Politiets sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND Postboks 4773 Nydalen, 0421 OSLO [email protected] Tlf. nr. 23 30 50 00 Faksnr. 23 30 51 20 Besøksadresse: Nydalen allé 35, Oslo Kontaktperson: Christine Ulrichsen Deres ref.: 1102068-22-417.1 Vår ref.: 201200088-3 008 Dato: 10. april 2012 Høringsuttalelse – datalagringsforskriften Det vises til høringsbrev av 7. februar 2012. Vedlagt følger høringsuttalelse fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Kommentarer til enkelte kapitler i høringsbrevet Kapittel 2 – statistikk over dagens bruk av trafikkdata m.v For ordens skyld minner PST om at tjenestens bruk av trafikkdata alltid bygger på rettens kjennelse. Statistikken som er omtalt i kapittel 2 vil således gi et noe ufullstendig bilde når det gjelder bruk av trafikkdata for politimessige formål. Kapittel 3 – Hvem skal lagre Forskriften gir Post- og teletilsynet (PT) kompetanse til å utvide kretsen av lagringspliktige subjekter og det diskuteres i høringsnotatet i hvilken grad, og i hvilke tilfeller, kompetansen bør utnyttes. Slik PST vurderer det, er definisjonen av lagringspliktige subjekter egnet til å skape usikkerhet når det gjelder hvorvidt internettkafeer er omfattet av lagringsplikten. Det synes ikke opplagt at disse tjenestene vil anses offentlig tilgjengelige. Dersom slike steder skulle falle utenfor lagringsplikten gir det grunn til bekymring, da dette vil skape frisoner for kriminelle aktører. Dersom internettkafeer, per definisjon faller utenfor, vil det være helt sentralt at PT benytter kompetansen de har til å utvide lagringsplikten, for at formålet med Datalagringsdirektivet (DLD) skal oppfylles på en hensiktsmessig måte. Det samme gjelder leverandører av innholdstjenester, jf. punkt 3.3.2. PST støtter Kripos i at lagringsplikten bør utvides til også å gjelde for disse. En betydelig del av de trusler som fremsettes mot myndighetspersoner og hatefulle ytringer som PST er satt til å etterforske, blir publisert på nettsteder i form av kommentarer eller innlegg på debattsider. Norske virksomheter som tilbyr denne type innholdstjenester, bør etter PSTs syn ha plikt til å lagre opplysninger om IP-adresse, dato, klokkeslett og en ID på det innlegget som ble postet. Dette vil gjøre det mulig å identifisere hvilken IP-adresse som publiserte et gitt innlegg på et bestemt tidspunkt, uten at registreringen Vår ref.: 201200088-3 Side 2 av 4 rammes av forbudet mot å lagre innholdsdata slik det legges til grunn i høringsnotatet. Dataene er helt nødvendige for at myndighetene skal kunne etterforske slike saker. Det vises til at mange leverandører av innholdstjenester allerede logger denne type data. For å oppfylle de formål datalagringsforskriften er ment å ivareta, er det hensiktsmessig at lagring blir pålagt og ellers underlegges forskriftens regler for behandling av opplysninger. Videre mener PST at tilbydere av telekorttjenester1 bør underlegges plikt til å lagre hvilket kort som er brukt (kortnummer e. l) og hvem det blir ringt til/fra. Slik det er i dag, vil man kun ha tilgjengelig et felles tjenestenummer hos tilbyder av telekorttjenesten, og dermed ingen sporbarhet. Registreringsplikt i forbindelse med bruk av slike korttjenester vil harmonisere bedre med reguleringen for mobiltelefontjenester, jf. også punkt 4.3.3. Kapittel 4 – Lagringspliktige data Under punkt 4.1.2 støtter PST valg av alternativ 2 som foretrukne løsning. Generelt savner PST lagringsplikt for mislykkede og tapte anrop ved all bruk av telefonitjenester. Utkastet legger opp til at slike data kun er underlagt lagringsplikt i den utstrekning den lagringspliktige faktisk logger, lagrer og behandler trafikkdata om slike anrop. Slike data kan imidlertid være av stor betydning i PSTs arbeid, da vi eksempelvis ser at kriminelle aktører bruker antall oppringninger, ubesvarte samtaler etc. som koder i kommunikasjonen seg imellom. Vi viser også til at oppringninger benyttes for å utløse bomber. I slike saker vil det være helt sentralt å få tilgang til opplysninger om hvem som foretok oppringingen, hvor vedkommende befinner seg etc. Lagring bør således ikke være en frivillig sak hos tilbyder. Under punkt 4.3.7 diskuteres utfordringer knyttet til Network Address Translation (NAT). I en slik diskusjon er det viktig å fokusere på hva som er intensjonen bak lagringen – nemlig at det skal lagres tilstrekkelig med data til at brukeren av kommunikasjonstjenesten entydig kan identifiseres. Som PT selv skriver, vil manglende lagring av informasjon som er nødvendig for å identifisere abonnenten, medføre negative konsekvenser og være med på å uthule formålet med DLD. PST er kjent med at NAT vanskeliggjør identifikasjon fordi, som PT påpeker, et stort antall brukere kan ha samme IP-adresse på Internett (utad) på samme tidspunkt. For å kunne identifisere en enkeltperson blant disse, er det altså nødvendig å ha noen flere/andre opplysninger enn IP-adresse og tidspunkt alene. Relevante tilleggsopplysninger kan være URL/IP-adresse som brukeren besøkte på det aktuelle tidspunktet. PST er ikke enig i PTs vurdering av at dette nødvendigvis medfører overvåkning av innholdsdata. Det vil være mulig og kun registrere hvilke ”adresser” (URL /domene eller IP-adresse) som befinner seg i hver ende av kommunikasjonen. Følgende data vil tilbyder i så fall måtte logge for hver bruker: Tidspunkt, NAT-IP <-> URL/Domene/IP, IP-adresse utad. (Det understrekede er det som foreslås i tillegg til nåværende Med telekorttjenester menes i denne sammenheng tjenester der man ringer et felles gratis nummer hvor man må oppgi pinkode/kortnummer knyttet til et kort med forhåndsbetalt ringetid. Deretter taster man inn det nummeret (DTMF) man ønsker å ringe. 1 Vår ref.: 201200088-3 Side 3 av 4 forslag). NAT-IP er den private IP-adressen som brukeren har, og det må lagres hvilken IP-adresse (eller URL eller domene) vedkommende kommuniserer med. Flere tjenesteleverandører logger denne type informasjon for egne formål per i dag. Det vil således ikke medføre vesentlig merbelastning for tilbyderne om dataene gjøres lagringspliktige etter forskriften. Dette vil imidlertid øke sannsynligheten for at man kan identifisere abonnenten og således oppfyller formålet med DLD på en mer hensiktsmessig måte. Avslutningsvis bemerker vi at en fullstendig overgang til IP versjon 6 ligger så langt fram i tid at det ikke vil være forsvarlig å avvente dette som en løsning på problemet. For øvrige innspill knyttet til lagringspliktige data, viser vi til kommentarer som er gitt til konkrete bestemmelser nedenfor. Kapittel 6 – behandling og uthenting av lagringspliktige data/tilgjengeliggjøring Under punkt 6.4.2 diskuteres hvilket format lagringspliktige data skal gjøres tilgjengelige på. PST er kjent med at det arbeides med en bransjestandard om format, men vil påpeke her at formatet som velges må være egnet for maskinell innlesing for at det skal være hensiktsmessig å prosessere. Kommentarer til bestemmelser i forskriftsutkastet § 2-2 – Fasttelefoni Ved bruk av forhåndsbetalte telefonkort eller kredittkort i telefonkiosker, mener PST det er nødvendig å lagre en referanse til telefonkortet eller kredittkortet slik at man har muligheten til å knytte samtalen opp mot en person. Slik informasjon er stort sett tilgjengelig i dag, og bør underlegges lagringsplikt for å oppfylle formålet med DLD. Videre bør det lagres opplysninger om originerende land og/eller originerende operatør/transitoperatør. Ofte er A-nummer for samtaler fra utlandet feil eller fraværende. Ved å få tilgang til hvilket land anroper befinner seg og/eller transittoperatør, vil man øke sannsynligheten for å kunne knytte samtalen opp mot en person. Selv om dette er opplysninger PST i stor grad kan få utlevert i dag, vil lagringsplikt på en bedre måte ivareta formålet med DLD. § 2-3 – Mobiltelefonitjenester Ved roaming bør det også lagres opplysninger om hvilket land telefonen roamer i. Siden celle-ID ikke vil være tilgjengelig i slike tilfeller, så vil landtilknytning være viktig lokaliseringsinfo. Også dette er opplysninger som stort sett befinner seg hos tilbyder per i dag, og som bør underlegges lagringsplikt for å sikre tilgjengelighet. § 2-4 – Internettelefontjeneste Selv om begrepet ”C-nummer” ikke alltid blir brukt for viderekobling for enkelte internettelefontjenester, legger vi til grunn at informasjon om viderekobling vil bli håndtert på annen måte. § 2-6 – E-post I tillegg til de foreslåtte lagringspliktige data, er det behov for å lagre avsenders IP-adresse ved pålogging til e-posttjenesten. Vår ref.: 201200088-3 Side 4 av 4 Begrunnelsen for dette er bl.a. at avsenders e-postadresse relativt enkelt kan forfalskes. Ved misbruk/tyveri av brukernavn/passord, vil således ikke bruker-ID være tilstekkelig til å identifisere riktig avsender. Vi kan ikke se at lagring av avsenders IP-adresse vil medføre særlig merarbeid for de lagringspliktige, da dette i stor grad lagres i dag. Lagring av IP-adressen vil sikre en mer korrekt identifisering av avsender/bruker og vil gjøre det mulig å lokalisere vedkommende geografisk. Med vennlig hilsen Roger Berg konstituert sjef PST