EØS-tillegget - European Free Trade Association

NORSK utgave
EØS-tillegget
til Den europeiske
unions tidende
ISSN 1022-9310
Nr. 23
17. årgang
6.5.2010
I
EØS-ORGANER
1. EØS-rådet
2. EØS-komiteen
2010/EØS/23/01
Kommisjonsvedtak av 10. februar 2006 om endring av vedtak 98/536/EF om
utarbeiding av listen over nasjonale referanselaboratorier for påvisning av
restmengder (2006/130/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1
Kommisjonsvedtak av 3. februar 2006 om endring av vedtak 2001/881/EF og
2002/459/EF med omsyn til lista over grensekontrollstasjonar (2006/117/EF) . . . . . . . . .
8
Kommisjonsvedtak av 7. mars 2006 om endring av vedlegg I og II til vedtak
2002/308/EF om utarbeiding av lister over godkjende soner og godkjende
oppdrettsanlegg med omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) eller infeksiøs
hematopoietisk nekrose (IHN) eller begge desse fiskesjukdommane (2006/214/EF) . . . .
32
Kommisjonsvedtak av 5. april 2006 om endring av vedtak 2004/453/EF med
hensyn til Sverige og Det forente kongerike (2006/272/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
60
Kommisjonsvedtak av 10. oktober 2003 om midlertidig unntak fra direktiv
82/894/EØF med hensyn til hvor ofte det skal gis melding om primærutbrudd
av bovin spongiform encefalopati (2003/724/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
64
Kommisjonsvedtak av 1. mars 2004 om endring av rådsdirektiv 82/894/EØF om
melding om dyresykdom i Fellesskapet for å inkludere visse hestesykdommer og
visse sykdommer hos bier på listen over meldepliktige sykdommer (2004/216/EF) . . . . .
65
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1284/2006 av 29. august 2006 om permanent
godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
69
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1443/2006 av 29. september 2006 om permanent
godkjenning av visse tilsetningsstoffer og godkjenning for ti år av et koksidiostatikum
i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1444/2006 av 29. september 2006 om godkjenning
av Bacillus subtilis C-3102 (Calsporin) som tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . .
81
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1445/2006 av 29. september 2006 om endring av
forordning (EF) nr. 1200/2005 med hensyn til godkjenningen av tilsetningsstoffet
«Bacillus cereus var. toyoi», som tilhører gruppen mikroorganismer, i fôrvarer . . . . . . . .
84
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1446/2006 av 29. september 2006 om godkjenning
av Enterococcus faecium (Biomin IMB52) som tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . . .
87
2010/EØS/23/02
2010/EØS/23/03
2010EØS/23/04
2010/EØS/23/05
2010/EØS/23/06
2010/EØS/23/07
2010/EØS/23/08
2010/EØS/23/09
2010/EØS/23/10
2010/EØS/23/11
2010/EØS/23/12
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1447/2006 av 29. september 2006 om godkjenning av ny bruk
av Saccharomyces cerevisiae (Biosaf SC 47) som tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . .
90
2010/EØS/23/13
Kommisjonsdirektiv 2006/77/EF av 29. september 2006 om endring av vedlegg I
til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF med hensyn til grenseverdier for
organiske klorholdige forbindelser i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
93
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005/EF av 23. februar 2005
om grenseverdier for restmengder for plantevernmidler i eller på næringsmidler og
fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
96
Kommisjonsforordning (EF) nr. 178/2006 av 1. februar 2006 om endring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 for utarbeiding av vedlegg I
med en liste over næringsmidler og fôrvarer som omfattes av grenseverdier for
restmengder av plantevernmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
112
Kommisjonsdirektiv 2006/72/EF av 18. august 2006 om endring, med sikte på
tilpasning til den tekniske utvikling, av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF
om visse deler av og egenskaper ved motorvogner med to eller tre hjul . . . . . . . . . . . . . .
135
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/42/EF av 17. mai 2006 om maskiner og
om endring av direktiv 95/16/EF (omarbeiding) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
138
Kommisjonsdirektiv 2006/59/EF av 28. juni 2006 om endring av vedleggene til
rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn
til grenseverdiene for restmengder av karbaryl, deltametrin, endosulfan, fenitrotion,
metidation og oksamyl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
201
Kommisjonsdirektiv 2006/60/EF av 7. juli 2006 om endring av vedleggene til
rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdiene for restmengder av
trifloksystrobin, tiabendazol, abamektin, benomyl, karbendazim, tiofanatmetyl,
myklobutanil, glyfosat, trimetylsulfonium, fenpropimorf og klormekvat . . . . . . . . . . . . . .
217
Kommisjonsdirektiv 2006/61/EF av 7. juli 2006 om endring av vedleggene til
rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier
for restmengder for atrazin, azinfos-etyl, cyflutrin, etefon, fention, metamidofos,
metomyl, parakvat og triazofos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
228
Kommisjonsdirektiv 2006/62/EF av 12. juli 2006 om endring av vedleggene
til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn
til grenseverdiene for restmengder av desmedifam, fenmedifam og klorfenvinfos . . . . . .
243
Kommisjonsdirektiv 2006/53/EF av 7. juni 2006 om endring av rådsdirektiv
90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for rester av fenbutatinoksid, fenheksamid,
cyazofamid, linuron, triadimefon/triadimenol, pymetrozin og pyraklostrobin . . . . . . . . . .
252
Kommisjonsforordning (EF) nr. 780/2006 av 24. mai 2006 om endring av
vedlegg VI til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode
for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler . . . . .
261
Kommisjonsforordning (EF) nr. 956/2006 av 28. juni 2006 om endring av
forordning (EØF) nr. 94/92 med hensyn til listen over tredjestater som visse
landbruksprodukter framstilt ved økologisk produksjon må ha opprinnelse i for
å kunne markedsføres i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
267
2010/EØS/23/14
2010/EØS/23/15
2010/EØS/23/16
2010/EØS/23/17
2010/EØS/23/18
2010/EØS/23/19
2010/EØS/23/20
2010/EØS/23/21
2010/EØS/23/22
2010/EØS/23/23
2010/EØS/23/24
2010/EØS/23/25
2010/EØS/23/26
2010/EØS/23/27
2010/EØS/23/28
2010/EØS/23/29
2010/EØS/23/30
2010/EØS/23/31
2010/EØS/23/32
2010/EØS/23/33
2010/EØS/23/34
2010/EØS/23/35
2010/EØS/23/36
2010/EØS/23/37
2010/EØS/23/38
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1231/2006 av 16. august 2006 om endring av
vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i
Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til
ceftiofur og polyoksyetylensorbitanmonooleat og –trioleat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
271
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2006 av 29. september 2006 om endring av
vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i
Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til fluazuron,
natriumnitritt og peforelin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
273
Kommisjonsdirektiv 2006/45/EF av 16. mai 2006 om endring av rådsdirektiv
91/414/EØF med hensyn til spesifikasjonen av det aktive stoffet propoksykarbason . . . .
276
Kommisjonsdirektiv 2006/41/EF av 7. juli 2006 om endring av rådsdirektiv
91/414/EØF med henblikk på oppføring av klotianidin og petoksamid som aktive
stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
278
Kommisjonsdirektiv 2006/64/EF av 18. juli 2006 om endring av rådsdirektiv
91/414/EØF med henblikk på oppføring av klopyralid, cyprodinil, fosetyl og
trineksapak som aktive stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
282
Kommisjonsdirektiv 2006/74/EF av 21. august 2006 om endring av rådsdirektiv
91/414/EØF med henblikk på oppføring av diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil
og triklopyr som aktive stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
287
Kommisjonsdirektiv 2006/75/EF av 11. september 2006 om endring av rådsdirektiv
91/414/EØF med henblikk på oppføring av dimoksystrobin som aktivt stoff . . . . . . . . . .
293
Kommisjonsdirektiv 2006/76/EF av 22. september 2006 om endring av rådsdirektiv
91/414/EØF med hensyn til spesifikasjonen av det aktive stoffet klortalonil . . . . . . . . . . .
296
Kommisjonsdirektiv 2006/50/EF av 29. mai 2006 om endring av vedlegg IVA og
IVB til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring av
biocidprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
299
Kommisjonsforordning (EF) nr. 907/2006 av 20. juni 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 648/2004 om vaske- og rengjøringsmidler
for å tilpasse vedlegg III og VII . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
309
Kommisjonsforordning (EF) nr. 565/2006 av 6. april 2006 om krav til prøvingar
og opplysningar for importørar eller produsentar av visse prioriterte stoff i samsvar
med rådsforordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved
eksisterende stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
315
Kommisjonsrekommandasjon av 7. juni 2006 om fastsettelse av retningslinjer for
bruk av angivelser om at ingen dyreforsøk er utført, i henhold til rådsdirektiv
76/768/EØF (2006/406/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
318
Kommisjonsvedtak av 8. mai 2006 om endring av vedtak 2001/171/EF med sikte
på lenging av tidsrommet som vilkåra for eit unntak for glasemballasje med omsyn
til dei nivåa for konsentrasjon av tungmetall som er fastsette i europaparlaments- og
rådsdirektiv 94/62/EF, skal gjelde for (2006/340/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
320
Kommisjonsvedtak av 11. mai 2006 om krav til medlemsstatene om å treffe tiltak
for å sikre at bare barnesikrede lightere markedsføres, og om å forby markedsføring
av leketøylignende lightere (2006/502/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
321
2010/EØS/23/39
2010/EØS/23/40
2010/EØS/23/41
2010/EØS/23/42
2010/EØS/23/43
2010/EØS/23/44
2010/EØS/23/45
2010/EØS/23/46
2010/EØS/23/47
2010/EØS/23/48
2010/EØS/23/49
2010/EØS/23/50
2010/EØS/23/51
2010/EØS/23/52
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/46/EF av 14. juni 2006 om endring av
rådsdirektiv 78/660/EØF om årsregnskapene for visse selskapsformer, 83/349/EØF
om konsoliderte regnskaper, 86/635/EØF om bankers og andre finansinstitusjoners
årsregnskaper og konsoliderte regnskaper og 91/674/EØF om forsikringsforetaks
årsregnskaper og konsoliderte regnskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
326
Kommisjonsdirektiv 2006/73/EF av 10. august 2006 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF med hensyn til organisatoriske
krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak samt definisjon av begreper for
nevnte direktivs formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
333
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006 av 10. august 2006 om gjennomføring
av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF med hensyn til dokumentasjonsplikt
for verdipapirforetak, transaksjonsrapportering, markedsinnsyn, opptak av finansielle
instrumenter til notering samt definisjon av begreper for nevnte direktivs formål . . . . . . .
366
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/82/EF av 14. desember 2005 om oppheving
av rådsdirektiv 90/544/EØF om frekvensbånd utpekt for samordnet innføring av en
felleseuropeisk, jordbasert offentlig personsøkertjeneste i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . .
391
Kommisjonsvedtak av 20. desember 2005 om harmonisering av frekvensbåndet
169,4-169,8125 MHz i Fellesskapet (2005/928/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
393
Kommisjonsforordning (EF) nr. 851/2006 av 9. juni 2006 om fastsettelse av
innholdet i de ulike postene i regnskapsskjemaene i vedlegg I til rådsforordning
(EØF) nr. 1108/70 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
398
Kommisjonsdirektiv 2006/89/EF av 3. november 2006 om sjette tilpassing til den
tekniske utviklinga av rådsdirektiv 94/55/EF om tilnærming av medlemsstatenes
lovgivning om veitransport av farlig gods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
404
Kommisjonsdirektiv 2006/90/EF av 3. november 2006 om sjuande tilpassing til den
tekniske utviklinga av rådsdirektiv 96/49/EF om tilnærming av lovgjevinga i
medlemsstatane om jarnbanetransport av farleg gods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
406
Kommisjonsforordning (EF) nr. 831/2006 av 2. juni 2006 om endring av forordning
(EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende
standarder for luftfartssikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
408
Kommisjonsforordning (EF) nr. 736/2006 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til
Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiseringsinspeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . .
410
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1976/2006 av 20. desember 2006 om endring av
forordning (EF) nr. 2204/2002, (EF) nr. 70/2001 og (EF) nr. 68/2001 med hensyn
til forlengelse av tidsrommet for anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
416
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 av 15. desember 2006 om anvendelse
av traktatens artikkel 87 og 88 på bagatellmessig støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
418
Kommisjonsdirektiv 2006/15/EF av 7. februar 2006 om fastsetjing av ei andre
liste over rettleiande grenseverdiar for eksponering i arbeidet i samband med
gjennomføringa av rådsdirektiv 98/24/EF, og om endring av direktiv 91/322/EØF
og 2000/39/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
424
Rådsdirektiv 2005/47/EF av 18. juli 2005 om avtala mellom Det europeiske jarnbanefellesskapet (CER) og Den europeiske transportarbeidarføderasjonen (ETF) om
visse aspekt ved arbeidsvilkåra til mobile arbeidstakarar som utfører samtrafikktenester
over landegrensene innanfor jarnbanesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
428
2010/EØS/23/53
Kommisjonsvedtak av 1. mars 2006 om fastsetjing av reglar i medhald av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 761/2001 om bruk av EMAS-logoen i
unntakstilfelle på transportemballasje og tertiæremballasje (2006/193/EF) . . . . . . . . . . . .
431
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/11/EF av 15. februar 2006 om forurensning
forårsaket av visse farlige stoffer i Fellesskapets vannmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
433
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/107/EF av 15. desember 2004 om arsen,
kadmium, kvikksølv, nikkel og polysykliske aromatiske hydrokarboner i
omgivelsesluft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
441
2010/EØS/23/56
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/12/EF av 5. april 2006 om avfall . . . . . . . . . . . .
455
2010/EØS/23/57
Kommisjonsvedtak av 20. februar 2006 om fastsettelse av et spørreskjema som skal
brukes til å rapportere om gjennomføringen av direktiv 2000/76/EF om forbrenning
av avfall (2006/329/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
468
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1503/2006 av 28. september 2006 om gjennomføring
og endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk med hensyn
til definisjon av variablene, listen over variabler og hyppigheten av datautarbeiding . . . .
473
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1365/2006 av 6. september 2006 om
statistikk over godstransport på innlands vannveier og om oppheving av rådsdirektiv 80/1119/EØF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
488
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1730/2006 av 23. november 2006 om godkjenning
av benzosyre (VevoVitall) som tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
499
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1743/2006 av 24. november 2006 om permanent
godkjenning av et tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
502
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1750/2006 av 27. november 2006 om godkjenning
av selenmetionin som tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
505
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1876/2006 av 18. desember 2006 om midlertidig og
permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
508
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/88/EF av 14. desember 2005 om endring av
direktiv 2000/14/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om støyutslipp i
miljøet fra utstyr til utendørs bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
515
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2006 av 27. oktober 2006 om tillatelse til å
markedsføre morsmelkerstatninger basert på hydrolysater av myseprotein fra
kumelkprotein i en periode på to år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
518
Kommisjonsdirektiv 2006/92/EF av 9. november 2006 om endring av vedleggene
til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdiene
for restmengder av kaptan, diklorvos, etion og folpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
520
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1448/2006 av 29. september 2006 om endring av
forordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles
grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
535
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1862/2006 av 15. desember 2006 om endring av
forordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles
grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
537
2010/EØS/23/54
2010/EØS/23/55
2010/EØS/23/58
2010/EØS/23/59
2010/EØS/23/60
2010/EØS/23/61
2010/EØS/23/62
2010/EØS/23/63
2010/EØS/23/64
2010/EØS/23/65
2010/EØS/23/66
2010/EØS/23/67
2010/EØS/23/68
2010/EØS/23/69
Kommisjonsforordning (EF) nr. 768/2006 av 19. mai 2006 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF med hensyn til innhenting og utveksling
av opplysninger om sikkerheten til luftfartøyer som benytter lufthavner i Fellesskapet
og forvaltning av informasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
539
2010/EØS/23/70
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1329/2006 av 8. september 2006 om endring av
forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder
i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til
tolkning nr. 8 og 9 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering
(IFRIC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 542
3. Parlamentarikerkomiteen for EØS
4. Den rådgivende komité for EØS
II EFTA-ORGANER
1. EFTA-statenes faste komité
2. EFTAs overvåkningsorgan
3. EFTA-domstolen
III EF-ORGANER
1. Rådet
2. Kommisjonen
3. Domstolen
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/1
EØS-ORGANER
EØS-komiteen
2010/EØS/23/01
KOMMISJONSVEDTAK
av 10. februar 2006
om endring av vedtak 98/536/EF om utarbeiding av listen over nasjonale referanselaboratorier for
påvisning av restmengder(*)
[meddelt under nummer K(2006) 330]
(2006/130/EF)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
3)
Vedtak 98/536/EF bør derfor endres.
4)
Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
under henvisning til rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om
kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer
og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter,
og om oppheving av direktiv 85/358/EØF og 86/469/EØF
samt vedtak 89/187/EØF og 91/664/EØF(1), særlig artikkel 14
nr. 1, og
GJORT DETTE VEDTAK:
ut fra følgende betraktninger:
Vedlegget til vedtak 98/536/EF erstattes med teksten i vedlegget
til dette vedtak.
1)
2)
Vedlegget til kommisjonsvedtak 98/536/EF(2) skulle
gjennomgås på nytt innen 31. desember 2000.
Medlemsstatene har omorganisert sine laboratorier
for å oppfylle kravene i direktiv 96/23/EF med
særlig hensyn til kravet om at en restmengde eller
gruppe av restmengder bare skal tildeles ett nasjonalt
referanselaboratorium.
Ettersom denne omorganiseringen nå er avsluttet bør
listen over nasjonale referanselaboratorier i vedlegget
til vedtak 98/536/EF tilpasses. Listen over nasjonale
referanselaboratorier i de nye medlemsstatene bør
samtidig tilpasses for å ta hensyn til opplysninger disse
har oversendt.
Artikkel 1
Artikkel 2
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 10. februar 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 52 av 23.2.2006, s. 25, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 1.
(1) EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10.
2
( ) EFT L 251 av 11.9.1998, s. 39.
Nr. 23/2
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG
Vedlegget til vedtak 98/536/EF skal lyde:
«VEDLEGG
NASJONALE REFERANSELABORATORIER
Medlemsstat
Østerrike
Belgia
Referanselaboratorier
Grupper av restmengder
Österreichische Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit
GmbH — CC Tierarzneimittel und Hormone, Wien
Spargelfeldstraße 191
1226 Wien
A1, A2, A3, A4, A5,
A6, B1, B2a, B2b,
B2d, B2e, B2f
Österreichische Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit
GmbH — CC Rückstandsanalytik, Wien
Spargelfeldstraße 191
1226 Wien
B3a (PCB, unntatt
dioksiner), B3b, B3d
Österreichische Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit
GmbH — CC Pflanzenschutzmittelrückstände, Innsbruck
Technikerstraße 70
6020 Innsbruck
B2c
Österreichische Agentur für Gesundheit und Ernährungssicherheit
GmbH — CC Elemente, Wien
Spargelfeldstraße 191
1226 Wien
B3c
Austrian Research Centres GmbH — ARC
2444 Seibersdorf
B3a (dioksiner)
Lebensmitteluntersuchungsanstalt der Stadt Wien
Henneberggasse 3
1030 Wien
B3e
Institut scientifique de la santé publique
Rue J. Wytsman 14
1050 Bruxelles
Alle grupper
Wetenschappelijk Instituut Volksgezondheid
J. Wytsmanstraat 14
1050 Brussel
Danmark
Danmarks Fødevareforskning (DFVF)
Mørkhøj Bygade 19
DK-2860 Søborg
Alle grupper
Finland
Eläinlääkintä- ja elintarviketutkimuslaitos, EELA
Hämeentie 57
Box 45
00581 Helsinki
Alle grupper
Frankrike
LABERCA (Laboratoire d’Etude des Résidus et Contaminants dans
les Aliments)
Ecole Nationale Vétérinaire de Nantes
Route de Gachet — BP 50707
44307 Nantes cedex 03
A1 til A5, B2f
(glukokortikoider),
B3f
AFSSA-Fougères (Laboratoire d’Etudes et de Recherches sur les
Médicaments Vétérinaires et les Désinfectants)
La Haute Marche
35133 Javene
A6, B1, B2a,
B2b, B2d, B2e,
B2f (unntatt
glukokortikoider),
B3e
AFSSA-Maisons-Alfort (Laboratoire d’Etudes et de Recherches sur
la Qualité des Aliments et les Procédés agro-alimentaires)
23 avenue du Général de Gaulle
94706 Maisons-Alfort Cedex
B2c, B3a, B3b, B3c,
B3d
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Medlemsstat
Referanselaboratorier
Nr. 23/3
Grupper av restmengder
Tyskland
Bundesamt für Verbraucherschutz und Lebensmittelsicherheit
Diedersdorfer Weg 1
12277 Berlin
Alle grupper
Hellas
Ινστιτούτο Υγιεινής Τροφίμων Αθηνών
Institute of Food Hygiene of Athens
Neapoleos 25, Athens 153 10,
Aghia Paraskevi
Νεαπόλεως 25
15310 Αγ. Παρασκευή, Αθήνα
A2, A5, B1, B2d,
B3a (PCB), B3b,
B3c, B3e
Ινστιτούτο Βιοχημείας, Τοξικολογίας και Διατροφής των Ζώων
Institute of Biochemistry, Toxicology and Feed
Neapoleos 25
153 10 Aghia Paraskevi, Athens
Νεαπόλεως 25
15310 Αγ. Παρασκευή, Αθήνα
B3d
Κτηνιατρικό Εργαστήριο Χανίων
Veterinary Laboratory of Chania
M. Botsari 66
73100 Chania
Μ. Μπότσαρη 66
73100 Χανιά
B1 i honning
Κτηνιατρικό Εργαστήριο Σερρών
Veterinary Diagnostic Laboratory of Serres
Terma Omonias
621 10 Serres
Τέρμα Ομονοίας
621 10 Σέρρες
A1, A3, A4, B2f,
B3a (unntatt PCB)
Κτηνιατρικό Εργαστήριο Λάρισας
Veterinary Diagnostic Laboratory Larissa
7th km N.R. of Larissa
411 10 Larissa
7ο χλμ. Εθνικής οδού Λαρίσης-Τρικάλων,
411 10 Λάρισα
A6 (nitroimidazoler),
B2a, B2b
Κτηνιατρικό Εργαστήριο Τρίπολης
Veterinary Diagnostic Laboratory Tripolis
Pelagos Arkadias
221 00 Tripolis
Πέλαγος Αρκαδίας
22100 Τρίπολη
A6 (kloramfenikol
og nitrofuraner), B2c
Κτηνιατρικό Εργαστήριο Πατρών
Veterinary Diagnostic Laboratory of Patras
Notara 15
264 42 Patra
Νοταρά 15
264 42 Πάτρα
B2e
State Laboratory
Young’s Cross
Celbridge
Co. Kildare
A1, A3, A4, A6 (bare
nitroimidazoler),
B2e, B2f (bare
dexametason), B3d
Central Meat Control Laboratory
Young’s Cross
Celbridge
Co. Kildare
A2, A5, A6, (unntatt
nitrofuraner,
nitroimidazoler),
B1, B2d, B2f (bare
karbadoks), B3c
Irland
Nr. 23/4
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Medlemsstat
Referanselaboratorier
6.5.2010
Grupper av restmengder
Ashtown Food Research Centre, Teagasc
Ashtown
Dublin 15
A6 (bare
nitrofuraner), B2a
(anthelmintika
unntatt
emamektin), B2b
(coccidiostatika),
B2c
Marine Institute
Fisheries Research Centre
Abbotstown,
Dublin 15
B2a, (bare
emamektin), B2f
(bare teflubenzuron
og diflubenzuron),
B3e (bare
malakittgrønt og
leukomalakittgrønt)
Pesticide Control Laboratory
Young’s Cross
Celbridge
Co. Kildare
B3a (bare organisk
klorholdige
plantevernmidler og
7 PCB), B3b
Italia
Istituto Superiore di Sanità
Dipartimento di Sanità Alimentare e Animale
Viale Regina Elena 299
00161 Roma
Alle grupper
Luxembourg
Institut scientifique de la Santé publique
Rue J. Wytsman 14
1050 Bruxelles
Alle grupper
Portugal
Laboratório Nacional de Investigação Veterinária
Estrada de Benfica 701
549-011 Lisboa
Alle grupper
Instituto Nacional de Investigação Agrária e das Pescas/Instituto de
Investigação das Pescas e do Mar
Av. de Brasília
1449-006 Lisboa
B3c akvakultur
Centro Nacional de Alimentación (Agencia Española de Seguridad
Alimentaria)
Carretera Pozuelo-Majadahonda Km 6,2
Majadahonda
Madrid
A1, A3, A4, A5, A6
(kloramfenikol og
nitrofuraner), B2f
(kortikosteroider),
B3c (bare
akvakultur), B3d,
B3e
Laboratorio Central de Sanidad y producción Animal de Santa Fe
(Ministerio de Agricultura, Pesca y Alimentación)
Camino del Jau, s/n
18.18320 Santa Fe, Granada
A2, A6
(nitroimidazoler),
B2a B2b, B2c, B2d,
B2e, B2f (unntatt
kortikosteroider)
Grupo Arbitral Agroalimentario (Ministerio de Agricultura, Pesca y
Alimentación)
Carretera de La Coruña, Km 10.700
28023 Madrid
B3a, B3b, B3c
(unntatt akvakultur)
Laboratorios anteriormente mencionados según la acción
farmacológica
B3f
Statens Livsmedelsverk,
Box 622
751 26 Uppsala
Alle grupper
Spania
Sverige
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Medlemsstat
Nederland
Referanselaboratorier
Nr. 23/5
Grupper av restmengder
Rijkskinstituut voor Volksgezondheid en Milieu (RIVM)
Antoine van Leeuwenhoeklaan 9
Bilthoven 3721 MA
A1, A2, A3, A4, A5,
A6 (klorpromazin,
kolchicin,
somatotropiner,
kloramfenikol), B2d,
B3c, B3d, B3e
Rijkskwaliteitsinstituut voor land-en tuinbouwproducten (RIKILT)
Institute of food safety
Bornsesteeg 45
Wageningen 6708 PD
A6 (nitrofuraner,
dapson,
nitroimidazoler,
kloroform), B1, B2a,
B2b, B2c, B2e, B3a,
B3b, B3f
Central Science Laboratory
Sand Hutton York YO41 1LZ
A6 (kloramfenikol,
nitrofuraner i
honning, dapson),
B1, B2a, B2b
(ionoforer)
LGC
Queens Road
Teddington
Middlesex TW11 OLY
A6 (klorpromazin),
B2c, B2d, B3a, B3b,
B3c, B3d, B3e
Veterinary Science Division
Stoney Road
Stormont
Belfast BT4 3SD
A1, A2, A3, A4, A5,
A6 (nitrofuraner
unntatt i honning,
nitroimidazoler),
B2b, (nicarbazin),
B2f
Národní referenční laboratoř pro sledování reziduí veterinárních
léčiv
Ústav pro státní kontrolu veterinárních biopreparátů a léčiv Brno
Hudcova 56 A
CZ-621 00 Brno
Gruppe A
Národní referenční laboratoř pro rezidua pesticidů a PCB
Státní veterinární ústav Praha
Sídlištní 136/24
CZ-165 03 Praha
B3a, B3b
Národní referenční laboratoř pro chemické prvky
Státní veterinární ústav Olomouc, laboratoř
Kroměříž
Hulínská 2286
CZ-767 60 Kroměříž
B3c
Národní referenční laboratoř pro mykotoxiny a další přírodní toxiny,
barviva, antibakteriální inhibiční látky a rezidua veterinárních léčiv
Státní veterinární ústav Jihlava
Rantířovská 93
CZ-586 05 Jihlava
B1, B2, B3d, B3e
Kypros
Γενικό Χημείο του Κράτους Υπουργείο Υγείας
Οδός Κίμωνος 44,
1451, Λευκωσία, Κύπρος
General State Laboratory
Ministry of Health
Kimonos Street 44
1451 Nicosia
Alle grupper
Ungarn
Orzságos Élelmiszervizsgáló Intézet Budapest, Mester u. 81.
Hungary,
H-1095
Budapest 94
POB 1740
H-1465
Alle grupper
Det forente
kongerike
Den tsjekkiske
republikk
Nr. 23/6
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Medlemsstat
Estland
Referanselaboratorier
6.5.2010
Grupper av restmengder
Veterinaar- ja Toidulaboratoorium
Tallinna osakond
Väike-Paala 3
Tallinn 11415
A1, A2, A3, A4, A5,
A6, B1
Veterinaar- ja Toidulaboratoorium
Tartu osakond
Kreutzwaldi 30
Tartu 51006
B3c
Tervisekaitseinspektsiooni Tartu laboratoorium
Põllu 1A
Tartu 50303
B2c, B3a, B3b
Põllumajandusuuringute Keskus
Teaduse 4/6
Saku
Harjumaa 75501
B3d
Latvia
Valsts veterinārmedicīnas diagnostikas centrs
Lejupes iela 3,
LV-1076 Rīga
Alle grupper (unntatt
B3d akvakultur)
Litauen
Nacionalinė veterinarijos laboratorija
J. Kairiūkščio g.
LT-08409 Vilnius
Alle grupper
Malta
Laboratorju Veterinarju Nazzjonali Dipartiment ta’ l-Ikel Alimentari
u Djanjostika
Taqsima ta’ l-Ikel u Attivita’ Veterinarja
Ministeru għall-Affarijiet Rurali u l-Ambjent
National Veterinary Laboratory Department of Food Health and
Diagnostics
Food and Veterinary Regulation Division
Ministry for Rural Affairs and the Environment
Albertown
Marsa
Alle grupper
Polen
Państwowy Instytut Weterynaryjny-Państwowy
Instytut Badawczy w Puławach
Al. Partyzantów 57
24-100 Puławy
Alle grupper
Den slovakiske
republikk
Štátny veterinárny a potravinový ústav Nitra
Akademická 3
Nitra 949 01
A1, A3, A4, A5
Štátny veterinárny a potravinový ústav Košice
Hlinkova 1B
Košice 040 01
A2, B2a, B2b, B2d,
B3c, B3d
Štátny veterinárny a potravinový ústav Dolný Kubín
Jánoskova 1611/58
Dolný Kubín 026 01
A6 (kloramfenikol,
nitrofuraner), B1,
B2f, B3e
Štátny veterinárny a potravinový ústav Bratislava
Botanická 15
Bratislava 842 13
A6 (nitroimidazoler),
B2c, B2e, B3a, B3b
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Medlemsstat
Slovenia
Nr. 23/7
Referanselaboratorier
Grupper av restmengder
Univerza v Ljubljani, Veterinarska fakulteta,
Nacionalni veterinarski inštitut
Gerbičeva 60
1000 Ljubljana
A6 —
(kloramfenikol i
melk, egg, kjøtt,
vann) B1, B2a
(avermektiner),
B2b (lasalocid,
salinomycin, narasin,
monensin) B2d, B3c
(unntatt Hg i fisk),
B3d, B3e
Univerza v Ljubljani, Veterinarska fakulteta,
Nacionalni veterinarski inštitut
Gerbičeva 60
1000 Ljubljana
A1, A3, A4, A5,
A6 (kloramfenikol
i urin, honning
og fôrvarer,
nitrofuraner, dapson,
klorpromazin,
metronidazol,
ronidazol,
dimetridazol), B2b
— (amprolium,
maduramycin,
metiklorpindol,
nicarbazin,
robenidin), B2e
— (fenylbutazon),
NSAID, B2f
Zavod za zdravstveno varstvo Maribor
Prvomajska 1
2000 Maribor
A2, (kolchicin,
kloroform),
B2a (levamisol,
tiabendazol,
febantel, oxfendazol,
fenbendazol), B2c,
B2e (diclofenac,
karprofen),
Zavod za zdravstveno varstvo Nova Gorica
Vipavska cesta 13
Rožna Dolina
5000 Nova Gorica
B3a, B3b, B2f (bare
amitraz i honning),
B3b (bare organiske
fosforforbindelser i
honning)
Inštitut za varovanje zdravja Republike Slovenije
Grablovičeva 44
1000 Ljubljana
B3c (bare kvikksølv
i fisk)»
Nr. 23/8
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSVEDTAK
6.5.2010
2010/EØS/23/02
av 3. februar 2006
om endring av vedtak 2001/881/EF og 2002/459/EF med omsyn til lista over grensekontrollstasjonar(*)
[meldt under nummeret K(2006) 163]
(2006/117/EF)
KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA
HAR —
ajourførast, særleg for å ta omsyn til utviklinga i visse
medlemstatar når det gjeld desse stasjonane og til den
kontrollen som vert utførd i samsvar med det nemnde
vedtaket.
med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske
fellesskapet,
med tilvising til rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990
om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse
levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte
på gjennomføring av det indre marked(1), særleg artikkel 20
nr. 3,
2)
Lista over grensekontrollstasjonar som er fastsett i vedtak
2001/881/EF (heretter kalla «lista»), omfattar nummeret
til TRACES-einingane for kvar grensekontrollstasjon.
TRACES er eit datasystem som vart innført ved
kommisjonsvedtak 2004/292/EF av 30. mars 2004 om
iverksetting av TRACES-systemet og om endring av
vedtak 92/486/EØF(5). TRACES kjem i staden for det
tidlegare ANIMO-systemet, som byggjer på det nettet som
vart innført ved kommisjonsvedtak 91/398/EØF av 19.
juli 1991 om et datanett mellom veterinærmyndighetene
(ANIMO)(6), for å spore rørslene til dyr og visse produkt
i handelen innanfor Fellesskapet og ved import.
3)
Etter ein tilfredsstillande kontroll i samsvar med vedtak
2001/881/EF bør grensekontrollstasjonen i Gruskovje i
Slovenia leggjast til i lista.
4)
På grunnlag av meldingar frå Belgia, Finland, Nederland
og Det sameinte kongeriket bør grensekontrollstasjonane
i Ivalo i Finland, Charleroi i Belgia, Moerdijk i Nederland
og Glasson i Det sameinte kongeriket strykast frå lista.
med tilvising til rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli
1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av
veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra
tredjestater, og om endring av direktiv 89/662/EØF, 90/425/
EØF og 90/675/EØF(2), særleg artikkel 6 nr. 4,
med tilvising til rådsdirektiv 97/78/EF av 18. desember
1997 om fastsettelse av prinsippene for organisering av
veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet
fra tredjestater(3), særleg artikkel 6 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1)
Kommisjonsvedtak 2001/881/EF av 7. desember 2001 om
utarbeiding av ei liste over dei grensekontrollstasjonane
som er godkjende til å føre veterinærkontroll med
levande dyr og animalske produkt frå tredjestatar, og om
ajourføring av dei nærmare reglane for kontrollen som
veterinærsakkyndige frå Kommisjonen skal føre(4), bør
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 53 av 23.2.2006, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 1.
(1) TEF L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endra ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/33/EF (TEF L 315 av 19.11.2002, s. 14).
(1) TEF L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endra ved tilmeldingsakta av
2003.
(1) TEF L 24 av 30.1.1998, s. 9. Direktivet sist endra ved europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 882/2004 (TEU L 165 av 30.4.2004, s. 1, retta ved
TEU L 191 av 28.5.2004, s. 1).
(4) TEF L 326 av 11.12.2001, s. 44. Vedtaket sist endra ved vedtak 2005/485/
EF (TEU L 181 av 13.7.2005, s. 1).
(5) TEU L 94 av 31.3.2004, s. 63. Vedtaket sist endra ved vedtak 2005/515/EF
(TEU L 187 av 19.7.2005, s. 29).
(6) TEF L 221 av 9.8.1991, s. 30.
6.5.2010
5)
6)
7)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
I tillegg bør lista ajourførast for å ta omsyn til nye endringar
når det gjeld kva kategoriar av dyr eller produkt som kan
kontrollerast ved ei rekkje grensekontrollstasjonar som
alt er godkjende i samsvar med vedtak 2001/881/EF, og
når det gjeld organiseringa av kontrollsenter ved desse
stasjonane.
Lista over einingar i kommisjonsvedtak 2002/459/
EF av 4. juni 2002 om utarbeiding av ei liste over
einingane i datanettet «ANIMO», og om oppheving av
vedtak 2000/287/EF(1) omfattar nummeret til TRACESeiningane for alle grensekontrollstasjonane i Fellesskapet.
Av omsyn til samanhengen i fellesskapsregelverket bør
denne lista difor ajourførast for å ta omsyn til endringar
og for å sikre at ho er identisk med den lista som er
fastsett i vedtak 2001/881/EF. Vedtak 2002/459/EF bør
difor endrast.
Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar
med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda
og dyrehelsa —
(1) TEF L 159 av 17.6.2002, s. 27. Vedtaket sist endra ved vedtak 2005/485/
EF.
Nr. 23/9
GJORT DETTE VEDTAKET:
Artikkel 1
Vedlegget til vedtak 2001/881/EF vert bytt ut med vedlegg I
til dette vedtaket.
Artikkel 2
Vedlegget til vedtak 2002/459/EF vert endra i samsvar med
vedlegg II til dette vedtaket.
Artikkel 3
Dette vedtaket er retta til medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 3. februar 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/10
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG I
‘PŘÍLOHA — BILAG — ANHANG — LISA — ΠΑΡΑΡΤΗΜΑ — ANNEX — ANEXO — ANNEXE — ALLEGATO
— PIELIKUMS — PRIEDAS — MELLÉKLET — ANNESS — BIJLAGE — ZAŁĄCZNIK — ANEXO — PRÍLOHA —
PRILOGA — LIITE — BILAGA
SEZNAM SCHVÁLENÝCH STANOVIŠŤ HRANIČNÍCH KONTROL — LISTE OVER GODKENDTE
GRÆNSEKONTROLSTEDER — VERZEICHNIS DER ZUGELASSENEN GRENZKONTROLLSTELLEN
— KOKKULEPITUD PIIRIKONTROLLI PUNKTIDE NIMEKIRI — ΚΑΤΑΛΟΓΟΣ ΤΩΝ ΕΓΚΕΚΡΙΜΕΝΩΝ
ΜΕΘΟΡΙΑΚΩΝ ΣΤΑΘΜΩΝ ΕΠIΘΕΩΡΗΣΗΣ — LIST OF AGREED BORDER INSPECTIONS POSTS — LISTA
DE PUESTOS DE INSPECCIÓN FRONTERIZOS AUTORIZADOS — LISTE DES POSTES D’INSPECTION
FRONTALIERS AGRÉÉS — ELENCO DEI POSTI D’ISPEZIONE FRONTALIERI RICONOSCIUTI —
APSTIPRINĀTO ROBEŽKONTROLES PUNKTU SARAKSTS — SUTARTŲ PASIENIO KONTROLĖS POSTŲ
SĄRAŠAS — A MEGÁLLAPODÁS SZERINTI HATÁRELLENŐRZŐ PONTOK — LISTA TA’ POSTIJIET
MIFTIEHMA GĦAL SPEZZJONIJIET TA’ FRUNTIERA — LIJST VAN DE ERKENDE INSPECTIEPOSTEN
AAN DE GRENS — WYKAZ UZGODNIONYCH PUNKTÓW KONTROLI GRANICZNEJ — LISTA DOS
POSTOS DE INSPECÇÃO APROVADOS — ZOZNAM SCHVÁLENÝCH HRANIČNÝCH INŠPEKČNÝCH
STANÍC — SEZNAM DOGOVORJENIH MEJNIH KONTROLNIH TOČK — LUETTELO HYVÄKSYTYISTÄ
RAJATARKASTUSASEMISTA — FÖRTECKNING ÖVER GODKÄNDA GRÄNSKONTROLLSTATIONER
1 =
Název — Navn — Name — Nimi — Ονομασία — Name — Nombre — Nom — Nome — Nosaukums — Pavadinimas — Név
— Isem — Naam — Nazwa — Nome — Meno — Ime — Nimi — Namn
2 =
TRACES kód — Traces-kode — Traces-Code — TRACESI-kood — Κωδικός Traces — Traces code — Código Traces — Code
Traces — Codice Traces — TRACES kods — TRACES kodas — Traces-kód — Kodiċi-Traces — Traces-Code — Kod Traces —
Código Traces — Kód Traces — Traces-koda — Traces-koodi — Traces-kod
3 =
Typ — Type — Art — Tüüp — Φύση — Type — Tipo — Type — Tipo — Tips — Tipas — Típus — Tip — Type — Rodzaj
punktu — Tipo — Typ — Tip — Tyyppi — Typ
A = Letiště — Lufthavn — Flughafen — Lennujaam — Αεροδρόμιο — Airport — Aeropuerto — Aéroport — Aeroporto — Lidosta
— Oro uostas — Repülőtér — Ajruport — Luchthaven — Na lotnisku — Aeroporto — Letisko — Letališče — Lentokenttä —
Flygplats
F = Železnice — Jernbane — Schiene — Raudtee — Σιδηρόδρομος — Rail — Ferrocarril — Rail — Ferrovia — Dzelzceļš —
Geležinkelis — Vasút — Ferrovija — Spoorweg — Na przejściu kolejowym — Caminho-de-ferro — Železnica — Železnica —
Rautatie — Järnväg
P = Přístav — Havn — Hafen — Sadam — Λιμένας — Port — Puerto — Port — Porto — Osta — Uostas — Kikötő — Port —
Zeehaven — Na przejściu morskim — Porto — Prístav — Pristanišče — Satama — Hamn
R = Silnice — Landevej — Straße — Maantee — Οδός — Road — Carretera — Route — Strada — Ceļš — Kelias — Közút — Triq
— Weg — Na przejściu drogowym — Estrada — Cesta — Cesta — Maantie — Väg
4 =
Kontrolní středisko — Inspektionscenter — Kontrollzentrum — Kontrollkeskus — Κέντρo ελέγχου — Inspection centre —
Centro de inspección — Centre d’inspection — Centro d’ispezione — Pārbaudes centrs — Kontrolės centras — Ellenőrző központ
— Ċentru ta’ spezzjoni — Inspectiecentrum — Ośrodek kontroli — Centro de inspecção — Inšpekčné stredisko — Kontrolno
središče — Tarkastuskeskus — Kontrollcentrum
5 =
Produkty — Produkter — Erzeugnisse — Tooted — Προϊόντα — Products — Productos — Produits — Prodotti — Produkti —
Produktai — Termékek — Prodotti — Producten — Produkty — Produtos — Produkty — Proizvodi — Tuotteet — Produkter
HC = Všechny výrobky pro lidskou spotřebu — Alle produkter til konsum — Alle zum menschlichen Verzehr bestimmten Erzeugnisse —
Kõik inimtarbitavad tooted — Όλα τα προϊόντα για ανθρώπινη κατανάλωση — All products for human consumption — Todos los
productos destinados al consumo humano — Tous produits de consommation humaine — Prodotti per il consumo umano — Visi
patēriņa produkti — Visi žmonių maistui tinkami vartoti produktai — Az emberi fogyasztásra szánt összes termék — Il-Prodotti
kollha għall-Konsum tal-Bniedem — Producten voor menselijke consumptie — Produkty przeznaczone do spożycia przez ludzi
— Todos os produtos para consumo humano — Všetky produkty na ľudskú spotrebu — Vsi proizvodi za prehrano ljudi — Kaikki
ihmisravinnoksi tarkoitetut tuotteet — Produkter avsedda för konsumtion
NHC = Ostatní výrobky — Andre produkter — Andere Erzeugnisse — Teised tooted — Λοιπά προϊόντα — Other products — Otros
productos — Autres produits — Altri prodotti — Citi produkti — Kiti produktai — Egyéb termékek — Prodotti Oħra — Andere
producten — Produkty nieprzeznaczone do spożycia przez ludzi — Outros produtos — Ostatné produkty — Drugi proizvodi —
Muut tuotteet — Andra produkter
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/11
NT = Žádné teplotní požadavky — Ingen temperaturkrav — Ohne Temperaturanforderungen — Ilma temperatuurinõueteta — Δεν
απαιτείται χαμηλή θερμοκρασία — No temperature requirements — Sin requisitos de temperatura — sans conditions de température
— che non richiedono temperature specifiche — Nav prasību attiecībā uz temperatūru — Nėra temperatūros reikalavimų —
Nincsenek hőmérsékleti követelmények — ebda ħtiġijiet ta’ temperatura — Geen temperaturen vereist — Produkty niewymagające
przechowywania w obniżonej temperaturze — sem exigências quanto à temperatura — Žiadne požiadavky na teplotu — Nobenih
temperaturnih zahtev — Ei alhaisen lämpötilan vaatimuksia — Inga krav på temperatur
T = Zmražené/chlazené výrobky — Frosne/kølede produkter — Gefrorene/gekühlte Erzeugnisse — Külmutatud/jahutatud tooted —
Προϊόντα κατεψυγμένα/διατηρημένα με απλή ψύξη — Frozen/chilled products — Productos congelados/refrigerados — Produits
congelés/réfrigérés — Prodotti congelati/refrigerati — Sasaldēti/atdzesēti produkti — Užšaldyti/atšaldyti produktai — Fagyasztott/
hűtött termékek — Prodotti ffriżati/mkessħin — Bevroren/gekoelde producten — Produkty wymagające przechowywania w
obniżonej temperaturze — Produtos congelados/refrigerados — Mrazené/chladené produkty — Zamrznjeni/ohlajeni proizvodi —
Pakastetut/jäähdytetyt tuotteet — Frysta/kylda produkter
T(FR) = Zmražené výrobky — Frosne produkter — Gefrorene Erzeugnisse — Külmutatud tooted — Προϊόντα κατεψυγμένα — Frozen
products — Productos congelados — Produits congelés — Prodotti congelati — Sasaldēti produkti — Užšaldyti produktai —
Fagyasztott termékek — Prodotti ffriżati — Bevroren producten — Produkty wymagające przechowywania w temperaturze
mrożenia — Produtos congelados — Mrazené produkty — Zamrznjeni proizvodi — Pakastetut tuotteet — Frysta produkter
T(CH) = Chlazené výrobky — Kølede produkter — Gekühlte Erzeugnisse — Jahutatud tooted — Διατηρημένα με απλή ψύξη — Chilled
products — Productos refrigerados — Produits réfrigérés — Prodotti refrigerati — Atdzesēti produkti — Atšaldyti produktai —
Hűtött termékek — Prodotti mkessħin — Gekoelde producten — Produkty wymagające przechowywania w temperaturze chłodzenia
— Produtos refrigerados — Chladené produkty — Ohlajeni proizvodi — Jäähdytetyt tuotteet — Kylda produkter
6 =
Živá zvířata — Levende dyr — Lebende Tiere — Elusloomad — Ζωντανά ζώα — Live animals — Animales vivos — Animaux
vivants — Animali vivi — Dzīvi dzīvnieki — Gyvi gyvūnai — Élő állatok — Annimali ħajjin — Levende dieren — Zwierzęta —
Animais vivos — Živé zvieratá — Žive živali — Elävät eläimet — Levande djur
U = Kopytníci: skot, prasata, ovce, kozy, volně žijící a domácí lichokopytníci — Hovdyr: kvæg, svin, får, geder, og husdyr eller
vildtlevende dyr af hesteracen — Huftiere: Rinder, Schweine, Schafe, Ziegen, Wildpferde, Hauspferde — Kabjalised ja sõralised:
veised, sead, lambad, kitsed, mets- ja koduhobused — Οπληφόρα: βοοειδή, χοίροι, πρόβατα, αίγες, άγρια και κατοικίδια μόνοπλα
— Ungulates: cattle, pigs, sheep, goats, wild and domestic solipeds — Ungulados: bovinos, porcinos, ovinos, caprinos, solípedos
domésticos y salvajes — Ongulés: les bovins, porcins, ovins, caprins et solipèdes domestiques ou sauvages — Ungulati: bovini,
suini, ovini, caprini e solipedi domestici o selvatici — Nagaiņi: liellopi, cūkas, aitas, kazas, savvaļas un mājas nepārnadži —
Kanopiniai: galvijai, kiaulės, avys, ožkos, laukiniai ir naminiai neporakanopiniai — Patások: marha, sertések, juh, kecskék, vad és
házi páratlanujjú patások — Hoefdieren: runderen, varkens, schapen, geiten, wilde en gedomesticeerde eenhoevigen — Ungulati:
baqar, ħnieżer, nagħaġ, mogħoż, solipedi salvaġġi u domestiċi — Ungulados: bovinos, suínos, ovinos, caprinos, solípedes domésticos
ou selvagens — Zwierzęta kopytne: bydło, świnie, owce, kozy, konie i koniowate — Kopytníky: dobytok, ošípané, ovce, kozy, voľne
žijúce a domáce nepárnokopytníky — Kopitarji: govedo, prašiči, ovce, koze, divji in domači enokopitarji — Sorkka- ja kavioeläimet:
naudat, siat, lampaat, vuohet, luonnonvaraiset ja kotieläminä pidettävät kavioeläimet — Hovdjur: nötkreatur, svin, får, getter, vilda
och tama hovdjur
E = Registrovaní koňovití podle definice ve směrnici Rady 90/426/EHS — Registrerede heste som defineret i Rådets direktiv 90/426/
EØF — Registrierte Equiden wie in der Richtlinie 90/426/EWG des Rates bestimmt — Nõukogu direktiivis 90/426/EEC märgitud
registreeritud hobuslased — Ιπποειδή καταχωρισμένα όπως ορίζεται στην οδηγία 90/426/ΕΟΚ του Συμβουλίου — Registered
equidae as defined in Council Directive 90/426/EEC — Équidos registrados definidos en la Directiva 90/426/CEE del Consejo
— Équidés enregistrés au sens de la directive 90/426/CEE — Equidi registrati ai sensi della direttiva 90/426/CEE del Consiglio
— Reģistrēts Equidae saskaņā ar Padomes Direktīvu 90/426/EEK — Registruoti kanopiniai, kaip numatyta Tarybos direktyvoje
90/426/EEB — A 90/426/EGK tanácsi irányelv szerint regisztrált lófélék — Ekwidi rreġistrati kif iddefinit fid-Direttiva tal-Kunsill
90/426/KEE — Geregistreerde paardachtigen als omschreven in Richtlijn 90/426/EEG van de Raad — Konie i koniowate określone
w dyrektywie Rady 90/426/EWG — Equídeos registados conforme definido na Directiva 90/426/CEE do Conselho — Registrované
zvieratá koňovité, ako je definované v smernici Rady 90/426/EHS — Registrirani kopitarji, kakor so opredeljeni v Direktivi Sveta
90/426/EGS — Rekisteröidyt hevoseläimet kuten määritellään neuvoston direktiivissä 90/426/ETY — Registrerade hästdjur enligt
definitionen i rådets direktiv 90/426/EEG
O = Ostatní zvířata (včetně zvířat v zoologické zahradě) — Andre dyr (herunder dyr fra zoologiske haver) — Andere Tiere (einschließlich
Zootiere) — Teised loomad (kaasa arvatud loomaaialoomad) — Λοιπά ζώα (συμπεριλαμβανομένων των ζώων των ζωολογικών
κήπων) — Other animals (including zoo animals) — Otros animales (incluidos los de zoológico) — Autres animaux (y compris les
animaux de zoos) — Altri animali (compresi gli animali dei giardini zoologici) — Citi dzīvnieki (ieskaitot zoodārza dzīvniekus)
— Kiti gyvūnai (įskaitant zoologijos sodų gyvūnus) — Egyéb állatok (beleértve az állatkerti állatokat) — Annimali oħra (inklużi
annimali taż-żu) — Andere dieren (met inbegrip van dierentuindieren) — Pozostałe zwierzęta (w tym do ogrodów zoologicznych)
— Outros animais (incluindo animais de jardim zoológico) — Ostatné zvieratá (vrátane zvierat v ZOO) — Druge živali (vključno z
živalmi za živalski vrt) — Muut eläimet (myös eläintarhoissa olevat eläimet) — Andra djur (även djur från djurparker)
5–6 =
Zvláštní poznámky — Særlige betingelser — Spezielle Bemerkungen — Erimärkused — Ειδικές παρατηρήσεις — Special
remarks — Menciones especiales — Mentions spéciales — Note particolari — Īpašas atzīmes — Specialios pastabos —
Különleges észrevételek — Rimarki speċjali — Bijzondere opmerkingen — Szczególne uwagi — Menções especiais — Osobitné
poznámky — Posebne opombe — Erityismainintoja — Anmärkningar
* = Pozdrženo na základě článku 6 směrnice 97/78/ES až do dalšího oznámení, jak je uvedeno ve sloupcích 1, 4, 5 a 6 — Ophævet indtil
videre i henhold til artikel 6 i direktiv 97/78/EF som angivet i kolonne 1, 4, 5 og 6 — Bis auf weiteres nach Artikel 6 der Richtlinie
97/78/EG ausgesetzt, wie in den Spalten 1, 4, 5 und 6 vermerkt — Peatatud direktiivi 97/78/EC artikli 6 alusel edasise teavitamiseni,
nagu märgitud veergudes 1, 4, 5 ja 6 — Έχει ανασταλεί σύμφωνα με το άρθρο 6 της οδηγίας 97/78/ΕΚ μέχρι νεωτέρας όπως
σημειώνεται στις στήλες 1, 4, 5 και 6 — Suspended on the basis of Article 6 of Directive 97/78/EC until further notice, as noted in
Nr. 23/12
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
columns 1, 4, 5 and 6 — Autorización suspendida hasta nuevo aviso en virtud del artículo 6 de la Directiva 97/78/CE (columnas 1,
4, 5 y 6) — Suspendu jusqu’à nouvel ordre sur la base de l’article 6 de la directive 97/78/CE, comme indiqué dans les colonnes 1,
4, 5 et 6 — Sospeso a norma dell’articolo 6 della direttiva 97/78/CE fino a ulteriore comunicazione, secondo quanto indicato nelle
colonne 1, 4, 5 e 6 — Apturēts, pamatojoties uz Direktīvas 97/78/EK 6. pantu, līdz tālākiem ziņojumiem, kā minēts kolonnās 1, 4, 5
un 6 — Sustabdyta remiantis Direktyvos 97/78/EB 6 straipsniu iki tolesnio pranešimo, kaip nurodyta 1, 4, 5 ir 6 skiltyse — További
értesítésig a 97/78/EK irányelv 6. cikke alapján felfüggesztve, amint az 1., 4., 5. és 6. oszlopban jelezve van — Sospiża abbażi
ta’ l-Artikolu 6 tad-Direttiva 97/78/KE sakemm jinħareġ avviż ieħor, kif imsemmi fil-kolonni 1, 4, 5 u 6 — Erkenning voorlopig
opgeschort op grond van artikel 6 van Richtlijn 97/78/EG, zoals aangegeven in de kolommen 1,4,5 en 6 — Zawieszona do odwołania
na podstawie art. 6 dyrektywy 97/78/WE, zgodnie treścią kolumn 1, 4, 5 i 6 — Suspensas, com base no artigo 6.o da Directiva 97/78/
CE, até que haja novas disposições, tal como referido nas colunas 1, 4, 5 e 6 — Pozastavené na základe článku 6 smernice 97/78/ES
do ďalšieho oznámenia, ako je uvedené v stĺpcoch 1, 4, 5 a 6 — Do nadaljnjega odloženo na podlagi člena 6 Direktive 97/78/ES,
kakor je navedeno v stolpcih 1, 4, 5 in 6 — Ei sovelleta direktiivin 97/78/EY 6 artiklan perusteella kunnes toisin ilmoitetaan, siten
kuin 1, 4, 5 ja 6 sarakkeessa esitetään — Upphävd tills vidare på grundval av artikel 6 i direktiv 97/78/EG, vilket anges i kolumnerna
1, 4, 5 och 6
1) = Kontrola v souladu s požadavky rozhodnutí Komise 93/352/EHS s výkonem čl. 19 odst. 3 směrnice Rady 97/78/ES — Kontrol efter
Kommissionens beslutning 93/352/EØF vedtaget i henhold til artikel 19, stk. 3, i Rådets direktiv 97/78/EF — Kontrolle erfolgt in
Übereinstimmung mit den Anforderungen der Entscheidung 93/352/EG der Kommission, die in Ausführung des Artikels 19 Absatz 3
der Richtlinie 97/78/EW des Rates angenommen wurde — Kontroll vastavalt komisjoni otsuse 93/352/EMÜ nõuetele, mis teostataks
nõukogu direktiivi 97/78/EÜ artikli 19 lõike 3 rakendamisel — Ελέγχεται σύμφωνα με τις απαιτήσεις της απόφασης 93/352/ΕΟΚ
της Επιτροπής που έχει ληφθεί κατ’ εφαρμογή του άρθρου 19 παράγραφος 3 της οδηγίας 97/78/ΕΚ του Συμβουλίου — Checking
in line with the requirements of Commission Decision 93/352/EEC taken in execution of Article 19(3) of Council Directive 97/78/
EC — De acuerdo con los requisitos de la Decisión 93/352/CEE de la Comisión, adoptada en aplicación del artículo 19, apartado
3, de la Directiva 97/78/CE del Consejo — Contrôles dans les conditions de la décision 93/352/CEE de la Commission prise en
application de l’article 19, paragraphe 3, de la directive 97/78/CE du Conseil — Controllo secondo le disposizioni della decisione
93/352/CEE della Commissione in applicazione dell’articolo 19, paragrafo 3, della direttiva 97/78/CE del Consiglio — Pārbaude
saskaņā ar Komisijas Lēmuma 93/352/EEK prasībām, ieviešot Padomes Direktīvas 97/78/EK 19. panta 3. punktu.Kontrola v súlade s
požiadavkami rozhodnutia Komisie 93/352/EHS, prijatými pri vykonávaní článku 19, ods. 3 smernice Rady 97/78/ES — Patikrinimas
pagal Komisijos sprendimo 93/352/EEB reikalavimus, vykdant Tarybos direktyvos 97/78/EB 19 straipsnio 3 punktą. — A 93/352/
EGK bizottsági határozat követelményeivel összhangban ellenőrizve, a 97/78/EK tanácsi irányelv 19. cikkének (3) bekezdése szerint
végrehajtva — Iċċekkjar skond il-ħtiġijiet tad-Deċiżjoni tal-Kummissjoni 93/352/KEE meħuda biex jitwettaq l-Artikolu 19(3) tadDirettiva tal-Kunsill 97/78/KE — Controle overeenkomstig Beschikking 93/352/EEG van de Commissie, vastgesteld ter uitvoering
van artikel 19, lid 3, van Richtlijn 97/78/EG — Kontrola zgodna z wymogami decyzji Komisji 93/352/EWG podjętej w ramach
wykonania art. 19 ust. 3 dyrektywy Rady 97/78/WE — Controlos nas condições da Decisão 93/352/CEE da Comissão, em aplicação
do n.o 3 do artigo 19.o da Directiva 97/78/CE do Conselho — Kontrola v súlade s požiadavkami rozhodnutia Komisie 93/352/EHS
prijatými pri vykonávaní článku 19 ods. 3 smernice Rady 97/78/ES — Preverjanje v skladu z zahtevami Odločbe Komisije 93/352/
EGS, z namenom izvrševanja člena 19(3) Direktive Sveta 97/78/ES — Tarkastus suoritetaan komission päätöksen 93/352/ETY, jolla
pannaan täytäntöön neuvoston direktiivin 97/78/EY 19 artiklan 3 kohta, vaatimusten mukaisesti — Kontroll i enlighet med kraven i
kommissionens beslut 93/352/EEG, som antagis för tillämpning av artikel 19.3 i rådets direktiv 97/78/EG
2) = Pouze balené výrobky — Kun emballerede produkter — Nur umhüllte Erzeugnisse — Ainult pakitud tooted — Συσκευασμένα
προϊόντα μόνο — Packed products only — Únicamente productos embalados — Produits emballés uniquement — Unicamente
prodotti imballati — Tikai fasēti produkti — Tiktai supakuoti produktai — Csak becsomagolt áruk — Prodotti ppakkjati biss —
Uitsluitend verpakte producten — Tylko produkty pakowane — Apenas produtos embalados — Len balené produkty — Samo
pakirani proizvodi — Ainoastaan pakatut tuotteet — Endast förpackade produkter
3) = Pouze rybářské výrobky — Kun fiskeprodukter — Ausschließlich Fischereierzeugnisse — Ainult pakitud kalatooted — Αλιεύματα
μόνο — Fishery products only — Únicamente productos pesqueros — Produits de la pêche uniquement — Unicamente prodotti della
pesca — Tikai zivju produkti — Tiktai žuvininkystės produktai — Csak halászati termékek — Prodotti tas-sajd biss — Uitsluitend
visserijproducten — Tylko produkty rybne — Apenas produtos da pesca — Len produkty rybolovu — Samo ribiški proizvodi —
Ainoastaan kalastustuotteet — Endast fiskeriprodukter
4) = Pouze živočišné bílkoviny — Kun animalske proteiner — Nur tierisches Eiweiß — Ainult loomsed valgud — Ζωικές πρωτεΐνες
μόνο — Animal proteins only — Únicamente proteínas animales — Uniquement protéines animales — Unicamente proteine
animali — Tikai dzīvnieku proteīns — Tiktai gyvuliniai baltymai — Csak állati fehérjék — Proteini ta’ l-annimali biss — Uitsluitend
dierlijke eiwitten — Tylko białko zwierzęce — Apenas proteínas animais — Len živočíšne bielkoviny — Samo živalske beljakovine
— Ainoastaan eläinproteiinit — Endast djurprotein
5) = Pouze surové kůže s vlnou — Kun uld, skind og huder — Nur Wolle, Häute und Felle — Ainult villad, karusnahad ja loomanahad
— Έριο και δέρματα μόνο — Wool hides and skins only — Únicamente lana, cueros y pieles — Laine et peaux uniquement —
Unicamente lana e pelli — Tikai dzīvnieku vilna un zvērādas — Tiktai vilnos kailiai ir odos — Csak irhák és bőrök — Ġlud tas-suf
biss — Uitsluitend wol, huiden en vellen — Tylko skóry futerkowe i inne — Apenas lã e peles — Len vlnené prikrývky a kože —
Samo kožuh in koža — Ainostaan villa, vuodat ja nahat — Endast ull, hudar och skinn
6) = Pouze tekuté tuky, oleje a rybí tuky — Kun flydende fedtstoffer, olier og fiskeolier — Nur flüssige Fette, Öle und Fischöle — Ainult
vedelad rasvad, õlid ja kalaõlid — Μόνον υγρά λίπη, έλαια και ιχθυέλαια — Only liquid fats, oils, and fish oils — Sólo grasas
líquidas, aceites y aceites de pescado — Graisses, huiles et huiles de poisson liquides uniquement — Esclusivamente grassi liquidi,
oli e oli di pesce — Tikai šķidrie tauki, eļļa un zivju eļļa — Tiktai skysti riebalai, aliejus ir žuvų taukai — Csak folyékony zsírok,
olajok és halolajok — Xaħmijiet likwidi, żjut, u żjut tal-ħut biss — Uitsluitend vloeibare vetten, oliën en visolie — Tylko płynne
tłuszcze, oleje i oleje rybne — Apenas gorduras líquidas, óleos e óleos de peixe — Len tekuté tuky, oleje a rybie oleje — Samo
tekoče maščobe, olja in ribja olja — Ainoastaan nestemäiset rasvat, öljyt ja kalaöljyt — Endast flytande fetter, oljor och fiskoljor
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/13
7) = Islandští poníci (pouze od dubna do října) — Islandske ponyer (kun fra april til oktober) — Islandponys (nur von April bis Oktober)
— Islandi ponid (ainult aprillist oktoobrini) — Μικρόσωμα άλογα (πόνυς) (από τον Απρίλιο έως τον Οκτώβριο μόνο) — Icelandic
ponies (from April to October only) — Poneys de Islandia (únicamente desde abril hasta octubre) — Poneys d’Islande (d’avril à
octobre uniquement) — Poneys islandesi (solo da aprile ad ottobre) — Islandes poniji (tikai no aprīļa līdz oktobrim) — Islandijos
poniai (tiktai nuo balandžio mėn. iki spalio mėn.) — Izlandi pónik (csak áprilistól októberig) — Ponijiet Islandiżi (minn April sa
Ottubru biss)) — Ijslandse pony’s (enkel van april tot oktober) — Kucyki islandzkie (tylko od kwietnia do października) — Poneys
da Islândia (apenas de Abril a Outubro) — Islandské poníky (len od apríla do októbra) — Islandski poniji (samo od aprila do oktobra)
— Islanninponit (ainoastaan huhtikuusta lokakuuhun) — Islandshästar (endast från april till oktober)
8) = Pouze koňovití — Kun enhovede dyr — Nur Einhufer — Ainult hobuslased — Μόνο ιπποειδή — Equidaes only — Equinos
únicamente — Équidés uniquement — Unicamente equidi — Tikai Equidae — Tiktai kanopiniai — Csak lófélék — Ekwidi biss
— Uitsluitend paardachtigen — Tylko koniowate — Apenas equídeos — Len zvieratá koňovité — Samo equidae — Ainoastaan
hevoset — Endast hästdjur
9) = Pouze tropické ryby — Kun tropiske fisk — Nur tropische Fische — Ainult troopilised kalad — Τροπικά ψάρια μόνο — Tropical
fish only — Únicamente peces tropicales — Poissons tropicaux uniquement — Unicamente pesci tropicali — Tikai tropu zivis —
Tiktai tropinės žuvys — Csak trópusi halak — Ħut tropikali biss — Uitsluitend tropische vissen — Tylko ryby tropikalne — Apenas
peixes tropicais — Len tropické ryby — Samo tropske ribe — Ainoastaan trooppiset kalat — Endast tropiska fiskar
10) = Pouze kočky, psi, hlodavci, zajícovci, živé ryby, plazi a jiní ptáci kromě ptáků nadřádu běžci — Kun katte, hunde, gnavere, harer,
levende fisk, krybdyr og andre fugle end strudsefugle — Nur Katzen, Hunde, Nagetiere, Hasentiere, lebende Fische, Reptilien und
andere Vögel als Laufvögel — Ainult kassid, koerad, närilised, jäneselised, elus kalad, roomajad ja muud linnud, välja arvatud
silerinnalised linnud — Μόνο γάτες, σκύλοι, τρωκτικά, λαγόμορφα, ζωντανά ψάρια, ερπετά και πτηνά, εκτός από τα στρουθιοειδή
— Only cats, dogs, rodents, lagomorphs, live fish, reptiles and other birds than ratites — Únicamente gatos, perros, roedores,
lagomorfos, peces vivos, reptiles y aves, excepto las rátidas — Uniquement chats, chiens, rongeurs, lagomorphes, poissons vivants,
reptiles et autres oiseaux que les ratites — Unicamente cani, gatti, roditori, lagomorfi, pesci vivi, rettili ed uccelli diversi dai ratiti —
Tikai kaķi, suņi, grauzēji, lagomorphs, dzīvas zivis, reptiļi un putni, izņemot ratites — Tiktai katės, šunys, graužikai, kiškiniai, gyvos
žuvys, ropliai ir paukščiai, išskyrus ratitae genties paukščius — Csak macskák, kutyák, rágcsálók, nyúlfélék, élő halak, hüllők és
egyéb nem ritka madarak — qtates, klieb, rodenti, lagomorfi, ħut ħaj, rettili u għasafar li mhumiex ratiti, biss — Uitsluitend katten,
honden, knaagdieren, haasachtigen, levende vis, reptielen en vogels (met uitzondering van loopvogels) — Tylko koty, psy, gryzonie,
zające i króliki, żywe ryby, gady i ptaki inne niż bezgrzebieniowe — Apenas gatos, cães, roedores, lagomorfos, peixes vivos, répteis
e aves excepto ratites — Len mačky, psy, hlodavce, zajacovité zvieratá, živé ryby, plazy a iné vtáky a bežce — Samo mačke, psi,
glodalci, lagomorfi, žive ribe, plazilci in ptiči — Ainoastaan kissat, koirat, jyrsijät, jäniseläimet, elävät kalat, matelijat ja muut kuin
sileälastaisiin kuuluvat linnut — Endast katter, hundar, gnagare, hardjur, levande fiskar, reptiler och fåglar, andra än strutsar
11) = Pouze krmiva ve velkém — Kun foderstoffer i løs afladning — Nur Futtermittel als Schüttgut — Ainult pakendamata loomatoit
— Ζωοτροφές χύμα μόνο — Only feedstuffs in bulk — Únicamente alimentos a granel para animales — Aliments pour animaux
en vrac uniquement — Alimenti per animali in massa unicamente — Tikai beramā lopbarība — Tiktai neįpakuoti pašarai — Csak
ömlesztett takarmányok — Oġġetti ta’ l-għalf fi kwantitajiet kbar biss — Uitsluitend onverpakte diervoeders — Tylko żywność
luzem — Apenas alimentos para animais a granel — Len voľne uložené krmivá — Samo krma v razsutem stanju — Ainoastaan
pakkaamaton rehu — Endast foder i lösvikt
12) = Pro (U), v případě lichokopytníků, pouze ti odeslaní do zoologické zahrady; a pro (O) pouze jednodenní kuřata, ryby, psi, kočky,
hmyz nebo jiná zvířata odeslaná do zoologické zahrady. — Ved (U), for så vidt angår dyr af hestefamilien, kun dyr sendt til en
zoologisk have; og ved (O), kun daggamle kyllinger, fisk, hunde, katte, insekter eller andre dyr sendt til en zoologisk have. — Für
(U) im Fall von Einhufern, nur an einen Zoo versandte Tiere; und für (O) nur Eintagsküken, Fische, Hunde, Katzen, Insekten oder
andere für einen Zoo bestimmte Tiere. — Ainult (U) loomaaeda mõeldud hobuseliste puhul ja ainult (O) ühepäevaste tibude, kalade,
koerte, kasside, putukate ja teiste loomaaeda mõeldud loomade puhul. — Για την κατηγορία (U) στην περίπτωση των μόνοπλων,
μόνο αυτά προς μεταφορά σε ζωολογικό κήπο και για την κατηγορία (O), μόνο νεοσσοί μιας ημέρας, ψάρια, σκύλοι, γάτες, έντομα,
ή άλλα ζώα προς μεταφορά σε ζωολογικό κήπο. — For (U) in the case of solipeds, only those consigned to a zoo; and for (O), only
day old chicks, fish, dogs, cats, insects, or other animals consigned to a zoo. — En lo que se refiere a (U) en el caso de solípedos, sólo
los destinados a un zoológico; en cuanto a (O), sólo polluelos de un día, peces, perros, gatos, insectos u otros animales destinados a
un zoológico. — Pour “U”, dans le cas des solipèdes, uniquement ceux expédiés dans un zoo; et pour “O”, uniquement les poussins
d’un jour, poissons, chiens, chats, insectes ou autres animaux expédiés dans un zoo. — Per (U), nel caso di solipedi, soltanto quelli
destinati ad uno zoo, e per (O), soltanto pulcini di un giorno, pesci, cani, gatti, insetti o altri animali destinati ad uno zoo. — (U)
tikai tie nepārnadži, kas ir nodoti zoordārzam; (O) tikai vienu dienu veci cāļi, zivis, suņi, kaķi, kukaiņi un citi dzīvnieki, kas ir nodoti
zoodārzam. — (U) neporakanopinių atveju, tiktai jei vežami į zoologijos sodą, ir (O) — tiktai vienadieniai viščiukai, žuvys, šunys,
katės, vabzdžiai arba kiti į zoologijos sodą vežami gyvūnai — Az (U) páratlanujjú patások esetében csak az állatkertbe szállított
egyedek; az (O) esetében csak naposcsibék, halak, kutyák, macskák, rovarok vagy egyéb állatkertbe szállított állatok — Għal (U)
fil-każ ta’ solipedi, dawk biss ikkonsenjati lil żu; u għal (O), flieles ta’ ġurnata żmien, ħut, klieb, qtates, insetti, jew annimali oħra
kkonsenjati lil żu, biss — Voor (U) in het geval van eenhoevigen uitsluitend naar een zoo verzonden dieren; en voor (O) uitsluitend
eendagskuikens, vissen, honden, katten, insecten of andere naar een zoo verzonden dieren. — Przy (U) w przypadku koniowatych
tylko przeznaczone do zoo; a przy (O) tylko jednodniowe kurczęta, ryby, psy, koty, owady i inne zwierzęta przeznaczone do zoo.
— Relativamente a (U), no caso dos solípedes, só os de jardim zoológico; relativamente a (O), só pintos do dia, peixes, cães, gatos,
insectos ou outros animais de jardim zoológico. — Pre (U) v prípade nepárnokopytníkov len tie, ktoré sú posielané do ZOO; a pre
(O) len jednodňové kurčatá, ryby, psy, mačky, hmyz alebo iné zvieratá posielané do ZOO — Za (U) v primeru enokopitarjev, samo
tisti, namenjeni v živalski vrt; in za (O), samo dan stari piščanci, ribe, psi, mačke, žuželke, ali druge živali, namenjene v živalski
vrt — Sorkka- ja kavioeläimistä (U) ainoastaan eläintarhaan tarkoitetut kavioeläimet; muista eläimistä (O) ainoastaan eläintarhaan
tarkoitetut untuvikot, kalat, koirat, kissat, hyönteiset tai muut eläimet. — För (U) när det gäller vilda och tama hovdjur, endast sådana
som finns i djurparker; och för (O), endast daggamla kycklingar, fiskar, hundar, katter, insekter eller andra djur i djurparker.
Nr. 23/14
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
13) = Nagylak v Maďarsku: Toto je stanoviště hraniční kontroly (pro výrobky) a hraniční přechod (pro živá zvířata) na maďarsko-rumunské
hranici, které podléhá přechodným opatřením pro výrobky i pro živá zvířata vyjednaných a stanovených ve smlouvě o přistoupení.
Viz rozhodnutí Komise 2003/630/ES (Úř. věst. L 218, 30.8.2003, s. 55) a 2004/253/ES (Úř. věst. L 79, 17.3.2004, s. 47). — Nagylak
HU: Dette er et grænsekontrolsted (for produkter) og overgangssted (for levende dyr) på grænsen mellem Ungarn og Rumænien,
som er omfattet af overgangsbestemmelser, man har forhandlet sig frem til og fastsat i tiltrædelsestraktaten, for så vidt angår såvel
produkter som levende dyr. Jf. Kommissionens beslutning 2003/630/EF (EUT L 218 af 30.8.2003, s. 55) + 2004/253/EF (EUT L 79
af 17.3.2004, s. 47). — Nagylak HU: Dies ist eine Grenzkontrollstelle (für Erzeugnisse) und ein Grenzübergang (für lebende Tiere)
an der Grenze zwischen Ungarn und Rumänien, der sowohl für Erzeugnisse als auch für lebende Tiere Übergangsmaßnahmen gemäß
dem Beitrittsvertrag unterliegt. Siehe Entscheidung 2003/630/EG der Kommission (ABl. L 218 vom 30.8.2003, S. 55) + 2004/253/
EG — (ABl. L 79 vom 17.3.2004, S. 47). — Nagylak HU: See on Ungari–Rumeenia piiri kontrollipunkt (toodete jaoks) ja ületuskoht
(elusloomade jaoks), mis allub läbiräägitud ja ühinemislepinguga kehtestatud üleminekumeetmetele nii toodete kui elusloomade suhtes.
Vaata komisjoni otsuseid 2003/630/EÜ — ELT L 218, 30.8.2003, lk 55, ja 2004/253/EÜ — ELT L 79, 17.3.2004, lk 47. — Nagylak
HU: πρόκειται για μεθοριακό σταθμό επιθεώρησης (για προϊόντα) και σημείο διέλευσης (για ζώντα ζώα) στα ουγγρορουμανικά
σύνορα, που υπόκειται σε μεταβατικά μέτρα τα οποία αποτέλεσαν αντικείμενο διαπραγμάτευσης και ενσωματώθηκαν στη συνθήκη
προσχώρησης τόσο για τα προϊόντα όσο και για τα ζώντα ζώα. Βλέπε απόφαση 2003/630/ΕΚ της Επιτροπής (ΕΕ L 218 της 30.8.2003,
σ. 55) και 2004/253/EK (EE L 79 της 17.3.2004, σ. 47). — Nagylak HU: This is a border inspection post (for products) and crossing
point (for live animals) on the Hungarian-Romanian Border, subject to transitional measures as negotiated and laid down in the
Treaty of Accession for both products and live animals. See Commission Decisions 2003/630/EC (OJ L 218, 30.8.2003, p. 55) and
2004/253/EC (OJ L 79, 17.3.2004). — Nagylak HU: Se trata de un puesto de inspección fronterizo (para productos) y un punto de
paso (para animales vivos) de la frontera húngaro-rumana, sujeto a medidas transitorias, tanto para productos como para animales
vivos, tal como se negoció y estableció en el Tratado de adhesión. Véanse las Decisiones 2003/630/CE (DO L 218 de 30.8.2003,
p. 55) y 2004/253/CE (DO L 79 de 17.3.2004, p. 47) de la Comisión. — Nagylak HU: il s’agit d’un poste d’inspection frontalier
(pour les produits) et d’un lieu de passage en frontière (pour les animaux vivants) à la frontière entre la Hongrie et la Roumanie, qui
est soumis à des mesures transitoires conformément aux négociations et aux dispositions inscrites dans le traité d’adhésion pour les
produits et les animaux vivants. Voir la décision 2003/630/CE de la Commission (JO L 218 du 30.8.2003, p. 55) + 2004/253/CE (JO
L 79 du 17.3.2004). — Nagylak HU: si tratta di un posto d’ispezione (per i prodotti) e di un punto di attraversamento (per gli animali
vivi) sul confine Ungheria-Romania, assoggettato alle misure transitorie negoziate e stabilite nel trattato di adesione per i prodotti
e per gli animali vivi. Cfr. decisioni della Commissione 2003/630/CE (GU L 218 del 30.8.2003, p. 55) e 2004/253/CE (GU L 79
del 17.3.2004). — Nagilaka (Nagylak), HU: šis ir robežas pārbaudes punkts (produktiem) un robežas šķērsošanas punkts (dzīviem
dzīvniekiem) uz Ungārijas-Rumānijas robežas, kas ir pakļauta pārejas perioda kontrolei, kā ir apspriests un formulēts Pievienošanās
līgumā atiecībā gan uz produktiem, gan dzīviem dzīvniekiem. Skatīt Komisijas Lēmumus 2003/630/EK — OV L 218, 30.8.2003, 55.
lpp. un 2004/253/EK — OV L 79, 17.3.2004. — Nagylak HU: tai pasienio kontrolės postas (produktams) ir vežimo punktas (gyviems
gyvūnams), esantis Vengrijos–Rumunijos pasienyje, pritaikant pereinamojo laikotarpio priemones, kaip suderėta ir numatyta Stojimo
sutartyje, produktams ir gyviems gyvūnams. Žr. Komisijos spendimas 2003/630/EB (OL L 218, 2003 8 30, p. 55) ir 2004/253/EB
(OL L 79, 2004 3 17, p. 47). — Nagylak HU: Ez egy határellenőrző poszt (áruk számára) és egy határátkelő a magyar-román határon,
amelyre mind az áruk, mind az állatok esetében a csatlakozási szerződésben megtárgyalt és meghatározott átmeneti intézkedések
vonatkoznak. Lásd a 2003/630/EK (HL L 218., 2003.8.30., 55. o.) és a 2004/253/EK (HL L 79., 2004.3.17., 47. o.) bizottsági
határozatokat. — Nagylak HU: Dan huwa post ta’ spezzjoni ta’ fruntiera (għall-prodotti) u l-punt tal-qsim (għall-annimali ħajjin)
fuq il-Fruntiera bejn l-Ungerija u r-Rumanija, suġġett għal miżuri transizzjonali kif innegozjati u stipulati fit-Trattat ta’ Adezjoni
kemm għall-prodotti kif ukoll għall-annimali ħajjin. Ara d-Deċiżjonijiet tal-Kummissjoni 2003/630/KE — OJ L 218, 30.8.2003, p;
55 u 2004/253/KE — OJ L 79, 17.3.2004. — Nagylak HU: Dit is een grensinspectiepost (voor producten) en een doorlaatpost (voor
levende dieren) aan de Hongaars-Roemeense grens waar zowel voor producten als voor levende dieren overgangsmaatregelen gelden
zoals overeengekomen en neergelegd in het Toetredingsverdrag. Zie Beschikking 2003/630/EG van de Commissie — PB L 218
van 30.8.2003, blz. 55 + Beschikking 2004/253/EG van de Commissie — PB L 79 van 17.3.2004, blz. 47. — Nagylak HU: Jest to
punkt kontroli granicznej (dla produktów) i przejście (dla żywych zwierząt) na granicy węgiersko-rumuńskiej, podlegający środkom
tymczasowym wynegocjowanym i określonym w Traktacie akcesyjnym zarówno dla produktow, jak i żywych zwierząt. Patrz:
decyzje Komisji 2003/630/WE (Dz.U. L 218 z 30.8.2003, str. 55) i 2004/253/WE (Dz.U L 79 z 17.3.2004). — Nagylak HU: Tratase de um posto de inspecção fronteiriço (para produtos) e um ponto de passagem (para animais vivos) na fronteira húngaro-romena,
sujeito a medidas de transição, quer para produtos quer para animais vivos, tal como negociadas e estabelecidas no Acto de Adesão.
Ver Decisão 2003/630/CE — JO L 218 de 30.8.2003, p. 55 + 2004/253/CE — JO L 79, 17.3.2004. — Nagylak HU: Toto je hraničná
inšpekčná stanica (pre produkty) a priesečník (pre živé zvieratá) na maďarsko-rumunských hraniciach podľa prechodných opatrení,
ako boli dohodnuté a ustanovené v zmluve o pristúpení pre produkty a aj živé zvieratá. Pozri rozhodnutia Komisie 2003/630/ES
— Ú. v. EÚ L 218, 30.8.2003, s. 55, a 2004/253/ES — Ú. v. EÚ L 79, 17.3.2004. — Nagylak HU: To je mejna kontrolna točka (za
proizvode) in prehodna točka (za žive živali) na madžarsko-romunski meji, za katero veljajo prehodni ukrepi, kakor so bili izpogajani
in določeni v Pogodbi o pristopu, tako za proizvode kot za žive živali. Glej odločbi Komisije 2009/630/ES (UL L 218, 30.8.2003, str.
55) in 2004/253/ES (UL L 79, 17.3.2004, str. 47). — Nagylak HU: Tämä on Unkarin Romanian rajan vastainen rajatarkastusasema
(tavarat) ja ylikulkuasema (elävät eläimet), johon sovelletaan sekä tavaroiden että elävien eläinten osalta liittymissopimuksessa
määrättyjä siirtymätoimenpiteitä. Ks. komission päätös 2003/630/EY (EUVL L 218, 30.8.2003, s. 55) ja 2004/253/EY (EUVL L 79,
17.3.2004, s. 47). — Nagylak HU: Detta är en gränskontrollstation (för produkter) och gränsövergång (för levande djur) vid den
ungersk-rumänska gränsen, som är föremål för framförhandlade övergångsbestämmelser enligt anslutningsfördraget både vad avser
produkter och levande djur. Se kommissionens beslut 2003/630/EG (EUT L 218, 30.8.2003, s. 55) och 2004/253/EG (EUT L 79,
17.3.2004, s. 47).
14) = Určeno k přepravě přes Evropské společenství pro zásilky s určitými výrobky živočišného původu pro lidskou spotřebu, které
směřují do nebo pocházejí z Ruska podle zvláštních postupů tušených v příslušném právu Společenství. — Udpeget EF-transitsted
for sendinger af visse animalske produkter til konsum, som transporteres til eller fra Rusland i henhold til de særlige procedurer,
der er fastsat i de relevante EF-bestemmelser. — Für den Versand von zum menschlichen Verzehr bestimmten Erzeugnissen
tierischen Ursprungs aus oder nach Russland durch das Zollgebiet der Europäischen Gemeinschaft gemäß den in den einschlägigen
Rechtsvorschriften der Gemeinschaft vorgesehenen Verfahren. — Määratud transiidiks üle Euroopa Ühenduse teatud inimtarbimiseks
mõeldud loomsete päritolu toodete partiidele, mis lähevad või tulevad Venemaalt ning on ette nähtud ühenduse õigusaktidele
vastavate protseduuride alla kuulumiseks — Προς διαμετακόμιση ορισμένων προϊόντων ζωικής προέλευσης που προορίζονται
για κατανάλωση από τον άνθρωπο μέσω της Ευρωπαϊκής Κοινότητας, προερχόμενων από και κατευθυνόμενων προς τη Ρωσία,
σύμφωνα με ειδικές διαδικασίες που προβλέπονται στη σχετική κοινοτική νομοθεσία. — Designated for transit across the European
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/15
Community for consignments of certain products of animal origin for human consumption, coming to or from Russia under the
specific procedures foreseen in relevant Community legislation — Designado para el tránsito a través de la Comunidad Europea
de partidas de determinados productos de origen animal destinados al consumo humano, que tienen Rusia como origen o destino,
con arreglo a los procedimientos específicos previstos en la legislación comunitaria pertinente. — Désigné pour le transit, dans la
Communauté européenne, d’envois de certains produits d’origine animale destinés à la consommation humaine, en provenance
ou à destination de la Russie selon les procédures particulières prévues par la législation communautaire applicable. — Designato
per il transito nella Comunità europea di partite di taluni prodotti di origine animale destinati al consumo umano, provenienti dalla
o diretti in Russia, secondo le procedure specifiche previste nella pertinente legislazione comunitaria. — Norīkojums sūtījumu
tranzītam caur Eiropas Kopienu noteiktu dzīvnieku izcelsmes produktu, kas tiek sūtīti uz Krieviju vai no tās, patēriņam saskaņā ar
noteiktu, attiecīgā Kopienas likumdošanā paredzētu kārtību. — Skirta tam tikrų gyvulinės kilmės produktų, skirtų žmonių maistui,
siuntų tranzitui per Europos bendriją, vežamų į arba iš Rusijos, vadovaujantis specialia atitinkamuose Bendrijos teisės aktuose
numatyta tvarka — Az Európai Közösségen keresztül történő tranzit szállításra kijelölve bizonyos emberi fogyasztásra szánt állati
eredetű termékek szállítmányai számára, amelyek Oroszországból érkeznek a vonatkozó közösségi jogszabályokban előre elrendelt
különleges eljárások szerint. — Allokat għat-traġitt tul il-Komunità Ewropea għal kunsinji ta’ ċerti prodotti għall-konsum talbniedem li joriġinaw mill-annimali, provenjenti minn jew diretti lejn ir-Russja taħt il-proċeduri speċifiċi previsti fil-leġislazzjoni
Komunitarja rilevanti — Aangewezen voor doorvoer door de Europese Gemeenschap van partijen van bepaalde producten van
dierlijke oorsprong die bestemd zijn voor menselijke consumptie, bestemd voor of afkomstig van Rusland, overeenkomstig de
specifieke procedures van de relevante communautaire wetgeving. — Przeznaczone do przewozu przez Wspólnotę Europejską
przesyłek pewnych produktów pochodzenia zwierzęcego przeznaczonych do spożycia przez ludzi, przywożonych lub pochodzących
z Rosji, na podstawie szczególnych procedur przewidzianych w odpowiednich przepisach Wspólnoty. — Designado para o trânsito,
na Comunidade Europeia, de remessas de certos produtos de origem animal destinados ao consumo humano, com destino à Rússia
ou dela provenientes, ao abrigo dos procedimentos específicos previstos pela legislação comunitária pertinente. — Určené na tranzit
cez Európske spoločenstvo pre zásielky určitých produktov živočíšneho pôvodu na ľudskú spotrebu pochádzajúce z Ruska podľa
osobitných postupov plánovaných v príslušnej legislatíve Spoločenstva — Določeno za tranzit preko Evropske skupnosti za pošiljke
nekaterih proizvodov živalskega izvora za prehrano ljudi, ki prihajajo iz Rusije po posebnih postopkih, predvidenih v ustrezni
zakonodaji Skupnosti. — Asetettu passitukseen Euroopan yhteisön kautta, kun on kyse tiettyjen ihmisravinnoksi tarkoitettujen
eläinperäisten tuotteiden lähetyksistä, jotka tulevat Venäjälle tai lähtevät sieltä yhteisön lainsäädännön mukaisia erityismenettelyjä
noudattaen. — För transit genom Europeiska gemenskapen av sändningar av vissa produkter av animaliskt ursprung avsedda
att användas som livsmedel, som transporteras till eller från Ryssland enligt de särskilda förfaranden som fastställts i relevant
gemenskapslagstiftning.
15) = Povoluje se omezený počet druhů podle definice příslušných vnitrostátních orgánů. — Et begrænset antal arter som fastsat af
den kompetente nationale myndighed. — Es ist nur eine begrenzte, von der zuständigen nationalen Behörde festgelegte Anzahl
Arten zugelassen. — Lubatud on ainult piiratud arv liike, mille on kindlaks määranud pädev siseriiklik asutus. — Επιτρέπεται
περιορισμένος μόνο αριθμός ειδών, τα οποία καθορίζονται από την αρμόδια εθνική αρχή. — A limited number of species are
permitted, as defined by the competent national authority. — Se permite un número limitado de especies, tal como lo establezca
la autoridad nacional competente. — Suivant la définition de l’autorité nationale compétente, un nombre limité d’espèces est
autorisé. — Sono ammesse solo alcune specie quali definite dall’autorità nazionale competente. — Atļauts ierobežots sugu skaits,
kā noteikusi attiecīgās valsts kompetentā iestāde. — Leidžiamas ribotas skaičius rūšių, kaip nustatyta kompetentingos nacionalinės
institucijos. — Korlátozott számú faj engedélyezett az illetékes nemzeti hatóság meghatározása szerint. — Numru limitat ta’ speċi
huwa permess, kif definit mill-awtorità nazzjonali kompetenti. — Een beperkt aantal soorten is toegelaten, als omschreven door de
bevoegde nationale autoriteit. — Dopuszcza się ograniczoną liczbę gatunków, jak określiły właściwe władze krajowe. — É permitido
um número limitado de espécies, a definir pela autoridade nacional competente. — Je povolený obmedzený počet druhov, ako
určil príslušný národný orgán. — Dovoljeno je omejeno število vrst, kakor je določil pristojni nacionalni organ. — Toimivaltaisen
kansallisen viranomaisen määrittelemä rajoitettu määrä lajeja sallitaan. — Ett begränsat antal arter tillåts, enligt vad som fastställts
av den behöriga nationella myndigheten.
Země: Belgie — Land: Belgien — Land: Belgien — Riik: Belgia — Χώρα: Βέλγιο — Country: Belgium — País: Bélgica
— Pays: Belgique — Paese: Belgio — Valsts: Beļģija — Šalis: Belgija — Ország: Belgium — Pajjiż: Belġju — Land: België
— Kraj: Belgia — País: Bélgica — Krajina: Belgicko — Država: Belgija — Maa: Belgia — Land: Belgien
1
Antwerpen
Brussel-Zaventem
2
0502699
0502899
3
P
A
4
5
Kaai 650
HC, NHC
Kallo
HC,NHC
Flight Care
HC(2)
Flight Care 2
NHC(2)
Avia Partner
HC-T(2)
WFS
HC-T(2)
Swiss Port
HC (2)
Gent
0502999
P
HC-NT(6) NHC-NT(6)
Liège
0503099
A
HC, NHC-NT(2), NHCT(FR)
6
U,E,O
U,E,O
Nr. 23/16
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
4
5
Oostende
0502599
P
HC-T(2)
Oostende
0503199
A
HC(2)
Zeebrugge
0502799
P
OHCZ
6.5.2010
6
E,
HC(2), NHC (2)
Země: Česká republika — Land: Tjekkiet — Land: Tschechische Republik — Riik: Tšehhi Vabariik — Χώρα: Τσεχική
Δημοκρατία — Country: Czech Republic — País: República Checa — Pays: République tchèque — Paese: Repubblica ceca
— Valsts: Čehija — Šalis: Čekijos Respublika — Ország: Cseh Köztársaság — Pajjiż: Repubblika Ċeka — Land: Tsjechië
— Kraj: Republika Czeska — País: República Checa — Krajina: Česká republika — Država: Češka — Maa: Tšekki —
Land: Tjeckien
1
Praha-Ruzyně
2
2200099
3
4
A
5
HC(2), NHC(2)
6
E,O
Země: Dánsko — Land: Danmark — Land: Dänemark — Riik: Taani — Χώρα: Δανία — Country: Denmark — País:
Dinamarca — Pays: Danemark — Paese: Danimarca — Valsts: Dānija — Šalis: Danija — Ország: Dánia — Pajjiż:
Danimarka — Land: Denemarken — Kraj: Dania — País: Dinamarca — Krajina: Dánsko — Država: Danska — Maa:
Tanska — Land: Danmark
1
2
3
4
5
Aalborg 1 (Greenland Port) 1
0902299
P
HC-T(FR)(1)(2)
Aalborg 2 (Greenland Port) 2
0951699
P
HC(2), NHC (2)
Århus
0902199
P
HC(1)(2),
6
NHC-T(FR)
NHC-NT (2) (11)
Esbjerg
0902399
P
HC-T(FR)(1)(2),
NHC-T(FR)(2),
NHC-NT( 11)
Fredericia
0911099
P
HC(1)(2), NHC(2), NHC(NT)11
Hanstholm
0911399
P
HC-T(FR) (1)(3)
Hirtshals
0911599
P
Billund
0901799
A
København
0911699
A
Centre 1
HC-T(FR)(1)(2 )
Centre 2
HC-T(FR)(1)(2 )
HC-T(1)(2), NHC(2)
Centre 1, SAS 1 (North)
HC(1)(2), NHC*
Centre 2, SAS 2 (East)
HC*, NHC(2)
Centre 3
København
0921699
P
U, E, O
U,E,O
HC(1), NHC-T(FR),
NHC-NT
Rønne
0941699
P
HC-T(FR)(1) (2) (3)
Kolding
0901899
P
NHC(11)
Skagen
0901999
P
HC-T(FR) (1)(2)(3)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/17
Země: Německo — Land: Tyskland — Land: Deutschland — Riik: Saksamaa — Χώρα: Γερμανία — Country: Germany
— País: Alemania — Pays: Allemagne — Paese: Germania — Valsts: Vācija — Šalis: Vokietija — Ország: Németország
— Pajjiż: Ġermanja — Land: Duitsland — Kraj: Niemcy — País: Alemanha — Krajina: Nemecko — Država: Nemčija —
Maa: Saksa — Land: Tyskland
1
2
3
4
5
Berlin-Tegel
0150299
A
HC, NHC
Brake
0151599
P
NHC-NT(4)
Bremen
0150699
P
HC, NHC
Bremerhaven
0150799
P
HC, NHC
Cuxhaven
0151699
P
Düsseldorf
0151999
O
IC 1
HC-T (FR) (3)
IC 2
HC-T(FR)(3)
A
6
HC (2), NHT-CH(2)
O
NHC-NT(2)
Frankfurt/Main
0151099
A
HC, NHC
U, E, O
Hahn Airport
0155999
A
HC(2), NHC(2)
O
Hamburg Flughafen
0150999
A
HC, NHC
U, E, O
Hamburg Hafen*
0150899
P
HC, NHC
*E(7)
Hannover-Langenhagen
0151799
A
HC(2), NHC(2)
O
Kiel
0152699
P
HC, NHC
E
Köln
0152099
A
HC(2), NHC(2)
O
Konstanz Straße
0153199
R
HC, NHC
U, E, O
Lübeck
0152799
P
HC, NHC
U, E
München
0149699
A
HC(2), NHC(2)
O
Rostock
0151399
P
HC, NHC
U, E, O
Rügen
0151199
P
HC(3)
Schönefeld
0150599
A
HC (2), NHC (2)
U, E, O
Stuttgart
0149099
A
HC(2), NHC(2)
O
Weil/Rhein
0149199
R
HC, NHC
U, E, O
Weil/Rhein Mannheim
0153299
F
HC, NHC
Země: Estonsko — Land: Estland — Land: Estland — Riik: Eesti — Χώρα: Εσθονία — Country: Estonia — País: Estonia
— Pays: Estonie — Paese: Estonia — Valsts: Igaunija — Šalis: Estija — Ország: Észtország — Pajjiż: Estonja — Land:
Estland — Kraj: Estonia — País: Estónia — Krajina: Estónsko — Država: Estonija — Maa: Viro — Land: Estland
1
2
3
Luhamaa
2300199
R
Muuga
2300399
P
4
5
HC, NHC
I/C 1
HC, NHC-T(FR),
NHC-NT
AS Refetra
HC-T(FR)2
6
U, E
Nr. 23/18
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
4
6.5.2010
5
Narva
2300299
R
HC, NHC-NT
Paldiski
2300599
P
HC(2), NHC-NT(2)
Paljassare
2300499
P
HC –T(FR)(2)
6
Země: Řecko — Land: Grækenland — Land: Griechenland — Riik: Kreeka — Χώρα: Ελλάδα — Country: Greece — País:
Grecia — Pays: Grèce — Paese: Grecia — Valsts: Grieķija — Šalis: Graikija — Ország: Görögország — Pajjiż: Greċja
— Land: Griekenland — Kraj: Grecja — País: Grécia — Krajina: Grécko — Država: Grčija — Maa: Kreikka — Land:
Grekland
1
2
3
4
5
6
Evzoni
1006099
R
HC, NHC
U, E, O
Athens International Airport
1005599
A
HC(2), NHC-NT(2)
U, E, O
Idomeni
1006299
F
Kakavia
1007099
R
HC(2), NHC-NT
Neos Kafkassos
1006399
F
HC(2), NHC-NT
U, E, O
Neos Kafkassos
1006399
R
HC, NHC-NT
U,E, O
Ormenion*
1006699
R
HC(2), NHC-NT
*U, *O, *E
Peplos
1007299
R
HC(2), NHC-NT
E
Pireas
1005499
P
HC(2), NHC-NT,
Promachonas
1006199
F
Promachonas
1006199
R
HC, NHC
U, E, O
Thessaloniki
1005799
A
HC(2), NHC-NT,
O
Thessaloniki
1005699
P
HC(2), NHC-NT
U, E,
U, E
U, E, O
Země: Španělsko — Land: Spanien — Land: Spanien — Riik: Hispaania — Χώρα: Ισπανία — Country: Spain — País:
España — Pays: Espagne — Paese: Spagna — Valsts: Spānija — Šalis: Ispanija — Ország: Spanyolország — Pajjiż: Spanja
— Land: Spanje — Kraj: Hiszpania — País: Espanha — Krajina: Španielsko — Država: Španija — Maa: Espanja — Land:
Spanien
1
A Coruña — Laxe
Algeciras
2
1148899
1147599
3
P
P
4
5
A Coruña
HC, NHC
Laxe
HC
Productos
HC, NHC
Animales
6
U, E, O
Alicante
1149999
A
HC(2), NHC(2)
Alicante
1148299
P
HC, NHC-NT
Almería
1150099
A
HC(2), NHC(2)
Almería
1148399
P
HC, NHC-NT
Asturias
1150199
A
HC(2)
O
O
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
Barcelona
2
1150299
3
A
4
Nr. 23/19
5
Iberia
HC(2), NHC(2)
O
Flightcare
HC(2), NHC(2)
O
Barcelona
1147199
P
HC, NHC
Bilbao
1150399
A
HC(2), NHC(2),
Bilbao
1148499
P
HC, NHC-NT, NHC-T(FR)
Cádiz
1147499
P
HC, NHC
Cartagena
1148599
P
HC, NHC
Castellón
1149799
P
HC, NHC
Gijón
1148699
P
HC, NHC
Gran Canaria
1150499
A
HC(2), NHC-NT(2)
Huelva
1148799
P
Las Palmas de Gran Canaria
1148199
P
Puerto interior
HC
Puerto exterior
NHC-NT
Productos
HC, NHC
Animales
Madrid
1147899
A
6
O
O
U, E, O
Iberia
HC(2), NHC(2)
U, E, O
Flightcare
HC(2), NHC-T(CH)(2)
U, E, O
NHC-NT(2)
PER4
HC-T(CH)(2)
WFS: World Wide Flight
Services
HC(2), NHC-T(CH)(2)
O
NHC-NT(2)
Málaga
1150599
A
HC(2), NHC(2)
O
Málaga
1147399
P
HC, NHC
U, E, O
Marín
1149599
P
HC, NHC-T(FR)
NHC-NT
Palma de Mallorca
1147999
A
HC(2), NHC(2)
Pasajes*
1147799
P
HC*, NHC*
Santa Cruz de Tenerife
1148099
P
Dársena
HC
Dique
NHC
Santander
1150799
A
HC(2), NHC(2)
Santander
1148999
P
HC, NHC
Santiago de Compostela
1149899
A
HC(2), NHC(2)
San Sebastián*
1150699
A
HC(2)*, NHC(2)*
Sevilla
1150899
A
HC(2), NHC(2)
Sevilla
1149099
P
HC, NHC
O
U, E, O
O
Nr. 23/20
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
4
5
Tarragona
1149199
P
HC, NHC
Tenerife Norte
1150999
A
HC(2)
Tenerife Sur
1149699
A
Productos
6.5.2010
6
HC(2), NHC(2)
Animales
U, E, O
Valencia
1151099
A
HC(2), NHC(2)
Valencia
1147299
P
HC, NHC
Vigo
1151199
A
HC(2), NHC(2)
Vigo
1147699
P
T.C. Guixar
O
HC, NHC-T(FR)
NHC-NT
Vilagarcia-Ribeira-Caramiñal
Vitoria
1149499
1149299
P
A
Pantalán 3
HC-T(FR)(2,3)
Frioya
HC-T(FR)(2,3)
Frigalsa
HC-T(FR)(2,3)
Pescanova
HC-T(FR)(2,3)
Vieirasa
HC-T(FR)(3)
Fandicosta
HC-T(FR)(2,3)
Frig. Morrazo
HC-T(FR)(3)
Vilagarcia
HC(2), NHC(2,11)
Ribeira
HC
Caramiñal
HC
Productos
HC(2),
NHC-NT(2)
NHC-T (CH)(2)
Animales
Zaragoza
1149399
U, E, O
A
HC(2)
Země: Francie — Land: Frankrig — Land: Frankreich — Riik: Prantsusmaa — Χώρα: Γαλλία — Country: France — País:
Francia — Pays: France — Paese: Francia — Valsts: Francija — Šalis: Prancūzija — Ország: Franciaország — Pajjiż: Franza
— Land: Frankrijk — Kraj: Francja — País: França — Krajina: Francúzsko — Država: Francija — Maa: Ranska — Land:
Frankrike
1
2
3
4
5
Beauvais
0216099
A
Bordeaux
0213399
A
HC-T(1), HC-NT, NHC
Bordeaux
0213399
P
HC-NT
Boulogne-sur-Mer
0216299
P
HC-T(1)(3), HC-NT(1)(3)
Brest
0212999
A
HC-T(CH)(1)(2)
Brest
0212999
P
HC-T(FR), NHC-T(FR)
6
E
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
Châteauroux — Déols
0213699
A
Concarneau — Douarnenez
0222999
P
4
Nr. 23/21
5
HC-T(2)
Concarneau
HC-T(1)(3)
Douarnenez
HC-T(FR)(1)(3)
Deauville
0211499
A
Dunkerque
0215999
P
HC-T(1), HC-NT, NHC-NT
Ferney–Voltaire (Genève)
0220199
A
HC-T(1), HC-NT, NHC
Le Havre
0217699
P
Lorient
0215699
P
Lyon — Saint-Exupéry
0216999
A
Marseille Port
0211399
P
6
E
Hangar 56
HC-T(1), HC-NT, NHC
Dugrand
HC-T(1)
EFBS
HC-T(1)
Fécamp
NHC-NT(6)
STEF TFE
HC-T(1), HC-NT
CCIM
NHC
HC-T(1), HC-NT, NHC
Hangar 14
O
O
U, E, O
Hangar 26 — Mourepiane
NHC-NT
Hôtel des services publics de
la Madrague
HC-T(1), HC-NT
Marseille — Fos-sur-Mer
0231399
P
HC-T(1), HC-NT, NHC
Marseille aéroport
0221399
A
HC-T(1), HC-NT, NHC-NT
Nantes — Saint-Nazaire
0214499
A
HC-T(1), HC-NT, NHC
Nantes — Saint-Nazaire
0214499
P
HC-T(1), HC-NT, NHC
Nice
0210699
A
HC-T(CH)(2)
Orly
0229499
A
SFS
HC-T(1), HC-NT, NHC
Air France
HC-T(1), HC-NT, NHC
France Handling
HC-T(1), HC-NT, NHC
Réunion Port Réunion
0229999
P
HC, NHC
Réunion Roland-Garros
0219999
A
HC, NHC
Roissy Charles-de-Gaulle
0219399
A
Air France
HC-T(1), HC-NT, NHC-NT
France Handling
HC-T(1), HC-NT, NHC
Centre SFS
HC-T(1), HC-NT
Station animalière
O
O
O
U, E, O
Rouen
0227699
P
HC-T(1), HC-NT, NHC
Saint-Louis Bâle
0216899
A
HC-T(1), HC-NT, NHC
Saint-Louis Bâle
0216899
R
HC-T(1), HC-NT, NHC
O
Nr. 23/22
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
4
6.5.2010
5
Saint-Malo
0213599
P
NHC-NT
Saint-Julien Bardonnex
0217499
R
HC-T(1), HC-NT, NHC
Sète
0213499
P
Frontignan
6
U, O
HC-T(1), HC-NT
Toulouse-Blagnac
0213199
A
HC-T(1)(2), HC-NT(2),
NHC(2)
Vatry
0215199
A
HC-T(CH)(2)
O
Země: Irsko — Land: Irland — Land: Irland — Riik: Iirimaa — Χώρα: Ιρλανδία — Country: Ireland — País: Irlanda —
Pays: Irlande — Paese: Irlanda — Valsts: Īrija — Šalis: Airija — Ország: Írország — Pajjiż: Irlanda — Land: Ierland — Kraj:
Irlandia — País: Irlanda — Krajina: Írsko — Država: Irska — Maa: Irlanti — Land: Irland
1
2
3
4
5
Dublin Airport
0802999
A
Dublin Port
0802899
P
HC, NHC
Shannon
0803199
A
HC(2)
6
E, O
U, E, O
NHC(2)
Země: Itálie — Land: Italien — Land: Italien — Riik: Itaalia — Χώρα: Ιταλία — Country: Italy — País: Italia — Pays:
Italie — Paese: Italia — Valsts: Itālija — Šalis: Italija — Ország: Olaszország — Pajjiż: Italja — Land: Italië — Kraj:
Włochy — País: Itália — Krajina: Taliansko — Država: Italija — Maa: Italia — Land: Italien
1
2
3
4
5
6
Ancona
0310199
A
HC, NHC
Ancona
0300199
P
HC
Bari
0300299
P
HC, NHC
Bergamo
0303999
A
HC, NHC
Bologna-Borgo Panigale
0300499
A
HC, NHC
Campocologno
0303199
F
Chiasso
0310599
F
HC, NHC
U, O
Chiasso
0300599
R
HC, NHC
U, O
Gaeta
0303299
P
HC-T(3)
Genova
0301099
P
O
U
Calata Sanità
HC, NHC-NT
terminal Sech)
Calata Bettolo
HC-T(FR)
terminal Grimaldi)
Nino Ronco
NHC-NT
terminal Messina)
Porto di Voltri
HC, NHC-NT
Voltri)
Porto di Vado (Vado Ligure
— Savona)
HC-T(FR), NHC-NT
Ponte Paleocapa
NHC-NT ( 6 )
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
4
Nr. 23/23
5
Genova
0311099
A
HC, NHC
Gioia Tauro
0304099
P
HC, NHC
Gran San Bernardo-Pollein
0302099
R
HC, NHC
La Spezia
0303399
P
HC, NHC
Livorno-Pisa
0301399
P
Porto Commerciale
HC, NHC
Sintermar
HC, NHC
Lorenzini
HC, NHC-NT
Terminal Darsena Toscana
HC, NHC
6
O
U, E
Livorno-Pisa
0304299
A
HC(2), NHC(2)
Milano-Linate
0301299
A
HC, NHC
O
Milano-Malpensa
0301599
A
Magazzini aeroportuali
HC, NHC
U, E, O
Cargo City
HC, NHC
O
Molo Bausan
HC, NHC
Napoli
0301899
P
Napoli
0311899
A
HC, NHC-NT
Olbia
0302299
P
HC-T(FR)(3)
Palermo
0301999
A
HC, NHC
Palermo
0311999
P
HC, NHC
Ravenna
0303499
P
Frigoterminal
HC-T(FR), HC-T(CH),
HC-NT
Sapir 1
NHC-NT
Sapir 2
HC-T(FR), HC-T(CH),
HC-NT
Setramar
NHC-NT
Docks Cereali
NHC -NT
Reggio Calabria
0301799
P
HC, NHC
Reggio Calabria
0311799
A
HC, NHC
Roma-Fiumicino
0300899
A
O
Alitalia
HC, NHC
O
Cargo City ADR
HC, NHC
E,O
Rimini
0304199
A
HC(2), NHC(2)
Salerno
0303599
P
HC, NHC
Taranto
0303699
P
HC, NHC
Torino-Caselle*
0302599
A
HC-T(2), NHC-NT(2) *
Trapani
0303799
P
HC
O*
Nr. 23/24
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
Trieste
2
0302699
3
P
4
Hangar 69
6.5.2010
5
6
HC, NHC
Molo “O”
U, E
Mag. FRIGOMAR
HC –T*
Venezia
0312799
A
HC (2), NHC-T(CH)(2),
NHC-NT(2)
Venezia
0302799
P
HC, NHC
Verona
0302999
A
HC(2) NHC(2)
Země: Kypr — Land: Cypern — Land: Zypern — Riik: Küpros — Χώρα: Κύπρος — Country: Cyprus — País: Chipre —
Pays: Chypre — Paese: Cipro — Valsts: Kipra — Šalis: Kipras — Ország: Ciprus — Pajjiż: Ċipru — Land: Cyprus — Kraj:
Cypr — País: Chipre — Krajina: Cyprus — Država: Ciper — Maa: Kypros — Land: Cypern
1
2
3
4
5
Larnaka
2140099
A
HC(2), NHC-NT(2)
Lemesos
2150099
P
HC(2), NHC-NT
6
O
Země: Lotyšsko — Land: Letland — Land: Lettland — Riik: Läti — Χώρα: Λεττονία — Country: Latvia — País: Letonia
— Pays: Lettonie — Paese: Lettonia — Valsts: Latvija — Šalis: Latvija — Ország: Lettország — Pajjiż: Latvja — Land:
Letland — Kraj: Łotwa — País: Letónia — Krajina: Lotyšsko — Država: Latvija — Maa: Latvia — Land: Lettland
1
2
3
4
5
Daugavpils
2981699
F
HC(2), NHC(NT)(2)
Grebneva (14)
2972199
R
HC, NHC-T(CH), NHC-NT
Patarnieki
2973199
R
IC1
6
HC, NHC-T(CH), NHC-NT
IC2
U, E, O
Rezekne (14)
2974299
F
HC(2), NHC(NT)(2)
Riga ( Riga port)
2921099
P
HC(2), NHC(2)
Riga (Baltmarine Terminal)
2905099
P
HC-T(FR)(2)
Terehova (14)
2972299
R
HC, NHC-NT
Ventspils
2931199
P
HC(2), NHC(2)
E,O
Země: Litva — Land: Litauen — Land: Litauen — Riik: Leedu — Χώρα: Λιθουανία — Country: Lithuania — País: Lituania
— Pays: Lituanie — Paese: Lituania — Valsts: Lietuva — Šalis: Lietuva — Ország: Litvánia — Pajjiż: Litwanja — Land:
Litouwen — Kraj: Litwa — País: Lituânia — Krajina: Litva — Država: Litva — Maa: Liettua — Land: Litauen
1
2
3
4
5
Kena (14)
3001399
F
HC-T(FR), HC-NT, NHCT(FR), NHC-NT
Kybartai (14)
3001899
R
HC, NHC
Kybartai (14)
3002199
F
HC, NHC
Lavoriškės (14)
3001199
R
HC, NHC
6
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
Medininkai (14)
2
3001299
3
4
R
Nr. 23/25
5
HC, NHC-T(FR)
6
U, E, O
NHC-NT
Molo
3001699
P
HC-T(FR)(2), HC-NT(2)
NHC-T(FR)(2), NHC-NT(2)
Malkų įlankos
3001599
P
HC, NHC
Pilies
3002299
P
HC-T(FR)(2), HC-NT(2)
NHC-T(FR)(2), NHC-NT(2)
Panemunė (14)
3001799
R
HC,NHC
Pagėgiai (14)
3002099
F
HC,NHC
Šalčininkai (14)
3001499
R
HC, NHC
Vilnius
3001999
A
HC, NHC
O
Země: Lucembursko — Land: Luxembourg — Land: Luxemburg — Riik: Luksemburg — Χώρα: Λουξεμβούργο —
Country: Luxembourg — País: Luxemburgo — Pays: Luxembourg — Paese: Lussemburgo — Valsts: Luksemburga —
Šalis: Liuksemburgas — Ország: Luxemburg — Pajjiż: Lussemburgu — Land: Luxemburg — Kraj: Luksemburg — País:
Luxemburgo — Krajina: Luxembursko — Država: Luksemburg — Maa: Luxemburg — Land: Luxemburg
1
Luxembourg
2
0600199
3
A
4
5
Centre 1
HC
Centre 2
NHC—NT
Centre 3
6
U, E, O
Centre 4
NHC-T(CH)(2)
Země: Maďarsko — Land: Ungarn — Land: Ungarn — Riik: Ungari — Χώρα: Ουγγαρία — Country: Hungary — País:
Hungría — Pays: Hongrie — Paese: Ungheria — Valsts: Ungārija — Šalis: Vengrija — Ország: Magyarország — Pajjiż:
Ungerija — Land: Hongarije — Kraj: Węgry — País: Hungria — Krajina: Maďarsko — Država: Madžarska — Maa:
Unkari — Land: Ungern
1
Budapest-Ferihegy
2
2400399
3
A
4
5
HC(2),
6
O
NHC-T(CH)(2)
NHC-NT(2)
Eperjeske
2402899
F
HC-T(CH)(2), HC(NT(2),
NHC-T(CH)(2),
NHC-NT(2),
Gyékényes
2400499
F
HC(2), NHC(2)
Kelebia
2402499
F
HC-T(CH)(2), HC(NT(2),
NHC-T(CH)(2),
NHC-NT(2),
Letenye
2401199
R
HC(2), NHC-NT(2)
E
Nagylak (13)
2401699
R
HC, NHC,
U, E, O
Röszke
2402299
R
HC(2), NHC-NT(2)
E
Záhony
2402799
R
HC(2), NHC-NT(2)
U,E
Nr. 23/26
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Země: Malta — Land: Malta — Land: Malta — Riik: Malta — Χώρα: Μάλτα — Country: Malta — País: Malta —
Pays: Malte — Paese: Malta — Valsts: Malta — Šalis: Malta — Ország: Málta — Pajjiż: Malta — Land: Malta —
Kraj: Malta — País: Malta — Krajina: Malta — Država: Malta — Maa: Malta — Land: Malta
1
2
3
4
5
Luqa
3101099
A
HC(2), NHC(2)
Marsaxxlok
3103099
P
HC, NHC
Valetta
3102099
P
6
O
U,E
Země: Nizozemsko — Land: Nederlandene — Land: Niederlande — Riik: Madalmaad — Χώρα: Κάτω Χώρες — Country:
Netherlands — País: Países Bajos — Pays: Pays-Bas — Paese: Paesi Bassi — Valsts: Nīderlande — Šalis: Nyderlandai —
Ország: Hollandia — Pajjiż: Olanda — Land: Nederland — Kraj: Niderlandy — País: Países Baixos — Krajina: Holandsko
— Država: Nizozemska — Maa: Alankomaat — Land: Nederländerna
1
Amsterdam
2
0401399
3
A
4
Aero Ground Services
5
HC(2), NHC-T(FR) NHCNT(2)
KLM-2
Amsterdam
0401799
Eemshaven
0401899
P
6
O(15)
U, E, O (15)
Freshport
HC(2) NHC(2)
Cornelius Vrolijk
HC-T(FR)(2)(3)
Daalimpex Velzen
HC-T
PCA
HC(2) NHC(2)
Kloosterboer Ijmuiden
HC-T(FR)
P
O(15)
HC-T (2),
NHC-T (FR)(2)
Harlingen
0402099
P
Maastricht
0401599
A
Rotterdam
0401699
P
Vlissingen
0402199
Daalimpex
HC-T
HC, NHC
P
U, E, O
EBS
NHC-NT(11)
Eurofrigo Karimatastraat
HC, NHC-T(FR), NHC-NT
Eurofrigo, Abel
Tasmanstraat
HC
Kloosterboer
HC-T(FR)
Wibaco
HC-T(FR)2, HC-NT (2)
Van Heezik
HC-T(FR)(2)
Van Bon
HC(2), NHC
Kloosterboer
HC-T(2), HC-NT
Země: Rakousko — Land: Østrig — Land: Österreich — Riik: Austria — Χώρα: Αυστρία — Country: Austria — País:
Austria — Pays: Autriche — Paese: Austria — Valsts: Austrija — Šalis: Austrija — Ország: Ausztria — Pajjiż: Awstrija
— Land: Oostenrijk — Kraj: Austria — País: Áustria — Krajina: Rakúsko — Država: Avstrija — Maa: Itävalta —
Land: Österrike
1
2
3
4
5
Feldkirch-Buchs
1301399
F
HC-NT(2), NHC-NT
Feldkirch-Tisis
1301399
R
HC(2), NHC-NT
6
E
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
2
3
4
Nr. 23/27
5
6
Höchst
1300699
R
HC, NHC-NT
U, E, O
Linz
1300999
A
HC(2), NHC(2)
O, E, U(8)
Wien-Schwechat
1301599
A
HC(2), NHC(2)
O
Země: Polsko — Land: Polen — Land: Polen — Riik: Poola — Χώρα: Πολωνία — Country: Poland — País: Polonia —
Pays: Pologne — Paese: Polonia — Valsts: Polija — Šalis: Lenkija — Ország: Lengyelország — Pajjiż: Polonja — Land:
Polen — Kraj: Polska — País: Polónia — Krajina: Poľsko — Država: Poljska — Maa: Puola — Land: Polen
1
2
3
Bezledy (14)
2528199
R
Gdynia
2522199
P
4
5
6
HC, NHC
U, E,O
IC 1
HC, NHC
U, E,O
IC 2
HC-T (FR)
Korczowa
2518199
R
HC, NHC
U, E,O
Kukuryki-Koroszczyn
2506199
R
HC, NHC
U, E, O
Kuźnica Białostocka (14)
2520199
R
HC, NHC
U, E,O
Świnoujście
2532299
P
HC, NHC
Szczecin
2532199
P
HC, NHC
Warszawa Okęcie
2514199
A
HC(2), NHC(2)
U, E,O
Země: Portugalsko — Land: Portugal — Land: Portugal — Riik: Portugal — Χώρα: Πορτογαλία — Country: Portugal —
País: Portugal — Pays: Portugal — Paese: Portogallo — Valsts: Portugāle — Šalis: Portugalija — Ország: Portugália — Pajjiż:
Portugall — Land: Portugal — Kraj: Portugalia — País: Portugal — Krajina: Portugalsko — Država: Portugalska — Maa:
Portugali — Land: Portugal
1
2
3
4
5
6
Aveiro
1204499
P
HC-T(FR)(3)
Faro
1203599
A
HC-T(2)
O
Funchal (Madeira)
1205699
A
HC, NHC
O
Funchal (Madeira)
1203699
P
HC-T,
Horta (Açores)
1204299
P
HC-T(FR)(3)
Lisboa
1203399
A
Centre 1
HC(2), NHC-NT(2)
Centre 2
Lisboa
1203999
P
U, E
Liscont
HC(2), NHC-NT
Xabregas
HC-T(FR), HC-NT,
NHC-NT
Docapesca
O
HC (2)
Peniche
1204699
P
HC-T(FR)(3)
Ponta Delgada (Açores)
1203799
A
NHC-NT
Nr. 23/28
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
Ponta Delgada (Açores)
2
1205799
3
4
P
6.5.2010
5
6
HC-T(FR)(3)
NHC-T(FR)(3)
Porto
1203499
A
HC-T, NHC-NT
Porto
1204099
P
HC-T, NHC-NT
Praia da Vitória (Açores)
1203899
P
Setúbal
1204899
P
HC(2), NHC
Sines
1205899
P
HC(2), NHC
Viana do Castelo
1204399
P
HC-T(FR)(3)
O
U, E
Země: Slovinsko — Land: Slovenien — Land: Slowenien — Riik: Sloveenia — Χώρα: Σλοβενία — Country: Slovenia —
País: Eslovenia — Pays: Slovénie — Paese: Slovenia — Valsts: Slovēnija — Šalis: Slovėnija — Ország: Szlovénia — Pajjiż:
Slovenja — Land: Slovenië — Kraj: Słowenia — País: Eslovénia — Krajina: Slovinsko — Država: Slovenija — Maa:
Slovenia — Land: Slovenien
1
2
3
4
5
6
Dobova
2600699
F
HC(2), NHC(2)
U, E
Gruškovje
2600199
R
HC, NHC-T (FR), NHC-NT
O
Jelšane
2600299
R
HC, NHC-NT,
O
NHC-T(CH)
Koper
2600399
P
HC, NHC-T(CH), NHC-NT
Ljubljana Brnik
2600499
A
HC(2), NHC(2)
O
Obrežje
2600599
R
HC,
U, E, O
NHC-T(CH)(2),
NHC-NT(2)
Země: Slovensko — Land: Slovakiet — Land: Slowakei — Riik: Slovakkia — Χώρα: Σλοβακία — Country: Slovakia —
País: Eslovaquia — Pays: Slovaquie — Paese: Slovacchia — Valsts: Slovākija — Šalis: Slovakija — Ország: Szlovákia
— Pajjiż: Slovakja — Land: Slowakije — Kraj: Słowacja — País: Eslováquia — Krajina: Slovensko — Država: Slovaška
— Maa: Slovakia — Land: Slovakien
1
Bratislava
2
3300399
3
A
4
IC1
5
HC(2) NHC(2)
IC2
Vyšné Nemecké
3300199
R
I/C 1
E, O
HC, NHC
I/C 2
Čierna nad Tisou
3300299
F
6
U, E
HC, NHC
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/29
Země: Finsko — Land: Finland — Land: Finnland — Riik: Soome — Χώρα: Φινλανδία — Country: Finland — País:
Finlandia — Pays: Finlande — Paese: Finlandia — Valsts: Somija — Šalis: Suomija — Ország: Finnország — Pajjiż:
Finlandja — Land: Finland — Kraj: Finlandia — País: Finlândia — Krajina: Fínsko — Država: Finska — Maa: Suomi —
Land: Finland
1
2
3
4
5
Hamina
1420599
P
HC(2), NHC (2)
Helsinki
1410199
A
HC(2), NHC(2)
Helsinki
1400199
P
HC, NHC-NT
Vaalimaa
1410599
R
HC, NHC
6
O
U, E, O
Země: Švédsko — Land: Sverige — Land: Schweden — Riik: Rootsi — Χώρα: Σουηδία — Country: Sweden — País:
Suecia — Pays: Suède — Paese: Svezia — Valsts: Zviedrija — Šalis: Švedija — Ország: Svédország — Pajjiż: Svezja
— Land: Zweden — Kraj: Szwecja — País: Suécia — Krajina: Švédsko — Država: Švedska — Maa: Ruotsi — Land:
Sverige
1
2
3
4
5
6
Göteborg
1614299
P
HC(1), NHC
U, E, O
Göteborg — Landvetter
1614199
A
HC(1), NHC
U, E, O
Helsingborg
1612399
P
HC(1), NHC
Norrköping
1605299
P
HC(2)
Stockholm
1601199
P
HC(1)
Stockholm — Arlanda
1601299
A
HC(1), NHC
U, E, O
Země: Spojené království — Land: Det Forenede Kongerige — Land: Vereinigtes Königreich — Riik: Ühendkuningriik —
Χώρα: Ηνωμένο Βασίλειο — Country: United Kingdom — País: Reino Unido — Pays: Royaume-Uni — Paese: Regno Unito
— Valsts: Apvienotā Karaliste — Šalis: Jungtinė Karalystė — Ország: Egyesült Királyság — Pajjiż: Renju Unit — Land:
Verenigd Koninkrijk — Kraj: Zjednoczone Królestwo — País: Reino Unido — Krajina: Spojené kráľovstvo — Država:
Združeno kraljestvo — Maa: Yhdistynyt kuningaskunta — Land: Förenade kungariket
1
2
3
4
5
Aberdeen
0730399
P
HC-T(FR)(1)(2)(3)
Belfast
0741099
A
HC-T(1)(2), HC-NT(2),
NHC(2)
Belfast
0740099
P
HC-T(FR)(1),
6
NHC-T(FR)
Bristol
0711099
P
HC-T(FR)(1), HC-NT(1),
NHC-NT
Falmouth
0714299
P
HC-T(1), HC-NT(1)
Felixstowe
0713099
P
Gatwick
0713299
A
TCEF
HC-T(1), NHC-T(FR),
NHC-NT
ATEF
HC-NT(1)
IC1
IC2
O
HC-T(1)(2), HC-NT(1)(2),
NHC(2)
Nr. 23/30
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
Glasgow
2
0731099
3
4
A
6.5.2010
5
6
HC-T(1), HC-NT(1),
NHC-NT
Goole
0714099
P
NHC-NT(4)
Grangemouth
0730899
P
NHC-NT(4)
Grimsby-Immingham
0712299
P
Grove Wharf Wharton
0711599
P
Heathrow
0712499
A
Centre 1
HC-T(FR)(1)
Centre 2
NHC-NT
NHC-NT
Centre 1
HC-T(1)(2), HC-NT(1)(2),
NHC(2)
Centre 2
HC-T(1)(2), HC-NT(1)(2)
Animal Reception Centre
Hull
0714199
P
U, E, O
HC-T(1), HC-NT(1),
NHC-NT
Invergordon
0730299
P
NHC-NT(4)
Ipswich
0713199
P
HC-NT(1), NHC-NT(2)
Liverpool
0712099
P
HC-T(FR)(1)(2),
HC-NT(1),
NHC-NT
Luton
0710099
A
U, E
Manchester
0713799
A
HC-T(1)(2), HC-NT(1)(2),
NHC(2)
Manston
0714499
A
HC(1)(2), NHC(2)
Nottingham East Midlands
0712199
A
HC-T(1), HC-NT(1),
O(10)
NHC-T(FR), NHC-NT
Peterhead
0730699
P
HC-T(FR)(1)(2)(3)
Prestwick
0731199
A
Shoreham
0713499
P
NHC-NT(5)
Southampton
0711399
P
HC-T(1), HC-NT(1), NHC
Stansted
0714399
A
HC-NT(1)(2), NHC-NT(2)
Sutton Bridge
0713599
P
NHC-NT(4)
Thamesport
0711899
P
HC-T(1)(2), HC-NT(1)(2),
NHC(2)
Tilbury
0710899
P
HC-T(1), HC-NT(1),
U, E
NHC-T (FR), NHC-NT’
U, E
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
I vedlegget til vedtak 2002/459/EF vert det gjort følgjande endringar:
1. I delen som gjeld grensekontrollstasjonar i Belgia,
går følgjande oppføring ut:
«0503299
A
CHARLEROI»
2. I delen som gjeld grensekontrollstasjonar i Slovenia,
vert følgjande oppføring lagd til:
«2600199
R
GRUSKOVJE»
3. I delen som gjeld grensekontrollstasjonar i Finland,
går følgjande oppføring ut:
«1411299
R
IVALO»
4. I delen som gjeld grensekontrollstasjonar i Nederland,
går følgjande oppføring ut:
«0402669
P
MOERDIJK»
5. I delen som gjeld grensekontrollstasjonar i Det sameinte kongeriket,
går følgjande oppføring ut:
«0710399
P
GLASSON.»
____________________
Nr. 23/31
Nr. 23/32
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSVEDTAK
6.5.2010
2010/EØS/23/03
av 7. mars 2006
om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF om utarbeiding av lister over godkjende soner og godkjende
oppdrettsanlegg med omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) eller begge
desse fiskesjukdommane(*)
[meldt under nummeret K(2006) 683
(2006/214/EF)
KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA
HAR —
3)
Ei slik form for produksjon var ikkje teken med i
vurderinga då vedtak 2001/183/EF vart utarbeidd.
Dokumentasjonen som er lagt fram, syner likevel at
dyrehelsetilstanden i desse sonene er like god som i soner
der det er teke prøver i samsvar med vedtak 2001/183/EF.
Sonene stettar difor krava i artikkel 5 i direktiv 91/67/
EØF. Dei kan difor få status som godkjende soner, og bør
førast opp i lista over godkjende soner.
4)
Frankrike har lagt fram grunnar for at visse soner på
territoriet deira skal få status som godkjende soner
med omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) og
infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Den framlagde
dokumentasjonen syner at desse sonene stettar krava i
artikkel 5 i direktiv 91/67/EØF. Dei kan difor få status
som godkjende soner, og bør førast opp i lista over
godkjende soner.
5)
Austerrike, Tyskland og Italia har lagt fram grunnane for
at visse oppdrettsanlegg på territoriet deira med omsyn til
VHS og IHN skal få status som godkjende oppdrettsanlegg
i soner som ikkje er godkjende. Den framlagde
dokumentasjonen syner at desse oppdrettsanlegga stettar
krava i artikkel 6 i direktiv 91/67/EØF. Dei kan difor få
status som godkjende oppdrettsanlegg i ei sone som ikkje
er godkjend, og bør førast opp i lista over godkjende
oppdrettsanlegg.
6)
Tyskland har meldt frå om påvising av IHN ved to
oppdrettsanlegg som før var rekna som frie frå denne
sjukdommen. Oppdrettsanlegga er likevel framleis frie
for VHS. Desse oppdrettsanlegga bør difor ikkje lenger
stå oppførde i vedtak 2002/308/EF som frie for IHN.
med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske
fellesskapet,
med tilvising til rådsdirektiv 91/67/EØF av 28. januar 1991
om krav til dyrehelse ved omsetning av akvakulturdyr og
akvakulturprodukter(1), særleg artikkel 5 og 6, og
ut frå desse synsmåtane:
1)
2)
I kommisjonsvedtak 2002/308/EF(2) er det med omsyn
til visse fiskesjukdommar fastsett lister over godkjende
soner og godkjende fiskeoppdrettsanlegg i soner som
ikkje er godkjende.
Italia har lagt fram grunnane for at visse soner på
territoriet deira skal få status som godkjende soner med
omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs
hematopoietisk nekrose (IHN). På grunn av den særskilde
produksjonssyklusen til oppdrettsanlegg i desse sonene er
det uråd å ta prøver der i samsvar med kommisjonsvedtak
2001/183/EF av 22. februar 2001 om fastsettelse av
prøvetakingsplaner og diagnostiske metoder for å påvise
og bekrefte forekomst av visse fiskesykdommer, og om
oppheving av vedtak 92/532/EØF(3).
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 80 av 17.3.2006, s. 46, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 1.
(1) TEF L 46 av 19.2.1991, s. 1. Direktivet sist endra ved forordning (EF) nr.
806/2003 (TEU L 122 av 16.5.2003, s. 1).
(2) TEF L 106 av 23.4.2002, s. 28. Vedtaket sist endra ved vedtak 2005/813/EF
(TEU L 304 av 23.11.2005, s. 19).
(3) TEF L 67 av 9.3.2001, s. 65.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7)
Vedtak 2002/308/EF bør difor endrast.
8)
Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar
med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda
og dyrehelsa —
Nr. 23/33
2. Vedlegg II vert bytt ut med teksta i vedlegg II til dette
vedtaket.
Artikkel 2
Dette vedtaket er retta til medlemsstatane.
GJORT DETTE VEDTAKET:
Artikkel 1
Utferda i Brussel, 7. mars 2006.
I vedtak 2002/308/EF vert det gjort følgjande endringar:
For Kommisjonen
1. Vedlegg I vert bytt ut med teksta i vedlegg I til dette
vedtaket.
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/34
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
«VEDLEGG I
Soner som er godkjende med omsyn til fiskesjukdommane hemoragisk
virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)
1.A. 1.B. SONER(1) I DANMARK SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
–
Hansted Å
–
Slette Å
–
Hovmølle Å
–
Bredkær Bæk
–
Grenå
–
Vandløb til Kilen
–
Treå
–
Resenkær Å
–
Alling Å
–
Klostermølle Å
–
Kastbjerg
–
Hvidbjerg Å
–
Villestrup Å
–
Knidals Å
–
Korup Å
–
Spang Å
–
Sæby Å
–
Simested Å
–
Elling Å
–
Skals Å
–
Uggerby Å
–
Jordbro Å
–
Lindenborg Å
–
Fåremølle Å
–
Øster Å
–
Flynder Å
–
Hasseris Å
–
Damhus Å
–
Binderup Å
–
Karup Å
–
Vidkær Å
–
Gudenåen
–
Dybvad Å
–
Halkær Å
–
Bjørnsholm Å
–
Storåen
–
Trend Å
–
Århus Å
–
Lerkenfeld Å
–
Bygholm Å
–
Vester Å
–
Grejs Å
–
Lønnerup med tilløb
–
Ørum Å
SONER I DANMARK SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
–
2.A. Danmark(2).
SONER I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
2.A.1. BADEN-WÜRTTEMBERG(3)
–
Isenburger Tal, frå kjelda til vassutlaupet ved oppdrettsanlegget Falkenstein.
–
Eyach og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til den første demninga nedstraums nær byen Haigerloch.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.B. –
Lauchert og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til demninga ved turbinen nær byen Sigmaringendorf.
–
Grosse Lauter og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til demninga ved fossen nær Lauterach.
–
Wolfegger Aach og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til demninga ved fossen nær Baienfurth.
–
Nedbørfeltet ENZ, som omfattar Grosse Enz, Kleine Enz og Eyach, frå kjeldene deira fram til demninga
i sentrum av Neuenbürg.
–
Erms, frå kjelda fram til dammen 200 m nedanfor oppdrettsanlegget Strobel, Anlage Seeburg.
–
Obere Nagold, frå kjelda fram til demninga nær Neumühle.
SONER I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
2.B.1. BADEN-WÜRTTEMBERG
–
Andelsbach og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til demninga ved turbinen nær byen Krauchenwies.
3.
SONER I SPANIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
3.1. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ASTURIA
Fastlandssoner
–
Alle nedbørfelt i Asturia.
Kystsoner
–
3.2. Heile kysten av Asturia.
REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN GALICIA
Fastlandssoner
–
Nedbørfelta i Galicia:
–
medrekna nedbørfelta til elva Eo, elva Sil frå kjelda i provinsen Léon, elva Miño frå kjelda fram til
demninga Frieira, og elva Limia frå kjelda fram til demninga Das Conchas,
–
ikkje medrekna nedbørfeltet til elva Tamega.
Kystsoner
–
3.3. Kystområdet i Galicia, frå munningen av elva Eo (Isla Pancha) fram til Punta Picos (munningen av elva
Miño).
REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ARAGÓN
Fastlandssoner
–
Nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón.
–
Elva Isuela, frå kjelda fram til demninga Arguis.
–
Elva Flúmen, frå kjelda fram til demninga Santa María de Belsue.
–
Elva Guatizalema, frå kjelda fram til demninga Vadiello.
Nr. 23/35
Nr. 23/36
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
Elva Cinca, frå kjelda fram til demninga Grado.
–
Elva Esera, frå kjelda fram til demninga Barasona.
–
Elva Noguera-Ribagorzana, frå kjelda fram til demninga Santa Ana.
–
Elva Matarraña, frå kjelda fram til demninga Aguas de Pena.
–
Elva Pena, frå kjelda fram til demninga Pena.
–
Elva Guadalaviar-Turia, frå kjelda fram til demninga Generalísimo i provinsen Valencia.
–
Elva Mijares, frå kjelda fram til demninga Arenós i provinsen Castellón.
Dei andre vassdraga i provinsen Aragón vert rekna som ei buffersone.
3.4. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN NAVARRA
Fastlandssoner
–
Nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón.
–
Elva Bidasoa, frå kjelda fram til munningen.
–
Elva Leizarán, frå kjelda fram til demninga Leizarán (Muga).
Dei andre vassdraga i provinsen Navarra vert rekna som ei buffersone.
3.5. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN CASTILLA Y LEÓN
Fastlandssoner
–
Nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón.
–
Elva Duero, frå kjelda fram til demninga Aldeávila.
–
Elva Sil.
–
Elva Tiétar, frå kjelda fram til demninga Rosarito.
–
Elva Alberche, frå kjelda fram til demninga Burguillo.
Dei andre vassdraga i den autonome provinsen Castilla y León vert rekna som ei buffersone.
3.6. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN CANTABRIA
Fastlandssoner
–
Nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón.
–
Nedbørfeltet til følgjande elvar frå kjelda fram til havet:
–
elva Deva,
–
elva Nansa,
–
elva Saja-Besaya,
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
elva Pas-Pisueña,
–
elva Asón,
–
elva Agüera.
Nedbørfeltet til elvane Gandarillas, Escudo og Miera y Campiazo vert rekna som ei buffersone.
Kystsoner
–
3.7. Heile kysten av Cantabria, frå munningen av elva Deva fram til Ontón-bukta.
REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN LA RIOJA
Fastlandssoner
Nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjeldene fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón.
3.8. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN CASTILLA-LA-MANCHA
Fastlandssoner
4.A. –
Nedbørfeltet til elva Tajo, frå kjeldene fram til demninga Estremera.
–
Nedbørfeltet til elva Tajuña, frå kjeldene fram til demninga La Tajera.
–
Nedbørfeltet til elva Júcar, frå kjeldene fram til demninga La Toba.
–
Nedbørfeltet til elva Cabriel , frå kjeldene fram til demninga Bujioso.
SONER I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
4.A.1. ADOUR-GARONNE
Nedbørfelt
–
Charente-bassenget,
–
Seudre-bassenget,
–
Bassenga til elvane ved munningen av Gironde i departementet Charente-Maritime.
–
Nedbørfelta til Nive og Nivelles (departementet Pyrénées-Atlantiques).
–
Forges-bassenget (departementet Landes).
–
Nedbørfeltet til Dronne (departementet Dordogne), frå kjelda fram til demninga Églisottes i Monfourat.
–
Nedbørfeltet til Beauronne (departementet Dordogne), frå kjelda fram til demninga Faye.
–
Nedbørfeltet til Valouse (departementet Dordogne), frå kjelda fram til demninga l’Étang des RochesNoires.
–
Nedbørfeltet til Paillasse (departementet Gironde), frå kjelda fram til demninga Grand-Forge.
–
Nedbørfeltet til Ciron (departementa Lot-et-Garonne og Gironde), frå kjelda fram til demninga Moulinde-Castaing.
–
Nedbørfeltet til Petite Leyre (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Pont-de-l’Espine i
Argelouse.
Nr. 23/37
Nr. 23/38
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
Nedbørfeltet til Pave (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Pave.
–
Nedbørfeltet til Escource (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Moulin-de-Barbe.
–
Nedbørfeltet til Geloux (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga D38 i Saint-Martind’Oney.
–
Nedbørfeltet til Estrigon (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Campet-et-Lamolère.
–
Nedbørfeltet til Estampon (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Ancienne Minoterie i
Roquefort.
–
Nedbørfeltet til Gélise (departementa Landes og Lot-et-Garonne), frå kjelda fram til demninga nedanfor
staden der Gélise og Osse møtest.
–
Nedbørfeltet til Magescq (departementet Landes), frå kjelda fram til munningen.
–
Nedbørfeltet til Luys (departementet Pyrénées-Atlantiques), frå kjelda fram til demninga Moulin-d’Oro.
–
Nedbørfeltet til Neez (departementet Pyrénées-Atlantiques), frå kjelda fram til demninga Jurançon.
–
Nedbørfeltet til Beez (departementet Pyrénées-Atlantiques), frå kjelda fram til demninga Nay.
–
Nedbørfeltet til Gave-de-Cauterets (departementet Hautes-Pyrénées), frå kjelda fram til demninga
Calypso ved kraftverket i Soulom.
Kystområde
–
Heile atlanterhavskysten mellom nordgrensa for kysten i departementet Vendée og sørgrensa for kysten i
departementet Charente-Maritime.
4.A.2. LOIRE-BRETAGNE
Fastlandssoner
–
Alle nedbørfelta i regionen Bretagne, bortsett frå følgjande nedbørfelt:
–
Vilaine,
–
den nedre delen av nedbørfeltet til Élorn,
–
Sèvre-Niortaise-bassenget,
–
Lay-bassenget,
–
Følgjande nedbørfelt i Vienne-bassenget:
–
nedbørfeltet til elva Vienne, frå kjelda fram til demninga Châtellerault i departementet Vienne,
–
nedbørfeltet til elva Gartempe, frå kjelda fram til demninga Saint-Pierre-de-Maillé i departementet
Vienne,
–
nedbørfeltet til elva Creuse, frå kjelda fram til demninga Bénavent i departementet Indre,
–
nedbørfeltet til elva Suin, frå kjelda fram til demninga Douadic i departementet Indre,
–
nedbørfeltet til elva Claise, frå kjelda fram til demninga Bossay-sur-Claise i departementet Indre-etLoire,
–
nedbørfeltet til elvane Velleches og Trois Moulins, frå kjelda fram til demninga Trois Moulins i
departementet Vienne,
–
bassenga til elvane ved atlanterhavskysten i departementet Vendée.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kystområde
–
Heile kysten av Bretagne, bortsett frå følgjande delar:
–
reden ved Brest,
–
bukta ved Camaret,
–
kystsona mellom Trévignon odde og munningen av elva Laïta,
–
kystsona mellom munningen av elva Tohon og departementsgrensa.
4.A.3. SEINE-NORMANDIE
Fastlandssoner
–
Sélune-bassenget.
4.A.4. REGIONEN AQUITAINE
Nedbørfelt
–
Nedbørfeltet til elva Vignac, frå kjelda fram til demninga Forge.
–
Nedbørfeltet til elva Gouaneyre, frå kjelda fram til demninga Maillières.
–
Nedbørfeltet til elva Susselgue, frå kjelda fram til demninga Susselgue.
–
Nedbørfeltet til elva Luzou, frå kjelda fram til demninga ved fiskeoppdrettsanlegget Laluque.
–
Nedbørfeltet til elva Gouadas, frå kjelda fram til demninga ved l’Étang de la Glacière à Saint Vincent de
Paul.
–
Nedbørfeltet til elva Bayse, frå kjeldene fram til demninga ved Moulin de Lartia et de Manobre.
–
Nedbørfeltet til elva Rancez, frå kjelda fram til demninga ved Rancez.
–
Nedbørfeltet til elva Eyre, frå kjeldene fram til munningen av Arcachon.
–
Nedbørfeltet til elva L’Onesse , frå kjeldene fram til munningen av Courant de Contis.
4.A.5. MIDI-PYRÉNÉES
Nedbørfelt
–
Nedbørfeltet til elva Cernon, frå kjelda fram til demninga ved Saint George de Luzençon.
–
Nedbørfeltet til elva Dourdou, frå kjeldene til elvane Dourdou og Grauzon fram til demninga ved Vabresl’Abbaye.
4.A.6. L’AIN
–
Fastlandssona «des étangs de la Dombes».
4.A.7. ARTOIS-PICARDIE
–
Fastlandssona Selle, frå kjeldene i elva La Poix fram til staden der denne elva møter elva Evoissons.
4.A.8. AUVERGNE
–
Fastlandssona Couze Pavin, frå kjelden fram til demninga ved Besse-en-Chandesse.
Nr. 23/39
Nr. 23/40
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.B. SONER I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
4.B.1. LOIRE-BRETAGNE
Fastlandssoner
–
4.C. Den delen av Loire-bassenget som utgjer den øvre delen av nedbørfeltet til Huisne, frå kjelda for
vassdraga fram til demninga Ferté-Bernard.
SONER I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
4.C.1. LOIRE-BRETAGNE
Fastlandssoner
5.A. –
Følgjande nedbørfelt i Vienne-bassenget:
–
Nedbørfeltet til Anglin, frå kjelda fram til demningane:
–
(EDF) Châtellerault ved elva Vienne i departementet Vienne,
–
Saint Pierre de Maillé ved elva Gartempe, i departementet Vienne,
–
Bénavent ved elva Creuse i departementet Indre,
–
Douadic ved elva Suin i departementet Indre,
–
Bossay-sur-Claise ved elva Claise i departementet Indre-et-Loire.
SONER I IRLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
–
5.B. SONER I IRLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
–
6.A. Irland(2), bortsett frå øya Cape Clear.
Irland(1).
SONER I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
6.A.1. REGIONEN TRENTINO ALTO ADIGE I DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO
Fastlandssoner
–
Val di Fiemme, Fassa e Cenbra: nedbørfeltet til elva Avisio, frå kjelda fram til demninga Serra San Giorgio
i kommunen Giovo.
–
Val delle Sorne: nedbørfeltet til elva Sorna, frå kjelda fram til demninga som vasskraftverket i kommunen
Chizzola (Ala) utgjer, før ho renn ut i elva Adige.
–
Torrente Adanà: nedbørfeltet til elva Adanà, frå kjelda fram til demningane nedanfor driftseininga Armani
Cornelio-Lardaro.
–
Rio Manes: sona der Rio Manes samlar vatn ned til demninga som ligg 200 meter nedanfor driftseininga
Troticoltura Giovanelli i kommunen La Zinquantina.
–
Val di Ledro: nedbørfelta til elvane Massangla og Ponale, frå kjeldene fram til demninga som
vasskraftverket ved Centrale i kommunen Molina di Ledro, utgjer.
–
Valsugana: nedbørfeltet til elva Brenta, frå kjeldene fram til demninga Marzotto ved Mantincellin i
kommunen Grigno.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
Val del Fersina: nedbørfeltet til elva Fersina, frå kjeldene fram til demninga Ponte Alto.
6.A.2. REGIONEN LOMBARDIA I PROVINSEN BRESCIA
Fastlandssoner
–
Zona Ogliolo: nedbørfeltet frå kjelda til elva Ogliolo fram til demninga som ligg nedanfor
fiskeoppdrettsanlegget Adamello, der elvane Ogliolo og Oglio møtest.
–
Zona Fiume Caffaro: nedbørfeltet frå kjelda til elva Cafarro fram til demninga som ligg 1 km nedanfor
oppdrettsanlegget.
–
Zona Val Brembana: nedbørfeltet til elva Brembo, frå kjeldene fram til demninga i kommunen Ponte S.
Pietro.
6.A.3. REGIONEN UMBRIA
Fastlandssoner
–
Fosso di Terrìa: nedbørfeltet til elva Terrìa, frå kjeldene fram til demninga som ligg nedanfor
fiskeoppdrettsanlegget Ditta Mountain Fish, der elvene Terrìa og Nera møtest.
6.A.4. REGIONEN VENETO
Fastlandssoner
–
Zona Belluno: nedbørfeltet til provinsen Belluno, frå kjelda til elva Ardo fram til demningane (før staden
der elva Ardo renn ut i elva Piave) nedanfor oppdrettsanlegget Centro Sperimentale di Acquacoltura, Valli
di Bolzano Bellunese, Belluno.
–
Bacino del torrente Tegorzo: nedbørfeltet til elva Tegorzo, frå kjeldene fram til demninga ved brua over
elva Tegorzo i landsbyen Faveri.
6.A.5. REGIONEN TOSCANA
Fastlandssoner
–
Valle del Fiume Serchio: nedbørfeltet til elva Serchio, frå kjeldene fram til demninga Piaggione.
–
Bacino del torrente Lucido: nedbørfeltet til elva Lucido, frå kjeldene fram til demninga ved Ponte del
Bertoli.
–
Bacino del torrente Osca: nedbørfeltet til elva Osca, frå kjeldene fram til demninga nedanfor
oppdrettsanlegget «Il Giardino».
–
Bacino del fiume Staggia: nedbørfeltet til elva Staggia, frå kjeldene fram til demninga Calcinaia.
6.A.6. REGIONEN PIEMONTE
Fastlandssoner
–
Sorgenti della Gerbola: nedbørfeltet til elva Grana, frå kjeldene til «Cavo C» og «Canale del Molino della
Gerbala» fram til demninga nedanfor oppdrettsanlegget «Azienda Agricola Canali Cavour SS».
–
Bacino del Besante: nedbørfeltet til elva Besante, frå kjeldene fram til demninga 500 m nedanfor
oppdrettsanlegget «Pastorino Giovanni».
–
Valle di Duggia: elva Duggia, frå kjeldene fram til demninga 100 m ovanfor brua der vegen mellom
Varallo og Locarno kryssar elva.
Nr. 23/41
Nr. 23/42
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
Zona del Rio Vardigoia: elva Valdigoja, frå kjeldene fram til staden der ho renn ut i elva Duggia, ovanfor
demninga i den godkjende sona «Valle di Duggia».
–
Zona Sorgente dei Paschi: nedbørfeltet til elva Pesio, frå kjeldene fram til den kunstige demninga nedanfor
oppdrettsanlegget «Azienda dei Paschi».
–
Zona Stura Valgrande: nedbørfeltet til elva Stura Valgrande, frå kjeldene fram til demninga nedanfor
fiskeoppdrettsanlegget «Troticoltura delle Sorgenti».
–
Valle Elvo: nedbørfeltet til elva Elvo, frå kjeldene fram til demninga «Tintoria Europa» i kommunen
Occhieppo Inferiore.
–
Valle Strona: nedbørsfeltet til elva Strona, frå kjeldene i kommunen Camandona fram til demninga nær
Vallemosso i Rovella.
–
Valle Cervo: nedbørområdet til elva Cervo, frå kjeldene i kommunen Sagliano Micca fram til demninga
nær brua over veg SS 142 i kommunen Biella.
–
Zona Lanca del Boschetto: elva Toce, frå kjeldene på området til oppdrettsanlegget Mittage Feerico fram
til demninga nedanfor oppdrettsanlegget Moretti Renzo.
6.A.7. REGIONEN EMILIA ROMAGNA
Fastlandssoner
–
Bacino Fontanacce-Valdarno: nedbørfeltet til elvane Fontanacce og Valdarno, frå kjeldene deira fram til
demninga 100 m nedanfor oppdrettsanlegget «S.V.A. s.r.l. fish farm».
6.A.8. REGIONEN LIGURIA
Fastlandssoner
–
6.B. Nedbørfeltet til elva Penna, frå kjeldene fram til demninga der elvane Penna og Borzone møtest.
SONER I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
6.B.1. REGIONEN TRENTINO ALTO ADIGE I DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO
Fastlandssoner
–
6.C. Valle dei Laghi: nedbørfeltet til innsjøane San Massenza, Toblino og Cavedine fram til demninga
nedstraums i den sørlege delen av innsjøen Cavedine ved vasskraftverket som ligg i kommunen Torbole.
SONER I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
6.C.1. REGIONEN UMBRIA I PROVINSEN PERUGIA
–
Lago Trasimeno: innsjøen Trasimeno.
6.C.2. REGIONEN TRENTINO ALTO ADIGE I DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO
–
Zona Val Rendena: nedbørfeltet frå kjelda til elva Sarca fram til demninga Oltresarca i kommunen Villa
Rendena.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7.A. 7.B. SONER I SVERIGE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
–
Sverige(2)
–
bortsett frå området på vestkysten innanfor ein halvsirkel med ein radius på 20 kilometer rundt
fiskeoppdrettsanlegget på øya Björkö, i tillegg til munningen og nedbørsfeltet til elvane Göta og Säve opp
til det første vandringshinderet (ved høvesvis Trollhättan og munningen ut i innsjøen Aspen).
SONER I SVERIGE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
–
8.
Sverige(2).
SONER I DET SAMEINTE KONGERIKET, KANALØYANE OG ISLE OF MAN SOM ER
GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
9.A. –
Det sameinte kongeriket(2),
–
Nord-Irland(2),
–
Guernsey(2),
–
Isle of Man(2).
SONER I FINLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
–
9.B. Finland(4).
SONER I FINLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
–
Finland(2).
____________________
(1)
(2)
(3)
(4)
Nedbørfelta og dei tilhøyrande kystområda.
Medrekna alle fastlands- og kystområde på territoriet til staten.
Delar av nedbørfelt.
Alle fastlandsområda på territoriet til staten.
Nr. 23/43
Nr. 23/44
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
«VEDLEGG II
FISKEOPPDRETTSANLEGG som er godkjende med omsyn til fiskesjukdommane
hemoragisk virusseptikemi (VHS) eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)
1.
FISKEOPPDRETTSANLEGG I BELGIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
1.
2.
3.A. La Fontaine aux truites
B-6769 Gérouville
FISKEOPPDRETTSANLEGG I DANMARK SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG
IHN
1.
Vork Dambrug
DK-6040 Egtved
2.
Egebæk Dambrug
DK-6880 Tarm
3.
Bækkelund Dambrug
DK-6950 Ringkøbing
4.
Borups Geddeopdræt
DK-6950 Ringkøbing
5.
Bornholms Lakseklækkeri
DK-3730 Nexø
6.
Langes Dambrug
DK-6940 Lem St.
7.
Brænderigaardens Dambrug
DK-6971 Spjald
8.
Siglund Fiskeopdræt
DK-4780 Stege
9.
Ravning Fiskeri
DK-7182 Bredsten
10.
Ravnkaer Dambrug
DK-7182 Bredsten
11.
Hulsig Dambrug
DK-7183 Randbøl
12.
Ligård Fiskeri
DK-7183 Randbøl
13.
Grønbjerglund Dambrug
DK-7183 Randbøl
14.
Danish Aquaculture
DK-6040 Egtved
FISKEOPPDRETTSANLEGG I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG
IHN
3.A.1. NIEDERSACHSEN
1.
Jochen Moeller
Fischzucht Harkenbleck
D-30966 Hemmingen-Harkenbleck
2.
Versuchsgut Relliehausen der Universität
Göttingen
(berre klekkjeriet)
D-37586 Dassel
3.
Dr. R. Rosengarten
Forellenzucht Sieben Quellen
D-49124 Georgsmarienhütte
4.
Klaus Kröger
Fischzucht Klaus Kröger
D-21256 Handeloh Wörme
5.
Ingeborg Riggert-Schlumbohm
Forellenzucht W. Riggert
D-29465 Schnega
6.
Volker Buchtmann
Fischzucht Nordbach
D-21441 Garstedt
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7.
Sven Kramer
Forellenzucht Kaierde
D-31073 Delligsen
8.
Hans-Peter Klusak
Fischzucht Grönegau
D-49328 Melle
9.
F. Feuerhake
Forellenzucht Rheden
D-31039 Rheden
10.
Horst Pöpke
Fischzucht Pöpke
Hauptstraße 14
D-21745 Hemmoor
3.A.2. THÜRINGEN
1.
Firma Tautenhahn
D-98646 Trostadt
2.
Fischzucht Salza GmbH
D-99734 Nordhausen-Salza
3.
Fischzucht Kindelbrück GmbH
D-99638 Kindelbrück
4.
Reinhardt Strecker
Forellenzucht Orgelmühle
D-37351 Dingelstadt
3.A.3. BADEN-WÜRTTEMBERG
1.
Walter Dietmayer
Forellenzucht Walter Dietmayer
Hettingen
D-72501 Gammertingen
2.
Heiner Feldmann
Bergatreute
D-88630 Pfullendorf
3.
Oliver Fricke
Anlage Wuchzenhofen
Boschenmühle 131/2
D-87764 Mariasteinbach-Legau
4.
Peter Schmaus
Fischzucht Schmaus, Steinental
D-88410 Steinental/Hauerz
5.
Josef Schnetz
Fenkenmühle
D-88263 Horgenzell
6.
Falko Steinhart
Quellwasseranlage Steinhart
Hettingen
D-72513 Hettingen
7.
Hugo Strobel
Quellwasseranlage Otterswang
Sägmühle
D-72505 Hausen am Andelsbach
8.
Reinhard Lenz
Forsthaus
Gaimühle
D-64759 Sensbachtal
Nr. 23/45
Nr. 23/46
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
9.
Stephan Hofer
Sulzbach
D-78727 Aisteig/Oberndorf
10.
Stephan Hofer
Oberer Lautenbach
D-78727 Aisteig/Oberndorf
11.
Stephan Hofer
Unterer Lautenbach
D-78727 Aisteig/Oberndorf
12.
Stephan Hofer
Schelklingen
D-78727 Aistaig/Oberndorf
13.
Stephan Schuppert
Brutanlage: Obere Fischzucht
Mastanlage: Untere Fischzucht
D-88454 Unteressendorf
14.
Anton Jung
Brunnentobel
D-88299 Leutkirch/Hebrazhofen
15.
Peter Störk
Wagenhausen
D-88348 Saulgau
16.
Erwin Steinhart
Geislingen/St.
D-73312 Geislingen/St.
17.
Joachim Schindler
Forellenzucht Lohmühle
D-72275 Alpirsbach
18.
Georg Sohnius
Forellenzucht Sohnius
D-72160 Horb-Diessen
19.
Claus Lehr
Forellenzucht Reinerzau
D-72275 Alpirsbach-Reinerzau
20.
Hugo Hager
Bruthausanlage
D-88639 Walbertsweiler
21.
Hugo Hager
Waldanlage
D-88639 Walbertsweiler
22.
Gumpper und Stoll GmbH
Forellenhof Rössle
Honau
D-72805 Liechtenstein
23.
Hans Schmutz
Brutanlage 1, Brutanlage 2, Brut- und
Setzlingsanlage 3 (Hausanlage)
D-89155 Erbach
24.
Wilhelm Drafehn
Obersimonswald
D-77960 Seelbach
25.
Wilhelm Drafehn
Brutanlage Seelbach
D-77960 Seelbach
26.
Franz Schwarz
Oberharmersbach
D-77784 Oberharmersbach
27.
Meinrad Nuber
Langenenslingen
D-88515 Langenenslingen
28.
Walter Dietmayer
Höhmühle
D-88353 Kißlegg
29.
Fischbrutanstalt des Landes BadenWürttemberg
Argenweg 50
D-88085 Langenargen
Anlage Osterhofen
30.
Kreissportfischereiverein Biberach
Warthausen
D-88400 Biberach
31.
Hans Schmutz
Gossenzugen
D-89155 Erbach
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/47
32.
Reinhard Rösch
Haigerach
D-77723 Gengenbach
33.
Rainer Tress
Unterlauchringen
D-79787 Unterlauchringen
34.
Andreas Tröndle
Tiefenstein
D-79774 Albbruck
35.
Andreas Tröndle
Unteralpfen
D-79774 Unteralpfen
36.
Stephan Hofer
Schenkenbach
D-78727 Aisteig/Oberndorf
37.
Heiner Feldmann
Bainders
D-88630 Pfullendorf
38.
Andreas Zordel
Fischzucht Im Gänsebrunnen
D-75305 Neuenbürg
39.
Thomas Fischböck
Forellenzucht am Kocherursprung
D-73447 Oberkochen
40.
Reinhold Bihler
Dorfstraße 22
D-88430 Rot a. d. Rot Haslach
Anlage: Einöde
41.
Josef Dürr
Forellenzucht Igersheim
D-97980 Bad Mergentheim
42.
Andreas Zordel
Anlage Berneck
D-72297 Seewald
43.
Fischzucht Anton Jung
Anlage Rohrsee
D-88353 Kißlegg
44.
Staatliches Forstamt Ravensburg
Anlage Karsee
D-88239 Wangen i. A.
45.
Simon Phillipson
Anlage Weissenbronnen
D-88364 Wolfegg
46.
Hans Klaiber
Anlage Bad Wildbad
D-75337 Enzklösterle
47.
Josef Hönig
Forellenzucht Hönig
D-76646 Bruchsal-Heidelsheim
48.
Werner Baur
Blitzenreute
D-88273 Fronreute-Blitzenreute
49.
Gerhard Weihmann
Mägerkingen
D-72574 Bad Urach-Seeburg
50.
Hubert Belser GBR
Dettingen
D-72401 Haigerloch-Gruol
51.
Staatliche Forstämter Ravensburg und Wangen
Altdorfer Wald
D-88214 Ravensburg
52.
Anton Jung
Bunkhoferweiher,
Häcklerweiher
D-88353 Kißlegg
53.
Hildegart Litke
Holzweiher
D-88480 Achstetten
54.
Werner Wägele
Ellerazhofer Weiher
D-88319 Aitrach
Schanzwiesweiher
und
Nr. 23/48
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
55.
Ernst Graf
Hatzenweiler
Osterbergstr. 8
D-88239 Wangen-Hatzenweiler
56.
Fischbrutanstalt des Landes BadenWürttemberg
Argenweg 50
D-88085 Langenargen
Anlage Obereisenbach
57.
Forellenzucht Kunzmann
Heinz Kunzmann
Unterer Steinweg 64
D-75438 Knittlingen
58.
Meinrad Nuber
Ochsenhausen
Obere Wiesen 1
D-88416 Ochsenhausen
59.
Bezirksfischereiverein Nagoldtal e.V.
Kentheim
Lange Steige 34
D-75365 Calw
60.
Bernd und Volker Fähnrich
Neumühle
D-88260 Ratzenried-Argenbühl
61.
Klaiber “An der Tierwiese”
Hans Klaiber
Rathausweg 7
D-75377 Enzklösterle
62.
Parey, Bittigkoffer — Unterreichenbach
Klaus Parey
Mörikeweg 17
D-75331 Engelsbran 2
63.
Farm Sauter
Gerhard Sauter
D-88239 Wangen-Pflegelberg 6
Anlage Pflegelberg
64.
Krattenmacher
Krattenmacher, Hittelhofen Gasthaus
D-88339 Bad Waldsee
Anlage Osterhofen
65.
Fähnrich
Anlage Argenmühle
D-88260 Ratzenried-Argenmühle
Bernd und Volker Fähnrich
Von Rütistraße
D-88339 Bad Waldsee
66.
Gumpper und Stoll
Gumpper und Stoll GmbH und Co. KG
Heerstr. 20
D-72805 Lichtenstein-Honau
Anlage Unterhausen
67.
Durach
Anlage Altann
68.
Städler
Anlage Raunsmühle
69.
König
Anlage Erisdorf
70.
Forellenzucht Drafehn
Anlage Wittelbach
71.
Wirth
Antonie Durach
Panoramastr. 23
D-88346 Wolfegg-Altann
Paul Städler
Raunsmühle
D-88499 Riedlingen-Pfummern
Sigfried König
Helfenstr. 2/1
D-88499 Riedlingen-Neufra
Wilhelm Drafehn
Schuttertalsstraße 1
D-77960 Seelbach-Wittelbach
Günther Wirth
D-88316 Isny-Dengelshofen 219
Anlage Dengelshofen
72.
Krämer, Bad Teinach
Sascha Krämer
Poststr. 11
D-75385 Bad Teinach-Zavelstein
73.
Muffler
Emil Muffler
Brielholzer Hof
D-78253 Eigeltingen
Anlage Eigeltingen
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
74.
Karpfenteichwirtschaft Mönchsroth
Karl Uhl Fischzucht
D-91614 Mönchsroth
75.
Krattenmacher
Krattenmacher, Hittelhofen Gasthaus
D-88339 Bad Waldsee
Anlage Dietmans
76.
Bruthaus Fischzucht
Anselm-Schneider
77.
Matthias Grassmann
Dagmar Anselm-Schneider
Grabenköpfel 1
D-77743 Neuried
Fischzucht Grassmann
D-75203 Königsbach-Stein
3.A.4. NORDRHEIN-WESTFALEN
1.
Wolfgang Lindhorst-Emme
Hirschquelle
D-33758 Schloss Holte-Stukenbrock
2.
Wolfgang Lindhorst-Emme
Am Oelbach
D-33758 Schloss Holte-Stukenbrock
3.
Hugo Rameil und Söhne
Sauerländer Forellenzucht
D-57368 Lennestadt-Gleierbrück
4.
Peter Horres
Ovenhausen, Jätzer Mühle
D-37671 Höxter
5.
Wolfgang Middendorf
Fischzuchtbetrieb Middendorf
D-46348 Raesfeld
6.
Michael und Guido Kamp
Lambacher Forellenzucht und Räucherei
Lambachtalstr. 58
D-51766 Engelskirchen-Oesinghausen
7.
Thomas Rameil
Broodhouse Am Gensenberg
Saalhauser Str. 8
D-57368 Lennestadt
8.
Ignaz Brands
Forellenzucht Brands
Völmeder Str. 110
D-59590 Geseke
1.
Gerstner Peter
(Forellenzuchtbetrieb Juraquell)
Wellheim
D-97332 Volkach
2.
Werner Ruf
Fischzucht Wildbad
D-86925 Fuchstal-Leeder
3.
Rogg
Fisch Rogg
D-87751 Heimertingen
4.
Fischzucht Graf
Anlage D-87737 Reichau
Fischzucht Graf GbR
Engishausen 64
D-87743 Egg an der Günz
5.
Fischzucht Graf
Anlage D-87727 Klosterbeuren
Fischzucht Graf GbR
Engishausen 64
D-87743 Egg an der Günz
6.
Fischzucht Graf
Anlage D-87743 Egg an der Günz
Fischzucht Graf GbR
Engishausen 64
D-87743 Egg an der Günz
3.A.5. BAYERN
Nr. 23/49
Nr. 23/50
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7.
Anlage Am Großen Dürrmaul
D-95671 Bärnau
Andreas Rösch
Am großen Dürrmaul 2
D-95671 Bärnau
8.
Andreas Hofer
Anlage D-84524 Mitterhausen
Andreas Hofer
Vils 6
D-84149 Velden
9.
Fischzucht Graf
Anlage D-87743 Engishausen I
Fischzucht Graf GbR
Engishausen 64
D-87743 Egg an der Günz
10.
Fischzucht Graf
Anlage D-87743 Engishausen II
Fischzucht Graf GbR
Engishausen 64
D-87743 Egg an der Günz
3.A.6. SACHSEN
1.
Anglerverband Südsachsen “Mulde/Elster”
e.V.
Forellenanlage Schlettau
D-09487 Schlettau
2.
H. und G. Ermisch GbR
Forellen- und Lachszucht
D-01844 Langburkersdorf
3.
Teichwirtschaft Weissig
Helga Bräuer
Am Teichhaus 1
D-01920 Ossling OT Weissig
4.
Teichwirtschaft Zeisholz
Hagen Haedicke
Grüner Weg 39
D-01936 Schwepnitz OT Grüngräbchen
Hermann Rameil
Fischzuchtbetriebe Hermann Rameil
D-34311 Naumburg OT Altendorf
3.A.7. HESSEN
1.
3.A.8. SCHLESWIG-HOLSTEIN
1.
3.B. Hubert Mertin
Forellenzucht Mertin
Mühlenweg 6
D-24247 Roderbek
FISKEOPPDRETTSANLEGG I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN
3.B.1. THÜRINGEN
1.
Thüringer Forstamt Leinefelde
Fischzucht Worbis
D-37327 Leinefelde
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.C. FISKEOPPDRETTSANLEGG I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
3.C.1. BADEN-WÜRTTEMBERG
1.
Heiner Feldmann
Riedlingen/Neufra
D-88630 Pfullendorf
2.
Heiner Feldmann
Bad Waldsee
D-88630 Pfullendorf
4.
FISKEOPPDRETTSANLEGG I SPANIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
4.1. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ARAGON
1.
4.2. 4.3. i Alcalá de Ebro i provinsen Zaragoza
(Aragón).
REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ANDALUCIA
1.
Piscifactoria de Riodulce
D. Julio Domezain Fran. “Piscifactoria de
Sierra Nevada S.L.”
Camino de la Piscifactoria no 2. Loja-Granada.
E-18313
2.
Piscifactoria Manzanil
D. Julio Domezain Fran. “Piscifactoria de
Sierra Nevada S.L.”
Camino de la Piscifactoria no 2. Loja-Granada.
E-18313
REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN CASTILLA-LA-MANCHA
1.
5.A. Truchas del Prado
Piscifactoria Rincón de Uña
Junta de Comunidades de Castilla-La-Mancha
S191100ID, Delegación de Medio Ambiente.
C/ Colón no 2-Cuenca
E-16071 V-16-219-094
FISKEOPPDRETTSANLEGG I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG
IHN
5.A.1. ADOUR-GARONNE
1.
Pisciculture de Sarrance
F-64490 Sarrance (Pyrénées-Atlantiques)
2.
Pisciculture des Sources
F-12540 Cornus (Aveyron)
3.
Pisciculture de Pissos
F-40410 Pissos (Landes)
4.
Pisciculture de Tambareau
F-40000 Mont-de-Marsan (Landes)
5.
Pisciculture “Les Fontaines d’Escot”
F-64490 Escot (Pyrénées-Atlantiques)
6.
Pisciculture de la Forge
F-47700 Casteljaloux (Lot-et-Garonne)
Nr. 23/51
Nr. 23/52
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.A.2. ARTOIS-PICARDIE
1.
Pisciculture du Moulin du Roy
F-62156 Rémy (Pas-de-Calais)
2.
Pisciculture du Bléquin
F-62380 Seninghem (Pas-de-Calais)
3.
Pisciculture d’Earls Feldmann
76340 Hodeng-au-Bosc
F-80580 Bray-Lès-Mareuil
4.
Pisciculture Bonnelle, à Ponthoile
Bonnelle 80133 Ponthoile
M. Sohier
26, rue Georges-Deray
F-80100 Abbeville
5.
Pisciculture Bretel, à Gézaincourt
Bretel 80600 Gézaincourt-Doullens
M. Sohier
26 rue Georges-Deray
F-80100 Abbeville
6.
Pisciculture de Moulin Est
Earl Pisciculture Gobert
18, rue Pierre-à-l’Huile
F-80150 Machiel
5.A.3. AQUITAINE
1.
SARL Salmoniculture de la Ponte — Station
d’Alevinage du Ruisseau Blanc
Le Meysout
F-40120 Arue
2.
L’EPST-INRA Pisciculture, à Lées-Athas
Saillet et Esquit
F-64490 Lées-Athas
INRA — BP 3
F-64310 Saint-Pée-sur-Nivelle
3.
Truites de Haut Baretous
Route de la Pierre-Saint-Martin
64570 Arette
Mme Estournes Françoise
Maison Ménin
F-64570 Aramits
reg 64040154
5.A.4. DRÔME
1.
Pisciculture “Sources de la Fabrique”
40, chemin de Robinson
FF-26000 Valence
2.
Pisciculture Font Rome
F-26400 Beaufort-sur-Gervanne
Pisciculture Font Rome
Chemin des Îles — BP 25
F-07200 Aubenas
5.A.5. HAUTE-NORMANDIE
1.
Pisciculture des Godeliers
F-27210 Le Torpt
2.
Pisciculture fédérale de Sainte-Gertrude
76490 Maulévrier-Sainte-Gertrude
Fédération des associations pour la pêche et
la protection du milieu aquatique de SeineMaritime
F-76490 Maulévrier-Sainte-Gertrude
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.A.6. LOIRE-BRETAGNE
1.
SCEA “Truites du lac de Cartravers”
Bois-Boscher
F-22460 Merléac (Côtes d’Armor)
2.
Pisciculture du Thélohier
F-35190 Cardroc (Ille-et-Vilaine)
3.
Pisciculture de Plainville
F-28400 Marolles-les-Buis (Eure-et-Loir)
4.
Pisciculture Rémon à Parné-sur-Roc
SARL Remon
21, rue de la Véquerie
F-53260 Parné-sur-Roc (de la Mayenne)
5.
Esosiculture de Feins
Étang aux Moines
F-5440 Feins
AAPPMA
9, rue Kerautret-Botmel
F-35200 Rennes
5.A.7. RHIN-MEUSE
1.
Pisciculture du ruisseau de Dompierre
F-55300 Lacroix-sur-Meuse (Meuse)
2.
Pisciculture de la source de la Deüe
F-55500 Cousances-aux-Bois (Meuse)
5.A.8. RHONE-MEDITERRANEE-CORSE
1.
Pisciculture Charles Murgat
Les Fontaines
F-38270 Beaufort (Isère)
5.A.9. SEINE-NORMANDIE
1.
Pisciculture du Vaucheron
F-55130 Gondrecourt-le-Château (Meuse)
5.A.10. LANGUEDOC ROUSSILLON
1.
Pisciculture de Pêcher
F-48400 Florac
Fédération de la Lozère pour la pêche et la
protection du milieu aquatique.
F-48400 Florac
5.A.11. MIDI-PYRENEES
1.
Pisciculture de la source du Durzon
SCEA Pisciculture du mas de pommiers
F-12230 Nant
5.A.12. ALPES MARITIME
1.
Centre Piscicole de Roquebillière
06450 Roquebillière
Fédération des Alpes Maritimes pour la pêche
et la protection du milieu aquatique
F-06450 Roquebillière
Nr. 23/53
Nr. 23/54
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.A.13. HAUTES ALPES
1.
Pisciculture fédérale de La-Roche-de-Rame
Pisciculture fédérale
F-05310 La-Roche-de-Rame
5.A.14. RHONE-ALPES
1.
Pisciculture Petit Ronjon
M. Dannancier Pascal
F-01270 Cormoz
2.
Gaec Piscicole de Teppe
Gaec Piscicole de Teppe
731 chemin de Jouffray
F-01310 Polliat
Ferme aquacole de la source de Frézal
Site aquacole, chemin de Fraissinet
F-48500 La Canourgue
Lycée d’enseignement général et
technologique agricole — ministère de
l’agriculture, de la pêche et de l’alimentation
5.A.15. LOZÈRE
1.
5.A.16. ARDÈCHE
1.
5.B. Pisciculture Font Rome
Chemin des Îles — BP 25
F-07200 Aubenas
Pisciculture Font Rome
Chemin des Îles — BP 25
F-07200 Aubenas
FISKEOPPDRETTSANLEGG I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
5.B.1. ARTOIS-PICARDIE
1.
6.A. Pisciculture de Sangheen
F-62102 Calais (Pas-de-Calais)
FISKEOPPDRETTSANLEGG I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN
6.A.1. REGIONEN FRIULI-VENEZIA GIULIA
1.
Azienda ittica agricola Collavini Mario
Via Tiepolo 12
I-33032 Bertiolo (UD)
N. I096UD005
2.
Impianto ittiogenico di Flambro de
Talmassons
Ente tutela pesca del Friuli Venezia Giulia
Via Colugna 3
I-33100 Udine
3.
Impianto ittiogenico di Forni di Sotto
Ente tutela pesca del Friuli
Via Colugna 3
I-33100 Udine
4.
Impianto di Grauzaria di Moggio Udinese
Ente tutela pesca del Friuli
Via Colugna 3
33100 Udine
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.
Impianto ittiogenico di Amaro
Ente tutela pesca del Friuli
Via Colugna 3
I-33100 Udine
6.
Impianto ittiogenico di Somplago — Mena di
Cavazzo Carnico
Ente tutela pesca del Friuli
Via Colugna 3
I-33100 Udine
7.
S.A.I.S. srl
Mirella Fossaluzza
Via Rot 6/2
I-33080 Zoppola (PN)
Loc Blasis Codropio (UD)
Cod. I027UD001
8.
S.A.I.S. srl
Poffabro-Frisanco (PN)
9.
Avanotteria Valbruna
loc. Valbruna
Mirella Fossaluzza
Via Rot 6/2
I-33080 Zoppola (PN)
Az. Agr. Salvador Pier Antonio 1 Claudio s.s.
Sacile
Via San Giovanni del Tempio 92
Sacile (PN)
I022PN002
6.A.2. DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO
1.
Ass. Pescatori Solandri (Loc. Fucine)
Cavizzana
2.
Troticoltura di Grossi Roberto
N. 121TN010
Grossi Roberto
Via Molini n. 11
Monoclassico (TN)
3.
Campestrin Giovanni
Telve Valsugana (Fontane)
4.
Ittica Resenzola Serafini
Grigno
5.
Ittica Resenzola Selva
Grigno
6.
Leonardi F.lli
Levico Terme (S. Giuliana)
7.
Dellai Giuseppe-Trot. Valsugana
Grigno (Fontana Secca, Maso Puele)
8.
Cappello Paolo
Via Zacconi 21
Loc. Maso Fontane, Roncegno
9.
Celva Remo
Pomarolo
10.
Margonar Domenico
Ala (Pilcante)
11.
Degiuli Pasquale
Mattarello (Regole)
12.
Tamanini Livio
Vigolo Vattaro
13.
Troticultura Istituto Agrario di S. Michele a/A.
S. Michele all’Adige
14.
Ass. Pescatori Basso Sarca
Ragoli (Pez)
15.
Stab. Giudicariese La Mola
Tione (Delizia d’Ombra)
16.
Azienda Agricola La Sorgente s.s.
Tione (Saone)
17.
Fonti del Dal s.s.
Lomaso (Dasindo)
18.
Comfish srl (ex. Paletti)
Preore (Molina)
19.
Ass. Pescatori Basso Sarca
Tenno (Pranzo)
20.
Troticultura La Fiana
Di Valenti Claudio (Bondo)
Nr. 23/55
Nr. 23/56
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.A.3. REGIONEN UMBRIA
1.
Impianto Ittogenico provinciale
Loc. Ponte di Cerreto di Spoleto (PG) —
Impianto pubblico (provincia di Perugia)
6.A.4. REGIONEN VENETO
1.
Centro Ittico Valdastico
Valdastico (Veneto, provincia di Vicenza)
2.
Azienda Agricola Lietta srl
Via Rai 3
I-31010 Ormelle (TV)
N. 052TV074
3.
Azienda Agricola Troticoltura Grosselle
Massimo
Massimo Grosselle
Via Palmirona 18
Sandrigo (VI)
N. 091VI831
4.
Biasia Luigi
N. 013VI831
Biasia Luigi
Via Ca’ D’Oro 25
Bolzano Vic (VI)
5.
Polo Guerrino,
Via S. Martino 51
Loc. Campese
I-36061 Bassano del Grappa
Polo Guerrino
Via Tre Case 4
I-36056 Tezze sul Brenta
6.
Piscicoltura Menozzi di Franco e Davide
Menozzi s.s.
Davide Menozzi
Via Mazzini 32
Bonferraro de Sorga
7.
Stanzial Eneide
Stanzial Eneide
I-37063 Isola Della Scala VR
Loc Casotto
8.
Vincheto di Celarda
M.I.P.A. via Gregorio XVI, n. 8
I-32100 Belluno
021 BL 282
9.
Azienda Agricola Troticoltura Rio Molini
Azienda Agricoltura Troticoltura Rio Molini
Via Molini 6
I-37020 Brentino Belluno
6.A.5. REGIONEN VALLE D’AOSTA
1.
Stabilimento ittiogenico regionale
Rue Mont Blanc 14, Morgex (AO)
6.A.6. REGIONEN LOMBARDIA
1.
Azienda Troticoltura Foglio A. s.s.
Troticoltura Foglio Angelo s.s.
Piazza Marconi 3
I-25072 Bagolino
2.
Azienda Agricola Pisani Dossi
Giorgio Peterlongo
Via Veneto 20 — Milano
Cascina Oldani, Cisliano (MI)
3.
Centro ittiogenico Unione Pesca Sportiva
della Provincia di Sondrio
Unione Pesca Sportiva della Provincia di
Sondrio
Via Fiume 85 — Sondrio
4.
Ittica Acquasarga
Mirella Fossaluzza
Via Rot 6/2
Zoppola (PN)
Allevamento Piscicoltura
Valsassinese
IT070LC087
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.
Incubatoio Ittico U.P.S.L.I
010BS070/l
6.
Azienda agricola allevamento e commercio
pesci
Giorgio Pezzarossi
Via Cadutin 71
I-25070 Bagulino (BS)
Luigi Montagna
Via Manfredi 1
I-27058 Voghera (PV)
113PV03
6.A.7. REGIONEN TOSCANA
1.
Allevamento trote di Petrolini Marcello
Petrolini Marcello
Via Mulino Vecchio 229
Maresca — S. Marcello P.se (PT)
2.
Azienda agricola Fratelli Mascalchi
Fratelli Mascalchi
Loc. Carda
Castel Focognano (AR)
Loc. Carda, Castel Focognano (AR)
Cod. IT008AR003
6.A.8. REGIONEN LIGURIA
1.
Incubatoio Ittico provinciale — Masone. Loc.
Rio Freddo
Provincia di Genova
Piazzale Mazzini 2
I-16100 Genova
6.A.9. REGIONEN PIEMONTE
1.
Incubatoio Ittico della valle di Peleussieres
Oulx (TO)
Associazione Pescatori Valsusa
Via Martiri della Libertà 1
I-10040 Caprie (TO)
Cod. 175 TO 802
2.
Azienda agricola Canali Cavour di Lucio
Fariano
Lucio Fariano
Via Marino 8
I-12044 Centallo (CN)
3.
Troticoltura Marco Borroni
Marco Borroni
Via Piave 39
I-12044 Centallo (CN)
Loc. Gerb
Veldieri (CN)
Cod. 233 CN 800
4.
Incubatoio ittico di valle — Loc. Cascina
Prelle — Traversella (TO)
278 TO 802
5.
Azienda Agricola San Biagio
Fraz. S. Biagio
I-12084 Mondovì
Cod. 130 CN 801
6.
Azienda Agricola Ossolana Acque
I-051-VB-801
Revelli Delia
Via Roma 36
I-12040 Margarita
Cuneo
Paolo Buzzoni
Via dei castani 3
I-28921
Verbania Pallanza (VB)
Nr. 23/57
Nr. 23/58
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7.
A.A. San Biagio s.s. di Revelli Delia via S.
Stefano
A.A. San Biagio s.s. di Revelli Delia Fraz. S.
Biagio
Mondavì (CN)
IT144CN802
6.A.10. REGIONEN ABRUZZO
1.
Impianti ittiogenici di Popoli (PE) — Loc. S.
Callisto
Nouva Azzurro Spa
Viale del Lavoro 45
S. Martino BA (VR)
6.A.11. REGIONEN EMILIO-ROMAGNA
1.
Troticoltura Alta Val Secchia srl (RE)
Cod. 019RE050
Nicoletta Bestini
Via Porali 1/A
Collagna (RE)
6.A.12. REGIONEN BASILICATA
1.
Assunta Brancati
Cod. IT089PZ185/I
Via Tirreno 19
Contrada Piano del Greco 1
I-85050 Tito (PZ)
6.A.13. REGIONEN CAMPANIA
1.
Ittica Fasanella
Sant’Angelo a Fasanella
Società cooperative
Ittica Fasanella
Sant’Angelo a Fasanella
Loc. Fiume (SA)
Loc. Fiume (SA)
Cod. 128SA077
2.
Ittico Tammaro s.a.s. di Silvana Di Mella
ISTAT 044BN001
Ittico Tammaro s.a.s. di Silvana Di Mella —
Contrada Piana 63
Morcone (BN)
6.A.14. REGIONEN MARCHE
1.
Troticoltura Cherubini snc
IT010MC019
6.B. Troticoltura Cherubini snc
Valle de Castel
Sant’Angelo sul Nera (MC)
FISKEOPPDRETTSANLEGG I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
6.B.1. REGIONEN FRIULI-VENEZIA GIULIA
1.
SGM srl
SGM srl
Via Mulino del Cucco 38
Rivoli di Osoppo (UD)
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.B.2. REGIONEN VENETO
1.
Azienda Troticoltura S. Cristina
Cod. 064TV015
7.
Azienda Troticoltura S. Cristina
Via Chiesa Vecchia 14
Loc. S. Cristina di Quinto
FISKEOPPDRETTSANLEGG I AUSTERRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS
OG IHN
1.
Alois Köttl
Forellenzucht Alois Köttl
A-4872 Neukirchen a. d. Vöckla
2.
Herbert Böck
Forellenhof Kaumberg
A-2572 Kaumberg, Höfnergraben 1
3.
Forellenzucht Glück
Erick und Sylvia Glück
Hammerweg 13
A-5270 Mauerkirchen
4.
Forellenzuchtbetrieb St. Florian
Martin Ebner
St. Florian 20
A-5261 Uttendorf
5.
Forellenzucht Jobst
Alois Jobst
Bruggen 25
A-9761 Greifenburg
6.
Fischzuchtbetrieb Kölbl
Erwin Kölbl
A-8812 Maria Hof
Standort Gemeinde St. Blasen
7.
Forellenzucht Hartl
Peter Hartl
Hagenau 12
A-4963 St. Peter a. Hart»
Teichanlage Nöfing
Nr. 23/59
Nr. 23/60
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/04
KOMMISJONSVEDTAK
av 5. april 2006
om endring av vedtak 2004/453/EF med hensyn til Sverige og Det forente kongerike(*)
[meddelt under nummer K(2006) 1259]
(2006/272/EF)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
lenger kravene for sykdomsfri status for IPN, som fastsatt
i vedlegg I til nevnte vedtak. Fastlandsdelen av territoriet
er imidlertid fortsatt sykdomsfri.
4)
De to utbruddene bør ikke hindre Sverige i å opprettholde
sitt program for IPN i kystområdene av landet eller i å
innføre utryddelsestiltak dersom IPN diagnostiseres hos
oppdrettsfisk eller villfisk, i samsvar med programmet
som er oversendt Kommisjonen før vedtak 2004/453/
EF ble gjort.
5)
I henhold til vedtak 2004/453/EF skal målrettet
overvåking opprettholdes i områder som er erklært
sykdomsfrie i medlemsstater der bare deler av territoriet
er erklært sykdomsfrie. Da dette kravet ble vedtatt, ble
det ikke tatt hensyn til den særskilte situasjon der Irland
og Nord-Irland ble erklært fri for samme sykdom(mer),
mens deler av Det forente kongerike ikke ble erklært frie
for disse sykdommene.
6)
Det forente kongerike bør tillates å avbryte den målrettede
overvåkingen for visse sykdommer som Nord-Irland er
erklært fri for, forutsatt at Irland også er erklært fri for de
samme sykdommene.
7)
Vedtak 2004/453/EF bør derfor endres.
8)
Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen. —
under henvisning til rådsdirektiv 91/67/EØF av 28. januar 1991
om krav til dyrehelse ved omsetning av akvakulturdyr og
akvakulturprodukter(1), særlig artikkel 12 nr. 3 og artikkel 13
nr. 3,
under henvisning til rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990
om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse
levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på
gjennomføring av det indre marked(2), særlig artikkel 10, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
Det ble fastsatt tilleggsgarantier for visse fiskesykdommer
i kommisjonsvedtak 2004/453/EF av 29. april 2004 om
gjennomføring av rådsdirektiv 91/67/EØF om tiltak mot
visse sykdommer hos akvakulturdyr(3).
Sveriges territorium ble i sin helhet erklært fritt for
infeksiøs pankreasnekrose (IPN), på grunnlag av kravene
fastsatt i vedlegg I til vedtak 2004/453/EF.
Sverige har meldt fra om utbrudd av IPN i kystområder
etter at vedtak 2004/453/EF ble gjort. Det er rapportert
om ett utbrudd hos villfisk. Det er rapportert om et annet
utbrudd hos oppdrettsfisk, der den mest sannsynlige
smittekilden, ifølge den epidemiologiske rapporten, er
villfisk. Kystområdene i Sverige oppfyller derfor ikke
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 99 av 7.4.2006, s. 31, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 1.
1
( ) EFT L 46 av 19.2.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning 806/2003
(EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
(2) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/33/EF (EFT L 315 av 19.11.2002, s. 14).
(3) EUT L 156 av 30.4.2004, s. 5. Rettet versjon i EUT L 202 av 7.6.2004,
s. 4.
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
I vedlegg I, II og V til vedtak 2004/453/EF gjøres følgende
endringer:
1. I vedlegg I erstattes kapittel II med teksten i vedlegg I til
dette vedtak.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
de samme sykdommene i samsvar med kapittel II i
vedlegg I.››
2. I vedlegg II erstattes kapittel II med teksten i vedlegg II til
dette vedtak.
3. I vedlegg V skal punkt A.5 lyde:
‹‹5 I medlemsstater der bare deler av territoriet er erklært
sykdomsfrie i henhold til kapittel II i vedlegg I (hele
territoriet er ikke erklært sykdomsfritt), skal det
opprettholdes målrettet overvåking i samsvar med
bestemmelsene i kapittel I nr. 4 i vedlegg II i de
områdene som er erklært sykdomsfrie.
Det forente kongerike kan imidlertid avbryte
målrettet overvåking i Nord-Irland for sykdommer
som Nord-Irland er erklært fritt for, forutsatt at
Irlands territorium i sin helhet er erklært fritt for
Nr. 23/61
Artikkel 2
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 5. april 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/62
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
vedlegg I
‹‹KAPITTEL II
Territorier som er godkjent som frie for visse sykdommer nevnt i kolonne 1 i liste III i vedlegg A til
rådsdirektiv 91/67/EØF
Sykdom
Spring viremia hos karpe (SVC)
Bakteriell nyresyke (BKD)
Infeksiøs pankreasnekrose (IPN)
Infeksjon med Gyrodactylus salaris
Medlemsstat
Territorium eller deler av territorium
Danmark
Hele territoriet
Finland
Hele territoriet. Nedbørsfeltet til
Vuoksi skal anses som buffersone
Irland
Hele territoriet
Sverige
Hele territoriet
Det forente kongerike
Nord-Irland, Isle of Man, Jersey og
Guernsey
Irland
Hele territoriet
Det forente kongerike
Nord-Irland, Isle of Man og Jersey
Finland
Det finske fastlandet. Nedbørsfeltene
til Vuoksi og Kemijoki skal anses
som buffersoner
Sverige
Det svenske fastlandet
Det forente kongerike
Isle of Man
Finland
Nedbørsfeltene til Tenojoki og
Näätämönjoki. Nedbørsfeltene til
Paatsjoki, Luttojoki og Uutuanjoki
anses som buffersoner
Irland
Hele territoriet
Det forente kongerike
Storbritannia, Nord-Irland, Isle of
Man, Jersey og Guernsey››
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
vedlegg II
‹‹KAPITTEL II
Territorier med godkjente programmer for å bekjempe og utrydde visse sykdommer nevnt i kolonne 1 i
liste III i vedlegg A til direktiv 91/67/EØF
Sykdom
Medlemsstat
Territorium eller deler av territorium
Spring viremia hos karpe
Det forente kongerike
Storbritannia
Bakteriell nyresyke
Finland
Det finske fastlandet.
Sverige
Det svenske fastlandet
Det forente kongerike
Storbritannia
Sverige
De svenske kystområdene››
Infeksiøs pankreasnekrose
Nr. 23/63
Nr. 23/64
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/05
KOMMISJONSVEDTAK
av 10. oktober 2003
om midlertidig unntak fra direktiv 82/894/EØF med hensyn til hvor ofte det skal gis melding om
primærutbrudd av bovin spongiform encefalopati(*)
[meddelt under nummer K(2003) 3561]
(2003/724/EF)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
for sekundærutbrudd, er tilstrekkelig. Det er derfor
hensiktsmessig å opprettholde et midlertidig unntak
der medlemsstatene tillates å melde utbrudd av BSE til
Kommisjonen på ukentlig basis.
4)
Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 82/894/EØF av 21. desember
1982 om melding om dyresykdom i Fellesskapet(1), sist endret
ved forordning (EF) nr. 807/2003/EF(2), særlig artikkel 5 nr.
2, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
I direktiv 82/894/EØF er det fastsatt regler for melding
om utbrudd av visse dyresykdommer, herunder bovin
spongiform encefalopati (BSE), i Fellesskapet. I henhold
til direktivet skal medlemsstatene melde primærutbrudd
av BSE både til Kommisjonen og til de øvrige
medlemsstatene innen 24 timer. I tillegg er det i direktiv
82/894/EØF fastsatt at sekundærutbrudd av BSE skal
meldes til Kommisjonen hver uke.
Ved forskjellige kommisjonsvedtak, sist ved vedtak
98/12/EF(3), har medlemsstatene fått midlertidige
unntak fra kravene i direktiv 82/894/EØF om å melde
primærutbrudd av BSE innen 24 timer. I henhold til det
midlertidige unntaket som ble gitt i vedtak 98/12/EF, skal
alle utbrudd av BSE meldes til Kommisjonen hver uke.
Det forekommer fortsatt utbrudd av BSE i Fellesskapet.
I lys av den erfaring som er gjort, later det til at den
ukentlige rapporteringen av BSE-utbrudd som kreves
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 260 av 11.10.2003, s. 36,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 2/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 3.
(1) EFT L 378 av 31.12.1982, s. 58.
(2) EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36.
(3) EFT L 4 av 8.1.1998, s. 63.
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
Som unntak fra artikkel 3 nr. 1 i direktiv 82/894/EØF skal alle
utbrudd av bovin spongiform encefalopati inntil 31. desember
2007 meldes i samsvar med artikkel 4 i nevnte direktiv.
Artikkel 2
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 10. oktober 2003.
For Kommisjonen
David BYRNE
Medlem av Kommisjonen
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/65
2010/EØS/23/06
KOMMISJONSVEDTAK
av 1. mars 2004
om endring av rådsdirektiv 82/894/EØF om melding om dyresykdom i Fellesskapet for å
inkludere visse hestesykdommer og visse sykdommer hos bier på listen over meldepliktige
sykdommer(*)
[meddelt under nummer K(2004) 578]
(2004/216/EF)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
6)
Liten kubebille og Tropilaelaps-midd er eksotiske
parasitter som angriper honningbier, og hittil er det
ikke meldt om forekomster av disse sykdommene i
Fellesskapet. Dersom de innføres kan imidlertid dette ha
en ødeleggende virkning på honningbienes helsetilstand
og for biavlindustrien, og derfor ble disse sykdommene
oppført på listen over meldepliktige sykdommer i
Fellesskapet.
7)
Med tanke på de mulige zoonotiske konsekvensene av
enkelte av disse sykdommene, er umiddelbar melding
og informasjon om forekomst av slike sykdommer
innen Fellesskapet avgjørende for å kontrollere nye
sykdommer, samt for forflytning av og handel med dyr
av hestefamilien og bier.
8)
På grunn av utvidelsen av Fellesskapet og ulike
miljøvirkninger på smittebærere som overfører noen av
de ovennevnte sykdommene, er det mulig at situasjonen
i Fellesskapet med hensyn til disse sykdommene vil
forandre seg.
9)
Det virker derfor hensiktsmessig å tilføye snive, ondartet
beskjelersyke, infeksiøs anemi hos hest, alle typer
encefalomyelitt hos hest, liten kubebille og Tropilaelapsmidd i vedlegg I til rådsdirektiv 82/894/EØF og å endre
vedlegg II til rådsdirektiv 82/894/EØF for å ta hensyn til
måten biavl foregår på.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 82/894/EØF av 21. desember
1982 om melding om dyresykdom i Fellesskapet(1), særlig
første strekpunkt i artikkel 5 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I samsvar med rådsdirektiv 90/426/EØF av 26. juni
1990 om krav til dyrehelse ved forflyting av dyr av
hestefamilien og innførsel av slike dyr fra tredjestater(2),
er afrikansk hestepest, vesikulær stomatitt, snive,
ondartet beskjelersyke, alle typer encefalomyelitt hos
hest, infeksiøs anemi hos hest, rabies og miltbrann
definert som meldepliktige sykdommer.
2)
I vedlegg I til rådsdirektiv 82/894/EØF, som inneholder
en liste over sykdommer som må meldes til Kommisjonen
og til de andre medlemsstatene, er afrikansk hestepest og
vesikulær stomatitt de eneste hestesykdommene som er
oppført.
3)
Hestesykdommene afrikansk hestepest, vesikulær
stomatitt, snive, ondartet beskjelersyke, infeksiøs
anemi hos hest og ulike typer encefalomyelitt hos
hest er oppført på en liste som er opprettet av Verdens
dyrehelseorganisasjon (OIE).
4)
Land som er medlemmer av Verdens dyrehelseorganisasjon
har plikt til å melde det første bekreftede utbrudd eller
nye utbrudd av en oppført sykdom, dersom landet eller
regionen i landet tidligere ble ansett som fritt for den
aktuelle sykdommen, eller dersom sykdommen kan få
zoonotiske konsekvenser, og hvor sykdomsutviklingen
kan påvirke internasjonal handel.
5)
Afrikansk hestepest, vesikulær stomatitt, snive, ondartet
beskjelersyke og de fleste typer virusencefalomyelitt
hos hest er for øyeblikket eksotiske dyresykdommer i
Fellesskapet. Det meldes av og til om infeksiøs anemi hos
hest og noen typer encefalomyelitt hos hest i visse deler
av Fellesskapet.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 67 av 5.3.2004, s. 27, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 2/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 3.
(1) EFT L 378 av 31.12.1982, s. 58: Direktivet sist endret ved forordning (EF)
nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36).
(2) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 42. Direktivet sist endret ved forordning (EF)
nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
Vedlegg I og II til direktiv 82/894/EØF erstattes med teksten i
vedlegget til dette vedtak.
Artikkel 2
Dette vedtak får anvendelse fra 25. mars 2004.
Nr. 23/66
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 1. mars 2004.
For Kommisjonen
David BYRNE
Medlem av Kommisjonen
____________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
«VEDLEGG I
Meldepliktige sykdommer
Afrikansk hestepest
Afrikansk svinepest
Aviær influensa (tidligere «hønsepest»)
Blåtunge
Bovin spongiform encefalopati
Klassisk svinepest
Ondartet lungesyke hos storfe
Ondartet beskjelersyke
Encefalomyelitt hos hest (alle typer, herunder venezuelansk encefalomyelitt hos hest)
Infeksiøs anemi hos hest
Munn- og klovsyke
Snive
Infeksiøs hematopoietisk nekrose
Infeksiøs lakseanemi
Lumpy skin disease
Newcastle disease
Småfepest
Ondartet smittsom griselammelse (tidligere «ondartet smittsom griselammelse (Teschens sykdom)»)
Rift Valley Fever
Kvegpest
Saue- og geitekopper
Liten kubebille (Aethina tumida)
Smittsomt blæreutslett hos gris
Tropilaelaps-midd
Vesikulær stomatitt
Hemoragisk virusseptikemi (1)
Nr. 23/67
Nr. 23/68
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
Opplysninger som i henhold til artikkel 3 og 4 skal gis i forbindelse med meldingen av primær- og
sekundærutbrudd av sykdommene angitt i vedlegg I
1. Avsendelsesdato.
2. Avsendelsestidspunkt.
3. Opprinnelsesstat.
4. Sykdommens navn og eventuelt virustype.
5. Utbruddets serienummer.
6. Utbruddstype.
7. Referansenummer for utbrudd som er knyttet til dette utbruddet.
8. Region og driftsenhetens geografiske beliggenhet.
9. Andre regioner som berøres av restriksjonene.
10. Dato for bekreftelse.
11. Dato for mistanke.
12. Anslått dato for første infeksjon.
13. Sykdommens opprinnelse.
14. Bekjempelsestiltak.
15. Antall dyr på driftsenhetene som er mottakelige for sykdommen: a) storfe, b) svin, c) sau, d) geit, e) fjørfe, f) dyr
av hestefamilien, g) fisk, h) ville dyrearter, i) ved sykdom hos bier må antall mottakelige bikuber oppgis.
16. Antall dyr på driftsenhetene som er klinisk berørt: a) storfe, b) svin, c) sau, d) geit, e) fjørfe, f) dyr av
hestefamilien, g) fisk, h) ville dyrearter, i) ved sykdom hos bier må antall bikuber som er klinisk berørt oppgis.
17. Antall døde dyr på driftsenhetene: a) storfe, b) svin, c) sau, d) geit, e) fjørfe, f) dyr av hestefamilien, g) fisk, h)
ville dyrearter.
18. Antall slaktede dyr: a) storfe, b) svin, c) sau, d) geit, e) fjørfe, f) dyr av hestefamilien, g) fisk, h) ville dyrearter.
19. Antall destruerte skrotter: a) storfe, b) svin, c) sau, d) geit, e) fjørfe, f) dyr av hestefamilien, g) fisk, h) ville
dyrearter, i) ved sykdom hos bier må antall destruerte bikuber oppgis.
20. (Anslått) dato for fullføring av slakting.
21. (Anslått) dato for fullføring av destruering.
Ved utbrudd av svinepest gis følgende tilleggsopplysninger:
1.
Avstand til nærmeste driftsenhet for svin.
2.
Antall og art av svin (avlssvin, oppfôringssvin, smågris(1*)) i de infiserte driftsenhetene.
3.
Antall og art av klinisk berørte svin (avlssvin, oppfôringssvin, smågris(*)) i de infiserte driftsenhetene.
4.
Diagnostisk metode.
5.
Dersom sykdommen ikke er bekreftet i driftsenheten, er den bekreftet på et slakteri eller i et transportmiddel?
6.
Bekreftelse av primærtilfeller(2**) hos viltlevende svin.
Ved fiskesykdommer:
Infeksjoner som infeksiøs hematopoietisk nekrose, infeksiøs lakseanemi og hemoragisk virusseptikemi må meldes
som primærutbrudd når de er bekreftet i driftsenheter eller områder som er godkjente eller sykdomsfrie. Navnet på og
beskrivelsen av driftsenheten eller området som er godkjent, skal stå i den frie teksten.
___________
(*) Dyr under cirka tre måneder.
(**) Med primærtilfelle hos viltlevende svin menes tilfeller som oppstår i frie områder, det vil si utenfor områder der det er restriksjoner
med hensyn til klassisk svinepest hos viltlevende svin.»
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1284/2006
Nr. 23/69
2010/EØS/23/07
av 29. august 2006
om permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
(EF) nr. 1831/2003 fikk anvendelse. Disse søknadene
skal derfor fortsatt behandles i samsvar med artikkel 4 i
direktiv 70/524/EØF.
5)
Bruk av enzympreparatet av endo-1,3(4)-betaglukanase
framstilt av Trichoderma longibrachiatum (ATCC
2106), endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma
longibrachiatum (ATCC 2105) og alfa-amylase
framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (DSM 9553)
ble midlertidig godkjent for avvente smågriser for første
gang ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2690/1999(3).
Det er framlagt nye opplysninger til støtte for en
søknad om godkjenning uten tidsbegrensning av dette
enzympreparatet. Vurderingen viser at vilkårene som
kreves for slik godkjenning, som fastsatt i artikkel
3a i direktiv 70/524/EØF, er oppfylt. Bruk av dette
enzympreparatet som angitt i vedlegg I til denne
forordning bør derfor godkjennes uten tidsbegrensning.
6)
Bruk av enzympreparatet av endo-1,3(4)-betaglukanase
framstilt av Aspergillus aculeatus (CBS 589.94), endo-1,4betaglukanase framstilt av Trichoderma longibrachiatum
(CBS 592.94), alfa-amylase framstilt av Bacillus
amyloliquefaciens (DSM 9553) og endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma viride (NIBH FERM BP 4842)
ble midlertidig godkjent for oppfôringskyllinger for første
gang ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2013/2001(4).
Det er framlagt nye opplysninger til støtte for en
søknad om godkjenning uten tidsbegrensning av dette
enzympreparatet. Vurderingen viser at vilkårene som
kreves for slik godkjenning, som fastsatt i artikkel
3a i direktiv 70/524/EØF, er oppfylt. Bruk av dette
enzympreparatet som angitt i vedlegg II til denne
forordning bør derfor godkjennes uten tidsbegrensning.
7)
Bruk av enzympreparatet av endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma longibrachiatum (ATCC 2105)
ble midlertidig godkjent for oppfôringssvin for første
gang ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1411/1999(5).
Det er framlagt nye opplysninger til støtte for en
søknad om godkjenning uten tidsbegrensning av dette
enzympreparatet. Vurderingen viser at vilkårene som
kreves for en slik godkjenning, som fastsatt i artikkel
3a i direktiv 70/524/EØF, er oppfylt. Bruk av dette
enzympreparatet som angitt i vedlegg III til denne
forordning bør derfor godkjennes uten tidsbegrensning.
under henvisning til rådsdirektiv 70/524/EØF av
23. november 1970 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(1), særlig
artikkel 3 og artikkel 9d nr. 1), og
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(2), særlig artikkel 25, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 må
tilsetningsstoffer som skal brukes i fôrvarer, godkjennes.
2)
I artikkel 25 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det
fastsatt overgangstiltak for søknader om godkjenning av
tilsetningsstoffer i fôrvarer som ble inngitt i henhold til
direktiv 70/524/EØF før datoen da forordning (EF) nr.
1831/2003 fikk anvendelse.
3)
Søknadene om godkjenning av tilsetningsstoffene oppført
i vedleggene til denne forordning ble inngitt før datoen da
forordning (EF) nr. 1831/2003 fikk anvendelse.
4)
Innledende bemerkninger til disse søknadene ble i
henhold til artikkel 4 nr. 4 i direktiv 70/524/EØF
oversendt Kommisjonen innen datoen da forordning
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 235 av 30.8.2006, s. 3, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
(1) EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1800/2004 (EUT L 317 av 16.10.2004, s. 37).
(2) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EUT L 59 av 5. 3.2005, s. 8).
(3) EFT L 326 av 18.12.1999, s. 33.
(4) EFT L 272 av 13.10.2001, s. 24
(5) EFT L 164 av 30. 6.1999, s. 56.
Nr. 23/70
8)
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Vurderingen av disse søknadene viser at det må treffes
visse forholdsregler for å unngå at arbeidstakerne
eksponeres for tilsetningsstoffene som er oppført i
vedleggene. Et slikt vern bør sikres ved anvendelse av
rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting
av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse
på arbeidsplassen(1).
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatet som tilhører gruppen «enzymer» og er oppført
i vedlegg I, godkjennes for bruk uten tidsbegrensning som
tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i nevnte
vedlegg.
6.5.2010
Artikkel 2
Preparatet som tilhører gruppen «enzymer» og er oppført
i vedlegg II, godkjennes for bruk uten tidsbegrensning
som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i nevnte
vedlegg.
Artikkel 3
Preparatet som tilhører gruppen «enzymer» og er oppført
i vedlegg III, godkjennes for bruk uten tidsbegrensning
som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i nevnte
vedlegg.
Artikkel 4
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. august 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
______________
(1) EFT L 183 av 29.6.1989, s. 1. Direktivet endret ved europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
EC 3.2.1.1
Alfa-amylase
EC 3.2.1.8
Endo-1,4betaxylanase
EC 3.2.1.6
Endo-1,3(4)betaglukanase
Tilsetningsstoff
Alfa-amylase: 1 000 U(3)/g
Endo-1,4-betaxylanase: 400 U(2)/g
Endo-1,3(4)-betaglukanase: 250 U(1)/g
Preparat av endo-1,3(4)-betaglukanase
framstilt av Trichoderma
longibrachiatum (ATCC 2106),
endo-1,4-betaxylanase framstilt av
Trichoderma longibrachiatum (ATCC
2105) og alfa-amylase framstilt av
Bacillus amyloliquefaciens (DSM
9553) med en aktivitet på minst:
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Smågriser
(avvente)
—
Høyeste alder
Høyeste innhold
Alfa-amylase:
1 000 U
Endo-1,4betaxylanase:
400 U
Endo-1,3(4)betaglukanase:
250 U
—
—
—
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr
Laveste innhold
(1) 1 U er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol reduserende sukker (glukoseekvivalenter) fra betaglukan fra bygg per minutt ved pH 5,0 og 30 °C.
(2) 1 U er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,3 og 50 °C.
(3) 1 U er den mengden enzym som hydrolyserer 1 mikromol glykosidbindinger fra et vannuløselig kryssbundet stivelsespolymersubstrat per minutt ved pH 6,5 og 37 °C.
E 1638
Enzymer
EF-nr.
Dyreart eller
dyregruppe
VEDLEGG I
For avvente smågriser opptil ca.
35 kg.
4.
Alfa-amylase: 1 000 U
–
Til bruk i fôrblandinger med
kornslag med høyt innhold av
stivelse og andre polysakkarider
enn stivelse (hovedsakelig
arabinoxylaner og betaglukaner),
f.eks. som inneholder over 50 %
bygg.
n d o - 1 , 4 - b et a x y l a n a s e:
E
400 U
Endo-1,3(4)-betaglukanase:
250 U
–
–
Anbefalt dose per kg fullfôr:
I
bruksanvisningen
for
tilsetningsstoffet og premiksen
angis
lagringstemperatur,
holdbarhetstid
og
pelleteringsstabilitet.
3.
2.
1.
Andre bestemmelser
Uten tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/71
(1)
(2)
(3)
(4)
EC 3.2.1.8
Endo-1,4-betaxylanase
EC 3.2.1.1
Alpha-amylase
EC 3.2.1.4
Endo-1,4betaglukanase
EC 3.2.1.6
Endo-1,3(4)betaglukanase
Tilsetningsstoff
Endo-1,4-beta-xylanase: 210 000 U(4)/g
Alpha-amylase: 400 U(3)/g
Endo-1,4-betaglukanase: 120 000 U(2)/g
Endo-1,3(4)-betaglukanase:
10 000 U(1)/g
Preparat av endo-1,3(4)-betaglukanase
framstilt av Aspergillus aculeatus
(CBS 589.94), endo-1,4-betaglukanase
framstilt av Trichoderma
longibrachiatum (CBS 592.94),
alfa-amylase framstilt av Bacillus
amyloliquefaciens (DSM 9553) og
endo-1,4-betaxylanase framstilt av
Trichoderma viride (NIBH FERM BP
4842) med en aktivitet på minst:
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Oppfôringskalkuner
—
Høyeste alder
Høyeste
innhold
Endo-1,4betaxylanase:
10 500 U
Alfa-amylase:
20 U
Endo-1,4betaglukanase:
6 000 U
Endo-1,3(4)betaglukanase:
500 U
—
—
—
—
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr
Laveste innhold
1 U er den mengden enzym som frigjør 0,0056 mikromol reduserende sukker (glukoseekvivalenter) fra betaglukan fra bygg per minutt ved pH 7,5 og 30 °C.
1 U er den mengden enzym som frigjør 0,0056 mikromol reduserende sukker (glukoseekvivalenter) fra karboksymetylcellulose per minutt ved pH 4,8 og 50 °C.
1 U er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol glukose fra kryssbundet stivelsespolymer per minutt ved pH 7,5 og 37 °C.
1 U er den mengden enzym som frigjør 0,0067 mikromol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra bjørkexylan per minutt ved pH 5,3 og 50 °C.
E 1621
Enzymer
EF-nr.
Dyreart eller
dyregruppe
VEDLEGG II
3.
2.
Endo-1,4-betaglukanase:
12 000-18 000 U
Alfa-amylase: 40-60 U
En d o - 1 , 4 - b et a x y l a n a s e:
21 000-31 500 U.
–
–
–
Til bruk i fôrblandinger med høyt
innhold av andre polysakkarider
enn stivelse (hovedsakelig
betaglukaner og arabinoxylaner),
f.eks. som inneholder over 30 %
hvete.
Endo-1,3(4)-betaglukanase:
1 000-1 500 U
–
Anbefalt dose per kg fullfôr:
1. I
bruksanvisningen
for
tilsetningsstoffet og premiksen
angis
lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
Uten tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
Nr. 23/72
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
EC 3.2.1.8
Endo-1,4betaxylanase
Tilsetningsstoff
Endo-1,4-betaxylanase: 8 000 U/ml
Flytende form:
Endo-1,4-beta-xylanase: 8 000 U(1)/g
Pulverform:
Preparat av endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma
longibrachiatum (ATCC 2105) med en
aktivitet på minst:
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Oppfôringssvin
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høyeste alder
Høyeste innhold
Endo-1,4beta-xylanase:
1 000 U
—
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr
Laveste innhold
(1) 1 U er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,3 og 50 °C.
E 1628
Enzymer
EF-nr.
VEDLEGG III
3.
2.
En d o - 1 , 4 - b et a x y l a n a s e:
1 000-4 000 U.
Til bruk i fôrblandinger med høyt
innhold av andre polysakkarider
enn stivelse (hovedsakelig
arabinoxylaner), f.eks. som
inneholder over 35 % hvete.
–
Anbefalt dose per kg fullfôr:
1. I
bruksanvisningen
for
tilsetningsstoffet og premiksen
angis
lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
Uten tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/73
Nr. 23/74
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1443/2006
6.5.2010
2010/EØS/23/08
av 29. september 2006
om permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og godkjenning for ti år av et koksidiostatikum i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
smågriser, oppfôringssvin og purker. 7. mars 2006 avgav
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA) en uttalelse om bruk av dette preparatet, og
konklusjonen er at det ikke utgjør en fare for forbrukeren,
brukeren, dyregruppen eller miljøet. Vurderingen viser at
vilkårene som kreves for slik godkjenning, som fastsatt i
artikkel 3a i direktiv 70/524/EØF, er oppfylt. Bruk av det
nevnte enzympreparatet som angitt i vedlegg I til denne
forordning bør derfor godkjennes uten tidsbegrensning.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 70/524/EØF av 23. november
1970 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(1), særlig artikkel 3 og 9
og artikkel 9d) nr. 1,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(2), særlig artikkel 25, og
6)
Anvendelsen av enzympreparatet endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma longibrachiatum (ATCC 2105)
ble midlertidig godkjent for første gang for smågriser
ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1411/1999(3). Det
er framlagt nye opplysninger til støtte for en søknad
om godkjenning uten tidsbegrensning av det nevnte
enzympreparatet. Vurderingen viser at vilkårene som
kreves for slik godkjenning, som fastsatt i artikkel 3a
i direktiv 70/524/EØF, er oppfylt. Bruk av det nevnte
enzympreparatet som angitt i vedlegg I til denne
forordning bør derfor godkjennes uten tidsbegrensning.
7)
Anvendelsen
av
koksidiostatikumpreparatet
semduramicinnatrium (AVIAX 5 %) ble midlertidig
godkjent for første gang for oppfôringskyllinger ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 1041/2002(4). Det
er framlagt nye opplysninger til støtte for en søknad
om godkjenning for ti år av nevnte koksidiostatikum.
Vurderingen viser at vilkårene som kreves for slik
godkjenning, som fastsatt i artikkel 3a i direktiv 70/524/
EØF, er oppfylt. Bruk av dette preparatet som angitt i
vedlegg II bør derfor godkjennes for et tidsrom på ti år.
8)
Det er framlagt opplysninger til støtte for en
søknad om godkjenning uten tidsbegrensning av
25-hydroksykolekalciferol, som tilhører gruppen
«Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer
med tilsvarende virkning», for oppfôringskyllinger,
verpehøner og kalkuner. 26. mai 2005 avgav EFSA en
uttalelse om bruk av dette preparatet, og konklusjonen
er at det ikke utgjør en fare for forbrukeren, brukeren,
dyregruppen eller miljøet. Vurderingen viser at vilkårene
som kreves for en slik godkjenning, som fastsatt i
artikkel 3a i direktiv 70/524/EØF, er oppfylt. Bruk av
det nevnte vitaminpreparatet som angitt i vedlegg III bør
derfor godkjennes uten tidsbegrensning.
ut fra følgende betraktninger:
1)
I henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 må
tilsetningsstoffer som skal brukes i fôrvarer, godkjennes.
2)
I artikkel 25 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det
fastsatt overgangstiltak for søknader om godkjenning
av tilsetningsstoffer i fôrvarer som ble inngitt i henhold
til direktiv 70/524/EØF før datoen da forordning (EF)
nr. 1831/2003 fikk anvendelse.
3)
Søknadene om godkjenning av tilsetningsstoffene
som er oppført i vedleggene til denne forordning, ble
inngitt før datoen da forordning (EF) nr. 1831/2003 fikk
anvendelse.
4)
Innledende bemerkninger til disse søknadene i henhold
til artikkel 4 nr. 4 i direktiv 70/524/EØF ble oversendt
Kommisjonen innen datoen da forordning (EF)
nr. 1831/2003 fikk anvendelse. Disse søknadene skal
derfor fortsatt behandles i samsvar med artikkel 4 i
direktiv 70/524/EØF.
5)
Det er framlagt opplysninger til støtte for en søknad om
godkjenning uten tidsbegrensning av enzympreparatet
3-fytase framstilt av Hansenula polymorpha (DSM 15087)
for oppfôringskyllinger, oppfôringskalkuner, verpehøner,
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 12,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
(1) EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1800/2004 (EUT L 317 av 16.10.2004, s. 37).
(2) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EFT L 59 av 5.3.2005, s. 8).
(3) EFT L 164 av 30.6.1999, s. 56.
(4) EFT L 157 av 15.6.2002, s. 41.
6.5.2010
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Vurderingen av disse søknadene viser at det må treffes
visse forholdsregler for å unngå at arbeidstakerne
eksponeres for tilsetningsstoffene som er oppført i
vedleggene. Et slikt vern bør sikres ved anvendelse av
rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting
av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse
på arbeidsplassen(1).
10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatene som tilhører gruppen «Enzymer» og er
oppført i vedlegg I, godkjennes uten tidsbegrensning som
tilsetningsstoffer i fôrvarer på vilkårene fastsatt i nevnte
vedlegg.
Nr. 23/75
Artikkel 2
Preparatet som tilhører gruppen «Koksidiostatika og andre
stoffer med legemiddelvirkning» og er oppført i vedlegg II,
godkjennes for ti år for bruk som tilsetningsstoff i fôrvarer på
de vilkår som er fastsatt i nevnte vedlegg.
Artikkel 3
Preparatet som tilhører gruppen «Vitaminer, provitaminer
og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning»
og er oppført i vedlegg III, godkjennes uten tidsbegrensning
som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i nevnte
vedlegg.
Artikkel 4
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
___________
(1) EFT L 183 av 29.6.1989, s. 1. Direktivet endret ved europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
E 1639
Enzymer
EF-nr.
EC 3.1.3.8
3-fytase
Tilsetnings-stoff
—
—
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
—
—
Oppfôringskalkuner
Verpehøner
250 U
—
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av fytinbundet fosfor, som f.eks. mais, soya,
hvete, bygg og rug.
2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 250-1 000 U/kg.
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av fytinbundet fosfor, som f.eks. mais, soya,
hvete, bygg og rug.
2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 250-1 000 U/kg.
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av fytinbundet fosfor, som f.eks. mais, soya,
hvete, bygg og rug.
250 U
250 U
Andre bestemmelser
Flytende form: 5 000 U/g
—
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr
Høyeste
innhold
2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 250-1 000 U/kg.
Oppfôringskyllinger
Høyeste alder
Laveste innhold
Overtrukket form: 2 500 U(1)/g
Preparat av 3‑fytase framstilt av
Hansenula polymorpha (DSM
15087) med en aktivitet på minst:
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Dyreart eller
dyregruppe
VEDLEGG I
Uten
tidsbegrensning
Uten
tidsbegrensning
Uten
tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
Nr. 23/76
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
EF-nr.
Tilsetnings-stoff
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Høyeste alder
Fire måneder
—
—
Dyreart eller
dyregruppe
Smågriser
Oppfôringssvin
Purker
Høyeste
innhold
500 U
250 U
500 U
—
—
—
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr
Laveste innhold
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av fytinbundet fosfor, som f.eks. mais, soya,
hvete, bygg og rug.
2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 500-1 000 U/kg.
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av fytinbundet fosfor, som f.eks. mais, soya,
hvete, bygg og rug.
2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 250-1 000 U/kg.
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av fytinbundet fosfor, som f.eks. mais, soya,
hvete, bygg og rug.
2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 500-1 000 U/kg.
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
Uten
tidsbegrensning
Uten
tidsbegrensning
Uten
tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/77
EC 3.2.1.8
Endo-1,4betaxylanase
Tilsetnings-stoff
Endo-1,4-betaxylanase: 8 000 U/ml
Flytende form:
Endo-1,4-betaxylanase: 8 000 U(2)/g
Pulverform:
Preparat av endo-1,4-betaxylanase
framstilt av Trichoderma
longibrachiatum (ATCC 2105) med
en aktivitet på minst:
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Smågriser
(avvente)
—
Høyeste alder
Høyeste
innhold
Endo-1,4betaxylanase:
4 000 U
—
Antall enheter aktivt stoff per kg
fullfôr
Laveste innhold
(1) 1 U er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol uorganisk fosfat fra fytat per minutt ved pH 5,5 og 37 °C.
(2) 1 U er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,3 og 50 °C.
E 1628
EF-nr.
Dyreart eller
dyregruppe
4. For bruk til avvente smågriser opptil ca.
35 kg.
3. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold
av andre polysakkarider enn stivelse
(hovedsakelig arabinoxylaner), f.eks. som
inneholder over 35 % hvete.
Endo-1,4-betaxylanase: 4 000 U
2. Anbefalt dose per kg fullfôr:
1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet
og premiksen angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
Uten
tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
Nr. 23/78
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Navn og registreringsnummer til personen
med ansvar for å bringe
tilsetningsstoffet i
omsetning
(handelsbetegnelse)
Tilsetningsstoff
E 773
Phibro Animal
Health, s.a.
(Aviax 5 %)
Semduramicinnatrium
Sammensetning, kjemisk betegnelse, beskrivelse
I alt: ≤ 5 %
Hydroksysemduramicin, ≤ 2 %
Desmetoksylsemduramicin, ≤ 2 %
Deskarboksylsemduramicin, ≤ 2 %
Beslektede urenheter:
natriumsalt av en
monokarboksylsyrepolyeterionofor framstilt
av Actinomadura roseorufa (ATCC 53664)
CAS-nr. 119068-77-8
C45H75O16Na
Semduramicinnatrium
CAS-nr. 113378-31-7
C45H76O16
Semduramicin
Aktivt stoff:
Soyabønneskall: 838,7-858,7 g/kg
Natriumaluminosilikat: 20 g/kg
Mineralolje: 30-50 g/kg
Natriumkarbonat: 40 g/kg
Semduramicinnatrium: 51,3 g/kg
Tilsetningsstoffets sammensetning:
Koksidiostatika og andre stoffer med legemiddelvirkning
Tilsetningsstoffets
registreringsnummer
Oppfôringskyllinger
Dyreart eller
dyregruppe
VEDLEGG II
—
Høyeste alder
Høyeste
innhold
20
25
mg aktivt stoff per kg
fullfôr
Laveste
innhold
Bruk av semduramicin
sammen med tiamulin
kan gi en midlertidig
reduksjon i fôr- og
vanninntak.
Bruk de siste
fem døgn før slakting
forbudt.
Andre bestemmelser
Ti år fra datoen
for denne
forordnings
ikrafttredelse
Godkjenningsperiodens utløp
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/79
Tilsetningsstoff
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Dyreart eller dyregruppe
25-hydroksy-kolekalciferol
(minst 94 % renhet)
25-hydroksy-kolekalciferol
(1) 40 IE kolekalciferol (vitamin D3) = 0,001 mg kolekalciferol (vitamin D3).
E 670 a
2. Vitamin D
—
—
Kalkuner
—
Høyeste alder
Verpehøner
Oppfôrings-kyllinger
Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning
EF-nr.
VEDLEGG III
0,100 mg
0,080 mg
0,100 mg
Høyeste innhold
mg(1) per kg fullfôr
Blanding av 25-hydroksyl-kolekalciferol med
vitamin D3 (kolekalciferol) er tillatt, forutsatt
at blandingens samlede mengde ikke overstiger
0,125 mg/kg fullfôr
Blanding av 25-hydroksyl-kolekalciferol med
vitamin D3 (kolekalciferol) er tillatt, forutsatt
at blandingens samlede mengde ikke overstiger
0,080 mg/kg fullfôr
Blanding av 25-hydroksyl-kolekalciferol med
vitamin D3 (kolekalciferol) er tillatt, forutsatt
at blandingens samlede mengde ikke overstiger
0,125 mg/kg fullfôr
Andre bestemmelser
Uten
tidsbegrensning
Uten
tidsbegrensning
Uten
tidsbegrensning
Godkjenningsperiodens utløp
Nr. 23/80
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/81
2010/EØS/23/09
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1444/2006
av 29. september 2006
om godkjenning av Bacillus subtilis C-3102 (Calsporin) som tilsetningsstoff i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 må
tilsetningsstoffer som skal brukes i fôrvarer godkjennes, og
forordningen inneholder grunnlaget og framgangsmåtene
for å gi slik godkjenning.
2) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget. Søknaden var ledsaget av de
opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til
artikkel 7 nr. 3 i nevnte forordning.
3) Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer» av preparatet Bacillus subtilis
C-3102 (Calsporin) som tilsetningsstoff i fôrvarer for
oppfôringskyllinger.
4) Analysemetoden som inngår i søknaden om godkjenning i
samsvar med artikkel 7 nr. 3 bokstav c) i forordning (EF)
nr. 1831/2003, gjelder bestemmelse av tilsetningsstoffets
aktive stoff i fôr. Analysemetoden nevnt i vedlegget
til denne forordning skal derfor ikke betraktes som en
fellesskapsanalysemetode som definert i artikkel 11 i
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av
29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvareog næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs
helse og velferd overholdes(2).
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 19,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EUT L 59 av 5.3.2005, s. 8).
(2) EUT L 165 av 30.4.2004 s. 1. Rettet ved EUT L 191 av 28.5.2004, s 1.
Forordningen endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 776/2006 (EUT L
136 av 24.5.2006, s. 3).
5) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(myndigheten) konkluderte i sin uttalelse av 8. mars 2006
med at Bacillus subtilis C-3102 (Calsporin) ikke har
noen skadevirkning på dyrs eller menneskers helse eller
på miljøet(3). Den konkluderte videre med at Bacillus
subtilis C-3102 (Calsporin) ikke utgjør noen annen risiko
som, i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, utelukker godkjenning. Ifølge uttalelsen
kan bruk av nevnte preparat forbedre de avlstekniske
parametrene hos oppfôringskyllinger. Myndigheten anser
ikke at det er behov for særlige krav om overvåking etter
markedsføring. Myndigheten anbefaler i sin uttalelse
at det treffes hensiktsmessige tiltak i forbindelse med
brukernes sikkerhet. I uttalelsen gjennomgås også
rapporten om den analysemetoden for fôrtilsetningsstoffet
som ble framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium,
opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003. Vurderingen
av preparatet viser at godkjenningsvilkårene fastsatt i
artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt. Bruk
av det nevnte preparatet bør derfor godkjennes som angitt
i vedlegget til denne forordning.
6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatet som tilhører kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen
«tarmflorastabilisatorer» og som er oppført i vedlegget,
godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er
fastsatt i nevnte vedlegg.
(3) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer og produkter eller
stoffer som brukes i fôr om tryggheten til og virkningen av produktet
Calsporin, et preparat av Bacillus subtilis C-3102, som tilsetningsstoff for
oppfôringskyllinger i samsvar med forordning (EF) nr. 1831/2003. Vedtatt
8. mars 2006. The EFSA Journal (2006) 336, s. 1-15.
Nr. 23/82
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
______________
6.5.2010
Navn på
innehaver av
godkjen-ningen
Tilsetningsstoff
(handelsbetegnelse)
Sammensetning, kjemisk formel,
beskrivelse, analysemetode
Representert
i Fellesskapet
ved Orffa
International
Holding BV
Calpis Co.
Ltd
Bacillus
subtilis
C-3102
(DSM 15544)
(Calsporin)
Telling med platespredningsmetoden
ved hjelp av trypton-soya-agar med
forvarming av fôrvareprøvene
Analysemetode(1)
Levedyktige sporer (KDE) av Bacillus
subtilis C-3102 (DSM 15544)
Karakterisering av det aktive stoffet:
Kalsiumkarbonat (70-75 %)
Bacillus subtilis C-3102 (DSM 15544)
med et innhold på minst 1,15 × 1010
KDE/g preparat av tilsetningsstoffet
(25-30 %)
Tilsetningsstoffets sammensetning:
Oppfôringskyllinger
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høyeste alder
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/html/crlfaa/
4b1820
Kategorien avlstekniske tilsetningsstoffer Funksjonell gruppe: tarmflorastabilisatorer
Tilsetningsstoffets
identifikasjonsnummer
VEDLEGG
Høyeste
innhold
1 × 109
1 × 109
KDE per kg fullfôr med et
vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
Kan brukes i fôrvarer som
inneholder de godkjente
koksidiostatikaene monensinnatrium,
salinomycinnatrium,
seduramycinnatrium,
lasalocidnatrium,maduramycinammonium, narasin-nicarbazin,
diclazuril
I bruksanvisningen for
tilsetningsstoffet og premiksen angis
lagringstemperatur, holdbarhetstid
og pelleteringsstabilitet.
Brukersikkerhet: åndedrettsvern og
vernebriller ved håndtering.
Andre bestemmelser
20. oktober
2016
Godkjenningsperiodens utløp
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/83
Nr. 23/84
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/10
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1445/2006
av 29. september 2006
om endring av forordning (EF) nr. 1200/2005 med hensyn til godkjenningen av tilsetningsstoffet «Bacillus
cereus var. toyoi», som tilhører gruppen mikroorganismer, i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 må
tilsetningsstoffer som skal brukes i fôrvarer godkjennes, og
forordningen inneholder grunnlaget og framgangsmåtene
for å gi slik godkjenning.
2) Preparatet Bacillus cereus var. toyoi (NCIMB 40112/
CNCM I-1012), som tilhører gruppen «mikroorganismer»,
ble godkjent i samsvar med rådsdirektiv 70/524/EØF(2)
uten tidsbegrensning som tilsetningsstoff i fôrvarer
for oppfôringskyllinger og oppfôringskaniner ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 1200/2005(3). Dette
tilsetningsstoffet ble deretter innført i fellesskapsregisteret
over tilsetningsstoffer i fôrvarer som et eksisterende
produkt, i samsvar med artikkel 10 i forordning (EF)
nr. 1831/2003.
3) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
ble det inngitt en søknad om endring av godkjenningen
av nevnte preparat for å tillate at det blir brukt i fôr
som inneholder følgende koksidiostatika: diclazuril
(Clinacox 0,5 % og Clinacox 0,2 %), narasin-nicarbazin
(Maxiban G160) og maduramicin-ammonium (Cygro 1 %)
for oppfôringskyllinger. Søknaden var ledsaget av de
opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til
artikkel 7 nr. 3 i nevnte forordning.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 22,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EUT L 59 av 5.3.2005, s. 8).
(2) EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1. Direktivet opphevet ved forordning (EF)
nr. 1831/2003.
(3) EUT L 195 av 27.7.2005, s. 6.
4) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(myndigheten) konkluderte i sin uttalelse av 5. november
2005 med at det var fastslått at tilsetningsstoffet Bacillus
var. toyoi (NCIMB 40112/CNCM I-1012) er kompatibelt
med diclazuril (Clinacox 0,5 % og Clinacox 0,2 %),
narasin-nicarbazin (Maxiban G160) og maduramicinammonium (Cygro 1 %)(4). I uttalelsen gjennomgås også
rapporten om den analysemetoden for fôrtilsetningsstoffet
som ble framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium,
opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
5) Vurderingen av preparatet viser at godkjenningsvilkårene
fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er
oppfylt.
6) Forordning (EF) nr. 1200/2005 bør derfor endres.
7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1200/2005 endres i samsvar
med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
(4) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer og produkter eller
stoffer som brukes i fôr om endring av vilkårene for godkjenning av
mikroorganismepreparatet Bacillus cereus var. toyoi (NCIMB 40112/
CNCM I-1012) (Toyocerin®), godkjent som tilsetningsstoff i fôrvarer i
samsvar med rådsdirektiv 70/524/EØF. Vedtatt 30. november 2005. The
EFSA Journal (2005) 288, s. 1-7.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
_____________
Nr. 23/85
«E 1701
Tilsetningsstoff
NCIMB 40112/CNCM
I-1012
Bacillus cereus var. toyoi
Mikroorganismer
EF-nr.
Preparat av Bacillus cereus var.
toyoi som inneholder minst
1 × 1010 KDE/g tilsetningsstoff
Kjemisk betegnelse, beskrivelse
Oppfôringskyllinger
Oppfôringskaniner
Dyreart eller dyregruppe
—
—
Høyeste
alder
Høyeste
innhold
0,2 × 109
0,1 × 109
1 × 109
5 × 109
KDE per kg fullfôr
Laveste
innhold
I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1200/2005 skal oppføringen for E 1701, Bacillus cereus var. toyoi (NCIMB 40112/CNCM I-1012), lyde:
VEDLEGG
Kan brukes i fôrblandinger
som inneholder de tillatte
koksidiostatikaene
monensinnatrium, lasalocidnatrium,
salinomycinnatrium dekokinat,
robenidin, narasin, halofuginon
diclazuril, narasin-nicarbazin,
maduramicin-ammonium.
I bruksanvisningen for
tilsetningsstoffet og premiksen
angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og
pelleteringsstabilitet.
Kan brukes i fôrblandinger
som inneholder de tillatte
koksidiostatikaene robenidin og
salinomycinnatrium.
I bruksanvisningen for
tilsetningsstoffet og premiksen
angis lagringstemperatur,
holdbarhetstid og
pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
Uten tidsbegrensning»
Uten tidsbegrensning
Godkjennings-periodens
utløp
Nr. 23/86
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/87
2010/EØS/23/11
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1446/2006
av 29. september 2006
om godkjenning av Enterococcus faecium (Biomin IMB52) som tilsetningsstoff i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvareog næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om
dyrs helse og velferd overholdes(2).
5)
Bruk av preparatet Enterococcus faecium DSM 3530 er
allerede godkjent for kalver på opptil seks måneder ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 418/2001 av 1. mars
2001 om godkjenning av nye tilsetningsstoffer og ny
bruk av tilsetningsstoffer i fôrvarer(3). Det er framlagt
nye opplysninger til støtte for en søknad om godkjenning
for oppfôringskyllinger. Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet («myndigheten») konkluderer i
sin vurdering med at det allerede er fastslått at dette
tilsetningsstoffet er sikkert for forbrukere, brukere og
miljøet, og at den nye bruken som foreslås, ikke endrer
dette. Videre konkluderer den med at bruk av preparatet
ikke har noen skadevirkning på denne nye dyregruppen,
og at bruk av preparatet kan forbedre oppfôringskyllingers
avlstekniske parametrer. Den anser ikke at det er behov
for særlige krav til overvåking etter markedsføring.
Myndigheten anbefaler i sin uttalelse at det treffes
hensiktsmessige tiltak i forbindelse med brukernes
sikkerhet. I uttalelsen gjennomgås også rapporten om den
analysemetoden for fôrtilsetningsstoffet som er framlagt
av Fellesskapets referanselaboratorium, opprettet ved
forordning (EF) nr. 1831/2003. Vurderingen av preparatet
viser at godkjenningsvilkårene fastsatt i artikkel 5 i
forordning (EF) nr. 1831/2003, er oppfylt. Bruk av
preparatet bør derfor godkjennes, som angitt i vedlegget
til denne forordning.
6)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 må
tilsetningsstoffer som skal brukes i fôrvarer, godkjennes, og
forordningen inneholder grunnlaget og framgangsmåtene
for å gi en slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget. Søknaden var ledsaget av de
opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til
artikkel 7 nr. 3 i nevnte forordning.
3)
Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer» av preparatet Enterococcus faecium
(Biomin IMB52) som tilsetningsstoff i fôrvarer for
oppfôringskyllinger.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
4)
Analysemetoden som inngår i søknaden om godkjenning
i samsvar med artikkel 7 nr. 3 bokstav c) i forordning (EF)
nr. 1831/2003, gjelder bestemmelse av tilsetningsstoffets
aktive stoff i fôr. Analysemetoden nevnt i vedlegget
til denne forordning skal derfor ikke betraktes som en
fellesskapsanalysemetode som definert i artikkel 11 i
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 25,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EUT L 59 av 5.3.2005, s. 8).
Artikkel 1
Preparatet som tilhører kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen
«tarmflorastabilisatorer», og som er oppført i vedlegget,
godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er
fastsatt i nevnte vedlegg.
(2) EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. Rettet versjon i EUT L 191 av 28.5.2004,
s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 776/2006
(EUT L 136 av 24.5.2006, s. 3).
(3) EFT L 62 av 2.3.2001, s. 3.
Nr. 23/88
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle
medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
____________
6.5.2010
Navn på
innehaver av
godkjenningen
(handelsbetegnelse)
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk formel,
beskrivelse, analysemetode
Biomin
GmbH
Biomin IMB52)
Enterococcus
faecium DSM
3530
Telling ved
platespredningsmetoden med
galleeskulinazidagar.
Analysemetode(1)
Renkultur av levedyktige
mikroorganismer
(melkesyrebakterien
Enterococcus faecium DSM
3530)
Beskrivelse av
tilsetningsstoffet:
Herdet fett
(næringsmiddelkvalitet) 50
+/– 5 %
Glukose 15 +/– 5 %
Skummetmelkpulver
(næringsmiddelkvalitet) 10
+/– 5 %
Preparat av Enterococcus
faecium DSM 3530 som
inneholder minst 1,0 × 1011
KDE/g tilsetningsstoff
Tilsetningsstoffets
sammensetning:
Oppfôringskyllinger
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høyeste
alder
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/html/crlfaa/
4b1850
Kategorien avlstekniske tilsetningsstoffer Funksjonell gruppe: tarmflorastabilisatorer
Tilsetningsstoffets
identifikasjonsnummer
‹‹VEDLEGG
Høyeste
innhold
5 × 108
2,5 × 109
KDE per kg fullfôr med et
vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
Brukersikkerhet: åndedrettsvern og
vernebriller ved håndtering.
Kan brukes i fôrvarer som inneholder
de godkjente koksidiostatika:
monensinnatrium eller narasinnicarbazin.
I bruksanvisningen for
tilsetningsstoffet og premiksen angis
lagringstemperatur, holdbarhetstid og
pelleteringsstabilitet.
Andre bestemmelser
Ti år fra datoen
for denne
forordnings
ikrafttredelse
Godkjenningsperiodens utløp
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/89
Nr. 23/90
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1447/2006
6.5.2010
2010/EØS/23/12
av 29. september 2006
om godkjenning av ny bruk av Saccharomyces cerevisiae (Biosaf SC 47) som tilsetningsstoff i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av
29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvareog næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om
dyrs helse og velferd overholdes(2).
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 må
tilsetningsstoffer som skal brukes i fôrvarer, godkjennes, og
forordningen inneholder grunnlaget og framgangsmåtene
for å gi slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget. Søknaden var ledsaget av de
opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til
artikkel 7 nr. 3 i nevnte forordning.
3)
Søknaden gjelder godkjenning av ny bruk i kategorien
«avlstekniske tilsetningsstoffer» av preparatet
Saccharomyces cerevisiae (NCYC Sc 47) (Biosaf SC 47)
som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringslam.
4)
Analysemetoden som inngår i søknaden om godkjenning
i samsvar med artikkel 7 nr. 3 bokstav c) i forordning (EF)
nr. 1831/2003, gjelder bestemmelse av tilsetningsstoffets
aktive stoff i fôr. Analysemetoden nevnt i vedlegget
til denne forordning skal derfor ikke betraktes som en
fellesskapsanalysemetode som definert i artikkel 11 i
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 28,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EFT L 59 av 5.3.2005, s. 8).
5)
Bruk av preparatet av Saccharomyces cerevisiae (NCYC Sc
47) ble godkjent for melkekyr ved kommisjonsforordning
(EF) nr. 1811/2005 av 4. november 2005 om midlertidig
og permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og
midlertidig godkjenning av ny bruk av et allerede tillatt
tilsetningsstoff i fôrvarer(3), for oppfôringsstorfe ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2003 av 19. februar
2003 om permanent godkjenning av et tilsetningsstoff i
fôrvarer og om midlertidig godkjenning av ny bruk av et
tilsetningsstoff som allerede er godkjent for fôrvarer(4),
for smågris (avvente) ved kommisjonsforordning (EF)
nr. 2148/2004 av 16. desember 2004 om permanente og
midlertidige godkjenninger av visse tilsetningsstoffer,
og om godkjenning av nye bruksområder for
tilsetningsstoffer som allerede er godkjent i fôrvarer(5),
for purker ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1288/2004
av 14. juli 2004 om permanent godkjenning av visse
tilsetningsstoffer og midlertidig godkjenning av ny
bruk av et tilsetningsstoff som allerede er godkjent i
fôrvarer(6) og for oppfôringskaniner ved rådsforordning
(EF) nr. 600/2005 av 18. april 2005 om en ny tiårig
godkjenning av et koksidiostatikum som tilsetningsstoff
i fôrvarer, midlertidig godkjenning av et tilsetningsstoff
og permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i
fôrvarer(7). Det er framlagt nye opplysninger til støtte
for en søknad om godkjenning for oppfôringslam.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«myndigheten») konkluderer i sin vurdering med at
det allerede er fastslått at denne organismen (og dens
dyrkingsmedium) er sikker for forbrukeren, brukeren
og miljøet, og at den nye bruken som foreslås, ikke
endrer dette. Videre konkluderer den med at bruk av
preparatet ikke utgjør en fare for denne nye dyregruppen,
og at bruk av preparatet kan forbedre oppfôringslams
(2) EUT L 165 av 30.4.2004 s. 1. Rettet versjon i EUT L 191 av 28.5.2004,
s 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 776/2006
(EUT L 136 av 24.5.2006, s. 3).
3
( ) EUT L 291 av 5.11.2005, s. 12.
4
( ) EUT L 46 av 20.2.2003, s. 15.
(5) EUT L 370 av 17.12.2004, s. 24. Forordningen endret ved forordning (EF)
nr. 1980/2005 (EUT L 318 av 6.12.2005, s. 3).
(6) EUT L 243 av 15.7.2004, s. 10. Forordningen endret ved forordning (EF)
nr. 1812/2005 (EUT L 291 av 5.11.2005, s. 18).
(7) EUT L 99 av 19.4.2005, s. 5.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
gjennomsnittlige daglige vektøkning. Myndigheten anser
ikke at det er behov for særlige krav til overvåking etter
markedsføring. I uttalelsen gjennomgås også rapporten
om den analysemetoden for fôrtilsetningsstoffet som
er framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium,
opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003. Vurderingen
av preparatet viser at godkjenningsvilkårene fastsatt i
artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt.
Bruk av nevnte preparat bør derfor godkjennes, som
angitt i vedlegget til denne forordning.
6)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
Nr. 23/91
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatet som tilhører kategorien «avlstekniske
tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen
«tarmflorastabilisatorer», og som er oppført i vedlegget,
godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er
fastsatt i nevnte vedlegg.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
____________
Navn på
innehaver av
godkjenningen
(handelsbetegnelse)
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk formel,
beskrivelse, analysemetode
LFA Lesaffre
Feed Additives
Biosaf Sc 47)
Saccharomyces
cerevisiae (NCYC
Sc 47)
Polymerase-kjedereaksjon
(PCR)
Platesprednings-metoden med
bruk av gjærekstraktagar med
kloramfenikol, basert på ISO
7954-metoden
Analysemetoder(1)
Preparat som inneholder minst
5 × 109 KDE/g tilsetningsstoff
Saccharomyces cerevisiae
(NCYC Sc 47)
Tilsetningsstoffets
sammensetning:
Oppfôringslam
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høyeste alder
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/html/crlfaa/
E 1702
Kategorien avlstekniske tilsetningsstoffer Funksjonell gruppe: tarmflorastabilisatorer
Tilsetningsstoffets
identifikasjonsnummer
VEDLEGG
Høyeste
innhold
1,4 × 109
1,4 × 1010
KDE per kg fullfôr med et
vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
I bruksanvisningen
for tilsetningsstoffet
og premiksen angis
lagringstemperatur,
holdbarhetstid og
pelleteringsstabilitet.
(Stabilt for pelletering
ved en temperatur på
opptil 83 °C)
Andre bestemmelser
Ti år fra datoen for
denne forordnings
ikrafttredelse
Godkjenningsperiodens
utløp
Nr. 23/92
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/77/EF
Nr. 23/93
2010/EØS/23/13
av 29. september 2006
om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF med hensyn til
grenseverdier for organiske klorholdige forbindelser i fôrvarer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
4)
Det ble konstatert at fiskefôr, som inneholder en relativt
stor andel av fiskeolje, har et betydelig innhold av aldrin/
dieldrin. De eksisterende bestemmelsene bør derfor
endres på grunnlag av konklusjonene i den vitenskapelige
uttalelsen og tilgjengelige overvåkingsdata.
5)
På anmodning fra Kommisjonen vedtok EFSA 20. juni
2005 en uttalelse om endosulfan(3).
6)
På grunnlag av konklusjonene i den vitenskapelige
uttalelsen og tilgjengelige overvåkingsdata er det
hensiktsmessig å endre grenseverdien for endosulfan
i vegetabilsk råolje, for til en viss grad å ta hensyn til
endosulfankonsentrasjonen i den vegetabilske råoljen
sammenlignet med innholdet i oljeholdige frø.
7)
På anmodning fra Kommisjonen vedtok EFSA 4. juli
2005 en uttalelse om heksaklorsykloheksaner (α, β, γ
HCH)(4) og 9. november 2005 en uttalelse om endrin(5).
8)
På grunnlag av konklusjonene i de vitenskapelige
uttalelsene og tilgjengelige overvåkingsdata er det ikke
nødvendig å endre de gjeldende grenseverdiene for
heksaklorsykloheksaner og endrin.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer(1),
særlig artikkel 8 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
I henhold til direktiv 2002/32/EF er det forbudt å
bruke produkter beregnet til fôrvarer med et innhold av
uønskede stoffer som overstiger grenseverdiene fastsatt i
vedlegg I til nevnte direktiv.
Da direktiv 2002/32/EF ble vedtatt, erklærte Kommisjonen
at vedlegg I til nevnte direktiv skulle vurderes på nytt på
grunnlag av ajourførte vitenskapelige risikovurderinger,
samtidig som det skulle tas hensyn til forbudet mot
fortynning av kontaminerte produkter beregnet til fôrvarer
som ikke overholder bestemmelsene.
På anmodning fra Kommisjonen vedtok Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA)
9. november 2005 en uttalelse om aldrin og dieldrin(2).
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 53,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 4.
1
( ) EFT L 140 av 30.5.2002, s. 10. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/13/EF (EUT L 32 av 4.2.2006, s. 44).
(2) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i
næringsmiddelkjeden i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA), på anmodning fra Kommisjonen, om aldrin og dieldrin som
uønskede stoffer i fôrvarer, vedtatt 9. november 2005. http://www.efsa.
europa.eu/etc/medialib/efsa/science/contam/contam_opinions/1251.
Par.0001.File.dat/contam_op_ej285_aldrinanddieldrin_en1.pdf
(3) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i
næringsmiddelkjeden i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA), på anmodning fra Kommisjonen, om endosulfan som uønsket stoff
i fôrvarer, vedtatt 20. juni 2005. http://www.efsa.europa.eu/etc/medialib/
efsa/science/contam/contam_opinions/1025.Par.0001.File.dat/contam_op_
ej234_endosulfan_en_updated21.pdf
(4) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i
næringsmiddelkjeden i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA), på anmodning fra Kommisjonen, om gamma-HCH og andre
heksaklorsykloheksaner som uønskede stoffer i fôrvarer, vedtatt
4. juli 2005. http://www.efsa.europa.eu/etc/medialib/efsa/science/
contam/contam_opinions/1039.Par.0001.File.dat/contam_op_ej250_
hexachlorocyclohexanes_en2.pdf
5
( ) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i
næringsmiddelkjeden i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA), på anmodning fra Kommisjonen, om endrin som uønsket stoff i
fôrvarer, vedtatt 9. november 2005. http://www.efsa.europa.eu/etc/medialib/
efsa/science/contam/contam_opinions/1252.Par.0001.File.dat/contam_op_
ej286_endrin_en1.pdf
Nr. 23/94
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Når det gjelder aldrin, dieldrin, klordan, DDT, endrin,
heptaklor, heksaklorbenzen og heksaklorsykloheksaner
(HCH), bør «fett» erstattes med «fett og olje» for å vise
tydelig at alt fett og alle oljer, herunder animalsk fett,
vegetabilske oljer, og fiskeolje, er omfattet.
10) Direktiv 2002/32/EF bør derfor endres.
11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
6.5.2010
12 måneder etter at det er trådt i kraft. De skal umiddelbart
oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 4
Artikkel 1
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Vedlegg I til direktiv 2002/32/EF endres i samsvar med
vedlegget til dette direktiv.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
Artikkel 2
For Kommisjonen
Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter
som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, senest
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/95
VEDLEGG
Nr. 17–26 i vedlegg I til direktiv 2002/32/EF skal lyde:
Uønskede stoffer
Produkter beregnet til fôrvarer
Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôrvarer
med et vanninnhold på 12 %
(1)
(2)
(3)
«17. Aldrin(*)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,01(**)
18. Dieldrin(*)
— fett og olje
0,1(**)
— fiskefôr
0,02(**)
19. Kamfeklor
(toksafen)
— summen av indikatorforbindelsene CHB 26, 50 og
62(***)
— Fisk, andre vanndyr samt
produkter og biprodukter av
disse, med unntak av fiskeolje
0,02
— Fiskeolje(****)
0,2
— Fiskefôr(****)
0,05
20. Klordan (summen av cis- og
transisomerer og av oksyklordan,
uttrykt som klordan)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,02
— fett og olje
0,05
21. DDT (summen av DDT-, TDEog DDE-isomerer, uttrykt som
DDT)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,05
— fett og olje
0,5
22. Endosulfan
(summen
av
alfa- og beta-isomerer og av
endosulfansulfat, uttrykt som
endosulfan)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,1
— mais og avledede produkter fra
bearbeiding av mais
0,2
— oljeholdige frø og avledede
produkter fra bearbeiding av
oljeholdige frø, med unntak av
vegetabilsk råolje
0,5
— vegetabilsk råolje
1,0
— fullfôr for fisk
0,005
23. Endrin (summen av endrin og
delta-keto-endrin, uttrykt som
endrin)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,01
— fett og olje
0,05
24. Heptaklor
(summen
av
heptaklor og heptaklorepoksid,
uttrykt som heptaklor)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,01
— fett og olje
0,2
25. Heksaklorbenzen (HCB)
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,01
— fett og olje
0,2
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,02
— fett og olje
0,2
Alle fôrmidler, med unntak av:
0,01
— fett og olje
0,1
26. Heksaklorsykloheksan (HCH)
26.1. alfa-isomerer
26.2. beta-isomerer
26.3. gamma-isomerer
(*)
(**)
(***)
(****)
Alle fôrblandinger, med unntak av:
0,01
— fôrblandinger for melkekyr
0,005
Alle fôrvarer, med unntak av:
0,2
— fett og olje
2,0
Isolert eller sammen, uttrykt som dieldrin.
Grenseverdi for aldrin og dieldrin, isolert eller sammen, uttrykt som dieldrin.
Nummerering i henhold til Parlar, foran nummeret skrives enten «CHB» eller «Parlar»:
– CHB 26: 2-endo,3-ekso,5-endo, 6-ekso, 8,8,10,10-oktoklorbornan,
– CHB 50: 2-endo,3-ekso,5-endo, 6-ekso, 8,8,9,10,10-nonaklorbornan,
– CHB 62: 2,2,5,5,8,9,9,10,10-nonaklorbornan.
Verdiene skal revideres senest 31. desember 2007 med sikte på å redusere grenseverdiene.»
Nr. 23/96
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 396/2005/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/14
av 23. februar 2005
om grenseverdier for restmengder for plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk
opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF(*)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN
EUROPEISKE UNION HAR —
24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for
rester av plantevernmidler på og i næringsmidler av
animalsk opprinnelse(5) og rådsdirektiv 90/642/EØF av
27. november 1990 om fastsettelse av maksimumsverdier
for rester av plantevernmidler på eller i visse produkter av
vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker(6),
er blitt betydelig endret en rekke ganger. Av klarhetshensyn
og for å gjøre det enklere bør nevnte direktiver oppheves
og erstattes av én rettsakt.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
2)
Denne forordning berører menneskers helse direkte
og er relevant for hvordan det indre marked fungerer.
Forskjellene i de nasjonale grenseverdiene for restmengder
for plantevernmidler kan skape hindringer for handelen
med produkter som er oppført i traktatens vedlegg I,
og for produkter av disse mellom medlemsstatene,
og for handelen mellom tredjestater og Fellesskapet.
For å sikre fritt varebytte, like konkurransevilkår
mellom medlemsstatene, samt et høyt nivå av
forbrukervern, bør grenseverdiene for restmengder
for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse
fastsettes på fellesskapsplan, idet det tas hensyn til god
landbrukspraksis.
3)
En forordning som fastsetter grenseverdier for restmengder krever ikke innarbeiding i nasjonal lovgivning i
medlemsstatene. Det er derfor det mest hensiktsmessige
juridiske virkemiddelet for å fastsette grenseverdier
for restmengder for plantevernmidler i produkter av
vegetabilsk og animalsk opprinnelse, ettersom de presise
bestemmelsene får anvendelse samtidig og på samme
måte i hele Fellesskapet, og derfor gjør det mulig å
utnytte de nasjonale ressursene mer effektivt.
4)
Produksjonen og forbruket av planteprodukter og
animalske produkter er av stor betydning for Fellesskapet.
Avkastningen av planteproduksjonen påvirkes hele tiden
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
etter samråd med Regionkomiteen, og
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2), og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Rådsdirektiv 76/895/EØF av 23. november 1976
om fastsettelse av maksimumsverdier for rester
av plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker(3),
rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse
av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler
på og i korn(4), rådsdirektiv 86/363/EØF av
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 4/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 6.
(1) EUT C 234 av 30.9.2003, s. 33.
2
( ) Europaparlamentsuttalelse av 20. april 2004 (ennå ikke offentliggjort i
EUT), Rådets felles holdning av 19. juli 2004 (EUT C 25 E av 1.2.2005,
s. 1) og europaparlamentets holdning av 15. desember 2004 (ennå ikke
offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 24. januar 2005.
(3) EFT L 340 av 9.12.1976, s. 26. Direktivet sist endret ved forordning (EF)
nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36).
(4) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. Direktivet sist endret ved
kommisjonsdirektiv 2004/61/EF (EUT L 127 av 29.4.2004, s. 81).
(5) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/61/EF.
(6) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved
kommisjonsdirektiv 2004/95/EF (EUT L 301 av 28.9.2004, s. 42).
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
av skadelige organismer. Det er av avgjørende betydning
at planter og planteprodukter blir beskyttet mot slike
organismer for å hindre at avkastningen reduseres eller
at avlingen skades, og for både å sikre kvaliteten på de
høstede produktene og høy produktivitet i landbruket.
Dette kan oppnås ved hjelp av ulike metoder, herunder
kjemikaliefrie metoder, anvendelse av f.eks. resistente
sorter, vekselbruk, mekanisk ugressbehandling,
biologisk kontroll og kjemiske metoder som bruk av
plantefarmasøytiske produkter.
5)
6)
En av de mest vanlige metodene for å verne planter og
planteprodukter mot virkningene fra skadelige organismer,
er å bruke aktive stoffer i plantefarmasøytiske produkter.
En mulig følge av å bruke disse stoffene kan imidlertid
være restmengder i de behandlede produktene, i dyr som
fôres med disse produktene, og i honning som produseres
av bier som eksponeres for disse stoffene. I samsvar med
direktiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring
av plantefarmasøytiske produkter(1) skal menneskers
helse prioriteres høyere enn plantevernet, og derfor er det
nødvendig å sikre at slike restmengder ikke forekommer
i slike mengder at det innebærer en uakseptabel risiko
for mennesker, og eventuelt for dyr. Grenseverdiene
for restmengder for hvert plantevernmiddel skal
fastsettes til lavest mulig verdi som er forenlig med god
landbrukspraksis, for å verne sårbare grupper som barn
og fostre.
Nr. 23/97
7)
Ved direktiv 91/414/EØF er det fastsatt at medlemsstatene,
når de gir godkjenningen, skal angi at plantefarmasøytiske
produkter skal brukes korrekt. Korrekt bruk omfatter
anvendelse av prinsippene om god landbrukspraksis
samt prinsippene om integrert bekjempelse. Når de
grenseverdiene for restmengder som oppstår som følge
av godkjent bruk av et plantevernmiddel i samsvar med
direktiv 91/414/EØF, innebærer en risiko for forbrukeren,
bør slik bruk gjennomgås på nytt for å minske restene av
plantevernmidler. Fellesskapet bør oppmuntre til bruk av
metoder eller produkter som medfører lavere risiko, og til
bruk av plantevernmidler på et nivå som er tilstrekkelig
for å oppnå en virkningsfull bekjempelse av skadedyr.
8)
En rekke aktive stoffer er forbudt i henhold til
rådsdirektiv 79/117/EØF av 21. desember 1978 om
forbud mot omsetning og bruk av plantefarmasøytiske
produkter som inneholder visse aktive stoffer(3). Samtidig
finnes det mange andre aktive stoffer som for tiden ikke
er godkjent i samsvar med direktiv 91/414/EØF. Rester
av aktive stoffer i produkter av vegetabilsk og animalsk
opprinnelse som følge av ulovlig bruk, miljøforurensning
eller bruk i tredjestater, bør kontrolleres og overvåkes
nøye.
9)
De grunnleggende reglene i fôrvare- og
næringsmiddelregelverket er fastsatt i forordning (EF)
nr. 178/2002.
Det er også viktig å fortsette arbeidet med å utvikle
metoder for å ta hensyn til kumulative virkninger
og synergivirkninger. Med tanke på at mennesker
eksponeres for kombinasjoner av aktive stoffer som
har kumulative og eventuelt sammenlagte virkninger
og synergivirkninger på menneskers helse, skal det
fastsettes grenseverdier for restmengder etter samråd med
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(heretter kalt «myndigheten»), opprettet ved
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002
av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper
og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med
næringsmiddeltrygghet(2).
10) I tillegg til disse grunnleggende reglene bør det fastsettes
særlige regler for å sikre at det indre marked og handelen
med tredjestater fungerer effektivt for ferske, bearbeidede
og/eller sammensatte planteprodukter og animalske
produkter beregnet på konsum eller som fôr, som kan
inneholde rester av plantevernmidler, og samtidig skape
grunnlag for å sikre et høyt nivå for å verne menneskers og
dyrs helse og ivareta forbrukernes interesser. Slike regler
bør omfatte fastsettelse av bestemte grenseverdier for
restmengder for hvert plantevernmiddel i næringsmidler og
fôrvarer, samt kvaliteten på de opplysningene som ligger
til grunn for disse grenseverdiene for restmengder.
(1) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved
kommisjonsdirektiv 2004/99/EF (EUT L 309 av 6.10.2004, s. 6).
(2) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF)
nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4).
(3) EFT L 33 av 8.2.1979, s. 36. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 850/2004 (EUT L 158 av 30.4.2004, s. 7.) Rettet
i EUT L 229 av 29.6.2004, s. 5.
Nr. 23/98
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
11) Uten hensyn til at de allmenne prinsippene i
næringsmiddelregelverket fastsatt i forordning
(EF) nr. 178/2002, bare får anvendelse på fôr til dyr
bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør de også få
anvendelse på fôr som ikke er beregnet på dyr bestemt
til næringsmiddelproduksjon, ettersom det er vanskelig å
skille ut de produktene som skal brukes som fôr til dyr som
ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, samt for å
gjøre det lettere å kontrollere og håndheve bestemmelsene
i denne forordning. Denne forordning skal imidlertid ikke
være til hinder for å gjennomføre de prøvingene som er
nødvendige for å vurdere plantevernmidlene.
12) Ved direktiv 91/414/EØF er det fastsatt grunnleggende
regler for å bruke og bringe i omsetning plantefarmasøytiske produkter. Bruken av disse produktene skal
særlig ikke ha noen skadelig virkning på mennesker eller
dyr. Rester av plantevernmidler som stammer fra bruk av
plantefarmasøytiske produkter, kan ha skadelig virkning
på forbrukernes helse. Det er derfor hensiktsmessig å
fastsette regler for grenseverdier for restmengder for
produkter som er beregnet på konsum, som er knyttet
til godkjenningen av bruken av plantefarmasøytiske
produkter som definert i direktiv 91/414/EØF. Nevnte
direktiv skal likeledes tilpasses for å ta hensyn til
fellesskapsframgangsmåten for fastsettelse av
grenseverdier for restmengder i henhold til denne
forordning. I henhold til nevnte direktiv kan det utpekes
en rapporterende medlemsstat for å vurdere et aktivt
stoff. Nevnte medlemsstats sakkunnskap bør utnyttes i
forbindelse med denne forordning.
13) Det bør innføres særlige regler for kontroll av
rester av plantevernmidler for å utfylle de allmenne
fellesskapsbestemmelsene om kontroll av næringsmidler
og fôr.
14) I forbindelse med behandlingen av grenseverdier for
restmengder for plantevernmidler bør det også erkjennes
at få forbrukere er klar over de risikoene som er
forbundet med plantevernmidler. Det ville være særlig
nyttig å opplyse offentligheten fullt ut om slike risikoer.
15) Medlemsstatene skal undersøke muligheten for å
offentliggjøre navnene på de foretakene som har produkter
som overskrider grenseverdiene for restmengder for
plantevernmidler.
16) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/
EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer(1)
er det fastsatt særlige regler for fôrvarer, herunder
markedsføring og lagring av fôr samt fôring av dyr. For
visse produkter er det ikke mulig å avgjøre om de vil
bli bearbeidet til næringsmidler eller fôrvarer. Rester av
plantevernmidler i slike produkter bør derfor ikke være
helseskadelige verken for konsum eller eventuelt ved
bruk til fôr. Reglene i denne forordning bør derfor også
få anvendelse på slike produkter i tillegg til de særlige
reglene for fôrvarer.
(1) EFT L 140 av 30.5.2002, s. 10. Direktivet sist endret ved
kommisjonsdirektiv 2003/100/EF (EUT L 285 av 1.11.2003, s. 33).
6.5.2010
17) Bestemte begreper som brukes for å fastsette og
kontrollere grenseverdier for restmengder for produkter
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, samt rapportene
om disse, bør defineres på fellesskapsplan. Det er
viktig at medlemsstatene anvender egnede sanksjoner i
samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for
å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt
bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes(2).
18) I henhold til direktiv 76/895/EØF kan medlemsstatene
tillate høyere grenseverdier for restmengder enn dem
som for øyeblikket er godkjent på fellesskapsplan.
Denne muligheten bør fjernes ettersom den kan føre til
handelshindringer på det indre marked i Fellesskapet.
19) Fastsettelse av grenseverdier for restmengder for
plantevernmidler innebærer tidkrevende tekniske
overveielser og omfatter en vurdering av de mulige
risikoene for forbrukerne. Det kan derfor ikke
umiddelbart fastsettes grenseverdier for restmengder
for plantevernmidler som for øyeblikket er omfattet
av direktiv 76/895/EØF, eller for plantevernmidler der
det ennå ikke er fastsatt fellesskapsgrenseverdier for
restmengder.
20) Minstekravene til de opplysninger som skal brukes
for å fastsette grenseverdier for restmengder for
plantevernmidler, bør fastsettes på fellesskapsplan.
21) Under særlige omstendigheter og særlig for
plantevernmidler som ikke er godkjent og som
kan forekomme i miljøet, bør det tillates bruk av
overvåkingsopplysninger når det skal fastsettes
grenseverdier for restmengder.
22) Grenseverdiene for restmengder for plantevernmidler
bør overvåkes fortløpende og endres for å ta hensyn
til nye opplysninger og nye data. Grenseverdiene for
restmengder bør fastsettes til bestemmelsesgrensen i
de tilfellene der godkjent bruk av plantefarmasøytiske
produkter ikke fører til påviselig innhold av restmengder
av plantevernmidler. Når bruk av plantevernmidler ikke
er godkjent på fellesskapsplan, bør grenseverdiene for
restmengder fastsettes med en så lav verdi at forbrukerne
er vernet mot inntak av ikke godkjente rester av
plantevernmidler eller for høye restmengder. For å
(2) EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. Rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
forenkle kontrollen av rester av plantevernmidler må det
fastsettes en standardverdi for rester av plantevernmidler
i de produktene eller produktgruppene som er omfattet
av vedlegg I, og der det ikke er fastsatt grenseverdier
for restmengder i vedlegg II eller III, med mindre det
aktuelle aktive stoffet er oppført i vedlegg IV. Det
bør fastsettes en standardverdi på 0,01 mg/kg og gis
mulighet til å fastsette en annen verdi for aktive stoffer
som er omfattet av vedlegg V, idet det tas hensyn til de
rutinemessige analysemetodene som er tilgjengelige og/
eller forbrukervernet.
23) Ved forordning (EF) nr. 178/2002 er det fastsatt
framgangsmåter for å treffe nødtiltak for næringsmidler og
fôr med opprinnelse i Fellesskapet eller som er importert
fra en tredjestat. I henhold til disse framgangsmåtene kan
Kommisjonen vedta slike tiltak i situasjoner der det er
sannsynlig at næringsmidler vil utgjøre en alvorlig risiko
for menneskers og dyrs helse eller miljøet, og der en slik
risiko ikke kan begrenses på en tilfredsstillende måte
ved hjelp av tiltak som treffes av den eller de berørte
medlemsstatene. Disse tiltakene og deres virkninger
på mennesker og eventuelt på dyr bør vurderes av
myndigheten.
24) Forbrukernes livslange, og eventuelt akutte, eksponering
for rester av plantevernmidler gjennom næringsmidler
bør vurderes i samsvar med de framgangsmåtene og den
praksis som anvendes i Fellesskapet, idet det tas hensyn
til de retningslinjene som er offentliggjort av Verdens
helseorganisasjon.
25) Fellesskapets handelspartnere bør bli rådspurt om de
foreslåtte grenseverdiene for restmengder gjennom
Verdens handelsorganisasjon, og det bør tas hensyn til
deres merknader før grenseverdiene for restmengder
vedtas. De grenseverdiene for restmengder som Codex
Alimentarius-kommisjonen har fastsatt på internasjonalt
plan, bør også tas med i betraktningen når Fellesskapets
grenseverdier for restmengder fastsettes, idet det tas
hensyn til tilsvarende god landbrukspraksis.
26) Når det gjelder næringsmidler og fôr som produseres
utenfor Fellesskapet, kan andre former for landbrukspraksis for bruk av plantefarmasøytiske produkter
anvendes lovlig, og dette kan enkelte ganger føre til at
restene av plantevernmidler skiller seg ut fra de restene
som oppstår ved lovlig anvendelse i Fellesskapet. Det
bør derfor fastsettes grenseverdier for restmengder for
importerte produkter som tar hensyn til disse anvendelsene
og restmengdene, forutsatt at produktenes sikkerhet kan
godtgjøres ut fra de samme kriteriene som gjelder for
nasjonale produkter.
27) Det er nødvendig at myndigheten vurderer søknadene om
grenseverdier for restmengder og de vurderingsrapportene
som medlemsstatene har utarbeidet, idet det tas
hensyn til alle toksikologiske virkninger som f.eks.
giftvirkning på immunsystemet, hormonforstyrrelser og
utviklingstoksisitet, for å kunne bestemme risikoene for
forbrukerne og eventuelt for dyr.
Nr. 23/99
28) Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner
for overtredelser av denne forordning og sikre at de
gjennomføres. Disse sanksjonene skal være virkningsfulle,
stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
29) Utviklingen av et harmonisert system for grenseverdier
for restmengder i Fellesskapet innebærer at det må
utarbeides retningslinjer, databaser og annen virksomhet
med de kostnadene dette vil medføre. I enkelte tilfeller bør
Fellesskapet yte et bidrag for å dekke disse kostnadene.
30) Det er god forvaltningspraksis og teknisk ønskelig å
samordne tidspunktene for beslutninger om grenseverdier
for restmengder for aktive stoffer med de beslutningene
som treffes om disse aktive stoffene i samsvar med
direktiv 91/414/EØF. For mange stoffer der det ennå
ikke er fastsatt fellesskapsgrenseverdier for restmengder,
vil det ikke bli truffet noen beslutninger i samsvar med
nevnte direktiv før denne forordning trer i kraft.
31) Det bør derfor vedtas særskilte regler som fastsetter
midlertidige, men obligatoriske harmoniserte grenseverdier for restmengder med sikte på gradvis å fastsette
grenseverdier for restmengder etter hvert som det treffes
beslutninger om hvert enkelt aktivt stoff, som en del av
vurderingene i samsvar med direktiv 91/414/EØF. Slike
midlertidige harmoniserte grenseverdier for restmengder
skal særlig bygge på eksisterende nasjonale grenseverdier
for restmengder som er fastsatt av medlemsstatene, og de
skal være i samsvar med de nasjonale ordningene som de
er fastsatt for, forutsatt at grenseverdiene for restmengder
ikke utgjør en uakseptabel risiko for forbrukerne.
32) Når eksisterende aktive stoffer oppføres i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF, skal medlemsstatene revurdere
hvert plantefarmasøytisk produkt som inneholder
disse aktive stoffene, innen fire år etter at de er blitt
oppført. Disse grenseverdiene for restmengder skal
opprettholdes i et tidsrom på inntil fire år for å sikre
kontinuitet i godkjenningene, og de skal bli endelige
når revurderingen er fullført, dersom de underbygges
av det informasjonsmaterialet som oppfyller kravene i
vedlegg III til direktiv 91/414/EØF, eller fastsettes som
en standardverdi, dersom de mangler underlag.
33) Ved denne forordning fastsettes grenseverdier for
restmengder for å kontrollere rester av plantevernmidler
i næringsmidler og fôr. Medlemsstatene bør derfor
opprette nasjonale programmer for å kontrollere
disse restmengdene. Resultatene fra de nasjonale
kontrollprogrammene skal framlegges for Kommisjonen,
myndigheten og de andre medlemsstatene, og de skal tas
med i Fellesskapets årlige rapport.
34) For å sikre forbrukerne tilstrekkelig informasjon
skal medlemsstatene i samsvar med forordning (EF)
nr. 882/2004 hvert år offentliggjøre resultatene av den
nasjonale overvåkingen av restmengder på Internett og
framlegge alle de forskjellige dataene som er innsamlet,
herunder innsamlingssted og navn på detaljister,
forhandlere og/eller produsenter.
Nr. 23/100
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
35) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen
av denne forordning, bør vedtas i samsvar med
rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999
om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av
den gjennomføringsmyndighet som er tillagt
Kommisjonen(1).
36) I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er det
nødvendig og hensiktsmessig å fastsette regler for
grenseverdier for restmengder for produkter av vegetabilsk
og animalsk opprinnelse for å oppnå de grunnleggende
målene, nemlig å lette handelen og samtidig verne
forbrukeren. I samsvar med traktatens artikkel 5 tredje
ledd går denne forordning ikke lenger enn det som er
nødvendig for å nå disse målene.
3. De grenseverdiene for restmengder for plantevernmidler
som er fastsatt i samsvar med denne forordning, får ikke
anvendelse på produkter omfattet av vedlegg I, som er
beregnet på eksport til tredjestater og er blitt behandlet før
eksport, når det kan dokumenteres at mottakertredjestaten
krever eller samtykker i denne særlige behandlingen for å
hindre at skadelige organismer innføres på dets territorium.
4. Denne forordning får anvendelse uten at direktiv 98/8/
EF(2), 2002/32/EF og forordning (EØF) nr. 2377/90(3)
berøres.
Artikkel 3
VEDTATT DENNE FORORDNING:
KAPITTEL I
formål, VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER
Artikkel 1
6.5.2010
Definisjoner
1. I denne forordning får definisjonene i forordning (EF)
nr. 178/2002 og definisjonene i artikkel 4 nr. 1 og 4 i
direktiv 91/414/EØF anvendelse.
2.
I denne forordning menes videre med:
Formål
Ved denne forordning fastsettes det i samsvar med de allmenne
prinsippene i forordning (EF) nr. 178/2002, særlig behovet
for å sikre et høyt nivå av forbrukervern, harmoniserte
fellesskapsbestemmelser om grenseverdier for restmengder for
plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk
og animalsk opprinnelse.
Artikkel 2
Virkeområde
1. Denne forordning får anvendelse på produkter av
vegetabilsk og animalsk opprinnelse eller deler av disse
som omfattes av vedlegg I, som skal brukes som ferske,
bearbeidede og/eller sammensatte næringsmidler eller fôr som
det kan forekomme restmengder for plantevernmidler i eller
på.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på produkter som
er omfattet av vedlegg I, når det kan dokumenteres at de er
beregnet på:
a) framstilling av andre produkter enn næringsmidler eller
fôr, eller
b) såing eller planting, eller
c) virksomhet som er godkjent i henhold til nasjonal
lovgivning for prøving av aktive stoffer.
(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
a) «god landbrukspraksis» (GAP) den nasjonalt
anbefalte, godkjente eller registrerte sikre bruken av
plantefarmasøytiske produkter under faktiske forhold
på alle trinn i produksjonen, lagringen, transporten,
distribusjonen og bearbeidingen av næringsmidler og
fôr. God landbrukspraksis innebærer også at prinsippene
om integrert bekjempelse av skadedyr i en gitt klimasone
anvendes i samsvar med direktiv 91/414/EØF, samt at
det brukes så små mengder av plantevernmidler som
mulig, og at grenseverdier for restmengder/midlertidige
grenseverdier for restmengder fastsettes til laveste mulige
verdi for å kunne oppnå ønsket virkning,
b) «kritisk GAP» den GAP, der det er mer enn én GAP for en
kombinasjon av aktivt stoff/produkt, som gir den høyeste
akseptable verdien for rester av plantevernmidler i en
behandlet avling og som danner grunnlaget for å fastsette
grenseverdien for restmengder,
c) «rester av plantevernmidler» rester, herunder aktive stoffer,
metabolitter og/eller nedbrytnings- eller reaksjonsprodukter
av aktive stoffer som anvendes nå eller er anvendt tidligere
i plantefarmasøytiske produkter som definert i artikkel 2
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om
omsetning av biocidholdige produkter (EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1).
Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av
31.10.2003, s. 1).
(3) Rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte
i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder for
veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (EFT L 224 av
18.8.1990, s. 1). Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF)
nr. 1875/2004 (EUT L 326 av 29.10.2004, s. 19).
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 1 i direktiv 91/414/EØF, som forekommer i eller på
produkter omfattet av vedlegg I til denne forordning,
herunder særlig dem som kan oppstå som følge av bruk i
plantevern, veterinærmedisin og som biocid,
d) «grenseverdi for restmengder» høyeste lovbestemte
konsentrasjonsverdi for en rest av et plantevernmiddel
i eller på næringsmidler eller fôr fastsatt i samsvar med
denne forordning, på grunnlag av god landbrukspraksis
og den laveste mulige forbrukereksponeringen som er
nødvendig for å verne sårbare forbrukere,
e) «CXL-grenseverdi» en grenseverdi for restmengder fastsatt
av Codex Alimentarius-kommisjonen,
f) «bestemmelsesgrensen» (LOD) den laveste tillatte
restkonsentrasjonen som kan måles og rapporteres ved
rutinemessig overvåking med godkjente kontrollmetoder,
g) «importtoleranse» en grenseverdi for restmengder fastsatt
for importerte produkter for å tilfredsstille behovene i
internasjonal handel når:
— bruken av det aktive stoffet i et plantefarmasøytisk
produkt når det gjelder et bestemt produkt ikke er
godkjent i Fellesskapet av andre årsaker enn hensynet
til menneskers helse for det bestemte produktet og den
bestemte bruken, eller
— det er nødvendig med en annen verdi ettersom gjeldende
fellesskapsgrenseverdi for restmengder ble fastsatt av
andre årsaker enn hensynet til menneskers helse for det
bestemte produktet og den bestemte bruken,
h) «egnethetsprøving» en sammenlignende analyse der flere
laboratorier utfører analyser av identiske prøver slik at
det kan foretas en kvalitetsvurdering av den analysen som
utføres på hvert laboratorium,
i) «akutt referansedose» en antatt mengde av et stoff i
næringsmidler, uttrykt på grunnlag av kroppsvekten, som
på grunnlag av opplysninger fra relevante undersøkelser
og idet det tas hensyn til sårbare befolkningsgrupper (f.eks.
barn og fostre), kan inntas på kort tid, normalt i løpet av en
enkelt dag, uten at det innebærer noen nevneverdig risiko
for forbrukeren,
j) «akseptabelt daglig inntak» en antatt mengde stoffer
i næringsmidler, uttrykt på grunnlag av kroppsvekten,
som på grunnlag av alle kjente opplysninger på
vurderingstidspunktet og idet det tas hensyn til sårbare
befolkningsgrupper (f.eks. barn og fostre), kan inntas
daglig hele livet uten at det innebærer noen nevneverdig
risiko for noen forbruker.
Nr. 23/101
Artikkel 4
Liste over produktgrupper der harmoniserte
grenseverdier for restmengder skal få anvendelse
1. De produktene, produktgruppene og/eller delene av
produkter nevnt i artikkel 2 nr. 1 som harmoniserte grenseverdier
for restmengder skal få anvendelse på, skal defineres i
og omfattes av vedlegg I etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 45 nr. 2. Vedlegg I skal omfatte alle produkter der det
er fastsatt grenseverdier for restmengder, samt andre produkter
der det er hensiktmessig å anvende harmoniserte grenseverdier
for restmengder, særlig med hensyn til deres betydning for
forbrukernes kosthold eller for handelen. Produktene skal
inndeles i grupper på en slik måte at det i så stor grad som
mulig kan fastsettes grenseverdier for restmengder for en
gruppe produkter som ligner hverandre eller er beslektet med
hverandre.
2. Vedlegg I skal utarbeides første gang senest tre måneder
etter at denne forordning er trådt i kraft, og den skal gjennomgås
etter behov, særlig på anmodning fra en medlemsstat.
Artikkel 5
Opprettelse av en liste over aktive stoffer der
grenseverdier for restmengder ikke er påkrevd
1. Aktive stoffer i plantefarmasøytiske produkter som er
vurdert i samsvar med direktiv 91/414/EØF og der det ikke
er påkrevd grenseverdier for restmengder, skal defineres etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2 i denne forordning
og oppføres i vedlegg IV til denne forordning, idet det tas
hensyn til bruken av disse aktive stoffene og forholdene nevnt
i artikkel 14 nr. 2 bokstav a), c) og d) i denne forordning.
2. Vedlegg IV skal utarbeides første gang senest tolv
måneder etter at denne forordning er trådt i kraft.
KAPITTEL II
framgangsmåte for søknader om
grenseverdier for restmengder
Avsnitt 1
Inngivelse av søknader om grenseverdier for restmengder
Artikkel 6
Søknader
1. Når en medlemsstat vurderer å gi en godkjenning eller
en midlertidig godkjenning til å bruke et plantefarmasøytisk
produkt i samsvar med direktiv 91/414/EØF, skal medlemsstaten
vurdere om det som følge av slik bruk er nødvendig å endre
en eksisterende grenseverdi for restmengder som oppført i
vedlegg II eller III til denne forordning, om det er nødvendig
å fastsette en ny grenseverdi for restmengder, eller om det
aktive stoffet skal oppføres i vedlegg IV. Om nødvendig skal
medlemsstaten kreve at den som søker om godkjenning, inngir
en søknad i samsvar med artikkel 7.
Nr. 23/102
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2. Alle parter som med relevant dokumentasjon kan
godtgjøre at de har en berettiget interesse for helsespørsmål,
herunder frivillige organisasjoner samt kommersielt berørte
parter som framstiller, dyrker, importerer og produserer
produkter som omfattes av vedlegg I, kan også inngi en søknad
til en medlemsstat i samsvar med artikkel 7.
2. Den medlemsstaten som foretar vurderingen, kan
om nødvendig kreve at søkeren skal framlegge utfyllende
opplysninger i tillegg til de opplysningene som kreves i henhold
til nr. 1, innenfor en tidsfrist som fastsettes av medlemsstaten.
Denne fristen kan ikke under noen omstendigheter overskride
to år.
3. Dersom en medlemsstat anser det som nødvendig å
fastsette, endre eller stryke en grenseverdi for restmengder, kan
nevnte medlemsstat også utarbeide og vurdere en søknad om
å fastsette, endre eller stryke grenseverdien for restmengder i
samsvar med artikkel 7.
Artikkel 8
4. Søknader om importtoleranser skal inngis til rapporterende
medlemsstater utpekt i samsvar med direktiv 91/414/EØF eller,
dersom det ikke er utpekt en slik rapportør, til de medlemsstatene
som Kommisjonen har utpekt etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 45 nr. 2 i denne forordning på anmodning fra søkeren.
Slike søknader skal utarbeides i samsvar med artikkel 7 i denne
forordning.
Artikkel 7
Krav som gjelder for søknader om grenseverdier for
restmengder
1. Søkeren skal framlegge følgende opplysninger og
dokumenter i sin søknad om grenseverdier for restmengder:
a) søkerens navn og adresse,
b) en presentasjon av dokumentasjonen for søknaden,
herunder:
i) et sammendrag av søknaden,
ii) de viktigste saksforholdene,
iii) en innholdsfortegnelse for dokumentasjonen,
iv) en kopi av den relevante GAP som gjelder for den
bestemte bruken av det aktuelle aktive stoffet,
c) en fullstendig oversikt over relevante betenkeligheter som
er kommet fram i tilgjengelig vitenskapelig litteratur om
det plantefarmasøytiske produktet og/eller rester av dette,
d) opplysningene oppført i vedlegg II og III til direktiv 91/414/
EØF med hensyn til krav om dokumentasjon for å fastsette
grenseverdier for restmengder for plantevernmidler,
herunder om nødvendig toksikologiske opplysninger og
opplysninger om rutinemessige analysemetoder som brukes
i kontrollaboratorier, samt opplysninger om metabolisme i
planter og dyr.
Dersom relevante opplysninger allerede er gjort offentlig
tilgjengelig, særlig i de tilfeller der et aktivt stoff allerede er
blitt vurdert i samsvar med direktiv 91/414/EØF, eller dersom
en CXL-grenseverdi foreligger og slike opplysninger inngis
av søkeren, kan imidlertid en medlemsstat også bruke disse
opplysningene ved vurdering av en søknad. I slike tilfeller
skal vurderingsrapporten inneholde en begrunnelse for hvorfor
slike opplysninger er brukt eller ikke.
Vurdering av søknader
1. En medlemsstat som i samsvar med artikkel 7 mottar
en søknad som oppfyller kravene i artikkel 6, skal omgående
sende en kopi til myndigheten og Kommisjonen og utarbeide
en vurderingsrapport uten unødig opphold.
2. Søknader skal vurderes i samsvar med relevante
bestemmelser i de ensartede prinsippene for vurdering og
godkjenning av plantefarmasøytiske produkter oppført i
vedlegg VI til direktiv 91/414/EØF, eller i samsvar med
særlige vurderingsprinsipper som skal fastsettes i en
kommisjonsforordning etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 45 nr. 2 i denne forordning.
3. Som unntak fra nr. 1 og gjennom avtale mellom de
berørte medlemsstatene kan vurderingen av søknaden foretas
av den rapporterende medlemsstaten, som er utpekt for det
aktuelle aktive stoffet i samsvar med direktiv 91/414/EØF.
4. Når en medlemsstat støter på vanskeligheter med hensyn
til vurderingen av en søknad eller for å unngå dobbeltarbeid,
kan det etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2,
besluttes hvilken medlemsstat som skal vurdere bestemte
søknader.
Artikkel 9
Inngivelse av vurderte søknader til Kommisjonen og
myndigheten
1. Når vurderingsrapporten er fullført, skal medlemsstaten
sende rapporten til Kommisjonen. Kommisjonen skal
omgående underrette medlemsstatene og sende søknaden,
vurderingsrapporten og dokumentasjonen til myndigheten.
2. Myndigheten skal omgående skriftlig bekrefte overfor
søkeren, den medlemsstaten som skal foreta vurderingen, og
Kommisjonen om at søknaden er mottatt. I bekreftelsen skal
det opplyses om når søknaden og medfølgende dokumentasjon
ble mottatt.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Avsnitt 2
Myndighetens behandling av søknader om grenseverdier for
restmengder
Artikkel 10
Myndighetens uttalelse om søknader om grenseverdier for
restmengder
1. Myndigheten
skal
vurdere
søknadene
og
vurderingsrapportene og avgi en begrunnet uttalelse, særlig
om farene for forbrukeren og eventuelt for dyr med hensyn til
å fastsette, endre eller stryke en grenseverdi for restmengder.
Uttalelsen skal omfatte:
a) en vurdering av hvorvidt den analysemetoden for
rutinemessig overvåking som foreslås i søknaden, er
hensiktsmessig med hensyn til formålet med kontrollen,
b) den forventede bestemmelsesgrensen for kombinasjonen
plantevernmiddel/produkt,
c) en vurdering av risikoene for at det akseptable daglige
inntaket eller den akutte referansedosen overskrides som
følge av at grenseverdien for restmengder endres; bidraget
til inntaket som følge av rester i det produktet som det er
søkt om en grenseverdi for restmengder for,
d) alle andre faktorer som er relevante for risikovurderingen.
2. Myndigheten skal sende sin begrunnede uttalelse til
søkeren, Kommisjonen og medlemsstatene. Den begrunnede
uttalelsen skal nøye redegjøre for grunnlaget for hver enkelt
konklusjon.
3. Med forbehold for artikkel 39 i forordning (EF)
nr. 178/2002 skal myndigheten offentliggjøre sin begrunnede
uttalelse.
Nr. 23/103
2. Når myndigheten krever utfyllende opplysninger, skal
tidsfristen fastsatt i nr. 1, forlenges inntil disse opplysningene
er framlagt. Slike forlengelser er underlagt artikkel 13.
Artikkel 12
Myndighetens vurdering av eksisterende grenseverdier for
restmengder
1. Etter at denne forordning er trådt i kraft, skal myndigheten
senest tolv måneder fra datoen da et aktivt stoff ble oppført
eller ikke i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, framlegge for
Kommisjonen og medlemsstatene en begrunnet uttalelse som
særlig bygger på den relevante vurderingsrapporten som er
utarbeidet i henhold til direktiv 91/414/EØF, om:
a) eksisterende grenseverdier for restmengder for det aktuelle
aktive stoffet som er oppført i vedlegg II eller III til denne
forordning,
b) behovet for å fastsette nye grenseverdier for restmengder
for det aktuelle aktive stoffet, eller oppføre det i vedlegg IV
til denne forordning,
c) bestemte bearbeidingsfaktorer som nevnt i artikkel 20 nr.
2 i denne forordning som det aktuelle aktive stoffet kan ha
behov for,
d) de grenseverdiene for restmengder som Kommisjonen kan
vurdere å føre opp i vedlegg II og/eller vedlegg III til denne
forordning, og de grenseverdiene for restmengder som kan
strykes for det aktuelle aktive stoffet.
2. For stoffer omfattet av vedlegg I til direktiv 91/414/EØF
før denne forordning trer i kraft, skal den begrunnede uttalelsen
nevnt i nr. 1 i denne artikkel, avgis senest tolv måneder etter at
denne forordning er trådt i kraft.
Artikkel 13
Administrativ kontroll
Frister for myndighetens uttalelse om søknader om
grenseverdier for restmengder
Dersom myndigheten treffer en beslutning i henhold til
eller unnlater å utøve den myndighet den er blitt tildelt ved
denne forordning, kan Kommisjonen på eget initiativ eller på
anmodning fra en medlemsstat eller fra en person som direkte
eller personlig er berørt, gjennomføre en administrativ kontroll
av beslutningen eller unnlatelsen.
1. Myndigheten skal avgi sin begrunnede uttalelse som
fastsatt i artikkel 10 så snart som mulig, og senest innen tre
måneder fra den datoen søknaden ble mottatt.
For dette formål skal en anmodning framlegges for
Kommisjonen innen to måneder fra den dagen den berørte
parten fikk kunnskap om den aktuelle beslutningen eller
unnlatelsen.
I særlige tilfeller når det er behov for å foreta mer detaljerte
vurderinger, kan tidsfristen fastsatt i første ledd, forlenges
til seks måneder fra den datoen den gyldige søknaden ble
mottatt.
Kommisjonen skal treffe en beslutning innen to måneder og
eventuelt kreve at myndigheten innenfor en bestemt tidsfrist
trekker tilbake sin beslutning eller treffer tiltak for å bøte på
sin unnlatelse.
Artikkel 11
Nr. 23/104
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Avsnitt 3
Fastsette, endre eller stryke grenseverdier for restmengder
Artikkel 14
Beslutninger vedrørende søknader om grenseverdier for
restmengder
1. Når Kommisjonen har mottatt myndighetens uttalelse
og idet den tar hensyn til denne uttalelsen, skal Kommisjonen
umiddelbart og senest innen tre måneder utarbeide en forordning
om fastsettelse, endring og stryking av en grenseverdi for
restmengder eller et vedtak om avslag på søknaden, og
framlegge denne rettsakten for vedtakelse etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2.
2. Når det gjelder rettsaktene nevnt i nr. 1, skal det tas
hensyn til:
c) fastsette midlertidige grenseverdier for restmengder og føre
dem opp i vedlegg III til denne forordning i de tilfellene
som er nevnt i artikkel 16.
2. Når det fastsettes en midlertidig grenseverdi for
restmengder i samsvar med nr. 1 bokstav b, skal den strykes
i vedlegg III ved en forordning ett år etter datoen da det
berørte aktive stoffet ble oppført eller ikke i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45
nr. 2 i denne forordning. Dersom én eller flere medlemsstater
ber om det, kan den imidlertid opprettholdes i ytterligere ett år
i påvente av en bekreftelse om at vitenskapelige undersøkelser
som er nødvendige som underlag for en søknad for å fastsette
en grenseverdi for restmengder, er blitt gjennomført. I de
tilfellene der en slik bekreftelse foreligger, skal den midlertidige
grenseverdien for restmengder opprettholdes for i ytterligere to
år, forutsatt at det ikke er konstatert noen uakseptabel risiko for
forbrukerens sikkerhet.
Artikkel 16
a) tilgjengelig vitenskapelig og teknisk kunnskap,
b) mulig forekomst av rester av plantevernmidler fra
andre kilder enn nåværende bruk av aktive stoffer i
plantevernmidler, og deres kjente kumulative virkninger
og synergivirkninger, når det foreligger metoder for å
vurdere slike virkninger,
c) resultatene av en vurdering av mulige risikoer for forbrukere
med stort inntak og høy sårbarhet, samt eventuelt for dyr,
d) resultatene av vurderinger og beslutninger om å endre
bruken av plantefarmasøytiske produkter,
e) en CXL-grenseverdi eller en GAP som er innført i en
tredjestat for lovlig bruk av et aktivt stoff i denne staten,
f) andre berettigede faktorer som er relevante for det aktuelle
tilfellet.
3. Kommisjonen kan til enhver tid kreve at søkeren eller
myndigheten framlegger utfyllende opplysninger. Kommisjonen
skal stille alle utfyllende opplysninger som den har mottatt, til
rådighet for medlemsstatene og myndigheten.
Artikkel 15
Oppføring av nye eller endrede grenseverdier for
restmengder i vedlegg II og III
6.5.2010
Framgangsmåte for å fastsette midlertidige grenseverdier
for restmengder under visse omstendigheter
1. Ved forordningen nevnt i artikkel 14 nr. 1, kan det også
fastsettes en midlertidig grenseverdi for restmengder som skal
oppføres i vedlegg III i følgende tilfeller:
a) unntaksvis og særlig når det kan forekomme rester av
plantevernmidler som følge av miljøforurensning
eller annen forurensning, eller som følge av bruk av
plantefarmasøytiske produkter i samsvar med artikkel 8
nr. 4 i direktiv 91/414/EØF, eller
b) når de berørte produktene utgjør en liten del av forbrukernes
kosthold, og ikke utgjør noen vesentlig del av kostholdet til
relevante undergrupper, og eventuelt av fôrvarer, eller
c) for honning, eller
d) for urtete, eller
e) når viktige anvendelsesområder for plantefarmasøytiske
produkter er blitt fastlagt ved et vedtak om å stryke et
aktivt stoff eller ikke å føre opp et aktivt stoff i vedlegg I
til direktiv 91/414/EØF, eller
a) fastsette nye eller endrede grenseverdier for restmengder
og føre dem opp i vedlegg II til denne forordning, når de
aktive stoffene er oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/
EØF, eller
f) når nye produkter, produktgrupper og/eller deler
av produkter er blitt oppført i vedlegg I, og én eller
flere medlemsstater ber om det, for at vitenskapelige
undersøkelser som er nødvendige for å underbygge en
grenseverdi for restmengder, skal kunne gjennomføres
og vurderes, forutsatt at det ikke er konstatert noen
uakseptabel risiko for forbrukerens sikkerhet.
b) fastsette eller endre midlertidige grenseverdier for
restmengder og føre dem opp i vedlegg III til denne
forordning, når de aktive stoffene ikke er oppført i
vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, og når de ikke er oppført
i vedlegg II til denne forordning, eller
2. Oppføringen av midlertidige grenseverdier for
restmengder som nevnt i nr. 1, skal bygge på uttalelsen fra
myndigheten, overvåkingsopplysninger og en vurdering som
godtgjør at det ikke foreligger noen uakseptable risikoer for
forbrukere eller dyr.
1.
Forordningen nevnt i artikkel 14 nr. 1, skal:
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Minst én gang hvert tiende år skal det vurderes på nytt om de
midlertidige grenseverdiene for restmengder som er nevnt i
nr. 1 bokstav a), b), c) og d), fortsatt skal gjelde, og de skal om
nødvendig endres eller strykes.
Grenseverdiene for restmengder nevnt i nr. 1 bokstav e),
skal vurderes på nytt når det tidsrommet som den viktige
anvendelsen ble godkjent for, er utløpt. De grenseverdiene
for restmengder som er nevnt i nr. 1 bokstav f), skal vurderes
på nytt når de vitenskapelige undersøkelsene er fullført og
vurdert, men ikke senere enn fire år etter at de er blitt oppført
i vedlegg III.
Artikkel 17
Endringer av grenseverdier for restmengder etter at
godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter er
tilbakekalt
Endringer i vedlegg II eller III som er nødvendige for å
stryke en grenseverdi for restmengder, etter at en eksisterende
godkjenning av et plantefarmasøytisk produkt er tilbakekalt,
kan vedtas uten å innhente en uttalelse fra myndigheten.
KAPITTEL III
grenseverdier for restmengder for
produkter av vegetabilsk og animalsk
opprinnelse
Artikkel 18
Overholdelse av grenseverdier for restmengder
1. Fra og med den datoen de produktene som er omfattet
av vedlegg I, bringes i omsetning som næringsmidler eller fôr
eller brukes som fôr til dyr, skal de ikke inneholde noen rester
av plantevernmidler som overstiger:
a) de grenseverdiene for restmengder for disse produktene
som er oppført i vedlegg II og III,
b) 0,01 mg/kg for de produktene som det ikke er fastsatt noen
bestemt grenseverdi for restmengder for i vedlegg II eller
III, eller for aktive stoffer som ikke er oppført i vedlegg IV,
med mindre det er fastsatt forskjellige standardverdier for
et aktivt stoff etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45
nr. 2, idet det tas hensyn til tilgjengelige rutinemessige
analysemetoder. Slike standardverdier skal oppføres i
vedlegg V.
2. Medlemsstatene kan ikke forby eller forhindre at de
produktene som er omfattet av vedlegg I, bringes i omsetning
eller brukes som fôr til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
på deres territorier, med begrunnelse i at de inneholder rester
av plantevernmidler, forutsatt at:
a) slike produkter er i samsvar med nr. 1 og artikkel 20, eller
b) det aktive stoffet er oppført i vedlegg IV.
Nr. 23/105
3. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene, ved behandling
etter høsting med fumiganter på sitt territorium, tillate
restmengder for et aktivt stoff som overstiger grenseverdiene
fastsatt i vedlegg II og III for et produkt omfattet av vedlegg I,
dersom kombinasjonene av aktivt stoff/produkt er oppført i
vedlegg VII, forutsatt at:
a) slike produkter ikke skal forbrukes med én gang,
b) det finnes egnede kontroller for å sikre at slike produkter
ikke kan gjøres tilgjengelige for sluttbruker eller forbruker,
dersom de leveres direkte til disse, før restmengdene
ikke lenger overstiger de grenseverdiene som er fastsatt i
vedlegg II eller III,
c) de andre medlemsstatene og Kommisjonen er blitt
underrettet om de tiltakene som er truffet.
Kombinasjonene av aktivt stoff/produkt som er oppført i
vedlegg VII, skal defineres etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 45 nr. 2.
4. Under særlige omstendigheter, særlig etter bruk av
plantefarmasøytiske produkter i samsvar med artikkel 8 nr. 4
i direktiv 91/414/EØF, eller som følge av forpliktelser i
direktiv 2000/29/EF(1), kan en medlemsstat tillate at
behandlede næringsmidler eller fôrvarer som ikke er i samsvar
med nr. 1, bringes i omsetning og/eller brukes som fôr til
dyr på sitt territorium, forutsatt at slike næringsmidler eller
fôrvarer ikke utgjør en uakseptabel risiko. Slike tillatelser skal
umiddelbart meldes til de andre medlemsstatene, Kommisjonen
og myndigheten sammen med en relevant risikovurdering, slik
at de uten unødig opphold kan behandles etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2, for at det skal kunne fastsettes en
midlertidig grenseverdi for restmengder for en bestemt periode
eller treffes eventuelle andre nødvendige tiltak med hensyn til
slike produkter.
Artikkel 19
Forbud vedrørende bearbeidede og/eller sammensatte
produkter
Det er forbudt å bearbeide og/eller blande med henblikk på
fortynning de produktene som er omfattet av vedlegg I, og
som ikke er i samsvar med artikkel 18 nr. 1 eller 20, med de
samme produktene eller andre produkter for å bringe dem i
omsetning som næringsmidler eller fôr eller for å bruke dem
som fôr til dyr.
(1) Rådsdirektiv 2000/29/EF av 8. mai 2000 om beskyttelsestiltak mot
innføring til Fellesskapet av organismer som er skadelige for planter
eller planteprodukter og spredning av dem i Fellesskapet (EFT L 169 av
10.7.2000, s. 1). Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 882/2004.
Nr. 23/106
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Artikkel 20
Artikkel 23
Grenseverdier for restmengder for bearbeidede og/eller
sammensatte produkter
Opplysninger som medlemsstatene skal framlegge om
nasjonale grenseverdier for restmengder
1. Når det ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder
i vedlegg II eller III for bearbeidede og/eller sammensatte
næringsmidler eller fôrvarer, skal de gjeldende grenseverdiene
for restmengder være dem som er fastsatt i artikkel 18 nr. 1 for
det relevante produktet som er omfattet av vedlegg I, idet det tas
hensyn til endringer i verdiene for rester av plantevernmidler
som følge av bearbeidingen og/eller blandingen.
2. Særlige konsentrasjons- eller fortynningsfaktorer for
bestemte bearbeidings- og/eller blandingsprosesser eller for
bestemte bearbeidede og/eller sammensatte produkter kan
føres opp på listen i vedlegg VI etter framgangsmåten fastsatt
i artikkel 45 nr. 2.
KAPITTEL IV
særlige bestemmelser om innarbeiding
av eksisterende grenseverdier for
restmengder i denne forordning
Artikkel 21
Første fastsettelse av grenseverdier for restmengder
1. Grenseverdier for restmengder for produkter som er
omfattet av vedlegg I, skal først fastsettes og føres opp i
vedlegg II etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2,
og de grenseverdiene for restmengder som er fastsatt i
direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, skal
innarbeides, idet det tas hensyn til de kriteriene som er nevnt i
artikkel 14 nr. 2 i denne forordning.
2. Vedlegg II skal utarbeides senest tolv måneder etter at
denne forordning er trådt i kraft.
Artikkel 22
Første fastsettelse av midlertidige grenseverdier for
restmengder
1. Midlertidige grenseverdier for restmengder for aktive
stoffer som det ennå ikke er truffet noen beslutning for
om hvorvidt de skal oppføres eller ikke i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF, skal først fastsettes og oppføres i
vedlegg III til denne forordning, med mindre de allerede er
oppført i vedlegg II til denne forordning, etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2, idet det tas hensyn til opplysningene
framlagt av medlemsstatene og eventuelt den begrunnede
uttalelsen nevnt i artikkel 24, faktorene nevnt i artikkel 14 nr. 2
og følgende grenseverdier for restmengder:
a) de resterende grenseverdiene for restmengder i vedlegget
til direktiv 76/895/EØF, og
b) nasjonale grenseverdier for restmengder som ennå ikke er
blitt harmonisert.
2. Vedlegg III skal utarbeides senest tolv måneder etter at
denne forordning er trådt i kraft i samsvar med artikkel 23, 24
og 25.
Når et aktivt stoff ennå ikke er oppført i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF, og en medlemsstat senest på datoen da
vedlegg I til denne forordning er trådt i kraft, har fastsatt en
nasjonal grenseverdi for restmengder for dette aktive stoffet
for et produkt omfattet av vedlegg I til denne forordning,
eller har besluttet at det ikke er behov for noen grenseverdi
for restmengder for dette aktive stoffet, skal den berørte
medlemsstaten i et format og innen en dato som skal fastsettes
etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2, underrette
Kommisjonen om den nasjonale grenseverdien for restmengder
eller om at det ikke er behov for en grenseverdi for restmengder
for det aktive stoffet, samt ved behov og på anmodning fra
Kommisjonen underrette om følgende:
a) god landbrukspraksis (GAP),
b) kort sammendrag av kontrollerte forsøk og/eller
overvåkingsopplysninger, dersom kritisk GAP anvendes i
medlemsstaten, og dersom slike opplysninger foreligger,
c) det akseptable daglige inntaket og dersom det er relevant,
den akutte referansedosen som er benyttet i den nasjonale
risikovurderingen, samt resultatet av vurderingen.
Artikkel 24
Myndighetens uttalelse om de opplysningene som ligger til
grunn for nasjonale grenseverdier for restmengder
1. Myndigheten skal framlegge en begrunnet uttalelse for
Kommisjonen om mulige risikoer for forbrukerens helse som
følge av:
a) midlertidige grenseverdier for restmengder som kan
oppføres i vedlegg III,
b) aktive stoffer som kan oppføres i vedlegg IV.
2. Når myndigheten utarbeider sin begrunnede uttalelse
nevnt i nr. 1, skal den ta hensyn til tilgjengelig vitenskapelig
og teknisk kunnskap, særlig til opplysninger som er framlagt
av medlemsstatene i samsvar med artikkel 23.
Artikkel 25
Fastsettelse av midlertidige grenseverdier for restmengder
Midlertidige grenseverdier for restmengder for aktive stoffer
nevnt i artikkel 23, kan fastsettes og oppføres i vedlegg III i
samsvar med artikkel 22 nr. 1 eller, dersom det er relevant,
det aktive stoffet kan oppføres i vedlegg IV i samsvar med
artikkel 5 nr. 1, idet det tas hensyn til myndighetens uttalelse,
dersom det er nødvendig med en slik uttalelse. Midlertidige
grenseverdier for restmengder skal fastsettes til den laveste
verdien som kan oppnås i alle medlemsstater på grunnlag av
god landbrukspraksis.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KAPITTEL V
Offentlige kontroller, rapporter og
sanksjoner
Nr. 23/107
2. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45
nr. 2, kan det vedtas tekniske retningslinjer for særlige
valideringskriterier og framgangsmåter for kvalitetskontroll
med hensyn til analysemetoder for bestemmelse av rester av
plantevernmidler.
Avsnitt 1
Offentlige kontroller av grenseverdier for restmengder
Artikkel 26
3. Alle laboratorier som analyserer prøver med henblikk
på de offentlige kontrollene av rester av plantevernmidler,
skal delta i Fellesskapets egnethetsprøving for rester av
plantevernmidler, som tilrettelegges av Kommisjonen.
Offentlige kontroller
1. Med forbehold for direktiv 96/23/EF(1) skal
medlemsstatene foreta offentlige kontroller av rester av
plantevernmidler for å håndheve denne forordning i samsvar
med de i fellesskapsrettens relevante bestemmelser om
offentlige kontroller av næringsmidler og fôr.
2. Slike kontroller av rester av plantevernmidler skal særlig
bestå av prøvetaking med påfølgende analyse av prøvene og
identifisering av de plantevernmidlene som forekommer, og
deres respektive restmengder. Slike kontroller skal også foretas
på de stedene der produktene distribueres til forbrukeren.
Artikkel 27
Prøvetaking
1. Hver medlemsstat skal ta et tilstrekkelig antall og et
tilstrekkelig utvalg av prøver for å sikre at resultatene er
representative for markedet, idet det tas hensyn til resultatene
av tidligere kontrollprogrammer. Slik prøvetaking skal utføres
så nær som mulig det stedet der produktene distribueres for at
eventuelle påfølgende håndhevingstiltak skal kunne treffes.
2. De prøvetakingsmetodene som er nødvendige for å
foreta slike kontroller av rester av plantevernmidler i andre
produkter enn dem som er fastsatt i direktiv 2002/63/EF(2),
skal bestemmes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45
nr. 2 i denne forordning.
Avsnitt 2
Fellesskapets kontrollprogram
Artikkel 29
Fellesskapets kontrollprogram
1. Kommisjonen skal utarbeide et samordnet flerårig
kontrollprogram i Fellesskapet som angir de bestemte prøvene
som skal inngå i de nasjonale kontrollprogrammene, og
som tar hensyn til de problemene som er avklart med
hensyn til overholdelse av de grenseverdiene for restmengder
som er fastsatt i denne forordning, med sikte på å vurdere
forbrukereksponering og anvendelse av gjeldende lovgivning.
2. Fellesskapets kontrollprogram skal vedtas og ajourføres
hvert år etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2.
Utkastet til Fellesskapets kontrollprogram skal framlegges
for den komiteen som er nevnt i artikkel 45 nr. 1, senest seks
måneder før utgangen av hvert kalenderår.
Avsnitt 3
Artikkel 28
Analysemetoder
Nasjonale kontrollprogrammer
1. Metodene for å analysere rester av plantevernmidler skal
oppfylle kriteriene i fellesskapsrettens relevante bestemmelser
om offentlige kontroller av næringsmidler og fôr.
Artikkel 30
(1) Rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal
iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende
dyr og animalske produkter, og om oppheving av direktiv 85/358/EØF
og 86/469/EØF samt vedtak 89/187/EØF og 91/664/EØF (EFT L 125 av
23.5.1996, s. 10). Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 882/2004.
(2) Kommisjonsdirektiv 2002/63/EF av 11. juli 2002 om fastsettelse av
fellesskapsmetoder for prøvetaking ved offentlig kontroll av rester av
plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse
og om oppheving av direktiv 79/700/EØF (EFT L 187 av 16.7.2002,
s. 30).
Nasjonale kontrollprogrammer for rester av
plantevernmidler
1. Medlemsstatene skal utarbeide flerårige nasjonale
kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler. De skal
ajourføre sine flerårige programmer hvert år.
Nr. 23/108
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Disse programmene skal bygge på en risikovurdering og
særlig være rettet mot å vurdere forbrukereksponering og
overholdelse av gjeldende lovgivning. De skal minst inneholde
opplysninger om følgende:
a) de produktene det skal tas prøver av,
b) antall prøver som skal tas, og de analysene som skal
gjennomføres,
c) de plantevernmidlene som skal analyseres,
d) de kriteriene som er anvendt for å utarbeide slike
programmer, herunder:
i) de kombinasjonene av plantevernmiddel/produkt som
skal velges,
6.5.2010
c) opplysninger om analyselaboratorienes deltaking i
Fellesskapets egnethetsprøving nevnt i artikkel 28 nr. 3, og
annen egnethetsprøving som er relevant for kombinasjoner
av plantevernmiddel/produkt som det er tatt prøver av
innenfor rammen av det nasjonale kontrollprogrammet,
d) opplysninger om akkrediteringsstatusen til de
analyselaboratoriene som er ansvarlige for kontrollene
nevnt i bokstav a),
e) opplysninger om hvilke håndhevingstiltak som er truffet,
dersom dette er tillatt i henhold til nasjonal lovgivning.
2. Gjennomføringstiltakene
for
medlemsstatenes
framlegging av opplysninger kan fastsettes etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2 etter samråd med myndigheten.
Artikkel 32
ii) antall prøver som tas for henholdsvis nasjonale og
ikke-nasjonale produkter,
Den årlige rapporten om rester av plantevernmidler
iii) inntak av produktene som en andel av det nasjonale
kostholdet,
1. Myndigheten skal utarbeide en årlig rapport om rester
av plantevernmidler på grunnlag av de opplysningene som
medlemsstatene framlegger i samsvar med artikkel 31 nr. 1.
iv) Fellesskapets kontrollprogram, og
v) resultatene av tidligere kontrollprogrammer.
2. Medlemsstatene skal framlegge sine ajourførte nasjonale
kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler som nevnt
i nr. 1, for Kommisjonen og myndigheten senest tre måneder
før utgangen av hvert kalenderår.
3. Medlemsstatene skal delta i Fellesskapets kontrollprogram
som fastsatt i artikkel 29. De skal hvert år offentliggjøre på
Internett alle resultatene av den nasjonale overvåkingen av
rester av plantevernmidler. I de tilfellene der grenseverdiene for
restmengder overskrides, kan medlemsstatene oppgi navnene
på de berørte detaljistene, forhandlerne eller produsentene.
Avsnitt 4
Opplysninger fra medlemsstatene og årlig rapport
Artikkel 31
Opplysninger fra medlemsstatene
1. Medlemsstatene skal innen 31. august hvert år framlegge
følgende opplysninger om foregående kalenderår for
Kommisjonen, myndigheten og de andre medlemsstatene:
a) resultatene av de offentlige kontrollene fastsatt i artikkel 26
nr. 1,
b) de bestemmelsesgrensene som er anvendt i de nasjonale
kontrollprogrammene nevnt i artikkel 30, og i Fellesskapets
kontrollprogram nevnt i artikkel 29,
2. Myndigheten skal minst opplyse om følgende i den årlige
rapporten:
a) en analyse av resultatene av kontrollene fastsatt i artikkel 26
nr. 2,
b) en redegjørelse for eventuelle årsaker til at grenseverdiene
for restmengder er overskredet, sammen med relevante
merknader om risikohåndteringsalternativer,
c) en analyse av kroniske og akutte risikoer for forbrukernes
helse som følge av rester av plantevernmidler,
d) en vurdering av forbrukereksponeringen med hensyn til
rester av plantevernmidler på grunnlag av opplysningene
i bokstav a) og alle andre relevante opplysninger som er
tilgjengelige, herunder rapporter som er framlagt i henhold
til direktiv 96/23/EF.
3. Dersom en medlemsstat ikke har framlagt opplysninger
i samsvar med artikkel 31, kan myndigheten se bort fra
opplysningene vedrørende den medlemsstaten når den
utarbeider den årlige rapporten.
4. Den årlige rapportens format kan fastlegges etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2.
5. Myndigheten skal framlegge den årlige rapporten for
Kommisjonen senest siste dag i februar hvert år.
6. Den årlige rapporten kan omfatte en uttalelse om hvilke
plantevernmidler framtidige programmer bør omfatte.
7. Myndigheten skal offentliggjøre den årlige rapporten, samt
eventuelle merknader fra Kommisjonen eller medlemsstatene.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 33
Framlegging av den årlige rapporten om rester av
plantevernmidler for komiteen
Kommisjonen skal omgående framlegge den årlige rapporten
om rester av plantevernmidler for den komiteen som er nevnt
i artikkel 45 nr. 1, for at komiteen skal kunne gjennomgå og
utforme rekommandasjoner om eventuelle nødvendige tiltak
som skal treffes med hensyn til rapporterte overtredelser av
de grenseverdiene for restmengder som er fastsatt i vedlegg II
og III.
Avsnitt 5
Sanksjoner
Artikkel 34
Nr. 23/109
a) en database som sammenfatter Fellesskapets regelverk
for grenseverdier for restmengder for plantevernmidler,
som også skal gjøre disse opplysningene tilgjengelige for
offentligheten,
b) Fellesskapets egnethetsprøving som nevnt i artikkel 28
nr. 3,
c) undersøkelser og andre tiltak som er nødvendige for å
utarbeide og utvikle lovgivning og tekniske retningslinjer
om rester av plantevernmidler, som særlig tar sikte på å
utvikle og bruke metoder for å vurdere sammenlagte og
kumulative virkninger, samt synergivirkninger,
d) undersøkelser som er nødvendige for å beregne forbrukeres
og dyrs eksponering for rester av plantevernmidler,
Sanksjoner
e) undersøkelser som er nødvendige for å støtte
kontrollaboratoriene, dersom analysemetodene ikke kan
kontrollere de fastsatte grenseverdiene for restmengder.
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner for
overtredelser av bestemmelsene i denne forordning, og treffe
alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De
fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til
overtredelsen og virke avskrekkende.
2. Alle nødvendige gjennomføringsbestemmelser om de
tiltakene som er nevnt i nr 1, kan vedtas etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2.
Medlemsstatene skal omgående underrette Kommisjonen om
disse reglene og om enhver senere endring.
KAPITTEL VI
nødtiltak
Artikkel 35
Nødtiltak
Artikkel 53 og 54 i forordning (EF) nr. 178/2002 får anvendelse
når det omgående må treffes tiltak på grunn av at nye
opplysninger eller en ny vurdering av gjeldende opplysninger
viser at rester av plantevernmidler eller grenseverdier for
restmengder som er omfattet av denne forordning, kan være
til skade for menneskers eller dyrs helse. Når det gjelder
ferske produkter, reduseres Kommisjonens frist for å treffe en
beslutning til sju dager.
Artikkel 37
Fellesskapets bidrag til støttetiltak til harmoniserte
grenseverdier for restmengder for plantevernmidler
1. Fellesskapet kan yte et finansielt bidrag på opp til 100 %
av kostnadene for tiltakene fastsatt i artikkel 36.
2. Bevilgningene skal godkjennes hvert regnskapsår som en
del av den årlige budsjettbehandlingen.
KAPITTEL VIII
samordning av søknader om
grenseverdier for restmengder
Artikkel 38
Utpeking av nasjonale myndigheter
Artikkel 36
Hver medlemsstat skal utpeke én eller flere nasjonale
myndigheter for å samordne samarbeidet med Kommisjonen,
myndigheten, andre medlemsstater, fabrikanter, produsenter
og dyrkere ved gjennomføringen av denne forordning. Dersom
en medlemsstat utpeker mer enn én myndighet, skal den
angi hvilken av de utpekte myndighetene som skal være
kontaktorgan.
Støttetiltak knyttet til harmoniserte grenseverdier for
restmengder for plantevernmidler
De nasjonale myndighetene kan delegere oppgaver til andre
organer.
1. Støttetiltak knyttet til harmoniserte grenseverdier
for restmengder for plantevernmidler, skal fastsettes på
fellesskapsplan, herunder:
Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og
myndigheten om de utpekte nasjonale myndighetenes navn
og adresser.
KAPITTEL VII
støttetiltak knyttet til harmoniserte
grenseverdier for restmengder for
plantevernmidler
Nr. 23/110
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Artikkel 39
KAPITTEL IX
Myndighetens samordning av opplysninger om
grenseverdier for restmengder
GJENNOMFØRING
Artikkel 43
Myndigheten skal:
Vitenskapelig uttalelse fra myndigheten
a) samordne sitt arbeid med rapporterende medlemsstat
utpekt i samsvar med direktiv 91/414/EØF, med hensyn til
et aktivt stoff,
b) samordne sitt arbeid med medlemsstatene og Kommisjonen
med hensyn til grenseverdier for restmengder, særlig med
sikte på å oppfylle kravene i artikkel 41.
Kommisjonen eller medlemsstaten kan be myndigheten om
en vitenskapelig uttalelse om ethvert tiltak tilknyttet en
risikovurdering i henhold til denne forordning. Kommisjonen
kan fastsette en tidsfrist for når en slik uttalelse skal foreligge.
Artikkel 44
Artikkel 40
Framgangsmåte for vedtakelse av myndighetens uttalelser
Opplysninger som medlemsstatene skal framlegge
1. Når myndighetens uttalelser i henhold til denne
forordning krever bare vitenskapelig eller teknisk arbeid som
innebærer anvendelse av alminnelig anerkjente vitenskapelige
eller tekniske prinsipper, kan myndigheten, med mindre
Kommisjonen eller en medlemsstat har innvendinger, avgi
uttalelsene uten samråd med vitenskapskomiteen eller
vitenskapsgruppene nevnt i artikkel 28 i forordning (EF)
nr. 178/2002.
Medlemsstatene skal på anmodning fra myndigheten framlegge
alle tilgjengelige opplysninger som er nødvendige for å vurdere
om grenseverdiene for restmengder er sikre.
Artikkel 41
Myndighetens database for grenseverdier for restmengder
Med forbehold for de gjeldende bestemmelsene i Fellesskapets
regelverk og nasjonal lovgivning om tilgang til dokumenter,
skal myndigheten utvikle og vedlikeholde en database som er
tilgjengelig for Kommisjonen og vedkommende myndigheter
i medlemsstatene, og som inneholder relevante vitenskapelige
opplysninger og god landbrukspraksis (GAP) med hensyn
til grenseverdiene for restmengder, de aktive stoffene og
de bearbeidingsfaktorene som er oppført i vedlegg II, III,
IV og VII. Databasen skal særlig inneholde vurderinger av
inntak gjennom kosten, bearbeidingsfaktorer og toksikologiske
sluttpunkter.
Artikkel 42
Medlemsstater og gebyrer
1. Medlemsstatene kan dekke kostnadene knyttet til
arbeidet med å fastsette, endre eller stryke grenseverdier for
restmengder eller alt annet arbeid som følge av forpliktelsene
fastsatt i denne forordning, ved å innkreve et gebyr eller en
avgift.
2. Medlemsstatene skal sikre at gebyret eller avgiften nevnt
i nr. 1:
a) fastsettes på en måte som sikrer innsyn, og
b) svarer til de faktiske kostnadene for det aktuelle arbeidet.
Det gis anledning til å benytte en fastsatt gebyrtabell basert
på gjennomsnittlige kostnader for det arbeidet som er nevnt
i nr. 1.
2. Gjennomføringsbestemmelsene i henhold til artikkel 29
nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 178/2002 skal angi de
tilfellene der nr. 1 i denne artikkel får anvendelse.
Artikkel 45
Komitéframgangsmåte
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, nedsatt ved artikkel 58 i
forordning (EF) nr. 178/2002 (heretter kalt «komiteen»).
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF
skal være tre måneder.
3.
Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Artikkel 46
Gjennomføringstiltak
Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2, kan følgende
eventuelt fastsettes eller endres, idet det tas hensyn til
myndighetens uttalelse:
a) gjennomføringstiltak som skal sikre en ensartet anvendelse
av denne forordning,
b) datoene i artikkel 23, artikkel 29 nr. 2, artikkel 30 nr. 2,
artikkel 31 nr. 1 og artikkel 32 nr. 5,
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
c) tekniske retningslinjer som støtte ved anvendelsen av
denne forordning,
d) nærmere regler for vitenskapelige opplysninger som er
nødvendige for å fastsette grenseverdier for restmengder.
Artikkel 47
Rapport om gjennomføringen av denne forordning
Senest ti år etter at denne forordning er trådt i kraft, skal
Kommisjonen oversende en rapport om gjennomføringen
av forordningen med eventuelle relevante forslag til
Europaparlamentet og Rådet.
KAPITTEL X
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 48
Oppheving og tilpasning av lovgivning
1. Direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og
90/642/EØF oppheves fra og med den datoen som er nevnt i
artikkel 50 annet ledd.
2. Artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF skal
lyde:
«f) grenseverdiene for restmengder for de landbruksproduktene
som er berørt av bruken nevnt i godkjenningen, er
fastsatt eller endret i samsvar med forordning (EF)
nr. 396/2005(*), der det er relevant.
_______________________
(*) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.»
Nr. 23/111
Artikkel 49
Overgangstiltak
1. Kravene i kapittel III får ikke anvendelse på produkter
som er lovlig produsert eller importert til Fellesskapet før den
datoen som er nevnt i artikkel 50 annet ledd.
For å sikre et høyt nivå av forbrukervern kan det imidlertid
treffes egnede tiltak for disse produktene etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2.
2. Når det er nødvendig for å tillate normal markedsføring,
bearbeiding og forbruk av produkter, kan ytterligere
overgangstiltak fastsettes for å gjennomføre bestemte
grenseverdier for restmengder fastsatt i artikkel 15, 16, 21, 22
og 25.
Disse tiltakene, med forbehold for forpliktelsen om å sikre et
høyt nivå av forbrukervern, skal vedtas etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 45 nr. 2.
Artikkel 50
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Kapittel II, III og V får anvendelse seks måneder etter
kunngjøringen av den siste forordning om utarbeiding av
vedlegg I, II, III og IV.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 23. februar 2005.
For Europaparlamentet
For Rådet
J. BORRELL FONTELLES
N. SCHMIT
President
Formann
Nr. 23/112
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/15
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2006
av 1. februar 2006
om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 for utarbeiding av vedlegg I
med en liste over næringsmidler og fôrvarer som omfattes av grenseverdier for restmengder av plantevernmidler(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
4)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen.
5)
Det har ennå ikke vært behov for å fastsette individuelle
grenseverdier for restmengder for fisk og for avlinger
som utelukkende er bestemt til fôrvarer, og det foreligger
ikke ingen opplysninger som kan tjene som grunnlag
for fastsettelse av grenseverdier for restmengder. Det
bør avsettes nødvendig tid til å utarbeide og samle
inn slike opplysninger. Et tidsrom på tre år anses å
være tilstrekkelig til å utarbeide og samle inn disse
opplysningene —
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av
rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 4 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
I henhold til forordning (EF) nr. 396/2005 skal
Kommisjonen utarbeide vedlegg I, II, III og IV til nevnte
forordning, som er en forutsetning for at forordningens
kapittel II, III og V kan få anvendelse.
Det er nødvendig å oppføre i vedlegg I til forordning
(EF) nr. 396/2005 alle produkter som det for tiden finnes
grenseverdier for restmengder for på fellesskapsplan eller
nasjonalt plan, samt produkter som det er hensiktsmessig
å fastsette harmoniserte grenseverdier for restmengder
for.
Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Teksten i vedlegget til denne forordning tilføyes som vedlegg I
til forordning (EF) nr. 396/2005.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 1. februar 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 29 av 2.2.2006, s. 3, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 4/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg, I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 6.
(1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/113
VEDLEGG
«VEDLEGG I
Produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som nevnt i artikkel 2 nr. 1
Kodenummer(1)
0100000
0110000
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST;
NØTTER
i) Sitrusfrukter
Hele produktet
0110010
Grapefrukt
Citrus paradisi
Pompelmus,
pomeloer, sweetie,
tangelo, ugli og
lignende hybrider
0110020
Appelsiner
Citrus sinensis
Bergamott,
pomerans, chinotto
og lignende
hybrider
0110030
Sitroner
Citrus limon
Ekte sitron, sitron
0110040
Limetter
Citrus aurantifolia
0110050
Mandariner
Citrus reticulata
0110990
Andre(3)
0120000
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Klementiner,
tangeriner og
lignende hybrider
ii) Nøtter (med eller uten skall)
Hele produktet
etter at skallet
er fjernet
(unntatt
kastanjer)
0120010
Mandler
Prunus dulcis
0120020
Paranøtter
Bertholletia excelsa
0120030
Kasjunøtter
Anacardium
occidentale
0120040
Kastanjer
Castanea sativa
0120050
Kokosnøtter
Cocos nucifera
0120060
Hasselnøtter
Corylus avellana
0120070
Macadamianøtter
Macadamia
ternifolia
0120080
Pekannøtter
Carya illinoensis
0120090
Pinjekjerner
Pinus pinea
0120100
Pistasienøtter
Pistachia vera
0120110
Valnøtter
Juglans regia
0120990
Andre(3)
Filbertnøtter
Nr. 23/114
Kodenummer(1)
0130000
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
iii)Kjernefrukter
Hele produktet
etter at stengler
er fjernet
0130010
Epler
Malus domesticus
Villepler
0130020
Pærer
Pyrus communis
Japanske pærer
0130030
Kveder
Cydonia oblonga
0130040
Mispel(4)
Mespilus germanica
0130050
Japansk mispel(4)
Eriobotrya japonica
0130990
Andre(3)
0140000
iv) Steinfrukter
Hele produktet
etter at stengler
er fjernet
0140010
Aprikoser
Prunus armeniaca
0140020
Kirsebær
Prunus cerasus,
Prunus avium
Søtkirsebær,
surkirsebær
0140030
Ferskener
Prunus persica
Nektariner og
lignende hybrider
0140040
Plommer
Prunus domestica
Kreke, reineclaude,
mirabelle
0140990
Andre(3)
0150000
0151000
0151010
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
v) Bær og små frukter
Hele produktet
etter at topp/
krone og
stengler er
fjernet, unntatt
for solbær og
rips: frukter
med stengler
a) Borddruer og vindruer
Borddruer
Vitis euvitis
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
0151020
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Vindruer
0152000
b) Jordbær
0153000
c) Bær fra halvbusker
Nr. 23/115
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Vitis euvitis
Fragaria ×
ananassa
0153010
Bjørnebær
Rubus fruticosus
0153020
Blåbringebær
Rubus ceasius
Loganbær,
boysenbær og
moltebær
0153030
Bringebær
Rubus idaeus
Vinbringebær
0153990
Andre(3)
Blåbær, tyttebær
0154000
d) Andre små frukter og bær
0154010
Blåbær
Vaccinium
corymbosum
0154020
Tranebær
Vaccinium
macrocarpon
0154030
Solbær, hvitrips
og rødrips
Ribes nigrum, Ribes
rubrum
0154040
Stikkelsbær
Ribes uva-crispa
0154050
Nyper
Rosa canina
0154060
Morbær(4)
Morus spp
0154070
Azarolhagtorn(4)
Crataegus azarolus
0154080
Hyllebær(4)
Sambucus nigra
0154990
Andre(3)
Herunder hybrider
med andre Ribessorter
Melbær
Svartsurbær, rogn,
azarol, trollhegg
(havtindved),
hagtorn, søtmispel
og andre bær fra
trær
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/116
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
0160000
vi) Forskjellige frukter
0161000
a) Spiselig skall
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Hele produktet
etter at stengler
eller kronen er
fjernet (ananas)
0161010
Dadler
Phoenix dactylifera
0161020
Fikener
Ficus carica
0161030
Bordoliven
Olea europaea
0161040
Kumquat(4)
Fortunella species
Marumi (rund
kumquat), nagami
(oval kumquat)
0161050
Stjernefrukt(4)
Averrhoa
carambola
Bilimbi
0161060
Daddelplommer(4)
0161070
Jambolan(4)
(javaplommer)
0161990
Andre(3)
0162000
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Diospyros kaki
Syzygium cumini
Javaepler
(vannepler),
malayepler,
rosenepler,
eugeniabær
(grumichama),
surinambær
b) Uspiselig skall, små
0162010
Kiwier
Actinidia deliciosa
syn. A. chinensis
0162020
Litchi
Litchi chinensis
0162030
Pasjonsfrukt
Passiflora edulis
0162040
Fikenkaktus(4)
(kaktusfrukt)
Opuntia ficusindica
0162050
Stjerneepler(4)
Chrysophyllum
cainito
0162060
Amerikansk kaki
(Virginia-kaki)
Diospyros
virginiana
Pulasan, rambutan
(hårete litchi)
Svart sapot, hvit
sapot, grønn sapot,
amarillosapot (gul
sapot) og mammeysapot
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
0162990
0163000
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/117
Vitenskapelig navn( )
2
c) Uspiselig skall, store
Avokadoer
Persea americana
0163020
Bananer
Musa × paradisica
0163030
Mango
Mangifera indica
0163040
Papaya
Carica papaya
0163050
Granatepler
Punica granatum
0163060
Cherimoya(4)
Annona cherimola
0163070
Guava(4)
Psidium guajava
0163080
Ananas
Ananas comosus
0163090
Brødfrukt(4)
Artocarpus altilis
0163100
Durian(4)
Durio zibethinus
0163110
Surannona(4)
(guanabana)
Annona muricata
0163990
Andre(3)
0210000
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Andre(3)
0163010
0200000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Dvergbanan,
pisang, eplebanan
Nettannona, søteple
(søtannona),
llama og andre
mellomstore
frukter av familien
Annonaceae
Jackfrukt
2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER
FRYSTE
i) Rot- og knollvekster
0211000
a) Poteter
0212000
b) Tropiske rot- og knollvekster
Hele produktet
etter at
eventuelle
blader og
stilker og jord
er fjernet ved
skylling eller
børsting
Knoller Solanum
spp.
Nr. 23/118
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
0212010
Kassava
Manihot esculenta
0212020
Søtpoteter
Ipomoea batatas
0212030
Jams
Dioscorea sp.
0212040
Arrowrot(4)
Maranta
arundinacea
0212990
Andre(3)
0213000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Taro, eddo (japansk
taro), tannia
Jamsbønne,
meksikansk
jamsbønne
c) Andre rot- og knollvekster
unntatt sukkerbete
0213010
Rødbeter
Beta vulgaris subsp.
vulgaris
0213020
Gulrøtter
Daucus carota
0213030
Knollselleri
Apium graveolens
var. rapaceum
0213040
Pepperrot
Armoracia
rusticana
0213050
Jordskokk
Helianthus
tuberosus
0213060
Pastinakk
Pastinaca sativa
0213070
Rotpersille
Petroselinum
crispum
0213080
Reddiker
Raphanus sativus
var. sativus
Svart reddik,
japansk reddik,
små reddiker og
lignende sorter
0213090
Havrerot
Tragopogon
porrifolius
Skorsonerrot,
svartrot (spansk
østersurt)
0213100
Kålrot
Brassica napus var.
napobrassica
0213110
Neper
Brassica rapa
0213990
Andre(3)
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Kodenummer(1)
0220000
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/119
Vitenskapelig navn( )
2
ii) Løk
Hvitløk
Allium sativum
0220020
Kepaløk
Allium cepa
0220030
Sjalottløk
Allium ascalonicum
(Allium cepa var.
aggregatum)
0220040
Pipeløk
Allium cepa
0220990
Andre(3)
0231000
Sølvløk
Pipeløk og lignende
varianter
iii) Fruktbærende grønnsaker
Hele produktet
etter at stengler
er fjernet
(sukkermais:
uten agner)
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater
Lycopersicum
esculentum
Cherrytomater
0231020
Paprika
Capsicum annuum,
var grossum og var.
longum
Chilipepper
0231030
Eggplanter
Solanum melongena
Pepino
0231040
Okra
Hibiscus esculentus
0231990
Andre(3)
0232000
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet
etter fjerning av
hinne og jord
(tørre) eller
røtter og jord
(friske) som er
lette å ta av
0220010
0230000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
b) Gresskarfamilien – spiselig
skall
0232010
Slangeagurker
Cucumis sativus
0232020
Sylteagurker
Cucumis sativus
0232030
Mandelgresskar
Cucurbita pepo var.
melopepo
Sommergresskar,
(patisson)
Nr. 23/120
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
0232990
0233000
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Andre(3)
c) Gresskarfamilien - uspiselig
skall
0233010
Meloner
Cucumis melo
Hornmelon
0233020
Kjempegresskar
Cucurbita maxima
Vintergresskar
0233030
Vannmeloner
Citrullus lanatus
0233990
Andre(3)
0234000
d) Sukkermais
0239000
e) Andre
grønnsaker
0240000
0241000
Zea mays var.
saccharata
iv) Kål
a) Blomsterkål
Bare hodet
Brokkoli
Brassica oleracea
var. italica
0241020
Blomkål
Brassica oleracea
var. botrytis
0241990
Andre(3)
Calabrese,
kinesisk brokkoli,
brokkolirybs
b) Hodekål
Hele planten
etter at røtter
og ødelagte
blader er fjernet
0242010
Rosenkål
Brassica oleracea
var. gemmifera
0242020
Hodekål
Brassica oleracea
convar. capitata
0242990
Andre(3)
0243000
Kjerner og
kolber uten
agner
fruktbærende
0241010
0242000
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
c) Bladkål
Bare
kålknopper
Spisskål, rødkål,
savoykål, hvitkål
Hele planten
etter at røtter
og ødelagte
blader er fjernet
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/121
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
0243010
Kinakål
Brassica pekinensis
Indisk (kinesisk)
sennepskål, pak
choi, tai goo choi,
pe-tsai, åkerkål
0243020
Grønnkål
Brassica oleracea
convar. Acephalea
Grønnkål, bladkål
0243990
Andre(3)
0244000
Brassica oleracea
convar. acephala,
var. gongylodes
d) Knutekål
0250000
v) Bladgrønnsaker og friske urter
0251000
a) Salat og andre salatplanter,
herunder Brassicacea
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet
etter at
eventuelle
røtter og blader
og stilker og
eventuell jord
er fjernet
Hele produktet
etter at
eventuelle
røtter og
ødelagte ytre
blader og
eventuell jord
er fjernet
0251010
Vårsalat
Valerianella locusta
Italiensk vårsalat
0251020
Salat
Lactuca sativa
Hodesalat,
rød lollosalat,
isbergsalat,
romanosalat
0251030
Bredbladet endiv
Cichorium endiva
Villsikori, rød
sikori, italiensk
sikori, krusendiv
0251040
Karse(4)
Lepidium sativum
0251050
Vårkarse(4)
Barbarea verna
0251060
Salatsennep,
rucola(4)
Eruca sativa
(Diplotaxis spec.)
0251070
Sareptasennep(4)
Brassica juncea var.
rugosa
Steinsennep
Nr. 23/122
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
0251080
Blader og spirer
av Brassica
spp(4)
0251990
Andre(3)
0252000
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Brassica spp.
Mizuna
b) Spinat og lignende (blader)
0252010
Spinat
Spinacia oleracea
Nyzealandsk spinat,
mainepeblad
0252020
Portulakk(4)
Portulaca oleracea
Vinterportulakk,
hageportulakk,
matsyre, salturt
0252030
Bladbete
Beta vulgaris
Blader av rødbete
0252990
Andre(3)
0253000
c) Vinblader (vindrueblader)(4)
Vitis euvitis
0254000
d) Brønnkarse
Nasturtium
officinale
0255000
e) Salatsikori
Cichorium intybus.
var. foliosum
0256000
f) Urter
0256010
Kjørvel
Anthriscus
cerefolium
0256020
Gressløk
Allium
schoenoprasum
0256030
Snittselleri
Apium graveolens
var. seccalinum
0256040
Persille
Petroselinum
crispum
0256050
Salvie(4)
Salvia officinalis
0256060
Rosmarin(4)
Rosmarinus
officinalis
Blader av fennikel,
koriander, dill,
karve, løpstikke,
kvann, spansk
kjørvel og andre
Apiacea
Vintersar,
sommersar
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/123
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
0256070
Timian(4)
Thymus spp.
Merian, oregano
0256080
Basilikum(4)
Ocimum basilicum
Melisseblader,
mynte, peppermynte
0256090
Laurbærblader(4)
(laurbær)
Laurus nobilis
0256100
Estragon(4)
Artemisia
dracunculus
0256990
Andre(3)
0260000
Isop
vi) Belgfrukter (friske)
Hele produktet
0260010
Bønner (med
belg)
Phaseolus vulgaris
Hagebønner
(skolmbønner),
prydbønner,
snittebønner,
langbønner
0260020
Bønner (uten
belg)
Phaseolus vulgaris
Bønnevikker,
jakkbønner,
limabønner,
vignabønner
0260030
Erter (med belg)
Pisum sativum
Sukkererter
0260040
Erter (uten belg)
Pisum sativum
Hageerter,
grønnerter, kikerter
0260050
Linser(4)
Lens culinaris syn.
L. esculenta
0260990
Andre(3)
0270000
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
vii)Stengel-grønnsaker (friske)
Hele produktet
etter at ødelagt
plantevev, jord
og røtter er
fjernet
0270010
Asparges
Asparagus
officinalis
0270020
Kardon
Cynara cardunculus
0270030
Hageselleri
Apium graveolens
var. dulce
0270040
Fennikel
Foeniculum vulgare
Nr. 23/124
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
0270050
Artisjokk
Cynara scolymus
0270060
Purre
Allium porrum
0270070
Rabarbra
Rheum × hybridum
0270080
Bambusskudd(4)
Bambusa vulgaris
0270090
Palmehjerter(4)
Euterpa oleracea,
Cocos nucifera,
Bactris gasipaes,
daemonorops
schmidtiana
0270990
Andre(3)
0280000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Hele blomsterhodet og
blomsterbunnen
Stengler etter at
røtter og blader
er fjernet
viii) Sopp(4)
Hele produktet
etter at jord
eller dyrkingsmedium er
fjernet
0280010
Dyrket sopp
Dyrket sopp,
østerssopp, shitake
0280020
Viltvoksende
sopp
Kantarell, trøffel,
morkel, steinsopp
0280990
Andre(3)
0290000
0300000
ix)
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Tang og tare(4)
Hele produktet
etter at ødelagte
blader er fjernet
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
Hele produktet
0300010
Bønner
Phaseolus vulgaris
0300020
Linser
Lens culinaris syn.
L. esculenta
0300030
Erter
Pisum sativum
Bønnevikker, hvite
bønner, jakkbønner,
limabønner,
bondebønner,
vignabønner
Kikerter, åkererter,
fôrskolm
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
0300040
Søtlupiner(4)
0300990
Andre(3)
0400000
0401000
4. OLJEHOLDIGE
FRUKTER
FRØ
Nr. 23/125
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Lupinus spp.
OG
Hele produktet
etter at skall,
kjerne og belg
er fjernet, hvis
det er mulig
i) Oljeholdige frø
0401010
Linfrø
Linum
usitatissimum
0401020
Jordnøtter
Arachis hypogaea
0401030
Valmuefrø
Papaver
somniferum
0401040
Sesamfrø
Sesamum indicum
syn. S. orientale
0401050
Solsikkefrø
Helianthus annuus
0401060
Rapsfrø
Brassica napus
0401070
Soyabønner
Glycine max
0401080
Sennepsfrø
Brassica nigra
0401090
Bomullsfrø
Gossypium spp.
0401100
Gresskarfrø(4)
Cucurbita pepo var.
oleifera
0401110
Saflortistel(4)
Carthamus
tinctorius
0401120
Agurkurt(4)
Borago officinalis
0401130
Oljedodre(4)
Camelina sativa
0401140
Hampefrø(4)
Cannabis sativa
0401150
Ricinus
Ricinus communis
0401990
Andre(3)
Rybs
Nr. 23/126
Kodenummer(1)
0402000
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig navn( )
2
Oliven til
produksjon av
olivenolje(4)
Olea europaea
0402020
Palmenøtter
(palmekjerner)(4)
Elaeis guineensis
0402030
Oljepalmefrukt(4)
Elaeis guineensis
0402040
Kapok(4)
Ceiba pentandra
0402990
Andre(3)
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Hele frukten
etter at
eventuelle
stengler og
eventuell jord
er fjernet
5. KORN
Hele produktet
0500010
Bygg
Hordeum spp.
0500020
Bokhvete
Fagopyrum
esculentum
0500030
Mais
Zea mays
0500040
Hirse(4)
Panicum spp.
0500050
Havre
Avena fatua
0500060
Ris
Oryza sativa
0500070
Rug
Secale cereale
0500080
Sorghum(4)
Sorghum bicolor
0500090
Hvete
Triticum aestivum
0500990
Andre(3)
0600000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
ii) Oljeholdige frukter
0402010
0500000
6.5.2010
Stor busthirse
Spelthvete, rughvete
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker,
gjærede og ugjærede, av Camellia
sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner(4)
Camellia sinensis
Hele produktet
Bare bønner
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
0630000
iii) Urtete(4) (tørket)
0631000
a) Blomster
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/127
Vitenskapelig navn( )
2
Kamille
Matricaria recutita
0631020
Hibiskus
Hibiscus sabdariffa
0631030
Kronblader av
rose
Rosa spec.
0631040
Sjasmin
Jasminum officinale
0631050
Lind
Tillia cordata
0631990
Andre(3)
b) Blader
Hele produktet
etter at røtter
og ødelagte
blader er fjernet
0632010
Jordbærblader
Fragaria ×
ananassa
0632020
Rooibosblader
Aspalathus spp.
0632030
Maté
Ilex paraguariensis
0632990
Andre(3)
0633000
c) Røtter
Hele produktet
etter at blader
og stilker og
jord er fjernet
ved skylling
eller børsting
0633010
Vendelrot
Valeriana officinalis
0633020
Ginsengrot
Panax ginseng
0633990
Andre(3)
0639000
d) Andre urteteer
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Hele blomsten
etter at stengler
og ødelagte
blader er fjernet
0631010
0632000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Nr. 23/128
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
0640000
iv) Kakao(4) (gjærede bønner)
Theobroma cacao
Bønner etter
at skallet er
fjernet
0650000
v) Johannesbrød(4)
Ceratonia siliqua
Hele produktet
etter at stengler
eller kronen er
fjernet
Humulus lupulus
Hele produktet
0700000
7. HUMLE (tørket), herunder humle i
form av pelleter og ikke‑konsentrert
pulver
0800000
8. KRYDDER(4)
0810000
Hele produktet
i) Frø
0810010
Anisfrø
Pimpinella anisum
0810020
Svartkarve
Nigella sativa
0810030
Sellerifrø
Apium graveolens
0810040
Korianderfrø
Coriandrum
sativum
0810050
Karvefrø
Cuminum cyminum
0810060
Dillfrø
Anethum graveolens
0810070
Fennikelfrø
Foeniculum vulgare
0810080
Bukkhornkløver
Trigonella
foenumgraecum
0810090
Muskatnøtt
Myristica fragans
0810990
Andre(3)
0820000
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
Pimenta dioica
0820020
Anispepper
(kinesisk pepper)
Zanthooxylum
piperitum
0820030
Karve
Carum carvi
0820040
Kardemomme
Elettaria
cardamomum
Løpstikkefrø
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/129
Vitenskapelig navn( )
2
0820050
Einebær
Juniperus
communis
0820060
Pepper, svart og
hvit
Piper nigrum
0820070
Vaniljestang
Vanilla fragrans
syn. Vanilla
planifolia
0820080
Tamarind
Tamarindus indica
0820990
Andre(3)
0830000
Kanel
0830990
Andre(3)
Cinnamonum verum
syn. C. zeylanicum
iv) Røtter eller jordstengler
0840010
Lakris
Glycyrrhiza glabra
0840020
Ingefær
Zingiber officinale
0840030
Gurkemeie
Curcuma domestica
syn. C. longa
0840040
Pepperrot
Armoracia
rusticana
0840990
Andre(3)
0850000
v) Knopper
0850010
Kryddernellik
Syzygium
aromaticum
0850020
Kapers\\\
Capparis spinosa
0850990
Andre(3)
0860000
Langpepper,
rosépepper
iii) Bark
0830010
0840000
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
0860990
Andre(3)
Crocus sativus
Kassia
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/130
Kodenummer(1)
0870000
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
vii)Frøkapper
0870010
Muskatblomme
0870990
Andre(3)
0900000
6.5.2010
Myristica fragans
9. SUKKERPLANTER(4)
0900010
Sukkerbete (rot)
Beta vulgaris
Hele produktet
etter at blader
og stilker og
jord er fjernet
ved skylling
eller børsting
0900020
Sukkerrør
Saccharum
officinarum
Hele produktet
etter at ødelagt
plantevev, jord
og røtter er
fjernet
0900030
Sikorirøtter(4)
Cichorium intybus
Hele produktet
etter at blader
og stilker og
jord er fjernet
ved skylling
eller børsting
0900990
Andre(3)
1000000
10. PRODUKTER AV ANIMALSK
OPPRINNELSE -LANDDYR
1010000
i) Kjøtt,
bearbeidet
kjøtt,
slakteavfall, blod, animalsk
fett; ferskt, kjølt eller fryst,
saltet, i saltlake, tørket eller
røkt eller bearbeidet til mel,
andre bearbeidede produkter,
f.eks. pølser, og næringsmidler
framstilt av disse
1011000
Hele produktet
eller bare
fettdelen(5)
Sus scrofa
a) Svin
1011010
Kjøtt
1011020
Fettfritt eller
magert kjøtt
1011030
Lever
1011040
Nyrer
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
1011050
Spiselig
slakteavfall
1011990
Andre(3)
1012000
1012010
Kjøtt
1012020
Fett
1012030
Lever
1012040
Nyrer
1012050
Spiselig
slakteavfall
1012990
Andre(3)
1013000
Ovis aries
c) Sauer
1013010
Kjøtt
1013020
Fett
1013030
Lever
1013040
Nyrer
1013050
Spiselig
slakteavfall
1013990
Andre(3)
1014000
Vitenskapelig navn( )
2
Bos spec.
b) Storfe
Capra hircus
d) Geiter
1014010
Kjøtt
1014020
Fett
1014030
Lever
1014040
Nyrer
1014050
Spiselig
slakteavfall
Nr. 23/131
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 23/132
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
1014990
1015000
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Equus spec.
e) Hester, esler, muldyr eller
mulesler
Kjøtt
1015020
Fett
1015030
Lever
1015040
Nyrer
1015050
Spiselig
slakteavfall
1015990
Andre(3)
Gallus gallus,
Anser anser, Anas
platyrhynchos,
Meleagris
gallopavo, Numida
meleagris, Coturnix
coturnix, Struthio
camelus, Columba
sp.
f) Fjørfe — kylling, gås, and
og kalkun samt perlehøns —
struts, due
1016010
Kjøtt
1016020
Fett
1016030
Lever
1016040
Nyrer
1016050
Spiselig
slakteavfall
1016990
Andre(3)
1017000
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Andre(3)
1015010
1016000
6.5.2010
g) Andre landbruksdyr
Kanin, kenguru
1017010
Kjøtt
1017020
Fett
1017030
Lever
1017040
Nyrer
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Kodenummer(1)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
1017050
Spiselig
slakteavfall
1017990
Andre(3)
1020000
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert
og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel,
smør
og
annet fett fra melk, ost eller
ostemasse
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet
eller bare
fettdelen(6)
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre(3)
1030000
Nr. 23/133
iii) Fugleegg, ferske, konserverte
eller kokte; egg uten skall
samt eggeplommer, ferske,
tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller
på annen måte konserverte,
også tilsatt sukker eller annet
søtningsmiddel
Hele produktet
eller bare
fettdelen(7)
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
1030040
Vaktel
1030990
Andre(3)
1040000
iv) Honning
Apis melifera,
Melipona spec.
Dronninggelé,
pollen)
1050000
v) Amfibier og krypdyr
Rana spec.
Crocodilia spec.
Froskelår,
krokodiller
1060000
vi) Snegler
Helix spec.
Nr. 23/134
Kodenummer(1)
1070000
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper som grenseverdiene for restmengder
gjelder for
Eksempler på
enkeltprodukter
innen gruppene
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
6.5.2010
Vitenskapelig navn( )
2
Eksempler på
beslektede sorter
eller andre produkter
omfattet av
definisjonen, som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Deler av
produkter som
grense-verdiene
for restmengder
gjelder for
vii)Andre landdyrprdukter
1100000
11. FISK, FISKEVARER, KREPSDYR,
BLØTDYR
OG
ANDRE
NÆRINGSMIDLER
FRA
SALTVANN OG FERSKVANN(8)
1200000
12. AVLINGER SOM UTELUKKENDE
BRUKES SOM FÔR(8)
(1) Kodenummeret innføres ved dette vedlegg og tjener som klassifisering i henhold til dette og tilsvarende vedlegg i forordning (EF) nr. 396/2005.
(2) Det vitenskapelige navnet på produktene oppført i kolonnen «Eksempler på enkeltprodukter innen gruppene som grenseverdiene for restmengder gjelder for» nevnes
dersom det er mulig og relevant. Den internasjonale nomenklatur følges i så stor grad som mulig.
(3) «Andre» omfatter alt som ikke er uttrykkelig nevnt under de øvrige kodene i «Grupper som grenseverdiene for restmengder gjelder for».
(4) Grenseverdiene for restmengder i vedlegg II og III for produktet gjelder bare når det brukes til konsum. For deler av produktet som brukes utelukkende som
bestanddeler i fôr, gjelder særskilte grenseverdier for restmengder.
(5) Dersom plantevernmiddelet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av restmengde) er oppløselige i vann (log Pow mindre enn 3), uttrykkes grenseverdien for
restmengder i mg/kg kjøtt, herunder fett, bearbeidet kjøtt, slakteavfall og animalsk fett. Dersom plantevernmiddelet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen
av restmengde) er fettløselige (log Pow større enn eller lik 3), uttrykkes grenseverdien for restmengder i mg/kg fett i kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall og animalsk
fett. For næringsmidler med et fettinnhold på 10 vektprosent eller mindre viser restmengden til den samlede vekt av det utbeinede næringsmiddelet. I slike tilfeller er
grenseverdien en tidel av den verdien som er utregnet på grunnlag av fettinnholdet, men den skal ikke være mindre enn 0,01 mg/kg. Det siste gjelder ikke for kumelk
og helmelk fra kuer. Det gjelder heller ikke for andre produkter når grenseverdien for restmengder er fastsatt til bestemmelsesgrensen.
(6) Dersom plantevernmiddelet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av restmengde) er oppløselige i vann (log Pow mindre enn 3) uttrykkes grenseverdien
for restmengder i mg/kg melk og melkeprodukter. Dersom plantevernmiddelet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av restmengde) er fettløselige (log
Pow større enn eller lik 3) uttrykkes grenseverdien for restmengder i mg/kg kumelk og helmelk fra kuer. Ved fastsettelse av restmengden i rå kumelk og helmelk fra
kuer skal et fettinnhold på 4 vektprosent tas som utgangspunkt. For rå melk og helmelk av annen animalsk opprinnelse uttrykkes restmengden på grunnlag av fettet.
For de andre næringsmidlene som er oppført med et fettinnhold på under 2 vektprosent, er grenseverdien halvparten av grenseverdien som er fastsatt for rå melk og
helmelk, og med et fettinnhold på 2 vektprosent eller mer uttrykkes grenseverdien i mg/kg fett. I slike tilfeller er grenseverdien 25 ganger den grenseverdien som er
fastsatt for rå melk og helmelk. Det siste gjelder ikke når grenseverdien for restmengder er satt til bestemmelsesgrensen.
(7) Dersom plantevernmiddelet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av grenseverdi) er oppløselige i vann (log Pow mindre enn 3), uttrykkes grenseverdien
for restmengder i mg/kg ferske egg uten skall, for fugleegg og eggeplommer. Dersom plantevernmiddelet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av
grenseverdi) er fettløselige (log Pow større enn eller lik 3), uttrykkes grenseverdien for restmengder i mg/kg ferske egg uten skall, for fugleegg og eggeplommer. For
egg og eggprodukter med et fettinnhold på over 10 % uttrykkes grenseverdien i mg/kg fett. I dette tilfelle er grenseverdien 10 ganger høyere enn grenseverdien for
ferske egg. Det siste gjelder ikke når grenseverdien for restmengder er satt til bestemmelsesgrensen.
(8) Grenseverdiene gjelder ikke før de enkelte produktene er oppført på listen.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/135
2010/EØS/23/16
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/72/EF
av 18. august 2006
om endring, med sikte på tilpasning til den tekniske utvikling, av europaparlaments- og
rådsdirektiv 97/24/EF om visse deler av og egenskaper ved motorvogner med to eller tre hjul(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
4)
I samsvar med artikkel 8 nr. 5 i direktiv 2002/51/EF
bør prøvingsmetoden i henhold til GTR nr. 2 innføres
sammen med et nytt sett grenseverdier. Prøvingsmetoden
bør innføres som en alternativ framgangsmåte for
typegodkjenning, etter produsentens valg, i forbindelse
med andre obligatoriske etappe i direktiv 2002/51/EF.
De nye grenseverdiene bør fastsettes i sammenheng
med andre obligatoriske etappe i direktiv 2002/51/EF.
Kravene til motorsykkelutslipp blir dermed ikke mindre
strenge.
5)
Direktiv 97/24/EF bør derfor endres.
6)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen for tilpasning til den tekniske
utvikling nedsatt ved rådsdirektiv 70/156/EØF(4) —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/24/
EF av 18. mars 2002 om typegodkjenning av motorvogner med
to eller tre hjul og om oppheving av rådsdirektiv 92/61/EØF(1),
særlig artikkel 17,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/
EF av 17. juni 1997 om visse deler av og egenskaper ved
motorvogner med to eller tre hjul(2), særlig artikkel 7, og
under henvisning til:
1)
2)
3)
Direktiv 97/24/EF er et av særdirektivene etter den
framgangsmåte for EF-typegodkjenning som ble innført
ved direktiv 2002/24/EF.
Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/51/EF av
19. juli 2002 om reduksjon av utslipp av forurensende
stoffer fra motorvogner med to eller tre hjul, og om
endring av direktiv 97/24/EF(3) ble det innført nye
utslippsgrenseverdier for motorsykler med to hjul, som
innføres i to etapper.
Den globale tekniske forskrift (GTR) nr. 2 fra De forente
nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE)
med tittelen «Målemetode for tohjuls motorsykler utstyrt
med motor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning
med hensyn til utslipp av forurensende gasser, CO2utslipp og drivstofforbruk» har blitt vedtatt med sikte på å
opprette et verdensmarked for motorsykler. Formålet med
forskriften er en verdensomspennende harmonisering
av framgangsmåten for utslippsprøving i forbindelse
med typegodkjenning av motorsykler. Den er dessuten
tilpasset den seneste tekniske utvikling og tar hensyn til
motorsyklers særlige egenskaper.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 227 av 19.8.2006, s. 43,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 8.
(1) EFT L 124 av 9.5.2002, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2005/30/EF (EUT L 106 av 27.4.2005, s. 17).
(2) EFT L 226 av 18.8.1997, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/27/EF (EUT L 66 av 8.3.2006, s. 7).
(3) EFT L 252 av 20.9.2002, s. 20.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg II til kapittel 5 i direktiv 97/24/EF endres i samsvar
med vedlegget til dette direktiv.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 1. juli 2007 vedta og kunngjøre
de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
bestemmelsene i dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. juli 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
(4) EFT L 42 av 23.2.1970, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/40/EF (EFT L 161 av 14.6.2006, s. 12).
Nr. 23/136
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser
som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 18. august 2006.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
________________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/137
VEDLEGG
I vedlegg II til kapittel 5 i direktiv 97/24/EF gjøres følgende endringer:
1) I nr. 2.2.1.1 skal nytt ledd lyde:
«Produsenten kan velge å benytte prøvingsmetoden fastsatt i den globale tekniske forskrift (GTR) nr. 2 fra
De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE)(*) på motorsykler som alternativ til
prøvingsmetoden nevnt ovenfor. Dersom metoden fastsatt i GTR nr. 2 benyttes, skal kjøretøyet overholde
utslippsgrenseverdiene angitt i rad C i tabellen i nr. 2.2.1.1.5 og alle andre bestemmelser i dette direktiv med
unntak av nr. 2.2.1.1.1‑2.2.1.1.4 i dette vedlegg.
________________
(*) Den globale tekniske forskrift (GTR) nr. 2 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa
(UN-ECE) med tittelen «Målemetode for tohjuls motorsykler utstyrt med motor med elektrisk tenning eller
kompresjonstenning med hensyn til utslipp av forurensende gasser, CO2-utslipp og drivstofforbruk (ECE/
TRANS/180/Add2 av 30. august 2005).»
2) I tabellen i nr. 2.2.1.1.5, i avsnittet «Grenseverdier for motorsykler (to hjul) for typegodkjenning og
produksjonssamsvar» innsettes ny rad C etter rad B:
«C (2006 — UN/ECE GTR nr. 2)
vmax < 130 km/t
2,62
0,75
0,17
vmax ≥ 130 km/t
2,62
0,33
0,22»
Nr. 23/138
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/42/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/17
av 17. mai 2006
om maskiner og om endring av direktiv 95/16/EF (omarbeiding)(*)
EUROPAPARLAMENTET OG
EUROPEISKE UNION HAR —
RÅDET
FOR
DEN
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 95,
4)
For å sikre rettssikkerhet for brukerne, bør dette direktivs
virkeområde og de begrepene som gjelder anvendelsen
av direktivet, defineres så nøyaktig som mulig.
5)
Medlemsstatenes ufravikelige bestemmelser om
byggeplassheiser for å løfte personer eller personer og
gjenstander, ofte utfylt med de facto bindende tekniske
spesifikasjoner og/eller valgfrie standarder, fører ikke
nødvendigvis til forskjeller i helse- og sikkerhetsnivå,
men på grunn av de store ulikhetene utgjør de likevel
hindringer for handelen innenfor Fellesskapet. Det er
dessuten betydelige forskjeller mellom de nasjonale
ordningene for samsvarsvurdering og sertifisering av disse
maskinene. Det er derfor ønskelig at byggeplassheiser for
å løfte personer eller personer og gjenstander ikke unntas
fra dette direktivs virkeområde.
6)
Det er hensiktsmessig å unnta fra dette direktivs
virkeområde våpen, herunder skytevåpen, som omfattes
av rådsdirektiv 91/477/EØF av 18. juni 1991 om kontroll
med ervervelse og besittelse av våpen(6). Unntaket som
gjelder skytevåpen, bør ikke få anvendelse på bærbare
maskiner for innskyting av festemateriell og andre
slagmaskiner som bare er beregnet på industriell og
teknisk bruk. Det bør fastsettes overgangsordninger som
gjør det mulig for medlemsstatene å tillate omsetning
og ibruktaking av slike maskiner, som er produsert
i samsvar med nasjonale bestemmelser som gjelder
når dette direktiv vedtas, herunder bestemmelser
om gjennomføring av konvensjonen av 1. juli 1969
om gjensidig anerkjennelse av kontrollstempling av
håndvåpen. Slike overgangsordninger vil også gjøre det
mulig for de europeiske standardiseringsorganisasjonene
å utarbeide standarder som garanterer et sikkerhetsnivå
basert på det nåværende utviklingstrinn i teknikken.
7)
Dette direktiv får ikke anvendelse på løfting av personer
ved hjelp av maskiner som ikke er konstruert for dette.
Dette berører imidlertid ikke medlemsstatenes rett til
i samsvar med traktaten å treffe nasjonale tiltak for
slike maskiner, med henblikk på gjennomføring av
rådsdirektiv 89/655/EØF av 30. november 1989 om
minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med
arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet
særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/
EØF)(7).
under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1),
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(2),
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3) og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/37/EF av 22. juni
1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning
om maskiner(4) konsoliderte direktiv 89/392/EØF(5). I
forbindelse med nye vesentlige endringer i direktiv 98/37/
EF, bør nevnte direktiv omarbeides av klarhetshensyn.
2)
Maskinsektoren er en viktig del av verkstedindustrien og
én av grunnpilarene i Fellesskapets økonomi. De sosiale
kostnadene som følger av det høye antall ulykker direkte
knyttet til bruk av maskiner, kan reduseres ved at det
legges vekt på sikkerhet når maskinene konstrueres og
bygges, og ved at maskinene installeres og vedlikeholdes
riktig.
3)
Medlemsstatene har på sitt territorium plikt til å sørge for
helsen og sikkerheten til personer, særlig arbeidstakere
og forbrukere, og eventuelt også husdyr og gjenstander,
særlig med hensyn til de risikoene som oppstår ved bruk
av maskiner.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 157 av 9.6.2006, s. 24,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 9.
(1) EFT L 154 E av 29.5.2001, s. 164.
(2) EFT C 311 av 7.11.2001, s. 1.
(3) Europaparlamentsuttalelse av 4. juli 2002 (EUT C 271 E av 12.11.2003,
s. 491), Rådets felles holdning av 18. juli 2005 (EUT C 251 E av
11.10.2005, s. 1) og Europaparlamentets holdning av 15. desember 2005
(ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 25. april 2006.
(4) EFT L 207 av 23.7.1998, s. 1. Direktivet endret ved direktiv 98/79/EF (EFT
L 331 av 7.12.1998, s. 1).
(5) Rådsdirektiv 89/392/EØF av 14. juni 1989 om tilnærming av medlemsstatenes
lovgivning om maskiner (EFT L 183 av 29.6.1989, s. 9).
(6) EFT L 256 av 13.9.1991, s. 51.
(7) EFT L 393 av 30.12.1989, s. 13. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2001/45/EF (EFT L 195 av 19.7.2001, s. 46).
6.5.2010
8)
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Når det gjelder jordbruks- og skogbrukstraktorer, bør dette
direktivs bestemmelser om de risikoer som i øyeblikket ikke
omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/
EF av 26. mai 2003 om typegodkjenning av jordbrukseller skogbrukstraktorer, tilhengere og utskiftbare
trukne maskiner, samt deres systemer, deler og tekniske
enheter(1), ikke lenger få anvendelse når disse risikoene
omfattes av direktiv 2003/37/EF.
Markedstilsyn er et viktig verktøy ettersom det sikrer en
korrekt og ensartet anvendelse av direktivene. Det bør
derfor skapes en rettslig ramme der markedstilsyn kan
gjennomføres på en harmonisk måte.
10) Medlemsstatene har ansvaret for å sikre at dette direktiv
håndheves på en effektiv måte på sitt territorium, og for
at sikkerheten for de aktuelle maskinene, så langt det er
mulig, forbedres i samsvar med direktivets bestemmelser.
Medlemsstatene bør sikre at de har kapasitet til å
gjennomføre effektivt markedstilsyn, idet det tas hensyn
til de retningslinjene som Kommisjonen har utarbeidet
for å oppnå en korrekt og ensartet anvendelse av dette
direktiv.
11) Når det gjelder markedstilsyn, bør det skilles klart
mellom innsigelser mot en harmonisert standard som
forutsetter at maskinen er i samsvar med kravene, og
beskyttelsesklausulen som gjelder for maskinen.
12) Å ta en maskin i bruk slik det er definert i dette direktiv,
gjelder bare tilsiktet bruk av selve maskinen, eller annen
bruk som med rimelighet kan forutses. Dette utelukker
ikke at det fastsettes bruksvilkår som ikke gjelder selve
maskinen, forutsatt at dette ikke medfører at maskinen
endres på en måte som ikke er fastsatt i dette direktiv.
13) Det er også nødvendig å innføre en hensiktsmessig
ordning som gjør det mulig å treffe særlige tiltak på
fellesskapsplan, der det kreves at medlemsstatene skal
forby eller begrense omsetningen av visse maskintyper
som innebærer samme risikoer for personers helse og
sikkerhet, enten på grunn av mangler i de relevante
harmoniske standardene eller på grunn av deres tekniske
egenskaper, eller for å fastsette særlige vilkår for slike
maskiner. For å sikre en egnet vurdering av behovet for
slike tiltak, bør tiltakene treffes av Kommisjonen, som
bistås av en komité, etter samråd med medlemsstatene og
andre berørte parter. Ettersom slike tiltak ikke får direkte
(1) EUT L 171 av 9.7.2003, s. 1. Direktivet sist endret
kommisjonsdirektiv 2005/67/EF (EUT L 273 av 19.10.2005, s. 17).
ved
Nr. 23/139
anvendelse på markedsdeltakere, bør medlemsstatene
treffe alle nødvendige tiltak for å gjennomføre tiltakene.
14) De grunnleggende kravene til helse og sikkerhet bør
være oppfylt for å garantere at maskinene er sikre. Disse
kravene må håndheves med skjønn, slik at det tas hensyn
til utviklingstrinnet i teknikken på det tidspunktet da
maskinen ble konstruert, og til de tekniske og økonomiske
kravene.
15) Dersom maskinen skal kunne brukes av en forbruker,
det vil si en operatør som ikke er profesjonell, bør
produsenten ta hensyn til dette når maskinen konstrueres
og bygges. Det samme gjelder dersom en maskin normalt
brukes for å levere en tjeneste til en forbruker.
16) Selv om ikke alle kravene i dette direktiv gjelder for
delvis ferdigstilte maskiner, er det likevel viktig at den
frie omsetningen av slike maskiner garanteres gjennom
en bestemt framgangsmåte.
17) På messer, utstillinger og lignende bør det være mulig
å stille ut maskiner som ikke oppfyller kravene i dette
direktiv. Interesserte bør imidlertid gjøres tydelig kjent
med at maskinene ikke er i samsvar med kravene, og at
de ikke kan kjøpes slik de framstår.
18) Dette direktiv fastsetter bare de generelle grunnleggende
kravene til helse og sikkerhet, og de blir utfylt av en rekke
mer spesifikke krav for visse kategorier av maskiner. For
å gjøre det lettere for produsentene å dokumentere at en
maskin er i samsvar med disse grunnleggende kravene,
og for å gjøre det mulig å kontrollere samsvar med de
grunnleggende kravene, er det ønskelig med harmoniserte
standarder på fellesskapsplan for å forebygge de risikoene
som følger av maskinenes konstruksjon og oppbygning.
Disse standardene utarbeides av privatrettslige organer
og bør beholde sin ikke-bindende status.
19) Ut fra de risikoene som følger av bruken av maskiner
som omfattes av dette direktiv, bør det fastsettes
framgangsmåter for å vurdere om de er i samsvar med
de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet. Disse
framgangsmåtene bør utarbeides på bakgrunn av hvor
farlige disse maskinene er. For hver kategori av maskiner
bør det derfor fastsettes en egnet framgangsmåte som er
i samsvar med rådsbeslutning 93/465/EØF av 22. juli
1993 om modulene for de forskjellige fasene i rutinene
for samsvarsvurdering og reglene for påføring og bruk
av CE-samsvarsmerking til bruk i direktivene om teknisk
harmonisering(2), idet det tas hensyn til den type kontroll
som kreves for slike maskiner.
(2) EFT L 220 av 30.8.1993, s. 23.
Nr. 23/140
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
med hensyn til dem som omfattes av europaparlamentsog rådsdirektiv 95/16/EF av 29. juni 1995 om tilnærming
av medlemsstatenes lovgivning om heiser(1). Det anses
som nødvendig å definere dette direktivs virkeområde på
nytt. Direktiv 95/16/EF bør derfor endres.
20) Produsentene bør ha det fulle ansvar for å sertifisere
at maskinene er i samsvar med bestemmelsene i dette
direktiv. For noen maskintyper med høyere risikofaktor
er det likevel ønskelig med en strengere framgangsmåte
for sertifisering.
21) CE-merkingen bør fullt ut anerkjennes som den eneste
merkingen som garanterer at en maskin oppfyller kravene
i dette direktiv. Det er forbudt å påføre maskinene annen
merking som kan villede tredjepart med hensyn til
CE-merkingens betydning eller grafiske utforming, eller
begge deler samtidig.
22) For å sikre at CE-merkingen og produsentens merke har
samme kvalitet, er det viktig at de påføres ved hjelp av
samme teknikk. For å kunne skille mellom eventuelle
CE-merkinger på visse deler og CE-merkingen på selve
maskinen, er det viktig at denne merkingen påføres
ved siden av navnet på den personen som har påtatt
seg ansvaret, dvs. produsenten eller vedkommendes
representant.
23) Produsenten eller vedkommendes representant bør også
sikre at det foretas en risikovurdering for den maskinen
som vedkommende ønsker å bringe i omsetning. For dette
bør vedkommende fastslå hvilke grunnleggende krav til
helse og sikkerhet som gjelder for denne maskinen, og
hvilke tiltak som må treffes for å oppfylle dem.
24) Det er absolutt nødvendig at produsenten eller
vedkommendes representant etablert i Fellesskapet
utarbeider tekniske konstruksjonsdata før det utstedes
EF-samsvarserklæring. Det er imidlertid ikke nødvendig
at all dokumentasjon skal være fysisk tilgjengelig til
enhver tid, men den må kunne stilles til rådighet på
anmodning. Den behøver ikke å inneholde detaljerte
planer for delenheter brukt i produksjonen av maskinene,
med mindre kjennskap til disse er helt nødvendig for å
kontrollere samsvar med de grunnleggende kravene til
helse og sikkerhet.
6.5.2010
28) Ettersom målet for dette direktiv, nemlig å fastsette
grunnleggende krav til helse og sikkerhet med hensyn
til konstruksjon og produksjon for å bedre sikkerheten
til maskiner som bringes i omsetning, ikke i tilstrekkelig
grad kan nås av medlemsstatene og derfor bedre kan
nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i
samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens
artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet
fastsatt i nevnte artikkel, går dette direktiv ikke lenger
enn det som er nødvendig for å nå dette målet.
29) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om
bedre regelverksutforming(2) oppfordres medlemsstatene
til, for sin egen del og i Fellesskapets interesse, å
utarbeide egne tabeller, som så langt det er mulig
illustrerer sammenhengen mellom dette direktiv og
innarbeidingstiltakene, samt å offentliggjøre dem.
30) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette
direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/
EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler
for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er
tillagt Kommisjonen(3) —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Virkeområde
1.
Dette direktiv får anvendelse på følgende produkter:
a) maskiner,
b) utskiftbart utstyr,
25) Mottakere av ethvert vedtak som gjøres innenfor rammen
av dette direktiv, skal underrettes om grunnene for
vedtaket og om den klageadgangen som foreligger.
c) sikkerhetskomponenter,
d) løfteredskaper,
26) Medlemsstatene skal fastsette de sanksjonene som får
anvendelse ved overtredelse av bestemmelsene i dette
direktiv. Disse sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i
forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
e) kjettinger, tau og stropper,
27) Anvendelsen av dette direktiv på en rekke maskiner
som er beregnet på å løfte personer, krever en bedre
avgrensning av produktene som omfattes av dette direktiv
(1) EFT L 213 av 7.9.1995, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF)
nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
(2) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.
(3) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
f) avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger,
g) delvis ferdigstilte maskiner.
6.5.2010
2.
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Dette direktiv gjelder ikke for følgende:
a) sikkerhetskomponenter som er beregnet på å bli brukt som
reservedeler i stedet for identiske deler, og som er levert av
produsenten av den opprinnelige maskinen,
b) særlig utstyr til bruk på markedsplasser og/eller i
fornøyelsesparker,
c) maskiner som er spesialkonstruert eller tatt i bruk for
kjernefysiske formål, og der svikt vil kunne føre til
radioaktivt utslipp,
d) våpen, herunder skytevåpen,
k) elektriske og elektroniske produkter som hører inn
under følgende kategorier, dersom de omfattes av
rådsdirektiv 73/23/EØF av 19. februar 1973 om tilnærming
av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt
til bruk innenfor visse spenningsgrenser(3):
– husholdningsapparater beregnet på husholdningsbruk,
– lyd- og bildeutstyr,
– informasjonsteknologiutstyr,
– alminnelige kontormaskiner,
– bryteranlegg
lavspenning,
og
reguleringsinnretninger
for
– elektriske motorer,
e) følgende transportmidler:
l) følgende typer av elektrisk utstyr for høyspenning:
– jordbruks- og skogbrukstraktorer med hensyn til
risikoene som omfattes av direktiv 2003/37/EF, unntatt
maskiner montert på disse kjøretøyene,
– motorvogner og tilhengere som omfattes av
rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om
tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om
typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere(1),
unntatt maskiner montert på disse kjøretøyene,
– kjøretøyer som omfattes av europaparlaments- og
rådsdirektiv 2002/24/EF av 18. mars 2002 om
typegodkjenning av motorvogner med to eller tre hjul(2),
unntatt maskiner montert på disse kjøretøyene,
– motorvogner som utelukkende er beregnet på
konkurranseformål, og
– transportmidler for transport i luften, på vannveier og
på jernbanenettet, unntatt maskiner montert på disse
transportmidlene,
f) sjøgående fartøyer og flyttbare innretninger til havs og
maskiner som er installert om bord på slike fartøyer og/
eller innretninger,
g) maskiner som er spesialkonstruert og -bygd for militære
formål eller politiformål,
h) maskiner som er spesialkonstruert og -bygd for
forskningsformål med henblikk på midlertidig bruk i
laboratorier,
i) gruveheiser med vinsj,
j) maskiner beregnet på forflytning av de opptredende under
kunstneriske opptredener,
(1) EFT L 42 av 23.2.1970, s. 1. Direktivet sist endret
kommisjonsdirektiv 2006/28/EF (EUT L 65 av 7.3.2006, s. 27).
(2) EFT L 124 av 9.5.2002, s. 1. Direktivet sist endret
kommisjonsdirektiv 2005/30/EF (EUT L 106 av 27.4.2005, s. 17).
Nr. 23/141
ved
ved
– bryteranlegg og reguleringsinnretninger,
– transformatorer.
Artikkel 2
Definisjoner
I dette direktiv menes med «maskin» de produktene som er
oppført i artikkel 1 nr. 1 bokstav a)-f).
I dette direktiv menes med:
a) «maskin»
– en sammensatt enhet av deler eller komponenter
som er forbundet med hverandre, hvorav minst én
er bevegelig, og utstyrt med eller beregnet på å bli
utstyrt med en annen drivkraft enn direkte anvendt
muskelkraft fra mennesker eller dyr, og som er montert
sammen for en bestemt bruk,
– en sammensatt enhet som nevnt i første strekpunkt,
som bare mangler deler for tilkopling på bruksstedet
eller til energikilder og drivverk,
– en sammensatt enhet som nevnt i første og annet
strekpunkt, som er klar for installering, men som først
kan fungere som beregnet når den er montert på et
transportmiddel eller installert i en bygning eller en
konstruksjon,
– en samling av maskiner nevnt i første, annet og tredje
strekpunkt eller delvis ferdigstilte maskiner nevnt i
bokstav g), som med henblikk på å oppnå et bestemt
resultat, er oppstilt og styrt slik at de fungerer som én
enhet,
– en sammensatt enhet av deler eller komponenter
som er forbundet med hverandre, hvorav minst én
er bevegelig, beregnet på å løfte last og hvis eneste
drivkraft er direkte anvendt menneskelig muskelkraft,
(3) EFT L 77 av 26.3.1973, s. 29. Direktivet endret ved direktiv 93/68/EØF
(EFT L 220 av 30.8.1993, s. 1).
Nr. 23/142
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
b) «utskiftbart utstyr» en innretning som operatøren selv
monterer på en maskin eller traktor etter at disse er tatt
i bruk, for å endre deres funksjon eller gi dem en ny
funksjon, forutsatt at utstyret ikke er et verktøy,
c) «sikkerhetskomponent» en del
– som har en sikkerhetsfunksjon,
– som bringes i omsetning separat,
– som ved feil og/eller funksjonssvikt setter personers
sikkerhet i fare, og
– som ikke er nødvendig for at maskinen skal kunne
fungere, eller som kan erstattes av vanlige deler for at
maskinen skal kunne fungere.
Vedlegg V inneholder en veiledende liste over
sikkerhetskomponenter, som kan ajourføres i samsvar med
artikkel 8 nr. 1 bokstav a),
d) «løfteredskap» en del eller utstyr som ikke er forbundet
med maskinen for løfting, som gjør det mulig å holde
lasten, og som er plassert enten mellom maskinen for
løfting og lasten eller på selve lasten, eller som er
beregnet på å utgjøre en integrert del av lasten og bringes
i omsetning separat; stropper og deler som inngår i disse,
betraktes også som løfteredskaper,
e) «kjettinger, tau og stropper» kjettinger, tau og stropper som
er konstruert og produsert for løfting, og som utgjør en del
av en maskin for løfting eller et løfteredskap,
f) «avtakbar mekanisk kraftoverføringsinnretning» en
avtakbar del for å overføre kraft mellom en motordrevet
maskin eller en traktor og en annen maskin ved å kople
dem sammen ved det første faste lageret. Når innretningen
bringes i omsetning med sitt vern, er den å betrakte som ett
produkt,
g) «delvis ferdigstilt maskin» en sammensatt enhet som
nesten er en maskin, men som ikke alene har noen bestemt
anvendelse. Et drivverk er en delvis ferdigstilt maskin.
Delvis ferdigstilte maskiner er bare beregnet på å skulle
inngå i eller bli montert sammen med andre maskiner eller
andre delvis ferdigstilte maskiner eller utstyr, slik at de
utgjør en maskin som dette direktiv får anvendelse på,
h) «bringe i omsetning» gjøre en maskin eller en delvis
ferdigstilt maskin tilgjengelig for første gang i Fellesskapet
for distribusjon eller bruk, mot betaling eller gratis,
i) «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som
konstruerer og/eller produserer en maskin eller en delvis
ferdigstilt maskin som omfattes av dette direktiv, og som
har ansvaret for at maskinen eller den delvis ferdigstilte
6.5.2010
maskinen er i samsvar med dette direktiv, med sikte på at
den bringes i omsetning under eget navn eller varemerke
eller til eget bruk. Dersom det ikke finnes en produsent
som nevnt ovenfor, anses enhver fysisk eller juridisk
person som bringer i omsetning eller tar i bruk en maskin
eller en delvis ferdigstilt maskin, som omfattes av dette
direktiv, som produsent,
j) «representant» enhver fysisk eller juridisk person som
er etablert i Fellesskapet, og som har fått en skriftlig
fullmakt fra produsenten for, på vedkommendes vegne,
å kunne oppfylle alle eller noen av de forpliktelsene og
formalitetene som omfattes av dette direktiv,
k) «ibruktaking» første gangen en maskin som omfattes av
dette direktiv, tas i bruk i Fellesskapet i samsvar med sitt
tiltenkte formål,
l) «harmonisert standard» en ikke-bindende teknisk
spesifikasjon som er vedtatt av et standardiseringsorgan,
det vil si Den europeiske standardiseringsorganisasjonen
(CEN), Den europeiske komité for elektroteknisk
standardisering (CENELEC) eller Det europeiske
standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner (ETSI),
på oppdrag fra Kommisjonen etter framgangsmåtene
fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av
22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder
og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfun
nstjenester(1).
Artikkel 3
Særdirektiver
Dersom de farene som er nevnt i vedlegg I for en maskin, helt
eller delvis er nærmere omfattet av andre fellesskapsdirektiver,
får ikke dette direktiv anvendelse, eller det opphører å få
anvendelse på nevnte maskin med hensyn til slike farer, fra den
datoen da disse direktivene ble gjennomført.
Artikkel 4
Markedstilsyn
1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for
å sikre at maskinene kan bringes i omsetning og/eller tas
i bruk bare dersom de oppfyller relevante bestemmelser i
dette direktiv, og ikke er til fare for sikkerheten og helsen for
personer, og eventuelt for husdyr eller eiendom, når maskinene
blir forsvarlig installert og vedlikeholdt og brukt til det formål
de er beregnet på eller under forhold som med rimelighet kan
forutses.
(1) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten
av 2003.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for
å sikre at delvis ferdigstilte maskiner bare kan bringes i
omsetning dersom de oppfyller de relevante bestemmelsene i
dette direktiv.
3. Medlemsstatene skal opprette eller utpeke vedkommende
myndigheter som skal kontrollere at maskinene eller de delvis
ferdigstilte maskinene oppfyller bestemmelsene angitt i nr. 1
og 2.
4. Medlemsstatene skal fastslå vedkommende myndigheters
oppgaver, organisering og fullmakter som nevnt i nr. 3, og skal
underrette Kommisjonen og andre medlemsstater om dette og
om eventuelle senere endringer.
Artikkel 5
Omsetning og ibruktaking
1. Produsenten eller vedkommendes representant skal før de
bringer i omsetning og/eller leverer en maskin til bruk:
a) sikre at den oppfyller de relevante grunnleggende kravene
til helse og sikkerhet angitt i vedlegg I,
b) sikre at de tekniske dataene nevnt i del A i vedlegg VII er
tilgjengelig,
c) særlig sikre at nødvendige opplysninger, som f.eks.
bruksanvisninger, stilles til rådighet,
d) anvende nødvendige framgangsmåter for vurdering av
samsvar som angitt i artikkel 12,
e) utarbeide EF-samsvarserklæringen som angitt i vedlegg II
del 1 avsnitt A, og sikre at erklæringen følger med
maskinen,
f) påføre CE-merkingen i samsvar med artikkel 16.
Nr. 23/143
velge hvilken ordning som skal anvendes, skal imidlertid
CE-merkingen angi at maskinen bare oppfyller bestemmelsene
i de direktivene som produsenten eller vedkommendes
representant anvender. Opplysninger om de direktivene som
anvendes, som offentliggjort i Den europeiske unions tidende,
skal finnes i EF-samsvarserklæringen.
Artikkel 6
Fritt varebytte
1. Medlemsstatene skal ikke forby, begrense eller hindre
at maskiner som er i samsvar med dette direktiv, bringes i
omsetning og/eller tas i bruk på sitt territorium.
2. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre
at delvis ferdigstilte maskiner bringes i omsetning dersom
produsenten eller vedkommendes representant i henhold til
en erklæring om innbygging som nevnt i vedlegg II del 1
avsnitt B, opplyser at maskinen skal bygges inn i en annen
maskin eller monteres sammen med andre delvis ferdigstilte
maskiner slik at de utgjør en maskin.
3. Medlemsstatene skal ikke hindre at maskiner eller delvis
ferdigstilte maskiner som ikke er i samsvar med dette direktiv,
vises fram på messer, utstillinger, ved demonstrasjoner og
lignende, forutsatt at et synlig skilt klart viser at maskinene
ikke er i samsvar med direktivet, og at de ikke kan gjøres
tilgjengelige før kravene er oppfylt. Ved demonstrasjon av
slike maskiner eller delvis ferdigstilte maskiner som ikke er
i samsvar med direktivet, skal det dessuten treffes passende
sikkerhetstiltak for å sikre vern av personer.
Artikkel 7
Formodning om samsvar og harmoniserte standarder
2. Før produsenten eller vedkommendes representant
bringer en delvis ferdigstilt maskin i omsetning, skal
vedkommende sikre at framgangsmåten nevnt i artikkel 13 er
blitt gjennomført.
1. Medlemsstatene skal anse maskiner som er påført
CE-merking og ledsaget av EF-samsvarserklæringen med
det innholdet som er angitt i vedlegg II del 1 avsnitt A, for å
oppfylle bestemmelsene i dette direktiv.
3. Produsenten eller vedkommendes representant skal, med
henblikk på å gjennomføre de framgangsmåtene som er nevnt
i artikkel 12, disponere eller ha tilgang til nødvendige ressurser
for å sikre at maskinen oppfyller de grunnleggende kravene til
helse og sikkerhet nevnt i vedlegg I.
2. En maskin som er produsert i samsvar med en harmonisert
standard, og som det er offentliggjort en henvisning til i Den
europeiske unions tidende, skal formodes å oppfylle de
grunnleggende kravene til helse og sikkerhet, som omfattes av
en slik harmonisert standard.
4. Når maskinene også omfattes av andre direktiver som
berører andre forhold og som fastsetter CE-merking, skal
merkingen angi at maskinene også oppfyller bestemmelsene i
disse andre direktivene.
3. Kommisjonen skal offentliggjøre henvisningene til de
harmoniserte standardene i Den europeiske unions tidende.
Når ett eller flere av disse direktivene tillater produsenten
eller vedkommendes representant i en overgangsperiode å
4. Medlemsstatene skal sørge for å treffe passende tiltak
som gjør at partene i arbeidslivet på nasjonalt plan kan påvirke
prosessen med å utarbeide og følge opp de harmoniserte
standardene.
Nr. 23/144
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 8
Særlige tiltak
1. Kommisjonen kan etter framgangsmåten fastsatt
i artikkel 22 nr. 3, treffe de tiltak som er nødvendige
for å gjennomføre de bestemmelsene som gjelder følgende
bokstaver:
a) ajourføre den veiledende listen over sikkerhetskomponenter
i vedlegg V som nevnt i bokstav c) artikkel 2,
b) begrense omsetningen av maskinene nevnt i artikkel 9.
2. Kommisjonen kan etter framgangsmåten nevnt i
artikkel 22 nr. 2), treffe de tiltak som er nødvendige for å
sikre gjennomføringen og den praktiske anvendelsen av dette
direktiv, herunder de tiltak som er nødvendige for å sikre at
medlemsstatene samarbeider med hverandre og Kommisjonen,
som fastsatt i artikkel 19 nr. 1.
6.5.2010
Idet det tas behørig hensyn til resultatene av dette samrådet,
skal Kommisjonen vedta de tiltak som er nødvendige etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 22 nr. 3.
Artikkel 10
Framgangsmåte for innsigelser mot en harmonisert
standard
Dersom en medlemsstat eller Kommisjonen anser at en
harmonisert standard ikke helt oppfyller de grunnleggende
kravene til helse og sikkerhet som den omfatter, og som er
oppført i vedlegg I, skal Kommisjonen eller medlemsstaten
forelegge saken for komiteen nedsatt ved direktiv 98/34/EF og
angi grunnene til dette. Komiteen skal avgi en hasteuttalelse.
På bakgrunn av komiteens uttalelse skal Kommisjonen beslutte
om den vil offentliggjøre, ikke offentliggjøre, offentliggjøre
med forbehold, opprettholde, opprettholde med forbehold eller
trekke tilbake henvisningene til den aktuelle harmoniserte
standarden i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 11
Artikkel 9
Særlige tiltak for maskiner som kan være farlige
1. Når Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 10, anser at en harmonisert standard ikke helt oppfyller
de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som den
omfatter, og som er angitt i vedlegg I, kan Kommisjonen i
samsvar med nr. 3 i denne artikkel treffe tiltak som krever
at medlemsstatene forbyr eller begrenser omsetningen av
maskiner med tekniske egenskaper som kan utgjøre en risiko
på grunn av mangler i standarden, eller fastsette særlige vilkår
for slike maskiner.
Sikkerhetsklausul
1. Dersom en medlemsstat konstaterer at en maskin som
omfattes av dette direktiv, som er påført CE-merking og
ledsages av EF-samsvarserklæringen, og som blir brukt i
samsvar med sitt tiltenkte formål eller under forhold som med
rimelighet kan forutses, vil kunne medføre fare for personers
helse og sikkerhet, eventuelt også for husdyr eller eiendom,
skal den treffe alle nødvendige tiltak for å trekke maskinen
tilbake fra markedet, forby at den blir omsatt og/eller tatt i
bruk, eller begrense den frie omsetningen av maskinen.
2. Medlemsstaten skal umiddelbart underrette Kommisjonen
og de andre medlemsstatene om slike tiltak og grunngi dem, og
særlig opplyse hvorvidt manglende samsvar skyldes:
a) at de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 5 nr. 1
bokstav a) ikke er oppfylt,
Når Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 11,
anser at et tiltak som er truffet av en medlemsstat, er berettiget,
kan Kommisjonen i samsvar med nr. 3 i denne artikkel treffe
tiltak som krever at medlemsstatene forbyr eller begrenser
omsetningen av maskiner som kan utgjøre samme risiko på
grunn av de tekniske egenskapene, eller fastsette særlige vilkår
for slike maskiner.
b) feilaktig anvendelse av de harmoniserte standardene nevnt
i artikkel 7 nr. 2,
2. Enhver medlemsstat kan anmode Kommisjonen om å
undersøke behovet for å treffe de tiltak som er nevnt i nr. 1.
3. Kommisjonen skal snarest mulig samrå seg med de
berørte partene.
3. I de tilfellene som er nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen
samrå seg med medlemsstatene og andre berørte parter og
angi hvilke tiltak den har til hensikt å treffe for å sikre et høyt
vernenivå for personers helse og sikkerhet på fellesskapsplan.
Dersom Kommisjonen etter dette samrådet finner at tiltakene
som er truffet av medlemsstaten, er berettiget, skal den
underrette den medlemsstaten som tok initiativet, samt de andre
medlemsstatene, produsenten og vedkommendes representant,
om sitt vedtak.
c) mangler ved de harmoniserte standardene som nevnt i
artikkel 7 nr. 2.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4. Dersom tiltakene nevnt i nr. 1 er basert på en mangel i
de harmoniserte standardene, og dersom den medlemsstaten
som har truffet tiltakene, fastholder sitt standpunkt, skal
Kommisjonen eller medlemsstaten innlede den framgangsmåten
som er nevnt i artikkel 10.
5. Dersom en maskin som ikke er i samsvar med kravene,
er påført CE-merking, skal vedkommende medlemsstat treffe
de nødvendige tiltak mot den som har påført merkingen,
og underrette Kommisjonen om dette. Kommisjonen skal
underrette de andre medlemsstatene.
6. Kommisjonen skal sikre at medlemsstatene holdes
underrettet om sakens gang og utfall.
Nr. 23/145
den aktuelle maskinen, skal produsenten eller vedkommendes
representant anvende én av følgende framgangsmåter:
a) framgangsmåten for EF-typeprøving som fastsatt i
vedlegg IX, samt intern produksjonskontroll av maskiner
som fastsatt i vedlegg VIII nr. 3,
b) framgangsmåten for fullstendig kvalitetssikring som
fastsatt i vedlegg X.
Artikkel 13
Framgangsmåte for delvis ferdigstilte maskiner
1. Før en delvis ferdigstilt maskin bringes i omsetning, skal
produsenten eller vedkommendes representant sikre at:
Artikkel 12
Framgangsmåter for samsvarsvurdering av maskiner
1. For å bekrefte at maskinen er i samsvar med dette
direktiv, skal produsenten eller vedkommendes representant
anvende én av framgangsmåtene for samsvarsvurdering som
beskrevet i nr. 2-4.
2. Dersom maskinen ikke er nevnt i vedlegg IV, skal
produsenten eller vedkommendes representant anvende
den framgangsmåten for samsvarsvurdering med intern
produksjonskontroll av maskinen som fastsatt i vedlegg VIII.
3. Dersom maskinen er nevnt i vedlegg IV og er
produsert i samsvar med de harmoniserte standardene nevnt
i artikkel 7 nr. 2, og disse standardene omfatter alle relevante
grunnleggende krav til helse og sikkerhet, skal produsenten
eller vedkommendes representant anvende én av følgende
framgangsmåter:
a) framgangsmåten for samsvarsvurdering med intern
produksjonskontroll av maskiner som fastsatt i
vedlegg VIII,
b) framgangsmåten for EF-typeprøving som fastsatt i
vedlegg IX, samt intern produksjonskontroll av maskiner
som fastsatt i vedlegg VIII nr. 3,
c) framgangsmåten for fullstendig kvalitetssikring som
fastsatt i vedlegg X.
4. Dersom maskinen er nevnt i vedlegg IV og ikke eller bare
delvis er produsert i samsvar med de harmoniserte standardene
nevnt i artikkel 7 nr. 2, eller dersom de harmoniserte standardene
ikke omfatter alle relevante grunnleggende krav til helse og
sikkerhet, eller det ikke finnes noen harmoniserte standarder for
a) den relevante tekniske dokumentasjonen som er beskrevet
i vedlegg VII del B, er utarbeidet,
b) monteringsanvisninger som beskrevet i vedlegg VI, er
utarbeidet,
c) en erklæring om innbygging som beskrevet i vedlegg II
del 1 avsnitt B, er utarbeidet.
2. Monteringsanvisningene og erklæringen om innbygging
skal følge med den delvis ferdigstilte maskinen til den er bygd
sammen til en fullstendig maskin, og de skal deretter utgjøre
en del av den tekniske dokumentasjonen for nevnte maskin.
Artikkel 14
Meldte organer
1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de
andre medlemsstatene om hvilke organer de har utpekt til å
utføre samsvarsvurderingen med henblikk på omsetning som
nevnt i artikkel 12 nr. 3 og 4, samt de særlige framgangsmåtene
for samsvarsvurdering og de kategoriene av maskiner som disse
organene er utpekt til å utføre, og de identifikasjonsnumrene
Kommisjonen på forhånd har tildelt dem. Medlemsstatene
skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om
eventuelle senere endringer.
2. Medlemsstatene skal sikre at de meldte organene
overvåkes regelmessig for å kontrollere at de til enhver tid
oppfyller kriteriene fastsatt i vedlegg XI. Det meldte organ skal
på anmodning legge fram alle relevante opplysninger, herunder
budsjetter, slik at medlemsstatene kan sikre at kravene i
vedlegg XI er oppfylt.
3. Medlemsstatene skal anvende kriteriene fastsatt i
vedlegg XI når de vurderer organene som skal meldes, og de
organene som allerede er meldt.
Nr. 23/146
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4. Kommisjonen skal til orientering offentliggjøre en liste
over de meldte organene, deres identifikasjonsnumre og de
oppgavene de er blitt tildelt i De Europeiske Fellesskaps
Tidende. Kommisjonen skal sørge for at denne listen
ajourføres.
5. Organer som oppfyller vurderingskriteriene fastsatt i de
relevante harmoniserte standardene, og som det offentliggjøres
henvisninger til i De Europeiske Fellesskaps Tidende, skal
antas å oppfylle de relevante kriteriene.
6. Dersom et meldt organ fastslår at produsenten ikke
har oppfylt eller ikke lenger oppfyller de relevante kravene
i dette direktiv, eller at et EF-typeprøvingssertifikat eller en
godkjenning av et kvalitetssikringssystem ikke skulle ha vært
utstedt, skal det oppheve midlertidig eller trekke tilbake det
utstedte sertifikatet eller den utstedte godkjenningen, samtidig
som det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet, eller
underkaste det begrensninger som er detaljert begrunnet,
med mindre produsenten ved å anvende hensiktsmessige
korrigerende tiltak, sikrer at kravene oppfylles. Dersom
sertifikatet eller godkjenningen oppheves midlertidig,
trekkes tilbake eller begrenses, eller dersom vedkommende
myndighet finner det nødvendig å gripe inn, skal det meldte
organ underrette vedkommende myndighet i henhold til
artikkel 4. Medlemsstaten skal umiddelbart underrette de
andre medlemsstatene og Kommisjonen. Det skal fastsettes en
framgangsmåte ved klage.
6.5.2010
de måtte anse som nødvendige for å sikre at personer, og særlig
arbeidstakere, er vernet når de bruker maskinene, forutsatt at
dette ikke medfører at maskinene endres på en måte som ikke
er fastsatt i dette direktiv.
Artikkel 16
CE-merking
1. CE-samsvarsmerkingen skal bestå av bokstavene «CE»
som vist i vedlegg III.
2. CE-merkingen skal være påført maskinene slik at den er
synlig, leselig og ikke kan slettes i samsvar med vedlegg III.
3. Det er forbudt å påføre maskinene merking, symboler
og preging som kan villede tredjepart med hensyn til
CE-merkingens betydning eller grafiske utforming, eller begge
deler samtidig. Enhver annen merking kan påføres maskinene
forutsatt at den ikke gjør CE-merkingen mindre synlig, leselig
eller endrer dens betydning.
Artikkel 17
7. Kommisjonen skal sørge for at det utveksles erfaring
mellom de myndighetene som har ansvaret for å utpeke,
melde og overvåke de meldte organene i medlemsstatene, og
de meldte organene, for å samordne med sikte på å oppnå en
ensartet anvendelse av dette direktiv.
1. Medlemsstatene skal anse at merkingen ikke er i samsvar
med kravene dersom:
8. En medlemsstat som har meldt et organ, skal umiddelbart
trekke tilbake sin melding dersom den finner:
a) CE-merkingen er påført produkter som i henhold til dette
direktiv ikke omfattes av dette direktiv,
a) at dette organet ikke lenger oppfyller kriteriene angitt i
vedlegg XI, eller
b) CE-merkingen mangler og/eller EF-samsvarserklæringen
mangler for en maskin,
b) at dette organet grovt unnlater å oppfylle sine
forpliktelser.
c) en annen merking enn CE-merkingen er påført en maskin,
og denne merkingen er forbudt i henhold til artikkel 16
nr. 3.
Medlemsstaten skal umiddelbart underrette Kommisjonen og
de andre medlemsstatene om dette.
Artikkel 15
Installering og bruk av maskiner
Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes rett til,
forutsatt at felleskapsretten overholdes, å fastsette de kravene
Merking som ikke er i samsvar med kravene
2. Dersom en medlemsstat konstaterer at merkingen ikke
er i samsvar med de relevante bestemmelsene i dette direktiv,
skal produsenten eller vedkommendes representant ha plikt til
å sørge for at produktet bringes i samsvar, og at overtredelsen
opphører på de vilkårene medlemsstaten fastsetter.
3. Dersom det fortsatt er manglende samsvar, skal
medlemsstaten treffe alle nødvendige tiltak for å begrense
eller forby omsetning av det aktuelle produktet, eller sikre at
det trekkes tilbake fra markedet etter framgangsmåten fastsatt
i artikkel 11.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/147
Artikkel 18
Artikkel 22
Fortrolighet
Komité
1. Med forbehold for gjeldende nasjonale bestemmelser og
nasjonal praksis med hensyn til fortrolighet skal medlemsstatene
sikre at alle parter og personer som berøres av anvendelsen av
dette direktiv, blir pålagt å behandle fortrolig alle opplysninger
som de mottar i utførelsen av sine oppgaver. Særlig skal
industri-, yrkes- og forretningshemmeligheter behandles
fortrolig, med mindre det er nødvendig å gi slike opplysninger
videre for å verne personers helse og sikkerhet.
2. Bestemmelsene i nr. 1 skal ikke påvirke forpliktelsene til
medlemsstatene og de meldte organene med hensyn til gjensidig
utveksling av opplysninger og utsending av advarsler.
3. Vedtakene som gjøres av medlemsstatene og Kommisjonen
i samsvar med artikkel 9 og 11, skal kunngjøres.
1. Kommisjonen skal bistås av en komité, heretter kalt
«komiteen».
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF,
skal være tre måneder.
4.
Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Artikkel 23
Artikkel 19
Samarbeid mellom medlemsstatene
1. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å
sikre at vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 4 nr. 3,
samarbeider med hverandre og Kommisjonen, og at de sender
hverandre nødvendige opplysninger for å sikre en ensartet
anvendelse av dette direktiv.
2. Kommisjonen skal sørge for at det utveksles erfaring
mellom vedkommende myndigheter som har ansvaret for
markedstilsyn, for å samordne med sikte på å oppnå en ensartet
anvendelse av dette direktiv.
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner for
overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold
til dette direktiv, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å
sikre at sanksjonene anvendes. De fastsatte sanksjonene skal
være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke
avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen
om disse bestemmelsene innen 29. juni 2008, og skal
umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer
som berører dem.
Artikkel 24
Endring av direktiv 95/16/EF
I direktiv 95/16/EF gjøres følgende endringer:
Artikkel 20
Klageadgang
Ethvert tiltak truffet i henhold til dette direktiv som setter
grenser for omsetning og/eller ibruktaking av en maskin som
omfattes av dette direktiv, skal begrunnes nøye. Tiltaket skal
så snart som mulig meddeles den berørte part som samtidig
skal informeres om hvilken klageadgang vedkommende har i
henhold til gjeldende lovgivning i den berørte medlemsstat, og
om hvilke frister som gjelder for klageadgangen.
Artikkel 21
Videreformidling av opplysninger
Kommisjonen skal treffe de tiltak som er nødvendige for at
relevante opplysninger om gjennomføringen av dette direktiv,
blir gjort tilgjengelige.
1. Artikkel 1 nr. 2 og 3 skal lyde:
«2. I dette direktiv menes med «heis» en løfteinnretning
som betjener fastlagte nivåer ved hjelp av en plattform som
beveger seg langs stive føringsskinner og heller mer enn 15
grader i forhold til et vannrett plan, og som er beregnet på
transport av:
– personer,
– personer og gjenstander,
– bare gjenstander dersom plattformen er tilgjengelig,
dvs. at en person uten vanskeligheter kan komme seg
på den, og utstyrt med betjeningsinnretning som er
plassert på plattformen eller kan nås av en person på
plattformen.
Løfteinnretninger som beveger seg langs en fastlagt bane,
også når de ikke beveger seg langs stive føringsskinner,
skal anses som heiser som omfattes av dette direktivs
virkeområde.
Nr. 23/148
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 26
Med «plattform» menes en del av heisen som bærer
personer og/eller gjenstander som skal løftes eller senkes.
3.
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
Dette direktiv får ikke anvendelse på:
– løfteinnretninger med en hastighet som ikke overskrider
0,15 m/s,
– byggeplassheiser,
– taubaner, herunder kabelbaner,
– heiser som er spesialkonstruert og -bygd for militære
formål eller politiformål,
– løfteinnretninger fra hvilke det kan utføres arbeid,
– gruveheiser med vinsj,
– løfteinnretninger beregnet på å løfte de opptredende
under kunstneriske opptredener,
– løfteinnretninger installert i transportmidler,
– løfteinnretninger i tilknytning til maskiner,
som utelukkende er beregnet på å gi adgang til
arbeidsstasjonene, herunder vedlikeholds- og
kontrollpunkter på maskinen,
6.5.2010
1. Medlemsstatene skal innen 29. juni 2008 vedta og
kunngjøre de bestemmelsene som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette
Kommisjonen om dette.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 29. desember 2009.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal
vises til direktivene når de kunngjøres. Nærmere regler for
henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området
dette direktiv omhandler, sammen med en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom bestemmelsene i dette
direktiv og de vedtatte internrettslige bestemmelsene.
Artikkel 27
– tannhjulsdrevne tog,
– rulletrapper og rullebånd.»
2. I vedlegg I skal nr. 1.2 lyde:
«1.2. Plattform
Plattformen i hver heis skal være en heisstol.
Heisstolen skal være konstruert og bygd slik at dens
areal og styrke tilsvarer det høyeste antallet personer
og den nominelle belastningen som installatøren har
fastsatt for heisen.
Når en heis er beregnet på transport av personer,
og dersom dens mål tillater det, skal heisstolen
være konstruert og bygd slik at konstruksjonen ikke
vanskeliggjør eller hindrer atkomsten og bruken for
handikappede personer, samt slik at det er mulig å
foreta eventuelle hensiktsmessige justeringer for å
lette vedkommendes bruk av den.»
Artikkel 25
Oppheving
Direktiv 98/37/EF oppheves fra 29. desember 2009.
Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås
som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i
sammenligningstabellen i vedlegg XII.
Unntak
Fram til 29. juni 2011 kan medlemsstatene tillate at bærbare
maskiner for innskyting av festemateriell og andre slagmaskiner
som er i samsvar med gjeldende internrettslige bestemmelser
når dette direktiv vedtas, bringes i omsetning og tas i bruk.
Artikkel 28
Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 29
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Strasbourg, 17. mai 2006.
For Europaparlamentet For Rådet
J. BORRELL FONTELLES H. WINKLER
President Formann
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
Grunnleggende krav til helse og sikkerhet knyttet til konstruksjon og bygging av maskiner
ALLMENNE PRINSIPPER
1.
Maskinprodusenten eller vedkommendes representant skal sikre at det foretas en risikovurdering for å
fastsette de kravene til helse og sikkerhet som skal gjelde for maskinen. Maskinen må deretter konstrueres
og bygges samtidig som det tas hensyn til resultatene av risikovurderingen.
Som følge av at ovennevnte prosesser for risikovurdering og risikoreduksjon gjentas, skal produsenten
eller vedkommendes representant:
–
fastslå
maskinens begrensninger, herunder tilsiktet bruk og enhver rimelig forutsigbar feilbruk,
–
identifisere
de farene som maskinen kan gi opphav til og de farlige situasjonene knyttet til dem,
–
vurdere risikoene, idet det tas hensyn til hvor alvorlig en eventuell ulykke eller helseskade kan være,
og sannsynligheten for at slikt skjer,
–
vurdere risikoene for å avgjøre om det er nødvendig med risikoreduksjon i samsvar med dette
direktivs formål,
–
fjerne farene eller begrense risikoene knyttet til disse farene ved å anvende vernetiltak i den
prioriteringsrekkefølgen som er angitt i nr. 1.1.2 bokstav b).
2.
Forpliktelsene fastsatt i de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet gjelder bare dersom den aktuelle
maskinen gir opphav til en fare når den blir brukt under de forholdene produsenten eller vedkommendes
representant har forutsatt, eller under unormale forhold som kan forutses. Under alle omstendigheter
gjelder prinsippene for integrering av sikkerhet nevnt i nr. 1.1.2, og forpliktelsene med hensyn til merking
av maskiner og bruksanvisninger nevnt i nr. 1.7.3 og 1.7.4.
3.
De grunnleggende kravene til helse og sikkerhet fastsatt i dette vedlegg er bindende. Med hensyn til det
nåværende utviklingstrinn i teknikken kan det imidlertid vise seg å være umulig å oppfylle de målene som
er angitt i kravene. I så fall skal maskinen så vidt mulig konstrueres og bygges med sikte på å nærme seg
disse målene.
4.
Dette vedlegg består av flere deler. Første del er allmenn og gjelder for alle maskintyper. De andre
delene omhandler visse former for mer spesifikke farer. Likevel er det viktig å gjennomgå dette vedlegg
i sin helhet for å være sikker på å oppfylle alle de relevante grunnleggende kravene. Når maskiner blir
konstruert, skal det tas hensyn til kravene i den allmenne delen og kravene i én eller flere av de andre
delene, avhengig av resultatene av risikovurderingen som er utført i samsvar med nr. 1 i disse allmenne
prinsippene.
1.
GRUNNLEGGENDE KRAV TIL HELSE OG SIKKERHET
1.1.
GENERELLE MERKNADER
1.1.1. Definisjoner
I dette vedlegg menes med:
a) «fare» en mulig kilde til ulykke eller helseskade,
b) «faresone» ethvert område inne i og/eller rundt en maskin der en persons tilstedeværelse innebærer
en risiko for vedkommendes helse eller sikkerhet,
c) «utsatt person» enhver person som helt eller delvis befinner seg i faresonen,
d) «operatør» den eller de personene som har til oppgave å montere, betjene, innstille, vedlikeholde,
rengjøre, reparere eller transportere en maskin,
e) «risiko» en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens med hensyn til en ulykke eller helseskade
som kan oppstå i en farlig situasjon,
f) «vern» del av maskinen som særlig brukes for å gi beskyttelse ved hjelp av et fysisk hinder,
g) «verneinnretning» en innretning (bortsett fra et vern) som alene eller sammen med et vern reduserer
risikoen,
h) «tilsiktet bruk» bruk av maskinen i henhold til opplysningene i bruksanvisningen,
i) «rimelig forutsigbar feilbruk» bruk av en maskin på en måte som ikke bruksanvisningen har forutsett,
men som kan følge av lett forutsigbar menneskelig atferd.
Nr. 23/149
Nr. 23/150
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.1.2. Prinsipper for integrering av sikkerhet
a) Maskinen skal være konstruert og bygd slik at den fungerer som den skal, og kan betjenes, innstilles
og vedlikeholdes uten at det medfører noen risiko for personer når disse operasjonene utføres under
de forholdene produsenten har forutsatt, men også med hensyn til rimelig forutsigbar feilbruk.
Formålet med de tiltakene som treffes, skal være å fjerne enhver risiko i løpet av maskinens
forventede levetid, herunder risiko knyttet til transport, montering, demontering, tiltak for å ta den ut
av drift og opphogging.
b) Når produsenten eller vedkommendes representant skal velge de mest hensiktsmessige løsningene,
skal følgende prinsipper anvendes, i den rekkefølgen de her er oppført:
–
fjerne
eller redusere risikoer mest mulig (sikkerheten skal være en integrert del av maskinens
konstruksjon og oppbygning),
–
treffe
–
informere
de vernetiltakene som er nødvendige mot risikoer som ikke kan fjernes,
brukerne om gjenværende risikoer forårsaket av mulige mangler ved de vernetiltakene
som er truffet, opplyse om det er påkrevd med særlig opplæring og angi eventuelle behov for
personlig verneutstyr.
c) Ved konstruksjon og bygging av maskinen og ved utarbeiding av bruksanvisninger skal produsenten
eller vedkommendes representant ikke bare ta i betraktning maskinens tilsiktede bruk, men også
eventuell rimelig forutsigbar feilbruk.
Maskinen skal konstrueres og bygges slik at unormal bruk hindres dersom slik bruk innebærer en
risiko. Dersom det er relevant, skal bruksanvisningen gjøre brukeren oppmerksom på måter som det
erfaringsmessig bør frarådes at maskinen brukes på.
d) Maskinen skal konstrueres og bygges slik at det tas hensyn til de hindringene operatøren blir utsatt
for som følge av nødvendig eller påregnelig bruk av personlig verneutstyr.
e) Maskinen skal leveres med alt spesialutstyr og tilbehør som er nødvendig for at den skal kunne
justeres, vedlikeholdes og brukes på en trygg måte.
1.1.3. 1.1.4. Materialer og produkter
De materialene som blir brukt til å bygge en maskin, eller produkter som blir brukt og produsert mens den
er i bruk, må ikke sette personers sikkerhet eller helse i fare. Særlig når det brukes væsker, skal maskinen
være konstruert og bygd slik at den kan brukes uten risiko knyttet til påfylling, bruk, oppsamling eller
tømming.
Belysning
Maskinen skal leveres med innbygd belysning tilpasset de operasjonene som skal utføres, dersom mangel
på slik belysning vil kunne innebære en risiko selv om den generelle belysningen har normal styrke.
Maskinen skal konstrueres og bygges slik at det ikke er sjenerende skyggesoner, at belysningen er blendfri
og at det ikke oppstår farlig stroboskopvirkning på bevegelige deler som følge av belysningen.
Innvendige deler som må etterses ofte, samt innstillings- og vedlikeholdsområder, skal også ha egnet
belysning.
1.1.5. Konstruksjon av maskinen med sikte på håndtering
Maskinen eller hver enkelt av maskinens deler skal:
–
kunne
–
være
håndteres og transporteres på en trygg måte,
pakket eller konstruert slik at den kan lagres på en forsvarlig måte uten å bli skadet.
Ved transport av maskinen og/eller dens deler skal det ikke kunne oppstå utilsiktede bevegelser eller
farer som skyldes manglende stabilitet, så lenge maskinen og/eller delene håndteres i henhold til
bruksanvisningen.
Når maskinen eller dens forskjellige deler ikke kan flyttes manuelt på grunn av vekt, størrelse eller form,
skal maskinen eller hver enkelt del:
–
enten
–
være
–
ha
ha fester for løfteutstyr,
utformet slik at de kan utstyres med slike fester, eller
en slik form at standard løfteutstyr lett kan festes.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.1.6. 1.1.7. 1.1.8. Når maskinen eller én av dens enkeltdeler skal flyttes manuelt, må den:
–
enten
–
være
være lett å flytte på, eller
utstyrt med en innretning slik at den kan løftes og flyttes på en trygg måte.
Det skal treffes særlige tiltak for håndtering av verktøy og/eller maskindeler som kan være farlige selv om
de er lette.
Ergonomi
Ubehag, tretthet, fysiske og psykiske påkjenninger som operatøren blir utsatt for når maskinen brukes som
tilsiktet, skal reduseres mest mulig ved at det tas hensyn til følgende ergonomiske prinsipper:
–
ulikheter
i operatørenes kroppsbygning, styrke og utholdenhet,
–
at
–
unngå
at det er maskinen som bestemmer arbeidsrytmen,
–
unngå
overvåking som krever langvarig konsentrasjon,
–
at
operatøren har tilstrekkelig plass til å bevege hele kroppen,
grensesnittet mellom menneske og maskin tilpasses de egenskapene operatørene forventes å ha.
Arbeidsstasjoner
Arbeidsstasjonen må være konstruert og bygd slik at risikoer på grunn av eksos og/eller mangel på
oksygen, unngås.
Dersom maskinen skal brukes i et farlig miljø som innebærer risiko for operatørens helse og sikkerhet,
eller dersom maskinen selv utgjør et farlig miljø, må det treffes egnede tiltak for å sikre at operatøren har
gode arbeidsforhold og er vernet mot alle forutsigbare farer.
Dersom det er relevant, skal arbeidsstasjonen utstyres med et hensiktsmessig førerhus som er konstruert,
bygd og/eller utstyrt slik at det oppfyller ovennevnte krav. Utgangen skal gi mulighet til rask rømning.
Dessuten skal det, når det er relevant, finnes en nødutgang i en annen retning enn den vanlige utgangen.
Seter
Når det er hensiktsmessig, og når arbeidsforholdene tillater det, skal de arbeidsstasjonene som utgjør en
integrert del av maskinen, være utformet slik at seter kan monteres.
Dersom operatøren skal sitte under arbeidet og arbeidsstasjonen er en integrert del av maskinen, skal setet
leveres sammen med maskinen.
Operatørens sete må være utformet slik at operatøren får en stabil sittestilling. Setet og avstanden til
betjeningsinnretningene skal også kunne tilpasses operatøren.
Dersom maskinen er utsatt for vibrasjoner, skal setet være konstruert og bygd slik at vibrasjonene som
overføres til operatøren, begrenses til lavest mulig nivå. Setefestene skal tåle alle belastninger de kan bli
utsatt for. Dersom det ikke finnes gulv under operatørens føtter, skal operatøren ha fotstøtter dekket med
sklisikkert materiale.
1.2. BETJENINGSSYSTEMER
1.2.1. Betjeningssystemenes sikkerhet og pålitelighet
Betjeningssystemene skal være konstruert og bygd slik at det ikke kan oppstå farlige situasjoner. Framfor
alt må de være konstruert og bygd slik at:
–
de
kan tåle belastninger ved tilsiktet bruk og ytre påvirkning,
–
en
–
feil
–
rimelig
feil i betjeningssystemets maskinvare eller programvare ikke fører til at det oppstår farlige
situasjoner,
i betjeningssystemets logikk ikke fører til at det oppstår farlige situasjoner,
forutsigbare menneskelige feil under driften ikke fører til at det oppstår farlige situasjoner.
Nr. 23/151
Nr. 23/152
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Det skal tas særlig hensyn til følgende punkter:
–
maskinen
skal ikke starte uventet,
–
maskinparametrene
–
maskinen
–
ingen
–
automatisk
–
verneinnretningene
–
de
skal ikke endres på en ukontrollert måte, dersom en slik endring kan føre til at det
oppstår farlige situasjoner,
ut,
skal ikke hindres i å stanse etter at det er gitt stoppordre,
av maskinens bevegelige deler eller arbeidsstykker i maskinen skal kunne falle av eller slynges
eller manuell stopp av en hvilken som helst bevegelig del av maskinen skal ikke hindres,
skal fungere optimalt hele tiden eller utløse en stoppordre,
delene på betjeningssystemene som har med sikkerhet å gjøre, skal fungere hensiktsmessig på en
samling av maskiner og/eller delvis ferdigstilte maskiner.
Ved trådløs betjening utløses automatisk stopp når det ikke mottas korrekte kontrollsignaler, særlig ved
kommunikasjonsbrudd.
1.2.2. Betjeningsinnretninger
Betjeningsinnretninger skal være:
–
godt
synlige og lette å kjenne igjen, eventuelt ved bruk av piktogrammer,
–
plassert
–
utformet
–
plassert
–
plassert
–
utformet
–
utformet
slik at de kan betjenes sikkert, raskt, uten tidstap og uten mulighet for misforståelser,
på en slik måte at bevegelsen av betjeningsinnretningen samsvarer med virkningen av
bevegelsen,
utenfor faresonene, med unntak for visse betjeningsinnretninger som nødstopp eller en
programmeringsenhet for innlæring av roboter,
slik at de ikke gir opphav til nye risikoer når de betjenes,
eller beskyttet slik at ønsket virkning, som kan føre til at det oppstår en fare, bare kan oppnås
ved en tilsiktet handling,
slik at de kan tåle den belastningen de ventelig vil bli utsatt for. Dette gjelder særlig
nødstoppinnretninger som kan bli utsatt for store belastninger.
Når en betjeningsinnretning er konstruert og bygd for å utløse flere forskjellige handlinger, dvs. at
virkningen ikke er entydig, skal den handlingen som skal foretas, være tydelig angitt og om nødvendig
bekreftes.
Betjeningsinnretninger skal være utformet i henhold til ergonomiske prinsipper og slik at plassering,
bevegelse og betjeningsmotstand er i samsvar med de handlingene som skal utføres.
Maskinen skal være utstyrt med de signalinnretningene som er nødvendige for at den skal kunne brukes
på en trygg måte. Operatøren må kunne avlese dem fra betjeningsstedet.
Operatøren skal fra hvert betjeningssted kunne forsikre seg om at ingen personer oppholder seg i
faresonene, eller så skal betjeningssystemet være konstruert og bygd slik at maskinen ikke kan startes så
lenge noen oppholder seg i faresonen.
Dersom dette er umulig, skal et lydsignal og/eller varsellys utløses før maskinen settes i gang. Utsatte
personer må få tid til å forlate faresonen eller tid til å hindre at maskinen settes i gang.
Om nødvendig skal det legges til rette for at maskinen bare kan betjenes fra betjeningssteder på ett eller
flere områder eller steder som er fastsatt på forhånd.
Når det finnes mer enn ett betjeningssted, skal betjeningssystemet være utformet slik at bruken av ett av
dem forhindrer bruken av de øvrige, unntatt ved stopp og nødstopp.
Dersom en maskin har to eller flere arbeidsstasjoner, skal hver arbeidsstasjon utstyres med alle nødvendige
betjeningsinnretninger, men uten at dette fører til at operatørene hindrer hverandre eller utsetter hverandre
for farlige situasjoner.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.2.3. Start
Maskinen må bare kunne startes ved en tilsiktet påvirkning av en betjeningsinnretning som er beregnet på
det.
Dette gjelder også:
–
når
maskinen skal startes på nytt etter stans, uansett årsak,
–
når
det skal foretas en viktig endring i driftsforholdene.
Maskinen kan imidlertid startes på nytt eller driftsforholdene kan endres ved en tilsiktet påvirkning av en
annen innretning enn betjeningsinnretningen som er beregnet på det, dersom dette ikke fører til en farlig
situasjon.
Når en maskin kjører automatisk, kan det tillates at den settes i gang, gjenstartes etter stans, eller at
driftsforholdene endres uten at noen griper inn, dersom dette ikke fører til en farlig situasjon.
Når en maskin har flere startinnretninger, og operatørene derfor kan utsette hverandre for fare, skal det
monteres tilleggsinnretninger for å unngå slike risikoer. Dersom det av sikkerhetsmessige årsaker kreves
at start og/eller stopp skal gjøres i en bestemt rekkefølge, skal det finnes innretninger som sikrer at disse
operasjonene utføres på en riktig måte.
1.2.4. Stopp
1.2.4.1. Normal stopp
1.2.4.2. 1.2.4.3. Maskinen skal utstyres med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å stanse maskinen helt på en trygg
måte.
På hver arbeidsplass skal det være en betjeningsinnretning for å stanse noen eller alle funksjonene i
maskinen, alt etter hvilken fare som foreligger, slik at maskinen blir sikret.
Stoppordren til maskinen skal prioriteres foran startordren.
Straks maskinen eller dens farlige funksjoner har stoppet, må energitilførselen til de berørte
drivmekanismene brytes.
Driftsstans
Når det av driftsmessige hensyn er nødvendig at en stoppinnretning ikke bryter energitilførselen til
drivmekanismene, skal stopptilstanden overvåkes og opprettholdes.
Nødstopp
Maskinen må utstyres med én eller flere nødstoppinnretninger, slik at det er mulig å avverge farlige
situasjoner som er i ferd med å oppstå eller allerede har oppstått.
Dette gjelder ikke for:
–
maskiner
der en nødstoppinnretning ikke ville redusere risikoen, enten fordi den ikke ville redusere
stopptiden, eller fordi den ikke ville gjøre det mulig å treffe de særlige tiltakene som er nødvendige
for å håndtere risikoen,
–
bærbare
håndholdte og/eller håndstyrte maskiner.
Nødstoppinnretningen skal:
–
ha
lett gjenkjennelige, godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger,
–
stanse
–
om nødvendig utløse eller gjøre det mulig å utløse visse sikringsbevegelser.
den farlige prosessen så raskt som mulig uten at det innebærer ytterligere risikoer,
Nr. 23/153
Nr. 23/154
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Så snart nødstoppinnretningen ikke lenger blir aktivert etter at stoppordre er utløst, må ordren opprettholdes
ved at nødstoppinnretningen forblir i låst stilling inntil den bevisst blir frigjort; det skal ikke være mulig
å kunne låse nødstoppinnretningen uten at en stoppordre utløses; mekanismen skal bare kunne frigjøres
ved en tilsiktet handling, og frigjøringen av nødstoppinnretningen må ikke føre til maskinen starter igjen,
bare gjøre det mulig å foreta gjenstart.
Nødstoppfunksjonen skal alltid være tilgjengelig og i drift uansett driftsmåte.
Nødstoppinnretningene skal være et supplement til andre sikkerhetstiltak og ikke en erstatning for dem.
1.2.4.4. Samlinger av maskiner
Maskiner eller maskindeler som er konstruert for å virke sammen, skal være konstruert og bygd slik at
stoppinnretningene, herunder nødstoppinnretningen, ikke bare kan stanse selve maskinen, men også alt
tilhørende utstyr dersom fortsatt drift av denne kan være farlig.
1.2.5. Valg av styrings- eller driftsmåter
Den valgte styrings- eller driftsmåten må kunne overstyre alle andre styrings- og driftsmåter unntatt
nødstoppinnretningen.
Dersom maskinen er konstruert og bygd for å kunne brukes med flere styrings- eller driftsmåter som
krever forskjellige vernetiltak og/eller arbeidsrutiner, skal den utstyres med en modusvelger som kan låses
i alle stillinger. Hver stilling på modusvelgeren må være lett gjenkjennelig og svare til en enkelt driftseller styringsmåte.
Denne velgeren kan erstattes av en annen metode som gjør det mulig å begrense visse maskinfunksjoner
til visse kategorier av operatører.
Dersom maskinen skal kunne brukes til visse funksjoner mens et vern er flyttet eller fjernet, og/eller mens
en verneinnretning er frakoplet, skal modusvelgeren for styrings- eller driftsmåten samtidig:
–
sette
alle andre styrings- eller driftsmåter ut av drift,
–
bare tillate drift av farlige funksjoner dersom betjeningsinnretningene krever vedvarende aktivering,
–
b are tillate drift av farlige funksjoner under forhold med nedsatt risiko, samtidig som det sikres mot
farer som skyldes sammenkoplede sekvenser,
–
hindre at farlige funksjoner settes i gang ved at maskinens følere påvirkes tilsiktet eller utilsiktet.
Dersom disse fire vilkårene ikke kan oppfylles samtidig, skal modusvelgeren for styrings- eller driftsmåten
aktivere andre vernetiltak som er konstruert og bygd for å sikre at arbeidsområdet er trygt.
Dessuten skal operatøren fra innstillingsstedet kunne styre driften av de delene vedkommende arbeider
med.
1.2.6. Svikt i strømforsyningen
Brudd, gjenoppretting etter brudd eller enhver form for variasjon i strømforsyningen til maskinen må ikke
føre til at det oppstår farlige situasjoner.
Det skal tas særlig hensyn til følgende punkter:
–
maskinen
skal ikke starte uventet,
–
askinparametrene skal ikke endres på en ukontrollert måte, dersom en slik endring kan føre til at det
m
oppstår farlige situasjoner,
–
maskinen skal ikke hindres i å stanse etter at det allerede er gitt stoppordre,
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
ingen av maskinens bevegelige deler eller arbeidsstykker i maskinen må kunne falle av eller slynges
ut,
–
automatisk eller manuell stopp av en hvilken som helst bevegelig del av maskinen må ikke hindres,
–
verneinnretningene skal fungere optimalt hele tiden eller utløse en stoppordre.
1.3. VERNETILTAK MOT MEKANISKE FARER
1.3.1. Risiko for tap av stabilitet
Maskinen og dens deler og utstyr må være så stabile at det unngås at de velter, faller eller at det oppstår
ukontrollerte bevegelser under transport, montering, demontering og alle andre tiltak som maskinen
utsettes for.
Dersom formen på selve maskinen eller den planlagte installasjonsmåten ikke gir tilstrekkelig stabilitet,
må det benyttes egnede festeinnretninger, som angis i bruksanvisningen.
1.3.2. Risiko for brudd under drift
De forskjellige maskindelene og forbindelsene mellom dem må kunne motstå den belastningen de blir
utsatt for når de blir brukt.
De materialene som blir brukt, må være tilstrekkelig motstandsdyktige og være tilpasset det arbeidsmiljøet
produsenten eller vedkommendes representant har forutsett at de skal brukes i, særlig når det gjelder
forhold som tretthet, aldring, korrosjon og slitasje.
Bruksanvisningen skal angi hvor ofte og på hvilken måte maskinen skal etterses og vedlikeholdes av
sikkerhetsmessige grunner. Eventuelt skal det angis hvilke deler som raskt blir slitt og kriteriene for
utskifting.
Dersom det fortsatt foreligger en risiko for brudd eller sprengning til tross for de tiltakene som er truffet,
skal de berørte delene monteres, plasseres og/eller vernes slik at eventuelle bruddstykker fra dem vil bli
fanget opp, og farlige situasjoner unngås.
Både stive og bøyelige rør som transporterer væsker, særlig slike som står under høyt trykk, skal kunne
motstå påregnede indre og ytre belastninger og skal være godt festet og/eller vernet for å unngå at de
innebærer noen risiko ved brudd.
Dersom det materialet som skal bearbeides, føres fram til verktøyet automatisk, må følgende vilkår være
oppfylt for å unngå risikoer for personer:
–
når
arbeidsstykket kommer i kontakt med verktøyet, skal verktøyet ha nådd sin normale
arbeidstilstand,
–
n år verktøyet starter og/eller stopper (tilsiktet eller utilsiktet), skal matebevegelsen og verktøyets
bevegelse være samordnet.
1.3.3. Risikoer forårsaket av gjenstander som faller eller slynges ut
Det må treffes tiltak for å forebygge at gjenstander som faller eller slynges ut, kan utgjøre en risiko.
1.3.4. Risikoer knyttet til overflater, kanter eller hjørner
Tilgjengelige deler av maskinen skal, i den grad maskinens funksjoner tillater det, være uten skarpe kanter,
hjørner og ru overflater som kan medføre skader.
1.3.5. Risikoer i forbindelse med kombinasjonsmaskiner
Når maskinen er beregnet på å utføre flere ulike arbeidsoperasjoner med manuelt uttak av arbeidsstykket
mellom hver arbeidsoperasjon (kombinasjonsmaskin), skal den være konstruert og bygd slik at hver enkelt
del kan brukes for seg uten at de andre delene utgjør en risiko for utsatte personer.
For dette formål skal det være mulig å starte og stoppe alle deler som ikke er vernet, hver for seg.
1.3.6. Risikoer i forbindelse med ulike driftsvilkår
Dersom maskinen utfører arbeidsoperasjoner under forskjellige bruksvilkår, skal den være konstruert og
bygd slik at valg av og tilpasning til endrede vilkår kan foretas på en sikkert og pålitelig måte.
Nr. 23/155
Nr. 23/156
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.3.7. Risikoer knyttet til bevegelige deler
Maskinens bevegelige deler skal være konstruert og bygd slik at enhver risiko for kontakt som kan
føre til ulykker, unngås, eller dersom det fortsatt foreligger risiko, skal den være utstyrt med vern eller
verneinnretninger.
Alle nødvendige tiltak skal treffes for å hindre utilsiktet blokkering av de bevegelige delene som er i
drift. Dersom det til tross for de tiltakene som er truffet, fortsatt kan inntreffe blokkering, skal i så fall
nødvendige særlige verneinnretninger og verktøy stilles til rådighet, slik at blokkeringen kan oppheves på
en trygg måte.
Disse særlige verneinnretningene og deres bruksområder skal angis i bruksanvisningen og om mulig på
maskinen.
1.3.8. Valg av vern mot risikoer forårsaket av bevegelige deler
Vern eller verneinnretninger som er konstruert for å beskytte mot risikoer forårsaket av bevegelige deler,
skal velges på grunnlag av type risiko. Følgende retningslinjer skal følges ved utvelgingen:
1.3.8.1. Bevegelige deler som overfører energi
Vern som er konstruert for å beskytte personer mot farer i forbindelse med bevegelige deler som overfører
energi, skal være:
–
enten
faste vern som nevnt i nr. 1.4.2.1, eller
–
bevegelige
vern med forriglingsinnretninger som nevnt i nr. 1.4.2.2.
Bevegelige vern med forriglingsinnretninger bør brukes der hyppige inngrep må påregnes.
1.3.8.2. Bevegelige deler som er involvert i arbeidsprosessen
Vern eller verneinnretninger som er konstruert for å beskytte personer mot farer i forbindelse med
bevegelige deler som er involvert i arbeidsprosessen, skal være:
–
enten
faste vern som nevnt i nr. 1.4.2.1,
–
bevegelige vern med forriglingsinnretninger som nevnt i nr. 1.4.2.2,
–
verneinnretninger som nevnt i nr. 1.4.3, eller
–
en kombinasjon av ovennevnte.
Når imidlertid visse bevegelige deler som er direkte involvert i arbeidsprosessen, ikke kan gjøres helt
utilgjengelige under drift, på grunn av at enkelte arbeidsoperasjoner krever inngrep av en operatør, skal
disse delene være utstyrt med:
–
faste
vern eller bevegelige vern med forriglingsinnretninger som hindrer adgangen til de delene som
ikke brukes i arbeidet, og
–
justerbare vern som nevnt i nr. 1.4.2.3, som begrenser adgangen til de bevegelige delene som det er
nødvendig å ha adgang til.
1.3.9. Risiko for ukontrollerte bevegelser
Når en del av en maskin er blitt stoppet, skal en eventuell forskyvning fra stoppstillingen som skyldes
andre forhold enn aktivering av betjeningsinnretninger, hindres eller være slik at den ikke utgjør noen
fare.
1.4. KRAV TIL VERN OG VERNEINNRETNINGER
1.4.1. Allmenne krav
Vern og verneinnretninger skal:
–
være
solid bygd,
–
være forsvarlig festet,
–
ikke være årsak til nye farer,
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
ikke være lette å omgå eller sette ut av funksjon,
–
være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen,
–
stenge minst mulig for oversikten over produksjonsprosessen, og
–
g jøre det mulig å utføre viktig arbeid med montering og/eller utskifting av verktøy samt
vedlikeholdsarbeid, ved å begrense adgangen bare til det området der arbeidet skal utføres, om mulig
uten at det er nødvendig å demontere vernet eller deaktivere verneinnretningen.
I tillegg skal vern om mulig beskytte mot materialer eller gjenstander som slynges ut eller faller av, samt
mot utslipp fra maskinen.
1.4.2. Særlige krav til vern
1.4.2.1. Faste vern
Faste vern må være festet på en slik måte at de bare kan åpnes eller fjernes med verktøy.
Festeinnretningene skal bli sittende på vernet eller maskinen når vernet demonteres.
Om mulig skal vernet ikke kunne holde seg på plass uten festeinnretningene.
1.4.2.2. Bevegelige vern med forriglingsinnretninger
Bevegelige vern med forriglingsinnretninger skal:
–
så
vidt det er mulig bli sittende på maskinen når de er åpne,
–
være konstruerte og bygd slik at de bare kan justeres ved en tilsiktet påvirkning.
Bevegelige vern med forriglingsinnretninger skal være utstyrt med en forriglingsinnretning som:
–
hindrer
at farlige maskinfunksjoner starter før vernet er lukket, og
–
gir en stoppordre når vernet ikke lenger er lukket.
Når det er mulig for en operatør å nå faresonen før risikoen i forbindelse med de farlige maskinfunksjonene
har opphørt, skal bevegelige vern være utstyrt med en låseinnretning for vernet i tillegg til en
forriglingsinnretning som:
–
hindrer
at farlige maskinfunksjoner starter før vernet er lukket og låst, og
–
h older vernet lukket og låst helt til risikoen for å bli skadet av de farlige maskinfunksjonene har
opphørt.
Bevegelige vern med forriglingsinnretninger skal være konstruert slik at de hindrer eller stopper farlige
maskinfunksjoner dersom én eller flere av delene mangler eller svikter.
1.4.2.3. Justerbare vern som begrenser adgangen
Justerbare vern som begrenser adgangen til de områdene av de bevegelige delene som er strengt
nødvendige for arbeidet, skal:
–
kunne
–
lett
justeres manuelt eller automatisk, avhengig av hva slags arbeid som skal utføres, og
kunne justeres uten bruk av verktøy.
1.4.3. Særlige krav til verneinnretninger
Verneinnretninger må være konstruert og integrert i betjeningssystemet slik at:
–
bevegelige
deler ikke kan settes i bevegelse så lenge operatøren kan nå dem,
Nr. 23/157
Nr. 23/158
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
personer
ikke kan nå bevegelige deler når de er i bevegelse, og
–
bevegelige
svikter.
deler ikke kan settes i bevegelse eller stanses dersom noen av delene mangler eller
Verneinnretninger skal bare kunne justeres ved en tilsiktet påvirkning.
1.5. RISIKOER SOM SKYLDES ANDRE FARER
1.5.1. Elektrisk energi
En maskin som blir elektrisk drevet, skal være konstruert, bygd og utstyrt slik at all fare forbundet med
bruk av elektrisitet unngås eller kan unngås.
Sikkerhetsmålene fastsatt i direktiv 73/23/EØF får anvendelse på maskiner. Kravene om samsvarsvurdering,
omsetning og/eller ibruktaking av maskiner med hensyn til farer forbundet med bruk av elektrisk energi,
er imidlertid utelukkende omfattet av dette direktiv.
1.5.2. Statisk elektrisitet
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at oppsamling av potensielt farlige elektrostatiske oppladninger
forebygges eller begrenses, og/eller være utstyrt med et system som leder dem bort.
1.5.3. Annen energi enn elektrisk energi
En maskin som drives med annen energi enn elektrisk energi, skal være konstruert, bygd og utstyrt slik at
alle potensielle risikoer knyttet til slike energikilder unngås.
1.5.4. Monteringsfeil
Feil som kan forekomme ved montering eller utskifting av visse deler og som kan medføre risiko, skal
forhindres ved måten delene er konstruert og bygd på, eller dersom dette ikke er mulig, ved opplysninger
angitt på selve delene og/eller på huset. De samme opplysningene skal være angitt på bevegelige deler og/
eller på huset dersom det er nødvendig å kjenne bevegelsesretningen for å unngå risiko.
Dersom det er nødvendig, skal bruksanvisningen inneholde ytterligere opplysninger om disse risikoene.
Dersom feilkopling kan medføre risiko, skal konstruksjonen forhindre feilaktig kopling, og dersom
dette ikke er mulig, skal dette opplyses på de elementene som skal koples sammen, og eventuelt på
koplingsutstyret.
1.5.5. Ekstreme temperaturer
Det skal treffes tiltak for å unngå enhver risiko for skade ved berøring av eller opphold i nærheten av
maskindeler eller materialer med høy eller meget lav temperatur.
Det skal treffes tiltak som er nødvendige for å unngå eller beskytte mot risikoen for at varme eller meget
kalde materialer slynges ut.
1.5.6. Brann
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at enhver risiko for brann eller overoppheting framkalt av
maskinen selv eller av gasser, væsker, støv, damp eller andre stoffer som maskinen produserer eller bruker,
kan unngås.
1.5.7. Eksplosjon
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at enhver risiko for eksplosjon framkalt av maskinen selv eller
av gasser, væsker, støv, damp eller andre stoffer som maskinen produserer eller bruker, kan unngås.
Dersom det foreligger en risiko for eksplosjon som følge av at maskinen brukes i et miljø som kan være
eksplosjonsfarlig, skal maskinen oppfylle bestemmelsene i Fellesskapets særdirektiv.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.5.8. Støy
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at risikoer som følge av luftstøy, blir redusert til lavest mulig
nivå tatt i betraktning den tekniske utviklingen og de midlene som står til rådighet for å redusere støyen,
særlig ved kilden.
Støyutslippsnivået kan vurderes med henvisning til sammenlignende utslippsdata for tilsvarende
maskiner.
1.5.9. Vibrasjoner
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at risikoer som følge av vibrasjoner framkalt av maskinen, blir
redusert til lavest mulig nivå tatt i betraktning den tekniske utviklingen og de midlene som står til rådighet
for å redusere vibrasjonen, særlig ved kilden.
Vibrasjonsnivået kan vurderes med henvisning til sammenlignende utslippsdata for tilsvarende maskiner.
1.5.10. Stråling
Uønsket stråling fra maskinen skal fjernes eller reduseres til nivåer som ikke har noen skadevirkning på
personer.
Alle funksjonelle utslipp av ioniserende stråling skal begrenses til lavest mulig nivå for at maskinen skal
kunne fungere hensiktsmessig under innstilling, drift og rengjøring. Dersom det foreligger en risiko, skal
det treffes nødvendige vernetiltak.
Alle funksjonelle utslipp av ikke-ioniserende stråling under innstilling, drift og rengjøring skal begrenses
til nivåer som ikke har noen skadevirkning på personer.
1.5.11. Stråling utenfra
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at driften ikke blir forstyrret av stråling utenfra.
1.5.12. Laserstråling
Når det brukes laserutstyr, skal disse bestemmelsene følges:
–
laserutstyret
–
laserutstyret
–
optisk
forekomme,
på en maskin skal være konstruert og bygd slik at utilsiktet stråling ikke kan
på en maskin skal være skjermet slik at verken den effektive strålingen, stråling som
skyldes refleksjon eller spredning, eller sekundærstråling, kan skade helsen,
utstyr til observasjon eller justering av laserutstyr på en maskin skal være slik at laserstrålingen
ikke utgjør noen helserisiko.
1.5.13. Utslipp av farlige materialer og stoffer
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at risikoer som følge av innånding, inntak, kontakt med
huden, øynene og slimhinnene samt opptak gjennom huden av farlige materialer og stoffer som maskinen
utvikler, kan unngås.
Dersom risikoen ikke kan elimineres, skal maskinen være utstyrt slik at farlige materialer og stoffer kan
samles opp, suges opp, spyles bort med vann, filtreres eller behandles på en annen måte som er like
effektiv.
Dersom prosessen ikke er helt lukket under normal drift av maskinen, skal de innretningene som brukes
til oppsamling og/eller oppsuging, være plassert slik at de får best mulig virkning.
1.5.14. Risikoen for å bli sperret inne i en maskin
Maskinen skal være konstruert, bygd eller utstyrt med innretninger som hindrer at en person kan bli sperret
inne i den, eller dersom dette ikke er mulig, gjør det mulig for personen å tilkalle hjelp.
Nr. 23/159
Nr. 23/160
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.5.15. Risiko for å skli, snuble eller falle
De delene av maskinen der det kan tenkes at personer vil bevege seg eller stå, må være konstruert og bygd
slik at personene unngår å gli, snuble, falle på eller av disse delene.
Disse delene skal da eventuelt utstyres med håndtak som er festet etter brukerens behov, og som gjør at
brukerne klarer å holde balansen.
1.5.16. Lynnedslag
Dersom maskinen kan bli utsatt for lynnedslag under bruk, skal den være utstyrt slik at de elektriske
ladningene som derved oppstår, kan føres til jord.
1.6. VEDLIKEHOLD
1.6.1. Vedlikehold av maskinen
Innstillings- og vedlikeholdspunkter skal være plassert utenfor faresoner. Det må være mulig å justere,
vedlikeholde, reparere, rengjøre og utføre service mens maskinen står.
Dersom ett eller flere av ovennevnte vilkår ikke kan oppfylles av tekniske grunner, skal det treffes tiltak
for å sikre at disse operasjonene kan utføres på en trygg måte (se nr. 1.2.5).
En automatisert maskin, og om nødvendig også andre maskiner, skal utstyres med en koplingsinnretning
slik at det kan monteres diagnostisk feilsøkingsutstyr.
De delene i en automatisert maskin som ofte må skiftes ut, skal kunne fjernes og skiftes på en enkel og
trygg måte. Det skal være mulig å komme til delene slik at disse oppgavene kan utføres med nødvendige
tekniske hjelpemidler etter fastsatt driftsmetode.
1.6.2. Adgang til arbeidsstasjoner og servicepunkter
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at det er mulig å nå alle nødvendige områder på en trygg måte
under drift, innstilling og vedlikehold av maskinen.
1.6.3. Frakopling av energikilder
Maskinen skal ha innretninger som gjør at den kan koples fra alle energikilder. Slike innretninger skal
være tydelig merket. De skal kunne låses dersom innkopling kan medføre fare for personer. Innretningene
skal også kunne låses dersom en operatør ikke kan kontrollere om energitilførselen fremdeles er frakoplet
fra de stedene vedkommende har adgang til.
På en maskin som får tilført elektrisk energi fra en stikkontakt, er det tilstrekkelig å trekke ut støpselet,
forutsatt at operatøren kan kontrollere at støpselet fremdeles er trukket ut fra de stedene vedkommende
har adgang til.
Etter at energitilførselen er brutt, må det være mulig å lede bort all restenergi eller energi som er lagret
opp i maskinens kretser, uten risiko for personer.
Som unntak fra kravet i foregående ledd kan det tillates at forbindelsen mellom visse kretser og
energikildene ikke brytes, for eksempel for å holde på arbeidsstykker, ta vare på informasjon, belyse
innvendige deler osv. I så fall skal det treffes særlige tiltak for å verne operatøren.
1.6.4. Inngrep fra operatørens side
Maskinen skal være konstruert, bygd og utstyrt slik at det i liten grad er påkrevd at operatøren griper
inn. Dersom det ikke kan unngås at operatøren må gripe inn, må dette kunne gjøres på en enkel og trygg
måte.
1.6.5. Rengjøring av innvendige deler
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at det er mulig å rengjøre innvendige deler som har inneholdt
farlige stoffer eller preparater uten at det er nødvendig å gå inn i dem; en eventuell tømming må også
kunne skje utenfra. Dersom det er umulig å unngå å gå inn i maskinen, skal den være konstruert og bygd
slik at den kan rengjøres på en trygg måte.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1.7. OPPLYSNINGER
1.7.1. Opplysninger og advarsler på maskinen
Opplysninger og advarsler på maskinen bør fortrinnsvis være i form av symboler eller piktogrammer
som er lette å forstå. Alle skriftlige eller muntlige opplysninger og advarsler skal foreligge på det eller
de offisielle fellesskapsspråkene som kan fastsettes i samsvar med traktaten av den medlemsstaten der
maskinen bringes i omsetning og/eller tas i bruk, og kan på anmodning ledsages av en versjon på ethvert
annet offisielt fellesskapsspråk som operatørene forstår.
1.7.1.1. Opplysninger og innretninger for informasjon
De opplysningene som er nødvendige for å betjene en maskin, skal være entydige og lette å forstå. De må
ikke være så omfattende at de blir en belastning for operatøren.
Dataskjermutstyr eller alle andre interaktive kommunikasjonsmidler mellom operatøren og maskinen skal
være lette å forstå og bruke.
1.7.1.2. Varslingsinnretninger
Dersom personers helse og sikkerhet kan settes i fare som følge av driftsfeil ved en maskin som fungerer
uten tilsyn, skal maskinen være utstyrt slik at den kan avgi et passende lyd- eller lyssignal.
Når en maskin blir utstyrt med varslingsinnretninger, må signalene være entydige og lette å oppfatte.
Operatøren må til enhver tid kunne kontrollere at disse varslingsinnretningene fungerer som de skal.
Kravene i særdirektivene med hensyn til farger og sikkerhetssignaler skal overholdes.
1.7.2. Varsling om gjenværende risikoer
Når det fortsatt foreligger risikoer til tross for de tiltakene som er truffet for å oppnå sikker konstruksjon,
vernetiltak, samt ytterligere forebyggende tiltak, skal det foreligge nødvendig varsling, herunder
varslingsinnretninger.
1.7.3. Merking av maskiner
Alle maskiner skal ha merking som er synlig, leselig og som ikke kan slettes, og som minst omfatter
følgende:
–
firma
og fullstendig adresse til produsenten og eventuelt vedkommendes representant,
–
maskinens
–
CE-merking
–
serie-
–
eventuelt
–
produksjonsår,
betegnelse,
(se vedlegg III),
eller typebetegnelse,
serienummer,
dvs. det året produksjonsprosessen ble avsluttet.
Det er forbudt å framdatere eller tilbakedatere maskinen når CE-merkingen påføres.
Dersom maskinen er konstruert og bygd for å brukes i et miljø som kan være eksplosjonsfarlig, skal også
dette angis på maskinen.
Maskinen skal også påføres alle de opplysningene som er relevante for maskintypen, og som er
nødvendig for at den skal kunne brukes på en trygg måte. Slike opplysninger skal oppfylle kravene angitt
i nr. 1.7.1.
Dersom en maskindel må håndteres med en løfteinnretning når den er i bruk, skal maskindelens masse
være angitt på en leselig og utvetydig måte og ikke kunne slettes.
1.7.4.
Bruksanvisning
Det skal følge med en bruksanvisning for alle maskiner, på det eller de offisielle fellesskapsspråkene i
medlemsstaten der maskinen bringes i omsetning og/eller tas i bruk.
Bruksanvisningen som følger med maskinen, skal enten være en «Original bruksanvisning» eller en
«Oversettelse av en original bruksanvisning», og i sistnevnte tilfelle skal en original bruksanvisning
legges ved oversettelsen.
Nr. 23/161
Nr. 23/162
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Som unntak fra dette kan vedlikeholdsinstrukser som brukes av spesialisert personale som arbeider på
oppdrag for produsenten eller vedkommendes representant, leveres på bare ett fellesskapsspråk som det
spesialiserte personalet forstår.
Bruksanvisningen skal være utarbeidet i henhold til prinsippene nedenfor.
1.7.4.1. Allmenne prinsipper for å utarbeide bruksanvisningen
a) Bruksanvisningen skal utarbeides på ett eller flere av de offisielle fellesskapsspråkene. Påskriften
«Original bruksanvisning» skal angis på den eller de språkversjonene som produsenten og
vedkommendes representant har ansvaret for.
b) Dersom det ikke finnes noen «Original bruksanvisning» på det eller de offisielle språkene i den staten
der maskinen skal brukes, skal produsenten eller vedkommendes representant, eller den personen
som fører maskinen inn i det aktuelle språkområdet, sørge for en oversettelse til det eller de aktuelle
språkene. Oversettelsene skal være merket med «Oversettelse av original bruksanvisning».
c) Innholdet i bruksanvisningen skal ikke bare dekke maskinens tilsiktede bruk, men også ta høyde for
eventuell rimelig forutsigbar feilbruk.
d) Dersom det er bestemt at maskinene skal kunne brukes av operatører som ikke er profesjonelle, skal
bruksanvisningene formuleres og presenteres på en måte som tar hensyn til den allmennutdanning og
innsikt som det er rimelig å anta at disse operatørene vil ha.
1.7.4.2. Bruksanvisningens innhold
Alle bruksanvisninger skal dersom det er relevant, minst inneholde følgende:
a) produsentens firma og fullstendige adresse og vedkommendes representant,
b) maskinens betegnelse slik det er angitt på selve maskinen, unntatt serienummeret (se nr. 1.7.3),
c) EF-samsvarserklæringen eller et dokument som angir innholdet i denne EF-samsvarserklæringen, og
maskinens egenskaper, men ikke nødvendigvis serienummer og underskrift,
d) en generell beskrivelse av maskinen,
e) tegninger, diagrammer, beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å bruke, vedlikeholde og
reparere maskinen, samt for å kontrollere at den fungerer korrekt,
f) en beskrivelse av arbeidsstasjonen(e) der operatøren sannsynligvis vil oppholde seg,
g) en beskrivelse av maskinens tilsiktede bruk,
h) advarsler om hvordan maskinen ikke skal brukes, men som erfaringsmessig kan forekomme,
i) monterings-, installasjons- og tilkoplingsanvisninger, herunder tegninger, diagrammer og
festeinnretninger, samt betegnelse på det understellet eller den installasjonen maskinen skal monteres
på,
j) anvisninger som gjelder installasjon og montering for å redusere støy eller vibrasjon,
k) anvisninger for ibruktaking og bruk av maskinen, og om nødvendig anvisninger for opplæring av
operatører,
l) opplysninger om gjenværende risikoer til tross for de tiltakene som er truffet med henblikk på sikker
konstruksjon, vernetiltak, samt ytterligere forebyggende tiltak,
m) anvisninger om de vernetiltak som brukeren skal treffe, herunder eventuelt det personlige verneutstyret
som skal stilles til rådighet,
n) de viktigste kjennetegnene for verktøy som kan monteres på maskinen,
o) på hvilke vilkår maskinen oppfyller kravet om stabilitet under bruk, transport, montering, demontering
når den ikke er i bruk, eller under prøving eller ved forventet driftsstans,
p) anvisninger for å sikre at transport, håndtering og lagring kan gjennomføres på en trygg måte,
med angivelse av maskinens og de forskjellige maskindelenes masse, dersom de regelmessig skal
transporteres hver for seg,
q) den framgangsmåten som skal følges i tilfelle ulykke eller driftsstans; dersom det kan inntreffe en
blokkering, skal det opplyses om hvilken framgangsmåte som skal følges for å oppheve blokkeringen
på en trygg måte,
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/163
r) beskrivelse av hvordan brukeren skal gjennomføre innstillinger og vedlikehold og hvilke forebyggende
vedlikeholdstiltak som skal overholdes,
s) anvisninger om hvordan innstilling og vedlikehold kan gjennomføres på en trygg måte, herunder
hvilke vernetiltak som bør treffes når dette arbeidet utføres,
t) spesifikasjoner for de reservedelene som skal brukes, når de påvirker operatørenes helse og
sikkerhet,
u) følgende opplysninger om utslipp av luftstøy:
–
-veid lydtrykknivå av lydutslipp på arbeidsstasjonene når det overstiger 70 dB(A); dersom
A
nivået ikke overstiger 70 dB(A), skal dette angis,
–
den
–
det
høyeste C-veide øyeblikksverdi av lydtrykk på arbeidsstasjonene dersom det overstiger 63 Pa
(130 dB i forhold til 20 μPa),
A-veide lydeffektnivået fra maskinen dersom det A-veide lydtrykknivået av lydutslipp på
arbeidsstasjonene overstiger 80 dB(A).
Disse verdiene skal enten være den faktiske verdien for den aktuelle maskinen eller være fastsatt
på grunnlag av målinger utført på en teknisk sett lik maskin som tilsvarer den maskinen som skal
produseres.
For meget store maskiner kan det A-veide lydtrykknivået av lydutslipp på nærmere angitte steder
omkring maskinen angis i stedet for det A-veide lydeffektnivået.
Dersom de harmoniserte standardene ikke får anvendelse, skal lydnivåene måles ved hjelp av den
metoden som er best egnet for maskinen. Når det er angitt verdier for støyutslipp, skal usikkerheten
ved beregningen av disse verdiene spesifiseres. Det skal opplyses om maskinens driftsforhold da
målingen ble utført, samt om hvilke målemetoder som ble benyttet.
Når arbeidsstasjonen(e) ikke er bestemt eller ikke kan bestemmes, skal A-veide lydtrykknivåer
måles på én meters avstand fra maskinens overflate og i en høyde av 1,6 meter over gulvet eller
atkomstplattformen. Stedet for og verdien av det høyeste lydtrykknivået skal være angitt.
Når særdirektiver fastsetter andre krav for å måle lydtrykknivåer eller lydeffektnivåer, får nevnte
direktiver anvendelse, og tilsvarende bestemmelser i dette nummer får ikke anvendelse,
v) når en maskin kan slippe ut ikke-ioniserende stråling som kan skade personer, særlig personer med
aktivert eller ikke-aktivert implanterbart medisinsk utstyr, opplysninger om den strålingen som avgis
til operatøren og utsatte personer.
1.7.4.3. Salgsbrosjyrer
Salgsbrosjyrer som beskriver maskinen, skal ikke inneholde noe som er i strid med det som står i
bruksanvisningen om helse og sikkerhet. Salgsbrosjyrer som beskriver maskinens ytelsesegenskaper, skal
inneholde de samme opplysningene om utslipp som bruksanvisningene.
2.
UTFYLLENDE GRUNNLEGGENDE
MASKINKATEGORIER
KRAV
TIL
HELSE
OG
SIKKERHET
FOR
VISSE
Maskiner som brukes til produksjon av næringsmidler, kosmetiske produkter eller legemidler, håndholdte
og/eller håndstyrte maskiner, bærbare maskiner for innskyting av festemateriell og andre slagmaskiner,
maskiner til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper, skal oppfylle alle de
grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som er beskrevet i dette kapittel (se Allmenne prinsipper,
nr. 4).
2.1. MASKINER SOM BRUKES TIL PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, KOSMETISKE
PRODUKTER ELLER LEGEMIDLER
2.1.1. Generelt
Maskiner som brukes til produksjon av næringsmidler eller kosmetiske produkter eller legemidler, skal
være konstruert og bygd slik at enhver risiko for infeksjoner, sykdom og smitte unngås.
Nr. 23/164
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Følgende krav skal oppfylles:
a) materialer som kommer i kontakt med, eller som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler,
kosmetiske produkter eller legemidler, skal oppfylle de vilkårene som er fastsatt i de relevante
direktivene. Maskinen skal være konstruert og bygd slik at disse materialene kan rengjøres hver gang
før maskinen brukes. Når dette ikke er mulig, skal det benyttes engangsdeler,
b) alle overflater som kommer i kontakt med næringsmidler, kosmetiske produkter eller legemidler,
unntatt overflater på engangsdeler, skal:
–
være glatte og verken ha ujevnheter eller sprekker som kan skjule organisk materiale. Det samme
gjelder for sammenføyningsstedene,
–
være konstruert og framstilt med så få framspring, kanter og fordypninger som mulig,
–
være lette å rengjøre og desinfisere, om nødvendig etter at deler som er lette å ta av, er fjernet;
innvendige flater skal være avrundet med en radius som er tilstrekkelig til at de kan gjøres
ordentlig rene,
c) væsker, gasser og aerosoler fra næringsmidler, kosmetiske produkter eller legemidler, samt fra
rengjørings-, desinfeksjons- og skyllemidler skal lett kunne renne ut av maskinen (eventuelt i en egen
innstilling for «rengjøring»),
d) maskinen skal være konstruert og bygd slik at verken stoffer eller levende vesener, særlig insekter,
kan trenge inn i den, eller at organisk materiale kan samle seg på steder som ikke kan rengjøres,
e) maskinen skal være konstruert og bygd slik at ingen helsefarlige hjelpestoffer, herunder smøremidler
som brukes, kan komme i kontakt med næringsmidler, kosmetiske produkter eller legemidler. Når det
er nødvendig, skal maskinen være konstruert og bygd slik at det til enhver tid er mulig å kontrollere
at dette kravet blir oppfylt.
2.1.2. Bruksanvisning
Bruksanvisningen for maskiner som brukes til produksjon av næringsmidler, kosmetiske produkter eller
legemidler, skal angi produkter og metoder som kan anbefales til rengjøring, desinfisering og skylling,
ikke bare av områder som er lett tilgjengelige, men også for områder der tilgjengelighet er umulig eller
utilrådelig.
2.2. BÆRBARE HÅNDHOLDTE OG/ELLER HÅNDSTYRTE MASKINER
2.2.1. Generelt
Bærbare håndholdte og/eller håndstyrte maskiner skal:
–
alt etter hva slags maskiner det gjelder, ha en anleggsflate som er tilstrekkelig stor og et tilstrekkelig
antall håndtak og støttepunkter som er tilstrekkelig store og slik plassert at maskinen blir stabil under
forutsatte driftsforhold,
–
dersom de har håndtak som ikke kan slippes på en trygg måte, være utstyrt med manuelle start- og
stoppinnretninger som er plassert slik at operatøren kan betjene dem uten å slippe håndtakene, bortsett
fra når det ikke er teknisk mulig, eller dersom maskinen har en uavhengig betjeningsinnretning,
–
ikke utgjøre noen mulighet for at maskinen utilsiktet kan starte og/eller fortsette å gå etter at
operatøren har sluppet håndtakene. Dersom det ikke er teknisk mulig å oppfylle dette kravet, må det
treffes tilsvarende tiltak,
–
om nødvendig tillate at faresonen og verktøyets kontakt med det materialet som blir behandlet, kan
kontrolleres visuelt.
Håndtakene på den bærbare maskinen skal være konstruert og bygd slik at maskinen kan startes og stoppes
på en enkel måte.
2.2.1.1. Bruksanvisning
Bruksanvisningen skal gi følgende opplysninger om vibrasjoner som blir overført av håndholdte og
håndstyrte maskiner:
–
den totale vibrasjonsverdien som hånd-arm-systemet utsettes for dersom dette overstiger 2,5 m/s2.
Dersom verdien ikke overstiger 2,5 m/s², skal dette opplyses,
–
usikkerhet ved målingen.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Disse verdiene skal enten være den faktiske verdien for den aktuelle maskinen eller være fastsatt
på grunnlag av målinger utført på en teknisk sett lik maskin som tilsvarer den maskinen som skal
produseres.
Dersom de harmoniserte standardene ikke får anvendelse, skal vibrasjonsdataene måles ved bruk av den
målemetoden som er best egnet for maskinen.
Det skal opplyses om maskinens driftsforhold da målingen ble utført, hvilke målemetoder som ble
benyttet, eller vises til den harmoniserte standarden som ble anvendt.
2.2.2. Bærbare maskiner for innskyting av festemateriell og andre slagmaskiner
2.2.2.1. Generelt
Bærbare maskiner for innskyting av festemateriell og andre slagmaskiner skal være konstruert og bygd
slik at:
–
energien overføres til festemateriellet eller slagelementet via en mellomliggende del som ikke forlater
innretningen,
–
en aktiveringsinnretning forhindrer slag dersom maskinen ikke er plassert på en korrekt måte med
tilstrekkelig trykk på underlaget,
–
utilsiktet utløsing hindres; dersom det er nødvendig skal det foretas en bestemt serie med handlinger
mellom aktiveringsinnretningen og betjeningsinnretningen for å utløse et slag,
–
utilsiktet utløsing hindres under håndtering eller ved støt,
–
lading og tømming kan utføres på en enkel og trygg måte.
Dersom det er nødvendig, skal det være mulig å utruste innretningen med splintvern, og egnede vern skal
da leveres av maskinprodusenten.
2.2.2.2. Bruksanvisning
Bruksanvisningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger om:
–
hvilket tilbehør og utskiftbart utstyr som kan brukes sammen med maskinen,
–
hvilket egnet festemateriell eller andre slagelementer som kan brukes sammen med maskinen,
–
eventuelt hvilke drivpatroner som skal brukes.
2.3. MASKINER TIL BEARBEIDING AV TRE OG MATERIALER MED TILSVARENDE FYSISKE
EGENSKAPER
Maskiner til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper skal oppfylle følgende
krav:
a) maskinen skal være konstruert, bygd eller utstyrt slik at det arbeidsstykket som bearbeides, kan
plasseres og styres på en trygg måte; når arbeidsstykket holdes med hånden på en arbeidsbenk, må
denne være tilstrekkelig stabil under arbeidet og ikke hindre at arbeidsstykket kan beveges,
b) når maskinen sannsynligvis vil bli brukt under forhold som innebærer en risiko for at trestykker eller
deler av dem kan bli slynget ut, skal den være konstruert, bygd eller utstyrt slik at dette ikke skjer,
eller dersom dette ikke er mulig, slik at dette ikke vil innebære noen risiko for operatøren og/eller
utsatte personer,
c) maskinen skal være utstyrt med automatisk brems som stopper verktøyet på tilstrekkelig kort tid
dersom det er risiko for kontakt med verktøyet mens det holder på å stanse,
d) når verktøyet er en del av en maskin som ikke er helautomatisert, skal maskinen være konstruert og
bygd slik at risikoen for personskade unngås eller reduseres.
3.
UTFYLLENDE GRUNNLEGGENDE KRAV TIL HELSE OG SIKKERHET FOR Å KOMPENSERE FOR
SÆRLIGE FARER SOM SKYLDES MASKINERS BEVEGELIGHET
Maskiner som medfører farer på grunn av sin bevegelighet, skal oppfylle alle de grunnleggende kravene
til helse og sikkerhet som er beskrevet i dette kapittel (se Allmenne prinsipper, nr. 4).
Nr. 23/165
Nr. 23/166
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.1. GENERELT
3.1.1. Definisjoner
a) Med «maskin som medfører farer på grunn av sin bevegelighet» menes:
–
en
maskin som enten er i bevegelse når den er i drift eller en kontinuerlig eller delvis kontinuerlig
bevegelse mellom en rekke faste arbeidsstasjoner, eller
–
en
maskin som ikke beveges når den er i drift, men som kan bli utstyrt slik at den lettere kan
flyttes fra sted til sted.
b) Med «fører» menes en operatør som har ansvaret for en maskins bevegelser. Føreren kan befinne seg
på maskinen eller bevege seg til fots ved siden av maskinen eller fjernstyre maskinen.
3.2. ARBEIDSSTASJONER
3.2.1. Førerplass
Sikten fra førerplassen skal være slik at føreren kan betjene maskinen og tilhørende redskaper uten at det
oppstår fare for vedkommende selv eller for utsatte personer når maskin og redskaper brukes slik som
forutsatt. Dersom det er nødvendig, skal passende innretninger avhjelpe farer som skyldes utilstrekkelig
sikt.
Maskinen som føreren kjører, skal være konstruert og bygd slik at det fra førerplassen ikke er noen risiko
for at føreren kan komme i utilsiktet kontakt med hjul eller belter.
Førerplassen for kjørende førere skal være konstruert og bygd slik at den kan utstyres med et førerhus
dersom dette ikke øker risikoen, og forutsatt at det er plass til det. I førerhuset skal det være avsatt en plass
for å oppbevare de bruksanvisningene føreren har behov for.
3.2.2. Seter
Dersom det er en risiko for at operatørene eller andre personer som transporteres på maskinen, kan bli
klemt mellom deler av maskinen og bakken dersom maskinen skulle velte eller tippe, særlig maskiner
utstyrt med veltevern som nevnt i nr. 3.4.3 eller 3.4.4, skal setet være konstruert eller utstyrt med
sikringsutstyr som holder personer på plass i setet uten at det hindrer de bevegelsene som er nødvendige
for å manøvrere, eller bevegelsene som skyldes setets fjæring i forhold til førervernet. Slikt sikringsutstyr
bør ikke monteres dersom det øker risikoen.
3.2.3. Plasser til andre personer
Dersom det i bruksvilkårene er forutsatt at andre personer enn føreren av og til eller regelmessig kan
transporteres på maskinen eller arbeider på den, skal det sørges for egnede plasser slik at transporten eller
arbeidet kan finne sted uten at det innebærer noen risiko.
Annet og tredje avsnitt i nr. 3.2.1 gjelder også for plasser til andre personer enn føreren.
3.3. BETJENINGSSYSTEMER
Dersom det er nødvendig, skal det treffes tiltak for å hindre ulovlig bruk av betjeningssystemene.
Med hensyn til fjernstyring skal alle betjeningsenheter tydelig angi hvilke maskiner som skal betjenes med
den aktuelle enheten.
Fjernstyringssystemet skal være konstruert og bygd slik at det bare påvirker:
–
den aktuelle maskinen,
–
de aktuelle funksjonene.
En fjernstyrt maskin skal være konstruert og bygd slik at den bare reagerer på signaler fra de
betjeningsenhetene som er beregnet på maskinen.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.3.1. Betjeningsinnretninger
Fra førerplassen skal føreren kunne aktivere alle de betjeningsinnretningene som er nødvendige for
å få maskinen til å fungere, unntatt funksjoner som bare kan aktiveres på en trygg måte ved bruk av
betjeningsinnretninger plassert et annet sted. Dette gjelder særlig for de funksjonene som andre operatører
enn føreren har ansvaret for, eller de funksjonene som krever at føreren forlater førerplassen for å kunne
utføre dem på en trygg måte.
Dersom det finnes pedaler, skal disse være konstruert, bygd og plassert slik at føreren kan betjene dem
på en trygg måte og med minimal risiko for feilbruk. De skal ha en sklisikker overflate og være lette å
holde rene.
Dersom bruk av maskinens betjeningsinnretninger kan medføre farer, særlig farlige bevegelser, skal
maskinens betjeningsinnretninger, med unntak for innretninger som har forhåndsinnstilte stillinger, gå
tilbake til nøytral stilling så snart operatøren slipper dem.
Når det gjelder maskiner montert på hjul, skal styreinnretningen være konstruert og bygd slik at den
demper virkningen av plutselige bevegelser i rattet eller styrespaken forårsaket av støt mot styrehjulene.
Alle betjeningsinnretninger som låser differensialsperren, skal være konstruert og plassert slik at sperren
kan frigjøres når maskinen er i bevegelse.
Sjette avsnitt i nr. 1.2.2 om lyd- og/eller lyssignaler gjelder bare ved rygging.
3.3.2. Start/forflytning
All styrt forflytning av motordrevne maskiner med kjørende fører skal bare kunne foretas dersom føreren
er på betjeningsplassen.
Dersom maskinen må være utstyrt med innretninger som strekker seg utenfor maskinens normale
klaringssone (f.eks. støttebein, utligger osv.) for å arbeide, skal føreren på en enkel måte kunne
kontrollere, før han flytter maskinen, at disse innretningene står i en bestemt stilling slik at forflytning
kan skje på en trygg måte.
Dette gjelder også for alle andre deler som må stå i bestemte stillinger, om nødvendig være låst i stilling,
for at forflytning skal kunne skje på en trygg måte.
Dersom det ikke innebærer noen annen risiko, skal maskinen bare kunne forflyttes dersom ovennevnte
deler står i en sikker stilling.
Maskinen skal ikke utilsiktet kunne settes i bevegelse mens motoren startes.
3.3.3. Forflytningsfunksjonen
Med forbehold for veitrafikkbestemmelsene skal motordrevne maskiner og deres tilhengere oppfylle
kravene med hensyn til nedsetting av hastigheten, stansing, bremsing og stillstand, som ivaretar sikkerheten
ved alle forhold som gjelder drift, belastning, hastighet samt underlagets beskaffenhet og helning.
Det skal være mulig for fører å sette ned hastigheten på og stanse en motordrevet maskin ved hjelp av en
hovedinnretning. Dersom det er nødvendig av sikkerhetshensyn, skal det finnes en nødstoppinnretning
med en helt uavhengig og lett tilgjengelig betjeningsinnretning som gjør det mulig å sette ned maskinens
hastighet og stanse den i tilfelle hovedinnretningen svikter, eller dersom energitilførselen som er
nødvendig for å aktivere den, blir avbrutt.
Dersom det er nødvendig av sikkerhetshensyn, skal det finnes en parkeringsinnretning som holder en
stillestående maskin i ro. Denne innretningen kan kombineres med én av innretningene nevnt i annet
avsnitt, forutsatt at den virker rent mekanisk.
En fjernstyrt maskin skal være utstyrt med innretninger som gjør at den stanser automatisk og øyeblikkelig,
og forhindrer drift som kan være farlig, i følgende situasjoner:
–
dersom føreren mister kontrollen,
–
når stoppsignal mottas,
–
dersom en feil påvises i en del av systemet som har med sikkerhet å gjøre,
–
når det ikke mottas et valideringssignal innenfor en fastsatt tidsfrist.
Nr. 1.2.4 får ikke anvendelse på forflytningsfunksjonen.
Nr. 23/167
Nr. 23/168
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.3.4. Forflytning av maskiner betjent av gående fører
Motordrevet maskin betjent av gående fører skal bare kunne forflyttes dersom føreren hele tiden aktiverer
den relevante betjeningsinnretningen. Særlig skal maskinen ikke kunne sette seg i bevegelse mens
motoren startes.
Betjeningssystemet for maskiner betjent av gående fører skal være konstruert slik at risikoer forårsaket av
at maskinen foretar en uventet bevegelse mot føreren, reduseres til et minimum, særlig risiko for at:
–
føreren blir overkjørt,
–
føreren blir skadet av roterende redskaper.
Maskinens normale bevegelseshastighet skal være tilpasset den hastigheten en gående fører beveger seg
med.
Når det gjelder maskiner som kan utstyres med roterende verktøy, skal det ikke være mulig å aktivere
verktøyet når maskinen er satt i revers, med mindre maskinen er i bevegelse fordi verktøyet beveger seg.
I sistnevnte tilfelle er det tilstrekkelig at maskinens ryggehastighet ikke utsetter føreren for fare.
3.3.5. Svikt i styringskretsen
Dersom maskinen er utstyrt med servostyring, skal svikt i strømforsyningen til servostyringen ikke hindre
at maskinen kan styres i den tiden det tar å stoppe den.
3.4. VERNETILTAK MOT MEKANISKE FARER
3.4.1. Ukontrollerte bevegelser
Maskinen skal være konstruert, bygd og om nødvendig montert på et mobilt underlag, slik at ukontrollerte
svingninger i maskinens tyngdepunkt når den er i bevegelse, ikke påvirker maskinens stabilitet eller
utsetter strukturen for urimelige belastninger.
3.4.2. Bevegelige deler som overfører energi
Som unntak fra nr. 1.3.8.1 er det i forbindelse med motorer ikke nødvendig at bevegelige vern som hindrer
adgang til bevegelige deler i motorrommet, er utstyrt med forriglingsinnretninger dersom de må åpnes
enten ved hjelp av et verktøy, en nøkkel eller en betjeningsinnretning plassert på førerplassen, og dersom
sistnevnte er plassert i et helt lukket førerhus med lås for å hindre uvedkommende å ta seg inn.
3.4.3. Velting og tipping
Dersom det er en risiko for at en motordrevet maskin med kjørende fører, operatør(er) eller andre personer
kan velte eller tippe, skal maskinen være utstyrt med et egnet veltevern, med mindre dette øker risikoen.
Dette veltevernet skal sikre kjørende person(er) et tilstrekkelig deformasjonsvolum dersom maskinen
velter eller tipper.
For å kontrollere at veltevernet oppfyller kravene fastsatt i annet avsnitt, skal produsenten eller
vedkommendes representant foreta hensiktsmessige prøvinger av hver type veltevern som er aktuell, eller
sørge for at slike prøvinger blir foretatt.
3.4.4. Fallende gjenstander
Dersom det for en maskin med kjørende fører, operatør(er) eller andre personer er risiko for fallende
gjenstander eller materialer, skal den selvdrevne maskinen være konstruert og bygd slik at det tas høyde
for denne risikoen, og dersom dimensjonene tillater det, være utstyrt med et egnet vern mot fallende
gjenstander.
Dette vernet skal sikre kjørende person(er) et tilstrekkelig deformasjonsvolum dersom det faller ned
gjenstander eller materialer.
For å kontrollere at vernet oppfyller kravene fastsatt i annet avsnitt, skal produsenten eller vedkommendes
representant foreta hensiktsmessige prøvinger av hver type vern som er aktuell, eller sørge for at slike
prøvinger blir foretatt.
3.4.5. Atkomstveier
Innretninger for å holde seg fast og støtte seg, skal være konstruert, bygd og plassert slik at operatørene
bruker dem instinktivt og ikke benytter betjeningsinnretningene til dette formålet.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.4.6. Slepeinnretninger
Alle maskiner som benyttes til å trekke eller er beregnet på å trekkes, skal være utstyrt med slepe- eller
koplingsinnretninger som er konstruert, bygd og plassert slik at tilkopling og frakopling kan skje på en lett
og trygg måte, og hindre utilsiktet frakopling under bruk.
I den utstrekning belastningen på draget krever det, skal slike maskiner være utstyrt med en støtteinnretning
som har en anleggsflate avpasset etter belastningen og underlaget.
3.4.7. Kraftoverføring mellom en motordrevet maskin (eller traktor) og tilkoplet maskin
Avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger som forbinder en motordrevet maskin (eller traktor)
med den tilkoplede maskinens første faste lager, skal være konstruert og bygd slik at alle de delene som
beveger seg under drift, er beskyttet i hele sin lengde.
På den motordrevne maskinen (eller traktoren) skal kraftuttaket som den avtakbare mekaniske
kraftoverføringsinnretningen er tilkoplet, være beskyttet enten med et vern festet til den motordrevne
maskinen (eller traktoren) eller med en annen innretning som gir likeverdig beskyttelse.
Det skal være mulig å åpne dette vernet for å få tilgang til den avtakbare kraftoverføringsinnretningen.
Når den er på plass, må det være tilstrekkelig plass slik at drivakselen ikke skader vernet når maskinen
(eller traktoren) beveger seg.
På maskinen som trekkes, skal den inngående akselen være innkapslet i et vern som er festet til
maskinen.
Dersom overføringen skjer med universalledd, skal det bare finnes dreiemomentbegrensere eller
frihjulskoplinger på den tilkoplede maskinens side. På den avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretningen
skal det i så fall angis hvor monteringen skal finne sted.
Alle maskiner som trekkes, og der driften krever at det finnes en mekanisk kraftoverføringsinnretning som
forbinder dem med en motordrevet maskin (eller en traktor), skal ha et system for å feste den avtakbare
mekaniske kraftoverføringsinnretningen, slik at den avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretningen og
det tilhørende vernet ikke skades ved kontakt med underlaget eller en del av maskinen.
Vernets ytre deler skal være konstruert, bygd og plassert slik at de ikke kan rotere sammen med den
avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretningen. Vernet skal dekke kraftoverføringsinnretningen helt
opp til endene av de indre klørne dersom det er brukt enkeltuniversalledd, og minst til midten av det eller
de ytre universalleddene dersom det er brukt såkalte vidvinklede universalledd.
Dersom det er sørget for atkomst til arbeidsstasjoner nær den avtakbare mekaniske
kraftoverføringsinnretningen, skal den være konstruert og bygd slik at akselvernet ikke kan nyttes som
trinn, med mindre det er konstruert og bygd for dette formål.
3.5. VERNETILTAK MOT ANDRE FARER
3.5.1. Batterier
Batterikassen skal være konstruert og bygd slik at det hindres at elektrolytt slynges ut på operatøren
dersom maskinen skulle velte eller tippe, samt at det hindres at damp samler seg på steder der operatørene
oppholder seg.
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at batteriet kan koples fra ved hjelp av en lett tilgjengelig
innretning som skal brukes til dette formål.
3.5.2. Brann
Avhengig av de farene som produsenten har forventet ved bruk, skal maskinen, dersom dens dimensjoner
tillater det:
–
enten gjøre det mulig å montere lett tilgjengelige brannslokkingsapparater, eller
–
være utstyrt med innebygde brannslokkingsanlegg.
3.5.3. Utslipp av farlige stoffer
Annet og tredje avsnitt i nr. 1.5.13 får ikke anvendelse dersom maskinens hovedfunksjon består i å
overrisle produkter. Operatøren skal imidlertid beskyttes mot risikoen for å bli utsatt for slike farlige
utslipp.
Nr. 23/169
Nr. 23/170
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.6. OPPLYSNINGER OG ANVISNINGER
3.6.1. Skilt, signaler og advarsler
Alle maskiner skal ha skilter og/eller instruksjonsskilter om bruk, innstilling og vedlikehold, der dette er
nødvendig, for å sikre personers helse og sikkerhet. De skal være utvalgt, utformet og produsert slik at de
er klart synlige og ikke kan slettes.
Med forbehold for veitrafikkbestemmelsene skal maskiner med kjørende fører ha følgende utstyr:
–
en lydsignalinnretning for å varsle personer,
–
et lyssignalsystem som tar hensyn til forventede bruksforhold; det siste kravet får ikke anvendelse på
maskiner som bare er ment til arbeid under jorden og som ikke drives med elektrisk kraft,
–
det skal om nødvendig være en passende forbindelse mellom en tilhenger og maskinen for at
signalene skal virke.
Fjernstyrte maskiner som under normale bruksforhold utsetter personer for risiko for å bli klemt eller
overkjørt, skal være utstyrt med egnede innretninger for å varsle om maskinens bevegelser, eller for å
beskytte personer mot slike risikoer. Det samme gjelder maskiner som under bruk kontinuerlig gjentar
en bevegelse framover og bakover i samme akse, og der føreren ikke har direkte sikt til området bak
maskinen.
Maskinen skal være konstruert slik at varslings- og signalinnretningene ikke kan settes ut av drift ved et
uhell. Dersom det er svært viktig for sikkerheten, skal det være mulig å kontrollere at slike innretninger
fungerer som de skal, og operatøren skal kunne se om de slutter å fungere.
Dersom en maskins bevegelser eller redskaper medfører særlige farer, skal maskinen være utstyrt med
skilter som advarer om at det er forbudt å nærme seg maskinen når den er i bruk. Advarselen må kunne
leses på tilstrekkelig lang avstand for å ivareta sikkerheten til personer som befinner seg i nærheten.
3.6.2. Merking
Alle maskiner skal være påført følgende opplysninger som skal være leselige og ikke kunne slettes:
–
nominell effekt, angitt i kilowatt (kW),
–
masse for maskinens normale utrustning, angitt i kilo (kg),
og eventuelt:
–
største tillatte trekkraft på trekkroken, angitt i newton (N),
–
største tillatte vertikale belastning på trekkroken, angitt i newton (N).
3.6.3. Bruksanvisning
3.6.3.1. Vibrasjoner
Bruksanvisningen skal gi følgende opplysninger om vibrasjoner som maskinen overfører til hånd-armsystemet eller til hele kroppen:
–
den samlede vibrasjonsverdien som hånd-arm-systemet utsettes for, dersom den overstiger 2,5 m/s2.
Dersom verdien ikke overstiger 2,5 m/s², skal dette angis,
–
den høyeste veide geometriske middelverdien av akselerasjonsfrekvensen som hele kroppen utsettes
for, dersom den overstiger 0,5 m/s2. Dersom verdien ikke overstiger 0,5 m/s², skal dette angis,
–
usikkerheten ved målingen.
Disse verdiene skal enten være den faktiske verdien for den aktuelle maskinen eller være fastsatt
på grunnlag av målinger utført på en teknisk sett lik maskin som tilsvarer den maskinen som skal
produseres.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Dersom harmoniserte standarder ikke får anvendelse, skal vibrasjonene måles ved bruk av den
målemetoden som er best egnet for maskinen.
Det skal opplyses om maskinens driftsforhold da målingen ble utført, samt om hvilke målemetoder som
ble benyttet.
3.6.3.2. Flere bruksområder
Bruksanvisningen for maskiner som har flere bruksområder avhengig av hva slags utstyr som brukes, og
bruksanvisningen for utskiftbart utstyr skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for å montere
og bruke hovedmaskinen og det utskiftbare utstyret som kan koples til, på en trygg måte.
4.
UTFYLLENDE GRUNNLEGGENDE KRAV TIL HELSE OG SIKKERHET FOR Å KOMPENSERE FOR
FARER SOM SKYLDES LØFTEOPERASJONER
Maskiner som medfører farer på grunn av løfteoperasjoner, skal oppfylle alle de relevante grunnleggende
kravene til helse og sikkerhet som er beskrevet i dette kapittel (se Allmenne prinsipper, nr. 4).
4.1. GENERELT
4.1. Definisjoner
a) «løfteoperasjon» forflytning av lasteenheter som består av gjenstander og/eller personer, og som på et
gitt tidspunkt innebærer en nivåendring,
b) «styrt last» last som under hele forflytningen styres langs stive eller fleksible føringsskinner som har
en posisjon bestemt av faste punkter,
c) «sikkerhetsfaktor» det aritmetiske forholdet mellom den største lasten produsenten eller vedkommendes
representant garanterer at en del er i stand til å tåle, og den største tillatte arbeidsbelastningen som er
angitt på delen,
d) «prøvingsfaktor» det aritmetiske forholdet mellom den lasten som brukes ved statiske eller dynamiske
prøvinger av en maskin for løfting eller et løfteredskap, og den største tillatte arbeidsbelastningen som
er angitt på maskinen for løfting eller løfteredskapet,
e) «statisk prøving» en prøving som består i først å undersøke maskinen for løfting eller løfteredskapet
og å utsette disse for en kraft som tilsvarer den største tillatte arbeidsbelastningen, multiplisert med
faktoren for den relevante statiske prøvingen, og deretter, når kraften har sluttet å virke, undersøke på
nytt for å forvisse seg om at det ikke har skjedd noen skade,
f) «dynamisk prøving» en prøving som består i å prøve maskinen for løfting ved alle mulige
konfigurasjoner ved den største tillatte arbeidsbelastningen, multiplisert med faktoren for den
relevante dynamiske prøvingen idet det tas hensyn til den dynamiske atferden til maskinen for løfting,
for å kontrollere at den virker som den skal,
g) «plattform» en del av maskinen som bærer personer og/eller gjenstander som skal løftes.
4.1.2. Vernetiltak mot mekaniske farer
4.1.2.1.
Risikoer knyttet til manglende stabilitet
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at den stabiliteten som kreves i nr. 1.3.1, opprettholdes både
når maskinen er i drift og ikke i drift, herunder under alle transport-, monterings- og demonteringsfaser,
ved forutsigbar svikt i delene og dessuten ved prøvinger foretatt i samsvar med bruksanvisningen.
Produsenten eller vedkommendes representant skal bruke egnede kontrollmetoder.
4.1.2.2. Maskiner som beveger seg langs styre- og kjøreskinner
Maskinen skal være utstyrt med innretninger som virker på styre- og kjøreskinnene for å hindre
avsporing.
Dersom det likevel skulle forekomme avsporing eller oppstå svikt i en styre- eller kjøredel til tross for
slike innretninger, skal det finnes innretninger som hindrer at utstyr, deler eller last faller ned, eller at
maskinen velter.
Nr. 23/171
Nr. 23/172
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.1.2.3. Mekanisk motstandsevne
Maskinen, løfteredskaper og deres deler skal kunne tåle de belastningene de blir utsatt for, både når de
er i bruk, og eventuelt når de ikke er i bruk, på de installasjons- og driftsvilkårene som er forutsatt, og
i alle relevante konfigurasjoner, eventuelt under hensyn til virkningene av atmosfæriske forhold og av
den kraften som utøves av personer. Dette kravet skal også være oppfylt under transport, montering og
demontering.
Maskinen og løfteredskapene skal være konstruert og bygd slik at det ikke oppstår svikt som følge av
tretthet eller slitasje, idet det tas hensyn til deres bruksområde.
De materialene som brukes, skal velges på grunnlag av det arbeidsmiljøet som er forutsatt, særlig når det
gjelder forhold som korrosjon, slitasje, støt, ekstreme temperaturer, tretthet, skjørhet og aldring.
Maskinen og løfteredskapene skal være konstruert og bygd slik at de tåler overbelastning under statiske
prøvinger uten å få varige deformasjoner eller tydelige mangler. Ved beregninger av motstandsevnen
skal det tas hensyn til verdien av den statiske prøvingsfaktoren, som velges for å garantere et forsvarlig
sikkerhetsnivå. Denne faktoren har som regel følgende verdier:
a) manuelt betjente maskiner og løfteredskaper: 1,5,
b) andre maskiner: 1,25.
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at den tåler de dynamiske prøvingene som foretas ved bruk
av den største tillatte arbeidsbelastningen, multiplisert med den dynamiske prøvingsfaktoren uten at det
oppstår svikt. Denne dynamiske prøvingsfaktoren skal velges for å garantere et forsvarlig sikkerhetsnivå;
faktoren er som regel lik 1,1. Som regel skal prøvingene foretas ved de fastsatte nominelle hastighetene.
Dersom maskinens styringskrets tillater en rekke bevegelser samtidig, må prøvingene foretas under de
mest ugunstige forhold, noe som normalt vil si at de aktuelle bevegelsene kombineres.
4.1.2.4. Reimskiver, tromler, hjul, tau og kjettinger
Reimskivene, tromlene og hjulene skal ha en diameter som står i forhold til dimensjonene på tauet eller
kjettingene de kan bli utstyrt med.
Tromlene og hjulene skal være konstruert, bygd og montert slik at tauet eller kjettingene de er utstyrt med,
kan rulles opp uten å falle av.
Tau som brukes til direkte å løfte eller støtte lasten, skal ikke ha noen spleising andre steder enn i
endefestene. Spleising godtas likevel på anlegg som ut fra konstruksjonen er ment å skulle endres
regelmessig avhengig av bruken.
Komplette tau og deres endefester skal ha en sikkerhetsfaktor som er valgt for å garantere et forsvarlig
sikkerhetsnivå. Denne faktoren er som regel lik 5.
Løftekjettinger skal ha en sikkerhetsfaktor som er valgt for å garantere et forsvarlig sikkerhetsnivå. Denne
faktoren er som regel lik 4.
For å kontrollere at en passende sikkerhetsfaktor er oppnådd, skal produsenten eller vedkommendes
representant foreta relevante prøvinger, eller sørge for at slike prøvinger blir utført, av hver kjetting- og
tautype som brukes direkte for å løfte last, og av taufestene.
4.1.2.5. Løfteredskaper og deres deler
Løfteredskaper og deres deler skal være dimensjonert slik at det er tatt behørig hensyn til tretthets- og
aldringsprosesser for et antall arbeidssykluser som er i samsvar med den forventede levetiden, som er
spesifisert i driftsvilkårene for et bestemt bruksområde.
Videre gjelder følgende:
a) sikkerhetsfaktoren for kombinasjonen metalltau/endefeste skal velges for å garantere et forsvarlig
sikkerhetsnivå; denne faktoren er som regel lik 5. Det skal ikke være spleisinger eller knuter på
tauene, bortsett fra i endefestene,
b) dersom det benyttes kjettinger med sveisede ledd, må de være av typen med korte ledd.
Sikkerhetsfaktoren for kjettinger velges for å garantere et forsvarlig sikkerhetsnivå; denne faktoren er
som regel lik 4,
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
c) sikkerhetsfaktoren for fibertau eller –stropper er avhengig av materiale, produksjonsprosess,
dimensjoner og bruk. Denne faktoren skal velges for å garantere et forsvarlig sikkerhetsnivå; den er som
regel lik 7, forutsatt at materialene som brukes er av meget god kvalitet, og at produksjonsprosessen
passer til bruksområdet. Dersom dette ikke skulle være tilfelle, skal faktoren som regel settes høyere
for å sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå. Fibertau og -stropper skal ikke ha knuter, sammenføyninger
eller spleisinger på andre steder enn i stroppens ender, unntatt for en løftestropp uten ender,
d) alle metalldeler som inngår i eller brukes sammen med en stropp, skal ha en sikkerhetsfaktor som er
valgt for å garantere et forsvarlig sikkerhetsnivå; denne faktoren er som regel lik 4,
e) største tillatte arbeidsbelastning for en løftestropp med flere deler fastsettes på grunnlag av
sikkerhetsfaktoren for den svakeste delen, antall deler og en reduksjonsfaktor som avhenger av den
måten løfteoperasjonen utføres på,
f) for å kontrollere at en forsvarlig sikkerhetsfaktor er oppnådd, skal produsenten eller vedkommendes
representant foreta relevante prøvinger, eller sørge for at slike prøvinger blir utført, av hver del som
nevnt i bokstav a)-d).
4.1.2.6. Styring av bevegelser
Innretninger for å styre bevegelser skal fungere slik at maskinen som de er montert på, holdes i en sikker
posisjon.
a) Maskinen skal være konstruert, bygd eller utstyrt med innretninger som holder delenes utslag innenfor
de fastsatte grensene. Før disse innretningene brukes, skal det ved behov gis et varslingssignal.
b) Når flere maskiner som er fast montert eller kjører på skinner, kan betjenes samtidig med risiko for å
støte sammen, skal maskinene være konstruert og bygd slik at de kan utstyres med mekanismer som
gjør det mulig å avverge slike risikoer.
c) Maskinen skal være konstruert og bygd slik at lasten ikke forskyver seg og skaper fare eller faller fritt
og uventet, selv i de tilfellene strømforsyningen svikter delvis eller fullstendig, eller når operatøren
slutter å bruke maskinen.
d) Under normale driftsforhold skal det ikke være mulig å senke lasten utelukkende ved bruk av
friksjonsbrems, unntatt når det gjelder en maskin som må betjenes på den måten for å fungere.
e) Gripeinnretninger skal være konstruert og bygd slik at lasten ikke utilsiktet kan falle av.
4.1.2.7. Last som beveger seg under håndtering
Maskinenes førerplass skal være plassert slik at føreren er sikret maksimal sikt over de delene som er i
bevegelse, for å unngå mulige sammenstøt med personer, utstyr eller andre maskiner som kan være i drift
på samme tid, og som kan utgjøre en fare.
Maskiner med styrt last må være konstruert og bygd for å unngå at personer kommer til skade fordi lasten,
plattformen eller eventuelt motvekten beveger seg.
4.1.2.8. Maskiner som betjener faste avsatser
4.1.2.8.1. Plattformens bevegelser
Plattformens bevegelser på en maskin som betjener faste avsatser, må ha et fast føringssystem til og på
avsatsene. Saksesystemer regnes også som et fast føringssystem.
4.1.2.8.2. Atkomst til plattformen
Når personer har atkomst til plattformen, skal maskinen være konstruert og bygd slik at plattformen står
stille under påstigning, særlig under lasting eller lossing.
Maskinen skal være konstruert og bygd slik at nivåforskjellene mellom plattformen og den avsatsen
maskinen befinner seg på, ikke skaper risiko for å snuble.
Nr. 23/173
Nr. 23/174
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.1.2.8.3. Risikoer som følge av kontakt med en plattform i bevegelse
Når det er nødvendig for å oppfylle kravene i annet ledd i nr. 4.1.2.7, skal det området som maskinen
beveger seg på, gjøres utilgjengelig ved normal drift.
Når plattformen skal kontrolleres eller vedlikeholdes, og det er en risiko for at personer som befinner
seg under eller over den, kan klemmes mellom plattformen og faste deler, skal det skapes et tilstrekkelig
fritt rom, enten i form av fysiske tilfluktssteder eller mekaniske innretninger som hindrer plattformen i å
bevege seg.
4.1.2.8.4. Risikoer for at lasten kan falle av plattformen
Dersom det er en risiko for at last kan falle av plattformen, skal maskinen være konstruert og bygd slik at
denne risikoen forebygges.
4.1.2.8.5. Avsatser
Risikoer som følge av at personer på avsatsene kommer i kontakt med plattformen når den beveger seg,
eller andre deler som beveger seg, skal forebygges.
Dersom det er en risiko for at personer kan falle ned i det rommet som plattformen beveger seg i, når
plattformen ikke befinner seg på avsatsene, skal det monteres vern for å forebygge denne risikoen. Slike
vern må ikke kunne åpnes mot det området der plattformen beveger seg. De skal være utstyrt med en
forriglingsinnretning som styres av plattformens posisjon, og som hindrer:
4.1.3. –
at plattformen gjør farlige bevegelser før vernene er lukket og låst,
–
at et vern åpner seg på en farlig måte før plattformen har stoppet ved den tilhørende avsatsen.
Egnethet for formålet
Når en løftemaskin eller et løfteredskap bringes i omsetning eller tas i bruk for første gang, skal
produsenten eller vedkommendes representant treffe egnede tiltak eller sørge for at det blir truffet egnede
tiltak, for å sikre at maskinen og løfteredskapene som er klargjort for bruk, enten de er manuelt drevet eller
motordrevet, kan oppfylle sine fastsatte funksjoner på en trygg måte.
De statiske og dynamiske prøvingene som er nevnt i nr. 4.1.2.3, skal utføres på alle løftemaskiner som er
klare til å bli tatt i bruk.
Når maskinen ikke kan monteres i produsentens lokaler eller i lokalene til vedkommendes representant,
skal det treffes egnede tiltak på bruksstedet. I andre tilfeller kan slike tiltak treffes enten i produsentens
lokaler eller på bruksstedet.
4.2. KRAV TIL MASKINER SOM DRIVES MED ANNEN KRAFT ENN MUSKELKRAFT
4.2.1. Styring av bevegelser
Innretninger for å styre bevegelsene til maskinen eller dets utstyr krever vedvarende påvirkning. Når det
gjelder delvise eller fullstendige bevegelser som ikke medfører noen risiko for at lasten eller maskinen
kan støte mot noe, kan de nevnte innretningene erstattes av betjeningsinnretninger som tillater automatisk
stopp på forhåndsvalgte stillinger uten at det kreves vedvarende påvirkning fra operatørens side.
4.2.2. Sikring mot overlast
Maskiner med største tillatte arbeidsbelastning på minst 1 000 kg eller et veltemoment på minst
40 000 Nm skal være utstyrt med innretninger som varsler føreren og hindrer at lasten foretar farlige
bevegelser ved:
–
overlast, enten som følge av at den største tillatte arbeidsbelastingen eller det største arbeidsmomentet
overskrides på grunn av lasten, eller
–
ved overskridelse av veltemomentet.
4.2.3. Innretninger som styres med tau
Bæretau, trekktau eller bære-/trekktau skal strekkes med motvekter eller en innretning som muliggjør
kontinuerlig kontroll av strammingen.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.3. OPPLYSNINGER OG MERKING
4.3.1. Kjettinger, tau og stropper
Hver lengde av en løftekjetting, et løftetau eller en løftestropp som ikke inngår i en sammensatt enhet,
må være påført et merke eller, dersom dette ikke er mulig, en plate eller en ring som ikke kan fjernes, og
som angir navn og adresse til produsenten eller vedkommendes representant, samt en henvisning til det
relevante sertifikatet.
Ovennevnte sertifikat skal minst inneholde følgende opplysninger:
a) navn og adresse til produsenten eller eventuelt vedkommendes representant,
b) en beskrivelse av kjettingen eller tauet med angivelse av:
–
nominelle dimensjoner,
–
konstruksjon,
–
materialet det er produsert av, og
–
enhver metallurgisk spesialbehandling som materialet har gjennomgått,
c) angivelse av anvendt prøvingsmetode,
d) største tillatte belastning som kjettingen eller tauet bør utsettes for under bruk. Et verdiområde kan
angis for de fastsatte anvendelsene.
4.3.2. Løfteredskaper
Alle løfteredskaper skal være påført følgende opplysninger:
–
angivelse av materialet når disse opplysningene er nødvendige for at bruken skal være trygg,
–
angivelse av største tillatte arbeidsbelastning.
Når det gjelder løfteredskaper som det fysisk sett er umulig å merke, skal opplysningene nevnt i første ledd
være angitt på en plate eller noe tilsvarende og være forsvarlig festet til redskapet.
Opplysningene skal være leselige og plassert på et sted der de ikke vil forsvinne som følge av slitasje, eller
forringe redskapets motstandsevne.
4.3.3. Maskiner for løfting
Største tillatte arbeidsbelastning skal være tydelig merket på maskinen. Denne merkingen skal være
leselig, umulig å slette og være i klartekst.
Dersom den største tillatte arbeidsbelastningen avhenger av maskinens konfigurasjon, skal hver førerplass
være utstyrt med et lasteskilt med opplysning om tillatt arbeidsbelastning for hver konfigurasjon,
fortrinnsvis i form av diagrammer eller tabeller.
Maskiner som bare er beregnet på å skulle løfte gjenstander, og som er utstyrt med en plattform med
atkomstmulighet for personer, skal være påført en klar advarsel som ikke kan slettes, om at det er forbudt
å løfte personer. Advarselen skal være synlig på alle atkomststeder.
4.4. BRUKSANVISNING
4.4.1. Løfteredskaper
Hvert løfteredskap eller hvert kommersielt sett udelelige parti med løfteredskaper skal ledsages av en
bruksanvisning som minst skal inneholde følgende opplysninger:
a) bruksområde,
b) bruksbegrensninger (særlig for løfteredskaper som løftemagneter eller vakuumløftere som ikke helt
oppfyller kravene i nr. 4.1.2.6 bokstav e)),
c) veiledning om montering, bruk og vedlikehold,
d) anvendt statisk prøvingsfaktor.
Nr. 23/175
Nr. 23/176
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.4.2. Maskiner for løfting
Hver maskin for løfting skal ledsages av en bruksanvisning som skal inneholde følgende opplysninger:
a) tekniske egenskaper for maskinen, særlig:
–
største tillatte arbeidsbelastning og eventuelt en kopi av lasteskiltet eller belastningstabeller som
beskrevet i annet ledd i nr. 4.3.3,
–
reaksjonskreftene i støtter eller forankringer og eventuelt egenskapene til kjøreskinnene,
–
eventuelt nødvendig ballast og angivelse av hvordan den skal plasseres,
b) innholdet i maskinens vedlikeholdsjournal dersom den ikke leveres sammen med maskinen,
c) råd om bruk, særlig for å bøte på at operatøren ikke har direkte sikt til lasten,
d) eventuelt en prøvingsrapport med opplysninger om de statiske og dynamiske prøvingene som
produsenten eller vedkommendes representant har utført,
e) nødvendige instrukser for å treffe tiltakene nevnt i nr. 4.1.3, før første ibruktaking av maskiner som
ikke er montert hos produsenten i den konfigurasjonen de skal brukes i.
5.
UTFYLLENDE GRUNNLEGGENDE KRAV TIL HELSE OG SIKKERHET FOR MASKINER BEREGNET
PÅ ARBEID UNDER JORDEN
Maskiner beregnet på arbeid under jorden skal oppfylle alle de grunnleggende kravene til helse og
sikkerhet som er beskrevet i dette kapittel (se Allmenne prinsipper, nr. 4).
5.1. RISIKOER KNYTTET TIL MANGLENDE STABILITET
Kraftdrevne tunneltakavstivere skal være konstruert og bygd slik at de blir stående i riktig stilling når de flyttes, og ikke
glir ut før og mens de settes under trykk og etter at trykket er fjernet. De må være utstyrt med fester for
topplatene på de enkelte hydrauliske avstiverne.
5.2.
BEVEGELSESFRIHET
Kraftdrevne tunneltakavstivere skal ikke hemme personers bevegelsesfrihet.
5.3. BETJENINGSINNRETNINGER
Betjeningsinnretninger for akselerering og bremsing av maskiner som går på skinner, skal betjenes
manuelt. Aktiveringsinnretninger kan imidlertid betjenes med foten.
Betjeningsinnretningene på kraftdrevne tunneltakavstivere skal være konstruert og plassert slik at operatørene
ved flytting av avstiverne skjermes av en avstiver som allerede er på plass. Betjeningsinnretningene skal
være sikret slik at de ikke deaktiveres/utløses utilsiktet.
5.4. STANSING
Motordrevne maskiner på skinner, beregnet på arbeid under jorden, skal være utstyrt med en
aktiveringsinnretning som virker på kretsen som styrer maskinens bevegelser, slik at bevegelsen stanser
dersom føreren ikke lenger kontrollerer bevegelsen.
5.5. BRANN
Annet strekpunkt i nr. 3.5.2 er ufravikelig for maskiner med meget brannfarlige deler.
Bremseanlegget i maskiner beregnet på arbeid under jorden skal være konstruert og bygd slik at det ikke
framkaller gnister eller forårsaker brann.
Maskiner med forbrenningsmotorer som er beregnet på arbeid under jorden, skal utelukkende være
utstyrt med motorer som bruker drivstoff med lavt damptrykk, og som utelukker gnister som skyldes
elektrisitet.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.6. EKSOSUTSLIPP
Eksosutslipp fra forbrenningsmotorer skal ikke ha utløp oppover.
6.
UTFYLLENDE GRUNNLEGGENDE KRAV TIL HELSE OG SIKKERHET FOR MASKINER SOM
MEDFØRER SÆRLIGE FARER I FORBINDELSE MED LØFTING AV PERSONER
Maskiner som medfører farer i forbindelse med løfting av personer, skal oppfylle alle de relevante
grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som er beskrevet i dette kapittel (se Allmenne prinsipper,
nr. 4).
6.1. GENERELT
6.1.1. Mekanisk motstandsevne
Plattformen, herunder eventuelle luker, skal være konstruert og bygd slik at arealet og motstandsevnen
tilsvarer det største antallet personer på plattformen og den største tillatte arbeidsbelastning.
Sikkerhetsfaktorene for delene oppført i nr. 4.1.2.4 og 4.1.2.5 er utilstrekkelige for maskiner som er
beregnet på å løfte personer, og må som regel fordobles. Maskiner som er beregnet på å løfte personer
eller personer og gjenstander, må være utstyrt med et opphengings- eller støttesystem for plattformen,
som er konstruert og bygd slik at det sikrer et forsvarlig samlet sikkerhetsnivå og forebygger risikoen for
at plattformen kan falle ned.
Dersom det brukes tau eller kjettinger for opphenging av plattformen, skal det som hovedregel minst være
to uavhengige tau eller kjettinger, hver med sitt eget forankringssystem.
6.1.2. Sikring mot overlast for maskiner som drives med annen energi enn muskelkraft
Kravene i nr. 4.2.2 får anvendelse uansett største tillatte arbeidsbelastning og veltemoment, med mindre
produsenten kan påvise at det ikke forekommer noen risiko for overbelastning eller velting.
6.2. BETJENINGSINNRETNINGER
Dersom sikkerhetskravene ikke krever andre løsninger, skal plattformen som hovedregel være konstruert
og bygd slik at personer som oppholder seg på den, har tilgang til betjeningsinnretninger som styrer
bevegelser oppover og nedover, og eventuelt andre bevegelser av plattformen.
Disse betjeningsinnretningene skal kunne overstyre alle andre innretninger som styrer den samme
bevegelsen, med unntak av nødstoppinnretninger.
Betjeningsinnretningene for disse bevegelsene skal være innretninger som krever vedvarende påvirkning,
unntatt når plattformen er fullstendig lukket.
6.3. RISIKOER FOR PERSONER I ELLER PÅ PLATTFORMEN
6.3.1. Risikoer som følge av plattformens bevegelser
Maskiner som skal løfte personer, skal være konstruert, bygd eller utstyrt slik at plattformen ikke
innebærer noen risiko for personer når den øker eller reduserer farten.
6.3.2. Risiko for at personer faller av plattformen
Plattformen skal ikke helle så mye at det innebærer en risiko for at personene på plattformen faller av,
heller ikke når maskinen og plattformen beveger seg.
Når plattformen er konstruert som en arbeidsstasjon, skal det treffes tiltak som sikrer stabiliteten og
forebygger farlige bevegelser.
Nr. 23/177
Nr. 23/178
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Dersom tiltakene nevnt i avsnitt 1.5.15 ikke er tilstrekkelige, skal plattformene utstyres med et tilstrekkelig
antall forankringspunkter som tilsvarer det antallet personer som kan oppholde seg på plattformen.
Forankringspunktene må være sterke nok til at personlig verneutstyr mot fall fra en viss høyde, kan festes
i dem.
Eventuelle luker i gulv eller tak eller sidedører skal være konstruert og bygd slik at de ikke kan åpnes
utilsiktet, og de skal åpne seg i en slik retning at det ikke innebærer noen risiko for fall ved utilsiktet
åpning.
6.3.3. Risiko for at gjenstander faller av plattformen
Dersom det er en risiko for at gjenstander faller av plattformen og setter personer i fare, skal plattformen
utstyres med et beskyttende tak.
6.4. MASKINER SOM BETJENER FASTE AVSATSER
6.4.1. Risikoer for personer i eller på plattformen
Plattformen må være konstruert og bygd på en måte som forebygger risiko som følge av at personer og/
eller gjenstander i eller på plattformen, kommer i kontakt med faste eller bevegelige deler. Når det er
nødvendig for å oppfylle dette kravet, skal selve plattformen være fullstendig lukket og ha dører som er
utstyrt med en forriglingsinnretning som forhindrer at plattformen kan gjøre farlige bevegelser dersom
dørene ikke er lukket. Dørene skal forbli lukket dersom plattformen stopper mellom avsatsene, og når det
kan være en risiko for å falle av plattformen.
Maskinen skal være konstruert, bygd og eventuelt ustyrt med innretninger for å hindre at plattformen
beveger seg ukontrollert oppover eller nedover. Disse innretningene skal kunne stanse plattformen ved
største tillatte arbeidsbelastning og ved høyeste forutsigbare hastighet.
Stansing på grunn av denne innretningen skal ikke medføre oppbremsing som kan skade personene på
plattformen, uansett belastning.
6.4.2. Betjeningsinnretninger ved avsatsene
Betjeningsinnretninger, unntatt for nødbruk, ved avsatsene må ikke sette plattformen i bevegelse når:
–
betjeningsinnretningene på plattformen er i bruk,
–
plattformen ikke befinner seg ved en avsats.
6.4.3. Atkomst til plattformen
Vernet ved avsatsene og på plattformene skal være konstruert og bygd på en måte som sikrer trygg ferdsel
til og fra plattformen, idet det tas hensyn til det forventede omfanget av gjenstander og personer som skal
løftes.
6.5. MERKING
Plattformen skal være påført de opplysningene som er nødvendige for å ivareta sikkerheten, herunder:
–
antall personer som plattformen kan løfte,
–
største tillatte arbeidsbelastning.
_____________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
Erklæringer
1. INNHOLD
A. EF-SAMSVARSERKLÆRING FOR EN MASKIN
Denne erklæringen og oversettelsen av den skal utarbeides på samme vilkår som bruksanvisningen (se vedlegg I
nr. 1.7.4.1 bokstav a) og b)), og den skal være maskinskrevet eller håndskrevet med blokkbokstaver.
Denne erklæringen gjelder bare for maskiner i den tilstand de ble brakt i omsetning, og omfatter ikke deler som er
blitt lagt til og/eller handlinger som deretter er blitt utført av sluttbrukeren.
EF-samsvarserklæringen skal inneholde følgende opplysninger:
1. firma og fullstendig adresse til produsenten eller eventuelt vedkommendes representant,
2. navn og adresse til den personen som har fått fullmakt til å utarbeide de tekniske dataene, og som skal være
etablert i Fellesskapet,
3. beskrivelse og identifikasjon av maskinen, herunder generisk navn, funksjon, modell, type, serienummer og
handelsbetegnelse,
4. en erklæring som uttrykkelig forsikrer at maskinen oppfyller alle relevante bestemmelser i dette direktiv, og
om nødvendig en lignende erklæring som forsikrer at det er samsvar med andre direktiver og/eller relevante
bestemmelser som maskinen oppfyller. Disse henvisningene skal vise til de tekstene som er offentliggjort i Den
europeiske unions tidende,
5. eventuelt navn, adresse og identifikasjonsnummer til det meldte organ som utførte EF-typeprøvingen nevnt i
vedlegg IX og nummeret på EF-typeprøvingssertifikatet,
6. eventuelt navn, adresse og identifikasjonsnummer til det meldte organ som har godkjent det fullstendige
kvalitetssikringssystemet nevnt i vedlegg X,
7. eventuelt en henvisning til de harmoniserte standardene som er brukt i henhold til artikkel 7 nr. 2,
8. eventuelt en henvisning til andre tekniske standarder og spesifikasjoner som er brukt,
9. sted og dato for erklæringen,
10. identiteten og underskriften til den personen som har fullmakt til å utarbeide erklæringen på vegne av
produsenten eller vedkommendes representant.
B. ERKLÆRING OM INNBYGGING AV DELVIS FERDIGSTILTE MASKINER
Denne erklæringen og oversettelsen av den skal utarbeides på samme vilkår som bruksanvisningen (se vedlegg I
nr. 1.7.4.1 bokstav a) og b)), og den skal være maskinskrevet eller håndskrevet med blokkbokstaver.
Denne erklæringen om innbygging skal inneholde følgende opplysninger:
1. firma og fullstendig adresse til produsenten av delvis ferdigstilte maskiner og eventuelt til vedkommendes
representant,
2. navn og adresse til den personen som har fått fullmakt til å utarbeide de tekniske dataene, og som skal være
etablert i Fellesskapet,
3. beskrivelse og identifikasjon av den delvis ferdigstilte maskinen, herunder generisk navn, funksjon, modell,
type, serienummer og handelsbetegnelse,
4. en erklæring som uttrykker hvilke grunnleggende krav i dette direktiv som får anvendelse og er oppfylt, og at
de relevante tekniske dataene er utarbeidet i samsvar med del B i vedlegg VII, og eventuelt en erklæring om
at den delvis ferdigstilte maskinen er i samsvar med andre relevante direktiver. Disse henvisningene skal vise
til de tekstene som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende,
5. en forpliktelse til å framlegge relevante opplysninger om den delvis ferdigstilte maskinen etter en behørig
begrunnet anmodning om dette fra de nasjonale myndigheter. Denne forpliktelsen angir på hvilken måte
opplysningene skal framlegges og berører ikke immaterialrettighetene til produsenten av den delvis ferdigstilte
maskinen,
6. eventuelt en erklæring om at den delvis ferdigstilte maskinen ikke kan tas i bruk før det kan erklæres at, når
dette er relevant, den fullstendige maskinen den skal bygges inn i, er i samsvar med dette direktiv,
7. sted og dato for erklæringen,
8. identiteten og underskriften til den personen som har fullmakt til å utarbeide erklæringen på vegne av
produsenten eller vedkommendes representant.
Nr. 23/179
Nr. 23/180
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. OPPBEVARING
Produsenten av maskinen eller vedkommendes representant skal oppbevare den opprinnelige EF-samsvarserklæringen
i minst ti år etter at den siste maskinen ble produsert.
Produsenten av den delvis ferdigstilte maskinen eller vedkommendes representant skal oppbevare den opprinnelige
EF-erklæringen om innbygging i minst ti år etter at den siste delvis ferdigstilte maskinen ble produsert.
_____________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG III
CE-merking
CE-samsvarsmerkingen skal bestå av bokstavene «CE» i følgende grafiske utforming:
Dersom CE-merkingen forminskes eller forstørres, skal størrelsesforholdet slik det framgår av modellen ovenfor,
overholdes.
De ulike delene som CE-merkingen består av, skal så langt mulig ha samme høyde og ikke være under 5 mm.
Dette minstemålet kan fravikes for små maskiner.
CE-merkingen skal påføres umiddelbart ved siden av navnet på produsenten eller vedkommendes representant, og det
skal benyttes samme teknikk.
Når framgangsmåten for fullstendig kvalitetssikring nevnt i artikkel 12 nr. 3 bokstav c) og artikkel 12 nr. 4 bokstav b),
er fulgt, skal CE-merkingen ledsages av identifikasjonsnummeret til det meldte organet.
___________
Nr. 23/181
Nr. 23/182
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG IV
Maskinkategorier der én av framgangsmåtene nevnt i artikkel 12 nr. 3 og 4 skal anvendes
1.
Følgende typer sirkelsager (med ett eller flere blader) til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende
fysiske egenskaper eller til bearbeiding av kjøtt og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper:
1.1. maskinsager med blad(er) i fast stilling under sagingen, med fast bord eller underlag med enten manuell mating
av arbeidsstykket eller motordrevet mateinnretning som kan demonteres,
1.2. maskinsager med blad(er) i fast stilling under sagingen, med håndbetjent vippe- eller rullebord,
1.3 maskinsager med blad(er) i fast stilling under sagingen, med innebygd mekanisk mateinnretning for
arbeidsstykkene som skal bearbeides, og med manuell mating og/eller manuelt uttak,
1.4. maskinsager med blad(er) som kan beveges under sagingen, og som flytter bladet mekanisk, med manuell
mating og/eller manuelt uttak.
2.
Håndmatede avretterhøvler til bearbeiding av tre.
3.
Tykkelseshøvler til høvling av én side, med innebygd mekanisk mateinnretning for arbeidsstykkene, og med
manuell mating og/eller manuelt uttak.
4.
Følgende typer båndsager med manuell mating og/eller manuelt uttak til bearbeiding av tre og materialer
med tilsvarende fysiske egenskaper eller til bearbeiding av kjøtt og materialer med tilsvarende fysiske
egenskaper:
4.1. maskinsager med blad(er) i fast stilling under sagingen, med fast eller håndbetjent vippe- eller rullebord for
arbeidsstykket,
4.2. maskinsager med blad(er) som er montert på et rullebord.
5.
Kombinasjonsmaskiner av typene nevnt i nr. 1-4 og i nr. 7 til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende
fysiske egenskaper.
6.
Håndmatede tappemaskiner med flere spindler til bearbeiding av tre.
7.
Håndmatede fresemaskiner med loddrette spindler til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske
egenskaper.
8.
Bærbare motorsager til bearbeiding av tre.
9.
Presser, herunder kantpresser til kaldbearbeiding av metaller, med manuell mating og/eller manuelt uttak, hvis
bevegelige deler kan ha en slaglengde på over 6 mm og en hastighet på over 30 mm/s.
10.
Sprøyte- eller trykkstøpemaskiner for plast med manuell mating eller manuelt uttak.
11. Sprøyte- eller trykkstøpemaskiner for gummi med manuell mating eller manuelt uttak.
12. Følgende typer maskiner beregnet på arbeid under jord:
12.1. lokomotiver og bremsevogner,
12.2. hydrauliske tunneltakavstivere.
13. Lastebiler med manuell
komprimeringsinnretning.
14. Avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger, herunder vern for disse.
15. Vern for avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger.
16. Løfteinnretninger for service/reparasjon av kjøretøyer.
17. Innretninger for løfting av personer eller personer og gjenstander hvor det er fare for et loddrett fall på over
tre meter.
18. Bærbare maskiner for innskyting av festemateriell og andre slagmaskiner.
19. Verneinnretninger for oppdaging av tilstedeværende personer.
20. Kraftdrevne bevegelige vern med forriglingsinnretninger som kan brukes som vern i de maskinene som er
nevnt i nr. 9, 10 og 11.
21. Logiske enheter som ivaretar sikkerhetsfunksjoner.
22. Veltevern (ROPS).
23. Vern mot fallende gjenstander (FOPS).
pålessing
for
innsamling
___________
av
husholdningsavfall,
utstyrt
med
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG V
Veiledende liste over sikkerhetskomponenter nevnt i artikkel 2 bokstav c)
1. Vern for avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger.
2. Verneinnretninger for oppdaging av tilstedeværende personer.
3. Kraftdrevne bevegelige vern med forriglingsinnretninger som kan brukes som vern i de maskinene som er nevnt i
nr. 9, 10 og 11 i vedlegg IV.
4. Logiske enheter som ivaretar sikkerhetsfunksjoner.
5. Ventiler med funksjoner for å påvise feil og som er beregnet på kontroll av farlige maskinbevegelser.
6. Avtrekkssystemer for utslipp fra maskiner.
7. Vern og verneinnretninger som er konstruert for å beskytte utsatte personer mot de bevegelige delene som er
involvert i maskinens arbeidsprosess.
8. Innretninger for å overvåke last og bevegelser på maskiner for løfting.
9. Sikringsutstyr som holder personer på plass i setene.
10. Nødstoppinnretninger.
11. Utladningssystemer som skal hindre oppsamling av potensielt farlige elektrostatiske ladninger.
12. Energibegrensere og avlastningsinnretninger som nevnt i nr. 1.5.7, 3.4.7 og 4.1.2.6 i vedlegg I.
13. Systemer og innretninger for å begrense utslipp av støy og vibrasjoner.
14. Veltevern (ROPS).
15. Vern mot fallende gjenstander (FOPS).
16. Tohåndsbetjeninger.
17. Deler til maskiner som er konstruert for å løfte og/eller senke personer mellom ulike avsatser, og som er tatt med
i følgende liste:
a) innretninger for å låse dørene ved avsatsene,
b) innretninger for å hindre plattformen i å falle eller foreta ukontrollerte bevegelser oppover,
c) hastighetsbegrensere,
d) energiakkumulerende støtdempere,
–
ikke-lineære, eller
–
med demping av returbevegelsen,
e) energiabsorberende støtdempere,
f) sikkerhetsinnretninger på hydrauliske sylindere i hydrauliske kretser, når de brukes som innretninger for å
hindre fall,
g) elektriske sikkerhetsinnretninger i form av sikkerhetsbrytere med elektroniske deler.
____________
Nr. 23/183
Nr. 23/184
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG VI
Monteringsanvisning for delvis ferdigstilte maskiner
Monteringsanvisningen for delvis ferdigstilte maskiner skal inneholde en beskrivelse av vilkårene som må oppfylles for
å sikre korrekt innbygging i den fullstendige maskinen, slik at sikkerhet og helse ikke settes i fare.
Monteringsanvisningen skal utarbeides på et offisielt fellesskapsspråk som er godkjent av produsenten av den maskinen
som den delvis ferdigstilte maskinen skal bygges inn i, eller av vedkommendes representant.
_________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG VII
A. Tekniske data for maskiner
Denne delen beskriver hvordan tekniske data skal utarbeides. De tekniske dataene skal vise at maskinen
oppfyller kravene i dette direktiv. I den grad det er nødvendig for samsvarsvurderingen, skal dataene omfatte
maskinens konstruksjon, produksjon og funksjon. De tekniske dataene skal utarbeides på ett eller flere offisielle
fellesskapsspråk, unntatt bruksanvisningen for maskinen, der de særlige bestemmelsene i vedlegg I nr. 1.7.4.1 får
anvendelse.
1. De tekniske dataene skal omfatte følgende:
a) tekniske konstruksjonsdata som omfatter:
–
en generell beskrivelse av maskinen,
–
en sammenstillingstegning av maskinen og tegninger av styringskretsene, samt relevante beskrivelser
og forklaringer som er nødvendige for å forstå hvordan maskinen fungerer,
–
fullstendige detaljtegninger vedlagt eventuelle beregninger, prøvingsresultater, sertifikater osv. som
er påkrevd for å kunne kontrollere at maskinen er i samsvar med de grunnleggende kravene til helse
og sikkerhet,
–
dokumentasjonen for risikovurdering som skal vise hvilken framgangsmåte som er fulgt, herunder:
i) en liste over de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som får anvendelse på maskinen,
ii) en beskrivelse av de vernetiltakene som gjennomføres for å fjerne kjente farer eller for å begrense
risikoer, og eventuelt opplysninger om gjenværende risikoer knyttet til maskinen,
–
de standardene og andre tekniske spesifikasjoner som er blitt brukt, med angivelse av hvilke
grunnleggende krav til helse og sikkerhet disse standardene dekker,
–
enhver teknisk rapport med resultater av prøvinger som enten er utført av produsenten eller av et
organ som produsenten eller vedkommendes godkjente representant har valgt,
–
et eksemplar av maskinens bruksanvisning,
–
eventuelt erklæringen om innbygging av delvis ferdigstilte maskiner og relevante monteringsanvisninger
for disse maskinene,
–
eventuelt kopier av EF-samsvarserklæringene for maskiner eller andre produkter som er bygd inn i
maskinen,
–
en kopi av EF-samsvarserklæringen,
b) ved serieproduksjon, de tiltakene som vil bli truffet internt for å sikre at maskinen til enhver tid vil være
i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.
Produsenten skal gjennomføre de undersøkelsene og prøvingene av deler, tilbehør eller av den fullstendige
maskinen som er nødvendige for å avgjøre om den er konstruert eller bygd slik at den trygt kan monteres og
tas i bruk. Relevante rapporter og resultater skal innlemmes i de tekniske dataene.
2. De tekniske dataene nevnt i nr. 1, skal stilles til rådighet for vedkommende myndigheter i medlemsstatene
i minst ti år regnet fra produksjonsdagen for maskinen eller for det siste serieproduserte eksemplaret av
maskinen.
Det er ikke nødvendig at de tekniske dataene finnes på Fellesskapets område. De bør heller ikke være fysisk
tilgjengelige til enhver tid. Imidlertid skal den personen som er utpekt i EF-samsvarserklæringen, kunne samle
dem og gjøre dem tilgjengelige innenfor en frist som står i rimelig forhold til deres betydning.
De tekniske dataene trenger ikke å omfatte detaljerte planer eller andre utførlige opplysninger om de
delsammenstillingene som er brukt for å produsere maskinen, med mindre disse opplysningene er vesentlige
for å kunne kontrollere samsvaret med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet.
3. Dersom de tekniske dataene ikke utleveres etter at vedkommende nasjonale myndigheter har framsatt en
behørig velbegrunnet anmodning om dette, kan dette være tilstrekkelig til å tvile på at den aktuelle maskinen
er i samsvar med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet.
Nr. 23/185
Nr. 23/186
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
B. Relevant teknisk dokumentasjon for delvis ferdigstilte maskiner
Denne delen beskriver hvordan relevant teknisk dokumentasjon skal utarbeides. Det må framgå av dokumentasjonen
hvilke krav i dette direktiv som skal anvendes og er oppfylt. I den grad det er nødvendig for å vurdere om
den delvis ferdigstilte maskinen er i samsvar med de anvendte grunnleggende kravene til helse og sikkerhet,
skal dokumentasjonen omfatte den delvis ferdigstilte maskinens konstruksjon, produksjon og funksjon.
Dokumentasjonen skal utarbeides på ett eller flere av de offisielle fellesskapsspråkene.
Den skal inneholde følgende:
a) tekniske konstruksjonsdata som omfatter:
–
en sammenstillingstegning av den delvis ferdigstilte maskinen sammen med tegninger av
styringskretsene,
–
fullstendige detaljtegninger vedlagt eventuelle beregninger, prøvingsresultater, sertifikater osv. som er
påkrevd for å kunne kontrollere at maskinen er i samsvar med de anvendte grunnleggende kravene til
helse og sikkerhet,
–
dokumentasjonen for risikovurdering som skal vise hvilken framgangsmåte som er fulgt, herunder:
i) en liste over de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som får anvendelse og er oppfylt,
ii) en beskrivelse av de vernetiltakene som gjennomføres for å fjerne kjente farer eller for å begrense
risikoer, og eventuelt opplysninger om gjenværende risikoer,
iii) de standardene og andre tekniske spesifikasjoner som er blitt brukt, med angivelse av hvilke
grunnleggende krav til helse og sikkerhet disse standardene dekker,
iv) enhver teknisk rapport med resultater av prøvinger som enten er utført av produsenten eller av et
organ som produsenten eller vedkommendes representant har valgt,
v) en kopi av monteringsanvisningene for den delvis ferdigstilte maskinen,
b) ved serieproduksjon, de tiltakene som vil bli truffet internt for å sikre at den delvis ferdigstilte maskinen til
enhver tid vil være i samsvar med de anvendte grunnleggende kravene til helse og sikkerhet.
Produsenten skal gjennomføre de undersøkelsene og prøvingene av deler, tilbehør eller av den delvis ferdigstilte
maskinen som er nødvendige for å avgjøre om den er konstruert eller bygd slik at den trygt kan monteres og tas i
bruk. Relevante rapporter og resultater skal innlemmes i de tekniske dataene.
Den relevante tekniske dokumentasjonen skal stilles til rådighet i minst ti år regnet fra produksjonsdagen for den
delvis ferdigstilte maskinen eller for det siste serieproduserte eksemplaret av den delvis ferdigstilte maskinen, og på
anmodning fra vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Det er ikke nødvendig at de tekniske dataene finnes
på Fellesskapets område. Den bør heller ikke være fysisk tilgjengelig til enhver tid. Den personen som er utpekt i
erklæringen om innbygging, skal kunne samle dem og legge dem fram for vedkommende myndighet.
Dersom den relevante tekniske dokumentasjonen ikke utleveres etter at vedkommende nasjonale myndigheter har
framsatt en behørig velbegrunnet anmodning om dette, kan dette være tilstrekkelig grunn til å tvile på om den
delvis ferdigstilte maskinen er i samsvar med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som skal anvendes
og attesteres.
______________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG VIII
Samsvarsvurdering med intern produksjonskontroll av en maskin
1. I dette vedlegg beskrives den framgangsmåten der produsenten eller vedkommendes representant, som oppfyller de
forpliktelsene som er fastsatt i nr. 2 og 3, sikrer og erklærer at den aktuelle maskinen oppfyller de relevante kravene
i dette direktiv.
2. Produsenten eller vedkommendes representant skal utarbeide de tekniske dataene som er nevnt i vedlegg VII del A
for hver representative type i den aktuelle serien.
3. Produsenten skal treffe alle de tiltakene som er nødvendige for at det i produksjonsprosessen sikres at den
produserte maskinen er i samsvar med de tekniske dataene nevnt i vedlegg VII del A, samt oppfyller kravene i dette
direktiv.
___________
Nr. 23/187
Nr. 23/188
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG IX
EF-typeprøving
EF-typeprøving er den framgangsmåten som følges når et meldt organ fastslår og attesterer at en modell som er
representativ for en maskin nevnt i vedlegg IV (heretter kalt «type»), oppfyller bestemmelsene i dette direktiv.
1.
Produsenten eller vedkommendes representant skal for hver type utarbeide de tekniske dataene som er nevnt i
vedlegg VII del A.
2.
For hver type skal produsenten eller vedkommendes representant innlevere en søknad om EF-typeprøving til et
meldt organ etter eget valg.
Søknaden skal inneholde:
3.
–
navn og adresse til produsenten eller eventuelt vedkommendes representant,
–
en skriftlig erklæring om at søknaden ikke er innlevert til et annet meldt organ,
–
de tekniske dataene.
Søkeren skal videre stille et eksemplar av typen til rådighet for det meldte organ. Det meldte organ kan anmode
om ytterligere eksemplarer dersom prøvingsprogrammet krever det.
Det meldte organ skal utføre følgende:
3.1. gjennomgå de tekniske dataene, kontrollere at typen er produsert i samsvar med disse og fastslå hvilke
elementer som er blitt konstruert i samsvar med de relevante bestemmelsene i standardene nevnt i artikkel 7
nr. 2, samt hvilke elementer som ikke er konstruert på grunnlag av de relevante bestemmelsene i disse
standardene,
3.2. utføre eller få utført relevante kontroller, målinger og prøvinger for å fastslå hvorvidt de løsningene som
er valgt, oppfyller de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet i dette direktiv, når standardene nevnt i
artikkel 7 nr. 2, ikke er blitt anvendt,
3.3. dersom de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 7 nr. 2 ble brukt, utføre eller få utført relevante kontroller,
målinger og prøvinger for å undersøke om disse standardene faktisk ble anvendt,
3.4. avtale med søkeren om på hvilket sted det skal undersøkes om typen er produsert i samsvar med de
gjennomgåtte tekniske dataene, og hvor de relevante kontrollene, målingene og prøvingene skal utføres.
4.
Dersom typen oppfyller bestemmelsene i dette direktiv, skal det meldte organ utstede et typeprøvingssertifikat
til søkeren. Sertifikatet skal inneholde navn og adresse til produsenten og vedkommendes representant, de
nødvendige opplysningene for å kunne identifisere den godkjente typen, samt undersøkelsens konklusjoner og
vilkårene for sertifikatets gyldighet.
Produsenten og det meldte organ skal oppbevare en kopi av dette sertifikatet, de tekniske dataene og alle
relevante dokumenter i 15 år regnet fra den dato da sertifikatet ble utstedt.
5.
Dersom typen ikke oppfyller bestemmelsene i dette direktiv, skal det meldte organ avslå å utstede et
EF-typeprøvingssertifikat til søkeren, samt gi en detaljert begrunnelse for avslaget. Det skal underrette søkeren,
de andre meldte organene og den medlemsstat som har meldt organet. Det skal fastsettes en framgangsmåte for
klager.
6.
Søkeren skal underrette det meldte organ som oppbevarer de tekniske dataene om EF-typeprøvingssertifikatet,
om alle endringer av den godkjente typen. Det meldte organ skal undersøke disse endringene og enten bekrefte
at det gjeldende EF-typeprøvingssertifikatet er gyldig eller utstede et nytt sertifikat dersom endringene kan
medføre usikkerhet om hvorvidt de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet eller de bruksvilkårene som er
fastsatt for typen, er oppfylt.
7.
Kommisjonen, medlemsstatene og de andre meldte organene kan på anmodning få en kopi av
EF-typeprøvingssertifikatene. På begrunnet anmodning kan Kommisjonen og medlemsstatene få en kopi av de
tekniske dataene og resultatene av de undersøkelsene som er gjennomført av det meldte organ.
8.
Dokumentasjonen og korrespondansen om framgangsmåten for EF-typeprøving skal utarbeides på det
eller de offisielle språkene i den medlemsstaten der det meldte organ er etablert, eller på et annet offisielt
fellesskapsspråk som det meldte organ kan godta.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
9.
EF-typeprøvingssertifikatets gyldighet
9.1. Det meldte organ skal fortløpende sikre at EF-typeprøvingssertifikatet stadig er gyldig. Det skal underrette
produsenten om alle større endringer som kan påvirke sertifikatets gyldighet. Det meldte organ skal trekke
tilbake de sertifikatene som ikke lenger er gyldige.
9.2. Produsenten av den aktuelle maskinen skal fortløpende sikre at den nevnte maskinen er i samsvar med det
nåværende utviklingstrinn i teknikken.
9.3. Hvert femte år skal produsenten anmode det meldte organ om å vurdere EF-typeprøvingssertifikatet på nytt.
Dersom det meldte organ finner at sertifikatet fortsatt er gyldig, samtidig som det tas hensyn til det nåværende
utviklingstrinn i teknikken, skal det meldte organ fornye sertifikatet for fem nye år.
Produsenten og det meldte organ skal oppbevare en kopi av dette sertifikatet, de tekniske dataene og alle
relevante dokumenter i 15 år regnet fra den dato da sertifikatet ble utstedt.
9.4. Dersom EF-typeprøvingssertifikatet ikke blir fornyet, skal produsenten ikke lenger bringe den aktuelle
maskinen i omsetning.
__________
Nr. 23/189
Nr. 23/190
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG X
Fullstendig kvalitetssikring
Dette vedlegg beskriver samsvarsvurderingen av maskiner nevnt i vedlegg IV, som er produsert ved å bruke et system
med fullstendig kvalitetssikring, og det beskriver den framgangsmåten som det meldte organ benytter for å vurdere og
godkjenne kvalitetssikringssystemet, og overvåke hvordan det anvendes.
1.
Produsenten skal anvende et godkjent kvalitetssikringssystem for konstruksjon, produksjon, sluttkontroll og
prøving som beskrevet i nr. 2, og skal være underlagt det tilsynet som er omhandlet i nr. 3.
2.
Kvalitetssikringssystem
2.1. Produsenten eller vedkommendes representant skal innlevere en søknad om vurdering av sitt
kvalitetssikringssystem til et meldt organ etter eget valg.
Søknaden skal inneholde:
–
navn og adresse til produsenten og eventuelt vedkommendes representant,
–
de stedene der maskinene blir konstruert, produsert, kontrollert, prøvet og oppbevart,
–
de tekniske dataene som er beskrevet i vedlegg VII del A, for én modell i hver maskinkategori nevnt i
vedlegg IV som produsenten har til hensikt å produsere,
–
dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,
–
en skriftlig erklæring om at søknaden ikke er innlevert til et annet meldt organ.
2.2. Kvalitetssikringssystemet skal sikre at maskinene er i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Alle
elementer, krav og bestemmelser som produsenten har fulgt, skal dokumenteres på en systematisk og ordnet
måte i form av skriftlige tiltak, framgangsmåter og anvisninger. Dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet
skal gjøre det mulig å sikre en ensartet fortolkning av kvalitetsprogrammer, -planer, -håndbøker og -registre.
Den skal særlig inneholde en tilstrekkelig beskrivelse av:
–
kvalitetsmål, organisasjonsstruktur, ledelsens ansvar og fullmakter med hensyn til maskinenes konstruksjon
og kvalitet,
–
de tekniske konstruksjonsspesifikasjonene, herunder standarder som vil bli anvendt, og dersom
standardene nevnt i artikkel 7 nr. 2 ikke er anvendt fullt ut, de metodene som vil bli brukt for å sikre at de
grunnleggende kravene til helse og sikkerhet i dette direktiv vil bli oppfylt,
–
de teknikkene for kontroll og verifisering av konstruksjonen, prosesser og systematiske tiltak som vil bli
brukt for å konstruere de maskinene som omfattes av dette direktiv,
–
de tilsvarende produksjons-, kvalitetskontroll- og kvalitetssikringsteknikkene, prosesser og systematiske
tiltak som vil bli brukt,
–
de undersøkelsene og prøvingene som vil bli utført før, under og etter produksjonen, og hvor ofte de vil bli
utført,
–
kvalitetsregistrene, som for eksempel inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata og rapporter
om det berørte personalets kvalifikasjoner,
–
metoder for å overvåke at den nødvendige konstruksjons- og produktkvaliteten er oppnådd, og for at
kvalitetssikringssystemet fungerer effektivt.
2.3. Det meldte organ skal vurdere kvalitetssikringssystemet for å fastslå om det tilfredsstiller kravene i nr. 2.2.
De delene av kvalitetssikringssystemet som samsvarer med den relevante harmoniserte standarden, skal antas å
oppfylle de tilsvarende kravene nevnt i nr. 2.2.
Revisjonsgruppen skal ha minst ett medlem med erfaring i å vurdere maskinens teknologi. Framgangsmåten
for vurdering skal omfatte et kontrollbesøk i produsentens lokaler. Under vurderingen skal revisjonsgruppen
gjennomgå de tekniske dataene nevnt i nr. 2.1 annet ledd tredje strekpunkt for å sikre at de er i samsvar med de
relevante kravene til helse og sikkerhet.
Produsenten eller vedkommendes representant skal underrettes om vedtaket. Underretningen skal inneholde
konklusjonene av undersøkelsen og en begrunnelse for vedtaket. Det skal fastsettes en framgangsmåte for
klager.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.4. Produsenten skal forplikte seg til å oppfylle sine forpliktelser som følger av det godkjente
kvalitetssikringssystemet, og sørge for at det fortsetter å fungere på en effektiv og hensiktsmessig måte.
Produsenten eller vedkommendes representant skal underrette det meldte organ som godkjente
kvalitetssikringssystemet, om alle planlagte endringer i systemet.
Det meldte organ skal vurdere de foreslåtte endringene og avgjøre om det endrede kvalitetssikringssystemet
fortsatt oppfyller kravene nevnt i nr. 2.2, eller om det kreves en ny vurdering.
Det skal underrette produsenten om sitt vedtak. Underretningen skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen
og en begrunnelse for vedtaket.
3.
Tilsyn på det meldte organs ansvar
3.1. Formålet med tilsynet er å sikre at produsenten korrekt oppfyller de forpliktelsene som følger av det godkjente
kvalitetssikringssystemet.
3.2. Produsenten skal for inspeksjonsformål gi det meldte organ adgang til konstruksjons-, produksjons-,
inspeksjons-, prøvings- og lagerlokalene og gi det alle nødvendige opplysninger, særlig:
–
dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,
–
kvalitetsregistrene som fastsatt i kvalitetssikringssystemets konstruksjonsdel, for eksempel resultater av
analyser, beregninger, prøver osv.,
–
kvalitetsregistrene som fastsatt i kvalitetssikringssystemets produksjonsdel, som for eksempel
inspeksjonsrapporter, prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om det berørte personalets kvalifikasjoner
osv.
3.3. Det meldte organ skal gjennomføre periodiske revisjoner for å sikre at produsenten opprettholder og bruker
kvalitetssikringssystemet, og skal gi en revisjonsrapport til produsenten. Hyppigheten av de periodiske
revisjonene skal være slik at en fullstendig revurdering blir utført hvert tredje år.
3.4. Det meldte organ kan i tillegg foreta uanmeldte besøk hos produsenten. Behovet for ekstraordinære besøk og
hyppigheten av slike, vil bli avgjort på grunnlag av en kontrollbesøksordning som det meldte organ styrer. Det
skal særlig tas hensyn til følgende faktorer i kontrollbesøksordningen:
–
resultatene fra tidligere kontrollbesøk,
–
behovet for oppfølging av korrigerende tiltak,
–
eventuelt særlige vilkår knyttet til godkjenning av ordningen,
–
vesentlige endringer i organiseringen av produksjonsprosessen, tiltak eller teknikker.
Ved slike besøk kan det meldte organ om nødvendig utføre, eller få utført, prøvinger for å kontrollere at
kvalitetssikringssystemet fungerer tilfredsstillende. Det skal gi en besøksrapport, og dersom prøving er utført,
en prøvingsrapport til produsenten.
4.
Produsenten eller vedkommendes representant skal, i et tidsrom på ti år etter at den siste maskinen ble
produsert, kunne gjøre tilgjengelig for de nasjonale myndighetene:
–
dokumentasjonen nevnt i nr. 2.1,
–
vedtakene og rapportene fra det meldte organ nevnt i nr. 2.4 tredje og fjerde ledd, og i nr. 3.3 og 3.4.
__________
Nr. 23/191
Nr. 23/192
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG XI
Minstekriterier som medlemsstatene skal ta hensyn til ved melding av organer
1. Organet, dets leder og personalet med ansvar for å utføre kontrollarbeidet, skal verken være konstruktøren,
produsenten, leverandøren eller montøren av de maskinene som de skal kontrollere, og de skal heller ikke
representere noen av disse partene. De skal ikke være involvert, verken direkte eller som representanter, i
konstruksjonen, byggingen, markedsføringen eller vedlikeholdet av maskinene. Dette utelukker ikke muligheten
for at produsenten og organet kan utveksle tekniske opplysninger.
2. Organet og dets personale skal utføre kontrollarbeidet med den største faglige integritet og høyeste tekniske
kompetanse, og skal ikke være utsatt for noen form for press og påvirkning, særlig av økonomisk art, som kan
påvirke dets skjønn eller resultatene av kontrollen, særlig fra personer eller grupper av personer som har interesse
av resultatene av kontrollen.
3. Organet skal for hver maskinkategori som det er meldt for, ha tilgjengelig nødvendig personale med teknisk
kompetanse og tilstrekkelig og relevant erfaring for å kunne foreta en samsvarsvurdering. Det må ha de
hjelpemidlene som er nødvendige for å kunne utføre de tekniske og administrative oppgavene knyttet til
kontrollene på en forsvarlig måte; det skal også ha tilgang til det utstyret som er nødvendig for å kunne utføre de
ekstraordinære kontrollene.
4. Det personalet som har ansvar for kontrollen, skal ha:
–
god teknisk og yrkesrettet opplæring,
–
tilstrekkelig kjennskap til de kravene som stilles til de prøvingene de foretar, og tilstrekkelig erfaring med
slike prøvinger,
–
den ferdighet som kreves for å kunne utarbeide de sertifikatene, protokollene og rapportene som kreves for å
attestere de foretatte prøvingene.
5. Det skal kunne garanteres at personalet som skal utføre kontrollen, er uavhengige. Avlønningen av personalet
skal ikke være avhengig av antall utførte prøvinger, eller av prøvingsresultatene.
6. Organet skal tegne ansvarsforsikring med mindre staten påtar seg ansvaret i henhold til nasjonal lovgivning, eller
medlemsstaten selv er direkte ansvarlig for prøvingene.
7. Organets personale har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av
sitt arbeid (unntatt overfor vedkommende administrative myndigheter i staten der det utøver sin virksomhet)
innenfor rammen av dette direktiv eller enhver internrettslig bestemmelse som gir det virkning.
8. Meldte organer skal delta i samordningsvirksomhet. De skal også delta direkte eller være representert i europeisk
standardiseringsarbeid, eller sikre at de har kjennskap til relevante standarder.
9. Medlemsstatene kan treffe alle de tiltakene som er nødvendige for å sikre at et meldt organ som innstiller sin
virksomhet, oversender kunderegistrene til et annet organ, eller gjør dem tilgjengelige for den medlemsstaten
som har meldt organet.
_________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG XII
Sammenligningstabell(1)
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 1
Artikkel 1 nr. 2 bokstav a)
Artikkel 2 bokstav a) og b)
Artikkel 1 nr. 2 bokstav b)
Artikkel 2 bokstav c)
Artikkel 1 nr. 3
Artikkel 1 nr. 2
Artikkel 1 nr. 4
Artikkel 3
Artikkel 1 nr. 5
—
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 4 nr. 1
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 15
Artikkel 2 nr. 3
Artikkel 6 nr. 3
Artikkel 3
Artikkel 5 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 4 nr. 1
Artikkel 6 nr. 1
Artikkel 4 nr. 2 første ledd
Artikkel 6 nr. 2
Artikkel 4 nr. 2 annet ledd
—
Artikkel 4 nr. 3
—
Artikkel 5 nr. 1 første ledd
Artikkel 7 nr. 1
Artikkel 5 nr. 1 annet ledd
—
Artikkel 5 nr. 2 første ledd
Artikkel 7 nr. 2 og 3
Artikkel 5 nr. 2 siste ledd
—
Artikkel 5 nr. 3
Artikkel 7 nr. 4
Artikkel 6 nr. 1
Artikkel 10
Artikkel 6 nr. 2
Artikkel 22
Artikkel 7 nr. 1
Artikkel 11 nr. 1 og 2
Artikkel 7 nr. 2
Artikkel 11 nr. 3 og 4
Artikkel 7 nr. 3
Artikkel 11 nr. 4
Artikkel 7 nr. 4
Artikkel 11 nr. 5
Artikkel 8 nr. 1 første ledd
Artikkel 5 nr. 1 bokstav e) og artikkel 12 nr. 1
Artikkel 8 nr. 1 annet ledd
Artikkel 5 nr. 1 bokstav f)
Artikkel 8 nr. 2 bokstav a)
Artikkel 12 nr. 2
Artikkel 8 nr. 2 bokstav b)
Artikkel 12 nr. 4
Artikkel 8 nr. 2 bokstav c)
Artikkel 12 nr. 3
Artikkel 8 nr. 3
—
Artikkel 8 nr. 4
—
Artikkel 8 nr. 5
—
(1) I denne tabellen angis forholdet mellom de delene av direktiv 98/37/EF og de delene av dette direktiv som omhandler samme emne.
Innholdet i de delene som sammenlignes, er imidlertid ikke nødvendigvis identisk.
Nr. 23/193
Nr. 23/194
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Artikkel 8 nr. 6
Artikkel 5 nr. 4
Artikkel 8 nr. 7
—
Artikkel 8 nr. 8
—
Artikkel 9 nr. 1 første ledd
Artikkel 14 nr. 1
Artikkel 9 nr. 1 annet ledd
Artikkel 14 nr. 4
Artikkel 9 nr. 2
Artikkel 14 nr. 3 og 5
Artikkel 9 nr. 3
Artikkel 14 nr. 8
Artikkel 10 nr. 1-3
Artikkel 16 nr. 1-3
Artikkel 10 nr. 4
Artikkel 17
Artikkel 11
Artikkel 20
Artikkel 12
Artikkel 21
Artikkel 13 nr. 1
Artikkel 26 nr. 2
Artikkel 13 nr. 2
—
Artikkel 14
—
Artikkel 15
Artikkel 28
Artikkel 16
Artikkel 29
Vedlegg I – Innledende merknader 1
Vedlegg I – Allmenne prinsipper nr. 2
Vedlegg I – Innledende merknader 2
Vedlegg I – Allmenne prinsipper nr. 3
Vedlegg I – Innledende merknader 3
Vedlegg I – Allmenne prinsipper nr. 4
Vedlegg I del 1
Vedlegg I del 1
Vedlegg I nr. 1.1.
Vedlegg I nr. 1.1.
Vedlegg I nr. 1.1.1.
Vedlegg I nr. 1.1.1.
Vedlegg I nr. 1.1.2.
Vedlegg I nr. 1.1.2.
Vedlegg I nr. 1.1.2 bokstav d)
Vedlegg I nr. 1.1.6.
Vedlegg I nr. 1.1.3.
Vedlegg I nr. 1.1.3.
Vedlegg I nr. 1.1.4.
Vedlegg I nr. 1.1.4.
Vedlegg I nr. 1.1.5.
Vedlegg I nr. 1.1.5.
Vedlegg I nr. 1.2.
Vedlegg I nr. 1.2.
Vedlegg I nr. 1.2.1.
Vedlegg I nr. 1.2.1.
Vedlegg I nr. 1.2.2.
Vedlegg I nr. 1.2.2.
Vedlegg I nr. 1.2.3.
Vedlegg I nr. 1.2.3.
Vedlegg I nr. 1.2.4.
Vedlegg I nr. 1.2.4.
Vedlegg I nr. 1.2.4 første, annet og tredje ledd
Vedlegg I nr. 1.2.4.1.
Vedlegg I nr. 1.2.4 fjerde, femte og sjette ledd
Vedlegg I nr. 1.2.4.3.
Vedlegg I nr. 1.2.4 sjuende ledd
Vedlegg I nr. 1.2.4.4.
Vedlegg I nr. 1.2.5.
Vedlegg I nr. 1.2.5.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Vedlegg I nr. 1.2.6.
Vedlegg I nr. 1.2.6.
Vedlegg I nr. 1.2.7.
Vedlegg I nr. 1.2.1.
Vedlegg I nr. 1.2.8.
Vedlegg I nr. 1.1.6.
Vedlegg I nr. 1.3.
Vedlegg I nr. 1.3.
Vedlegg I nr. 1.3.1.
Vedlegg I nr. 1.3.1.
Vedlegg I nr. 1.3.2.
Vedlegg I nr. 1.3.2.
Vedlegg I nr. 1.3.3.
Vedlegg I nr. 1.3.3.
Vedlegg I nr. 1.3.4.
Vedlegg I nr. 1.3.4.
Vedlegg I nr. 1.3.5.
Vedlegg I nr. 1.3.5.
Vedlegg I nr. 1.3.6.
Vedlegg I nr. 1.3.6.
Vedlegg I nr. 1.3.7.
Vedlegg I nr. 1.3.7.
Vedlegg I nr. 1.3.8.
Vedlegg I nr. 1.3.8.
Vedlegg I nr. 1.3.8 A
Vedlegg I nr. 1.3.8.1.
Vedlegg I nr. 1.3.8 B
Vedlegg I nr. 1.3.8.2.
Vedlegg I nr. 1.4.
Vedlegg I nr. 1.4.
Vedlegg I nr. 1.4.1.
Vedlegg I nr. 1.4.1.
Vedlegg I nr. 1.4.2.
Vedlegg I nr. 1.4.2.
Vedlegg I nr. 1.4.2.1.
Vedlegg I nr. 1.4.2.1.
Vedlegg I nr. 1.4.2.2.
Vedlegg I nr. 1.4.2.2.
Vedlegg I nr. 1.4.2.3.
Vedlegg I nr. 1.4.2.3.
Vedlegg I nr. 1.4.3.
Vedlegg I nr. 1.4.3.
Vedlegg I nr. 1.5.
Vedlegg I nr. 1.5.
Vedlegg I nr. 1.5.1.
Vedlegg I nr. 1.5.1.
Vedlegg I nr. 1.5.2.
Vedlegg I nr. 1.5.2.
Vedlegg I nr. 1.5.3.
Vedlegg I nr. 1.5.3.
Vedlegg I nr. 1.5.4.
Vedlegg I nr. 1.5.4.
Vedlegg I nr. 1.5.5.
Vedlegg I nr. 1.5.5.
Vedlegg I nr. 1.5.6.
Vedlegg I nr. 1.5.6.
Vedlegg I nr. 1.5.7.
Vedlegg I nr. 1.5.7.
Vedlegg I nr. 1.5.8.
Vedlegg I nr. 1.5.8.
Vedlegg I nr. 1.5.9.
Vedlegg I nr. 1.5.9.
Vedlegg I nr. 1.5.10.
Vedlegg I nr. 1.5.10.
Vedlegg I nr. 1.5.11.
Vedlegg I nr. 1.5.11.
Vedlegg I nr. 1.5.12.
Vedlegg I nr. 1.5.12.
Vedlegg I nr. 1.5.13.
Vedlegg I nr. 1.5.13.
Vedlegg I nr. 1.5.14.
Vedlegg I nr. 1.5.14.
Nr. 23/195
Nr. 23/196
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Vedlegg I nr. 1.5.15.
Vedlegg I nr. 1.5.15.
Vedlegg I nr. 1.6.
Vedlegg I nr. 1.6.
Vedlegg I nr. 1.6.1.
Vedlegg I nr. 1.6.1.
Vedlegg I nr. 1.6.2.
Vedlegg I nr. 1.6.2.
Vedlegg I nr. 1.6.3.
Vedlegg I nr. 1.6.3.
Vedlegg I nr. 1.6.4.
Vedlegg I nr. 1.6.4.
Vedlegg I nr. 1.6.5.
Vedlegg I nr. 1.6.5.
Vedlegg I nr. 1.7.
Vedlegg I nr. 1.7.
Vedlegg I nr. 1.7.0.
Vedlegg I nr. 1.7.1.1.
Vedlegg I nr. 1.7.1.
Vedlegg I nr. 1.7.1.2.
Vedlegg I nr. 1.7.2.
Vedlegg I nr. 1.7.2.
Vedlegg I nr. 1.7.3.
Vedlegg I nr. 1.7.3.
Vedlegg I nr. 1.7.4.
Vedlegg I nr. 1.7.4.
Vedlegg I nr. 1.7.4 bokstav b) og h)
Vedlegg I nr. 1.7.4.1.
Vedlegg I nr. 1.7.4 bokstav a) og c), og e)-g)
Vedlegg I nr. 1.7.4.2.
Vedlegg I nr. 1.7.4 bokstav d)
Vedlegg I nr. 1.7.4.3.
Vedlegg I del 2
Vedlegg I del 2
Vedlegg I nr. 2.1.
Vedlegg I nr. 2.1.
Vedlegg I nr. 2.1 første ledd
Vedlegg I nr. 2.1.1.
Vedlegg I nr. 2.1 annet ledd
Vedlegg I nr. 2.1.2.
Vedlegg I nr. 2.2.
Vedlegg I nr. 2.2.
Vedlegg I nr. 2.2 første ledd
Vedlegg I nr. 2.2.1.
Vedlegg I nr. 2.2 annet ledd
Vedlegg I nr. 2.2.1.1.
Vedlegg I nr. 2.3.
Vedlegg I nr. 2.3.
Vedlegg I del 3
Vedlegg I del 3
Vedlegg I nr. 3.1.
Vedlegg I nr. 3.1.
Vedlegg I nr. 3.1.1.
Vedlegg I nr. 3.1.1.
Vedlegg I nr. 3.1.2.
Vedlegg I nr. 1.1.4.
Vedlegg I nr. 3.1.3.
Vedlegg I nr. 1.1.5.
Vedlegg I nr. 3.2.
Vedlegg I nr. 3.2.
Vedlegg I nr. 3.2.1.
Vedlegg I nr. 1.1.7 og 3.2.1.
Vedlegg I nr. 3.2.2.
Vedlegg I nr. 1.1.8 og 3.2.2.
Vedlegg I nr. 3.2.3.
Vedlegg I nr. 3.2.3.
Vedlegg I nr. 3.3.
Vedlegg I nr. 3.3.
Vedlegg I nr. 3.3.1.
Vedlegg I nr. 3.3.1.
Vedlegg I nr. 3.3.2.
Vedlegg I nr. 3.3.2.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Vedlegg I nr. 3.3.3.
Vedlegg I nr. 3.3.3.
Vedlegg I nr. 3.3.4.
Vedlegg I nr. 3.3.4.
Vedlegg I nr. 3.3.5.
Vedlegg I nr. 3.3.5.
Vedlegg I nr. 3.4.
Vedlegg I nr. 3.4.
Vedlegg I nr. 3.4.1 første ledd
Vedlegg I nr. 1.3.9.
Vedlegg I nr. 3.4.1 annet ledd
Vedlegg I nr. 3.4.1.
Vedlegg I nr. 3.4.2.
Vedlegg I nr. 1.3.2.
Vedlegg I nr. 3.4.3.
Vedlegg I nr. 3.4.3.
Vedlegg I nr. 3.4.4.
Vedlegg I nr. 3.4.4.
Vedlegg I nr. 3.4.5.
Vedlegg I nr. 3.4.5.
Vedlegg I nr. 3.4.6.
Vedlegg I nr. 3.4.6.
Vedlegg I nr. 3.4.7.
Vedlegg I nr. 3.4.7.
Vedlegg I nr. 3.4.8.
Vedlegg I nr. 3.4.2.
Vedlegg I nr. 3.5.
Vedlegg I nr. 3.5.
Vedlegg I nr. 3.5.1.
Vedlegg I nr. 3.5.1.
Vedlegg I nr. 3.5.2.
Vedlegg I nr. 3.5.2.
Vedlegg I nr. 3.5.3.
Vedlegg I nr. 3.5.3.
Vedlegg I nr. 3.6.
Vedlegg I nr. 3.6.
Vedlegg I nr. 3.6.1.
Vedlegg I nr. 3.6.1.
Vedlegg I nr. 3.6.2.
Vedlegg I nr. 3.6.2.
Vedlegg I nr. 3.6.3.
Vedlegg I nr. 3.6.3.
Vedlegg I nr. 3.6.3 bokstav a)
Vedlegg I nr. 3.6.3.1.
Vedlegg I nr. 3.6.3 bokstav b)
Vedlegg I nr. 3.6.3.2.
Vedlegg I del 4
Vedlegg I del 4
Vedlegg I nr. 4.1.
Vedlegg I nr. 4.1.
Vedlegg I nr. 4.1.1.
Vedlegg I nr. 4.1.1.
Vedlegg I nr. 4.1.2.
Vedlegg I nr. 4.1.2.
Vedlegg I nr. 4.1.2.1.
Vedlegg I nr. 4.1.2.1.
Vedlegg I nr. 4.1.2.2.
Vedlegg I nr. 4.1.2.2.
Vedlegg I nr. 4.1.2.3.
Vedlegg I nr. 4.1.2.3.
Vedlegg I nr. 4.1.2.4.
Vedlegg I nr. 4.1.2.4.
Vedlegg I nr. 4.1.2.5.
Vedlegg I nr. 4.1.2.5.
Vedlegg I nr. 4.1.2.6.
Vedlegg I nr. 4.1.2.6.
Vedlegg I nr. 4.1.2.7.
Vedlegg I nr. 4.1.2.7.
Vedlegg I nr. 4.1.2.8.
Vedlegg I nr. 1.5.16.
Vedlegg I nr. 4.2.
Vedlegg I nr. 4.2.
Nr. 23/197
Nr. 23/198
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Vedlegg I nr. 4.2.1.
—
Vedlegg I nr. 4.2.1.1.
Vedlegg I nr. 1.1.7.
Vedlegg I nr. 4.2.1.2.
Vedlegg I nr. 1.1.8.
Vedlegg I nr. 4.2.1.3.
Vedlegg I nr. 4.2.1.
Vedlegg I nr. 4.2.1.4.
Vedlegg I nr. 4.2.2.
Vedlegg I nr. 4.2.2.
Vedlegg I nr. 4.2.3.
Vedlegg I nr. 4.2.3.
Vedlegg I nr. 4.1.2.7 og 4.1.2.8.2.
Vedlegg I nr. 4.2.4.
Vedlegg I nr. 4.1.3.
Vedlegg I nr. 4.3.
Vedlegg I nr. 4.3.
Vedlegg I nr. 4.3.1.
Vedlegg I nr. 4.3.1.
Vedlegg I nr. 4.3.2.
Vedlegg I nr. 4.3.2.
Vedlegg I nr. 4.3.3.
Vedlegg I nr. 4.3.3.
Vedlegg I nr. 4.4.
Vedlegg I nr. 4.4.
Vedlegg I nr. 4.4.1.
Vedlegg I nr. 4.4.1.
Vedlegg I nr. 4.4.2.
Vedlegg I nr. 4.4.2.
Vedlegg I del 5
Vedlegg I del 5
Vedlegg I nr. 5.1.
Vedlegg I nr. 5.1.
Vedlegg I nr. 5.2.
Vedlegg I nr. 5.2.
Vedlegg I nr. 5.3.
—
Vedlegg I nr. 5.4.
Vedlegg I nr. 5.3.
Vedlegg I nr. 5.5.
Vedlegg I nr. 5.4.
Vedlegg I nr. 5.6.
Vedlegg I nr. 5.5.
Vedlegg I nr. 5.7.
Vedlegg I nr. 5.6.
Vedlegg I del 6
Vedlegg I del 6
Vedlegg I nr. 6.1.
Vedlegg I nr. 6.1.
Vedlegg I nr. 6.1.1.
Vedlegg I nr. 4.1.1 bokstav g)
Vedlegg I nr. 6.1.2.
Vedlegg I nr. 6.1.1.
Vedlegg I nr. 6.1.3.
Vedlegg I nr. 6.1.2.
Vedlegg I nr. 6.2.
Vedlegg I nr. 6.2.
Vedlegg I nr. 6.2.1.
Vedlegg I nr. 6.2.
Vedlegg I nr. 6.2.2.
Vedlegg I nr. 6.2.
Vedlegg I nr. 6.2.3.
Vedlegg I nr. 6.3.1.
Vedlegg I nr. 6.3.
Vedlegg I nr. 6.3.2.
Vedlegg I nr. 6.3.1.
Vedlegg I nr. 6.3.2 tredje ledd
Vedlegg I nr. 6.3.2.
Vedlegg I nr. 6.3.2 fjerde ledd
Vedlegg I nr. 6.3.3.
Vedlegg I nr. 6.3.2 første ledd
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Vedlegg I nr. 6.4.1.
Vedlegg I nr. 4.1.2.1, 4.1.2.3 og 6.1.1.
Vedlegg I nr. 6.4.2.
Vedlegg I nr. 6.3.1.
Vedlegg I nr. 6.5.
Vedlegg I nr. 6.5.
Vedlegg II del A og B
Vedlegg II del 1 avsnitt A
Vedlegg II del C
—
Vedlegg III
Vedlegg III
Vedlegg IV.A.1 (1.1.-1.4)
Vedlegg IV.1 (1.1.-1.4)
Vedlegg IV.A.2
Vedlegg IV.2
Vedlegg IV.A.3
Vedlegg IV.3
Vedlegg IV.A.4
Vedlegg IV.4 (4.1 og 4.2)
Vedlegg IV.A.5
Vedlegg IV.5
Vedlegg IV.A.6
Vedlegg IV.6
Vedlegg IV.A.7
Vedlegg IV.7
Vedlegg IV.A.8
Vedlegg IV.8
Vedlegg IV.A.9
Vedlegg IV.9
Vedlegg IV.A.10
Vedlegg IV.10
Vedlegg IV.A.11
Vedlegg IV.11
Vedlegg IV.A.12 (første og annet strekpunkt)
Vedlegg IV.12 (12.1 og 12.2)
Vedlegg IV.A.12 (tredje strekpunkt)
—
Vedlegg IV.A.13
Vedlegg IV.13
Vedlegg IV.A.14 første del
Vedlegg IV.15
Vedlegg IV.A.14 annen del
Vedlegg IV.14
Vedlegg IV.A.15
Vedlegg IV.16
Vedlegg IV.A.16
Vedlegg IV.17
Vedlegg IV.A.17
—
Vedlegg IV.B.1
Vedlegg IV.19
Vedlegg IV.B.2
Vedlegg IV.21
Vedlegg IV.B.3
Vedlegg IV.20
Vedlegg IV.B.4
Vedlegg IV.22
Vedlegg IV.B.5
Vedlegg IV.23
Vedlegg V nr. 1
—
Vedlegg V nr. 2
—
Vedlegg V nr. 3 første ledd bokstav a)
Vedlegg VII del A nr. 1 første ledd bokstav a)
Vedlegg V nr. 3 første ledd bokstav b)
Vedlegg VII del A nr. 1 første ledd bokstav b)
Vedlegg V nr. 3 annet ledd
Vedlegg VII del A nr. 1 annet ledd
Vedlegg V nr. 3 tredje ledd
Vedlegg VII del A nr. 3
Nr. 23/199
Nr. 23/200
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 98/37/EF
Dette direktiv
Vedlegg V nr. 4 bokstav a)
Vedlegg VII del A nr. 2 annet og tredje ledd
Vedlegg V nr. 4 bokstav b)
Vedlegg VII del A nr. 2 første ledd
Vedlegg V nr. 4 bokstav c)
Vedlegg VII del A innledningen
Vedlegg VI nr. 1
Vedlegg IX innledningen
Vedlegg VI nr. 2
Vedlegg IX nr. 1 og 2
Vedlegg VI nr. 3
Vedlegg IX nr. 3
Vedlegg VI nr. 4 første ledd
Vedlegg IX nr. 4 første ledd
Vedlegg VI nr. 4 annet ledd
Vedlegg IX nr. 7
Vedlegg VI nr. 5
Vedlegg IX nr. 6
Vedlegg VI nr. 6 første punktum
Vedlegg IX nr. 5
Vedlegg VI nr. 6 annet og tredje punktum
Artikkel 14 nr. 6
Vedlegg VI nr. 7
Vedlegg IX nr. 8
Vedlegg VII nr. 1
Vedlegg XI nr. 1
Vedlegg VII nr. 2
Vedlegg XI nr. 2
Vedlegg VII nr. 3
Vedlegg XI nr. 3
Vedlegg VII nr. 4
Vedlegg XI nr. 4
Vedlegg VII nr. 5
Vedlegg XI nr. 5
Vedlegg VII nr. 6
Vedlegg XI nr. 6
Vedlegg VII nr. 7
Vedlegg XI nr. 7
Vedlegg VIII
—
Vedlegg IX
—
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/59/EF
Nr. 23/201
2010/EØS/23/18
av 28. juni 2006
om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til
grenseverdiene for restmengder av karbaryl, deltametrin, endosulfan, fenitrotion, metidation og oksamyl(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
for å sikre et tilfredsstillende plantevern, brukt på en slik
måte at restmengden blir så liten som praktisk mulig,
samtidig som den er toksikologisk akseptabel, særlig
med hensyn til miljøvern og forbrukernes beregnede
inntak gjennom kosten. For næringsmidler av animalsk
opprinnelse gjenspeiler grenseverdiene dyrs forbruk
av korn og produkter av vegetabilsk opprinnelse som
er behandlet med plantevernmidler samtidig som det
tas hensyn til eventuelle direkte følger av bruken av
veterinærpreparater. Fellesskapets grenseverdier for
restmengder (MRL) representerer den øvre grensen for
hvor store mengder av slike rester som kan forventes å
være i produkter, når produsentene har overholdt god
landbrukspraksis.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 76/895/EØF av 23. november
1976 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker(1), særlig
artikkel 5,
under henvisning til rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli
1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på og i korn(2), særlig artikkel 10,
2)
Grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler
vurderes løpende, og endres for å ta hensyn til nye
opplysninger og data. Grenseverdiene for restmengder
fastsettes til bestemmelsesgrensen i de tilfeller der
godkjent bruk av plantefarmasøytiske produkter ikke
fører til påviselige rester av plantevernmidler på eller
i næringsmiddelet, der det ikke finnes noen godkjente
bruksområder eller der bruk som er godkjent i
medlemsstatene, ikke er blitt underbygd av nødvendige
data, eller der bruk i tredjestater som fører til rester
på eller i næringsmidler som kan bringes i omsetning
på fellesskapsmarkedet, ikke er blitt underbygd av
nødvendige data.
3)
Kommisjonen er blitt informert om at det for flere
plantevernmidler kan være nødvendig å revidere
gjeldende grenseverdier for restmengder på bakgrunn
av nye, tilgjengelige opplysninger om toksikologi og
forbrukereksponeringen. Kommisjonen har bedt de
aktuelle rapporterende medlemsstater om å utarbeide
forslag til revisjon av Fellesskapets grenseverdier for
restmengder. Forslagene er oversendt Kommisjonen.
4)
Forbrukernes livslange og kortsiktige eksponering for
plantevernmidlene omhandlet i dette direktiv gjennom
næringsmidler er blitt undersøkt på nytt og vurdert
etter Fellesskapets framgangsmåter og praksis, etter
at det er tatt hensyn til retningslinjer offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon(6). På dette grunnlag er
det hensiktsmessig å fastsette nye grenseverdier for
restmengder, som vil sikre at forbrukere ikke utsettes for
uakseptabel eksponering.
under henvisning til rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli
1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester
av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk
opprinnelse(3), særlig artikkel 10,
under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november
1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk
opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker(4), særlig artikkel
7,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(5), særlig
artikkel 4 nr. 1 bokstav f), og
ut fra følgende betraktninger:
1)
For korn og produkter av vegetabilsk opprinnelse,
herunder frukt og grønnsaker, gjenspeiler grenseverdiene
de minstekvanta av plantevernmidler som er nødvendige
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 175 av 29.6.2006, s. 61,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 7/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 10.
(1) EFT L 340 av 9.12.1976, s. 26. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2005/70/EF (EUT L 276 av 21.10.2005, s. 35).
(2) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/30/EF (EUT L 75 av 14.3.2006, s. 7).
(3) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/30/EF.
(4) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/53/EF (EUT L 154 av 8.6.2006, s. 11).
(5) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(6) «Retningslinjer for beregning av inntak gjennom kosten av rester av
plantevernmidler (revidert)», utarbeidet av GEMS/Food Programme i
samarbeid med Codex-komiteen for rester av plantevernmidler, offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon, 1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).
Nr. 23/202
5)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Der det var relevant, er forbrukernes akutte eksponering
for disse plantevernmidlene gjennom hvert enkelt
næringsmiddel som kan inneholde rester av dem, blitt
undersøkt og vurdert etter de framgangsmåter og den
praksis som benyttes i Den europeiske union, idet det
er tatt hensyn til retningslinjene som er offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon. Det ble fastslått at
forekomsten av plantevernmiddelrester i mengder på
eller under de nye grenseverdiene for restmengder ikke
vil forårsake akutte toksiske virkninger.
6)
Fellesskapets handelspartnere er gjennom Verdens
handelsorganisasjon blitt rådspurt om de nye
grenseverdiene for restmengder, og det er blitt tatt hensyn
til deres merknader om disse verdiene.
7)
Vedleggene til direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/
EØF og 90/642/EØF bør derfor endres.
8)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
I vedlegg II til direktiv 76/895/EØF utgår oppføringene som
gjelder karbaryl og fenitrotion.
Artikkel 2
6.5.2010
Artikkel 4
I direktiv 90/642/EØF gjøres følgende endringer:
a) I vedlegg II tilføyes radene som gjelder karbaryl og
oksamyl som angitt i vedlegg V til dette direktiv.
b) I vedlegg II erstattes radene som gjelder deltametrin,
endosulfan, fenitrotion og metidation med teksten i vedlegg
VI til dette direktiv.
Artikkel 5
1. Medlemsstatene skal innen 29. desember 2006 vedta
og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for
å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 30. desember 2006,
unntatt bestemmelsene for oksamyl, som skal anvendes fra 30.
desember 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
I direktiv 86/362/EØF gjøres følgende endringer:
Artikkel 6
a) I vedlegg II del A tilføyes radene som gjelder oksamyl
angitt i vedlegg I til dette direktiv.
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
b) I vedlegg II del A erstattes radene som gjelder
deltametrin og metidation med teksten i vedlegg II til
dette direktiv.
Artikkel 7
Artikkel 3
I direktiv 86/363/EØF gjøres følgende endringer:
a) I vedlegg II del A tilføyes raden som gjelder karbaryl i
vedlegg III til dette direktiv.
b) I vedlegg II del B erstattes raden som gjelder deltametrin
med teksten i vedlegg IV til dette direktiv.
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 28. juni 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
Rester av plantevernmidler
«Oksamyl
Grenseverdier i mg/kg
0,01(*)(p)
KORN
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir den midlertidige grenseverdien for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr.1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF: med mindre
den endres, vil denne verdien bli endelig med virkning fra 19. juli 2010.»
VEDLEGG II
Rester av plantevernmidler
Grenseverdier i mg/kg
«Deltametrin
2
KORN
Metidation
0,02(*)
KORN
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
Nr. 23/203
Nr. 23/204
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG III
Rester av plantevernmidler
Grenseverdier i mg/kg
For fettinnhold i
kjøtt, kjøttprodukter,
slakteavfall og animalsk
fett oppført i vedlegg I
under KN-posisjon ex
0201, 0202, 0203, 0204,
0205 00 00, 0206, 0207,
ex 0208, 0209 00, 0210,
1601 00 og 1602(1) (4)
For rå kumelk og
helmelk fra kuer oppført
i vedlegg I under
KN-posisjon 0401; for
andre næringsmidler
under KN-posisjon 0401,
0402, 0405 00 og 0406 i
samsvar med (2) (4)
For ferske egg uten
skall, for fugleegg og
eggeplommer oppført
i vedlegg I under
KN-posisjon 0407 00 og
0408 (3) (4)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
«karbaryl
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
VEDLEGG IV
Rester av plantevernmidler
«Deltametrin (cisdeltametrin)(a)
Grenseverdier i mg/kg
For fettinnhold i
kjøtt, kjøttprodukter,
slakteavfall og animalsk
fett oppført i vedlegg I
under KN-posisjon ex
0201, 0202, 0203, 0204,
0205 00 00, 0206, 0207,
ex 0208, 0209 00, 0210,
1601 00 og 1602 (1) (4)
For rå kumelk og
helmelk fra kuer oppført
i vedlegg I under
KN-posisjon 0401; for
andre næringsmidler
under KN-posisjon 0401,
0402, 0405 00 og 0406 i
samsvar med (2) (4)
For ferske egg uten
skall, for fugleegg og
eggeplommer oppført
i vedlegg I under
KN-posisjon 0407 00 og
0408 (3) (4)
Lever og nyre 0,03(*),
fjørfe og fjørfeprodukter
0,1, andre 0,5
0,05
0,05(*)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(a) Midlertidig grenseverdi for restmengder er gyldig til 1. november 2007 i påvente av revisjon av informasjonsmaterialet nevnt i
vedlegg III til direktiv 91/414/EØF og fornyet registrering av deltametrin-preparater i medlemsstatene.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/205
VEDLEGG V
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Karbaryl
Oksamyl(b)
«1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved frysing, uten
tilsetning av sukker; nøtter
i) SITRUSFRUKTER
Grapefrukt
Lemoner
Limetter
Mandariner (herunder klementiner og andre hybrider)
Appelsiner
Pomeloer
Andre
ii) NØTTER (med eller uten skall)
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
iii) KJERNEFRUKTER
Epler
Pærer
Kveder
Andre
iv) STEINFRUKTER
Aprikoser
Kirsebær
Ferskener (herunder nektariner og andre hybrider)
Plommer
Andre
0,05(*)
0,02(p)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
Nr. 23/206
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Karbaryl
Oksamyl(b)
v) BÆR OG SMÅ FRUKTER
0,05(*)
0,01(*)(p)
a) Borddruer og vindruer
Borddruer
Vindruer
b) Jordbær (unntatt viltvoksende)
c) Bær fra halvbusker (unntatt viltvoksende)
Bjørnebær
Blåbringebær
Loganbær
Bringebær
Andre
d) Andre små frukter og bær (unntatt viltvoksende)
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips og rødrips
Stikkelsbær
Andre
e) Viltvoksende bær og frukter
vi) FORSKJELLIGE FRUKTER
0,01(*)(p)
Avokadoer
Bananer
Dadler
Fikener
Kiwier
Kumquat
Litchi
Mango
Oliven (bordoliven)
5
Oliven (oljeekstraksjon)
5
Papayaer
Pasjonsfrukt
Ananas
Granatepler
Andre
0,05(*)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Nr. 23/207
Karbaryl
Oksamyl(b)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,5
0,02(p)
2. Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller tørkede
i) ROT- OG KNOLLVEKSTER
Rødbeter
Gulrøtter
Kassava
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
Reddiker
Havrerot
Søtpoteter
Kålrot
Neper
Jams
Andre
ii) LØK
Hvitløk
Kepaløk
Sjalottløk
Pipeløk
Andre
iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER
a) Søtvierfamilien
Tomater
Paprika
0,02(p)
Eggfrukter
0,02(p)
Okra
Andre
b) Gresskarfamilien - spiselig skall
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
Slangeagurker
0,02(p)
Sylteagurker
0,02(p)
Mandelgresskar
0,03(p)
Andre
0,01(*)(p)
Nr. 23/208
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
c) Gresskarfamilien - uspiselig skall
Meloner
Gresskar
Vannmeloner
Andre
Karbaryl
Oksamyl(b)
0,05(*)
0,01(*)(p)
d) Sukkermais
iv) KÅL
6.5.2010
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
a) Blomsterkål
Brokkoli
Blomkål
Andre
b) Hodekål
Rosenkål
Hvitkål
Andre
c) Bladkål
Kinakål
Grønnkål
Andre
d) Knutekål
v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER
a) Salat og lignende
Karse
Vårsalat
Salat
Bredbladet endiv
Ruccolasalat
Blader og stengler av kål
Andre
b) Spinat og lignende
Spinat
Bladbete
Andre
c) Brønnkarse
d) Salatsikori
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Nr. 23/209
Karbaryl
Oksamyl(b)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,01(*)(p)
0,05(*)
0,02(*)(p)
e) Urter
Kjørvel
Gressløk
Persille
Snittselleri
Andre
vi) BELGFRUKTER (friske)
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
Andre
vii) STENGELGRØNNSAKER (friske)
Asparges
Kardon
Hageselleri
Fennikel
Artisjokk
Purre
Rabarbra
Andre
viii)SOPP
a) Dyrket sopp
b) Viltvoksende sopp
3. Tørkede belgfrukter
Bønner
Linser
Erter
Andre
4. Oljeholdige frø
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Nr. 23/210
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
6.5.2010
Karbaryl
Oksamyl(b)
0,05(*)
0,01(*)(p)
6. Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
0,1(*)
0,02(p)
7. Humle (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikkekonsentrert pulver
0,1(*)
0,02(p)
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Hampefrø
Andre
5. Poteter
Tidligpoteter
Matpoteter
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF: med mindre den
endres, vil denne verdien bli endelig med virkning fra 19. juli 2010.
(b) Midlertidige grenseverdier for restmengder er gyldige til 1. januar 2008 i påvente av framlegging av forsøksresultater.»
»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/211
VedLegg vi
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for rester gjelder for
Endosulfan
(sum av alfa- og
Deltametrin (cis- beta-isomerer og
deltametrin)(a) endosulfansulfat,
uttrykt som
endosulfan)
«1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved
frysing, uten tilsetning av sukker; nøtter
i) SITRUSFRUKTER
Grapefrukt
Lemoner
Limetter
Mandariner (herunder klementiner og
andre hybrider)
Appelsiner
Pomeloer
Andre
ii) NØTTER (med eller uten skall)
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
Epler
Pærer
Kveder
Andre
Metidation
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
iii) KJERNEFRUKTER
Fenitrotion
0,02(*)
0,2
0,3
0,1
iv) STEINFRUKTER
0,05(*)
0,05(*)
Aprikoser
Kirsebær
Ferskener (herunder nektariner og andre
hybrider)
0,05
Plommer
0,2
Andre
0,2
0,1
0,02(*)
Nr. 23/212
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for rester gjelder for
Endosulfan
(sum av alfa- og
Deltametrin (cis- beta-isomerer og
deltametrin)(a) endosulfansulfat,
uttrykt som
endosulfan)
6.5.2010
Fenitrotion
Metidation
v) BÆR OG SMÅ FRUKTER
a) Borddruer og vindruer
Borddruer
Vindruer
b) Jordbær (unntatt viltvoksende)
0,2
0,5
0,02(*)
0,2
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
c) Bær fra halvbusker (unntatt
viltvoksende)
Bjørnebær
Blåbringebær
Loganbær
Bringebær
Andre
0,5
0,5
0,05(*)
d) Andre små frukter og bær (unntatt
viltvoksende)
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips og rødrips
0,5
Stikkelsbær
0,2
Andre
e) Viltvoksende bær og frukter
0,05(*)
0,05(*)
vi) FORSKJELLIGE FRUKTER
0,05(*)
Avokadoer
Bananer
Dadler
Fikener
Kiwier
Kumquat
Litchi
Mango
Oliven (bordoliven)
1
1
Oliven (oljeekstraksjon)
1
1
Papaya
Pasjonsfrukt
Ananas
Granatepler
Andre
0,05(*)
0,02(*)
0,2
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for rester gjelder for
Endosulfan
(sum av alfa- og
Deltametrin (cis- beta-isomerer og
deltametrin)(a) endosulfansulfat,
uttrykt som
endosulfan)
2. Grønnsaker, friske eller ubehandlede,
fryste eller tørkede
i) ROT- OG KNOLLVEKSTER
Rødbeter
Gulrøtter
Kassava
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
Reddiker
Havrerot
Søtpoteter
Kålrot
Neper
Jams
Andre
0,05(*)
ii) LØK
0,05(*)
0,05(*)
Hvitløk
0,1
Kepaløk
0,1
Sjalottløk
0,1
Pipeløk
0,1
Andre
0,05(*)
iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER
a) Søtvierfamilien
Tomater
Paprika
Eggfrukter
0,3
Okra
0,3
Andre
0,2
0,05(*)
0,2
0,05(*)
b) Gresskarfamilien – spiselig skall
Slangeagurker
Sylteagurker
Mandelgresskar
Andre
0,3
0,5
1
Nr. 23/213
Fenitrotion
Metidation
0,01(*)
0,02(*)
Nr. 23/214
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for rester gjelder for
c) Gresskarfamilien – uspiselig skall
Meloner
Gresskar
Vannmeloner
Andre
d) Sukkermais
Endosulfan
(sum av alfa- og
Deltametrin (cis- beta-isomerer og
deltametrin)(a) endosulfansulfat,
uttrykt som
endosulfan)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
iv) KÅL
0,05(*)
a) Blomsterkål
Brokkoli
Blomkål
Andre
0,1
b) Hodekål
Rosenkål
Hvitkål
Andre
0,1
c) Bladkål
Kinakål
Grønnkål
Andre
0,5
d) Knutekål
v) BLADGRØNNSAKER FRISKE URTER
a) Salat og lignende
Karse
Vårsalat
Salat
Bredbladet endiv
Ruccolasalat
Blader og stengler av kål
Andre
b) Spinat og lignende
Spinat
Bladbete
Andre
0,05(*)
OG
0,05(*)
0,5
0,5
c) Brønnkarse
0,05(*)
d) Salatsikori
0,05(*)
6.5.2010
Fenitrotion
Metidation
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for rester gjelder for
e) Urter
Kjørvel
Gressløk
Persille
Snittselleri
Andre
vi) BELGFRUKTER
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
Andre
Endosulfan
(sum av alfa- og
Deltametrin (cis- beta-isomerer og
deltametrin)(a) endosulfansulfat,
uttrykt som
endosulfan)
(friske)
0,2
Kardon
Hageselleri
Fennikel
Artisjokk
0,1
Purre
0,2
Rabarbra
Andre
0,05(*)
viii) SOPP
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
b) Viltvoksende sopp
3. Tørkede belgfrukter
Bønner
Linser
Erter
Andre
4. Oljeholdige frø
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
0,01(*)
0,02(*)
0,05(*)
Asparges
Metidation
0,05(*)
a) Dyrket sopp
Fenitrotion
0,5
vii) STENGELGRØNNSAKER (friske)
Nr. 23/215
0,01(*)
0,1
0,05
Nr. 23/216
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for rester gjelder for
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Hampefrø
Andre
Endosulfan
(sum av alfa- og
Deltametrin (cis- beta-isomerer og
deltametrin)(a) endosulfansulfat,
uttrykt som
endosulfan)
6.5.2010
Fenitrotion
Metidation
0,5
0,1
5
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
6. Te (tørkede blader og stilker, gjærede og
ugjærede, av Camellia sinensis)
5
30
0,5
0,1(*)
7. Humle (tørket), herunder humle i form av
pelleter og ikke‑konsentrert pulver
5
0,1(*)
0,02(*)
0,1(*)
5. Poteter
Tidligpoteter
Matpoteter
0,02(*)
a) Midlertidig grenseverdi for restmengder er gyldig til 1. november 2007 i påvente av revisjon av informasjonsmaterialet nevnt i
vedlegg III til direktiv 91/414/EØF og fornyet registrering av deltametrin-preparater i medlemsstatene.»
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/60/EF
Nr. 23/217
2010/EØS/23/19
av 7. juli 2006
om endring av vedleggene til rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdiene for restmengder
av trifloksystrobin, tiabendazol, abamektin, benomyl, karbendazim, tiofanatmetyl, myklobutanil,
glyfosat, trimetylsulfonium, fenpropimorf og klormekvat(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
3)
Grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler
som omfattes av direktiv 90/642/EØF skal vurderes
løpende og kan endres for å ta hensyn til nye eller
endrede bruksområder. Kommisjonen har fått tilsendt
opplysninger om nye eller endrede bruksområder som
vil føre til endring av restmengdene av trifloksystrobin,
tiabendazol, abamektin, benomylgruppen (benomyl,
karbendazim og tiofanatmetyl), myklobutanil, glyfosat,
trimetylsulfonium og fenpropimorf.
4)
For klormekvat har Kommisjonen fått tilsendt opplysninger
som berettiger vedtakelsen av en midlertidig grenseverdi
for restmengder på pærer for tre år.
5)
Forbrukernes livslange eksponering for disse
plantevernmidlene gjennom næringsmidler som
kan inneholde rester av plantevernmidlene, er blitt
undersøkt og vurdert etter de framgangsmåter og den
praksis som benyttes i Fellesskapet, og idet det er
tatt hensyn til retningslinjene som er offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon(3). I denne vurderingen
ble det tatt hensyn til at abamektin og tiabendazol
også brukes som veterinærmedisin for dyr bestemt
til næringsmiddelproduksjon, og at det er fastsatt
grenseverdier for restmengder for de to nevnte stoffene i
samsvar med bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr.
2377/90(4). På grunnlag av de nevnte undersøkelser og
vurderinger bør grenseverdiene for restmengder for de
nevnte plantevernmidlene fastsettes på en måte som sikrer
at det akseptable daglige inntaket ikke overskrides.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november
1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk
opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker(1), særlig artikkel
7,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(2), særlig
artikkel 4 nr. 1 bokstav f), og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
I samsvar med direktiv 91/414/EØF er godkjenninger
av plantefarmasøytiske produkter til bruk på særskilte
avlinger medlemsstatenes ansvar. Slike godkjenninger
må gis på grunnlag av en vurdering av virkningene på
menneskers og dyrs helse samt på miljøet. Elementer
som det må tas hensyn til i slike vurderinger, omfatter
bruker- og tilskuereksponering og virkningen på land-,
vann- og luftmiljøene samt de virkninger mennesker og
dyr utsettes for ved inntak gjennom kosten av rester som
finnes på behandlet avling.
Grenseverdiene for restmengder (MRL) gjenspeiler de
minstekvanta av plantevernmidler som er nødvendige for
å sikre et effektivt plantevern, brukt på en slik måte at
restmengdene blir så små som praktisk mulig, samtidig
som de er toksikologisk akseptable, særlig med hensyn
til beregnet inntak gjennom kosten.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 206 av 27.7.2006, s. 1,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 7/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 10.
(1) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/53/EF (EUT L 154 av 8.6.2006, s. 11).
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(3) «Retningslinjer for beregning av inntak gjennom kosten av rester av
plantevernmidler (revidert)», utarbeidet av GEMS/Food Programme i
samarbeid med Codex-komiteen for rester av plantevernmidler, offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon, 1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).
(4) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 205/2006 (EUT L 34 av 7.2.2006, s. 21).
Nr. 23/218
6)
7)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
For benomyl, karbendazim, tiofanatmetyl, fenpropimorf
og klormekvat, som det finnes en akutt referansedose
(ARfD) for, er den akutte forbrukereksponeringen ved
inntak av hvert av næringsmidlene som kan tenkes å
inneholde rester av disse plantevernmidlene, undersøkt og
vurdert i samsvar med de framgangsmåter og den praksis
som for tiden benyttes i Fellesskapet, idet det er tatt hensyn
til retningslinjer utgitt av Verdens helseorganisasjon. Det
er også tatt hensyn til uttalelser fra Vitenskapskomiteen
for planter, særlig råd og anbefalinger som gjelder vern
av forbrukere av næringsmidler som er behandlet med
plantevernmidler(1). På grunnlag av undersøkelsen av
inntaket gjennom kosten bør det fastsettes grenseverdier
for restmengder av de nevnte plantevernmidler som sikrer
at de akutte referansedoser ikke overskrides. For andre
stoffer har en vurdering av tilgjengelige opplysninger vist
at akutte referansedoser ikke er påkrevd og at det derfor
ikke er behov for en vurdering på kort sikt.
Grenseverdiene for restmengder bør fastsettes til
bestemmelsesgrensen i de tilfeller der godkjent bruk av
plantefarmasøytiske produkter ikke fører til påviselige
rester av plantevernmidler på eller i næringsmiddelet,
der det ikke finnes noen godkjente bruksområder eller
der bruk som er godkjent i medlemsstatene, ikke er blitt
underbygd av nødvendige data eller der bruk i tredjestater
som fører til rester på eller i næringsmidler som kan
bringes i omsetning på fellesskapsmarkedet, ikke er blitt
underbygd av nødvendige data.
6.5.2010
11) Direktiv 90/642/EF bør derfor endres.
12) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
I direktiv 90/642/EØF gjøres følgende endringer:
1. i vedlegg I gruppe 3, «Tørkede belgfrukter», tilføyes
oppføringen «Lupiner» på en slik måte at uttrykket «Hele
produktet» i siste kolonne omfatter alle fire oppføringer.
2. Vedlegg II endres i samsvar med vedlegget til dette
direktiv.
Artikkel 2
8)
9)
Det bør derfor fastsettes nye grenseverdier for restmengder
av de nevnte plantevernmidlene.
Fastsettelse eller endring av midlertidige grenseverdier
for restmengder på fellesskapsplan er ikke til hinder for at
medlemsstatene kan fastsette midlertidige grenseverdier
for restmengder av glyfosat, trimetylsulfonium og
trifloksystrobin i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f)
i direktiv 91/414/EØF og med vedlegg VI til nevnte
direktiv. Fire år anses som en tilstrekkelig lang periode for
å godkjenne ytterligere bruksområder for disse stoffene.
Deretter bør de midlertidige fellesskapsgrenseverdiene
gå over til å bli permanente.
10) I flere medlemsstater brukes lupiner til konsum. Bruk av
glyfosat er tillatt i dyrkingen. Det er derfor nødvendig å
tilføye «lupiner» på listen og å fastsette grenseverdier for
restmengder for lupiner for å verne forbrukerne mot for
store restmengder av plantevernmidler på lupiner.
(1) Uttalelse om spørsmål som gjelder endring av vedleggene til rådsdirektiv
86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF (uttalelse fra komiteen 14.
juli 1998); uttalelse om varierende rester av plantevernmidler i frukt og
grønnsaker (uttalelse fra komiteen 14. juli 1998) http://europa.eu.int.comm/
food/fs/sc/scp/outcome_ppp_en.html
1. Medlemsstatene skal innen 20. januar 2007 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv, med unntak av dem som gjelder
benomyl-gruppen og tiofanatmetyl, som de skal vedta og
kunngjøre innen 14. september 2006, og de som gjelder
klormekvat, som de skal vedta og kunngjøre innen 31. juli
2006. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten
til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell som
viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og dette
direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 21. januar 2007, med
unntak av de bestemmelsene som gjelder benomyl-gruppen,
som skal anvendes innen 15. september 2006 og de som
gjelder klormekvat, som skal anvendes innen 1. august 2006.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den tjuende dag etter at det er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Nr. 23/219
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 7. juli 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
0,05(*)
3
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
Andre
Pomeloer
Pekannøtter
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Macadamianøtter
Hasselnøtter
Kokosnøtter
Kastanjer
Kasjunøtter
Paranøtter
Mandler
0,1(*)(p)
0,1(*)(p)
0,5(*)
0,2
0,1(*)
Glyfosat
0,5(p)
0,1(*)
0,1(*)
Myklobutanyl
Appelsiner
0,02(*)
0,01(*)
Tiofanatmetyl
0,5(p)
0,1(*)
5
Thiaben-dazol
0,5(p)
0,02(*)(p)
0,3(p)
Trifloksystrobin
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
Mandariner (herunder klementiner og
andre hybrider)
Limetter
Lemoner
Grapefrukt
SITRUSFRUKTER
ii) NØTTER (med eller uten skall)
i)
«1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert
ved frysing, uten tilsetning av sukker;
nøtter
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
2. i del A skal kolonnene for trifloksystrobin, tiabendazol, abamektin, benomyl, karbendazim, tiofanatmetyl, myklobutanil, glyfosat, trimetylsulfonium og fenpropimorf lyde:
1. fotnote (t) til oppføringen klormekvat på pærer skal lyde: «En midlertidig grenseverdi for restmengder på 0,2 mg/kg får anvendelse til 31. juli 2009».
I vedlegg II til direktiv 90/642/EØF gjøres følgende endringer:
VEDLEGG
Nr. 23/220
6.5.2010
p
0,02(*)(p)
c) Bær fra halvbusker (unntatt
viltvoksende)
Andre
Bringebær
0,02(*)
1
1
0,01( )
0,1(*)
0,1(*)
1
*
0,1(*)
0,1( )
1
0,02(*)
0,5
0,5
1
0,3
0,5
Myklobutanyl
0,1
0,1
0,1
3
0,1(*)
0,1(*)
0,3
2
0,3
2
0,5
Tiofanatmetyl
0,1(*)(p)
0,1(*)(p)
0,5(p)
0,1(*)(p)
0,1(*)(p)
Glyfosat
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
1
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Loganbær
Blåbringebær
Bjørnebær
0,5( )( )
b) Jordbær (unntatt viltvoksende)
*
0,5
*
Vindruer
0,01(*)
0,3
5(p)
0,05( )
0,1(*)
0,5
Borddruer
a) Borddruer og vindruer
v) BÆR OG SMÅ FRUKTER
0,02(*)(p)
*
0,2(p)
Plommer
Andre
1(p)
Ferskener (herunder nektariner og
andre hybrider)
0,2
0,5
1( )
Kirsebær
p
0,2
0,01(*)
0,2
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
1(p)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
Aprikoser
iv) STEINFRUKTER
Andre
Kveder
5
Pærer
Thiaben-dazol
5
0,5(p)
Trifloksystrobin
Epler
iii) KJERNEFRUKTER
Andre
Valnøtter
Pistasienøtter
Pinjekjerner
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
6.5.2010
Nr. 23/221
Andre
0,02(*)(p)
0,05( )
p
0,02(*)(p)
0,05(*)
10
5
5
0,01(*)
0,1(*)
0,2
0,1(*)
1
0,02(*)
2
0,02(p)
0,1(*)(p)
1(p)
0,1(*)(p)
0,1(*)(p)
Glyfosat
0,05(*)(p)
1(p)
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
0,05(*)
2
0,05(*)
1
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Granatepler
Ananas
Pasjonsfrukt
Papaya
Oliven (oljeekstraksjon)
Oliven (bordoliven)
Mango
Litchi
Kumquat
Kiwier
Fikener
Dadler
Bananer
Avokadoer
vi) FORSKJELLIGE FRUKTER
e) Viltvoksende bær og frukter
Andre
*
0,02(*)
1
0,02( )( )
0,1(*)
0,1(*)
Myklobutanyl
1
0,1(*)
0,1(*)
Tiofanatmetyl
1(p)
0,01(*)
0,01(*)
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
Stikkelsbær
15
Thiaben-dazol
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
1(p)
p
Trifloksystrobin
Solbær, hvitrips og rødrips
Tranebær
Blåbær
d) Andre små frukter og bær
(unntatt viltvoksende)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Nr. 23/222
6.5.2010
2.
0,02( )( )
0,01( )
*
0,1( )
*
0,1(*)
0,1( )
*
0,1(*)
Tiofanatmetyl
0,2
0,2
Myklobutanyl
Tomater
a) Søtvierfamilien
0,5(p)
0,05(*)
0,02
0,5
2
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,1(*)(p)
0,1(*)(p)
0,1(*)(p)
Glyfosat
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER
Andre
Pipeløk
Sjalottløk
Kepaløk
Hvitløk
0,05( )
Andre
*
15
0,05(*)
Jams
Neper
Kålrot
Søtpoteter
Havrerot
Reddiker
0,2
p
0,01(*)
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
0,2
15
15
Thiaben-dazol
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
Rotpersille
*
0,02(*)(p)
Trifloksystrobin
Pastinakk
Jordskokk
Pepperrot
Knollselleri
Kassava
Gulrøtter
Rødbeter
ROT- OG KNOLLVEKSTER
ii) LØK
i)
Grønnsaker, friske eller ubehandlede,
fryste eller tørkede
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
6.5.2010
Nr. 23/223
5
0,01(*)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
d) Sukkermais
Kinakål
1
0,1(*)
0,1(*)
0,5
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
1
0,1(*)
0,1(*)
0,3
0,1(*)
0,1(*)
2
0,1(*)
2
Tiofanatmetyl
0,5
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,1
0,02(*)
0,3
0,5
Myklobutanyl
0,1(*)(p)
Glyfosat
0,05(*)(p)
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
c) Bladkål
Andre
Hvitkål
0,05(*)
0,05(*)
b) Hodekål
Rosenkål
0,05(*)
Andre
Blomkål
Brokkoli (herunder calabrese)
a) Blomsterkål
iv) KÅL
0,01(*)
0,02(*)(p)
0,3( )
p
0,02
0,2(p)
0,01(*)
0,01(*)
0,02(*)(p)
Andre
Vannmeloner
Gresskar
Meloner
c) Gresskarfamilien - uspiselig skall
Andre
Mandelgresskar
Sylteagurker
Slangeagurker
b) Gresskarfamilien - spiselig skall
Andre
Okra
0,02
Eggfrukter
Thiaben-dazol
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
0,05
Trifloksystrobin
Paprika
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Nr. 23/224
6.5.2010
Bønner (med belg)
vi) BELGFRUKTER (friske)
0,5( )
p
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,1( )
*
0,1(*)
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
0,1( )
*
0,1( )
*
0,1(*)
Tiofanatmetyl
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
5
Myklobutanyl
0,1(*)(p)
p
0,1( )( )
*
Glyfosat
0,05(*)(p)
p
0,05( )( )
*
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Andre
Snittselleri
Persille
Gressløk
Kjørvel
e) Urter
0,01(*)
0,01(*)
0,1
d) Salatsikori
1
0,05( )
*
0,05(*)
Thiaben-dazol
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
0,01(*)
p
0,02( )( )
*
Trifloksystrobin
c) Brønnkarse
Andre
Bladbete
Spinat
b) Spinat og lignende
Andre
Blader og stengler av kål
Ruccolasalat
Bredbladet endiv
Salat
Vårsalat
Karse
a) Salat og lignende
v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE
URTER
d) Knutekål
Andre
Grønnkål
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
6.5.2010
Nr. 23/225
4.
3.
0,05( )
0,01( )
10
0,1(*)
0,5
0,02(*)
0,05(*)
0,02( )
*
2(p)
Sesamfrø
Valmuefrø
10( )
p
0,05(*)(p)
20(p)
p
0,05( )( )
*
0,05(*)(p)
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
Fenpropi-morf
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Jordnøtter
Linfrø
Oljeholdige frø
0,1(*)(p)
0,1( )
*
Andre
0,1( )
*
10(p)
0,02(*)
0,01( )
*
Lupiner
0,05(*)
0,05( )
*
50(p)
0,1( )( )
p
10(p)
0,05(*)(p)
p
0,02( )( )
*
0,05(*)
*
0,1(*)(p)
Glyfosat
Erter
Linser
Bønner
Tørkede belgfrukter
b) Viltvoksende sopp
a) Dyrket sopp
0,02(*)
0,1(*)
0,1( )
*
0,1(*)
Myklobutanyl
viii) SOPP
0,01(*)
*
0,1(*)
Tiofanatmetyl
0,02(*)
0,02(*)(p)
p
0,1( )
*
0,02( )( )
*
0,2
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
0,1(*)
*
Thiaben-dazol
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
0,02(*)(p)
Trifloksystrobin
Andre
Rabarbra
Purre
Artisjokk
Fennikel
Hageselleri
Kardon
Asparges
vii) STENGELGRØNNSAKER (friske)
Andre
Erter (uten belg)
Erter (med belg)
Bønner (uten belg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Nr. 23/226
6.5.2010
0,02(*)(p)
0,01(*)
30(p)
Humle (tørket), herunder humle i form
av pelleter og ikke‑konsentrert pulver
7.
0,1(*)
0,1(*)
0,05
0,02(*)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF.»
0,05(*)(p)
15
Matpoteter
Te (tørkede blader og stilker, gjærede
og ugjærede, av Camellia sinensis)
0,05(*)
Tidligpoteter
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
Poteter
6.
5.
0,1(p)
Andre
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(p)
0,02(*)
2
0,05(*)
0,1(*)(p)
2(p)
0,5(p)
0,1(*)(p)
10(p)
Bomullsfrø
Hampefrø
10(p)
Sennepsfrø
0,3
Glyfosat
20(p)
0,2
Myklobutanyl
Soyabønner
Tiofanatmetyl
10(p)
Summen av
benomyl og
karbendazim,
uttrykt som
karbendazim
Rapsfrø
Thiaben-dazol
Abamektin (summen
av avermektin B1a,
avermektin B1b og
delta-8,9 isomer av
avermektin B1a)
20(p)
Trifloksystrobin
Solsikkefrø
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
10(p)
Trimetyl-sulfonium,
kation som stammer
fra bruk av glyfosat
10
0,1(*)
0,05(*)
Fenpropi-morf
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/227
Nr. 23/228
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/61/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/20
av 7. juli 2006
om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn
til grenseverdier for restmengder for atrazin, azinfos-etyl, cyflutrin, etefon, fention, metamidofos,
metomyl, parakvat og triazofos(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
av korn og produkter av vegetabilsk opprinnelse som
er behandlet med plantevernmidler samtidig som det
tas hensyn til eventuelle direkte følger av bruken av
veterinærpreparater. Fellesskapets grenseverdier for
restmengder representerer den øvre grensen for hvor
store mengder det kan være av slike rester i produkter,
når produsentene har overholdt god landbrukspraksis.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli
1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk
opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker( 1), særlig
artikkel 10,
2)
Grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler
bør vurderes løpende, og endres for å ta hensyn til nye
opplysninger og data. Grenseverdiene for restmengder
fastsettes til bestemmelsesgrensen i de tilfeller der
godkjent bruk av plantefarmasøytiske produkter ikke
fører til påviselige rester av plantevernmidler på eller
i næringsmiddelet, der det ikke finnes noen godkjente
bruksområder eller der bruk som er godkjent i
medlemsstatene, ikke er blitt underbygd av nødvendige
data, eller der bruk i tredjestater som fører til rester
på eller i næringsmidler som kan bringes i omsetning
på fellesskapsmarkedet, ikke er blitt underbygd av
nødvendige data.
3)
Kommisjonen er blitt informert om at det for flere
plantevernmidler kan være nødvendig å revidere
gjeldende grenseverdier for restmengder på bakgrunn
av nye, tilgjengelige opplysninger om toksikologi og
forbrukereksponeringen. Kommisjonen har bedt de
aktuelle rapporterende medlemsstater om å utarbeide
forslag til revisjon av Fellesskapets grenseverdier for
restmengder. Forslagene er oversendt Kommisjonen.
4)
Forbrukernes livslange og kortsiktige eksponering for
plantevernmidlene omhandlet i dette direktiv gjennom
næringsmidler er blitt undersøkt på nytt og vurdert
etter Fellesskapets framgangsmåter og praksis, etter
at det er tatt hensyn til retningslinjer offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon(5). På dette grunnlag er
det hensiktsmessig å fastsette nye grenseverdier for
restmengder, som vil sikre at forbrukere ikke utsettes for
uakseptabel eksponering.
under henvisning til rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli
1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester
av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk
opprinnelse(2), særlig artikkel 10,
under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november
1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk
opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker( 3), særlig
artikkel 7,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(4), særlig
artikkel 4 nr. 1 bokstav f), og
ut fra følgende betraktninger:
1)
For korn og produkter av vegetabilsk opprinnelse,
herunder frukt og grønnsaker, gjenspeiler grenseverdiene
de minstekvanta av plantevernmidler som er nødvendige
for å sikre et tilfredsstillende plantevern, brukt på en slik
måte at restmengden blir så liten som praktisk mulig,
samtidig som den er toksikologisk akseptabel, særlig
med hensyn til miljøvern og forbrukernes beregnede
inntak gjennom kosten. For næringsmidler av animalsk
opprinnelse gjenspeiler grenseverdiene dyrs forbruk
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 206 av 27.7.2006, s. 12,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 7/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 10.
1
( ) E7FT L 221 av 7.8.1986, s. 37. Direktivet sist endret ved
kommisjonsdirektiv 2006/59/EF (EUT L 175 av 29.6.2006, s. 61).
(2) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/59/EF.
(3) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/59/EF.
(4) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(5) «Retningslinjer for beregning av inntak gjennom kosten av rester av
plantevernmidler (revidert)», utarbeidet av GEMS/Food Programme i
samarbeid med Codex‑komiteen for rester av plantevernmidler, offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon, 1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).
6.5.2010
5)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Der det var relevant, er forbrukernes akutte eksponering
for disse plantevernmidlene gjennom hvert enkelt
næringsmiddel som kan inneholde rester av dem, blitt
undersøkt og vurdert etter de framgangsmåter og den
praksis som benyttes i Fellesskapet, etter at det er tatt
hensyn til retningslinjene som er offentliggjort av Verdens
helseorganisasjon. Det ble fastslått at forekomsten av
plantevernmiddelrester i mengder på eller under de nye
grenseverdiene for restmengder ikke forårsaker akutte
toksiske virkninger.
6)
Fellesskapets handelspartnere er gjennom Verdens
handelsorganisasjon blitt rådspurt om de nye
grenseverdiene for restmengder, og det er blitt tatt hensyn
til deres merknader til disse verdiene.
7)
Vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og
90/642/EØF bør derfor endres.
8)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 4
1. Medlemsstatene skal innen 20. januar 2007 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom
bestemmelsene og dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 21. januar 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 5
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 1
Vedlegg II til direktiv 86/362/EØF endres i samsvar med
vedlegg I til dette direktiv.
Artikkel 2
Vedlegg II til direktiv 86/363/EØF endres i samsvar med
vedlegg II til dette direktiv.
Nr. 23/229
Artikkel 6
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 7. juli 2006.
Artikkel 3
For Kommisjonen
Vedlegg II til direktiv 90/642/EØF endres i samsvar med
vedlegg III til dette direktiv.
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/230
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
I del A i vedlegg II til direktiv 86/362/EØF gjøres følgende endringer:
1. Følgende rad for atrazin tilføyes:
Rester av plantevernmidler
«Atrazin
Grenseverdi i mg/kg
0,05(*)
KORN
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
»
2. Radene som gjelder azinfos-etyl, etefon og triazofos skal lyde:
Rester av plantevernmidler
«Azinfos-etyl
Grenseverdi i mg/kg
0,05(*)
KORN
Etefon
0,5 bygg, rug
0,2 rughvete, hvete
0,05 (*) Annet korn
Triazofos
0,02(*)
KORN
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/231
VEDLEGG II
I del A i vedlegg II til direktiv 86/363/EØF gjøres følgende endringer:
1. I vedlegg II del A til direktiv 86/363/EØF skal radene som gjelder azinfos-etyl og triazofos lyde:
Rester av plantevernmidler
Grenseverdi i mg/kg
For fettinnhold i
kjøtt, kjøttprodukter,
slakteavfall og animalsk
fett oppført i vedlegg I
under posisjon ex 0201,
0202, 0203, 0204,
0205 00 00, 0206, 0207,
ex 0208, 0209 00, 0210,
1601 00 og 1602(1)(4)
For rå kumelk og
helmelk fra kuer
oppført i vedlegg I
under posisjon 0401;
for andre næringsmidler
under posisjon 0401,
0402, 040500 og 0406 i
samsvar med(2)(4)
For ferske egg uten
skall, for fugleegg og
eggeplommer oppført i
vedlegg I under posisjon
0407 00 og 0408 (3) (4)
«Azinfos-etyl
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
Triazofos
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
2. I vedlegg II del A til direktiv 86/363/EØF tilføyes følgende nye rad for fention:
Rester av plantevernmidler
«Fention og dets
oksygenanalog, deres
sulfoksider og sulfoner
uttrykt som fention
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
Grenseverdi i mg/kg
For fettinnhold i
kjøtt, kjøttprodukter,
slakteavfall og animalsk
fett oppført i vedlegg I
under posisjon ex 0201,
0202, 0203, 0204,
0205 00 00, 0206, 0207,
ex 0208, 0209 00, 0210,
1601 00 og 1602(1)(4)
For rå kumelk og
helmelk fra kuer
oppført i vedlegg I
under posisjon 0401;
for andre næringsmidler
under posisjon 0401,
0402, 040500 og 0406 i
samsvar med(2)(4)
For ferske egg uten
skall, for fugleegg og
eggeplommer oppført i
vedlegg I under posisjon
0407 00 og 0408 (3) (4)
0,05(*)
0,01(*)
—
Nr. 23/232
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG III
I del A i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF gjøres følgende endringer:
1. Følgende kolonne for fention tilføyes:
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for rester gjelder for
Fention og dets
oksygenanalog, deres
sulfoksider og sulfoner
uttrykt som fention
«1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved frysing, uten tilsetning av sukker;
nøtter
i)
SITRUSFRUKTER
3
Grapefrukt
Sitroner
Limetter
Mandariner (herunder klementiner og andre hybrider)
Appelsiner
Pomeloer
Andre
ii) NØTTER (med eller uten skall)
0,01(*)
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
iii) KJERNEFRUKTER
0,01(*)
Epler
Pærer
Kveder
Andre
iv) STEINFRUKTER
Aprikoser
Kirsebær
2
Ferskener (herunder nektariner og andre hybrider)
Plommer
Andre
v) BÆR OG SMÅ FRUKTER
a)
Borddruer og vindruer
Borddruer
Vindruer
b)
Jordbær (unntatt viltvoksende)
0,01(*)
0,01(*)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for rester gjelder for
c)
Nr. 23/233
Fention og dets
oksygenanalog, deres
sulfoksider og sulfoner
uttrykt som fention
Bær fra halvbusker (unntatt viltvoksende)
Bjørnebær
Blåbringebær
Loganbær
Bringebær
Andre
d)
Andre små frukter og bær (unntatt viltvoksende)
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips og rødrips
Stikkelsbær
Andre
e)
Viltvoksende bær og frukter
vi) FORSKJELLIGE FRUKTER
Avokadoer
Bananer
Dadler
Fikener
Kiwier
Kumquat
Litchi
Mango
Oliven (bordoliven)
1
Oliven (oljeekstraksjon)
1
Papaya
Pasjonsfrukt
Ananas
Andre
2.
Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller tørkede
i)
ROT- OG KNOLLVEKSTER
Rødbeter
Gulrøtter
Kassava
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
Reddiker
Havrerot
Søtpoteter
Kålrot
Neper
Jams
Andre
ii) LØK
Hvitløk
Kepaløk
Sjalottløk
0,01(*)
0,01(*)
Nr. 23/234
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for rester gjelder for
Pipeløk
Andre
iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER
a)
Søtvierfami-lien
Tomater
Paprika
Eggfrukter
Okra
Andre
b)
Gresskarfami-lien - spiselig skall
Slangeagur-ker
Sylteagurker
Mandelgress-kar
Andre
c)
Gresskarfami-lien - uspiselig skall
Meloner
Gresskar
Vannmeloner
Andre
d)
Sukkermais
iv) KÅL
a)
Blomsterkål
Brokkoli
Blomkål
Andre
b)
Hodekål
Rosenkål
Hodekål
Andre
c)
Bladkål
Kinakål
Grønnkål
Andre
d)
Knutekål
v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER
a)
Salat og lignende
Karse
6.5.2010
Fention og dets
oksygenanalog, deres
sulfoksider og sulfoner
uttrykt som fention
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for rester gjelder for
Nr. 23/235
Fention og dets
oksygenanalog, deres
sulfoksider og sulfoner
uttrykt som fention
Vårsalat
Salat
Bredbladet endiv
Ruccola
Blader og stengler av kål
Andre
b)
Spinat og lignende
Spinat
Bladbete
Andre
c)
Brønnkarse
d)
Salatsikori
e)
Urter
Kjørvel
Gressløk
Persille
Snittselleri
Andre
vi)
BELGFRUKTER (friske)
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
Andre
vii)
STENGELGRØNNSAKER (friske)
Asparges
Kardon
Hageselleri
Fennikel
Artisjokk
Purre
Rabarbara
Andre
viii) SOPP
3.
a)
Dyrket sopp
b)
Viltvoksende sopp
Tørkede belgfrukter
Bønner
Linser
Erter
0,01(*)
Nr. 23/236
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Fention og dets
oksygenanalog, deres
sulfoksider og sulfoner
uttrykt som fention
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for rester gjelder for
Andre
4.
Oljeholdige frø
0,02(*)
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Hampefrø
Andre
5.
Poteter
0,01(*)
Tidligpoteter
Matpoteter
6.
Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis)
0,1(*)
7.
Humle (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikke‑konsentrert pulver
0,1(*)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
i)
SITRUSFRUKTER
Grapefrukt
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,5
Sitroner
1
Limetter
1
Mandariner (herunder
klementiner og andre
hybrider)
1
Appelsiner
0,5
Pomeloer
0,5
Andre
0,05(*)
Triazofos
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
Metamidofos
Etefon
0,02(*)
Parakvat
«1. Frukt, frisk, tørket eller
0,05(*)
rå, konservert ved frysing,
uten tilsetning av sukker;
nøtter
Azinfos-etyl
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
2. Radene som gjelder atrazin, azinfos-etyl, cyflutrin, etefon, metamidofos, metomyl, parakvat og trizofos skal lyde:
0,02(*)
0,01(*)
0,1
0,01(*)
0,05(*)
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
iii) KJERNEFRUKTER
0,2
Epler
0,01(*)
0,2
0,1
0,2
0,5
Pærer
Kveder
0,05(*)
Andre
iv) STEINFRUKTER
Aprikoser
0,3
Kirsebær
0,2
Ferskener (herunder
nektariner og andre
hybrider)
0,3
Plommer
0,2
Andre
3
0,1
0,05
0,5
0,02( )
*
0,05( )
*
0,01( )
*
0,05(*)
0,01(*)
v) BÆR OG SMÅ
FRUKTER
a) Borddruer og
vindruer
0,2
0,3
1
0,05(*)
Borddruer
Vindruer
1
b) Jordbær (unntatt
viltvoksende)
0,02( )
0,05( )
0,05(*)
c) Bær fra
halvbusker
(unntatt
viltvoksende)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
Bjørnebær
Blåbringebær
*
*
Triazofos
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
0,02(*)
Parakvat
Metamidofos
ii) NØTTER (med eller
uten skall)
Azinfos-etyl
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
Nr. 23/237
Etefon
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
6.5.2010
Parakvat
Triazofos
6.5.2010
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
Metamidofos
Azinfos-etyl
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
Etefon
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
Nr. 23/238
0,02(*)
0,01(*)
Loganbær
Bringebær
Andre
0,02(*)
d) Andre små frukter
og bær (unntatt
viltvoksende)
0,05(*)
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips
og rødrips
5
Stikkelsbær
0,05(*)
Andre
0,02(*)
e) Viltvoksende bær
og frukter
0,05(*)
0,02(*)
vi) FORSKJELLIGE
FRUKTER
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
Avokadoer
Bananer
Dadler
Fikener
Kiwier
Kumquat
Litchi
Mango
Oliven (bordoliven)
Oliven
(oljeekstraksjon)
Papaya
Pasjonsfrukt
2.
Ananas
2
Andre
0,05(*)
Grønnsaker, friske eller
ubehandlede, fryste eller
tørkede
i)
ROT- OG
KNOLLVEKSTER
Rødbeter
Gulrøtter
Kassava
Knollselleri
Pepperrot
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
Reddiker
0,5
Havrerot
Søtpoteter
Kålrot
Neper
Jams
Andre
ii) LØK
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
Hvitløk
Kepaløk
Sjalottløk
Pipeløk
Andre
iii) FRUKTBÆRENDE
GRØNNSAKER
a) Søtvierfamilien
0,01(*)
0,05(*)
Tomater
0,05
1
Paprika
0,3
3
Eggfrukter
0,2
0,2
Okra
Andre
b) Gresskarfami-lien
- spiselig skall
0,02(*)
0,05(*)
Slangeagurker
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
Sylteagurker
Mandelgress-kar
Andre
c) Gresskarfami-lien
- uspiselig skall
Meloner
Gresskar
Vannmeloner
Andre
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
Triazofos
Parakvat
Nr. 23/239
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
Metamidofos
Azinfos-etyl
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
Etefon
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
6.5.2010
d) Sukkermais
iv) KÅL
0,1
0,05(*)
a) Blomsterkål
0,05(*)
0,05(*)
0,05
0,02
Brokkoli
0,2
Blomkål
0,05(*)
Andre
b) Hodekål
0,2
0,01(*)
0,05(*)
0,3
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,01(*)
0,05(*)
Rosenkål
Hodekål
Andre
c) Bladkål
Kinakål
Grønnkål
Andre
d) Knutekål
v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE
URTER
a) Salat og lignende
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,5
Karse
Vårsalat
Salat
0,3
Bredbladet endiv
Ruccola
Blader og stengler
av kål
0,05(*)
Andre
b) Spinat og
lignende
0,02(*)
Spinat
0,05
Bladbete
0,05(*)
Andre
c) Brønnkarse
0,02(*)
0,05(*)
d) Salatsikori
0,02(*)
0,05(*)
e) Urter
0,02(*)
0,3
Kjørvel
Gressløk
Persille
Triazofos
Parakvat
0,05(*)
6.5.2010
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
0,02(*)
Metamidofos
Azinfos-etyl
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
Etefon
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
Nr. 23/240
Parakvat
Triazofos
0,05(*)
Nr. 23/241
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
0,05
Metamidofos
Azinfos-etyl
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
Etefon
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
6.5.2010
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
Snittselleri
Andre
vi) BELGFRUKTER
(friske)
0,05(*)
Bønner (med belg)
0,05(*)
0,5
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
0,5
Erter (uten belg)
Andre
vii) STENGELGRØNNSAKER
(friske)
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
Asparges
Kardon
Hageselleri
Fennikel
Artisjokk
0,1
Purre
Rabarbara
Andre
viii) SOPP
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
a) Dyrket sopp
b) Viltvoksende sopp
3.
Tørkede belgfrukter
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,02(*)
Bønner
Linser
Erter
Andre
4.
Oljeholdige frø
Linfrø
Jordnøtter
0,1
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
0,05
Soyabønner
0,2
0,1
2
0,2
0,1
0,1(*)
0,01(*)
0,05(*)
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Hampefrø
Andre
0,02(*)
Nr. 23/242
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Cyflutrin, herunder andre
beslektede isomerblan­dinger
(summen av isomerer)
Etefon
Metamidofos
Metomyl/ Tiodikarb
(summen uttrykt som
metomyl)
Parakvat
Triazofos
Poteter
Azinfos-etyl
5.
Atrazin
Grupper av og eksempler på
enkeltprodukter som grenseverdiene
for rester gjelder for
6.5.2010
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,01(*)
Tidligpoteter
Matpoteter
6.
Te (tørkede blader
og stilker, gjærede og
ugjærede, av Camellia
sinensis)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,02(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,02(*)
7.
Humle (tørket), herunder
humle i form av pelleter
og ikke‑konsentrert pulver
0,1(*)
0,05(*)
20
0,1(*)
0,02(*)
10
0,05(*)
0,02(*)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/62/EF
Nr. 23/243
2010/EØS/23/21
av 12. juli 2006
om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF
med hensyn til grenseverdiene for restmengder av desmedifam, fenmedifam og klorfenvinfos(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
2)
Oppføringen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF av
de berørte aktive stoffene bygde på en vurdering
av opplysninger om den foreslåtte bruken. Visse
medlemsstater har i samsvar med artikkel 4 nr. 1
bokstav f) i direktiv 91/414/EØF framlagt opplysninger
om denne bruken. De tilgjengelige opplysningene er blitt
gjennomgått og er tilstrekkelige til at det kan fastsettes
visse grenseverdier for restmengder (MRL).
3)
For klorfenvinfos ble det i kommisjonsforordning (EF)
nr. 2076/2002(7) fastsatt at dette stoffet ikke skal oppføres
i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Visse medlemsstater
har inntil 30. juni 2007 tillatelse til å opprettholde visse
gjeldende godkjenninger for bruk av produkter som
inneholder klorfenvinfos.
4)
Fellesskapsgrenseverdier for restmengder av klorfenvinfos
er fastsatt i direktiv 76/895/EØF. Det bør tas hensyn til
disse ved fastsettelse av grenseverdier for restmengder av
klorfenvinfos i direktiv 90/642/EØF.
5)
Akseptabelt daglig inntak (ADI), og dersom det er
hensiktsmessig, akutt referansedose (ARfD), ble fastsatt
i sammenfattende rapporter fra Kommisjonen som ble
utarbeidet med henblikk på oppføring av de aktuelle
aktive stoffene i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF.
Forbrukernes eksponering for næringsmidler behandlet
med de aktuelle aktive stoffene er blitt vurdert i samsvar
med fellesskapsframgangsmåtene. Det er også tatt
hensyn til retningslinjene offentliggjort av Verdens
helseorganisasjon(8) og til uttalelse fra Vitenskapskomiteen
for planter(9) om metodene som er brukt. Det konkluderes
med at de foreslåtte grenseverdiene for restmengder ikke
vil medføre at ADI eller ARfD overskrides.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 76/895/EØF av 23. november
1976 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker(1), særlig
artikkel 5,
under henvisning til rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli
1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på og i korn(2), særlig artikkel 10,
under henvisning til rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli
1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester
av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk
opprinnelse(3), særlig artikkel 10,
under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november
1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk
opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker( 4), særlig
artikkel 7,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(5), særlig
artikkel 4 nr. 1 bokstav f), og
ut fra følgende betraktninger:
1)
De aktive stoffene desmedifam og fenmedifam ble
oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF ved
kommisjonsdirektiv 2004/58/EF(6).
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 206 av 27.7.2006, s. 27,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 7/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 10.
(1) EFT L 340 av 9.12.1976, s. 26. Direktivet sist endret ved
kommisjonsdirektiv 2006/59/EF (EUT L 175 av 29.6.2006, s. 61).
(2) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/59/EF.
(3) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/59/EF.
(4) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/59/EF.
(5) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(6) EUT L 120 av 24.4.2004, s. 26.
(7) EFT L 319 av 23.11.2002, s. 3. Forordningen sist endret ved forordning
(EF) nr. 1335/2005 (EUT L 211 av 13.8.2005, s. 6).
(8) «Retningslinjer for beregning av inntak gjennom kosten av rester av
plantevernmidler (revidert)», utarbeidet av GEMS/Food Programme i
samarbeid med Codex‑komiteen for rester av plantevernmidler, offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon, 1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).
(9) Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter om spørsmål i forbindelse med
endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/
EØF (Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter, 14. juli 1998) (http://
europa.eu.int/comm/food/fs/sc/index_en.html).
Nr. 23/244
6)
7)
8)
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
For å sikre forbrukerne tilstrekkelig vern mot eksponering
for rester som følge av ulovlig bruk av plantevernmidler,
bør det fastsettes midlertidige grenseverdier for
restmengder for de aktuelle kombinasjonene av
produkter og plantevernmidler, og disse bør være lik
bestemmelsesgrensen.
Fastsettelse av slike midlertidige grenseverdier for
restmengder på fellesskapsplan er ikke til hinder for at
medlemsstatene kan fastsette midlertidige grenseverdier
for de aktuelle stoffene i samsvar med artikkel 4 nr. 1
bokstav f) i direktiv 91/414/EØF og vedlegg VI til nevnte
direktiv. Et tidsrom på fire år anses som tilstrekkelig for å
godkjenne ytterligere bruksområder for det berørte aktive
stoffet. De midlertidige grenseverdiene bør deretter bli
endelige.
Det er derfor nødvendig å tilføye alle grenseverdiene
for restmengder av plantevernmidler som stammer
fra bruk av disse plantevernmidlene i vedleggene til
direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF for
å muligggjøre god overvåking og kontroll av forbudet
mot å bruke dem og for å verne forbrukerne. Dersom det
tidligere ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder,
bør de nå fastsettes for første gang.
Bestemmelsene i direktiv 76/895/EØF om fastsettelse
av grenseverdier for restmengder av klorfenvinfos bør
derfor oppheves.
Artikkel 3
Vedlegg II til direktiv 86/363/EØF endres i samsvar med
vedlegg II til dette direktiv.
Artikkel 4
Vedlegg II til direktiv 90/642/EØF endres i samsvar med
vedlegg III til dette direktiv.
Artikkel 5
1. Medlemsstatene skal innen 20. januar 2008 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 21. januar 2008.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
10) Direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og
90/642/EØF bør derfor endres.
11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
Artikkel 6
Dette direktiv trer i kraft den tjuende dag etter at det er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 7
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
I vedlegg II til direktiv 76/895/EØF utgår raden som gjelder
klorfenvinfos.
6.5.2010
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 12. juli 2006.
Artikkel 2
For Kommisjonen
Vedlegg II til direktiv 86/362/EØF endres i samsvar med
vedlegg I til dette direktiv.
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
I vedlegg II del A til direktiv 86/362/EØF tilføyes følgende rader for desmedifam, fenmedifam og klorfenvinfos:
Rester av plantevernmiddel
Grenseverdier i mg/kg
«Desmedifam
0,05(*)(p) korn
Fenmedifam
0,05(*)(p) korn
Klorfenvinfos (summen av E- og Z-isomerer)
0,02(*) korn
( ) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir den midlertidige grenseverdien for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF.»
*
Nr. 23/245
Nr. 23/246
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG II
I vedlegg II til direktiv 86/363/EØF gjøres følgende endringer:
1) I del A tilføyes følgende rad for klorfenvinfos:
Rester av plantevernmidler
Grenseverdier i mg/kg
For fettinnhold i
kjøtt, kjøttprodukter,
slakteavfall og animalsk
fett oppført i vedlegg I
under posisjon ex 0201,
0202, 0203, 0204,
0205 00 00, 0206, 0207,
ex 0208, 0209 00, 0210,
1601 00 og 1602(1)(4)
For rå kumelk og
helmelk fra kuer
oppført i vedlegg I
under posisjon 0401;
for andre næringsmidler
under posisjon 0401,
0402, 040500 og 0406 i
samsvar med(2)(4)
For ferske egg uten
skall, for fugleegg og
eggeplommer oppført i
vedlegg I under posisjon
0407 00 og 0408 (3) (4)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
«Klorfenvinfos (summen
av E- og Z-isomerer)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.»
2) I del B tilføyes følgende rad for fenmedifam:
Rester av plantevernmidler
«Fenmedifam (MetylN-(3-hydroksyfenyl)
karbamat (MHPC) uttrykt
som fenmedifam)
Grenseverdier i mg/kg
For kjøtt, herunder
fett, kjøttprodukter,
slakteavfall og animalsk
fett oppført i vedlegg I
under posisjon 0201,
0202, 0203, 0204,
0205 00 00, 0206, 0207,
ex 0208, 0209 00, 0210,
1601 00 og 1602
For melk og
melkeprodukter oppført i
vedlegg I under posisjon
0401, 0402, 0405 00 og
0406
For ferske egg uten
skall, for fugleegg og
eggeplommer oppført i
vedlegg I under posisjon
0407 00 og 0408
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir den midlertidige grenseverdien for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF:
med mindre den endres, vil denne verdien bli endelig med virkning fra 9. august 2010.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/247
VEDLEGG III
I vedlegg II del A til direktiv 90/642/EØF tilføyes følgende kolonner for desmedifam, fenmedifam og klorfenvinfos:
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for rester (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
«1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved frysing, uten
tilsetning av sukker; nøtter
i)
SITRUSFRUKTER
Desmedifam
Fenmedifam
0,05(*)(P)
0,02(*)
0,05(*)(P)
Grapefrukt
Sitroner
Limetter
Mandariner (herunder klementiner og andre hybrider)
Appelsiner
Pomeloer
Andre
ii) NØTTER (med eller uten skall)
0,05(*)(P)
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
iii) KJERNEFRUKTER
0,05(*)(P)
Epler
Pærer
Kveder
Andre
iv) STEINFRUKTER
0,05(*)(P)
Aprikoser
Kirsebær
Ferskener (herunder nektariner og andre hybrider)
Plommer
Andre
v) BÆR OG SMÅ FRUKTER
a)
Borddruer og vindruer
Borddruer
Vindruer
Klorfenvinfos
(summen av Eog Z-isomerer)
0,05(*)(P)
Nr. 23/248
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for rester (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Desmedifam
Fenmedifam
b)
Jordbær (unntatt viltvoksende)
0,1(*)(P)
c)
Bær fra halvbusker (unntatt viltvoksende)
0,05(*)(P)
Klorfenvinfos
(summen av Eog Z-isomerer)
Bjørnebær
Blåbringebær
Loganbær
Bringebær
Andre
d)
0,05(*)(P)
Andre små frukter og bær (unntatt viltvoksende)
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips og rødrips
Stikkelsbær
Andre
e)
0,05(*)(P)
Viltvoksende bær og frukter
0,05(*)(P)
vi) FORSKJELLIGE FRUKTER
Avokadoer
Bananer
Dadler
Fikener
Kiwier
Kumquat
Litchi
Mango
Oliven (bordoliven)
Oliven (oljeekstraksjon)
Papaya
Pasjonsfrukt
Ananas
Granatepler
Andre
2.
Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller tørkede
i)
0,05(*)(P)
ROT- OG KNOLLVEKSTER
Rødbeter
Gulrøtter
0,1(*)(P)
0,5
Kassava
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
0,5
Rotpersille
Reddiker
0,5
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/249
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for rester (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Desmedifam
Fenmedifam
Klorfenvinfos
(summen av Eog Z-isomerer)
Havrerot
Søtpoteter
Kålrot
0,5
Neper
0,5
Jams
Andre
0,05(*)(P)
0,02(*)
0,05(*)(P)
ii) LØK
Hvitløk
0,5
Kepaløk
Sjalottløk
0,5
Pipeløk
0,02(*)
Andre
iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER
a)
0,05(*)(P)
0,02(*)
Søtvierfamilien
Tomater
Paprika
Eggfrukter
Okra
Andre
b)
Gresskarfamilien - spiselig skall
Slangeagurker
Sylteagurker
Mandelgresskar
c)
0,1
Andre
0,02(*)
Gresskarfamilien - uspiselig skall
0,02(*)
Meloner
Gresskar
Vannmeloner
Andre
d)
0,05(*)(P)
iv) KÅL
a)
0,02(*)
Sukkermais
Blomsterkål
0,02(*)
Brokkoli (herunder calabrese)
Blomkål
Andre
b)
c)
Hodekål
Rosenkål
0,1
Hodekål
0,5
Andre
0,02(*)
Bladkål
0,02(*)
Nr. 23/250
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for rester (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Desmedifam
Fenmedifam
Klorfenvinfos
(summen av Eog Z-isomerer)
Kinakål
Grønnkål
Andre
d)
Knutekål
0,3
v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER
a)
Salat og lignende
0,05(*)(P)
Karse
0,1
Vårsalat
0,1
Salat
Bredbladet endiv
Ruccola
Blader og stengler av kål
Andre
b)
Spinat og lignende
0,02(*)
0,5(P)
Spinat
0,1
Bladbete
Andre
0,02(*)
c)
Brønnkarse
0,05(*)(P)
0,02(*)
d)
Salatsikori
0,05(*)(P)
0,02(*)
e)
Urter
0,05(*)(P)
Kjørvel
Gressløk
Persille
0,5
Snittselleri
Andre
vi) BELGFRUKTER (friske)
0,02(*)
0,05(*)(P)
0,02(*)
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
Andre
vii) STENGELGRØNNSAKER (friske)
Asparges
0,1
Kardon
Hageselleri
0,5
Fennikel
Artisjokk
0,2(P)
Purre
0,1
Rabarbara
Andre
0,05(*)(P)
0,02(*)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/251
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for rester (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Desmedifam
viii) SOPP
Fenmedifam
0,05(*)(P)
a) Dyrket sopp
0,05
0,02(*)
b) Viltvoksende sopp
3.
Tørkede belgfrukter
Klorfenvinfos
(summen av Eog Z-isomerer)
0,05(*)(P)
0,05(*)(P)
0,02(*)
0,1(*)(P)
0,1(*)(P)
0,02(*)
0,05(*)(P)
0,05(*)(P)
0,02(*)
Bønner
Linser
Erter
Andre
4.
Oljeholdige frø
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Hampefrø
Andre
5.
Poteter
Tidligpoteter
Matpoteter
6.
Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
0,1(*)(P)
0,1(*)(P)
0,05(*)
7.
Humle (tørket), herunder humle i form av pelleter og
ikke‑konsentrert pulver
0,1(*)(P)
0,1(*)(P)
0,05’(*)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir midlertidig grenseverdi for rester av plantevernmidler i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i
direktiv 91/414/EØF.»
Nr. 23/252
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/53/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/22
av 7. juni 2006
om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for rester av fenbutatinoksid,
fenheksamid, cyazofamid, linuron, triadimefon/triadimenol, pymetrozin og pyraklostrobin(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
hensyn til fenbutatinoksid, fenheksamid, cyazofamid,
linuron, triadimefon/triadimenol, pymetrozin og
pyraklostrobin.
4)
Forbrukernes livslange eksponering for disse
plantevernmidlene ved inntak av næringsmidler som kan
inneholde rester av dem, er blitt undersøkt og vurdert
etter de framgangsmåter og den praksis som benyttes i
Fellesskapet, idet det er tatt hensyn til retningslinjene
som er utgitt av Verdens helseorganisasjon(3). På
grunnlag av de nevnte undersøkelsene og vurderingene
bør grenseverdiene for restmengder av de nevnte
plantevernmidlene fastsettes på en måte som sikrer at det
akseptable daglige inntaket ikke overskrides.
5)
For pymetrozin, linuron, triadimenol, pyraklostrobin og
fenbutatinoksid, som det finnes en akutt referansedose
(ARfD) for, er den akutte forbrukereksponeringen ved
inntak av hvert av næringsmidlene som kan tenkes å
inneholde rester av disse plantevernmidlene, undersøkt
og vurdert i samsvar med de framgangsmåter og den
praksis som for tiden benyttes i Fellesskapet, samtidig
som det er tatt hensyn til retningslinjer som utgitt av
Verdens helseorganisasjon. Det er også tatt hensyn til
uttalelser fra Vitenskapskomiteen for planter, særlig
råd og anbefalinger for vern av forbrukere som inntar
næringsmidler behandlet med plantevernmidler(4). På
grunnlag av undersøkelsen av inntaket gjennom kosten
av pymetrozin, linuron, triadimenol, pyraklostrobin og
fenbutatinoksid bør grenseverdiene for restmengder
av de fem nevnte plantevernmidlene fastsettes på en
måte som sikrer at den akseptable referansesdosen
ikke overskrides. For andre stoffer har en vurdering av
tilgjengelige opplysninger vist at det ikke er nødvendig
med akutte referansedoser og at det derfor ikke er behov
for en vurdering på kort sikt.
6)
Grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler
som omfattes av direktiv 90/642/EØF, bør vurderes
løpende, og kan endres for å ta hensyn til nye eller
endrede bruksområder. Kommisjonen har fått tilsendt
opplysninger om nye eller endrede bruksområder med
Grenseverdiene for restmengder bør fastsettes til
bestemmelsesgrensen i de tilfeller der godkjent bruk av
plantefarmasøytiske produkter ikke fører til påviselige
rester av plantevernmidler på eller i næringsmiddelet,
eller der det ikke finnes noen godkjente bruksområder
eller der bruk som er godkjent i medlemsstatene, ikke
er blitt underbygd av nødvendige data, eller der bruk i
tredjestater som fører til rester på eller i næringsmidler
som kan bringes i omsetning på fellesskapsmarkedet,
ikke er blitt underbygd av nødvendige data.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 154 av 8.6.2006, s. 11,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 12.
(1) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/30/EF (EUT L 75 av 14.3.2006, s. 7).
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(3) «Retningslinjer for beregning av inntak gjennom kosten av rester av
plantevernmidler (revidert)», utarbeidet av GEMS/Food Programme i
samarbeid med Codex-komiteen for rester av plantevernmidler, offentliggjort
av Verdens helseorganisasjon, 1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).
4
( ) Uttalelse angående spørsmål i forbindelse med endring av vedleggene til
rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF (Uttalelse avgitt
av Vitenskapskomiteen for planter, 14. juli 1998); uttalelse angående
varierende rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker (Uttalelse
avgitt av Vitenskapskomiteen for planter, 14. juli 1998) http://europa.eu.int/
comm/food/fs/sc/scp/outcome_ppp_en.html
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november
1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av
plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk
opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker( 1), særlig
artikkel 7,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(2), særlig
artikkel 4 nr. 1 bokstav f), og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I samsvar med direktiv 91/414/EØF er godkjenninger
av plantefarmasøytiske produkter til bruk på særskilte
avlinger medlemsstatenes ansvar. Slike godkjenninger
må gis på grunnlag av en vurdering av virkningene på
menneskers og dyrs helse samt på miljøet. Blant de
faktorer som det må tas hensyn til i slike vurderinger, er
bruker- og tilskuereksponering og virkningen på miljøet i
jord, vann og luft, samt virkninger på mennesker og dyr
gjennom konsum av rester på behandlede avlinger.
2)
Grenseverdiene for restmengder (MRL) gjenspeiler de
minste mengdene av plantevernmidler som er nødvendige
for å sikre et effektivt plantevern, brukt på en slik måte
at restmengdene blir så små som praktisk mulig, samtidig
som de er toksikologisk akseptable, særlig med hensyn til
beregnet inntak gjennom kosten.
3)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7)
Det bør derfor fastsettes nye grenseverdier for restmengder
av de nevnte plantevernmidlene.
8)
Fastsettelse eller endring av midlertidige grenseverdier
for restmengder på fellesskapsplan er ikke til hinder for at
medlemsstatene kan fastsette midlertidige grenseverdier
for restmengder av fenheksamid, cyazofamid, linuron,
pymetrozin og pyraklostrobin i samsvar med artikkel 4
nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF og med vedlegg VI
til nevnte direktiv. Fire år anses som en tilstrekkelig lang
periode til å godkjenne ytterligere bruksområder for
disse stoffene. Etter denne perioden bør de midlertidige
fellesskapsgrensesverdiene bli endelige.
9)
Direktiv 90/642/EF bør derfor endres.
10) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
for å etterkomme dette direktiv De skal umiddelbart
oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og
en sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom
bestemmelsene og dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 9. desember 2006,
unntatt bestemmelsene for pyraklostrobin, som skal anvendes
fra 21. april 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 4
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
I vedlegg I til direktiv 90/642/EØF, i kategori «2. Grønnsaker,
friske eller rå, fryste eller tørkede, v) Bladgrønnsaker og
friske urter, a) Salater og liknende», tilføyes radene «Blader
og stengler av kål» og «Salatsennep» mellom «Bredbladet
endiv»og «Andre».
Artikkel 2
Del A i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF endres i samsvar
med vedlegget til dette direktiv.
Nr. 23/253
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 5
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 7. juni 2006.
Artikkel 3
For Kommisjonen
1. Medlemsstatene skal senest 8. desember 2006 vedta
og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/254
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG
I del A i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF skal kolonnene for fenbutatinoksid, fenheksamid, cyazofamid, linuron,
triadimefon/triadimenol, pymetrozin og pyraklostrobin lyde:
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
Fenheksamid
Cyazofamid
«1. Frukt, frisk, tørket eller rå,
konservert ved frysing, uten
tilsetning av sukker; nøtter
i) SITRUSFRUKTER
Linuron
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pymetrozin
Pyra-klostrobin
1(p)
0,05(*)(p)
5
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,1(*)
0,3(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,2(*)
0,02(*)(p)
Grapefrukt
Sitroner
Limetter
Mandariner (herunder
klementiner og andre
hybrider)
Appelsiner
Pomeloer
Andre
ii) NØTTER (med eller uten
skall)
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
1(p)
Valnøtter
Andre
iii) KJERNEFRUKTER
Epler
0,02(*)(p)
2
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,02(*)(p)
0,2
Pærer
Kveder
Andre
0,1(*)
0,3(p)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/255
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
iv) STEINFRUKTER
Fenheksamid
0,05(*)
0,01(*)(p)
Aprikoser
5(p)
Kirsebær
5(p)
Ferskener (herunder
nektariner og lignende
hybrider)
5(p)
Plommer
1(p)
Andre
Cyazofamid
Linuron
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pyra-klostrobin
0,05(p)
0,2(p)
0,1(*)
0,2(p)
0,05(p)
0,2(p)
0,1(p)
0,05(*)(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
v) BÆR OG SMÅ FRUKTER
a) Borddruer og vindruer
Pymetrozin
2
5(p)
0,5(p)
2
Borddruer
1(p)
Vindruer
2(p)
b) Jordbær (unntatt
viltvoksende)
5(p)
0,01(*)(p)
0,5
0,5(p)
10(p)
0,01(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,05(*)
5(p)
0,01(*)(p)
1
0,02(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
1
c) Bær fra halvbusker
(unntatt viltvoksende)
Bjørnebær
5
Blåbringebær
Loganbær
Bringebær
Andre
d) Andre små frukter
og bær (unntatt
viltvoksende)
5
0,05(*)
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips og
rødrips
Stikkelsbær
Andre
e) Viltvoksende bær og
frukter
0,01(*)(p)
vi) FORSKJELLIGE
FRUKTER
0,02(*)(p)
Avokadoer
Bananer
3
0,2
Dadler
Fikener
Kiwier
10(p)
Nr. 23/256
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
Fenheksamid
Cyazofamid
Linuron
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pymetrozin
Pyra-klostrobin
Kumquat
Litchier
0,05(p)
Mangoer
Oliven
0,05(p)
Papaya
Pasjonsfrukter
Ananas
3
Granatepler
Andre
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
2. Grønnsaker, friske eller
ubehandlede, fryste eller
tørkede
i) ROT- OG
KNOLLVEKSTER
0,01(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
Rødbeter
0,2(p)
Gulrøtter
0,1(p)
Kassava
0,5(p)
Knollselleri
0,3(p)
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
0,2(p)
Rotpersille
0,2(p)
0,3(p)
Reddiker
Havrerot
Søtpoteter
Kålrot
Neper
Jams
0,05(*)(p)
Andre
ii) LØK
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,02(*)(p)
0,05(*)(p)
0,02(*)(p)
0,2(p)
Hvitløk
Kepaløk
0,5
0,2(p)
0,2(p)
Sjalottløk
Pipeløk
1
Andre
0,1(*)
0,02(*)(p)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/257
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
Fenheksamid
Cyazofamid
iii) FRUKTBÆRENDE
GRØNNSAKER
a) Søtvierfamilien
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pymetrozin
Pyra-klostrobin
0,3
0,5(p)
0,2(p)
0,5
1(p)
0,5(p)
0,5(p)
0,2(p)
0,05(*)(p)
1
Tomater
1(p)
Paprika
2(p)
Eggfrukter
1(p)
Andre
0,2(p)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
1(p)
0,1(p)
0,1(*)
0,5(p)
0,02(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,1(p)
0,1(*)
0,2(p)
0,02(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,02(*)(p)
0,1(p)
b) Gresskarfamilien –
spiselig skall
Slangeagurker
Linuron
0,5
Sylteagurker
Mandelgresskar
Andre
c) Gresskarfamilien –
uspiselig skall
0,5
0,05(*)
Meloner
Gresskar
Vannmeloner
Andre
d) Sukkermais
iv) KÅL
a) Blomsterkål
0,05(*)(p)
0,1(*)
Brokkoli (herunder
calabrese)
Blomkål
Andre
b) Hodekål
Rosenkål
0,2(p)
Hvitkål
0,05(p)
0,2(p)
Andre
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
0,2(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
c) Bladkål
Kinakål
Grønnkål
Andre
d) Knutekål
Nr. 23/258
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
v) BLADGRØNNSAKER OG
FRISKE URTER
Fenheksamid
0,05(*)
Cyazofamid
Linuron
0,01(*)(p)
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pymetrozin
Pyra-klostrobin
0,1(*)
30(p)
0,05(*)(p)
2(p)
2(p)
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
c) Brønnkarse
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
d) Salatsikori
0,05(*)(p)
0,05(*)(p)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
30(p)
1(p)
1(p)
2(p)
1(p)
0,02(*)(p)
a) Salat og lignende
Karse
Vårsalat
Salat
Bredbladet endiv
Salatsennep
Blader og stengler av
kål
Andre
b) Spinat og lignende
Spinat
Bladbete
Andre
e) Urter
Kjørvel
Gressløk
Persille
Snittselleri
Andre
vi) BELGFRUKTER (friske)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,1(*)
Bønner (med belg)
0,1(p)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
0,1(p)
Erter (uten belg)
0,05(*)(p)
Andre
vii) STENGEL-GRØNNSAKER
(friske)
Asparges
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,02(*)(p)
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/259
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
Fenheksamid
Cyazofamid
Linuron
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pymetrozin
Pyra-klostrobin
Kardon
0,1(p)
Hageselleri
Fennikel
Artisjokk
1
0,5(p)
Purre
Rabarbra
Andre
viii) SOPP
0,05(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,05(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,05(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,3(p)
0,05(*)
0,1(*)(p)
0,02(*)(p)
0,1(p)
0,2(*)
a) Dyrket sopp
b) Viltvoksende sopp
3. Tørkede belgfrukter
Bønner
Linser
Erter
Andre
4. Oljeholdige frø
0,02(*)(p)
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Soyabønner
Sennepsfrø
0,05(p)
Bomullsfrø
0,02(*)(p)
Andre
5. Poteter
0,05(*)
0,05(*)(p)
0,01(*)(p)
0,05(*)(p)
0,1(*)
0,02(*)(p)
0,02(*)(p)
0,1(*)
0,1(*)(p)
0,02(*)(p)
0,1(*)(p)
0,2(*)
0,1(*)(p)
0,05(*)(p)
Tidligpoteter
Matpoteter
6. Te (tørkede blader og stilker,
gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
Nr. 23/260
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter
Fenbutader grenseverdiene for restmengder får
tinoksid
anvendelse
7. Humle (tørket), herunder humle
i form av pelleter og ikkekonsentrert pulver
0,1(*)
Fenheksamid
0,1(*)(p)
Cyazofamid
0,02(*)(p)
Linuron
0,1(*)(p)
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol)
Pymetrozin
Pyra-klostrobin
10
15(p)
10(p)
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(p) Angir midlertidig grenseverdi for rester av plantevernmidler i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/261
2010/EØS/23/23
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 780/2006
av 24. mai 2006
om endring av vedlegg VI til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for
landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91
av 24. juni 1991 om økologisk produksjonsmetode for
landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter
og næringsmidler(1), særlig artikkel 13 annet strekpunkt, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til artikkel 5 nr. 8 i forordning (EØF) nr. 2092/91
skal begrensede lister over ingrediensene og stoffene i nr. 3
bokstav c) og d) og nr. 5a bokstav d) og e) i nevnte artikkel
fastsettes i vedlegg VI del A og B til nevnte forordning.
Vilkårene for bruken av disse ingrediensene og stoffene
kan fastsettes nærmere.
2) Etter innføringen av bestemmelser om økologisk
husdyrproduksjon og animalske produkter ved forordning
(EØF) nr. 2092/91, må disse listene tilpasses for å omfatte
stoffer som brukes i bearbeidingen av produkter beregnet
på konsum som inneholder ingredienser av animalsk
opprinnelse.
3) Det er også nødvendig å fastsette hvilke tilsetningsstoffer
som kan anvendes ved framstilling av fruktviner som
ikke er omfattet av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av
17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin(2).
4) Forordning (EØF) nr. 2092/91 bør derfor endres.
5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 14 i forordning
(EØF) nr. 2092/91 —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg VI til forordning (EØF) nr. 2092/91 endres i samsvar
med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. desember 2007.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 24. mai 2006.
For Kommisjonen
Mariann FISCHER BOEL
Medlem av Kommisjonen
____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 137 av 25.5.2006, s. 9,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 9/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 13.
(1) EUT L 198 av 22.7.1991, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF)
nr. 699/2006 (EUT L 121 av 6.5.2006, s. 36).
(2) EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 2165/2005 (EUT L 345 av 28.12.2005,
s. 1).
Nr. 23/262
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG
I vedlegg VI til forordning (EØF) nr. 2092/91 gjøres følgende endringer:
1. I teksten under overskriften «ALLMENNE PRINSIPPER» gjøres følgende endringer:
a) Første ledd skal lyde:
«Del A, B og C omfatter de ingrediensene og tekniske hjelpestoffene som kan anvendes ved framstilling
av næringsmidler som hovedsakelig består av én eller flere ingredienser av vegetabilsk og/eller animalsk
opprinnelse, nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, med unntak av viner som omfattes av
rådsforordning (EF) nr. 1493/1999(*).
Produkter av animalsk opprinnelse som er påført opplysning om økologisk produksjonsmetode, som er
framstilt på lovlig måte før anvendelsesdatoen for kommisjonsforordning (EF) nr. 780/2006(**), kan omsettes
til lagrene er tømt.
__________________
(*) EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.
(**) EUT L 137 av 25.5.2006, s. 9.»
b) Annet ledd skal lyde:
«Når et næringsmiddel består av ingredienser av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, får reglene fastsatt i
artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF(*) anvendelse.
Oppføringen i underavsnitt A.1 av natriumnitritt og kaliumnitrat skal gjennomgås på nytt før 31. desember
2007, med sikte på å begrense eller forby bruken av disse tilsetningsstoffene.
_______________
(*) EFT L 61 av 18.3.1995, s. 1.»
2. I del A gjøres følgende endringer:
a) Underavsnitt A.1 skal lyde:
«A.1.Tilsetningsstoffer, herunder bærere
Kode
E 153
Betegnelse
Framstilling av
næringsmidler
av vegetabilsk
opprinnelse
Vegetabilsk karbon
Framstilling av
næringsmidler
av animalsk
opprinnelse
X
Særlige vilkår
Geitost i aske
Morbier-ost
E 160b
Annattoekstrakter, bixin,
norbixin
X
Red Leicester-ost
Double Gloucester-ost
Skotsk cheddar
Mimolette-ost
E 170
Kalsiumkarbonat
X
X
Skal ikke brukes til farging
eller tilsetning av kalsium i
produkter
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Framstilling av
næringsmidler
av vegetabilsk
opprinnelse
Framstilling av
næringsmidler
av animalsk
opprinnelse
Svoveldioksid
X
X
Kaliumdisulfitt
X
X
Kode
E 220
Betegnelse
eller
E 224
Nr. 23/263
Særlige vilkår
I fruktviner(*) uten tilsatt
sukker (herunder eplesider og
pæresider) eller i mjød:
50 mg(a)
For eplesider og pæresider
framstilt med tilsetning av
sukker eller konsentrat av
juice etter gjæring:
100 mg(a)
E 250
Natriumnitritt
X
eller
E 252
Kaliumnitrat
X
Kjøttprodukter(2)
For E 250: veiledende tilsatt
mengde uttrykt som NaNO2:
80 mg/kg
For E 252: veiledende tilsatt
mengde uttrykt som NaNO3:
80 mg/kg
For E 250: største tillatte
restmengde uttrykt som
NaNO2: 50 mg/kg
For E 252: største tillatte
restmengde uttrykt som
NaNO3: 50 mg/kg
E 270
Melkesyre
X
X
E 290
Karbondioksid
X
X
E 296
Eplesyre
X
E 300
Askorbinsyre
X
E 301
Natriumaskorbat
E 306
Tokoferolrike ekstrakter
E 322
Lecitin
E 325
Natriumlaktat
E 330
Sitronsyre
E 331
Natriumsitrater
E 333
Kalsiumsitrater
X
E 334
Vinsyre (L(+)–)
X
E 335
Natriumtartrat
X
E 336
Kaliumtartrat
X
X
Kjøttprodukter(1)
X
Kjøttprodukter i forbindelse
med nitritter eller nitrater(1)
X
X
Antioksidant i fett og oljer
X
X
Melkeprodukter(1)
X
Melkebaserte produkter og
kjøttprodukter
X
X
Nr. 23/264
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Betegnelse
Framstilling av
næringsmidler
av vegetabilsk
opprinnelse
6.5.2010
Framstilling av
næringsmidler
av animalsk
opprinnelse
Særlige vilkår
E 341 (i) Monokalsium-fosfat
X
Hevemiddel for selvhevende
mel
E 400
Alginsyre
X
X
Melkebaserte produkter(1)
E 401
Natriumalginat
X
X
Melkebaserte produkter(1)
E 402
Kaliumalginat
X
X
Melkebaserte produkter(1)
E 406
Agar
X
X
Melkebaserte produkter og
kjøttprodukter(1)
E 407
Karragenan
X
X
Melkebaserte produkter(1)
E 410
Johannesbrødkjernemel
X
X
E 412
Guarkjernemel
X
X
E 414
Arabisk gummi
X
X
E 415
Xantangummi
X
X
E 422
Glyserol
X
For planteekstrakter
E 440 (i) Pektin
X
X
Melkebaserte produkter(1)
E 464
Hydroksypropylmetylcellulose
X
X
Innkapslingsmateriale for
kapsler
E 500
Natriumkarbonater
X
X
«Dulce de leche»(*) og
rømmesmør(1)
(*) «Dulce de leche» eller
«Confiture de lait» er
en myk, søt brun krem
laget av søtet, fortykket
melk
E 501
Kaliumkarbonat
X
E 503
Ammoniumkarbonat
X
E 504
Magnesiumkarbonat
X
E 509
Kalsiumklorid
E 516
Kalsiumsulfat
X
Bærer
E 524
Natriumhydroksid
X
Overflatebehandling av
«Laugengebäck»
E 551
Silisiumdioksid
X
Antiklumpemiddel for urter
og krydder
E 553b
Talkum
X
X
E 938
Argon
X
X
E 939
Helium
X
X
E 941
Nitrogen
X
X
E 948
Oksygen
X
X
X
Koagulering av melk
Overflatebehandlingsmiddel
for kjøttprodukter
( ) Begrensningen gjelder bare for animalske produkter.
(2) Dette tilsetningsstoffet kan brukes bare dersom det er godtgjort overfor vedkommende myndighet at det ikke finnes noe
teknologisk alternativ som gir samme helsegaranti og/eller gjør det mulig å bevare produktets særlige egenskaper.»
1
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/265
b) Underavsnitt A.4 skal lyde:
«A.4.Mikroorganismekulturer
Alle mikroorganismekulturer som er i vanlig bruk ved bearbeiding av næringsmidler, med unntak av
genmodifiserte mikroorganismer i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF(*).
_______________
(*) EFT L 106 av 17.4.2001, s. 1.»
c) Nytt underavsnitt A.6. skal lyde:
«A.6.Anvendelse av visse fargestoffer til stempling av produkter
Når farger anvendes til å stemple eggeskall, får artikkel 2 nr. 9 i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/
EF(*) anvendelse.
________________
(*) EFT L 237 av 10.9.1994, s. 13.»
3. Del B skal lyde:
«DEL B — TEKNISKE HJELPESTOFFER OG ANDRE PRODUKTER SOM KAN BRUKES VED
BEARBEIDING AV ØKOLOGISK PRODUSERTE INGREDIENSER AV LANDBRUKSOPPRINNELSE,
NEVNT I ARTIKKEL 5 NR. 3 BOKSTAV d) OG ARTIKKEL 5 NR. 5A BOKSTAV e) I FORORDNING
(EØF) NR. 2092/91»
Framstilling av
næringsmidler
av vegetabilsk
opprinnelse
Framstilling av
næringsmidler
av animalsk
opprinnelse
Vann
X
X
Kalsiumklorid
X
Kalsiumkarbonat
X
Kalsiumhydroksid
X
Kalsiumsulfat
X
Koaguleringsmiddel
Magnesiumklorid (eller nigari)
X
Koaguleringsmiddel
Kaliumkarbonat
X
Tørking av druer
Natriumkarbonat
X
Produksjon av sukker
Sitronsyre
X
Produksjon av olje og hydrolyse av
stivelse
Natriumhydroksid
X
Produksjon av sukker
Betegnelse
Særlige vilkår
Drikkevann i henhold til rådsdirektiv
98/83/EF(*)
Koaguleringsmiddel
Produksjon av olje fra rapsfrø (Brassica
spp)
Svovelsyre
X
Produksjon av sukker
Isopropanol (propanol-2-ol)
X
I krystalliseringsprosessen ved
framstillingen av sukker, i samsvar med
bestemmelsene i rådsdirektiv 88/344/EØF
i en periode som utløper 31.12.2006
Karbondioksid
X
X
Nitrogen
X
X
Etanol
X
X
Løsemiddel
Nr. 23/266
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Betegnelse
Framstilling av
næringsmidler
av vegetabilsk
opprinnelse
Garvesyre
X
Eggalbumin
X
Kasein
X
Gelatin
X
Fiskelim
X
Vegetabilske oljer
X
Silisiumdioksid i form av gel
eller kolloidal løsning
X
Aktivt karbon
X
Talkum
X
Bentonitt
Framstilling av
næringsmidler
av animalsk
opprinnelse
6.5.2010
Særlige vilkår
Filtreringshjelpemiddel
X
Smøremiddel, slippmiddel eller
skumdempende middel
X
X
Fortykningsmiddel for mjød(1)
Kaolin
X
X
Propolis(1)
Kiselgur
X
Perlitt
X
Hasselnøttskall
X
Rismel
X
Bivoks
X
Slippmiddel
Karnaubavoks
X
Slippmiddel
(1) Begrensningen gjelder bare for animalske produkter.
Mikroorganismekulturer og enzympreparater:
Enhver mikroorganismekultur og ethvert enzympreparat som er i vanlig bruk som teknisk hjelpestoff ved bearbeiding av
næringsmidler, med unntak av genmodifiserte mikroorganismer og med unntak av enzymer framstilt av «genmodifiserte
organismer» i henhold til direktiv 2001/18/EF.
*
( ) EFT L 330 av 5.12.1998, s. 32.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 956/2006
Nr. 23/267
2010/EØS/23/24
av 28. juni 2006
om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 med hensyn til listen over tredjestater som visse landbruksprodukter framstilt
ved økologisk produksjon må ha opprinnelse i for å kunne markedsføres i Fellesskapet(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
5)
Kommisjonen har foretatt en undersøkelse på stedet av
de produksjonsreglene og kontrolltiltakene som faktisk
anvendes i India, som fastsatt i artikkel 11 nr. 5 i
forordning (EØF) nr. 2092/91.
6)
Costa Ricas og New Zealands oppføring på listen er gyldig
fram til 30. juni 2006. For å unngå handelsforstyrrelser er
det behov for å forlenge varigheten av disse statenes
oppføring på listen med ytterligere en periode.
7)
Australia har underrettet Kommisjonen om at ett
kontrollorgan har fått nytt navn, og har rettet navnet til et
annet kontrollorgan.
8)
Sveits har anmodet Kommisjonen om å endre vilkårene
for sin oppføring på listen i samsvar med avtalen
mellom Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske
edsforbund om handel med landbruksprodukter(3),
godkjent ved råds- og kommisjonsbeslutning 2002/309/
EF(4), og særlig i samsvar med vedlegg 9 til den nevnte
avtalen om økologisk produserte landbruksprodukter og
næringsmidler.
9)
Sveits har framlagt de nødvendige opplysninger i
henhold til artikkel 2 nr. 5 i forordning (EØF) nr. 94/92.
Gjennomgåelsen av de framlagte opplysningene har
vist at kravene er likeverdige med dem som følger av
Fellesskapets regelverk.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91
av 24. juni 1991 om økologisk produksjonsmetode for
landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter
og næringsmidler(1), særlig artikkel 11, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
4)
Listen over tredjestater som visse landbruksprodukter
framstilt ved økologisk produksjonsmetode må ha
opprinnelse i for å kunne markedsføres i Fellesskapet,
som angitt i artikkel 11 nr. 1 i forordning (EØF)
nr. 2092/91 (heretter kalt «listen»), er fastsatt i vedlegget
til kommisjonsforordning (EØF) nr. 94/92 av 14. januar
1992 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen
med import fra tredjestater, omhandlet i forordning
(EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode
for landbruksprodukter og slik angivelse på
landbruksprodukter og næringsmidler(2).
Visse landbruksprodukter som importeres fra India
markedsføres for tiden i Fellesskapet i henhold til
unntaket fastsatt i artikkel 11 nr. 6 i forordning (EØF)
nr. 2092/91.
India har anmodet Kommisjonen om å bli oppført på
listen. Staten har framlagt de nødvendige opplysninger i
henhold til artikkel 2 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 94/92.
Gjennomgåelsen av disse opplysningene og en
etterfølgende drøfting med myndighetene i India har vist
at de reglene som gjelder for produksjon og kontroll av
landbruksprodukter i denne staten, er likeverdige med
reglene fastsatt i forordning (EØF) nr. 2092/91.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 175 av 29.6.2006, s. 41,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 10/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 14.
(1) EFT L 198 av 22.7.1991, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 780/2006 (EUT L 137 av 25.5.2006, s. 9).
(2) EFT L 11 av 17.1.1992, s. 14. Forordningen sist endret ved forordning (EF)
nr. 746/2004 (EUT L 122 av 26.4.2004, s. 10).
10) New Zealand har underrettet Kommisjonen om at ett
kontrollorgan har fått nytt navn.
11) Forordning (EØF) nr. 94/92 bør derfor endres.
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 14 i forordning
(EØF) nr. 2092/91 —
(3) EFT L 114 av 30.4.2002, s. 132.
(4) EFT L 114 av 30.4.2002, s. 1.
Nr. 23/268
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegget til forordning (EØF) nr. 94/92 endres som angitt i vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle
medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 28. juni 2006.
For Kommisjonen
Mariann FISCHER BOEL
Medlem av Kommisjonen
____________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
I vedlegget til forordning (EØF) nr. 94/92 gjøres følgende endringer:
1. I teksten som gjelder Australia, skal nr. 3 lyde:
«3. Kontrollorganer:
–
Australian Quarantine and Inspection Service (AQIS) (Department of Agriculture, Fisheries and
Forestry)
–
Bio-dynamic Research Institute (BDRI)
–
Organic Growers of Australia Inc. (OGA)
–
Organic Food Chain Pty Ltd (OFC)
–
National Association of Sustainable Agriculture, Australia (NASAA)
–
Australian Certified Organic Pty. Ltd.’»
2. I teksten som gjelder Costa Rica, skal nr. 5 lyde:
«5. Oppføringen er gyldig fram til: 30.6.2011.»
3. Etter teksten som gjelder Costa Rica, innsettes følgende tekst:
«INDIA
1. Produktkategorier:
a) ubearbeidede planteprodukter i henhold til artikkel 1 nr. 1 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 2092/91,
b) næringsmidler hovedsakelig sammensatt av en eller flere ingredienser av vegetabilsk opprinnelse i
henhold til artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i forordning (EØF) nr. 2092/91,
2. Opprinnelse: produkter i kategori 1 a) og økologisk produserte ingredienser i kategori 1 b) som er dyrket i
India.
3. Kontrollorganer:
–
BVQI (India) Pvt. Ltd
–
Ecocert SA (India Branch Office)
–
IMO Control Private Limited
–
Indian Organic Certification Agency (Indocert)
–
International Resources for Fairer Trade
–
Lacon Quality Certification Pvt. Ltd
–
Natural Organic Certification Association
–
OneCert Asia Agri Certification private Limited
–
SGS India Pvt. Ltd.
–
Skal International (India)
–
Uttaranchal State Organic Certification Agency (USOCA).
4. Organer som utsteder sertifikater: som i nr. 3
5. Oppføringen er gyldig fram til: 30.6.2009.»
Nr. 23/269
Nr. 23/270
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4. I teksten som gjelder Sveits, gjøres følgende endringer:
a) Nr. 1 skal lyde:
«1. Produktkategorier:
a) ubearbeidede planteprodukter, dyr og ubearbeidede animalske produkter i henhold til artikkel 1 nr. 1
bokstav a) i forordning (EØF) nr. 2092/91, med unntak av
–
produkter framstilt i omleggingsperioden, som nevnt i artikkel 5 nr. 5 i nevnte forordning,
b) bearbeidede planteprodukter og bearbeidede animalske produkter beregnet på konsum i henhold til
artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i forordning (EØF) nr. 2092/91, med unntak av:
–
produkter som nevnt i artikkel 5 nr. 5 i nevnte forordning, som inneholder en ingrediens av
landbruksopprinnelse produsert i omleggingsperioden.»
b) Nr. 3 skal lyde:
«3. Kontrollorganer:
–
Institut für Marktökologie (IMO)
–
bio.inspecta AG
–
Schweizerische Vereinigung für Qualitäts- und Management-Systeme (SQS)
–
Bio Test Agro (BTA).»
5. I teksten som gjelder New Zealand, gjøres følgende endringer:
a) Nr. 3 skal lyde:
«3. Kontrollorganer:
–
AgriQuality
–
BIO-GRO New Zealand.»
b) Nr. 5 skal lyde:
«5. Oppføringen er gyldig fram til: 30.6.2011.»
______________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/271
2010/EØS/23/25
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1231/2006
av 16. august 2006
om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i
Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i
næringsmidler av animalsk opprinnelse med hensyn til ceftiofur og polyoksyetylensorbitanmonooleat
og -trioleat(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av
26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse
av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater
i næringsmidler av animalsk opprinnelse(1), særlig artikkel 2
og 3,
-trioleat og dekke polyoksyetylensorbitantrioleat for alle
arter bestemt for næringsmiddelproduksjon.
4)
Forordning (EØF) nr. 2377/90 bør derfor endres.
5)
Det bør fastsettes en tilstrekkelig lang frist før denne
forordning får anvendelse, slik at medlemsstatene, i lys
av bestemmelsene i denne forordning, kan foreta de
nødvendige tilpasninger av markedsføringstillatelsene
gitt for de berørte veterinærpreparater i henhold til
europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av
6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk
om veterinærpreparater(2).
6)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for veterinærpreparater —
under henvisning til uttalelser fra Det europeiske
legemiddelkontor
utarbeidet
av
Komiteen
for
veterinærpreparater, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
Alle farmakologisk virksomme stoffer som i Fellesskapet
benyttes i veterinærpreparater beregnet på å tilføres dyr
bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal vurderes i
samsvar med forordning (EØF) nr. 2377/90.
Stoffet Ceftiofur er oppført i vedlegg I til forordning (EØF)
nr. 2377/90 for muskler, fett, lever og nyrer fra storfe og
svin og for melk fra storfe. Oppføringen av Ceftiofur i
nevnte vedlegg bør endres slik at den omfatter sau og bør
utvides til å gjelde muskler, fett, lever, nyrer og melk fra
alle pattedyrarter bestemt til næringsmiddelproduksjon.
Stoffet polyoksyetylensorbitanmonooleat er oppført i
vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90 for alle
arter bestemt for næringsmiddelproduksjon. Oppføringen
av polyoksyetylensorbitanmonooleat i nevnte vedlegg
bør erstattes med polyoksyetylensorbitanmonooleat og
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg I og II til forordning (EØF) nr. 2377/90 endres i
samsvar med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 16. oktober 2006.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 16. august 2006.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
_____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 225 av 17.8.2006, s. 3,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 11/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 15.
(1) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 1055/2006 (EUT L 192 av 13.7.2006,
s. 3).
(2) EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/28/
EF (EUT L 136 av 30.4.2004, s. 58).
Antibiotika
1.2. Summen av alle restmengder som har
bevart sin betalaktamstruktur uttrykt som
desfuroylceftiofur
Restmarkør
Alle pattedyrarter bestemt for
næringsmiddelproduksjon
Dyreart
«Polyoksyetylensorbitanmonooleat og -trioleat
Farmakologisk virksomme stoffer
3. Stoffer som er allment godkjent som uskadelige
Fett(1)
Lever
Nyrer
Melk
2 000 μg/kg
2 000 μg/kg
6 000 μg/kg
100 μg/kg
Dyreart
Muskler
MRL
1 000 μg/kg
Alle pattedyrarter bestemt for næringsmiddelproduksjon»
B. I vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90 (Liste over stoffer uten fastsatte grenseverdier for restmengder) innsettes følgende stoff:
(1) For svin gjelder denne grenseverdien «restmengder hud og fett i naturlig forhold».»
«Ceftiofur
Farmakologisk virksomme stoffer
1.2.2. Cefalosporiner
Antiinfektiva
1.
A. I vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90 (Liste over farmakologisk virksomme stoffer med fastsatte grenseverdier for restmengder) innsettes følgende stoff:
VEDLEGG
Målvev
Nr. 23/272
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/273
2010/EØS/23/26
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1451/2006
av 29. september 2006
om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for
fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk
opprinnelse med hensyn til fluazuron, natriumnitritt og peforelin(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
4)
Etter vurdering av en søknad om fastsettelse av
grenseverdier for restmengder av peforelin hos svin,
anses det som hensiktsmessig å føre opp dette stoffet i
vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90 for svin.
5)
Forordning (EØF) nr. 2377/90 bør derfor endres.
6)
Det bør fastsettes en tilstrekkelig lang frist før denne
forordning får anvendelse, for å gi medlemsstatene
mulighet til å foreta eventuelle nødvendige tilpasninger
i denne forordning av markedsføringstillatelsene
gitt i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv
2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et
fellesskapsregelverk for veterinærpreparater(2).
7)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for veterinærpreparater —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av
26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse
av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater
i næringsmidler av animalsk opprinnelse(1), særlig artikkel 2
og 3,
under henvisning til uttalelser fra Det europeiske
legemiddelkontor utarbeidet av Komiteen for veterinærpreparater
og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
Alle farmakologisk virksomme stoffer som i Fellesskapet
benyttes i veterinærpreparater beregnet på å tilføres dyr
bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør vurderes i
samsvar med forordning (EØF) nr. 2377/90.
Stoffet fluazuron er oppført i vedlegg III til forordning
(EØF) nr. 2377/90 for storfe når det gjelder muskler,
fett, lever og nyre, unntatt dyr som gir melk beregnet på
konsum. Ytterligere opplysninger er framlagt og vurdert,
noe som har ført til en anbefaling om å føre opp fluazuron
i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90 for storfe når
det gjelder muskler, fett, lever og nyre, unntatt dyr som
gir melk beregnet på konsum.
Etter vurdering av en søknad om fastsettelse av
grenseverdier for restmengder av natriumnitritt hos
melkekyr, anses det som hensiktsmessig å føre opp dette
stoffet i vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90 for
storfe, men bare til lokal bruk.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 37,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 12/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 16.
(1) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 1231/2006 (EUT L 225 av 17.8.2006,
s. 3).
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg I og II til forordning (EØF) nr. 2377/90 endres i
samsvar med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 29. november 2006.
(2) EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/28/
EF (EUT L 136 av 30.4.2004, s. 58).
Nr. 23/274
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 29. september 2006.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
___________
6.5.2010
Midler mot ektoparasitter
Derivater av acylurea
2.2.
2.2.4.
Skal ikke brukes til dyr som gir melk beregnet på konsum.»
Fluazuron
Restmarkør
Organiske forbindelser
«Peforelin
2.
(1) Bare til lokal bruk.»
«Natriumnitritt
1. Uorganiske kjemikalier
Farmakologisk virksomt stoff
Farmakologisk virksomt stoff
B. Følgende stoffer innsettes i vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2377/90:
(1)
«Fluazuron
Farmakologisk virksomt stoff
Parasittmidler
2.
A. Følgende stoff innsettes i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90:
1
Svin»
Storfe( )
Storfe(1)
VEDLEGG
Dyreart
Fett
Lever
Nyrer
7 000 µg/kg
500 µg/kg
500 µg/kg
Dyreart
Dyreart
Muskler
200 µg/kg
MRL
Målvev
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/275
Nr. 23/276
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/27
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/45/EF
av 16. mai 2006
om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med hensyn til spesifikasjonen av det aktive stoffet propoksykarbason(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter1, særlig
artikkel 6 nr. 1 annet ledd annet strekpunkt, og
og ut fra følgende betraktninger:
1)
Propoksykarbason ble oppført som aktivt stoff i vedlegg
I til direktiv 91/414/EØF ved kommisjonsdirektiv
2003/119/EF(2).
2)
I sin søknad om oppføring av propoksykarbason
leverte produsenten av stoffet, Bayer CropScience, inn
en spesifikasjon basert på småproduksjon. Med tanke
på storproduksjon ønsker det nevnte selskapet nå å
endre spesifikasjonen med hensyn til renhet. Selskapet
har oversendt opplysninger for å vise at den endrede
spesifikasjonen oppfyller kravene til oppføring.
3)
Tyskland har vurdert de opplysningene selskapet har
framlagt. Tyskland informerte Kommisjonen i juli 2005
om sin konklusjon at den endrede spesifikasjonen ikke
innebærer noen andre risikoer enn dem som det allerede
er tatt hensyn til i forbindelse med oppføringen av
propoksykarbason i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF og
i Kommisjonens sammenfattende rapport om det nevnte
stoffet.
4)
Det er derfor berettiget å endre spesifikasjonen av
propoksykarbason.
5)
Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres.
6)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 17.
(1) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/39/EF (EUT L 104 av 13.4.2006, s. 30).
(2) EUT L 325 av 12.12.2003, s. 41.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal innen 18. september 2006 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 19. september
2006.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den tredje dag etter at det er kunngjort
i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 16. mai 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
«77
CIPAC-nr. 655
CAS-nr.
145026-81-9
Propoksykarbason
2-(4,5-dihydro-4-metyl-5-okso-3propoksy-1H-1,2,4-triazol-1-yl)
karboksamidosulfonylbenzosyre-metylester
I vedlegg I til direktiv 91/414/EØF skal rad 77 lyde:
≥ 950 g/kg
(uttrykt som
propoksykarboson-natrium)
1. april 2004
VEDLEGG
31. mars 2014
vie vern av økosystemer i vann, særlig vannplanter,
særlig oppmerksomhet.
–
Risikoreduserende tiltak bør iverksettes der det er
hensiktsmessig.»
vie muligheten for forurensning av grunnvann
med propoksykarbason og dets metabolitter særlig
oppmerksomhet når det aktive stoffet anvendes i
områder med sårbare jord- og/eller klimaforhold,
–
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI
skal det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende
rapporten om propoksykarbason, særlig tillegg I og II
til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 3. oktober 2003. Ved
denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Bare bruk som ugressmiddel kan tillates.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/277
Nr. 23/278
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/41/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/28
av 7. juli 2006
om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klotianidin og petoksamid som aktive
stoffer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
4)
Utkastene til vurderingsrapporter er behandlet av
medlemsstatene og Kommisjonen i Den faste komité
for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Behandlingen
ble avsluttet 27. januar 2006 med Kommisjonens
sammenfattende rapporter om klotianidin og
petoksamid.
5)
Ved behandlingen av klotianidin og petoksamid ble det
ikke avdekket noen uavklarte spørsmål eller problemer
som ville ha krevd samråd med Vitenskapskomiteen
for planter eller med Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet, som har overtatt den nevnte
komiteens rolle.
6)
Det framgår av de forskjellige undersøkelsene at
plantefarmasøytiske produkter som inneholder de
aktuelle aktive stoffene generelt kan forventes å oppfylle
kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) og
nr. 3 i direktiv 91/414/EØF, særlig med hensyn til
de bruksområdene som er undersøkt og beskrevet i
Kommisjonens sammenfattende rapporter. Klotianidin
og petoksamid bør derfor oppføres i vedlegg I til nevnte
direktiv for å sikre at godkjenning av plantefarmasøytiske
produkter som inneholder disse aktive stoffene, kan
gis i samsvar med nevnte direktivs bestemmelser i alle
medlemsstater.
7)
Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv
91/414/EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff
i vedlegg I, bør medlemsstatene gis en frist på seks
måneder etter oppføringen til å vurdere eksisterende
midlertidige godkjenninger av plantefarmasøytiske
produkter som inneholder klotianidin eller petoksamid
på nytt, for å sikre at kravene fastsatt i direktiv 91/414/
EØF, særlig i direktivets artikkel 13 og i de relevante
vilkårene i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene bør
gjøre om de eksisterende midlertidige godkjenningene
til endelige godkjenninger, endre dem eller tilbakekalle
dem i samsvar med bestemmelsene i direktiv 91/414/
EØF. Som unntak fra ovennevnte frist bør det fastsettes
en lengre frist for innsending og vurdering av den
fullstendige dokumentasjonen i vedlegg III for hvert
enkelt plantefarmasøytisk produkt og hvert enkelt planlagt
bruksområde, i samsvar med de ensartede prinsippene
fastsatt i direktiv 91/414/EØF.
8)
Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(1), særlig
artikkel 6 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
Belgia mottok 26. september 2001 en søknad i samsvar
med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 91/414/EØF fra Sumitomo
Chemical Takeda Agro Company Ltd. London, med
henblikk på oppføring av det aktive stoffet klotianidin i
vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Ved kommisjonsvedtak
2002/305/EF(2) ble det bekreftet at dokumentasjonen var
fullstendig, dvs. at den i prinsippet kunne anses å oppfylle
kravene til data og opplysninger fastsatt i vedlegg II og
III til direktiv 91/414/EØF.
Tyskland mottok 16. september 2000 en søknad i samsvar
med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 91/414/EØF fra Stähler
Agrochemie GmbH & Co. KG (nå Stähler International
GmbH & Co. KG) (på vegne av Taskforce Stähler
Agrochemie GmbH & Co. KG, Tokuyama Europe GmbH
og Tomen France SA) med henblikk på oppføring av det
aktive stoffet petoksamid i vedlegg I til direktiv 91/414/
EØF. Ved kommisjonsvedtak 2001/626/EF(3) ble det
bekreftet at dokumentasjonen var fullstendig, dvs. at
den i prinsippet kunne anses å oppfylle kravene til data
og opplysninger fastsatt i vedlegg II og III til direktiv
91/414/EØF.
Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers
helse og miljøet er blitt vurdert i samsvar med
bestemmelsene i artikkel 6 nr. 2 og 4 i direktiv 91/414/
EØF for de bruksområdene som søkerne har foreslått.
De utpekte rapporterende medlemsstatene framla utkast
til vurderingsrapporter om stoffene for Kommisjonen
henholdsvis 4. juni 2003 (klotianidin) og 27. august 2002
(petoksamid).
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 187 av 8.7.2006, s. 24,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 17.
(1) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktiv sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(2) EFT L 104 av 20.4.2002, s. 42.
(3) EFT L 217 av 11.8.2001, s. 14.
6.5.2010
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2007 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. februar 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal i samsvar med direktiv 91/414/
EØF om nødvendig endre eller tilbakekalle eksisterende
godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder klotianidin eller petoksamid som aktive stoffer innen
31. januar 2007. Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere
at vilkårene i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til
henholdsvis klotianidin og petoksamid er oppfylt, med unntak
av vilkårene i del B med hensyn til de nevnte aktive stoffene,
samt kontrollere at innehaveren av godkjenningen har, eller
har tilgang til, dokumentasjon som, i samsvar med vilkårene i
artikkel 13, oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv.
Nr. 23/279
2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert
enkelt godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder
klotianidin eller petoksamid, enten som eneste aktive stoff eller
som ett av flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I
til direktiv 91/414/EØF per 31. juli 2006, vurdere produktet
på nytt i samsvar med de ensartede prinsippene i vedlegg VI
til direktiv 91/414/EØF på grunnlag av dokumentasjon som
oppfyller kravene i vedlegg III til nevnte direktiv, samtidig
som det tas hensyn til del B i vedlegg I til nevnte direktiv
med hensyn til henholdsvis klotianidin eller petoksamid. På
grunnlag av denne vurderingen skal de avgjøre om produktet
oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), c), d)
og e) i direktiv 91/414/EØF.
Etter denne avgjørelsen skal medlemsstatene:
a) dersom produktet inneholder klotianidin eller petoksamid
som eneste aktive stoff, om nødvendig endre eller
tilbakekalle godkjenningen innen 31. januar 2008, eller
b) dersom produktet inneholder klotianidin eller petoksamid
som ett av flere aktive stoffer, om nødvendig endre eller
tilbakekalle godkjenningen innen 31. januar 2008, eller
innen datoen som er fastsatt for en slik endring eller
tilbakekalling i det eller de respektive direktivene der det
eller de relevante stoffene ble oppført i vedlegg I til direktiv
91/414/EØF, avhengig av hvilken dato som kommer sist.
Artikkel 4
Dette direktiv trer i kraft 1. august 2006.
Artikkel 5
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 7. juli 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
«123
Nr.
CIPAC-nr. 738
CAS-nr. 21088092-5
Klotianidin
Vanlig navn,
identifikasjons-nummer
(E)-1-(2-klor-1,3-tiazol-5-ylmetyl)3-metyl-2-nitroguanidin
IUPAC-betegnelse
≥ 960 g/kg
Renhet(1)
Følgende rader tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF:
1. august
2006
Ikrafttredelse
31. juli 2016
Utløpsdato for
oppføringen
VEDLEGG
Bruksvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak.
— rette særlig oppmerksomhet mot risikoen for frøspisende fugler og pattedyr når
stoffet brukes til frøbeising.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av grunnvannet når det aktive stoffet
anvendes i områder med sårbare jord- og/eller klimaforhold,
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn
til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om klotianidin, og særlig tillegg I
og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen 27. januar 2006.
DEL B
Bare bruk som insektmiddel kan tillates.
DEL A
Særlige bestemmelser
Nr. 23/280
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
CIPAC-nr. 655
CAS-nr. 10670029-2
Petoksamid
Vanlig navn,
identifikasjons-nummer
2-klor-N-(2-etoksyetyl)-N-(2-metyl1-fenylprop-1-enyl) acetamid
IUPAC-betegnelse
≥ 940 g/kg
Renhet(1)
1. august
2006
Ikrafttredelse
31. juli 2016
Utløpsdato for
oppføringen
(1) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om de aktive stoffenes identitet samt spesifikasjon av stoffet.»
124
Nr.
rette særlig oppmerksomhet mot vern av vannmiljøet, særlig høyerestående
vannplanter.
—
Medlemsstatene skal i samsvar med artikkel 13 nr. 5 underrette Kommisjonen om
spesifikasjonen til det tekniske materialet som produseres kommersielt.
Bruksvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak.
rette særlig oppmerksomhet mot vern av grunnvannet når det aktive stoffet
anvendes i områder med sårbare jord- og/eller klimaforhold,
—
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn
til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om petoksamid, og særlig tillegg I
og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen 27. januar 2006.
DEL B
Bare bruk som insektmiddel kan tillates.
DEL A
Særlige bestemmelser
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/281
Nr. 23/282
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/64/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/29
av 18. juli 2006
om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klopyralid, cyprodinil, fosetyl og trineksapak som
aktive stoffer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
3)
Medlemsstatene
og
EFSA
har
underlagt
vurderingsrapportene en fagfellevurdering, og de ble
framlagt for Kommisjonen 14. desember 2005 i form
av EFSAs vitenskapelige rapporter om klopyralid,
cyprodinil, fosetyl og trineksapak(4). Disse rapportene
er behandlet av medlemsstatene og Kommisjonen i Den
faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen,
og behandlingen ble avsluttet 4. april 2006 med
Kommisjonens sammenfattende rapporter om klopyralid,
cyprodinil, fosetyl og trineksapak.
4)
Det framgår av de forskjellige undersøkelsene at
plantefarmasøytiske produkter som inneholder klopyralid,
cyprodinil, fosetyl og trineksapak generelt kan forventes
å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a)
og b) i direktiv 91/414/EØF, særlig med hensyn til
de bruksområdene som er undersøkt og beskrevet i
Kommisjonens sammenfattende rapporter. Disse aktive
stoffene bør derfor oppføres i vedlegg I for å sikre
at godkjenning av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder disse aktive stoffene, kan gis i samsvar med
nevnte direktivs bestemmelser i alle medlemsstater.
5)
Med forbehold for denne konklusjonen bør det innhentes
ytterligere opplysninger om visse bestemte punkter om
klopyralid, cyprodinil og fosetyl. I henhold til artikkel
6 nr. 1 i direktiv 91/414/EF kan det fastsettes vilkår for
oppføring av et stoff i vedlegg I. Det bør derfor kreves at
klopyralid, cyprodinil og fosetyl gjennomgår ytterligere
undersøkelser for å få bekreftet risikovurderingen med
hensyn til enkelte spørsmål, og at melderne framlegger
disse undersøkelsene.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(1), særlig
artikkel 6 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 451/2000(2) og
(EF) nr. 703/2001(3) fastsettes nærmere regler for
gjennomføringen av andre trinn i arbeidsprogrammet
omhandlet i artikkel 8 nr. 2 i rådsdirektiv 91/414/EØF
samt en liste over aktive stoffer som skal vurderes
med henblikk på en eventuell oppføring i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF. Denne listen omfatter klopyralid,
cyprodinil, fosetyl og trineksapak.
2)
Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers helse
og miljøet er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene
fastsatt i forordning (EF) nr. 451/2000 og (EF)
nr. 703/2001 for en rekke bruksområder som melderen
har foreslått. Ved disse forordningene utpekes dessuten
de rapporterende medlemsstatene som skal oversende
de relevante vurderingsrapportene og anbefalingene til
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA) i samsvar med artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF)
nr. 451/2000. Finland var rapporterende medlemsstat for
klopyralid, og alle relevante opplysninger ble framlagt
2. desember 2003. Frankrike var rapporterende medlemsstat for cyprodinil og fosetyl, og alle relevante opplysninger
ble framlagt henholdsvis 16. januar 2004 og 20. oktober
2003. Nederland var rapporterende medlemsstat for
trineksapak, og alle relevante opplysninger ble framlagt
7. november 2003.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 206 av 27.7.2006, s. 107,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 17.
(1) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/45/EF (EUT L 130 av 18.5.2006, s. 27).
(2) EFT L 55 av 29.2.2000, s. 25. Forordningen sist endret ved forordning (EF)
nr. 1044/2003 (EUT L 151 av 19.6.2003, s. 32).
(3) EFT L 98 av 7.4.2001, s. 6.
(4) EFSAs vitenskapelige rapport (2005) 50, 1-65, Fagfellevurderingens
konklusjoner om risikovurderingen av det aktive stoffet klopyralid som
insektmiddel (avsluttet: 14. desember 2005). EFSAs vitenskapelige rapport
(2005) 51, 1-78, Fagfellevurderingens konklusjoner om risikovurderingen
av det aktive stoffet cyprodinil som insektmiddel (avsluttet: 14. desember
2005). EFSAs vitenskapelige rapport (2005) 54, 1-79, Fagfellevurderingens
konklusjoner om risikovurderingen av det aktive stoffet fosetyl som
insektmiddel (avsluttet: 14. desember 2005). EFSAs vitenskapelige rapport
(2005) 57, 1-70, Fagfellevurderingens konklusjoner om risikovurderingen
av det aktive stoffet trineksapak som insektmiddel (avsluttet: 14. desember
2005).
6.5.2010
6)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Før et aktivt stoff oppføres i vedlegg I, bør medlemsstatene
og berørte parter gis en rimelig frist til å forberede seg på
de nye kravene som følger av oppføringen.
Nr. 23/283
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget
til dette direktiv.
7)
Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv
91/414/EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff
i vedlegg I, bør medlemsstatene gis en frist på seks
måneder etter oppføringen til å vurdere eksisterende
godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder klopyralid, cyprodinil, fosetyl og trineksapak
på nytt, for å sikre at kravene fastsatt i direktiv 91/414/
EØF, særlig i direktivets artikkel 13 og i de relevante
vilkårene i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene bør
eventuelt endre, erstatte eller tilbakekalle eksisterende
godkjenninger i samsvar med bestemmelsene i direktiv
91/414/EØF. Som unntak fra ovennevnte frist bør det
fastsettes en lengre frist for innsending og vurdering
av den fullstendige dokumentasjonen i vedlegg III for
hvert enkelt plantefarmasøytisk produkt og hvert enkelt
planlagt bruksområde, i samsvar med de ensartede
prinsippene fastsatt i direktiv 91/414/EØF.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal innen 31. oktober 2007 vedta og kunngjøre
de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
bestemmelsene i dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. november 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
Artikkel 3
8)
9)
Erfaring i forbindelse med tidligere oppføringer i vedlegg I
til direktiv 91/414/EØF av aktive stoffer som er vurdert
innenfor rammen av forordning (EØF) nr. 3600/92(1),
har vist at det kan oppstå vanskeligheter i forbindelse
med tolkning av pliktene til innehaverne av eksisterende
godkjenninger med hensyn til tilgang til opplysninger.
For å unngå ytterligere vanskeligheter er det derfor
nødvendig å klargjøre medlemsstatenes plikter, særlig
plikten til å kontrollere at innehaveren av en godkjenning
kan vise at denne har tilgang til dokumentasjon som
oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv. Denne
klargjøringen pålegger imidlertid ikke medlemsstatene
eller innehavere av godkjenninger nye plikter i forhold
til pliktene i direktivene om endring av vedlegg I som til
nå er vedtatt.
Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres.
10) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
(1) EFT L 366 av 15.12.1992, s. 10. Forordningen sist endret ved forordning
(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 27).
1. Medlemsstatene skal i samsvar med direktiv 91/414/
EØF om nødvendig endre eller tilbakekalle eksisterende
godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder klopyralid, cyprodinil, fosetyl og trineksapak som
aktive stoffer innen 31. oktober 2007.
Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene
i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til klopyralid,
cyprodinil, fosetyl og trineksapak er oppfylt, med unntak av
vilkårene i del B med hensyn til de nevnte aktive stoffene,
samt kontrollere at innehaveren av godkjenningen har, eller
har tilgang til, dokumentasjon som, i samsvar med vilkårene i
artikkel 13, oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv.
2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert
enkelt godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder
klopyralid, cyprodinil, fosetyl og trineksapak, enten som
eneste aktive stoff eller som ett av flere aktive stoffer, som
alle var oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF per
30. april 2007, vurdere produktet på nytt i samsvar med
de ensartede prinsippene i vedlegg VI til direktiv 91/414/
EØF på grunnlag av dokumentasjon som oppfyller kravene i
vedlegg III til nevnte direktiv, samtidig som det tas hensyn til
del B i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til henholdsvis
klopyralid, cyprodinil, fosetyl og trineksapak. På grunnlag av
denne vurderingen skal de avgjøre om produktet oppfyller
vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), c), d) og e) i
direktiv 91/414/EØF.
Nr. 23/284
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 4
Etter denne avgjørelsen skal medlemsstatene:
a) dersom produktet inneholder klopyralid, cyprodinil, fosetyl
og trineksapak som eneste aktive stoff, om nødvendig
endre eller tilbakekalle godkjenningen innen 30. april
2011,
eller
b) dersom produktet inneholder klopyralid, cyprodinil,
fosetyl og trineksapak som ett av flere aktive stoffer, om
nødvendig endre eller tilbakekalle godkjenningen innen
30. april 2011, eller innen datoen som er fastsatt for en
slik endring eller tilbakekalling i det eller de respektive
direktivene der det eller de relevante stoffene ble oppført
i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, avhengig av hvilken
dato som kommer sist.
6.5.2010
Dette direktiv trer i kraft 1. mai 2007.
Artikkel 5
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 18. juli 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
132
«131
Nr.
CIPAC-nr. 511
CAS-nr. 12152261-2
Cyprodinil
CIPAC-nr. 455
CAS-nr. 1702-17-6
Klopyralid
Vanlig navn,
identifikasjonsnummer
(4-syklopropyl-6metyl-pyrimidin-2yl)-fenyl-amin
3,6-diklorpyridin-2karboksylsyre
IUPAC-betegnelse
≥ 980 g/kg
≥ 950 g/kg
Renhet(1)
Ikrafttredelse
1. mai 2007
1. mai 2007
Følgende rader tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EF:
30. april 2017
30. april 2017
Utløpsdato for
oppføringen
VEDLEGG
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser for å få bekreftet
risikovurderingen for fugler og pattedyr og for mulig forekomst av restmengder av metabolitten CGA
304075 i næringsmidler av animalsk opprinnelse. De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til
grunn for oppføringen av cyprodinil i dette vedlegg, framlegger disseundersøkelsene for Kommisjonen
innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av fugler, pattedyr og vannorganismer. Godkjenningsvilkårene
skal omfatte risikoreduserende tiltak, som for eksempel buffersoner.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av brukere og sørge for at det i bruksanvisningen inngår
forskrifter om anvendelse av personlig verneutstyr,
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn til konklusjonene i
den sammenfattende rapporten om cyprodinil, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av
Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 4. april 2006.
DEL B
Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates.
DEL A
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser for å få bekreftet
resultatene vedrørende dyrs stoffskifte. De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for
oppføringen av klopyralid i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for Kommisjonen innen to
år etter ikrafttredelsen av dette direktiv.
— vern av planter utenfor målgruppen og grunnvann under sårbare forhold. Godkjenningsvilkårene
skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak og overvåkingsprogrammer bør innføres for å
kontrollere mulig forurensing av grunnvannet i sårbare områder.
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet mot følgende:
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn til konklusjonene i
den sammenfattende rapporten om klopyralid, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av
Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 4. april 2006.
Når medlemsstatene vurderer søknader om godkjenning av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder klopyralid for annen bruk enn spredning om våren, skal de være særlig oppmerksomme
på kriteriene i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), og de skal sikre at alle nødvendige data og opplysninger
foreligger før en slik tillatelse gis.
DEL B
Bare bruk som ugressmiddel kan tillates.
DEL A
Særlige bestemmelser
6.5.2010
Nr. 23/285
CIPAC-nr. 732
CAS-nr. 10427373-6
Trineksapak
CIPAC-nr. 384
CAS-nr. 1584566-6
Fosetyl
Vanlig navn,
identifikasjonsnummer
4-(syklopropylhydroksymetylen)3,5-dioksosykloheksankarboksylsyre
Etylhydrogenfosfonat
IUPAC-betegnelse
940 g/kg (uttrykt
som trineksapaketyl)
960 g/kg (uttrykt
som fosetyl-Al)
Renhet(1)
1. mai 2007
1. mai 2007
Ikrafttredelse
30. april 2017
30. april 2017
Utløpsdato for
oppføringen
1
Særlige bestemmelser
Godkjenningsvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av fugler og pattedyr.
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn til konklusjonene i
den sammenfattende rapporten om trineksapak, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av
Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 4. april 2006.
DEL B
Bare bruk som vekstregulator for planter kan tillates.
DEL A
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser for å få bekreftet
risikovurderingen for leddyr utenfor målgruppen, særlig med hensyn til gjenoppretting innenfor det
sprøytede området, og for planteetende pattedyr. De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til
grunn for oppføringen av fosetyl i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for Kommisjonen
innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv.
Godkjenningsvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak, som for eksempel
buffersoner.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av fugler, pattedyr, vannorganismer og leddyr utenfor
målgruppen.
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn til konklusjonene i
den sammenfattende rapporten om fosetyl, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av Den
faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 4. april 2006.
DEL B
Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates.
DEL A
( ) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.»
134
133
Nr.
Nr. 23/286
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/74/EF
Nr. 23/287
2010/EØS/23/30
av 21. august 2006
om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil og
triklopyr som aktive stoffer(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
var rapporterende medlemsstat for triklopyr, og alle
relevante opplysninger ble framlagt 21. november 2003.
3)
Medlemsstatene
og
EFSA
har
underlagt
vurderingsrapportene en fagfellevurdering, og framla
dem for Kommisjonen i form av EFSAs vitenskapelige
rapporter(4) 14. desember 2005 for triklopyr og 13. januar
2006 for diklorprop-P, metkonazol og pyrimetanil.
Disse rapportene er behandlet av medlemsstatene og
Kommisjonen i Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen, og behandlingen ble avsluttet 23. mai
2006 med Kommisjonens sammenfattende rapporter om
diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil og triklopyr.
4)
Det framgår av de forskjellige undersøkelsene at
plantefarmasøytiske produkter som inneholder
diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil og triklopyr
generelt kan forventes å oppfylle kravene fastsatt i
artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/EØF,
særlig med hensyn til de bruksområdene som er undersøkt
og beskrevet i Kommisjonens sammenfattende rapporter.
Disse aktive stoffene bør derfor oppføres i vedlegg I for
å sikre at godkjenning av plantefarmasøytiske produkter
som inneholder de aktuelle aktive stoffene, kan gis
i samsvar med nevnte direktivs bestemmelser i alle
medlemsstater.
5)
Med forbehold for denne konklusjonen bør det innhentes
ytterligere opplysninger om visse bestemte punkter om
diklorprop-P, pyrimetanil og triklopyr. I henhold til
artikkel 6 nr. 1 i direktiv 91/414/EØF kan det fastsettes
vilkår for oppføring av et stoff i vedlegg I. Det bør
derfor kreves at diklorprop-P, pyrimetanil og triklopyr
gjennomgår ytterligere undersøkelser for å få bekreftet
risikovurderingen med hensyn til enkelte spørsmål, og at
melderne framlegger disse undersøkelsene.
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(1), særlig
artikkel 6 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 451/2000(2) og
(EF) nr. 703/2001(3) fastsettes nærmere regler for
gjennomføringen av andre trinn i arbeidsprogrammet
omhandlet i artikkel 8 nr. 2 i rådsdirektiv 91/414/EØF
samt en liste over aktive stoffer som skal vurderes
med henblikk på en eventuell oppføring i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF. Denne listen omfatter diklorprop-P,
metkonazol, pyrimetanil og triklopyr.
Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers helse
og miljøet er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene
fastsatt i forordning (EF) nr. 451/2000 og (EF)
nr. 703/2001 for en rekke bruksområder som melderen
har foreslått. Ved disse forordningene utpekes dessuten
de rapporterende medlemsstatene som skal oversende
de relevante vurderingsrapportene og anbefalingene til
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(EFSA) i samsvar med artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF)
nr. 451/2000. Danmark var rapporterende medlemsstat
for diklorprop-P, og alle relevante opplysninger ble
framlagt 5. november 2003. Belgia var rapporterende
medlemsstat for metkonazol, og alle relevante
opplysninger ble framlagt 27. januar 2004. Østerrike
var rapporterende medlemsstat for pyrimetanil, og alle
relevante opplysninger ble framlagt 15. april 2004. Irland
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 235 av 30.8.2006, s. 17,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 17.
(1) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/64/EF (EUT L 206 av 27.7.2006, s. 107).
(2) EFT L 55 av 29.2.2000, s. 25. Forordningen sist endret ved forordning
(EØF) nr. 1044/2003 (EUT L 151 av 19.6.2003, s. 32).
(3) EFT L 98 av 7.4.2001, s. 6.
(4) EFSAs vitenskapelige rapport (2006) 52, 1-67, Fagfellevurderingens
konklusjoner om risikovurderingen av det aktive stoffet diklorprop-P som
insektmiddel (avsluttet: 13. januar 2006). EFSAs vitenskapelige rapport
(2006) 64, 1-71, Fagfellevurderingens konklusjoner om risikovurderingen
av det aktive stoffet metkonazol som insektmiddel (avsluttet: 13. januar
2006). EFSAs vitenskapelige rapport (2006) 61, 1-70, Fagfellevurderingens
konklusjoner om risikovurderingen av det aktive stoffet pyrimetanil som
insektmiddel (avsluttet: 13. januar 2006). EFSAs vitenskapelige rapport
(2005) 56, 1-103, Fagfellevurderingens konklusjoner om risikovurderingen
av det aktive stoffet triklopyr som insektmiddel (avsluttet: 14. desember
2005).
Nr. 23/288
6)
7)
8)
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Før et aktivt stoff oppføres i vedlegg I, bør medlemsstatene
og berørte parter gis en rimelig frist til å forberede seg på
de nye kravene som følger av oppføringen.
Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv 91/414/
EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff i vedlegg I,
bør medlemsstatene gis en frist på seks måneder etter
oppføringen til å vurdere eksisterende godkjenninger
av plantefarmasøytiske produkter som inneholder
diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil og triklopyr på
nytt, for å sikre at kravene fastsatt i direktiv 91/414/
EØF, særlig i direktivets artikkel 13 og i de relevante
vilkårene i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene bør
eventuelt endre, erstatte eller tilbakekalle eksisterende
godkjenninger i samsvar med bestemmelsene i direktiv
91/414/EØF. Som unntak fra ovennevnte frist bør det
fastsettes en lengre frist for innsending og vurdering
av den fullstendige dokumentasjonen i vedlegg III for
hvert enkelt plantefarmasøytisk produkt og hvert enkelt
planlagt bruksområde, i samsvar med de ensartede
prinsippene fastsatt i direktiv 91/414/EØF.
Erfaring i forbindelse med tidligere oppføringer i vedlegg I
til direktiv 91/414/EØF av aktive stoffer som er vurdert
innenfor rammen av forordning (EØF) nr. 3600/92(1),
har vist at det kan oppstå vanskeligheter i forbindelse
med tolkning av pliktene til innehaverne av eksisterende
godkjenninger med hensyn til tilgang til opplysninger.
For å unngå ytterligere vanskeligheter er det derfor
nødvendig å klargjøre medlemsstatenes plikter, særlig
plikten til å kontrollere at innehaveren av en godkjenning
kan vise at denne har tilgang til dokumentasjon som
oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv. Denne
klargjøringen pålegger imidlertid ikke medlemsstatene
eller innehavere av godkjenninger nye plikter i forhold
til pliktene i direktivene om endring av vedlegg I som til
nå er vedtatt.
Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres.
10) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
(1) EFT L 366 av 15.12.1992, s. 10. Forordningen sist endret ved forordning
(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 27).
6.5.2010
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal innen 30. november 2007 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. desember 2007.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal i samsvar med direktiv 91/414/
EØF om nødvendig endre eller tilbakekalle eksisterende
godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil og triklopyr
som aktive stoffer innen 30. november 2007.
Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene i
vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til diklorprop-P,
metkonazol, pyrimetanil og triklopyr er oppfylt, med unntak
av vilkårene i del B med hensyn til de nevnte aktive stoffene,
samt kontrollere at innehaveren av godkjenningene har, eller
har tilgang til, dokumentasjon som, i samsvar med vilkårene i
artikkel 13, oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv.
2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert
enkelt godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder
diklorprop-P, metkonazol, pyrimetanil og triklopyr, enten som
eneste aktive stoff eller som ett av flere aktive stoffer, som alle
var oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF per 31. mai
2007, vurdere produktet på nytt i samsvar med de ensartede
prinsippene i vedlegg VI til direktiv 91/414/EØF på grunnlag
av dokumentasjon som oppfyller kravene i vedlegg III til nevnte
direktiv, samtidig som det tas hensyn til del B i vedlegg I til
nevnte direktiv med hensyn til henholdsvis diklorprop-P,
metkonazol, pyrimetanil og triklopyr. På grunnlag av denne
vurderingen skal de avgjøre om produktet oppfyller vilkårene
fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), c), d) og e) i direktiv
91/414/EØF.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 4
Etter denne avgjørelsen skal medlemsstatene:
a) dersom produkt inneholder diklorprop-P, metkonazol,
pyrimetanil og triklopyr som eneste aktive stoff, om
nødvendig endre eller tilbakekalle godkjenningen innen
31. mai 2011, eller
b) dersom produktet inneholder diklorprop-P, metkonazol,
pyrimetanil og triklopyr som ett av flere aktive stoffer,
om nødvendig endre eller tilbakekalle godkjenningen
innen 31. mai 2011 eller innen datoen som er fastsatt for
en slik endring eller tilbakekalling i det eller de respektive
direktivene der det eller de relevante stoffene ble oppført
i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, avhengig av hvilken
dato som kommer sist.
Nr. 23/289
Dette direktiv trer i kraft 1. juni 2007.
Artikkel 5
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 21. august 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
136
«135
Nr
CIPAC-nr. 706
CAS-nr. 125116-23-6
(stereokjemi ikke angitt)
Metkonazol
CIPAC-nr. 476
CAS-nr. 15165-67-0
Diklorprop-P
Vanlig navn, identifikasjonsnummer
(1RS,5RS:1RS,5SR)5-(4-klorbenzyl)-2,2dimetyl-1-(1H-1,2,4triazol-1-ylmetyl)
syklopentanol
(R)-2-(2,4diklorofenoksy)
propansyre
IUPAC-betegnelse
≥ 940 g/kg (summen
av cis- og transisomerer)
≥ 900 g/kg
Renhet(1)
Følgende rader tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF:
1. juni 2007
1. juni 2007
Ikrafttredelse
VEDLEGG
31. mai 2017
31. mai 2017
Utløpsdato for
oppføringen
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
— skal medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet mot vern av brukere.
Godkjenningsvilkårene skal om nødvendig omfatte vernetiltak.
— skal medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet mot vern av vannorganismer,
fugler og pattedyr. Godkjenningsvilkårene skal om nødvendig omfatte
risikoreduserende tiltak,
Ved denne samlede vurderingen
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas
hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om metkonazol,
og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 23. mai 2006.
DEL B
Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates.
DEL A
De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen av
diklorprop-P i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for Kommisjonen
innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv.
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser
for å få bekreftet resultatene vedrørende dyrs stoffskifte og risikovurderingen av
akutt og kortvarig eksponering for fugler og av akutt eksponering for planteetende
pattedyr.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av fugler, pattedyr, vannorganismer
og planter utenfor målgruppen. Godkjenningsvilkårene skal om nødvendig
omfatte risikoreduserende tiltak.
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn
til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om diklorprop-P, særlig tillegg I
og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen 23. mai 2006.
DEL B
Bare bruk som ugressmiddel kan tillates.
DEL A
Særlige bestemmelser
Nr. 23/290
6.5.2010
137
Nr
CIPAC‑nr. ikke tildelt
CAS-nr. 53112-28-0
Pyrimetanil
Vanlig navn, identifikasjonsnummer
N-(4,6dimetylpyrimidin-2-yl)
anilin
IUPAC-betegnelse
(forurensingen
cyanamid som dannes
ved framstillingen
anses for å være
av toksikologisk
betydning og må
ikke overstige 0,5 g/
kg av det tekniske
materialet)
≥ 975 g/kg
Renhet(1)
1. juni 2007
Ikrafttredelse
31. mai 2017
Utløpsdato for
oppføringen
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av brukere og sikre at det i
bruksanvisningen inngår forskrifter om anvendelse av personlig verneutstyr.
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser for
å få bekreftet risikovurderingen for fisk. De skal sørge for at de melderne hvis
søknad lå til grunn for oppføringen av pyrimetanil i dette vedlegg, framlegger
disse undersøkelsene for Kommisjonen innen to år etter ikrafttredelsen av dette
direktiv.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av vannorganismer. Godkjenningsvilkårene
skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak, som for eksempel
buffersoner,
DEL B
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas
hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om pyrimetanil,
og særlig tillegg I og II til dette, som sluttbehandlet av Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 23. mai 2006.
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
DEL A
Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates.
Særlige bestemmelser
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/291
CIPAC-nr. 376
CAS-nr. 144651-06-3
Triklopyr
Vanlig navn, identifikasjonsnummer
3,5,6-triklor-2pyridyloksyeddiksyre
IUPAC-betegnelse
(som Triklopyr
butoksyetylester)
≥ 960 g/kg
Renhet(1)
1. juni 2007
Ikrafttredelse
(1) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.»
138
Nr
31. mai 2017
Utløpsdato for
oppføringen
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av fugler, pattedyr, vannorganismer
og planter utenfor målgruppen. Godkjenningsvilkårene bør om nødvendig
omfatte risikoreduserende tiltak.
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser for
å få bekreftet den akutte og langvarige risikovurderingen for fugler og pattedyr og
risikoen for vannorganismer ved eksponering for metabolitten 6-klor-2-pyridinol.
De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen av
triklopyr i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for Kommisjonen innen
to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av brukere og sørge for at det i
bruksanvisningen inngår forskrifter om anvendelse av personlig verneutstyr,
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av grunnvannet under sårbare forhold.
Godkjenningsvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak,
og overvåkingsprogrammer bør innføres i sårbare områder,
DEL A
Bare bruk som ugressmiddel kan tillates.
DEL B
Når medlemsstatene vurderer søknader om godkjenning av plantefarmasøytiske
produkter som inneholder triklopyr for annen bruk enn spredning om våren på
beite og gressmark, skal de rette særlig oppmerksomhet mot kriteriene i artikkel 4
nr. 1 bokstav b), og de skal sørge for at alle nødvendige data og opplysninger
foreligger før en slik tillatelse gis.
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn
til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om triklopyr, og særlig tillegg I
og II til dette, som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen 23. mai 2006.
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Særlige bestemmelser
Nr. 23/292
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/293
2010/EØS/23/31
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/75/EF
av 11. september 2006
om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av dimoksystrobin som aktivt stoff(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
4)
Det framgår av de forskjellige undersøkelsene at
plantefarmasøytiske produkter som inneholder det aktuelle
aktive stoffet generelt kan forventes å oppfylle kravene
fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) og nr. 3 i direktiv
91/414/EØF, særlig med hensyn til de bruksområder
som er undersøkt og beskrevet i Kommisjonens
sammenfattende rapporter. Dimoksystrobin bør derfor
oppføres i vedlegg I til nevnte direktiv for å sikre
at godkjenning av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder dette aktive stoffet, kan gis i samsvar med
direktivets bestemmelser i alle medlemsstater.
5)
Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv
91/414/EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff
i vedlegg I, bør medlemsstatene gis en frist på seks
måneder etter oppføringen til å vurdere eksisterende
midlertidige godkjenninger for plantefarmasøytiske
produkter som inneholder dimoksystrobin på nytt, for
å sikre at kravene fastsatt i direktiv 91/414/EØF, særlig
i direktivets artikkel 13 og i de relevante vilkårene
i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene bør gjøre
om de eksisterende midlertidige godkjenningene til
endelige godkjenninger, endre dem eller tilbakekalle
dem i samsvar med bestemmelsene i direktiv 91/414/
EØF. Som unntak fra av ovennevnte frist bør det
fastsettes en lengre frist for innsending og vurdering
av den fullstendige dokumentasjonen i vedlegg III for
hvert enkelt plantefarmasøytisk produkt og hvert enkelt
planlagt bruksområde, i samsvar med de ensartede
prinsippene fastsatt i direktiv 91/414/EØF.
6)
Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres.
7)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(1), særlig
artikkel 6 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I samsvar med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 91/414/EØF
mottok Det forente kongerike 28. november 2001 en
søknad fra BASF om oppføring av det aktive stoffet
dimoksystrobin i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Ved
kommisjonsvedtak 2002/593/EF(2) ble det bekreftet at
dokumentasjonen var fullstendig, dvs. at den i prinsippet
kunne anses å oppfylle kravene til data og opplysninger
fastsatt i vedlegg II og III til direktiv 91/414/EØF.
2)
Virkningene av dette aktive stoffet på menneskers helse
og miljøet er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene
i artikkel 6 nr. 2 og 4 i direktiv 91/414/EØF for
de bruksområdene som søkerne har foreslått. Den
utpekte rapporterende medlemsstaten framla et utkast
til vurderingsrapport om stoffet dimoksystrobin for Den
europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA)
14. august 2003.
3)
Medlemsstatene og EFSA har underlagt utkastet til
vurderingsrapport en fagfellevurdering i EFSAs
arbeidsgruppe for vurdering, og det ble framlagt
for Kommisjonen 10. august 2005 i form av EFSAs
vitenskapelige rapport om dimoksystrobin(3). Denne
rapporten er behandlet av medlemsstatene og Kommisjonen
i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen,
og ble avsluttet 4. april 2006 med Kommisjonens
sammenfattende rapport om dimoksystrobin.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 248 av 12.9.2006, s. 3,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 17.
1
( ) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/74/EF (EUT L 235 av 30.8.2006, s. 17).
(1) EFT L 192 av 20.7.2002, s. 60.
(3) EFSAs vitenskapelige rapport (2005) 46, 1-82, Fagfellevurderingens
konklusjoner om risikovurderingen av det aktive stoffet dimoksystrobin
som insektmiddel (avsluttet 10. august 2005).
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget
til dette direktiv.
Nr. 23/294
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. mars 2007 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv.
6.5.2010
fastsatt i vedlegg VI til direktiv 91/414/EØF på grunnlag av
dokumentasjon som oppfyller kravene i vedlegg III til nevnte
direktiv, samtidig som det tas hensyn til del B i vedlegg I til
nevnte direktiv med hensyn til dimoksystrobin. På grunnlag
av denne vurderingen skal de avgjøre om produktet oppfyller
vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), c), d) og e) i
direktiv 91/414/EØF.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. april 2007.
Etter denne avgjørelsen skal medlemsstatene:
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
a) dersom produktet inneholder dimoksystrobin som eneste
aktive stoff, om nødvendig endre eller tilbakekalle
godkjenningen innen 31. mars 2008, eller
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal i samsvar med direktiv 91/414/
EØF, om nødvendig endre eller tilbakekalle eksisterende
godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som
inneholder dimoksystrobin som aktivt stoff innen 31. mars
2007. Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene
i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til dimoksystrobin
er oppfylt, med unntak av vilkårene i del B med hensyn til
det nevnte aktive stoffet, samt kontrollere at innehaveren
av tillatelsene har, eller har tilgang til, dokumentasjon som,
i samsvar med vilkårene i artikkel 13, oppfyller kravene i
vedlegg II til nevnte direktiv.
2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert
enkelt godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder
dimoksystrobin, enten som eneste aktive stoff eller som
ett av flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I
til direktiv 91/414/EØF per 30. september 2006, vurdere
produktet på nytt i samsvar med de ensartede prinsippene
b) dersom produktet inneholder dimoksystrobin som ett av
flere aktive stoffer, om nødvendig endre eller tilbakekalle
godkjenningen innen 31. mars 2008, eller innen datoen
som er fastsatt for en slik endring eller tilbakekalling i det
eller de respektive direktivene der det eller de relevante
stoffene ble oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF,
avhengig av hvilken som komme sist.
Artikkel 4
Dette direktiv trer i kraft 1. oktober 2006.
Artikkel 5
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 11. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
(1)
«129
Nr.
(E)-o-(2,5dimetylfenoksymetyl)2-metoksyimino-Nmetylfenylacetamid
IUPAC-betegnelse
≥ 980 g/kg
Renhet(1)
1. oktober 2006
Ikrafttredelse
30. september 2016
Utløpsdato for oppføringen
Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.»
CIPAC-nr. 739
CAS-nr. 149961-52-4
Dimoksystrobin
Vanlig navn,
identifikasjonsnummer
Følgende rad tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF:
VEDLEGG
De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen
av dimoksystrobin i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for
Kommisjonen innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv.
— en omfattende risikovurdering for vann med hensyn til den høye
kroniske risikoen for fisk og virkningen av mulige risikoreduserende
tiltak, der det tas særlig hensyn tilavrenning og drenering.
— en detaljert risikovurdering for fugler og pattedyr med hensyn til det
utformede aktive stoffet,
De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas
Bruksvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av vannorganismer.
— rette særlig oppmerksomhet mot vern av grunnvannet når det aktive
stoffet anvendes under forhold der oppfangingsfaktoren for avlingen er
lav, eller i områder med sårbare jord- og/eller klimaforhold,
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal
det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om
dimoksystrobin, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av
Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 23. mai 2006.
Når medlemsstatene vurderer søknader om godkjenning av
plantefarmasøytiske produkter som inneholder dimoksystrobin for andre
bruksområder enn innendørs bruk, skal de rette særlig oppmerksomme mot
kriteriene i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), og de skal sikre at alle nødvendige
data og opplysninger foreligger før en slik tillatelse gis.
DEL B
Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates.
DEL A
Særlige bestemmelser
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/295
Nr. 23/296
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/32
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/76/EF
av 22. september 2006
om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med hensyn til spesifikasjonen av det aktive stoffet
klortalonil(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
ble formidlet til medlemsstatene, som var enige. I lys
av denne konklusjonen og de særlige omstendighetene
i dette tilfellet mener Kommisjonen at det er berettiget å
endre spesifikasjonen for klortalonil.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991
om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(1), særlig
artikkel 6 nr. 1 annet ledd annet strekpunkt, og
4)
Siden direktiv 2005/53/EF krever at medlemsstatene
anvender direktivets artikkel 2 fra 1. september 2006,
bør den endrede spesifikasjonen for klortalonil også
anvendes fra denne dato, med forbehold for andre frister
som er fastsatt ved artikkel 3 i direktiv 2005/53/EF. Dette
direktiv bør derfor tre i kraft så raskt som mulig.
5)
Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres.
6)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
Etter en vurdering der Nederland var rapporterende
medlemsstat ble det aktive stoffet klortalonil ved
kommisjonsdirektiv 2005/35/EF(2) oppført i vedlegg I til
direktiv 91/414/EØF. Ved direktiv 2005/53/EF fastsettes
grenseverdier for visse urenheter. Etter Kommisjonens
vanlige praksis ble disse verdiene fastsatt på grunnlag
av spesifikasjoner utarbeidet av De forente nasjoners
organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) med
hensyn til renhet og nivå av urenheter som aktive
stoffer inneholder, og særlig en publikasjon fra februar
2005. I disse spesifikasjonene fastsattes grenseverdien
for heksaklorbenzen til 0,01 g/kg aktivt stoff. FAO
har imidlertid utarbeidet ytterligere en samling
spesifikasjoner for klortalonil(3), som ble tilgjengelig i
desember 2005, etter at direktiv 2005/35/EF ble vedtatt.
Med de nye spesifikasjonene avsluttes og oppheves
formelt spesifikasjonene fra februar 2005 som ble
tatt i betraktning da det nevnte direktiv ble vedtatt. I
de nye spesifikasjonene fastsettes grenseverdien for
heksaklorbenzen til 0,04 g/kg aktivt stoff.
Selv om Fellesskapet har rett til å fastsette sitt eget nivå
for vern av menneskers og dyrs helse og av miljøet,
er det blitt undersøkt om renhetsnivåene fastsatt ved
direktiv 2005/53/EF kan endres for å gjenspeile de nye
spesifikasjonene fra FAO.
Etter å ha foretatt en toksikologisk og økotoksikologisk
tilleggsvurdering, konkluderte Nederland med at en
slik endring ikke innebærer andre risikoer enn dem det
allerede ble tatt hensyn til da klortalonil ble oppført i
vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Denne konklusjonen
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 263 av 23.9.2006, s. 9,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 17.
(1) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/75/EF (EUT L 248 av 12.9.2006, s. 3).
(2) EUT L 241 av 17.9.2005, s. 51.
(3) FAO Specifications and Evaluations for Agricultural Pesticides —
Chlorothalonil (Tetrachloroisophtalonitrile) (desember 2005).
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal innen 31. august 2006 vedta og kunngjøre
de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
bestemmelsene i dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. september 2006.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 22. september 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
______________
Nr. 23/297
CIPAC-nr. 288
CAS-nr. 1897-45-6
Klortalonil
Vanlig navn,
identifikasjonsnummer
Tetraklorisoftalonitril
IUPAC-betegnelse
Heksaklorbenzen:
høyst 0,04 g/kg
Dekaklorbifenyl:
høyst 0,03 g/kg
—
—
985 g/kg
Renhet(1)
1. mars 2006
Ikrafttredelse
28. februar 2016
Utløpsdato for oppføringen
(1) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.»
«102
Nr.
I vedlegg I til direktiv 91/414/EØF skal rad 102 lyde:
VEDLEGG
Bruksvilkårene skal om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak.»
— grunnvannet, særlig med hensyn til det aktive stoffet og dets
metabolitter R417888 og R611965 (SDS46851), når stoffet brukes i
regioner med sårbare jord- og/eller klimaforhold.
— vannorganismer,
Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene rette særlig
oppmerksomhet mot vern av følgende:
Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene fastsatt i vedlegg VI
skal det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om
klortalonil, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet i Den faste
komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 15. februar 2005.
DEL B
Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates.
DEL A
Særlige bestemmelser
Nr. 23/298
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/299
2010/EØS/23/33
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/50/EF
av 29. mai 2006
om endring av vedlegg IVA og IVB til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring
av biocidprodukter(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
3)
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/
EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter1)
særlig artikkel 29, og ut fra følgende betraktninger:
Vedlegg IVA og IVB til direktiv 98/8/EF erstattes med teksten
i vedlegget til dette direktiv.
1)
1. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2008 sette i kraft de
lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette
direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten
til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell som
viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og dette
direktiv.
2)
Ved vedlegg IVA og IVB til direktiv 98/8/EF fastsettes
krav til hvilken dokumentasjon søkeren skal legge fram
for henholdsvis å oppføre et aktivt stoff som består av
mikroorganismer, herunder virus og sopp, i vedlegg I eller
IA til nevnte direktiv, og å godkjenne et biocidprodukt
basert på preparater av slike mikroorganismer, herunder
virus og sopp.
Vedlegg IVA og IVB til direktiv 98/8/EF bør tilpasses den
tekniske utviklingen og endringer i relevant lovgivning,
særlig rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om
markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(2) og
europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av 12.
mars 2001 om utsetting i miljøet av genmodifiserte
organismer(3), slik at de kan utgjøre et bedre grunnlag for
gjennomføring av risikovurderinger av mikroorganismer
og de biocidproduktene som inneholder slike. I tillegg
er det skjedd en vitenskapelig og teknisk utvikling
på områdene mikrobiologi og bioteknologi. Ved at
det foreskrives en struktur for krav til dokumentasjon
innenfor rammen av direktiv 98/8/EF som tilsvarer den
som gjelder etter direktiv 91/414/EØF, vil dette lette
arbeidet både for søkere som leverer dokumentasjon i
henhold til begge disse juridiske virkemidlene, og for
de myndighetene i medlemsstatene som vurderer slik
dokumentasjon. Derfor bør kravene til dokumentasjon
for mikroorganismer, herunder virus og sopp, som finnes
i direktiv 98/8/EF, ajourføres og så langt det er mulig
tilpasses til de kravene som gjelder innenfor rammen av
direktiv 91/414/EØF.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 142 av 30.5.2006, s. 6,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 19.
1
( ) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1. Direktivet endret ved forordning (EF) nr.
1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv
2006/39/EF (EUT L 104 av 13.4.2006, s. 30).
(3) EFT L 106 av 17.4.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF)
nr. 1830/2003 (EUT L 268 av 18.10.2003, s. 24).
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for biocidprodukter —
Artikkel 1
Artikkel 2
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 29. mai 2006.
For Kommisjonen
Stavros DIMAS
av Kommisjonen
Nr. 23/300
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
«VEDLEGG IVA
DATASETT FOR AKTIVE STOFFER
MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP
1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. I det minste skal dokumentasjonen om
aktive mikroorganismer omhandle alle de punktene som er nevnt under «Krav til dokumentasjon» nedenfor.
For alle mikroorganismer som det søkes om å få oppført i vedlegg I eller IA, skal all tilgjengelig relevant
kunnskap og informasjon i litteraturen framlegges. Informasjon som gjelder identifisering og karakterisering av
en mikroorganisme, herunder virkemåte, er særlig viktig og skal føres i avsnitt I-IV, og utgjør grunnlaget for en
vurdering av mulige virkninger på menneskers helse og innvirkninger på miljøet.
2. Dersom slik informasjon er unødvendig på grunn av mikroorganismens art, får artikkel 8 nr. 5 anvendelse.
3. Det skal utarbeides dokumentasjon som omtalt i artikkel 11 nr. 1 om mikroorganismens stamme, med mindre det
legges fram informasjon som viser at arten kan regnes som tilstrekkelig ensartet med hensyn til alle egenskaper,
eller søkeren legger fram andre argumenter i samsvar med artikkel 8 nr. 5.
4. Dersom mikroorganismen er genmodifisert som angitt i artikkel 2 nr. 2 i direktiv 2001/18/EF, skal det også legges
fram en kopi av evalueringen av opplysningene om miljørisikovurderingen i samsvar med nevnte direktivs artikkel
4 nr. 2.
5. Dersom det er kjent at biocidproduktets virkning helt eller delvis skyldes virkningen av et toksin / en metabolitt,
eller dersom det kan forventes betydelige rester av toksiner/metabolitter som ikke er knyttet til virkningen av den
aktive mikroorganismen, skal det legges fram dokumentasjon for toksinet/metabolitten, som oppfyller kravene i
vedlegg IIA og, der det er spesifisert, de relevante delene av vedlegg IIIA.
Krav til dokumentasjon
AVSNITT:
I.
Mikroorganismens identitet
II.
Mikroorganismens biologiske egenskaper
III. Tilleggsopplysninger om mikroorganismen
IV.
Analysemetoder
V.
Virkninger på menneskers helse
VI. Rester i eller på behandlede materialer, næringsmidler og fôrvarer
VII. Skjebne og oppførsel i miljøet
VIII. Virkninger på organismer utenfor målgruppen
IX. Klassifisering og merking
X.
Sammendrag og evaluering av avsnitt I‑IX, herunder konklusjoner av risikovurderingen og anbefalinger
Følgende data er nødvendig som grunnlag for ovennevnte opplysninger.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
I.
MIKROORGANISMENS IDENTITET
1.
Søker
1.2. Produsent
1.3. Navn og artsbeskrivelse, karakterisering av stamme
1.3.1. Mikroorganismens vanlige navn (herunder alternative og utgåtte navn)
1.3.2. Taksonomisk navn og stamme som angir om det er en stammevariant, en mutant stamme eller en genmodifisert
organisme (GMO); for virus taksonomisk betegnelse for agens, serotype, stamme eller mutant
1.3.3. Samling og kulturreferansenummer dersom kulturen oppbevares
1.3.4. Metoder, framgangsmåter og kriterier som benyttes for å påvise og identifisere mikroorganismer (f. eks.
morfologi, biokjemi, serologi osv.)
1.4. Spesifikasjon av materiale som anvendes for framstilling av preparat
1.4.1. Innhold av mikroorganisme
1.4.2. Type og innhold av urenheter, tilsetningsstoffer, forurensende mikroorganismer
1.4.3. Partienes analytiske profil
II.
MIKROORGANISMENS BIOLOGISKE EGENSKAPER
2.1. Mikroorganismens historie og bruksområder. Naturlig forekomst og geografisk utbredelse
2.1.1. Historisk bakgrunn
2.1.2. Opprinnelse og naturlig forekomst
2.2. Opplysninger om én eller flere organismer i målgruppen
2.2.1. Beskrivelse av én eller flere organismer i målgruppen
2.2.2. Virkemåte
2.3. Grad av vertsspesifisitet og virkninger på andre arter enn organismen i målgruppen
2.4. Mikroorganismens utviklingsstadier/livssyklus
2.5. Smitte-, sprednings- og koloniseringsevne
2.6. Slektskap med kjente arter som er sykdomsframkallende hos planter, dyr eller mennesker
2.7. Genetisk stabilitet og faktorer som påvirker den
2.8. Opplysninger om produksjon av metabolitter (særlig toksiner)
2.9. Antibiotika og andre antimikrobielle stoffer
2.10. Robusthet overfor miljøfaktorer
2.11. Virkninger på materialer, stoffer og produkter
III.
Tilleggsopplysninger om mikroorganismen
3.1. Funksjon
3.2. Planlagt bruksområde
3.3. Produkttype(r) og brukerkategorier der mikroorganismen bør oppføres i vedlegg I, IA eller IB
Nr. 23/301
Nr. 23/302
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.4. Produksjonsmetode og kvalitetskontroll
3.5. Opplysninger om forekomst eller mulig forekomst av resistensutvikling hos organismen(e) i målgruppen
3.6. Metoder for å forhindre tap av virulens i mikroorganismens grunnstamme
3.7. Anbefalte metoder og forholdsregler med hensyn til håndtering, lagring, transport eller brann
3.8. Framgangsmåter for destruering eller dekontaminering
3.9. Tiltak ved ulykker
3.10. Framgangsmåter ved avfallshåndtering
3.11. Overvåkingsplan for den aktive mikroorganismen, herunder håndtering, lagring, transport og bruk
IV.
ANALYSEMETODER
4.1. Metoder for å analysere den framstilte mikroorganismen
4.2. Metoder for å bestemme og kvantifisere rester (levedyktige eller ikke-levedyktige)
V.
Virkninger på menneskers helse
TRINN I
5.1. Grunnleggende opplysninger
5.1.1. Medisinske data
5.1.2. Medisinsk overvåkning av personalet ved produksjonsanleggene
5.1.3. Observasjoner av sensibilisering / allergiframkallende evne
5.1.4. Direkte observasjon, f. eks. kliniske tilfeller
5.2. Grunnleggende undersøkelser
5.2.1. Sensibilisering
5.2.2. Akutt giftighet, sykdomsframkallende evne og smitteevne
5.2.2.1. Akutt oral giftighet, sykdomsframkallende evne og smitteevne
5.2.2.2. Akutt giftighet ved innånding, sykdomsframkallende evne og smitteevne
5.2.2.3. Intraperitoneal/subkutan enkeltdose
5.2.3. In vitro-prøving for genotoksisitet
5.2.4. Cellekulturundersøkelse
5.2.5. Opplysninger om korttidsgiftighet og sykdomsframkallende evne
5.2.5.1. Helsevirkninger etter gjentatt eksponering ved innånding
5.2.6. Foreslått behandling: førstehjelpstiltak, medisinsk behandling
5.2.7. Sykdomsframkallende evne og smitteevne for mennesker og andre pattedyr ved immunsuppresjon
SLUTT PÅ TRINN I
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
TRINN II
5.3. Spesifikke undersøkelser av giftighet, sykdomsframkallende evne og smitteevne
5.4. Genotoksisitet – In vivo-undersøkelser av somatiske celler
5.5. Genotoksisitet – In vivo-undersøkelser av kjønnsceller
SLUTT PÅ TRINN II
5.6. Sammendrag av giftighet, sykdomsframkallende evne og smitteevne hos pattedyr samt generell evaluering
VI.
Rester i eller på behandlede materialer, NÆRINGSMIDLER og fôrVARER
6.1. Persistens og sannsynlighet for formering i eller på behandlede materialer, næringsmidler eller fôrvarer
6.2. Tilleggsopplysninger
6.2.1. Ikke-levedyktige rester
6.2.2. Levedyktige rester
6.3. Sammendrag og evaluering av rester i eller på behandlede materialer, næringsmidler og fôrvarer
VII.
SKJEBNE OG OPPFØRSEL I MILJØET
7.1. Persistens og formering
7.1.1. Jord
7.1.2. Vann
7.1.3. Luft
7.2. Mobilitet
7.3. Sammendrag og evaluering av skjebne og atferd i miljøet
VIII.
Virkninger på organismer utenfor målgruppen
8.1. Virkninger på fugler
8.2. Virkninger på vannorganismer
8.2.1. Virkninger på fisk
8.2.2. Virkninger på virvelløse ferskvannsdyr
8.2.3. Virkninger på algevekst
8.2.4. Virkninger på andre planter enn alger
8.3. Virkninger på bier
8.4. Virkninger på andre leddyr enn bier
8.5. Virkninger på meitemark
8.6. Virkninger på mikroorganismer som lever i jord
Nr. 23/303
Nr. 23/304
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
8.7. Tilleggsundersøkelser
8.7.1. Landplanter
8.7.2. Pattedyr
8.7.3. Andre relevante arter og prosesser
8.8. Sammendrag og evaluering av virkninger på organismer utenfor målgruppen
IX.
klassifisering og merking
X.
Dokumentasjonen skal være vedlagt et begrunnet forslag til klassifisering av et aktivt stoff som er en
mikroorganisme, i en av risikogruppene som er nevnt i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/54/
EF av 18. september 2000 om vern av arbeidstakerne mot fare ved å være utsatt for biologiske agenser på
arbeidsplassen(1) sammen med informasjon om behovet for å merke produktene med det biologiske faremerket
angitt i vedlegg II til nevnte direktiv.
Sammendrag og evaluering av avsnitt I‑IX, herunder konklusjoner AV
risikovurderingen og anbefalinger
________________
(1) EFT L 262 av 17.10.2000, s. 21.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG IVB
DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER
MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP
1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data
som må framlegges for at et biocidprodukt basert på preparater av mikroorganismer, kan godkjennes. For alle
biocidprodukter basert på preparater som inneholder mikroorganismer som det søkes om godkjenning for, skal
all tilgjengelig relevant kunnskap og informasjon i litteraturen framlegges. Informasjon som gjelder identifisering
og karakterisering av alle komponenter i et biocidprodukt, er særlig viktig og skal føres i avsnitt I‑IV, og utgjør
grunnlaget for en vurdering av mulig innvirkning på menneskers helse og miljøet.
2. Dersom slik informasjon er unødvendig på grunn av biocidproduktets art, får artikkel 8 nr. 5 anvendelse.
3. Opplysningene kan utledes av eksisterende data, dersom det gis en begrunnelse som vedkommende myndighet kan
akseptere. Særlig skal bestemmelsene i direktiv 67/548/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av
31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av
farlige stoffblandinger(1) anvendes så langt det er mulig for å begrense dyreforsøk.
4. Når en undersøkelse er avsluttet, skal det legges fram en detaljert beskrivelse (spesifikasjon) av det anvendte
materialet og dets urenheter i samsvar med bestemmelsene i avsnitt II. Der det er nødvendig, skal de dataene som
er angitt i vedlegg IIB og IIIB, kreves for alle toksikologisk/økotoksikologisk relevante kjemiske bestanddeler i
biocidproduktet, særlig dersom bestanddelene er potensielt skadelige stoffer som angitt i artikkel 2 nr. 1 bokstav
e).
5. Dersom det gjelder et nytt preparat, kan ekstrapolering fra vedlegg IVA aksepteres, forutsatt at alle mulige
virkninger av bestanddelene, særlig med hensyn til sykdomsframkallende evne og smitteevne, er vurdert.
Krav til dokumentasjon
AVSNITT:
I.
Biocidproduktets identitet
II.
Biocidproduktets fysiske, kjemiske og tekniske egenskaper
III. Data om anvendelse
IV.
Tilleggsopplysninger om biocidproduktet
V.
Analysemetoder
VI. Data om virkning
VII. Virkninger på menneskers helse
VIII. Rester i eller på behandlede materialer, næringsmidler og fôrvarer
IX. Skjebne og atferd i miljøet
X.
Virkninger på organismer utenfor målgruppen
XI. Klassifisering, emballering og merking av biocidproduktet
XII. Sammendrag og evaluering av avsnitt I‑IX, herunder konklusjoner av risikovurderingen og anbefalinger
Følgende data er nødvendig som grunnlag for opplysningene under ovennevnte punkter.
(1) EFT L 200 av 30.7.1999, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/8/EF (EUT L 19 av 24.1.2006, s. 12).
Nr. 23/305
Nr. 23/306
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
I.
BIOCIDPRODUKTENES IDENTITET
1.1. Søker
1.2. Produsent av biocidproduktet og mikroorganismen(e)
1.3. Handelsnavn eller foreslått handelsnavn, og produsentens utviklingskodenummer for biocidproduktet
1.4. Detaljerte kvantitative og kvalitative opplysninger om biocidproduktets sammensetning
1.5. Biocidproduktets fysiske tilstand og art
1.6. Funksjon
II.
Biocidproduktets fysiske, kjemiske og tekniske egenskaper
2.1. Utseende (farge og lukt)
2.2. Lagringsstabilitet og holdbarhetstid
2.2.1. Virkninger av lys, temperatur og fuktighet på biocidproduktets tekniske egenskaper
2.2.2. Andre faktorer som påvirker stabiliteten
2.3. Eksplosive og oksiderende egenskaper
2.4. Flammepunkt og andre angivelser av antennelighet eller selvantennelighet
2.5. Surhetsgrad, alkalitet og pH-verdi
2.6. Viskositet og overflatespenning
2.7. Biocidproduktets tekniske egenskaper
2.7.1. Fuktningsevne
2.7.2. Persistent skumdannelse
2.7.3. Suspensjonsevne og suspensjonsstabilitet
2.7.4. Tørrsilsprøve og våtsilsprøve
2.7.5. Partikkelstørrelsesfordeling (støvpulver og sprøytepulver, granulater), innhold av støv / fine partikler
(granulater), slitasje og sprøhet (granulater)
2.7.6. Emulgeringsevne, reemulgeringsevne, emulsjonsstabilitet
2.7.7. Flyteevne, hellbarhet (skyllbarhet) og tendens til å avgi støv
2.8. Fysisk, kjemisk og biologisk forenlighet med andre produkter, herunder biocidprodukter, som det skal
godkjennes eller registreres for å bli brukt sammen med
2.8.1. Fysisk forenlighet
2.8.2. Kjemisk forenlighet
2.8.3. Biologisk forenlighet
2.9. Sammendrag og evaluering av biocidproduktets fysiske, kjemiske og tekniske egenskaper
III.
DATA OM BRUK
3.1. Planlagt bruksområde
3.2. Virkemåte
3.3. Opplysninger om planlagt bruk
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.4. Dosering
3.5. Innholdet av mikroorganismen i det anvendte materialet (f. eks. i doseringsutstyr eller lokkemat)
3.6. Bruksmåte
3.7. Antall doseringer, tidspunkter for disse og beskyttelsens varighet
3.8. Nødvendige venteperioder eller andre forholdsregler for å unngå skadevirkninger på menneskers og dyrs helse
og miljøet
3.9. Forslag til bruksanvisning
3.10. Brukerkategori
3.11. Opplysninger om mulig utvikling av resistens
3.12. Virkninger på materialer og produkter som er behandlet med biocidproduktet
IV.
TILLEGGSOPPLYSNINGER OM BIOCIDPRODUKTET
4.1. Emballasje og biocidproduktets forenlighet med foreslåtte emballasjematerialer
4.2. Framgangsmåte for rengjøring av brukt utstyr
4.3. Gjeninntredelsesperioder, nødvendige venteperioder eller andre forholdsregler for å beskytte mennesker,
besetninger og miljøet
4.4. Anbefalte metoder og forholdsregler med hensyn til håndtering, lagring, transport eller brann
4.5. Tiltak ved ulykker
4.6. Framgangsmåte for destruering eller dekontaminering av biocidproduktet og emballasjen
4.6.1. Kontrollert forbrenning
4.6.2. Annet
4.7. Overvåkningsplan for den aktive mikroorganismen og andre mikroorganismer som finnes i biocidproduktet,
herunder håndtering, lagring, transport og bruk
V.
ANALYSEMETODER
5.1. Metoder for analyse av biocidproduktet
5.2. Metoder for å bestemme og kvantifisere rester
VI.
DATA OM VIRKNING
VII.
Virkninger på menneskers helse
7.1. Grunnleggende undersøkelser av akutt giftighet
7.1.1. Akutt oral giftighet
7.1.2. Akutt giftighet ved innånding
7.1.3. Akutt giftighet ved opptak gjennom huden
7.2. Tilleggsundersøkelser av akutt giftighet
7.2.1. Hudirritasjon
7.2.2. Øyeirritasjon
7.2.3. Hudsensibilisering
Nr. 23/307
Nr. 23/308
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
7.3. Eksponeringsdata
7.4. Tilgjengelige toksikologiske data som gjelder ikke-aktive stoffer
7.5. Tilleggsundersøkelser med kombinasjoner av biocidprodukter
7.6. Sammendrag og evaluering av virkninger på menneskers helse
VIII.
Rester i eller på behandlede materialer, NÆRINGSMIDLER og fôrVARER
IX.
SKJEBNE OG OPPFØRSEL I MILJØET
X.
Virkninger på organismer utenfor målgruppen
10.1. Virkninger på fugler
10.2. Virkninger på vannorganismer
10.3. Virkninger på bier
10.4. Virkninger på andre leddyr enn bier
10.5. Virkninger på meitemark
10.6. Virkninger på mikroorganismer som lever i jord
10.7. Tilleggsundersøkelser av andre arter eller undersøkelser på høyere nivå, for eksempel undersøkelser av
utvalgte organismer utenfor målgruppen
10.7.1. Landplanter
10.7.2. Pattedyr
10.7.3. Andre relevante arter og prosesser
10.8. Sammendrag og evaluering av virkninger på organismer utenfor målgruppen
XI. Klassifisering, emballering og merking av biocidproduktet
XII. Som fastslått i artikkel 20, skal det legges fram begrunnede forslag om klassifisering og merking av
biocidproduktet i samsvar med bestemmelsene i direktiv 67/548/EØF og direktiv 1999/45/EF. Klassifiseringen
består av en beskrivelse av en eller flere fareklasser og relevante risikosetninger for alle farlige egenskaper.
På grunnlag av klassifiseringen skal det legges fram et forslag om merking, herunder faresymbol(er) og
farebetegnelser, risikosetninger og sikkerhetssetninger. Klassifiseringen og merkingen skal gjelde de kjemiske
stoffene som finnes i biocidproduktet. Om nødvendig skal prøver av foreslått emballasje legges fram for
vedkommende myndighet i en medlemsstat.
Dokumentasjonen skal være vedlagt et begrunnet forslag til klassifisering i en av risikogruppene som er nevnt
i artikkel 2 i direktiv 2000/54/EF sammen med informasjon om behovet for å merke produktene med det
biologiske faremerket angitt i vedlegg II til nevnte direktiv.
SAMMENDRAG OG EVALUERING av avsnitt I‑IX, herunder konklusjoner AV
risikovurderingen og anbefalinger»
______________________________________
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006
Nr. 23/309
2010/EØS/23/34
av 20. juni 2006
om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 648/2004 om vaske- og
rengjøringsmidler for å tilpasse vedlegg III og VII(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
nevnt i avsnitt D i vedlegg VII til forordning (EF) nr.
648/2004, bør derfor angis på emballasjen til vaske- og
rengjøringsmiddelet.
4)
Duftallergener skal angis dersom de tilsettes i form av
rene stoffer. Det er imidlertid ikke noe krav om å angi
dem dersom de tilsettes som deler av sammensatte
bestanddeler, som f.eks. eteriske oljer eller parfymer.
For å gi forbrukerne bedre innsyn bør duftallergener i
vaske- og rengjøringsmidler angis uavhengig av hvordan
de tilsettes vaske- og rengjøringsmiddelet.
5)
Den listen over bestanddeler som er bestemt for
allmennheten, og som er nevnt i avsnitt D i vedlegg
VII til forordning (EF) nr. 648/2004, krever bruk av en
spesialisert vitenskapelig nomenklatur som kan forvirre
snarere enn hjelpe allmennheten. Det er dessuten noen
mindre uoverensstemmelser mellom de opplysningene
som gis til allmennheten, og de opplysningene som gis
til medisinsk personell i henhold til avsnitt C i samme
vedlegg. De opplysningene som gis til allmennheten om
bestanddeler, bør gjøres lettere å forstå ved å bruke INCInomenklaturen, som allerede benyttes for kosmetiske
bestanddeler, og avsnitt C og D bør bringes i samsvar
med hverandre.
6)
Definisjonen av «vaske- og rengjøringsmiddel» i
forordningen gjør det klart at reglene for merking får
anvendelse på alle vaske- og rengjøringsmidler, enten de
inneholder overflateaktive stoffer eller ikke. Avsnitt D i
vedlegg VII til forordning (EF) nr. 648/2004 inneholder
imidlertid ulike regler for de vaske- og rengjøringsmidler
til bruk i industrien og i institusjoner som inneholder
overflateaktive stoffer, og de som ikke inneholder slike
stoffer. Denne forskjellen i kravene til merking tjener
ikke noe nyttig formål og bør fjernes.
7)
Vedlegg III og VII til forordning (EF) nr. 648/2004
bør derfor endres. Av klarhetshensyn bør de nevnte
vedleggene erstattes.
8)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar
med uttalelse fra Komiteen for vaske- og rengjøringsmidler —
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 648/2004 av 31. mars 2004 om vaske- og
rengjøringsmidler(1), særlig artikkel 13 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Forordning (EF) nr. 648/2004 sikrer fri omsetning
av vaske- og rengjøringsmidler på det indre marked
samtidig som den gir et høyt vernenivå for miljøet
og menneskers helse ved at den inneholder regler for
fullstendig biologisk nedbrytbarhet av overflateaktive
stoffer for vaske- og rengjøringsmidler og for merking av
bestanddeler i vaske- og rengjøringsmidler.
2)
Noen av metodene fastsatt i vedlegg III til forordning
(EF) nr. 648/2004, f.eks. referansemetoden ISO 14593,
kan også benyttes til å utføre forsøk med stoffer som er
tungt løselige i vann, dersom det sørges for tilstrekkelig
spredning av stoffet. Ytterligere veiledning om forsøk
med tungt løselige stoffer finnes i ISO 10634. En
tilleggsforsøksmetode bør imidlertid innføres for
overflateaktive stoffer som er tungt løselige i vann.
Den tilleggsforsøksmetoden som foreslås, er standarden
ISO 10708:1997 «Water quality — Evaluation in an
aqueous medium of the ultimate aerobic biodegradability
of organic compounds». Vitenskapskomiteen for helseog miljørisikoer (SCHER) har fastslått at ISO 10708
er en like god forsøksmetode som dem som allerede er
oppført i vedlegg III til nevnte forordning, og har anbefalt
at den brukes.
3)
For å sikre et høyt helsevernnivå må opplysninger om
sammensetningen av vaske- og rengjøringsmidler bli
lettere tilgjengelige for allmennheten. Adressen til et
nettsted med lett tilgang til listen over bestanddeler
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 168 av 21.6.2006, s. 5,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 15/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 20.
(1) EUT L 104 av 8.4.2004, s. 1.
Nr. 23/310
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Artikkel 2
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Ikrafttredelse
Artikkel 1
I forordning (EF) nr. 648/2004 gjøres følgende endringer:
1. Vedlegg III erstattes med teksten i vedlegg I til denne
forordning.
2. Vedlegg VII erstattes med teksten i vedlegg II til denne
forordning.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 1 nr. 2 får anvendelse seks måneder etter den dag
denne forordning trer i kraft.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 20. juni 2006.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
__________
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
«VEDLEGG III
FORSØKSMETODER FOR BESTEMMELSE AV FULLSTENDIG BIOLOGISK NEDBRYTBARHET
(MINERALISERING) HOS OVERFLATEAKTIVE STOFFER I VASKE- OG RENGJØRINGSMIDLER
A. Referansemetoden for laboratorieundersøkelse av overflateaktive stoffers fullstendige biologiske nedbrytbarhet i
denne forordning bygger på standarden EN ISO 14593: 1999 (CO2 headspace-forsøk).
Overflateaktive stoffer i vaske- og rengjøringsmidler skal anses som biologisk nedbrytbare dersom nivået for
biologisk nedbrytbarhet (mineralisering) målt i henhold til et av følgende forsøk(1) er minst 60 % innen 28 dager:
1. Standarden EN ISO 14593: 1999 — Water quality — Evaluation of ultimate aerobic biodegradability of
organic compounds in aqueous medium — Method by analysis of inorganic carbon in sealed vessels (CO2
headspace-forsøk). Det skal ikke foretas forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes
(referansemetode).
2. Metoden i del C 4 C i vedlegg V [karbondioksid (CO2)-utvikling - modifisert Sturm-forsøk] til direktiv 67/548/
EØF: Det skal ikke foretas forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes.
3. Metoden i del C 4 E i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF (lukket flaske): Det skal ikke foretas forbehandling.
Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes.
4. Metoden i del C 4 D i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF (manometrisk respirometri): Det skal ikke foretas
forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes.
5. Metoden i del C 4 F i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF (MITI: Ministry of International Trade and Industry,
Japan): Det skal ikke foretas forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes.
6. ISO 10708:1997 — Water quality — Evaluation in an aqueous medium of the ultimate aerobic biodegradability
of organic compounds — Bestemmelse av biokjemisk oksygenforbruk i et tofaset lukket flaskeforsøk. Det skal
ikke foretas forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes.
B. Avhengig av det overflateaktive stoffets fysiske egenskaper, kan en av metodene oppført nedenfor benyttes dersom
det er behørig begrunnet(2). Det bør bemerkes at kravet på minst 70 % som benyttes for disse metodene, skal anses
som likeverdig med kravet på minst 60 % i metodene oppført i bokstav A. Hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte
metodene oppført nedenfor, skal besluttes i hvert enkelt tilfelle ved bekreftelse, i samsvar med artikkel 5 i denne
forordning.
1. Metoden i del C 4 A i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF (eliminering av oppløst organisk karbon (DOC)):
Det skal ikke foretas forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes. Kravet til biologisk
nedbrytbarhet målt i samsvar med forsøket, skal være minst 70 % innen 28 dager.
2. Metoden i del C 4 B i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF (modifisert OECD-screening-forsøk - eliminering
av DOC): Det skal ikke foretas forbehandling. Prinsippet om tidagersvindu skal ikke anvendes. Kravet til
biologisk nedbrytbarhet målt i samsvar med forsøket, skal være minst 70 % innen 28 dager.
N.B. De av de ovennevnte metodene som er hentet fra rådsdirektiv 67/548/EØF, finnes også i publikasjonen
«Klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer i Den europeiske union», del 2: «Forsøksmetoder».
Europakommisjonen 1997, ISBN 92‑828‑0076-8.
___________
(1) Disse forsøkene anses for å være de best egnede for overflateaktive stoffer.
(3) DOC-metodene kan gi resultater med hensyn til elimineringen, men ikke den fullstendige biologiske nedbrytingen. Manometrisk
respirometri og MITI-metoden og den tofasede BOD-metoden vil i enkelte tilfeller ikke være egnede, siden den høye opprinnelige
konsentrasjonen i forsøkene kan virke hemmende.
Nr. 23/311
Nr. 23/312
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
«VEDLEGG VII
merking og datablad for bestanddeler
A. Merking av innhold
Følgende bestemmelser om merking får anvendelse på emballasjen til vaske- og rengjøringsmidler som selges til
allmennheten.
Følgende vektprosentintervaller:
–
mindre enn 5 %,
–
5 % eller høyere, men mindre enn 15 %,
–
15 % eller høyere, men mindre enn 30 %,
–
30 % og mer,
skal brukes for å angi innholdet av bestanddelene oppført nedenfor, når de er tilsatt i en høyere konsentrasjon enn
0,2 vektprosent:
–
fosfater,
–
fosfonater,
–
anioniske overflateaktive stoffer,
–
kationiske overflateaktive stoffer,
–
amfoterte overflateaktive stoffer,
–
ikke-ioniske overflateaktive stoffer,
–
oksygenbaserte blekemidler,
–
klorbaserte blekemidler,
–
EDTA og salter av dette,
–
NTA (nitrilotri-eddiksyre) og salter av dette,
–
fenoler og halogenerte fenoler,
–
paradiklorbenzen,
–
aromatiske hydrokarboner,
–
alifatiske hydrokarboner,
–
halogenerte hydrokarboner,
–
såpe,
–
zeolitter,
–
polykarboksylater.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Dersom følgende kategorier av bestanddeler er tilsatt, skal de oppføres uansett konsentrasjon:
–
enzymer,
–
desinfeksjonsmidler
–
optiske hvitgjøringsmidler,
–
parfymer.
Dersom det er tilsatt konserveringsmidler, skal de oppføres uansett konsentrasjon, og om mulig skal den felles
nomenklatur utarbeidet i henhold til artikkel 8 i rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming av
medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter(1), benyttes.
Dersom det tilsettes duftallergener i høyere konsentrasjoner enn 0,01 vektprosent, og disse står på listen over stoffer
i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/15/EF(2) for
å ta med de allergiframkallende parfymebestanddelene fra listen som først ble fastsatt av Vitenskapskomiteen for
kosmetiske produkter og for varer som ikke er næringsmidler (SCCNFP) i dens uttalelse SCCNFP/0017/98, skal de
oppføres ved hjelp av nomenklaturen i nevnte direktiv, i likhet med alle andre duftallergener som senere tilføyes i del 1
i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF ved tilpasning av nevnte vedlegg til den tekniske utvikling.
Dersom SCCNFP senere fastsetter individuelle, risikobaserte konsentrasjonsgrenser for duftallergener, skal Kommisjonen
foreslå at det i samsvar med artikkel 12 nr. 2 vedtas slike grenser for å erstatte grensen på 0,01 % nevnt ovenfor.
Adressen til nettstedet med tilgang til listen over bestanddeler nevnt i avsnitt D i vedlegg VII, skal finnes på
emballasjen.
Når det gjelder vaske- og rengjøringsmidler som er beregnet på bruk i industrien og i institusjoner, og som ikke skal
gjøres tilgjengelige for allmennheten, trenger ikke de ovennevnte kravene å oppfylles dersom tilsvarende opplysninger
framlegges ved hjelp av tekniske datablad, sikkerhetsdatablad eller på lignende egnet måte.
B. Merking med opplysninger om dosering
I samsvar med artikkel 11 nr. 4 skal følgende bestemmelser om merking gjelde for emballasjen til vaske- og
rengjøringsmidler som selges til allmennheten. Emballasjen til vaske- og rengjøringsmidler som selges til allmennheten
beregnet på bruk som tekstilvaskemidler, skal være påført følgende opplysninger:
–
anbefalte mengder og/eller doseringsanvisninger uttrykt i milliliter eller gram beregnet på en standard tøymengde,
for bløtt, middels hardt og hardt vann, og for vaskeprogrammer med eller uten forvask,
–
for storvaskemidler, antall maskinvasker med standard tøymengde av «normalt –tilsmussede» tekstiler, og for
finvaskemidler, antall maskinvasker med standard tøymengde av lett tilsmussede tekstiler, som kan vaskes med
pakkens innhold når det brukes vann av middels hardhet, tilsvarende 2,5 millimol CaCO3/l,
–
dersom et målebeger følger med, skal det angis i milliliter eller gram hvor mye det rommer, og det skal ha merking
som angir riktig mengde vaske- og rengjøringsmiddel for en standard tøymengde for bløtt, middels hardt og hardt
vann.
(1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2005/80/EF (EUT L 303 av 22.11.2005, s. 32).
(2) EUT L 66 av 11.3.2003, s. 26.
Nr. 23/313
Nr. 23/314
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
En standard tøymengde er 4,5 kg tørre tekstiler for storvaskemidler og 2,5 kg tørre tekstiler for finvaskemidler i samsvar
med definisjonene i kommisjonsvedtak 1999/476/EF av 10. juni 1999 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets
miljømerke til vaskemidler(1). Et vaskemiddel skal anses for å være et storvaskemiddel med mindre produsentens
reklame i all hovedsak framhever skånsom vask, dvs. vask ved lav temperatur, ømtålige fibrer og farger.
C. Datablad for bestanddeler
Følgende bestemmelser får anvendelse på angivelsen av bestanddeler på databladet nevnt i artikkel 9 nr. 3.
Databladet skal inneholde vaske- og rengjøringsmiddelets og produsentens navn.
Alle bestanddeler skal angis; de skal angis i synkende rekkefølge etter vekt, og listen skal deles inn i følgende
vektprosentintervaller:
–
10 % eller mer,
–
1 % eller høyere, men mindre enn 10 %,
–
0,1 % eller høyere, men mindre enn 1 %,
–
mindre enn 0,1 %,
Urenheter skal ikke anses for å være bestanddeler.
Med «bestanddel» menes ethvert kjemisk stoff av syntetisk eller naturlig opprinnelse som med hensikt er tilsatt vaskeog rengjøringsmiddelet. Dersom den samlede konsentrasjonen av duftallergenet i vaske- eller rengjøringsmiddelet er
større enn grenseverdien nevnt i avsnitt A, skal en parfyme, en eterisk olje eller et fargestoff i dette vedlegg betraktes
som en enkelt bestanddel, og ingen av stoffene de inneholder, unntatt de duftallergenene som står på listen over stoffer
i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, skal angis.
Kjemisk betegnelse eller IUPAC-(2)betegnelse og, dersom det foreligger, INCI‑(3)betegnelse, CAS-nummer og
betegnelse i Den europeiske farmakopé, skal angis for hver bestanddel.
D. Offentliggjøring av listen over bestanddeler
Produsentene skal gjøre databladet for bestanddeler nevnt ovenfor tilgjengelig på et nettsted, med følgende unntak:
–
vektprosentintervaller behøver ikke å angis,
–
CAS-numre behøver ikke å angis,
–
bestanddelenes betegnelse skal angis i henhold til INCI-nomenklaturen eller, dersom betegnelsen ikke foreligger,
ved bruk av betegnelsen i Den europeiske farmakopé. Dersom ingen av betegnelsene foreligger, skal i stedet den
kjemiske betegnelsen eller IUPAC-betegnelsen benyttes. For en parfyme skal ordet «parfum» benyttes, og for et
fargestoff ordet «colorant». Dersom den samlede konsentrasjonen av duftallergenet er større enn grenseverdien
nevnt i avsnitt A, skal en parfyme, en eterisk olje eller et fargestoff betraktes som en enkelt bestanddel, og ingen
av stoffene de inneholder, unntatt de duftallergenene som står på listen over stoffer i del 1 i vedlegg III til direktiv
76/768/EØF, skal angis.
Tilgangen til nettstedet skal ikke være underlagt noen restriksjoner eller vilkår, og innholdet på nettstedet skal holdes
à jour. På nettstedet skal det være en lenke til Kommisjonens nettsted Pharmacos eller til eventuelle andre egnede
nettsteder som inneholder en sammenligningstabell for INCI-betegnelsene, betegnelsene i Den europeiske farmakopé
og CAS-numrene.
Denne forpliktelsen gjelder ikke for vaske- og rengjøringsmidler til bruk i industrien og i institusjoner, og heller ikke
for overflateaktive stoffer for vaske- og rengjøringsmidler til bruk i industrien og i institusjoner som det foreligger et
teknisk datablad eller et sikkerhetsdatablad for.
___________
(1) EFT L 187 av 20.7.1999, s. 52. Vedtaket sist endret ved vedtak 2003/200/EF (EUT L 76 av 22.3.2003, s. 25).
(2) Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi.
(3) Den internasjonale nomenklatur for kosmetiske bestanddeler.
6.5.2010
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/315
2010/EØS/23/35
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 565/2006
av 6. april 2006
om krav til prøvingar og opplysningar for importørar eller produsentar av visse prioriterte
stoff i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved
eksisterende stoffer(*)
KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA
HAR —
med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske
fellesskapet,
protokollane som rapportørane har sendt over
til Kommisjonen, bør nyttast i samband med desse
prøvingane.
4)
Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i
samsvar med fråsegna frå det utvalet som er oppnemnt i
medhald av artikkel 15 i forordning (EØF) nr. 793/93 —
med tilvising til rådsforordning (EØF) nr. 793/93 av 23. mars
1993 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende
stoffer(1), særleg artikkel 10 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1)
2)
3)
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Dei rapportørane som er peikte ut av medlemsstatane
i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i forordning (EØF)
nr. 793/93, har vurdert dei opplysningane som
produsentar og importørar har sendt over for visse
prioriterte stoff. Etter samråd med desse produsentane og
importørane har rapportørane fastlagt at det av omsyn til
risikovurderinga er naudsynt å krevje at produsentane og
importørane sender over tilleggsopplysningar og utfører
tilleggsprøvingar.
Dei opplysningane som trengst for å vurdere dei aktuelle
stoffa, er ikkje tilgjengelege frå tidlegare produsentar eller
importørar. Produsentane og importørane har undersøkt
om dyreforsøk kan bytast ut med eller avgrensast ved
hjelp av andre metodar.
Det bør difor krevjast at produsentar og importørar av
prioriterte stoff skal sende over nærmare opplysningar
om og utføre tilleggsprøvingar av desse stoffa. Dei
Artikkel 1
Produsentane og importørane av dei stoffa som er førde opp
i vedlegget, som har sendt over opplysningar i samsvar med
krava i artikkel 3, 4, 7 og 9 i forordning (EØF) nr. 793/93, skal
leggje fram dei opplysningane og utføre dei prøvingane som er
førde opp i vedlegget, og levere resultata til dei rapportørane
som det gjeld.
Prøvingane skal utførast i samsvar med dei protokollane som
rapportørane har gjeve opplysningar om.
Resultata skal sendast over innan dei fristane som er fastsette
i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er
kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 6. april 2006.
For Kommisjonen
Stavros DIMAS
Medlem av Kommisjonen
_____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 99 av 7.4.2006, s. 3, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 16/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 21.
(1) TEF L 84 av 5.4.1993, s. 1. Forordninga endra ved europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (TEU L 284 av 31.10.2003, s. 1).
Nr. 23/316
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
VEDLEGG
Nr.
1
EINECS-nr.
CAS-nr.
214-604-9
1163-19-5
Stoffnamn
Dekabromdifenyleter(1)
Rapportør
UK/F
Krav til prøvingar/opplysningar
Frist frå datoen då
denne forordninga
tek til å gjelde
Gransking av giftverknaden på
nervesystemet til rotter eller mus
24 månader
Høveleg biologisk overvakingsprogram
for menneske, medrekna morsmjølk og
blod, og krav om analyse av tendensar
for eit visst tidsrom
Årleg rapport i eit
tidsrom på 10 år
Miljøovervakingsprogram som
omfattar fuglar, slam frå reinseanlegg,
sediment og luft med sikte på å fastsetje
tendensar over tid for stoffet og dei
meir giftige og bioakkumulerande
nedbrytingsprodukta som det har i eit
tidsrom på ti år
Årleg rapport i eit
tidsrom på 10 år
2
237-158-7
1367484-5
Tris(2-klor-1-metyletyl)
fosfat(2)
UK/IRL
Opplysningar om utslepp og
bruksmønster i visse stadium i levetida
3 månader
3
237-159-2
1367487-8
Tris[2-klor-1-(klormetyl)etyl]­
fosfat(2)
UK/IRL
Opplysningar om utslepp og
bruksmønster i visse stadium i levetida
3 månader
Prøvingar av giftverknader hjå
Chironomus i ureina sediment/vatn
(OECD 218)
6 månader
Prøvingar av giftverknader hjå
Lumbriculus i ureina sediment/vatn
6 månader
Prøvingar av giftverknader hjå Hyallella
i ureina sediment/vatn
6 månader
4
253-760-2
3805110-4
2,2-bis(klormetyl)-trimetylenbis(bis(2-kloretyl)fosfat)(2)
UK/IRL
Opplysningar om utslepp og
bruksmønster i visse stadium i levetida
3 månader
5
231-111-4
7440-02-0
Nikkel(3)
DK
3 månader
232-104-9
7786-81-4
Nikkelsulfat( )
Informasjon om økotoksisitet
og biotilgjenge av nikkel i
laboratoriegranskingar
222-068-2
3333-67-3
Nikkelkarbonat(2)
231-743-0
7718-54-9
Nikkeldiklorid(2)
6 månader
236-068-5
1313845-9
Nikkeldinitrat(2)
Informasjon om økotoksisitet,
nedbryting og biotilgjenge frå
feltgranskingar
Informasjon om giftverknaden av nikkel
i ulike typar jord
6 månader
Utvikling og validering av ein biotisk
ligandmodell (Biotic Ligand Model)
med omsyn til kronisk giftverknad for
regnbogeaure
3 månader
Utvikling og validering av ein biotisk
ligandmodell (Biotic Ligand Model)
med omsyn til kronisk giftverknad for
algar og virvellause dyr
3 månader
Opplysningar om eksponering med sikte
på utleiing av PEClokal og PECregional
6 månader
Overvakingsdata for europeiske
overflatevatn
6 månader
3
232-104-9
7786-81-4
Nikkelsulfat(3)
Toårig kreftforsøk på rotter med inntak
av nikkelsulfat gjennom munnen
(OECD 451 — B32)
30 månader
231-111-4
7440-02-0
Nikkel(3)
Toårig kreftforsøk på rotter med
innanding av metallpulver av nikkel i
grunnstofform (OECD 451 — B32)
30 månader
6.5.2010
Nr.
6
7
8
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EINECS-nr.
CAS-nr.
221-221-0
3033-77-0
222-048-3
202-453-1
3327-22-8
95-80-7
Stoffnamn
2,3-epoksypropyltrimetylammonium­klorid(3)
(3-klor-2-hydroksypropyl)trimetylammonium-klorid(3)
2,4-diaminotoluen(1)
Rapportør
FIN
FIN
D
Krav til prøvingar/opplysningar
Nr. 23/317
Frist frå datoen då
denne forordninga
tek til å gjelde
Simuleringsforsøk for aerob
handsaming av kloakk, aktivert slam
(OECD 303A)
6 månader
Opplysningar om eksponering av
miljøet
3 månader
Simuleringsforsøk for aerob
handsaming av kloakk, aktivert slam
(OECD 303A)
6 månader
Opplysningar om eksponering av
miljøet
3 månader
Prøvingar av giftverknader hjå
Lumbriculus i ureina sediment/vatn
6 månader
(1) Stoffet er ført opp i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 1179/94 (TEF L 131 av 26.5.1994, s. 3, første lista over prioriterte stoff).
(2) Stoffet er ført opp i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 2364/2000 (TEF L 273 av 23.10.2000, s. 5, fjerde lista over prioriterte stoff).
(3) Stoffet er ført opp i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 143/97 (TEF L 25 av 27.1.1997, s. 13, tredje lista over prioriterte stoff).
Nr. 23/318
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSREKOMMANDASJON
6.5.2010
2010/EØS/23/36
av 7. juni 2006
om fastsettelse av retningslinjer for bruk av angivelser om at ingen dyreforsøk er utført, i henhold til
rådsdirektiv 76/768/EØF(*)
(2006/406/EF)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
UTFORMET DENNE REKOMMANDASJON:
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
Medlemsstatene bør ved anvendelsen av artikkel 6 nr. 3 annet
ledd i direktiv 76/768/EØF følge retningslinjene nedenfor.
under henvisning til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976
om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske
produkter(1), særlig artikkel 6 nr. 3 annet ledd annen setning,
og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
I henhold til artikkel 6 nr. 3 i direktiv 76/768/EØF
kan produsenten eller personen som er ansvarlig for å
markedsføre produktet i Fellesskapet, angi på produktets
emballasje eller dokument, seddel, etikett, ring eller
bånd som følger med eller viser til produktet, at ingen
dyreforsøk er utført eller latt utføre på det ferdige
produktet eller prototypen eller noen av bestanddelene
i det, og at det ikke er benyttet bestanddeler som andre
har prøvd på dyr med sikte på å utvikle nye kosmetiske
produkter.
Det er dermed mulig å angi på kosmetiske produkter at
ingen dyreforsøk er utført i forbindelse med utviklingen
av produktet.
3)
Det er nødvendig å fastsette retningslinjer for å sikre at
felles kriterier anvendes ved bruk av slike angivelser, at
det oppnås en enhetlig forståelse av hva slike angivelser
innebærer, og særlig at slike angivelser ikke villeder
forbrukeren eller fører til illojal konkurranse på markedet
mellom produsentene.
4)
Innenfor rammen av godt forvaltningssamarbeid vil
dessuten en allmenn forståelse av bestemmelsene fastsatt
i artikkel 6 nr. 3 annet ledd i direktiv 76/768/EØF forenkle
kontrollmyndighetenes felles gjennomføring. Dette vil
for eksempel kunne forhindre markedsvridninger på det
indre marked.
5)
Tiltakene fastsatt i denne rekommandasjon er i samsvar
med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske
produkter —
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 158 av 10.6.2006, s. 18,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 17/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 22.
(1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2005/80/EF (EUT L 303 av 22.11.2005, s. 32).
1. Hovedprinsipper
Bruken av angivelser på et kosmetisk produkt skal ikke
villede forbrukeren. Forbrukeren skal kunne dra den
konkrete fordel av å kunne foreta et valg basert på
sakkunnskap som følge av angivelsen på etiketten om at
ingen dyreforsøk er utført. Opplysningen skal være nyttig
for forbrukeren.
Bruken av angivelser skal ikke føre til illojal konkurranse
på markedet mellom produsenter og/eller leverandører som
bruker slike angivelser i sin markedsføring.
2. Frivillig bruk av angivelser
I henhold til artikkel 6 nr. 3 annet ledd i direktiv 76/768/
EØF kan produsenten eller personen som er ansvarlig for å
markedsføre produktet bruke en angivelse for å vise at det
ikke er utført dyreforsøk. Det er derfor ikke obligatorisk,
verken for produsenten eller personen som er ansvarlig for
å markedsføre produktet, å bruke en slik angivelse. Det er
en mulighet som tilbys disse personer dersom kravene i
artikkel 6 nr. 3 annet ledd i direktiv 76/768/EØF er oppfylt,
samtidig som det tas hensyn til disse retningslinjer.
3. Fortolkning av kravene fastsatt i artikkel 6 nr. 3 annet
ledd i direktiv 76/768/EØF
Definisjonen av visse termer som brukes i forbindelse med
disse retningslinjer, gjentas nedenfor av klarhetshensyn:
– «kosmetisk produkt»: «kosmetisk produkt» som
definert i artikkel 1 i direktiv 76/768/EØF,
– «ferdig kosmetisk produkt»: «ferdig kosmetisk
produkt» som definert i artikkel 4a nr. 3 bokstav a) i
direktiv 76/768/EØF,
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
– «bestanddel»: ethvert kjemisk stoff eller preparat
av naturlig eller syntetisk opprinnelse, herunder
parfymerende og aromatiske sammensetninger som
inngår i sammensetningen av kosmetiske produkter (se
artikkel 5a nr. 1 i direktiv 76/768/EØF som bare med
sikte på å utarbeide en liste over bestanddeler, utelukker
«parfymerende og aromatiske sammensetninger»),
– «prototyp for det kosmetiske produktet»: «prototyp»
som definert i artikkel 4a nr. 3 bokstav b) i direktiv
76/768/EØF,
– «forsøk»: enhver prøving som utføres i forbindelse
med utvikling eller sikkerhetsvurdering av produktet
eller dets bestanddeler (se artikkel 7a nr. 1 bokstav h) i
direktiv 76/768/EØF),
«d)vurderingen av sikkerheten for menneskers helse ved
bruk av det ferdige produktet.
Kravene i artikkel 6 nr. 3 annet ledd skal fortolkes på
følgende måte:
c) Med at produsenten og dennes leverandører ikke skal ha
«benyttet bestanddeler som andre har prøvd på dyr med
sikte på å utvikle nye kosmetiske produkter»,
(1) EFT L 358 av 18.12.1986, s. 1.
[…]
h) data om eventuelle dyreforsøk som er utført av
produsenten, dennes representanter eller leverandører i
forbindelse med utvikling eller sikkerhetsvurdering av
produktet eller dets bestanddeler, herunder eventuelle
dyreforsøk utført for å oppfylle krav i tredjestaters
lover eller forskrifter».
5. Angivelsens ordlyd
– ikke selv har utført dyreforsøk,
– ikke har latt utføre dyreforsøk, hvilket betyr at de
ikke har anmodet om eller betalt for dyreforsøk
f.eks. gjennom sponsing av forskning ved akademiske
institusjoner.
Enhver person som på et kosmetisk produkt angir at ingen
dyreforsøk ble utført i forbindelse med utviklingen av det,
skal være ansvarlig for denne angivelsen og kunne bevise
at angivelsens stemmer overens med direktiv 76/768/
EØF.
I den forbindelse minnes det om at alle relevante
opplysninger av kontrollhensyn skal være lett tilgjengelig i
samsvar med artikkel 7a nr. 1 i direktiv 76/768/EØF, særlig
bokstav d) og h), som lyder:
– «gjentatt forsøk»: prøving av et produkt eller dets
bestanddeler på et senere tidspunkt.
b) Med «ingen dyreforsøk er utført eller latt utføre […]»
menes at produsenten og dennes leverandører, herunder
alle leverandører i forsyningskjeden
menes at produsenten og dennes leverandører ikke skal
ha benyttet bestanddeler som det, f.eks. i vitenskapelige
litteratur, foreligger data for fra dyreforsøk utført av andre
med sikte på å utvikle et nytt kosmetisk produkt. I denne
sammenheng menes med «nye kosmetiske produkter» enten
en endring av et produkt som allerede finnes på markedet,
eller utvikling av et helt nytt produkt (nyskaping). En ny
emballasje kan ikke anses som et nytt kosmetisk produkt.
4. Bevisbyrde
– «dyr»: «dyr» som definert i artikkel 2 bokstav a) i
direktiv 86/609/EØF(1),
a) Med «ingen dyreforsøk er utført» menes at det ikke
er utført noen form for dyreforsøk i forbindelse med
utviklingen eller sikkerhetsvurderingen av et kosmetisk
produkt eller dets bestanddeler. En slik angivelse kan
bare brukes dersom dyreforsøk har blitt erstattet fullt
og helt med en alternativ metode, og dermed ikke ved
en reduksjon eller forbedring av dyreforsøk. Videre har
det ingen betydning hvor forsøkene (herunder gjentatte
forsøk) utføres (i Fellesskapet eller i tredjestater) eller når
forsøkene ble utført.
Nr. 23/319
Enhver person som ønsker å bruke en angivelse for å vise
at ingen dyreforsøk er utført, kan velge hvordan angivelsen
skal lyde og/eller bruke bilder, illustrasjoner eller andre
symboler, forutsatt at alle krav i direktiv 76/768/EØF er
oppfylt.
Utferdiget i Brussel, 7. juni 2006.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
Nr. 23/320
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
2010/EØS/23/37
KOMMISJONSVEDTAK
av 8. mai 2006
om endring av vedtak 2001/171/EF med sikte på lenging av tidsrommet som vilkåra for eit unntak
for glasemballasje med omsyn til dei nivåa for konsentrasjon av tungmetall som er fastsette i
europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF, skal gjelde for(*)
[meldt under nummeret K(2006) 1823]
(2006/340/EF)
KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA
HAR —
3)
Vedtak 2001/171/EF bør difor lengjast utan at det vert
fastsett nokon ny frist for når vedtaket skal slutte å
gjelde.
med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske
fellesskapet,
4)
Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar
med fråsegna frå det utvalet som er oppnemnt i medhald
av artikkel 21 i direktiv 94/62/EF —
med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF
av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall(1),
særleg artikkel 11 nr. 3, og
ut frå desse synsmåtane:
1)
2)
Det unntaket som er fastsett i kommisjonsvedtak
2001/171/EF(2) for glasemballasje med omsyn til dei
konsentrasjonsnivåa av tungmetall som er fastsette i
direktiv 94/62/EF, sluttar å gjelde 30. juni 2006.
Grenseverdien på 100 ppm som er fastsett i artikkel 11
nr. 1 i direktiv 94/62/EF, vil berre kunne stettast i
heile Fellesskapet dersom bruken av resirkulert glas går
ned. Av omsyn til miljøet er ein slik reduksjon ikkje
ønskjeleg.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 125 av 12.5.2006, s. 43,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 18/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 23.
(1) TEF L 365 av 31.12.1994, s. 10. Direktivet sist endra ved direktiv 2005/20/
EF (TEU L 70 av 16.3.2005, s. 17).
(2) TEF L 62 av 2.3.2001, s. 20.
GJORT DETTE VEDTAKET:
Artikkel 1
I vedtak 2001/171/EF vert artikkel 6 oppheva.
Artikkel 2
Dette vedtaket er retta til medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 8. mai 2006.
For Kommisjonen
Stavros DIMAS
Medlem av Kommisjonen
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSVEDTAK
Nr. 23/321
2010/EØS/23/38
av 11. mai 2006
om krav til medlemsstatene om å treffe tiltak for å sikre at bare barnesikrede lightere markedsføres,
og om å forby markedsføring av leketøylignende lightere(*)
[meddelt under nummer K(2006) 1887 og K(2006) 1887 COR]
(2006/502/EF)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
for å håndtere den aktuelle risikoen, dersom risikoen, på
grunn av sikkerhetsproblemets art ikke kan håndteres
på en måte som er forenlig med hvor mye saken
haster, etter andre framgangsmåter fastsatt i særskilt
fellesskapsregleverk for de berørte produkter, og dersom
risikoen kan fjernes effektivt bare ved at det vedtas
hensiktsmessige tiltak på fellesskapsplan for å sikre et
enhetlig og høyt nivå for vern av forbrukernes helse og
sikkerhet, og for å sikre det indre markeds virkemåte.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/
EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet(1),
særlig artikkel 13, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I henhold til direktiv 2001/95/EF har produsentene plikt
til å markedsføre bare sikre produkter.
2)
I henhold til artikkel 13 i direktiv 2001/95/EF kan
Kommisjonen, dersom den får kjennskap til en alvorlig
risiko som visse produkter utgjør for forbrukernes helse
og sikkerhet, på visse vilkår gjøre et vedtak som pålegger
medlemsstatene å treffe midlertidige tiltak med sikte på
særlig å begrense markedsføringen av slike produkter eller
å gjøre den avhengig av særlige vilkår, forby omsetning
av produktene og innføre nødvendige tilleggstiltak for
å sikre at forbudet etterleves, eller kreve at produktene
trekkes eller kalles tilbake fra markedet.
3)
Et slikt vedtak kan bare gjøres dersom medlemsstatene
vedtar eller kommer til å vedta svært ulike framgangsmåter
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 198 av 20.7.2006, s. 41,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 19/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 38, 9.8.2007, s. 24.
(1) EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4.
4)
Lightere er i seg selv farlige produkter, ettersom de
produserer en flamme eller varme og inneholder et
brannfarlig brensel. Lightere utgjør en alvorlig risiko
når de brukes på feil måte av barn, en bruk som kan
føre til brann, skader eller til og med dødsfall. På
bakgrunn av lighternes farlige natur, det store antallet
som markedsføres og deres forventede bruksvilkår, bør
den alvorlige risikoen som lightere utgjør for barns
sikkerhet, vurderes i sammenheng med barns mulige
bruk av dem under lek.
5)
Den alvorlige risikoen knyttet til lightere bekreftes av
tilgjengelige data og opplysninger om branner i EU som
skyldes barns lek med lightere. I en rapport offentliggjort
av det britiske nærings- og handelsdepartementet i februar
1997 om europeisk forskning på ulykker forårsaket
av barn under fem år ved lek med sigarettennere og
fyrstikker («European research – accidents caused by
children under 5 playing with cigarette lighters and
matches») anslås det at dette forårsaket ca. 1 200 branner,
260 personskader og tjue dødsfall i EU i 1997. Nyere
opplysninger bekrefter at et betydelig antall alvorlige
ulykker i EU, herunder dødsfall, fortsatt skyldes barns lek
med lightere som ikke er sikret.
Nr. 23/322
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6)
Australia, Canada, New Zealand og USA har lovgivning
som inneholder krav til barnesikring av lightere tilsvarende dem som er fastsatt i dette vedtak. USA
gjennomførte en undersøkelse før lovgivningen
ble innført. I et lovforslag fra USAs kommisjon for
forbruksvaresikkerhet (US Consumer Product Safety
Commission) i 1993 ble det anslått at barns bruk av
lightere i USA årlig var årsak til mer enn 5000 branner,
1150 personskader og 170 dødsfall.
7)
USAs krav til barnesikring ble innført i 1994. En
undersøkelse fra 2002 om virkningen av dette kravet,
viser at antallet branner, personskader og dødsfall ble
redusert med 60 %.
8)
Samrådet med medlemsstatene i komiteen nedsatt ved
artikkel 15 i direktiv 2001/95/EF har vist at det er
betydelige forskjeller på medlemsstatenes metoder for
å håndtere risikoen knyttet til lightere som ikke er
barnesikret.
9)
Det finnes to tekniske standarder om lightersikkerhet:
den europeiske og internasjonale standarden EN
ISO 9994:2002 «Lighters - Safety Specification»,
som inneholder spesifikasjoner om lighteres kvalitet,
pålitelighet og sikkerhet, kombinert med egnede
prøvingsmetoder under produksjonen, men som ikke
omfatter spesifikasjoner knyttet til barnesikring, og
den europeiske standarden EN 13869:2002 «Lightere Barnesikring - Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder», som
inneholder spesifikasjoner knyttet til barnesikring.
10) Kommisjonen offentliggjorde henvisningene til EN ISO
9994:2002 i Den europeiske unions tidende(1) etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 i direktiv 2001/95/
EF, hvilket innebærer at det forutsettes samsvar med
det alminnelige sikkerhetskravet i direktiv 2001/95/EF
for de risikoer som omfattes av denne standarden. Med
hensyn til barnesikring mente enkelte medlemsstater at
Kommisjonen også burde offentliggjøre henvisningene
til EN 13869:2002 i EUT. Andre medlemsstater mente
imidlertid at EN 13869:2002 først bør revideres grundig.
11) I mangel av fellesskapstiltak om barnesikring av lightere
og om forbud mot leketøylignende lightere, kan enkelte
medlemsstater komme til å vedta avvikende nasjonale
tiltak. Innføringen av slike tiltak vil uunngåelig føre til
ulike vernenivåer og til handelshindringer for handel med
lightere i Fellesskapet.
(1) EUT C 100 av 24.4.2004, s. 20.
6.5.2010
12) Fellesskapet har ikke noe særskilt regelverk som får
anvendelse på lightere. På grunn av sikkerhetsproblemets
art, kan det ikke løses effektivt på en måte som står i
forhold til graden av alvor innenfor rammen av andre
framgangsmåter fastsatt i særlige regler i fellesskapsretten.
Det er derfor nødvendig å gjøre et vedtak i henhold til
artikkel 13 i direktiv 2001/95/EF.
13) På bakgrunn av den alvorlige risikoen knyttet til
lightere og for å sikre et enhetlig og høyt vernenivå for
forbrukernes helse og sikkerhet i hele EU, samt for å
unngå handelshindringer, bør det gjøres et midlertidig
vedtak i samsvar med artikkel 13 i direktiv 2001/95/
EF. Ved et slikt vedtak bør det raskt innføres krav om at
lightere skal være barnesikre for å kunne markedsføres.
Et slikt vedtak bør, i påvente av en permanent løsning
basert på internasjonal enighet, hindre ytterligere skader
og dødsfall.
14) Kravet om barnesikring i dette vedtak bør omfatte
engangslightere, ettersom det er særlig høy risiko for at
barn kan bruke slike lightere på feil måte. En amerikansk
undersøkelse fra 1987, «Harwood-undersøkelsen», viste
at gjennomsnittlig 96 % av alle ulykker forårsaket av
barns lek med lightere, skyldtes engangslightere. Svært
få uhell skyldtes andre lightere enn engangslightere,
nemlig såkalte luksus- eller semi-luksuslightere, som er
utformet, produsert og markedsført på en måte som sikrer
kontinuerlig og forventet sikker bruk over lang tid, og
som omfattes av en skriftlig garanti fra en kundeservice
om erstatning og reparasjon av deler i produktets levetid,
og som kjennetegnes av en sofistikert utforming med
dyre materialer, et luksuriøst preg og liten grad av
utbyttbarhet med andre lightere, samt et distribusjons- og
salgsapparat som samsvarer med merkets prestisje og
luksuspreg. Disse resultatene stemmer overens med det
faktum at folk er tilbøyelige til å ta bedre vare på dyrere
lightere som er beregnet på bruk over et langt tidsrom.
15) Alle lightere som på en eller annen måte ligner på
andre gjenstander som vanligvis anses å appellere til
eller er ment å brukes av barn, bør forbys. Dette
omfatter, men er ikke begrenset til, lightere utformet
som tegneseriefigurer, leker, våpen, klokker, telefoner,
musikkinstrumenter, kjøretøyer, mennesker eller
kroppsdeler, dyr, mat eller drikkevarer, eller som spiller
musikk eller har blinkende lys eller bevegelige deler
eller andre underholdningsegenskaper, vanligvis kalt
«leketøylignende lightere», og som har en stor risiko for
å bli brukt på feil måte av barn.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
16) For å gjøre det lettere for lighterprodusenter å oppfylle
kravet om barnesikring bør det henvises til de relevante
spesifikasjonene i den europeiske standarden EN
13869:2002, slik at lightere som samsvarer med de
tilsvarende spesifikasjonene i de nasjonale standardene
som gjennomfører den nevnte europeiske standarden,
kan formodes å oppfylle kravet om barnesikring i dette
vedtak. På samme måte bør lightere som oppfyller de
relevante reglene i tredjestater som har innført krav
om barnesikring tilsvarende dem som fastsettes i dette
vedtak, formodes å oppfylle kravet om barnesikring i
dette vedtak.
17) En enhetlig og effektiv håndheving av kravet
om barnesikring fastsatt i dette vedtak krever at
produsentene, på anmodning fra vedkommende
myndigheter, framlegger prøvingsrapporter om
barnesikring utarbeidet av prøvingsorganer som er
akkreditert av akkrediteringsorganer som er medlemmer
av internasjonale akkrediteringsorganisasjoner, eller som
på annen måte er godkjent av myndighetene for å utføre
slike prøvinger, eller prøvingsrapporter utarbeidet av
prøvingsorganer som er godkjent av myndighetene i
stater som har innført sikkerhetskrav tilsvarende dem
som er fastsatt i dette vedtak. Lighterprodusentene skal
på anmodning, uten opphold, framlegge all nødvendig
dokumentasjon for de vedkommende myndigheter
som er opprettet i henhold til artikkel 6 i direktiv
2001/95/EF. Dersom produsenten ikke kan framlegge
slik dokumentasjon innen den frist som er fastsatt av
vedkommende myndighet, skal lighterne trekkes tilbake
fra markedet.
18) I henhold til artikkel 5 nr. 2 i direktiv 2001/95/EF
skal distributørene bidra til å sikre at de lighterne de
leverer oppfyller kravet om barnesikring fastsatt i dette
vedtak. De skal særlig samarbeide med vedkommende
myndigheter ved på anmodning å sørge for å gi dem den
dokumentasjon som er nødvendig for å spore lighternes
opprinnelse.
19) På bakgrunn av behovet for å forebygge ytterligere
ulykker, samtidig som det tas hensyn til tekniske
begrensinger og for å sikre forholdmessighet, bør
produsentene innvilges kortest mulige overgangsperioder
for å gjennomføre tiltakene fastsatt i dette vedtak. På
grunn av det store antallet lightere som markedsføres
i EU hvert år, og de mange distribusjonskanalene
som benyttes ved denne markedsføringen, er det også
nødvendig med overgangsperioder for medlemsstatene
for å sikre at tiltakene gjennomføres på en effektiv måte.
Produsentenes plikt til å markedsføre bare barnesikrede
lightere bør derfor få anvendelse 10 måneder etter datoen
for underretning om dette vedtak, mens plikten til å tilby
bare barnesikrede lightere til forbrukere bør få anvendelse
ett år etter at forbudet mot markedsføring av slike lightere
er trådt i kraft. Den sistnevnte plikten vil derfor innføres
når dette vedtak revideres, ett år etter at det er vedtatt.
Nr. 23/323
20) I henhold til artikkel 13 nr. 3 i direktiv 2001/95/
EF er eksport fra Fellesskapet av farlige produkter
som har vært gjenstand for et vedtak, forbudt. På
bakgrunn av lightermarkedets struktur med hensyn til
antall produsenter på verdensbasis, omfanget av eksport
og import og globaliseringen av markedene, vil et
eksportforbud imidlertid ikke føre til økt sikkerhet for
forbrukere i tredjestater som ikke har innført krav om
barnesikring, ettersom eksporten fra EU vil bli erstattet
av lightere som ikke er barnesikret, fra tredjestater.
Anvendelsen av artikkel 13 nr. 3 bør derfor utsettes til det
vedtas en internasjonal standard om barnesikring. Dette
berører ikke anvendelsen av tiltak i tredjestater der det er
innført krav om barnesikring.
21) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 15 i direktiv
2001/95/EF —
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
I dette vedtak menes med:
1. «lighter» en manuelt betjent, flammegivende innretning
som benytter et brensel, og som vanligvis brukes i den
hensikt å tenne særlig sigaretter, sigarer og piper, og som
også kan tenkes å bli brukt til å tenne materialer som papir,
veker, stearinlys og lamper, og som er produsert med en
innebygd brenselforsyning, uansett om den kan fylles på
nytt eller ei.
Med forbehold for forbudet i artikkel 2 nr. 2 i dette vedtak
mot å markedsføre leketøylignende lightere, får denne
definisjon ikke anvendelse på lightere som kan fylles
på nytt, der produsentene på anmodning sørger for å gi
vedkommende myndigheter den dokumentasjon som er
nødvendig for å vise at lighterne utformes, produseres
og markedsføres på en måte som sikrer kontinuerlig og
forventet sikker bruk over en levetid på minst fem år samt
at de kan repareres, og som særlig oppfyller følgende
krav:
– en skriftlig garanti fra produsenten på minst to år for
hver lighter, i samsvar med europaparlaments- og
rådsdirektiv 1999/44/EF(1),
– en reell mulighet for å reparere og fylle på lighteren
på nytt i hele produktets levetid, herunder særlig en
tenningsmekanisme som kan repareres,
(1) EFT L 171 av 7.7.1999, s. 12.
Nr. 23/324
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
– deler som ikke er forbruksvarer, men som forventes
å slites eller gå i stykker ved kontinuerlig bruk
etter garantitidens utløp, kan erstattes eller repareres
av et autorisert eller spesialisert servicesenter
hjemmehørende i EU.
2. «leketøylignende lighter» enhver lighter som definert
i spesifikasjon 3.2 i den europeiske standarden EN
13869:2002,
6.5.2010
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal sørge for at bare barnesikrede
lightere markedsføres etter utløpet av en periode på ti måneder
fra datoen for underretning om dette vedtak.
2. Fra samme dato som nevnt i nr. 1, skal medlemsstatene
forby markedsføring av leketøylignende lightere.
Artikkel 3
3. «barnesikret lighter» en lighter konstruert og produsert på
en slik måte at den, ved normale og rimelig forutsigbare
bruksvilkår, ikke kan betjenes av barn yngre enn 51
måneder, for eksempel på grunn av kraften som trengs
for å betjene den, eller på grunn av utformingen eller
beskyttelsen av tenningsmekanismen, eller på grunn av
kompleksiteten i eller rekkefølgen av de handlinger som er
nødvendige for å tenne den.
Følgende lightere skal formodes å være barnesikrede:
a) lightere som er i samsvar med nasjonale standarder
som gjennomfører den europeiske standarden EN
13869:2002, når det gjelder andre spesifikasjoner enn
dem som er omhandlet i nr. 3.1, 3.4 og 5.2.3 i nevnte
standard,
b) lightere som oppfyller relevante regler i tredjestater,
som har innført krav om barnesikring tilsvarende dem
som er fastsatt i dette vedtak,
4. «lightermodell» lightere fra samme produsent, som ikke
skiller seg fra hverandre med hensyn til utforming eller
andre egenskaper, på en måte som kan ha betydning for
barnesikringen,
5. «barnesikringsprøving» en systematisk prøving av en
gitt lightermodell på grunnlag av et utvalg av de aktuelle
lighterne, særlig prøvinger som er utført i samsvar med
nasjonale standarder som gjennomfører den europeiske
standarden EN 13869:2002, når det gjelder andre
spesifikasjoner enn dem som er omhandlet nr. 3.1, 3.4
og 5.2.3 i nevnte standard, eller som er utført i samsvar
med prøvingskravene i relevante regler i tredjestater som
har innført krav om barnesikring tilsvarende dem som er
fastsatt i dette vedtak,
6. «produsent» en produsent som definert i artikkel 2 bokstav
e) i direktiv 2001/95/EF,
7. «distributør» en distributør som definert i artikkel 2
bokstav f) i direktiv 2001/95/EF.
1. Fra og med ti måneder etter datoen for underretning om
dette vedtak skal medlemsstatene kreve at produsentene, som
vilkår for å kunne markedsføre lightere:
a) oppbevarer og på anmodning umiddelbart framlegger
for de vedkommende myndigheter som er opprettet i
henhold til artikkel 6 i direktiv 2001/95/EF, en rapport
om barnesikringsprøvingen utført for hver lightermodell,
sammen med vareprøver av den prøvede modellen, som
bevis på at de markedsførte lighterne er barnesikrede,
b) på anmodning attesterer overfor vedkommende myndigheter
at alle lightere i hvert av de varepartier som markedsføres,
samsvarer med den prøvede modellen, og på anmodning
framlegger for myndighetene dokumentasjon om prøvingsog kontrollprogrammet som ligger til grunn for en slik
attestasjon,
c)
fortløpende kontrollerer, ved hjelp av egnede
prøvingsmetoder, at de produserte lighterne er i samsvar
med de tekniske løsningene som er fastsatt for å ivareta
barnesikring, og sørger for at vedkommende myndigheter
har tilgang til de produksjonsregistre som er nødvendige
for å vise at alle de produserte lighterne er i samsvar med
den prøvede modellen,
d) oppbevarer og på anmodning, uten opphold, framlegger
for vedkommende myndigheter en ny rapport om
barnesikringsprøvingen dersom en lightermodell er endret
på en måte som kan ha negativ innvirkning på modellens
evne til å oppfylle kravene i dette vedtak.
2. Medlemsstatene skal fra og med 10 måneder etter datoen
for underretning om dette vedtak kreve at distributørene
oppbevarer og på anmodning, uten opphold, framlegger
for vedkommende myndigheter den dokumentasjon som er
nødvendig for å identifisere enhver person som har levert dem
de lighterne de markedsfører, for å sikre at produsenten av
lighterne kan spores gjennom hele forsyningskjeden.
3. Lightere som produsentene og distributørene ikke
framlegger dokumentasjonen nevnt i nr. 1 og 2 for innen fristen
fastsatt av vedkommende myndigheter, skal trekkes tilbake fra
markedet.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 4
1. Rapportene om barnesikringsprøvingen nevnt i artikkel 3
skal særlig inneholde:
a) produsentens navn, adresse og hovedforetak, uansett hvor
produsenten befinner seg, og tilsvarende for importøren
dersom lighterne er importert,
b) en fullstendig beskrivelse av lighteren, herunder størrelse,
form, vekt, brensel, brenselkapasitet, tenningsmekanisme,
barnesikringsinnretninger, utforming, tekniske løsninger
og andre egenskaper som gjør at lighteren er barnesikret
i samsvar med definisjonene og kravene i dette vedtak.
Dette omfatter særlig en nærmere beskrivelse av alle
dimensjoner, nødvendig kraftbruk eller andre egenskaper
som kan påvirke lighterens barnesikring, herunder
produsentens toleranser for hver av disse egenskapene,
c) en nærmere beskrivelse av prøvingene og resultatene
av dem, datoene da prøvingene fant sted, stedet der
prøvingene ble gjennomført, navnet på organisasjonen som
utførte prøvingene og nærmere opplysninger om nevnte
organisasjons kvalifikasjoner og kompetanse til å utføre de
aktuelle prøvingene,
d) adressen til stedet der lighterne produseres eller ble
produsert,
e) en angivelse av stedet der dokumentasjonen som kreves i
henhold til dette vedtak, oppbevares,
f) henvisninger til organet som har akkreditert eller godkjent
prøvingsorganet.
2. Rapportene om barnesikringsprøving nevnt i artikkel 3
skal utstedes av enten:
a) prøvingsorganer som oppfyller kravene i EN ISO/
IEC 17025:2005 «Generelle krav til prøvings- og
kalibreringslaboratoriers kompetanse»), og som
er akkreditert av et medlem av den internasjonale
samarbeidsorganisasjonen for akkreditering av laboratorier
(International Laboratory Accreditation Cooperation –
ILAC) for å gjennomføre barnesikringsprøvinger av
lightere, eller godkjent på annen måte til dette av en
medlemsstats vedkommende myndigheter, eller
b) prøvingsorganer som har utarbeidet rapporter om
barnesikringsprøving, som aksepteres av en av statene der
krav om barnesikring tilsvarende dem som fastsettes i dette
vedtak, får anvendelse.
Nr. 23/325
Kommisjonen vil til orientering og etter behov offentliggjøre
og ajourføre en liste over de organer som er nevnt i bokstav a)
and b) ovenfor.
Artikkel 5
Forbudet nevnt i artikkel 13 nr. 3 i direktiv 2001/95/EF, får
ikke anvendelse.
Artikkel 6
1. Medlemsstatene skal innen fire måneder etter datoen for
underretning om dette vedtak treffe de tiltak som er nødvendige
for å etterkomme dette vedtak. De skal umiddelbart underrette
Kommisjonen om dette.
2. Dette vedtak får anvendelse inntil tolv måneder etter
datoen for underretning om dette vedtak.
3. På grunnlag av oppnådde erfaringer og framgangen
i arbeidet med å utarbeide et permanent tiltak, skal
Kommisjonen beslutte om den skal forlenge ytterligere dette
vedtaks gyldighetsperiode, om dette vedtak, særlig artikkel
1 nr. 1 og 3 og artikkel 4, bør endres, og om utsettelsen av
artikkel 5 bør oppheves. Særlig med hensyn til artikkel 1
nr. 3 skal Kommisjonen beslutte om andre internasjonale
standarder eller nasjonale regler eller standarder, eller andre
tekniske spesifikasjoner, særlig spesifikasjoner som inneholder
beskrivelser av alternative metoder eller kriterier for å fastlå
om lightere er barnesikrede, kan godkjennes som likeverdige
med barnesikringskravet fastsatt i dette vedtak. Beslutningene
nevnt i dette nummer skal treffes i samsvar med artikkel 15
nr. 2 i direktiv 2001/95/EF.
4. Kommisjonen vil, innenfor rammen av de virksomheter
som er nevnt i artikkel 10 i direktiv 2001/95/EF om
alminnelig produktsikkerhet, og innen utløpet av fristen for
medlemsstatenes gjennomføring av dette vedtak, utarbeide
retningslinjer for å lette den praktiske anvendelsen av dette
vedtak.
Artikkel 7
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 11. mai 2006.
For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/326
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/46/EF
6.5.2010
2010/EØS/23/39
av 14. juni 2006
om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF om årsregnskapene for visse selskapsformer, 83/349/
EØF om konsoliderte regnskaper, 86/635/EØF om bankers og andre finansinstitusjoners
årsregnskaper og konsoliderte regnskaper og 91/674/EØF om forsikringsforetaks årsregnskaper
og konsoliderte regnskaper(*)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN
EUROPEISKE UNION HAR —
rammen av den myndighet de er tillagt ved nasjonal
lovgivning. Dette bør ikke hindre medlemsstatene i å
gå lenger og fastsette bestemmelser om direkte ansvar
overfor aksjeeiere eller andre berørte parter. På den annen
side skulle medlemsstatene avstå fra å velge et system der
ansvaret er begrenset til det enkelte styremedlem. Dette
bør imidlertid ikke frata domstoler eller andre organer
med ansvar for håndheving av reglene muligheten til å
ilegge et enkelt styremedlem sanksjoner.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 44 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
3)
Ansvaret for å utarbeide og offentliggjøre årsregnskaper
og konsernregnskaper samt årsberetninger og konsoliderte
årsberetninger bygger på nasjonal lovgivning. Egnede
ansvarsregler fastsatt av den enkelte medlemsstat i
henhold til nasjonale lover og forskrifter bør gjelde
for medlemmene av administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganene. Medlemsstatene bør fritt kunne
fastsette ansvarets omfang.
4)
For å fremme en troverdig finansiell rapportering i
hele Den europeiske union bør medlemmene av det
organ i et selskap som har ansvar for å utarbeide
selskapets årsberetning, ha plikt til å sørge for at de
finansielle opplysningene i et selskaps årsregnskaper og
årsberetninger gir et pålitelig bilde.
5)
Kommisjonen vedtok 27. september 2004 en melding
om forebygging og bekjempelse av finansiell uredelighet
og uredelighet i foretakssektoren, der det blant annet
redegjøres for Kommisjonens politiske initiativer med
hensyn til internkontroll i selskaper og styremedlemmers
ansvar.
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
Kommisjonen vedtok 21. mai 2003 en handlingsplan der
den kunngjorde tiltak for å modernisere selskapsretten og
forbedre foretaksstyringen i Fellesskapet. Fellesskapets
prioritering på kort sikt var å bekrefte styremedlemmenes
kollektive ansvar, øke åpenheten i forbindelse med
transaksjoner mellom nærstående parter og aktiviteter
utenfor balansen samt å sikre bedre opplysninger om de
foretaksstyringsmetoder som anvendes i et selskap.
I henhold til handlingsplanen skulle medlemmene av
et selskaps administrasjons-, ledelses- og kontrollorgan
som et minstekrav være kollektivt ansvarlige overfor
selskapet for å utarbeide og offentliggjøre årsregnskaper
og årsberetninger. Samme prinsipp skulle også gjelde
for de medlemmene av administrasjons-, ledelsesog kontrollorganene i et foretak som utarbeider
konsernregnskaper. Disse organene handler innenfor
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 224 av 16.8.2006, s. 1,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 20/2007 av 27. april 2007
om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) og XXII
(Selskapsrett) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38,
9.8.2007, s. 25.
(1) EUT C 294 av 25.11.2005, s. 4.
(2) Europaparlamentsuttalelse av 15. desember 2005 (ennå ikke offentliggjort i
EUT) og rådsbeslutning av 22. mai 2006.
6.5.2010
6)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
På det nåværende tidspunkt inneholder fjerde rådsdirektiv
78/660/EØF(1) og sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF(2)
bestemmelser bare om offentliggjøring av transaksjoner
mellom et selskap og dets tilknyttede foretak. For å
minske forskjellene på selskaper hvis verdipapirer ikke
er opptatt til notering på et regulert marked, og selskaper
som anvender de internasjonale regnskapsstandardene på
sine konsernregnskaper, bør kravet om offentliggjøring
utvides til å omfatte andre typer berørte parter som
nøkkelpersoner i ledelsen og styremedlemmers ektefeller,
men bare når slike transaksjoner er vesentlige og ikke
foretas på armlengdes avstand. Offentliggjøring av
vesentlige transaksjoner med nærstående parter som ikke
foretas på normale markedsvilkår, kan hjelpe brukere
av årsregnskaper med å vurdere selskapets finansielle
stilling samt, dersom selskapet inngår i et konsern, hele
konsernets finansielle stilling. Transaksjoner mellom
nærstående parter innenfor samme konsern bør ikke tas
med ved utarbeiding av konsernregnskaper.
7)
Definisjonene av nærstående parter som fastsatt i
de internasjonale regnskapsstandardene vedtatt av
Kommisjonen i samsvar med europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om
anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder(3), bør
få anvendelse på direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF.
8)
Aktiviteter utenfor balansen kan innebære risiko og
fordeler for et selskap som er vesentlige for en vurdering
av selskapets finansielle stilling og, dersom selskapet
inngår i et konsern, hele konsernets finansielle stilling.
9)
Slike aktiviteter utenfor balansen kan være alle
transaksjoner eller avtaler som selskaper har med foretak,
også foretak uten selvstendig rettsevne, som ikke er
oppført i balansen. Slike aktiviteter utenfor balansen kan
være knyttet til opprettelsen eller bruken av en eller flere
foretak for særskilte formål (SPE) og offshorevirksomhet
som bl.a. har et økonomisk, rettslig, skattemessig eller
regnskapsmessig formål. Eksempler på slike aktiviteter
utenfor balansen er aktiviteter med deling av risiko
og fordeler eller forpliktelser på grunnlag av en avtale
(1) EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/43/EF (EUT L 157 av 9.6.2006, s. 87).
(2) EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2006/43/
EF.
(3) EFT L 243 av 11.9.2002, s. 1.
Nr. 23/327
som f.eks. fordringsdiskontering, kombinerte salgs- og
gjenkjøpsavtaler, konsignasjonslageravtaler, kontrakter
med faste betalingsforpliktelser, verdipapirisering
gjennom separate selskaper og foretak uten selvstendig
rettsevne, eiendeler stilt som sikkerhet, leasingkontrakter,
utsetting og lignende. Egnede opplysninger om vesentlige
risikoer og fordeler ved slike aktiviteter som ikke er
oppført i balansen, bør angis i notene til regnskapene eller
konsernregnskapene.
10) Selskaper hvis verdipapirer er opptatt til notering på
et regulert marked, og som har sitt forretningskontor
i Fellesskapet, bør ha plikt til å offentliggjøre en årlig
erklæring om foretaksstyring som en egen og klart atskilt
del av årsberetningen. Denne erklæringen bør som et
minstekrav gi aksjeeierne lett tilgjengelige grunnleggende
opplysninger om de foretaksstyringsmetodene som faktisk
anvendes, herunder en beskrivelse av hovedtrekkene
ved nåværende risikohåndteringssystemer og
internkontrollordninger i forbindelse med den finansielle
rapporteringen. Det bør klart framgå av erklæringen
om foretaksstyring om selskapet anvender noen andre
bestemmelser om foretaksstyring enn dem som er fastsatt
i nasjonal lovgivning, uansett om disse bestemmelsene
er direkte fastsatt i et regelverk for foretaksstyring
som selskapet er underlagt, eller i et regelverk for
foretaksstyring som selskapet kan ha besluttet å anvende.
Videre kan selskapene eventuelt også framlegge en
analyse av de miljømessige og sosiale aspektene
som er nødvendige for å forstå selskapets utvikling,
resultater og stilling. Det er ikke nødvendig å pålegge
selskaper som utarbeider en konsolidert årsberetning,
å framlegge en egen erklæring om foretaksstyring. Det
bør imidlertid framlegges opplysninger om konsernets
risikohåndteringssystem og internkontrollordning.
11) De ulike tiltakene som vedtas i henhold til dette direktiv,
bør ikke nødvendigvis få anvendelse på samme typer
selskaper eller foretak. Medlemsstatene bør ha mulighet
til å unnta små selskaper som beskrevet i artikkel 11
i direktiv 78/660/EØF fra kravene i forbindelse med
nærstående parter og aktiviteter utenfor balansen i henhold
til dette direktiv. Selskaper som allerede offentliggjør
opplysninger om transaksjoner med nærstående
parter i sine regnskaper i henhold til de internasjonale
regnskapsstandardene som er vedtatt i Den europeiske
union, bør ikke ha plikt til å offentliggjøre ytterligere
opplysninger i henhold til dette direktiv, ettersom
anvendelsen av de internasjonale regnskapsstandardene
Nr. 23/328
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
allerede gir et pålitelig bilde av et slikt selskap.
Bestemmelsene i dette direktiv om erklæringen om
foretaksstyring bør få anvendelse på alle selskaper,
herunder banker, forsikrings- og gjenforsikringsforetak
og selskaper som har utstedt andre verdipapirer enn aksjer
som er opptatt til notering på et regulert marked, såframt
de ikke er unntatt av medlemsstatene. Bestemmelsene i
dette direktiv om styremedlemmenes plikter og ansvar
samt sanksjoner bør få anvendelse på alle selskaper som
omfattes av rådsdirektiv 78/660/EØF, 86/635/EØF(1)
og 91/674/EØF(2), og på alle foretak som utarbeider
konsernregnskaper i samsvar med direktiv 83/349/EØF.
6.5.2010
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Endring av direktiv 78/660/EØF
I direktiv 78/660/EØF gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 11 gjøres følgende endringer i første ledd:
12) Direktiv 78/660/EØF inneholder på det nåværende
tidspunkt bestemmelser om at det hvert femte år skal
foretas en vurdering blant annet av terskelverdiene for
balansesum og nettoomsetning som medlemsstatene kan
anvende når de avgjør hvilke selskaper som kan unntas
fra visse opplysningskrav. I tillegg til disse vurderingene
hvert femte år kan det være hensiktsmessig å foreta
ytterligere én heving av terskelverdiene for balansesum
og nettoomsetning. Medlemsstatene har ingen plikt til å
benytte disse høyere terskelverdiene.
13) Ettersom målene for dette direktiv, som er å lette
investeringer over landegrensene og bedre
sammenlignbarheten innenfor Den europeiske union
samt styrke offentlighetens tillit til finansregnskaper
og rapporter gjennom forbedret og ensartet særskilt
offentliggjøring, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av
medlemsstatene og derfor på grunn av dette direktivs
omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan
Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet
som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med
forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel
går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig
for å nå disse målene.
14) I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter
og overholdes de prinsipper som er anerkjent særlig i Den
europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.
15) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om
bedre regelverksutforming(3) oppfordres medlemsstatene
til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å utarbeide
og offentliggjøre egne tabeller, som så langt det er
mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og
innarbeidingstiltakene.
16) Direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF,
og 91/674/EØF bør derfor endres —
86/635/EØF
(1) EFT L 372 av 31.12.1986, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2003/51/EF (EFT L 178 av 17.7.2003, s. 16).
(2) EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7. Direktivet endret ved direktiv 2003/51/EF.
(3) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.
a) i første strekpunkt endres «balansesum: 3 650 000
euro» til «balansesum: 4 400 000 euro»,
b) i annet strekpunkt endres «nettoomsetning: 7 300 000
euro» til «nettoomsetning: 8 800 000 euro».
2. I artikkel 11 tredje ledd endres «direktivet om fastsettelse
av disse beløpene som følge av vurderingen fastsatt i
artikkel 53 nr. 2» til «ethvert direktiv om fastsettelse av
disse beløpene».
3. I artikkel 27 gjøres følgende endringer i første ledd:
a) i
første
strekpunkt
endres
«balansesum:
14 600 000 euro» til «balansesum: 17 500 000 euro»,
b) i annet strekpunkt endres «nettoomsetning: 29 200 000
euro» til «nettoomsetning: 35 000 000 euro».
4. I artikkel 27 tredje ledd endres «direktivet om fastsettelse
av disse beløpene som følge av vurderingen fastsatt i
artikkel 53 nr. 2» til «ethvert direktiv om fastsettelse av
disse beløpene».
5. I artikkel 42a skal nytt nr. 5a lyde:
«5a. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 3
og 4 kan medlemsstatene i samsvar med
de internasjonale regnskapsstandardene vedtatt
ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 av
29. september 2003 om vedtakelse av visse internasjonale
regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1606/2002(*), som endret fram til
5. september 2006, tillate eller kreve verdsetting av finansielle
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
instrumenter sammen med de tilknyttede opplysningskrav
som er fastsatt i de internasjonale regnskapsstandardene
vedtatt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av
internasjonale regnskapsstandarder(**).
____________
(*) EUT L 261 av 13.10.2003, s. 1. Forordningen sist
endret ved forordning (EF) nr. 108/2006 (EUT L 24
av 27.1.2006, s. 1).
(**) EFT L 243 av 11.9.2002, s. 1.»
6. I artikkel 43 nr. 1 skal nytt nr. 7a og 7b lyde:
«7a. arten av, og det forretningsmessige formålet ved, de
aktiviteter som selskapet ikke har oppført i balansen,
og disse aktivitetenes økonomiske innvirkning på
selskapet, forutsatt at risikoene og fordelene med slike
aktiviteter er vesentlige, og i den grad offentliggjøring
av slike risikoer og fordeler er nødvendig for å
vurdere selskapets finansielle stilling.
Medlemsstatene kan unnta transaksjoner som er inngått
mellom to eller flere medlemmer av et konsern, forutsatt
at datterforetak som er part i transaksjonen er heleid av et
slikt medlem.
«Nærstående part» har samme betydning som i de
internasjonale regnskapsstandardene vedtatt i samsvar med
forordning (EF) nr. 1606/2002.»
7. Ny artikkel 46a skal lyde:
«Artikkel 46a
1. Et selskap hvis verdipapirer er opptatt til notering på
et regulert marked som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 14
i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av
21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter(*),
skal ta med en erklæring om foretaksstyring i sin
årsberetning. Denne erklæringen skal tas med i en egen
del av årsberetningen og skal minst inneholde følgende
opplysninger:
a) en henvisning til:
i) det regelverk for foretaksstyring som selskapet er
underlagt,
Medlemsstatene kan tillate selskapene nevnt i
artikkel 27 å begrense de opplysningene som kreves
offentliggjort i henhold til dette nummer, til arten
av, og det forretningsmessige formål ved, slike
aktiviteter,
7b) transaksjoner som selskapet har inngått med nærstående
parter, herunder beløpet for slike transaksjoner,
arten av forholdet mellom de nærstående partene
samt andre opplysninger om transaksjonene som er
nødvendige for å forstå selskapets finansielle stilling,
dersom slike transaksjoner er vesentlige og ikke er
inngått under normale markedsvilkår. Opplysninger
om enkeltstående transaksjoner kan grupperes etter
art, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige
for å forstå hvilken innvirkning transaksjoner med
nærstående parter har på selskapets finansielle
stilling.
Medlemsstatene kan tillate at selskapene nevnt i
artikkel 27 unnlater å oppfylle de opplysningskrav
som er beskrevet i dette nummer, såframt disse
selskapene ikke er av den type som er nevnt i artikkel
1 nr. 1 i direktiv 77/91/EØF, og i så tilfelle kan
medlemsstatene begrense offentliggjøringen til minst
å omfatte transaksjoner som er inngått direkte eller
indirekte mellom:
i) selskapet og dets hovedaksjonærer,
og
ii) selskapet og medlemmer av administrasjons-,
ledelses- og kontrollorganene.
Nr. 23/329
og/eller
ii) det regelverk for foretaksstyring som selskapet har
besluttet å anvende frivillig,
og/eller
iii) alle
relevante
opplysninger
om
foretaksstyringsmetodene som anvendes utover
kravene i nasjonal lovgivning.
Når punkt i) og ii) får anvendelse, skal selskapet
også angi hvor de relevante tekstene er offentlig
tilgjengelige, og når punkt iii) får anvendelse, skal
selskapet offentliggjøre sine foretaksstyringsmetoder,
b) i den grad et selskap i samsvar med nasjonal lovgivning
avviker fra det regelverk for foretaksstyring som er
nevnt i bokstav a) i) eller ii), skal selskapet forklare
hvilke deler av regelverket for foretaksstyring det
avviker fra og grunnene til dette. Dersom selskapet
har besluttet ikke å anvende noen av bestemmelsene
i et regelverk for foretaksstyring nevnt i bokstav a) i)
eller ii), skal det begrunne dette,
c) en beskrivelse av hovedtrekkene ved selskapets
internkontrollordninger og risikohåndteringssystemer
i forbindelse med den finansielle rapporteringen,
d) de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 10
nr. 1 bokstav c), d), f), h) og punkt i) i europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/25/EF av 21. april 2004 om
overtakelsestilbud(**), dersom selskapet er omfattet av
nevnte direktiv,
e) en beskrivelse av hvordan generalforsamlingen
gjennomføres og dens viktigste myndighetsområder
samt en beskrivelse av aksjeeiernes rettigheter og
Nr. 23/330
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
hvordan de kan utøves, med mindre disse opplysningene
allerede i sin helhet finnes i nasjonale lover og
forskrifter,
f) sammensetningen av administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganene og deres komiteer og hvordan de
fungerer.
2. Medlemsstatene kan tillate at de opplysninger som
kreves i henhold til denne artikkel, framlegges i en særskilt
rapport som offentliggjøres sammen med årsberetningen
på den måten som er angitt i artikkel 47, eller ved en
henvisning i årsberetningen dersom et slikt dokument
er offentlig tilgjengelig på selskapets nettsted. Dersom
det utarbeides en særskilt rapport, kan erklæringen om
foretaksstyring inneholde en henvisning til årsberetningen
når de opplysninger som kreves i nr. 1 bokstav d) gjøres
tilgjengelige. Artikkel 51 nr. 1 annet ledd får anvendelse
på bestemmelsene i nr. 1 bokstav c) og d) i denne artikkel.
Med hensyn til de øvrige opplysningene, skal revisoren
som foretar lovfestet revisjon, kontrollere at erklæringen
om foretaksstyring er utarbeidet.
3. Medlemsstatene kan unnta selskaper som bare har
utstedt andre verdipapirer enn aksjer som er opptatt til
notering på et regulert marked i henhold til artikkel 4
nr. 1 punkt 14 i direktiv 2004/39/EF, fra anvendelse av
bestemmelsene i nr. 1 bokstav a), b), e) og f), med mindre
slike selskaper har utstedt aksjer som det handles med i et
multilateralt handelssystem som definert i artikkel 4 nr. 1
punkt 15 i direktiv 2004/39/EF.
_________________________
(*) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1.
(**) EUT L 142 av 30.4.2004, s. 12.»
8. Ny del 10A skal lyde:
«DEL 10A
Forpliktelse og ansvar med hensyn til utarbeiding og
offentliggjøring av årsregnskapene og årsberetningen
Artikkel 50b
Medlemsstatene skal sørge for at medlemmene av
selskapets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer
har kollektivt ansvar for å sikre at årsregnskapene,
årsberetningen og, dersom den framlegges for seg,
erklæringen om foretaksstyring som skal framlegges i
henhold til artikkel 46a, utarbeides og offentliggjøres
6.5.2010
i samsvar med kravene i dette direktiv og eventuelt
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene
vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.
Disse organene skal handle innenfor rammen av den
myndighet de er tillagt ved nasjonal lovgivning.
Artikkel 50c
Medlemsstatene skal sørge for at deres lover og
forskrifter om ansvar får anvendelse på medlemmene av
administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene nevnt i
artikkel 50b, i det minste overfor selskapet, ved manglende
overholdelse av forpliktelsen nevnt i artikkel 50b.»
9. Artikkel 53a skal lyde:
«Artikkel 53a
Medlemsstatene skal ikke la unntaksbestemmelsene fastsatt
i artikkel 11 og 27, artikkel 43 nr. 1 punkt 7a og 7b samt
artikkel 46, 47 og 51 gjelde for selskaper hvis verdipapirer
er opptatt til notering på et regulert marked som definert i
artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i direktiv 2004/39/EF.»
10. Ny artikkel 60a skal lyde:
«Artikkel 60a
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som
skal få anvendelse ved overtredelser av de nasjonale
bestemmelsene vedtatt i henhold til dette direktiv, og treffe
alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De
fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold
til overtredelsen og virke avskrekkende.»
11. Artikkel 61a skal lyde:
«Artikkel 61a
Kommisjonen skal innen 1. juli 2007 gjennomgå
bestemmelsene i artikkel 42a‑42f, artikkel 43 nr. 1 punkt
10 og 14, artikkel 44 nr. 1, artikkel 46 nr. 2 bokstav f)
og artikkel 59 nr. 2 bokstav a) og b) på nytt på grunnlag
av erfaringene fra anvendelsen av bestemmelsene om
regnskapsføring til virkelig verdi, særlig med hensyn
til IAS 39 som vedtatt i samsvar med forordning (EF)
nr. 1606/2002, samtidig som det tas hensyn til den
internasjonale utvikling på regnskapsområdet, og skal
eventuelt framlegge et forslag for Europaparlamentet og
Rådet med sikte på å endre ovennevnte artikler.»
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 2
måten som er angitt i artikkel 47 i nevnte direktiv, skal
opplysningene som gis i henhold til første ledd, også
utgjøre en del av den særskilte rapporten. Artikkel 37
nr. 1 annet ledd i dette direktiv får anvendelse.
Endring av direktiv 83/349/EØF
I direktiv 83/349/EØF gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 34 skal nytt nr. 7a og 7b lyde:
«AVSNITT 3A
Forpliktelse og ansvar med hensyn til utarbeiding
og offentliggjøring av konsernregnskapene og den
konsoliderte årsberetningen
«Artikkel 36a
Medlemsstatene skal sørge for at de medlemmene av
administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i foretak
som utarbeider konsernregnskapene og den konsoliderte
årsberetningen, har kollektivt ansvar for å sikre at
konsernregnskapene, den konsoliderte årsberetningen
og, dersom den framlegges for seg, erklæringen om
foretaksstyring som skal framlegges i henhold til artikkel 46a
i direktiv 78/660/EØF, utarbeides og offentliggjøres i
samsvar med kravene i dette direktiv og eventuelt i samsvar
med de internasjonale regnskapsstandardene vedtatt i
samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av
internasjonale regnskapsstandarder(*). Disse organene skal
handle innenfor rammen av den myndighet de er tillagt ved
nasjonal lovgivning.
7b) transaksjoner, med unntak av konserninterne
transaksjoner, som morforetaket eller andre foretak som
inngår i konsolideringen, har inngått med nærstående
parter, herunder beløpet for slike transaksjoner,
arten av forholdet mellom de nærstående partene
samt andre opplysninger om transaksjonene som er
nødvendige for å forstå den finansielle stillingen i
de foretak som inngår i konsolideringen som helhet,
dersom slike transaksjoner er vesentlige og ikke er
inngått under normale markedsvilkår. Opplysninger
om enkeltstående transaksjoner kan grupperes etter
art, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige
for å forstå hvilken innvirkning transaksjoner med
nærstående parter har på den finansielle stillingen i de
foretak som inngår i konsolideringen som helhet.»
Artikkel 36b
Medlemsstatene skal sørge for at deres lover og
forskrifter om ansvar får anvendelse på medlemmene av
administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene nevnt i
artikkel 36a, i det minste overfor foretaket som utarbeider
konsernregnskapet, ved manglende overholdelse av
forpliktelsen nevnt i artikkel 36a.
2. I artikkel 36 nr. 2 skal ny bokstav f) lyde:
Dersom en medlemsstat tillater at de opplysningene
som kreves i henhold til artikkel 46a nr. 1 i direktiv
78/660/EØF, framlegges i en særskilt rapport som
offentliggjøres sammen med årsberetningen på den
_______________
(*) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1.»
3. Nytt avsnitt 3A skal lyde:
«7a) arten av, og det forretningsmessige formålet ved,
aktiviteter som ikke er oppført i den konsoliderte
balansen, og disse aktivitetenes økonomiske
innvirkning, forutsatt at risikoene og fordelene
med slike aktiviteter er vesentlige, og i den grad
offentliggjøring av slike risikoer og fordeler er
nødvendig for å vurdere den finansielle stilling i de
foretak som inngår i konsolideringen som helhet,
«f) en beskrivelse av hovedtrekkene ved konsernets
internkontrollordninger og risikohåndteringssystemer i
forbindelse med utarbeidingen av konsernregnskapene
når det dreier seg om et foretak hvis verdipapirer er
opptatt til notering på et regulert marked som definert
i artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om
markeder for finansielle instrumenter(*). Dersom
den konsoliderte årsberetningen og årsberetningen
framlegges som én enkelt beretning, skal disse
opplysningene inngå i den delen av beretningen
som inneholder erklæringen om foretaksstyring som
fastsatt i artikkel 46a i direktiv 78/660/EØF.
Nr. 23/331
_______________
(*) EFT L 243 av 11.9.2002, s. 1.»
4. I artikkel 41 skal nytt nr. 1a lyde:
«1a. «Nærstående part» har samme betydning som i de
internasjonale regnskapsstandardene vedtatt i samsvar med
forordning (EF) nr. 1606/2002.»
5. Ny artikkel 48 skal lyde:
«Artikkel 48
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som
skal få anvendelse ved overtredelser av de nasjonale
bestemmelsene vedtatt i henhold til dette direktiv, og treffe
alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De
fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold
til overtredelsen og virke avskrekkende.»
Nr. 23/332
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Artikkel 5
Artikkel 3
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
Endring av direktiv 86/635/EØF
Artikkel 1 nr. 1 første punktum i direktiv 86/635/EØF skal
lyde:
«Artikkel 2 og 3, artikkel 4 nr. 1, 3, 4, 5 og 6, artikkel 6, 7,
13 og 14, artikkel 15 nr. 3 og 4, artikkel 16‑21, artikkel 29‑35,
artikkel 37‑41, artikkel 42 første punktum, artikkel 42a‑42f,
artikkel 45 nr. 1, artikkel 46 nr. 1 og 2, artikkel 46a,
artikkel 48‑50, artikkel 50a, 50b og 50c, artikkel 51 nr. 1,
artikkel 51a, artikkel 56‑59, artikkel 60a, artikkel 61 og 61a
i direktiv 78/660/EØF får anvendelse på institusjoner nevnt
i dette direktivs artikkel 2, med mindre noe annet er fastsatt i
dette direktiv.»
Artikkel 4
Endring av direktiv 91/674/EØF
1.
Medlemsstatene skal innen 5. september 2008 sette
i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten
til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på
det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 6
Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 7
Artikkel 1 nr. 1 første punktum i direktiv 91/674/EØF skal
lyde:
«Artikkel 2 og 3, artikkel 4 nr. 1, 3, 4, 5 og 6, artikkel 6, 7, 13
og 14, artikkel 15 nr. 3 og 4, artikkel 16‑21, artikkel 29‑35,
artikkel 37‑41, artikkel 42, artikkel 42a‑42f, artikkel 43 nr. 1
punkt 1‑7b og 9‑14, artikkel 45 nr. 1, artikkel 46 nr. 1 og 2,
artikkel 46a, artikkel 48‑50, artikkel 50a, 50b og 50c, artikkel
51 nr. 1, artikkel 51a, artikkel 56‑59, artikkel 60a, artikkel 61
og 61a i direktiv 78/660/EØF får anvendelse på foretak nevnt
i artikkel 2 i dette direktiv, med mindre noe annet er fastsatt i
dette direktiv.»
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Strasbourg, 14. juni 2006.
For Europaparlamentet
For Rådet
J.P. BORRELL FONTELLES
H. WINKLER
President
Formann
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2006/73/EF
Nr. 23/333
2010/EØS/23/40
av 10. august 2006
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF med hensyn til
organisatoriske krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak samt definisjon av begreper
for nevnte direktivs formål(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
bestemmelser i direktiv 2004/39/EF. Dette er nødvendig
for å sikre at verdipapirforetak har lik tilgang på samme
vilkår til alle markedene i Fellesskapet og for å fjerne
hindringer knyttet til framgangsmåter for tillatelse
for virksomhet på tvers av landegrensene på området
investeringstjenester.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle
instrumenter, om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF og 93/6/
EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF som
opphever rådsdirektiv 93/22/EØF(1), særlig artikkel 4 nr. 2,
artikkel 13 nr. 10, artikkel 18 nr. 3, artikkel 19 nr. 10, artikkel
21 nr. 6, artikkel 22 nr. 3 og artikkel 24 nr. 5, og
5)
Tiltakene for gjennomføring av rammeregler for
vilkårne for yting av investerings‑ og tilleggstjenester
og investeringsvirksomhet bør gjenspile formålet med
reglene. Det vil si at reglene bør slik utformes at de sikrer
et høyt nivå med hensyn til vern av investorer og slik at
de anvendes på en ensartet måte ved at det innføres klare
standarder og krav for styring av forholdet mellom et
verdipapirforetak og foretakets kunde. Derimot, og med
hensyn til vern av investorer, særlig når det gjelder å gi
investorer opplysninger eller å søke opplysninger fra
investorer, bør det særlig tas hensyn til om vedkommende
kunde eller potensielle kunde er en detaljkunde eller en
profesjonell kunde.
6)
Gjennomføringsbestemmelsene bør fastsettes i direktivs
form slik at de kan justeres etter det særlige markedet og
rettssystemet i hver medlemsstat.
7)
For å sikre ensartet anvendelse av de ulike bestemmelsene
i direktiv 2004/39/EF, er det nødvendig å innføre en
harmonisert ramme av organisatoriske krav til og
vilkår for drift av verdipapirforetak. Medlemsstatene
og vedkommende myndigheter bør derfor ikke legge
til ytterligere bindende regler ved innarbeiding og
anvendelse av reglene i dette direktiv, bortsett fra i de
tilfeller der bestemmelser i dette direktiv uttrykkelig
fastsetter dette.
8)
I unntakstilfeller bør det imidlertid være mulig for
medlemsstatene å pålegge verdipapirforetak krav i tillegg
til dem fastsatt i gjennomføringsbestemmelsene. Et slikt
inngrep bør imidlertid være begrenset strengt til tilfeller
av særlige risikoer for investorvernet eller markedets
selvstendighet, herunder risikoer for stabiliteten til det
finansielle systemet, ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til i
Fellesskapets regelverk, og være strengt forholdsmessig.
9)
Eventuelle tilleggskrav som medlemsstatene beholder
eller pålegger i samsvar med dette direktiv, må ikke
ut fra følgende betraktninger:
1)
Direktiv 2004/39/EF fastsetter de rettslige rammene
for finansmarkedene i Fellesskapet, som blant annet
regulerer vilkårene for verdipapirforetaks yting av
investeringstjenester, og eventuelle tilleggstjenester
samt investeringsvirksomhet; organisatoriske krav til
verdipapirforetak som utfører slike tjenester og slik
virksomhet samt for regulerte markeder, rapporteringskrav
med hensyn til transaksjoner i finansielle instrumenter og
krav til åpenhet med hensyn til transaksjoner i aksjer som
er opptatt til notering på et regulert marked.
2)
Tiltakene for gjennomføring av rammeregler
for organisatoriske krav som får anvendelse på
verdipapirforetak som utfører investeringstjenester, og
eventuelle tilleggstjenester og investeringsvirksomhet
på yrkesmessig grunnlag samt for regulerte markeder,
bør være i samsvar med formålet i direktiv 2004/39/EF.
Disse bør være slik utformet at de sikrer et høyt nivå for
pålitelighet, kompetanse og soliditet i verdipapirforetak
og foretak som utøver virksomhet på regulerte markeder
eller MTF-er, og slik at de anvendes på en ensartet
måte.
3)
4)
Det er nødvendig å spesifisere konkrete organisatoriske
krav og framgangsmåter for verdipapirforetak som
utfører slike tjenester eller slik virksomhet. Det bør
særlig fastsettes strenge framgangsmåter på områder
som overholdelse av krav, risikohåndtering, håndtering
av klager, personlige transaksjoner utsetting samt
identifisering, håndtering av og offentliggjøring av
interessekonflikter.
De organisatoriske kravene til og vilkårene for tillatelse
for verdipapirforetak bør fastsettes i form av et sett av
regler som sikrer ensartet anvendelse av de relevante
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 241 av 2.9.2006, s. 26, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 21/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) se EØS-tillegget
til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 26.
(1) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2006/31/
EF (EUT L 114 av 27.4.2006, s. 60).
Nr. 23/334
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
begrense eller på annen måte påvirke rettighetene til
verdipapirforetak i henhold til artikkel 31 og 32 i direktiv
2004/39/EF.
10) De særlige former for risiko som omfattes av tilleggskrav
som medlemsstatene beholder på datoen for dette
direktivs ikrafttredelse, bør være av spesiell betydning
for markedsstrukturen i vedkommende medlemsstat,
herunder foretaks og forbrukeres atferd i vedkommende
marked. Vurderingen av disse særlige formene for risiko
bør foretas i sammenheng med de ordningene som
er fastsatt i direktiv 2004/39/EF og nevnte direktivs
detaljerte gjennomføringsregler. Enhver beslutning om
å beholde tilleggskrav bør tas med behørig hensyn til
formålene i nevnte direktiv om å fjerne hindringer for
yting av investeringstjenester på tvers av landegrensene,
ved å harmonisere førstegangs tillatelse og krav til driften
av verdipapirforetak.
11) Verdipapirforetak kan variere svært mye når det gjelder
størrelse, struktur og arten av virksomhet. Rammereglene
bør tilpasses dette mangfoldet og samtidig pålegge visse
grunnleggende reguleringskrav som er hensiktsmessige
for alle foretak. Regulerte foretak bør overholde sine
overordnede forpliktelser og treffe tiltak som er best
anpasset til arten av og situasjonen til sin aktuelle
virksomhet.
12) Rammeregler som medfører for mye usikkerhet for
verdipapirforetak, kan imidlertid redusere virkningen av
ordningen. Vedkommende myndigheter forventes å utstede
retningslinjer for fortolkningen av bestemmelsene i dette
direktiv, særlig for å klargjøre den praktiske anvendelsen
av kravene i dette direktiv for særlige typer foretak og
situasjoner. Ikke-bindende retningslinjer av denne type
kan blant annet avklare hvordan bestemmelsene i dette
direktiv og i direktiv 2004/39/EF kommer til anvendelse
i lys av utviklingen i markedet. For å sikre en ensartet
anvendelse av dette direktiv og direktiv 2004/39/EF, kan
Kommisjonen fastsette retningslinjer i form av meldinger
om fortolkningen eller ved andre midler. Videre kan
Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn offentliggjøre
retningslinjer for å sikre tilnærming ved vedkommende
myndigheters anvendelse av dette direktiv og direktiv
2004/39/EF.
13) De organisatoriske kravene som er fastsatt i direktiv
2004/39/EF, påvirker ikke ordninger som er fastsatt av
nasjonal lovgivning om registrering av enkeltpersoner
som arbeider i verdipapirforetak.
14) Når det gjelder bestemmelsene i dette direktiv som
krever at et verdipapirforetak innfører, gjennomfører
og opprettholder hensiktsmessige retningslinjer for
risikohåndtering, bør risiko knyttet til foretakets former
for virksomhet, prosesser og systemer omfatte risikoer
knyttet til utsetting av kritiske eller viktige funksjoner
eller av investeringstjenester eller investeringsvirksomhet.
Slik risiko bør omfatte risiko tilknyttet foretakets forhold
til tjenesteyteren samt mulige risikoer når den utsatte
virksomheten til flere verdipapirforetak eller andre
6.5.2010
regulerte foretak er konsentrert på et begrenset antall
tjenesteytere.
15) Det faktum at risikohåndteringsfunksjoner og funksjoner
knyttet til overholdelse av regler blir utført av samme
person, vil ikke nødvendigvis sette uavhengigheten til
hver enkelt funksjon i fare. Vilkår om at personer som er
involvert i funksjoner tilknyttet overholdelse ikke samtidig
bør være involvert i utøvelsen av de funksjonene de fører
tilsyn med samt at metodene for å fastsette godtgjøring
for slike personer ikke med sannsynlighet bør påvirke
objektiviteten negativt, kan være uforholdsmessige når
det gjelder små verdipapirforetak. Dette vil imidlertid
bare i unntakstilfeller være uforholdsmessig når det
gjelder større foretak.
16) En rekke av bestemmelsene i direktiv 2004/39/EF krever
at verdipapirforetak samler inn og oppbevarer informasjon
knyttet til kunder samt tjenester som foretaket yter kunder.
Dersom disse kravene omfatter innsamling og behandling
av personopplysninger, bør foretakene sikre at de opptrer
i samsvar med nasjonale tiltak for gjennomføring
av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av
24 .oktober 1995(1) om beskyttelse av fysiske personer
i forbindelse med behandling av personopplysninger og
om fri utveksling av slike opplysninger.
17) Dersom flere suksessive personlige transaksjoner blir
utført på vegne av en person i samsvar med forutgående
instrukser gitt av denne personen, bør forpliktelsene i
henhold til bestemmelsene i dette direktiv knyttet til
personlige transaksjoner, ikke komme til anvendelse
separat på hver suksessive transaksjon dersom disse
instruksene fortsatt er gyldige og ikke er endret. På
samme måte bør disse forpliktelsene ikke komme til
anvendelse på opphør eller tilbaketrekking av slike
instrukser, forutsatt at eventuelle finansielle instrumenter
som tidligere var ervervet i henhold til instruksene, ikke
blir avhendet samtidig med at instruksene opphører eller
trekkes tilbake. Disse pliktene bør imidlertid komme til
anvendelse når det gjelder en personlig transaksjon, eller
ved starten av flere suksessive personlige transaksjoner,
utført på vegne av samme person dersom instruksene blir
endret eller dersom nye instrukser blir gitt.
18) Vedkommende myndigheter bør ikke underlegge
tillatelse til å utføre investeringstjenester eller
investeringsvirksomhet et generelt forbud mot utsetting
av en eller flere kritiske eller viktige funksjoner eller
investeringstjenester eller investeringsvirksomhet.
Verdipapirforetak bør tillates å sette ut slik virksomhet
dersom ordningene for utsetting som er fastsatt av
foretaket, er i samsvar med visse vilkår.
19) Når det gjelder bestemmelsene i dette direktiv som
fastsetter vilkår for utsetting av kritiske eller viktige
driftsfunksjoner eller investeringstjenester eller
investeringsvirksomhet, bør utsetting som medfører
delegering av funksjoner i det omfang at foretaket blir
(1) EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF)
nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
et postkasseselskap, anses for å undergrave de vilkår
som foretaket må overholde for å oppnå og å beholde sin
tillatelse i samsvar med artikkel 5 i direktiv 2004/39/EF.
20) Utsetting
av
investeringstjenester
eller
investeringsvirksomhet eller av kritiske og viktige
funksjoner kan utgjøre en vesentlig endring i vilkårene
for tillatelse for verdipapirforetaket, som nevnt i artikkel
16 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF. Dersom slike
utsettingsordninger
skal
innføres
etter
at
verdipapirforetaket har oppnådd tillatelse i samsvar med
bestemmelsene i kapittel I i avdeling II i direktiv 2004/39/
EF, bør disse ordningene meddeles vedkommende
myndighet der dette kreves i henhold til artikkel 16 nr. 2
i direktiv 2004/39/EF.
21) Dette direktiv krever at verdipapirforetak på
forhånd gir vedkommende myndighet melding om
eventuelle ordninger for utsetting av forvaltningen av
detaljkundeporteføljer som foretaket har til hensikt å
tre inn i med en tjenesteyter i en tredjestat, der visse
nærmere bestemte vilkår ikke er oppfylt. Vedkommende
myndigheter forventes imidlertid ikke å tillate eller på
annen måte godkjenne slike ordninger eller vilkårene
for dem. Formålet med denne meldingen er heller å
sikre at vedkommende myndighet har mulighet til å
gripe inn i tilfeller der dette er hensiktsmessig. Det er
verdipapirforetakets ansvar å framforhandle vilkårene
for eventuelle utsettingsordninger, og å sikre at disse
vilkårene er i samsvar med foretakets forpliktelser i
henhold til dette direktiv og direktiv 2004/39/EF, uten
noe formelt inngrep fra vedkommende myndighet.
22) For å sikre innsyn i regelverket, og for å sikre et egnet nivå
med hensyn til sikkerhet for verdipapirforetak, krever
dette direktiv at vedkommende myndighet offentliggjør en
erklæring om myndighetens retningslinjer når det gjelder
utsetting av forvaltningen av detaljkundeporteføljer til
tjenesteytere i tredjestater. Denne erklæringen må gi
eksempler på saker der vedkommende myndighet med
sannsynlighet ikke vil motsette seg slik utsetting, og må
inneholde en forklaring på hvorfor utsetting i slike tilfeller
med sannsynlighet ikke vil være til hinder for foretakets
evne til å overholde de generelle vilkårene for utsetting i
henhold til dette direktiv. I forbindelse med forklaringen
bør vedkommende myndighet alltid angi grunnene for
hvorfor utsetting i vedkommende tilfeller ikke vil være
til hinder for at foretaket på en effektiv måte får tilgang
til alle opplysninger knyttet til den utsatte tjenesten, noe
som er nødvendig for at myndigheten skal kunne utføre
sine tilsynsoppgaver når det gjelder verdipapirforetaket.
23) Når et verdipapirforetak deponerer midler som det innehar
på vegne av en kunde i et godkjent pengemarkedsfond,
bør andelene i pengemarkedsfondet innehas i samsvar
med de krav som gjelder for innehav av finansielle
Nr. 23/335
instrumenter som tilhører kunder.
24) Situasjoner som bør behandles som om de kunne føre
til en interessekonflikt, bør omfatte tilfeller der det er
foreligger en konflikt mellom interessene til foretaket
eller til visse personer som har forbindelse med foretaket
eller foretakets konsern og den forpliktelse foretaket har
overfor en kunde; eller mellom de ulike interessene til
to eller flere av foretakets kunder som foretaket hver for
seg har en forpliktelse overfor. Det er ikke tilstrekkelig at
foretaket kan oppnå en fordel dersom det ikke samtidig
er en mulig ulempe for en kunde, eller at én kunde som
foretaket har en forpliktelse overfor, kan oppnå en fordel
eller unngå et tap uten at det samtidig foreligger et mulig
tap for en annen slik kunde.
25) Interessekonflikter bør reguleres bare der en
investeringstjeneste eller en tilleggstjeneste ytes av et
verdipapirforetak. Status til den kunden som tjenesten ytes
til – enten denne er detaljkunde, profesjonell kunde eller
godkjent motpart – er irrelevant i denne sammenheng.
26) Ved overholdelse av forpliktelsen til å utarbeide
retningslinjer for håndtering av interessekonflikter
i henhold til direktiv 2004/39/EF, som identifiserer
omstendigheter som utgjør eller kan føre til en
interessekonflikt, bør verdipapirforetaket rette særlig
oppmerksomhet mot virksomhet som investeringsanalyser
og –rådgivning, egenkapitalhandel, porteføljeforvaltning
og foretaksfinansiering, herunder garanti eller salg i et
tilbud om verdipapirer og rådgivning om fusjoner og
overtakelser. Det er særlig hensiktsmessig med spesiell
oppmerksomhet i tilfeller der foretaket eller en person
med en direkte eller indirekte kontrollerende tilknytning
til foretaket, utfører en kombinasjon av to eller flere av
disse virksomhetene.
27) Verdipapirforetak bør ha som mål å identifisere og
håndtere de interessekonflikter som oppstår i tilknytning
til foretakets ulike former for forretningsvirksomhet
og konsernets virksomhet i henhold til utfyllende
retningslinjer for håndtering av interessekonflikter.
Særlig bør et verdipapirforetaks opplysninger om
interessekonflikter ikke frita det for forpliktelsen til
til enhver tid å oppretthold og anvende de effektive
organisatoriske og administrative ordningene som kreves
i henhold til artikkel 13 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF. Selv
om opplysninger om særlige interessekonflikter kreves i
henhold til artikkel 18 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF, er det
ikke tillatt i for stor grad å legge vekt på offentliggjøring
uten å ta tilstrekkelig hensyn til hvordan konflikter kan
håndteres på en hensiktsmessig måte.
28) Investeringsanalyser bør være en underkategori av den
type opplysninger som er definert som en anbefaling
i kommisjonsdirektiv 2003/125/EF av 22. desember
2003 som om gjennomføring av europaparlamentsog rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til korrekt
framstilling av investeringsanbefalinger og opplysninger
om interessekonflikter(1), men dette gjelder i
utgangspunktet for finansielle instrumenter som definert
i direktiv 2004/39/EF. Anbefalinger av den definerte
typen som ikke utgjør investeringsanalyser slik dette er
definert i dette direktiv, er ikke desto mindre underlagt
(1) EUT L 339 av 24.12.2003, s. 73.
Nr. 23/336
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
bestemmelsene i direktiv 2003/125/EF med hensyn
til korrekt framstilling av investeringsanbefalinger og
opplysninger om interessekonflikter.
29) De tiltak og ordninger som et verdipapirforetak har vedtatt
for å håndtere de interessekonflikter som måtte oppstå
av å framskaffe og formidle materiale som presenteres
som investeringsanalyse, bør være egnet til å beskytte
objektiviteten og uavhengigheten til finansanalytikere
og til den investeringsanalysen de legger fram. Slike
tiltak og ordninger bør sikre at finansanalytikere har
en tilstrekkelig grad av uavhengighet fra interessene
til personer hvis ansvar eller forretningsinteresser med
rimelighet kan anses for å komme i konflikt med
interessene til de personer som investeringsanalysene er
formidlet til.
30) Personer hvis ansvar eller forretningsinteresser som med
rimelighet kan anses for å komme i konflikt med interessene
til de personer som investeringsanalyser blir formidlet
til, bør omfatte personer innen foretaksfinansiering og
personer som er involvert i salg og handel på vegne av
kunder eller foretaket.
31) Særlige omstendigheter der finansanalytikere og andre
personer med tilknytning til verdipapirforetaket som
er involvert i framstilling av investeringsanalyser, med
skriftlig forhåndsgodkjenning kan påta seg personlige
transaksjoner i instrumenter med tilknytning til analysen,
bør omfatte tilfeller der finansanalytikeren eller andre
personer av personlige grunner knyttet til finansielle
vanskeligheter, må avvikle en posisjon.
32) Små gaver eller mindre representasjon under et nivå
som angis i foretakets retningslinjer for håndtering av
interessekonflikter og som er nevnt i det sammendraget
av disse retningslinjene som er gjort tilgjengelig for
kunder, bør ikke anses som tilskyndelser i henhold til
bestemmelser om investeringsanalyse.
33) Begrepet formidling av investeringsanalyser til kunder
eller til allmennheten bør ikke omfatte formidling
utelukkende til personer innen verdipapirforetakets
konsern.
34) Gjeldende anbefalinger bør anses som å være de
anbefalinger som foreligger i investeringsanalyser og
som ikke er trukket tilbake og heller ikke er bortfalt.
35) De kravene som får anvendelse ved en vesentlig endring
av investeringsanalysen som er utarbeidet, bør få lik
anvendelse når analysen er utarbeidet av tredjemann.
36) Finansanalytikere bør ikke delta i andre former for
virksomhet enn utarbeiding av investeringsanalyser
i tilfeller der slik deltaking ikke er i samsvar med
vedkommende persons fortsatte objektivitet. Følgende
former for deltaking bør normalt anses som uforenlig med
vedkommende persons fortsatte objektivitet: Deltaking i
investeringsbankvirksomheter som foretaksfinansiering
og fulltegningsgarantier, deltaking i presentasjoner
6.5.2010
(”pitches”) av ny virksomhet eller promovering (”road
shows”) av nye utstedelser av finansielle instrumenter
eller på annen måte være involvert i forberedelser til
markedsføring av utstedere.
37) Uten hensyn til bestemmelsene i dette direktiv om
utarbeiding eller formidling av analyser, anbefales
det at andre enn verdipapirforetak som utarbeider
investeringsanalyser, bør vurdere å vedta interne
retningslinjer og framgangsmåter for å sikre at de også
overholder de prinsipper som er fastsatt i dette direktiv
med hensyn til beskyttelse av analysens uavhengighet og
objektivitet.
38) De krav som pålegges i henhold til dette direktiv,
herunder de som er knyttet til personlige transaksjoner,
til behandling av kunnskap om investeringsanalyser og
til utarbeiding eller formidling av investeringsanalyser,
får anvendelse uten å berøre andre krav i direktiv
2004/39/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv
2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulering
(markedsmisbruk)(1) og direktivenes respektive
gjennomføringstiltak.
39) Når det gjelder bestemmelsene i dette direktiv om
tilskyndelser, bør et verdipapirforetaks mottak av en
provisjon i forbindelse med investeringsrådgivning eller
generelle anbefalinger, under omstendigheter der rådet
eller anbefalingene ikke er partiske som et resultat av at
det mottas en slik provisjon, anses som en metode for å
bedre kvaliteten på investeringsrådgivningen til kunden.
40) Dette direktiv tillater at verdipapirforetak kan gi eller
motta visse tilskyndelser, underlagt særlige vilkår og
under forutsetning av at det opplyses om dem til kunden,
eller at de gis eller mottas av kunden eller en person på
vegne av kunden.
41) Dette direktiv krever at verdipapirforetak som yter andre
investeringstjenester enn investeringsrådgivning til nye
detaljkunder, skal inngå en basisavtale med kunden, der
foretakets og kundens viktigste rettigheter og plikter
er angitt skriftlig. Direktivet pålegger imidlertid ingen
andre plikter med hensyn til kontraktens form, innhold og
utførelse for yting av investerings‑ eller tilleggstjenester.
42) I dette direktiv fastsettes bare krav til reklamemateriell
med hensyn til plikten i artikkel 19 nr. 2 i direktiv
2004/39/EF om at opplysninger som er rettet til kunder,
herunder reklamemateriell, bør være korrekte, klare og
ikke villedende.
43) Dette direktiv stiller ingen krav om at vedkommende
myndigheter skal godkjenne innhold i og form på
reklamemateriell. Dette direktiv er imidlertid heller ikke
til hinder for at vedkommende myndigheter gjør dette, i
den utstrekning en eventuell slik forhåndsgodkjenning
bare er basert på overholdelse av plikten i direktiv
(1) EUT L 96 av 12.4.2003, s. 16.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2004/39/EF om at opplysninger til kunder, herunder
reklamemateriell, bør være korrekte, klare og ikke
villedende.
44) Det bør innføres egnede og forholdsmessige
opplysningskrav som tar hensyn til en kundes status
som enten detaljkunde eller profesjonell kunde. Et
av målene med direktiv 2004/39/EF er å sikre en
forholdsmessig balanse mellom beskyttelse av investor
og verdipapirforetaks plikt til å gi opplysninger. For
dette formål er det hensiktsmessig at mindre strenge
særlige opplysningskrav blir innarbeidet i dette
direktiv med hensyn til profesjonelle kunder enn de
som gjelder for detaljkunder. Profesjonelle kunder
bør, med begrensede unntak, være i stand til selv å
identifisere hvilke opplysninger som er nødvendig for
at de skal kunne treffe en velfundert avgjørelse, og selv
å be verdipapirforetaket om å gi disse opplysningene.
I tilfeller der slike anmodninger om opplysninger er
rimelige og forholdsmessige, bør verdipapirforetak gi
slike tilleggsopplysninger.
45) Verdipapirforetak bør gi kunder eller potensielle kunder
tilstrekkelige opplysninger om arten av finansielle
instrumenter og den risiko som er knyttet til å investere
i slike, slik at deres kunder kan fatte alle beslutninger
om investering på et behørig velfundert grunnlag.
Detaljnivået i slike opplysninger kan variere i henhold
til kundens kategorisering som enten detaljkunde eller
profesjonell kunde samt arten av og risikoprofilen til
de finansielle instrumentene som tilbys, men bør aldri
være så generelle at de utelater viktige elementer. Det er
mulig at for enkelte finansielle instrumenter vil det være
tilstrekkelig med opplysninger som bare viser til typen
instrument, mens det for andre instrumenter vil være
nødvendig med produktspesifikke opplysninger.
46) De vilkår som opplysninger gitt av verdipapirforetak
til kunder og potensielle kunder, må overholde for å
være korrekte, klare og ikke villedende, bør komme
til anvendelse på materiell ment for detaljkunder på
en måte som er egnet og forholdsmessig, idet det for
eksempel tas hensyn til hvordan dette materiellet gis
ut og hvilke opplysninger som materiellet er ment å gi
til kundene eller potensielle kunder. Det vil imidlertid
ikke være hensiktsmessig å anvende slike vilkår på
reklamemateriell som bare består av en eller flere av
følgende opplysninger: Navnet på foretaket, logo eller
annet bilde som forbindes med foretaket, et kontaktpunkt
og en henvisning til hvilke typer investeringstjenester
som foretaket yter, eller til foretakets gebyrer eller
provisjoner.
47) I direktiv 2004/39/EF og i dette direktiv bør opplysninger
anses som villedende dersom de har en tendens til å
villede den personen eller de personer de er gitt til eller
de som opplysningene sannsynlig vil bli mottatt av,
uansett om den personen som gir opplysningene, anser
dem som villedende eller har til hensikt at de skal virke
villedende.
48) For å avgjøre hva som kjennetegner meddelelse av
opplysninger i god tid før et tidspunkt fastsatt i dette
Nr. 23/337
direktiv, bør et verdipapirforetak, under hensyn til hvor
mye saken haster og den tiden som er nødvendig for at
kunden skal kunne gjøre seg kjent med og reagere på de
særlige opplysningene som gis, ta i betraktning kundens
behov for tilstrekkelig tid til å lese og forstå opplysningene
før vedkommende fatter en investeringsbeslutning. En
kunde vil sannsynligvis trenge mindre tid til å gjennomgå
opplysninger om enkle eller standardiserte produkter
eller tjenester, eller et produkt eller en tjeneste av en type
vedkommende har anskaffet tidligere, enn det som ville
vært påkrevd for mer kompliserte eller ukjente produkter
eller tjenester.
49) Dette direktiv inneholder ingen forpliktelsefor
verdipapirforetak til å gi alle nødvendige opplysninger
om verdipapirforetaket, finansielle instrumenter, utgifter
og tilknyttede gebyrer eller om sikring av kundens
finansielle instrumenter eller midler umiddelbart,
forutsatt at de overholder den generelle plikten til å
gi relevante opplysninger i god tid før det tidspunktet
som er fastsatt i dette direktiv. Under forutsetning av at
opplysningene meddeles kunden i god tid før tjenesten
ytes, er det ikke noe i dette direktiv som forplikter
foretak til gi slike opplysninger enten separat, som
del av reklamemateriell, eller ved å innarbeide disse
opplysningene i en kundeavtale.
50) I tilfeller der det kreves at et verdipapirforetak gir
opplysninger til en kunde før en tjeneste ytes, er ikke hver
enkelt transaksjon med hensyn til samme type finansielt
instrument å anse som at det ytes en ny eller annen
tjeneste.
51) I tilfeller der det kreves at et verdipapirforetak som
yter porteføljeforvaltningstjenester, skal gi detaljkunder
eller potensielle detaljkunder opplysninger om hvilke
typer finansielle instrumenter som kundeporteføljen kan
inneholde og hvilke typer transaksjoner som kan utføres i
slike instrumenter, bør slike opplysninger separat angi om
verdipapirforetaket vil ha rett til å investere i finansielle
instrumenter som ikke er opptatt til notering på et regulert
marked, i derivater eller i illikvide instrumenter eller
instrumenter med høy volatilitet; eller til å foreta salg
uten dekning, kjøp med lånte midler, transaksjoner for
verdipapirfinansiering, eller transaksjoner som innebærer
marginbetalinger, sikkerhetsstillelse eller risiko ved
utenlandsk valuta.
52) Når et verdipapirforetak gir en kunde et eksemplar av et
prospekt som er utarbeidet og offentliggjort i samsvar
med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4.
november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres
når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller
opptas til notering(1), bør dette ikke anses som om
foretaket gir opplysninger til en kunde med henblikk på
vilkårene for utøvelse av virksomhet i henhold til direktiv
2004/39/EF, som gjelder kvaliteten på og innholdet i
slike opplysninger, dersom foretaket i henhold til nevnte
direktiv ikke er ansvarlig for de opplysningene som gis i
prospektet.
(1) EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64.
Nr. 23/338
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
53) De opplysningene som det kreves at et verdipapirforetak
gir detaljkunder om utgifter og tilknyttede gebyrer, skal
inneholde opplysninger om ordningene for betaling eller
om vilkår i avtalen om hvordan investeringstjenestene
skal ytes samt alle andre avtaler i tilknytning til et
finansielt instrument som tilbys. For dette formål vil
ordninger for betaling generelt være relevant der en
kontrakt om et finansielt instrument blir avsluttet med et
kontant oppgjør. Ordninger for hvordan avtalen utføres
vil generelt være relevant der et finansielt instrument ved
avslutning krever at det overleveres aksjer, obligasjoner,
en tegningsrett, umyntet gull eller andre instrumenter
eller varer.
54) Når det gjelder foretak for kollektiv investering som
omfattes av direktiv 85/611/EØF av 20. desember 1985
om samordning av lover og forskrifter om visse foretak
for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak)(1), er det ikke dette direktivs formål å regulere
innholdet i det forenklede prospektet som definert i
artikkel 28 i direktiv 85/611/EØF. Det skal ikke legges til
opplysninger i det forenklede prospektet som resultat av
gjennomføringen av dette direktiv.
55) Særlig gir det forenklede prospektet tilstrekkelig
informasjon om utgifter og tilknyttede gebyrer med
hensyn til selve verdipapirforetaket. Verdipapirforetak
som distribuerer andeler i verdipapirforetak bør
imidlertid i tillegg informere sine kunder om alle andre
utgifter og tilknyttede gebyrer i forbindelse med at
de yter investeringstjenester når det gjelder andeler i
verdipapirforetak
56) Det er nødvendig å fastsette ulike bestemmelser om
hvordan vurdering av egnethet i artikkel 19 nr. 4 i
direktiv 2004/39/EF og vurdering av hensiktsmessighet
i artikkel 19 nr. 5 i nevnte direktiv skal anvendes. Disse
vurderingene har ulikt virkeområde med hensyn til
de investeringstjenester de er tilknyttet, og har ulike
funksjoner og kjennetegn.
57) I henhold til artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF
kan en transaksjon være uegnet for kunden eller den
potensielle kunden på grunn av risikoen ved de involverte
finansielle instrumentene, typen transaksjon, typen ordre
eller handelens hyppighet. En serie transaksjoner som
hver for seg og isolert sett er egnet, kan være uegnet
dersom anbefalingen eller beslutningene om å handle blir
foretatt med en hyppighet som ikke er i kundens beste
interesse. Når det gjelder porteføljeforvaltning kan en
transaksjon også være uegnet dersom den vil føre til en
uegnet portefølje.
58) I samsvar med artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/
EF kreves det at et foretak skal vurdere egnetheten
ved investeringstjenester og finansielle instrumenter
for en kunde bare når foretaket yter tjenester som
investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning til
denne kunden. Når det gjelder andre investeringstjenester
kreves det at foretaket i henhold til artikkel 19 nr. 5 i
nevnte direktiv, skal vurdere hensiktsmessigheten til
en investeringstjeneste eller et investeringsprodukt for
en kunde, og da bare dersom produktet ikke tilbys
utelukkende for ordreutførelse i henhold til artikkel 19
(1) EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005, s. 9).
6.5.2010
nr. 6 i nevnte direktiv (som gjelder ikke-sammensatte
produkter).
59) Når det gjelder de bestemmelser i dette direktiv som
krever at verdipapirforetak vurderer hensiktsmessigheten
til investeringstjenester eller -produkter som tilbys eller
etterspørres, bør en kunde som er engasjert i en rekke
av handler som innbærer en spesiell type produkt eller
tjeneste og som begynner før tidspunktet for anvendelsen
av direktiv 2004/39/EF, antas å ha nødvendig erfaring
og kunnskap til å forstå hvilke risikoer som er forbundet
med vedkommende produkt eller investeringstjeneste.
Når en kunde deltar i en rekke av handler av den nevnte
type gjennom tjenestene til et verdipapirforetak, og
disse begynner etter tidspunktet for nevnte direktivs
anvendelse, kreves det ikke at foretaket skal foreta en
ny vurdering ved hver enkelt transaksjon. Foretaket
overholder sin plikt i henhold til artikkel 19 nr. 5 i
vedkommende direktiv under forutsetning av at det foretar
den nødvendige vurderingen av hensiktsmessigheten før
det begynner å yte tjenesten.
60) En anbefaling eller forespørsel som ble foretatt, eller
rådgivning som ble gitt, av en porteføljeforvalter til
en kunde om at kunden bør gi eller endre et mandat
overfor porteføljeforvalteren som definerer grensene
for porteføljeforvalterens skjønn, bør anses som en
anbefaling i henhold til artikkel 19 nr. 4 i direktiv
2004/39/EF.
61) For å avgjøre om en enhet i et foretak for kollektiv
investering som ikke overholder kravene i direktiv
85/611/EF og som er godkjent for markedsføring til
allmennheten, bør anses som ikke-sammensatt, bør de
omstendigheter der verdsettingssystemene vil være
uavhengig av utsteder, inkludere de tilfeller der de er
under tilsyn av en depositar som har tillatelse som yter
av depositartjenester i en medlemsstat.
62) Dette direktiv stiller ingen krav om at vedkommende
myndigheter skal godkjenne innholdet i basisavtalen
mellom et verdipapirforetak og foretakets detaljkunder.
Dette direktiv er imidlertid heller ikke til hinder for
at dette skjer, i den grad en slik godkjenning bare er
basert på at foretaket overholder sine plikter i henhold
til direktiv 2004/39/EF om å opptre ærlig, rettferdig og
profesjonelt i samsvar med sine kunders beste interesser
og å etablere et register som setter opp rettighetene og
pliktene til verdipapirforetak og deres kunder samt andre
vilkår for foretakets yting av tjenester til sine kunder.
63) De opplysninger et foretak skal oppbevare, bør tilpasses
til typen virksomhet og område for investeringstjenester
og virksomheter som utføres, forutsatt at pliktene til
å oppbevare slike opplysninger i henhold til direktiv
2004/39/EF og dette direktiv er oppfylt. Når det
gjelder rapporteringsforpliktelser med hensyn til
porteføljeforvaltning er en transaksjon med en betinget
forpliktelse en transaksjon som innebærer enhver faktisk
eller potensiell forpliktelse for kunden som overstiger
kostnaden ved å anskaffe instrumentet.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
64) Ved anvendelsen av bestemmelsene om rapportering
til kunder bør en henvisning til ordrens type forstås
som en henvisning til ordrens status som en limitordre,
markedsordre eller en annen særlig type ordre.
65) Ved anvendelsen av bestemmelsene om rapportering til
kunder bør en henvisning til ordrens art forstås som en
henvisning til ordrer om å tegne verdipapirer eller om å
utøve en opsjon eller en tilsvarende kundeordre.
66) Når et verdipapirforetak skal fastsette sine retningslinjer
for ordreutførelse i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i direktiv
2004/39/EF, bør det fastsette den relative betydningen av
de faktorer som nevnes i artikkel 21 nr. 1 i nevnte direktiv,
eller i det minste fastsette framgangsmåten for å bestemme
den relative betydningen av disse faktorene, slik at det kan
levere best mulig resultat til sine kunder. For å realisere
disse retningslinjene bør et verdipapirforetak velge de
omsetningssteder som gjør at det konsekvent kan oppnå
best mulig resultat for utførelsen av kundens ordrer. Et
verdipapirforetak bør anvende sine retningslinjer for
ordreutførelse på hver enkelt kundeordre det utfører for å
oppnå best mulig resultat for kunden i samsvar med disse
retningslinjene. Plikten i henhold til direktiv 2004/39/
EF om å treffe alle rimelige tiltak for å oppnå best mulig
resultat for kunden, bør ikke behandles som at det krever
at et verdipapirforetak skal inkludere alle tilgjengelige
omsetningssteder i sine retningslinjer for ordreutførelse.
67) For å sikre at et verdipapirforetak oppnår best mulig
resultat for kunden når det utfører en ordre for en
detaljkunde og i mangel av særlige instrukser fra kunden,
bør foretaket ta i betraktning alle faktorer som gjør
at det kan levere best mulig resultat når det gjelder
et samlet vederlag, som representerer prisen på det
finansielle instrumentet og utgifter knyttet til utførelsen.
Hurtighet, sannsynlighet for utførelse og oppgjør, ordrens
størrelse og art, markedspåvirkning og andre implisitte
transaksjonsutgifter kan bare gis presedens over de
umiddelbare pris- og kostnadsvederlagene i den grad
de er medvirkende til å levere best mulig resultat med
hensyn til samlet vederlag for detaljkunden.
68) Når et verdipapirforetak utfører en ordre etter særlige
instrukser fra kunden, bør foretaket bare behandles
som om det har oppfylt sine best mulige plikter med
hensyn til utførelse for den delen av eller siden ved
ordren som kundens instrukser gjelder. Det faktum at
kunden har gitt særlige instrukser som omfatter en del
av eller en side ved ordren, bør ikke behandles som at
det løser verdipapirforetaket fra sine forpliktelser til
beste utførelse når det gjelder andre deler av eller sider
ved kundeordren som ikke omfattes av slike instrukser.
Et verdipapirforetak bør ikke påvirke en kunde til å
instruere foretaket om å utføre en ordre på en særlig
måte, ved for eksempel eksplisitt å indikere eller implisitt
foreslå innholdet i instruksene til kunden, når foretaket
med rimelighet burde vite at en instruks om dette trolig
Nr. 23/339
vil forhindre foretaket i å oppnå best mulig resultat
for denne kunden. Dette bør imidlertid ikke forhindre
at et foretak inviterer en kunde til å velge mellom to
eller flere nærmere angitt omsetningssteder, forutsatt
at disse omsetningsstedene er i samsvar med foretakets
retningslinjer for ordreutførelse.
69) Et investeringsselskaps transaksjoner for egen regning med
kunder bør anses som utførelse av kundeordrer, og derfor
underlagt kravene i henhold til direktiv 2004/39/EF og til
dette direktiv og særlig forpliktelsene som gjelder beste
utførelse. Men dersom et verdipapirforetak gir en kunde
en pris og denne prisen oppfyller verdipapirforetakets
plikter i henhold til artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2004/39/
EF dersom foretaket utførte ordren til denne prisen på det
tidspunktet det ble opplyst om denne prisen, vil foretaket
ha oppfylt de samme pliktene dersom det utfører ordren
til oppgitt pris etter at kunden har godtatt den, forutsatt at,
under hensyn til de endrede markedsforholdene og den
tid som har gått mellom det tidspunkt da prisen ble tilbudt
og da den ble godtatt, prisen ikke er åpenbart utdatert.
70) Forliktelsen til å levere best mulig resultat ved utførelsen av
kundeordrer gjelder for alle typer finansielle instrumenter.
Med henblikk på forskjellene i markedsstrukturer eller
finansielle instrumenters struktur, kan det likevel være
vanskelig å identifisere og anvende en ensartet standard
på og framgangsmåte for beste utførelse som vil være
gyldig og effektiv for alle klasser av instrumenter.
Forpliktelsene til beste utførelse bør derfor anvendes på
en måte som tar hensyn til de ulike omstendighetene i
tilknytning til utførelsen av ordrer knyttet til særlige typer
finansielle instrumenter. Transaksjoner som for eksempel
involverer et spesialtilpasset ikke-børsomsatt finansielt
instrument som innebærer et unikt kontraktsmessig
forhold skreddersydd for kundens omstendigheter og
verdipapirforetaket, er kanskje ikke sammenlignbare for
beste utførelse med transaksjoner som innebærer aksjer
omsatt på sentraliserte omsetningssteder.
71) Ved fastsettelsen av hva som er beste utførelse når
en detaljkundeordre utføres, bør utgifter knyttet til
utførelsen omfatte verdipapirforetakets egne provisjoner
eller gebyrer som faktureres kunden for begrensede
formål, dersom det finnes flere enn et omsetningssted på
listen i foretakets retningslinjer for ordreutførelse som
kan utføre en bestemt ordre. I slike tilfeller bør det tas
hensyn til foretakets egne provisjoner og utgifter ved å
utføre ordren på hver av de godkjente omsetningsstedene
for å vurdere og sammenligne resultatene for kunden
som ville oppnås ved å utføre ordren på hver av disse
stedene. Det er imidlertid ikke hensikten å kreve at
et foretak sammenligner de resultater som ville vært
oppnådd for foretakets kunde på grunnlag av foretakets
egne retningslinjer for ordreutførelse og egne provisjoner
og gebyrer, med resultater som kunne ha vært oppnådd
for samme kunde av andre verdipapirforetak på grunnlag
av andre retningslinjer for ordreutførelse eller en annen
struktur når det gjelder provisjoner eller gebyrer. Det
Nr. 23/340
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
er heller ikke hensikten å kreve at et foretak skal
sammenligne forskjellene i egne provisjoner som skyldes
ulikheter i arten av de tjenester som foretaket yter
kundene.
72) Bestemmelsene i dette direktiv som fastsetter at utgifter
ved utførelsen skal omfatte et verdipapirforetaks egne
provisjoner eller gebyrer som faktureres kunden for
foretakets yting av en investeringstjeneste, bør ikke
komme til anvendelse ved fastsettelse av hvilke
omsetningssteder som må inkluderes i foretakets
retningslinjer for ordreutførelse i henhold til artikkel 21
nr. 3 i direktiv 2004/39/EF.
73) Det bør anses at et verdipapirforetak strukturerer eller
fakturerer sine provisjoner på en måte som urettferdig
diskriminerer mellom omsetningssteder dersom foretaket
fakturerer en annen provisjon eller margin overfor
kunder for utførelse på ulike omsetningssteder, og denne
forskjellen ikke gjenspeiler faktiske forskjeller i foretakets
utgifter ved å utføre ordren på disse stedene.
74) Bestemmelsene i dette direktiv med hensyn til retningslinjer
for ordreutførelse berører ikke et verdipapirforetaks
generelle plikt til, i henhold til artikkel 21 nr. 4 i direktiv
2004/39/EF, å kontrollere effektiviteten i sine ordninger
og sine retningslinjer for ordreutførelse, og regelmessig
vurdere omsetningsstedene i foretakets retningslinjer for
ordreutførelse.
75) Dette direktiv har ikke som formål å kreve en dobling
av arbeidet med hensyn til beste utførelse mellom et
verdipapirforetak som yter tjenester som å motta og
formidle ordrer eller porteføljeforvaltning, og et annet
verdipapirforetak som det første verdipapirforetaket
oversender sine ordrer til for utførelse.
76) Forpliktelsen til beste utførelse i henhold til direktiv
2004/39/EF krever at verdipapirforetak treffer alle
rimelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for
sine kunder. Kvaliteten på utførelsen, som omfatter
saker som hurtighet og sannsynlighet for utførelse
(ordreutførelsesgrad) samt tilgjengelighet og hyppighet
med hensyn til prisforbedring, er en viktig faktor
ved levering av beste ordreutførelse. Tilgjengelighet,
sammenlignbarhet og konsolidering av opplysninger
knyttet til kvalitet på retningslinjer for ordreutførelse
på de ulike omsetningsstedene, er avgjørende for å sette
verdipapirforetak og investorer i stand til å identifisere
de omsetningsstedene som leverer høyest kvalitet når
det gjelder ordreutførelse for sine kunder. Dette direktiv
foreskriver ikke offentliggjøring etter omsetningssteder
av opplysninger om deres ordreutførelseskvalitet, siden
omsetningssteder og leverandører av opplysninger bør
tillates å utvikle løsninger for levering av opplysninger
om ordreutførelseskvalitet. Kommisjonen skal
innen 1. november 2008 framlegge en rapport om
den markedsstyrte utviklingen på dette området, for å
kunne vurdere tilgjengelighet, sammenlignbarhet og
konsolidering på europeisk plan av opplysninger om
ordreutførelseskvalitet.
77) Ved anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv om
behandling av kundeordrer, bør en ny fordeling av
transaksjoner anses for å være til skade for en kunde
dersom det som en virkning av en slik ny fordeling gis
6.5.2010
urettferdig forrang til verdipapirforetaket eller til en
bestemt kunde.
78) Uten at direktiv 2003/6/EF berøres, bør kundeordrer,
ved anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv om
behandling av kundeordrer, ikke behandles som ellers
sammenlignbare dersom de mottas på ulike medier og det
ikke ville være praktisk mulig å behandle dem i rekkefølge.
Videre og med hensyn til de nevnte bestemmelsene, bør
enhver bruk i et verdipapirforetak av opplysninger knyttet
til en ikke utført kundeordre for å handle for egen regning
i de finansielle instrumentene som kundeordren er knyttet
til eller i tilknyttede finansielle instrumenter, være å
anse som et misbruk av slike opplysninger. Det faktum
alene at markedspleiere eller organer med fullmakt til å
opptre som motparter begrenser seg til sin rettmessige
virksomhet med kjøp og salg av finansielle instrumenter,
eller at personer med fullmakt til å utføre ordrer på vegne
av tredjemann begrenser seg til pliktoppfyllende utførelse
av en ordre, bør imidlertid ikke i seg selv anses som
misbruk av opplysninger.
79) Rådgivning om finansielle instrumenter i en avis, et
tidsskrift, et magasin eller i en annen publikasjon rettet
til allmennheten (herunder på Internett), eller i en
fjernsyns- eller radioutsending, bør ikke anses som en
personlig anbefaling med hensyn til definisjonen av
«investeringsrådgivning» i direktiv 2004/39/EF.
80) I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter
og overholdes de prinsipper som er anerkjent særlig i Den
europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter,
særlig artikkel 11, og artikkel 10 i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon. Dette direktiv begrenser
i den henseende ikke på noen måte medlemsstatenes
anvendelse av sine forfatningsregler for pressefrihet og
ytringsfrihet i mediene.
81) Generell rådgivning som gjelder en type finansielle
instrumenter er ikke investeringsrådgivning i henhold
til direktiv 2004/39/EF, ettersom dette direktiv fastsetter
at i henhold til direktiv 2004/39/EF bør investeringsrådgivning være begrenset til rådgivning om bestemte
finansielle instrumenter. Dersom et verdipapirforetak
imidlertid gir generelle råd til en kunde om en type
finansielt instrument som foretaket framholder er
hensiktsmessig for, eller er basert på en vurdering
av omstendighetene til vedkommende kunde, og dette
rådet faktisk ikke er hensiktsmessig for vedkommende
kunde, eller ikke er basert på en vurdering av kundens
omstendigheter, vil foretaket trolig, avhengig av
omstendighetene i vedkommende sak, opptre i strid
med artikkel 19 nr. 1 eller 2 i direktiv 2004/39/EF.
Særlig vil et foretak som gir en kunde slik rådgivning
sannsynligvis opptre i strid med kravet i artikkel 19 nr.
1 om å opptre ærlig, rettferdig og profesjonelt i samsvar
med sine kunders beste interesser. På samme måte eller
alternativt vil slik rådgivning sannsynligvis være i strid
med kravet i artikkel 19 nr. 2 om at slike opplysninger
som et foretak gir en kunde, skal være korrekte, klare og
ikke villedende.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
82) Handlinger som utføres av et verdipapirforetak og
forbereder handlinger før en investeringstjeneste ytes
eller før en form for investeringsvirksomhet foretas,
bør anses som en integrert del av vedkommende
tjeneste eller virksomhet. Dette vil for eksempel
omfatte et verdipapirforetaks generelle råd til kunder
eller potensielle kunder før eller mens det utføres
investeringsrådgivning eller annen investeringstjeneste
eller form for investeringsvirksomhet.
83) At det gis en generell anbefaling (det vil si en
anbefaling som er ment for ulike distribusjonsmåter
eller for allmennheten) om en transaksjon i et finansielt
instrument eller en type finansielle instrumenter, utgjør
en tilleggstjeneste i henhold til avsnitt B nr. 5 i vedlegg
I til direktiv 2004/39/EF, og direktiv 2004/39/EF og det
vern som omtales i nevnte direktiv, kommer også til
anvendelse på en slik anbefaling.
84) Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn, nedsatt ved
kommisjonsbeslutning 2001/527/EF(1), er rådspurt med
hensyn til teknisk rådgivning.
85) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den europeiske verdipapirkomité —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
KAPITTEL I
Virkeområde og definisjoner
Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Dette direktiv fastsetter nærmere regler for
gjennomføringen av artikkel 4 nr. 1 nr. 4 og artikkel 4 nr. 2,
artikkel 13 nr. 2‑8, artikkel 18, artikkel 19 nr. 1‑6, artikkel 19
nr. 8 og artikkel 21, 22 og 24 i direktiv 2004/39/EF.
2. Kapittel II og avsnitt 1 til 4, artikkel 45 og avsnitt 6 og
8 i kapittel III og, i den utstrekning de har tilknytning til disse
bestemmelsene, kapittel I og avsnitt 9 i kapittel III og kapittel IV
i dette direktiv kommer til anvendelse på forvaltningsselskaper
i samsvar med artikkel 5 nr. 4 i rådsdirektiv 85/611/EØF.
Artikkel 2
Definisjoner
I dette direktiv menes med:
1) «distribusjonskanaler» distribusjonskanaler i henhold til
artikkel 1 nr. 7 i kommisjonsdirektiv 2003/125/EF,
2) «varig medium» enhver innretning som gjør en kunde i
stand til å lagre opplysninger som er rettet personlig til
(1) EFT L 191 av 13.7.2001, s. 43.
Nr. 23/341
denne kunden og på en slik måte at denne i framtiden
kan få tilgang til opplysningene i en periode som er
tilstrekkelig for opplysningenes formål og som tillater
uendret gjengivelse av de lagrede opplysningene,
3) «relevant person» i tilknytning til et verdipapirforetak, er
enten
a) et styremedlem, en partner eller tilsvarende, en leder i
eller tilknyttet agent til foretaket,
b) et styremedlem, en partner eller tilsvarende, eller en
leder for en tilknyttet agent til foretaket,
c) en ansatt i foretaket eller hos en tilknyttet agent til
foretaket, såvel som enhver annen fysisk person hvis
tjenester er stilt til rådighet og er under kontroll av
foretaket eller en tilknyttet agent til foretaket og
som er involvert i foretakets investeringstjenester og
investeringsvirksomhet,
d) en fysisk person som er direkte involvert i yting av
tjenester til verdipapirforetaket eller til foretakets
tilknyttede agent på grunnlag av en avtale om
utsetting inngått med henblikk på foretakets yting av
investeringstjenester og investeringsvirksomhet,
4) «finansanalytiker» en relevant person som utarbeider
innholdet i investeringsanalyser,
5) «konsern» i tilknytning til et verdipapirforetak, den
gruppen som foretaket utgjør en del av, og som består av et
morforetak, dettes datterforetak og foretak der morforetaket
eller dets datterforetak innehar en kapitalinteresse samt
foretak i et innbyrdes tilknytningsforhold i henhold til
artikkel 12 nr. 1 i rådsdirektiv 83/349/EØF om konsoliderte
regnskaper(2),
6) «utsetting» en ordning i enhver form mellom et
verdipapirforetak og en tjenesteyter der denne tjenesteyteren
utfører en prosess, en tjeneste eller en virksomhet som
ellers ville vært utført av verdipapirforetaket selv,
7) «person som en relevant person har et familieforhold til»
enten
a) ektefellen til den relevante personen eller denne
personens partner som i henhold til nasjonal lovgivning
er sidestilt med en ektefelle,
b) et forsørget barn eller stebarn til relevant person, eller
c) alle andre slektninger av den relevante personen som
har delt husholdning med denne personen i minst ett år
på datoen for vedkommende personlige transaksjon,
(2) EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1.
Nr. 23/342
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
8) «transaksjon for verdipapirfinansiering» transaksjon i
henhold til kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006(1),
9) «ledelse» den person eller de personer som faktisk leder
virksomheten til verdipapirforetaket, i henhold til artikkel
9 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF.
kunden blir eller skal bli utført i, dersom det foreligger
dokumentasjon på at kunden har regelmessig tilgang til
Internett. Dersom kunden legger fram en e-postadresse for
å utføre denne virksomheten, skal dette behandles som slikt
bevis.
Artikkel 4
Artikkel 3
Vilkår for framskaffelse av opplysninger
1. Der det i henhold til dette direktiv er nødvendig å gi
opplysninger på et varig medium, skal medlemsstatene tillate
at verdipapirforetak bare gir slike opplysninger på et annet
varig medium enn papir dersom
a) framskaffelse av slike opplysninger på vedkommende
medium er hensiktsmessig i den sammenheng som
virksomheten mellom foretaket og kunden er eller vil bli
utført i, og
b) personen som skal gis slike opplysninger, som får valget
mellom opplysninger på papir eller på et annet varig
medium, spesifikt velger at opplysningene skal leveres på
det andre mediet.
2. I tilfeller der et verdipapirforetak i henhold til artikkel 29,
30, 31, 32, 33 eller 46 nr. 2 i dette direktiv gir opplysninger til
en kunde ved hjelp av et nettsted og disse opplysningene ikke
er rettet til kunden personlig, skal medlemsstatene sikre at
følgende vilkår er oppfylt:
a) Framskaffelse av slike opplysninger på vedkommende
medium er hensiktsmessig i den sammenheng som
virksomheten mellom foretaket og kunden er eller vil bli
utført i,
6.5.2010
Ytterligere krav til verdipapirforetak i særlige tilfeller
1. Medlemsstatene kan bare beholde eller pålegge krav i
tillegg til kravene i dette direktiv i de unntakstilfellene der slike
krav er objektivt begrunnet og forholdsmessige og kravene
gjelder særlige former for risiko for vern av investorer eller
for markedets selvstendighet som det ikke er tatt tilstrekkelig
hensyn til i dette direktiv, og under forutsetning av at ett av
følgende vilkår er oppfylt:
a) De særlige formene for risiko som tilleggskravene omfatter,
er av spesiell betydning med hensyn til markedsstrukturen
i vedkommende medlemsstat,
b) kravene omhandler risiko eller spørsmål som oppstår
eller blir tydelige etter tidspunktet for anvendelse av dette
direktiv og som ikke på annen måte er regulert av eller i
henhold til fellesskapstiltak.
2. Eventuelle krav som pålegges i henhold til nr. 1, skal
ikke begrense eller på annen måte påvirke verdipapirforetaks
rettigheter i henhold til artikkel 31 og 32 i direktiv 2004/39/
EF.
3.
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om
b) kunden må spesifikt samtykke i at disse opplysningene gis
i denne formen,
a) eventuelle krav medlemsstaten har til hensikt å beholde i
samsvar med nr. 1 før tidspunktet for innarbeiding av dette
direktiv i nasjonal lovgivning, og
c) kunden må gis melding elektronisk om adressen til
nettstedet, og hvor på nettstedet vedkommende kan få
tilgang til opplysningene,
b) eventuelle krav som medlemsstaten har til hensikt å
pålegge i samsvar med nr. 1, minst én måned før det
fastsatte tidspunkt for ikrafttredelse av dette krav.
d) opplysningene må være ajourførte,
I hvert tilfelle skal meldingen inneholde en begrunnelse for
vedkommende krav.
e) opplysningene må være fortløpende tilgjengelige på
vedkommende nettsted i en tilstrekkelig lang periode til at
kunden med rimelighet kan få gjort seg kjent med dem.
3. I henhold til denne artikkel skal opplysninger som gis ved
hjelp av elektroniske medier, behandles som hensiktsmessig
i den sammenheng som virksomheten mellom foretaket og
(1) Se EUT L 241 av 2.9.2006, s. 1.
Kommisjonen skal oversende til medlemsstatene og
offentliggjøre på sitt nettsted de meldinger den mottar i
samsvar med dette nummer.
4. Kommisjonen skal innen 31. desember 2009 rapportere
til Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne
artikkel.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KAPITTEL II
Krav til organisasjon
Avsnitt 1
Organisasjon
Artikkel 5
(Artikkel 13 nr. 2‑8 i direktiv 2004/39/EF)
Generelle organisatoriske krav
1. Medlemsstatene skal
overholder følgende krav:
kreve
at
verdipapirforetak
a) Innføre, gjennomføre og opprettholde framgangsmåter for
beslutningstaking samt en organisasjonsstruktur som klart
og på en dokumentert måte fastslår rapporteringslinjer og
fordeler funksjoner og ansvarsområder,
b) sikre at foretakets relevant personer er oppmerksomme
på de framgangsmåter som må følges for tilfredsstillende
ivaretakelse av vedkommendes ansvarsområder,
c) innføre, gjennomføre og opprettholde adekvate ordninger
for internkontroll utformet for å sikre samsvar med
beslutninger og framgangsmåter på alle nivåer i
verdipapirforetaket,
d) ansette personell med de ferdigheter, den kunnskap
og den ekspertise som er nødvendig for å ivareta de
ansvarsområdene de er tillagt,
e) innføre, gjennomføre og opprettholde en effektiv
internrapportering og formidling av informasjon på alle
relevante nivåer i verdipapirforetaket,
f) opprettholde adekvat og ordnet dokumentasjon av sin
virksomhet og interne organisering,
Nr. 23/343
3. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak innfører,
gjennomfører og opprettholder hensiktsmessige retningslinjer
for virksomheten med hensyn til kontinuitet, med henblikk
på å sikre, i tilfelle av avbrudd i foretakets systemer og
framgangsmåter, at viktige data og funksjoner beholdes samt at
investeringstjenester og investeringsvirksomhet opprettholdes,
eller der dette ikke er mulig, rettidig gjenoppretting av slike
data og funksjoner og rettidig gjenopptakelse av foretakets
investeringstjenester og investeringsvirksomhet.
4. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak fastsetter,
gjennomfører og opprettholder regnskapsprinsipper og
‑framgangsmåter som etter anmodning fra vedkommende
myndigheter setter dem i stand til på rettidig måte å gi disse
myndighetene finansielle rapporter som gir et sant og korrekt
bilde av foretakets finansielle posisjon og som er i samsvar
med alle gjeldende regnskapsstandarder og ‑regler.
5. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak fører
tilsyn med og på regelmessig grunnlag evaluerer sine systemers
tilstrekkelighet og effektivitet, sine ordninger for internkontroll
og andre tiltak fastsatt i samsvar med nr. 1 til 4, og at foretaket
treffer egnede tiltak for å rette opp eventuelle mangler.
Artikkel 6
(Artikkel 13 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Overholdelse
1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak innfører,
gjennomfører og opprettholder adekvate retningslinjer og
framgangsmåter for å oppdage enhver mulig risiko for at
foretaket ikke skal kunne overholde sine forpliktelser i henhold
til direktiv 2004/39/EF samt tilknyttet risiko, og innføre
hensiktsmessige tiltak og framgangsmåter for å gjøre slik risiko
så liten som mulig, og for å sette vedkommende myndigheter i
stand til å utøve sin myndighet i henhold til nevnte direktiv.
Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak for disse formål
tar i betraktning arten av, størrelsen på og kompleksiteten
til foretakets virksomhet, og arten og omfanget av de
investeringstjenester og den investeringsvirksomhet som
utføres av foretaket.
g) sikre at utførelse av flere funksjoner av foretakets relevante
personer ikke hindrer og heller ikke vil hindre disse
personene i å utføre enkelte særlige funksjoner på en sunn,
ærlig og profesjonell måte.
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak innfører
og opprettholder en permanent og effektiv funksjon knyttet
til overholdelse som opptrer uavhengig og som har følgende
ansvarsområder:
Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak for disse formål
tar i betraktning arten av, størrelsen på og kompleksiteten
til foretakets virksomhet, og arten og omfanget av de
investeringstjenester og den investeringsvirksomhet som
utføres av foretaket.
a) Å føre tilsyn med og på regelmessig grunnlag
vurdere tilstrekkelighet og effektivitet for de tiltak og
framgangsmåter som er fastsatt i samsvar med nr. 1 første
punktum samt med de handlinger som er foretatt for å
rette opp eventuelle mangler med hensyn til foretakets
overholdelse av sine forpliktelser,
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak innfører,
gjennomfører og opprettholder systemer og framgangsmåter
som er tilstrekkelige til å sikre sikkerhet, pålitelighet og
fortrolig behandling av opplysninger, idet det tas hensyn til
arten av vedkommende opplysninger.
b) å rådgi og assistere relevant personer med ansvar for å
utføre investeringstjenester og investeringsvirksomhet til
å overholde foretakets forpliktelser i henhold til direktiv
2004/39/EF.
Nr. 23/344
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. For at funksjonen knyttet til overholdelse skal kunne
oppfylle sine ansvarsområder på en korrekt og uavhengig
måte, skal medlemsstatene kreve at verdipapirforetak sikrer at
følgende vilkår er oppfylt:
a) Overholdelsesfunksjonen må ha nødvendig(e) myndighet,
ressurser, ekspertise og tilgang til alle relevante
opplysninger,
b) det må oppnevnes en leder for overholdelsesfunksjonen
med ansvar for denne og for all rapportering med hensyn
til overholdelse slik det kreves i artikkel 9 nr. 2,
c) relevante personer involvert i overholdelsesfunksjonen
må ikke være involvert i utførelsen av de tjenester eller
virksomheter de fører tilsyn med,
d) metoden for å fastsette godtgjøringen til relevante personer
involvert i overholdelsesfunksjonen må ikke påvirke deres
objektivitet på en negativ måte og må heller ikke gi
mulighet for dette.
Det skal imidlertid ikke kreves at verdipapirforetak skal
overholde bokstav c) eller d) dersom det kan vise til at i
betraktning av arten av, størrelsen på og kompleksiteten til
foretakets virksomhet samt arten og omfanget av foretakets
investeringstjenester og investeringsvirksomhet, er kravet
i nevnte bokstav ikke forholdsmessig og at foretakets
overholdelsesfunksjon fortsatt er effektiv.
Artikkel 7
(Artikkel 13 nr. 5 annet punktum i direktiv 2004/39/EF)
Risikohåndtering
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak treffer
følgende tiltak:
a) Innfører, gjennomfører og opprettholder hensiktsmessige
retningslinjer og framgangsmåter for risikohåndtering
som identifiserer risikoer knyttet til foretakets virksomhet,
prosesser og systemer, og der dette er hensiktsmessig,
fastsetter foretakets nivå for risikotoleranse,
b) treffer effektive tiltak og fastsetter framgangsmåter og
ordninger for å håndtere risikoer knyttet til foretakets
virksomhet, framgangsmåter og systemer i lys av nevnte
nivå for risikotoleranse,
c) fører tilsyn med følgende:
6.5.2010
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, der
dette er hensiktsmessig og forholdsmessig i lys av arten av,
størrelsen på og kompleksiteten til foretakets virksomhet,
og arten og omfanget av de investeringstjenester og den
investeringsvirksomhet som foretaket utfører, innfører og
opprettholder en uavhengig risikohåndteringsfunksjon som
utfører følgende oppgaver:
a) Gjennomføring av retningslinjene og framgangsmåtene
nevnt i nr. 1,
b) utarbeiding av rapporter og rådgivning til ledelsen i
samsvar med artikkel 9 nr. 2.
Når det ikke kreves at et verdipapirforetak i henhold til
første punktum skal innføre og opprettholde en uavhengig
risikohåndteringsfunksjon, må foretaket likevel kunne vise
at de retningslinjer og framgangsmåter som det har vedtatt i
samsvar med nr. 1, oppfyller kravene i nevnte nummer og er
konsekvent effektive.
Artikkel 8
(Artikkel 13 nr. 5 annet punktum i direktiv 2004/39/EF)
Internrevisjon
Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, der dette
er hensiktsmessig og forholdsmessig i lys av arten av,
størrelsen på og kompleksiteten til foretakets virksomhet,
og arten og omfanget av de investeringstjenester og den
investeringsvirksomhet som foretaket utfører, innfører og
opprettholder en internrevisjonsfunksjon som er atskilt fra og
uavhengig av verdipapirforetakets andre funksjoner og annen
virksomhet, og som har følgende ansvarsområder:
a) Innføre, gjennomføre og opprettholde en revisjonsplan
samt evaluere tilstrekkeligheten og effektiviteten til
verdipapirforetakets systemer, interne kontrollordninger
og tiltak,
b) gi anbefalinger basert på resultatet av arbeidet utført i
samsvar med bokstav a),
c) kontrollere at disse anbefalingene blir overholdt,
i) tilstrekkelighet og effektivitet med hensyn til
verdipapirforetakets retningslinjer og framgangsmåter
for risikohåndtering,
d) rapportere i tilknytning til interne revisjonssaker i samsvar
med artikkel 9 nr. 2.
ii) nivået for verdipapirforetakets og dets relevante
personers overholdelse av de tiltak, framgangsmåter
og ordninger som er vedtatt i samsvar med bokstav
b),
Artikkel 9
iii) tilstrekkelighet og effektivitet med hensyn til tiltak
som er truffet for å rette opp eventuelle mangler i
de nevnte retningslinjer, framgangsmåter, tiltak og
ordninger, , herunder relevante personers unnlatelse av
å anvende slike tiltak, eller følge slike retningslinjer og
framgangsmåter.
(Artikkel 13 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Ledelsens ansvarsområde
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, når
disse fordeler funksjoner internt, sikrer at ledelsen, og der
dette er hensiktsmessig, tilsynsfunksjonen, har ansvar for å
sikre at foretaket overholder sine plikter i henhold til direktiv
2004/39/EF.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Det skal i særdeleshet kreves at ledelsen og, der dette
er hensiktsmessig, tilsynsfunksjonen vurderer og periodisk
gjennomgår effektiviteten til de retningslinjer, ordninger og
framgangsmåter som er innført for å overholde pliktene i
henhold til direktiv 2004/39/EF og treffer egnede tiltak for å
rette opp eventuelle mangler.
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak sikrer
at ledelsen i disse hyppig og minst hvert år mottar skriftlige
rapporter om saker som omfattes av artikkel 6, 7 og 8, og
særlig angir om hensiktsmessige utbedringstiltak er truffet i
tilfelle av eventuelle mangler.
3. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak påser
at en eventuell tilsynsfunksjon regelmessig mottar skriftlige
rapporter om de samme sakene.
4. I denne artikkel menes med «tilsynsfunksjon» den
funksjonen i et verdipapirforetak som har ansvar for tilsyn med
ledelsen.
Artikkel 10
(Artikkel 13 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Håndtering av klager
Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak innfører,
gjennomfører og opprettholder effektive og oversiktlige
framgangsmåter for rimelig og omgående håndtering av klager
som mottas fra detaljkunder eller potensielle detaljkunder, og
at foretaket registrerer alle klager og hvilke tiltak som er truffet
for å løse problemet.
Artikkel 11
(Artikkel 13 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Betydningen av personlige transaksjoner
I artikkel 12 og artikkel 25 betyr personlig transaksjon en
handel i et finansielt instrument utført av eller på vegne av en
relevant person, der minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
a) Den relevante person opptrer utenom området for den
virksomheten vedkommende utfører i egenskap av relevant
person,
b) handelen blir utført for en eller flere av følgende personers
regning:
i) den relevante person,
Nr. 23/345
Artikkel 12
(Artikkel 13 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Personlige transaksjoner
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak innfører,
gjennomfører og opprettholder hensiktsmessige tiltak med
henblikk på å hindre følgende former for virksomhet i tilfelle
av at en relevant person som er involvert i en virksomhet
som vil kunne føre til en interessekonflikt eller som har
tilgang til innsideinformasjon i henhold til artikkel 1 nr. 1 i
direktiv 2003/6/EF eller til annen fortrolig informasjon knyttet
til kunder eller til transaksjoner med eller for kunder med
hensyn til en virksomhet utført av relevant person på vegne av
foretaket:
a) Relevant person gjennomfører en personlig transaksjon
som minst oppfyller et av følgende kriterier:
i) det er forbudt for vedkommende person å gjennomføre
transaksjonen i henhold til direktiv 2003/6/EF,
ii) transaksjonen innebærer misbruk eller utilbørlig bruk
av slik fortrolig informasjon,
iii) transaksjonen er eller vil med sannsynlighet komme i
konflikt med en plikt for verdipapirforetaket i henhold
til direktiv 2004/39/EF.
b) Relevant person råder en annen person eller bevirker til
at en annen person, på annen måte enn på korrekt måte
i dennes ansettelsesforhold eller kontrakt om tjenester,
gjennomfører en transaksjon i finansielle instrumenter
som, dersom dette var en personlig transaksjon for relevant
person, ville omfattes av bokstav a) eller artikkel 25 nr. 2
bokstav a) eller b) eller artikkel 47 nr. 3.
c) Uten at dette berører artikkel 3 bokstav a) i direktiv 2003/6/
EF, at relevant person legger fram, på annen måte enn på
korrekt måte i dennes ansettelse eller kontrakt om tjenester,
enhver opplysning eller uttalelse til andre dersom relevant
person kjenner til, eller med rimelighet burde kjenne til, at
denne andre personen som et resultat av slike opplysninger
kommer til å eller med sannsynlighet vil foreta seg
følgende:
i) Den andre personen vil tre inn i en transaksjon i
finansielle instrumenter som, dersom dette var en
personlig transaksjon for relevant person, ville omfattes
av bokstav a) eller artikkel 25 nr. 2 bokstav a) eller b)
eller artikkel 47 nr. 3.
ii) Den andre personen råder en annen person eller
bevirker til at en annen person trer inn i en slik
transaksjon.
ii) enhver person som relevant person har et familieforhold
til, eller som denne har nære forbindelser med,
2. Ordningene som kreves i henhold til nr. 1 må særlig
utformes for å sikre at
iii) en person hvis forhold til relevant person er slik at
relevant person har en direkte eller indirekte vesentlig
interesse av utfallet av handelen, bortsett fra når det
gjelder et gebyr eller en provisjon for utførelsen av
handelen.
a) enhver relevant person som omfattes av nr. 1, er oppmerksom på restriksjonene for personlige transaksjoner, og på
de tiltak som er fastsatt av verdipapirforetaket i forbindelse
med personlige transaksjoner og opplysninger om disse, i
samsvar med nr. 1,
Nr. 23/346
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
b) foretaket blir informert omgående om eventuelle personlige
transaksjoner som en relevant person gjennomfører, enten
ved en melding om denne transaksjonen eller på andre måter
som gjør at foretaket kan identifisere slike transaksjoner.
Når det gjelder ordninger for utsetting må verdipapirforetaket
påse at det foretaket som virksomheten blir utsatt til, har et
register over personlige transaksjoner som gjennomføres
av relevante personer og på anmodning omgående gir disse
opplysningene til verdipapirforetaket,
c) det oppbevares en registrering av den personlige
transaksjonen som foretaket er gitt melding om eller som
foretaket identifiserer, herunder eventuell godkjenning
eller forbud i forbindelse med en slik transaksjon.
3. Nr. 1 og nr. 2 kommer ikke til anvendelse på følgende
typer av personlige transaksjoner:
a) Personlige transaksjoner gjennomført i henhold til en
skjønnsmessig porteføljeforvaltningstjeneste der det
i forbindelse med transaksjonen ikke har vært noen
forutgående kontakt mellom porteføljeforvalteren og
relevant person eller en annen person for hvis regning
transaksjonen gjennomføres.
b) Personlige transaksjoner i andeler i foretak for kollektiv
investering som overholder de vilkår som er nødvendig for
å nyte godt av de rettigheter de oppnår ved direktiv 85/611/
EØF eller som er underlagt tilsyn i henhold til lovgivningen
i en medlemsstat som krever et tilsvarende nivå av
risikospredning av foretakets eiendeler, der relevant person
og enhver annen person for hvis regning transaksjonene
gjennomføres, ikke deltar i ledelsen av foretaket.
Avsnitt 2
Utsetting
Artikkel 13
(Artikkel 13 nr. 2 og artikkel 13 nr. 5 første punktum i
direktiv 2004/39/EF)
Betydningen av kritiske og viktige driftsfunksjoner
1. I henhold til artikkel 13 nr. 5 første punktum i direktiv
2004/39/EF skal en driftsfunksjon anses som kritisk eller
viktig dersom en mangel eller feil i utførelsen av denne i
vesentlig grad vil forringe et verdipapirforetaks fortsatte
overholdelse av vilkår og plikter i foretakets godkjenning
eller foretakets andre plikter i henhold til direktiv 2004/39/EF,
eller dets finansielle inntjening eller investeringstjenesters og
investeringsvirksomhets soliditet eller kontinuitet.
6.5.2010
2. Uten at dette berører eventuelle andre funksjoners status
skal følgende funksjoner ikke anses som kritiske eller viktige i
henhold til nr. 1:
a) Rådgivningstjenester til foretaket samt andre tjenester
som ikke utgjør en del av foretakets investeringsvirksomhet,
herunder juridisk rådgivning til foretaket, opplæring av
foretakets personell, faktureringstjenester og sikkerhet for
foretakets lokaler og personell.
b) Kjøp
av
standardiserte
markedsinformasjonstjenester
prisopplysninger.
tjenester,
herunder
og
levering
av
Artikkel 14
(Artikkel 13 nr. 2 og artikkel 13 nr. 5 første punktum i
direktiv 2004/39/EF)
Vilkår for utsetting av kritiske eller viktige
driftsfunksjoner eller investeringstjenester eller
investeringsvirksomhet
1. Medlemsstatene skal sikre at når verdipapirforetak setter ut
kritiske eller viktige driftsfunksjoner eller investeringstjenester
eller investeringsvirksomhet, er foretakene fremdeles fullt ut
ansvarlige for å oppfylle alle sine plikter i henhold til direktiv
2004/39/EF og særlig når det gjelder overholdelse av følgende
vilkår:
a) Utsettingen må ikke føre til at ledelsen delegerer sitt
ansvar,
b) verdipapirforetakets forhold til og plikter overfor sine
kunder i henhold til vilkårene i direktiv 2004/39/EF må
ikke endres,
c) de vilkår som verdipapirforetaket må overholde for å bli
godkjent, og fortsatt være godkjent, i samsvar med artikkel
5 i direktiv 2004/39/EF, må ikke undergraves,
d) ingen av de andre vilkårene som foretakets godkjenning
ble gitt i henhold til, må fjernes eller endres.
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak utøver
tilbørlig sakkyndighet, omhu og aktsomhet når de inngår,
administrerer eller avslutter en ordning for utsetting til en
tjenesteyter av kritiske eller viktige driftsfunksjoner eller av
investeringstjenester eller investeringsvirksomhet.
Verdipapirforetak skal særlig treffe nødvendige tiltak for å
sikre at følgende vilkår er oppfylt:
a) Tjenesteyteren må ha evne, kapasitet og alle lovpålagte
godkjenninger til å utføre utsatte funksjoner, tjenester eller
virksomhet på en pålitelig og profesjonell måte,
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
b) tjenesteyteren må utføre de utsatte tjenestene på en effektiv
måte, og for å oppnå dette må foretaket innføre metoder for
å kunne vurdere tjenesteyterens ytelsesstandard,
Nr. 23/347
kontrollerer tjenesteyteren eller har mulighet til å øve innflytelse
på tjenesteyterens handlinger.
c) tjenesteyteren må på behørig måte føre tilsyn med hvordan
de utsatte funksjonene blir utført, og på egnet måte
håndtere den risiko som er knyttet til utsettingen,
5. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak på
anmodning gjør tilgjengelig for vedkommende myndighet alle
opplysninger som er nødvendig for at myndigheten skal kunne
føre tilsyn med hvorvidt utførelsen av den utsatte virksomheten
er i samsvar med kravene i dette direktiv.
d) egnede tiltak må treffes dersom det viser seg at tjenesteyteren
ikke utfører funksjonene på en effektiv måte og i samsvar
med gjeldende lovgivning og lovbestemte krav,
Artikkel 15
e) verdipapirforetaket må beholde nødvendig ekspertise til å
kunne føre tilsyn med de utsatte funksjonene på en effektiv
måte og håndtere den risiko som er knyttet til utsettingen
samt føre tilsyn med disse funksjonene og håndtere denne
risikoen,
f) tjenesteyteren må opplyse til verdipapirforetaket om
enhver utvikling som kan få en vesentlig innvirkning på
tjenesteyterens evne til å utføre de utsatte funksjonene på
en effektiv måte og i samsvar med gjeldende lovgivning og
lovbestemte krav,
g) verdipapirforetaket må kunne avslutte utsettingsordningen
der dette er nødvendig uten at dette er til skade for
kontinuiteten i og kvaliteten til tjenestene som ytes til
kundene,
h) tjenesteyteren må samarbeide med verdipapirforetakets
vedkommende myndigheter i forbindelse med de utsatte
virksomhetene,
i) verdipapirforetaket, dets revisorer og relevante
vedkommende myndigheter må få effektiv tilgang til
opplysninger knyttet til den utsatte virksomheten samt
til tjenesteyterens forretningslokaler, og vedkommende
myndigheter må kunne utøve disse tilgangsrettighetene,
(Artikkel 13 nr. 2 og artikkel 13 nr. 5 første punktum i
direktiv 2004/39/EF)
Tjenesteytere i tredjestater
1. I tillegg til kravene i artikkel 14 skal medlemsstatene kreve
at i tilfeller der et verdipapirforetak setter ut investeringstjenesten
porteføljeforvaltning for detaljkunder til en tjenesteyter i
en tredjestat, skal vedkommende verdipapirforetak påse at
følgende vilkår er oppfylt:
a) Tjenesteyteren må være godkjent eller registrert i sin
hjemstat til å yte den relevante tjenesten og må være
underlagt tilsyn.
b) Det må foreligge en egnet samarbeidsavtale mellom
verdipapirforetakets vedkommende myndighet og
tjenesteyterens tilsynsmyndighet.
2. Der et eller begge vilkår i nr. 1 ikke er oppfylt, kan
et verdipapirforetak bare sette ut investeringstjenester til
en tjenesteyter i en tredjestat dersom foretaket på forhånd
gir melding om dette til relevant vedkommende myndighet
om utsettingsordningen og vedkommende myndighet ikke
kommer med innvendinger mot ordningen innen rimelig tid
etter at denne har mottatt nevnte melding.
k) verdipapirforetaket og tjenesteyteren må innføre,
gjennomføre og opprettholde en beredskapsplan for
gjenoppretting etter ulykker samt periodisk kontroll av
kapasiteten for gjenoppretting, der dette er nødvendig
med hensyn til den utsatte funksjonen, tjenesten eller
virksomheten.
3. Uten at dette berører nr. 2 skal medlemsstatene
offentliggjøre eller kreve at vedkommende myndigheter
offentliggjør en prinsipperklæring i tilknytning til utsetting
som omfattes av nr. 2. Denne erklæringen skal gi eksempler
på tilfeller der vedkommende myndighet ikke vil eller med
sannsynlighet ikke vil motsette seg utsetting i henhold til nr. 2, i
tilfeller der et eller begge vilkårene i nr. 1 bokstav a) og b) ikke
er oppfylt. Erklæringen skal inneholde en tydelig forklaring
med hensyn til hvorfor vedkommende myndighet anser at
utsetting i slike tilfeller ikke vil forringe verdipapirforetakenes
evne til å oppfylle sine plikter i henhold til artikkel 14.
3. Medlemsstatene skal kreve at de respektive rettighetene
og pliktene til verdipapirforetakene og til tjenesteyteren blir
tydelig fordelt og nedfelt i en skriftlig avtale.
4. Det er ingen ting i denne artikkel som begrenser pliktene
for verdipapirforetak med hensyn til å overholde kravene i
artikkel 14.
4. Medlemsstatene skal sørge for at der verdipapirforetaket
og tjenesteyteren er medlemmer av samme konsern, kan
verdipapirforetaket, for å opptre i samsvar med denne artikkel
og artikkel 15, ta hensyn til i hvilken utstrekning foretaket
5. Vedkommende myndigheter skal offentliggjøre
en liste over tilsynsmyndigheter i tredjestater som de
har samarbeidsavtaler med og som er relevante for nr. 1
bokstav b).
j) tjenesteyteren må beskytte all fortrolig informasjon knyttet
til verdipapirforetaket og dets kunder,
Nr. 23/348
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Avsnitt 3
Vern av kundens eiendeler
Artikkel 16
(Artikkel 13 nr. 7 og 8 i direktiv 2004/39/EF)
Vern av kundens finansielle instrumenter og midler
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, for å sikre
kundenes rettigheter i tilknytning til finansielle instrumenter
og midler som tilhører kundene, overholder følgende krav:
a) Verdipapirforetak må ha de registre og regnskaper som er
nødvendig for at de til enhver tid og omgående kan skille ut
eiendeler de innehar for én kunde fra eiendeler de innehar
for andre kunder samt fra sine egne eiendeler.
b) De må vedlikeholde sine registre og regnskaper på en måte
som sikrer at de er nøyaktige, og særlig slik at de stemmer
med de finansielle instrumenter og midler de innehar for
kunder.
c) De må regelmessig utføre avstemminger mellom sine
interne regnskaper og registre og regnskaper og registre for
tredjemann som disse eiendelene innehas av.
d) De må treffe nødvendig tiltak for å påse at eventuelle
finansielle instrumenter tilhørende kunder og deponert hos
tredjemann, i samsvar med artikkel 17, er identifiserbare
og atskilt fra de finansielle instrumentene som tilhører
verdipapirforetaket og fra finansielle instrumenter som
tilhører nevnte tredjemann, ved hjelp av regnskaper med
ulike betegnelser i bokføringen til tredjemann eller andre
tilsvarende tiltak som oppnår samme nivå når det gjelder
vern.
e) De må treffe nødvendige tiltak for å påse at kundemidler
deponert, i samsvar med artikkel 18, i en sentralbank,
en kredittinstitusjon eller en bank som er godkjent i en
tredjestat eller i et godkjent pengemarkedsfond blir holdt
på en eller flere konti som er identifisert som atskilt fra
andre konti som benyttes til å regnskapsføre midler som
tilhører verdipapirforetaket.
f) De må innføre tilstrekkelige organisatoriske ordninger for
å gjøre risikoen for tap eller reduksjon av kundeeiendeler,
eller av rettigheter i forbindelse med disse eiendelene, så
liten som mulig som et resultat av misbruk av eiendelene,
bedrageri, dårlig administrasjon, utilstrekkelig føring av
registre eller uaktsomhet.
2. Dersom de ordningene, av grunner som går fram av
gjeldende lovgivning, herunder særlig lovgivningen knyttet
til eiendom eller insolvens, som er truffet av verdipapirforetak
6.5.2010
i samsvar med nr. 1 for å sikre kundenes rettigheter, ikke er
tilstrekkelig til å oppfylle kravene i artikkel 13 nr. 7 og 8 i
direktiv 2004/39/EF, skal medlemsstatene fastsette hvilke
tiltak som verdipapirforetak må treffe for å overholde disse
pliktene.
3. Dersom gjeldende lovgivning i den jurisdiksjon der
kundens midler eller finansielle instrumenter holdes, hindrer
verdipapirforetak i å overholde nr. 1 bokstav d) eller e), skal
medlemsstatene fastsette krav som har en tilsvarende virkning
når det gjelder å sikre kundenes rettigheter.
Artikkel 17
(Artikkel 13 nr. 7 i direktiv 2004/39/EF)
Deponering av kunders finansielle instrumenter
1. Medlemsstatene skal tillate at verdipapirforetak deponerer
finansielle instrumenter som innehas av dem på vegne av deres
kunder på en eller flere konti åpnet hos tredjemann, forutsatt
at foretakene utviser all tilbørlig sakkyndighet, omhu og
aktsomhet når de velger ut, utpeker og periodisk kontrollerer
tredjemann og ordningene for å inneha og sikre disse finansielle
instrumentene.
Medlemsstatene skal særlig kreve at verdipapirforetak tar i
betraktning tredjemanns ekspertise og vandel i markedet og
dessuten eventuelle juridiske krav eller markedspraksis knyttet
til innehav av disse finansielle instrumentene som vil kunne
påvirke kundenes rettigheter på en negativ måte.
2. Medlemsstatene skal påse at, dersom oppbevaring av
finansielle instrumenter på vegne av en annen person er
underlagt særlig regulering og tilsyn i en jurisdiksjon der
et verdipapirforetak foreslår å deponere kunders finansielle
instrumenter hos tredjemann, skal verdipapirforetaket ikke
deponere disse finansielle instrumentene i vedkommende
jurisdiksjon hos tredjemann som ikke er underlagt slik
regulering og tilsyn.
3. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak ikke
deponerer finansielle instrumenter som innehas på vegne
av kunder hos tredjemann i en tredjestat som ikke regulerer
innehav og oppbevaring av finansielle instrumenter på vegne
av en annen person, med mindre ett av følgende vilkår er
oppfylt:
a) Arten av finansielle instrumenter eller av
investeringstjenester tilknyttet disse instrumentene krever
at de blir deponert hos tredjemann i vedkommende
tredjestat.
b) De finansielle instrumentene innehas på vegne av en
profesjonell kunde og denne kundens anmoder foretaket
skriftlig om å deponere instrumentene hos tredjemann i
vedkommende tredjestat.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 18
(Artikkel 13 nr. 8 i direktiv 2004/39/EF)
Deponering av kunders midler
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, når de
mottar midler fra kunder, omgående plasserer disse midlene i
en eller flere konti hos en eller flere av følgende institusjoner:
a) En sentralbank,
b) en kredittinstitusjon som har tillatelse i henhold til
direktiv 2000/12/EF,
c) en bank som har tillatelse i en tredjestat,
d) et godkjent pengemarkedsfond.
Første punktum kommer ikke til anvendelse på en
kredittinstitusjon med tillatelse i henhold til europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å
starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)(1) når det gjelder deponerte midler i henhold til nevnte
direktiv som innehas av vedkommende institusjon.
2. I nr. 1 bokstav d), og for artikkel 16 nr. 1 bokstav e)
menes med et «godkjent pengemarkedsfond» et foretak for
kollektiv investering med tillatelse i henhold til direktiv 85/611/
EØF, eller et foretak som er underlagt tilsyn og eventuell
godkjenning av en myndighet i henhold til nasjonal lovgivning
i en medlemsstat, og som oppfyller følgende vilkår:
a) Dets primære investeringsformål må være å holde foretakets
nettoeiendelsverdi enten konstant til pari (eksklusiv
avkastning), eller til verdien av investors startkapital pluss
avkastning.
b) Det må, for å oppnå dette primære investeringsformålet,
investere utelukkende i pengemarkedsinstrumenter av høy
verdi med en løpetid eller resterende løpetid på høyst 397
dager, eller med regulære justeringer av avkastning som er i
samsvar med en slik løpetid og med en veid gjennomsnittlig
løpetid på 60 dager. Det kan også oppnå dette ved i tillegg
å investere i deponerte midler i kredittinstitusjoner.
c) Det må sørge for likviditet ved oppgjør samme dag eller
neste dag.
Ved anvendelsen av bokstav b) skal et pengemarkedsinstrument
anses for å være av høy kvalitet dersom det er tildelt
høyest tilgjengelig kredittvurdering av alle kompetente
kredittvurderingsbyråer som har vurdert dette instrumentet.
Et instrument som ikke er vurdert av noe kompetent
kredittvurderingsbyrå, skal ikke anses som å være av høy
kvalitet.
Ved anvendelsen av annet punktum skal en
kredittvurderingsinstitusjon anses for å være kompetent dersom
den regelmessig og på profesjonelt grunnlag offentliggjør
(1) EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1.
Nr. 23/349
kredittvurderinger for pengemarkedsfond, og er en godkjent
ekstern kredittvurderingsinstitusjon (ECAI) i henhold til
artikkel 81 nr. 1 i direktiv 2006/48/EF.
3. Medlemsstatene skal kreve at i tilfeller der verdipapirforetak
ikke deponerer kundemidler i en sentralbank, skal de utvise
all tilbørlig sakkyndighet, omhu og aktsomhet når de velger
ut, utpeker og periodisk kontrollerer kredittinstitusjonen,
banken eller pengemarkedsfondet der midlene er plassert samt
ordningene for å inneha disse midlene.
Medlemsstatene skal særlig påse at verdipapirforetak tar
i betraktning slike institusjoners eller pengemarkedsfonds
ekspertise og vandel i markedet for å sikre at kundenes
rettigheter er beskyttet, og dessuten eventuelle juridiske krav
eller reguleringskrav eller markedspraksis knyttet til innehav
av kunders midler som vil kunne påvirke kundenes rettigheter
på en negativ måte.
Medlemsstatene skal sikre at kundene har rett til å motsette seg
plasseringen av sine midler i et godkjent pengemarkedsfond.
Artikkel 19
(Artikkel 13 nr. 7 i direktiv 2004/39/EF)
Bruk av kunders finansielle instrumenter
1. Medlemsstatene skal ikke tillate at verdipapirforetak
inngår ordninger for transaksjoner for verdipapirfinansiering
med hensyn til finansielle instrumenter som de innehar på
vegne av en kunde, eller på annen måte bruker slike finansielle
instrumenter for egen regning eller for regningen til en annen
kunde av foretaket, med mindre følgende vilkår er oppfylt:
a) Kunden må på forhånd ha gitt et uttrykkelig samtykke til
bruken av instrumentene på nærmere angitte vilkår, for
en detaljkunde dokumentert av dennes underskrift eller
tilsvarende alternative ordning.
b) Bruken av denne kundens finansielle instrumenter må være
begrenset til de nærmere angitte vilkår som kunden gir
samtykke til.
2. Medlemsstatene skal ikke tillate at verdipapirforetak
inngår ordninger for transaksjoner for verdipapirfinansiering
med hensyn til finansielle instrumenter som de innehar på
vegne av en kunde på en samlekonto hos tredjemann, eller på
annen måte bruker finansielle instrumenter på en slik konto for
egen regning eller for en annen kundes regning, med mindre,
og i tillegg til vilkårene i nr. 1, minst ett av følgende vilkår er
oppfylt:
a) Hver kunde hvis finansielle instrumenter holdes på en
samlekonto, må på forhånd ha gitt uttrykkelig skriftlig
samtykke i samsvar med nr. 1 bokstav a).
Nr. 23/350
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
b) Verdipapirforetaket skal ha gjennomført systemer og
kontrollordninger som sikrer at bare finansielle instrumenter
som tilhører kunder som på forhånd har gitt uttrykkelig
skriftlig samtykke i samsvar med nr. 1 bokstav a), blir
benyttet på denne måten.
e) Foretaket eller vedkommende person mottar eller vil motta
en tilskyndelse fra en annen person enn kunden i tilknytning
til en tjeneste som ytes til kunden, i form av penger,
varer eller tjenester, og utenom standardprovisjonen eller
‑gebyret for vedkommende tjeneste.
Verdipapirforetakets registre skal omfatte detaljer om kunden
som har gitt de instrukser om bruken av de finansielle
instrumentene som er utført samt antallet finansielle
instrumenter som ble benyttet og som tilhører hver enkelt
kunde som har gitt samtykke til dette, slik at det er mulig med
korrekt fordeling av eventuelle underskudd.
Artikkel 22
Artikkel 20
(Artikkel 13 nr. 7 og 8 i direktiv 2004/39/EF)
Rapporter av eksterne revisorer
Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak påser at deres
eksterne revisorer minst hvert år rapporterer til vedkommende
myndighet i foretakets hjemstat om hvorvidt foretakets
ordninger i henhold til artikkel 13 nr. 7 og 8 i direktiv 2004/39/
EF og dette avsnitt er tilstrekkelige.
Avsnitt 4
Interessekonflikter
Artikkel 21
(Artikkel 13 nr. 3 og artikkel 18 i direktiv 2004/39/EF)
Interessekonflikter som kan være til skade for en kunde
Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak, for å identifisere
de typene av interessekonflikt som kan oppstå ved yting av
investerings- og tilleggstjenester eller en kombinasjon av
disse, hvis forekomst vil kunne skade en kundes interesser,
som minimumskriterier tar i betraktning muligheten for at
verdipapirforetaket eller en relevant person, eller en person
med en direkte eller indirekte kontrollerende tilknytning til
foretaket, befinner seg i noen av følgende situasjoner, enten som
resultat av at denne utfører investerings- og tilleggstjenester
eller investeringsvirksomhet eller på annen måte:
a) Foretaket eller vedkommende person vil med sannsynlighet
få en finansiell gevinst, eller unngå et finansielt tap, på
kundens bekostning.
b) Foretaket eller vedkommende person har en interesse
i utfallet av en tjeneste som ytes til kunden eller av
en transaksjon utført på vegne av kunden, som er
vesensforskjellig fra kundens interesse i det samme
utfallet.
c) Foretaket eller vedkommende person tilskyndes, på
finansielt eller annet grunnlag, til å favorisere interessen til
en annen kunde eller gruppe av kunder framfor interessene
til kunden.
d) Foretaket eller vedkommende person driver samme
virksomhet som kunden.
(Artikkel 13 nr. 3 og artikkel 18 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Retningslinjer for interessekonflikter
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak innfører,
gjennomfører og opprettholder effektive retningslinjer med
hensyn til interessekonflikter, satt opp skriftlig og som er
hensiktsmessige for foretakets størrelse og organisasjon
og arten av, størrelsen på og kompleksiteten til foretakets
virksomhet.
Der foretaket er medlem av et konsern, må disse retningslinjene
også ta i betraktning alle omstendigheter som foretaket
er eller bør være oppmerksom på, som kan føre til at det
oppstår en interessekonflikt som et resultat av strukturen
og forretningsvirksomheten til de andre medlemmene i
konsernet.
2. De retningslinjer for interessekonflikter som innføres i
samsvar med nr. 1, skal omfatte følgende:
a) De må identifisere, med henvisning til spesifikke
investeringstjenester,
investeringsvirksomhet
og
tilleggstjenester som utføres av eller på vegne av
verdipapirforetaket, hvilke omstendigheter som utgjør
eller som kan føre til en interessekonflikt som medfører
en vesentlig risiko for å skade interessene til en eller flere
kunder.
b) De må angi hvilke framgangsmåter som skal følges
og hvilke tiltak som skal treffes for å håndtere slike
konflikter.
3. Medlemsstatene skal påse at de framgangsmåter og tiltak
som forutsettes i nr. 2 bokstav b), er slik utformet at de sikrer
at relevante personer engasjert i ulik forretningsvirksomhet
som innebærer en interessekonflikt av den type som er angitt
i nr. 2 bokstav a), utfører denne virksomheten med en grad
av uavhengighet som er hensiktsmessig med henblikk på
størrelsen på og virksomheten til verdipapirforetaket og det
konsernet foretaket tilhører samt omfanget av risikoen for at
kundenes interesser skades.
Når det gjelder nr. 2 bokstav b), skal de framgangsmåtene
som skal følges og de tiltak som skal treffes, omfatte de av
følgende framgangsmåter og tiltak som er nødvendige og
hensiktsmessige for foretaket for å sikre den nødvendige
graden av uavhengighet:
a) Effektive framgangsmåter for å forhindre eller kontrollere
utvekslingen av opplysninger mellom relevante personer
engasjert i virksomhet som innebærer en risiko for
interessekonflikt og der utvekslingen av nevnte opplysninger kan skade interessene til en eller flere kunder,
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/351
Artikkel 24
b) separat tilsyn med relevante personer hvis hovedfunksjoner
innebærer å utføre en virksomhet på vegne av, eller yte
tjenester til, kunder hvis interesser kan komme i konflikt,
eller som på annen måte representerer ulike interesser som
kan komme i konflikt, herunder foretakets egne interesser,
(Artikkel 19 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
c) avskaffing av enhver direkte forbindelse mellom godtgjøring av relevante personer som i hovedsak er engasjert
i én virksomhet, og godtgjøring av, eller inntekter generert
av, andre relevante personer som i hovedsak er engasjert i
en annen virksomhet, når en interessekonflikt kan komme
til å oppstå i tilknytning til disse virksomhetene,
1. I henhold til artikkel 25 betyr «investeringsanalyse»
analyse eller annen informasjon med anbefalinger av eller
forlag til en investeringsstrategi, eksplisitt eller implisitt, for et
eller flere finansielle instrumenter eller utstedere av finansielle
instrumenter, herunder uttalelser om slike instrumenters
nåværende eller framtidige verdi eller kurs, beregnet på
distribusjonskanaler eller allmennheten, og der følgende vilkår
i denne sammenheng er oppfylt:
d) tiltak for å hindre eller begrense enhver person fra å utøve
uhensiktsmessig innflytelse over den måten en relevant
person utfører investerings‑ eller tilleggstjenester eller
investeringsvirksomhet,
e) tiltak for å hindre eller kontrollere at en relevant person
samtidig eller fortløpende deltar i separate investerings‑
eller tilleggstjenester eller investeringsvirksomhet der
slik deltaking vil kunne svekke korrekt håndtering av
interessekonflikter.
Investeringsanalyse
a) Opplysningene er merket eller beskrevet som
investeringsanalyse eller på lignende måte, eller blir ellers
framlagt som en objektiv eller uavhengig forklaring av de
saker som anbefalingen inneholder.
b) Dersom vedkommende anbefaling ble gitt av et
verdipapirforetak til en kunde, ville det ikke framstå som
at det ytes investeringsrådgivning i henhold til direktiv
2004/39/EF.
Dersom vedtaking eller praktisering av en eller flere av disse
tiltakene og framgangsmåtene ikke sikrer den nødvendige
graden av uavhengighet, skal medlemsstatene kreve at
verdipapirforetak vedtar alternative eller ekstra tiltak og
framgangsmåter som er nødvendige og hensiktsmessige for å
oppnå dette.
2. En anbefaling av den type som omfattes artikkel 1 nr. 3 i
direktiv 2003/125/EF, men som gjelder finansielle instrumenter
slik de er definert i direktiv 2004/39/EF og som ikke oppfyller
vilkårene i nr. 1, skal behandles som reklamemateriell i
henhold til direktiv 2004/39/EF, og medlemsstatene skal
kreve at alle verdipapirforetak som utarbeider eller formidler
anbefalingen, påser at den klart og tydelig er identifisert som
dette.
4. Medlemsstatene skal påse at opplysning til kundene, i
henhold til artikkel 18 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF, skjer på et
varig medium og omfatter tilstrekkelige detaljer, idet det tas
hensyn til arten av kunde, til at denne kan ta en velfundert
beslutning med hensyn til investerings‑ eller tilleggstjenesten i
den sammenheng der interessekonflikten oppstår.
I tillegg skal medlemsstatene kreve at disse foretakene påser at
slike anbefalinger inneholder en klar og tydelig erklæring om
at (eller i tilfellet av en muntlig anbefaling, om at) den ikke er
utarbeidet i samsvar med de juridiske krav som er utformet for
å fremme uavhengighet med hensyn til investeringsanalyse, og
at den ikke er underlagt noe forbud om handel før formidling
av investeringsanalysen.
Artikkel 23
Artikkel 25
(Artikkel 13 nr. 6 i direktiv 2004/39/EF)
Registrering av tjenester eller virksomheter som fører til
skadelige interessekonflikter
Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak anskaffer og
regelmessig ajourfører et register over de typene investering‑
eller tilleggstjeneste eller den investeringsvirksomhet som
utføres av eller på vegne av det foretak i hvilket det er oppstått
en interessekonflikt som medfører en vesentlig risiko for å
skade interessene til en eller flere kunder, eller når det gjelder
en løpende tjeneste eller virksomhet, kan oppstå.
(Artikkel 13 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF)
Ytterligere organisatoriske krav der et foretak utarbeider
og formidler investeringsanalyse
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som
utarbeider, eller sørger for utarbeiding av, investeringsanalyse
som er ment å formidles eller med sannsynlighet deretter vil
bli formidlet til foretakets kunder eller til allmennheten, under
eget ansvar eller under ansvar av et medlem av konsernet,
skal sikre gjennomføring av alle tiltak fastsatt i artikkel 22
nr. 3 i tilknytning til de finansanalytikere som er involvert
i utarbeiding av investeringsanalysen og andre relevante
personer hvis ansvarsområder eller forretningsinteresser kan
Nr. 23/352
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
komme i konflikt med interessene til de personene som
investeringsanalysen blir formidlet til.
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som
omfattes av nr. 1, skal ha innført ordninger for å sikre at
følgende vilkår er oppfylt:
a) Finansanalytikere og andre relevante personer må ikke
utføre personlige transaksjoner eller handler, bortsett fra
som markedspleiere som opptrer i god tro og i ordinær
markedspleie eller som utfører en uoppfordret kundeordre,
på vegne av en annen person, herunder verdipapirforetaket,
i finansielle instrumenter som investeringsanalysen er
knyttet til, eller i andre tilknyttede finansielle instrumenter,
med kunnskap om det sannsynlige tidsforløpet for eller
innholdet i vedkommende investeringsanalyse som ikke er
offentlig tilgjengelig eller ikke er tilgjengelig for kunder
og som ikke umiddelbart kan utledes av opplysninger
som er tilgjengelig på denne måten, før mottakerne av
investeringsanalysen har hatt rimelig mulighet til å handle
ut fra denne.
b) I omstendigheter som ikke omfattes av bokstav a) må
finansanalytikere og andre relevante personer involvert
i utarbeiding av investeringsanalyser ikke foreta
personlige transaksjoner i finansielle instrumenter som
investeringsanalysen er knyttet til, eller i andre tilknyttede
finansielle instrumenter, som går mot gjeldende anbefalinger,
bortsett fra i unntakstilfeller og med godkjenning på
forhånd fra et medlem av foretakets juridiske funksjon
eller overholdelsesfunksjon.
c) Verdipapirforetakene selv, finansanalytikere og
andre relevante personer involvert i utarbeiding av
investeringsanalyser må ikke motta tilskyndelser fra andre
som har en vesentlig interesse i investeringsanalysens
gjenstand.
d) Verdipapirforetakene selv, finansanalytikere og
andre relevant personer involvert i utarbeiding av
investeringsanalyser må ikke love utstedere gunstig
dekning i analysen.
e) Dersom utkastet inneholder en anbefaling eller et
kursmål kan ikke utstedere, andre relevante personer
enn finansanalytikere og eventuelle andre personer, før
spredning av investeringsanalysene, tillates å gjennomgå
et utkast av investeringsanalysen med henblikk på å
kontrollere nøyaktigheten av faktiske opplysninger som
investeringsanalysen omfatter, eller for andre formål enn å
kontrollere at denne er i samsvar med foretakets juridiske
forpliktelser.
I dette nummer menes med «tilknyttet finansielt instrument» et
finansielt instrument hvis kurs lett påvirkes av kursbevegelser
i et annet finansielt instrument som er gjenstand for
investeringsanalyse, og omfatter et derivat av det andre
finansielle instrumentet.
6.5.2010
3. Medlemsstatene skal unnta verdipapirforetak som
formidler investeringsanalyser utarbeidet av en annen person
til allmennheten eller til kunder fra å opptre i samsvar med nr.
1 dersom følgende kriterier er oppfylt:
a) Personen som utarbeider investeringsanalysen, er ikke et
medlem av konsernet som verdipapirforetaket tilhører.
b) Verdipapirforetaket endrer ikke i
anbefalingene i investeringsanalysen.
vesentlig
grad
c) Verdipapirforetaket legger ikke fram investeringsanalysen
som om den er utarbeidet av foretaket,
d) Verdipapirforetaket kontrollerer at den som utarbeider
investeringsanalysen, er underlagt krav som tilsvarer
kravene i henhold til dette direktiv når det gjelder
utarbeiding av denne investeringsanalysen, eller har fastsatt
retningslinjer som setter slike krav.
KAPITTEL III
DRIFTSVILKÅR FOR VERDIPAPIRFORETAK
Avsnitt 1
Tilskyndelser
Artikkel 26
(Artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Tilskyndelser
Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak anses for ikke
å opptre ærlig, korrekt og profesjonelt i samsvar med kundens
beste interesser dersom de, med hensyn til levering av en
investerings‑ eller tilleggstjeneste til kunden, betaler eller blir
betalt andre gebyrer eller provisjoner, eller gir eller mottar
andre ikke-monetære goder, enn følgende:
a) Et gebyr, en provisjon eller et ikke-monetært gode betalt
eller gitt til eller av kunden eller en person på vegne av
kunden,
b) et gebyr, en provisjon eller et ikke-monetært gode betalt
eller gitt til eller av tredjemann eller en person som opptrer
på vegne av tredjemann, der følgende vilkår er oppfylt:
i) Det faktum at det faktisk foreligger et gebyr, en
provisjon eller et gode, art av og beløp til disse, eller
der beløpet ikke kan fastsettes, metoden for å beregne
dette beløpet, må klart opplyses til kunden, på en måte
som er fyllestgjørende, nøyaktig og forståelig, før den
relevante investerings‑ eller tilleggstjenesten ytes;
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
ii) betalingen av gebyret eller provisjonen, eller yting av
et ikke-monetært gode, må være slik utformet at dette
bedrer kvaliteten på den relevante tjenesten til kunden
og ikke fører til at foretakets plikt til å opptre i kundens
beste interesse ikke blir overholdt,
c) gebyrer i egentlig forstand som muliggjør eller er
nødvendig for yting av investeringstjenester, som for
eksempel deponeringsgifter, oppgjørs- og vekslegebyr,
lovpålagte avgifter eller rettsgebyrer, og som etter sin art
ikke kan være årsak til konflikter med foretakets plikt til å
opptre ærlig, rettferdig og profesjonelt i samsvar med dets
kunders beste interesser.
Medlemsstatene skal tillate at et verdipapirforetak, i henhold til
bokstav b) i), opplyser om de viktigste vilkårene for ordninger
knyttet til gebyret, provisjonen eller det ikke-monetære godet
i sammendragsform, forutsatt at det påtar seg å gi ytterligere
detaljer etter anmodning fra kunden og forutsatt at foretaket
faktisk gjør dette.
Avsnitt 2
Nr. 23/353
b) Kildene for de opplysningene som er benyttet i
sammenligningen, må angis.
c) De viktigste fakta og forutsetningene som er benyttet til å
utarbeide sammenligningen, må inkluderes.
4. Der opplysningene inneholder en indikasjon av tidligere
resultat for et finansielt instrument, en finansindeks eller en
investeringstjeneste, skal følgende vilkår være oppfylt:
a) Denne indikasjonen må ikke være det mest framtredende
trekket ved reklamemateriellet,
b) opplysningene må inneholde egnede resultatopplysninger
som omfatter de siste 5 årene, eller hele perioden som
det finansielle instrumentet har vært tilbudt i, som
finansindeksen har eksistert eller investeringstjenesten
har vært levert i, dersom disse periodene er mindre enn
5 år, eller eventuelt lengre perioder som foretaket måtte
fastsette, og i alle tilfeller må disse resultatopplysningene
være basert på fullstendige 12-måneders perioder,
Opplysninger til kunder og potensielle kunder
Artikkel 27
(Artikkel 19 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Vilkår som opplysninger må overholde for å være
rettferdige, klare og ikke misvisende
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak sikrer at
alle opplysninger de retter til, eller formidler på en måte som
gjør at det med sannsynlighet vil mottas av, detaljkunder eller
potensielle detaljkunder, herunder reklamemateriell, oppfyller
vilkårene i nr. 2 til 8 nedenfor.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal inneholde navnet på
verdipapirforetaket.
Opplysningene skal være nøyaktige og skal særlig ikke legge
vekt på eventuelle potensielle goder ved en investeringstjeneste
eller finansielt instrument uten samtidig å gi en korrekt og
tydelig henvisning til en eventuell relevant risiko.
De skal være tilstrekkelige til, og framlagt på en slik måte,
at de med sannsynlighet vil bli forstått av et gjennomsnittlig
medlem av den gruppen kunder de er rettet til, eller av dem de
med sannsynlighet vil bli mottatt av.
Opplysningene skal ikke tilsløre, minske eller skjule viktige
elementer, erklæringer eller advarsler.
3. Der opplysningene sammenligner investerings‑ eller
tilleggstjenester, finansielle instrumenter eller personer som
yter investerings‑ eller tilleggstjenester, skal følgende vilkår
oppfylles:
a) Sammenligningen må være meningsfull og framlagt på en
korrekt og balansert måte.
c) referanseperioden og kilden for opplysningene må klart
angis,
d) opplysningene må inneholde en tydelig advarsel om at
tallene viser til tidligere resultat, og at tidligere resultat
ikke er noen pålitelig indikator på framtidig resultat,
e) der indikasjonene er basert på tall i en annen valuta enn
valutaen i den medlemsstaten der detaljkunden eller den
potensielle detaljkunden er bosatt, må valutaen klart angis,
sammen med en advarsel om at avkastningen kan øke eller
minske som et resultat av valutasvingninger,
f) der indikasjonen er basert på brutto inntjening, må det
opplyses om virkningen av provisjoner, gebyrer eller andre
avgifter.
5. Der opplysningene omfatter eller viser til et simulert
tidligere resultat, må det være knyttet til et finansielt instrument
eller en finansindeks, og følgende vilkår må være oppfylt:
a) Det simulerte tidligere resultatet må være basert på faktisk
tidligere resultat for et eller flere finansielle instrumenter
eller finansindekser som er de samme som, eller ligger til
grunn for, vedkommende finansielle instrument;
b) med hensyn til faktisk tidligere resultat som nevnt i bokstav
a), må vilkårene i nr. 4 bokstav a)‑c), e) og f) overholdes,
c) opplysningene må inneholde en tydelig advarsel om at
tallene viser til simulert tidligere resultat og at tidligere
resultat ikke er noen pålitelig indikator på framtidig
resultat,
Nr. 23/354
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6. Når informasjonen inneholder opplysninger om framtidig
resultat, skal følgende vilkår være oppfylt:
6.5.2010
Artikkel 29
(Artikkel 19 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF)
a) Opplysningene må ikke være basert på eller vise til
simulert tidligere resultat,
b) de må være basert på rimelige antakelser støttet av
objektive data,
c) der opplysningene er basert på brutto inntjening, må det
opplyses om virkningen av provisjoner, gebyrer eller andre
avgifter,
d) opplysningene må inneholde en tydelig advarsel om
at slike prognoser ikke er noen pålitelig indikator på
framtidig resultat.
7. Der opplysningene viser til en særlig skattemessig
behandling, skal de tydelig angi at denne skattemessige
behandlingen er avhengig av de enkelte omstendighetene til
hver enkelt kunde og kan bli underlagt framtidige endringer.
8. Opplysningene skal ikke benytte navnet på en
vedkommende myndighet på en slik måte at det indikerer eller
antyder denne myndighets godkjenning av verdipapirforetakets
produkter eller tjenester.
Artikkel 28
(Artikkel 19 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF)
Opplysninger om kundekategorisering
1. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak informerer
nye kunder og eksisterende kunder om at verdipapirforetaket
har endret, i henhold til direktiv 2004/39/EF kategoriseringen
som detaljkunde, profesjonell kunde eller godkjent motpart, i
samsvar med nevnte direktiv.
Generelle krav om opplysninger til kunder
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, i god tid
før en detaljkunde eller potensiell detaljkunde blir bundet av en
avtale om investeringstjenester eller tilleggstjenester som ytes
eller før disse tjenestene ytes, eller hvilken av disse hendelsene
som komme først, gir vedkommende kunde eller potensielle
kunde følgende opplysninger:
a) Vilkårene i slike eventuelle avtaler,
b) de opplysningene som kreves i artikkel 30 om den
aktuelle avtalen eller de aktuelle investerings‑ eller
tilleggstjenestene.
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, i god
tid før investeringstjenester eller tilleggstjenester ytes til
detaljkunder eller potensielle detaljkunder, gir de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 30 til 33.
3. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak gir
profesjonelle kunder de opplysningene som er nevnt i artikkel
32 nr. 5 og 6 i god tid før vedkommende tjeneste ytes.
4. Opplysningene nevnt i nr. 1‑3 skal gis på et varig medium
eller ved hjelp av et nettsted (der dette ikke utgjør et varig
medium), forutsatt at vilkårene i artikkel 3 nr. 2 er oppfylt.
5. Som unntak fra nr. 1 og 2 skal medlemsstatene tillate at
verdipapirforetak i følgende tilfeller gir de opplysningene som
er påkrevd i henhold til nr. 1 til en detaljkunde umiddelbart
etter at vedkommende kunde er bundet av en avtale om
yting av investeringstjenester eller tilleggstjenester, og de
opplysningene som er påkrevd i henhold til nr. 2 umiddelbart
etter at foretaket har begynt å utføre tjenesten:
2. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak informerer
kunder på et varig medium om eventuelle rettigheter en kunde
har når det gjelder å anmode om en annen kategorisering og
om eventuelle begrensninger i nivået av kundevern dette måtte
medføre.
a) Foretaket var ikke i stand til å overholde de tidsfristene som
er fastsatt i nr. 1 og nr. 2 fordi avtalen på kundens anmodning
ble inngått ved hjelp av et fjernkommunikasjonsmiddel
som hindrer foretaket i å gi disse opplysningene i samsvar
med nr. 1 eller nr. 2.
3. Medlemsstatene skal tillate at verdipapirforetak, enten på
eget initiativ eller etter anmodning fra vedkommende kunde,
b) I alle tilfeller der artikkel 3 nr. 3 i europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om
fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om
endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiv 97/7/
EF og 98/27/EF(1) ellers ikke kommer til anvendelse,
opptrer verdipapirforetaket i samsvar med kravene i nevnte
artikkel med hensyn til detaljkunden eller den potensielle
detaljkunden, som om vedkommende kunde eller potensiell
kunde var en «forbruker» og verdipapirforetaket var en
«leverandør» i henhold til nevnte direktiv.
a) behandler en kunde som ellers ville vært klassifisert
som en godkjent motpart som en profesjonell kunde
eller detaljkunde, i henhold til artikkel 24 nr. 2 i direktiv
2004/39/EF,
b) behandler en kunde som er vurdert som en profesjonell
kunde som en detaljkunde, i henhold til avsnitt I i vedlegg
II til direktiv 2004/39/EF.
(1) EFT L 271 av 09.10.2002, s. 16.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak i god tid
gir melding til en kunde om eventuelle vesentlige endringer
i de opplysningene som er gitt i henhold til artikkel 30 til
33 og som er relevant for en tjeneste som foretaket utfører
for vedkommende kunde. Slik melding skal gis på et varig
medium dersom de opplysningene det gjelder er gitt på et varig
medium.
7. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak sikrer at
opplysninger som gis i reklamemateriell, er i samsvar med de
opplysningene foretaket gir til kunder i forbindelse med at det
utfører investerings‑ og tilleggstjenester.
8. Medlemsstatene skal påse at der reklamemateriell
inneholder et tilbud eller en invitasjon av følgende art samt
angir svarmåte eller inneholder et skjema som kan benyttes
til å gi svar, skal reklamemateriellet inneholde de deler av
opplysningene nevnt i artikkel 30‑33 som er relevant for
vedkommende tilbud eller invitasjon:
a) Et tilbud om å inngå en avtale i tilknytning til et finansielt
instrument eller en investeringstjeneste eller tilleggstjeneste
med en person som svarer på reklamemateriellet.
b) En invitasjon til en person som svarer på reklamemateriellet
om å komme med et tilbud om å inngå en avtale i tilknytning
til et finansielt instrument eller en investeringstjeneste eller
tilleggstjeneste.
Første ledd kommer imidlertid ikke til anvendelse dersom
den potensielle detaljkunden, for å svare på et tilbud eller en
invitasjon i reklamemateriellet, må konsultere et eller flere
andre dokumenter som, alene eller til sammen, inneholder
disse opplysningene.
Artikkel 30
(Artikkel 19 nr. 3 første strekpunkt i direktiv 2004/39/EF)
Opplysninger om verdipapirforetaket og dets tjenester for
detaljkunder og potensielle detaljkunder
1. Medlemsstatene skal, der dette er relevant, kreve at
verdipapirforetak gir detaljkunder eller potensielle detaljkunder
følgende generelle opplysninger:
a) Navn på og adresse til verdipapirforetaket samt
kontaktopplysninger som er nødvendig for at kunder skal
kunne kommunisere effektivt med foretaket,
b) de språk som kunden kan kommunisere med
verdipapirforetaket på, og motta dokumenter og annen
informasjon fra foretaket på,
Nr. 23/355
e) der verdipapirforetaket opptrer gjennom en tilknyttet agent,
en erklæring om dette som angir i hvilken medlemsstat
denne agenten er registrert,
f) arten, hyppigheten og tidsplanen for rapportene om
utførelsen av tjenesten som skal ytes av verdipapirforetaket
til kunden i samsvar med artikkel 19 nr. 8 i direktiv
2004/39/EF,
g) dersom verdipapirforetaket holder klientens finansielle
instrumenter eller klientens midler, et sammendrag av
hvilke tiltak foretaket vil treffe for sikre at de er beskyttet,
herunder et sammendrag av relevante investorerstatninger
eller innskuddsgarantiordninger som kommer til
anvendelse på foretaket på grunn av dets virksomheter i en
medlemsstat,
h) en beskrivelse, som kan gis som et sammendrag, av hvilke
retningslinjer for interessekonflikter som foretaket har i
samsvar med artikkel 22,
i) når som helst kunden anmoder om det, ytterligere detaljer
om foretakets retningslinjer for interessekonflikter på et
varig medium eller ved hjelp av et nettsted (der dette ikke
utgjør et varig medium), forutsatt at vilkårene i artikkel 3
nr. 2 er oppfylt.
2. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak, når de yter
tjenesten porteføljeforvaltning, fastsetter en egnet metode for
evaluering og sammenligning, som for eksempel en meningsfylt
referanseindeks, basert på kundens investeringsformål samt
hvilke typer finansielle instrumenter kundeporteføljen omfatter,
slik at kunden som tjenesten utføres for, kan vurdere foretakets
yting.
3. Medlemsstatene skal kreve at der verdipapirforetak
foreslår å yte porteføljeforvaltningstjenester til en detaljkunde
eller potensiell detaljkunde, skal de, i tillegg til de opplysningene
som kreves i nr. 1, gi kunden de av følgende opplysninger som
er relevante:
a) Opplysninger om metode og hyppighet for verdsetting av
de finansielle instrumentene i kundens portefølje,
b) opplysninger om eventuell delegering av skjønnsmessig
forvaltning av hele eller deler av de finansielle instrumentene
eller midlene i kundens portefølje,
c) en spesifikasjon av en eventuell referanseindeks som
inntjeningen i kundens portefølje vil bli sammenlignet
med,
c) de kommunikasjonsmetodene som skal benyttes mellom
verdipapirforetaket og kunden, herunder og der dette er
relevant, metoder for sending og mottak av ordrer,
d) hvilken type finansielt instrumentet som kan inkluderes
i kundeporteføljen samt hvilke typer transaksjoner som
kan utføres i slike instrumenter, herunder eventuelle
begrensninger,
d) en erklæring om at verdipapirforetaket er godkjent samt
navn på og kontaktadresse til vedkommende myndighet
som har godkjent foretaket,
e) målet for forvaltningen, hvilket risikonivå som skal
gjenspeiles i forvalterens utøvelse av skjønn og eventuelle
særlige begrensninger i dette skjønnet.
Nr. 23/356
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
Artikkel 31
Artikkel 32
(Artikkel 19 nr. 3 annet strekpunkt i direktiv 2004/39/EF)
(Artikkel 19 nr. 3 første strekpunkt i direktiv 2004/39/EF)
Opplysninger om finansielle instrumenter
Opplysningskrav i tilknytning til vern av kundens
finansielle instrumenter eller kundens midler
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak gir
kunder eller potensielle kunder en generell beskrivelse av de
finansielle instrumentenes art og risiko, idet det særlig tas
hensyn til kundens kategorisering som enten detaljkunde eller
profesjonell kunde. Denne beskrivelsen må forklare arten av
den særlige typen instrument det gjelder samt den risiko som
er spesiell for denne typen instrument, i tilstrekkelig detalj til
å sette kunden i stand til å foreta investeringsbeslutninger på
velfundert grunnlag.
2. Beskrivelsen av risiko skal, der dette er relevant for den
særlige typen finansielt instrument samt for kundens status og
nivå med hensyn til kunnskap, omfatte følgende elementer:
a) Den risiko som er knyttet til vedkommende type finansielt
instrument, herunder en forklaring av gjeldsgrad og dens
virkninger samt risikoen for å tape hele investeringen,
b) volatiliteten til kursen på slike instrumenter og eventuelle
begrensninger i det tilgjengelige markedet for slike
instrumenter,
c) det faktum at en investor som et resultat av transaksjoner
i slike instrumenter kan påta seg finansielle forpliktelser
og andre forpliktelser, herunder betingede forpliktelser, i
tillegg til kostnaden ved å anskaffe instrumentene,
d) eventuelle marginkrav eller tilsvarende forpliktelser som
gjelder for instrumenter av vedkommende type.
Medlemsstatene kan nærmere spesifisere de nøyaktige
vilkårene for eller innholdet i den beskrivelsen av risiko som
kreves i henhold til dette nummer.
3. Dersom et verdipapirforetak gir en detaljkunde eller
potensiell detaljkunde opplysninger om et finansielt instrument
som omfattes av et aktuelt tilbud til allmennheten og det er
offentliggjort et prospekt i forbindelse med dette tilbudet i
henhold til direktiv 2003/71/EF, skal dette foretaket informere
kunden eller den potensielle kunden hvor dette prospektet er
gjort offentlig tilgjengelig.
1. Medlemsstatene skal påse at der verdipapirforetak innehar
finansielle instrumenter eller midler som tilhører detaljkunder,
skal de gi disse detaljkundene eller potensielle detaljkundene
de opplysningene som framgår av nr. 2 til 7 som er relevante.
2. Verdipapirforetaket skal informere detaljkunden eller den
potensielle detaljkunden i tilfeller der vedkommende kundes
finansielle instrumenter eller midler innehas av tredjemann på
vegne av verdipapirforetaket og om verdipapirforetakets ansvar
i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning for tredjemanns
eventuelle handlinger eller utelatelser samt konsekvensene for
kunden av tredjemanns insolvens.
3. I tilfeller der detaljkundens eller den potensielle
detaljkundens finansielle instrumenter, dersom dette er tillatt i
henhold til nasjonal lovgivning, kan holdes på en samlekonto
av tredjemann, skal verdipapirforetaket informere kunden om
dette og gi en tydelig advarsel om hvilken risiko dette kan
innebære.
4. Verdipapirforetaket skal informere detaljkunden eller den
potensielle detaljkunden i tilfeller der det i henhold til nasjonal
lovgivning ikke er mulig at kundens finansielle instrumenter
som holdes av tredjemann, å være særlig identifiserbare fra
vedkommende tredjemanns eller verdipapirforetakets egne
finansielle instrumenter, og skal gi en tydelig advarsel om
hvilken risiko dette kan innebære.
5. Verdipapirforetaket skal informere kunden eller den
potensielle kunden i tilfeller der konti som inneholder finansielle
instrumenter eller midler som tilhører vedkommende kunde
eller potensielle kunde, er eller vil bli underlagt lovgivningen
i en annen jurisdiksjon enn en medlemsstats, og skal opplyse
om at kundens eller den potensielle kundens rettigheter i
tilknytning til disse finansielle instrumentene eller midlene kan
endres tilsvarende.
4. Der den risiko som er knyttet til et finansielt instrument
som består av to eller flere ulike finansielle instrumenter eller
tjenester, med sannsynlighet vil være større enn risikoen som
er knyttet til hver av bestanddelene, skal verdipapirforetaket gi
en tilstrekkelig beskrivelse av bestanddelene til vedkommende
instrument og hvordan sammenhengen mellom instrumentene
øker risikoen.
6. Et verdipapirforetak skal informere kunden om
eksistensen av og vilkårene for en eventuell sikkerhetsinteresse
eller tilbakeholdsrett som foretaket har eller kan få over
kundens finansielle instrumenter eller midler, eller en
eventuell motregningsrett foretaket måtte ha med hensyn til
disse instrumentene eller midlene. Der dette er relevant skal
foretaket også informere kunden om at en depositar kan ha
en sikkerhetsinteresse eller tilbakeholdsrett over, eller en
motregningsrett i tilknytning til, disse instrumentene eller
midlene.
5. Når det gjelder finansielle instrumenter som inneholder
en garanti fra tredjemann, skal opplysningene om denne
garantien inneholde tilstrekkelige detaljer om garantisten og
garantien til at detaljkunden eller den potensielle detaljkunden
kan foreta en korrekt vurdering av garantien.
7. Et verdipapirforetak skal, før det gjennomfører
transaksjoner for verdipapirfinansiering i tilknytning til
finansielle instrumenter som innehas av foretaket på vegne
av en detaljkunde, eller på annen måte bruker slike finansielle
instrumenter for egen regning eller for en annen kundes regning,
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 23/357
i god tid før bruk av disse instrumentene gi detaljkunden, på et
varig medium, klare, fullstendige og nøyaktige opplysninger
om verdipapirforetakets plikter og ansvar med hensyn til
bruken av disse finansielle instrumenter, herunder vilkårene
for tilbakelevering av dem samt om hvilken risiko som er
involvert.
som er knyttet til verdipapirforetaket selv, herunder tegningsog innløsningsprovisjoner.
Artikkel 33
(Artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF)
(Artikkel 19 nr. 3 fjerde strekpunkt i direktiv 2004/39/EF)
Vurdering av egnethet
Opplysninger om kostnader og tilknyttede avgifter
1. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak får de
opplysninger fra kunder eller potensielle kunder som er
nødvendig for at foretaket skal forstå grunnleggende fakta om
kunden og ha et rimelig grunnlag for å anta, under behørig
vurdering av arten og omfanget av den tjenesten som skal
ytes, at den bestemte transaksjonen som skal anbefales, eller
gjennomføres før det ytes en porteføljeforvaltningstjeneste,
oppfyller følgende kriterier:
Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak gir sine
detaljkunder eller potensielle detaljkunder opplysninger om
de av følgende elementer som er relevante når det gjelder
kostnader og tilknyttede avgifter:
a) Den samlede prisen som skal betales av kunden i forbindelse
med det finansielle instrumentet eller investerings‑ eller
tilleggstjenesten, herunder alle tilknyttede gebyrer,
provisjoner, avgifter og kostnader samt alle skatter som
skal betales via verdipapirforetaket, eller dersom en
nøyaktig pris ikke kan angis, grunnlaget for beregningen
av den samlede prisen, slik at kunden kan kontrollere den.
b) I tilfeller der en del av den samlede prisen nevnt i bokstav
a) skal betales i eller representerer et beløp i utenlandsk
valuta, en angivelse av den valutaen som er involvert samt
gjeldende valutaomregningskurser og -utgifter.
c) En melding om muligheten for at det kan oppstå
andre utgifter for kunden, herunder skatter, knyttet til
transaksjoner i forbindelse med det finansielle instrumentet
eller investeringstjenesten, som ikke skal betales via eller
som blir pålagt av verdipapirforetaket.
d) Ordningene for betaling eller andre ytelser.
Ved anvendelsen av bokstav a) skal provisjonene som faktureres
av foretaket, spesifiseres for seg i hvert enkelt tilfelle.
Artikkel 34
(Artikkel 19 nr. 3 annet og fjerde strekpunkt i direktiv
2004/39/EF)
Opplysninger utarbeidet i samsvar med
direktiv 85/611/EØF
1. Medlemsstatene skal påse at med hensyn til andeler i
et foretak for kollektiv investering som omfattes av direktiv
85/611/EØF, er et forenklet prospekt som er i samsvar med
artikkel 28 i nevnte direktiv, ansett som egnede opplysninger
med hensyn til annet strekpunkt i artikkel 19 nr. 3 i direktiv
2004/39/EF.
2. Medlemsstatene skal påse at med hensyn til andeler i
et foretak for kollektiv investering som omfattes av direktiv
85/611/EØF, er et forenklet prospekt som er i samsvar med
artikkel 28 i nevnte direktiv, ansett som egnede opplysninger
med hensyn til fjerde strekpunkt i artikkel 19 nr. 3 i direktiv
2004/39/EF når det gjelder de utgifter og tilknyttede avgifter
Avsnitt 3
Vurdering av egnethet og hensiktsmessighet
Artikkel 35
a) Den oppfyller investeringsformålet for vedkommende
kunde.
b) Den er slik at kunden finansielt sett er i stand til å bære
en eventuell tilknyttet investeringrisiko i samsvar med
kundens investeringsformål.
c) Den er slik at kunden har den nødvendige erfaring
og kunnskap til å forstå hvilken risiko som inngår i
transaksjonen eller i forvaltningen av kundens portefølje.
2. Der et verdipapirforetak yter en investeringstjeneste til
en profesjonell kunde, skal det være berettiget til å anta at i
tilknytning til de produkter, transaksjoner og tjenester som
foretaket er klassifisert for, har kunden det nødvendige nivået
av erfaring og kunnskap i henhold til nr. 1 bokstav c).
Når denne investeringstjenesten består i at det ytes
investeringsrådgivning til en profesjonell kunde som
omfattes av avsnitt 1 i vedlegg II til direktiv 2004/39/EF, skal
verdipapirforetaket i henhold til nr. 1 bokstav b) være berettiget
til å anta at kunden er finansielt i stand til å bære all tilknyttet
investeringsrisiko i samsvar med investeringsformålene til
vedkommende kunde.
3. Opplysninger om den finansielle situasjonen til kunden
eller den potensielle kunden skal, der dette er relevant,
omfatte opplysninger om kilden til og omfanget av kundens
regulære inntekt, kundens eiendeler, herunder likvide midler,
investeringer og fast eiendom samt kundens regulære finansielle
forpliktelser.
4. Opplysninger om investeringsformålene til kunden eller
den potensielle kunden skal der det er relevant omfatte
opplysninger om hvor lenge kunden ønsker å sitte med
investeringen, kundens preferanser når det gjelder risiko,
kundens risikoprofil og hensiktene med investeringen.
5. I tilfeller der et verdipapirforetak yter tjenestene
investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning og ikke
får de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 19
nr. 4 i direktiv 2004/39/EF, skal foretaket ikke anbefale
investeringstjenester eller finansielle instrumenter til kunden
eller den potensielle kunden.
Nr. 23/358
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 36
(Artikkel 19 nr. 5 i direktiv 2004/39/EF)
Vurdering av hensiktsmessighet
Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, når de vurderer
om en investeringstjeneste som nevnt i artikkel 19 nr. 5 i
direktiv 2004/39/EF er hensiktsmessig for en kunde, avgjør om
denne kunden har den nødvendige erfaring og kunnskap til å
forstå den risiko som er involvert i tilknytning til det produktet
eller den investeringstjenesten som tilbys eller etterspørres.
For disse formål skal et verdipapirforetak være berettiget til å
anta at en profesjonell kunde har den nødvendige erfaring og
kunnskap til å forstå den risiko som er involvert i tilknytning til
vedkommende investeringstjenester eller transaksjoner, eller
typer av transaksjon eller produkt, som kunden er klassifisert
som en profesjonell kunde for.
Artikkel 37
(Artikkel 19 nr. 4 og 5 i direktiv 2004/39/EF)
Felles bestemmelser om vurderingen av egnethet eller
hensiktsmessighet
1. Medlemsstatene skal påse at opplysningene om en
kundes eller potensiell kundes kunnskap og erfaring på
investeringsområdet omfatter følgende, i det omfang dette
er hensiktsmessig for arten av kunde, arten og omfanget av
tjenesten som skal ytes og typen produkt eller transaksjon som
er planlagt, herunder deres kompleksitet og den risiko som er
involvert:
a) Hvilke typer tjeneste, transaksjon og finansielt instrument
som kunden er kjent med,
b) arten, omfanget og hyppigheten av kundens transaksjoner
i finansielle instrumenter og i hvilken periode de er blitt
utført,
c) kundens eller den potensielle kunden utdanningsnivå, yrke
eller relevant tidligere yrke.
2. Et verdipapirforetak skal ikke oppmuntre en kunde
eller en potensiell kunde til ikke å oppgi de opplysningene
som kreves i henhold til artikkel 19 nr. 4 og 5 i direktiv
2004/39/EF.
6.5.2010
3. Et verdipapirforetak skal være berettiget til å stole på de
opplysningene som gis av foretakets kunder eller potensielle
kunder, med mindre foretaket er klar over eller burde være klar
over at opplysningene er åpenbart utdaterte, unøyaktige eller
ufullstendige.
Artikkel 38
(Artikkel 19 nr. 6 første strekpunkt i direktiv 2004/39/EF)
Yting av tjenester i ikke-sammensatte instrumenter
Et finansielt instrument som ikke er angitt i første strekpunkt
i artikkel 19 nr. 6 i direktiv 2004/39/EF skal anses som et
ikke-sammensatt finansielt instrument dersom det oppfyller
følgende kriterier:
a) Det hører ikke inn under artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav
c) i, eller nr. 4‑10 i avsnitt C i vedlegg I til direktiv
2004/39/EF.
b) Det er hyppige muligheter til å avhende, innløse eller
på annen måte realisere instrumentet til kurser som er
offentlige tilgjengelig for markedsdeltakere og som enten
er markedskurser eller kurser som er gjort tilgjengelige,
eller godkjent, av verdsettingssystemer uavhengig av
utstederen.
c) Det innebærer ingen faktisk eller potensiell forpliktelse som
overstiger anskaffelseskost for instrumentet for kunden.
d) Tilstrekkelig omfattende opplysninger om instrumentets
særtrekk er offentlig tilgjengelig og vil med sannsynlighet
bli klart forstått slik at en gjennomsnittlig detaljkunde kan
treffe en velfundert avgjørelse om denne skal inngå i en
transaksjon i vedkommende instrument eller ikke.
Artikkel 39
(Artikkel 19 nr. 1 og artikkel 19 nr. 7 i direktiv 2004/39/EF)
Detaljkundeavtale
Medlemsstatene skal kreve at et verdipapirforetak som for
første gang etter tidspunktet for dette direktivs anvendelse yter
en annen investeringstjeneste enn investeringsrådgivning til
en ny detaljkunde, skal inngå en skriftlig basisavtale, på papir
eller et annet varig medium, med kunden der foretakets og
kundens viktigste rettigheter og plikter settes opp.
Avtalepartenes rettigheter og plikter kan innlemmes ved
henvisning til andre dokumenter eller rettsakter.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Avsnitt 4
Rapportering til kunder
Artikkel 40
(Artikkel 19 nr. 8 i direktiv 2004/39/EF)
Rapporteringsforpliktelser med hensyn til utførelse av
andre ordrer enn ordrer som gjelder porteføljeforvaltning
1. Medlemsstatene skal påse at der verdipapirforetak har
utført en ordre på vegne av en kunde, bortsett fra ordrer som
gjelder porteføljeforvaltning, skal de treffe følgende tiltak med
hensyn til vedkommende ordre:
a) Verdipapirforetaket må straks gi kunden, på et varig
medium, de viktigste opplysningene om utførelsen av
vedkommende ordre.
b) Når det gjelder en detaljkunde, må verdipapirforetaket
sende kunden en meddelelse på et varig medium som
bekrefter utførelsen av ordren så snart som mulig og
ikke senere enn første virkedag etter at ordren er utført,
eller dersom bekreftelsen mottas av verdipapirforetaket
fra tredjemann, ikke senere enn første virkedag etter at
bekreftelsen mottas fra tredjemann.
Bokstav b) kommer ikke til anvendelse der bekreftelsen
inneholder de samme opplysningene som en bekreftelse som
skal sendes omgående til detaljkunden av en annen person.
Bokstav a) og b) kommer ikke til anvendelse der ordrer utført
på vegne av kunder gjelder obligasjoner som finansierer
pantelånavtaler med vedkommende kunder, der rapporteringen
om transaksjonen skal foretas samtidig med at vilkårene for
pantelånet blir meddelt, men senest én måned etter utførelsen
av ordren.
2. I tillegg til kravene i henhold til nr. 1 skal medlemsstatene
kreve at verdipapirforetak, på anmodning, gir kunden
opplysninger om ordrens status.
3. Medlemsstatene skal påse at når det gjelder ordrer
for detaljkunder som utføres periodisk og er knyttet til
andeler eller aksjer i et foretak for kollektiv investering, kan
verdipapirforetak enten forholde seg som beskrevet i nr. 1
bokstav b) eller minst hver sjette måned gi detaljkunden
de opplysningene som kreves i henhold til nr. 4 for disse
transaksjonene.
4. Meddelelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) skal inneholde de
av følgende opplysninger som er relevante og der dette er
relevant, i samsvar med tabell 1 i vedlegg I til forordning (EF)
nr. 1287/2006:
a) Identifisering av det rapporterende foretaket,
b) Navnet på eller annen beskrivelse av kunden,
Nr. 23/359
c) handelsdagen,
d) handelstidspunktet,
e) typen ordre,
f) identifisering av omsetningsstedet,
g) identifisering av instrumentet,
h) kjøps-/salgsindikator,
i) ordrens art, dersom dette er annet enn kjøp/salg,
j) mengde,
k) enhetspris,
l) samlet vederlag,
m) en samlet sum for de provisjoner og utgifter som faktureres
samt der detaljkunden anmoder om dette, en spesifisering
av summene,
n) klientens ansvar i tilknytning til oppgjøret av transaksjonen,
herunder tidsfrist for betaling eller overlevering
samt relevante kontoopplysninger i tilfeller der disse
opplysningene og dette ansvaret ikke tidligere er meddelt
kunden,
o) dersom kundens motpart var verdipapirforetaket selv eller
en person i verdipapirforetakets konsern eller en annen av
verdipapirforetakets kunder, opplysninger om dette, med
mindre ordren ble utført gjennom et handelssystem som
muliggjør anonym handel.
I henhold til bokstav k) og der ordren er utført i transjer,
kan verdipapirforetaket gi kunden opplysninger om kursen
på hver enkelt transje eller gjennomsnittskursen. Når
gjennomsnittskursen oppgis, skal verdipapirforetaket etter
anmodning gi detaljkunden opplysninger om kursen på hver
enkelt transje.
5. Verdipapirforetaket kan gi kunden de opplysninger som
er nevnt i nr. 4 ved hjelp av standardkoder dersom det også gir
en forklaring på de kodene som benyttes.
Artikkel 41
(Artikkel 19 nr. 8 i direktiv 2004/39/EF)
Rapporteringsforpliktelser med hensyn til
porteføljeforvaltning
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som
yter tjenesten porteføljeforvaltning til kunder, skal gi hver
slik kunde en periodisk oversikt på et varig medium om den
porteføljeforvaltningsvirksomheten som er utført på vegne av
vedkommende kunde, med mindre en slik oversikt blir gitt av
en annen person.
Nr. 23/360
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Når det gjelder detaljkunder, skal den periodiske
oversikten som kreves i henhold til nr. 1 og der dette er
relevant, inneholde følgende opplysninger:
a) Navnet på verdipapirforetaket,
b) navnet på eller annen beskrivelse av detaljkundens konto,
c) en oversikt over innholdet i og verdsettingen av porteføljen,
herunder opplysninger om hvert enkelt finansielt
instrument som innehas, instrumentets markedsverdi
eller virkelige verdi dersom markedsverdien ikke er
tilgjengelig samt kontantsaldoen i begynnelsen og slutten
av rapporteringsperioden, og dessuten inntjeningen på
porteføljen i løpet av rapporteringsperioden,
d) det samlede beløpet for gebyrer og avgifter som er påløpt i
løpet av rapporteringsperioden, med minst en spesifisering
av samlede forvaltningsgebyrer og samlede utgifter i
forbindelse med utførelsen samt, der det er relevant, en
erklæring om at en nærmere spesifikasjon vil kunne gis
etter anmodning,
e) en sammenligning av inntjeningen i løpet av perioden som
omfattes av oversikten, med en eventuell referanseindeks
for investeringsinntjening som avtalt mellom
verdipapirforetaket og kunden,
f) det samlede beløpet for utbytte, renter og andre betalinger
mottatt i løpet av rapporteringsperioden i tilknytning til
kundens portefølje,
g) opplysninger om andre handlinger fra foretakets side som
gir rettigheter i tilknytning til finansielle instrumenter som
holdes i porteføljen,
h) for hver transaksjon som er utført i løpet av perioden og der
dette er relevant, de opplysningene som er nevnt i artikkel
40 nr. 4 bokstav c)‑l), med mindre kunden velger å motta
opplysninger om utførte transaksjoner for hver enkelt
transaksjon, og i så fall kommer denne artikkels nr. 4 til
anvendelse.
3. Når det gjelder detaljkunder, skal den periodiske
oversikten nevnt i nr. 1 gis hver sjette måned, unntatt i følgende
tilfeller:
6.5.2010
av artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav c) i, eller av nr. 4‑10 i
avsnitt C i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF.
4. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, i tilfeller
der kunden velger å motta opplysninger om utførte transaksjoner for hver enkelt transaksjon, etter porteføljeforvalterens
utførelse av en transaksjon straks gir kunden de viktigste
opplysningene om denne transaksjonen på et varig medium.
Når vedkommende kunde er en detaljkunde, må
verdipapirforetaket sende kunden en meddelelse som bekrefter
transaksjonen og som inneholder opplysningene nevnt i artikkel
40 nr. 4, senest første virkedag etter at transaksjonen er utført,
eller, dersom bekreftelsen mottas av verdipapirforetaket fra
tredjemann, senest første virkedag etter at bekreftelsen mottas
fra tredjemann.
Annet ledd kommer ikke til anvendelse der bekreftelsen
inneholder de samme opplysningene som en bekreftelse som
skal sendes omgående til detaljkunden av en annen person.
Artikkel 42
(Artikkel 19 nr. 8 i direktiv 2004/39/EF)
Ytterligere rapporteringsforpliktelser for porteføljeforvaltning eller for transaksjoner med betinget
forpliktelse
Medlemsstatene skal påse at der verdipapirforetak utfører
porteføljeforvaltningstransaksjoner for detaljkunder eller driver
detaljkundekonti som omfatter en udekket åpen posisjon i en
transaksjon med betinget forpliktelse, skal de også rapportere
til detaljkunden om eventuelle underskudd som overstiger
en på forhånd fastsatt terskel, avtalt mellom foretaket og
kunden, senest ved utgangen av den virkedag da terskelen blir
overskredet, eller i tilfeller der terskelen blir overskredet på en
annen dag enn en virkedag, senest ved avslutningen av neste
virkedag.
Artikkel 43
(Artikkel 19 nr. 8 i direktiv 2004/39/EF)
a) I tilfeller der kunden anmoder om det, må den periodiske
oversikten gis hver tredje måned,
Oversikt over kundens finansielle instrumenter eller
midler
b) I tilfeller der nr. 4 kommer til anvendelse, må den
periodiske oversikten gis hver tolvte måned,
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som
innehar finansielle instrumenter eller midler for kunder, minst
én gang i året og til hver kunde som de holder finansielle
instrumenter eller midler for, skal sende en oversikt på et varig
medium over vedkommende finansielle instrumenter eller
midler, med mindre en slik oversikt er gitt i eventuelle andre
periodiske oversikter.
c) i tilfeller der avtalen mellom et verdipapirforetak og
en detaljkunde om en porteføljeforvaltningstjeneste
godkjenner en lånefinansiert portefølje, må den periodiske
oversikten gis minst én gang i måneden.
Verdipapirforetak skal informere detaljkunder om at de har rett
til å komme med anmodninger i henhold til bokstav a).
Unntaket i bokstav b) kommer imidlertid ikke til anvendelse i
tilfelle av transaksjoner i finansielle instrumenter som omfattes
Første punktum kommer ikke til anvendelse på en
kredittinstitusjon med tillatelse i henhold til direktiv 2000/12/
EF når det gjelder deponerte midler i henhold til nevnte
direktiv som innehas av vedkommende institusjon.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Oversikten over kundens eiendeler som nevnt i nr. 1, skal
inneholde følgende opplysninger:
a) Nærmere detaljer om alle finansielle instrumenter eller
midler som innhas av verdipapirforetaket for kunden ved
utgangen av den perioden oversikten omfatter,
b) i hvilket omfang noen av klientens finansielle instrumenter
eller midler har vært gjenstand for transaksjoner for
verdipapirfinansiering,
c) omfanget av et eventuelt inntjent beløp som har påløpt for
kunden på grunn av deltaking i en eller flere transaksjoner
for verdipapirfinansiering samt på hvilket grunnlag det
inntjente beløpet har påløpt.
I tilfeller der en kundes portefølje inneholder utbyttet av en
eller flere ikke oppgjorte transaksjoner, kan opplysningene
nevnt i bokstav a) baseres på enten avtaletidspunktet eller på
oppgjørstidspunktet, forutsatt at samme grunnlag er benyttet
konsekvent på alle slike opplysninger i oversikten.
3. Medlemsstatene skal tillate at verdipapirforetak som
innehar finansielle instrumenter eller midler og som utfører
en porteføljeforvaltningstjeneste for en kunde, inkluderer
oversikten over kundens eiendeler som nevnt i nr. 1 i den
periodiske oversikten foretaket gir kunden i henhold til artikkel
41 nr. 1.
Avsnitt 5
Beste utførelse
Artikkel 44
Nr. 23/361
tiltak for å oppnå best mulig resultat for en kunde i den
utstrekning det utfører en ordre eller en særlig del av en ordre
etter særlige instrukser fra kunden med hensyn til ordren eller
en særlig del av ordren.
3. Når et verdipapirforetak utfører en ordre på vegne av
en detaljkunde, skal best mulig resultat fastsettes ut fra det
samlede vederlaget, som representerer prisen på det finansielle
instrumentet og utgiftene knyttet til utførelsen, som skal
omfatte alle utgifter pådratt av kunden som er direkte knyttet
til utførelsen av ordren, herunder gebyrer til omsetningsstedet,
avregnings- og oppgjørsgebyrer og eventuelle andre gebyrer
som er betalt til tredjemann involvert i utførelsen av ordren.
Med henblikk på å sikre beste utførelse når flere konkurrerende
omsetningssteder er i stand til å utføre en ordre for et finansielt
instrument, og for å vurdere og sammenligne resultatene for
kunden som ville vært oppnådd ved å utføre ordren ved hvert
av omsetningsstedene på listen i foretakets retningslinjer for
ordreutførelse og som er i stand til å utføre vedkommende
ordre, skal det ved denne vurderingen tas i betraktning
foretakets egne provisjoner og utgifter for utførelse av ordren
ved hver av de godkjente omsetningsstedene.
4. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak ikke
strukturerer eller endrer sine provisjoner på en slik måte at det
diskriminerer urettmessig mellom omsetningssteder.
5. Kommisjonen skal innen 1. november 2008 framlegge
en rapport for Europaparlamentet og Rådet om tilgjengelighet,
sammenlignbarhet og konsolidering av opplysninger om
kvaliteten på utførelsen ved ulike omsetningssteder.
(Artikkel 21 nr. 1 og artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Kriterier for beste utførelse
Artikkel 45
1. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak, når de
utfører kundeordrer, tar i betraktning følgende kriterier for å
fastsette den relative betydningen av de faktorer som er nevnt
i artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF:
(Artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
a) Kundens særtrekk, herunder kategoriseringen av kunden
som detaljkunde eller profesjonell kunde,
b) kundeordrens særtrekk,
c) særtrekkene ved finansielle instrumenter som er gjenstand
for vedkommende ordre,
d) særtrekkene til de omsetningssteder der vedkommende
ordre kan rettes.
I denne artikkel og i artikkel 46 menes med «omsetningssted»
et regulert marked, et multilateralt handelssystem (MTF),
et foretak som driver systematisk internhandel eller en
markedspleier eller annen enhet som tilfører likviditet eller et
foretak som utfører en tilsvarende funksjon i en tredjestat for
de funksjonene som utføres av noen av de forannevnte.
2. Et verdipapirforetak oppfyller sine plikter i henhold til
artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF om å treffe alle rimelige
Plikt for verdipapirforetak som utfører porteføljeforvaltning samt mottak og formidling av ordrer til å
opptre i kundens beste interesse
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, når de
utfører porteføljeforvaltningstjenester, skal overholde plikten i
artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF om å opptre i samsvar
med deres kunders beste interesser når de plasserer ordrer for
utførelse hos andre foretak som en følge av verdipapirforetakets
beslutninger om å handle i finansielle instrumenter på vegne av
sin kunde.
2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, når
de utfører tjenesten mottak og formidling av ordrer, skal
overholde plikten i artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF om
å opptre i samsvar med deres kunders beste interesser når de
formidler kundeordrer for utførelse hos andre foretak.
3. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak, for å
opptre i samsvar med nr. 1 eller nr. 2, treffer de tiltak som er
nevnt i nr. 4 til 6.
Nr. 23/362
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4. Verdipapirforetak skal treffe alle rimelige tiltak for å
oppnå best mulig resultat for sine kunder, idet det tas hensyn
til de faktorer som er nevnt i artikkel 21 nr. 1 i direktiv
2004/39/EF. Den relative betydningen av disse faktorene skal
fastsettes med henvisning til kriteriene i artikkel 44 nr. 1 og for
detaljkunder til kravene i artikkel 44 nr. 3 i dette direktiv.
Et verdipapirforetak oppfyller sine plikter i henhold til nr. 1
eller 2, og det kreves ikke at det treffer de tiltak som er nevnt
i dette nummer, i den utstrekning det følger særlige instrukser
fra sine kunde når det plasserer en ordre hos, eller formidler en
ordre til, et annet foretak for utførelse.
5. Verdipapirforetak skal innføre og gjennomføre
retningslinjer som gjør at de er i stand til å opptre i samsvar
med plikten i nr. 4. Disse retningslinjene skal for hver enkelt
klasse av instrumenter identifisere de foretak som ordrene er
plassert hos eller som verdipapirforetaket formidler ordrer til
for utførelse. De identifiserte foretakene må ha ordninger for
utførelse som setter verdipapirforetaket i stand til å opptre i
samsvar med sine plikter i henhold til denne artikkel når det
plasserer ordre hos eller formidler ordrer til vedkommende
foretak for utførelse.
Verdipapirforetak skal gi egnede opplysninger til sine kunder
om de retningslinjer som er fastsatt i samsvar med dette
nummer.
6. Verdipapirforetak skal på regelmessig grunnlag føre
tilsyn med effektiviteten av de retningslinjer som er fastsatt
i samsvar med nr. 5, særlig kvaliteten på utførelsen til de
foretak som er identifisert i disse retningslinjene, og der dette
er relevant, rette opp eventuelle mangler.
I tillegg skal verdipapirforetak hvert år gjennomgå disse
retningslinjene. En slik gjennomgåelse skal også utføres når
det skjer en vesentlig endring som påvirker foretakets evne til
fortsatt å kunne oppnå best mulig resultat for sine kunder.
7. Denne artikkel kommer ikke til anvendelse når
verdipapirforetaket som utfører porteføljeforvaltningtjenester
og/eller mottak og formidling av ordrer også utfører ordrer
det har mottatt eller beslutninger om å handle på vegne av
sin kundes portefølje. I disse tilfellene kommer artikkel 21 i
direktiv 2004/39/EF til anvendelse.
Artikkel 46
(Artikkel 21 nr. 3 og 4 i direktiv 2004/39/EF)
Retningslinjer for utførelse
1. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak hvert
år gjennomgår sine retningslinjer for ordreutførelse som er
fastsatt i henhold til artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF samt
foretakets ordninger for ordreutførelse.
En slik gjennomgåelse skal også utføres når det skjer en
vesentlig endring som påvirker foretakets evne til fortsatt å
6.5.2010
konsekvent kunne oppnå best mulig resultat for utførelsen
av sine kundeordrer ved hjelp av de omsetningssteder som
omfattes av foretakets retningslinjer for ordreutførelse.
2. Verdipapirforetak skal gi detaljkunder følgende
opplysninger om foretakets retningslinjer for ordreutførelse i
god tid før tjenesten ytes:
a) En redegjørelse for den relative betydningen
verdipapirforetaket tillegger, i samsvar med kriteriene i
artikkel 44 nr. 1, de faktorer som er nevnt i artikkel 21
nr. 1 i direktiv 2004/39/EF, eller hvilken prosess foretaket
benytter for å avgjøre den relative betydningen til disse
faktorene.
b) En liste over omsetningssteder der foretaket legger betydelig
vekt på å oppfylle sin plikt til å treffe alle nødvendige tiltak
for konsekvent å oppnå best mulig resultat for utførelsen
av kundens ordrer.
c) En klar og tydelig advarsel om at eventuelle spesifikke
instrukser fra en kunde kan hindre foretaket i å treffe de
tiltak det har utformet og gjennomført i sine retningslinjer
for ordreutførelse for å oppnå best mulig resultat for
utførelsen av disse ordrene med hensyn til de elementer
som omfattes av slike instrukser.
Slike opplysninger skal gis på et varig medium eller ved hjelp
av et nettsted (der dette ikke utgjør et varig medium), forutsatt
at vilkårene i artikkel 3 nr. 2 er oppfylt.
Avsnitt 6
Behandling av kundeordrer
Artikkel 47
(Artikkel 22 nr. 1 og artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Alminnelige prinsipper
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak oppfyller
følgende vilkår når de utfører kundeordrer:
a) Foretakene skal sikre at ordrer utført på vegne av kunder
blir omgående og nøyaktig registrert og fordelt.
b) De må i rekkefølge og omgående utføre kundeordrer som
ellers er sammenlignbare, med mindre ordrens særtrekk
eller rådende markedsforhold gjør at dette ikke er praktisk
mulig, eller kundens interesser krever noe annet.
c) De må omgående informere en detaljkunde om alle
vesentlige vanskeligheter som er relevant for korrekt
utførelse av ordrer når foretakene blir oppmerksom på
vedkommende vanskelighet.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Der et verdipapirforetak er ansvarlig for å føre tilsyn
med eller ordne oppgjør av en utført ordre, skal det treffe
alle rimelig tiltak for å sikre at kundens eventuelle finansielle
instrumenter eller midler som er mottatt som oppgjør av den
utførte ordren, omgående og på korrekt måte overleveres
vedkommende kundes konto.
3. Et verdipapirforetak skal ikke misbruke opplysninger
knyttet til ikke utførte kundeordrer, og skal treffe alle rimelige
tiltak for å hindre misbruk av slike opplysninger av noen av
foretakets relevante personer.
Artikkel 48
(Artikkel 22 nr. 1 og artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Sammenslåing og fordeling av ordrer
1. Medlemsstatene skal ikke tillate at verdipapirforetak
utfører en kundeordre eller en transaksjon for egen regning når
denne er slått sammen med en annen kundeordre, med mindre
følgende vilkår er oppfylt:
a) Det må ikke være sannsynlig at sammenslåingen av ordrer
og transaksjoner generelt vil være til ulempe for en kunde
hvis ordre blir sammenslått.
b) Det må opplyses til alle kunder hvis ordrer skal slås
sammen at virkningen av sammenslåingen kan være til
ulempe i forbindelse med en bestemt ordre.
c) Det må fastsettes og på effektiv måte gjennomføres
retningslinjer for ordrefordeling, som i tilstrekkelig presise
vendinger angir hvordan korrekt fordeling av sammenslåtte
ordrer og transaksjoner skal skje, herunder hvordan mengde
og pris på ordrer avgjør fordeling og behandlingen av
delvise utførelser.
2. Medlemsstatene skal påse at der et verdipapirforetak
slår sammen en ordre med en eller flere andre kundeordrer og
den sammenslåtte ordren blir delvis utført, skal det fordele de
tilknyttede handlene i samsvar med foretakets retningslinjer
for ordrefordeling.
Artikkel 49
(Artikkel 22 nr. 1 og artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Sammenslåing og fordeling av transaksjoner for egen
regning
1. Medlemsstatene skal påse at verdipapirforetak som har
slått sammen transaksjoner for egen regning med en eller flere
kundeordrer, ikke fordeler de tilknyttede handlene på en måte
som er til skade for en kunde.
2. Medlemsstatene skal kreve at der et verdipapirforetak
slår sammen en kundeordre med en transaksjon for egen
regning og den sammenslåtte ordren blir delvis utført, skal
Nr. 23/363
foretaket prioritere kunden framfor foretaket med hensyn til de
tilknyttede handlene.
Dersom foretaket likevel kan påvise, ut fra rimelige grunner,
at det ikke uten sammenslåingen, på slike fordelaktige vilkår
eller overhodet, kunne ha utført ordren, kan det fordele
transaksjonen for egen regning forholdsmessig, i samsvar med
foretakets retningslinjer for ordrefordeling som nevnt i artikkel
48 nr. 1 bokstav c).
3. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, som en
del av de retningslinjer for ordrefordeling som nevnt i artikkel
48 nr. 1 bokstav c), skal innføre framgangsmåter utformet for
å hindre slik fordeling på en måte som er til skade for kunden,
av transaksjoner for egen regning som blir utført sammen med
kundeordrer.
Avsnitt 7
Godkjente motparter
Artikkel 50
(Artikkel 24 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF)
Godkjente motparter
1. Medlemsstatene kan godkjenne et foretak som en
godkjent motpart dersom det aktuelle foretaket faller innenfor
en kategori av kunder som er å anse som profesjonelle kunder
i samsvar med nr. 1, 2 og 3 i avsnitt I i vedlegg II til direktiv
2004/39/EF, men ikke medregnet en kategori som er eksplisitt
nevnt i artikkel 24 nr. 2 i nevnte direktiv.
Etter anmodning kan medlemsstatene også godkjenne som
godkjente motparter foretak som faller inne under en kategori
av kunder som er å anse som profesjonelle kunder i samsvar
med avsnitt II i vedlegg II til direktiv 2004/39/EF. I slike
tilfeller skal imidlertid vedkommende foretak bare godkjennes
som en godkjent motpart med hensyn til de tjenester eller
transaksjoner som det vil kunne behandles som en profesjonell
kunde for.
2. I tilfeller der en godkjent motpart, i henhold til artikkel 24
nr. 2 annet punktum i direktiv 2004/39/EF, anmoder om å bli
behandlet som en kunde hvis forretning med et verdipapirforetak
er underlagt artikkel 19, 21 og 22 i nevnte direktiv, men ikke
uttrykkelig anmoder om å behandles som en detaljkunde, og
verdipapirforetaket etterkommer denne anmodningen, skal
foretaket behandle vedkommende godkjente motpart som en
profesjonell kunde.
I tilfeller der den godkjente motpart uttrykkelig anmoder
om å behandles som en detaljkunde, kommer imidlertid
bestemmelsene med hensyn til anmodning om å behandles
som ikke-profesjonell kunde som angitt i andre, tredje og
fjerde punktum i avsnitt I i vedlegg II til direktiv 2004/39/EF
til anvendelse.
Nr. 23/364
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Avsnitt 8
Dokumentasjon
6.5.2010
knyttet til registrering av telefonsamtaler eller elektronisk
kommunikasjon som gjelder kundeordrer.
(Artikkel 13 nr. 6 i direktiv 2004/39/EF)
5. Kommisjonen skal innen 31. desember 2009, i lys av
drøftinger med Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn,
rapportere til Europaparlamentet og Rådet om den fortsatte
hensiktsmessigheten ved bestemmelsene i nr. 4.
Oppbevaring av opplysninger
Avsnitt 9
1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak
oppbevarer alle registreringer som kreves i henhold til direktiv
2004/39/EF samt direktivets gjennomføringstiltak i en periode
på minst fem år.
Definisjoner i direktiv 2004/39/EF
Artikkel 51
I tillegg skal dokumentasjon som fastsetter de respektive
rettighetene og pliktene til verdipapirforetaket og kunden i
henhold til en avtale om å utføre tjenester, eller vilkårene for
foretakets utførelse av tjenester til kunden, oppbevares i minst
den perioden som forholdet til kunden varer.
Vedkommende myndigheter kan imidlertid under ekstraordinære
omstendigheter kreve at verdipapirforetak oppbevarer noe av
eller all slik dokumentasjon for lengre perioder begrunnet i
henhold til arten av instrument eller transaksjon, dersom dette
er nødvendig for å sette vedkommende myndighet i stand til å
utøve sine tilsynsfunksjoner i henhold til direktiv 2004/39/EF.
Etter at godkjenningen av et verdipapirforetak er avsluttet,
kan medlemsstatene eller vedkommende myndigheter kreve
at foretaket oppbevarer relevant dokumentasjon for den
resterende perioden av femårsperioden som er nødvendig i
henhold til første ledd.
2. Dokumentasjonen skal oppbevares på et medium som
tillater lagring av opplysninger på en måte som er tilgjengelig
for framtidig referanse av vedkommende myndighet, og i en
slik form og på en slik måte at følgende vilkår er oppfylt:
a) Vedkommende myndighet må raskt kunne få tilgang til dem
og kunne rekonstruere hvert viktige trinn i behandlingen av
hver enkelt transaksjon.
b) Det må være mulig på en enkel måte å slå fast om det er
skjedd eventuelle rettelser eller andre endringer, og å få
tilgang til innholdet i dokumentasjonen før slike rettelser
eller endringer har skjedd.
c) Det må ikke være mulig å på andre måter manipulere eller
endre dokumentasjonen.
3. Vedkommende myndighet i hver medlemsstat skal
utarbeide og vedlikeholde en liste over de minstekravene til
dokumentasjon som verdipapirforetak må overholde i henhold
til direktiv 2004/39/EF og direktivets gjennomføringstiltak.
4. Pliktene til å oppbevare dokumentasjon i henhold
til direktiv 2004/39/EF og til dette direktiv berører ikke
medlemsstatenes rett til å pålegge verdipapirforetak plikter
Artikkel 52
(Artikkel 4 nr. 1 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF)
Investeringsrådgivning
Med hensyn til definisjonen av «investeringsrådgivning» i
artikkel 4 nr. 1 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF er en personlig
anbefaling en anbefaling som gis til en person i vedkommendes
egenskap av investor eller potensiell investor, eller i
vedkommendes egenskap av en agent for en investor eller
potensiell investor.
Denne anbefalingen må framlegges som egnet for
vedkommende person, eller må være basert på en vurdering
av omstendighetene omkring vedkommende person, og må
utgjøre en anbefaling om å treffe ett av følgende sett av tiltak:
a) Å kjøpe, selge, tegne seg for, utveksle, innløse, holde eller
fulltegne et bestemt finansielt instrument,
b) å utøve eller ikke utøve en rettighet tillagt av at bestemt
finansielt instrument om å kjøpe, selge, tegne seg for,
utveksle eller innløse et finansielt instrument.
En anbefaling er ikke en personlig anbefaling dersom den
utelukkende gis gjennom distribusjonskanaler eller til
allmennheten.
KAPITTEL IV
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 53
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2007 vedta og
offentliggjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for
å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende
Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en
sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse
bestemmelsene og dette direktiv.
2. Medlemsstatene skal anvende disse bestemmelsene fra
og med 1. november 2007.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av
medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv,
eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere
regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
4. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Nr. 23/365
Artikkel 55
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 10. august 2006.
Artikkel 54
Ikrafttredelse
For Kommisjonen
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Charlie McCREEVY
Medlem av Kommisjonen
Nr. 23/366
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1287/2006
6.5.2010
2010/EØS/23/41
av 10. august 2006
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF med hensyn til
dokumentasjonsplikt for verdipapirforetak, transaksjonsrapportering, markedsinnsyn, opptak av
finansielle instrumenter til notering samt definisjon av begreper for nevnte direktivs formål(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
3)
Det er hensiktsmessig med detaljerte og fullt ut
harmoniserte
innsynskrav
og
regler
for
transaksjonsrapportering for å sikre like markedsvilkår
og at verdipapirmarkedene virker på en tilfredsstillende
måte i hele Fellesskapet, samt for å legge forholdene til
rette for en effektiv integrering av disse markedene. Visse
sider ved dokumentasjonen henger nært sammen ettersom
det gjøres bruk av de samme begrepene som dem som er
definert for transaksjonsrapportering og innsyn.
4)
Rammereglene fastsatt ved direktiv 2004/39/EF for
rapportering av transaksjoner med finansielle instrumenter
har som mål å sikre at relevante vedkommende myndigheter blir behørig underrettet om transaksjoner som de
skal føre tilsyn med. Det er derfor nødvendig å påse at et
felles datasett blir samlet inn fra alle verdipapirforetak, med
minst mulig variasjon fra medlemsstat til medlemsstat,
for å minske forskjellene i de rapporteringsforpliktelsene
som foretak med virksomhet over landegrensene er
underlagt, og for å øke mest mulig den andelen data en
vedkommende myndighet har som kan deles med andre
vedkommende myndigheter. Tiltakene er også utformet
for å sikre at vedkommende myndigheter kan utføre sine
plikter i henhold til nevnte direktiv så raskt og effektivt
som mulig.
5)
De rammereglene som er fastsatt ved direktiv 2004/39/
EF for krav om innsyn i forbindelse med transaksjoner
med aksjer som er opptatt til notering på et regulert
marked, har som mål å sikre at investorer blir tilstrekkelig
informert om det virkelige omfanget av faktiske og
potensielle transaksjoner med slike aksjer, uansett om
disse transaksjonene finner sted på regulerte markeder,
gjennom multilaterale handelssystemer, heretter kalt
«MTF-er», gjennom foretak som driver systematisk
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle
instrumenter, om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF og 93/6/
EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF og om
oppheving av rådsdirektiv 93/22/EØF(1), særlig artikkel 4 nr. 1
punkt 2, artikkel 4 nr. 1 punkt 7 og artikkel 4 nr. 2, artikkel 13
nr. 10, artikkel 25 nr. 7, artikkel 27 nr. 7, artikkel 28 nr. 3,
artikkel 29 nr. 3, artikkel 30 nr. 3, artikkel 40 nr. 6, artikkel 44
nr. 3, artikkel 45 nr. 3, artikkel 56 nr. 5 og artikkel 58 nr. 4,
og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I
direktiv
2004/39/EF
fastsettes
allmenne
rammeregler for finansmarkeder i Fellesskapet, blant
annet driftsvilkår for verdipapirforetaks yting av
investeringstjenester og tilleggstjenester samt deres
utøvelse av investeringsvirksomhet, organisatoriske krav
(herunder dokumentasjonsplikt) til verdipapirforetak
som yter slike tjenester og utøver slik virksomhet
på yrkesmessig grunnlag, og til regulerte markeder,
rapporteringsforpliktelser med hensyn til transaksjoner
med finansielle instrumenter samt krav om innsyn i
forbindelse med aksjetransaksjoner.
2)
Det er hensiktsmessig at disse bestemmelsene har form
av en forordning for å sikre harmoniserte regler i alle
medlemsstatene, fremme markedsintegrasjon og yting av
investerings‑ og tilleggstjenester over landegrensene og
legge til rette for ytterligere konsolidering av det indre
marked. Bestemmelser om visse sider ved dokumentasjon,
transaksjonsrapportering, innsyn og råvarederivater har
få berøringspunkter med nasjonal lovgivning og nærmere
regler for kundeforhold.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 241 av 2.9.2006, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 21/2007 av 27. april 2007 om
endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) se EØS-tillegget
til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 26.
(1) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1. Direktivet endret ved direktiv 2006/31/EF
(EUT L 114 av 27.4.2006, s. 60).
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
internhandel eller utenfor disse omsetningsstedene. Disse
kravene er en del av et større regelverk som skal fremme
konkurransen mellom omsetningssteder ved yting av
tjenester, med det formål å øke investorenes valgmuligheter, fremme nyskaping, senke transaksjonsutgiftene
og gjøre prisdannelsesprosessen i hele Fellesskapet mer
effektiv. En høy grad av innsyn er en vesentlig del av disse
rammereglene for å sikre like vilkår for omsetningsstedene
slik at prisdannelsesmetoden med hensyn til bestemte
aksjer ikke svekkes av fragmentert likviditet, og at
investorene dermed ikke blir skadelidende. På den annen
side erkjennes det i nevnte direktiv at det kan forekomme
omstendigheter der det kan være nødvendig med unntak
fra krav om innsyn før handelen eller med utsettelse av
oppfyllelsen av krav om innsyn etter handelen. I denne
forordning angis disse omstendighetene nærmere, idet
det tas hensyn både til behovet for å sikre en høy grad
av innsyn og til at likviditeten på omsetningssteder og
andre steder ikke svekkes som en utilsiktet følge av
plikten til å offentliggjøre transaksjoner og dermed også
risikoposisjoner.
6)
Med hensyn til bestemmelsene om dokumentasjon bør det
med «ordretype» forstås en ordre med prisbegrensning,
en markedsordre eller en annen særlig type ordre. Med
hensyn til bestemmelsene om dokumentasjon bør det
med «ordrens eller transaksjonens art» forstås ordrer om
å tegne verdipapirer eller tegning av verdipapirer eller
om å utøve en opsjon eller utøvelse av en opsjon eller
tilsvarende kundeordrer eller ‑transaksjoner.
7)
Det er på dette trinn ikke nødvendig å angi nærmere
eller fastsette i detalj typen eller arten av ordninger
for utveksling av opplysninger mellom vedkommende
myndigheter, eller hvor komplekse de skal være.
8)
9)
Dersom en melding fra en vedkommende myndighet om
alternativ fastsettelse av det mest relevante marked med
hensyn til likviditet, ikke behandles innen rimelig tid,
eller dersom en vedkommende myndighet ikke er enig
i den beregningen som er gjort av en annen myndighet,
bør de berørte vedkommende myndigheter søke å finne
en løsning. Vedkommende myndigheter kan, der det er
hensiktsmessig, ta opp saken i Komiteen av europeiske
verdipapirtilsyn.
Vedkommende myndigheter bør samordne utformingen
og fastsettelsen av ordninger for utveksling av
transaksjonsopplysninger seg imellom. Vedkommende
myndigheter kan også her ta opp saken i Komiteen av
europeiske verdipapirtilsyn. Vedkommende myndigheter
bør rapportere til Kommisjonen, som bør underrette
Den europeiske verdipapirkomité om disse ordningene.
Ved samordningen bør vedkommende myndigheter
vurdere behovet for å føre effektivt tilsyn med
verdipapirforetakenes virksomhet for å påse at de opptrer
Nr. 23/367
ærlig, rettferdig og profesjonelt og på en måte som
fremmer markedets integritet i Fellesskapet, behovet for
å treffe beslutninger som bygger på en grundig nytte‑ og
kostnadsanalyse, behovet for å sikre at opplysninger
om transaksjoner benyttes bare i forbindelse med at
vedkommende myndigheter utfører sine oppgaver og
endelig behovet for at alle felles ordninger som måtte
anses som nødvendige, styres på en effektiv og ansvarsfull
måte.
10) Det bør fastsettes kriterier for å bestemme når
virksomheten på et regulert marked er av vesentlig
betydning i en vertsstat, samt følgene av dette, for å unngå
at et regulert marked blir forpliktet til å ha kontakt med
eller bli underlagt mer enn én vedkommende myndighet i
tilfeller der det ellers ikke ville foreligge noen slik plikt.
11) ISO 10962 (kode for klassifisering av finansielle
instrumenter) er et eksempel på en enhetlig internasjonalt
godkjent standard for klassifisering av finansielle
instrumenter.
12) Dersom vedkommende myndigheter gir unntak fra
kravene om innsyn før handelen eller godkjenner en
utsettelse av oppfyllelsen av kravet om innsyn etter
handelen, bør vedkommende myndigheter behandle alle
regulerte markeder og MTF-er likt og på en måte som
ikke innebærer forskjellsbehandling, slik at unntaket
eller utsettelsen enten gjelder alle regulerte markeder og
MTF-er som godkjennes i henhold til direktiv 2004/39/
EF, eller ingen av dem. Vedkommende myndigheter som
gir unntak eller utsettelser, bør ikke pålegge ytterligere
krav.
13) Det er hensiktsmessig å gå ut fra at en handelsalgoritme
som anvendes av et regulert marked eller et MTF,
vanligvis har som mål å øke volumet av handelen
mest mulig, men det bør være mulig å anvende andre
handelsalgoritmer.
14) Et unntak fra kravet om innsyn før handelen i henhold
til artikkel 29 eller 44 i direktiv 2004/39/EF som
gis av en vedkommende myndighet, bør ikke føre
til at verdipapirforetak kan unngå slike forpliktelser i
forbindelse med de transaksjonene med likvide aksjer
som de gjennomfører bilateralt i henhold til reglene for
et regulert marked eller et MTF når disse transaksjonene,
dersom de ikke var blitt utført i henhold til reglene for
det regulerte markedet eller MTF-et, ville vært underlagt
kravene om å offentliggjøre priser i henhold til artikkel
27 i nevnte direktiv.
15) En virksomhet bør anses å ha vesentlig forretningsmessig
betydning for et verdipapirforetak dersom virksomheten er
en betydelig inntektskilde eller en betydelig utgiftskilde.
Ved vurdering av slik betydning bør det i alle tilfeller tas
i betraktning i hvilket omfang virksomheten utøves eller
organiseres særskilt, virksomhetens økonomiske verdi
og dens relative betydning i forhold til både foretakets
Nr. 23/368
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
samlede forretningsvirksomhet og foretakets samlede
virksomhet på markedet for den berørte aksjen, der
foretaket driver sin virksomhet. Det bør være mulig å
anse en virksomhet som en betydelig inntektskilde for et
foretak selv om bare en eller to av de nevnte faktorene er
relevante i det bestemte tilfellet.
16) Aksjer som ikke noteres daglig, bør ikke anses å ha
et likvid marked i henhold til direktiv 2004/39/EF.
Dersom notering av en aksje i unntakstilfeller opphører
midlertidig for å bevare et ordnet marked eller på grunn
av force majeure og en aksje derfor ikke blir notert i løpet
av noen handelsdager, bør dette imidlertid ikke bety at
aksjen ikke kan anses for å ha et likvid marked.
17) Kravet om å offentliggjøre visse priser, ordrer eller
transaksjoner i henhold til artikkel 27, 28, 29, 30, 44 og
45 i direktiv 2004/39/EF og denne forordning, bør ikke
hindre regulerte markeder og MTF-er i å kreve at deres
medlemmer eller deltakere offentliggjør andre slike
opplysninger.
18) Opplysninger som skal gjøres tilgjengelige så nær sanntid
som mulig, bør gjøres tilgjengelige så raskt som det er
teknisk mulig, idet det forutsettes at den berørte person
har oppnådd et rimelig effektivitetsnivå og bevilger
tilstrekkelige midler til sine systemer. Opplysningene
bør bare i unntakstilfeller offentliggjøres like før den
øvre grensen på tre minutter dersom de tilgjengelige
systemene ikke gjør det mulig å offentliggjøre dem
innenfor et kortere tidsrom.
19) Med hensyn til bestemmelsene i denne forordning om
opptak til notering på et regulert marked av et omsettelig
verdipapir som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav
c) i direktiv 2004/39/EF, bør det i tilfelle av et verdipapir
i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/
EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal
offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig
tegning eller opptas til notering, og om endring av
direktiv 2001/34/EF(1) anses å foreligge tilstrekkelige
opplysninger offentlig tilgjengelig av en type som er
nødvendig for å verdsette vedkommende finansielle
instrument.
20) Opptak til notering på et regulert marked av andeler utstedt
av foretak for kollektiv investering bør ikke gi mulighet
til å omgå relevante bestemmelser i rådsdirektiv 85/611/
EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og
forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i
verdipapirer (UCITS-fond)(2), særlig artikkel 44‑48 i
nevnte direktiv.
(1) EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64.
(2) EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005, s. 9).
6.5.2010
21) En derivatkontrakt bør anses som et finansielt instrument
i henhold til avsnitt C nr. 7 i vedlegg I til direktiv 2004/39/
EF bare dersom den gjelder en råvare og oppfyller denne
forordnings kriterier for når en kontrakt bør anses for å
ha samme egenskaper som andre finansielle derivater og
for ikke å ha kommersielle formål. En derivatkontrakt
bør anses som et finansielt instrument i henhold til avsnitt
C nr. 10 i nevnte vedlegg bare dersom den gjelder noe
underliggende som angitt i avsnitt C nr. 10 eller i denne
forordning samt oppfyller denne forordnings kriterier for
om den bør anses for å ha samme egenskaper som andre
finansielle derivater.
22) Unntakene i direktiv 2004/39/EF som gjelder handel
for egen regning eller handel eller yting av andre
investeringstjenester i tilknytning til råvarederivater
som omfattes av avsnitt C nr. 5, 6 og 7 i vedlegg I til
nevnte direktiv, eller derivater som omfattes av avsnitt
C nr. 10 i nevnte vedlegg I, kan forventes å utelukke et
betydelig antall kommersielle produsenter og forbrukere
av energi og andre råvarer, herunder energileverandører,
råvarehandlere og deres datterforetak, fra dette direktivs
virkeområde, og det vil derfor ikke bli krevd av slike
deltakere at de skal anvende kriteriene i denne forordning
for å bestemme om kontraktene de handler med er
finansielle instrumenter.
23) I samsvar med avsnitt B nr. 7 i vedlegg I til direktiv
2004/39/EF kan verdipapirforetak yte tilleggstjenester
i en annen medlemsstat enn hjemstaten ved at de yter
investeringstjenester og utfører investeringsvirksomhet
og tilleggstjenester av den type som omfattes av
avsnitt A eller B i nevnte vedlegg og som gjelder det
underliggende til derivatene som omfattes av avsnitt C
nr. 5, 6, 7 og 10 i nevnte vedlegg, der disse er knyttet
til yting av investerings‑ eller tilleggstjenester. På dette
grunnlag bør et foretak som yter investeringstjenester
eller utøver investeringsvirksomhet og tilknyttet handel
med kontrakter for samtidig levering, kunne dra fordel av
adgangen til å yte tilleggstjenester i forbindelse med den
tilknyttede handelen.
24) Definisjonen av en råvare bør ikke påvirke andre
definisjoner av denne termen i nasjonal lovgivning og
annet fellesskapsregelverk. Det er meningen at kriteriene
for å bestemme om en kontrakt bør anses for å ha samme
egenskaper som andre finansielle derivater og for ikke
å ha kommersielle formål, skal anvendes bare for å
bestemme om en kontrakt faller inn under avsnitt C nr. 7
eller avsnitt C nr. 10 i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
25) En derivatkontrakt bør anses for å gjelde en råvare eller
en annen faktor der det er en direkte forbindelse mellom
denne kontrakten og den relevante underliggende råvaren
eller faktoren. En derivatkontrakt som gjelder prisen på
en råvare, bør derfor anses som en derivatkontrakt som
gjelder råvaren, mens en derivatkontrakt som gjelder
transportutgiftene for råvaren, ikke bør anses som en
derivatkontrakt som gjelder råvaren. Et derivat som
gjelder et råvarederivat, for eksempel en opsjon på en
børsomsatt råvareterminkontrakt (et derivat som gjelder
et derivat), utgjør en indirekte investering i råvarer og bør
derfor fremdeles anses som et råvarederivat i henhold til
direktiv 2004/39/EF.
26) Begrepet råvare bør ikke omfatte tjenester eller andre
elementer som ikke er varer, for eksempel valuta eller
rettigheter i fast eiendom, eller som er helt immaterielle.
27) Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn, nedsatt ved
kommisjonsbeslutning 2001/527/EF(1), er rådspurt med
hensyn til teknisk rådgivning.
28) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den europeiske verdipapirkomité —
2)
«utsteder» en enhet som utsteder omsettelige verdipapirer
og eventuelt andre finansielle instrumenter,
3)
«utsteder fra Fellesskapet» en utsteder som har sitt
forretningskontor i Fellesskapet,
4)
«utsteder fra tredjestat» en utsteder som ikke er en
utsteder fra Fellesskapet,
5)
«vanlig åpningstid» for et omsetningssted eller et
verdipapirforetak, de tidene omsetningsstedet eller
verdipapirforetaket på forhånd har fastsatt og offentliggjort
som sin åpningstid,
6)
«porteføljehandel» en transaksjon i mer enn ett verdipapir
når verdipapirene er gruppert og noteres som en enhet
mot en bestemt referansepris,
7)
«relevant vedkommende myndighet» for et finansielt
instrument, vedkommende myndighet i det mest relevante
marked med hensyn til likviditet for det finansielle
instrumentet,
8)
«omsetningssted» et regulert marked, et MTF eller et
foretak som driver systematisk internhandel, som handler
i egenskap av dette, og eventuelt et system utenfor
Fellesskapet med tilsvarende funksjoner som et regulert
marked eller et MTF,
9)
«omsetning» i forbindelse med et finansielt instrument,
den summen som blir resultatet når antall enheter av
instrumentet som utveksles mellom kjøpere og selgere
i et fastsatt tidsrom som følge av transaksjoner som
gjennomføres på et omsetningssted eller på annen måte,
multipliseres med den enhetsprisen som gjelder for hver
slik transaksjon,
VEDTATT DENNE FORORDNING:
KAPITTEL I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. I denne forordning fastsettes nærmere regler for
gjennomføringen av artikkel 4 nr. 1 punkt 2, artikkel 4 nr. 1
punkt 7, artikkel 13 nr. 6 samt artikkel 25, 27, 28, 29, 30, 40,
44, 45, 56 og 58 i direktiv 2004/39/EF.
Nr. 23/369
10) «transaksjon for verdipapirfinansiering» utlån eller innlån
av aksjer eller andre finansielle instrumenter, en gjenkjøps‑
eller omvendt gjenkjøpstransaksjon eller en «kjøpstilbakesalgs‑» eller «salgs-tilbakekjøpstransaksjon».
2. Artikkel 7 og 8 kommer til anvendelse på
forvaltningsselskaper i samsvar med artikkel 5 nr. 4 i direktiv
85/611/EØF.
Artikkel 3
Artikkel 2
Transaksjoner knyttet til en enkelt aksje i en
porteføljehandel og transaksjoner til volumveid
gjennomsnittspris
Definisjoner
I dette direktiv menes med:
1)
«råvare» enhver ombyttelig vare som kan leveres, herunder
metaller og deres malm og legeringer, landbruksvarer og
energi som for eksempel elektrisitet,
(1) EFT L 191 av 13.7.2001, s. 43.
1. En transaksjon knyttet til en enkelt aksje i en
porteføljehandel skal i henhold til artikkel 18 nr. 1 bokstav
b) ii) anses som en transaksjon underlagt andre vilkår enn
gjeldende markedspris.
Den skal også i henhold til artikkel 27 nr. 1 bokstav b) anses
om en transaksjon der utvekslingen av aksjer bestemmes av
andre faktorer enn gjeldende markedspris.
Nr. 23/370
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. En transaksjon til volumveid gjennomsnittspris skal
i henhold til artikkel 18 nr. 1 bokstav b) ii) anses som en
transaksjon underlagt andre vilkår enn gjeldende markedspris,
og i henhold til artikkel 25 som en ordre underlagt andre vilkår
enn gjeldende markedspris.
Den skal også i henhold til artikkel 27 nr. 1 bokstav b) anses
om en transaksjon der utvekslingen av aksjer bestemmes av
andre faktorer enn gjeldende markedspris.
Artikkel 4
Henvisninger til handelsdag
1. Med «handelsdag» i forbindelse med et omsetningssted,
eller opplysninger som skal offentliggjøres etter handelen i
henhold til artikkel 30 eller artikkel 45 i direktiv 2004/39/EF i
forbindelse med en aksje, menes en hvilken som helst dag da
omsetningsstedet er åpent for handel.
Med «handelsdagens åpning» menes begynnelsen av
omsetningsstedets vanlige åpningstid.
Med «klokken tolv handelsdagen» menes klokken tolv i den
tidssonen der omsetningsstedet er etablert.
Med «handelsdagens avslutning» menes avslutningen av
omsetningsstedets vanlige åpningstid.
2. Med «handelsdag» i forbindelse med det mest relevante
marked med hensyn til likviditet for en aksje, eller i forbindelse
med opplysninger som skal offentliggjøres etter handelen i
henhold til artikkel 28 i direktiv 2004/39/EF i forbindelse med
en aksje, menes en hvilken som helst dag med normal handel
på omsetningssteder på vedkommende marked.
6.5.2010
Artikkel 5
Henvisninger til transaksjon
I denne forordning menes med «transaksjon» bare kjøp og salg
av et finansielt instrument. I denne forordning, med unntak av
kapittel II, omfatter kjøp og salg av et finansielt instrument
ikke
a) transaksjoner for verdipapirfinansiering,
b) utøvelse av opsjoner eller av dekkede tegningsretter,
c) primærmarkedstransaksjoner (som for eksempel utstedelse,
tildeling eller tegning) med finansielle instrumenter som
omfattes av artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav a) og b) i
direktiv 2004/39/EF.
Artikkel 6
Første gangs opptak til notering av en aksje på et regulert
marked
I denne forordning skal første gangs opptak til notering av en
aksje på et regulert marked, som nevnt i artikkel 40 i direktiv
2004/39/EF, anses å finne sted når et av følgende vilkår er
oppfylt:
a) Aksjen har ikke tidligere vært opptatt til notering på et
regulert marked.
b) Aksjen har tidligere vært opptatt til notering på et regulert
marked, men den er fjernet fra notering på alle regulerte
markeder der den tidligere har vært opptatt til notering.
KAPITTEL II
Dokumentasjon: kundeordrer og
transaksjoner
Artikkel 7
Med «handelsdagens åpning» menes det tidligste tidspunkt da
normal handel med denne aksjen begynner på omsetningssteder
på vedkommende marked.
Med «klokken tolv handelsdagen» menes klokken tolv i
vedkommende markeds tidssone.
Med «handelsdagens avslutning» menes det seneste tidspunkt
da vanlig handel med aksjen avsluttes på omsetningssteder på
vedkommende marked.
3. Med «handelsdag» i forbindelse med en kontrakt for
samtidig levering i henhold til artikkel 38 nr. 2 menes
en hvilken som helst dag med normal handel med denne
kontrakten på omsetningssteder.
(Artikkel 13 nr. 6 i direktiv 2004/39/EF)
Dokumentasjon av kundeordrer og beslutninger om å
handle
Et verdipapirforetak skal, i tilknytning til alle ordrer som
mottas fra en kunde, og i tilknytning til alle beslutninger om
å handle som tas når det yter tjenesten porteføljeforvaltning,
umiddelbart registrere følgende opplysninger, i den utstrekning
de kommer til anvendelse på vedkommende ordre eller
vedkommende beslutning om å handle:
a) navn eller annen betegnelse på kunden,
b) navn eller annen betegnelse på en relevant person som
opptrer på vegne av kunden,
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
c) opplysningene angitt i nr. 4 og 6 og i nr. 16‑19 i tabell 1 i
vedlegg I,
d) ordrens art, dersom det ikke dreier seg om kjøp eller salg,
Nr. 23/371
KAPITTEL III
transaksjonSRAPPORTERING
Artikkel 9
(Artikkel 25 nr. 3 annet ledd i direktiv 2004/39/EF)
e) typen ordre,
f) eventuelle andre opplysninger, vilkår og særlige instrukser
fra kunden som angir hvordan ordren skal utføres,
g) dato og nøyaktig klokkeslett for verdipapirforetakets
mottakelse av ordren eller av beslutningen om å handle.
Artikkel 8
(Artikkel 13 nr. 6 i direktiv 2004/39/EF)
Dokumentasjon av transaksjoner
1. Umiddelbart etter å ha utført en kundeordre, eller når det
gjelder verdipapirforetak som formidler ordrer til en annen
person for utførelse, umiddelbart etter å ha mottatt bekreftelse
av at en ordre er utført, skal verdipapirforetak registrere
følgende opplysninger om den aktuelle transaksjonen:
a) navn eller annen betegnelse på kunden,
b) opplysningene angitt i nr. 2, 3, 4 og 6 og i nr. 16‑21 i tabell
1 i vedlegg I,
c) samlet pris, som er produktet av enhetsprisen og
mengden,
d) transaksjonens art, dersom det ikke dreier seg om kjøp eller
salg,
e) den fysiske person som utførte transaksjonen eller som er
ansvarlig for utførelsen.
2. Dersom et verdipapirforetak formidler en ordre
til en annen person for utførelse, skal verdipapirforetaket
umiddelbart registrere følgende opplysninger etter å ha foretatt
formidlingen:
a) navn eller annen betegnelse på kunden hvis ordre er
formidlet,
b) navn eller annen betegnelse på den person som ordren ble
formidlet til,
c) vilkårene for den formidlede ordren,
d) dato og nøyaktig klokkeslett for formidlingen.
Fastsettelse av det mest relevante marked med hensyn til
likviditet
1. Det mest relevante marked med hensyn til likviditet
for et finansielt instrument som er opptatt til notering på et
regulert marked, heretter kalt «det mest relevante marked»,
skal fastsettes i samsvar med nr. 2‑8.
2. Når det gjelder en aksje eller et annet omsettelig
verdipapir som omfattes av artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav a)
i direktiv 2004/39/EF, eller når det gjelder en andel i et foretak
for kollektiv investering, skal det mest relevante marked være
den medlemsstat der aksjen eller andelen først ble opptatt til
notering på et regulert marked.
3. Når det gjelder en obligasjon eller et annet omsettelig
verdipapir som omfattes av artikkel 4 nr. 1 punkt 18
bokstav b) i direktiv 2004/39/EF, eller når det gjelder et
pengemarkedsinstrument, som i begge tilfeller er utstedt av
et datterforetak i henhold til sjuende rådsdirektiv 83/349/
EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper(1) som er
del av et foretak som har forretningskontor i en medlemsstat,
skal det mest relevante marked være den medlemsstat der
morforetakets forretningskontor befinner seg.
4. Når det gjelder en obligasjon eller et annet omsettelig
verdipapir som omfattes av artikkel 4 nr. 1 punkt 18
bokstav b) i direktiv 2004/39/EF, eller når det gjelder et
pengemarkedsinstrument, som i begge tilfeller er utstedt av
en utsteder fra Fellesskapet og som ikke omfattes av denne
artikkels nr. 3, skal det mest relevante marked være den
medlemsstat der utstederens forretningskontor befinner seg.
5. Når det gjelder en obligasjon eller et annet omsettelig
verdipapir som omfattes av artikkel 4 nr. 1 punkt 18
bokstav b) i direktiv 2004/39/EF, eller når det gjelder et
pengemarkedsinstrument, som i begge tilfeller er utstedt av
en utsteder fra en tredjestat og som ikke omfattes av denne
artikkels nr. 3, skal det mest relevante marked være den
medlemsstat der verdipapiret først ble opptatt til notering på et
regulert marked.
6. Når det gjelder en derivatkontrakt eller en finansiell
differansekontrakt eller et omsettelig verdipapir som omfattes
av artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav c) i direktiv 2004/39/EF,
er det mest relevante marked:
a) når det underliggende verdipapiret er en aksje eller et annet
omsettelig verdipapir omfattet av artikkel 4 nr. 1 punkt 18
bokstav a) i direktiv 2004/39/EF som er opptatt til notering
på et regulert marked, den medlemsstat som anses for å
være det mest relevante marked med hensyn til likviditet
for det underliggende verdipapiret, i samsvar med nr. 2,
(1) EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1.
Nr. 23/372
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
b) når det underliggende verdipapiret er en obligasjon eller
et annet omsettelig verdipapir omfattet av artikkel 4 nr.
1 punkt 18 bokstav b) i direktiv 2004/39/EF, eller et
pengemarkedsinstrument som er opptatt til notering på et
regulert marked, den medlemsstat som anses for å være
det mest relevante marked med hensyn til likviditet for det
underliggende verdipapiret, i samsvar med nr. 3, 4 eller 5,
c) alle andre finansielle instrumenter.
c) når det underliggende er en indeks sammensatt av aksjer
som alle er notert på et bestemt regulert marked, den
medlemsstat der dette regulerte markedet befinner seg.
1. En vedkommende myndighet kan i januar hvert år
underrette den relevante vedkommende myndighet for et
bestemt finansielt instrument om at den har til hensikt å
bestride avgjørelsen i samsvar med artikkel 9 av hva som er
det mest relevante marked for vedkommende instrument.
7. I de tilfellene som ikke omfattes av nr. 2‑6, skal
det mest relevante marked være den medlemsstat der det
regulerte markedet der det omsettelige verdipapiret eller
derivatkontrakten eller den finansielle differansekontrakten
først ble opptatt til notering, befinner seg.
8. Når et finansielt instrument som omfattes av nr. 2, 5
eller 7, eller det underliggende finansielle instrumentet til et
finansielt instrument som omfattes av nr. 6 og som enten nr.
2, 5 eller 7 er relevant for, første gang ble opptatt til notering
på et eller flere regulerte markeder samtidig, og alle disse
regulerte markedene har samme hjemstat, skal vedkommende
medlemsstat være det mest relevante marked.
Når vedkommende regulerte markeder ikke har samme
hjemstat, skal det mest relevante marked med hensyn til
likviditet for instrumentet være det markedet der omsetningen
av instrumentet er størst.
For å avgjøre hva som er det mest relevante marked der
omsetningen av instrumentet er størst, skal hver vedkommende
myndighet som har godkjent en eller flere av de berørte
regulerte markedene, beregne omsetningen av instrumentet
på sitt respektive marked for foregående kalenderår, forutsatt
at instrumentet var opptatt til notering i begynnelsen av dette
året.
Dersom omsetningen av det relevante finansielle instrumentet
ikke kan beregnes fordi opplysningene er utilstrekkelige
eller ikke finnes, og utstederen har sitt forretningskontor i en
medlemsstat, skal det mest relevante marked være markedet i
den medlemsstaten der utstederens forretningskontor befinner
seg.
Dersom utstederen ikke har sitt forretningskontor i en
medlemsstat, skal det mest relevante marked for vedkommende
instrument være det markedet der omsetningen av den relevante
klassen av instrumenter er størst. For å fastsette dette markedet
skal hver vedkommende myndighet som har godkjent et av
de berørte regulerte markedene, beregne omsetningen av
instrumentene i samme klasse på sitt respektive marked for
foregående kalenderår.
Relevante klasser av finansielle instrumenter er
a) aksjer,
b) obligasjoner eller andre former for gjeldsinstrumenter,
Artikkel 10
(Artikkel 25 nr. 3 annet ledd i direktiv 2004/39/EF)
Alternativ fastsettelse av det mest relevante marked med
hensyn til likviditet
2. Innen fire uker etter at slik underretning er sendt, skal
begge myndigheter beregne omsetningen av vedkommende
finansielle instrument på sine respektive markeder i foregående
kalenderår.
Dersom resultatene av denne beregningen viser at omsetningen
er større på markedet til den myndighet som bestrider
avgjørelsen, skal dette markedet være det mest relevante
marked for vedkommende finansielle instrument. Dersom
vedkommende finansielle instrument er av en type som er
angitt i artikkel 9 nr. 6 bokstav a) eller b), skal dette markedet
også være det mest relevante marked for derivatkontrakter eller
finansielle differansekontrakter eller omsettelige verdipapirer
som omfattes av artikkel 4 nr. 1 punkt 18 bokstav c) i direktiv
2004/39/EF, og der vedkommende finansielle instrument er det
underliggende.
Artikkel 11
(Artikkel 25 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF)
Liste over finansielle instrumenter
Den relevante vedkommende myndighet for et eller flere
finansielle instrumenter skal påse at det blir utarbeidet en liste
over disse finansielle instrumentene som ajourføres fortløpende.
Listen skal gjøres tilgjengelig for den vedkommende myndighet
som er utpekt som kontaktpunkt av hver enkelt medlemsstat i
samsvar med artikkel 56 i direktiv 2004/39/EF. Listen skal
første gang gjøres tilgjengelig på den første handelsdagen i
juni 2007.
For å bistå vedkommende myndigheter med å overholde
første ledd, skal hvert regulerte marked oversende
referanseopplysninger som skal identifisere hvert finansielle
instrument som er opptatt til notering, i et elektronisk og
standardisert format til vedkommende myndighet i hjemstaten.
Disse opplysningene skal oversendes for hvert finansielle
instrument før notering av dette instrumentet begynner.
Vedkommende myndighet i hjemstaten skal påse at opplysningene
blir oversendt til den relevante vedkommende myndighet for
det berørte finansielle instrumentet. Referanseopplysningene
skal ajourføres når det skjer endringer i opplysningene om
et instrument. Kravene i dette ledd kan fravikes dersom den
relevante vedkommende myndighet for det berørte finansielle
instrumentet får relevante referanseopplysninger på andre
måter.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 12
(Artikkel 25 nr. 5 i direktiv 2004/39/EF)
Rapporteringsmåter
1. Rapportering av transaksjoner med finansielle
instrumenter skal skje elektronisk, bortsett fra når rapportering
i unntakstilfeller kan skje på et medium som ikke er elektronisk,
men som gjør det mulig å lagre opplysningene slik at de i
framtiden er tilgjengelige for vedkommende myndigheter, og
metodene som benyttes for å gi slike rapporter, skal oppfylle
følgende vilkår:
a) De skal garantere de rapporterte opplysningenes sikkerhet
og fortrolighet.
b) De skal omfatte ordninger for å identifisere og rette opp
feil i en transaksjonsrapport.
c) De skal omfatte ordninger for autentisering av kilden til
transaksjonsrapporten.
d) De skal omfatte egnede forebyggende tiltak for innen
rimelig tid å kunne gjenoppta rapporteringen i tilfelle av
systemfeil.
e) De skal gjøre det mulig å rapportere de opplysningene som
kreves i henhold til artikkel 13 i det format som kreves av
vedkommende myndighet og i samsvar med dette nummer,
innen fristene fastsatt i artikkel 25 nr. 3 i direktiv 2004/39/
EF.
2. Et handelssystem eller rapporteringssystem skal
godkjennes av vedkommende myndighet i henhold til artikkel
25 nr. 5 i direktiv 2004/39/EF dersom systemets ordninger for
rapportering av transaksjoner er i samsvar med denne artikkels
nr. 1 og er underlagt tilsyn av en vedkommende myndighet for
å sikre at de løpende oppfyller vilkårene.
Nr. 23/373
de regulerte markedene og MTF-ene som den i hvert tilfelle
er vedkommende myndighet for i hjemstaten, og over alle
enheter som opptrer som sentrale motparter for slike regulerte
markeder og MTF-er.
3. Medlemsstatene kan kreve at rapportene som utarbeides
i samsvar med artikkel 25 nr. 3 og 5 i direktiv 2004/39/EF,
skal inneholde opplysninger om vedkommende transaksjoner
som kommer i tillegg til de opplysningene som er angitt i
tabell 1 i vedlegg I, der slike opplysninger er nødvendige
for at vedkommende myndighet skal kunne føre tilsyn med
verdipapirforetakenes virksomhet for å sikre at de opptrer
ærlig, rettferdig og profesjonelt og på en måte som fremmer
markedets integritet, og forutsatt at et av følgende kriterier er
oppfylt:
a) Det finansielle instrumentet som rapporten gjelder, har
egenskaper som er særegne for et instrument av denne type
og som ikke omfattes av opplysningene i vedkommende
tabell.
b) Handelsmetodene som er særegne for omsetningsstedet der
transaksjonen fant sted, har egenskaper som ikke omfattes
av opplysningene i vedkommende tabell.
4. Medlemsstatene kan også kreve at en rapport om en
transaksjon gitt i samsvar med artikkel 25 nr. 3 og 5 i direktiv
2004/39/EF identifiserer de kundene som verdipapirforetaket
har utført transaksjonen på vegne av.
Artikkel 14
(Artikkel 25 nr. 3 og 5 i direktiv 2004/39/EF)
Utveksling av opplysninger om transaksjoner
1. Vedkommende myndigheter skal innføre ordninger som
er utformet slik at de sikrer at opplysningene som mottas i
samsvar med artikkel 25 nr. 3 og 5 i direktiv 2004/39/EF, blir
gjort tilgjengelige for følgende myndigheter:
Artikkel 13
(Artikkel 25 nr. 3 og 5 i direktiv 2004/39/EF)
Transaksjonsrapportens innhold
1. Transaksjonsrapportene som er nevnt i artikkel 25 nr. 3
og 5 i direktiv 2004/39/EF, skal inneholde de opplysningene
angitt i tabell 1 i vedlegg I til denne forordning som er
relevante for vedkommende type finansielle instrumenter og
som vedkommende myndighet erklærer at den ikke allerede
har i sin besittelse eller har tilgang til på annen måte.
2. For identifisering av en transaksjons motpart som er
et regulert marked, et MTF eller en annen sentral motpart,
som angitt i tabell 1 i vedlegg I, skal hver vedkommende
myndighet offentliggjøre en liste over identifikasjonskoder for
a) den relevante vedkommende myndighet for vedkommende
finansielle instrument,
b) når det gjelder filialer, vedkommende myndighet som har
godkjent verdipapirforetaket som gir opplysningene, men
uten at dette berører myndighetens rett til ikke å motta
disse opplysningene i samsvar med artikkel 25 nr. 6 i
direktiv 2004/39/EF,
c) enhver annen vedkommende myndighet som anmoder om
opplysningene for å kunne utføre sine tilsynsoppgaver i
henhold til artikkel 25 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF.
2. De opplysningene som skal gjøres tilgjengelige i samsvar
med nr. 1, skal inneholde opplysningene beskrevet i tabell 1 og
2 i vedlegg I.
Nr. 23/374
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.5.2010
3. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige så
snart som mulig.
at de opplysningene det ble anmodet om, ikke ble oversendt
umiddelbart.
Med virkning fra 1. november 2008 skal disse opplysningene
gjøres tilgjengelige senest ved avslutningen av den arbeidsdag
for vedkommende myndighet som mottok opplysningene eller
anmodningen, som følger etter den dag da vedkommende
myndighet mottok opplysningene eller anmodningen.
Artikkel 16
4.
Vedkommende myndigheter skal samordne
a) utforming og innføring av ordninger for utveksling
av transaksjonsopplysninger mellom vedkommende
myndigheter i henhold til direktiv 2004/39/EF og denne
forordning,
b) eventuell framtidig ajourføring av ordningene.
5. Før 1. februar 2007 skal vedkommende myndigheter
rapportere til Kommisjonen, som skal underrette Den
europeiske verdipapirkomité, om utformingen av ordningene
som skal innføres i samsvar med nr. 1.
(Artikkel 56 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Bestemmelse av hva som er av vesentlig betydning med
hensyn til et regulert markeds funksjoner i en vertsstat
Virksomheten til et regulert marked i en vertsstat skal anses
for å være av vesentlig betydning for verdipapirmarkedenes
virkemåte og investorvernet i vertsstaten når et av følgende
kriterier er oppfylt:
a) Vertsstaten har tidligere vært hjemstaten til vedkommende
regulerte marked.
b) Vedkommende regulerte marked har gjennom fusjon,
overtakelse eller en annen form for overføring overtatt
virksomheten til et regulert marked som hadde sitt
forretningskontor eller hovedkontor i vertsstaten.
Vedkommende myndigheter skal også rapportere til
Kommisjonen, som skal underrette Den europeiske
verdipapirkomité når det foreslås betydelige endringer av
disse ordningene.
Markedsinnsyn
Artikkel 15
AVSNITT 1
(Artikkel 58 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Innsynskrav før handelen for regulerte markeder og
MTF-er
Anmodning om samarbeid og utveksling av opplysninger
1. Dersom en vedkommende myndighet ønsker at en
annen vedkommende myndighet skal framlegge eller utveksle
opplysninger i samsvar med artikkel 58 nr. 1 i direktiv 2004/39/
EF, skal den oversende en skriftlig anmodning til sistnevnte
vedkommende myndighet som er tilstrekkelig detaljert til at
denne kan gi de opplysningene det anmodes om.
I hastesaker kan imidlertid anmodningen formidles muntlig,
forutsatt at den blir bekreftet skriftlig.
Vedkommende myndighet som mottar en anmodning, skal
bekrefte å ha mottatt den så snart det er praktisk mulig.
2. Dersom de opplysningene det anmodes om i henhold til
nr. 1 er internt tilgjengelige for den vedkommende myndighet
som mottar anmodningen, skal denne myndigheten straks
oversende opplysningene det anmodes om til den vedkommende
myndighet som kom med anmodningen.
Dersom vedkommende myndighet som mottar anmodningen,
imidlertid ikke er i besittelse av eller kontrollerer opplysningene
det anmodes om, skal den umiddelbart treffe nødvendige tiltak
for å få tak i disse opplysningene og etterkomme anmodningen
fullt ut. Denne vedkommende myndighet skal også underrette
den anmodende vedkommende myndighet om grunnene til
KAPITTEL IV
Artikkel 17
(Artikkel 29 og 44 i direktiv 2004/39/EF)
Innsynskrav før handelen
1. Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver
et MTF eller et regulert marked, skal med hensyn til hver
enkelt aksje som er opptatt til notering på et regulert marked og
som noteres innenfor et system drevet av verdipapirforetaket
eller markedsoperatøren og angitt i tabell 1 i vedlegg II,
offentliggjøre de opplysningene som er nevnt i nr. 2‑6.
2. Dersom en av enhetene nevnt i nr. 1 driver et handelssystem
med ordrebok basert på løpende auksjoner, skal det for hver
aksje omhandlet i nr. 1 i foretakets vanlige åpningstid løpende
offentliggjøre det samlede antall ordrer og de aksjene ordrene
representerer på hvert prisnivå, for de fem beste kjøps‑ og
salgsprisnivåene.
3. Dersom en av enhetene nevnt i nr. 1 driver et prisbasert
handelssystem, skal det for hver aksje omhandlet i nr. 1 i
foretakets vanlige åpningstid løpende offentliggjøre de beste
kjøps‑ og salgsprisene for hver markedspleier i vedkommende
aksje, sammen med volumene knyttet til disse prisene.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
De offentliggjorte prisene skal representere bindende tilsagn
om å kjøpe og selge aksjene og angi pris og volum for aksjer
som registrerte markedspleiere er beredt til å kjøpe eller
selge.
Under ekstraordinære markedsvilkår kan imidlertid veiledende
priser eller enveispriser tillates i et begrenset tidsrom.
4. Dersom en av enhetene nevnt i nr. 1 driver et handelssystem
med periodiske auksjoner, skal det for hver aksje omhandlet i
nr. 1 i foretakets vanlige åpningstid løpende offentliggjøre
den prisen som best oppfyller systemets handelsalgoritme og
det volumet som potensielt kan omsettes til denne prisen av
deltakerne i systemet.
5. Dersom en av enhetene nevnt i nr. 1 driver et handelssystem
som ikke i sin helhet omfattes av nr. 2, 3 eller 4, enten fordi det
er et hybridsystem som faller inn under flere enn ett av disse
numrene, eller fordi prisfastsettelsesprosessen er av en annen
art, skal foretaket holde en standard for innsyn før handelen
som sikrer at det blir offentliggjort tilstrekkelige opplysninger
om prisnivå for ordrer eller priser for hver av aksjene omhandlet
i nr. 1 samt interessen for handel med vedkommende aksje.
Særlig skal de fem beste kjøps‑ og salgsprisnivåene og/eller
toveisprisene for hver markedspleier i vedkommende aksje
offentliggjøres, dersom egenskapene ved prisdannelsesmetoden
tillater dette.
6. Tabell 1 i vedlegg II inneholder et sammendrag av de
opplysningene som skal offentliggjøres i samsvar med nr. 2‑5.
Nr. 23/375
b) De formaliserer forhandlede transaksjoner, der hver av
disse oppfyller et av følgende kriterier:
i) Transaksjonen foretas i eller innenfor gjeldende
volumveid margin som gjenspeiles i ordreboken eller
i markedspleiernes priser på det regulerte markedet
eller i MTF-et som driver dette systemet eller, dersom
aksjen ikke blir løpende notert, innenfor en viss
prosentandel av en passende referansepris, som er en
prosentandel og en referansepris fastsatt på forhånd av
systemoperatøren.
ii) Transaksjonen er underlagt andre vilkår enn gjeldende
markedspris for aksjen.
Med hensyn til bokstav b) må de andre vilkårene i det regulerte
markedets eller MTF-ets regler for en transaksjon av denne
typen også være oppfylt.
Når det gjelder systemer som har andre funksjoner enn dem
som er beskrevet i bokstav a) eller b), kommer unntaket ikke
til anvendelse på disse funksjonene.
2. Unntak i samsvar med artikkel 29 nr. 2 og artikkel 44
nr. 2 i direktiv 2004/39/EF på grunnlag av ordretype kan gis
bare for ordrer som holdes i et ordrestyringssystem som drives
av det regulerte markedet eller MTF-et i påvente av at de
offentliggjøres for markedet.
Artikkel 19
(Artikkel 29 nr. 2 og artikkel 44 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Henvisninger til en forhandlet transaksjon
Artikkel 18
(Artikkel 29 nr. 2 og artikkel 44 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Unntak på grunnlag av markedsmodell og ordre- eller
transaksjonstype
1. Unntak i samsvar med artikkel 29 nr. 2 og artikkel 44 nr.
2 i direktiv 2004/39/EF kan gis av vedkommende myndigheter
til systemer som drives av et MTF eller et regulert marked,
dersom disse systemene oppfyller et av følgende kriterier:
I artikkel 18 nr. 1 bokstav b) menes med «forhandlet transaksjon»
en transaksjon som berører medlemmer av eller deltakere på et
regulert marked eller i et MTF, som blir forhandlet privat, men
utføres innenfor det regulerte markedet eller MTF-et, og der
vedkommende medlem eller deltaker påtar seg en av følgende
oppgaver:
a) handler for egen regning med et annet medlem eller en
annen deltaker som handler for en kundes regning,
b) handler med et annet medlem eller en annen deltaker der
begge utfører ordrer for egen regning,
c) handler for både kjøpers og selgers regning,
a) De skal være basert på en handelsmetode der prisen
bestemmes i samsvar med en referansepris generert av et
annet system, der vedkommende referansepris er behørig
offentliggjort og av markedsdeltakere i alminnelighet blir
ansett som en pålitelig referansepris.
d) handler for kjøpers regning, der et annet medlem eller en
annen deltaker handler for selgers regning,
e) handler for egen regning mot en kundeordre.
Nr. 23/376
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 20
(Artikkel 29 nr. 2 og artikkel 44 nr. 2 samt artikkel 27 nr. 1
femte ledd i direktiv 2004/39/EF)
Unntak for transaksjoner av stort omfang
En ordre skal anses for å være av stort omfang sammenlignet
med normal markedsstørrelse dersom den er lik eller større enn
minstestørrelsen på ordrer som angitt i tabell 2 i vedlegg II.
For å bestemme om en ordre er av stort omfang sammenlignet
med normal markedsstørrelse skal alle aksjer som er opptatt til
notering på et regulert marked klassifiseres i samsvar med sin
gjennomsnittlige daglige omsetning, som skal beregnes etter
framgangsmåten i artikkel 33.
AVSNITT 2
Innsynskrav før handelen for foretak som driver systematisk
internhandel
Artikkel 21
(Artikkel 4 nr. 1 punkt 7 i direktiv 2004/39/EF)
Kriterier for å bestemme om et verdipapirforetak er et
foretak som driver systematisk internhandel
1. Når et verdipapirforetak handler for egen regning ved å
utføre kundeordrer utenfor et regulert marked eller et MTF,
skal foretaket behandles som et foretak som driver systematisk
internhandel dersom det oppfyller følgende kriterier som viser
at det utfører denne virksomheten på et organisert, hyppig og
systematisk grunnlag:
a) Virksomheten spiller en vesentlig kommersiell rolle for
foretaket, og blir utført i samsvar med faste regler og
framgangsmåter.
b) Virksomheten blir utført av personell eller ved hjelp av et
automatisert teknisk system for dette formål, uansett om
personellet eller systemet utelukkende blir benyttet til dette
formål.
c) Virksomheten er regelmessig eller fortløpende tilgjengelig
for kundene.
2. Et verdipapirforetak skal opphøre å være et foretak som
driver systematisk internhandel med en eller flere aksjer dersom
det opphører med virksomheten angitt i nr. 1 med hensyn
til disse aksjene, forutsatt at det på forhånd har kunngjort at
det har til hensikt å opphøre med denne virksomheten og har
benyttet de samme kanalene for denne kunngjøringen som det
benytter til å offentliggjøre sine priser, eller, der det er umulig,
benytter en kanal som er like tilgjengelig for foretakets kunder
og andre markedsdeltakere.
6.5.2010
3. Handel for egen regning ved utførelsen av kundeordrer
skal ikke betraktes som en virksomhet som utføres på et
organisert, hyppig og systematisk grunnlag dersom følgende
vilkår er oppfylt:
a) Virksomheten blir utført ad hoc og uregelmessig på
bilateralt grunnlag med engrosmotparter innenfor rammen
av en forretningsforbindelse som selv kjennetegnes ved
handler over standard markedsstørrelse.
b) Transaksjonene blir gjennomført utenfor de systemene som
det berørte foretaket vanligvis bruker til sine forretninger i
egenskap av foretak som driver systematisk internhandel.
4. Alle vedkommende myndigheter skal påse at det
utarbeides og offentliggjøres en liste over alle foretak som
driver systematisk internhandel med aksjer som er opptatt til
notering på et regulert marked, og som de har godkjent som
verdipapirforetak.
Vedkommende myndighet skal påse at listen er ajourført ved å
gjennomgå den minst en gang i året.
Listen skal gjøres tilgjengelig for Komiteen av europeiske
verdipapirtilsyn. Listen skal anses som offentliggjort når den
er offentliggjort av Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn i
samsvar med artikkel 34 nr. 5.
Artikkel 22
(Artikkel 27 i direktiv 2004/39/EF)
Bestemmelse av likvide aksjer
1. En aksje som er opptatt til notering på et regulert marked,
skal anses for å ha et likvid marked dersom aksjen noteres
daglig med et fritt omløp som ikke er mindre enn 500 millioner
euro, og et av følgende vilkår er oppfylt:
a) gjennomsnittlig antall daglige transaksjoner med aksjen er
ikke mindre enn 500,
b) gjennomsnittlig daglig omsetning for aksjen er ikke mindre
enn 2 millioner euro.
En medlemsstat kan imidlertid, med hensyn til aksjer som
den er det mest relevante marked for, i en kunngjøring angi at
begge disse vilkårene skal gjelde. Denne kunngjøringen skal
offentliggjøres.
2. En medlemsstat kan fastsette et minste antall likvide aksjer
for vedkommende medlemsstat. Minsteantall aksjer skal ikke
være mer enn 5. Det fastsatte antallet skal offentliggjøres.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. Dersom en medlemsstat i henhold til nr. 1 ville vært det
mest relevante marked for færre likvide aksjer enn det minste
antall som er fastsatt i samsvar med nr. 2, kan vedkommende
myndighet for den berørte medlemsstat utpeke ytterligere en
eller flere likvide aksjer, forutsatt at det samlede antall aksjer
som følgelig blir ansett som likvide aksjer som vedkommende
medlemsstat er det mest relevante marked for, ikke overstiger
det minsteantall aksjer som er fastsatt av vedkommende
medlemsstat.
Vedkommende myndighet skal utpeke de ytterligere likvide
aksjene i fallende rekkefølge i forhold til gjennomsnittlig
daglig omsetning blant de aksjene som den er relevant
vedkommende myndighet for, og som er opptatt til notering på
et regulert marked og noteres daglig.
4. I nr. 1 første ledd skal beregningen av fritt omløp
for en aksje ikke omfatte eierandeler som overstiger 5 %
av utstederens samlede stemmeretter, med mindre en slik
eierandel innehas av et foretak for kollektiv investering eller et
pensjonsfond.
Stemmeretter skal beregnes på grunnlag av alle de aksjer som
det er knyttet stemmeretter til, selv om utøvelsen av en slik rett
er suspendert.
5. En aksje skal ikke anses for å ha et likvid marked i
henhold til artikkel 27 i direktiv 2004/39/EF før seks uker etter
at den første gang er opptatt til notering på et regulert marked,
dersom aksjens samlede børsverdi beregnet ved åpningen av
første handelsdag etter at den er opptatt til notering, i samsvar
med artikkel 33 nr. 3, er mindre enn 500 millioner euro.
6. Alle vedkommende myndigheter skal påse at det
utarbeides og offentliggjøres en liste over alle likvide aksjer
som de er relevant vedkommende myndighet for.
Vedkommende myndighet skal påse at listen er ajourført ved å
gjennomgå den minst en gang i året.
Listen skal gjøres tilgjengelig for Komiteen av europeiske
verdipapirtilsyn. Listen skal anses som offentliggjort når den
er offentliggjort av Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn i
samsvar med artikkel 34 nr. 5.
Artikkel 23
(Artikkel 27 nr. 1 fjerde ledd i direktiv 2004/39/EF)
Standard markedsstørrelse
For å fastsette standard markedsstørrelse for likvide aksjer
skal disse aksjene inndeles i klasser etter den gjennomsnittlige
verdien av utførte ordrer i samsvar med tabell 3 i vedlegg II.
Nr. 23/377
Artikkel 24
(Artikkel 27 nr. 1 i direktiv 2004/39/EF)
Priser som gjenspeiler gjeldende markedsvilkår
Et foretak som driver systematisk internhandel, skal for hver
likvide aksje som det driver systematisk internhandel for, gjøre
tilgjengelig
a) en eller flere priser som i nivå ligger nær sammenlignbare
priser for samme aksje på andre omsetningssteder,
b) en dokumentasjon av angitte priser, som det skal oppbevare
i et tidsrom på tolv måneder, eller lenger dersom det anser
det som hensiktsmessig.
Plikten fastsatt i bokstav b) berører ikke verdipapirforetaks
plikt i henhold til artikkel 25 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF til i
minst fem år å stille til rådighet for vedkommende myndighet
relevante opplysninger om alle transaksjoner som de har
gjennomført.
Artikkel 25
(Artikkel 27 nr. 3 femte ledd og artikkel 27 nr. 6 i direktiv
2004/39/EF)
Utførelse av ordrer i foretak som driver systematisk
internhandel
1. Med hensyn til artikkel 27 nr. 3 femte ledd i direktiv
2004/39/EF skal utførelse av ordrer i flere verdipapirer anses
som del av én transaksjon dersom denne ene transaksjonen er
en porteføljehandel som omfatter ti eller flere verdipapirer.
Med hensyn til samme artikkel menes med «ordre som er
underlagt andre vilkår enn gjeldende markedspris» enhver
ordre som verken er en ordre om utførelse av en transaksjon
med aksjer til gjeldende markedspris eller en ordre med
prisbegrensning.
2. Med hensyn til artikkel 27 nr. 6 i direktiv 2004/39/EF
skal antallet eller volumet av ordrer anses som en vesentlig
overskridelse av det normale dersom et foretak som driver
systematisk internhandel ikke kan utføre disse ordrene uten å
utsette seg for urimelig risiko.
For å fastslå antallet og volumet av ordrer som vedkommende
kan utføre uten å utsette seg for urimelig risiko, skal et foretak
som driver systematisk internhandel, fastsette og gjennomføre
som en del av sin risikohåndteringsstrategi i henhold til
artikkel 7 i kommisjonsdirektiv 2006/73/EF(1) en strategi
som ikke innebærer forskjellsbehandling og som tar hensyn
til volumet av transaksjonene, den kapital som foretaket har
tilgjengelig for å dekke risikoen for denne typen handel og
gjeldende markedsvilkår på markedet der foretaket driver sin
virksomhet.
(1) Se EUT L 241 av 2.9.2006, s. 26.
Nr. 23/378
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. Dersom et verdipapirforetak i samsvar med artikkel 27
nr. 6 i direktiv 2004/39/EF begrenser antallet eller volumet
av ordrer det påtar seg å utføre, skal det skriftlig beskrive
og gjøre tilgjengelig for kunder og potensielle kunder hvilke
ordninger som skal sikre at en slik begrensning ikke fører til
forskjellsbehandling av kunder.
Artikkel 26
(Artikkel 27 nr. 3 fjerde punktum i direktiv 2004/39/EF)
Størrelse på detaljkundeordrer
Med hensyn til artikkel 27 nr. 3 fjerde ledd i direktiv 2004/39/
EF skal en ordres størrelse anses å overstige den størrelsen
som er vanlig for en detaljkunde dersom den overstiger 7 500
euro.
AVSNITT 3
Krav til innsyn etter handelen for regulerte markeder, MTFer og verdipapirforetak
Artikkel 27
Innsynskrav etter handelen
a) de opplysningene som er angitt i nr. 2, 3, 6, 16, 17, 18 og
21 i tabell 1 i vedlegg I,
b) en indikasjon på at utvekslingen av aksjer eventuelt er
bestemt av andre faktorer enn gjeldende markedsverdsetting
av aksjen,
c) eventuelt en opplysning om at handelen var en forhandlet
transaksjon,
tidligere
Foretaket som driver systematisk internhandel, kan utøve denne
retten bare så lenge det offentliggjør samlede kvartalsvise
opplysninger om de transaksjonene det har gjennomført i
egenskap av foretak som driver systematisk internhandel for
vedkommende aksje som gjelder seneste kalenderkvartal, eller
del av kalenderkvartal, da foretaket opptrådte som foretak
som driver systematisk internhandel for denne aksjen. Disse
opplysningene skal gjøres tilgjengelige senest en måned etter
avslutningen av hvert kalenderkvartal.
Foretaket kan også utøve denne retten i tidsrommet mellom
den dato som er angitt i artikkel 41 nr. 2, eller den dato da
foretaket begynner sin virksomhet som foretak som driver
systematisk internhandel for en aksje, avhengig av hvilken
dato som kommer sist, og den datoen da samlede kvartalsvise
opplysninger i tilknytning til en aksje først må offentliggjøres.
3. De samlede kvartalsvise opplysningene nevnt i nr. 2
annet ledd skal inneholde følgende opplysninger om aksjen for
hver handelsdag i vedkommende kalenderkvartal:
b) laveste pris,
c) gjennomsnittspris,
1. Verdipapirforetak,
regulerte
markeder
samt
verdipapirforetak og markedsoperatører som driver et MTF,
skal offentliggjøre følgende opplysninger om de transaksjoner
de har gjennomført med aksjer som er opptatt til notering på
regulerte markeder eller, når det gjelder regulerte markeder
eller MTF-er, innenfor deres systemer:
i
bokstav a) for en transaksjon med en aksje som foretaket har
gjennomført i egenskap av foretak som driver systematisk
internhandel for denne aksjen.
a) høyeste pris,
(Artikkel 28, 30 og 45 i direktiv 2004/39/EF)
d) eventuelle endringer
opplysninger.
6.5.2010
offentliggjorte
Opplysningene skal offentliggjøres enten ved henvisning til
hver transaksjon eller i samlet form, der volum og pris er slått
sammen for alle transaksjoner med samme aksje som finner
sted samtidig og til samme pris.
2. Som et unntak skal et foretak som driver systematisk
internhandel, ha rett til å bruke forkortelsen «SI» i stedet for
den identifiseringen av omsetningsstedet som er nevnt i nr. 1
d) samlet antall aksjer som er handlet,
e) samlet antall transaksjoner,
f) andre opplysninger som foretaket som driver systematisk
internhandel beslutter å gjøre tilgjengelige.
4. Dersom transaksjonen ikke er gjennomført i henhold til
reglene for et regulert marked eller et MTF, skal et av følgende
verdipapirforetak, etter avtale mellom partene, sørge for å
offentliggjøre disse opplysningene:
a) det verdipapirforetaket som selger vedkommende aksje,
b) det verdipapirforetaket som opptrer på vegne av eller
ordner transaksjonen for selgeren,
c) det verdipapirforetaket som opptrer på vegne av eller
formidler transaksjonen for kjøperen,
d) det verdipapirforetaket som kjøper vedkommende aksje.
I mangel av en slik avtale skal opplysningene offentliggjøres
av det første verdipapirforetaket som omfattes av en av
bokstavene a) til d) i fallende rekkefølge.
Partene skal treffe alle rimelig tiltak for å påse at transaksjonen
blir offentliggjort som en enkelt transaksjon. To tilsvarende
handler som inngås samtidig og til samme pris med en og
samme motpart, skal derfor anses som en enkelt transaksjon.
6.5.2010
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 28
(Artikkel 28, 30 og 45 i direktiv 2004/39/EF)
Utsatt offentliggjøring av store transaksjoner
Nr. 23/379
3. Opplysninger om en porteføljehandel skal gjøres
tilgjengelige for hver enkelt transaksjon så nær sanntid som
mulig, idet det tas hensyn til behovet for å fastsette prisen
på bestemte aksjer. Hver enkelt transaksjon skal vurderes
separat for å kunne bestemme om utsatt offentliggjøring av
opplysninger om denne transaksjonen er mulig i henhold til
artikkel 28.
Det kan tillates utsatt offentliggjøring av opplysninger om
transaksjoner i et tidsrom som ikke er lenger enn tidsrommet
angitt i tabell 4 i vedlegg II for vedkommende klasse av aksjer
og transaksjoner, forutsatt at følgende kriterier er oppfylt:
4. Opplysninger etter handelen om transaksjoner som
gjennomføres på et omsetningssted, men utenfor vanlig
åpningstid, skal offentliggjøres før åpningen av neste
handelsdag for det omsetningsstedet der transaksjonen ble
gjennomført.
a) Transaksjonen skjer mellom et verdipapirforetak som
handler for egen regning, og en av dette foretakets
kunder.
5. For transaksjoner som gjennomføres utenfor
et omsetningssted, skal opplysninger etter handelen
offentliggjøres
b) Transaksjonen er lik eller større enn relevant minste
kvalifiserende størrelse, som angitt i tabell 4 i vedlegg II.
For å fastsette relevant minste kvalifiserende størrelse i
henhold til bokstav b), skal alle aksjer som er opptatt til
notering på et regulert marked klassifiseres i samsvar med
gjennomsnittlig daglig omsetning, som skal beregnes i samsvar
med artikkel 33.
AVSNITT 4
a) så nær sanntid som mulig dersom transaksjonen
gjennomføres i løpet av en handelsdag på det mest relevante
marked for vedkommende aksje, eller i verdipapirforetakets
vanlige åpningstid. Opplysninger etter handelen om slike
transaksjoner skal i alle tilfeller gjøres tilgjengelige innen
tre minutter etter at transaksjonen ble gjennomført,
b) i tilfeller som ikke omfattes av bokstav a), umiddelbart ved
begynnelsen av verdipapirforetakets vanlige åpningstid
eller senest før åpningen av neste handelsdag på det mest
relevante marked for vedkommende aksje.
Artikkel 30
Fellesbestemmelser om innsyn før og etter handelen
(Artikkel 27, 28, 29, 30, 44 og 45 i direktiv 2004/39/EF)
Artikkel 29
Offentlighetens tilgang til opplysninger før og etter
handelen
(Artikkel 27 nr. 3, 28 nr. 1, 29 nr. 1, 44 nr. 1 og 45 nr. 1 i
direktiv 2004/39/EF)
Offentliggjøring og tilgang til opplysninger om innsyn før
og etter handelen
1. Et regulert marked, et MTF eller et foretak som driver
systematisk internhandel, skal anses for kontinuerlig å
offentliggjøre opplysninger før handelen i vanlig åpningstid
dersom opplysningene blir offentliggjort så snart de blir
tilgjengelige i vanlig åpningstid for vedkommende regulerte
marked, MTF eller foretak som driver systematisk internhandel,
og er tilgjengelige inntil de blir ajourført.
2. Opplysninger før og etter handelen om transaksjoner som
gjennomføres på omsetningssteder i vanlig åpningstid, skal
gjøres tilgjengelige så nær sanntid som mulig. Opplysninger
etter handelen om slike transaksjoner skal i alle tilfeller
gjøres tilgjengelige innen tre minutter etter at transaksjonen er
gjennomført.
Med hensyn til artikkel 27, 28, 29, 30, 44 og 45 i direktiv
2004/39/EF og denne forordning skal opplysninger før og etter
handelen anses for å være offentliggjort eller gjort tilgjengelige
for offentligheten dersom de er gjort allment tilgjengelige for
investorer i Fellesskapet på en av følgende måter:
a) gjennom systemene til et regulert marked eller et MTF,
b) gjennom systemene til en tredjemann,
c) gjennom egne ordninger.
Artikkel 31
(Artikkel 22 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF)
Opplysninger om kunders ordrer med prisbegrensning
Et verdipapirforetak skal anses for å ha offentliggjort
opplysninger om kunders ordrer med prisbegrensning som
ikke kan utføres umiddelbart, dersom det oversender ordren til
et regulert marked eller et MTF som driver et handelssystem
med ordrebok, eller sikrer at ordren blir offentliggjort og lett
kan utføres så snart markedsvilkårene tillater det.
Nr. 23/380
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 32
(Artikkel 22 nr. 2 og artikkel 27, 28, 29, 30, 44 og 45 i
direktiv 2004/39/EF)
Ordninger for offentliggjøring av opplysninger
Alle ordninger for å offentliggjøre opplysninger som er vedtatt
i henhold til artikkel 30 og 31, skal oppfylle følgende vilkår:
a) Ordningen skal omfatte alle rimelige tiltak som
er nødvendige for å sikre at opplysningene som skal
offentliggjøres, er pålitelige, fortløpende blir kontrollert
for feil og blir rettet så snart feil blir oppdaget.
b) Ordningen skal lette sammenslåingen av opplysningene
med tilsvarende opplysninger fra andre kilder.
c) Ordningen skal gjøre opplysningene tilgjengelige for
offentligheten på forretningsmessige vilkår uten
forskjellsbehandling og til en rimelig kostnad.
Artikkel 33
(Artikkel 27, 28, 29, 30, 44 og 45 i direktiv 2004/39/EF)
Beregninger og estimater for aksjer som er opptatt til
notering på et regulert marked
1. For hver aksje som blir opptatt til notering på et
regulert marked, skal relevant vedkommende myndighet for
aksjen sikre at følgende beregninger blir foretatt for aksjen
umiddelbart etter avslutningen av hvert kalenderår:
a) gjennomsnittlig daglig omsetning,
b) gjennomsnittlig antall daglige transaksjoner,
c) for de aksjene som oppfyller vilkårene i artikkel 22 nr. 1
bokstav a) eller b), aksjens frie omløp 31. desember,
d) dersom aksjen er en likvid aksje, gjennomsnittlig verdi av
utførte ordrer.
Dette nummer og nr. 2 kommer ikke til anvendelse på en aksje
som først er opptatt til notering på et regulert marked fire uker
eller mindre før utgangen av kalenderåret.
2. Ved beregningen av gjennomsnittlig daglig omsetning,
gjennomsnittlig verdi av utførte ordrer og gjennomsnittlig
antall daglige transaksjoner skal det tas hensyn til alle ordrer
som er utført i Fellesskapet for vedkommende aksje mellom 1.
januar og 31. desember foregående år, eller eventuelt den delen
6.5.2010
av året da aksjen var opptatt til notering på et regulert marked
og ikke var suspendert fra handel på et regulert marked.
Ved beregningen av gjennomsnittlig daglig omsetning,
gjennomsnittlig verdi av utførte ordrer og gjennomsnittlig
antall daglige transaksjoner for en aksje, skal dager som ikke
er handelsdager i den relevante vedkommende myndighets
medlemsstat, ikke tas med.
3. Før en aksje første gang blir opptatt til notering på et
regulert marked, skal den relevante vedkommende myndighet
for aksjen påse at det utarbeides estimat