1. No category

HERØYA 30 ÅR
KJEHOLMEN
10
Ali.
~~VED GEORG SVENDSEN
OSLO
SPORVEISBETJ ENI NGS
FERIEHJEM
HERØ YA JO Å R
KJE HO LMEN
ID
AR
VED
G EORG SVENDS EN
UTG!TT AV FERIEHJEMMENES STYRE
OSLO t 95 0
AASENS BOKTRYKKI!RI
OSLO
INNHOLD
,
Side
hesteskyssen til trikken ..
Utviklingen av sporveiene i Oslo
Arbeiderne erobrer Ilommeren
Sporveisbetjeningens organisasjoner og feriehjemsnka
l~re
8
14
17
Herøya blir kjøpt ......
. ...... .
SmAplukk fra årsmeldingene ........................ . .
Sporveisforeningen overta r alter Herøya
39
Den jevne veksten
........ .
Oppgavene blir løst ....... . .. .
49
20
26
41
Ny hovedbygning ..... . ..................... • ........ 58
Sppl'smAI om daghjem i Oslofjorden ......... . ....... . 71
De mørke krigSIirene ............................... . 80
Feriehjem nr. 2 - Kjeholmen
89
Herøya - Steinsfjordens perle
97
Husmannsgutten fl'8 Valdl"es
lOS
Fra hesteskyssen til trikken.
D e t er helt naturlig at en i denne beretningen , som angår
s,'l.mferdselsbetjeningen, ogsl\ nevner noe om selve samferdselsmidlene.
Den fØrste sporvognen - som jo var trukket av hesterruslet gjennom Oslos gater 6 oktober 1875. Inntil da hadde
en ikke hntt andre innenbys kommunikasjoner enn apostlenes hester - og sA firbente ditto, det var ikke fA vognmenn
og leiekusker i den vordende storst.'ld. Men når vi tenker
oss helt tilbake til byen i ISGO-årene skjØnner vi, at det da
heller ikke var noe særs sterkt behov for «rullende materielb. Byen var ennå liten og oversiktlig, hadde en et ærind
fra sentrum og ut til en av de perifere punktene. sa greide
en det fint, gående, på et kvarters tid. Større arealer var
ikke bebygd da, Forstedene, som var skapt omkring industrianlegg, sånn som ved Sagene og Vålel'engen, tellet ikke
med, De lA utenfor bygrensen, som fØr 1870 ikke en ga ng
omfattet GrtinerlØkken eller GrØnland.
Sku!1e de cconditionerede:t i det gamle Christiania ut på
land et til sommerstedene ~ i ne tok de enten sin egen f ilJe
vogn eller leide en vognmann, Dette siste var et stort og
sosialt ansett yrke i de dager, Men etter hvert vokste jo
byen. den satte nesen i været, og bebyggelsen krØp utover.
Folk f ikk lengere vei fra arbeidsstedene og de fik k lengere
å. gA til fo rretn ingene for å dekke de dagli ge behov. Det
5
var ikke da som nå, at e n og samme gate hnr hundre butik·
ker av alle ~!lag om sil gata bare teller hundre hus. Ennvi·
dere begynte iJefolkningen etter leilighet fl leve 4:storbyli vt ,
og dette tæl'er på nerver og krefter, så det ble snart :;pørsmål om å skuffe seg r ek reasjon i skog og ma rk. I begynnelsen besto dette fOl" «de lavere klasse r »s vedkommende nol,
fortrinnsvis i del som populært kalles «Gaul<eture u ellct,
«Nisseball :t, de dro sjelden lengel'e enn til «La'gårdsi1ia» og
ut til de stedene som du lå over kummel ig nær byen, men som
nå er havnet midt inne i denne.
Men etter byutvidelsen i sl utten av 70·l\.ra ble det for
alvor fart i å SØke seg tilskoJ:,'"S, for noen hadde oppdaget
Nordma r ka og alle de herlige fr isld uft-reservatene byen
hadde utenfor stuedØra. Mange var det ikke som sØkte dit.
Fridtjof Nansen skriver at når han gikk på ski i Nordmarka, kunne han finne igjen si ne egne skispor gom var
fjorten dager gamle, ingen andre hadde 1{l"ysset dem! Bc"
G
hovet for fortere og
Dette var
inom
til Gam-
sentrum.
Det er
blekete
skinnene skulle
en trodde at sledederfor ha inn en pase..
ut med
en komisk bestemmelse i
: «Det er ikke
og
ud paa Brosi at det var ikke
vognene var
og
til å ville
Da trafikken ble
ble demonstrert
1945 med en av de
SD()rv'eHm€:tt{lt 8 km. Ruter hvert
hvor
og derfor ble det
selv om mangen
når de tok
7
l ,.
. :
• • c.,
~ •.
j'
I,
1. Sporveisstyret salter Kristiania gater. - 2. Hvad fØlgen blev av
saltingen. - 3. Aksjonærene må «ta i å dra». - 4. Sporveien tjener
ikke salt til sit brød - enn si å salte gatene med.
som de lærte å si straks, og det var ingen 2. eller 3. klasse
som på toget (Oslo hadde jo hatt jernbane alt i 20 år) og
det var ikke noe fl. si på tilslutningen fra publikum: I 1881
hadde trikken 849,367 passasjerer og i 1891 var det 1,422,893.
Utviklingen av sporveiene i Oslo.
Naturligvis ble det en voldsom diskusjon i pressen om
det nye kommunikasjonsmidlet. Såvel Aftenposten som Morgenbladet .skrev ledere om det. Og« Vikingen» var heidundrende «vittig» i tekst og tegning. Men trikken og dens
hester og «kusker» - som de fØrste vognfØrere av gammel
vane ble kalt - gikk sin jevne gang, og trafikken Økte på.
Nettet ble forlenget i 1878 til Storgata og Nybroen og i -79
8
til Munkedamsveien og St. Halvards plass. Inntektene sviktet litt, og selskapet sØkte om sØndagstrafikk fra kl. 8,30,
men dette ble avslått av politimester og stiftamtmann. SØndagen var hellig.
Men utviklingen gikk fortere enn noen hadde tenkt seg
- da som nå. Hestesporveien kunne ikke holde tritt med
den, og så sØkte 3 privatmenn om konsesjon på elektrisk
sporvei. Stor sensasjon, og ny, stor pressedebatt. Nå ble
det verre og verre: Når planene er så hØytflyvende, hvorfor ikke da legge linjene i luften, ble det spurt aven spydig
herre. Han skulle ha opplevd Fornebu!
På denne tiden ble det også prØvd en slags forlØper for
«Trolleybussen», som populært ble kalt «Tarmristerem), og
det var ingen suksess.
Konsesjon på den elektriske ble gitt 1892 og to år senere kom den i gang. Det annet selskap, som populært kaltes
«GrØnntrikken» etter vognenes farge, gikk hØsten 1899 over
til elektrisk drift. I 90-åra satte også kommunen i gang to
trikkelinjer, nemlig til Sagene, RodelØkken og Festningen.
De ble senere overtatt av GrØnn~Ul l,)I"""~" '_~~""""
trikken. Fra 1924 ble imidlertid . ~-:• __
~~""""'_"_""-_""'~~:-J~" .:
GrØnntrikken og Blåtrikken
"
1
overtatt av A l S Oslo Sporveier,
slik som vi kjenner den fra våre
dagers gatebilde.
De 3 privatmennene som
fØrte den elektriske sporveien ut
i livet var konsul L. Samson, siviling. H. Heyerdahl og over ing.
A. Fenger-Krogh.
Nå var det slutt med vikespor og kryssende vogner. Den
14 januar 1900 ruslet hestesporvognen for siste gang gjennom l
.
".' ,," l
9
Kappkjøring mellom de to sporsveisselskaper.
Elektrisk kraft el' grepa, men - det går også med svepa.
byen. Den elektriskes fØrste konsesjon gjaldt linjene Jern~
banetorvet - via Drammensveien og Briskeby til Majorstua
med sidelinje fra Parkveien utover Drammensveien til bygrensen. KjØretiden til Majorstua ble nå 23 minutter mens
hestene hadde brukt 40 !
I 1905 var det planer oppe om sammenslutning av begge
sporveisselskapene. Imidlertid lakket det nå mot den tiden
da kommunen, i henhold til konsesjonsbestemmelsene, kunne
innløse «Blåtrikken». Det ble komite, lange drØftelser og
det endte med at selskapene skulle betale avgift til kommunen, 4 prosent av inntektene de fØrste 5 år, senere 5 pst.
Ikke fØr i 1924 - ved hovedstadens 300 års jubileum - ble
GrØnn- og Blåtrikken som nevnt sluttet sammen. Kommunen ga konsesjon til ett selskap der kommunen selv beholdt
51 pst. av aksjene, de andre aksjonærene fikk 49 pst.
10
Munked:::msveilinjen åpnes for elektrisk drift.
I 1916 opptrådte de fØrste kvinnelige trikkekonduktØrer
som snart av folkevittigheten ble omdØpt til «trikiner».
Nå har Oslo Sporveier A l S svære vognhaller, reparasjonsverksteder - vesentlig anbrakt i en gate som naturligvis heter Sporveisgaten, og flotte busser installert i Busshallen, Moldegt. 1.
Den beskjedne forlØper som hestesporveien var, fikk
med byens rivende utvikling, mange «avleggere». I 1898
kom Holmenkollbanen som den fØrste trafikkåren til forstedene, og også som den fØrste elektriske turistbanen i Skandinavia. Banen fikk i 1910 sine fine boggievogner som ennå
er i bruk. Holmenkollbanen ble vesentlig byggd for å nytte
den store bebyggelsen av de vakre villatomtene langs traseen. En kunne jo også sikkert regne med at bebyggelsen
her ville vokse fort når det kom en så god forbindelse med
byen. Dessuten spilte den stadig Økende trafikken av folk
som ville opp i hØyden en stor rolle.
11
12
Sporveishestenes avskjedsseksa.
fluktsrommene. Det hendte at vognene ble stående i timevis .... Den mest direkte fØlge av krigen fikk den sporvognen som nyttårsaften 1944 ble rammet direkte aven bombe
og sprengt i filler, og dØden hØstet også blant sporveisbetjeningen. VognfØreren måtte bØte med livet.
Undergrunnsbanen, fra Majorstua til Nationaltheatret hle
påbegynt fØr den forrige verdenskrig. Men anlegget ble et
smertensbarn for Holmenkolbanen. Det ble endel sviktninger
i grunnen, så en rekke hus ble skadet. Det kom saksanlegg
og andre forhindringer, så det hele stod stille i mange år.
FØrst etter krigen kunne trafikken åpnes.
Interessant er det å kikke litt på personalets vekst, · og
deres IØnns- og arbeidsforhold. Den 24/7 - 75 foreslo anleggsbestyreren å opprette ialt 43 poster med fast ansatte
personer (inklusive administrasjonspersonalet) . Kuskenes
lØnn (hestesporvogns-fØrerne) var 864 kr. (216 specidaler)
året, pluss 1 pst. av bruttoinntektene av det antall passasjerer kusken selv kjØrte (I tiden 5/10-31/12 - 75 utgjorde
13
dette
og 19 reserver i
som da var
ansatte og med
av 900
hvorav 80 kr. ble
De eldste
sen.
14
16 mann
var om
14
10 timer med 1 times
til
? En kan ikke si at den saka
er
15
Idyll fra Herøya.
enkelte foreninger som har greidd å reise seg flere feriehjem.
Men det er de forskjelligste erfaringer en har hØstet.
Mange, som har strevd med saken i årevis, ble skuffet da
feriehjemmet hadde vært i virksomhet noen år, idet det ofte
viser seg at etter noen få somre er mange blitt leie av å
feriere på det samme stedet, i det samme miljøet og naturligvis evig og alltid med de samme menneskene, når det bare
gjelder ett bestemt yrke. Mange ville fØr krigen, med den
lette adgang til å reise en hadde da, heller nytte ut ferien
sin til besØk i grannelandene. Og da ferien fikk sin egen
organisasjon i Norsk Folkeferie, i intimt samarbeid med
organisasjonene i Danmark, Sverige og Finnland, florerte
reiselivet i ferien ganske sterkt i tiden 1936~39. Og det
vil være et åpent spØrsmål hva som er å foretrekke, ferien
hjemme eller ute. Noen av feriehjemmene er anlagt som
week-end-hoteller, bare beregnet på IØrdags- og sØndagsutflukter vinter og sommer. Andre, og det er de aller fleste,
16
tar sikte
derfor et
hvor det foruten en
er en rekke små hus
hvor hver familie
et "u·pn,::.rr
seg selv og
er
strev med å reise sine egne
stort sett båret oppe av de
eller de stedi:>VJ,UUH:::L
Det
enn 13 år
var det ikke noen
når en ser bort fra
2
17
form aven
ser ut til at
Det
Det
det lille
Men
bare de fast ansatte
18
vant etter
Hovedbygningen på Herøya før ombyg·ningen.
i de dager kunne utgjøre 30-40 prosent av trafikkbetjeningen, hadde hverken ferie eller fridager. Organisasjonen
var ennå ikke sterk nok til å ta fatt på feriehjem-saken.
Det var ikke fØr feriene etter voldgiftsdommen 1916 ble
mere alminnelig ogsit for arbeiderne at spØrsmålet Om feriehjem for alvor ble satt opp på dagsordenen. Etter at sporveisfunksjonærenes ferie var blitt utvidet med 3 dager, begynte de ft se seg om etter midler til å nytte ut dette store
gode.
Vi har nevnt «det private initiativ» som innenfor organisasjonen tok fatt på feriesaken. Hos sporveisfolkene representeres dette av E. E. Rudlang. Det ble han som tok saken opp del' og drev den fram til seier.
Det er ganske naturlig at sporveisbetjeningen måtte hh
en særlig interesse av å få nytte ut sommerferien på beste
måte. Det kontinuerlige skiftarbeidet, der hverdag og sØndag så å si går i ett, gir hele arbeidslivet en mer anstrengende rytme og inndeling enn den som er vanlig for andr~
arbeidere. En blir på en måte satt utenfor det regelmessige
19
mennesker i
at det melder seg
20
Befaring av Herøya.
kjØpt en hel øy ville jo også bety at feriehjemmet fikk en
herlig ugenert beliggenhet. Isolasjon, samtidig med at det
lå sentralt til, slett ikke så langt fra o.slo.
Rudlang innhentet oppgaver over eiendommen, og reiste
sammen med en byggmester opp til øya for å se på sakene,
og taksere husene som sto der. Selgeren presset sterkt på
for å få en rask avgjerd, da han selv skulle overta en annen
eiendom om få dager. Det var angivelig flere liebhabere,
og en kunne ikke vente å få den håndgitt mere enn noen
få dager. En måtte altså bestemme seg så fort at det ikke
kunne bli tid til cl fØlge den vanlige organisasjonspraksis
il legge saken fram på medlemsmØte. Det ble imidlertid
holdt konferanser med foreningenes formenn, som var helt
enig i at denne sjangsen fikk en ikke la gå fra seg.
Tilslutt tok da Rudlang risi!wen, og handlet på egen
hånd i håp om at kjØpet ville bli godkjent av foreningene.
21
en
av
til
etter taksten a v
3000.00 for ymse
Den 29 november 1919
selger herved til hr. F.. E.
Sporveisorbund mine eiendommer
skyld Mark 1 og gr.nr. 7, br.nr. 9, Hæromforenet kjøpesum av kr. 88,000
handelen følger disse redskapene;
1 hØyvogn, 1 kjælTe, 1 ard,
fjærharv,
arbeids-
de på eiendommen
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
kr. 1500.00, nå rest .... kr. 1100.00
av
- 20 .. » 3000.00
oppr. kr. 6000.00, rest ...... . » 4200.00
Privatbank ............... .,
2000.00
2000.00
fk ... " ...... , ........... .
1000.00
Betales kont. innen
selgeren .,.... . ........... . » 12700.00
KjØp. uta,teder obl.
p. a. og forfaller
Sistnevnte forrentes a
innbetaling.
1925 med rett for debitor
Betaler
overtagelsen
20 ................ . » 12000.00
Kr. 38000.00
disse mul'- og
i den stand den nå befinner seg Utgifter og
inntekter beregnes pr. overtakelsesdagen 14/4 - 20. Husene skal da
Selgeren garanterer eiendommen fri
neltelSer enn ovennevnte, samt for
klauKjØperen
for konsesjon
utsteder
til
peren bærer alle ved
22
tinglesing' av skjøte og
etc. samt i provisjon til
Joh. H, Bryhn 2 pst. av ],jøpesummen som betales ved kontraktutstedelsen. Av nærværende kontral,t erholder kjØper og
hver sitt
eksemplar. ~lle eiendommen tilhØrende herligheter og rettigheter
medfølger.
Kristiania 28-11 - 1919.
Som selger
O. Gl'pnvold-Stenseth.
]i;'.
Som kjøper
E. Rudlaug
men
hvordan ville
ikke
seg'
23
Hovedstasjonen på reisen fra Oslo til HerØya.
visning til «bedriftens vanskelige stilling». Da dukket tanken opp om å prØve å danne et aksjeselskap blant medlemmene for i alle fall å reise midler til dekning av de Øyeblikkelige behov. Men etter nærmere overveielse oppga en dette
eksperimentet. Istedet påtok Rudlang seg å skaffe privat
til vie de 2000 kr. som skulle ut fØr nyåret.
Så måtte alle tillitsmennene kaste seg på hodet ut i mØter, forhandlinger og konferanser om tariffene. Fra 10. januar 1920 forverret stillingen seg ennå mere, idet sporveisstreiken brøt ut da. Den varte i ti uker, til 21 mars. Like
fØr streikens avslutning holdt de i feriehjemmet interesserte
foreninger generalforsamling som fØrte til en del endringer
i styrenes sammensetning. Det stedlige styre ble også endret: Nyborg ble byttet nt med Martin Hansen, Furuseth
med Olaf Hoel og fru Anna Jensen med fru Hanna Arnesen.
24
Småplukk fra årsmeldingene.
•
Eiendommen på HerØya skulle overtas av foreningene
14/4 - 20. Men foruten de alt innbetalte forskuddene krevdes det straks 12000 kr. Hvor tok en dem fra? Det stedlige styre anerkjente sin forpliktelse men kunne vise til at
den nylig avsluttede streiken hadde lagt beslag på alt. Rudlang hadde da vendt seg til «Sporveisfunksjonærenes Byggeselskap» og sØkt dette om et lån på 10000, og til Kr.ania
Sporveisfunksjonærers Hjelpekasse med sØknad om et lån
på 5000. Men på selve overtakingsdagen var det ikke kommet noe svar. Selgeren krevde 6000 kr. som han nØdvendigvis måtte ha, han skulle selv overta en annen gård. Det
lyktes, på Gud vet hvilken måte, å få skaffet tilveie de 6000
til 17 april, og selgeren aksepterte det. Endelig oppgjør
fant sted pr. 29/5 - 20.
Feriehjemmets fØrste bestyrer
Karl Halvorsen med familie.
Martin Rognerud.
Bestyrer 1922-40.
25
1920
være
og den ånd som
ledelsen
her har en da et lett fatår
fikk perDet viste seg at den
og
hustru var
ikke
26
Det gamle tun på Herøya.
ved det utvendige vedlikehold, maling osv. Arbeidet skulle
utfØres av bestyreren for hjemmets regning. Bestyreren
skulle ellers ha oppsyn med hele øya, husene og redskapene.
Han var Økonomisk ansvarlig for alle redskaper og maskiner som hØrte eiendommen til, og skulle sørge for vedlikehold av dem, og at de ved fratredelse ble tilbakelevert i
samme stand. Også hjemmets båter og tØmmerflåter skulle
han ha et våkent øye med og holde i god stand. De som
leide dem måtte underkaste seg bestyrerens instruks og være
ansvarlig for voldt skade. Motorbåten ble ikke utlånt uten
at bestyreren eller en av ham godkjent motorkyndig mann
fulgie med. I skogen måtte det ikke felles trær uten etter
anvisning fra arbeidsutvalget. Den tiden bestyreren kunne
avse fra gårdsbruket kunne en kreve ham til arbeid for
feriehjemmet mot betaling som ikke lå under gjengs arbeidspris. Bestyreren skulle føre regnskaper over hjemmets
inntekter og utgifter og sørge for at skatter og avgifter ble
betalt i rett tid. Han val' forpliktet. til å hente og bringe
27
forbundets
over et rom med alkove i 2.
hadde således nok å
nå enn var som
de fikk det til!
Alle
inn
der oppe. Om
flåte
hesten sin over for en tur til
kom tilbake om kvelden blåste det noe, og
bli
Han ventet litt for å se om det ikke
Men etter en stunds
måtte de
der lå
28
den
og
en båt T{\l'rt~'"",r
De hadde enda et
noe i
sprang ut i vannet.
Båten og flåten
""""'"1''C''' var verst
og elet Rå en
Høyonn på Herøya.
stund livsfal'!ig ut. Men sil kom Rudlang iland og fikk hjelp
så alle ble bel·get. Det var såmen ingen spØk, men etterpa
kunne en jo si med reglen - «treskoen hvelva, og jeg og
du i elva».
lVIen nå kunne noen komme og si at det ikke var nØdvendig med en ferge også. . . . Og noen få uker fØr hadde
det drysset noe manna over feriehjemskomiteen. Kristiania
Sporveisselskap hadde skjenket feriehjemmet en gave på
2000 kr. og dessuten erklært seg som g~rantist for et banklån på 10,000.
Den 12 oktober 1920 kom det derfor en fin og praktisk
ny ferge til HerØya, anskaffet i Larvik for 1500 kr. Kabel
til fergen ble senere gitt av Kr.ania Sporveisselskap.
Den lottel'ikomiteen som ble nedsatt under storstreikel~
fikk ikke tillatelse av politiet til å sette igang noen utlodning, antakelig skyldtes nektelsen myndighetenes angst for
at de innkomne midler skulle brukes til understØttelse i
29
inntsr-
30
Feriehjemmets styre 1925. Sittende fra venstre: Rudlang og Ole
Andersen. Stående: Backe, Espeseth og' Fjeld,
telØse spekulanter, Av den grunn har vi også bestemt oss
for il. lØsrive oss fra hr. Grønvold-Stenseth, det har nemlig lykkes oss til gjengjeld å komme i forretningsforbindelse med folk som har et mere ideelt syn på den slags
affærer enn hr. GrØnvold-Stenseth synes å ha. I henhold
hertil innfrir vi pantobligasjonen med fradrag av de innbetalte renter. Restbeløpet kr. 12 952.07 oversendes i
sjekk på Christiania Sparebank».
Sånn skal de ha det!
Så gjaldt det å sikre seg konsesjon og skjØte på eiendommen. Det var heller ikke noen likefram spasertur.
Mange vriene spØrsmål meldte seg når en ble konfrontert
med loven om konsesjoner. Hvem var egentlig kjØper av
eiendommen? I realiteten var det kjØpt av «Sporveisfunk-
31
1921
forholdene lå
en
fra naturens
og dette
lodien!
32
var den en
vakreste en kunne se,
uten
at
om
Herøya skal kartlegges.
sum og dato for kjØpet, hvem som val' eiendommens egentlige eier. Dessuten ville de ha en erklæring om at alle funksjonærer ved Sporveisselskapet skulle få nyte godt av eiendommen som feriehjem.
Den siste passusen var temmelig stram. Selskapet mente
altså at også streikbryterne, som hadde snyltet på organisasjonens arbeid, skulle få være med og nyte fruktene av
strevet! N ei, fØr en gikk med på dette fikk en heller se om
det var muligheter for å utvide interessesfæren på annet vis.
Sporveisforbundet var etter streiken i 1920 kommet opp
i store vanskeligheter. Samtidig ble det innen fagorganisasjonen arbeidet iherdig for å konsolidere forbundene til
større industri- og yrkes-enheter. Resultatet ble som fØr
nevnt at Sporveisforbundet i 1921 ble sammensluttet med
Kommuneforbundet.
3
33
Månesldnnsnatt på Herøya.
Nå meldte da spØrsmålet seg i Oslo om en skulle la Herøya bli et felles feriehjem for alle Kommuneforbundets avdelinger i hovedstaden, slik at det kom inn under det stedlige styres administrasjon. Dette arbeidet nemlig også med
ideen om å skaffe seg et feriehjem. Noen av forbundets tillitsmenn hadde vært på en befaring av HerØya og uttalt sin
største begeistring for stedet. De hadde heller ikke prinsipieltnoe mot en sammenslutning.
Det lå så vansk'elig an at sporveisfolkenes foreninger
alene ikl{e maktet oppga ven. De hadde gjort mye, men de
kunne ikke. greie (llt. Så var det bare to alternativer igjen,
enten godta Sporveisselskapets tilbud om lån på de usmakelige betingelsene, eller slå seg sammen med de organiserte
kameratene innen Kommunearbeiderfol'bundets avdelinger i
Oslo, og slik skape styrke til å lØse oppgaven selv.
Protokollasjonen omkring saken er mangelfull, men i beretningen for 1925 får en vite at sammenslutningen fant
sted fra 1 juli 1921 og at det «ut på ette1·S0mmeren sam,JiW
34
var at '-'-"",,,,,,
veie et like så stort
nærene hadde reist.
persotilbakte hele
Nå
35
Sporveiens musikkorps spiller på Herøya.
1923
teriellet fra Skogbrukets hus. Fra Sund volden til øya måtte
materialene flØtes over, og dette ble gjort av bestyrer Rog··
nerud og frue. I lØnn til disse og sjåfØrene med gikk kr. 5750.
1923 ble det holdt 13 st yre- og utvalgsmØter. Styret besto
av Heggen, Hansen, Jacobsen, Martinsen, Ommedal, SØrlie,
Syversen, R. Olsen og Sand. De fire fØrste var arbeidsutvalg. Også det året hadde mange nyttet feriehjemmet til
sØndagsutflukter og var strålende fornØyd over øya si. Men
da det ennå ikke hadde vært mulighet for å få bygg-d noe
hadde mange familier ikke fått plass den sommeren heller.
Men nå hadde de, foruten Skogbrukets hus, fått et renteog avdragsfritt lån på 25000 av Oslo kommune til bygging
og innredning, så nå kunne en vel tenke på å ta fatt på
bygging.
. Styret antydet at det fØrst burde reises et større forsamlingshus på øya, så deltakerne i sØndagsutfluktene kunne
få tak over hodet i dårlig vær. Ellers var det meningen å
reise småhus, basert på selvstendige husholdninger av ferierende familier. Styret sØkte kommunen om et nytt lån på
20 000, men det gikk så lang tid fØr det ble innvilget, at en
36
var
En ser
grunn til
et
men
eiendommen
å ri
stormen
stor ære for mennene som
og det
hvor stor
medlemmene tross alt
som
grave opp mere av
forholdene
gen
se
kunne "k'l noe
ikke hadde
innen sammenslutnin-
men
få
daværende formann ~~~'J'.F.,~U sa at en ikke
til
demle
Men saseg slik at samme formann den 7 mars - 24 ba
inntil saken mot ham ble avopp i
sted.
37
Den første hytta som ble oppført på Herøya.
Etter den voldsomme drawback lotteriet ble, val' forholdene så fortvilet, at saken ventilel'tes ustanselig på en rekke
møter på fellesstyrets dagsorden. Den 24/4 - 24 ble det av
Kommuneforbundets fellesstyre oppnevnt en desisjonskomite
til å gå gjennom lotteriets og feriehjemmets regnskaper. På
samme møte ble elet også besluttet å avvikle feriehjemmet,
og til avviklingsstyre valgtes: J. Borgen, formann, P. Breidahl, nestformann, J. Jacobsen, O. Espeseth, Ommedal og
lYI. Martinsen og O. Syvertsen som suppleanter.
Fellesstyret gikk til en utligning av ekstrakontingent,
som satte avviklingsstyret istand til å dekke den feriehjemmet påhvilende gjeld - utenom panteheftelsene og rentene
av lånene til Oslo kommune, Hypotekbanken, og HØnefoss
og Oplands Privatbank.
En hØstet i denne tia en del dyrekjØpte erfaringer om
hvordan et feriehjem ikke skal ledes. Det så ut som en na
val' blitt t01' mange om det. Det ble iallfall ikke ledet pa
den omhyggelige ()g omsorgsfulle måten som fØl'. LØrdags-
38
utfluktene ble ofte
å komme i vanry i
med lotteriet.
holdt
n'rt~rlc;m
at en for alvor
hvordan en best
å
få
esse. Han rettet en
og
bevart og anvendt til det formål som var
alt
ofret sa mye for
de
i ryggen, og
for 38 000 kr.
ga bud -
35000 kr.
39
Spol'vei smusikJcen går iland på brygga.
1925
nings Forening for 37 500 kr. Overtaking 1/5 1924. Som
nytt styre for feriehjemmet valgtes Rudlang, formann,
O. Andersen, K. G. Hagen, O. P. Espeseth og Julius Bergh.
Så dro styret på ny til befaring av HerØya, så på eiendomm en, besiktiget byggematerialene og stakk ut tomt til den
fØrste hytta som skulle være opptakten til småbebyggelsen.
Kontrakt med bestyrer Rog-nerud ble oppsatt for ett prØveår
forelØpig. Han fikk overlatt det meste av gårdsbrukets bebyggelse, gårdsredskapene og det oppdyrkede areal avgiftsfritt, inntektene av båtskyss og de husleie-inntekter som faller fra de ferierende skulle tilfalle bestyreren.
Da HerØya skulle overtas viste det seg mange vansker
med å få hjemmelen i orden. Kommuneforbundets fellesstyre sto ved sin formann Karl Hansen som selger. Det var
helt umulig å få sorenskriveren i Ringerike til å innse at
dette kunne forholde seg riktig. Videre hadde Kommuneforbundet 22/ 1 - 24 utstedt et «gaveskjØte» som gjorde tin-
40
gene ennå mere flokete.
alle
den annen side krevde Oslo
helt
av kommunens rente- og
26
ble det enog alt den
8 oktober
falt det en stein fra hVO''''''-''''noen og hver av
lemmer.
Oslo
ble bedt om å
Sporveier ble bedt om bistand til dette.
skadet sin hånd og var
I ferietiden var det 50
",h",.o,eon
sette opp telter.
og båthus.
Da
med·
og
da bei flere uker.
av
I 1926
maskineriet
det behandlet 95
beid. Han var
sin
mer støttet opp ved å
en av fridagene sine istedenfor
Andersen så han kunne fortsette sin nevenyttige
virkwmhet
Bache.
"t,·,'tlrl","
og
fra 3
1 dag hver.
heller ikke så få andre medlemmer som tok et tak med, mens
de tilbrakte ferien sin
41
Uthusbygningen på Herøya.
Andersen, 0rbog og' brØdrene Hansen greide å oppfØre 2 nye
hytter under lockouten. I beretningen dette året fremheves
som et eksempel at O. Andersen og Bache har gjort mye arbeid på feriehjemmet ved siden av å betale lwntingenten sin,
mens andre bare kan sub'e og grine.
Tallet på hjemmets småhus ble Økt til 6, videre val' hovedbygningen pusset opp og malt. Oslo Sporveier sendte
opp ingeniØr Hemsen som med en assistent lå 8 dager på
HerØya med oppmåling og siden utarbeidet en plan for regulering av Øyas bebyggelse. Sporveiens arkitekt Forbech
la fram et annet forslag til regulering samt tegninger av nye
hustyper. Alt dette arbeidet ble gjort gratis.
Hjemmet hadde 9 ferieskift og 31 familier i sommerens
lØp. I fire av skiftene var alt som het plass fullstendig
sprengt. Bestyrerfamilien Rognerud fikk takk for godt arbeid og ærlig strev. Bryggerhuset ble omdannet til Iagerhus,
husleieprisene for gjester ble regulert, bebyggelse, skog og
redslmper ble brannassurert og det ble tatt skritt til å få
42
I 1927 ble det holdt 10
og avga
og Sundvolden.
hvor det ialt ble be-
av 8
ferieskift omfattende ialt 54 familier som sammen med en225 ferierende.
holdt
arDe ferierende roses far det
seg
De foresatte opp
arbeide som var
43
Kranselag på hytta.
Nye arbeider dukket opp i synslinjen, og det utrettelige
styret lot ikke graset gro under fØttene sine: nyt uthus må
bygges, telefonlinjen skal utbedres, dertil nybygg av hytter
så langt Økonomien kan greie det. En opptelling av samtlige
hjemmets eiendeler viste bare en ganske liten manko.
1928
I dette år sl{jedde en endring i styret. Formannen, RØstad, ble forfremmet til kontrollØr, og feriehjemmets representantskap besluttet da - i samsvar med lovene - at RØstad som nå var blitt overordnet, skulle entlediges fra sitt
tillitsverv. Viseformann Ole Andersen rykket opp som formann og Arthur Solberg rykket opp som styremedlem. Styret rettet en takk til RØstad for det store og uegennyttige
arbeid han hadde nedlagt i sitt verv som formann. Styret
byttet til seg en fridag på hØsten og dro opp på hjE'mmet
for å inspisere de pågående byggearbeider, båthuset m. v.
FeriehjemstYl'et hadde 28 mØter i årets lØp for å behandle
saker. En var etter hvert blitt klar over at den til da brukte
44
tidens krav.
og rnedlerns- ofte tilfeIsted.
En
Iovforan-
45
i sommerens
kr. 4088.25 og
I tiden fra
"""en"'01<>>'>
nevnes at status
I 1929
det satt opp kontrakt med
det nye uthuset
11 000
46
om
Hytteidyll på Herøya.
VannspØrsmålet ble ofret megen oppmerksomhet fremdeles. Via sporveisdirektØr Samuelsen fikk Rudlang en konferanse med ing. Arneberg, Oslo Vannverk. Denne anbefalte imidlertid - pussig aven ekspert - at en skulle la
Trippestad slippe til fØrst med Ønskekvisten sin! Martin
Hansen og Rudlang reiste oppover med Trippestad, og denne
påviste fire steder hvor han mente at det skulle være vannårer på HerØya. Ett av dem var rett opp for bestyrerboligen. Her påtok bestyrer Rognerud seg å grave, og i 5,5 meters dybde stØdte han også på en vannåre, som var så pass
at det tilfredsstilte vannbehovet i den fØrste tiden. Men såsnart en kom ut på sommeren noe, tØrket vannet og brØnnen ble tom! Styret ble gitt fullmakt til å arbeide. videre
med saken. I oktober dro Trippestad påny til HerØya - men
da han kom opp, var det kommet så mye vann i den tØrre
47
1929
En av hyttene på HerØya.
brØnnen, at den flommet over alle bredder. Det heter i protokollen at «selv Trippestad hadde vanskelig for å gi noen
forklaring på dette fenomenet».
En ble enig om ikke bare å stole på underjordiske makter, og gravde derfor en reservebeholder til lagring av vann.
Det ble lagt vannledning med pumpe til bestyrerboligen og
i det nye fjØset. Ved årets utgang 1928 var hytte nr. 15
ferdig, den ble malt i lØpet av våren og brukt i inneværende
ferietid. To nye hytter besluttedes oppfØrt.
Mye vil ha mere, heter det. Nå gikk alt så bra, det var
ikke noen særlige skyer på himlen, hvorfor skulle en ikke
nå like godt ta fatt på spØrsmålet om å reise en ny hovedbygning? Det var hØyst påkrevet. Representantskapet ga
styret fullmakt til å utrede saken. Tegning og omkostningsoverslag skulle innhentes. Men forberedelsene skulle være
48
4
49
Feriehjemmets første representantskap.
tedes oppfØrelse av 3 nye hytter i lØpet av 1930, slik at det
samlede antall hytter på hjemmet skulle bli 20.
Feiring av hjemmets lO-års jubileum (det ble overtatt
14/4 - 20) ved en fest på HerØya St. Hanskvelden.
Til dette skulle en ha en arrangementskomite som sammen med Den dramatiske klubben skulle greie brasene.
Styret gikk på med krum hals. Direkte etter bemyndigelsen lot det oppfØre 3 nye hytter, typene skilte seg noe ut
fra de fØr brukte. Det var i Tiurleikveien, og to av dem
ble brukt utover sommeren. Hytte nr. 1 i samme vei ble
imidlertid byggd som vinterhus for å brukes i «den kalde
ferien». Utover dette ble to hytter som påbegyntes 1929
fullfØrt nå og malt, passe til å tas i bruk i ferietiden. Endelig ble det foretatt endel maling og oppussing, så sesongen
var ikke dårlig. De som hadde bodd på «Hjemmet» (Tyribakken) klaget ofte over elendigheten med å måtte dele
50
ettertraktet.
dette husrommet val' av den grunn
ved å dele
kunne
de små tinhos de feriog
~n
En
val' lydhØrt overfor medlemmenes
Det
arnoe av et
sa med engang O.K.
51
På båtfal't fra Sundøya til Herøya.
og lånte ut Sporveiens aller største lastebil med tilhenger for
transporten, pluss sjåfØr og motormann. Imidlertid er
denne kjØredoningen så eksklusiv at den ikke kan brukes
utenfor Oslos grenser uten særlig tillatelse. Denne kunne
bare gis av overingeniØrene i Akershus og Buskerud. Og
vi skal si at feriehjemmets styre lå flate for å ordne den
saken! Myndighetene (som er seg like enten de er i Buskrud eller Siam) ville ha oppgitt mål, vekt og dimensjonei'
på «Vera», og for lastebilen skulle de ha både fabrikkmerke,
lasteevne, lasteplan, nr. på motor og tilhengervogn! KjØretillatelsen ble gitt - med den noe sadistiske betingelsen at
«transporten skal bare foregå etter kl. 3 natt». . .. Vi glir
forbi alle de vanskelighetene som tårnet seg opp, og som gir
et godt bilde av hva styret her hadde il. stri med, vi må innskrenke oss til å gjengi hva datidens beretning sier om resultatet:
«SØndag morgen i strålende solskinn, gled «Vera» fra
bilen, som sto halvveis under vann, ned på Steinsfjordens
speilblanke flate ved SundØyas strandbredd .... Straks etter
52
overog det demret
at det ikke hadde
53
Fra et representantskapsmØte på Herøya. Sittende fra venstre: Anton
Olsen, Martin Hansen, E. Nyberg, Lars Mo. Stående: K. Svendsen, O.
Nygaard, E. Sand og- R. Nicolaisen .
stor interesse for endel innbudte fra andre foreninger, som
selv sto midt oppe i arbeidet med å skaffe medlemmene sine
et feriehjem. Det de så, virket sikkert inspirerende på dem.
Det var i hele tatt en av hjemmets aller største dager
denne jubileums-sØndagen, og det var sikkert flere enn en
som ga sin tilslutning til de bevingede ord som ble sagt:
«Vår herre har spendert noe ekstra på dette stedet i retning
av naturskjØnnhet».
At festen også virket som propaganda er utvilsomt. For
utover sommeren var det ikke mindre enn 21 familier med
ialt 248 voksne og 121 barn som ferierte derute. I 3 av de
9 kullene fra 11 mai til 13 september var det helt overfyllt
og noen kunne ikke skaffes plass. Selv den fortsatte boligbyg'gingen hadde ikke lØst problemet tilfredsstillende.
54
Sporveiens musikkorps på H erøya.
Men spØrsmålet om en ny hovedbygning spØkte alvorlig
hos styret. På årets generalforsamling var det bemyndiget
til å sØke saken løst - med endelig avgjerd av et medlemsmøte. Arkitekt Victor Schaulund, Asker, fikk oppdraget it
lage tegninger til nybygget. Den 19 mai 1930 reiste han,
sammen med styret, ut til HerØya for å titte på sakene. De
fØrste tegningene som levertes ble på anmodning noe omarbeidet, og det av styret valgte alternativ ble tiltrådt av
representantskapsmØte 11 november og lagt til grunn for
anbudene. Det kom 20 slike, men fem trakk seg, sa en hadde
15 å velge på. Styret antydet imidlertid at dette var en så
stor og kostbar affære at generalforsamlingen burde gi styre
og representantskap frie hender hva angikk tidspunktet fOl'
arbeidets påbegynnelse.
Noen tid etter festen fremkom et kvasst angrep på styre
og representantskap for feriehjemmet. Det var gitt form
av inserater til fagbladet «Bil og Bane», men redaktØren
55
hadde ingen lyst til å offentliggjøre denne artikkelen. Denne
reiste flere spØrsmål, «om feriehjemmet hadde noe med
klassekamp å gjøre», om en «skulle støtte hjemmet av menneskevennlige grunner», om det ikke «var nedlagt henimot
200000 kroner i hjemmet i .form av lån og kontingent»,
hvorfor var ikke noe blitt satt av til reservefond, var ikke
lØnnen til bestyreren den største utgiftsposten, og hvorfor
hastet det så med å få undertegnet den nye bestyrerkontrakten 3 dager fØl' generalforsamlingen?
Melodien er ikke ukjent for folk som har noen erfaring
i organisasjonsarbeide.
Styret og representantskapet besvarte interpellasjonene
tålmodig, grundig og saklig. Det ble pekt på, at når både
Oslo kommune og Oslo Sporveier hadde ydet feriehjemmet
betydelig Økonomisk støtte, så turde dette nettopp være av
menneskevennlige grunner - et feriehjem er et stort sosialt
spØrsmål for arbeiderne og har sin berettigede plass i den
klassekamp de fØrer. Hva angikk de kontingent-inntektene
som var tilflytt hjemmet, belØp disse seg til et samlet belØp
av kr. 38221.65, fordelt på de fem år fra 1925 til 1929. KontingentbelØpet svarer til den kjØpesummen som ble betalt
ved eiendommens overtagelse 1/4 - 20. Utregnet på foreningens 800 medlemmer svarte det til kr. 47.77 på hvert medlem. I samme tidsrum hadde kommunen og Sporveien ydet
et belØp som svarte til kr. 93.78 pl'. medlem, altså det dobbelte. Hva hjemmets låneforpliktelser angikk, ble de dokumentert å være 75000 kr., hvorav de 50000 var lån fra
Sporveien AlS. Begge lån var gitt som rente- og avdragsfrie
og ansåes som gave, såfremt det ikke oppsto noen forstyrrelse aven eller annen art i hjemmets drift. Styret peker
med applomb på at disse 75 000 kroner var tilflytt fellesskapet nettopp fordi de hadde feriehjemmet.
De egentlige gjeldsforpliktelser utgjorde da ikke mere
enn kr. 4470.83 - lån på 4000 fra Sporveiens Pensjonskasse
56
den annen
- beroende
27193,89.
og avsetav inntekter
inntil
nl"l"lACIl"
til
57
Etter at det var opprettet byggekontrakt med brØdr. SundØen ble også dette regnskapsforhold automatisk fØrt over til
foreningskontoret. Dette hadde jo fØl' all korrespondanse,
telefoneringen, varefol'sendelse, omsorgen for vedlikehold
m. m.
Ny hovedbygning.
1931
Den store saken dette året var den nye hovedbygningen.
Generalforsamlingen bemyndiget styret til fl legge arkitekt
Schaulunds utkast til grunn for arbeidet og gå i gang med
dette. Kl'. 22 000.00 ble stilt til disposisjon, men styre og
representantskap skulle fØrst drØfte om bygningen skulle
oppfØres av reisverk eller laftes av tØmmer. Det kom en
rekke anbud, og det ble innledet forhandlinger med brØdrene
Herman og Einar SundØen
om el'eres betingelser.
To dager fØr påsken begynte ble kontrakten underskrevet og så snart hØytiden
var over, ble arbeidet med å
skaffe fram materialene satt
i gang. Det val' heller ikke
mer enn såvidt at transporten kunne avsluttes grunnet isforholdene på fjorden.
Etter en tids forlØp ble
byggekomiteen og arkitekten
enige om å endre noe på takkonstruksjonen, samt å endre
en loggia (veranda) i den påtenkte
bygnings syd-vestre
De som bygget husene på Herøya.
Fra venstre: Bygmestrene brødr.
hjØrne - alt fordi en mente
Sundøen, arkitekt Schaulund og
at det ville i store trekk
maler BØrresen.
58
gagne
det
og
i gang og'
og klem hele sommeren
og' var hele
interesse fra de
seg til neste sommer
de kunne få
bo i det nye, fine huset, I
Det svidde nok endel i
men
59
Hovedbygning'en på Herøya tatt fra vest,
var vel overstått, ga seg til å kjØpe inn nytt inventar: ovner,
kjØkkenutstyr, sengeutstyr, bord og stoler m. v. til nybygget, likedan en hel del malervarer.
Noen hytter ble det naturligvis ikke byggd denne sommeren når en holdt på med det store «slottet». Men endel
av hyttene fikk et strØI, maling, hvilket også er ganske positivt. Og da bestyrerens kaninstall bak «Kaninknausen»
ble overflØdig, idet prisen på kaninskinn gikk ned, fikk styret overdratt seg kaninstallen til selvkostende og innredet
den til billig losjirom for sportsungdom. Det ble to rom,
ett for gutter og ett for jenter. Det lille huset ble kalt
«Sportstua)? .
På motorbåten «HerØya 1» ble det i sommerens lØp satt tak
med sidegardiner så den var hyggelig i vind og regnvær.
Styret måtte også ordne med en ny landingsplass for
hjemmets gjester. Da den nye fjordrestauranten SundØya
ble oppfØrt, ble den gamle brygga fjernet, hvorfra inn- og
utskipning til og fra SundØya hadde funnet sted fØr. Etter
60
Sporveismusikken spiller ved et idretsstevne på Herøya.
en forelØpig ordning med Hansens pensjonat ble elet opp. nådd enighet med HØnefoss Bryggeri, som nå eide SundØya,
om å få en ordning på det samme steelet eler den gamle
brygga lå.
Det val' klaget over at peisehytten i Briskehallveien 1
ikke var særs bra, og styret besluttet å panele nytt innvendig og rive peisen og reise ny brannmur. Til jordeiendommen ble kjØpt ny slåmaskin, og endel drenering foretatt.
Endelig ble det slutt på skattesaken! Hole kommune
hadde ikke villet bØye seg for hjemmets påstand om skattefrihet og lot hvert år foreta utpanting. Feriehjemsstyret
skrev til departementet, som brukte en rystende lang tid på
å få gjort noe. Men endelig 22 mai 1931 kom det svar fra
departementet om at dette «etter de foreliggende opplysninger antok at Oslo Sporveisbetjenings Forenings feriehjem
ikke lov Hg kunne ilegges formues- og inntektsskatt til Hol(~
av eiendommen». På dette feltet var HerØya pioner: de andre feriehjemmene tilhØrende fagorganisasjonen ventet
spent på resultatet.
Gl
ruteinnog fra Rinfolkene fra
vl1-\1::1",<::;:;J:III::1111
62
i ferievar oppe og så
Det het
Norsk Kommun-eforbunds hoveds tyre besfIker H erØya i 1932.
halve Øl i rekke og rad, og snart spiste aJle velsignet godt
av kooperative kjØttkaker. Etter maten ble det avviklet et
svært kabaretprogram, og som en av deltakerne sier, «det
ble danset så det bare var bindsålene igjen av skoene, fordi
styret hadde glemt å bone sementgulvet i båthuset .... !»
For å dekke utgiftene til festen hadde det vært en utlodning likesom det under festen var åpnet en skytebane. Dette
sammen med billettinntekten greide brasene.
I Skjervika ble det i året oppfØrt ny brygge, det ble innkjØpt 5 nye prammer og båtmateriellet fordelt slik at det
fØr valgte båtutvalg kunne anse sin oppgave for avsluttet.
Om vannspØrsmålet forelå ikke annet nytt enn at sporveisdirektØren hadde erklært seg villig til å sende en ingeniØr
opp til øya for å ta forholdene i Øyesyn. Sporveien hadde·
dessuten vært så velvillig å bevilge inntil 3000 kr. året så
billettprisen for transporten av medlemmer til feriehjemmet kunne settes så lavt som til 1 kr. for voksne og 50 Øre
for barn hver vei. Dette året var trafikken usedvanlig stor
63
så bevilgningen strakk ikke til, og på henvendelse stilte sporveisdirektØren ytterligere 200 kr. til disposisjon.
I sommerens lØp hadde feriehjemmet fint besØk idet
Norsk Kommunearbeiderforbunds landsmØte-gjester fra utlandet var oppe og kikket på sakene. De kom akkurat da
de avsluttende arbeider med den nye hovedbygningen pågikk, og det kunne nok ha vært ryddigere på gårdsplassen,
men utlendingene val' begeistret allikevel og beundret alle
ting, hØyt og lavt. Mange hadde blyant og blokk framme
og gjorde notater, så sporveisfolkenes feriehjem ble sikkert
flitig skildret både i Sverige, Danmark, Finnland, Tyskland,
Holland og Belgia. Ved St. Hans-tid var 8 mann fra de kjØbenhavnske sporveiene også på øya som nå strålte i full sommerlig prakt og avlokket mange begeistringsrop. Endelig
hadde det 8 dager fØr vært pressefolk på visitt, journalister
fra Arbeiderbladet, Morgenposten, og Aftenposten, Oslo
samt Fremtiden i Drammen. Pressen takket både muntlig
og skriftlig for skjØnnhetsinntrykkene fra besØket. I juli
kom utlandet igjen: fØrst 3 sporveiskolleger fra Stockholm
og MalmØ, siden en delegasjon fra Gøteborg - og Samorganisasjonen i Sarpsborg. Sporveisstyret i Oslo val' ogsfl•
innbudt - hadde vært det flere ganger, men det kom alltid
noe iveien.
1933
En komite utarbeidet etter forhandlinger med bestyrerinnen, fru Rognerud, nye, reduserte pensjonspriser for hjemmets gjester. For sesongen 1933 ble prisene satt til: frokost
1.25, middag 1.75, kaffe og kaker 75 Øre, aftens 1.25, kaffe
30 Øre, brus 45, selters 35, landsØl 70 Øre flasken. Hel
kost pr. dØgn kr. 3.25, hertil kom så værelse, for enkeltrom
1 kr. pr. person pr. dØgn, dobbeltværelse 75 pl'. person pr.
dØgn. Prisredulcsjon etter 8 dØgns opphold bortfalt.
Disse prisene ble konfirmert av styre og bestyrer 1933.
Det ble pekt på at pensjonærene hadde krav på varierende
64
Et sporveiskor fra Kjøbenhavn på Herøya.
kost og melk og egg til frokost og aftens. Ordensregler ble
innskjerpet. Bestyrer Rognerud fikk 100 kr. året til parafin
og brensel. Av husleie-inntektene på hjemmet skulle hjemmet ha 80 prosent og bestyreren 20.
Da det kom klager fra enkelte pensjonærer skrev styret
etter feriens slutt til endel av de som hadde oppholdt seg pa
hjemmet og ba om en skriftlig, detaljert fremstilling av den
behandling som var blitt dem til del. Kollegene svarte villig
på dette og av svarene gikk det klart fram at det val' alminnelig tilfredshet med forholdene på hjemmet. Og (h kan en
tillate seg å se bort fra ukontrollerte klager som hv iskes
fram.
Hva vannspØrsmålet angikk - igrunnen feriehjemmets
«evige jØde» - så var en dette året kommet så langt at styret hadde sØkt sakkyndig' veiledning i Oslo vannvesen som
mente at det neppe fantes noen annen løsing en fl få istand
en pumpeorc1ning, enten en' så benyttet seg av grunnboring
eller pumpet vannet opp fra fjorden. Det siste alternativet
ble betegnet som billigst. Men i begge tilfeller vilde det være
5
65
sommeren
en
Som ensfamilie blant
sa det var bedre il
kom
ikke
da
til
når de i embets
De skulle ha et sted å bo de
66
I årsberetningen for 1933 er inntatt hele den vidtløftige
korrespondansen angående skattesaken med Hole kommune,
samtlige innlegg fra kommunen, foreningen, adv. KjØrnæs
og departementet. Skattekravet var på 450 kr. pr. år, med
350 kr. for forpaktningen og 100 kl'. for avkastning av
skogen. Kommunen ga seg nemlig ikke med departementets
avgjerd.
Ved herredsretten i HØnefoss 18/1 - 34 tapte feriehjemmet saken og det heter i beretningen at «vi tapte fordi retten ble ledet aven ganske ung fullmektig som øyensynlig
fØlte seg sterkt bundet aven dom avsagt av Oslo byrett
16/11 - 33 om Skreddersvennenes feriehjem. Retten antok
at feriehjemmet var skattepliktig av den i gårdsdriften nedlagte formue og av den ved gårdsdriften vunne inntekt. Ligningsmyndighetenes ansettelse av denne formue og inntekt
val' ikke påklaget. Dommen gikk ut på at Hole kommunes
utpantinger for de tre skatteårene 1929-32 ble stadfestet
og feriehjemmet skulle betale 200 kr. i saksomlwstnader.
Men en val' ikke ferdig med saken ennå!
Studiekurser ble holdt på HerØya dette året av SovjetUnionens Venner og Kommuneforbundets stedsstyre. Atskillig vedlikeholdsarbeid ble utfØrt og endel inventar anskaffet. Etter forhandlinger med rutebilselslmpene ble billettprisene i sesongen redusert med 25 Øre for voksne. Hjemmet hadde besØk av Sporveiens vaskebetjening og noen av
tilsynsmennene og verkstedsformennene, videre 40 mann fra
Ekebergbanen. Men Sporveisstyret kom heller ikke denne
sommeren trass i bestemte tilsagn.
For styret ble 1934 svært arbeidsomt idet det endelig ble
noe med vann-saken. Forrige års generalforsamling stilte
til disposisjon 3000 kroner. En tenkte da spesielt på å få
prøvet diamantboring ett" l' vannårer. En val' nemlig klar
over at pumpeanordning ikke lot seg realisere når det ikke
var tale om elektrisk strøm. Sjefen for Norsk Diamant-
67
1934
Ekebergbanens sangkor på Herøya.
boring AlS foretok befaring på HerØya med styrets formann i april 1934. Og på basis av denne befaringen ble det
av firmaet framlagt utkast til kontrakt etter hvilken selskapet for 1500 kr. påtok seg brØnnboring i fast fjell i en
dybde av 25 meter med en diameter på 2,45 m. Viste det
seg nØdvendig å bore lengere ned enn 25 m. skulle feriehjemmet betale 40 kr. pl'. m. i tillegg.
Ble det mindre enn 500 liter i dØgnet betales bare 25 kr.
pr. m. pluss 300 kr. dog forbeholdtes boret minst 40 m. Feriehjemmet skulle sørge for transport fra der Diabors biler
lesset av, holde nØdvendig spylevann og 2 hjelpere samt
skaffe selskapets 2 mann kost og losji under arbeidet. Kontrakten inneholdt ellers et dryss av forbehold og tillegg ...
Feriehjemmets styre var så forsiktig også å henvende seg
til en annen spesialist i brØnnboring, ing. Large, som avga
en ytterst videnskapelig rapport om de rent geologiske forhold på Øya som «besto av hØyere siluriske lag, også kalt
68
69
Svensk besøk på Herøya. Rudlang i midten.
7 meter dyp brØnn i årets lØp på Bringehærsletbl for å
skaffe vann.
Skattesaken ble påanket til overretten som 12 mars 1035
avsa en salomonisk dom: Utpantingen stadfestes for de belØp som fremkommer ved ny ligning hvorunder skogen, båtene og hyttene ikke medtas til beskatning. ForØvrig oppheves utpantingen. Mens de herredsskattene Hole fØr hadde
utlignet på feriehjemmet dreide seg om 3-400 kr. ble det
nå hØyst snakk om en skått på 94 kr. Denne dommen ble
endelig, ingen av partene anket på den.
En ny hytte ble påbegynt i sommerens lØp, forØvrig omhyggelig maling og oppussing, inventar og ut.styr m. v.,
3 prammer til ble anskaffet, nytt dansegulv ble satt oPP.
benker ble satt opp på gårdsplassen pluss bord av Ringeriksheller. Idrettslaget stemte ned forslaget om anlegg av
idrettsplass på Øyas nordligste del da det ville bli for kostbart, men en komite ble oppnevnt for å forfØlge saken videre.
70
Bestyrer og betjening på Hel'fjya.
Det ble foretatt en befaring med ingen ringere enn Zakken
Johansen som sakkyndig. En festet seg ved to alternativer
som ble beregnet og utredet på Sporveiens kontor. Styret
fastholdt at plassen ikke måtte bli mere enn 10 m. bred og
70 m. lang.
Spørsmål om daghjem i Oslofjorden.
På en tidligere generalforsamling hadde spØrsmålet om
et daghjem i eller ved Oslofjorden vært reist. Det nedsattes
en komite som tok sikte på passende utflukts- og badested
ved fjorden. En så på eiendommen Strand stua på Nesodden,
mindre vel i stand, mye fjell, ikke sol om kvelden, prisforlangende 25000 kr. Komiteen anbefalte kjØp av samme.
Generalforsamlingen fant ikke å kunne tiltre komiteens innstilling. Men den ble bedt om å gi anvisning på et større
areal med strandlinje til Oslofjorden. Flere eiendommer ble
besett, men ingen fantes passende.
71
ret
vannet opp fra
satt
arbeider og forut for dette var det a
folk
ikke noe
det uten a
72
Brygga med båthuset i bakgrunnen.
Stemningen var sterkest for dette billigste alternativet. Men
fØrst fikk en forhandle med elektrisitetsverket.
Styret ble bemyndiget til å oppfØre minst 2 nye hytter
fra hØsten 1936. Dette ble hyttene i nr. 5 og 6 i Kringsjåveien.
Med ·alt dette som bakgrunn kan en godt forstå at styret
hadde vært nØdt til å skyve idrettsplassen litt tilside. Ge. neralforsamlingen dette året besluttet dog å henstille til styret å opparbeide idrettsplass på nordre del av Øya anslått
til 1000 kr. Videre hadde en vanlig strev med kompletteringav materiell og inventar, samt maling- av begge hovedbygningene osv. Så trengtes det en bedre veiforbindelse mellom øya og hovedveien til HØnefoss, og styret lurte på å få
etablert en vei via Steens gård og ned til Steinsfjorden skrå
overfor Øya. Eller via Hurum og Lohre.
Det ble en liten kontrovers med pensjonsbestyrerinnen,
fru Rognerud, som uten styrets vitende hadde forhØyet prisen pr. dØgn fra 4 til 4.25 pro persona. Hun hevdet at hun
ville lide tap ved å holde på den gamle prisen. Dette med
73
ikke ville
val' ikke
det var
noe resultat
I neste
vi er altså nådd 1937
noterer med tilfredshet at
ble
7
ferie-
noe mindre cnn den
ble
som
så
74
dette året
de
fØrte til stagnasjon i all byggvirksomhet over hele landet.
Lekeplassen for barna ble påbegynt men rakk ikke å bli ferdig fØr neste år. På Sporveiens verksted ble det laget slynge
og vippe som ble kjØrt opp til øya. Bestyrer Rognerud tok
fatt på forbedring av veien fra Lohre gård og ned til stranden. Som ny bestyrerinne for pensjonatet ble ansatt frk.
Karine Fallang med hvem det sattes opp detaljert kontrakt.
Bryggerhusbygningen ble fikset opp og mØblert for å skaffe
husrom til betjeningen, og de var fornØyde.
Da det stadig ble mere åpenlyst at HerØya val' helt
sprengt i ferietiden meldte spØrsmålet om et nytt hjem seg
med Øket styrke. En regnet jo også med at sammenslutningen av Oslo og Aker, med forstadsbanenes innmeldelse i .
sporveisorganisasjonene, ville gjøre etterspØrselen på ferieplass ennå større. Styret fikk i oppdrag å se seg om etter
passende eiendom ved Oslofjorden. Den nedsatte komite med
Rudlang i spissen innhentet en rekke tilbud på eiendommer
rundt Oslofjorden, men det viste seg vanskelig å finne en
eiendom som ansåes tilfredsstillende for det oppstilte Øyemed.
Det jevne, utviklingsrike arbeidet fortsatte neste år. Det
var tusen små gjØremål som var styrets oppgave: veispØrsmål, forbedring av telefonforbindelsen, innkjØp av ny ferje,
og det evige vedlikehold av alle bygninger og alt inventar. Dette vedlikeholdsarbeidet er jo selve det essentieIle, om en skulker unna en sommer med maling for eksempel så kan skaden bli ubotelig. Styret for HerØya har alltid
vært meget nidkjær til å passe på her, hver eneste hytte og
hvert rom ble grundig siktet og stelt på. Barna skulle ha
en lekeplass, javel, så snart lekeapparatene var ferdig fra
Sporveisverkstedet så ble tingen ordnet. Ungdommen krevde
et dansegulv, og ja det er klart at de skal ha dansegulv, sa
styret. Men en må ikke hoppe avsted og spikre sammen noen
fjeler. dette skal, som alt annet, gjøres ordentlig! Arkitekt
75
1938
Lysttur til Herøya.
Schau lund hjalp, som så ofte fØr, han tegnet et utkast til
en åttekantet musikk- og dansepaviljong, og bestyrer Rognerud fikk overdratt seg arbeidet.
Det ble gravd 420 m. grØfter for å få drenert vekk fuktigheten fra et par sentrale steder. Og en må ikke tro at
ikke styret hadde lagt merke til at feriehjemmets gårdsplass
godt kunne trenge skikkelig behandling. Men alt kan ikke
bli gjort på en gang, noe må vente mens presserende ting
lØses. Hjemmets maler Henry Johansen, som også var borti
gartnerfaget, laget utkast til arbeidstegning for planering
og beplantning av gårdsplassen. Johansen og Rognerud gikk
lØs på arbeidet med krum hals, fyllmasse, matjord, drenering, sand til gangsti, Ringeriksheller til spaserveien ....
De skulle etter kontrakten gjøre «solid og håndverksmessig
arbeid» og det gjorde de også ...
Frk. Fallang ble også dette året ansatt som bestyrerinne
for pensjonateLDet ble satt opp bestemte regler for utleie
av feriehjemmets hytter.
76
I desember 1938 fikk feriehjemmet fØling med de onde
ettervirkningene av nazismen i Tyskland: Nansenhjelpen
sØkte om å få anbrakt 30 statslØse tsjekkiske flyktninger som
skulle komme fra Praha. Det ble oppsatt kontrakt om leie
av den store hovedbygningen. Nansenhjelpen skulle betale
80 Øre pr. seng og pr. natt.
Årsskiftet 37-38 fØrtes det forhandlinger fra foreningens side om kjØp av SjØstrands bad til nytt feriehjem. Eieren var den senere så berØmte «minister» Alf Whist. Hans
forlangende var fØrst 175000, så gikk han ned til 150000
kr. Han krevde svar fØr 8 januar. Komiteen fant at om elet
enn var hØY pris, så burde en dog forelegge saken for de
interesserte instansene. Et mØte mandag 3 januar 1938, ledet av Rudlang, ventilerte saken svært omhyggelig. Rudlang
foreslo at det ble gitt et bud på 140 000 kr. med adgang til
å strekke seg til 14.2 000. Dette forslaget ble vedtatt med 20
mot 2 stemmer. Men tilbudet ble avslåt av Whist som overdro eiendommen til en annen liebhaber.
Den nedsatte komite fortsatte imidlertid ufortrØden sine
anstrengelser for å finne noe annet. Den var på befaring i
Asker, RØyken, Hurum, Frogn, Vestby og Oppegård, ennvidere nyttet Rudlang sine sØndager til på egen hånd å besiktige en hel del eiendommer annonsert til salgs nær Oslo .
. Men det heter at i de aller fleste tilfeller har prisforlangendet virket skremmende.
«Gode naboer og sådant mere» stål' det i skriften. Ferie. hjemmets styre hadde lenge g~ttt med en lumsk plan om fl
be hjemmets naboer hjem til seg, og sØndag 19 januar var
det seks herrer og en dame, gårdbrukere og en telefonmann
som fikk se alt som Val' fl se. De ga også uttrykk for sin
taknemlighet over invitasjonen og sin begeistring over alt
som var skjedd med det vakre stedet ettel' at sporveisfolkene
overtok det.
Så er vi nådd fram til det siste rolige år vi hadde på
lenge .... 1939.
77
Året ble
viktig for feriehjemsaken, idet det
nr. 2.
i havn
om
idet
Med veiforbindelsen ble det
feriehjemmet av
til parkeringsplass for bilene som bruktes til person- og
betalte for dette en
å
seg i
bare
med trær sto tilbake. I denne saken
ydet hagearkitekt Strøm verdifull bistand, likesom
konsulent Carsten
var oppe og så
sakene
men med
faste maler å stille opp et
slik at hyttene for ettertia kunne få et mere harmonisk utaltså at det ikke ble
noen ting
samm·J
tid en
arbeideres streven
seg fra
inne i byen.
var gjort
et ferierende medlem tok av
Avtalen med
ble holdt til
tiden fra
skiftende menneske-
fra stormfloden
fikk
78
Dansepaviljongen på Herøya.
til og med endel sportsartikler, tobakk og klær. På lister ble
det samlet inn penger som anvendtes til et par tilstel··
ninger for flyktningene på hjemmet. Nansenhjelpen hadde
også en flyktningskoloni på Storsand i Hurum, den lå rett
overfor DrØbak. Her er det som kjent store militære anlegg
- det berØmte Oscarsborg mellom andre - og da krigens
tordenvær brØt ut i september anmodet de militære myndighetene om at denne kolonien måtte bli flyttet. I de siste dagene av september ble også disse flyktningene, 24 volesne og
3 barn, overfØrt til HerØya. Det var Østerrikere, su dettyskere og tsjekkere. Forutsetningen var at denne siste kolonien fra februar 1940 skulle overfØres til Hasselbakken i
Feiring, der Nansenhjelpen forberedte en større koloni.
Det ble opprettet ny kontrakt med frk. Fallang om bestyrelse av pensjonatet. For å holde i sjakk en eventuell prisstigning besluttedes det å kjØpe inn diverse varer for seS011gen: dekketØY, olje, bensin, parafin, trematerialer m. v. Det
79
3000 kr. til re-
80
' ..1
Herøya med feriehjemmet en solskinnsdag'.
finnes 10 værelser, hvorav 5 har 2 senger for voksne og en
barneseng, 5 rom har en seng. I kjelleren finnes støpt bryggerhus og flere boder.
De 29 hyttene feriehj emmet nå disponerer finnes fordelt
slik: 4 i Tiurleikveien, 6 iKringsjåveien, 9 i Fredlundsveien, 4 i Baklandsveien, 3 i Briskehalsveien, 1 i Tyribakken
(med plass til 4 familier) 1 i Storveien pluss Sportsstua
(Kaninhuset) med plass til 2 familier. Videre finnes rom
for betjeningen i bryggerhuset, et stabbur, låve og underlåve
med fjØs, stald, grisehus, vedskjul, «snekkerverksted» og
en god del landbruksmaskiner og ymse redskaper av alle
slag. I det store båthus finnes smie og opplagsrom pluss
lagerplass for 16 prammer, 4 snekker, 2 livbåter, 2 motorbåter og 1 ferje. Endelig noteres sisterne, pumpehus med
motor, ishus, redskapshus og dansepaviljong. Alt inventar,
kjØkkenutstyr og redskaper av ethvert slag ble funnet på
plass etter bestyrerens anvisning. Revisorene bemerker at
alt inventar tilsynelatende var av fØrste klasse og i utmerket
6
81
Feriehjemmets motorbåt ved landstigning på Herøya.
1941
stand. La gå at denne oppramsingen synes tørr og kjedelig,
men gir den ikke et utmerket bilde av hva foreningen hadde
fått ut av den halvt forfalne gården som de kjØpte'!
Arthur Solberg fikk vervet som formann 1941. Tidene
hadde ikke skremt de interesserte mere enn at de straks ga
seg ikast med reisingen aven badstue. Til dette fikk de lån
av Oslo Sporveier på vanlige vilkår, og det ble opprettet kontrakt med BrØdr. SundØen som nå var blitt feriehjemmets
faste «entreprenører» og var greie å ta til hver gang noe
nytt skulle reises eller gammelt vØles på. Trass i vanskene
ble det foretatt atskillige innkjØp, brygga i Skjervika ble
forlenget og tjæret, alle båtfestene ble støpt opp att, pensjonatprisen ble Økt med 50 Øre dØgnet. Nå merket en også
her et pust av «den nye tid», idet den av nazistene innsatte
«kommissær» i foreningen, John Kolm, av og til dukket opp
på feriehjemmets styremøter. Og det ser nesten ut som et
pussig tilfelle at styret akkurat da besluttet seg til å sette
opp lynavIeder på feriehjemmet!
. 82
Det var ellers vondt å få til noe nå. En sØknad om maler varer ble avslått, og slik var det jevnt over med alle slags
materialer. For nå var HerØya kommet inn i det germanske
livsrommet.
«Hvis bestyrerinnen kan skaffe mat vil pensjonatet bli
åpnet i påsken», heter det resignert i års oversikten for 1942.
Pensjonsprisen var nå satt til 7 l<r. dØgnet for medlemmer
og 8 kr. for andre, ved prisen til 3.25 pr. sekk og 1.65 for
en halv. Som ny bestyrer ansattes Arne Danielsen. Det ble
bevilget 100 kr. i bidrag til Steinsfjordens Fiskerforening,
sikkert i takknemlighet for alle de fine fisketurene de ferierende hadde hatt i årenes lØp. Transpol'tformidlingender det ennå satt skikkelige mennesker - gikk med på It
stille lastebil til disposisjon for transporten av bagasjen i
ferietiden.
Når det gjaldt innkjØp av ymse bruksgjenstander til
feriehjemmet var styret ganske oppfinnsomme. Formannen
og viseformannen fikk således en gang permisjon for å reise
opp til en stor auksjon på LØken ved HØnefoss og se om de
kunne få kjØpt noe del'. Det resulterte blant annet i innI<,jØp aven skinnsofa. En måtte være om seg på alle kanter,
og snart var det ostehØvler, snart litermål, snart malerkoster
og rØrledninger og stoppekraner som det gjaldt å få fingre i
så ikke forfallet på inventaret skulle bli altfor l<jennbart.
Departementet ga beskjed om at på grunn av bensinrasjoneringen måtte feriehjemmets motorbåt ikke brukes i
utrengsmål. Dette var noe som sjelden forekom, i det hele
tatt gir ikke noen av de korte oversiktene inntrykk av at
de ferierende har krenket feriehjemmets bestemmelser.
Bare en eneste gang finner en noe om at en familie er blitt
bortvist grunnet upassende opptreden. Det hendte av og til
at det var noen klager, men av mindre betydning får en si.
l ett tilfelle klaget en gjest over hesten til bestyreren. Men
83
Det var ellers vondt å få liil noe nå. En sØknad om malervarer ble avslått, og slik var det jevnt over med ane slags
materialer. For nå var HerØya kommet inn i det germanske
livsrommet.
«H vis bestyrerinnen kan skaffe mat vil pensjonatet bli
åpnet i påsken», heter det resignert i årsoversikten for 1942.
Pensjonsprisen val' nå satt til 7 kr. dØgnet for medlemmer
og 8 kr. for andre, vedprisen til 3.25 pl'. sekk og 1.65 for
en halv. Som ny bestyrer ansattes Arne Danielsen. Det ble
bevilget 100 kr. i bidrag til Steinsfjorelens Fiskerforening,
sikkert i takknemlighet for alle de fine fisketu~ene de ferierende hadde hatt i årenes lØp. Transportformidlingen eler det ennå satt skikkelige mennesker - gikk med på it
stille lastebil til disposisjon for transporten av bagasjen i
ferietiden.
Når det gjaldt innkjØp av ymse bruksgjenstander til
feriehjemmet var styret ganske oppfinnsomme. Formannen
og viseformannen fikk således en gang permisjon for å reise
opp til en stor auksjon på LØken ved Hønefoss og se om de
kunne få kjØpt noe der. Det resulterte blant annet i innkjØp aven skinnsofa. En måtte være om seg på alle kanter,
og snart var det ostehØvler, snart litermål, snart malerkoster
og rØrledninger og stoppekraner som det gjaldt å få fingre i
så ikke forfallet på inventaret skulle bli altfor kjennbart.
Departementet ga beskjed om at på grunn av bensinrasjoneringen måtte feriehjemmets motorbåt ikke brukes i
utrengsmål. Dette var noe som sjelden forekom, i det hele
tatt gir ikke noen av de korte oversiktene inntrykk av at
de ferierende har krenket feriehjemmets bestemmelser.
Bare en eneste gang finner en noe om at en familie er blitt
bortvist grunnet upassende opptreden. Det hendte av og til
at det var noen klager, men av mindre betydning får en si.
I ett tilfelle klaget en gjest over hesten til bestyreren. Men
83
Gårdstunet på Herøya.
en hest kan vel neppe forutsettes å ha noe særlig kjennskap
til reglementet!
Fra Norsk Kommuneforbunds «kommissariske» formann
Håkon Meyer ble det allernådigst meddelt at det ikke ville
bli gjort noe inngrep i styrets arbeid, det kunne fortsette
som fØr.
1942
1942 hadde mange plager ettersom krigssituasjonen forvelTet seg og' okkupasjonstl'ykket brakte vekk alt som het
·varer og muligheter for vedlikehold og reparasjon, for ikke
å snakke om nyanskaffelsene. Dem kunne en bare drØm ..
me om .....
Styret dette året besto av Solberg, formann, Bache nestformann, Knut Svendsen, sekretær, L. Haukland, Johs. Valseth og frk. Hyrum, kassererske.
Oslo komm. boligråd var oppe og visiterte hyttene og
pekte på at det måtte foretas større oppussing med maling
og andre ting, men rådet ga ingen anvisning på hvor komiteen skulle få fatt i maIingen. En sØknad om dette ble
avslått. De gamle båtene måtte en stelle på så godt som
84
av inninventar
85
skulle
nær
så en hunne ha oppsyn med det.
Bestyreren fikk endel nye akkorder og senking av vannledningen fra pumpehuset tiIfjords, stØping av
brokar og
og
a v vei opp til
Tiurleikveien.
for
men
skrive en 25-års beretning, og til dette arbeide
man
med
enig om å
Gunnar
etter noe forberedende arbeid si fra
overtatt av
var
at en kan imØtese
store kostnader for å få skikk
Arbeidet
båthavnen måtte utsettes da det ikke var mulig å skaffe
Tre nye prammer fikk
en fatt i, men de andre var i slett
De eldste 1'0båtene, som ble
nå, 22
år etter!
nektet alle
i landet, var
så driften kunne fortsette på et vis.
Det var
så sin sak il reise i de
for 1944 inneholder et «sørgmuntert»
om de
vanskene en var utsatt for. Formannen reiste fra TordellUlCCUIuI"!:> 7
Id.
med
for
skulle tilbake
bilen
øya etter ferien.
i
så resten
forsprang i filler. Det
skulle hjem om kvelden Id. 20,30. Melmannen tilfots.
86
To
timers
En
neste tur fra
! Da de kom til
bare
og ventet avsto 30-40 mennesker og ventet. De
men når ble det? En buss som ble
for å hente nådde aldri
snudde i Sandvika av
luft! En ny buss
og
24
de avsted de som hadde ventet i 9 timer!
I november fikk
om hvor mange evafra. Finmark
kunne ta mot. Det svartes at
til
til 17 perso-
1
87
av Mi1. org. som
sted for de som måtte
i
av nazistene
tre månedene i 1945.
for vanskene er
om
anskaffet våren 1944. De kunne
snekkene som
en snu seg ..... .
88
bare
to
forstår den store verdi det har for arbeidsstokken å komme
ut i sol og frisk luft i fritiden.
Således ble det i 1948 gitt en bevilgning av Sporveisselskapet på 19050 kr. til feriehjemmene. Dette ga hØve til
å få atskillig nytt inventar, hva det nå i hØY grad var blitt
påkrevd. Det ble også innkjØpt 5 snekker. Veier og bryggE:
ble utbedret, og det ble anskaffet en elektrisk transformator.
SØkningen til hjemmet var nå i skoleferien meget god.
Overfarten til HerØya fra SundØya har av og til vært
vanskelig. Og da den gamle brygga nå var revet, og det ble
nektet feriehjemmet å sette den opp igjen, så var gode råd
dyre. Endelig oppnådde feriehjemmets styre å få en overenskomst med Hole kommune om ny brygge-rett på SlottØya.
Ved velvilje fra Sporveisselskapet fikk man så oppfØrt ny
brygge på rimelige vilkår. Øvrige nyanskaffelser var vesentlig rulleharv og varekjerre. Driften av pensjonatet ble
ledet av styrets formann L. Bache.
Feriehjemmet har i de mange år hittil vært spart for
alvorlige ulykker. Men 1949 inntraff det en tragisk hending,
idet et lite barn var kommet ned til stranden alene, og druknet fØr noen kom til stede.
Feriehjem nr. 2 -
Kjeholmen.
Og så kommer vi da til Kjeholmen, foreningens annet
feriehjem, en vakker og verdifull tilvekst i sporveisbetjeningens kamp for å nytte ut sommerens erobring lengst mulig.
De forberedende arbeider lå allerede 5 år tilbake i tiden.
Det var i 1934 at medlemmene Sandvig, Svendsen, Gul ..
brandsen og Rudlang fikk i oppdrag å sØke anskaffet et
daghjem. Det skulle være lett tilgjengelig, ligge nærmere
89
1948
1949
Luftfoto av Kjeholmen.
byen og kunne brukes mere til en week-end. Altså burde
det ligge inne i Oslofjorden så det gikk an for foreningsmedlemmer å ta små tripper for lØrdag og sØndag. Det store
feriehjemmet skulle fremdeles være HerØya, men å ha et
mindre som ikke krevde så store reiseutgifter og så mange
forberedelser, ville være a v praktisk betydning. Et slikt
hjem ville også tjene som en appetittvekker for Herøya.
Komiteen tok oppgaven alvorlig og brukte all den fritid
de kunne avse til å tråle gjennom eiendommer og strandlinjer i indre og ytre Oslofjord. Det var vel neppe en helg uten
at komiteen var på farten, enten samlet. eller hver for seg,
etter som en fikk snusen i noe som kunne tenkes å passe
for Øyemedet.
Men det var ikke lett å få dette til. Mange av ele som
fallbyelele slike eiendommer, hadde ikke noen annen hensikt
enn bare å få solgt det rasket de hadde, og tenkte vel som
så at det kunne være godt nok il, få lurt på en forening av
fagorganiserte arbeidere. De fleste eiendommene var sørgelig lite skikket til det formålet det her gjaldt.
90
Imidlertid lot foreningen seg ikke lure. Komiteen tok tiden til hjelp og håpet og håpet. Men lenge så det igrunnen
ganske trØsteslØst ut. Komite-medlemmet Gulbrandsen ble
skiftet ut med Bache, noe som skyldtes en ren tilfeldighet,
det hadde ikke vært noe å si på Gulbrandsen.
17 mars 1939 ble Rudlang oppringt av grosserer A.
Skedsmo som meddelte at endel av eiendommen Kjeholtnen
var tilsalgs. Det ble flere besiktigelser og forhandlingene
varte og rakk, men i juni hadde feriehjemsstyret liggende
foran seg forslag til kjØpekontrakt. Eiendommen var på
23,15 mål, hvorav endel var bebygget og beplantet med
frukttrær. KjØpesummen var 85000 kr. + kostnader. Foreningsstyret og feriehjemmets representantskap så på sakene og ble begeistret. Og etter medlemsmØte, der bare en
stemte mot, ble kjØpekontrakten underskrevet 27 juni.
Denne eiendommen - SØndre Kjeholmen - tilhØrte fru
Elise Skedsmo, men gross. Skedsmo bØd også tilsalgs 8,5
mål av sin eiendom Kjeholmhalsen, endelig prisforlangende
17200 kr.
kostnader. Denne kontrakten ble undertegnet
i august samme år.
Den 1 oktober overtok foreningen S. Kjeholmen, pluss
endel inventar, til omforenet pris. Det besluttedes å velge
styre for det nye hjemmet på generalforsamlingen. Finansieringen av disse eiendomskjØpene ble også fikset slik at
ingen innvendinger reistes. Av de 85000 for SØndre Kjeholmen betaltes kontant 20000 og for Kjeholmhalsen 8700.
RestbelØpene var på 73500, hvorav 65000 ble stående som
pant i S. Kjeholmen og 8500 i Kjeholmhalsen. De årlige avdrag og renter ble fastsatt til 6799 kr., pluss skatter og avgifter.
Inventaret på S. Kjeholmen ble overtatt for 7000 kr.
Kontingenten til HerØya, som var på 25 Øre pr. medlem pr.
uke, ble fordelt med 10 Øre til HerØya og 15 Øre til Kjeholmen (som ble det offisielle navnet på feriehjem nr. 2). De
+
91
Feriehjemmet på S. Kjeholmen tatt fra luften.
to feriehjemmene ble lagt under en felles ledelse men administrert hver for seg. Den regnskapsmessige virksomheten under foreningskassereren, holdtes adskilt. Av Herøyas opparbeidede kapital ble 20000 fØrt over til Kjeholmen
som driftskapital. En skulle herav ta midler til innkjØp av
innbo m. v. Gartner Hilde med familie, som bodde på Kjeholmen, fikk inntil videre lov å bo der framleis - grat.is mot at han fungerte som vaktmann og fØrte tilsyn med
hjemmet og dets eiendeler. For dette skulle han mellom
annet få årets frukthØst. Han fikk senere kontrakt med
feriehjemmets styre om at han skulle drive frukthaven og
gartneriet og omsette prodnktene derfra på en slik måte at
det best mulige Økonomiske driftsresultat kunne oppnåes.
Gartneren skulle fØre nØyaktig regnskap over inntekter og
utgifter. Som altmulig-mann på feriehjemmet fikk han seg
92
også anvist diverse arbeider: forestå utleiing av husrom,
telt- og båtplasser og båter, hente varer hvis det var behov
for det, og eventuelt besØrge båtskyssen for gjestene mot
godtgjØrelse fra disse. Videre skulle han foreta nØdvendige
vec1likeholds- og reparasjonsarbeider og holde orden i sakene.
Hilde fikk for dette fritt hus og lys i gartnerboligen, og en
kontantlØnn av 200 kr. måneden, hvorav 10 prosent skulle
tas av havens og gartneriets brutto-omsetning. Fru Hilde
skulle sørge for bevertning i sommersesongen, bistå på pensjonatet og besØrge rengjØringen og vask av dekketØY m. v.
For pensjonatets vedkommende ble frk. Fallang, den tidligere bestyrerinne på HerØya, anmodet om å komme og se
på Kjeholmen hvis hun kunne tenke seg å ta over dette stedet. Hun ble ansatt med en lØnn av 175 kr. måneden og alt
fritt.
Til styre for Kjeholmen valgtes det fØrste året Rudlang,
formann, Nicolaisen, nestform., sekretær A. Solberg, øvrige
medlemmer H. Andersen, T. Hansen, J. Sandvik, L. Bache
og K. Svendsen. Arbeidsutvalg ble Rudlang, Sandvik, Nicolaisen, Svendsen og Andersen.
Det ble vedtatt et omhyggelig utarbeidet reglement for
Kjeholmen, bestemmelser som tok sikte både på gjestene og
andre. Og så gikk da hele 1940 med det samme energiske,
påpasselige arbeidet som da HerØya ble overtatt: tusen små
og store ting, innkjøp, kontroll, oversikt, nyanskaffelser,
både på land og tilvanns. Pensjonatet ble fØrst åpnet 10 juni
da vanskene var mange og store, driften av det var upåklagelig men sØkningen dette fØrste året var minimal. En må
nok ha klart for seg at sjokket etter krigsutbruddet ennå
satt så dypt i folk at de ikke hadde mye tanke for å sØke
seg ut. Det ble arrangert endel store turer til hjemmet, men
styret finner at det kunne vært mange flere. Resultatet av
gartneriet og haven var meget dårlig, det skyldtes at forberedelsene hØsten 1939 var slette og så hadde nok tingene
93
vært litt forsØmt siste året under de gamle eiere. Fra Herøya ble det fØrt over en motnrbåt, men noen robåter hadde
det ikke vært mulig å skaffe. To brygger var under anlegg,
robåthavnen ble pelet opp.
I 1941 var vanskene ikke mindre. Styret besluttet å
slØyfe pensjonatdriften det året og i stedet leie det ut med
adgang til koking for de enkelte feriegjester etter oppsatte
priser. SpØrsmålet om å leie bort pensjonatet til fremmede
for sommeren var også reist, men styret besluttet at hele
Kjeholmens feriehjem skulle stå til disposisjon bare for egne
medlemmer. Tiloversblevne varer fra Kjeholmen solg'tes til
HerØya. Intet gikk til spille!
Det valgtes .en komite, forman, viseformann og Sandvik
til å se på administrasjonsordningen og eventuelt foreslå
omlegging.
Styret uttalte sin misnØye med driften av gartneriet og
satte særlig fingeren på at produktene ikke ble solgt i dell
rette tiden. Hjemmet ble assurert for 161 700 kroner.
Gartner Hilde sa opp plassen sin til 1 m~rs 1942. I hans
sted ble ansatt Martin Grorud. Styret besluttet fL nytte all
den ledige jorden på hjemmet. Pensjonatet ble heller ikke
dette året åpnet, men leides bort som året fØr. Det ble gjort
vedtak om å prØve diamantboring etter vannårer, da vannspØrsmålet også her var meget utilfredsstillende. IngeniØr
Hemsen ved Sporveien tegnet utkast til endring av gartnerboligen.
I 1943 ble gartneren tilbudt driften av gartneriet for
egen regning - mot en avgift av 500 kr. året. Frukthagen
og frukttrærne var ikke berØrt av kontrakten. Forbundet
ga hjemmet en bevilgning på 6000 kr. i rente- og avdragsfritt lån til forSØkene med diamantboring etter vann. Boringsselskapet påtok seg jobben for 2500 kr., feriehjemmet
skulle koste transport, materialer m. v. Boringen ble avsluttet da en var nådd ned til 4,4 meters dybde og der fikk
94
800 liter vann i timen. RØrledningen ble fØrt fram til hovedbygningen. De ble reist en gråsteinsmur i 0stvika.
I 1944 godkjentes anbudene fra Frantz Stede, Sandvika,
om å legge vannledningen for 650 kr., og fra Christoffer Arnesen og Kjell Kjellås om graving, sprenging og gjenfylling
av grØft for 1690 kroner. I Feiring ble bestilt to båter etter
en pris av 280 kr. for hver båt. Johan Hansen ble ansatt
som midlertidig vaktmann med 125 kr. måneden. Det ble
utført mye reparasjonsarbeide : den gamle dampskipsbryggen ble gjort om til anlØp av motorbåter, bryggerhuset ble
fullfØrt, ny trapp til dansesalen, ny flaggstang reist, takrennene stelt på, den gamle veranda revet og ny påbegynt,
kloakken ble ettersett, ovner reparert og ombyttet og det
gamle, stygge ishuset revet ned.
Styrets formann fikk mandat til å sØke Sporveien om
hjelp til kartlegging a.v Kjeholmen, og ing. Hemsen begynte
arbeidet i marka 11 juli og la i oktober fram forslaget til
hel regulering av området. Det ble så gjort henvendelse til
Oslo kommune om bistand med reguleringen. Styret hadde
øynene åpne for fremtiden: etter krigen måtte en ha alt
klart til å starte på nytt og da burde fØrst og fremst regu··
leringsplanene være iorden. Arkitekt Wiig fra kommunen
tok fatt på arbeidet og kunne 25 september melde at det var
iorden formelt. Han var begeistret for stedet og fremholdt
som sin mening at fra naturens hånd lå her alle ting tilrette
for å skape noe vakkert. Dermed var grunnen lagt for en
planmessig utbygging av feriehjem nr. 2.
Styret reiste også spØrsmålet om badehus med stupetårn. Tegningene ble laget på byarkitektens kontor og arbeidet ble satt bort på akkord til hjemmets nye bestyrer
Haugen. Men materialspØrsmålet voldte vansker.
Styret holdt nå på at gartneriet burde avvikles og
drivhuset utbys til salg før dets verdi ble end da mer
forringet.
95
Det var «våre engelske venner» som skapte vanskene
med å få bestyrer til Kjeholmen. øya er jo nær nabo til Fornebu og, som det heter i protokollen: «Den som har vært
på Kjeholmen under et engelsk besØk kan godt forstå at folk
kviet seg for å sØke stillingen som bestyrer».
Med krigens opphØr i 1945 lysnet det betraktelig også
for styret. Dette fremholder i sin årsoversikt for dette året
at under de år som var gått siden ervervelsen hadde Kjeholmen ikke blitt hva den var tenkt til. Men denne sommeren
åpnes pensjonatet og vi kan igjen få et utfartssted med sol
og sjø og frisk luft i rolige, harmoniske omgivelser. Men
fØrst må en ha ordnet endel ganske vesentlige ting som badeplass, dansepaviljong, båthus og båthavn, transporten, elektrisitetsforsyningen osv
Hva dette siste angår nærmer det seg heldigvis avslutningen. En regnet med at det ville være helt klart i lØpet av
1946. Det skulle legges kabel fra Snarøya over til GrimsØya,
derfra sjØkabel til Smalsund og videre til Kjeholmen. Transformator for strømmen til Kjeholmen skulle oppsettes på
GrimsØya ved Smalsund. Anleggsutgiftene skulle fordeles
på alle abonnentene så utgiftene for feriehj emmet ville bli
ganske rimelige. Det gikk dog ikke så raskt.
Vann spØrsmålet klaffer også snart. Alt det nØdvendige
utstyr, som det fØr var uråd å skaffe, var nå for hånden og
så vil da vel en av de største oppgavene være lØst derute.
Under hele krigstiden skjedde bortleien av Kjeholmen på
den måten at hver familie har leid rom med adgang kjØkken
som ble delt mellom 2-3 familier. Nå opphØrer denne ordningen som ikke alle var gla for. Alle disponible rom skal
nå underlegges pensjonatets kontroll, så kan en slippe noe
av det mindre Ønskelige en har sett under krigen.
Båthavnen skal utvides. Brygga er gjort 5 meter lengere
så den nå er 17 m lang, og på havnas andre side, der det fØr
ikke var noen brygge, støpes en 17 meter lang brygge pa96
ralle Ilt med den andre. Mellom disse to kan en da anbringe
en hengebrygge (lense) sa det kan fortØyes i alt 14 robåter.
Transporten hadde store besværligheter i krigstiden.
Noen direkte rute fra Oslo til Snarøya var det ikke da, ferierende måtte bruke toget fra Vestbanen til Lysaker, derfra
med buss til Snarøya, eller de tok tog til HØvik og båt fra
Sarbuvollen til Kjeholmen. En kunne også bruke «Sport»
fra Pipervika til GrimsØya, men bare en gang om dagen.
Dessuten var båtmannen på Snarøya en nazistisk innstilt
herre, feriehjemmets gjester undgikk å brul{e ham. Det skal
anslmffes en litt større motorsnekke for transport av medlemmene fra Snarøya eller Grimsøya. Ellers har bussen Oslo
-Snarøya gjenopptatt virksomheten med rute fra Tordenskjolds plass.
Pensjonatene på HerØya og Kjehomen som hadde vært
stengi: fra 1942, ble åpnet igjen i 1946. Men det var mange
vansker under rasjoneringen for å få de nØdvendige varer.
På Kjehomen var det en rekke store reparasjonsarbeider
som måtte utfØres etter krigen, og en masse nyanskaffelser
for i det hele tatt å lmnne få et trivelig og moderne utflukts·
sted. Sporveisselskapet gjorde dette mulig ved et rentefritt
lån på 35000 kr. og en bevilgning på 6000 kr. Kommuneforbundet ga et rentefritt lån på ·6000 kr. På denne måte'n
lyktes det å komme ut over de Økonomiske vanskene, og innrette feriehjemmet på Kjeholmen slik at det i likhet med
HerØya har hatt så stort besØk i sommertiden at en hal
måttet rasjonere med plassen.
Herøya - Steinsfjordens perle.
Fra Kongens Utsikt på Krokleiva har en det herligste
rundskue over Ringerike, og mange er de kunstnere som i
årenes lØp har risset sine inntrykk ned i vers og prosa! Byg7a
97
Rundskue fra Krokkleiva over Steinsfjorden med Herøya i bakgrunnen.
dens egen sØnn, dikterbispen Jørgen Moe, skrev disse ord:
«Således som Ringerike favnes ingen bygd av fjorder, det el'
tre og dog ett, ikke blott i sin sammenheng, men deri at de
med lengsel trykker seg opp mot de blomstrende bredder.
Således som Ringerike strimes ingen bygd aven sØlvblank
bred elv, således som Ringerike vernes ingen bygd av blå
åser og fjerne snØfjell, og ingen bygd har mellom sine skråninger lunde som Ringerikes susend'e, mØrke furuskoge.»
De tre f.jorde, Steinsfjorden, Holsfjorden og Nordfjorden
danner til sammen Tyrifjorden, men siden vi idag skal opp
til den nordligsie og største øya i Steinsfjorden blir det
denne fjorden vi må hØre litt om.
Fjorden har fått navnet etter storgården Stein som en
gang i tiden var kongsgård hvor den folkekjære kong Halvdan den Svarie er stedt til hvile i haugen midt ute på jordet.
Gården var seinere i flere århundrer avlsgård for presteskapet ved Mariakjerken i Oslo. Fra fiskeriet i fjorden og
bekkene inne i bukta hentet prestene de feteste ørreter, men
etter Svartedauen (1349-50) fikk prestene ingen fisk fra
98
Steinsfjorden, og de dro opp på tinget i 'Norderhov for der
å fØre vitner på at Mariakirkens presteskap hadde retten til
alt Ørretfiske i MØllebekken og Valbekken. Et dokument
om denne vitnefØrsel datert 1356 er oppbevart, og vi hØrer
navn på de menn som var prestenes vitner, nemlig Jorun
på Brekke og Olav Skryda samt bØnderne Anstein og Ogmund som alle svor på bok ....
Steinsfjorden er et av vårt lands mest fiskerike vann.
BerØmt fal' denne sin rikdom gjennom alle tider.
Så farer vi en solrik sommerdag med båt oppover fjorden fra Sundvollen. Speilblank er vannet, og vi ror øyer
forbi. Den der heter AmundsØya ! Og så i rekke: A vskjæret, PipØya, Ulvøya, BroksØya, Tvihjulingen, PålsøYcl,
Grisøya og lengst i nord vår reises mål Herøya med den
vesle MaurØya framfor seg. Om UlvØya kan fortelles at det
var på den de gamle nordmenn fant hØvelig steiner til sine
bautaer.
HerØya? En kan spØrre hvilken opprinnelse det navnet
kan ha. Noen har ymtet om at det har med «hæ?'» - krigsfolk å gjøre, og at det skulle minne om ufredstider i
middelalderen - borgerkrigstiden, men det er nok ikke sa.
Blant de utallige norske stednavn er det en hel del Rom er
sammensatt med eller har sin opprinnelse fra plantenavn.
Disse navnene kan være av interesse av flere grunner, både
språklige, historisk-folkloristiske og botaniske. Vi 1:131' en
plante som kalles Finntopp, eller Finnskjegg, Kvithare blir
den også kalt, men det oldnorske navnet på den er IVER.
Det latinske: Nardus strieta. Hær fantes i stor mengde P~l.
øya, og så ble den kalt HærØya. Akkurat slik som Kjaglia
i Bærum, som er oppkalt titer «Kjag», hvilket er det gamle
Østlandske navnet for bregner.
HerØya er heller ikke noe sjeldent navn i landet, fol' vi
har f. ekspl. HerØya ved Porsgrunn, HerØya i Sunnmøl',
Nord- og SØr-HerØY o. s. v.
7b
I uminnelige tider har det vært fastbo ende folk på Herøya i Steinsfjorden, og øya finnes oppfØrt som særskilt bruk
i de gamle matrikulfortegnelser for Hole prestegjeld. Den
gangen det store skogareal, Krokskogens almenning, skulle
deles mellom de bruksberettigede fikk også HerØya sin del,
om enn liten, og ved nærmere gransIming kunne kanskje den
nåværende eier av gr. nr. 7, bl'. nr. 9 finne sin skoglodd
igjen. Den ligger iallfall ved Kampesæter ved statsminister
Ankers lodd.
HerØya har skiftet eier mange ganger i siste 100 ar.
Fra 1864 står Johannes Jakobsen som eier. 1878: Nils Jonassen. 1906: Maren Hvidsten og Marie Hurum. 1908:
Hagbart Elvigen. 1913: Forfatteren Andreas Haukland.
Nåværende eier: Oslo Spol'veisbetjenings foreninger.
Blant de gamle eiere kan f. eks. om Nils Jonassen nevnes
at han val' svensk av fØdsel, metodistpastor og menighets·
forstander i HØnefoss, hvor han var Metodistkirkens bygg..
mester. Han ombygde gamle hus på øya og fØrte opp nye.
Fra forfatteren HauIdands tid på øya hal' artikkelens
forfatter en opplevelse. I et ærend skulle han dit, og stod
nede på stranda og kauet etter båt, og omsider kom en dame
roende fra øya. Det var Hauklands tyskfØdte frue, som syntes meget opphisset. «Det brenner på øya!» skrek hun.
«Bli med og hjelp!» Ved framlwmst til øya val' han fruen
behjelpelig med å legge et dusin Ølflasl{er i en kurv og hurtigst sprang de med kurven bort til stedet hvor det brente.
Haukland stod midt i askehaugen, svart som en morian, i
hØgste allarmberedskap med hakke som våpen til å gå lØs
på varmetungene som smØk seg fort gjennom lynget. Han
sa ikke et ord fØr han hadde fått noen svelger av Ølet.
Vinteren 1940 kom det mange flyktninger til HerØya.
De var fra Tsjekkoslovakia, og tysktalende de fleste.
På HerØya, denne Steinsfjordens perle, er det fred og
hvile å finne. Ingen bil tuter, ingen trikk klemter, og alt
100
Et koselig lag med Rudlang i midten.
ånder av landlig fl'ed. Intet gir slik avspenning som å fiske,
ka.nskje er det bare noe åbårer å få, men stekt i flØte er de
bra. Nå som på Halvdan Svartes tid drar smågutter «kimevad» på samme måten. De tar lauvrike bjØrkegreiner, legger dem forsildig ned i vannet, venter en stund og så en, to
tre! Med et rykk er kimevadet på tørt land, og de sØlvblanke
kimene spreller mellom bladene. De puttes i et spann med
vann og blir til agn for åbårD!
I «peiskroken» på HerØya kunne en kjentmann fortelle
mangt et eventyr og sagn fra en svunnen tid. Om Gygra
på Gyrihaugen, om dragen i Loreåsen som viste seg mot
onde tider, og sjøormen i Steinsfjorden. Fogden Wiel som
i 1743 skreven beretning om Ringerike forhØrte seg hos
kjente folk om sjøormen i Steinsfjorden. Noen mente den
var mila lang, andre anslo dens lengde til det halve, og andre
beskrev den langt mindre. Etter dette fant Wiel ut at det
101
helst ikke val' noen orm i fjorden. I peiskroken kunne man
friske opp historieminner, og dikte om den skjØnne Ragnhild, Sigurd Hjorts datter, Halvdans hustru og mor til Harald som ble kalt den Hårfagre. Bare 10 vintre gammel
måtte han ta kongedØmmet etter far sin. Du Harald Hårfagre som var større og sterkere og vakrere enn alle andre.
Du var det som bant den biske dragen ved Loretangen, og
du var det som vant slaget ved Hafrsfjorden, men du mintE;s sikkert ofte de lykkelige dager da du, som bitteliten gutt,
kastet stein ved stranda i Steinsfjorclen i det krystallklare
vatnet. Du vasset i vatnet og frydet deg over å trå på
skyene, akkurat slik som småguttene gjør idag ....
HerØya er smal og lang. Fra det hØgste punktet ser en
vidt ut over. Det blåner i åser der vest. Det er Holleia.
Rett i sØr er Stein med ruinene av den eldgamle kjerka som
St. Olav selv bygde. Loregårdene forbi og sletta over -der er Mogården, hvor diktet:bispen ble fØdt han som
skrev hjembygdens fortryllende hymne «Det lysnede i skogen .... ».
Ja, sikkert har det vært og blir så mangt et hyggelig
«peiskrokmØte» på HerØya med skjemt og alvor. Minner fra
ford ums år med vingesus fra slekters møye.
Jon Guldal.
102
Husmannsgutten fra Valdres
som ble skaperen av feriehjemmene Herøya
og Kjeholmen.
lD
a vi drØftet å utg'i en bok om Oslo Sporveisbetjenings
feriehjem, sa styret til meg' at i den boka skulle det være
et kapitel om E. E. Rudlang, som uten forkleinelse for noen
annen, trygt kan sies it ha vært den skapende kraft innen
ferichjemsrørsla. Alle de som kjenner Rudlang vet at dette
ble vedtatt under hans protest. Men denne gang' unng'år han ikke sin skjebne.
Det er ikke bare feriehje'mmene som han har kjempet for med utrettelig' iver.
Rudlang's navn er ulØselig
knyttet til hele sporveisbetjening'ens organisasjon både
i Og' utenfor Oslo. Men la oss
ta det hele i tur Og' orden, Og'
begynne ined starten.
For Rudlangs egen utvikling' er som et tversnitt av
hele arbeiderrØrslas seige
kamp fra nØdstider og undertrykkelse' fram til rommeE. E. Rudlang.
103
ligere kår og nye rettigheter, gjennom faglig og politisk
organisasj onsarbeid.
Han heter Erik Engebretsen Rudlang, og er fØdt 15. desember 1874 på husmannsplassen Rudlangbald{en i Valdres.
Det var bare fattigdommen i hjemmet, der det var 7 sØsken.
Han fikk ingen sIwlegang å snakke om. For læreren, som
eide hovedgården, syntes det var bedre at vesle Erik gjetet
kreaturene hans - og lot ham skofte skolen. 11 år gammel
kom han ut i tjeneste. Da hadde han ennå ikke lært å skrive
så pass at han kunne sende brev hjem. Det VRI' bare et evindelig slit og slep for andre.
'Slik gikk det, til han var 20 år gammel, da kom d'et en
ny lærer fra Vestlandet til nabobygden. Han gikk med liv
og sjel inn for folkeopplysningen, og skapte sensasjon i
bygda med det at han spilte violin i skolen istedetfor salmodikon, og lærte barna it synge mange nye sangel'.
Nå så den unge Rudlang sin sjanse. Han gikk til læreren
og ba om å få komme på hans skole. Og så fikk han plass
hos en bonde på vilkår av annenhver dag skole og arbeid.
Der satt tyveåringen sammen med 7-åringene en hel vinter.
Så gikk han på amtsskolen to vintre.
Denne ungdomshistorien inneholder hele fattigdommens
tragedie for de unge på landsbygda i gammel tid. Det er
som et blikk tilbake gjennom hundre år.
Endelig kommer så Rudlang på rekruttskolen, og fra den
kommer han ved et tilfelle på underoffisersskolen, og klarer
den på to år. Nå står han i Oslo 25 år gammel midt i krisen
ved undreårsskiftet. Det var bare 36 kroner året som un ..
deroffiser uten fast lØnn. Han går til sporveisdirektØr
Talen og blir inntatt som «sporveislærling» for kr. 2.50 om
dagen - men det ble bare en kort tid. Endelig fikk han da
plass som konduktØr ved den kommunale sporvei hØsten] 900.
Nå begynner hans livsgjerning. Ikke bare ved Sporveien.
Men en langt større innen norsk arbeiderrØrsle. Han hadde
104
hva det ville si a sta
og
seg
Na ble han med
interessert i arbeiog rett.
nokså viI·
i 1901 -
1905
sammen - og
I 18\:18 ble NOI'8/c
ble sekretær der i 1909.
som hadde
og hadde den
alt besvær,
i et
arbeid
til det som de er blitt
105
Feriehjemmets styre og' representantskap ved hovedbygningen
på Herøya (Rudlang tilvenstre) .
veisbetjening. Bestandig, når det knep som verst, måtte
Rudlang til for å greie opp med sakene. Han virket som den
drivende kraft når det gjaldt å finne medarbeidere, og å få
de lwmmunale myndigheter til å støtte saken.
Selv sier han at det er alle de gode medarbeiderne han
kan takke for alt. Og det er klart nok. En mann kan ikke
skape det hele alene. Men det er ingen som er i tvil om at
den sentrale skikkelsen i alt feriehjemsarbeid - det har
E. E. Rudlang vært.
Men så har han også som fØr nevnt vært så meget mere
for sporveisbetjeningens organisasjon. For det har vært
mange kamper opp gjennom åra. Og jeg husker noen av
dem. Jeg glemmer aldri sporveisstreiken i 1914, ela det ble
utkjempet formelige slag i Oslos gater mellom politiet og
demonstranter som ville hindre streikebrytervognene il
lwmme fram - og da vi reiste rundt og fotograferte streike-
106
bryterne. Mange andre minner blir levende, men det er for
meget for denne lille boka.
Rudlang har også mange andre interesser, men de dreier
seg vesentlig om arbeiderklassens Økonomiske og kulturelle
kamp. Det brakte ham også til å være med på å stifte goodtemplarlosjen «Signalklokken » blant spol'veisfolkene. Og
der er han framleis et aktivt medlem. Det er den helstØpte
karakter og den trofaste kjemper for felles sak som karakteriserer hele Rudlangs livsgjerning.
Og ennå går han her midt iblant oss. Han er litt klein
i ryggen, sier han, og han flyr ikke så raskt i trappene som
fØr. Han kan ikke danse halling lenger, og det er synd, for
der var han en mester.
Oppe ved Sagene kirke ligger et lite hus, som hverken
er helt eller halvt, men ser en nØyere til er det både helt og
halvt. Der bor Rudlang, og det kjØpte han i 1913. For han
visste fra barn av hvor bittert det er ikke å eie sitt eget
hjem. Der bor han med sin søster. Og der hadde han både
kontor og leilighet mens sporveisbetjeningen hadde eget forbund, og han for liten lØnn måtte holde både kontor, og redaksjon og ekspedisjon for forbundet og dets blad.
Et liv som 'begynner med den ensomme guttens fortvilte
kamp for å lære noe. Og så mannens store utrettelige virke
i fellesskapets tjeneste. Det er Rudlangs livshistorie. Og
der har han funnet sin livslykke. For han er en lykkelig
mann, og vi andre gleder oss ved hans gjerning, og ser i
hans livs historie et symbol på hele arbeiderklassens frammarsj i landet vårt.