Informasjon fra Plantevernprosjektet
”Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer” pr. 2. juni, 2010
Integrert plantevern mot skadedyr i veksthuskulturer
del 1 Bladlus.
Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren
Bladlus er et vanlig skadedyr på blomster, grønnsaker og krydderurter i veksthus. Med
gode rutiner for å oppdage angrepet tidlig og forebyggende utsett av snylteveps, kan
bruken av plantevernmidler mot bladlus reduseres til et minimum.
Skade
Vanligvis gir angrep av bladlus veksthemming og ved store angrep dannes det et klissent
belegg (honningdugg) på bladene. Angrep av enkelte bladlusarter kan gi deformering,
bladkrølling, galler og fargeendring. Bladlus kan også gjøre skade ved å overføre virus.
Foto: M. Berland og A. Smith Eriksen
Spredning
Bladlus spres hovedsakelig med plantemateriale. Ved mottak av planter (stiklinger,
småplanter, halvfabrikata) er det viktig å sjekke om plantene er angrepet av bladlus.
Det dannes vingede bladlus ved store angrep (bladluskolonier) slik at angrepet raskt spres til
hele veksthuset.
Bladlus med og uten vinger. Foto: A. Smith Eriksen
Bekjempelse og bladlusart
For å kunne velge rett snylteveps eller plantevernmiddel, må du vite hvordan følgende fire
bladlusarter ser ut: ferskenbladlus, agurkbladlus, potetbladlus og grønnflekkete
veksthusbladlus.
1
Snyltevepsen Aphidius colemani er bare effektiv mot ferskenbladlus og agurkbladlus, mens
snyltevepsen Aphidius ervi tar potetbladlus og grønnflekket veksthusbladlus.
Pirimor har dårlig/ingen virkning mot agurkbladlus og ferskenbladlus. Fastac, Karathe og
Perfekthion har også dårlig virkning mot ferskenbladlus på grunn av resistens.
Ta kontakt med din lokale rådgiver for hjelp til artsbestemming av bladlus, eller send en prøve
til Planteklinikken. Pris. Se: www.bioforsk.no
Ferskenbladlus og Agurkbladlus. Foto: A. Smith Eriksen
Grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. Foto: A. Smith Eriksen.
Sett ut nok nyttedyr
For å få god effekt er det viktig og sette ut mange nok nyttedyr og spesielt i starten av et
angrep. I kortvarige kulturer som for eksempel krydderurter eller i kulturer med avblading
som tomat og agurk (nedsenkingssystemet) selges plantene/fjernes blader før snyltevepsene
rekker å klekke fra mumiene. Under disse forholdene klarer ikke snyltevepsen å bygge opp en
egen bestand i veksthuset og den må settes ut en gang i uken.
Tabell 1 viser hvilke nyttedyr som er godkjent mot bladlus og hvordan disse nyttedyrene skal
brukes for å få optimal effekt.
Flaske eller kronplante
Snylteveps og gallmygg kan enten settes ut fra flaske eller etableres på kornplanter. Fordelen
med å etablere nyttedyrene på kornplanter er at du produserer egne nyttedyr i veksthuset ditt.
Men erfaringer viser at metoden med kornplanter kan være vanskelig å få til i praksis. Utsett
av gallmygg kan ikke kombineres med produksjon av snylteveps på kornplanter.
Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon om kornplantemetoden.
Bladlus og maur
Maur spiser pupper av gallmygg og jager bort snyltevepsene. Dersom det er maur i veksthuset,
bør det settes ut lokkebokser mot maur for å få god effekt av snylteveps og gallmygg mot
bladlus.
2
Plantevernmidler som nødbrems
For å få biologisk bekjempelse til å fungere mot bladlus, må nyttedyr enten settes ut
forebyggende (snylteveps) eller settes ut ved små angrep.
Ved store bladlus angrep må det sprøytes med et plantevernmiddel for og redusere antall
bladlus, før du kan begynne å sette ut nyttedyr.
De aller fleste bladlusartene som angriper veksthuskulturer, føder levende unger, slik at
plantevernmidlene virker på alle stadiene.
Tabell 2. Kjemiske plantevernmidler mot bladlus i veksthuskulturer, pr. 2. juni 2010.
S= Systemisk og K = kontaktvirkende. BHfrist*= behandlingsfrist: antall dager fra sprøyting
og til høsting. A=agurk, T=tomat, S = salat og K = krydderurter.
Plantevern- Kultur
BHfrist*
Virke Nyttedyr
Kommentar
middel
Antall
måte
dager
S
Pirimor
Prydplanter,
A, T, P: 4 d
 Skånsom
Virker ikke mot
tomat, agurk, K, S: 14 d
agurkbladlus og
paprika, salat
ferskenbladlus.
og krydder
Humlebol fjernes i
24 timer.
S
 Skadelig, men
Confidor
Prydplanter,
A, T, P: 4 d
Kan ikke brukes
ulike
ettervirkning
tomat, agurk
sprøyting
sammen med
av.h.av nyttedyr og
og paprika
7 d vanning
humler.
behandlingsmåte.
K
 Svært skadelig.
Fastac,
Prydplanter
Dårlig virkning mot
Ettervirkning
på
Karathe
ferskenbladlus.
opptil 2-3 måneder.
Perfekthion
S
Se egen toleranse liste med detaljerte opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene
påvirker nyttedyrene.
Viktige faktorer for å lykkes med bekjempelsen av bladlus
 Ha faste rutiner for å oppdage skadedyret tidlig, mens angrepet er lite. Motiver alle de
ansatte til å se etter skadedyr når de håndterer plantene.
 Ved bruk av nyttedyr er det detaljene som teller. En liten feil (for lav temperatur, eller
sprøyting med feil plantevernmiddel) er nok til og misslykkes.
Tabellene er laget på grunnlag av erfaringer og telefonsamtaler med kollegaer og data fra
følgende kilder:
 Etiketter for nyttedyrene og plantevernmidlene (www.plantevernguiden.no og
www.mattilsynet.no )
 Informasjon om nytteorganismene fra Koppert Biological Systems, Biobest Biological
Systems og Syngenta-bioline (www.koppert.nl, www.biobest.be og www.syngentabioline.co.uk )

Boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural
enemies.” Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003
3
Tabell 1. Nyttedyr mot bladlus i veksthuskulturer
*Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima.
Nyttedyr
Snylteveps
(Aphidius
colemani og
Aphidius ervi)
ForeAngrep*
byggende*
0,15-0,5
stk/m²
hver uke
1-2 stk/m²
hver uke inntil
angrepet er under
kontroll og
minimum i 3 uker.
Utsett
Virkning
Klima
Unngå utsett i direkte
solskinn.
Mumiene fordeles i mange
små hauger på tørre
skyggefulle steder på blader
eller på vekstmediet.
Legger egg og utvikler en ny
snylteveps inne i bladlusa
(parasittering). Bladlusa svulmer opp
til en læraktig grå/brun mumie. De
første mumiene kan sees etter ca. 2
uker ved 20 °C. Tar lenger tid ved
lavere temperaturer.
Best virkning ved temp.
> 18°C. Utviklingen
stopper ved >30 °C.
A. colemani: 13-21°C.
A. ervi: ned til 10-12°C
Luftfuktighet: 50-80%
RF.
Merknad
Virker effektivt bare
mot 4 bladlusarter.
A. colemani virker mot
ferskenbladlus og
agurkbladlus og
A. ervi mot grønnflekket
veksthusbladlus og
potetbladlus.
0,5-2 stk/m² og
Gallmyggpuppene settes ut i Tar de fleste bladlusarter.
Optimalt: 18-28°C,
Effektiv ved angrep. Går
Gallmygg
(Aphidoletes
5-10 stk/m2 i ”hot områder med bladlus.
Leveres som pupper. Voksne klekkes, Nattetemperatur må være i dvale ved < 10 °C (natt)
aphidimyza)
spots” hver uke i
Flasken åpnes i veksthuset
parres i mørke/skumringen og legger over 16°C for eggog < 16 timer lys. Må
minst 3 uker ved
og plasseres nær planter
egg i bladluskolonier. Eggene klekkes legging.
ikke lagres i kjøleskap.
dyrking i torv og
med bladluskolonier.
etter 2-3 dager. Gul/oransje larver
Luftfuktighet: > 60 % RF Følsom for
hver uke inntil
VIKTIG flasken må stå
suger ut bladlusa. Se etter brune døde
plantevernmidler.
angrepet er under ”oppreist” slik at maur ikke bladlus. Larvene lever i 1-2 uker før
Klarer ikke å etablere en
kontroll ved
kommer ned i flasken.
de forpuppes i jorda og nye voksne
bestand i veksthus med
dyrking i steinull.
klekkes etter ca 1-2 uker dersom det
steinull og betonggulv.
er jord/ tov i veksthuset.
Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet.
Snyltevepsen kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C og gallmyggen kan lagres maksimalt 1-2 dager i mørke ved 10-15 ° C.
4
Grønnflekket veksthusbladlus. Mumier med snylteveps strøs ut på plantene. Bladlus som er parasittert av snylteveps = mumie.
Flasken med gallmyggpupper plasseres stående. Gallmyggpuppe. Gallmygglarve som spiser bladlus.
Alle foto: A. Smith Eriksen
Klekt mumie.
Rester av bladlus som er spist av gallmygglarve.
5