1. No category

Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Forslag til program for konsekvensutredning
9. mars 2012
Partnere:
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Forord
Rettighetshaverne for gassprosessanlegget på Nyhamna er i gang med å planlegge en utvidelse
av landanlegget. Som et første trinn i denne prosessen legges det frem for offentlig høring et
forslag til program for konsekvensutredning.
Landanlegget på Nyhamna var som en del av beslutningsprosessen for utbygging av Ormen
Lange med tilhørende landanlegg, gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess, der
konsekvenser på miljø, naturressurser og samfunn ble vurdert. Foreliggende utredningsprogram vil
derfor være avgrenset til å fokusere på de endringene som er planlagt utført på landanlegget i
forhold til dagens situasjon. Dette gjelder i hovedsak utvidet kapasitet for mottak av gass fra
Ormen Lange, samt inntak av gass fra ny rørledning fra Luva og andre felt i Norskehavet.
Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Oljeog energidepartementet i februar 2010. Forslaget presenterer nærmere opplysninger om selve
modifikasjonsarbeidet på landanlegget, tidsplaner og hva som er planlagt utredet i
konsekvensutredningen.
Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til AS Norske Shell med kopi til
Olje- og energidepartementet. Høringsperioden satt til 12 uker. Utredningsprogrammet vil også
kunne lastes ned fra følgende internettside: www.shell.no.
Tananger, 9. mars 2012.
Side 2 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Innholdsfortegnelse
FORORD ............................................................................................................................. 2
SAMMENDRAG .................................................................................................................. 5
1
INNLEDNING ................................................................................................................ 6
1.1
Kort om bakgrunn ............................................................................................................................................... 6
1.2
Eierforhold og operatørskap .............................................................................................................................. 7
1.3
Formål med forslag til program for konsekvensutredning .............................................................................. 7
1.4
Lovverkets krav til konsekvensutredning ......................................................................................................... 8
1.5
Forholdet til tilgrensende prosjekter ................................................................................................................. 8
1.6
Konsekvensutredningsprosess ............................................................................................................................ 9
1.7
Nødvendige søknader og tillatelser .................................................................................................................. 10
2
DAGENS SITUASJON PÅ NYHAMNA ...................................................................... 11
2.1
Dagens anlegg..................................................................................................................................................... 11
2.2
Dagens utslippsgrenser på Nyhamna ............................................................................................................... 12
3
PROSJEKTBESKRIVELSE ........................................................................................ 14
3.1
Planlagte modifikasjoner på Nyhamna ............................................................................................................ 14
3.2
Kjemikaliebehov ................................................................................................................................................ 15
3.3
Kraftbehov ......................................................................................................................................................... 16
3.4
Kostnader ........................................................................................................................................................... 17
3.5
Prosjektgjennomføring og tidsplan .................................................................................................................. 17
3.6
Tiltak for å redusere utslipp ............................................................................................................................. 17
4 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ,
NATURRESSURSER OG SAMFUNN............................................................................... 18
4.1
Utslipp til luft ..................................................................................................................................................... 18
4.2
Utslipp til sjø ...................................................................................................................................................... 18
Side 3 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
4.3
Støy ..................................................................................................................................................................... 19
4.4
Avfallshåndtering .............................................................................................................................................. 19
4.5
Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv ......................................................................................... 19
4.6
Miljørisiko .......................................................................................................................................................... 20
4.7
Miljøovervåkning............................................................................................................................................... 20
4.8
Samfunnsmessige virkninger ............................................................................................................................ 20
5
FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM ................................................................. 21
5.1
Prosjektbeskrivelse ............................................................................................................................................ 21
5.2
Energiløsninger og kraftleveranse ................................................................................................................... 21
5.3
Konsekvenser for miljø- og naturressurser ..................................................................................................... 21
5.4
Konsekvenser for samfunn ............................................................................................................................... 22
FORKORTELSER ............................................................................................................. 23
REFERANSER .................................................................................................................. 24
Side 4 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Sammendrag
A/S Norske Shell er driftsoperatør for Ormen Lange sitt prosessanlegg på Nyhamna og legger på
vegne av rettighetshaverne frem et forslag til program for konsekvensutredning for utvidelse av
prosessanlegget. Landanlegget på Nyhamna var som en del av beslutningsprosessen for
utbygging gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess, der konsekvenser for miljø,
naturressurser og samfunn ble grundig vurdert. Foreliggende forslag til utredningsprogram er
avgrenset til å fokusere på de endringer som planlegges i forhold til dagens situasjon. Det
redegjøres for hva som er planlagt utredet i konsekvensutredningen og det gis nærmere
opplysninger om hva utvidelsen av det eksisterende anlegget innebærer. Forslaget til
utredningsprogram er utarbeidet i henhold til gjeldende veiledning for PUD og PAD. Dette vil også
ivareta eventuelle krav til konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven.
Prosessanlegget for Ormen Lange ligger nord på øya Gossen i Aukra kommune i Møre og
Romsdal. Utbyggingen av landanlegget ble ferdigstilt for drift i 2007. Eierandelene i anlegget er
fordelt mellom Petoro AS, Statoil Petroleum AS, A/S Norske Shell, DONG E&P Norge AS og
ExxonMobil Exploration & Production Norway AS.
Bakgrunnen for planene om utvidelse av Nyhamna-anlegget skyldes:
• krav til økt prosesskapasitet på anlegget som følge av økt gassuttak fra Ormen Langefeltet, og
• tilknytning av en ny gassrørledning, NSGI (Norwegian Sea Gas Infrastructure) fra andre felt
i Norskehavet.
Kapasiteten ved landanlegget på Nyhamna er i dag fullt utnyttet og det er behov for å utvide
prosesskapasiteten fra dagens 70 MSm3/d til 84 MSm3/d. Utvidelsesprosjektet består av følgende
hovedelementer:
• Installasjon av mottaksfasiliteter for NSGI-rørledningen bestående av piggmottaker,
mottaksseparator og forvarmer.
• Installasjon av to nye 30 MW gasskompresjonstog.
• Installasjon av en fjerde 48 MW kompressor for gasseksport.
De totale investeringskostnadene for utvidelsen av anlegget er estimert til omlag 5 milliarder
norske kroner og modifikasjonsarbeidet på Nyhamna er planlagt å være ferdig i juni 2016.
Den største miljømessige endringen som følge av utvidelsen av Ormen Lange-prosessanlegget vil
være økt energibehov. Dette vil igjen medføre økt utslipp av kjølevann. Kjølevannsutslippet etter
utvidelsen av anlegget vil holde seg innenfor den nåværende utslippstillatelsen i store deler av
året, hvor kjølevannets maksimal temperatur idet det slippes ut skal ikke overstige 28,5 °C. Det vil i
midlertid være et økt kjølevannsutslipp (volum) og av varme til resipienten. Utvidelsen vil medføre
små økte utslipp til luft (i størrelsesorden 10000 tonn CO2/år) som skyldes diffuse utslipp og utslipp
fra forbrenningsovner for varmegenerering. Installasjon av nye kompressorer på anlegget vil
medføre at kraftbehovet øker fra 170 MW til 270-280 MW. Da kraften vil hentes fra det lokale 420
kV kraftnettet vil det ikke bli en endring i utslipp til luft som følge av kraftgenerering på anlegget
sammenliknet med dagens situasjon. Ved oppstart av det utvidete anlegget vil kraftsituasjonen i
området være god, som følge av pågående prosesser med kapasitetsøkning i nett. Dette forholdet
vil dokumenteres i konsekvensutredningen.
Side 5 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
1
Innledning
1.1
Kort om bakgrunn
Hensikten med foreliggende utredningsprogram er å redegjøre for utvidelser på Nyhamna relatert
til:
• Økt kompresjonskapasitet for Ormen Lange-feltet
• Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas
Infrastructure)
1.1.1
Økt kompresjonskapasitet for Ormen Lange-feltet
Etterhvert som trykket reduseres i Ormen Lange reservoaret, vil det være behov for kompresjon for
å optimalisere utvinningsgraden fra feltet.
Dette vil skje i flere trinn. Første trinn innebærer installasjon av økt kompresjonskapasitet på
landanlegget på Nyhamna, med planlagt oppstart i 2016. Deretter vil det installeres ytterligere
kompresjonskapasitet, enten offshore plattform basert eller i form av en undervannsinstallasjon på
feltet.
Første trinn av kompresjonsprosjektet består av to 30MW kompresjonstog. Gjennomføringen av
dette arbeidet vil samordnes med de utvidelsene og modifikasjonene som er planlagt for
«Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI) på Nyhamna. Utvidelsene av gassprosessanlegget på
Nyhamna vil derfor beskrives i det samme utredningsprogrammet og planlegges dekket av den
samme konsekvensutredningen.
1.1.2
Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet
Statoil har fått ansvaret for videre planlegging og utbygging av rørledninger med tilhørende
landbasert infrastruktur på vegne av «Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI) partnerskapet.
Hensikten med NSGI prosjektet er å bygge ut en løsning for gasstransport fra planlagte og
fremtidige felt i Norskehavet.
NSGI prosjektet vil åpne muligheten for utvikling av Luva (operatør: Statoil), Linnorm (operatør:
Shell) og Zidane (operatør: RWE DEA) feltene. I tillegg studeres en tilknytning til Kristin feltet for å
skape en økt transport kapasitet.
Statoil overtok som operatør for NSGI prosjektet fra Gassco i november 2011. Eierandelene i
NSGI prosjektet er fordelt mellom: Statoil (48,423%), Petoro (13,157%), Shell (8,510%), Total
(6,269%), ExxonMobil (6,147%), ConocoPillips (4,098%), RWE DEA (3,492), Edison (1,746%),
Maersk (1,746%), OMV (1,746%), GDF Suez (1,583%), E. ON Ruhrgas (1,583%), og Centrica
(1,500%).
NSGI prosjektet består av:
• en ca 480 km rørledning fra Luva feltet til Ormen Lange sitt gassprosesseringsanlegg på
Nyhamna. Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingen av rørledningen.
• En ca 32 km rørledning fra Kristin feltet til NSGI rørledningen. Statoil har ansvaret for
prosjektering og utbyggingen av rørledningen.
Side 6 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
•
utbygginger og modifikasjoner på Nyhamna for å kunne motta tredjeparts gass. Shell, som
operatør for Ormen Lange, har på vegne av Statoil som operatør for NSGI prosjektet
ansvaret for prosjektering og utbyggingene på Nyhamna.
Forslag til konsekvensutredningsprogram for NSGI prosjektet er delt i to deler:
• et program for rørledningsdelen av prosjektet: «Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI),
Melding om forslag til utredningsprogram PM028-023-001», utsendt av Statoil
• et program for utbyggingene på Nyhamna: «Utvidelse av gassprosessanlegget på
Nyhamna, forslag til program for konsekvensutredning», utsendt av Shell.
Det er en gjensidig avhengighet mellom NSGI prosjektet og feltutbyggingene. Utbyggingen av
feltene vil dekkes av egne konsekvensutredninger.
NSGI prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2016.
1.2
Eierforhold og operatørskap
A/S Norske Shell (heretter referert til som Shell) er driftsoperatør for Ormen Lange landanlegg på
Nyhamna. Tabell 1.2. viser en fordeling av eierandelene i prosessanlegget.
Tabell 1.2. Eierandeler i Ormen Lange landanlegg på Nyhamna.
Selskap
Eierandel (%)
Petoro AS
36,48
Statoil Petroleum AS
28,92
A/S Norske Shell
17,04
DONG E&P Norge AS
10,34
ExxonMobil Exploration & Production Norway AS
7,23
1.3
Formål med forslag til program for konsekvensutredning
Når det skal foretas en egen konsekvensutredning i tilknytning til et større utbyggingsprosjekt skal
det som et første steg utarbeides et forslag til program for konsekvensutredning
(utredningsprogram). Formålet med utredningsprogrammet er å informere relevante myndigheter
og interesseorganisasjoner om hva tiltaket/prosjektet favner, hvor tiltaket vil finne sted og hvordan
det skal utføres. Forslaget til utredningsprogram sendes ut på høring slik at myndigheter og
interesseorganisasjoner har innvirkning på hva som skal utredes i konsekvensutredningen.
På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil en konsekvensutredning gjennomføres. En
konsekvensutredning har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har
på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en
viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i
betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en
utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Myndighetene vil på
denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en
godkjennelse av utbyggingen skal gis. For transport eller prosessering av olje og gass på norsk
sokkel, inkludert tilhørende anlegg på land, er konsekvensutredningen en del av en Plan for anlegg
og drift (PAD).
Side 7 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
1.4
1.4.1
Lovverkets krav til konsekvensutredning
Krav i internasjonalt lovverk
EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som
kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser.
1.4.2
Krav i norsk lovverk
I henhold til Petroleumslovens § 4-3, samt Petroleumsforskriften § 28, vil de aktuelle utvidelsene
ved Nyhamna prosessanlegg være utredningspliktige.
Prosjektet omfatter videre arbeid på land innenfor Plan- og bygningslovens virkeområde. Forskrift
om konsekvensutredninger i henhold til Plan- og bygningsloven, fastsatt ved kongelig resolusjon
26.06.2009, fastslår at visse typer tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften alltid skal meldes og
konsekvensutredes. Utvidelsen av Nyhamna anses å ligge innenfor rammen av de tiltak som er
listet i vedlegg I. Lovens § 14-2 bestemmer at en konsekvensutredning skal gjennomføres på
grunnlag av fastsatt utredningsprogram.
Også andre lovverk inneholder bestemmelser som stiller krav til konsekvensutredning, blant annet
forurensingsloven. Forurensningslovens § 13 har bestemmelser om melding og
konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning.
1.5
Forholdet til tilgrensende prosjekter
Selve utbyggingen av landanlegget på Nyhamna har vært gjenstand for en egen
konsekvensutredningsprosess (Konsekvensutredning for Ormen Lange feltutbygging og
ilandføring, 2002) der konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn har blitt vurdert.
Foreliggende forslag til utredningsprogram er således avgrenset til å fokusere på endringer i
forhold til dagens situasjon.
Bakgrunnen for utvidelsene på anlegget er:
• krav til økt prosesskapasitet, onshore kompressjon på anlegget som følge av lavere
reservoartrykk og økt uttak fra Ormen Lange-feltet, samt
• tilknytting av en ny gassrørledning fra p.t. Luva/Linnorm (Norwegian Sea Gas
Infrastructure, NSGI).
Parallelt med foreliggende forslag til utredningsprogram sendes også på høring:
• Utbygging og drift av Linnorm-feltet PL 255 - Forslag til utredningsprogram (Shell)
• Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), Melding om forslag til utredningsprogram
PM028-023-001 (Statoil)
Grensesnittet mellom NSGI-prosjektet (Statoil) og utvidelse av Nyhamna (Shell) vil bli nærmere
avklart i løpet av høringsperioden til utredningsprogrammene. Grensesnittet kan f.eks være 500 m
fra land på Nyhamna, marbakken (eiendomsgrense) eller inne på selve anlegget.Uavhengig av
dette vil det totale området favnet av rørledningen inkluderes i én eller begge
konsekvensutredningene.
Side 8 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
1.6
Konsekvensutredningsprosess
Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et
utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram til høring til relevante
høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av Olje- og
energidepartementet (OED). Samtidig kunngjøres det i Norsk Lysningsblad at forslaget til
utredningsprogram er sendt på høring og forslaget til utredningsprogram gjøres tilgjengelig på
internett (www.shell.no). Høringsperioden er satt til 12 uker. Uttalelsene til forslaget til
utredningsprogram sendes til Shell (operatør) med kopi til OED. Shell sammenfatter disse og gir
sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED
som fastsetter utredningsprogram basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til
og/eller implementering av disse.
I dialog med OED og Aukra kommune vil det vurderes muligheter for å avholde et folkemøte lokalt
om prosjektplanen i løpet av høringsperioden.
Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt
utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og
interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at
konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig
relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være
kortere enn seks uker, og vil for konsekvensutredningen for utvidelser på Nyhamna tentativt være
12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til
rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta
stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold.
Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse
til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for
Regjering (pt < 10 mrd NOK investeringer) eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for
konsekvensutredningsprosessen for utvidelsene på Nyhamna er skissert i figur 1.2.
Figur 1.2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for
konsekvensutredninger. PUD: Plan for utbygging og drift, PAD: Plan for anlegg og drift, AD:
Arbeidsdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet.
Side 9 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
1.6.1
Tidsplan for konsekvensutredning
Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1.3.
Tabell 1.3. Foreløpig tidsplan for Nyhamna konsekvensutredningsprosess.
Aktivitet
Tidsplan
Forslag til utredningsprogram
9. mars 2012
Offentlig høring - Forslag til utredningsprogram
9. mars – 1. juni 2012 (12 uker)
Behandling av høringsuttalelser
Juni 2012
Fastsettelse av utredningsprogram
Juni 2012
Offentlig høring - Konsekvensutredning
September – november 2012
(tentativt 12 uker)
Innsending av (oppdatert) Plan for Utbygging og Januar 2013
Drift / Plan for Anlegg og Drift (inkludert
konsekvensutredning)
Godkjenning (oppdatert) PUD/PAD
Vårsesjonen 2013
1.7
Nødvendige søknader og tillatelser
For å gjennomføre utbyggingsplanene vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene.
Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen.
En foreløpig oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som vil måtte innhentes er presentert
i tabell 1.4. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert
i konsekvensutredningen.
Tabell 1.4. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser.
Søknad
Ansvarlig
Lovverk
Forandringer i
Shell
Plan- og bygningsloven
planbestemmelsene for
utbyggingsplanen til Nyhamna
Søknad om tillatelse for mudring, Shell
Forurensningsloven
steindumping og sprengning
Havne- og farvannsloven
under vann for å ilandføre NSGI
rørledningen
Utslippstillatelse for
Shell
Forurensningsloven
anleggsarbeid
Søknad om tillatelse for oppstart
Shell
Plan- og bygningsloven
av anleggsarbeid
Oppdatering av eksisterende
Shell
Forurensningsloven
utslippstillatelse for Ormen Lange
landanlegg
Samtykke for å ta i bruk /
Shell
Petroleumsregelverket
igangsette nye anlegg
Rammeforskriften
Side 10 av 24
Tilsynsorgan/kontrollorgan
Aukra kommune
Klif
Kystdirektoratet
Klif
Aukra kommune
Klif
Ptil
Forslag til program for konsekvensutredning - Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
2
Dagens situasjon på Nyhamna
2.1
Dagens anlegg
Prosessanlegget for Ormen Lange ligger nord på øya Gossen i Aukra kommune i Møre og
Romsdal. Lokaliseringen av Nyhamna er vist i figur 2.1. Utbyggingen av landanlegget ble startet i
2003 og anlegget ble ferdigstilt for drift i 2007. Anlegget ble bygget for en levetid på 30 år, mens
deler av hovedinfrastrukturen er bygget med en levetid på 50 år. Prosessanlegget har per i dag
kapasitet til å håndtere omlag 20 milliarder standard kubikkmeter gass per år.
Brønnstrømmen fra Ormen Lange-feltet inneholder gass og kondensat og føres gjennom to
flerfaserørledninger til landanlegget. Når den ubehandlede brønnstrømmen ankommer Nyhamna,
blir den først ført til et mottaksanlegg for væskeplugger. Deretter blir gass, kondensat, vann og
frostvæske (MEG) separert gjennom ulike utskillingsprosesser. Gassen blir så transportert til et
vannfjernings- og tørkeanlegg (TEG) før den komprimeres for eksport med
gasseksportrørledningen Langeled til Storbritannia. Kondensatet stabiliseres og lagres i en fjellhall
på 150 000 m3 før det eksporteres med skip fra Nyhamna. Den vannholdige fasen overføres til
MEG-gjenvinningsanlegget der MEG og vann separeres. Vannet behandles videre på
vannbehandlingsanlegget før det slippes ut til sjø.
Gasskompressorene på anlegget forsynes med kraft fra det lokale strømnettet, mens varme
forsynes fra to gassbaserte forbrenningsovner. I tillegg har anlegget tre dieseldrevne motorer for
brannvannspumper og en elektrisk generator.
Figur 2.1. Lokalisering av Nyhamna (MRDB, 2012).
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
2.2
Dagens utslippsgrenser på Nyhamna
Dagens utslippstillatelse for landanlegget på Nyhamna ble gitt 04.06.07. Tillatelsen omhandler i
hovedsak utslipp til luft, utslipp til vann og støy. Tabell 2.1, 2.2 og 2.3 viser gjeldende
utslippsgrenser for anlegget.
I dagens vannbehandlingsanlegg på Nyhamna blir produsert vann, vann fra fjellagrene (dvs.
inntrengningsvann og vann fra kondensatvasking) og drensvann behandlet i ett tretrinns
vannbehandlingsanlegg som består av en enhet for oljeekstraksjon, en enhet for biologisk rensing
og en enhet for kjemisk flotasjon. Etter behandling i anlegget blir avløpsvannet sluppet ut i sjø,
sammen med kjølevannet på 42 meters dyp.
Tabell 2.1. Utslippsgrenser for utslipp til vann fra vannrenseanlegget.
Komponent
Utslippsgrense døgn (mg/l)
Utslippsgrense år (tonn/år)
Hydrokarboner
1,5
0,33
Fenoler
0,4
0,11
Totalt organisk karbon (TOC)
100
22,2
Ammonium (NH4-N)
15
3,4
Monoetylenglykol (MEG)
77
17
Trietylenglykol
1,5
0,33
Totalt suspendert stoff
50
11
I henhold til utslippstillatelsen skal kjølevannet fra anlegget slippes ut 82 m fra anleggskaien og på
40 m dyp. Dagens utslippsgrense for Nyhamna er 14 400 m3 pr time og at resipienten ikke skal
tilføres mer varme enn 175 MW. Grensen for kjølevannets maksimale temperatur idet det slippes
ut, skal ikke overstige 28,5 °C.
Videre definerer utslippstillatelsen krav til utslipp til luft (tabell 2.2) samt maksimalt tillatt støynivå
målt ved nærmeste bolig eller en annen bolig som eventuelt er mer støyutsatt (tabell 2.3).
Tabell 2.2. Utslippsgrenser for utslipp til luft.
Komponent
Utslippskilde
Utslippsgrense tonn/år
Hetoljekjeler, fakkel Jf. Klimakvoteloven
CO2
Dieselmotorer
250
Ventilasjon, MEG- 1500
systemet
Fakkel
35
NOx
Dieselmotorer
5
Diffuse utslipp fra 115
prosessanlegget og
MEG-systemet
CH4
Kjeler, fakkel og 5
kondensatlasting
Lasting
av 285
kondensat
Diffuse utslipp fra 75
nmVOC
prosessanlegget,
MEG-systemet og
fakkelsystem
CO
Kjeler, fakkelsystem 25
og dieselmotorer
SO2
Dieselmotorer
0,1
Side 12 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Tabell 2.3. Maksimalt tillatt støynivå.
Tidspunkt
dBA
Hverdager 06-18.00
50
Kveld 18-22.00
45
Søndag og helligdager 06-18.00
45
Natt 22-06.00
40
Side 13 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
3
Prosjektbeskrivelse
3.1
Planlagte modifikasjoner på Nyhamna
Prosesskapasiteten for det eksisterende anlegget på Nyhamna er 70 MSm3/d og er i dag fullt
utnyttet. For å håndtere økte gassmengder gjennom anlegget, som følge av økt gassuttak fra
Ormen Lange-feltet (onshore kompresjon) og tilknytting av den nye NSGI- gassrørledningen, er det
således behov for å utvide prosesskapasiteten på Nyhamna til 84 MSm3/d. Utvidelsen innebærer
at gass fra den nye NSGI-rørledningen tilknyttes det eksisterende prosessanlegget nedstrøms
gass-gass varmeveksleren. For å hindre dannelse av hydrat vil MEG injiseres til prosessen.
Væske vil deretter fjernes fra gassen før den komprimeres for eksport. Planene for utvidelsen av
landanlegget innebærer behov for følgende nye hovedinnretninger:
•
•
•
Installasjon av mottaksfasiliteter for NSGI-rørledningen bestående av piggmottaker,
mottaksseparator og forvarmer.
Installasjon av to nye 30 MW gasskompresjonstog.
Installasjon av en fjerde 48 MW kompressor for gasseksport.
Nye hovedinnretninger på Nyhamna som skyldes utvidelse av kapasitet for gassbehandling og
gasseksport er markert med rødt i figuren under (figur 3.1.).
Figur 3.1. Oversikt over hovedinnretninger (markert med rødt) på Nyhamna som skyldes utvidelsen
av anlegget.
I tillegg til innretningene nevnt over vil utvidelsen av anlegget kreve noe modifikasjonsarbeid på
eksisterende prosessanlegg og hjelpeutstyr, inkludert:
•
•
•
•
•
•
Installasjon av pumper for å pumpe væske (MEG og kondensat) fra mottaksanlegg for
væskeplugger.
”Rewheeling” av eksisterende eksportkompressorer.
Oppgradering av eksisterende væskeutskillere.
Installasjon av brenngassforvarmer.
Mulige modifikasjoner for å muliggjøre for prosessering av 100 % NSGI gass
Nye fiskale målestasjoner
Side 14 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Utvidelsen av prosessanlegget vil videre kreve at landanleggets eksisterende drenasje-,
brannslukkings og ventileringssystem, og fakkelsystem utvides. Det vil også være behov for en ny
luftkompressor, kjøle- og saltvannspumpe, samt modifikasjonsarbeid på kjølesystemet.
Som vist i figur 3.2 vil det anlegges en grøft samt et landfallsområde for den nye NSGIrørledningen på området. Arbeidet omfatter mudring, sprengning og steindumping for å understøtte
rørledningen.
Figur 3.2. Illustrasjon av Nyhamnaanlegget og områder der nytt utstyr vil bli installert som følge av
de planlagte utvidelsene.
3.2
Kjemikaliebehov
Som en del av planleggingsarbeidet for utvidelse av anlegget er det gjort en vurdering av foreløpig
kjemikaliebehov. Studiet viser at utvidelsen av anlegget ikke vil medføre store utfordringer i forhold
til dagens produksjonskjemi. Som en konsekvens av at H2S introduseres til anlegget via 3.part
gass, forventes utfelling av små mengder jernsulfid i hovedseparatoren og nedstrømsinnretninger.
Dette kan medføre behov for å endre vedlikeholdsprogrammet (preventiv vedlikehold) i
prosessfasilitetene. Videre er det forventet at forholdene i lagringstankene for MEG endres, slik at
jernkarbonater utfelles. Studiet viser at dagens konsept for korrosjonshemming vil være effektivt
også etter at anlegget mottar gass fra 3.part med økte mengder CO2 og H2S.
Side 15 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
3.3
Kraftbehov
Utbyggingen på Nyhamna vil medføre at kraftbehovet på anlegget øker fra 170 MW til 270-280
MW (figur 3.3.). Maksimum kraftprofil vist i figuren er basert på følgende forutsetninger:
• Pilotprosjekt for undervannskompresjon gjennomføres i perioden 2012 til 2015
• Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna med oppstart i 2016, inkludert installasjon
av 4. eksportkompressor
• Ormen Lange fase to kompresjon (offshore) med kraft fra land med planlagt oppstart tidligst
i 2020 (konseptvalg avgjøres i løpet 2012-2013)
Kraften vil hentes fra det lokale 420 kV kraftnettet. Nyhamna er tilknyttet kraftnettet via to
transformatorer, hver med en ytelse på 270 MW. Det økte kraftbehovet vil derfor være innenfor
dagens transformatorkapasitet.
Etter etableringen av landanlegget på Nyhamna ble det erfart kraftunderskudd i regionen, med en
rekke negative konsekvenser. Siden den gang er det utført betydelige forsterkninger i Sverige, som
gir en bedre leveransesikkerhet og samtidig motvirker negative priskonsekvenser i regionen. I
tillegg er det nylig vedtatt en ny linje mellom Ørskog og Fardal, som vil sikre kapasitet i midt-Norge.
Denne forventes i drift fra 2015. Shell har vært i dialog med relevante myndigheter og Statnett om
kraftbehovet, og vil fortsette denne dialogen i den videre prosjektplanleggingen for å holde seg
videre oppdatert. Nærmere vurderinger knyttet til kraftforsyningssikkerhet i området som resultat
av økt kraftbehov på Nyhamna vil bli belyst i konsekvensutredningen.
Figur 3.3. Dagens og framtidig kraftbehov på Nyhamna.
Side 16 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
3.4
Kostnader
De totale investeringskostnadene for utvidelse av Ormen Lange prosessanlegget er estimert til
omlag 5 milliarder norske kroner.
3.5
Prosjektgjennomføring og tidsplan
Anleggsarbeidet på Nyhamna er planlagt å starte sommeren 2013 og vil vare ut året 2015.
Oppstart og testing av de nye anleggene på Nyhamna er planlagt å være ferdig sommeren 2016.
Planlagt start for gasseksport fra NSGI er i oktober 2016.
3.6
Tiltak for å redusere utslipp
I henhold til IPPC-direktivet stilles det krav til at energien utnyttes effektivt og at best tilgjengelige
teknikker (BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense forurensing. I forbindelse med utvidelsen på
Nyhamna vil BAT-vurderinger gjennomføres og legges til grunn i alle faser av prosjektet. Resultat
fra BAT-vurderingene vil bli redegjort for i konsekvensutredningen.
Side 17 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
4
Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og
samfunn
De viktigste miljømessige konsekvensene som følge av utvidelsen av Ormen Lange landanlegg vil i
hovedsak være knyttet til økt utslipp av kjølevann. Videre forventes mindre økte mengder utslipp til luft
fra gassdrevet kraftgenererende utstyr og flyktige utslipp. En foreløpig oversikt over konsekvenser for
miljø, naturresurser og samfunn er gitt i avsnittene under.
4.1
Utslipp til luft
Etter at de nye kompressorene er satt i drift vil energibehovet på Nyhamna øke fra dagens nivå på 170
MW til 270-280 MW. Energien vil tas fra det lokale strømnettet og det vil derfor ikke bli endring i utslipp
til luft fra kraftgenerering på anlegget sammenliknet med dagens situasjon på eksisterende landanlegg.
Per i dag ventileres det ut gass (inkludert CO2) under håndtering av MEG på anlegget. Etter utvidelsen
på anlegget vil utslippet øke noe, men vil fortsatt være innenfor dagens utslippstillatelse. Ulike
alternativ har vært vurdert for å omdirigere gassen til lavtrykksfakkelen, men på bakgrunn av utslippets
størrelse og kostnadene knyttet til de nødvendige endringene, er dagens praksis vurdert som BAT.
Etter utvidelsen på anlegget vil CO2 utslippene øke med om lag 10 000 tonn per år (fra 57 700 til omlag
68 000 tonn), der utslipp fra brenngass utgjør hovedkilden.
Dagens landanlegg slipper ut CO, CO2, NOx, CH4, nmVOC og SO2 etter utslippstillatelse gitt av Klif.
Utslipp av drivhusgasser som CO2 og CH4 bidrar til global oppvarming mens utslipp av nitrogen og
svovelholdige gasser generelt kan påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av
jordsmonn og vegetasjon. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av
forurensende stoffer ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon og jord i landanleggets
influensområde. Det er foreløpig ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra landanlegget har
påvirket verken vegetasjonens artssammensetning eller det kjemiske innholdet i plantene siden
oppstart av Ormen Lange landanlegget. Et eventuelt økt nedfall av stoffer kan heller ikke spores i
plantene (Aarrestad et al., 2011).
Kun marginale endringer i utslipp til luft forventes som følge av utvidelsen av Nyhamna og ingen
negative konsekvenser er således forventet. Endringene i utslipp til luft vil bli beskrevet nærmere i
konsekvensutredningen. Det vil diskuteres med Klif om det er behov for en endret utslippstillatelse for
kvotepliktige utslipp som følge av den forventede økte prosesskapasiteten.
4.2
Utslipp til sjø
Gassen fra 3. parts felt som tilknyttes anlegget via den nye NSGI-rørledningen vil inneholde metanol
for dehydrering. Metanol vil derfor bli introdusert til det eksisterende vannbehandlingsanlegget på
Nyhamna. Foreløpige studier viser at kapasiteten til vannbehandlingsanlegget er tilstrekkelig til å
kunne behandle økte mengder organiske komponenter som f.eks. metanol. Effekten på
vannbehandlingsanlegget vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen.
Hovedendringen som følge av utvidelse av landanlegget er økte mengder kjølevann. Ved dagens
landanlegg er utslippsgrenser for kjølevann 14 400 m3 per time, og resipienten skal ikke tilføres mer
varme enn 175 MW. Videre skal kjølevannets temperatur ved utslipp ikke overstige 28,5 °C.
I forbindelse med planleggingsarbeidet er det beregnet at inkludert endringene på anlegget vil en ha et
utslipp på om lag 17 200 m3 kjølevann per time. Varmen som vil tilføres resipienten vil ligge på ca. 289
MW og kjølevannets temperatur vil ved utslipp til sjø øke med ca. 14 °C (Sintef, 2011). Oppdaterte
Side 18 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
beregninger vil bli utført. Utslipp av kjølevann skjer i god avstand fra vanninntaket og i et område med
god vannutskiftning.
Miljøovervåkningen av kjølevannsutslippet fra det eksisterende landanlegget viser at de tidvis “høye”
temperaturendringene grunnet kjølevannsutslippet, ikke har noen observerbar innvirkning på det
marine miljøet på Nyhamna, verken i vannsøylen, strandsonen, i bløtbunn eller i sedimentene (DNV,
2010). Konsekvensene som er knyttet til et økt utslipp av kjølevann er derfor vurdert som små.
Konsekvenser som skyldes et økt utslipp av kjølevann vil bli nærmere utredet i
konsekvensutredningen. Som følge av det økte utslipp til sjø vil det bli søkt om en oppdatert
utslippstillatelse fra anlegget.
4.3
Støy
Landanlegget på Nyhamna ligger i et område som allerede er regulert til industriformål. Nærmeste
bebyggelse finnes om lag 1 km unna landanlegget. I utbyggingsfasen vil det kunne bli noe bygge- og
anleggsstøy i forbindelse med arbeidet på anlegget, samt ved anlegg av grøften for ilandføring av
NSGI-rørledningen. Anleggsarbeidene på Nyhamna er planlagt utført fra sommeren 2013 og ut 2015.
Det er også forventet noe støy knyttet til transport av utstyr og materialer inn til anlegget.
Anleggsarbeider på Nyhamna vil medføre en del tungtransport på vei i forbindelse med leveranser til
utbyggingsprosjektet, samt ferjebruk. Videre vil det i utbyggingsfasen være en økt aktivitet av båter og
lektere som transporterer utstyr til anlegget og av rørleggings- eller steindumpingsfartøy.
Det utvidede landanlegget vil utformes slik at støy i driftsfasen unngås og det forventes således ingen
endring i forhold til dagens støybilde.
Regelverket stiller strenge krav til støy både fra anlegg og industriell aktivitet. Som et minimum vil
eksisterende krav til støy på Nyhamna måtte overholdes. Utover en periode med økt, forbigående støy
knyttet til transport og anleggsarbeid forventes ikke negative konsekvenser som følge av utvidelse av
Nyhamna. Konsekvenser knyttet til støy i anleggsfasen vil bli videre utredet i konsekvensutredningen.
4.4
Avfallshåndtering
Alt avfall i anleggsfasen, inkludert farlig avfall, vil håndteres i henhold til gjeldende regelverk og interne
retningslinjer for avfallshåndtering. Det er ikke forventet en økning av generert avfall i driftsfasen.
Negative konsekvenser knyttet til avfallsgenerering forventes således ikke.
4.5
Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv
Landskapet rundt Nyhamna er sammensatt av høye koller, myr, løvskog, barskog, dyrket mark,
sandstrender, strandenger, svaberg, viker, skjær og nes.
De planlagte utvidelsene vil skje inne på industriområdet. Utover en økt trafikkaktivitet i
anleggsperioden er således konflikt med kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv ikke relevant. I
forbindelse med landfall av rørledningen vil det bli behov for noe steindumping. Også landfall av
rørledningen vil skje innenfor industriområdet og vil så langt som mulig tilbakeføres slik
at landskapets karakter ikke endres.
Side 19 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
4.6
Miljørisiko
De planlagte utvidelsene innebærer at en økt mengde gass skal prosesseres i det utvidede
Nyhamnaanlegget. Gass utgjør i hovedsak en sikkerhetsrisiko og det vil i neste fase av prosjektet
gjennomføres kvantitative risikoanalyser knyttet til utvidelsene av landanlegget. Konklusjoner fra
relevante vurderinger vil bli gjengitt i konsekvensutredningen.
Sammenlignet med dagens situasjon vil mindre mengder kondensat bli behandlet etter utvidelsen av
landanlegget. Videre vil det være mindre fartøyaktivitet knyttet til et lavere transportbehov og
miljørisikoen vil derfor være lavere enn for dagens situasjon. Det vil bli gjennomført en oppdatert
miljørisikoanalyse i forbindelse med utvidelse av landanlegget og resultatene vil presenteres i
konsekvensutredningen.
4.7
Miljøovervåkning
Et omfattende miljøovervåkningsprogram har pågått siden det eksisterende landanlegget ble bygget.
Dette programmet innebærer overvåkning av:
• hjorteviltstammen
• oterpopulasjonen
• vegetasjon
• jord
• biologi og kjemi i strandsonen
• biologi og kjemi i sedimentene
• fremmede arter
• grunnvann
Programmet anses som så robust at det samme overvåkningsprogrammet vil være dekkende etter
utvidelse av Nyhamnaanlegget. Skulle modifikasjonene på landanlegget komme i konflikt med noen av
de eksisterende overvåkningsbrønnene for grunnvann på land, vil nødvendige tiltak iverksettes for å
sikre god kvalitet på miljøovervåkingen.
4.8
Samfunnsmessige virkninger
Utvidelse av landanlegget vil gi oppdrag til lokale, regionale og nasjonale leverandører av varer og
tjenester i utbyggingsfasen. Det vil også være et økt behov for arbeidskraft i utbyggingsfasen. Det vil
ikke være behov for opprusting av veinettet eller nye arealer for å etablere nye brakkeområder. De
samfunnsmessige virkningene vil bli belyst i konsekvensutredningen.
I den videre planleggingsfasen vil det bli nærmere undersøkt om det er mulig å utnytte/gjenvinne
spillvarmen fra kjølevannet. Resultater fra disse undersøkelsene vil presenteres i
konsekvensutredningen.
Side 20 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
5
Forslag til utredningsprogram
På bakgrunn av de forventede virkningene av prosjektet foreslår operatøren at følgende tema skal
beskrives og utredes i konsekvensutredningen:
5.1
•
•
•
•
•
5.2
•
•
5.3
5.3.1
•
•
5.3.2
•
•
•
5.3.3
•
•
•
5.3.4
•
Prosjektbeskrivelse
Bakgrunn for tiltaket
Prosjektbeskrivelse, herunder investeringer og driftsutgifter
Tidsplan for gjennomføring av tiltaket
Oversikt over nødvendige offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for
gjennomføringen av utbyggingene
Forholdet til offentlige planer og en beskrivelse de nødvendige tillatelsene som må innhentes
Energiløsninger og kraftleveranse
Kraft- og varmebehov, muligheter for energiøkonomisering på Nyhamna
Dokumentere tilstrekkelig nettkapasitet og eventuelle virkninger for kraftsituasjonen i regionen
Konsekvenser for miljø- og naturressurser
Utslipp til luft
Beskrivelse av forventede endringer i utslipp til luft fra Nyhamnaanlegget, og hvilke
miljømessige virkninger som kan forventes
Beskrivelse av mulige tiltak for å redusere utslipp
Utslipp til sjø
Beskrivelse av forventede endringer i utslipp av kjølevann til sjø fra Nyhamnaanlegget
Vurdering av konsekvensene av økt utslipp av kjølevann på det marine miljø
Eventuelle tiltak for å redusere utslipp / virkninger
Støy
Beskrivelse av forventet endring i støysituasjonen i området
Forholdet til gjeldende støykrav (bebyggelse, arbeidsmiljø)
Støyreduserende tiltak
Akutte utslipp
Vurdering av endringer i miljørisiko i anleggs- og driftsperiode, forebyggende tiltak samt
beredskapstiltak
Side 21 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
5.3.5
•
•
5.4
5.4.1
•
Leveranser av varer og tjenester
Sysselsetting
Konsekvenser for offentlig infrastruktur
Beskrivelse av virkninger for kommunal infrastruktur, dersom relevant
Beskrivelse av behov for sosiale og velferdsmessige tiltak i anleggsfasen
5.4.4
•
•
•
Konsekvenser for samfunn
Beskrivelse av bemanningsbehov i anleggs- og driftsfase
5.4.3
•
•
Beskrivelse av miljøovervåkningsprogrammer på Nyhamna
Vurdering av i hvilken grad det er behov for endringer i miljøovervåkningsprogrammer som
følge av utvidelsen på anlegget
Beskrivelse av leveransemuligheter for norsk næringsliv i anleggs- og driftsfasen; omfang og type
leveranser, bruk av lokale / regionale leverandører
5.4.2
•
Miljøovervåkningsprogram
Beredskap og ulykkesrisiko
Beskrivelse av situasjonen i området i dag, jfr. eksisterende planer
Beskrivelse av resultater fra oppdaterte risikoanalyser for anleggs- og driftsperiode
Beskrivelse av risikoreduserende tiltak, herunder beredskapsmessige forhold
Side 22 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Forkortelser
AD
BAT
Klif
kV
MEG
MRDB
MW
NSGI
OED
PAD
PUD
Sm3
TOC
Arbeidsdepartementet
Best tilgjengelige teknikker
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kilovolt
Monoetylenglykol
Marin ressurs database
Megawatt
Norwegian Sea Gas Infrastructure
Olje- og energidepartementet
Plan for anlegg og drift
Plan for utbygging og drift
Standard kubikkmeter
Totalt organisk karbon
Side 23 av 24
Forslag til program for konsekvensutredning - Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna
Mars 2012
Referanser
Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V., Stabbetorp, O. & Myklebost, H. 2011. Miljøovervåkingsprogram
for Ormen Lange landanlegg og Reservegasskraftverk på Nyhamna, Gossa. Overvåking
av vegetasjon og jord – gjenanalyser og nyetablering av overvåkingsfelter i 2010 – NINA Rapport
690. 60 s.
DNV, 2010. Environmental survey at Nyhamna 2010. Det Norske Veritas. Report No.2011-1149/
DNV Reg No.:/12LDRGC-6. Rev 01, 2011-10-10.
Ormen Lange, 2002. Norsk Hydro, Ormen Lange konsekvensutredning landanlegg på Nyhamna.
November 2002
Sintef, 2011. Cooling water discharge at Nyhamna, Aukra. Excess temperatures and intrusion
depths. Additional simulations II. Report No. SINTEF F21435. SINTEF Materials and Chemistry.
Marine Environmental Technology, 2011-12-06.