BALLANGEN KOMMUNE
BALLANGEN KOMMUNE Merknadshefte til 1. høring Kommuneplan for Ballangen 2010-2020 – Arealdelen Vedlegg 6 Silvio Krieger 2.4.2012 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 Innhold 1. Sammendrag ................................................................................................... 3 2. Innledning ....................................................................................................... 3 3. Merknader mottatt ved offentlig ettersyn pluss kommentar fra Ballangen kommune... 4 3.1. Merknader fra offentlige .............................................................................. 5 3.1.1. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).... 5 3.1.2. Nordland Fylkeskommune ...................................................................... 6 3.1.3. Statens vegvesen (SSV), Region nord ................................................... 12 3.1.4. Forsvarsbygg ..................................................................................... 15 3.1.5. Reindriftsforvaltning Nordland .............................................................. 16 3.1.6. Statskog ........................................................................................... 19 3.1.7. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ......................................... 20 3.1.8. Statens kartverk (Bodø) ...................................................................... 25 3.2. Merknader fra private, selskap, lag, interessegrupper og foreninger ................. 25 3.2.1. Ofoten Frifluftsråd .............................................................................. 25 3.2.2. Nordland Fylkes Fiskarlag .................................................................... 26 3.2.3. Nils A. Fossheim ................................................................................. 27 3.2.4. Valle utmarkslag ................................................................................ 27 3.2.5. Ballangen sjøfarm as........................................................................... 29 3.2.6. Ballangen energi as ............................................................................ 30 3.2.7. Ballangen sameforening ...................................................................... 30 3.2.8. Korshamn Adventure AS...................................................................... 30 3.2.9. Pippira Siida AS.................................................................................. 31 3.2.10. Astrid Stokvold ................................................................................. 31 3.2.11. Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen ................................................... 31 Vedlegg nummer 9: Alle innkomne brev Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 2 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 1. Sammendrag Det er kommet inn merknader fra offentlige myndigheter som har ført til endringer i planforslaget. Offentlige - Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) - Nordland Fylkeskommune - Statens vegvesen - Reindriftsforvaltning - Statskog - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Statens kartverk i Bodø Private - Ofoten Friluftsråd - Nordland Fylkes Fiskarlag - Ballangen Sjøfarm as - Ballangen Energi as - Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen og - Pippira Siida as har ført til endringer i planforslaget. Endringer og kommentarer er dokumentert i kapitel 3. 2. Innledning Forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 pluss kystsonedel ble i henhold til Planog bygningslovens § 11-14 sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 8. juli 2011 – 19. august 2011 på følgende steder: - Ballangen kommune, rådhuset - Ballangen folkebibliotek - Internett: http://ballangen.kommune.no Høring/offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Fremover. Planforslaget ble samtidig sendt ut på høring til offentlige myndigheter og rettighetshavere/interessegrupper. Noen myndigheter fikk fristen forlenget inntil 2-4 uker. Det er i perioden med høring og offentlig ettersyn mottatt merknader fra i alt 8 offentlige myndigheter: - Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Nordland Fylkeskommune Statens vegvesen Forsvarsbygg Reindriftsforvaltning Statskog Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statens kartverk i Bodø I samme periode er det kommet inn merknader fra 11 private eller interessegrupper: - Ofoten Friluftsråd Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 3 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 - Nordland Fylkes Fiskarlag Nils A. Fossheim Kenneth Amundsen (Leder Valle utmarkslag) Ballangen sjøfarm as Ballangen energi as Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen Ballangen sameforening Korshamn Adventure as Pippira Siida as og Astrid Stokvold Ut fra dette var det en del telefonsamtaler eller personlige oppmøter som ikke tas til følge hvis merknad ikke ble levert skriftlig i etterkant. Ballangen kommune har laget denne oppsummeringen av innkomne merknader (merknadshefte) og foretatt justeringer av planforslaget for videre behandling og andre gangs høring. Kommunens endelige vedtak kan ikke påklages iht. Plan- og bygningslovens § 11-15. 3. Merknader mottatt ved offentlig kommentar fra Ballangen kommune ettersyn pluss I dette kapitlet redegjøres det detaljert for alle innkomne merknader. Det er skrevet et sammendrag av alle merknader etterfulgt av Ballangen kommune sine kommentarer til disse. Dersom merknaden omhandler konkrete forhold som det er tatt standpunkt til, vil det framgå om merknaden er tatt til følge eller ikke. Alle merknader som ble levert innenfor fristen er tatt med i sin helhet som samlet vedlegg nummer 9. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 4 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 3.1. Merknader fra offentlige 3.1.1. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: […] Vi registrerer at det er avsatt to områder for råstoffutvinning på arealplankartet; Arnesfjellet og Hekkelstrand. Sistnevnte råstoffområde utgjør mindre areal enn utbredelsen av dagbruddet og bør etter vår vurdering utvides betydelig. I tillegg til eksisterende bruddareal bør området for råstoffutvinning omfatte mer av konsesjonsarealet, for å gi rom for gjenåpning og videre uttak i dagbruddet, som ifølge Franzefoss Miljøkalk AS kan bli aktuelt. Forekomsten er nasjonalt viktig og virksomheten gir flere arbeidsplasser. Tatt til følge. I tekstdelen nevner kommunen at også Djupdalsåsen er område for råstoffutvinning. Vi kan imidlertid ikke se at dette er avmerket som råstoffområde på arealplankartet, og ber at det gjøres, slik at arealformålet blir i samsvar med den faktiske bruken av området. Tatt til følge. Det samme gjelder grusuttak som nevnes i Efjord, og eventuelle andre uttak som skal videreføres i kommunen. Ikke tatt til følge. Uttaksområdet var avmerket med feil farge. Dette er rettet. Uttaksmengde ansees som ubetydelig, og området er for lite til å avmerke på kartet. DMF ser det som viktig at gode forekomster av mineralressurser, verdivurdert som viktig eller meget viktig av NGU, i størst mulig grad settes av som områder for råstoffutvinning i overordnet arealplan. Dette for å hindre nedbygging av forekomstene og sikre tilgangen ti disse i nåtid eller framtid. Deriblant vil vi nevne Råndalen kvartsforekomst, som ifølge opplysninger fra NGU er en forekomst av svært god kvalitet. NGU kan gi nærmere opplysninger om forekomstene. Tatt til følge. Noe av det Ballangen kommune foreslår å innlemme gjennom reguleringsplan for masseuttak mener DMF er uheldig og anbefaler endringer i teksten. Vi vil minne om at DMF gjennom mineralloven vil kreve inn driftsplan og føre tilsyn med uttak av mineralforekomster der samlet uttaksvolum er over 10 000 m³. Mindre uttak er meldepliktige. Detaljene innenfor uttaksområdet, som etappeinndeling og istandsetting, bestemmes i stor grad av beskaffenheten til den geologiske ressursen, uttaksmåten, topografien og størrelsen på arealet. Disse forholdene ses i sammenheng når driftsplanen skal utarbeides. Reguleringsplanen bør etter vår vurdering avgrenses til å sette de ytre rammene for uttaket, som arealavgrensning og miljøvilkår, dessuten konkretisere ønsket etterbruk av uttaksområdet. Dersom det ikke er spesielle grunner for det, bør det også unngås å sette tidsbegrensninger på driftsperioden. Tatt til følge. Ifølge mineralloven kreves også driftskonsesjon for alle masseuttak over 10 000 m³. Når det gjelder opprydding og sikring vil DMF pålegge de fleste av dem som driver på mineralforekomster å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak og istandsettingstiltak. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Ballangen kommune henter inn opplysninger fra NGU om viktige eller meget viktige verdivurderte råstoffområder på kommunens grunn. Hvis vi får det som SOSI-informasjon, kan vi avsette disse områdene som hensynssoner for framtidig råstoffuttak. KPA, del 1, punkt 4.1.7. Råstoffutvinning endres til: Uttak av mineralske råstoffer styres gjennom mineralloven med tilhørende foreskrifter (jfr. http://www.dirmin.no). Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) krever gjennom mineralloven driftsplan og fører tilsyn med uttak som er meldepliktige. Den nøyaktige utformingen av driftsplanen er i stor grad avhengig av beskaffenheten til den geologiske ressursen, uttaksmåten, topografien og størrelsen på arealet. Disse forholdene ses i sammenheng når driftsplanen skal utarbeides. Når Ballangen kommune framsetter krav om reguleringsplan, skal denne avsette de ytre rammene for uttaket, som arealavgrensning og miljøvilkår og dessuten konkretisere ønsket etterbruk av uttaksområdet. Bare når det foreligger spesielle grunner skal det settes tidsbegrensninger for driften. Når det gjelder masseuttak over 10 000 m³, er framtidig opprydding og sikring nesten alltid økonomisk sikret gjennom DMFs driftskonsesjon. 5 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 3.1.2. Nordland Fylkeskommune Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Fylkeskommunen ser at kommunen har tatt gode grep for å ta hensyn til nasjonale og regionale utfordringer gjennom å legge føringer for en mer ressursvennlig utvikling og forvaltning av kommunens arealer. Ingen kommentar. Byggeskikk Kommunen ønsker å legge til rette for høy estetisk kvalitet ved utbygging. Detter er tråd med fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer […]. I forslag til bestemmelser skal tiltak utformes arkitektonisk med bakgrunn i stedets tradisjonelle byggskikk. Fylkeskommunen støtter kommunen i å ha høyt fokus på byggeskikk gjennom planog byggesaksbehandling […]. Forslag til retningslinjer er vage på hva begrepet tradisjonell byggeskikk innebærer […], men kommunen anbefales å også legge til rette for at bygninger som uttrykker vår samtid kan tillates. Kommunen kan blant annet lage retningslinjer på volum og bebyggelsesstruktur slik at også ny arkitektur finner sin plass i ballangssamfunnet. En omforent forståelse av hva som omfattes av begrepet god byggeskikk i Ballangen, er både ressursbesparende for byggesaksbehandlingen og forutsibart for innbyggere. Vi vil anbefale at kommunen spesifiserer hva byggeskikk er nærmere – med foto og eksempler på bygg og tilbygg. Kommunen må analysere stedenes arkitektoniske kvaliteter, og ta avgjørelser på hva som er ønskelig å videreføre, og hva som må unngås. Nordland fylkeskommune ber kommunen vurdere om det bør utarbeides temaplan eller veileder på god byggeskikk. En byggeskikkveileder kan også omfatte hvordan fortetting best kan løses hvordan fritidsbebyggelsen best kan tilpasses i omgivelsene. Fylkeskommunen ser at en kommune på Ballangens størrelse og tilgjengelige planressurser er begrenset. Er det mulig å utvikle et planfaglig samarbeide med kommuner i regionen? For å hjelpe kommunene i arbeidet med å sikre arbeidet med god byggeskikk er det utarbeidet et samordningsverktøy for estetikk og byggeskikk, se link for mer informasjon: http://www.husbanken.no/byggeskikk/byggeskikknokkel/ Tatt til følge. KPA, del 2 supplert med: § 1.19. Byggeskikk og estetikk Med byggeskikk menes det måter å bygge hus på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand. Byggemåten skal tilpasses til område, til tidsrom, en region, en nasjon eller en kultur. For eksempel skal møneretning, takhøyde, takform, takmaterial, takvinkel, materialvalg og fargevalg avstemmes med kjente og gode eksempler i nærheten av byggeområdet. Med estetikk menes det at bygningen er godt tilpasset eksisterende byggeområde mht. byggevolum, plassering på tomt, fargevalg og synlige landskapselementer. Begge deler, byggeskikk og estetikk, skal forhindre dårlig byggemåte og utforming som setter ned kvaliteten i et område og som kan skape konflikter i lang tid. Ballangen kommune utarbeider et egen veileder for ”God byggeskikk”. Det tillates moderne arkitektur så langt bygningen blir ikke dominerende i området og byggemåte og estetikk fører til en kvalitetsmessig oppgradering. Planutvalget avgjør senere om Ballangen kommune skal utarbeide et egen temaplan eller veileder på ”God byggeskikk”. Nordland fylkeskommune oppfordrer kommunen å utarbeide gode estetikkbestemmelser for å sikre god kvalitet i de bygde omgivelser. Fortetting Fortetting har positive sider sett i sammenheng med at det kan medføre mindre press på urørte naturområder og redusert behovet for bygging av ny infrastruktur. På den annen siden kan fortetting medføre negative ringvirkninger på omgivelseskvalitetene. Ved fortetting settes ofte grønne områder (friområder, park) og barn og unges interesser (leke- og oppholdsarealer) under sterkt utbyggingspress. Fylkesting ønsker at fortetting skal skje med høy kvalitet, og ikke medfører nedbygging av viktige områder for barn og unge. Fylkeskommunen ber kommunen å vurdere hvilke kriterier som er forenelig med god fortetting i kommunen. Dette kan løses med kommunedelplan, temakart eller utarbeidelse av en veileder. Friluftsområder […] Hvis kommunen ønsker å legge til rette for utbygging i friluftsområder må kommunen kartlegge alle friluftsområder, for så å velge ut de områdene som best er Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Ikke tatt til følge. Ballangen kommune har ivaretatt fortettingsulemper. For eksempel må tomt ha en minstestørrelse på 500 m² og en BYA på 30 %. Dette betyr at 70 % av arealet bør være ikke bebygd. Samtidig settes krav om hensynet til barn og unge i KPA, del 2, § 1.9. Hensynet til barn og unge og § 1.10. Uteoppholdsarealer. Her stiller kommunen krav om at ”det legges til rette for gode lekemuligheter/felles uteoppholdsplasser […] Men fortettingsområdet skal beholde sitt særegne preg. ”I nye boligområder og ved fortetting/endringer i eksisterende boligområder stilles følgende minstekrav til uteoppholdsarealer:[…] (jfr. 1.10 i KPA, del 2). Ikke tatt til følge. Dette blir omtalt i KPA, del 1, punkt 4.1.6 Fritids- og turistformål, tiltak: 6 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 egnet for utbygging. Fylkeskommunen er oppmerksom på at Ofoten friluftsråd skal kartlegge friluftsområdene i Ballangen. Med bakgrunn i at friluftsområdene skal kartlegges oppfordres kommunen til å lage en kommunedelplan eller temakart på tema friluftsområder. ”I samarbeid med Ofoten friluftsråd skal alle kommunene i Ofoten foreta en kartlegging og verdifastsetting av viktige frilufts- og fritidsområder. For Ballangen kommune er dette stipulert med oppstart i 2012. Denne kartleggingen vil bli lagt under FANT-planen ved neste rullering”. Forslag til bestemmelser og retningslinjer § 1.7 Rekkefølgebestemmelser Endres til punkt B til: Nye store byggeområder skal planlegges, ikke bør planlegges med en gang- og sykkelsti. Tatt til følge. Forslag til bestemmelser og retningslinjer § 1.8 Universell utforming Nye områder eller boliger i eksisterende boligområder skal ikke bebygges hvis tiltak trenger store terrenginngrep for å legge til rette for tilgjengelighet for alle (universell utforming). Tatt til følge. Forslag til bestemmelser og retningslinjer § 1.9 Hensynet til barn og unge I fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer skal barn og unge være premissgiver for planlegging i kommunene. En mulig måte å sikre barn og unges interesser blir integrert i den videre planleggingen er å utføre digital barnetråkk. Digitalt barnetråkk er en registreringsmetode der barn og unges bruk av områder blir kartlagt. Denne informasjonen kan så danne grunnlag for planleggingen. Se http://www.statkart.no/Norge_digitalt/Norsk/Prosjekter/Bar netrakk/ for mer informasjon. Ikke tatt til følge. Barnas talsperson og ungdomsrådet må involveres tidlig i planprosessene, og skal alltid ha mulighet til å uttale seg i saker som angår barn og unges interesser i planleggingen. Barnetråkkregistreringen skal settes i gang/sluttføres av skolene i Ballangen (lærere og elever). Registrerte barnetråkk sikres ved utarbeidelse av egne bestemmelser. KPA, del 2, § 1.7 Rekkefølgebestemmelser er endret med: Nye store byggeområder skal planlegges med en gang- og sykkelsti. KPA, del 2, § 1.8 Universell utforming er endret med: Nye områder eller områder i eksisterende boligområder skal ikke bebygges hvis tiltak trenger store terrenginngrep for å legge til rette for tilgjengelighet for alle (universell utforming). Ungdomsrådet og barnerepresentanten (se vedlegg 7) har vært involvert i planprosessen på samme måte som andre interessegrupper. Begge to fikk eget høringsdokument tilsendt i posten. Ballangen kommune fikk ikke innspill eller uttalelser verken fra ungdomsrådet eller barnerepresentanten, og plandokumentet ansees derfor som tilstrekkelig for barn og unges behov. Fylkeskommune oppfordrer kommunen til å kartlegge områder som er mye brukt av barn og unge. Kommunen bør utarbeide bestemmelser som sikrer at områder som brukes av barn og unge ikke blir bebygd. Forslag til bestemmelser og retningslinjer § 1.10 Uteoppholdsarealer Fylkeskommunen vil berømme kommunens gode bestemmelser som sikrer god kvalitet på uteoppholdsareal i nye områder. Ingen kommentar. 2. Bebyggelse og anlegg Kommunen ønsker å legge til rette for at boliger i eksisterende byggeområder kan tillates uten godkjent reguleringsplan. Tatt til følge. Fylkeskommunen anbefaler sterkt at kommunen setter et maksimalt antall boliger som kan tillates i slike saker uten at det kreves reguleringsplan. I retningslinjene, som ikke er juridisk bindende, settes det et antall på 2 boliger før krav om utarbeidelse av reguleringsplan utløses. For at kommunen skal nå intensjonen om bærekraft og god fortetting bør antall boenheter settes i bestemmelse og ikke i retningslinje (KPA, del 2., 7. Retningslinjer, 7.2). § 2.2 Eksisterende områder for fritidsbebyggelse Fylkeskommunen ber kommunen ta hensyn til at eventuelle hyttefelt også har tomter som er tilpasset personer med Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 2. 1. Eksisterende boligområder er supplert med: ”Under følgende forutsetninger kan det i tiltak i eksisterende byggeområder for boliger tillates inntil to boliger uten godkjent reguleringsplan:” 2.2 Eksisterende områder for fritidsbebyggelse er supplert med: ”Under følgende forutsetninger kan det i tiltak i eksisterende byggeområder for fritidsboliger tillates inntil to boliger uten godkjent reguleringsplan:” Tatt til følge. KPA, del 2, § 2.2 Eksisterende områder 7 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 nedsatt funksjonsevne. Kommunen bør vurdere å innføre forbud om bruksendring fra bolig til fritidsbolig i kommunen. Detter er et godt grep for å sikre at boliger i tettstedene blir bebodd året rundt, og at alle som ønsker det lettere kan skaffe seg bolig. for fritidsbebyggelse er supplert med: Tomten er egnet til universell utforming. Fritidsbolig og fellesinfrastruktur bør være universelt utformet. KPA, del 2, § 2.1 Eksisterende boligområder er supplert med: Det tillates ikke bruksendring fra bolig til fritidsbolig i eksisterende boligområder i hele kommunen. 4. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift Fylkeskommunen er tilfreds med at det ligger strenge føringer for å gi dispensasjon for bygging i LNFR områdene. Ingen kommentar. 5. Bruk og vern av vassdrag og sjø med tilhørende strandsone Kommunen ønsker å videreføre forbudet om bygging i en 50-meters belte i vassdrag og strandsone. Kommunen kan fastsette byggegrense mot sjø som er mindre eller lengre enn 100-meters beltet (funksjonell strandsone). Hvis kommunen ønsker å legge til rette for utbygging i strandsonen må det fastsettes byggegrense eller formålsgrense. Hvis ikke formålsgrense eller byggegrense er oppgitt, gjelder forbudet mot bygging i 100-meters beltet mot sjø. Reguleringsplanbestemmelsene i slike områder må legge vekt på gode estetikkbestemmelser, og forslag som hindrer privatiseringen av strand og vassdragssonen. Her kan kommunen stille krav til tiltaksklasse for prosjekterende i de områder som er særlig verdifulle sett i landskapstype eller kulturlandskap. Utover særlig krav til prosjekteringskompetanse bør det kreves dokumentasjon i form av fotomontasje av foreslått bebyggelse i sine omgivelser før byggetillatelse innvilges. Bygging i strandsonen kan kun tillates i områder som er kartlagt og vurdert som akseptable sett i forhold til biologisk mangfold, friluftslivsinteresser og landskapsvirkninger. Tatt til følge. Det vises til Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer, 6.3.8 Kystsonen pkt 8.2; ”Dersom kommunene finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, byggeskikk og allmennhetens tilgang og ferdsel.” I følge fylkesplanen arealpolitiske retningslinjer 6.3.8 skal, ”Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng. Strandsonen skal bevares som et mest mulig urørt område for friluftsliv og naturopplevelser.” KPA, del 2, punkt 5.1 Byggeforbud langs vassdrag og sjø er endret og supplert med: KPA, del 2, punkt 5.1 Byggegrense langs vassdrag og sjø: I LNFR-område og annet område langs vassdrag og sjø settes en generell byggegrense på 50 meter mot vassdrag og sjø. I funksjonell strandsone (100-meters beltet) stiller Ballangen kommune krav om at reguleringsplanbestemmelsene i slike områder må legge vekt på gode estetikkbestemmelser, og forslag som hindrer privatiseringen av strand og vassdragssonen. Ballangen kommune krever dokumentasjon fra prosjekterende om prosjekteringskompetanse og fotomontasje som viser foreslått bebyggelse i sine omgivelser før byggetillatelse kan innvilges. Dette skal sikre god landskapstilpasning, byggeskikk og allmennhetens tilgang og ferdsel (jfr. Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer, 6.3.8 Kystsonen pkt 8.2). Bygging i strandsonen kan kun tillates i områder som er kartlagt og vurdert som akseptable sett i forhold til biologisk mangfold, friluftslivsinteresser og landskapsvirkninger. Det vises til Fylkesmannen i Hordaland strandsoneveileder http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1178&amid=1 395158 Konsekvensutredning av forslag (KU) og tiltaksliste Tiltaket offshore/onshore vindkraftanlegg på Barøya vil etter Energiloven utløse krav om konsesjonssøknad. Fylkeskommunen vil på dette tidspunkt derfor ikke ta stilling til forslaget. Det vises til ”Regional plan om vindkraft i Nordland – arealmessige vurderinger”. Konsekvensutredning av forslag (KU) og tiltaksliste På plankartet er det vist at det skal legges ut et fremtidig fergeområde i Kjeldebotn. Dette området er ikke konsekvensutredet i henhold til Forskrift om konsekvensutredning, slik at det ikke er mulig å vurdere tiltakets virkning på sine omgivelser. Fylkeskommunen kan dermed ikke ta stilling til planforslaget Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Tatt til følge. Vindkraftanleggsareal på Barøya er endret i henhold til pbl § 11-8 bokstav d) til hensynssone båndlegging i påvente av vedtak. Tiltak er konsekvensutredet. Tatt til følge. Område for framtidig fergeanlegg er endret i henhold til pbl § 11-8 bokstav d) til hensynssone båndlegging i påvente av vedtak. Tiltak er konsekvensutredet. 8 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 i sin helhet fordi det ikke er tilstrekkelig opplyst. Høringsdokumentene Plankartet må revideres med bakgrunn i de merknader som Statens kartverk gav i planforumsmøte den 24. august. Dette gjelder følgende: Rutenett Skytebane hensiktssone Bruk av linjer vei. Reguleringsplan for Ballangen sentrum skal gjelde er merket hvitt – vises med arealformål med hensynssoneskravur over. Tatt til følge. Fylkeskommunen ber om at kommunen legger ut planforslag til 2. gangs offentlig ettersyn der: Våre merknader ved forslag til bestemmelser og retningslinjer er tatt hensyn til Nytt fergeområde Kjeldebotn er konsekvensutredet etter Forskrift om konsekvensutredning. Tatt til følge. Akvakulturfaglig uttalelse Generelt Nordland fylkeskommune tilrår på generelt grunnlag at akvakulturområder så langt råd er, avsettes som enbruks akvakulturområder. Det vil gi størst forutsigbarhet i forhold til næringsutøvelse og redusere mulighetene for potensielle konflikter i forhold til annet bruk og vern. Det er dessuten viktig at kommuneplanens arealdel samsvarer med kommuneplanens samfunnsdel, i den forstand at arealplanleggingen skal søke å bygge opp under de samfunnsmessige mål og virkemidler kommunen legger til grunn. Det er ikke planlagt å avsette enbruks akvakulturområder i kommunen. For å imøtekomme akvakulturnæringens krav til areal som også omfatter nødvendige fortøyninger og sikringssoner, anbefaler Nordland fylkeskommune at kommunen utvider enkelte områder slik at de dekker det faktiske arealbehovet nå og i framtida. Man bør søke å unngå at kommunen må dispensere fra planen i ettertid dersom innehaver ønsker å foreta mindre justeringer av anlegg og fortøyninger som følge av endret behov eller forutsetninger. Det vises i denne sammenheng til pbl § 11-8, som hjemler etablering av hensynssoner samt § 11-11, pkt. 3, som gir kommunen anledning til å planlegge i hele vannsøylen. Tatt til følge. Det bør framgå av tegneforklaringen i plankartet, hvilke områder som er avsatt til akvakultur (A), som enbruks- eller flerbruksområdet. Det bør angis en egen fargekode der hvor A inngår som brukskategori. Tatt til følge. Nærmere om de enkelte områder FFFA-områdene som er avsatt ut mot Ofotfjorden, kan være for små i forhold til å omfatte eksisterende og framtidige fortøyninger. I henhold til pbl skal også fortøyningsarealet inngå i avsatt A-område. Det tilrås derfor at kommunen avsetter A-område helt ut til kommunegrensen med Evenes og Tjeldsund kommuner. Et alternativ kan også værer å etablere A-25 meter i området mellom FFFA og respektive kommunegrenser. Dette vil kunne ivareta hensynet til nødvendig fortøyningsareal. Tatt til følge. Plankartet er revidert med bakgrunn i de merknader som Statens kartverk ga i planforumsmøte og i etterkant. Reguleringsplan for Ballangen sentrum er opphevd. Ballangen kommune og akvakulturnæringen (Ballangen Sjøfarm as) gjennomgikk eksisterende FFFA-områder og framtidig behov for FFFA-områder. Næringslivet viser til at de har mindre behov og nedjusterte og arronderte eksisterende FFFA-områder etter sine framtidige behov. Alle sjøområdene i Ballangen kommune er avsatt som områder med kombinert formål etter tegneforskrifter til SOSI-standard. Barøya som FFFA-område trekkes etter forslag fra Ballangen Sjøfarm as tilbake. Resterende arealer ble justert og minskes etter forslag fra Ballangen Sjøfarm as. Til de øvrige har vi ingen kommentarer. Akvakulturfaglig uttalelse: Jostein Angell. Kulturminnefaglig uttalelse – automatisk fredete kulturminner Fylkeskommunen har ikke grunnlagsmateriale for å kunne vurdere hvorvidt den foreslåtte arealdisponeringen for Ballangen innebærer konflikt m.h.t. automatisk fredete kulturminner. Ballangen var blant de første kommunene i Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Ingen endring. 9 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 fylket som ble registrert for Økonomisk kartverk (1968), og de kjente kulturminnene utgjør sannsynligvis kun en liten del av den totale arkeologiske kulturminnebestanden. Fylkeskommunen reiser imidlertid ikke innsigelse til planen pga arkeologiske kulturminner. Dette innebærer ikke at fylkeskommunen har sagt seg enig i arealbruken etter Kulturminnenloven § 8, 4. ledd, 2. punkt. Det gjelder særlig områder som er lagt ut til bebyggelse og anlegg samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. I bestemmelse til planen må det klart framgå at ingen utbyggingsområder er avklart i forhold til automatisk fredete kulturminner. For hvert område og i hver enkelt sak må tiltaket forelegges kulturmyndighetene for vurdering om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres. Tatt til følge. Fylkeskommunen må – som før – få tilsendt planlagte tiltak som områdeplaner, detaljreguleringsplaner, fradelingssaker og landbruksveger innenfor alle arealbrukskategorier. Vi vil da ta stilling til hvorvidt området skal befares før endelig uttalelse kan gis. Kulturminnene bør bli trukket inn som en aktiv og positiv del av hver plan når planen blir aktuell. Ingen endring. Følgende tekst må tas med i planbeskrivelsen: Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jr. § 3, 1. ledd: ”Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje.” Tatt til følge. Jr. § 8, 1. ledd: ”Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten.” Vedkommende myndighet er Kultur- og miljøavdelingen, Nordland fylkeskommune. KPA, del 2. Bestemmelser og retningslinjer er supplert med: § 1.21. Automatisk fredede kulturminner Ingen utbyggingsområder er avklart i forhold til automatisk fredede kulturminner. For hvert område og i hver enkelt sak må tiltaket forelegges kulturmyndighetene for vurdering om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres. KPA, del 1, punkt 4.14 Kulturminner er supplert med: Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jr. § 3, 1. ledd: ”Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredede kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje.” Jr. § 8, 1. ledd: ”Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten.” Vedkommende myndighet er Kultur- og miljøavdelingen, Nordland fylkeskommune. I punkt 5.1.26 i konsekvensutredningen fremmes det forslag om merkning av sti til de slipte bergbildene på Valle i Efjord. Dette er kanskje det best bevarte figurene av denne typen bergkunst, som er unik for Nordland. Nordland fylkeskommune er – i samråd med Sametinget – rette myndighet for skjøtsel og tilrettelegging av bergkunst i fylket og ønsker å forvalte denne kulturarven på en bærekraftig måte. Dette innebærer bl.a. at bare et utvalg av bergkunstlokaliteter gjøres tilgjengelig for publikum. Fylkeskommunen har ingen planer om å legge til rette for Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Tatt til følge. Fylkeskommunen i Nordland ønsker ikke og har ingen planer om å legge alt til rette for økt besøk for de slipte bergbildene på Valle, jf. Bergkunstplan for Nordland. Valle utmarkslag ble gjort oppmerksom på dette. 10 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 økt besøk på Valle, jf. Bergkunstplan for Nordland, vedtatt av fylkestinget 22.04.2009. Den uveisomme beliggenheten og det beskjedne antall besøkende gjør at slitasjen på kulturminnet er beskjeden og er det beste vern for bergbildene på Valle. Valle utmarkslag ønsker i begrenset omfang videreutvikling av gården Valle. Planutvalg fremmer ikke formålsendring til LNFR-b) og utsetter avgjørelse om plassering og omfang til etter en befaring. Det vises til egne uttalelser fra Sametinget og Tromsø Museum om forholdet til hhv samiske kulturminner og kulturminner under vann. Kulturfaglig vurdering, arkeologiske kulturminner: arkeolog, Martinus Hauglid, tlf 75650526 Foreliggende planforslag har både estetiske retningslinjer og bestemmelser for byggeområder som påpeker en intensjon om ivaretakelse av kulturminner, byggeskikk og estetiske verdier, i form av føringer for tilpasning av ny bebyggelse til det eksisterende. Fylkeskommunen anbefaler at kulturminnehensyn fokuseres enda tydeligere, ved at bestemmelser om hensyn som skal tas til kulturminner og kulturmiljøer innlemmes i kommuneplanens generelle bestemmelser, jf pbl § 11-9 nr. 7. Det kan da gis føringer som signaliserer at verneverdige bygninger i seg selv skal ivaretas (i tillegg til bestemmelsene som omhandler tilpasning av nye byggetiltak til det eksisterende). Et eksempel på en slike generell bestemmelse kan være følgende: ”For eksisterende bygning som i seg selv, eller som del av et bygningsmiljø, har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdiene ved endring av bestående bygning eller oppussing av fasade. I bevaringsøyemed kan kommunen kreve at husets originale uttrykk og karakter bevares, opprettholdes eller tilbakeføres.” Tatt til følge. Tre nyere tids kulturminner/kulturmiljøer i Ballangen er fredet etter Kulturminneloven. Detter gjelder Valle gård i Efjord, den tidligere ingeniørboligen ved Bjørkåsen Gruver og veganlegget ”Efjordanlegget”, som omfatter deler av E6 samt tre bruer, se vedlagte kart. Disse objektene/miljøene bør vises med hensynssone d), båndleggingssone, på plankartet. Ikke tatt til følge. Når det gjelder ingeniørboligen, inngår det i beskrivelsen av denne i ”Landsverneplan for forsvaret” at ”bygningen inngår i en nær sammenheng med andre verneverdige bygninger knyttet til gruvedriften, bl.a. Bjørkåsen Gruvers kontorbygning som i dag huser Ballangen bygdemuseum”. Det bør vurderes om noen av disse bør båndlegges for regulering til bevaring, eller om et større område rundt den fredete bygningen bør markeres som hensynssone for bevaring av kulturmiljø (hensynssone c). Ikke tatt til følge. Det bør også vurderes om andre viktige kulturmiljøer i Ballangen bør synliggjøres i kommuneplanens arealdel på denne måten, og med tilhørende retningslinjer for å ivareta verdiene. Alternativt er det mulighet for å knytte generelle bestemmelser til avgrensede miljøer, slik at for eksempel bestemmelser som setter forbud mot riving, og gir føringer for ivaretakelse av verneverdige bygninger etter bygningsvernfaglige prinsipper, kan gis gjennom generelle bestemmelser som knyttes til bestemte områder. Ikke tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 KPA, del 2. Bestemmelser og retningslinjer suppleres med: § 1.22 Nyere tids kulturminner I mangel av oversikt på nåværende tidspunkt bør kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap være et tema i kommunens plan- og byggesaksbehandling. For eksisterende bygning som i seg selv, eller som del av et bygningsmiljø, har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdiene ved endring av bestående bygning eller oppussing av fasade. I bevaringsøyemed kan kommunen kreve at husets originale uttrykk og karakter bevares, opprettholdes eller tilbakeføres. Tre nyere tids kulturminner/kulturmiljøer i Ballangen er fredet etter Kulturminneloven. Detter gjelder Valle gård i Efjord, den tidligere ingeniørboligen ved Bjørkåsen Gruver og veganlegget ”Efjordanlegget”, som omfatter deler av E6 samt tre bruer. I mangel av oversikt på nåværende tidspunkt bør kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap være et tema i kommunens plan- og byggesaksbehandling. Ballangen kommune fikk ikke tak i tilstrekkelig informasjon og må derfor henvise til dette i teksten. Planutvalget fremmer ikke forslag. Planutvalget fremmer ikke forslag. 11 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 Kulturminneverdiene kan også synliggjøres ved bruk av temakart. Ikke tatt til følge. Kulturminneverdiene presenteres på http://www.kulturminnesok.no/ på en god og tilstrekkelig måte. Dette kan Ballangen kommune ikke presentere bedre. I planforslaget (KPA, del 2) kap. 7.11 omtales en hensynssone for et nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde, Reppvika ved Efjorden. Vi kan ikke se at dette området er avmerket med hensynssone på plankartet. I retningslinjene for området omtales bl.a. ”nasjonalt viktige, bygninger, driftsmiljøer og andre kulturminner”. Vi sitter ikke inne med kjennskap til bygningene/kulturminnene i dette området, men dersom de er viktige kulturminner bør de vurderes vernet gjennom reguleringsplan, og merkes men hensynssone i kommuneplanen. Alternativt kan det som nevnt gis generelle bestemmelser som knyttes til avgrensede områder. Det er i bestemmelse for de forskjellige byggeområdene og i de estetiske retningslinjene lagt stor – og positiv – vekt på at ny bebyggelse skal tilpasses til tradisjonell bebyggelse. Særlig stor vekt er lagt på takform; det står bl.a. i retningslinje i kap. 7.1. at saltak anbefales. Vi sier oss enig i at i svært mange tilfelle vil en tilpasning i form av liknende utforming, taktype m.v. som eksisterende bebyggelse være den beste løsningen. For ikke å sette uheldige hindringer i veien for ny arkitektur med alternative formuttrykk, bør det likevel vurderes å tilføye en bestemmelse/retningslinje om at tilpasning til eksisterende bebyggelse kan skje på en måte som gir rom for ny tidsmessig arkitektur der hvor dette er ikke er i strid med vernehensyn eller estetiske hensyn. Ikke tatt til følge. Ballangen kommune har ikke nøyaktig avgrensing av dette området. Dessuten har vi i Ballangen kommune ikke god nok kjennskap til nasjonalt viktige bygninger, driftsmiljøer og andre kulturminner på kommunens areal. Bortsett fra dette er det et kapasitetsproblem også. Ballangen kommune har bedt Nordland fylkeskommune om å være behjelpelig med å skaffe nøyaktig avgrensing av Reppvika ved Efjorden (kulturlandskapsområde). Tatt til følge. KPA, del 2, pkt. 7.1. Retningslinjer – Estetikk/byggeskikk er supplert med: For ikke å stille uheldige hindringer i veien for ny arkitektur med alternative formuttrykk tillates bygninger og tilpasninger i eksisterende og nye strøk på en måte som gir rom for ny tidsmessig arkitektur og der hvor dette er ikke er i strid med vernehensyn eller estetiske hensyn. Ballangen kommune kan kreve tilstrekkelig dokumentasjon fra tiltakshaver som synliggjør innpassing i struktur og landskap. Kulturminnefaglig vurdering, nyere tids kulturminner: Kari Torp Larsen, tlf. 75650523 3.1.3. Statens vegvesen (SSV), Region nord Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Utbygging I bestemmelsens § 1.4 sies det at tiltak etter pbl § 1-6 første og andres ledd, bare kan settes i gang når arealet inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Men kommunen åpner samtidig for at det kan dispenseres fra dette, og har listet opp forutsetninger for dispensasjoner. Vi gjør kommunen oppmerksom på ”Lovkommentaren til plandelen av ny plan- og bygningslov” fra Miljøverndepartement, som definerer hvilke kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av dispensasjon. Vi ber om kommunen ha en restriktiv holdning til dispensasjoner. Tatt til følge. Avkjørsler Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 KPA, del 2, § 1.4 er supplert med: Ellers kan det gis dispensasjon etter § 19 i pbl (varig, tidsbegrenset eller med krav om senere regulering osv.), og den bør være godkjent etter gjeldende kommuneplans arealdel. Dispensasjoner kan gis etter § 19-2 pbl når tiltakene ikke vil være i strid med hensynene bak det det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter samlet vurdering og det ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det bør vurderes etter skjønn om det legges tilstrekkelig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål og om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. Tatt til følge. 12 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 Det er et overordnet mål for oss å begrense antallet avkjørsler langs riks- og fylkesveier. Dette fordi enhver avkjørsel er et konfliktpunkt av ulykkesskapende karakter […] Videre gir flere avkjørsler langs vegene redusert transportstandard. Generelt bør adkomster etableres via eksisterende avkjørsler og kommunalt vegsystem. I bestemmelsens § 3.1, må ordlyden endres til: ”Nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler fra fylkes- og riksveger skal godkjennes av Statens vegvesen”. Utgangspunkt for Statens vegvesens vurdering av disse sakene, er gjeldende rammeplan for avkjørsler langs riksog fylkesveger. Ordlyden i del 2, § 3.1 er endret til: ”Nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler fra fylkes- og riksveger skal godkjennes av Statens vegvesen”. I Del 2, § 1.7. Rekkefølgebestemmelser, B. Rekkefølge i forhold til Infrastruktur står: Nye byggeområder kan ikke bygges ut før det er etablert en godkjent adkomst/kryssløsning (av Statens vegvesen) til europaveg/ fylkesveg. Ordlyden er endret til: europa-, fylkes- og riksveg. Byggegrense For uregulerte områder langs europa-, riks- og fylkesveger er byggegrense 50 meter, jf vegloven. Der det er regulerte områder kan en annen byggegrense fastsettes. Ved mindre byggegrense enn 50 m, må søker og kommunen som planmyndigheten være oppmerksom på kravet i støyforskriftene om å bringe forurensingen under fastsatte grenseverdier. Omlegging av E6 Eksisterende og nye traseer for E6 må tegnes i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det pågår en KVU i Statens vegvesen for E6 MørsvikbotnBallangen, og KVU for E10 Sortland-Evenes. Begge disse kan få betydning for Ballangen kommune og bør omtales. Tatt til følge. Del 1, punkt 4.2.1 Veger er supplert med: For uregulerte områder langs europa-, riksog fylkesveger er byggegrense 50 meter, jfr. vegloven. Der det er regulerte områder kan en annen byggegrense fastsettes. Ved mindre byggegrense enn 50 m, må tiltakshaver være oppmerksom på kravet i støyforskriftene om å bringe forurensingen under fastsatte grenseverdier. Tatt til følge. Kartdel er supplert og endret med: Omlegging av E6 (miljøgata) Framtidig E6 traseer vises i kartet med rød farge. KVU E6 Mørsvikbotn-Ballangen ble omtalt i del 1, punkt 4.2.1. Del 1, punkt 4.2.1 er supplert med KVU for E10 /rv. 85 Evenes-Sortland: For tiden har KVU E10 /rv. 85 EvenesSortland liten betydning for Ballangen kommune. Det finnes en liten del av daglige arbeidspendlere fra Ballangen mot Evenes via hurtigbåt. Videre finnes det flyplassbrukere (Harstad-Evenes) fra Ballangen kommune. Men for turister er denne båtforbindelsen lite interessant. Men hvis tiltakene for KVU E6 Mørsvikbotn-Ballangen, fergefritt E6 (Skarberget-Bogens eller Drag-Kjøpsvik) og bilferge fra Kjeldebotn til Evenes blir gjennomført, vil forbedringer som omtales i KVU E10 /rv. 85 Evenes-Sortland få voksende betydning for arbeidspendlere, flyplassbrukere, gjennomreisende og turister. Gang og sykkeltrafikk Undersøkelser i Norge og andre land viser at mange bilreiser kan erstattes av sykkelreiser, særlig korte turer, dersom forholdene legges til rette. Mer sykling vil ha stor betydning for miljøet, for den enkeltes økonomi og helse, og samfunnsøkonomien. Sykkelanlegg er også viktige velferdstiltak for de som ikke disponerer eller ikke ønsker å bruke bil. Fra vår side ønsker vi å sette fokus på denne planleggingen og ønsker at overordna planer i størst mulig grad skjeler til gode planleggingsprinsipper på dette området. Full støtte for beskrevet 10 m bred hensynssone på hver side av E 6, Fv 819, 741 og 827 for etablering av gang- og sykkelstier. Det er viktig at hovedlinjene for sammenhengende gang- og Et eget temakart anses som mest Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 13 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 sykkelveg fremkommer av kommuneplanen. Gang- og sykkelstier er omtalt i tekstdelen av kommuneplanen. Det bør imidlertid vurderes å lage et temakart som viser hovednett for gående og syklende. Dette vil også vise enklere vise mulige tilknyttingspunkt for tilliggende utbyggingsområder. hensiktsmessig. Men pga. manglende tilgang på fagfolk ligger det på vent. Barnetråkk / snarveier Det er viktig å sikre etablerte snarveier / barnetråkk slik at de ikke blir gjenbygget, og at de ledes til trafikksikkert område. Det er bra at kommunen har søkt å ivareta dette gjennom retningslinjene punkt 7.1, underpunkt om gangog turveier. Dette må følges opp i videre saksbehandling Ingen kommentar. Trafikksikkerhet Ballangen kommune har utarbeidet en ”Kommuneplan for fysisk aktivitet, naturopplevelser og trafikksikkerhet 20092012” – FANT. Man bør gjennom kommuneplan sikre at denne benyttes i saksbehandling av nye reguleringsplaner. Dette for å kunne utbedre kjente trafikksikkerhetsproblemer dersom man skal bygge ut i nærområdet. Tatt til følge. Kollektivtransport Statens vegvesen er generelt opptatt av å bedre forholdene for kollektiv transport i den grad vi har mulighet til dette. Dette innebærer blant annet tilrettelegging for holdeplasser langs vegnettet og etablering/forbedring av knutepunkter/terminaler, der dette er naturlig. Kollektiv transport er et viktig ledd i kommunikasjonssystemet. Det er viktig å sikre arealer til kollektivtraseer med holdeplasser og knutepunkt. Det vil også viktig å utvikle kollektivtrafikken i forbindelse med nye utbygginger. Det bør legges inn i retningslinje at mulighetene for bruk av kollektivtransport skal utredes/belyses ved nye reguleringsplaner. Tatt til følge. Parkeringsplasser – annen areal Det bør i bestemmelsens § 1.11 – parkering, også tas med krav om biloppstillingsplasser for utbygging av småbåthavner. Dette er viktig for å unngå ad det parkeres langs veiene. Det bør også vurderes avsatt areal til biloppstillingsplass ved kjente utfluktsområder Vider bør det vurderes avsatt areal for mulighet til anlegg av egne parkeringsplasser for turister som ankommer med busser, bobiler og campingvogner, gjerne i tilknytning til ”tømmestasjon”. Tatt til følge. Del 1, punkt 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er supplert med: Ved saksbehandling av nye reguleringsplaner legges ”Kommuneplan for fysisk aktivitet, naturopplevelser og trafikksikkerhet 20092012” – FANT til grunn. Det er opprett en ny § i del 2 (§ 1.23) med ordlyden: Ved saksbehandling av nye reguleringsplaner bør mulighetene for bruk av kollektivtransport utredes/belyses. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av holdeplasser langs vegnettet og etablering/forbedring av knutepunkter/terminaler der dette er naturlig. Dette er viktig for å sikre og videreutvikle kollektivtrafikken i Ballangen kommune. Del 2, § 1.11 er supplert med: Formål Småbåthavn Biloppstillingsplasser 0,25 Per båtplass I kjente utfluktsområder bør det avsettes minst 10/maksimalt 20 biloppstillingsplasser (dette kan kartlegges for eksempel ved egne temakart for friluftsliv). I Ballangen sentrum er en reg.plan ”Akselmyra parkeringsområde” under utarbeiding. Dette samler forskjellige bilbrukere som turister, trailere, campingbiler og busser/rutebusser, sjåfører (del 3, Konsekvensutreding av forslag (KU) og tiltaksliste, 5.1. Ballangen sentrum – Akselmyra) Planutvalget skal drøfte mulighetene for å videreutvikle tilbud for bobiler og busser langs E 6. Hensynssoner I bestemmelsens § 6.2 omtales hensynssoner etter pbl § 11-8 b. Hensynssonene bør vises i plankart. -10 meters bred hensynssone på hver side av E 6, Fv 819, Fv 741 og Fv 827 (inklusive framtidige E6 trase) til trafikkformål gang- og sykkelsti/arrondering -Hensynssone krafttraser -Hensynssone trase Nord-Norgebanen -Hensynssone isfiskeløype mot Sverige Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Tatt delvis til følge. -10 meters bredde er ikke synlig på kart (ikke tatt til følge). -er rettet, 35 m/40 m (i avhengighet av mikrosivertverdi) -er rettet, 100 m -det vises begge 3 traséforslag uten 14 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 -Hensynssone vindraftanlegg/-vindpark på Barøya hensynssone -er endret til i båndlegging i påvente av vedtak Annet I tekstdelen punkt 4.2.7 Kollektivknutepunkt/parkeringsplasser, står det omtalt at det må etableres langtidsparkering av campingvogner med spikertelt i Efjorden og Kjeldebotn. Dette vil være tiltak som krever reguleringsplan. Tatt til følge. I bestemmelsens punkt 7.2. – planlegging og utbygging i LNF-områder, dispensasjonspraksis, står det følgende: ”I praksis skal dispensasjoner brukes sparsomt, og direkte berørte myndigheter (stat, fylkeskommune) bør har mulighet for å uttale seg for dispensasjon kan gis”. Ordlyden her må endres til ”…(stat, fylkeskommune) skal ha mulighet for å uttale seg”. Tatt til følge. Vi oppfatter plankartet som noe vanskelig å lese, og ber om at kommunen tar en gjennomgang. Dette for å luke ut feil, sikre lesbarhet og at kravene i ”Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister” oppfylles. I den sammenheng bør man vurdere å sette inn områdenavn med bokstavkode og løpenummer. Ved siden av tegnforklaringen på plankart kan bokstavkoder og løpenummer listes opp med navn / utfyllende opplysninger. Kartet kan med fordel få påført stedsnavn for de områdene som er mest omtalt i plandokumentet. KPA, del 1, punkt 4.2.7 er supplert med: Ballangen kommune ønsker å kvitte seg med ulovlig/vill langtidsparkering uten reguleringsplan. Vi ønsker å stimulere næringslivet eller private til å ta initiativet til lovlig etablering av langtidsparkeringsplasser for campingvogner. Tiltak trenger vanlig reguleringsplan til dette formålet. Ordlyden er endret til: ”…(stat, fylkeskommune) skal ha mulighet for å uttale seg”. Tatt til følge. Ballangen kommune fikk presise innspill fra Statens kartverk i Bodø om rettelse av noen feil i kartverk. Planen er rettet etter Nasjonal produktspesifikasjon. For øvrig er dette et oversiktskart. Kartet ble produsert i størst mulig størrelse (A0). For å se et utsnitt litt større er det mulig å zoome seg inn i den vedlagte pdf-fil. Kartet er supplert med et løpenummersystem og betegnelser for de mest omtalte områdene i plandokumentet (tilsvarer konsekvensutredning, KPA, del 3, 5.1. – 5.36.) Plandokumentet suppleres med en oversikt (utsnitt) til reguleringsplaner, konsekvensutredninger og naturreservater. I forbindelse med vår behandling av reguleringsplanen for Framvik hyttefelt ble vi oppmerksom på at det ikke er satt krav til parkering ved hyttebygging. Dette bør tas inn i § 1.11, tabell 1. Tatt til følge. Del 2, § 1.11 er supplert med: Formål Fritidshyttefelt, bare med fellesparkering Fritidshyttefelt, bare med privat parkering Fritidshyttefelt, kombinasjon av fellesparkering og privat parkering Biloppstillingsplasser 1,0 Per 2,0 Fritidsbolig 0,5 fellesparkeringsplasser pluss 1,0 parkeringsplass på egen tomt Fritidsbolig Fritidsbolig 3.1.4. Forsvarsbygg Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Vi kan ikke se at planforslaget berører Forsvarets interesse i noen grad og har derfor ingen kommentarer til Ingen kommentar. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 15 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 planforslaget. 3.1.5. Reindriftsforvaltning Nordland Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Planforlaget er strukturert og plankartet har god lesbarhet. Kommunens beskrivelse av reindriftsnæringen er god, men vi vil at det skal legges til at det indre delene av kommunen kan bli benyttet av svensk reindrift sommerstid. I forslaget til ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon er et område innenfor Ballangen kommune fra sørenden av Skjomenfjorden vestover over sørenden av Geitvatnet og videre mot Botnfjellet avsatt som konvensjonsbeite. Dette området skal benyttes i fellesskap mellom Frostisen reinbeitedistrikt og de svenske samebyene Girjas og Baste med grunnlag i en samarbeidsavtale. Tatt til følge. Varsel om innsigelse: Nye områder for fritidsbebyggelse: Storpollen hytteområde i Efjord: Dette foreslåtte området omfatter gjeldende strandplan for Sæterosen hytteområde og reguleringsplan for Lomtjern hytteområde. Foreslått område ble sendt på oppstartsvarsel 12.10.2010, og Reindriftsforvaltningen varslet mulig innsigelse til planen med bakgrunn i ”… planområdets beliggenhet i reindriftens særverdiområder: vårbeite 1 (kalvingsland) og flyttelei…”. Det er planområdets utstrekning i øst/nordøstlig retning inn i viktige vårbeiter, samt forholdet til reinbeitedistriktets flyttelei over Slåttvikstraumen som gjør Reindriftsforvaltningen negative til planområdet. I forslag til planprogram ser man for seg opptil 60 hytter innenfor planområdet. Området tas ut av planen. Dette hytteområdet bør også sees i sammenheng med det planlagte området for LNFR-2 (b) lengre øst langs Efjorden. Ikke tatt til følge. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR): Det er i planen opprettet flere LNFR-områder for spredt bebyggelse. De ulike områdene er ikke navngitt i kartet, og det er ikke knyttet til bestemmelser i planen. Jamfør ny plan- og bygningslov § 11-5 andre ledd, skal det knyttes Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 KPA, del 1, 4.5. er supplert med: Kommunen ønsker at reinbeitenæringen først og fremst skal benytte områder som er ubenyttet eller lite brukt i dag eller som har lavt konfliktnivå (for eksempel områdene Ballangen kommune fra sørenden av Skjomenfjorden vestover over sørenden av Geitvatnet og videre mot Botnfjellet). Reindriftsforvaltningen framhever at reinbeiteområdene i Efjord ikke er tilstrekkelige etter kommunens ønsker om videre utvikling og fortetting, mens det samtidig ligger store områder i Ballangen ubenyttet. Ballangen kommune ønsker at reinbeitenæringen først kompenserer tapte områder i Efjord med ovenfornevnte områder. Når det inngås en samarbeidsavtale mellom norsk og svensk reindriftsnæring, skal ikke det innskrenke ytterligere utviklingsmuligheter i Ballangen kommune. Ballangen kommune oppfordrer reinbeitenæringen til også å ta sin del av ansvaret for å utvikle samfunnet vårt videre og ikke forhindre utviklingen. Reinbeitenæringen bør endre sine holdninger og tilpasse seg litt mer de gitte forholdene, som andre næringer også må gjøre det. Dette innebærer at reinbeitenæringen tar ansvar for seg selv og utvikler supplerende inntektsmuligheter (for eksempel: gjete-safari for turister, "work and travel" osv., gjerne sammen med andre lokale næringer), men at den også tar ansvar for samfunnet. Ballangen kommune har bestemt seg for å fremme bærekraftig samlokalisering av infrastruktur og byggeområder. Samtidig er fortetting og utvidelse ønsket istedenfor at helt nye områder tas i bruk. Storpollen hytteområde i Efjord oppfyller disse kravene mht. bærekraftig samlokalisering av infrastruktur og tetthet. Mulige tapte beiteområder bør kompenseres med lite eller ikke brukte områder i de søndre delene av Ballangen kommune. Etter vår oppfatning og samlet sett oppveier samfunnsfordelene mulige ulemper for reindriftsnæringen. Antall hytter bør justeres ned til områdets bæreevne og åpen flyttelei. Tatt delvis til følge. Områdene fikk navn og ble konsekvensutredet. Nye LNFR-b) områder for spredt bolig- eller fritidsbebyggelse er knyttet til KPA, del 2 ”Retningslinjer og bestemmelser” 16 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 rammer og betingelser til hvert enkelt område i planforslaget. Dette oppgir kommunen at de skal gjøre i tekstdelen, men dette er ikke gjort. Områdene må derfor vurderes på generelt grunnlag. Det framkommer heller ikke hvorvidt det skal tillates utbygging i eksisterende områder for spredt bebyggelse i LNFR-områder. Vi vil minne om at alle nye utbyggingsområder i kommuneplanen skal konsekvensutredes, jfr. forskrift om KU § 2, første ledd, bokstav, og § 9, tredje ledd. Dette gjelder også eksisterende områder for spredt bebyggelse hvor ny bebyggelse skal tillates. (§ 4.6 og § 4.8). Ytterlige utbygging i eksisterende områder styres gjennom § 4.5 og § 4.7 i KPA, del 2. Retningslinjer og bestemmelser og er utformet meget restriktivt for å ta vare på flere hensyn. Varsel om innsigelse: LNFR-områdene som berører sentrale reindriftsområder: Reppvika til Kobbvika – antatt spredt fritidsbebyggelse Et større areal foreslått for spredt bebyggelse som ligger på nordsiden av Efjorden. Som beskrevet for Storpollen hyttefeltet er nordsiden Efjorden viktig vårbeite for Frostisen reinbeitedistrikt. Innenfor det planlagte området finnes det i dag nesten ikke bebyggelse og ved åpne opp for spredt bygging her vil terskelen for å fremme planer av større planer bli lavere. Området må tas ut av planen. Ikke tatt til følge. Begrensninger av omfang av bebyggelse i nye LNFR-b) ble innført for gjeldende planperiode (jfr. KPA, del 1, 4.1. Bebyggelse og anlegg). Fra Reppvika til Kobbvika tillates det 12 boliger, 12 fritidshytter og 6 naust i planperioden. Utbyggingen skal fortrinnsvis skje som klyngebebyggelse (se tabell 1, KPA del 1). Påtenkt utbyggingsomfang fører ikke til vesentlige forstyrrelser for reinbeitenæringen i området. Reindriftsnæringen i kommunen benytter bare omtrent 10-12 prosent av konsesjonsomfanget (5000 dyr). Reppvika-Kobbvika-området ble konsekvensutredet. Karihaugen – antatt spredt fritidsbebyggelse Reindriftsforvaltningen har ingen spesielle merknader til dette området. Ingen kommentar. Holmvatnet – antatt spredt fritidsbebyggelse Foreslått område ligger i tilknytting til Håfjellet hyttefelt. Håfjellet er et viktig høyreliggende sommerbeiteområde. Det står også et merkegjerde på Håfjellet. De lavereliggende skogsområdene rundt fjellet kan bli benyttet på våren og høsten. Området Håfjellet er også oppsamlingsområde for flytting til andre beiteområder. Det kan aksepteres en moderat ramme for dette området på 5 hytter. Tatt delvis til følge. I Holmvatnet-området tillates moderat utbygging, til sammen 6 fritidshytter i planperioden. Utbyggingen skal fortrinnsvis skje som klyngebebyggelse fordi vi ønsker synergieffekten ved klyngebebyggelse (enten 2 ganger 3 eller en gang 6). Holmvatnet-området ble konsekvensutredet (jfr. KPA, del 3, 5.14.; tabell 1, KPA, del 1). Bruavantnet – antatt spredt fritidsbebyggelse Et større høyreliggende område som er foreslått avsatt til spredt fritidsbebyggelse vestover fra Bruavatnet. Området er i reindriftens arealbrukskart avsatt til vinterbeite og høstvinterbeite 1. Et stort antall hytter vil ha negativ innvirkning på reinens bruk av området. Hytter i åpent høyfjellsterreng vil ha større innvirkning på reinens beitebruk enn i lavlandet. Dette er også et område med få hytter fra før. Det bør settes en begrenset ramme på 5 hytter for området. Det bør også vurderes hvorvidt et er nødvendig med et så stort område for spredt bebyggelse. Tatt delvis til følge. Andre områder Ballangsmarka – område for opplæring til førerkort for snøskuter Reindriftsforvaltningen har uttalt seg til Fylkesmannen om dette området. Den sørlige delen berører flyttlei for rein, og vi har gitt beskjed om at området må begrenses til ikke å berøre flyttleia. Kommunen har ikke avsatt området i forslag til kommuneplan. Tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 I Bruavatnet-området tillates moderat utbygging, til sammen 6 fritidshytter i planperioden. Utbyggingen skal fortrinnsvis skje som klyngebebyggelse fordi vi ønsker synergieffekten ved klyngebebyggelse (enten 2 ganger 3 eller en gang 6). Bruavatnet-området ble konsekvensutredet (jfr. KPA, del 3, 5.15.; tabell 1, KPA, del 1) og arealmessig begrenset. Ballangsmarka – område for opplæring til førerkort for snøskuter er konsekvensutredet (KU) i KPA, del 3, punkt 5.11. Avsatt område er inntegnet i KPA, kartdel. Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for naturforvaltning (DN) fremmer tiltak. DN har ombestemt seg etter oppklaringsrunde med Fylkesmannen i Nordland. Mellom Råna i Nordland og Lenvik i Troms er det plass til et ekstra opplæringsområde i Ofoten. DN har følgende å si om det valget: 17 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 ”Direktoratet har ingen innvendinger mot selve området og bruken av det dette forutsetter at kommunen og Fylkesmannen har foretatt gode vurdering og analyser av områdets plassering, tilgjengelighet og egnethet, samt ivaretatt hensynet til andre verdier og interesser i området”. Mulige ulemper som berører flyttleia begrenses ved gjennomtenkt plassering og begrensning av området. Det bør også vurderes tiltak som å stenge opplæringsområdet helt eller delvis under reinflytting. Etter vår oppfatning og samlet sett oppveier samfunnsfordelene mulige ulemper for reindriftsnæringen. Barøya – vindkraft Et større område vest på Barøya er avsatt til fremtidig område for vindkraft. Området kan benyttes til vinterbeite, men er ikke mye brukt de senere årene. Vi vil uttale oss til eventuelle vindkraftplaner på Barøya når den kommer på høring fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat, som er planmyndighet i slike saker. Tatt til følge. Bestemmelser I bestemmelsens §§ 4.7 og 4.8 på side 13 står det: - Det er tillatt å hå én fritidsbolig pr. eiendom. Slik omtalt tidligere må det innføres klare rammer og betingelser knyttet til hvert område avsatt til spredt bebyggelse. Denne bestemmelsen må derfor fjernes og erstattes av for eksempel en tabell som viser områder for spredt bolig og fritidsbebyggelse med antall tillatte nybygg. Tatt delvis til følge. Kommunen legger opp til en streng dispensasjonspraksis, men vil allikevel ha innført en bestemmelse vedrørende reindrift under punkt 7.4 og 7.5 (Del 2, side 20 og 21): Dispensasjon tillates ikke hvis tiltaket kommet i konflikt med reindriftens særverdiområder. Ikke tatt til følge. Ballangen kommune fikk råd i planforum, Bodø, 24.8.2011 om å båndlegge området til vindkraftformål. Regler for allerede eksisterende fritidseiendommer endres ikke i planen. Reglene er forholdsvis strenge og setter dermed sterke begrensninger. Utbyggingsomfang som tillates i nye LNFR-b)områder ble synliggjort i tabell 1, KPA, del 1. Forslaget fra Reindriftsforvaltningen anses for strengt. Tekst er supplert med: - Tiltak tillates når mulige fordeler oppveier mulige ulemper. Dette bør også ses i sammenheng med: - Utviklingskonseptet bør vise et bærekraftig konsept og en bærekraftig framgangsmåte. - Ved utstikking av tomter bør det tas hensyn til at ny bebyggelse ikke skaper ulemper for allmennheten og samfunnet. Ballangen kommune mener at allmennhetens interesser og samfunnsinteresser er godt ivaretatt og egne føringer er forholdsvis strenge. Konklusjon: Reindriftsforvaltningen vil legge kommuneplanens arealdel for Ballangen kommune frem for områdestyret i Nordland i møte i starten av oktober, med forlag om innsigelse til følgende deler av kommuneplanen: LNFR-områder for spredt bebyggelse ReppvikaKoppvika i Efjord. Storpollen hyttefelt. Dette fordi de kommer i konflikt med vårbeite for rein. Ikke tatt til følge. Men KPA ble justert etter innspill. Når det gjelder LNFR-områder for spredt bebyggelse Reppvika-Kobbvika har Ballangen kommune etter innspill fra Reinbeiteforvaltningen og andre myndigheter satt opp utbyggingsbegrensninger (KPA, del, tabell 1). For Storpollen hyttefelt anbefaler Ballangen kommune at tiltakshaver justerer prosjektet etter bærekraftige prinsipper og områdets Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 18 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 tåleevne. En flyttlei bør holdes åpen. 3.1.6. Statskog Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Statskog SF ønsker å utvikle våre eiendommer slik at ressursene utbyttes på en bærekraftig måte og at det gir mulighet for lokal verdiskapning. Statskog SF er stor grunneier i Ballangen og har hjemmel til ca. 47 % av arealet i kommunen. Det meste av våre eiendommer består av fjell og/eller er båndlagt gjennom naturvern og nedslagsfelt for drikkevann. Ingen kommentar. Merknader til planforslaget: Hensynssoner: Båndlegging etter lov om naturvern/naturmangfold. Det to nye naturreservatene Fuglevasslia (1056 dekar) og Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn (60331 dekar) ligger i sin helhet på Statskog SFs eiendommer. Verneområdene bes lagt inn i plankartet men nøyaktig avgrensing. Direktoratet for naturforvaltning bør kunne være behjelpelig med å skaffe nødvendige sosi-filer. Tatt til følge. Fritidsbebyggelse: I framtida satser Ballangen kommune på fortetting, utvidelse og ytterlige utbygging av fritidshytter. Statskog SF merker oss at for helt nye områder til hyttebebygging tas i bruk, bør eksisterende områder fortettes og utvides videre. Vi er grunneier i Håfjellet hytteområde, per i dag er det 3-4 ledige tomter i området. På sikt tenker vi det kan være aktuelt å revidere reguleringsplanen for området. Tatt til følge. I gjeldende arealplan for Ballangen kommune vedtatt 25.6.2003, ble det tatt inn 2 byggeområder for fritidsbebyggelse ved Sjurvatnet og Hjertvatnet, jf. vedlagt vedtak fra kommunestyret. Vi har tidligere fått opplyst fra Ballangen kommune at disse ikke ble tatt inn i gjeldende plankart pga en forglemmelse. I påvente av en avgjørelse/grensedragning i skogsvernprosessen på Statskog SFs eiendommer i Ballangen har vi foreløpig ikke utviklet disse områdene. Når er denne prosessen ferdig og nye verneområdene vedtatt. Statskog SF ser at det to nevnte områdene for fritidsbebyggelse ikke er videreført i planforslaget som nå er til høring. Vi vil påpeke følgende: Området for fritidsbebyggelse ved Sjurvatnet bør videreføres fra gjeldende arealplan. Vi ber om at areal på ca. 370 dekar av eiendom gbnr. 26/1 (se flyfoto under) legges inn til framtidig fritidsbebyggelse. Arealet er veinært og det går flere veier samt ei strømlinje gjennom området. Arealet er sørvendt, og har et varierende terreng med noen brattere partier, myr og elver. Dette fordrer flere hensynssoner, men skaper også muligheter for en kreativ/kombinert utnyttelse av området. Ikke tatt til følge. Området for fritidsbebyggelse ved Hjertevatnet utgår pga den nye naturreservatet og planer om ytterlige regulering av Hjertvatnet. Ingen kommentar. Råstoffutvinning: Det er et eksisterende grustak på vår eiendom gb.nr. 101/1 ved Sjurvatnet (se flyfoto under). Her tas det ut gjennomsnittlig 700 m³ masser per år. Vi mener eksisterende grustak må settes av til nåværende råstoffutvinning og utvides med et areal for framtidig råstoffutvinning i arealplanen. Tatt til følge. Statskog SF ber om å få tilsendt endelig vedtatt arealplan. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Ballangen kommune fremmer forslag om fortetting og utvidelse av Håfjellet hytteområde. Reguleringsplan for Håfjellet hytteområde er fra 1991. Revisjon etter nytt regelverk anses derfor som veldig godt tiltak. Ballangen kommune har bestemt ikke å aktivt fremme ytterligere utbygging i det omsøkte området. Dette betyr at Ballangen kommune i fornuftig omfang tillater utbygging i allerede brukte områder, men ingen helt nye områder. Ballangen kommune anbefaler at Statskog retter sine bestrebelser for fritidsbebyggelse til for eksempel nordsiden av Efjorden, Håfjellet eller området Ballangen sentrum mot Kjeldebotn. I dette området ønsker kommunen en ytterligere og bærekraftig utbygging av bolig- og fritidsbebyggelse (boligformålet gjelder ikke ved Håfjellet). Kommunen visste ikke at grustak ved Sjurvatnet er i aktiv drift. Vi fikk opplysninger fra Direktoratet for mineralforvaltning (DN) om at det ikke finnes noen driftskonsesjon eller melding om uttak. En ny minerallov trådte i kraft 1. januar 2010. Meldeplikten gjelder når det totale uttaket er over 500 m³ 19 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 Utover dette har vi ingen merknader. masse. Meldingen skal sendes inn til direktoratet minst 30 dager før oppstart av drift. Det finnes også nye bestemmelser om driftskonsesjon, driftsplan og reguleringsplan. Etter en telefonsamtale med Herbjørg Arntsen fra Statskog skyldes manglende melding eller konsesjonssøknad hos DN sannsynligvis oppfølgingssvikt pga. den nye loven. Hun etterforsker saken. Ballangen kommune anbefaler å ordne denne saken med DN. Kommunen er positiv til utvidelse av driften når konsesjon foreligger. Ballangen kommune ba Statskog å oversende påtenkte område som SOSI-fil til. Innspill til kommuneplanens arealdel – råstoffutvinning Viser til telefonsamtale i går vedr. Statskog SFs merknader til planforslaget til kommuneplanens arealdel, og takker for at dere tok kontakt. Vårt innspill i brev datert 18. august i år står ved lag. Statskog SF er av den oppfatning av at grustaket er i drift, og vi ønsker at det skal være mulig å ta ut masser her i framtida. Konklusjon: - Fakta i saken: · Entreprenør Arntsen Maskinstasjon AS tar ut grus i området. · Opprinnelig avtale mellom Statskog SF og Arntsen Maskinstasjon AS er fra 1996. Denne avtalen er utløpt. · I avtalen er entreprenør ansvarlig for å ha alle offentlige tillatelser på plass. · Statskog SF har mottatt henvendelse fra Arntsen Maskinstasjon AS som ønsker å fornye avtalen. · Arntsen Maskinstasjon AS har rapportert skriftlig at det årlige uttaket av grus var 694 m3 og 980 m3, henholdsvis i 2009 og 2010. - - Grustak ved Sjurvatnet er i aktiv drift gjennom Arntsen Maskinstasjon AS. Området ønskes utvidet. Driftsavtale mellom Statskog og Arntsen Maskinstasjon AS må fornyes. Ballangen kommune er positiv til drift og utvidelse. Statskog SF vil sørge for at gjeldende regelverk blir fulgt ved inngåelse av en eventuell ny avtale for grusuttaket i området. Opprinnelig område må avsettes på nytt, i tillegg til den ønskede framtidige utvidelsen. Statskog SF vil sørge for at gjeldende regelverk blir fulgt ved inngåelse av en eventuell ny avtale på grusuttaket i området. 3.1.7. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Sammendrag av NVEs innsigelser til planen Kommunen har ikke gitt konkrete bestemmelser om omfang av spredt bebyggelse av bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse innenfor LNF(R)-områdene. Det er heller ikke gitt entydige kriterier i forhold til bygging i skredutsatte områder. Ut fra dette, og at LNF(R)-områdene ikke er konsekvensutredet, fremmer NVE innsigelse til planen. Tatt til følge Ballangen kommune har innført begrensninger for boliger og fritidsboliger for framtidige LNFR-b) områder. Se på KPA, del 1, tabell 1. Disse områdene ble konsekvensutredet. I KPA, del 1 fremhever Ballangen kommune at vi ønsker i LNF(R)-b) klyngebebyggelse fremfor spredt bebyggelse. Dette for å få ned samlet arealforbruk ved byggetiltak. KPA, kart synliggjør ras- og skredutsatte områder. Her fremmer kommunen ingen ytterligere utbygging i stort omfang eller eventuell nybygging. Bare mindre tiltak tillates her. NVE har innsigelse til planen inntil det er tilknyttet bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak, jfr. pbl § 11-8, for områder avsatt som hensynssoner Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Tatt til følge. KPA, del 2, § 1. Bestemmelser, generell 20 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 i forbindelse med fare for skred. er supplert med: § 1.17. Skred: I skredutsatte områder (se på arealplankart) skal det unngås å bygge nytt eller utvide eksisterende bebyggelse i vesentlig omfang. Tiltakshaver er pliktig til å dokumentere forsvarlig utreding og er ansvarlig for nødvendige sikkerhetstiltak. I skredutsatte områder er tiltak og sikringstiltak godkjenningspliktige hos NVE før tiltak kan igangsettes. I eksisterende byggeområder som er kartlagt med skredfare tillates det bare mindre tiltak uten godkjenning eller avbøtende tiltak. Store utbyggingstiltak krever godkjenning fra fagmyndigheter og dokumentasjon om sikkerhet og avbøtende tiltak. Mulig skredfare skal vurderes for alle nye tiltak på reguleringsplannivå, selv om de ligger utenfor kartlagte faresoner. Plandokumentene skal tydelig vise hvordan skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Ved alle typer terrenginngrep og utbygging må en vise aktsomhet i forhold til mulig skredfare. For nye byggeområder skal sannsynligheten for skred være mindre enn 1/1000, jfr. Byggeteknisk forskrift (TEK) § 7-3. I hensynssonene for skred kan det ikke gis byggetillatelse til nye bygninger som medfører personopphold før det er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Dette gjelder for alle formålene. Fare for kvikkleireskred bør vurderes nærmere i alle påtenkte byggeområder med marin leire eller hav- og fjordavsetninger før tiltak kan igangsettes. Fremgangsmåte for slike vurderinger er beskrevet i vedlegg i NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, punkt 6. NGUs løsmassekart (http://www.ngu.no/kart/losmasse/) gir informasjon om løsmasser i området. Sammendrag av NVEs merknader til planen: NVE anbefaler at alle arealer som kan være utsatt for skred, jfr. www.skrednett.no, uavhengig av arealbruk, bør avmerkes på plankartet som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Tatt til følge. Vi kan ikke se at de to verna vassdragene, Tjeldelva og Rånelva, er markert i kartet, eller nevnt i plandokumentene og ber at dette blir foretatt. Tatt til følge. NVE ber om at område avsatt til vindraftanlegg på Barøya tas ut av planen inntil konsesjon i henhold til energiloven, med tilhørende konsekvensutredninger, foreligger. Eventuelt kan området avsetts som hensynssone; sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover …, jfr. pbl § 11-8 bokstav d. Tatt til følge. Samfunnssikkerhet Ballangen kommune har utfordringer i forhold til fare for skred i enkelte områder samt flom i noen små bratte vassdrag. Naturfarer som flom, erosjon, skred og grunnforhold skal vurderes for alle byggeområder der slike farer er aktuelle. NVE synes det er positivt at kommunen har vurdert grunnforhold i forbindelse med konsekvensutredningene, men vi kan ikke se at andre typer Tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 SOSI-datasett fra Statens kartverk i Bodø og NGU er innarbeidet i kartet. De vernede vassdragene Tjeldelva og Rånelva omtales i plandokument (KPA del 1, punkt 4.8 – Energi og klima/fornybare energikilder) og ble merket i kartet. Vindkraftområde på Barøya er endret til hensynssone for båndlegging i påvente av vedtak etter pbl eller andre lover, jfr. pbl § 11-8 bokstav d. KPA, del 1, punkt 4.11. Samfunnssikkerhet: I forbindelse med arealplanleggingen, både når det gjelder kommuneplanens arealdel og reguleringsplanene, har kommunen ansvar for gjennomføring og kartlegging av en risiko- og 21 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 skred (snø-, stein- og jordskred) og flom er vurdert. sårbarhetsanalyse. Risiko og sårbarhet kan være knyttet til arealet slik det er naturlig (for eksempel: flom, skred, ras osv.). […] Tiltakshaver bør sørge for at nødvendige utredninger og detaljnivå er tilpasset plannivået. På forhånd skal det gjennomføres en grovanalyse eller forhåndsvurdering (i tilknytning til kommuneplanens arealdel med hensyn til risiko- og sårbarhetsforhold, dvs. uten tilknytning til mulige tiltak). […] Grovanalysen skal gjennomføres i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine prinsipper (se tabell). Tiltak: Gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (vurdering) for ethvert tiltak på forhånd. Risiko- og sårbarhetsforholdene må avklares nærmere gjennom reguleringsplan eller byggesøknad. Kartlagte risiko- og sårbarhetsforhold vises som temakart. Forskjellige natur-, menneske- og virksomhetsbaserte farer er omtalt i plandokument. Plandokumentet krever at tiltakshaver bør sørge for at nødvendige utredninger og detaljnivå er tilpasset plannivået og skal gjennomføres i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine prinsipper (se tabell). Flom og skredd omtales i KPA, del 2, § 1.16. og 1.17. Hensynssoner for ras og skredfare er lagt i kartet. Kommunen har ikke gitt konkrete bestemmelser om omfang av spredt bebyggelse av bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse innenfor LNF(R)-områdene. Det er heller ikke gitt entydige kriterier i forhold til bygging i skredutsatte områder. Ut fra dette, og at LNF(R)-områdene ikke er konsekvensutredet, fremmer NVE innsigelse til planen. Tatt til følge. Nye LNF(R)-b) områder ble konsekvensutredet og supplert i KPA, del 1, 2 og 3, med bestemmelser og omfang av spredt bebyggelse av bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. I hvert nytt LNFR-b) område begrenses utbyggingen i planperioden. Blanding av boliger/fritidsboliger på ett sted er ikke tillatt. Kommunen ønsker å fremme klyngebebyggelse med fra 3-6 boliger/fritidsboliger. Kommunen krever reguleringsplan når mer som 2 boliger/fritidsboliger skal bygges på ett sted. Det tillates næringsvirksomheter etter egnethet nye LNFR-b) områder. Art og omfang av næringsbebyggelse vurderes enkelt etter skjønn, egnethet og områdets tåleevne. Se på tabell 1 i KPA, del 1. Fare for flom og erosjon Ballangen kommune har ingen store vassdrag hvor flom og oversvømmelser er et problem, men en del små bratte vassdrag. Stor vannføring og brå vannføringsøkning i små bratte vassdrag kan ofte medføre omfattende erosjon og masseavlagring. NVE er kjent med, og har vært involvert i, flere slike flomhendelser i kommunen, blant annet i Iselva i Rånvassbotn, Arneselva, Kaldåa og flere mindre elver/bekker i Kjeldebotnmarka. For byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes om området kan være utsatt for flom og erosjon. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-årsflom, jfr. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Tatt til følge. KPA, del 2, § 1.16 Flom er supplert med: Elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt bør vurderes av Ballangen kommune og NVE med et sikkerhetsnivå tilsvarende en 200årsflom før tiltakene langs disse vassdragene kan igangsettes. 200-årsflom SOSI-datasett for Ballangen kommune er dessverre uten informasjon. 22 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 skredfare i arealplanar. Det foreligger ingen flomsonekartlegging i Ballangen kommune. Kommunen må sørge for at elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert og at sikkerheten for bebyggelse langs disse vassdragene ivaretas. NVE synes det er positivt at det i bestemmelsene er satt krav til at det langs vann- og vassdrag skal legges et sikkerhetsnivå tilsvarende en 200årsflom, jfr. planbestemmelsene § 1.16 Flom. Fare for kvikkleireskred Det foreligger ingen kartlagte områder i Ballangen kommune i forbindelse med NGIs kvikkleirekartlegging, og NVE er heller ikke kjent med områder i kommunen hvor det er fare for kvikkleireskred. Vi gjør likevel oppmerksom på at det i alle områder med marin leire eller hav- og fjordavsettinger er grunn til å vurdere fare for kvikkleireskred nærmere. Fremgangsmåte for slike vurderinger er beskrevet i vedlegg i NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. NGUs løsmassekart (www.ngu.no/kart/losmasse/) gir informasjon om løsmasser i området. NVE synes det er positivt at kommunen har vurdert grunnforhold i forbindelse med konsekvensutredningene som er foretatt, og at det er stilt krav om geotekniske grunnundersøkelser for enkelte av tiltakene. Tatt til følge. KPA, del 2, § 1.17. Skred er supplert med: Fare for kvikkleireskred bør vurderes nærmere i alle påtenkte byggeområder med marin leire eller hav- og fjordavsetninger før tiltak kan igangsettes. Fremgangsmåte for slike vurderinger er beskrevet i vedlegg i NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, punkt 6. NGUs løsmassekart (www.ngu.no/kart/losmasse/) gir informasjon om løsmasser i området. Fare for snøskred, steinskred og jordskred Fareområder for skred er avmerket på plankartet som hensynssoner for 4 begrensede områder; Forsåhavet, Storvannet, Rånvassbotn og Skjellesvikskaret. NVE synes det er positivt at disse områdene avmerkes som hensynssoner, men det må i tillegg tilknyttes bestemmelser til disse områdene som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak, jfr. plan- og bygningsloven § 11-8. I henhold til www.skrednett.no er flere andre områder i kommunen utsatt for skred og vi anbefaler at disse områder avmerkes som hensynssoner på plankartet og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Dette er spesielt viktig i LNF(R)-områder hvor spredt utbygging tillates. Mulig skredfare skal vurderes minimum for alle nye byggeområder, selv om de ligger utenfor kartlagte faresoner. Plandokumentene skal tydelig vise hvordan skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Ved alle typer terrenginngrep og utbygging må en vise aktsomhet i forhold til mulig skredfare. For nye byggeområder skal sannsynligheten for skred være mindre enn 1/1000, jfr. Byggeteknisk forskrift (TEK) § 7-3. NVE ber kommunen å knytte bestemmelser til hensynssonene om at det ikke skal gis byggetillatelse til nye bygninger som medfører personopphold før det er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Vær særlig oppmerksom på dette i forhold til utbygging i LNF(R)områder, som ofte ikke vil være underlagt reguleringsplikt. Tatt til følge. Vassdrag Områder i og langs vassdrag er verdifulle for miljø og friluftsliv. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Vi viser i den sammenhengen til Stortingsmelding 26 (2006-2007) der det er fastsatt arealpolitiske mål for forvaltningen av vassdrag og vassdragsnære områder. Generelt gjelder at utbygging tett inntil vassdrag bør unngås (særlig i verna vassdrag) og at kommunen bør vurdere å innføre et generelt byggeforbud i et bestemt meterbelte langs vassdrag. Ballangen kommune har satt et byggeforbud på 50 meter langs alle vassdrag og sjø, jfr. planbestemmelsene § 5.1. Byggeforbud langs vassdrag og sjø. NVE synes denne avstanden er akseptabel for de fleste vassdragene (vi har ikke vurdert strandlinja langs sjø), men ber kommunen Tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 KPA, del 2, § 1.17. Skred er supplert med: I eksisterende byggeområder med skredfare tillates det bare mindre tiltak i kartlagte fareområder uten godkjenning eller avbøtende tiltak. Store utbyggingstiltak krever godkjenning fra fagmyndigheter og dokumentasjon om sikkerhet og avbøtende tiltak. Mulig skredfare skal vurderes for minimum alle nye byggeområder, selv om de ligger utenfor kartlagte faresoner. Plandokumentene skal tydelig vise hvordan skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Ved alle typer terrenginngrep og utbygging må en vise aktsomhet i forhold til mulig skredfare. For nye byggeområder skal sannsynligheten for skred være mindre enn 1/1000, jfr. Byggeteknisk forskrift (TEK) § 7-3. I hensynssonene for skred kan det ikke gis byggetillatelse til nye bygninger som medfører personopphold før det er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Dette gjelder for alle formålene. KPA, del 1, punkt 4.6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (§11-7, nr. 6) er supplert med: For de to vernede vassdragene Tjeldelva og Rånelva settes et generelt byggeforbud på 50 meter langs vassdrag for nye tiltak. Mindre tiltak i eksisterende bebyggelse er unntatt. 23 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 vurdere å differensiere byggeforbudssonen spesielt for de to verna vassdragene Tjeldelva og Rånelva. Kantsoner langs vassdrag Vi mener det i plandokumentene er vist liten fokus på kantsoner langs vassdrag, og vil peke på at retningslinjer om at kantvegetasjonsbredde på minimum 5 meter langs vassdrag kan være for liten. Kantsoner har generelt høy verdi for landskap og biologisk mangfold. De fungerer som viktige landskapselement, som levested for svært mange planter og dyr, særlig fugl, og dessuten som fangområde for avrenning fra landbruksarealer. Kantsoner langs vassdrag motvirker også erosjon i elvebredden, er le mot kulturmark og vil være en naturlig flomdemper. Det er derfor viktig å bevare et belte med kratt og vegetasjon langs elvestrengen. Vi viser til vannressursloven § 11 som pålegger at slike belter skal opprettholdes. Tatt til følge. Verna vassdrag Ballangen kommune har to varig verna vassdrag; Tjeldelva og Rånelva. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag av 10.nov. 1994 omfatter hovedelv, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde på begge sider av disse, samt andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi. Kommunen skal legge opp til en arealbruk som ikke forringer verneverdiene. Det må derfor ofte legges til grunn en strengere forvaltningspraksis i verna vassdrag enn i vassdrag for øvrig. Vi kan ikke se at de to verna vassdragene, Tjeldelva og Rånelva, er markert i kartet, eller nevnt i plandokumentene og ber om at dette blir ivaretatt. Tatt til følge. KPA, del 1, punkt 4.6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (§11-7, nr. 6) er supplert med: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte på minimum 10 meter (jfr vannressursloven § 11). Kantsoner har generelt høy verdi for landskap og biologisk mangfold. De fungerer som viktige landskapselement, som levested for svært mange planter og dyr, særlig fugl, og dessuten som fangområde for avrenning fra landbruksarealer. Kantsoner langs vassdrag motvirker også erosjon i elvebredden, er le mot kulturmark og vil være naturlige flomdempere. Det er derfor viktig å bevare et belte med kratt og vegetasjon langs elvestrengen. KPA, del 1, punkt 4.6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (§11-7, nr. 6) er supplert med: Ballangen kommune har to varig vernede vassdrag: Tjeldelva og Rånelva. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10.nov. 1994 omfatter hovedelv, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 50 meters bredde på begge sider av disse, samt andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi. Kraftverk I Ballangen kommune er det 3 vannkraftverk; Bjørkåsen, Hjertvatn og Arneselv. Vi kan ikke se at disse er markert som byggeområder på plankartet og ber om at dette blir ivaretatt. I tillegg bør reguleringsmagasinene Børsvantnet og Hjertvatn markeres på plankartet. Vindkraftanlegg på Barøya er avsatt i planen som byggeområde. Det foreligger ikke konsesjon i henhold til energilovgivningen for dette tiltaket. NVE ber derfor om at område avsatt til vindkraftanlegg på Barøya tas ut av planen inntil konsesjon i henhold til energilovgivningen, med tilhørende konsekvensutredninger, foreligger. Eventuelt kan området avsetts som hensynssone; sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover…, jfr. plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav d. Tatt delvis til følge. Kraftlinjer Kraftledningsanlegg, sentral- og regionalnettsanlegg, skal avsettes som teknisk infrastruktur etter pbl § 11-7 nr.2. Også planlagte kraftledninger bør avsettes som teknisk infrastruktur med tanke på avklare trasevalg i planen. NVE synes det er positivt at kraftledningsanlegg er tatt med i plankartet. Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner skal avsettes som hensynssoner, jf. § 11-8 a). Tatt til følge Energibruk Det er viktig at kommunen er pådriver for å legge til rette for alternative energiløsninger som over tid kan redusere energiforbruket og dermed energikostnadene. Kommunen Ingen kommentar. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 KPA, del 1, punkt 4.9 Vind- og vannkraftanlegg suppleres med: I Ballangen kommune er det 3 vannkraftverk: Bjørkåsen, Hjertvatn og Arneselv med tilhørende reguleringsmagasiner Børsvatn og Hjertvatn. Kartdelen er supplert med avgrensing og symbol. Reguleringsmagasinene Børsvatn og Hjertvatn markeres ikke på plankartet, men omtales i tekstdelen. Hensynssone er opprettet etter pbl § 11-8 a. (0,4 mikrosievert per time (µT) -Skjomen-Ballangen, 35 meter på hver side av senterlinjen -Ballangen-Kanstadbotn, 40 meter på hver side av senterlinjen. Kraftledningsanlegg på Barøya er avsatt som teknisk infrastruktur etter pbl § 11-7 nr. 2. 24 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 har en viktig rolle i å se slike muligheter der de finnes i de ulike planprosessene. NVE synes derfor det er positivt at kommunen stiller krav om at bruk av alternativ oppvarming skal vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplaner for nye byggeområder. Generelt til plankartet og plandokumentene NVE mener konsekvensutredningen (KU) er mangelfull, da flere nye utbyggingsområder ikke er tatt med i utredningen. Alle nye områder og LNF(R)-områder må nummereres i plankartet, og beskrives nærmere i planbeskrivelsen, på samme måte som eksisterende reguleringsplaner er nummerert i plankartet. Tatt til følge. Eksisterende reguleringsplan for Leirpollen bør vurderes tatt ut av planen. Begrunnelsen for dette er at de kriteriene som var lagt til grunn for godkjenning av reguleringsplanen nå er endret. Ikke tatt til følge. Storvatnet og Bakkevatnet er avsatt som fiske. NVE mener dette ikke er riktig markering i henhold til spesifikasjon for tegneregler, og ber kommunen vurdere nærmere hvilken arealbrukskategori som skal benyttes. Tatt til følge. Fuglvasslia naturreservat og Melkvatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat er ikke riktig markert i kartet. Vi ber om at disse blir markert i plankartet i henhold til spesifikasjon for tegneregler. Tatt til følge. Planutvalget fremmer ikke forslaget. 3.1.8. Statens kartverk (Bodø) Merknad: Innspill til kommuneplanen deres når den ble presentert for planforum 24. august, her følger de samme punktene: 1) Kartet skal ha rutenett med koordinater. 2) Ensartet skravur for områder hvor eldre plan skal gjelde, lag eventuelt en forenklet versjon av plan (kommunedel- eller reguleringsplan?) for sentrum og legg bak skravuren slik det er gjort på hytteområder. 3) Kontroller at korrekt kommunegrense (eiendomsgrense fra Matrikkel) er brukt som planavgrensning. 4) Legg inn verneområdene med korrekt avgrensning, ikke bruk sirkel slik det var gjort på forslaget. 5) Ellers stiller vi spørsmål om det er turvei som er lagt inn i sør-øst, da skal det i så fall ha stiplet linje. 6) Planlagt E6-trase fra Efjord og mot sentrum, denne bør fjernes dersom planen ikke er relevant eller aktuell. 7) Høyspent over Efjord har tykkere linje enn høyspent på land, denne bør være lik. Eller ønsker jeg at dere kan sende over SOSI-fil for kontroll, vi gjør en teknisk kontroll og ser at alle egenskaper de forskjellige objektene skal ha er på plass. Dette kan helt sikkert Sweco hjelpe deg/dere med dersom det ikke er kjent stoff. Kommentar fra Ballangen kommune: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Tatt til følge. Tatt til følge. Tatt til følge. Tatt til følge. Slett. Framtidig E 6-trasé ansees fortsatt som relevant. Fargen er endret til rød (framtidig infrastruktur). Tatt til følge. 3.2. Merknader fra private, selskap, lag, interessegrupper og foreninger 3.2.1. Ofoten Frifluftsråd Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Friluftsrådet vil peke på momenter som angår friluftslivet, blant annet grønnstruktur og muligheten for ferdsel i og Ingen kommentar. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 25 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 gjennom områdene. Vår oppfatning av planforslaget slik det foreligger har dere ivaretatt dette på en god måte. Friluftsrådet er positiv til at planforslaget har med seg den viktige koblingen/kombinasjonen næring, infrastruktur, friluftsliv. I arbeidet er det av stor betydning at det settes krav til estetikk, parkering, uteareal og universell utforming. Ingen kommentar. Det bør i planarbeidet tas høyde for: -Gjennomgående grønt-/turdrag/gang- og sykkelveier i sentrum av Ballangen. Tatt til følge. -Der det ikke er sykkelveier bør det vurderes å merke på asfalten at veien også benyttes av syklister. -Sikre muligheter for ferdsel langs sjøen. Ikke tatt til følge. -Ta høyde for at de som har sitt daglige virke, gammel og ung, i området, kan benytte attraktive og tilrettelagte områder for tur-/trimaktiviteter, også på dagtid og kveldstid. Dette gjør Ballangen kommune allerede. Og det finnes fortsatt initiativer til å få bedre muligheter til fritids- og samfunnsdeltakelse. For eksempel: Universell utformet og tilrettelagt natursti fra sentrum (2010, med rasteplass og bål), universell utformet sti rundt Husvannet (2010, med bruer, sitteplasser, lys, fontene med pyntelys og plattform). -Jeg kan ikke se at ”Kartlegging og verdisetting av friluftsområder” er nevnt i planprogrammet. Gjør oppmerksom på at dette er et arbeid som skal gjennomføres i Ballangen kommune. Verdikartlegging er anbefalt fra DN slik at en får et bedre faglig grunnlag for å ivareta friluftsinteressene i plan- og bygningssaker, og som grunnlag for sikring. Hvordan dette skal gjennomføres er beskrevet i egen handbok fra DN. Dette blir omtalt i KPA, del 1, punkt 4.1.6 Fritids- og turistformål, tiltak: ”I samarbeid med Ofoten friluftsråd skal alle kommunene i Ofoten foreta en kartlegging og verdifastsetting av viktige frilufts- og fritidsområder. For Ballangen kommune er dette stipulert med oppstart i 2012. Denne kartleggingen vil bli lagt under FANT-planen ved neste rullering”. Supplert med: 4.1.6. Fritids- og turistformal Men også samfunns- og næringsutvikling er avhenging av gode tilbud, for eksempel lett tilgjengelige og gjenomgående grønt-/ turdrag og gang-/sykkelvei i hele kommunen. Slike tilbud øker attraktivitet og livskvalitet i kommunen. Dette gjør Ballangen kommune allerede. Prosjekter til gode for samfunnet skal prioriteres i kommunen. Byggegrensen mot sjø og vassdrag er 50 meter. Spesielt hensyn i funksjonell strandsone mellom 50 og 100 meter fra vassdrag og sjø. Tiltakshaver bør dokumentere tiltak som skal forhindre privatisering av strandsone. Dette vil gi Ballangen kommune fremtidsretta struktur og gjøre områdene attraktive for etablering og som boområder. 3.2.2. Nordland Fylkes Fiskarlag Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Nord og vest for Barøya er avsatt til vindkraft. Dette er vi sterkt kritisk til da det i området foregår tradisjonelt fiske med kveitegarn, snørpenotfiske etter sild og sei samt fløytegarn og juksefiske etter torsk og hyse. Vi vil gjøre oppmerksom på at det går det et fergeledd vest for Barøya. Nordland Fylkes Fiskarlag åpner derimot for at området sør for Barøya kan åpnes til vindkraft. Tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 KPA, del, punkt 4.9. er supplert med: ”Omfang og fordeling av vindkraftmøller i offshore-området nord, vest og sør for Barøya begrenses til et bærekraftig tall. Både fiskerinæring og energiproduksjon skal utøves samtidig og i lag. Utbyggingsomfang drøftes etter nyeste forskningsgrunnlag i lag med Nordland Fylkes Fiskarlag og energiselskapene når det foreligger konsesjon og konkrete utviklingsønsker”. 26 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 Offshoreområdet er endret slik at fergeleden ikke blir berørt. Nordland Fylkes Fiskarlag forutsetter videre at kommunen vil føre en konsekvent linje i forhold til å ivareta den tradisjonelle fiskenæringen interesser i områder som er avsatt til akvakultur. I tillegg vil vi be Ballangen kommune sørge for at oppdrettsanlegg inklusiv fortøyninger skal ligge innenfor de områdene som avsettes til akvakultur. Nordland Fylkes Fiskarlag har for øvrig ingen merknader til saken. Ballangen kommune satser på at alle næringer skal ha et driftsgrunnlag og kan driftes i kommunen på en forsvarlig eller bærekraftig måte. Næringer som ikke kan drives bærekraftig og som hovedsakelig driver på bekostning av andre næringer og samfunnet, er ikke ønsket i kommunen. 3.2.3. Nils A. Fossheim Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Viser til kart og dokumenter lagt ut på kommunens nettsted og samtale med Silvio Krieger. Jeg har eiendommer i Efjorden, både i Langvågen og på Rødøy og er bosatt i Efjorden. Kartet som er lagt ut til høring har etter mitt syn mangler og tar ikke hensyn til mine behov for forvaltning av mine eiendommer. Ikke tatt til følge. Jeg henviser til folkemøte i Efjord Langvågen 27. januar 2010 kl. 18.00. Det var ingen som kommer frem med forslag om omtalte områder til hus-/fritidsbebyggelse. Det samme gjelder for de fem andre folkemøtene som ble avholdt i kommunen. Uten forslag som henviser til kommunens arealdel blir det ikke tatt i betraktning i utarbeiding av planforslaget. Sak betraktes nå som forslag til kommuneplanens arealdel. Forslag ble diskutert i planutvalget før andre høringsplanforslag. Planutvalget fremmer ikke forslaget. Brevet fra Nils A Fossheim, datert 26. april 2010, henviser ikke til innspill til kommuneplanens arealdel. Innholdet presiserer ikke om det er et innspill til arealplanen. Forespørsel bør derfor anses som beskjed til kommunen om ønsket utbygging, men uten særlig presisering. Planutvalget har drøftet forslag utenfor rullering av KPA, men syntes det var lite potensial i foreslått område. 3.2.4. Valle utmarkslag Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Innspill planforslag kommuneplanens arealdel 20102020 Ref: Konsekvensutredning av forslag (KU) og tiltaksliste pkt 5.91 Private forslag – Efjord, Valle. Vedlegg: Innspill til planforslag og kartutsnitt som viser deler av gnr 22 Valle. Ber om å bli kontaktet, hvis det er noe som uklart. Tatt til følge. Referanse, Del 3, pkt 5.91 Viser til telefonsamtaler og møte med saksbehandler Silvio Krieger, innsendt brev og kartutsnitt av 31.1.2010 om ønskede endringer vedrørende arealer for Gnr: 22 Valle i Efjord. Etter gjennomgang av planforslag ser vi at kommunen ikke ønsker utbygging og endringer på sørsiden av Efjord. Vi trekker derfor tilbake vårt ønske om endring av planstatus for arealer i Gåseneset merket som pkt. 5 i innsendt forslag av. 31.1.2010. I planforslag og KU pkt 5.91 – Privat forslag Efjord, Valle blir forslagstiller bedt om å spesifisere sine Tatt delvis til følge Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Pkt. 5.91 er endret: Endring fra LNFR-a) til LNFR-b)-formål krever konsekvensutredning. Punkt 5.91 endres til KU 5.16. Planutvalget forbeholder seg endelig avgjørelse til etter befaring. Ballangen kommune ønsker seg skånsom og bærekraftig videreutvikling av Gården Valle, men det anbefales å begrense påtenkte utbygging i planperioden (også andre myndigheter krever begrensning for nye LNFR-b) områder). 27 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 ønsker. Vi ønsker endret planstatus (fra LNF1/LNFR-a til LNF2/LNFRb) for arealer i nærhet til veier, landingsplasser, flytebrygge og øvrig infrastruktur på selve gården Valle. Se vedlagte kartutsnitt. Begrunnelse med spesifiseringer og opplysninger: Gården Valle består av 9 nedlagte gårdsbruk og 11 fritidshus bebygd på fradelte tomter. I tillegg er et mindre antall tomter også godkjent og fradelt for fremtidig fritidsbebyggelse. All bebyggelse er naturlig plassert i forhold til infrastruktur (veier, landingsplasser, flytebrygge og el-forsyning). Ikke tatt til følge. Naustbebyggelse (10 stk) er også etablert ved 3 naturlige landingsplasser og ved enden av etablerte gårdsveier (se vedlagte kartutsnitt). Det er flere med fritidsbolig og grunneiere som også ønsker naustplass. Ikke tatt til følge. Gården Valle er uten veiforbindelse og båt er eneste mulige transportmiddel. Landbruk og skogsbruk vil i fremtiden ikke være økonomisk lønnsom uten veiforbindelse. Grunneiere ønsker likevel å ta vare på og investere i utmarka og gården Valle for bl.a. å ta vare på kulturlandskapet. Vi har en sunn beskatning av viltforekomstene og det økonomiske utbyttet av elgjakten har til nå blitt tilbakeført til utvikling av gården. Med hjelp fra hytteforeningen har det også vært mulig å ta vare på utmarke med rydding av skog på stier og veier samt viktige arealer som før har vært gressklede. Dette gir også god adkomst til Osen – Sandværet naturreservat som ligger ytterst på vestsiden av Efjord. Gården Valle er eneste naturlige adkomstvei til naturreservatet ved alle værforhold og alle årstider. Stier og gamle dyretrekk i naturreservatet er ved godkjenning av fylkesmannen blitt ryddet og vedlikeholdt. Med en planlagt, styrt og kvantifisert utbygging av gården Valle, vil vi være i stand til å ta vare på kulturlandskapet og etablert infrastruktur. Dette vil tilføre gården nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser i fremtiden og er helt nødvendig for å få til en ønsket utvikling. Fradeling av tomter og bygging av fritidsboliger har til nå vært familierelatert og har ikke hatt økonomisk gevinst som mål. Til orientering kan nevnes at Valle utmarkslag og Valle vel (hytteforening) har vært med på å etablere helårs flytebryggeanlegg i Strandnes (nordsiden av Efjord), i Flyndrevika (nordsiden av Efjord), og på Valle. I Strandnes og Flyndrevika er det også etablert bilparkeringsplasser for i besøkende og eiere av grunn på Valle. Dette er gjort uten støtte fra Ballangen kommune og har ikke vært mulig uten en planlagt utbygging på Valle. Flytebrygga på Valle kan også benyttes av besøkende og gir adkomstmulighetene til gården lettere, også ved besøk for flotte naturopplevelser i naturreservatet. Ikke tatt til følge. Med forannevnte begrunnelse og spesifisering ønsker vi omdefinert merket areal på vedlagte kartutsnitt til LNF2/LNFR-b) område. Videre utvikling på gården Valle ønsker vi skal skje med god dialog mellom Ballangen kommune og grunneiere på Valle gjennom Valle utmarkslag. Dette kan også være en planlagt, styrt og avtalt utbygging uavhengig av planstatus. Ikke tatt til følge. Øvrige arealer på sørsiden av Efjord ser vi for oss blir liggende uberørt i tråd med Ballangen kommunes planforslag. Ingen kommentar. Vi ønsker tilbakemelding og dialog før nye kommuneplan Ingen kommentar. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Planutvalget fremmer ikke forslaget om formålsendring. Når det gjelder skånsom utbygging, forbeholder planutvalget seg endelig avgjørelse til etter befaring. Vær oppmerksom på at Nordland fylkeskommune uttalte seg om at den ønsker å bevare Gården Valle og hellerisninger som unike i Nordland fylke. Men dette gir uansett rom for skånsom og bærekraftig videreutvikling av Gården Valle. 28 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 vedtas. Undertegnede ønsker å bli kontaktet for eventuelt flere nødvendige spesifiseringer. 3.2.5. Ballangen sjøfarm as Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Angående kommentarer/innspill arealplan. Tekstdel 4.2.4 Havn: I forbindelse med utbygging av smolt og kraftanlegg på Forså gamle fergeleie, med tilstøtende område, er det ønskelig med tilgang til en mindre kai. Det kan være en flerbruks kai som kan benyttes for eksempel i forbindelse med beredskap/samfunnssikkerhet, i tillegg til å betjene levering av smolt og kraftutbygging. Ved flere brukere kan det utløse fylkes/statlige midler til slike tiltak, etter søknad fra kommunen. Resterende finansiering og drift utføres av tiltakshavere på industriområdet. Nødvendige steinmasser vil kunne benyttes fra tomt til smoltanlegg og kraftanlegg. Ikke tatt til følge. Forslag til lokaliteter i Ballangen kommune (kart.kystinfo.no) Storvika (eksisterende forslag) Grønnholmen (eksisterende forslag) Forså – gamle fergeleie, planlagt smolt- og kraftanlegg (nytt forslag) Kjeldebotn, Kaiaområde, i påvente av framtidig bilferge KjeldebotnEvenes (nytt forslag) Skarstad (flytting av Storvikaforslaget noen kilometer nordover) Svar fra Kystverket (29.12.2011): Forså: nautisk sett vanskelig adkomst Flytting av Storvika mot nord til Skarstad: lokaliteten er mer værutsatt Kjeldebotn: ble vurdert, men er ikke aktuelt pga. nautiske forhold og nærhet til bebyggelse etc. Med bakgrunn […] blir dermed de foreslåtte nødhavnslokalitetene i Storvika og ved Grønnholmen ikke endret i henhold til deres innspill. Tekstdel 4.2.9, Tabell 4: Pågående prosjekt med kraft og smoltanlegg er ikke kommet med i tabellen. Tatt til følge. Tekstdel 4.5, Vilt og fisk: Det er fremhevet at Efjord er en fiskerik fjord. Med min lokalkunnskap om Efjord, er det i beste fall en middels fiskerik fjord. Som i alle fjorder går utviklingen i sykluser. For 30 år siden var det rikelig med fisk med god kvalitet. Dette har gradvis forandret seg, og i dag er stort sett all sei av noe størrelse, ikke menneskeføde pga kveis og lav kondisjonsfaktor. Dette vitner om en ubalanse i matforhold i næringskjeden. Derfor mener jeg det er mer presist at Efjorden er en middels fiskerik fjord. Ikke tatt til følge. Konsekvensutredning av forslag og tiltaksliste, 5.107: Under kommentar: Foreslår følgende omformulering. ”Låssettingsplasser bør avsettes etter faglig vurdering fra berørte myndigheter, fiskeriinteresser og havbruksnæringen i fellesskap” Tatt til følge. Konsekvensutredning av forslag og tiltaksliste, vedlegg 4: Pågående prosjekt med kraft og smoltanlegg er ikke kommet med i vedlegg. Tatt til følge. For øvrig viser jeg til innleverte kart ang. grenser for FFFA områder. Tatt til følge. KPA, del 1, punkt 4.2.9, Tabell 4 er supplert med denne informasjonen. Informasjon om Efjord som fiskefjord ble slettet. KPA, del 3, KU av forslag og tiltaksliste er endret slik: ”Låssettingsplasser bør avsettes etter faglig vurdering fra berørte myndigheter, fiskeriinteresser og havbruksnæringen i fellesskap”. KPA og kart, er supplert med KU 5.12. Formålsendring LNFR-a) og –b) til næringsformål: Kraft- og smoltanlegg – Forså Eksisterende FFFA-områder ble arrondert og Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 29 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 konsekvensutredet i KPA, del 3, 5.36. Samlet sett reduseres FFFA-areal i kommunen betydelig. Som du nevnte om påpeking fra Fiskeridirektoratet ang grense for akvakulturområde og fortøynningsområde bør grensene trekkes ut til kommunegrensen mot Evenes. I tillegg bør grensen ut fra Bøstrand ikke ”knekke” men følge rett linje til kommunegrense midt i fjorden. Disse tilleggsområdene blir kun i enkelte tilfeller benyttet til ankerfeste områder, og ikke til områder hvor anlegg ligger. Tatt til følge. Inngår i KU 5.36., KPA, del 3 om arrondering og reduksjon av eksisterende FFFA-områder (Fiske, Friluft, Ferdsel, Akvakultur). 3.2.6. Ballangen energi as Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Tatt til følge. Samarbeidsprosjekt mellom Ballangen Sjøfarm as og Ballangen Energi as. Saken gjelder utbygging på Forså i forbindelse med smoltanlegg og Ballangen Sjøfarm as. Jfr. innspill fra Ballangen Sjøfarm as. 3.2.7. Ballangen sameforening Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: KOMMENTAR TIL FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2010-2020 Vedr. avsnitt 4.14 Kulturminner. Bálák sámesearvi/ Ballangen sameforening mener Ballangen kommune har et sterkt ansvar for at fredete kulturminner blir registrert og presentert grundig og samlet. Dette er nødvendig for å sikre at arealbruken ikke kommer i konflikt med verdiene disse minnene utgjør. Det vil også gjøre det mulig å tilrettelegge for tilgang til kulturminnene, både fysisk og som ren informasjon. Sameforeninga minner om at det finnes registrerte OG uregistrerte samiske kulturminner i kommunen. Eksempler er bygninger, tufter, skjerp, offerplasser, fangstgjerder/groper, steder knyttet til myter og sagn. Tatt delvis til følge. KPA, del 1, 4.14. er supplert med: På http://www.kulturminnesok.no/ fra Riksantikvaren finnes det arkeologiske kulturminner, bygninger, kirkesteder, tekniske/industrielle kulturminner, kulturminner under vann, andre kulturminner og verdensarver - alt samlet på ett sted. I tillegg finnes det omfangsrike søkekriterier, framstillinger på kart, vernestatus og et informasjonsark. Nettstedet er profesjonelt utarbeidet og presenterer informasjonen svært godt. For å unngå dobbeltarbeid uten kvalitetsøking ansees presentasjon i kommuneplanens arealdel – kart eller som eget temakart derfor ikke lenger som nødvendig. 3.2.8. Korshamn Adventure AS Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Innspill til arealutnyttelse i arealplan for Ballangen kommune. I forbindelse med vår planlagte drift på vår eiendom kjøpt fra Ballangen kommune (Gnr: 71, Brn: 5, Korshamn). Årsaken til utgraving av masse (3 meters dypt) er for å få plass til flytebrygge som skal brukes til egne utleiebåter samt gjestebrygge. I dag er det for grunt til å sette ut flytebrygge på egnet plass i forhold til vindretningene som tar ved ”storkaia”. Vi planlegger også å kle inn den ene siden til storkaia for a vern mot vinden fra nord/nordøst og dermed dempe bølgene. Vi ønsker også å komme med innspill til arealutnyttelse når det gjelder å sette opp hytter/rorbuer til utleie i forbindelse med fiskecampen samt langtidsutleie av campingvognplass, som deler av våre framtidige planer. Ikke tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 Det er ikke nødvendig å drøfte spørsmålene om videre utbygging i kommuneplanens arealdel. Den framtidige utbyggingen er nærings-/turistnæringsbasert og er derfor tillatt i LNFR-a)-områder. Restriksjoner for utbygging tilknyttet næringer i dette området er derfor mindre uttalte. Ballangen kommune ønsker å legge til rette for turistnæringer. Hovedtrekkene fra innspillet er bra, men vær oppmerksom på at detaljplanlegging/områdeplanlegging bør drøftes senere ved reguleringsplanlegging. 30 Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 Vedlegg: Situasjonskart og kartskisse over planlagt arealbenyttelse på Korshamn. 3.2.9. Pippira Siida AS Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Innspill til kommuneplanens arealdel Snøskuteropplæring: I tillegg til område som kommunen har planlagt, stiller vi vår eiendom 56/41 på nedsiden av E6 til disposisjon til skuteropplæring. Stiller også områdene i fjellet til disposisjon. Områdene som ikke det er skiløyper. Tatt til følge. Snøskutercrossbane Område opp i fjellet på Pippira er det mulig å lage bane for snøskutercross. I tillegg har jeg tegnet inn ei bakkeløype opp på Fjellbakkan og Muskebakkan. Området på Pippira er ikke aktuell for skiløype, pga for lange motbakker. Området ligger slik at støy fra området ikke vil plage oss eller andre naboer. Tatt til følge. KU 5.13. Formålsendring LNFR-a) til fritidsog turistformål: Kalvåsen 3.2.10. Astrid Stokvold Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: Fartsgrense – E6 Fornes i Ballangen: Jeg ber […] om at denne saken blir oversendt planutvalget og kan tas opp politisk. Ikke bare bør fartsgrensen settes ned i dette området, det bør også vurderes fortsettelse av gang- og sykkelvei fra der den slutter på Arnes og frem til campingplassen. Ikke tatt til følge. Kommunen ønsker å få etablert en gang- og sykkelveg med mest mulig utstrekning langs E 6 fra Ballangen sentrum mot Narvik. Men samtidig står også andre utbyggingsprosjekter, for eksempel Ballangen sentrum–Toppåsen på vent. Forslaget om nedsatt fartsgrense ønskes av kommunen, men Statens vegvesen nekter å innvilge dette. I høringsdokumentet ønsker Ballangen kommune avsatt en hensynssone gang- og sykkelvei og får full støtte av Statens vegvesen for beskrevet 10 m bred hensynssone på hver side av E 6, Fv 819, 741 og 827 for etablering av gang- og sykkelstier. 3.2.11. Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen Merknad: Kommentar fra Ballangen kommune: INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen ser det som særdeles viktig at samtlige kommuner som er berørt omtaler og markerer Nord-Norgebanene i sine arealplaner. Legger ved linker til nettsider hos de kommunene som har vist traseen i sine kommuneplaner: Traseen er tegnet inn under tema "Retningslinje". I NSBs rapport fra 1992 skrives navnet som "Nord-Norgebanen". Viser for øvrig til innspill fra Aksjonsgruppa for NordNorgebanen datert 16.juni 2010 til Ballangen kommune. Trasé som er brukt i ulike presentasjoner er den som fra 1992 er kalt "Maksimum dagsone". SOSI-fil for inntegning av trasé i kommunens arealplan kan oversendes. Tatt til følge. Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012 OBS. Det finnes nå et nytt naturreservat innenfor dette tidligere foreslåtte traséområdet (Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn natureservat). Her gjelder bestemmelser for naturreservater, og det er strengere enn for LNFR-a-områder. 31
© Copyright 2024