Årsrapporten leser du her - Norsk senter for bioenergiforskning

Norsk senter for bioenergiforskning
2013
Årsrapport
Norsk senter for bioenergiforskning
Om Norsk senter for bioenergiforskning
Norsk senter for bioenergiforskning er et forpliktende samarbeid mellom forskningsinstituttene Bioforsk og
Norsk institutt for skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Senterets mål er å styrke samarbeidet mellom eiernes forskere og dermed øke forskergruppenes kritiske masse, forskningskvalitet og produksjon. Vi skal framstå som en koordinert aktør innen fornybar energi, med vekt på bioenergi, i samarbeid
med andre forskningsmiljøer og norsk bioenergiindustri. Senterets satsingsområder er:
•Bioressurser
•Biovarme
•Biodrivstoff
•Biogass
•Bærekraft
Størrelse
Vi er om lag 50 forskere og doktorgradsstudenter på Campus Ås som arbeider med satsingsområdene. Omtrent halvparten av disse brukte mesteparten av sin tid på bioenergiforskning. Prosjektporteføljen har en årlig
omsetning på 50-60 millioner kr.
Organisering
Norsk senter for bioenergiforskning er et virtuelt senter på Campus Ås. Forskerne er ansatt hos sentereierne og
har sin arbeidsplass der. Senteret har et styre bestående av ledelsen ved hver av de tre eierne. Et sekretariat
bestående av senterdirektør og forskningskoordinator står for den daglige driften.
Styret
• Harald Lossius, adm. direktør, Bioforsk, leder fra oktober 2013
• Arne Bardalen, adm. direktør, Norsk institutt for skog og landskap
• Øystein Johnsen, dekan, Universitetet for miljø- og biovitenskap, fra oktober 2013
• Knut Hove, tidligere rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, var leder til oktober 2013 da han
gikk ut av styret
Om FME-CenBio Bioenergy Innovation Centre
CenBio er et av de 11 Forskningssentre for miljøvennlig energi i Norge, delfinansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektansvarlig: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Prosjektledelse: SINTEF energi AS
Tid: Start 2009, varighet 8 år
Forskningspartnere: NTNU, SINTEF, Skog og landskap, Bioforsk og Vattenfall R&D.
Industripartnere: Akershus Energi AS, Hafslund ASA, Statkraft Varme AS, Norges skogeierforbund, Vattenfall
AB Nordic Heat, Oslo kommune Energigjenvinningsetaten, Cambi AS, Energos AS, Jøtul AS, Grant Kleber AS.
CenBio representerer det norske landslaget for stasjonær produksjon av biovarme og biokraft. Senteret dekker
hele verdikjeder innen bioenergi, fra produksjon og høsting av jomfruelig biomasse og håndtering av organisk
avfall, til konvertering til varme, kraft og biogass, samt bruk av biomasse og aske etter energiuttak.
CenBio arbeider med å øke tilgjengelig biomasse, forbedre bioenergikjedenes samlede effektivitet (virkningsgrad) og dokumentere bærekraft for de ulike verdikjedene. Senteret har en egen forskerskole der et nytt felles
masterkurs mellom NTNU og UMB er etablert.
2
Årsrapport 2013
Innhold
Styreleder har ordet
4
Senterdirektøren har ordet
5
Forskning
6
Vitenskapelige artikler
11
Forskerutdanning
15
Masteroppgaver i fornybar energi 16
Internasjonalt
20
Samarbeid med næringslivet
22
Populærvitenskapelige artikler
24
Konferanser på Campus Ås
25
Nytt biobasert fjernvarmeanlegg på Campus Ås
27
Forside: Nytt biobasert fjernvarmeanlegg på Campus Ås. © Foto: Svein Grønvold.
Grafisk design: Svein Grønvold, www.sveingronvold.com . Trykk: Follotrykk AS 2014
3
Norsk senter for bioenergiforskning
Styreleder har ordet
Videreføring
Jeg tok over som styreleder etter Knut Hove i 2013, etter å ha vært styremedlem helt siden starten. Jeg kjenner
dermed senteret godt.
2013 ble det første året under den nye avtalen mellom sentereierne om å videreføre Norsk senter for bioenergiforskning i fem år til. Avtalen prioriterer å styrke campusovergripende forskningsteam innen hvert av
satsingsområdene bioressurser, biogass, biodrivstoff, biovarme og bærekraftanalyser. Dette arbeidet er godt
i gang. Jeg opplever at Campus Ås nå framstår utad som et rimelig godt samlet kompetansemiljø på bioenergiområdet.
Forskerne har i lengre tid arbeidet i felles laboratorier. Men sentereierne hadde behov for å sikre effektiv utnyttelse av lokaler og utstyr, og få på plass forutsigbare betingelser for adgang og bruk. 20. desember 2013
signerte derfor Bioforsk og UMB en langsiktig avtale om felles bruk av biogasslaboratoriet, en viktig avtale for
forskerne og industripartnerne våre.
Forskningssamarbeidet gjennom Bioenergisenteret blir målt på prosjekter, økonomisk omsetning og vitenskapelige artikler. Resultatene for disse indikatorene i 2013 er gode. Det er særlig gledelig at produksjonen av
vitenskapelige artikler øker så sterkt.
For 2014 blir utfordringen å holde produksjonen oppe, og å styrke det internasjonale samarbeidet gjennom å
delta i EUs nye rammeprogram for forskning, Horizon 2020.
Harald Lossius
Styreleder
Harald Lossius. Foto: Ragnar Våga Pedersen
4
Årsrapport 2013
Senterdirektøren har ordet
God produksjon
Forskningsrådet besluttet etter en omfattende evaluering i 2013 å videreføre FME-CenBio for de siste tre årene
av en åtte års periode. Det var en svært viktig beslutning for vårt nasjonale forskningssamarbeid innen biovarme. Vi får blant annet ferdigstilt våre omfattende bærekraftanalyser av flere av bioenergiens verdikjeder.
Forskningsrådet tildelte i 2013 bioenergimiljøet på Ås 6,5 millioner kr til vitenskapelig utstyr, primært rettet
mot bioraffineriforskning. Tildelingen var en del av en nasjonal pakke som vi søkte om sammen med fagmiljøene i Trondheim. Dermed har vi utstyr for svært avansert forskning på konvertering av lignocellulose til høyverdige produkter og biodrivstoff.
I alt 38 vitenskapelige artikler ble publisert i 2013. Det er en sterk økning fra 24 i 2012. Produksjonen er nå god.
Sampubliseringen har også steget, det tyder på tettere samarbeid i gjennomføringen av prosjektene.
Det nasjonale samarbeidet mellom sentereierne og andre forskningsmiljøer er svært omfattende. Aksen
Trondheim-Ås er særlig synlig, men vi har også prosjekter sammen med NILF, Universitet i Oslo, IFE, Østfoldforskning og TelTek. Nytt av året er forskningssamarbeid om biodrivstoff og bioraffineri med Sintef Materialer
og Kjemi i Oslo.
Vi har i 2013 etablert nye kontakter i næringslivet, samtidig som vi har beholdt våre nåværende prosjektpartnere. Det tyder på at verdien av forskningen er nyttig for stadig flere bedrifter. Industrien deltar i 50 % av våre
prosjekter.
Prosjektoversikten ved slutten av 2013 viser at vi hadde en omsetning på 58 millioner kr i fjor. Oversikten viser
også at vi har kontraktfestet forskningsoppdrag for om lag 55 millioner kr som skal leveres i 2014. Med så å si
full ordrebok og oppgradert forskningslaboratorium kan vi se 2014 lyst i møte.
Men det er en utfordring å holde av kapasitet til å utarbeide søknader som skal erstatte prosjekter som avsluttes med nye. I løpet av 2014 bør vi få på plass nye prosjekter for 15 millioner kr for 2015.
Odd Jarle Skjelhaugen
Senterdirektør
Odd Jarle Skjelhaugen. Foto: Signe Beate Skjelhaugen
5
Norsk senter for bioenergiforskning
Forskning
Bioenergisenterets eiere omsatte forskningsprosjekter for 58 millioner kr i 2013, 3 millioner mer enn i 2012. Vi
har ved utgangen av 2013 kontraktfestede prosjekter for 55 millioner kr som skal utføres i 2014 og 40 millioner
som skal utføres i 2015
Forskerne og sentersekretariatet utarbeidet og sendte inn 18 prosjektsøknader i 2013 med samlet søknadsbeløp på 155 mill kr for perioden 2014 - 2018. Ved starten av 2014 var fem søknader innvilget, med verdi på 46
millioner kr for perioden. Dette gir et tilslag på snaut 28 % målt i antall og nesten 30 % målt i kroner.
70,0
60,0
mill. kr.
50,0
40,0
UMB
30,0
Bioforsk
20,0
Skog og landskap
10,0
0,0
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
År
Årlig kontraktfestede forskningsprosjekter for perioden 2014-2016.
Glimt fra forskningen
Biogassproduksjon av husdyrgjødsel et godt klimatiltak
Av John Morken, UMB-IMT
Lagring av husdyrgjødsel medfører utslipp av drivhusgasser. Et tiltak for å redusere utslippene er anaerob behandling av gjødsla. Den biogassen som da produseres anses som en klimanøytral energikilde. Tiltaket kan gi
en relativt stor reduksjon i CO2 -utslippene fra landbruket. Hvor stor denne reduksjonen blir, avhenger av blant
annet transport av gjødsel til/fra fellesanlegg, og hvilke energibærere biogassen erstatter.
Det er vanlig å beregne klimagassutslipp med modeller fra IPCC. Vi brukte imidlertid en annen modell, der vi
inkluderte utslipp fra transport og bruk av gassen som erstatning for vannkraft, naturgass og bensin til drift
av biler. Sammenlignet med IPCC-modellberegninger ga vår modell 45 % lavere effekt av biogasstiltaket. Tran­
sport gir bare et lite utslipp sammenlignet med sparte utslipp ved å erstatte fossile energibærere. Effekten av
biogasstiltaket ble dermed best dersom biogass erstatter fossilt drivstoff.
6
Årsrapport 2013
Forskningsprosjekter fordelt på satsingsområdene
Bioressurser
Prosjekttittel
FinansieringProsjektledelse
Wood based energy systems from Nordic forests
Nordic Energy 2050
(Enerwoods)
Skog og landskap
Bruce Talbot
FORest management strategies to enhance the MITigation
potential of European forests (FORMIT)
EU Knowledge Based Bio Economy (KBBE)
UMB
Birger Solberg
Gjødsling av skog, effekter på volum, biomasse, karbonbudsjett og økonomi
Utviklingsfondet for skogbruket
Skog og landskap
Kjersti Holt Hanssen
Sustainable utilization of forest resources in Norway
Norges forskningsråd,
BIONÆR
Skog og landskap
Erlend Nybakk
WW-Net Competing uses of forest land? The future of
Norges forskningsråd,
integrative and segregative policy and forest management
BIONÆR
approaches in Europe
UMB
Birger Solberg
Omsetning av fyring Enova, Skogtiltaksfondet, Norsk ved
Innov. Norge, Jøtul
Approaches for integrated assessment of forest ecosystem
services under large scale bioenergy utilization
CenBio WP1.1 Feedstock supply CenBio WP 1.2 Logistics
Norges forskningsråd,
BIONÆR
Skog og landskap
Rasmus Astrup
Norges forskningsråd,
FME
UMB
Tron Håkon Eid
Norges forskningsråd,
FME
Skog og landskap
Bruce Talbot
CenBio WP 1.3 Biomass and residue characteristics and quality
Norges forskningsråd,
FME
SINTEF
Judith Sandquist
CenBio WP 1.4 Residues upgrading and use
Norges forskningsråd,
FME
Bioforsk
Trond K. Haraldsen
Eksempel på et lite biogassanlegg i Finland.
Foto: John Morken
7
Norsk senter for bioenergiforskning
Biogass
Prosjekttittel
Finansiering
Prosjektledelse
Biogas reactor technology for Norwegian agriculture (BIONA)
Norges forskningsråd,
Energix Bioforsk
Roald Sørheim
Effect of farmyard manure biogas digestion on important
soil characteristics - establishment of a long-term study under
Norwegian conditions (SOILEFFECTS)
Norges forskningsråd,
Energix Bioforsk
Anne-Kristin Løes
Documentation of energy production and GHG emissions in
a farm level biogas plant digesting animal manure and various
types of fish waste
Forskningsmidler over
jordbruksavtalen (JA)
Bioforsk
Ingvar Kvande
Sustainable biogas production in South African rural
Norges forskningsråd,
Bioforsk
households
Sancoop
Roar Linjordet
Development and verification of an innovative full life
EU, Environment UMB
sustainable approach to the valorisation of municipal Vincent Eijsink
solid waste into industrial feedstocks (Waste2Go)
Fixation of nutrient elements in digestate
Norges forskningsråd,
Bioforsk
Energix
Tormod Briseid
Coordinating and leveraging regional knowledge for
EU, Region of
OREEC
initiating a sustainable and optimized EU waste to energy
knowledge
Eva Næss Karlsen
programme (COOLSWEEP)
Biogas Value Chains - A comparative study of Norwegian and Danish biogas production
Norges forskningsråd,
Energix
Østfoldforskning
Ole Jørgen Hanssen
Modeller for klima- og miljønytte og økonomisk
SLF
lønnsomhet av verdikjeder for biogass
Østfoldforskning
Ole Jørgen Hanssen
Biogas from organic residues and livestock manure as a
vehicle fuel (BiogasFuel)
Norges forskningsråd,
Energix
UMB
Svein Jarle Horn
Robust processes for biogas production using manure
and by-products
Norges forskningsråd,
Energix
UMB
Vincent Eijsink
Documentation of biogas at Tomb
SLF
UMB
Kristian Fjørtoft
CenBio WP 2.4 Anaerobic Digestion
Norges forskningsråd,
FME
Bioforsk
Roald Sørheim
Finansiering
Prosjektledelse
Alger
Prosjekttittel
Conversion of solar energy to infrastructure-ready transport
Nordic Energy Research
Bioforsk
fuels using aquatic photobiological organisms as the Kari Skjånes
hydrocarbon feedstock producer (AquaFEED) Use of solar energy for CO2 capture, algae cultivation and
Norges forskningsråd, hydrogen production 8
Bioforsk
Stig Borgvang
Årsrapport 2013
Biodrivstoff, bioraffinering og termoenzymatisk forbehandling
Finansiering
Prosjektledelse
Enzyme technology for next generation biofuels
Norges forskningsråd,
Energix
NNB - New Norwegian Biorefinery Norges forskningsråd,
BiA
Fundamentals of enzymatic turnover of recalcitrant
UMB/Bioenergisenteret
polysaccharides
Innovative Enzyme technology for biomass
Norges forskningsråd,
conversion FRIPRO
UMB
Vincent Eijsink
Carbon Capture in Molten Salts
Norges forskningsråd,
CLIMIT
UMB
Espen Olsen
Enzyme development for Norwegian biomass – mining
Norwegian biodiversity for seizing Norwegian opportunities
in the bio-based economy
Norges forskningsråd,
BIOTEK2021
UMB
Vincent Eijsink
Interpreting the irrecoverable microbiota in digestive
ecosystems Norwegian Biorefinery Laboratory (NorBioLab)
EU/ERC Starting grant UMB
Philip Pope
Norges forskningsråd,
Infrastruktur
PFI
Karin Øyaas
Miljøvennlig transport i dagligvarebransjen
ASKO AS
UMB
Birger Solberg
Borregaard
Martin Lersch
UMB
Vincent Eijsink
UMB
Vincent Eijsink
© Foto: Svein Grønvold
Prosjekttittel
9
Norsk senter for bioenergiforskning
Bærekraft - økonomi og økologi
Prosjekttittel
Finansiering
Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og
bærekraftig skogbruk Norges forskningsråd, NTI
BIONÆR
Henning Horn
Decision support models for increased harvest and
climate-motivated forest policies (ClimPol) Norges forskningsråd, Skog og landskap
BIONÆR
Jogeir Stokland
The future role of biomass energy in Norway - an interdiciplinary technological, economical and environmental research program Norges forskningsråd, UMB
Strategisk
Birger Solberg
universitetsprogram
Energi- og klimaeffektive regioner – nye metoder og verktøy
for energi- og klimaarbeid i offentlig og privat sektor (KlimaReg)
Regionale
forskningsfond,
Oslofjordfondet
Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termiske energi i framtidens smarte energisystem
Norges forskningsråd, ENERGI NORGE AS
Energix
Per Arne Karlsen
Ecological effects of intensive biomass harvesting in
SNS
the Nordic and Baltic countries
Prosjektledelse
Østfoldsforskning
Ole Jørgen Hansen
Skog og landskap
Nicholas Clarke
CenBio WP 4.2 Ecosystem management CenBio WP 4.3 Costs, markets, policies and integrated sustainability analyses Norges forskningsråd, Skog og landskap
FME
Nicholas Clarke
CenBio WP 5.2 Knowledge transfer and dissemination Norges forskningsråd, UMB
FME
Odd Jarle Skjelhaugen
Norges forskningsråd, UMB
FME
Birger Solberg
Glimt fra forskningen
Markedets påvirkning på produksjon av biodiesel
Av Jorge Mario Marchetti, UMB-IMT
Vi har vurdert hvordan produksjonen av bioenergi, først og fremst biodiesel, blir påvirket av utvalgte markedsvariable, av typen råstoffpris, dieselpris, pris på arbeidskraft, investeringskostnader og skatteinsentiver. Hensikten
med arbeidet har vært å beskrive effektene av slike sentrale markedsvariable, uavhengig av teknologien bak
prosessene, på produksjon og bruk av biodiesel. Resultatene viser at det er avgjørende å basere beslutninger om
biodieselproduksjon på mer enn bare teknologiske vurderinger. Vi er i stand til å beskrive økonomien i en fabrikk,
og hvordan de ulike aspektene virker på prosessens økonomi.
Ved å simulere ulike parametere samtidig får vi grunnlag for beslutninger og kan gjøre biodieselproduksjonen
miljøvennlig, samtidig som vi kan utvikle ny industri.
Prosessen bak produksjonen av FAME (Fatty Acid Methyl Ester) diesel fra metanol og brukt olje.
Tegning: Jorge Mario Marchetti
10
Årsrapport 2013
Vitenskapelige artikler
Produsjonen av vitenskapelige artikler fortsatte å stige også i 2013, 38 atrikler ble trykket i internasjonale tidsskrifter. Vi har bare tatt med artikler som har et betydelig fokus på bioenergi. Det betyr at den enkelte artikkelen har bioenergi eller direkte bioenergirelatrerte ord i tittelen eller som søkeord. Artikler der bioenergi bare er
nevnt sporadisk i teksten er utelatt fra oversikten. UMB er den største leverandøren av artikler, i alt 24 for 2013.
Sampubliseringen mellom UMB og Skog og landskap har også vært uvanlig høy, med seks publkasjoner i 2013.
40
35
30
25
A
n
t
20
a
l
l 15
UMB/Skog og landskap
UMB/Bioforsk
UMB
Skog og landskap
Bioforsk
10
5
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
År
Bioenergirelaterte vitenskapelige artikler trykket i internasjonale tidsskrift med referee-ordning i perioden 2005-2013.
Glimt fra forskningen
Klimagevinsten fra skogsektoren større enn antatt
Av Hanne K. Sjølie, UMB-INA
Muligheten for å bruke skogsektoren til å redusere klimaproblemet har vært mye diskutert de siste årene.
Skogsektoren kan bidra til å hindre akkumulering av CO2 i atmosfæren både gjennom økt skogtilvekst og gjennom erstatning av fossile energikilder og byggematerialer med store klimagassutslipp, som stål og betong.
Klimagassregnskapet (opptak og utslipp) i de to undersektorene, skogbruket og skogindustrien, påvirker hverandre gjensidig gjennom avvirkning. Allikevel håndteres undersektorene i stor grad uavhengig av hverandre,
både i analyser av klimagasstiltak og i praktisk politikk. En årsak til denne todelingen i forskningen har vært
mangel på passende modellverktøy som vi kan bruke for å beskrive sammenhengen mellom klimagasstiltak i
skogbruket og i industrien. Vi har nylig utviklet en modell av den norske skogsektoren som integrerer disse to
undersektorene. Den viser hvordan utviklingen i opptak og utslipp av klimagasser over hele sektoren påvirkes
av ulike politiske virkemidler. Sammenlignet med analyser som bare har beskrevet CO2-opptak i skogbruket,
finner vi at potensialet for klimagassreduksjoner er betydelig større hvis hele sektoren inkluderes. Vi konkluderer med at politiske virkemidler bør rettes mot hele skogsektoren for å utnytte dens store potensial til å
redusere klimaproblemet.
11
Norsk senter for bioenergiforskning
Vitenskapelige artikler publisert i 2013
Forfatter
Tittel
Tidsskrift
Ackerman, P., Talbot, B. & Dahlin, B.
Biomass harvesting and logistics
Seifert, T. (ed.): BIOENERGY FROM
WOOD. SUSTAINABLE PRODUCTION
IN THE TROPICS pp. 109-135. Managing Forest Ecosystems vol. 26,
Springer, Dordrecht
Bergseng, E., Eid, T., Loken, O. and
Astrup, R.
Harvest residue potential in Norway A bio-economic model appraisal
SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST
RESEARCH 28 (5): 470-480
Bollandsås, O. M., Gregoire, T. G., Næsset, E. and Øyen, B. H.
Detection of biomass change in a
Norwegian mountain forest area
using small footprint airborne laser
scanner data
STATISTICAL METHODS AND APPLI­
CATION 22 (1) Special Issue: 113 - 129
Brough, P., Rørstad, P.K., Breland T.A
and Trømborg E.
Exploring Norwegian forest owner’s
intentions to provide harvest residues
for bioenergy
BIOMASS & BIOENERGY 57: 57 - 67
Devlin, G. and Talbot, B.
Deriving cooperative biomass
resource transport supply strategies
in meeting co-firing energy regulations: A case for peat and wood fibre
in Ireland
APPLIED ENERGY 113: 1700-1709
Flø, D., Krokene, P. and Økland, B. I.
Importing deciduous wood chips
from North America to northern
Europe – the risk of introducing barkand wood-boring insects
SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST
RESEARCH 29 (1): 77 - 89
Ene, L. T., Næsset, E., Gobakken, T.,
Gregoire, T. G., Ståhl, G. and Holm, S.
A simulation approach for accuracy
assessment of two-phase post-stratified estimation in large-area LiDAR
biomass surveys
REMOTE SENSING OF ENVIRONMENT
133: 210 - 224
Hauglin, M., Dibdiakova, J., Gobakken,
T. and Næsset, E.
Estimating single-tree branch biomass of Norway spruce by airborne
laser scanning
ISPRS JOURNAL OF PHOTOGRAMMETRY AND REMOTE SENSING 79:
147-156
Hauglin, M., Astrup, R., Gobakken, T.
and Næsset, E.
SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST
Estimating single-tree branch biomass of Norway spruce with terrestrial RESEARCH 28 (5): 456-469
laser scanning using voxel-based and
crown dimension features
Misljenovic, N., Schüller, R. B., Rukke,
E.-O. and Salas Bringas, C.
Rheological characterization of
liquid raw materials for solid biofuel
production
ANNUAL TRANSACTIONS - THE
NORDIC RHEOLOGY SOCIETY 21: 61
- 68
Naesset, E., Gobakken, T., Bollandsas,
O. M., Gregoire, T. G., Nelson, R. and
Ståhl, G.
Comparison of precision of biomass
estimates in regional field sample
surveys and airborne LiDAR-assisted
surveys in Hedmark County, Norway
REMOTE SENSING OF ENVIRONMENT
130: 108 - 120
Magnussen, S., Næsset, E. and Gobakken, T.
Prediction of tree-size distributions
and inventory variables from cumulants of canopy height distributions
FORESTRY 86 (5): 583-595
Morrison, K., Bennett, J. and Solberg,
S.
Ground-based C-band tomographic
profiling of a conifer forest stand
INTERNATIONAL JOURNAL OF REMOTE SENSING 34 (21): 7838-7853
Neigh, C. S. R., Nelson, R. F., Ranson,
K. J., Margolis, H. A., Montesano, P.
M., Sun, G. Q ., Kharuk, V., Næsset, E.,
Wulder, M. A., and Andersen, H. E.
Taking stock of circumboreal forest
carbon with ground measurements,
airborne and spaceborne LiDAR.
REMOTE SENSING OF ENVIRONMENT
137: 274-287
Bioressurser
12
Årsrapport 2013
Forfatter
Tittel
Tidsskrift
Biogass
Morken, J. & Sapci, Z.
Evaluating biogas in Norway - bioAGRICULTURAL ENGINEERING INenergy and greenhouse gas reduction TERNATIONAL: CIGR Journal 15, (2):
potentials
148-160
Morken, J. & Sapci, Z.
Importance of Manure Management
PROCEDIA - SOCIAL AND BEHAVIORAL
SCIENCES 1: 753-758
Pope, P., Vivekand, V., Eijsink, V and
Horn, S. J.
Microbial community structure in a
biogas digester utilizing the marine
energy crop Saccharina latissima
3 Biotech 3 (5): 407 - 414
Risberg, K., Sun, Li., Leven, L., Horn, S.
J. and Schnürer, A.
Biogas production from wheat straw
and manure–Impact of pretreatment
and process operating parameters
BIORESOURCE TECHNOLOGY 2013
149: 232-237
Sapci, Z., Morken, J. and Linjordet, R.
An Investigation of the Enhancement
of Biogas Yields from Lignocellulosic
Material using Two Pretreatment
Methods: Microwave Irradiation and
Steam Explosion
BIORESOURCES 8 (2): 1976 - 1985
Sapci, Z.
The effect of microwave pretreatment
on biogas production from agricultural straws
BIORESOURCE TECHNOLOGY 128:
487-494
Vivekanand, V., Olsen, E. F., Eijsink, V.
and Horn, S. J.
Effect of different steam explosion
conditions on methane potential and
enzymatic saccharification of birch
BIORESOURCE TECHNOLOGY 127:
343-349
Bioraffinering
Biely, P., Cziszárová, M., Agger, J., Li,
Xin-Liang, Puchart, V., Vrsanská, M.,
Eijsink, V. and Westereng, B.
Trichoderma reesei CE16 acetyl esterase and its role in enzymatic degradation of acetylated hemicellulose
BIOCHIMICA ET BIOPHYSICA ACTA
1840 (1): 516 - 525
Biely, P.,Cziszarova, M., Uhliariková, I.,
Agger, J., Li, Xin-Liang, Eijsink, V., and
Westereng, B.
Mode of action of acetylxylan esterases on acetyl glucuronoxylan and
acetylated oligosaccharides generated by a GH10 endoxylanase
BIOCHIMICA ET BIOPHYSICA ACTA
- General Subjects 1830 (11): 5075 5086
Grimsby, L. K., Fjørtoft, K. and Aune,
J. B.
Nitrogen mineralization and energy
from anaerobic digestion of jatropha
press cake
ENERGY FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT 17 (1): 35 - 39
Isaksen, T., Westereng, B., Aachmann,
F. L., Agger, J., Kracher, D., Kittl, R.,
Ludwig, R., Haltrich, D., Eijsink, V. and
Horn, S. J.
A C4-oxidizing lytic polysaccharide
monooxygenase cleaving both cellulose and cello-oligosaccharides
JOURNAL OF BIOLOGICAL CHEMISTRY
289 (5): 2632 - 2642
Marchetti, J.M.
Influence of economical variables on
a supercritical biodiesel production
process
ENERGY CONVERSION AND MANAGEMENT 75: 658-663
Ordinez, L , Alimenti, O., Rinland, E.,
Gomez, M., and Marchetti, J.
Modeling and Specifying Requirements for Cyber-Physical Systems
IEEE LATIN AMERICA TRANSACTIONS
11 (1) Special Issue: SI: 625-632
Tiukova, I., de Barros P. W., Sundell, D.,
Adaptation of Dekkera bruxellensis to
Momeni, M. H., Horn, S. J., Ståhlberg, J., lignocellulose-based substrate
de Morais Jr, M. A. and Passoth, V.
BIOTECHNOLOGY AND APPLIED
BIOCHEMISTRY: 61 (1): 51 – 57
Weimann, A., Trukhina, Y., Pope, P. B.,
Konietzny, S. G. A. and McHardy, A. C.
De novo prediction of the genomic
components and capabilities for
microbial plant biomass degradation
from (meta-)genomes
BIOTECHNOLOGY FOR BIOFUELS 6:
Article 24
Westereng, B., Agger, J. W., Horn, S.J.,
Vaaje-Kolstad, G., Aachmann, F. L.,
Stenstrøm, Y. H. and Eijsink, V. G. H.
Efficient separation of oxidized cellooligosaccharides generated by cellulose degrading lytic polysaccharide
monooxygenases
JOURNAL OF CHROMATOGRAPHYA
1271: 144-152
13
Norsk senter for bioenergiforskning
Forfatter
Tittel
Tidsskrift
Alger
Morken, J., Sapci, Z. and Strømme, J.
E. T.
Modeling of biodiesel production
in algae cultivation with anaerobic
digestion (ACAD)
ENERGY POLICY 60: 98-105
Skjånes, K., Rebours, C. and Lindblad,
P.
Potential for green microalgae to
produce hydrogen, pharmaceuticals
and other high value products in a
combined process
CRITICAL REVIEWS IN BIOTECHNOLOGY 33 (2): 172 - 215
Bærekraft og marked
Calucci, L., Rasse, D. and Forte, C.
Solid-State Nuclear Magnetic Resonance Characterization of Chars Obtained from Hydrothermal Carbonization of Corncob and Miscanthus
ENERGY & FUELS 27: 303-309
Nybakk, E. & Lunnan, A.
Introduction to special issue on bioenergy markets
BIOMASS AND BIOENERGY 57: 1-3
Nybakk, E., Lunnan, A., Jenssen, J.I. &
Crespell, P.
The importance of social networks in
the Norwegian firewood industry
BIOMASS AND BIOENERGY 57: 48 – 56
Sjølie, H. K., Latta, G. S. and Solberg, B.
Potential impact of albedo incorporation in boreal forest sector climate
change policy effectiveness
CLIMATE POLICY 13 (6): 665-679
Sjølie, H. K., Latta, G. S. and Solberg, B. Potentials and costs of climate change CANADIAN JOURNAL OF FOREST
mitigation in the Norwegian forest
RESEARCH 43 (6): 589-598
sector - Does choice of policy matter?
Greenhouse gas emission impacts of
use of Norwegian wood pellets:
a sensitivity analysis.
ENVIRONMENTAL SCIENCE & POLICY
14: 1028-1040
White, W., Lunnan, A., Nybakk, E. &
Kulisic, B.
The role of governments in renew­
able energy: The importance of policy
consistency
BIOMASS AND BIOENERGY 57: 97-105
Valente, C., Spinelli, R. and Hillring, B.
G. 2011.
LCA of environmental and socioeconomic impacts related to wood
energy production in alpine conditions: Valle di Fiemme (Italy).
JOURNAL OF CLEANER PRODUCTION
19 (17-18): 1931-1938
© Foto: Svein Grønvold
Sjølie, H. K. and Solberg, B. 2011.
14
Årsrapport 2013
Forskerutdanning
Fem doktorgradsstudenter avsluttet sitt studium med disputas i 2013, og to nye kom til. Ved slutten av året var
16 doktorgradsstudenter i gang med sine studier i bioenergirelaterte emner.
Doktorgradsstudenter(ph.d.) innen bioenergirelaterte fagområder
InstituttStudent Fagområde
Veileder Disputas
Bioressurser
UMB-INA
Paulo Borges
Beslutningsstøtteverktøy
for bioenergi fra skog
Skog og landskap Aron Smith
Biomassefunksjoner for bjørk Tron Eid
2014
Andreas Brunner,
Rasmus Astrup,
Aksel Granhus
2015
Erik Trømborg
2015
Biovarme
UMB-INA
Anna Kipping
Regional energibruk
Biogass
UMB- IMT
Kristian Fjørtoft
Biogass teknologi i gårdsskala
UMB-IMT
Magdalena Bruch
Online sensorteknologi
John Morken
2013
John Morken
2015
Jens Bo Holm-Nielsen
Biodrivstoff og enzymer
UMB- IMT
Heidi Nygård
UMB- IMT
Geoffry Gilphin
UMB-IKBM
Zarah Forsberg
UMB-IKBM
Trine Isaksen
UMB-IKBM
Piotr Chylenski
UMB-IKBM
Adrian Naas
UMB-IKBM
Live Heldal Hagen
UMB-IMT
Nevena Misljenovic
Saltsmeltepyrolyse av biomasse
Espen Olsen
2014
Livssyklusanalyse biodrivstoff
Petter Heyerdahl
2014
In-depth characterization of
Vincent Eijsink
2014
cellulose-active CBM33-type lytic
polysaccharide monooxygenases
Developing GH61-type lytic Vincent Eijsink
2016
polysaccharide monooxygenase
as tools for lignocellulose
processing
Developing thermostable
Vincent Eijsink
2015
minimal cellulolytic enzyme
cocktails for cellulose
depolymerization
Metagenomics-driven discovery
Vincent Eijsink
2016
of novel enzymes for biomass
processing
Microbiology and enzymology of
Vincent Eijsink
2017
anaerobic digestion
Production of alternative biofuel
Carlos Salas
2017
pellets by means of torrefaction
and additives application
UMB-IPM
Hydrogen fra mikroalger Alger
Daria Markina
Hans R Gislerød
2014
Trine Sogn
Trine Sogn
Torjus Bolkesjø
Torjus Bolkesjø
Torjus Bolkesjø
Torjus Bolkesjø
2014
2014
2014
2015
2015
2015
Bærekraft
UMB-IPM
UMB-IPM
UMB-INA
UMB-INA 1)
UMB-INA
UMB-INA1)
1) = nærings-ph.d
Per-Ivar Hanedalen
Silje Skår
Åsa Grytli Tveten
Iliana Shandurkova
Jon Gustav Kirkerud
Aleksandra Roos
LCA av jordbruksråvarer til energi
Økologimodell av skog til energi
Markedsmodell kraft/varme
Smarte energisystemer
Integrasjon av fornybar energi
Balansetjenester og fornybar energi
15
Norsk senter for bioenergiforskning
Doktorgradsstudenter som disputerte i 2013
UMB-IØR
Shuling C. Lillemo
UMB-IMT
Maria M. Estevez
UMB-IMT
Hanne Lerche Raadal
UMB-INA
Belachew Gizachew
Zeleke
UMB-Noragric
Lars Kåre Grimsby
Shulin Chen Lillemo
Forbrukere og bioenergi: Mette Wik
Virkninger av atferdsmessige
faktorer på energibruk til
oppvarming i norske husholdninger
Optimalisering av John Morken
biogassproduksjon fra
lignocellulose og organisk avfall:
effekt av dampeksplosjon,
samråtning og resirkulering av
prosessvann
Greenhous gas (GHG) emissions Tor Anders Nygaard
from electricity generation
systems. Tracking and claiming in
environmental reporting
Kontroll av bestandstetthet:
Andreas Brunner
Analyse av effekter på
bestandstilvekst og utvikling av
beslutningsstøtte-verktøy for
gran- og furuskog i Norge
Bioenergi tilbake til basis:
Jens Aune
Undersøkelser av et mangfold
teknologier på tvers av skillet
mellom tradisjonell og moderne
energi
Magdalena Estevez
Hanne L. Raadal
29. november
18. juni
7. juni
1. februar
13. september
Belachew Gizachew Zeleke
Lars Kåre Grimsby er ikke avbildet.
Masteroppgaver i fornybar energi
UMB gir 3-årig bachelor- og 2- og 5-årig mastergradsutdanning i fornybar energi. Utdanningen har et bredere
faglig spenn enn satsingsområdene i Bioenergisenteret. Det gjenspeiles i listen over masteroppgaver. I alt 33
oppgaver ble produsert i fjor, av disse 9 om bioenergi og fjernvarme, 10 om vindenergi og 8 om elektrisitet og
solkraft. De resterende 6 er om energisystemer, energiinvesteringer, energiforbrukere og geovarme.
16
Årsrapport 2013
Masteroppgaver i fornybar energi ved UMB levert i 2013
Tittel og institutt
Student
Veileder
Institutt for matematiske realfag og teknologi
Studieprogram: Miljøfysikk og fornybar energi, Industriell økonomi
Optimalisering av blandingsforhold mellom kugjødsel og matavfall
for maksimering av biogassproduksjon
Magnus Gjetmundsen John Morken
Biogas production from municipal organic waste - a process of sustainable development in Lahore, Pakistan
Muhammad Abbas
John Morken
The road to independence – a study of reducing fossil fuel import
dependency for private land transport on Mauritius
Synnøve Lill Paulen
Petter Heyerdahl
The power of independence – increasing self-sufficiency on a small
island state
Marie Loe Halvorsen
Petter Heyerdahl
Analyse av spenningskvalitet i lokalt bygningsnett med solcellepanel
Anette Saltnes S.
Ellingsen
Petter Heyerdahl
Småskala vindkraft på Roer gård, Rygge: Et mulighetsstudium
Jon Olav Volden
Petter Heyerdahl
Kan geotermisk energi bidra til å redusere elektrisitetsforbruket i
Østfold
Ole Stavseth
Petter Heyerdahl
Industrial charcoal production with power generation at Mully
children’s family Yatta, Kenya
Kjell Andreas Tutturen
Petter Heyerdahl
Levelised costs of energy for offshore floating wind turbine concepts
Catho Bjerksether &
Anders Ågotnes
Tor Anders Nygaard
Experimental and computational study of tension leg buoy concepts
for floating wind turbines
Joakim Midtsem Berg
Tor Anders Nygaard
Free decay testing of a semisubmersible offshore floating platform for
wind turbines in model scale
Felix Kelberlau
Tor Anders Nygaard
Consequences of introducing a cut-out wave height on a floating
wind turbine concept
Jonas S. Amundsen
Tor Anders Nygaard
Utvikling og konstruksjon av flytende vindturbinmodeller og testrigg
for bølgetanktest
Anders Olaf E. Spæren
Tor Anders Nygaard
Chemical and field effect passivation of silicon wafers for solar cells
Ida Margrete Hasle
Espen Olsen
Optimization of a grid connected PV system at the Roer farm
Andreas Størdal
Espen Olsen
Rekåa hybrid power station
Guro F. Aase
Espen Olsen
Feasibility of a small scale electrical storage system – potential for
technology learning
Eirik Lundevold
Thomas Martinsen
Demand side management of households in Bergen – a study of
potential peak load reductions
Lene Elizabeth Hodge
Thomas Martinsen
Forbrukermønster i husholdninger og hytter – casestudie i Hvaler
kommune
Tina Løken Nilsson
Erik Trømborg
Lønnsomhet i røykgasskondensering – en økonomisk studie av fjernvarme
Line R. Ekanger
Erik Trømborg
Biovarme for folk og dyr – kostnader og brukererfaringer fra eiere av
mindre fyringsanlegg med flis, ved eller halm
Kåre Gunnar Fløystad
Erik Trømborg
Flishogging av skogsvirke – en analyse av produktivitet, fliskvalitet og
drivstoff forbruk
Thor Gunnar Lie
Erik Trømborg
Institutt for naturforvaltning
Studieprogram: Fornybar energi
Støtteordningers virkning på investeringer i fornybar energi i Europa – Petter T. Eltvig & Erik
en økonometrisk analyse
Nygaard
Torjus Bolkesjø
Kraftsystem og kraftpris i Nord-Europa i 2030 - effekter av offshore
vindkraft
Torjus Bolkesjø
Erlend Støle Hansen
17
Norsk senter for bioenergiforskning
Tittel og institutt
Student
Veileder
Effekt av kraftutveksling mellom Norge og Tyskland – en modellanalyse av det Nord-Europeiske kraftmarkedet mot 2030
Sean Nikolai Haldane
Torjus Bolkesjø
Analyse av inntektsgrunnlaget for småkraft og vindkraft i Norge
Joakim Larsen
Torjus Bolkesjø
Lokal aksept for vindkraft i innlandsområder – en studie av aktørers
argumentasjon og holdninger til vindkraftplaner i sine lokalsamfunn
Marte Nyheim
Monica Havskjold
Samspill mellom elektrisitet og fjernvarme – er elkjel til substitusjon
aktuelt i Norge?
Stine Kvamme
Monica Havskjold
Kostnader for elproduksjon fra bioenergibasert kraftvarme med
varmeleveranse til fjernvarme – en sammenlikning mellom Norge og
Sverige basert på nasjonale oppslagsverk
Anders Klaseie
Monica Havskjold
Helhetlig vurdering av biologisk mangfold og økosystemtjenester ved Erik Sandberg
regional planlegging av vindkraft
Ole J. Hanssen
Vindkraftutbygging i skogsområder – økonomiske ringvirkninger for
grunneiere ved utbygging av infrastruktur. En vinn-vinn situasjon?
Per Kr. Rørstad
Henrik Langbråten
Handelshøyskolen ved UMB
Studieprogram: Samfunnsøkonomi
Prisrisiko og risikostyring ved investering i selskaper innenfor fornybar Zhanna Voskoboynik
energi : En empirisk studie av ETF PowerShares WilderHill Clean
Energy Portfolio (PBW)
Espen Gaarder Haug
Risikostyring av jetfuelprisen med futureskontrakter: En studie av
hedg­ingstrategier for flyselskaper
Ole Gjølberg
Sebastian Marker
Glimt Masteroppgave
Støtteordningers virkning på investeringer i fornybar energi i Europa
Masteroppgave i Fornybar energi av Erik Nygaard og Petter Thørring Eltvig
Veileder: Torjus Bolkesjø, UMB-INA
Oppgaven tar for seg virkningen av «feed-in»-tariffer, der energiprodusenten garanteres salg til god og forutsigbar pris, pålagt fornybarandel og anbudsordninger på kumulativ installert kapasitet av landbasert vindkraft,
solkraft og biokraft i Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland.
Vi fant at feed-in tariffer har drevet utbyggingen av solkraft og landbasert vindkraft, men ikke biokraft. Pålagt
fornybarandel har drevet utbygging av biokraft, men ikke vindkraft eller solkraft. Anbudsordninger har drevet
utbygging av landbasert vindkraft, men ikke solkraft eller biokraft.
Funnene har sammenheng med ulike kostnadsnivåer og lønnsomhetsnivåer for de tre kraftformene, hvor forutsigbare og regulerbare de er, hvor modne teknologiene er for anbudsordninger, og hvor konkurransedyktig
teknologien er i markedet uten støtte. Kunnskap om økonomiske konsekvenser er påkrevet da for eksempel
store utbygginger av en teknologi kan gi store kostnader for staten. Konklusjonen er at det er viktig med landsspesifikk og teknologispesifikk virkemiddelbruk.
Oppgaven har vakt oppmerksomhet og vil bli presentert på 37th IAEE international conference «Energy & the
Economy» i New York 15. juni 2014.
18
Årsrapport 2013
Glimt fra forskningen
Stor gevinst av dampeksplosjon av bjørk før enzymatisk nedbrytning til energi
Av Svein Jarle Horn, UMB-IKBM
Biomasse som inneholder cellulose kan være vanskelig å bryte ned biologisk, og prosessen tar ofte lang tid.
Dette skyldes at biomassen er svært kompakt og lite tilgjengelig for naturens katalysatorer; enzymer. Derfor
forbehandler vi ofte materialet for å gjøre biomassen mer tilgjengelig for enzymatisk nedbrytning til sukker i
en etterfølgende biologisk prosess. Vi har i flere år brukt dampeksplosjon som forbehandlingsmetode. Biomassen varmes med damp under trykk, og fibrene rives fra hverandre («eksplosjon») når trykket brått faller.
I et større forsøk utsatte vi bjørk for 13 ulike dampeksplosjonsbetingelser. Deretter ble disse forbehandlede
bjørkeprøvene brutt ned med enzymer, eller utråtnet med bakterier for å produsere biogass. De beste forbehandlingsbetingelsene førte til at 97 % av cellulosen ble brutt ned til glukose. Den frigitte glukose kan da
fermenteres til biodrivstoff eller kjemikalier. Maks biogassutbytte var 370 mL/g VS, noe som var 1,8 ganger
høyere utbytt enn ubehandlet bjørk.
Denne studien viste at forbehandlet bjørk er et godt substrat både for enzymatisk nedbrytning til glukose og
til biogassproduksjon. Vi observerte også at økende intensitet i forbehandlingen førte til en økning i lignininnholdet i bjørkeprøvene. Dette skyldes at høye temperaturer fører til at noe av karbohydratene i biomassen brytes ned og danner pseudo-lignin. Det er viktig å være klar over dette, siden tap av karbohydrater er ugunstig
og vil redusere glukose- og biogassutbyttene.
Dampeksplosjonsenhet.
Foto: Elisabeth Fjærvoll Olsen
19
Norsk senter for bioenergiforskning
Internasjonalt
Norden
• Deltidsstilling ved UMB i biogass: Anna Schnürer fra Sveriges Lantbruksuniversitet
• Deltidsstilling ved UMB i biogass: Jens Bo Holm-Nielsen fra Universitetet i Ålborg
• Prosjekt, Nordic Energy 2050, «Wood based energy systems from Nordic forests (Enerwoods)», Bruce
Talbot, Skog og landskap
• Prosjekt, Nordic Energy Research, «Conversion of solar energy to infrastructure-ready transport fuels
using aquatic photobiological organisms as the hydrocarbon feedstock producer (AquaFEED)», Kari
Skjånes, Bioforsk
Europa
• Prosjekt: EU Knowledge Based Bio Economy (KBBE), «FORest management strategies to enhance the
MITigation potential of European forests (FORMIT)», Birger Solberg, UMB
• Prosjekt: EU, Environment, «Development and verification of an innovative full life sustainable approach
to the valorisation of municipal solid waste into industrial feedstocks (Waste2Go)», Vincent Eijsink, UMB
• Prosjekt: EU, Region of knowledge, «Coordinating and leveraging regional knowledge for initiating a
sustainable and optimized EU waste to energy programme (COOLSWEEP)», Eva Næss Karlsen, OREEC
• Prosjekt: EU/ERC Starting grant, «Interpreting the irrecoverable microbiota in digestive ecosystems»,
Phili­p Pope, UMB
• Nettverk: COST action FP0902 «Development and Harmonisation of New Operational Research and
Assess­ment Procedures for Sustainable Forest Biomass Supply», Simen Gjølsjø og Helmer Belbo, Skog
og landskap
• ERA-NET CORE Organic II (Coordination of European transnational research in organic food and farming); en søknad, en finansiert
Glimt fra forskningen
Nettverk viktig for vednæringen
Av Erlend Nybakk, Norsk institutt for skog og landskap
Gjennom de siste ti årene har vi sett et økt fokus på trebasert bioenergi i Norge. Til tross for at tradisjonell
vedfyring er den klart største fornybare energikilden etter elektrisitet så langt, har vednæringen i stor grad
vært igno­rert. Næringen har likevel utviklet seg og vi ser en profesjonalisering gjennom hele verdikjeden. I
samarbeid med Handelshøgskolen ved UMB, Handelshøgskolen ved UiA og Norsk Ved har Skog og landskap
gjennomført en omfattende studie av norske vedprodusenter.
Studiet viser betydningen av samarbeid og sosiale nettverk blant produsentene. Produsenter som har et stort
nettverk rundt bedriften sin er flinkere til å utvikle seg, effektivisere produksjonen, nå nye markeder og skape
bedre lønnsomhet. Videre viser studiet at produsenter som har større variasjon i nettverket sitt har mer nytte
av det. Med variasjon menes personer med erfaring fra andre yrker, med ulik entreprenøriell erfaring og med
en mindre andel av familiemedlemmer.
I jakten på avansert teknologi og innovasjon, må vi ikke glemme å forbedre de enkle løsningene. Det er et
politisk mål å øke bruk av bioenergi fra skog i Norge. Siden topografi, distriktsutvikling og eiendomsstruktur
i Norge er slik den er, bør vi ikke overse vednæringen som et viktig bidrag til et mer fleksibelt energimarked.
Vedproduksjon på New Zealand med en maskin (REX 700) som mater, kløyver
og sender veden videre på et transportbånd. Foto: Erlend Nybakk
20
Årsrapport 2013
Utenfor Europa
Utveksling fra Universitetet i Minnesota, USA: Ass. Professor Dennis Becker hadde forskningsopphold ved UMB
hele 2013 delfinansiert av fra Norwegian Centennial Chair program og Fulbright Scholar program. Tema: Norske
og amerikanske skogeieres holdning til energiuttak fra skog, og hvilken betydning den har for skogpolitiske
tiltak.
CEN og ISO
Bioenergisenteret deltar i Standard Norges speilkomité til det europeiske standardiseringsarbeidet i CEN og
det globale i ISO. Begge utvikler bioenergistandarder. Senterdirektøren er komitéleder.
IEA
Forskere på Campus Ås deltar i følgende grupper i IEA (International Energy Agency):
GruppeTittel
IEA Bioenergy
29
Socio-economic drivers in implementing bioenergy projects
37
Energy from biogas and landfill gas
40
Sustainable international bioenergy trade
43
Biomass feedstocks for energy markets IEA Hydrogen Implementing Agreement
21
Bio-inspired hydrogen and biological hydrogen
Medlem
Anders Lunnan, UMB
Roald Sørheim, BIOFORSK
Erik Trømborg, UMB
Simen Gjølsjø, Skog og landskap
Kari Skjånes, BIOFORSK
21
Norsk senter for bioenergiforskning
Samarbeid med næringslivet
Deltakelse i forskningsprosjekter
Bioenergiforskningen utføres i stor grad i samarbeid med næringslivet. Industribedrifter og andre brukere deltar i omtrent 50 % av forskningsprosjektene. Bioforsk, Skog og landskap og UMB samarbeidet om bioenergiforskning og -utvikling med følgende bedrifter og offentlige brukere i 2013:
Biogass
Cambi AS, Norges bondelag, Tine SA, Avfall Norge, Oslo Kommune Energigjenvinningsetaten, Green Gas AS,
MemfoACT AS, IVAR IKS, Bioenergi AS, Green Biotech Solutions AS, Mettea Group, LLC SREC-Armenia, Aqua
Gen AS, BioPower AS, Re-Biokonsult, Frevar KF
Biovarme
Statkraft Varme AS, Hafslund Varme AS, Akershus Energi AS, Elkem AS, Energi Norge, 11 energiselskaper i NHO,
Norges Skogeierforbund, Viken Skog BA, Mjøsen Skog BA, AT Skog BA, Havass Skog BA, Vest Skog BA, Norsk
virkesmåling, Norsk Ved, Norsk biobrensel AS, Rambøll Norge AS
Biodrivstoff
Borregaard ASA, ASKO AS, Allskog BA, Weyland AS, Statoil ASA, Xynergo AS, Enova, Klif, Transnova, Innovasjon
Norge
Glimt fra forskningen
Skogeiere positive til å levere grot til bioenergi
Av Per Kristian Rørstad, UMB-INA
Energimengden i hogstavfall (grot) i Norge er stor (> 10 TWh), men uttaket påvirkes av mange faktorer. En avgjørende faktor er skogeieres vilje til å levere grot. Vi har sett på holdningene til dette blant 190 skogeiere i to
regioner på Østlandet (Ringerike og Øver Romerike). Nesten 70 % var positive til levering av grot.
Analysene viser at den uttrykte viljen påvirkes av en rekke bakenforliggende faktorer. For eksempel vil en
positiv holdning til grot som bioenergiressurs (for eksempel bærekraft, økt lønnsomhet, lokal sysselsetting)
øke viljen til levering. Et annet eksempel er at synspunkter på mulige negative miljømessige konsekvenser av
grotuttak (for eksempel lavere skogproduksjon, negative konsekvenser for biodiversitet, fare for erosjon), fører
til lavere vilje til å levere grot. Det ser ut til at skogeierne balanserer effektene på miljø, inntektsmuligheter og
skogproduksjon på en konsistent måte. Resultatene viser også at skogeiernes holdning påvirkes av holdningene til personer i «nærmiljøet», slik som familie, naboer og skogbrukslederen. Holdningen påvirkes derimot
ikke av de som har mindre personlig kontakt med skogeierne, av typen offentlige myndigheter, miljøorganisasjoner og forskning. Kjønn og bosted påvirker heller ikke.
Studien tyder på at forskningsmiljøer i liten grad påvirker skogeierens holdning, men samtidig er de påvirket
av tema hvor det er et forskningsbehov, slik som innenfor bærekraft og miljøeffekter. Vi skal være forsiktige
med å trekke vidtrekkende konklusjoner av én studie. Det at forskningen ser ut til å påvirke skogeierne lite, er
kanskje et resultat av mangelfull formidling?
22
Årsrapport 2013
Stillinger gitt av næringslivet
Deltidsstillinger
UMB ved Norsk senter for bioenergiforskning har fått fire deltidsstillinger som gaver fra Hafslund og en fra
Akershus Energi for en periode på fire år fra 2009:
Navn
Fagområde
Ansatt ved
Tilknytning
Bente Halvorsen, Forskning: Forbrukernes valg av oppvarmingsmåter. Statistisk UMB-IØR
professor Undervisning: Veiledning pd.d.-studenter
sentralbyrå
Monica Havskjold, Forskning: Energisystemer
Statkraft
UMB-INA
førsteaman.
Undervisning: MSc fornybar energi
Anna Schnürer, førsteaman.
Forskning: Biogassens mikrobiologi
Undervisning: Veiledning av pd.d studenter
Sveriges
UMB-IKBM
lantbruksuniv.
Jen Bo Holm-Nielsen, Forskning: Biogassreaktorer førsteam.
Undervisning: Veiledning av ph.d.-studenter
Ålborg
UMB-IMT
universitet
Ole Jørgen Hanssen, professor
Østfold-
UMB-INA
forskning
Forskning: Livssyklusanalyser av energiløsninger Undervisning: MSc fornybar energi
Nærings-ph.d.
UMB har også to nærings-ph.d (en ansatt i en næringslivsbedrift som tar doktorgrad ved et universitet), begge
med professor Torjus Bolkesjø som veileder:
Navn
Iliana Shandurkova
Fagområde
Smarte energisystemer
Ansatt ved
Breidi Energy Tilknytning
UMB-INA
Aleksandra Roos
Balansetjenester og fornybar energi
Enfo Energy
UMB-INA
Skogeiere er positive til å levere hogstavfall (grot) til bioenergi. © Foto: Svein Grønvold
23
Norsk senter for bioenergiforskning
Populærvitenskapelige artikler
Populærvitenskapelige artikler i 2013
Medium
Tittel
Forfatter
UMB-nett
28. januar
Varmen kommer (Statkraft Varme AS sitt nye fjern­
varmeanlegg på Campus Ås)
Stein Valsø
UMB
NRK TV
15. februar
12-timers ved- marathon på NRK TV
Simen Gjørsjø
Skog og landskap
forskning.no
15. februar
Vil har bedre merket ved (Vedkalkulator)
Simen Gjølsjø
Skog og landskap
Norsk Skogbruk
3. mars
Hva koster det å hente bioenergi i skogen?
Johs Bjørndal
Skog og landskap
forskning.no
20. mars
Soppgener kan gi bioetanol raskere
Carl Gunnar Fossdal
Skog og landskap
forskning.no
20. mars
Fiskefôr fra grantrær og biogass
Margareth Øverland
UMB
CenBio nett
20. mars
The Best of CenBio has been released
Alexis Sevalt
CenBio
CenBio nett
3. april
COST Training School – Forest Fuel Quality Assurance,
Campus Ås
Simen Gjølsjø
Skog og landskap
Tidens Krav
5. april
Full klaff for Bioforsk – millionpott til biogass
Anita Land
Bioforsk
New York Times
29. april
A City That Turns Garbage Into Energy Copes With a
Shortage (Oslo)
Pål Mikkelsen
Oslo EGE
Norsk fjernvarme
29. april
Solør Bioenergi vant Bioenergy Innovation Award
Hans Moss
Solør Bioenergi
forskning.no
10. mai
Setter fart på bioøkonomien
Vincent Eijsink
UMB
Bondebladet
16. mai
Biogassproduksjonen – bondens «Kinderegg» Del 1
Trine Sogn
UMB
Skog.no
22. mai
Framtidas bruk av tømmeret
Torjus Bolkesjø
UMB
Bondebladet
23. mai
Biogassproduksjonen – bondens «Kinderegg» Del 2
Trine Sogn
UMB
Teknisk Ukeblad
Nr 19/20
5 spørsmål om bioøkonomi (enzymer)
Gustav Vaaje Kolstad
UMB
Bygg.no
4. juni
Skadelige insekter i flisimport
Leif Sundheim
Bioforsk
Østlandets Blad
18. juni
UMB-prosjekt får støtte
Svein Jarle Horn
UMB
Regjeringen.no
27. juni
Eiere av gårdsvarmeanlegg er svært fornøyde
Kåre Gunna Fløystad
UMB student
Anlegg og transport
27. juni
Diesel som fremtidens miljødrivstoff
Petter Heyerdahl
UMB
Bondebladet
18. juli
Lønnsom og miljøvennlig biovarme
Kåre Gunna Fløystad
UMB student
Energi Norge nett
13. sepember
Skal kartlegge el og termisk energi
Eli Sandberg
UMB
Gassmagasinet
30. september
Fremmer biogass i bil
Svein Jarle Horn
UMB
DN-bilag
8. oktober
Forskning på Ås - Verdensledende på bioenergiforsk­
ning (Akershus viser vei)
Odd Jarle Skjelhaugen
Bioenergisenteret
24
Årsrapport 2013
Medium
Tittel
Forfatter
UMB nett
11. oktober
Bioenergi på agendaen
Flere UMB-foskere
Bioforsk nett
15. oktober
Biodrivstoff frå skogen ved hjelp av naturlege enzym
Jihong Liu Clarke
Bioforsk
Skog og landskap nett
24. oktober
Løsninger for skognæringen ble belyst på skog­
næringsdagen på Campus Ås
Arne Bardalen
Skog og landskap
TU nett
4. november
Forskere har fått E.coli-bakterier til å lage bensin
Vincent Eijsink
UMB
Energi
14. november
Fjernvarmen blir renere
Heidi Juler
Norsk Fjernvarme
Norges Bondelag nett
25. november
Biogass – et virkemiddel med kinderegg-effekt
Svein Guldal
Norges bondelag
TU-nett
3. desember
Vi kjøper heller ved- enn pelletsovner fordi de er
«koseligere»
Shuling Chen Lillemo
UMB
forskning.no
5. desember
Schlamadinger-prisen til UMB-forskere
Birger Solberg og Hanne Sjølie
UMB
Gassmagasinet nett
6. desember
ASKO satser på biogass
Torbjørn Johanson
ASKO
Konferanser på Campus Ås
Det nye bioenergibildet
Norsk senter for bioenergiforskning arrangerte 10. oktober 2013 konferansen «Det nye bioenergibildet» med
90 deltakere fra industri, myndigheter og forskningsmiljøer.
Resultater fra en rekke prosjekter ble lagt fram, deriblant det store tverrfaglige prosjektet «Bioenergiens framtidige rolle i Norge».
- Det er biologisk og teknisk mulig å øke bruken av bioenergi i Norge betydelig. Men dette må likevel vurderes
opp mot andre muligheter. Vi må se hele energisystemet i sammenheng, sa forsker Per Kristian Rørstad ved
UMB.
Dennis Becker fra University of Minnesota, rådgiver til US Government og gjesteforsker ved UMB, viste hvordan
amerikanerne tenker om bioenergiens virkning på klimaet. En spørreundersøkelse viser at tiltak mot klimaendring kommer som nummer
9 på lista over prioriterte oppgaver. Men bioenergi som tiltak er
likevel ikke glemt. Myndighetene
støtter seg på forskerne og arbeider med å lage en beregningsmodell for CO2-regnskapet som
ikke blir vanskelig å anvende for
aktørene i bransjen.
Professor Dennis Becker, gjesteforsker fra University of Minnesota
svarte på «How will USA calculate
the climate impact of bioenergy?»
Foto: Håkon Sparre
25
Norsk senter for bioenergiforskning
Fremtidens skognæring – utfordringer og muligheter
Denne konferansen fant sted 16. oktober og var en del av «Oslo innovation Week».
Sentrale foredragsholdere under ledelse av tidligere NRK-journalist Geir Helljesen tegnet sine bilder av skognæringen framover der skogsvirket kan nyttes som bygningsmateriale, drivstoff, varme og raffineriprodukter.
140 deltakere fikk bl.a. høre rådene teknologidirektør Gudbrand Rødsrud fra Borregaard, ga om hva som skal
til for at industrien skal utnytte forskningen bedre. Christian Jebsen fra gründerbedriften Kebony og investor
Rune Sævik pekte på en konservativ næring og utfordret den til å tenke utenfor boksen, gå nye veier og lære
av de som har lyktes.
Christian Jebsen, styreleder i det
innovative selskapet Kebony.
Foto Håkon Sparre
Studentenes Energiseminar
UMB-studentene startet i 2012 sitt eget Energiseminar med deltakelse også fra andre studiesteder enn Ås. Målet var å skape et fagmiljø for studenter på tvers av studieretninger og studiesteder, og å vise at fornybar energi
er et spennende felt med jobbmuligheter. Hovedtemaet er hvordan vi kan legge til rette for et mer bærekraftig
samfunn og bedre utnyttelse av de ressursene vi har.
Seminaret 8. mars 2013 ble en suksess med 200 deltaker og et innholdsrikt program med 21 foredragsholdere
fra næringsliv og forskning; UMB, UiO, Sintef, Zero, SSB, LO, GreeNudge, Statkraft, Energi Norge og andre. Med
debatt om Fornybarsamfunnet på 1-2-3 som avslutning.
Studentenes Energiseminar 2013 var en kreativ møteplass der fornybar energi stod i sentrum for industrifolk,
forskere, politikere og studenter fra hele landet. http://energiseminaret.com
26
Årsrapport 2013
Nytt biobasert fjernvarmeanlegg på Campus Ås
16. oktober 2013 åpnet Statkraft Varme sitt splitter nye fjernvarmeanlegg på Campus Ås. For 145 millioner
krone­r har Statkraft bygget Norges mest moderne og miljøvennlige anlegg som brenner våt skogsflis og, i svært
kalde perioder, bioolje. Fullt utnyttet vil det kunne levere 45 GWh fornybar energi per år til både universitete­t
og forskningsinstituttene på campus samt kommunale institusjoner og private bygg i Ås sentrum. Åtte kilometer med rør bringer miljøvennlig varme ut til kundene. Varmesentralen vil spare miljøet for utslipp av 10 000
tonn CO2 per år.
18-årige Birger R. L. Belboe fra Trondheim fikk æren av å åpne anlegget, etter at han gjennom organisasjonen
Ungt Entreprenørskap var valgt ut til å være konsernsjef i Statkraft for én dag. Med konsernsjefkollega Christian
Rynning-Tønnesen trygt ved sin side, styrte han elegant grabben som hentet flis opp fra tipplagret og markerte
på den måten åpningen av fjernvarmesentralen.
Fjernvarmeanlegget på Ås ble åpnet høsten 2013. © Foto: Svein Grønvold
Ivrig diskusjon også i pausene. Foto: Tore Styve Johansen
27
Telefon: 64 96 50 41
Mobil: 918 56 972
[email protected]
Sørhellinga,
Høgskoleveien 12,
Postboks 5003, 1432 Ås
www.bioenergiforskning.no