Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og bær / Bioforsk FOKUS 3 (7) 195 5 Andre bærvekster 5.1 Hageblåbær Hageblåbær er en forholdsvis ny kultur i Norge, og dyrkingsomfanget er begrenset. Den foregår hovedsakelig på Øst-, Sør-, og Vestlandet. Hageblåbær har vært utprøvd i Norge siden 1990. Foreløpig har det vært få plantevernproblem i kulturen. Ugras har vært det største problemet. tighet i plantebestandet, som godt ugrasreinhold og dryppvanning, reduserer faren for infeksjoner. Hvis sjukdommen har etablert seg i feltet, bør infiserte skudd skjæres vekk og brennes. Greindød er nærmere beskrevet i internettpublikasjonen «Greindød – ny soppsjukdom i hageblåbær», som du finner på denne linken: http:// www.bioforsk.no/ViewPPP.aspx?view=publication&id=152 5.1.1 Ugras Mot ugras i hageblåbær gjelder mye de samme tiltakene som beskrevet for bringebær (se avsnitt 3.1) og de vil bare kort omtales her. Det er viktig at feltet er fritt for ugras ved etablering, men fordi hageblåbær er en langvarig kultur vil ugraset komme inn før eller senere. Vevd plast har vist seg å være effektivt mot ugras og blir mye brukt. En ulempe med plast er imidlertid at tiltaket kan gi sterke angrep av rotsnutebiller som følge av økt temperatur i rotsona. På Landvik i Grimstad ble det i 2003 og 2004 utført et forsøk med jorddekke av gras/kløver-avklipp i hageblåbær. Massen som var delvis knust med fôrhøster, ble lagt på i et 5-10 cm tykt lag i flere omganger. Det ble grunngjødslet hver vår med husdyrgjødsel. I årene jorddekket ble utprøvd var det lite ugrasproblem og god vekst i plantene. 5.1.2 Sjukdommer Greindød er den mest alvorlige sjukdommen i hageblåbær, men også gråskimmel bør nevnes. Greindød Gråskimmel Gråskimmelsoppen (Botrytis cinerea) kan også angripe blomster og bær og av og til skudd på hageblåbær. Symptom, biologi og tiltak er tilsvarende som for gråskimmel i bringebær, se side 169. 5.1.3 Skadedyr Skadedyr har generelt ikke vært noe problem i hageblåbær, men lokalt har rotsnutebiller, stankelbeinsmygg og bladlus gjort en del skade. Rotsnutebiller Rotsnutebiller (Otiorhynchus spp) har ofte kommet inn fra nærliggende jordbærfelt. Hageblåbær er en langvarig kultur med store etableringskostnader og kraftige angrep av rotsnutebiller kan derfor være svært uheldig. Du kan lese mer om rotsnutebiller og tiltak mot disse på side 145. Bladlus Bladlus kan også opptre som skadedyr i hageblåbær. Bladlus har mange naturlige fiender, og det er derfor viktig å legge forholdene til rette for disse. Andre tiltak mot bladlus er sprøyting med olje- eller såpeblandinger. Tiltak mot bladlus kan du lese mer om på side 98-100 Andre bærvekster Greindød (forårsaket av soppen Godronia cassandrae f. sp. vaccinii) er en sjukdom som første gang ble påvist i hageblåbær i Norge i 1995. Etter dette har den gjort stor skade i mange felt. Den angriper hovedsakelig unge skudd gjennom sår eller bladarr. Ut fra infekssjonsstedet utvikler det seg rødbrune, avlange flekker. Sorte sporehus dannes gjerne i konsentriske ringer i flekkene, og etter hvert blir veden i midten av flekkene grå. Dersom soppen vokser rundt skuddet, vil dette medføre visning over infekssjonsstedet. Det er forskjell i sortenes mottakelighet for sjukdommen. Ved etablering av nye felt er derfor valg av sort sammen med friskt plantemateriale viktig. Tiltak som sikrer rask opptørking og redusert fuk- Figur 5.1 Greindød på hageblåbær. Foto: Rolf Langnes. Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og bær / Bioforsk FOKUS 3 (7) 196 5.2 Bjørnebær 5.2.1 Innledning Dyrkingsomfanget av bjørnebær er lite i Norge. Det som produseres kommersielt, dyrkes hovedsakelig i plasthus og veksthus i Rogaland. 5.2.2 Ugras Ugras skaper ikke mye problemer ved dyrking av bjørnebær i veksthus. På friland blir aktuelle tiltak tilsvarende som beskrevet for bringebær (side 162). 5.2.3 Sjukdommer De viktigste soppsjukdommene på bjørnebær er gråskimmel, skjeggmugg og grønnmugg, som alle angriper bæra under fuktige forhold før, under og etter høsting. Andre soppsjukdommer som kan nevnes: bjørnebærbladskimmel (Peronospora sparsa) som gir purpurfargede flekker på oversiden av bladene, purpurstengelflekk (Septocyta ruborum) som angriper stengelene og kan gi betydelige avlingstap ved dyrking på friland, bjørnebærrust (Phragmidium violaceum) som danner et oransjegult, senere sort belegg på undersiden av bladene. Bjørnebærrust er vanlig på viltvoksende bjørnebær, men betyr mindre på sorter til dyrking. Figur 5.3 Gråskimmel på bær. Foto: Rolf Langnes. Andre sopper som gir bærråte Skjeggmugg (forårsaka av soppene Mucor spp. og Rhizopus spp.) og grønnmugg (forårsaka av Penicillium spp.) angriper først og fremst skadde eller overmodne bær, men kan også gi betydelig skade før høsting dersom luftfuktigheten er for høy. Skjeggmugg har et lyst soppmycel med mørke sporehus i enden av hyfene (se figur 2.11). Soppene gir en svært bløt råte. Grønnmugg danner et hvitt soppbelegg som raskt blir blågrønt, og råten er bløt. Forebyggende tiltak er som nevnt under gråskimmel. Skadedyr Figur 5.2 Purpurstengelflekk på bjørnebær. Foto: Arne Stensvand. Gråskimmel Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan angripe blomster, bær, skudd, knopper og blader og er den viktigste parasittsoppen i bjørnebær og bringebær. Du kan lese mer om gråskimmel på side 169. Forebyggende tiltak mot soppsjukdommer er god klimastyring, riktig beskjæring og god planteavstand for å unngå for høy fuktighet, samt regelmessig og skånsom høsting og rask nedkjøling av bæra etter høsting. Skadedyr i bjørnebær er i stor grad de samme artene som i bringebær. Det dreier seg om forskjellige arter av bladlus, midd, planteveps, sommerfugl og sikader. Mange av skadedyrene angriper bladene, og svake angrep av disse har ikke så mye å si for avlingen. Det er likevel viktig å overvåke skadegjørerne slik at tiltak kan settes inn i tide. Utsettelse av nyttedyr er et viktig tiltak i veksthus. Sprøyting med olje- eller såpeblandinger kan være aktuelt mot små insekter og midd. Du kan lese mer om ikke-kjemiske tiltak og skadedyrenes biologi i nettpublikasjonen «Skadedyr ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus – diagnose, biologi og mulige tiltak» http://www.bioforsk.no/ViewPPP. aspx?view=publication&id=1956 Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og bær / Bioforsk FOKUS 3 (7) 197 5.3 Referanser og annen nyttig lesing Oppdatert informasjon om ulike skadegjørere i bær finnes også i Plantevernleksikonet på nett: www.bioforsk.no/ plantevernleksikonet. Heiberg, N. 2005. Tunneldyrking av bær. Grønn kunnskap 9 (4): 83-88. Langnes, R., A. Stensvand & N. Heiberg 1998. Soppsjukdommer i dyrka bjørnebær. Norsk frukt og bær 1(2): 12-13. Opstad. N. & A. Nes 1998. Hageblåbær i Norge. Norsk frukt og bær 1(1): 24-25. Smith Eriksen, A., A. Stensvand, M. Sørestad & N. Trandem, 2003: Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. http://www.bioforsk.no/ViewPPP. aspx?view=publication&id=2102 Stensvand, A. & R. Langnes 2002. Greindød – ny soppsjukdom i hageblåbær. Elektronisk publikasjon: http://www.bioforsk.no/ViewPPP. aspx?view=publication&id=152 Strømeng, G.M. & A. Stensvand 2002. Mottakelighet for greindød i hageblåbærsorter dyrket i Norge. Norsk frukt og bær 5(2): 8-9. Trandem, N. & A. Smith Eriksen 2003. Skadedyr ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus – diagnose, biologi og mulige tiltak. Elektronisk publikasjon: http://www.bioforsk.no/ViewPPP. aspx?view=publication&id=1956 Vereide, R. 2000. Angrep av rotsnutebille på hageblåbær i Nordfjord. Norsk frukt og bær 3(4): 24-25. Andre bærvekster