Nyhamna - forslag til program for konsekvensutredning
Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Forslag til program for konsekvensutredning 9. mars 2012 Partnere: Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Forord Rettighetshaverne for gassprosessanlegget på Nyhamna er i gang med å planlegge en utvidelse av landanlegget. Som et første trinn i denne prosessen legges det frem for offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning. Landanlegget på Nyhamna var som en del av beslutningsprosessen for utbygging av Ormen Lange med tilhørende landanlegg, gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess, der konsekvenser på miljø, naturressurser og samfunn ble vurdert. Foreliggende utredningsprogram vil derfor være avgrenset til å fokusere på de endringene som er planlagt utført på landanlegget i forhold til dagens situasjon. Dette gjelder i hovedsak utvidet kapasitet for mottak av gass fra Ormen Lange, samt inntak av gass fra ny rørledning fra Luva og andre felt i Norskehavet. Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Oljeog energidepartementet i februar 2010. Forslaget presenterer nærmere opplysninger om selve modifikasjonsarbeidet på landanlegget, tidsplaner og hva som er planlagt utredet i konsekvensutredningen. Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til AS Norske Shell med kopi til Olje- og energidepartementet. Høringsperioden satt til 12 uker. Utredningsprogrammet vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: www.shell.no. Tananger, 9. mars 2012. Side 2 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Innholdsfortegnelse FORORD ............................................................................................................................. 2 SAMMENDRAG .................................................................................................................. 5 1 INNLEDNING ................................................................................................................ 6 1.1 Kort om bakgrunn ............................................................................................................................................... 6 1.2 Eierforhold og operatørskap .............................................................................................................................. 7 1.3 Formål med forslag til program for konsekvensutredning .............................................................................. 7 1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredning ......................................................................................................... 8 1.5 Forholdet til tilgrensende prosjekter ................................................................................................................. 8 1.6 Konsekvensutredningsprosess ............................................................................................................................ 9 1.7 Nødvendige søknader og tillatelser .................................................................................................................. 10 2 DAGENS SITUASJON PÅ NYHAMNA ...................................................................... 11 2.1 Dagens anlegg..................................................................................................................................................... 11 2.2 Dagens utslippsgrenser på Nyhamna ............................................................................................................... 12 3 PROSJEKTBESKRIVELSE ........................................................................................ 14 3.1 Planlagte modifikasjoner på Nyhamna ............................................................................................................ 14 3.2 Kjemikaliebehov ................................................................................................................................................ 15 3.3 Kraftbehov ......................................................................................................................................................... 16 3.4 Kostnader ........................................................................................................................................................... 17 3.5 Prosjektgjennomføring og tidsplan .................................................................................................................. 17 3.6 Tiltak for å redusere utslipp ............................................................................................................................. 17 4 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN............................................................................... 18 4.1 Utslipp til luft ..................................................................................................................................................... 18 4.2 Utslipp til sjø ...................................................................................................................................................... 18 Side 3 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 4.3 Støy ..................................................................................................................................................................... 19 4.4 Avfallshåndtering .............................................................................................................................................. 19 4.5 Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv ......................................................................................... 19 4.6 Miljørisiko .......................................................................................................................................................... 20 4.7 Miljøovervåkning............................................................................................................................................... 20 4.8 Samfunnsmessige virkninger ............................................................................................................................ 20 5 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM ................................................................. 21 5.1 Prosjektbeskrivelse ............................................................................................................................................ 21 5.2 Energiløsninger og kraftleveranse ................................................................................................................... 21 5.3 Konsekvenser for miljø- og naturressurser ..................................................................................................... 21 5.4 Konsekvenser for samfunn ............................................................................................................................... 22 FORKORTELSER ............................................................................................................. 23 REFERANSER .................................................................................................................. 24 Side 4 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Sammendrag A/S Norske Shell er driftsoperatør for Ormen Lange sitt prosessanlegg på Nyhamna og legger på vegne av rettighetshaverne frem et forslag til program for konsekvensutredning for utvidelse av prosessanlegget. Landanlegget på Nyhamna var som en del av beslutningsprosessen for utbygging gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess, der konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn ble grundig vurdert. Foreliggende forslag til utredningsprogram er avgrenset til å fokusere på de endringer som planlegges i forhold til dagens situasjon. Det redegjøres for hva som er planlagt utredet i konsekvensutredningen og det gis nærmere opplysninger om hva utvidelsen av det eksisterende anlegget innebærer. Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til gjeldende veiledning for PUD og PAD. Dette vil også ivareta eventuelle krav til konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven. Prosessanlegget for Ormen Lange ligger nord på øya Gossen i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Utbyggingen av landanlegget ble ferdigstilt for drift i 2007. Eierandelene i anlegget er fordelt mellom Petoro AS, Statoil Petroleum AS, A/S Norske Shell, DONG E&P Norge AS og ExxonMobil Exploration & Production Norway AS. Bakgrunnen for planene om utvidelse av Nyhamna-anlegget skyldes: • krav til økt prosesskapasitet på anlegget som følge av økt gassuttak fra Ormen Langefeltet, og • tilknytning av en ny gassrørledning, NSGI (Norwegian Sea Gas Infrastructure) fra andre felt i Norskehavet. Kapasiteten ved landanlegget på Nyhamna er i dag fullt utnyttet og det er behov for å utvide prosesskapasiteten fra dagens 70 MSm3/d til 84 MSm3/d. Utvidelsesprosjektet består av følgende hovedelementer: • Installasjon av mottaksfasiliteter for NSGI-rørledningen bestående av piggmottaker, mottaksseparator og forvarmer. • Installasjon av to nye 30 MW gasskompresjonstog. • Installasjon av en fjerde 48 MW kompressor for gasseksport. De totale investeringskostnadene for utvidelsen av anlegget er estimert til omlag 5 milliarder norske kroner og modifikasjonsarbeidet på Nyhamna er planlagt å være ferdig i juni 2016. Den største miljømessige endringen som følge av utvidelsen av Ormen Lange-prosessanlegget vil være økt energibehov. Dette vil igjen medføre økt utslipp av kjølevann. Kjølevannsutslippet etter utvidelsen av anlegget vil holde seg innenfor den nåværende utslippstillatelsen i store deler av året, hvor kjølevannets maksimal temperatur idet det slippes ut skal ikke overstige 28,5 °C. Det vil i midlertid være et økt kjølevannsutslipp (volum) og av varme til resipienten. Utvidelsen vil medføre små økte utslipp til luft (i størrelsesorden 10000 tonn CO2/år) som skyldes diffuse utslipp og utslipp fra forbrenningsovner for varmegenerering. Installasjon av nye kompressorer på anlegget vil medføre at kraftbehovet øker fra 170 MW til 270-280 MW. Da kraften vil hentes fra det lokale 420 kV kraftnettet vil det ikke bli en endring i utslipp til luft som følge av kraftgenerering på anlegget sammenliknet med dagens situasjon. Ved oppstart av det utvidete anlegget vil kraftsituasjonen i området være god, som følge av pågående prosesser med kapasitetsøkning i nett. Dette forholdet vil dokumenteres i konsekvensutredningen. Side 5 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 1 Innledning 1.1 Kort om bakgrunn Hensikten med foreliggende utredningsprogram er å redegjøre for utvidelser på Nyhamna relatert til: • Økt kompresjonskapasitet for Ormen Lange-feltet • Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure) 1.1.1 Økt kompresjonskapasitet for Ormen Lange-feltet Etterhvert som trykket reduseres i Ormen Lange reservoaret, vil det være behov for kompresjon for å optimalisere utvinningsgraden fra feltet. Dette vil skje i flere trinn. Første trinn innebærer installasjon av økt kompresjonskapasitet på landanlegget på Nyhamna, med planlagt oppstart i 2016. Deretter vil det installeres ytterligere kompresjonskapasitet, enten offshore plattform basert eller i form av en undervannsinstallasjon på feltet. Første trinn av kompresjonsprosjektet består av to 30MW kompresjonstog. Gjennomføringen av dette arbeidet vil samordnes med de utvidelsene og modifikasjonene som er planlagt for «Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI) på Nyhamna. Utvidelsene av gassprosessanlegget på Nyhamna vil derfor beskrives i det samme utredningsprogrammet og planlegges dekket av den samme konsekvensutredningen. 1.1.2 Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet Statoil har fått ansvaret for videre planlegging og utbygging av rørledninger med tilhørende landbasert infrastruktur på vegne av «Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI) partnerskapet. Hensikten med NSGI prosjektet er å bygge ut en løsning for gasstransport fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. NSGI prosjektet vil åpne muligheten for utvikling av Luva (operatør: Statoil), Linnorm (operatør: Shell) og Zidane (operatør: RWE DEA) feltene. I tillegg studeres en tilknytning til Kristin feltet for å skape en økt transport kapasitet. Statoil overtok som operatør for NSGI prosjektet fra Gassco i november 2011. Eierandelene i NSGI prosjektet er fordelt mellom: Statoil (48,423%), Petoro (13,157%), Shell (8,510%), Total (6,269%), ExxonMobil (6,147%), ConocoPillips (4,098%), RWE DEA (3,492), Edison (1,746%), Maersk (1,746%), OMV (1,746%), GDF Suez (1,583%), E. ON Ruhrgas (1,583%), og Centrica (1,500%). NSGI prosjektet består av: • en ca 480 km rørledning fra Luva feltet til Ormen Lange sitt gassprosesseringsanlegg på Nyhamna. Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingen av rørledningen. • En ca 32 km rørledning fra Kristin feltet til NSGI rørledningen. Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingen av rørledningen. Side 6 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 • utbygginger og modifikasjoner på Nyhamna for å kunne motta tredjeparts gass. Shell, som operatør for Ormen Lange, har på vegne av Statoil som operatør for NSGI prosjektet ansvaret for prosjektering og utbyggingene på Nyhamna. Forslag til konsekvensutredningsprogram for NSGI prosjektet er delt i to deler: • et program for rørledningsdelen av prosjektet: «Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), Melding om forslag til utredningsprogram PM028-023-001», utsendt av Statoil • et program for utbyggingene på Nyhamna: «Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna, forslag til program for konsekvensutredning», utsendt av Shell. Det er en gjensidig avhengighet mellom NSGI prosjektet og feltutbyggingene. Utbyggingen av feltene vil dekkes av egne konsekvensutredninger. NSGI prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2016. 1.2 Eierforhold og operatørskap A/S Norske Shell (heretter referert til som Shell) er driftsoperatør for Ormen Lange landanlegg på Nyhamna. Tabell 1.2. viser en fordeling av eierandelene i prosessanlegget. Tabell 1.2. Eierandeler i Ormen Lange landanlegg på Nyhamna. Selskap Eierandel (%) Petoro AS 36,48 Statoil Petroleum AS 28,92 A/S Norske Shell 17,04 DONG E&P Norge AS 10,34 ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 7,23 1.3 Formål med forslag til program for konsekvensutredning Når det skal foretas en egen konsekvensutredning i tilknytning til et større utbyggingsprosjekt skal det som et første steg utarbeides et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram). Formålet med utredningsprogrammet er å informere relevante myndigheter og interesseorganisasjoner om hva tiltaket/prosjektet favner, hvor tiltaket vil finne sted og hvordan det skal utføres. Forslaget til utredningsprogram sendes ut på høring slik at myndigheter og interesseorganisasjoner har innvirkning på hva som skal utredes i konsekvensutredningen. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil en konsekvensutredning gjennomføres. En konsekvensutredning har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Myndighetene vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. For transport eller prosessering av olje og gass på norsk sokkel, inkludert tilhørende anlegg på land, er konsekvensutredningen en del av en Plan for anlegg og drift (PAD). Side 7 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 1.4 1.4.1 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt lovverk EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. 1.4.2 Krav i norsk lovverk I henhold til Petroleumslovens § 4-3, samt Petroleumsforskriften § 28, vil de aktuelle utvidelsene ved Nyhamna prosessanlegg være utredningspliktige. Prosjektet omfatter videre arbeid på land innenfor Plan- og bygningslovens virkeområde. Forskrift om konsekvensutredninger i henhold til Plan- og bygningsloven, fastsatt ved kongelig resolusjon 26.06.2009, fastslår at visse typer tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften alltid skal meldes og konsekvensutredes. Utvidelsen av Nyhamna anses å ligge innenfor rammen av de tiltak som er listet i vedlegg I. Lovens § 14-2 bestemmer at en konsekvensutredning skal gjennomføres på grunnlag av fastsatt utredningsprogram. Også andre lovverk inneholder bestemmelser som stiller krav til konsekvensutredning, blant annet forurensingsloven. Forurensningslovens § 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning. 1.5 Forholdet til tilgrensende prosjekter Selve utbyggingen av landanlegget på Nyhamna har vært gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess (Konsekvensutredning for Ormen Lange feltutbygging og ilandføring, 2002) der konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn har blitt vurdert. Foreliggende forslag til utredningsprogram er således avgrenset til å fokusere på endringer i forhold til dagens situasjon. Bakgrunnen for utvidelsene på anlegget er: • krav til økt prosesskapasitet, onshore kompressjon på anlegget som følge av lavere reservoartrykk og økt uttak fra Ormen Lange-feltet, samt • tilknytting av en ny gassrørledning fra p.t. Luva/Linnorm (Norwegian Sea Gas Infrastructure, NSGI). Parallelt med foreliggende forslag til utredningsprogram sendes også på høring: • Utbygging og drift av Linnorm-feltet PL 255 - Forslag til utredningsprogram (Shell) • Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), Melding om forslag til utredningsprogram PM028-023-001 (Statoil) Grensesnittet mellom NSGI-prosjektet (Statoil) og utvidelse av Nyhamna (Shell) vil bli nærmere avklart i løpet av høringsperioden til utredningsprogrammene. Grensesnittet kan f.eks være 500 m fra land på Nyhamna, marbakken (eiendomsgrense) eller inne på selve anlegget.Uavhengig av dette vil det totale området favnet av rørledningen inkluderes i én eller begge konsekvensutredningene. Side 8 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 1.6 Konsekvensutredningsprosess Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram til høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av Olje- og energidepartementet (OED). Samtidig kunngjøres det i Norsk Lysningsblad at forslaget til utredningsprogram er sendt på høring og forslaget til utredningsprogram gjøres tilgjengelig på internett (www.shell.no). Høringsperioden er satt til 12 uker. Uttalelsene til forslaget til utredningsprogram sendes til Shell (operatør) med kopi til OED. Shell sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som fastsetter utredningsprogram basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. I dialog med OED og Aukra kommune vil det vurderes muligheter for å avholde et folkemøte lokalt om prosjektplanen i løpet av høringsperioden. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og vil for konsekvensutredningen for utvidelser på Nyhamna tentativt være 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering (pt < 10 mrd NOK investeringer) eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for konsekvensutredningsprosessen for utvidelsene på Nyhamna er skissert i figur 1.2. Figur 1.2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger. PUD: Plan for utbygging og drift, PAD: Plan for anlegg og drift, AD: Arbeidsdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet. Side 9 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 1.6.1 Tidsplan for konsekvensutredning Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1.3. Tabell 1.3. Foreløpig tidsplan for Nyhamna konsekvensutredningsprosess. Aktivitet Tidsplan Forslag til utredningsprogram 9. mars 2012 Offentlig høring - Forslag til utredningsprogram 9. mars – 1. juni 2012 (12 uker) Behandling av høringsuttalelser Juni 2012 Fastsettelse av utredningsprogram Juni 2012 Offentlig høring - Konsekvensutredning September – november 2012 (tentativt 12 uker) Innsending av (oppdatert) Plan for Utbygging og Januar 2013 Drift / Plan for Anlegg og Drift (inkludert konsekvensutredning) Godkjenning (oppdatert) PUD/PAD Vårsesjonen 2013 1.7 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. En foreløpig oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som vil måtte innhentes er presentert i tabell 1.4. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen. Tabell 1.4. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser. Søknad Ansvarlig Lovverk Forandringer i Shell Plan- og bygningsloven planbestemmelsene for utbyggingsplanen til Nyhamna Søknad om tillatelse for mudring, Shell Forurensningsloven steindumping og sprengning Havne- og farvannsloven under vann for å ilandføre NSGI rørledningen Utslippstillatelse for Shell Forurensningsloven anleggsarbeid Søknad om tillatelse for oppstart Shell Plan- og bygningsloven av anleggsarbeid Oppdatering av eksisterende Shell Forurensningsloven utslippstillatelse for Ormen Lange landanlegg Samtykke for å ta i bruk / Shell Petroleumsregelverket igangsette nye anlegg Rammeforskriften Side 10 av 24 Tilsynsorgan/kontrollorgan Aukra kommune Klif Kystdirektoratet Klif Aukra kommune Klif Ptil Forslag til program for konsekvensutredning - Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 2 Dagens situasjon på Nyhamna 2.1 Dagens anlegg Prosessanlegget for Ormen Lange ligger nord på øya Gossen i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Lokaliseringen av Nyhamna er vist i figur 2.1. Utbyggingen av landanlegget ble startet i 2003 og anlegget ble ferdigstilt for drift i 2007. Anlegget ble bygget for en levetid på 30 år, mens deler av hovedinfrastrukturen er bygget med en levetid på 50 år. Prosessanlegget har per i dag kapasitet til å håndtere omlag 20 milliarder standard kubikkmeter gass per år. Brønnstrømmen fra Ormen Lange-feltet inneholder gass og kondensat og føres gjennom to flerfaserørledninger til landanlegget. Når den ubehandlede brønnstrømmen ankommer Nyhamna, blir den først ført til et mottaksanlegg for væskeplugger. Deretter blir gass, kondensat, vann og frostvæske (MEG) separert gjennom ulike utskillingsprosesser. Gassen blir så transportert til et vannfjernings- og tørkeanlegg (TEG) før den komprimeres for eksport med gasseksportrørledningen Langeled til Storbritannia. Kondensatet stabiliseres og lagres i en fjellhall på 150 000 m3 før det eksporteres med skip fra Nyhamna. Den vannholdige fasen overføres til MEG-gjenvinningsanlegget der MEG og vann separeres. Vannet behandles videre på vannbehandlingsanlegget før det slippes ut til sjø. Gasskompressorene på anlegget forsynes med kraft fra det lokale strømnettet, mens varme forsynes fra to gassbaserte forbrenningsovner. I tillegg har anlegget tre dieseldrevne motorer for brannvannspumper og en elektrisk generator. Figur 2.1. Lokalisering av Nyhamna (MRDB, 2012). Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 2.2 Dagens utslippsgrenser på Nyhamna Dagens utslippstillatelse for landanlegget på Nyhamna ble gitt 04.06.07. Tillatelsen omhandler i hovedsak utslipp til luft, utslipp til vann og støy. Tabell 2.1, 2.2 og 2.3 viser gjeldende utslippsgrenser for anlegget. I dagens vannbehandlingsanlegg på Nyhamna blir produsert vann, vann fra fjellagrene (dvs. inntrengningsvann og vann fra kondensatvasking) og drensvann behandlet i ett tretrinns vannbehandlingsanlegg som består av en enhet for oljeekstraksjon, en enhet for biologisk rensing og en enhet for kjemisk flotasjon. Etter behandling i anlegget blir avløpsvannet sluppet ut i sjø, sammen med kjølevannet på 42 meters dyp. Tabell 2.1. Utslippsgrenser for utslipp til vann fra vannrenseanlegget. Komponent Utslippsgrense døgn (mg/l) Utslippsgrense år (tonn/år) Hydrokarboner 1,5 0,33 Fenoler 0,4 0,11 Totalt organisk karbon (TOC) 100 22,2 Ammonium (NH4-N) 15 3,4 Monoetylenglykol (MEG) 77 17 Trietylenglykol 1,5 0,33 Totalt suspendert stoff 50 11 I henhold til utslippstillatelsen skal kjølevannet fra anlegget slippes ut 82 m fra anleggskaien og på 40 m dyp. Dagens utslippsgrense for Nyhamna er 14 400 m3 pr time og at resipienten ikke skal tilføres mer varme enn 175 MW. Grensen for kjølevannets maksimale temperatur idet det slippes ut, skal ikke overstige 28,5 °C. Videre definerer utslippstillatelsen krav til utslipp til luft (tabell 2.2) samt maksimalt tillatt støynivå målt ved nærmeste bolig eller en annen bolig som eventuelt er mer støyutsatt (tabell 2.3). Tabell 2.2. Utslippsgrenser for utslipp til luft. Komponent Utslippskilde Utslippsgrense tonn/år Hetoljekjeler, fakkel Jf. Klimakvoteloven CO2 Dieselmotorer 250 Ventilasjon, MEG- 1500 systemet Fakkel 35 NOx Dieselmotorer 5 Diffuse utslipp fra 115 prosessanlegget og MEG-systemet CH4 Kjeler, fakkel og 5 kondensatlasting Lasting av 285 kondensat Diffuse utslipp fra 75 nmVOC prosessanlegget, MEG-systemet og fakkelsystem CO Kjeler, fakkelsystem 25 og dieselmotorer SO2 Dieselmotorer 0,1 Side 12 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Tabell 2.3. Maksimalt tillatt støynivå. Tidspunkt dBA Hverdager 06-18.00 50 Kveld 18-22.00 45 Søndag og helligdager 06-18.00 45 Natt 22-06.00 40 Side 13 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 3 Prosjektbeskrivelse 3.1 Planlagte modifikasjoner på Nyhamna Prosesskapasiteten for det eksisterende anlegget på Nyhamna er 70 MSm3/d og er i dag fullt utnyttet. For å håndtere økte gassmengder gjennom anlegget, som følge av økt gassuttak fra Ormen Lange-feltet (onshore kompresjon) og tilknytting av den nye NSGI- gassrørledningen, er det således behov for å utvide prosesskapasiteten på Nyhamna til 84 MSm3/d. Utvidelsen innebærer at gass fra den nye NSGI-rørledningen tilknyttes det eksisterende prosessanlegget nedstrøms gass-gass varmeveksleren. For å hindre dannelse av hydrat vil MEG injiseres til prosessen. Væske vil deretter fjernes fra gassen før den komprimeres for eksport. Planene for utvidelsen av landanlegget innebærer behov for følgende nye hovedinnretninger: • • • Installasjon av mottaksfasiliteter for NSGI-rørledningen bestående av piggmottaker, mottaksseparator og forvarmer. Installasjon av to nye 30 MW gasskompresjonstog. Installasjon av en fjerde 48 MW kompressor for gasseksport. Nye hovedinnretninger på Nyhamna som skyldes utvidelse av kapasitet for gassbehandling og gasseksport er markert med rødt i figuren under (figur 3.1.). Figur 3.1. Oversikt over hovedinnretninger (markert med rødt) på Nyhamna som skyldes utvidelsen av anlegget. I tillegg til innretningene nevnt over vil utvidelsen av anlegget kreve noe modifikasjonsarbeid på eksisterende prosessanlegg og hjelpeutstyr, inkludert: • • • • • • Installasjon av pumper for å pumpe væske (MEG og kondensat) fra mottaksanlegg for væskeplugger. ”Rewheeling” av eksisterende eksportkompressorer. Oppgradering av eksisterende væskeutskillere. Installasjon av brenngassforvarmer. Mulige modifikasjoner for å muliggjøre for prosessering av 100 % NSGI gass Nye fiskale målestasjoner Side 14 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Utvidelsen av prosessanlegget vil videre kreve at landanleggets eksisterende drenasje-, brannslukkings og ventileringssystem, og fakkelsystem utvides. Det vil også være behov for en ny luftkompressor, kjøle- og saltvannspumpe, samt modifikasjonsarbeid på kjølesystemet. Som vist i figur 3.2 vil det anlegges en grøft samt et landfallsområde for den nye NSGIrørledningen på området. Arbeidet omfatter mudring, sprengning og steindumping for å understøtte rørledningen. Figur 3.2. Illustrasjon av Nyhamnaanlegget og områder der nytt utstyr vil bli installert som følge av de planlagte utvidelsene. 3.2 Kjemikaliebehov Som en del av planleggingsarbeidet for utvidelse av anlegget er det gjort en vurdering av foreløpig kjemikaliebehov. Studiet viser at utvidelsen av anlegget ikke vil medføre store utfordringer i forhold til dagens produksjonskjemi. Som en konsekvens av at H2S introduseres til anlegget via 3.part gass, forventes utfelling av små mengder jernsulfid i hovedseparatoren og nedstrømsinnretninger. Dette kan medføre behov for å endre vedlikeholdsprogrammet (preventiv vedlikehold) i prosessfasilitetene. Videre er det forventet at forholdene i lagringstankene for MEG endres, slik at jernkarbonater utfelles. Studiet viser at dagens konsept for korrosjonshemming vil være effektivt også etter at anlegget mottar gass fra 3.part med økte mengder CO2 og H2S. Side 15 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 3.3 Kraftbehov Utbyggingen på Nyhamna vil medføre at kraftbehovet på anlegget øker fra 170 MW til 270-280 MW (figur 3.3.). Maksimum kraftprofil vist i figuren er basert på følgende forutsetninger: • Pilotprosjekt for undervannskompresjon gjennomføres i perioden 2012 til 2015 • Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna med oppstart i 2016, inkludert installasjon av 4. eksportkompressor • Ormen Lange fase to kompresjon (offshore) med kraft fra land med planlagt oppstart tidligst i 2020 (konseptvalg avgjøres i løpet 2012-2013) Kraften vil hentes fra det lokale 420 kV kraftnettet. Nyhamna er tilknyttet kraftnettet via to transformatorer, hver med en ytelse på 270 MW. Det økte kraftbehovet vil derfor være innenfor dagens transformatorkapasitet. Etter etableringen av landanlegget på Nyhamna ble det erfart kraftunderskudd i regionen, med en rekke negative konsekvenser. Siden den gang er det utført betydelige forsterkninger i Sverige, som gir en bedre leveransesikkerhet og samtidig motvirker negative priskonsekvenser i regionen. I tillegg er det nylig vedtatt en ny linje mellom Ørskog og Fardal, som vil sikre kapasitet i midt-Norge. Denne forventes i drift fra 2015. Shell har vært i dialog med relevante myndigheter og Statnett om kraftbehovet, og vil fortsette denne dialogen i den videre prosjektplanleggingen for å holde seg videre oppdatert. Nærmere vurderinger knyttet til kraftforsyningssikkerhet i området som resultat av økt kraftbehov på Nyhamna vil bli belyst i konsekvensutredningen. Figur 3.3. Dagens og framtidig kraftbehov på Nyhamna. Side 16 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 3.4 Kostnader De totale investeringskostnadene for utvidelse av Ormen Lange prosessanlegget er estimert til omlag 5 milliarder norske kroner. 3.5 Prosjektgjennomføring og tidsplan Anleggsarbeidet på Nyhamna er planlagt å starte sommeren 2013 og vil vare ut året 2015. Oppstart og testing av de nye anleggene på Nyhamna er planlagt å være ferdig sommeren 2016. Planlagt start for gasseksport fra NSGI er i oktober 2016. 3.6 Tiltak for å redusere utslipp I henhold til IPPC-direktivet stilles det krav til at energien utnyttes effektivt og at best tilgjengelige teknikker (BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense forurensing. I forbindelse med utvidelsen på Nyhamna vil BAT-vurderinger gjennomføres og legges til grunn i alle faser av prosjektet. Resultat fra BAT-vurderingene vil bli redegjort for i konsekvensutredningen. Side 17 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 4 Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn De viktigste miljømessige konsekvensene som følge av utvidelsen av Ormen Lange landanlegg vil i hovedsak være knyttet til økt utslipp av kjølevann. Videre forventes mindre økte mengder utslipp til luft fra gassdrevet kraftgenererende utstyr og flyktige utslipp. En foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn er gitt i avsnittene under. 4.1 Utslipp til luft Etter at de nye kompressorene er satt i drift vil energibehovet på Nyhamna øke fra dagens nivå på 170 MW til 270-280 MW. Energien vil tas fra det lokale strømnettet og det vil derfor ikke bli endring i utslipp til luft fra kraftgenerering på anlegget sammenliknet med dagens situasjon på eksisterende landanlegg. Per i dag ventileres det ut gass (inkludert CO2) under håndtering av MEG på anlegget. Etter utvidelsen på anlegget vil utslippet øke noe, men vil fortsatt være innenfor dagens utslippstillatelse. Ulike alternativ har vært vurdert for å omdirigere gassen til lavtrykksfakkelen, men på bakgrunn av utslippets størrelse og kostnadene knyttet til de nødvendige endringene, er dagens praksis vurdert som BAT. Etter utvidelsen på anlegget vil CO2 utslippene øke med om lag 10 000 tonn per år (fra 57 700 til omlag 68 000 tonn), der utslipp fra brenngass utgjør hovedkilden. Dagens landanlegg slipper ut CO, CO2, NOx, CH4, nmVOC og SO2 etter utslippstillatelse gitt av Klif. Utslipp av drivhusgasser som CO2 og CH4 bidrar til global oppvarming mens utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser generelt kan påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av forurensende stoffer ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon og jord i landanleggets influensområde. Det er foreløpig ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra landanlegget har påvirket verken vegetasjonens artssammensetning eller det kjemiske innholdet i plantene siden oppstart av Ormen Lange landanlegget. Et eventuelt økt nedfall av stoffer kan heller ikke spores i plantene (Aarrestad et al., 2011). Kun marginale endringer i utslipp til luft forventes som følge av utvidelsen av Nyhamna og ingen negative konsekvenser er således forventet. Endringene i utslipp til luft vil bli beskrevet nærmere i konsekvensutredningen. Det vil diskuteres med Klif om det er behov for en endret utslippstillatelse for kvotepliktige utslipp som følge av den forventede økte prosesskapasiteten. 4.2 Utslipp til sjø Gassen fra 3. parts felt som tilknyttes anlegget via den nye NSGI-rørledningen vil inneholde metanol for dehydrering. Metanol vil derfor bli introdusert til det eksisterende vannbehandlingsanlegget på Nyhamna. Foreløpige studier viser at kapasiteten til vannbehandlingsanlegget er tilstrekkelig til å kunne behandle økte mengder organiske komponenter som f.eks. metanol. Effekten på vannbehandlingsanlegget vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Hovedendringen som følge av utvidelse av landanlegget er økte mengder kjølevann. Ved dagens landanlegg er utslippsgrenser for kjølevann 14 400 m3 per time, og resipienten skal ikke tilføres mer varme enn 175 MW. Videre skal kjølevannets temperatur ved utslipp ikke overstige 28,5 °C. I forbindelse med planleggingsarbeidet er det beregnet at inkludert endringene på anlegget vil en ha et utslipp på om lag 17 200 m3 kjølevann per time. Varmen som vil tilføres resipienten vil ligge på ca. 289 MW og kjølevannets temperatur vil ved utslipp til sjø øke med ca. 14 °C (Sintef, 2011). Oppdaterte Side 18 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 beregninger vil bli utført. Utslipp av kjølevann skjer i god avstand fra vanninntaket og i et område med god vannutskiftning. Miljøovervåkningen av kjølevannsutslippet fra det eksisterende landanlegget viser at de tidvis “høye” temperaturendringene grunnet kjølevannsutslippet, ikke har noen observerbar innvirkning på det marine miljøet på Nyhamna, verken i vannsøylen, strandsonen, i bløtbunn eller i sedimentene (DNV, 2010). Konsekvensene som er knyttet til et økt utslipp av kjølevann er derfor vurdert som små. Konsekvenser som skyldes et økt utslipp av kjølevann vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Som følge av det økte utslipp til sjø vil det bli søkt om en oppdatert utslippstillatelse fra anlegget. 4.3 Støy Landanlegget på Nyhamna ligger i et område som allerede er regulert til industriformål. Nærmeste bebyggelse finnes om lag 1 km unna landanlegget. I utbyggingsfasen vil det kunne bli noe bygge- og anleggsstøy i forbindelse med arbeidet på anlegget, samt ved anlegg av grøften for ilandføring av NSGI-rørledningen. Anleggsarbeidene på Nyhamna er planlagt utført fra sommeren 2013 og ut 2015. Det er også forventet noe støy knyttet til transport av utstyr og materialer inn til anlegget. Anleggsarbeider på Nyhamna vil medføre en del tungtransport på vei i forbindelse med leveranser til utbyggingsprosjektet, samt ferjebruk. Videre vil det i utbyggingsfasen være en økt aktivitet av båter og lektere som transporterer utstyr til anlegget og av rørleggings- eller steindumpingsfartøy. Det utvidede landanlegget vil utformes slik at støy i driftsfasen unngås og det forventes således ingen endring i forhold til dagens støybilde. Regelverket stiller strenge krav til støy både fra anlegg og industriell aktivitet. Som et minimum vil eksisterende krav til støy på Nyhamna måtte overholdes. Utover en periode med økt, forbigående støy knyttet til transport og anleggsarbeid forventes ikke negative konsekvenser som følge av utvidelse av Nyhamna. Konsekvenser knyttet til støy i anleggsfasen vil bli videre utredet i konsekvensutredningen. 4.4 Avfallshåndtering Alt avfall i anleggsfasen, inkludert farlig avfall, vil håndteres i henhold til gjeldende regelverk og interne retningslinjer for avfallshåndtering. Det er ikke forventet en økning av generert avfall i driftsfasen. Negative konsekvenser knyttet til avfallsgenerering forventes således ikke. 4.5 Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv Landskapet rundt Nyhamna er sammensatt av høye koller, myr, løvskog, barskog, dyrket mark, sandstrender, strandenger, svaberg, viker, skjær og nes. De planlagte utvidelsene vil skje inne på industriområdet. Utover en økt trafikkaktivitet i anleggsperioden er således konflikt med kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv ikke relevant. I forbindelse med landfall av rørledningen vil det bli behov for noe steindumping. Også landfall av rørledningen vil skje innenfor industriområdet og vil så langt som mulig tilbakeføres slik at landskapets karakter ikke endres. Side 19 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 4.6 Miljørisiko De planlagte utvidelsene innebærer at en økt mengde gass skal prosesseres i det utvidede Nyhamnaanlegget. Gass utgjør i hovedsak en sikkerhetsrisiko og det vil i neste fase av prosjektet gjennomføres kvantitative risikoanalyser knyttet til utvidelsene av landanlegget. Konklusjoner fra relevante vurderinger vil bli gjengitt i konsekvensutredningen. Sammenlignet med dagens situasjon vil mindre mengder kondensat bli behandlet etter utvidelsen av landanlegget. Videre vil det være mindre fartøyaktivitet knyttet til et lavere transportbehov og miljørisikoen vil derfor være lavere enn for dagens situasjon. Det vil bli gjennomført en oppdatert miljørisikoanalyse i forbindelse med utvidelse av landanlegget og resultatene vil presenteres i konsekvensutredningen. 4.7 Miljøovervåkning Et omfattende miljøovervåkningsprogram har pågått siden det eksisterende landanlegget ble bygget. Dette programmet innebærer overvåkning av: • hjorteviltstammen • oterpopulasjonen • vegetasjon • jord • biologi og kjemi i strandsonen • biologi og kjemi i sedimentene • fremmede arter • grunnvann Programmet anses som så robust at det samme overvåkningsprogrammet vil være dekkende etter utvidelse av Nyhamnaanlegget. Skulle modifikasjonene på landanlegget komme i konflikt med noen av de eksisterende overvåkningsbrønnene for grunnvann på land, vil nødvendige tiltak iverksettes for å sikre god kvalitet på miljøovervåkingen. 4.8 Samfunnsmessige virkninger Utvidelse av landanlegget vil gi oppdrag til lokale, regionale og nasjonale leverandører av varer og tjenester i utbyggingsfasen. Det vil også være et økt behov for arbeidskraft i utbyggingsfasen. Det vil ikke være behov for opprusting av veinettet eller nye arealer for å etablere nye brakkeområder. De samfunnsmessige virkningene vil bli belyst i konsekvensutredningen. I den videre planleggingsfasen vil det bli nærmere undersøkt om det er mulig å utnytte/gjenvinne spillvarmen fra kjølevannet. Resultater fra disse undersøkelsene vil presenteres i konsekvensutredningen. Side 20 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 5 Forslag til utredningsprogram På bakgrunn av de forventede virkningene av prosjektet foreslår operatøren at følgende tema skal beskrives og utredes i konsekvensutredningen: 5.1 • • • • • 5.2 • • 5.3 5.3.1 • • 5.3.2 • • • 5.3.3 • • • 5.3.4 • Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for tiltaket Prosjektbeskrivelse, herunder investeringer og driftsutgifter Tidsplan for gjennomføring av tiltaket Oversikt over nødvendige offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for gjennomføringen av utbyggingene Forholdet til offentlige planer og en beskrivelse de nødvendige tillatelsene som må innhentes Energiløsninger og kraftleveranse Kraft- og varmebehov, muligheter for energiøkonomisering på Nyhamna Dokumentere tilstrekkelig nettkapasitet og eventuelle virkninger for kraftsituasjonen i regionen Konsekvenser for miljø- og naturressurser Utslipp til luft Beskrivelse av forventede endringer i utslipp til luft fra Nyhamnaanlegget, og hvilke miljømessige virkninger som kan forventes Beskrivelse av mulige tiltak for å redusere utslipp Utslipp til sjø Beskrivelse av forventede endringer i utslipp av kjølevann til sjø fra Nyhamnaanlegget Vurdering av konsekvensene av økt utslipp av kjølevann på det marine miljø Eventuelle tiltak for å redusere utslipp / virkninger Støy Beskrivelse av forventet endring i støysituasjonen i området Forholdet til gjeldende støykrav (bebyggelse, arbeidsmiljø) Støyreduserende tiltak Akutte utslipp Vurdering av endringer i miljørisiko i anleggs- og driftsperiode, forebyggende tiltak samt beredskapstiltak Side 21 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 5.3.5 • • 5.4 5.4.1 • Leveranser av varer og tjenester Sysselsetting Konsekvenser for offentlig infrastruktur Beskrivelse av virkninger for kommunal infrastruktur, dersom relevant Beskrivelse av behov for sosiale og velferdsmessige tiltak i anleggsfasen 5.4.4 • • • Konsekvenser for samfunn Beskrivelse av bemanningsbehov i anleggs- og driftsfase 5.4.3 • • Beskrivelse av miljøovervåkningsprogrammer på Nyhamna Vurdering av i hvilken grad det er behov for endringer i miljøovervåkningsprogrammer som følge av utvidelsen på anlegget Beskrivelse av leveransemuligheter for norsk næringsliv i anleggs- og driftsfasen; omfang og type leveranser, bruk av lokale / regionale leverandører 5.4.2 • Miljøovervåkningsprogram Beredskap og ulykkesrisiko Beskrivelse av situasjonen i området i dag, jfr. eksisterende planer Beskrivelse av resultater fra oppdaterte risikoanalyser for anleggs- og driftsperiode Beskrivelse av risikoreduserende tiltak, herunder beredskapsmessige forhold Side 22 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning- Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Forkortelser AD BAT Klif kV MEG MRDB MW NSGI OED PAD PUD Sm3 TOC Arbeidsdepartementet Best tilgjengelige teknikker Klima- og forurensningsdirektoratet Kilovolt Monoetylenglykol Marin ressurs database Megawatt Norwegian Sea Gas Infrastructure Olje- og energidepartementet Plan for anlegg og drift Plan for utbygging og drift Standard kubikkmeter Totalt organisk karbon Side 23 av 24 Forslag til program for konsekvensutredning - Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Mars 2012 Referanser Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V., Stabbetorp, O. & Myklebost, H. 2011. Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg og Reservegasskraftverk på Nyhamna, Gossa. Overvåking av vegetasjon og jord – gjenanalyser og nyetablering av overvåkingsfelter i 2010 – NINA Rapport 690. 60 s. DNV, 2010. Environmental survey at Nyhamna 2010. Det Norske Veritas. Report No.2011-1149/ DNV Reg No.:/12LDRGC-6. Rev 01, 2011-10-10. Ormen Lange, 2002. Norsk Hydro, Ormen Lange konsekvensutredning landanlegg på Nyhamna. November 2002 Sintef, 2011. Cooling water discharge at Nyhamna, Aukra. Excess temperatures and intrusion depths. Additional simulations II. Report No. SINTEF F21435. SINTEF Materials and Chemistry. Marine Environmental Technology, 2011-12-06.
© Copyright 2024