DEL 1 - Røyrvik kommune
RØYRVIK KOMMUNE FORVALTNINGSKOMMUNE FOR SAMISKE SPRÅK UTREDNING Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 1 Innhold Sammendrag………………………………………………………………………………………………………….. s.3 DEL 1 1. Bakgrunn, definisjoner og omfang………………………………………………………………………… 1.1 Bakgrunn…………………………………………………………………………………………………………. 1.2 Målet med utredningen…………………………………………………………………………………. 1.3 Utredningens organisering.……………………………………………………………………………. 1.4 Forvaltningsområde for samiske språk…………………………………………………………… 2. Røyrvik som forvaltningskommune: Visjon og hovedmål……………………………………. 3. Politisk forankring nasjonalt og internasjonalt…………………………………………………….. 3.1.Nasjonale målsettinger………………………………………………………………………………….. 3.1.1.Lovgrunnlag…………………………………………………………………………………………………. 3.1.2.Sentrale forskrifter………………………………………………………………………………………. 3.1.3.Handlingsplan for samiske språk……………………………………………………………….... 3.2.Internasjonale forpliktelser………………………………………………………………………….... 4. Økonomiske forutsetninger for overføringer til tospråklighet.…………………………….. 5. Prosessen for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samiske språk………………… 5.1.Prosesser i andre forvaltningskommuner……………………………………………………….. 5.2 Prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske språk………………... 5.3.Når kan Røyrvik bli forvaltningskommune?.................................................... ….. s.4 s.4 s.5 s.5 s.6 s.6 s.7 s.7 s.7 s.7 S.8 S.9 S.10 s.15 S.15 s.16 s.17 DEL 2 6. Samisk språkbruk i Røyrvik- en situasjonsbeskrivelse……………………………………………. 7. Tilgjengelige ressurser og kompetanse…………………………………………………………………. 7.1 Den samiske befolkningen……………………………………………………………………………….. 7.2 Kommunal administrasjon og forvaltning………………………………………………………... 7.3.Barnehage………………………………………………………………………………………………………… 7.4 Grunnskole og ungdomsskole………………………………………………………………………….. 7.5 Utdanning etter grunnskolen………………………………………………………………………..... 7.6 Helse og sosialtjenester…………………………………………………………………………………… 7.7 Kirkelige tjenester……………………………………………………………………………………………. 7.8 Politimyndighet og domstoler…………………………………………………………………………. 7.9 Samiske institusjoner og ressurser i området………………………………………………….. 8. Estimert ressursbehov som forvaltningskommune……………………………………..……. ….. 8.1 Oversikt over ressursbehov innen kommunal administrasjon og forvaltning….. 8.2 Oversikt over ressursbehov innen oppvekstavdelingen…………………………………… 8.3 Oversikt over ressursbehov innen helse- og sosialavdelingen…………………………. 8.4 Ressursbehov for andre offentlige myndigheter…………………………………………….. 9. Høringsuttalelser 10. Konklusjon og anbefalning Kilder s.17 S.19 S.19 S.19 s.21 s.22 S.23 s.24 s.25 s.25 s.26 S.27 S.28 s.30 S.31 s.32 Vedlegg: Samelovens § 3-1 - §3-11 Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 2 Sammendrag Denne utredningen har to deler. I første del finnes bakgrunnen for utredningen både lokalt, men også gjennom nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. Det blir videre vist til hvilke forpliktelser og muligheter det innebærer for en kommune å bli del av forvaltningsområdet for samiske språk. De viktigste endringer er at samisk skal brukes i mye større grad i offentlige dokumenter og utlysninger, og det offentlige skal kunne svare på samisk på muntlige og skriftlige henvendelser på samisk. Dette krever en systematisk kompetanseheving innen samisk språk og kulturforståelse blant kommunalt ansatte. Videre vil samisk undervisning få et større omfang på skole og barnehage, der samisk skal tilbys som andrespråk for alle elever, og det skal, ved forespørsel, undervises på samisk og ikke bare i samisk. Videre skal man kunne bruke samisk ved konsultasjoner innenfor helse- og sosialvesenet, og politi og domstoler. Det er imidlertid viktig å merke seg at utbyggingen av tjenestetilbudet vil måtte skje over tid, noe en nært forestående endring i rapporteringsmetode til Sametinget belyser. Det er videre viktig å merke seg at dersom Røyrvik blir del av forvaltningsområdet som blir vi forvaltningskommune for sørsamisk språk – ikke for alle samiske språk. I del 2 ser vi på språksituasjonen i Røyrvik, hva vi allerede har på plass i organisasjonen når det gjelder tjenestetilbud innenfor samisk språk og kultur, og hvilke ressurser som finnes i nærområdet. Deretter gjøres et forsøk på å stipulere ressursbehovet for økt bemanning, stillingsressurser og for gjennomføring av kompetansehevingstiltak for å imøtekomme de forpliktelser og mål kommunen vil ha som forvaltningskommune for samiske språk. Avslutningsvis vil det etter høring legges inn oppsummering av høringsuttalelser og en konklusjon og anbefalning fra ressursgruppa i prosjektet. ___________________________________________________________________ Røyrviks kommunevåpen Kommunevåpenet har sitt grunnlag i et gammelt samisk symbol som har hatt en sentral plass i sørsamisk mytologi og ornamentikk. Det korsete korset er en forenkling av symbolet for ”biejjie” (sola) tegnet midt på korset, ofte som en rombe, med bjelkene som viser de fire himmelretningene. Symbolet er brukt på runebommer og blant annet som tinnbroderi på den sørsamiske klesdrakten. Sola med de fire himmelretninger er også benevnt som ”Soltegnet med de fire verdenshjørner” eller ”Solkomplekset”. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 3 DEL 1 1. Bakgrunn, definisjoner og omfang 1.1 Bakgrunn Røyrvik kommune ligger midt i det sørsamiske området. Røyrvik kommune har en samisk andel på godt over 10% av befolkningen. Til tross for dette gis i dag opplæring i sørsamisk kun som fjernundervisning for et lite antall elever ved Røyrvik skole. Flertallet av samiske barn går på skole på Snåsa, 13 mil unna. Den ikke-samiske delen av befolkningen får dermed mindre kjennskap til samisk språk og kultur enn det som ville være naturlig i et område med så stor andel samer. I2004 fattet kommunestyret i Røyrvik vedtak om å nedsette en arbeidsgruppe for å se på kommunens muligheter for å bidra til å revitalisere det samiske språket. Kommunestyret inviterte samtidig Ordføreren i Snåsa til å informere om utredningen ”Snåsa kommune som forvaltningsområde for samisk språk”. Arbeidsgruppa jobbet fram et prosjekt som i 2009 ble realisert som forprosjektet ”Utvikling av sørsamisk språk og kulturkompetanse i Røyrvik kommune”. Prosjektet gikk fra årsskiftet 2009/2010 over i hovedprosjekt med samme tittel. Både forprosjektet og hovedprosjektet er finansiert i samarbeid med Nord- Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Hovedprosjektet har flere mål: 1. Videreføring av igangsatte virksomheter fra forprosjektet, eksempelvis samisk barnesanggruppe, nybegynnerkurs i sørsamisk, språkopplæring etter mentorlærlingemodellen og forelesningsrekker om samiske tema 2. Utrede muligheter for Røyrvik til å bli forvaltningskommune for samiske språk og dersom vedtak i kommunestyre, utforme søknad om dette. 3. Utrede mulighetene til å etablere en samisk forskningsinstitusjon i Røyrvik Denne utredningen dekker hovedprosjektets mål2. Fra statlig hold er det ønskelig at flere kommuner blir del av forvaltningsområdet for samiske språk: I St. meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken kap. 19.8 står det blant annet: Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk. Røyrvik kommunestyre har det siste året fattet to vedtak som har dannet videre grunnlag for dette arbeidet: I sak 28/09 besluttet Røyrvik kommunestyre den 14.07.2009 å sette økt fokus på bruk av samiske termer i profilerings- og informationssammenheng, og øke bevistheten om temaet i hele organisasjonen. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 4 I sak 44/09 den 24.09.2009 ,pkt 3 vedtok Røyrvik kommunestyre følgende: Kommunestyret ber rådmannen igangsette utarbeiding og finansiering av hovedprosjekt. Som del av hovedprosjektet bør en utredning av spørsmålet om Røyrvik skal søke å bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk inngå. 1.2 Målet med utredningen Målet med denne utredningen er som følger, jr vedtatt prosjektplan: Lage en utredning som danner beslutningsgrunnlag for kommunestyret for å avgjøre om Røyrvik kommune skal sende en søknad til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, via Sametinget, om å bli Forvaltningskommune for samiske språk. Utredningen må belyse muligheter og konsekvenser ved å bli del av forvaltningsområdet. Utredningens oppgaveomfang og avgrensninger Denne utredningen omfatter følgende virksomhet: Utrede praktiske, administrative og økonomiske konsekvenser Innhente erfaringer fra andre forvaltningskommuner Innhente signaler og tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen 1.3 Utredningens organisering Prosjektledelse: Prosjektansvarlig (PA) Rådmannen Referansegruppe (RGP) Styringsgruppa for hovedprosjektet: Bertil Jönsson, leder Anne- Helene Herseth Berit Ellen Gaino Jåma Prosjektleder (PL) Anne Bjørg Evensen Svestad - i 20% i 12-13 uker - med utredningen Åsa Virdi Kroik i 100% med hovedprosjektet totalt sett – overtar etter utredningsperioden Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 5 1.4 Forvaltningsområde for samisk språk Forvaltningsområde for samiske språk er definert, og innholdet beskrevet, i Samelovens §3-1 til § 311, se vedlegg. Innenfor et forvaltningsområde for samiske språk vil befolkningen ha rett til tospråklig tjenesteyting. Jf samelovens språkregler fra 1992. Forvaltningskommunene forplikter seg til å foreta oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, svare på samisk ved henvendelser på samisk – muntlig og skriftlig – og gi opplæring på samisk. De samisktalende innbyggere har dessuten utvidet rett til bruk av samisk møte med helse- og sosialsektoren i kommunen, domstoler, politi og rettsvesen og i møte med kirken. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tospråklige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. Forvaltningskommuner i dag Per 1. januar 2010 er 9 kommuner definert som forvaltningsområde for samiske språk. Nordsamisk: Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms. Lulesamisk: Tysfjord kommune i Nordland Sørsamisk: Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. 2. Røyrvik som forvaltningskommune: Visjon og hovedmål Røyrvik kommunes visjon og mål som forvaltningskommune må være i overensstemmelse med de nasjonale mål med forvaltningsområde. I Sametingets budsjett, kap 5 Språk, står følgende om det overordnede formålet med tilskuddsordningen til forvaltningsområde: ”Bevaring og utvikling av det samiske språket er sentralt for den samiske kulturens framtid. En helt sentral forutsetning for den samiske kulturens framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget språk.” Røyrvik kommunes visjon kan være: Å bidra til bevaring og utvikling av det sørsamiske språk gjennom økt bruk og synliggjøring. Røyrvik kommunes hovedmål kan være: Å gi den samiske befolkning styrke og mulighet til å bruke sørsamisk som dagligtale på flere arenaer og i sin kontakt med kommunen. Å sørge for en god opplæring av samiske barn og av øvrig befolkning, deriblant kommunens egne ansatte, i samisk språk og kulturkunnskap. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 6 3. Politisk forankring, internasjonalt og nasjonalt 3.1 Nasjonale målsettinger 3.1.1Lovgrunnlag Grunnlovens § 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til språk, kultur og samfunnsliv: ”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.” Sameloven Sameloven § 5-1: ”Samisk og norsk er likeverdige språk” Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Det er et uttalt mål at samisk språk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting , gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Sameloven § 3-1 – 3-11 Samisk språk Samelovens kapittel 3, ”samelovens språkregler”, omhandler samiske språk og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Formålet med samelovens språkregler er å sikre samisk språk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. http://www.lovdata.no/all/nl-19870612-056.html Loven sikrer således innbyggernes grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk. I språklig sammenheng er kunnskap om samisk kultur også svært viktig i arbeidet med å styrke språket. Språk og kultur henger nøye sammen. Andre lover Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er nedfelt i flere lover, Sameloven, Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet. http://www.lovdata.no/all/alfab.html#O 3.1.2.Sentrale forskrifter Aktuelle forskrifter under Sameloven: FOR 2005-06-17 nr 657: Forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050617-0657.html Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 7 FOR 2003-01-07 nr 13: Forskrift til samelovens språkregler http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030107-0013.html Aktuelle forskrifter under Opplæringsloven: FOR 1992-03-31 nr 204: Forskrift om rett til opplæring i samisk. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19920331-0204.html FOR 2006-06-23 nr 724: Forskrift til opplæringslova Kap 1 og Kap 7 http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19980717-061.html 3.1.3 Handlingsplan for samiske språk En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter også at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk språk i sine områder, ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage, grunnskole og videregående skole, og ved å legge til rette for gode muligheter til opplæring i samisk for foreldre og andre voksne. Videre bør lokalsamfunnene legge vekt på å skape samiskspråklige møteplasser for barn, unge og voksne, og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk språk og kultur. Samiskspråklige skilt på og i kommunale bygninger, og flerspråklig vegskilting, vil bidra til å synliggjøre samiskspråklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Handlingsplan for samiske språk s.10 Regjeringens Handlingsplan for samiske språk ble utgitt i 29.mai 2009. Den ble utarbeidet i dialog med Sametinget. I handlingsplanens forord pekes det på nødvendigheten av en styrket innsats for å bevare de samiske språkene.” I lulesamisk- og sørsamisk område er situasjonen spesielt kritisk” ( s. 8). I forbindelse med utgivelsen av handlingsplanen kom det tydelig fram at det er ønskelig at flere kommuner skal innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/bruk_av_samisk_sprak/handlingsplanfor-samiske-sprak-.html?id=563658 Tiltakene i handlingsplanen retter seg inn mot tre hovedområder: Lære: Styrke opplæring i samisk språk i barnehage og skole, blant annet øke rekrutteringen til utdanning i samiske språk og bedre foreldres og andre voksnes muligheter til å lære samisk. Bruke: Øke det offentliges tilbud på samisk, blant annet ved å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor offentlige virksomheter, øke informasjonen på samisk til samiske brukere og utvikle språkteknologi og samiske rettskrivingsverktøy. Se: Synliggjøre samiske språk i det offentlige rom gjennom media, kultur og bruk av samiske stedsnavn Jf www.regjeringen.no Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 8 Regjeringens arbeid med samiske språk i Norge har følgende overordnede mål: • De samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i framtiden • De samiske språkene skal fremmes og synliggjøres • Alle skal ha rett til å tilegne seg samisk språk • Samiskspråklige rettigheter skal styrkes og gjøres kjent • De tre samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, skal gis likeverdige utviklingsmuligheter • Offentlige institusjoner skal være bevisst sin bruk av samisk språk, både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk • Kunnskap om de samiske språkene i Norge skal utvikles og bevares for framtiden Handlingsplan for samiske språk s. 10 og 11 Det politiske grunnlaget er lagt gjennom flere Stortingsmeldinger: St.meld nr 28 ( 2007-2008) Samepolitikken St.meld nr 35 (2007-2008) Mål og meining St. meld nr 23 ( 2007-2008) Språk bygger broer St. meld nr 31 ( 2007 – 2008) Kvalitet i skolen St.meld nr 11 ( 2008- 2009) Læreren - rollen og utdanningen Jf Handlingsplan for samiske språk s. 11 og 12 3.2 Internasjonale forpliktelser Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk har bestemmelser om vern av språk. Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 Artikkel 27 slår fast at ”I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk”. Norske myndigheter anerkjenner at samene har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen. Artikkelen verner minoriteter i forhold til negativ forskjellsbehandling, og gir grunnlag for aktiv støtte. I forarbeidene til sameloven ble artikkel 27 vurdert som en sterk rettskilde for samiske rettigheter, både politiske, kulturelle og økonomiske. Den utgjorde også en del av grunnlaget for Stortingets vedtak av Grunnlovens § 110a i 1988. Det er nå en alminnelig tolkning at den hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelsene. FN-konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven (lov av 21. mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 9 ILO - konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater Ratifisert av Norge den 20. juni 1990. Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. I artikkel 28 heter det bl.a. at det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk. Som følge av ratifikasjon av konvensjonen har regjeringen forpliktet seg til å rådføre seg med vedkommende folk når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk, i denne sammenheng samene. Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk Pakten ble vedtatt av Europarådet 5. November 1992. Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk, gjennom det formål å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur. Til nå har flere land ratifisert pakten, deriblant Norge, Sverige, Finland og Danmark. Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993. Pakten trådte først i kraft 1. mars 1998. Det følger av Ot. prp. nr. 60 (1989-90) at språkreglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå. Da Norge ratifiserte pakten, anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt, først og fremst ved samelovens språkregler. Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene. Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk. 4. Økonomiske forutsetninger for overføringer til tospråklighet De økonomiske forutsetningene for forvaltningskommunene finner vi hovedsakelig i Sametingets budsjetter. Når det gjelder kriterier for tildeling av tilskudd til forvaltningskommunene er modellen for dette under endring, se avsnittet Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tospråklighetsmidler side 13 og 14. I Statsbudsjettet for 2010, under temaet Samisk språk ser vi at overføringen til Sametinget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet har en økning på 4,2 %. Bevilgningen omfatter en økning på 4 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2009 som følge av at forvaltningsområdet for samisk språk er utvidet til også å omfatte Lavangen kommune fra 1. oktober 2009. Til gjennomføring av Regjeringens Handlingsplan for samiske språk er det avsatt 5 millioner kroner til språktiltak. Sametinget tildeler tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Hittil har fordelingen vært slik basert: Alle kommuner får et grunnbeløp av den totale bevilgningen. Største delen av bevilgningen blir fordelt mellom Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 10 kommunene på grunnlag av folketallet, antall registrerte i samemanntallet og antall elever som får opplæring i eller på samisk. Ut over direkteoverføringene til forvaltningskommunene gir Sametinget tilskudd til språkprosjekter utenfor og innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunene og/eller skolene har derigjennom mulighet til å søke om tilskudd til spesielle prosjekter for å ivareta samisk språk. Tilskudd fra Sametinget Sametingets budsjett for 2010, kap 5 Språk, innbefatter tilskuddene til forvaltningskommunene Sametingets mål og strategi for språkvirksomhet er som følger (jf Sametingets budsjett 2010 kap 5 Språk , s 25 og 26): ”Bevaring og utvikling av det samiske språket er sentralt for den samiske kulturens framtid. En helt sentral forutsetning for den samiske kulturens framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget språk. Hovedmål Synliggjøre og styrke bruken av samisk språk Delmål Opprettholde og videreutvikle eksisterende arenaer, og etablere nye arenaer for samisk språk Vitalisere samisk språk i områder der språket står svakt Videreutvikle og styrke bruken av samisk i områder der samisk er dagligspråk Strategi Gjennom aktiv bruk av virkemidler fremme bruken av samisk språk, med spesiell vektlegging på sørsamisk Skape de beste rammevilkårene for samisk språk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre relevante aktører Styrke og utvikle samisk språk gjennom arbeidet med utvikling av samisk terminologi Styrke, bevare og synliggjøre samisk språk gjennom arbeidet med samiske stedsnavn Synliggjøre de samiske språkenes truede situasjon og i samarbeid med Regjeringen gjennomføre tiltakene i Regjeringens handlingsplan for samisk språk Arbeide for oppretting av et nasjonalt samisk språkorgan for styrking av det samiske språkarbeidet Arbeide for å utvide forvaltningsområdet for samisk språk Bidra til at det opprettes flere offentlige språk- og kultursentre Arbeide for at det opprettes en ambulerende tjeneste som skal gi samiskspråklige eldre leseog skrivebistand ” Sametinget har for 2010 avsatt i sitt budsjett kr ca 57,8 mill til tilskudd for samisk språk. Ca 6,6 mill av disse er søkerbaserte tilskudd, mens kr ca 51,3mill er direkte overføringer til ulike språksenter (ca 5,5 mill) og som tospråklighetsmidler til fylkeskommuner, på til sammen ca 5,1 mill, og kommuner på til sammen ca 40,6 mill. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 11 Tospråklighetsmidlene til forvaltningskommunene er fordelt slik: Tabell 5.2.1.1. Tospråklighetstilskudd - kommuner Post Benevnelse RR2008 Bud-09 Rev-09 15000 Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune Kárásjoga gielda/ Karasjokk kommune Deanu gielda/ Tana kommune Porsánggu gielda/ Porsanger kommune Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Divtasvuona suohkan/ Tysfjord kommune Snåase suohkan / Snåsa kommune Loabaga souhkan/ Lavangen kommune 7 554 7 554 7 320 5 082 5 313 2 863 3 476 3 021 3 021 0 37 650 15001 15002 15003 15004 15005 15008 15010 15011 Sum 7 554 Bud 2010 7 554 */-10Rev 09 0 Avvik i % 0,0% 7 320 5 082 5 313 2 863 3 476 3 021 3 021 0 7 320 5 082 5 313 2 863 3 476 3 021 3 021 0 7 320 5 082 5 313 2 863 3 476 3 021 3 021 3 021 0 0 0 0 0 0 0 3 021 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 37 650 37 650 40 671 3 021 8% Fra 2009 er Lavangen kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Dette innebærer en økning i avsetningen til tospråklighetstilskudd. Sametinget har i budsjettet for 2008 og 2009, varslet endring i grunnlag for beregning av tospråklighetstilskuddet til kommunene i budsjettet for 2010 Det er ikke gjort endringer for tospråklighetstilskuddene i 2010. Dette skyldes at beregningsreglene for tospråklighetstilskudd må vurderes ytterligere, før eventuelle endringer kan foretas. jf Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tospråklighetsmidler, se side 13-15. Tilskuddsordningen for Tospråklighetstilskuddene har følgende retningslinjer, jr Sametingets budsjett for 1010 kap 5.2.1.1, s.27 og 28: Mål for tilskuddsordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk betjenes på samisk, både skriftlig og muntlig. Aktive kommuner i arbeidet for utvikling av samisk språk Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, i henhold til språkreglene i sameloven Målgruppe for tilskuddordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk Kriterier for måloppnåelse: Antall ansatte med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Antall personer som har fått opplæring i samisk Antall dokumenter med originalspråk samisk Antall dokumenter oversatt til samisk Gjennomførte tiltak for å utvikle samisk språk Gjennomførte tiltak for å synliggjøre samisk språk Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 12 Tildelingskriterier: Aktivitetsplan for 2010 sendes Sametinget innen 1. februar 2010. Aktivitetsplanen skal omhandle tiltak for å oppfylle samelovens språkregler samt tiltak for å utvikle samisk språk. Aktivitetsplanen som skal ta hensyn til tilstanden for samisk språk i kommunen, skal godkjennes av Sametinget Budsjettbehov og aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. mars 2010 Regnskap for 2009 sendes Sametinget innen 1. august 2010. Av det totale tilskuddet regnes 25 % som tjenesteyting uten regnskapsplikt Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2009 sendes Sametinget innen 1. august 2010 Tilskuddet skal ikke brukes til ordinær drift 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2010, kan ikke tilskuddsmottaker påregne tilskudd fra Sametinget i 2011. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kriteriene som forutsatt Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av tospråklighetstilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk på grunnlag av innsendte rapporter og regnskap. For 2010 avsettes kr 40 671 000 til tospråklighetstilskudd til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tospråklighetsmidler I denne saken vurderes grunnlaget/ modellen for fordelingen av Sametingets tospråkligmidler til forvaltningskommunene. Utgangspunktet er at kommunene er forskjellige, har ulikheter og forskjellig utgangspunkt for utvikling av det samiske, m.a.o. å ta hensyn til disse forhold. Sametingsrådet vil utarbeide et utkast til målstyring, som vil bli sendt ut på høring til kommunene. I tillegg vil det bli utarbeidet en språkplan/veileder med bla beskrivelse av status og mål. Kostnadsstyrt eller målstyrt bruk av midlene (gjengis i sin helhet - sitat) Å få innført en fleksibilitet for å kunne ivareta ulikhetene i kommunene vil være en utfordring for Sametinget. Som kjent så er språksituasjonen for kommunene som er med i forvaltningsområdet veldig forskjellig. På den ene siden har man de kommunene, for eksempel Kautokeino og Karasjok, der det samiske språket står sterkt og innbyggerne automatisk får tilbud om samisk ekspedering. De fleste ansatte i kommunen er allerede tospråklig og det faller dem naturlig å bruke det språket som kunden selv ønsker i møte med kommunen. På den andre siden finnes det kommuner, som for eksempel Snåsa, der det ikke kan forventes at de ansatte snakker samisk til daglig. For en slik kommune vil det viktigste i første omgang være å synliggjøre, styrke og fremme det samiske i Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 13 kommunen. Slike kommuner vil måtte jobbe med holdningsskaping ovenfor det samiske samt en kompetanseheving gjennom språkkurs og vil dermed ha vanskelig for å oppnå kravet med full tospråklighet administrasjon i første omgang. Dagens rapporterings- og regnskapssystem er bygd på en kostnadsstyring. Det vil si at Sametinget skal ha rapport og regnskap over hvordan midlene er brukt. Spørsmålet er om det ikke er mer formålstjenlig å gå over til en målstyrt modell hvor kommunene må rapportere på mål som er satt for kommunene. Målet for bruken av tospråklighetsmidlene bør være å styrke språksituasjonen i de kommuner der det er behov for det. Samtidig er det viktig å tenke på kommuner, som Karasjok og Kautokeino, der språket allerede står sterkt. Her er det ikke et like stort behov for kompetanseheving for å kunne betjene folk på samisk, men kanskje heller å få disse kommunene mer bevisste i sin holdning til å vedlikeholde og utvikle språket videre, også til neste generasjon. Sametingsrådet mener at i en målstyringsmodell er det viktig at målstyringen for midlene er differensiert. Det vil være viktig å ”skreddersy” mål som er realistisk og gjennomførbart for de ulike kommuner i forvaltningsområdet. Sametingsrådet ser at det kan være hensiktsmessig at Sametinget lager en handlingsplan for tospråklighet, og på denne måten gir kommuner og fylkeskommuner en forutsigbarhet og fleksibilitet som er ønskelig innenfor bruken av tospråklighetsmidlene. Det fremkommer i evalueringen at det er ønskelig med et basistilskudd. Dette for at kommunene skal slippe å levere et detaljert regnskap over bruken av midlene for grunnutgiftene som alle kommuner likevel har, og krever mye ressurser for å dokumentere. Man kan godt se for seg at et basistilskudd for alle kommuner og fylkeskommuner til å dekke utgifter som alle kommunene har uansett innbyggertall. Dersom man skal vurdere et basistilskudd uten dokumentasjonskrav, kan det likevel være klokt å kreve et regnskap for deler av midlene for å ha en viss kontroll over at pengene kommer det samiske språk til gode. Når man snakker om kontroll over bruken av midlene så må Sametinget fortsatt være klar på at midlene ikke skal brukes til ordinær drift. I rapporten er det sagt at dersom det skal ha noe hensikt å videreføre rutinen med å avlegge regnskap, for hele eller deler av midlene, bør Sametinget gi noen føringer for oppstilling av et slikt regnskap. Sametingsrådet tar med seg dette i det videre arbeidet ved utvikling av tildelingskriterier. Når det gjelder innføring av en målstyrt modell, kan man for eksempel tenke seg en modell med målstyringstrinn der man har forskjellige nivåer for innlemming i forvaltningsområdet. Poenget med en slik modell vil være å endre fokuset fra hva pengene brukes til og heller fokusere på hvilke mål som skal være oppnådd for den enkelte kommune i forvaltningsområdet. Det vil kunne defineres servicenivå kommunen plikter seg til for å motta tospråklighetsstøtte. Dette er i tråd med det riksrevisjonen har forslått ovenfor Sametinget fordi man da slipper utgiftskontrollen som er i nåværende modell og det kan lages komponenter som kan bli en trinnmodell. I målstyringstrinn 1 vil det f.eks. være mulig for alle kommuner å være med selv om de ikke har den nødvendige samiske språkkompetansen. I dette trinnet vil det viktigste målet være synliggjøring av det samiske språket i kommunen. Oversetting av skilt til samisk, både på offentlige bygg og på veiskilt, oversetting av en viss mengde offentlige dokumenter til samisk (spesielt slike dokumenter som er tilgjengelig og synlige for publikum) samt at skoler og barnehager skal ha tospråklige navn kan være krav Sametinget kan sette for trinn 1. Til dette kan kommunene få et basistilskudd som skal dekke de ekstra utgiftene kommunen har med oversetting og slik synliggjøre samiske språket i kommunen. I trinn 2 vil det vektlegges hvilken språkkompetanse som finnes blant de ansatte i Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 14 kommunen og hvor mye samisk er synlig i kommunen. Beregningene kan gjøres ut i fra hvor mange blant de offentlig ansatte som behersker samisk, hvor mange har fått permisjon med lønn for å gå på kurs og lære seg samisk, antall elever med samisk i skolen. Ut i fra disse beregninger vil kommunen kunne få et tilskudd beregnet ut i fra disse kriterier. Kommuner i trinn 2 vil det stilles større krav til enn i nivå 1. For eksempel kan det kreves at hjemmesiden skal være på samisk samt at flere offentlige dokumenter skal oversettes til samisk eller komme ut på begge språk. I trinn 3 vil hele kommunens befolkning tas i betraktning for innlemmelse. Hvor stor del av befolkningen behersker samisk, hvor stor andel av de offentlige ansatte behersker samisk muntlig og skriftlig og vurdering av kommunens totale tospråklige kapasitet. Kravene som stilles til trinn 3 vil være strenge og man vil forvente at kommunen har en større andel ansatte som behersker samisk enn i trinn 1 og 2 samt at en viss andel av de ansatte skal bruke samisk i sitt daglige arbeid. Samtidig bør det settes som krav at kommuner i trinn 3 må kjøre språkholdningskurs/bevisstgjøringskurs for deres ansatte som behersker samisk slik at man opprettholder og styrker den samiskspråklige kompetansen som finnes. Det bør kunne kreves mer av administrasjonen samt at de ansatte skal ha en annen holdning til bruken av samisk på arbeid enn de ansatte i kommuner på nivå 1 og 2. Man kan tenke seg at tilskuddene utover basistilskuddet skal da brukes til og nå mål som er satt i samarbeid med Sametinget om styrking og fremming av samisk språk i den enkelte kommune. Med en slik målstyrt modell vil det bli mer konkretisering av hva kommunene skal oppnå slik at Sametinget kan måle resultater og mål. Her vil Sametinget kunne gå direkte inn på at det er en pris på etablere en viss type tjenestenivå for tospråklighet i kommunen. Hvordan kommunene når disse nivåene vil være opp til hver enkelt kommune og det må pågå en prosess i hver kommune for hvordan de vil oppnå målet med tospråklighet. (Sitat slutt.) (Uthevelse med fet skrift er gjort av prosjektleder.) 5. Prosessen for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samiske språk 5.1 Prosesser i andre kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet Utenom kommuner i Finnmark fylke, har følgende kommuner gjennomført prosess for innlemming: Kåfjord kommune (inn 1990 i forvaltningsområdet/ 1.jan 1992 inn under språkreglene i Sameloven), Tysfjord kommune (inn 2006) Snåsa kommune (inn 2007) som grunnlag prosjekt/egen utredning Lavangen kommune (inn 2009) Foruten Snåsa kommune synes grunnlaget for innlemmelse å være basert på prosesser/politiske prosesser over tid, uten spesielle omfattende prosjekt eller utredninger. Skånland og Evenes kommuner arbeider imidlertid med en felles utredning som ligger klar i løpet av kort tid. Røyrvik har valgt en framgangsmåte som ligner den modell som Snåsa har brukt og som Skånland og Evenes også bruker. Språksituasjon og andre samfunnsmessige forhold gjør det naturlig å hente relevante erfaringer fra Snåsa. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 15 På svensk side er det pågått en lignende prosess som i Norge. Fra årsskiftet 2010 har Strömsund kommune blitt del av det svenske forvaltingsområde, og fra mars 2010 er også Krokom kommune med. Forvaltningsområdet på svensk side består nå av kommunene Arjeplog, Arvidsjaur, Berg, Gällivare, Härjedalen, Jokkmokk, Kiruna, Lycksele, Malå, Sorsele, Storuman, Strömsund, Krokom, Umeå, Vilhelmina, Åre, Älvdalen og Østersund. Jf ”Lag (2009:724) om nationella minoriteter och minoritetsspråk” har de svenske forvaltningskommunene følgende forpliktelser: - - Et særlig ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene, og de nasjonale minoriteters muligheter til å beholde og utvikle sin kultur, utvikle kulturell identitet og fremme bruken av minoritetsspråk. Den enkelte skal ha rett til å bruke, og få svar på samisk ved muntlig og skriftlig kontakt med offentlige myndigheter i forvaltningsområdet. Rett på å få vedtak og beslutninger oversatt skriftlig til samisk. Forvaltningsmyndigheter kan bestemme særskilte åpningstider for betjening på samisk, samt egne telefontider. Man skal kunne bruke samisk i møte med Domstolene. Gi mulighet for bruk av samisk i førskolen Tilby samisk innen helsevesen og eldreomsorg. Vi ser her at det er store likheter i innholdet i norske og svenske forvaltningskommuner. Det danner grunnlag for mulig samarbeid mellom norske og svenske forvaltningskommuner. 5.2 Prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske språk På forespørsel til same- og minoritetspolitisk avdeling i Fornyings- administrasjon og kirkedepartementet mottok Røyrvik kommune den 08.04.2010 følgende svar på spørsmålet om prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske språk: ”Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak om å inngå i språkområdet, og at dette vert diskutert med Sametinget. I samsvar med sameloven § 2-2 går det fram at »andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde». Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga, jf. sameloven § 2-1. Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast. Når det gjeld merknaden frå Språkrådet, viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ, som fremjar forslag til Kultur- og kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast eller ikkje. Departementet vil så følgje opp dette framlegget ved å vurdere ei endring Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 16 i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk språk. Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta, då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement. Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter, om plikt til å greie ut sakene, høyring og formkrav. Etter endring av ansvarsforholdet mellom departementet er det i dag Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som er rette organ for et forslag fra Sametinget om utvidelse av forvaltningsområde” 5.3 Når kan Røyrvik bli forvaltningskommune? Jf Framdriftsplanen i prosjektplan for denne utredningen er målet å legge saken fram for kommunestyret til vedtak i uke 26, 2010. Dersom kommunestyre fatter det vedtak at Røyrvik kommune ønsker å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk, utarbeides søknad som sendes Sametinget og videre departementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil da arbeide med sikte på at Røyrvik kommune kan innlemmes i forvaltningsområdet så snart som mulig. ”Når kommunen har fattet vedtak kan departementet begynne å forberede behandling av saken om utvidelse av forvaltningsområdet. Vi ser for oss at Røyrvik vil kunne bli innlemmet ved årsskiftet 2011, eventuelt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett samme år (1.7.2011).” jf e-post fra Fad-dep av 26.04.2010. DEL 2 6. Samisk språkbruk i Røyrvik- en situasjonsbeskrivelse Samisk språk og kultur har de siste årene vært – og er i dag – i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorskning. Aktiv bruk av samisk språk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur. Etablering av forvaltningsområder for samisk språk er et viktig forpliktende organiseringsverktøy i denne sammenhengen. Her er det sett på samisk språkbruk i Røyrvik. Her er ikke offentlig organisert virksomhet tatt med. Røyrvik – et samisk kjerneområde Røyrvik betegnes som et samisk kjerneområde. Reindrifta står sterkt med 12 enheter og utgjør en stor andel av primærnæringa i kommunen, til sammenligning mottar 22 landbruksenheter produksjonstilskudd ( hvorav 14 til husdyrhold), mens 46 enheter har over 500 dekar produktiv skog. Beitegrunnlaget er godt i hele området og Burkjie/Børgefjell er et viktig sommerbeite. Boka ”Samene Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 17 i Østre Namdal” ble utgitt av Røyrvik kommune, i samarbeid med Luvlie Nåamesjen Dajve, høsten 2009. Den viser den samiske tilknytning til området i mange hundre år og har særlig fokus på tida fra 1700 til i dag. Alle stedsnavn i området er samiske, de fleste har fått et norsk navn i tillegg som er lydlik det samiske. Antall samer i Røyrvik Røyrvik kommune har per 1/1-10 en befolkning på 495 innbyggere. I Sametingets valgmanntall for Røyrvik i 2009 var det registrert 33 personer, mens 412 personer var stemmeberettiget ved kommunevalget 2007. Røyrvik kommune regner med at den samiske del av befolkningen utgjør mellom 10 og 15 %. Dette er tall som bygger på telling av antall personer som man ”vet ” er samiske. Det finnes imidlertid ikke offisielle tall på antall samer i Norge: Fra St.meld. nr. 28(2007-2008) – Samepolitikken punkt 2.1 Samisk statistikk – (sitat): Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som er samer eller som har samisk identitet eller bakgrunn, og det er ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er eller hvor mange som tilhører ulike samiske grupper. Ulike anslag bygger på ulike forutsetninger. Det har imidlertid vært anslått at det er mellom 50 000 og 65 000 samer i Norge. På nettsidene www.sami-statistics.info er det en oversikt over ulike anslag over den samiske befolkningen, samiske språkbrukere m.v. I Norge bor det i dag samer over hele landet. Selv om det ikke foreligger noen landsomfattende oversikt over samenes bosetting, er det alminnelig kjent at mange samer i dag også er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet. De tradisjonelle samiske områdene, inklusive områder der det i dag drives reindrift, utgjør 40 pst. av Norges fastlandsareal. Flertallet av samene bor i dag utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som er det området der de mest omfattende samepolitiske tiltakene er iverksatt. I Sametingets valgmanntall var det ved valget i 2005 registrert ca 12 500 samer. Tallet har vært økende fra valg til valg. Selv om valgmanntallet gir en pekepinn på fordelingen av den samiske befolkningen i dag, kan ikke valgmanntallet legges til grunn for antallet samer. Valgmanntallet er kun ment for bruk i forbindelse med valg til Sametinget, jf. Kap. 7.8. Mange samer har av ulike grunner valgt og ikke å skrive seg inn i manntallet. (Sitat slutt.) Bruk av samisk språk Det er i Røyrvik, som ellers i det sørsamiske området, få , men dog noen, samer som bruker samisk til daglig. Mange som tilhører den voksne generasjon brukte samisk som dagligtale når de var barn. Det ser ut til at det i løpet av 1960-70tallet ble mer og mer vanlig å bruke norsk som dagligtale blant samene. Mange bruker imidlertid samisk når de snakker med barn. Ut over dette er såkalt ”kodeveksling” en normal samtaleform mellom samer, dvs de skifter mellom å snakke samisk og norsk. Samiske begrep brukes i samband med reindrift, duodji, på stedsnavn, når det gis beskrivelse av natur og naturforhold, og på andre samiske kulturelement, eksempelvis kulturminner. Samisk språk brukes mer på de naturlige samiske møteplasser, for eksempel i bokbussen. Også i Johkegasken (sommerboplass på nordsida av Namsvatnet) blir samisk brukt mer enn andre steder. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 18 7. Tilgjengelige ressurser og kompetanse 7.1 Den samiske befolkningen Den samiske befolkningen er en viktig ressurs med tanke på å innfri forpliktelser for en forvaltningskommune. En vellykket etablering av Røyrvik som forvaltningskommune avhenger av den samiske befolkningen, på den ene siden ved å tilføre kommunen kompetanse innen språk og kulturforståelse, og på den andre siden gjennom å komme med sine forventninger og krav til forvaltningskommunene. Det sistnevnte er helt nødvendig for å få de ulike funksjonene på plass, for eksempel er det vanskelig å legitimere bruk av ressurser på tolkning i forbindelse med legebesøk, dersom ingen etterlyser eller ber om denne tjenesten. Av det man kjenner til finnes det ressurser blant den samiske befolkningen i Røyrvik både innenfor barnehage, skole, sosial- og helsesektoren og offentlig administrasjon. Flere av disse resurspersonene er imidlertid virksom i andre kommuner i nærområdet. Samiske lag og foreninger Østre Namdal reinbeitedistrikt ble opprettet i forbindelse med reindriftsloven av 1978 og består av 12 enheter. Luvlie Nåamesjen Dajve er den samiske kulturforeningen i området som har drevet aktivt for å fremme samisk språk og kultur igjennom 30 år. Foreningen har 115 medlemmer. Luvlie Nåamesjen Dajve er blant de største organisasjoner i det sørsamiske området Flere landsdekkende organisasjoner og institusjoner har representanter fra Røyrvik – for eksempel følgende: Sametingsrådet, Samisk menighetsråd, Den regionale rovviltnemda - region 6 , Styret for Midtskandinavisk regionprosjekt, Nord- Trøndelag reinsamelag, Helseforetakstyret i Helse NordTrøndelag , Samisk kirkeråd, Samisk språknemd. Bro mellom kulturer er et samarbeid mellom Luvlie Nåamesjen Dajve og Røyrvik historielag om å øke forståelse og kunnskap mellom samer og bumenn. Organisasjonen har arbeidet med teater som virkemiddel. Bro mellom kulturer satte i 2003 opp prologen ”Zarina” og i 2005 ”Der stjernan bor” i samarbeid med Åarjelhsaemien teatere og Nord- Trøndelag teater. Sommeren 2010 blir en konsertversjon av ”Der stjernan bor” satt opp under Olsok på Stiklestad og i Røyrvik. 7.2 Kommunal administrasjon og forvaltning Lovgrunnlag: Sameloven § 3-2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 19 Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. Sameloven § 3-3. Rett til svar på samisk Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. Sameloven § 3-7. Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. Sameloven § 3-9. Samisk i den kommunale forvaltning Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Sentraladministrasjonen og Plan, drift og næring. Per i dag mangler kommuneadministrasjonen i Røyrvik kapasitet og kompetanse til å møte henvendelser fra befolkningen på både muntlig og skriftlig samisk. Kommunen har imidlertid to prosjektstillinger som omfatter samiske forhold. Det ene er prosjektet ”Utvikling samisk språk- og kulturkompetanse i Røyrvik kommune”. Dette prosjektet startet med et forprosjekt i 2009 og er nå inne i et 3-årig hovedprosjekt. Prosjektet har som mål å skape aktivitet og øke kunnskap om og bruken av samisk kultur og språk. Dette er gjort blant annet gjennom forelesningsrekker, barnesanggruppe og nybegynnerkurs i samisk. Fra 1. november 2009 ansatte Røyrvik kommune, i samarbeid med Midtskandinavisk regionprosjekt, en samisk næringskonsulent. Næringskonsulentens oppgave er å stimulere til næringsutvikling som bygger på samisk kultur og ressursgrunnlag . Begge prosjektstillingene er besatt av personer med samisk bakgrunn. Røyrvik kommune utgav høsten 2009 etter mange års arbeid boka ”Samene i Østre Namdal”. Boka bidrar til kunnskap og informasjon om lokal og regional samisk kultur og historie. Røyrvik bibliotek har hatt en egen samisk avdeling siden i 2006 og Røyrvik bygdatun har en samisk avdeling med gjenstander, gamme og stolpebur, etablert i 1992. Nært Røyrvik sentrum er et samisk kultur- og besøkssenter under planlegging. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 20 7.3 Barnehage Lovgrunnlag: Barnehageloven § 8 3. ledd om kommunens ansvar: ”Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.” Barnehageloven § 2 4. ledd om barnehagens innhold: ”Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur”. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger. Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Maurtua Barnehage I Røyrvik finnes i dag kun en barnehagen. Den er kommunalt eid. Maurtua barnehage er en barnehage for alle barn, og derfor ikke en ”samisk barnehage”. Maurtua barnehage har i dag 2 samiske barn. Stillingsmessig har de en 20 % ressurs for å dekke samisk språk og kulturforståelse. Barnehagen er årlig med på reinslakting og har jevnlige opplegg for alle barn omkring samisk kultur og språk. På Røyrivk bygdatun står det ei gamme som barnehagen benytter seg av jevnlig. Mautua barnehage deltar i et språkprosjekt i samarbeid med Trones barnehage som kalles ”Nord- og sørsamisk på tvers av kommunegrenser”. Barnehagen ( styrer) er dessuten med i en samisk nettverksgruppe for barnehager med samiske barn i Nord- Trøndelag. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 21 7.4 Grunnskole og ungdomsskole I Norge undervises det etter to likeverdige læreplaner, ”Læreplan for Kunnskapsløftet 2006” og ”Læreplan for Kunnskapsløftet – Samisk”(i forvaltningsområdet) i barne- og ungdomsskolen. Elever kan velge undervisning i samisk som 1. eller 2. språk. Samisk 2. språk er delt inn i samisk 2 og samisk 3. ”Læreplan for kunnskapsløftet 2006” er grunnlaget for samiskundervisning. Opplæringsloven: For kommuner som ikke er del av forvaltningsområdet for samiske språk gjelder Opplæringsloven § 2.5 Målformer i grunnskolen: ”Når minst ti elevar på eitt av årstrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe.” I opplæringsloven kapittel 6 regnes forvaltningsområdet som samisk distrikt ( jf § 6.1 3.ledd) ”I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. (§ 6-2) ( Prosjektleders uthevelse med fet skrift) Fra Regjeringens Handlingsplan for samiske språk (side 34) Grendeskoler Steder som betegnes som utkanter i norsk sammenheng, er ofte samiske kjerneområder og gode arenaer for bevaring av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Grunn- og videregående skoler er gjennom Kunnskapsløftet – Samisk forpliktet til å gi en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. Grendeskoler har, med sin nærhet til levende samiske samfunn og tradisjonelle næringer, gode muligheter til å virkeliggjøre slik opplæring. Opplæring og oppvekst i et samiskspråklig miljø gir gode muligheter for den enkelte elev å utvikle sitt samiske språk til et naturlig bruksspråk. Det er også lettere å nyttiggjøre ressurs - personer i lokalsamfunnet i undervisningen når skolen er i lokalsamfunnet. Nedleggelse av grendeskoler, både i nord-, lule - og sørsamiske områder, vil kunne ha negative konsekvenser for språkutviklingen i de samiske samfunnene og dermed for hele det samiske samfunnet. Konsekvensen av nedleggelse av grendeskolene kan være fraflytting fra samiske bygder. Dette truer små samiskspråklige samfunn som er viktige i opprettholdelsen av samisk språk. Fraflytting kan føre til at den oppvoksende generasjon mister nærhet til og kunnskaper om lokalsamfunn, natur og tradisjonelle næringer, med tilhørende terminologi. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige skolestrukturen. Regjeringen kan ikke gi pålegg om hvordan skolestrukturen i kommunene og fylkeskommunene skal være, dette er en del av det kommunale selvstyret. Samtidig har også kommuner og fylkeskommuner et ansvar i forhold til internasjonale forpliktelser når det gjelder samene. Bevissthet rundt dette bør medføre en høy terskel for nedleggelse av grendeskoler i samiske områder og det bør ikke skje uten grundige utredninger. Dette er også eksempel på saker hvor Sametinget etter sameloven bør gis anledning til å uttale seg. Uansett vil kommunene ha ansvar for et godt tilrettelagt undervisningstilbud, også i og/eller på samisk språk, på de skoler elevene overføres til. I enkelte tilfeller kan også lokale forhold medføre at det vil være mulig å gi et kvalitativt bedre tilbud i samisk på en større skole. Dette er vurderinger som best gjøres lokalt. Røyrvik skole I Røyrvik er det en barne- og ungdomsskole. Antall barn som får undervisning på samisk varierer fra år til år. Mange samiske barn i området går på sameskolen på Snåsa. Røyrvik skole har et samarbeid med sameskolene på Snåsa og i Hattfjelldal som gir fjernundervisning i samisk språk og kultur via Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 22 videoskjerm. Det brukes ikke samisk språk i undervisningen i andre fag. For skoleåret 2009/2010 er det 2 elever som får undervisning på samisk, hvorav begge elever som får undervisning i samisk som 2. språk. Det finnes samiske elever på skolen som velger å ikke ha samisk fordi de ikke ønsker å miste undervisning i andre fag. I Røyrvik har ingen lærer spesialkompetanse i samisk språk og kultur. Det er flere ganger , ved stillingsutlysninger, etterspurt kompetanse innenfor samisk språk og kultur. 7.5 Utdanning etter grunnskolen Videregående skole Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk, jf. opplæringslovens § 6-3. Det gis samiskopplæring i videregående skoler i mange fylkeskommuner og også ved private skoler. Kràangken Jàarhkeskuvle/ Grong videregående skole tilbyr undervisning i samisk som 1.språk og 2. språk (for viderekommende) samt samisk 3 for nybegynnere. I tillegg tilbys Vg 2 design og doudji. Skolen har utover dette et mål om at alle elever skal få kjennskap til samisk språk og kultur. Høgskole Høgskolen i Nesna tilbydde i 2007 et deltidsstudium på 30 studiepoeng innen samisk kulturkunnskap, med særlig fokus på sørsamisk. Høgskolen i Nord-Trøndelag har nylig utlyst et studie på 30 studiepoeng som heter "Sørsamisk 1". Dette vil gå dersom det er nok søkere. De har også et studie som heter "Med joik som utgangspunkt" på 15 studiepoeng. Dette vil lyses ut på nytt for høsten 2011. Høgskolen tidligere gjennomført "sørsamisk 2" men det er uvisst når dette går på nytt. Ved høgskolen i Sør- Trøndelag er det ingen studier som relaterer seg direkte til undervisning på eller i samisk. Universitetet Ved Universitetet i Trondheim gis det ingen undervisning i samisk kultur eller språk. Universitetet i Tromsø tilbyr fagene Samisk språkvitenskap, Samisk litteraturvitenskap, Nord-samisk som fremmedspråk og studiet Samisk kulturkunnskap ( på 30 studiepoeng). Universitetet i Umeå tilbyr kurs i Sørsamisk, Lulesamisk og nordsamisk språk på flere nivåer. Universitetet tilbyr studier innen samisk kultur eks ”Samernas kultur og religion”, ”Samernas samhälle och historisk utveckling” og ”samiska studier: etnicitet og identitet”. Tidligere gav også Uppsala universitet tilbud innen sørsamisk. Annen opplæring Opplæring av ansatte, foreldre og andre interesserte Høsten 2009 ble det holdt kurs i sørsamisk i regi av prosjektet ”Utvikling av samisk språk og kulturkompetanse i Røyrvik kommune”. Innenfor prosjektet holdes det periodevis ukentlige forelesninger med ulike tema innen for samisk kulturforståelse. Til høsten 2010 planlegger Røyrvik kommune å arrangere et seminar om samisk kultur. ”Sijti Jarnge” i Hattfjelldal og ”Saemien sijte” på Snåsa tilbyr forelesninger, utstillinger og kurs innen samisk kultur. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 23 7.6 Helse- og sosialtjenester Lovgrunnlag: Samelovens § 3-5 Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren ”Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.” Dette gjelder både muntlige og skriftlige henvendelser Dette kan etter lovens regler generere bl.a. følgende krav: - distriktstannlegen, helsestasjonen, kommunelegetjenesten, andre offentlige helsetjenester skal ha personale med samisk språkkompetanse permisjon med lønn skal innvilges ansatte for å tilegne seg kunnskaper i samisk hvis institusjonen ikke har slik kompetanse skriftlig informasjon, skjema og skilting skal være på norsk og samisk Jf Pasientrettighetsloven§ 3-5 Om tilpasset informasjon, skal informajson være tilpasset mottakers kultur- og språkbakgrunn. Denne loven vektlegger bedre tilpasset informasjon og forplikter helsepersonell mer enn tidligere når det gjelder god nok kommunikasjon med pasienten gjennom tilstrekkelig kulturforståelse og språkkunnskap. Denne loven gjelder for alle kommuner. Det er et klart mål, at alle, både unge og eldre samer innenfor forvaltningsområdet skal bli møtt av personer som har kjennskap til samisk språk og kultur. I rundskriv I-15/2000 Samisk språk og kultur utdyper Sosial- og helsedepartementet de krav som stilles til kommunene i forhold til et samisk språklig tjenestetilbud. Økt brukerorientering og kunnskap om pasienter og klienters kulturbakgrunn er viktig av rene trivselshensyn, men også for å sikre at man blir ivaretatt på en helhetlig måte. Sosial- og helsedepartementet trekker fram eksempler på hvordan slike hensyn kan ivaretas - blant annet ved kompetansehevende tiltak, opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse, og belønning av kompetanse i samisk språk. Kompetanse i språk og kultur er viktig for at helsepersonell skal kunne gjøre jobben sin – helsepersonell har for eksempel informasjonsplikt – det vi si at det er deres ansvar at pasienten forstår det de ønsker å formidle. Det er også viktig at helsepersonell forstår de kulturelle ytringene, for å kunne gi et egnet helsetilbud. Det er derfor helsepersonellets ansvar å tilegne seg nødvendig kunnskap for å kunne ivareta pasientene sine på en etisk og medisinsk forsvarlig måte. Det trenger ikke være et mål at alle skal ha kompetanse i samisk språk, men det bør være et mål at både unge og eldre samer skal bli møtt av personer som har kjennskap til samisk språk og kultur. Det kan man oppnå ved og spesielt søke etter personale med slik kunnskap. I tillegg er det vel så viktig å gi det personalet man har, nødvendig opplæring innen samisk kulturforståelse; verdier, tradisjoner, normer, regler og tospråklighet mm. Innen demensomsorgen kan det ligge særlige utfordringer ved at pasienter går tilbake til sitt førstespråk. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 24 I et flerspråklig samfunn bør også legetjenesten inneha flerkulturell forståelse. For eksempel bør både helsesøster og logoped ha kompetanse både innen flerkulturell forståelse og tospråklighet. Andre viktige institusjoner i denne sammenhengen er barnevern og PPT. Indre Namdal barnevern og PPT har per i dag ingen spisskompetanse på samisk språk og kulturforståelse. De ser imidlertid behovet allerede i dag for slik kompetanse, og har ønske og mål om å tilegne seg dette. Helse og sosial i Røyrvik Innenfor helse og sosialavdelingen i Røyrvik har pr i dag ca 10% av alle ansatte i avdelingen kompetanse i samisk språk og kultur. Noen av disse arbeider på omsorgsenter og i hjemmetjenesten. Det er per i dag jordmor i 10% med samisk kompetanse og Psykiatrisk konsulent og sosialkurator med samisk språk – og kulturforståelse. Det har ved utlysning av stillinger ikke vært stilt krav til samisk språk- eller kulturkompetanse. 7.7 Kirkelige tjenester Sameloven § 3-6. Individuelle kirkelige tjenester. Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. Røyrvik menighet har en ansatt med samisk kompetanse, og i menighetsrådet er det flere med samisk språk og kulturkompetanse. Sørsamisk prest har gudstjenester i Røyrvik to ganger i året; 1.påskedag og under kirkehelga i Johkegasken som arrangeres av Luvlie Nåamesjen Dajve. Utover dette er han tilgjengelig for den samiske befolkningen ved henvendelser. Stillingen Diakon i sørsamisk område er besatt av en Diakonarbeider som leier kontorsted i Røyrvik kirke. 7.8 Politimyndighet og domstoler Lovgrunnlag: Samelovens § 3-4 Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet ”For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker. 2. Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 25 3. Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. 4. Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende. 5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk. 6. Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist. For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor. 2. Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring. ” ( uthevelse i fet skrifttype ved prosjektleder) Namdal tingrett er førsterettinstans for 12 kommuner, deriblant Røyrvik kommune. Den har sine kontorer i Namsos. Namdal tingrett har pr i dag innen særskilt kompetanse innenfor sørsamisk språk og kultur. Røyrvik kommune dekkes av Nord- Trøndelag politidistrikt. Nærmeste politikammer ligger i Grong. Lensmannskontoret i Grong har ingen kompetanse innen samisk språk, men har god kjennskap, gjennom kurs og relasjoner, til sørsamisk kultur. Lensmannskontoret ser positivt på å tilegne seg kompetanse innen samisk språk. 8.9 Samiske institusjoner/ressurser i området Røyrvik kommune ligger 14 mil nord for Snåsa og 14 mil sør for Hattfjelldal. I begge disse kommunene er det samiske institusjoner som befolkningen i Røyrvik nyter godt av. På Snåsa ligger Saemien sijte, Åarjelsaemien skuvle ( sameskolen), Sametinget, reindriftsforvaltninga, NordTrøndelag reinsamelag, doudjeinstituhtta og Sameradioen. I Hattfjelldal ligger Sijti Jarnge og GaskeNøørjen saemienskovle ( sameskolen). Den samiske bok- og kulturbussen, Gærjah, besøker kommunen en gang per måned. Sørsamisk språksenter i Østersund opprettet nylig og har følgende mål for sin virksomhet: fremme og stimulere økt bruk av samisk i samfunnet Bistå med sakkunnskap Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 26 Utvikle metoder for å styrke den enkeltes forutsetninger for å bruke og revitalisere de samiske språkene. Spre kunnskap om revitalisering 8. Estimert ressursbehov som forvaltningskommune Å gjøre en nøyaktig beregning hva som vil bli de reelle merkostnader for Røyrvik som forvaltningsområde er vanskelig. Det er mange faktorer som vil være avgjørende for hva det reelle behovet for ressurser blir. Det koster mer å gi et tospråklig tilbud. Utgifter til språkkonsulenter, språksenter, tolketjenester, skilting, informasjonsmateriell osv. er enkelt å dokumentere. Derimot er det svært vanskelig å lage en fyllestgjørende oversikt over alle tospråklighetsutgifter ved hjelp av eksisterende regnskapssystemer. Tidsstudier, som kan brukes for å beregne hvor stor andel av de enkelte stillings - ressurser som brukes til tospråklige tjenester, er i beste fall svært tidkrevende. En utslagsgivende faktor er hvordan den samiske delen av befolkningen ønsker å henvende seg til kommunen. Det er vanskelig å legitimere en stillingsressurs til å ta imot muntlige og skriftlige henvendelser på samisk dersom ingen benytter seg av dette tilbudet. Det er grunn til å tro at det vil ta noe tid før en holdningsendring på dette punkt slår fullt ut. Det er nedenfor gjort et estimat over kostnader knyttet til det å bli en fullverdig forvaltningskommune, beregningene er gjort avdelingsvis. Total kostnad for kommunens engangsutgifter er estimert til kr 1 470 000,og årlige utgifter mellom kr 1 380 000 til 4 310 000. De årlige utgiftene vil bli stigende. Utgifter til oppdaterings- og oppfriskingskurs for ansatte, som sannsynligvis bør være hvert 2-3 år og opplæring av nye ansatte i samisk språk og kulturforståelse er ikke tatt med i beregningen. Dersom Sametinget går over til målstyringsmodellen (jf side 13 - 15) kan man anta at Røyrvik kommune fra starten av vil befinne seg på Trinn 1. Dette begrenser ressursbehov og utfordringer i overgangsfasen, ved at prosessen skjer gradvis. Underveis vil det være viktig å gi prioritet til arbeid som er synlig og som flest mulig har nytte og glede av. Stillingsfunksjoner og tjenester til utvikling av tospråklighet må bygges gradvis ut i forhold behov og økonomiske forutsetninger, men en del tilbud må komme på plass i en tidlig fase jf minimumskravene i Samelovens kapitel 3. Nedenfor er det laget oversikter over krav/forpliktelser ihht lovverket og kommunens ressursbehov i de ulike deler av den kommunale virksomheten. For Røyrvik kommune bør det ses på som en fordel at Snåsa allerede er etablert som forvaltningsområde og at nabokommunene Strømsund og Krokom også nylig er blitt del av forvaltningsområdet på svensk side. Her bør det være muligheter for samarbeid på ulike felt. En oppsummering av rettigheter og plikter - Fra Sametingets skriv av 23/5 2002 I Samelovens språkregler og i Opplæringsloven med forskrifter fremkommer det hvilke rettigheter og plikter kommunene og innbyggerne i forvaltningsområdet for samiske språk har. Nedenfor oppsummeres de viktigste: Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 27 Kommunene innen forvaltningsområdet for samisk språk skal bl.a.: aktivt bruke samisk ved kunngjøringer, informasjon m.m. til publikum imøtekomme enkeltindividers ønsker om å bruke samisk i offentlig sammenheng bruke språket i samsvar med reglene i lov og forskrift svare på samisk både skriftlig og muntlig når spørsmålet er på samisk imøtekomme en utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialetaten jobbe for å styrke samisk språk og lage strategiplaner med konkrete tiltak imøtekomme retten til opplæring i samisk; tilsatte har rett til permisjon med lønn for å lære seg samisk. kommunestyret kan bestemme om samisk skal være likestilt med norsk hele eller i deler av den kommunale forvaltningen kommunene skal rapportere til Sametinget om hvordan tilskuddet har vært med på å fremme samisk språk i kommunen, en vurdering av språkets status i kommunen/fylkeskommunen og kort om hvordan kommunen ønsker å bedre språkets forhold i kommunen Gi elever, jfr. Opplæringslovens § 6-1, opplæring etter Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen kommunale, fylkeskommunale og statlige organer som har tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk skal følge Samelovens språkregler. Andre viktige og naturlige tiltak: offisielt navn på Røyrvik kommune på norsk og samisk bevisst bruk av samiske stednavn aktiv og planbetinget rekruttering av samisktalende ansatte tilbud om stipend for at nøkkelpersonell vil kvalifisere seg i samisk språk/kultur samiske aviser/tidsskrifter i bibliotek, på lærerrom og venterom – ved alle avdelinger som abonnerer på norske aviser/tidsskrifter litteratur og musikk på samisk og litteratur om samiske forhold ved biblioteket samisk kunst og Duodji, norsk kunst og kunsthåndverk synlig i kommunale bygg vurdere kleskode eller annen synliggjøring – en direkte invitasjon til bruker om å henvende seg på samisk i direkte møte med administrasjonen. 8.1Oversikt over ressursbehov innen kommunal administrasjon og forvaltning. Dette punktet dekker i hovedsak de kommunale avdelingene Sentraladministrasjonen (SA) og Plan, drift og næring ( PDN). I tillegg det som er generelt for alle avdelinger. De fleste henvendelser til kommunen kommer til kommunens sentralbord. Sentralbordet er betjent av en stilling i hovedsak, men avlastes fast av to andre. De som betjener sentralbordet bør kunne svare på henvendelser på begge språk. Arkivarstillingen ses også som en nøkkelstilling der stillingsinnehaver vil ha behov for å lese samisk for å behandle samiske dokumente . Opplæring av personale må være en av de prioriterte områder. Etter Sameloven har kommunen som forvaltningsområde plikt til å gi ansatte anledning til å tilegne seg eller bedre sine kunnskaper i samisk, derfor inneholder Sameloven regler om permisjon med lønn. Ordningene må være forutsigbare og planlegges med gode vikarløsninger. Søkerne bør oppfordres til å ta avsluttende Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 28 eksamen for å få en formell bekreftelse på kunnskapen. Dersom kommunen får behov for å sette inn vikarløsninger, vil det påløpe ekstra utgifter. Alle kommunens avdelinger vil ha behov for oversettelse av dokumenter til samisk. I tillegg til innkommende og utgående post vil dette gjelde kommunale vedtak og alle typer skjemaer. Stillingsutlysninger må være på begge språk og ved ansettelser bør kunnskap i samisk språk og kultur vektlegges. I tillegg må det inn kompetanse for å sørge for å ha kommunens nettsted oppegående på begge språk. Under politiske og andre kommunale møter vil det være behov for tolk/ oversetter. En språkkonsulent som kan innhentes som tolk i ulike sammenhenger og arbeide med oversettelse av dokumenter er en stilling som bør prioriteres høyt dersom kommunen blir del av forvaltningsområde. Det bør ellers finnes ressurser til å kjøpe tjenester der kommunen mangler ressurser og kompetanse. Det er videre behov for ressurser til å utarbeide strategidokument for utviklingen av kommunen som tospråklig og for rapportering til sametinget, dessuten til å foreta saksbehandling relatert til samisk språk og spørsmål. Matrise 1 Oversikt over ressursbehov innen Sentraladministrasjonen (SA)/ Plan, drift og næring(PDN) Krav/ forpliktelser Oversettelse av offentlige dokument Skilting på samisk innvendig og utvendig på alle kommunale bygg Oversettelse av kommunens nettside til samisk og jevnlig oppdatering Svare på samisk ved henvendelser muntlig og skriftlig Våre ressurser i dag Mangler kompetanse Behov 100% stillingsressurs Estimerte kostnader 600 000 årlig Mangler, men vi har et Kommunestyrevedtak som sier at vi skal ha skilting på begge språk Mangler kompetanse Dekking av kostnader for produksjon av skilt og for oversettelse 200 000 En prosjektstilling på et par mnd, og deretter en fast ressurs på 5- 10% 150 000, hvorav 30-60 000 årlig Mangler kompetanse Stillingsressurs, tolk, med økende størrelse 50 – 600.000 årlig Behovet er antagelig lite fra starten av, men vil øke v økt bevissthet og info om tjenesten Språk utdanning for 3 ansatte i nøkkelposisjoner Bruke begge språk i offentlige kunngjøringer Mangler kompetanse Gi opplæring i samisk kultur/ kulturforståelse til alle ansatte Noen få har samisk kulturkompetanse Oversettelse 40 000 (kursavgifter + permisjon m lønn + vikar) 100 000 årlig Avhenger av antall stillingsutlysninger osv. 30 000 avhenger av hvordan ( og hvor) kurs organiseres Totalt: Engangsutgifter: 420 000 Årlig: 780 000 – 1 360 000 Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 29 8.2 Oversikt over ressursbehov innen oppvekstavdelingen. Oppvekstavdelingen består av Røyrvik barne- og ungdomsskole, Maurtua barnehage, Røyrvik bibliotek og Røyrvik kulturskole. Det er behov for å kunne betjene den samiske befolkningen i alle deler av avdelingen. Både kulturskolen og biblioteket har sin virksomhet delvis utenfor ordinær arbeidstid for en eventuelt kommunalt ansatt tolk/oversetter. Kulturskolen bør også tilby opplæring innen samiske kulturuttrykk og biblioteket bør utvide og stadig oppdatere sitt tilbud innen samisk media, litteratur og musikk. Krav til å betjenes publikum på begge språk gjelder også i denne delen av kommunal virksomhet, men det er grunn til å tro at dette kan komme på plass gjennom kursing av stillingsinnehavere på sikt. Alle ansatte må imidlertid erverve kompetanse innenfor Samisk kulturforståelse. Oppvekstavdelingen står sentralt når det gjelder kommunens arbeid med opplæring og språkbruk. Både barnehagen og skolen har allerede ressurser til formålet. Ressursene må imidlertid økes for å tilfredsstille krav og forpliktelser som forvaltningsområde. For å oppnå målene om funksjonell tospråklighet og økt kunnskap om samisk språk og kultur blant elevene i kommunen, er det behov for flere lærere med slik kunnskap. I tillegg til at man rekrutterer nye lærere, er det viktig å ta vare på og videreutvikle de lærerressursene som allerede finnes innen kommunen. Virkemidler kan være: stipend med bindingstid, permisjon med lønn, språkstipend for ungdom osv. Videre, for å oppnå målet om funksjonell tospråklighet, må samiskundervisningen og bruken av samisk språk i alle fag styrkes. For å kunne gi en slik undervisning trengs det flere lærere med god kompetanse i samisk språk. Den største endringen vil være at i en forvaltningskommune skal alle barn, ikke bare samiske, få tilbud om samisk som 2. språk. Dessuten at undervisning skal foregå på samiske og ikke bare i samisk. Igjen er dette avhengig av at tilbudet etterspørres. Det er derfor naturlig å anta at behovet for økte ressurser kommer over tid. Matrise 2 Oversikt over ressursbehov innen oppvekstavdelingen Krav/ forpliktelser Samisk språk og kultur i barnehagen Våre ressurser i dag 20% stillingsressurs Tilbud om samisk som 1. språk for samiske elever på skolen Tilbud om samisk som 2. språk for alle Gi opplæring i samisk kultur/ kulturforståelse til alle ansatte Gi undervisning på samisk i alle fag Avtale med sameskolen om fjernundervisning + intensivuker Mangler kompetanse Mangler kompetanse Behov Øke noe? Estimerte kostnader 150 000 årlig Kurs for alle ansatte i samisk kulturforståelse 20% lærerressurs, varierende fra år til år ut fra antall elever 20% lærerressurs ? 40 000 Kurs for alle ansatte 50 000, avhenger av organisering av kurset. Språkutdanning til minst en lærer på hvert trinn – ( tredelt skole) eller tre nye lærerstillinger 400 000 ( kursing) Alternativt 1 800 000 årlig 150 000 årlig 150 000 årlig Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 30 Økt tilbud innen samisk kulturutrykk i kulturskole og bibliotek 100 000 årlig Totalt: Engangsutgifter: 490 000 Årlig: 550 000 – 2 350 000 8.3 Oversikt over ressursbehov innenfor helse- og sosialsektoren. Innenfor forvaltningsområdet skal man kunne bruke samisk i sitt møte med helse- og sosialsektoren. Dette gjelder da ved besøk hos lege, tannlege, fysioterapaut, psykritatrisk konsulent, helsestasjon, jordmor og sosialkurator. Den enkleste kortsiktige løsningen er at kommunen skaffer tilgang til tolk/ oversetter som er med under konsultasjonene. På lenger sikt kan det være et mål at flere av disse stillingsinnehavere blir tospråklige. Betjeningen der man bestiller konsultasjonene bør ha samiske språkkunnskaper for å kunne svare på henvendelser på begge språk. Innenfor omsorgssektoren er det viktig at alle har samisk kulturforståelse og at flere behersker samisk. Dette gjelder både for de som arbeider på omsorgssenteret og innenfor hjemmehjelpen. Den kommunale barneverntjenesten er lagt under et regionalt samarbeid, også her er det viktig med kompetanse innen samisk språk og å etablere en samisk kulturforståelse for alle ansatte. Matrise 3 Oversikt over ressursbehov innenfor helse – og sosial sektoren Krav/ forpliktelser Svare på samisk ved henvendelser muntlig og skriftlig Gi opplæring i samisk kultur/ kulturforståelse til alle ansatte Kommunisere på samisk med beboere på omsorgsenter og brukere av hjemmetjenesten Våre ressurser i dag Mangler kompetanse Noen få har samisk kulturkompetanse Behov Stillingsressurs, tolk med økende størrelse Estimerte kostnader 50 – 600.000 årlig Behovet er antagelig lite fra starten av, men vil øke v økt bevissthet og info om tjenesten Språkutdanning for 2-3 ansatte i nøkkelposisjoner Kurs for alle ansatte 200 000 (kursavgifter + permisjon m lønn) 60 000 avhenger av hvordan ( og hvor) kurs organiseres 300 000 (kursavgifter + permisjon m lønn) Språkutdanning for 3-4 ansatte i nøkkelposisjoner Totalt: Engangsutgifter: 560 000 Årlig: 50 000 – 600 000 Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 31 8.4 Oversikt over ressursbehov for andre offentlige myndigheter Andre offentlige myndigheter påføres også visse forpliktelser ved at Røyrvik kommune blir del av forvaltningsområdet for samiske språk. Statens vegvesen – er rette myndighet for å sørge for vegskilt på begge språk. Ellers er det flere som forpliktes til å kunne besvare henvendelser både muntlig og skriftlig på samisk. Det gjelder: Politiet og domstoler, Kirken, NAV og PPT- tjenesten. 9. Høringsuttalelser Sammendrag av høringsuttalelser Ressursgruppas kommentarer til høringsuttalesene 10. Konklusjon og anbefalning Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 32 KILDER Samelovens § 3 Forskrift til Samelovens språkregler Informasjon om Samelovens språkregler (Fornyings- og Adm. Dep.) Regjeringens Handlingsplan for samiske språk St. meld. Nr 28 (2007-2008) Samepolitikk Sametingets skriv av 23/5 2002 Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tospråklighetsmidler Sametingets budsjett for 2010 Lag (2009:724) om nationella minoriteter och minoritetsspråk Utredning Snåsa kommune, 2004 Utkast til forprosjekt, Innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk , for Skånland og Evenes kommuner, 2010 I tillegg er det hatt kontakt med: Grong videregående skole Høgskolene i Nesna, Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag Universitetene i Trondheim, Tromsø og Umeå Språkkonsulenten i Snåsa Sametingets administrasjon – språk Fad- departementets administrasjon, same og minoritetspolitisk avdeling Prosjektleder for utredningen i Evenes og Skånland Avdelingsleder for helse og sosialavdelingen i Røyrvik Avdelingsleder for oppvekstavdelingen i Røyrvik Barnevernet i Indre Namdal Ressurspersoner lokalt Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 33 Vedlegg 1: Samelovens §3-1 – §3-11 Sammendrag Kapittel 3. Samisk språk. § 3-1. Definisjoner I dette kapitlet menes med: 1. forvaltningsområdet for samisk språk: de kommunene som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk, 2. offentlige organ: ethvert organ for stat og kommune, 3. lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet: ethvert kommunalt, fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, 4. regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet: ethvert fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men som likevel ikke er landsomfattende. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 17 juni 2005 nr. 99 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 656). § 3-2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. § 3-3. Rett til svar på samisk Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 (i kraft 1 jan 1993). Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 34 § 3-4. Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker. 2. Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende. 3. Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. 4. Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende. 5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk. 6. Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist. For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor. 2. Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring. For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte. 2. Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. 3. Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 35 § 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. § 3-6. Individuelle kirkelige tjenester Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. § 3-7. Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. § 3-8. Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 61 (i kraft 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096). § 3-9. Samisk i den kommunale forvaltning Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. § 3-10. Utvidelse av bestemmelsenes virkeområde Kongen kan fastsette at bestemmelsene i dette kapitlet som er begrenset til lokale eller regionale offentlige organ i forvaltningsområdet, helt eller delvis også skal gjelde for andre offentlige organ eller for private rettssubjekt når de treffer vedtak på vegne av stat eller kommune. Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 36 § 3-11. Klage Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet, kan den som saken direkte gjelder, klage til det organet som er nærmest overordnet det organet klagen angår. Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ. Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt. Røyrvik – Forvaltningskommune for samiske språk 37
© Copyright 2025