Skadegjørere i økokorn
Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand – landbruksrådgiver NLR Østafjells [email protected] • Skadedyr – – – – – – • Sykdommer – – – – – – – – – – – – – • Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Hveteaksprikk/hvetebladprikk Mjøldogg Fusarium Byggbrunflekk Havre brunflekk Grå øyeflekk Stråknekker Rotdreper Gulrust Mjøldrøyer Svertesopp Overvintringssopper – snømugg og trådkølle Frøoverførte sykdommer - naken sot, dekket sot, stinksot Virus – Gul dvergsjuke Man kommer utrolig langt med friskt såkorn, et godt vekstskifte, god pløying og god behandling av jorda! – Men litt andre tiltak kan man også sette inn… – Husk at god drift i økologisk landbruk handler om BALANSE Fritflue og hveteflue • • • • • Små fluer som legger egg ved/i kornplanter, larven ødelegger skuddet Jo senere såing, jo større fare for angrep Angriper helst havre og hvete Gras i omløpet/området øker skaden. I Sverige varsles risiko for angrep om 90 daggrader (Dº) inntreffer omkring havrens 1,5-bladstadie. Tiltak: - Tidlig såing av vårkorn - Høy såmengde - Ikke for tidlig såing av høstkorn - Tidlig høstpløying av eng før korn Bladminerflue • Overvintrer som voksen • Stikker og suger i bladtuppene om våren • Legger egg i bladene, som utvikler seg til pupper og siden larver. Disser lever inne i bladplata. Angriper ikke bladsliren • Angriper alle kornarter + mange gras, men lite avlingsreduserende normalt sett • Størst avlingsreduksjon ved sterkt angrepet flaggblad Tiltak: - Sørge for god vekst i planta - Sorter med liten bladplate på flaggbladet - Sjelden nødvendig Havrebladlus • Obligatorisk vertskifte med hegg, overvintrer som egg på hegg • Angriper havre, bygg og delvis hvete fra 3-4 bladstadiet frem til skyting • Stor formeringsevne ved varmt, tørt vær, ca 10-14 dager fra egg til fruktbar voksen. Kan utvikle vingede individer for spredning. • Meget utsatt for sopp, parasitter og predatorer • Typisk avlingsreduskjon 50-100 kg/daa Tiltak: - Sørge for gode forhold for predatorer og snylteinsekter som marihøner, løpebiller, kortvinger, gulløye, blomsterfluer - Varierte åkerkanter med steiner, skyggeområder og gjerne løvtrær - Store arealer kan deles opp med «kanter» (beetle banks) - Moderat N-tilgang - Tidlig såing - vanning - Fjerne hegg i nærheten av kornåkrene - Biologisk sprøytemiddel med sopp har vært under utprøving - Varsling om fare for angrep på bakgrunn av eggtelling Kornbladlus • Angriper hovedsakelig hvete og havre, direkte i akset • Har ikke vertsskifte, legger egg i grasarealer • Betydelig mer skadelig enn havrebladlus Tiltak: - Som for havrebladlus 7-prikket marihøne, puppe Kornbladlus, parasitterte og utsugde av marihøne • En marihønelarve spiser minst 3-400 bladlus i løpet av sin utvikling til voksen • En voksen 7-prikket marihøne kan spise 6-7000 bladlus i løpet av 50-60 dager. • Ett voksent marihønepar kan gi opphav til 200 larver i løpet av sommeren - kan spise 80 000 bladlus på en sesong! 7-prikket marihøne, larve og puppe) «Beetle banks» Nyttedyras drabantby • Ca 2 meter brede striper av variert vegetasjon • Gir leveområder for insekter, fugler og små pattedyr • Skal helst ikke slåes så ofte, ca hvert 3. år • Anbefales på skifter større enn 150 daa, eller der insekter må «pendle» lenger enn 200 m Korncystenematoder • = Rundormer (Heterodera spp.) • Mange ulike arter og raser • Svak, ujevn vekst, tynt bestand, kraftig ugras, svært forgreinede, korte røtter (spes. i havre) • Mest vanlig på sandjord • Kan sees på røttene som små kuler like etter skyting • Kan være meget avlingsskadelig, men ikke mer i økologisk enn i konvensjonelt • Nesten umulig å utrydde, må kontrolleres Foto: John Ingar Øverland Tiltak: - Dyrke ikke-verts-planter - Resistente sorter mot korncystenematoder - Tiltak avhenger av smittenivå - Riktige tiltak avhenger av kunnskap om korrekt art, rase og smittenivå av nematoder - Gras kan opprettholde smittenivået Hveteaksprikk Stagonospora nodorum Hvetebladprikk Septoria triticii • • • • • Aggressive soppsykdommer, inntil 50 % avlingsreduksjon. Hovedsakelig i hvete, men også til dels i rug og bygg (hveteaksprikk) Vanlig i økologisk drift, men sjelden så alvorlig som i konvensjonelt, usprøytet Små, brune, avlange flekker på bladene. Hveteaksprikk også mørke, brunfiolette flekker i akset. Gir redusert avling og ofte trekk for skrumpne korn Smitte hovedsakelig via halmrester og såkorn, men vindsmitte av sporer kan også skje over relativt lange avstander Tiltak: - God pløying - God vekstskifte, helst 2 år mellom hvete - God jordkultur og bruk av underkultur gir god nedbrytning av halm - Friskt såkorn for hveteaksprikk - Moderate forskjeller i resistens blant sorter - Langt strå - Moderat N-tilgang Mjøldogg Blumeria graminis • Artsspesifikk. Egne arter for hvete, bygg, havre etc. Betyr mest i hvete og bygg. Angriper gjerne stengelen først. • Overvintrer kun på levende plantemateriale. Smitte kommer ellers med vinden fra Sverige, Danmark og England • Sortsresistens utbredt, men ofte kortvarig • Trives best under tørre, varme forhold med doggfall om natta Tiltak: - Resistente sorter - Moderat N-tilgang - Luftig åker - Tidlig såing - Ikke høstformer av hvete og bygg - Til dels vanning Mjøldrøyer/mjølauke Claviceps purpurea • Sopp som smitter korn og gras i blomstringsperioden. Infiserte blomster produserer ofte «honningdugg» som tiltrekker seg insekter. Dette sørger for ytterligere spredning. • Planten utvikler ikke frø i infiserte blomster, men sklerotier, som inneholder meget giftige alkaloider • Rug har meget åpen blomstring, da den er avhengig av krysspollinering. Derfor er den mer utsatt enn andre kornarter Tiltak: - Friskt såkorn - Sorter med tilstrekkelig pollenproduksjon - Pløying Stråknekker • Hvete mest utsatt, dernest bygg • Typisk der det dyrkes mye hvete etter hvete • Ovale flekker på stengelen ved basis, reduserer saftstrømmen og gir svekket strå. • Trives godt ved <15°C og høy luftfuktighet. • Overvintrer i stubb og planterester, spillplanter og på grasugras, i opptil 3 år Tiltak: - Vekstskifte med andre vekster enn korn - Pløying - Moderat N-tilgang - Ikke for tidlig såing - Velge stråstive sorter Byggbrunflekk Drechslera teres • • • • Kan overføres via frø eller planterester i jord To typer: ovalflekk og nettflekk, sistnevnte er vanligst Brun flekk med gul sone rundt Trives og formerer seg ved våte forhold Tiltak: - Friskt såkorn - Velge sterke sorter - Vekstskifte - God pløying - God jordkultur og bruk av underkultur sikrer nedbrytning av halmrester - Moderat N-tilgang Gulrust Puccinia striiformis • Striper av sitrongule sporehoper utenpå bladet • Angriper hvete og til dels bygg og rug, men artspesifikk • Har ikke vertsskifte, som de andre rustsoppene (svartrust, kronrust, brunrust etc). Overvintrer på levende plantemateriale. Ellers må den fraktes med vinden fra Danmark. • De siste årene har gulrust blitt vanligere, trolig nye raser, som det ikke er resistens for • Potensiell stor/total skade i økologisk Tiltak: - Resistente sorter - Bekjempe spillkorn av høsthvete - Sporene kan føres svært langt med vinden…. Gul dvergsjuke • Virus, overføres med bladlus • Angriper alle kornarter + gras – Bygg og hvete: gir gule blader – Havre: gir rødaktige blader • Bladene bli ofte litt stive og ruller seg litt, samt dvergvekst • Overvintrer i flerårige grasarter • Større problem i økologisk Tiltak: - Tidlig såing - Alle tiltak som reduserer bladlus - Bekjempe kveke Svertesopp • • • • • Flere arter: Alternaria, Penicillium, Cladosporium etc Større angrep i økologiske åkre Større angrep dersom det har vært store angrep av bladlus Svært knyttet til lange, fuktige høster Svært sjelden skadelig Tiltak: - Unngå bladlus . Fusarium Utvikling av Fusarium angrep • Fusarium kan overleve på planterester i jorda og i jorda, spres også med såfrø • Spres med vind og regnplask over kortere avstander i vekstsesongen. • Kornet er mest mottagelig for Fusarium-angrep i blomstringsperioden. Nedbør rundt blomstring og vedvarende fuktig plantebestand fremmer utvikling av Fusarium-angrep i akset. • Sein modning med mye nedbør før tresking kan gi økt utvikling av smitte i akset og dannelse av mykotoksiner i kornet. • Nivåene er gjennomgående lavere i økologisk enn i konvensjonell drift • Likevel meget viktig å ta hensyn til i økologisk, spesielt siden mange bruker eget fór, som ikke er testet Fusarium - mykotoksiner Mykotoksiner i korn: Toksiner: • toksiner produsert av ulike arter i soppslekten Fusarium • Kan angripe alle kornartene • De ulike artene kan produserer ulike gifter • OBS Toksiner som er dannet lar seg ikke fjerne ved etterbehandling, unntatt ved fjerning av skall • MON – produseres av F.avenaceum • DON – produseres av F.culmorum og F.graminearum • HT-2 og T-2 – produseres av F.sporotrichioides og F.langsethiae – HT-2 og T-2 har høyere akutt giftighet enn de to andre. • Plantevernmidler har noe effekt på DON, men svært liten effekt på HT2 og T2! Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose – listet etter betydning 1. Nedbør rundt blomstring: Nedbør rundt blomstring og vedvarende fuktig plantebestand fremmer utvikling av Fusarium angrep i akset. Unngå å vanne under blomstringa 2. Forgrøde/vekstskifte: Mais er den forgrøden som gir størst risiko for Fusarium-smitte i etterfølgende kornavgrøde Erter, oljevekster og poteter gir lavest risiko for smitte i etterfølgende avgrøde Unngå samme kornart på samme skifte 2 år på rad – (spesielt i kombinasjon med redusert jordarbeiding) Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose – listet etter betydning 3. Jordarbeiding: Redusert jordarbeiding, spesielt vårharving og direktesåing, viser seg å bidra til høyere nivåer av Fusarium og mykotoksiner i høsta korn, mens høstpløying har de laveste toksin-nivåene. Reduser mengden av planterester på jordoverflaten: Oppkutting av halm og nøye pløying Bruk av kløver i underkultur gir en mer effektiv nedbryting av halmen Etter belgvekster, oljevekster og poteter har jordarbeidinga mindre betydning. Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose – listet etter betydning 4. Sortsvalg: • • • Passiv resistens: Åpen blomstring, nikkende hode, langt øvre stråledd, langt strå, løst aks, horisontale blader, skalløst korn. Mangler tall for passiv resistens i Norge Det finnes genetisk resistens i utenlandsk materiale Foto: Helge Skinnes Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose – listet etter betydning 5. Infisert såkorn: God sammenheng mellom nivå av såkornsmitte og innhold av fusarium i avlinga Likevel ikke sikkert at dette er av stor betydning, da fusariuminfiserte korn ofte ikke spirer i det hele tatt. Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose – listet etter betydning 6. Andre dyrkingstiltak: • Økt fuktighet i åkeren innebærer økt risiko for aksfusariose Ugras Legde Moderat gjødsling + Underkultur + 7. Bevar kvaliteten etter høsting Fusarium soppene trives kun ned til 18-22 % vann Eventuelle toksiner vil allerede være dannet Typisk feltsopp Rask nedtørking etter høsting er likevel viktig
© Copyright 2024