Transportløsninger fra nord - bare rør? Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri 2013 • • • • • • 76 felt i produksjon - over 40% av de påviste ressursene er produsert 55 selskap er lisensrettighetshavere på sokkelen 42 brønner ble boret i 2012 Investeringsnivået i 2012 var mer enn 175 mrd NOK (inkl. letekostnader) Oljeproduksjon (inkl. NGL og kondensat) i 2012 var om lag 1,9 millioner fat/dag Gassalget i 2012 var 114,8 Mrd Sm³ 2023 • ? 2 Hovedtrekk ved gassutviklingen på norsk sokkel Norge har vært gjennom en periode med rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av infrastruktur Produksjon av naturgass og teoretisk eksportkapasitet, 1975-2010 GSm3/år 160 Other Gjøa (FLAGS) ODIN Tampen Link (FLAGS) Snøhvit 140 OSEBERG KRISTIN 120 Langeled TUNE GULLFAKS SØR 100 VEST EKOFISK Europipe II HEIMDAL 80 60 40 20 SNØHVIT Franpipe KVITEBJØRN EKOFISK Europipe FRIGG ÅSGARD Zeepipe Frigg transport (Vesterled) SLEIPNER ØST ORMEN LANGE Norpipe TROLL Exit-kapasitet 0 1975 1980 1990 2000 2010 Norge har hatt en rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av gassinfrastruktur Kilde: OD; Gassco Produksjonen fra eksisterende felt og funn forventes å avta etter 2020 Størrelsen på et typisk gassfunn på norsk sokkkel har falt Sirkelstørrelsen er proporsjonal med samlede gassfunn i 5-årsperioden Gjennomsnittlig gassfunn per brønn GSm3 Regresjon som angir langsiktig trend ekskludert Troll og Ormen Lange 10 BACKUP Hoveddelen av uoppdagede gassressurser er forventet å komme i umodne områder med behov for ny infrastruktur Forventede uoppdagede ressurser 9 8 Incl Troll Nordsjøen 7 Kumulativ fordeling av uoppdagede gassressurser fra høy til lav sannsynlighet for at ressurser overstiger et visst nivå GSm3 6 5 4 3 Incl Ormen Lange Excl Troll 2 Barentshavet1 Norskehavet 1500 1000 500 520 455 280 0 Høy Lav Høy Lav Høy Lav Eksisterende infrastruktur 1 Excl Ormen Lange 0 1966-1970 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 Tidsperiode Grad av åpning 622 Antall brønner i 5årsperioden 51 92 137 243 197 204 166 118 228 Gassfunnene på norsk sokkel har falt betydelig i størrelse og samordningsbehovet øker Kilde: OD Antall undersøkelsesbrønnbaner 194 74 Det er store distanser mellom eksisterende gassinfrastruktur og nye gassregioner 1 Inkluderer ikke Barentshavet Nytt Område Kilde: OD 9 3 Gassco har sammen med industrien startet et omfattende utredningsarbeid for nordområdene Barents Sea Gas Infrastructure Forum Olje- og gassselskaper Prosjektstøtte Observatør 4 Teknologinøytral evaluering av transportløsninger Potensiell ny gassproduksjon fra nordområdene for ulike ressursscenarioer Maksdagsproduksjon, MSm3/dag 150 Fokus på forståelse for transportbehov i og fra Barentshavet 100 50 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Evaluering av hensiktsmessige transportløsninger for ulike ressurs- og markedsscenarier 5 1 Omfattende leteprogram - vil gi økt kunnskap om ressursene 2 A tlantis A pollo 614 Wisting V er veris Nor var g V er veris A ppr aisal A ur elia Kr amsnø Nor var g A ppr aisal Neiden Nunatak Skavl Iskr ystall Satur n Skr ugar d & H avis Byr kje / Gloppen Nucula Selina Komag /Lavvo Gotha Snabb /Kar t Ensis Snøhvit Skalle Goliat A skepott Gamma A lke Nor d & Sør Bønna Gassfunn Oljefunn Prospekter Barentshavet leteprogram 2013/2014 6 2 Eksisterende funn kan rettferdiggjøre en ny transportløsning - Illustrative transportkostnader fra Barentshavet, tariffer i NOK/Sm3 0.38 0.31 Fra Melkøya til markedet 0.28 0.32 Dagens Åsgard Lav: 50 GSm³ Medium: 100 GSm³ Høy: 150 GSm³ 100 GSm³ Norvarg/ Ververis Snøhvit Melkøya Lav Medium Høy 0.52 Fra Norvarg/ Ververis til markedet 0.40 Lav Medium 0.35 Høy 0.32 Dagens Åsgard Polarled Åsgard Nyhamna Norvarg/Ververis utfall 7 3 Implikasjoner for eksisterende system - gassressurser fra nord vil påvirke investeringsbeslutninger Eksempler Heimdal/ Vesterled/ St. Fergus • Utnyttelsen av Heimdal-Vesterled-St.Fergus verdikjeden avhengig av nye ressurser fra 2020 • Investeringer i denne transport og prosesseringskjeden påkrevd, og beslutningene vil være avhengig av utnyttelsen av infrastrukturen Kårstø • Produksjonen fra eksisterende områder indikerer et gradvis fall i utnyttelsen av Kårstø fra 2021 og fremover • Investeringer for å opprettholde eller stenge ned kapasitet vil være avhengig av ytterligere ressurser 8 4 Polarled presedens: 8-10 år til oppstart 2007 2008 2009 2010 2011 HaltenNordland områdestudie NSGI Pre Feasibility (DG1) NSGI Feasibility (DG2) • Victoria • Aasta Hansteen • Linnorm • Victoria • Aasta Hansteen • Linnorm • Aasta Hansteen • Linnorm • Innestengte omr. B volumer • Oppsidevolumer: Gro, Dalsnuten 2012 NSGI Konseptvalg (DG3) • Aasta Hansteen • Linnorm • Zidane • Innestengte omr. B volumer • Oppsidevolumer: Asterix, Gro 2013 2016 2017 NSGI FEED (DG4) Produksjonsstart • Aasta Hansteen • Linnorm • Zidane • Fogelberg (ikke del av DG4) • Innestengte omr. B volumer • Polarled oppstart okt. 2016 • Kristin-volumer fra okt. 2016 • Aasta Hansteen oppstart Q3 2017 9 Timeplan for gassinfrastruktur fra Barentshavet 2013 2014 2015 2016 2017 2021 Modning av ressursbasen i Barentshavet og klargjøring av behov for ny transportkapasitet1 BSGI Forum Etablere sponsorgruppe Mulig tidslinje NPD Barents sørøst estimat Tildeling 22. lisensrunde Mulighets studier Barentshavet sørøst åpnes Konsept studier FEED Tildeling 23. lisensrunde ~25 brønner boret – nye funn Ny Barents gasstransport Ny infrastruktur Ny infrastruktur fra uåpnede områder Atlantis Apollo Barentshavet Nord Barentshavet Nytt område 614 ? Wisting Barentshavet Sør Ververis Norskehavet NordØ s Norskehavet Sub-basalt t Norvarg Ververis Appraisal Aurelia Norvarg Appraisal Norvarg Appraisal Kramsnø Norskehavet Frontier Neiden Nunatak 606 Åsgard-området Skavl Saturn Skrugard & Havis Iskrystall Skårunge n Byrkje / Gloppen Barentshavsrør: 24 MSm 3/dag i 2022, utvidelse til 38 MSm 3/dag rundt 2025 NSGI-rør: 70 MSm 3/dag i 2016 Formica Nyhamna Selina Nucula Komag /Lavvo Ensis Darwin Gotha Snabb /Kart Skalle Snøhvit Goliat Askepott Gamma Bønna Alke Nord & Sør Barents Sea Exploration program 2013/2014 10 Slik arbeider vi Barents Sea Gas Infrastructure Forum (styringskomite) BSGI sekretariat (Gassco) Ressurser og produksjon Teknologi Marked Gasstransportløsninger NCS-synergier Nordområdene 11 Illustrasjon av mulige transportløsninger for nordområdet 12 Rør fra Barentshavet målt mot andre rørledninger Rørledning Vesterled Norpipe Lengde i kilometer Strekning 350 440 Oppstartsår • Heimdal – St. Fergus 1978 • Ekofisk – Emden 1977 Europipe II 650 • Kårstø – Dornum 1999 Europipe I 660 • Draupner – Dornum 1995 • Åsgard – Kårstø 2000 Åsgard Transport 707 Zeepipe I 814 • Sleipner – Zeebrugge 1993 Franpipe 840 • Draupner – Dunkerque 1998 • Statfjord – Kårstø – Ekofisk 1985 • Melkøya – Åsgard Transport ? Statpipe Barentshavsrør Langeled 880 1000 1200 • Nyhamna – Easington 2007 13 Store ringvirkninger fra petroleumsutvinning kommer som konsekvens av leting, utbygging og drift • Petroleumsvirksomhet skaper store direkte og indirekte ringvirkninger lokalt og regionalt. • Økt virksomhet i nord vil føre til økt sysselsetting på tvers av mange sektorer. Kilde: Norut NIBR Finnmark (Rapport 2007:04), SSB Møreforskning (Figur 2 i rapport 0713, 2007); Petroleumsmeldingen (Meld. St. 28 (2010-2011)) 14 Kostnadseffektive løsninger er nødvendig for å sikre utbygging av nye olje- og gassressurser Gasscos oppgave er å bidra til maksimal verdiskapning fra petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 15