Informasjon fra Plantevernprosjektet ”Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer” pr. 2. juni, 2010 Integrert plantevern mot skadedyr i veksthuskulturer del 1 Bladlus. Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren Bladlus er et vanlig skadedyr på blomster, grønnsaker og krydderurter i veksthus. Med gode rutiner for å oppdage angrepet tidlig og forebyggende utsett av snylteveps, kan bruken av plantevernmidler mot bladlus reduseres til et minimum. Skade Vanligvis gir angrep av bladlus veksthemming og ved store angrep dannes det et klissent belegg (honningdugg) på bladene. Angrep av enkelte bladlusarter kan gi deformering, bladkrølling, galler og fargeendring. Bladlus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Foto: M. Berland og A. Smith Eriksen Spredning Bladlus spres hovedsakelig med plantemateriale. Ved mottak av planter (stiklinger, småplanter, halvfabrikata) er det viktig å sjekke om plantene er angrepet av bladlus. Det dannes vingede bladlus ved store angrep (bladluskolonier) slik at angrepet raskt spres til hele veksthuset. Bladlus med og uten vinger. Foto: A. Smith Eriksen Bekjempelse og bladlusart For å kunne velge rett snylteveps eller plantevernmiddel, må du vite hvordan følgende fire bladlusarter ser ut: ferskenbladlus, agurkbladlus, potetbladlus og grønnflekkete veksthusbladlus. 1 Snyltevepsen Aphidius colemani er bare effektiv mot ferskenbladlus og agurkbladlus, mens snyltevepsen Aphidius ervi tar potetbladlus og grønnflekket veksthusbladlus. Pirimor har dårlig/ingen virkning mot agurkbladlus og ferskenbladlus. Fastac, Karathe og Perfekthion har også dårlig virkning mot ferskenbladlus på grunn av resistens. Ta kontakt med din lokale rådgiver for hjelp til artsbestemming av bladlus, eller send en prøve til Planteklinikken. Pris. Se: www.bioforsk.no Ferskenbladlus og Agurkbladlus. Foto: A. Smith Eriksen Grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. Foto: A. Smith Eriksen. Sett ut nok nyttedyr For å få god effekt er det viktig og sette ut mange nok nyttedyr og spesielt i starten av et angrep. I kortvarige kulturer som for eksempel krydderurter eller i kulturer med avblading som tomat og agurk (nedsenkingssystemet) selges plantene/fjernes blader før snyltevepsene rekker å klekke fra mumiene. Under disse forholdene klarer ikke snyltevepsen å bygge opp en egen bestand i veksthuset og den må settes ut en gang i uken. Tabell 1 viser hvilke nyttedyr som er godkjent mot bladlus og hvordan disse nyttedyrene skal brukes for å få optimal effekt. Flaske eller kronplante Snylteveps og gallmygg kan enten settes ut fra flaske eller etableres på kornplanter. Fordelen med å etablere nyttedyrene på kornplanter er at du produserer egne nyttedyr i veksthuset ditt. Men erfaringer viser at metoden med kornplanter kan være vanskelig å få til i praksis. Utsett av gallmygg kan ikke kombineres med produksjon av snylteveps på kornplanter. Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon om kornplantemetoden. Bladlus og maur Maur spiser pupper av gallmygg og jager bort snyltevepsene. Dersom det er maur i veksthuset, bør det settes ut lokkebokser mot maur for å få god effekt av snylteveps og gallmygg mot bladlus. 2 Plantevernmidler som nødbrems For å få biologisk bekjempelse til å fungere mot bladlus, må nyttedyr enten settes ut forebyggende (snylteveps) eller settes ut ved små angrep. Ved store bladlus angrep må det sprøytes med et plantevernmiddel for og redusere antall bladlus, før du kan begynne å sette ut nyttedyr. De aller fleste bladlusartene som angriper veksthuskulturer, føder levende unger, slik at plantevernmidlene virker på alle stadiene. Tabell 2. Kjemiske plantevernmidler mot bladlus i veksthuskulturer, pr. 2. juni 2010. S= Systemisk og K = kontaktvirkende. BHfrist*= behandlingsfrist: antall dager fra sprøyting og til høsting. A=agurk, T=tomat, S = salat og K = krydderurter. Plantevern- Kultur BHfrist* Virke Nyttedyr Kommentar middel Antall måte dager S Pirimor Prydplanter, A, T, P: 4 d Skånsom Virker ikke mot tomat, agurk, K, S: 14 d agurkbladlus og paprika, salat ferskenbladlus. og krydder Humlebol fjernes i 24 timer. S Skadelig, men Confidor Prydplanter, A, T, P: 4 d Kan ikke brukes ulike ettervirkning tomat, agurk sprøyting sammen med av.h.av nyttedyr og og paprika 7 d vanning humler. behandlingsmåte. K Svært skadelig. Fastac, Prydplanter Dårlig virkning mot Ettervirkning på Karathe ferskenbladlus. opptil 2-3 måneder. Perfekthion S Se egen toleranse liste med detaljerte opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Viktige faktorer for å lykkes med bekjempelsen av bladlus Ha faste rutiner for å oppdage skadedyret tidlig, mens angrepet er lite. Motiver alle de ansatte til å se etter skadedyr når de håndterer plantene. Ved bruk av nyttedyr er det detaljene som teller. En liten feil (for lav temperatur, eller sprøyting med feil plantevernmiddel) er nok til og misslykkes. Tabellene er laget på grunnlag av erfaringer og telefonsamtaler med kollegaer og data fra følgende kilder: Etiketter for nyttedyrene og plantevernmidlene (www.plantevernguiden.no og www.mattilsynet.no ) Informasjon om nytteorganismene fra Koppert Biological Systems, Biobest Biological Systems og Syngenta-bioline (www.koppert.nl, www.biobest.be og www.syngentabioline.co.uk ) Boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.” Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003 3 Tabell 1. Nyttedyr mot bladlus i veksthuskulturer *Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av skadedyr, planteslag og klima. Nyttedyr Snylteveps (Aphidius colemani og Aphidius ervi) ForeAngrep* byggende* 0,15-0,5 stk/m² hver uke 1-2 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll og minimum i 3 uker. Utsett Virkning Klima Unngå utsett i direkte solskinn. Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet. Legger egg og utvikler en ny snylteveps inne i bladlusa (parasittering). Bladlusa svulmer opp til en læraktig grå/brun mumie. De første mumiene kan sees etter ca. 2 uker ved 20 °C. Tar lenger tid ved lavere temperaturer. Best virkning ved temp. > 18°C. Utviklingen stopper ved >30 °C. A. colemani: 13-21°C. A. ervi: ned til 10-12°C Luftfuktighet: 50-80% RF. Merknad Virker effektivt bare mot 4 bladlusarter. A. colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus og A. ervi mot grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. 0,5-2 stk/m² og Gallmyggpuppene settes ut i Tar de fleste bladlusarter. Optimalt: 18-28°C, Effektiv ved angrep. Går Gallmygg (Aphidoletes 5-10 stk/m2 i ”hot områder med bladlus. Leveres som pupper. Voksne klekkes, Nattetemperatur må være i dvale ved < 10 °C (natt) aphidimyza) spots” hver uke i Flasken åpnes i veksthuset parres i mørke/skumringen og legger over 16°C for eggog < 16 timer lys. Må minst 3 uker ved og plasseres nær planter egg i bladluskolonier. Eggene klekkes legging. ikke lagres i kjøleskap. dyrking i torv og med bladluskolonier. etter 2-3 dager. Gul/oransje larver Luftfuktighet: > 60 % RF Følsom for hver uke inntil VIKTIG flasken må stå suger ut bladlusa. Se etter brune døde plantevernmidler. angrepet er under ”oppreist” slik at maur ikke bladlus. Larvene lever i 1-2 uker før Klarer ikke å etablere en kontroll ved kommer ned i flasken. de forpuppes i jorda og nye voksne bestand i veksthus med dyrking i steinull. klekkes etter ca 1-2 uker dersom det steinull og betonggulv. er jord/ tov i veksthuset. Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres til gartneriet. Snyltevepsen kan lagres maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C og gallmyggen kan lagres maksimalt 1-2 dager i mørke ved 10-15 ° C. 4 Grønnflekket veksthusbladlus. Mumier med snylteveps strøs ut på plantene. Bladlus som er parasittert av snylteveps = mumie. Flasken med gallmyggpupper plasseres stående. Gallmyggpuppe. Gallmygglarve som spiser bladlus. Alle foto: A. Smith Eriksen Klekt mumie. Rester av bladlus som er spist av gallmygglarve. 5
© Copyright 2024