"Nå tenner vi det fjerde lys" "Mii cahkket njealját gintal" Velsignet jul! Buressivdniduvvon juovllat! Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 8 – 2013 Årgang 88 2 • Samenes Venn 8‘13 En møteuke i nysnø Tekst og foto: Dagfinn Nese På formiddagen 21 oktober landet flyet på Høybuktmoen lufthavn, Kirkenes. Det var tid for møteuke i Tana. Landskapet var dekket av nysnø og minnet meg om at nå er jeg kommet langt nord. Etter noen timers venting, som ble utnyttet til møteforberedelser, satt jeg på bussen på vei til Tana bru. En reise på ca. 13 mil. Det er alltid en viss spenning knyttet til en slik reise. Særlig med tanke på hva en skal preke over gjennom uka. Selv om en på forhånd har gjort seg opp noen tanker, kan mye endre seg underveis. Det er også spennende å møte kjente igjen. Gjennom årene har en fått lære mange flotte mennesker å kjenne! En ting som bekymrer meg, er at flere bemerker at det blir sjeldnere og sjeldnere kristne møter. Biskop Erling Utnem skriver i en bok: «Det forkynte og leste Guds ord er troens livs element». Det er en viktig del av troens livs element som har fått dårligere kår. Det er virkelig noe som står på spill. At vi får være med å bidra til å oppholde dette «troens livs element» for dyrebare mennesker, er en stor nåde og et stort privilegium! Måtte Gud gi oss troskap i dette! Det er fascinerende å se utover den storslagne snøkledde Finnmarksnaturen! Og apropos snø, så kan vi flere steder i Bibelen lese om det som er typisk for snøen. Den tas inn i Bibelens vidunderlige bildespråk.: Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes 1.18. Vi kan virkelig være tilskitnet av synd vi mennesker. Og vi kan i møte med den hellige rene Frelser kjenne trang til å si med flere av Bibelens menn og kvinner: Gå fra meg, for jeg er en syndig mann. Her møter vi en innbydelse fra Han som vil at alle skal bli frelst. Og om syndene virkelig skjemmer, skal Herrens verk gjøre det slik at vi står rene som nysnøen vi kan se ut på en slik høstdag. Jo, vi har virkelig noe å bringe ut til mennesker! Lørdags-kafé og møte på Fredheim, Austertana På mitt møteprogram stod Sirbma, Vadsø, Tana bru, Austertana og Vestertana oppført. I tillegg blir det flere husbesøk. I Austertana, på bedehuset Fredheim, var det lørdags-kafé. Det er gledelig å se oppslutningen fra folk i alle aldre. God middag med kaffe og kaker hører med. Praten rundt bordene går livlig for seg. Og spenningen sørger åretrekningene for. Møtedelen har alltid vært en sentral del av programmet, og vi er virkelig takknemlige for å nå så mange! Etter en møteuke, kan en gjøre seg tanker om hvordan det egentlig gikk. Hadde det noe for seg osv. Igjen kan vi vende tilbake til Bibelens tale om snøen: Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til. Jes. 55.10f. Slik kan vi vite at det har noe for seg. I tillit til Herrens egne ord. Det er ikke alltid vi får se umiddelbare synlige virkninger. Og vi må ikke gjøre oss avhengig av å se umiddelbare resultat! Men vi skal stole på Herrens egne løfter. Det kommer en frodig vår over den nå snøkledde vidda. Da er snøen blitt livgivende vann. Tro om det ikke også i ett og annet menneskehjerte går mot en «frelsens vår», der Guds ord er falt som snø. Det er vår bønn! Gjennom møter og besøk har vi også denne gangen fått merke at hvor vi er samlet om Hans navn, der er han mitt i blant oss. Jesus er virkelig en oppstanden og levende Frelser, med omsorg for sine! Høybuktmoen, Kirkenes - i nysnø Samenes Venn nr 8‘13 • 3 På lederplass I dette nr kan du LESE OM: 2 Møteuke i nysnø Nordsamisk/ norsk kirkehelg på Helgeland 6 Høstbasar i Kristiansand7 8-9 Gode juleminner CD-utgivelse i Lyngen 9 9 Takk Snart nytt radiostudio i Karasjok Sangen min 10-11 11 Misjonsmesse i Sarpsborg Et bønnesvar 12 12 13 Skopusserens julefeiring 13 Stol på Gud Basarer i Stavanger krets Aftenbønnen Forsidefoto: er tatt av Leif Petter Grønmo og viser tenning av adventslys i Šuoššjàvri kapell Svein Gunvaldsen. 15 16 Vår åndelige arv For å navigere godt i en rufsete tid, trenger en organisasjon som Samemisjonen nok ballast, og den må være stødig plassert i båten. Det er naturlig å se på Samemisjonens åndelige arv som en slik ballast. Hvor finner vi den åndelige arven? Den er høytidelig uttrykt i grunnreglene våre. Så har den gjort seg gjeldende i hovedstrømmen av forkynnelsen som Samemisjonen har båret fram. Og den har kommet til syne i bærende deler av Samemisjonens praktiske liv, i vårt diakonale arbeid og i vår skole- og kulturvirksomhet. Hovedsaken i Samemisjonens forkynnelse har vært Jesu Kristi forsoningsverk gjennom hans lidelse og død på Golgata i vårt sted. Den som fester sin lit til Jesu forsoningsverk får syndenes forlatelse og rettferdighet for Gud. Og enda mer: hun og han får del i Jesu Kristi seier over døden gjennom hans oppstandelse. Denne gaven av nåde gir evig liv for alle som tror! Mens de som ikke tror, går fortapt. Kort sagt: et menneske når frelsen gjennom omvendelse og tro, på dåpens grunn. Når Samemisjonen sier at nettopp slik blir mennesker frelst, henter vi kunnskap og visshet om det fra Den hellige Skrift. Bare Den hellige Skrift er Guds helt gjennom pålitelige åpenbaringsord. Og videre tror vi at Skriften er sammenfattet og forklart rett i den lutherske lære. Budskapet om veien til frelse gjennom troen på Jesus, hviler dessuten på flere forutsetninger, som utgjør helheten i vår tro, og helheten i Samemisjonens åndelige arv: Gud er verdens og alle menneskers skaper. Gjennom de første menneskers fall har synden preget alle mennesker tvers gjennom, så mennesket er en fortapt synder fra fødselen. Hvert menneske han har skapt, skal leve etter Guds bud, slik de er utlagt i Lille katekisme. Og de som har fått det nye livet, skal leve slik Jesus og apostlene lærer oss. Hvert menneske skal stå for Gud i dommen. Men i brennende kjærlighet til en fortapt menneskeslekt, har Gud for å frelse oss, sendt sin Sønn som menneske, i Jesus fra Nasaret. Derfor må Guds ord, som lov og evangelium, forkynnes for alle folkeslag, slik at mennesker vender om. For bare de som begynner å tro på Jesu soningsdød, får Guds nåde og blir reddet fra Guds dom, den som fører til fortapelse. I stedet når de frem til livets oppstandelse og det evige liv. Slik kan vår åndelige arv i Samemisjonen sammenfattes. Og slik blir den båret fram i Samemisjonens forkynnelse i nord og sør. I vår samtid lyder dessverre flere sider av dette budskapet svakere og svakere. Enkelte deler av det blir fortidd, eller til og med fornektet. Det går ut over folk flest. De trenger å høre det bibelske budskapet, for å få tilgivelse for syndene og evig liv! Da er det påtrengende viktig at Samemisjonen bærer fram et fulltonende og bibelsk budskap på samisk og norsk, i nord og sør. Vi trenger å høre budskapet som gir syndenes forlatelse. For «hvor syndenes forlatelse er, der er liv og salighet». Thor Henrik With Konst. generalsekretær 4 • Samenes Venn 8‘13 Rohkos Mii eat galgga vuordit geange eará go Jesusa Matt.11, 2-11 Čálli:Jon Syver Norbye Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Go Johanas gulai giddagasas maid Kristus dagai, de son vuolggahii muhtumiid máhttájeddjiinis jearrat sus: «Leat go don dat guhte galgá boahtit, vai galgat go mii vuordit muhtun eará?» Jesus vástidii sidjiide: «Mannet muitalit Johanassii maid gullabehtet ja oaidnibehtet. Čalmmeheamit oidnet, lápmásat vázzet, spihtálaččat buhtistuvvojit ja bealjeheamit gullet, jábmit bajásčuoččáldahttojuvvojit ja evangelium sárdniduvvo váivvážiidda; ja ávdugas lea dat guhte mus ii vearrán.» Go sii ledje mannan, de Jesus sárdnidišgođii olbmuide Johanasa birra: «Manne dii manaidet meahccái? Oaidnit skáhčira sojadeamen biekkas? Ehpet! Manne manaidet dohko? Oaidnit čábbát gárvodan olbmá? Sii guđet gárvodit čáppa biktasiiguin, leat gonagasaid šloahtain. Manne de manaidet dohko? Oaidnit profehta? Áibbas riekta, ja mun cealkkán didjiide: Eanet go profehta! Son lea dat gean birra lea čállojuvvon: Geahča, mun vuolggahan áirasan du ovddabeale, son ráhkada dutnje geainnu. Duođaid, mun cealkkán didjiide: Sin gaskkas geat leat riegádan nissonis, ii leat almmustuvvan oktage stuorit go gásttašeaddji Johanas, muhto vel uhcimus ge almmiriikkas lea stuorit go son. Dovddaigo gásttašeaddji Johannes ahte geahččalusa seavdnjadas lei deavdimin su jurdagiid ja oskku eallima? – Gos lea Jesus? – Iigo son boađe mu lusa? Soittii ahte su ledje čatnan giddagasas, seavdnjadis, ja visot biras lei duolvvas, njuoskkas ja seaidnedivrrit birra. – Seammá dilis son lei go oallugat Jesusa duođašteddjiin šaddet leat maiddá dálá áiggis. ”Muitet fáŋggaid, dego livččiidet sin fáŋgaguoimmit” (Hebr.13,3). Rohkadallot mii mánáid ja nu- oraid ovddas geat háliidit dovdat Jesusa árgabeaivvi eallimis. – Gonagas Herodes balai sakka gásttašeaddji Johannesis, daddjo Markusis (Mark.6, 17-20). Gonagas suovai fáŋgga máhttájeddjiid mannat su guossái. Johannes geavahii ávkin dán vejolašvuođa. Son sáddii sin Jesusa lusa jearaldagain mii daddjo teavsttas. Son ii várra iežas dihtii jearran, muhto máhttájeddjiidis, nu mo maid Luther čilge gásttašeaddji sániid: ”Dál go mun lean čadnojuvvon ja ferten bisánit sárdnideamis, .... de mannet ieža ja gullet dan su njálmmis. Dál ehpet galgga mu čuovvut, muhto dán olbmá. ” Jesus čájeha sidjiide Čállagis mii daddjo Messiasa mearkkain. Gásttašeaddji oažžu maŋemus duođaštussan čatnat máhttájeddjiid Jesusii ja aivvefal sutnje ja lohpádusaide mat dál galget ollašuvvat suinna. ”Son galgá stuorrut, mun fas uhccut….” Joh.3,30. Maŋŋil go Johannes lei biddjojuvvon giddagassii, Jesus bođii sárdnidit álbmogii. Mark.1, 14. Go son lei duođaštan máhttájeddjiide, de son sárdnu miellagiddevaš sártni gásttašeaddji birra, ” Sin gaskkas geat leat riegádan nissonis, ii leat almmustuvvan oktage stuorit go gásttašeaddji Johanas.” Dat soahpá oktii eŋgela sániin: ”Son šaddá stuorisin Hearrá ovddas”(Luk.1,15). Johannesis eai lean nu alla jurdagat iežas birra go čohkkái giddagasas, muhto Jesusis ledje earálágan jurdagat. Mii buohkat beroštit maid earát jurddašit min birra. Muhto dehálaš lea dušše dat maid Jesus cealká: «Duođaid, mun cealkkán didjiide» ja dat deattuha ahte Jesus govvida duohtagova, nu mo Ipmil min oaidná: - Dál lea fargga buorádusa adveantasotnabeaivi, mii addá adveantaáigái ivnni. Vare Ipmil beasašii guorahallat min váimmuid Vuoiŋŋainis ja geahččalivččii min iežas muođuid ovddas! Seammás mii váldit vuostái Jesusa dearvuođaid maid son sáddii ustibasas gii lei giddagasas: Evangelium sárdniduvvo gefiide. Sii geat leat geafit Biibbala čuovggas leat vuolás sojahuvvon, sis ii leat iežaset duohken mihkkege, muhto sis lea buot Jesusa bokte. Luk 6, 20;2 Kor. 6.10. Beasti sánit fertejit leat dahkan buori Johannesii ja addán sutnje fas fámu ceavzit. Son lei maŋemus profehta gii beasai duođaštit dan riika birra maid Jesus lea rahpan buot suttolaččaide. Velá uhcimusge almmiriikkas oažžu oasi dán stuorámus attáldagas.”Buohkaide geat vuostáiválde su, attii son vuoigatvuođa šaddat Ipmila mánnán.” (Joh.1,12). De mii oažžut sárdnidit evangeliuma Jesusa birra roahkkatvuođain maiddái dáid basiidge. Kristusa sáttatolbmot mii leat ja beassat buktit illusága, gitta dassážii go son almmustuvvá nuppe gearddi – beastit sin geat leat vuordimin su (Hebr.9,28). Go fiikonmuorra runiida, de illudan, Dál geassi fargga šaddá. Go almmi hearvarásit ge leat ihtime, de Ipmil riika joavdá! Jon Syver Norbye lea Loabaga suohkanbáhppa Samenes Venn nr 8‘13 • 5 Andakt Vi skal ikke vente på noen annen enn Jesus Matt.11, 2-11 Ved Jon Syver Norbye Ill.: Frode Kalleland I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. Kjente døperen Johannes noe av anfektelsens mørke sige inn over tankene og troslivet? - Hvor er Jesus? - Kommer han ikke til meg? Kanskje fastbundet, i mørket, omgitt av skitt, fuktighet og veggdyr. - Samme kår som mange av Jesu vitner også i dag må leve under. ”Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem”(Hebr.13,3). Og la oss be for barna og de unge blant oss som vil kjennes ved Jesus i en ofte tøff hverdag. Under oppholdet i fengslet gjorde døperen et dypt inntrykk på kong Herodes, forteller Markus (Mark.6, 17-20). Og kongen gav ham lov til å ta imot besøk av sine disipler. Den muligheten griper Johannes. Han sender dem til Jesus med spørsmålet ovenfor. Trolig ikke for sin egen del, men for disiplenes skyld, slik også Luther forstår døperens ord: ”Etter som jeg nå ligger bundet og må holde opp med min preken, …så gå selv til ham og hør det av hans egen munn. Heretter skal dere ikke følge meg, men holde dere bare til denne mann”. Jesus viser dem til hva Skriften sier om Messias’ tegn. Og døperen får som et siste vitnesbyrd knytte disiplene til Jesus alene og løftene som nå blir oppfylt med ham. ”Han skal vokse, jeg skal avta….” Joh.3,30. Etter at Johannes var fengslet, stod Jesus fram blant folket. Mark.1, 14. Og etter å ha vitnet for disiplene hans, holder han en gripende tale om døperen, ”den største født av kvinner.”Det samsvarer med engelens ord: ”Han skal være stor i Herrens øyne”(Luk.1,15). Johannes hadde nok ikke så høye tanker om sin egen person, der han satt i fangehullet, men Jesus tenkte annerledes. Vi er vel alle opptatt av hva andre tenker om oss. Det avgjørende er hva Jesus sier. ”Sannelig, jeg sier dere” understreker at Jesus tegner det virkelige bildet, slik Gud ser på oss. – Vi står foran botens adventssøndag, som gir farge til adventstiden. Må Gud få ransake våre hjerter ved sin Ånd og prøve oss for sitt ansikt! Så skal vi også få ta til oss hilsenen Jesus sendte til sin venn i fengselscellen: ”Evangeliet forkynnes for fattige.” De fattige i Bibelens lys er de nedbøyde, som er tynget av sin skyld, de som intet har i seg selv, men eier alt i Jesus. Luk. 6, 20; 2.Kor. 6, 10. Ordene fra Frelseren må ha gjort Johannes usigelig godt og gitt ham styrke til å holde ut. Som den siste av profetene fikk han være et vitne om det riket Jesus har åpnet for alle syndere. Selv den minste i himmelriket får del i den aller største gaven: ”Alle dem som tok imot ham, gav han rett til å bli Guds barn” (Joh.1,12). Så skal vi forkynne evangeliet om Jesus med frimodighet også denne høytiden. Som sendebud i Kristi sted skal vi få gå med gledesbud, inntil han kommer for annen gang - til frelse for alle dem som venter på ham (Hebr.9,28). Når fikentreet skyter blad, jeg er så glad, da vet jeg det blir sommer. Når himmelrikets blomster gror, for visst jeg tror Guds rike snarlig kommer! Jon Syver Norbye er sokneprest i Lavangen 6 • Samenes Venn 8‘13 Nordsamisk – norsk gudstjeneste på Sømna 10. november 20 år siden Samemisjonen startet dette tiltaket på Helgeland Ved Jon Amundal (etter info fra Magne Gamlemshaug) Foto: Aud Gamlemshaug Lørdag 9. november tok Aud og Magne Gamlemshaug ut på tur – og målet med denne turen var samisk – norsk gudstjeneste på Sømna, noen mil sør for Brønnøysund. Etter flyturen fra Værnes til Brønnøysund, ble de hentet på flyplassen av Bjørn Fallås. Marit og Bjørn Fallås, Sømna var også vertskap for Aud og Magne denne helga. Etter en god middag – og litt hvil, var det god tid til prat utover lørdagskvelden. Men Magne måtte også bruke noe av kvelden til å finpusse samisken til neste dags gudstjeneste. Å skulle forrette en gudstjeneste på både samisk og norsk krever en del forberedelse. Søndag var det så samling i Sømna kirke. Kirken er en langkirke i tre fra 1876, og den har plass til ca 600 mennesker. Til vanlig er det ikke fullt i kirken, og det var det heller ikke denne gangen. Men ca 30 mennesker var møtt fram, og av dem var det 7 – 8 samer. Magne Gamlemshaug ledet gudstjenesten og hadde de fleste av leddene på både samisk og norsk. - Det gikk vel rimelig bra, sier han selv, - men det er en utfordring og mye blading mellom Sálbmagirje og Alterboken. Magne prekte også over dagens tekst fra Joh. 5, 1 – 15, om den syke som ble helbredet av Jesus ved Betesdadammen. Marit Fallås (født Eira fra Kautokeino) var klokker og leste inngangsbønn, utgangsbønn og tekster på både samisk og norsk. Magne understreker at det var godt å ha Marit som hjelper denne gangen. Hun har også hjulpet tidligere, men da har det vært med tolk fra Finnmark.Elena Ebbesen var organist på gudstjenesten, og dette gjorde hun på en meget god måte, særlig var postludiet «gnistrende», sier Magne. Etter gudstjenesten var det så kirkekaffe bak i kirken. Også her trådte Marit Fallås til. Det var både rundstykker og bløtkake. For de langveisfarende fra Trondheim ventet også middag hos Fallås før de fikk skyss til flyplassen. Hjemme i Oscar Wistings vei var de litt før kl 22 på søndagskvelden. Egentlig var årets samiske – norske gudstjeneste i Sømna en jubileumsgudstjeneste. Men det var det ingen som hadde tenkt over på forhånd, og derfor ingen markering. 24. oktober 1993 ble det imidlertid holdt nordsamisk – norsk gudstjeneste i Brønnøysund, i Brønnøy kirke. I reportasjen fra denne gudstjenesten står det slik i Samenes Venn: «Historisk i Brønnøysund» (Samenes Venn nr 15/1993). Det var første gang det ble holdt en samisk gudstjeneste i Brønnøysund, og det var starten på nordsamiske – norske gudstjenester på Helgeland. Magne Gamlemshaug sammen med Bjørn og Marit Fallås ved Sømna kirke Gudstjenesten i 1993 ble til etter ønske fra Fallåsfamilien, og etter dette har Samemisjonen hatt en slik gudstjeneste i Namdalen (oftest i Foldereid) på våren og på Helgeland på høsten (oftest Sømna). Gudstjenestene i Namdalen startet opp noen år før en begynte på Helgeland. Oppslutningen om disse gudstjenestene kan nok variere, men det er kjærkomne samlinger for mange av nordsamene som er bosatt i området. PRESSEMELDING FRA NORGES SAMEMISJON Kirkekaffe bak i kirken Sven Sunnset, Kvås har trukket seg som formann for Samemisjonens landsstyre fra 17. september. Landsstyrets nestformann, Lars Nessa, Jelsa, overtar som fungerende formann. Samenes Venn nr 8‘13 • 7 Høstmessa for Sørlandet krets Tekst: Gerd Torhild Risholm Foto: Norman Risholm Den årlige Høstmessa for Sørlandet krets av Samemisjonen ble holdt på bedehuset i Kristiansand lørdag 12. okt. Vi takker for alle gevinstene som ble gitt, og for oppslutningen om å ta lodd også denne lørdagen. Det er tidlig fremmøte for «kjøkkengjengen» for at det skal bli salg av gode smørbrød. Kaker er medbrakt av misjonsvenner. Bedehussalen tar mennene seg av, slik at kl. 11.00 kunne kretsens formann Magnhild Teistedal, ønske velkommen. I år var det barnemøte hvor Sølvi Endresen holdt andakt og orienterte fra Kolatur som hun og hennes mor, Solveig Jakobsen, nettopp var kommet hjem fra. Det er så flott å høre på Sølvis klare budskap fra Guds ord. Vi er glade for hennes gode relasjonsbyggende egenskaper med de russiske medarbeidere. Hun snakker russisk, og oppmuntrer medarbeiderne i deres evangeliske arbeid på deres eget språk. Dette gjør hun fordi hun er grepet av Jesu kjærlighet til menneskene. Hun snakket også om «Barnas stasjon» i Revda, hvor der nå blant annet blir undervist på Kildinsamisk. På den måten kan deltagerne få høre og lære om det språket besteforeldrene snakket. Til slutt fortalte hun at menigheten i Murmansk nylig har hatt grunnsteinsnedleggelse og bygging av ny kirke er i gang. Nå gjelder det å se «mulighetene i hverandre» fremover i et misjonsarbeid. Barnekoret Friksi fra Randesund formidlet herlige sanger om at: «Gud er fantastisk», «Be så skal du få og let så skal du finne», «Bank på så skal det lukkes opp for deg»! Barnebarn til Wenche og Odd Berg hadde eget barnelotteri. Emile Berg og Regine Andersen fikk inn kr. 780.00 og ekstra takk til disse jentene. Salg av lodder på hovedlotteriet og lynlotteri pågikk mellom møtene. På møte kl. 14.00 var det en god andakt av Egil Kampenes og sang av Finnmarksvennene. Landsmøtets formann Sven Sunnset orienterte fra misjonen og han gav oss noen innblikk i hvordan det var å vokse opp i Samemisjonen. Resultatet for messa økonomisk ble ca. kr. 40 000.- som vi er veldig takknemlig for. Takk går til alle som deltok for at også årets høstmesse skulle bli vellykket både «åndelig» og legemlig. Emilie og Regine sammen med Gerd Torhild Risholm Barnekoret Friksi Finnmarksvennene Fra forsamlingen 8 • Samenes Venn 8‘13 Da gleden var en varm undertrøye Tekst og bilder: Solveig Andersen Juleminnene mine er gode og mange. Min barndoms jul er totalt forskjellig fra min jul i dag. Ja, forskjellen er så stor at ingrediensene fra min barndoms jul er havnet på museum. Jeg besøkte Måsøy museum i Havøysund for en uke siden og det ga meg et tilbakeblikk på livsvilkårene i mine første leveår på Kvitnes i Snefjord. Like etter krigen var det ikke strøm og vann i husene i Finnmark. Vi brukte parafinlamper og stearinlys. Når det skulle være spesielt godt lys brukte vi petromaks. Vi hadde ikke innlagt vann, men en brønn i kjelleren som vi pumpet vann fra opp til kjøkkenet. Huset ble varmet opp med en stor svart komfyr som sto på kjøkkenet. Den ble brukt både til oppvarming og matlaging. En slik komfyr sto nå på museet jeg besøkte og det ble et tankevekkende gjensyn. Ett av mine gode juleminner fra denne tiden er badestampen på kjøkkenet. Vi badet i en trestamp som var laget til dette formålet. Badestampen ble plassert på kjøkkengulvet og fylt med godt og varmt vann. Vi var fire søstre og jeg var nest yngst. Alle skulle bade etter tur. Det var både spennende og artig. Når jeg var ferdig badet og mamma hadde tørket meg kom den spesielle opplevelsen. Foran på komfyren var det en stålbøyle som gikk over hele lengden på ovnen. Her hadde mamma hengt mitt undertøy så det var varmt og deilig å ta på en liten kropp. Enda kan jeg merke gleden når jeg fikk på meg ren og varm undertrøye og sto foran ovnen og varmet meg. Så var det neste jente sin tur opp i badestampen! Da jeg var sju år flyttet vi huset fra Kvitnes til Rypefjord ved Hammerfest. Vi var mange mennesker i vår familie: Mor og far, fire jenter, bestemor og onkel Albert. Det hendte også at noen av mannskapet på pappa sin fiskebåt var hos oss i jula. Julaften var det travelt fra tidlig morgen av. Juletreet var pyntet lillejulaften og var en åpenbaring med sine flotte engler, flagg og glitter. Stearinlysene ble bare tent når vi skulle går rundt treet. Så var det vasking og pynting og så alt hemmelighetskremmeriet med pakkene. Vi hadde gjemt dem på de mest utenkelige plasser. Når vi hadde pyntet oss og spist julemiddag som ofte var ribbe, samlet vi oss i stuen. Her skulle vi synge julesangene. Forventningen var til å ta og føle på når stillheten og julefreden senket seg over oss. Jeg syntes alltid at det var mange julesanger, de var med og ladet spenningen i stua. Når sangene var sunget og klokka var fem, var det å slå på radioen og høre kirkeklokkene fra hele landet ringe julen inn. Spenningsmomentet var om noen av våre kjente kirker var med. Var Hammerfest kirke å høre med sine vakre toner? (I Finnmark var 27 kirker brent under krigen. Dette var halvparten av alle kirkene i fylket). Vi gikk aldri til kirke på julaften. Så gikk vi rundt juletreet. Forsiktig, for det var levende lys på treet! Så kom det som alle hadde ventet på så lenge: Pakkene! Herlige, spennende, knitrende julegaver i flott julepapir. Alle fikk gaver, men jeg kan ikke huske noe av innholdet, bare at det var artig og spennende endelig å få åpne pakkene. Glede og overraskende utbrudd hørtes rundt i stua. Alle måtte se på hva den enkelte fikk før neste pakke ble åpnet. Ulidelig spennende! Så var det fiken, dadler og godter til alle. Spenningen var utløst og vi lo og pratet og prøvde gavene i tur og uorden. Støynivået var høyt slik det ofte er når alle hjerter gleder seg. Da jeg giftet meg og vi bygde vårt første hus i Rypefjord, fikk vi del i en lutfisktradisjon fra mine svigerforeldre. Hver høst kom han Hemming på besøk og tok opp bestilling på lutfisk til jul. Han hadde Samenes Venn nr 8‘13 • 9 med seg høstofferlista til adventistene og først måtte vi gi bidrag på den, så tok han opp bestilling på lutfisken. Like før jul kom han gående med en trekjelke på slep hvor lutfisken lå. Prosedyren nå var først å selge juleheftet til adventistene, så leverte han lutfisken og fikk oppgjør for den. Rekkefølgen var viktig! De siste årene han levde klarte han ikke å produsere så mye lutfisk som kundene bestilte. Når han kom til oss sa han til Per Alf. ”Du trenger ikke fem kilo lutfisk for kjerringa di liker ikke lutfisk, du får tre kilo.” Og slik ble det. Nå har jeg lært meg å like lutfisk, men det var en langvarig prosess! Dette er det nærmeste vi kom adventistenes tro og lære. Juledagen måtte ingen gå på besøk. Vi var ute og lekte og prøvde julegavene vi hadde fått, men etterpå var det inn i hvert sitt eget hjem. Jula i dag er annerledes. Min mann og jeg har tatt med oss noen overførbare juletradisjonene fra våre barndomshjem og gleder oss over å føre dem videre til våre barn og barnebarn. De ytre rammene er forskjellig, men mange av ingrediensene er de samme og den sitrende spenningen er kanskje spredt til barn og barnebarn. Gleden over at en ”Frelser er oss født i dag” gir grunntonen i julehøytiden. Jeg takker Gud for at vi igjen kan feire jul sammen og dele barndomsminner fra lykkelige barneår. Jule-CD fra Lyngen menighet Sangkreftene i Lyngen menighet har slått seg sammen. Resultatet presenteres på en CD med fjorten julesanger, evt overskudd går til Samemisjonens Kolaarbeid Johan Mahtte Skum og Peggy Halvorsen Tekst og foto: Arne Teigen (Framtid i Nord) Menighetens barnesangkor, Lenangsøyra juniorklubbkor, korklubben på Furuflaten og Lyngen kirke- og bygdekor opptrer. Solister er Sofie Bruvold Sørensen, Johanne Bowler, Miriam Waltenberg, Inga Lillevoll og Bjørnar Berglund. Adventssanger Produsenten for ”Lys mellom fjord og fjell” er Lyngen menighet ved Peggy Halvorsen. Hun har viktig assistanse av kantor og musikalsk ansvarlig Johan Mahtte Skum og Birkir L. Gudmundson med sitt lydstudio. – Vi synger adventssanger og salmer, som er en blanding av tradisjonelle og nyere tekster, sier Peggy Halvorsen. Innspillingen skjedde fra mars til september. Salget av CD-en begynte i midten av november, og lørdag 30. november var det lanseringskonsert i Lyngen kirke. Der deltok alle som synger på CD-en. Overskudd Halvorsen opplyser at utgiftene for å lage CD-en er på 100.000 kroner. Nord-Hålogaland bispedømmeråd er inne med 45.000 kroner i støtte og Lyngen Reker 5.000. – Vi håper salget gir 100.000 i inntekter. I så fall får vi et overskudd på 50.000. Det blir i tilfelle overført til Samemisjonen på Kolahalvøya, forteller Peggy Halvorsen.CD-en kan bestilles hos: Lyngen kirkekontor, Parkv. 1, 9060 Lyngseidet, Tlf. 77 71 27 20 eller mail [email protected] TAKK! Kjære misjonsvenner! Aller først vil jeg hilse dere med nåde og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Ingen av oss vet hva fremtiden vil bringe oss av gleder og sorger, men det er godt at vi har fått lov til å legge våre liv i Jesu velsignede hender. Hans navn skinner i verdens mørke også i dag. Året i år har vært litt spesielt. Det humanitære arbeidet på Kola har blitt utført av organisasjonen Ny Begynnelse som prosjektarbeid for oss. Radio-DSF og annet feltarbeid i Norge er utført som normalt. Administrasjonen har arbeidet med rekruttering av ny generalsekretær, mulige innsparinger og veien videre for organisasjonen. Alt arbeid koster penger, og det, kjære givere, har dere bidratt med å skaffe til veie. Takk for all støtte, pengegaver og dugnadshjelp i 2013! Bibelen sier at Gud elsker en glad giver, og vi har den tro til Herren at han også vil gi deg del i sin velsignelse i rikt mål. Han vil velsigne din utgang og din inngang fra nå av og inntil evig tid. (Salme 121.8) Økonomiavdeling ønsker dere alle en god jul og ett godt nytt giver-år 2014, og vil komme tilbake til en oversikt over gaveinntektene i 2014. Trine Lernæs øk.ansv. 10 • Samenes Venn 8‘13 Radio DSF på flyttefot Ved Alf K Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen Det nye radiohuset Siden DSF-anlegget ble solgt har vi kvadrat, kjøkken, 2 toalett hvor det visst at radioen måtte flytte innen 5 ene er tilrettelagt for rullestolbrukere år, og nå er det 5. året begynt. og et soverom/kontor. Det huset som DSF bygget på Ny oppvaskmaskin fikk vi som gave 1980 tallet, og som ble kalt ”Den fra et ektepar og pent brukt komfyr nye rektorboligen” ble ikke solgt av en dame. Flere andre ting er sammen med DSF-anlegget. Planen kommet som gaver. har hele tiden vært at Radio DSF Radiodelen, som i skrivende stund skulle flytte dit i en av leilighetene, ikke er ferdig, inneholder, studio enten den på 100 kvadrat eller den rom til senderutstyr, kontorrom med på 68 kvadrat. plass til 2 skrivepulter/datamaskiner Bestemmelsen ble at den største bord og sofa, kontorrom med plass leiligheten skulle ombygges til til 1 skrivepult og tekjøkken, toalett en ”Forsamlingssal” og Radio og kjellerrom med hyller og skap. DSF skulle flytte inn i den minste Radio DSF, som er en kristen leiligheten. tospråklig nærradio for Indre Forsamlingssalen som vi også kaller Finnmark, sender fortsatt vel 30 for ”Radiostua” er nå ferdig, vi har timer i uken. Selv om vi kalles hatt tre Onsdagsmøter der og en tospråklig sender vi på fire språk. basar, og 6. og 7. desember skal vi ha ”Veien Gjennom Bibelen” sender vi basar for Radio DSF igjen. på norsk og samisk, et program som Fortiden holder vi på med å sette i vi har laget selv, men vi sender det stand leiligheten som radioen skal også på finsk og russisk. inn i, og det nye studiorommet er Vårt program har vi sendt fra første nesten ferdig i skrivende stund. Vi dag som var den 15. juli 1990 og er har bygd et nytt rom inni det som var, nå i ferd med å avslutte dette for 3. med spesialisolasjon og plater m.m. gang. Vi har ingen planer om å slutte Bøye Vigdal har vært her i to uken og med dette selv om vi nå vil begynne han, sammen med flere dugnadsfolk for 4. gang. Det tar så lang tid for å fikk gjort ekstra mye de to ukene. komme gjennom hele programmet at Det har vært gjort mye av arbeidet det kan regnes som nytt for de fleste. på dugnad, og til nå er det notert 16 Vi fikk nettopp en hyggelig dugnadsfolk på disse to leilighetene, påminnelse om programmets verdi i og så langt er det blitt et fint resultat. et vitnesbyrd. Forsamlingsdelen har sal på 55 Vedkommende sa følgende: ”Det er Radio DSF som har lært meg verdien av Det gamle Testamentet. Hvis jeg er ute før de daglige sendingene, gjør jeg hva jeg kan for å komme hjem til sendingene begynner, ellers så har jeg radio med meg.” I Indre Finnmark prosti har Radio DSF konsesjon i hver kommune. Dette er Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby, men vi har også konsesjon i Vadsø, og sendingene våre høres i Nordkapp kommune, samt deler av Lebesby kommune og litt i Sør Varanger. I tillegg legges alle sendingene ut på Internett, slik at det i praksis kan høres hvor enn folk måtte bo. Hver onsdag kl. 19.30 – 20.30 sendes direkte ”Et tospråklig evangelisk møte” som etter hvert på folkemunne er blitt kalt ”Onsdagsmøte” Dette sendes vanligvis fra forskjellige Sara Ellen serverer middag for dugnadsgjengen Samenes Venn nr 8‘13 • 11 steder rundt i konsesjonsområdet med fast reprisesending søndag formiddag kl. 09.30.(I juni og juli sendes reprise fra tidligere møter.) Sist vi var i Tana og hadde møte på Tana Menighetshus fikk vi, over telefon, en hyggelig hilsen på vei hjem. Fra en annen kant av Finnmark ble det fortalt at vedkommende var blitt så minnet om å be for dette møtet før vi begynte, og det ble gjort. Nå kom takken for møtet. Jeg fortalte dette dagen etter til han som styrer Radio DSFs teknikk, Harald Botn, og han svarte spontant: ”Her ser du Alf, det er LIV i det vi holder på med.” For uten alt dette lager fortsatt Radio DSF alle samiske andakter, ca. 60 i året, for NRK Sapmi (tidligere Sami Radio), og disse program kan høres i hele Nord-Norge, litt i Nord-Sverige og Nord-Finland og i Osloområdet. Et norsk diakoniprogram, som en mannsforening i Romsdal betalte for oss, sendes ukentlig på norsk. Radiomedarbeider og diakon Leif Petter Grønmo oversetter disse program til samisk og de sendes ukentlig. De store avstander i Finnmark gjør at vi trenger mange sendepunkter med master og lignende. Vi har 4 master/stasjoner som vi driver selv, og har like mange som vi leier. Det har vært en del ekstra arbeid den siste tiden med feil og ”ombygging” på flere steder, men det meste har vært utført på dugnad av Radioens egne folk, men også med god hjelp av andre. Vi har noe som venter på oss på fjellet i Tana før det blir jul. Radio DSF er på flyttefot – og vi håper at den kan få lov til å flytte inn i folks bevissthet som en formidler av evangeliets sannheter. ONSDAGSMØTENE JANUAR – FEBRUAR 2014 Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag 08.01.Opptak/Reprise 15.01.Maze 22.01.Karasjok Menighetssalen 29.01.Tana Menighetshus 05.02.Lakselv Misjonshus 12.02.Kautokeino 19.02.Maze Kirke 27.02.Nesseby Menighetshus Min sang «Navnet Jesus blekner aldri» har vært min sang i snart 50 år. Den ble skrevet i 1923 av David Welander, offiser i Frelsesarméen, etter Salme 72,17 og blir ofte kalt «kristenfolkets nasjonalsang». Siste del av koret ble en realitet for meg en januardag i 1964: «Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.» Jesusnavnet har vært min trøst og ankergrunn alle disse årene og er like nytt i dag som det var den gang, det «tæres ei av tidens tann». Hver enkelt av disse tre versene er i seg selv en preken for meg. Og i navnet Jesus har jeg alt jeg trenger, både for tid og evighet. Petter Monstad Navnet Jesus blekner aldri Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud. Kor: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord! Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny. Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn. Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen! 12 • Samenes Venn 8‘13 Misjonsmesse i Sarpsborg Ved Bøye Vigdal Gevinster, loddbøker, forhåndssalg, kaffe og kaker, og mye mer er ingredienser ved en misjonsmesse. Slik var det også denne gangen, som det alltid har vært. Det er mye som må ordnes, og mange stiller opp for at det skal bli så bra som mulig. Nytt av året var det at en av våre nye medlemmer, Frank David Filar, ville gjerne gå rundt og skaffe gevinster til utlodningen. Utstyrt med fullmakt/bevis for hvem han kom for, var han rundt i mange forretninger i Sarpsborgområdet. Han ble møtt med stor vennlighet, og gevinster ble det, store og små, som kom godt med på åresalget eller hovedtrekningen. Noen av damene hadde ansvar for mat til servering, slik at alle som kom innom fikk gratis kaffe og mat. Dette er viktig en slik dag så folk kan spise og kose seg. Kaker til eget kakelotteri ble det også ordnet med, så da dagen for messa opprant var alt på plass. Betlehem Borgenhaugen (Sarpsborg) var stedet i år, som flere ganger tidligere både for misjonsmessa - og sangkvelden som vi har hatt en del år i kretsen vår. Flott var det å oppleve at en av de første som kom denne dagen var over 90 år. Han har vært trofast mot Samemisjonen i årevis, og han holdt ut til det hele var over ut på ettermiddagen. IMPONERENDE. Ellers kom det en fin flokk av vennene, selv om årene har blitt mange for de fleste. Ikke lett å få med nye i dette viktige arbeidet for misjonen. Evangeliet må fortsatt forkynnes både hjemme og ute. Oppdraget er ikke fullført før hele skapningen har hørt. Åresalget er alltid et friskt innslag, og fine gevinster var det mange som fikk med hjem - og noen gode kaker til søndagskaffen. Høydepunktet er likevel hovedtrekningen, og spennende er det å se hvordan gevinstene blir fordelt utover i den store kretsen vår. Men midt oppi lodder og gevinster blir det og plass for Guds ord. På grunn av sykdom måtte predikanten melde pass, men på kort varsel stilte Åge Hunnestad opp og holdt en solid preken for oss. Stor takk til han. Lande Musikkforening var med å glede oss med gode evangeliske sanger. Mange er det som fortjener takk for innsatsen på en slik dag, og vi vet at Herren velsigner rikelig. Resultatet av alt strevet var oppmuntrende alt tatt i betraktning, da det kom inn tett på kr 55000,-. Men mest av alt skal takken gå til Gud som har utvalgt oss til å tjene i sitt herlige rike, og som har en evig herlighet i vente for oss. Lande musikkforening Fra forsamlingen Stol på Gud 4. januar 1944 ble den danske dikterpresten Kaj Munk snikmyrdet på en øde vei på Vest-Jylland. Morderne var fem menn fra tyske terrorgrupper, som hadde hentet Munk hjemme på Vedersø prestegård tidligere på dagen. Gjennom hele krigen hadde Kaj Munk sagt sin mening om den politiske situasjonen i hjemlandet, også fra prekestolen. Søndag den 5. desember talte han i Domkirken i København, og sa blant annet at hvis Kirken tier om synden, taler den djevelens språk. Blant tidens synder var forfølgelsen av de danske jødene, som var innledet i oktober samme år. Kirken måtte si fra at dette var i strid med barmhjertigheten. Da julen kom, visste han at det var den siste jul han fikk oppleve, men han gjorde alt han kunne for å leve normalt og glede seg over høytiden sammen med hustruen og barna. Så rolig og fattet som mulig tok han imot drapsmennene den 4. januar. Han fikk pakke en liten koffert før de kjørte ham bort. Så omfavnet han sine kjære og sa tre ord: «Stol på Gud!» Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i 2000. Gjengitt med tillatelse. Samenes Venn nr 8‘13 • 13 Bønnesvar: Vi vil gjerne dele med dere et heilt konkret bønnesvar. Det er 8 mil til næraste by og det var kveld så det var Vi ber kvar dag om at Gud må velsigne arbeidet på ikkje råd å få tak i ein ny slange. “Kan eg ikkje berre gården vår. Og i den forbindelse opplevde vi for ei tid ta litt tape rundt slangen slik at det vert tett” spurde eg. tilbake et heilt konkret bønnesvar. Vi har nettopp vore “Nei, det går nok ikkje” fekk eg til svar. “Den tynne gjennom ein byggeperiode for å gjere om fjøset til gummislange vil berre bli klemt saman når det vert lausdrift for kyrne våre. Ein brukt melkerobot vart og vakuum der” fekk eg til svar. “Eg kan ikkje forstå innstallert. Det ombygde fjøset så ut til å fungere godt korleis de skal greie å reparere den slangen” sa han for kyrne, det var stille i fjøset og kyrne rusla rundt og vidare. “Eg vil no prøve allikevel” svare eg. “Eg kan jo gjorde nett som dei ville. Enten det var å ete, gå for å ikkje få tak i nokon ny slange på denne tida av døgnet“ legge seg i liggebåsane eller gå til roboten for å mjøke sa eg. Vi slutta samtalen utan at eg fekk noko hjelp seg. Men ein dag oppdaga vi noko spesielt. Omtrent frå vakta. I mellomtida hadde kjerringa mi vorte mint alle kyrne hadde fått ein raud prikk på skjermen på om noko og hadde vore inne i stua vår og henta det. roboten. Det betydde at ein spene ikkje var tømt for “Eg vart mint om å hente denne til deg” sa ho. “Kan mjølk. Etter at vi hadde stått attmed roboten og såg du bruke denne?” “Ja” sa eg, nesten før eg hadde sett på kva som skjedde fann vi ut at ein spenekopp ikkje kva det var for noko. Det var ein slik ting i hardplast hang på spenen. Den berre datt av etter at robotarma som du brukar utanpå fargekriter for å få betre tak haddde plassert spenekoppen på spenen. Vi ringde på fargekritene. “Denne passar jo perfekt utanpå vakttelefonen for å spørje om råd. Dei kunne med gummislangen” sa eg. Eg tok han rundt gummislangen, ein gong fortelje oss kva som var i vegen. Det var surra tape rundt og passa på at det vart heilt tett. Og fire slangar, ein for kvar spene, som skulle kjenne på den hardplastsaken sørga for at ikkje tapen klemte vakumet når spenekoppen vart sett på spenen. Og ein gummislangen saman. No var det tid for å prøvekjøyre. slange var det hol på eller hadde falt av slik at ikkje Den eine kua etter den andre kom inn i roboten og vart vakumet vart registrert av roboten. Vi byrja og leite og melka akkurat som før utan at det vart nokre raude vi fann fort ut at her hadde det vore ei mus og ete på ein prikkar på skjermen. Då vart det glede og takk til Han av slangane. Dette er ein tynn og mjuk gummislange som leder oss på vegen både åndeleg og praktisk. Og og musa hadde ete opp halvdelen av slangen i ei lengde musa, korleis gjekk det med den? Den måtte vi nok på omlag 3-4 cm. Nå var gode råd dyre. Eg ringde opp fange i musefella. Vi kunne ikkje ta sjansen på at den att han som hadde vakt og fortalde kva eg hadde funne skulle ete opp meire av slangane i roboten. og spurde korleis vi kunne få reparert denne slangen. Gunhild og Tore Osen. Skopusserens julefeiring En julekvelds morgen kom en ung mann gjennom en bygate på vei hjem fra fest. Da roper en skopusser til ham: «Skal jeg pusse skoene dine?» Mannen gløttet ned på skosnutene sine og brummet: «Ja, det kunne nok trenges, hvis jeg bare hadde en eneste øre i lommen.» «Jeg kan gjøre det gratis i dag!» erklærte gutten. Mannen stusset, men mottok tilbudet. Etterpå spurte han nysgjerrig: «Hvorfor i all verden gjør du slikt gratis?» Gutten svelget. «Fordi – fordi det er Jesu fødselsdag i dag, og jeg vil gjerne gjøre noe for ham. De sier i kirken at dersom vi gjør noe godt mot noen, så gjør vi det for ham.» «Å, har de folkene fått tak i deg?» bemerket mannen nokså spydig. Men så oppfanget han noe i øynene på gutten, vendte seg om og gikk videre. Noen år senere satt gutten som en velstående kjøpmann i kirken sammen med kone og barn og hørte presten fortelle fra prekestolen om hvordan en liten skopusser hadde vært et redskap i Guds hånd til at han var begynt å tro på Jesus Kristus. Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i 2000. Gjengitt med tillatelse. Vi har flere julehefter Det er enda ikke for sent å bestille Juleheftet.. Årets hefte inneholder bl.a. dette: 1. Vinterstevne med livskraft (ved Alf Kristian Tellefsen) 2. «Mor» for mange barn på Kolahalvøya – Natalia Duhzilova (ved Natalia Vetsko) 3. Anders Sokki – Samenes Venn (ved Magne Gamlemshaug) 4. En uvanlig evangeliereise i Finnmark (ved Gunnar Bonsaksen) 5. Bjerkely vanførehjem 1913 –(1988) (ved Johannes Sørensen) 6. Fra et liv i reindriften – møte med Sonja Danielsen (ved Jon Amundal ) 7. Tante Nora fra Lebesby – Nora Wold (ved Aud Marie Mollan)) 8. Spor etter samemisjon (ved Lisbeth Ravna Strømsnes) Heftet koster kr 50, og kan bestilles hos Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 23, 7010 Trondheim Tlf.: 47 47 61 61 E-post: [email protected] 14 • Samenes Venn 8‘13 Nytt fra Sapmi på heltid. Har fikk stor betydning Ánte Bals er samenes talsmann inn i Millionsatsing på samisk språk den nye regjeringen. I Sametingets budsjett for 2014 er for den samiske kultur og etniske Som statssekretær for blant annet hovedsatsingsområdet det samiske stolthet. I bibliotekbygget i Kirkenes samiske saker, står oppgavene i kø språk. Det foreslås en økt bevilgning ble et eget Savio-museum åpnet i for Ánte Bals fra Kautokeino. Han til de samiske språksentrene på 1994. Det er mulighet til å stemme har i mange år ikke vært aktiv i til sammen 1,3 millioner kroner. på sin «halehelt» på halehelter.no. politikken, dette p.g.a arbeid som Språksentrene fikk også en økning på Altaposten journalist og redaktør. Siden nyttår 2 millioner kroner i revidert budsjett har han vært personalsjef på Samisk 2013, og totalt ligger rammene Lite av populærlitteratur på samisk høgskole i Kautokeino, før han nå tok for språksentrene i overkant av 14 Harry Potter snakker både asturian, fatt som statssekretær. Bakgrunnen millioner kroner. Sametingsråd Ann- oksitansk, tagalog og færøysk. Men som journalist og redaktør i både Mari Thomassen (NSR) mener den ikke samisk. Mesteren Henrik Ibsen Áššu og senere Ávvir, samt en økte satsingen går til et viktig formål. er oversatt til burjatisk, malayalam og periode som reindriftsagronom, har – Språksentrene gjør et formidabelt tigrinja. Men her hjemme lyger Peer gitt Bals på en god dose kunnskap og viktig arbeid med å styrke Gynt bare på et av Norges to offisielle om samiske forhold. Bals sitter vegg kompetansen og bruken av samisk i språk, norsk. Mens norsktalende kan i vegg med Per-Willy Amundsen de samiske lokalsamfunnene, sier hun boltre seg i all verdens bestselgere på som representerer et parti som har et i pressemeldingen. Bevilgningene sitt eget språk, får ikke samisktalende annet syn på hva som er løsningene til Giellagáldu, det fellessamiske de samme bøkene på sitt morsmål. for det samiske samfunnet i dag. – språksamarbeidet, blir økt med 1 Hvert år blir det avsatt 5-6 millioner Jeg har en pragmatisk holdning til million kroner. – Og allerede i høst for å utgi samisk litteratur. Men for det Per-Willy har sagt tidligere. Det iverksetter vi en språkkampanje lite av dette går til oversettelse av er regjeringsplattformen som binder som tar sikte på å rekruttere flere «populær» litteratur, mener mange. våre to partier sammen, og som samiske språkbrukere og synliggjøre Et mål med samfunnsmidlene er legger føringer for det videre arbeidet det samiske språket bedre, i og å stimulere flere til å lese samisk. vi skal gjøre, sier Bals. Sagat utenfor det samiske samfunnet, Det mangler jo ikke på samiske sier Thomassen. 2 millioner kroner bøker generelt. Samisk bibliografi Per Oskar Kjølås slutter som biskop bevilges til en omfattende utredning ved Nasjonalbiblioteket teller over Biskop Per Oskar Kjølaas sendte av lov- og ressurssituasjonen knyttet 20.000 titler. Men databasen er så å i oktober sin avskjedssøknad til til samisk språk, og et eventuelt si fri for oversatte titler på samisk. På Kirkedepartementet. Han søker om framtidig språkombud. – Vi trenger det skjønnlitterære området bruker avskjed i nåde fra 1. september neste år et samfunn som kan og vil snakke forlagene det meste av pengene i en alder av 66 år. Biskop Kjølaas ble samisk, sier Thomassen. Finnmark på å utgi samiske forfattere og samiske originalmanus. 200-300 utnevnt til biskop i Nord-Hålogaland Dagblad solgte eksemplarer av en samisk bispedømme 14. september 2001. skjønnlitterær bok er bra. 500-600 Han ble vigslet til biskop i Tromsø Samiske «halehelter» på Norwegian? domkirke 10. mars 2002 og vil ved Norwegian ønsker forslag til navn er på bestselgernivå. På biblioteket sin avgang ha vært biskop i Nord- på halehenget på sine Nord-Norges- i Tana (og ellers i Sapmi) er det et Hålogaland bispedømme i over 12 år. fly. Hvert av fylkene i Nord-Norge rikt utvalg av samiske bøker, og Elle – Å sitte med ansvaret som biskop i starter med tre forhåndsnominerte Marja Vars er mest populær. Men så lang tid tynger. 12 års tjenestetid kandidater, men Norwegian håper samiske bøker er ikke på topp, selv er lenge for en biskop, mener Kjølås at publikum vil bidra med å i en samisk kjernekommune. Donald Kjølaas er født i 1948 i Sør-Varanger. nominere flere gode navn. Kriteriene Duck (Vulle Vuojas) ble utgitt på Han ble ordinert til prestetjeneste for å kunne bli nominert er at samisk i 1987 med støtte fra Norsk i Den norske kirke i 1975. Han har vedkommende må være død og ha kulturråd (400 000 kr) Pengene varte bl.a vært sokneprest i Kautokeino en tilhørighet til Nord-Norge. 2 av bare ett år. Flere i forlagsbransjen fra 1978 til 1986, teologisk rådgiver de 3 som komiteen i Finnmark har er skeptiske til å oversette og utgi for nordsamisk bibeloversettelse nominert er samer: Isak Saba og Jon populærlitteratur på samisk. - Folk (Det Norske Bibelselskap) fra 1991 – Savio. Isak Saba var samisk politiker, leser det på norsk, og vi får solgt lite 1998, og prost i Indre Finnmark og lærer og folkelivsgransker og ble som om vi prøver å utgi på samisk, sies Nordlys sokneprest i Karasjok fra 1998 til første same valgt inn på Stortinget i det 2002. I 2002 flyttet han til Tromsø 1906. Han har også skrevet teksten som biskop i Nord-Hålogaland til Samefolkets sang. Jon Savio bispedømme. Harstad Tidene var samisk grafiker, og den første norske same som ble billedkunstner Samenes Venn nr 8‘13 • 15 Basar på Vigrestad Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes 25. oktober 2013 var det basar til inntekt for Samemisjonen på Vigrestad misjonshus. Ragnhild Høien var primus motor og hadde gode hjelpere rundt seg som visste hva de skulle gjøre. Godt var det, for trådene, som hun ellers kunne ha trukket i, var brukt til å strikke sokker og tøfler av. Det var mange som ble varme på beina denne kvelden. Evangelisten Johannes var i høy grad tilstede på basaren. Da Ragnhild ønsket velkommen, ga hun oss en hilsen fra Johannes. Den finner du i Joh. 14,1-7 og 18-20. Disiplene var engstelige. Jesus skulle reise. Hvordan skulle det gå med dem? Men Jesus skulle bare dra i forveien for å gjøre klar de rommene disiplene og alle andre som tok i mot Jesus senere skulle bo på. Når alt var klart, skulle han hente dem. I mellomtida skulle de ikke være redde, for Den Hellige Ånd skulle være sammen med dem. Ole Kristen Wastvedt, den nye kretssekretæren vår, hadde også en hilsen fra Johannes til oss. Den står i Joh. 1,18-20, og handler om Ordet som ble menneske, og som full av nåde og sannhet kom til jord for å bo blant menneskene. Ordet var Jesus, og han hadde en herlighet som han hadde fått av sin far. Johannes beskrev ham slik: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.» Mange hadde kjøpt lodd på forhånd, men det gikk unna Landsmøte 2014 Sted: Solborg folkehøgskole, Stavanger Tid: 19. – 22. juni 2014 Motto: Navnet Jesus blekner aldri Tema bibeltimer: Kristi kongevei mot korset Kristi kongevei mot verden Taler: Curt Westman (tidl. Åpne dører og NLM) Utflukt:Flor og Fjære Båttur, omvisning i eksotisk park, middag Frivillig tur til Nordlys misjonssenter Nærmere program kommer i 2014 Imponerende «Gevinstbord» (Fra basaren på Vigrestad 2012) i pausen også. Et par karer solgte årer. På et bord sto det tallerkner, bestikk, is og himmelsk lapskaus. Praten gikk, og noen fant grunn til å takke for sist. Kretssekretæren vår var ikke aldeles ukjent på Vigrestad. Gamle venner tok kontakt, og gamle minner dukket opp. Noen jenter med spreke bein hjalp til med å levere ut gevinster av alle slag. Mange av dem kunne spises, noen var til nytte, og andre var mest til pynt. Noen dager etter basaren fikk vi sende fra oss 25750 kr som ble delt likt mellom Kolaarbeidet og Stavanger krets. Vi vet pengene vil komme godt med, og takker alle som bidro til et godt resultat. Basar på Hegrestad Forsamlingshus Den første onsdagen i oktober 2013 fikk jeg være med på basar på Hegrestad. Ca 30 personer hadde funnet veien for å høre Guds ord og støtte Samemisjonen. Sollaug Gjengedal ønsket velkommen, og ga ordet til Per Hove som talte om kristen glede. I pausen fikk små og store kjøpe lodd, leske strupen og smake på god bakst. En trekkfugl fra Vigrestad overrasket med to sanger. Noen dager etter basaren hadde Samemisjonens bankkonto vokst med 9000 kr. Takk til basargjengen på Hegrestad! Lisbeth Ravna Strømsnes Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 23 A 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: [email protected] Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,Til utlandet: kr. 350,For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 23 a, 7010 Trondheim Aftenbønnen Av Gunnar Brustad (fra Samenes Venn 1969) En kjent skribent ga for noen år siden ros til bladet Samenes Venn for godt billedstoff. Dette skifter nok noe etter som misjonen får nye arbeidere og støttespillere. Men av de gamle klisjeene i bladet er det særlig én som har satt seg fast i minnet, og som figurerte med denne tekst: Aftenbønn på Schankes Minne … (Norges Samemisjon drev et barnehjem i Tana, Schankes Minne fram til 1967 – redaksjonens anmerkning). Bildet blir så mye mer levende for meg etter som jeg kjente barna. Jeg husker de hvite nattdraktene med de blå blomster, og at vi strevet med de minste for å lære dem ordene som de større barna allerede kunne. Samvittigheten blir så følsom etter aftenbønnen. Vi merket det da de listet seg frem til vinduet med de store frostrosene utenfor: De måtte se på månen! Jeg fikk se dem igjen ved frokostbordet, der tante Marie Torp viste en fin tegning hun hadde laget, med månen høyt oppi i hjørnet og i vinduet to småpiker på ulovlig utkikk i hvite, blåblomstrete nattdrakter. Tegningen var enda bedre enn «klisjeen» i Samenes Venn. Ja, nå sa jeg det igjen – er det bare en klisje tilbake? Forlater de små aftenbønnen for bestandig og blir borte i livets malsrøm? Jeg traff igjen en av disse småpikene som ung frue. Hun hadde hatt et lengere opphold på Tana sykestue, men var nå oppe igjen. Som vi sto der og så ut fra kjøk kenvi nduet i annen etasje, sa hun: «Mellom disse bjørkene lekte jeg som liten pike. Her hadde jeg hjemmet mitt.» Stemmen ble noe svak og skjelvende, men hun fortsatte. « - og her lærte jeg min aftenbønn!» Aftenen er hellig – dagen er slutt med all dens gjerning og går over grensen inn til de andre dager. Den kommer aldri igjen, og minner oss uvegerlig om vårt livs kveld. Ved inngangen til alle våre tre store høytider har vi en aften som mer enn noe annet er hjemmets aktivum. Vi kan ikke tenke oss en påske uten påskeaften, heller ikke en pinse uten en pinseaften. Og på julaften blir vi barn igjen, alle sammen. – Da Jesus valgte tidspunktet for Det nye testamentets mest dyrebare handling, står det skrevet: Og da det var blitt aften, satte han seg til bords med de tolv». Aftenen har noe av søndagsfreden over seg og sin bestemte misjon i det daglige liv. Aldri blir det bedt så mye til Gud som når dagen heller, og de tusener par hender foldes. Og da tenker jeg ikke bare, eller først og fremst, på de troendes bønner. Vi avskriver ofte de andre fordi de ikke passer inn i vår form. Vi godtar ikke, og kan ikke godta, en kristendom som består bare i aftenbønn, uten at kristelig liv ellers kobles inn. Men la oss huske at her ligger den aller største fare for å komme i klasse med fariseeren som dømte tolleren. Inne i hovedstaden traff jeg en dag en av mine skolekamerater. Han var der på forretningsreise, hadde med seg sin 5 – årige sønn, men var synlig påvirket av alkohol. Han ba meg med inn på nærmeste restaurant. Jeg hadde liten lyst, men ble med for gammelt vennskaps skyld , som det så smukt heter, men ikke bare det heller – det blir noe spesielt mellom barndomskamerater som forsterkes etter som årene går. Et dødsfall i familien hadde brakt evighetsspørsmålet i forgrunnen, og han snakket åpent, tross de mange tilstedeværende som lyttet. «Er det håp for min slektning?» Jeg kunne bare svare som så mange ganger før: «Når et menneske forlater dette livet, er det ikke lenger gjenstand for vår dom (det bør det aldri være), men for Herren, den rettferdige dommer.» Tilhørerskaren økte. Han svarte: «Det er visst best at det er slik. Og nå kan jeg fortelle deg – jeg har aldri sovnet en kveld uten å be min aftenbønn, og det samme har jeg lært mine barn.» «Lillegutt, hvor er bestemor nå?» «Hun er oppe hos Gud!» «Og hvor er Lillegutt når han dør?» «Da er jeg oppe hos Gud!» «Er du sikker på det?» Ja, pappa, du har lært meg min aftenbønn.» Det er mange omkring oss, men stille – og igjen kommer bildet fra Samenes Venn for meg: «Aftenbønn på Schankes Minne».