Melding (april 2012)
APRIL 2012 MER VANN, ØKT PRODUKSJON I SKIBOTN OG LAVKA KRAFTVERK STORFJORD KOMMUNE Govdajavri MELDING MED PROSJEKTBESKRIVELSE OG FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM I TROMS ER DET KONSESJONSSØKT 80 SMÅKRAFTVERK OG FLERE PLANLEGGES. DENNE MELDINGEN BESKRIVER ET PRODUKSJONSALTERNATIV SOM ALENE KAN ERSTATTE UTBYGGING AV OPPTIL 30 SMÅKRAFTVERK. Troms Kraft Produksjon AS 2 SAMMENDRAG Troms Kraft Produksjon (TKP) har i dag to kraftverk i Skibotnvassdraget, hver med omfattende og effektive reguleringsanlegg for produksjon av vinterkraft. Denne meldingen beskriver potensialer for utvidelser og ombygging av reguleringsanleggene i Skibotn, Storfjord kommune, Troms. Det er p.t. konsesjonssøkt over 80 uregulerte småkraftverk i Troms fylke. Vi er imidlertid ikke sikre på at en storstilt utbygging av småkraft gir en hensiktsmessig kraftgevinst tatt i betraktning de inngrepene som gjøres i uberørt natur. TKP finner det derfor ryddig å påpeke de kraftpotensialer som ligger i tilknytning til opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg, og hvor utvidelse kan gi høy reguleringsgrad, vinterkraft og effektiv ressursutnyttelse. Det er beskrevet fire separate prosjekter som utvider nedslagsfeltet til reguleringsanleggene vha. tunneler og vegløs utbygging. Ombyggingene medfører samlet en vesentlig bedre fleksibilitet og utnytting av de eksisterende magasinene. I tillegg får kraftverksystemet økt installert ytelse og mulighet for effektkjøring. (1) Fra Didnujohka føres en 20 km tunnel vestover og samler Slåttelva, Rovvejohka og Doggejohka inn mot Didnu bekkeinntak. En arm av tunnelen føres østover og samler de Didnujohkas nedslagsfelt over kt.780. Det etableres et uregulert kraftverk ved Didnu bekkeinntak. Vannet føres til Rieppejavri og dernest til produksjon i Skibotn kraftverk. Det er skissert en alternativ utforming ved at Dogge- og Rovvejohka overføres til Rieppejavri i nedgravd rørgate som vannlås på tvers av Skibotndalen. Slåttelva overføres til Biedjojohka og bekkene utnyttes samlet i et småkraftverk ved Didnu bekkeinntak. (2) Fra Govdajavri føres en 10 km tunnel østover på nordsiden av Breiddalen. Bekkene Ruovddášjohka, Goahteorotjohka, Ragatjohka, Ravdojohka og Doggejohka overføres. Påhugg blir ved Govdajávris sørøstlige bredd. (3) TKP har i dag bekkeinntak i Poikkiharjut, vest for Govdajávri. Denne tunnelen ønskes forlenget 1 km vestover slik at Fiskelausbekken kan overføres. To kanaler overfører Kortelvskardvatnet og Bogelvvatnet til Fiskelausvatnet. (4) Skibotn kraftverk utvides med ett ekstra aggregat i tillegg til det eksisterende (heretter omtalt som Skibotn II). Det føres ny tilløpstunnel fra kraftverket til Govdajávri. Avløpet fra Viessogasjohka og Gaskkamusjohka føres inn på tunnelen. Nedslagsfeltene som i dag er regulerte i Norddalen (Skibotnvassdraget) hentes inn på den nye tunnelen, på et høyere nivå enn de er utnyttet i dag. Det er også skissert et alternativ hvor avløpet fra kraftverket føres til havet. Tiltakene øker nedslagsfeltet til Skibotn kraftverk med 25 % og øker produksjonen med 75 %. Samlet gir tiltakene altså en kraftgevinst opp mot 300 GWh, tilsvarende forbruket til ca 14 900 husstander. Dette er således et betydelig bidrag til forsyningssikkerheten i regionen og må betraktes som et innspill til myndighetene ved en evt. samlet planlegging av kraftutbyggingene i regionen. Reguleringsgrensene ved eksisterende magasiner vil beholdes som i dag. Realisering av tiltakene vil være betinget av reguleringskonsesjon, ervervskonsesjon, konsesjon for elektriske anlegg og evt. ekspropriasjonstillatelse. Tabell 1-1: Sammendrag Produksjon (1) Doggeoverføringen (2) Govdaoverføringen (3) Poikkiharjut trinn 2 (4) Skibotn kraftverk II Totalt GWh 142,3 61,0 14,0 81,3 298,7 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk Utvidet nedslagsfelt km² 65,9 36,9 6,1 12,3 121,2 Effekt MW 30 53 83 Energiekvivalent kWh/m³ 1,61 1,37 1,37 1,63 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 3 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG.................................................................................................................................................. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE .......................................................................................................................... 3 1. BAKGRUNN ............................................................................................................................................... 7 1.1 1.2 1.3 1.4 2. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING ...................................................................................... 9 2.1 2.2 2.3 3. LOVGRUNNLAG ................................................................................................................................ 9 EIENDOMSFORHOLD OG FALLRETTIGHETER ..................................................................................... 9 VIDERE SAKSGANG........................................................................................................................... 9 EKSISTERENDE ANLEGG.................................................................................................................. 11 3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.3 3.3.1 3.3.2 3.4 4. PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER .................................................................................................. 7 BAKGRUNN OG FORMÅL ................................................................................................................... 7 GEOGRAFISK PLASSERING ................................................................................................................ 8 INNHOLD OG AVGRENSNING ............................................................................................................. 8 GENERELL OMTALE AV VASSDRAGENE ........................................................................................... 11 REGULERINGER ............................................................................................................................. 12 Govdajavri ...................................................................................................................................12 Lavkajavri ...................................................................................................................................12 Galgujavri ...................................................................................................................................12 Rieppejavri ..................................................................................................................................12 KRAFTVERK ................................................................................................................................... 13 Lavka kraftverk ...........................................................................................................................13 Skibotn kraftverk ........................................................................................................................13 ANDRE FORHOLD ........................................................................................................................... 14 OMSØKT UTBYGGINGSFORSLAG .................................................................................................. 15 4.1 4.1.1 4.1.2 4.1.3 4.1.4 4.1.5 4.1.6 4.2 4.2.1 4.2.2 4.2.3 4.3 4.3.1 4.3.2 4.3.3 4.3.4 4.4 4.4.1 4.4.2 4.4.3 4.5 4.5.1 4.5.2 4.5.3 4.5.4 4.6 4.7 4.8 4.9 4.9.1 4.9.2 DOGGEOVERFØRINGEN ALT. 1; TUNNEL TIL DIDNU ........................................................................ 15 Alternative utforminger ..............................................................................................................15 Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................16 Didnu kraftverk ...........................................................................................................................17 Produksjon...................................................................................................................................17 Fordeler og ulemper ....................................................................................................................18 Alternativ 1.1 – Tunnel til Didnu ...............................................................................................18 DOGGEOVERFØRINGEN ALT 2 – RØRGATE TIL RIEPPEJAVRI ........................................................... 18 Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................19 Produksjon...................................................................................................................................19 Fordeler og ulemper ....................................................................................................................20 GOVDAOVERFØRINGEN .................................................................................................................. 20 Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................20 Produksjon...................................................................................................................................21 Alternative utforminger ..............................................................................................................21 Fordeler og ulemper ....................................................................................................................21 POIKKIHARJU TRINN II .................................................................................................................. 22 Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................22 Produksjon...................................................................................................................................22 Alternative utforminger ..............................................................................................................23 SKIBOTN KRAFTVERK II ................................................................................................................. 24 Vannflyt i Skibotn kraftverksystem ............................................................................................24 Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................25 Innvunnet produksjon .................................................................................................................26 Alternative utforminger ..............................................................................................................26 TIDLIGERE OMSØKTE LØSNINGER .................................................................................................. 27 HYDROLOGI ................................................................................................................................... 27 MINSTEVANNFØRING ..................................................................................................................... 28 FORDELER OG ULEMPER ................................................................................................................ 28 Innvunnet produksjon .................................................................................................................28 Regulerbar kraft ..........................................................................................................................28 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.9.3 4.9.4 4.9.5 4.9.6 4.9.7 4.9.8 5. 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 5.1.5 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.7.1 5.7.2 5.7.3 5.7.4 6.1.1 6.1.2 6.1.3 6.1.4 6.1.5 6.1.6 6.2 6.2.1 6.2.2 6.2.3 6.2.4 6.2.5 6.3 6.3.1 6.4 6.4.1 6.4.2 6.4.3 6.4.4 6.5 6.6 6.7 Statskog SF – Rovvejohka ...........................................................................................................31 Statskog SF – Stordalselva .........................................................................................................32 Statskog/Elvekraft – Norddalen ................................................................................................32 Elvekraft – Kortelva ....................................................................................................................33 Statskog – Didnujohka ................................................................................................................33 SAMLA PLAN .................................................................................................................................. 33 TILTAKSHAVERS KONTAKT MED OFFENTLIGE STYRESMAKTER ....................................................... 33 VERNEPLANER ............................................................................................................................... 34 FYLKESKOMMUNALE PLANER ........................................................................................................ 34 KOMMUNALE PLANER .................................................................................................................... 35 OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK................................................................................. 36 420 kV Balsfjord - Hammerfest ..................................................................................................36 Rieppi Vindpark ..........................................................................................................................36 Ishavsbanen.................................................................................................................................36 Annet............................................................................................................................................36 MILJØ ............................................................................................................................................ 37 Hydrologi .....................................................................................................................................37 Friluftsliv og landskap................................................................................................................38 INON – Inngrepsfrie områder ....................................................................................................39 Kulturmiljø og kulturminner ......................................................................................................40 Isdannelse og marint miljø .........................................................................................................40 Geologi .........................................................................................................................................40 NATURMILJØ ................................................................................................................................. 41 Flora ............................................................................................................................................41 Naturtyper ...................................................................................................................................41 Vilt og fugl ...................................................................................................................................41 Fisk og ferskvannsbiologi............................................................................................................42 Reindrift ......................................................................................................................................43 FORURENSNING ............................................................................................................................. 44 Avfall og utslipp ..........................................................................................................................44 NATURRESSURSER ......................................................................................................................... 44 Jord- og skogressurser.................................................................................................................44 Ferskvannsressurser ...................................................................................................................44 Marine ressurser..........................................................................................................................44 Mineraler og masseforekomster ..................................................................................................44 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD ....................................................................................................... 44 AREALBRUK ................................................................................................................................... 45 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK .................................................................................................. 45 FORSLAG TIL KONSEKVENS-UTREDNINGSPROGRAM........................................................ 46 7.1 7.2 7.2.1 7.2.2 7.2.3 7.2.4 7.2.5 7.2.6 7.2.7 8. ANDRE PLANLAGTE KRAFTUTBYGGINGER ...................................................................................... 31 FORVENTEDE VIRKNINGER ............................................................................................................ 37 6.1 7. Utnytting av eksisterende infrastruktur .....................................................................................29 Vannvei i tunnel ..........................................................................................................................30 Redusert vannføring....................................................................................................................30 Konsentrering av inngrep ...........................................................................................................30 Trinnvis utbygging ......................................................................................................................30 Lokal verdiskaping, skatter og avgifter ......................................................................................30 FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK ..................................... 31 5.1 6. 5 INFLUENSOMRÅDET ....................................................................................................................... 46 FORSLAG TIL FAGRAPPORTER ......................................................................................................... 47 Alternativer .................................................................................................................................47 Elektriske anlegg og overføringslinjer ........................................................................................47 Hydrologiske forhold ...................................................................................................................47 Erosjon og sedimenttransport .....................................................................................................49 Skred............................................................................................................................................49 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) ......................................................................49 Naturmiljø og naturens mangfold ..............................................................................................49 KILDER ..................................................................................................................................................... 57 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 6 VEDLEGG ................................................................................................................................................. 60 9. 0 1 2 3 4 5 6 7 TEGNFORKLARING EKSISTERENDE ANLEGG OG INFRASTRUKTUR OVERSIKT OVER MELDTE PROSJEKTER DOGGEOVERFØRINGEN, ALTERNATIV 1 DOGGEOVERFØRINGEN, ALTERNATIV 2 GOVDAOVERFØRINGEN OG POIKKIHARJUT TRINN II SKIBOTN KRAFTVERK II HYDROLOGISKE KONTROLLPUNKTER Tabeller 1-1 Sammendrag 3-1 3-2 Eksisterende magasiner Eksisterende kraftverk 4-1 4-2 4-3 4-4 4-5 4-6 4-7 4-8 4-9 Hoveddata Doggeoverføringen Doggeoverføringen alt. 1: nedslagsfelt og innvunnet produksjon Doggeoverføringen alt. 2: nedslagsfelt og innvunnet produksjon Govdaoverføringen: nedslagsfelt og innvunnet produksjon Poikkiharjut: nedslagsfelt og innvunnet produksjon Skibotn II: nedslagsfelt og innvunnet produksjon Hydrologisk usikkerhet Innvunnet produksjon, samlet presentasjon Magasinprosent 5-1 5-2 5-3 5-4 Andre planlagte kraftutbygginger Relevante registrerte vern Kommunedelplanens konfliktskala Kommunedelplanens konfliktvurdering 6-1 6-2 6-3 Reduksjon i nedslagsfelt til naturlig avrenning. Registrerte geografiske konflikter med reindrifta Skatter og avgifter for Skibotn kraftverksystem 2009 Figurer Forside Fig. 1-1 Fig. 1-2 Govdajavri sett fra sørøst Oversikt over meldte tiltak Geografisk plassering Fig. 3-1 Foto 3-2 Foto 3-3 Foto 3-4 Eksisterende anlegg Lavkajavri inntaksmagasin Rieppejavri Bekkeinntak i Norddalen Foto 4-1 Fig. 4-2 Foto 4-3 Fig. 4-4 Fig. 4-5 Foto 4-6 Fig. 4-7 Foto 4-8 Fig. 4-9 Fig. 4-10 Fig. 4-11 Fig. 4-12 Didnu bekkeinntak Doggeoverføringen alt. 1 (kart) Doggeoverføringen sett fra Rieppejavri Doggeoverføringen alt. 2 (kart) Govdaoverføringen (kart) Breiddalen Poikkiharjut (kart) Poikkiharjut sett fra Gaskasuorggigáisi Skibotn kraftverk II (kart) Vannflyt i eksisterende kraftverksystem Vannflyt ved realisering av Skibotn II Typisk kurve for tilsig og forbruk i Norge Fig. 5-1 Fig. 5-2 Fig. 5-3 Fig. 5-4 Rovvejohka kraftverk Stordalselva kraftverk Øvre og Nedre Norddal kraftverk Kortelva kraftverk Foto 6-1 Rovvejokfossen Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 1. BAKGRUNN 1.1 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER 7 Troms Kraft AS (TK), morselskapet, er et vertikalintegrert energikonsern som eies av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). I alt er det ca. 450 ansatte i konsernet, og hadde i 2010 en samlet omsetning på ca. 3,4 milliarder kroner. De operative funksjonene ivaretas av datterselskapene, mens morselskapet har den overordnede styringen og samordningen av konsernvirksomheten og leverer fellestjenester innenfor ulike fagområder. TK har en markert miljøprofil med fokus på miljø og fornybar energi og fikk som det første energiselskapet i landet status som "Miljøfyrtårn" i 2001. Konsernet er bevisst sin rolle som en viktig pådriver og bidragsyter for lokal og regional utvikling. En del av denne rollen består i å søke etter muligheter for å produsere mer fornybar energi, både vannkraft, vindkraft og fjernvarme. Denne meldingen er utarbeidet av Troms Kraft Produksjon AS (TKP), ett av elleve datterselskap i Troms Kraft AS (TK). TKP eier og driver 11 vannkraftverk og er deleier i fire andre gjennom Kvænangen Kraftverk AS. Samlet egenproduksjon er ca. 0,9 TWh pr. år, og det er konsesjonssøkt ytterligere 160 GWh ny regulert vannkraft. Det er 36 ansatte i selskapet. TKP bygger nå ut Fakken vindpark med en samlet ytelse på 54 MW, estimert produksjon 138 GWh. I løpet av 2012 vil vi også sende konsesjonssøknad på Rieppi vindpark, ved Rieppejavri magasin i Skibotn (se kap. 5.7.2). 1.2 BAKGRUNN OG FORMÅL Skibotn kraftverk ble satt i drift i 1979, med påfølgende idriftsettelse av Lavka kraftverk i 1982. Den gang kraftverkene ble bygd ble vannressursene utnyttet på en svært effektiv måte. Nye teknologier for tunneldriving og andre markedsvilkår åpner i dag muligheten for nye utvidelser av kraftverkene i Skibotn. Utarbeidelsen av dette skisseprosjekt er i første rekke initiert av at ulike aktører planlegger å bygge uregulerte småkraftverk i de tilstøtende nedslagsfelt til eksisterende reguleringsanlegg i Skibotn. TKP ser at de aktuelle vannressursene kan utnyttes på en annen måte ved at de blir inkludert i TKPs reguleringsanlegg og utnyttet effektivt i eksisterende kraftverk. Disse vannressursene er også utslagsgivende for å kunne iverksette effektiviserende tiltak på de vannressursene som allerede er regulerte. Tromsø-regionen opplever et kraftunderskudd på vinteren og –overskudd på sommeren. Dertil er det knyttet utfordringer til distribusjon av kraft i dagens nett (Statnett 2010). Vi registrerer at det konsesjonssøkes mange uregulerte småkraftverk i Storfjord kommune, men vi er ikke sikre på at en storstilt utbygging av småkraft gir en hensiktsmessig kraftgevinst tatt i betraktning de inngrepene som gjøres i uberørt natur. TKP finner det derfor ryddig å påpeke de kraftpotensialer som ligger i tilknytning til eksisterende anlegg, og hvor utvidelse kan gi høy reguleringsgrad, vinterkraft og effektiv ressursutnyttelse. Dersom de omsøkte småkraftprosjekter i regionen realiseres kan dette gi svært store konsekvenser for natur, friluftsliv og omfanget av uberørt villmark i regionen. Ved å utnytte de utbygde vannressursene effektivt kan dette bidra til å dekke regionens underskudd på vinterkraft. Således kan forhåpentligvis en slik utbygging overflødiggjøre behovet for en spredt og omfattende utbygging av småkraftverk andre steder i regionen. Troms Kraft Produksjon har tilgjengelig kapasitet i tilknytning til eksisterende reguleringsanlegg i Skibotn og ser at utvidelse av nedslagsfeltene kan medføre bedre utnyttelse av eksisterende kraftverk uten vesentlige miljøinngrep. Denne meldingen redegjør for fire utvidelsesprosjekter som hver bidrar til økt forsyningssikkerhet, økt kraftproduksjon og økt ressursutnyttelse. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 1.3 8 GEOGRAFISK PLASSERING Alle tiltak ligger i tilknytning til de eksisterende Skibotn og Lavka kraftverk i Storfjord kommune, indre Troms. Nedslagsfeltene grenser mot Finland, Sverige og Treriksrøysa i øst. Kraftverkene utnytter fallet fra vannskillet og ned til Storfjorden/Lyngsfjorden i vest. Figur 1-2a: Oversikt Nord-Norge 1.4 Figur 1-2b: Oversikt Troms INNHOLD OG AVGRENSNING Dette dokumentet er en melding om oppstart av planlegging av de nevnte overføringene. Meldingen er i så måte Troms Kraft Produksjons første formelle offentliggjøring av planene, som grunnlag for at NVE kan fatte vedtak om videre utredningsprogram om konsekvenser og innhold i senere søknad om konsesjon. Meldingen skal beskrive tiltakene tilstrekkelig grundig til at omfattende saksbehandling kan starte, men tar ikke sikte på å redegjøre for alle konsekvenser på dette trinn i prosessen. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 9 2. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 2.1 LOVGRUNNLAG Utbygging av de aktuelle overføringene vil være betinget av tillatelser etter: - Vassdragsreguleringsloven - Vannressursloven - Energiloven - Industrikonsesjonsloven - Plan- og bygningsloven Annet aktuelt lovverk som kan eller vil komme til anvendelse er naturmangfoldsloven, kulturminneloven, reindriftsloven, forurensningsloven og oreigningslova. Melding og konsekvensutredninger behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. 2.2 EIENDOMSFORHOLD OG FALLRETTIGHETER TKP har eiendoms- og fallrett til ressurser og eiendommer i tilknytning til de eksisterende reguleringsanlegg og overføringer. Utover dette er fallrettighetene fordelt på Statskog SF og PerEinar Rasch Georgsen i høyfjellet samt flere mindre private eiendommer nedstrøms. TKP ønsker å inngå minnelige avtaler med de aktuelle grunneiere. 2.3 VIDERE SAKSGANG Melding og konsekvensutredning blir behandlet etter reglene om konsekvensutredninger i planog bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 – Meldingsfasen Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i meldingen rede for sine planer, og beskriver hvilke konsekvensutredninger de mener er nødvendige. Formålet med meldingen er • • • å informere om planene å få tilbakemelding på forhold som bør vurderes i den videre planleggingen å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet skal utformes. Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn på kommunehuset i Hatteng og www.tromskraft.no/skibotn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlasting på www.nve.no/vannkraft i høringsperioden. En papirversjon kan fås ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan komme med uttalelse. Denne kan sendes via nettsiden www.nve.no/vannkraft, på sakens side, eller til NVE – Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på www.nve.no/konsesjonsnyheter og i lokalaviser. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 10 Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav, og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Retten til å kreve disse utgiftene dekket fordrer imidlertid at konsesjonssøknad fremmes. Fase 2 – Utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fase 3 – Søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil tiltakshaver sende søknaden med konsekvensutredning til Olje- og energidepartementet (OED) ved NVE. NVE vil sende saken på høring til de samme forvaltningsorgan og interesseorganisasjoner som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldinga. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. NVE vil også arrangere et nytt åpent folkemøte. Etter en ny høringsrunde vil NVE utarbeide innstilling i saken, og sende denne til OED til sluttbehandling. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til [email protected] eller NVE – Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Kontaktperson: Pernille Lund Hoel, [email protected], tlf. 22 95 94 97 Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til Troms Kraft Produksjon AS, 9291 Tromsø. Kontaktperson: Jostein Jerkø, [email protected], tlf. 04925 Fremdrift Veiledende fremdriftsplan er redegjort i tabell under. Faser Fase 1, Meldingsfase Fase 3, Utredningsfase Fase 4, Søknadsfase Aktivitet Høring av melding Behandling av melding og høringsuttalelser. Fastsettelse av KUprogram. Utarbeidelse av konsesjonssøknad med nødvendige konsekvensutredninger Konsesjonssøknad og KU til høring Behandling av KU i NVE og deretter konsesjonssøknad i NVE og OED. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 2012 2013 2014 2015 2016 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 3. EKSISTERENDE ANLEGG 3.1 GENERELL OMTALE AV VASSDRAGENE 11 De vassdragene som blir omfattet av denne meldingen er Skibotnvassdraget, Signaldalsvassdraget og Kitdalselva. Skibotn kraftverk ble bygget av TKP (den gang Troms Kraftforsyning) i årene 1976 til -80. Skibotn og Lavka kraftverk utnytter hovedsakelig avløpet fra Skibotnelv, men henter også overføring fra deler av de øvre nedslagsfeltene til Signaldalsvassdraget (Govdajavri) og Kitdalselva (Poikkiharjut bekkeinntak). De to sistnevnte vassdragene har imidlertid et tidlig tilskudd av sidebekker slik at de får økt vannføring raskt. Skibotndalen rommer bl.a. E8 som hovedferdselsåre mellom Troms og Finland/Sverige. Vassdraget er som det fremkommer allerede påvirket av den eksisterende kraftutbygging. I de nedre/vestlige deler av Skibotndalen er det bratte fjell med stor inntrykksstyrke. Nærmere riksgrensen åpner terrenget seg vesentlig og ender i tørrere, flate landskap. Både Skibotn- og Signaldalsvassdraget er i nordnorsk målestokk mektige vassdrag. Vassdragene er typiske for Indre Troms, i motsetning til vesentlig kortere og brattere bekker i ytre strøk. Reinbeitedistrikt 24, Helligskogen, har beite- og bruksrettigheter i området. Deler av området benyttes også av svenske Könkämä Sameby. Bosettingen er hovedsakelig langs fjorden og oppover de store dalsystemene. Figur 3-1: Eksisterende anlegg i Skibotn kraftverksystem. Detaljert kart i vedlegg 1. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 3.2 12 REGULERINGER Hoveddata for eksisterende magasiner i tilknytning til Skibotn kraftverksystem er oppsummert i tabell under. Tabell 3-1: Eksisterende magasiner Magasin Normalvannstand [moh] HRV [moh] LRV [moh] Oppdemming [m] Senking [m] Samlet regulering [m] Magasinvolum [M m³] Energiekvivalent [kWh/m³] Magasinprosent 3.2.1 Govdajavri Lavkajavri Galgujavri Rieppejavri 708.0 684.0 24.0 24.0 60.2 1.376 70 % 614.0 612.5 1.0 0.5 1.5 0.9 1.376 2% 502.5 503.0 0.5 0.5 1.7 1.05 2% 486.0 445.0 17.0 24.0 41.0 145.6 1.05 47 % Sum 208.4 Govdajavri Magasinet har naturlig avrenning mot Signaldalselva, men er regulert og overført nordover mot Skibotnelv. Avløpet fra magasinet tappes til Lavkajohka og magasineres deretter i Lavkajavri magasin. Govdajavri har høy reguleringsgrad, og er egnet til å motta større tilsig i fremtiden. Overløp er over naturlig utløpsterskel til Signaldalen. Magasinet er avbildet på forsiden (sett fra sørøst). 3.2.2 Lavkajavri Lavkajavri utgjør inntaksmagasinet til Lavkajohka kraftverk. Reguleringsgraden her er vesentlig mindre enn Govdajavri oppstrøms, og magasinet brukes primært for å sikre jevn produksjon i kraftverket. 3.2.3 Galgujavri Magasinet er lite regulert og manøvreres rolig. Avløpet fra Galgujavri føres i tunnel og kanal til Rieppejavri magasin. På denne overføringstunnelen tilføres også tilløpet fra bekkeinntak i Didnujohka, nord for Skibotndalen. 3.2.4 Bilde 3-2: Lavkajavri inntaksmagasin Rieppejavri Rieppejavri er systemets hovedmagasin og utgjør inntaksmagasinet til Skibotn kraftverk. Magasinet har ca 50 % reguleringsgrad, og har ledig kapasitet til å kunne motta mer tilsig i fremtiden. På tilløpstunnelen til Skibotn kraftverk tilføres også avløpet fra ytterligere fem bekkeinntak samt avløpet fra Lavkajohka kraftverk. Dersom Skibotn kraftverk ikke er i drift magasineres disse bekkeinntakene i Rieppejavri. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 13 Bilde 3-3: Rieppejavri sett fra sørøst. 3.3 KRAFTVERK Systemet har to kraftverk, Lavka og Skibotn kraftverk. Kraftverkene ligger over hverandre, der avløpsvannet fra Lavkajohka senere også utnyttes i Skibotn kraftverk. Hoveddata for kraftverkene er oppsummert i tabell 3-2. Tabell 3-2: Eksisterende kraftverk Kraftverk Installert effekt [MW] Slukeevne [m³/s] Produksjon [GWh] Energiekvivalent [kWh/m³] Inntak Utløp 3.3.1 Lavkajohka Skibotn Sum 8.7 7.5 26 0.321 Lavkajavri 612.5 - 614 moh Rieppejavri 480.5 – 486 moh 72.0 20.0 367 1.051 Rieppejavri 445 - 486 moh Skibotnelv 30 moh 80.7 27.5 393 1.372 Lavka kraftverk Kraftverket har inntak i Lavkajavri og utnytter bl.a. det regulerte avløpet fra Govdajavri reguleringsmagasin. Utløpet fra Lavkajohka kraftverk føres til magasinering i Rieppejavri magasin. 3.3.2 Skibotn kraftverk Kraftverket har inntak i Rieppejavri magasin og utløp i Skibotnelv på kote ca 30 moh. Tilløpstunnelen fra Rieppejavri til kraftverket er ca 16 km. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 3.4 14 ANDRE FORHOLD Hele reguleringsanlegget til Skibotn og Lavka kraftverk er tilgjengelig med anleggsveier. Anleggsveiene er gruset og av god standard, men er stengt for allmenn ferdsel etter ønske fra reindriftsnæringen. Kun Kvitlia bekkeinntak (like ovenfor Skibotn kraftstasjon) er bygd og vedlikeholdt veiløst. Vegen fra Čazajávri til påhugg ved Poikkiharjutoverføringa er ikke vedlikeholdt, og er av meget dårlig standard. Utover produksjonslinjene til/fra kraftverkene er det ført 22 kV-linje til Rieppejavri samt til påhugget for overføringstunnelen til Govdajavri. Det er også trådløs og trådbunden kommunikasjon på stedet. Utover TKPs anlegg har Statnett en eksisterende 132 kV-linje gjennom planområdet, og har også omsøkt ulike traseer for bygging av 420 kV. Forsvaret har flere bunkere i området rundt Govdajavri, men det er uvisst i hvilken grad disse er i aktivt bruk i dag. Bilde 3-4: Bekkeinntak i Norddalen Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4. 15 OMSØKT UTBYGGINGSFORSLAG Det er skissert fire tiltak i tilknytning til Skibotn kraftverksystem. Tiltakene er av ulik art, og beskrives hver for seg i de påfølgende kapitler. Doggeoverføringen presenteres her i to alternative hovedutførelser. Det er ønskelig at begge alternativene inngår i et konsekvensutredningsprogram. 4.1 4.1.1 DOGGEOVERFØRINGEN ALT. 1; TUNNEL TIL DIDNU Alternative utforminger Som det fremkommer av kap. 1.1, bakgrunn, så foreligger det konkrete planer om småkraftutnyttelse av Rovvejohka. Dette kraftverket utnytter avløpet fra Rovvejohka og slipper ut avløpsvannet like ovenfor Rovvejokfossen. Tiltaket er initiert av Statskog SF og er videre beskrevet i kap. 5.1.1, andre planlagte kraftutbygginger. Ifølge offentlig dokumentasjon er planlagt produksjon ca 34,3 GWh. Alternativene nummereres som følger: 0.0 Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon. 0.1 Statskog eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging av småkraftverk. Planer foreligger. 1.0 Dogge- og Rovvejohka overføres til Didnu kraftverk ved Didnu bekkeinntak. Vannet overføres deretter til Rieppejavri magasin og Skibotn kraftverk. Dette er TKPs hovedalternativ. 1.1 Som alternativ 1.0, men uten tunnel bakover i Didnujohkas øvre nedslagsfelt. 2.0 (1) Dogge- og Rovvejohka utnyttes i et småkraftverk med avløp til Rieppejavri magasin. Vannveien legges som tunnel og nedgravd rørgate i vannlås under Skibotndalen. (2) Slåttelva og Biedjojohka utnyttes i et småkraftverk og overføres til Didnu bekkeinntak. Realisering av Doggeoverføringen er ikke relevant for TKP uten videre overføring av tilsiget til Rieppejavri magasin. Heller ikke alternativ småkraftutnyttelse er relevant for TKP. Bilde 4-1: Didnu bekkeinntak. Rieppejavri skjult i bakgrunn. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 16 Figur 4-2: Skisse av Doggeoverføringen. Detaljert kart i vedlegg 3. 4.1.2 Teknisk beskrivelse TKP har allerede et eksisterende bekkeinntak i Didnujohka som overføres sammen med avløpsvannet fra Galggojavri til Rieppejavri magasin. Vannet blir siden utnyttet i Skibotn kraftverk. Doggeoverføringens konsept går ut på å samle Doggejohka, Rovvejohka og Slåttelva i takrenne til den eksisterende overføringstunnel i Didnujohka. Nedslagsfeltene ligger til rette for at bekkene kan hentes inn ved ca kt.760-780. Eksisterende bekkeinntak ved Didnujohka ligger på kt.517, og det er således et utnyttbart fallpotensiale i overføringen på ca 240 m. Ved eksisterende overføringstunnel i Didnujohka er det skissert et nytt kraftverk, Didnu kraftverk (krv). Doggeoverføringen utvides også østover slik at Didnu krv. henter vann høyere opp i nedslagsfeltet til allerede utnyttede Didnujohka. Didnu krv. manøvreres som et uregulert kraftverk. Avløpsvannet fra Didnu krv. føres gjennom eksisterende overføringstunnel og kanalisering til magasinering i Rieppejavri magasin, og senere utnytting i Skibotn kraftverk ved behov. Tunnelen blir totalt ca 20 km lang, og av denne grunn vil det være nødvendig å etablere et tverrslag med tipp. Denne tippen må ha plassering ca ved Slåttelva. Plassering blir bestemt i samråd med Storfjord kommune, NVEs miljøavdeling og innspill fra KU. Forslag er imidlertid skissert i kartvedlegg. Tabell 4-1: Hoveddata Doggeoverføringen Nedslagsfelt Produksjon Effekt Didnu krv 161,4 77,5 30 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk Skibotn krv 65,9 64,8 - Totalt 142,3 30 km² GWh MW 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS Rovve- og Doggejohka 17 Slåttelva DIDNU KRV Bilde 4-3: Doggeoverføringen sett fra Rieppejavri. E8, Skibotndalen i front. Bilde tatt østover. 4.1.3 Didnu kraftverk Overføringen bærer med seg et utnyttbart fallpotensiale på ca 240 m som sees bygd ut gjennom det prosjekterte Didnu kraftverk. Kraftverket antas å yte en installert effekt på ca 30 MW. I perioder hvor tilsiget overstiger kraftverkets høyeste slukeevne strupes alle inntakene i Didnujohkas nedslagsfelt. På dette vis frigjøres tilgjengelig slukeevne til å overføre Doggeoverføringen til Rieppejavri uten flomtap til Skibotnelv. Kraftverket ønskes bygget i dagen. Fra Didnu kraftverk føres 132 kV kraftlinje vinkelrett over Skibotndalen til eksisterende 22 kVlinje. Ny linje følger parallelt med 22 kV-traseen til innmating ved Rovveskáidi, der 132 kV fra Rieppe vindpark (omsøkt) møter eksisterende 22 kV. Se egen konsesjonssøknad for videre detaljer omkring trafostasjon og linjeføring ut derfra. Se også kart i vedlegg 3. 4.1.4 Produksjon Innvunnet produksjon er presentert i tabell under. Området er i utgangspunktet preget av innlandsklima og betegnes som nedbørsfattig. Tabell 4-2: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon Nedslagsfelt [km²] Produksjon [GWh] Didnu krv Skibotn krv Totalt [GWh] Nye nedslagsfelt Doggejohka Rovvejohka Slåttelva Bogijohka 6,0 47,4 11,9 0,6 3,1 25,7 5,4 0,2 5,8 48,4 10,1 0,4 8,9 74,1 15,5 0,7 21,5 53,9 1,7 18,5 65,9 161,4 9,8 26,2 0,7 6,4 - 9,8 26,2 0,7 6,4 77,5 64,8 142,3 Eksisterende nedslagsfelt Biedjojohka Didnujohka Vuolitjohka Gahkkorjohka SUM nytt SUM totalt Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.1.5 18 Fordeler og ulemper Positive virkninger • Tippmasser er lett tilgjengelig og kan utnyttes som ressurs lokalt. • Ytterligere virkninger oppsummert i kap 4.9, fordeler og ulemper. Negative virkninger • Kraftig redusert vannføring i Rovvejokfossen. Fossen har høy visuell verdi. • Redusert vannføring i Skibotnelv oppstrøms utløp fra kraftverket. • Det vil være nødvendig å etablere et tverrslag med tipp 4.1.6 Alternativ 1.1 – Tunnel til Didnu Samme som alternativ 1.0, men den østlige tunnelstreng (Didnujohkas øvre nedslagsfelter) sløyfes. Dette gir en redusert produksjon i Didnu kraftverk på 43,1 GWh fra 77,5 til 34,4 GWh. Produksjonen i Skibotn kraftverk påvirkes ikke. Løsningen medfører at det må etableres et bypass-arrangement ved Didnu kraftverk slik at det kan tappes vann forbi kraftverket dersom vannføringen er høyere eller lavere enn turbinens slukeevne. 4.2 DOGGEOVERFØRINGEN ALT 2 – RØRGATE TIL RIEPPEJAVRI Figur 4-4: Skisse av Doggeoverføringen, alternativ 2.0. Detaljert kart i vedlegg 4. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.2.1 19 Teknisk beskrivelse Dogge- og Rovvejohka Dogge- og Rovvejohka overføres til Rieppejavri vha. vannvei som krysser Skibotndalen i vannlås. Fra Rieppejavri (dam Bussegurra) føres nedgravd rørgate ø1200 i vannlås på tvers av Skibotndalen, og til påhugg på nordsiden av dalen, ca kt.600. Herfra føres tunnel på én stuff mot utslag i Dogge- og Rovvejohka ved kt.730. Begge bekkene overføres til Rieppejavri, og en fallhøyde på 230 m utnyttes i et småkraftverk plassert ved dam Bussegurra, Rieppejavri. Rørgaten graves ned i sin helhet. Rørgaten må graves under henholdsvis Skibotnelv og E8 i bunnen av Skibotndalen. Elvekryssingen kan kombineres med terskelbygging i elva. Steinmassene fra tunneldriving er planlagt utnyttet til opprusting av anleggsveiene i reguleringsområdet. Kraftverket utrustes med et bypass-arrangement, slik at det kan tappes vann utenom turbinen dersom vannføringen er utenfor slukeevnen, eller at kraftverket er ute av drift. Kraftverket samlokaliseres med en konsesjonssøkt vindpark ved Rieppe magasin, slik at kraftlinjer og veibygging må betraktes som del av en helhet. Kraftverket vil primært knyttes til produksjonslinjen fra Lavka kraftverk (22 kV). Installert ytelse ca 5 MW. Slåttelva og Biedjojohka Slåttelvas nordre delfelt (Bogivággi) kanaliseres til Bogijavri kt.810. Herfra samles avløpet fra Bogijavri og Biedjojavri i en tunnel og utnyttes gjennom et småkraftverk ved det eksisterende Didnu bekkeinntak. Avløpet fra kraftverket føres til Didnu bekkeinntak og går videre til magasinering i Rieppejavri. Dersom vannføringen er større enn maksimal slukeevne i kraftverket vil inntaket i Biedjojavri strupes, slik at slukeevnen i kraftverket frigjøres til Bogijavris avløp. Vannveien planlegges som rørgate som splittes i én streng til hver bekk. Slåttelvas vannvei utføres som tunnel/borhull over kt. 790. Kraftlinje fra småkraftverket føres til eksisterende 22 kV i Skibotndalen. Installert ytelse ca 5 MW. 4.2.2 Produksjon Produksjonen ved alternativ 2.0 er vesentlig lavere enn produksjonen i alternativ 1.0. Likevel må det påpekes at kun 35% av produksjonen er uregulert. Produksjonen i Skibotn kraftverk er i hovedsak tilsvarende for begge alternativ. Tabell 4-3: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon, Doggeoverføringen alt. 2.0 Nedslagsfelt [km²] Produksjon [GWh] Småkrv. Skibotn krv Totalt [GWh] Dogge-/Rovvejohka Doggejohka Rovvejohka SUM 6,8 48,2 55,0 2,7 20,5 23,3 6,5 49,1 55,6 9,3 69,6 78,9 11,1 16,0 27,1 5,7 8,4 14,1 10,5 10,5 16,2 8,4 24,6 37,4 66,1 103,5 Slåttelv/Biedjojohka Slåttelva Biedjojohka SUM SUM alternativ 2.0 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.2.3 20 Fordeler og ulemper Positive virkninger • Vesentlig billigere løsning enn alternativ 1.0 Negative virkninger • Lavere produksjon enn for alternativ 1.0. • Større miljøinngrep ved at rørgate legges i grøft, ikke tunnel. • Inngrep i form av kanalisering i høyfjellet ved Slåttelva • Kraftig redusert vannføring i Rovvejokfossen. Fossen har høy visuell verdi. • Redusert vannføring i Skibotnelv oppstrøms utløp fra kraftverket. 4.3 GOVDAOVERFØRINGEN Figur 4-5: Skisse av Govdaoverføringen. Detaljert kart i vedlegg 5. 4.3.1 Teknisk beskrivelse TKP har lenge vurdert muligheten for å overføre avløpet fra Ruovdajohka til Govdajavri magasin. Govdajavri magasin er godt egnet for å motta større tilsig og energiekvivalenten fra dette magasinet er høy. Ruovdajohka alene overføres mest hensiktsmessig gjennom tunnel/borhull, men da riggkostnadene ved slik driving er vesentlig vil det også være aktuelt å fortsette tunnelen sørøstover til Doggejohka (Signaldalen). Det anlegges inntakskonstruksjoner i hver bekk, men det bygges ingen nye kraftverk ifm. overføringen. Tippen planlegges ved Govdajavri. Tunnel vil trolig drives med tverrsnitt 21-23 m² og føres på svak stigning 1-10 ‰ slik at utslag i bekkene ligger 1040 m over HRV (kt.718 – kt.758). Også TBM vil vurderes. Midlertidig anleggsvei til påhugget ved Govdajavri anlegges i reguleringssonen til magasinet, slik at traséen er dykket ved HRV. Det er også beskrevet et riggområde med tipp ved Doggejohka, tunnelens siste bekkeinntak. Denne stuffen vil drive i retning vestover og møte hovedstuffen ved Ragatjohka. Motstuffen vil drives vegløst. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.3.2 21 Produksjon Produksjonen ved Govdaoverføringen er oppsummert i tabell 4-4. Tabell 4-4: Govdaoverføringen: nedslagsfelt og innvunnet produksjon Ruovdajohka Goathejohka Ragatjohka Ravdojohka Doggejohka SUM totalt 4.3.3 Nedslagsfelt km² 7.1 3.3 12.2 1.8 12.4 36.9 Produksjon GWh 13,6 5,4 19,5 2,7 19,9 61.1 Alternative utforminger Som det fremkommer av kap. 1.2, bakgrunn, så foreligger det konkrete planer om småkraftutnyttelse av Stordalselv. Dette kraftverket har planlagt produksjon ca 75 GWh og planlegges som et uregulert elvekraftverk. Stordalselv kraftverk får redusert vannføring og lavere produksjon dersom Govdaoverføringen realiseres i regi av TKP. Stordalselv kraftverk er initiert av Statskog SF (se kap. 5.1.2). Alternativene nummereres som følger: 0.0 Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon. 0.1 Statskog eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging av uregulert elvekraftverk. Planer foreligger. 1.0 Planløsning som skissert i denne meldingen. Statskog må vurdere egen lønnsomhet og hvorvidt Stordalselv kraftverk kan realiseres på tross av en evt. konsesjon til Govdaoverføringen. 4.3.4 Bilde 4-6: Breiddalen sett sørover Fordeler og ulemper Positive virkninger • Unngår tunge fysiske inngrep i Signaldalen/Stordalselv. • Ytterligere virkninger oppsummert i kap 4.9, fordeler og ulemper. Negative virkninger • Redusert vannføring i Signaldalsvassdraget. Særlig gjelder dette oppstrøms samløp med Paraselv. • Stordalselv kraftverk (alt. 0.1) har en høyere planlagt produksjon enn hva som blir innvunnet gjennom Govdaoverføringen. • Inngrep i nærheten av godt etablerte turområder (Govdahytta, DNT) Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.4 22 POIKKIHARJU TRINN II Figur 4-7: Skisse av Poikkiharjuts andre byggetrinn. Detaljert kart i vedlegg 5. 4.4.1 Teknisk beskrivelse Poikkiharjut (5,1 km²) ble overført til Govda samtidig med de andre utbyggingene i Skibotn. Nedslagsfeltet er nordvendt og brepåvirket, og bekken har naturlig avrenning til Kitdalsvassdraget via Sørdalen. Bekken er overført gjennom en 600 m lang tunnel med påhugg ved Sørdalssmåvatnan. Tiltaket slik som meldt her (byggetrinn 2) går ut på å forlenge tunnelen ca 1,1 km slik at også avløpet fra Fiskelausvatnet kan føres inn på Poikkiharjut-tunnelen. I tillegg er det ønskelig å kanalisere ved Kortelvskardvatnet og Bogelvvatnet slik at nedslagsfeltet til overføringen økes. Det vil være nødvendig å gjenåpne anleggsveien fra Čazajávri samt gjenåpne den eksisterende tippen ved Sørdalssmåvatnan. Både tipp og anleggsvei revegeteres etter endt arbeid. Elvekraft AS har sendt konsesjonssøknad på bygging av et småkraftverk i Kortelva. 4.4.2 Produksjon I tabell 4-5 redegjøres det for innvunnet produksjon ved Poikkiharjuts andre byggetrinn. De to kanaliseringene kan vedtas samlet eller hver for seg. Tabell 4-5: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon ved Poikkiharjuts andre byggetrinn Fiskelausbekken Bogelva Kortelvskardvatn SUM Nedslagsfelt km² 2,9 2,0 1,3 6,1 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk Produksjon GWh 6,5 4,8 2,7 14,0 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 23 Poikkiharjut Govdajavri Fiskelausbekken Čazajávri Bilde 4-8: Poikkiharjut sett fra Gaskasuorggigáisi. Tynn stiplet linje er naturlig bekkefar. Mørk blå pil er eksisterende tunnel. 4.4.3 Alternative utforminger Følgende alternativer kan skisseres 0.0 Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon. 0.1 Elvekraft eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging av småkraftverk. Planer foreligger. 1.0 Planløsning som skissert i denne meldingen. 2.0 Hver kanalisering kan vurderes separat, og evt. sløyfes. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.5 24 SKIBOTN KRAFTVERK II Figur 4-9: Skisse av tilløpstunnel Skibotn kraftverk II. Detaljer i vedlegg 6. 4.5.1 Vannflyt i Skibotn kraftverksystem Skibotn kraftverk II vil bygges som et nytt, separat kraftverk vegg-i-vegg med eksisterende Skibotn kraftverk (heretter omtalt som Skibotn I). I motsetning til det eksisterende kraftverket vil imidlertid Skibotn II ha inntak i Govdajavri magasin, og opererer utelukkende på denne fallhøyden. I dag tappes Govdajavri gjennom tappetunnel og åpent elveløp til Lavkajavri før vannet går videre til Rieppejavri magasin og Skibotn kraftverk. Fra Govdajavri er det altså et fall på 70-95 m som ikke er utnyttet til kraftproduksjon i dag. Denne ombyggingen har flere hovedfunksjoner: i) Merproduksjon a. Innvinne det uutnyttede fallpotensial mellom Govdajavri og Lavkajavri (33,6 GWh) b. Tilføre nye vannressurser fra Viessogasjohka/Kitdalselv (34,3 GWh) c. Øke fallhøyde på allerede regulerte bekkeinntak i Norddalen (13,3 GWh) ii) Brukstid Redusere belastningen og brukstiden på Skibotn kraftverk I. Nytt tilført vann fordeles på slukeevnen i både Skibotn I og II. iii) Effektkjøring De to kraftverkene i Skibotn vil operere på ulikt fall og med ulik energiekvivalent. Ved å justere pådraget i de to kraftverkene mot hverandre kan man effektkjøre opptil 40 MW uten at noen åpne elvestrekninger berøres av varierende vannføring. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 25 iv) Manøvreringsfleksibilitet Inntak direkte i Govdajavri gir større kontroll over magasinet, slik at magasinvolumet kan disponeres etter behov. v) Redusere falltap Ved å fordele kraftproduksjonen på to tunneler reduseres de maksimale falltapene (friksjonstap). 4.5.2 Teknisk beskrivelse Tilløpstunnelen til Skibotn II vil være i størrelsesorden 15 km pluss tverrslag og bekkeinntakssjakter. På grunn av lange tunnellengder er det nødvendig å etablere et tverrslag med tipp. TKP ønsker primært å legge dette tverrslaget til Norddalen, hvor vi allerede har etablert anleggsvei og en eldre tipp. Herfra drives tunnel mot Govdajavri via Viessogasjohka. Samtidig drives trykktunnel fra kraftstasjonsområdet i Skibotndalen på stigning mot tverrslaget i Norddalen. Tunnelmassene vil deponeres i sammenheng med de eksisterende tipper i Norddalen og ved Skibotn kraftverk. Det er også vist en alternativ tipplassering i Norddalen. Prosjektet kan være aktuelt både for konvensjonell driving og for TBM-drift. TBM-drift vil kunne tillate mindre tversnitt, og dertil reduserte tippvolumer. Nuortaváhjávrrit kt. 808 overføres i kanal til vatn kt. 730, utover dette tas alle vannressurser inn gjennom ordinære bekkeinntak. Govdaoverf. Viessogas 1 2 Poikkiharjut 1 2 3 3 5 5 Doggeoverf. 4 4 6 6 Skibotnelv 1: Govdajavri magasin 2: Galgujavri magasin 3: Lavkajavri magasin 4: Rieppejavri magasin 5: Lavka kraftverk 6: Skibotn I kraftverk 7: Skibotn II kraftverk 7 Skibotnelv Figur 4-10, venstre: Forenklet skjematisk presentasjon av Skibotn kraftverksystem slik det er i dag. Figur 4-11, høyre: Endre vannflyt i kraftverksystemet ved realisering av nytt Skibotn kraftverk II med inntak i Govdajavri. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 26 Kraftverket plasseres i fjell, og uteanlegg samlokaliseres med Skibotn I. Installert effekt antas foreløpig å være ca 53 MW, men behovet vil optimaliseres gjennom utredningsfasen. Det blir ikke bygget nye kraftlinjer eller anleggsveier. I likhet med Skibotn I vil Skibotn II mate rett inn i det eksisterende 132 kV sentralnett. Eksisterende Skibotn I og Lavka kraftverk kan være i drift under hele byggefasen, og det vil ikke være vesentlig tapt produksjon. Etter idriftsetting av Skibotn II vil imidlertid tilsiget til Lavka kraftverk bli vesentlig redusert. NB: Norddalen brukes generelt som betegnelse om de øvre deler av Kitdalen, men også om det dalsystem i Skibotndalen der TKP har tre bekkeinntak i dag. Planområdet er allerede delvis påvirket av menneskelige inngrep, også utover TKPs infrastruktur ved bekkeinntakene i Norddalen. Statnett har en 132 kV kraftlinje opp Kitdalen (Norddalen) og ut gjennom Viessogasjohkas nedslagsfelt. I tillegg er der 22 kV og 1000 V kraftlinjer (Troms Kraft Nett) og anleggsveier. De lavspente linjer fører primært strøm til flere nyere tids militære bunkere øverst i Norddalen (Viessogasvaggi). De øvre nedslagsfelter i Norddalen (Skibotnelv) fremstår imidlertid mer urørt. 4.5.3 Innvunnet produksjon Energiekvivalent i Skibotn kraftverk II er beregnet til 1,629 kWh/m³, mot totalt 1,372 kWh/m³ ved Lavka og Skibotn I. Dette gir en netto produksjonsgevinst som vist i tabellen under (hensyntatt produksjonstap i de andre kraftverkene). Tabell 4-6: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon Nedslagsfelt km² Energiekvivalent kWh/m³ Produksjon GWh 4,4 7,8 1,629 11,5 22,8 0,578 3,8 4,0 2,7 2,8 Nye felt, Kitdalselv Gaskkamusjohka Viessogasjohka Felt fra Norddalen, Skibotn I Nuortaváhjávrrit kt. 808 Nuortaváhjávrrit kt. 730 Heargevággi Kvitlia Økt fallhøyde eksisterende Dagens nedslagsfelt, Govdajavri Govdaoverføringen Poikkiharjut II Totalt innvunnet 4,2 4,9 3,6 3,3 54,2 36,9 6,1 125,4 0,253 19,8 11,3 2,6 81,3 Brutto produksjon i Skibotn kraftverk II blir ca 190 GWh. 4.5.4 Alternative utforminger Flere alternative utforminger kan tenkes, og de nummereres som følger: 0.0 Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon. 0.1 Norddalen kraft AS eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging av to småkraftverk i Norddalen og/eller andre bekker. Planer foreligger. 1.0 Planløsning som skissert i denne meldingen. 2.0 Skibotn kraftverk II legges med turbin-senter på kote 0, og det føres en 10 km lang avløpstunnel fra kraftverket til Storfjord ved Falsnesberget. Kraftverket plasseres som i alternativ 1.0 og benytter uteområdene ved Skibotn I. Denne løsningen gir ikke noen vesentlig merproduksjon, men tillater fri effektkjøring av Skibotn II uten at Skibotnelv berøres av varierende vannføring. Det blir ingen endringer ved Skibotn I, og avløpet føres fremdeles til Skibotnelv. Løsningen er markert i samme kartskisse som alt. 1.0. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.6 27 TIDLIGERE OMSØKTE LØSNINGER Første versjon av denne meldingen ble sendt til NVE i mai 2011, med kopi til DN. I etterkant av denne meldingen har Fylkesmannen kommet med innspill, og det er det gitt konsesjon til Elsneselva småkraftverk vest for planområdet. Disse innspillene har ført til at vi har gjort endringer fra vår tidligere planløsning. Tidligere var det omsøkt en overføring vestover fra Skibotn kraftverk i retning Storfjorden. Denne overføringen var tiltenkt å utvide nedslagsfeltet til Skibotn kraftverk, samt tilrettelegge for etablering av et nytt kraftverk ved fjorden, kote 0. Det er i ettertid gitt konsesjon til Fjellkraft for å bygge Elsneselva småkraftverk, som utnytter de samme vannressurser som TKP omsøkte. I tillegg har Fylkesmannen kommet med innspill hvor det trekkes frem at bekkefallene i nærheten av Skibotn sentrum har svært høy visuell verdi, og burde skånes for inngrep. Fylkesmannen påpeker også vannføringsforholdene i Skibotnelv med tanke på bestander av anadrom fisk. Vi tar innspillene til etterretning, og trekker Skibotnoverføringen i sin helhet ut av de videre planer. Når Skibotnoverføringa nå er tatt ut av planene sikres forsvarlig vannføring på strekningen fra Skibotn kraftverk og til havet. Selv om Skibotn II evt. realiseres med avløp til havet (alt. 2.0), vil eksisterende Skibotn kraftverk føre alt turbinvann direkte til Skibotnelv. For ordens skyld nevnes at Skibotn II i all hovedsak utnytter vann som er overført fra Signaldalen og Kitdalen, ikke primært vann som tilhører Skibotnelv. Enkelte mindre sidefelt er utelatt fra Doggeoverføringen, og inntakene i denne overføringen er plassert høyere (med dertil større nedstrøms restfelt). Vi håper at de nevnte justeringer imøtekommer Fylkesmannens kommentarer. 4.7 HYDROLOGI Alle produksjonsberegninger i denne meldingen er basert på avrenninger som oppgitt i NVE atlas. Det er imidlertid viktig å presisere at det er vesentlige usikkerheter i tilknytning til dette avrenningskartet. I henhold til TKPs egne beregninger, historiske målinger og erfaringer fra drift av kraftverkene skal avrenningskartet tidvis reduseres til 70 % av oppgitt avrenning. Lokalt kan korreksjonen være ned mot 50 %. Dette er langt utenfor de feilmarginer som opplyses av NVE. Som hovedregel konkluderes med at reell avrenning er om lag 70-85 % av NVEs avrenningskart. Vannmålinger vil kunne redusere usikkerheten i det hydrologiske grunnlaget. TKP har erfaringer fra drift av kraftverkene, i tillegg til målinger i de aktuelle vassdragene noen år i forkant av utbygging av Skibotn kraftverk i 1979. Denne meldingen berører vannressurser som er konsesjonssøkt av flere ulike aktører i ulike vassdrag. Når vi her oppgir alle produksjonsberegninger i henhold til NVE Atlas skyldes dette at vi ønsker å presentere beregninger som uten videre kan sammenlignes med alle våre konkurrenter uten hensyn til hvilket skjønn den enkelte aktør har utvist i de hydrologiske vurderinger. Det er likevel viktig å være bevisst på disse feilmarginene. Basert på en teoretisk tilnærming og sparsomme observasjoner er reell avrenning beregnet av TKP til å være: Tabell 4-7: Hydrologisk usikkerhet Doggeoverføringen Poikkiharjut Govdaoverføringen Viessogasjohka Korreksjon fra NVE Atlas 90 % 70 % 104 % 62 % Alle oppgitte produksjonsberegninger er korrigert for flomtap og slipp av minstevannføring. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.8 28 MINSTEVANNFØRING TKP ønsker å legge til rette for minstevannføring/miljøvannføring i de bekker hvor dette er påkrevd. Minstevannføring er ett av de mest effektive tiltak for å avbøte eventuelle negative virkninger av en kraftutbygging. I denne meldingen har vi ikke tallfestet minstevannføringen i størrelse eller varighet, da denne bør fastsettes på bakgrunn av konsekvensutredningene etter at naturverdier er kartlagt og lokale ønsker og behov er kommunisert. TKP vil i en fremtidig konsesjonssøknad presentere våre endelige forslag til minstevannføring for de ulike bekker. 4.9 4.9.1 FORDELER OG ULEMPER Innvunnet produksjon Innvunnet produksjon er redegjort i tabell 4-8. Som det kommer frem av tabell 3-2, eksisterende kraftverk, er dagens produksjon i Skibotn ca 393 GWh. De beskrevne utvidelser utgjør en produksjonsøkning på ca 75 %. Ny produksjon i Skibotn kraftverksystem inkludert de beskrevne tiltak blir opptil ca 690 GWh. Evt. bidrag fra Rieppe vindpark er ikke inkludert. Tabell 4-8: Innvunnet produksjon Doggeoverføringen Govdaoverføringen Poikkiharjut trinn II Skibotn kraftverk II SUM alt. 1.0 alt. 1.0 alt. 1.1 alt. 2.0 alt. 1.0 alt. 1.0 alt. 1.0 alt. 2.0 Produksjon GWh 142 99 103 61 14 81 92 298 Effekt MW 30 13 11 53 120 83 Kostnad mill kr 720 480 350 290 40 * * Kostnad kr/kWh 5,1 4,8 3,4 4,7 2,9 * Kostnader samkjøres og sammenfaller med nødvendige reinvesteringer av eksisterende Skibotn kraftverk. Tabellen over redegjør for estimerte entreprenørkostnader for hvert enkelt prosjekt. Byggherrekostnader og utgifter til grunnerverv er ikke inkludert. Beregnet produksjon inkluderer ikke produksjonstap knyttet til slipp av miljøvannføring. Det er p.t. 80 småkraftsøknader i Troms som ligger til behandling hos NVE. Total planlagt produksjon på disse er 740 GWh, dvs. snittproduksjon på under 10 GWh pr. kraftverk. De skisserte overføringene i denne meldingen kan som et veiledende overslag erstatte produksjonen til ca 30 småkraftverk. Konsekvensvurderingen av denne meldingen bør også leses i lys av dette. Det minnes om at alle produksjonsberegninger bygger på avrenningsforhold fra NVE Atlas. Gyldigheten av dette atlaset drøftes videre i kap. 4-6. 4.9.2 Regulerbar kraft Statnett refererer i sin nettutviklingsplan 2010 (Statnett 2010) til at Troms-regionen opplever et kraftoverskudd på sommeren og et –underskudd på vinteren. Tidvis har nettet vært kjørt på redusert driftssikkerhet. Troms Kraft Nett erfarer at en gjennomsnittshusstand i Tromsø forbruker ca 13 700 kWh i løpet av vintersesongen og ca 5 800 gjennom sommersesongen. 70 % av forbruket forekommer altså i vintersesongen. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 29 De p.t. omsøkte småkraftverkene i Storfjord kommune er primært uregulerte, dvs. produksjonen følger til enhver tid vannføringen i elva. Derav er det estimert at 10-20 % av den totale produksjon finner sted gjennom vinteren, 80-90 % om sommeren, dvs. motsatt av forbruksmønsteret. Planløsningen som skisseres i denne meldingen fører alle nedslagsfelt til magasinering i store, fleksible magasiner. Dette gir en stor andel vinterkraft, og for øvrig kraft som kan utvinnes når det er høyt forbruk i regionen. Andelen vinterkraft vil bli beregnet i Fig. 4-12 (Killingtveit & Sælthun 1995): Typisk kurve for utredningsfasen i forkant av en tilsig og forbruk i Norge konsesjonssøknad. Erfaringsmessig kan man anta at ca 50 % av nytt tilført vann kan produseres i vintersesongen. Endelig produksjonsberegning vil bli utført i forarbeider til en konsesjonssøknad. TKP mener at bedre utnytting av eksisterende reguleringsmagasiner utgjør en god forvalting av tilgjengelige vannkraftressurser. Den tunge infrastrukturen er allerede bygd, og ytterligere inngrep er små tatt i betraktning innvunnet produksjon. Regulerkraft vil også være nødvendig dersom det fra politisk hold er ønskelig å realisere utvikling av store mengder fornybar, men uregulert vann- eller vindkraft. 4.9.3 Utnytting av eksisterende infrastruktur Det bygges få nye reguleringsmagasiner i dag. Primært skyldes dette påvirkningen av ytre miljø gjennom store reguleringssoner, varierende vannstand og endret avløpsmønster til havet. Store reguleringsmagasiner har dog en svært stabiliserende effekt på forsyningssikkerheten. Av denne grunn mener TKP at det er særlig gunstig å utnytte kapasiteten til de reguleringsmagasinene som allerede er etablerte. Både Rieppe- og Govdajavri har høy kapasitet og er egnet til å motta større tilsig. Nytt tilsig kan magasineres og utnyttes ved behov. Magasinprosent for alle de aktuelle magasinene er oppsummert i tabell 4-9. Magasinprosent er beregnet som magasinvolum pr. årlig tilsig. Høyere tall betyr bedre regulering: et magasin med 100 % kan lagre ett års tilsig uten flomtap og et magasin med 50 % kan lagre et halvt årstilsig. Magasinprosenten nyttes som et mål på magasinets kapasitet. Tabell 4-9: Magasinprosent Govdajavri Lavkajavri Galgujavri Rieppejavri Mag% før 70 % 2% 2% 47 % Mag% etter 33 % 2% 2% 42 % Da alle prosjektene ligger i umiddelbar tilknytning til eksisterende anlegg reduseres behovet for å anlegge ytterligere ny infrastruktur. Utbyggingen medfører i svært begrenset grad utbygging av anleggsveier utover hva som er anlagt i dag. I den sammenheng reduseres også andelen av faste installasjoner på høyfjellet. Overføringene er ubemannede og medfører sjelden trafikk til/fra anlegget. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 4.9.4 30 Vannvei i tunnel Fra 2007-2009 hadde TKP ansvar for driving av en 7 km overføringstunnel i tilknytning til Kvænangen Kraftverk AS sine reguleringsanlegg, Nord-Troms. Erfaringer herfra viser at det er teknisk mulig å drive overføringstunneler over lange avstander og med kun ett påhugg (ensidig driving). Inngrepene i terrenget begrenser seg til kun ett påhugg med tipp og lokalt utslag i de aktuelle bekkene. Tunnelene vil primært være drevet konvensjonelt med et tverrsnitt på 21-23 m². Med det prosjekterte tverrsnittet kan alle anleggsveier legges inne i tunnelen under byggetiden. På denne måten anlegges alle bekkeinntak veiløst i terrenget. Også TBM-drift vil bli vurdert. Dette vil eventuelt tillate mindre tverrsnitt, og dertil mindre tipper. Ved meldingens alternativ 1.0 er det ikke planlagt å anlegge synlige rørgater utover evt. stålforing i tunnelene. Omfanget av anleggsveier utenfor tunnelene vil være marginalt. Kanaliseringer i dagen vil imidlertid være synlige inngrep. 4.9.5 Redusert vannføring De skisserte overføringstunneler samler effektivt de nedslagsfelt som er tilgjengelig over den spesifiserte kotehøyde. Dette vil i neste rekke vises på helhetsinntrykket fra Skibotndalen der fosser som landskapselement blir redusert. Dette gjelder til tross for evt. slipp av miljøvannføring. Enkelte av de berørte fosser har høy synlighet. Punktet greies videre ut under kap. 6.1.2. Det er allerede redusert vannføring i Skibotnelv, og det er etablert terskler mm. for å holde tilstrekkelig vannspeil på visse strekninger. Store deler av det øvre nedslagsfeltet til Skibotnelv foreslås nå overført gjennom Doggeoverføringen, slik at ny vannføring i Skibotnelv blir ytterligere redusert. For Signaldalselv gjelder til en viss grad tilsvarende. Punktet greies videre ut under kap. 6.1.1. 4.9.6 Konsentrering av inngrep En storstilt utbygging av småkraft vil medføre mange spredte inngrep i uberørt natur. Selv om hvert enkelt småkraftinngrep i seg selv kan oppfattes avdempet, så vil helhetsinntrykket bli tydelig. Dette gjelder bl.a. tap av uberørt villmark (INON), konflikter med friluftsliv samt rørtraseer og anleggsveier som skjemmende landskapselementer. Denne meldingen vil konsentrere inngrepene slik at uberørt natur kan spares andre steder i regionen. TKP melder alle disse prosjektene samlet, slik at KU-programmet kan hensynta også sumvirkninger av alle tiltak. 4.9.7 Trinnvis utbygging Utbygging av landets vannkraftressurser bør primært vedtas dersom det foreligger et nåværende eller forestående behov for ytterligere kraft- eller effektoppdekking. Om konsekvensutredningene vurderer at kraftbehovet for regionen er eller blir dekket, kan hver av de omsøkte overføringer bygges ut separat. Utbygging av de øvrige overføringer kan iverksettes fortløpende ettersom det skulle oppstå et fremtidig behov. Trinnvis utbygging med lengre anleggstid kan også være en fordel for lokal sysselsetting. 4.9.8 Lokal verdiskaping, skatter og avgifter Utbyggingen vil bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i anleggsperioden. Vertskommunen (Storfjord kommune), fylkeskommunen og Staten vil bli tilført årlige inntekter i form av skatter og avgifter. De omtalte forhold er til en viss grad konkretisert i kapittel 6.5 samfunnsmessige forhold. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 31 5. FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK 5.1 ANDRE PLANLAGTE KRAFTUTBYGGINGER Det er planlagt seks andre kraftprosjekter innenfor planområdet til denne meldingen. Hoveddata for disse oppsummeres i tabell 5-1 og i de påfølgende delkapitler. TKP tar forbehold om at prosjektenes utforming kan være endret utover hva som er gjengitt her. TKP tar også forbehold om at det kan være andre prosjekter som er planlagt, men ikke offentliggjort. Tabell 5-1: Andre planlagte kraftutbygginger Kraftverk Rovejohka Stordalselv Norddal øvre Norddal nedre Kortelva Didnujohka Utbygger Statskog Statskog Statskog/Elvekraft Statskog/Elvekraft Elvekraft Statskog Produksjon 34,3 GWh 73 GWh 10,4 GWh 7,9 GWh 6,2 GWh 16,2 GWh Effekt 10 MW 31 MW 4,5 MW 4,5 MW 3,4 MW 10 MW NB: Produksjons- og kostnadsberegninger er avhengig av hvilken hydrologi og hvilke enhetspriser man legger til grunn. TKPs beregninger er ikke nødvendigvis samkjørt med konkurrentene, og de påfølgende delkapitler må leses i lys av dette. Det henvises for øvrig til kapittel 6.1.1, hydrologi. 5.1.1 Statskog SF – Rovvejohka Statskog har i samarbeid med grunneier søkt konsesjon på bygging og drift av Rovejohka kraftverk. Kraftverket er konsesjonssøkt av selskapet Rovejohka Energi AS (SUS). Avløpet fra Rovvejohka blir utnyttet i et uregulert elvekraftverk og slippes ut like ovenfor Rovvejohka bru. Kraftverket har søkt unntak fra Samla Plan i 2010, og fikk søknaden innvilget i brev fra DN av 21. februar 2011. Konsesjonsbehandling av Stordalselva vil samkjøres med TKPs melding. Figur 5-1: Rovvejohka kraftverk, http://kart.statskog.no Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 5.1.2 32 Statskog SF – Stordalselva Statskog jobber med lansering av konsesjonssøknad for Stordalselva kraftverk. Kraftverket utnytter avløpet fra Stordalselva nedstrøms samløp med Govdajohka, Goldda- og Gáhppojohka. Prosjektet har søkt unntak fra Samla Plan, se eget kapittel. Konsesjonsbehandling av Stordalselva vil samkjøres med TKPs melding. Figur 5-2: Stordalselva kraftverk, http://kart.statskog.no 5.1.3 Statskog/Elvekraft – Norddalen Norddalselva er konsesjonssøkt av Norddal Kraft AS, eid av Elvekraft (34 %) og Statskog (66 %). Elva er planlagt utbygd i to trinn, dvs. Øvre Norddalen kraftverk utnytter avløpet fra Norddalselva/Viessogasjohka fra inntak kt. 640 til utløp kt. 400. Dernest utnyttes elvas nedre fall gjennom (nedre) Norddalen kraftverk. Dette kraftverket har inntak ved Øvre Norddal kraftverk kt. 400 og utløp ved kt. 235. I tillegg utnyttes Midterdalselva over det samme fallet. Konsesjonssøknad for begge kraftverkene ble fremmet i april 2009. Søknaden ligger p.t. til sluttbehandling hos NVE. Figur 5-3: Øvre og Nedre Norddal kraftverk, http://kart.statskog.no Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 5.1.4 33 Elvekraft – Kortelva Elvekraft AS har sendt konsesjonssøknad på Kortelva (Signaldalen) til NVE. Formell status er at konsesjonssøknaden er satt i kø, og saksbehandlingen ikke er startet. Ytterligere info er p.t. ikke kjent. Figur 5-4: Kortelva kraftverk, http://arcus.nve.no/website/vannkraftverk 5.1.5 Statskog – Didnujohka Statskog har sendt konsesjonssøknad på kraftverk som utnytter avløpet fra Didnu- og Biedjojohka kraftverk overfor TKPs eksisterende bekkeinntak i Didnujohka. Videre opplysninger om dette alternativet er p.t. ikke kjent. 5.2 SAMLA PLAN Ingen av prosjektene skissert i denne meldingen er behandlet i Samla Plan. De kommer heller ikke i konflikt med andre Samla Plan-prosjekter. Alle nye prosjekter med installert effekt over 10 MW eller produksjon over 50 GWh skal behandles i Samla Plan. Søknader om nye prosjekter vil primært dreie seg om unntak fra Samla Plan. I dette ligger at for prosjekter hvor det kan synliggjøres at en ordinær behandling ville ha resultert i kategori I vil det bli gitt unntak. Statskogs utbyggingsplaner i Stordalselva er av et slikt omfang, og søkte i 2009 unntak fra Samla Plan. Søknaden er imidlertid satt i bero hos DN, i avvente på endelig behandling av evt. opprettelse av skogvern i det samme området. (DN 2010b). Rovvejohka kraftverk har også omsøkt og fått innvilget unntak. Hele TKPs melding må avklares i forhold til Samla Plan. Søknad er oversendt DN. 5.3 TILTAKSHAVERS KONTAKT MED OFFENTLIGE STYRESMAKTER Denne meldingen er TKPs første formelle offentliggjøring av de omtalte prosjektene. TKP har imidlertid tidligere vært i dialog med Storfjord kommune som vertskommune samt Statskog SF og private grunneiere. Søknad om unntak fra samla plan ble sendt til DN vinteren 2012, og vil saksbehandles av DN og Fylkesmannen fortløpende. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 5.4 34 VERNEPLANER Aktuelle vern er oppstilt i tabell 5-2 (DN 2010a). Det er ingen vern som berører de omsøkte planene. Tabell 5-2: Relevante registrerte vern Vern Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat Verna vassdrag Artsfredning Annen fredning Vernet enkeltobjekt Skogvern Foreslått vern Forekomst Ingen Ingen Ingen - Lullefjellet (nedstrøms ved Skibotnelv)¹ - Skibotnutløpet (nedstrøms ved Skibotnelv) Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen² Ingen³ ¹ Lullefjellet neturreservat Reservatet omfatter en av de største kalkfuruskoglokalitetene i Norden og har Nordens største forekomst av den rødlistede marisko i tillegg til 11 andre orkidéarter. Reservatet berøres ikke direkte av denne meldingen. ² Skogvern De siste årene har det vært en pågående prosess med kartlegging og utredning om vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms fylke (Fylkesmannen 2010). I denne prosessen ble Stordalen (Signaldalen) foreslått vernet. Dette vernet kom i konflikt med Statskogs planlagte utbygging av Stordalselv kraftverk. Arbeidsgruppa konkluderte med følgende (Fylkesmannen 2010), sitat: Arbeidsgruppa er samstemt om at skogverdiene i Stordalen ikke er store nok til å stå i veien for et kraftverk. Av hensyn til skogbruk og kraftverk, og fordi det bare er dokumentert liten mangelinndekking når det gjelder skogverdier i dette området, er området i sin helhet tatt ut av verneplanen. ³ Foreslått vern Stortingsmelding 62 (1991-92), Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, Nasjonalparkplanen (St.meld. nr 62, 1991-1992), angir hvilke nasjonalparker og andre større verneområder regjeringen ønsker utredet for mulig vern. Det gjenstår ennå en del før nasjonalparkplanen og tematiske verneplaner er gjennomført i Norge. Relevant for denne meldingen nevnes Treriksrøysa nasjonalpark. Denne potensielle nasjonalparken ligger i nærheten av, men berører ikke planområdet direkte. Gjennom St.prop. 1 (2010-11) vedtar regjeringen å foreløpig utsette utredningsarbeidet på denne verneplanen. 5.5 FYLKESKOMMUNALE PLANER Troms Fylkeskommune signaliserer gjennom sin fylkesplan 2010-2013 (Troms fylke 2010) at fylket skal arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar energi. Det er imidlertid ikke laget noen overordnet samlet planlegging av vannkraftressurser i regi av Troms fylkeskommune. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 5.6 35 KOMMUNALE PLANER Kommunedelplan småkraftverk Storfjord kommune har utarbeidet en kommunedelplan for småkraftverk etter plan- og bygningslovens regler (Sweco 2008). Kommunedelplanen tar for seg de potensialer i kommunen som er fremkommet av foreliggende konsesjonssøknader, manuelle kartlegginger og NVEs småkraftkartlegging (NVE 19/2004). Aktuelle prosjekter vurderes etter konfliktnivå og rangeres etter følgende skala: Tabell 5-3: Kommunedelplanens konfliktskala Kategori 1 2 Konfliktnivå Stor Middels til stor 3 Middels 4 Liten Forklaring Kan i liten grad dempes av avbøtende tiltak Utforming som reduserer landskapsinngrep kan gjøre prosjektet realiserbart Utforming og videre undersøkelser avklarer om prosjektet er realiserbart Trolig realiserbart forutsatt lønnsomhet Kommunedelplanen er p.t. til rullering. Ved forrige kommunedelplan er det totalt 32 småkraftpotensialer som er vurdert, og av disse er det 9 som berøres av denne meldingen: Tabell 5-4: Kommunedelplanens konfliktvurdering Prosjekt Rovvejohka øvre Rovvejohka nedre Slåttelva Biedjo- og Didnojohka Storelva øvre Storelva nedre Kitdalselva/Norddalen Sørdalselva Kortelva Kategori 2 1 3 4 2 2 4 4 3 I generelle trekk har kommunen prioritert "klyngevise" utbygginger. Eksempelvis er Kitdalen et prioritert område i likhet med øvre deler av Skibotndalen. Nedre deler av Skibotndalen og Signaldalen er imidlertid ikke prioritert. Som det fremgår av navnet utreder kommunedelplanen utelukkende småkraft, og konsekvensvurderingene som der er lagt til grunn forutsetter at hvert vassdrag bygges ut separat med egen rørgate/vannvei, kraftstasjon og kraftlinje. Det påpekes at de prosjektene som er beskrevet i TKPs melding bygges ut etter fundamentalt forskjellige planløsninger enn typiske småkraftverk, og medfører derav ulike konsekvenser. Arealplan Tiltaket er ikke kontrollert mot Storfjord kommunes arealplan. Storfjord kommune opplyser at arealplanen skal rulleres i 2012. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 5.7 5.7.1 36 OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK 420 kV Balsfjord - Hammerfest Statnett omsøker i disse tider en ny overføringslinje Balsfjord - Hammerfest (420 kV) gjennom prosjektområdet. Det er planlagt ulike traseer, men primært omsøkes linjen lagt gjennom Kitdalen for deretter å krysse Skibotndalen ved Norddalen-Rovvejohka (Statnett 2009). 5.7.2 Rieppi Vindpark TKP søker i løpet av vinteren 2012 konsesjon på bygging og drift av en vindpark med 26 møller på fjellryggen mellom Rieppejavri magasin og E8 i Skibotndalen. Vitale data er 80 MW og 240 GWh. 5.7.3 Ishavsbanen Det er stadfestet drivverdige funn av malm i Kolari i Finland. I denne anledning utredes det muligheter for å videreføre finsk jernbanenett for malmtransport til en evt. dypvannskai i Skibotn. Det er utredet alternativer med plassering av jernbanen på nordsiden og på sørsiden av Skibotndalen, hvorav det prioriterte alternativ synes å være nordsiden. Strekningen fra Skibotn til riksgrensen er om lag 46 km, og store deler av strekningen sees lagt i tunnel. Antatte investeringer er ca 23 mrd NOK og byggetid 8-10 år (Sweco 2009). 5.7.4 Annet • Gjennomføring av utbyggingen vil kreve samarbeid mellom utbygger, lokalsamfunn og reindrift. • Det er lett adkomst til alle anleggsområdene. Noe av arbeidene vil foregå høyt til fjells, men berører i hovedsak bare TKPs egne anleggsveier. • Tiltaket vil ikke kreve utbygging av kommunale vann- eller avløpsanlegg. • Bemanningen i driftsperioden etter at anlegget er satt i drift gir bare et fåtall nye arbeidsplasser og vil ikke kreve utbygging/utvidelse av skoler, barnehager o.l. • Massene fra driving av tunneler vil være en ressurs som stilles til disposisjon for bruk lokalt. Dette kan være oppgradering av veinett, fyllmasse etc. TKP er positiv til etterbruk av disse massene. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 37 6. FORVENTEDE VIRKNINGER 6.1 MILJØ 6.1.1 Hydrologi Tiltakene medfører redusert naturlig, uregulert vannføring i Skibotn-, Kitdals- og Signaldalsvassdraget. Det tapte nedslagsfeltet for ulike lokaliteter er tallfestet i tabell 6-1. Lokalitetene er vist på kart i vedlegg 7. Tabellen redegjør for naturlig nedslagsfelt og dagens nedslagsfelt der det er tatt hensyn til at vann allerede er overført fra Signaldals- til Skibotnvassdraget. Merk at tabellen ikke inkluderer slipping av miljøvannføring (minstevannføring) og flomtap. Tabell 6-1: Reduksjon i nedslagsfelt til naturlig avrenning. Det refereres også til kart i vedlegg 7. Naturlig [km²] Skibotnvassdraget A1 – Rovvejokfossen A2 – Didnu bekkeinntak A3 – Skibotnelv v/ samløp Lavkajohka A4 – Skibotnelv oppstrøms Skibotn krv. A5 – Utløp i Storfjorden Signaldalsvassdraget B1 – Breiddalselv oppstrøms samløp Stordalselv B2 – Inntak Stordal kraftverk* B3 – Signaldalelv v/ samløp Paraselv B4 – Oteren bru (E6) B5 – Utløp i Storfjorden B6 – Kortelva kt.650 Kitdalselva C1 – Inntak Norddal krv. kt400 C2 – Grønli Kitdalselva C3 – Utløp i Storfjorden Nedslagsfelt Dagens Omsøkes regulert [km²] [km²] Reduksjon [% av dagens] 61,0 112,4 542,0 61,0 112,4 144,7 53,4 95,5 65,9 - 88 % - 85 % - 46 % 665,1 230,3 65,9 - 30 % 762,2 800,1 55,2 +7% 100,0 67,5 24,4 - 36 % 222 340,4 190 307,8 36,9 36,9 - 20 % - 12 % 442,4 515,4 5,2 409,9 482,9 5,2 38,1 38,1 1,3 -9% -8% - 25 % 22,8 70,7 100,0 22,8 65,6 94,9 12,3 17,1 17,1 - 49 % - 26 % - 18 % * Antatte verdier, ikke samkjørt med Statskogs beregninger Vannet vil tappes fra magasinene ved behov. Dette betyr i praksis at avløpet av ferskvann til Storfjorden vil øke vinterstid på bekostning av sommerstid. Det påregnes at det skal slippes miljøvannføring i de bekker hvor det er behov. Nærmere vurdering av miljøvannføring vil bygge på innspill fra konsekvensutredningene i forarbeidet til konsesjonssøknaden. Flom Flomavledningssystemet ved dammer og inntak skal dimensjoneres på en måte som sikrer at maksimal flomvannføring i vassdragene ikke vil øke utover hva som er maksimal naturlig flomvannføring. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 38 Effektkjøring Effektkjøring vil si at et kraftverk manøvreres hyppig mellom minimum og maksimum last. Dette kjøremønsteret gir raske vannstandsvariasjoner i elv og magasin, med dertil konsekvenser for miljø. Da Skibotn kraftverk i dag har utløp til elv er det av miljømessige årsaker ikke ønskelig å praktisere moderne effektkjøring. Det omsøkte Skibotn kraftverk II tar til en viss grad høyde for slik effektkjøring, der alternativ 2 er spesielt egnet. Behovet for slik effektkjøring vil utredes i konsesjonssøknadens utredningsfase. 6.1.2 Friluftsliv og landskap Da en evt. utbygging i hht. TKPs primære planløsning drives i tunnel vil de fysiske inngrepene i uberørt natur bli redusert. Det blir ingen synlige rørgater. Tunnelene drives av anleggstekniske årsaker normalt i tverrsnitt på 21-23 m². Dette tverrsnittet er tilstrekkelig stort til at anleggsveien under byggetiden kan legges inne i tunnelen. Ved fremtidig drift og vedlikehold av bekkeinntakene tappes tunnelene tomme for vann og tunnelen kan på ny benyttes som anleggsvei. Bekkeinntakene driftes altså vegløst, slik at det verken bygges midlertidige eller permanente anleggsveier til inntakene. Det må etableres anleggsvei/trasé til tverrslag ved Slåttelva (Doggeoverføringen) og til påhugg for Govdaoverføringen. Tunnelene vil kreve at det etableres tipp/massedeponi i nærhet av de respektive påhugg. Plassering av tipp må vurderes nøye og revegeteres i ettertid. Plassering av tipp er et viktig element i konsekvensutredningsfasen. Den visuelle effekten av lavere vannføring må utredes nærmere. Bilde 6-1: Rovvejokfossen Doggeoverføringen Rovvejohka ligger eksponert ved E8 og fossen er en attraksjon i seg selv. Ved europaveien er det tilrettelagt med rasteplass og utsiktspunkter til strykene i Rovvejokfossen. Selve fossefallet ligger 50-100 m nedenfor rasteplassen, og kan best betraktes fra bredden i Skibotnelv. Fra Storfjord kommunes nettsider (Storfjord kommune 2008) siteres: "Rovvejokfossen i Skibotndalen er et flott skue på den tida av året når Rovvejohka går med full vannføring. Fossen har et fritt fall på om lag 28 – 30 meter." Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 39 Området brukes til turgåing, naturopplevelser, jakt og fiske samt bær- og sopplukking (Sweco 2008). De lavere/vestlige deler av planområdet er dominert av landskapselementer som fossefall, juv, utsiktspunkter, fjellformasjoner, geologisk historie mm. Også Slåttelva og de andre mindre bekker i overføringen er godt synlig fra veien og bidrar således til helhetsinntrykket av den øvre, nordlige dalside i Skibotndalen. Biedjo- og Didnujohka oppstrøms de eksisterende inngrep er i praksis ikke synlig fra E8. Turstier eksisterer i planområdet. De viktigste konsekvensene ved realisering av Doggeoverføringen vil være redusert vannføring i Rovvejokfossen samt til dels i Slåttelva. Disse konsekvenser samt økonomiske virkninger ved tap av turistattraksjoner bør vurderes nøye. Behovet for miljøvannføring bør beregnes særskilt. Govdaoverføringen Planområdet ligger høyt til fjells, og er derav ikke i konflikt med offentlige transportårer, turistattraksjoner el.l. Derimot berører overføringen nært ved Turistforeningens (DNT) etablerte nett av ubetjente hytter. Avstanden fra Goldahytta (DNT) til nærmeste inngrep i Govdaoverføringen er ca 3.5 km. Adkomst til Goldahytta er primært over fjellet fra Galgujavri, evt. fra Kilpisjavri (Finland). Det er ikke etablert DNT-stier i Breiddalen eller Stordalen. Andre stier er tilrettelagt i Stordalen med tilrettelegging av bruer, forbygninger, murer etc. Mye av dette stammer fra andre verdenskrig. Den viktigste konsekvens ved inngrepet er redusert vannføring i Breiddals- og Stordalselva. I den nederste halvdelen av Breiddalselva er vannspeilet i høy grad betinget av naturlige terskler i elveleiet. I den øvre halvdelen (6-7 km) er imidlertid den reduserte vannføringen iøynefallende. Nedstrøms kt.480 er det raskt tilskudd av andre sidebekker. Vinterstid åpnes det snøskuterløyper i området (Storfjord kommune 2009). Relevant for denne meldingen går det rute fra Galgujavri, Goldajohka, Breiddalen og til Govdajavri. Dernest fortsetter løypa ned Kitdalen/Sørdalen. Det antas at konsekvensene for snøskutertrafikk er begrenset. Konsekvenser av redusert vannføring i Signaldalsvassdraget bør utredes. Særlig gjelder dette for Stordalselva oppstrøms samløpet med Paraselv. Kitdalen Naturlandskapet består av høye fjell, bratte lier og dalbotn med velutviklet skog. Området brukes av lokale til jakt, fiske, bærplukking, turgåing mm. Årlig arrangeres Lavkarittet (sykkelritt) fra Hatteng til Skibotn via Kitdalen og Lavkadalen. Vinterstid er det etablert skuterløype fra Govda og ned Sørdalen til Hatteng. Landskapet vil påvirkes av redusert vannføring; det reduserte nedslagsfeltet er forsøkt tallfestet i kap 6.1.1. Vassdraget er bratt med mange sideelver slik at konsekvensen av redusert vannføring gjør seg mest gjeldende i de øvre deler av vassdraget. Viessogasjohka har et synlig fossefall ved ca kt.700-750 som kan bli berørt. Statlig sikret friluftsområde Det er ikke registrert noe relevant statlig sikret friluftsområde (DN 2010a) i plan- eller influensområdet. 6.1.3 INON – Inngrepsfrie områder Alle tiltakene befinner seg i utkanten av kultivert landskap, og medfører dermed et visst tap av uberørt natur/villmark. Da denne meldingen utelukkende gjelder utvidelser til eksisterende kraftverk, så er det få inngrep som berører direkte i hva som er INON-definert som villmark. Eksempelvis har de tidligere reguleringer beslaglagt store INON-områder bl.a. nedstrøms Govdajavri i Signaldalsvassdraget og nedstrøms Poikkiharjut i Kitdalen. Kraftledninger og veibygging har beslaglagt mye INON i andre deler av planområdet. Konsekvensenen for INON må tallfestes. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 6.1.4 40 Kulturmiljø og kulturminner Det eksisterer kulturminner nedstrøms for planområdet i alle dalførene. 1-2 km nedstrøms inntakene i Viessogasjohka er det bl.a. registrert automatisk fredet teltboplass og bosetning/aktivitetsområde. Her er det gjort registrering av flere verdifulle lokaliteter i forbindelse med Statnetts konsesjonssøkte 420 kV-linje og konsesjonssøkte småkraftverk i Norddalen. Spesielt nevnes at det i området Signaldalen/Kitdalen eksisterer kulturminner tilknyttet andre verdenskrig. Disse er uten formelle vern, men innehar likevel en historisk verdi. Ved Didnujohka er det registrert områder med flere nyere tids kulturminner. Fangstgroper og ledegjerder forekommer (Sweco 2008). Ved Doggejohka (Rovvejohka) er det også registrert automatisk fredede samiske kulturminner, hovedsakelig bosetning- og aktivitetsområder og fangstgroper (Riksantikvaren 2010). Funnene antas å ikke bli påvirket av utbyggingen, men det er likevel rimelig å legge til grunn at det vil bli oppdaget andre relevante kulturminner gjennom grundigere feltundersøkelser. 6.1.5 Isdannelse og marint miljø Som det fremgår av kap. 6.1.1, hydrologi, så vil avløpet til havet endres ved høyere regulert vintervannføring og lavere sommervannføring. Dette kan gi konsekvenser for evnen til isdannelse på Storfjorden i nærheten av utløpet av Skibotnelv. Evt. isdannelse på fjorden er en ulempe for skipsfart (derunder konsekvenser for ishavsbanen), fiske og marint liv i fjorden. Muligheten for økt isdannelse bør utredes og forsøkes minimert. TKP har gode erfaringer med å føre avløpsvannet fra kraftverkene ut på dypt vann for å unngå isdannelse i fjorden. Forutsatt at Storfjorden er en egnet resipient, kan dette tiltaket være aktuelt også ved alternativ 2.0 i Skibotn kraftverk II. Da reduksjonen av vannføring fra Signaldalsvassdraget er svært liten (ref. tabell 6-1) er det tvilsomt om dette vil gi konsekvenser for marint liv og prioriterte naturtyper i Storfjorden (se kap 6.2.2 naturtyper). Elvestrekninger med redusert vannføring får generelt redusert isproduksjon, men det kan ventes økt issvelling på grunne partier. 6.1.6 Geologi Av berggrunnskart over området fremkommer det at det er arealer i nærheten av planområdet (Govdajavri) som har kalksteinsforekomster. Tiltakene i denne meldingen skal ikke komme i konflikt med kjente grottesystemer. Kjente grotteforekomster er i hovedsak på østsiden av Breiddalen, nord for Stordalen. Rovvejohkas elvekløft står oppført i laveste prioritetsklasse under Universitetet i Tromsøs oversikt over kvartærgeologisk verneverdige forekomster i Troms fylke (Møller et al 1986). Kløften starter ved brua (E8) og varer ca 1 km oppover dalen. Fra rapporten siteres: Kanjonen er dannet av smeltevann fra flere istider i Kvartær. Kanjonveggen er flere steder erodert ned, slik at veggen bare er noen få meter høg. Kanjonen ender i en foss like nedenfor brua. (…) Kanjonen er ikke imponerende stor, i motsetning til kanjonen i Kåfjorddalen. Kanjonens plassering nært veg og i nær tilknytning til Universitetet i Tromsøs feltstasjon i Skibotn, gjør den egnet til undervisningsformål. Også elvekløfter og esker-rygger ved Galgujavri er presentert i denne rapporten, men disse forekomstene ligger utenfor planområdet til denne meldingen. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 6.2 6.2.1 41 NATURMILJØ Flora TKP har ikke utført fagutredninger innen temaet flora/botanikk. I tilknytning til flere av overføringene er det berggrunn av amfibolitt, glimmerskifer og kalkstein. Det kan derav være sannsynlighet for et stort artsmangfold (Sweco 2008). Redusert fossesprøyt i soner nedstrøms flere av inntakene kan gi følger for vannkrevende arter. Kitdalen er hovedsakelig preget av beitepåvirket fattig bjørkeskog med noe innslag av furu, øvre deler har en fattig utforming hovedsakelig med grasrabb og snøsoleievegetasjon. Området rundt Čaza- og Govdajávri er preget av kalkrikt jordsmonn med artsrik vegetasjon og rødlistede karplanter som snøsoleie, lodnemyrklegg og grannsildre. (Naturforvalteren 2008). 6.2.2 Naturtyper Viktige naturtyper er presentert i DN naturbase (DN 2010a). Etter hva som fremkommer fra denne basen er ikke naturtyper kartlagt for Storfjord kommune, slik at de registreringer som finnes er trolig registrert gjennom fylkesvis kartlegging. Etter hva som er relevant for denne meldingen nevnes følgende: • Storfjord, Melen (svært viktig): Bløtbunnsområder i strandsonen. Gjelder utløpet av Signaldalsvassdraget i Storfjorden. Området ligger i bunnen av en fjord og er godt skjermet. Elveutløp og stor strandsone. Området har større strandflater (>500.000 m²) som er næringsområde for stedegne vadefugl og andefugl. • Storfjord, Salmenes (viktig): Israndavsetninger. Området ligger like sør for utløpet av Elsneselva og strekker seg som en terskel på tvers av Storfjorden. • Skibotnelv, utløp (svært viktig): Bløtbunnsområder i strandsonen. Gjelder utløpet av Skibotnvassdraget i Storfjorden. Stor strandsone i en bukt av Storfjorden. Elveutløp som lager avsetning i strandområdet. Området har større strandflater (>500.000 m²) som er næringsområde for stedegne vadefugl og andefugl. TKP har ikke selv gjort noen undersøkelser av naturtyper. 6.2.3 Vilt og fugl Kommunal kartlegging av artsdata skal være foretatt for Storfjord kommune (DN 2010a). I DNs naturbase fremkommer det imidlertid ingen resultater av registrerte artsdata innenfor hele kommunen. TKP går derav ut fra at tilgjengelige nettbaserte kartbaser ikke er ajourførte. Gjennom TKPs konsekvensutredninger ifm. Rieppi vindpark er det fremkommet følgende konklusjoner: "Skibotndalen fungerer som en trekkled for en rekke arter og fuglegrupper på trekk, bl.a. til og fra kystområder i Troms. Flere rødlistede og sårbare arter gjennomfører dette trekket vår og høst. De fleste artene benytter seg av dalbunnen og de skogrike dalsidene som trekkkorridor gjennom dalføret." Typiske arter i området er sangsvane, gås (grågås og kortnebbgås), andefugl rødstilk, heilo, troster, småspove, små- og storlom, sjøorre, havelle, li- og fjellrype, vadefugl og spurvefugler. Sårbare rovfuglarter som kongeørn, jaktfalk hønsehauk og vandrefalk er observert. Snøugle opptrer også sporadisk. Det er en stor elgbestand i Skibotndalen. I forvaltningen av rovvilt er det lagt stor vekt på forvaltningen skal være arealdifferensiert. Det vil i praksis bety en grensedragning mellom områder prioritert for rovvilt (A-områder) og områder prioritert for beitedyr (B-områder). De indre deler av Storfjord kommune er i hovedtrekk definert som A-område for gaupe, bjørn og jerv. Ynglende jerv og gaupe bruker begge sidene av Skibotndalen som jaktområde. Gaupe benytter Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 42 området nedenfor tregrensa, men vandrer regelmessig opp på høyfjellet. Bjørn registreres årlig og i 2005 ble det observert binne med unger i Skibotndalen. Også ulv og fjellrev opptrer sporadisk. Vilt vil sky området under anleggstiden. Om dette utgjør varige konsekvenser er uvisst. Rein er omhandlet i eget kapittel. 6.2.4 Fisk og ferskvannsbiologi TKPs skisse overfører vann mellom ulike vassdrag og fører vann til sesongmagasinering. Dette medfører at vannføringen blir vedvarende redusert i det naturlige elveleiet nedstrøms overføringene. Elvene har vært gjenstand for inngående studier gjennom forskningsprogrammet Birt (Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms), men fagtemaet fordrer mer inngående studier. Skibotnelv Skibotnelva har tidligere hatt en betydelig laksebestand som i dag er svært liten på grunn av infeksjon av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Elva har imidlerid en god, levedyktig bestand av sjøørret mens sjørøye trolig har gått betydelig tilbake de seinere årene. Registreringer av gytefisk i perioden 2009-2011 har vist at vill-laksbestanden trolig ikke er større enn 10-50 gytefisk, mens sjøørretbestanden teller 360-400 individer og sjørøyebestanden 75-130 individer (Kanstad Hanssen 2009, 2010, 2012). Laks, sjøørret og sjørøye utnytter Skibotnelva opp til samløpet med Rovvejohka. De nye overføringene av vann fra Rovvejohka, Slåttelva og Didnujohka vil redusere restvannføringa i Skibotnelva fra Rovvejokfossen og ned til utløpet fra kraftverket, et inngrep som vil kunne påvirke bestandene av laks, sjøørret og sjørøye negativt gjennom lavere vannføring og redusert vanndekt areal. Fisket vil også kunne påvirkes av de samme forhold. Skibotn kraftverk II planlegges etter to ulike alternativer, der alternativ 1 vil lede vann fra Govdajavri til et nytt aggregat med utløp i eksisterende avløpskanal i Skibotnelva og alternativ 2 leder vannet til nytt aggregat med utløp direkte i havet. Alternativ 1 vil gi noe økt driftsvannføring ut i Skibotnelva, og anses å gi en positiv effekt for Skibotnelva nedstrøms utslippskanalen. Alternativ 2 vil innebære at driftsvannføringa i eksisterende kraftverk vil reduseres, noe som vil påvirke fisk- og bunndyrproduksjon nedstrøms utslippskanalen i negativ retning. Ovenfor samløpet med Rovvejohka vil overføringa av Slåttelva redusere vannføringa i hovedelva. Her er fiskesamfunnet dominert av stasjonær ørret, og forekomsten av røye er tynn. Denne delen av Skibotnelva er allerede i dag kraftig prega av redusert vannføring, og en rekke terskler er bygd for å opprettholde et vannspeil i elveleiet. Ytterligere reduksjon i vannføring kan på denne elvestrekninga medføre økt grad av fraksjonering av elva, der tilnærma tørrlagte partier kan bli vandringshindre for fisk. Videre kan redusert vannføring, vannhastighet og vanndekt areal påvirke rekrutteringa av fisk i området. Generelt antas redusert vanndekt areal langs hele Skibotnelva å kunne påvirke produksjon og diversitet hos bunnfauna. Rovvejohka er over store deler av den berørte elvestrekninga prega av stort fall; grovt substrat med mye bart fjell og høye vannhastigheter kjennetegner det meste av elva. Fisketettheten i elva antas å være svært lav. Elva er ikke kjent å være brukt i sportsfiskesammenheng. Fraføring av vann vil primært ha betydning for bunnfauna i elva. Elva er kartlagt i forbindelse med konkurrerende utbyggingsplaner. Slåttelva og Didnujohka har lave tettheter av røye (Kanstad Hanssen upubl.), og det er ikke kjent at det utøves noe fiske i elvene. Det foreligger ikke opplysninger om bunnfauna i elvene. I innsjøene Govdajavri, Lavkajavri, Galgujavri, Roggejavri og Rieppejavri er røye eneste fiskeart (Galgujavri har i tillegg en tynn bestand av lake). I Govda- og Lavkajavri er røyebestandene overtallige, men i de øvrige innsjøene er røyebestandene fine om enn noe tynne (Kanstad Hanssen 2002). Helligskogvatn domineres av ørret, som vokser godt og er av fin kvalitet. Innsjøen har også tynne bestander av røye og lake. De planlagte overføringene av vann vil kun påvirke Roggejavri og Helligskogvatn, med hhv. økt og redusert gjennomstrømning. Virkningene i Roggejavri vurderes ikke å medføre negative konsekvenser, mens i Helligskogvatn kan redusert vannføring tenkes å påvirke rekrutteringsmulighetene for ørretbestanden i innsjøen. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 43 Signaldalselv Signaldalselva er lakseførende opptil Markusfossen, om lag 30 km fra sjøen. Elva har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. En undersøkelse i elva tidlig på 1990-tallet viste at ungfisktetthetene av laks og røye var om lag like store (Pedersen & Kristoffersen 1989, Gabler m,fl. 1995, Jørgensen & Muladal 2001). Undersøkelsen viste også at steinulke forekom i like store tettheter som laks og røye, mens tetthetene av ørret var betydelig lavere. Nye undersøkelser i elva de siste årene har vist at laksebestanden i dag er svært liten på grunn av infeksjonen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (påvist i 2000), mens ungfisktetthetene av røye og steinulke fortsatt fremstår relativt uforandra. Tettheten av ørretunger viste utover 2000-tallet en økende trend (R. Knudsen pers.medd.). Ørreten dominerer i dag i de øvre delene av anadrom elvestrekning. I Signaldalselva er så godt som all røye sjøvandrende. Fiskebestandene i lakseførende del av elva vil kunne påvirkes negativt av at vann fraføres Breidalselva og Kortelva. Fisket i elva har stor verdi, og vil kunne påvirkes negativt av fraføring av vann. Ovenfor Markusfossen dominerer ørret, og om lag halvveis opp til Golddajavri er ørreten mer eller mindre alene i elva. Opp mot Goldajavri øker innslaget av steinulke, røye og harr, men ørret dominerer fortsatt (Kanstad Hanssen upubl.). Elva kjennetegnes i øvre del av lange områder med relativt dype og stilleflytende partier avbrutt av korte stryk. Det tas en del stor ørret i denne delen av elva, og det utøves en del fiske. Breidalselva er dårlig undersøkt, men skal i følge opplysninger fra lokale ha en bestand av røye (S. Siikavuopio, pers.medd.). I enkelte partier av elva skal relativt stor røye kunne forekomme. Sideelvene til Breidalselva har også røye, og de fleste av disse bestandene antas rekruttert helt eller delvis fra Breidalselva. Bunnfauna er ikke kartlagt i elvene. Overføringene til Govdajavri vil redusere vannføring og vanndekt areal nedover Signaldalsvassdraget, og må påregnes å kunne påvirke bunnfauna og produksjonen av fisk i negativ retning. Kitdalselv Kitdalselva er primært for sjørøyeelv å regne, men bestanden regnes som redusert og trua. Ungfisksamfunnet domineres av røye, med innslag av en og annen ørret (Halvorsen 2011). Elva regnes ikke å ha en bestand av laks. Elva er stri og faller jevnt mot fjorden. Sjørøye kan utnytte elva opptil foss i henholdsvis Norddalen og Sørdalen. De planlagte bekkeinntakene øverst i Norddalen vil medføre redusert vannføring i Norddalselva og Kitdalselva, og vil kunne påvirke fisk og bunndyr i negativ retning. I innsjøene Viessogasjavrrit skal det være bestander av ørret, og via bekkeinntaket i utløpselva kan overføringene overføre ørret fra disse innsjøene til Govdajavri og teoretisk også til Skibotnelva. 6.2.5 Reindrift Alle områdene er i aktiv bruk av reindriftsnæringen, dette gjelder både for høst-, vår- og årsbeite, drivings- og trekkleier mm. (Reindrift.no 2011). Hovedsakelig er Helligskogen reinbeitedistrikt berørt; deler av arealet er også felles med svensk reindrift (Könkämä sameby). Mulige konfliktområder er oppsummert i tabell under. Det påpekes at reindrifta er aktiv i hele området, også utover hva som reflekteres i tabellen. Tabell 6-2: Registrerte geografiske konflikter med reindrifta Kalvingsområde Beite Drivingslei Trekklei Doggeoverf. x x x x Govdaoverf. Poikkiharjut Skibotn II x x x x Annet Rieppejavri Redusert vannføring i elvene vil redusere sjølgjerdeeffekten disse elvene har i dag. Konsekvenser for reindrift bør utredes særskilt. I tillegg er det nødvendig med en løpende god dialog med reindriften for å kartlegge hvordan prosjektene kan utformes for å unngå vesentlige ulemper og hvordan anleggsdriften skal gjennomføres i praksis. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 6.3 6.3.1 44 FORURENSNING Avfall og utslipp Forurensning fra prosjektet konsentrerer seg til anleggstiden, og da ikke utover hva som er vanlig for slik drift. TKP har gode rutiner for anleggsdrift med hensyn på avfallsreduksjon, forurensning og arealbruk. Under anleggsperioden er utbyggingen underlagt NVEs krav om utarbeiding og oppfølging av miljøplan, samt kommunens krav til søknad om utslippstillatelser. Redusert vannføring i vassdragene kan gjøre vassdragene mindre egnet som resipient for andre forurensningskilder gjennom hele driftsfasen. 6.4 NATURRESSURSER 6.4.1 Jord- og skogressurser TKP har p.t. ikke oversikt over de antall jord- og/eller skogbruk som er aktive i området i dag. Tiltakets konsekvenser for evt. jord- og/eller skogbruk og dyrehold vil bli vurdert i forhold til både anleggs- og driftsfasen. Dette vil inkludere midlertidig og permanent arealtap, utnyttelse av deponimasser, tap av drikkevannskilde etc. Avbøtende tiltak vil bli vurdert og beskrevet. Det vil bli gjort rede for dagens bruk og utnyttelse av planområdet og tilgrensende områder. Antall grunneiere, bruk av områder, dyr på beite etc. vil bli beskrevet. 6.4.2 Ferskvannsressurser Det ikke kartlagt i hvilket omfang vassdragene nedstrøms er benyttet som drikkevannskilde, og i hvilken grad dette blir påvirket av utbyggingen. Anleggstiden kan medføre blakket vann med midlertidig forringelse av vannkvaliteten. I driftsfasen kan det forekomme permanent senket grunnvannsspeil. 6.4.3 Marine ressurser Det drives aktive oppdrettsanlegg i Storfjord/Lyngsfjorden. Disse kan berøres, særlig ved realisering av alternativ 2.0 av Skibotn kraftverk II. 6.4.4 Mineraler og masseforekomster Det er så vidt vites ikke konflikter med noen slike interesser. 6.5 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Det meste av tjenestene som skal leveres forventes å bli levert av norske leverandører. TKP har i dag stasjonsgruppe ved Skibotn kraftverk. Denne stasjonsgruppen står for drift og vedlikehold av Skibotn, Lavka og Guolas kraftverk. Totalt er det 10 ansatte med oppmøtested Skibotn. Observert verdiskapning i form av skatter og avgifter ved det eksisterende kraftverksystemet i Skibotn er oppgitt i tabell 6-3. Tabellen angir tall i kr for skatteåret 2009. Verdier er veiledende. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 45 Tabell 6-3: Skatter og avgifter for Skibotn kraftverksystem 2010. Storfjord kommune Eiendomsskatt Naturressursskatt Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Troms Fylkeskommune Naturressursskatt Staten Grunnrenteskatt Overskuddsskatt Skatt på falleie Skatt på utbytte Skibotn krv Lavka krv Totalt 7 005 000 4 051 000 11 472 000 2 325 000 365 000 288 000 1 075 000 147 000 26 728 000 7 370 000 4 339 000 12 547 000 2 472 000 737 000 52 000 789 000 789 000 25 494 000 0 25 494 000 Postene beskattes på TKP (foretaket), ikke på det enkelte kraftverk. Verdier kan dermed ikke tallfestes presist. De fleste skatteposter er en funksjon av produksjonen i det respektive kraftverk. Ved en utbygging av de beskrevne overføringer kan verdiskapingen tilnærmes som en proporsjonal økning av produksjonen. Dagens totalproduksjon er 393 GWh (tabell 3-2), og produksjonsøkning ved hvert enkelt tiltak er oppgitt i tabell 4-8. Utbyggingen gir betydelige økonomiske ringvirkninger for Storfjord kommune, Troms fylkeskommune og til Staten. Bemanningen i anleggsfasen vil bli utredet i søknadsprosessen. 6.6 AREALBRUK I anleggsperioden vil det bli nødvendig å disponere områder for brakke- og verkstedrigger. Det er foreløpig ikke avklart hvor dette vil bli, men trolig i forbindelse med hvert enkelt påhugg (som beskrevet i tidligere kapitler). For tiltakene ved Govdajavri kan det være aktuelt å samle alle sentrale funksjoner rundt én felles rigg. Detaljer rundt dette avhenger av hvordan den valgte entreprenør ønsker å legge opp arbeidene. Behovet for permanente arealer i driftsfasen vil i større eller mindre grad være: • Kraftstasjonene med koblingsanlegg og nødvendig uteområde for øvrig • Tunneltipper som beskrevet i tidligere kapitler • Lokalt arealbeslag rundt hvert enkelt bekkeinntak 6.7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Aktuelle tiltak vil komme fram gjennom hver enkelt fagundersøkelse, og vil bli referert i konsesjonssøknaden. Spesielt fokus vies til: • Fagrapportene skal vurdere behovet for minstevannføring av naturfaglige og landskapsmessige begrunnelser. o • Tipper og massetak vil bli planlagt og utformet i samråd med NVEs miljøtilsyn • Det tilstrebes en skånsom utførelse av alle anlegg i dagen. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 46 7. FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På grunnlag av fastsatt utredningsprogram skal konsekvensutredningen gjøre rede for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant og det er en gjennomgående forutsetning at det er vesentlige forhold og endringer som skal beskrives. 7.1 INFLUENSOMRÅDET De permanente arealinngrepene som skal vurderes vil i hovedsak bestå i: • Inntakskonstruksjoner i de aktuelle bekker i hht. beskrevet i vedleggene til meldingen. • Kraftstasjonsområder o Skibotn kraftverk II, samlokalisert med eksisterende kraftverk. Anlegg i fjell. o Didnu kraftverk. Kraftverk i dagen. o Doggeoverføringens alt. 2.0: Småkraftverk ved dam Bussegurra Småkraftverk ved Didnu bekkeinntak (samme plassering som Didnu kraftverk over) • Rørgatertraséer o Doggeoverføringens alt. 2.0, rørgatetraséer i hht. kartvedlegg. Trasébredde 20 m. • Kanaler o Bogelvvatnet og Kortelvskardvatnet ved Poikkiharjut trinn II. o Nuortaváhjávrrit kt.808 til Nuortavájávrrit kt.730. • Anleggsveier o Adkomst til tverrslag Doggeoverføringen o Forlengelse av anleggsvei ved Govdajavri frem til påhugg Govdaoverføringen. Ca 2 km. Plassering primært under HRV i reguleringssonen. o Utbedring av vei til Didnu kraftverk • Massedeponi o Govdajavri (påhugg tunnel) o Sørdalssmåvatnan (eksisterende tipp) o Doggejohka (Govdaoverføringen) o Norddalen, eksisterende tipp samt andre aktuelle områder i umiddelbar nærhet. o Doggeoverføringen ca Slåttelva o Eksisterende tipp ved Skibotn kraftverk • Redusert vannføring nedstrøms alle bekkeinntak o Skibotn- og Signaldalsvassdraget vil kreve spesiell oppmerksomhet mtp. naturfaglige undersøkelser • Kraftlinjer o 132 kV fra Didnu kraftverk til produksjonslinjen for Rieppe vindpark. o Det er nødvendig med anleggsstrøm til byggearbeidene. Dette er midlertidige installasjoner og antas å ikke være relevant for KU. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 7.2 7.2.1 47 FORSLAG TIL FAGRAPPORTER Alternativer KU skal inneholde en utredning av alle alternativene som er presentert i meldingen. Dersom det påkommer flere alternativ senere må også disse presenteres. Den produksjonsmessige og økonomiske betydningen av hvert av de mindre bekkeinntakene skal synliggjøres. Tekniske/økonomiske og miljømessige konsekvenser av å legge stasjonen i fjell skal vurderes for alle de beskrevne kraftverkene. Det må gjøres rede for tiltakshavers prioritering av hvilke av alternativene som ønskes utbygd. 0-alternativet skal vurderes, d.v.s. hvordan utviklingen i området forventes å bli uten gjennomføring av tiltaket. 7.2.2 Elektriske anlegg og overføringslinjer Kapasitetsforholdene i overføringsnettet i området skal kortfattet beskrives. Eventuelle behov for tiltak i eksisterende nett skal beskrives. Beskrivelsen skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer for kraftproduksjon i området. Det skal redegjøres for i hvilken grad tiltaket påvirker forsyningssikkerheten og den regionale kraftbalansen. I lys av oppnådd forsyningssikkerhet og kraftbalanse utredes behovet for ytterligere småkraft- og vindkraftutbygging. Nye kraftlinjer må bygges for Didnu kraftverk. Kraftledningstrasé for tilknytning til eksisterende nett skal beskrives og vises på kart. Aktuelle løsninger skal vurderes. Tilknytningspunkt, spenningsnivå, tverrsnitt, mastetyper, rydde- og byggeforbudsbelte skal beskrives. Antall bygninger som eksponeres for kraftledninger med magnetfelt over 0,4 µT i årsgjennomsnitt skal angis. Det skal oppgis hva slags bygg det er snakk om, og styrken på magnetfeltet. For bygninger som blir eksponert for over 0,4 µT i årsgjennomsnitt, skal en drøfte mulige tiltak for å redusere magnetfeltet. Det skal vises til oppdatert kunnskapsstatus om kraftledninger og helse, samt sentral forvaltingsstrategi. Nødvendige elektriske anlegg, inkludert nettilknytningen fra kraftverket, skal vurderes under de ulike fagtemaene på linje med de øvrige anleggsdelene. 7.2.3 Hydrologiske forhold De hydrologiske tema som omtales nedenfor skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene som skal gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen. Overflatehydrologi (grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer) Grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer, flomforhold mm. skal utredes og presenteres i samsvar med NVEs veileder 3/2010 med tittelen "Konsesjonshandsaming av vasskraftsaker", så langt det er relevant, jfr. del IV i veilederen punkt 3.7. Vannføringen før og etter utbygging skal fremstilles på kurveform for "reelle år" ("vått", "middels" og "tørt") på relevante punkter for alle alternativene. Forslag til kontrollpunkter er vist i figur 61. For hvert alternativ skal det angis hvor mange dager i året vannføringen er større enn største slukeevne og mindre enn minste slukeevne (tillagt planlagt minstevannføring) for de samme årene. Det skal redegjøres for alminnelig lavvannføring, samt 5-persentilverdien for sommer (1/5-30/9) og vinter (1/10-30/4) på de berørte strekningene som grunnlag for å kunne fastsette Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 48 minstevannføring. Det gjøres også en vurdering av hvorvidt denne datofestede sesonginndelingen er hensiktsmessig for indre Troms. • Minstevannføring Vurderingene bak eventuelle forslag til minstevannføring skal fremgå av KU. Det skal også begrunnes dersom det ikke foreslås å slippe minstevannføring. Forslag til minstevannføring skal tas inn i alle relevante hydrologiske beregninger og kurver og legges til grunn for vurderingene av konsekvenser for de øvrige fagtemaene. Dette gjelder også beregningene i forbindelse med produksjon og prosjektets økonomi som inngår i prosjektbeskrivelsen. Samtidig skal det gå fram av beregningene hva minstevannføringen ville ha gitt dersom vannet hadde vært nyttet til produksjon. Det skal tas bilder av de ulike berørte elvestrekningene på ulike tallfestede vannføringer. • Driftsvannføring Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vannføringsforhold med mer) ut fra det planlagte driftsopplegget (tappestrategi, ev. effektkjøring). Flommer Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer og det skal gis en vurdering av om skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon. Skadeflomvurderingene kan knyttes opp mot en flom med gjentaksintervall på 10 år (Q10) dersom det reelle nivået for skadeflom i vassdraget er ukjent. Flomvurderingene skal også inneholde en beregning av middelflommen. Magasinvolum, magasinkart, fyllingsberegninger Ingen nye magasin skal bygges, derav antas eksisterende kartlegging å være tilstrekkelig som grunnlagsmateriale. Ut fra det driftsopplegget som ligger til grunn for reguleringen(e) skal det fremlegges fyllingsberegninger for magasinene. Beregningene fremstilles i kurveform for gunstigste, ugunstigste og midlere fyllingsår, alternativt 100, 75, 50, 25 og 0 persentiler. Også enkelte spesielle, virkelige år bør vises. Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives. Mulige endringer i is- og isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima skal vurderes for både anleggs- og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Grunnvann Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives kort. Det skal redegjøres kort for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i anleggs- og driftsfasen. Dersom tiltaket kan medføre endret grunnvannstand skal det skal vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk samt eventuelle grunnvannsuttak i området som blir berørt. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 7.2.4 49 Erosjon og sedimenttransport Dagens erosjons- og sedimentasjonsforhold i de berørte områdene skal beskrives. Konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes både for anleggs- og driftsfasen. Forekomst av eventuelle sidebekker med stor sedimentføring skal beskrives og vurderes. Sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdraget under og etter anleggsperioden skal vurderes. Beskrivelsen av geofaglige forhold, spesielt løsmasseforekomster, skal danne en del av grunnlaget for vurderingene rundt sedimenttransport og erosjon. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 7.2.5 Skred Det skal gis en beskrivelse av dagens forhold. Både aktive prosesser og risiko for skred skal vurderes. Eventuelle konsekvenser som følge av en utbygging skal vurderes for anleggs- og driftsperioden. Det skal legges spesiell vekt på risiko for skred i områder med fremtidig anleggsvirksomhet, arealinngrep, veier, boliger eller andre steder med ferdsel. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 7.2.6 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både på overordnet og mer detaljert nivå. Utredningen skal inkludere både natur- og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og for øvrig samordnes med og ses i lys av utredningen for kulturminner/kulturmiljø. De overordnede trekkene ved landskapet beskrives i henhold til "Nasjonalt referansesystem for landskap" (NIJOS-Rapport 10-05) som kan finnes på www.skogoglandskap.no. Beskrivelsen skal ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen i anleggs- og driftsfasen. Det skal legges vekt på å vurdere konsekvensene for verdifulle og viktige områder og innslag i landskapet. Inngrepene med størst landskapsmessig virkning skal visualiseres. Det skal vises på kart hvilke landskapsrom som blir påvirket. Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder (INON) skal arealmessig beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell, og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 7.2.7 Naturmiljø og naturens mangfold For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeidet og artsregistreringene. Det skal gis en samlet vurdering av hvordan økosystemet som artene er del av blir påvirket. For hvert deltema skal mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 50 Geofaglige forhold Det skal gis en beskrivelse av de fysiske formene (geologi, kvartære former) i influensområdet. Løsmasser i nedbørfeltet skal beskrives, spesielt løsmasser i tilknytning til elveløpet. Områder med aktive prosesser som skred og andre skråningsprosesser, glasiale prosesser, frost og kjemisk forvitring skal omtales kort. Fremstillingen skal bygges opp med kart, foto eller annet egnet illustrasjonsmateriale. Tiltakets konsekvenser for geofaglige forhold skal vurderes for anleggs- og driftsperioden. Beskrivelsene under geofaglige forhold skal utgjøre en del av grunnlaget for vurderingene rundt skred og sedimenttransport og erosjon. Naturtyper og ferskvannslokaliteter Verdifulle naturtyper, inkludert ferskvannslokaliteter, skal kartlegges og fotodokumenteres etter metodikken i DN-håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold) og DN-håndbok 15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). Naturtypekartleggingen sammenholdes med "Truete vegetasjonstyper i Norge" (jf. Karplanter, moser, lav og sopp). Konsekvenser av tiltaket for naturtyper eller ferskvannslokaliteter skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Karplanter, moser, lav og sopp Det skal gis en enkel beskrivelse av de vanligste forekommende terrestriske vegetasjonstypene i influensområdet samt en kort beskrivelse av artssammensetning og dominansforhold. Beskrivelsen skal basere seg på “Vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad 1997). Eventuelle truede vegetasjonstyper skal identifiseres i henhold til "Truete vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad & Moen 2001) og gis en mer utfyllende beskrivelse. Ved beskrivelse av enkeltarter skal det fokuseres på områder som er identifisert som verdifulle naturtyper/truede vegetasjonstyper og det skal legges vekt på rødlistearter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner (http://www.dirnat.no/truaarter). Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser, lav og sopp skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Pattedyr Det skal gis en beskrivelse av hvilke pattedyr som forekommer i prosjektets influensområde. Beskrivelsen kan baseres på eksisterende kunnskap, samt intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Feltundersøkelse gjennomføres der hvor eksisterende kunnskap vurderes som mangelfull. Viktige vilttrekk skal kartfestes. Eventuelle rødlistearter, jaktbare arter, rovvilt og forekomst av viktige økologiske funksjonsområder (yngleplasser, beite- og skjulsteder osv.) skal beskrives. Arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal omtales spesielt. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Tiltakets konsekvenser for berørte pattedyr skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Mulige endringer i områdets produksjonspotensiale vurderes. Fugl Det skal gis en beskrivelse av fuglefaunaen i prosjektets influensområde, med vekt på områder som blir direkte berørt, basert på eksisterende kunnskap og feltundersøkelser. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 51 Fuglebestandene skal kartlegges i hekketida. Artsmangfold, bestandstetthet og viktige økologiske funksjonsområder skal beskrives. Det skal legges spesiell vekt på eventuelle rødlistearter (gjelder hele tiltaksområdet), jaktbare arter, vanntilknyttede arter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Eventuelle reirlokaliteter av rødlistede rovfugler skal ikke kartfestes. Tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Fisk Undersøkelsene skal gi en oversikt over hvilke arter som finnes på berørte elvestrekninger og i aktuelle innsjøer. Rødlistede arter, arter som omfattes av DNs handlingsplaner (for eksempel ål), anadrome fiskearter, storørretstammer og arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske skal gis en nærmere beskrivelse. Det skal gis en vurdering av gyte-, oppvekst og vandringsforhold på alle relevante elve- og innsjøarealer. Viktige gyte- og oppvekstområder skal avmerkes på kart. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning, rekruttering, ernæring, vekstforhold og kvalitet. Eksisterende data kan benyttes dersom de er gjennomført med relevant metodikk, og er av nyere dato. Lokalkunnskap og resultater fra tidligere undersøkelser skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensene av utbyggingen for fisk i berørte elver og innsjøer skal utredes for anleggs- og driftsfasen med vekt på eventuelle rødlistede arter, arter som omfattes av DN’n handlingsplaner (for eksempel ål), arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske og storørretstammer. Fare for gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal vurderes. Det skal gis en vurdering av hvorvidt Skibotnoverføringen kan redusere problemene med gassovermetning ved eksisterende Skibotn kraftverk. For Govdaoverføringen skal risikoen for uønsket spredning av arter mellom ulike vassdrag utredes. For Govdajavri utredes konsekvensene av evt. Govdaoverføringen i reguleringssonen til magasinet. å plassere tipp/tunnelmasser fra Aktuelle avbøtende tiltak som skal vurderes er minstevannføring og eventuelle biotopforbedrende tiltak. På elvestrekninger der viktige gyte- og oppvekstområder for fisk berøres, skal installering av omløpsventil i planlagte kraftverk vurderes. Dersom inngrepene forventes å skape vandringshindere skal aktuelle avbøtende tiltak vurderes. Aktuell metodikk for elektrofiske og garnfiske skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Eventuelle avvik i metodikk i forhold til gjeldende standarder beskrives og begrunnes. Utredningene for fisk skal ses i sammenheng med fagtemaet ferskvannsbiologi. Ferskvannsbiologi Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet og dyreplankton i berørte elver og vann med fokus på mengde, artsfordeling og dominansforhold. Forekomst av eventuelle rødlistede arter, dyregrupper/arter som er viktige næringsdyr for fisk og arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal vektlegges. Det skal undersøkes om elvemusling forekommer i noen av de vassdragsavsnittene som inngår i prosjektområdet. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 52 For Govdaoverføringen skal risikoen for uønsket spredning av arter mellom ulike vassdrag utredes. For Govdajavri utredes konsekvensene av evt. Govdaoverføringen i reguleringssonen til magasinet. å plassere tipp/tunnelmasser fra Tiltakets konsekvenser for bunndyr og dyreplankton skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Det skal gis et anslag på størrelsen av produksjonsarealene som ventes å gå tapt, hvor mye som forblir intakt eller mindre påvirket, evt. om nye produksjonsarealer kommer til. Aktuell metodikk for innsamling av bunndyr og dyreplankton skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Utredningene for ferskvannsbiologi skal ses i sammenheng med fagtemaet fisk. Marine forhold Det skal gis en beskrivelse av dagens forhold når det gjelder tilførsel av ferskvann til fjorden, og hva dette betyr for isleggingsforhold mm. Det skal gjøres rede for hvordan ferskvannstilførselen til fjorden vil bli endret som følge av tiltaket. Konsekvenser for isleggingsforhold, lokalklima, strømningsforhold og vannkvalitet skal vurderes. Behovet for CFD-beregninger må vurderes. Verdifulle naturtyper skal kartlegges etter metodikken i DN-håndbok 19 (Kartlegging av marint biologisk mangfold). I registrerte områder med verdifulle naturtyper skal det fokuseres på eventuell tilstedeværelse av rødlistearter i den aktuelle naturtypen. Det skal også legges vekt på å identifisere områder av særlig betydning for arter som er viktige for fiskerinæringen. Det skal gis en beskrivelse av fiske, fiskeoppdrett og eventuell annen næringsvirksomhet som drives i området med basis i marine ressurser. Tiltakets konsekvenser for marin biologi og utnyttelsen av marine ressurser skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Kulturminner og kulturmiljø Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltaks- og influensområdet. Det skal gjøres rede for status for kulturminnene og -miljøene når det gjelder kulturminneloven, plan- og bygningsloven og eventuelt pågående planarbeid. Alle områder som kan bli berørt av fysiske tiltak som graving, bygging, sprenging eller redusert vannføring skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Eksisterende og eventuelle nye funn skal beskrives og merkes av på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal vurderes. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens § 9 skal avklares med Troms fylkeskommune og med Sametinget. Verdien av og konsekvensene for kulturminnene og kulturmiljøene i området skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Utredningen skal samordnes med utredningene på "Landskap" og "Friluftsliv". Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 53 Forurensning • Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn Det skal gis en beskrivelse av dagens miljøtilstand for vannforekomstene som blir berørt. Eksisterende kilder til forurensning skal omtales. Dersom det eksisterer vedtatte miljømål for vannforekomstene, f.eks i forvaltningsplaner etter EUs vanndirektiv, skal dette gjøres rede for. Eventuelle overvåkningsundersøkelser i nærområdene skal beskrives. Utslipp til vann og grunn som tiltaket kan medføre skal beskrives. Det skal gjøres rede for konsekvenser av tiltaket for miljøtilstanden i alle berørte vannforekomster i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensene av endrete vannføringsforhold i berørte vassdrag skal vurderes med vekt på resipientkapasitet, vannkvalitet og mulige endringer i belastning. Eventuelle konsekvenser for vassdragenes betydning som drikkevannskilde/vannforsyning og for jordvanning skal vurderes. Potensiell avrenning fra planlagte massedeponier i eller nær vann/vassdrag skal spesielt vurderes i forhold til mulige effekter på fisk og ferskvannsorganismer. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Dette omfatter eventuelle renseanlegg, utslippsreduserende tiltak eller planlagte program for utslippskontroll og overvåkning. Utredningen skal baseres på prøvetaking, analyse og databearbeiding etter anerkjente metoder og eksisterende informasjon. • Annen forurensning Eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å absorbere støy beskrives. Dagens luftkvalitet omtales kort. Tiltakets konsekvenser med tanke på støy, støvplager, rystelser og eventuelt andre aktuelle forhold skal utredes for anleggs- og driftsperioden, spesielt der dette vil forekomme nær bebyggelse. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Samisk natur- og kulturmiljø • Samisk kulturminne og kulturmiljø Samiske kulturminner og kulturmiljø skal utredes etter de samme føringer som for andre kulturminner og kulturmiljø slik det er beskrevet ovenfor. Sametinget er myndighet for samiske kulturminner, mens fylkeskommunen har ansvaret for andre kulturminner. Begge myndigheter må kontaktes i forhold til å avklare tiltaket etter kulturminneloven. • Reindrift Det skal gis en beskrivelse av dagens bruk av området i forbindelse med reindrift. Det skal gjøres rede for områdets funksjon og verdi for reindriften i forhold til hele reinbeitedistriktet. Særverdiområder og minimumsbeiter beskrives og kartfestes. Tiltakets konsekvenser for reindriften skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Det skal gis en vurdering av om redusert vannføring i elvene kan oppheve eller redusere vassdragenes betydning som naturlig gjerde. Det skal gjøres en vurdering av de samlede effektene av ulike planer og tiltak innenfor reinbeitedistriktet. Det skal innhentes informasjon fra Reindriftsforvaltningen, reinbeitedistriktet og utøverne. Annen relevant dokumentasjon fra området kan benyttes i utredningen. Utredningen bør Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 54 gjennomføres med basis i reindriftsforvaltningens veileder om konsekvensutredninger etter planog bygningsloven, som finnes på reindriftforvaltningens internettsider: www.reindrift.no. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Naturressurser Tiltakets konsekvenser i anleggs- og driftsfasen skal vurderes for alle deltemaene. For hvert deltema skal også mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. • Jord- og skogressurser Jord- og skogressursene i området, samt dagens bruk og utnyttelse av arealene skal beskrives. Informasjon skal bl.a. innhentes fra berørte grunneiere og rettighetshavere. Det kan også være aktuelt å basere arbeidet på Landbruksdepartementets veileder "Konsekvensutredninger og landbruk". Tiltakets konsekvenser for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite skal vurderes. Størrelsen av arealer som går tapt eller forutsettes omdisponert skal oppgis, med vekt på eventuelt tap av dyrka mark. Det skal gis en vurdering av om redusert vannføring i elvene kan oppheve eller redusere vassdragenes betydning som naturlig gjerde i forhold til beitedyr. Betydningen av eventuelle endringer i grunnvannstanden skal vurderes i forhold til jord- og skogbruksressursene i området, jf fagtema om grunnvann. • Ferskvannsressurser Temaet gis en kort omtale med vekt på drikkevannsforsyning og eventuelt behov til næringsvirksomhet (gårdsdrift, industri, fiskeoppdrett). • Mineral- og masseforekomster Eventuelle mineraler og masseforekomster, herunder sand, grus og pukk, i området skal kort beskrives. Forekomstenes lokalisering og størrelse skal fremgå av beskrivelsen. Samfunn • Næringsliv og sysselsetting Rapporten skal beskrive dagens situasjon av næringsliv og sysselsetting i området. Hvilken effekt tiltaket har på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes. Det skal gjøres en mest mulig konkret vurdering av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall årsverk) i anleggs- og driftsfasen. • Utvikling i befolkning og boligbygging Dagens situasjon når det gjelder næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives kort. Effekten av tiltaket på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes. Det skal gis en mest mulig konkret angivelse av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall årsverk) i anleggs- og driftsfasen. • Tjenestetilbud og kommunal økonomi Dagens tjenestetilbud og kommuneøkonomi skal beskrives kort. Det skal gis en kort og mest mulig konkret omtale av tiltakets konsekvenser for den kommunale økonomien. Det skal også vurderes om tiltaket vil medføre krav til privat og kommunal tjenesteyting og eventuelt til ny kommunal infrastruktur. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 55 • Sosiale forhold Det skal gis en kort omtale av mulige konsekvenser for sosiale forhold. • Helsemessige forhold Støy, støvplager, trafikkmessige ulemper og mulig økt risiko for ulykker knyttet til anleggsfasen skal vurderes. Det er nødvendig med særlig fokus på Skibotnoverføringen. Temaet må sees i sammenheng med fagtemaene forurensing og sosiale forhold. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. • Friluftsliv, jakt og fiske Det skal kort redegjøres for naturkvaliteter, kulturkvaliteter, landskapskvaliteter, visuelle kvaliteter og annet som kan tenkes å ha betydning for naturopplevelsen i området, jf kapitlene om landskap, naturmiljø og kulturmiljø. Områdets egnethet for friluftsliv skal vurderes ut fra bl.a. tilgjengelighet, hvilke aktiviteter som kan utøves, lokalisering m.m. Det skal gjøres rede for dagens bruk av området. Dette inkluderer en beskrivelse av hvem som bruker det, hvilke aktiviteter som foregår, om området gir atkomst til andre områder av betydning for friluftsliv og om området er en del av et større friluftsområde. Det skal beskrives i hvilken grad viltforekomstene i området utnyttes. Det skal beskrives i hvilken grad fiskeressursene utnyttes og hvordan fisket er organisert. Det skal gis opplysninger om viktige fiskeplasser, samt eventuelle biotopjusterende og kultiverende tiltak av noe omfang. Det skal redegjøre for om tiltaks- og influensområdet er vernet eller sikret som friluftsområde i etter særlover eller regulert etter plan- og bygningsloven (dvs. friluftsområder med planstatus). Utredningen skal så langt det er relevant følge DNs håndbok 18 (Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven) og DN-håndbok 25 (Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder). Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner, grunneiere og lokalt berørte. Mulige konsekvenser av tiltaket for friluftslivet skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Dette må ses i sammenheng med konsekvenser for landskap, natur- og kulturmiljø. Det skal bl.a. vurderes i hvilken grad tiltaket vil medføre endret bruk av området og hvilke brukergrupper som blir berørt av tiltaket. Det skal gis en kort vurdering av om planlagte anleggsveier kan påvirke tilgjengeligheten og bruken av området. Utredningen skal inneholde en kort beskrivelse av eventuelle alternative friluftsområder. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. • Reiseliv Natur- og kulturattraksjoner i utbyggingsområdet skal omtales og kartfestes. Turistanlegg, turisthytter og løypenett, hytteområder, sportsanlegg, tilrettelagte rasteplasser langs veg m.v. kartfestes. Det skal gis en beskrivelse av innhold og omfang av reiseliv og turisme i området. Relevante opplysninger kan innhentes fra NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, og fra lokale og regionale reiselivsaktører. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 56 Utbyggingsområdets verdi for reiseliv skal vurderes i forhold til følgende punkter: - dagens bruk - eksisterende planer for videre satsing - områdets egnethet/potensial for videreutvikling av reiselivsaktiviteter Tiltakets konsekvenser for reiselivet skal utredes for anleggs- og driftsfasen ut ifra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av reiselivsattraksjonene. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Samlet belastning Det skal gis en oversikt over eksisterende og planlagte inngrep innenfor et geografisk avgrenset område som går ut over influensområdet. Det skal gjøres en vurdering av samlet belastning (tidligere kalt sumvirkninger) for tema der dette anses som konfliktfylt. Sentrale tema kan for eksempel være landskap, friluftsliv, naturmangfold og/eller reindrift. Presisering om naturmangfold Vurdering av samlet belastning for naturmangfold kan konsentreres om de tiltak og inngrep som antas å kunne medføre negative virkninger for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper som er identifisert gjennom utredningene om ”Naturmiljø og naturens mangfold”. For disse artene/naturtypene skal det primært vurderes om de aktuelle tiltakene og inngrepene kan påvirke de fastsatte forvaltningsmålene. Det skal også vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene/naturtypene kan bli vesentlig berørt. Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer og utredede virkninger for naturmangfold. Artene og naturtypene som det siktes til fremgår av DN-håndbok 13, Norsk rødliste for naturtyper 2011, utvalgte naturtyper utpekt jf. nmfl § 52, økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter utpekt jf. nmfl § 23. Andre forhold • Massedeponi Aktuelle områder for plassering av massedeponi skal kartlegges. Områdene visualiseres og merkes av på kart. Det presenteres alternative plasseringer, og redegjøres for evt. mellomlagring av masser. Forslag til oppfølgende undersøkelser Det skal gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket og undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Det er tilstrekkelig å peke på eventuelle områder der oppfølgende undersøkelser kan være aktuelle. Opplegg for informasjon og medvirkning Det skal holdes nær kontakt med berørte instanser og organisasjoner. Dette gjelder særlig Fylkesmannens miljøvernavdeling, Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og lokale instanser/ressurspersoner med interesser i, eller kunnskap om fagfelt/næring. Det skal legges opp til en medvirkningsprosess som innebærer samtaler og arbeids-/ informasjonsmøter i nødvendig grad med de berørte parter i tillegg til de offentlige høringene og informasjonsmøtene. Informasjon om prosjektet skal legges ut på søkers nettsider. Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 8. 57 KILDER Andersen, C. og Langeland, A. (1976): "Reguleringens innvirkning på bestand og fiske i berørte vassdrag, unntatt Lakseførende del av Skibotnvassdraget" KU til Skibotnutbygginga (TKP) Direktoratet for naturforvaltning (2007). "Kartlegging av marint biologisk mangfold", DN-håndbok 19 - 2001 revidert 2007. Direktoratet for naturforvaltning (2007). "Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold", DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning (2004). "Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder", DN-håndbok 25 - 2004. Direktoratet for naturforvaltning (2001). "Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven", DN-håndbok 18 - 2001. Direktoratet for naturforvaltning (2000). "Kartlegging av ferskvannslokaliteter", DN-håndbok 15 - 2001. Direktoratet for Naturforvaltning (2010a). "Naturbase", kartapplikasjon http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp Direktoratet for naturforvaltning (2010b). "Søknad om unntak fra Samla Plan – Signaldalselva i Storfjord kommune, Troms fylke", 25.06.2010 Brev fra DN til Storfjord kommune Fremstad, E. & Moen, A. (red.) (2001). "Truete vegetasjonstyper i Norge", NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231. Fremstad, E. (1997). "Vegetasjonstyper i Norge", NINA Temahefte 12: 1-279. Fylkesmannen i Troms (2010). "Vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms fylke, utkast til verneplan", 15.10.2010 http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=3841&amid=3451719 Jørgensen, L. & Muladal, R. (2001). "Fiskeribiologiske undersøkelser i vassdrag med sjøvandrende laksefisk i Troms", Nordnorske ferskvannsbiologer. Utkast rapport. Kanstad Hanssen, Ø. (2010). "Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2010", Ferskvannsbiologen. Rapport 2010-07,18 s. Kanstad Hanssen, Ø. (2012). "Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012", Ferskvannsbiologen. Rapport 2012-01, 16 s. Kanstad Hanssen, Ø. (2010). "Fiskefaglig aktivitet 2007-2010", Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms (Birt). Prosjektrapport, 54 s. Killingtveit, Å. & Sælthun, N.R. (1995). "Hydrology" NTNU, institutt for vann- og miljøteknikk Landbruksdepartementet (1998). "Konsekvensutredninger og landbruk", Veileder www.regjeringen.no Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 58 Møller et.al. (1986). "Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms", Naturvitenskap nr. 49. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet, Tromsø. Naturforvalteren (2008). "420 kV-kraftledning Balsfjord-Hammerfest, virkninger på biologisk mangfold", rapport 2008-44. http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200702890-118-412154.pdf NVE (2004). "Beregning av potensial for små kraftverk i Norge", rapport 19/2004 http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202004/Rapport%202004/Rapport %2019-04%20nettversjon.pdf Pedersen, T. & Kristoffersen, K. (1989). "Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms, del 1". Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 18. 51 s. Puschmann, O. (2005). "Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner", NIJOS rapporter 10/05: 204 s. Reindriftsforvaltningen (2010). "Veileder til konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ifht reindrift" www.reindrift.no Reindriftsforvaltningen (2011). "Reindriftskart" https://kart.reindrift.no/reinkart/ Riksantikvaren (2010). "Kulturminnesøk", kartapplikasjon http://www.kulturminnesok.no/ Rovviltnemda (2007). "Forvaltningsplan for rovvilt i Region 8", mål og forvaltningsstrategier i Troms og Finnmark. St.meld. nr. 62 (1991-1992). "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge" St.prop. nr 1S (2010-2011). "Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2011", 17.09.2010 Miljøverndepartementet http://www.regjeringen.no/nn/dep/md/dokument/proposisjonar-ogmeldingar/proposisjonar-til-stortinget/2010-2011/prop-1-s-20102011.html?id=618762 Statnett (2009). "Konsesjonssøknad. 420 kV Balsfjord - Hammerfest", mai 2009 http://www.statnett.no/Documents/Prosjekter/Balsfjord%20%20Hammerfest/Dokumentliste/Konsesjonss%C3%B8knad%20og%20konsekvensutrednin g/Konsesjonss%C3%B8knad.pdf Statnett (2010). "Nettutviklingsplan 2010", september 2010 http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Om-kraftsystemet/Langsiktig-nettutvikling/ Storfjord kommune (2008). "Rovvejokfossen – Storfjord kommune" http://www.storfjord.kommune.no/rovvejokfossen.4502521-104776.html Storfjord kommune (2009). "Kart over snøscooterløypene – Storfjord kommune" http://www.storfjord.kommune.no/kart-over-snoescooterloeypene.4562785-105686.html Sweco Norge AS (2008) for Storfjord kommune. "Kommunedelplan småkraft" http://img9.custompublish.com/getfile.php/783829.1229.tdbvrwqyeb/Sm%C3%A5kraft++Hoveddokument+25+09+2008.pdf?return=www.storfjord.kommune.no Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 59 Sweco Norge AS (2009) for Storfjord kommune. "Mulighetsstudie Ishavsbanen" http://img9.custompublish.com/getfile.php/953985.1229.urywvaqpcq/Prosjektrapport+19.0 6.09.pdf?return=www.storfjord.kommune.no Troms Fylkeskommune (2010). "Fylkesplan 2010-2013; Troms – vilt, vakkert og vått", 05.01.2010 http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=BibMG3UlSe4%3d&tabid=332 Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Troms Kraft Produksjon AS 9. 60 VEDLEGG Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk 05/03-2012 Signaldalen Kitdalen Lavka kraftverk Skibotn kraftverk Skibotn kraftverk Govdajavri Skibotndalen Lavkajavri Rieppejavri Galgujavri Didnujohka Vedlegg 1 Eksisterende kraftverk og infrastruktur 1 : 120.000 (A3) 831 1053 1080 1384 1016 Goahteorot- 1084 vággi Rukses- 578 oailatnja Nilsadalen 950 1325 Ruksesgáisi 1322 750 Doggejohka 912 543 1195 841 876 846 Várddut 823 Rovvejávri 1031 1059 334 909 914 1043 Bajit Roggejávri 505 573 BajitSallojávri 558 336 573 Guhkesjávri 892 838 595 556 1036 1026 962 1042 Bogileahki Bogijávri 814 Biedjo- 930 Ruovdesildi Gárdeborri 654 607 Didnojohka Biedjojohka Sallojeakkit 956 Perskogen Bierarohtu 554 568 SáhkkojávriElle-Márjjajávri Biedjorohtu Boginippat 942 852 824 Biedjojávri 864 650 1127 884 Leatta- 845 1044 Didnojohka 800 897 Gieddeoaivi 819 Gárášoaivi 1076 878 Bajit Loassomuvra Njárgajávri 822 VuolitGáhkkorjávri 813 1077 Rr 302 Allaleattan Vedlegg 4 1112 Doggeoverføringen Leattan GárášoaièahcaAlternativ 2.0 1 : 60.000 (A3) njunni 959 1022 Vuolit Didnojávri 1142 1158 Urttasoaivi 1100 1084 1034 Skihpavággi Rr 301 A 995 1026 1098 1126 Skihpajohka Didnoláhku Suolojohka 1084 Skihpaoaivi Skihpajávri GáhkkorjohkaGáhkkorvággi Småkraftverk 944 Didnooaivi 974 Didnoèohkka 1115 Smuolkorášša Suolojávri 1095 1086 UnnaDidnojávrráš 869 1167 1124 Gieddejávri Gieddeèohkka 1049 1026 Suolonibba Ráššajárjohka 982 nja?ggut Rášša- 1041 1029 1174 Njárgajávri 1071 Ráššagieddeoaivi Smuolkovággi Smuolkovátgiera Ráššajárnjárga 1093 1046 Gárášjohka Sallojohka Gálggogobba GálggonjunniBierajohka 545 1010 1084 Ráššanja?ggutnippat 1093 Ráššajávri 1049 Meahccevátjohka 906 1065 Stuora Meahccevággi nja?ggut 879 883 942 Gárdeborluoppal 482 1140 Ráššanja?ggutèohkka 1107 Ráššanja?ggut 1045 1057 Bajimus 1092 Meahccenja?ggut 1041 972 1049 969 Gorsaluoppal Sallojávri 476 Dápmotjávri 355 Bogivággi Basevuovdi Basevuovdi Helligskogvatnet Basejávri 987 Gaskkamus 977 Suonjernja?ggut Slåttelva Bogijohka 954 Ráššavárri Småkraftverk Ollelatnja 1056 Rovveoaivi Suonjerèohkka 880 926 1083 Rovvenja?ggut Rasfjellet Ráššavárnibba Bogivátjávri Roggejohka 1038 818 Suonjerjávrrit 816 Steinbakken 854 Baseguolbanat Ollevárri Salloráššajávrrit Ollenjoaski 896 1032 486.0 - 445.0 Rihpoèohkka 835 Rovveluoppal 908 Rovvejohluoppal Suonjerjohka Dalmunningen Rihpojávri Rihporiidi 914 Doggeoaivi 843 Bajit Lávvojohka Buvssasláddu Rihposkohppi Rihposkohppejávri 1410 gáisi 1297 1385 738 980 Rovvegárdi 889 Rovvegielas 927 DoggeoaiviRovvejohka 797 Buvssasjohka 804 Buvssasvárri Buvssasmohkki Buvssasgurra 514 850 Rovveluoppalnibba Doggevággi Skibotnelva Gálggojohka Rihpojohka Lávkaskáidi Jeagelbákti 969 701 897 822 Doaresjávrrit 842 Lappbrua Rovvejohka Ráigegea?gi Rovveskáidi Rihpo- 1319 822 Doaresoaivi Ceabetjogat 782 Rihponjunni 728 Lávkajohka 573 Skurèovággi 612.5 - 614,0 1430 673 646 Stuorat- 541 Lávkaluoppal 722 Lávkajávri 723 Skurèojohka Lávkaslubbu 1032 887 moski 850 772 814 Unnaváráš Ceabet 630 Doaresjohka 545 Ceabetgobit 655 Halsefjellet Ceabetnjunni Halsebakkan Ceabetluohkká Hengen Stuoratoai- 741 902 1098 rášša 907 960 Lávkavárri 702 526 Steinelva Lappgropa Bahágurra 738 Kotahumppi Speainnajávrrit Speainnaèohkat Gustavsvingen 664 Langbakken 833 474 Jorbavárri store Gustavslåtta 834 377 Ákšogaikunskáidi 354 Jiek?ajohka Lund Cáhceváhgáisi 1467 Vassdalstinden Finnelvskardet 960 984 Vassdalselva Cáhceváhjohka 203 Ciek?alnjárga 567 572 73 Kortelva 1142 870 1127 Várreovda 100 Nymo Vassdal95 Solvang Elverum Eggen Løvland 939 875 Rognli 1240 945 878 Skredbekken 734 Bárrás 723 754 1118 742 1345 739 998 1005 1144 Állebákti Heargejohka 800 733 indre Markuselva váddjá 696 Márkos- Márkosvádjáèahca 1371 Márkosorda 882 Malla 1314 912 Varitlanjajohka Márkos- 863 1231 898 946 853 1080 Lássájohka Ragatjohka 798 943 950 493 841 láhku 894 1136 Goldda- 866 915 872 Salloráššajávrrit Ollenjoaski 896 Vedlegg 5 Govdaoverføringen Goldahytta Golddaluoppal Vuolit Poikkiharjut II 1515: 60.000 (A3) 535 891 983 Golddavuopmi Doggejohka 842 941 832 985 962 Doggejávrrit Jeagellatnja 1140 912 1195 Rihporiidi Rihposkohppi Rihposkohppejávri 1410 gáisi 1297 1385 Jeagelbákti Doggeoaivi 1325 Doggehytta 472 Rihpo- 1319 969 Ruksesgáisi 1322 Ciek?algorsa Rávdoluoppal 480 Nilsadalen Skurèovággi 934Ragatjávri Goahteorotjávrrit Govdaoverføringen 790 Mallajávrrit Várrelatnja 1328 rášša 1430 Skurèojohka Goahteorot- 1084 vággi Rukses- Goahteorotriehppi Breiddalen Govdavággi 1053 1384 1098 664 rášša 907 Stoarbmagieddi Breiddalselva Govdajohka 1028 Ruovddášjávri 870 1000 Ruovddášjohka 924 latnja Goahteorot- Mallabekken 1252 822 748 Goahteorot- Lávkavággi 887 Varitlanjajávrrit Langvatnet 854 Allibergvatnet Varitlatnja 984 987 Heargevárit Govdajávri 1207 Til Skibotn kraftverk II 1370 Lulimus Viessogasgáisi Govdajárnjárga 876 Poikkiharjunjárvi 830 1362 684.0 - 708.0 Oksefjellsmåvatnan Poikkiharjut Stordalen 1100 944 Cazavárri Cazajávri Stordalselva Bulljaraseatnu 683 1419 nedre Skurèovággi 1038 Halordalvatnet Bárráslatnja Dalheim njunni 945 Sørdals738 småvatnan Poikkiharju 740 803 Moskkogáissi- 772 Langvatnet Guhkolašjávri Gaskasuorggièahca Moskkogáissi886 634jávri Siktagurra Skankemyra Orjjessuorggièahca Márkos Paraselva LundengParas 110 Fredheimsæter Olsborgsæter 722 1202 Gaskasuorggigáisi1242 1541 728 Markusfjellet VárášMarkusvatna Váddásjohka 511 886Fiskelaus Humpen Tverrelva 1320 Kortelvskardvatnet 1016 Coamohas Bogelvvatnet Coamohasjávri 925 1146 Bogen Sallogieddi Moskkogáisi 1176 Jiehtanas Sørdalen Bogelva Kortelvskardet 1333 Attkjippa 552 Signalnes Márkoslatnja Ciek?aljávri Signalhøgda 1015 Olmmáivárri Mannfjellelva 1552 1107 Blåiselva Sørdalselva Beahcenjunni Mannfjellet Jiehtanasgáisi 1533 Blåisen 1448 Olsborg79 524 kjippa 76 Signalneselva Heggelund 66 Kavlefossen Fosshaug Gea?gámas Kitdalen Ráidarasgieddi Dámpagea?gi Mo 94 Myrhaug Grønli Olderlund Lauvset Humpen Stormyra 332 SørengMoskkagáisi Johtinlatnja Midterdalen Gaskasuorgi Kitdalselva Skibotn Ivgobahta Leira 16Nymoen Guoskat Ádjetvággi Olderelva Leaibejohka Sommarset Myrgjerdet Falsnesodden Falsnjárga Falsnes Furuholm Tu Grønslett Vedlegg 6 Skibotn kraftverk II 1320 940 Davit Med Viessogasjohka 1262 Ádjetriehppi Fávrros1320 1 : 60.000 (A3) Ádjetnjunni Bakken Fagerli Petterøya s Skibotn77 Sommarset Myreng Mellomjorda Leaibe- 93 FurustadSkogvoll 54 luohkká Nedstevatn Apaja MyrslettSkibotn Vuolit 78 Nyheim Ivgojávri Stormyra Nállovuohppi Falsnesberget Litlevollen Ádjetluohkká 1120 1089 Skogtun Ráigebákti Kløvenstein Luoddanangea?gi 555 várri 157 Alternativ 1.1 1151 Utløpstunnel til havet 1214 66 Skilvatnet Ruohtovárri Rádjejohka Øvstevatnet Bajit 86 Stormyra 890 øvre Haskielva 1153 Bentsjorddalen Suollatvággi Skibotnelva Ivgojohka Reindalen 729 675 Ádjetriehppi Stolpemyra 155 Brennfjellet216 Buollánvárri Kvitli Bærfjellet 215 Muorjevárri Kiddalen Gihccevággi 1242 812 Middagsfjellet1416 Gaskagáisi 1283 1429 Jorbaèohkka Kavelnes 1248 Lågberget 852 Matalavaara Kjeelva Gihccejohka Njuolvi 388 Bærdalen Skibotn II Kavleelva Lulleroavvi Rattunes Rattuniemi Lullenes Gihcceriehppi Ákšogaikunskáidi Finnvollen Elsnesdalselva Elsnesdalen Juomvátjohka Juomvággi Storurda 526 fjellet Langbakken Norddalen 1464 Gustavslåtta Sommarfjellet Geassevárri Gustavsvingen 1210 1411 Doaresdievvá Steinelva Lappgropa Bahágurra 911 864 1493 474 Jorbavárri Rund132 908 Gihccejiehkki store Sitnodievvá Norddalsfjellet Nuortavátoaivi 1272 Speainnaèohkat Silobakken 980 Kvitlidalen Guvgesloapmevággi950 1330 424 Lullejohka Lullestova Lullekulpen Kvitlifjellet 856Guvgesgáisi 1404 377 354 Lullevárri 932 1257 Fávrroslatnja 414 Stoalpojeakkit Skibotn I Iselva Ivarvollen 355 Skibotndalen Kvitlielva GuvgesloapmejohkaIvgovuovdi 851 Alternativ 1.0 325 Utløp til Skibotnelv 1349 Reahpennjárggavárri Lulit Bjørnskogen Stolpefjellet Brennfjellmyra Haskijoki Brennfjellvatnan Isakstein 1298 903 midtre Haskielva 113 Kidholmen Kidelva 1387 nedre Haskielva Várášgeahèi 1157 Falsnjárvárri Reppifjellet 1225 Lomvatnet 155 1059 Falsnesfjellet 1280 Ádjetèahca Ádjit Falsnestinden Grasnes 1408 311 Hengen Buoidenjunni Norddalselva Luhèajohka 908 834 1436 788 730 738 Stuoraoaivi 833 1540 Nuortavággi Nuortavátèahca Nuortavátjávrrit Galbmariehppi 1562 Luhèajávri 808 994 Háhttanjunni 1150 Juomvátèahca Hattefjell1431 774 1098 1381 jávrrit Viessogasvággi 1369 1016 902 831 924 Stuoragieddi 1324 Skardelva 957 984 Ráigegáisi moski Lávkavárri 1216 Heargevárri Stordalen Didnovággi Didnojohka Luhèa- 960 1084 1104 Skardet Stuoratoai- 1018 Davimus Viessogasgáisi 1271 Skáidigáisi 741 702 684 Luhèavárri972 1413 Didnojiehkki 772 711 850 696 811 814 933 1100 Viessogasjávrrit Lávkaslubbu 1032 921 950 Norddalen GáranassuorgiJorbagieddi Kitdalen Kitdalen Ráidarasgieddi Dámpagea?gi Myrhaug Grønli Lauvset Humpen 332 SørengMoskkagáisi Midterdalen Gaskasuorgi 1207 1362 1202 1005 Gaskasuorggigáisi1242 664 Langvatnet Guhkolašjávri Jiehtanas Sørdalselva Beahcenjunni 907 1370 728 1144 Lulimus Viessogasgáisi 772 Skankemyra Gaskasuorggièahca 1176 Moskkogáisi Sørdalen Blåiselva 748 Lávkavággi Moskkogáissi886 634jávri Siktagurra 733 Cazavárri Rukses- 944 1098 1448 vággi 1107 Sallogieddi 803 684.0 - 708.0 Bogelva Blåisen Orjjessuorggièahca 1533 Bogen Mannfjellet Jiehtanasgáisi Moskkogáissi- 1146 925 945 Coamohas Bogelvvatnet Coamohasjávri Poikkiharju 886Fiskelaus 1333 Sørdalssmåvatnan 876 738 939 Kortelvskardvatnet rášša 1384 Goahteorot- Heargevárit 754 742 1015 1084 1231 1000 734 1016 1371 Govdajávri 723 njunni 740 Olmmáivárri Goahteorot- Govdajárnjárga Cazajávri latnja 739 Oksefjellsmåvatnan 800 870 863 924 Ruovddášjávri Goahteorot1053 1080
© Copyright 2024