LINJESKIFT Et nyhetsbrev fra Nr 3 – 2011 Årgang 8 Direktøren har ordet Utgiver Alta Kraftlag Markveien 46, 9509 Alta Tlf. 78 45 09 00 Produksjon Nord-Media Havneveien 10, 9515 Alta Tlf. 78 45 70 01 Tilfredse kunder I denne utgaven av linjeskift kan du lese om to områder som vi i kraftlaget er svært opptatt av, det ene er å produsere strøm og det andre er hva kundene mener om oss og den jobben vi gjør. Design Alfamac AS Tlf. 970 06 860 Trykk Bjørkmanns Distribusjon Stigs Bud i sentral-Alta. Posten til husstander i distrikts-Alta, Kvænangen og Loppa kommune. Forside Mathisfoss kraftverk Foto: Skoglund Vi har arbeidet siden 2004 med å få til ny kraftproduksjon, såkalte småkraftverk. Slik produksjon er viktig for å bedre både forsyningssikkerhet og økonomi. Vannkraftverk produserer også såkalt «ny fornybar» energi, som er etterspurt av både politikere og mange miljøvernorganisasjoner. I praksis er det imidlertid ikke enkelt å få bygget slike kraftverk. Det står ikke på oss, men vi sitter fast i NVE’s konsesjonsbehandlingskø. I denne utgaven av Linjeskift kan dere lese om våre småkraftprosjekter, det ligger også informasjon om disse på nettsidene våre. Styret i kraftlaget følger nøye med på hvordan kundene oppfatter oss og de tjenestene vi leverer. Dette er så viktig at vi har målsatte krav til kundetilfredshet, som vi blir fulgt opp på. Som kjent er vår hovedvirksomhet å sørge for at alle har strøm, med lite avbrudd og til en stabil og forutsigbar nettleie. At kundene er fornøyde er høyt prioritert, nettopp fordi det ikke er noen alternativer til Alta Kraftlag når det gjelder fremføring av strømmen. En slik posisjon forplikter oss til hele tiden å bli bedre på det vi gjør. I den siste målingen vi har fått gjort av kundetilfredsheten står det innledningsvis: «Alta Kraftlag har meget godt fornøyde kunder. På enkelte områder ligger kundenes tilfredshet betydelig over gjennomsnittet av målte energiselskap. Mange av Alta Kraftlags kunder fremstår som gode ambassadører for selskapet. 33% av kun- 2 dene har anbefalt eller snakket positivt om Alta Kraftlag til andre. Tilfredsheten ligger på meget høyt nivå, både når det gjelder kjernevirksomhet og fiberløsninger». Inne i bladet kan dere lese mer om undersøkelsen, vi er svært glad for de gode tilbakemeldingene dere har gitt oss. Jeg kan love at jeg har fokus på at våre medlemmer skal ha den beste tjenesten vi kan tilby, og at vi fortsatt har fokus på å ha lav nettleie og et fibertilbud som ligger i landstoppen. Vi tar til oss de tilbakemeldinger som er gitt og tar tak i de områdene hvor dere har sagt at vi bør forbedre oss. Til slutt vil jeg si tusen takk til dere som har snakket godt om oss til andre! Vi blir en større eier i Ishavskraft Nå er akkurat nyheten om at Alta Kraftlag har kjøpt seg opp i Ishavskraft kommet. Vi og de tre andre günderne, Repvåg Kraftlag, Loustejok Kraftlag og Ymber, har kjøpt ut Finske Fortum som eier i Ishavskraft. Selskapet er nå et heleid Nord Norsk selskap igjen, det er vi fire opprinnelige eiere og Troms Kraft som nå er eiere. Ishavskraft er blitt en av de virkelig store i landsdelen, med en omsetning som nærmer seg 2 milliarder kroner. For oss i kraftlaget er Ishavskraft «den gode historien» når det gjelder eierskap i andre selskaper. Det er et av de første vi var med på å stifte, og det er et selskap som «vises» i hele landet gjennom sin miljøstrategi. I tillegg er det et lønnsomt selskap å eie. I vår portefølje av eierskap er Ishavskraft en av juvelene, og vi er selvsagt veldig glad for å øke vår andel der. www.altakraftlag.no Med AMS kan Alta Kraftlag sende informasjon om priser og strømforbruk via strømmåleren dirkete til kunden. – Informasjonen kan bli synliggjort for kunden i eget display som skal kunne kommunisere med måleren, forklarer prosjektleder Roy Birger Bjørkli hos Alta Kraftlag. (Foto: Hege E. Johansen) Kunne du tenke deg bedre oversikt over hvor mye strøm du bruker? AMS heter systemet som skal gi deg som kunde større mulighet til å ta styring over forbruket ditt. Introduserer «smart» måling NVE har vedtatt nye bestemmelser om avanserte måle- og styringssystem (AMS). Det innebærer at alle strømkunder i Norge innen 1. januar 2017 skal ha tatt i bruk såkalt AMS. Løsningen gir deg som kunde helt nye muligheter med hensyn til kontroll over eget forbruk. Raskere innhenting av informasjon – Innen den tid er det meningen at alle husstander skal ha fått installert en såkalt «smart måler». Innføring av AMS vil gi kraftselskapene mulighet til å gi strømkundene løpende informasjon om strømprisene, slik at forbruket kan reduseres eller flyttes til tider med lavere pris. Måleren registrerer strømforbruket på timebasis og sender automatisk informa- www.altakraftlag.no sjonen til nettselskapet. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier og et bedre grunnlag for kundens faktura, forklarer nettingeniør og AMSansvarlig i Alta Kraftlag, Roy Birger Bjørkli. Slutt på å lese av strømmen AMS legger utvilsomt til rette for bedre samspill mellom strømkundene og andre aktører i kraftmarkedet. – Med avanserte måle- og styringssystem trenger ikke husholdningskundene lenger selv å lese av strømmåler. Dette gjøres automatisk. Det betyr at avregningsgrunnlaget som kraftleverandørene bruker for å utstede fakturaer blir mer korrekt, forklarer Bjørkli. Et mer fleksibelt kraftmarked Det nye målesystemet gir kort sagt deg som strømkunde bedre informasjon og oversikt over eget kraftforbruk, mer nøyaktig avregning og mulighet for styring av eget forbruk. AMS vil dessuten bidra til en bedre fordeling av strømforbruket og et mer fleksibelt kraftmarked. At nettselskapene får effektivisert drifta av nettet er også en stor fordel, blant annet i tilfeller der det er behov for å redusere forbruk ved effekttopper eller hvis noe akutt skulle oppstå i nettet. Flere nye tjenester? Det er nettselskapene som har ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdier fra sine strømkunder. NVE stiller som krav til AMS at kraftleverandører og andre tjenesteleverandører får tilgang til å utveksle informasjon med alle 3 strømkundene gjennom AMSutstyret som skal installeres. – Dette betyr også at vi på sikt vil kunne tilby våre kunder andre nye tjenester de vil ha glede av, sier han. Avgjørende for effektivisering Målesystemer og et marked som tilbyr tilpassede løsninger er avgjørende dersom man skal oppnå energieffektivisering. Nye løsninger som AMS er ikke oppe og går for fullt over natten, man vil dermed måtte påberegne tid før gevinstene av AMS fullt ut realiseres. Men med oppstart av et pilotprosjekt for et smart måle- og informasjonssystem i andre halvdel av 2012, vil også Alta Kraftlag være godt i gang med tilretteleggingen for et fremtidsrettet og effektivt kraftsystem. For Alta Kraftlag er det viktig å orientere seg med tanke på kundenes tilfredshet. Hva synes kundene er Alta Kraftlags sterke og svake sider, og hvor fornøyde er de egentlig? Nylig fikk selskapet inn svarene fra årets kundetilfredshetsundersøkelse utført av TNS Gallup. Det er en glad markedssjef som leser gjennom den ferske målingen som viser at Alta Kraftlags kunder er svært fornøyde. – Sammenlignet med ett år tilbake går utviklingen fortsatt i positiv retning. På enkelte områder ligger kundenes tilfredshet betydelig over gjennomsnittet blant energiselskapene som er med i målingen, sier Einar Dahl. Strålende fornøyde kunder Nettleiepris scorer høyt Det som først og fremst skiller Alta Kraftlag fra andre nettselskap er at kundene er vesentlig mer fornøyde med nivået på nettleien. De er også over gjennomsnittet fornøyde når det gjelder måten de blir tatt imot på når de henvender seg til sentralbordet. En annen ting de setter stor pris på er den korte tida det tar å komme i kontakt med noen som kan hjelpe dem. Wenke Bellika Nikolaisen, Synnøve Hansen og Lisa Wilhelmsen Vidal synes det er godt å vite at Alta Kraftlags kunder føler at de blir tatt godt vare på. – At vi i år kom enda bedre ut enn i fjor på denne målingen er selvsagt veldig artig for oss. Vi har vært spente på resultatet, sier de serviceinnstilte damene. (Foto: Hege E. Johansen) 4 www.altakraftlag.no Grafen fra TNS Galllup gjenspeiler at kundene er godt fornøyde med servicen de får hos Alta Kraftlag. (Illustrasjon: TNS Gallup © 2011) – Tilfredsheten ligger på meget høyt nivå når vi spør om sentralbordfunksjonen. Det er det området kundene er aller mest fornøyde med. De uttrykker i det hele tatt meget høy grad av tilfredshet med selskapets serviceinnstilling generelt sett. Vi snakker da om tida det tar å komme i kontakt med noen som kan hjelpe dem, evne til å forstå problemene kundene står overfor, og til å finne en løsning som kundene er fornøyde med, forklarer Dahl. Sosialt medium viktig 21% av Alta Kraftlags kunder www.altakraftlag.no det må vi jobbe videre med, fastslår Dahl. synes det er positivt at de kan kommunisere med selskapet på Facebook. Det er en økning på hele 12 prosentpoeng fra i fjor, og gjelder i hovedsak den yngre delen av kundemassen. – Tilgjengelighet er det viktigste argumentet kundene ser for at selskapet skal være representert på Facebook. For et år siden ga enkelte av kundene uttrykk for at de ønsket mer og bedre informasjon fra selskapet. Det arbeidet som har vært gjort for å imøtekomme kundenes ønsker og behov ser vi nå resultater av. Det er imidlertid fortsatt kunder som etterlyser mer informasjon, så Foretrekker én leverandør Fiberkundene skiller seg gjerne fra de tradisjonelle strømkundene ved at de forventer mer av leverandøren og har mer kompliserte spørsmål enn andre kunder. Men har de et positivt forhold til kraftselskapet sitt benytter de seg gjerne av samme leverandør også på fiber. – Denne kundegruppen er riktignok ifølge undersøkelsen litt mindre fornøyde med sentralbordfunksjonen. Men 5 samtidig er de mer fornøyde med varsling av brudd. Vi har ikke grunnlag for å si hvorfor det er slik, men dette må vi selvsagt få gjort noe med, påpeker markedssjefen. Lener seg ikke tilbake Ut fra den ferske rapporten er det faktisk vanskelig å peke på konkrete ting som Alta Kraftlag må ta tak i og jobbe mer med når det kommer til hvordan man ivaretar kundene sine på beste mulige måte. – Men vi oppfordres og utfordres selvsagt til å videreføre det gode arbeidet. Det – En betydelig del av kundene våre anbefaler eller snakker positivt om Alta Kraftlag til andre. Det betyr mye, sier Einar Dahl, som mer enn gjerne slår av en hyggelig prat med kundene. Her er det Tom Strømeng som får hjelpen han trenger av markedssjefen. (Foto: Hege E. Johansen) skal vi ta på alvor. At resultatene i denne undersøkelsen er gode innebærer selvsagt ikke at vi kan lene oss tilbake. Vi er opptatt av å fortsatt gjøre en god og stadig bedre jobb. Vi skal fokusere på å få ut god informasjon, og vi skal raskt tilbake, er selvsagt også noe kundene våre setter stor pris på. fremstå som imøtekommende og løsningsorientert overfor kundene våre. Vi oppfordres til å fortsatt levere en sikker og stabil strømforsyning. Gode varslingsrutiner før planlagte brudd og en beredskap som sørger for at strømmen er Resultatene i rapporten er basert på intervju med 200 husholdningskunder av Alta Kraftlag. Utvalget er trukket 6 representativt for selskapets kunder med årlig strømforbruk over 8 000 kWh. Intervjuene er gjennomført med oppgitt kontaktperson i husstanden, eller med den som har best kjennskap til strømregningen. www.altakraftlag.no Vannkraft vil være en viktig framtidig, miljøvennlig ressurs. Alta Kraftlags småkraftverk er gode bidrag i møtet med fremtidas klimautfordringer og bruk av fornybar energi. Satser på tre nye kraftverk Vannkraft er viktig for Norge. Ifølge Senter for fornybar energi (SFFE) vil bruk av vann til kraftproduksjon komme til å få stor betydning for effektproduksjon og lastutjevning i et regime med økende produksjon fra ikke-regulerbar fornybar energi. Vannkraft står i dag for rundt 19 prosent av all elektrisitetsproduksjon i verden, og omtrent 86 prosent av all fornybar elektrisitetsproduksjon kommer fra vannkraft. utnyttes til kraftproduksjon. I vårt land kommer om lag 99 prosent av total elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Ved siden virksomhet i tilknytning til drift, vedlikehold og fornying av konsesjoner, angår den største aktiviteten knyttet til småkraftverk (mindre enn 10 MW) i dag opprustning og fornyelse av eldre vannkraftanlegg. Potensialet er stort Potensialet internasjonalt er stort med hensyn til mulighetene for å benytte seg av vann som energikilde. I dag regner man med at bare rundt 30 prosent av egnet vannkraft (Illustrasjonsfoto: Skoglund) www.altakraftlag.no 7 Vannkraft sikret vekst Med økt fokus på klimaeffekter fra energiproduksjon vil vannkraft være en viktig ressurs også i framtidas Finnmark. Potensialet for utbygging av småkraftverk i fylket beskrives som godt, og Alta er kommunen med størst potensial. Vannkraft har historisk sett spilt en vesentlig rolle for – Bak oss her er det planlagt at selve kraftstasjonen til Mølleelva kraftverk skal stå, forklarer Tor Emaus (t.v) og Alta Kraftlags hovedansvarlig for småkraftprosjektene, Jacob Grønn. (Foto: Hege E. Johansen) 8 www.altakraftlag.no er Langfjordhamn i Loppa og Storelva i Talvik. Mølleelva skiller seg fra de andre to ved at vassdraget tidligere har vært brukt til kraftproduksjon, og er følgelig et godt eksempel på at vannkraftaktiviteten i dag ofte dreier seg om opprustning av gamle anlegg. – Norsalar, som tidligere hadde sitt settefiskanlegg i Kåfjord, fikk i 1987 tillatelse til å regulere Lundstrøm og Annasvatn med tre meter for vannforsyning til sin virksomhet i tilknytning til samme kraftverk. Det vil si at mye allerede ligger til rette for framtidig kraftvirksomhet. Reguleringsanleggene står i dag delvis intakte i disse vannene. Det innebærer at vi skal bruke de anleggene som allerede er etablert i området med de samme reguleringsgrensene. Vi er ikke nødt til å gjøre nye reguleringer, poengterer Emaus. samfunns- og næringsutvikling i landets nordligste fylke. I etterkrigstiden ble en rekke kraftverk etablert for å sikre utvikling og vekst for befolkningen i et Finnmark som lå i ruiner. Da gjenreisningen startet og Finnmark skulle elektrifiseres, ble Kåvenvassdraget tidlig pekt ut som egnet for et kraftverk som kunne forsyne kommunene Loppa, Talvik og Alta. Viktig for gruvedrifta Vannkraftverket Mølleelva i Kåfjord er et kraftverk som historisk sett har hatt stor betydning. Så tidlig som i forbindelse med gruvevirksomheta i området rundt siste halvdel av 19. og i begynnelsen av det 20. århundre, ble vassdraget regulert å brukt til produksjon av kraft. Som en kuriositet kan det nevnes at Mølleelva i 1903 var det vassdraget med høyest fall i Europa som var brukt til kraftproduksjon. – Avløpsvannet fra kraftstasjonen brukte man blant annet til vasking av kobbermalm i forbindelse med gruvedrifta i Kåfjord. Annasvatnet og Lundstrømvatnet ble benyttet som reguleringsmagasin i tilknytning kraftverket som ble satt i drift i 1903 og var i drift til 1932, forklarer Tor Emaus. Sammen med hovedansvarlig og nettsjef Jacob Grønn, følger han opp Alta Kraftlags småkraftprosjekter. Utenfor «inngrepsfrie områder» For de som kjenner til området, forklarer Emaus at inntaket til Mølleelva kraftverk planlegges cirka 1,3 km nedstrøms dammen i Lundstrømvatn, mens selve kraftverket planlegges bygd rundt 100 meter fra sjøen ovenfor nye E6. Området har i dag inngrep i form av veier og demninger oppstrøms det planlagte inntaket, og er dermed utenfor det som Direktoratet for Naturforvaltning definerer som inngrepsfrie områder (INON). – Strekningene oppstrøms inntak og nedstrøms kraftverket vil bli uberørt av tiltaket i forhold til dagens situasjon. At gamle installasjoner kommer til nytte i forbindelse med utbygging av småkraftverk er helt klart en miljømessig Fornyer gammelt anlegg Mølleelva, som har sitt utspring i Lundstrømvatn og munner ut ved Møllenes i Kåfjord cirka to mil fra Alta sentrum, er et av Alta Kraftlags tre kraftverk i søknadsporteføljen direktør Per Erik Ramstad refererer til (se egen sak). De andre to www.altakraftlag.no 9 fordel, poengterer han, og sier NVE i november i fjor ga Alta Kraftlag tillatelse til å utvikle kraftverket på Møllenes. Ja fra NVE – nei fra reindrifta De positive sidene ved etablering av vannkraftanlegg er mange, og at man kan benytte seg av installasjoner som allerede finnes er desto bedre. Likevel blir tilretteleggingen for slike anlegg oppfattet som en trussel for den tradisjonelle bruken av enkelte områder. NVE har riktignok sagt ja til utbyggingen, men reindrifta har i ettertid påklaget konsesjonen som er gitt til Alta Kraftlag. Saken ligger nå i Olje-og Energidepartementets hender. – At reindrifta har påklaget NVEs avgjørelse dreier seg i liten grad om inngrepene akkurat denne utbyggingen vil forårsake. Det er mer en reaksjon på inngrepene i beiteområdet totalt sett. NVE behandler nå klagen som skal endelig avgjøres av OED. Vi må nok regne med at 2011 går før vi har en avgjørelse klar. Her er det imidlertid viktig å påpeke at det ikke pågår noen konflikt mellom Alta Kraftlag og reindrifta i området, presiserer Emaus. Status for de to andre prosjektene i porteføljen er at Langfjordhamn er under behandling hos NVE. Her forventes konsesjonen avklart i løpet av 2011. Høringen i tilknytning til kraftverket Storelva er gjennomført og nylig ble det avholdt konsesjonsbefaring i området. Ifølge Emaus forventer man neppe et vedtak fra NVE før andre halvår i 2012. Vil du vite mer om Alta Kraftlags småkraftprosjekter kan du lese mer på altakraftlag.no. Vannkraft har vært en viktig forutsetning for samfunns- og næringsutviklingen også i Finnmark. Men trenger vi fortsatt småkraftverkene? Viktige småkraftverk betydning for forsyningssikkerheten til våre kunder. For et par år siden hadde vi en brann i en stor transformatorstasjon og hele Alta ble mørkelagt. Bidragene fra våre egne kraftverk var da helt avgjørende. Takket være dem fikk vi levert «strøm til alle» – selv om det riktignok tok 12 timer å få inn de siste kundene, sier Ramstad. Dekker behovet til 1200 husstander Storelva munner ut i sjøen midt i Talvik i Alta. Det planlagte kraftverket gir en årsproduksjon: 11,6 GWh. Til sammenligning tilsvarer 14 GWh 700 husstanders årlige forbruk. (Foto: Tor Emaus) – Det gjør vi så absolutt, ifølge direktør i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad. Han oppsummerer og forklarer at småkraftverkene er viktige ut fra følgende kriterier: – De øker forsyningssikkerheten betraktelig i situasjoner med feil eller rasjonering i sentralnettet. – De bidrag sterkt til lagets økonomi, både direkte i form av produsert strøm og i form av reduserte linjetap. – Gjennom å redusere tap i linjer og minske behovet for kjøp av «uren» energi er de et bidrag til miljøet. – De gjør det lettere å rekruttere dyktige ansatte, noe som er helt nødvendig for drifta av Alta Kraftlag. Det «største løftet» Alta Kraftlag som selskap var faktisk ikke et mål i seg selv den gang da i 1948, men mer et verktøy som gjorde det mulig å realisere Kåven Kraftverk som skulle forsyne befolkningen fra Kvænangen til Kvalsund. I oppstartsårene var det en større utfordring å få produsert kraft enn å få strømmen ut til kundene, og i første omgang måtte kraftlaget basere seg kun på Mathisfoss kraftverk. Senere ble forsy- ningssikkerheten sikret av Kåven kraftverk da det stod ferdig på 50-tallet. I et historisk lys beskrives byggingen av Kåven kraftverk, både økonomisk, teknisk og operativt, som det største løftet i kraftlagets historie. Avgjørende sikkerhet Helt siden etableringen har det ligget i Alta Kraftlags natur å bygge og drifte kraftverk, og det er det Alta Kraftlag er til for, ifølge Per Erik Ramstad. – I en knapphetssituasjon, som for eksempel ved rasjonering eller store feil, vil våre egne kraftverk ha avgjørende 10 Kraftverket i Kåven er riktignok ikke blant de største i nasjonal sammenheng, men i dag er det Alta Kraftlags største kraftverk. Med sine tre kraftverk produserer Alta Kraftlag til sammen rundt 30 GWh. Det er nok til å dekke det årlige behovet til rundt 1200 husstander. – Resten av energien som leveres hentes ut fra sentralnettet og fra kraftverkene i Kvænangen (Kvænangsbotn) og Porsa (Kvalsund) som Alta Kraftlag er deleiere i. Videre har Alta Kraftlag altså nå en søknadsportefølje på tre nye kraftverk liggende til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje og Energidepartementet (OED). Dersom vi får bygget disse tre, vil vi ha seks kraftverk i drift og dermed kunne produsere 70 GWh (nok til 2800 husstander). Altså vil vi kunne mer enn fordoble vår egenproduksjon av fornybar energi, illustrerer Ramstad. www.altakraftlag.no Nettleie Kunder med forbruk under 300.000 kWh/år (husholdninger, hytter og mindre næring). Fastledd Energiledd 2.000 kr/år 19,6 øre/kWh Kunder med forbruk over 300.000 kWh/ år eller inntak større enn 3x250A (større næringsbygg) Fastledd Energiledd Effektledd • Inntil 100 kW • 101-200 kW • Over 200 kW 12.000 kr/år 8,4 øre/kWh 562 kr/år 363 kr/år 287 kr/år Alle priser er oppgitt eks. mva. Husholdninger og hytter er fritatt for mva. I tillegg kommer kraftprisen fra din kraftleverandør. Avlesningsdatoer Måleren skal i løpet av året leses av følgende datoer: 1. januar 1. mars 1. mai 1. juli 1. september 1. november www.altakraftlag.no Fiberpriser, tilknytning Etablering enebolig med egeninnsats........................ 2990,- kr Etablering borettslag/sameie ordinær......................................... 2990,- kr Etablering kampanjepris med egeninnsats.......................... 990,- kr Gjenåpning av stengt abonnement...................... 500,- kr Dette bør du vite Styre Internett 2 Mbit................................... 209,- kr/mnd 5 Mbit................................... 349,- kr/mnd 15 Mbit................................. 469,- kr/mnd 30 Mbit................................. 699,- kr/mnd TV Homebase Basis................. 299,- kr/mnd IP-telefoni Fast månedsavgift 159,- kroner/mnd. Tellerskritt kommer i tillegg 11 Odd Arne Rasmussen Inger Lise Balandin Otto Erik Aas Stein Thomassen Liv Reidun Olsen Kåre Finjord Lisa W. Vidal Ansatte i Her e vi! kraftlaget Jan Robert Holstmo Anne Line Kjørsvik Montørleder Ansatt siden 1988 Kontorfaglærling Ansatt siden 2011 Christian Beldo Liv Kleven Prosjektleder Ansatt siden 1998 Renholder Ansatt siden 1997