Årsrapport 2013 - Sør-Trøndelag fylkeskommune
Årsrapport 2013 Med regnskap og årsberetning 2013 gode ideer Innhold 1 ÅRSBERETNING .............................................................................................................. 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 ELEVER/BRUKERE ....................................................................................................... 2 REGIONAL UTVIKLING ................................................................................................. 4 INTERNE PROSESSER .................................................................................................... 6 ØKONOMI .................................................................................................................... 9 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE................................................................... 26 ANALYSE AV REGNSKAPET ........................................................................................ 30 STATLIGE STYRINGSSIGNALER .................................................................................. 35 HMS-RAPPORT .......................................................................................................... 36 2 POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER................................................ 38 2.1 RESULTATER ............................................................................................................. 38 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER ........................................................ 40 3.1 RESULTATER ............................................................................................................. 40 4 OPPLÆRING ................................................................................................................... 44 4.1 4.2 RESULTATER ............................................................................................................. 44 UTFORDRINGER FRAMOVER ...................................................................................... 60 5 TANNHELSETJENESTER ............................................................................................ 61 5.1 5.2 5.3 RESULTATER ............................................................................................................. 61 RESULTATVURDERING .............................................................................................. 66 UTFORDRINGER FRAMOVER ...................................................................................... 67 6 REGIONAL UTVIKLING .............................................................................................. 68 6.1 6.2 6.3 RESULTATER ............................................................................................................. 68 RESULTATVURDERING .............................................................................................. 88 UTFORDRINGER - REGIONAL UTVIKLING: ................................................................ 106 7 INVESTERINGER ........................................................................................................ 107 7.1 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER......................................................................... 107 8 VEDLEGG ...................................................................................................................... 113 8.1 8.2 BMS ....................................................................................................................... 113 ØKONOMISKE OVERSIKTER ..................................................................................... 115 9 REGNSKAP 2013 ........................................................................................................... 129 Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater (BMS Virksomhetsstyring) 1 Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS se vedlegg 8.1. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Brukere Regional utvikling Interne prosesser Årsrapport 2013 Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse 1 1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring Elevenes motivasjon, trivsel og læringsresultater er de viktigste målene for i hvilken grad fylkeskommunen lykkes innenfor opplæringsfeltet. Tilbakemeldinger fra elevene i elevundersøkelsen speiler høy motivasjon og god trivsel. Det store flertallet av elevene får tilstrekkelige faglige utfordringer og de melder at de mestrer utfordringene. Resultatene for 2013 viser at vi fortsatt har utfordringer, men også at resultatene jevnt over er gode. SørTrøndelag har god rekruttering til lærerstillinger, og organisasjonen har lærere med høy motivasjon og god kompetanse. NyGIV ble avsluttet i 2013, men satsingen på bedre gjennomføring fortsetter. Høsten 2013 gjennomførte fylkesrådmannen egne kommunedialogmøter med alle kommunene i SørTrøndelag. Formålet ned møtene var å styrke dialogen og samhandlingen mellom kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til gjennomføring. Fortsatt har vi størst utfordringer på yrkesfag, selv om elevene der har en positiv karakterutvikling fra grunnskolen. Det er fortsatt for mange elever som slutter og tar omvalg, og det er fortsatt utfordringer i overgangen mellom skole og bedriftsopplæring. Det positive er at antall løpende lærekontrakter er økende. Dette har imidlertid også en utfordrende side. Som omtalt i Strategiplan 2013 – 2016 vil en økning i antall læreplasser bety økte kostnader som det ikke er budsjettert for. Det har vært en økning i inngåtte lærekontrakter i 2013. Dette utgjør anslagsvis 6 mill. kr av et opparbeidet merforbruk i 2013. Tannhelse Det er ikke utført brukerundersøkelse i 2013. Resultatene er tatt fra fjorårets rapport. Det er grunn til å tro at tallene fremdeles er representative, fordi det er stor interesse fra pårørende til de pasientene som har krav på behandling ut over grunn-/videregående skole for behandling ved klinikkene. Andel av pasienter som er under tilsyn er økt med 1 prosentpoeng i fra 2012 og anses som akseptabelt. Det er behandlet vel 1700 flere pasienter i prioriterte grupper. Økningen omfatter alle gruppene unntatt pasienter i sykehjem. Det er behandlet 1300 flere voksne. Ventetid på narkose er 5 - 5,5 mnd. ved St. Olavs hospital, mens det er kortere ventetid på Røros sykehus. Det tilbys time på Røros for ellers friske pasienter i Trondheimsområdet, men pasientene/pårørende ønsker heller å stå på venteliste på St. Olav. Endel pasienter har tilleggslidelser som gjør at behandling må skje på St. Olav. Prosjektet - Tannbehandling til torturofre, overgrepsofre og pasienter med tannbehandlingsfobi (TOO) er godt i gang og tilbudet kan bidra til at færre av fobigruppen trenger narkose. Det er grunn til å forvente at dette vil redusere ventelisten for tannbehandling i narkose framover. Årsrapport 2013 2 Det er fremdeles en bedring i tannhelseresultater basert på måling av gjennomsnittlig antall tenner som har eller har hatt sykdom blant 18 åringene. Det er viktig å fortsatt holde fokus på det forebyggende og helsefremmende arbeidet. For de fleste kommuner er det inngått avtaler på overordnet nivå og på institusjonsnivå om brukere vi har felles. Det er ansatt egen folkehelsekoordinator ved fylkestannlegens kontor og oppnevnt folkehelsekontakter i hvert tannhelsedistrikt. Kollektivtransport Veksten i kollektivtrafikken har fortsatt også i 2013. I Trondheimsområdet har det vært en vekst på 6,3 %, og en økning på 7,6 % i utvidet takstområde i forhold til 2012. Trafikkveksten i Trondheimsområdet viste en noe svakere utvikling i årets 3 siste måneder. Takstene ble økt med 2,3 % fra april 2013. Ny sentrumsterminal og ny hurtigbåtterminal i Trondheim ble tatt i bruk på slutten av året. Arbeidet med ny takstmodell for buss og båt har vært under arbeid i 2013, og ny modell for båt ble iverksatt fra 01.01.14, mens innføring av ny takstmodell for buss ble utsatt. Vi ser likevel en sterk overgang fra kontantkjøp av enkeltbilletter til elektroniske løsninger. Kundetilfredshetsundesøkelse har vært gjennomført i april og oktober, og viser et resultat på 76-78 % i Trondheim og 72 % ellers i regionen, men med visse variasjoner. Kundetilfredshetstall over 70 % tolkes som at brukerne er godt fornøyd med tilbudet. Ordningen med hjem for en 50-lapp ble videreført i 2013. Prosjektet med bestillingstransport i Oppdal og Rennebu ble avsluttet ved utgangen av 2013. Det er søkt om videreføring av prosjektet i ny form. Fylkesveier Antall trafikkulykker på fylkesvegene ble redusert med 20 % i forhold til 2012. Antall skadde og drepte gikk ned med 30 %. Enkelte uforutsette hendelser med ras og etterfølgende vegstenging skjedde i 2013. Størst effekt hadde raset på Fv 30 som delte Holtålen kommune i 2 i en periode, og raset på fv14 i Roan som isolerte store deler av kommunen i ca. en uke. Årsrapport 2013 3 1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Arbeidet i det regionale partnerskapet Det regionale partnerskapet fungerer stadig bedre i forhold til å avstemme prioriteringer og avklare roller i utviklingen av de ulike samfunnssektorene i fylket. Partnerskapet består av NHO Trøndelag, LO, NAV Sør-Trøndelag, Norges Forskningsråd, NTNU, HiST, SIVA, Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Regionrådene og STFK, som har lederskapet og sekretariatet. Overordnet mål for fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid er at det skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig SørTrøndelag. Partnerskapet har i 2013 bl.a. hatt fokus på Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping for 2014 som ble vedtatt av Fylkestinget i desember 2013. Bedre kunnskap som grunnlag for utvikling Utviklingsarbeidet skal være basert på kunnskap og bl.a. er følgende kunnskapsgrunnlag utarbeidet i 2013: Kommunale sjølmeldinger (bl.a. arbeidskraftanalyse) i regi av Kysten er Klar og Blilyst Boliganalyse Folkehelsedata for kommunene/fylket Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag utenom Trondheim Verdiskapingsanalyse for kystkommunene Arealanalyse og inngrepsoversikt for reinbeite Impelloanalyse Status og utvikling av teknologiselskap i Trondheimsregionen Nærings-NM Både det faktum at befolkningsstrukturen i fylket er spredt og at næringslivet til dels er naturressursbasert (fisk, landbruk/skognæring, energi, reiseliv, mineral) tilsier at fokus både må være by og distrikt. Vekstkraften ligger både i Trondheim og i distriktet. Framtidens arbeidskraftbehov Fokus på hvordan bidra til å sikre og utvikle regionens arbeidskraftbehov står sentralt i mye av utviklingsarbeidet, bl.a. gjennom: Møter mellom videregående skole(r), næringsliv og kommuner - to møter avholdt regionalt (Fosen, Røros/Holtålen) Arbeidskraftmobiliserings- og inkluderingsprosjekt i regi av Kysten er Klar som omfatter 17 av kommunene Tema på ett av møtene i det regionale partnerskapet Deltagelse i rådet for samarbeid i arbeidslivet Etablering av Skjetlein Grønt kompetansesenter - åpnet i mai 2013 Kompetanseløft for trøndersk landbruk Samarbeid med regionrådene i deres arbeid med utvikling av strategiske næringsplaner (er utarbeidet for Fosen, Trondheimsregionen, Værnes- og Fjellregionen) Frøya vgs. sin rolle i havbruksutdanningen for hele regionen, herunder investering i et utdanningsfartøy. Fokus på entreprenørskap bl.a. gjennom Ungdomsfondet Årsrapport 2013 4 Avvikling av Blilyst - innlandets utfordringer Fylkestinget vedtok i juni 2013 å avvikle utviklingsprogrammet Blilyst. Administrasjonen gjennomførte kommunebesøk i de 8 innlandskommunene som oppfølging for å avklare videre samarbeidsbehov. Ulik tilnærming i kommunene, men fokus på tre/skognæringen og reiseliv som to viktige næringer. Kommunene har bekreftet viktigheten av at boligprosjektet og arbeidskraftmobiliseringsprosjektet fortsetter som fellesprosjekter. Tydal og Meldal ønsker å tiltre arbeidskraftprosjektet. Behovet for å se arbeidet innenfor næringene reiseliv, lokalmat, friluftsliv, museumsvirksomhet, skogbruk- og foredling, samt næring i utmark mer i sammenheng, er en viktig utfordring framover. Kampflybasen Fylkeskommunen har støttet opp om ulike prosesser og aktiviteter knyttet til vedtaket om å etablere Norges kampflybase på Ørlandet: Bistand i planprosesser - Bjugn og Ørland kommuner Ledelse av Fosen regionråds arbeid med regionale effekter av kampflybasen Bidrag i NHOs arbeid med leverandørutvikling Bidrag i arbeidet med avklaring av kommunenes ulike avbøtingstiltak Bidrag i arbeidet med vurdering av evt. kommunesammenslåing Utvikling av Trondheim som studieby Bidrag i ulike pågående prosesser mht. Campus-utvikling, StudiebyEN der fylkeskommunens fokus er på å koble studentene med regionens næringsliv under studiene og beholde studentene i regionen etter endt utdanning. Miljø og klima Klimaregnskap og miljørapport for fylkeskommunens egen virksomhet ble for første gang utarbeidet i 2013. 33 % av skolene er miljøfyrtårnsertifisert, det er lagt plan for hvordan alle skolene skal bli sertifisert innen 2018. Skoler som er i byggefaser og skal bygge planlegger sertifiseringen i nye bygg. Videregående skoler Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. Tilbakemeldingen fra dialogkonferanser som har vært avholdt i flere kommuner er entydige, tilgang på god og fremtidsrettet kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling i de ulike regionene. Samferdsel Et av de viktigste virkemidlene fylkeskommunen har for regional utvikling i fylket er den satsingen vi gjør på samferdselsområdet. Store vegutbygginger som Fosenvegene, Laksevegen og mange mindre veganlegg som f.eks. gang- og sykkelveger er med på å tilrettelegge både for næringslivets konkurransekraft og økt bolyst i distriktene. Også opprettholdelse av et godt kollektivnett i distriktene har stor betydning for mulighetene til å bo desentralisert. Det åpner samtidig for et utvidet bo- og arbeidsmarked. Kollektivtrafikken gir også et betydelig klima- og miljøbidrag i byområdet. Samlet brukte fylkeskommunen i overkant av 1,1 mrd. kr i 2013 på drift av veg og kollektivtiltak, samt investeringer på om lag 700 mill. kr. Årsrapport 2013 5 1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd Det er i løpet av 2013 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser: Økonomi/Regnskap Det ble i 2013 gjennomført anbud på banktjenester og inkassotjenester. Gunstige avtaler ble inngått og det har på bankområdet vært en offensiv satsning på å tilpasse flere betalingsprosesser gjennom bruk av elektroniske løsninger, som bankterminaler og ulike kortløsninger. Dette vil bli videreført i 2014. ERP-systemet Agresso blir mer og mer sentral i STFKs økonomistyring, og det tas i bruk stadig flere moduler. Budsjettmodulen ble tatt i bruk av enhetene for innlegging av budsjettendringer fra høsten 2013. Bygge- og eiendomstjenesten tok våren 2013 i bruk Agresso investerings- og kontraktsmodul slik at prosjekt- og driftsregnskap er integrert. Dette vil på sikt forbedre fremtidig styring av prosjektøkonomi, kontrakter og endringer. eFaktura har vist en gledelig utvikling på slutten av året, og i perioder er mer enn 1/3 av inngående faktura eFaktura. Det vil bli satset videre på å øke denne andelen ytterligere i 2014. Målet er 50 % eFaktura-andel. Innkjøp Det var planlagt å ta i bruk nytt datasystem for innkjøpsprosessen og avtaleoppfølging i 2012/2013. Nytt system er nå anskaffet og vil bli tatt i bruk i første halvår 2014. IKT 2013 har vært et meget aktivt år med en rekke store oppgraderinger av bedriftskritiske løsninger, mange prosjekter og utstrakt rådgivning. Av skolerelaterte oppgaver har IKT-tjenesten bidratt med teknisk leveranse i en rekke prosjekter. Det er bl.a. etablert en ny elev-portal for distribusjon av informasjon og ressurser til elevene (elevenes intranett), med tilgang til Microsoft Office 365 i «skyen». I 2013 ble det også gjennomført en forstudie som avdekket et stort behov for oppgradering av skolenes infrastruktur, spesielt for at private enheter kan benytte fylkets infrastruktur, noe som er budsjettert i budsjettet 2014. I satsingsområdet eForvaltning er det gjort et betydelig arbeid i 2013. En løsning for utsending digitalt av «varsel for fare for nedsatt karakter i fag, orden eller atferd» til elever/foresatte i videregående skole er tatt i bruk for én skole. Alle skolene forventes å ta i bruk løsningen i løpet av våren 2014. KS har vært en viktig samarbeidspartner og leverandør. I 2014 vil det bli startet opp og gjennomført flere nye digitaliseringsprosjekter. Årsrapport 2013 6 Arkiv Elark 360 er oppgradert i 2013, noe som har forbedret brukeropplevelsen for våre saksbehandlere. Det er gjennom FOT-samarbeidet startet prosjektet "Lærerens digitale arbeidsflate for administrative oppgaver". Rett i mappa (RIM) er blitt videreutviklet og omfatter nå integrasjoner mellom Elark 360 og de skoleadministrative systemene VIGO, Extens og Itslearning. Integrasjonene sørger for automatisk opprettelse av ca. 4500 elevmapper og automatisk arkivering av 45 - 50 tusen dokumenter pr. år. Integrasjonene sikrer arkivering og gjør dokumentasjonen mest mulig komplett i forhold til enkelteleven. HMS, inkl. Inkluderende arbeidsliv Det er knyttet et tettere samarbeid mellom bedriftshelsetjeneste, NAV-arbeidslivssenter, Personal- og organisasjonsavdelingen, og skolene og tannhelse ved at det har vært møter mellom partene på alle skolene og eget møte med Fylkestannhelsesjefen og hovedverneombud. Formålet er å ha lokale samarbeidsavtaler med bedriftshelsetjenesten og å få til et godt samarbeid for å oppnå et best mulig HMS-arbeid. En skole har valgt å ha egen avtale med lokal bedriftshelsetjeneste. Medarbeiderundersøkelsen er revidert for at den skal være godkjent som kartleggingsmetode for arbeidsmiljøet. Det er avholdt HMS dag for ledelse og verneombud i skolene der det var fokus på kartlegging - risikovurdering - handlingsplan. Sammen med andre verktøy for kartlegging vil dette være grunnlaget for risikovurdering og handlingsplan for HMS. Høsten 2013 ble fylkeskommunen ilagt et pålegg fra Arbeidstilsynet som gir enda større fokus på kartlegging og risikovurdering og handlingsplan. Pålegget gjelder for praktiske fag i skolen. Organisasjonsutvikling Etter fellessamling 30.11.12 ble arbeidet med å lage et kompetanseutviklingsprogram for alle enheter for å sette fokus på organisasjonskulturen intensivert. Verdiene, samfunnsoppdraget og medarbeiderskap står sentralt i programmet. Det har vært gjennomført tre pilotsamlinger, og det vil bli arbeidet videre før programmet rulles ut. Prosjektgruppen med formål å kartlegge, forbedre og effektivisere arbeidsprosesser har jobbet med arbeidsprosesser rundt skoleskyss og kulturmidler. Av større interne kompetanseprogram er det gjennomført nytt kompetanseprogram " for de som ønsker å bli skoleledere" rettet mot lærere og mellomledere i skolen. Det er også startet opp nytt medarbeiderskapsprogram der del 1 er gjennomført i 2013. Det er gjennomført 2 samlinger med tema lederutvikling for enhetsledere/fagsjefer i sentraladministrasjonen. Personal- og organisasjonsavdelingen har styrket kompetansen på rekruttering bl.a. gjennom sertifisering av egne ansatte i bruk av testverktøy. Årsrapport 2013 7 En gruppe bestående av medarbeidere fra FVO, skole, Personal- og organisasjonsavdelingen og tillitsvalgt deltar i et KS utviklingsverksted " Arbeidsgiverpolitikk for framtiden ". Temaene er strategisk kompetanseledelse og omdømmebygging. Formålet er å få en helhetlig overordnet strategisk del for kompetanseutviklingsplanene og få felles forståelse av kompetansebegrepet, inkl. kompetansemobilisering. Internkontroll En arbeidsgruppe har deltatt i KS sitt utviklingsnettverk for Fylkesrådmannens internkontroll og forstudiet er gjennomført. Prosjektet videreføres til hovedprosjekt i 2014 med mål å utvikle, forankre og implementere et helhetlig internkontrollsystem som en naturlig del av virksomhetsstyringen. Eiendomsprosjektet Eiendomsprosjektet ble sluttbehandla i Fylkestinget i juni 2011 og skal følges opp med oppgavebeskrivelse, rolleavklaring og organisering av oppgaver. Videreføringen av prosjektet er iverksatt i 2013 med innføring av BE-portalen og brukeravtale med alle skolene. Radonregistrering samt gjennomgang av renholdsplaner og – rutiner (renholdsprosjektet) er videreført i 2013. Konvertering fra olje til fornybar energi er gjennomført på alle videregående skoler der det ligger til rette for det. Årsrapport 2013 8 1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Generelt om økonomien i 2013 Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr): Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 3 908,1 4 225,0 4 045,2 -3 673,6 -4 268,5 -3 934,1 234,5 -43,6 111,1 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivninger Brutto driftsresultat eks motpostavskr Eksternt finansresultat Netto driftsresultat Internt finansresultat Regnskapsresultat 146,6 381,1 176,2 132,7 176,2 287,3 -280,6 100,6 -204,6 -72,0 -272,5 14,8 -54,8 45,8 72,0 0,0 -14,8 0,0 Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste opprinnelig et regnskapsmessig merforbruk på 88,8 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger. Strøket er overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer på 45,2 mill. kr. og avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 43,6 mill. kr. Etter strykningene er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0,- som også er det regnskapsmessige resultatet for 2013. Netto driftsresultat endte på minus 72,0 mill. kr (- 1,7 % av driftsinntektene), og ligger dermed et godt stykke unna det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Sammenlignet med 2012 er dette en nedgang i netto driftsresultat på 172,6 mill. kr. Inntektene er om lag 180 mill. kr høyere enn budsjettert. Herav utgjør økt skatteinngang 26,6 mill. kr mens økningen i andre inntekter er om lag 152 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette er hovedsakelig økt mva.-kompensasjon, refusjoner fra NAV og diverse refusjoner fra stat og kommuner som kommer igjen som økte driftsutgifter. Driftsutgiftene viser en økning på 334 mill. kr iht. budsjett og skyldes overnevnte forhold samt merforbruket innen kollektivtransport på 175 mill. kr. Renteinntekter er 7,5 mill. kr lavere enn budsjettert og skyldes lave renter gjennom året. Rentekostnadene er om lag 79 mill. kr lavere enn budsjettert. Lavere rentekostnader skyldes i hovedsak at vi legger høyere renter (5 %) til grunn ved budsjettering, mens den faktiske betalte renten i lånefondet er i underkant av 2 %. Tjenesteområdene viser et samlet merforbruk på ca. 195 mill. kr, men det er både pluss og minusposter. Samferdselsområdet har alene et merforbruk på 204 mill. kr i forhold til budsjett. Dette fordeler seg på kollektivtrafikken med 175 mill. kr og fylkesveger med Årsrapport 2013 9 29 mill. kr. Innenfor kollektivtrafikken er det hovedsakelig ruteproduksjon i regionen og Trondheim/Klæbu med hhv 65,7 mill. kr og 42,2 mill. kr som bidrar til det store merforbruket. Det er i 2013 også regnskapsført et betydelig merforbruk på fergedriften. Regnskapsført merforbruk på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og kompensasjoner til fergeoperatør i fergesambandet Flakk- Rørvik. Fylkeskommunen vil søke regress hos staten for 19 mill. kr. Øvrig merforbruk innenfor kollektivområdet på 25 mill. kr er skoleskyss, restproduksjon mv. Overskridelser på fylkesveger skyldes i hovedsak merforbruk fra SVV på vedlikehold av bru og økte vinterkostnader. Utleie av lokaler og tomteområder har et merforbruk på 8,1 mill. kr. Dette skyldes at det her er ført utgifter på til sammen 9 mill. kr som opprinnelig var vedtatt av fylkestinget som investering som skulle finansieres ved låneopptak. Vedtaket er ugyldig iht. kommuneloven da tilskudd til andres investeringer ikke kan føres som investering og lånefinansieres. Da dette ble oppdaget var det for sent å fatte nytt vedtak. Dette er orientert om til fylkesutvalget i sak FU 48/14 og gjelder: Trondheim Bussterminal as. Finansiering av andel av jernbaneverkets investeringer i fundamenter for overbygging av jernbanesporene. Trondheim Bussterminal as. Deltakelse i utbygging av Brattøra/Trondheimsentralstasjon. Aksjekapital i Trondheim stasjonssenter. De videregående skolene har i 2013 hatt ett merforbruk på 16,9 mill. kr. Oppsamlet merforbruk ved årets slutt er da på 4,25 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12 et oppsamlet merforbruk fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill. kr. 10 av de 22 skolene har i 2013 et mindre-forbruk i forhold til budsjett. Skolene ble i 2013 belastet med økt avgift til KLP tilsvarende 4 mill. kr som ikke ble kompensert. Økte pensjonskostnader i KLP og i Statens pensjonskasse som har pensjonsansvaret for lærerne, vil gi oss enda større utfordringer i årene som kommer og gir sammen med økte utgifter til lærlinger grunn til bekymring. De største mindreforbruket er innenfor administrasjon og administrasjonslokaler på 14,6 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig overført mindreforbruk fra tidligere år. De øvrige tjenesteområdene går omtrent i balanse og har et samlet mindreforbruk på om lag 3,2 mill. kr. Investeringene viser et merforbruk på 93 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største avvikene er skolebygg som viser et merforbruk på 164 mill. kr mens fylkesveger og kollektivtrafikk viser et mindreforbruk på hhv. 51 og 15 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Fylkestinget reduserte i desember, sak FT 99/13, investeringsbudsjettet med 243,3 mill. kr, dette for at budsjettet for 2013 bedre skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Tilsvarende ble budsjettet økt med 110,2 mill. kr i sak FT 49/13 tilsvarende reduksjonen på enkelte prosjekter av samme grunn i 2012. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke Årsrapport 2013 10 endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2013 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan 2014-2017 fra 2015. Disposisjonsfondet er i løpet av 2013 redusert med 42,2 mill. kr til 162,6 mill. kr. Andelen frie midler er nå negativt med minus 14,4 mill. kr mens resten er knyttet opp i fond marin sektor, rentebufferfond og diverse andre mindre avsetninger. Fondene skal ikke være negative, og dette blir dekket opp med budsjetterte avsetninger i 2014. Opprinnelig avsetning var 40 mill. kr, men pga. merforbruk og nødvendige strykninger ble avsetningen strøket. Rentebufferfondet er ved utløpet av 2013 på 124,4 mill. kr. Med et opprinnelig regnskapsmessig merforbruk på 88,8 mill. kr, med påfølgende strykninger og et endelig regnskapsmessig resultat på kr 0, har STFKs økonomiske stilling blitt betydelig svekket i løpet av 2013. Den frie disponible delen av disposisjonsfondet er oppbrukt og lånegjelden har økt med 706 mill. kr til 3,9 mrd. kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at fylkeskommunen nå har mindre midler til egenfinansiering og vår sårbarhet mot utforutsette utgifter har økt ytterligere siden forrige år. Vedtatt strategiplan for 2014 – 2017 viser at vi står foran betydelige utfordringer i kommende planperiode. Dette gjelder først og fremst de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på investeringer knyttet til skolebygg. I tillegg er den økonomiske utviklingen innenfor kollektivtrafikken, og spesielt innenfor bilruter, vanskelig å reversere på kort sikt. De nye båtanbudene med oppstart i 2014 vil også by på store økonomiske utfordringer. Eksterne finansutgifter/-inntekter Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 67,9 mill. kr, fordelt med 7,5 mill. kr lavere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert, 79,1 mill. kr lavere renteutgifter enn budsjettert og 3,7 mill. kr høyere avdragsutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå og effekten av lavere låneopptak i 2012. Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 5 % er vedtatt satt på rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 2013 ble ikke hele differansen ført til fond da det vedtatte «taket» på rentefondet ble nådd. Vedtatt beløp satt på rentefond var 40 mill. kr. Alt ble strøket pga. opprinnelig regnskapsmessig merforbruk. Avsatt beløp på rentefondet er nå 124,4 mill. kr. I forhold til den vedtatte begrensningen av fondet på 4 % av lånegjelden (FT-sak 145/2011) ligger dette under. 4 % av lånegjelden utgjør pr. 31.12.2013 156,6 mill. kr. Vedlikehold Fylkesveger Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la i 2013 fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge rapporten er det registrert et samlet behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfallet og gjøre tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal og har dårlige stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70 tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i dag (mye mer tungtransport og økt trafikk i dag). Det følger derfor et stort Årsrapport 2013 11 oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg til vegelementet er det registrert et stort oppgraderingsbehov også på konstruksjoner på fylkesvegnettet (tunnel, bruer osv.). I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det registrert større aktivitet av ras- og skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet for en satsing på vedlikehold av vegnettet. Videregående skoler Fylkesrådmannen foretok i løpet av våren og sommeren 2011 en gjennomgang av den fylkeskommunale bygningsmassen med hensyn til følgende forhold: 1. 2. 3. 4. Etterslep på bygningsteknisk oppgradering frem til befaringsdato Tiltak for å tilfredsstille dagens krav til brannsikring Tiltak for å oppnå forskriftsmessig inneklima Tiltak for å imøtekomme forskriftskrav til universell utforming Samlet bruttoareal som inngår er 129 232 m2, siden alle nybygg og rehabiliterte bygg som inngår i Skolebruksplan 3 eller andre vedtatte prosjekt, inkl. Heimdal vgs., er holdt utenfor. Totale kostnader for etterslep på vedlikehold samt forskriftskrav knyttet til inneklima, brannsikring og universell utforming er kalkulert til kr 200 mill. kroner inkl. mva. Som følge av kartleggingen ble det i Strategiplan 2012 – 2015 avsatt 40 mill. kroner pr år i 4 år. Dette er senere, sist i Strategiplan 2014 – 2017, utvidet til 6 år og prisjustert til 43,0 mill. kroner (2014-kroner) pr. år. I forbindelse med gjennomføring av vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak avdekkes ofte uforutsette (skjulte) tilstander. Slike eventuelle kostnader har det ikke vært mulig å kalkulere i tilstandsregistreringen. Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 3 915 mill. kr. Dette er 706 mill. kr mer enn ved forrige årsslutt, en økning på 22,0 %. De planlagte investeringene i perioden 2014 – 2016 vil øke gjeldsnivået ytterligere. Av den totale lånegjelden anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 297 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten er det tatt opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794 mill. kr, som fordeler seg med 448 mill. kr til vei og 346 mill. kr til skolebygg. Det vises for øvrig til kap. 1.4.1 angående feil i regnskapsføringen av bompengeprosjekter. Dette medfører økt lånebehov i 2014. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble i sin tid laget for å likestille egen produksjon med eksternt kjøp med hensyn til merverdiavgift. Ordningen ble innført fra 01.01.04 og er laget slik at kommuner og fylkeskommuner får tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, men ordningen er i sin helhet finansiert av kommunene selv. Selvfinansieringen er løst ved et trekk i rammetilskudd lik beregnet merverdiavgiftskompensasjon. For SørTrøndelag utgjorde det totale trekket 74,2 mill. kr. Tilbakebetalt merverdiavgift kunne derfor føres som inntekt i driftsbudsjettet for å motsvare trekket, enten det hadde vært merverdiavgifts-kompensasjon på drifts- eller investeringsutgifter. Årlig kan det bli avvik for den enkelte kommune, enten pluss eller minus. Årsrapport 2013 12 Det er senere fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner angående dette. Endringen medfører at mva.-kompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet f.o.m. 2010. Det er gitt overgangsbestemmelser som innebærer en trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 2010 til 2014 med minimum 20 % pr år. Minimum andel av kompensert mva. som skal overføres i 2013 er på 80 %. Fra og med 2014 må mva. i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2013 ført 86,6 % av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer over til investeringsregnskapet. For 2013 ble det budsjettert med en kompensasjon på 311,7 mill. kr. Faktisk mva.kompensasjon ble på 345,9 mill. kr. Av dette gjelder 211,8 mill. kr investeringer, hvorav 183,4 mill. kr er overført til investeringsregnskapet. Differansen mellom budsjettert og faktisk mva.-kompensasjon gjelder stort sett drift. Dette skyldes at en del enheter her ikke budsjetterer mva. og mva.-kompensasjon, men kun nettobeløpet på den enkelte utgiftsart. Fylkestinget har tidligere vedtatt at all mva.-kompensasjon på investering skal brukes til finansiering av investeringer. Samtidig har revisor bemerket at overføring til investeringsbudsjettet kun kan skje med budsjettert beløp. Da det er umulig å fatte budsjettvedtak på nøyaktig det beløpet som kommer til å bli regnskapsført førte dette til at kun 86,6 % av kompensasjonen er overført til dekning av investeringer i 2013. År 2010 2011 2012 2013 Minimum andel mva.komp. til dekning av investeringer Totalt bokført mva.-komp. fra investeringer 20 % 40 % 60 % 80 % 57 744 871 159 123 722 111 633 844 211 777 905 Minimum andel mva.komp. til dekning av investeringer iht. forskrift 11 548 974 63 649 489 66 980 307 169 422 324 Bokført Bokført mva.-komp. andel til dekning av investeringer 57 744 871 78 440 000 94 071 550 183 357 000 100,0 % 49,3 % 84,3 % 86,6 % Sør-Trøndelag fylkeskommunen oppfyller dermed kravet om overføring av andel merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet for 2013. Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 10 år. Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 10 år. Dermed oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene. Årsrapport 2013 13 For 2013 er det i løøpet av året betalt inn m mer i premiee enn pensjo onskostnadeen. Premieaavviket er på 399,2 mill. kr (eks ( arbeidssgiveravgiftt) mot 54,5 mill. kr i 20 012. Pensjonnspremien budsjetteres b på den enkeelte enhet/aansvar ut fraa en beregneet prosentsaats av brutto løønn. På grunnn av øknin ng de seneree år i pensjo onsselskapen nes reguleriingspremie,, for 2013 påå 32 mill. krr (36 mill. kr k i 2012), err den totale budsjetterte og fordeltte pensjonsp premie for lav. Manglendee pensjonsprremie fordeeles i forbind delse med årsoppgjøret å t på de aktu uelle KOSTR RA-funksjonner, men ikk ke på de anssvar/enheterr de faktisk hører til. R Regnskapet på p enhets/aansvarsnivåå viser derm med ikke de ffaktiske årliige pensjons- og totaluutgifter. Fordelinngssatsen foor KLP ble økt fra 13,22 % til 18 % fra og med d 1. juli. Økkningen ble tatt innenfor enheteness budsjettram mmer. I 20113 fikk vi baare halvårsv virkning av denne økniingen. Manglende pensjonnspremie blle derfor forrdelt i forbin ndelse med årsoppgjøreet på de akttuelle KOSTR RA-funksjonnene på sam mme måte soom tidligeree år. Sør-Trøøndelag fylkkeskommun ne har et akkkumulert premieavvik på p ca. 243 m mill. kr ved utgangeen av 2013. Dette skal amortiseres a ostnad i regnnskapet de og kommeer som en ko nærmesste årene. Koommunal- og o regionalddepartemen ntet sendte høsten h 2013 ut en høringsuuttalelse meed forslag om o nedkortinng av amorttiseringstideen på nye ppremieavvik k til 7 år, alternatiivt 5 år. Dagens premieeavvik amoortiseres oveer hhv 15 og g 10 år. Bakkgrunnen fo or forslageet om nye enndringer i amortisering a gstiden er att den utjevningen av svvingninger i pensjonnskostnadenne, som man n hadde sett for seg, ikk ke er oppnåd dd. I hele peerioden med d dagens rregler har STFK S inntek ktsført et poositivt prem mieavvik. En n antatt nedkkorting av amortiseeringstiden til 7 eller 5 år, vil meddføre økte am mortiseringskrav for Søør-Trøndelaag fylkeskoommune. Økonom mi – hoved doversikt * Kun ikkke strykbare overføringer o err overført. Buudsjettert stryk kbar overføring på 45,213 m mill. kr er strøk ket. Årsrappport 2013 14 4 Re egnskapsskjjema 1B - Drriftsregnskapet Tjenesterr 40-41 42-48 50-59 66 70-71 7101 7102 72 73 74-79 - alle tall i mill. kroner Politisk styring og kontrollorg ganer Administrasjo on, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutviklling, regional uttv. (minus;7101,,7102,7103) Utleie av lokaler og tomteomrråder Konsesjonskrraft Fylkesveger Kollektivtransp port Kulturaktivitet Sum Regnska ap 2013 29,187 135,151 1 551,260 113,935 109,368 12,529 -10,336 304,470 810,292 106,831 3 162,687 Revidert budsjettt 2013 27,184 149,733 1 547,445 5 119,474 112,049 4,418 -12,000 2 275,230 6 635,617 108,183 2 967,333 9 prinnelig Opp buds sjett 2013 26,639 122,280 1 513,534 109,629 115,042 -2,490 -12,000 318,900 609,318 99,679 2 900,531 Nedenfoor vises utvviklingen i netto n driftsreesultat fra 2006 2 til 2013 3. De tjen nesteprodusserende om mrådene Opplæriingsområdeet Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledriift inkl gjesteeelever Opplærinng i arbeidslivvet Annen opppl.rel. virksoomhet Momsinnnt. invest. skooleanl. Avvik reggul.premie peensjon Resultatt 20012 Regn nskap 1 266 187 146 127 128 659 -71 000 22 713 1 492 686 Årsrappport 2013 Regnskap 1 341 7466 168 2411 125 2766 -97 6000 13 5977 1 551 2600 2013 Budsjettt 1 351 888 153 929 139 247 -97 619 1 547 445 4 Avvvik 10 142 -14 312 13 971 -19 -13 597 -3 815 15 5 Skoledrrift inkl. gjesteelever har h totalt ett mindreforb bruk på 10,1 1 mill. kr. De videeregående skkolene har i 2013 hatt eet merforbru uk på 16,9 mill. m kr. Det ette medføreer at skolene pr 31.12.133 har et opp psamlet merrforbruk på 4,25 mill. kr. k 6 av skollene har pr. 31.12.133 et oppsam mlet merforb bruk på fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill.. kr. Opplærring i arbeiidslivet har et oppsamllet merforbrruk på 14,3 mill. kr pr 331.12.13. Merforbbruket har flere f årsakerr. Det har væ ært en øknin ng i inngåtte lærekontrrakter tilsvarrende ca. 6 miill. kr. Det har h videre vært v en økniing i gjenno omført fagprrøver på 8-99 %. Tilskudddssatsen haar også værtt noe høyeree enn budsjeettert. Det er i 2013 avsattt i alt 14,7 mill. m kr, hovvedsakelig pga. p økte uttgifter til peensjon (KLP P og SPK). Tannhellse m uk på 5,5 miill. kr i 2013 3. Korrigerees det for ubbudsjettertee utgifter Tannhellse har et mindreforbru til pensjjon (regulerringspremie), viser tannnhelse et miindreforbruk k på 8,9 milll. kr. Se og gså avsnitteet om pensjoonsutgifter foran. f Tannnhelse haddee et overførtt merforbruuk fra 2012 på p 1,6 mill. kr.. Kollektiivtransport Alle tall i 10000 kr Tjenesteer 730 Bilruuter 731 Fylkeesveiferjer 732 Båtruuter 733 Transsport funksjonsshemmede 734 Sporveier og forstaadsbaner Resultat 2 2012 Regnskap 566 436 32 636 49 648 18 866 9 323 676 909 Regnskap 663 9669 76 1334 39 2772 17 5666 13 3552 810 2922 2013 Budsjett 53 0 695 4 204 42 38 802 20 276 3 640 6355 617 Avvik A -133 274 -33 930 -470 2 710 -9 712 -174 676 Av merforbruket på bilruter sk kyldes 7,8 m mill. kr kosttnader til ruttekjøp i Troondheim pålløpt i 2011-20012 som er regnskapsfø ørt i 2013. 7,8 milll. kr er ekstrraordinært tilskudd t til iinvesteringeer i AtB. Tillskuddet vill bli foreslåttt omgjortt til utlån i 2014. 2 Årsrappport 2013 16 6 42,2 mill. kr er merforbruk knyttet til ruteproduksjon i Trondheim og Klæbu. Dette gjelder både økt ruteproduksjon og høyere kostnader enn forventet på bl.a. drift av Mobillett. Det har dessuten vært en lavere inntekstvekst enn budsjettert. Det har også påløpt ekstra kostnader på 4,7 mill. kr på anleggene på Sandmoen og på Sorgenfri. 65,7 mill. kr skyldes ruteproduksjon i regionen. Det har her vært overgang til anbudskontrakter fra høsten 2013. Merforbruket skyldes økte kostnader knyttet til anbudene, økt ruteproduksjon, økt kapasitet, etterbetaling for tidligere års inntektssvikt og feil periodisering av budsjettet for skoleskyss. Merforbruk på fylkesveiferjene på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og kompensasjoner til fergeoperatør i fergesambandet Flakk- Rørvik. Fylkeskommunen vil søke regress hos staten for 19 mill. kr. Merforbruket på sporveier og forstadsbaner skyldes at fylkeskommunen i 2012 innhentet 5,910 mill. kr fra de statlige belønningsmidlene, midler som Trondheim kommune hadde utbetalt og ikke fylkeskommunen. Årets bruk av belønningsmidler er derfor redusert tilsvarende. Resten av merforbruket er knyttet til passasjerinntektene. 1,8 mill. kr gjelder 2012. Fylkesvei Alle tall i 1000 kr Tjenester 72 Fylkesveier Resultat 2012 Regnskap 337 875 337 875 Regnskap 304 470 304 470 2013 Budsjett 275 230 275 230 Avvik -29 240 -29 240 Regnskapet viser et merforbruk på drift og vedlikehold av fylkesvegnettet på 29,24 mill. kr. 3,4 mill. kr er feilført på drift. Dette gjelder tilbakebetaling av kommunal forskottering som skulle vært ført i investeringsregnskapet. Dette vil bli rettet opp i 2014. Merforbruket ellers skyldes i hovedsak merkostnader til bruvedlikehold og økte vinterkostnader. Årsrapport 2013 17 Kultur Alle tall i 1000 kr Tjenester 740 Bibliotekdrift 750 Kulturminnevern 760 Museer 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 790 Andre kulturaktiviteter Resultat 2012 Regnskap 9 417 7 235 27 019 39 517 200 11 489 14 742 109 620 Regnskap 9 903 6 013 27 556 41 095 200 9 215 12 849 106 831 2013 Budsjett 9 271 4 632 24 735 39 647 200 13 965 15 733 108 183 Avvik -632 -1 382 -2 821 -1 448 4 750 2 884 1 352 Mindreforbruket på idrett og andre kulturaktiviteter skyldes tilskudd som er bevilget men ikke utbetalt ved årsskiftet. Merforbruket på bibliotekdrift tilsvarer overført merforbruk fra 2012. Øvrige områder hadde totalt med seg et merforbruk fra 2012 på 2,7 mill. kr. Dette merforbruket har økt til 5,7 mill. kr. Størst økning har kulturminnevern og kunstformidling. 1.4.1 Feil oppdaget etter regnskapsavslutningen Ved oversending av regnskapstall fra Statens Vegvesen til fylkeskommunen har Statens Vegvesen ikke tatt med kostnader knyttet til den bompengefinansierte delen av fylkesvegene. Disse kostnadene har derfor ikke kommet med i fylkeskommunens regnskap. Dette utgjør 81,1 mill. kr i 2013. Tilsvarende feil skjedde i 2012. Her mangler 82,6 mill. kr. Innkrevde bompenger på til sammen 191,5 mill. kr er likevel ført inn i fylkeskommunens regnskap. Feilen vil bli rettet i regnskapet for 2014 og fører til økt lånebehov på 191,5 mill. kr. Årsrapport 2013 18 Hovedoversikt i forhold til vedtatt budsjett Hovedoversikt drift I denne tabellen presenteres fylkeskommunens resultat sett i forhold til revidert budsjett. Interne og eksterne finanstransaksjoner som er ført direkte på den enkelte virksomhet ligger i denne oversikten inne i resultat F. Alle tall i 1000 kr Virksomhetsområde 2012 Regnskap Rev. budsjett -1 416 891 -1 348 183 8001 Skatt på inntekt og formue 8401 Statlige rammetilskudd - Rammetilskudd -1 456 478 - Inntektsutjevning -88 343 1) - Momsrefusjon 8403 Regionalutviklingstilskudd -79 610 8404 Andre statstilskudd - Komp. for overtakelse av tidl. riksvegferjer - Rentekompensasjon skolebygg -4 735 - Rentekompensasjon vei -6 522 - Belønningsmidler kollektivtransport -110 000 8601 Motpost avskrivninger -146 588 A. Sum frie disponible inntekter 8701Renteinntekter og utbytte 8701 Renteinntekter byggelån 8701Renteutgifter, andre finansutgifter 8702 Avdrag B. Netto finansinntekter/utgifter 8801 Interne finanstransaksjoner - Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. - Avsetning til fond -Overføring til investeringsregnskapet -Overf. til inv.regnskapet, ikke strykbare - Bruk av fond C. Netto avsetninger 2013 Avvik 68 708 -1 456 478 -97 665 17 562 -83 920 -9 322 17 562 -4 310 -8 500 -18 000 -8 000 -110 000 -146 588 -8 500 -13 265 -1 478 - -3 309 167 -10 121 -9 060 60 325 228 173 -3 259 773 -20 000 49 395 -819 100 000 204 000 269 317 Opprinnelig Regnskap budsjett -1 502 563 -1 391 325 Revidert budsjett -1 475 935 Avvik 26 628 -1 471 323 -94 295 -1 526 305 -100 790 -184 661 -83 760 -1 471 323 -93 515 26 605 -84 620 780 26 605 -10 404 -84 620 -7 332 -8 264 -110 000 -176 217 -26 000 -26 000 -86 817 - -110 000 -176 217 39 675 -24 173 -3 454 614 3 015 -14 909 55 098 152 890 -3 399 658 -5 000 -15 000 170 000 150 000 -3 411 006 -5 000 -15 000 130 000 150 000 43 609 -8 015 -91 74 902 -2 890 284 000 14 683 196 094 300 000 260 000 63 906 -109 769 73 424 99 750 150 769 -188 190 -109 769 84 540 99 750 150 769 -188 190 11 116 - -45 769 47 930 183 357 -89 684 2 000 53 400 184 661 -40 934 -45 769 90 556 45 213 183 357 -89 684 42 626 45 213 25 984 37 100 11 116 95 834 199 127 183 673 87 839 -3 013 867 -2 938 672 75 195 -3 162 687 -2 900 531 -2 967 333 195 354 2 968 098 2 938 672 -29 426 3 162 687 2 900 531 2 967 333 -195 354 - - D. Sum overføringer E. Til fordeling drift F. Sum fordelt til drift G. Merforbruk/mindreforbruk 1) 45 769 0 I opprinnelig vedtatt budsjett blir all forventet mva.-refusjon på investeringer lagt her. Budsjett for momsrefusjon vedr investeringer blir flyttet ut på den enkelte enhet hvert halvår basert på regnskapstall. Det store avviket mht. renteutgifter skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med 5 % rente, mens renten gjennom året har vært adskillig lavere. Lån er også tatt opp i etterkant av investeringene, noe som fører til lavere renteutgifter men også lavere renteinntekter. Høyt avvik på renteinntekter skyldes at det er brukt av likviditeten til investeringer og at det er foretatt en intern fordeling av renteinntekter til fondene. Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste opprinnelig et regnskapsmessig merforbruk på 88,8 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger. Det er støket overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer på 45,2 mill. kr, og avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 43,6 mill. kr. Årsrapport 2013 19 Hovedooversikt forrdeling drifft Tabellenn viser en oversikt o oveer fylkeskom mmunens saamlede virkssomhet i 20013, netto reesultat. Kommeentarer til dee enkelte tjeenesteområddene finnes lenger fram mme i dette kapitlet. Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og koontrollorgane ministrasjon, adm.lokaler 42-48 Adm 50-59 Oppllæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Nærringsutvikling, reggional utv. 7101 Utleie av lokaler og toomteområder 7102 Konssesjonskraft 7103 Kjøp//salg av aksjer ogg andeler 72 Fylkesvveger 73 Kollektiivtransport 74 - 79 Kullturaktivitet 8702 Lån (innlån, avdrag, bruuk, omkostni F. Sum forrdelt til drift 1) 2 0 12 Reegnskap 26 999 109 452 1 492 686 112 065 108 045 2 566 -9 213 0 337 875 676 909 109 620 1 093 Budssjett 2 123 27 1226 605 1 5004 944 11 0 507 1007 556 -346 -12 000 0 3226 980 6440 285 1007 018 2 968 098 2 9338 672 Avvik Regnskap 29 1877 1 124 135 151 1 17 154 1 551 2600 2 12 258 113 9355 5 -1 559 109 3688 -4489 12 5299 9 -2 912 -10 3366 7 -2 787 0 0 304 4700 8 -10 895 810 2922 6 -36 624 106 831 6 -2 602 -1 093 0 -29 426 4 3 162 6877 2 0 13 Opprinnelig Revidert budsjett budsjett 27 184 26 639 149 733 122 280 1 547 445 1 513 534 119 474 109 629 112 049 115 042 4 418 -2 490 -12 000 -12 000 0 0 318 900 275 230 609 318 635 617 99 679 108 183 2 900 531 2 967 333 minus 71011, 7102 og 7103 Figurenn viser fordeeling på de forskjellige tjenesteom f mrådene, regnskap 20133. Årsrappport 2013 20 0 Avvik -2 003 14 583 -3 815 5 539 2 681 -8 111 -1 664 0 -29 240 -174 675 1 352 0 -195 354 1.4.2 Oversikt over bruk av fond Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr 01.01.13 + avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet - forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet - forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr 31.12.13 204 740 948,07 50 891 671,50 0,00 93 040 952,76 162 591 666,81 Midler på disposisjonsfond fordeler seg slik: Frie ubundne midler Avsetning merverdiavgiftskompensasjon Avvik mer-/mindreforbruk tom 2011 Marin sektor Rentefond FUs disposisjonsfond Konsesjonskraft NOx-fond Frøya vgs undervisningsfond Diverse mindre avsetninger 2012 15 372 731,54 6 245 506,75 0,00 35 292 535,07 127 970 078,74 1 063 536,80 8 585 085,75 8 889 484,00 1 321 989,42 204 740 948,07 Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr 01.01.13 + avsatt til regionalt utviklingsfond -renter - bruk av regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr 31.12.13 Regionale utviklingsmidler Avsatte regionale utviklingsmidler pr 01.01.13 - bruk av regionale utviklingsmidler + avsatte regionale utviklingsmidler -rest regionale utviklingsmidler -renter Avsatte regionale utviklingsmidler pr 31.12.13 Budsjettert bruk av regionale utviklingsmidler i 2013: - statlige regionale utviklingsmidler * - konsesjonskraft ** - renter statlige overføringer - renter Regionalt utviklingsfond - Marint utviklingsfond - statlig tilskudd til landbruket - egne midler 2013 - 14 437 963,67 0,00 0,00 36 232 809,54 124 365 677,73 778 536,80 5 798 272,99 5 532 344,00 3 000 000,00 1 321 989,42 162 591 666,81 66 265 384,76 1 739 696,19 1 347 500,00 66 657 580,95 147 454 631,22 130 013 907,00 6 114 287,50 3 941 524,82 27 496 536,54 83 760 000,00 12 000 000,00 5 000 000,00 1 000 000,00 2 000 000,00 1 400 000,00 206 000,00 * Endelig statlig bevilgning kr 84 620 000,00 **Avsatt budsjettert beløp. Regnskapsført resultat er kr 10 336 216,27 Årsrapport 2013 21 Belønningsmidler samferdsel Avsatte belønningsmidler pr. 01.01.13 + korrigering 2012 - forbruk i 2013 Avsatte belønningsmidler pr. 31.12.13 69 209 417,78 5 910 000,00 6 726 058,96 68 393 358,82 1.4.3 Hovedoversikt investeringer Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet KOSTRA-art LN01 Investeringer i anleggsmidler LN02 Utlån og forskutteringer LN03 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN04 Avsetninger LN05 Årets finansieringsbehov LN06 FINANSIERT SLIK: LN07 Bruk av lånemidler LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN09 Tilskudd til investeringer LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN11 Andre inntekter LN12 Sum ekstern finansiering LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger LN15 Sum finansiering Udekket/udisponert = 0 sum(010:490)+500 -690-790 520,529 510 530 sum(548:550) sum(L1:L4) 910 sum(660:670)+929 sum(810:850;880:890) sum(700:770)+920 sum(600:650;900:905) sum(L7:L11) 970 930 sum(940:958) sum(L12:L14) (L5-L15) Årsrapport 2013 Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 1 317 697 497 1 224 368 103 1 184 561 000 943 373 715 13 175 933 13 400 000 3 400 000 53 839 694 155 414 452 - - 155 414 452 - - 442 189 846 50 000 000 62 643 988 1 536 287 882 1 455 826 543 1 187 961 000 1 462 955 365 -871 616 238 -913 830 952 -753 300 000 -646 823 259 -62 612 870 -62 610 060 -29 663 600 -30 300 000 -96 800 000 -96 919 000 -143 423 095 -99 800 000 -99 800 000 -107 760 577 -261 979 -154 000 -1 107 577 783 -190 959 861 -1 106 695 012 -236 172 861 - - 23 552 110 - -81 444 444 - -55 865 -949 900 000 -238 061 000 -933 003 145 -263 415 067 - -113 028 670 -112 958 670 -1 411 566 314 -1 455 826 543 124 721 568 0 - - -111 122 701 -1 187 961 000 -1 307 540 913 0 155 414 452 22 REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Revidert budsjett Opprinnelig budsjett 2013 2013 Regnskap 2013 1 317,70 1 224,37 1 184,56 Alle tall i mill kr. Fra skjema 2A Tjenesteområde Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve SBP4 - Utredning Skisseprosjekt Trondheim Fagskole Ny Heimdal vgs. Fagskolen - midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter Videregående skoler Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering Charlottenlund vgs - nybygg SBP3 Strinda vgs - nybygg SBP3 Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3 Gauldal skole og kultursenter SBP3 Orkdal vgs - nybygg SBP3 Gerhard Schøning opplæringssenter Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3 Skjetlein - Grønt kompetansesenter Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk Orkdal vgs - Bygg E og utomhus Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4 Meldal vgs - utvikling av skoleanlegg Frøya vgs Røros vgs - ombygging VO Hitra vgs - ombygging bibliotek Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplass Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg Fylkesveier Kollektivtransport Bussdepot Ranheim Bussdepot Sandmoen Bussanlegg Sorgenfri Utvikling av hvileboder for AtB Ny hurtifbårterminal i Trondheim Trafikknutepunkt Dyrøy IKT Eberg kunstgressbane Investering i skolene Investeringer tannhelse Sum 5,28 1,76 1,33 1,00 0,91 0,28 0,37 608,94 21,74 0,49 217,17 107,49 2,56 0,30 0,35 83,95 25,41 0,72 6,72 5,30 15,01 95,50 0,03 9,58 2,53 14,09 588,79 588,79 104,00 0,09 4,33 25,13 8,76 65,68 0,00 1,33 0,01 5,01 3,98 1 317,70 7,60 1,60 0,00 4,00 2,00 0,00 0,12 444,60 35,83 0,86 140,00 92,60 0,00 4,10 3,10 60,00 22,00 0,80 5,50 8,30 12,50 31,70 0,00 9,01 0,80 17,50 639,76 639,76 119,66 0,00 0,00 27,40 12,00 79,00 1,26 1,33 0,00 5,01 6,30 1 224,37 8,40 8,40 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 491,30 53,10 0,00 116,00 114,90 0,00 4,10 3,10 46,10 12,40 26,80 0,00 65,30 12,50 18,70 0,00 0,00 0,80 17,50 643,36 643,36 35,20 0,00 0,00 0,00 5,00 30,20 0,00 0,00 0,00 0,00 6,30 1 184,56 Kommuneloven fastsetter at fylkeskommunens budsjett skal vedtas for hvert enkelt år og at budsjettet skal være realistisk. Dette gjelder også investeringsbudsjettet. For at budsjettet for 2013 skulle være mest mulig realistisk reduserte fylkestinget i desember, sak FT 99/13, investeringsbudsjettet med 243,3 mill. kr for at budsjettet for 2013 skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Tilsvarende ble budsjettet økt med 110,2 mill. kr i sak FT 49/13 tilsvarende reduksjon på enkelte prosjekter av samme grunn i 2012. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2013 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan 2014-2017 fra 2015. For nærmere omtale av mer- og mindreforbruk i forhold til de enkelte prosjektenes budsjetter, vises det til kap. 7 Investeringer. Årsrapport 2013 23 Enkelte prosjekter bør nevnes spesielt: De videregående skolene Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende: • • • Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3 Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av skolebygg Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse – Bedre skolebygg Strinda vgs. Prosjektet ble ferdig høst 2013 og sluttoppgjør pågår. Det prognoseres et merforbruk på 6,8 mill. kr som inndekkes som vedtatt i sak FT 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede prosjekter i skolebruksplan 3. Ved budsjettreguleringen i sak FT 99/13 viste prognosen for 2013 et antatt forbruk på 140 mill. kr i 2013. Budsjettet ble derfor endret i tråd med dette. Fylkestinget ble i sak FT 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs. Beløpet er omstridt og avvist, men ble fakturert av entreprenøren ved sluttoppgjøret i desember 2013. Beløpet ble anordnet inn i regnskapet. Forhandlinger pågår, men prognose omfatter ikke avsetning til varslet krav. Frøya vgs. Frøya vgs. og kulturhus er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Frøya kommune. STFK er regnskapsfører for prosjektet, betaler alle regninger og viderefakturerer Frøya kommunes andel hver mnd. Budsjettert beløp gjelder fylkeskommunens andel. Frøya kommune har refundert 50,85 mill. kr av utgiftsført beløp på 95,5 mill. kr, det vil si at fylkeskommunens utgift i 2013 er 44,65 mill. kr. Hitra vgs. Prosjektet er ferdig årsskiftet 2013/14 med et merforbruk på 0,7 mill. kr som inndekkes gjennom rammetildeling Teknisk oppgradering som prosjektet er delfinansiert av. Skjetlein vgs. og Skjetlein Grønt Kompetensesenter Skjetlein vgs. og Skjetlein Grønt Kompetansesenter er avsluttet i 2013 med sluttprognose i samsvar med revidert budsjett etter at sluttoppgjør med entreprenøren er avklart primo 2014. Orkdal vgs. Orkdal vgs. ble avsluttet i 2012. Sluttregnskap etter at forsikringsoppgjør knyttet til konkurs viser et merforbruk på 2,2 mill. kr som inndekkes fra sentral styringsreserve. Kollektivtransport Båtterminalen på pirterminalen i Trondheim ble ferdigstilt i 2013. Akkumulerte kostnader er foreløpig regnskapsført med 80,25 mill. kr, marginalt over vedtatt revidert budsjett på 79 mill. kr. Regnskapet er ikke avsluttet, og det kan påløpe noen kostnader knyttet til restarbeider på prosjektet. Årsrapport 2013 24 Ombyggging og tilppasning av depotene d påå Sorgenfri er e gjennomfført i henhoold til budsjeett. Knutepuunkt Dyrøy er forsinkeet. Det er deerfor ikke reegnskapsførtt noe i 20133. Fylkesvveier Store Fyylkesveganllegg Det har vært relativvt høy aktiv vitet i 2013. Man er i gaang med bygging av Doolmsundet bru, b og aktivitetten på Foseenvegene haar økt betrakktelig i forho old til 2012. I forhold ttil disponiblle midler ffor året ble forbruket til slutt en deel lavere – to otalt sett et mindreforbbruk på 60,2 2 mill. kr. Noe av mindrefforbruket påå Laksevegeen skyldes forsinket f plaanlegging. D Det aller meeste er imidlerttid knyttet til den pågåeende entrepprisen på Laaksevegen, og o en del avv dette er en n varig besparelse. Prosjekktet Linesøy ya, som ble avsluttet i lø øpet av årett viser et miindreforbruk ki forhold til revidertee budsjetterr. I tillegg haar Dolmsun ndet har et mindreforbru m ruk på ca. 10 0 mill.kr i 2013 ssom skyldess forsinkelseer i bruentreeprisen. Tottalkostnaden n på dette pprosjektet haar imidlerttid økt vesenntlig. ngen av bom mpengeprossjekter visess til kap. 1.44.1. Angåennde feil i reggnskapsførin Miljøpaakken Miljøpaakkens proggramområdeer har hittil vvært preget av lav aktiv vitet på grunnn av mang glende planavkklaringer og uavklarte prosjekt. p Deette har ogsåå vært situasjonen i 20113, selv om m det har vært høyyere aktivittet og forbru uk i forholdd til tidligeree år. Miljøpakkens handdlingsprogrram for 2014-177 legges frem m for fylkestinget i febbruar 2014, dette er forventet å biddra til bedree gjennom mføringsevnne fremoverr. Figurenn nedenfor illlustrerer hv vordan inveesteringene fordeler seg g på de forskkjellige omrrådene. Årsrappport 2013 25 5 1.5 Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Fylkeskommunen skal være en trygg, utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. 1.5.1 Omstilling Samarbeid står sentralt i dagens og framtidens arbeidsliv. Best resultat, enten det er ferdigstillelse av produkter, tjenester eller arbeidsoppgaver, oppnås gjennom å være seg bevisst på egen rolle i en større sammenheng. Gjennom samarbeid lærer vi av hverandre og får bedre forståelse for helheten i arbeidsprosessene. Dette ligger til grunn for flere omstillings- og organisasjonsutviklingsprosesser som nå gjennomføres på flere fagsektorer i organisasjonen. Fylkesutvalget vedtok i januar 2011 å etablere et eget utviklingsprosjekt mht. vår rolle som den største vegeieren i fylket. Målsettingen for prosjektet er både å utvikle egen organisasjon som en fremtidsrettet vegeier og prosjekteier, samt å levere gode resultater til våre kommuner, næringsliv og øvrige partnere. Sentrale tema i arbeidet har bl.a. vært rolleavklaring og –forståelse, utvikling av bedre avtaler, utvikling av prosjektstyringsverktøy og forbedring av rapportering og kostnadsoverslag. Den demografiske utviklingen viser at Trondheims befolkning øker, mens den går ned i flere av distriktskommunene. Med denne utviklingen står vi overfor utfordringer med å opprettholde dagens skole- og tilbudsstruktur. Strammere økonomiske rammer forsterker denne utfordringen. Den videregående skolen må utvikle samarbeidet med arbeidsliv og høyere utdanning for at elevene skal stå best mulig rustet for videre arbeid og studier. Skolenes organisering og utforming må tilpasses endringer i tilbudsstruktur og innhold. Arbeidet med Skolebruksplan 4 har et langsiktig perspektiv, med prosesser rettet inn mot strukturelle valg og vurdering av behov for bygningsmessige tiltak. Dette betyr at arbeidet vil bestå av både utviklingsorienterte prosesser og mer konkrete gjennomføringstiltak. Skolebruksplan 4 vil bestå av flere faser fram mot 2020-2030. I den første fasen er det nødvendig å sette fokus på prosesser som kartlegger status og angir retning for hvordan SørTrøndelag fylkeskommune skal nå de overordnete føringene fra Fylkestinget, jfr. også kap. 4 i denne årsrapporten. I sentraladministrasjonen ble tiltakene som ble varslet i strategiplanen for 2013-17 og i årsrapporten for 2012 gjennomført. Samferdselsområdet ble utskilt fra Enhet for regional utvikling som egen avdeling fra 01.01.13 og rådmannsfunksjonen overfor Enhet for regional utvikling ble samlet hos en fylkesdirektør. Årsrapport 2013 26 1.5.2 Likestilling Et delmål i arbeidsgiverpolitikken er at vi skal ha en arbeidsgiverpolitikk som sikrer en mangfoldig sammensetning av medarbeidere. Mangfold og likestilling er et av satsingsområdene i arbeidsgiverpolitikken. Ansatte Pedagogisk personale i videregående skoler er fylkeskommunens største yrkesgruppe. Innen noen utdanningsprogram gjenspeiles situasjonen i arbeidslivet for øvrig; flere kvinner på helse- og sosialfag og flere menn på bygge- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon. Det er god kjønnsmessig balanse i skolene blant det pedagogiske personalet. For øvrig personale i skolen er fordelingen nokså lik 2012, en liten reduksjon i antall kvinner og menn. 2012 Ansatte Kvinner Sum alle enheter Menn Kvinner Menn Andel i% Årsverk Andel i% Årsverk 709,6 49,5 724,8 50,5 725,0 50,2 720,0 49,8 302,4 68,8 137,4 31,2 294,0 68,7 134,0 31,3 159,2 166,3 86,7 55,9 24,4 131,0 13,3 44,1 149,0 173,0 88,0 55,9 20,3 136,0 12,0 44,0 1337,4 56,8 1017,6 43,2 1341,0 57,0 1010,3 43,0 Årsverk Pedagogisk personale m/ledere Andre ansatte i skolene Tannhelsetjenesten Øvrige enheter 2013 Andel Årsverk i% Andel i% Ledere I toppledelsen er fordelingen mellom kvinner og menn lik. For rektorer og assisterende rektorer viser fordelingen fortsatt flere menn enn kvinner, mens andre enhets- og faglederne viser lik fordeling mellom kvinner og menn. Kvinneandelen totalt for ledere har økt fra 36 % i 2005 til 43,7 % i 2013. 2012 Ledere Kvinner 2013 Menn Andel i% 2 50,0 9 40,9 7 30,4 Antall Kvinner Andel i% 2 50,0 13 59,1 16 69,6 Menn 2 8 6 Andel i% 50,0 36,4 27,3 50,0 10 52,6 9 47,4 58 52,3 50 47,2 56 52,8 98 55,1 76 43,9 97 56,1 Antall Toppledelse Rektorer Ass. rektorer Andre enhets- og fagledere Fagledere vg. skole 9 50,0 9 53 47,7 Alle ledere 80 44,9 Årsrapport 2013 Antall Andel i% 2 50,0 14 63,6 16 72,7 Antall 27 Lønn Tariffavtalen har tre ulike tilnærminger for fastsetting av lønn. I kapittel 4 (lærere og de fleste andre ansatte) skjer lønnsendringene gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, med hovedvekt på sentrale reguleringer. I kapittel 3 (ledere) og 5 (tannleger, rådgivere) skjer all lønnsregulering lokalt. Tabellen under viser at i kap.3 – ledere, har det vært en økning i kvinners lønn i prosentvis andel av menns lønn fra 98,4 til 99,0 fra 2012 til 2013. 2012 Gjennomsnitt årslønn pr forhandlingskapittel Kvinner 671 222 Kap. 3 – ledere 492 663 Kap. 4 – pedagogisk * 373 739 Kap. 4 – andre 617 491 Kap. 5 – tannleger * 510 537 Kap. 5 – andre * Ekskl. bonus og funksjonstillegg 2013 Menn Kvinners lønn i % av menns lønn 682 013 498 314 381 849 700 424 542 123 98,4 98,9 97,9 88,2 94,2 Kvinner 701 037 498 020 382 055 639 973 527 034 Kvinners lønn i % av menns lønn Menn 708 162 502 564 390 610 709 115 561 196 99,0 99,1 97,8 90,2 93,9 Gjennomsnittlig arbeidstid For kvinner har gjennomsnittlig stillingsstørrelse endret seg i positiv retning fra 2008 fra 81.6 til 86,7 %. Tabellen under viser at gjennomsnittlig stillingsandel for både kvinner og menn har økt fra 2012 til 2013. 2012 2013 Gj. snitt stillingsandel i prosent Kvinner Menn Kvinner Menn Tannhelsepersonale 83,4 81,7 88,9 86,6 85,0 97,5 85,0 82,1 88,2 86,0 86,0 97,0 Øvrige enheter Totalt 91,3 84,5 92,9 87,3 91,5 86,7 92,8 90,5 Pedagogisk personale Servicepersonale i skole Gjennomførte tiltak Elektronisk søknadssystem: Gjennom det elektroniske søknadssystemet for ledige stillinger kan vi ta ut samlet statistikk når det gjelder antall søkere til ledige stillinger, fordelt på kjønn, utenlandsk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne og søkere som krever fortrinnsrett til stillinger (mulig feilkilde er at søkerne selv må krysse av for dette). Årsrapport 2013 28 Når det gjelder søknader mottatt i 2013 viser tallene at av de til sammen 4770 søknadene vi mottok i fjor var 3018 fra kvinner (63 %). Tallene viser også at det var 254 interne søkere. Av disse var det 46 søkere som krevde fortrinnsrett - noe som blant annet kan ha sammenheng med økt fokus på uønsket deltid og oppfordringen om å søke ledige stillinger. Statistikken viser også at vi hadde 121 søkere med utenlandsk opprinnelse og 29 med nedsatt funksjonsevne. Bruk av deltid: Det ikke vært gjennomført kartlegginger i 2010 og 2011. En partssammensatt arbeidsgruppe forslo i 2012 13 ulike tiltak som skal bidra til å redusere antallet som jobber uønsket deltid. Kartleggingen i 2013 (per 01.10.) viser at det er 93 personer som jobber ufrivillig deltid. Den største andelen finner vi blant undervisningspersonell (35 personer). 19 av disse underviser på skolene i distriktet. Renholdere er den nest største gruppen med 29 medarbeidere. Her vil hele 21 kunne få oppjustert sine stillinger i løpet av kort tid. Fylkesrådmannen vil ha oppmerksomhet rettet mot ytterligere reduksjon av uønsket deltid i inneværende strategiperiode. Ved utlysing av ledige stillinger oppfordres deltidsansatte som er kvalifisert til å søke. Ansatte med uønsket deltid oppfordres til å søke på aktuelle stillinger for å få økt sin stillingsandel. 1.5.3 Diskriminering Gjennomførte tiltak Rekruttering: I tilsettingsreglementet er det tatt med følgende nye avsnitt: «Hvis noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet eller har innvandrer-minoritetsbakgrunn skal det alltid innkalles minst en funksjonshemmet/ yrkeshemmet søker og en søker med innvandrer-/minoritetsbakgrunn til intervju, dersom søkeren er kvalifisert til stillingen.» I alle stillingsannonser er det en fellestekst som bl.a. gjengir målsettingen om å ha balansert alders- og kjønnssammensetning og flere med etnisk minoritetsbakgrunn. 1.5.4 Etisk standard Sør-Trøndelag kommune har etiske retningslinjer som gjelder både politikere og ansatte. Etiske problemstillinger omhandles også i arbeidsreglement og varslingsrutinene, forskrift om offentlig innkjøp og andre styrende dokumenter. 1.5.5 Sykefravær Sykefraværet for 2013 var på 5,44 % og er en nedgang fra 2012 på 12 % (0,8 prosentpoeng). Legemeldt sykefravær viser at vi hadde det femte laveste sykefraværet av fylkeskommunene i tredje kvartal. Det er store variasjonene i de ulike enhetene, små enheter får store utslag for et langtidssykefravær. Korttidsfraværet er stabilt lavt for alle enhetene. Årsrapport 2013 29 1.6 Analyse av regnskapet Hensikten med analysen er å gi en beskrivelse av hva regnskapet forteller oss om fylkeskommunens økonomiske stilling. I hvilken grad forteller de økonomiske resultatstørrelsene det reelle bildet? Den beste metoden for å vurdere svekkelse eller styrking av realøkonomien er å se på bevegelser i resultatstørrelsene over tid. 1.6.1 Finansieringsanalyse 2008 2009 2010 2011 2012 2013 FINANSIERINGSANALYSE LØPENDE VIRKSOMHET 1 118 966 738 2 822 1 131 1 102 915 3 148 1 253 1 463 865 3 581 1 300 1 527 960 3 788 1 417 1 545 966 3 928 1 503 1 566 1 164 4 232 Løpende inntekter Skatter Rammetilskudd (inkl inntektsutjemning) Andre inntekter (inkl. renteinnt. eks byggel.renter) Sum løpende inntekter 2 572 120 2 691 2 806 70 2 877 3 020 59 3 079 3 317 68 3 385 3 527 69 3 596 4 092 62 4 154 Løpende utgifter Driftsutgifter Renteutgifter Sum løpende utgifter 131 271 502 403 332 78 72 230 -158 48 329 -281 42 455 -413 23 1 267 -1 244 286 943 -657 229 1 318 -1 089 A. Løpende virksomhet netto Investeringer Investeringsinntekter Investeringsutgifter B. Sum netto investeringer FINANSIERINGSVIRKSOMHET 46 -1 444 0 6 23 7 3 120 305 120 0 20 20 37 -37 20 -106 -133 3 3 108 -69 Innlån Nye eksterne lån Ubrukte lånemidler Ekstraordinære avdrag Kjøp av aksjer Salg av aksjer Byggelånsrenter Avdrag eksterne lån . Endring innlån 723 1 0 0 3 15 114 629 647 872 4 0 9 241 411 3 1 15 165 719 20 0 1 -1 0 50 -50 6 10 -4 325 21 628 361 715 C. Netto finansieringsvirksomhet 316 110 -213 36 -295 A+B+C= Endring arbeidskapital 3 0 4 120 1 Årsrapport 2013 Utlån Avdrag utlån Nye utlån Endring utlån 30 Driftsregnskapet Inntektssiden (Tall i mill. kr) Skatter Rammetilskudd Andre inntekter Sum inntekter 2 008 1 118 966 738 2 822 2 009 1 131 1 102 915 3 148 2 010 1 253 1 463 865 3 581 2 011 1 300 1 527 960 3 787 2 012 1 417 1 545 966 3 928 2 013 1 503 1 566 1 164 4 232 % endring 12/13 6,1 1,4 20,6 7,8 2 009 64,0 125,5 105,4 50,6 266,7 16,1 271,7 79,2 0,4 14,9 915,3 2 010 67,1 148,2 134,8 48,1 176,8 11,3 255,0 90,9 0,4 23,8 865,5 2 011 67,9 125,2 237,5 52,7 167,4 12,6 280,4 83,0 0,1 16,7 960,5 2 012 70,2 123,0 194,6 59,1 200,8 11,4 286,7 79,6 0,4 19,8 966,0 2 013 69,8 121,0 345,9 51,8 249,1 10,3 307,7 84,6 1,4 7,5 1 164,5 % endring 12/13 -0,6 -1,6 77,8 -12,4 24,1 -9,3 7,3 6,3 236,2 -62,1 20,6 Andre inntekter består av: (Tall i mill. kr) Brukerbetaling Salgs-og leieinntekter Merverdiavgiftskompensasjon Sykelønnsrefusjon Andre refusjoner Konsesjonskraft * Andre overføringer fra staten -herav regionalutviklingstilskudd Overføringer fra andre Renteinntekter * 2 008 59,4 125,1 87,0 44,4 198,7 14,6 173,0 74,5 0,9 35,6 738,7 Konsesjonskraft føres som nettoinntekt. Beløpet består av en inntektsdel og en utgiftsdel. Pga. endret fakturering av konsesjonskraft i starten av 2012 kom kjøp av konsesjonskraft på egen faktura i januar og februar og er derfor ført som utgift. Konsesjonskraftinntekten for 2012 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Med nettoføring hele året ville inntekten vært 9,2 mill. kr. Utgiftssiden (Tall i mill. kr) Driftsutgifter (eks. avskrivninger) Renteutgifter 2 008 2 572 120 2 691 2 009 2 806 70 2 877 2 010 3 020 59 3 079 2 011 3 317 68 3 385 2 012 3 527 69 3 596 2 013 4 093 62 4 154 %endring 12/13 16,0 -10,1 15,5 Investeringsregnskapet I 2013 har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt investeringsutgifter på 1 317,7 mill. kr. Revidert budsjett var på 1 224,37 mill. kr. Det er innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP på 3,18 mill. kr. Investeringsinntektene på 228,9 mill. kr består stort sett av overføringer fra staten på 29,7 mill. kr, refusjoner fra andre på 137,6 mill. kr, hvorav 86,0 mill. kr er bompenger og 50,8 mill. kr gjelder Frøya kommunes andel av byggesak på Frøya. Salgsinntekter er på 61,4 mill. kr. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp på 124,7 mill. kr, som i det vesentlige skyldes manglende låneopptak fra lånefondet da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god likviditet. Dette må rettes opp i saken om regnskap og årsberetning 2013. Resultatvurdering Overskudd av netto løpende virksomhet hadde en topp i 2010, men har siden da gått jevnt nedover, med en kraftig reduksjon fra 2012 til 2013. Årsrapport 2013 31 Netto investeringer hadde en topp i 2011, gikk ned i 2012 men hadde igjen en økning i 2013. Tallene for 2012 og 2013 mangler, som omtalt i kap. 1.4.1, den bompengefinansierte andelen av fylkesveinettet. Denne utgjorde 82,6 mill. kr i 2012 og 81,1 mill. kr i 2013. Innlånene har økt hvert år etter 2008. Den regnskapsmessige endringen fra år til år kan være noe misvisende da budsjetterte låneopptak de siste årene er gjort delvis det påfølgende år. Regnskapet for 2013 er også gjort opp med udekket finansiering av investeringer på 125 mill. kr. Dette skyldes i det vesentlige manglende låneopptak fra lånefondet og må dekkes av økt låneopptak i 2014. Utlånssiden gjelder forskottering til staten av E39. Regnskapsførte avdrag er på 165,3 mill. kr, mens avskrivningene er på 176,2 mill. kr. Beregnet minste tillatte avdrag etter Kommunelovens § 50 nr. 7 er 105,0 mill. kr. Dette betyr at årets avdrag er godt innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag. Avskrivninger over faktiske avdrag kan bety at en ikke setter av tilstrekkelig midler til dekning av kapitalslitet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2013 betalt avdrag noe lavere enn avskrivningene. Korrigering av regnskapet for analyseformål Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift bør redusere driftsutgiftene og mva.-kompensasjon tilhørende investeringsutgifter bør tas ut fra driftsinntektene. Dersom dette gjøres vil vi for årene 2010 til 2013 få endring i netto driftsresultat i % av driftsinntektene slik: Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat 2010 3 557,1 -3 128,0 429,1 2011 3 771,2 -3 441,8 329,5 2012 3 908,1 -3 673,6 234,5 2013 4 225,0 -4 268,5 -43,6 108,1 537,1 125,2 454,7 146,6 381,1 176,2 132,7 -130,6 406,5 -150,8 303,9 -280,6 100,6 -204,6 -72,0 11,4 % -34,5 -57,7 314,3 3 464,9 9,07 % 8,1 % -5,7 -159,1 139,1 3 606,4 3,86 % 2,6 % -46,1 -111,6 -57,1 3 750,4 -1,52 % -1,7 % -22,5 -211,8 -306,3 3 990,7 -7,67 % Motpost avskrivninger Brutto driftsresultat eks motpostavskr Eksternt finansresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Premieavvik Mva.-kompensasjon investering Korrigert netto driftsresultat Korrigerte driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat i % av driftsinntektene Sør-Trøndelag fylkeskommune er dermed både i 2012 og 2013 ganske langt fra målet på 3 %. Årsrapport 2013 32 1.6.2 Likviditet I 2013 hhar fylkeskoommunens likvider l værrt plassert i bank. Plassseringer i reentebærendee papirer er ikke bbenyttet. Liikviditeten har h vært possitiv hele årret, dvs. at vår v trekkretttighet ikke er e benyttett. 1.6.3 G Garantian nsvar Tall i mill. kr Prosjekt Trøndelag bomveiselskap (E E6 øst) Hitra, Frøyya Fastlandsforbindelsen (Byggelåån) Kraftutbyggging i fylket Torvkvartallet - kjøpe/utbyggging av Futurum Olavsfestddagene i Trondheiim Diverse miindre garantier Trøndelag Folkemuseum, Adm.bygg A Sagvolllen Trondheim m Bussterminal AS/Tverrforbindel A lsen AS Sum garan ntiansvar Salødo 2007 2 20 13 2 29 3 34 4 1000 Saldo 2008 12 33 5 4 54 Saldo 2009 825 Saaldo 20010 825,0 Saldoo 2011 8255,0 Saldo 2012 825,0 Saldo 2013 825,0 5 32 2 4 0,4 30,1 1,5 3,9 288,7 1 1,0 27,3 1,0 25,8 0,0 33,7 9 9,3 8677,7 3,5 16,0 872,8 3,3 16,0 870,1 868 860,9 1.6.4 Lånefondet Fylkeskkommunens innlån er i all hovedsaak organiserrt i et lånefo ond. Lånefoondet fungerrer i praksis som en bannk i fylkesko ommunen, hhvor alle utllån til de forskjellige innvesteringsfformål er samleet. Finansiering av låneefondet gjørres i sertifik kat- og oblig gasjonsmarkkedene hvorr kapitalbbehovet og kapitalmark k kedenes betiingelser, sam mmen med fylkeskomm munens finanssttrategi, avgjjør hvilke prraktiske tilppasninger so om blir gjorrt. Årsrappport 2013 33 3 Ved utgangen av 2013 hadde lånefondet totale utlån på 3 903 mill. kr. I tillegg er det utsatt låneopptak til 2014 på 125 mill. kr. Samlet låneopptak og benyttet likviditet i 2013 er 4 028 mill. kr, mot 3 353 mill. kr i 2012. Det vil si en økning på 675 mill. kr i 2013. Renten på utlån fra lånefondet er beregnet til 2,2 % for 1. halvår 2013 og 1,609 % for 2. halvår 2013. Samlede innlån pr 31.12.2013 er 3 850 mill. kr, mot 3 150 mill. kr pr 31.12.2012. Innlån til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2013: Lånenummer Obligasjonslån Kommunalbanken 24 mnd FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 12/14 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 13/15 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 13/15 Kommunalbanken 24 mnd FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 13/15 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 13/15 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 13/15 FRN Sør-Trøndelag fylkeskommune obl.lån 13/15 Kommunalbanken 24 mnd Sum Saldo pr. 31.12.13 (1000 kr) Rente pr. 31.12.13 Neste Forfall renteregulerin g 20120295 NO0010659964 300 000 1,92 % 300 000 1,84 % 1) 2) 10.03.14 10.06.14 12.03.14 12.09.14 NO0010664295 300 000 1,80 % 3) 19.02.13 19.11.14 NO0010665599 300 000 1,8125% 4) 05.03.14 05.12.14 NO0010668346 250 000 1,795 % 5) 19.03.14 19.12.14 NO0010673247 300 000 1,777 % 6) 11.02.14 11.03.15 NO0010681737 300 000 1,805 % 7) 28.02.14 29.05.15 20130332 NO0010687213 300 000 1,790 % 8) 300 000 1,795 % 9) 26.03.14 26.06.15 05.03.14 05.09.15 NO0010692197 300 000 1,80 % 10) 16.01.14 16.10.15 NO0010696958 300 000 1,81 % 11) 24.02.14 23.11.15 NO0010699101 300 000 1,85 % 12) 10.03.14 10.12.15 300 000 1,886 % 13) 3 850 000 000 23.03.14 23.12.15 20130747 1) 3 mnd. Nibor + 0,270 % 2) 3 mnd. Nibor + 0,200 % 3) 3 mnd. Nibor + 0,130 % 4) 3 mnd. Nibor + 0,1325 % 5) 3 mnd. Nibor + 0,155 % 6) 3 mnd. Nibor + 0,117 % 7) 3 mnd. Nibor + 0,125 % 8) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 9) 3 mnd. Nibor + 0,115 % 10) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 11) 3 mnd. Nibor + 0,160 % 12) 3 mnd. Nibor + 0,200 % 13) 3 mnd. Nibor + 0,200 % Årsrapport 2013 34 Av den totale lånegjelden anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 297 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten er det tatt opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794 mill. kr, som fordeler seg med 448 mill. kr til vei og 346 mill. kr til skolebygg. 1.7 Statlige styringssignaler Staten gir gjennom en rekke styringsdokumenter mange signaler og føringer til kommunesektoren. Disse gis først og fremst gjennom kommuneproposisjonen i mai året før budsjettåret og gjennom statsbudsjettet som ferdigstilles i oktober og behandles i desember før budsjettåret. I tillegg styrer staten gjennom lover og forskrifter. For 2013 har bl.a. følgende endringer hatt betydning for fylkeskommunene: Gjennom vedtatt statsbudsjett og påfølgende oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har staten endret både rammene og innretningen på bruk av regionale utviklingsmidler for fylkeskommunene. På landsbasis innebærer reduksjonen ca. 23 %. For Sør-Trøndelag utgjør reduksjonen ca. 28 %, dvs. en reduksjon på 23,7 mill. kr. Oppdragsbrevet vektlegger i større grad enn tidligere at innsatsen særlig skal spisses mot entreprenørskap og innovasjon og tiltak rettet mot næringsrettet kompetanse, næringsrettet infrastruktur og nærings- og innovasjonsmiljøer. I samspillet mellom staten og fylkeskommunene er Regjeringens kontaktkonferanse en sentral arena. Tema for Kontaktkonferansen i april 2013 var folkehelse, utdanning, regional utvikling og Regjerings perspektivmelding. Årsrapport 2013 35 1.8 HMS-rapport HMS-rapporten baserer seg på det overordnede arbeidet med HMS samt enhetsleders HMSrapport på enhetsnivå. Det er et mål å ha helhetlig og systematisk HMS-arbeid med en god internkontroll og en kultur som fremmer nærvær og hindrer utstøting fra arbeidslivet. Fokuset har også i 2013 vært i forhold til disse målene. Internkontroll Det er laget felles verktøy for risikovurdering og handlingsplan som er tatt i bruk av enkelte skoler. De fleste enhetene har gjennomført kartlegging og risikovurdering av enkelte arbeidsmiljøområder. Tilsyn fra Arbeidstilsynet og gitt pålegg som gjelder praktiske fag ved alle skolene vedrørende kartlegging og risikovurdering, gjør at metodikken vil videreutvikles ytterligere våren 2014. De ulike byggeprosjektene har gitt arbeidsmiljøutfordringer i forhold til flytting og midlertidige lokaler. Sikring av arbeidsforhold rundt organisasjonskulturbygging, inneklima, ergonomi og bruk av rom har hatt fokus for berørte skoler. Medarbeiderundersøkelsen er revidert slik at en større del av Arbeidsmiljølovens krav kan kartlegges gjennom undersøkelsen. Sammen med andre kartleggingsmetoder har vi nå et godt grunnlag for et helhetlig system. Det jobbes fortsatt med at alle enheter skal ha HMS handlingsplaner hvert år. Prosessene med involvering er viktig i forbindelse med dette arbeidet. Ikke alle er ferdige med å registrere kjemikalier i det digitale stoffkartotek, men det jobbes fortsatt med å få dette på plass. HMS kompetanse Det er gjennomført to interne 40-timers grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Siden det er turnover blant både verneombud og ledere vil det fortsatt tilbys kurs to ganger pr år. Høsten 2013 ble det arrangert en HMS-dag for skoleledere og verneombud. Tema var kartlegging og risikovurdering og er et ledd i satsingen på å få gode rutiner og risikobasert internkontroll. Slike temadager vil også arrangeres i 2014 og gir økt kompetanse gjennom foredrag og erfaringsutveksling. Enhetene bestiller kompetansetiltak fra Bedriftshelsetjenesten og Personal- og organisasjonsavdelingen innenfor HMS generelt og IA spesielt. Dette er en god måte å nå alle mellomlederne og verneombudene i skolene på. Inkluderende arbeidsliv (IA) Sør-Trøndelag fylkeskommune er IA-bedrift og har overordnede IA-mål. En IAressursgruppe sammensatt av arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud, bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter sørger for at IA settes på dagsorden og kommer med råd og forslag til tiltak. Årsrapport 2013 36 NAV arbeidslivssenter har deltatt på flere arbeidsmiljøgruppemøter for å styrke samarbeidet og tilby bistand i IA-arbeid i enhetene. Nåværende IA-avtale gikk ut 31.12.13, men er prolongert inntil ny avtale foreligger. Sykefravær Sykefraværet for 2013 var på 5,44 % og er en nedgang fra 2012 på 12 % (0,8 prosentpoeng). Legemeldt sykefravær viser at vi hadde det femte laveste sykefraværet av fylkeskommunene i tredje kvartal. Det er store variasjonene i de ulike enhetene, små enheter får store utslag for et langtidssykefravær. Korttidsfraværet er stabilt lavt for alle enhetene. Sykefraværsrutinene er godt kjent i organisasjonen. Bedriftshelsetjenesten Det er gjennomført samarbeidsmøter mellom Personal- og organisasjonsavdelingen, Bedriftshelsetjenesten, skolene og tannhelse for å sikre god dialog rundt HMS-arbeidet. Formålet er også å sikre forskriftsmessig samarbeidsavtale med og bruk av bedriftshelsetjenesten på enhetsnivå. Bedriftshelsetjenesten benyttes i mange ulike saker. De har brukt mest tid på arbeidsplassvurderinger, kurs og bistand i konflikter og psykososialt arbeidsmiljø. STFK jobber helsefremmende og forebyggende i grønn sone, gjennom deltakelse i prosjektet «Trening i Bedrift» der treningene foregår delvis i arbeidstiden. Målet var forebygging av «langsomme» yrkesskader for arbeidstaker med stillesittende arbeid. Målgruppen var ansatte som ønsket bistand til å komme i gang med og bli glad i trening og ønsket å bedre sin helsetilstand. Det ble foretatt både fysiske målinger og spørsmål om helsetilstand både før og etter. Sluttrapporten viser at deltakerne opplever bedre fysisk form, reduserte helseplager, ikke så sliten og bedre arbeidsmiljø. Nav-arbeidslivssenter bistod med økonomisk tilretteleggingstilskudd. Årsrapport 2013 37 2 Politisk styring og kontrolloppgaver 2.1 Resultater 2.1.1 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 4000 Fylkesting 4001 Fylkesutvalg 4002 Fylkesordfører 4004 Komitéene 4005 Kontrollutvalg 4006 Råd 4007 Partistøtte 4008 Valgavvikling 4101 Kontroll og revisjon Resultat 2012 2013 Regnskap 8 000 5 454 1 866 3 498 1 429 2 035 203 5 513 Regnskap 7 741 6 428 1 885 3 345 12 458 2 100 1 246 5 971 Budsjett 4 379 4 644 3 330 4 684 1 264 2 100 686 6 097 Avvik -3 362 -1 784 1 445 1 339 -12 806 0 -560 126 26 999 29 187 27 184 -2 003 For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. 2013 har vært et aktivt politisk år i Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Fylkestinget har avholdt 5 møter og behandlet i alt 130 saker i 2013. Av større saker kan blant annet nevnes Strategiplan 2014 - 2017 med budsjett 2014 og Transportplan for Sør-Trøndelag 2014 - 2023. Fylkesordfører, samt leder og nestleder av Opplæringskomiteen, gjennomførte i perioden 29.1 til 01.2 2013 en studietur til verdens største messe for læringsteknologi «BETT2013» og gjennomførte der møter med ledende institusjoner for IKT i skoleverket. Det ble i etterkant gjennomført seminar og generaldebatt i fylkestinget med temaet «IKT og teknologi i skolen». Fylkesutvalget har til sammen hatt 33 møter og behandlet 366 saker i 2013. Fylkesutvalget besøkte og hadde møte med Meldal kommune og Fjellregionen. Regionrådet for Fjellregionene består av kommunene Rendalen, Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal, Os, Røros og Holtålen. Fylkestinget vedtok endringer i sammensetning av fylkestingskomiteene for resterende del av valgperioden. Dette som følge av innvilgninger av fritak fra politiske verv i fylkestinget som følge av Stortingsvalget 2013. Komiteer og utvalg har blant annet gjennomført følgende aktiviteter i 2013: Kultur, velferd og miljøkomiteen gjennomførte 5 møter og behandlet 69 saker i 2013 Regional utviklingskomité har gjennomført 5 møter og behandlet 86 saker i 2013 Samferdselskomiteen har hatt 5 møter og behandlet 70 saker i 2013 Opplæringskomiteen har gjennomført 5 møter og behandlet i alt 77 saker i 2013 Administrasjonsutvalget har gjennomført ett møte og behandlet én sak i 2013 Fylkesvalgstyret har gjennomført 3 møter og behandlet 5 saker Årsrapport 2013 38 Eldrerådet har gjennomført 4 møter og behandlet 24 saker i 2013 Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør-Trøndelag har gjennomført 5 møter og behandlet 34 saker i 2013 Integreringsutvalget har ikke gjennomført i møter i 2013. Kontrollutvalget har gjennomført 10 møter og behandlet 54 saker i 2013 Totalt ble det behandlet 302 saker i komiteene i 2013. Eierskapsutvalget er oppnevnt av fylkestinget, og sammensatt av 2 politikere og fylkesrådmannen. Utvalget hadde 2 møter foregående år. Våren 2013 ble det gjennomført en temadag om eierskap, i regi av utvalget. For øvrig har eierskapsutvalget løpende fulgt opp fylkeskommunens arbeid med forvaltning av interesser i aksjeselskap og interkommunale selskap. Fylkestinget har vedtatt flere eierstrategier for selskap der STFK er deleier. Fylkestinget i Sør-Trøndelag har oppnevnt 5 representanter til Trøndelagsrådet. I 2013 har Trøndelagsrådet gjennomført 3 møter hvorav ett var med stortingsbenken. Trøndelagsrådets arbeidsutvalg, bestående av fylkeskommunene, Trondheim kommune og Steinkjer kommune har hatt 5 møter i 2013. Trøndelagsmøtet som arrangeres av Trøndelagsrådet hadde "Våre rike naturressurser " som tema i 2013. Årsrapport 2013 39 3 Administrasjon og støttetjenester 3.1 Resultater 3.1.1 Brukere B2.1 ikke målt for 2013 3.1.2 Regional utvikling Årsrapport 2013 40 3.1.3 Interne prosesser Årsrapport 2013 41 3.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 420 Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 470 Premieavvik 471 Amort. tidligere års premieavvik 480 Diverse fellestiltak Resultat 2012 Regnskap 143 179 -7 9 185 Regnskap 144 327 -56 10 460 2013 Budsjett 158 175 -635 7 757 -62 129 16 062 3 163 -44 749 22 275 2 894 -40 980 21 957 3 459 Avvik 13 848 -579 -2 703 3 769 -318 565 109 452 135 151 149 733 14 583 For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Mindreforbruket på administrasjon tilsvarer overført mindreforbruk fra 2012. Dvs. at de administrative enhetene i snitt har holdt seg omtrent på vedtatt ramme for 2013. Merforbruk for drift av Fylkeshuset skyldes ombygginger gjort i 2013 i forbindelse med at utleieandelen til Trondheim kommune er endret fra og med juli 2013. IKT og Infotjenesten flyttet inn fra Statens Hus 2. halvår 2013. Merforbruk for leie av lokaler for administrasjon i Statens Hus og Dora skyldes underbudsjettering for 2013. Leieforholdet i Statens Hus ble avviklet 2. halvdel av 2013 da IKT og Info-tjenesten flyttet inn i Fylkeshuset. Forklaring på premieavviket finnes under avsnittet om pensjonsutgifter i kap. 1.4. Årsrapport 2013 42 3.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2013 43 4 Opplæring 4.1 Resultater 4.1.1 Elever Fra og med 2013 rapporterer Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennom fylkeskommunens elektroniske system for BMS, Corporater. Som en følge av ny og bedre tilgang til statistikk, ble indikatorene på kritiske læringsresultater videreutviklet av en arbeidsgruppe våren 2013, og et nytt indikatorsett ble vedtatt i Strategiplanen 2014-2017. Dette ligger inne i nedenstående styringskort. Årsrapport 2013 44 Det er første gang skolene gjør bruk av Elevundersøkelsen om høsten i skoleåret 2013-2014. Det har vært både interessant og nyttig å kunne gjøre bruk av de signalene skolene har fått der. Skolene hatt tid til å reflektere over hver enkelt klasses resultater sammen med elevene og kontaktlærerne. Det har også vært gjort tidligere år, men da har undersøkelsen vært gjennomført så seint at det har vært mindre mulighet for å ta den i bruk for pedagogiske og faglige endringer. Tilstandsrapporten som også behandles av Fylkestinget i april gir en grundig analyse av elevenes oppfatning av læringsmiljø og læringsresultater. I Årsrapporten er det derfor kun tatt med noen utdrag fra Tilstandsrapporten. Læringsmiljø blant elever i VG1 Dersom vi går inn på hver av indikatorene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg slik høsten 2013: Faglig veiledning: 49 % av elevene sier de har lærere i de fleste eller mange av fagene som forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre, mens 19 % av elevene svarer at dette bare gjelder for svært få eller ingen fag. 35,3 % av elevene sier at lærerne forteller dem hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene en gang i uken eller oftere. Faglig utfordring: 80 % av elevene mener at de får nok utfordringer på skolen i mange eller alle fag. Mestring: Flertallet av elevene svarer at de ofte eller alltid mestrer de oppgavene som de skal gjøre på egen hånd (78 %), og at de ofte eller alltid forstår det som læreren gjennomgår og forklarer (70 %). Motivasjon: Flertallet av elevene viser interesse for å lære i mange eller alle fag (79 %), gjør leksene i alle eller mange fag (68 %), og følger alltid/ofte med og hører etter når læreren snakker (85 %). 50 % av elevene svarer at de liker skolearbeidet godt eller svært godt, mens 14 % ikke liker skolearbeidet særlig godt eller ikke i det hele tatt. Årsrapport 2013 45 55 % av elevene mener at elevrådet gjør et svært godt eller godt arbeid på skolen. Samtidig er det 8 % av elevene som mener at elevrådet gjør en dårlig eller svært dårlig jobb, mens 14 % svarer at de ikke vet. Når det er en stor andel av elevene som sier at de ikke vet om elevrådet gjør et godt arbeid på skolen, kan det (i likhet med svaralternativet om at elevrådet gjør en dårlig jobb) være et tegn på at elevrådet ikke fungerer. Det kan også nevnes at andelen elever som svarer at de ikke vet om elevrådet gjør en god eller dårlig jobb er marginalt (1,4 prosentpoeng) lavere i oktober/nov 2013 (etter at elevene har gått på skolen i 2-3 måneder og en del elevråd enda ikke har kommet ordentlig i gang) enn våren 2013 (når elevene året før hadde gått på skolen i over ett halvt år). 51 % av elevene på VG1 mener at skolen ofte eller alltid hører på elevenes forslag, mens 9 % svarer at de mener skolen sjelden eller aldri hører på forslagene. Medbestemmelse Indikatoren medbestemmelse (i opplæringen) er sammensatt av hele seks indikatorer, der elevene skal svare på i hvor mange fag de får være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes, lage arbeidsplaner, velge mellom ulike oppgavetyper, velge arbeidsmåter, i hvor mange fag lærerne har forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene, og i hvor mange fag lærerne oppmuntrer til at elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. 27 % av elevene mener at lærerne oppmuntrer til at elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene i alle eller mange fag, mens 37 % av elevene svarer at dette bare skjer i svært få eller ikke i noen fag. Elevenes psykososiale miljø Dersom vi går inn på hver av indikatorene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg slik skoleåret 2012-2013: 91 % av elevene svarer at de ikke er blitt mobbet på skolene de siste månedene. 2,7 % svarer at de er blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. De aller fleste av elevene svarer at de trives svært godt eller godt på skolen (90 %), sammen med elevene i gruppa/klassen sin (89 %) og i friminuttene (93 %). Flertallet av elevene svarer også at de i alle eller mange fag trives sammen med lærerne sine (76 %) og at lærerne ofte eller alltid er hyggelige mot dem (87 %). 57 % av elevene svarer at de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene i alle eller mange fag, mens 11 % av elevene svarer at de har slike lærere bare i svært få eller ingen fag. Elevenes fysiske arbeidsmiljø Dersom vi ser på hvert av underspørsmålene høsten 2013, ser vi at det er størst fornøydhet med renhold/vasking (73 % fornøyd eller svært fornøyd), skolebygget generelt (69 % fornøyd eller svært fornøyd) og skolebiblioteket (67 % fornøyd eller svært fornøyd). Det er bare 4 % av elevene på VG1 som svarer at de ikke er fornøyd med renholdet, mens tilsvarende tall for skolebygget og skolebiblioteket er henholdsvis 6 % og 3 %.1 1 På alle spørsmålene knyttet til fysisk læringsmiljø skal elevene besvare hvor fornøyde de er ved å krysse av på ett av fem alternativer: 1 (ikke særlig fornøyd), 2 (litt fornøyd), 3 (ganske fornøyd), 4 (fornøyd) og 5 (svært fornøyd). Når vi viser til andel elever som har svart «ikke særlig fornøyd», er det altså elever som har krysset av for alternativ 1, mens når vi viser til elever som er fornøyd eller svært fornøyd, er det andel elever som har krysset av for alternativ 4 eller 5. Årsrapport 2013 46 Elevene på VG1 melder om størst utfordringer knyttet til innetemperaturen og luften i klasserommene, der henholdsvis 19 % og 18 % svarer at de ikke er særlig fornøyd. Læringsresultater Det er gjennom nasjonale prøver, brukerundersøkelser, skoleporten og egne karakterdata et stort tilfang av informasjon om læringsresultater, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Nasjonale tall viser at jenter har gjennomgående bedre resultater enn gutter, elever som har foreldre med høyt utdanningsnivå presterer i snitt høyere enn elever med lavt utdanningsnivå, og elever uten innvandringsbakgrunn presterer i snitt høyere enn elever med innvandringsbakgrunn. Det er naturlig nok også en klar sammenheng mellom hvilken gjennomsnittlig inntakspoengsum en elevgruppe har fra ungdomsskolen, og hvordan den presterer i videregående. For skoleeier blir utfordringen dermed å bruke dataene om elevenes resultater på en måte som gir riktig informasjon om hvordan opplæringen fungerer, det vil si identifisere hva som er «skolebidraget». Dette er et område det også forskes mye på2, uten at det så langt er utarbeidet noen allmenngyldig modell for hvordan skolebidraget kan «isoleres» fra elevenes bakgrunnsvariabler. Sør-Trøndelag fylkeskommune har etter vedtak i Strategiplanen 2014-2017 fra og med årsrapporteringen 2013 seks indikatorer for læringsresultater på styringskortet: Eksamenskarakter forrige årskull NORSK hovedmål VG3 Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG2 - yrkesfag Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG3 - studieforberedende Tverrfaglig eksamen VG2 - yrkesfag Matematikk 1P-Y (VG1 yrkesfag) - Standpunkt Matematikk 1P og 1T (VG1 studieforberedende) - Standpunkt Utover dette følger det av føringer gitt av Utdanningsdirektoratet at tilstandsrapporten skal gi informasjon om standpunkt- og eksamenskarakterer i fellesfagene. Om indikatorene for karakterutvikling fra ungdomsskolen For også å se elevresultatene i sammenheng med elevenes forutsetninger, en størrelse som best måles ved å se på elevenes inntakspoengsum fra ungdomsskolen, er det fra og med i år etter vedtak i Strategiplanen også innført to indikatorer for karakterutvikling fra ungdomsskolen på styringskortet: Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG2 – yrkesfag: Elevenes samlede karakterpoengsum på VG2 yrkesfag, minus deres samlede karakterpoengsum fra ungdomsskolen, delt på ti 2 Se f.eks. Hægeland, Torbjørn, Lars J. Kirkebøen, Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum, 2011: Value addedindikatorer: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler?, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 42/2011 Årsrapport 2013 47 domsskolen VG3 – stud dieforberedeende: Eleveenes samled de Karrakterutvikliing fra ungd karaakterpoengssum på VG3 3 studieforbberedende, minus m deres samlede kaarakterpoen ngsum fra uungdomsskoolen, delt påå ti Disse too indikatoreene ser altså ikke bare ppå elevenes resultater issolert sett, m men viser hv vordan resultateene de får i videregåen nde skole er,, sammenlik knet med deen inntakspooengsummeen de hadde fr fra ungdomssskolen. Karaktterutviklingg fra ungdo omsskolen i Sør-Trøn ndelag Som dett framgår avv nedenståeende framstiilling, er dett kun margiinale forskjeeller over tid og fra nasjonaalt snitt dersom vi ser på karakteruttviklingen fra f ungdomssskolen på V VG2 yrkesffag og VG3 stuudieforbereddende utdan nningsprogrram under ett, e på fylkesnivå. Karaktterutviklingg fra ungdo omsskolen i Sør-Trøn ndelag tre siiste år, og nnasjonalt snitt siste år Standpuunktkarakterrer og eksam menskaraktterer i fellesfagene: Sty yrkede resultltater i eksamennskaraktereene i matem matikk Nasjonaal statistikk3 viser at staandpunktkaarakterene en ndrer seg litte over tid ppå nasjonaltt nivå. For skoleåret 2012//13 holder de d fleste faggene seg på samme karrakter eller ggår opp elleer ned g i Sør-Trøn ndelag prestterer jenten ne, som med 0,11 karakterpooeng fra året før. Både nasjonalt og tidligeree år, bedre enn e guttene i de fleste ffag. 3 Utdanniingsdirektorattet desember 2013: 2 Karakteerstatistikk forr videregåendee opplæring 20012/2013 Årsrappport 2013 48 8 Dersom vi ser på standpunktkarakterene i fellesfagene i Sør-Trøndelag, ser vi at det ikke er store avvik mellom fylkessnittet og nasjonalt snitt. Ett unntak er Matematikk 1T-Y (teoretisk rettet matematikk på VG1 yrkesfag), som i tillegg til å ha hatt en positiv karakterutvikling de fire siste år, i 2013 hadde et karaktersnitt som lå tydelig over landssnittet. Utvalget her er imidlertid på i underkant av 50 elever i Sør-Trøndelag, så tallene for dette faget er kun av begrenset statistisk verdi. Gjennomføring Det er både stort nasjonalt og lokalt fokus på å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Personer som ikke har fullført videregående opplæring, vil ha dårligere forutsetninger på arbeidsmarkedet enn dem som har fullført. De har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering, kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår. Våren 2011 ble den nasjonale satsingen på Ny GIV iverksatt, herunder oppfølgingsprosjektet, overgangsprosjektet og det nasjonale statistikkprosjektet («Gjennomføringsbarometeret»). Ny GIV ble avsluttet i 2013, men satsingen på bedre gjennomføring fortsetter. Fylkesrådmannen har et fortsatt særlig fokus på dette arbeidet, og de gode erfaringene fra prosjektfasen videreføres nå i ordinær drift. Høsten 2013 gjennomførte fylkesrådmannen egne kommunedialogmøter med alle kommunene i Sør-Trøndelag. Formålet med møtene var å styrke dialogen og samhandlingen mellom kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til gjennomføring. Det ble på møtene blant annet ble lagt fram og drøftet statistikk som viste gjennomføringen til elevene fra hver av ungdomsskolene i regionen, i videregående opplæring. Evalueringer med kommunene har vist at tilbakemeldingene på disse møtene har vært gode, og fylkesrådmannen tar sikte på å videreføre arbeidet med kommunedialogmøter også kommende høst. STFK’s styringskort benytter tre indikatorer for gjennomføring: Fravær på vitnemål Skoleavbrudd «sluttere» Gjennomført på fem år «Gjennomført på fem år» følger elevene over tid, og er dermed en svært god indikator på den helhetlige gjennomføringen i videregående opplæring. Det er også denne indikatoren som benyttes av Ny GIVs gjennomføringsbarometer for å måle i hvor stor grad Ny GIVprosjektene har lyktes med å nå sine målsetninger. Da de nyeste dataene på denne indikatoren gjelder for kullet som begynte i videregående opplæring i 2007 (måletidspunkt 2012), er det imidlertid viktig å være klar over at nylig igangsatte tiltak ikke vil gi utslag på denne indikatoren før om noen år. De to indikatorene «fravær på vitnemålet» og «skoleavbrudd» sier med sine ettårsperspektiv ikke noe direkte om elevene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Høyt fravær og opphold i skolegangen er imidlertid to faktorer som i stor grad bidrar til å øke sannsynligheten for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor med sine betydelig nyere data (skoleåret Årsrapport 2013 49 2012-2013) kunne fungere som gode «løypemeldinger» i forhold til forventet gjennomføring. Fraværet er for høyt og det er bekymringsfullt at fraværet øker gjennom skoleløpet. Skolene arbeider målbevisst med fraværsoppfølging. Antall skoleårs-sluttere har stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere, men det er fortsatt for mange som avbryter opplæringen i skoleåret. Det er bestilt en forskningsrapport som forhåpentligvis vil gi noen svar på hva som er årsakene til skoleavbrudd og påfølgende omvalg slik at det kan settet inn målrettede tiltak. Tiltak er allerede i gang. Strinda og Tiller videregående skoler prøver ut ulike individuelt tilpassede løp til elever som åpenbart ikke greier å fullføre et ordinært løp. Alle skoler har rutiner ved kartleggingsprøver og etter 1. termin for å fange opp elever som ikke ser ut til å ha tilstrekkelige kunnskaper for å kunne fullføre og bestå, og det settes inn ulike tiltak. Det er positivt å registrere en sterk motivasjon i skolene for å øke elevenes prestasjoner og gjennomføring av videregående opplæring. 4.1.2 Regional utvikling Dette perspektivet har ikke målte verdier for 2013. Undersøkelsene resultatene kommer fra er ikke gjennomført, og verdiene i styringskortet er fra 2012. Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. 17 av skolene har aktive ressurssentra. Flere er aktivt med i flere fora. Dette er fora hvor næringsliv og andre offentlige aktører også deltar, med det formål å skape og stimulere til vekst og utvikling i regionen. Kompetansehevingsprosjekter utgjør den største delen av aktiviteten. Dette kan være er fagbrevkurs, sertifiseringer og VOX-kurs. NAV er en sentral samarbeidspartner for mange av kompetansehevingsprosjektene. Flere ressurssenter har også et samarbeid med trafikkskoler der trafikkskolen kjøper administrative tjenester av Ressurssenteret for sin drift. Det har vært avholdt dialogkonferanser på Fosen og på Røros med næringsliv, politikere og skole, der målet var å se framtidas behov i perspektiv av det som skjer i regionen, Årsrapport 2013 50 folketallsutvikling og kompetansebehov. Det har vært god oppslutning om konferansene, både av politikere, off. virksomhet og næringsliv. Synspunkter fra konferansene er blitt tatt med i det videre samarbeidet skolene i mellom, i felles skoleutvalg (på Fosen) og i forhold til næringslivet. Dialogkonferansene har også gitt verdifulle innspill i arbeidet med Skolebruksplan 4. Det ble avholdt dialogkonferanse på Oppdal i februar 2014. Dialogkonferansene har synliggjort at grunnlaget for vekst og utvikling ligger i tilgang på god og oppdatert kompetanse for næringslivet i de ulike regionene. Et tett samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt næringsliv er derfor viktig for å kunne bidra til å dekke framtidas kompetansebehov. Når en snakker om regional utvikling er det nærliggende å tenke på kommuner og skoler utenfor Trondheim, men også i Trondheim er det tette samarbeidsrelasjoner mellom skoler og bransjer, spesielt på yrkesfagene. Men også innenfor idrett, musikk og studiespesialisering er det mange gode eksempler på samarbeid med eksterne aktører. Det er naturlig også å trekke fram samarbeidet med NTNU om å skape en best mulig lærerutdanning. Flere av våre videregående skoler har i en årrekke vært partnerskapsskoler og tatt i mot studenter i praksis. Det pågår nå et arbeid for å styrke samarbeidet ytterlige gjennom implementering av ny rammeplan for lærerutdanningen der utvidet praksistid inngår. 4.1.3 Interne prosesser Årsrapport 2013 51 I.1.1 Medarbeideroppfatning, systemer 2010-2013 (4,0 stabilt fra 2011, bra resultat øvre sjikt av gul sone) I.2.1. Medarbeideroppfatning, ansvar og delegering 2010-2013 (4,23 svak nedgang fra 2012, målet er nådd – nivå som i 2010 ) I.2.2. Tilbud om medarbeider/utviklingssamtaler 2010-2013 (81 % - en jevn økning siden 2010, nedre grense er 90%) Antall som får tilbud om medarbeider/utviklingssamtaler har vært jevnt økende siden 2010. De andre måleindikatorene viser bra resultater. «Jeg opplever at arbeidsmiljøet totalt sett det siste året er:» Resultat i % Videregående skole Forbedret Uendret Blitt dårligere Vet ikke Svarprosent 2010 2011 2012 2013 20 53 14 13 67 18 50 15 17 68 22 53 14 11 67 26 62 12 76 Det er gledelig å legge merke til at medarbeidere fortsatt oppfatter ansvarsfordelingen og delegering som god. Det er absolutt et mål at alle ansatte skal få tilbud om medarbeidersamtale/milepælsamtale. 4.1.4 Økonomi Årsrapport 2013 52 Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon Resultat 2012 Regnskap 1 266 187 146 127 128 659 -71 000 22 713 1 492 686 Regnskap 1 341 746 168 241 125 276 -97 600 13 597 1 551 260 2013 Budsjett 1 351 888 153 929 139 247 -97 619 1 547 445 Avvik 10 142 -14 312 13 971 -19 -13 597 -3 815 For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Skoledrift inkl. gjesteelever Mindreforbruket på 10,1 mill. kr fordeler seg slik (mer-/mindre-forbruk): Skoledrift inkl. gjesteelever - fordelt Videregående opplæring(skolene) Gjesteelever Gårdsdrift (Skjetlein) Fengselsundervisning (Charlottenlund) Fagskoler Kantiner/internat Ressurssenter/prosjekt Avsatt til sjøhus Frøya Avsatt vårvirkning av nedlegging tilbud høst 2014 Avsatt til økte utgifter SPK 2014 Avsatt skjønnsmidler (til økt SPK 2014) Avsatt til SPK/økt elevtall senere år Resultat Oppsamlet Herav fra resultat pr 2012 31.12.2013 -4 252 12 641 325 -4 895 -431 237 409 247 -4 619 393 -6 447 -3 405 10 157 10 619 300 0 2 200 0 5 000 0 2 000 2 000 5 500 4 796 10 142 22 633 Videregående skoler (skolene) har i 2013 hatt ett merforbruk på 16,9 mill. kr. Oppsamlet merforbruk ved årets slutt er da på 4,25 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12 et oppsamlet merforbruk fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill. kr. 10 av de 22 skolene har i 2013 et mindre-forbruk i forhold til budsjett. Skolene rapporterer om forskjellige utfordringer ut i fra den enkelte skoles økonomiske situasjon. Skoler med oppsamlet merforbruk har satt inn tiltak for å snu utviklingen. Videre planlegges det ytterligere tiltak ved oppstart av nytt skoleår. Dette kan blant annet føre til lavere lærertetthet ved mindre deling av grupper, redusert fagtilbud, mindre bruk av vikarer ved sykefravær i ledelsen, samt en restriktiv innkjøpspolitikk. Skolene ble i 2013 belastet med økt avgift til KLP tilsvarende 4 mill. kr som ikke ble kompensert. Skolene er som helhet opptatt av å opparbeide reserver for å møte utfordringer i fremtiden. Skoler som har en slik reserve ønsker å benytte deler av midlene til økt lærertetthet, gjennom Årsrapport 2013 53 blant annet ved deling av grupper. Videre er det et gjennomgående ønske om oppgradering av utstyr, samt økt vedlikehold. Fylkesrådmannen ønsker spesielt å kommentere de økonomiske utfordringene ved Malvik videregående skole. Skolen har gjennom de seneste år opparbeidet et merforbruk som pr. 31.12.13 var på 6,7 mill. kr. Mye av dette merforbruket skyldes skolens tilbud, samt manglende oppfylling i enkelte grupper. Tilbudet vil bli vurdert i vår, og det vil da blant annet være aktuelt å ta bort byggfag. Fylkesrådmannen ønsker videre å kommentere de 3 nylig sammenslåtte skolene. Charlottenlund videregående skole som flyttet inn i nye bygninger pr 1.1.12 har hatt et merforbruk på vel 1 mill. kr i 2013. Merforbruket skyldes bl.a. en noe for høy bemanning etter sammenslåingen. Det er i samarbeid med tillitsvalgte satt i gang tiltak for å få bemanningen ned på et riktig nivå. Strinda videregående skole flyttet inn i nye lokaler i oktober 2013. Skolen har i 2013 brukt opp sin reserve på 5 mill. kr. Det har vært ekstra kostnader ved innflytting med hensyn til investering i utstyr som ikke dekkes av byggebudsjettet. Skolen jobber dessuten med å komme ned på en riktig bemanning. Thora Storm har også hatt et merforbruk på vel 5 mill. kr i 2013, 1/3 av dette er dekket opp av oppsparte midler. Mye av merforbruket er knyttet til ekstraordinære flyttekostnader samt etablering av voksenopplæringssenteret på Ringve. De nevnte 3 skoler er/blir tilført omstillingsmidler på 1,5 mill. kr hver i henhold til tidligere vedtak i fylkestinget. Alle skoler med merforbruk av et visst omfang får etter samtaler med fylkesrådmannen et forpliktende opplegg for nedbetaling av oppsamlet merforbruk. Det settes da et innsparingsmål for utgangen av 2014, samt et mål for når hele merforbruket skal være nedbetalt. Det er vedtatt en innsparing på 30 mill. kr som en del av finansieringen av skolebruksplan 3. Pr 31.12.13 er opplæringsområdet trukket 13 mill. kr til nevnte formål. Faktisk innsparing er beregnet til 14,7 mill. kr pr 31.12.13. Gjesteelever Her viser regnskapet et positivt avvik på 0,325 mill. kr etter et negativt avvik på 4,895 mill. kr pr 31.12.12. Det har vært gjort en innsats for å rette opp det forhold at vi har ligget på etterskudd med utbetalinger/refusjonskrav til andre fylkeskommuner. Videre er det gjort en forbedring i budsjettrutinene. Gårdsdrift (Skjetlein) viser et oppsamlet merforbruk på 0,431 mill. kr. Gårdsdriften har i 2013 hatt en negativ resultatutvikling. Pga. økte investeringer i 2013 forventes bedret inntjening i 2014. Fengselsundervisning ved Charlottenlund vgs. har et omfang på ca. 14 mill. kr, og drives i henhold til de statlige budsjettrammer. Akkumulert mindre-forbruk pr 31.12.2013 utgjør 0,4 mill. kr. Årsrapport 2013 54 Fagskolene har i 2013 hatt en økning i antall studenter fra 309 studenter i studieåret 20122013 til 333 studenter i studieåret 2013-2014. Det er 3 fagskoler: Trondheim fagskole (under Byåsen vgs. fra høsten 2013), Gauldal fagskole og Chr. Thams fagskole (Orkdal/Meldal). Oppsamlet merforbruk er ved utgangen av året 4,6 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak opparbeidet ved Trondheim fagskole. Dette pga. at fagskolen fra høsten 2013 ble liggende alene på Ladehammeren, noe som medførte økte driftskostnader. Videre synes budsjetteringen å være urealistisk. Selv om den økonomiske situasjonen fortsatt vil være stram, forventes en bedring som følge av økt studenttall de 2 siste år. Kantiner/internat har i 2013 økt samlet merforbruk med 3,0 mill. kr til 6,4 mill. kr. Dette omfatter 18 kantiner samt internat ved Skjetlein videregående skole. 5 kantiner har et oppsamlet merforbruk på over 0,7 mill. kr, herav 2 over 1,4 mill. kr. Flere skoler har i tillegg subsidiert kantinene ved å dekke underskudd mot mindre-forbruk på skoledriften. Dette blir gjort da skolene vurderer kantinen som et svært viktig trivselselement for elevene. Videre rapporterer skolene at det er stort fokus på å få en bedre balanse mellom inntekter og utgifter på kantinene. Ressurssentrene ved skolene har resultatmessig hatt en liten negativ utvikling. Oppsamlet overskudd pr 31.12. var 8,7 mill. kr mot 10,1 mill. kr ved forrige årsskifte. 17 av skolene hadde ressurssenterdrift i 2013. Omsetningen i 2013 har vært på ca. 50 mill. kr. Ressurssentrene ansees som en viktig bidragsyter ved mange skoler, både med hensyn til kompetanse og kjøp/tilgang til utstyr og maskiner. Det er avsatt 0,3 mill. kr til sjøhus på Frøya som ble bevilget i 2013 men ikke disponert. Avgiften til KLP ble økt fra 13,2 % til 18 % fra 1.7. 13. Dette medførte en økt årlig utgift på ca. 8 mill. kr for skolene. Som en følge av dette må bl.a. tilbudet reduseres tilsvarende 4 mill. kr i 2014. Ettersom det først får virkning fra høsten 2014 er det avsatt 2,2 mill. kr til å dekke vårvirkningen av innsparingen. Som omtalt i strategiplanen for 2014-2017 økte avgiften til Statens pensjonskasse (SPK) fra 13,23 % i 2013 til 14,15 % i 2014. Total merutgift i 2014 er 10 mill. kr. 5 mill. kr fra 2013 er avsatt til økt avgift SPK. Videre er skjønnsmidler på 2 mill. kr avsatt til samme formål. De resterende 3 mill. kr ble dekket inn med redusert tilbud høsten 2013. 5,5 mill. kr er avsatt til SPK/økt elevtall senere år. Det kan her nevnes at dersom satsen for SPK blir uendret i 2015 vil det medføre et innsparingsbehov på 5 mill. kr. Opplæring i arbeidslivet Denne tjenesten skal dekke kostnader til opplæring i arbeidslivet – dvs. tilskudd til lærebedrifter. Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 14,3 mill. kr pr 31.12. Ved forrige årsslutt var det et oppsamlet mindre-forbruk på 4,8 mill. kr, dvs. at merforbruket i 2013 har vært ca. 19 mill. kr. Merforbruket har flere årsaker. Utgifter på ca. 5 mill. kr som skulle vært belastet i 2012 er belastet i 2013. Det har vært en økning i inngåtte lærekontrakter på 112 stk. Dette utgjør anslagsvis 6 mill. kr. Det har videre vært en økning i gjennomførte fagprøver på 8-9 %. Tilskuddssatsen har også vært noe høyere enn budsjettert. Årsrapport 2013 55 I denne tjenesten ligger også den såkalte «tiltakspakken» fra 2009 som for Sør-Trøndelag utgjør 11,145 mill. kr. For å bedre økonomien på dette området kan det være aktuelt å se på bruken av denne tiltakspakken. Annen opplæringsrelatert virksomhet Annen opplæringsrelatert virksomhet har et mindre-forbruk på 14 mill. kr, og omfatter flere områder. De med størst omfang/avvik har et mer-/mindre-forbruk som følger: Annen opplæringsrelatert virksomhet (i 1000 kr) Sosiale medisinske institusjoner Spesialundervisning (sentralt) Fagskoler (sentralt) Elevløftet PPT Privatisteksamen Voksenopplæring (sentralt) Oppsamlet resultat pr. 31.12.2013 15 183 -11 413 2 365 757 878 663 101 Området sosiale medisinske institusjoner viser et oppsamlet mindre-forbruk på 15,2 mill. kr. Halvparten av dette er overført fra forrige år. Området spesialundervisning (sentralt) viser et merforbruk på 11,4 mill. kr, herav 8,1 mill. kr fra forrige år. Det er her registrert feilbudsjettering mellom områdene. Dette vil bli korrigert i 2014. Ser en områdene under ett har det vært en positiv resultatutvikling. For å sikre forutsigbare rammer arbeides det systematisk for å oppnå gode avtaler med de primærkommunene som er vertskommuner for sosiale og medisinske institusjoner og barnevernsinstitusjoner. Under området spesialundervisning (sentralt) er den største utgiften kjøp av tjenester fra andre. Her ligger refusjoner til spesialundervisning ved private skoler, kjøp av tolketjenester, tilskudd til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter og støtte til samisk opplæring. Fagskoler (sentralt) omfatter helsefag og viser et oppsamlet mindre-forbruk på 2,4 mill. kr. Fylkeskommunen mottar øremerket tilskudd fra staten. Mindre-forbruket skyldes utelukkende at de aktuelle helsefagskolene har tatt inn færre studenter enn det er gitt tilsagn om. Mindreforbruket kan søkes helsedirektoratet overført til 2014, men det vil være aktuelt å returnere hele eller deler av restmidlene til direktoratet. Elevløftet viser et oppsamlet mindre-forbruk på 0,8 mill. kr pr 31.12.13. Oppsamlet mindreforbruk ved forrige årsskifte var 2,5 mill. kr. Den negative utviklingen forventes å snu i 2014 ettersom satsene for egenbetaling er øket. Fra og med 2014 vil elevløftet bli ført under ansvar ved fagenhet for videregående opplæring mot tidligere IKT. PPT viser et oppsamlet mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Området drives i balanse. Privatisteksamen viser et oppsamlet mindreforbruk på 0,6 mill. kr. Området viser en positiv økonomisk utvikling. Årsrapport 2013 56 Voksenopplæring (sentralt) har i 2013 et oppsamlet mindre-forbruk på 0,1 mill. kr. Høsten 2013 ble voksenopplæringen ved Thora Storm flyttet til «voksenopplæringssenteret» på Ringve, men ble ikke utskilt regnskapsmessig. Fra og med 2014 føres voksenopplæringssenteret på eget ansvar under Thora Storm. Noen KOSTRA-tall 17. mars 2014 ble det fremlagt foreløpige KOSTRA-tall for 2013. Fylkesrådmannen har nedenfor satt opp en oversikt over korrigerte brutto driftsutgifter pr elev: Foreløpige KOSTRA-tall Sør-Trøndelag Landet uten Oslo Korr.bto.dr.utg.pr elev i 2012 Korr.bto.dr.utg.pr elev i 2013 Økning fra 2011 til 2012 Økning fra 2012 til 2013 Avvik S-T i fht. landsgj.snitt i 2012 Avvik S-T i fht. landsgj.snitt i 2013 kr kr 131 695 kr 138 156 kr 8,1 % 4,9 % -5,9 % -3,9 % 139 917 143 742 4,6 % 2,7 % Som tallene viser har Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2013 hatt en økning i utgifter pr elev på 4,9 %. Økningen utover lønns- og prisstigning skyldes hovedsakelig økt ramme til opplæringsområdet i 2013, økning i avskrivninger, samt at opplæringsområdet har brukt av tidligere års mindreforbruk. Dette innebærer at opplæringsområdet nå ligger innenfor målet om kostnad pr elev på +/- 5 % av landsgjennomsnittet utenom Oslo. 4.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2013 57 Det gjennomføres hvert år en medarbeiderundersøkelse som gir faktagrunnlag for dialoger og gir viktige innspill til arbeidet for å forbedre arbeidsmiljøet. De valgte indikatorene skal vurdere de viktigste faktorene som beskriver et godt arbeidsmiljø og en fremtidsrettet og lærende organisasjon. Generelt kan indikatorene vurderes slik: 5.0 – 4.2 4.1 – 3.8 3.7 -3.5 3.4 – 3.3 2.9 – 1 Strålende Bra Tilfredsstillende Forbedringspotensialer For dårlig Vi gjør oppmerksom på BMS har avvikende grenseverdier, men er i stor grad samsvarende med ovenstående tolkning. Kort om de enkelte indikatorene oppsummert på fylkesnivå: L 1.1. Utøve kreativitet – stabil 2010–2013. 3,90 ligger i øvre sjikt av gult intervall. Et godt resultat og en svak stigning siste år. Årsrapport 2013 58 L.1.2. Dele kunnskap og erfaring med andre - stabil siste 4 år, 2010-2013. 4,05 ligger i øvre sjikt av gult intervall, noe som er bra. L. 2.1. Leder – operativ, administrativ 2011-2013. Resultat 4,14 representerer en jevn stigning fra 2011 mot målet på 4.2. L.2.2. Tydelig lederskap, langsiktig 2011-2013. 3,67 - samme nivå hvert år, ligger i rød sone Tiltak må iverksettes, grenser mot gult 3,8. L.3.2. Psykososialt arbeidsmiljø 2011-2013. 4,33 har vært stabilt nivå de siste 4 år og målet 4,2 er nådd). L.3.3. Fysisk arbeidsmiljø 2011-2013 3,65 er på nivå med resultatet i 2012 resultatet og ligger i rød sone. Det er stor forskjell på skolene fra 2,85 – 4,6. L.4.1. Mestring 2011-2013. 4,25 ligger i grønn sone en ubetydelig nedgang 2012-2013. L.4.2 Medinnflytelse 2010-2013 4,05 nedgang fra grønn til gul sone – er kommet under 2010 nivå og må følges opp. L.4.3. Kollegialt samarbeid 2010-2013. 4,0 representerer nedgang i 2012-2013 og ligger nå under 2010 nivå, fremdeles i øvre del av gul sone. Det er størst nedgang i «samarbeid på skolen» L.5.1.a. Faglig utfordring 2010-2013. Målet 4,20 er nådd, men en nedgang fra 2010. L.5.1.b. Læring og utvikling 2010-2013. Målet 4,20 er nådd, og det er stabilt nivå over år. L.5.2 Metodisk kompetanse 2011-2013. Målet 4,20 målet er nådd, og det er stabilt nivå fra 2011. De fleste måleindikatorene viser gode resultater på oppsummert nivå for videregående skoler. Noen måleindikatorer holder stabile resultater over år, mens andre viser en jevn økning de siste år. Utviklingen på et fåtall måleindikatorer må følges opp. Innen hver enkelt måleindikator kan resultatene variere betydelig mellom skolene. Fylkesrådmannen (fylkesdirektør) gjennomfører ledersamtaler med alle rektorene. Gjennomgang av skolens resultater er en del av lederdialogen. Skoler som har spesielle utfordringer følges spesielt opp. Det kan være kompliserte forhold som ligger bak lave skårer på medarbeiderundersøkelsen. Det har gjennomgående vært lave skårer på indikatoren tydelig ledelse. Satsingen på videreutdanning av ledere (jfr. Strategiplanen) vil kunne gi effekt på lang sikt. Som følge av lederrekrutteringsprogrammet har vi flere motiverte søkere til lederstillinger. Ledelse er jevnlig tema på rektormøter, skoleledersamlinger og i utviklingsprogrammer. SINTEFprosjektet er ett eksempel. En mer tydelig arbeidsdeling og organisering av lederstrukturen på skolen er også viktig. For skolene og for fylkeskommunen som helhet er det uakseptabelt at det foregår mobbing. Alle som har svart ja på at de er blitt mobbet av kolleger blir kontaktet (anonymiteten er sikret). Hovedmodellen for varsling i fylkeskommunen bygges ut fra en åpen organisasjonskultur, der varsling følger lederlinjen. Årsrapport 2013 59 • • • Nærmeste leder informeres først Der dette ikke er hensiktsmessig tas den kontakt med overordnet leder Forholdet kan også meldes til tillitsvalgt, verneombud eller Hovedverneombud Forholdet kan også meldes til Bedriftshelsetjenesten. Det er litt overraskende at det rapporteres om at delingskulturen er blitt svakere. For det pedagogiske personalet i skolene legges det til rette for samarbeid, og det er etablert samarbeidsarenaer i felles møtetid. Men det er et faktum at svært mange oppgaver er presset inn i den fellestida som er til disposisjon etter dagens arbeidstidsavtale. Dette påvirker mulighetene til samarbeid mellom lærerne i faglige og pedagogiske spørsmål. Sykefraværet for opplæring totalt (inkl. FVO) er 5,31 % i 2013. Gjennomsnitt for de videregående skolene er 5,16 %. Langtidsfraværet var 4,1 %, mens korttidsfraværet var 1,06 %. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Arbeidstakere over 60 år har et betydelig høyere langtidsfravær enn andre. Det er lite som tyder på at sykefraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. 4.2 Utfordringer framover Hovedutfordringen framover er økt læringsutbytte og bedre gjennomføring. Utfordringene er størst på yrkesfag, og særlig er overgangen mellom skole og bedrift sårbar. Samfunnskontrakten har som målsetting å øke antall læreplasser med 20%. I 2013 hadde vi en økning i antall løpende lærekontrakter, og i 2014 er det registrert et økt antall søkere til læreplass. Det er ikke budsjettert med de økte kostnadene dette innebærer. 1873 av fylkeskommunens 2351 årsverk arbeider med videregående opplæring. Økte pensjonskostnader får her store negative konsekvenser. Årsrapport 2013 60 5 Tannhelsetjenester 5.1 Resultater 5.1.1 Brukere Årsrapport 2013 61 God service Det er ikke utført brukerundersøkelse i 2013. Tallene er tatt fra fjorårets rapport. Det er grunn til å tro at tallene fremdeles er representative, fordi det er stor interesse fra pårørende til de pasientene som har krav på behandling ut over grunn/videregående skole. Rettighet og faktisk levert tjeneste Andel av pasienter som er under tilsyn er økt med 1 prosentpoeng i fra 2012 og anses som akseptabelt. Det er behandlet vel 1700 flere pasienter i prioriterte grupper. Økningen omfatter alle gruppene unntatt pasienter i sykehjem. Det er behandlet 1300 flere voksne. Ventetid på narkose er 5 - 5,5 mnd. på St. Olavs hospital. Kortere ventetid på Røros sykehus. Det tilbys time på Røros for ellers friske pasienter i Trondheimsområdet, men pasientene/pårørende ønsker heller å stå på venteliste på St. Olav. Endel pasienter har tilleggslidelser som gjør at behandling må skje på St. Olav. Prosjektet - Tannbehandling til torturofre, overgrepsofre og pasienter med tannbehandlingsfobi (TOO) er godt i gang og tilbudet kan bidra til at færre av fobigruppen trenger narkose. Det er grunn til å forvente at dette vil redusere ventelisten for tannbehandling i narkose framover. Tjenester av god kvalitet Det er fremdeles en bedring i tannhelseresultater basert på måling av gjennomsnittlig antall tenner som har eller har hatt sykdom blant 18 åringene. Det er viktig å fortsette å holde fokus på det forebyggende og helsefremmende arbeidet. God kontakt med og kunnskap om brukerne Tallene er fra forrige årsrapport. Samarbeid med kommuner Det er inngått avtaler med så og si alle kommuner. Det er inngått avtaler med alle helsestasjoner og kommunale helseinstitusjoner. Det er ansatt egen folkehelsekoordinator ved fylkestannlegens kontor og oppnevnt folkehelsekontakter i hvert tannhelsedistrikt. Folkehelsemedarbeiderne samarbeider både internt i fylkeskommunen og er med kommunenes folkehelsegrupper. Det er gjennomført et undervisningsopplegg for 8. klasse i et av distriktene og tannpleier har undervisning i helsesøsterutdanningen, både på HiST og på tannklinikken. Omdømme hos kommunene Resultatet er lavere enn målet. Samarbeidet med kommunene utøves stort sett på førstelinjenivå, hvor få respondenter på undersøkelsen befinner seg. Årsrapport 2013 62 5.1.2 Regional utvikling Interne prosesser I løpet av året er det foretatt en oppgradering av både hardware og software på klinikkene og linjekapasiteten er bedret. Ikke alle har hatt tilbud om medarbeidersamtale. Enkelte av klinikkene er små og det er gitt utrykk for at det ikke er behov. Årsrapport 2013 63 5.1.3 Økonomi Avviket i kostnad pr. prioritert klientell under tilsyn og personer undersøkt/behandlet er tall fra KOSTRA 2012 i og med at tallene for 2013 ikke er publisert enda. Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP Resultat 2012 2013 Regnskap 32 206 71 080 8 780 Regnskap 30 874 79 695 3 365 Budsjett 39 170 80 304 - Avvik 8 296 609 -3 365 112 065 113 935 119 474 5 539 For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Avviket i kostnad pr. prioritert klientell under tilsyn og personer undersøkt/behandlet er tall fra Kostra 2012 i og med at tallene for 2013 ikke er publisert enda. Regnskapet viser et avvik på kr 5 539 316 for tjeneste 66. Når det korrigeres for reguleringspremie KLP på kr 3 364 940 er avviket kr 8 904 256. Dette beløpet inkluderer overførte midler fra 2012 på kr 7 222 000,- fra tjeneste 66* og kr 602 000 fra tjeneste 42*. Ytterligere mindreforbruk opparbeidet i 2013 er kr 1 080 256. Årsrapport 2013 64 Det elektroniske journalsystemet tilfredsstiller ikke statlige krav og er også ustabilt. SørTrøndelag har opsjon på et nytt journalsystem som 6 andre fylker har gått til innkjøp av. Opsjonen er ikke utløst enda, først og fremst fordi det er ønskelig å dra nytte av de erfaringer som gjøres i forbindelse med konverteringene og bruken av systemet. Så langt er det gitt gode tilbakemeldinger og det tas sikte på å utløse opsjonen i løpet av 2014. Det påløper store kostnader med skifte av journalsystem i form av programkostnader, testing, opplæring og produksjonstap. Det meste av overførte midler fra 2012 er tiltenkt dette prosjektet. Mindreforbruket i 2013 representerer også midler satt av til dette formålet. Det er videre flere klinikker som trenger renovering utover å skifte dentalmedisinsk utstyr. En er godt i gang med utskifting av dentale uniter. 5.1.4 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2013 65 Sykefravær Sykefraværet er høyere enn målet. Sykefraværet er likevel lavt i forhold til tilsvarende virksomhet i andre fylker. IA-avtalen følges opp. Fysisk arbeidsmiljø Noen av klinikkene er svært dårlige. Hemne tannklinikk ble renovert med nyinnflytting i februar/mars 2014. Kompetente medarbeidere Det er lagt godt til rette for faglig utvikling. Måloppnåelsen burde derfor vært høyere. Det finnes et stort potensiale for å se på hvordan midlene til fagutvikling benyttes i distriktene. Det kan imidlertid også være en forskjell på i hvilken retning den enkelte ønsker å utvikle seg og den retning tannhelsetjenesten har behov for. Bortsett fra langtids sykefravær og omsorgspermisjoner har det vært lite vakanser i tannlegestillinger. I sentrale strøk av fylket har det også vært mulig å få vikarer ved langtidsfravær. Når det gjelder tannpleiere har det vært vanskelig å få vikarer og det har vært begrenset søkning til ledige stillinger. Forbedringer Det ble startet et kommunikasjonsprogram med 2-dagers arbeidskurs i Motiverende samtale(MI) våren 2013. Alle tannpleiere og klinikksjefene i alle 5 distrikter deltok på våren. Programmet fortsatte med høsten med deltakere fra hele klinikker. Programmet forsetter fram til februar 2015 slik at alle har deltatt. Programmet har som mål å bedre kommunikasjon med pasienter og pårørende. Dessuten skal det bidra til godt arbeidsmiljø gjennom forbedret kommunikasjonen internt i tannhelsetjenesten, og enda bedre service til pasienter. 5.2 Resultatvurdering Det er grunn til å takke alle ansatte i tannhelsetjenesten for godt utførte årsverk. Det gjøres stor innsats og det er god budsjettdisiplin. Medarbeiderundersøkelsen viser høye score på trivsel. Tendensen de siste årene har vært at stabiliteten i tannlegestillinger er betydelig høyere enn tidligere. Det er grunn til å tillegge det stor vekt når det gjelder det gode resultatet. Årsrapport 2013 66 5.3 Utfordringer framover Den største utfordringen er endringer i tannhelse og behandlingstilbud. Barn og ungdom har fortsatt en bedring i tannhelse og har behov for mindre behandlingsressurser. Gruppen av eldre som fortsatt har egne tenner øker og krever mer tid og dyrere behandlinger med bl.a. kjøp av tanntekniske tjenester. I tillegg er det fra 2014 satt ny standard i hva som er nødvendig og forsvarlig tannbehandling hos tannløse. De som mangler tenner i underkjeven og ikke kan gjøre seg nytte av en underkjeveprotese vil få refundert via trygden kostnader til implantatbasert protese i underkjeven og nødvendig ny protese i overkjeven. Dette får store økonomiske konsekvenser for tannhelsetjenesten. Tilbudet som gis til pasienter med rettigheter etter Lov om tannhelsetjenesten må følge standard for nødvendig og forsvarlig behandling. Tannhelsetjenesten har personell som kan utføre den protetiske del av behandlingen, men må kjøpe kirurgikompetanse og tannteknikk. Årsrapport 2013 67 6 Regional utvikling 6.1 Resultater 6.1.1 Brukere B1.1. Kommunenes tilfredshet med STFKs service generelt: Ikke gjennomført egen undersøkelse i 2013. Vi velger å gjengi to eksterne evalueringer foretatt tidligere som en indikasjon på STFKs samspill med kommunene og hvordan STFK vurderes av kommunene: Evalueringer av fylkeskommuner/ STFK : Det er gjort flere evalueringer av hvordan fylkeskommunen ivaretar sin regionale rolle, både av STFK spesielt og fylkeskommunene generelt. Undersøkelsene har hatt ulike hovedfokus, eksempelvis næringsutvikling (med særlig vekt på bruken av de økonomiske tilskuddsmidlene); internasjonalt arbeid; kulturminnemyndigheten; og folkehelsearbeidet. Følgende to evalueringer presentere de bredeste og mest generelle evalueringene av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Årsrapport 2013 68 «Styringg og engasjement» Telemarrksforskingg: TF-rapporrt nr. 286 Undersøøkelsen ble gjennomførrt i 2010 avv Telemarkssforsking, og g er et ledd i deres følgeforrskning av LUK-satsin L gen på oppddrag fra Kommunal og g Regionaldeepartementeet (nå KMD). Undersøkelsen skal gjentas mot s lutten av deen femårige programpeerioden (201 14), for å se om m innsatsen har h ført til endring i ressultatene. Fra Sør--Trøndelag svarte 14 av kommuneene - 8 små (under 5000) og 6 melllomstore. m en av de dårligste, med m store I denne undersøkellsen framståår STFK som forbedriingsmuligheeter. o pådriver for utviklinngsarbeid i STFK skårer dårligg på å ta rolllen som inittiativtaker og kommuunene. I tilleegg skårer vi svakt på ooppgaven med m å samord dne faglig oog økonomiisk støtte t av kom mmunegrensser. Heller ikke i til arbeiidet, samt i å koordinerre utviklingssarbeid på tvers internassjonal aktiviitet som kom mmunene kkan dra nyttee av, gir høy y skår til ST TFK. mulig å stille spørsmål til hvor de rregionale prrogrammen ne Blilyst ogg Kysten er klar Det er m finnes i dette bildett. Fra fylkesskommunenns side ble programmen p ne sett som en måte å initiere, klingsarbeidd, fortrinnsvis i et samarrbeid over kkommunegrrenser. koordinnere og finannsiere utvik Koblinggen av fylkeeskommuneens faglige rressurser til programmeenes arbeid er kanskje det som har funggert dårligstt. Det er likeevel grunn ttil å stille sp pørsmål om m svarene inddikerer at program mmene ikke har fungertt godt nok, eeller om pro ogrammenees innsats ikkke har værtt sett som en del av fylkeeskommuneens arbeid. Årsrappport 2013 69 9 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør NIVI-analyse: Rapport 2013:4 Dette er en evaluering som NIVI har gjennomført på bestilling fra KS. Evalueringen gir kommunenes og statens vurderinger, og har spesielt fokus på rolleutøvelsen på følgende områder: initiativtaker og samordner for opp gaver som går over flere sektorer og forvaltningsnivå tilpassing av (statlig) politikk til regionale og lokale behov kompetanseorgan De generelle funnene for alle fylkeskommunene oppsummeres slik: Svarene viser ikke store forskjeller på store og små kommuner Regionrådene er gjennomgående mer positive enn enkeltkommunene Ordførerne er mer positive enn rådmennene NTFK er suverent best gjennom hele undersøkelsen, og dermed best på landsbasis. Hedmark, et annen typisk distriktsfylke, kommer dårligst ut. Dialog, samarbeid og involvering av kommunene signaliseres som det klart viktigste forbedringsområdet på landsbasis. Kommunenes svar er gitt av ordfører og rådmann. Svarprosenten varierer mellom 60 og 23. I Sør-Trøndelag er det kommet svar fra 44 % av de spurte. I denne undersøkelsen ligger resultatene for STFK like i overkant av gjennomsnittet. Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom fk og din kommune? Hvor viktig er fk som veileder og kompetanseorgan for din kommune? Hvordan mener du fk lykkes i å tilpasse oppgaveløsningen til lokale behov og utfordringer? Hvordan mener du fk bidrar til å samordne sektorer og oppgaveområder? Hvordan mener du fk lykkes i å etablere felles satsinger og initiativ som involverer kommunene, private og/eller statlige aktører? Alt i alt, hvor godt mener du fk utfører sitt oppdrag? STFK /snitt 3,9 / 3,7 3,0 / 2,9 3,0 / 2,9 3,1 / 2,8 3,0 / 2,9 3,2 / 3,2 De to evalueringene er ikke direkte sammenlignbare, men det er likevel store nok likheter i tema til å se dem i sammenheng. Det er derfor grunn til å tro at vurderingen av STFKs utøvelse av rollen som regional utviklingsaktør har bedret seg i løpet av de ca. tre årene som er gått mellom undersøkelsene. NIVIs undersøkelse peker også på forhold som medvirker til å redusere fylkeskommunens mulighet til å utøve rollen som regional utviklingsaktør. Det er først og fremst statens rammebetingelser som gir begrensninger og fører til at fylkeskommunens oppgave blir krevende. Samtidig peker NIVI på at fylkeskommunene kan bli flinkere til å utnytte mulighetene i regional planlegging, samt at den interne sektorsamordningen bør bedres. Årsrapport 2013 70 6.1.2 Regional utvikling R 1.1 Kommunens tilfredshet STFK som utviklingsaktør: Undersøkelse ikke gjennomført i 2013, ingen nye tall å rapportere. Se kommentar ovenfor. Kommunekontakt skjer løpende både i forhold til enkeltkommuner, regionråd og gjennom fylkeskommunens programmer. Betydelig samarbeid med Fylkesmannen og KS om kommuneprosesser og koordinering av ulike faglige initiativ. Planforum er viktig arena for samordning med Fylkesmannen. Årsrapport 2013 71 R 1.2 Næringslivets tilfredshet med STFK som utviklingsaktør: Undersøkelse ikke gjennomført i 2013. R 1.3 FOU tilfredshet med STFK som utviklingsaktør: Ingen ny undersøkelse gjennomført i 2013 R 2.1. og R 2.2 Målene som er satt for Den kulturelle skolesekken er nådd. Programtilbud gis til alle elever i både grunnskole og videregående skole. Det produseres nye tilbud innenfor alle kulturuttrykk, i tillegg til innkjøp av program fra andre fylker. Fylkesbiblioteket har arbeidet målrettet for å øke de kommunale biblioteksjefenes kompetanse og vilje knyttet til å utvikle seg som strateger, ledere og deltakere i politiske prosesser. Det samme gjelder kunnskapen om bibliotekets rolle og muligheter som viktig støttespiller for skole, kunnskap, lesing, integrering og trivsel - for å nå lokalsamfunnets generelle mål. Bevisstgjøring av mulighetene ved økt samarbeid med andre institusjoner og enheter i kommunen, og ved samarbeid og deling av ressurser på tvers av kommunene. Ny biblioteklov varslet bibliotekenes nye roller som møtesteder og arenaer for debatt og aktiv formidling. Fylkesbiblioteket har arbeidet for å forberede bibliotekene til den nye rollen, ved bevisstgjøring, kompetanseheving og praktisk trening knyttet til arrangement, og aktiv formidling. Arbeid med plan for folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole ble iverksatt. Planen skal være et praktisk verktøy for bibliotektjenester tilpasset behov og krav i skole og lokalsamfunn. Dette innebærer blant annet en utvikling av: - Folkebibliotekene som en aktiv offentlig møteplass, en viktig debatt- og formidlingsarena - Skolebibliotekene som en attraktiv læringsarena, en inkluderende møteplass, en medhjelper i arbeidet med å nå basisferdigheter og læringsmål. 6.1.3 Interne prosesser Årsrapport 2013 72 Enhet for regional utvikling Medarbeidersamtaler er gjennomført vår/sommer 2013. I 1.1 Bruk av intranettet - Jubel – for å forsterke delingskultur og forbedre interninformasjoner i utvikling, men har ytterligere potensial. I 3.1 og I 3.2 Enhetlig ledelse for avdelingen er iverksatt. Løpende fokus på forbedringer og avklaring av forventninger. Saksbehandling Regional utviklingsavdeling har skrevet ca. 200 saker for politisk behandling i 2013. I tillegg er følgende dokumenter håndtert: Inngående dokumenter: 3366 Utgående dokumenter: 3081 E-post inn: 4052 (journalført) E-post ut: 586 (journalført) Det ble gjennomført en forvaltningsrevisjonsrapport om de regionale utviklingsmidlene i løpet av 2013. Rapporten danner grunnlag for forbedringer i saksbehandlingssystemer og rutiner. Årsrapport 2013 73 6.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2012 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur Resultat 1) 2013 Regnskap 108 045 2 566 -9 213 Regnskap 109 368 12 529 -10 336 Budsjett 112 049 4 418 -12 000 337 875 676 909 9 417 100 203 304 470 810 292 9 903 96 928 275 230 635 617 9 271 98 912 Avvik 2 681 -8 111 -1 664 -29 240 -174 676 -632 1 984 1 225 803 1 333 154 1 123 498 -209 657 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Utleie av lokaler og tomteområder Det er her ført utgifter på til sammen 9 mill. kr som opprinnelig var vedtatt av fylkestinget som investering som skulle finansieres ved låneopptak. Vedtaket er ugyldig iht. kommuneloven da tilskudd til andres investeringer ikke kan føres som investering og lånefinansieres. Dette er orientert om til fylkesutvalget i sak FU 48/14 og gjelder: Trondheim Bussterminal as. Finansiering av andel av jernbaneverkets investeringer i fundamenter for overbygging av jernbanesporene. Trondheim Bussterminal as. Deltakelse i utbygging av Brattøra/Trondheimsentralstasjon. Aksjekapital i Trondheim stasjonssenter. Årsrapport 2013 74 Øvrig kultur Samlet mindreforbruk på kultur skyldes tilskudd som er disponert og bevilget, men ikke betalt ut ved årsskiftet. Bibliotekdrift Fylkesbiblioteket betaler en høy andel av kostnadene knyttet til transport av materiale mellom bibliotekene. Innleie av ekstra arbeidstaker for å ta unna for høy aktivitet knyttet til fjernlån. Ansatt i 75 % stilling (uønsket) fikk tilbud om full stilling. Ansatt i 80 % gikk av med pensjon, og stillingen ble lyst ut og besatt som 100 %. Ekstra innleie av tidligere ansatt for å legge all lokallitteratur i database, og dermed gjøre den søkbar. Måtte gjøres nå. Vi sa for 2013 fra oss en refusjon på vel 300 000 kr per år fra FVO, dette var bibliotekfaglig arbeid knyttet til en bestemt stilling. Generelt høy aktivitet når det gjelder både kompetanseheving og møter med kommunen. Vi har subsidiert enkelte kurs for kommunene. Fylkesbiblioteket har de siste årene løftet ansatte lønnsmessig, for å utjevne store og urettferdige forskjeller i STFK. Vi har gjort dette uten ekstra kompensasjon. Fylkesvegnettet Drift og vedlikehold Det har i 2013 vært en rekke ras og uforutsette hendelser på fylkesvegnettet. I tillegg har det vært akutte behov for utbedringer på en del bruer, noe som har ført til merforbruk innenfor drift og vedlikehold. Vinterdriften har kostet noe mere enn planlagt i 2013, spesielt gjelder dette forbruk av strøsand som er økt betydelig. Statens Vegvesen har utarbeidet en årsrapport for 2013 som omhandler status og resultater rundt SVVs leveranser til fylkesvegnettet i SørTrøndelag. Det vises til denne rapporten for mer detaljerte opplysninger rundt den enkelte aktivitet. De vesentlige elementene er sammenfattet og omtalt i den følgende tekst. Alle tall i 1000 kr Tjenester 72 Fylkesveier Resultat 2012 Regnskap 337 875 337 875 Regnskap 304 470 304 470 2013 Budsjett 275 230 275 230 Avvik -29 240 -29 240 Tabell 1 Som det fremgår av tabellen står drift og vedlikehold av fylkesvegnettet overfor et merforbruk på 29,24 mill. kr i 2013. Avviket forklares nærmere ut fra de følgende tabeller. Årsrapport 2013 75 Tabell 2 *1 SVV V Drift og veedlikehold For å beelyse merforbruket på 20,7 2 mill. kr innenfor SVV S sin ivaaretakelse avv drift og vedlikehhold tas dett utgangspun nkt i SVVs årsrapport og o regnskap psoppstillinng. Da SVV og fylkeskoommunen kjører k ulike regnskapspprinsipp med d hensyn til anordningeer av kostnaader i årsregnsskapene visser regnskap pene i utganngspunktet ulike u summer. Fylkeskoommunen har h derfor i følgende taabell korrigeert SVV sinne kostnadsttall for forhold som er aanordnet in nn fylkeskoommunens regnskap fo or 2013. Deette gjelder fire f forhold: D Det ventes en faktura fra f Trondheeim Bydrift på ca. 5,2 mill. m kr for ddrift og vedllikehold uutført i 2013 som det ik kke er mott att faktura for f ved regn nskapsslutt. V Vedrørendee drift av veeglys langs ggamle fylkeesveier foreg går det en kkartlegging og et aarbeid som vil utløse krav k mot fyllkeskommun nen i det øy yeblikk forhholdene er avklart a oog overtakeelse finner sted. s Dette ggjelder driftt av veglys fra f 2010 og framover. Det D er ssjablongmeessig beregn net at dette aakkumulert utgjør 8,1 mill. m kr fram m til og med d 2013. V Vedrørendee drift av gaang/sykkelveier forventtes det at ko ostnader tilssvarende 1 mill. m kr vvil bli etterffakturert nåår overtakelsse finner steed. D Det er senddt krav på 7,5 mill. kronner til forsik kringsselskaap for skadeer på bruer. Selskapene har erkjentt erstatningssansvar, men oppgjør er e ikke forettatt i 2013. Ks regnskap p for 2014 (netto ( effektt 6,8 mill. kr). k Disse 4 forholdenee er anordneet inn i STFK SVVs reegnskap er korrigert tillsvarende i ffølgende tab bell: Tabell 3 Årsrappport 2013 76 6 Økonomirapporten fra Statens vegvesen (SVV) viser et merforbruk på drift og vedlikehold på 20,7 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak store merkostnader til bruvedlikehold og økte vinterkostnader. Kostnader til utbedring etter ekstraordinære hendelser på vegnettet er 5,7 mill. kr i tillegg til 5,9 mill. kr som ble tildelt Fv30 Eggafossen. Årets asfaltprogram er gjennomført iht. plan og budsjett. Det er grunn til å anta at både dekketilstand og etterslep vil forverres med nåværende budsjettnivå. Vegmerkingsprogrammet er utført som planlagt. Noe mindreforbruk grunnet lavere priser i kontraktene. Merforbruk for 2013 anbefales overført og dekkes gjennom kutt i tiltak for 2014. I økonomirapport fra SVV pr april ble det meldt om et merforbruk på drift og vedlikehold på nær 20,8 mill. kr (prognose 389,7 mill. k). Rapporten inneholdt ikke prognoser for ras i Eggafossen, Kallurdalen og Roan. Fylkestinget vedtok i sommer å øke budsjettet på drift og vedlikehold med kr 20 mill. kr. *2 Ras Roan Fylkeskommunen har hatt noen direkte utlegg i forbindelse med raset i Roan. Dette hovedsakelig utlegg til båttransport forbi rasstedet. *3 Russebuss og Trygg Trafikk Russebussordningen har blitt populær blant mange russ, men tydelig kommunikasjon rundt budsjettgrensen førte til et lite mindreforbruk. Trygg Trafikk fikk som vanlig sin kontorstøtte. *4 Overføring til kommunene Beløpet på 3,4 mill. kr er refusjon av kommunalt forskutterte midler som har skjedd senere enn opprinnelig budsjettert. Refusjoner blir normalt tilbakebetalt etter initiativ (faktura) fra kommunen. Refusjonene har i regnskap 2013 blitt ført mot drift. Det riktige er at disse skal føres mot investeringer. Dette vil bli korrigert i regnskap 2014. *5 Annet Diverse merforbruk i små skala, bl.a. kursutgifter/etterutdanning og bruk av egen bil pluss driftstilskudd til Fosenvegene. *6 Mva komp Mva.-kompensasjon på drift er mindre enn budsjettert. Dette kan skyldes problemer med å budsjettere riktig etter omlegging av veifritaket i merverdiavgiftsloven. Utgiftene til mva. skal da også ha blitt tilsvarende lavere enn beregnet. *7 Administrasjon fylkesvei Denne posten er belastet større kjøp av konsulenttjenester enn budsjettert i forbindelse med Fylkets Transportplan. Disse konsulentkostnadene dekker en plan for hele samferdsel, men har i sin helhet blitt belastet vei. Samlet administrasjonsbudsjett for samferdselsavdelingen viser et mindreforbruk på cirka en halv million. Årsrapport 2013 77 *8 Utfordringer på bru/fergekai: Årlig avsatt budsjett til vedlikehold av bruer og ferjekaier er for lavt til å dekke planlagte vedlikeholdsarbeider og store uforutsette kostnader. Dette medførte overført merforbruk med 13,0 mill. kr fra 2012. Med budsjett på 8,3 mill. kr for 2013 har årets tiltak med nødvendige reparasjoner for sikker bruk av bruer og ferjekaier ført til at merforbruket ved utgangen av 2013 er 22,3 mill. kr. Det forventes innbetaling av skadeserstatning etter påkjørsler av Kvålsbrua i 2011 og Homlabrua i 2013 med til sammen ca. 7,5 mill. kr. Utfordringer på asfalt: Vi registrerer ett økende og hurtig eskalerende etterslep på faste dekker. Årlig behov for å holde tritt med slitasjen er på ca. 100,0 mill. kr i følge vurderinger og analyser som er gjort av fagmiljøet. Budsjett for 2013 er på 68,2 mill. kr. Vi er meget bekymret for denne utviklingen. Kostnadene til asfaltlapping, som følge av at asfalten forfaller, er kraftig økende. Det legges nå inn større mengder asfaltlapping i de nye driftskontraktene som lyses ut. Kollektivtransport Alle tall i 1000 kr Alle tall i 1000 kr Tjenester 730 Bilruter 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter 733 Transport funksjonshemmede 734 Sporveier og forstadsbaner Resultat 2012 Regnskap 566 436 32 636 49 648 18 866 9 323 676 909 Regnskap 663 969 76 134 39 272 17 566 13 352 810 292 2013 Budsjett 530 695 42 204 38 802 20 276 3 640 635 617 Avvik -133 274 -33 930 -470 2 710 -9 712 -174 676 Tabell 4 Som det fremgår av tabellen står kollektivtransporten overfor et merforbruk på 174,68 mill. kr i 2013. Avvikene forklares nærmere i det følgende. Belønningsmidler/Miljøpakken finansierer i 2013 kollektivaktivitetene med 89,3 mill. kr. Dette påvirker ikke avviket. 730 Bilruter Samlebetegnelsen bilruter inkluderer alle aktiviteter relatert til kollektivtransport buss, skoleskyss, løyver og «trygt hjem for en femtilapp». Spesifisert på de ulike aktivitetene fremkommer resultatene slik: Årsrapport 2013 78 Tabell 5 *1 AtB –Kostnaderr 2011/2012 2 kyldes at koostnader pålløpt i 2011 og 2012 er etter-fakturrert og Merforbbruket på 7,,8 mill. kr sk belastett regnskap 2013. 2 Kostn naden gjeldeer rutekjøp Trondheim m og har blannt annet bak kgrunn i forlik m med Nettbuss Trøndelag g om godtgjjørelse for «anbud « 2010 0» fra oppsttart og fram m til våren 20012. *2 AtB - Adm Merforbbruket på 1,,3 mill. kr sk kyldes kostnnader i forb bindelse med saksforbeeredelse og rettsak r rundt «hhurtigbåtanbbud 2014». Total kostnnad påløpt er e 1,9 mill. kr k hvorav S TFK har viderefaakturert 0,6 mill. kr til samarbeideende fylkesk kommuner. *3 AtB - Prosjekt takstrevisjo on Prosjekttet er bestiltt av Fylkesttinget (sak 888/2012) og g gjennomfø øres av AtB B. Prosjektett benytterr i stor gradd innleide reessurser. Sam mferdselsav vdelingen haar i utgangsspunktet bud dsjettert 0,5 milll. kr til eksteerne prosjek kter. *4 AtB – Bussdepoot Merforbbruket på krr 4,7 mill. kr k skyldes ekkstra kostnaader som føllge av tekniisk utfordrin nger knyttet ttil strømprooblemer på anlegget a påå Sandmoen n. På Sorgen nfri har det vvært merforrbruk knyttet ttil strøm, fjernvarme og reparasjonn/vedlikeho old av anleg gget. *5 Tilskkudd til inveesteringer hos h AtB AS Det er i driftsregnskapet utgifttsført et eksttraordinært tilskudd til investeringg i AtB AS på 7,8 s til Fylkeestinget i 20 014 bli foreslått omgjoort til et utlån fra mill. kr.. Tilskuddett vil i egen sak Årsrappport 2013 79 9 STFK til AtB AS med samme beløp. Et evt. vedtak fra fylkestinget vil bli lagt til grunn for postering i regnskapet for 2014. Hendelsen ville ha påvirket driftsregnskapet slik at resultatet ville blitt 7,8 mill. kr bedre, som igjen ville ha medført redusert strykning av avsetning til disposisjonsfond. Samtidig ville det udekkede beløpet i investeringsregnskapet blitt tilsvarende større. *6 AtB ruteproduksjon – Trondheim/Klæbu Ruteproduksjon Trondheim/Klæbu viser et merforbruk på 42,2 mill. kr. Det vises her til AtBs egen tabell og redegjørelse for avvikene: Ruteproduksjon Trondheim/Klæbu Leveranseavtale 2013 Revidert budsjett sommer 2013 442 029 513 460 330 020 Regnskap 2013 Avvik vs. revidert budsjett Note Kostnader Kostnader rutekjøp Tilleggsbestillinger buss 472 017 141 -11 687 121 1 5 267 902 -5 267 902 2 Bonus Operatører 7 000 000 8 172 537 -1 172 537 3 Drift Mobillett 6 500 000 10 543 963 -4 043 963 4 Reisegaranti Drift p-automater 72 920 -72 920 276 614 -276 614 Teminalavgift TS 1 500 065 -1 500 065 5 Særavtale Nattbuss 1 798 350 -1 798 350 6 Andre kostnader Sum kostnader Trondheim/Klæbu 174 656 -174 656 442 029 513 473 830 020 499 824 148 -25 994 128 268 975 000 296 231 520 283 470 638 -12 760 882 7 3 500 000 3 500 000 2 050 000 -1 450 000 8 Inntekter Billettinntekter Reklame/annet 10 220 000 10 220 000 9 825 494 -394 506 Skoleskyss GS Skoleskyss VGS 9 200 000 9 200 000 9 075 135 -124 865 9t2 1 000 000 Billettsamarbeid NSB Russebuss 1 000 000 1 000 000 -1 600 000 -3 107 927 800 000 800 000 -1 507 927 9 - Sum Inntekter Trondheim/Klæbu 292 895 000 319 351 520 303 113 340 -16 238 180 TILSKUDDSBEHOV Rutekjøp TRH/Klæbu 149 134 513 154 478 500 196 710 807 -42 232 307 Tabell 6 1. Kostnader til rutekjøp øker med ca. kr 11,7 mill. kr. Årsak a. Helårsvirkning økt frekvens nattbuss – ca. 2 mill. kr. b. Generell styrking av tilbudet, assistansekjøring mv – ca. 8,7 mill. kr. c. Lengre periode med tomkjøring til Sandmoen for Trønderbilene – 1 mill. kr. 2. Tilleggsbestillinger omfatter kostnader av midlertidig karakter og engangskostnader. F eks: tomkjøring pga. manglende ferdigstilling av hvileboder, ekstra kjøring 17. mai mv, World Cup Granåsen, Barnas skidag, leie av dieselbusser i påvente av leddbusser, skolekjøring i forbindelse med ombygging av skoler, kostnader til klargjøring av nye busser, ekstrakostnader pga. mangler ved elektrisk anlegg på Sandmoen. 3. Merforbruk skyldes en kostnad tilhørende 2012 ble utbetalt på 2013-regnskapet pga. sen fakturering fra operatør 4. Driftskostnader for Mobillett ligger ca. 4 mill. kr høyere enn budsjettert. Alle kostnader forbundet med drift av Mobilletten er transaksjonsbasert. Desto flere brukere, jo høyere kostnader. Mobilletten står nå for ca. 70 % av alt salg av kontantbilletter, og ca. 40 % av totalsalget i Trondheim. Det er viktig å påpeke at transaksjonskostnaden i den nye Mobillettavtalen som trår i kraft i april, er vesentlig lavere enn i dagens avtale. 5. STFK vedtok sommeren 2013 at AtB også skal betale terminalavgift på Trondheim sentralstasjon. Dette lå ikke inn i AtBs opprinnelige budsjett for 2013 Årsrapport 2013 80 6. Kostnader knyttet til bussjåførenes særavtaler lå heller ikke inne i AtBs opprinnelige budsjett. Det ble imidlertid avklart med STFK sommeren 2013 at AtB betaler kostnaden og viderefakturer STFK. 7. Det var for 2013 budsjettert med en inntektsvekst i Trondheim på 13,5 % i forhold til 2012. Inntektene ble på 283,470 mill.kr, en økning på 9,9 %, noe som innebærer 12,76 mill. kr lavere inntekter enn budsjettert. 8. Reklameinntekter ble lavere enn budsjettert – ca. 1,5 mill. kr skyldes lavere salg av utvendig reklame på buss, som følge av at dagens busser er mindre egnet til å bære reklame (alle vinduer er nødutganger mv). 9. Utbetalingene til NSB knyttet til billettsamarbeidet på strekningen Hommelvik – Ler, ender opp på 3,107 mill. kr for 2013. Dette er 1,5 mill. kr høyere enn budsjettert. *7 AtB ruteproduksjon - Region Rutekjøp og ruteproduksjon i regionen viser et merforbruk på 65,7 mill. kr. Ruteproduksjon region har i 2013 bestått av følgende hovedaktiviteter: o Anbudskontrakt Melhus-Hommelvik (Hele året) o Nettoavtaler Region fram til 18.august 2013 o Restproduksjon Nettbuss Midt-Norge fram til 18.august 2013 o Anbudskontrakter Region fra og med 19.august 2013 I det følgende vises det til AtBs egne tabeller og forklaringer. Anbudskontrakt Melhus – Hommelvik Årets resultat for denne kontrakten er et mindreforbruk på 0,956 mill. kr. Som tabellen under viser, har vi en økt kostnad på 4,166 mill. kr til rutekjøp. I tillegg kommer utbetaling av bonus til operatør på kr 0,854 mill. som ikke lå inne i 2013-budsjettet. Merkostnader oppveies i imidlertid av merinntekter på kr 5,977 mill. kr, noe som gir et netto resultat på 0,956 mill. kr. Tabell 7 Årsrapport 2013 81 Nettoavtaler region Nettoavtalene opphørte og ble avløst av anbudskontrakter fra 18. august. Tabellen under viser hvordan det økonomiske resultatet ble i 2013. Tabell 8 Note1: Merforbruk på 1,888 mill. kr skyldes lavere inntekter enn avtalt i nettoavtalene. Selskapene har avregnet inntektstapet og etterfakturert dette. Note 2: Nettbuss Møre har ikke fått indeksregulert eller endret godtgjørelse for økt ruteproduksjon i sine nettoavtaler i perioden 2009 – 2012. I et forlik våren 2013 ble vi enige om å etterregulere kontraktbeløpene for 2011 og 2012, og beløpet på 3,186 mill. kr kom til utbetaling i sin helhet sommer 2013 Restproduksjon Nettbuss Midt-Norge Kontrakten opphørte 18. august og ble avløst av anbudskontrakter på regionen. Tabellen under viser et merforbruk på kr 10,412 mill. Tabell 9 Merforbruket skyldes: Ruteproduksjon 8,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Økt kapasitet, særlig i Stor-Trondheim. Inntektssvikt på 1,9 mill. kr i forhold til budsjett. Anbudskontrakt Region f.o.m. 19. august 2013 Sommeren 2013 ble det i forbindelse med sak om revidert budsjett 2013 varslet fra AtB til STFK om en betydelig underbudsjettering av kostnader knyttet til Regionanbudene. Den gang ble merkostnadene for 2013 anslått til ca. 36 mill. kr. Som tidligere antydet, har kostnadene for regionanbudene ligget an til å bli ytterligere ca. 15 mil. krl høyere enn det som ble anslått sommeren 2013. Den ytterligere kostnadsveksten kommer som en følge av økning av ruteproduksjonen utover høsten 2013. Det totale merforbruket i 2013 fremkommer på følgende måte: Underbudsjettering - varslet sommer 2013 Økt ruteproduksjon høsten 2013 - bedring av tilbudet siden oppstart Feil periodisering av budsjett for skoleskyss (forklart under) Merinntekter SUM økt tilskuddsbehov 2013 - Årsrapport 2013 36,0 mill. kr 7,5 mill. kr 14,0 mill. kr 57,5 mill. kr 6,3 mill. kr 51,2 mill. kr 82 Leveranseavtale 2013 Rutekjøp region - alle kontrakter Kostnader Kostnader rutekjøp Sum kostnader Inntekter Billettinntekter Skoleskyss VGS Skoleskyss GS Sum inntekter Tilskuddsbehov Rutekjøp Region - alle kontrakter 2013 Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik 60 000 000 70 625 024 128 106 005 -57 480 981 60 000 000 70 625 024 128 106 005 -57 480 981 18 698 300 5 124 011 12 038 950 35 861 261 24 138 739 18 811 450 5 124 011 12 038 950 35 974 411 34 650 613 18 278 276 5 200 000 18 777 434 42 255 710 85 850 295 -533 174 75 989 6 738 484 6 281 299 -51 199 682 Tabell 10 Ca. 14 mill. kr av merforbruket skyldes feil i forbindelse med periodisering av budsjett for skoleskyss i 2013. Dette vil ikke påvirke budsjettet for 2014, da en får helårsvirkning av budsjettet. *8 AtB - Annet AtB annet består av to forhold. Etablering av rutekassetter i busskur kr 818 000 og merkostnader i forbindelse med særavtale nattbuss kr 383 000. Kostnadene er ikke budsjettert. *9 og *10 Skoleskyss grunnskole og videregående skole Skoleskyssen viser et samlet merforbruk på kr 2,1 mill. kr når en ser AtBs budsjett og fylkeskommunens eget budsjett for tjenestene under ett. Det er store utfordringer med til dels store etterslep i fakturering fra skoler og operatører. Dette skaper periodiseringsutfordringer mellom år. Av spesielle forhold som har påvirket resultatet i 2013 nevnes følgende forhold rapportert fra AtB: Tabell 11 Merforbruk på 4,509 mill.kr skyldes at budsjettet var for lavt i forbindelse med overgang til anbudskontrakt høsten 2013. Fylkeskryssende skoleskyss for elever ved Røros VGS har ikke eksistert som egen budsjettpost hos AtB tidligere. *11 Løyver Det har i 2013 påløpt betydelige løyveinntekter ut over det budsjetterte. Tjenesten går ut med et positivt avvik på 1,5 mill. kr. Årsaken ligger blant annet i flere store utvidelser i vognpark hos rutebiloperatører. *12 Hjem for en 50-lapp Tjenesten har et betydelig mindreforbruk i 2013. Fristen for å sende inn refusjonskrav og rapporter for 2013 er 31.mars 2014. *13 Bygg Sandmoen Posten inneholder mottatt momskompensasjon for tidligere gjennomførte investeringer. Budsjettet er korrigert tilsvarende ned slik at dette ikke påvirker netto driftsresultat. Årsrapport 2013 83 *14 Videreføring pensjonsordning Nettbuss I henhold til FT-vedtak 54/2008 og FU-vedtak 156/2011 skal fylkeskommunen dekke de merkostnader som følger i forbindelse med anbudsutsetting/ virksomhetsoverdragelse og videreføring av pensjonsordning for ansatte i Nettbuss Trondheim AS. *15 Refusjon grensekryssende Posten omfatter den refusjon Sør-Trøndelag fylkeskommune mottar fra nabofylkene for å betjene ruter som går inn i disse fylkene. Det har siden 2011 vært et uavklart forhold med Nord-Trøndelag fylkeskommune om hvor mye de skal bidra med inn mot de rutene SørTrøndelag fylkeskommune har inn i nabofylket. For årene 2011 og 2012 er det anordnet en kostnad på til sammen 3,4 mill. kr i regnskapet. Etter forhandlinger er det inngått enighet om et oppgjør på kr 3,5 mill. kr for årene 2011-2013. Dette medfører et avvik i forhold til budsjett på 1,7 mill. kr i 2013. Premisser for hvordan dette skal videreføres vil være grunnlag for nye forhandlinger. *16 Prosjekter Posten inneholder prosjekter med egne budsjettposter: Busstaxi Oppdal Rennebu, Missing Green Link, NECL II, Godstransport 2018 og belønningsmidler. Prosjektene har forløpt etter de budsjetterte forutsetningene. Prosjekt belønningsmidler står alene for en avsetning på 25,99 mill. kr. *17 Annet Det er budsjettert momskompensasjon for 3,2 mill. kr i 2013. Momskompensasjon på driftstjenester føres i regnskapet opp mot den tjenesten som har foretatt utbetalingen. Momskompensasjon for driftstjenester som egen inntektspost innebærer ut fra denne forutsetningen en feil budsjetteringspraksis. *18 Adm STFK Aktiviteten har forløpt som forutsatt. Underforbruket kommer i hovedsak som en konsekvens av at timer som avdelingen har arbeidet direkte opp mot prosjekt i miljøpakken og andre eksterne prosjekt er viderefakturert/belastet miljøpakken/prosjektene. 731 Fylkesvegferger Det er i 2013 regnskapsført et betydelig merforbruk på fergedriften. Regnskapsført merforbruk på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og kompensasjoner til fergeoperatør i fergesambandet Flakk – Rørvik. Fylkeskommunen vil søke regress hos staten for 19 mill. kr. Flakk-Rørvik Det har i 2013 vært videreført forhandlinger med operatør for sambandet Flakk-Rørvik. Pr. februar 2014 er forhandlingene ikke avsluttet med enighet på alle punkt. Forhandlingene har dreid seg om endelig oppgjør mellom partene som følge av forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2011, kompensasjon for innføring av bompenger fra 2012, og håndtering av tapte inntekter som følge av underregistrering i Autopass. Det vesentligste hovedpunkt som gjenstår er å få enighet om kompensasjon for innføring av bompenger fra 2012. Operatør er forelagt forslag til avtale som pr. februar 2014 ikke er akseptert. De regnskapsmessige disposisjoner som er gjort for 2013 tar utgangspunkt i at fylkeskommunen ivaretar sine forpliktelser i henhold til denne avtalen. Dette innebærer: Årsrapport 2013 84 Kompensasjon for inntektsbortfall pga. feil/underregistrering i autopass og trafikkbortfall som følge av innføring av bompenger: 2011: 6,4 mill. kr 2012: 12,7 mill. kr 2013: 12,7 mill. kr Sum: 31,8 mill. kr. Beløpet er utbetalt og regnskapsført i 2013. Av dette vil Sør-Trøndelag fylkeskommune søke regress hos staten for det som er knyttet til beregnet inntektsbortfall i Autopass. Dette utgjør ca. 8 mill. kr og fordeler seg slik i perioden: 2011: 4,502 mill. kr 2012: 2,366 mill. kr 2013: 1,504 mill. kr Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt man vil nå fram med regresskravet mot Staten. Det er i perioden 2011 til 2013, etter enighet og kompromiss i forhandlinger, blitt utbetalt 11,7 mill. kr til operatør for ekstra kostnader i forbindelse med forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2011. Kostnadene er regnskapsført i perioden 2011 - 2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune mener det er grunnlag for å søke regress hos Staten for 11 mill. kr. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt man vil nå fram med regresskravet mot Staten. Det er utover dette i regnskap 2013 også anordnet en kostnad på 8 mill. kr for feil i fremregning av kontraktsbeløp og kompensasjon for økt rabatt i årene 2012 og 2013. Øvrige fergesamband Aktivitetene har forløpt som normalt og kostnadene ligger innenfor det budsjetterte. 732 Båtruter Aktivitetene har forløpt som normalt med et mindre merforbruk på 0,47 mill. kr. Avviket skyldes ukjente prisjusteringsfaktorer (oljeindeks) ved budsjetteringstidspunkt og utbetalt kompensasjon til operatører for bruk av fylkeskort. Budsjett for 2013 er for tjenesten båtruter justert ned med 12,9 mill. kr som følge av momsrefusjon fra bygging av ny Hurtigbåtterminal. Tilsvarende beløp er kreditert i regnskapet. 733 Transport for funksjonshemmede Aktivitetene har forløpt som normalt med et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk skyldes delvis at det i 2013 er tilbakeført 1,75 mill. kr til fylkeskommunen for for mye utbetalt til ordningen i 2009. 734 Sporveier og forstadsbaner Det fremkommer et betydelig avvik knyttet til trikken. Budsjett for trikken var opprinnelig satt til 9,55 mill. kr. Det har i løpet av 2013 kommet fram at fylkeskommunen i 2012 feilaktig har innhentet 5,910 mill. kr i midler fra belønningsmidler, midler som Trondheim kommune har utbetalt og ikke fylkeskommunen. Tilbakeføring av disse midlene er gjort gjennom å redusere årets budsjetterte bruk av belønningsmidler til dette formålet tilsvarende. Reelt merforbruk i forhold til opprinnelig budsjett er 3,802 mill. kr. AtB forklarer dette avviket slik: Merforbruk knyttet til trikken er 3,802 mill.kr i 2013. Regnskapsførte passasjerinntekter er ca. 2,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Ca. kr 900 000 av denne nedgangen skyldes at Gråkallbanen (Boreal) når de hadde nettokontrakt og selv stod ansvarlig for inntektene, fikk en årlig kompensasjon for en avregningsfeil i billettsystemet som medførte lavere inntekter for Årsrapport 2013 85 Gråkallbanen. Denne kompensasjonen er ikke hensyntatt i årets regnskap, etter som virkning av denne avregningsfeilen er høyst usikker. Nå er det de reelt innkjørte passasjerinntekter som ligger til grunn i budsjettet. Pga. arbeid med skinnegangen i Midtbyen sommeren 2013 ble det kjørt buss i stedet for trikk i flere måneder. Inntektene for denne perioden gikk da til bussoperatøren, og forklarer store deler inntektssvikten. Oppsummert skyldes merforbruket følgende forhold: Sluttavregning fra 2012 – for lite passasjerinntekter Avregningsfeil, ikke kompensert for Inntektssvikt i fht budsjett 2013 SUM 1,8 mill. kr 0,9 mill. kr 1,1 mill. kr 3,8 mill. kr Oppfølging og håndtering av merforbruk ruteproduksjon fremover AtB varslet i desember 2013 at dersom det fastlagte rutetilbudet for buss i regionen som iverksettes fra 01.01.14 gjennomføres for hele 2014 vil det medføre en helårsvirkning på om lag 50 mill. kr mer enn fastsatt budsjett for 2014. Helårsvirkningen med en kostnadskonsekvens på om lag 50 mill. kr kan tilbakeføres til følgende to elementer: - Reetablering av lokalbusstilbudet og mangler i skoleskyss samt økning av stam- og regionrutene i løpet av høsten har medført en økt kostnad med årsvirkning på ca. 32,5 mill. kr. - Ytterligere økning av tilbudet fra 01.01.2014, iht. krav og ønsker fra STFK, politikere og publikum medfører nye ca. 17,5 mill. kr på årsbasis. STFK ba på eiermøtet den 20.12.13 om å få tilstrekkelig tilbakemelding fra AtB i forhold til oversikt over «mulighetsrommet» for å kutte i dagens ruteproduksjonen i nær framtid, både i regionen og i Stor -Trondheim, både for buss og båt. 1. Rutejustering i Stor-Trondheim: Fylkesrådmannen gav i oktober AtB pålegg om å spare 15 mill. kr på rutekjøp i 2014. AtBs administrasjon sin vurdering var at 12 mill. kr av dette kunne tas i Stor-Trondheim. 2. Rutejustering på rutetilbudet på regionene. Adm i AtB har begrenset driftserfaring utenfor Stor-Trondheim, men har siden oppstarten 19.08.13 jobbet målrettet for å få tilrettelagt informasjon om kundenes bruk av rutetilbudet fra det elektroniske billettsystemet, og da ned på det laveste nivået som er tur- avgangsnivå. AtB vurderer det som svært krevende å skulle redusere tilbudet med 50 mill. kr på 28 uker. Beregninger viser mulige rutejustering i regionene med en effekt på 16-20 mill. kr for 2014. Avhengig av hvilket alternativ som velges så kan helårsvirkningen fra juni 2014 få en effekt på 45-50 mill. kr. Det kan også være aktuelt å vurdere takstendringer fremover. Fylkesrådmannen vil legge fram en egen sak om dette. Årsrapport 2013 86 6.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Samferdselsavdelingen L 2.1 Leder – operativ og administrativ, kortsiktig: Samferdselsavdelingen ble utskilt fra Enhet for regional utvikling og etablert som egen enhet fra 01.01.13 og er etablert med flat Årsrapport 2013 87 struktur med temaorganisering etter fagområde. Det vil i løpet av 2014 bli vurdert en strammere struktur med hensyn til ledelse av teamene. L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig: Det etterlyses klarere mål for avdelingens arbeid. Det forventes det at den nylig vedtatte transportplan for fylket, herunder handlingsprogrammet for 2014 – 17, vil være avklarende med hensyn til mål og innretning for utvikling av samferdsel i fylket. L 3.3 Fysisk arbeidsmiljø: Det er støyforholdene som er hovedårsak til at målene ikke er nådd. Et tiltak som vurderes er å ta i bruk støydempende materialer i kontorlandskapet. L 3.4. HMS opplæring: Opplæring vil bli prioritert i 2014 så snart det foreligger tilbud om kurs. Regional utviklingsavdeling Medarbeiderundersøkelse og gjennomførte medarbeidersamtaler (vår/sommer 2013) brukes som grunnlag for løpende forbedringsarbeid i avdelingen. Handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø skal revideres. L 2.1 og 2.2 Fra 01.01.13 ble Enhet for regional utvikling samlet med en leder. Fra samme dato ble Samferdselsavdelingen skilt ut som egen enhet. L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig: Resultatet er knyttet til manglende spesifikke mål og planer for enheten. L 3.3 Fysisk arbeidsmiljø: Skyldes plassforholdene som er utfordrende for mange medarbeidere. Tiltak er gjennomført. Fylkesbiblioteket Nødvendig utstyr for å forbedre fysisk arbeidsmiljø er innkjøpt. Coperio Bedriftshelsetjeneste har gjennomført opplæring for hele personalet i trening på arbeidsplass, risikovurdering mm., samt vurdert arbeidsplassene. HMS var en viktig del av årets personalseminar, bl.a. med gjennomgang av medarbeiderundersøkelse og risikovurdering. Nødvendig utstyr for å unngå belastningsskader er kjøpt inn. De tre viktigste faktorene for å forbedre arbeidsmotivasjonen er større mulighet for faglig utvikling, bedre belønningssystemer og mer samarbeid om oppgaver. 6.2 Resultatvurdering 6.2.1 Kultur, idrett og velferd Fylkeskunstnere Årets utøvende fylkeskunster var Alpaca Trio og skapende fylkeskunstner Bård Ivar Engelsaas. Idrett og friluftsliv Årsrapport 2013 88 Planarbeid Det ble utarbeidet ny «Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2013-2016. Planforslag utarbeidet etter innspill fra idretten selv og høring i kommunene og organisasjonene. Spillemidler til idrettsanlegg 53,321 mill. kr i spillemidler fra Norsk Tipping, (+ 3,127 mill. kr i rentemidler og inndratte midler), er fordelt til idretts- og nærmiljøanlegg i Sør-Trøndelag. Noe som dekker 21,2 % av søknadssummen til ordinære idrettsanlegg og 40,7 % til ordinære nærmiljøanlegg. 76 av 219 søknader fikk støtte. Den Fysiske Skolesekken: Det ble besluttet å prioritere dette prosjektet og det er finansiert et to-årig prosjekt i nært samarbeid med Fylkesmannen, Idrettskretsen og Trondheim kommune. Prosjektleder i 50 % stilling er engasjert. Hovedoppgavene er nettverksbygging og kompetansehevende tiltak for ansatte i skole og barnehage. Friluftsliv Kartlegging og verdsetting av friluftsområder fortsetter i samarbeid med kommunene. Prosjekt «Turløypemerking» gjennomføres i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Barne- og ungdomstiltak Ungdomsfondet Formålet med ordningen er å stimulere til ungdoms egen aktivitet. Det kan innvilges inntil 25 000 kr til hvert tiltak og svar på søknaden skal gis innen to uker. Ungdomsfondet mottok 109 søknader i løpet av 2013. Det ble tildelt 881 200 kroner fordelt på 67 forskjellige prosjekt. Ungdommens Fylkesutvalg (UFU) I 2013 har UFU avholdt 8 møter og behandlet 60 saker. I tillegg har UFU deltatt på flere arbeidsmøter og samlinger i forskjellige utvalg. UFU har holdt flere appeller på fylkestinget og deltatt på flere komitemøter. Resolusjonene vedtatt på Ungdommens Fylkesting er førende for prioritering av oppgaver. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Det arbeides med utvikling og gjennomføring av UKM i hele fylket. Dette innebærer informasjon ovenfor kommuner og aktuelle deltagere, hovedansvaret for fylkesmønstringen (sammen med vertskommunen), og oppfølging av fylkets deltagere på landsfestivalen. Totalt var det 2037 deltakere på lokalmønstringene i fylket i 2013, noe som er en økning fra 2012. På fylkesmønstringen i Midtre-Gauldal i 2013 deltok 456 ungdommer. Den kulturelle skolesekken I skoleåret 2012/2013 fikk hver elev i grunnskolen 3 - 4 kunstnerbesøk/opplevelser i skoletiden. I tillegg hadde hver kommune sine egne tilbud som ble produsert lokalt. Følgende tall gjelder besøk som STFK hadde ansvar for: Grunnskolen: • Antall elever/publikum: 35.924 Årsrapport 2013 89 • Antall skoler: 157 • Antall produksjoner: 71 • Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc): 1464 Videregående skole Den store satsingen i 2012/13 var «Thora Storm-festivalen» som samlet 3500 elever i Trondheim Spektrum. Derfor er antall hendelser noe mindre dette året. Hver skole velger sitt eget tilbud etter Programslippet som ble arrangert på Oppdal Kulturhus våren 2012. Elever deltar i økende grad i denne utvelgelsen. • Antall elever: 11772 • Antall skoler: 22 • Antall produksjoner: 14 • Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc.): 91 Finansiering Kulturdepartementet/spillemidler: kr 9 053 675. Rikskonsertene: kr 3 299 865, Kommunenes egenandel: kr 640 000, Fylkeskommunens avsetning: kr 300 000 3,3 mill kr overføres til Trondheim kommune som organiserer innholdet selv. 1/3 av tilskuddet til grunnskolen, kr 1 251 225, ble overført til de andre 24 kommunene som har ansvar for 1/3 av ordninga i egen kommune. Tilskudd til kulturtiltak I 2013 hadde fylkeskommunen 3 170 mill. kr til disposisjon for kulturtiltak. Det ble mottatt 120 søknader med samlet søknadssum 12 696 mill. kr. Summen til disposisjon ble fordelt til 60 tiltak. Kulturbygg og investeringstilskudd Fylkeskommunen forvalter spillemidler til kulturbygg og kulturelle møteplasser. Det er også avsatt midler til investeringstilskudd i kultursektoren. Retningslinjene for disse to ordningene ble koordinert og nye justerte ble vedtatt i 2013. Det ble søkt Kulturdepartementet om deltakelse i prøveordning for tilskudd til «livssynsnøytrale seremonirom». Dette ble innvilget og informasjon om mulighet til å søke ble sendt kommunene i fylket. Museene i Sør-Trøndelag (MIST) Rørosmuseet ble en del av MIST fra 1.1. 2014. Det ble også jobbet videre i forhold til DS Hansteen sikte på en samarbeidsavtale med MIST fra 2014. Folkehelse I behandling av regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2012- sak 46/12 ba Fylkestinget om at det regionale planarbeidet innenfor folkehelse igangsettes tidlig i planperioden. Planarbeidet ble satt i gang fra 2. halvår 2013 med sterk involvering fra kommunene, frivillige organisasjoner og forskningsmiljø. Samtidig ble det jobbet videre med treningsprosjekt i videregående skole. Pilegrimssatsing Nasjonale Pilegrimssenter (NPS) ble gjort permanent i 2012 og finansiert fra Riksantikvaren. Dette medførte også at Nidaros Pilegrimsgård fikk sikret statlig støtte via NPS, og fortsatt tilskudd fra fylkeskommune og kommune. Årsrapport 2013 90 Det ble inngått avtaler med de fem kommunene som utgjør de siste 10 + 10 mil av pilegrimsleden om tilskudd for utvikling av leden og tilbud langs leden. Dette finansieres av regionale utviklingsmidler. Kunstnerarbeidsplasser i distriktet Samarbeidsavtale mellom Sjøbygda kunstnarhus og STFK om gjestekunstnerordning i distriktet var inngått for prøveperioden 2011 - 2014. Ordninga ble evaluert høsten 2013 av Trøndelag forskning og utvikling (TFU). Rapporten ble lagt fram for Fylkestinget 18.12.2013. Innholdet og konklusjonene i rapporten gir et godt grunnlag for framtidig jobbing med kunstnerordninger i distriktet. Samtidig som rapporten ble lagt fram besluttet Sjøbygda kunstnarhus å avslutte sin virksomhet og selge bygningene. Lademoen kunstnerverksted og stiftelsen Sula fyr fortsetter samarbeidet med opphold for gjestekunstnere på Sula. Frøya kommune oppfyller forventningene om økonomi og engasjement i forhold til ordninga. Årsrapport 2013 91 6.2.2 Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket har hatt en god dialog med kommunene og med bibliotekene i de videregående skolene. Vi har hevet den bibliotekfaglige kompetansen, styrket samarbeidet mellom bibliotekene og bidratt til økt kunnskap om bibliotekets muligheter og utfordringer som del av den kulturelle grunnmuren. Fylkesbiblioteket har hatt et godt samarbeid knyttet til kompetanseheving og diskusjon om bibliotekfaglige spørsmål med flere andre fylkesbibliotek. Fylkesbiblioteket har engasjert og uttalt seg i spørsmål på nasjonalt nivå, knyttet til nytt lovverk og utvikling av bibliotektjenester. På grunn av personalsituasjonen, har vi måttet utsette oppstart av prosjektet Sør-samisk digitalt til våren 2014. Aktiviteten gjennom 2013: «Les soldat» - prosjekt rettet mot rekruttene ved Ørland hovedflystasjon med formål leselyst. Innhold: Utdeling av bok til alle, besøk av Afghanistan-veteran og forfatter av utdelt bok, bokbussbesøk på basen. «Barn av regnbuen - og norsk» - prosjekt gjennomført i samarbeid med Trondheim folkebibliotek og Fagenhet for videregående opplæring. Formål: Gi minoritetsspråklig ungdom økt mulighet til å gjennomføre videregående opplæring, gjennom bedre lese- og skriveferdigheter, bruk av biblioteket som møteplass og kunnskapskilde. "Arbeidsplassbibliotek" - prosjekt for litteratur og forfatterbesøk til bedrifter i fiskerinæringen på Hitra og Frøya. Anbud og oppstart ny transportordning for frakt av bibliotekmateriale mellom folke- og skolebibliotekene, i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og HiNT. Ordningen er knyttet opp mot tilsvarende transportordninger nasjonalt. Åtte bibliotekfaglige kurs og to større konferanser er arrangert. I tilllegg, flere møter med kommunene for rådgiving, planarbeid og bibliotekfaglig støtte. Gjennomført forfatterbesøk og skrivekurs i folkebibliotekene, gått inn som medprodusent på litteraturområdet i DKS, styrket fokuset på litteratur i UKM. Kultur- og bibliotekbussen har, i tillegg til ordinær rutekjøring, gjennomført bokprat for skoler og barnehager, deltatt ved Samefolkets dag på Sverresborg, Samisk Uke (HiNT) og hatt arrangement knyttet til språkår og stemmerettsjubiléum. Joikeworkshop, digital fotoutstilling knyttet til det sørsamiske, øvrige utstillinger og deltakelse ved fylkesbibliotekets prosjekter i kommunene. Utfordringer Utvikle bibliotekene som møtesteder og for debatt og aktiv formidling i lokalsamfunnene, i henhold til ny lov om folkebibliotek fra 1.1.14. Styrke og utvikle bibliotekets rolle i en digital hverdag. Utvikle en god teknisk og innholdsmessig løsning for tilgang til e-bøker for alle innbyggere og for elever i de videregående skolene. Årsrapport 2013 92 Øke bibliotekansattes, og gjennom de innbyggernes, digitale kompetanse. Legge bibliotekplan for folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole fram for politisk behandling, og parallelt bidra i de enkelte kommuners arbeid med egne bibliotekplaner. 6.2.3 Næring og innovasjon Samspill og nettverk med institusjoner, næringsliv, FOU-aktører og andre regionale aktører er en sentral del av arbeidet i Regional utvikling. Fylkeskommunen bidro også i 2013 aktivt med å utvikle samhandlingen i det regionale partnerskapet. Viktige arenaer i så måte var f eks Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, VRI – programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), Kysten er klar, Blilyst, Innovasjonsteam Trøndelag, eForum-samarbeid med kommunene, samarbeid med KS og Fylkesmannen vedrørende IKT-utvikling, Trøndernettet (næringshagene), Interreg Sverige-Norge programmet, regionrådene, samt spesielt tett samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Overføring av økonomisk tilskudd til Innovasjon Norge på samme nivå som siste år. Regionalt partnerskap har hatt tre møter. Partnerskapet har som oppgave gitt av fra regional utviklingskomite å komme med innspill til et årlig handlingsprogram for regionens utviklingsarbeid med fokus på næring og nyskaping, herunder disponering av regionale utviklingsmidler. I 2013 presenterte studenter fra NTNU markedsplaner for 5 bedrifter gjennom et samarbeid med bl.a. Orkdal Næringshage. Markedsplanene ble vel mottatt av bedriftene. Marin Akvakulturforvaltningen er og en viktig del av de marine oppgavene, og det var stor aktivitet på området i 2013, vesentlig knyttet til tillatelser og lokalitetsklareringer, der enkeltsakene er relativt omfattende. Saksbehandlingstiden er kortet ned i 2013, som følge av økt kapasitet hos de sektormyndigheter som tidligere lå på etterskudd i forhold til tidfristforskriften. Blått kompetansesenter har representert det største utviklingsprosjektet i marin sektor i 2013. Det ble levert en innledende utredning i juni 2013, som nå følges opp av et nytt forprosjekt som skal gi grunnlag for beslutning om eventuell realisering i løpet av våren 2014. Prosjektet er godt forankret i hele det marine partnerskapet, og følges med stor interesse i hele klyngen. Akvarena: Dette arenaprosjektet ble avsluttet som arena-prosjekt under Innovasjon Norge sine ordninger for vel ett år siden. I hele 2013 har nettverket/klyngen fortsatt sin virksomhet som selvstendig forening. Sammen med arenaprosjektet «Oceans of opportunities» i Rogaland og Arena-havbruk i Nordland jobbes det nå med en felles søknad om såkalt GCE-status (Global Centre of Expertice). Får man gjennomslag for dette, vil det bli en kraftig styrking av ressursene til klyngearbeidet i marin sektor. Fylkeskommunen bidrar økonomisk i søknadsarbeidet, så vel som faglig gjennom vår observatørstatus i styret. Årsrapport 2013 93 Landbruk Kompetanseløft Trøndersk Landbruk er inne i sitt 2.år prosjektet har stor aktivitet med bred involvering fra kompetanseaktører til gårdbrukere med ulike kompetansetiltak. Tiltaket "Grønn forskning Midt-Norge" (avsluttes 2015) har gitt stor uttelling med realisering av en rekke forskningsprosjekt finansiert over regionale og nasjonale midler. Tilskuddsmidlene til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket (1.4 mill. kr). Det er svært stor interesse for midlene med stor søknadsmasse. Skjetlein Grønt Kompetansesenter flyttet inn i nye lokaler april 2013. Leietakerne gir svært positive tilbakemeldinger på samlokaliseringen, kontorarealene er fullt ut disponert. Skogbruk: Stort fokus på skog og tre, herunder infrastruktur inklusiv skogsbilveier og flaskehalsproblematikk i denne forbindelse. Mange tiltak, herunder FoU, klyngesamarbeid, studentoppgaver, og samhandlingstiltak forøvrig. Avvirkningen i fylket er økende. Mange faktorer er viktige for denne utviklingen, nettverket Lensa er ett av dem. Revidering av Kystskogbruksmeldingen er igangsatt. Gjennom «BIG prosjektet» (Bolyst i Gauldal) har en identifisert flere aktuelle FoU prosjekter knyttet til «Treklyngen» (bedrifter) i Midtre Gauldal og arbeider nå med å utvikle prosjektene videre. «PAL» (passiv hus aktiv læring) prosjekter er nå underveis i 4 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse involverer 7 forskjellige Videregående skoler og har etablert nye måter å gjennomføre opplæring i byggfagområde. Skjetlein Grønt Kompetansesenter SGK flyttet inn i nye lokaler 1. april 2013 sammen med 10 forskjellige virksomheter som alle arbeider med rådgivning og/eller kompetanseheving mot de grønne næringene. Til sammen 35 personer er lokalisert i huset. Det er økende grad av utleie av kurs- og møtelokaler både av interne og eksterne aktører. Det er etablert nye samarbeidsforhold om prosjekter, rådgivning mellom enkeltaktørene i bygget som ellers ikke ville kommet i stand. I januar ble gjennomført en nasjonal økologisk kongress i samarbeid med Bioforsk Økologisk. Kongressen fant sted på Clarion hotell i Trondheim og samlet 120 deltakere fra hele landet. Kompetansekafe for kompetanseaktører i samarbeid med kompetanseløft Trønders landbruk er etablert som en ny arena. Skjetlein-kafe ser ut for å bli en ny fast månedlig møteplass og faglig forum for gårdbrukere i regionen. SGK deltar i et nytt beiteprosjekt som ble etablert med flere kompetanseaktører i regionen. Bioforsk Økologisk er ansvarlig for prosjektet. SGK deltar i GRENI som er et interreg-forprosjekt i lag med Mære, Hint, Torsta og MidtUniversitetet. Prosjektet har som mål å øke innovasjon innen grønne næringer i Jamtland og Trøndelag samt å samordne en utvikling i retning av å tilby etablererhjelp og utviklingskompetanse til næringsaktørene og til skolene. Årsrapport 2013 94 SGK har sammen med Chr. Thams Fagskole utviklet et nytt fagskoletilbud innen «kornproduksjon og driftsledelse». Norsk Landbruksrådgivning og Tine er involverte kompetanseaktører. Tilbudet er nasjonalt og planlegges startet høsten 2014. Det er etablert samarbeid mellom SGK, skolen, Bioforsk og selskapet Global Green Energy (GGE) der en kompostreaktor er stasjonert på Skjetlein. Denne vil kompostere organisk problemavfall og være gjenstand for kompetanseutvikling, forskning og undervisning med sikte på å føre organisk avfall tilbake i kretsløpet som en næringsressurs. Det har vært et nært samarbeid med skolen på flere områder, deriblant rekrutteringsarbeid for nye elever til naturbruk, planlegging av hospitering av lærere hos næringslivsaktører ved SGK, undervisning innen fornybar energi, involvering i forskningsarbeid og innen matsatsingen. Reiseliv Overnattingsstatistikken for fylket viser en svakere nedgang enn landet forøvrig. En nasjonal strukturprosess gjennomføres og vil sannsynligvis føre til endringer i reisemålsselskapsstrukturen i fylket. Det jobbes konstruktivt for et felles selskap i Trøndelag. Fyrtårnsprosjektene er avsluttet. Det satser videre på nisjeprosjekt, bla sykkelprosjekt). Destinasjonsselskapet Kystnorge er etablert (aktører på Hitra, Frøya, Fosen). FoU Regionalt Forskningsfond Midt-Norge lyste i 2013 ut til sammen 30 mill. kroner på fondets egne utlysninger. Utlysningen var rettet mot både næringsliv og offentlig sektor. I tillegg deltok Regionalt Forskningsfond Midt-Norge på 3 fellesutlysninger som til sammen hadde en økonomisk ramme på 35,5 mill. kroner. På fondets egne utlysninger kom det inn 48 søknader, 38 kvalifiseringsstøttesøknader, 3 søknader om regionale bedriftsprosjekt og 7 søknader om offentlige hovedprosjekt. Totalt ble det bevilget 17,1 millioner kroner til 28 prosjekter: 23 næringsretta/ offentlige kvalifiseringsstøtteprosjekt, 1 bedriftsprosjekt og 4 offentlige hovedprosjekt. Til de tre fellesutlysingene; 1) Samisk identitet, kultur og næringsutvikling, 2) Vann- og avløp og 3) Blå-grønn bioteknologi, kom det inn 14 søknader. Av de 4 søknadene som ble sendt inn fra Midt-Norge ble 3 innvilget støtte. Til sammen mottok disse 7,8 millioner kroner. Fondets samlede portefølje pr. 31.-12.2013 består av 104 prosjekt; 70 kvalifiseringsprosjekt, 28 bedriftsprosjekt/offentlige prosjekt og 6 institusjonsprosjekter. Den totale bevilgning ligger på 97 millioner kroner. Det er satsingsområdene mat og marin som mottar mest midler og som har flest prosjekter. Totalt er det bevilget 56 millioner kroner til 55 prosjekter. Fondet har også støttet mange prosjekter innenfor offentlig sektor. Per 31.12.2013 består porteføljen av 20 offentlige prosjekter, 15 av disse er av typen kvalifiseringsstøtte. I 2011 startet arbeidet med at utarbeide en felles FoU-strategi for Trøndelag, med fokus på HVORDAN få til mer forskning i regionen. NTNU Discovery (pre-seed fond) etablert med STFK som største bidragsyter. 3-årig pilotprosjekt der ca. 20 hoved-/forprosjekter ble igangsatt første år (2011), og er i følge NTNU en stor suksess. Fondet gir støtte til utvikling, verifisering og kvalitetssikring av kommersialiserbare forskningsresultater. STFKs motivasjon for å bidra til denne Årsrapport 2013 95 finansieringsordningen er en erkjent svakhet knyttet til manglende finansiering i tidlig såkornfase. Studenter fra NTNU gjennomførte ENØK-rådgiving til om lag 80 husstander høsten 2013 gjennom et samarbeid med Naturvernforbundet. Sommeren 2013 gjennomførte studenter en kartlegging og ga råd om energieffektiviseringstiltak i 60 trønderske små og mellomstore bedrifter. Kartleggingen omfattet også bedriftenes tilnærming til effektiv produksjon (LEAN). Kulturnæring I 2013 ble den første handlingsplanen på kulturnæring evaluert, og blir nå fulgt opp med en ny tre-årig handlingsplan for 2014-2016. Kultur-på-nett konferansen ble gjennomført, og prosjekter mot musikkbransjen og i forhold til inkubasjon i samarbeid med NTNU ble videreført. Entreprenørskap: Viktig aktivitet i 2013 er knyttet til en utvidelse av passiv-hus prosjektet ved flere videregående skoler i fylket, og en utvidelse av lektor II-ordningen til flere skoler. Våren 2013 ble det arrangert konferanse mellom skole og arbeidsliv i samarbeid mellom NHO Trøndelag, KS Nord- og Sør-Trøndelag, UE Trøndelag og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bolyst Arbeidskraftmobiliseringsprosjektet og Inkluderingsprosjektet i Kysten er klar har hatt stor aktivitet i 2013. Det er bl.a. utviklet en verktøykasse for kommunenes arbeid med rekruttering av arbeidskraft. Tre prosjekt i fylket fikk nasjonal støtte i 2013, i det siste året av den nasjonale satsingen. Bredbånd og mobil Fylkeskommunen er en regional koordinator og prosjektleder i utbyggingen av bredbånd- og mobildekning i fylket. Det samarbeides tett med kommuner og utbyggere for å dekke hvite flekker, samt utvide kapasiteten hvor dette er nødvendig. I 2013 ble det ferdigstilt flere større fiberprosjekter, samt en rekke mindre prosjekter, spesielt rettet mot husstander og næringsliv. Det ble også ferdigstilt flere basestasjoner for mobildekning. Kompetanseheving innen Telecom var også et fokusområde og det ble gjennomført et seminar for kommunene hvor også flere aktører fra Telecombransjen deltok. 2013 er siste år hvor fylkeskommunen fikk tildelt øremerkede RDA-midler fra KRD. Totalt sett har STFK prosjektert og bygget ut ca. 3000 bredbåndsaksesser og 25 mobilbaser. eCreate” – INTERREG IVC. Interreg IVC-prosjektet eCreate - Cultural Routes Entrepreneurship and Technologies Enhancement Prosjektledelse for STFK er lagt til eTrøndelag. Årsrapport 2013 96 eTrøndelag - Digital kommune har bidratt med omfattende rådgivning i prosjektet «Døgnåpen digital forvaltning i Fosen-regionen». Prosjektet har endret fokus fra teknologi til organisasjonsutvikling og gevinstrealisering og vil bestå av delleveransene arbeidsprosessutvikling, kommunikasjonsstrategi og anskaffelse av teknologisk portalløsning. Vi har også bidratt i et utredningsprosjekt om IKT-samarbeid i Orkdalsregionen. Prosjektet ble stoppet av kommunene selv. Videre arrangerte vi vellykket eForum i samarbeid med KS – KommIT, hvor vi også inviterte med oss deltakere fra kommunene Nord-Trøndelag og Møreog Romsdal, i alt 70 deltakere. e-CREATE: Refsnes digitale kultursti - 9000 års historie på 700 meter Digitalisering av kulturminnestien på Refsnes 23. juni 2013 ble gjort i samarbeid med kulturminneavdelinga STFK. Stien har fått et gratis utendørs WIFI-nett som består av 6 punkter. Digital informasjon som video, tekst og bilder supplerer de fysiske kulturminnene. Besøkende får denne informasjonen på sine smarttelefoner ved å skanne QR koder tilknyttet hvert kulturminne med en egen KULMIN-QR app som er laget. WIFI nettet mottar radiosignaler fra en tidligere oppsatt WIMAX sender i området som er satt opp for å forbedre mobildekningen. Refsnes er eTrøndelag sin «living lab» for trådløsdekning, og er opprettet som et resultat av vår deltakelse i Interreg prosjektet e-CREATE. Internasjonal aktivitet Internasjonal strategi for Trøndelag (2013-2016) sier at internasjonalt arbeid skal konsentreres der fylkeskommunen har en tydelig rolle, der internasjonalt engasjement har en klar merverdi og kan bidra til å forsterke allerede vedtatte satsingsområder. De fleste av EUs løpende programmer avsluttes i løpet av 2013/14. Det er lagt ned en betydelig innsats for å bidra til å utvikle et nytt interreg Sverige-Norge program på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Innretning av programmet har vært diskutert i en rekke politiske fora i Trøndelag og Jämtland. Disse prosessene og posisjonspapiret viser en tydelig vilje til å fortsette arbeidet med Interreg Sverige-Norge som et verktøy for å skape utvikling og vekst i grenseregionen. Målet er at nytt program skal være i drift høsten 2014. Det sørsamiske interregsamarbeidet 2014-20 vil på samme måte som i perioden 2007-2013 komme inn under Interreg Nord-programmet. Fra fylkeskommunene representerer NTFK det sørsamiske området på norsk side. STFK har forvaltnings- og informasjonsansvar for Interreg Sverige-Norge programmet, STFK deltar i to Interreg IVC prosjekt (Smart Europe, eCreate), ett prosjekt i Østersjøprogrammet (NECL II) og i til sammen 6 prosjekt innen Interreg Sverige-Norge. Deltagelsen gir nyttig kompetanse, erfaringer og nettverk. Midtnordenkomiteen er et politisk basert samarbeid med lang historie. Integrasjonen mellom de nordiske landene er tett. Midtnordenkomiteens vårmøte ble holdt i Trondheim i mai og et samarbeid mellom regionenes filmmiljøer er under utvikling. Dette følges opp med bl.a. en egen midtnordisk Pitch Prize under Kosmorama i 2014. Trøndelag og Jämtland forbereder et felles initiativ overfor næringsliv og forskningsmiljø om energi- og klimautfordringen, med kopling til et pågående prosjekt mellom Sverige og Finland. Videre er ungdomsnettverket i gang igjen. Årsrapport 2013 97 Naboer AB er en organisasjon som arbeider med å operasjonalisere ideer og realisere felles prosjekter i regionen, gjerne gjennom interregprogram (Østersjøprogrammet, Interreg Sverige-Norge), og omfatter Trøndelagsfylkene og Jämtland. Trøndelags Europakontor synliggjør muligheter for samarbeid i Europa. STFK er i 2013 en av 12 eiere av kontoret i Brussel. Fylkesrådmannen overtok som styreleder i foreningen i 2013. Kinesisk kulturdag ble arrangert på Dokkhuset i februar og indisk kulturdag (Diwali 2013) på Byscenen i november. STFK har vært leder for Norsk regionalt kinaforum siden etableringen i 2010. I august ble lederskapet overført til Nordland FK. Trøndelag Europakontor hadde som prioriterte tema i 2013: 1.) EØS-midlene, 2.) Ungdom, 3.) Klima, miljø og energi, 4.) Mat. Access-Mid-Norway og MOLGA er nedlagt. 6.2.4 Areal og miljø, herunder kulturminnevern Plan og miljø Det har vært gitt uttalelse til 285 planer etter plan og bygningsloven (12 kommuneplaner, 13 områdeplaner og 260 detaljplaner). Det ble fremmet innsigelse til 2 av disse planene. Videre har Fylkeskommunen behandlet 376 dispensasjonssaker, der det ble frarådet dispensasjon i 55 tilfeller og påklaget et vedtak om dispensasjon. Av de plan -og utredningsarbeider som ligger inne i fylkesplanstrategien for 2012-15 nevnes at planprogram for Strategi for arealbruk ble fastsatt av fylkestinget februar 2013 og forslag til Strategi for arealbruk ble sent på høring i desember. Samtidig ble det også sendt på høring et utkast til arealanalyse for vindkraft på innlandet. Faktagrunnlaget for inngrepsanalyse for reindriftsområder i Rørosregionen ble også utarbeidet høsten 2013 og publisert på nett. Fylkestinget behandlet den interkommunale kystsoneplanen i oktober 2013 og ga stor tilslutning til det foreliggende planutkast. Fylkeskommunen deltar i det nasjonale programmet for regionale planer i villreinfjella. Regional Plan for Forollhogna villreinområde ble vedtatt av både fylkestinget i Sør-Trøndelag og Hedmark i juni (og på høsten har det vært arbeidet med konkretisering av handlingsprogrammet, bl.a. i samarbeid med Verneområdeforvaltningen). Regional plan Dovre ble igangsatt på vårparten og er en revisjon av gjeldende fylkesdelplan. Utviklingsprogrammet ”Lokalsamfunnsutvikling i kommunene” (LUK) gjennomførte flere tiltak, bl.a. kompetanseheving i plan- og prosessledelse. Kommunekonferansen Politikk og Plan 2013 ble avholdt i januar med ca. 120 fra politikere og ansatte fra kommunene. Konferansen er en del av LUK-programmet, og var den tredje i rekken. Fylkeskommunen har som vannregionmyndighet gjennomført høring og ferdigstilt vesentlige spørsmål i vannregion Trøndelag, samt koordinert arbeidet med lokale tiltaksanalyser. Begge deler er viktig grunnlag for endelig forvaltningsplan som skal vedtas i 2015. Årsrapport 2013 98 Fylkestinget i desember for første gang forelagt og behandlet klimaregnskap og miljørapport over egen virksomhet. Dette som en oppfølging av klima- og energiplanen. Kulturminner Det er avgitt uttalelse til i alt 480 saker i 2013. Det er utført arkeologisk registrering i 56 av disse sakene, og det ble gjort arkeologiske nyregistreringer i 7 saker. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke hatt innsigelse til reguleringsplaner med hensyn til automatisk fredete kulturminner i rapporteringsåret. Det er krevd refusjon av andre på i alt kr 1 984 650 etter kulturminnelovens § 10. Regional plan for kulturminner ble vedtatt av Fylkestinget i oktober. Planen legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med forvaltning av kulturminner i perioden 2013-2017(21). Fylkesting vedtok handlingsprogram 2014-2015 i tilknytning til regional plan for kulturminner. I den forbindelse ble midler avsatt til tiltak etter planen økt med en halv million kr. Handlingsplanen rulleres årlig. Riksantikvaren ga i 2013 4,4 mill. kr til bevaringsprogrammet for fredede hus og anlegg, og fylkeskommunen har gitt tilskudd til 26 fredede prosjekter. Egne tilskudd iht. den gamle handlingsplan ble det for 2013 gitt i alt kr 286 500 i tilskuddsmidler til 11 prosjekter innen nyere tids kulturminner, deriblant til flere kurs, som bygningsvernkurs i Budal og istandsettingsprosjekter, som sikring av Storbrygga i Selbu. Fylkeskommunen har i 2013 ledet et forprosjekt for et bygningsvernsenter i Trondheim, med midler fra Riksantikvaren, Trondheim kommune og regionale utviklingsmidler, til sammen kr 750 000. Forprosjektet, som er et samarbeid mellom FoU-miljøene ved NTNU og HiST, samt Næringsforeningen i Trondheimsregionen, kommunen og fylkeskommunen, leverte sluttrapport og søknad om pilotprosjekt januar 2014. Fylkeskommunen har også 2013 hatt stort fokus på digital formidling/digitale fortellinger av kulturminner via mobiltelefon eller nettbrett (KULMIN). Samarbeidet med Rissa kommune viser hvordan kulturminner bevisst kan brukes i verdiskaping gjennom satsing på opplevelse, attraksjonsutvikling og destinasjonsutvikling. Et eksempel på dette er tilretteleggingen på kulturmiljøet Refsnes, som ble åpnet i juni 2013. Her går den nyetablerte stien gjennom 9000 års historie fra steinalderen for mange tusen år siden til dagens bosetting og bruk av området. Kulturminnene er ryddet, skiltet og tilrettelagt med Kulmin – digital formidling. Som første i sitt slag utendørs i Europa, er kulturminnene tilrettelagt med wifi slik at alle de digitale historiefortellingene langs kulturminnestien kan lastes ned gratis! Handlingsplanmidlene på eldre tid, kr 292 000, samkjøres med tilskuddsmidler fra de nasjonale bevaringsprogrammene i regi av Riksantikvaren (BERG og BARK), og går til skjøtsel og tilrettelegging på utvalgte kulturminner i henhold til prioritert liste utarbeidet med kommunene i fylket. Blant disse er Refsnes i Rissa kommune, Valseidet i Bjugn kommune, Geita i Orkdal kommune, Viklem og Hovde i Ørland kommune. 6.2.5 Samferdsel Transportplan for Sør-Trøndelag Administrativt har utarbeidelse av Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-23 hatt stort fokus. Ambisjonen har vært å utarbeide en helhetlig plan for hele samferdselsområdet i Sør- Årsrapport 2013 99 Trøndelag fylke. Planen ble forelagt og vedtatt av fylkestinget i juni 2013. Planen gir et sammenfattet bilde av alle samferdselsområder som fylkeskommunen har en rolle i og et ansvar for. Planen peker på de mest sentrale utfordringene innenfor de enkelte samferdselsområder og foreslår prioriterte prosjekt og tiltak for å løse utfordringer og utvikle tjenestene videre. Transportplanens handlingsprogram 2014-2017 Transportplanen er fulgt opp med et handlingsprogram for perioden 2014-17 med forslag til anvendelse av budsjett for 2014. Handlingsprogrammet ble forelagt oktobertinget og vedtatt med fylkestingets tillegg og endringer. Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtransport i Trondheimsregionen Arbeidet med dette programmet som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2008 videreføres i vårt samarbeid med Trondheim kommune og Statens vegvesen knyttet opp mot Miljøpakken. Det er et ambisiøst mål å redusere privatbilens andel av transportarbeidet fra 58 % til 50 % sett i lys av den sterke befolkningsveksten i Trondheim og omegnskommunene. Luftfart Gjennom fylkeskommunens engasjement i Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes har det vært arbeidet med å skaffe regionen flere direkte flyforbindelser til utlandet. Ny direkte rute i 2013 er Krakow. London har kommet opp i 5 direkte avganger pr uke. Antall reisende utland ble 950 000 i 2013. Lufthavnen er derfor i full gang med å nå målet på 1 mill. passasjerer utland innen 2014. Tallene for 2013 er en økning på 58 % siden 2010. Luftfartsforum har vært en viktig bidragsyter i dette arbeidet. KOLLEKTIVTRANSPORT Bussruter i Trondheim og Klæbu Det er etablert nye ruter, samt styrking av allerede eksisterende tilbud for å imøtekomme økt etterspørsel. 1. desember 2013 åpnet det nye kollektivknutepunktet i Prinsenkrysset. Holdeplassene i Prinsens gate og Kongens gate åpnet ved oppstart av høstrutene. Samtidig stengtes Torget for trafikk, og holdeplassene øverst i Munkegata ble avviklet. Dette har effektivisert og forbedret tilbudet til kundene. Bussruter i resten av Sør-Trøndelag Året har vært preget av drift av etablerte kontrakter og forberedelse til oppstart av nye anbudskontrakter. Del II av regionanbudet, som i all hovedsak består av skolekjøring og noe lokale ruter, ble kunngjort 3. oktober 2012, og tilfalt operatørene Nettbuss Midt-Norge, Boreal Transport Midt-Norge og Trønderbilene. Kontraktene hadde oppstart 19. august 2013. Som kjent var det en del oppstartsproblemer, bl.a. utfordringer knyttet til prosesser rundt virksomhetsoverdragelse av sjåfører i noen områder. Det er jobbet systematisk sammen med operatørene i ettertid for å sikre et godt tilbud for kundene. Kundetilfredshetsundersøkelser gir også et godt grunnlag for å måle utviklingen over tid. Passasjerutvikling Passasjerveksten fra 2012 ble videreført i 2013 i Stor-Trondheim (Trondheim og Klæbu) og Trondheimsregionen (Melhus, Malvik, Orkdal og Skaun). Årsrapport 2013 100 1 454 3445 flere reissende i Storr Trondheim m i 2013 sam mmenlignet med 2012 – en vekst på p 6,3 %. Passasjerutviklinge n i Trondheim m og Klæbu 201 10 ‐ 2013 3 0000 000 Antall reisende 2 5000 000 2 0000 000 Antall 2010 A 1 5000 000 Antall 2011 A 1 0000 000 Antall 2012 A 5000 000 Antall 2013 A 0 Antall 2014 A 355 6844 flere reisennde i Trond dheimsregioonen i 2013 sammenlignet med 20 12 – en vek kst på ca. 7,6 %. Passasjerutviklingeen i utvidet takkstområde 201 11 ‐ 2013 300 000 Antall reisende 250 000 200 000 150 000 Antall 2011 A 100 000 Antall 2012 A Antall 2013 A 50 000 Antall 2014 A 0 Rute 12,114,15,301,391,50 01,1301 ‐ Ved opppstart 19.08.13 rrute 38,86,138,31 10,340,410,4101,,506 Takster og billetterring Takstenndring april 2013. Økniing av grunnnpris med 2,3 2 %. Fylkestiinget ble i desember d 20 013 forelagtt forslag til ny takstmodell fra prossjektgruppeen ny takstmoodell. Det blle vedtatt att det skulle aarbeides vid dere med altternative m modeller. AtB harr gjennom innformasjonskampanjerr jobbet aktiivt for å få flere f til å beenytte produ uktet Mobilettt i stedet foor kontanter. Årsrappport 2013 101 1 Det er også i 2013 et samarbeid med NSB der det gis mulighet for å bruke T-kort periode på tog. Markedsundersøkelser og kundetilfredshet Det er gjennomført to markedsundersøkelser i 2013 med følgende resultater: Stor-Trondheim Stor-Trondheim Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag April Oktober April Oktober Total KTI 78 Total KTI 76 Total KTI 72 Total KTI 72 Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Samtidig konstateres det forholdsvis store variasjoner lokalt i regionen i forhold til tilfredshet, og dette gjenspeiler de tilbakemeldingene som har kommet i forhold til rutetilbudet. Trikken i Trondheim Ny tilskuddsavtale for 2013 ble inngått 18. januar 2013. Nytt f.o.m 2013 er at avtalen med Boreal Transport M-N nå er gjort om til en bruttoavtale, hvor AtB har inntektsansvaret. Dette ble gjort bl.a. som følge av innføring av Mobillett hvor det ikke skilles mellom billetter til buss og trikk, og dermed umuliggjør en korrekt fordeling av inntektene. KID-Kollektivtransport i distriktene Pilotprosjektet Busstaxi i Oppdal og Rennebu er videreført i 2013. Det ble i oktobertinget 2013 vedtatt at prosjektet skulle termineres 31.12.2013 og at prosjektet skal etableres som et nytt prosjekt så snart nye kontrakter er inngått. Hurtigbåt/båtruter AtB har f.o.m. 1. januar 2012 ivaretatt administrasjon av båtavtalene i Øyrekken. De øvrige avtalene er i 2013 administrert av fylkeskommunens samferdselsavdeling. Alle båtruter ble i juni 2012 lagt ut i anbudskonkurransen «rutetransport sjø 2014». Konkurransen omfattet tre rutepakker som inkluderer hurtigbåtene i Trondheimsfjorden, fylkeskryssende hurtigbåtruter både til Møre og Nord-Trøndelag, samt lokalt båttilbud i Øyrekken og Osen. Anbudskontrakter for alle anbudspakkene ble inngått med FosenNamsos Sjø 25. februar 2013. Nye bruttoavtaler hadde oppstart 1. januar 2014. Ferge Fergeavtalene har i 2013 vært administrert av fylkeskommunens samferdselsavdeling. Det har i også i 2013 foregått forhandlinger mellom fergeoperatør Flakk-Rørvik og fylkeskommunen om kompensasjon for forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2011, kompensasjon for bortfall av autopassinntekter og kompensasjon for bortfall av trafikk som følge av innføring av bompenger. I det siste spørsmålet står partene til dels lagt fra hverandre og det er ikke oppnådd enighet. De øvrige punktene er langt på vei avklart. AtB har etter Fylkestingsvedtaket av juni 2012 (sak 60/12) gjennomført konkurransen «Rutetransport ferge 2015» som en åpen konkurranse med forhandling etter anskaffelsesforskriften del II. Årsrapport 2013 102 Anbudskonkurransen dekket totalt fire fergesamband i ytre Trondheimsfjord: Pakke 1: Brekstad-Valset Pakke 2: Garten-Storfosna, Garten-Storfosna-Værnes-Leksa og Dypfest-Tarva Følgende selskap ble tildelt kontrakt på anbudet ferge 2015: Norled AS (rutepakke 1), Fosenlinjen AS (rutepakke 2). Fosenlinjen AS har påklaget tildelingen som ble gjort til Norled AS i forhold til rutepakke 1. Saken er p.t. ikke avsluttet. Drosjeløyver i Trondheim Fylkestingets vedtak om retningslinjer for drosjevirksomhet i Trondheim er fulgt opp. Det er blant annet etablert et samarbeidsforum mellom drosjenæringen og fylkeskommunen som møter to ganger i året. Trygt hjem for en 50-lapp Ordningen er videreført som tidligere. Tjenesten har et betydelig mindreforbruk i 2013. Fristen for å sende inn refusjonskrav og rapporter for 2013 er 31. mars 2014. Det er foreløpig registrert 2161 passasjerer kjørt ved hjelp av 584 turer i 2013. Skoleskyss i Sør-Trøndelag All skoleskyss med buss og drosje i regionene i Sør-Trøndelag omfattes nå av anbudskontrakter som hadde oppstart 19. august 2013. Etter dette vil AtB sitte med alt ansvar for planlegging og gjennomføring av skoleskyssen, samt ansvaret for innkreving av egenandeler fra grunnskolene i fylket. Oppfølgingsverktøyet CERT er implementert i hele regionen og er ved årsskiftet også under implementering i grunnskolene i Trondheim. Fylkeskommunen har gjennomført et forbedringsprosjekt med prosesskartlegging og påvist et betydelig potensial for bedre og mer effektiv saksbehandling. TT-ordningen Ved årsslutt 2013 var det registrert 8597 brukere, hvorav 5340 var aktive brukere. Antall registrerte turer var 97.697, omtrent samme nivå som 2012 med 97.598 turer. Bruksgraden (bruk av tildelte turer) varierer mellom brukergruppene fra 39,0 % i gruppe 1 (gående funksjonshemmede), til 14,3 % i gruppe 5 (de som trenger spesialbil). Total bruksgrad er 22,5 %. Sak om økning av turer for gruppe 1 fra 16 til 20 ble lagt fram for komité og fylkesting høsten 2013. Fylkestinget vil komme tilbake på saken om eventuelle utvidelser av antall TT-turer i forbindelse med innføring av bestillingstransport i distriktene. Dette må sees i sammenheng, for å gi et best mulig tilbud til brukere. Superbussutredning I etterkant av superbussutredningen har det vært gjort en evaluering av foreslått stasjonsutforming. Dette har vært gjort ved at SINTEF på oppdrag fra Miljøpakken har evaluert attraktivitet, effektivitet og universell utforming av holdeplassene K1 og K2 i Prinsenkrysset. Disse har blitt bygd omtrent som anbefalt i utredningen, og evalueringen konkluderer med at disse i hovedsak fungerer godt, men har noen utfordringer knyttet til trengsel og manglende skjerming for vær og vind. Årsrapport 2013 103 Universell utforming 24 busslommer langs fylkesveg 950 i Malvik kommune og tre busslommer på fylkesveg 740 i Melhus kommune har blitt oppgradert slik at de nå er universelt utformet. Denne oppgraderingen har vært delfinansiert gjennom tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Fylkeskommunen er tildelt 1,899 millioner kroner i tilskudd for 2014 til videre utbygging av sanntidsinformasjonssystemet på knutepunkter og viktige holdeplasser i Trondheimsområdet utenom Trondheim kommune. Nye busser med heis er innført på alle distriktsruter i fylket fra august 2013, slik at disse skal være tilgjengelige for rullestolbrukere, og alle busser på stamrutene er utstyrt med sanntidsinformasjonssystem. Park & Ride I løpet av 2013 er det åpnet innfartsparkering på Sjølyst ved fylkesveg 950, på Sveberg ved E6 og på Brubakken nord for Melhus sentrum der fylkesveg 740 møter E6. Sistnevnte har plass til 110 biler. Det er også tilrettelagt parkering under tak for 20 sykler og 5-10 scootere på Melhus skysstasjon. Ny hurtigbåtterminal Ny hurtigbåtterminal på Brattøra åpnet 2. januar 2014. Det var ved nyttår fortsatt små arbeider som gjensto, men terminalen ventes overtatt fra entreprenør i løpet av februar 2014. Logistikknutepunkt Det er ikke satt av midler til videre planlegging eller utbygging av ny godsterminal i NTP for 2014-2023. STFK har i samarbeid med NTFK og Trondheimsregionen søkt om, og mottatt statlige midler til å avklare lokalisering av et nytt logistikknutepunkt i Trøndelag. Målet er å bli ferdig med en faglig politisk utredning /prosess våren 2015, med tanke på innspill til neste NTP. Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Stortinget har vedtatt elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen i NTP for 2014-2023. Tidspunkt for oppstart og sluttføring er ikke klart. Gjennom avtale med Foreningen Elbanen STS har Jernbaneverket begynt detaljplanlegging finansiert av NTFK og STFK (i alt 4 mill. kroner). Fylkeskommunene har tilbudt ytterligere 16 millioner, men Jernbaneverket krever investeringsbevilgning fra Stortinget for å fortsette detaljplanleggingen i 2014. FYLKESVEGNETTET 2013 har vært preget av høy aktivitet både på investeringsprosjekter og drift og vedlikehold. På Fv 714, Fv 715, og Fv 710 har det vært ferdigstillelse av delprosjekter som har ført til både sikrere veg og bedre fremkommelighet. Likeledes er arbeidet med å erstatte 3 bruer som ble tatt av flommen i Ålen ferdigstilt med godt resultat. Det er fortsatt et mindreforbruk på investering innenfor Miljøpakken og på store prosjekt. Det arbeides nå med en mere effektiv organisering både innenfor plan- og i byggherremiljøet. Dette mener vi skal gi effekter på bedre gjennomføringsevne fremover. Antall trafikkulykker på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag i 2013 er redusert med 20 % sammenlignet med året før. Antall skadde og drepte er totalt 200, dette er en nedgang på 30 % i forhold til 2013. Antall drepte er økt fra 3 til 7. Tross økning i antall drepte er det en positiv utvikling i ulykkestallene på fylkesvegnettet. Årsrapport 2013 104 Uforutsette hendelser Store kuldemengder, spesielt de siste to vintersesonger, og perioder med store nedbørsmengder/snøsmelting har ført til flere hendelser med ras fra fjellskjæringer og utglidninger av løsmasse i løpet av året. Raset på Fv 30 ved Eggafossen er den største hendelsen både hva gjelder omfang, konsekvenser og kostnad. Dette medførte at Fv 30 ble helt stengt på stedet og trafikken henvist til lange omkjøringsveier, enten via Fv 705 gjennom Selbu/Tydal eller E6/Rv3. Etter omfattende sikringsarbeider ble veien åpnet for trafikk etter en periode med tidvise åpninger. Rashendelse på Fv 710 ved Kallurdalstunnelen medførte stenging av veien mens rensk-, sikrings- og ryddearbeider pågikk, men av relativt kort varighet før veien igjen ble åpnet for trafikk. Ved begge disse hendelsene var det en del kritikk på skilting/informasjon om stengt veg og omkjøringsruter. Dette ble etter hvert forbedret i forhold til stenging ved Eggafossen og vil generelt bli forbedret på de viktigste vegrutene. Ras på Fv 14 ved Hellfjorden. Veien ble stengt og her var det ingen omkjøringsmulighet, så hendelsen fikk derfor betydelige konsekvenser i Roan kommune. Omfattende og krevende sikringsarbeid ble raskt igangsatt og vegen gjenåpnet for trafikk. Utover disse hendelsene har det vært flere tilfeller av mindre steinras og utglidninger med kortere stengninger. Her kan nevnes ras/utglidning av løsmasser både på Fv 633 i Grytdalen og Fv 630 ved Håggåbrua, begge i Midtre Gauldal kommune. Fv 950 v/Muruvik, Fv715 Trolla, Fv 30 Krokan, Fv 720 Finnlia og Fv 968 Renå i Selbu. Ekstremværene Hilde og Ivar medførte skader som hittil delvis er reparert, kostnader vil komme også i 2014. Forfall på fylkesvegnettet Det er registrert et stort forfall (estimert til 890 mill. kr eksklusiv oppgradering) på vegnettet. Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal, dårlig stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70 tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i dag (mye mer tungtransport og økt trafikk i dag). Det følger derfor et stort oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg til vegelementet er det registrert et stort oppgraderingsbehov også på konstruksjoner på fylkesvegnettet (tunnel, bruer osv.). I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det registrert større aktivitet av ras- og skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet for en satsing på vedlikehold av vegnettet. Utfordringer rundt vintervedlikehold Vinterdriften 2013 for driftskontraktene viser et merforbruk i forhold til budsjettert normalvinter på 21,2 %, men er 4,2 % lavere enn i 2012. Det er særlig forbruk av strøsand som er betydelig større enn planlagt, mens kostnader til brøyting og høvling i 2013 er tilnærmet lik plan. Forbruket av salt er også vesentlig større enn normalåret. Dette skyldes i stor grad at friksjonskravene er økt uten at mengdene for normalåret er justert for dette. Årsrapport 2013 105 Nivået for normalvinter i kommende kontrakter vurderes og endres ut fra erfaringer og utvikling de seneste vintre. Teleløsningsperioden førte til noe fremkommelighetsproblemer og behov for reparasjoner på enkelte fylkesveger. Grusvegene får generelt nedsatt fremkommelighet i større eller mindre grad som følge av oppbløting av overflaten og dype spor. Vi registrerer også at vinterhalvåret og telebrytningen fører til stadig fler skader på asfaltdekkene i form av flatevis krakelering og sprekkedannelser, særlig på gamle og slitte dekker. Utfordringer på bru/fergekai Som tidligere omtalt er det store utfordringer rundt vedlikehold av bru og fergekai. De årlige budsjettene har ikke vært tilstrekkelige til å dekke alt nødvendig vedlikehold for sikker bruk av denne infrastrukturen, Området vil være gjenstand for en nærmere gjennomgang og det vil vurderes om tidligere opparbeidet etterslep kan dekkes med omdisponering av øvrige drifts/vedlikeholdsmidler. Utfordringer på asfalt SVV registrerer et økende og hurtig eskalerende etterslep på faste dekker. Årlig behov for å holde tritt med slitasjen er på ca. 100,0 mill. kr i følge vurderinger og analyser som er gjort av fagmiljøet. Budsjett for 2013 er på 68,2 mill. kr. Vi er meget bekymret for denne utviklingen. Kostnadene til asfaltlapping, som følge av at asfalten forfaller, er kraftig økende. Det legges nå inn større mengder asfaltlapping i de nye driftskontraktene som lyses ut. 6.3 Utfordringer - Regional utvikling: Reduserte rammer fra statlig nivå tilsier ytterligere spissing og prioritering av innsatsområdene for de regionale utviklingsmidlene. Fylkeskommunens innsats skal og må skje på flere ulike områder ettersom sammenhengen mellom samfunnsutvikling og næringsutvikling krever bred tilnærming. Som eksempler på slik sammenheng refereres det bl.a. til arbeidet med tilrettelegging av bredbånd, arbeidet med interkommunal kystsoneplan (som gir forutsigbarhet for havbruksnæringen), sammenhengen mellom kulturminne – reiseliv - friluftsliv, arbeidet med å kvalifisere framtidig arbeidskraft for lokalt/regionalt næringsliv og de videregående skolenes tilbud i dette, samt behov for tilpassede boliger og bidrag til at en økt andel av arbeidsinnvandrerne ønsker fast bosetting. Fylkeskommunens samspill med kommunene i deres planarbeid skal understøtte kommunenes helhetlige grep om egen lokalsamfunnsutvikling. Sør-Trøndelag fylkes «tyngdepunktprofil» med Trondheims sterke posisjon og med Orkdal som nest-største tettsted tilsier at perspektivet må være både by- og distriktsrettet. Betydelig vekstkraft ligger i Trondheim, men også innslaget av et betydelig naturressursbasert næringsliv (marin sektor, skog- og jordbruk, mineraler, energi og reiseliv) tilsier et fortsatt sterkt distriktsfokus. Arbeidet med en regional plan for arbeidskraft og kompetanse blir ett viktig innsatsområde i 2014. Årsrapport 2013 106 7 Investeringer 7.1 Status investeringsprosjekter 7.1.1 Videregående skoler Investeringsprosjekter gjennomføres med egen prosjektledelse i henhold til oppdaterte vedtatte rammer og planlagt fremdrift. Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende: • • • Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3 Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av skolebygg Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse – Bedre skolebygg Agresso Investerings- og kontraktsmodul er i 1. halvår 2013 implementert som prosjektregnskapssystem slik at prosjekt- og driftsregnskap er integrert. Dette vil på sikt forbedre fremtidig styring av prosjektøkonomi, kontrakter og endringer. Fortsatt mangler utvikling av rapporteringsdelen. Regnskap, budsjett, prognose, totalt og på årsbasis, fremkommer av vedlagte tabeller. Enkeltprosjekter kan ha finansiering fra flere investeringsprogram, slik at totalramme i enkelte tilfeller avviker fra bevilgningsvedtak på enkeltprosjekter. Vi har følgende kommentarer generelt og til enkeltprosjekter: Resultat 2013 Pr. 31.12.13 er det forbrukt 614,59 mill. kr av revidert totalbudsjett 2013 på 452,32 mill. kr. Årsforbruket omfatter utfakturerte omstridte entreprenørkrav før sluttoppgjør er gjennomført. Resultat/prognose 2013-2016 Det prognoseres et netto merforbruk på investeringer på løpende prosjekter i perioden 201316 på 8,0 mill. kr inkl. tidligere års forbruk/budsjett. Årsrapport 2013 107 Mer-/mindreforbruk er knyttet til følgende prosjekter og forhold: Strinda vgs Prosjektet er ferdig høst 2013 og sluttoppgjør pågår. Det prognoseres et merforbruk på 6,8 mill. kr som inndekkes som vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede prosjekter i skolebruksplan 3. Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs. Beløpet er omstridt og avvist, men ble fakturert av entreprenøren ved sluttoppgjøret i desember 2013. Forhandlinger pågår, men prognose omfatter ikke avsetning til varslet krav. Skolebruksplan 4-planarbeid Prosjektet har et merforbruk på 0,5 mill. kr, som inndekkes gjennom i bevilget beløp for planperioden 2014-17 for videreføring av prosjektet. Hitra vgs Prosjektet er ferdig årsskiftet 2013/14 med et merforbruk på 0,7 mill. kr som inndekkes gjennom rammetildeling Teknisk oppgradering som prosjektet er delfinansiert av. Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter er avsluttet i 2013 med sluttprognose i samsvar med revidert budsjett etter at sluttoppgjør med entreprenøren er avklart primo 2014 Orkdal vgs Orkdal vgs. ble avsluttet i 2012. Sluttregnskap etter at forsikringsoppgjør knyttet til konkurs viser et merforbruk på 2,2 mill. kr som inndekkes fra sentral styringsreserve. Sentral prosjektledelse/styringsreserve I skolebruksplan 3 er det avsatt en felles usikkerhetsreserve i tillegg til felles planlegging. Udisponerte midler inkl. ikke forbrukte pr 31.12.13 var 3,9 mill. kr. Teknisk oppgradering/Bedre skolebygg Status på prosjekter knyttet til investeringsprogrammet Teknisk Oppgradering og Bedre Skolebygg blir rapportert i årlig sak til Fylkesutvalget Oversikt finansiering av mer-/mindreforbruk Mer-/mindreforbruk på avsluttede prosjekter er planlagt finansiert som følger, jfr. sak 97/11: Prosjekt Charlottenlund vgs Strinda vgs Orkdal Vgs Hitra vgs Felles styringsreserve Teknisk Oppgradering Sum forbruk/finansiering Beløp (mill NOK) + 8,0 - 6,8 - 2,3 - 0,7 + 1,1 + 0,7 0,0 Årsrapport 2013 108 Alle tall i mill 2013 kr, framdrift i mnd/år Investeringsprosjekt 2012 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Strategiplan 2013-2016 Ferdigstillelse Budsjett Revidert Avvik Akkumulert Akkumulert Total Prognose Estimert justering budsjett fra rev.budsj. forbruk forbruk budsjett sluttsum totalt avvik 2013 2013 2013 pr 31.12.12 pr 31.12.13 for prosjekt Plan Prognose Avvik* (mnd) Skolebruksplan 3 Sentral prosjektledelse/planarbeid og felles usikkerhtesreserve * Skjetlein vgs. Gauldal skole og kultursenter Charlottenlund vgs - nybygg Strinda vgs. Thora Storm vgs. Bispegt. 1,76 8,40 -6,80 1,60 -0,16 11,20 12,96 28,40 28,40 0,00 følger SB3 følger SB3 - 2017 83,95 46,10 13,90 60,00 -23,95 70,00 153,95 134,85 134,85 0,00 ferdig ferdig 2,56 0,00 0,00 -2,56 259,20 3,62 476,37 111,11 443,25 324,60 450,00 324,60 -6,75 0,00 ferdig 12.12.2014 ferdig 06.02.2015 2 0,49 0,00 0,86 0,86 0,37 217,17 107,49 116,00 114,90 24,00 -22,30 140,00 92,60 -77,17 -14,89 Andre investeringer fra tidligere strategiperioder: Gerhard Schøning opplæringssenter 0,35 3,10 0,00 3,10 2,75 2,79 3,14 57,50 57,50 0,00 31.07.2016 30.07.2016 0 Trondheim Fagskole - skisseprosjekt 1,00 0,00 4,00 4,00 3,00 0,00 1,00 4,00 4,00 0,00 31.12.2013 01.05.2014 4 Fagskolen - midlertidig ombygging og tilpasning Ladejarlen Skjetlein Grønt Kompetansesenter 0,28 0,00 0,00 -0,28 25,41 12,40 9,60 22,00 -3,41 26,25 51,66 55,30 55,30 0,00 ferdig ferdig 95,50 18,70 13,00 31,70 -63,80 7,34 102,84 52,03 52,03 0,00 01.05.2014 01.07.2014 Frøya vgs. - nye lokaler samlokalisert med kulturhus (selvfinansierende) 1 Heimdal vgs. rehabilitering inkl. tannklinikk Saupstad/Heimdal 0,72 26,80 -26,00 0,80 0,08 4,89 5,61 293,50 293,50 0,00 utsatt utsattt Malvik vgs - flerbrukshall og utvidet elevtall 5,30 65,30 -57,00 8,30 3,00 4,10 9,40 156,56 156,56 0,00 20.08.2015 20.08.2015 Orkdal vgs. 0,30 4,10 0,00 4,10 3,80 123,03 123,33 115,90 115,90 0,00 ferdig ferdig Skolebrukdsplan 4 - Planarbeid 1,33 0,00 0,00 0,00 -1,33 0,16 1,49 1,00 1,50 -0,50 videreført til 31.12.2017 9,01 9,01 -0,57 0,00 9,58 9,10 9,83 -0,73 ferdig ferdig 0 0,00 -0,03 0 videreført til 31.12.2017 Nye prosjekt: Hitra vgs. - Ombygging av bibliotek 9,58 0,00 Røros vgs - ombygging VO 0,03 0,00 Orkdal vgs. - Bygg E og utomhus + NY SAK 6,72 0,00 5,50 5,50 -1,22 0,00 6,72 49,50 49,50 0,00 høsten 2016 høsten 2016 0 0,91 0,00 2,00 2,00 1,09 0,00 0,91 6,00 6,00 0,00 01.06.2014 01.06.2015 12 Heimdal vgs. - NY Heimdal vgs. planlegging - inkl. tannklinikk Meldal vgs. Rehabilitering 15,01 12,50 0,00 12,50 -2,51 1,89 16,90 71,30 71,30 0,00 31.12.2014 31.12.2014 0 Fremtidens klasserom, pilotprosjekt og selvfinansierende del 2,53 0,80 0,00 0,80 -1,73 0,03 2,56 2,60 2,60 0,00 ferdig ferdig 0 Bygge- og eiedomstjenesten , prosjekter 0,37 0,00 0,12 0,12 -0,25 14,09 17,50 0,00 17,50 3,41 1,51 15,60 18,70 18,70 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 9,10 9,10 0,00 01.05.2014 01.07.2014 2 21,74 53,10 -17,27 35,83 14,09 16,78 38,52 252,40 252,40 0,00 følger perioden følger perioden Undervisningsfartøy Frøya vgs Frøya - NYTT sjøhus Prosjekter med årlig tildeling: Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgrader Byggeprosjekter under samferdsel: Bussdepot Ranheim 0,09 0,00 0,00 0,00 -0,09 0,44 0,53 207,70 207,70 0,00 2017 2017 Bussdepot Sandmoen 4,33 0,00 0,00 0,00 -4,33 163,37 167,70 204,60 204,60 0,00 ferdig ferdig 65,68 30,20 48,80 79,00 13,32 14,57 80,25 79,00 79,00 0,00 ferdig ferdig 0,00 0,00 1,26 1,26 1,26 - Nye prosjekt: Hurtigbåtterminalen, Trondheim havn - selvfinansierende Trafikknutepunkt Dyrøy Nye hvilebrakker AtB - selvfinansierende Bussanlegg på Sorgenfri Sum strategiplan 2013-2016 0,00 8,76 5,00 7,00 12,00 3,24 2,70 11,46 12,00 12,00 0,00 ferdig ferdig 25,13 0,00 27,40 27,40 2,27 1,05 26,18 27,40 27,40 0,00 ferdig ferdig 718,58 534,90 37,08 571,98 -146,60 714,92 1 429,77 2 616,29 2 624,27 -7,98 Disponeringer fra rammebevigninger knyttet til Felles usikkerhetsreserve, Teknisk Oppgradering og Bedre skolebygg er medtatt i totalt budsjett pr. prosjekt for perioden 2013-16, men er ikke fratrukket i angitt beløp for de enkelte rammebevilgninger Budsjett 2013 omfatter kun årlige budsjettvedtak og inkl ikke overføringer fra rammebevilgninger Oppgitte tall inkluderer også Frøya kommunes andel av prosjektet. STFK's andel for 2013 er 32,98 mill. Totale forbruk for STFK's andel pr. 31.12.2013 er kr 37,74 mill. Årsrapport 2013 109 7.1.2 Kollektivtrafikkanlegg Båtterminalen på pirterminalen i Trondheim ble ferdigstilt i 2013. Akkumulerte kostnader er foreløpig regnskapsført med 80,25 mill. kr, marginalt over vedtatt revidert budsjett på 79 mill. kr. Regnskapet er ikke avsluttet, og det kan påløpe noen kostnader knyttet til restarbeider på prosjektet. Ombygging og tilpasning av depotene på Sorgenfri er gjennomført i henhold til budsjett. Anlegget er imidlertid gammelt og muligheten for at nye oppgraderingsbehov kan oppstå er til stede. Noen investeringer er også foretatt på tekniske anlegg på depotet på Sandmoen for å sikre kontinuerlig drift. Dette har ikke vært budsjettert. Knutepunkt Dyrøy er forsinket slik at det har ikke blitt noen belastninger på 2013-regnskapet. 7.1.3 Fylkesveier/mindre samferdselsanlegg Alle tall i mill 2013 kr 2013 Investeringsprosjekt Regnskap Store fylkesveganlegg Mindre utbedringer Rassikring Tiltak for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø‐ og servicetiltak Kolletivtrafikktiltak Planlegging Grunnerverv Refusjon forskotteringer Miljøpakke nye fylkesveier Miljøpakke ‐ belønningsmidler Sum 299,8 43,2 97,7 20,0 34,0 1,6 24,3 1,4 1,2 7,4 31,3 26,8 588,8 Avvik fra Opprinnelig Økt bruk av Vedtak Revidert FT 9/13 FT 49/13 FT 99/13 opprinnelig budsjett bompenger Miljøpakken budsjett budsjett 353,9 2,8 1,9 ‐45,0 23,5 337,1 54,1 57,0 ‐0,2 ‐3,7 53,1 13,8 105,2 105,2 7,5 27,2 ‐1,3 ‐6,4 19,5 7,2 26,6 26,6 ‐7,4 1,4 ‐2,0 ‐0,6 ‐0,2 10,8 0,0 10,8 ‐13,5 1,7 1,7 0,3 2,2 2,2 1,0 7,0 7,0 ‐0,4 50,5 50,5 ‐7,6 26,8 26,8 643,4 1,3 ‐10,2 ‐45,0 23,5 26,7 639,8 54,8 Statens Vegvesen har utarbeidet en årsrapport for 2013 som omhandler status og resultater rundt SVVs leveranser til fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. Det vises til denne rapporten for mer detaljerte opplysninger rundt den enkelte aktivitet. De vesentlige elementene er sammenfattet og omtalt i den følgende tekst. Statens Vegvesen har utarbeidet følgende oversikt over bruk av midler til investeringer: SVVs budsjett avviker fra fylkeskommunens da de har inkludert ubrukte midler fra tidligere år i revidert budsjett. Regnskapet omfatter også den bompengefinansierte delen av fylkesvegene som ikke er kommet med i fylkeskommunens regnskap (se kap. 1.4.1 og note 17 til regnskapet). Årsrapport 2013 110 Investeringsbudsjettet (inkludert rassikring, Miljøpakken og bompenger) har et mindreforbruk på cirka 154 mill. kr. Størstedelen av dette er knyttet til periodiseringsavvik pga. optimistiske budsjett og/eller forsinket fremdrift. En forsinkelse på et stort prosjekt vil gi forholdsvis store utslag på samlet mindreforbruk. Det er særlig store prosjekt og Miljøpakken mindreforbruket kan knyttes til. Store fylkesveganlegg I forhold til disponible midler for året ble forbruket til slutt en del lavere – totalt sett et mindreforbruk på 60,2 mill. kr. Noe av mindreforbruket på Laksevegen skyldes forsinket planlegging. Det aller meste er imidlertid knyttet til den pågående entreprisen på Laksevegen. En del av dette er en varig besparelse. I tillegg har Dolmsundet et mindreforbruk på ca. 10 mill. kr i 2013 som skyldes forsinkelser i bruentreprisen. Totalkostnaden på dette prosjektet har imidlertid økt vesentlig. Fv 715 Fosenvegene 2013 har vært et år med god aktivitet på Fosenvegene. Flere prosjekter er ferdigstilt og vi har gått inn i anleggsfasen på ett nytt; Keiserås - Olsøy. Tempoet på planlegging og prosjektering har økt, og anleggsaktiviteten vil tilta ytterligere i løpet av andre halvår 2014. Tildelte midler for 2013 var totalt for Fosenvegene 245,3 mill. kr, mens forbruket har vært 10,8 mill. kr høyere, omtrent på linje med årsprognosen på 258,6 mill. kr. De mest sentrale utfordringene i 2014 vil være å opprettholde trykket på plan- og prosjekteringsarbeidet, både for å sluttføre pakke 1 og 2, men også for å komme i gang med pakke 3, der det nå er gitt klarsignal for planleggingsstart. I tillegg ser vi det som sentralt å kvalitetssikre anbudsutlysningene for de prosjektene som skal inn i anleggsfasen i 2014. Fv 714 Laksevegen Det meste av aktiviteten i 2013 har vært knyttet til tunnelene (Vasslag-, Fenes- og Brattstiåstunnelen) som alle nå er åpnet, Valslagtunnelen ble som den siste, åpnet av statssekretær Bård Hoksrud 7. januar 2014. Tunnelene har vært suksessprosjekter både fremdrifts- og kostnadsmessig, og er et eksempel på god og helhetlig prosjektgjennomføring. Årsrapport 2013 111 Planlegging på strekningene Snildalssæter-Berg og Melvatn-Mjønes har kommet godt i gang, dog ser vi at dette arbeidet er utfordrende og tidkrevende. Både topografi og grunnforhold/geoteknikk gir utfordringer med tanke på å finne en god og gjennomførbar veglinje. Totale disponible midler i 2013 var 260,4 mill. kr. Av dette er 137,2 mill. kr rassikringsmidler til Vasslagtunnelen. Regnskapet viser et forbruk på 202,0 mill. kr. Mindreforbruket er i all hovedsak relatert til kostnadsbesparelsene på tunnelene. Endelig godkjenning av bompengesøknaden ble gitt i desember, og innkreving vil starte så snart avtaleverket mellom Vegdirektoratet og bomveiselskapet er på plass, forhåpentligvis 1.mars 2014. Fv 714 Vikansvingen – Stråmyra (Dolmsundet) 2013 har vært et innholdsrikt, krevende og utfordrende år for prosjektet. Kontrakt er skrevet med NCC og arbeidet på bruentreprisen (del 2) er igangsatt, vel 2 måneder senere enn først antatt. Betydelige overskridelser er allerede identifisert på del 2/NCC-kontrakten, primært som følge av mangelfull prosjektering og et ufullstendig anbudsgrunnlag. Totalprognosen har siden forrige rapportering økt med ytterligere 25,4 mill. kr til 337,4 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak betydelige mengdeendringer relatert til bruentreprisen. Mulige kutt er vurdert, men ingen reelle kuttmuligheter er identifisert. Det vises til FT-sak 10/14. Mindreforbruk på 10,1 mill. kr i 2013 skyldes i hovedsak forsinket fremdrift fra hovedentreprenørens side. Miljøpakken Miljøpakkens programområder har hittil vært preget av lav aktivitet på grunn av manglende planavklaringer og uavklarte prosjekt. Dette har også vært situasjonen i 2013, selv om det har vært høyere aktivitet og forbruk i forhold til tidligere år. Miljøpakkens handlingsprogram for 2014-17 legges frem for fylkestinget i februar 2014, dette er forventet å bidra til bedre gjennomføringsevne fremover. Totalt for fylkesveimidler, belønningsmidler og bompenger fylkesvei var de disponible midlene i 2013 113,7 mill. kr, regnskapsførte kostnader på 68,1 mill. kr og dermed et overført mindreforbruk til 2014 på 45,6 mill. kr (63,2 mill. kr i 2013). Det gjøres oppmerksom på at det nødvendigvis ikke er samsvar mellom fylkeskommunal bevilgning og prosjekt på fylkesveg. En utfordring i rapporteringssammenheng er at flere av de nevnte prosjektene er delfinansiert med midler fra andre bevilgningskilder enn de fylkeskommunale, og at den endelige kostnadsfordelingen pr bevilgning må gjennomføres etter at sluttoppgjør for det enkelte prosjekt er avsluttet. For ytterligere detaljer rundt investeringsprosjekter på fylkesveiene i 2013 vises det til SVVs rapport til fylkeskommunen. Årsrapport 2013 112 8 Vedlegg 8.1 BMS Fylkeskommunen bruker balansert målstyring som sitt overordnede styringssystem. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. Balansert målstyring består av ulike elementer: Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende Vi har valgt 5 styringsperspektiver Innenfor hvert av styringsperspektivene har vi utarbeidet strategiske mål for virksomheten. Disse er: Brukere: STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. For opplæring er målet: Opplæring skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling: STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser: Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Økonomi: I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse: STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Årsrapport 2013 113 For opplæring er målet: Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Mye av datainnhentingen skjer gjennom spørreundersøkelser, både når det gjelder brukere (elevinspektørene, kommuneundersøkelsen, internundersøkelsen), og medarbeidere (medarbeiderundersøkelsen). Dette begrenser antall rapporteringspunkter til en gang i året for store deler av registreringene. Det gir oss likevel et godt bilde av hvordan nivået og utviklingen er. Forklaring til styringskortene: Når det gjelder måloppnåelse er det brukt fargekoder. Grønn farge betyr at målet er nådd, rød farge betyr et resultat under nedre grense, og gul farge betyr et resultat mellom mål og nedre grense. Trendpilene viser endring som krysser grenseverdier. Årsrapport 2013 114 8.2 Økonomiske oversikter Hovedoversikt Hovedoversikt brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 800 Skatt på inntekt og formue 840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk. 870 Renter/utbytte og lån 860 Motpost avskrivninger 1. Brutto driftsresultat 1) 2 012 2 013 Regnskap 26 998 102 945 1 484 023 108 825 117 855 696 -9 213 0 331 825 648 619 114 012 -1 416 891 -1 745 688 1 460 -234 533 -146 588 Budsjett 27 123 121 267 1 496 414 106 671 117 096 -3 582 -12 000 0 326 980 630 285 106 776 -1 348 183 -1 765 001 0 -196 153 -146 588 Avvik 125 18 322 12 391 -2 154 -759 -4 278 -2 787 0 -4 845 -18 334 -7 235 68 708 -19 313 -1 460 38 380 0 Regnskap 29 186 129 493 1 538 260 112 789 260 098 11 234 -10 336 0 304 600 780 311 166 319 -1 502 563 -1 775 834 0 43 557 -176 217 Budsjett 27 184 144 807 1 534 374 116 840 262 779 2 490 -12 000 0 275 360 603 538 168 308 -1 475 935 -1 758 853 0 -111 108 -176 217 Avvik -2 002 15 314 -3 886 4 050 2 681 -8 744 -1 664 0 -29 240 -176 773 1 988 26 628 16 981 0 -154 668 0 -381 120 -342 741 38 380 -132 660 -287 325 -154 668 minus 7101,7102 og 7103 Hovedoversikt eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 870 Renter/utbytte og lån 2. Eksternt finanstresultat 2 012 Regnskap Budsjett 1 5 435 4 266 4 291 4 228 1 428 2 364 -7 026 -6 000 1 870 3 236 0 0 0 0 -156 0 8 252 10 000 -2 483 241 268 950 284 000 280 561 302 335 Årsrapport 2013 2 013 Avvik -1 -1 169 -63 936 1 026 1 366 0 0 156 1 748 2 724 15 050 21 773 Regnskap Budsjett 0 0 4 332 3 600 3 841 3 794 1 319 2 634 -7 532 -7 817 1 295 1 928 0 0 0 0 -158 0 8 047 10 145 -2 609 -1 762 196 094 260 000 204 629 272 522 115 Avvik 0 -732 -47 1 315 -285 633 0 0 158 2 098 847 63 906 67 893 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat når en tar med motpost avskrivninger: Alle tall i 1000 kr Tjenester 2 012 Regnskap 26 999 108 380 1 488 314 110 253 110 829 2 566 -9 213 0 331 669 656 871 111 529 -1 416 891 -1 745 688 270 410 Budsjett 27 123 125 533 1 500 642 109 035 111 096 -346 -12 000 0 326 980 640 285 107 017 -1 348 183 -1 765 001 284 000 860 Motpost avskrivninger 46 028 -146 588 3. Netto driftsresultat -100 560 40 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 800 Skatt på inntekt og formue 840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk. 870 Renter/utbytte og lån 2 013 Regnskap 29 187 133 826 1 542 101 114 108 252 566 12 529 -10 336 0 304 442 788 358 163 710 -1 502 563 -1 775 834 196 094 Budsjett 27 184 148 407 1 538 168 119 474 254 962 4 418 -12 000 0 275 360 613 683 166 546 -1 475 935 -1 758 853 260 000 106 181 -146 588 Avvik 124 17 154 12 328 -1 218 267 -2 912 -2 787 0 -4 689 -16 586 -4 512 68 708 -19 313 13 590 60 154 0 248 188 -176 217 161 414 -176 217 Avvik -2 003 14 582 -3 933 5 365 2 396 -8 111 -1 664 0 -29 082 -174 675 2 836 26 628 16 981 63 906 -86 774 0 -40 407 60 153 71 971 -14 803 -86 774 Hovedoversikt internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2 012 Regnskap Budsjett 2 013 Avvik 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 880 Interne finansieringstransaksjoner 1 072 4 372 1 813 -2 784 0 0 0 6 206 20 039 -1 909 25 984 1 072 4 302 1 473 -3 540 0 0 0 0 0 0 37 100 0 0 -70 -340 -756 0 0 0 -6 206 -20 039 1 909 11 116 4. Intern finansresultat 54 793 40 406 -14 386 Årsrapport 2013 Regnskap Budsjett 0 0 1 326 1 326 9 159 9 277 -173 0 -143 198 -142 913 0 0 0 0 0 0 28 -130 21 934 21 934 -56 880 -58 363 95 834 183 673 -71 970 14 804 116 Avvik 0 0 118 173 285 0 0 0 -158 0 -1 483 87 839 86 774 Resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74 - 79 Kulturaktivitet 80-88 5. Resultat (3+4) 1) 2 012 2 013 Regnskap Budsjett 26 999 27 123 109 452 126 605 1 492 686 1 504 944 112 065 110 507 108 045 107 556 2 566 -346 -9 213 -12 000 0 0 337 875 326 980 676 909 640 285 109 620 107 018 -3 012 773 -2 938 672 -45 769 0 Avvik Regnskap Budsjett 29 187 27 184 124 135 151 149 733 17 154 12 258 1 551 260 1 547 445 113 935 119 474 -1 559 109 368 112 049 -489 12 529 4 418 -2 912 -10 336 -12 000 -2 787 0 0 0 304 470 275 230 -10 895 810 292 635 617 -36 624 106 831 108 183 -2 602 74 101 -3 162 687 -2 967 333 45 769 0 0 minus 7101,7102 0g 7103 Årsrapport 2013 117 Avvik -2 003 14 583 -3 815 5 539 2 681 -8 111 -1 664 0 -29 240 -174 676 1 352 195 354 0 Politisk styring og kontrollorganer Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2012 2013 4000 Fylkesting 4001 Fylkesutvalg 4002 Fylkesordfører 4004 Komitéene 4005 Kontrollutvalg 4006 Råd 4007 Partistøtte 4008 Valgavvikling 4101Kontroll og revisjon Regnskap 7 999 5 454 1 866 3 498 1 429 2 035 203 5 513 Regnskap 7 740 6 428 1 885 3 345 12 458 2 100 1 246 5 971 Budsjett 4 379 4 644 3 330 4 684 1 264 2 100 686 6 097 Avvik -3 361 -1 784 1 445 1 339 -12 806 0 -560 126 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 26 998 26 433 565 29 186 28 899 287 27 184 27 184 - -2 002 -1 715 -287 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 2012 2013 Regnskap Regnskap 1 Budsjett 0 Avvik - - -0 - 1 0 - -0 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 26 999 Årsrapport 2013 29 187 27 184 -2 003 118 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter 2012 2013 Regnskap Regnskap - Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter - 4. Intern finansresultat - Budsjett - Avvik - - - - - - - - Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 4000 Fylkesting 4001 Fylkesutvalg 4002 Fylkesordfører 4004 Komitéene 4005 Kontrollutvalg 4006 Råd 4007 Partistøtte 4008 Valgavvikling 4101 Kontroll og revisjon 5. Resultat (3+4) 2012 2013 Regnskap 8 000 5 454 1 866 3 498 1 429 2 035 203 5 513 Regnskap 7 741 6 428 1 885 3 345 12 458 2 100 1 246 5 971 Budsjett 4 379 4 644 3 330 4 684 1 264 2 100 686 6 097 Avvik -3 362 -1 784 1 445 1 339 -12 806 0 -560 126 26 999 29 187 27 184 -2 003 Årsrapport 2013 119 Administrasjon, administrasjonslokaler og interne servicefunksjoner Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 420 Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 470 Premieavvik 471 Amort. tidligere års premieavvik 480 Diverse fellesutgifter 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 2012 Regnskap 140 195 -7 5 662 Regnskap 141 883 -56 7 246 2013 Budsjett 156 849 -635 4 157 -62 129 16 062 3 163 -44 749 22 275 2 894 -40 980 21 957 3 459 Avvik 14 966 -579 -3 089 3 769 -318 565 102 945 147 913 -44 968 129 493 179 496 -50 003 144 807 175 059 -30 252 15 314 -4 437 19 751 1 609 Regnskap -2 1 201 2013 Budsjett 1 500 3 826 3 133 2 100 5 435 4 332 3 600 -732 148 407 14 582 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 2012 Regnskap Avvik 2 299 -1 033 - Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 108 380 Årsrapport 2013 133 826 120 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter 2012 Regnskap - Regnskap - 2013 Budsjett - Avvik - Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 1 072 1 072 1 326 1 326 1 326 1 326 - 4. Intern finansresultat 1 072 1 326 1 326 - 2012 Regnskap 143 179 -7 9 185 Regnskap 144 327 -56 10 460 2013 Budsjett 158 175 -635 7 757 -62 129 16 062 3 163 -44 749 22 275 2 894 -40 980 21 957 3 459 Avvik 13 848 -579 -2 703 3 769 -318 565 109 452 135 151 149 733 14 583 Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 420 Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 470 Premieavvik 471 Amort. tidligere års premieavvik 480 Diverse fellestiltak 5. Resultat (3+4) Årsrapport 2013 121 Opplæring Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 2012 Regnskap 1 257 646 146 057 128 607 -71 000 22 713 1 484 023 1 960 534 -476 511 Regnskap 1 329 597 168 251 124 415 -97 600 13 597 1 538 260 2 069 855 -531 595 2013 Budsjett 1 339 677 153 929 138 387 -97 619 1 534 374 1 928 994 -394 620 Avvik 10 080 -14 322 13 972 -19 -13 597 -3 886 -140 861 136 975 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 2012 Regnskap 11 1 919 2 361 Regnskap -14 1 539 2 316 4 291 3 841 2013 Budsjett Avvik 3 794 14 16 -77 -47 1 538 168 -3 933 1 555 2 239 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 1 488 314 1 542 101 2012 Regnskap -12 Regnskap -129 -12 82 4 302 4 384 4 372 -129 3 011 6 277 9 288 9 159 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat Årsrapport 2013 2013 Budsjett Avvik 129 129 -11 -11 118 3 000 6 277 9 277 9 277 122 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon 5. Resultat (3+4) 2012 Regnskap 1 266 187 146 127 128 659 -71 000 22 713 1 492 686 Årsrapport 2013 Regnskap 1 341 746 168 241 125 276 -97 600 13 597 1 551 260 2013 Budsjett 1 351 888 153 929 139 247 -97 619 1 547 445 Avvik 10 142 -14 312 13 971 -19 -13 597 -3 815 123 Tannhelse Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 2012 2013 Regnskap 28 965 71 080 8 780 Regnskap 29 729 79 696 3 365 Budsjett 36 536 80 304 - Avvik 6 807 608 -3 365 108 825 191 905 -83 080 112 789 196 428 -83 639 116 840 193 611 -76 771 4 050 -2 817 6 868 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. 2012 Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Regnskap -2 499 931 Regnskap 0 388 931 Budsjett 1 474 1 160 1 428 1 319 2 634 1 315 119 474 5 365 2. Eksternt finanstresultat 2013 Avvik -0 1 086 229 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 110 253 114 108 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Sum interne finansinntekter 2012 2013 Regnskap -318 -318 Regnskap -332 -332 Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 658 1 473 2 130 158 158 - -158 -158 4. Intern finansresultat 1 813 -173 - 173 Årsrapport 2013 Budsjett - Avvik 332 332 124 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP 5. Resultat (3+4) 2012 2013 Regnskap 32 206 71 080 8 780 Regnskap 30 874 79 695 3 365 Budsjett 39 170 80 304 - Avvik 8 296 609 -3 365 112 065 113 935 119 474 5 539 Årsrapport 2013 125 Nærings- og lokalsamfunnsutvikling, fylkesveier, kollektivtransport og kulturaktivitet Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2012 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 1) 2013 Regnskap 117 855 696 -9 213 Regnskap 260 098 11 234 -10 336 Budsjett 262 779 2 490 -12 000 331 825 648 619 9 417 104 595 304 600 780 311 9 919 156 400 275 360 603 538 9 161 159 147 Avvik 2 681 -8 744 -1 664 -29 240 -176 773 -758 2 746 1 203 794 1 445 199 -241 405 1 512 227 1 892 229 -380 002 1 300 476 1 631 483 -331 008 -211 751 -260 746 48 994 Regnskap -9 665 4 321 5 802 Regnskap -10 453 3 471 6 025 Budsjett -9 859 6 268 6 085 457 -957 2 494 3 451 1 302 970 -208 300 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 2012 2013 Avvik 594 2 796 60 - Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 1 204 251 Årsrapport 2013 1 511 270 126 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. 2012 Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Sum interne finansinntekter 2013 Regnskap -80 084 Regnskap -306 625 Budsjett -309 342 -80 084 -306 625 -309 342 95 585 6 050 101 635 128 510 129 870 128 510 129 870 1 360 1 360 21 551 -178 116 -179 472 -1 356 Regnskap 108 045 2 566 -9 213 Regnskap 109 368 12 529 -10 336 Budsjett 112 049 4 418 -12 000 337 875 676 909 9 417 100 203 304 470 810 292 9 903 96 928 275 230 635 617 9 271 98 912 Avvik 2 681 -8 111 -1 664 -29 240 -174 676 -632 1 984 1 225 803 1 333 154 1 123 498 -209 657 Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat Avvik -2 717 -2 717 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 2012 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur 5. Resultat (3+4) 1) 2013 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Årsrapport 2013 127 Årsrapport 2013 128 9 Regnskap 2013 Årsrapport 2013 129 Årsrapport 2013 130 Regnskap 2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 Innhold Forskriftsregnskap 2013 .......................................................................................................... 3 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet ................................................................................ 3 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet ..................................................................... 3 Regnskapsskjema 1B - driftsregnskapet ................................................................................ 4 Regnskapsskjema 2B - investeringsregnskapet...................................................................... 5 Økonomisk oversikt - Investering .......................................................................................... 6 Økonomisk oversikt - Drift .................................................................................................... 7 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler ............................................................... 8 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype ...................................................... 9 Balanse pr 31.12.2013 .......................................................................................................... 10 Noter ........................................................................................................................................ 12 Forskriftsbestemte noter........................................................................................................ 12 Note 1. Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) .................................................................. 12 Note 2. Pensjon (F § 5 nr 2) ............................................................................................ 13 Note 3. Garantiforpliktelser ............................................................................................ 14 Note 4. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens §27 ............................................................................................................ 14 Note 5. Aksjer og andeler i varig eie .............................................................................. 15 Note 6. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger ..................................................... 16 Note 7. Kapitalkonto (F § 5 nr 7) .................................................................................... 18 Note 8. Blilyst :-) ............................................................................................................ 19 Note 9. Kysten er klar. .................................................................................................... 19 Note 10. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge .............................................................. 19 Note 11. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS .................................. 20 Note 12. AtB AS ............................................................................................................... 20 Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder .......................................................... 21 Note 13. Regnskapsprinsipp ............................................................................................. 21 Note 14. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen ........ 21 Note 15. Finansielle leieavtaler ......................................................................................... 21 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk ............................................................. 22 Note 16. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter .......................................................................................................... 22 Note 17. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og investeringsregnskapet ......................................................................................................... 22 Note 18. Strykninger ved avslutning av driftsregnskapet p.g.a. regnskapsmessig merforbruk ............................................................................................................................ 24 Note 19. Udekket i investeringsregnskapet, manglende finansiering ............................... 24 Note 20. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar m.v. ...................... 24 Note 21. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg..................................................... 25 Note 22. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter ....................................... 25 Note 23. Langsiktig gjeld .................................................................................................. 26 Note 24. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning .................................... 26 Note 25. Konto for endring av regnskapsprinsipp. ........................................................... 27 Note 26. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet ................................. 27 Note 27. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet .............. 27 Note 28. Ytelser til ledende personer og revisor ............................................................... 27 Note 29. Antall årsverk ..................................................................................................... 28 Note 30. Organisering ....................................................................................................... 28 Regnskap 2013 2 Lånefondet .............................................................................................................................. 30 Lånefondets bevilgningsregnskap ........................................................................................ 31 Lånefondets balanseregnskap ............................................................................................... 32 Noter til regnskapet for lånefondet....................................................................................... 33 Regnskap 2013 3 Forskriftsregnskap 2013 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet LN01 Skatt på inntekt og formue LN02 Ordinært rammetilskudd LN03 Skatt på eiendom LN04 Andre direkte eller indirekte skatter LN05 Andre generelle statstilskudd LN06 Sum frie disponible inntekter LN07 Renteinntekter og utbytte LN23 Gevinst finansielle instrumenter LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN24 Tap finansielle instrumenter LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger LN13 Til bundne avsetninger LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger LN17 Netto avsetninger LN18 Overført til investering Motpost avskrivinger LN19 Til fordeling drift LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 870 800 874 877 810 Sum(L1:L5) 900:905 909 500 509 510 Sum(L7:L9) 530 540,548,560 550 930 940+960 950 Sum(L11:L16) 570 990 (L6+L10-L17-L18L19) sum(010:490;520; 590;600:790;830:8 60; 880:890;920;990 Regnskap 2013 -1 502 563 478 -1 565 617 936 -210 215 539 -3 278 396 953 -11 894 162 55 097 871 152 889 873 196 093 582 47 891 672 38 115 -45 768 985 -89 683 813 -87 523 012 183 357 000 -176 217 460 Revidert budsjett 2013 -1 475 935 000 -1 564 838 000 -194 015 436 -3 234 788 436 -20 000 000 150 000 000 260 000 000 90 555 798 -45 768 985 -89 683 813 -44 897 000 228 570 000 -176 217 460 Opprinnelig budsjett 2013 -1 391 325 000 -1 627 095 000 -381 238 000 -3 399 658 000 -20 000 000 170 000 000 150 000 000 300 000 000 2 000 000 -40 934 000 -38 934 000 238 061 000 - Regnskap 2012 -1 416 891 894 -1 544 820 946 -200 866 702 -3 162 579 542 -19 181 127 60 325 089 228 172 556 269 316 518 73 386 716 37 753 -109 769 230 -188 190 000 -224 534 762 250 518 948 -146 587 990 -3 162 686 844 -2 967 332 896 -2 900 531 000 -3 013 866 828 3 162 686 844 2 967 332 896 2 900 531 000 2 968 097 843 (L20-L19) 130 000 000 0 0 0 -45 768 985 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet KOSTRA-art LN01 Investeringer i anleggsmidler LN02 Utlån og forskutteringer LN03 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN04 Avsetninger LN05 Årets finansieringsbehov LN06 FINANSIERT SLIK: LN07 Bruk av lånemidler LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN09 Tilskudd til investeringer LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN11 Andre inntekter LN12 Sum ekstern finansiering LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger LN15 Sum finansiering Udekket/udisponert = 0 sum(010:490)+500 -690-790 520,529 510 530 sum(548:550) sum(L1:L4) 910 sum(660:670)+929 sum(810:850;880:890) sum(700:770)+920 sum(600:650;900:905) sum(L7:L11) 970 930 sum(940:958) sum(L12:L14) (L5-L15) Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 1 317 697 497 1 224 368 103 1 184 561 000 943 373 715 13 175 933 13 400 000 3 400 000 53 839 694 155 414 452 - - 155 414 452 - - 442 189 846 50 000 000 62 643 988 1 536 287 882 1 455 826 543 1 187 961 000 1 462 955 365 -871 616 238 -913 830 952 -753 300 000 -646 823 259 -62 612 870 -62 610 060 -29 663 600 -30 300 000 -96 800 000 -96 919 000 -143 423 095 -99 800 000 -99 800 000 -107 760 577 -261 979 -154 000 -1 107 577 783 -1 106 695 012 -949 900 000 -933 003 145 -190 959 861 -236 172 861 -238 061 000 -263 415 067 - 23 552 110 - -81 444 444 - -55 865 - -113 028 670 -112 958 670 -1 411 566 314 -1 455 826 543 124 721 568 0 Regnskap 2013 - - - -111 122 701 -1 187 961 000 0 -1 307 540 913 155 414 452 4 Regnskapsskjema 1B - driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tjenester 40-41 42-48 50-59 66 70-71 7101 7102 72 73 74-79 - alle tall i mill. kroner Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Sum Regnskap 2013 Regnskap 2013 29,187 135,151 1 551,260 113,935 109,368 12,529 -10,336 304,470 810,292 106,831 Revidert budsjett 2013 27,184 149,733 1 547,445 119,474 112,049 4,418 -12,000 275,230 635,617 108,183 Opprinnelig budsjett 2013 26,639 122,280 1 513,534 109,629 115,042 -2,490 -12,000 318,900 609,318 99,679 3 162,687 2 967,333 2 900,531 5 Regnskapsskjema 2B - investeringsregnskapet REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Revidert budsjett Opprinnelig budsjett 2013 2013 Regnskap 2013 1 317,70 1 224,37 1 184,56 Alle tall i mill kr. Fra skjema 2A Tjenesteområde Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve SBP4 - Utredning Skisseprosjekt Trondheim Fagskole Ny Heimdal vgs. Fagskolen - midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter Videregående skoler Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering Charlottenlund vgs - nybygg SBP3 Strinda vgs - nybygg SBP3 Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3 Gauldal skole og kultursenter SBP3 Orkdal vgs - nybygg SBP3 Gerhard Schøning opplæringssenter Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3 Skjetlein - Grønt kompetansesenter Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk Orkdal vgs - Bygg E og utomhus Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4 Meldal vgs - utvikling av skoleanlegg Frøya vgs Røros vgs - ombygging VO Hitra vgs - ombygging bibliotek Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplasser Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg Fylkesveier Kollektivtransport Bussdepot Ranheim Bussdepot Sandmoen Bussanlegg Sorgenfri Utvikling av hvileboder for AtB Ny hurtifbårterminal i Trondheim Trafikknutepunkt Dyrøy IKT Eberg kunstgressbane Investering i skolene Investeringer tannhelse Sum Regnskap 2013 5,28 1,76 1,33 1,00 0,91 0,28 0,37 608,94 21,74 0,49 217,17 107,49 2,56 0,30 0,35 83,95 25,41 0,72 6,72 5,30 15,01 95,50 0,03 9,58 2,53 14,09 588,79 588,79 104,00 0,09 4,33 25,13 8,76 65,68 0,00 1,33 0,01 5,01 3,98 1 317,70 7,60 1,60 0,00 4,00 2,00 0,00 0,12 444,60 35,83 0,86 140,00 92,60 0,00 4,10 3,10 60,00 22,00 0,80 5,50 8,30 12,50 31,70 0,00 9,01 0,80 17,50 639,76 639,76 119,66 0,00 0,00 27,40 12,00 79,00 1,26 1,33 0,00 5,01 6,30 1 224,37 8,40 8,40 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 491,30 53,10 0,00 116,00 114,90 0,00 4,10 3,10 46,10 12,40 26,80 0,00 65,30 12,50 18,70 0,00 0,00 0,80 17,50 643,36 643,36 35,20 0,00 0,00 0,00 5,00 30,20 0,00 0,00 0,00 0,00 6,30 1 184,56 6 Økonomisk oversikt - Investering HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter sum (660:670) sum (600:650) sum (700:780) sum (800:810) sum (830:890) sum (900:905) -61 390 870 -107 979 sum (010:080;160:165) sum (090:099) sum (100:285) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod. sum (160:165) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. sum (300:380) Overføringer sum (400:490) Renteutgifter og omkostninger 500 Fordelte utgifter 690+(290-790) Lønnsutgifter Sosiale utgifter M Avdragsutgifter 510 520 529 530 548 550 Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Motatt avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Udekket/udisponert -61 388 060 - Regnskap 2012 - -81 444 444 - - -99 800 000 -99 800 000 -107 760 577 -29 663 600 -30 300 000 -96 800 000 -96 919 000 - - -154 000 -154 000 -228 897 879 -191 642 060 - - -55 865 -196 600 000 -286 179 887 120 560 - - 265 606 13 103 - - 32 288 593 027 773 586 803 631 543 395 000 336 411 561 497 836 711 630 564 472 634 166 000 484 677 073 211 777 906 7 000 000 7 000 000 112 833 845 14 921 445 1 317 697 497 10 000 000 - - - - 1 224 368 103 - 9 153 342 - 1 184 561 000 - 10 000 000 3 175 933 3 400 000 155 414 452 - 50 000 000 62 643 988 - - 943 373 715 - - 155 414 452 - N Opprinnelig budsjett 2013 -137 581 429 - L Sum utgifter Revidert budsjett 2013 50 000 000 3 400 000 3 839 694 442 189 846 - - 23 552 110 218 590 385 231 458 440 3 400 000 519 581 650 O=M+N+L 1 307 390 003 1 264 184 483 991 361 000 1 176 775 479 910 920 929 930 970 940 948 950 958 -871 616 238 -913 830 952 -753 300 000 -646 823 259 R -5 841 666 -1 222 000 -190 959 861 - -1 222 000 -236 172 861 - - - -238 061 000 - -50 000 000 -50 000 000 - -63 028 670 -62 958 670 - - 124 721 568 0 -263 415 067 -57 820 194 -53 302 507 -1 264 184 483 - Regnskap 2013 - - -1 182 668 435 S=O-R - - -991 361 000 0 -1 021 361 027 155 414 452 7 Økonomisk oversikt - Drift HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på Inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskpet Dekning av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 600 sum (620:670) sum (700:780) 800 810 sum (830:850;880:890) 870 874 877 B sum (010:080;160:165;169) sum (090:099) sum (100:285) sum (160:165) - 169 sum (300:380) sum (400:490) 590 (neg)690:691 + (290-790) C Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 -69 789 612 -74 485 000 -74 485 000 -70 249 904 -120 725 298 -111 666 217 -108 666 217 -122 971 552 -646 876 160 -514 539 630 -254 869 957 -454 607 243 -1 565 617 936 -1 564 838 000 -1 627 095 000 -1 544 820 946 -307 658 517 -291 783 325 -431 044 000 -286 731 832 -11 759 442 -12 000 000 -12 000 000 -11 845 937 -1 502 563 478 -1 475 935 000 -1 391 325 000 -1 416 891 894 - - - - - - - -4 224 990 443 -4 045 247 172 -3 899 485 174 -3 908 119 307 1 289 791 316 1 243 406 938 1 230 494 001 1 230 425 195 352 812 200 309 622 622 308 471 021 322 183 237 471 311 304 405 884 818 401 829 268 467 297 638 1 393 092 467 1 248 670 541 1 196 425 141 1 180 544 721 656 065 078 563 997 508 265 091 650 392 239 316 176 217 460 176 217 460 -70 740 486 -13 660 236 -12 395 166 -65 692 868 4 268 549 341 3 934 139 652 3 389 915 915 3 673 585 229 D=B-C 43 558 898 -111 107 520 -509 569 259 -234 534 079 sum (900:905) 909 920 E -22 362 895 -29 858 775 -26 000 000 -28 838 253 -22 362 895 -29 858 775 -26 000 000 -29 204 919 500 509 510 520 F 61 697 043 140 796 133 179 097 000 68 673 344 G=E-F 990 - - 146 587 990 - - - - - - -366 666 - 165 295 304 - 161 583 872 - 226 992 347 - 159 345 259 - 241 092 208 - 302 380 005 338 442 259 312 442 259 309 765 553 204 629 452 272 521 229 -176 217 460 -176 217 460 I 71 970 889 -14 803 752 930 940 950 J -45 768 985 -45 768 985 -93 040 953 -93 040 953 -303 729 039 -305 984 777 -6 000 000 -79 665 910 -442 538 977 -444 794 715 -48 934 000 -378 372 140 190 959 861 236 172 861 238 061 000 263 415 067 570 530 540 550 K L=I+J-K Regnskap 2013 - - - 280 560 634 -146 587 990 -197 127 000 - -100 561 436 -109 769 230 -42 934 000 - -188 937 000 - 50 891 672 93 555 798 128 716 555 129 869 807 6 000 000 96 362 808 370 568 088 459 598 467 246 061 000 433 164 590 0 0 2 000 000 0 73 386 716 -45 768 985 8 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Endring i arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 1) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 0) Sum anvendelse av midler KOSTRA-art sum (600:670;700:780;800:890) sum (600:670;700:770;800:890) sum (900:929) sum (900:929) sum (010:285;300:480)-690 sum (010:285;300:480)-690 sum (500:529) sum (500:529) Regnskap 2012 4 224 990 443 3 908 119 307 228 743 879 286 124 021 22 362 895 29 204 919 878 833 904 5 354 931 121 646 879 124 4 870 327 372 4 092 331 880 3 526 997 238 1 302 776 052 934 220 373 226 992 347 309 765 553 28 097 378 5 650 197 657 62 993 036 4 833 976 200 -295 266 537 36 351 171 -295 266 537 36 351 171 420 325 744 701 413 577 1 121 739 321 -964 355 549 157 383 772 557 412 675 524 960 191 1 082 372 866 -629 722 558 452 650 309 sum(790) sum(290) -27 653 599 27 653 599 -32 739 992 32 739 992 2.56 2.55 2.53-2.54 2.51-2.52 -162 591 667 -204 740 948 42 149 281 -35 145 593 35 145 593 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet Regnskap 2013 Bal:2.91(i år) - 2.91(forr. år) Endring i arbeidskapital basert på balanseregnskapet Betalingsmidler Kortsiktig fordringer Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet -137 086 930 176 453 385 39 366 455 -334 632 991 -295 266 537 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v. Interne utgifter m.v. Avsetninger og bruk av avsetninger samlet Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond 0 -409 536 704 202 895 561 -369 232 810 -649 423 245 280 190 435 Driftsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond 2.56 2.51-2.52;2.55 2.56 2.51-2.52 50 891 672 73 386 716 128 716 555 96 362 808 -93 040 953 -188 937 000 -303 729 039 -79 665 910 Investeringsregnskapet Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Bruk av dispsisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 2.53-2.54 2.55 2.56 2.53-2.54 2.55 2.55 Endring i drifts- og investeringsregnskapet Regnskap 2013 0 -206 641 143 50 000 000 - - 23 552 110 - -57 820 194 -50 000 000 - -27 883 077 -53 153 673 -35 145 593 -280 190 435 -148 834 -186 423 977 9 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype Disposisjonsfond Disposisjonsfond IB + avsatt til disp.fond i driftsregnskapet - forbruk av disp.fond i investeringsregnskapet - forbruk av disp.fond i driftsregnskapet 204 740 948 0 0 0 Disposisjonsfond pr 31.12.2013 162 591 667 162 591 667 50 891 672 0 -93 040 953 -42 149 281 Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond IB + avsatt til ubundne investeringsfond i inv.regnskap + avsatt til ubundne investeringsfond i driftsregnskapet - bruk av ubundne investeringsfond i inv.regnskap 0 0 0 0 Ubundne investeringsfond pr 31.12.2013 0 0 50 000 000 0 -50 000 000 0 Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond IB + avsatt til bundne inv.fond i investeringsregnskapet + avsatt til bundne inv.fond i driftsregnskapet - bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet - bruk av bundne investeringsfond i driftsregnskapet Bundne investeringsfond pr 31.12.2013 35 145 593 0 0 0 0 0 0 0 -35 145 593 0 -35 145 593 0 Bundne driftsfond Bundne driftsfond IB + avsatt til bundne driftsfond i investeringsregnskapet + avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet - bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet - bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 409 536 704 0 0 0 0 Bundne driftsfond pr 31.12.2013 206 641 143 SAMLET BRUK OG AVSETNING TIL FOND Inngående saldo Avsatt til fond i 2013 Bruk av fond i 2013 Saldo pr 31.12.2013 649 423 245 0 0 369 232 810 Regnskap 2013 206 641 143 0 128 716 555 -303 729 039 -27 883 077 -202 895 561 229 608 227 -509 798 661 10 Balanse pr 31.12.2013 BALANSE PR 31.12.2013 KONTONUMMER SALDO 31.12.2013 KONTOTEKST SALDO 31.12.2012 EIENDELER KAP. 2.2 ANLEGGSMIDLER 2.27-2.29 Faste eiendommer og anlegg 2.24-2.26 Utstyr, maskiner og transportmidler 2.22-2.23 Utlån 2.21 Aksjer og andeler 2.20 Pensjonsmidler (A) SUM ANLEGGSMIDLER 6 386 136 478 87 440 099 88 569 298 92 060 427 2 657 105 738 9 311 312 040 5 323 235 443 89 874 723 84 410 964 90 106 494 2 523 006 309 8 110 633 933 KAP 2.1 OMLØPSMIDLER 2.13-2.17 Kortsiktige fordringer 2.19 Premieavvik 2.18 Aksjer og andeler 2.12 Sertifikater 2.11 Obligasjoner 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd (B) SUM OMLØPSMIDLER 457 937 244 243 476 333 420 325 744 1 121 739 321 303 958 099 221 002 092 557 412 675 1 082 372 866 10 433 051 361 9 193 006 799 SUM EIENDELER (A+B) BALANSE PR 31.12.2013 KONTONUMMER SALDO 31.12.2013 KONTOTEKST SALDO 31.12.2012 EGENKAPITAL OG GJELD KAP 2.5 EGENKAPITAL 2.56 Disposisjonsfond 2.51-2.52 Bundne driftsfond 2.53-2.54 Ubundne investeringsfond 2.55-2.55 Bundne investeringsfond 2.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk 2.5900 Regnskapsmessig merforbruk 2.5960 Udisponert i investeringsregnskapet 2.5970 Udekket i investeringsregnskapet 2.5990 Kapitalkonto 2.5810 Endring av regnskapsprinsipp (C) SUM EGENKAPITAL -162 591 667 -206 641 143 124 721 568 -2 064 144 230 87 127 470 -2 221 528 002 -204 740 948 -409 536 704 -35 145 593 -45 768 985 155 414 452 -1 759 192 080 87 127 470 -2 211 842 389 GJELD KAP. 2.4 LANGSIKTIG GJELD 2.40 Pensjonsforpliktelse 2.41 Ihendehaverobligasjonslån 2.43 Sertifikatlån 2.45-2.49 Andre lån SUM LANGSIKTIG GJELD -3 331 294 907 -3 915 872 903 -7 247 167 810 -3 141 889 884 -3 209 551 968 -6 351 441 852 KAP. 2.3 KORTSIKTIG GJELD 2.31 Kassekredittlån 2.32-2.38 Annen kortsiktig gjeld 2.39 Premieavvik SUM KORTSIKTIG GJELD -964 355 549 -964 355 549 -629 722 558 -629 722 558 -8 211 523 359 -6 981 164 410 -10 433 051 361 -9 193 006 799 (D) SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL (C+D) Regnskap 2013 11 Balanssens memooriakonti R Regnskap 201 13 12 Noter Forskriftsbestemte noter Note 1. Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) Avstemming ‐ Arbeidskapitalen Kapittel Balanseregnskapet 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital i balanseregnskapet Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/‐) R år 2013 1 121 739 320,95 964 355 549,01 157 383 771,94 R år 2012 1 082 372 866,23 629 722 557,61 452 650 308,62 Sum endring for avstemming mot drifts‐ og investeringsregnskapet Driftsregnskapet år 2013 + Sum inntekter 600 ‐ 890 ‐ Sum utgifter 010 – 590, 690 + Avskrivninger 590 + Ekst. finans‐ innt./‐transer 900‐905, 920 ‐ Ekst. finans‐ utg./‐transer 500, 510, 520 Sum/differanse Beløp 4 224 990 442,93 4 268 549 340,83 ‐295 266 536,68 0,00 ‐295 266 536,68 Investeringsregnskapet år 2013 Art Endring Art Sum Beløp + Sum inntekter 600 ‐ 905 ‐ Sum utgifter 010 – 500, 690 228 897 878,83 1 317 697 497,27 176 217 460,45 22 362 895,05 226 992 346,74 ‐71 970 889,14 + Eksterne finans. transer 910, 920, 929 ‐ Eksterne finans. transer 510, 520, 529 Sum/differanse Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 Regnskap 2013 878 679 903,90 13 175 933,00 ‐223 295 647,54 ‐295 266 536,68 13 Note 2. Pensjon (F § 5 nr 2) Generelt om pensjonsordningene i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for 62-64 år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 10 årene, mens premieavvik fra før 2011 tilbakeføres over 15 år. I balansen er samlet premieavvik oppført under omløpsmidler, mens beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt pensjonsforpliktelse som vedrører fylkeskommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun er belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret. Nærmere om regnskapstallene Alle tall i hele 1000. Inntekts- og gjeldsposter vist med - Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar - Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.) =Årets premieavvik 61 112 92 551 -31 439 106 914 114 694 -7 780 168 026 207 245 -39 219 Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap Årets premieavvik (se spes. nedenfor) 92 551 -31 439 114 694 -7 780 207 245 -39 219 1) 13 766 74 878 5 756 112 670 19 522 187 548 SPK Sum Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet 1) -5 530 1/15 for premieavvik før 2011 Pensjonsordning KLP Arb.avg. AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert 01.01. +/- Premieavvik for året -/+ Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik = Akkumulert premieavvik 31.12 1) 1) 133 966 31 439 59 725 7 780 193 691 39 219 -13 766 151 639 -5 756 61 749 -19 522 213 388 30 088 1/15 for premieavvik før 2011 KLP SPK Pensj.midler Pensj.-forpl. 1 258 026 -1 535 957 1 338 512 -1 585 004 MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn. full amort) 1.1 Iht. regnskap pr. 31.12 Pensj.midler 1 153 904 1 318 594 -134 487 Sum Pensj.forpl. -3 042 024 -3 247 981 forplikt. ) -630 094 -590 875 84 739 -245 176 205 957 -83 313 -11 747 1) Arb.g.avg. av nto. pensj.forpl. 31.12 Estimatavvik pr. 1.1 (jf 31.12 forrige år) 1) 2) 23 410 -61 352 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er en langsiktig forpliktelse. Netto forpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt og regnskapsført Regnskap 2013 Netto Pensj.-forpl. -1 506 067 -1 662 977 Pensj.midler 2 411 930 2 657 106 2 14 FORUTSETNINGER KLP 5,00 % Forventet avskastning pensjonsmidler (§ 13-5 F) 4,00 % Diskonteringsrente (§ 13-5 E) 2,87 % Forventet årlig lønnsvekst (§ 13-5 B) 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsreg. (§ 13-5 D) 2,87 % Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen 1,10 % Forholdtall fra KRD K2005 Forventet dødelighet. I hht dødeligstabell: KLP Uføretariff Forventet uførhet: I hht Forutsetninger for turn-over: under 20 år 20 % 20-23 år 15 % 24-29 år 10 % 30-39 år 7,5 % 40-50 år 5% 51-55 år 2% 56-57 år 0% over 57 år 0% Sykepleiere 33 % AFP-uttak pr (alders)gruppe Fellesordningen (65 års grense) 33 % Fellesordningen (70 års grense) 45 % Medlemsstatus 01.01. ihht aktuarberegning Antall aktive (antall registrerte ansatte) Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gjennomsnittlig alder, aktive Gjennomsnittlig tjenestetid, aktive 1) SPK 4,35 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % K2005 Tariff K 1963 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 0% 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % 1) 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år KLP 2013 1 007 1 807 1 724 396 785 47,42 11,05 KLP 2012 1 008 1 800 1 728 371 767 47,55 11,08 SPK oppgir ikke pr dato medlemskap pr beregning Note 3. Garantiforpliktelser Gitt overfor - navn Fylkeshuset A/S Fylkeshuset A/S Olavsfestdagene i Trondheim Trøndelag Bomveiselskap AS Trøndelag Folkemuseum Trondheim bussterminal AS Sum garantiansvar Formål Torvkvartalet. Kjøp og utbygging av Futurum Torvkvartalet. Kjøp og utbygging av Futurum E6 Trondheim - Stjørdal for parsellene Nidelv bru Grilstad og VærnesKvithammar. (FT69/2008) Adm.bygg Sagvollen Beløp pr 31.12.13 kr Beløp pr 31.12.12 Utløper dato 21 461 760 kr 21 461 760 2031 kr 4 378 035 kr 5 813 581 kr - kr 1 000 000 kr 825 000 000 kr 825 000 000 2016 2013 2028 kr 3 300 000 kr 3 500 000 kr 16 000 000 kr 16 000 000 kr 870 139 795 kr 872 775 341 2030 2017 Note 4. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens §27 Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen vesentlige krav mot eller gjeld til egne fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale samarbeid. Regnskap 2013 15 Note 5. Aksjer og andeler i varig eie Balanseført verdi 31.12.2013 24 913 525 39 219 849 64 133 374 Balanseført verdi 31.12.2012 24 913 525 36 043 916 60 957 441 7 3 1 200 000 400 300 000 150 000 450 000 9 000 3 000 7 3 1 200 000 400 300 000 150 000 450 000 9 000 3 000 2 112 410 2 112 410 Aksjebeholdning Trøndelag Teater 9 aksj. à 1000 Medtech Trondheim AS 16,67% av aksjekap. Trådløse Trondheim AS aksjekap. Trøndelag Kollektivtrafikk AS Fylkeshuset AS 51 aksj. A 1000 Tjeldbergodden Utv.AS/4831 aksj. a 93,13 Trøndelag Bomveiselskap 150 à 1000+150 à 2088 pr 2013 Trondheim Bussterminal 900 à 1000/Midtnorsk Filmsenter AS 67 aksjer Fosenvegene AS 500 askjer à 102 Midtnorsk filmfond AS 67 aksjer Vegamot 20% aksjeandel Ny RV 714 AS Midtnorsk Opplæring 3 aksjer à 100 OI! Trøndersk mat og drikke 24 aksjer à 5000 Trøndelag Reiseliv AS Leiv Eirikssons AS 14969 aksjer Birka AS 15 aksjer Fosen Hestesportsenter BA, 5 andeler à 1000 Aquaculture Engineering AS Museene i Sør-Trøndelag Innovasjon Norge, andel 2,58 % Naboer AB, 100 aksjer a SEK 100 Sum aksjer 9 000 19 091 20 000 000 100 000 449 911 459 024 900 000 33 500 510 000 33 500 608 000 510 000 3 000 121 800 333 000 14 969 15 000 5 000 500 000 666 080 505 263 18 505 25 814 643 9 000 19 091 700 000 20 000 000 100 000 449 911 981 024 900 000 33 500 510 000 33 500 608 000 510 000 3 000 121 800 333 000 14 969 15 000 5 000 500 000 666 080 505 263 18 505 27 036 643 Sum 92 060 427 90 106 494 Kontonr. Selskapets navn 221650001-008 INNSKUDD I SVØMME- OG IDRETTSHALLER 221550001 KLP egenkapitalinnskudd 221200001 221200002 221890001 221200005 221200006 221650009 221650010 221152004 221890002 Beholdning av andeler Leierettigheter studenthybler Hybelrettigheter Sverresgt. 8 Studentsamskipnaden 40 hybler a 30000 Hemne Kraftlag - andeler Midt-Norsk reiseliv - andelsbevis Egenkapitalinnskudd Kontrollutvalgssekr.Midt-Norge IKS Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norge A/L Biblioteksentralen 30 à 300 Skjetlein gårdsbruk div. andeler Sum andeler 221110001 221110002 221110003 221152001 221152002 221152003 221152005 221152006 221152007 221152008 221152009 221152010 221152011 221200003 221200004 221200007 221200008 221200009 221200010 221200012 221200013 221395001 221900001 Regnskap 2013 Eierandel i selskapet 7 3 40 hybler 2 25 % 30 Div andeler 16 Note 6. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Total oversikt, drift-/investeringsfond bundet og ubundet. Alle fond Kostra art Inngående Balanse (IB) 0101 Avsetninger til fond Sum(530:560)+580 Bruk av avsetninger Sum (930:960) Utgående Balanse (UB) 3112 Netto avsetninger 2013 649 423 245 229 608 227 509 798 661 369 232 810 -280 190 435 2012 835 847 222 193 301 633 379 725 611 649 423 245 -186 423 977 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse 2013 2012 IB 0101 2.56 204 740 948 378 111 426 Avsetninger 540 50 891 672 73 386 716 Bruk av avsetninger 940 93 040 953 188 937 000 Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet 940 0 57 820 194 UB 31.12 2.56 162 591 667 204 740 948 UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Andeler av disposisjonfondet er bundet i tidligere vedtak. Hver andel har følgende status: Disposisjonsfond andel ikke bundet Kostra art/balanse 2013 2012 IB 0101 256.080.001 15 372 732 97 489 670 Netto bruk av avsetning (540-940) -29 810 695 -82 116 938 UB 31.12 256.080.001 -14 437 963 15 372 732 Disposisjonsfond andel ikke bundet FU IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 256.080.005 (540-940) 256.080.005 2013 1 063 537 -285 000 778 537 2012 1 739 537 -676 000 1 063 537 2013 6 245 507 -6 245 507 0 2012 142 173 782 -135 928 276 6 245 507 Disposisjonsfond andel bundet via vedtak Kostra art/balanse 2013 IB 0101 256.080.rest 182 059 173 Netto avsetning (540-940) -5 808 079 UB 31.12 256.080.rest 176 251 094 UB 31.12 er i hovedsak knyttet opp til enhetenes mer/mindreforbruk 2012 136 708 437 45 350 736 182 059 173 Disposisjonsfond andel avsetning MVA kompensasjon inv. Kostra art/balanse IB 0101 256.080.006 Netto bruk av avsetning (540-940) UB 31.12 256.080.006 Flytte fra bundet til ubundet i hht FT vedtak 21/2008 Regnskap 2013 17 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond total IB 0101 Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet UB 31.12 Kostra art/balanse 2.51 550 950 2013 409 536 704 128 716 555 303 729 039 2012 445 993 479 96 362 808 79 665 910 950 2.51 27 883 077 206 641 143 53 153 673 409 536 704 UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. De to største fondene som inngår her er: Regionale utviklingsfond, Regionale utviklingsmidler. De har følgende status: Regionale utviklingsfond IB 0101 Netto avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.014 (550-950) 251.080.014 2013 66 265 385 392 196 66 657 581 2012 64 770 469 1 494 916 66 265 385 Regionale utviklingsmidler IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.016 (550-950) 251.080.016 2013 147 454 631 -119 958 095 27 496 537 2012 155 599 384 -8 144 753 147 454 631 Videre inngår: Komp. midler for økt arb.avgift (Regut) IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.002 (550-950) 251.080.002 2013 29 279 935 -29 357 858 -77 923 2012 24 666 840 4 613 095 29 279 935 Samferdselsdep. Belønningsmidler (Regut) IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.001 (550-950) 251.080.001 2013 69 209 417 -816 059 68 393 358 2012 102 324 587 -33 115 170 69 209 417 Div bunde fond innen Skole, Tannhelse og Regional utvikling IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.xx.xxx (550-950) 251.xx.xxx 2013 97 327 336 -53 155 745 44 171 591 2012 98 632 199 -1 304 864 97 327 336 Regnskap 2013 18 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Avsetninger Bruk av avsetninger UB 31.12 Kostra art/balanse 548 948 2.53 2013 50 000 000 50 000 000 0 2012 0 0 0 UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond. Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond IB 0101 Avsetninger Bruk av avsetninger UB 31.12 Note 7. Kostra art/balanse 2.55 551 951-958 2.55 2013 35 145 593 0 35 145 593 0 2012 11 742 317 23 552 110 148 834 35 145 593 Kapitalkonto (F § 5 nr 7) Saldo 01.01.2013 (underskudd i kapital) DEBET Saldo 01.01.2013 (kapital) KREDIT 1 759 192 080,45 Debetposter i året: Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 1 317 324 258,19 Salg av fast eiendom og anlegg Salg av maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 176 217 460,45 Oppskrivning fast eiendom/anlegg 80 640 386,94 Salg aksjer/andeler 1 222 000,00 Kjøp av aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler Oppskrivning av aksjer/andeler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Utlån 5 841 666,00 Utlån - driftsregnskapet Utlån - investeringsregnskapet Avdrag på eksterne lån Avdrag på utlån - driftsregnskapet Avdrag på utlån - investeringsregnskapet Avskrivning på utlån - driftsregnskapet Avskrivning på utlån - investeringsregnsk. Bruk av lånemidler 871 616 237,90 Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsmidler (reduksjon) Påløpt renter tidligere år Finansiell leasing 189 405 023,40 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler (økning) Balanse 31.12(kapital) 0,00 3 175 933,00 10 000 000,00 165 295 303,77 134 099 429,00 Finansiell leasing 2 064 144 229,72 Balanse 31.12 (underskudd i kapital) 3 389 087 004,41 Regnskap 2013 3 389 087 004,41 19 Note 8. Blilyst :-) Det interkommunale samarbeidsprosjektet Blilyst:-) blir regnskapsført av Sør-Trøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er ansatt i fylkeskommunen. Fylkestinget har vedtatt å avslutte samarbeidsprosjektet f.o.m. 31.12.2013. Gjenstående aktiviteter knyttet til avvikling av prosjektet vil bli regnskapsført i regnskapsåret 2014. Regnskapet de siste år viser følgende hovedtall: Konto Utgifter drift Inntekter drift Netto resultat Regnskap 2013 8 132 470 -6 298 217 1 834 253 Regnskap 2012 8 607 224 -8 023 433 583 790 Note 9. Kysten er klar. Det interkommunale samarbeidsprosjektet Kysten er klar, blir prosjektregnskapsført ved Enhet for regional utvikling, Sør-Trøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er ansatt i fylkeskommunen. Prosjektregnskap de siste år viser følgende hovedtall: Konto Prosjektregnskap 2013 Prosjektregnskap 2012 Utgifter drift 7 429 943 6 456 153 Inntekter drift -8 665 943 -5 233 9171) Netto resultat -1 236 000 1 222 234 1) Inntektene er i 2012 redusert med overført merforbruk fra 2011 på kr 7 774 865. Note 10. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Sør-Trøndelag fylkeskommune er verstfylkeskommune for Regionalt Forskningsfond MidtNorge. Fondsregionen består av Møre- og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regionalt Forskningsfond Midt – Norge viser følgende hovedtall: Konto Regnskap 2013 Regnskap 2012 1) Utgifter drift 73 735 102 14 224 755 Inntekter drift -24 580 714 -31 782 264 Brutto driftsresultat 49 154 388 -17 557 509 Eksternt finansresultat -1 731 388 -1 496 662 Netto driftsresultat 47 423 000 -19 051 171 Bruk av avsetninger -58 823 299 0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -11 400 299 -19 051 171 1) Fra regnskapsåret 2013 er tidspunktet for utgiftsføring av tilskudd endret og gjøres nå i hht anordningsprinsippet, dvs på vedtakstidspunktet. Tidligere ble tilskudd utgiftsført på utbetalingstidspunktet. Dermed inkluderer utgiftsposten nå også vedtatte ikke utbetalte tilskudd fra tidligere år. For 2013 er det utgiftsført tilskudd på til sammen 46,7 mill kr som gjelder vedtatte ikke utbetalte tilskudd fra tidligere regnskapsår (2010, 2011 og 2012). Regnskap 2013 20 Note 11. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og regnskapet føres av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regnskapet for 2013 viser følgende hovedtall: Konto Utgifter drift Inntekter drift Brutto driftsresultat Eksternt finansresultat Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskap 2013 5 543 750 -5 761 060 -217 310 -60 799 -278 109 -1 216 559 -1 494 668 Regnskap 2012 6 172 913 -4 531 437 1 641 476 -1 860 1 639 616 -2 856 175 1 216 559 Note 12. AtB AS AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS) ble etablert 15.09.2009. Selskapet er 100 % eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Total aksjekapital utgjør 20 mill kr. Hovedtallene i AtB’s foreløpige regnskap før skatt pr 31.12.13 viser: Konto Sum inntekter Varekostnad Lønns- og personalkostnad Andre driftskostnader Netto finansresultat Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner og skatt (underskudd) Regnskap 2013 -1 049 111 130 943 625 810 34 286 178 76 422 080 -1 261 123 Regnskap 2012 -855 835 896 770 879 713 34 375 977 58 915 447 -2 297 989 3 961 815 6 037 252 Regnskap 2013 21 Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder Note 13. Regnskapsprinsipp Regnskapet er utarbeidet i hht bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelse, er beløp anordnet i årsregnskapet. Når anordning foretas gjøres de ut ifra beste estimat prinsipp og forsiktighetsprinsippet. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, og avskrives i hht forskrift om årsregnskap. Note 14. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen Hendelser etter balansedagen som medfører regnskapsmessige konsekvenser: a) Garantistinnbetaling ført i driftsregnskapet Etter at alle posteringer var foretatt i årsregnskapet for 2013 ble det klart at for ett av Byggeog eiendomstjenestens prosjekter er en innbetaling fra garantist på ca 7,4 mill kr ført i driftsregnskapet i stedet for i investeringsregnskapet. Ompostering vil bli foretatt i regnskapet for 2014. Hendelsen ville ha påvirket driftsregnskapet slik at resultatet ville blitt 7,4 mill kr dårligere, som igjen ville ha medført økt strykning av avsetning til disposisjonsfond. Samtidig ville det udekkede beløpet i investeringsregnskapet blitt tilsvarende mindre. b) Tilskudd til investeringer hos AtB AS Det er i driftsregnskapet utgiftsført et ekstraordinært tilskudd til investering i AtB AS på 7,8 mill kr. Tilskuddet vil i egen sak til Fylkestinget i 2014 bli foreslått omgjort til et utlån fra STFK til AtB AS med samme beløp. Et evt. vedtak fra fylkestinget vil bli lagt til grunn for postering i regnskapet for 2014. Hendelsen ville ha påvirket driftsregnskapet slik at resultatet ville blitt 7,8 mill kr bedre, som igjen ville ha medført redusert strykning av avsetning til disposisjonsfond. Samtidig ville det udekkede beløpet i investeringsregnskapet blitt tilsvarende større. Note 15. Finansielle leieavtaler Det er inngått leasingavtaler med saldo 31.12.2013 på til sammen kr 328 297. Regnskap 2013 22 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk Note 16. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter a) Kollektivtrafikken Kollektivtrafikken er lagt til aksjeselskapet AtB A/S, som eies 100% av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Note 17. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og investeringsregnskapet a) Regnskapsføring av tilskudd Fra regnskapsåret 2013 er tidspunktet for utgiftsføring av tilskudd ved Enhet for regional utvikling endret og gjøres nå i hht anordningsprinsippet, dvs på vedtakstidspunktet. For tidligere år ble tilskudd utgiftsført på utbetalingstidspunktet. Dermed inkluderer utgiftsposten i 2013 også tilskudd som er vedtatt i 2013 og tidligere, men som ikke var utbetalt pr 31.12.2013. b) Merverdiavgiftskompensasjon Staten innførte fra 01.01.2004 en ordning som ga kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for betalt merverdiavgift. Alle fakturaer med merverdiavgift i regnskapet er ført med nettobeløpet på riktig art, og merverdiavgift er postert på henholdsvis art 0429 (investering) og 1429 (drift). Det er imidlertid ikke alltid budsjettert noe beløp på disse artene, da budsjettbeløpene for en del enheter er lagt på den enkelte utgiftsart. For å finansiere ordningen ble det av staten foretatt sjablongmessig uttrekk i fylkeskommunens rammetilskudd. I perioden 2004-2011 er avviket i investeringsregnskapet mellom rammetrekk og faktisk kompensasjon avsatt til disposisjonsfond. Fondet er ment å benyttes til å utligne svingninger i merverdiavgiftskompensasjonen. Pr. 01.01.2012 var det totalt avsatt 142,2 mill. kr på dette fondet. Fra og med 2012 ses fondet i sammenheng med det ordinære disposisjonsfondet. Det er ikke avsatt midler til fondet i 2012 og 2013. Fra og med 2010 er forskrift for årsbudsjett og årsregnskap endret slik at fylkeskommunen etter hvert må bruke merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til nye investeringer og ikke eventuelt til løpende drift. Overgangsperioden er fra 2010 til 2014. Total merverdiavgiftskompensasjon i 2013 er på kr 345 939 053 hvorav kr 211 777 905 gjelder merverdiavgift på investeringer. I perioden 2010 til 2013 er følgende beløp bokført som andel i investeringsregnskapet: År 2010 2011 2012 2013 Minimum andel mva.-komp. til dekning av investeringer iht forskrift 20 % 40 % 60 % 80 % Totalt bokført mva.-komp. fra investeringer 57 744 871 159 123 722 111 633 844 211 777 905 Minimum andel mva.-komp. til dekning av investeringer iht forskrift 11 548 974 63 649 489 66 980 307 169 422 324 Regnskap 2013 Bokført mva.komp. til dekning av investeringer 57 744 871 78 440 000 94 071 550 183 357 000 Bokført andel 100,0 % 49,3 % 84,3 % 86,6 % 23 Sør-Trøndelag fylkeskommunen oppfyller dermed kravet i forskriften om overføring av andel merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet for 2013. c) Forskotteringer Det er inngått låneavtaler med kommunene Osen, Rissa og Frøya der kommune forskotterer fylkeskommunens investeringsutgifter til vei. Ovenfor kommunene Agdenes, Bjugn, Hitra, Rennebu, Skaun, Ørland og Åfjord har SørTrøndelag fylkeskommune forskottert utgifter til kommunenes veiinvesteringer. d) Renter Byggelånsrenter på 14,9 mill kr er belastet de aktuelle prosjekter i investeringsregnskapet på art 05020, motpost er driftsregnskapets artskonto for renteinntekter 19042. Byggelånsrenten er beregnet ut fra gjennomsnittlig lånerente pluss omkostninger, som i 2013 har vært 3,0 %. e) Tap på fordringer Kortsiktige fordringer: 1) Bokført tap på fordringer Herav avsatt, framtidige tap på fordringer i hht retningslinjer 2) 1) 2) Regnskap 2013 298 772 Regnskap 2012 1 285 390 263 859 483 390 Bokførte tap på fordringer gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller krav som av andre grunner ikke lar seg inndrive. Avsatt til framtidig tap utgjør årets økning på avsetning til tap på fordring f) Overføring av enheters mer-/mindreforbruk fra 2013 til 2014 Fylkestinget har tidligere vedtatt at enhetene skal belastes for merforbruk, og få godtgjort for eventuelt mindreforbruk i påfølgende budsjettår. I den anledningen har fylkesrådmannen lagt opp til at enheter som har hatt mindreforbruk ved regnskapsavslutningen, skal etter nærmere vurdering, få avsatt dette til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen har ved gjennomgang av enhetenes resultat foretatt et tillegg i budsjettet for 2013 for enheter med mindreforbruk. Tilsvarende har enheter med merforbruk fått et trekk i sitt budsjett for 2013. Totalt er det i hht vedtak i Fylkestinget overført fra 2012 til 2013 et mindreforbruk på kr 42 678 000 (differansen mellom mindreforbruk og merforbruk). g) Manglende posteringer vedr veginvesteringer Ved rapportering av regnskapstall fra Statens Vegvesen (SVV) til fylkeskommunen har SVV for 2012 og 2013 ikke tatt med utgifter knyttet til den bompengefinansierte delen av fylkesvegene. Vi ble informert om dette først i slutten av februar 2014 og etter at fristen for avleggelse av regnskapet for 2013 var utgått. Nedenfor følger oppstilling over de nye regnskapstallene: Regnskap 2013 24 Beskrivelse Regnskap 2013 Regnskap 2012 Bompengeinntekter, inntektsført i investering Økte utgifter til veginvesteringer.Ikke framkommet i rapporter pga nettoføring hos SVV Bompengeinntekter. Avsatt / bruk(-) av fond for ubrukte bompenger Differanse. For mye bompengefinansiert 2014 Sum -86,0 -105,5 -191,5 81,1 82,6 163,7 Lånefinansieres -23,5 23,5 27,8 Lånefinansieres Samlet økt lånebehov utgjør 191,5 mill kr. Nødvendige posteringer vil bli gjort i regnskapet for 2014. Note 18. Strykninger ved avslutning av driftsregnskapet p.g.a. regnskapsmessig merforbruk Ved avslutning av Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste regnskapet opprinnelig et merforbruk på kr 88 817 401,01. I hht regnskapsforskriftens § 9 er det derfor foretatt følgende strykninger: Fullstendig strykning av overføring fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i investeringsregnskap vedtatt av fylkestinget selv: kr 45 213 000,00 Delvis strykning av avsetning til disposisjonsfond: kr 43 604 401,01 Med disse strykninger er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0, som også er det regnskapsmessige resultat for 2013. Note 19. Udekket i investeringsregnskapet, manglende finansiering Investeringsregnskapet viser en samlet investering på 1 536 mill kr som er finansiert med til sammen 1 411 mill kr. Udekket finansiering utgjør 125 mill kr, som i det vesentlige skyldes manglende låneopptak fra lånefondet, da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god likviditet. Kommunal- og regionaldepartementet presiserte i 2010 at investeringsregnskapet er ett-årig, også når det gjelder budsjettering av finansiering. Presiseringen medfører at tidligere års vedtatte finansiering av forsinkelser i framdrift på investeringsprosjekter, også inngår som udekket i investeringsregnskapet. Note 20. m.v. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar I forskriftene er det krav om at varige driftsmidler skal avskrives. Med varige driftsmidler forstås bl.a. maskiner, utstyr, inventar m.v. Verdiene av disse driftsmidlene er satt til nedskrevet verdi. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art 1590-1599. Samlede avskrivninger vedrørende denne gruppen utgjør for 2013 kr 26 341 828 og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Avskrivings sats Inngående balanse 2013 Avskriving 2013 Tilgang/ Aktivering Avgang/ Nedskriving *1) Utgående balanse 2013 Anlegg 5 år 20,0 % 43 398 272 15 385 887 2 375 898 30 388 283 Anlegg 10 år 10,0 % 46 476 451 10 955 941 21 531 306 57 051 816 89 874 723 26 341 828 23 907 204 Sum Regnskap 2013 - 87 440 099 25 Note 21. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg I forskriftene er det krav om at faste eiendommer og anlegg skal avskrives. Med faste eiendommer og anlegg forstås bl.a. bygninger, anlegg, tomtegrunn m.v. Det ble foretatt verdifastsettelse/taksering av fylkeskommunens bygg 1.1.1998. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art 1590-1599. Samlede avskrivninger for 2013 utgjør kr 149 875 633 og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Anlegg 20 år Anlegg 40 år Anlegg 40 år veg Anlegg 50 år Ikke avskrivbar Avskrivings sats 5,0 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % 0,0 % Sum Inngående balanse 2013 386 191 3 429 539 291 1 686 319 665 178 729 097 28 261 199 5 323 235 443 *1) Sted Strinda Skjetlein vgs Thora Storm Orkdal Anleggsmiddel Tilgang/ Aktivering Avskriving 2013 38 619 99 067 180 46 593 375 4 176 459 Avgang/ Nedskriving *1) 705 300 773 588 794 134 80 045 298 595 088 149 875 633 1 294 094 907 80 640 386 Utgående balanse 2013 347 572 3 955 727 586 2 228 520 424 173 279 699 28 261 199 6 386 136 480 Beløp 23 505 054 12 470 088 31 419 160 13 246 085 Sum 80 640 387 Vesentlige poster vedrørende gevinst/tap ved salg av anleggsmidler: a) Tomt i Trondheim kommune, Charlottenlund, som i 2013 er solgt for 62 mill.kr påvirker ikke balansen, da tomta ikke tidligere var regnskapsført med noen verdi, og inngikk derfor ikke i inngående balanse for 2013. Note 22. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter Prosjekter i investeringsregnskapet med et totalbudsjett over 100 mill kr viser følgende beløp: Investeringsprosjekt (tall i mill kr) Skjetlein vgs Strinda vgs Thora Storm vgs Bispegt Heimdal vgs rehab, inkl tannklinikk Saupstad/Heimdal Malvik vgs, flerbrukshall og utvidet elevtall Orkdal vgs Bussdepot Ranheim Bussdepot Sandmoen Revidert Akkumulert Totalt Regnskap Utgifter i budsjett for forbruk pr budsjett pr Prognose 01.01.13 2013 2013 31.12.2013 prosjekt sluttsum 69,97 83,86 60,00 153,83 134,85 140,00 259,49 217,45 140,00 476,94 443,14 460,00 Status / Prognose ferdig Ferdig Ferdig 3,63 109,37 94,13 113,00 324,60 324,60 06.02.2015 4,89 0,72 0,80 5,61 293,50 293,50 utsatt 4,10 123,02 0,44 163,37 628,91 5,30 ‐7,12 0,09 4,33 414,00 8,30 4,10 ‐ ‐ 307,33 9,40 115,90 0,53 167,70 1 042,91 Regnskap 2013 150,50 115,90 207,70 204,60 1 874,79 150,50 115,90 207,70 204,60 1 896,80 20.08.2015 ferdig utsatt ferdig 26 Note 23. Langsiktig gjeld Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar sine innlån gjennom eget lånefond, slik at hele fylkeskommunens langsiktige lånegjeld er gjort gjennom lånefondet, se eget regnskap for lånefondet sist i dokumentet. Innlånene til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2013: Saldo pr. 31.12.13 Rente pr. 31.12.13 (1000 kr) Lånenummer Neste renteregulering Forfall Obligasjonslån Kommunalbanken 24 mnd 20120295 300 000 1,92% 1) 10.03.2014 10.06.2014 Danske bank NO0010659964 300 000 1,84% 2) 12.03.2014 12.09.2014 Danske bank NO0010664295 300 000 1,80% 3) 19.02.2014 19.11.2014 Sparebank 1 MN NO0010665599 300 000 1,8125% 4) 05.03.2014 05.12.2014 Swedbank NO0010668346 250 000 1,795% 5) 19.03.2014 19.12.2014 Sparebank 1 MN NO0010673247 6) 11.03.2014 11.03.2015 SMN NO0010681737 300 000 1,777% 300 000 1,805% 7) 28.02.2014 29.05.2015 Kommunalbanken 24 mnd 20130332 300 000 1,790% 8) 26.03.2014 26.06.2015 Danske bank NO0010687213 300 000 1,795% 9) 05.03.2014 05.09.2015 Swedbank NO0010692197 300 000 1,80% 10) 16.01.2014 16.10.2015 Swedbank NO0010696958 300 000 1,81% 11) 24.02.2014 23.11.2015 DNB NO0010699101 300 000 1,85% 12) 10.03.2014 10.12.2015 Kommunalbanken 24 mnd 20130747 13) 23.03.2014 23.12.2015 300 000 1,886% 3 850 000,00 Sum 1) 3 mnd. Nibor + 0,270 % 7) 3 mnd. Nibor + 0,125 % 2) 3 mnd. Nibor + 0,200 % 8) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 3) 3 mnd. Nibor + 0,130 % 9) 4) 3 mnd. Nibor + 0,1325 % 10) 3 mnd. Nibor + 0,100% 5) 3 mnd. Nibor + 0,155 % 11) 3 mnd. Nibor + 0,160 % 6) 3 mnd. Nibor + 0,117 % 12) 3 mnd. Nibor + 0,115 % 3 mnd. Nibor + 0,200 % 13) 3 mnd. Nibor + 0,200 % Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på 3 915 mill kr, anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 297 mill kr. I tillegg er noen lån vedr Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten er det tatt opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794 mill kr, som fordeler seg med kr 448 mill kr til veg og 346 mill kr til skolebygg. Note 24. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning Kommunelovens §50 nr 7 sier at ”Gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte”. Lånegjeld pr 01.01.2013 er kr 3 209 551 968. Beregning av minste tillatte avdrag i hht KL 50 nr 7 i Sør-Trøndelag fylkeskommune bygger på ”forenklet metode”, det vil si; sum langsiktig gjeld / sum anleggsmidler x årets avskriving. Dette gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivinger på lånefinansierte anleggsmidler. Ikke avskrivbare anleggsmidler, bla tomter og immaterielle anleggsmidler er ikke med i beregningsgrunnlaget for anleggsmidler. Samlede avskrivninger mot lånegjeld korrigert for ikke avskrivbare eiendeler viser: Regnskap 2013 Bud. 2013 Reg. 2012 Reg. 2011 Beregnet minste tillatte avdrag 105 031 561 86 387 780 74 176 484 Regnskapsførte avdrag 165 295 304 161 583 872 241 092 208 114 340 649 Regnskapsførte avskrivninger 176 217 460 176217460 146 587 990 125 246 834 Dette viser at årets avdrag er innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag. Regnskap 2013 27 Note 25. Konto for endring av regnskapsprinsipp. Kommunal og regionaldepartementet fastsatte i 2008 endringer i regnskapsforskriften hvor det ble opprettet egen kontogruppe for endring av regnskapsprinsipp. Prinsippendringer som tidligere var ført mot daværende likviditetsreserve, som ble avviklet ved samme forskriftsendring, ble ført mot denne nye kontogruppen, konto 2581.xxx. Det er ingen endring i regnskapsprinsipp for 2013. 25810xxx Konto for endring av regnskapsprinsipp År Utbetalte feriepenger Varebeholdning Kompensasjon for mva Innlemming av lærlingetilskudd Sum bokført mot likviditetsreserve 1993 2001 2001 2003 Utgift Inntekt 55 853 157 38 763 383 0 10 700 000 105 316 541 Konto for endring av regnskapsprinsipp viser 18 189 071 18 189 071 87 127 470 Note 26. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet Egenkapitalkontoene for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk viser pr 31.12: Konto 2.5950. Regnskap 2013 Regnskap 2012 Saldo 01.01 Regnskapsmessig mindreforbruk -45 768 985 -109 769 230 Årets regnskapsmessige mindreforbruk 0 -45 768 985 Bruk av tidligere års mindreforbruk 45 768 985 109 769 230 Saldo 31.12 0 -45 768 985 Note 27. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet Egenkapitalkontoen viser et udekket beløp pr 31.12.2013 Konto 2.5970. Regnskap 2013 Regnskap 2012 Saldo 01.01 Regnskapsmessig udekket beløp 155 414 452 442 189 846 Årets udekkede beløp 124 721 568 155 414 452 Dekning av tidligere års udekkede beløp -155 414 452 -442 189 846 Saldo 31.12 124 721 568 155 414 452 Note 28. Ytelser til ledende personer og revisor Utbetalte ytelser til ledende personer i 2013: Navn Lønn Annen fast godtgjørelse Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen 981 328 8 863 Fylkesordfører Tore O. Sandvik 997 684 9 568 Sum 990 191 1 007 252 Godtgjørelse til revisor og kontrollutvalgssekretariat Fylkeskommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 2013 kr 3 867 000. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Det er utbetalt kr 1 419 915 til KonSek IKS for kontrollutvalgstjenester. Regnskap 2013 28 Note 29. Antall årsverk Fylkeskommunen har hatt følgende årsverksutvikling de siste år: 2013 Antall Årsverk 2012 2011 2763 2 714 2 714 2366,27 2 313,56 2 346,41 Note 30. Organisering Sør-Trøndelag fylkeskommune har følgende organisering: Administrasjon . Regnskap 2013 29 Re Regnskap 2013 30 Lånefondet i Sør-Trøndelag fylkeskommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 31 Lånefondets bevilgningsregnskap Lånefondets bevilgningsregnskap 2013 Kapittel 49.00 Post 20-29 20-23 2500 27-29 34-37 3710 3711 Regnskap 2013 Låneomkostniger m.v. eksterne lån Emisjonsutgifter inkl. underkurs Provisjon m.v. ved innfrielse av lån Andre utgifter Renteutgifter eksterne lån Renter på løpende lån Renter på swap 429 Utgiftskonto momskomp SUM UTGIFTER 51 Avdrag på eksterne lån 5100 Avdrag på eksterne lån 52 Interne utlån 5200 Fylkeskassen SUM UTBETALINGER SUM ANVENDELSE AV MIDLER 60-67 660 Budsjett 2013 353 741,17 170 000,00 67 737 485,22 110 000 000,00 26 869,86 68 118 096,25 1 700 000 000,00 866 616 237,90 2 566 616 237,90 2 634 734 334,15 579 469 000,00 579 469 000,00 579 469 000,00 Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v. Kursfortjeneste 729 Momskomp høy sats 74-77 Refunderte renteutgifter 771 Renter av bankinnskudd 772 Renter fra fylkeskassen 773 Diverse renter SUM INNTEKTER 91 Nye låneopptak 910 Nye låneopptak 92 Interne avdrag på utlån 920 Fylkeskassen SUM INNBETALINGER SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER 98 Beregnet disponibel beholdning 59 99 Årets kontantoverskudd Årets kontantunderskudd Regnskap 2012 Note 213 377,51 71 424 188,20 - 71 637 565,71 1 050 000 000,00 636 523 258,70 1 686 523 258,70 1 758 160 824,41 26 869,86 6 661 439,61 61 429 786,27 110 170 000,00 68 118 095,74 2 400 000 000,00 414 469 000,00 165 090 684,77 2 565 090 684,77 2 633 208 780,51 165 000 000,00 579 469 000,00 579 469 000,00 -1 525 553,64 Regnskap 2013 3 058 906,34 68 578 659,37 71 637 565,71 1 450 000 000,00 240 843 070,44 1 690 843 070,44 1 762 480 636,15 4 319 811,74 1 32 Lånefondets balanseregnskap Regnskap 2013 33 Noter til regnskapet for lånefondet Bevilgningsregnskapet viser regnskap 2013 og 2012, samt vedtatt budsjett 2013. Balanseregnskap viser regnskap 2013 og 2012. 1. Årets kontantunderskudd 1 525 553,64 utgjør differansen mellom anskaffelse av midler og anvendelse av midler i lånefondet. 2. Spesifikasjon av lånegjeld i balansen er angitt som egen note i Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap. Regnskap 2013
© Copyright 2024