1. No category

Skadegjørere i økologisk
korndyrking
Silja Valand – landbruksrådgiver
NLR Østafjells
[email protected]
•
Skadedyr
–
–
–
–
–
–
•
Sykdommer
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
•
Fritflue
Bladminerflue
Havrebladlus
Kornbladlus
Nematoder
Trips, snegler, kornbladbille
Hveteaksprikk/hvetebladprikk
Mjøldogg
Fusarium
Byggbrunflekk
Havre brunflekk
Grå øyeflekk
Stråknekker
Rotdreper
Gulrust
Mjøldrøyer
Svertesopp
Overvintringssopper – snømugg og trådkølle
Frøoverførte sykdommer - naken sot, dekket sot, stinksot
Virus
– Gul dvergsjuke
Man kommer utrolig langt med friskt såkorn, et
godt vekstskifte, god pløying og god behandling
av jorda!
– Men litt andre tiltak kan man også sette inn…
– Husk at god drift i økologisk landbruk handler om
BALANSE
Fritflue og hveteflue
•
•
•
•
•
Små fluer som legger egg ved/i kornplanter, larven ødelegger skuddet
Jo senere såing, jo større fare for angrep
Angriper helst havre og hvete
Gras i omløpet/området øker skaden.
I Sverige varsles risiko for angrep om 90 daggrader (Dº) inntreffer omkring
havrens 1,5-bladstadie.
Tiltak:
- Tidlig såing av vårkorn
- Høy såmengde
- Ikke for tidlig såing av høstkorn
- Tidlig høstpløying av eng før korn
Bladminerflue
• Overvintrer som voksen
• Stikker og suger i bladtuppene
om våren
• Legger egg i bladene, som
utvikler seg til pupper og siden
larver. Disser lever inne i
bladplata. Angriper ikke
bladsliren
• Angriper alle kornarter + mange
gras, men lite avlingsreduserende
normalt sett
• Størst avlingsreduksjon ved sterkt
angrepet flaggblad
Tiltak:
- Sørge for god vekst i planta
- Sorter med liten bladplate på
flaggbladet
- Sjelden nødvendig
Havrebladlus
• Obligatorisk vertskifte med hegg, overvintrer som egg på hegg
• Angriper havre, bygg og delvis hvete fra 3-4 bladstadiet frem til skyting
• Stor formeringsevne ved varmt, tørt vær, ca 10-14 dager fra egg til
fruktbar voksen. Kan utvikle vingede individer for spredning.
• Meget utsatt for sopp, parasitter og predatorer
• Typisk avlingsreduskjon 50-100 kg/daa
Tiltak:
- Sørge for gode forhold for predatorer og snylteinsekter
som marihøner, løpebiller, kortvinger, gulløye,
blomsterfluer
- Varierte åkerkanter med steiner, skyggeområder
og gjerne løvtrær
- Store arealer kan deles opp med «kanter»
(beetle banks)
- Moderat N-tilgang
- Tidlig såing
- vanning
- Fjerne hegg i nærheten av kornåkrene
- Biologisk sprøytemiddel med sopp har vært under
utprøving
- Varsling om fare for angrep på bakgrunn av eggtelling
Kornbladlus
• Angriper hovedsakelig hvete og havre, direkte i
akset
• Har ikke vertsskifte, legger egg i grasarealer
• Betydelig mer skadelig enn havrebladlus
Tiltak:
- Som for havrebladlus
7-prikket marihøne, puppe
Kornbladlus, parasitterte og utsugde av
marihøne
• En marihønelarve spiser minst 3-400 bladlus i løpet av sin
utvikling til voksen
• En voksen 7-prikket marihøne kan spise 6-7000 bladlus i
løpet av 50-60 dager.
• Ett voksent marihønepar kan gi opphav til 200 larver i
løpet av sommeren
- kan spise 80 000 bladlus på en sesong!
7-prikket marihøne, larve og
puppe)
«Beetle banks»
Nyttedyras drabantby
• Ca 2 meter brede striper av variert
vegetasjon
• Gir leveområder for insekter, fugler
og små pattedyr
• Skal helst ikke slåes så ofte, ca hvert
3. år
• Anbefales på skifter større enn 150
daa, eller der insekter må «pendle»
lenger enn 200 m
Korncystenematoder
• = Rundormer (Heterodera spp.)
• Mange ulike arter og raser
• Svak, ujevn vekst, tynt bestand, kraftig ugras, svært forgreinede, korte
røtter (spes. i havre)
• Mest vanlig på sandjord
• Kan sees på røttene som små kuler like etter skyting
• Kan være meget avlingsskadelig, men ikke mer i økologisk enn i
konvensjonelt
• Nesten umulig å utrydde, må kontrolleres
Foto: John Ingar Øverland
Tiltak:
- Dyrke ikke-verts-planter
- Resistente sorter mot korncystenematoder
- Tiltak avhenger av smittenivå
- Riktige tiltak avhenger av kunnskap om
korrekt art, rase og smittenivå av
nematoder
- Gras kan opprettholde smittenivået
Hveteaksprikk Stagonospora nodorum
Hvetebladprikk Septoria triticii
•
•
•
•
•
Aggressive soppsykdommer, inntil 50 % avlingsreduksjon. Hovedsakelig i hvete,
men også til dels i rug og bygg (hveteaksprikk)
Vanlig i økologisk drift, men sjelden så alvorlig som i konvensjonelt, usprøytet
Små, brune, avlange flekker på bladene. Hveteaksprikk også mørke, brunfiolette
flekker i akset.
Gir redusert avling og ofte trekk for skrumpne korn
Smitte hovedsakelig via halmrester og såkorn, men vindsmitte av sporer kan også
skje over relativt lange avstander
Tiltak:
- God pløying
- God vekstskifte, helst 2 år mellom hvete
- God jordkultur og bruk av underkultur gir
god nedbrytning av halm
- Friskt såkorn for hveteaksprikk
- Moderate forskjeller i resistens blant sorter
- Langt strå
- Moderat N-tilgang
Mjøldogg
Blumeria graminis
• Artsspesifikk. Egne arter for hvete, bygg, havre etc. Betyr mest i hvete og
bygg. Angriper gjerne stengelen først.
• Overvintrer kun på levende plantemateriale. Smitte kommer ellers med
vinden fra Sverige, Danmark og England
• Sortsresistens utbredt, men ofte kortvarig
• Trives best under tørre, varme forhold med doggfall om natta
Tiltak:
- Resistente sorter
- Moderat N-tilgang
- Luftig åker
- Tidlig såing
- Ikke høstformer av hvete og bygg
- Til dels vanning
Mjøldrøyer/mjølauke
Claviceps purpurea
• Sopp som smitter korn og gras i blomstringsperioden. Infiserte blomster
produserer ofte «honningdugg» som tiltrekker seg insekter. Dette sørger
for ytterligere spredning.
• Planten utvikler ikke frø i infiserte blomster, men sklerotier, som
inneholder meget giftige alkaloider
• Rug har meget åpen blomstring, da den er avhengig av krysspollinering.
Derfor er den mer utsatt enn andre kornarter
Tiltak:
- Friskt såkorn
- Sorter med tilstrekkelig pollenproduksjon
- Pløying
Stråknekker
• Hvete mest utsatt, dernest bygg
• Typisk der det dyrkes mye hvete etter hvete
• Ovale flekker på stengelen ved basis, reduserer saftstrømmen og gir
svekket strå.
• Trives godt ved <15°C og høy luftfuktighet.
• Overvintrer i stubb og planterester, spillplanter og på grasugras, i opptil 3
år
Tiltak:
- Vekstskifte med andre vekster enn korn
- Pløying
- Moderat N-tilgang
- Ikke for tidlig såing
- Velge stråstive sorter
Byggbrunflekk Drechslera teres
•
•
•
•
Kan overføres via frø eller planterester i jord
To typer: ovalflekk og nettflekk, sistnevnte er vanligst
Brun flekk med gul sone rundt
Trives og formerer seg ved våte forhold
Tiltak:
- Friskt såkorn
- Velge sterke sorter
- Vekstskifte
- God pløying
- God jordkultur og bruk av underkultur
sikrer nedbrytning av halmrester
- Moderat N-tilgang
Gulrust Puccinia striiformis
• Striper av sitrongule sporehoper utenpå bladet
• Angriper hvete og til dels bygg og rug, men artspesifikk
• Har ikke vertsskifte, som de andre rustsoppene (svartrust, kronrust,
brunrust etc). Overvintrer på levende plantemateriale. Ellers må den
fraktes med vinden fra Danmark.
• De siste årene har gulrust blitt vanligere, trolig nye raser, som det ikke er
resistens for
• Potensiell stor/total skade i økologisk
Tiltak:
- Resistente sorter
- Bekjempe spillkorn av høsthvete
- Sporene kan føres svært langt med
vinden….
Gul dvergsjuke
• Virus, overføres med bladlus
• Angriper alle kornarter + gras
– Bygg og hvete: gir gule blader
– Havre: gir rødaktige blader
• Bladene bli ofte litt stive og ruller
seg litt, samt dvergvekst
• Overvintrer i flerårige grasarter
• Større problem i økologisk
Tiltak:
- Tidlig såing
- Alle tiltak som reduserer bladlus
- Bekjempe kveke
Svertesopp
•
•
•
•
•
Flere arter: Alternaria, Penicillium, Cladosporium etc
Større angrep i økologiske åkre
Større angrep dersom det har vært store angrep av bladlus
Svært knyttet til lange, fuktige høster
Svært sjelden skadelig
Tiltak:
- Unngå bladlus
.
Fusarium
Utvikling av Fusarium angrep
• Fusarium kan overleve på planterester i jorda og i jorda, spres også med
såfrø
• Spres med vind og regnplask over kortere avstander i vekstsesongen.
• Kornet er mest mottagelig for Fusarium-angrep i blomstringsperioden.
 Nedbør rundt blomstring og vedvarende fuktig plantebestand fremmer
utvikling av Fusarium-angrep i akset.
• Sein modning med mye nedbør før tresking kan gi økt utvikling av smitte i
akset og dannelse av mykotoksiner i kornet.
• Nivåene er gjennomgående lavere i økologisk enn i konvensjonell drift
• Likevel meget viktig å ta hensyn til i økologisk, spesielt siden mange bruker
eget fór, som ikke er testet
Fusarium - mykotoksiner
Mykotoksiner i korn:
Toksiner:
• toksiner produsert av ulike
arter i soppslekten Fusarium
• Kan angripe alle kornartene
• De ulike artene kan
produserer ulike gifter
• OBS Toksiner som er dannet
lar seg ikke fjerne ved
etterbehandling, unntatt
ved fjerning av skall
• MON – produseres av
F.avenaceum
• DON – produseres av F.culmorum
og F.graminearum
• HT-2 og T-2 – produseres av
F.sporotrichioides og
F.langsethiae
– HT-2 og T-2 har høyere akutt
giftighet enn de to andre.
• Plantevernmidler har noe effekt
på DON, men svært liten effekt
på HT2 og T2!
Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose
– listet etter betydning
1. Nedbør rundt blomstring:


Nedbør rundt blomstring og vedvarende fuktig plantebestand
fremmer utvikling av Fusarium angrep i akset.
Unngå å vanne under blomstringa
2. Forgrøde/vekstskifte:
 Mais er den forgrøden som gir størst risiko for Fusarium-smitte i
etterfølgende kornavgrøde
 Erter, oljevekster og poteter gir lavest risiko for smitte i etterfølgende
avgrøde
 Unngå samme kornart på samme skifte 2 år på rad – (spesielt i
kombinasjon med redusert jordarbeiding)
Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose
– listet etter betydning
3. Jordarbeiding:
 Redusert jordarbeiding, spesielt vårharving og direktesåing, viser seg å
bidra til høyere nivåer av Fusarium og mykotoksiner i høsta korn, mens
høstpløying har de laveste toksin-nivåene.
 Reduser mengden av planterester på jordoverflaten:
 Oppkutting av halm og nøye pløying
 Bruk av kløver i underkultur gir en mer effektiv nedbryting av
halmen
 Etter belgvekster, oljevekster og poteter har jordarbeidinga mindre
betydning.
Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose
– listet etter betydning
4. Sortsvalg:
•
•
•
Passiv resistens: Åpen blomstring, nikkende hode, langt øvre stråledd, langt
strå, løst aks, horisontale blader, skalløst korn.
Mangler tall for passiv resistens i Norge
Det finnes genetisk resistens i utenlandsk materiale
Foto: Helge Skinnes
Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose
– listet etter betydning
5. Infisert såkorn:
 God sammenheng mellom nivå av såkornsmitte og innhold av fusarium i avlinga
 Likevel ikke sikkert at dette er av stor betydning, da fusariuminfiserte korn ofte ikke
spirer i det hele tatt.
Faktorer som påvirker angrepet av aksfusariose
– listet etter betydning
6. Andre dyrkingstiltak:
•
Økt fuktighet i åkeren innebærer økt risiko for aksfusariose
 Ugras  Legde  Moderat gjødsling +
 Underkultur +
7. Bevar kvaliteten etter høsting




Fusarium soppene trives kun ned til 18-22 % vann
Eventuelle toksiner vil allerede være dannet
Typisk feltsopp
Rask nedtørking etter høsting er likevel viktig