Porsgrunn kommune - Skagerak Energi AS
Lokal energiutredning 2013 Porsgrunn kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL ................................................................................................................................................ 3 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................................. 3 SKAGERAK ENERGI ......................................................................................................................................................... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE .................................................................................................................. 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER .............................................................................................................................. 7 KORT OM KOMMUNEN ..................................................................................................................................................... 8 GENERELT......................................................................................................................................................................... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN ...................................................................................................................................... 8 Kommuneplan ............................................................................................................................................................. 8 Status for energibruk i kommunale bygg ..................................................................................................................... 8 Klimaplan og energiplan .............................................................................................................................................. 9 Miljøfyrtårn .................................................................................................................................................................. 9 Framtidens byer .......................................................................................................................................................... 9 Klimakutt Grenland ...................................................................................................................................................... 9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM .............................................................................................................................. 11 ELFORSYNING .................................................................................................................................................................. 11 ENERGIBRUK ................................................................................................................................................................... 11 Elforbruk .................................................................................................................................................................... 12 Annet energiforbruk ................................................................................................................................................... 13 OPPVARMINGSSYSTEMER.................................................................................................................................................. 14 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF ....................................................................................................................................... 14 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER ....................................................................................................................... 15 Biogassanlegg ........................................................................................................................................................... 15 Naturgass .................................................................................................................................................................. 15 Bioenergi ................................................................................................................................................................... 15 Fjernvarme ................................................................................................................................................................ 15 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK ............................................................................................................................................. 17 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK ....................................................................................................................................... 17 FORVENTET UTVIKLING ................................................................................................................................................ 18 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER .................................................... 19 GENERELT....................................................................................................................................................................... 19 TEK 10 .......................................................................................................................................................................... 19 BYUTVIKLINGSMØNSTER ................................................................................................................................................... 20 BOLIGBEHOV ................................................................................................................................................................... 20 BOLIGOMRÅDER ............................................................................................................................................................... 20 OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE .................................................................................................................................. 20 INDUSTRI- OG NÆRINGSOMRÅDER ...................................................................................................................................... 20 REFERANSELISTER OG LINKER................................................................................................................................... 22 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS ......................................................................................... 23 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER – VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER ..... 25 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE ................. 30 2 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med et 132 kV gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av blant annet temperatur og pris, men i og med at industrien i Porsgrunn bruker en så stor andel av den elektriske energien i kommunen, er det andre forhold som også er med på å bestemme at forbruket går opp eller ned i kommunen. Fra 2001 til 2012 har elforbruket totalt gått ned med rett under 1000 GWh. Industrien har redusert forbruket sitt fra 2393 GWh til 1640 GWh i 2012. Hos husholdningene har el-forbruket gått ned med ca. 8 GWh siden 2001. Det er et fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum. Dette utnytter spillvarmen fra industrien på Herøya. I 2012 regner man med et varmesalg på ca 30 GWh. Porsgrunn kommune har vedtatt tilknytningsplikt. Alle nye bygg som gjennomgår vesentlige rehabiliteringer, ombygninger eller bruksendringer innenfor 2 konsesjonsområdet, som har et samlet bruksareal større enn 500 m , må tilknyttes det til enhver tid eksisterende tilbud om fjernvarme. Bygningene må etter oppføring, rehabilitering eller bruksendring ha et varmesystem som kan nyttiggjøre seg fjernvarme til hele sitt oppvarmingsbehov. Dette vedtaket har stor betydning for Porsgrunn kommune idet bruk av el-kraft og olje på sikt vil reduseres betraktelig og ha stor miljømessig effekt. 4 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kV) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kV) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. 2 Forsyningsområdet er på 3 562 km , det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5 Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6 Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7 Kort om kommunen Generelt Porsgrunn er den minste kommunen i Telemark arealmessig, men for tiden den kommunen som øker mest i folketall per år. Karakteristisk for Porsgrunn er Porsgrunnselva som slynger seg gjennom byen og deler den i Øst og Vest. Porsgrunnsfolk synes at elva er en av de viktigste identitetene til Porsgrunn by. I Porsgrunn kommune har vi også vår identitet knyttet til Porsgrunds Porselænsfabrik, sjøfarten, industrien, Barnas Dag, Grenland Friteater, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (PiT) og småbypreget i Porsgrunn og Brevik, og skjærgårdsidyllen med bading, båtliv og fiske. Første januar 2013 var folketallet i Porsgrunn 35 392 personer. Under er en oversikt over forventet befolkningsutvikling i kommunen fram til 2040. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-20401. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan I samfunnsdelen i kommuneplanen er ett av satsningsområdene at Porsgrunn kommune skal være en nyskapende miljøkommune. Flere av de utfordringene som er vedtatt under dette satsningsområdet vil være kommunens ansvar. Blant annet oppgaver knyttet til utviklingen av og tilrettelegging for miljøvennlig transport, gang- og sykkelveier og bærekraftig energibruk. Holdningsskapende arbeid rettet mot innbyggere i samarbeid med frivillige organisasjoner der fokus bl.a vil ligge på fornybare energiløsninger. Status for energibruk i kommunale bygg Av de største enkeltprosjektene som bystyret har vedtatt i planperioden er nytt kulturhus, rehabilitering av svømmehallene på Kjølnes, Heistad og Brevik med hovedfokus på Kommuneplan Porsgrunnshallen og Vestsiden sykehjem. Reetablering av Stridsklev svømmehall vil også være et fokusert prosjekt. Porsgrunn kommune har en plan for å fase ut olje- og elkjeler, og kommunen er i gang med energimerking av byggene sine. Porsgrunn kommune gjennomfører enøk-analyser i egne bygg iht forpliktelser i ”Fremtidens byer”. Det er i tillegg et eget energioppfølgingsprogram og det er etablert SD-anlegg i de fleste bygg. Porsgrunn kommune søker å knytte egne bygg til fjernvarmenettet der det er mulig. Utenfor konsesjonsområdet er det plan for 1 8 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) bruk av fornybar energi. Kommunen mottok i 2009 1,3 millioner kr fra den såkalte krisepakken fra Enova til energitiltak. Kontor/adm. 7 2 2 Barnehager 13 9 2 2 Skoler 17 6 11 10 Sykehjem, bo, pleie 5 5 1 Idrettshaller 5 2 2 Kulturbygg 6 4 1 Totalt 53 23 23 16 3 Energibruk (kWh/år) 2008 Energibruk 2008 kr Nettoareal m² Fjernvarme Bioenergi El/oljekjel Vannbåren varme Kun dir. elektrisk Byggkategori Antall virksomheter Tabell 1: Energiforbruk i kommunale bygg. Kilde: Porsgrunn kommune. 14 084 2 150 000 2 687 500 8 640 960 000 1 200 000 1 70 414 8 820 000 11 025 000 2 23 968 5 290 000 6 612 500 2 1 16 888 2 280 000 2 850 000 1 1 5 636 500 000 625 000 8 139 630 20 000 000 25 000 000 1 1 Klimaplan og energiplan Porsgrunn kommune har revidert sin klima- og energiplan i 2009. Planen er utarbeidet sammen med Skien kommune. Det er satt som mål i klima- og energiplanen at det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen 2020. Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. Kommunen skal være aktiv pådriver for at næring skal velge miljøvennlige alternativer. Det er satt opp en rekke tiltak. Blant disse er: - Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning - Tilrettelegge for lavenergi- og passivhusutbygging i utbyggingsområder - Energiomlegging i utbygde områder - Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg - Styrking av energiledelse, kartlegging av forbruk, energioppfølging av drift og vaktmestertjenester, energiledelse ved nybygging og rehabilitering - Gjennomføring av energisparing og energiomlegging, sentral driftskontroll anlegg, tilknytning av fjernvarme, fornybar varmeforsyning Det er ansatt en fagperson til å følge opp målsettinger og tiltak vedrørende energi i egne bygg. Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. For mer informasjon www.porsgrunn.kommune Miljøfyrtårn Det er 41 virksomheter som per august 2013 er miljøfyrtårnsertifisert i Porsgrunn kommune Framtidens byer Staten har invitert Porsgrunn kommune sammen med 12 andre bykommuner til et samarbeidsprogram for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Programmet betegnes fremtidens byer og inneholder 4 satsningsområder der ett av dem er energibruk i bygg. 2 Klimakutt Grenland Klimakutt i Grenland er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien), næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. Målene i prosjektet har vært å få: Økt bevissthet blant innbyggerne, ansatte i industrien, kommunene og politiske organer rundt klima- og energiarbeidet i Grenland. Reduksjon av klimagasser innenfor ulike sektorer i Grenland. Karbonnøytral industri og næring 2 9 Grenlandssamarbeidet Lavutslippsmeldingen ”Et klimavennlig Norge” gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. Rapporten utdyper løsninger som CO 2-fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger. Tabell 2: Oppsummering av tiltak for Klimakutt i Grenland Tiltak Yara: Enøktiltak Eramet: Redusere trafikkstrøm og hjelpekraftforbruk Eramet: Redusere forbruket av naturgass Eramet/Yara: Øke CO-utnyttelsen Herøya Industripark: Vurdere nærvarmenett og utvidet fjernvarmenett Herøya Industripark: Diverse enøktiltak Bygge ut Fjellvannet Kraftverk Utbedre strømnettet Etablere biobrenselanlegg og fjernvarmenett i Skien Etablere biokraftverk på Herøya Installere varmepumpe basert på varmeenergi fra elva, Klosterøya Konvertere fra oljekjel til fornybar oppvarming i alle kommunale bygg og andre større bygg (for eksempel bioenergi eller varmepumper basert på geovarme i punkt- og nærvarmesystemer) 10 Spart/tilført energi, GWh 300 20 9 50 100 37 24 10 50 15 17 100 GWh (gjelder bioenergi til erstatning for elektrisitet og fossile brensel) Beslutningstaker Yara Eramet Eramet Eramet/Yara Herøya Industripark, Skagerak Varme Herøya Industripark Løvenskiold Fossum Skagerak Nett Skien Fjernvarme AS Herøya Industripark Klosterøya Kommunenes bygge- og eiendomsavdeling, andre byggeiere Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med 132 kV gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det totale energiforbruket i Porsgrunn kommune i år 2009 er beregnet til 4191 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 1856 GWh, parafin 11 GWh, fyringsolje 26 GWh, gass 954 GWh og biobrensel 104 GWh. I Porsgrunn benyttes elektrisitet, petroleumsprodukter, kull og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. For elektrisitet har vi tall for 2001-2012. Grafene nedenfor viser det totale energiforbruket fordelt på energibærere og kundegrupper. Denne fordelingen viser at industrien i 2009 sto for 88,3 % og husholdningene for 7,3 %, og tjenesteytingen står for 4,4 % av det totale energiforbruket. Det totale energiforbruket varierer noe, der årsaken knyttes til industrien. For de andre gruppene har stort sett forbruket holdt seg stabilt. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi 11 Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig blant annet av temperatur og energipris, men i og med at industrien i Porsgrunn bruker en så stor andel av den elektriske energien i kommunen, er det andre forhold som også er med på å bestemme at forbruket går opp eller ned i kommunen. Under er en graf som viser strømuttaket i Porsgrunn kommune 2001-2012. Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 12 Annet energiforbruk Gass er den mest benyttede energikilden i Porsgrunn, og det blir stort sett brukt i industrien. Fra 2001 til 2009 har forbruket gått ned fra ca 1 500 GWh til ca 950 GWh. Bruken av avfall som brensel har økt jevnt i perioden 2001 til 2009. Dette er knyttet til Norcem i Brevik. Forbruket av fyringsolje har gått ned med i underkant av 10 GWh i industri i perioden. For tjenesteyting har forbruket gått ned med til sammen 3 GWh. Husholdninger er den største forbrukeren av parafin i Porsgrunn, og i 2009 var forbruket av parafin på 10,5 GWh. Forbruket har variert fra år til år, avhengig av blant annet pris og temperatur. Forbruket er ikke korrigert for temperatur, og en mild vinter medfører derfor at forbruket går ned. Figur 6: Kilde SSB Biobrenselforbruket har variert noe hos husholdningene, noe som kan skyldes varierende temperaturer og strømpriser. Det har vært mildere enn det som regnes som normalt de siste årene. I 2009 brukte industrien 41,8 GWh. Dette forbruket avhenger ikke av utetemperaturen. 13 Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Det var 16 163 boliger i Porsgrunn i 2011. I 2001 oppga 11 844 boligeiere opplysninger om sitt oppvarmingssystem og av disse boligene hadde 67,7 % to eller flere systemer for oppvarming og i 52 % av boligene var det ovn for fast brensel. 25,8 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 5,9 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 3: Kilde: SSB 2001 Oppvarmingssystem i boliger Ett system Elektriske ovner/varmekabler Vannbåren radiatorer/ i gulv Ovn for fast brensel Ovn for flytende brensel Ett system, annet Sum med ett system Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel Elektrisk og ovner for flytende brensel Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel Vannbåren og et eller flere andre systemer Sum med flere systemer Sum boliger som har oppgitt varmesystem Antall % 3054 324 271 134 45 3828 25,8% 2,7% 2,3% 1,1% 0,4% 32,3% 5887 875 873 381 8016 11844 49,7% 7,4% 7,4% 3,2% 67,7% 100,0% Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 8 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet «fleksibelt forbruk». Det vil si at anlegget har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Det samlede forbruket her var på 2,7 GWh i 2012. 14 Registrerte el-kjeler i kommunen År 2007 20,3 GWh 2008 12,8 2012 10 3 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Biogassanlegg Grenlandskommunene Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien har alle sagt ja til etablering av Grenland Vestfold Biogass – GreVe Biogass. Det innebærer at matavfall og noe kloakkslam vil bli behandlet i biogassanlegg. Biogassen planlegges tatt i retur til Grenland, hvor den kan benyttes som drivstoff til busser. GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2-ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Naturgass Skagerak Naturgass har 4 gasstanker på Herøya. Det var 17 kunder knyttet til anlegget i 2012, og de brukte 24,8 GWh i 2012. Anlegget ble startet opp i 2004, og i juni 2013 ble alle kundene, som tidligere ble forsynt med gass fra Moflata i Skien, også koblet på anlegget på Herøya. Naturgass År Herøya [GWh] 2012 4 56,8 Prognose 2013 79,6 2014 89,9 Estimat 2015 102,2 2016 102,2 Bioenergi 3 Skogen i Porsgrunn ble taksert i 1996 og "nyttbar tilvekst" ble da beregnet til ca 18.000 m . Ved disse 3 3 beregninger ble det foreslått en årlig avvirkning på 16.000 m , hvorav et kvantum på 4 - 5.000 m anslås kan nyttes til ved. Fjernvarme Skagerak Varme AS har konsesjon for å bygge ut og drifte fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. I Porsgrunn har de i dag et fjernvarmenett på ca. 13 km. Spillvarme fra Yaras gjødselproduksjon på Herøya benyttes som hovedenergikilde til fjernvarmeproduksjonen. I 2009 leverte de 24 GWh med fjernvarme til kundene i Porsgrunn. Dette medfører en miljøgevinst på ca. 8.000 tonn CO2 per år, sammenlignet med oljebasert 5 oppvarming. 3 4 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) Tallet for 2012 er sammenslått av produksjon på Herøya og Moflata. 5 Kilde Skagerak Varme 15 Figur 8: Konsesjonsområdet for fjernvarme. Kilde: Skagerak Varme Den potensielle kundemassen i Porsgrunn utgjør mellom 20 og 30 GWh årlig varmeleveranse og er sammensatt av: Kommunale bygg 4,0 – 5,5 GWh Andre offentlige bygg 6,0 – 7,5 GWh Eksisterende næringsbygg 4,0 – 5,5 GWh Borettslag 1,5 – 2,0 GWh Diverse nye byggeprosjekter 3,0 – 6,5 GWh Gatevarme 1,5 – 3,5 GWh. Oppstart fjernvarmeleveranse var i midten av november 2005. Det er nå ca. 50 bygg tilkoblet fjernvarme. Hvor mye varme som til enhver tid leveres avhenger av behovet for oppvarming, og er vanskelig å forutse fra år til år. Skagerak Varme har investert rundt 16 millioner kroner i en ny varmesentral som utnytter spillvarme fra kalksalpeterfabrikken i Herøya Industripark i Porsgrunn. Spillvarmen skal brukes i fjernvarmesystemet i Porsgrunn og til Yaras framtidige varmebehov i fullgjødselfabrikk 2. Det nye anlegget vil gi ca. 4,5 MW spillvarme til Yara og 10-15 MW spillvarme til Skagerak Varme. Det er bygd en ny varmeveksler mot dampen fra kalksalpeterfabrikken, samt ny infrastruktur og en ny varmesentral. Fjernvarmenettet i Porsgrunn utvides stadig, og en stor del av varmebehovet er hittil blitt dekket av spillvarme fra fullgjødselfabrikk 4 på Herøya. Men denne fabrikken vil levere vesentlig mindre varme i framtiden på grunn av intern utnyttelse av varmen. Derfor trengs det spillvarme fra andre fabrikker, og den nye energisentralen med spillvarme fra kalksalpeterfabrikken vil dekke behovene i mange år framover. I 2010 tilsvarte leveransene av fjernvarme i Porsgrunn en CO2-reduksjon på 10 000 tonn i forhold til olje som brensel. Det tilsvarer utslippene fra 7 000 personbiler i året med normal kjørelengde, viser beregninger fra Skagerak Varme (kilde: Norsk Energi mars 2013). 16 Mule aldershjem Aldershjemmet eies av Skogenergi. Det er en energiproduksjon på 0,6 GWh/år, og både anneks og hovedbygning er med i nærvarmenettet. Varmesentralen består av 3 en prefabrikkert container. Biokjelen er på 150 kW. Siloen er 35 m , og brensel er pellets. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Figur 9: Mule aldershjem. Kilde: skogenergi.no Tabell 4: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Porsgrunn kommune Folketall 1. januar Strømforbruk per innbygger i kWh: 2008 34 186 2009 34 377 2010 34 623 2011 35 043 2012 35 219 7632 7930 8595 7491 7774 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Strømforbruk per innbygger i kWh: Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 5: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Porsgrunn 3599 4276 3388 3600 3786 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kWh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det 6 temperaturkorrigeres : Tabell 6: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År Porsgrunn Skagerak Netts område 6 2009 [kWh] 97 000 90 400 2010 [kWh] 107 800 106 664 2011 [kWh] 93 400 91 600 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kWh/år. 17 2012 [kWh] 97 000 95 800 Forbruk i et «normalår» [kWh] 100 000 100 000 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Porsgrunn kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. . Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Forbruket til industrien er ikke med i diagrammet, men lå i 2012 på ca. 1640 GWh. Figur 10: Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 18 Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning – eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder – eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder – eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg – f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg – dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid – behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 107 Med den nye TEK´en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming 8 og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK 2 blir uttrykt som forbedring i intensitet (kWh/m ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): 7 Kilde: www.regjeringen.no – Olje- og energidepartementet Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kWh/år. 19 8 «Regjeringa vil: • Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. • Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.(…)» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Byutviklingsmønster Det legges økt vekt på effektiv arealbruk. Det vil si at omgjøring av areal fra andre formål til boligformål, fornying av eksisterende områder og fortetting må utgjøre en vesentlig del av utbyggingen. Nye områder er i noen grad også nødvendig å ta med, men det forutsettes at nye områder, i vesentlig grad, ut over gjeldende arealdel ikke tas i bruk. Boligbehov Den årlige boligbyggingen i Porsgrunn har vært lav. En stor del av nybyggingen er fortetting av enkeltboliger innenfor tettbebyggelsen. Andelen av frittliggende eneboliger er synkende og etterspørselen etter andre boliger nær sentrum er økende. Andelen av spesialboliger, det vil si tilpassete boliger ut over livsløpsstandard, er økende. Det er en tendens til bygging av mange forholdsvis små omsorgsboliger i større grupper. Det forutsettes tettere boligformer. Andelen nye frittliggende eneboliger forutsettes å være liten. Porsgrunn 2 har i dag en stor andel eneboliger, og i boligområdene regnes 2 boliger per 1000 m som et gjennomsnitt. Lekeareal, veger med mer er inkludert. I en del områder vil utnyttelsesgraden være vesentlig høgere. Avgangen av boliger anslås til 50 per år eller ca 0.4% av en boligmasse på ca 13.000 boliger. Dette utgjør samlet 800 boliger frem til 2015. I forhold til de anslag som brukes på landsbasis er vårt forslag forholdsvis lavt. Boligbehovet vil være ca 100 boliger per år, totalt 1600 fra 2000 og fram til 2015. Boligområder 2 Arealbehovet vil ut fra den ønskede tetthet utgjøre rundt 800 000 m til boligformål. I tillegg kommer ønske om fleksibilitet/sikkerhet ved å ha forholdsvis betydelige arealreserver. Nye områder er vist på Vestsiden, Bergsbygda, Bjørkedal og Oklungen. Mulig antall boliger totalt fra 2000 til 2015 er 2255. Områder for fritidsbebyggelse Noe fortetting i eksisterende områder for fritidsbebyggelse bør kunne skje når det tas hensyn til holdningene i RPR for Oslofjordregionen. Det er vist ny fritidsbebyggelse på del av Solvik, Nordstrand – Knausen (Bjønnes), Oksøya og utvidelser av Lajordet (Bjønnes) og Kulåsen (Sandøya). Industri- og næringsområder En del omgjøring av arealbruken fra næring til boligformål forutsettes på Vestsiden og Osebakken. Heistadlia, Sølverød - Hitterød er kommet inn som nye områder sammen med en mulig utnyttelse av gruvene på Kjørholt til lager. De mulige utviklingsområdene ligger hovedsakelig ved sentrum/Herøya, 2 Eidangerområdet, Heistadområdet og Lanner. Totalt foreligger det et arealpotensiale på ca. 1 500 000 m til 2 utvikling. Eksisterende områder omfatter områder på i alt ca. 4 500 000 m . Herøya industripark Herøya Industripark (HIP) fremstår i dag som et stort, sammenhengende område med forskjellige typer industrivirksomheter. Områdets nåværende utstrekning er følge av en rekke arealutvidelser mot Frierfjorden, Porsgrunnselva og Gunneklevfjorden etter at industrialiseringen begynte tidlig i forrige århundre. HIP har stått sentralt i denne utviklingen. 20 På Herøya finnes omtrent 90 bedrifter med ca. 3000 ansatte og en omsetning på 8-9 mrd. NOK. En videre industriell utvikling vil kreve tilgang på mer byggegrunn. Knapphet på arealer vil kunne bli begrensende for videre vekst. Det fokuseres derfor på arealeffektivisering knyttet til eksisterende virksomheter. Det er utarbeidet og vedtatt en kommunedelplan for industriområdene. Planen viser bl.a. utfylling med masser i Gunneklevfjorden, for å utvikle nye arealer for etablering av lettere industri, servicevirksomhet og kontor. Det planlegges også å dekke hele fjordbunnen på en måte som forsegler de sterkt forurensede massene som finnes der. Fra kommunedelplanen for industriområdet er følgende nevnt: Infrastruktur, ny virksomhet: Tekniske anlegg: Behov, kapasitet og mulige traséer for framføring av fjernvarme, gass, strøm, fjernvarme, damp, luft, vann og avløp etc. Figur 11: Herøya industripark. Kilde: Porsgrunn kommune ”Visjoner for planlegging i Grenland”: Et viktig element i en bærekraftig utvikling er å legge til rette for en redusert bilbruk. Det er derfor viktig at det framgår hvordan dette forholdet er ivaretatt. Det må også fokuseres på mulig tilrettelegging for redusert og miljøvennlig energibruk. Norcem Brevik Brensel og energisparetiltak: Det er en overordnet målsetning for Norcem å erstatte mest mulig ikke-fornybare ressurser til sementfremstillingen med fornybare, avfallsbaserte alternativer. Norcem har siden midten på 90-tallet hatt særlig fokus på å erstatte kull med avfallsbasert brensel. Neste satsingsområde er å finne alternativer til råstoffene. I 2009 dekket fabrikken i Brevik 31 % av energibehovet med biomasse. 21 Referanselister og linker Referanser 1. Klima og energiplan for Porsgrunn kommune www.porsgrunn.kommune.no 2. Kommuneplan for Porsgrunn kommune www.porsgrunn.kommune.no 3. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 4. Norsk Enøk og Energi AS www.nee.no 5. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 6. Skagerak Varme www.skagerakenergi.no 7. Naturgass Grenland AS www.naturgassgrenland.no 8. REN www.ren.no 9. Telemarksavisa www.ta.no Andre linker til energistoff: 1 Enova 2 EBLs faktasider om energi 3 Småkraftverk potensial 4 Energilink 22 www.enova.no www.energifakta.no www.nve.no www.energilink.no Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 29 5 283 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 6 2 163 3 Bamble kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 26 6 139 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 19 16 127 5 Hof kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 11 1 095 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 11 10 478 2 Holmestrand kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 53 6 351 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 20 15 522 7 Horten kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 21 5 581 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 15 23 099 2 Lardal kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 10 1 919 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 13 5 347 30 Larvik kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 166 30 473 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 44 24 711 7 Nøtterøy kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 24 7 477 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 7 7 808 1 Porsgrunn kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 50 10 682 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 11 3 410 5 Re kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 29 6 921 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 11 16 589 1 23 Sande kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 30 6 430 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 7 8 946 5 Sandefjord kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 41 11 112 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 18 19 938 1 Siljan kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 15 4 529 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 11 20 034 - Skien kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 101 20 081 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 50 20 769 7 Stokke kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 39 3 392 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 10 5 935 9 Svelvik kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 12 15 523 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 2 170 2 Tjøme kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 16 11 414 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 11 23 492 12 Tønsberg kommune Levert elektrisk energi (LE) kWh Varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd antall kWh antall 38 9 217 Ikke varslede avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kWh antall 30 72 218 1 Alle kommuner Levert elektrisk energi (LE) kWh - Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) antall kWh antall kWh antall 711 163 619 296 296 756 100 24 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter – virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekter er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kWh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i 2012. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 % til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). 25 Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommune – regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på www.vfk.no eller www.tfk.no Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til ”Kulturlandskapspleie” fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). § 2- Formål: ” Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet.” Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: • Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. • De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. • Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) • Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. • Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen. • Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. • Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. • Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. • Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette 26 Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 27 Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt (§66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 28 Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har ”sentral godkjenning”, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å ”selge” prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge – ”Bioenergiprogrammet”. 29 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Faste biobrensler Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Trepellets Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kWh Industriflis, tørr Skogsflis Briketter Pellets Tørr ved Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Varme i bolig, bygg og fjernvarme Punkt-varme i boliger 12-25 øre 20-30 øre 22 -35 øre 30 -70 øre 0-140 øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra fast bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000,Energipris ved: 0-100 øre/kWh, snitt om lag 60 øre/kWh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kW: 900.000,Energipris pellets storkunder: ca 36 øre/kWh. 30 Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft-/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 3 1 m tilsvarer ca 5 -6 kWh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 31 Flytende biobrensler Nesten hele den globale energibruken i transportsektoren er basert på flytende brensler, i praksis fossil olje. Omtrent 60 % av all oljen som produseres benyttes til transportformål. De siste årene har interessen for klimavennlige alternativer til bensin og diesel blitt gjenstand for stor interesse. Det finnes en rekke alternative brensler som produseres med utgangspunkt i ulike råstoffer og har ulike forbrenningstekniske egenskaper. De viktigste er alkoholer, prosesserte vegetabilske/animalske oljer, pyrolyseoljer og ulike syntetiske brensler produsert av gassifisert biomasse. Alle biobrensler kan gi store reduksjoner i utslipp av klimagasser fra transportsektoren, men andre miljømessige virkninger og kostnader kan variere kraftig mellom ulike alternativer. I økende grad benyttes også ”flytende bioenergi” til stasjonære anvendelser. Dette som erstatning for fyringsolje i varmeanlegg eller i såkalte kogenanlegg for kombinert kraft- og varmeproduksjon (kilde: fornybar.no). Forskjellige typer flytende biobrensler: · Førstegenerasjons etanol · Førstegenerasjons biodiesel · Biofyringsolje · Cellulosebasert biodrivstoff (andregenerasjons biodrivstoff) · Etanol fra cellulose · Biodiesel fra cellulose (syntetisk biodiesel) · Produksjon av pyrolyseolje Raps brukes til produksjon av biodiesel. Foto: Colourbox.com Økonomi Kostnaden for varme fra biofyringsolje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Biofyringsolje har omtrent samme pris som fossil fyringsolje. Konvertering: Det første som må gjøres er å få noen til å se på nåværende fyringsanlegg. Det blir utarbeidet et kostnadsoverslag på hva en konvertering vil koste. Konverteringskostnaden ligger på rundt 10.000,- for innetank, og ca 23.000,- for utetank. 32 Fyringsolje Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener likevel at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO 2-utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. CO2-avgiften på lett fyringsolje er 177 kroner per tonn CO2. Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten. Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Tekniske forhold: 1 liter olje tilsvarer ca 10 kWh i teoretisk brennverdi. Gamle oljekjeler har 60-75 % virkningsgrad Nye kjeler har en virkningsgrad opp mot 90 % Oljekjelens oppbygning Økonomi Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og forbruksvann: ca 80.000,Oljepris: Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høsten 2013 ligger prisen på ca 67 øre/kWh levert til bedriftskunder (inkluderer 22 % rabatt, eks mva og transporttillegg). 33 Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i deler av Buskerud er i området 1100 kWh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kWh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kWh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse skjer være ved bruk av solceller eller solfangere. Solcellepaneler På oppdrag fra Enova utarbeidet SINTEF og KanEnergi en “mulighetsstudie solenergi” i februar 2011. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på 12-15%. Ytelsen ligger på 2 maksimalt 70 - 80 W/m og 8-900kWh/år. I forhold til investeringene er det i dag ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elektrisitetsnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har 2 en virkningsgrad på 85-95 %. Ytelsen er maksi-malt ca 600-800 W/m og 3-700kWh/år. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Enovas tilskuddsordning til husholdninger omfatter i dag solfangere til boliger (20 % støtte, maks 10 000 kr). Enova har også støtte til eksisterende større bygg, i 2010 var investeringsstøtten 61 øre/kWh. Solfangere kan brukes til oppvarming av vann sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 30-40% av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende, men det finnes eksempler på privatpersoner som har installert solfangere på huset sitt og har gode erfaringer med dette. Klosterenga Borettslag, Oslo Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes i det vesentlige av tilleggsinvesteringene til det ordinære varmeanlegget. Mulighetsstudien viser at for eneboliger blir energiprisen 10-15 øre/kWh høyere med solenergi, men at man for flermannsboliger, hoteller og varmekrevende formål kommer bedre ut. 34 Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne ”rikgass”, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som ”naturgass”. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg -området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk. (Industri, svært store bygg og virksomheter.) Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass). Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5- 13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kWh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Naturgass koster ca. 20 øre/kWh høsten 2013. Dette er mindre enn halve kostnaden til propangass, men naturgass ha større investeringskostnader. 35 Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2-utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2–10 vol% 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kWh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110% av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Økonomi Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. Det kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og vedlikehold av alt utendørs utstyr. Kostnadseksempel: Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: 100-150.000,9 Boliggass på tank koster normalt 50-75 øre pr kWh inkl. mva. Gassprisen justeres månedlig etter internasjonale noteringer på propan. Den avhenger også av hvor langt fra nærmeste tankanlegg du bor. 9 36 Tall fra boligvarme og www.nor-gass.no, desember 2013. Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100 % for vannfall til 30 % for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikke-fornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. Norge utveksler kraft med utlandet. Import/eksport varierer fra år til år, men i et år med normal nedbør må vi importere strøm for å dekke vårt behov. De siste årene har vi imidlertid hatt overskudd av strøm til eksport. Jo mer vi kan produsere av vannkraft jo mer kan vi eksportere av vår miljøvennlige kraft. Smøla vindmøllepark Regulert vassdrag I Norge, i motsetning til de fleste andre land, blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: 25.000,Elektrisitetspris: Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Våren 2011 lå elektrisitetsprisen til forbruker rundt 95 - 105 øre/kWh. 37 Utnyttelse av mindre vannfall Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4 - 8 TWh. Små vannkraftverk deles inn i fire typer: Gårds- og grendeverk (forbruket overstiger ikke 200 A) Mikrokraftverk 0 - 100 kW effekt Minikraftverk 100 til 1000 kW effekt Små kraftverk 1 -10 MW effekt Med gårds- og grendeverk menes kraftverk som forsyner et begrenset antall sluttbrukere eller gårdsenheter innenfor et lokalt lavspent nett. Før nettanlegg bygges, må utbygger undersøke om det stilles krav til konsesjon. Minikraftverk, Sagfossen, Siljan Generator, Sagfossen, Siljan Behandlingsrutiner – offentlige myndigheter NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eierog brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i henhold til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Økonomi Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde, tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av levert elektrisitet (øre/kWh) varierer med markedets tilbud og etterspørsel. (Nordpool kraftbørs). Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene, samt skatter og avgifter. Foruten investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator, trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet og planleggingskostnader. Ved en netto kraftpris på 15-20 øre/kWh vil en investering på opp mot 2 kr pr. kWh kunne gi lønnsomhet. Våren 2011 ligger netto kraftpris på ca 40-45 øre/kWh. Fra 1. jan. 2012 kan man forvente om lag 25øre/kWh i tillegg med Grønne Sertifikater. ( se egen info om dette i kap. 1.2. ) 38 Varmepumpe En varmepumpe henter varme fra omgivelsene og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Det unike med varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi. Varmepumpene benevnes etter hvor de henter varme fra og leverer til. Det er tre hovedtyper: luft/luft luft/vann vann/vann varmepumpe. Bergvarme Luft/vann og vann/vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for å avgi varmen igjen, noe som gir svært god komfort og energioppdekning. Luftbaserte varmepumper blåser varmen ut på et sted i bygget gjennom en vifte og er derfor også egnet for montering i eksisterende boliger med elektrisk oppvarming. Vann/vann varmepumpa kan hente lagret varme fra avhengig av lokale forhold. Se f eks. www.enova.no for mer informasjon om lønnsomhet, fordeler og ulemper med de ulike typene og kjøpsveiledning. Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmings- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis: Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og liknende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft osv. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmingsog kjølebehov i bygningen. Økonomi: Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader (vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi varmepumpen leverer pr tilført kWh i drivenergi. Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler: Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi Luft-luft kr. 25.000 7.000 kWh/år ca 4.000 kWh Vann-vann 4 kW kr. 100.000 15.000 kWh/år ca 10.000 kWh Vann-vann 350 kW kr.1.500.000 750.000 kWh/år ca 480.000 kWh 39 Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme omfatter distribusjonssystemer for varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er det som regel et eget rom der utstyret for fjernvarmetilkoblingen står. I denne kundesentralen er det en varmeveksler der kundens vann varmes opp av fjernvarmevannet, og fordeles til kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere. Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir derfor betydelig lavere investering. Kilde: Norsk Fjernvarme Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at el- og oljefyring kan erstattes av mer miljøvennlig energi. Det er enklere å utnytte disse kildene i et stort anlegg som kan drives med god oppfølging enn lokalt for de enkelte bygg. De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at fjernvarme stort sett er basert på bruk av fornybare energiressurser. Lønnsomheten for et fjernvarmenett bestemmes i hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett. Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er kostnaden for produksjon av varmen og prisen på det brensel man skal konkurrere mot (olje og el). For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som etablerer seg innen for konsesjonsområdet kan få tilknytningsplikt dersom kommunen krever det i henhold til PBL § 66a. Økonomi Varmeprisen i et fjernvarmenett skal etter energiloven være konkurransedyktig i forhold til kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. 40 Spillvarme Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme. Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et fjernvarmenett. Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye, avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20 og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en varmepumpe for å heve varmen til ønsket nivå. Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren. For å distribuere varmen til ønsket forbrukssted må den samles i bedriften og som oftest overføres til vann i varmevekslere for distribusjon i fjernvarmenett. Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er jo allerede produsert og kan erstatte annen energiproduksjon fra f.eks. olje eller el. Det er imidlertid en usikker energikilde. Dersom man bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må man være forberedt på at produksjonen av spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom produksjonen faller helt bort, må man investere i en ny varmesentral for fjernvarmenettet. Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet ”gratis”. Det vil imidlertid være nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem, ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett. Herøya Industripark har mye spillvarme Esso Slagentangen har mye spillvarme Økonomi Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus 41 POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 PORSGRUNN Sentralbord: 35 93 50 00 Telefaks: 35 55 97 50 [email protected] www.skagerakenergi.no Org. nr.: 979 422 679 MVA 42
© Copyright 2024