Modellering av høyttalere 1 DYNAMISK HØYTTALERELEMENT – KONSTRUKSJON Detaljer ved spole og magnet a) lang talespole (overhung coil) b) kort talespole (underhung coil) Slik konstruksjon nødvendig for å gi kraft F=Bil uavhengig av talespolens posisjon 2 Analyse av høyttalere er komplisert fordi vi har å gjøre med tre ulike systemer som samvirker Elektrisk system Akustisk system Mekanisk system Strømførende spole i magnetfelt (elektrisk motor) α Svingende masse med opphengsstivhet og dempning SD Lydbølger i luft som gir tilleggsmasse og tilleggsstivhet En hensiktsmessig prosedyre kan være å sette opp modell for hvert av de tre systemene, spesifisere ligninger for overgang mellom systemene og så regne alt over til et av systemene, for eksempel det elektriske. Vi trenger kanskje en liten repetisjon av hvordan vi behandler elektriske og mekaniske systemer matematisk. Modellering av elektriske lineære system med passive komponenter: Grunnstørrelser: u spenning i strøm Komponenter: R [Ω] Resistans (forbruker energi) L [H] Induktans (lagrer energi) C [F] Kapasitans (lagrer energi) For induktansen: For kapasitansen: di dt du i=C dt u=L U ( s ) = sL ⋅ I ( s ) = Z L ( s ) ⋅ I ( s ) I ( s ) = sC ⋅ U ( s ) = U ( s) ZC Sammenhengen mellom u og i u=R·i U=Z·I Impedans Z (s) = U (s) I (s) derZ L ( s ) = sL der Z C = 1 sC 3 Eksempel 1: Elektrisk parallellesonanskrets Elektrisk serieresonanskrets Eksempel 2: 2.ordens lavpassfilter U 2 = i ⋅ R || 1 sC U1 = i ⋅ ( sL + R || 1 ) sC Overføringsfunksjonen blir U (s) R H ( s) = 2 = 2 U1 ( s ) s RLC + sL + R som kan omformes til ”standardformen” 1 1 L 1 der ζ = = H ( s) = s 2 s 2 R C 2Q +1 ( ) + 2ζ ω0 ω0 og eller, uttrykt ved Q: 1 H (s) = s 1 s ( )2 + ( ) + 1 ω0 Q ω0 ω0 = 1 LC 4 Transferfunksjonen i frekvensplanet: Sprangresponsen: x(t) Antall hele svingeperioder etter spranget er ca. lik Q-faktoren. t 5 Modellering av mekaniske systemer Mekanisk seriekrets Her blir alle komponentene påvirket av samme kraft, men får ikke nødvendigvis samme hastighet. v = vCm + vRm + vm dF F 1 + + Fdt dt Rm m ∫ F 1 v( s) = sCm F + F + Rm sm F 1 v( jω ) = jωCm F + F + Rm jω m Cm v = Cm Rm Mekanisk parallellkrets Sammenligner med en elektrisk krets og tenker oss at v svarer til strøm I og F svarer til spenning U og får den elektriske parallellekvivalenten: Cm Elektrisk kretsligning: i ( jω ) = jωC ⋅ u ( jω ) + Balanseligning ΣFi = m ⋅ a d ∑ F = dt {mv} i Cm Rm u ( jω ) 1 + u ( jω ) R jω L Rm 6 Eksempel: Modell for høyttaler; mekanisk del Newtons 2. lov gir sammenhengen mellom kraft og hastighet 1 ⋅x Cm der x, a og v kan være tidsavhengige, dvs. 1 F (t ) = m ⋅ a(t ) + Rm ⋅ v(t ) + x(t ) Cm dv 1 F (t ) = m + Rm ⋅ v(t ) + v ⋅ dt dt Cm ∫ F = m ⋅ a + Rm ⋅ v + Cm Rm Laplacetransformerer ligningen og finner F(s) 1 F ( s ) = s ⋅ m ⋅ v( s) + Rm ⋅ v( s) + v( s) sC Finner så F (s) 1 Z m ( s) = = + Rm + sm v( s ) sCm Dette ligner en elektrisk impedans for en RLC seriekopling: m F v Overføringsfunksjonen fra kraft til hastighet: Hm(s) F(s) v(s) 1 1 = 1 Zm + Rm + sm sCm som vi kan omforme til ”standardformen” sCm H Fv = 2 m ⋅ ζ ⋅ s + RmCm s + 1 H Fv = H Fv ( s ) = sCm s s + +1 2 ω0 ω0Qm 2 der ω0 = 1 mCm Qm = Sammenhengen mellom F(s) og x(s) finnes fra at v(t ) = dx dt 1 Rmω0Cm = 1 Rm m 1 1 = ⋅ Cm Rm ω0Cm altså v(s)=s·x(s): 7 H Fx ( s ) = Cm s + +1 2 ω0 ω0Qm x( s ) = 2 s F ( s) Sammenhengen mellom F(s) og a(s) finnes fra at a(t ) = H Fa ( s ) = dv dt altså a(s)=s·v(s): s 2 Cm a( s) v( s) =s = 2 s s F (s) F (s) + +1 2 ω0 ω0Qm Eksempel: Gitt høyttalerelementet G17REX/P fra SEAS med følgende data: Komplians C= 1,4 mm/N = 1,4·10-3 m/N Bevegelig masse m=16g = 16·10-3 kg Mekanisk resistans R = 2,0 Ns/m (Fullstendig datablad finner du i vedlegg 1) 1 1 Dette skulle gi resonansfrekvens i friluft f 0 = = ≈ 33Hz 2π mCm 2π 16 ⋅10−3 i1, 4 ⋅10−3 Den mekaniske Q-verdien skulle bli Qm = 1 Rm m 1 16 ⋅10−3 = ≈ 1, 7 Cm 2, 0 1, 4 ⋅10−3 Overføringsfunksjonen i frekvensplanet: Figuren til venstre viser modulen for overføringsfunksjonene v( f ) | H Fv ( f ) | = | | F( f ) a( f ) | H Fa ( f ) | = | | F( f ) x( f ) | H Fx ( f ) | = | | F( f ) alle plottet i Matlab med ligningene ovenfor innsatt tallverdier for SEAS G17REX/P Senere vil vi se at lydtrykket fra høyttaleren henger sammen med akselerasjonen, slik at ved lave frekvenser vil høyttalerens frekvensgang ha tilsvarende form som HFa(f) 8 Hvordan innvirker høyttalerelementets Q-verdi på responsen? Vi kan undersøke dette ved å sette inn andre verdier for R i overføringsfunksjonen for akselerasjonen slik at Q-varierer Q=17 R 0,2 1 2 3 5 Q=3,4 Q=1,5 Q=1,1 Q=0,7 Sprangresponsen: Q-verdien vil også påvirke høyttalerens sprangrespons som antydet nedenfor x(t) Antall hele svingeperioder etter spranget er ca. lik Q-faktoren. t Q 17 3,4 1,7 1,1 0,7 9 Nyttige analogier mellom elektrisk og mekanisk system Pel = U·I Pm = F·v Elektrisk effekt Mekanisk effekt Vi har to alternative muligheter for å ekvivalere elektriske og mekaniske størrelser: U eller U F I v v I F mekanisk F = Rm ⋅ v F =m F= dv dt 1 vdt Cm ∫ F Rm 1 v = Fdt m dF v = Cm dt v= U = RI U =L U= elektrisk di dt 1 Idt C∫ FU-analogi eller impedansanalogi (F tilsvarer u) F↔U Rm↔R v↔I Cm↔C m ↔L FI-analogi eller admittansanalogi, mobilitetsanalogi (F tilsvarer I) F↔I Rm↔1/R v↔U Cm↔L m ↔C U R 1 I = ∫ Udt L dU I =C dt I= 10 Eksempel; FU- og FI-analogi for mekanisk del: Mekanisk impedans: 1 dv vdt + Rm v + m ∫ Cm dt 1 F (s) = v( s) + Rm ⋅ v( s) + s ⋅ m ⋅ v( s ) sCm F (s) 1 Z m ( s) = = + Rm + s ⋅ m v( s ) sCm F (t ) = Cm Rm m FU-analogi Cm En mekanisk parallellkrets blir altså til en ekvivalent elektrisk seriekrets. FI-analogi Benytter ekvivaleringsreglene v→ u og F → i og at m → C Rm → 1/R analoge elektriske parallellkretsen: Cm 1/Rm Cm → L og får den 11 Enhetsomvandlere Vi lager oss noen nye ”blokker” som utfører disse omvandlingene mellom mekaniske og elektriske ekvivalentskjemaer: Fu-omvandler Definerer ”omvandlerkonstant” Nu F = Nu·u Nu = F/u = i/v Fi-omvandler Definerer ”omvandlerkonstant” Ni F = Ni·i Ni = F/i = u/v For å få en fullstendig omforming mellom elektrisk og mekanisk system trenger vi også å inkludere en ekstra ”korrekturtoport” som vist nedenfor: korrekturtoport FU eller FI Det viser seg at denne toporten enten er en ideell transformator eller en gyrator. 12 Transformator alternativ tegnemåte 1:n 1:n N1 N2 Transformering av spenning og strøm: n = N2/N1 u2 = n·u1 i1 = n·i2 Transformering av impedans: 1 u u1 n 2 1 Z1 = = = Z2 i1 n ⋅ i2 n 2 1 1 L1 = 2 ⋅ L2 R = 2 R2 C1 = n 2 ⋅ C2 n n Serie side 1 Serie side 2 Parallell side 1 Parallell side 2 Eksempel: Transformering av en seriekobling av R og C En resistans transformeres til en resistans, en kapasitans til en kapasitans, seriekoblingen transformeres som en seriekobling. Transformering i en transformator er impedanstro og koblingstro 13 Gyrator 1 I U1 g 2 1 Z1 = = = 2 I1 gU 2 g Z 2 Eksempel: Kobler vi til utgangen en kapasitans C2, ser vi på gyratorens inngang impedansen 1 1 1 1 Z1 = 2 = 2 der L1 = C2 ⋅ 2 = jωC2 ⋅ 2 = jω L1 g Z 2 g (1 jωC2 ) g g Kobler vi til utgangen en seriekobling av resistansen R2 og induktansen L2, ser vi på gyratorens inngang impedansen 1 1 1 1 Z1 = 2 = 2 = = der C1 = g 2 L2 g Z 2 g ( R2 + jω L2 ) Y1 1 R1 + jωC1 Gyratoren utfører altså følgende omforminger: motstand konduktans induktans serie side 2 parallell side 1 parallell side 2 kapasitans serie side 1 Gyratoren inverterer impedanser og koblinger Gyratoren som komponent kan modelleres i Electronic Workbench ved å kople sammen to spenningsstyrte strømkilder slik som vist nedenfor: Nedenfor er vist en simulering av gyratorens inngangsimpedans når den tilkoples en kondensator over utgangen. Vi ser at kapasitansen over utgangen tilsynelatende er gjort om til en induktans sett fra inngangssida. 14 Elektrisk del av høyttaleren di dt U(s)=RSI(s) + sLI(s) u = RS ⋅ i + LS + u - Z = RS + sLS Elektromekanisk prinsipp (motor) F=Bil (kraft på stillestående tråd som fører strømmen i i magnetfelt med feltstyrke B) u=Blv (indusert spenning i tråd beveget med hastighet v i magnetfelt med feltstyrke B) Transformering mellom mekanisk og elektrisk del av høyttaleren Fu-analogi og gyrator: gyrator Fu-transformasjonsformler: U 2 = Fu-omformer F Nu Z2 = Zm 2 Nu 2 C2 = N u Cm R2 = Rm 2 Nu Transformerer så de mekaniske størrelsene over til elektrisk side med gyratoren, den mekaniske parallellkoplinga blir til ei elektrisk seriekopling: 15 Flytter deretter impedansene videre over til elektrisk side med gyratoren: gyratorformler for de nye komponentverdiene: 1 1 α F I1 = U1 = I 2 = N u ⋅ v = ⋅ Nu ⋅ v = α v α g g Nu L1 = 1 α2 C = C m = α 2 Cm 2 2 2 g Nu Z1 = 1 g Z2 2 tilsvarende finnes R1 = ....... = α2 Rm og C1 = .... = m α2 Denne koplingen kan alternativt også utledes ved bruk av transformator og Fi-analogi: Trafo 1:n U1 = Blv = α·v Fi-omformer I1 = F/ α Omformer fra mekanisk skjema til elektrisk med Fi-omformeren: 2 Fi-omformerligninger: U 2 = Ni ⋅ v C2 = m 2 Ni Z2 = Ni Zm 2 R2 = Ni Rm 2 L2 = N i ⋅ Cm 16 Flytter impedansene over til elektrisk side av transformatoren: α Transformeringsligningene: U1 = U1 = α ⋅ v der α = Bl C1 = R1 = α2 L1 = α 2 ⋅ Cm Rm m α2 Vi står nå igjen med nedenstående elektriske ekvivalentskjema for høyttalerelementet: L = α 2 Cm C= der α = Bl mm α2 Høyttalerens impedans kan nå skisseres ut fra ekvivalentskjemaet: f0 = 1 2π LC = 1 2π Cm ⋅ mm |- φmax| ≈ |+φmax| +φmax < +90º - φmax > -90º 17 Omforming av ekvivalentskjemaet til en ren parallellkobling er også mulig: Ovenfor til venstre er ekvivalentskjemaet vårt gjentatt. Vi ser at U-RS danner en Theveninekvivalent og den kan som kjent erstattes med en Norton-ekvivalent, noe som er gjort i det ekvivalente skjemaet ovenfor til høyre. ”Thiele-Small”-parametrene Størrelsene fra ekvivalentskjemaet inngår i de kjente Thiele-Small-parametrene som alle fabrikanter oppgir for deres høyttalerelementer. RS LS f0 Qms Qes - Qts - Ohmsk (DC) motstand i høyttalerspolen Høyttalerspolens selvinduktans Mekanisk resonansfrekvens f0 = ω0/2π Mekanisk Q-verdi, Qms= ω0·RC Elektrisk Q-verdi, Qes= ω0·RSC Q ⋅Q 1 1 1 = + Total Q-verdi, eller Qts = es ms Qes + Qms Qts Qms Qes 18 Høyttalerelementets frekvensrespons for noen verdier av Q x[mm] Sprangresponsen til høyttalerelementet (negativtgående enhetssprang fra membranposisjon x=1) x[mm] Utsvinget x som funksjon av frekvensen f, normalisert i forhold til resonansfrekvensen f0 = ω0 med systemets Q-verdi som parameter. 19 Modellering av høyttalerens akustiske system: Grunnstørrelser: p u = Sd·v u= [Pa] [m3/s] lydtrykk volumhastighet dV dx = Sd = Sd ⋅ v dt dt der Sd = membranets areal (gjennomstrømningsflate) Pa = p·u = p·v·Sd Pel = u·i Pmek=F·v Akustisk effekt Elektrisk effekt Mekanisk effekt Analogier: p eller p U lydtrykk El. spenning (impedansanalogi) I lydtrykk El. strøm (admittansanalogi) (Tenk på hvordan en bølgemaskin virker; ei plate som skyver vann fram og tilbake for å lage bølger) U I p Akustisk impedans Z a = u Elektrisk impedans Z e = Akustisk ekvivalent: Akustisk strålingsimpedans: Za(s) = Ra + sXa Xa • • Za(jω) = Ra + jωXa Ra er den resistive komponent som forbruker energi pga reaksjonskraften fra den del av lufta som komprimeres og skaper lydtrykkendringer. jωXa er den reaktive komponent som skyldes treghetskreftene fra den medsvingende luftmasse som altså ikke gir trykkendringer i lufta og derved ingen lyd. Transformasjon mellom akustisk og mekanisk system: Mekanisk effekt p= F Sd Pm = F·v = p·v·Sd = Pa Za = Mekanisk impedans F Sd Z p F = = = m2 2 u v ⋅ Sd v ⋅ Sd Sd Akustisk impedans Z a = s ⋅ ma = Z m s ⋅ mm = 2 2 Sd Sd Friksjonsmotstand Ra = dvs. Rm 2 Sd ma = mm 2 Sd 2 Komplians (ettergivenhet): Ca = S d ⋅ Cm 20 Ekvivalent for det akustiske system: I det mekaniske ekvivalentskjemaet er den drivende kilden kraften F = Vi vet at lydtrykket p fra membranet er p=F/SD og derfor p = Transformert fra elektrisk via mekanisk system: αU G α2 p= Ria = 2 ( RG + RS ) S D ( RG + RS ) S D Transformert fra mekanisk system: 2 Kompliansen Cas = S D ⋅ Cms Friksjonsmotstanden Ras = Massen M as = M ms 2 SD Rms 2 SD RG + RS αU G ( RG + RS ) S D Det komplette akustiske ekvivalentskjemaet blir da som vist nedenfor Komponentene i ekvivalentskjemaet αU G 21 Sammendrag av formelverket for elektrisk, mekanisk og akustisk system Elektrisk system: Mekanisk system: Akustisk system: Ug Rg Rs L R C ...... ...... ...... ...... ...... ...... Forsterkerens (signalkildens) tomgangsspenning Forsterkerens (signalkildens) utgangsresistans Spolens ohmske resistans Ekvivalent for systemets ettergivenhet (komplians) omregnet til elektrisk side Ekvivalent for systemets friksjonsmotstand omregnet til elektrisk side Ekvivalent for systemets svingende masse omregnet til elektrisk side α F Rim Cms Rms Mms ...... ...... ...... ...... ...... mms Elektrisk til mekanisk omvandlerkonstant α=B·l Kraftvirkningen i det mekaniske systemet Ekvivalent for de ohmske resistanser, omregnet til mekanisk system Ettergivenhet (komplians) i mekanisk system Friksjonsmotstand i mekanisk system Svingende masse (mekanisk system) SD p Ria Cas Ras Mas ...... ...... ...... ...... ...... mas Effektivt areal for membran Lydtrykkilden i akustisk system Ekvivalent for de ohmske resistanser, omregnet til akustisk system Ekvivalent for ettergivenheten (kompliansen) omregnet til akustisk system Ekvivalent for friksjonsmotstanden omregnet til akustisk system Ekvivalent for svingende masse omregnet til akustisk system 22 Ekvivalent volum Vas for et lukket kabinett Å montere høyttalerelementet i et lukket kabinett er analogt til å innføre en økt fjærstivhet. Her bruker vi i stedet kompliansen Cas som er gitt ved dV dx Cas = − ( sammenlign med mekanisk Cm = ) dp dF Vas Antar adiabatisk kompresjon p·Vκ= konstant, dvs. ingen varmeutveksling med omgivelsene: V V Cas = as = as 2 der cl = lydhastigheten i lufta pκ ρl ⋅ cl Vas = ρl ⋅ cl ⋅ Cas 2 Oppgave For SEAS P14RC oppgir fabrikken Cas=2,2·10-3 m/N Finn ekvivalent volum for denne høyttaleren når du antar lydhastighet 335 m/s og lufttetthet 1,225 kg/m3 Sammenlign svaret med fabrikkens angitte ekvivalentvolum på 18,9 liter Med dempningsmateriale i kabinettet kan en ikke regne adiabatisk, men polytropisk; lufta vil kjøles ned av dempingsmaterialet og vi får varmeutveksling mellom luft og omgivelser og sammenhengen mellom volumendring og trykkendring blir nå 1< n < κ p·Vn= konstant der Cas (adiabatisk ) = Vas pκ Cas ( polytrop ) = Vas pn dvs. Cas (adiabatisk ) < Cas ( polytrop ) Hvis vi derfor har designet et kabinett og så legger inn dempningsmateriale i kassen vil Cas øke og kassens volum vil tilsynelatende øke. 23 Akustisk ekvivalent for høyttalerelement i lukket kabinett Cab er ettergivenheten til lufta i kassevolumet Vb Rab er ekvivalent resistans for tapene i kabinettet 1 1 1 = + Cac Cas Cab Resulterende komplians Cac finnes fra at Cac = Cas ⋅ Cab Cas + Cab Høyttalerelementets resonansfrekvens i friluft er gitt av 1 f0 = 2π M as Cas Med høyttaleren i en lukket kasse blir resonansfrekvensen 1 fc = 2π M as Cac fc = f0 M as Cas M as Cac = Cas (Cas + Cab ) Cas = +1 Cas ⋅ Cab Cab Dersom vi innfører ekvivalentvolumet Vas = ρl ⋅ cl 2 ⋅ Cas Vb = ρl ⋅ cl 2 ⋅ Cab og kabinettvolumet kan forholdet mellom resonansfrekvensene skrives som fc Cas V = + 1 = as + 1 f0 Cab Vb 24 Q-verdien for høyttaler i kasse Mekanisk system Resulterende tapsmotstand blir Rc = Akustisk system R ⋅ Rb ≈ R dersom R << Rb ( små tap i kassen) R + Rb Q-verdier for høyttalerelementet (tidligere utledet) ”Elektrisk Q”: Qes = 2π f 0CRs der C er den elektriske ekvivalent for elementets masse M ms ”Mekanisk Q”: Qms = 2π f 0CR R ⋅R Qt = 2π f 0C s ”Total Q”: Rs + R Q-verdier for høyttalerelement i kasse ”Elektrisk Q”: Qc = 2π f c CRs ”Mekanisk Q”: ”Total Q”: Qms ≈ 2π f c CR R ⋅R Qtc ≈ 2π f c C s Rs + R Sammenligner vi formelsettene ser vi at en kan skrive f f f Cec = Qes ⋅ c Cmc ≈ Qms ⋅ c Ctc ≈ Qts ⋅ c f0 f0 f0 der fc V = as + 1 f0 Vb Vas Vb Hvis en benytter denne, kan en for eksempel sammenfatte formlene ovenfor slik: Qtc Qec f c ≈ = = a +1 Qts Qes f 0 Flere litteraturkilder definerer også en ”tilpasningsfaktor” a: a= Innsetting av elementet i kasse fører til høyere resonansfrekvens og høyere Q-verdi. 25 Setter vi opp overføringsfunksjonen fra spenning U til lydtrykk p og skisserer |H(f)| og φ(f) for noen ulike verdier av Qtc får vi et bilde som vist nedenfor for |H(f)|. Fra figuren ser vi at responsen for en høyttaler i lukket kasse (trykkammer) faller av nedenfor resonansfrekvensen med ca. 12dB pr. oktav, dvs. som et 2.ordens høypassfilter. (Bassreflekskasse gir for eksempel avrulling med 24 dB pr. oktav). Det virker da nærliggende å bruke kunnskap og begreper kjent fra filterteori. Vi vet at visse Q-verdier gir respons med karakteristiske egenskaper og navn. Qtc=0,5 ”Kritisk dempet respons” gir best transientgjengivelse. Qtc=1/√3≈ 0,577 ”Bessel-respons” gir maksimalt flat gruppetidsforsinkelse og ingen oversving i sprangresponsen Qtc=1/√2≈ 0,707 ”Butterworth-respons” ”maksimalt flat” amplituderespons med minimum grensefrekvens Qtc≥0,8 vil gi ulike former for ”Chebyshev-respons” med rippel i amplituderesponsen. Rippelens amplitude avhenger av Q-verdiene Gruppetidsforsinkelsen er en av parametrene som påvirker lyden og neste figur viser eksempler på gruppetidsforsinkelsens variasjon for de ulike typene respons. Normalisert gruppetidsforsinkelse Amplituderespons [dB] Q=0,5 Q=0,5 Q=0,707 Q=0,707 Q=1,0 Q=1,0 Q=1,4 Q=1,4 Q=2,0 Q=2,0 f/f0 f/f0 Videre lesning Kap. 1 i Loudspeaker Design Cookbook av Vance Dickason gir en god diskusjon av dimensjonering av lukket kasse og anbefales lest (kan lastes ned fra fagets vevsider). 26 Bassrefleks-kasse Bassreflekssystem som fjæropphengt masse Kassen inneholder nå en ”port” i form av et rør. Gjennom dette røret slipper trykksvingningene fra høyttalermembranets bakside ut til omgivelsene og bidrar til lydtrykket. Det grunnleggende problemet er at disse svingningene i utgangspunktet er i motfase med svingningene fra membranets forside. Ved at røret er utformet som en Helmholtz-resonator med resonansfrekvens fb oppnår en at lyden fra røret er tilnærmet i fase med lyden fra membranets forside ved visse frekvenser. Dette utnyttes til å øke lydtrykket rett nedenfor elementets resonansfrekvens f0. Ved andre frekvenser kommer det svært lite lyd fra røret. SPL Høyttalerelementets lydtrykk Bassrefleksrørets lydtrykk Totalt lydtrykk Figuren gir en noe forenklet framstilling, blant annet viser den ikke fasen for høyttalerelement og port, noe som har stor betydning for det totale lydtrykk. 27 Elektrisk ekvivalentskjema elektrisk del transformert mekanisk del transformert bassrefleksport Elektrisk og mekanisk del er som diskutert foran, i tillegg kommer bassrefleksporten inn som ei parallgrein med de transformerte verdiene av bassrefleksportens luftmasse Mmv, komplians Cmv og tapsmotstand (strålingsmotstand) Rms. Vi skjønner at bassrefleksportens serieresonanskrets vil utvikle størst effekt i strålingsmotstanden Rb ved portens resonansfrekvens, dvs. ved resonansfrekvensen vil porten stråle ut mest lyd. Samtidig vil denne seriekretsen i ekvivalentskjemaet delvis ”kortslutte” de andre komponentene, slik at effekten utstrålt fra membranet blir kraftig redusert ved portens resonansfrekvens fb. Figuren viser lydtrykk for et basselement montert i en bassreflekskasse. SPL [dB] 80 Element Port Sum 70 60 10 100 1000 frekvens [Hz] 10000 Foruten den kraftig reduserte lydutstrålingen fra elementet ved portresonansen, ser vi også at nedenfor portresonansfrekvensen vil lydtrykkene fra port og element delvis motvirke hverandre og sumresponsen faller derfor fortere av enn vi ventet. 28 Bassreflekshøyttalerens elektriske impedans Bassreflekshøyttalerens impedans varierer med frekvensen på en helt annen måte enn hos elementet i friluft eller med elementet montert i lukket kasse. Vi ser av impedanskurvene at det vil være mulig å kontrollere f.eks. bassrefleksportens resonansfrekvens fb ved å foreta en elektrisk impedansmåling på basshøyttaleren. Avstemming av bassreflekssystemet Ettergivenheten (kompliansen) for bassrefleksrøret kan beregnes med tilsvarende formel som for et lukket kabinett; Vb Cmv = Sv ρl ⋅ cl 2 ⋅ Sv 2 lv Massen til lufta i porten: M mv = ρl ⋅ Sv ⋅ lv Rørets resonansfrekvens blir da fb = 1 1 = 2π Cmv M mv 2π 2 ρl ⋅ cl 2 ⋅ Sv 2 cl ⋅ Sv = Vb ⋅ ρl ⋅ Sv ⋅ lv 4π 2 ⋅ Vb ⋅lv Rørtverrsnittet Sv bør ikke være for lite (10-20% av membranarealet kan passe), dette for å unngå støy pga for stor lufthastighet i røret. Til vanlig ønsker en å finne nødvendig rørlengde når tverrsnitt og resonansfrekvens er valgt: 2 c ⋅ Sv lv = 2 l 2 4π ⋅ Vb ⋅ f b 29 Formelen for rørlengden forutsetter at den svingende luftmassen i røret er skarpt avgrenset i endene, noe som ikke er tilfelle (se illustrasjon til venstre) En korrigert formel basert på erfaringsverdier er: 2 c ⋅ Sv lve = 2 l − 0,825 Sv 2 4π ⋅ Vb ⋅ fb Elementer som er beregnet for bassreflekskasse har som regel lavere masse, mindre maksimalt membranutslag og lavere Qts (0,2-0,5) enn det elementer for trykkammerbruk har. Som for lukket kasse vil også her valget av total Q-verdi ha stor innvirkning på høyttalerens egenskaper og det er også her vanlig å benytte terminologi fra filterteori for å beskrive Butterwort, Bessel- og Chebyshevresponser med varierende orden. Dimensjonering til ønsket resultat er noe mer kompleks og mer komponentkritisk for bassreflekskasser enn for lukkede kasser. Videre lesning Kap. 2 i Loudspeaker Design Cookbook av Vance Dickason gir en god diskusjon av dimensjonering av bassreflekskasse og anbefales lest. 30 Vedlegg 1
© Copyright 2024