GRUPPE 6 TILGJENGELIGHET Telefon: 22 45 20 00 Fakultet for Teknologi Kunst og design Institutt for Bygg- og Energiteknikk Studieprogram Energi og miljø i bygg Telefax: 22 45 32 05 Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo KLASSE 3 RA SKOLEÅR 2013/2014 OPPGAVENS TITTEL DATO Prosjektering av VVS-anlegg i Ragna Ringstad dagsenter ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG Hanne M. Halvorsen, Mats K. Jansen, Marius Ekeberg, Herland Callejas, Margrethe Hervig VEILEDERE Line R. Karlsen, Peter Schildt og Erling Bøe 07.11.13 FORFATTERE 61/81 SAMMENDRAG Rapporten omhandler prosjektering av varme-, ventilasjon-, og sanitæranlegget ved Ragna Ringdals Dagsenter i Oslo. Dimensjoneringen er gjort etter TEK10 og ellers gjeldende lover og forskrifter. For varmeanlegget ble det valgt å koble seg til fjernvarme og legge vannbårne gulvvarme i to baderom, varmekabler på resterende baderom og radiatorer i resten av bygningen. Det totale effektbehovet er beregnet til 45 kW. Det er prosjektert et VAV anlegg med luftbehov 4086 m3/h. Topvex SR11 HWH-L-VAV 230V3 fra Systemair med F7 kullfilter på inntaksluften og F5 filter på avkastluften med SFP-faktor på 1,79 er valgt som aggregat. Det er brukt en blanding av fortrengningsventilasjon og stråleventilasjon med en varmegjenvinner med virkningsgrad på 77 %. I Sanitæranlegget er det brukt stikkledninger med Ø 22mm og fordelings- og koblingsledninger i henholdsvis PEX og kobber med Ø 18 mm og Ø 15 mm. Det er satt inn 3 ventilerte ledninger på 110 mm pga. lengden på bygget. 3 STIKKORD Varme Ventilasjon Sanitasjon II Innholdsfortegnelse Sammendrag ........................................................................................................................................... 1 1 Innledning ............................................................................................................................................. 2 1.1 Om bygget ..................................................................................................................................... 2 1.2 Metode .......................................................................................................................................... 3 1.3 Begrensninger og usikkerhet ......................................................................................................... 3 1.4 Avgrensninger................................................................................................................................ 3 2 Varmeanlegg......................................................................................................................................... 4 2.1 Teori............................................................................................................................................... 4 2.1.1 Lover og forskrifter ................................................................................................................. 4 2.1.2 Effektbehov ............................................................................................................................ 6 2.1.3 Oppvarmingssystemer............................................................................................................ 9 2.1.4 Varme- og kjøleavgivere ....................................................................................................... 11 2.1.5 Dimensjonering av rørnett og pumper................................................................................. 12 2.1.6 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler. .................................................. 13 2.1.7 Utbalansering og innregulering. ........................................................................................... 14 2.1.8 Isolering av rør ...................................................................................................................... 14 2.2 Metode ........................................................................................................................................ 15 2.2.1 Beregning av effektbehov .................................................................................................... 15 2.2.2 Flytskjema og føringsveier.................................................................................................... 16 2.2.3 Dimensjonere rørstrekk........................................................................................................ 16 2.2.4 Kartlegge minst gunstige krets ............................................................................................. 17 2.2.5 Pumper ................................................................................................................................. 17 2.2.6 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler .................................................................................. 17 2.2.7 Innregulere anlegget ............................................................................................................ 18 2.2.8 Isolering av rør ...................................................................................................................... 18 2.3 Resultat ........................................................................................................................................ 19 2.3.1 Effektbehov .......................................................................................................................... 19 2.3.2 Oppvarmingssystem ............................................................................................................. 20 2.3.3 Varmeavgivere...................................................................................................................... 20 2.3.4 Dimensjonering av rørnett og pumper................................................................................. 21 2.3.5 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler. .................................................. 22 2.3.6 Utbalansering og innregulering ............................................................................................ 22 3 Ventilasjon .......................................................................................................................................... 24 III 3.1 Teori............................................................................................................................................. 24 3.1.1 Lover og forskrifter ............................................................................................................... 24 3.1.2 Ventilasjonsbehov ................................................................................................................ 25 3.1.3 Typer av ventilasjonsanlegg ................................................................................................. 26 3.1.4 Lufttilførsel og avtrekk ......................................................................................................... 27 3.1.5 Dimensjonering av ventilasjonsanlegg ................................................................................. 28 3.1.6 Innregulering ........................................................................................................................ 30 3.1.7 Velge ventilasjonsaggregat................................................................................................... 30 3.1.8 Plassering av friskluftinntak og avkast ................................................................................. 31 3.1.9 Lydnivå.................................................................................................................................. 31 3.1.10 Brannsikring ........................................................................................................................ 32 3.2 Metode ........................................................................................................................................ 34 3.2.1 Luftmengdebehov ................................................................................................................ 34 3.2.2 Ventilasjonsmetode.............................................................................................................. 35 3.2.3 Plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker................................................................ 35 3.2.4 Føringsveier .......................................................................................................................... 36 3.2.5 Dimensjonering av kanaler ................................................................................................... 36 3.2.6 Aggregat og teknisk rom ...................................................................................................... 37 3.2.7 Plassering av friskluftinntak og avkast ................................................................................. 37 3.2.8 Innregulering ........................................................................................................................ 37 3.2.9 Akustikkberegninger og lyddempere ................................................................................... 37 3.2.10 Brannsikring ........................................................................................................................ 38 3.3 Resultat ........................................................................................................................................ 39 3.3.1 Ventilasjonsbehov ................................................................................................................ 39 3.3.2 Ventilasjonsmetode.............................................................................................................. 39 3.3.3 Føringsveier og plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker ...................................... 39 3.3.4 Dimensjonering av kanaler ................................................................................................... 43 3.3.5 Trykkfallsberegninger ........................................................................................................... 43 3.3.6 Aggregat ............................................................................................................................... 44 3.3.7 Friskluftinntak og avkast....................................................................................................... 44 3.3.8 Akustikkberegninger og lyddempere ................................................................................... 44 4 Sanitæranlegg ..................................................................................................................................... 45 4.1 Teori............................................................................................................................................. 45 4.1.1 Lover og forskrifter ............................................................................................................... 45 IV 4.1.2 Rørstrekk .............................................................................................................................. 45 4.1.3 Vannforsyning ...................................................................................................................... 45 4.1.4 Avløp ..................................................................................................................................... 47 4.2 Metode ........................................................................................................................................ 50 4.2.1 Forbruksvann ........................................................................................................................ 50 4.2.2 Avløp ..................................................................................................................................... 51 4.2.3 Bunnledning ......................................................................................................................... 51 4.3 Resultat ........................................................................................................................................ 52 4.3.1 Vanntilførsel ......................................................................................................................... 52 4.3.2 Avløp ..................................................................................................................................... 54 5 Diskusjon ............................................................................................................................................ 56 5.1 Varme .......................................................................................................................................... 56 5.1.1 Effektbehov .......................................................................................................................... 56 5.1.2 Føringsveier .......................................................................................................................... 56 5.1.3 Gulvvarme ............................................................................................................................ 56 5.1.4 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler .................................................................................. 57 5.1.5 Innregulering ........................................................................................................................ 57 5.1.6 SIMIEN beregninger.............................................................................................................. 57 5.2 Ventilasjon ................................................................................................................................... 58 5.2.1 Teknisk rom/VVS sentral ...................................................................................................... 58 5.2.2 Tilluft..................................................................................................................................... 58 5.2.3 Lydberegninger ..................................................................................................................... 59 5.2.4 Brann .................................................................................................................................... 59 5.2.5 SIMIEN .................................................................................................................................. 59 5.3 Sanitær ........................................................................................................................................ 59 5.3.1 Rør ........................................................................................................................................ 59 5.3.2 Trykktapsberegninger........................................................................................................... 59 5.3.3 Spillvann ............................................................................................................................... 60 7 Referanser .......................................................................................................................................... 61 8 Vedlegg ............................................................................................................................................... 63 Vedlegg 1 Godkjenningsliste for milepælsmøter .......................................................................... 64 Vedlegg 2: Formler ........................................................................................................................ 65 Vedlegg 3 Romoversikt og luftmengdeberegninger ..................................................................... 71 Vedlegg 4: Romoversikt fra MagiCAD ........................................................................................... 72 V Vedlegg 5: Effektberegning varmeanlegg ..................................................................................... 73 Vedlegg 6 SIMIEN beregninger ...................................................................................................... 75 Vedlegg 7 Systemskjema for varmeanlegget ................................................................................ 80 Vedlegg 8 Trykktapsberegninger varme........................................................................................ 83 Vedlegg 9 Beregning av Kv-verdier................................................................................................ 86 Vedlegg 10 Valgte radiatortyper ................................................................................................... 88 Vedlegg 11 Beregninger av vannbårent gulvvarmesystem ........................................................... 89 Vedlegg 12 Beregning av varmebatteri ......................................................................................... 90 Vedlegg 13 beregning av sikkerhetsventiler ................................................................................. 91 Vedlegg 14 Utstyrsliste for varmeanlegget ................................................................................... 92 Vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat ......................................................................... 93 Vedlegg 16 Flytskjema ventilasjonsaggregat ................................................................................ 95 Vedlegg 17 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg ................................................ 96 Vedlegg 18 Oversikt over ventiltyper ............................................................................................ 97 Vedlegg 19 Komponentliste for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget ..................................... 98 Vedlegg 20 Dimensjonering av ventilasjonskanaler ...................................................................... 99 Vedlegg 21 Trykktapsberegninger for ventilasjon fra MagiCAD ................................................. 101 Vedlegg 22 Manuelle trykktapsberegninger for ventilasjon ....................................................... 105 Vedlegg 23 Katalogsider for noen ventiler .................................................................................. 108 Vedlegg 24 Lydberegninger ......................................................................................................... 110 Vedlegg 25 Katalogside for lyddemper ....................................................................................... 112 Vedlegg 26 Dimensjonering av forbruksvann ............................................................................. 113 Vedlegg 27 Trykktapsmetode for ugunstigste krets ................................................................... 120 Vedlegg 28 Tabeller og figurer for dimensjonering av forbruksvann ......................................... 122 Vedlegg 29 Dimensjonering av avløp .......................................................................................... 127 Vedlegg 30 Figurer og tabeller for dimensjonering av avløp ...................................................... 127 Vedlegg 31 Dimensjonering av overvann .................................................................................... 127 Vedlegg 32 Figurer og tabeller for dimensjonering av spillvann ................................................. 128 Vedlegg 33 Dimensjonering av avløpsrør .................................................................................... 131 Vedlegg 34 Systemskjema for sanitæranlegget .......................................................................... 133 Vedlegg 35 Oversikt over rør og utstyr i sanitæranlegget ......................................................... 134 Vedlegg 36 Framdriftsplan .......................................................................................................... 136 Vedlegg 37 Møtereferat og timeliste .......................................................................................... 138 VI Sammendrag Prosjektet omfatter prosjektering av varme-, ventilasjon- og sanitæranlegg i Stiftelsen Ragna Ringdals Dagsenter i Oslo. Formålet med prosjektet er å gjøre en mest mulig tilpasningsdyktighet og miljøvennlig planlegging av VVS anlegget i nybygget med tanke på fleksibilitet i forhold til mulig bruksendring av bygningen, ombygging, renovering og lignende i framtiden. Både varmebehovet og ventilasjons- og sanitæranlegget ble prosjektert og dimensjonert med manuelle beregninger. Bygningen og anleggene ble i tillegg dimensjonert i MagiCAD, og blant annet effektbehovet ble beregnet i SIMIEN. Det ble valgt VAV-ventilasjon og ventilasjonsanlegget er en kombinasjon av fortrengningsventilasjon og strålingsventilasjon hvor det er brukt både takdiffusorer og dysekanaler. Det totale effektbehovet er beregnet til 45 kW. Aggregat er valgt Topvex SR11 HWH-L-VAV 230V3 fra Systemair med F7 kullfilter på inntaksluften og F5 filter på avkastluften. Varmegjenvinneren har en virkningsgrad på 77 %. Luftmengdebehovet for bygget er beregnet til 4086 m3/h. Det er valgt å ha et separat avtrekkssystem fra bad, kjøkken, og tekniske rom for å unngå omluft fra disse områdene grunnet bruk av roterende varmegjenvinner. I noen rom ble det tilført luft fra tilstøtende rom ved hjelp av spalte under døren og avtrekksventil. Bygningen er tilkoblet fjernvarme, og varmebehovet dekkes av radiatorer i kombinasjon med vannbåren gulvvarme og elektrisk gulvvarme. Det ble valgt tur og retur temperaturer på henholdsvis 80 og 60 °C på radiator kretsen, og 35-40 °C i det vannbårne gulvvarmesystemet. Varmeanlegget er dimensjonert for et effektbehov på totalt 45 kW. Det er valgt å benytte et mengderegulert to-rørs system med pumpedrift i kretsene. Rørdimensjoner ble bestemt ved hjelp av trykktapsmetoden. Ut i fra trykktapet i kretsen ble pumper valgt. Det er dimensjonert sirkulasjonspumper i hver del krets og hovedpumpe i hovedkretsen. Trykket hovedpumpa må ta opp ble dimensjonert til å være 26 kPa. Anlegget er innregulert og utbalansert ved å beregne hvor mye hver reguleringsventil må strupes for å oppnå likt trykkfall i hele anlegget. Ekspansjonskar, sikkerhetsventiler og sikkerhetsledning ble dimensjonert for å ivareta sikkerheten i anlegget. Glassfasaden i andre etasje skaper varmeproblemer gjennom sommerhalvåret, noe som kan løses med passiv kjøling. SIMIEN beregnet bygget til energimerke lys grønn C. I sanitæranlegget er det satt inn 3 ventilerte ledninger på 110 mm pga. lengden på bygget. Stikkledningene har dimensjonen 22mm, mens fordelings- og koblingsledninger i henholdsvis PEX og kobber er 18 mm/15 mm. 1 Usikkerhet rundt resultatene skyldes at mye av læringen lå i prosjektet, og at ikke gruppens medlemmer føler seg stødige i alle programmene og beregningsmetodene som er benyttet. Resultatene i prosjektet virker for øvrig fornuftige. 1 Innledning Formålet med prosjektet er å gjøre en mest mulig tilpasningsdyktig og miljøvennlig prosjektering og dimensjonering av varmeanlegg, ventilasjonsanlegg og sanitæranlegg for nybygget ved Stiftelsen Ragna Ringdal Dagsenter med tanke på fleksibilitet i forhold til mulig bruksendring av bygningen, ombygging, renovering og lignende i framtiden. 1.1 Om bygget Bygget som prosjekteres er Ragna Ringdals dagsenter. Dette er et ressurssenter for psykisk utviklingshemmede som ligger ganske sentralt i Oslo by. Området kan vurderes til å være problemfri i forhold til forurensning, dvs. med et luftkvalitetskriterium på 35µg/m3 (1). Figur 1 Situasjonsplan Ragna Ringdals dagsenter (2) Brukerne av bygget vil være ansatte ved dagsenteret, samt psykisk utviklingshemmede brukere av dagsenteret. Grunnet stolheiser i tak er det antatt at en stor andel av brukerne sitter i rullestol. Bygget vil være i bruk med full belastning mellom 07.00 og 17.00. Det er antatt at det til sammen er 36 brukere av bygget og at det er et lett aktivitetsnivå. 2 Bygget er et tilbygg til et allerede eksisterende hus. Tilbygget har samlet bruttoareal på 673 m2 fordelt over to etasjer. Høyde under tak er 2,95 m i 1. etasje og 2,6 m i 2. etasje. Mellom etasjene er det lagt inn en teknisk sjakt som har en høyde på 1,25 m. Det er ikke planlagt for nedsenket tak. Bygget består av en gjennomgående korridor i begge etasjer, bad, garderober, kontorer, allrom/fellesrom med kjøkkenkroker og skjermingsrom. Bygget ligger i et område med tilknytning til fjernvarme. Hovedvannledningen er antatt plassert 10 m fra bygningen og med 4 m høydeforskjell. 1.2 Metode Det er tatt utgangspunkt i fjernvarme som energikilde til oppvarming. Det er deretter kartlagt og beregnet nødvendig energi- og vanntilførsel anleggene skal dekke med utgangspunkt i brukernes antatte benyttelse av bygget. Byggets geografiske beliggenhet er også tatt hensyn til i beregningene. Det er valgt pumper og aggregat ut fra dette, og kanalog rørstrekk er skissert og dimensjonert. Prosjekteringen av anleggene er gjort ved å utføre beregninger ut fra bygningens og brukernes behov, og ut fra denne kartleggingen ble det dimensjonert anlegg som oppfylte behov og kravene til TEK 10, NS 3031 og NS 15251 og Arbeidstilsynets veiledning 444. Det er utført manuelle beregninger samt gjort beregninger med MagiCAD og SIMIEN. Revit er en BIM programvare, som gjør det mulig å prosjektere i 3D. MagiCAD er en applikasjon for Revit, som gjør det mulig å velge eksisterende produkter i prosjekteringen. Det er også mulig å gjøre beregninger som for eksempel trykktap og lyd i MagiCAD. SIMIEN er et dataprogram som utfører simuleringer av energitilstanden til et gitt bygg. Den beregner energibehov og simulere inneklimaet til bygningen. Programmet sjekker tilstanden opp mot krav fra TEK 10 og NS 3031. SIMIEN kan også beregne energimerket til bygget. Inndata i programmet er hentet fra TEK 10. 1.3 Begrensninger og usikkerhet I prosjekteringsfasen støtte vi på utfordringer rundt planlagt takheiser i alle rom som er tilgjengelige for beboerne, noe som gjorde planleggingen av føringsveier for ventilasjon i taket vanskelig. Også lite informasjon om hvor mye og hvor mange bygget brukes av, har medført at det er gjort antakelser om bruken av bygget. Det oppsto noen utfordringer med begrenset kjennskap til dataprogrammene som skulle brukes, samt at mye av læringen lå i selve prosjekteringen så det ble mye prøving og feiling.. Prosjektering er en iterativ prosess, så mange av beregningene burde gjøres flere ganger for å oppnå et optimalt resultat Tidsbegrensinger har gjort at feil som er funnet underveis ikke er utbedret, men heller diskutert under diskusjon, blant annet under «sanitær» og «varme». 1.4 Avgrensninger 3 Prosjekteringen er avgrenset til annekset. Det er ikke prosjektert anlegg for kjøling, men noe teori om kjøleanlegg er skrevet. Det er ikke gjort noen beregninger som tar hensyn til det økonomiske aspektet, men det er ved valg av ulike tekniske løsninger fokusert på en lave difts- og installeringskostnad. Prosjektet har gått ut på å dimensjonere et VVS-anlegg. Konklusjon og anbefalinger har derfor utgått. 2 Varmeanlegg 2.1 Teori Varmeanlegg er en fellesbetegnelse for anlegg som benyttes til oppvarming av bygninger, tappevann, innretninger og installasjoner. 2.1.1 Lover og forskrifter For de tekniske krav til bygningen er det brukt gjeldende TEK 10 minimumskrav for alle ytelser. Innetemperaturer og energibehov skal oppfylle forskriftene og kravene i NS 3031, NS12831, NS 15251 og Arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Ifølge TEK 10 § 14-1 skal bygningen prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. (3 ss. §14-1) I følge Arbeidstilsynet skal innetemperaturen ved lett arbeid være 19 -26 °C (4 s. 7). En bygnings energieffektivitet kan ifølge TEK 10 beregnes på to måter, enten ved energitiltaksmetoden eller ved energirammemodellen (3 ss. §14-3 og §14-4). I dette prosjektet er antatt bruk av energitiltaksmodellen. Energitiltaksmetoden Energitiltaksmetoden går ut på at å innføre tiltak som sørger for å holde energibruken i bygningen nede. Det stilles da strengere krav til U-verdi, infiltrasjonstap og effekt av ventilasjonsanlegget enn ved energieffektivitet beregnet med energirammemodellen. Aktuelle krav ved energitiltaksmetoden for øvrige bygninger (ikke småhus) er: • • Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling (3 ss. §14-3) Energirammemodellen 4 For beregning av energieffektivitet kan også energirammemetoden benyttes. Den baserer seg på å kategorisere aktuelle bygning ut fra bygningstyper i en tabell, for så å beregne hvor stort netto energibehov for oppvarmet BRA bygningen har pr år (3 ss. §14-4). I henhold til Energirammemodellen tillater TEK 10 et årlig energiforbruk for sykehjem til 215 (250) kWh/m2. 5 Minstekrav Uansett metode må bygningen oppfylle bl.a. krav til U-verdier, infiltrasjonstap og solfaktor for glass/vindu, isolering av kanaler og rør og andel vindu/dør-areal i forhold til BRA. Aktuelle krav er i forhold til prosjektering og dimensjonering av varmeanlegget er: • • Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap (3 ss. §14-5). Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. Det er også krav til å benytte fjernvarme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann der hvor det er fastsatt tilknytningsplikt (3 ss. §14-8). 2.1.2 Effektbehov For dimensjonering av et varmeanlegg må effektbehovet i bygget beregnes. Det totale effektbehovet er summen av alle varmetapspostene: varmetap ved transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon. Det må også beregnes varmetilskuddet fra solvarme, internlaster og personbelastning i bygget. Temperaturdifferansen mellom romtemperaturen og utetemperaturen er avgjørende for effektbehovet i bygningen. Den dimensjonerende utetemperaturen kalles DUT. DUT DUT (dimensjonerende utetemperatur) er den laveste gjennomsnittlige utetemperaturen målt over en 3-døgns-periode i løpet av en 30 års periode. . Dimensjonerende utetemperatur for Oslo er -20 °C. (5 s. 4) Transmisjonsvarmetap Transmisjonsvarmetap er varmetap gjennom konstruksjonen grunnet en temperaturdifferanse. Temperaturdifferansen kan være mellom to rom eller mellom inne og utetemperatur. For å finne det totale transmisjonsvarmetapet legges varmetapet for de ulike bygningsdelene sammen. For å beregne varmetapet gjennom de fleste flater i konstruksjonen må U-verdien, arealet og temperaturdifferansen være kjent. Transmisjonstap gjennom vegger og gulv mot grunn Transmisjonsvarmetap gjennom gulv og vegger mot grunn må regnes på en litt annen måte enn andre transmisjonsvarmetap, da det må tas hensyn til varmemotstanden gjennom bakken (5 s. 15). 6 Kuldebro Når transmisjonsvarmetapet fra alle bygningsflater er summert, må det legges til en verdi for kuldebroene i bygget da deler av flatene kan ha en vesentlig lavere varmemotstand enn resten av flaten. Kuldebroer er en del av bygningskonstruksjonen som har vesentlig lavere varmemotstand enn konstruksjonen for øvrig. I slike partier oppstår en lokal, sterk varmestrøm og et ekstra varmetap. I isolerte bygningskonstruksjoner vil materialer med relativt høy varmekonduktivitet (varmeledningsevne), som f.eks. tegl, betong og metaller, virke som kuldebroer (6). Infiltrasjonsvarmetap Infiltrasjonstap er varmetap som skyldes luftskifte gjennom utettheter i bygningskonstruksjonen på grunn av trykkdifferanser som oppstår ved ulik inne og utetemperatur og vindpåkjenning. For å finne utettheten til en bygning kan det gjennomføres en trykktesting (blower-door test). Denne testen finner lekkasjetallet n50, som angir luftskifte i bygningen ved 50 Pa trykkdifferanse (7 s. 18). Ifølge TEK 10 skal n50 være under 3 luftvekslinger pr time ved bruk av energirammemetoden, eller under 1,5 luftvekslinger pr time ved energitiltaksmodellen (3 ss. § 14-3). Det vil imidlertid ikke ofte være en differanse på 50 Pa mellom trykket i huset og trykket ute. Ved hjelp av figur 1 under kan det sannsynlige luftskiftet i bygningen som skyldes av infiltrasjon finnes (5 s. 18). Luftvekslingstallet ninf 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 1 1,5 2 Figur 2: Luftvekslingstall (5 s. 18) 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 Luftvekslingstallet n50 7 Ventilasjonsvarmetap Kald luft som tilføres bygningen må varmes opp, og dette må tas hensyn til når effektbehovet i en bygning beregnes. Ved balansert ventilasjon blir det gjerne satt inn en varmegjenvinner i ventilasjonssystemet som bruker den varme luften som blir trukket ut av rommet til å varme opp den kalde luften som kommer utenfra og skal inn. Det trengs dermed lavere effekt for å varme opp den kalde luften utenfra når det brukes balansert ventilasjon med varmegjenvinning enn når bygget kun har avtrekk via ventilasjon eller naturlig ventilasjon (5 ss. 21-22). Varmetilskudd Varmetilskudd kan deles inn i varmetilskudd fra solvarme og internt varmetilskudd. Solvarme Passiv solvarme er tilskuddet av varme til det totale effektbehovet som oppnås ved at solen skinner inn gjennom vinduene. De kortbølgete solstrålene slipper gjennom glasset og absorberes i gulv, vegger og interiør som igjen avgir langbølget stråling. Siden glasset ikke slipper gjennom langbølget stråling like bra som kortbølget blir mye av varmen igjen i rommet. Det antas at opp til 10 % av oppvarmingsbehovet i oppvarmingssesongen kan dekkes av solvarme. (9) Internt varmetilskudd Internt varmetilskudd er varme som tilføres fra elektronisk utstyr og personbelastningen inne i bygget. Denne varmebelastningen er blant annet avhengig av aktivitetsnivå. For å beregne varmetilskuddet må avgitt effekt fra apparater og personer summeres (5 s. 2). Kjøling Når varmetilskuddet overstiger varmetapene, vil temperaturen stige. Om temperaturen overstiger arbeidstilsynets krav til innetemperatur vil det være behov for kjøling. Arbeidstilsynet stiller krav til at innetemperaturen er under 26 °C (4 s. 7). 8 2.1.3 Oppvarmingssystemer Energikilder og oppvarmingsmetoder Det mest vanlige varmeanlegget er vannbårne anlegg. I disse anleggene er det vannet som er varmebæreren. Dette er spesielt hensiktsmessig både med tanke på miljøet og at det er mulig å velge flere typer varmekilder. Med tanke på miljøet er det mest hensiktsmessig å benytte for eksempel varmepumpe eller solvarme for å drifte anlegget. Anlegget kan også driftes ved hjelp av olje, gass, brensel eller elektrisitet. Disse kildene varmer opp vannet som skal distribueres rundt i bygget. Vannet blir ført rundt i bygget i vannbårne gulvanlegg eller radiatorer som er plassert på veggene. Dette gir en jevn temperatur som skaper god komfort. Oppvarmingssystemet kan drives av flere ulike energikilder, som elektrisitet, oljekjel, gasskjel, biokjel, solvarme og varmepumpe (5 s. 63). Energikildene kan varme opp bygget på forskjellige måter. En kan benytte elektriske radiatorer, eller en varmepumpe kan varme opp luften. Vannbårne varmeanlegg er det mest vanlige, og det vil videre i rapporten fokuseres mest på dette. Vannbårne varmesystem I vannbårne varmeanlegg er det vannet som er varmebæreren. Tradisjonelt har det blitt benyttet lokale vannbårne varmesystem. Lokale vannbårne varmesystem kan for eksempel være en oljekjel plassert i kjelleren som varmer opp vannet som skal varme opp bygningen. Det blir imidlertid mer og mer vanlig å tilknytte bygningen et fjernvarmeanlegg. Fjernvarme Fjernvarme er en energifleksibel oppvarmingsform, og det brukes oftest fornybar energi. Fjernvarmeanlegg er basert på lokale energiressurser og er fleksibelt da det har flere produksjonskilder å benytte seg av om en kilde svikter. Fjernvarme er også kostnadseffektivt da fjernvarmeprisen skal være lavere enn strømprisen. Dette er styrt av energiloven (11). Ved fjernvarme kan det skilles mellom direkte og indirekte kundesentral. Ved direkte kundesentral benyttes fjernvarmevannet direkte til oppvarming, mens det ved indirekte kundesentral benyttes en varmeveksler for å varme opp vannet som benyttes til oppvarming. (12 s. 16). Indirekte kundesentral er utstyrt med varmeveksler, ventiler, filter, reguleringsventiler, automatikk og energimåler. Ved bruk av indirekte kundesentral er alt utstyr på primærsiden fjernvarmeleverandøren ansvar, mens alt på sekundærsiden er kundens ansvar. Primærsiden omfatter rørnett og 9 utstyr installert av fjernvarmetilbyderen. Dette er utstyret frem til varmevekslerens stusser på sekundærsiden. Sekundærsiden omfatter byggets rørnett, pumper og annet utstyr for distribusjon av varme internt (13 ss. 3-4). Kundesentralens sekundærside skal være utstyrt med sikkerhetsventil og vannfilter for å beskytte varmeveksleren. Byggets varmeanlegg skal ha alt nødvendig utstyr som trengs for å ivareta anleggets funksjoner, inklusive egen sikkerhetsventil med tilhørende manometer som er merket med anleggets høyeste og laveste driftstrykk (12). Figur 3 er hentet fra Hafslund og viser komponenter i en kundesentral og hvor ansvarsgrensene går. Figur 3 Komponenter kundesentral og ansvarsgrense ved fjernvarme (13 s. 4) Ved bruk av fjernvarme stilles det krav til varmeanlegget i bygget. Alle bygg skal ha et fullstendig vannbårent varmeanlegg, og alle oppvarmede rom skal utstyres med vannbasert varmeavgivende utstyr som radiator, gulvvarme eller tilsvarende. Temperaturen på turvannet som leveres fra fjernvarmetilbyderen varier gjerne med utetemperaturen (13 s. 5). Varmeanlegget må dimensjoneres så returtemperaturen møter fjernvarmeleverandørens krav. 10 Distribusjonssystemer Vannbårne varmeanlegg kan deles inn i følgende kategorier: • • • • To-rørs oppdriftssystem To-rørsystem med pumpedrift To-rørsystem med vendt retur Ett-rørsystem. To-rørssystem med pumpedrift er mest brukt i dag. Alle varmeavgivere kan kobles i parallell, og en regner med å få samme temperatur til hver varmeavgiver (5 s. 249). 2.1.4 Varme- og kjøleavgivere Varmeavgivere Varmeavgivere kan deles inn i flatevarme og punktvarme. Flatevarme Flatevarme er innebygget i bygningskonstruksjonen og kan deles inn i gulvvarme, veggvarme og takvarme, hvor gulvvarme er det mest vanlige i Norge. Gulvvarme gir også best vertikal temperaturgradient 1, men egner seg ikke i betonggulv i lavenergi- og passivhus. Dette er fordi det i passivhus-standarden er krav til nattsenking av temperaturen, og responstiden i betonggulv er veldig lang. En fordel ved gulvvarme er at varmeavgiver er skjult. Gulvvarme gir også god komfort og har gunstige arbeidsforhold ved varmekilder med lav temperatur. Maksimal turvannstemperatur ligger gjerne på 35 – 40 °C. Ideell overflatetemperatur ligger på 23-28 °C (5 ss. 25-54). Punktvarme Punktvarme er alle varmeavgivere som ikke er en del av bygningskonstruksjoner. De vanligste er radiatorer, konvektorer, varmelister og ventilasjonsvarme. Radiatorer er den tradisjonelt mest brukte varmeavgiveren. Radiatorer består vanligvis av stålplater som sveises sammen, og panelradiatoren er den mest vanlige utførelsen. 1 Den vertikale temperaturgradienten beskriver temperaturen i ulike høyder over gulvet (5 s. 24). Ideell vertikal temperaturgradient er fremstilt i figur 2.1 i Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer av David Zijdemans. 11 Ventilasjonsvarme går ut på at tilluften blir varmet opp til et ønsket nivå. Varmegjenvinneren varmer opp tilluften ved å gjenvinne varme fra avtrekksluften. Om tilluften ikke får høy nok temperatur ved varmegjenvinneren varmes tilluften videre opp av varmebatteri. Ytterligere varmebatteri kan også plasseres lengre ut i kanalnettet om noen rom skal ha høyere temperatur enn andre. Ventilasjonsvarme er imidlertid ikke egnet som eneste varmeavgiver, da ventilasjonsluften bør ligge noen grader under romtemperaturen (5 ss. 23-54). Kjøleavgivere Passiv kjøling I kategorien passiv kjøling kommer tiltak som kan iverksettes for å unngå eller minimere solinnstråling uten bruk av energi. Det kan være naturlig solskjerming som vegetasjon, takutspring som hindrer solinnstråling når solen står på sitt høyeste, gardiner, persienner og andre typer solskjerming på vinduer (10) Aktiv kjøling Aktiv kjøling er energikrevende metoder for å avkjøle luften på uten å hindre mer solinnstråling. Å kjøle ned bygningen via ventilasjonen er den vanligste formen for mekanisk kjøling. Det kan gjøres ved å sette inn et kjølebatteri, enten i aggregatet, eller lengre ut i kanalnettet om det kun er noen rom som skal kjøles ned (5 s. 61). 2.1.5 Dimensjonering av rørnett og pumper Nødvendig volumstrøm For å dimensjonere rørnett og pumper må mengden varmt vann som trengs for å møte effektbehovet være kjent. Dette avhenger av hvor stort effektbehovet er samt temperaturdifferansen på tur- og returvann (5 s. 233) For gulvvarme er temperaturforskjellen gjerne 5 K (5 s. 26), mens det for radiatorer er vanlig å velge en temperaturdifferanse på 20 K (5 s. 50). For varmebatteriet i ventilasjonsanlegget er det vanlig med en temperaturdifferanse på 30-40 K (5 s. 54). Etter å ha funnet vannmengden er det nødvendig å finne rørenes diameter og strømningsmediets hastighet. Det er så mulig å utføre trykktapsberegninger. 12 Trykktapsberegning Trykktap deles inn i tre kategorier: • • • friksjonstap Støttap Strupingstap i reguleringsventiler (5 s. 233) Friksjonstap Dimensjonering av rørene i et varmeanlegg skjer som regel ut fra et valgt trykktap per meter rør. Det er vanlig å ha et trykktap på 100 – 200 Pa/m. Trykktapet ved varmekilden bør være nærmere 100 Pa/m (5 ss. 237-239) . Støttap Trykktap som oppstår på grunn av retningsendringer i bend, T-rør og andre komponenter kalles støttap. For å finne støttapet må støttapskoeffisientene på ulike rørdeler benyttes. Dette finner en i ulike tabeller og i forskjellig type litteratur (5 s. 240). Reguleringsventiler Det er vanlig å angi kapasiteten til en reguleringsventil ved hjelp av kapasitetstallet kvverdien. Verdien på kvs tilsvarer luftmengden i m3/h som passerer ventilen ved et trykkfall på 1 bar. For at en reguleringsventil skal ha gode reguleringsegenskaper bør trykkfallet over helt åpen ventil være av en viss størrelse i forhold til trykktapet i den mengderegulerte kretsen. Dette forholdet defineres som ventilautoritet. En ventilautoritet bør være i størrelsesordenen N> 0,2-0,3 (5 ss. 242-245). Ugunstigste krets Før riktig pumpe kan bestemmes må totalt trykkfall i anlegget være kjent. Ugunstigste krets finnes ved å beregne trykkfallet i alle sirkulasjonskretsene. Friksjonstapet, alle støttapene og tapet over ventilene fra varmekilden til hver radiator og tilbake igjen summeres, og den sirkulasjonskretsen med størst trykktap er den mest ugunstige kretsen, og det er dette pumpen blir dimensjonert etter. 2.1.6 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler. Ekspansjonskar Et ekspansjonssystems oppgave er å sikre akseptable trykkvariasjoner i varme/kjøleanlegget, ved å oppta en væskes volumforandring ved temperaturvariasjoner (5 s. 213). Anlegg som bygges i dag er som regel utført med lukket ekspansjonssystem. En lukket ekspansjonstank inneholder vann og gass, som har et trykk over atmosfæretrykket. 13 Trykket i anlegget etter ekspansjon er det høyeste trykket i anlegget. Dette trykket må ikke overstige tillatt driftstrykk for den svakeste komponent (5 ss. 217-220). Sikkerhetsventiler Lukkede ekspansjonssystemer skal ha sikkerhetsventil. Sikkerhetsventilens oppgave er å sikre anlegget mot høyere trykk enn svakeste komponents maksimale driftstrykk. Sikkerhetsventilen åpner seg når trykket overstiger maksimalt tillatt trykk. I anlegg opptil 100 kW skal det være 1 sikkerhetsventil, mens det i større anlegg skal være 2 stk. Sikkerhetsventilene skal plasseres så nærme varmekilden som mulig, og skal ikke kunne stenges ut fra anlegget eller varmekilden. Sikkerhetsventilene dimensjoneres etter det maksimale trykket anlegget er dimensjonert for, vanligvis anleggets svakeste komponents maksimale tillatte driftstrykk (5 ss. 223-227). 2.1.7 Utbalansering og innregulering. For å oppnå samme trykkfall over alle parallelle kretser må anlegget utbalanseres. Innregulering av anlegg blir gjort for å sikre at alle rørkretser får den vannmengden de skal ha, som igjen fører til at man får ønsket temperatur i rommene. I tilløpet til en radiator monteres en ventil. Denne tjener både som avstengingsventil og til å utbalansere systemet slik at hver radiator får ønsket gjennomstrømning. (5 s. 5). Reguleringsventilene i hver krets bør strupes inn slik at trykkfallet over kretsen blir like stor som i den mest ugunstige kretsen. Radiatorventilen med det høyeste trykktapet skal stå i åpen stilling. 2.1.8 Isolering av rør Rør isoleres hovedsakelig for å minske varmetransporten mellom det transporterte mediet og omgivelsene. Isolasjon av rør i kjøleapplikasjoner skal også hindre kondensdannelse på utsiden av rørene. Om selve isolasjonen må beskyttes mantles isolasjonen med ulike materialer (5 s. 262). Dimensjonering Dimensjonering av omfang og tykkelse av isolasjon gjøres ofte ved hjelp av beregningsprogrammer. Manuelle beregninger kan gjøres i en forenklet versjon ved å følge tabell 1 under, eller det kan velges den mest gunstige isoleringstykkelse i forhold til varmetap og størrelse (5 ss. 263-264). 14 Rørdimensjon DN [mm] <8 10-20 25-40 50-125 >150 Tabell 1 Forenklet dimensjonering av rørisolasjon (3 s. 264) Isolasjonstykkelse [mm] Min. 19 20-30 30-40 40-50 Min 50 2.2 Metode Det tas utgangspunkt i at bygget tilfredsstiller energitiltak i TEK 10 som omhandler bygningens varmetap, bygningsmaterialenes U-verdier og behov for kjøling. Fremgangsmåten for dimensjonering • • • • • • • • Beregne effektbehov Tegne flytskjema Bestemme føringsveier Dimensjonere rørstrekk Kartlegge minst gunstige krets Velge pumper Dimensjonere ekspansjonskar og sikkerhetsventiler Utbalansere og innregulere anlegget Det ble brukt AutoCAD for tegninger og Revit MagiCAD for prosjektmodellering. 2.2.1 Beregning av effektbehov Beregninger For å beregne bygningens effektbehov er formel 1 benyttet. For alle temperaturdifferanser er det benyttet romtemperatur på 21 °C, mens DUT for Oslo er brukt som utetemperatur. Temperaturdifferansen er beregnet med formel 2. U-verdier for de forskjellige bygningsflater samt normalisert kuldebro-verdi er hentet fra energitiltaksmetoden i TEK 10. Vindu- og gulvareal ble målt ut fra tegninger av bygget. Transmisjonsvarmetapet for alle flater er utregnet med formel 3. Ved beregning av transmisjonsvarmetap på grunn av kuldebro er formel 4 benyttet. For å regne ut infiltrasjonsvarmetapet er formel 5 benyttet, hvor ninf er hentet fra energitiltaksmetodens krav i TEK 10. 15 Ventilasjonsvarmetapet er beregnet ved formel 6. Tilluftmengden er hentet fra vedlegg 3, og fv er beregnet med formel 7. Tilluftstemperaturen er antatt å være 18 °C. Solinnstråling er beregnet ved formel 8, hvor I er hentet fra tabell 5.16 i Inneklimateknikk av Leif Stensaas. S er hentet fra tabell 5.17 i samme bok, og a er satt til 0,8 (10 ss. 201-202). SIMIEN For å beregne bygningens effektbehov er det også brukt simuleringsprogrammet SIMIEN. Beregningen ble utført med beliggenhet Oslo. Bygningen er delt opp i 2 etasjer samt 4 fasader, da disse har forskjellige egenskaper. Fasade øst, vest og syd er solutsatte fasader mens fasade nord ikke er det. Det er satt inn horisontlinje for å få beregnet så nøyaktig soltilskudd som mulig. Det er også lagt inn sjikt for gulv, tak, etasjeskiller, internlast, ventilasjon og oppvarming. Her ble det tidligere beregnede verdiene plottet inn. Deretter ble det kjørt en årssimulering hvor resultatene for energisituasjonen kommer ut i tabell form. 2.2.2 Flytskjema og føringsveier Flytskjema og føringsveier er skissert i Revit MagiCAD. Ved plassering av føringsveiene er det fokusert på å ha et så lite trykkfall som mulig. 2.2.3 Dimensjonere rørstrekk Rørene er dimensjonert ved trykktapsmetoden. Trykktapberegninger for alle kretser er vist i vedlegg 8. Verdier for trykktap for enkelt komponenter og for spesielle komponenter finnes også i dette vedlegget. For å finne nødvendige massestrømmer i de forskjellige rørstrekkene er formel 9 benyttet. For gulvvarmeanlegget er det valgt turtemperatur på 40 °C og returtemperatur på 35 °C. turtemperatur til radiatorene er 80 °C og returtemperatur er 60 °C. Turtemperatur til varmebatteri er 80 °C, mens returturtemperaturen er 50 °C. Volumstrømmen er funnet ved å dele massestrømmen med vannets tetthet, ρ=1000 kg/m3. Det brukes sømløse stålrør. Den nødvendige diameteren på rørene er funnet ved formel 11, hvor trykktapet pr meter er satt til å være 150 Pa/m. Rørenes reelle dimensjon er funnet i tabell 2 (5 s. 235). 16 Tabell 2 Standard diameter for forskjellige rørtyper (5 s. 235) Hastigheten er så funnet ved formel 12. Friksjonstap pr meter er regnet ut ved hjelp av formel 10. Friksjonstap pr meter er så multiplisert med lengden av rørene for å finne friksjonstapet. Støttapet i bend og avgreninger er regnet ut med formel 13, hvor 𝜀 er funnet fra figur 5.5 s.241 i Zijdemans (5 s. 241). Trykktap over komponenter er valgt utfra erfaringer. Over radiatorene er det det benyttet en støttapskoeffisient for å finne trykktapet. ζ-verdien er satt til 3. Trykktap over shuntventil er valgt til å være 3kPa og over reguleringsventilene er det et trykkfall på 1 kPa. Over returkoblingene er trykkfallet 50 Pa. Ventilautoriteten til de valgte ventilene er regnet ut ved å bruke formel 14. 2.2.4 Kartlegge minst gunstige krets Da trykktapet i rørene var regnet ut ble trykktapene i de forskjellige kretsene summert. Den kretsen med høyest trykktap er minst gunstige krets. 2.2.5 Pumper Sirkulasjonspumpene ble valgt ut ifra det det totale trykktapet i hver krets. For å finne hoved pumpen ble den valgt ut ifra trykktapet i hoved kretsen. 2.2.6 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler For å beregne ekspansjonskaret ble Formel 15 brukt. Beregnet vannmengde i anlegget er 990,25 l, og høyeste driftstrykk er valgt til 6 bara. Trykket etter oppfylling er beregnet til 1,49 bara. 17 2.2.7 Innregulere anlegget Utbalanseringen gjøres ved å finne kvs-verdi for hver enkelt radiatorventil. Anlegget er innregulert og utbalansert når alle radiatorventiler er justert for riktig forinnstilling. Ventilens kvs verdi beregnes ved formel 16. Beregningene for det totale trykkfallet er plassert i vedlegg 8. Kretsene med lavest trykktap strupes for å oppnå likt trykktap i alle kretser. Innreguleringen må i praksis skje når anlegget er på plass. 2.2.8 Isolering av rør Ved valg av isolering av rør er tabell 1 benyttet. 18 2.3 Resultat 2.3.1 Effektbehov Beregninger i vedlegg 5 viser at det totale effektbehovet er 45 kW, fordelt på et areal på 647,5 m2. SIMIEN Resultatene fra Simien-beregningen er satt inn i vedlegg 6. Figur 4 viser årlig energibudsjett fra SIMIEN. Figur 4 Årlig energibudsjett fra SIMIEN Fra figur 4 kan man se at totalt netto energibehov er beregnet til 148225 kWh. I vedlegg 6 kan man se at netto energibehov pr kvadratmeter er 220 kWh/m2. 45 % av energibehovet går til romoppvarming og ventilasjonsvarme. Sommersimuleringen viser at romtemperaturen kan bli høy (<39°C). Det vil da være behov kjøling. Fra figur 17 kan man se at energibehovet til kjøling vil være 2158 kWh/ år. Dette utgjør 1,5 % av totalt netto energibehov. Bygningen vil kjøles ned ved ventilasjonskjøling. Fordi det er behov for 19 kjølingen i bygningen er det et krav til at vindusrutene skal ha total solfaktor (gt) mindre enn 0,15 på solbelastet fasade. 2.3.2 Oppvarmingssystem Det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarme i området bygget ligger i, og det er derfor valgt å benytte fjernvarme til oppvarming. Varmeanlegget er koblet med to-rørsystem med pumpedrift. Varmeveksleren er plassert i teknisk rom i første etasje. Ut fra varmevekseleren går det en hoved krets med to radiatorkretser, en krets til gulvvarmesystemet og en krets til varmebatteriet i ventilasjonsanlegget. Radiatorene er parallellkoblet. Systemskjema finnes i vedlegg 7. Figur 5 Koblet radiator fra Revit 2.3.3 Varmeavgivere Radiatorene i bygget er av modellen CF10 fra Lyngson PRE serien. Radiatoren har klassisk profilert front som har 5-10 % høyere varmeavgivelse enn plan front. Radiatoren leveres i utgangspunkt i hvit farge. Under er bilder av radiatorens for- og bakside. Radiatoren er tilgjengelig i forskjellige størrelser. De ulike størrelsene vises i figur 6 under. 20 Figur 6 Radiatorstørrelser Det er lagt en varmekrets i hver etasje. Hvor de ulike panelene er plassert er vist i figur 7 Figur 7 Plassering av radiatorer i Revit I rom 1,03 og 1,04 er det lagt vannbåren gulvvarme. I disse rommene er det nødvendig med et effektbehov på tilsammen 0,74 kW. På de fleste baderom blir det lagt elektriske varmekabler i gulv med et totalt effektbehov på 3,98 kW. 2.3.4 Dimensjonering av rørnett og pumper Nummereringen av alle rørstrekk finnes i vedlegg 8. Trykkfall og nødvendig pumpetrykk i de forskjellige kretsene er vist i tabell 3. Sirkulasjonspumper Varmebatteri Gulvvarme Radiator 2 Radiator 1 Hovedkrets Tabell 3 Pumpekapasitet i del- og hovedkrets Kg/h 70,2 222,9 1026,6 837,1 1965,6 KW 1,6 0,7 24,0 19,5 45,864 Pumpetrykk 16381 6432 29032 28316 26131 21 Tabell 3 viser at det største trykkfallet er i radiatorkretsen i andre etasje. Fra tabell 3 kan en se at hovedpumpa må kunne ta et pumpetrykk på 26131 Pa, en massestrøm på 1965,6 kg/h og en effekt på 45 kW. Sirkulasjonspumpa til radiatorkretsen i første etasje må ta et pumpetrykk på 2,9 kPa, massestrøm på 837,1 kg/h og en effekt på 19,5 kW. Effekten på pumpa til radiatorkretsen som går i andre etasje må være på 24 kW, ha et pumpetrykk på 2,9 kPa og en massestrøm på 1026,6 kg/h. Varmebatteriet i ventilasjonsanlegget er koblet til varmeanlegget. Denne sirkulasjonspumpa trenger en effekt på 1,6 kW, et pumpetrykk på 1,6 kPa og en massestrøm på 70,2 kg/h. Pumpa i gulvvarmesystemet må kunne ta en massestrøm på 222,9 Kg/h, effekten på pumpa må være 0,7 kW og må kunne ta et pumpetrykk på 6,4 kPa. Gulvvarme Gulvvarmesløyfen har en dimensjon på 8 mm, og er nedstøpt i betonggulv. Det er benyttet samme sløyfe i begge rommene hvor det er lagt gulvvarme. Sløyfen er på 41 m. Beregninger av nødvendig lengde og trykktap i gulvvarmeanlegget finnes i vedlegg 11 Sirkulasjonspumpen for gulvvarmen må kunne ta et trykktap på 6,43 kPa. Utregninger for dette finnes også i vedlegg 11 2.3.5 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler. Det er valgt et lukket ekspansjonssystem med en størrelse på 24,33 l. Sikkerhetsventilen må ta et effektbehov på 46,86 kW og ha en kapasitet på 29,4 l/h. Det er valgt to ventiler på 1", som betyr at det trengs en sikkerhetsledning på 1 1/2". Utregningene av sikkerhetsventilene er plassert vedlegg 13 . 2.3.6 Utbalansering og innregulering Det er benyttet mengderegulering på hovedkurs og alle kretser. Det er plassert treveis shuntventiler på kretsene, med svenskkobling på det vannbårne systemet og norskkobling på de resterende. Tabell 4 viser nødvendig struping av reguleringsventilene. Reguleringsventil R1 (varmebatteri) R2 (vannbåren gulvvarme) R3 (radiatorkrets 2) R4 (radiatorkrets 1) Trykkfalll [Pa] 16381 6432 29032 28316 Tabell 4 Nødvendig struping i varmeanlegget Struping [Pa] 13651 23600 0 716 Kv 0,006 0,0017 0,98 0,031 22 Som man kan se av tabell 4 er radiatorkretsen i 1. etasje mest ugunstig. R1 må ha en Kv-verdi på 0,006, R2 må ha en Kv-verdi på 0,0017, R3 må ha en KV-verdi på 0,98 og R4 må ha en KVverdi på 0,031, for å få det samme trykktapet over alle kretsene. 23 3 Ventilasjon 3.1 Teori Ventilasjonsanleggets generelle hensikt er å tilføre friskluft til hele bygningen og fjerne brukt og forurenset luft. I tillegg til dette har anlegget tre hovedoppgaver: • • • Bidra til et godt inneklima Begrense luftfuktigheten Utnytte energien effektivt Det finnes forskjellige måter å ventilere en bygning, og krav til mengden friskluft varierer i forhold til arealets bruksområde. Som eksempel har et kontorslanskap forskjellige krav til frisklufttilførsel enn et lagerrom. 3.1.1 Lover og forskrifter For de tekniske krav til bygningen er det brukt gjeldende TEK 10 minimumskrav for alle ytelser. Luftutskiftning og kvaliteten på luften i et rom skal oppfylle forskriftene og kravene i NS 15251 og Arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet stiller som krav et forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende og belastende forurensning. For å oppfylle disse kravene tas utgangspunkt i forskriftene i NS 3031 og NS 15251 til lufttemperatur, skjerming mot kalde flater/varmestråling, luftmengde pr. pers., trekk (lufthastighet), ventilasjon og plassering av luftinntak i forhold til utendørs forurensning. Ifølge TEK 10 § 13-1 Generelle krav til ventilasjon skal følgende være oppfylt: • • • • • • Tilluftkvaliteten skal sikres. Forurensningsbelastning skal dimensjoneres. Luftføring må gå fra, rom med høye krav til luftkvalitet, til rom med lavere krav. Forurensning fra avkast skal ikke tilbakeføres til inntak. Forurensende aktiviteter skal helst utstyres med punktavsug eller foregå i rom med separert ventilasjon (for eksempel kjøkken og baderom). Omluft skal kun benyttes hvis det ikke fører til forurensning mellom rom Aktuelle krav fra TEK 10 § 14-3 Energitiltak er: • • Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner skal være ≥80 % SFP ≤2,0 kW/(m3/s) for ikke boligbygning. SFP SFP (Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg) er et forhold mellom den elektriske effekten som trengs for å transportere luft gjennom et ventilasjonsanlegg og den luftmengden som 24 viftene bidrar til å skifte ut (8 s. 4). Bru av SFP er en effektiv måte for å forbedre planlegging og utførelse av ventilasjonsanlegg slik energibehovet til anleggets viftedrift reduseres. Inspeksjonsluker Ifølge TEK 10 kan tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstanden mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter (1 ss. §11-17). 3.1.2 Ventilasjonsbehov Beregning for ventilasjonsbehov kan i utgangspunkt grunnes ut i fra forskjellige hensyn. Det kan ventileres med hensyn til luktnivå, helsemessige forhold eller for å holde et ønsket fuktighetsnivå (9 ss. 89-105). Ventilasjonsbehovet bør også tilfredsstille nødvendige friskluftmengder i henhold til forskrifter og lover. Som beskrevet over er det TEK 10, NS 15251 og arbeidstilsynet som tar for seg behov for friskluft i bygning. Ved fastlegging av luftmengde skal det tas hensyn til: • • • Personbelastning Forurensning fra materialer og inventar Forurensning fra evt. prosesser (9 s. 106) I rom hvor det hverken er høy luftfuktighet eller store forurensinger er det nok å beregne nødvendig tilluftmengde etter antall kvadratmeter og personbelastning. I byggverk for publikum og arbeidsbygning regnes frisklufttilførselen for lett aktivitet med 26 m3/h frisk luft per person. Kravet for frisklufttilførsel grunnet forurensinger fra bygningsdeler er 2,5 m3 per time per m2 gulvareal hvis det i hovedsak benyttes kjente og godt utprøvde materialer som er bedømt å være lavemitterende. Hvis det ikke er dokument emisjon fra materiale er kravet på 3,6 m3. Minimumskrav for lufttilførsel når bygningen eller rom ikke er i bruk er på 0,7 m3/time per m2 gulvareal (1 ss. §13-3). Baderom og toalett skal ha avtrekksvolum minimum i samsvar med tabell 5. Rom Bad/dusj Avtrekksvolum [m3/h] 54 m3/h pr dusj Toalett 36 m3/h pr toalett/urinal Tabell 5: minimum avtrekk fra bad og toalett (10 ss. §13-3) Kjøkken skal ha forsert avtrekk på 108 m3/h, og må føres i egen avtrekkskanal på grunn av fettavsetning fra matos. Dette forutsettes løst med avtrekkshette som utformes og plasseres slik at forurensing fra komfyr og lignende fanges opp på en effektiv måte og forhindrer matlukt fra å spre seg i bygningen (10 ss. §13-2). 25 Lufttilførsel til wc-rom, bøttekott og dusjrom tas gjerne fra tilliggende rom gjennom rister eller spalter i dørene (3 ss. §13-1). 3.1.3 Typer av ventilasjonsanlegg Ventilasjon deles inn i tre forskjellige tekniske hovedkategorier: • • • Naturlig ventilasjon Hybrid ventilasjon Mekanisk ventilasjon Naturlig ventilasjon Naturlig ventilasjon er et ventilasjonsprinsipp som baserer seg på naturlige krefter som trykkforskjeller og vindforhold. Hybrid ventilasjon Hybrid ventilasjon tar det beste fra naturlig og mekanisk ventilasjon. Målet er å finne en løsning som er mest mulig energieffektiv og samtidig gir godt inneklima. Utgangspunktet er at de termiske drivkreftene skal brukes sammen med behovsstyrte mekaniske vifter. Mekanisk ventilasjon Mekanisk ventilasjon er et ventilasjonsprinsipp som baserer seg på bruk av vifter. Det finnes forskjellige typer mekanisk ventilasjon. En kan bruke vifter for kun tilluft, eller kun for avtrekk. En kan også ha balansert ventilasjon, som vil si at en bruker vifter både for å tilføre luft til bygningen og for å føre luften ut av bygningen. Balansert ventilasjon Balansert ventilasjon går ut på at både tilluft og uttaksluft er drevet mekanisk. Det blir tilført like mye luft til bygget som det blir fjernet. Ved balansert ventilasjon er det mulig å gjenbruke varmen fra uttrekksluften. Ved bruk av varmegjenvinner kan gjenbruket ligge mellom 60-90 % av luftvarmen. Avtrekk fra kjøkken bør ha en egen vifte slik at dette ikke kommer inn i varmegjenvinneren. Fordelene ved balansert ventilasjon er at det sikrer tilstrekkelig luftmengde, er regulerbar etter behov og filtrerer partikler fra uteluften. Frisklufttilførselen er heller ikke avhengig av utetemperatur og vindforhold og kan begrense mengden av radon. Balansert ventilasjon kan begrense mengden av radon da en kan regulere trykket i bygningen slik at radon ikke siger inn. Balansert ventilasjon kan også redusere faren for kondens, ved at fukt, svevestøv og andre forurensinger kan fjernes. Overskuddsvarme kan også fjernes. Ulempene ved balansert ventilasjon er at det er bruker strøm og har større installasjonskostnader enn alternative ventilasjonsmetoder. Balansert ventilasjon er også 26 plasskrevende, og kan det være vanskelig å få installert i eksisterende bygg. Det er også viktig å vedlikeholde og renholde systemet regelmessig. Balansert ventilasjon kan ha konstant luftmengde (CAV), variabel luftmengde (VAV), og behov styrt luftmengde (DCV). Mest brukt er konstant luftmengde. Her gir ventilasjonssystemet enten full luftmengde eller ingen luftmengde. Systemet må derfor enten gå for fult hele døgnet, eller skrus av helt når bygningen ikke er i bruk. Dette er en ulempe da systemet bruker masse energi om det går for fult også når bygningen ikke er i bruk. Om systemet skrus av vil det imidlertid kunne oppstå et dårlig inneklima. Dette er fordi mikroorganismer kan gro i ventilasjonsaggregatet når det er avskrudd. CAV-anlegg er imidlertid enklere å prosjektere, og har en lavere installasjonskostnad sammenlignet med VAV- og DCV-anlegg. VAV-anlegg gir mulighet for å regulere luftmengden i en sone i to trinn. En kan for eksempel styre ventilasjonen avhengig av om det er noen i lokalet eller ikke. VAV-anlegg er praktisk å bruke i lokaler som benyttes periodevis og det er liten variasjon i personbelastningen. En fordel med VAV-anlegg er at en kan spare mye energi og dermed strøm. Installasjonskostnaden er imidlertid høyere. DCV-anlegg regulerer luftmengden ut fra hvor mye luft som ønskes i de forskjellige rommene. Anlegget kan styres i henhold til CO2 nivået i rommet, eller i henhold til hvor mange mennesker som oppholder seg i rommet. DCV-anlegg er praktisk å bruke i lokaler som benyttes periodevis og med stor variasjon i personbelastning. Installasjonskostnaden er ganske høy, men en kan spare mye energi ved DCV-anlegg (17). 3.1.4 Lufttilførsel og avtrekk Følgende må tas hensyn til når tillufts- og avtrekksventiler prosjekteres: • • • • • Hele oppholdssonen skal bli best mulig ventilert. For å få til dette må det vurderes hvordan luften skal tilføres, fordeles og trekkes av. Det skal ikke oppstå ubehagelig trekk. For å unngå dette må lufthastigheten tilpasses, og det må ikke oppstå for store temperaturforskjeller i oppholdssonen. Det må ikke oppstå for mye støy i tillufts- eller avtrekksventiler Luftstrømmen fra tilluftsorganene må ikke treffe hindringer som lysarmaturer og dragere med så høy hastighet at lufta slår ned i oppholdssonen. Tillufts- og avtrekksventilene må ikke skille seg for mye ut i forhold til omgivelsene (9 s. 232). Når tillufts- og avtrekksventiler prosjekteres må luftvekslingseffektivitet (forholdet mellom den kortest mulige tiden det tar å skifte ut all luft i rommet med den tiden det faktisk tar) og ventilasjonseffektivitet (hvor hurtig en forurensning transporteres bort fra rommet) vurderes (9 ss. 232-236). 27 Det finns forskjellige typer for lufttilførsel i rom. De vanligste er fortrengningsventilasjon, stråleventilasjon og diffus lofts-innblåsing, Fortrengningsventilasjon Fortrengningsventilasjon går ut på å ventilere med undertemperert luft, hvor tilluftsventilen er plassert lavt på veggen eller på gulv. Luften varmes så opp av oppvarmede gjenstander, som mennesker, elektrisk utstyr og varmeovner. Avtrekk er plassert høyt. På grunn av at tilluften må være undertemperert er det ikke mulig å varme opp rommet ved denne lufttilførsel-metoden. Fordi det er en nærsone foran tilluftsventilen som ikke bør brukes grunnet trekk bør rommet være passe stort samt at det bør være mulig å møblere rommet med hensyn til ventilasjonen. Nærsonen er definert som området hvor lufthastigheten overstiger 0,2 m/s (14 s. 247). Stråleventilasjon Stråleventilasjon kalles også omrøringsventilasjon fordi den innblåste luften blandes med den eksisterende luften i rommet og all luften blir av samme kvalitet. Det er konstruert en rekke forskjellige ventiltyper for stråleventilasjon, som dyseventiler, takdiffusorer eller vegg- eller takspalter. 3.1.5 Dimensjonering av ventilasjonsanlegg Plassering av tillufts- og avtrekksventiler Ved plassering av tillufts- og avtrekksventiler må det tas hensyn til kastelengden eller nærsonen. Kastelengden er definert som avstanden frem til det punkt i strålen der sentralhastigheten er sunket til en nærmere angitt verdi, gjerne 0,2 m/s (10 s. 263). Kastelengdene er oppgitt av forhandleren. Kastelengden er viktig både for å unngå at det oppstår kortslutninger, det vil si at tilluften blir trukket ut av avtrekksventilen før den får blandet seg inn i romluften, og for å unngå trekk. Trekk kan oppstå om luften treffer hindringer i taket før hastigheten er tilstrekkelig redusert (10 s. 267). For å få beregnet kastelengde er det viktig å ha riktig temperatur på tilluften (10 ss. 271274). Når tillufts- og avtrekksventiler er plassert kan kanalsystemet skisseres og kanaldimensjoner velges i henhold til valgt dimensjoneringsmetode (10 s. 409). 28 Kanaldimensjonering Det er mulig å bruke forskjellige dimensjoneringsmetoder for forskjellige deler av kanalsystemet innen det samme anlegget. For dimensjonering deler man opp ventilasjonskanalene i tre seksjoner: Hovedkanal, bikanal og uttakskanal. Hovedkanalen er den primære kanalen som er koblet til anleggets aggregat. Bikanalene er avgreninger fra hovedkanalen. Uttakskanalene er kanalen som er koblet til luftventil eller anslutningskammer til ventil. De vanligste metodene for å dimensjonere kanaler er: • • • Hastighetsmetoden Konstant trykkfallsmetode Bahcos 1/3 metode Hastighetsmetode Når denne metoden benyttes blir passende lufthastighet i den aktuelle kanalseksjonen bestemt. I tabell 6 er det vist typiske hastigheter i de forskjellige kanaldelene. Kanaltype Hovedkanal Bi-kanal Uttakskanal Tabell 6 Anbefalte hastigheter i kanalnettet Lufthastighet (m/s) 4-7 3-5 1-3 Hastigheten skal avta utover i kanalsystemet for å sørge for at det ikke oppstår strømningslyd i kanaler som ligger nær oppholdsrommene. Det er også et mål å unngå at det blir for store trykkdifferanser mellom parallellkoblede grener. Beregne trykktap i kanalsystemet For å dimensjonere ventilasjonsanlegget må det beregnes trykktap i kanalsystemet. Trykktap deles inn i to kategorier: Friksjonstap Friksjonstap regnes ved å multiplisere kanalstrekkets lengde med kanalstrekkets trykktap pr meter. Trykktapet pr meter kan finnes ved diagram, eller andre hjelpemidler om luftmengde eller hastighet og diameter er kjent. Støttap Trykktap som oppstår på grunn av retningsendringer i bend, avgreninger og andre komponenter kalles støttap. For å finne støttapet må støttapskoeffisientene på ulike kanaldeler benyttes. Dette finnes i ulike tabeller og diagrammer og i forskjellig type 29 litteratur. Støttapskoeffisienten multipliseres med det dynamiske trykket for å finne støttapet (10 s. 130). For å finne korrekt aggregat må kanalstrekket med størst trykktap bestemmes. For å finne trykktapet i kanalstrekket legges friksjonstap og støttap sammen. 3.1.6 Innregulering Innregulering betyr i praksis å justere anlegget slik at luften fordeler seg som ønsket. Innregulering er det siste og viktigste praktiske gjøremålet for ventilasjonsanlegget. Dette er helt avgjørende for at anlegget skal fungere som planlagt. Når mest ugunstige strekk er funnet må de andre kanalstrekkene strupes så de har samme trykkfall. Dette er for å sørge for at korrekt luftmengde kommer frem til hver ventil, da luften vil ta minste motstands vei (10 s. 409). Et feil innregulert ventilasjonsanlegg kan føre til dårlig komfort, trekk, høyt lydnivå og høyt energiforbruk (11). 3.1.7 Velge ventilasjonsaggregat Når trykkfall over mest ugunstige kanalstrekk og luftmengden viften må tilføre er kjent, kan ventilasjonsaggregat velges. Det er viktig å velge det mest gunstige aggregatet. SFP et godt hjelpemiddel for å velge riktig aggregat. Det vil også være viktig å velge et aggregat med høy virkningsgrad på varmegjenvinneren. Når ventilasjonsaggregat velges må det også tas hensyn til om luften trengs å varmes opp og/eller kjøles ned, da det vil være nødvendig med varme og/eller kjølebatteri. Ventilasjonsaggregatet må plasseres i et tilstrekkelig stort rom. Rommet aggregatet plasseres i må være minst 2 x lengde, 2,5 x bredden og 1,2 x høyden for tilgang ved vedlikehold (15 s. 2). Varmegjenvinner En av fordelene ved balansert ventilasjon er at varmen fra avkastluften kan brukes til å varme opp inntaksluften. Ved energitiltaksmetoden er det krav til at varmegjenvinneren har en virkningsgrad på over 80 % (1 ss. §14-3). Varmebatteri Om det er nødvendig å varme opp luften videre etter varmegjenvinneren er det nødvendig med et varmebatteri. Varmebatteriet kan varmes opp med varmt vann eller med elektrisitet. 30 Kjølebatteri Om det er nødvendig å kjøle ned bygningen er det vanlig å kjøle ned bygningen med ventilasjonsluften. Luften kjøles da ned i ett kjølebatteri. Kjølebatteriet kan være en integrert varmepumpe eller en kan benytte kaldt vann til avkjøling. Luftfilter Det er viktig å filtrere luften i et ventilasjonsanlegg, både for å sørge for at luften i bygget inneholder så lite forurensing som mulig, og for å beskytte komponenter i ventilasjonssystemet. 3.1.8 Plassering av friskluftinntak og avkast Friskluftinntak Friskluftinntaket bør plasseres minst 3 m over bakken. Avkast bør være minst 3 m over bakken. Det er mest ideelt å plassere friskluftinntak og avkast på veggen. Innkast bør ikke plasseres på gatesiden av bygningen, og plasseres slik at solen ikke varmer opp inntaksluften. Friskluftinntaket bør plasseres lavere enn avkastet fordi avkastluften vanligvis er varmere og varm luft stiger. Avstanden bør være så stor som mulig for omluft (16 s. 2). Avkast Avkast bør plasseres så avkastluften ikke overføres til friskluftinntaket, vinduer eller dører i samme bygning eller nabobygninger (16 s. 3). 3.1.9 Lydnivå Det er viktig det ikke er sjenerende lyd i rom ment for opphold over lengre eller kortere tid. Det er et krav til lydnivået fra de tekniske installasjonene i et rom. For fellesarealer i helsebygg er disse kravene LP,A,T = 25 dB (12 s. 27) ifølge NS 8175. For å være sikker på at bygget oppfyller kravet er det nødvendig å kalkulere hvor mye lyd fra ventilasjonsaggregatet som når de forskjellige rommene. Lydfrekvensene mennesker kan høre deles gjerne inn i 8 frekvensbånd. Lydberegninger burde gjøres i alle de frekvensbåndene, da mange faktorer varierer med frekvensen. Også kravene til lydtrykknivå i et rom kan variere med frekvensene. Siden menneskers hørsel ikke er like god i alle frekvensbånd oppgis gjerne lydtrykknivået i dB(A), et A-veid lydtrykknivå. At lydtrykknivået er A-veid vil si at det er brukt et A-filter som filtrerer lydene for å få frem hvilke frekvenser mennesker gjerne hører best i og hvilke de hører dårligere i. 31 Lydtrykknivå kan også oppgis som LP,A, som det er gjort i NS 8175. Det er frekvensbåndene 250 Hz til 2000 Hz som legger grunnlaget for LPA-verdien (20 s. 335). Beregning av lydtrykknivå fra ventilasjonsanlegg til rom Når lydeffektnivået fra ventilasjonsaggregatet er kjent kan det kalkuleres hvor mye lyd som vil fraktes gjennom kanalnettet til et bestemt rom. Ved lufthastigheter under 3 m/s i uttakskanalene, under 5 m/s i bikanalene og 8 m/s i hovedkanalene vil støyen som genereres i kanalene være uten betydning (19 s. 67). Kanalnettet kan imidlertid dempe støyen fra ventilasjonsaggregatet noe. Lyden en kan høre i dette rommet kalles lydtrykknivået. Når lydeffekt- eller lydtrykknivå beregnes er det viktig å huske på at dette er logaritmiske verdier, og det er dermed ikke mulig å summere lydeffekt- eller lydtrykknivåer direkte. Istedenfor må det regnes om til lydeffekt eller lydtrykk og legge sammen disse verdiene. Lyddempingen i kanalnettet er imidlertid erfaringsverdier, disse verdiene kan derfor trekkes fra uten å gjøres om til lydeffekt. For å beregne lyden gjennom aggregatet må først lydeffektnivået til aggregatet finnes. Lydeffektnivå [dB] er oppgitt av leverandøren. Deretter trekkes lyddempingen i forskjellige kanaldeler og lydfeller fra. En får da lydeffektnivået for ventilasjonsaggregatet gjennom kanalnettet. Det totale lydeffektnivået finnes ved å legge sammen lydeffektnivået for ventilasjonsaggregatet gjennom kanalnettet og lydeffektnivået for ventilen. 3.1.10 Brannsikring Det er viktig å sikre at brann ikke oppstår, utvikles eller spres via ventilasjonssystemet, og det må derfor gjennomføres tiltak for å øke brannsikringen i ventilasjonsanlegget. Prosjektering av brannsikkerhet skjer vanligvis under prosjekteringen av ventilasjonsanlegget. Det settes fokus på å: • • • forhindre brannspredning gjennom ventilasjonsanlegget forhindre røykspredning gjennom ventilasjonsanlegget minske risikoen for at ventilasjonsanlegget bidrar til brann TEK10 setter krav for brannsikkerhet i ventilasjonssystemet. Det finns en rekke veiledninger man kan bruke som oppfyller kravene til TEK10, for eksempel Gjennomføringer i brannskiller SINTEF Byggforsk 520.342*. Veiledning BV Nett Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2 er en ganske ny veileder utført i sammarbeid med DiBK og DSB Veiledningen viser til tre slags systemer, steng inne strategi, trekk ut strategi og blandingsstrategi som er en kombinasjon av de to første. Steng inne strategi Bygger på å forhindre spredningen av brann og røyk via ventilasjonsanlegget. Dermed sikres 32 det at brann og røyk ikke sprer seg til andre områder. For å opprettholde brannseksjonene og branncellenes brannmotstand må ventilasjonssystemet sikres med spjeld. Når brannseksjonen brytes (som ved etasjene), brukes det BRS (Brand- og røykspjeld), FRS (Flamme- og røykspjeld) samt kanalisolering. Ved gjennomføring gjennom brannceller, brukes det kun RS (Røykspjeld). Disse røykspjeldene kan utelukkes, men da stilles det høyere krav til plassering av innblåsings- og utsugningsarmaturer. Ved brann skal ventilasjonsanlegget slås av, og da vil også spjeldene lukkes. Spjeldene er også stengt ved strømløs tilstand. Trekk ut strategi Strategien er relativt ny og går ut på å fjerne røyken fra brannramte rom, og i stedet for å la røyken sive over til andre rom skal røyken ledes bort og ut i det fri. Ventilasjonssystemets kanaler brannsikres frem til siste brannseksjon. Omluft mellom brannceller stanses. For å unngå at luftstrømmen snur om branntrykket i det brannramte rom blir for høyt kan man bruke motstrømspjeld i tilluft. All aktivering av røykspjeld og vifter blir automatisert og koblet til røyksensorer som dekker hele bygget. 33 3.2 Metode Dimensjonering Kanalstrekken er skissert i Revit MagiCad. Den generelle fremgangsmåten for dimensjoneringen var: • Kartlegge rommenes bruksområde, personbelastning og areal • Utregne luftmengdebehov i rommene • Bestemme ventilasjonsmetode • Finne plassering for ventiler • Finne ventiler • Finne lyddempere og spjeld • Bestemme føringsveier • Dimensjonere kanaler og utregne trykkfall • Bestemme størrelse på ventiler • Finne aggregat • Bestemme hvor inntaks og avkastluft skal plasseres • Innregulering Det forekom dog en del iterasjoner for de fleste stegene. 3.2.1 Luftmengdebehov Rommenes bruksområde, personbelastning og areal ble først kartlagt. Det ble så avgjort hvordan hvert roms luftmengdebehov skulle bestemmes. Ved utregning av personbelastning er det tatt utgangspunkt i at det forekommer brukere som sitter i rullestol, da det er tegnet inn takheiser i begge etasjer. Dimensjonering av antall personer i lokalet I følge DiBK Veiledning til byggeregler §13-3 er kravet minst 2 m2 per person for gjeldende lokale. Det er valgt å dimensjonere for 5 m2 per person da det er antatt at flere av brukerne sitter i rullestol og trenger større plass. Denne antakelsen er tatt på grunnlag av inntegnet takheiser i arkitekttegningene. 34 Beregning av luftmengdebehov Rom hvor det oppholder seg mennesker over lengre perioder, som kontor og oppholdsrom, er utregnet med formel 17. Det er tatt utgangspunkt i TEK 10, og det er dermed regnet med et luftmengdebehov pr pers 𝐴 = 26 𝑚3 ⁄ℎ ∗ 𝑝𝑒𝑟𝑠 og luftmengdebehov pr kvadratmeter 𝐵 = 2,5 𝑚3 ⁄ℎ ∗ 𝑚2 for oppholdsrommene. For rom som ikke blir mye brukt eller blir brukt i kort tid av gangen, som lager og gang, er samme formel brukt, men personbelastningen ble satt til 0 og luftmengdebehov pr kvadratmeter er satt til 𝐵 = 0,7 𝑚3 ⁄ℎ ∗ 𝑚2 (1 ss. § 13-3). Våtrom, som wc og bad, ble dimensjonert utfra Tabell 5. Her kommer det frem at det skal være avtrekk på 36 𝑚3 ⁄ℎ per toalett, og 54 𝑚3 ⁄ℎ per bad/dusj. Utregningen kan finnes i vedlegg 3 3.2.2 Ventilasjonsmetode Når ventilasjonsmetode er bestemt er det tatt hensyn til økonomi og energisparing, og derfor valgt å benytte balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Ved valg av metode for lufttilførsel er det lagt vekt på å unngå at luftstrømning fra tilluft støter mot takheisene i 1. og 2. etasje. Det er også lagt vekt på å benytte forskjellige metoder for tilluft for dette prosjekt da det er et skoleprosjekt med pedagogisk formål. 3.2.3 Plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker Ventiler For å finne riktige ventiler og plassering er det tatt hensyn til luftmengde inn i rommet og bygningens arkitektoniske utforming. Der hvor det er benyttet fortrengningsventilasjon er det tatt hensyn til nærsoner ved plassering av fortrengningsarmatur. Det finnes flere forskjellige metoder og flere dataprogram for å finne passende ventiler. For dette prosjektet ble alle ventiler håndplukket etter kapasitet og praktisk montering. For alle ventiler unntatt dysekanalene ble Sweagons ventilkatalog brukt. Spjeld Reguleringsspjeld er plassert der det manglet for komplett innregulering av ventilasjonsanlegget. Inspeksjonsluker Ved plassering til inspeksjonsluker er det fokusert på tilgjengelighet og å oppfylle kravene til inspeksjonsluker. 35 3.2.4 Føringsveier Etter luftmengdebehovet var utregnet og ventilene plassert ble kanalstrekkene tegnet opp. Det er tatt hensyn til plassen til rådighet og å minske trykktap når føringsveiene er tegnet. 3.2.5 Dimensjonering av kanaler Kanalene er dimensjonert etter Hastighetsmetode. Kanaldimensjonene kan finnes i vedlegg 17. Det ble også brukt en funksjon i Revit der man får oversikt over lufthastigheter i systemet. Dette er meget praktisk når det blir utført endringer av ventiler eller kanalføringer. Figur 8 Skisse av ventilasjonskanaler Trykktapsberegninger For å beregne det mest ugunstige kanalstrekk er først mest ugunstig kanalstrekk antatt. Det er antatt at kanalstrekket frem til ventil 198, ventilen lengst bort fra ventilasjonsanlegget i 2. etasje, er mest ugunstig. Byggforsks regneark KanalKalk er benyttet for å manuelt beregne trykkfallet over dette kanalstrekket. Disse utregningene finnes i vedlegg 22. Det er satt inn verdier som lengde og diameter på rørene, luftmengden gjennom kanalene samt støttapskoeffisienten for deler som bend, avgreninger og dimensjonsendringer. Utregningene som er nødvendig for å finne støttapskoeffisientene finnes i tabell 41. Etter at disse verdiene er plassert inn i regnearket KanalKalk regnes det totale trykkfallet over hver kanaldel ut. Trykktapet over kanalstrekket regnes ut ved å legge sammen alle kanaldelene på kanalstrekket fra aggregat til ventil. Når trykktapsberegningene i MagiCAD var ferdig ble det gjort en ny manuell utregning av ventilen som MagiCAD viste som mest ugunstig. Kanalstrekket frem til ventil 172 er mest 36 ugunstig ifølge MagiCAD. Disse beregningene finnes i tabell 42. Nødvendige utregninger for å regne trykktapet er plassert i tabell 43. 3.2.6 Aggregat og teknisk rom Aggregatet er funnet ved å bruke Systemairs produktvelger fra nettsiden deres. Nødvendige verdier er satt inn i produktvelgeren for å finne det mest optimale aggregatet. Luftmengdebehov ble funnet i luftmengdeberegningen i bilag. Det ble antatt et eksterntrykk for 250 Pa for både tilluft og avtrekk. Max SFP ble satt til 2. Verdiene for klimadata og varmebehov er de samme som i varmedimensjoneringen. På bakgrunn av disse verdiene ble aggregatet Topvex SR11 HWH-L-VAV 230V3~ valgt. Systemblad for aggregatet er plassert i vedlegg 15. Aggregatet er plassert i 1. etasje. Plasseringen av teknisk rom ble valgt etter praktiske hensyn. Varmegjenvinner, varmebatteri og kjølebatteri Ved valg av ventilasjonsaggregat er klimadata og verdier for varmebehov i Systemair produktvelger hentet fra varmeanlegg beregningene. Det mest ideelle ventilasjonsaggregatet ble plukket ut. Luftfilter Ved valg av luftfilter er det tatt hensyn til at bygningen ligger ganske sentralt i Oslo by. 3.2.7 Plassering av friskluftinntak og avkast Ved plassering av friskluftinntak og avkast er det fokusert på å unngå omluft. 3.2.8 Innregulering Innregulering for ønsket luftmengde fra ventiler er gjort ved bruk av reguleringsspjeld. Flere ventiler ble koblet til en anslutningskammer der det allerede er installert reguleringsspjeld samt måleslange. For ventiler som ikke har kammer installeres det spjeld rett før ventil. Hver type ventil har en K-faktor oppgitt av produsent som brukes for beregning av ønsket innreguleringstrykk. Komplett og brukervennlig innreguleringsguide for alle valgte ventiler fra Swegon finnes på Sweagons nettside. 3.2.9 Akustikkberegninger og lyddempere For å finne nødvendige lyddempere har det vært nødvendig å gjøre akustikkberegninger for bygningen. Det er først foretatt et forsøk på lydberegning i Revit MagiCAD for å finne kritisk 37 rom. Kritisk rom er rommet med høyest støy fra ventilasjonssystemet. Utregningen av støy i mest kritiske rom finnes i vedlegg 24. Lydeffektnivået fra aggregatet er så funnet i katalogen for aggregatet. Dette kan finnes i vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat. Dempingen fra kanalene frem til det kritiske rommet er så trukket fra. Fordi dette er erfaringsverdier kan en trekke fra dempingen uten å regne om til lydtrykk. Lydtrykknivået fra aggregatkatalogen trukket fra dempingen i kanalnettet er lydtrykknivået til aggregatet. For å finne det totale lydtrykket legges dette sammen med lydtrykket til ventilen. Om lydtrykknivået i oppholdssonen er høyere enn kravene til lydtrykknivået må det settes inn lyddempere som får lydtrykknivået ned på akseptabelt nivå. 3.2.10 Brannsikring Det er valgt å ha: • • • Teknisk rom utformet slik at det blir klassifisert som egen branncelle. Teknisk-etasje (teknisk-sjakt) utformet slik det klassifiseres som en egen brandcelle. Alle gjennomføringer for ventilasjon inn til teknisk-etasje blir brannsikret. Metoden for brannsikring blir tilpasset: • • • • • • Brannsikringsstrategien Bygningens konstruksjonsmateriale Antall gjennomføringer Ventilasjonskomponentene Krav og anbefalinger Eventuelle funksjonelle krav fra bygget. Brannsikringsstrategi Det er valgt å bruke strategien Trekk ut strategi. Her trekkes varme og røyk fra brann i bygningen ut gjennom ventilasjonskanalnett. Gjennomføringer og komponenter Alle kanalgjennomføringer branntettes slik de oppfyller krav. Produsenten av komponentene som angir korrekt metode for branntetning. I tillegg til tetting skal kanalene brannisoleres over og under skillelaget med korrekt isolasjonsklasse slik det oppfyller krav. Produsenten av komponentene angir korrekt kanalklasse som må brukes. Brannsikring er ikke tegnet in i Revit. 38 3.3 Resultat 3.3.1 Ventilasjonsbehov Det er beregnet et ventilasjonsbehov på 4086 m3/h. Luftmengdebehovet for hvert rom finnes i vedlegg 3. 3.3.2 Ventilasjonsmetode Det er benyttet både fortrengningsventilasjon og strålingsventilasjon. I 1. etasje er det kun benyttet strålingsventilasjon. Det er både brukt takdiffusorer og dysekanaler. I 2. etasje er det benyttet både fortrengningsventilasjon og strålingsventilasjon. Det er brukt fortrengningsventilasjon i store rom hvor det ikke er problem med nærsone, mens det er brukt strålingsventilasjon i mindre rom. Det er valgt å ha et separat avtrekkssystem fra bad, kjøkken, og tekniske rom for å unngå omluft fra disse områdene grunnet bruk av roterende varmeveksler. I noen rom ble det tilført luft fra tilstøtende rom ved hjelp av spalte under døren og avtrekksventil. I noen rom ble det brukt overluftsventil for luftavtrekk. 3.3.3 Føringsveier og plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker Føringsveier Tilluft er delt i to seksjoner, en for 1. etasje og en for 2. etasje. Det er plassert to avtrekksystem, et for direkte avtrekk og et som vil gå gjennom varmegjenvinneren. 39 Figur 9 Føringsveier for ventilasjon Føringsveiene for ventilasjonen er for det meste plassert i teknisk sjakt, som vist i figur 9 og figur 10. Figur 10 Føringsveier ventilasjon Tilluftsventiler En liste over valgte ventilene finnes i vedlegg 18. De fleste ventiler er brukt sammen med anslutningskammeret ALS. Under er noen opplysninger om hvilke ventiler som er brukt i hvilke rom. 40 Rom 1.11, 1.13, 1.14 og 1.18 I grupperommene i 1.etasje er det valgt å bruke ventilmodellen Eagle Sa. Ventilen er tilkoblet anslutningskammer. Rom 1.19, 1.20: I skjermingsrom og aktivitetsrom i 1.e etasje må det være fritt mellom himling og undertak på grunn av passerende personheis. Figur 11 viser hvordan dette er tenkt løst. Ventilen blir installert i midten av rommet med inntaksrør fra siden. Røret går der etter langs yttervegg opp til teknisksjakt, og kobles til uttakskanal. Ventilmodellen som er brukt er EagleFc. På grunn av liten plass er ventilen ikke koblet til et anslutningskammer. Figur 11 Kobling av takventil i skjermingsrom. Rom 1.12 På grunn av takheis i gangen er det installert dysekanaler her. Dysenes profil er ikke justerbare men kan bestiller i forskjellige mønster. Ventilene dysemønster har 90 graders spredning. Tilluft til rommene 1.02-1.10 er inkludert i gangens tilluftsmengde. Disse rommene har luftavtrekk og får tilluft fra gangen gjennom luftspalte under dør. Figur 12 Dysekanal i gang, 1.etasje 41 Rom 2.01, 2.04 og 2.05 I disse rommene er det antatt at det ikke er nødvendig med takheis, da det er personalrom. Det er derfor prosjektert for nedsenket himling. I disse rommene er ventilmodellen CDD brukt. Ventilen er tilknyttet et anslutningskammer. Rom 2.02 og 2.03 og 2.13 I grupperommene i 2. etasje er det benyttet fortrengingsventilasjon. Ventilen DRCe er benyttet for rommene 2.02 og 2.03. For rom 2.13 er ventilen DCC benyttet. Rom 2.07, 2.08, 2.09, 2.10, 2.11 og 2.12 For de mindre rommene i 2. etasje er ventilen ColibriWa benyttet. Ventilen er koblet sammen med anslutningskammeret ALV. Ventilen er montert høyt på veggen, i en høyde slik at det er plass til bevegelse av takheis. Figur 13 viser hvordan denne ventilen er koblet. Figur 13 Tilluft i mindre rom i 2.etasje Overluftsventiler Rom 1.02.1.19, 1.20, 2.11 og 2.12 I rom uten avtrekksventil plasseres er overluftsventil inn til rommet ved siden av. På den måten sikres avtrekksluft fra det aktuelle rommet og tilluft i naborommet. Overluftsventilen som er valgt er av modellen CGV. Avtrekksventiler De fleste rom I de fleste rom er avtrekksventilen EXC valgt. Avtrekksventilen er benyttet i rommene 1.01, 1.03, 1.04, 1.05, 1.09, 1.10, 1.11, 1.12, 1.14, 1.15, 2.01,2.04, 2.05 og 2.06. I 1.etasje er ventilen installert på undertak direkte i inntakskanalen fra teknisk sjakt. I rommene 2.01 og 2.05 er ventilen montert i nedsenket himling mens den i rom 2.06 er plassert i kasse på vegg. 42 Rom 1.13, 1.18, 2.02 og 2.03 I grupperommene brukes ventilmodellen GRL med anslutningskammer TRG. Spjeld Det er plassert et spjeld før hver tilluftsarmatur, og etter hver avtrekksventil. Der det er benyttet anslutningskammer er spjeldet innebygd i boksen. Inspeksjonsluker 3 Inspeksjonsluker og tilgjengelighet til teknisk sjakt er plassert i henhold til TEK10. Én fra en horisontal inspeksjonsluke fra trappeavsatsen på nordsiden, en vertikal inspeksjonsluke i rom 1.06 og en vertikal inspeksjonsluke i rom 1.11. 3.3.4 Dimensjonering av kanaler Kanaldimensjonene kan finnes i vedlegg 17. 3.3.5 Trykkfallsberegninger Det er antatt at største trykkfall er frem til ventil 198. Største trykkfall er beregnet til å være 107 Pa. Dette er beregnet fra aggregat til ventil. Utregningene finnes i vedlegg 22 MagiCAD er også benyttet til å beregne trykkfall i kanalene. Resultatet av MagiCAD beregningene finnes i vedlegg 21. MagiCAD beregnet kanalene frem til ventil 172 til å ha størst trykkfall. Ved manuelle beregninger ble trykkfallet i dette kanalstrekket funnet å være 105 Pa. Dette er beregnet fra aggregat til ventil. Utregningene finnes i vedlegg 22 Figur 14 viser et trykkdiagram for ventilasjonssystemet. Trykktap i ventilasjonskanalen 400 350 300 250 200 150 100 50 0 -50 -100 Trykktap i ventilasjonskanalen Figur 14 Trykkdiagram for ventilasjonskanaler 43 Trykkfallene for filter, varmegjenvinner og varmebatteri er hentet fra vedlegg 15. Verdier for kanalstrekk og armatur er hentet fra vedlegg 22. 3.3.6 Aggregat På bakgrunn av verdiene satt inn i Systemair produktvelger ble aggregatet Topvex SR11 HWH-L-VAV 230V3~ valgt. Aggregatet er utstyrt med varmegjenvinner og varmebatteri. SPF ved eksternt trykkfall på 180 Pa er 1,79. Virkningsgraden til varmegjenvinneren er 77 %. Det er valgt F7 kullfilter på inntaksluften og F5 filter på avkastluften. Mer informasjon om aggregatet finnes i vedlegg 15. 3.3.7 Friskluftinntak og avkast Friskluftinntak er plassert på østsiden. Avkastluften er plassert på nord-siden. 3.3.8 Akustikkberegninger og lyddempere Beregningene av lydtrykknivå i kritisk rom kan finnes i vedlegg 24. Det er funnet behov for lyddemper på ventilstrekk 181 og 162. Der hvor det er behov for lyddemping er SORDO lyddemper fra Swegon benyttet. 44 4 Sanitæranlegg 4.1 Teori Sanitæranlegget i et bygg er anlegget som omfatter rørledninger til forbruksvann samt innretninger og utstyr som er tilknyttet disse ledningene. Sprinkleranlegg og varmeanlegg regnes ikke som en del av sanitæranlegget. 4.1.1 Lover og forskrifter Kravene som skal følges for installering og dimensjonering av sanitæranlegget finnes i TEK 10, Arbeidsmiljøloven (AML), Våtromsnormen og Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. For våtrom sier både TEK 10 og Våtromsnormen at det skal utføres slik at det ikke oppstår skader på materialer /konstruksjon/ bygning pga. vannskader og fukt og mugg/soppdannelse som dette kan medføre. Derfor skal også våtrom ha sluk og fall i gulvet mot dette og materialene være fuktbestandige. Anlegget skal monteres frostsikkert og lett tilgjengelig for ettersyn og vedlikehold (23) . Reglementet som er utarbeidet for sanitærtekniske anlegg har som hensikt å sikre teknisk, økonomisk og helsemessig forsvarlig utførelse (3 s. §15). Energiøkonomisering skal sikres ved: • • • • • å isolere varmtvannsledninger og utstyr å bruke ledningsmateriale med lav varmeledningsevne å ha korte avstander mellom vannvarmer og tappested å begrense varmtvannledningens innvendige diameter å bruke vannbesparende sanitærutstyr (24) 4.1.2 Rørstrekk I sanitæranlegget skilles det mellom hovedledning, stikkledning, bunnledning og fordelingsledninger (25). Hovedledningen er en offentlig vannledning som ligger klar til på kobling av stikkledninger inn til bygget. Stikkledningen går fra tilkoblingspunktet på hovedledningen til byggets grunnmur. Hovedledningen er det den enkelte kommune som har ansvar for mens stikkledningen er det enkeltes bygg sitt ansvar (26). Bunnledning er vann- og avløpsrør under kjellergulv, mens fordelingsledninger er vann og avløpsrør mellom bunnledning og koblingsledningen som er koblet til hvert enkelt sanitærutstyr. (25). 4.1.3 Vannforsyning Krav til vannforsyning Dersom normalvanntrykket inne i bygningen overstiger 600 kPa skal det monteres reduksjonsventil. Ved for lavt vanntrykk installeres et trykkøkningssystem. Trykkregulering 45 skal foretas etter innvendig hovedstoppekran. Minste nødvendige trykk foran tappested for å oppnå normalvannmengden kan finnes i tabell 7. Armatur 1-grepsbatteri og tappearmatur m/strålesamler til servanter Termostatbatteri (dusj) Spyleventil WC Armatur oppvask/vaskemaskin Vannmåler Trykk 150 kPa 300 kPa 250 kPa 150 kPa 0,7 mVS Tabell 7 Minste nødvendige trykk forran tappested for å oppnå normalvannmengde (25) For kobberrør skal vannhastigheten ikke overstige 2,5 m/s for å unngå korrosjon. Korrosjon oppstår vanligvis på grunn av høy hastighet eller surt vann (pH˂7). Vannledningene skal ha en tetthet som tåler maksimalt prøvetrykk, 1,3 ganger dimensjoneringstrykket, for å unngå lekkasjer. Det må sikres at tilbakestrømning og inntrenging av urene væsker ikke kan forekomme i vanninstallasjonene. Vannledningen må derfor sikres ved at alle tappesteder og alt utstyr, samt hovedstoppekran (etter) og avstikker (før) er utstyrt med sikringsutstyr. Det betyr at alle oppleggsledninger/fordelingsledninger og hver utstyrsgruppe og WC skal ha påmontert stengeventil. Det skal også kobles på stengeventil foran første avstikker, og stikkledning skal ha utvendig stengeventil som er lett tilgjengelig. Vannmåler skal monteres lett tilgjengelig for avlesning foran førsteavstikker og ved innvendig hovedstoppekran. Før og etter vannmåler skal det monteres stengeventil med samme dimensjon som ledning (24). Rørdimensjonering Anlegget skal dimensjoneres slik at det forsyner bygningen med riktig mengde vann ved riktig trykk, temperatur og kvalitet i henhold til myndighetenes krav. Krav til vannmengde tilfredsstilles om ledningene dimensjoneres etter NS 3035. Ved ledningsdimensjonering benyttes normalvannmengder som gjelder for maksimal samtidig belastning. Maksimal samtidig belastning kan også kalles sannsynlig vannmengde, og er den største sannsynlige vannmengde som går gjennom anlegget av gangen. Sannsynlig vannmengde kan aldri være mindre enn det utstyret som har maksimal normalvannmengde på ledningstrekket. Rørdimensjonering kan gjøres ved trykktapsmetoden eller forenklet metode. Trykktapsmetoden er den sikreste metoden da man unngår over/underdimensjonering. For vanlige boligbygg kan dimensjoneringen foregå med forenklet metode og Tabell 8 (24) 46 Utvendig diameter (mm) 12 15 18 22 28 Utvendig diameter (tommer) ½`` 5/8`` ¾`` 1`` 1 ¼`` Innvendig diameter (mm) 10-9,5 12,6-12,7 15,6-15,9 19 22,2 25 27,8 Tabell 8 Tabell for forenklet dimensjonering av rør i sanitæranlegg Største samtidige vannmengde (l/s) 0,2 0,4 0,5 0,6 0,85 1,1 1,5 Forenklet dimensjonering kan benyttes om prosjektet omhandler boligbygg og vanntrykket i anboringspunktet på hovedledning er på minst 350 Pa og statisk høyde mellom anboringspunktet og øverste tappested ikke overstiger 15 m. Dimensjonering av stikkledning kan skje på samme betingelser forutsatt at stikkledningens lengde er maksimalt 10 m. Vannforsyningsanlegget skal i tillegg ta hensyn til energi-økonomi med vannbesparende installasjoner og riktige dimensjoner så det ikke brukes unødvendig mye energi. Temperatur På tappestedet må ikke vannet og installasjonene ha så høy temperatur at man kan bli skadet. For aktuelle bygg skal dette i følge Plan og bygningsloven være maksimum 38˚C i bygninger for funksjonshemmede (16 ss. §15-6). På grunn av rengjøring trengs varmere vann på noen tappesteder (55-60˚C). På grunn av fare for legionella er det også viktig at vann i varmtvannsberedere har høyere temperatur enn 60 ˚C. En måte å løse dette på er at det kobles på termostat eller blandearmatur med temperatursperre på armaturene hvor beboerne har tilgang. At vannet holder 55-60 ˚C helt fram til tappestedet hindrer også annen bakterievekst i rørene. 4.1.4 Avløp Avløpsanlegget skal sørge for forsvarlig bortledning av avløpsvann; at det føres vekk hurtig, effektivt og trygt i takt med tilløpet. De tilkoblede utstyrenes tømmekapasitet må derfor bestemmes. Dette gjøres ut fra normalvannmengde (25) Avløpsrør skal være selvrensende og installasjonene skal ha rensepunkter for rengjøring. Avløp deles inn i overvann og spillvann. Overvann er nedbør og smeltevann, mens spillvann er kloakkforurenset vann. 47 Overvann Overvannledningen leder regnvann og smeltevann vekk fra bygningen. Mengden bestemmes etter regnintensitet/ geografisk beliggenhet for bygningen og nedslagsfeltets areal. For Oslo er regnintensiteten regnet for å være 0,02 l/s * m2. Spillvann I våtrom og andre rom som er utsatt for vann, skal det monteres sluk med fall i gulvet mot dette (23 ss. 12-15). I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. På alt sanitærutstyr blir det montert avløpsledninger med vannlås som sørger for at ikke gasser som oppstår i rørene ikke siver ut i rommene. Riktig vannstand i lavest liggende vannlås, skal hindre tilbakestrømning og ledningen skal monteres slik at utsuging av vannlåsen forhindres. Alle bygninger skal utstyres med minst én ventilasjonsledning uten vannlås med fritt atmosfærisk utløp. Denne monteres direkte fra avløpsledningen med utløp til det fri over tak og kan ikke ha mindre dimensjon enn største sideledning i opplegget. For felleslufting av inntil 3 stående spillvannsledninger (nedfallsrør) brukes dimensjonen DN 90. for flere enn 3 brukes DN 110 (24). Avløpsledningene fra alt av sanitærutstyr blir ført via nedfallsledninger til bunnledninger og videre til utvendige spillvannsledninger. På grunn av faren for at avløpsledningene tilstoppes blir det montert stakeluker på nedfallsledningene. Bortledning skal skje slik at støy ikke forekommer fordi støy kan forårsake skadelige vibrasjoner og trykkstøt. Dimensjonering av spillvannsledninger Ved dimensjonering av spillvannsmengdene skal: • • • • Normalvannmengde fra Tabell 36 i Vedlegg 26 benyttes Tverrsnittet i strømningsretning ikke innsnevres. Ved overgang fra stående til liggende ledning skal det brukes bend med stor radius eller 2 stk 45° bend. Liggende ledning være en horisontal ledning med fall på maks 45° Fyllingsgrad og selvrensende rør Fyllingsgraden i et avløp angir hvor fylt et rør kan være før gjennomstrømmingen blir et problem. For spillvann kan liggende ledninger kan ha en fyllingsgrad på y/d = 0,5 (hvor y=fyllingshøyden og d=innvendig diameter på røret). Det samme gjelder for kloakkledninger for både spill- og overvann. Ledninger for kun overvann kan ha en fyllingsgrad på y/d = 1. For 48 kloakkledninger skal fyllingsgraden være halv for å gi plass til ventilering av kloakkgasser og for at vannlåser ikke skal kunne tømmes pga. undertrykk. Blir fyllingsgraden for stor kan dette gi funksjonsproblemer for hele avløpsnettet i bygningen. Liggende avløpsledninger skal ha fyllingsgrad på 0,5, stående avløpsledninger skal ha fyllingsgrad på 0,2, mens liggende overvannsledninger kan ha fyllingsgrad på 1 og stående overvannsledninger skal ha fyllingsgrad på 0,3. Plassering av ledninger, avløp, vannlås og kummer Det skal i følge TEK 10 være tilkoblet en vannlås eller tilsvarende til hver sanitærtekniske installasjon. Det skal plasseres sluk med vannlås i våtområder med dusj og/eller vaske/oppvaskmaskin, og vannlås på servanten på toalettrommene. Alt utstyr skal stå i samme rom som sluket med unntak av maksimum 1 servant fra tilstøtende rom. 49 4.2 Metode Det er: • • • • • • bestemt rørtyper skissert rørføringer dimensjonert rør beregnet trykk-/friksjonstap i vannledningene skissert avløpsanlegg dimensjonert avløpsrør Rørføringene er skissert i Revit MagiCAD. 4.2.1 Forbruksvann Det er benyttet en fjernvarmevekseler fra fjernvarmenettet for å varme opp tappevann til varmtvannsforbruk. Normalvannmengde ble funnet i tabell 33, og sannsynlig vannmengde er regnet ut med formel 19. Rørdimensjonering Stikkledning og fordelingsledning er beregnet ved forenklet metode. Ugunstigste krets for koblingsledning ble beregnet med trykktapsmetode. Sannsynlig vannmengde er funnet fra figur 25. Det er antatt tilfeldig bruk av tappevannsutstyr. Det er brukt forenklet metode for å dimensjonere rørene for forbruksvann fordi trykket i hovedledningen er over 35 mVS og høydeforskjellen mellom anboringspunktet og høyeste tappested er mindre enn 15 m. Avstand fra hovedledning fram til bygningen og høydeforskjell er oppgitt som hhv 10 m og 4 m. Minst gunstige krets er antatt og beregnet med trykktapsmetoden. Forenklet metode For stikkledningen er sannsynlig vannmengde regnet ut. Utregningen av sannsynlig vannmengde finnes i tabell 34 i vedlegg 21. Rørdimensjoner, hastighet og trykktap er funnet i nomogram for henholdsvis kobberrør og plastrør. Nomogrammene er plassert i Vedlegg 24 og kalt figur 29 og figur 30. Totalt trykktap er funnet ved å regne ut totaltrykket og dele rørlengden på dette. Trykktapsmetode Rørnettet er dimensjonert etter disponibelt trykk i hovedvannledningen. Minst gunstige krets er antatt som tappested 2dk. Dette er tappestedet som er høyest og lengst vekk fra stikkledningen. 50 Trykktapet grunnet høydeforskjellen mellom hovedvannledningen og ugunstigste tappested trekkes fra disponibelt trykk i hovedvannledningen. Det er antatt at tap i enkeltmotstander er 10 % av friksjonstapet, og dette trekkes også fra disponibelt trykk. En sitter så igjen med disponibelt trykk til friksjonsmotstand i rørene. Rørdimensjoner velges på bakgrunn av disponibelt trykk til motstand i rørene. 4.2.2 Avløp Føringsveiene er plassert og dimensjonert med tanke på å ha godt fall og selvrensende rør. Normalvannmengden er bestemt og sannsynlig vannmengde er beregnet med formel 19. Rørene skal sikre relevante funksjonskrav, det betyr at den største sannsynlige vannmengden skal kunne avledes. For å dimensjonere ledningene er det brukt et diagram i kompendiet Sanitærteknikk av Oddbjørn Sjøvold m. fl. (24 s. 84). Beregningene er gjort på bakgrunn av ventilerte ledninger. Spillvann Største samtidige spillvannsmengde er fastsatt fra figur 32 i vedlegg 30. Kurve A for boligbygg/aldershjem er benyttet. Dimensjonene for rørene er funnet i figur 34 i vedlegg 32. Utstyret er koblet i henhold til standard abonnementsvilkår. 4.2.3 Bunnledning Ved beregning av bunnledningen er det brukt forenklet metode. For avstikker til ventilert ledning er det valgt fall på 1:60. 51 4.3 Resultat 4.3.1 Vanntilførsel Figur 15 Skisse av vannledninger I figur 15 ser man hvordan vannledningene er plassert i bygningen. Vannet føres inn i et fordelingsskap på hver etasje, og vannet føres derfra i egen ledning til hvert enkelt utstyr. Noen ledninger har tilkoblet flere utstyr. Det er benyttet kobberrør fram til fordelerskapet, PEX rør i fordelingsledninger fra fordelerskapet fram til utstyr, og kobberrør som koblingsledninger. Dimensjonering av forbruksvannsledninger Dimensjonene til forbruksvannsledninger kan finnes i tabell 49, tabell 50, tabell 51 og tabell 52 i vedlegg 26. Tabell 9 viser noen av resultatene. 52 Ledning Stikkledning Fordelingsledning kaldtvann 1. etasje(før koblingsboks) Fordelingsledning varmtvann 1. etasje(før konlingsboks) Fordelingsledning kaldtvann 2. etasje(før koblingsboks) Fordelingsledning varmtvann 2. etasje(før koblingsboks) Fordelingsledninger etter koblingsboks (varmt- og kaldtvann) Koblingsledninger etter koblingsboks (PEX) (varmt- og kaldtvann) Koblingsledninger (kobber) (varmt- og kaldtvann) Sannsynlig vannmengde (l/s) 0,6 0,5 Rørdimensjon (mm) Hastighet (m/s) Totalt trykktap (Pa/m) 22 18 1,5 2,0 1400 2800 0,4 15 2,2 4000 0,5 18 2,0 2800 0,4 15 2,2 4000 01/0,2 12 0,95 - 1,8 1300 - 34300 01/0,2 12 0,95 - 1,8 1300 - 34300 01/0,2 12 0,95 - 1,8 1300 - 34300 Tabell 9 Dimensjoner forbruksvannledninger Tabell 9 Viser at stikkledningen er dimensjonert til å være 22 mm. Fordelingsledningene for kaldtvann frem til koblingsboksen er 18 mm, og fordelingsledningene for varmtvann er 15 mm frem til koblingsboksen. Fordelingsledningene etter koblingsboksen er 12 mm. Koblingsledningene er også 12 mm. Trykktapsberegninger i minst gunstige krets Beregning av trykktap i minst gunstige krets er plassert i vedlegg 27. Trykktapsmetoden gav rørdimensjoner på 12 mm. Dette gav imidlertid for lite disponibelt trykk til friksjonstap. Forenklet metode gav en større dimensjon. 53 4.3.2 Avløp Figur 16 viser hvordan avløpssystemet er planlagt. Figur 16 Skissering av avløpssystemet Bunnledningen har et fall på 1:60. Alle rørene i 1. etasje er koblet direkte på bunnledningen. Alle horisontale rør på 1 m eller mer har fall på 1:60. 2. etasje er delt opp i to systemer med to vertikale ledninger som kobles på bunnledningen under bygningen. De to vertikale rørene fra 2. etasje er plassert på utsiden av vegg for å minimere skader ved evt. lekkasje og forenkle evt. endringer/ vedlikehold. Det er satt inn 3 vertikale ventilerte ledninger; én til hver av de tre avløpsledningene. Stakeluker er plassert på hver av de vertikale ledningene, og én stakekum er påkoblet stikkledningen etter bunnledningen. Dimensjonering avløpsledninger Dimensjonene i avløpsledningene kan finnes i tabell 56 i vedlegg 29. Noen av resultatene fra avløpsberegningene vises i tabell 10. Ledning Stikkledning Horisontal bunnledning Avløpsledninger Vertikale ventilerte ledninger (1-1 og 11.1) Vertikale ventilerte ledninger (18.1) Tabell 10 Dimensjoner på avløpsledninger Rørdimensjon (mm) 110 (minstekrav) 110 50/75/100 110 50 54 Fra tabell 10 kan en se at de vertikale ventilerte ledninger har en rørdimensjon på 50 mm og 110 mm. Avløpsledningene har forskjellige dimensjoner, hvor den minste er 50 mm og den største dimensjonen er 100 mm. Den horisontale bunnledningen skal være 110 mm og stikkledningen må være minst like stor. 55 5 Diskusjon 5.1 Varme Varmesentralen er plassert i teknisk rom. Dette fordi det er hensiktsmessig å ha alle tekniske komponenter samlet på samme sted. 5.1.1 Effektbehov Siden det er store vindusflater i bygget er det tatt hensyn til solvarme ved beregning av det totale oppvarmingsbehovet. Dette gjør at effektbehovet for oppvarming blir mindre enn om effekt fra solvarme ikke ble medberegnet. Rommene, som ikke regnes som oppholdsrom og som ligger omgitt av oppvarmede rom, er vurdert til at disse får nok varme fra de tilstøtende rommene og det er derfor ikke plassert radiatorer eller lagt vannbåren varme i disse rommene. Resultatene for effektbehov kan være noe unøyaktige, da effektbehovet er regnet på en metode som ble vist i undervisningen på skolen, med formelen 0,34*fv*V°*ΔT. Denne formelen skal egentlig brukes for å beregne effektbehov om varmebatteriet i ventilasjonsanlegget ikke regnes med i effektbehovet. I NS-3031 er dette beregnet med formelen Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 0,33 𝑉̇ ∗ ∆𝑇 ∗ (1 − η). Dette gjør at det beregnede varmetapet grunnet ventilasjon er noe underdimensjonert. Dette ble imidlertid oppdaget for sent til å kunne endre. Effektbehovet grunnet infiltrasjon er imidlertid overdimensjonert, da det er brukt n50 og ikke ninf, som er anbefalt brukt i NS 30231. Enkle beregninger viser derfor at varmebehovet derfor er overdimensjonert. 5.1.2 Føringsveier Det er valgt å legge én radiatorkrets til hver etasje fra hovedkretsen. På denne måten blir trykkfallet mindre enn om samme krets skulle gått i både 1. og 2. etasje. Før hver krets er det satt inn en shuntventil som er koblet med svensk-kobling, og før hver radiator er det satt inn en reguleringsventil. Ved å plassere reguleringsventilen her, blir det enkelt å regulere hver enkelt radiator. Radiatorene er plassert langs veggene og antallet er bestemt ut fra det totale varmebehovet i hvert rom. Slik sikres det at varmebehovet blir dekket. 5.1.3 Gulvvarme Det ble valgt elektrisk gulvvarme på de fleste baderom grunnet lange avstander fra varmesentralen i teknisk rom. I 1.03 og 1.04 (baderom) fant vi det hensiktsmessig å legge vannbåren varme. Dette anlegget ble valgt med en tur temperatur på 40 °C og en retur temperatur på 35 °C. 56 5.1.4 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler Sikkerhetsventilene ble beregnet og plassert ut på hver krets, dette for å være sikre på at uansett hvor det skulle oppstå et problem er man i stand til å stenge denne kretsen. Ekspansjonskarene blir installert for å ta opp trykkøkningen når vannet skifter temperatur. Etter beregningene ble det bestemt at det holder med et ekspansjonskar for hele anlegget. Driftstrykket i anlegget ble satt til 6 bar. Dette er et normalt driftstrykk. For å unngå å drifte anlegget på dette trykket blir det høyeste tillate driftstrykket satt til 5,5 bar og sikkerhetsventilen satt til 5 bar. Da har man en god sikkerhetsmargin som gjør at anlegget aldri vil oppnå et trykk som er over driftstrykket. 5.1.5 Innregulering Innreguleringen er blitt omtalt som teori og beregninger, men dette er en jobb som må utføres når anlegget er installert. For å kunne gjøre dette på en så enkel måte som mulig er det viktig med tilstrekkelig med strupeventiler. Det er kun den ugunstigste krets som ikke trenger å strupes. 5.1.6 SIMIEN beregninger Energisimuleringen beregnet energiforbruket til over 215 kWh/m2. Det viser at dimensjoneringen burde gjøres på nytt for å oppfylle kravene til TEK 10. Ser også et det er et kjølebehov for bygget på sommeren, spesielt i andre etasje hvor det er store vindusflater. De store vindusflatene gir et stort varmetilskudd på grunn av solen, så temperaturen kan bli noe høy gjennom sommermånedene. Dette kan løses ved hjelp av utvendig solskjerming som sørger for at varmetilskuddet blir mindre. 57 5.2 Ventilasjon 5.2.1 Teknisk rom/VVS sentral Det ble først vurdert å plassere aggregatet i et lagerrom i gangen i 1. etasje. Dette var imidlertid ikke mulig da ingen av rommene var store nok for den størrelsen aggregat som er nødvendig. Det ble også vurdert å sette aggregatet på taket, men da utvendige føringer kan gi fare for kondens ble dette valgt bort. Det ble bestemt å plassere aggregatet i annekset og ikke i hovedhuset, da det er dette bygget som fokuseres på i prosjektet og det er derfor valgt å utføre annekset som en egen enhet så langt det lar seg gjøre. For å gjøre minimale inngrep i arkitekturen og plantegningene, falt valget på rom 1.13 på vestveggen i 1. etasje. Dette for å unngå konflikter med glassfasaden i 2. etasje og å unngå maksimal soloppvarming av tilluften som ville vært tilfellet om den ble lagt på sør-siden. Ved å legge VVS sentralen til denne siden, forsvinner et baderom, mens håndarbeid/ arbeidsbenk/ skjermingsrom kan opprettholdes. 5.2.2 Tilluft I rom hvor det er ønskelig med undertrykk, som toalett, tilføres det luft fra tilstøtende rom ved hjelp av spalte under døren og avtrekksventil. Dette gjelder bad, wc, lager, vaskerom og el-sentral. I gangen i 1. etasje er det valgt å benytte dysekanaler, da det på grunn av takheisen ikke er mulig å legge takdiffusorer i midten av taket. I de andre rommene med tilluft er det benyttet strålingsventilasjon med takdiffusorer. I 2. etasje er det valgt å benytte fortrengningsventilasjon i store rom hvor nærsonen ikke vil være et problem. Dette er både for å få trening i å benytte flere typer ventilasjonsmetoder, samt for å unngå flere kanalstrekk opp gjennom rommet enn nødvendig. Fordi det ikke er plass til å plassere kanalene i taket på grunn av taksheisen er fortrengningsventilasjon godt alternativ i noen rom. Ved fortrengningsventilasjon plasseres imidlertid avtrekksluften høyt på veggen, og avtrekkskanalene må derfor fortsatt gå opp gjennom rommet. I de mindre rommene i 2. etasje er det valgt å benytte strålingsventilasjon. Dette er fordi det vil være en ulempe å måtte ta hensyn til nærsonen i små rom. I kontorer og andre rom for personale er det benyttet takdiffusorer. I disse rommene er det antatt at det ikke er behov for takheiser, og det er dermed mulig å benytte nedsenket himling. I mindre rom for brukere av dagsenteret er det benyttet rektangulære ventiler høyt oppe på veggen. Det er valgt å plassere to avtrekk og to tilluftsventiler hvert grupperom da det på grunn av hindringen skjermingsrommene utgjør kan bli dårlig luftsirkulasjon med kun en avtrekksventil og en tilluftsventil. 58 5.2.3 Lydberegninger I lydberegningene er det ikke tatt med støygenerering i kanalene, da det ved lufthastigheter under 3 m/s i uttakskanalene, under 5 m/s i bikanalene og 8 m/s i hovedkanalene vil støyen som genereres i kanalene være uten betydning (22 s. 67). Det er ikke funnet verdier for lyddemping i kanaler for frekvensbåndet 8k. Dette kan enten være fordi det er lite demping i dette frekvensbåndet, eller fordi det ikke har vært vanlig å ta med dette frekvensbåndet ved utregninger. Det er antatt at det ikke er vanlig å regne med disse frekvensene, da det er frekvensbåndene 250 til 2k som legger grunnlaget for LPA-verdi (21 s. 335). 5.2.4 Brann Det er viktig her å understreke at for dette prosjekt er det valgt å plassere mesteparten av ventilasjonskanalene i teknisk sjakt. Dette er ikke i realitet noen særlig praktisk løsning ettersom det medfør svært mange hulltagninger i betong, eller mellom to brannceller. I praksis hadde det vært ønskelig å prosjektere ventilasjonsføringene bak nedsenket himling eller i åpen (eksponert) løsning. 5.2.5 SIMIEN Byggets brukere er for rullestolbrukere. Luftbehovet er derfor dimensjonert for færre personer enn TEK 10`s anbefalinger for pers. pr. areal. Dette førte til at vi fikk for lite tilluft i bygget i forhold til TEK10. Dette igjen gjorde at det ikke var mulig å energimerke bygget. Årssimuleringen ble likevel gjennomført, og resultatet viser at vi er godt innenfor kravene til TEK10 for energibruk på sykehjem. 5.3 Sanitær Ved beregning av samtidighet er det antatt tilfeldig bruk. Sanitæranlegget i bygget er dimensjonert som et «vanlig boligbygg». Dette gjør at det kan benyttes forenklet metode. Det er valgt å dimensjonere sanitæranlegget som vanlig boligbygg fordi det er et lite antall utstyr og ikke døgnkontinuerlig bruk av utstyret. 5.3.1 Rør Det er benyttet PEX rør for å unngå korrosjon i rørene. I koblingsledningene er det benyttet kobberrør, men her er strekkene korte og tappetiden som regel er kort, som gjør at korrosjon ikke er et problem. 5.3.2 Trykktapsberegninger Trykktapsberegningen gav et negativt disponibelt trykk til friksjonstap. Det betyr at rørene er underdimensjonert. Rørdimensjonen må derfor økes, eller en kan installere en pumpe. Ved 59 forenklet metode er det valgt en større dimensjon på rørene, noe som antakeligvis vil være riktigere. 5.3.3 Spillvann Fordi vi ikke har noen erfaring med ledningsdimensjonering har vi valgt å gjøre beregningene på bakgrunn av ventilerte ledninger. Valg av 3 ventilerte ledninger er gjort blant annet fordi kravene sier at det kan tilkobles maksimum 6 WC på en stående ventilert ledning med Ø=90 med mer, det tilsier at vi er på den trygge siden. Det er benyttet forenklet metode for å dimensjonere vannrør. Dette kan føre til over-/ underdimensjonering av rørene, noe som kan skape støy pga. trykktap eller levere mer eller mindre vann enn ønsket. 60 7 Referanser 1. ModLUFT. Luftkvalitet.info. [Internett] [Sitert: 01 11 2013.] http://www.luftkvalitet.info/ModLUFT/planretningslinjer/BEREGNINGSVERKTOY/trafikknom ogram.aspx. 2. Jensen og Skodvin Arkitektkontor AS. 3. FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Lovdata. [Internett] 01 04 2013. [Sitert: 17 10 2013.] http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html. 4. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Trondheim : Arbeidstilsynet, 2012. 5. Zijdemans, Davis. Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer. Oslo : Skarland Press AS, 2012. 6. Einstabland, Håkon. Kuldebroer. Bygningsfysikk. [Internett] 30 11 2006. [Sitert: 01 11 2013.] http://www.bygningsfysikk.no/NorskBygningsfysikkdag2006/Einstabland_Kuldebroer.pdf. 7. Leksikon, Store Norske. Infiltrasjonstap. Store norske leksikon. [Internett] [Sitert: 17 10 2013.] http://snl.no/infiltrasjonstap. 8. Rosvold, Knut A. Passiv solvarme. Store norske leksikon. [Internett] [Sitert: 17 10 2013.] http://snl.no/passiv_solvarme. 9. Fjernvarme er bra for kunden. Fjernvarme. [Internett] Norsk Fjernvarme. [Sitert: 30 10 2013.] http://www.fjernvarme.no/index.php?pageID=111&openLevel=14. 10. Fjernvarme til bolig - Teknisk beskrivelse. Lyse. [Internett] 05 2011. [Sitert: 30 10 2013.] http://www.lyse.no/getfile.php/www.lyse.no/Energi/Privat/Dokumenter/Fjernvarme_%20til _bolig_Teknisk_beskrivelse_mai_2011.pdf. 11. Driftsinstruks kundesentraler. Hasfslund. [Internett] 02 10 2012. [Sitert: 29 10 2013.] http://www.hafslund.no/files/File/om_hafslund/leverandor/fjernvarme/DRIFTSINSTRUKS_K UNDESENTRALER.pdf. 12. Stensaas, Leif. Inneklimateknikk. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag AS, 2008. 13. Mysen, Mads og m.fl. Energieffektiv ventilasjon - innføring av SFP. Oslo : Norges Byggforskningsinstitutt, 1999. 14. Stensaas, Leif I. Ventilasjonsteknikk 1 - grunnlaget og systemer. Oslo : Skarland Press, 1999. 61 15. Veiledning om tekniske krav til byggverk. Direktoratet for byggkvalitet. [Internett] Direktoratet for byggkvalitet. [Sitert: 24 10 2013.] byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/. 16. Styringsprincipper. Exhausto. [Internett] [Sitert: 05 11 2013.] http://www.exhausto.dk/projektering/Working%20%20Kontorventilation/Design%20af%20system/Styringsprincipper. 17. Innregulering. Berger ventilajonsservice AS. [Internett] [Sitert: 28 10 2013.] http://bvsas.webs.com/innregulering.htm. 18. 379.310 Plassbehov og plassering av tekniske rom for ventilasjonsanlegg. Sintef Byggforsk. [Internett] Byggforsk, 2001. [Sitert: 31 10 2013.] http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=3003§ionId=2#i3. 19. 552.360 Plassering av friskluftinntak og avkast for å minske forurensning. SINTEF Byggforsk. [Internett] 1999. [Sitert: 31 10 2013.] http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&portalMenuId=0&nodeId=616&l evel=2&documentId=2614. 20. Standard, Norsk. NS 8175:2012. Oslo : s.n., 2012. 21. Hansen, H.E, Kjerulf-Jensen, P og Stampe, Ole B. Varme- og klimateknik - grundbog. s.l. : Danvak ApS, 2006. 22. Stampe, Ole B. Lyd i VVS-anlæg. Oslo : Skarland Press AS, 1998. 23. Sjøvold, Oddbjørn og m.fler. Sanitærteknikk - Vannforsyningsteknikk, avløpsteknikk, varmtvannsberedning, Design, dimensjonering og utførelse. Oslo : Fakultetet for teknologi, kunst og design, Institutt for bygg og energiteknikk, 2013. 24. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - tekniske bestemmelser. Oslo : Kommuneforlaget, 2008. 25. Sanitæranlegg. OAR. [Internett] Olo-Akershu Rørlegerbedrit as. [Sitert: 04 11 2013.] oar.no/teknik_informasjon/sanit_ranlegg. 26. Spørsmål og svr om utvenig VA-anlegg. dibk. [Internett] direktoratet for byggkvalitet, 18 04 2013. [Sitert: 04 11 2013.] https://www.dibk.no/no/Tema/Vann-og-avlop/Sporsmal-ogsvar-om-utvendige-VA-anlegg/. 62 8 Vedlegg Vedlegg 1 Godkjenningsliste for milepælsmøter ..................................................................... 64 Vedlegg 2: Formler ................................................................................................................... 65 Vedlegg 3 Romoversikt og luftmengdeberegninger ................................................................ 71 Vedlegg 4: Romoversikt fra MagiCAD ...................................................................................... 72 Vedlegg 5: Effektberegning varmeanlegg ................................................................................ 73 Vedlegg 6 SIMIEN beregninger................................................................................................. 75 Vedlegg 7 Systemskjema for varmeanlegget ........................................................................... 80 Vedlegg 8 Trykktapsberegninger varme .................................................................................. 83 Vedlegg 9 Beregning av Kv-verdier .......................................................................................... 86 Vedlegg 10 Valgte radiatortyper .............................................................................................. 88 Vedlegg 11 Beregninger av vannbårent gulvvarmesystem...................................................... 89 Vedlegg 12 Beregning av varmebatteri .................................................................................... 90 Vedlegg 13 beregning av sikkerhetsventiler ............................................................................ 91 Vedlegg 14 Utstyrsliste for varmeanlegget .............................................................................. 92 Vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat .................................................................... 93 Vedlegg 16 Flytskjema ventilasjonsaggregat ........................................................................... 95 Vedlegg 17 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg........................................... 96 Vedlegg 18 Oversikt over ventiltyper ....................................................................................... 97 Vedlegg 19 Komponentliste for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget ................................ 98 Vedlegg 20 Dimensjonering av ventilasjonskanaler ................................................................ 99 Vedlegg 21 Trykktapsberegninger for ventilasjon fra MagiCAD ............................................ 101 Vedlegg 22 Manuelle trykktapsberegninger for ventilasjon .................................................. 105 Vedlegg 23 Katalogsider for noen ventiler ............................................................................. 108 Vedlegg 24 Lydberegninger .................................................................................................... 110 Vedlegg 25 Katalogside for lyddemper .................................................................................. 112 Vedlegg 26 Dimensjonering av forbruksvann ........................................................................ 113 Vedlegg 27 Trykktapsmetode for ugunstigste krets .............................................................. 120 Vedlegg 28 Tabeller og figurer for dimensjonering av forbruksvann .................................... 122 Vedlegg 29 Dimensjonering av avløp ..................................................................................... 127 Vedlegg 30 Figurer og tabeller for dimensjonering av avløp ................................................. 127 Vedlegg 31 Dimensjonering av overvann............................................................................... 127 Vedlegg 32 Figurer og tabeller for dimensjonering av spillvann ........................................... 128 Vedlegg 33 Dimensjonering av avløpsrør .............................................................................. 131 Vedlegg 34 Systemskjema for sanitæranlegget ..................................................................... 133 Vedlegg 35 Oversikt over rør og utstyr i sanitæranlegget .................................................... 134 Vedlegg 36 Framdriftsplan ..................................................................................................... 136 Vedlegg 37 Møtereferat og timeliste ..................................................................................... 138 63 Vedlegg 1 Godkjenningsliste for milepælsmøter Figur 17 Godkjenningsliste for milepælsmøter 64 Vedlegg 2: Formler Φ𝑡𝑜𝑡 = Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛 + Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 + Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 + Φ𝑅𝐻 − Φ𝑔𝑎𝑖𝑛 Formel 1: Totalt effektbehov (5 s. 2) Hvor Φ𝑡𝑜𝑡 Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛 Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 Φ𝑅𝐻 Φ𝑔𝑎𝑖𝑛 = Det totale effektbehov [W] = Transmisjonsvarmetap [W] = Ventilasjonsvarmetap [W] = Infiltrasjonsvarmetap [W] = Oppvarmingskapasitet [W] = Varmetilskudd [W] ∆𝑇 = 𝑇𝑅 − 𝑇𝐷𝑈𝑇 Formel 2: Dimensjonerende temperaturdifferanse mellom inne og utetemperatur (5) Hvor ∆𝑇= Temperaturdifferansen mellom inne og ute [K] 𝑇𝑅 = Romtemperaturen [°C] 𝑇𝐷𝑈𝑇 =Dimensjonerende utetemperatur (DUT) [°C] Formel 3 Transmisjonsvarmetap (5) Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛 = �(𝑈𝑛 ∗ 𝐴𝑛 ) ∗ ∆𝑇 Hvor: Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛 𝑈𝑛 𝐴𝑛 ΔT = Transmisjonsvarmetap [W] = Varmegjennomgangskoeffisient for flate n [W/(m2K)] = Areal av flate n [m2] = Temperaturdifferanse over bygningsdelen [K] 65 Φ𝑘𝑢𝑙𝑑𝑒𝑏𝑟𝑜 = ψ ∗ 𝐴𝐵𝑅𝐴 ∗ ∆𝑇 Formel 4: transmisjonsvarmetap fra kuldebro Hvor: Ψ = normalisert kuldebro-verdi [W/(m2K)] 𝐴𝐵𝑅𝐴 = oppvarmet bruksareal [m2] ∆𝑇 = Temperatur differansen mellom inne og ute [K] Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 0,33 ∗ 𝑛𝑖𝑛𝑓 ∗ 𝑉 ∗ ∆𝑇 Formel 5: Infiltrasjonsvarmetap forenklet formel Hvor: Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = Infiltrasjonsvarmetap [W] ninf = Lekkasjetall [h-1] ΔT = Temperaturdifferanse mellom inne og ute [K] Formel 6 Ventilasjonsvarmetap Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 0,33 𝑉̇ ∗ ∆𝑇 ∗ 𝑓𝑣 Hvor Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 𝑉̇ ΔT fv = Ventilasjonsvarmetap [W] = Luftmengde [m3/h] = Temperaturdifferanse mellom inne og ute [K] = korreksjonsfaktor, hentet fra formel Formel 7: Beregning av fv Hvor Tinne = Innetemperaturen Ttilluft = temperaturen på tilluften 𝑇𝑖𝑛𝑛𝑒 − 𝑇𝑡𝑖𝑙𝑙𝑢𝑓𝑡 𝑇𝑖𝑛𝑛𝑒 − 𝑇𝐷𝑈𝑇 66 TDUT = Dimensjonerende utetemperatur Formel 8 Solvarme Hvor Φ𝑆 I A S 𝐹𝑔 Φ𝑆 = 𝐼 ∗ 𝐴 ∗ 𝐹𝑔 ∗ 𝑆 = Varmetilskudd fra solvarmen [W] = Gjennomsnittlig solinnstråling i døgnet [W/m2] = Glassareal [m2] = Solfaktor = Skjermingsfaktor Gjennomsnittlig solinnstråling i døgnet er funnet i tabell 5.16 i Inneklimateknikk av Stensaas, mens solfaktoren er funnet i tabell 5.18 i samme bok. Skjermingsfaktoren er satt til 0,8 (10 s. 201). 𝑚̇ = Formel 9: Massestrøm i rørstrekk Φ ∗ 3600 𝐶𝑃 ∗ ∆𝑇 Hvor 𝑚̇ Φ 𝐶𝑃 ∆𝑇 =Massestrøm [m3/s] =Effekt [kW] =Spesifikk varmekapasitet (4,2) [kJ/(kg*K)] =Temperaturdifferanse mellom tur- og returvann [K] For stålrør: 𝑅 = 4357 ∗ 𝑚̇1,826 ∗ 𝐷𝑖 −4,892 Formel 10 Hazan-Williams forenklede formler for å finne R ved stålrør 𝐷𝑖 = 5,545 ∗ 𝑚̇0,373 𝑅0,204 Formel 11 Hazan-Williams forenklede formler for å finne Di ved stålrør Hvor R = Friksjonstap pr meter [Pa/m] 67 𝐷𝑖 𝑚̇ = Indre rørdiameter [mm] = Massestrøm [kg/h] 𝑉 = 0,3539 Formel 12: Hastighet i rør 𝑚̇ 𝐷𝑖 2 Hvor V = hastigheten [m/s] 𝑚̇= massestrømmen [kg/h] 𝐷𝑖 = Indre rørdiameter [m] Formel 13 Støttap ∆𝑃𝑠𝑡ø𝑡 𝜌 ∗ 𝑣2 =𝜀 2 Hvor ∆𝑃𝑠𝑡ø𝑡 𝜀 𝜌 v =Støttapet i enkeltkomponentet [Pa] =Trykktapskoeffisienten [-] = vannets tetthet (1000) [kg/m3] = hastigheten på vannet[m/s] Formel 14 ventilautoritet 𝑁= ∆𝑃𝑣 ∆𝑃𝑣 + ∆𝑃𝑚𝑘 Hvor N = Ventilautoriteten [-] ∆𝑃𝑣 =Trykkfall over åpen ventil [Pa] ∆𝑃𝑚𝑘 =Trykkfall i mengderegulert krets [Pa] 68 Formel 15 Dimensjonering av ekspansjonskar 𝜌 𝑉 ∗ � 1 − 1� 𝜌2 𝑉𝐸 = 1 1 𝑃0 ∗ � + � 𝑃1 𝑃2 Hvor 𝑉𝐸 =Ekspansjonskarets volum [liter] V = anleggets volum [liter] 𝜌1 𝜌2 𝑃0 𝑃1 𝑃2 =Tetthet for kaldt vann [kg/m3] =Tetthet for varmt vann [kg/m3] =Atmosfæretrykk (1,013) [bara] = Trykk etter oppfylling [bara] = Trykk etter oppfylling og ekspansjon [bara] Formel 16 Kapasitetstall for reguleringsventil 𝑘𝑣𝑠 = Hvor ̇ 𝑉𝑚𝑎𝑘𝑠 �∆𝑃𝑅 𝑘𝑣𝑠 =ventilens kapasitetstall for helt åpen ventil [-] 𝑉̇𝑚𝑎𝑘𝑠 = maksimal volumstrøm [m3/h] ∆𝑃𝑅 = trykkfallet over reguleringsventilen [bar] Formel 17: Luftmengdebehov i et rom QL [m3/h]= A [m3/(h*pers)]= Personer [pers]= B [m3/(h*m2)] = Areal [m2]= 𝑄𝐿 = 𝐴 ∗ 𝑝𝑒𝑟𝑠𝑜𝑛𝑒𝑟 + 𝐵 ∗ 𝑎𝑟𝑒𝑎𝑙 luftmengdebehov i rommet Luftmengdebehov per person Antall personer rommet er dimensjonert for. Luftmengdebehov per m2 Rommets areal. 69 𝐿𝑊𝑆 𝐿𝑊,𝑡𝑜𝑡 = 10 log �10 10 + 10 Formel 18 Lydeffektnivået fra aggregat og venti 𝐿𝑊𝑉 10 � Hvor LW, tot [dB]=det totale lydeffektnivået fra aggregat og ventil LWS [dB]= lydeffektnivået fra aggregatet trukket minus kanalnettet LWV [dB]=lydeffektnivået fra tilluftsventilen Formel 19 Sannsynlig vannmengde Hvor q qn Q A B 𝑞 = 𝑞𝑛 + 𝐴(𝑄 − 𝑞𝑛 ) + 𝐵�Q − q𝑛 = sannsynlig vannmengde [l/s] = normalvannmengde fra største tappested[ l/s] = summen av alle normalvannmengder [l/s] = 0,015. Konstant, avhengig av ønsket forsyningssikkerhet = 0,17. Konstant, avhengig av ønsket forsyningssikkerhet Formel 20 Overvann 𝑞𝑡 = 𝑞 �� 𝐾𝑛 ∗ 𝐴𝑛 � Hvor qt = områdets totale vannføring [l/s] q = maksimale vannmengde, dvs regnintensiteten for området (statistisk bestemt) K1, K2 osv. = avløpskoeffisienter for de spesifikke områdene (andelen vann som renner inn i avløpsnettet, resten forsvinner på andre naturlige måter) A1, A2 osv. = nedslagsområdet (m2) 70 Vedlegg 3 Romoversikt og luftmengdeberegninger Romnr Benyttelse 1,01 Teknisk rom 1,02 Elsentral 1,03 Garderobe/wc/dusj 1,04 Wc brukere 1,05 Vaskerom (1 maskin) 1,06 lager (teknisk rom) 1,07 lager 1,08 lager 1,09 Garderobe/dusj/wc 1,1 Vvs/el sentral 1,11 bad 1,12 Gang 1,13 grupperom 1,14 skjermingsrom 1,15 garderobe 1,16 kontor 1,17 kontor 1,18 grupperom 1,19 aktivitetsrom 1,2 skjermingsrom 2,01 kontor 2,02 garderobe/avdeling/kjk 2,03 avdelingsrom 2,04 møterom 2,05 kontor 2,06 garderobe 2,07 bad 2,08 skjermingsrom 2,09 Gang 2,1 bad/wc 2,11 skjermingsrom 2,12 sanserom 2,13 aktivitetsrom 1.etasje 2.etasje bygg Areal B Personbelastning A Luftmengdebehov Luftmengdebehov [pers] [m³/(h*pers)] [m³/h] [m³/h] [m²] [m³/(h*m²)] 0 40 0,7 17 0,6 0,7 0 0,42 4 0 90 2,9 36 1,7 36 4 0,7 0 2,8 2,9 0,7 0 2,03 2,9 0,7 0 2,03 4 90 1,7 0,7 0 1,19 12 90 86,5 0,7 0 60,55 42 2,5 8 26 313 15 2,5 2 26 89,5 14 2,5 2 26 35 8,2 2,5 1 26 46,5 7,7 2,5 1 26 45,25 84 2,5 15 26 600 9 2,5 2 26 74,5 7,5 2,5 2 26 70,75 9,9 119 66 17,5 7,8 8,5 7,7 7,3 14,5 14,5 11 10,8 16 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 1 20 13 10 1 4 2 2 0 0 2 2 2 26 26 26 26 26 26 26 26 50,75 817,5 503 303,75 45,5 125,25 71,25 70,25 36,25 26 26 26 79,5 79 92 90 Tabell 11 Romoversikt og luftmengdeberegning A og B er hentet fra TEK 10, personbelastning er antatt. Luftmengdebehov 1 er utregnet ved formel 17, mens luftmengde 2 er hentet fra tabell 5 Avtrekk 2 er hentet fra TEK 10 71 Tilluft [m³/h] Eget av 40 ja 0,42 90 ja 36 ja 36 ja 2,8 2,03 2,03 90 ja 1,19 90 ja 60,55 313 over ovn 89,5 35 ja 46,5 45,25 600 over ovn 74,5 70,75 50,75 817,5 over ovn 503 over ovn 303,75 45,5 125,25 ja 71,25 ja 70,25 36,25 90 ja 79,5 79 92 1725,52 2364 4089,52 Vedlegg 4: Romoversikt fra MagiCAD Room Schedule Area Number Volume Level 17 m² 1 m² 4 m² 3 m² 2 m² 4 m² 3 m² 3 m² 4 m² 2 m² 12 m² 51 m² 39 m² 18 m² 14 m² 8 m² 8 m² 84 m² 9 m² 8 m² 10 m² 121 m² 66 m² 17 m² 8 m² 8 m² 8 m² 7 m² 14 m² 14 m² 11 m² 11 m² 16 m² 55.45 m³ 1.86 m³ 13.02 m³ 9.30 m³ 5.58 m³ 13.77 m³ 9.30 m³ 9.30 m³ 13.02 m³ 5.21 m³ 39.16 m³ 166.59 m³ 126.26 m³ 58.80 m³ 46.80 m³ 26.28 m³ 24.27 m³ 272.16 m³ 24.92 m³ 21.42 m³ 24.79 m³ 337.64 m³ 183.51 m³ 42.16 m³ 19.46 m³ 19.91 m³ 17.86 m³ 17.28 m³ 39.70 m³ 38.62 m³ 26.08 m³ 25.47 m³ 45.94 m³ 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 1.01 1.02 1.03 1.04 1.05 1.06 1.07 1.08 1.09 1.10 1.11 1.12 1.13 1.14 1.15 1.16 1.17 1.18 1.19 1.20 2.01 2.02 2.03 2.04 2.05 2.06 2.07 2.08 2.09 2.10 2.11 2.12 2.13 Tabell 12 Romoversikt fra MagiCAD 72 VEST SYD Radiator (PRE CF 10) Areal Romvolum Luftmengde Transmisjon Infiltrasjon Solvarme Ventilasjon Kuldebro Totalt effektbehov [W] Høyde Bredde Antall Effekt Total effekt U-verdier Massestrøm f1 f2 fv A [m²] V [m³] V ° [m³/h] Φ_transmisjon Φ_infiltrasjon Φ_solvarme Φ_ventilasjon Φ_kuldebro Φ_tot [mm] [mm] n P [W] P_tot [W] U [W/(m²*K)] m° [kg/h] Σ(U_n*A_n*ΔT*f1*f2) V*1,5*0,33*ΔT 0,8*0,35*95*A 0,34*f_v*V°*ΔT A_gulv*0,06*ΔT ΣΦ_n n*P P_tot*3600/(4,2*20) 1,01 38,832 90 173,6585998 788,09544 0 91,8 29,52 1083 200 0 0 0,073 Gulv 12 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 18,12 0 0,18 0 Vinduer 0 0 1,2 0 1,02 1,9416 0,42 13,80464999 39,404772 0,4284 1,476 55 200 0 0 0,073 Gulv 0,6 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 1,6 0 0,18 0 Vinduer 0 0 1,2 0 1,03 12,944 90 96,70499994 262,69848 91,8 9,84 461 gulvvarme 0 0 0,073 Gulv 4 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 11,3 0 0,18 0 Vinduer 0 0 1,2 0 1,04 9,3844 36 45,44347496 190,456398 36,72 7,134 280 gulvvarme 0 0 0,073 Gulv 2,9 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 4,85 0 0,18 0 Vinduer 0 0 1,2 0 1,05 5,5012 36 48,60877497 111,646854 36,72 4,182 201 200 800 1 216 216 9257,142857 0,073 Gulv 1,7 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 5,82 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,06 12,944 2,8 101,8709999 262,69848 2,856 9,84 377 200 1400 1 378 378 16200 0,073 Gulv 4 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 12 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,07 9,3844 2,03 68,69047496 190,456398 2,0706 7,134 268 200 1000 1 271 271 11614,28571 0,073 Gulv 2,9 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 8 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,08 9,3844 2,03 68,69047496 190,456398 2,0706 7,134 268 200 1000 1 271 271 11614,28571 0,073 Gulv 2,9 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 8 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,09 12,944 90 96,70499994 262,69848 91,8 9,84 461 elektrisk gulvvarme 0 0 0,073 Gulv 4 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 11,3 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,10 5,5012 1,19 50,97037497 111,646854 1,2138 4,182 168 200 0 0 0,073 Gulv 1,7 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 6,14 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,11 38,832 90 317,8637998 788,09544 65,9148 91,8 29,52 1161 elektrisk gulvvarme 0 0 0,073 Gulv 12 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 21,14 0 0 0,18 0 Vinduer 2,478 0 0 1,2 0 1,12 279,914 60,55 287,8503737 5680,85463 61,761 212,79 6243 0 0 0,073 Gulv 86,5 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 0 0 0 0,18 0 Vinduer 0 0 0 1,2 0 1,13 177,98 345,5 1165,455449 3612,1041 255,8976 352,41 109,716 4984 400 1800 6 833 4998 214200 0,073 Gulv 44,6 0 0 0,15 0 1,45 0,37 Yttervegg 42,61 0 0 0,18 0 Vinduer 14,28 0 0 1,2 0 Rom Vedlegg 5: Effektberegning varmeanlegg Tabell 13 Effektberegning av varmeanlegg 1/2 73 Tabell 14 Effektberegning av varmeanlegg 2/2 74 NORD/VEST NORD ØST/VEST ØST/VEST NORD VEST VEST VEST VEST VEST NORD/VEST Yttervegg 0,87 Vinduer 2,38 1,15 Gulv 10,4 Yttervegg 0 Vinduer 1,16 Gulv 8,2 Yttervegg 4,104 Vinduer 4,956 1,17 Gulv 7,7 Yttervegg 4,104 Vinduer 4,956 1,18 Gulv 96,5 Yttervegg 38,806 Vinduer 22,302 1,19 Gulv 9 Yttervegg 1,54 Vinduer 4,956 1,20 Gulv 7,5 Yttervegg 6,876 Vinduer 4,956 2,01 Tak 9,9 Yttervegg 4,32 Vinduer 2,4 2,02 Tak 119 Yttervegg 0 Vinduer 78,4 2,03 Tak 82,5 Yttervegg 0 Vinduer 77,56 2,04 Tak 17,5 Yttervegg 3,16 Vinduer 7,2 2,05 Tak 7,8 Yttervegg 5,84 Vinduer 10,4 2,06 Tak 8,5 Yttervegg 0 Vinduer 0 2,07 Tak 7,7 Yttervegg 0 Vinduer 0 2,08 Tak 7,3 Yttervegg 0 Vinduer 0 2,09 Tak 14,5 Yttervegg 0 Vinduer 8,28 2,10 Tak 14,5 Yttervegg 11,76 Vinduer 0 90 70,25 20,44 40,6 71,25 21,56 36,25 125,25 23,8 40,6 45,5 303,75 596,25 817,5 50,75 70,75 74,5 631,25 45,25 46,5 26 21,84 49 231 333,2 27,72 24,27 29,124 312,274 24,9172 26,5352 33,6544 164,0738 484,661 38,909 41,041 45,305 596,3532 470,8358 4255,677 4491,55 202,7286 319,5382049 285,1501499 1704,774554 299,7463949 380,151795 34,60859984 0 0 683,016048 0 0 0 538,531884 0 0 0 505,694574 0 0 0 6337,60083 0 0 0 591,07158 0 0 0 492,55965 0 0 0 562,5774 0 0 0 6762,294 0 0 0 4688,145 0 0 0 994,455 0 0 0 443,2428 0 0 0 483,021 0 0 0 437,5602 0 0 0 414,8298 0 0 0 823,977 0 0 0 823,977 0 0 0 310,548 58,464 1389,8752 1404,928 19,488 88,81152 88,81152 399,65184 88,81152 88,81152 91,8 36,975 71,655 72,675 127,755 46,41 309,825 608,175 833,85 51,765 72,165 75,99 643,875 46,155 47,43 26,52 35,67 35,67 17,958 18,942 20,91 19,188 43,05 202,95 292,74 24,354 18,45 22,14 237,39 18,942 20,172 25,584 897 300 0 0 0 782 300 0 0 0 8524 400 0 0 0 886 400 0 0 0 814 300 0 0 0 822 300 0 0 0 10976 300 0 0 0 8365 400 0 0 0 1760 300 0 0 0 795 300 0 0 0 677 elektrisk gulvvarme 0 0 0 570 elektrisk gulvvarme 0 0 0 543 0 0 0 1381 300 0 0 0 1116 elektrisk gulvvarme 0 0 0 770 1000 1100 1600 2300 3000 1100 1100 2000 2000 1000 1100 4 2 3 8 10 2 2 1 10 2 2 367 411 587 1064 1100 411 411 925 925 411 411 0 0 0 0 0 0 822 0 0 0 822 0 0 0 9250 0 0 0 925 0 0 0 822 0 0 0 822 0 0 0 11000 0 0 0 8512 0 0 0 1761 0 0 0 822 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1468 0 0 0 0 0 0 0 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,13 0,18 1,2 0,15 0,18 1,2 0,15 0,18 1,2 0,15 0,18 1,2 0,15 0,18 1,2 0,15 0,18 1,2 0,15 0,18 1,2 0,18 1,2 0 0 0 0 0 0 35228,57143 0 0 0 35228,57143 0 0 0 396428,5714 0 0 0 39642,85714 0 0 0 35228,57143 0 0 0 35228,57143 0 0 0 471428,5714 0 0 0 364800 0 0 0 75471,42857 0 0 0 35228,57143 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 62914,28571 0 0 0 0 0 0 0 1,45 0,37 1,45 0,37 1,45 0,37 1,45 0,37 1,45 0,37 1,45 0,37 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 0,073 Vedlegg 6 SIMIEN beregninger Tabell 15 SIMIEN årssimulering Figur 18 SIMIEN årssimulering 75 Tabell 16 SIMIEN sommersimulering 76 Tabell 17 SIMIEN sommersimulering, dokumentasjon av sentrale inndata 77 Tabell 18 SIMIEN vintersimulering 78 Tabell 19 SIMIEN vintersimulering, sentrale inndata 79 Vedlegg 7 Systemskjema for varmeanlegget Figur 19 Systemskjema for varmeanlegget 80 Figur 20 Systemskjema for radiatorkrets 81 Figur 21 Systemskjema for radiatorkrets i 2. etasje 82 Vedlegg 8 Trykktapsberegninger varme RØR Benevning 1 1a 2 2a 3 4 4a 5 5a 6 6a 7 7a 8 8a 9 9a 10 10a 11 12 12a 13 13a 14 14a 15 15a 16 16a 17 17a 18 18a 19 19a 20 20a 21 21a 22 22a 23 23a 24 24a 25 25a 26 26a 27 27a 28 28a 29 29a 30 30a 31 31a φ [kW] 19,531 0,378 19,153 0,378 18,775 16,276 0,833 15,443 0,833 14,61 0,833 13,777 0,411 13,366 0,411 12,955 0,411 12,544 0,411 12,133 11,208 0,925 10,283 0,925 9,358 0,925 8,433 0,925 7,508 0,925 6,583 0,925 5,658 0,925 4,733 0,411 4,322 0,411 3,911 0,925 2,986 0,925 2,061 0,925 1,136 0,271 0,865 0,271 0,594 0,378 0,216 0,216 1,666 0,833 2,499 0,833 0,833 0,833 0,925 0,925 Q [kg/s] 0,2325 0,0045 0,228 0,0045 0,2235 0,1938 0,0099 0,1838 0,0099 0,1739 0,0099 0,164 0,0049 0,1591 0,0049 0,1542 0,0049 0,1493 0,0049 0,1444 0,1334 0,011 0,1224 0,011 0,1114 0,011 0,1004 0,011 0,0894 0,011 0,0784 0,011 0,0674 0,011 0,0563 0,0049 0,0515 0,0049 0,0466 0,011 0,0355 0,011 0,0245 0,011 0,0135 0,0032 0,0103 0,0032 0,0071 0,0045 0,0026 0,0026 0,0198 0,0099 0,0298 0,0099 0,0099 0,0099 0,011 0,011 Volumstrøm [m3/s] 0,000232512 0,0000045 0,000228012 0,0000045 0,000223512 0,000193762 9,91667E-06 0,000183845 9,91667E-06 0,000173929 9,91667E-06 0,000164012 4,89286E-06 0,000159119 4,89286E-06 0,000154226 4,89286E-06 0,000149333 4,89286E-06 0,00014444 0,000133429 1,10119E-05 0,000122417 1,10119E-05 0,000111405 1,10119E-05 0,000100393 1,10119E-05 8,9381E-05 1,10119E-05 7,8369E-05 1,10119E-05 6,73571E-05 1,10119E-05 5,63452E-05 4,89286E-06 5,14524E-05 4,89286E-06 4,65595E-05 1,10119E-05 3,55476E-05 1,10119E-05 2,45357E-05 1,10119E-05 1,35238E-05 3,22619E-06 1,02976E-05 3,22619E-06 7,07143E-06 0,0000045 2,57143E-06 2,57143E-06 1,98333E-05 9,91667E-06 0,00002975 9,91667E-06 9,91667E-06 9,91667E-06 1,10119E-05 1,10119E-05 D beregnet [mm] 24,5563505 5,63803846 24,3779916 5,63803846 24,1974116 22,941979 7,57049328 22,4967875 7,57049328 22,0362719 7,57049328 21,5589835 5,81683296 21,3168062 5,81683296 21,0699133 5,81683296 20,8180591 5,81683296 20,5609762 19,9617027 7,87216991 19,3305536 7,87216991 18,6627168 7,87216991 17,9520858 7,87216991 17,190723 7,87216991 16,3680028 7,87216991 15,469165 7,87216991 14,4726983 5,81683296 13,9905249 5,81683296 13,4786671 7,87216991 12,18799 7,87216991 10,6138925 7,87216991 8,49923251 4,97990592 7,6776905 4,97990592 6,67338125 5,63803846 4,57588227 4,57588227 9,80411432 7,57049328 11,4048718 7,57049328 7,57049328 7,57049328 7,87216991 7,87216991 Tabell 20 Trykktapsberegning varme 1. etasje Dim DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN25 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN15 DN8 DN15 DN8 DN15 DN8 DN15 DN8 DN10 DN8 DN10 DN8 DN8 DN8 DN8 DN8 DN8 DN8 DN8 DN8 DN10 DN8 DN10 DN8 DN8 DN8 DN8 DN8 D bruk [mm] 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 27,3 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 16,1 8,9 16,1 8,9 16,1 8,9 16,1 8,9 12,6 8,9 12,6 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 12,6 8,9 12,6 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 v [m/s] 0,3975 0,0724 0,3898 0,0724 0,3821 0,3312 0,1595 0,4974 0,1595 0,4706 0,1595 0,4438 0,0787 0,4305 0,0787 0,4173 0,0787 0,404 0,0787 0,3908 0,361 0,1771 0,3312 0,1771 0,3014 0,1771 0,2716 0,1771 0,2418 0,1771 0,212 0,1771 0,3311 0,1771 0,2769 0,0787 0,2529 0,0787 0,2288 0,1771 0,2853 0,1771 0,1969 0,1771 0,2175 0,0519 0,1656 0,0519 0,1137 0,0724 0,0414 0,0414 0,1592 0,1595 0,2387 0,1595 0,1595 0,1595 0,1771 0,1771 Pd l ∆R R*l [Pa] [m] [Pa/m] [Pa] 77,66 18,6 89,21 1659 2,575 0,6 15,97 9,583 74,69 3,66 86,08 315,1 2,575 0,6 15,97 9,583 71,77 4,52 83,01 375,2 53,93 0,74 63,95 47,32 12,51 0,6 67,6 40,56 121,6 4,6 178,6 821,6 12,51 0,6 67,6 40,56 108,9 4,76 161,4 768,4 12,51 0,6 67,6 40,56 96,8 5,04 145 730,8 3,045 0,6 18,61 11,17 91,11 2,92 137,2 400,6 3,045 0,6 18,61 11,17 85,6 3 129,6 388,8 3,045 0,6 18,61 11,17 80,25 2,92 122,2 356,8 3,045 0,6 18,61 11,17 75,08 0,98 115 112,7 64,07 4 99,48 397,9 15,42 0,6 81,85 49,11 53,93 4,36 85 370,6 15,42 0,6 81,85 49,11 44,66 5,42 71,56 387,9 15,42 0,6 81,85 49,11 36,27 5,26 59,18 311,3 15,42 0,6 81,85 49,11 28,75 4,4 47,86 210,6 15,42 0,6 81,85 49,11 22,1 4,6 37,65 173,2 15,42 0,6 81,85 49,11 53,88 4,28 123 526,4 15,42 0,6 81,85 49,11 37,7 6,2 88,77 550,4 3,045 0,6 18,61 11,17 31,44 4,56 75,2 342,9 3,045 0,6 18,61 11,17 25,74 4,74 62,66 297 15,42 0,6 81,85 49,11 40,01 15 127 1905 15,42 0,6 81,85 49,11 19,06 5,1 64,53 329,1 15,42 0,6 81,85 49,11 23,26 23,34 119,1 2780 1,324 0,6 8,699 5,219 13,49 3,9 72,42 282,4 1,324 0,6 8,699 5,219 6,36 5,26 36,46 191,8 2,575 0,6 15,97 9,583 0,841 5,14 5,749 29,55 0,841 0,6 5,749 3,449 12,45 10,96 43,76 479,6 12,51 0,6 67,6 40,56 28,02 0,78 91,74 71,56 12,51 0,6 67,6 40,56 12,51 8,08 67,6 546,2 12,51 0,6 67,6 40,56 15,42 1,5 81,85 122,8 15,42 0,6 81,85 49,11 ∑ζ 1,38 3,5 0,98 3,5 0,98 0,98 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,03 3,5 1,09 3,5 1,09 3,5 1,54 3,5 1,09 3,5 1,15 3,5 1,15 3,5 3,7 3,5 1,2 3,5 1,2 3,5 1,2 3,5 3,6 3,5 1,15 3,5 3,2 3,5 1,2 3,5 ∆Pζ [Pa] 107,2 9,014 73,19 9,014 70,33 52,86 43,77 125,3 43,77 112,1 43,77 99,71 10,66 93,85 10,66 88,16 10,66 82,66 10,66 77,33 65,99 53,98 55,55 53,98 46 53,98 37,36 53,98 29,61 53,98 22,76 53,98 58,73 53,98 41,1 10,66 48,42 10,66 28,06 53,98 46,01 53,98 21,92 53,98 86,06 4,633 16,18 4,633 7,632 9,014 1,009 2,943 44,83 43,77 32,22 43,77 40,02 43,77 18,51 53,98 ∆Pf Z' ∆Pζ+∆Pf ∆Ptot [Pa] [Pa] [Pa] 1659,3 4000 1766,5 5766,5 9,5829 50 18,597 68,597 315,06 388,26 388,26 9,5829 50 18,597 68,597 375,19 445,52 445,52 47,323 100,18 100,18 40,56 50 84,334 134,33 821,64 946,92 946,92 40,56 50 84,334 134,33 768,35 880,48 880,48 40,56 50 84,334 134,33 730,85 830,56 830,56 11,165 50 21,822 71,822 400,65 494,49 494,49 11,165 50 21,822 71,822 388,81 476,97 476,97 11,165 50 21,822 71,822 356,8 439,46 439,46 11,165 50 21,822 71,822 112,68 190,01 190,01 397,92 463,91 463,91 49,11 50 103,09 153,09 370,61 426,16 426,16 49,11 50 103,09 153,09 387,86 433,87 433,87 49,11 50 103,09 153,09 311,26 348,62 348,62 49,11 50 103,09 153,09 210,6 240,21 240,21 49,11 50 103,09 153,09 173,18 195,95 195,95 49,11 50 103,09 153,09 526,35 585,08 585,08 49,11 50 103,09 153,09 550,38 591,48 591,48 11,165 50 21,822 71,822 342,92 391,34 391,34 11,165 50 21,822 71,822 297,01 325,07 325,07 49,11 50 103,09 153,09 1904,8 1950,8 1950,8 49,11 50 103,09 153,09 329,1 351,02 351,02 49,11 50 103,09 153,09 2780,1 2866,2 2866,2 5,2191 50 9,8522 59,852 282,42 298,61 298,61 5,2191 50 9,8522 59,852 191,76 199,4 199,4 9,5829 50 18,597 68,597 29,548 30,557 30,557 3,4491 50 6,3924 56,392 479,55 524,39 524,39 40,56 50 84,334 134,33 71,559 103,78 103,78 40,56 50 84,334 134,33 546,2 586,23 586,23 40,56 50 84,334 134,33 122,78 141,28 141,28 49,11 4050 103,09 4153,1 29316 83 RØR Benevning 1 1a 2 2a 3 3a 4 4a 5 5a 6 6a 7 7a 8 8a 9 9a 10 10a 11 11a 12 12a 13 13a 14 14a 15 15a 16 16a 17 17a 18 18a 19 19a 20 20a 21 21a 22 22a 24 24a 23 23a 25 25a 26 26a 27 27a φ [kW] 23,95 0,411 23,54 0,411 23,13 0,587 22,54 0,587 21,96 0,411 21,55 0,411 21,14 1,1 20,04 1,1 18,94 1,1 17,84 1,1 16,74 1,1 15,64 1,064 14,57 1,064 13,51 1,064 12,44 1,064 11,38 1,064 10,32 0,518 9,797 0,518 9,279 1,064 8,215 1,064 7,151 1,064 6,087 1,1 3,887 1,1 1,1 1,1 2,787 1,1 1,687 1,1 0,587 0,587 Q [kg/s] 0,2852 0,0049 0,2803 0,0049 0,2754 0,007 0,2684 0,007 0,2614 0,0049 0,2565 0,0049 0,2516 0,0131 0,2385 0,0131 0,2254 0,0131 0,2123 0,0131 0,1992 0,0131 0,1861 0,0127 0,1735 0,0127 0,1608 0,0127 0,1481 0,0127 0,1355 0,0127 0,1228 0,0062 0,1166 0,0062 0,1105 0,0127 0,0978 0,0127 0,0851 0,0127 0,0725 0,0131 0,0463 0,0131 0,0131 0,0131 0,0332 0,0131 0,0201 0,0131 0,007 0,007 Volumstrøm [m3/s] 0,000285155 4,89286E-06 0,000280262 4,89286E-06 0,000275369 6,9881E-06 0,000268381 6,9881E-06 0,000261393 4,89286E-06 0,0002565 4,89286E-06 0,000251607 1,30952E-05 0,000238512 1,30952E-05 0,000225417 1,30952E-05 0,000212321 1,30952E-05 0,000199226 1,30952E-05 0,000186131 1,26667E-05 0,000173464 1,26667E-05 0,000160798 1,26667E-05 0,000148131 1,26667E-05 0,000135464 1,26667E-05 0,000122798 6,16667E-06 0,000116631 6,16667E-06 0,000110464 1,26667E-05 9,77976E-05 1,26667E-05 8,5131E-05 1,26667E-05 7,24643E-05 1,30952E-05 4,62738E-05 1,30952E-05 1,30952E-05 1,30952E-05 3,31786E-05 1,30952E-05 2,00833E-05 1,30952E-05 6,9881E-06 6,9881E-06 D beregnet [mm] 26,4987166 5,81683296 26,3281998 5,81683296 26,155806 6,64393851 25,9062258 6,64393851 25,652537 5,81683296 25,47237 5,81683296 25,2900351 8,39775237 24,7908272 8,39775237 24,2741233 8,39775237 23,7382371 8,39775237 23,1812038 8,39775237 22,6007111 8,29416785 22,0143123 8,29416785 21,4004084 8,29416785 20,7553784 8,29416785 20,0747627 8,29416785 19,3529697 6,34115827 18,9845944 6,34115827 18,6037944 8,29416785 17,7775626 8,29416785 16,8811645 8,29416785 15,8966651 8,39775237 13,4477559 8,39775237 8,39775237 8,39775237 11,8784475 8,39775237 9,85002921 8,39775237 6,64393851 6,64393851 Dim DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN25 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN20 DN8 DN15 DN8 DN15 DN8 DN8 DN8 DN15 DN8 DN10 DN8 DN8 DN8 D bruk [mm] 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 27,3 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 21,7 8,9 16,1 8,9 16,1 8,9 8,9 8,9 16,1 8,9 12,6 8,9 8,9 8,9 v [m/s] 0,4875 0,0787 0,4791 0,0787 0,4707 0,1124 0,4588 0,1124 0,4468 0,0787 0,4385 0,0787 0,4301 0,2106 0,4077 0,2106 0,3853 0,2106 0,363 0,2106 0,3406 0,2106 0,3182 0,2037 0,2965 0,2037 0,4351 0,2037 0,4008 0,2037 0,3665 0,2037 0,3322 0,0992 0,3156 0,0992 0,2989 0,2037 0,2646 0,2037 0,2303 0,2037 0,3562 0,2106 0,2274 0,2106 0,2106 0,2106 0,1631 0,2106 0,1612 0,2106 0,1124 0,1124 Pd [Pa] 116,81 3,0447 112,84 3,0447 108,93 6,2106 103,47 6,2106 98,156 3,0447 94,515 3,0447 90,944 21,809 81,724 21,809 72,996 21,809 64,761 21,809 57,019 21,809 49,77 20,405 43,226 20,405 93,046 20,405 78,964 20,405 66,037 20,405 54,265 4,8364 48,952 4,8364 43,912 20,405 34,419 20,405 26,08 20,405 62,362 21,809 25,43 21,809 21,809 21,809 13,073 21,809 12,769 21,809 6,2106 6,2106 l ∆R R*l [m] [Pa/m] [Pa] 7,5 129,5 971,24 0,6 18,61 11,165 3,26 125,5 409,03 0,6 18,61 11,165 4 121,5 486 0,6 35,68 21,406 3,4 115,9 394,16 0,6 35,68 21,406 4,6 110,5 508,19 0,6 18,61 11,165 4,3 106,7 458,93 0,6 18,61 11,165 3,4 103 350,34 0,6 112,3 67,388 7 93,46 654,21 0,6 112,3 67,388 7,4 84,3 623,84 0,6 112,3 67,388 7,4 75,58 559,26 0,6 112,3 67,388 7,4 67,28 497,88 0,6 112,3 67,388 15,8 59,43 938,93 0,6 105,7 63,415 6 52,25 313,5 0,6 105,7 63,415 5,8 139,9 811,2 0,6 105,7 63,415 8,6 120,4 1035,5 0,6 105,7 63,415 9 102,3 920,43 0,6 105,7 63,415 5,8 85,49 495,82 0,6 28,39 17,036 5,2 77,81 404,61 0,6 28,39 17,036 5,4 70,46 380,5 0,6 105,7 63,415 5,4 56,41 304,63 0,6 105,7 63,415 19,6 43,79 858,28 0,6 105,7 63,415 8,92 140,5 1253,6 0,6 112,3 67,388 9,6 61,96 594,81 0,6 112,3 67,388 3,4 112,3 381,86 0,6 112,3 67,388 10 33,75 337,51 0,6 112,3 67,388 11,2 44,77 501,39 0,6 112,3 67,388 11 35,68 392,44 0,6 35,68 21,406 ∑ζ 1,37 3,5 1,41 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 1,41 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 0,95 3,5 1,05 3,5 1,05 3,5 1,5 3,5 1,05 3,5 1,5 3,5 1,05 3,5 1,05 3,5 1,05 3,5 3,76 3,5 1,05 3,5 1,52 3,5 1,05 3,5 1,64 3,5 1,7 3,5 ∆Pζ [Pa] 160,03 10,656 159,1 10,656 103,49 21,737 98,3 21,737 93,248 10,656 133,27 10,656 86,397 76,333 77,637 76,333 69,346 76,333 61,523 76,333 54,168 76,333 47,281 71,418 41,065 71,418 97,698 71,418 82,912 71,418 99,056 71,418 56,978 16,927 73,427 16,927 46,108 71,418 36,14 71,418 27,384 71,418 234,48 76,333 26,701 76,333 33,15 76,333 13,727 76,333 20,942 76,333 10,558 21,737 ∆Pf Z' ∆Pζ+∆Pf [Pa] [Pa] 971,24 4000 1131,3 11,165 50 21,822 409,03 568,13 11,165 50 21,822 486 589,48 21,406 50 43,143 394,16 492,46 21,406 50 43,143 508,19 601,44 11,165 50 21,822 458,93 592,2 11,165 50 21,822 350,34 436,73 67,388 50 143,72 654,21 731,85 67,388 50 143,72 623,84 693,19 67,388 50 143,72 559,26 620,78 67,388 50 143,72 497,88 552,05 67,388 50 143,72 938,93 986,21 63,415 50 134,83 313,5 354,56 63,415 50 134,83 811,2 908,9 63,415 50 134,83 1035,5 1118,4 63,415 50 134,83 920,43 1019,5 63,415 50 134,83 495,82 552,8 17,036 50 33,963 404,61 478,04 17,036 50 33,963 380,5 426,61 63,415 50 134,83 304,63 340,77 63,415 50 134,83 858,28 885,67 63,415 50 134,83 1253,6 1488,1 67,388 50 143,72 594,81 621,51 67,388 50 143,72 381,86 415,01 67,388 50 143,72 337,51 351,24 67,388 50 143,72 501,39 522,34 67,388 50 143,72 392,44 403 21,406 4050 43,143 Tabell 21 Trykktapsberegning varme, 2. etasje 84 RØR φ Benevning [kW] 1 2 3 4 Q Volumstrøm D beregnet Dim [kg/s] [m3/s] [mm] 45,864 0,546 0,000546 33,763901 DN32 26,333 0,313488 0,000313488 27,451762 DN32 24,693 0,293964 0,000293964 26,801163 DN25 0,74 0,00881 8,80952E-06 7,243476 DN8 D bruk [mm] v Pd l [m/s] [Pa] [m] 36 0,536748 141,6294 36 0,308176 46,68852 27,3 0,502519 124,1414 8,9 0,141695 9,870129 ∆R R*l ∑ζ [Pa/m] [Pa] 0,5 109,5665 54,78326 0,5 39,7799 19,88995 0,5 136,8971 68,44853 0,5 54,45818 27,22909 Tabell 22 Trykktapsberegning Hovedkursene 85 0,91 0,91 0,95 1,2 Vedlegg 9 Beregning av Kv-verdier Radiatorer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Volumstrøm [m3/s] 0,000232512 0,0000045 0,000228012 0,0000045 0,000223512 0,000193762 9,91667E-06 0,000183845 9,91667E-06 0,000173929 9,91667E-06 0,000164012 4,89286E-06 0,000159119 4,89286E-06 0,000154226 4,89286E-06 0,000149333 4,89286E-06 0,00014444 0,000133429 1,10119E-05 0,000122417 1,10119E-05 0,000111405 1,10119E-05 0,000100393 1,10119E-05 8,9381E-05 1,10119E-05 7,8369E-05 1,10119E-05 6,73571E-05 1,10119E-05 5,63452E-05 4,89286E-06 5,14524E-05 4,89286E-06 4,65595E-05 1,10119E-05 3,55476E-05 1,10119E-05 2,45357E-05 1,10119E-05 1,35238E-05 3,22619E-06 1,02976E-05 3,22619E-06 7,07143E-06 0,0000045 2,57143E-06 2,57143E-06 1,98333E-05 9,91667E-06 0,00002975 9,91667E-06 9,91667E-06 9,91667E-06 1,10119E-05 1,10119E-05 Z' 4000 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 3050 ∆Ptot [Bar] 0,032 0,018 0,001 0,021 0,001 0,001 0,025 0,001 0,034 0,001 0,041 0,001 0,048 0,001 0,052 1E-03 0,056 1E-03 0,06 1E-03 9E-04 0,065 9E-04 0,069 8E-04 0,073 8E-04 0,076 8E-04 0,078 7E-04 0,08 7E-04 0,085 6E-04 0,09 8E-04 0,094 6E-04 0,097 5E-04 0,116 4E-04 0,119 0,001 0,147 3E-04 0,149 2E-04 0,151 1E-04 0,152 0,001 0,157 5E-04 0,157 8E-04 0,163 3E-04 0,195 Kv 0,0384999 0,03884708 0,08673742 0,08892064 0,09111889 0,04602819 0,04667102 0,04732133 0,04794267 0,11012705 0,11173642 0,11349884 0,11497497 0,11600719 0,11687697 0,1196461 0,05446878 0,05538447 0,12671235 0,14119394 0,14423659 0,05293025 0,05455432 0,0778352 0,04455796 0,18325415 0,18500615 0,20027802 Tabell 23 Beregning av Kv-verdi for radiatorer i 1.etasje 86 Volumstrøm Z' Radiatorer [m3/s] 0,00029 4000 1 4,9E-06 50 0,00028 2 4,9E-06 50 0,00028 3 7E-06 50 0,00027 4 7E-06 50 0,00026 5 4,9E-06 50 0,00026 6 4,9E-06 50 0,00025 7 1,3E-05 50 0,00024 8 1,3E-05 50 0,00023 9 1,3E-05 50 0,00021 10 1,3E-05 50 0,0002 11 1,3E-05 50 0,00019 12 1,3E-05 50 0,00017 13 1,3E-05 50 0,00016 14 1,3E-05 50 0,00015 15 1,3E-05 50 0,00014 16 1,3E-05 50 0,00012 17 6,2E-06 50 0,00012 18 6,2E-06 50 0,00011 19 1,3E-05 50 9,8E-05 20 1,3E-05 50 8,5E-05 21 1,3E-05 50 7,2E-05 22 1,3E-05 50 4,6E-05 23 1,3E-05 50 1,3E-05 24 1,3E-05 50 3,3E-05 25 1,3E-05 50 2E-05 26 1,3E-05 50 7E-06 27 7E-06 3050 ∆Ptot [bar] 0,0318 0,0108 0,0018 0,0149 0,0012 0,0199 0,0012 0,0238 0,0012 0,0288 0,0018 0,0334 0,0012 0,0372 0,0011 0,0438 0,0011 0,05 0,0011 0,0556 0,001 0,0606 0,001 0,07 0,001 0,0731 0,001 0,0812 0,001 0,0916 0,0014 0,1008 0,0009 0,1054 0,0013 0,1095 0,0009 0,1136 0,0008 0,1166 0,0007 0,1252 0,0025 0,1378 0,0005 0,1437 0,0004 0,1475 0,0005 0,1509 0,0006 0,1559 0,0003 0,1901 Kv 0,03 0,03 0,043 0,044 0,031 0,031 0,083 0,084 0,085 0,086 0,087 0,085 0,086 0,087 0,089 0,09 0,044 0,045 0,093 0,093 0,095 0,101 0,102 0,103 0,104 0,105 0 Tabell 24 Beregning av Kv-verdier for radiatorer i 2. etasje 87 Vedlegg 10 Valgte radiatortyper Tabell 25 Lyngson radiatorer som er benyttet i prosjektet 88 Vedlegg 11 Beregninger av vannbårent gulvvarmesystem Rom q A P Cp Δt [kg/s] [m2] [W] [J/kgK] [K] 1,03 0,048590429 6,9 740,7 4200 1,04 0,013319048 2,9 279,7 4200 Tabell 26 Beregning av nødvendig sløyfelengde for gulvvarme RØR φ Q Volumstrøm D beregnet Dim Benevning [kW] [kg/s] [m3/s] [mm] 1,03/1,04 0,74 0,06191 7,52285E-05 9,1578158 DN10 D bruk [mm] 12,6 D [mm] 5 5 v Pd l ∆R R*l [m/s] [Pa] [m] [Pa/m] [Pa] 0,49682 121,3 15 150 2250 L [m] 8 32,66667 8 9,666667 ∑ζ ∆Pζ ∆Pf Z' ∆Pζ+∆Pf ∆Ptot [Pa] [Pa] [Pa] [Pa] 1,5 182,013 2250 4000 2432,01 6432 Tabell 27 Trykktapsberegninger i gulvvarmesløyfe 89 Vedlegg 12 Beregning av varmebatteri RØR Benevning Rør til v.b φ [kW] 1,64 Dim Q Volumstrøm D beregnet [m3/s] [mm] [kg/s] 0,013016 1,30159E-05 8,846076183 DN10 D bruk [mm] 12,6 v Pd l [m] [Pa] [m/s] 0,104451643 5,363428 ∆R R*l ∑ζ [Pa/m] [Pa] 2,3 150 345 Tabell 28 Beregning av varmebatteri 90 ∆Pf ∆Pζ [Pa] [Pa] 3 3,01 16,14392 Vedlegg 13 beregning av sikkerhetsventiler p2 [bar] 2 3 3,5 4 5 6 3/4" Tillat for inntil 45 kW kapasitet på sikkerhetsventiler i kW 1" 1 1/4" 1 1/2" 230 379 412 286 470 511 339 556 604 391 641 700 444 729 793 523 856 933 2" 779 965 1140 1319 1500 1758 Tabell 7 dimensjonering av sikkerhetsventiler Dimensjon på ledning til sikkerhetsventiler 2 stk 3/"4 sikkerhetsventiler 1 1/4" ledning 2 stk 1" sikkerhetsventiler 1 1/2 " ledning 2 stk 1 1/4" sikkerhetsventiler 2" ledning 2 stk 1 1/2 " sikkerhetsventiler 63/57 ledning 2 stk 2" sikkerhetsventiler 76/70 ledning Tabell 29 Dimensjonering av sikkerhetsledninger 91 Vedlegg 14 Utstyrsliste for varmeanlegget magiUserCode Description Type magiProductCode Count LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T LH005T Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre Lyngson Pre CF10-208_10 CF10-214_10 CF10-210_10 CF10-210_10 CF10-418_10 CF10-214_10 CF10-311_10 CF10-310_10 CF10-420_10 CF10-420_10 CF10-311_10 CF10-311_10 CF10-330_10 CF10-423_10 CF10-316_10 CF10-311_10 CF10-411_10 CF10-423_10 CF10-208 CF10-214 CF10-210 CF10-210 CF10-418 CF10-214 CF10-311 CF10-310 CF10-420 CF10-420 CF10-311 CF10-311 CF10-330 CF10-423 CF10-316 CF10-311 CF10-411 CF10-423 1 1 1 1 6 2 2 2 10 1 2 2 10 6 3 1 2 2 Room nr 1.05 1.06 1.07 1.08 1.13 1.14 1.16 1.17 1.18 1.19 1.20 2.01 2.02 2.03 2.04 2.05 2.11 2.13 Tabell 30 Utstyrsliste for varmeanlegget fra MagiCAD 92 Vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat Figur 22 Systemblad for ventilasjonsaggregat 1/2 93 Figur 23 Systemblad for ventilasjonsaggregat 2/2 94 Vedlegg 16 Flytskjema ventilasjonsaggregat Figur 24 Flytskjema for ventilasjonsaggregat 95 Vedlegg 17 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg Type Diameter (mm) Rektangulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal Sirkulær kanal 100 125 160 200 250 315 400 500 Width (mm) Height (mm) Length (mm) Lengde m 850 450 1561 90399 30132 18428 47901 42173 27921 55643 10070 2 90 30 18 48 42 28 56 10 Tabell 31 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg fra MagiCAD 96 Vedlegg 18 Oversikt over ventiltyper Rom ventilnr Diameter 1.13 T1.4 T1.7 1.18 T1.19 T1.28 T1.32 1.14 T1.1 1.11 T1.35 1.01 1.16 1.17 1.19 1.20 2.06 1.12 1.02 1.03 1.04 1.05 1.06 1.07 1.08 1.09 1.10 2.01 2.04 2.05 2.02 2.03 2.13 2.07 2.08 2.09 2.10 2.11 2.12 T1.2 T1.13 T1.14 T1.23 T1.37 T2.6 T 1.18 A6 T2.1 T2.4 T2.4b T2.3 T2.8 T2.15 T2.20 T2.22 T2.23 T2.29 T2.12 T2.10 T2.17 T2.19 T2.27 T2.25 tilluft Luftmengde 160 160 160 160 160 160 125 90 100 100 100 100 100 160 126 200 100 100 200 200 100 250 250 250 250 250 260 100 100 100 100 100 100 100 79 avtrekk Tilluftventil 160 Eagle Sa 160 Eagle Sa 200 Eagle Sa 200 Eagle Sa 200 Eagle Sa 90 Eagle Sa Eagle Sa 40 EagleFc 47 EagleFc 45 EagleFc 75 EagleFc 71 EagleFc EagleFc 320 Ventiduct VSR 0 CGV 51 152 152 46 273 273 273 260 85 72 71 45 90 80 CDD med ALS CDD med ALS CDD med ALS CDD med ALS DRCe DRCe DRCe DRCe DRCe DCC ColibiriWa med ALV ColibiriWa med ALV ColibiriWa med ALV ColibiriWa med ALV ColibiriWa med ALV ColibiriWa med ALV ventilnr Størrelse Luftmengde avtrekksventil A10 V11 200 200 V1 A15 A1 125 125 100 90 EXC 90 EXC 40 EXC 140 140 100 100 75 71 63 30 A6 A7 A8 125 100 100 90 EXC 40 EXC 40 EXC A12 A13 V3 125 100 100 200 304 90 EXC 30 EXC 51 EXC EXC V2 V14 V15 100 200 200 46 EXC 400 GRL med TRG 419 GRL med TRG A14 315 764 GRL med TRG V4 200 320 GRL med TRG A3 140 140 373 GRL med TRG 373 GRL med TRG CGV CGV EXC EXC 80 79 Tabell 32 Oversikt over ventiltyper 97 Vedlegg 19 Komponentliste for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget 36 Ventiler/ Rister Ventilasjonsanlegg magiUserCode ST018T ST021T ST016T ST016T SF0011T SF012T ST017T SF009T SF010T SF009T SF009T SF009T SF009T SF009T ST017T SF009T ST010T SF009T SF009T SF009T ST017T ST017T SF0011T SF010T ST017T SF010T ST017T SF009T SF013T SF0011T SF0011T SF009T SF009T ST017 SF009T ST020T SF009T ST020T SF009T ST020T SF009T ST020T SF009T ST020T ST020T ST019T System Classification Description Supply Air Supply Air Supply Air Supply Air Return Air Return Air Supply Air Return Air Return Air Return Air Return Air Return Air Return Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Return Air Return Air Supply Air Supply Air Return Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Return Air Supply Air Return Air Return Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Return Air Supply Air Supply Air Supply Air Singel cone ceiling diffuser Singel cone ceiling diffuser Circular ceiling diffuser with discs and plenum box Circular ceiling diffuser with discs and plenum box Rectangular grille for exhaust or transfer air Sound attenuating transfer unit Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Exhaust device Sound attenuating transfer units Exhaust device Exhaust device Exhaust device Exhaust device Exhaust device Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Exhaust device Supply air diffusor Exhaust device Exhaust device Exhaust device Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Rectangular grille for exhaust or transfer air Sound attenuating transfer units Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Sound attenuating transfer units Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Exhaust device Displacement unit Rectangular grille for exhaust or transfer air Rectangular grille for exhaust or transfer air Displacement unit Rectangular grille for exhaust or transfer air Exhaust device Exhaust device Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings Exhaust device Wall diffuser with discs Exhaust device Wall diffuser with discs Exhaust device Wall diffuser with discs Exhaust device Wall diffuser with discs Exhaust device Wall diffuser with discs Wall diffuser with discs Displacement unit Mark 165 209 246 211 212 213 217 218 170 219 220 208 221 166 167 226 168 249 169 234 228 227 230 232 231 189 205 237 204 238 203 240 202 239 201 200 198 magiProductCode Count CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125 CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250 EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L RGVb 300 EAGLE Fd 100-RO EXCa 100-F CGVa 100 EXCa 125-F EXCa 100-F EXCa 100-F EXCa 125-F EXCa 100-F EAGLE Fd 100-RO EXCa 125-F DKW-200-2 EXCa 100-F EXCa 125-F EXCa 125-F EAGLE Fd 100-RO EAGLE Fd 100-RO GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L CGVa 100 EAGLE Fd 100-RO CGVa 100 EAGLE Fd 100-RO EXCa 100-F DRCe 250-1V GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-K GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L DRCe 250-1V GRLc 600-200+TRGc 600-200-315-L EXCa 200-F EXCa 100-F EAGLE Fd 160-RO EXCa 100-F COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15 EXCa 100-F COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15 EXCa 100-F COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15 EXCa 100-F COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15 EXCa 125-F COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15 DCCb 100-1-4V Tabell 33 Komponentliste fra MagiCAD for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget 98 2 2 3 3 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 3 1 1 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Ro Nu 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Vedlegg 20 Dimensjonering av ventilasjonskanaler Rørstrek Luftmengde m3/h Hastighet m/s Dimensjon mm A B B1 B2 C C1 D D1 E E1 F F1 G G1 H H1 I I1 J J1 K K1 L L1 M M1 N N1 O O1 P 4086 1698 90 40 1568 160 1408 160 1248 80 1168 47 1121 45 1076 80 996 200 796 80 716 75 641 200 441 80 361 200 261 90 71 5.78 3.75 2 1.41 3.47 1.41 3.11 1.41 4.45 1.11 4.16 1.66 4 1.59 3.84 1.11 3.55 1.13 4.51 1.11 4 2.65 3.63 1.13 3.9 1.11 3.19 1.77 3.61 2 2.51 500 400 125 100 400 200 400 200 315 160 315 100 315 100 315 160 315 250 250 160 250 100 250 250 200 160 200 200 160 125 100 Rørstrek Luftmengde m3/h Hastighet m/s Dimensjon mm A B B1 B2 B3 4086 2388 401 51 350 5.78 3.38 2.27 1.8 1.98 500 500 250 100 250 Tabell 34 Dimensjonering av ventilasjonskanaler i 1.etasje 99 B4 B5 B6 C C1 D D1 E E1 F F1 G G1 G2 G3 G4 G5 H H1 H2 H3 H4 H5 I I1 J J1 K 152 152 46 1987 126 1861 273 1588 71 1517 72 1445 591 273 318 45 273 854 610 260 350 90 260 244 79 165 80 85 1.34 1.34 1.63 4.39 1.11 4.11 1.55 3.51 1.61 3.35 1.63 3.19 2.11 1.55 1.8 1.59 1.55 3.04 3.45 1.47 3.1 1.24 2.3 3.37 1.79 3.74 1.11 3 Tabell 35 Dimensjonering av ventilasjonskanaler i 2. etasje 200 200 100 400 200 400 250 400 125 400 125 400 315 250 250 100 250 315 250 250 200 160 200 160 125 160 160 100 100 Vedlegg 21 Trykktapsberegninger for ventilasjon fra MagiCAD Level Type Series Product 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje SEGMENT BEND-90 REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BRANCH REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-33 REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BRANCH REDUCER SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH REDUCER SEGMENT SUPPLY SEGMENT REDUCER SEGMENT SUPPLY SEGMENT REDUCER SEGMENT REDUCER SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SUPPLY KK001T Size 850x450 450x850 500/850x450 500 [MAGIB-C4-*-*] 500 500 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 500/500 [MAGIR-CC1-*-*] 500/400 400 [MAGIB-C4-*-*] 400 400 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 400/250 250 [MAGIB-C4-*-*] 250 [MAGIR-CC1-*-*] 250 250 [MAGIB-C4-*-*] 250 250 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 250/250 [MAGIR-CC1-*-*] 250/100 100 [MAGIB-C4-*-*] 100 100 [MAGIB-C4-*-*] 100 100 CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125 100 250 [MAGIX-CC1-*-*] 250/250/200 [MAGIR-CC1-*-*] 250/200 200 CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250 200 250 [MAGIR-CC1-*-*] 250/200 200 CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250 200 200 [MAGIR-CC1-*-*] 200/160 160 [MAGIR-CC1-*-*] 160/100 100 CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125 100 400 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 400/250 250 [MAGIR-CC1-*-*] 250/160 160 [MAGIB-C4-*-*] 160 160 [MAGIB-C4-*-*] 160 160 EAGLE Fd 160-RO 160 400 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 400/315 315 [MAGIR-CC1-*-*] 315/250 250 [MAGIB-C4-*-*] 250 250 DRCe 250-1V 250 400 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 400/250 250 [MAGIR-CC1-*-*] 250/100 100 [MAGIB-C4-*-*] 100 100 [MAGIB-C4-*-*] 100 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 100 400 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 400/250 250 [MAGIR-CC1-*-*] 250/100 100 [MAGIB-C4-*-*] 100 100 [MAGIB-C4-*-*] 100 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 100 L Insulation qv v Δpt pt pst adj. Warnings [m] [l/s] [m/s] [Pa] [Pa] [Pa] 1 [LBR_DK-*-*-*-*-*-*-*-*1,1,1] [LORU_SE-*-*-*-*-*-*-*1,0,7,3] KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T KK002T 2,5 0,1 0 0,2 0,5 0,2 2,8 0,2 0 0,4 1,5 0 0,3 1,1 0,2 0,2 2,1 4,2 0,2 3,8 2,5 0,6 1,8 0,3 2,7 0,3 2,4 0,2 4 2,6 3,2 0,2 0,6 2,6 1135 1135 1135 1135 1135 1135 1135 663 663 663 663 663 111 111 111 111 111 111 111 14 14 14 14 14 14 14 97 97 42 42 42 42 42 42 42 13 13 13 13 13 13 552 552 35 35 35 35 35 35 35 35 517 517 76 76 76 76 76 76 441 441 20 20 20 20 20 20 20 421 421 20 20 20 20 20 20 20 3 3 5,8 5,8 5,8 5,8 5,8 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 2 2 1,3 1,3 1,3 0,9 1,3 1,3 1,3 0,4 0,6 0,6 1,6 1,6 1,6 4,4 4,4 0,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 4,1 4,1 1 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 3,5 3,5 0,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 3,4 3,4 0,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 0 3 1 2 8 0 23 0 0 6 0 17 0 1 0 1 1 3 0 0 0 0 0 0 76 0 3 0 0 74 0 0 0 74 0 0 0 0 1 75 2 12 0 0 1 1 1 1 0 83 1 10 0 0 0 1 0 86 1 7 0 1 5 2 3 2 77 1 7 0 1 1 2 3 2 80 146 140 142 141 139 119 132 132 112 108 108 102 102 84 84 84 84 82 81 78 77 77 77 77 76 91 85 81 80 78 76 75 74 0.00 Out of dp-range 77 75 74 74 73 0.00 Out of dp-range 74 74 74 74 76 76 76 76 75 76 98 87 87 87 85 85 84 83 83 87 97 87 87 87 86 86 86 86 96 88 88 88 83 82 79 77 88 94 88 88 87 86 85 82 80 88 73 0.00 Out of dp-range 76 74 0.00 Out of dp-range 84 82 81 0.00 Out of dp-range 85 84 Out of dp-range 79 75 0.19 82 78 0.19 Tabell 36 Trykktapsberegninger for ventilasjonsanlegget gjort i MagiCAD 1/4 101 Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje 2 etasje SEGMENT BRANCH SEGMENT BRANCH SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BEND-90 REDUCER SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT BRANCH SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY KK002T 400 5,5 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 400/250 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 250/250 KK002T 250 0,4 KK002T 250 0,4 250 250 2,1 DRCe 250-1V KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 250/100 KK002T 100 0 100 100 3,1 100 100 0 100 250 3,5 250 250 250 0,3 250 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B KK002T [MAGIB-C4-*-*] [MAGIR-CC1-*-*] KK002T DRCe 250-1V [MAGIR-CC1-*-*] 400/315 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 315/250 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 250/250 KK002T 315 4,5 KK002T 250 0,5 KK002T 250 0,4 250 250 3,7 DRCe 250-1V KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 250/100 KK002T 100 0 100 100 3,1 100 100 0 100 250 1,8 250 250 0,3 250 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T DRCe 250-1V [MAGIR-CC1-*-*] 315/200 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 200/160 [MAGIR-CC1-*-*] 160/100 KK002T 200 8,4 KK002T 160 0,2 KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B [MAGIR-CC1-*-*] 200/160 KK002T 100 4,2 100 100 2,6 100 100 160 1,4 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 160/160 [MAGIR-CC1-*-*] 160/100 KK002T 160 0,2 KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B [MAGIR-CC1-*-*] 160/100 KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T DCCb 100-1-4V 100 1,9 100 100 2,6 100 100 0 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 0,8 1,1 0,3 5,4 0,2 401 401 164 164 76 76 88 88 13 13 13 13 13 13 76 76 76 76 76 237 237 237 169 169 72 72 97 97 25 25 25 25 25 25 72 72 72 72 68 68 68 22 22 22 22 22 22 22 46 46 46 22 22 22 22 22 22 22 22 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 3,2 3,2 3,3 3,3 1,5 1,5 1,8 1,8 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 3 3 3 3,5 3,5 1,5 1,5 2 2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 1,5 1,5 1,5 1,5 2,2 2,2 2,2 1,1 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,3 2,3 2,3 1,1 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 7 0 7 0 78 0 2 0 1 2 1 0 78 1 1 0 82 0 2 7 0 7 0 75 1 4 0 3 5 3 0 67 0 1 0 80 0 3 3 0 0 6 2 4 2 69 0 1 3 0 0 3 2 4 2 0 70 0 1 2 2 1 1 1 8 2 0 64 92 86 85 78 78 76 84 82 81 81 79 78 78 80 83 82 82 82 82 Out of dp-range 78 77 0.00 Out of dp-range 81 Out of dp-range 92 90 84 83 75 75 74 81 79 77 75 70 67 67 71 81 80 80 79 Out of dp-range 63 61 0.68 79 Out of dp-range 88 85 82 82 76 74 71 69 83 82 72 66 0.46 85 84 81 81 78 76 72 70 70 81 80 73 68 65 0.46 84 82 80 78 77 77 75 67 65 64 77 73 71 62 59 Tabell 37 Trykktapsberegninger for ventilasjonsanlegget gjort i MagiCAD 2/4 102 Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt 1 etasje Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje REDUCER SEGMENT BEND-3 SEGMENT BEND-90 SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT REDUCER BEND-35 SEGMENT BEND-35 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BRANCH SEGMENT SUPPLY SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT [MAGIR-CC1-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIX-CC1-*-*] KK002T [MAGIR-CC1-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Fd 100-RO KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] KK002T [MAGIR-CC1-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] KK002T [MAGIR-CC1-*-*] [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] KK002T DKW-200-2 KK002T DKW-200-2 [MAGIR-CC1-*-*] KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Fd 100-RO KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Fd 100-RO KK002T 500/400 400 400 400 400 400 400/100/250 250 250/125 125 125 125 125 125 125 100 100 100 100 100 100 400 400/315 315 315/125 125 125 125 125 125 125 400 400/315 315 315/125 125 125 125 125 125 400 400/200 200 200/200 200 200 200 200 400/315 315 315/100 100 100 100 100 100 100 315 315/100 100 100 100 100 100 100 315 0 0,1 0,1 0,8 1,3 0,1 0,3 0,3 0,4 0 4,2 0,4 2,8 0,1 0,3 3,3 0,5 0,2 0,2 0,5 0,3 0,9 0,9 2,2 3,3 0,4 0,3 2,8 3,3 0,4 0,3 0,3 472 472 472 472 472 472 472 25 25 25 25 25 25 25 25 11 11 11 11 11 11 436 436 44 44 44 44 44 44 44 44 391 391 44 44 44 44 44 44 44 347 347 22 22 11 11 11 11 324 324 324 13 13 13 13 13 13 311 311 13 13 13 13 13 13 299 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 0,5 2 2 2 2 2 2 2 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 3,5 3,5 0,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,1 3,1 0,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 2,8 2,8 0,7 0,7 0,4 0,4 0,4 0,4 4,2 4,2 4,2 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 4 4 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 3,8 0 0 0 0 3 0 8 0 0 1 1 0 1 0 94 0 1 0 1 0 95 1 7 0 1 5 2 0 2 0 87 1 6 0 1 1 0 1 0 92 0 5 0 0 0 97 0 97 0 1 11 2 1 0 1 0 85 2 10 2 1 0 1 0 84 0 109 109 101 109 109 101 105 105 97 97 97 96 95 95 95 94 97 93 93 92 0.00 Out of dp-range 97 96 96 95 95 95 104 96 96 95 91 89 89 87 87 96 102 96 96 95 94 94 92 92 96 95 94 0.00 Out of dp-range 83 81 79 0.41 86 84 0.38 102 97 97 97 97 97 97 97 Out of dp-range Out of dp-range 101 100 89 87 87 86 86 85 86 98 88 86 85 85 85 84 85 97 88 85 84 0.00 Out of dp-range 84 83 0.00 Out of dp-range Tabell 38 Trykktapsberegninger for ventilasjonsanlegget gjort i MagiCAD 3/4 103 Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje 1 etasje 1 etasje Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt Teknisksjakt 1 etasje BRANCH SEGMENT BRANCH SEGMENT SUPPLY SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BRANCH SEGMENT SUPPLY SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-5 SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT BRANCH SEGMENT SUPPLY SEGMENT SUPPLY SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BRANCH SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY REDUCER SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-45 SEGMENT BEND-90 SEGMENT BEND-90 SEGMENT SUPPLY [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 315/200 KK002T 200 0,3 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 200/200 KK002T 200 0,9 200 200 0,9 200 315 2,9 DKW-200-2 KK002T DKW-200-2 KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 315/160 KK002T 160 160 160 160 160 160 315 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 315/200 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 200/200 KK002T 0,6 0,1 1,8 2,7 200 0,3 KK002T 200 0,9 200 200 0,9 200 DKW-200-2 KK002T DKW-200-2 [MAGIR-CC1-*-*] 315/250 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 250/100 KK002T 250 0,8 KK002T 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 250 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Fd 100-RO KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 0,2 0,1 0,8 4,1 0,7 1,2 2,9 250/160 KK002T 160 1,1 160 160 0,1 160 160 0,2 160 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 [MAGIR-CC1-*-*] 250/200 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 200/200 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 200/200 KK002T 200 1,6 KK002T 200 0,4 KK002T 200 0,9 200 200 0,9 200 200 1,9 DKW-200-2 KK002T DKW-200-2 KK002T [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 200/160 KK002T 160 2,9 160 160 0,1 160 160 0,2 160 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 [MAGIR-CC1-*-*] 200/125 [TCPU_DK-*-*0,0,1,0] 125/100 KK002T 125 2,3 KK002T 100 0,5 100 100 0,4 100 100 0,1 100 [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Fd 100-RO [MAGIR-CC1-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T [MAGIB-C4-*-*] KK002T EAGLE Fd 100-RO 125/100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1,6 0,9 0,1 4,3 0,7 0,7 299 22 22 11 11 11 11 277 277 56 56 56 56 56 56 221 221 22 22 11 11 11 11 199 199 199 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 178 178 56 56 56 56 56 56 123 123 123 22 22 11 11 11 11 100 100 56 56 56 56 56 56 45 45 45 25 25 25 25 25 25 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 3,8 0,7 0,7 0,4 0,4 0,4 0,4 3,6 3,6 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 0,7 0,7 0,4 0,4 0,4 0,4 4,1 4,1 4,1 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 3,6 3,6 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 3,9 3,9 3,9 0,7 0,7 0,4 0,4 0,4 0,4 3,2 3,2 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 3,6 3,6 3,6 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 9 0 0 0 88 0 88 1 8 0 1 0 1 1 83 1 5 0 0 0 89 0 89 0 1 11 0 1 0 1 1 0 5 2 1 2 1 68 2 9 1 1 0 1 0 78 0 2 9 0 0 0 78 0 78 1 7 2 1 0 1 0 75 1 4 9 1 3 1 3 0 64 0 2 2 1 1 0 1 5 2 1 2 1 63 88 88 88 88 88 88 95 88 86 85 85 84 83 82 94 89 89 89 89 89 89 89 Out of dp-range Out of dp-range 81 78 0.23 Out of dp-range Out of dp-range 93 93 83 82 81 81 80 79 79 74 72 71 69 68 77 90 82 81 80 80 79 78 76 76 75 69 67 63 0.36 75 74 0.25 89 88 79 79 78 78 78 78 78 86 80 77 76 76 75 75 72 Out of dp-range Out of dp-range 71 70 0.27 84 80 70 68 67 65 64 73 64 61 58 0.55 79 77 76 75 74 74 73 68 66 66 64 63 74 71 70 64 62 59 0.34 Tabell 39 Trykktapsberegninger for ventilasjonsanlegget gjort i MagiCAD 4/4 104 Vedlegg 22 Manuelle trykktapsberegninger for ventilasjon Trykkfall over komponenter Kanaldimensjon Kanal strekk Luftmengde Bredde Høyde [mm] [mm] # [m³/h] 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-10 10-11 11-12 12-13 13-14 4086 4086 2388 1987 1861 1588 1517 1445 854 244 165 85 85 850 Diameter Lengde [mm] [m] 450 (rektangulær) 500 400 400 400 400 400 400 315 200 160 100 100 0,998 2,49 0,234 4,18 1,752 2,362 3,251 5,447 4,494 8,437 1,392 0,756 7,02 ξ 1 1,05 1,8 0,05 0,025 0,025 0 0 0,2 0,2 0,2 0,2 0,96 Tast CTRL+B beregn Kjent Hastighet Friksjonstap S trykkfall [m/s] [Pa/m] [Pa] 3,241 0,173 5,781 0,726 5,279 0,804 4,392 0,569 4,114 0,504 3,510 0,375 3,353 0,344 3,194 0,315 3,044 0,386 2,157 0,331 2,280 0,481 3,006 1,404 15 3,006 1,404 totalt trykkfall Tabell 40 Trykktapsberegning for antatt mest ugunstige krets, ventil 198 105 antall type hentet fra nødvendig info støttapskoeffisient 1-2 1 1 rektangulært bend Fig 4.43 1 1 2-3 1,05 1 overgang 2 sirkulært bend SR1-1, 21.59 Fig 4.39 L/d r/d 0,8 Θ 1 1 avgrening Fig 4.34 v2/v1 0,9 150 0,35 0,35 0,35 0,7 1,45 1,45 3-4 1,8 4-5 0,05 1 avgrening Fig 4.25 v2/v1 0,8 F2/F1 1 0,05 0,05 5-6 0,025 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 0,9 F2/F1 1 0,025 0,025 6-7 0,025 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 0,9 F2/F1 1 0,025 0,025 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 1 F2/F1 1 0 0 7-8 0 8-9 0 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 1 F2/F1 1 0 0 9-10 1011 1112 1213 1314 0,2 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 1 F2/F1 0,6 0,2 0,2 0,2 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 0,7 F2/F1 0,4 0,2 0,2 0,2 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 1,1 F2/F1 0,6 0,2 0,2 0,2 1 avgrening fig 4.25 v2/v1 1,3 F2/F1 0,4 0,2 0,2 0,96 2 bend 2 45⁰ bend 1 ventil Fig 4.32 CD3-3 katalog r/d d m3/h 1 100 85 0,35 0,13 0,7 0,26 Tabell 41 Utregning av støttapskoeffisient i krets 198 Figurene 4.43, 4.39, 4.34, 4.25 og 4.32 er funnet i Ventilasjonsteknikk 1 (15 ss. 139-145). SR1-1 og CD3-3 er funnet i ASHRAE Handbook. Trykktapet i ventilen er funnet i katalogsidene til ventilen. Disse finnes i vedlegg 106 Kanal strekk # 1-2 2-3 3-2.4 2.4-2.5 2.5-2.6 2.6-2.7 2.7-2.8 2.8-2.9 Luftmengde Bredde Høyde [mm] [mm] [m³/h] 4086 4086 1698 1568 1408 1248 80 40 850 Diameter Lengde [mm] [m] 450 (rektangulær) 500 400 400 400 400 200 200 Tast CTRL+ beregn Trykkfall over komponenter Kanaldimensjon Ventil Kjent kHastighet Friksjonstap trykkfall faktor [m/s] [Pa/m] [Pa] [ℓ/s] ξ 0,998 1 2,49 1,05 0,132 3,35 4,154 0,025 3,297 0,025 0,549 0,25 0,304 11 0,937 1 40 3,241 5,781 3,753 3,466 3,112 2,759 0,707 0,354 Tabell 42 Trykktapsberegning ventilasjon mest ugunstig krets i MagiCAD, ventil 172 antall type hentet fra nødvendig info støttapskoeffisient kjent trykkfall 1 1 1 1,05 1-2 1 bend 2-3 Fig 4.43 SR1-1, 1 overgang 21.59 2 bend Fig 4.39 L/d r/d 0,8 Θ 1 150 0,35 0,35 0,35 0,7 3-2.4 3,35 1 avgrening Fig 4.34 1 bend Fig 4.32 v2/v1 0,6 r/d 1 3 0,35 3 0,35 2.4-2.5 0,025 1 avgrening Fig 4.25 v2/v1 0,9 F2/F1 1 0,025 0,025 2.5-2.6 0,025 1 avgrening Fig 4.25 v2/v1 0,9 F2/F1 1 0,025 0,025 2.6-2.7 0,025 1 avgrening Fig 4.25 v2/v1 0,9 F2/F1 1 0,025 0,025 2.7-2.8 11 1 avgrening Fig 4.24 v3/v1 0,3 α 90⁰ 11 2.8-2.9 11 1 1 avgrening Fig 4.34 1 ventil katalog Tabell 43 Utregning av støttapskoeffisient i krets 172 v2/v1 2,0 m3/h 40 D 1 200 40 Figurene 4.43, 4.39, 4.34, 4.25 og 4.32 er funnet i Ventilasjonsteknikk 1 (15 ss. 139-145). SR1-1 er funnet i ASHRAE Handbook. Trykktapet i ventilen er funnet i katalogsidene til ventilen. Disse finnes i vedlegg 107 0,173 0,726 0,425 0,366 0,300 0,240 0,047 0,014 Vedlegg 23 Katalogsider for noen ventiler Figur 25 Katalogside for DDC-ventil 108 Figur 26 Katalogside for VSR-ventil 109 Vedlegg 24 Lydberegninger Ventil 181 er antatt å være kritisk ventil, da den er så nærme ventilasjonsaggregatet. l [m] Ø [mm] Aggregat Kanal bend overgang kanal bend avgrening bend kanal avgrening kanal innsnevring kanal bend kanal bend kanal ventil Lyddemper Lws Lwv Lwtot LpA Funnet fra(1): 63 125 250 500 1k 2k 4k 8k Katalog ( SR07-11 E - SR11 E) 50 61 72 73 77 75 70 64 1 850x450 A.14 0,8 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 850x450 figur 7,3 0 0 3 8 4 3 850x450/500 ikke funnet 0 0 0 0 0 0 0 0 2,5 500 A.14 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0 0 1 2 3 3 500 Figur 7.4 3 500/400 Figur 7.14 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 400 Figur 7.4 0 0 0 1 2 3 3 3 0,14 400 A.14 0,01 0,01 0,01 0,02 0,03 0,03 0,03 0,03 400/250 Figur 7.14 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 0,8 250 A.14 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 250/125 ikke funnet 1,28 125 A.14 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,4 125 Figur 7.4 0 0 0 0 1 2 3 3 0,125 125 A.14 0,01 0,01 0,02 0,02 0,04 0,04 0,04 0,04 125 Figur 7.4 0 0 0 0 1 2 3 3 0,25 125 A.14 0,03 0,03 0,04 0,04 0,08 0,08 0,08 0,83 125 Katalog ( EAGLESaDa) 21 14 14 14 27 24 18 20 1,1 125 Katalog 5 12 21 39 50 50 44 33 13 25 24 0 -21 -23 -15 -12 6 12 10 6 1 -10 -14 -17 14 25 24 7 1 -10 -11 -11 8 24 24 Tabell 44 Lydberegning av antatt kritisk rom (ventil 181) Lydtrykknivået til aggregatet er funnet i vedlegg 15. Lydtrykknivået og lyddemping i ventilen er funnet i vedlegg 23 og dempingen i lyddemperen er funnet i vedlegg 25. A.14, Figur 7,3, figur 7.4 og figur 7.14 er hentet fra Lyd i VVS-anlæg (22). Ventil 162 er beregnet som kritisk i Revit MagiCAD stk l [m] Tilluft kanal bend Ø [mm] 1 850x450 850x450 Funnet fra(1): Katalog ( SR07-11 E - SR11 E) A.14 figur 7,3 63 125 250 500 1k 2k 4k 8k 50 61 72 73 77 75 70 64 0,8 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0 3 8 4 3 3 3 110 overgang kanal bend avgrening bend kanal avgrening avgrening kanal avgrening avgrening kanal avgrening avgrening kanal avgrening avgrening kanal avgrening kanal bend ventil lyddemper Lws Lwv Lwtot LpA 2,5 1 1 1 8,16 3 1 10,95 4 1 3,71 1 1 3,44 1 1 2,32 1 1 2 1 0,5 850x450/500 500 500 500/400 400 400 400/400 400/315 315 315/315 315/250 250 250/250 250/200 200 200/200 200/125 125 125/100 100 100 100 100 A.14 Figur 7.4 Figur 7.14 Figur 7.4 A.14 Figur 7.14 Figur 7.14 A.14 Figur 7.14 Figur 7.14 A.14 Figur 7.14 Figur 7.14 A.14 Figur 7.14 Figur 7.14 Figur 7.14 A.14 Figur 7.4 Katalog ( EAGLEF 100) Katalog Tabell 45 Lydberegning av kritisk ventil funnet i MagiCAD (ventil 162) 0 0,2 0 4,5 0 0,8 9 4 1,1 12 4 0,4 3 4 0,3 3 0,3 0,2 4 0,1 0 27 6 -15 -4 -4 0 0 0 0 0 0 0 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0 0 1 2 3 3 3 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 0 0 1 2 3 3 3 0,8 0,8 1,3 1,9 1,9 1,9 1,9 9 9 9 9 9 9 9 4 4 4 4 4 4 4 1,1 1,1 1,8 2,5 2,5 2,5 2,5 12 12 12 12 12 12 12 4 4 4 4 4 4 4 0,4 0,4 0,6 0,9 0,9 0,9 0,9 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 0,3 0,3 0,6 0,8 0,8 0,8 0,9 3 3 3 3 3 3 3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 4 4 4 4 4 4 4 0,1 0,16 0,16 0,33 0,33 0,33 0,33 0 0 0 0 1 2 2 16 12 13 14 11 9 13 10 19 32 45 50 45 27 3 7 -15 -25 -31 -30 -22 8 10 -2 -4 -11 -18 -23 9 12 -2 -4 -11 -18 -19 0 12 12 Lydtrykknivået til aggregatet er funnet i vedlegg 15. Lydtrykknivået og lyddemping i ventilen er funnet i vedlegg 23 og dempingen i lyddemperen er funnet i vedlegg 25. A.14, Figur 7,3, figur 7.4 og figur 7.14 er hentet fra Lyd i VVS-anlæg (22) . 111 Vedlegg 25 Katalogside for lyddemper Figur 27 Katalogside for lyddemper SORDO-A 112 Vedlegg 26 Dimensjonering av forbruksvann Kaldtvann 1.etg Toalett Dusj Servant Vaskemaskin Oppvaskmaskin Utslagsvask Kjøkkenservant Normalvannmengde 1. etg Sannsynlig vannmengde 1. etg 2.etg Toalett Dusj Servant Kjøkkenservant Oppvaskmaskin Normalvannmengde 2. etg Sannsynlig vannmengde 2. etg Total normalvannmengde Total sannsynlig vannmengde Varmtvann Trykk Antall l/s per stk l/s tot l/s per stk l/s tot kPa 5 0,1 0,5 0 0 250 2 0,2 0,4 0,2 0,4 300 5 0,1 0,5 0,1 0,5 150 1 0,2 0,2 0,2 0,2 100 2 0,2 0,4 0 0 100 1 0,2 0,2 0,2 0,2 150 2 0,1 0,2 0,1 0,2 150 2,4 1,5 0,5 0,4 4 2 4 2 2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,4 0,4 0,4 0,2 0,4 1,8 0,42 4,2 0,6 0 0,2 0,1 0,1 0,2 0 0,4 0,4 0,2 0,4 1,4 0,39 2,9 0,55 250 300 150 150 100 100 Tabell 46 Forbruksvannmengder i sanitæranlegget 113 Rør lengde Rørstrekk Kobber m X 13 X1k X1v X2k X2v Utstyr Bend Bend T-kobling veggboks q (sannsynlig vannmengde) 1ak 1av 1aak 2 2 14 14 Pex m 5 5 2 1bk 1bv 5 5 0,5 0,5 Servant 3 3 1 1 1ck 1cv 1cck 11 11 2 1 1 0,5 Servant 4 4 1 1 1 1 1dk 1dv 13 13 1 1 Dusj 5 5 1 1 1ek 1ev 1eek 14 14 1 1 1 Kj.servant 3 3 1 1 1 1 1 1 1 0 1fk 1fv 1ff 12 12 1 1 1 4 4 1 1 1 1 1 1 1 0 1gk 1gv 18 18 1 1 Dusj 5 5 1 1 1hk 1hv 1hh 20 20 2 1 1 Servant 3 3 2 1 1 3 1 1 1 1 1 1ik 1iv 1iik 16 16 2 1 1 0,5 Servant 6 6 1 1 1 2 1 1 1 1 1 4,5 4,5 Vaskem. 1jk 1jv Kobber m 1 Servant 1 1 Wc WC Oppvaskm. Kj.servant Oppvaskm. Wc Wc Pex 5 5 2 10 10 7 7 Kobber Kobber 1 1 1 1 2 3 3 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 qn (største Q (summen tappested) normalvannme 0,5 0,4 0,42 0,39 0,4 0,2 2,4 1,5 4,2 2,9 0,26 0,10 0,10 0,00 0,10 0,10 0,00 0,16 0,10 0,10 0,00 0,20 0,20 0,00 0,16 0,10 0,20 0,00 0,16 0,10 0,20 0,00 0,20 0,20 0,00 0,16 0,10 0,10 0,00 0,16 0,10 0,10 0,00 0,20 0,20 0,2 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 Tabell 47 Vannberegning for 1. etasje 114 Rør lengde Komponent Bend 2ak 2av Pex m 2,5 2,5 Kobber m 0,5 0,5 2bk 2bv 2bbk 13 13 2,5 0,5 0,5 0,5 Servant 2ck 2cv 2cck 19 19 1,5 0,5 0,5 0,5 Servant 2dk 2dv 2ddk 2ddv 23 23 0,5 0,5 1 1 Kj.servant 2ek 2ev 2eek 16 16 0,5 0,5 0,5 Kj.servant Oppvaskm. 2fk 2fv 2ffk 8,5 0,5 Servant 1 0,5 Wc 2gk 2gv 2ggk 9,5 9,5 0,5 0,5 0,5 Kj.servant Dusj WC Wc Pex 4 4 Bend T-kobling veggboks kobber kobber 1 1 1 1 6 6 2 1 1 2 1 1 1 1 8 8 3 1 1 2 1 1 1 1 5 5 1 1 4 2 1 1 1 1 0 0 6 6 1 1 5 1 1 1 0 4 4 1 1 3 1 1 1 1 3 3 1 1 1 1 1 1 0 Servant Oppvaskm. 0,20 0,20 0,00 0,16 0,10 0,10 0,00 0,16 0,10 0,10 0,00 0,16 0,16 0,10 0,10 0,00 0,18 0,10 0,20 0,00 0,16 0,10 0,10 0,00 0,28 0,10 0,20 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 0,2 0,4 0,1 0,2 Tabell 48 Vannberegning for 2. etasje Materiale Rørstrekk 1ak 1aak 1bk 1ck Kobber= kobling, Pex = fordeling Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex Lengde (m) Sannsynlig vannmengde (l/s) Dimensjon (mm) 5 1 2 1 5 0,5 11 0,26 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,16 15 12 12 12 12 12 12 Hastighet Trykktap (∆R (m/s) pr. m (Pa/m 1,4 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 1,4 115 2000 1300 1300 1300 1300 1300 2450 1cck 1dk 1ek 1eek 1fk 1gk 1hk 1ik 1iik 1jk Kobber 1 0,1 Pex 2 0,1 Kobber 0,5 0,1 Pex 13 0,2 Kobber 1 0,2 Pex 14 0,16 Kobber 1 0,1 Pex 1 0,2 Pex 12 0,16 Kobber 1 0,2 Pex 18 0,2 Kobber 1 0,2 Pex 20 0,16 Kobber 1 0,1 Pex 16 0,16 Kobber 1 0,1 Pex 2 0,1 Kobber 0,5 0,1 Pex 4,5 0,1 Totalt trykktap i fordelingsledninger 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 0,95 0,95 0,95 1,8 1,8 1,4 0,95 1,8 1,4 1,8 1,8 1,8 1,4 0,95 1,4 0,95 0,95 0,95 0,95 Tabell 49 Tabell over rørstrekk for kaldtvann i 1. etasje 116 1300 1300 1300 4000 4000 2450 1300 4000 2450 4000 4000 4000 2450 1300 2450 1300 1300 1300 1300 Materiale Lengde (m) Sannsynlig vannmengde (L/S) Dimensjon (mm) Hastighet (m/s) Trykktap (∆R) p (Pa/m) Rørstrekk Kobber= kobling, Pex = fordeling 2ak Pex Kobber Pex Kobber Pex kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex 2,5 0,5 2,5 0,5 2,5 0,5 19 0,5 1,5 0,5 23 0,5 0 1 16 0,2 0,2 0,16 0,16 0,1 0,1 0,16 0,16 0,1 0,1 0,16 0,16 0,1 0,1 0,18 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 1,8 1,8 1,9 1,9 0,95 0,95 1,9 1,9 0,95 0,95 1,9 1,9 0,95 0,95 1,6 4000 4000 2800 2800 1300 1300 2800 2800 1300 1300 2800 2800 1300 1300 3400 Kobber 0,5 0,18 12 1,6 3400 Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex 0 0,5 8,5 0,5 1 0,5 9,5 0,5 0 0,2 0,2 0,16 0,16 0,1 0,1 0,28 0,28 0,2 12 12 12 12 12 12 15 15 12 1,8 1,8 1,9 1,9 0,95 0,95 1,6 1,6 1,8 4000 4000 2800 2800 1300 1300 2600 2600 4000 Kobber 0,5 0,2 12 1,8 4000 2bk 2bbk 2ck 2cck 2dk 2ddk 2ek 2eek 2fk 2ffk 2gk 2ggk Totalt trykktap i fordelingsledninger Tabell 50 Tabell over rørstrekk for kaldtvann i 2. etasje 117 Materiale Rørstrekk 1av 1bv 1cv 1dv 1ev 1fv 1ffv 1gv 1hv 1hhv 1iv 1jv Lengde (m) Sannsynlig vannmengde (l/s) Kobber= kobling, Pex = fordeling Pex 5 0,1 Kobber 1 0,1 Pex 5 0,1 Kobber 0,5 0,1 Pex 11 0,1 Kobber 1 0,1 Pex 13 0,2 Kobber 1 0,2 Pex 14 0,1 Kobber 1 0,1 Pex 12 0,1 Kobber 1 0,1 Pex 1 0,2 Pex 18 0,2 Kobber 1 0,2 Pex 20 0,1 Kobber 1 0,1 Pex 2 0,1 Pex 16 0,1 Kobber 1 0,1 Pex 4,5 0,2 Totalt trykktap i fordelingsledninger Dimensjon Hastighet (mm) (m/s) 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 Trykktap (∆R) pr. m (Pa/m) 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 1,8 1,8 0,95 0,95 0,95 0,95 1,8 1,8 1,8 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 1,8 1300 1300 1300 1300 1300 1300 4000 4000 1300 1300 1300 1300 4000 4000 4000 1300 1300 1300 1300 1300 4000 Tabell 51 Tabell over rørstrekk for varmtvann i 1. etasje 118 R ∆ Materiale Rørstrekk Kobber= kobling, Pex = fordeling 2av Pex Kobber Pex Kobber Pex kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex Kobber Pex 2bv 2cv 2dv 2ddv 2ev 2fv 2gv Lengde (m) Sannsynlig vannmengde (l/s) Dimensjon (mm) Hastighet (m/s) Trykktap (∆R) pr. m (Pa/m) 2,5 0,5 13 0,5 19 0,5 23 0,5 0 1 16 0,5 0 0 9,5 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,16 0,16 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 1,8 1,8 0,95 0,95 0,95 0,95 1,9 1,9 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 4000 4000 1300 1300 1300 1300 2800 2800 1300 1300 1300 1300 1300 1300 1300 0,5 0,1 12 0,95 1300 Totalt trykktap i fordelingsledninger Tabell 52 Tabell over rørstrekk for varmtvann i 2. etasje 119 Vedlegg 27 Trykktapsmetode for ugunstigste krets Rørføringene frem til tappestedet 2dk er antatt å være mest ugunstig Dette er beregnet ved trykktapsmetoden Trykk i hovedledning Høydeforskjell Trykktap i tappebatteri vannmåler tap i koblingsledning Delsum 1 Enkeltmotstander 10% Disponibelt trykk til friksjonsmotstand Gjennomsnittlig ∆R 60 -10 -15 -0,7 -2,8 31,5 -3,15 mVs mVs mVs mVs mVs mVs mVs 28,35 mVs 1,21 mVs/m 10200 Pa/m Gjennomsnittlig trykktap pr meter er funnet ved å dividere disponibelt trykk til friksjonsmotstand på rørlengden. Rørdimensjonene er funnet fra Figur 26 og Figur 27 Vedlegg 25. Ved å finne nærmeste standard rørdiameter finnes nytt trykktap pr meter. Det er tatt unngått høy hastighet i rørene for å unngå korrosjon. Rørstrekk 2dk Pex 2 dk kobber Totalt Rørstrekk 2dk Pex 2 dk kobber Totalt dimensjon Lengde vannmengde [mm] [m] [l/s] 12 23 0,16 12 0,5 0,16 hastighet [m/s] 1,9 1,9 23,5 hastighet [m/s] 1,9 1,9 Bend [stk] 5 1 Friksjonstap [Pa] 64400 1400 [mVs] 65800 6,58 Veggboks Stengeventil Total T-rør [stk] [stk] 1 0 ζ [stk] 1 0 0 0 Støttap Pa mVs 1 0 12,8 0,00128 Trykktap i enkeltmotstander er regnet ut ved formel 13. Støttapskoeffisientene er funnet i figur 28 i vedlegg 25 120 Disponibelt til friksjonstap i rørstrekk og enkeltmotstander Beregnet friksjonstap Beregnet tap i enkeltmotstander disponibelt i rørfriksjon beregnet friksjonstap disponibelt trykktap til rørfriksjon Disponibelt trykk til rørfriksjon ∆R 31,5 -6,58 -0,00128 24,92 mVs mVs mVs mVs 6,58 -24,92 -18,34 -0,78 mVs mVs mVs mVs 121 Vedlegg 28 Tabeller og figurer for dimensjonering av forbruksvann Tappested Drikkefontene Klosettsisterne Servantbatteri Bidèbatteri Tappeventil/slangekran (innendørs) Oppvaskbatteri Batteri til utslagsvask og til skyllekat/vaskekar Dusjbatteri Vaskemaskin til husholdninger Oppvaskmaskin til husholdninger Badebatteri Hagekran, gårdskran Spyleventil for urinaler Spyleventil for WC Prefabrikkert dusjløsning m. flere hoder Normalvannmengder l/s kaldt 0,05 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 varmt 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 1) 0,4 1) 1,3 Må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. 1) For flere spyleventiler i serien regnes de øvrige med 0,2 l/s i tillegg for samtidig bruk. Tabell 53 Normalvannmengder ihht NS 3035 (25) 122 Figur 28 Sammenhengen mellom normalvannmengde og sannsynlig vannmengde 123 Figur 29 Nomogram for trykktap i kobberrør 124 Figur 30 Nomogram for trykktap i plastrør 125 Figur 31 Trykktap i enkeltmotstander (25) 126 Vedlegg 29 Dimensjonering av avløp Utstyr Utslagsskål, bekkenspyler WC Servant med 1 ¼`` bunnventil Oppvask Utslagsvask Dusj Vaskemaskin i leilighet Oppvaskmaskin i leilighet Golvsluk, 100 mm plast Tabell 54 Normalvannmengder for avløpsberegninger, utstyr med selvstendig vannlås 1,8 0,4 0,6 0,9 0,4 0,6 0,6 2,0 Vedlegg 30 Figurer og tabeller for dimensjonering av avløp Figur 32 Største samtidige belastning av spillvannsmengde Vedlegg 31 Dimensjonering av overvann 127 Vedlegg 32 Figurer og tabeller for dimensjonering av spillvann Figur 33 overvannsmengdel/s for k=1,0 ved forskjellige regnintensiteter (25) Tabell 55 Avløpskoeffisienter (25) 128 Figur 34 Dimensjoneringsdiagram for overvannsledning i plast (25) 129 130 Vedlegg 33 Dimensjonering av avløpsrør Bend Rørstrekk 1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 1,10 2 2,1 2,2 3 3,1 4 4,1 5 5,1 6 6,1 7 7,1 8 8,1 9 9,1 10 10,1 11 11,1 11,2 11,3 11,4 11,5 11,6 11,7 11,8 12 12,1 13 13,1 14 14,1 15 15,1 16 16,1 17 17,1 18 18,1 H=liggende, V=stående H V H V H V H V H V V H V V H V H V H V H V H V H V H V H V H V V V H V V H V H V H V H V H V H V H V H V Bend Grenrør Lengde 15 6,8 2 0,7 0,3 1,2 4,5 3 0,4 1,5 1,6 2,5 0,9 0,7 0,86 0,5 0,22 0,2 1,4 0,8 0,8 0,9 0,8 0,6 1 1 1 0,4 4,7 3,6 3 11,3 0,6 1,7 0,2 1,8 1,2 2,5 7,4 1,9 0,7 0,6 0,3 0,4 0,8 1,4 0,5 5,6 1,1 0,5 0,5 1 1,1 Dimensjonsendring Normalvann mengde fra Summen av største Sannsynlig alle avløpssted 35-75 vannmengde normalvannm (l/s) (l/s) engder (l/s) 90 45 45 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1,8 1,8 1,8 1,8 0,6 1,8 0,4 1,8 0,4 1,8 2 2 0,6 2 0,4 2 2 2 1,8 2 1,8 2 2 2 0,4 2 2 2 0,6 2 2 0,4 2 1,8 2 2 0,6 2 2 1,8 2 2 2 0,4 2 2 2 2 1,8 1,8 0,4 0,4 32,9 6,6 5,6 1,8 3,8 0,4 3,4 1,2 2,2 0,4 1,8 26,3 1,6 1,2 24,7 0,4 24,3 2 22,3 1,8 20,5 1,8 18,7 2 16,7 0,9 15,8 2,6 13,2 1,2 12 3,2 0,4 2,8 1,8 1 0,4 0,6 0,6 8,8 1,8 7 2 5 0,4 4,6 0,4 4,2 2 2,2 1,8 0,4 0,4 3,5 2,4 2,3 2,1 2,2 0,8 2,2 0,6 2,1 0,6 2,1 3,3 2,3 0,8 3,2 0,6 3,2 2,3 3,1 2,1 3,1 2,1 3,0 2,3 3,0 0,6 2,9 2,4 2,8 0,8 2,8 2,4 0,6 2,4 2,1 2,3 2,2 0,8 2,3 2,7 2,1 2,6 2,3 2,5 0,6 2,5 2,2 2,5 2,3 2,1 2,1 0,6 0,6 Dimensjon Hastighet (mm) (m/s) 110 100 100 75 100 50 100 50 75 50 75 100 100 50 100 50 100 100 100 75 100 75 100 100 100 50 100 100 100 75 100 100 50 100 75 100 75 50 100 100 75 100 100 100 50 100 75 100 100 75 75 50 50 Tabell 56 Dimensjonering av avløpsrør 131 0,03 0,02 0,02 0,03 0,02 0,02 0,02 0,01 0,03 0,01 0,03 0,03 0,02 0,02 0,03 0,01 0,03 0,02 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 0,02 0,03 0,01 0,03 0,02 0,03 0,01 0,03 0,02 0,01 0,02 0,03 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 0,03 0,03 0,02 0,02 0,01 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 0,03 0,01 0,01 132 Vedlegg 34 Systemskjema for sanitæranlegget Figur 35 Systemskjema i plan for sanitæranlegget 133 Vedlegg 35 Oversikt over rør og utstyr i sanitæranlegget Type Kobberrør Kobberrør Kobberrør Kobberrør Kobberrør Muffeløse avløpsrør Muffeløse avløpsrør PEX rør PP avløpsrør PP avløpsrør PVC grunnavløpsrør Overall Size (mm) 10 12 15 18 22 75 110 15 32 75 110 Length (mm) 24028 5121 33612 30651 14562 25956 66369 430249 5321 950 38852 Lengde m 24 5 34 31 15 26 66 430 5 1 39 Tabell 57 Oversikt over rør i sanitæranlegg fra MagiCAD 134 magiUserCode Description Type Count Romnr. S1 NX001T UZ KN001T KN002T NM001T S1 S3 UZ KN002T S3 KN002T S1 NY031T Vaskemaskin UZ KN001T KN002T NM001T S1 S3 KN002T NY003T S1 S3 UB001T GV001T S1 UB001T GV001T S1 UB001T GV001T S1 UB001T GV001T S1 UB001T NM001T NY003T S1 S2 S3 NY003T S1 S3 KN002T NM001T NY003T S1 S3 Servant-avløp Klosett på gulv Basin tap Sluk 75 plast Sluk 110 plast Thermostically controlled shower mixer Servant-avløp Klosett avløp vertikal Basin tap Sluk 110 plast Klosett avløp vertikal Sluk 110 plast Servant-avløp Utslagsvask normal Washing machine connection hot Basin tap Sluk 75 plast Sluk 110 plast Thermostically controlled shower mixer Servant-avløp Klosett avløp vertikal Sluk 110 plast Servant-500x410 Servant-avløp Klosett avløp vertikal Kjøkkenbenk med batteri Oppvaskmaskin tilkobling Servant-avløp Kjøkkenbenk med batteri Oppvaskmaskin tilkobling Servant-avløp Kjøkkenbenk med batteri Oppvaskmaskin tilkobling Servant-avløp Kjøkkenbatter m/uttak for oppv.maskin Oppvaskmaskin tilkobling Servant-avløp Kjøkkenbenk med batteri Thermostically controlled shower mixer Servant-500x410 Servant-avløp Servant avløp Klosett avløp vertikal Servant-500x410 Servant-avløp Klosett avløp vertikal Sluk 110 plast Thermostically controlled shower mixer Servant-500x410 Servant-avløp Klosett avløp vertikal S1 WC1 33562 B31 B32 BASIN-TAP-1 S1 WC1 33562 B32 WC1 B32 S1 U1 WATERPOINT_HOT_DUMMY 33562 B31 B32 BASIN-TAP-1 S1 WC1 B32 BASIN-TAP-2 S1 WC1 KITCHEN-TAP-1 OP1 S1 KITCHEN-TAP-1 OP1 S1 KITCHEN-TAP-1 OP1 S1 KITCHEN-TAP-1 OP1 S1 KITCHEN-TAP-1 BASIN-TAP-1 BASIN-TAP-2 S1 Servant-vannlaas WC1 BASIN-TAP-2 S1 WC1 B32 BASIN-TAP-1 BASIN-TAP-2 S1 WC1 2 7 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1.03 1.03 1.03 1.03 1.03 1.03 1.04 1.04 1.04 1.05 1.05 1.05 1.05 1.09 1.09 1.09 1.09 1.09 1.09 1.11 1.11 1.11 1.11 1.13 1.13 1.13 1.18 1.18 1.18 2.02 2.02 2.02 2.03 2.03 2.03 2.04 2.06 2.06 2.06 2.06 2.06 2.07 2.07 2.07 2.10 2.10 2.10 2.10 2.10 Tabell 58 Utstyrsliste for sanitæranlegget fra MagiCAD 135 Lage diagram for fremdrift Timeliste Møteplan Struktur på opgaven Milepælsmøter - ha ferdig prosjekttittel, struktur,arbeidsomfang og fremdrift - ha fedig metode, teori og resultater -ha ferdig resultater, diskusjon og konklusjon Kartlegge rommenes bruksområde, personbelastning og areal utregne luftbehov i rommene Bestemme ventilasjonsmetode bestemme føringsveier dimensjonere kanaler og utregne trykkfall plassere ventiler, lyddempere og spjeld -plassere ventiler - regne på lyddempere -- gjennomfør lydvurderinger for kritiske rom og eventuelt avkast -- dimensjoner lydfeller - plassere lyddempere og spjeld finne aggregat bestemme hvor inntaks og avkastluft skal plasseres innregulering skrive teori ventilasjon skrive metode ventilasjon skrive resultat ventilasjon skrive diskusjon ventilasjon beregne effektbehov varmeanlegg tegne flytskjema bestemme føringsveier dimensjonere rørstrekk kartlegge minst gunstige krets velge pumper dimensjonere ekspansjonskar og sikkerhetsventiler utbalansere og innregulere anlegget skrive teori varmeanlegg skrive metode varmeanlegg skrive resultat varmeanlegg skrive diskusjon varmeanlegg revit oppfiskningskurs tegne rørføringer for vann dimensjonere vannledningene beregne tap i vennledningene beregne effekten på varmeveksleren tegne avløpsanlegget dimensjonere avløpsrørene skrive metode sanitasjon skrive teori sanitasjon skrive resultat sanitasjon skrive diskusjon sanitasjon Siste finpuss på oppgaven Innlevering av prosjektet Plakat Forberedelse av presentasjon Presentasjon Uke35 Uke36 Uke37 Uke38 Uke39 man tirs ons tors fre man tirs ons tors fre man tirs ons tors fre man tirs ons tors fre man tirs ons tors fre 26. aug 27. aug 28. aug 29. aug 30. aug 02.sep 03.sep 04.sep 05.sep 06.sep 09.sep 10.sep 11.sep 12.sep 13.sep 16.sep 17.sep 18.sep 19.sep 20.sep 23.sep 24.sep 25.sep 26.sep 27.sep Vedlegg 36 Framdriftsplan 136 137 Bestemme ventilasjonsmetode bestemme føringsveier dimensjonere kanaler og utregne trykkfall plassere ventiler, lyddempere og spjeld -plassere ventiler - regne på lyddempere -- gjennomfør lydvurderinger for kritiske rom og eventuelt avkast -- dimensjoner lydfeller - plassere lyddempere og spjeld finne aggregat bestemme hvor inntaks og avkastluft skal plasseres innregulering skrive teori ventilasjon skrive metode ventilasjon skrive resultat ventilasjon skrive diskusjon ventilasjon beregne effektbehov varmeanlegg tegne flytskjema bestemme føringsveier dimensjonere rørstrekk kartlegge minst gunstige krets velge pumper dimensjonere ekspansjonskar og sikkerhetsventiler utbalansere og innregulere anlegget skrive teori varmeanlegg skrive metode varmeanlegg skrive resultat varmeanlegg skrive diskusjon varmeanlegg revit oppfiskningskurs tegne rørføringer for vann dimensjonere vannledningene beregne tap i vennledningene beregne effekten på varmeveksleren tegne avløpsanlegget dimensjonere avløpsrørene skrive metode sanitasjon skrive teori sanitasjon skrive resultat sanitasjon skrive diskusjon sanitasjon Siste finpuss på oppgaven Innlevering av prosjektet Plakat Forberedelse av presentasjon Presentasjon Vedlegg 37 Møtereferat og timeliste Det har ikke vært mange gruppemøter i dette prosjektet. Det er istedenfor sørget for en kontinuerlig oppdatering av fremdrift. Gruppen har ofte sittet samlet, og det har dermed vært mulig å diskutere og hjelpe hverandre under arbeidet med prosjektet. Det er ellers kommunisert og delt ut oppgaver via Facebook. Dropbox er benyttet for å samle det som er skrevet, og alle gruppemedlemmer har kunnet følge med på hva som er ferdig og hva som trengs å jobbe med. Det har dermed ikke vært nødvendig å samles for å snakke om status quo i oppgaven så ofte. Gruppemøte 28.08.13 Tilstede: Marius, Herland, Hanne, Margrethe og Mats Referent: Mats - Hanne skriver ut tegninger Beregnet lufttilførsel til alle rom Funnet ut hvordan type ventilasjon vi skal ha Begynt å se på føringsveier for rørene Sett på hvor vi skal ha innluft og utluft Regner på mest effektive plassering Plasserer rørstrekk Til neste møte: - Hanne og Margrethe regner trykktap Mats og Marius begynner med teori Herland tegner anlegget Marius lager fremdriftsplan. Milepælsmøte 04.09.13 Tilstede: Line R. Karlsen, Erling Bøe, Herland, Mats, Hanne, Marius, Margrethe Referent: Margrethe • • • • • • Oppdatering på hvordan prosjektet går Huske å brannisolere kanaler, evt legge det i branncelle. Brann har førsteprioritet! Husk kjølebatteri i ventilasjonsanlegg! Dette må ikke dimensjoneres – vurder etter resultatene i Simien, og se an behov for ekstra kjøling/ forslag til passiv kjøling Husk PID for ventilasjon og varme Varme: en kurs, ett symbol (radiator) som representerer denne. Må ha shuntventil og pumpe! Ventilasjon i aggregatrommet/ teknisk rom: opp med tilluft for egen ventil, eget avtrekk direkte ut, 12 m3 er for lite for en egen ventil, vi øker til 40 og trekker ut mer. Velger minste ventil. Detter er et kompromiss – ta det med i diskusjon! 138 • • • • • • Simien: bruk verdier fa NS 3031 for «verdier utenfor driftstid» Manuelle beregninger for ugunstigste lyd og trykk Vannbåren gulvvarme i alle baderom Følg regelverk for sanitær Trykktapsmetoden for ugunstigste tappested for sanitær Akkumulatortank varmepumpe? Gruppemøte 12.09.13 Tilstede: Mats, Herland, Marius, Margrethe og Hanne Referent: Mats • • • • • • Gått igjennom hva vi har gjort til nå. Hanne tar seg av lyd og rør beregninger Margrethe tegner ferdig rør Herland setter sammen det vi har Mats og Marius fortsetter med sanitæranlegg og varmeanlegg. Fylt ut timeliste Milepælsmøte 19.09.13 Tilstede: Peter Schildt, Herland, Hanne, Mats, Marius, Margrethe Referent: Margrethe • • • • • • • • • • Først og fremst har vi mistet spm som vi hadde kommet på til dette møtet, men de dukker nok opp igjen underveis hvis de var viktige Bra framdrift, mye gjort. Peter anbefaler å ikke ha noe igjen av prosjektering uke 45-47 Vi har dimensjonert for få personer. Vanlig er 2-10 m2 pr pers. Vi må forklare i teksten hvorfor vi har valgt å dim for kun 8 pers. Mulig vi trenger å dim for flere pers? For de rom som ikke er i bruk (lager o.l.) holder det med 0,7l/s. dette gjelder derimot ikke for rom med mye fuktighet (vaskerom) da ventilasjon også er for å fjerne fukt. Setter kun inn rist i dør til tavle-rom. Behøver ikke annet avtrekk Kan ha færre avtekk og tilluftsventiler i de stpre rommene. Husk å forklare i tekst hvor for vi tar de valgene vi gjør i og med at Peter mener det holder med ett avtrekk i hvert allrom. For valg av aggregat: tenk trykkbudsjett! o SFP=2, finn deretter ekstern trykk for kanalsystem. Bruk erfaringstall. Putt disse i beregningstall og finn SFP. Finn ut hvor stort eksterntrykk kan være for å komme innenfor kravet. gjør trykkfallsbudsjettet først! Kritisk rom: der ventilen med størst trykk befinner seg! Lurespørsmål fra Erling fordi man må regne over alle… i Revit beregnes alle, så kan evt den med størst trykkfall beregnes for hånd. Det er som oftest det rommet nærmest aggregatet. Lydisolert teknisk rom? Trenger tilluft for å kunne isolere det. Ingen spalte under døren, men eget avtrekk og tilluft. Eget avtrekk for kjøkken (kjøkkenvifte). Smart å plassere avtrekket i åpent rom med kjøkken i den delen av rommet hvor kjøkkenet befinner seg! 139 Gruppemøte 27.09.13 Tilstede: Herland, Hanne, Mats, Marius, Margrethe Referent: Margrethe • • • Alt på stell! Beregninger og utregninger utført! PLANEN FØLGERS. NOEN BEREGNINGER HAR VI VALGT Å UTSETTE TIL VI FÅR GJORT KANALFØRINGENE I MAGICAD FORDI VI ER USIKRE PÅ HVOR MANGE BEND DET BLIR I REALITETEN. DET ER VANSKELIG Å FÅ OVERSIKT OVER ALT DETTE I 2D Men vi holder planen og skriver metode og diskusjon undrveis, og tegner i autocad. Alle gjør det de ser skal gjøres, og alt fungerer selv om vi ikke avtaler hvem som gjør til hver uke. Det skal også sies at vi sees 2-4 ggr pr uke, så vi snakkes underveis og holder hverandre oppdatert! Gruppemøte 21.10.13 Tilstede: Mats, Marius, Margrethe, Herland, Hanne Referent: Hanne Ventilasjon • Tegninger: ferdig • Beregninger: ugunstigste krets- anta den som er lengst med flest bend. • Lydberegninger: anta kritisk rom • Innregulering: skrive hvordan det skal gjøres, kanskje beregne også. • Hærland spør Peter om hvordan dette skal gjøres • hva skal beregnes og hva skal reguleres • hvordan kan dette gjøres i magicad? • hva kreves av oss? • • • • Varmeanlegget er ferdig, bortsett fra diskusjonsdelen! Gjøre ferdig det skriftlige før en gjør tegninger Se på alle tegninger på mandag Byggets beliggenhet i forhold til filter Teori Om bygget • dagsenter, hvor mye i bruk, hvordan beliggenhet • skrive om kjøling • se på hva de har gjort i effektberegning Referanser: Læringssenter, endnote, ekstern Kloakk Alle spm på vertikale rørløp Kjøling Tegne fordelingsskap 140 Milepælsmøte 31.10.13 Tilstede: Line, Erling, Mats, Marius, Herland, Hanne, Margrethe Referent: Margrethe • • • • • • • • • • Er trykktapsberegningen for vanntilførsel utført riktig? Er det mulig at den er så lav? Ja Brukes det trykktapsberegninger for avløp, eller kun tabeller? Kun tabeller Hvor finnes overvannstall for Oslo ol.? I kompendiet Fyllingsgradstallene er empiriske. De ligger inne i formlene, men kan evt brukes til å sjekke dimensjoneringen i ettertid, om fyllingsgraden blir det den skal/burde Teller ikke trykktap i enkeltmotstander for avløp? Nei. Kun vannlås? Ja For avløp; skal ALLE rørene dimensjoneres (både stående og liggende etter hver sin formel)? Ja, men husk at det ALDRI forekommer innsnevring i strømningsretning Det er ingen trykktap i enkeltmotstander for vanntilførsel/avløp, men vannlåsen dimensjoneres! Det skal tegnes systemskjema for alt (vann, vent., san.) Ventiler i sanitær anlegget må plasseres; stengeventil foran hvert skap og WC. Er det kuleventil er denne 0.seteventil (reguleringsventil). Tenk fornuftig i forhold til drift og vedlikehold, og seksjoner slik at man ikke behøver stenge hele anlegget for vedlikehold på en ventil, men ikke overdriv! Sekundærlufting for (ventilert ledning avløpsanlegg); antallet avhenger av lengde på avløpsledning (maks 10-12 m pr ventilerte ledning) og antall utstyr. Timeliste 141 36 Gjenvunnet Avtrekk FG 3475 2 Balancing damper IRIS-100 36 Tilluft ALS -boks GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L Rectangular grille for exhaust or transfer air EAGLE Fd 100-RO Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings CGVa 100 Sound attenuating transfer units . EXCa 100-F Exhaust device CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250 Singel cone ceiling diffuser FG 0 1 Snitt Skjermingsrom 1 : 50 . Snitt Nedsenket himling i kontor 1 : 20 . 36= Direkte avtrekk 3D - Ventilasjon 36 Gjenvunnet Avtrekk 36 Tilluft 36= Inntak tak 7566 2 etasje 4766 Teknisksjakt 3475 Snitt Alle disipliner 1 : 30 1 etasje 0 GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-K 419 m³/h 228 CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125 51 m³/h 184 EXCa 100-F 51 m³/h CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250 234 152 m³/h 187 EXCa 100-F 72 m³/h 237 DRCe 250-1V 273 m³/h 192 EAGLE Fd 160-RO 126 m³/h 189 EXCa 100-F 63 m³/h 236 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 71 m³/h 204 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 45 m³/h 203 RGVb 300 79 m³/h 242 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 90 m³/h 202 EXCa 125-F 90 m³/h 239 DRCe 250-1V 273 m³/h 194 GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L 400 m³/h 227 EXCa 100-F 46 m³/h 231 DRCe 250-1V 260 m³/h 195 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 72 m³/h EXCa 100-F 205 45 m³/h 240 EXCa 100-F 71 m³/h 238 CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250 152 m³/h 185 EXCa 100-F CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125 63 m³/h 46 m³/h 235 183 EXCa 200-F 304 m³/h 232 DRCe 250-1V 273 m³/h 193 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 80 m³/h 201 RGVb 300 80 m³/h 244 GRLc 600-200+TRGc 600-200-315-L 764 m³/h 230 COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B 79 m³/h 200 DRCe 250-1V 260 m³/h 196 2.etasje Plantegning Ventiler DCCb 100-1-4V 85 m³/h 198 TEGNFORKLARING AVTREKKSVENTIL VERMEGJENVINNING 1 : 100 AVTREKKSVENTIL TILLUFTVENTIL 2. ETG TAKHEIS Autocad 2.etasje Plantegning Ventiler HIMLING FRITTSTÅENDE ROM YTTERVEGGER 1 : 100 V3 T2.1 2.01 V14 2.11 T2.22 T2.15 T2.27 2.09 A8 T2.12 2.07 V12 T2.17 V9 2.04 T2.6 T2.4 A3 A2 T2.3 T2.8 2.03 2.02 2.08 A4 2.12 T2.25 T2.19 A11 T2.10 V5 2.13 A14 2.10 A7 V2 2.05 2.06 V15 T2.20 T2.23 T2.29 EXCa 100-F 40 m³/h 209 CGVa 100 0 m³/h 246 EAGLE Fd 100-RO 40 m³/h 165 DKW-200-2 40 m³/h 172 Agregat EXCa 125-F 90 m³/h 208 EXCa 100-F 40 m³/h 212 EXCa 125-F 90 m³/h 211 DKW-200-2 40 m³/h 173 EXCa 100-F 40 m³/h 213 EXCa 125-F 90 m³/h 217 DKW-200-2 40 m³/h 175 DKW-200-2 40 m³/h 174 DKW-200-2 40 m³/h 176 EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 160 m³/h 158 GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L 320 m³/h 223 EXCa 125-F 92 m³/h 221 EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 160 m³/h 157 EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160 90 m³/h 181 EAGLE Fd 100-RO 47 m³/h 166 DKW-200-2 40 m³/h 178 DKW-200-2 40 m³/h 177 GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L 373 m³/h 225 EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 200 m³/h 253 CGVa 100 38 m³/h 247 EXCa 100-F 30 m³/h 220 EXCa 125-F 90 m³/h 219 EAGLE Fd 100-RO 90 m³/h 170 DKW-200-2 40 m³/h 179 GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L 373 m³/h 226 EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 200 m³/h 161 CGVa 100 71 m³/h 249 CGVa 100 38 m³/h 248 EAGLE Fd 100-RO 71 m³/h 169 EAGLE Sb 200-RO+ALSd 160-200 200 m³/h 162 EAGLE Fd 100-RO 75 m³/h 168 EAGLE Fd 100-RO 45 m³/h 167 EXCa 100-F 30 m³/h 218 1.etasje Plantegning Ventiler 1 : 100 INSPEKSJONSLUKER A1 1.02 1.03 1.04 A6 1.05 A8 A7 1.06 V7 1.07 V8 1.08 V10 1.09 A12 A15 1.10 A13 1.11 1.12 1.01 T1.2 T1.9 V4 T1.16 A5 T1.20 T1.35 T1.30 V11 A10 T1.7 V13 T1.28 V1 1.15 1.14 T1.1 V6 1.19 1.20 1.13 T1.4 Autocad 1.etasje Plantegning Ventiler 1 : 100 T1.19 1.16 T1.13 1.17 T1.14 1.18 T1.23 T1.32 T1.37 TEGNFORKLARING AVTREKKSVENTIL VERMEGJENVINNING AVTREKKSVENTIL TILLUFTVENTIL 1. ETG TAKHEIS HIMLING FRITTSTÅENDE ROM YTTERVEGGER 36 Tilluft 100 160 250 100 250 36= Direkte avtrekk 200 315 250 250 315 250 250 100 160 100 400 100 125 160 200 200 250 160 100 250 250 250 100 100 200 100 200 100 200 100 100 100 100 315 400 125 100 315 200 100 36 Gjenvunnet Avtrekk 2.etasje Plantegning Ventilasjonsrør 1 : 100 C B A B4 B2 B1 B3 B5 D C1 E G F F1 D1 H G1 G3 E1 B6 G5 I G2 H2 H4 H5 2.etasje Plantegning Ventilasjonsrør Tynne linjer 1 : 100 H1 H3 G4 J I1 J1 K 36= Avkast 36= Inntak 36= Direkte avtrekk 200 Teknisk rom 160 36 Tilluft 125 200 100 315 250 315 125 100 315 100 125 160 100 160 250 200 200 125 100 160 100 125 500 315 100 125 200 36 Gjenvunnet Avtrekk 400 1.etasje Plantegning Ventilasjonsrør 1 : 100 36= Avkast 36= Inntak A Teknisk rom D B2 E E1 G H H1 B C B1 D1 C1 1.etasje Plantegning Ventilasjonsrør Tynne linjer 1 : 100 F F1 J G1 J1 K L M M1 N O O1 I I1 K1 L1 N1 P 34 mm 32 Varme Retur 60° Stålrør normaltykke CF10-311 411 W Kv = 0.029 CF10-311 411 W Kv = 0.03 34 mm 32 Varme Tur 80° Stålrør normaltykke CF10-316 587 W Kv = 0.43 CF10-330 1100 W Kv = 0.1 CF10-423 1064 W Kv = 0.1 CF10-423 1064 W Kv = 0.04 CF10-411 518 W Kv = 0.04 CF10-330 1100 W Kv = 0.1 CF10-423 1064 W Kv = 0.09 CF10-330 1100 W Kv = 0.03 CF10-311 411 W Kv = 0.03 CF10-423 1064 W Kv = 0.1 CF10-411 518 W Kv = 0.09 CF10-330 1100 W Kv = 0.1 CF10-316 587 W Kv = 0.1 CF10-316 587 W Kv = 0.43 CF10-330 1100 W Kv = 0.1 CF10-330 1100 W CF10-330 1100 W Kv = 0.08 CF10-330 1100 W Kv = 0.08 CF10-330 1100 W Kv = 0.09 CF10-330 1100 W Kv = 0.09 CF10-423 1064 W Kv = 0.09 CF10-423 1064 W Kv = 0.09 CF10-423 1064 W Kv = 0.09 CF10-423 1064 W Kv = 0.09 2.etasje Plantegning Varmeanlegg 1 : 100 RADIATOR VARMEKABLER Autocad 2.etasje Plantegning Varmeanlegg YTTERVEGGER 1 : 100 2.01 2.11 2.09 2.07 2.04 2.06 2.02 2.03 2.08 2.05 2.10 2.12 2.13 CF10-208 216 W CF10-418 833 W Kv = 0.089 34 mm 32 Varme Retur 60° Stålrør normaltykke CF10-214 378 W Kv = 0.0388 CF10-210 271 W Kv = 0.18 CF10-420 925 W Kv = 0.04 CF10-418 833 W Kv = 0.047 CF10-418 833 W Kv = 0.047 CF10-418 833 W Kv = 0.09 CF10-214 378 W Kv = 0.035 CF10-210 271 W Kv = 0.18 CF10-420 925 W Kv = 0.11 CF10-418 833 W Kv = 0.086 34 mm 32 Varme Tur 80° Stålrør normaltykke CF10-214 378 W Kv = 0.2 CF10-420 925 W Kv = 0.11 CF10-311 CF10-310 411 W 411 W Kv = 0.048 Kv = 0.11 CF10-311 411 W Kv = 0.11 CF10-418 833 W Kv = 0.046 CF10-310 411 W Kv = 0.11 CF10-420 925 W Kv = 0.12 CF10-420 925 W Kv = 0.05 CF10-420 925 W Kv = 0.05 CF10-420 925 W Kv = 0.11 CF10-420 925 W Kv = 0.08 CF10-420 925 W Kv = 0.05 CF10-420 925 W Kv = 0.14 CF10-311 411 W Kv = 0.052 CF10-420 925 W Kv = 0.13 CF10-311 411 W Kv = 0.14 1.etasje Plantegning Varmeanlegg 1.10 1.09 1.08 1.07 1.06 1.05 1.04 1.03 1.11 1.12 1.13 Autocad 1.etasje Plantegning Varmeanlegg 1 : 100 1.20 1.19 1.18 1.17 1.16 1.15 1.01 1.14 1.02 1 : 100 RADIATOR VARMEKABLER YTTERVEGGER 18 mm 31 KV Forbruksvann Kobberrør Fordelningsledning 15 mm 31 VV Forbruksvann Kobberrør Fordelningsledning 15 mm 31 KV Forbruksvann Kobberrør Fordelerskap til PEX rør 15 mm 31 KV Forbruksvann PEX rør 15 mm 31 VV Forbruksvann PEX rør 2.etsje Plantegning Vannforsyning 1 : 100 110 mm 31 Spillvann Muffeløse avløpsrør Fordelerskap til 2.etasje Kobberrør til Pex 110 mm 31 Spillvann Muffeløse avløpsrør 2.etsje Plantegning Spillvann 1 : 100 Fordelerskap til 1.etasje Kobberrør til Pex 22 mm 31 Kv Stikkrør 15 mm 31 VV Forbruksvann PEX rør 15 mm 31 KV Forbruksvann PEX rør 1.etsje Plantegning Vannforsyning 1 : 100 Vertikal luftet rør Vertikal luftet rør 110 mm 31 Spillvann PVC grunnavløpsrør Vertikal luftet rør 1.etsje Plantegning Spillvann 1 : 100 Ventilert ledning Ventilert ledning Ventilert ledning Gulvsluk Gulvsluk Gulvsluk Stakekum Stakeluke Bunnledning Stikkledning k Gulvsluk Gulvsluk Gulvsluk Gulvsluk Stakeluke Stakeluke Rørføringene for avløpsledningene er veiledende. da ikke alle bend og koblinger er tegnet inn. 3D tegningen gir et tydeligere bilde av hvordan rørene går. Det er vannlås på alle servanter og sluk. Gulvsluk Stakeluke Tegnforklaring Gulvsluk Autocad oppleggskjema Stengeventil Dusj 1 : 100 Servant, bad Servant, kjøkken WC Vaskemaskin Oppvaskmaskin PEX fordelerskap Én koblingsledning for kaldt og varmt vann går fra fordelerskapet fram til hvert enkelt utstyr PEX fordelerskap Innvendig hovedstoppekran Innvendig hovedstoppekran Innvendig hovedstoppekran Utvendig hovedstoppekran Stikkledning Hovedvannledning Én koblingsledning for kaldt og varmt vann går fra fordelerskapet fram til hvert enkelt utstyr
© Copyright 2024