Fiskets Gang. Nr. 44-1947. 33. årgang

Ufgiff a v Fiskeridirekføren.
I<uri hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.
33. årg.
Bergen, Torsdag
30. oktober 1947.
'
Nr. 44
A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.
A n n o n s e p r i s : Prislariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektarens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 1 6 9 3 2 , 14 850.
Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: "Fiskenytt'.
Uken som endte 25. oktober.
-
Fremdeles dårlig vær i Nord-Norge.
Bankfisket fra Alesund bedrer seg.
mussafiske i Namdal.
Godt krabbefiske på Møre. En del småsild- og
Hummerfisket på Sarlandet middels.
I uken som endte 25. oktober meldes del frandeks
om ruskevazi i Nord-Norge. I begynnelsen av uken
var der snø, men det er nå gått over til regn. I
Trøndelag har været bedret seg, og en vent,ca at fisket
vil ta sltg opp ined det bedirete vær. Sunnenfor har
været vært bra, mzn unntatt krabb~efislsrt og delvis
bankfisket har dei vært0 fiskei ubetydelig.
I Oppelfjord i Namdal liar der i ulsen vært opptaW
3000 hl musse, s~tørrelse20-34, og i Namcien 50006000 ,.kjepper musse oppblandet med småsild. Alt er
gått ti! hermetikk. Dtssuteti e r der i maiø øy, Oslavågen,
opptatt 167 hl, størrelse 10-13, blandet med 20-34
stk. pir. kg. Der har væd søkt eil?er silden fra Troms
til Vardø utan resultat, og siorm og regn har hindret
fislriet. Fra Møre nieldes ;t dm i uken e r oppfisliet:
220 hl musse i Volda (Sunnmøre), og L00 hl småsild
i Tresfjord (Romsdal). Der er utsikter til fiske i Aure,
hvor der sist mandag ble liait ca. 1000 skjepper i 3
sfeng. Fisket må bekgnes som smått. I Sør-Trøndelag
er der i uken opptatlt 53013 hl ved Tau, Asanfjord.
Herav er 2000 hl gått til hernietikk, 1500 hl eksportetrt.
fersk, 1000 hl sahiet, 400 hl til agn og resten ttl innenlandsforbruk. Kvaliteten var musse og småsild. Ingen
fiskild. Sist mandag fikk 11 snurpere tilsammen 1000
hl m u s e ved Uthaug, senere mindre på grunn av
slfrørn.
Brislingfisket.
I Oslofjorden har der ikke foregått noe brislingfiske. Der har vært nordenvind, og for at brislingen
skal lette må det sette inn med sønnenvind og høyvanil.
Uarzkjiskei.
Der er i uken t i l f ~ r lAlesund 110,2 totln banlsfisls
og 338,9 tonn hrabbe. Av fislien nevnes 14,1 tonn
torsk, 2,3 tonn sei? 7,s tomi brosme, 5,9 tonn hyse,
1,7 tonn kveite, 1,6 tonn flyndre, 15,3 tonn slrate,
4 5 3 tonn pigghå og 500 kg relrer.
Det er nå bra vær, og fisket er i de seneste dager
bsgynl å ta seg opp. Der er en del båter ute på
kvitefiske, og en venter at fartøyene skal bringe med
seg gode fangster. Fra 'Tromsø meides at der i uken
igjen har vaert noe bankfiske og oppgir fangsten til
Nr. 44, 30. oktober 1949
70,8 {onn, herav var 2,8 tonn torskj 62,s tonn sei,
1,6 tionn flyndre, 2,5 tonn kveide, 0,7 tolin flyndre og
230 kg reker. Der deltok 2 banlifisliefarptøya og 6
Imtlere i lrystfisket.
Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar
til 18. oktober 1947.
1
I
I
Fiskesort
Anvendelse
Mengde l y e t
1
-
1
saltet
I ermetikk
Rusefisket.
Ukens rusepartier oppgis i uken t21 28000 lrg til
Trondheim, 25 000 k g itil Mosjøen, ca. 25 000 Irg til
Bergen og 6000 lcg til Åndalsnes.
Hummerfisket
betegnes som middels. 1 Skagerakfisk7s diakrikb eir
der fisket om lag 8000-10000
kg i uken. Fra
Ålesund 3900 k g og fra M å l ~ ymeldes oppfisliet 1200
kg hummer.
Torsk ...........
Sei ..............
Lange ...........
Brosme ..........
Hyse .............
Kveite ...........
Gullflyndre ......
Skate ............
Annen fisk.. .....
HAbrand .........
Pigghå ...........
Ål ...............
Hummer .........
Reker ............
Krabbe.. .........
I alt
1
1594501
1 6 152 9801 4 870 2101
898 150
1
1
159450
384 620
Langs sørkysten og til dels på Revet er der i uken
fisket 5000-6000 k g reker.
i(rabbefiskd.
Vi
ber
Dette fisliet har vært rikt på M/løre. Som nevnt tidligert er der ti1fgr.t i uken 338,9 tonn til Alesund og
18 tonn li1 Måløy.
alle bedrifter i fiskebransjen om
Fisket etter pir.
fiskebruk, fabrikker,
SeifisRet.
Håfislrlaget oppgir at der pr. 18. olitobes er levert
sei til salting 7029 tonn o; 1420 tonn til hengning,
alt p å stirekningen Finnmark-Noidmore.
Fylkecmanlltn i Finnmark oppgir økningen i fylket i uken
til 1010 tonn, hvorav 675 tonn saltet og 335 toam fersk.
Abonner på ,,Fiskets Gang!-
sende
bilder fra sitt virke. - Båter, redskaper,
Til Stavanger er der i uken tilført 4646 skjepper
pir, hvo~rav738 kg til frysing og 192 kg til agn.
Der er innkommekl to fartøyer Eila Fladengrunn,
med henholdsvis 5 og 15 tonn håbrand. 7-8 båteir
er n å eite på feltst, men de venties ilrke inn for i slutten av ulten.
å
- alt interesserer.
Fiskets Gang
Lilirerafur.
Mclcee, Lynn G. and F. Bunce Sarrdfoud: A sampler for
livers frozeii in drurns. Coinin. Review, Vol. 8, No. 11,
p. 9. Washington 1946.
P ~ ~ n ~ o r l ~Josepl/
n u , F. ancl Snnznel R. Potti17ger: Shallower
storage pens iiilprove fish quality. C0111111. Fish Review,
Vol. 9, No. 2, p. 5. \Vashingt011 1947.
Sltzitlr, Osgoucl X.: The locatioii of sarcliiie scliools by supersonic echo-ranging. Coinni. Fish Review, Vol. 9, No.
1, p. 1. Washington 1947.
The FAO conference at Copenhagen and tlie fisherie; outloo!~ in some European contries. Coiiin~. Fisli Review,
Vol. 8, No. 11 A. Washington 1946.
Var truede posisjon coin fislcerinnsjon. Farmand, No. 41,
s. 13. Oslo 1947.
Vartdal, Krzlct: Noregs Fislcarlag og trålsalca. Medlemsbl.
Aalesiind I~ancielsforen. 9, S. 137. Alesund 1947.
Nr. 44, 30. oktober 1947
Kanadas fiskerier i august 1947.
En gjengir følgeiide utdrag av den offisielle kanadiske
publikasjon ~MonthlyReview of Canadian Fisheries Statistics..
I det store hele har utviklingeli holdt seg i samine spor
som i de nærmest foregående måneder.
P å Atlanterhavsltysten ble det i august ilandbralet 84,5
mill. pund - mindre enn 70 pst. av totaltallet for august
1946. De vanlige sesongmessige Iiskerier g a lavere fangstutbytte, hvilket antas å skyldes at fiskekjøperne liar v z r t
mindre virkelystne soiii følge av den svekltete mdrkedssituasjon. Torskefangsten utgjorde ca. 56 pst., sildefangsten
ca. 80 pst. og sverdfiskfangstt~ii ca. 42 pst. av fangsttallene
i tilsvarende inåned i 1946.
P å Stillehavslcysten er bildet fullstendig motsatt. Den
samlete fangstniende på 50 rnill. pund ligger beydelig over
augusttallet for 1946. Kveitefangsten l& således 75 pst. og
lalesefangsten 20 pst. over fjorårstallet fcir :iiigust.
På A!laiiterhavslcysten g å r tenderisen i anvendelsen av
buiinfislten fremdeles i retning øket s l t i n g . Pr. dato (31.
august) er 5'7,8 pst. av torslcefangsten blitt :altet, samrnenliknelt med 37,4 pst. i fjor. ET aiiiiet trekk nv utvilelingen
som bør nevnes, er at en langt større del av ~ardinfaiigsten
anvendes til hermetiseriiig, således 60,l pst. i å r mot 37,5
pst. i Ijor o g gjennomsiiittlig 38,5 pst. i førltiigsår.
Sislnevilte skyldes at elcsportpri av IerslcsiltJ til U. S. A.
har vært mindre enn i fjor. Eksporten JV bunnfisk til
U. S. A. holder sqg liten. I juli i å r ble det eksportert
1,3 mill. pund mot 3;2 mill. puiid i 1946. På den annen
side har elcsporteii av kveite fra Stillehavslcysten til U. S. A.
vært om ldg 3 ganger så stor som i fjor, og I~iltseelcsporten
2 gariger så stor. Storbritannias kjøp av hermetisert laks i
Eritisli Columbia av årets pakning, er blitt nedskåret på
drastisk måte, og samtidig er det viktige australslce marked
for denne vare stengt p å grunii av dollarmarigel.
Der er ingen prisforandringer i førstehålidsprisene hverIten på øst- eller vestkysteii, unntatt slilte som Itan tilskrives
sesongmessige forhold. Indeksen Tor eiigrospriser synes å
ha gjenopptatt sin iiedadgående teiideila, nien det meldes
ikke oin noeii bernerltelsesvei-dige fornridriiiger i detaljprisene
den 1. august.
Dle't meldes ikke om vesentlige foraiidriager i beholdningene av buniifislc i fryserier og kjølelagre den 1. septeniber saii~rnenlikriet med Ioregående inined. Der er betydelige beholdninger av kveite, sild, laks og wliitefish. Den
1. september var totalbeholdiiingene i il-yseriene 115 50,s
mill. pund mot 49 iiiill. pund måneden før.
J 1947 er det i I<anada til utga~igeiisv august oppfisket
151,l mill. pund torsk, det alt vesentlige på Atlanterhavsleysteil. Av denne fisli ei. C pst. anvendt fersk i rund tilstand, 0,4 pst. ri~ndfrosset, 10 pst. anvendt soiii ferskfilet,
14,l pst. som frossen filet, 8,3 pst. er blitt røket, 57,s pst.
blitt saltet (derav våtsaket 27,4 pst., tnrrsaltet 28,4 pst.,
uten ben 2 pst., 5,4 er blitt hermetisert. Fangsttallet pr. 31.
august 1946 var på 243,l mill. pund. Av hyse er det i å r
fisitet 18,7 mill. pund (i fjor 23,9), hvorav saltet bare 2,4
pst., anvendt fersk 21,8 pst., anvendt til fersk filet 36,9 pst.
og frossen Iilet 31,2 pst. Av sei er det blitt fisket 13,4
mill. pund mot 20,4 inill. pund i 1946, derav er blitt saltet 81,2
pst. Årets leveitefangst (helst Stillehavsltysien) er på 24,9
mill. puiid inot 21,3 i fjor. Av sild er det fisket 208,6 mill.
pund, i fjor 187, av sardiner 50,j mill. pilnd, i fjor 56,5.
Lalessfangsteil er pa 52,6 iiiill. pund mot vcd fltgangen av
august 1946 68,3 mill. pund.
Indekstallet Ior eiigrcspriser på fiskeprodiikter oppgis pr.
utgangen av juli til 207,4 mot i juni ?11,5. Leveomkostningsindelcsen oppgis til 135,9 mot 134,9.
Ferstel~åi~dsprisenepå torsk oppgis til 2 2 3 cents pr.
pund, på hyse til 4 h 5 cents, sildepriseii til X 2 l f / ; cents.
Engrosprisen på fersk torskefilet i Halifax fob. i midten
av august oppgis til !6,9 cents pr. pund, i Montreal til 24
cents, prisen på frosseii torskefilet, innpakket oppgis til
resp. 15,s og 22,7 cents pr. pund. Tilsvarende priser på
torskefilet i detalj oppgis i Halifax til 30 cents pr. pund
for begge slag, i Montreal til 34,s cents for fersktorskefilet,
ii:gen notering for frossen.
Biproduktev: Produksjonen av tran av torskelever oppgis
til l 0 368 gallons sett-tran (sun-rotted), 42 853 gallons damptran (reii), 245 gallons avfallstran. Produlcsjoi~stallene for
hysetran er 404 gallons sett-tran og 1385 galloiis damptran,
av avfallsolje av sild er det produsert 37 585 gallons.
Nyfundlands stilling som fiskeprodusent.
I marsutgaven av ~Commercial Fisheries Review <,som
utgis av Fish and Wildlife Service, Washiiigton, finner vi
følgende:
På det 35. årsmøte i Newfouildland Board of Trade talte
Mr. J. T. Cheeseinan, et tidligere medlem av Newfoundland
kisheries Board, om Nyfundlands fislreriers framtid. Det
vesentlige av hans uttalelser gjengis nedenfor.
Etter min mening er det ililce noe som tyder på noen alvorlig tilbakegang, s a l i g i prisene på saltet torsk, i iiinevarende sesong, men mørke skyer bgyiiner å vise seg i
horisonten og situasjoneii synes nå å tyde på at det bør
vises varsomhet i alle grener av næringen.
Noen av de mørke skyer jeg taler on1 ligger over følgende grener av nzringen:
Salt-torsk: a) Mangel på uteiilaiidsl< valuta og maiiqel på
politisk stabilitet i Greltenlaild, Italia og Spania, som vas
våre største kuilder i førltrigstider.
b) Uleeiide prndulcsjcn av Portiigals egen flåte - en
øk~iiiig som siden 1941 er på over 50 pst., sailitidig SOIII
landets fiskeflåte stadig utbygges med iller inoderne og
s t ~ r r efisltefarfeyer. I århundrer liar Portugal vært cri av
våre største kjøpere, og har avtatt pralttisli talt all vår barilcfisk tillikemed beydelige mengder fra kystfisket.
C) Våre hovedltonl<urrenter Islaiid, Norge og IZanada, med
vil by oss itcJrre
et nå sterkt iorbedret prod~~lcsjonsa~parat,
Itonlcurraiise eiiii iioensiiiiie tidligere.
d) Store oniltostninger i beliaiidliiig av varene på grutili
av manglende sentrdlisering, høye paltiiingsoinlcostnii~gerog
alt for store alminnelige on~lcostiiiiiger, hvilliet vere\ritlig
skyldes gamirieldagse tilvirkningsa~ilegg.
Fersk og fvosseiz fisk: Produltsjoneii og el<sporten av
frossen fisk, vesentlig torskefilet, har siden 1939 mangedoblet seg. Totalprodulesjonen i 1940 var således på om
Nr. 44, 30.oktober 1947
Fisk brakt i land til F i n n m a r k i tiden l. januar til
18. oktober 1947.
d) Detaljprisene er for høye i samn~enlikliiiigmed mange
andre sterkt reklamerte næringsmidler.
e) Med hensyn til vår hjemlige stilling, så lider denne
Anvendelse
av alle de ytre svakheter jeg her har regtiei opp, o g c!ertil
Fiskesort Mengde
av en rekke reni lokale vanskeligheter som ligger utcnfor
Iset
Hengt
vår kontroll, og andre vansl<eligheter som vi har koiirroll
over, men som vi med stor stedighet nekter å råde bot på.
tonii
tonn
tonn
tonii
tonn
Blant de lokale hindringer som ligger utenfor vår kon7 180
124
19229
T o r s k . . . . . . 36 151
9 618
troll,
neviles:
3 507
4495
18
914
56
H y s e . . ....
1 . Vi har ikke noe hjemmemarked av betydning for ft,rslr
881
238
569
....... lo704
og frossen fisk, o g er følgelig iullste~idig avhengig av
17
430
59
354
Brosme . . .
eksportmarkeder - et forliold som ikke noe konkurrerende
1758
1758
Kveite . . . . .
laild har makeii til.
490
490
Flyndre ....
2. Den lange avstand fra koiisumentmarlredeiie nødveiidig297
415
118
Uer . . . . . . . .
gjør store Iagringsplasser i forhold til totalproduksjonen,
1076
1077
1
Steinbit . . . .
hvilket medfører store kapital- og trai~sportomkostningt!r.
3. Vår produksjon består Iiovedsakelig :iv en fisl<esort,
18206
380
55 520
I alt
25 032 11 902
nemlig torskefilet, niens de handleride i U. S. A. ogsa må
Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet leverkunne forsyne sine kunder ined andre fiskeslag. Av dciine
mengde 40 483 hl. Ennvidere oppgis 12 254 hl d a m p
grunn kan det veiiles at hovedpartene av de ordre; son1
tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.
innløper fra detaljistene i perioder med rikelige forsyninger,
må forventes å g å til de grossister som ]<an sende li)gnIlandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar ti! laster 'led 'landet
Jeg vet om mer eiin en nyfundlaiidsk produseilt som
18. olrtober 1947.
- finner det påkrevd å kjøpe seg ei1 forsyning av uerfilet og
Anvendelse
aiidre sorter for dermed å kunne frerrime salget av sin
Fiskesort
Mengde
rorskefilet i U. S. A. ..... . «
4. Vi må importere og betale transportomkostninger på
alt utstyr til våre anlegg og på palcningsmateriale.
kg
Iig
kg
lig
kg
5. Våre varer pådrar seg en ekstraoinlrosti~ing i frakt
Torsk ........... 2 640 393 720 942 6272421292209 og assurailse Era Nyfundland til fastlandet.
Sei ............... 887926 332239439028 116659 »Alene disse to sistneviite poster stiller oss i en stilling
14 248
l4248 -Lange.. . . . . . . . . .
sammenliknet ined produsenter på fastlandet soin koster oss
139 799
Brosme . . . . . . . . .
1 8 4 1 - 137 958 fra 1 til 1% cents pr. pund.
058
415
Hyse ............ 318837 310364 -Blant de forliold vi burde kunne bringe under I~ontroll,
244459 Kveite ..........
244 950
491 nevner jeg de som ligger nærmest i dageii:
Gullflyndre . . . . . .
40 226
40 226 A. SA godt som gjennomført umoderne fangstmetoder,
1520 Smørflyndre.. . . . .
1520
soin
resulterer i et inindre ølronomisk utbytte pr. mann.
8336 285 Uer ..............
8621
B.
Mailgleiide sentralisering, som øker administrasjons57 031 12355 4381
Steinbit.. . . . . . . . .
73 767
omkostningeiie
og de almiilnelige omkostninger, og dessuten
174
Håbrann .........
174
gjør
det
ulønnson~t
å drive anlegg til behandling av fiskeMalirellstørje .....
164
164 avfallet,
som
liornilier
opp i om lag 60 pst. av de ilandbrakte
98 935
98 935 mengders vekt.
4 469 560 1 816 231 i o786251571646 3 058
C. Den valige praksis, at en skjærer og tilbereder store
mengder fisk langt borte fra fryseanleggene og dernest fører
lag 7 mill. puiid mot i 1946 29,s inill. pund. - Av c!c.iine fil~etene langveis i vogner på dårlige veier i varmt v a r ,
grunn er utsil<tdne for frossei~fisl<iorret~iiiigerietter rriiii hvi1k.t er absolutt ødeleggeiicle for lrvaliteteii.
D. Det faktum at samtlige nyfundlanclske procl~isenterbemening, mildest talt tiviss og svak. De viktigste sval<l:eter
slrjeftiger forslcjellige salgsageiiter i U. S. A., gjør salgssynes meg 5 vrere:
a) Som c11 følge av ei1 stor etterspørsel skapt av I<rigs- oinl<ost~lirigeiiebetydelig høyere eriil hvis salget i U. S. A.
siliiasjonen har ~~rocliil~sjo~iseviie~~
i Nyfui~dlaild og andre var sainlet på en hånd.
Det argument at vi nødveiidigvis prod~iserer veideiis
land volrset Iiiirtgere enn de iiåv~rencleiinuligheler for ciistribusjon ined den følge at når hjelpel<oilliteeile iiliistiller siile fiiieste fisk fordi vi ligger liær ved uliyre rike fiskefelter, er
oppkjøp og liusinødreiie i U. S. A. lrjøper miildre enn iriider blitt betydelig overdrevet. De hurtiggåeinde moderne fiskekrigsårene da det var knapphet på kjøtt og aiidre i i ~ r i t i g s - fartøyer som våre Ironlrurrenter nå har tatt i bruk, har
midler, hoper lagrene seg opp både på produksjunss~etiene utjevnet den fordel vi en gang nøt i og ined vår beliggenhet
i i l a h e t e n av fiskefeltene.
og i de konsumerende land.
b) De vilrtigste utenla~idsl<eproduseiltilasjonei- anser omDet er ikke korrekt å påstå at det allerede nå e r overtrent ulelukliende U. §. A. soin kjøperen av deres stadig produksjon, men virkningei1 er tilsyiielate~icle den samme.
voksende fiskekvanta.
Faktum er at det for tiden produseres mer frossenfislr enn
c) Utilstrelilrelige distribusjonsmuligheter, utilstrelrlrelig det Iran omsettes med de nåværende salgsmetoder og distribruk av reklame.
busjonsinidler.
1 /
1
-
M
p
p
p
p
Nr. 44, 30,oktober 1947
Det er meget vanskeligere i en fart å skaffe fram dietriFisk brakt I land i M M I a og R o m s d a l fylke i tiden
b~isjo~~sinicller
som kjølebiler, I<jølejeriibaiievogner, regioiial- 1 . januar - 18. olrtober 1947.
plaserte I<jølelagre og I<jøleinuliglieter i forbindelse nietl
Anvendelse
detaljomsetningeri på viktige Ico~istiinsteder, enri det ei- å
Fiskesort
Mengde -skaffe fiskefartøyer, redskaper og tilvirkeranlegg på produk~ ~ eS at i t e t l B e n g t k i r
sjonsstedene. Når de rette distribusjonsniuliglieter støttet av
slorstilete relt!ainetil!alr foreligger, vil Itonsu~net av Erosseii
tonn
tonn
tonn t o m
fisk bli tilstrekkelig til å ta hålid orn et1 større produksjoii,
973
912
55 dog foruts:itt at kvalileten er 5 stole på og at utsalgsprisene Torslr . . . . . . . . . . . .
l)4549
717 279
står i det rette forhold til priseri p i andre i~:eringsrr~idler. Sei.. . . . . . . . . . . . . . 2)5 897
Layr ..............
1O
10
6 012
697
5 315 Lange.. . . . . . . . . . .
Danmark skal bygge et forsøksfiskefartøy.
34
211
177 -Blålange .........
1760
Brosme . . . . . . . . . .
321
1439 »Dansk Fiskeritideiide(( for 17. oktober upplyser ;it det
742
737
4 -iiå eiter at det i lengere tid har vrert framsatt krav heroril Hyse . . . . . . . . . . . . .
Lysing, BoImuIe . .
f r a fiskerinæringen, er' Lflitt bevilget til L~ygging av et
887
878
Kveite . . . . . . . . . . .
9 forsvks-fislcefartøy. Det nye fartøy blir kuttcrbygget, og vil
28
28
Gullflyndre, rmdsp.
kosle ca. kr. T00 000.
Sraørflyndre
1
1
11
.
.
.
.
.
.
Fartøyet vil bli for;yiit ined alle iidsr~iessige instruineri.Ål . . . . . . . . . . . . . . .
25
25
ter, SOIII radioaiilegg, ekkolodd osv., og vil ];li inlirerlet nicd
3
4
IJer (rotlfisk) . . . . .
1
et laboratorium for vitensl<apsi-nenn. Uteiioiii fører og ct
3 ' Steinbit . . . . . . . . .
3
par maskinmcstre skal besetningen være på 5-6 mann.
5
5
»Dansk Fiskeritidende« framholder, a! det under de nå- Malrrell . . . . . . . . . .
144
144
skute, rolilre . . . . .
varende forhold, hvor Nordsjøens Eiskebestand uttynnes,
70
7O
ikke vil inangle på oppgaver for den nye forsøBsl<utter, son1 Annen Eislr . . . . . . .
133
llåbrand
133
.........
blant annet skal u~iciersøkemulighetene for ei1 utvidelse av
1007
1007
håbrand- o g sildefisket, og dcssiiten undersøl<e in~iligheteile P i g g h å . . .........
nilakrellstmrje
.
.
.
.
.
for da~isk fiske på fjernere farvann.
62
62
Flere danske verft har gitt anbud p i bygningen av kut- Hummer .........
54
Reker ............
54
teren, soin bør bygges i lepet av 1948.
106
Krabbe .......... -18
9 789
rait
Det hollandske sildefiske.
XIerav til:
I uken som endte 11. oktober ble det av hollandsl<e fiske- Ålesund . . . . . . . . .
fartøyer i egne havner ilandbrakt 50 "i49 fiskpakkete tønner
Kristiansund N. . .
saltsild samt 2671 tolin fersksild. Siden sesongeris begyn- Smøla ............
nelse den 17. inai er det blitt ilandbrakt tilsairimen 237 843 Bud-Hustad ....
tønner matjessild, 166 619 tøniicr fullsild, 08 9i2 tmnner steur- Ona-Bjørnsund . .
liaring (overgangssild) og 17 267 tønner ijlehiiring (tomsild),
Bremsries . . . . . . . .
iilsammen 520 691 tønner fiskepakltet saltsilLl, hvortil kom- Haram ...........
mer 18 035 tonn sild ilandbrakt i fersk stniid.
Søre Sunnmøre . . .
Grip .............
Kornstad. ........
Det svenske sildefiske.
1,ever . . . . . . . . . . h l
I uken som endte 19. oktober ble det 1 Sverige ilandbrakt
28 tonn damptrålsild tatt på Uogerbai7k og 1000 tonn inotorl) Herav 65 tonn filet. 2) Herav 50 tonn brukt til fislreniel.
tr.ftlsild tatt ved Anholt, Haien, iialsebanlteii, V. Måilsltar,
dertil 24 tonn prncild. Side11 sesongens begyniielse 1. juli
eir der ilai~dbrakt 130 totiil garnsild, 27 380 to1111 trålsild,
ingen snirl-pesild, tilsa in mei^ 23510 to1111 ~ n o l 21 277 toiin i
zaiiinle tidsroin foregåeride sesong. T iiii~evicreride sesong er
det blitt saltet 12 273 tolin sild, ~iiotI foregaericle O376 toiiii.
Lxperimeiits in herriiig products ~iiiniiiiisirig the »boi:es«
coniplainte. Fishi~ig News, No. 1800, p. 10. Aberdeen 1947.
E n g e l s k m å l o g v e l i t o i n g j o r t t i l n o r s l r : Iirinzni, LVillinnz S. r111rl Wnltcr A. Rrist: The electros!atic
siiioking of sardi~ies. Comin. Fisli Heview, Vol. 3, No.
1 pund = 0,454 I<g
2, 11. 1. \Ylashiilgtoa 1947.
1 cwt
= 50.8
Hccrtll, M n r l ~ n : 'oughenii~g of frozeii crab ineat cnii be
1 stone = 6,35 »
retarded. Comm. Fish Review, Vol. 9, NO. 2, p. 7.
1 cran = 170,47 liter
\Vashingtoii 1947.
»
1 gallon = 4,54
l tonn
= 1016 k g
I<nnQp, Bouis 0.: Metliods of net niending. Coiilm. Fish
1 barre1 = 1212 liter
Eieview, Vol. 9, No. 3, p. 1. Washington 1947.
i
89: 1
X/%
-
l
Nr. 44, 30. oktober 1947
Fiskeriene ved Vestgrøn
A v fiskerikonaulent Finn Devold.
Det første forsøk på å ellablere kotrin~ersieltfiske ved
Vestgrønland, som er kjent, ble foretatt ;i11 to engelske
fiskeskonnerter som i 1845 gjorde fiskeforsøli på banltene der. Sannsvnligvis må fiske? ha v z r t innbringende, for i de eiterfølgendi år liom flere iartrryer til.
Del engelske fi~ike opphalte imildlertid ct.'Jcr noen år.
I 1866 viste amerikanske liveitefisker e seg utenfor
Iloisteinsborg, og disse l-iadde et innbringende flske
helt opp til 90-årene. Årsaken hi1 at dcttle liveitefisk?
opphørte skal vnre at der ble pålagt en stor toll på
saltet kveile fra Grønland i U. S. A.
Siden århundlreslriftet har fnrøyiske fiskere hatt siin
oppmerlisornhct retilet på eventuelt fiske ved Vestgrønland. De hadde sit hovedfiske etiter torsk ved Island,
men dethr var temmelig uxtabilt om somilleren. Forsak
ved Jan Maycn og New Foundland g a ikke det forventjete gode resultat, og i 1906 søkle derfor Nnpoleon
Andreasen fia Torshavn den dailske sbat om tillatelse
til å drive fiske ved Vestgrønland for egtn regning.
Detlke ble avslått, men i stedet ble Andreasen ananodeit
om å fiske toisk for Deil Gronlandske Hmdel ved Veslgrønland. Andrcasen dro $å med to kuttere til Vestgrønland. Fisket ble drevet nokså langt no~rd,og de
filik barie liveite, som den gang var vanskelig å omsdtte i sa'ltet tilstand. Forsøket ble derfor ilklie forisatt.
I 1914 sendtie fælringen Jens Andrcasen to fiskekuttere til Vedgrønland, et~terå ha fått tillatelse til å
fylle vann der. Skipene skulle fislrz kveite, og de fikk
også full last av saltet livelte. Ved tilbakekolnaten til
F ~ r ø y a n evar verdensliriigen brutt ut, og tyskernes
Grøiilandsdory med ))Arctic Queeilr.
invasjon i Bielgia, som var iilarkedtit for saltet kveite,
gjorde det umulig å få fangsten solgt. Flere forsøk
på færøyisli fiske ved Vestgiønland ble ikke gjort før
færingene ved »Faustina«'s anløp i Torshavn, på tlilbaketur fra fiske i Davissiredet i 1925, filik høre om
det gode norske fisket der.
Sommeren 1908 og 1909 gjorde den kjede danske
fiskeribiolog A. S. Jensen fiskeforsøli i fjordelne og på
DIS ))Arctic Queen(<. Ved avgang fra Xorge til Davis-stredet.
522
Nr. 44, 30.oktober 1947
bankene rnelllom 60" og 71" på vestkysten av Grønland. Jensen påvistie da siørre foreliomsilier av torsk
i fjordene, mens forsøkene på banken g a ek dårlig
rasultat. Jensen utairbeidet en plan for den danske
regjering som gikk ut p å at gronlenderile skulle utstyres meld dorriiler eller motorb~ter,samtidig med at
Den Grønlandske Handel skulle begynne å ta imo~t
fisk av grønlienderne, 1zre dem å salte fislien e!c. Dette
DIS ))Helder<(,
senere ))Arctic Prin~e<<.:~1926.
ledeit til at der litt etter litt har utviklet seg et fiske
son1 har fått stior betydning for g'rønlenderne og Den
Grønlandske Handel. Ettler de offisielle oppgaver heintet fra »Bullietin Statisniique« er der i de respektive å r
fisliet følgende kvanta, vesentlig torsk av grønlendane:
G r ø n l e n d c r n e s fislile i d e r e s p e k t i v e å r .
I
Ar
1911.
. ..
1
Tonn
34
I
1
I
Ar
1921..
..
Tonn
nr
(
114
1911.
..
Tonn
7530
Våren 1924 ble motorskipet »Fausitiila« sieindt på
torsliefislie til Fylla Bank, og kom om høahen tiilbake
med laslt av saliet torsk. Samme å r sendle den norske
stat »Michael Sars~«for fiskeriundersøkelseir i Davisst,redei under professor Hjorts ledelse.
Uavhengig av delttle sendtle Engvald Baldersheim
våren 1924 en ekspedisjon til Vestgrønlaild. Eksp~disjonen bestod av moBors1iipene »Stormfuglen« og
»Ameta«, og hovledvekten var lagt p å kveitefisliet. Fortelling av en gammel fransk New Foundlands-farer i
Fecamp, som stormen hadde drevet nordover bankene
på Vestgrønlarid hvor man fisket 1z;ieite på håndsnøre,
professor A. S. Jenseils fiskeforsoli etter kveite og
beretniinger om tidligere arneriliansli fiske utenfor Holsteinsborg, g a Baldarsheim in~pulsen til dette fortel'takende. »Stormfugllen« kom eiter planen til Fleetwood med full kveitelaslt, mens »Arnetas« last med
salte! torsli ble en skuffelse, til tross for stor torskerikdom p å bankene.
Erfaringene fra zomrneren 1924 ledet til at ca. 40
fartøyer, vesentlig fra Ålrsund, ble ulnuste: for fiske i
Daviisstredet i 1925 Størrelsen på fartayene varierte
fra 180-750 tonn. Det var veslentlig torsli disse fartøyer la sag etter. De filili gjennomgå~ndegode fangster, men driftsomkositningen~eble så store at utbyt!et
for de fleste fartøyene ble skralt.
Erigvald Balderslileim, ?om først og fremst ideresserk seg for kveitefiske, hadde dette å r et 2700 tonn
moderskip »Oslo«, og lot 16 molorbåter fiske for seg.
Ekspedisjonfin blle ledet av Bendik Mannes. Heller
ikke dennei ekspedisjon ble noen økonomisk sulisess.
Årsaken di1 dette var vesentlig at noen av ekspedisjonlens båter ble fristet til å fors~keseg innenfor lerritorialgrensen, og ble tatit av danskene, og måtte ligge
i Godthaap en stor del av den beste fiskzrid. Baldersheini lærik av erfarlingenle fra 1924 oq 1925 at ei1
burde operere med enda større modersliip enn »Oslo«,
som i enhver henseende var uavhengig av land. Fir-
N o r d m e i i n e n e s iislie v e d V e s t g r o n l a n d .
E k r forrige verclcnslirig begynte våre hvalfangere
3 i~nl~eresserie
seg for hvalfangst i Davisctredet. Det
var delte :om ledfet til at sxrlig morlngeiie ble interescler1 i fiske ved Vestgrønland. Deil kjente ishavsskipper, Johan Olsen, oppdaget sommeren 1923 store
torshemengder p å bankene ved Vestgrønland, og
samme høst holdt han et foredrag om det,de i Ålesund.
Motordoryer ombord i ))Helder<<
i daviderne.
523
Nr. 44, 30.oktober 1947
Grrrnlandskveite i fisliedolilieii i H u l l .
maet E. Baldersheim A/S, Bergen, innkjøpte derfor nianil og "Arctic Princ€« med 250 mann og eii relcke
det ca. 5000 tonn store norske dampskip >,Helder«, transportlrålere for fersk liveite iill Hull. Tilsammen
som ble ombygget til fryseriskip, utstyrt ined spesial- hadde fartøyene 65 inotordorrier, hvorav 56 tok del i
byggete inotolrbåtler for fiske (en kombinasjori av mo- fisket. De hadde videre et: fartøy, M/S Antonio«, som
torbåt! og dorni), spesialkonstruerte daviter for fiske- forsøksfisker.
Foruten »Helderekspedisjonene« deltoli en annen,
båtents inntak og utsetniing osv. - slili at skipet
dannet basis for både fisket og fangstens mottakelse, inen mindre ekspedisjon, nemlig Thorlandekspedisjohelt uavhengig av land. Beseiningen, inklusiv fiskere, ntln, som også arbeidet for engelsk kapital, men med
var ca. 250 mann. Det! kjentle engelske trålerfirma, norske fiskere og mannsliap.
En ren norsk ekspedisjon drev noen å r lcveitefiske
Hellyer Bros. Ltd., finansierte elispedisjonen og dets
sjefer, Mr. Frank O. Hellyer og Mr. Owen S. Hel- med et moderskip »Korsvik« på 1229 brut'to tonn.
lyer, bør i denne forbindelsia nevnles ior deres fram- Skipet var innredet som fryseri. Det drev kveitefiske
i noen å r med motordorrier og et, par fiskefartøyer.
ragende innsats.
Kveitebestanden tålte imidlertid ilike den relativt
Sesongen 1927 opererte Balciersheii~l forut~ilmed
store beskatning den ble utsatt for, og utbyttet ble min»Helder« også in~idto leiete motorskip, MiS nSkoger«
dre og mindre, og fra 1935 opphørde dislse større
og M/§ »Lardal«. Disse farttøyer ble utstyrt med 6
ekspedisjoner.
moiordorrier. Degsuten leiet han tråleren >~Iiiiperialist«,
Noen fullstendig statistikk over det oppfiskete livtitesom brakte fersk kveite til England.
hvantum for satntlige å r fisliet er drevet foreligg fr
Sesong~ln1926 og 1927 v ~ s t escg i h@y grad reg- :klte, in:ii etter Balclers!~eiins oppgaver til professor
niilgs~varende for foietaliendet, og fiskerne tjente Johaii Hjort fisket hans ekspedisjoner de forsk tre å r
bedre enil alidre nerslac fi~Ei.lre sol11 var oppiaii på ioigendc:
annet f islie.
1926 (i4 tloitici) 1 300 lonn liveite stimt 300 to1111
1928 ble »Helder« solgt til det engelske firiiia son1 s'll'et toisk
også lijøple det 10 000 tonn cltoic enge!s!ic fiyseriskrp
1927 (40 doi-lier) 3000 toiin kveit:, afsiiillige tonn
)>Vasary«, og slripenr ble fra nå av t l q t »Arctic liu:tet overbnrd
Princfb og »Arctic Queen«.
1928 (60 dorriei) 4000 tonn kveite, ca. 300 tonn
De første årene var foretaketidei strAlrric1e forrit- kveit: kastet overbord. 1000 tonn saltct ioisk.
Fra 1932 får vi liveitel<vanlurnet som fiskes ved
ning, men som det alltid vise!r seg når det gjelder
liveilefislie, tok bestanden hurtig av. Da bedriften var Vestgrønland i den iiite~i-iasjoiialef~skeristatistikk,og
på sitt høyeste fra 1928 av, besto »Heldereltspedisjo- ifo!gc disse oppgaver ble det av sarntllge t~asjoilersom
nene« av »Arctic Queen« meld d mannskap på 500 fislcet der oppfisket følgende kvanta:
Nr. 44, 30. oktober 1947
I<veitekvantum fisket i Davisstredet
s a m t den pst. dette utgjør av det s a m l e t e e u r o p e i s k e kvantut11 f i s k e t i
samme år.
I
Tonn
I
O/,
av euiopeisic
total
Baldersheim har ganske siikkert rett når han hevder
at liveitebesianden i Davisstredet allerede i 1935 var
brakt ned så langt at større ekspedisjsner basert på
kveitefiske ikke lenger lønte segm. Forholdne i dag er
vel b~itydeligbedre. En kan g å uti fra at bestanden
etter at den har vært relativt i ro i de stlste 12 å r har
tatt seg opp igjen, men den vil gansjlie sikkert hurtig
bringes ned igjen ved intenst kveitefiske.
Dein vei de n o r s k e fiskere slo inn på er der
derimot all grunn til å anta vil kunne utvikle seg til
en annen betydelig og stabil beidrift, torskefisket ved
Vestgrønland kombinert med kveitefiskei. De første
års erfaanger fra 1924 g a et mindre godt økonomisk
resultat. Fangdene var gode, men den lange vei li1
fdtet, de små fartøyer som ble nyttet, og ikke minst
at de var helt avskåret fra å søke havn, og derfor
måtbo ha alt sitt utstyr ombord, også under selve fisket,
bevirket at det ikke kunne svare seg. Delt var bare de
større fartøyer med ølionomiske motorer som driften
kunne svare seg for. De to fartøyene ,>Brattegg« og
»Nytigg«, som var spesielt byggel med henblikk på
fiske i fjerne farvann, gjorde utm,erkete forretninger
med fiske i Davisstredei. Begge fartøyelle var motorskip p å hver ca. 480 tonn. I løpet av 30-ålrene fikk
vi bygget er1 rekke fartøyer med spesielt henblikk på
fiske i Davisstredet. Det var sairlig Liaaens Mekaniska Verlr,ubad i Ålesund som lionstauerte en megelt
hendig type båter for dette fiske. De er utstyrt med
økonomiske motorer, tanker i bunnen av båtlen, som
gir dem en svær al<sjonsradius. Videre er de utstyrt
med kjølerom for agnforsyning og for A liunne ta med
hjem en del av kveiten som fisk~s,i frosset tilsitand.
Disse båter er spesialbyggfit for fislke vtcl Ilestgrunland.
Forts. neste nr.
Heøy yte-evne og stor driftsikkerhet kjennetegner
'
ATLAS kisleanlegg.
ATLAS har mange års erfaring og er en
av banebryterne på kløleteknikkens om.
råde Kommer De t i l ATLAS med Deres
kjøleproblemer, kan De være sikker på
å tå et helt igjennom
økonomisk og;
-.
effektivt anlegg - et virkelig kvalitetsprodukt.
Forlang nærmere opplysninger og tilbud,
TH. A R E N T Z
FR.
NANSENSPL.
9
-
OSLO
Nr. 44, 30.oktsber 1949
1947 og 1948.
Fiskefangster og fiskekonsum i Europa i
I samsvar med tidligere vedtak sammenkalte FAO's
L~iropakontortil møte i Rom 23.-25. juni d. å. en studiegruppe som skulle behandle europeiske fiskeriproblemer. På
grunnlag av de data som ble lag' fram av de forskjellige
representanter ble der under konferansen satt opp følgende
statistiske oversikter:
Mengdeutbytte av fisk.
(Beregnete ilandbrakte mengder i 1000 nietr. tonn).
I
Land
1
l
Danmark . . . . . . . . . . . . .
Franlirike . . . . . . . . . . . . .
Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nederland . . . . . . . . . . . .
Island . . . . . . . . . . . .
Italia . . . . . . . . . . . . . . .
Norge . . . . . . . . . .
Polen . . . . . . . . . . . .
Portugal . . . . . . . . . . .
Ei1gland2) . . . . . . . . . . . .
Belgia . . . . . . . . . . . . .
l
Siid
Annet
1
I alt
Sild
I
I
3O
50
-
180
300
35
86
270
160
350
66
155
845
54
l)117
315
l)750
9
l)100
255
50
1
i
Annet
I alt
l
1
30
5O
210
350
35
203
585
160
1 100
75
255
l l00
104
')l17
315
l)650
12
I)lOO
280
50
Fiskekonsum.
(Beregnet vekt i 1000 metr. tonn).
Land
I
1947
1948
Befolkning
I
l
/
Sild
Danmark. ..............
Frankrike . . . . . . . . . . . . . .
Hellas . . . . . . . . . . . . . . . .
Nederland ..............
Island . . . . . . . . . . . . . . . .
Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norge . . . . . . . . . . . . . . . . .
Polen . . . . . . . . . . . . . . . . .
Portugal . . . . . . . . . . . . . . .
England2) . . . . . . . . . . . . . .
Belgia . . . . . . . . . . . . . . . .
25
50
1O
l)44
3O
-
l) 30
68
l)40
185
35
I
Annet
25
300
55
56
5
200
90
54
185
1020
5O
I
I alt
50
350
65
1O0
15
200
120
122
225
1205
85
Eire, Belgia, Spania, Sverige og Tyskland var ikke representert p i møtet. Av denne grunn er oversiktene ikke komplette. I tillegg til de statistiske oversiktene komnier følgende
opplysninger sot11 illøtel lindde fra andre I<ilder:
Elre:
Anslagsvis inengde fisk dispoiiibcl for eksport i 1948 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7000 tonn
Anslagsvis importl~ehovfor fisk i 1948 . . . .
250 Spania:
Anslagsvis fangst i 1948 . . . . . . . . . . . . 600 000 Det ventete konsumbehov kjenner en ikke,
trien det antas å ville overstige fangstmengcleri.
"
l)
3,
Medregnet brisling, sardiner og »pilcliards«.
Skalldyr ikke medregnet.
Brisling, skalldyr og skjell iI<I<emedregnet.
1
l
l
l
Sild
25
50
10
l) 42
1O
l )25
72
l)40
i00
35
I
Annet
I
25
300
55
50
5
200
7j
80
185
1 100
51
I alt
50
350
65
92
15
200
100
152
225
1 300
86
I
i 1000
3 750
35 O00
8 O00
10 000
145
46 O00
3 000
22 O00
7 500
1 6 500
-
Sverige:
Anslagsvis mengde fisk disponibel for eksport i 1948 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 Anslagsvis importbehov i 1948 . . . . . . . 34 500 TysRland:
Anslagsvis fangst i 1948
Anslagsvis konsiim . . . .
. . . . . . . . . . . 161 000 . . . . . . . . . . . .221 000 -
I tillegg til ovenstående venter Newfoundland å ha 21 000
tonn klippfiske dispoilibel for eksport til ea~opeiskeland i
1948. (Tatt fra »The FAO Eurpean bulletin^, Villa Borghese, Rom).
-..
NB. Tallene for n-iengdeutbytte er satt opp uten nærmere opplysninger om mulig import.
l
.
.
Nr 44. 30 oktober 1947
Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i juli
1947 fordelt på land.
Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver .
Fersk szld z alt
....
Belgia ............
Frankrike
Irland ............
Italia ............
Nederland
Polen ............
Sovjetsamveldet
Sverige ..........
Storbritannia ....
Tsjekkoslovakia .
Tyskland . . . . . . .
Palestina .........
Andre land
.......
.......
..
.
......
1
'
1
Fersk fisk i alt
..
Belgia .........
Frankrike .......
Italia . . . . . . . . . . .
Nederland .......
Portugal .........
Sovjetsamveldet . .
Storbritannia
Sveits ...........
Sverige .........
Tyskland
Østerrike .........
Palestina .........
Andre land
....
l
l
l
i
i
1'
I
1
l
.
801
3
19485
226
......
122
16
285
3088
Italia ............
Nederland
Sverige ..........
Sør-Afrilra-Samb .
Br V Afrika
U . S . A. . . . . . . . . .
Argentina .......
Brasil . . . . . . . . . . . .
Andre land ......
. .
I{lilip$/zsk z alt
.
....
...
Italia . . . . . . . . . . .
Portugal . . . . . . . . .
Spania . . . . . . . . . . .
Egypt ............
Port . Afrika .....
Cuba . . . . . . . . . . . .
Mexico . . . . . . . . .
Argentina . . . . . . . .
Brasil . . . . . . . . . . .
139
171
175
1517
13
204
.
1
.
43
87
890
10
20
66
.
34
7 597
1194
3 556
281
196
52
1762
21
205
179
......
S.TZ~sila i alt
20 366
1611
8 043
1060
290
143
4 336
112
661
3 743
....
Belgia ............
Danmark .........
Finnland .......
Frankrike
Nederland ........
Polen
Sovjetsamveldet
Storbritannia .....
Sverige ..........
Tsjekkoslovalria .
Tyskland
Østerrike
u s. .4
Palestina .........
Andre land
Juli
tonn
Jan./juli
tonn
47
152
22
12
193
92
Ogg
57979
7
115
802
465
........
...........
..
071
2 917
942
768
234 1
103
.......
i
860
999
8
Uruguay .........
Palestina .........
Andre land
36 872
.......
....
Belgia ..........
finnland .........
i
3 454
650
2019
491
189
201
Tsrrfisk z alt
/
Juli
Jan./juli
tonn
tonn
321
83985
50
2 525
431
263
1023
. 978
.
.
2 427
14
914
. 32 055
. 3 063
250
39 004
7
163
139
.
I
.
.
.......
........
.........
.......
Fzsk saltet i alt
...
Belgia ...........
Finnland
Frankrike .......
Hellas ...........
Italia ............
Nederland .......
Sverige .........
Tyslrland .........
U S . A ..........
Andre land .......
.........
.
.
-
990
5 202
. 23 721
.
110
466
5 671
. 1 351
483
11611
. 1123
.
258
.
.
16
28
82
6 798
129
.
171
537
.
556
1500
10
3195
89
175
30
329
.
61
.
.
140
134
Fzskeherinetikk i alt
2 877
22 030
Belgia ...........
Frankrike ........
Irland . . . . . . . . . .
Polen . . . . . . . . . . . .
Storbritaimia .....
Sveits . . . . . . . . . . .
Sverige . . . . . . . .
Tsjelrlroslovalria .
286
7
119
876
.
Egypt . . . . . . . . . .
Bl. . Øst.Aiiika . . . .
Palestina ........
Sør.Afrilra-~amb. .
Austral.Samb . . . . .
Andre brit . besidd .
i Asia . . . . . . . . . .
U . A. . . . . . . . . .
Kanada . . . . . . . . . .
New Zealand .....
Andre land . . . . . .
292
29
1
61
290
26
45
457
356
356
57
8 363
228
29
596
663
114
816
1220
1747
3
650
54
78
123
296
5 046
643
176
676
Juli
tonn
Sildemel og fiskemel i alt ......
Belgia ............
Danmark .........
Frankri be ........
Sveits ............
S ~ e r i g e..........
Tsjelrkoslovakia .
.
Dantprnsdisintran
I alt ....... .hl
Belgia
.........
Bulgaria .........
Danmark .......
Finnland .........
Frankrike ........
Hellas ...........
Italia . . . . . . . . . . .
Nederland
Polen ............
Sovjetsamveldet .
Spania ...........
Storbritannia .....
Sveits ...........
Sverige ..........
Tsjekkoslovakia . .
Tyrkia ...........
Ungarn . . . . . . . . . .
Kanada ..........
U . S . A ..........
Kuba ............
Mexico ..........
Argentina . . . . . . .
Venezuela ........
Kina ............
Brasil ............
Peru .............
Colutnbia
Palestina . . . . . . . . .
Andre land . . . . . . .
......
.
........
Annen tvan i alt hl
Belgia ...........
Danmark ........
Fir:nland . . . . . . . .
Frankrike . . . . . . . .
Hellas . . . . . . . . . . .
lalia . . . . . . . . . . . . .
Nederland . . . . . . .
Polen . . . . . . . . . . .
Sveits . . . . . . . . . . .
Sverige ...........
Tsjekkoslovalria . .
c. S . A . . . . . . . . . .
Palestina .........
Austral.Samb . . . . .
Andre laod . . . . . . .
Jan./juli
toen
-
3498
25
500
75
1100
. 1698
.
100
3876
185
63 196
1120
.
546
448
1863
161
789
123
1806
76
469
2 041
1219
5518
.
22
9723
.
737
126
1605
108
1273
78
12 529
108
10662
365
365
37
.
760
. 7582
114
527
22
310
119
977
4
145
11
127
. 552
26
204
16
289
11
11
1 O00
103
174 942
16 631
10399
. 1790
12 194
406
1617
968
.
878
269
273
889
2 340
3 220
43
537
754
968
22
4 096
3 366
2 529
2 967
34 838
20 291
14 911
309
537
1308
1. januar til 1 8 . oktober 1947 og i uken som endte 18. oktober.
Norges utførsel av fiskeprodukter fra
!
Tollsteder
Ui
w
Vårsild
Saltet
tnr
Fetsild
og småFlekkesild
sild
tnr
Fredrikstad . .
Osloe) . . . . . .
3
Kristiansand.
Egersund . .
13 890
Stavanger . . .
5 109
Kopervikl1) . . 39 862
50 398
Haugesund3) .
9 098
Bergen4) . . . . .
6 091
Florø . . . . . . . .
Måløy5) . . . . . .
Ålesund%). . . .
17 316
600
Molde. . . . . .
Kr.sund7) . . . . 12 036
Trondheim. . .
Bodø . . . . .
SvolværlO)
Tromsø. . . . . .
Andre*) . . . . . 16 438
I alt 170 841
I uken
1
-
339
6 064
-
-
l073
116
14 762
-
-
-
287
123
3 132
4 761
23 027
333 b33
124 790
187
13992
-
-
18
17 169
4696
-
Sildolje
tnr.
1
-
-
708
-
-
-
-
- i
1789
_
7433
p
I
-
-
2 516
-
5 513
-
--
i
-624
1376
A
1
2 7201
60
-
Klippfisk
i alt
Tarrfisk
i alt
Rogn
tonn
tonn
tnr.
11
2
-
1461
2 538
1080
44 889
37 978
414
749
12918
352
1 240
2 105
1
35
97
l7169
11 781
13654
105857
559
650
1161
22
46
-
-
1490
-
3 490
-
1708
87
11 381
5 521
21 545
1
2070
5
120
34
A
475
w
2 282
303
36 810
8 780
1145
564
1
Rogn Dampfersk tran
tnr
kg
103 17286
12960
1
338
18 665 380618
2 219
10 894 106782
8 173 8 785
83 217
- 177650
1 0 9 3 188120
80 749
100
39 367 1058386
79
5605
-
Råtran
tnr.
50
-
44 246
25 570
5 229
-
Laks,
fersk
kg
Le-
'l
kg
762
-
Annen
ferskfi&
mer
tonn
kg
tnr.
16)4740 7565
-
25
11
-
-
-
20
31
80 780
-
-
1549
86
-
216
-
?) 1389 tnr lett krydret sild, 1333 tnr. bottle1) Herav 9678 tnr. krydret.
nosetran, 1596 kg vitamlnkonsentrat, 965 kg kveiteolje, 26 tonn herm. torskelever, 1555 tnr brisling. 3) 10 008 kg haifinner, 300 tnr. krydret storsild6
12 650 kg hvalkjøtt. 4) 62 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 770 tonn annen
tran, 463 kg laks røykt, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemeike, 321 tonn hvalkjøtt. 5) 27 tonn hvalkjøtt
212 tnr. fettsyre av tran, 20 tonn steariii,
184
58 265 6 525
3 394
909
')325
314
-
tonn
tonn
1221
5 140
117
-
--
2 541
-
-
-
-
280
-
100
-
-
A
-
-
-
-
A
-100 ')360
310
4 764 14491 635
54
269 73 037 16 492 475 3 090 1221 5 257
11
--
A
l
-
19
Fisk, Silde- Tor- Annet Tang- Sel- HermeReker saltet
mal skinn tikk
mel skemei mel
kg
tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn
- 21 3801
223186688 241 19216
1 131 6547 350
337 1 6 7 0 4834
39269 74 239 -501 - 2983,
-60
853 3 528
307 260670246114 11)108 13 444 187
23 461
154
13)571 9239
502396
9334
179 44885158729
36555 50845 1 6 2 3 1000
39
2 400
138 55 1081
3 397 3 429
7 867
142 1884
825608
14)145 3 944 155
1408 2498
5 770
60213 - 24 935 339 141 730
2657
6 565
- 111686
301 4 965
14406 7 302 Ia)2617
77265
109 -38610 352599857225 8996 1000
1351
7 328 15 271 386
19684
-
Hval- Herdet
hvaloljefettsyre olje
Haitran
-
P
-
laSild, fersk Sild, r e y k t Krabbe
tonn
fersk
kg
kg
tonn
-
-
/
1
-
1
300
. ..
. . ..
871
14 188 l7)26 341
33 248 l)27 070
168 738 1 5 ) 17 622
26 485
7 569
59 904
39 554
7 951
300
12 018
7 879
100
-
300
1
. . ...
.
. ..
-
-
krdet
'"'l~ ~ l l ~ t oije
~ , -spisefett
~ ~ ~ tran
tonn
tnr.
tonn
.
300
3
..
..
.
tnr.
392
260
-
.
Fredrikstad.. 1 2 7 8
os10 ......... 798
Kr istiansand . Egersund . . . Stavanger . . Kopervik . . . . Haugesund. . . Bergen . . . . . . 1136
Florø . . . . . . . . -Måløy . .
Alesund . . . . Molde . . . . _ j
Kristsund . . . Trondheim . .
Bodø . . . . . Svolvær . . . . .
Tromsø . . . . .
11
Andre .
. I alt 3223
9
I uken
tnr.
tnr
..
Nordsjesi,d
tnr.
Storsild Islandssild
2'
p
v
-
75
-
67
141
-
-
-
925
-
-
1
659
260
-
14 743
373
1 707
3 158372 6574
326
271
-
220
-
607
1760
-
10
204
-
100
-
867
220
550
508 -
-
786 161697 27557
478
- 4553 1697
600
117 tonn fiskelim, 75000 kg saltede
43 300 kg leverpostei, 21 tnr bottlenosetran
fiskeskinn, 26 tonn hvalkjøtt. 8) 164 k g røykt laks, 7 tonn stearin, 74 kg kveiteolje O) Veterinærtran 'o) 2000 kg fersk lever, 693 tonn hvalkjøtt. ") 200 t n r
krydret storsild. 13)Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik'
13) I-lerav rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 16)Herav 4142 kg krydret 16) Herav'
925 tnr. seterinærtran. 17) Herav 12681 krydret, 3625 sukkers