Planbeskrivelse - Krødsherad kommune
Krodsherad kommune — - — - - /// - ----— —7 -- - -._ - -- OMRADEREGULERING FOR - - - - - ØVEDELAVNOREFJELLSKISENTER KRØDSHERAD (OMMIJNE — *--. . . -_\ ‘.‘ - S S —j,-- :z..:: L “ - 1’ ‘-‘ r -, .4 /_ I Utsitt onirde Al MaIestokk115OO - / Zz2 ; •.p:• , j4 :‘ fr, -- I- - L . - .- -. - , I. - . (\ I’ -—-— ---V .1, — --- . .. ______J_. — / .- .-- - . .--. —.‘.. .— I’ . I-..- rÇ Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. PLANBESKRIVELSE Planforslag 03.12.2010 Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 1.1 Formålet med planarbeidet 3 1.2 Planområdet og planmessige forutsetninger 3 1.3 Endringer i forhold til vedtatt kommunedelplan 4 1.4 Begrunnelser for endringer av eksisterende heiser og nye anlegg. Krav om detaljreguleringsplan for en del av området 5 1.5 6 1.5.1 1.6 2 Hovedskiløype fra Skistuaområdet og Norefjellstua opp mot Høgevarde Krysning alpinnedfart og turløype ved Bøeseter Sikringssone alpintvannreservoar Planens konsekvenser 2.1 Konsekvenser for landskap 8 9 10 10 2.1.1 Karakteristika ved landskapet i dag 10 2.1.2 Nye nedfarter 13 2.1.3 Nye heisanlegg 14 2.2 3 3 Friluftsliv Risiko og sårbarhet Krødsherad kommune 18 19 Områdereeulerine for Øvre del av Norefiell skisenter. 3 i INNLEDNING 1.1 Formålet med planarbeidet Områdereguleringsplanen for Øvre del av Norefjell Skisenter er et samarbeid mellom Norefjell Skisenter AS og Krødsherad kommune. Planarbeidet er samordnet med utarbeidelse av kommunedelpian for stier og løyper på Norefjell. Planprogrammet for områdereguleringsplanen ble fastsatt 25.3.2010. Områdereguleringen skal legge til rette for en bedre funksjonell sammenknytning av alpinanleggene i Bøeseterområdet med de eksisterende alpinanleggene øvre del av Norefjell, samt en generell oppdatering for fremtidens krav for slik type virksomhet. 1.2 Planområdet og planmessige forutsetninger Planområdet ligger hovedsakelig innenfor det området som i kommunedeiplanen for Norefjell er avsatt til “Byggeområde Alpinområde”, jfr 20-4 første ledd nr 1. i pbl fra 1985. Avgrensningen av planområdet med planbehov og endringer i forhold til gjeldende — kommunedelplan er vist i figur 2. V - V V V V’ ;‘. 4% - 1188 VZVV V V V F,,jotj / ‘V,’—,- Sudbe - S:fl5b, — :?‘“k- ‘V V / V’ ‘: « 2 tiaket - VVI ‘V ‘VI V6 ‘ J 4 J Figur 1. Utsnitt fra vedtatt kommunedelplan for NoreJïell. Krødsherad kommune I Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. Figur 2. Illustrasjon av avgrensning av planområde og endringer iforhold til gjeldende kommunedelplan. 1.3 Endringer i forhold til vedtatt kommunedeiplan. I hovedsak omfatter områdereguleringen byggeområde alpinformål i gjeldende kommune delpian for Norefjell. På noen områder er arealene noe justert i forhold til LNF-formålet. Alpinområdet er utvidet i et relativt lite trekantformet område sør for Ravnås for å ha rom for alpinnedfart fra Ravnås i retning Bøeseteranlegget og en forlenget heis fra Krødsherad kommune 4 Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. 5 Bøeseteranlegget i retning Ravnås (denne heisen er planlagt plassert innenfor det arealet som i kommunedelpianen for Norefjell allerede er avsatt til byggeområde for alpinanlegg). Utvidelsen ved Ravnås består i at avgrensingslinjen mot LNF er rettet ut slik at utvidelsen på det meste er ca. 70 meter og har en smal trekantform jf figur 2. I området på sør-østsiden av Bøeseterheisen, er “alpinområdet” (dvs en forbindelsesløype til alpinanlegget) forskjøvet nederst i samsvar med eksisterende situasjon. — Ellers er alpinområdet innskrenket som følge av at plangrensa i godkjent reguleringsplan for område H6 er utvidet mot nord. 1.4 Begrunnelser for endringer av eksisterende heiser og nye anlegg. Krav om detaljreguleringsplan for en del av området. Fra toppen av den eksisterende Bøeseterheisen er det for lite fall til at alpinløpere, og særlig brettkjørere, naturlig kan komme bort til alpinanleggene både ved Ravnås og ved Norefjellstua. Ved å anlegge en heis ved den eksisterende Bøeseterheisen som går ca 400 m lenger opp i fjellsida i retning Ravnås, vil en oppnå en bedre sammenknytning. - I tillegg ønsker Norefjell Skisenter et anlegg som ved dårlig vær (vind og tåke) kan binde sammen alpinanleggene ved hhv Skistua og Bøesetra. Norefjell Skisenter planlegger et skitrekk og nedfarter ca 200 m vest for Brennberga som ender ca 200 m nordvest for toppstasjonen på Øvre toseter skiheis. Selv om dette vil ligge innfor areal som i kommunedelplanen er avsatt til alpinformål, er ikke grunneierne enig i heis i dette området. I denne områdereguleringsplanen er derfor dette området (A2) avmerket med skravur med krav om det skal utarbeides en egen detaljreguleringsplan hvor ulike hensyn kan avveies før det eventuelt kan skje noe i området. Dette for blant annet å få konkrete avklaringer i forhold til nye heiser/nedfarter med tanke på hvilke områder/behov den enkelte heis skal dekke og sammenheng med framtidige heisforbindelser og alpinløyper og turløyper nedenfor, og støy i forhold til Hyttefelt H6. Krødsherad kommune Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. 6 1.5 Hovedskiløype fra Skistuaområdet og Norefjellstua opp mot Høgevarde. I dag starter hovedskiløypa fra Norefjellstuaområdet opp mot Høgevarde på toppen av Fjeilheisen. Dette gir krysninger mellom alpint og turskiløpere som innebærer sikkerhets utfordringer og er en funksjonell utfordring i forhold til drift av alpinanleggene. I området er sammenblandingen av ulike brukergrupper et sikkerhetsmessig problem for driverne av Skisenteret som er ansvarlig for sikkerheten i området.(Alpinløpere i nedfart i forhold til turløpere oppover med barn og hunder). Økte krav gjennom sikkerhetsforskrifter vil forsterke behovet for en god funksjonsdeling mellom alpint og turløpere. Skisenteret regner med at det i fremtiden vil komme enda strengere sikkerhetskrav for anlegg som dette. RAVNAS / . .4 HOTELL \ V . . -\ •1N% .) Figur 3. Dagens situasjon.. Adkomst til fjellet i retning Høgevarde fra Skistua og Narejjellstuaområdet via ‘Fjel1heisen’ Norefjell skisenter foreslår derfor at hovedskiturløypa merkes til å følge Midtre Djupsjøløype, Johans løype og videre inn på Øvre DjupsjØløype, og stige opp til fjellet etter å ha passert Bøeseterheisen som vist i figur 4 på neste side. Dvs oppstigning til fjellet tilsvarende den traseen som allerede har blitt benyttet sist sesong. Et alternativ for turskiløpere er å starte ved toppen av skiheisen på Ravnås, slik som i dag, dvs at turskiløpere bruker heisen opp til Ravnås for videre tur innover fjellet. Med omlegging av skiløypa fra området ved toppen av “Fjellheisen” til Høgevarde, vil en ha redusert krysningsproblemer mellom turtrafikk oppover og alpinløpere nedover på en lengre strekning. Krødsherad kommune Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. 7 HA V HA V ‘ . \ ‘ ‘ ss fl ‘5 s4. - .. HOrELL \\ I “— •-I ‘—- - I • Figur 4. Norefjell Skisenters forslag til adkomst til fjellet i retning Høgevarde fra Skistua. Det er imidlertid under planprosessen kommet sterke signaler fra politikere og grunneiere at det i tillegg må være en turskiløype fra Norefjellstuaområdet og opp ved den gamle “Mannekengen” videre langs fjeliryggen i retning mot Høgevarde slik som vist i figur 5 nedenfor. , \ Figur 5. Kommunens forslag til hovedskiturløyper til fjellet i retning Høgevarde.. Krødsherad kommune Områderegulering for øvre del av Noreflell skisenter. 8 I forslaget fra Norefjell Skisenter er ikke traseen tegnet inn. På grunn av sikkerhets utfordring med å blande alpinnedfarter og skiløyper ønsker de ikke den nye traseen. Traseen for skiløypa fra Norefjellstuaområde vil på det nederste delen bli ganske bratt. (Ved “Mannekengen”.) Videre oppover på den slake fjellryggen er traseen plassert ut i fra eksisterende og framtidige alpinnedfarter og heiser. Krysningspunktene med alpinnedfartene er lagt på steder hvor alpinløpere vil ha minst mulig fart. Første krysningspunkt vil være rett på oversiden av Øvre toseterheis hvor det er ganske flatt og løypa følger lokale terrengforhold. Det andre vil ligge Øst for planlagt ny Bøeseterheis på sørvestsiden av Ravnås. Krysningen vil også her ligge åpent, med god sikt og hvor alpinløpere fra planlagt ny Bøeseterheis ennå ikke har fått høy fart. En stor del av løypa vil være relativt vindutsatt slik at snøforholdene er varierende, noen steder legger snøen seg, mens andre steder er det ofte bart. Ved plasseringen av denne turløypetraseen har man derfor forsøkt å ta hensyn til dette. Det har vært befaring med lokalkjente som kjenner snøforholdene og gjort innmåling i terrenget hvor traseen bør gå. 1.5.1 Krysning alpinnedfart og turløype ved BØeseter En forbindelsesløype mellom den eksisterende alpinbakken ved BØeseterheisen og den nye alpinbakken ned til Bøesetermyra krysser Øvre Djupsjøløype. Alpinløypa ved B’ Fra heis fra Boesetermyra øvre Djupsjoloype Forbindelse til alpinbakke ned til Bøesetermyra Figur 6. Sted med krysn ing av øvre Djupsjøløype ogforbindelsesløypa mellom olpin bakken ved Bøeseterheisen og alpinbokken ned til Bøesetermyra. Krødsherad kommune Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. Her er det grantrær som står på en slik måte at farten bremses for alpinløpere som skal fra den ene bakken til den andre. Ved krysningsområdet kan det i tillegg settes opp en sluse som senker farten på alpinløpere. Dette krysningsområdet ligger innenfor reguleringsplan for BØeseter. 1.6 Sikringssone alpint van nreservoar Sikringssone for framtidig vannreservoar til snøkanonanlegg er vist som hensynssone i områdereguleringsplanen. Krødsherad kommune 0 Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. 10 2 PLANENS KONSEKVENSER Konsekvensene av planen er vurdert i forhold til dagens situasjon. I forhold til fastsatt planprogram er det to hovedtema som skal vektlegges særskilt: — — Konsekvenser for friluftsliv knyttet til konkrete konfliktpunkter (krysning alpin og turløyper). Landskapsmessige konsekvenser. Planområdet utgjør i hovedsak arealer for “alpinformål” i gjeldende kommunedelplan og har ikke konsekvenser for biologisk mangfold i forhold til dagens situasjon. Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, har i uttalelse til planprogrammet pekt på at planområdet må utredes mht automatisk fredede og nyere tids kulturminner. Det er liten sannsynlighet for funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. På grunn av kapasitet og de begrensninger vinteren setter, vil det bli gjennomført en utredning av automatiske fredete kulturminner tidlig sommer 2011. Dersom planen skulle berøre automatisk fredede kulturminner, vil dette bli tatt opp ved andre gangs behandling av planforslaget. For området A2 vil utredning av automatiske fredete kulturminner bli foretatt i forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan. 2.1 Konsekvenser for landskap 2.1.1 Karakteristika ved landskapet i dag De nederste partiene i planområdet ligger dels i granskog (i Bøesetersiden) og i åpen granskog. Det er snaufjell over ca. 1000 meter på Bøesetersiden og 880 meter på østsiden mot Krøderfjorden. Dagens alpinanlegg fra Norefjellstua mot Ravnås ligger i et snaufjellområde med lite og ingen trevegetasjon, mens løypene ned fra Norefjellstua og ved Bøeseterheisen går i granskog, til - dels åpen granskog. Fra avstand er det alpinløypene nede i skogsterrenget som er mest synlig i landskapet. Om vinteren som hvite brede renner i skogsidene, og om sommeren som åpne “grønne” renner, ikke ulikt myrområder, og kanskje mer beitemark fordi løypetraseene er behandlet og gras kledd. - I figur 7 er det vist utsnitt fra en overordnet analyse av landskapstrekkene i området. Analysene viser hovedtrekkene før utbygging av BØeseter hotell, og må sees i sammenheng med den funksjonelle hovedinndelingen området har i dag jf. figur 8. Krødsherad kommune Områderepulerin for øvre del av Norefiell skisenter. Krodsherad kommune - 11 Kommunedelpian Noretjell LANDSKAPSBILDET: Karakteristiske landskapstrekk og landskapets sårbarhet Landskaps analyse Tegnforklaring ylodranat rk 9 T.irb. — Lrraokaparrnr Landskapets sårbarhet \‘.\\ 0,0000 ny Bekoç kannur.d04p.n TongaoUany5ot Sorbartiardeirop Saotoliol ar oSrbai mat reimiorn innarop ‘.5 Unorarhar CJak,dora rror kroda-or, er 000., mat 1,00,00 pnrrnrtrrg not 0010,, p.g 0 0i kisilaNor Mrddoka 0000,1 t.rdokop Sirrjmparnr00 LaUVekOg —+--,-+ Sldhoa Sk00kk Dyrira mark 111111 rkioflrk.r .i,rkarr tarrendiomi rearriarr rarrarirko.rrr,kdl Myr — OASrrrka earbonl landokap Gan.noyo.10nomaoad. — 050000 oOrbsinC — *0,aQOOrdO sarbadror Måleetnkk 135000 Ekondarrorro 20 mote, Figur 7. Overordnet lundskapsanalyse. Kilde: Kommunedelplan for Norellell 2004. Krødsherad kommune OmråderegulerinR for øvre del av Norefiell skisenter. 12 Figur 8. Oversikt Worefjellfriluftsmork og ovgrensningen mellom aktiv side der ffsisk aktivitet knyttet til olpin, sykling mv dominerer, og stille side der det tradisjonelle friluftslivet dominerer Norejjellfriluftsmork er vistmed grønn farge. Kilde: Konsekvensutredning for Bøeseter Fjellondsby, Asplon ViokAS 2005). Krødsherad kommune Områderegulering for øvre del av NorefeIl skisenter. 13 2.1.2 Nye nedfarter Nye nedfarter vil, med noen mindre justeringer, bli etablert innenfor områder som er satt av til “alpinområde/skianlegg” i gjeldende kommunedeiplan jf figur 2. Løypene på snaufjellet er generelt vanskelig å se på avstand både om vinteren og sommeren. Nede i skogsbeltet vil alpinanleggene sees som åpne partier, på samme måte som åpne myrområder. Etablering av nye nedfarter innenfor områder satt av til alpinformål vil ikke ha vesentlige konsekvenser for landskapet i forhold til dagens situasjon. (Jf figur 9 og figur 13.) Figur 9. Alpinbakkene med Bøeseterheisen på sommerstid (flybilde 2005). Krødsherad kommune Områderegulering for Øvre del av Norefiell skisenter. 14 2.1.3 Nye heisanlegg Innenfor eksisterende byggeområde og heisstruktur vil gamle heiser bli erstattet og flyttet etter behov. Dette gir ingen vesentlige virkninger i forhold til dagens situasjon. T. Figur 10. Heistrase opp til Ravnås. Figur 11. øvre del dagens Bøeseterheis. Krødsherad kommune I.’ i Områdereu1ering for Øvre del av Norefjell skisenter. 15 ‘ - - Figur 12. Alpinbakke ned mot Bøeseter. Ved dagens Bøeseterheis blir det bygget en ny heis parallelt med eksisterende som går opp mot Ravnås. Toppen av denne heisen vil ligge noe mer visuelt eksponert fordi den ligger på en høyderygg. Figur 13. Ny Bøeseterheis vist med stiplet rød linje. }Crødsherad kommune Områderegulerine for Øvre del av Norefiell skisenter. 16 I figurene 14 og 15 er det vist en innsynsanalyse mot den nye heisen fra Augunshaug og Danserfiata. Figur 14. Ny Beøseterheis Augunshaug. — innsyn fra Augunshaug. Grønn farge markerer områder med innsyn fra ståsted ved Innsynsanalysen viser at områdene ved toppen av den nye heisen vil først være synlig fra de høyeste partiene på Augunshaug. Her er imidlertid avstanden såpass stor at mastene bare vil skimtes. Samtidig er utsynet og Iandskapsrommet svært vidt. Opplevelsen av mastene vil derfor være perifer. Krødsherad kommune Områderegulering for Øvre del av Norefjell skisenter. Figur 15. Ny Bøeseterheis Dansarfalto. — innsyn fra Dansarfiata. Grønn farge markerer områder med Innsyn fra ståsted ved Fra Danserfiata vil arealene mastene ligger på ikke synes, og man kan skimte toppen av mastene i de Øverste delene av heisen når man nærmere seg alpinområdene. En vil her nærme seg “Norefjells aktive side” der det er alpinanlegg og nedfarter. Krødsherad kommune 17 Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. 18 Skitrekkene/heisene med sine stålmaster og valere er vanskelig å se på avstand, og gjør lite av seg i landskapet. De nye nedfartsløypene og skiheisene som er vist i denne områdereguleringsplanen, ligger i områder hvor det i dag er nedfarter og skiheiser, eller ligger på samme måte i forhold til landskapet. Samlet sett er konsekvensene for landskapet små/begrensede i forhold til dagens situasjon. 2.2 Friluftsliv De viktigste konsekvensene for friluftslivet er knyttet til konfliktpunktene og løsningene mellom alpint og turløyper. Planforslaget viser ny hovedskiturløype opp fra Norefjellstua området, den som i dag går fra toppen av Fjellheisen og opp mot Høgevarde. Tilgrensende kommunedelplanforslag viser i tillegg til hovedskiløype fra Øvre Djupsjøløype, men som ligger utenfor dette planområdet. jf løsningsbeskrivelse i kapittel 1.5 I tabell 1 er det gitt en oversikt over de viktigste virkningene av omleggingen. Tema Konsekvenser Opplevd sikkerhet mht krysning alpinløyper + — Positivt ved bruk av alternativ øvre Alternativ med øvre Djupsjøløype vil gi ett krysningspunkt ved Bøeseter der det kan gjøres tiltak for kontrollert Djupsjøløype krysning, i motsetning til flere krysninger i dagens situasjon og ved valg av løype opp fra Norefjellstua hvor løypa vil gå i samme område som alpinnedfart, Negativt ved bruk av løype fra Norefjellstua Turopplevelse DI- Ingen vesentlige konsekvenser Både dagens løsning og nye løsninger vil gi en god turopplevelse. I dagens løsning og ved bruk av løypa opp fra Norefjellstuaområdet vil en komme ‘raskere” til ells enn ved bruk av øvre Djupsjøløype, noe som for mange er vesentlig. Traselengde og stigningsforhold 0 Ingen vesentlige konsekvenser Alle traseene har akseptable stigningsforhold, men slkiløype opp fra Norefjellstua får en bratt stigning i starten. Alternativ med øvre Djupsjøløype er noe lengre. Tilgjengelighet +1 Positive /Negative øvre Djupsjøløype har tilgjengelighet til løypa fra ny stor hovedparkehng for turutfart ved Bøeseter. Det er ikke areal til parkedngsplasser i Norefjellstuaområdet. Dette kan skape konflikter. Alpindrift Endring av innarbeidet atkomstrute til fjellet Tabell i Oversikt konsekvenser til Høgevarde. — + — Negativ Turskiløype opp fra Norefjellstuaområdet vil være ugunstig for drift av alpinanleggene. Postivt Løypa opp fra Noreellstuaområdet vil ikke endre gammel innarbeidet atkomstrute til fjellet, men ved at alternativet opp fra øvre Djupsjøløype foreligger vil flere bruke denne og trafikken fordeles.. endret atkomstløype av hovedskiturløypa fra Fjeilheisen (ved Norefjellstua-om rådet) Samlet sett vil de negative konsekvensene med hensyn til sikkerhet bli redusert ved at det vil være to alternative hovedskiløyper til fjells i retning Høgevarde. Krødsherad kommune Områdereeulerine for øvre del av Norefiell skisenter. 19 3 RISIKO OG SÅRBARHET Alle reguleringsplaner skal ha risiko og sårbarhetsanalyse jf § 4-3 i plan- og bygningsloven. I oversikten nedenfor er det gjort en systematisk gjennomgang av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer som følge av områdereguleringspianen. Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak NATURFARER 1. Snø eller steinskred Nei 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Nei 3. Flom i vann, elvlbekk herunder lukket bekk. Nei 4. Er områdene spesielt vindutsatt? Ja 5. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Nei De høyereliggende delene av områderegulenng ligger i tjellområder som er kraftig vindutsatt. Det er innarbeidet rutiner for stenging av heis ved sterk vind. MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER 6. Krysning alpin og turlangrenn Ja 7. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? Nei 8. Vil utilsiktedelukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? Nei 9. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: — — — Elektrisitet Ja Teletjenester Nei Vannforsyning Nei Krødsherad kommune Den innregulerte hovedskiløypa fra Norefjellstuaområdet vil medføre en risiko for ulykker ved krysning tur alpint. Risikoen reduseres noe ved at det også etableres en hovedskiløype til Høgevarde opp fra øvre Djupsjøløype slik at trafikken blir spredt/fordelt. Drift av heissystem. Rutiner er innarbeidet i tilnytning til eksisterende anlegg. Områderegulering for øvre del av Norefjell skisenter. — Renovasjonlspillvann 20 Nei 10. Dersom det går høyspentlinjer vedlgjennom området: — — Fare for påvirkning av magnetiske felt. Nei Spesiell klatrefare i master Nei 11. Spesielle farer ved bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Nei 12. Brannberedskap Nei 13. Regulerte vannmagasin som må sikres Ja 14. Regulerte vannmagasin med fare for dambrudd Nei Krav om sikng er fastsatt i tilknytning til tillatelse gitt 20.04.2010. Gfr. Sakspapirene) TIDLIGERE BRUK 15. Er området påvirketlforurenset fra tidligere virksomhet Nei 1JLOVLIG VIRKSOMHET 16. Sabotasje og terrorhandlinger Nei Tabell 2. Risiko og sårbarhetsanalyse samlet gjennomgang. — Mange forhold knyttet til samfunnssikkerhet er innarbeidet i dagens drift av skisenteret. Avdekkede farer kan ivaretas ved tiltak og er dels innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Krødsherad kommune
© Copyright 2024