Ufgiff a v Fiskeridirekføren. I<uri hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 30. oktober 1947. ' Nr. 44 A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands. A n n o n s e p r i s : Prislariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektarens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 1 6 9 3 2 , 14 850. Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: "Fiskenytt'. Uken som endte 25. oktober. - Fremdeles dårlig vær i Nord-Norge. Bankfisket fra Alesund bedrer seg. mussafiske i Namdal. Godt krabbefiske på Møre. En del småsild- og Hummerfisket på Sarlandet middels. I uken som endte 25. oktober meldes del frandeks om ruskevazi i Nord-Norge. I begynnelsen av uken var der snø, men det er nå gått over til regn. I Trøndelag har været bedret seg, og en vent,ca at fisket vil ta sltg opp ined det bedirete vær. Sunnenfor har været vært bra, mzn unntatt krabb~efislsrt og delvis bankfisket har dei vært0 fiskei ubetydelig. I Oppelfjord i Namdal liar der i ulsen vært opptaW 3000 hl musse, s~tørrelse20-34, og i Namcien 50006000 ,.kjepper musse oppblandet med småsild. Alt er gått ti! hermetikk. Dtssuteti e r der i maiø øy, Oslavågen, opptatt 167 hl, størrelse 10-13, blandet med 20-34 stk. pir. kg. Der har væd søkt eil?er silden fra Troms til Vardø utan resultat, og siorm og regn har hindret fislriet. Fra Møre nieldes ;t dm i uken e r oppfisliet: 220 hl musse i Volda (Sunnmøre), og L00 hl småsild i Tresfjord (Romsdal). Der er utsikter til fiske i Aure, hvor der sist mandag ble liait ca. 1000 skjepper i 3 sfeng. Fisket må bekgnes som smått. I Sør-Trøndelag er der i uken opptatlt 53013 hl ved Tau, Asanfjord. Herav er 2000 hl gått til hernietikk, 1500 hl eksportetrt. fersk, 1000 hl sahiet, 400 hl til agn og resten ttl innenlandsforbruk. Kvaliteten var musse og småsild. Ingen fiskild. Sist mandag fikk 11 snurpere tilsammen 1000 hl m u s e ved Uthaug, senere mindre på grunn av slfrørn. Brislingfisket. I Oslofjorden har der ikke foregått noe brislingfiske. Der har vært nordenvind, og for at brislingen skal lette må det sette inn med sønnenvind og høyvanil. Uarzkjiskei. Der er i uken t i l f ~ r lAlesund 110,2 totln banlsfisls og 338,9 tonn hrabbe. Av fislien nevnes 14,1 tonn torsk, 2,3 tonn sei? 7,s tomi brosme, 5,9 tonn hyse, 1,7 tonn kveite, 1,6 tonn flyndre, 15,3 tonn slrate, 4 5 3 tonn pigghå og 500 kg relrer. Det er nå bra vær, og fisket er i de seneste dager bsgynl å ta seg opp. Der er en del båter ute på kvitefiske, og en venter at fartøyene skal bringe med seg gode fangster. Fra 'Tromsø meides at der i uken igjen har vaert noe bankfiske og oppgir fangsten til Nr. 44, 30. oktober 1949 70,8 {onn, herav var 2,8 tonn torskj 62,s tonn sei, 1,6 tionn flyndre, 2,5 tonn kveide, 0,7 tolin flyndre og 230 kg reker. Der deltok 2 banlifisliefarptøya og 6 Imtlere i lrystfisket. Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar til 18. oktober 1947. 1 I I Fiskesort Anvendelse Mengde l y e t 1 - 1 saltet I ermetikk Rusefisket. Ukens rusepartier oppgis i uken t21 28000 lrg til Trondheim, 25 000 k g itil Mosjøen, ca. 25 000 Irg til Bergen og 6000 lcg til Åndalsnes. Hummerfisket betegnes som middels. 1 Skagerakfisk7s diakrikb eir der fisket om lag 8000-10000 kg i uken. Fra Ålesund 3900 k g og fra M å l ~ ymeldes oppfisliet 1200 kg hummer. Torsk ........... Sei .............. Lange ........... Brosme .......... Hyse ............. Kveite ........... Gullflyndre ...... Skate ............ Annen fisk.. ..... HAbrand ......... Pigghå ........... Ål ............... Hummer ......... Reker ............ Krabbe.. ......... I alt 1 1594501 1 6 152 9801 4 870 2101 898 150 1 1 159450 384 620 Langs sørkysten og til dels på Revet er der i uken fisket 5000-6000 k g reker. i(rabbefiskd. Vi ber Dette fisliet har vært rikt på M/løre. Som nevnt tidligert er der ti1fgr.t i uken 338,9 tonn til Alesund og 18 tonn li1 Måløy. alle bedrifter i fiskebransjen om Fisket etter pir. fiskebruk, fabrikker, SeifisRet. Håfislrlaget oppgir at der pr. 18. olitobes er levert sei til salting 7029 tonn o; 1420 tonn til hengning, alt p å stirekningen Finnmark-Noidmore. Fylkecmanlltn i Finnmark oppgir økningen i fylket i uken til 1010 tonn, hvorav 675 tonn saltet og 335 toam fersk. Abonner på ,,Fiskets Gang!- sende bilder fra sitt virke. - Båter, redskaper, Til Stavanger er der i uken tilført 4646 skjepper pir, hvo~rav738 kg til frysing og 192 kg til agn. Der er innkommekl to fartøyer Eila Fladengrunn, med henholdsvis 5 og 15 tonn håbrand. 7-8 båteir er n å eite på feltst, men de venties ilrke inn for i slutten av ulten. å - alt interesserer. Fiskets Gang Lilirerafur. Mclcee, Lynn G. and F. Bunce Sarrdfoud: A sampler for livers frozeii in drurns. Coinin. Review, Vol. 8, No. 11, p. 9. Washington 1946. P ~ ~ n ~ o r l ~Josepl/ n u , F. ancl Snnznel R. Potti17ger: Shallower storage pens iiilprove fish quality. C0111111. Fish Review, Vol. 9, No. 2, p. 5. \Vashingt011 1947. Sltzitlr, Osgoucl X.: The locatioii of sarcliiie scliools by supersonic echo-ranging. Coinni. Fish Review, Vol. 9, No. 1, p. 1. Washington 1947. The FAO conference at Copenhagen and tlie fisherie; outloo!~ in some European contries. Coiiin~. Fisli Review, Vol. 8, No. 11 A. Washington 1946. Var truede posisjon coin fislcerinnsjon. Farmand, No. 41, s. 13. Oslo 1947. Vartdal, Krzlct: Noregs Fislcarlag og trålsalca. Medlemsbl. Aalesiind I~ancielsforen. 9, S. 137. Alesund 1947. Nr. 44, 30. oktober 1947 Kanadas fiskerier i august 1947. En gjengir følgeiide utdrag av den offisielle kanadiske publikasjon ~MonthlyReview of Canadian Fisheries Statistics.. I det store hele har utviklingeli holdt seg i samine spor som i de nærmest foregående måneder. P å Atlanterhavsltysten ble det i august ilandbralet 84,5 mill. pund - mindre enn 70 pst. av totaltallet for august 1946. De vanlige sesongmessige Iiskerier g a lavere fangstutbytte, hvilket antas å skyldes at fiskekjøperne liar v z r t mindre virkelystne soiii følge av den svekltete mdrkedssituasjon. Torskefangsten utgjorde ca. 56 pst., sildefangsten ca. 80 pst. og sverdfiskfangstt~ii ca. 42 pst. av fangsttallene i tilsvarende inåned i 1946. P å Stillehavslcysten er bildet fullstendig motsatt. Den samlete fangstniende på 50 rnill. pund ligger beydelig over augusttallet for 1946. Kveitefangsten l& således 75 pst. og lalesefangsten 20 pst. over fjorårstallet fcir :iiigust. På A!laiiterhavslcysten g å r tenderisen i anvendelsen av buiinfislten fremdeles i retning øket s l t i n g . Pr. dato (31. august) er 5'7,8 pst. av torslcefangsten blitt :altet, samrnenliknelt med 37,4 pst. i fjor. ET aiiiiet trekk nv utvilelingen som bør nevnes, er at en langt større del av ~ardinfaiigsten anvendes til hermetiseriiig, således 60,l pst. i å r mot 37,5 pst. i Ijor o g gjennomsiiittlig 38,5 pst. i førltiigsår. Sislnevilte skyldes at elcsportpri av IerslcsiltJ til U. S. A. har vært mindre enn i fjor. Eksporten JV bunnfisk til U. S. A. holder sqg liten. I juli i å r ble det eksportert 1,3 mill. pund mot 3;2 mill. puiid i 1946. På den annen side har elcsporteii av kveite fra Stillehavslcysten til U. S. A. vært om ldg 3 ganger så stor som i fjor, og I~iltseelcsporten 2 gariger så stor. Storbritannias kjøp av hermetisert laks i Eritisli Columbia av årets pakning, er blitt nedskåret på drastisk måte, og samtidig er det viktige australslce marked for denne vare stengt p å grunii av dollarmarigel. Der er ingen prisforandringer i førstehålidsprisene hverIten på øst- eller vestkysteii, unntatt slilte som Itan tilskrives sesongmessige forhold. Indeksen Tor eiigrospriser synes å ha gjenopptatt sin iiedadgående teiideila, nien det meldes ikke oin noeii bernerltelsesvei-dige fornridriiiger i detaljprisene den 1. august. Dle't meldes ikke om vesentlige foraiidriager i beholdningene av buniifislc i fryserier og kjølelagre den 1. septeniber saii~rnenlikriet med Ioregående inined. Der er betydelige beholdninger av kveite, sild, laks og wliitefish. Den 1. september var totalbeholdiiingene i il-yseriene 115 50,s mill. pund mot 49 iiiill. pund måneden før. J 1947 er det i I<anada til utga~igeiisv august oppfisket 151,l mill. pund torsk, det alt vesentlige på Atlanterhavsleysteil. Av denne fisli ei. C pst. anvendt fersk i rund tilstand, 0,4 pst. ri~ndfrosset, 10 pst. anvendt soiii ferskfilet, 14,l pst. som frossen filet, 8,3 pst. er blitt røket, 57,s pst. blitt saltet (derav våtsaket 27,4 pst., tnrrsaltet 28,4 pst., uten ben 2 pst., 5,4 er blitt hermetisert. Fangsttallet pr. 31. august 1946 var på 243,l mill. pund. Av hyse er det i å r fisitet 18,7 mill. pund (i fjor 23,9), hvorav saltet bare 2,4 pst., anvendt fersk 21,8 pst., anvendt til fersk filet 36,9 pst. og frossen Iilet 31,2 pst. Av sei er det blitt fisket 13,4 mill. pund mot 20,4 inill. pund i 1946, derav er blitt saltet 81,2 pst. Årets leveitefangst (helst Stillehavsltysien) er på 24,9 mill. puiid inot 21,3 i fjor. Av sild er det fisket 208,6 mill. pund, i fjor 187, av sardiner 50,j mill. pilnd, i fjor 56,5. Lalessfangsteil er pa 52,6 iiiill. pund mot vcd fltgangen av august 1946 68,3 mill. pund. Indekstallet Ior eiigrcspriser på fiskeprodiikter oppgis pr. utgangen av juli til 207,4 mot i juni ?11,5. Leveomkostningsindelcsen oppgis til 135,9 mot 134,9. Ferstel~åi~dsprisenepå torsk oppgis til 2 2 3 cents pr. pund, på hyse til 4 h 5 cents, sildepriseii til X 2 l f / ; cents. Engrosprisen på fersk torskefilet i Halifax fob. i midten av august oppgis til !6,9 cents pr. pund, i Montreal til 24 cents, prisen på frosseii torskefilet, innpakket oppgis til resp. 15,s og 22,7 cents pr. pund. Tilsvarende priser på torskefilet i detalj oppgis i Halifax til 30 cents pr. pund for begge slag, i Montreal til 34,s cents for fersktorskefilet, ii:gen notering for frossen. Biproduktev: Produksjonen av tran av torskelever oppgis til l 0 368 gallons sett-tran (sun-rotted), 42 853 gallons damptran (reii), 245 gallons avfallstran. Produlcsjoi~stallene for hysetran er 404 gallons sett-tran og 1385 galloiis damptran, av avfallsolje av sild er det produsert 37 585 gallons. Nyfundlands stilling som fiskeprodusent. I marsutgaven av ~Commercial Fisheries Review <,som utgis av Fish and Wildlife Service, Washiiigton, finner vi følgende: På det 35. årsmøte i Newfouildland Board of Trade talte Mr. J. T. Cheeseinan, et tidligere medlem av Newfoundland kisheries Board, om Nyfundlands fislreriers framtid. Det vesentlige av hans uttalelser gjengis nedenfor. Etter min mening er det ililce noe som tyder på noen alvorlig tilbakegang, s a l i g i prisene på saltet torsk, i iiinevarende sesong, men mørke skyer bgyiiner å vise seg i horisonten og situasjoneii synes nå å tyde på at det bør vises varsomhet i alle grener av næringen. Noen av de mørke skyer jeg taler on1 ligger over følgende grener av nzringen: Salt-torsk: a) Mangel på uteiilaiidsl< valuta og maiiqel på politisk stabilitet i Greltenlaild, Italia og Spania, som vas våre største kuilder i førltrigstider. b) Uleeiide prndulcsjcn av Portiigals egen flåte - en øk~iiiig som siden 1941 er på over 50 pst., sailitidig SOIII landets fiskeflåte stadig utbygges med iller inoderne og s t ~ r r efisltefarfeyer. I århundrer liar Portugal vært cri av våre største kjøpere, og har avtatt pralttisli talt all vår barilcfisk tillikemed beydelige mengder fra kystfisket. C) Våre hovedltonl<urrenter Islaiid, Norge og IZanada, med vil by oss itcJrre et nå sterkt iorbedret prod~~lcsjonsa~parat, Itonlcurraiise eiiii iioensiiiiie tidligere. d) Store oniltostninger i beliaiidliiig av varene på grutili av manglende sentrdlisering, høye paltiiingsoinlcostnii~gerog alt for store alminnelige on~lcostiiiiiger, hvilliet vere\ritlig skyldes gamirieldagse tilvirkningsa~ilegg. Fersk og fvosseiz fisk: Produltsjoneii og el<sporten av frossen fisk, vesentlig torskefilet, har siden 1939 mangedoblet seg. Totalprodulesjonen i 1940 var således på om Nr. 44, 30.oktober 1947 Fisk brakt i land til F i n n m a r k i tiden l. januar til 18. oktober 1947. d) Detaljprisene er for høye i samn~enlikliiiigmed mange andre sterkt reklamerte næringsmidler. e) Med hensyn til vår hjemlige stilling, så lider denne Anvendelse av alle de ytre svakheter jeg her har regtiei opp, o g c!ertil Fiskesort Mengde av en rekke reni lokale vanskeligheter som ligger utcnfor Iset Hengt vår kontroll, og andre vansl<eligheter som vi har koiirroll over, men som vi med stor stedighet nekter å råde bot på. tonii tonn tonn tonii tonn Blant de lokale hindringer som ligger utenfor vår kon7 180 124 19229 T o r s k . . . . . . 36 151 9 618 troll, neviles: 3 507 4495 18 914 56 H y s e . . .... 1 . Vi har ikke noe hjemmemarked av betydning for ft,rslr 881 238 569 ....... lo704 og frossen fisk, o g er følgelig iullste~idig avhengig av 17 430 59 354 Brosme . . . eksportmarkeder - et forliold som ikke noe konkurrerende 1758 1758 Kveite . . . . . laild har makeii til. 490 490 Flyndre .... 2. Den lange avstand fra koiisumentmarlredeiie nødveiidig297 415 118 Uer . . . . . . . . gjør store Iagringsplasser i forhold til totalproduksjonen, 1076 1077 1 Steinbit . . . . hvilket medfører store kapital- og trai~sportomkostningt!r. 3. Vår produksjon består Iiovedsakelig :iv en fisl<esort, 18206 380 55 520 I alt 25 032 11 902 nemlig torskefilet, niens de handleride i U. S. A. ogsa må Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet leverkunne forsyne sine kunder ined andre fiskeslag. Av dciine mengde 40 483 hl. Ennvidere oppgis 12 254 hl d a m p grunn kan det veiiles at hovedpartene av de ordre; son1 tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn. innløper fra detaljistene i perioder med rikelige forsyninger, må forventes å g å til de grossister som ]<an sende li)gnIlandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar ti! laster 'led 'landet Jeg vet om mer eiin en nyfundlaiidsk produseilt som 18. olrtober 1947. - finner det påkrevd å kjøpe seg ei1 forsyning av uerfilet og Anvendelse aiidre sorter for dermed å kunne frerrime salget av sin Fiskesort Mengde rorskefilet i U. S. A. ..... . « 4. Vi må importere og betale transportomkostninger på alt utstyr til våre anlegg og på palcningsmateriale. kg Iig kg lig kg 5. Våre varer pådrar seg en ekstraoinlrosti~ing i frakt Torsk ........... 2 640 393 720 942 6272421292209 og assurailse Era Nyfundland til fastlandet. Sei ............... 887926 332239439028 116659 »Alene disse to sistneviite poster stiller oss i en stilling 14 248 l4248 -Lange.. . . . . . . . . . sammenliknet ined produsenter på fastlandet soin koster oss 139 799 Brosme . . . . . . . . . 1 8 4 1 - 137 958 fra 1 til 1% cents pr. pund. 058 415 Hyse ............ 318837 310364 -Blant de forliold vi burde kunne bringe under I~ontroll, 244459 Kveite .......... 244 950 491 nevner jeg de som ligger nærmest i dageii: Gullflyndre . . . . . . 40 226 40 226 A. SA godt som gjennomført umoderne fangstmetoder, 1520 Smørflyndre.. . . . . 1520 soin resulterer i et inindre ølronomisk utbytte pr. mann. 8336 285 Uer .............. 8621 B. Mailgleiide sentralisering, som øker administrasjons57 031 12355 4381 Steinbit.. . . . . . . . . 73 767 omkostningeiie og de almiilnelige omkostninger, og dessuten 174 Håbrann ......... 174 gjør det ulønnson~t å drive anlegg til behandling av fiskeMalirellstørje ..... 164 164 avfallet, som liornilier opp i om lag 60 pst. av de ilandbrakte 98 935 98 935 mengders vekt. 4 469 560 1 816 231 i o786251571646 3 058 C. Den valige praksis, at en skjærer og tilbereder store mengder fisk langt borte fra fryseanleggene og dernest fører lag 7 mill. puiid mot i 1946 29,s inill. pund. - Av c!c.iine fil~etene langveis i vogner på dårlige veier i varmt v a r , grunn er utsil<tdne for frossei~fisl<iorret~iiiigerietter rriiii hvi1k.t er absolutt ødeleggeiicle for lrvaliteteii. D. Det faktum at samtlige nyfundlanclske procl~isenterbemening, mildest talt tiviss og svak. De viktigste sval<l:eter slrjeftiger forslcjellige salgsageiiter i U. S. A., gjør salgssynes meg 5 vrere: a) Som c11 følge av ei1 stor etterspørsel skapt av I<rigs- oinl<ost~lirigeiiebetydelig høyere eriil hvis salget i U. S. A. siliiasjonen har ~~rocliil~sjo~iseviie~~ i Nyfui~dlaild og andre var sainlet på en hånd. Det argument at vi nødveiidigvis prod~iserer veideiis land volrset Iiiirtgere enn de iiåv~rencleiinuligheler for ciistribusjon ined den følge at når hjelpel<oilliteeile iiliistiller siile fiiieste fisk fordi vi ligger liær ved uliyre rike fiskefelter, er oppkjøp og liusinødreiie i U. S. A. lrjøper miildre enn iriider blitt betydelig overdrevet. De hurtiggåeinde moderne fiskekrigsårene da det var knapphet på kjøtt og aiidre i i ~ r i t i g s - fartøyer som våre Ironlrurrenter nå har tatt i bruk, har midler, hoper lagrene seg opp både på produksjunss~etiene utjevnet den fordel vi en gang nøt i og ined vår beliggenhet i i l a h e t e n av fiskefeltene. og i de konsumerende land. b) De vilrtigste utenla~idsl<eproduseiltilasjonei- anser omDet er ikke korrekt å påstå at det allerede nå e r overtrent ulelukliende U. §. A. soin kjøperen av deres stadig produksjon, men virkningei1 er tilsyiielate~icle den samme. voksende fiskekvanta. Faktum er at det for tiden produseres mer frossenfislr enn c) Utilstrelilrelige distribusjonsmuligheter, utilstrelrlrelig det Iran omsettes med de nåværende salgsmetoder og distribruk av reklame. busjonsinidler. 1 / 1 - M p p p p Nr. 44, 30,oktober 1947 Det er meget vanskeligere i en fart å skaffe fram dietriFisk brakt I land i M M I a og R o m s d a l fylke i tiden b~isjo~~sinicller som kjølebiler, I<jølejeriibaiievogner, regioiial- 1 . januar - 18. olrtober 1947. plaserte I<jølelagre og I<jøleinuliglieter i forbindelse nietl Anvendelse detaljomsetningeri på viktige Ico~istiinsteder, enri det ei- å Fiskesort Mengde -skaffe fiskefartøyer, redskaper og tilvirkeranlegg på produk~ ~ eS at i t e t l B e n g t k i r sjonsstedene. Når de rette distribusjonsniuliglieter støttet av slorstilete relt!ainetil!alr foreligger, vil Itonsu~net av Erosseii tonn tonn tonn t o m fisk bli tilstrekkelig til å ta hålid orn et1 større produksjoii, 973 912 55 dog foruts:itt at kvalileten er 5 stole på og at utsalgsprisene Torslr . . . . . . . . . . . . l)4549 717 279 står i det rette forhold til priseri p i andre i~:eringsrr~idler. Sei.. . . . . . . . . . . . . . 2)5 897 Layr .............. 1O 10 6 012 697 5 315 Lange.. . . . . . . . . . . Danmark skal bygge et forsøksfiskefartøy. 34 211 177 -Blålange ......... 1760 Brosme . . . . . . . . . . 321 1439 »Dansk Fiskeritideiide(( for 17. oktober upplyser ;it det 742 737 4 -iiå eiter at det i lengere tid har vrert framsatt krav heroril Hyse . . . . . . . . . . . . . Lysing, BoImuIe . . f r a fiskerinæringen, er' Lflitt bevilget til L~ygging av et 887 878 Kveite . . . . . . . . . . . 9 forsvks-fislcefartøy. Det nye fartøy blir kuttcrbygget, og vil 28 28 Gullflyndre, rmdsp. kosle ca. kr. T00 000. Sraørflyndre 1 1 11 . . . . . . Fartøyet vil bli for;yiit ined alle iidsr~iessige instruineri.Ål . . . . . . . . . . . . . . . 25 25 ter, SOIII radioaiilegg, ekkolodd osv., og vil ];li inlirerlet nicd 3 4 IJer (rotlfisk) . . . . . 1 et laboratorium for vitensl<apsi-nenn. Uteiioiii fører og ct 3 ' Steinbit . . . . . . . . . 3 par maskinmcstre skal besetningen være på 5-6 mann. 5 5 »Dansk Fiskeritidende« framholder, a! det under de nå- Malrrell . . . . . . . . . . 144 144 skute, rolilre . . . . . varende forhold, hvor Nordsjøens Eiskebestand uttynnes, 70 7O ikke vil inangle på oppgaver for den nye forsøBsl<utter, son1 Annen Eislr . . . . . . . 133 llåbrand 133 ......... blant annet skal u~iciersøkemulighetene for ei1 utvidelse av 1007 1007 håbrand- o g sildefisket, og dcssiiten undersøl<e in~iligheteile P i g g h å . . ......... nilakrellstmrje . . . . . for da~isk fiske på fjernere farvann. 62 62 Flere danske verft har gitt anbud p i bygningen av kut- Hummer ......... 54 Reker ............ 54 teren, soin bør bygges i lepet av 1948. 106 Krabbe .......... -18 9 789 rait Det hollandske sildefiske. XIerav til: I uken som endte 11. oktober ble det av hollandsl<e fiske- Ålesund . . . . . . . . . fartøyer i egne havner ilandbrakt 50 "i49 fiskpakkete tønner Kristiansund N. . . saltsild samt 2671 tolin fersksild. Siden sesongeris begyn- Smøla ............ nelse den 17. inai er det blitt ilandbrakt tilsairimen 237 843 Bud-Hustad .... tønner matjessild, 166 619 tøniicr fullsild, 08 9i2 tmnner steur- Ona-Bjørnsund . . liaring (overgangssild) og 17 267 tønner ijlehiiring (tomsild), Bremsries . . . . . . . . iilsammen 520 691 tønner fiskepakltet saltsilLl, hvortil kom- Haram ........... mer 18 035 tonn sild ilandbrakt i fersk stniid. Søre Sunnmøre . . . Grip ............. Kornstad. ........ Det svenske sildefiske. 1,ever . . . . . . . . . . h l I uken som endte 19. oktober ble det 1 Sverige ilandbrakt 28 tonn damptrålsild tatt på Uogerbai7k og 1000 tonn inotorl) Herav 65 tonn filet. 2) Herav 50 tonn brukt til fislreniel. tr.ftlsild tatt ved Anholt, Haien, iialsebanlteii, V. Måilsltar, dertil 24 tonn prncild. Side11 sesongens begyniielse 1. juli eir der ilai~dbrakt 130 totiil garnsild, 27 380 to1111 trålsild, ingen snirl-pesild, tilsa in mei^ 23510 to1111 ~ n o l 21 277 toiin i zaiiinle tidsroin foregåeride sesong. T iiii~evicreride sesong er det blitt saltet 12 273 tolin sild, ~iiotI foregaericle O376 toiiii. Lxperimeiits in herriiig products ~iiiniiiiisirig the »boi:es« coniplainte. Fishi~ig News, No. 1800, p. 10. Aberdeen 1947. E n g e l s k m å l o g v e l i t o i n g j o r t t i l n o r s l r : Iirinzni, LVillinnz S. r111rl Wnltcr A. Rrist: The electros!atic siiioking of sardi~ies. Comin. Fisli Heview, Vol. 3, No. 1 pund = 0,454 I<g 2, 11. 1. \Ylashiilgtoa 1947. 1 cwt = 50.8 Hccrtll, M n r l ~ n : 'oughenii~g of frozeii crab ineat cnii be 1 stone = 6,35 » retarded. Comm. Fish Review, Vol. 9, NO. 2, p. 7. 1 cran = 170,47 liter \Vashingtoii 1947. » 1 gallon = 4,54 l tonn = 1016 k g I<nnQp, Bouis 0.: Metliods of net niending. Coiilm. Fish 1 barre1 = 1212 liter Eieview, Vol. 9, No. 3, p. 1. Washington 1947. i 89: 1 X/% - l Nr. 44, 30. oktober 1947 Fiskeriene ved Vestgrøn A v fiskerikonaulent Finn Devold. Det første forsøk på å ellablere kotrin~ersieltfiske ved Vestgrønland, som er kjent, ble foretatt ;i11 to engelske fiskeskonnerter som i 1845 gjorde fiskeforsøli på banltene der. Sannsvnligvis må fiske? ha v z r t innbringende, for i de eiterfølgendi år liom flere iartrryer til. Del engelske fi~ike opphalte imildlertid ct.'Jcr noen år. I 1866 viste amerikanske liveitefisker e seg utenfor Iloisteinsborg, og disse l-iadde et innbringende flske helt opp til 90-årene. Årsaken hi1 at dcttle liveitefisk? opphørte skal vnre at der ble pålagt en stor toll på saltet kveile fra Grønland i U. S. A. Siden århundlreslriftet har fnrøyiske fiskere hatt siin oppmerlisornhct retilet på eventuelt fiske ved Vestgrønland. De hadde sit hovedfiske etiter torsk ved Island, men dethr var temmelig uxtabilt om somilleren. Forsak ved Jan Maycn og New Foundland g a ikke det forventjete gode resultat, og i 1906 søkle derfor Nnpoleon Andreasen fia Torshavn den dailske sbat om tillatelse til å drive fiske ved Vestgrønland for egtn regning. Detlke ble avslått, men i stedet ble Andreasen ananodeit om å fiske toisk for Deil Gronlandske Hmdel ved Veslgrønland. Andrcasen dro $å med to kuttere til Vestgrønland. Fisket ble drevet nokså langt no~rd,og de filik barie liveite, som den gang var vanskelig å omsdtte i sa'ltet tilstand. Forsøket ble derfor ilklie forisatt. I 1914 sendtie fælringen Jens Andrcasen to fiskekuttere til Vedgrønland, et~terå ha fått tillatelse til å fylle vann der. Skipene skulle fislrz kveite, og de fikk også full last av saltet livelte. Ved tilbakekolnaten til F ~ r ø y a n evar verdensliriigen brutt ut, og tyskernes Grøiilandsdory med ))Arctic Queeilr. invasjon i Bielgia, som var iilarkedtit for saltet kveite, gjorde det umulig å få fangsten solgt. Flere forsøk på færøyisli fiske ved Vestgiønland ble ikke gjort før færingene ved »Faustina«'s anløp i Torshavn, på tlilbaketur fra fiske i Davissiredet i 1925, filik høre om det gode norske fisket der. Sommeren 1908 og 1909 gjorde den kjede danske fiskeribiolog A. S. Jensen fiskeforsøli i fjordelne og på DIS ))Arctic Queen(<. Ved avgang fra Xorge til Davis-stredet. 522 Nr. 44, 30.oktober 1947 bankene rnelllom 60" og 71" på vestkysten av Grønland. Jensen påvistie da siørre foreliomsilier av torsk i fjordene, mens forsøkene på banken g a ek dårlig rasultat. Jensen utairbeidet en plan for den danske regjering som gikk ut p å at gronlenderile skulle utstyres meld dorriiler eller motorb~ter,samtidig med at Den Grønlandske Handel skulle begynne å ta imo~t fisk av grønlienderne, 1zre dem å salte fislien e!c. Dette DIS ))Helder<(, senere ))Arctic Prin~e<<.:~1926. ledeit til at der litt etter litt har utviklet seg et fiske son1 har fått stior betydning for g'rønlenderne og Den Grønlandske Handel. Ettler de offisielle oppgaver heintet fra »Bullietin Statisniique« er der i de respektive å r fisliet følgende kvanta, vesentlig torsk av grønlendane: G r ø n l e n d c r n e s fislile i d e r e s p e k t i v e å r . I Ar 1911. . .. 1 Tonn 34 I 1 I Ar 1921.. .. Tonn nr ( 114 1911. .. Tonn 7530 Våren 1924 ble motorskipet »Fausitiila« sieindt på torsliefislie til Fylla Bank, og kom om høahen tiilbake med laslt av saliet torsk. Samme å r sendle den norske stat »Michael Sars~«for fiskeriundersøkelseir i Davisst,redei under professor Hjorts ledelse. Uavhengig av delttle sendtle Engvald Baldersheim våren 1924 en ekspedisjon til Vestgrønlaild. Eksp~disjonen bestod av moBors1iipene »Stormfuglen« og »Ameta«, og hovledvekten var lagt p å kveitefisliet. Fortelling av en gammel fransk New Foundlands-farer i Fecamp, som stormen hadde drevet nordover bankene på Vestgrønlarid hvor man fisket 1z;ieite på håndsnøre, professor A. S. Jenseils fiskeforsoli etter kveite og beretniinger om tidligere arneriliansli fiske utenfor Holsteinsborg, g a Baldarsheim in~pulsen til dette fortel'takende. »Stormfugllen« kom eiter planen til Fleetwood med full kveitelaslt, mens »Arnetas« last med salte! torsli ble en skuffelse, til tross for stor torskerikdom p å bankene. Erfaringene fra zomrneren 1924 ledet til at ca. 40 fartøyer, vesentlig fra Ålrsund, ble ulnuste: for fiske i Daviisstredet i 1925 Størrelsen på fartayene varierte fra 180-750 tonn. Det var veslentlig torsli disse fartøyer la sag etter. De filili gjennomgå~ndegode fangster, men driftsomkositningen~eble så store at utbyt!et for de fleste fartøyene ble skralt. Erigvald Balderslileim, ?om først og fremst ideresserk seg for kveitefiske, hadde dette å r et 2700 tonn moderskip »Oslo«, og lot 16 molorbåter fiske for seg. Ekspedisjonfin blle ledet av Bendik Mannes. Heller ikke dennei ekspedisjon ble noen økonomisk sulisess. Årsaken di1 dette var vesentlig at noen av ekspedisjonlens båter ble fristet til å fors~keseg innenfor lerritorialgrensen, og ble tatit av danskene, og måtte ligge i Godthaap en stor del av den beste fiskzrid. Baldersheini lærik av erfarlingenle fra 1924 oq 1925 at ei1 burde operere med enda større modersliip enn »Oslo«, som i enhver henseende var uavhengig av land. Fir- N o r d m e i i n e n e s iislie v e d V e s t g r o n l a n d . E k r forrige verclcnslirig begynte våre hvalfangere 3 i~nl~eresserie seg for hvalfangst i Davisctredet. Det var delte :om ledfet til at sxrlig morlngeiie ble interescler1 i fiske ved Vestgrønland. Deil kjente ishavsskipper, Johan Olsen, oppdaget sommeren 1923 store torshemengder p å bankene ved Vestgrønland, og samme høst holdt han et foredrag om det,de i Ålesund. Motordoryer ombord i ))Helder<< i daviderne. 523 Nr. 44, 30.oktober 1947 Grrrnlandskveite i fisliedolilieii i H u l l . maet E. Baldersheim A/S, Bergen, innkjøpte derfor nianil og "Arctic Princ€« med 250 mann og eii relcke det ca. 5000 tonn store norske dampskip >,Helder«, transportlrålere for fersk liveite iill Hull. Tilsammen som ble ombygget til fryseriskip, utstyrt ined spesial- hadde fartøyene 65 inotordorrier, hvorav 56 tok del i byggete inotolrbåtler for fiske (en kombinasjori av mo- fisket. De hadde videre et: fartøy, M/S Antonio«, som torbåt! og dorni), spesialkonstruerte daviter for fiske- forsøksfisker. Foruten »Helderekspedisjonene« deltoli en annen, båtents inntak og utsetniing osv. - slili at skipet dannet basis for både fisket og fangstens mottakelse, inen mindre ekspedisjon, nemlig Thorlandekspedisjohelt uavhengig av land. Beseiningen, inklusiv fiskere, ntln, som også arbeidet for engelsk kapital, men med var ca. 250 mann. Det! kjentle engelske trålerfirma, norske fiskere og mannsliap. En ren norsk ekspedisjon drev noen å r lcveitefiske Hellyer Bros. Ltd., finansierte elispedisjonen og dets sjefer, Mr. Frank O. Hellyer og Mr. Owen S. Hel- med et moderskip »Korsvik« på 1229 brut'to tonn. lyer, bør i denne forbindelsia nevnles ior deres fram- Skipet var innredet som fryseri. Det drev kveitefiske i noen å r med motordorrier og et, par fiskefartøyer. ragende innsats. Kveitebestanden tålte imidlertid ilike den relativt Sesongen 1927 opererte Balciersheii~l forut~ilmed store beskatning den ble utsatt for, og utbyttet ble min»Helder« også in~idto leiete motorskip, MiS nSkoger« dre og mindre, og fra 1935 opphørde dislse større og M/§ »Lardal«. Disse farttøyer ble utstyrt med 6 ekspedisjoner. moiordorrier. Degsuten leiet han tråleren >~Iiiiperialist«, Noen fullstendig statistikk over det oppfiskete livtitesom brakte fersk kveite til England. hvantum for satntlige å r fisliet er drevet foreligg fr Sesong~ln1926 og 1927 v ~ s t escg i h@y grad reg- :klte, in:ii etter Balclers!~eiins oppgaver til professor niilgs~varende for foietaliendet, og fiskerne tjente Johaii Hjort fisket hans ekspedisjoner de forsk tre å r bedre enil alidre nerslac fi~Ei.lre sol11 var oppiaii på ioigendc: annet f islie. 1926 (i4 tloitici) 1 300 lonn liveite stimt 300 to1111 1928 ble »Helder« solgt til det engelske firiiia son1 s'll'et toisk også lijøple det 10 000 tonn cltoic enge!s!ic fiyseriskrp 1927 (40 doi-lier) 3000 toiin kveit:, afsiiillige tonn )>Vasary«, og slripenr ble fra nå av t l q t »Arctic liu:tet overbnrd Princfb og »Arctic Queen«. 1928 (60 dorriei) 4000 tonn kveite, ca. 300 tonn De første årene var foretaketidei strAlrric1e forrit- kveit: kastet overbord. 1000 tonn saltct ioisk. Fra 1932 får vi liveitel<vanlurnet som fiskes ved ning, men som det alltid vise!r seg når det gjelder liveilefislie, tok bestanden hurtig av. Da bedriften var Vestgrønland i den iiite~i-iasjoiialef~skeristatistikk,og på sitt høyeste fra 1928 av, besto »Heldereltspedisjo- ifo!gc disse oppgaver ble det av sarntllge t~asjoilersom nene« av »Arctic Queen« meld d mannskap på 500 fislcet der oppfisket følgende kvanta: Nr. 44, 30. oktober 1947 I<veitekvantum fisket i Davisstredet s a m t den pst. dette utgjør av det s a m l e t e e u r o p e i s k e kvantut11 f i s k e t i samme år. I Tonn I O/, av euiopeisic total Baldersheim har ganske siikkert rett når han hevder at liveitebesianden i Davisstredet allerede i 1935 var brakt ned så langt at større ekspedisjsner basert på kveitefiske ikke lenger lønte segm. Forholdne i dag er vel b~itydeligbedre. En kan g å uti fra at bestanden etter at den har vært relativt i ro i de stlste 12 å r har tatt seg opp igjen, men den vil gansjlie sikkert hurtig bringes ned igjen ved intenst kveitefiske. Dein vei de n o r s k e fiskere slo inn på er der derimot all grunn til å anta vil kunne utvikle seg til en annen betydelig og stabil beidrift, torskefisket ved Vestgrønland kombinert med kveitefiskei. De første års erfaanger fra 1924 g a et mindre godt økonomisk resultat. Fangdene var gode, men den lange vei li1 fdtet, de små fartøyer som ble nyttet, og ikke minst at de var helt avskåret fra å søke havn, og derfor måtbo ha alt sitt utstyr ombord, også under selve fisket, bevirket at det ikke kunne svare seg. Delt var bare de større fartøyer med ølionomiske motorer som driften kunne svare seg for. De to fartøyene ,>Brattegg« og »Nytigg«, som var spesielt byggel med henblikk på fiske i fjerne farvann, gjorde utm,erkete forretninger med fiske i Davisstredei. Begge fartøyelle var motorskip p å hver ca. 480 tonn. I løpet av 30-ålrene fikk vi bygget er1 rekke fartøyer med spesielt henblikk på fiske i Davisstredet. Det var sairlig Liaaens Mekaniska Verlr,ubad i Ålesund som lionstauerte en megelt hendig type båter for dette fiske. De er utstyrt med økonomiske motorer, tanker i bunnen av båtlen, som gir dem en svær al<sjonsradius. Videre er de utstyrt med kjølerom for agnforsyning og for A liunne ta med hjem en del av kveiten som fisk~s,i frosset tilsitand. Disse båter er spesialbyggfit for fislke vtcl Ilestgrunland. Forts. neste nr. Heøy yte-evne og stor driftsikkerhet kjennetegner ' ATLAS kisleanlegg. ATLAS har mange års erfaring og er en av banebryterne på kløleteknikkens om. råde Kommer De t i l ATLAS med Deres kjøleproblemer, kan De være sikker på å tå et helt igjennom økonomisk og; -. effektivt anlegg - et virkelig kvalitetsprodukt. Forlang nærmere opplysninger og tilbud, TH. A R E N T Z FR. NANSENSPL. 9 - OSLO Nr. 44, 30.oktsber 1949 1947 og 1948. Fiskefangster og fiskekonsum i Europa i I samsvar med tidligere vedtak sammenkalte FAO's L~iropakontortil møte i Rom 23.-25. juni d. å. en studiegruppe som skulle behandle europeiske fiskeriproblemer. På grunnlag av de data som ble lag' fram av de forskjellige representanter ble der under konferansen satt opp følgende statistiske oversikter: Mengdeutbytte av fisk. (Beregnete ilandbrakte mengder i 1000 nietr. tonn). I Land 1 l Danmark . . . . . . . . . . . . . Franlirike . . . . . . . . . . . . . Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . Nederland . . . . . . . . . . . . Island . . . . . . . . . . . . Italia . . . . . . . . . . . . . . . Norge . . . . . . . . . . Polen . . . . . . . . . . . . Portugal . . . . . . . . . . . Ei1gland2) . . . . . . . . . . . . Belgia . . . . . . . . . . . . . l Siid Annet 1 I alt Sild I I 3O 50 - 180 300 35 86 270 160 350 66 155 845 54 l)117 315 l)750 9 l)100 255 50 1 i Annet I alt l 1 30 5O 210 350 35 203 585 160 1 100 75 255 l l00 104 ')l17 315 l)650 12 I)lOO 280 50 Fiskekonsum. (Beregnet vekt i 1000 metr. tonn). Land I 1947 1948 Befolkning I l / Sild Danmark. .............. Frankrike . . . . . . . . . . . . . . Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . Nederland .............. Island . . . . . . . . . . . . . . . . Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . Polen . . . . . . . . . . . . . . . . . Portugal . . . . . . . . . . . . . . . England2) . . . . . . . . . . . . . . Belgia . . . . . . . . . . . . . . . . 25 50 1O l)44 3O - l) 30 68 l)40 185 35 I Annet 25 300 55 56 5 200 90 54 185 1020 5O I I alt 50 350 65 1O0 15 200 120 122 225 1205 85 Eire, Belgia, Spania, Sverige og Tyskland var ikke representert p i møtet. Av denne grunn er oversiktene ikke komplette. I tillegg til de statistiske oversiktene komnier følgende opplysninger sot11 illøtel lindde fra andre I<ilder: Elre: Anslagsvis inengde fisk dispoiiibcl for eksport i 1948 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7000 tonn Anslagsvis importl~ehovfor fisk i 1948 . . . . 250 Spania: Anslagsvis fangst i 1948 . . . . . . . . . . . . 600 000 Det ventete konsumbehov kjenner en ikke, trien det antas å ville overstige fangstmengcleri. " l) 3, Medregnet brisling, sardiner og »pilcliards«. Skalldyr ikke medregnet. Brisling, skalldyr og skjell iI<I<emedregnet. 1 l l l Sild 25 50 10 l) 42 1O l )25 72 l)40 i00 35 I Annet I 25 300 55 50 5 200 7j 80 185 1 100 51 I alt 50 350 65 92 15 200 100 152 225 1 300 86 I i 1000 3 750 35 O00 8 O00 10 000 145 46 O00 3 000 22 O00 7 500 1 6 500 - Sverige: Anslagsvis mengde fisk disponibel for eksport i 1948 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 Anslagsvis importbehov i 1948 . . . . . . . 34 500 TysRland: Anslagsvis fangst i 1948 Anslagsvis konsiim . . . . . . . . . . . . . . . 161 000 . . . . . . . . . . . .221 000 - I tillegg til ovenstående venter Newfoundland å ha 21 000 tonn klippfiske dispoilibel for eksport til ea~opeiskeland i 1948. (Tatt fra »The FAO Eurpean bulletin^, Villa Borghese, Rom). -.. NB. Tallene for n-iengdeutbytte er satt opp uten nærmere opplysninger om mulig import. l . . Nr 44. 30 oktober 1947 Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i juli 1947 fordelt på land. Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver . Fersk szld z alt .... Belgia ............ Frankrike Irland ............ Italia ............ Nederland Polen ............ Sovjetsamveldet Sverige .......... Storbritannia .... Tsjekkoslovakia . Tyskland . . . . . . . Palestina ......... Andre land ....... ....... .. . ...... 1 ' 1 Fersk fisk i alt .. Belgia ......... Frankrike ....... Italia . . . . . . . . . . . Nederland ....... Portugal ......... Sovjetsamveldet . . Storbritannia Sveits ........... Sverige ......... Tyskland Østerrike ......... Palestina ......... Andre land .... l l l i i 1' I 1 l . 801 3 19485 226 ...... 122 16 285 3088 Italia ............ Nederland Sverige .......... Sør-Afrilra-Samb . Br V Afrika U . S . A. . . . . . . . . . Argentina ....... Brasil . . . . . . . . . . . . Andre land ...... . . I{lilip$/zsk z alt . .... ... Italia . . . . . . . . . . . Portugal . . . . . . . . . Spania . . . . . . . . . . . Egypt ............ Port . Afrika ..... Cuba . . . . . . . . . . . . Mexico . . . . . . . . . Argentina . . . . . . . . Brasil . . . . . . . . . . . 139 171 175 1517 13 204 . 1 . 43 87 890 10 20 66 . 34 7 597 1194 3 556 281 196 52 1762 21 205 179 ...... S.TZ~sila i alt 20 366 1611 8 043 1060 290 143 4 336 112 661 3 743 .... Belgia ............ Danmark ......... Finnland ....... Frankrike Nederland ........ Polen Sovjetsamveldet Storbritannia ..... Sverige .......... Tsjekkoslovalria . Tyskland Østerrike u s. .4 Palestina ......... Andre land Juli tonn Jan./juli tonn 47 152 22 12 193 92 Ogg 57979 7 115 802 465 ........ ........... .. 071 2 917 942 768 234 1 103 ....... i 860 999 8 Uruguay ......... Palestina ......... Andre land 36 872 ....... .... Belgia .......... finnland ......... i 3 454 650 2019 491 189 201 Tsrrfisk z alt / Juli Jan./juli tonn tonn 321 83985 50 2 525 431 263 1023 . 978 . . 2 427 14 914 . 32 055 . 3 063 250 39 004 7 163 139 . I . . ....... ........ ......... ....... Fzsk saltet i alt ... Belgia ........... Finnland Frankrike ....... Hellas ........... Italia ............ Nederland ....... Sverige ......... Tyslrland ......... U S . A .......... Andre land ....... ......... . . - 990 5 202 . 23 721 . 110 466 5 671 . 1 351 483 11611 . 1123 . 258 . . 16 28 82 6 798 129 . 171 537 . 556 1500 10 3195 89 175 30 329 . 61 . . 140 134 Fzskeherinetikk i alt 2 877 22 030 Belgia ........... Frankrike ........ Irland . . . . . . . . . . Polen . . . . . . . . . . . . Storbritaimia ..... Sveits . . . . . . . . . . . Sverige . . . . . . . . Tsjelrlroslovalria . 286 7 119 876 . Egypt . . . . . . . . . . Bl. . Øst.Aiiika . . . . Palestina ........ Sør.Afrilra-~amb. . Austral.Samb . . . . . Andre brit . besidd . i Asia . . . . . . . . . . U . A. . . . . . . . . . Kanada . . . . . . . . . . New Zealand ..... Andre land . . . . . . 292 29 1 61 290 26 45 457 356 356 57 8 363 228 29 596 663 114 816 1220 1747 3 650 54 78 123 296 5 046 643 176 676 Juli tonn Sildemel og fiskemel i alt ...... Belgia ............ Danmark ......... Frankri be ........ Sveits ............ S ~ e r i g e.......... Tsjelrkoslovakia . . Dantprnsdisintran I alt ....... .hl Belgia ......... Bulgaria ......... Danmark ....... Finnland ......... Frankrike ........ Hellas ........... Italia . . . . . . . . . . . Nederland Polen ............ Sovjetsamveldet . Spania ........... Storbritannia ..... Sveits ........... Sverige .......... Tsjekkoslovakia . . Tyrkia ........... Ungarn . . . . . . . . . . Kanada .......... U . S . A .......... Kuba ............ Mexico .......... Argentina . . . . . . . Venezuela ........ Kina ............ Brasil ............ Peru ............. Colutnbia Palestina . . . . . . . . . Andre land . . . . . . . ...... . ........ Annen tvan i alt hl Belgia ........... Danmark ........ Fir:nland . . . . . . . . Frankrike . . . . . . . . Hellas . . . . . . . . . . . lalia . . . . . . . . . . . . . Nederland . . . . . . . Polen . . . . . . . . . . . Sveits . . . . . . . . . . . Sverige ........... Tsjekkoslovalria . . c. S . A . . . . . . . . . . Palestina ......... Austral.Samb . . . . . Andre laod . . . . . . . Jan./juli toen - 3498 25 500 75 1100 . 1698 . 100 3876 185 63 196 1120 . 546 448 1863 161 789 123 1806 76 469 2 041 1219 5518 . 22 9723 . 737 126 1605 108 1273 78 12 529 108 10662 365 365 37 . 760 . 7582 114 527 22 310 119 977 4 145 11 127 . 552 26 204 16 289 11 11 1 O00 103 174 942 16 631 10399 . 1790 12 194 406 1617 968 . 878 269 273 889 2 340 3 220 43 537 754 968 22 4 096 3 366 2 529 2 967 34 838 20 291 14 911 309 537 1308 1. januar til 1 8 . oktober 1947 og i uken som endte 18. oktober. Norges utførsel av fiskeprodukter fra ! Tollsteder Ui w Vårsild Saltet tnr Fetsild og småFlekkesild sild tnr Fredrikstad . . Osloe) . . . . . . 3 Kristiansand. Egersund . . 13 890 Stavanger . . . 5 109 Kopervikl1) . . 39 862 50 398 Haugesund3) . 9 098 Bergen4) . . . . . 6 091 Florø . . . . . . . . Måløy5) . . . . . . Ålesund%). . . . 17 316 600 Molde. . . . . . Kr.sund7) . . . . 12 036 Trondheim. . . Bodø . . . . . SvolværlO) Tromsø. . . . . . Andre*) . . . . . 16 438 I alt 170 841 I uken 1 - 339 6 064 - - l073 116 14 762 - - - 287 123 3 132 4 761 23 027 333 b33 124 790 187 13992 - - 18 17 169 4696 - Sildolje tnr. 1 - - 708 - - - - - i 1789 _ 7433 p I - - 2 516 - 5 513 - -- i -624 1376 A 1 2 7201 60 - Klippfisk i alt Tarrfisk i alt Rogn tonn tonn tnr. 11 2 - 1461 2 538 1080 44 889 37 978 414 749 12918 352 1 240 2 105 1 35 97 l7169 11 781 13654 105857 559 650 1161 22 46 - - 1490 - 3 490 - 1708 87 11 381 5 521 21 545 1 2070 5 120 34 A 475 w 2 282 303 36 810 8 780 1145 564 1 Rogn Dampfersk tran tnr kg 103 17286 12960 1 338 18 665 380618 2 219 10 894 106782 8 173 8 785 83 217 - 177650 1 0 9 3 188120 80 749 100 39 367 1058386 79 5605 - Råtran tnr. 50 - 44 246 25 570 5 229 - Laks, fersk kg Le- 'l kg 762 - Annen ferskfi& mer tonn kg tnr. 16)4740 7565 - 25 11 - - - 20 31 80 780 - - 1549 86 - 216 - ?) 1389 tnr lett krydret sild, 1333 tnr. bottle1) Herav 9678 tnr. krydret. nosetran, 1596 kg vitamlnkonsentrat, 965 kg kveiteolje, 26 tonn herm. torskelever, 1555 tnr brisling. 3) 10 008 kg haifinner, 300 tnr. krydret storsild6 12 650 kg hvalkjøtt. 4) 62 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 770 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemeike, 321 tonn hvalkjøtt. 5) 27 tonn hvalkjøtt 212 tnr. fettsyre av tran, 20 tonn steariii, 184 58 265 6 525 3 394 909 ')325 314 - tonn tonn 1221 5 140 117 - -- 2 541 - - - - 280 - 100 - - A - - - - A -100 ')360 310 4 764 14491 635 54 269 73 037 16 492 475 3 090 1221 5 257 11 -- A l - 19 Fisk, Silde- Tor- Annet Tang- Sel- HermeReker saltet mal skinn tikk mel skemei mel kg tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn - 21 3801 223186688 241 19216 1 131 6547 350 337 1 6 7 0 4834 39269 74 239 -501 - 2983, -60 853 3 528 307 260670246114 11)108 13 444 187 23 461 154 13)571 9239 502396 9334 179 44885158729 36555 50845 1 6 2 3 1000 39 2 400 138 55 1081 3 397 3 429 7 867 142 1884 825608 14)145 3 944 155 1408 2498 5 770 60213 - 24 935 339 141 730 2657 6 565 - 111686 301 4 965 14406 7 302 Ia)2617 77265 109 -38610 352599857225 8996 1000 1351 7 328 15 271 386 19684 - Hval- Herdet hvaloljefettsyre olje Haitran - P - laSild, fersk Sild, r e y k t Krabbe tonn fersk kg kg tonn - - / 1 - 1 300 . .. . . .. 871 14 188 l7)26 341 33 248 l)27 070 168 738 1 5 ) 17 622 26 485 7 569 59 904 39 554 7 951 300 12 018 7 879 100 - 300 1 . . ... . . .. - - krdet '"'l~ ~ l l ~ t oije ~ , -spisefett ~ ~ ~ tran tonn tnr. tonn . 300 3 .. .. . tnr. 392 260 - . Fredrikstad.. 1 2 7 8 os10 ......... 798 Kr istiansand . Egersund . . . Stavanger . . Kopervik . . . . Haugesund. . . Bergen . . . . . . 1136 Florø . . . . . . . . -Måløy . . Alesund . . . . Molde . . . . _ j Kristsund . . . Trondheim . . Bodø . . . . . Svolvær . . . . . Tromsø . . . . . 11 Andre . . I alt 3223 9 I uken tnr. tnr .. Nordsjesi,d tnr. Storsild Islandssild 2' p v - 75 - 67 141 - - - 925 - - 1 659 260 - 14 743 373 1 707 3 158372 6574 326 271 - 220 - 607 1760 - 10 204 - 100 - 867 220 550 508 - - 786 161697 27557 478 - 4553 1697 600 117 tonn fiskelim, 75000 kg saltede 43 300 kg leverpostei, 21 tnr bottlenosetran fiskeskinn, 26 tonn hvalkjøtt. 8) 164 k g røykt laks, 7 tonn stearin, 74 kg kveiteolje O) Veterinærtran 'o) 2000 kg fersk lever, 693 tonn hvalkjøtt. ") 200 t n r krydret storsild. 13)Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik' 13) I-lerav rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 16)Herav 4142 kg krydret 16) Herav' 925 tnr. seterinærtran. 17) Herav 12681 krydret, 3625 sukkers