Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt

Norsk kompetanseplan for fagområdet
akutt- og mottaksmedisin
Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin
Oktober 2012
Versjon 3
Arbeidsgruppe:
Lars Petter Bjørnsen
Oddvar Uleberg
Jostein Dale
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 1 1 Innholdsfortegnelse
1 INNHOLDSFORTEGNELSE ...............................................................................................................................2 2 INNLEDNING .........................................................................................................................................................4 3 BAKGRUNN ...........................................................................................................................................................4 4 DEFINISJONER .....................................................................................................................................................5 5 BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN ..................................................7 6 GENERELT OM KOMPETANSEPLANEN INNEN AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN ..........................7 7 UTDANNINGSPROGRAM ...................................................................................................................................8 8 PRAKTISK DEL ....................................................................................................................................................8 9 FERDIGHETSTRENING ......................................................................................................................................8 10 TEORETISK KUNNSKAP..................................................................................................................................9 11 EVALUERING .....................................................................................................................................................9 12 REVURDERING ..................................................................................................................................................9 13 MÅLBESKRIVELSE FOR FAGOMRÅDET AKUTTMEDISIN ..................................................................9 13.1 OMFANG ..........................................................................................................................................................9 13.2 GENERELL KUNNSKAP .....................................................................................................................................9 13.2.1 Overordnede mål .....................................................................................................................................9 13.3 PROBLEMORIENTERT/SYMPTOMBASERT MÅLBESKRIVELSE ...........................................................................10 13.3.1 Akutt abdomen/magesmerter .................................................................................................................10 13.3.2 Endret mental status og bevissthet ........................................................................................................12 13.3.3 Ryggsmerter...........................................................................................................................................13 13.3.4 Ikke-traumatisk blødning .......................................................................................................................14 13.3.5 Hjertestans.............................................................................................................................................15 13.3.6 Brystsmerter ..........................................................................................................................................15 13.3.7 Gråtende spedbarn ................................................................................................................................16 13.3.8 Diaré ......................................................................................................................................................16 13.3.9 Dyspné ...................................................................................................................................................17 13.3.10 Feber ...................................................................................................................................................18 13.3.11 Hodepine hos voksne og barn .............................................................................................................20 13.3.12 Ikterus ..................................................................................................................................................21 13.3.13 Smerter i ekstremitetene ......................................................................................................................22 13.3.14 Palpitasjoner/hjertebank .....................................................................................................................22 13.3.15 Kramper hos voksne og barn...............................................................................................................23 13.3.16 Sjokk hos voksne og barn ....................................................................................................................23 13.3.17 Hudmanifestasjoner.............................................................................................................................24 13.3.18 Synkope ................................................................................................................................................24 13.3.19 Vertigo og svimmelhet .........................................................................................................................25 13.3.20 Kvalme og oppkast ..............................................................................................................................26 13.4 SYSTEMBASERT KUNNSKAP ...........................................................................................................................27 13.4.1 Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander ................................................................................27 13.4.2 Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn .........................................................................28 13.4.3 Dermatologiske tilstander .....................................................................................................................29 13.4.4 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander .......................................................................................30 13.4.5 Væske- og elektrolyttforstyrrelser .........................................................................................................30 Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 2 13.4.6 Øre-, nese- og halssykdommer ..............................................................................................................30 13.4.7 Akutt gynekologi og obstetrikk ..............................................................................................................31 13.4.8 Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn ................................................................................31 13.4.9 Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn ...........................................................................32 13.4.10 Akutt geriatri .......................................................................................................................................32 13.4.11 Infeksjoner ...........................................................................................................................................32 13.4.12 Muskel-skjelett tilstander ....................................................................................................................33 13.4.13 Akutt nevrologi ....................................................................................................................................33 13.4.14 Akutte øyetilstander .............................................................................................................................34 13.4.15 Akutte lunge/nedre luftveistilstander ...................................................................................................35 13.4.16 Akutt psykiatri......................................................................................................................................36 13.4.17 Akutte tilstander i nyre og urinveier....................................................................................................37 13.4.18 Traumer hos barn og voksne ...............................................................................................................37 13.5 ULIKE AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER ....................................................................................................37 14 KLINISKE FERDIGHETER ............................................................................................................................38 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 14.9 14.10 14.11 14.12 14.13 PASIENTFLYT OG LOGISTIKK ..........................................................................................................................38 LUFTVEISHÅNDTERING ..................................................................................................................................39 ANESTESI .......................................................................................................................................................39 TRANSFUSJONER ............................................................................................................................................39 DIAGNOSTISKE PROSEDYRER .........................................................................................................................39 GENITALIA OG URINVEIER .............................................................................................................................40 HODE OG NAKKE ............................................................................................................................................40 HEMODYNAMISKE TEKNIKKER ......................................................................................................................40 OBSTETRIKK ..................................................................................................................................................40 ANDRE TEKNIKKER ......................................................................................................................................40 RESUSCITERING ...........................................................................................................................................41 SKJELETTPROSEDYRER ................................................................................................................................41 EKSPONERING OG SMITTE ............................................................................................................................41 15 REFERANSER ...................................................................................................................................................42 Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 3 2 Innledning
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) har utarbeidet denne kompetanseplanen innen
fagområdet akutt- og mottaksmedisin. Målet for utarbeidelsen er å definere omfanget av akutt- og
mottaksmedisin samt sørge for en enhetlig plan for kunnskapsbehovet innen det akuttmedisinske
fagområdet i Norge. Kompetanseplanen bygger på tilsvarende målbeskrivelser utarbeidet av
Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM) (1), Dansk Medisinsk Selskab (2), European
Society for Emergency Medicine (3) og ”The Model of the Clinical Practice of Emergency
Medicine” (EM Model) fra USA (4). Kompetanseplanen er utarbeidet som målbeskrivelse for
fagområdet akutt- og mottaksmedisin, men kan også tjene som en veiledning for leger som
ønsker å videreutvikle seg innen dette fagfeltet. I tillegg vil kompetanseplanen gjøre det lettere å
utarbeide kurs og utdanning innen akutt- og mottaksmedisin. Innholdet vil være relevant for alle
leger som er involvert i utredning, diagnostikk og behandling av akutt syke eller skadde pasienter.
Fagområdet omfatter prehospital behandling, legevakt og mottaksmedisin, og vil derfor kunne
legge grunnlaget for en felles forståelse av omfanget av akutt- og mottaksmedisinen.
3 Bakgrunn
Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger fram en mer effektiv drift av
akuttmottakene i Norge. De akutte innleggelsene utgjør opp mot 60-70 % av alle innleggelser og
domineres av indremedisinske lidelser (5), (6). De aller fleste pasienter innlegges via
akuttmottaket, og sett under ett har det vært en økning i antall akuttinnleggelser i Norge på rundt
3-5 % de senere år (7). Det er spådd en økning i antall eldre pasienter og store sykdomsgrupper
som dominerer i høy alder vil øke sin utbredelse med 40-60 % fram mot 2030 (8). De fleste
pasientene presenterer med uspesifikke symptomer hvor vurdering av alvorlighetsgrad krever
bred legefaglig kompetanse. Samtidig vet man at symptomatologien varierer i de ulike
aldersgruppene.
Helsetilsynet fant etter et tilsyn i 2007 at mange pasienter opplever uforsvarlig behandling og
lange ventetider ved norske akuttmottak (9). Dette skyldes dels den måten norske akuttmottak er
organisert på, men vel så mye på grunn av manglende breddekompetanse innen akutt- og
mottaksmedisin. Arbeidet i akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig
opplæring, veiledning eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse.
Norsk Akkreditering har i samarbeid med Helse Sør-Øst utarbeidet en standard for akuttmottak
basert på ISO-sertifisering, men denne beskriver i liten grad den nødvendige medisinskfaglige
kompetansen (10).
Nasjonal helse- og omsorgsplan (11) gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre
effektiv, samfunnsøkonomisk og adekvat pasientbehandling. Ut fra et akutt- og mottaksmedisinsk
perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten vil bli mer effektivt diagnostisert og behandlet i
akuttmottaket, samt raskt få koordinert videre oppfølging og utredning. Det er krav om at
spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer i det norske
helsevesen og akuttmottakene står overfor en betydelig utfordring. Ikke nok med at
akuttmottakene må forbedres etter kritikk fra helsetilsynet (9), men de må også ta høyde for økt
pasientvolum i årene som kommer.
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 4 Helsedirektoratet har startet utredningen av muligheten for et kompetanseområde i akuttmedisin
for leger (11). Samtidig foretar Helsedirektoratet en gjennomgang av spesialitetsstrukturen med
tanke på fremtidens legefaglige behov. Legeforeningen ønsker også å se på denne utviklingen. På
regionalt og lokalt nivå er det også iverksatt en rekke tiltak og prosesser for å bedre den
legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten, men det er foreløpig ikke etablert noen gode
modeller for dette. Denne kompetanseplanen er ment å gi en oversikt over den basiskunnskapen
som er nødvendig for å kunne jobbe som lege innen akutt- og mottaksmedisin. En slik
kompetanseplan er også avgjørende for å utvikle et rammeverk som sikrer enhetlig og strukturert
utdanning.
Fagområdet akutt- og mottaksmedisin vil være inngangen til nødvendig etablering av fagmiljøer
lokalt og på tvers av landets akuttmottak samt legevakter. Dette vil kunne oppfylle kravet om
faglig utvikling, kvalitetsutvikling, utdannelse og forskning. Det stort fokus på etablering av
standardiserte pasientforløp hvor akuttmottaket er en viktig bidragsyter. Fagområdet akutt- og
mottaksmedisin vil være avgjørende for et adekvat samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger
ved optimalisering av standardiserte pasientforløp. Et tydelig fagmiljø vil fremme samarbeid og
koordinering mellom behandlingsnivåer i det hyperspesialiserte helsevesen. Dette er et viktig
kvalitetsløft i håndteringen av akuttmottakets uselekterte og udiffensierte pasienter med
utfordende symptomatologi.
4 Definisjoner
Begrep
Forklaring
Akutt
Synonymt med kritisk, plutselig, voldsom, brå. Akuttbegrepet
peker i første rekke på en plutselig, oftest uventet oppstått tilstand,
men sier ingenting om hvor alvorlig tilstanden er. Akutt inngår
også som egen hastegrad i henhold til Norsk indeks for medisinsk
nødhjelp. Den medisinske bruken av begrepet "akutt"
korresponderer med den rettslige fortolkningen av "øyeblikkelig
hjelp": Hjelpen skal være "påtrengende nødvendig", relatert til
"fare for liv", eller "fare for alvorlig forverring av
helsetilstanden". Begrepene "akutt" og "øyeblikkelig-hjelp" er lite
entydige og brukes om hverandre (12). I dette prosjektet
foretrekker vi å bruke ”akutt” fremfor ”øyeblikkelig-hjelp”.
Akuttberedskap
Helsevesenets organisering av menneskelige og materielle
ressurser for å imøtekomme befolkningens akutte behov for
helsehjelp (13).
Akuttkjeden /
Akuttmedisinsk kjede
Består av prehospitale tjenester, dvs. medisinsk nødmeldetjeneste
(legevaktsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral),
legevakt, ambulansetjeneste (bil-, båt-, luftambulanse), og mottak
i sykehus (12), (14). I denne sammenhengen har vi utvidet
begrepet til også å omfatte fastlegeordningen, da mange
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 5 Begrep
Forklaring
henvendelser om akutt helsehjelp kommer fra fastleger.
Akuttmottak
En avdeling eller enhet i sykehus med akuttberedskap, for mottak,
diagnostikk og behandling av pasient med akutt oppstått sykdom
og akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade (15)
Legevakt
Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning som gjennom
hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og
foreta den oppfølgingen som anses nødvendig. Flere kommuner
kan samarbeide om legevaktordningen. Det meste av
legevaktarbeidet skjer utenom ordinær arbeidstid. I ordinær
arbeidstid ivaretas det meste av øyeblikkelig hjelp av fastlegene.
Noen kommuner har også organisert en egen stasjonær legevakt
på dagtid.
Akuttlege/Mottakslege
Lege med erfaring innen akuttmedisinakutt- og mottaksmedisin i
henhold til kompetanseplanen som jobber med diagnostikk og
behandling av akutt syke og skadde pasienter.
Mottaksmedisin
Medisinsk og kirurgisk virke i akuttmottak. All vurdering,
prioritering, diagnostisering og behandling av pasienter som
ankommer et akuttmottak.
Mottaksprosessen
Fra Akuttmottaket får første melding om pasienten, til tilstrekkelig
diagnostikk og behandling er gjennomført eller igangsatt, og til
det er sikret at riktig behandlingstilbud i sykehus eller poliklinikk
ivaretar den videre helsehjelp. Hensikten med mottaksprosessen er
å diagnostisere og behandle eller igangsette behandling av en
pasient som ankommer Akuttmottaket, og ved behov sikre videre
helsehjelp i eller utenfor sykehuset.
Standardisert
pasientforløp
Et standardisert pasientforløp er en dokumentert beskrivelse av et
planlagt forløp for en definert pasientgruppe i en gitt tidsperiode.
Forløpet skal for å møte pasientens behov være forankret i faglig
evidens og gi effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater (13).
Triage
Metode for systematisk hastegradsvurdering av pasienter
prehospitalt eller ved ankomst til Akuttmottaket (13). Mange
triage-systemer finnes, og man har ikke kommet fram til en
nasjonal standard. Triage er ikke ment som et diagnoseverktøy
eller erstatning av medisinsk undersøkelse og vurdering. Triage
kan heller ikke fungere som et system for å avvise pasienter (16).
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 6 5 Beskrivelse av fagområdet akutt- og mottaksmedisin
Akuttmedisin defineres i Akuttforskriften av Helse- og omsorgsdepartementet som kvalifisert
medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring
av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være
avgjørende for liv og helse (17). Dette samsvarer godt med hvordan akuttmedisin defineres
internasjonalt (18). Akuttmedisin bygger på det grunnleggende prinsipp at en hurtig initial
diagnostikk og behandling forbedrer pasientens prognose.
Det er en utfordring at akuttmedisin i første rekke blitt oppfattet som “blålysmedisin” i Norge
(19). Anestesiologer har primært vært involvert i håndtering av alvorlig syke og skadde, men
studier viser at bare rundt 3 % av pasienten trenger akutt tilsyn eller intervensjoner av anestesi i
akuttmottaket (20). Disse pasientene får i utgangspunktet god utredning og behandling, da de
utløser dedikerte ressurser eller standardisert pasientforløp (f.eks. traumeteam, medisinsk
mottaksteam, STEMI, slagalarm, osv.). Det er derimot de resterende 97 % med uspesifikke
symptomer og utfordrende klinisk bilde som har behov for økt legefaglig kompetanse og
tilgjengelighet i akuttmottakene. Det er viktig å poengtere at akuttmedisin er mer omfattende enn
denne tradisjonelle oppfatningen (21). International Federation of Emergency Medicine (IFEM)
definerer akuttmedisin på følgende måte (18): ”Akuttmedisin er et fagområde som omhandler
kunnskap og ferdigheter nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte
sykdommer og skader. Akuttmedisin omfatter somatiske og psykiske akutte tilstander som kan
affisere alle mennesker.” NORSEM har valg å benytte begrepet akutt- og mottaksmedisin for å
dekke det store faglige omfanget i Norge.
Fagområdet akutt- og mottaksmedisin har følgende hovedfunksjoner:
1. Gi akutt, livreddende basisbehandling og stabilisering av alle typer akutte pasienter,
inkludert sikring av ABC.
2. Tilby alle pasienter i akuttmottaket en hurtig og effektiv diagnostikk, som muliggjør
iverksettelse av relevante behandlingstiltak i henhold til internasjonale retningslinjer og
innen anbefalte tidsrammer.
3. Effektiv hastegradsbestemmelse (triage) av pasienter og hvis indisert, raskt kunne
overflytte dem til spesialavdeling eller innhente adekvat spesialisthjelp.
4. Koordinere og prioritere ressurser og innsats i akuttmottaket / akuttkjeden, inkludert
effektiv logistikk og pasientflyt.
5. Observere og ferdigbehandle egnede pasientkategorier innenfor de gitte rammene i
akuttmottaket.
6 Generelt om kompetanseplanen innen akutt- og mottaksmedisin
Kompetanseplanen er organisert med en symptombasert og en systembasert liste etter inspirasjon
fra Sverige og Danmark. Akuttmedisinsk tankegang er fokusert og symptomorientert tilnærming,
slik at symptomdelen kommer først. Listen er ikke uttømmende, men forsøker å gi en oversikt
over akutt- og mottaksmedisinens brede spektrum av symptomer og tilstander. Organiseringen av
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 7 kompetanseplanen vil fortløpende bli evaluert for å oppnå den mest hensiktsmessige inndelingen
for norske forhold. 7 Utdanningsprogram
Norsk selskap for akuttmedisin ønsker at det utarbeides et enhetlig rammeverk med
utdanningsprogram for leger hvor kompetanseplanen ligger til grunn. Det er naturlig å se på
utviklingen innen akutt- og mottaksmedisin i nordiske landene. Sverige og Finland har nå etablert
akuttmedisin som en basisspesialitet, mens Danmark har utviklet et
fagområde/kompetanseområde som bygger på en basisspesialitet. Det er store utfordringer ved å
ha et kompetanseområde og Danmark ønsker også å utvikle en egen spesialitet. Initialt vil det i
Norge være hensiktsmessig å benytte en tilsvarende modell som man har utviklet i Danmark (2).
Utdannelsen til mottakslege vil etter endt basisspesialistutdannelse vare i 2 år, men det er
mulighet for variasjoner i forhold til den enkelte leges forhåndskunnskaper. NORSEM vil
parallelt med utviklingen av et kompetanseområde kontinuerlig jobbe for videreutvikling av
kompetanse- og utdanningsplanen med tanke på opprettelse av akutt- og mottaksmedisin som en
egen spesialitet.
8 Praktisk del
Mottakslegen vil primært arbeide i akuttmottaket, men kompetanseplanen dekker også
ferdigheter som er essensielle for legevaktsarbeid. Erfaring med de praktiske ferdighetene i
kompetanseplanen vil i utgangspunktet kunne opparbeides ved arbeid i akuttmottaket, men man
må forvente å supplere med opphold på ulike relevante spesialavdelinger. Det må tas hensyn til
legens tidligere erfaring og spesialitet. I Danmark forventer man at man skal bruke 2 år for å
kunne oppnå målbeskrivelsens ferdighetskrav på tilstrekkelig høyt nivå (2). Deretter skal
mottakslegen være ansatt i minimum ½ år i akuttmottaket ved et høyt spesialisert sykehus. Leger
med stor erfaring innen akutt- og mottaksmedisin og bør kunne få godkjent mye sin tidligere
tjeneste, mens leger med liten akuttmedisinsk erfaring vil måtte påregne et lengre utdanningsløp.
9 Ferdighetstrening
I tillegg til prosedyrer og ferdigheter som utføres prehospitalt, i akuttmottaket eller på legevakt
vil utdannelsen innen de mest komplekse problemstillinger kreve deltagelse og dokumentasjon på
spesielle kurs. Mottakslegen skal som et minimum ha gjennomført følgende kurs eller
tilsvarende:
1. ATLS (Advanced Trauma Life Support) eller tilsvarende
2. EPLS (European Paediatric Life Support), APLS (Advanced Paediatric Life Support) eller
tilsvarende
3. ACLS (Advanced Cardiac Life Support) eller tilsvarende
4. Akuttmedisinsk ultralydkurs
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 8 10 Teoretisk kunnskap
Det forventes at mottakslegen under sin utdanning og virke oppnår og vedlikeholder
akuttmedisinsk kunnskap og profesjonalitet tilsvarende et internasjonalt nivå. Vedlagte
målbeskrivelse omhandler ikke alle tilstander eller lidelser en lege vil møte i akuttmottaket, men
er ment å illustrere de mest vanlig forekommende tilstander og sykdommer. Listen er derfor ikke
fullstendig utfyllende.
11 Evaluering
For å sikre at mottakslegen oppnår den nødvendige kompetansen er det viktig at det blir foretatt
regelmessige evalueringer gjennom hele utdanningen. Det tilstrebes på sikt å utarbeide
eksamener og regelmessige resertifiseringsordninger for å opprettholde kompetansen.
12 Revurdering
Helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede akuttmedisin som et fagområde, men dette arbeidet
er ikke påbegynt. Fagområdet er under utvikling noe som forutsetter kontinuerlig evaluering og
oppdatering av kompetanseplanen.
13 Målbeskrivelse for fagområdet akuttmedisin
13.1 Omfang Denne akuttmedisinske kompetanseplanen omfatter kunnskap og praktiske ferdigheter som en
mottakslege må beherske eller kjenne til for å kunne sikre god utredning og behandling av akutte
pasienter. Kompetanseplanen omfatter:
1. Generell kunnskap
2. Systembasert kunnskap
3. Symptombasert kunnskap
4. Ulike akuttmedisinske utfordringer
5. Kliniske prosedyrer og ferdigheter
13.2 Generell kunnskap 13.2.1 Overordnede mål 1. Prinsipper for akutt vurdering, prioritering, diagnostikk og behandling.
2. Prinsipper for prehospital behandling.
3. Samarbeid innen akuttmedisin mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
4. Epidemiologisk kunnskap om ulykker og akutte tilstander.
5. Fremme helse og forebygging av sykdom og ulykker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 9 6. Kjenne til relevant lovgivning for helsetjenesten og arbeidet innen akuttmedisin
7. Kjenne til organisering og relevante beredskapsplaner ved katastrofer og større hendelser
13.3 Problemorientert/symptombasert målbeskrivelse Mottakslegen forventes å kunne identifisere, utrede og der det er hensiktsmessig starte adekvat
behandling av følgende kliniske presentasjonsformer eller symptomer:
13.3.1 Akutt abdomen/magesmerter Gastrointestinale årsaker
Akutt pankreatitt
Appendisitt
Divertikulitt
Hepatitt
Hiatushernie
Inflammatoriske tarmsykdommer
Intestinal obstruksjon
Ischemisk kolitt
Kolangitt
Kolecystitt
Komplikasjoner av hernier
Mesenterisk ischemi
Peritonitt
Ulcus ventriculi
Visceral perforasjon
Kardiovaskulære årsaker
Akutt hjerteinfarkt
Aortadisseksjon
Rumpert aortaaneurisme
Dermatologiske årsaker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 10 Herpes Zoster
Endokrine og metabolske årsaker
Binyrebarksvikt
Diabetes ketoacidose
Andre metabolske acidoser
Porfyri
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Svangerskapskomplikasjoner
Ekstrauterin graviditet
Akutt bekkeninfeksjon
Rumpert ovarialcyste
Ovarietorsjon
Hematologiske årsaker
Akutt porfyri
Muskel-skjelettårsaker
Overførte ryggsmerter
Nyre og urinveisårsaker
Pyelonefritt
Nyrestein
Pulmonale årsaker
Pneumoni
Pleuritt
Toksikologi
Forgiftning
Traume
Abdominal traume
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 11 13.3.2 Endret mental status og bevissthet Psykiatriske årsaker
Akutt psykose
Depresjon
Kardiovaskulære årsaker
Hypo- og hypertensjon
Sjokk
Vaskulitt
Pulmonale årsaker
Respiratorisk svikt (hypoksi, hyperkapni)
Endokrine og metabolske årsaker
Hypo- og hyperglykemi
Elektrolyttforstyrrelser
Hypo- og hypertermi
Hypoksemi
Leverkoma
Uremi
Stoffskifteforstyrrelser
Nevrologiske årsaker
Intracraniell trykkøkning (bl.a. blødning, ødem, tumor)
Demens
Hydrocefalus
Infeksjoner i sentralnervesystemet (bl.a. meningitt, encefalitt)
Epilepsi
Status epilepticus
Hjerneslag (ischemisk og hemorragisk)
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Eklampsi
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 12 Infeksjoner
Sepsis
Septisk sjokk
Toksikologi
Alkohol- og rusmisbruk
Forgiftning (bl.a. medikamenter, løsemiddel, alkoholer, karbonmonoksid)
Medikamentmisbruk
Traumer
Traumatisk hjerneskade
Miljømessige årsaker
Hypo- og hypertermi
13.3.3 Ryggsmerter Muskel-og skjelettårsaker
Frakturer
Skiveutglidning
Skivedegenerasjon
Muskelstrekk
Ligamenter og sener
Spinalstenose
Artritt
Artrose
Kardiovaskulære årsaker
Abdominalt aortaaneurisme
Aortadisseksjon
Infeksjoner
Osteomyelitt
Infeksjon av mellomvirvelskiver
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 13 Pyelonefritt
Prostatitt
Endokrine og metabolske årsaker
Pagets sykdom
Gastrointetinale årsaker
Pankreatitt
Kolecystitt
Dermatologiske årsaker
Herpes Zoster
Gynekologiske årsaker
Endometriose
Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea)
Hematologiske og onkologiske årsaker
Tumor i abdomen og ryggsøylen
Nevrologiske årsaker
Subarachnoidalblødning (SAB)
Urogenitale årsaker
Nyreabscess
Nyrestein
13.3.4 Ikke-­‐traumatisk blødning Øre-, nese- og halstilstander
Epistaksis
Gastrointetinale årsaker
Hematemesis og melena
Akutt gastritt
Gastroduodenale ulcus
Mallory Weiss syndrom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 14 Øsofagus varicer
Rektalblødning
Akutt divertikulitt
Hemorrhoider
Inflamatorisk tarmsykdom
Tumores/AVM
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Menorrhagi/metrorrhagi (abort, abruptio placenta, tumores)
Hematologiske og onkologiske årsaker
Blødningsforstyrrelser (hemofili, ITP, von Willebrand)
Antikoagulantia
Urogenitale årsaker
Hematuri (nyrebekkenbetennelse/pyelitt, tumores, urolithiasis)
Pulmonale årsaker
Hemoptysis (bronkiektasi, pneumoni, tumores, tuberkulose)
13.3.5 Hjertestans Utredning og behandling av hjertestans i henhold til gjeldende AHLR retningslinjer. Videre behandling etter oppnådd ROSC
Behandling med hypotermi
13.3.6 Brystsmerter Kardiogene eller vaskulære årsaker
Akutt koronarsyndrom
Aortadisseksjon
Arytmier
Perikarditt
Lungeemboli
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 15 Pulmonale årsaker
Pneumoni
Pneumomediastium
Pneumotoraks (spesielt trykkpneuotoraks)
Pleuritt
Gastrointestinale årsaker
Gastroøsofagal refluks
Øsofagusruptur
Øsofagusspasmer
Muskel- og skjelettårsaker
Dermatologiske årsaker
Herpes Zoster
13.3.7 Gråtende spedbarn Kunnskap om det brede spekter av tilstander hos det akutt syke barnet som presenteres seg
annerledes sammenlignet med voksne. Anamnesen er ofte mangelfull hos små barn.
13.3.8 Diaré Infeksjoner
Bakteriell enteritt og toksiner
Virale infeksjoner
Parasittose
Mat- og vannbårne infeksjoner
Toksikologi
Medikamentrelatert
Forgiftning
Gastrointestinale årsaker
Divertikulitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 16 Ischemisk kolitt
Inflammatorisk tarmsykdom
Enteritt på grunn av stråling eller kjemoterapi
Immunologiske årsaker
Matallergi
13.3.9 Dyspné Respiratoriske årsaker
Luftveisobstruksjon
Parenkymsykdom
Lungeshunt
Pleuravæske
Atelektaser
Pneumotoraks
Pneumoni
Kardiovaskulære årsaker
Dekompensert hjertesvikt
Hjertetamponade
Lungeemboli
Øre-, nese-, halstilstander
Epiglotitt
Krupp
Falsk krupp
Væske- og elektrolyttforstyrrelser
Hypovolemi
Sjokk
Anemi
Immunologiske årsaker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 17 Vaskulitt
Toksikologi
CO-intoksikasjon
Cyanidintoksikasjon
Endokrine og metabolske årsaker
Metabolsk acidose
Uremia
Psykiatriske årsaker
Hyperventilering
Traumer
“Flail chest”
Lungekontusjon
Traumatisk pneumotoraks
Hemotoraks
13.3.10
Feber Vanlige infeksjonstilstander
Sepsis og septisk sjokk
Parasittiske infeksjoner
Influensa eller influensaliknende sykdom
Endokarditt
Myokarditt
Faryngitt
Tonsilitt
Abscesser
Otitt
Kolecystitt
Kolangitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 18 Meningitt
Encefalitt
Ikke-infeksiøse årsaker
Lyell syndrom (Toksisk epidermal nekrolyse)
Stephen-Johnson syndrom
Tyrotoksikose
Pankreatitt
Inflammatorisk tarmsykdom
Toksisk sjokk syndrom
Hematologiske og onkologiske årsaker
Leukemier
Lymfomer
Immunologiske årsaker
Arteritt
Artritt
Lupus
Sarkoidose
Muskel- og skjelettårsaker
Osteomyelitt
Fasciitt
Cellulitt
Nevrologiske årsaker
Intracraniell blødning
Nyre- og urogenitale årsaker
Pyelonefritt
Prostatitt
Toksikologi
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 19 ASA
Antibotika
13.3.11
Hodepine hos voksne og barn Vaskulære årsaker
Migrene
Cluster hodepine
Spenningshodepine
Intracraniell blødning
Hypertensiv encefalopati
Ischemisk hjerneslag
Hematologiske og onkologiske årsaker
Hjernetumores
Immunologiske årsaker
Temporalisarteritt
Vaskulitt
Infeksiøse årsaker
Abscesser
Tanninfeksjoner
Encefalitt
Mastoiditt
Meningitt
Sinsusitt
Nevrologiske årsaker
Trigeminusnevralgi
Øyesykdommer
Optisk nevritt
Akutt glaukom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 20 Toksikologi
Alkohol
Misbruk av analgetika
Kalsiumkanalblokkere
Glutamat
Nitrater
Opiat- og koffeinabstinens
Traumer
Hodetraume
13.3.12
Ikterus Gastrointestinale årsaker
Kolangitt
Leversvikt
Pankreashodetumor
Pankreatitt
Obstruktiv kolestase
Kardiovaskulære årsaker
Kronisk kardiogen dekompensasjon
Hematologiske og onkologiske årsaker
Hemolytiske anemier
Trombotisk trombocytopenisk purpura
Hemolystisk uremisk syndrom
Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
Gynekologiske og obstetriske årsaker
HELLP-syndrom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 21 13.3.13
Smerter i ekstremitetene Kardiovaskulære årsaker
Akutt ischemi
Arteritt
Dyp venetrombose
Overfladisk tromboflebitt
Infeksiøse årsaker
Artritt
Cellulitt
Nekrotiserende fasciitt
Osteomyelitt
Muskel- og skjelettårsaker
Isjias
Nevrologiske årsaker
Perifer nervekompresjon
Traumer
13.3.14
Palpitasjoner/hjertebank Kardiovaskulære årsaker
Bradyarytmier (inkludert sinus og AV-blokk)
Ekstrasystoler
Takyarytmier (inkludert atrieflimmer, sinustakykardi, SVT, VT)
Endokrine og metabolske årsaker
Tyrotoksikose
Toksikologi
Medikamenter
Rusmidler
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 22 13.3.15
Kramper hos voksne og barn Nevrologiske årsaker
Epilepsi
Status epilepticus
Kardiovaskulære årsaker
Hypertensiv encefalopati
Synkope
Dysarytmier
Migrene
Endokrine og metabolske årsaker
Metabolske kramper
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Eklampsi
Infeksiøse årsaker
Feberkramper hos barn
Psykiatriske årsaker
Narkolepsi
Pseudokramper
Toksikologi
Rusmidler
Toksiner
13.3.16
Typer sjokk
Sjokk hos voksne og barn Anafylaktisk
Kardiogent
Distributivt (Hypovolemisk, sepsis, nevrogent, anafylaktisk)
Obstruktivt (Trykkpneumotoraks, hjertetamponade, lungeemboli)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 23 13.3.17
Hudmanifestasjoner Dermatologiske årsaker
Eksem
Psoriasis
Hudtumores
Immunologiske årsaker
Vaskulitter
Urtikaria
Steven-Johnson syndrom
Toksisk epidermal nekrolyse (Lyell syndrom)
Infeksiøse årsaker
Virale eksantemer
Meningokokkinfeksjon
Herpers Zoster/simplex
Abscesser
Medikamentutløst
Hematologiske og onkologiske årsaker
Idiopatisk trombocytopenisk purpura
Trombotisk trombocytopenisk purpura
13.3.18
Synkope Kardiovaskulære årsaker
Aortadisseksjon
Arytmier
Klaffefeil
Ortostatisk hypotensjon
Hjertetamponade
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 24 Lungeemboli
Endokrine og metabolske årsaker
Binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
Væske- og elektrolyttforstyrrelser
Hypovolemi
Nevrologiske årsaker
Autonom dysfunksjon
Epilepsi
Vasovagal refleks
13.3.19
Vertigo og svimmelhet Øre- og labyrintårsaker
Benign posisjonell vertigo
Menieres sykdom
Otitt
Vestibularis nevritt
Viral labyrintitt
Kardiovaskulære årsaker
Arytmier
Hypotensjon
Hematologiske og onkologiske årsaker
Anemier
Nevrologiske årsaker
Acusticusnevrom/Vestibularis Schwannom
Bulbær eller cerebellær lesjon
Psykiatriske årsaker
Angst og panikkanfall
Respiratoriske årsaker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 25 Hypoksi
Toksikologi
Alkohol- og rusmisbruk
Medikamenter
13.3.20
Kvalme og oppkast Gastrointestinale årsaker
Appendisitt
Kolecystitt
Gastroparese
Gastrisk obstruksjon og retensjon
Gastroenteritt
Hepatitt
Pankreatitt
Pylorusstenose
Tynntarmsobstruksjon
Kardiovaskulære årsaker
Myokardischemi
Øre-, nese-, halsårsaker
Vestibularisaffeksjon
Endokrine og metabolske årsaker
Diabetes ketoacidose
Væske- og elektrolyttforstyrrelser
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Graviditet
Infeksjoner
Nevrologiske årsaker
Cerebralt ødem eller blødning
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 26 Hydrocefalus
Intracraniel ekspanderende lesjon
Psykiatri
Spiseforstyrrelser
Nyre- og urogenitale årsaker
Uremi
Toksikologi
13.4 Systembasert kunnskap Følgende hovedpunkter for hver enkelt sykdom eller tilstand skal man ha systembasert kunnskap om: 1. Epidemiologi 2. Symptom/klinikk 3. Utredning og behandling 4. Prognose 5. Lokal tilpasning/retningslinjer 13.4.1 Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Medfødte tilstander
Hirschspungs sykdom
Meckels divertikkel
Pylorusstenose
Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Appendisitt
Kolecystitt
Kolangitt
Divertikulitt
Forverring og komplikasjoner av inflammatorisk tarmsykdommer
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 27 Gastritt
Gastroenteritt
Gastroøsofagal refluks
Hepatitt
Pankreatitt
Peritonitt
Ulcus pepticum
Metabolske tilstander
Leversykdom
Leversvikt
Traumatiske og mekaniske tilstander
Fremmedlegeme
Strangulasjon av hernier
Intestinal obstruksjon og okklusjon
Tumores
Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger)
Ischemisk kolitt
Øvre og nedre gastrointestinalblødning
Mesenterisk ischemi
Annet
Komplikasjoner av gastrointestinalt utstyr og kirurgiske prosedyrer
13.4.2 Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Arytmier
Medfødte hjertefeil
Hjertesvikt (pumpesvikt, nedsatt kontraktilitet, m.m)
Kardiomyopatier
Medfødt hjertesvikt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 28 Akutt lungeødem
Hjertetamponade
Klaffefeil
Inflammatorisk og infeksiøs hjertesykdom
Endokarditt
Myokarditt
Perikarditt
Ischemisk hjertesykdom
Akutt koronarsyndrom (UAP, NSTEMI, STEMI)
Stabil angina pectoris
Traumatisk skade av hjertet
Vaskulære og tromboemboliske tilstander
Aortadisseksjon
Rumpert aortaaneurisme
Dyp venetrombose (DVT)
Akutte hypertensive tilstander
Arterielle okklusive tilstander
Tromboflebitt
Lungeemboli
Pulmonal hypertensjon
13.4.3 Dermatologiske tilstander Eksfoliativ erytrodermi
Toksisk Epidermal Nekrose (TEN)
Urtikaria
Staphylococcus Scaled Skin Syndrome (SSSS)
Steven-Johnson syndrom
Erythema multiforme
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 29 Hudmanifestasjoner
Infeksjon
Medikamenter
13.4.4 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Akutte presentasjoner av medfødte metabolske tilstander
Binyrebarksvikt
Forstyrrelser i glukosemetabolismen
Hyperosmolalitet
Hyper- og hypoglykemiske tilstander
Ketoacidose
Stoffskiftesykdommer
Hyper- og hypotyroidisme
Myksødem koma
Tyrotoksisk krise
13.4.5 Væske-­‐ og elektrolyttforstyrrelser Syre-base-forstyrrelser
Elektrolyttforstyrrelser
Volumstatus og væskebalanse
13.4.6 Øre-­‐, nese-­‐ og halssykdommer Blødninger
Epistaksis
Fremmedlegemer
Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Angioødem
Epiglotitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 30 Laryngitt
Paratonsillær abscess
Retrofaryngeal abscess
Ludvigs angina
13.4.7 Akutt gynekologi og obstetrikk Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Mastitt
Vulvovaginitt
Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea)
Obstetriske akutte tilstander
Abruptio placenta
Eklampsi
Ektopisk graviditet
Nødfødsel
HELLP-syndrom
Placenta praevia
Post-partum blødning
Traumer og relaterte problemer
Ovarietorsjon
Vaskulære tilstander (Ischemi og blødninger)
Vaginal blødning
13.4.8 Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn Anemier og hemolyse
Medfødte blødningstilstander
Hemofili
von Willebrands sykdom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 31 Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Neutropen feber
Infeksjon hos den immunsupprimerte pasient
Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
Medikamentell indusert blødning
Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP)
Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
Transfusjonsreaksjoner
13.4.9 Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn Allergiske og anafylaktiske reaksjoner
Akutte komplikasjoner av vaskulitter
13.4.10
Akutt geriatri Kjennskap til diagnostiske utfordringer i den eldre pasientgruppen på grunn av atypiske
presntasjoner av ulike tilstander
Akutt delirum
Akutt funksjonssvikt
Fall
Polyfarmasi
Multimobiditet
13.4.11
Infeksjoner Vanlige virale og bakterielle infeksjoner
Matforgiftning
HIV infeksjon
Vanlige tropiske sykdommer
Parasittose
Sepsis og septisk sjokk
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 32 Seksuelt overførbare sykdommer
Toksisk sjokksyndrom
13.4.12
Muskel-­‐skjelett tilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Artritt
Bursitt
Cellulitt
Komplikasjoner av systemisk revmatoid sykdom
Nekrostiserende fasciitt
Osteomyelitt
Polymyalgia revmatika
Bløtdelssinfeksjoner
Traumatiske og degenerative tilstander
Ryggproblemer
Vanlige frakturer og dislokasjoner
Kompartmentsyndrom
Knusningsskader
Osteoartritt
Rabdomyolyse
Bløtdels- og bindevevstraumer
Tumores
Patologiske frakturer
13.4.13
Akutt nevrologi Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Hjerneabscess
Encefalitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 33 Feberkramper
Guillain-Barre syndrome
Meningitt
Perifer facialisparese (Bells parese)
Temporalisarteritt
Traumatiske tilstander og relaterte problemer
Ryggmargssyndromer
Perifer nerveskade
Traumatisk hjerneskade
Tumores
Vanlige symptompresentasjoner og komplikasjoner av nevrologiske svulster og
metastaser
Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger)
Disseksjon av store halskar
Hjerneslag (hemorragisk og ischemisk)
Subarachnoidalblødning (SAB)
Subdurale og epidurale hematomer
Transitorisk ischemisk anfall (TIA)
Sentralvenetrombose
Annet
Akutte komplikasjoner av kroniske nevrologiske tilstander (for eksempel myastenia
gravis, multippel sklerose)
Akutt perifer nevropati
Kramper og status epilepticus
13.4.14
Akutte øyetilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Konjunktivitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 34 Dakryocystitt
Endoftalmitt
Iritt
Keratitt
Orbital og periorbital cellulitt
Uveitt
Traumer og relaterte tilstander
Fremmedlegemer
Øyeskader
Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger)
Okklusjon av retinalvene og arterie
Vitreumløsning
Annet
Akutt glaukom
Retinaløsning
13.4.15
Akutte lunge/nedre luftveistilstander Medfødte tilstander
Cystisk fibrose
Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Astma
Bronkitt
Bronkiolitt
Pneumoni
Empyem
KOLS eksaserbasjon
Lungeabscess
Pleuritt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 35 Pleuraeffusjon
Lungefibrose
Tuberkulose
Traumer og relaterte tilstander
Inhalerte fremmedlegemer
Hemotoraks
Pneumotoraks
Trykkpneumotoraks
Pneumomediastinum
Tumores
Vanlige og akutte komplikasjoner av lungetumores og metastaser
Lungeemboli
Annet
Akutt lungeskade
Atelektase
ARDS
Spontanpneumotoraks
13.4.16
Akutt psykiatri Vanlige psykiatriske tilstander
Akutt psykose
Komplikasjoner av anoreksi og bulemi
Angst og panikkanfall
Selvskade og selvmordsforsøk
Depresjon
Personlighetsforstyrrelser
Rus- og alkoholmisbruk (ROP-rus og psykiatri)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 36 13.4.17
Akutte tilstander i nyre og urinveier Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Epididymitt
Orkitt
Glomerulonefritt
Pyelonefritt
Prostatitt
Urinveisinfeksjoner
Metabolske tilstander
Akutt nyresvikt
Nefrotisk syndrom
Nefrolitiasis/nyrestein
Uremi
Traumatiske og mekaniske tilstander
Urinretensjon
Testikkeltorsjon
Annet
Indikasjoner for dialyse
Utfordringer ved dialyse og nyretransplanterte pasienter
Komplikasjoner av urologiske prosedyrer og utstyr
Hemolytisk uremisk syndrom
13.4.18
Traumer hos barn og voksne Kunnskap om basal traumehåndtering i henhold til ATLS og BEST
Kunnskap om lokal og regional traumehåndtering
13.5 Ulike akuttmedisinske utfordringer Det forventes at mottakslegen har kjennskap til følgende temaer:
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 37 o Overgrep, voldtekt og vold hos voksne og barn
o Forebygging av skade og helsefremmende arbeid
o Analgesi og sedasjon hos voksne og barn
o Katastrofemedisin og beredskap
o Tiltak ved NBC hendelser
o Rettsmedisin
o Pasientadministrasjon, logistikk og ledelse
o Kommunikasjon og mellommenneskelige forhold
o Profesjonalitet
o Medisinskjuridiske problemstillinger
o Generell toksikologi hos voksne og barn o Prehospitale tjenester o Psykososiale problemer 14 Kliniske ferdigheter
Mottakslegen skal være ha kjennskap til eller beherske følgende ferdigheter. Ferdighetene skal tillæres enten under opphold i akuttmottaket eller ved rotasjoner ved relevante faglige avdelinger. B = Beherske (Ha gjennomført prosedyre og føler seg kompetent) K = Kjennskap til (Teoretisk kunnskap og helst praktisk kjennskap til prosedyren) 14.1 Pasientflyt og logistikk
Akuttmedisinsk tankegang (Symptomorientert og fokusert tilnærming) Team og teamdeltakelse Resurssutnyttelse Pasientflyt Kvalitet og sikkerhet Intern kommunikasjon Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 38 Kunnskap om den akuttmedisinsk kjeden 14.2 Luftveishåndtering
Luftveisutstyr (B)
Intubering (B)
Coniotomi (K)
Fjerning av fremmedlegeme (B)
Mekanisk ventilasjon (B)
Percutan transtrakeal ventilasjon (K)
Kapnometri (B)
Ikke-invasiv ventilasjon (BiPAP, CPAP) (B)
14.3 Anestesi Lokal bedøvelse(B)
Regional nerveblokk (K)
Sedasjon og analgesi ved prosedyrer (K)
14.4 Transfusjoner Blod (B)
Væske (B)
Blodprodukter (B)
14.5 Diagnostiske prosedyrer Artrocentese (B)
Akuttmedisinsk bruk av ultralyd (B)
Spinalpunksjon (B)
Nasogastrisk sonde (B)
Paracentese (B)
Pericardiocentese (K)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 39 Torakocentese/toraksdren (B)
14.6 Genitalia og urinveier Blærekateterisering (B)
Foley kateter
Suprapubisk kateter
Detorsjon av testikkel (K)
14.7 Hode og nakke Kontroll av epistaksis (B)
Laryngoskopi (K)
Drenasje av peritonsillær abscess (K)
Fjerning av fremmedlegeme fra cornea (K)
Lateral kantotomi (K)
14.8 Hemodynamiske teknikker Perifer venøs tilgang (B)
Arteriekran (B)
Sentralt venekateter (K)
Intraossøs tilgang (B)
14.9 Obstetrikk Normal fødsel (K)
Nødfødsel (K)
Akutt keisersnitt (K)
14.10 Andre teknikker Behandling av trombosert hemoroider (K)
Gastrisk lavage / ventrikkeskylling (K)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 40 Incisjon og drenasje (B)
Suturering og generell sårbehandling (B)
Smertebehandling (B)
Håndtering av agiterte og voldelige pasienter (B)
Bruk av ultralyd ved prosedyrer (B)
14.11 Resuscitering Avansert hjerte- og lungeredning (B)
Neonatal- og pediatrisk resuscitering (K)
Kardiogen pacing
Kutan (B)
Transvenøs (K)
Defibrillering/hjertekonvertering (B)
14.12 Skjelettprosedyrer Immobilisering av frakturer/dislokasjoner (K)
Akuttreponering av frakturer/dislokasjoner (B)
Immobilisering av ryggraden (K)
14.13 Eksponering og smitte Bruk av personlig beskyttelsesutstyr og dekontaminering (B)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 41 15 Referanser
1. Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM). 2010; Available from: http://www.swesem.org. 2. Forero R, McCarthy S, Hillman K. Access block and emergency department overcrowding. Critical Care. 2011;15:216-­‐21. 3. Petrino R, Bodiwala G, Meulemans A, Plunkett P, Williams D, European Society for Emergency M. EuSEM core curriculum for emergency medicine. European Journal of Emergency Medicine. 2002;9(4):308-­‐14. 4. Perina DG, Beeson MS, Char DM, Counselman FL, Keim SM, McGee DL, et al. The 2007 Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine: the 2009 update 2009 EM Model Review Task Force. Annals of Emergency Medicine. 2011;57(3):e1-­‐15. 5. Eikeland G, Garåsen H, Jacobsen G. Are there alternatives to emergency admissions? (Norwegian). Tidsskr Nor Lægeforen. 2005;125:2355-­‐7. 6. Bjørnsen LP, Uleberg O, Dale J. Patient visits to the emergency department at a Norwegian university hospital: variations in patient gender and age, timing of visits, and patient acuity. Emerg Med J. 2012. Epub doi:10.1136/emermed-­‐2012-­‐201191. 7. Kvanvik M. Aktuelt i foreningen: Bred helsepolitisk debatt (Landstyremøte). Tidsskr Nor Legeforen. 2008;128(13):1572-­‐3. 8. Knutsen AM. Foreslår ny spesialitet i akuttmedisin. Helse Nord Nytt. 2007;5. Epub 2007.04.27. 9. Report 2008/2: “While we are waiting….” – do patients receive adequate treatment in accident and emergency units? Countrywide supervision in 2007 of accident and emergency units in specialized health services – are services of adequate quality and do they meet legislative requirements? Oslo: Norwegian Board of Health Supervision, 2008. 10. Lambert EM, Holmboe ES. The relationship between specialty choice and gender of U.S. medical students, 1990-­‐2003. Academic Medicine. 2005;80(9):797-­‐802. 11. Meld.St. 16 (2010-­‐2011) Nasjonal helse-­‐ og omsorgsplan (2011-­‐2015). Oslo: Helse-­‐ og omsorgsdepartementet, 8. april 2011. 12. Kristiansson L, Michanek M, Hamberger B. Medicinstudenter övervägande positiva till akutläkarspecialitet. Läkartidningen. 2001;98(34):3562-­‐3. 13. Leap E. What Distinguishes The Emergency Medicine Physician From Other Specialists? Better Health Netvwork. 2010 March 9th. 14. Leape LL, Brennan TA, Laird N, Lawthers AG, Localio AR, Barnes BA, et al. The nature of adverse events in hospitalized patients. Results of the Harvard Medical Practice Study II. N Engl J Med. 1991;324(6):377-­‐84. Epub 1991/02/07. 15. Lind L, Mattsson M-­‐O, Olsson T, Säfvenberg U. Behöver Sverige akutmedicinare? Läkartidningen. 1998;95(28-­‐29):3156-­‐7. 16. Oredsson S, Jonsson H, Rognes J, Lind L, Göransson KE, Ehrenberg A, et al. A systematic review of triage-­‐related interventions to improve patient flow in emergency departments. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2011;19(43-­‐51). 17. HOD (Helse-­‐ og omsorgsdepartementet), Spesialisthelsetjensteavd. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR-­‐2005-­‐03-­‐18-­‐252. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 42 18. International Federation for Emergency Medicine (IFEM). Available from: http://www.ifem.cc. 19. Bjørnsen LP, Uleberg O, Mellesmo S. Optimalisering av pasientflyt i akuttmottak. Scandinavian Update Magazine. 2011;2:39-­‐41. 20. Nordseth T, Skogvoll E, Gisvold SE. Emergency in-­‐hospital anaesthesia assistance (Norwegian). Tidsskr Nor Legeforen. 2005;125(22):3124-­‐6. 21. Bjørnsen LP, Uleberg O. Mottaksmedisin -­‐ Akuttmedisinens sorte får. Tidsskr Nor Legeforen. 2012;2(132):931. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 43