Årsmelding For Halden Kommune 2012
Årsmelding For Halden Kommune 2012 1 av 76 2 av 76 Årsmelding 2011 Innhold Rådmannens innledning ....................................... 6 Utviklingstrekk. ................................................... 8 Samfunn ............................................................ 10 Kommuneplanarbeidet. .................................. 10 Miljø .............................................................. 10 Forurensing.................................................... 10 Nedgravde oljetanker – forvaltning av disse ... 11 Landbruk ....................................................... 11 Næring ........................................................... 12 Transport ....................................................... 13 SLT ............................................................... 13 Undervisning og oppvekst ................................. 14 Brukergrupper................................................ 14 Tjenester til barn og unge ............................... 14 Kvalitetsindikatorer ....................................... 15 1. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen .. 15 2. Grunnskolepoeng ................................... 15 3. Overgang fra grunnskole til videregående skole 2011.................................................. 16 4. Ventelister – Pedagogisk - psykologisk tjeneste....................................................... 16 Helse- og omsorg............................................... 17 Samhandlingsreformen .................................. 17 Ressurspool ................................................... 18 Boligsosialt utviklingsprogram ...................... 18 Måloppnåelse – 2012: ...................................... 18 Ressurskrevende brukere ............................... 19 Tjenester til barn og unge ............................... 19 Familiens Hus ............................................ 19 Barneverntjenesten..................................... 20 Helsesøstertjenesten ................................... 20 Ressurssenter for barn og unge ................... 20 Tjenester til eldre ........................................... 21 Hjemmebaserte tjenester ............................ 21 Sykehjemstjenester .................................... 21 Rus- og psykiatritjenesten (ROP) ................... 22 Behandlende tjenester .................................... 22 Legetjenestene ........................................... 22 Legevakten ................................................ 22 Fengselshelsetjenesten ............................... 22 Koordinerende fellestjeneste .......................... 22 Kommunalavdeling teknisk og kultur ................ 24 Enhet eiendom og havn, teknisk forvaltning og teknisk drift.................................................... 24 Eiendomsforvaltningen .................................. 24 Bygningsmessig vedlikehold ...................... 24 Bygningsmessig drift ................................. 24 Investeringsprosjekter bygg ........................ 24 Havnevirksomheten ........................................ 24 Teknisk forvaltning ........................................ 25 Vann og avløp ............................................ 25 Veier, gater, park og idrettsanlegg .............. 25 Teknisk drift ................................................... 25 År for år forringes tilstanden på disse områdene hvilket er dårlig økonomi i det lange løp. ........ 26 Plan byggesak og geodata............................... 26 Byggesaksseksjonen ................................... 26 Planseksjonen ............................................. 26 Geodata/oppmåling..................................... 26 Halden Brannvesen ........................................ 27 Beredskapsavdelingen: ............................... 27 Forebyggende avdeling:.............................. 28 Feier seksjon: ............................................. 28 Kultur og idrett................................................... 29 Remmen Svømmehall: ................................... 29 Brygga kultursal: ............................................ 30 Halden Bibliotek. ........................................... 30 Halden kulturskole: ........................................ 30 Avd. Barn og ungdom .................................... 31 3.1 Domino ................................................ 31 3.2 Rockehuset ........................................... 32 Kulturtilbud til mennesker med spesielle behov: ........................................................ 33 NAV - Halden. ................................................... 33 Arbeidsrettet brukeroppfølging ................... 34 Brukergrupper ved NAV Halden ................ 34 Ungdom: .................................................... 35 KVP (Kvalifiseringsprogrammet ). ............. 36 Flyktninger ................................................. 36 Miljøkontakt videregående skole ................ 36 Gjelds og økonomirådgivning: .................... 36 BOSO(bolig sosialt utviklingsprogram) og midlertidig bolig. ........................................ 36 Brukermedvirkning på individnivå ............. 36 Organisasjonsutvikling ....................................... 38 5. Organisasjon.............................................. 38 Organisasjonsutvikling ............................... 38 Strukturelle endringer ................................. 39 Interkommunalt samarbeid ......................... 39 Beredskap ................................................... 40 HMS........................................................... 40 Medarbeidere ................................................. 42 Antall og årsverk ........................................ 42 Utdanningsnivå .......................................... 42 Alderssammensetning ................................. 42 Pensjonsalder ............................................. 43 Rekruttering ............................................... 43 Lærlinger .................................................... 43 Kommunens redegjørelse for likestilling ........ 43 3 av 76 Kjønnsbalanse ............................................ 43 Likelønn .................................................... 43 Arbeidstid .................................................. 44 Personalpolitiske satsinger ......................... 45 Ansatte og etnisitet ..................................... 45 Ansatte med nedsatt funksjonsevne ............ 45 Tilsyn og kontroll .............................................. 46 Kontrollutvalget ............................................. 46 Tilsyn skoleområdet ....................................... 46 Tilsyn barnehageområdet ............................... 46 Tilsyn Hjemmebaserte tjenester ..................... 46 Tilsyn sykehjemmet ....................................... 46 Eierskap............................................................. 47 Økonomi ........................................................... 48 Regnskapsprinsipp ......................................... 48 Regnskapsresultat .......................................... 48 Hovedtallsanalyse .......................................... 48 Driftsutgifter .............................................. 49 Bruk og avsetning til fond .......................... 50 Investeringer .............................................. 50 Langsiktig gjeld ......................................... 51 Arbeidskapital og likviditet ........................ 51 KOSTRA ....................................................... 52 Finansieringsanalyse .......................................... 53 Driftsregnskapet ................................................ 55 Regnskapsskjema 1a og 1b ................................ 56 Investeringsregnskapet....................................... 57 Regnskapsskjema 2a og 2b ................................ 58 Balanse .............................................................. 58 Noter ................................................................. 60 Regnskap Halden Havn ..................................... 72 Økonomisk oversikt - drift .......................... 74 4 av 76 5 av 76 Rådmannens innledning Det er stor og økende etterspørsel etter kommunale tjenester i Halden. Det ytes gode tjenester, og på flere områder er Halden kommune i faglig front nasjonalt sett. I løpet av året ble det opprettet nye avdelinger i kommunens barnehager, elevtallet økte, helsesektoren har gjennomført første året med samhandlingsreformen og tatt i mot nye brukere både i hjemmebaserte tjenester og institusjoner. Varer og tjenester kommunen kjøper inn økte i pris. Lønninger og faste tillegg økte. Samtidig steg ikke kommunens utgifter med mer enn 3,4 % sammenlignet med 2011. Det betyr at tjenestene ytes i samme, og til dels også økt omfang, og at effektiviteten i den kommunale tjenesteproduksjonen dermed har økt. Halden kommune hadde et merforbruk i 2011 på 143 millioner kroner og hadde et uforsvarlig høyt aktivitetsnivå ved inngangen til 2012 i forhold til inntektsnivået. Driftsutgiftene hadde vært høyere enn driftsinntektene helt siden 2007. Uten reserver var kommunens økonomi langt unna balanse. Det var derfor stor oppmerksomhet på å få kontroll på utgiftssiden i hele 2012. I perioden fra 2007 til 2011 steg utgiftene i gjennomsnitt med 9,4 % pr år, varierende fra 6,4 % (2007) og opp til 14,3 % (2009). illustrasjonen. I de årene der tallene er negative har kommunens handlingsrom blitt redusert ved at økningen i utgifter har vært større enn økningen i inntekter. Motsatt har handlingsrommet økt i de årene der tallene er positive. Kommunens økonomiske situasjon er fortsatt dramatisk. Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et merforbruk på 71 millioner kroner. Arbeidet med å bremse veksten i utgifter må fortsette i 2013. Ved å ha fokus på kontinuerlig forbedring og effektivisering av driften vil det være mulig å opprettholde den samme marginen mellom vekst i inntekter og vekst i utgifter i 2013. Dette vil likevel ikke være nok til å gjenvinne økonomisk balanse. Det må gjennomføres reduksjonstiltak som får de løpende utgiftene ned på et forsvarlig nivå i forhold til løpende inntekter. Dette arbeidet vil fortsette både i 2013 og 2014. Det akkumulerte underskuddet på 214 millioner kroner skal dekkes inn over fire år. Det blir en svært krevende oppgave som vil kreve reduksjoner og endringer. Inntektsmessig var 2012 et godt år. Kommunen kan selv vedta gebyrer på enkelte områder, men hovedinntektene er knyttet til de statlige overføringene av skatt og rammetilskudd. Staten gjennomførte økninger i disse overføringene til kommunal sektor, og inntektene til Halden kommune økte med 7,9 % i forhold til 2011. Det skal likevel nevnes at det følger med overføring av nye oppgaver til kommunen knyttet til hele (og også utover) denne økningen. Sammenholdt med en vekst i utgiftene på 3,4 % gir dette likevel økt handlingsrom for kommunen Halden kommune yter rettighetsbaserte tjenester. Det vil si at brukerne har rettigheter som er nedfelt i og regulert av lover. Å omstille en organisasjon som yter slike tjenester er krevende og tar tid. Omstillingen er i gang, det dokumenteres i regnskapet for 2012. Den sentrale utfordringen kommunen står overfor i 2013 er å ha rom til å fortsette arbeidet, og samtidig har tilstrekkelig likviditet til å betale regninger og lønn. Dette forholdet bekymrer rådmannen sterkt, og øker kravene til enda hurtigere omstilling. Rådmannen vil benytte anledningen til å takke ledere og medarbeidere i hele organisasjonen for innsatsen som ble lagt ned i 2012 for å skape endringen i utgiftsveksten. Økonomisk er Halden kommune nå inne på en ny kurs i forhold til tidligere år. Best vises dette gjennom økning av inntekter fratrukket økning av utgifter over tid, jfr. 2012 var et svært krevende år for alle ledere og medarbeidere. Mange var frustrerte og opplevde det svært utfordrende å balansere det faglig forsvarlige opp mot den stramme økonomien. De nærmeste årene blir minst like krevende. Tjenestene er under press. Det er imidlertid lys i enden av tunellen; klarer kommunens ledere og 6 av 76 medarbeidere sammen med de politisk tillitsvalgte å fortsette omstillingsarbeidet og gjennomføre nødvendige reduksjonstiltak vil kommunen på sikt komme i økonomisk balanse og igjen ha ønsket handlingsrom til videre utvikling og gode rammer for tjenester til innbyggerne. Gudrun H. Grindaker rådmann 7 av 76 Utviklingstrekk. Kommunebilde for NAV Halden. Halden vedtok i 2010 sin første overordnede plan for samfunnsutviklingen av Haldensamfunnet. I 2011 ble kommuneplanens arealdel revidert. For det overordnede plannivået var det varslet at ny økonomiplan skulle foreligge i 2012. Dette ble utsatt i forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi. Marked/Bakgrunnsteppe (Kilde SSB) 2011* Veksten i befolkningen de siste 4 årene i Halden er om lag 1.1 %. Ved årets utgang bodde 29880 personer i Halden. Befolkningsveksten kommer fra nettoinnflytting til kommunen. Veksten vil være en utfordring for Halden samfunnet. Både med tanke på tilrettelegging av nye boligarealer og klargjøring av næringsarealer. Kapasitet på skoler og barnehager er god, men en må regne med at det må tilrettelegges for nye barnehager hvert år fremover i neste 4. årsperiode. Endring 29 220 29 880 1,1 % Befolkning 16 - 66 år* 19 564 19 731 0,8 % 220 200 10,0 % Eneforsørgere med små barn Eneforsørgere med store barn Innvandrere Sysselsatte i kommunen totalt Visjonen i kommuneplanen er: Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste stedet å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet 2012* Befolkning total* Primærnæringene 544 508 7,1 % 2 487 2 670 7,3 % 12 436 12 554 -0,9 % 222 228 -2,6 % Sekundærnæringene 3 481 3 592 -3,1 % Tertiærnæringene 3 992 4 256 -6,2 % Offentlig sektor og uoppgitt 4 741 4 478 5,9 % 7 760 7 791 0,3 % 10 159 10 230 0,6 % 4 324 4 465 3,2 % Utpendling fra kommunen 3 276 3 389 3,4 % Innpendling til kommunen 2 277 2 431 6,7 % Utd. på grunnskolenivå el. mindre Utd. på videregåendenivå el. Mer (kort) Utd. på videregåendenivå el. Mer (lang) Sysselsettingsgraden i kommunen fortsetter å falle i 2012. Den private sektoren er stor i Halden i forhold til sammenlignbare kommuner, men her skjer det samme utvikling som i fylket for øvrig. Offentlig sektor tar større andeler. Den offentlige sektoren fikk i 2010 en betydelig vekst ved etablering av Halden fengsel. Dette fortsatte inn i 2011 og 2012. Veksten i Halden kommune er lav, helseforetaket er stor årsak til at veksten er høy. Jevnere fordeling mellom privat og offentlig sektor er med på å stabilisere arbeidsmarkedet og vi får mindre svingninger i arbeidsmarkedet ved konjunktursvingninger. Pendlerstrømmen i 2012 ble endret for første gang på mange år. Vi fikk en nedgang i nettopendlingen ved at antallet innpendlere til Halden økte mer enn utpendlingen. Pendelstrømmen til Sverige holdt seg stabil, men man må regne med at dette blir endret i 2013 da store utvidelser på Nordby vil medføre flere arbeidsplasser, og da vet vi erfaringsmessig at pendlingen over grensen øker. 8 av 76 Halden - flyttestrømmer ( siste 5 år - gj.snitt per år) ant pers Utflytting Innflytting Nettoflytting Aremark 41 47 6 Nedre Glommaregionen 202 239 36 Mosseregionen 48 37 -11 Indre Østfold regionen 70 82 12 Akershus 64 95 32 Oslo 150 135 -15 Resten av landet 235 339 104 Utlandet 161 228 67 Totalt 971 1201 230 Innflyttingen er hovedårsaken til at befolkningstallet i Halden øker. Halden får sin naturlige andel av den veksten som ligger i randsonen rundt Oslo. Nærhet til Sverige og gode bo og levevilkår er positive faktorer som underbygger dette. Ved utgangen av 2012 var arbeidsledighetenfor helt ledige i Halden 2.8 % av arbeidsstyrken. Dette er likt med nivået ved utgangen av 2011. Det har vært små variasjoner i løpet av 2012. Ledigheten gikk minst ned i den kvinnelige befolkningen. Tar en med antall på sysselsettingstiltak blir den totale ledigheten 4.0 % mot 3.7 % ved utgangen av 2010. Halden er nå den av byene i Østfold som har lavest ledighet. Over 85 % av innbyggerne i Halden bor innenfor det som betegnes som tettstedsgrensen. Tar en med lokalsentrene bor over 93% innenfor denne. Hovedutviklingen skjer i hovedsak innenfor disse områdene. Halden har store utmarksområder og produksjonsområder for landbruk. Ingen tiltak for utbygging i løpet av året har påvirket dette. 9 av 76 Samfunn Kommuneplanarbeidet. Halden vedtok sin første samfunnsplan november 2010. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt juni 2011. Kommunestyret vedtok desember 2012 økonomiplan for 2013 – 2016. I løpet av 2012 ble det utarbeidet og vedtatt kommunal planstrategi for perioden 2012 – 2015. Denne sammen med samfunnsdelen, arealdelen og økonomiplanen utgjør kommunens overordnede planverk. Det ble vedtatt oppstart av kommunedelplan for sentrumsområdet. Denne skal skal stå ferdig i 2013. Miljø Etter at Halden fikk vedtatt ny kommunedelplan for areal, har kommunen minsket utbyggingspresset på kommunens utmarksarealer. I 2012 ble Haugbergfjellet naturreservat. Området er på totalt 2557 daa og ligger 4 km nordvest for Kornsjø. I 2012 har kommunen bidratt konstruktivt i planleggingen av flere mulige kraftledningstraseer gjennom Halden. Det er en viktig miljøsak å få minsket inngrepene så mye som mulig. Kommunen har valgt å redusere driften ved det kommunale deponiet på Rokke i påvente av en ny vurdering av sigevann-/ renseanlegget ved avfallsdeponiet. Anlegget ligger like ved Unnebergbekken som er en viktig gytebekk for sjøørret. Det er inngått ny leasing av biler til den hjemmebaserte tjenesten i kommunen. Det ble stilt strenge krav til utslipp ved avtaleinngåelse og tre av bilene var el-biler. Det ble etablert hurtigladestasjon for el-biler på Svinesundsparken. Kommunen har deltatt i luftovervåkningsnettverket sammen med Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Kommunens NOx-måler er nå utlånt til Fredrikstad, der det gjøres målinger på NOxutslipp fra i veitrafikk. Målingene har overføringsverdi til tilsvarende områder i Halden. Forurensing Arbeid knyttet opp mot EUs vanndirektiv i Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget, med mål om bedret vannkvalitet i vannforekomstene, er viktig for kommunen. Et viktig styringsdokument er lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, hvor det er fastsatt rensekrav til utslipp av avløpsvann. Gjennom lokalforskriften er alle mindre avløpsanlegg, som ikke oppfyller de fastsatte rensekravene, erklært ulovlige. I 2012 har oppryddingsarbeidet i hovedsak vært rettet mot avrenningsområdene; Ringdalsfjorden og Iddefjorden, nærmere bestemt nedbørfeltene til; Rørbekk/Svinesund, Unnebergbekken, Remmenbekken, Tista og Hov-området, Kirkebekken (Idd), Ystehedebekken, Fagerholt, Sannerød og Liholt. Totalt var det ved årets slutt utstedt nærmere 400 pålegg om oppgradering av mindre avløpsanlegg. Pålegg sendes til alle eiere av eiendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett og renseanlegg. Henvendelser og korrespondanse Utsendte pålegg i 2012 Vannforvaltningsmøter og planlegging Informasjonsmøter for anleggseiere som har fått pålegg Inngående brev Utgående brev Antall 288 20 3 Tiltak og tillatelser Separate kloakkutslipp, utslippstillatelser Ferdigstillelse av pålegg om oppgradering av mindre avløpsanlegg Rapporter, oppfølging oljeholdig utslipp: Andre forurensningssaker Telefonhenvendelser om utslipp, forurensning, avfall m.m E-posthenvendelser (miljø, avløp, forurensning, vannforvaltning) Prøvetaking – vannprøver fra bekker i kommunen – kjemi og biologiske prøver Antall 37 75 225 198 36 10 250 1100 90 4 privat bedrifter ble sertifisert gjennom miljøfyrtårn-ordningen i 2012. 10 av 76 Den planlagte utsettingen av passive prøvetakere for kartlegging av miljøgifter i overflatevann i sentrumsområdene er blitt forsinket, men etter planen skal den gjennomføres i løpet av våren 2013 med ekstern finansiering. (Tilskudd fra KLIF) edgravde oljetanker – forvaltning av disse Enheten har vært opptatt at det må drives en forsvarlig forvaltning av nedgravde oljetanker med volum under 3200 liter. De fleste av disse tankene ble gravd ned på 60 og 70 tallet og det er stor fare for lekkasje fra disse. Et utslipp kan få store konsekvenser, samt utløse store krav om erstatninger. For å forvalte dette på en forsvarlig måte bør det vedtas en lokal forskrift som gir kommunen et redskap for å håndtere dette, men så lagt har det ikke vært politisk vilje til å vedta en slik forskrift. Vannforvaltning Det er også i år gjennomført vannkjemiske og biologiske undersøkelser av vannkvaliteten i de viktigste bekkene i kommunen. Den vannkjemiske kartleggingen blir gjort ved analysering av vannprøver og krever gjentatte prøvetagninger for å få et pålitelig resultat. Kommunens sammenhengende måleserie basert på vannkjemi strekker seg tilbake til midten av 80tallet. Forskning viser at analyser av bunndyr og påvekstalger i bekker gir bedre indikasjon på tilstanden enn gjentatte målinger av vannkjemi. Kommunen vil derfor gå over til bruk av bunndyr og påvekstalger i sin overvåkning. Undersøkelsene gjøres hvert tredje år. Remmenbekken, Unnebergbekken og Asakbekken utmerker seg med meget dårlig vannkvalitet. Tilsyn mindre avløpsanlegg I løpet av året er det gjennomført en rekke tilsyn av mindre avløpsanlegg. Også dette året har det vist seg at kun 30 % av minirenseanleggene klarer utslippskravene. Leverandørene av minirenseanleggene jobber med å forbedre renseresultatene. Kommunen vil fortsatt holde frem med tilsyn også i 2013. Bekkeløp i Torpedalen Henvendelser og korrespondanse Gjennomførte antall tilsyn Antall analyserte vannprøver Utsendte brev Inngående brev Antall 119 94 151 63 Landbruk Kommunen er ansvarlig for lokal gjennomføring av nasjonal landbrukspolitikk. Rapportering og forvaltning av ulike støtteordninger skjer i nært samarbeid med statlige myndigheter, delvis med korte og ufravikelige tidsfrister. Enheten fordeler årlig nærmere 100 millioner i form av tilskudd, stipend, refusjon, innvesteringslån, støtte, skogfond osv. Med midlene følger krav til oppfølging og kontroll, samt rapportering inn til statlig myndighet. Tiltak Gjødslingsplaner for enkeltbruk Produksjonstilskudd – husdyr Produksjonstilskudd - planteproduksjon Avløserordningen (sykdom, ferie osv.) Lovsaker (jordlov, skoglov, konsesjonslov, odelslov) Antall 19 80 206 76 22 11 av 76 Saker til Vilt- og innlandsfiskenemnda Bygdeutviklingsmidler (BU-saker) Skogfond - utbetaling Regionalt miljøprogram Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Nybygging/opprusting av skogsveier 25 26 202 172 10 4 I forlengelsen av arbeidet med landbruksplan er det utarbeidet en handlingsplan landbruk, som ble endelig vedtatt høsten 2012. Det er avholdt to møter med organisasjonene i næringa. I 2010 ble forskrift om utvalgte naturtyper vedtatt. I Halden har vi naturtypene «slåttemark» og «hule eiker» som vi må ta spesielt hensyn til. I løpet av våren/sommeren 2012 har kommunen registrert nærmere 1000 eiketrær med en omkrets >2m. Prosjektet er finansiert ved midler fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og skal ferdigstilles/legges inn i DN sin Naturbase i løpet av 2013. Eik i Rødsparken Rettingene på kartgrunnlaget for over 700 landbrukseiendommer er nå lagt inn digitalt og Skog og landskap har ansvaret for oppdatering av gårdskartdatabasen. Skogselskapet. Prosjektet er finansieres eksternt, gjennom BU-midler mm. Høsten 2012 utvalgte tiurleiker på Idd registret – noen gamle ble tatt ut og nye lagt inn. I 2013 står flere leiker på Idd for tur. Registreringene legges inn i DN sin Naturbase. Vedlikehold av bygningsmassen på Ulveholtet fortsatte i 2012. Lokale ildsjeler med Erling Fosser i spissen har malt hovedhytta og frisket opp merkingen av turstiene i området. Fosserkoia og hytta ved kvartsbruddet er åpne for fri benyttelse av turgåere i området. Hyttene i hovedtunet er det også muligheter til å låne ved henvendelse til landbrukskontoret. æring Næringsavdelingen var i 2012 en enhet i rådmannens stab. Avdelingen besto av 2,6 årsverk hvor av 2 årsverk var knyttet til prosjektlederoppgaver for prosjektet Allsang på Grensen. Næringsavdelingen er sekretariat for Halden Næringsråd og rådets styre, samt rådmannens representant i hovedutvalg for næringsutvikling opprettet etter kommunevalget høsten 2011. Videre møter næringssjefen (60%stilling) som observatør i Halden Turist og Halden Industriforening. Avdelingen er sekretariat (prosjekteier) for en regional utviklingsavtale mellom Halden kommune og Østfold fylkeskommune: Fredriksten festning, samt deltar i styrings- og arbeidsgrupper for to Interregprosjekter: Grenseløst industrisamarbeid og Grensehinder for næringslivet. Etter reetablering av Næringspolitisk utvalg (NPU) i 2010 var avdelingen saksforbereder og sekretariat for dette utvalget. Utvalget ble erstattet av hovedutvalg for næringsutvikling. Ny/revidert Strategisk næringsplan ble utarbeidet i 2011/2012 og er basis for næringsavdelingens arbeids- og ansvarsområde. • • • • • Det blir fortløpende gitt veiledning/ informasjon til næringa. Interesserte skogeiere får oppfølging gjennom skogkulturprosjektet, i regi av • • Hovedarbeidsområder: Iverksette og følge opp næringspolitiske tiltak som fattes av kommunens politiske organer. Kommunens hovedkontakt overfor næringslivet. Kontakt for næringslivet i forbindelse med etablering, lokalisering, virkemiddelapparat og næringspolitisk planlegging. Arbeid med og ansvar for oppfølging av strategisk næringsplan Prosjektansvarlig for næringspolitiske utviklingsprosjekter. Sekretariat for kommunens næringspolitiske arbeid. 12 av 76 Transport Det er ikke foretatt større investeringer på riks og fylkesveier i Halden i løpet av 2012. Halden kommune ferdigstilte ny bru nedstrøms over Tista i 2011 som siste store veiprosjekt. Veitrafikken på de største hovedveiene øker og Rv 22 inn mot Halden er i ferd med å nå en årsdøgnstrafikk som utløser behovet for avlastingsvei eller flere kjørebaner. Trafikken over Svinesundsforbindelsen økt med 8.7 % og over 80 % av all godstransport på vei til og fra Norge, går over denne forbindelsen, og denne øker mer enn trafikkveksten. ¼ av trafikken går over gammel bro. Det har ikke vært store endringer innen den lokale kollektivtrafikken. Trafikkveksten på kollektivtrafikken på jernbane og ekspressbusser til og fra Halden fortsetter å øke. Det er nå timesavganger både for buss og tog inn mot Oslo store deler av døgnet hele uka igjennom. SLT Kultur, idrett og mangfold fikk tillagt seg Slt funksjonen juli 2012. Gjennom siste halvår 2012 har Slt arbeidet vært på vent ifht avklaringer med Halden politi. Slt har opprettholdt møtene med skole, barnevern, kultur og politi gjennom SSPK. Arbeidet med å reetablere Slt er i gang i 2013. 13 av 76 Undervisning og oppvekst Brukergrupper Brukergrupper: Barn i kommunale barnehager (antall) Barn i private barnehager (antall) Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (antall) Elever i grunnskolen (1. 10. trinn) (antall) 2009: 2010: 348 348 1021 1064 36 2011: 356 1115 29 35 37 3544 3 554 3 559 3 524 Elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen (%) 7,6 9,5 9,7 10,2 Andel elever som får morsmålsopplæring (%) 0,8 1,0 0,5 0,1 8,1 9,4 8,9 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass (%) 60,3 61,5 56,5 9,3 56,3 Mål i 2012: Barnehage Full barnehagedekning. Barn i målgruppen er gitt tilbud i henhold til målsetting. Forsterket tilbud grunnskole (Tistedal skole, Strupe u. skole) Leksehjelp Tilbud til multifunksjons hemmede elever i grunnskolen. Elever i grunnskolen er gitt tilbud i henhold til målsetting. Innføre gratis leksehjelp til elever på 1. – 4. trinn Skolefritidsordning (SFO) Frivillig tilbud til elever på 1. til 4. trinn. Det skal i planperioden 2012 – 2015 utarbeides nye felles kommunale vedtekter for SFO i Halden kommune. Særskilt tilsynsordning (STO) Tilbud til elever på ungdomstrinnet med behov for tilsyn før og etter skoletid. Skole – og miljøsenter Alternativt skoletilbud elver på ungdomstrinnet. Tilbud til voksne over opplæringspliktig alder, som trenger grunnskoleopplæring . Voksne som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. 1.Ivareta krav om forsvarlig saksbehandling vedrørende utredning og vurdering av individuelle opplæringsrettigheter hjemlet i Ble innført i august 2010. Ca. 50 % av elevgruppen benytter seg av tilbudet. Det ble i 2008 utarbeidet kommunale vedtekter for SFO i kommunen. SFO drives i henhold til vedtatte vedtekter. Vedtektene ble revidert i 2010. Tiltaket drives i samarbeid mellom kommunalavdelinge ne helse/omsorg og undervisning/oppvek st. Tiltaket drives i henhold til intensjonene. Grunnskoleop plæring til voksne (§4A1) Spesialundervi sning til voksne (§4A-2) Tjenester til barn og unge Tjeneste: Tilbud til multifunksjons hemmede barn i under skolepliktig alder. Grunnskoleopplæring i henhold til lover, forskrifter og lokalt vedtatte retningslinjer. 2012: 370 1075 Andel elever som får særskilt norskopplæring (%) Forsterket tilbud barnehage (Brekkerød barnehage) Grunnskole Målvurdering 2012: Kommunen har i løpet av 2012 oppnådd målet om full barnehagedekning, men har mange på venteliste uten rett til plass. Pedagogisk – psykologisk tjeneste 1. 2. Det er pr. 01.01.2013 ikke ventelister hos PPT. Dette har vært prioritert siden høsten 2010. PPT skal 14 av 76 Opplæringsloven. 2. Være en bidragsyter i utvikling av gode tiltak i barnehager og skoler. Spre gode erfaringer/ tiltak. fortsatt ha fokus på veiledning og prioritere systemrettet arbeid i skoler og barnehager for å redusere behovet for spesialundervis ning. Kvalitetsindikatorer 1. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen (mobbing) Indikator Elevundersøkelsen (7. trinn) mobbing 2010 1,4 2011 1,5 2012 1,4 Nasjonale prøver (5. trinn) – lesing Andel elever på nivå 2 og 3. 70,9 70,0 74,3 Nasjonale prøver (8. trinn) - lesing Andel elever på nivå 3,4 og 5. 64,6 66,7 69,1 Nasjonale prøver (5. trinn) – regning Andel elever på nivå 2 og 3. 65,8 59,2 67,2 Nasjonale prøver (8. trinn) - regning Andel elever på nivå 3,4 og 5. 64,6 Nasjonale prøver (5. trinn) – engelsk Andel elever på nivå 2 og 3. 73,8 71,5 65,4 66,9 i.gjf. Mål: Mobbing og vold skal ikke forekomme i skolen. 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 95 % av elevene skal oppfylle enten nivå 3, nivå 4 eller nivå 5 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 95 % av elevene skal oppfylle enten nivå 3, nivå 4 eller nivå 5 Sikre en positiv utvikling over tid. Nasjonale prøver (8. trinn) - engelsk Andel elever på nivå 3,4 og 5. 60,8 65,7 59,1 Sikre en positiv utvikling over tid. Kommentar: Halden kommune har gjennom Læring og utvikling – Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden 2012 – 2020 nedfelt mål for fokusområdene lesing, regning, sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter. Resultatene i lesing beveger seg forsiktig i positiv retning, da særlig på 8. trinn. I regning ser vi en fremgang fra 2011 på 5. trinn, men lite utvikling på 8. trinn. Engelsk på 8.trinn viser en negativ utvikling over år som det må arbeides for å snu. Det arbeides systematisk med lesing i kommunen. Det er ansatt en leseveileder, samt tatt i bruk felles verktøy for leseopplæring (LeseLOS). I 2012 er arbeidet med regning intensivert, bl.a støttet opp av egen regneveileder. I tillegg skal alle kommunens skoler nå benytte verktøyet LOV (Læring og vurdering), som skal bidra til økt kvalitet og struktur i elevenes undervisning. Kommunen har et godt System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler med et innarbeidet årshjul for gjennomføring av organisasjons- og ståstedsanalyser, i tillegg til rutiner for for- og etterarbeid i forbindelse med de nasjonale prøvene. Skolelederne gjennomfører systematisk skolevandring, som et viktig ledd i det lokale kvalitetsvurderingsarbeidet i grunnskolen. 2. Grunnskolepoeng 200708 37,8 200809 38,3 2009- 201010 11 38,1 38,4 201112 38,0 Snitt Østfold 38,4 38,5 38,4 39,0 39,1 Snitt Nasjonalt 39,7 39,5 39,9 39,9 40,0 Snitt Halden Grunnskolepoeng kan ses som et samlemål for alle elevenes karakterer i fag ved avslutningen av grunnskolens 10. trinn. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres alle tallkarakterene i 15 av 76 fagene (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Elever med færre enn åtte karakterer totalt er ikke med i analysen av grunnskolepoeng. 3. Overgang fra grunnskole til videregående skole 2011 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Enhet : Prosent Halden kom. Kommune gruppe 13 Østfold fylke Nasjonalt 2009 97,5 96,7 96,7 96,8 2010 98,2 96,5 95,1 96,6 2011 Kommentar: Halden kommune har høy andel elever i grunnskolen som går over i videregående opplæring. Dette er en utvikling som har vært stabil over flere år. Kommunen samarbeider med Halden videregående skole på flere områder (Utdanningsvalg, karriereveiledning). I tillegg har kommunen dyktige rådgivere i ungdomsskolen, som bidrar til en grundig forberedelse og søkeprosess for den enkelte elev. Målet er å sikre at elevene i grunnskolen begynner og fullfører videregående skole. I løpet av 2012 er tiltaket Ny GIV videreført i kommunens ungdomsskoler. Tiltaket retter seg mot et utvalg elever, som i løpet av våren på 10. trinn mottar intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter. Målet er å gi elevene et «løft» før start på videregående skole. 2008 2009 2010 2011 2012 26 38 25 0 0 august 41 56 55 0 0 Kommentar: I løpet av 2010 ble det satt et særskilt fokus på å redusere ventetid på behandling av saker hos PPtjenesten. Henvisningsrutinene, inklusive henvisningsskjemaene, ble revidert og endret i tråd med råd gitt i Utdanningsdirektoratets «Veileder til opplæringsloven. Spesialundervisning», og de ble iverksatt ved skolestart 2010/2011. Henvisningsrutinene innebærer større krav til dokumentasjon og evaluering av tilpasset opplæring til den enkelte elev i skolen. Når det gjelder barnehager, dokumentasjon og evaluering av hva de kan gjøre for at barnet i størst mulig grad skal kunne nyttiggjøre seg det generelle tilbudet der. Dette fikk den konsekvens at antall henvisninger til PPT, skoleåret 2010/2011, sank med ca 30 %. Tilmeldingen til PP-tjenesten har etter dette igjen økt noe. Når PPT likevel har greid å unngå venteliste og ivareta forvaltningslovens krav om forsvarlig saksbehandling uten ugrunnet opphold, skyldes det minimalt sykefravær blant de ansatte, fokus på egen tidsbruk, effektivisering, rutiner for å sikre enhetlighet i tjenestetilbudet, internevaluering og ikke minst et godt sosial-faglig arbeidsmiljø. 4. Ventelister – Pedagogisk - psykologisk tjeneste 1. januar Medio 16 av 76 Helse- og omsorg KOMMUNALAVDELINEGNS OVERODNEDE MÅLSETTING FOR DRIFTEN; Forhold i lokalsamfunnet: I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte klarer seg selv, holde seg frisk og unngå skader så langt som mulig. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse og kunne bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. Dette vil gi høyest mulig livskvalitet og opplevelse av mestring i hverdagen for den enkelte. Forhold i tjenesten I Halden skal helse og omsorgstjenestene være et enhetlig og samordnet tilbud til enkeltmennesker som har behov og rett til bistand. Tjenesten skal i størst mulig grad være rettet mot forebyggende og helsefremmende tiltak og kjennetegnes av sikkerhet, kontinuitet, god ressursutnyttelse, tilgjengelighet og rettferdig fordeling. Tjenestene skal være virkningsfulle og involvere brukerne og gi dem innflytelse. De overordnede målsettingene er en «ledestjerne» og i alle typer arbeid og prosesser forsøkes å legge til rette for at man jobber mot dette. Nedenfor nevnes mer konkrete målsettinger i 2012 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 og er en reform som strekker seg over tid og som vil øke i omfang. Medfinansieringsordningen som kommuner fikk ressurser til overført gjennom statsbudsjettet 2012, er et vesentlig økonomisk element i ordningen, som også har til formål å få kommuner til å prioritere forebygging, samt satse på øyeblikkelig hjelp/intermediære plasser. Kommunens målsetting i tilknytning til denne reformen har vært flere, som omtales under de enkelte områder. Overordnet målsetting har vært knyttet til a) økonomien i ordningen, Ressurser avsatt til formålet skal holdes, til tross for et lavere beløp enn det staten har overført til formålet. Måloppnåelse: Merutgifter i fht budsjett på kr 5 715 000. Bakgrunnen er flere innleggelser av Haldensere ved SØ enn antatt på budsjetttidspunktet og en for lav budsjettering av området. I 2012 mottok Halden kommune krav for «overliggere» ved SØ på til sammen kr 80 000, dvs 20 døgn. Dette er meget bra, og kan tilskrives et godt arbeide fra pasientkoordinator. b) God samhandlingen mellom de ulike avtalepartene Etablere og delta på arenaer som sikrer samhandlingen Partnerskapsmøtet er et forum som møter 2 ganger pr. år. Alle kommuner i Østfold er deltagere i dette fora. Administrativt samarbeidsutvalg er det operative samhandlingsforum mellom helseforetaket og kommunene. 5 kommunerepresentanter sitter i dette utvalget, deriblant Halden. Beslutninger i dette organet er bindende for kommunene. Måloppnåelse Disse fora ble opprettet i før samhandlingsreformen. De har brukt noe tid på å finne form. Fra kommunens side virker det som om SØ til tider «glemmer» likeverdigheten i samarbeidsavtalen. c) Koordinering av pasientflyten mellom nivåene. Opprette pasientkoordinator for å ivareta kommunikasjon med SØ og styre rett bruker til rett plass. Måloppnåelse: Pasientkoordinator var operativ fra mars 2012 og har spilt en meget viktig rolle. Ordningen er evaluert i desember/januar, og vil videreføres og forsterkes. 17 av 76 Ressurspool I budsjett 2012 var det en forutsetning å få etablert en velfungerende ressurspool med 72 årsverk, som skulle dekke alt fravær med inntil 3 mnd. varighet, estimer til 7 % fravær. En forutsetning var videre god kompetanse og stor fleksibilitet i forhold til arbeidssteder. Måloppnåelse: Antall årsverk i ressurspool er ved utgangen av 2012, er 43,87 årsverk. Kompetansesammensetning er 2,7 årsverk vernepleiere, 5,5 årsverk sykepleiere, 8,1 årsverk helsefagarbeidere 12,7 årsverk hjelpepleiere og 12,7 årsverk pleiemedhjelpere. Med vel 50% ansatt, et sykefravær på 10,5 % ( I helse og omsorg), og flere vakante stillinger som har vært nødvendig å dekke, har det ikke vært tilstrekkelig ressurser i ressurspool. Dette antas å være en hovedårsak til den negative omtalen som til tider har vært observert. Ressurspoolen har virket etter intensjonen, dvs. dens ansatte har dekt vakter so følge av sykefravær, og av avdelingene har tilfredsheten økt gradvis gjennom 2012. Flere viktige målsettinger har en økt mulighet til å nås som følge av ressurspool; i møte komme ønsker om høyere stillinger (14.3-øsnker), imøtekommelse av krav knyttet til arbeidsmiljølovens § 14.9, større fleksibilitet blant ansatte og frigjort tid til ledelse hos ledere. Med bakgrunn i dette er det viktig at ressurspooler tilpasses og videreutvikles. Innføring av elektronisk internkontroll system. Systemet HIKS har vært initiert av rådmannen, og en målsetting var at hvert nivå skulle ha sine rutiner, prosedyrer og styringsdokumenter lagt inn ved utgangen av 2012. Deretter skal systemet tilrettelegges for avviksmelding og avvikshåndtering. Måloppnåelse: Arbeidet med konvertering av rutiner og prosedyrer er igangsatt men ikke sluttført. Arbeidet fortsetter i 2013, hvor også prosess og rutiner knyttet til avviksregistrering og avviks håndtering iverksettes. Utarbeidelse av strategisk kompetanseplan Området har hatt en «negativ utvikling» i forhold til andel ufaglærte i sektoren. Kompleksiteten i sykdomsbilder øker, ikke minst på grunn av samhandlingsreformen, og av den grunn har vi tvert om bruk for økt kompetanse. For å snu utviklingen skal det i 2012 utarbeides strategisk kompetanseplan og en handlingsplan i forhold til denne. Måloppnåelse: Strategisk kompetanseplan er utarbeidet for Helse og omsorg, og ligger til grunn for utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Dette arbeidet gjøres gjennom et etablert forum, Kompetanseforum. Boligsosialt utviklingsprogram Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer formelt fram til 11.11.2014. Formålet med programmet er å sikre prosesser og tiltak i forhold til målgrupper som opplever boligsosiale utfordringer i Halden. Programmet er overordnet forankret hos rådmann/politiske vedtak og organiseres via styrings og programgruppe. I tillegg er målgruppene aktivt med i programmet via Brukerforum. I Aktivitetsplan for 2012 har hovedfokus i programarbeidet vært på følgende områder – aktiviteter: 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning. 3: Helhetlig organisering· Etablere prosjektet: ”En dør inn ” – FOR ALLE – innbyggere/tjenester 4: Kompetanse / bo – oppfølgingstjenester – miljø – prosjekt. 5: Finansiering – statelige ordninger – prosjekt «innovasjon i bolig og tjenester» 6: Investeringsplan/salg 2012 – 2015. Måloppnåelse – 2012: I hovedsak har vi nådd målene for de aktivitetene som var planlagt i 2012. Noe har vært noen forsinkelser, men ved årets slutt er det meste i rute. 18 av 76 Likeledes er vi fornøyd med at noen aktiviteter nå også er implementert i drift og vil være forankret og sikret videre prosesser der. Aktivitet 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling Nådd målene – sikrer nå prosesser via rådmannen planavdeling. Jfr. ellers PS sak. Aktivitet 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning Kartleggingsarbeidet er gjennomført og vi har god oversikt over behovene innen målgruppene. Bl.a. har vi nå en konkret oversikt på hvilke boligbehov som foreligger for gruppene rus/psykiatri og økonomiske vanskeligstilte. I tillegg har vi hatt en gjennomgang av utviklingen innen områdene eldre, demens og behov innen store barnefamilier. Halden kommune har derfor god oversikt over et samlet behov. I PS – er dette konkretisert inn i tiltak for perioden 2012 til 2014/16. Aktivitet 3: prosjektet. Helhetlig organisering· Etablere ”En dør inn ” – FOR ALLE – innbyggere/tjenester Prosjektet er i gang i tråd med planene og vil «påvirke virkeligheten» i løpet av 2013. Aktivitets 4: Kompetanse / bo – oppfølgingstjenester Prosjektet er i gang i tråd med planene og vil «påvirke virkeligheten» i løpet av 2013. Aktivitet 5: Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting. Et OU – prosjekt om utvidet bruk av startlån med tilpasset oppfølging i bolig. ( Presentert i 2012 som: Finansieringsordninger) Dette nettverksprosjektet er nå godt i gang og forprosjektet vil presentere en rapport i november 2013. Aktivitet 6: Investeringsplan/salg 2012 - 2015 Målet nådd – god plattform for å konkretisere boligformer for de mest krevende målgruppene i Halden Kommune. Nå er utfordringene å «få fram» de enkelte tiltakene til endelige prosesser. Det blir avgjørende for å nå hovedmålene i 2014/2016. Ressurskrevende brukere Målsetting Holde nøye kontroll med enkeltvedtak/ brukere innenfor helse- og omsorgstjenesten hvor lønnskostnader beløper seg til minst kr. 985.000. Sørge for oppfylling av kriteriedata for refusjonsordningen, så som enkeltvedtak på alle tjenester etter kommunal helse- og omsorgslov. Konsekvent bruk av utgiftsføring på prosjektnummer for alle tjenester knyttet til bruker som mottar ressurskrevende tjenester. Sørge for et oversiktlig regnskap som til enhver tid viser antall timer som ytes til den enkelte og timeprisen for tjenesten Målvurdering Kriteriedata endres hvert år, så det arbeides hvert år i hele helse-og omsorgstjenesten over en lang periode med å få fram nøyaktige data. Etter revisjonens kommentarer i fht regnskap 2011, har det vært arbeidet med forbedring og totaliteten i refusjonsarbeidet. Det er gitt positive tilbakemeldinger fra revisjonen på dette arbeidet. Til tross for dette vil det fokuseres ytterligere på å forbedre system og rutiner rundt dette i 2013, med den hensikt å økte refusjonsbeløpet ytterligere. Brukerperspektiv: Ivareta rettssikkerhet for bruker gjennom enkeltvedtak på alle tjenester etter kommunal helse og omsorgslov.Ivareta forutsigbarhet om hvilke tjenester som ytes og omfanget, samt klagerettighetene. Sørge for at forvaltningsloven følges slik at bruker kan få ivaretatt sine interesser på best mulig måte innenfor den økonomiske rammen som er avsatt. Brukergruppe Ressurskrevende brukere over 35.5 t Ressurskrevende brukere under 35,5 t Ressurskrevende brukere 2008 2009 2010 2011 43 2012 43 87 85 88 102 130 Tjenester til barn og unge Familiens Hus Familiens hus innebærer en samlokalisering av PPT, spesialpedagogene, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og ressurssenter for barn og unge (Maurtua åpen barnehage, forsterket 19 av 76 helsestasjon, kommunepsykolog og miljøkontaktene i skolen). Målet er et mer helhetlig og effektivt tjenestetilbud for barn, unge og familier i Halden. Helsesøstertjenesten Målsetting. Videreføre et stabilt og godt tilbud for innbyggere i Halden. Håndtere avvik som måtte oppstå innenfor tjenesten. Heller ikke i 2012 ble de ulike tjenestene som inngår i Familiens Hus samordnet i felles hus. Det har imidlertid vært mye aktivitet rundt ferdigstillelse av Os Alle 3 og innflytting vil skje Februar-April 2013. Målvurdering: Ingen endringer er foretatt og tilbudet har vært stabilt, forutsigbart og godt. En målsetting utover det å drive de respektive tilbud, har vært å forberede en systematisk samhandling. Det har vært avholdt 4 samlinger mellom aktører i dette henseende. Helsesøstertjenesten Helseundersøkelser av barn under skolealder Barneverntjenesten Målsetting Tjenesten skal redusere fristoverskridelsene i undersøkelsessaker og overholde kravet om tiltaksog omsorgsplaner for alle barn med tiltak gjennom barnevernet. Dette skal skje uten at det går ut over kvaliteten i barnevern-arbeidet Målvurdering Antall bekymringsmeldinger viser i forhold til 2012 en nedgang på 21. Antallet barn plassert utenfor hjemmet har økt betydelig de siste to årene, tiltak som er ressurskrevende både bemanningsmessig og økonomisk. Dette betyr at den samlede innsatsen øker og ressursforbruket er høyere. Halden Kommune hadde fristoverskridelser i 22,41 % av sakene i første halvår 2012. I annet halvår 19,42%. Barnevern Hjelpetiltak i hjemmet Hjelpetiltak i institusjon og fosterhjem Barn under omsorg i fosterhjem Barn under omsorg i institusjon Andel us, som fører til tiltak, prosent Nye meldinger Nye undersøkelser 2008 135 2010 213 2011 209 2012 219 18 35 52 34 44 49 49 59 6 2 4 4 38 50 31 38 207 184 241 208 268 237 247 213 Ekstrakonsultasjoner på helsestasjonen Skolestartkonsultasjon Konsultasjoner i skolehelsetjenesten helsesøster Telefonhenvendelse til helsesøster Helsestasjon for ungdom, antall henvendelser Svangerskapskontroll, antall ny-gravide Konsultasjoner totalt hos jordmor 2009 3069 2010 4263 753 330 958 2011 Lege 1297 Helsesøster 3481 738 639 Lege 324 Helsesøster 339 3236 532 571 903 802 2012 130 864 Ressurssenter for barn og unge Tjenesten har fokus på tidlig intervensjon og tilrettelegging av lavterskeltilbud for utsatte barn, unge og deres familier. Tjenesten består av forsterket helsestasjon, Maurtua åpen barnehage, kommunepsykolog og ressursteam barn/unge Målsetting. Tidligst mulig intervensjon for familier i målgruppen. Målvurdering. Ny henvisningsprosedyre er utarbeidet og implementert i Forsterket helsestasjon. X nye familier er innskrevet i Forsterket helsestasjon i 20 av 76 2012. Ressursteam barn/unge tilbyr ART (aggression replacement therapy) grupper på skolene etter behov. Familiesenteret Forsterket helsestasjon, antall henvendelser familie/barn Gjennomsnittlig antall barn i Maurtua pr dag. 2009 2010 2011 76 fam/ 119 barn 81 fam/ 132 barn 89 fam ./143 barn 2012 Hjemmesykepleie, ambulerende Antall brukere Brukerstyrt personlig assistent Antall brukere Dagsenter, antall brukere Matombringing ,antall brukere Trygghetsalarm, antall brukere Støttekontakt Omsorgslønn 17 Tjenester til eldre 1531 1541 1467 12 14 14 105 194 109 183 111 168 328 330 352 207 45 221 43 232 Sykehjemstjenester Hjemmebaserte tjenester Målsetting. Sørge for oppfylling av kriteriedata for refusjonsordningen, så som enkeltvedtak på alle tjenester etter sosialtjenestelov og kommunehelselov, Målsetting Målsetting innenfor tjenesten i 2012 er å etablere differensierte plasser, for effektivt å sikre logistikk, herunder utredningsplasser for demens ved Solheim senter.. Dette inkluderer alle sykehjemmene (og også omsorgsboligene) i kommunen. Redusere antall «Vedtakstimer» og «tiltakstimer» med 32 300 timer (tilsvarer 9,7 mkr.) Intermediæravdeling med 4 plasser skal åpnes høsten 2012. Målvurdering. Tjenesten har i forhold til vedtatt målsetting kunnet oppfylle brukernes behov for tjenester i samsvar med lovens bestemmelser og vedtatt standarder. Tjenestens innhold og omfang har fremkommet etter en individuell vurdering og i samråd med den enkelte bruker slik at kravet om brukermedvirkning er ivaretatt. Implementere Etikk-refleksjoner som en «daglig» hendelse i tjenesten. Antall timer er ikke redusert med 32 300, men økt med x xxx timer. Gjennomsnittlig antall timer pr bruker er imidlertid redusert. Nivået på 32 300 timer var satt uten en god nok forankring i faktiske forhold. Det har i en årrekke vært vanskelig å hente ut produksjonsdata fra systemer. Dette arbeidet er intensivert i 2012, men fremdeles er dette arbeidet problemfylt. Hjemmebaserte tjenester Praktisk bistand (hjemmehjelp) ant.brukere Praktisk bistand, opplæring antall brukere 2010 2011 2012 841 908 868 109 113 109 Målvurdering Enheten har i stor grad oppnådd sine målsettinger i forhold til å sikre rett pasient på rett plass. Utredningsplasser for demens ved Solheimsenter er ikke opprettet. Intermediære plasser (4) ble tatt i bruk 01.11.12. Plassene tar som følge av manglende kapasitet innenfor legetjenesten i institusjoner ikke i mot nye pasienter i perioden torsdag 1200 – mandag 0700. Dette vil tilstrebes å få åpnet for i 1. kvartal 2013. Helsehuset for Halden og Aremark ble offisielt åpnet 28.11.2012. Etikkrefleksjoner er innført innenfor institusjonstjenesten. 21 av 76 Aktivitetssenteret Ambulerende team Tilbud til personer med rusproblemer Dette arbeidet fikk også tildelt den nasjonale Etikk-prisen for 2012, utdelt av Helseminister Støre i samarbeid med KS. Sykehjemstjenester Ordinære sykehjemsplasser Demensplasser * Innrapporterte avvik Lukkede avvik Rehabilitering / utredning – plasser Antall liggedøgn- langtid Snitt liggedøgn- langtid Antall liggedøgn korttid utredn./behandling Snitt liggedøgn utredn./behandling Antall liggedøgn korttid rehab Snitt liggedøgn – rehab Antall liggedøgn korttidannet Snitt liggedøgn- annet 2011 160 70 132 127 150 54 115 2012 115 118 61 792 792 Behandlende tjenester 105 20 20 56 814 618 56 199 694 3 734 4 062 27 33 5 090 6 188 35 Legetjenestene Halden kommune har pr. 31.12.2012 25 fastlegehjemler fordelt på 26 fastleger. Ved utgangen av året var det ingen ledige plasser på fastlegenes lister. Nyopprettet fastlegehjemmel ble utlyst høsten 2012 og ansettelse var ventet i februar 2013. . Det er ansatt 2 nye sykehjemsleger, hvorav den siste begynner i mars 2013. 30 7 420 7 509 41 51 * Brudd i rapportering 2012 da man for 2012 tar regnet med det totale tilbudet Demensplasser i kommunen ( Solheim 46, Karrestad 15 Bergheim demensboliger 44,Iddebo demensbolig ) Rus- og psykiatritjenesten (ROP) Rus- og psykiatritjenesten omfatter psykiatriteamet, aktivitetssenteret, rusteamet, ambulerende team med egne boliger for unge pasienter med dobbeltdiagnose i Nedre Hola, Konglelundveiene boliger for pasienter med psykiske lidelser. Målsetting Stabile og gode tjenester til brukere. Målvurdering Implementering av ny organisasjonsmodell er gjennomført i 2011. Rus og psykiatritjenester (antall brukere) Psykiatrisk team 145 50 2010 2011 147 169 2012 211 Legevakten Tjenesten har deltatt i et prosjekt med elektronisk meldingsutveksling med sykehuset. Stadig flere elektroniske løsninger og system implementeres. Ved utgangen av 2012 er det fokus på e-Resept. Fengselshelsetjenesten Tjenesten er driftet siden mars 2010. Fokus har vært på å etablere kvalitative gode rutiner, prosedyrer og praksis. I 2011 ble rammene fra staten redusert i forhold til 2010, noe som medførte at en måtte redusere bemanning med ett sykepleierårsverk. Koordinerende fellestjeneste Koordinerende fellestjeneste har en overgripende funksjon og hovedansvar for å samordne kommunens helse- og omsorgstjenester i samarbeider med andre etater og eksterne tjenester med det for øye å sikre helhet og sammenheng i tilbudet til tjenestemottaker. Koordinerende fellestjeneste er Halden kommunes formelle koordinerende enhet iht. sentrale bestemmelser. Flg. nøkkelroller er av kommunalsjef lagt i koordinerende fellestjeneste; • Vedtaksansvarlig i alle enkeltvedtak bortsett fra barnevern • Individuell plan 22 av 76 • • • • • • • • • • Pasientkoordinator for Halden og Aremark Program/prosjektledelse for «Boligsosialt utviklingsprogram» Turnusplanlegging Samhandlingskontakt Sykehuset Østfold Systemansvarlig Gerica Systemansvarlig kvalitetssystem på nivå 2 Sekretærfunksjon for kommunalavdelingens arbeidsmiljøutvalg Kommunalavdelingens kvalitets- og kompetanseutvikling Kontaktperson Fylkesmannens Handlingsplan Kompetanseløftet 20092015 Kontakt Barne- og familiedirektorat – «Barne- og ungdomsmidler i større bysamfunn» Koordinerende fellestjeneste er kommunens boligkontor og Husbankens låne- og tilskuddsordninger saksbehandles her. Husbanken Startlån Innvilget Husbanken Boligtilskudd etablering/utbed ring Innvilget Husbankens bostøtte (lavest/høyest antall pr. måned) Innvilget 2010 2011 2012 154 77 55 45 22 1105 / 1155 1166 / 1259 23 1102 / 1169 23 av 76 Kommunalavdeling teknisk og kultur Enhet eiendom og havn, teknisk forvaltning og teknisk drift. Eiendomsforvaltningen Kjøp og salg av fast eiendom I 2012 ble det på boligfeltet Brekkerød I og II solgt 20 enebolig tomter for til sammen 10,2 mill kr. Det er videre solgt 4 eneboligtomt på kommunens tomtefelt på Isebakke for 1,1 mill kr, en tomt på Solheim for 310 000 kr, samt to industritomter i Halden Næringspark for ca 3,3 mill kr. I tillegg er det solgt 23 festetomter for til sammen 11 mill kr som et ledd i å redusere kommunens portefølje av festetomter. Bygningsmessig vedlikehold Vedlikeholdsprogrammet for 2012 måtte med grunnlag i innsparingstiltak reduseres vesentlig slik at det kun har vært de mest påkrevende tiltak i programmet som ble prioritert. Generelt har vi i 2012 hatt til rådighet ca kr 15 per kvm til vedlikehold av en eiendomsmasse på 120000 kvm. Retningsgivende for eiendomsbransjen når det gjelder bygningsmessig vedlikehold er normen 150 kr per kvm hvilket skulle tilsi en vedlikeholdsramme på 18 mill kr. Konsekvensene blir et akkumulert forfall over tid. energistyringssystemer er ut økende og medfører også økt tidsforbruk for vaktmesterne . Tilbakemelding fra brukerne som har andre behov i det daglige – særlig institusjoner og skoler - viser at det oppstår et gap mellom deres behov og tilgjengelige ressurser. En pekepinn på den utfordringen vi her står overfor kan illustreres med følgende eksempel hentet fra Norsk kommunalteknisk forening: Normal areal for en heltids vaktmester er ca 8000 kvm bygg. Våre vaktmestere har fra 11000 til 14000 kvm bygg og da sier det seg selv at denne tjenesten blir en knapphetsfaktor. Investeringsprosjekter bygg På bygge – og anleggssiden har det i 2012 vært igangsatt og gjennomført/pågående følgende investeringsprogram. Av større tiltak nevnes: - Hjortsberg skole nybygg - Prestebakkeskole nybygg - Enøk tiltak med vekt på å etablere lokale styringssystemer for effektstyring av energi. - Utskifting av PCB armaturer i skoler og for gatelys - Nødstrøm Halden sykehjem og Iddebo Havnevirksomheten Den offentlige trafikkhavna har hatt økt aktivitet i forbindelse med utskiping av kabel fra Nexans. Antall skipsanløp i 2012 var 420. Når det gjelder behov for ytterligere båtplasser for småbåtflåten, er det sett på ulike løsninger uten at det har resultert i konkrete prosjekter. Havnevesenet disponerer 433 båtplasser, av disse er 114 helårsplasser. Bygningsmessig drift I 2012 ble datasystemet Facilit driftsstyring benyttet for systematisering av periodisk kontroll av bygninger og tekniske installasjoner samt kommunikasjon med brukende enheter. Kravene til kompetanse for periodisk kontroll – særlig når det gjelder tekniske installasjoner som kjøle – og varmeanlegg, brannvarslingsanlegg og 24 av 76 Teknisk forvaltning Veier, gater, park og idrettsanlegg Vann og avløp Forvaltningssiden for vann og avløpsanlegg omfatter planlegging i hovedsak innenfor områdene: - handlingsplaner for ledningsnett, høydebasseng og renseanlegg for vann - handlingsplaner for ledningsnett og renseanlegg for avløp - spyleplaner - reservevannforsyning - beredskapsplaner og varslingssystemer - risikoanalyser av ledningsnett - kartverk for ledningsnett - industrikontroll herunder oljetanker, fettavskillere, industripåslipp og leveringsavtaler for vann - kvalitetssystemer og kvalitetskontroll på anleggene - handlingsplaner for sanering av gamle anlegg og nyanlegg - prosjektering av anlegg I 2012 ble det investert ytterligere kr. 5 mill. i reasfaltering. Dette har medført at forfallet i veistandarden har stoppet opp. Det som nå er viktig er å fortsette denne trenden, slik at vi på sikt kan oppnå en viss standardheving av asfaltdekket. Bygging av gang-/sykkelveier og fortau stanset helt opp i 2012, da midlene til disse formålene aldri ble frigjort. Arbeidet med gjennomføring av fartsgrense 30 km./time i våre boligområder pågår for fult. Det som nå står for dør er oppfølging med fartshindrende tiltak der det, etter måling, er nødvendig. Og det er grovt sett overalt der vi innfører 30 km. Drift og vedlikehold av våre parker og grøntområder har ligget på et minimum. Kun områdene i sentrum har vært prioritert. Vi har fått oppgradert deler av Busterudparken med uteserveringen og nye lekeapparater som de synlige elementene. Vi ser fram til en økning her, slik at vi kan klippe gress på lekeplasser og ballbaner rundt i boligområdene. Etter pålegg av fylkesmannen ble det i 2011 utarbeidet en egen saneringsplan for separering av gamle avløpsanlegg. Denne ble i 2012 erstattet av ny hovedplan for VA. Av våre idrettsanlegg er det kun Halden stadion som har et tilnærmet tilstrekkelig vedlikehold. På de øvrige anleggene er det kun gressklipping og søppelplukking som har vært gjennomført. Det ble i 2012 lagt ca 6000 meter avløpsrør og ca 5500 meter vannledning. Teknisk drift Planen strekker seg over perioden 2013-2016 og omfatter prosjekter for til sammen ca 501 mill kr. Planen er konsentrert om sanering av avløpsanlegget, bygging av nytt renseanlegg for avløp og på vannanlegget er arbeidet med ringledning og etablering av nytt rensetrinn med UV-lys prioritert. Vannforsyning til Prestebakkeområdet ble ferdig stillet i 2011. Planlegging av vannforsyning til Halden fengsel og Berg er videreført i 2011 og er nå påbegynnt. Når det gjelder sentrumsnære områder må planlegging for sanering her avvente anke til Norges Vassdrags- og elektrisitetstilsyn vedrørende eventuell løsning for fjernvarme. Dette arbeidet er planlagt igangsatt i 2016. Teknisk drift er utførelsesenheten for teknisk forvaltning og omfatter arbeidsområdene: - vedlikehold og drift av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg for vann og avløp - driftsovervåkning - sanering av vann og avløpsanlegg - vei – og gatevedlikehold - park – og idrettsanlegg Ved siden av ordinære drifts – og vedlikeholdsoppgaver på renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsnett, har fokuset blitt satt på saneringsgjennomføring. Teknisk drifts anleggsvirksomhet er begrenset til i hovedsak saneringsprosjekter hvor mannskapene har spesialkompetanse til å utføre slike oppgaver. For prosjektgjennomføring for øvrig blir ca 90 % satt ut på anbud i det private entreprenørmarkedet. 25 av 76 Når det gjelder driftsovervåkning er betydelige ressurser lagt ned for oppgradering av disse systemene. Et arbeid som vil bli videreført i 2012 og senere. Bedre driftsovervåkning økonomiserer hele nettet og renseanleggene slik at driftskostnadene særlig på energi kan senkes samtidig som en raskere kan finne brudd og unormale situasjoner i gjennomstrømningene. Vei – og gatevedlikehold samt vedlikehold av park- og idrettsanlegg lever med utfordringen små ressurser jfr tilsvarende for eiendomsmassen. År for år forringes tilstanden på disse områdene hvilket er dårlig økonomi i det lange løp. Plan byggesak og geodata Økonomi – drift. Enheten for plan byggesak og geodata har i 2012 et negativt avvik på driften. Årsaken til det er at det i budsjettet var lagt inn en stor post kalt «ufordelt inntektsøkning», som var umulig å nå. Lav bemanning, i forhold til budsjettet/i merparten av året, medvirket også til at ønsket resultat ikke kunne nås. Det ble vedtatt flere nyansettelser, i august måned, for å holde produksjonen og samtidig gjennomføre andre lovpålagte arbeidsoppgaver. Det ble ikke foretatt nyansettelser i 2012 og det ble således spart lønnsmidler. Enheten jobber innenfor selvkostkapitelet. Byggesaksseksjonen Seksjonen behandler byggesøknader etter Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Videre er det en viktig oppgave å veilede publikum og kvalifiserte aktører. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er også viktig, i den sammenheng. Ut over i 2012 reduseres bemanningen i byggesaksseksjonen, av flere årsaker. Planseksjonen Planseksjonen utarbeider reguleringsplaner og behandler eksterne og interne reguleringsforslag. Videre behandler de delingssaker og deltar i arbeidet med ny sentrumsplan. I arbeidet inngår også vurdering av miljø, byutforming og estetikk. Planseksjonen er lavt bemannet i forhold til arbeidsoppgavene. Geodata/oppmåling Seksjonen foretar oppmålingsforretninger, grensejusteringer og grensepåvisninger, tildeler adresser, framskaffer digitale kartdata for plan- og prosjekteringsarbeid, utarbeider megleroppgaver og føre matrikkelen. Videre utarbeider de situasjonskart og temakart, behandler seksjoneringssøknader av eiendommer, veiledning overfor publikum og andre. Måloppnåelse Ut i fra de disponible ressurser, er det grunn til å være fornøyd med måloppnåelsen, i enheten. Arbeidet og prioriteringen har vært sterkt fokusert på produktivitet av tjenester. Det at overordnede instanser og publikum har hatt urealistiske forventninger til enhetens produksjonskapasitet, har tidvis skapt misforståelser omkring prioriteringer og fremdriften i saker. Oppgaver og behov Enheten er fortsatt for knapt bemannet til å kunne dekke de løpende kravene for faglig innsats. Det gjelder kapasitet til oppgaver som tilsyn og oppfølging av ulovligheter. Videre er det også merkbart når det gjelder kapasitet til gjennomføring av egne planoppgaver og planprosjekter. Dette virker også negativt inn på nødvendig kompetanseutvikling. Produktiviteten er meget høy, i enheten, sett i forhold til de ressursene som finnes, De ansatte i enheten arbeider også med et dataverktøy som ikke fungerer optimalt effektivt samtidig som kommunens postrutiner heller ikke er tilpasset enhetens behov i saksbehandlingen. Antall byggesaker/søknader mottatt Utsendte ferdigattester/brukstillatell Behandlede søknader om tilkobling Plansaker fremmet for utvalget Dispensasjonsaker fremmet for utvalget Oppm.forr/måle- og matrikkelbrev Seksjoneringer Megleroppgaver 624 stk 281 stk 200 stk 31 stk 58 stk 292 stk 29 stk 600 stk 26 av 76 Matrikkeldata 500 stk Halden Brannvesen Brannlovens § 9: Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn § 5-2: innen 1. mars hvert år utarbeides en rapport over hvilke tiltak, herunder tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og kontroll med fyringsanlegg som er gjennomført det foregående år, samt om hvordan eiere/brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt med brannvernarbeidet. Rapporten skal inngå i kommunens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Med bakgrunn i ovennevnte lov og forskrift fremlegges årsrapporten for 2012 som sammen med Stortingsmelding 35 (2008-2009) danner grunnlaget for drift og gjennomføring av brannsikkerheten i kommunen. Brannvesenets oppgaver har de senere år blitt mer og mer rettet mot generell redningsinnsats. Generelt viser den samfunnsmessige trenden en nedgang i antall større branner og en økning i andre ulykker- og eller sammensatte hendelser hvor brannvesenet er den største leverandør i forhold til teknisk redningskompetanse og utstyr. I forhold til 2010 og 2011 har det vært en nedgang på de større boligbranner i Halden kommune. Det har imidlertid vært flere tilløp som har blitt håndtert i en tidlig fase slik at omfanget har blitt begrenset. Kompetanseheving er et høyt prioritert område i brannvesenet, men har ut i fra de tildelte økonomiske rammer ikke latt seg gjennomføre helt etter planen i 2012. Halden kommune er deltager i fase 0 for Nødnett hvilket har- og fortsatt er ressurskrevende. Det er mye fokus å hente ut erfaringer med bruk av Nødnett. Halden brannvesen med sine gode samarbeidspartner på andre siden Svenskegrensen er en god samarbeidspartner for Nasjonale myndigheter for å uthente slik erfaring. Det foregår et kontinuerlig samarbeid med Sykehuset Østfold- Ambulansetjenesten hvor det er inngått egen avtale hvor brannvesenet rykker ut til hjertestans og annen akutt sykdom dersom det ikke er ambulanser tilgjengelig i Halden. Brannsjefen er medlem i styret i Grenserådet, Interkommunalt utvalg for akutt forurensning(IUA) og fast medlem av politiets redningssentral (LRS). Avd. leder forbyggende / Stedforttredene brannsjef har vært deltagende i prosjekt med «Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Halden kommune» samt prosjektet «HIKS» (Halden kommune internkontroll system). Videre har avd. leder forebyggende / stedfortredende brannsjef vær og er en medspiller for Nasjonale myndigheter (DNK – DSB) for videreutvikling av Nødnetts funksjonalitet og bruk. Sykefraværet siste år har vært på ca 8,23 % hvorav ca 5,15 % av er relatert til langtidsfravær. Forebyggende arbeid har vært og er et fokusområde og det er gjennomført flere aksjoner og prosjekter rettet mot spesifikke satsningsområder. Som følge av en av inspektørene sluttet i forbyggende avdeling og at denne stillingen har vært vakant i hoveddelen av 2012 (jf. vedtak i Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak 8. feb 2012). har det ikke vært kapasitet til å gjennomføre 100 % tilsyn i særskilte brannobjekter i henhold til plan. Brannvesenet står ovenfor store utforminger i forhold til å øke kompetanse for større sammensatte hendelser samt økt samarbeid på kryss av faggrenser så vel som med andre brannog redningsvesen. Dette må være et økt fokusområde i fremtiden. Som innsparingsledd er vaktlagsstyrken redusert fra minimum 5 til minimum 4 mannskaper, jf vedtak i Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak 16. mai 2012. Vedtaket er basert på at kravet til kasernert støttestyrke (stigebil sjåfør) bortfaller ved en oppgradering av rømningsveier fra de borrettslag dette gjelder. Saken for slik oppgradering følges opp av teknisk forvalting. Beredskapsavdelingen: Brann i bygning Falsk alarm 2. 3. 4. Total 1. kvart kvart kvart kvart t al al al 2012 al 8 4 5 5 22 7 0 2 1 10 27 av 76 Unødig alarm Skogbrann Brann i gress/kratt Bilbrann Brann i campingvogn/telt Brann i fritidsbåt Pipebrann Annen brann Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Vannskade / oversvømmelse Akutt forurensning Drukning Annen assistanse Ambulanseoppdr ag Totalt 104 0 23 0 28 0 24 0 29 0 9 6 4 1 4 1 1 0 0 4 0 0 12 23 0 0 4 4 0 0 2 7 0 0 0 3 0 0 6 9 25 38 3 10 8 7 3 8 11 13 12 3 1 3 5 18 3 30 1 0 8 6 0 9 6 3 9 5 0 4 24 336 2 78 17 94 1 67 4 96 Andre oppdrag som avdelingen utfører: - Utkjøring av saksdokumenter til kommunestyre og utvalgsmedlemmer - Ettersyn, merking og kartlegging av brannkummer i kommunen. - Daglig flagging på Fredriksten Festning for Nasjonale festningsverk. - All flagging i byen ved offisielle flaggdager inkl. 1. og 17.mai. - Ettersyn og forvaltning av sivilforsvarslager - Julegater opp/ned takning samt lagring og vedlikehold. - Vektertjeneste og div. oppdrag for rådhuskvartalet. Ved tilsynene er A-objekter prioritert (dvs. bygg hvor det er størst fare for tap av mange liv ved brann). Tilsynene er i hovedsak gjennomført som system rettede. I tillegg er det gjort bruk av egenkontroll som tilsynsform. I tillegg er det utført 1 produkttilsyn. Enkelte tilsyn har medført at brannvesenet har måtte gi pålegg med tilhørende oppfølgning, samt iverksettelse av andre sanksjoner; herunder dagsbøter og stenging. Med en redusert i hoveddelen av 2012 i forbyggende avdeling må en si seg godt fornøyd med oppnådde mål. I tillegg har forebyggende avdeling utført følgende: Annen saksbehandling: → 50 meldinger om arrangementer dansegallaer, overnatting, turneringer etc. Bekymringsmeldinger: • 5 bekymringsmeldinger Aksjoner: Aksjon boligbrann med 332 besøkte boenheter. Begrenset «Stand» på Tista senter med utdeling av brannverninformasjon. Forebyggende avdeling: Brannvernuka med diverse utdeling av informasjon samt åpen dag. Forebyggende seksjon Annet: A n t a l l b r a n n s y n å r 2012 Type Total antall bygg Herav hvor komm. er objekt eier/bruker Antall Antall Antall Antall tilsyn tilsyn A170 92 53 objekt B60 38 2 objekt C10 1 1 objekt Sum 240 131 56 Undervisning ved 11 forskjellige institusjoner med brannvernopplæring av totalt 401 personer. Feier seksjon: Ut i fra registrerte oppdrag er følgende antall utførte feiinger og tilsyn med fyringsanlegg og skorsteiner utført: Feiing Det er varslet 4763 enheter i 2012 28 av 76 Tilsyn Det er varslet 1630 enheter hittil i 2012. Saksoppfølging Det har blitt utsendt tilsammen 178 pålegg etter tilsyn. Ut fra disse pålegg er det blitt sendt ut 63 fyringsforbud. Rettelser etter tilsyn og saksoppfølging Det har blitt rettet avvik på 75 enheter/eiendommer direkte etter tilsyn, før det har gått til pålegg. Det har blitt rettet avvik på 51 enheter/eiendommer etter pålegg har blitt utsendt. Det har blitt rettet avvik på 25 enheter/eiendommer etter fyringsforbud har blitt utsendt. Umiddelbart fyringsforbud Det har blitt utskrevet 24 umiddelbare fyringsforbud i 2012. Andre ting i 2012 Fresing av 8 skorsteiner. Feiing av 5 større ovner/villakjeler. .: Kultur og idrett Administrasjonen har i 2012 vært gjennom omfattende omorganisering. Fra 15. oktober er kulturkontoret kun bemannet med 1,5 stilling. Dette har fått konsekvenser for mulighetene til oppfølging av rutiner og saksbehandling i første rekke. Så langt det har latt seg gjøre har administrasjonen fulgt opp ansatte, brukere og samarbeidspartnere. Hele kulturområdet presenterte et lite overskudd i regnskapet for 2012. I tillegg til de administrative endringene har det blitt ny prosjektleder for Haldens historie (bokprosjektet). Det arbeidet er godt i gang. Det totale budsjettet for hele kulturområdet var i 2012 på ca. 43 millioner. Av disse gikk i overkant av 25 % til Den Norske Kirke, av de resterende over 15 % til DNBE, (som de største enkeltoverføringene). Ellers yter administrasjonen bidrag til Korpsene, Opera Østfold, Halden historiske samlinger, Kulturrådet, 17 mai arrangering og selvsagt mange organisasjoner og privatpersoner som bidrar til gode kulturopplevelser i Halden. (Det ble delt ut i overkant av kr.1.000.000,- i frie midler til kulturstøtte for den siste gruppen) Idrett Administrasjonen samarbeider tett med Halden Idrettsråd om tildeling av midler og treningstider. I tillegg administrerer Kulturkontoret spillemiddelsøknader i samarbeid med teknisk forvaltning. Samtidig ivaretar administrasjonen utbetaling av den kommunale andelen av spillemidlene. Kostrarapportering.(Sammenligning med andre kommuner) Halden kommune bruker ca 2,5 % av sitt totale budsjett på kultur. Sammenlignbare kommune i Østfold og landsgjennomsnittet ligger på ca. 4 %. Allikevel fordeles midlene ulikt. Det gjør at vi etter Kostratall bruker mer penger på idrett og kulturskole (pr. elev) enn de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Remmen Svømmehall: 29 av 76 Besøkstallet for 2011 er totalt 19 877 som er en nedgang på 1 %. Lokalene er nedslitte og har behov for rehabilitering. Det har vært flere møter mellom kommunen og Statsbygg i forhold til oppgradering. Det er god dialog med Halden svømmeklubb som bruker av anlegget utenfor åpningstid for publikum. Brygga kultursal: I 2012 hadde Brygga kultursal ca 20000 besøkende fordelt slik: 15500 egne arrangementer, 2000 fra Det Norske Blåseensemble, 2500 fra sommer- og julebordshow samt konferanser i regi av Thon Hotell. Til egne arrangementer hadde Brygga kultursal en omsetning på kr 3 400 000,-. Brygga kultursal har som mål å være en arena for alle kulturuttrykk og hele befolkningen. Allikevel må det koste penger for bruken av huset. Dette medfører at vi etter hvert får færre lokale brukere som heller legger sine arrangementer andre steder. I større grad en tidligere har Kultursalen vært nødt til å kommersialisere sin virksomhet. I overkant av 60 arrangementer har vært gjennomført. Halden Bibliotek. Bibliotektjenesten i Halden omfatter Hovedbiblioteket i sentrum, Halden fengselsbibliotek og Biblioteket på Gamle Prestebakke. Brukergruppe Barn, unge, voksen og eldre Mengde 2011 5229 har lånt materiale Mengder 2012 5152 har lånt materiale Kommentar Selv om antall låntagere har gått noe ned, har utlånstallene økt: barn +4167, voksne + 533 i forhold til 2011. Mediebudsjettet for 2012 ble kuttet med nesten ¾. Biblioteket har daglig ca 350 besøkende. Halden bibliotek fungerer som en møteplass, hvor flere oppholder seg i lengre tid av gangen. Biblioteket er også en plass for integrering av minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Ordføreren har hatt tre av sine «åpne spørretimer» i Halden bibliotek i 2012. Biblioteket har et godt samarbeid med Halden Frivilligsentral om oppsøkende bibliotekvirksomhet for brukere som ikke selv kan komme til biblioteket. Biblioteket bruker egne krefter og samarbeider gjennom hele året med andre aktører om arrangement og utstillinger både for barn og voksne. Halden bibliotek er tilgjengelig 24/7 gjennom sine webløsninger. I 2012 har vi hatt gjennomgang av bibliotekets samlinger med spesiell vekt på tilgjengelighet og synliggjøring. Deltagelse og aktiv bruk av merkevareprosjektet «B for Bibliotek», i regi av Østfold kulturutvikling/ Fylkesbiblioteket. Et prosjekt i form av felles kampanjer o.a. for de 18 kommunene i Østfolds folkebiblioteknettverk. Biblioteket bruker digitale tjenester, kommunikasjon på nett, selvbetjening via egen webside med informasjon. I markedsføring av tilbudene benytter biblioteket i tillegg Facebook, Twitter og blogg. De ansatte gir opplæring i bruk av PC og Internett, Web 2.0 teknologi m.m. Biblioteket tilbyr også nettbasert eksamen i samarbeid med private aktører på våre maskiner. Alle henvendelser fra kunder besvares samme dag eller innenfor 1 – 2 dager. Vi skaffer all litteratur som finnes tilgjengelig i biblioteknettverket til kundene, med utlevering lokalt. Materialet er tilgjengelig for reservering samme dag det kjøpes inn og er klargjort for utlån etter 1- 2 dager. Ansatte holder seg faglig oppdatert og har god søkekompetanse for informasjonssøk. Halden bibliotek har et utstrakt samarbeid med grunnskolesektoren, og arrangerer jevnlig «bokprat»for barnetrinnet. Tilrettelegging for det samme for ungdomstrinnet i 2013, er startet. Likeledes er Halden bibliotek en spennende møteplass for barnehager, og har hatt eventyrstund for småbarnsgrupper ukentlig i 40 år. Halden kulturskole: 30 av 76 Kulturskolen har undervisningstilbud i fagene sang, piano, gitar, kontrabass, fiolin, cello, drama, kulturverksted ( barn 3-7 år ) og tegne-male. I skoleåret 2012 / 2013 har kulturskolen 214 elever, og en ventelistene på 208. Det har vært gitt tilbud til elever fra videregående skole og voksne. Kulturskolen driver et utadrettet arbeid og samarbeider med flere institusjoner utenfor skolen. Lærerne ved skolen deltar i et 3-årig utviklingsprogram, KomØst, i regi av Norsk Kulturskoleråd, hvor samarbeidspartner er Halden Ballettskole. Andre samarbeidspartnere i 2012 har vært Den lokale kulturelle skolesekken, Eldreakademiet, Halden Ballettskole, Halden historiske samlinger, Berg og Halden menighet og Halden Turist. Avd. Barn og ungdom 2.0 Besøkstall for 2012 Tallene under er basert på periodene Vår: 1. januar – 21. juni Høst: 15. august – 20. desember 2.1 Domino Antall besøk i perioden: 5190 besøk 2.2 Rockehuset Antall besøk i perioden: 6480 besøk 2.3 Spill & Grill Antall besøk i perioden: 800 besøk 2.4 Døråpner(prosjekt) Antall besøk i perioden: 14 deltakere 2.5 Jentegruppe(Samarbeid med skole) Antall besøk i perioden: 4 deltakere 2.6 Turvirksomhet Antall besøk i perioden: på totalt tre turer 10 har deltatt 2.7 Besøk utenfor ordinær åpningstid Antall besøk i perioden: 150 har besøkt senteret utenfor åpningstid. 2.8 Totalt antall besøk Rockehuset og Domino – avdelings leders kommentar Totalt antall besøk for alle aktiviteter i 2013 er: 11.670 Besøkstallet for hele 2013 er stabilt godt.. Høst halvåret kan betegnes som særdeles godt. Med de høye besøkstallene krever det mye å se hvert enkeltindivid. Vi har vært i stand til å ivareta deltagerne på en god måte, men det er behov for nye lokaliteter for Domino og flere ansatte for å opprettholde tilbudenes faglig innhold. I tillegg har vi i snitt hatt 10 besøkende deltakere pr. uke utenfor ordinær åpningstid. Dette er ungdom som av ulike årsaker oppsøker oss for å få hjelp i alt fra en kritisk situasjon eller kun råd og veiledning. 3.1 Domino Tirsdag og fredag kl. 17:00 – 21:30 Onsdag og torsdag kl. 14:00 – 16:00 Det har vært høy grad av gjennomføring av planlagte og programfestede aktiviteter. Dette er både aktiviteter som er gjennomførte på huset og aktiviteter som er gjennomført eksternt. Café har vært driftet hver åpningsdag og er således et viktig møtepunkt for de fleste. Studio er godt besøkt og viktig for mange. De fleste brukere av studio er faste brukere, men det har også vært ungdom som har benyttet dette i skoletid og i andre sammenhenger. Det har vært jentegruppe fast hver mandag frem til sommeren. Denne i regi av miljøkontakt. Prosjektet Døråpner har vært aktiv hele året. Det har vært aktiviteter i digital medieproduksjon, hest og hestestell, design&håndverk, båt-restaurering. 31 av 76 Økonomi: Ut over ordinært budsjett har det vært søkt og innvilget midler fra Frifond (80 tusen), Sparebank1 - vi er der du er (23 tusen), Barne, likestilling og inkluderingsdepartementet (800 tusen). Totalt er det hentet inn eksterne midler gjennom Domino i 2012 på i overkant av 900 000,Prosjekter: Domino har tatt del i ungdommens kulturmønstring. Domino har tatt del i ungdomsfestivalen Spill&Grill. Domino har startet prosjektet Døråpner, hvor målet har vært å ta et tverrfaglig initiativ til å skape en bedre hverdag og en alternativ mestringsarena for enkelte skoleungdommer. Totalt 14 elever i ungdomsskolen har hatt et tilbud dette året. Flere elever har opplevd tiltaket som vellykket og viktig for seg. Domino har gått i gang med prosjektet Sportsbibliotek. Dette er en gratis utlånssentral for ungdom mellom 13-25 år som skal stimulere til økt fysisk aktivitet og mestring gjennom å nyttiggjøre seg av moderne sport og friluftsutstyr. Tiltaket starter tidlig i 2013, og da innkjøp har blitt forsinket grunnet politisk behandling av investering. Øvrig: Driften 2012 har båret preg av lav bemanning siden 01.04, noe som bant annet har ført til mindre grad av kontroll i krevende situasjoner, færre aktiviteter og stengt ved aktiviteter som har foregått utenfor egne lokaler, slutt på populære arrangementer i blackbox, mindre plass som følge av å stenge blackbox (for å ha bedre oversikt over egne lokaler), samt høyere slitasje på inventar og utstyr. Studio er en populær aktivitet og bør prioriteres i 2013. Rekrutteringen har vært god og flere begynner å gjøre seg bemerket og prioriterer stadig mer tid på dette. I løpet av neste år bør enkelte gjøre seg regionalt bemerket dersom dette arbeidet struktureres og følges opp i større grad. Caféen har utvidet menyen og stadig flere kjøper seg enkel mat og drikke til kostpris. I 2013 bør det prioriteres i servere sunnere mat og varmt måltid 1 ettermiddag i uken. Videreføring av gratis frukt bør opprettholdes. Tilbudet er gratis og er et lavterskeltilbud til alle i aldersgruppen åttende klasse til og med fylte 18 år. Deltagerne registrerer seg første gangen de besøker oss. Vi teller antall besøkende hver dag. Det er 5 pc-er i internettkafeen, et aktivitetsrom med bilijard og en playstation spillstasjon. Vi har Kafeen er som en sosial arene der de treffer venner og blir kjent med nye og ikke minst blir kjent med ansatte. Relasjonsbygging på denne aktiviteten er krevende, da det tar tid å etablere tillit. Mange av ungdommene kommer nødvendigvis ikke for å snakke med voksne, derfor er de voksne diskré i sin kontakt. Men samtidig ikke lengre unna at vi er der når de ønsker det. Miljøet består i hovedsak av ungdommer fra sentrumsområdet men også fra de øvrige deler av Halden. 3.2 Rockehuset Mandag, onsdag og torsdag kl. 17:00 - 21:00. Program: Vi har hatt aktiviteter hver mandag og disse har blitt gjennomført som planlagt. Aktiviteter på torsdager har utgått pga mangel på personalressurser. Konsertene har vært gjennomført som planlagt med et godt og variert program. Lokale band som får igang jungeltelegrafen er viktig for å få opp besøkstallet. Øvingslokaler: Spesielt drop-in rommet og hiphop-studio har vært ekstremt godt brukt. Øvingsrommene generelt har fungert fint og det er plass til 2 band til før det er fult på hele huset. 4.0 Arbeid rettet mot enkeltindivider og deres familier. De ansatte har fulgt opp flere enkeltsaker i løpet av året. Vi melder bekymring til barnevernet der det er behov og følger dette opp. I forkant pleier vi å 32 av 76 informere ungdommene, foreldre eller foresatte om dette, hvis det ikke er fare for liv eller helse. Det er varierende hjelp som gis, alt fra samtaler til assistanse i møte med det offentlige. Det kommer også ungdommer som opplever seg truet, krenket på en måte som krever umiddelbar oppfølging og handling fra enhetene. Slike saker kan være problematiske for de ansatte, som i utgangspunktet har en primæroppgave; tilrettelegge for gode forebyggende aktiviteter som hjelper mange fremfor hovedfokus på den enkelte. Mye av årsaken til at enkelt mennesker kommer til oss for å få hjelp, er fordi de vet at vi kan bidra. Ungdommer som allerede har fått hjelp, råder andre ungdommer til å be oss om hjelp, fordi vi etter sigende er ”til å stole på”. Vi ønsker å være tydelige på at vår rolle ikke skal være å saksbehandle, men å legge til rette for at de skal få riktig hjelp ved de ulike offentlige kontorene. 5.0 Staben Avdelingsleder: Stein Wilhelmsen 100% Ansatte Domino: Tommy Payne 100% stedligleder Linn Andersen 50% miljøarbeider Ansatte Rockehuset: Rockehuset: Fredrik Ahlsen 75% stedligleder • Foreldre og foresatte er selvsagt også viktige samarbeidspartnerne 7.0 Det private næringsliv og andre bidragsytere • .Barne- og likestillingsdepartementet (fordeles av Byrådsavdelingen for barn og utdanning) • Frifond • KoRUS Øst • Sparbank 1 Halden Kulturtilbud til mennesker med spesielle behov: Tirsdag- torsdagsgruppa, kafévirksomhet med 80 – 100 besøkende, BRA- bandet, treningstilbud i hall. Ungdommens kulturmønstring: UKM arrangeres i Brygga kultursal. I 2011 var det 31 innslag og nærmere 90 deltakere. Den lokale kulturelle skolesekken: Dette tiltaket gir kulturtilbudtilbud til alle elever i 5.klasse og 9.klasse i kommunen. Åpen idrettshall Porsnes: Dette er et tilbud der barn og unge kan benytte seg av hallen til uorganisert aktivitet. Halden Frivilligsentral Frivilligsentralen får sine overføringer gjennom kulturbudsjettet. I tillegg ivaretar kommunen administrative funksjoner. Samarbeidet fungerer meget godt, blant annet gjennomm «den kulturelle spaserstokken». Laurits Mosseby 25% assistent Henrik Næss Diesen 25% assistent. 6.0 Samarbeidspartner Enhetene har flere samarbeidspartnere som vi samarbeider i større eller mindre grad med. • Ungdomsskolene i Halden • Barneverntjenesten og Barne-, ungdomsog distrikt- psykiatrisktjeneste (BUP og DPS) • Halden Politistasjon er også en viktig samarbeidspartner • Utekontakt 6AV - Halden. Hovedfokuset i 2012 har vært flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader. De ansatte er i kontinuerlige endringsprosesser. Noe som innebærer at det foregår jevnlig intern opplæring. ”Helhetlige tjenester for brukere av AV-kontoret, uansett statlig eller kommunal tilhørighet”, har hatt et stort fokus for 2012”. KVP (kvalifiseringsprogrammet) et virkemiddel overfor langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp og hadde et antall på ca 50 i rapporteringsperioden. 33 av 76 De ansatte har arbeidet systematisk for at brukerne skal få «rett ytelse», det være seg sosialhjelp eller statlige ytelser. Første valget skal være jobb og aktivitet. Det er avholdt flere kurs for ulike brukergrupper, og det er formidlet arbeid og annen form for aktivitet. Det er knapt med personellressurser fra kommunal side. For å få bedre oppgaveflyt er det helt nødvendig å se på resursene samlet sett både på statlig og kommunalside. Et stort fokus i 2012 har vært vårt styringsverktøy som består av et målekort med statlige og kommunale indikatorer. Alle områder i Nav Halden er like viktige for å få løst både statlige og kommunale oppgaver. Dette gjenspeiles i partnerskapsavtalen mellom stat og kommune. NAV-kontorets hovedoppgaver i 2012 • • • • • • • • • • Arbeid Først Få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov Økonomisk råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp Tiltaksarbeid Tjenester til flyktninger, herunder bosetting Midlertidige boliger Arbeidsrettet brukeroppfølging Kvalitet Hva gjøres for å sikre kvaliteten Behovsvurdering Alle brukerne som melder seg på www.nav.no eller ved fremmøte på NAV Halden, gis en behovsvurdering i samarbeid med sin veileder. I denne prosessen har vi stort fokus på å avdekke bistandsbehovet på bakgrunn av den enkeltes kompetanse (CV m.m) Det foretas systematiske jobbmatchinger i avklaringsmøtet. Arbeidsevnevurdering Alle veilederne har fått opplæring i arbeidsevnevurdering. Dette danner grunnlag for vurdering av hvilken aktivitet som skal og bør skje videre for den enkelte bruker. Flere brukere av økonomisk sosialhjelp har i 2012 fått en varig ytelse, eller kommet i arbeid eller aktivitet. Det er utarbeidet en standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som skal sikre helhetlig og god faglig kvalitet .Ikke minst skal det sikres en likebehandling i oppfølgingsarbeidet av den enkelte bruker. Status/ planer for arbeid med å bedre veiledningskompetansen på AV-Halden NAV Halden har vært så heldige å få være med i forskningsprosjektet HPMT (helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming). Vi startet opplæring på fem veiledere hvor av to fikk ekstra opplæring i veiledningskompetanse. Høsten 2012 har ytterligere seks nye veiledere gjennomgått opplæring i HPMT (helhetlig prosessuell metodisk tilnæring).Det er et mål om at hele virksomheten skal benytte metoden. I korte trekk handler det om å være forberedt i møte med bruker og bidra til å se muligheter. Brukergrupper ved NAV Halden Som tabellen under viser, er det en nedgang i driftsutgifter, det er også en nedgang i gjennomsnittlig stønadslengde. Det er interessant å se at det har skjedd en gradvis endring siden NAV kontoret ble etablert i Halden i 2009. Til tross for at antall brukere, antall stønadsmåneder og utbetaling pr brukere er redusert , viser regnskapstallene for 2012 et merforbruk på 4 mill ihht det budsjetterte. Kommunaldelen av NAV Halden arbeider ihht Lov om sosiale tjenester i NAV som er pliktmessige ytelser. Det samme med KVP (kvalifiseringsprogrammet). Det er slik at avviket kan sees i sammenheng med med utgifter til KVP. Kommunen er til delt 9 mill i rammetilskudd, mens NAV Halden har i sitt budsjett 5 mill. Netto driftsutgifter sos.tj pr. innbygger Gjennomsnittligstønadslengde i mnd. Sosialhjelpsmottagere med stønad i 6 måneder eller mer 2010 2440 2011 2312 2012 1798 5,3 5,0 4,9 460 421 402 34 av 76 NAV Halden sammenlignes som oftest med Moss, men det er svært aktuelt å se de 4 store Østfoldbyenes sammenligningstall. Som tabellen viser er det Halden som har reduksjon i antall sosialhjelpsmottagere i motsetning til de andre byene. har justert sine sosialhjelpssatser siden 2002, men det er viktig å se at det gis tilleggsytelser . Imidlertid kan man si at NAV Halden jobber svært systematisk med ungdom og økonomisk sosialhjelp forøvrig. Det er igangsatt flere kurs og tiltak på statlige midler. Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottagere 2010 Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere 2009-2012 0101 Halden Sosialhjelpsmottakere 0104 Moss Sosialhjelpsmottakere 0105 Sarpsborg Sosialhjelpsmottakere 0106 Fredrikstad Sosialhjelpsmottakere 2010 2011 2012 1 124 1 133 1090 1 189 1 101 1162 1 654 1 634 1638 2 129 2 100 2233 Som tallene fra SSB viser er både stønadsutbetaling og stønadslengde redusert. 2011 2012 0101 Halden Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 57 736 57 260 55896 0104 Moss Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 67 320 70 184 74673 0105 Sarpsborg Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 80 920 83 101 92390 0106 Fredrikstad Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 86 718 90 989 94201 Utbetaling pr stønadsmåned og stønadslengde 0101 Halden Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 0104 Moss Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 0105 Sarpsborg Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 0106 Fredrikstad Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 2009 2010 2011 7 483 8 051 8 145 2012 7 870 5,9 4,8 5,3 5,0 7 704 7 396 6 654 6 937 5,1 5,8 5,9 5,2 7 888 7 849 10 013 10 594 5,8 6,4 5,1 4,9 7 693 7 211 9 332 9 089 5,5 5,3 6,8 5,3 Bruttodriftsutgifter pr sosialhjelpsmottager er gradvis redusert siden 2009 da Nav kontoret ble etablert. Årsaken kan selvsagt være at Halden ikke Ungdom: Alle ungdommer under 20 år blir kanalisert via oppfølgingstjenesten i videregående skole. Der videregående opplæring er utelukket for inneværende skoleår, registrerer ungdommene seg som arbeidssøkere ved NAV og tilbys diverse kurs eller arbeidspraksis relativt raskt. Vi forsøker i all hovedsak å utsette oppstart av tiltak for denne gruppa inntil opptaket i videregående skole er endelig. Ungdomsprosjekt Prosjektets Tittel: ”Fotball som inkluderingsarena for minoritetsspråklige barn og unge og deres foreldre” 35 av 76 Prosjektet vil kunne gi både NAV og idrettsmiljøet verdifull kompetanse på hva fremmer og hindrer inkludering. NAVs oppgave blir å identifisere og rekruttere minoritetsspråklige barn og ungdom fra familier som er brukere av NAV og som har uttrykt ønske om bistand for å komme i kontakt med etablerte idrettsklubber. Det er i 2012 etablert 2 idrettsskoler . I tillegg er det etablert 1 dansegruppe for Somaliske jenter. Det er søkt midler fra Fylkesmannen til videreføring av prosjektet. 90barn fikk i 2012 tilbud om aktivitete 1 gang pr uke. KVP (Kvalifiseringsprogrammet ). 48 personer har deltatt i programmet i 2012. I rammetilskuddet fikk Halden kommune 9 mill til formålet, men kun 5 ble tildelt rammen til NAV. Av den grunn er KVP tallet også justert. KVP med tilhørende stønad, retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet er et tiltak som er forankret i Lov om sosiale tjenester i NAV. Flyktninger Bosetting og introduksjonsprogram. 9 personer er i introduksjonsprogram pr. 31.12.12. Det er fremdeles en utfordring med å få fast jobb til personer som har avsluttet et introduksjonsprogram. Aktiviteter i introduksjonsprogrammet: Deltakerne har hatt norskundervisning og språkpraksis i div. butikker og lignende. Flere av deltakerne har også hatt små jobber ved siden av introduksjonsprogrammet, som avisbud og innen renhold. Alle på introduksjonsordning har sin obligatoriske norskundervisning ved HKVO (Halden kommunale voksenopplæring). Samarbeidet mellom NAV og HKVO fungerer godt. De har også hjulpet til med å finne gode språkpraksisplasser for deltakere på introduksjonsordningen. Miljøkontakt videregående skole NAV Halden har inngått en samarbeidsavtale med fylkeskommunen med deling av utgifter til en 100 % stilling som sosialkonsulentstilling i videregående skole. Sosialkonsulenten har i hovedsak sin kontorplassering ved Halden videregående skole avd. Porsnes. Vedkommende har tilgang til NAV sine datasystemer og foretar derfra sosialfaglige vurderinger som registreres direkte i NAVs databaser, både på kommunal og statlig side. Gjelds og økonomirådgivning: Dette er en tjeneste som ytes for alle brukere av NAV uansett inntektsgrunnlag. Det er også personer som er i fast arbeid som trenger bistand fra denne tjenesten. I 2012 har fokuset vært å forhindre utkastelser fra bolig der hvor det er hensiktsmessig. Det er også etablert et nytt forvaltningsopplegg som skal bidra til at personer som har problemer med å forvalte sine inntekter og utgifter, får opplæring og hjelp til å mestre dette. BOSO(bolig sosialt utviklingsprogram) og midlertidig bolig. I rapporteringsperioden var NAV Halden representert i hhv arbeidsgrupper og styringsgruppe i forbindelse med BOSO prosjekt.jekt som har følgende behov i planperioden: Ut fra erfaringer fra den daglige virksomheten i kommunen, har man identifisert noen utfordringer som er en del av arbeidet med det boligsosiale utviklingsprogrammet. Det er også etablert to nødboliger til bruk for NAV Halden for de bostedsløse som trenger et midlertidig botilbud. Både kommunale og private boligmarkedet er viktige aktører for å få dekket boligbehovet. Brukermedvirkning på individnivå Status for arbeidet med brukermedvirkning på individnivå er at det er etablert brukerråd ved Nav Halden. Det avholde 4 møter pr år og NAV leder er leder for rådet.Vi har fokus på brukermedvirkning i møte med bruker i forhold til vurdering av nye søknader/krav, ved arbeidsevnevurdering (AEV) og i planarbeid. Samt økonomisk sosialhjelp. 36 av 76 37 av 76 Organisasjonsutvikling 5. Organisasjon Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Kompetanseplanens generelle del ble revidert januar 2010. Den generelle delen av kompetanseplanen danner sammen med andre styringsdokumenter innenfor områdene grunnlag for kommunalavdelingenes handlingsplaner for kompetanse. Arbeid med strategiske kompetanseplaner ble ferdigstilt både i undervisning og oppvekst og helse og omsorg i løpet av 2011. Flg. temaer har stått på kommunens felles kurskalender for 2012: - IA-ledelse for alle ledere med personalansvar - «Den utfordrende samtalen» for alle ledere med personalansvar - Innføring i og bruk av HRM-systemet for ledere og merkantilt personell - Innføring i ny rekrutteringsmodul i HRMsystemet - HMS 40-timers kurs for verneombud og ledere - Kurs for instruktører for lærlinger Planlagt lederutvikling er utsatt til 2013 som følge av manglende midler til gjennomføring i 2012. IT IT var igjennom en omorganisering i 2012. Drift IT-skole ble tatt tilbake til kommunal drift som en del av innsparingstiltakene 1. juni 2012. 2 ansatte jobber i utedrift og på helpdesk. Halden kommune ble i 2012 en Feidekommune. Dette er skoleversjonen av MinID. Ny intranettside ble publisert høsten 2012. Siden er utviklet etter prinsippet om «alt på ett brett», og skal være verktøybasert. Intranettet vil bl.a. inneholde styringsverktøy (BI), et web-basert internkontrollsystem (HIKS) som skal sikre kvalitetskontroll og avvikshåndtering, elektronisk lokal personalhåndbok, CRM (kundebehandlingssystem) samt en enklere utgave av sak- og arkivsystemet ePhorte (ePhorte i SharePoint). Siden er fortsatt under utvikling. Det jobbes også kontinuerlig med elektroniske tjenester overfor innbyggerne (henvendelsesmodulen bl.a. skjema for innsynsbegjæring). Elektronisk barnehagesøknad er lagt inn under MinId og ble dermed selvbetjent. Web-basert rekrutteringsmodul ble tatt i bruk høsten 2012. Dette vil effektivisere søker- og tilsettingsprosessene. Opplysninger lagt inn i rekrutteringsmodulen av søkerne kan lastes direkte over i lønnssystemet dvs. at data kun registreres én gang. Kartlegging av ansattes kompetanse skjer elektronisk i HRM-systemet. Kartleggingsverktøyet er oppdatert i 2012. Ansatte som jobber uønsket deltid kan registrere sine ønsker om økt stilling i det samme kartleggingsverktøyet. Ressursstyring web ble innført for at de ansatte i helse kan godkjenne timelistene sine hver mnd. Her publiseres også ledige vakter. Elektronisk reiseregning og timeregistrering ble innført for å effektivisere lønnsarbeidet. Refusjon fra NAV ble innført i 2012. Dette effektiviserer arbeidet med fravær da refusjonslistene fra NAV på fravær og ferie hentes elektronisk inn i HRM. Hjemmebaserte tjenester har tatt i bruk PDA (håndholdte enheter). LapsCare ble tatt i bruk i 2011 som et elektronisk planleggingsverktøy i hjemmebaserte tjenester. LapsCare ble avviklet i 2012 etter en evaluering. Det ble i 2011 opprettet et pilotprosjekt sammen med Sykehuset Østfold i forhold til elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene og Sykehuset Østfold. Halden kommune er vertskommune for dette prosjektet. eKommunesatsingen i Østfold de senere år jf. prosjektet Det døgnåpne Østfold (senere Det digitale Østfold) ble evaluert i 2011-2012 av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra fylkesmannen 38 av 76 i Østfold. Halden kommune var vertskommune for evalueringsprosjektet. Evalueringsrapporten vil foreligge tidlig i 2013. I tillegg hadde teknisk forvaltning, teknisk drift og kultur og idrett konstituerte enhetsledere deler av året. Høsten 2012 ble avtalen med vår driftsleverandør på IT reforhandlet. Dette gav besparelser på ITDrift i Halden kommune. Omorganiseringen i helse og omsorg ble ferdigstilt i 2011. Det ble opprettet en enhet for sykehjem og en enhet for hjemmebaserte tjenester samt enhet for basistjenester. Tidligere enhet for fag og forvaltning, nå koordinerende fellestjenester, er gitt en tydeligere rolle i organisasjonen og er plassert direkte under kommunalsjef. Den nye organiseringen i helse og omsorg ble evaluert i 2012. Beslutningen etter evalueringsprosessen er at nåværende organisering videreføres med følgende presiseringer: Større fokus på strategisk ledelse slik intensjonen med organisasjonsmodellen opprinnelig var gjennom en tydeliggjøring av roller og ansvar, større vektlegging av informasjon mellom ledernivåene og bedre koordinering av fellesfunksjoner i kommunalavdelingen. Komtek forvaltning ble implementert høsten 2012. Dette har gitt økt kvalitet på håndtering av gebyrer og eiendomsskatt i Halden kommune. I juni 2012 ble det av rådmannen iverksatt et prosjekt med mål om å ivareta dagens trekkerør og fiber samt å sikre framtidig fiberutbygging i Halden kommune. Prosjektet sluttføres i løpet av 1. kvartal i 2013. I 2012 fikk politikerne en ny IT-plattform. Det ble tatt i bruk Ipad for de folkevalgte i formannskapet og det ble opprettet et eget trådløst politikernett. Det ble også opprettet en egen sftp-server hvor de kan hente sine dokumenter. Styringsdokumenter Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2010 og har vært grunnlaget for revisjon av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt 22. juni 2011. Etter kommunevalget i 2011 ble arbeidet med utarbeidelse av kommunal planstrategi startet. Den kommunale planstrategien ble vedtatt november 2012. Større kulturarrangementer og Idrett og anlegg er opprettet som egne avdelinger i enhet kultur og idrett. Ny organisering i teknisk ble gjennomført fra årsskiftet 2010/2011. Miljø, skog og landbruk organiseres under teknisk i egen enhet Miljø og landbruk. Forvaltningsoppgavene i enhet kommunalteknikk er overført tidligere enhet eiendom og havn, nå Teknisk forvaltning. Kommunalteknikk har endret navn til Teknisk drift. Interkommunalt samarbeid Strukturelle endringer Ved rådmannsskiftet i mars 2012 ble Eivind Hansen konstituert som rådmann. Tidligere rådmann Per Egil Pedersen gikk over i stilling som daglig leder i Halden byutvikling AS. Tre av kommunalavdelingene har hatt konstituert ledelse store deler av 2012 i påvente av rekruttering av nye kommunalsjefer. Dette gjelder undervisning og oppvekst, helse og omsorg og teknisk og kultur. Støttefunksjonen personal og organisasjon, økonomi og plan og IT og serviceutvikling har rapportert direkte til rådmannen etter at kommunalsjef personal, økonomi og utvikling ble konstituert som kommunalsjef teknisk og kultur. Kommunen har et interkommunalt samarbeid innenfor en rekke områder: Helse og omsorg: - Legevaktordning der kommunen samarbeider med Aremark kommune - Samhandlingsreformen – der Halden og Aremark kommuner samarbeider bl.a. gjennom Helsehuset Halden - Aremark - Krisesenter for Halden og Aremark kommuner Undervisning og oppvekst: - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som betjener Halden og Aremark kommuner 39 av 76 - Gjennomføring av faget utdanningsvalg hospitering i videregående skole - skjer i samarbeid med Aremark kommune Teknisk: - En generell bistandsavtale med alle kommuner som er tilknyttet Alarmsentralen Brann Øst - En overgripende nordisk bistandsavtale muliggjør samarbeidsavtaler innenfor brann og redning med Strømstad, Dals Ed og Tanum kommuner. - Haldenvassdragets Kanalselskap - Driftsassistansen Østfold (Støttesystem for VAsystemene) 2012. Verktøyet ble første gang benyttet i forbindelse med øvelsen i november 2012. Halden kommune har deltatt i Interreg-prosjektet Grensestrategisk krisehåndtering sammen med kommuner i Østfold og Vestre Götalands län, Fylkesmannen i Østfold og länsstyrelsen Vestra Götalands län, Østfold Politidistrikt, Sykehuset Østfold og Sykehuset Uddevalla samt Røde kors. Prosjektets målsetting var å utarbeide felles beredskapsplaner for uønskede hendelser på ulike områder. Prosjektet ble avsluttet i juni 2012. HMS Annet: - Veterinæravtalen for Halden og Aremark kommuner - Arkivtjenester gjennom medlemskap i Interkommunalt Arkivselskap Østfold (IKA) - Sporadisk samarbeid med andre kommuner og Østfold fylkeskommune når det gjelder rammeavtaler. Beredskap Det ble i 2012 utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommunen. Arbeidet ble gjennomført med ekstern bistand fra Norconsult AS. En arbeidsgruppe sammensatt av fagpersoner fra relevante områder deltok i arbeidet som pågikk fra mai til desember. ROS-analysen er godkjent av fylkesmannen uten avvik. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil danne grunnlag for revisjon av beredskapsplanen i 2013. Beredskapsplanen ble sist oppdatert i mai 2012. Kommunen gjennomførte en beredskapsøvelse i november 2012 sammen med Institutt for Energiteknikk, Norske Skog Saugbrugs, politiet, fylkesmannen og Statens strålevern. Kommunen deltok også med beredskapsansvarlig og brannvesenet i en større beredskapsøvelse på Nexans. Erfaringer fra øvelsene vil bli innbakt i beredskapsplanen. Fylkesmannen anskaffet i 2010 et felles krisestøtteverktøy for kommunene. Verktøyet ble testet gjennom en varslingsøvelser både i 2011 og Et godt og systematisk HMS -arbeid skal bidra til et arbeidsmiljø som er til alles beste. Det overordnede HMS- systemet skal bidra til at man har et verktøy for å forebygge og løse problemer som oppstår. Vår HMS- håndbok er ikke statisk, men i stadig utvikling. I hele 2012 har det vært arbeidet med Halden kommunes elektroniske internkontroll, hvor alle kvalitetsrutiner, prosedyrer og avvik blir å finne. HMS-håndboka inngår som en del av dette systemet. Det gjenstår noen dokumenter før alt er komplett, men i løpet av første halvår av 2013 regner vi med at alt er på plass. Fokus på nærvær, forebyggende arbeid og gode rutiner for oppfølging av de som blir syke har hatt sterkt fokus også i 2012. Målsettingen om 95 % nærvær, altså et sykefravær under 5 %, ble opprettholdt for 2012. I 2012 var nærværet for hele året på 91,9 % som er 0,2 % lavere nærvær enn i 2011. Halden kommune ligger godt an i forhold til de andre bykommunene i Østfold. Utfordringene i alle kommunene er et høyt fravær i helse- og omsorgssektoren. Alle bykommunene i Østfold deltar derfor i et prosjekt initiert av NAV Arbeidslivssenter som startet i 2012 og som vil vare ut 2013. Fokuset er å redusere fraværet nettopp i denne sektoren. Vi har imidlertid stor variasjoner mellom de ulike kommunalavdelingene og gjennom året. Korttidsfraværet er en utfordring på noen arbeidssteder, men i hovedsak er det langtidsfraværet som er vår utfordring. 40 av 76 Tiltak og aktiviteter som er iverksatt for å ivareta HMS-arbeidet i Halden kommune: HMS-håndboka er det viktigste styringsverktøyet i HMS-arbeidet. Rådmannen er av den oppfatning at et systematisk arbeid med ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er viktige faktorer i nærværsarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle håndboka og å implementere prosedyrer og rutiner. Internt tilsyn Etter rutine i HMS-håndboka skal det gjennomføres internt tilsyn ved 4 enheter/avdelinger pr. år. Verneingeniør fra BHT har gjennomført disse tilsynene i samarbeid med hovedverneombud og fagleder HMS. I 2012 var det tilsyn på følgende arbeidssteder: Renseanlegget på Refne, Sentralkjøkkenet, Strupe ungdomsskole og Solheim senter. I tillegg ble det gjennomført et tilsyn på Brygga kultursal etter forespørsel derfra. Sykefraværsoppfølging Det er økt fokus på tidlig oppfølging, tilrettelegging og gradert sykemelding. I tillegg er kontakten med sykemelder bedret ved deltagelse på dialogmøte 1 og pliktig sending av oppfølgingsplanen til fastlege/behandler. Lederne har hovedansvaret for oppfølgingen av sine sykemeldte. De sørger for møter og oppfølging, samt dokumentasjon og innsending av planer/rapportskjemaer til NAV. Dersom NAV ikke mottar dokumentasjon innen gitte tidsfrister, får vi varsel om sanksjoner. Noen få sanksjoner har vi fått, men i all hovedsak overholdes fristene. HMS avdelingen bistår i oppfølgingsarbeidet i noen grad, men mindre enn tidligere pga. reduserte ressurser i HMS- avdelingen/overføring til andre oppgaver. Vår innsats rettes i hovedsak mot de vanskeligste sakene. Opplæring Høsten 2012 ble det gjennomført grunnleggende HMS opplæring, 40- timers kurs for nye ledere og verneombud. Kurset holdes av bedriftshelsetjenesten i samarbeid med kommunens hovedverneombud og fagleder HMS. 21 verneombud og ledere deltok. Tilbakemeldingen fra deltagerne var positive. Kurs i mestring av aggresjon og vold Ca. 40 ansatte fra Vaterland/ Hagegata har gjennomgått grunnopplæring innenfor temaet vold og trusler. Kommunen har en egen rutine i håndboka, men det er i tillegg nødvendig med opplæring og øvelser i hvordan man håndterer slike situasjoner. Mange ansatte kan bli utsatt for aggresjon, vold og trusler i sitt arbeid. Vi benytter et eksternt firma til gjennomføring av kursene. Tilretteleggingstilskudd fra NAV finansierer kursene. HMS- konferanse I november ble det arrangert en stor, felles HMS – konferanse for alle ledere og hovedtillitsvalgte/hovedverneombud. Konferansen ble arrangert i samarbeid med BHT og NAV. Tema for dagen var «Den nødvendige samtalen». I løpet av dagen var det forumteater med fokus på inkluderende arbeidsliv, foredrag ved prest og forfatter Steinar Ekvik og et humoristisk innslag med byråkraten (i Dag Sæthers skikkelse). Dagen ble avsluttet med utdeling av HMS-pris. Prisen besto av en sjekk på kr 10.000, en vandrepokal og et diplom. Ordfører Edquist delte ut prisen til Stangeløkka barnehage. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) innstilte til prisen på bakgrunn av innkomne forslag fra sektorAMUene. Tiltak og aktiviteter for å øke nærværet i Halden kommune: HMS-avdelingen arbeider med individrettet tiltaksarbeid i samarbeid med enhetsledere, områdeledere og avdelingsledere gjennom råd og veiledning, direkte oppfølging og fokus på nærvær. I tillegg omfatter arbeidet systemrettede tiltak gjennom arbeid mot avdelinger ved omstillinger og organisatoriske endringer med den hensikt å arbeide forebyggende. I 2012 har det blitt mer fokus på å veilede/gi råd til lederne og mindre bistand i selve oppfølgingsarbeidet. BHT Halden Felles Bedriftshelsetjeneste har utført et stort omfang av oppgaver for Halden kommune. Vi har faste møter med BHT 2- 3 ganger pr. måned. De deltar blant annet på dialogmøter I, gjennomfører arbeidsmiljøkartlegginger og foretar 41 av 76 inneklimamålinger. I 2012 har de hatt veiledning til både enkelt personer og 2 grupper av ledere. Kurstilbudet «Balanse i hverdagen» ble gjennomført i høsten 2012 som et åpent kurs for alle ansatte. Stor pågang førte til at det ble satt i gang 2 grupper. Totalt 19 deltagere deltok og de var veldig godt fornøyde med opplegget. BHT deltar på HAMU- møter og sektor AMU hvis ønskelig. Kommunen utvidet sitt tilbud i samarbeid med BHT i 2011, tilbudet ble videreført i 2012.. Det er tilbud om behandling av fysioterapeut (3 konsultasjoner + 1 oppfølgingstime) og samtaletimer hos psykologspesialist. Tilbudet har vært godt mottatt og det har stort sett vært ventelister til begge tilbudene. Størst pågang til fysioterapeut. Sykefraværsutvikling Halden kommune 2008– 2012 2010 2011 2012 Halden kommune totalt 7,9 % 7,9 % 8,1 % Sentral felles 3,9 % 4,7 % 6,5 % NAV Undervisning & oppvekst 11,6 % 10,9 % 8,6 % 6,6 % 7,5 % 7,7 % Kultur 2,1 % 1,8 % 4,1 % Teknisk 6,6 % 4,8 % 6,0 % Helse & omsorg 9,8 % 9,6 % 9,1 % Utdanningsnivå Tabellen nedenfor viser utdanningsnivået i Halden kommune pr. 31.12.12: Tabell 2 Utdanningsgruppe Ufaglært Faglært Høyskole Høyskole + Lærere (inkl. adj., adj.+, lektorer) Menn 2011 64 140 49 10 102 Kvinner 2011 322 634 279 51 321 Menn 2012 72 138 49 11 98 Kvinner 2012 371 695 308 57 293 Ledere og ansatte med personlig avlønning inngår ikke i oversikten. Andelen ufaglærte i kommunen er ca. 18.6 %. Andelen ufaglærte kvinner er 15.6 % i hovedsak pleiemedarbeidere i helse og omsorg. Andelen ufaglærte menn er 3 %. Det arbeides kontinuerlig med å øke andelen faglærte ved tilsettinger og gjennom tilrettelegging for å ta fagbrev ved siden av arbeidet. Det er utarbeidet et introduksjonsprogram for alle nyansatte i kommunen. Det ble fra høsten 2010 iverksatt en mentorordning for nyutdannende lærere og lærere med mindre enn to års praksis. Tilsvarende ordning ble innført for førskolelærere høsten 2011. Mentorordninger vil bli benyttet ved tilsetting av nyutdannede lærere og førskolelærere. Alderssammensetning Alderssammensetningen for fast ansatte i Halden kommune var som følger pr. 31.12.12: Medarbeidere Tabell 3 Aldersgruppe Antall og årsverk Antall fast ansatte og årsverk var pr. 31.12.12: Tabell 1 Kvinner Menn Totalt Antall 1883 497 2380 Årsverk 1418 424 1842 18-20 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 Antall personer 2011 54 128 154 228 275 318 295 283 309 Antall personer 2012 14 154 183 231 283 319 328 272 326 42 av 76 61-65 66-67 Over 67 172 24 12 209 41 20 Pensjonsalder Et av delmålene i IA-avtalen er at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med ytterligere 6 måneder. Med dette menes en økning sammenliknet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). For den enkelte virksomhet henspeiler dette delmålet først og fremst på at virksomheten skal legge til rette for at flere kan stå lenger i arbeid. Slike tiltak er ledd i en livsfaseorientert personalpolitikk (jf. pkt. 7.1.4), og bør inngå i det systematiske HMS-arbeidet. Pensjoneringsalderen påvirkes både av avgang ved uførhet, og ved at den ansatte velger å gå av. Kjønnsfordeling Innenfor rådmannens ledergruppe var det ved utgangen av 2012 43 % kvinner. Går en til ledernivået under (enhetsledere) var fordelingen 69 % kvinner og 31 % menn i 2012. I avdelingsledersjiktet er kvinneandelen enda høyere. Ved utlysning av lederstillinger i kommunen er det god tilgang på kvinnelige søkere i undervisning og oppvekst og helse og omsorg. Kommunen har ikke hatt behov for særskilte tiltak for å øke andelen kvinnelige søkere på disse områdene. I teknisk er situasjonen den motsatte. Som for det offentlige generelt ser en at likestillingsspørsmålet er et resultat av kvinners og menns valg av tilknytning til arbeidslivet. En ser klare forskjeller i yrkesvalg (tabell 1 og 2). Tabell 1 Fast ansatte 2007 2010 2011 2012 Halden i alt 1 956 2235 2252 2424 Kvinner Menn 1 543 413 1770 465 1752 500 1910 514 Andel menn i % 21(22)* 39 (37) 19 (20) Rekruttering P.t. er det sykepleiere, vernepleiere og ingeniører som representerer den største utfordringen når det gjelder rekruttering av fagpersonell til kommunen. Det er spesielt vanskelig å rekruttere sykepleiere i helgstillinger. Lærlinger Kommunen har 36 lærlinger innenfor 5 fagområder (helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, kontorfag og institusjonskokk). Kommunen har p.t. ikke lærlinger innenfor teknisk område. Tabell 2 Pr. 01.12.12 Antall Kvinner Menn Sektor I alt Sentraladm. Underv. og oppvekst Helse og omsorg Kultur Teknisk 1910 46 613 514 30 140 Andel kvinner i % 79 (78)* 61 (63) 81 (80) 1209 199 86 (86) 14 (14) 14 24 16 121 47 (51) 17 (17) 53 (49) 83 (83) * Tallene i parentes gjelder 2011 Kommunens redegjørelse for likestilling Halden kommune har også i 2012 vært bevisst på likestillingsaspektet ved rekruttering til stillinger. Kjønnsfordelingen er i likhet med andre kommuner skjev innenfor de ulike sektorene. Ønsket og målsettingen er å forbedre dette gjennom bevisst holdning ved rekruttering. Kommunen har i enkelte tilfeller oppfordret underrepresenterte grupper om å søke ved annonsering av ledige stillinger. Tilrettelegging av arbeidsplassen for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne har stort fokus i kommunen. Kjønnsbalanse Likelønn Likelønn var en sentral føring ved lokale lønnsforhandlinger i 2010. Ved lokale forhandlinger i kap. 4.A.1 ble føringen om at kvinner minimum skulle ha en forholdsmessig andel av potten sett i forhold til andel årsverk i kommunen innfridd. Det var ikke tilsvarende føring i de lokale forhandlingene i 2012. Det legges imidlertid stor vekt på lik behandling av kvinner og menn ved lokale lønnsforhandlinger. Kommunen er kommet langt i dette arbeidet. I 2012 ble sykepleiere og fagarbeidere prioritert. Begge grupper har høy kvinneandel. Det gjenstår imidlertid likestillingsutfordringer knyttet til lønn i de fleste forhandlingskapitler. Likelønn er et tema i lønnssamtaler. Kjønnsfordelt lønnsstatistikk 43 av 76 Ser en på utviklingen av grunnlønn i Halden kommune, økte kvinner % - vis mer enn menn fra 2011 til 2012. Arbeidstid Det er utarbeidet elektroniske systemer for registrering av uønsket deltid i kommunen. Omfanget av uønsket deltid er størst innenfor kommunalavdeling helse og omsorg. Det er utarbeidet retningslinjer for reduksjon av uønsket deltid som skal bidra til at dette arbeidet prioriteres og forseres. Utviklingen i grunnlønn i Halden kommune i perioden 20072012 Tabell 3 Utvikling av grunnlønn Begge kjønn 2007 % vis økning 2008 % vis økning 2009 % vis økning 2010 % vis økning 2011 % vis økning 2012 % vis økning Kvinner Menn 25770 25275 27325 6 6,1 5 26573 26026 28314 3,5 3,6 3,8 28291 27769 29947 6,5 6,7 5,8 29282 28756 31003 3,5 3,5 3,7 31552 31085 33049 3.0 3.3 2.1 33005 32552 34476 4.6 4.7 4.3 Kjønnsdelt statistikk på heltids- og deltidsansatte Tabell 5 og 6 viser hvordan den prosentvise andelen kvinner og menn har økt i ulike stillingsstørrelser i perioden 2010 2012. 40.8 % av ansatte er nå i 100 % stilling. Andelen kvinner i 100 % stilling er økende. Den samme utviklingen er ikke like tydelig for menn. Tabell 5 Stillings % 0-24.9 % 25-49.9 % Endring i månedsfortjeneste 2011-2012 Kjønn Månedsfortjeneste 2012 Kvinner og menn Kvinner Menn 36.282 Endring i månedsFortjeneste 2011-2012 5.4 % 35.889 37.558 5.5 % 5.3 % 50-74.9 % 75-99.9 % Tabellen nedenfor viser lønnsforhold justert for ulike faktorer. Tabell 4 Justert for Alder Ansiennitet Ansattgruppe Stillingskode Utdanning 2011 Kvinners Kvinners månedsgrunnlønn fortjeneste i % av i % av menns menns 95 94 95 94 99 99 98 100 98 98 Årstall 2012 Kvinners Kvinners månedsgrunnlønn fortjeneste i % av i % av menns menns 95 94 94 93 98 99 98 100 98 98 100 % Kjønn Kvinner og menn Kvinner Menn 2011 Antall % ansatte 150 6.2 2012 Antall % ansatte 163 6.7 117 33 6.2 6.3 140 23 7.3 4.5 Kvinner og menn Kvinner Menn 200 8.2 207 8.6 168 32 8.8 6.1 172 35 9.0 6.8 Kvinner og menn Kvinner Menn 523 21.5 496 20.5 472 51 24.8 9.7 432 64 22.7 12.5 Kvinner og menn Kvinner Menn 580 23.9 566 23.4 509 71 26.8 13.5 507 59 26.6 11.5 Kvinner og menn Kvinner Menn 976 40.2 988 40.8 636 340 33.4 64.5 655 333 34.4 64.8 44 av 76 Likestilling og antidiskriminering kan fokuseres ytterligere i planer, planprosesser og utredninger og ivaretas bedre i kommunens saksbehandling. Ansatte med nedsatt funksjonsevne Kommunen har omfattende tilrettelegging for sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt. Det ble i 2011 gjennomført en kartlegging av tilrettelegging med fokus på omfang og type samt innvirkning på arbeidsmiljøet. Erfaringene med tilrettelegging er ulike avhengig av omfang og type tilrettelegging. Det er viktig at tilrettelegging så langt mulig ikke blir permanente ordninger. Kommunen benytter hyppig tilretteleggingstilskudd fra NAV i oppfølgingsarbeidet av sykemeldte. Flere ansatte er i arbeid som følge av at det er innvilget tidsubegrenset lønnstilskudd (TULT). Kommunen har også via NAV tatt i mot ca. 10 personer innenfor ordningen varig tilrettelagt arbeid (VTA). Tabellene 1-5 er hentet fra KS (PAI-registeret) pr.01.12.2012. Heltid/deltid pr. 31.12.2012 for fast ansatte Tabell 6 Stillings % Heltid Deltid Kjønn Kvinner og menn Kvinner Menn Kvinner og menn Kvinner Menn 2011 Antall Prosent ansatte 954 42.4 % 2012 Antall Prosent ansatte 988 40.8 % 621 333 1298 65.1 % 34.9 % 57.6 % 655 333 1432 66.3 % 33.7 % 59 % 1131 167 87.1 % 12.9 % 1251 181 87.4 % 12.6 % Personalpolitiske satsinger Kommunens seniorordning, som ble innført som en prøveordning i 2007 og som fast ordning fra 2011, ble avviklet i 2012. Kommunens seniorpolitikk vil bli vurdert i 2013. Det er p.t. ikke utarbeidet en egen livsfasepolitikk, men arbeidsgiver forsøker så langt mulig å tilrettelegge ved spesielle behov som omsorgsoppgaver og nedsatt funksjonsevne. Ansatte og etnisitet I 2012 ble det innført en forsøksordning som innebærer at ved utlysning av stillinger skal minimum én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju. Erfaringene med prøveordningene er positive, og ordningen innføres som en fast ordning fra 2013. 45 av 76 Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget Kontrollutvalget i Halden har hatt 4 møter i 2011 Av saker i 2011 kan nevnes: ”Kontrollutvalgets uttalelse til kommunes årsregnskap for 2010” ”Budsjett til kontroll og tilsyn for 2011” I tillegg har det blitt foretatt revisjonsrapporter i seks investeringsprosjekter. Tilsyn skoleområdet Felles nasjonalt tilsyn med tema: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jfr. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet ble gjennomført ved Os skole og Rødsberg ungdomsskole, men med evt. pålegg rettet til Halden kommune som skoleeier. 13/9 Os tunet 29/9 Grønliveien 29/9 Kvartsveien 29/9 Rådyrfaret 2/11 Friggsvei 2/11 Frøyas vei, , Rådyrfaret, Kommandantveien, Ot tunet, Søsterveien Omsorgsboliger: 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Bergheim trygdeboliger og bofellesskap 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Brygga 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Iddebo bofellesskap 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Søsterveien omsorgsboliger 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Vaterland Ambulerende hjemmebaserte tjenester: 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) – felles for alle 4 grupper Ingen tilsyn av Arbeidstilsynet i enheten i 2011 Tilsyn sykehjemmet Tilsyn barnehageområdet På bhg. området har vi i 2011 hatt ett tilsyn fra Fylkesmannen i Østfold Tilsyn eter Lov om barnehager § 12 a – rett til plass I tillegg har vi hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet ved 4 barnehager. Arbeidstilsynets kampanje Føre Var ønsket Arbeidstilsynet å sette fokus på barnehagenes systematiske arbeid for å forebygge muskel- og skjelettplager. Sentralt i denne satsningen var barnehagenes system for kartlegging, risikovurdering og tiltak med hensyn på å forebygge muskel- og skjelettplager. Dette tilsyn ble varslet i 2010 og avsluttet i 2011 Farmasøytisk tilsyn to ganger pr år, samtlige sykehjem og eldresenter Branntilsyn samtlige institusjoner en gang pr år Legemiddel og internkontroll ad pasientsikkerhet. Helsetilsynet ved fylkeslege. 2011 Årlig tilsyn IK-mat ( ISS) Hk kjøper eksternt tilsyn/kvalitetskontroll Elektrotilsyn 2011 Tilsyn Hjemmebaserte tjenester Farmasøytiske tilsyn 2011: Samlokaliserte boliger: 29/3 Søsterveien samlokalisert bolig 13/4 Kommandantveien 46 av 76 Eierskap 47 av 76 Økonomi Regnskapsprinsipp Halden kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommunelovens § 48 og regnskapsforskriftens § 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Tilgang og bruk av midler vises for øvrig som en del av note 1-Arbeidskapitalen. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer og startlånsordningen, samt hvordan disse er finansiert. Etter implementering av «veileder for budsjettering og avslutning av investeringsprosjekter» fra KRD føres felles finansiering av alle investeringsprosjekter uten å fordele finansieringskildene på enkeltprosjekter. Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som den årlige kostnaden som følge av kapitalslitet av bokførte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat påvirkes derimot av låneavdrag. Halden kommune har valgt å benytte seg av minimumsavdrag etter regnearkmodellen. Halden kommunes regnskap føres etter bruttoprinsippet. Det betyr at inntekter føres som inntekter og ikke som fradrag på utgifter. Regnskapsresultat Halden kommunes regnskap for 2012 viser et udekket regnskapsmessig merforbruk på 71,0 mill. kroner. I 2011 viste tilsvarende resultat et udekket merforbruk på 143,3 mill. kroner, noe som gir et akkumulert inndekningsbehov på 214,3 mill. kroner som må dekkes inn i senere perioder. Ved utgangen av 2012 viser fritt disposisjonsfond en saldo på 5,2 mill. kroner, hvilket betyr at 209,1 mill. kroner må dekkes inn over driftsbudsjettet de neste årene. Det regnskapsmessige merforbruket på 71,0 mill. kroner i forhold til budsjett, skyldes i hovedsak et samlet merforbruk fra enheter og kommunalavdelinger på 80,8 mill. kroner, samt en merinntekt på fellesområdet på 9,8 mill. kroner. Årsaker og sammenhenger til avvik på enheter og kommunalavdelinger er det nærmere redegjort for i avsnittene for kommunalavdelingenes drift, mens årsaken til merinntekter på fellesområdet er som følger: En høyere skatteinngang på landsbasis ga 10,4 mill. kroner mer i inntektsutjevning enn budsjettert, rentekostnadene ble 4,2 mill. kroner lavere enn budsjettert, den budsjetterte underskuddsinndekningen/avsetning til fond på til sammen 12,3 mill. kroner kunne ikke gjennomføres. På den annen side gav netto svikt i mva-kompensasjonen fra investeringer en mindreinntekt i driftsregnskapet på 8,1 mill. kroner, og svikt i beregnede renteinntekter/utbytte fra selskaper gav en mindreinntekt på 9,0 mill. kroner, som følge av en meget anstrengt likviditetssituasjon og et lavere utbytte fra energiselskapet enn budsjettert. Netto driftsresultat viser et negativt resultat på 68,1 mill. kroner mot et budsjettert positivt netto driftsresultat på 30,4 mill. kroner. Den normative anbefalingen på størrelsen av netto driftsresultat er 3 % av driftsinntektene. I 2012 er tilsvarende tall for Halden kommune -3,65 %, mens den var hele 8,08 % i 2011. Man må tilbake til årene 2006 og 2007 før Halden kommune sist hadde en netto driftsmargin på 3 5. Konklusjonen på årets regnskapsresultat er at tjenesteproduksjonen i Halden kommune fortsatt sliter med å tilpasse seg trange økonomiske rammer. Når dette er sagt ser en at trenden på mange måter har snudd. At det negative resultatet er halvert fra 2011 er en ting, men at den underliggende utviklingen av inntekter og utgifter går i positiv retning er desto viktigere. Manglende balanse i den løpende driften, og dermed stort press på likviditeten er det som mest av alt bekymrer, og understreker at kommunens økonomiske utfordringer fortsatt er svært store. Særlig gjelder dette likviditetssituasjonen som blir behørig beskrevet senere i denne rapporten Kommuneøkonomien i Halden er med andre ord fortsatt under sterkt press med behov for fortsatte innstramminger og gjennomføring av effektiviseringstiltak. Hovedtallsanalyse 48 Driftsinntekter Driftsinntektene i Halden kommune består av skatteinntekter, rammetilskudd, eiendomsskatt, overføringer, brukerbetalinger samt salgs- og leieinntekter. Driftsinntektene ble 28,4 mill. kroner mer enn budsjettert i 2012, og var 135,9 mill. kroner mer enn i 2011. Driftsinntekter Brukerbetaling/Salgs- og leieinntekter Refusjoner/Overføringer/Andre tilskudd Rammetilskudd Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Sum Inntekter 2008 204,7 288,4 396,8 455,5 48,4 1393,8 2009 204,8 355,54 434,3 500,64 77,41 1572,7 2010 225,85 396,59 440,4 542,79 78,15 1683,78 2011 218,63 259,49 670,9 502 79 1730,02 2012 236,1 260,9 747,7 541,5 80 1866,2 % Vekst 08-12 12,65 13,30 13,98 -10,54 40,07 46,93 29,02 15,88 4,29 39,50 100 25,31 Driftsutgifter Driftsutgiftene i Halden kommune består av lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen, kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon samt andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger. Driftsutgiftene ble 113 mill. kroner høyere enn budsjettert i 2012, og var 61 mill. kroner høyere enn i 2011. Driftsutgifter Lønn Varer og tj. kommunal produksjon Varer og tj. erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Utgifter 2008 837,5 215,5 128,2 168,4 40,5 -21,3 1368,8 2009 937,9 252,61 144,55 202,09 52,06 -27,1 1562,1 2010 1041,50 255,81 147,20 216,76 62,01 -32,07 1691,21 2011 1123,10 297,70 237,70 175,19 64,40 -51,70 1846,39 2012 1190,50 291,40 259,10 150,30 66,70 -50,90 1907,1 I% Vekst 08-12 62,42 29,65 15,28 26,05 13,59 50,52 7,88 -12,04 3,50 39,28 -2,67 58,15 28,23 100 Som grafen under viser har det vært en positiv trendutvikling fra 2011 til 2012. Veksten på inntektssiden har økt mens veksten på kostnadssiden er redusert. Likevel er det fortsatt slik at Halden kommune bruker mer penger enn de inntektene den har til rådighet. Finanstransaksjoner Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag på utlån og utgjør 17,9 mill. kroner i 2012. Dette er 6,1 mill. kroner lavere enn budsjettert og 4,9 mill. kroner lavere enn i 2011. Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum Utgifter 2008 27 137 27 27 164 2009 20 532 11 20 543 2010 24 176 -12 24 164 2011 22 805 24 22 829 2012 17 797 114 17 911 I% Vekst 08-12 99,36 -52,48 0,64 76,32 -51,66 100 Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdragsutgifter på kommunens lånemasse og utgjør 111,7 mill. kroner i 2012. Dette er 12,5 mill. kroner lavere enn budsjettert og kun 0,89 mill. kroner høyere enn 2011. Økningen skyldes økt minimumsavdrag, men samtidig en reduksjon av renteutgiftene i 2012 som følge av gunstige plasseringer og renteavtaler sammenlignet med tidligere år. Halden kommune har en relativt stor andel av sine lån bundet i avtaler. Dette reduserer følsomhetsrisikoen for rentesvingninger, men reduserer også handlingsrommet ved positiv utvikling i finansmarkedet. Finansutgifter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum Utgifter 2008 50 389 32 036 138 82 563 2009 45 000 46 237 34 91 271 2010 53 658 37 429 445 91 532 2011 68 949 41 158 839 110 946 2012 62 031 49 437 287 111 755 I% Vekst 08-12 55,51 18,77 44,24 35,20 0,26 51,92 100 26,12 Halden kommune har ikke opprettet rente- og avdragsfond. Som grafen under viser har det vært en positiv trendutvikling fra 2011 til 2012 når det gjelder finansutgifter. Når en samtidig vet at dette ikke skyldes en reduksjon av avdragsstørrelsen men reduksjon av rentekostnadene er dette en positiv utvikling. 49 Utviklingen av finansinntektene skyldes delvis at utbyttet fra energiselskapet er redusert, men også at avkastningen på foliokonto blir lavere og lavere. Dette henger igjen sammen med at Halden kommune i liten grad har hatt likvider stående på foliokonto i 2012. Bruk og avsetning til fond Halden kommune har ikke benyttet disposisjonsfond i 2012, men har brukt 12,3 mill. kroner av bundne driftsfond. Disse midlene har finansiert drift av prosjekter som er avsatt tidligere år, og som er øremerket bestemte formål av tilskuddsgiver. Bruk Bruk Bruk Sum av tidligere års mindreforbruk av disp.fond av bundet fond bruk av tidligere avsetninger 7 764 17 940 12 283 37 987 454 10 743 22 918 34 115 631 24 830 48 975 74 436 5 993 1 100 17 091 24 184 0 0 12 334 12 334 Halden kommune har ikke avsatt til disposisjonsfond i 2012, men har avsatt 11,5 mill. kroner til bundne driftsfond. Disse midlene er mottatt i 2012 og tilhører prosjekter som er øremerket bestemte formål av tilskuddsgiver og skal benyttes til formålet senere år. Halden kommune har i tillegg overført den pliktige overføringen av mva-kompensasjon oppstått i investeringsregnskapet på 3,75 mill. kroner i 2012. Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års underskudd Avsetninger til disp.fond Avsetninger til bundet fond Sum avsetninger 400 0 8 431 38 773 47 604 14 217 0 454 9 942 24 613 12 108 0 632 42 867 55 607 6 949 0 5 993 14 741 27 683 3 758 0 0 11 502 15 260 Som tabellen over, og grafen under, viser er det i all hovedsak bundne midler og føringer som utgjør transaksjonene på fondsdelen av Halden kommunes regnskap i 2012. En kan samtidig se at tidligere års bruk/avsetning av disposisjonsfond har gått i favør av bruk. 40000 Netto bruk(+)/avsetning(-) disp.fond 20000 0 -20000 Netto bruk(+)/avsetning(-) bundet fond 2008 2009 2010 2011 2012 -40000 Investeringer Halden kommunes brutto investeringsutgifter knyttet til prosjekter (Startlånsordningen holdt utenfor) i 2012 er på 157,0 mill. kroner. Dette er en økning på 13,8 mill. kroner fra 2011, men er samtidig 141,5 mill. kroner lavere enn det opprinnelige investeringsbudsjettet for 2012. Kommunens investeringsutgifter til prosjekter dekkes med 109,3 mill. kroner ved bruk av lån, herav inkludert inndekking av tidligere års uinndekket beløp på 4,9 mill. kroner. Resterende dekkes av salgsinntekter og overføringsinntekter. Av store investeringsprosjekter i 2012 nevnes: - Prestebakke skole 8,4 mill. kroner - Utbygging Rokke avfallsanl. 8,1 mill. kroner - Asfaltering 4,5 mill. kroner - Flatland Separering 4,3 mill. kroner - Vann Karl Johansgt. 4,5 mill. kroner - Avløp Dyrendal/Rodeløkka 5,6 mill. kroner Ordinære VAR 50 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i Halden kommune har økt med 128 mill. kroner i 2012 til 2.009,5 mill. kroner. Totalt utgjorde ubrukte lånemidler 209,9 mill. kroner ved utgangen av 2012. Andre investeringslån Formidlingslån VAR lån Sum langsiktige lån 2007 521,5 97,7 280,0 765,7 2008 754,6 122,7 326,4 1203,7 2009 875,1 147,7 377,0 1399,8 2010 1054,2 184,7 396,0 1634,9 2011 1249,0 213 419,1 1881,1 2012 1335,8 231 442,2 2009,0 Kommunens pensjonsforpliktelser har i 2012 økt med 360,6 mill. kroner og utgjør nå ved årsskiftet 2.187,7 mill. kroner. Pensjonsmidlene ført i kommunens balanse utgjør 1.731,2 mill. kroner ved utgangen av 2012, noe som er en økning på 129 mill. kroner. Netto pensjonsforpliktelse utgjør dermed 456,5 mill. kroner ved utgangen av 2012. Når avstanden mellom forpliktelse og midler øker er det en risiko til stede for at fremtidig pensjonspremie vil øke. Arbeidskapital og likviditet Endringen i arbeidskapitalen sier noe om hvorvidt kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Halden kommunes arbeidskapital, beregnet som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er ved utgangen av året 14 % av omsetningen. Arbeidskapitalen er redusert med 30,2 mill. kroner i 2012. Dette selv om ubrukte lånemidler har økt med 27,7 mill. kroner i 2012. Premieavviket (netto) har nå vokst til 198,1 mill. kroner. Dette er en økning fra 2011 på 14,0 mill. kroner. Dette er utgifter som er betalt, men som følge av gjeldende regnskapsregler skal amortiseres (belastes) 10 år frem i tid. Dette forholdet tærer kraftig på kommunens likviditet og gir en ytterligere forverring av situasjonen. Ved utgangen av 2012 hadde Halden kommune 60,3 mill. kroner på foliokonto. Samtidig viser saldo på ubrukte lånemidler 209,9 mill. kroner. Ubrukte lånemidler er lån som er tatt opp for å finansiere investeringer, men hvor investeringene ennå ikke er gjennomført. Disse midlene inngår i kommunens foliosaldo da de er utbetalt til kommunen, men er altså ikke benyttet til det som var formålet med låneopptaket – å finansiere budsjetterte investeringer. Dersom Halden kommune hadde gjort opp disse lånene før årsavslutning ville foliokontoen hatt en negativ saldo på 149,6 mill. kroner. Halden kommune er allerede ved starten på 2013 i behov av stor trekkrettighet for å klare å betjene de løpende utbetalingene. Videre er kommunen avhengig av å få omsetning for bundet kapital i form av tomter og andre salgsobjekter raskt slik at løpende forpliktelser kan oppfylles. På sikt må kommunen også ta stilling til en evt. tilbakebetaling av ubrukte lånemidler, noe som vil kreve ytterligere tilgang på likvide midler. Oppsummert er kommunens likviditetssituasjon svært anstrengt, og tilgang på tilgjengelig kapital, i tillegg til høy trekkrettighet, vil være avgjørende for om kommunen vil være i stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser. Halden kommune kan i løpet av 2013 komme i en situasjon hvor den, inklusive full utnyttelse av trekkrettighet, ikke klarer å innfri betalingsforpliktelser i form av lønn, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og betaling for varer og tjenester. Særlig kritisk vil det være i august og desember hvor skatteinngangen er lav og rammetilskudd ikke utbetales. Forpliktelser i kommunens balanse I tillegg til likviditetsproblemer knyttet til drift av kommunen foreligger det samtidig andre betalingsforpliktelser i kommunens balanse. Bundne fond, 51 (fond med betingelser for bruk/tilbakebetaling) og frie fond utgjør ved utgangen av 2012 hele 285,8 mill. kroner. Den fysiske pengebeholdningen knyttet til disse fondene inngår i foliokonto som på samme tid viste 60,4 mill. kroner. Av samlet fond utgjør den bundne andelen 109,8 mill. kroner. Siden det er knyttet betingelser til bundne fond må disse enten brukes til de bestemte formålene, eller betales tilbake. Frie fond (disposisjonsfond) kan man derimot unngå å bruke. I grafen over vises utviklingen av fondsbeholdningene de siste 4 årene. Det skilles her ikke mellom drifts- og investeringsfond. Selv om det i utgangspunktet er positivt med fondsbeholdninger, vil det her være reelle betalingsforpliktelser knyttet til andelen bundne fond som utgjør 109,8 mill. kroner. I kommunens balanse finner man også opplysninger om kortsiktig gjeld som det også er knyttet betalingsforpliktelser til. Samlet kortsiktig gjeld når man holder premieavviket utenfor utgjør 329,6 mill. kroner ved utgangen av 2012. På den annen siden utgjør samlet kortsiktige fordringer (med unntak av premieavvik) 332,8 mill. kroner, men her skal man merke seg at «salg» av Tyska, Hollenderen og Mølen til Halden Byutvikling utgjør 145 mill. kroner. Dermed er forholdet mellom «løpende» kortsiktig gjeld og kortsiktig fordring i «favør» kortsiktig gjeld, noe som igjen vil tære på likviditeten den nærmeste tiden. Dersom det korrigeres for posteringene knyttet til «salg» av Tyska, Hollenderen og Mølen ser en at betalingsforpliktelsene er større enn betalingsfordringene i et kortsiktig perspektiv. Det vil derfor, inntil en eventuell realisering av over nevnte tomteområder, legge ett ytterligere press på likviditeten, noe grafen under viser. KOSTRA (kommer her 15. mars) Appendiks 52 Finansieringsanalyse Finansieringsanalyse Tall i 1000 kr Anskaffelse av m idler Driftsinntekter: Skatter Rammetilskudd Andre drif tsinntekter Sum driftsinntekter Investeringsinntekter: Salg av drif tsmidler/eiendom/annet Overf øringer Sum investeringsinntekter Innbetalinger og finansinntekter Renteinntekter mv. Mottatte avdrag utlån Bruk av lån Sum innbetalinger og finansinntekter Sum anskaffelse av m idler 2 012 2 011 -622 046 -581 092 -747 732 -670 909 -496 489 -478 335 -1 866 267 -1 730 336 -23 086 -25 721 -48 807 -22 758 -2 984 -25 742 -18 008 -21 757 -224 385 -264 150 -22 890 -16 950 -173 693 -213 533 -2 179 224 -1 969 611 Anvendelse av m idler Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgif ter Kjøp av varer og tj. Som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tj. Som erstatter egen tjenesteproduksjon 1 190 858 291 416 259 113 66 707 150 370 -50 964 1 907 500 1 856 536 1 123 115 297 736 237 785 64 437 175 192 -51 754 1 846 511 1 794 757 Investeringsutgifter: Kjøp av varer og tj. Som inngår i tjenesteproduksjon Overf øringer (MVA) Andre utgifter Sum investeringsutgifter 116 326 33 406 -6 053 143 679 120 020 16 778 -3 953 132 845 Utbetalinger og finansutgifter: Renteutgif ter mv. Utlån, kjøp av aksjer og andeler Avdrag lån Sum utbetalinger og finansutgifter 62 756 53 869 120 408 237 033 71 146 39 139 48 143 158 428 2 237 248 2 086 030 -58 024 -27 764 -30 260 -116 419 -104 406 -12 013 -30 981 721 -30 260 67 421 -79 296 -11 875 Overf øringer Fordelte utgif ter Sum driftsutgif ter ekskl. fordelte utgifter Sum driftsutgifter Sum anvendelse av m idler Anskaffelse m inus anvendelse av m idler Endring ubrukte lånemidler Endring arbeidskapital Balansen Arbeidskapital Endring omløpsmidler Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital - Økonomiske nøkkeltall 53 Arbeidskapitalen 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 14,02 16,95 17,99 15,30 11,36 6,55 Likviditetsgrad 1 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 1,67 1,82 1,97 2,05 1,70 1,35 Likviditetsgrad 3 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 0,15 0,28 0,19 0,38 0,89 0,34 Soliditet 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 -2,55 4,82 7,65 12,92 14,82 15,36 Resultatgrad 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 3,79 -0,30 4,98 6,43 7,74 6,47 Gjeldsgrad 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 -40,27 14,87 6,53 6,74 5,74 5,95 Kapitalrentabilitet 2 2 2 2 2 2 012 011 010 009 008 007 -1,19 -2,80 0,41 0,86 1,62 1,44 - 54 Driftsregnskapet Økonom isk oversikt - drift Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf øringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 44 825 562 159 980 479 235 585 796 434 307 491 118 470 080 764 570 500 645 396 77 411 756 43 976 1 572 035 106 45 906 528 184 997 346 272 190 646 440 437 097 122 639 383 1 669 393 542 797 817 78 157 970 41 662 1 688 837 841 48 035 386 170 697 559 227 961 405 670 909 184 31 040 943 557 280 502 048 147 79 044 581 41 662 1 730 336 146 51 104 266 185 313 247 169 459 285 747 731 910 86 800 747 3 773 333 541 591 912 80 455 719 37 431 1 866 267 849 Driftsutgif ter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overf øringer Avskrivninger Fordelte utgif ter Sum driftsutgifter 759 261 778 178 757 658 252 612 004 144 550 604 202 098 234 52 062 351 -27 101 525 1 562 241 103 837 867 423 203 645 699 255 817 635 147 204 689 216 766 209 62 012 495 -27 023 708 1 696 290 442 915 502 624 207 613 078 297 736 627 237 785 652 175 192 455 64 437 354 -51 754 057 1 846 513 734 939 484 111 251 122 528 291 416 264 259 113 639 150 370 477 66 707 412 -50 964 023 1 907 250 407 9 794 003 -7 452 602 -116 177 588 -40 982 558 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 20 532 991 0 11 500 20 544 491 24 176 223 0 -12 319 24 163 904 22 805 762 0 24 368 22 830 130 17 797 503 0 114 422 17 911 925 Finansutgif ter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 45 000 650 0 46 237 390 34 500 91 272 540 53 685 498 0 37 429 766 445 074 91 560 337 68 948 498 0 41 158 364 839 201 110 946 062 62 031 041 0 49 437 166 286 891 111 755 099 Resultat eksterne finanstransaksjoner -70 728 049 -67 396 434 -88 115 932 -93 843 174 Motpost avskrivninger 52 062 351 62 012 495 64 437 354 66 707 412 Netto driftsresultat -8 871 695 -12 836 541 -139 856 166 -68 118 320 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindref orbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 454 645 10 743 735 22 918 628 0 34 117 008 631 598 24 830 267 48 975 750 0 74 437 615 5 993 083 1 100 000 17 099 416 0 24 192 499 0 0 12 334 636 0 12 334 636 Overf ørt til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne f ond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger 14 216 957 0 454 645 9 942 114 0 24 613 715 12 108 637 0 631 598 42 867 757 0 55 607 992 6 949 660 0 5 993 083 14 748 938 0 27 691 681 3 758 613 0 0 11 502 272 0 15 260 885 631 598 5 993 083 -143 355 348 -71 044 568 Brutto driftsresultat Regnskapsm essig m er/m indreforbruk 55 Regnskapsskjema 1a og 1b Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue 541 591 912 543 692 000 543 692 000 502 048 147 Ordinært rammetilskudd 747 731 910 725 201 000 725 201 000 670 909 184 80 455 719 80 000 000 80 000 000 79 044 581 37 431 0 0 41 662 86 800 747 86 994 249 86 994 249 31 040 943 1 456 617 718 1 435 887 249 1 435 887 249 1 283 084 517 17 797 503 24 000 000 24 000 000 22 805 762 0 0 0 0 62 031 041 71 413 000 71 413 000 68 948 498 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån 6etto finansinnt./utg. 0 0 0 0 49 437 166 52 935 500 52 935 500 41 158 364 -93 670 704 -100 348 500 -100 348 500 -87 301 100 0 10 000 000 10 000 000 0 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger 0 2 348 429 2 348 429 5 993 083 11 502 272 2 121 688 2 121 688 14 748 938 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 5 993 083 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 1 100 000 Til bundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 12 334 636 4 286 297 81 266 17 099 416 832 364 -10 183 820 -14 388 851 3 450 478 3 758 613 20 218 560 20 218 560 6 949 660 Til fordeling drift 1 360 020 765 1 305 136 369 1 300 931 338 1 192 284 235 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 431 065 334 1 305 136 369 1 300 931 338 1 192 284 235 -71 044 569 0 0 0 6etto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1B - drift Fellesinntekter Sentraladmin/Politisk/Fellesanliggende Kultur & Idrett 147 803 925 91 357 929 90 259 419 -25 313 693 75 791 919 72 616 619 68 702 522 83 731 675 40 090 560 41 284 550 44 910 308 43 245 101 Undervisning & Oppvekst 468 780 352 459 175 739 461 074 406 457 177 778 Helse & Omsorg 638 943 140 604 560 897 599 157 530 575 159 515 59 655 438 36 140 635 36 827 153 58 280 858 1 431 065 334 1 305 136 369 1 300 931 338 1 192 281 234 Teknisk samlet inkl. VARF Sum fordelt til drift 56 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt - investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Regnskap 21 911 393 1 101 910 600 000 0 25 121 108 72 657 48 807 068 Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter 116 325 906 0 33 406 625 725 174 6 306 043 Sum utgifter 157 016 217 Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 74 064 505 40 924 988 12 945 583 4 922 019 24 557 781 15 635 142 0 173 050 018 Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert 203 117 49 353 Regnskap i Reg. budsjett Oppr.budsjet fjor -75 000 000 0 -555 500 0 0 0 -75 555 500 0 0 0 0 0 0 0 22 222 956 442 215 2 984 025 0 0 93 563 25 742 759 0 0 0 0 -173 173 181 298 549 338 0 0 0 0 0 0 0 0 -173 173 181 298 549 338 123 663 10 183 143 217 264 0 0 0 0 0 0 0 0 10 376 218 38 634 851 504 696 3 621 219 29 324 280 8 978 942 0 91 440 207 281 259 167 -57 617 681 298 549 338 208 914 712 224 385 717 95 001 21 757 330 3 758 613 0 0 0 25 147 297 2 340 924 0 277 484 883 -57 527 362 298 549 338 0 0 0 0 -90 319 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -57 617 681 298 549 338 173 693 942 58 123 16 950 885 6 949 660 0 0 0 6 340 083 0 0 203 992 693 -3 774 284 40 000 000 0 537 653 0 -537 653 0 0 40 000 000 120 020 527 0 16 778 351 2 198 304 4 086 236 0 0 -4 922 019 57 Regnskapsskjema 2a og 2b Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor -173 173 181,00 298 549 338,00 143 217 264,04 Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler 157 016 217,17 Utlån og forskutteringer 53 870 571,22 537 653,00 0,00 39 139 547,03 Avdrag på lån 74 064 504,95 40 000 000,00 0,00 10 376 218,29 Avsetninger 45 114 941,90 -537 653,00 0,00 41 924 441,44 330 066 235,24 -133 173 181,00 298 549 338,00 234 657 470,80 224 385 717,26 -57 527 362,00 298 549 338,00 173 693 941,64 Inntekter fra salg av anleggsmidler 22 006 394,27 -75 000 000,00 0,00 22 281 079,87 Tilskudd til investeringer 25 121 108,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 22 357 330,29 -555 500,00 0,00 19 934 910,30 1 174 566,80 0,00 0,00 535 777,55 295 045 116,62 -133 082 862,00 298 549 338,00 216 445 709,36 3 758 613,13 -90 319,00 0,00 6 949 659,71 27 488 221,16 0,00 0,00 6 340 082,74 326 291 950,91 -133 173 181,00 298 549 338,00 229 735 451,81 -3 774 284,33 0,00 0,00 -4 922 018,99 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Balanse Oversikt - balanse EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Regnskap 2011 Regnskap 2012 3 624 385 402 3 821 710 412 1 681 898 822 93 859 001 194 042 815 19 720 51 576 715 1 602 988 329 1 733 480 817 85 208 746 207 304 774 19 720 64 422 297 1 731 274 057 682 907 841 651 925 950 114 047 748 243 899 205 220 752 244 0 0 0 87 236 202 245 608 710 258 689 592 0 0 0 58 Kasse, postgiro, bankinnskudd 104 208 643 60 391 446 4 307 293 243 4 473 636 362 207 572 546 -113 918 457 5 243 083 40 867 950 171 320 549 56 489 895 20 223 411 5 243 083 40 035 586 170 731 032 69 784 113 20 223 411 -34 559 874 0 -143 355 348 77 265 -4 922 019 0 96 187 633 -34 559 874 0 -214 399 916 77 265 -3 774 284 0 -167 278 874 3 708 740 592 4 197 296 441 1 827 156 550 0 0 1 881 584 042 0 2 187 781 111 0 0 2 009 515 330 0 390 980 105 390 258 378 0 108 758 157 245 549 869 36 672 079 0 105 246 993 224 422 346 60 589 038 Sum GJELD 4 099 720 697 4 587 554 819 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 307 293 243 4 473 636 362 236 304 043 253 240 103 182 137 752 0 54 166 290 -236 304 043 209 902 085 0 43 338 018 -253 240 103 SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene 59 6oter 6oter til regnskap 2012 NOTE om Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap 60 Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 61 Note nr. 1 Endring av Arbeidskapital-1 Anskaffelse av midler Regnskapsåret 2012 SUM(600:670; Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Regnskapsåret 2011 1 866 267 849 1 730 336 146 48 734 411 25 649 196 264 222 630 213 626 643 Sum 2 179 224 891 1 969 611 985 SUM(010:285;300:480) -690 1 846 849 038 1 786 162 616 SUM(010:285;300:480) -690 149 985 001 136 932 724 SUM((500:529) 240 415 349 162 660 132 2 237 249 387 2 085 755 471 U=W -58 024 496 -116 143 486 Bal: 2.91(Rt) - 2.91(Rt-1) V 27 764 333 -30 260 164 104 406 058 -11 737 428 SUM(600:670; 700:770;800:895) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital SUM(900:929) T Note nr. 1 Endring av Arbeidskapital-2 Tekst Omløpsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Premieavvik Endring sertifikater Endring obligasjoner Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kassekredittlån Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital Konto Regnskapsåret 2012 2,1 2.13 - 2.17 2,18 2,19 2,12 2,11 2,1 2,3 2,31 2.32 - 2.38 2,39 Regnskapsåret 2011 -25 102 042 0 37 937 348 0 0 -43 817 197 -30 981 891 -5 132 609 0 27 844 856 0 0 44 709 040 67 421 286 0 721 727 0 0 -79 296 803 0 -30 260 164 -11 875 517 62 Note 2. Pensjonsforpliktelser: Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Halden kommune er medlem i. Dette er Halden kommunale pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse (SPK, for lærere). Årets netto pensjonskostnad spesisfisert (§ 13-1 nr.c) Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad: HKP 68 755 269 63 710 568 -64 586 498 67 879 339 KLP 12 305 648 9 003 813 -9 093 447 12 216 014 SPK 23 348 027 16 298 088 -12 893 666 26 752 449 År 2012 104 408 944 89 012 469 -86 573 611 106 847 802 HKP 1 262 438 832 1 523 823 849 261 385 017 36 855 287 154 177 805 21 739 071 KLP 178 548 386 205 718 181 27 169 795 3 830 941 26 918 980 3 795 576 SPK 290 286 839 401 825 851 111 539 012 15 727 001 -7 476 668 -1 054 210 År 2012 1 731 274 057 2 131 367 881 400 093 824 56 413 229 173 620 117 24 480 436 HKP KLP 5,50 % 4,50 % 3,16 % 3,16 % 3,16 % 1,30 SPK 4,85 % 4,50 % 3,16 % 3,16 % Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik ( § 13-1 nr. E): Pensjonsmidler pr. 31.12 Brutto påløpt ensjonsforpliktelser pr. 31.12 Netto forpliktelse pr. 31.12 Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr. 31.12. Akkumulert premieeavvik pr. 31.12 Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr. 31.12 Beregningsforutsetninger (§ 13-1 nr. E, jfr. også § 13-5 nr. A-D): Økonomiske forutsetninger. Årlig avkastning ( i %) Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) Årlig lønnsvekst ( i %) Årlig G-regulering/pensjonsregulering ( i %) Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) Forholdstallet fra KRD 4,50 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % 1,30 1,30 Halden kommune har valgt 10 års amortiseringstid. Spesifikasjon av estimatavvik (§ 13- nr. D): Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB 01.01 Akkumulert avvik tidligere år IB 01.01 Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik forpliktelse UB 31.12 Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB 01.01 Akkumulert avvik tidligere år IB 01.01. Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik midler UB 31.12 HKP KLP SPK 1 523 823 849 191 149 412 362 179 736 -1 262 438 832 -189 683 735 -376 001 028 261 385 017 1 465 677 -13 821 292 261 385 017 1 465 677 -13 821 292 1 298 028 963 164 219 837 279 943 065 -1 262 438 832 -161 215 862 -254 304 382 35 590 131 3 003 975 25 638 683 35 590 131 3 003 975 25 638 683 - Total 249 029 402 - 64 232 789 - Note 2.1 fordringsføring av premieavvik: Premieavviket på kr. 173.620.117,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr. 24.480.436,- er satt opp som kortsiktig fordring og ført som inntekt i driftsregnskapet løpende gjennom årene. Jfr. Forskriftens § 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapene over tid. 63 Note nr. 4. Anleggsmidler Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Avskrivn. plan 5 år: Gruppe 2 10 år: Gruppe 3 20 år: Gruppe 4 40 år: Gruppe 5 50 år: Tekst Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende 0 år 5 år 10 år 20 år 40 år 7 222 453 84 317 762 132 445 985 14 015 347 1 316 205 088 -291 002 -31 512 900 -33 511 550 -2 176 951 -149 157 888 459 495 341 457 6 396 159 1 170 311 55 308 573 -2 323 628 0 0 0 0 0 -7 746 905 -7 344 202 -578 895 -23 581 584 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 067 318 45 399 414 50 år 518 706 741 -80 505 263 33 452 602 0 -12 621 643 0 0 97 986 392 12 429 812 1 198 774 189 459 032 437 64 Note nr. 5. Investeringer i Nybygg og Nyanlegg Tekst Investeringer i nybygg og nyanlegg Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Regnskap Budsjett Avvik 128 416 218 173 173 181 44 756 963 0 0 0 Avvik (ligger i samlet finansiering) 128 416 218 173 173 181 44 756 963 Prosjekt: Prestebakke skole Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Regnskap Budsjett Avvik 8 410 532 11 810 000 3 399 468 Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Prosjekt: Utbygging Rokke Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Prosjekt: Asfaltering 2012 Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert 8 410 532 3 399 468 11 810 000 3 399 468 Regnskap Budsjett Avvik 8 874 440 13 000 000 4 125 560 8 874 440 4 125 560 13 000 000 4 125 560 Regnskap Budsjett Avvik 4 594 858 5 000 000 4 594 858 405 142 5 000 000 405 142 405 142 Note nr.7. Avdrag på gjeld Avdrag Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Regnskap Forrige regnskapsår 49 437 166 41 158 364 49 390 000 41 158 364 47 166 0 Kommunen betaler 47.166,- mer enn lovens krav til minste avdrag. 65 Note nr 8. Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig merforbruk Tidligere opparbeidet merforbruk Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret Budsjett Regnskaps-året Tidligere år 0 10 000 000 -145 355 348 -71 044 568 0 Totalt merforbruk til inndekking Resterende antall år for inndekking -216 399 916 3 Kommunen er ført opp på KRD ROBEK liste for betinget kontroll og godkjenning NOTE nr. 9: Finansielle anleggsmidler Aksjer og Andeler Debitor (utsteder) Bokført verdi Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG 98 39 375 682,00 39 375 682,00 4 282 013,00 4 282 013,00 Andel egenkapitalinnskudd KLP Biblioteksentralen Markedsverdi Nedskriving Anskaffelseav kost aksjekapital 3 000,00 3 000,00 Industriprodukter 2 000 000,00 2 000 000,00 Østfold Engeri 5 000 000,00 5 000 000,00 200 000,00 200 000,00 Halden Vassdragets Kanalselskap Arbeidsamvirke 12 000,00 12 000,00 HABO 20 000,00 20 000,00 20,00 20,00 Berg Boligbyggelag Kleiva Borettslag Salg 1 200,00 1 200,00 Halden Byutvikling 150 000,00 150 000,00 Inkubator Halden 400 000,00 400 000,00 75 000,00 75 000,00 Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 100,00 Kvartetten Brl. 100,00 100,00 300 000,00 300 000,00 1,00 1 20 000,00 100 000,00 95000 Alarmsentralen Brann Øst Det Norske Blåseensamble Halden Arena AS Halden Utvikling 20 000,00 Halden.no Os-Trosteveien Borettslag Halden Vassdragets Kanalselskap Sum 5 000,00 160 000,00 160 000,00 15 252,00 15 252,00 52 014 367 - 5 000 52 114 368 95 001 Note nr. 10 Fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Regnskap 2012 Regnskap 2011 Avsetninger til fond KOSTRA-art SUM(530:550) + 580 51 695 194,94 60 865 809,51 Bruk av avsetninger SUM(930:958) -39 822 857,65 -32 353 147,71 980 -71 044 568,40 -143 355 348,00 -59 172 231,11 -114 842 686,20 Til avsetning senere år Netto avsetninger 66 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra Regnskap 2012 Regnskap 2011 art/balanse IB 0101 2.56 -5 243 083,20 -350 000,00 Avsetninger driftsregnskapet 540 0,00 5 993 083,20 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 940 0,00 -1 100 000,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0,00 0,00 -5 243 083,20 -5 243 083,20 UB 31.12 2.56 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse IB 0101 Avsetninger 2.51 550 -40 867 950,48 11 502 272,03 -43 218 428,41 14 748 938,10 Bruk av avsetninger 950 -12 334 636,49 -17 099 416,03 UB 31.12 2.51 -40 035 586,02 -40 867 950,48 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse IB 0101 2.53 -171 320 548,77 -148 336 351,05 Avsetninger 548 24 557 780,89 29 324 280,46 Bruk av avsetninger 948 -25 147 297,25 -6 340 082,74 UB 31.12 2.53 -170 731 032,41 -171 320 548,77 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2012 IB 0101 2.55 -56 489 895,38 -47 510 953,37 Avsetninger Bruk av avsetninger 550 950 15 635 142,02 8 978 942,01 0,00 Bruk av avsetninger 958 -2 340 923,91 UB 31.12 2.55 -69 784 113,49 Regnskap 2011 -56 489 895,38 67 Note nr. 11. Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen – nedkvittert per 31.12 Garanti gitt til Stiftelser @ Borettslag @ Halden Boligbyggelag, distrikt base Sameiet Ulvåsveien Private Barnehager/andelsbarnehager @ Asakveien Foreldrelagsbh. BA Åkerholmen Harekas Andelsbarnehage Bollerød Barnehage Tryggheim Barnehage Småkryp Pedagogiske tjenester AS Hovsveien FUS Barnehage AS Sum garantier foretak KF @ Samlet garanti Totalt garantibeløp alle garantier Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 Garantien utløper 2029 2028 5 500 000,00 3 410 000,00 9 602 000,00 8 555 000,00 3 750 000,00 1 800 000,00 7 500 000,00 4 300 000,00 6 178 428,00 5 411 948,00 1 581 250,00 846 374,91 5 004 827,00 3 981 537,91 44 417 000,00 23 004 365,82 Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 0 0 44 417 000,00 23 004 365,82 2039 2039 2020 2017 2034 Garantien utløper 68 Diverse noter Vurdering av tap på fordringer ved årsoppgjøret Det er gjennom året gjort løpende vurdering av fordringene i regnskapet. I forbindelse med årsoppgjøret er det gjort vurdering av fordringene basert på alder og om det foreligger kontakt/prosesser i forhold til oppgjør av fordringene. Det er til sammen avsatt 4,7 millioner til tap på krav i årsoppgjøret. Dette er avregnet mot ubrukt avsetning fra 2011 på 2,3 millioner slik at akkumulert avsetning pr. 31.12.2012 utgjør 2,4 millioner. Totalt avsatt: Fordringer under 1 år: 988.921,Fordringer under 2 år: 1.510.314,Fordringer over 2 år: 2.256.214,Til sammen 4.760.449,Vurdering av avsetning til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Det ble i 2011 avsatt 18 mkr til formålet basert på rapport fra sekrtæriatet. Endring i avsetning / Vurdering av avsetning gjøres etter samme forutsetninger om fordeling av saker i de ulike erstatningskategoriene som i 2011, justert for siste rapport fra sekretæriatet gitt pr. oktober 2012, justert for 2 utbetalinger etter oktober 2012. I følge rapporten er det 191 ubehandlede saker pr oktober 2012. Fordeling mellom kommunene viser at Halden har 22 saker registrert på seg. Av disse har ytterligere 2 blitt behandlet og utbetalt i tiden fra oktober til desember 2012, slik at reell status for Halden Kommune viser 20 ubehandlede saker. Beløp 200000 300000 362500 500000 525000 725000 Antall 2010 Sum 2011 0 4 0 1 0 10 15 %-vis andel Gjenstående saker 2012 1 4 1 7 1 6 20 1 2 0 3 0 5 11 2 10 1 11 1 21 46 4,35 21,74 2,17 23,91 2,17 45,65 1 4 0 5 0 10 20 Vurdert etter samme lest som tidligere fordeler de 20 sakene seg som i tabellen over. Dette gir følgende prognostiserte utgift i 2013: 69 Beløp 200000 300000 362500 500000 525000 725000 Antall 2010 Sum 2011 0 4 0 1 0 10 15 %-vis andel 2012 1 4 1 7 1 6 20 1 2 0 3 0 5 11 2 10 1 11 1 21 46 4,35 21,74 2,17 23,91 2,17 45,65 Gjenstående saker Prognose 2 013 1 200 000 4 1 200 000 0 0 6 3 000 000 0 0 9 6 525 000 20 10 925 000 Pr. utgangen av 2012 står det følgende på avsetningskontoen til formålet: Konto: 2335008 Saldo 11.300.000,- Det gjøres derfor ingen endringer i avsetningsstørrelsen pr. 31.12.2012 Halden Arena Halden arena`s virksomhet er opphørt og overdratt til Halden Kommune. Overdragelsen er postert i Halden Kommunes balanse via investeringsregnskapet og har økt kommunens anleggsmidler med 28,6 millioner. På den annen side er tidligere utlån fra egenkapitalen reversert med bakgrunn i GKRS nr.9 med til sammen 3.275 millioner. Utlån til andre På bakgrunn av bokføringslovens krav om dokumentasjon av balanseposter, samt GKRS nr. 9 om nedskriving av anleggsfordringer er 3 gamle ubekreftede utlån ført mot egenkapitalen i 2012. Det gjelder følgende poster. Utlån Glenne 3 mot pant Utlån til Svolder Film AS Utlån kjøp landbrukseiend 1973 2001 ? 16.527,100.000,100.000,- 70 Note nr. 12. Kapitalkonto KAPITALKONTO 01.01.2012 Balanse 01.01.2012 Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom 96 187 633 754 353 489 Kreditposteringer i året: 490 886 982 9 108 570 Aktivering av fast eiendom og anlegg 115 754 001 55 373 520 Oppskriving av fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og 13 657 520 transportmidler 5 317 348 Kjøp av aksjer og andeler 12 945 583 95 001 Oppskrivning av aksjer og andeler 5 000 Utlån formidlings/startlån 23 381 084 Utlån sosial lån 31 514 862 Utlån egne midler 9 335 000 Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån/andre lån Avskrevet andre utlån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsforpliktelse (netto) Aga pensjonsforpliktelse Estimatavvik pensjonsforpliktelse 3 489 727 Oppskriving utlån Avdrag på eksterne lån 123 501 671 224 385 717 Urealisert kursgevinst utenlandslån UB Pensjonsmidler (netto) 192 518 517 267 415 385 Estimatavvik pensjonsmidler 93 209 176 Reversering nedskriving av fast eiendom Reversering nedskriving, maskiner og 64 232 789 transportmatriell 31.12.2012 Balanse 31.12.2012 Balanse (Kapital) (underskudd i kapital) 167 278 874 ______________________ ________________________ Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Elin-Cathrine Hagen-Tafjord Konst. Økonomisjef 71 Regnskap Halden Havn 72 Kommentar: Økonomisk oversikt – drift: Dette er et utdrag av Halden Kommune sitt regnskap, jfr. Ansvar 420700 – 420706 Det regnskapsmessige mindreforbruket er avsatt til bundet driftsfond, men dette fremkommer ikke på den økonomiske oversikten for driftsregnskapet. Grunnleggende sammenhenger: Dette er et begrenset utvalg av balansekonti i Halden Kommune sitt regnskap som vedrører Halden Havn. Avskrivninger: Avskrivninger er gjennomført i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 8. 73 Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat 7 277 914,52 2 795 501,17 10 073 415,69 2 018 180,22 450 899,69 3 634 291,51 123 239,52 736 261,17 5 294 861,00 574 209,00 12 831 942,11 (2 758 526,42) Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger 6etto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - Reg. budsjett Oppr.budsjett 7 667 000,00 130 000,00 7 797 000,00 7 667 000,00 130 000,00 7 797 000,00 2 460 000,00 560 107,00 3 297 953,00 45 000,00 130 000,00 150 000,00 6 643 060,00 1 153 940,00 2 460 000,00 560 107,00 3 115 000,00 45 000,00 130 000,00 400 000,00 6 710 107,00 1 086 893,00 - - Regnskap 2010 8 996 699,55 325 807,19 9 322 506,74 1 537 936,61 350 156,05 4 288 758,03 358,00 294 996,19 8 649 777,00 709 000,00 15 830 981,88 (6 508 475,14) - 38 026,00 311 570,00 349 596,00 125 000,00 335 500,00 460 500,00 125 000,00 335 500,00 460 500,00 42 840,00 458 340,00 501 180,00 (349 596,00) (5 294 861,00) 2 186 738,58 (460 500,00) 693 440,00 (460 500,00) 626 393,00 (501 180,00) (8 649 777,00) 1 640 121,86 2 186 738,58 2 186 738,58 - - - 428 500,00 428 500,00 428 500,00 428 500,00 264 940,00 197 893,00 1 109 229,50 1 109 229,50 1 109 229,50 1 640 121,86 2 749 351,36 - 74 Grunnleggende sammenhenger - Halden Havn 2011 IB 2269950 Havn - Utstyr, maskiner, transportmidler 351 453 2289950 Havn - Faste eiendommer og anlegg 75 900 737 2483116 Lån Komm.banken Havn -146 570 2483117 Lån Komm.banken Småbåthavn -650 000 2483118 Lån Komm.banken, Havn -682 500 2599020 Kapitalkonto, havn -76 073 120 2599081 Avsk rivning/nedsk rivning fast eiendom, havn 2599083 Avsk rivning/nedsk rivning av utstyr, mask iner og transportmidler, havn 2599091 Ak tivering/oppsk rivning fast eiendom, havn 2599097 Avdrag på lån, havn 2910061 Låneopptak Havn 2001 1 300 000 Sum 0 2510621 Havn - Fond ihht. havn-/farvannsloven Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse 31.12 2510622 Havn - Driftsfond annen aktivitet Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse 31.12 2510623 Havn - Bygg-/anleggsfond Inngående balanse Bruk av fond Avsatt til fond Utgående balanse 31.12 2550403 Salg av tomter - Havn Inngående balanse Bruk av fond Avsatt til fond Utgående balanse 31.12 2530150 Ubundet fond - Salg av Mølen til HK - reinvestering Inngående balanse Bruk av fond Avsatt til fond Utgående balanse 31.12 Bevegelse -84 028 -2 206 349 146 570 100 000 65 000 1 978 807 5 210 833 84 028 -3 004 484 -311 570 1 978 807 UB 267 425 73 694 388 0 -550 000 -617 500 -74 094 313 1 300 000 0 -2 496 116 -365 976 -2 862 092 -910 194 0 0 -910 194 0 0 -1 820 763 -1 820 763 -795 792 0 0 -795 792 -53 700 000 0 0 -53 700 000 75 76
© Copyright 2024