1. No category

Bygland kommune
Budsjett 2014
Økonomiplan 2014-2017
Vedteke i kommunestyret d. 17.12.2013
FORORD
Rådmannen legg med dette fram sitt framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan for 2014 – 2017.
Framlegget byggjer på kommunestyret sitt økonomiplanvedtak for 2013– 2016, og politiske vedtak,
saman med justeringar tufta på oppdatert informasjon i statsbudsjettet og andre endringar i den
økonomiske situasjonen for kommunen.
I forordet til budsjettet for 2013 og økonomiplanen for 2013 – 2016 skreiv rådmannen følgjande:
«Dette negative bilde er vesentleg forsterka i løpet av 2012. I tillegg har det kome følgjande
enkeltsaker og tiltak som er svært kostbare:
 Sterk auke i barnevernsutgiftene
 Nytt butilbod for psykiatriske pasientar
 Auka kostnader til drift av legetenesta
Sjølv med mange kutt i drifta har det ikkje vore mogeleg å få budsjettet i balanse utan å bruke av
disposisjonsfondet. Budsjettet for 2013 er saldert med å bruke i underkant av kr 3.000.000,- av
disposisjonsfondet. For åra 2014 til 2016 må politikarane ta stilling til om dei vil redusere driftsnivået
vesentleg, eller innføre generell eigedomsskatt med verknad frå 2014.»
I 2013 har det vore gjennomført ein prosess med kutt i utgifter i staden for å innføre eigedomsskatt.
Det har vore gjennomført ein prosess der politikarane, tillitsvalde, tilsette og leiinga saman har
delteke på ein konstruktiv måte og kome fram til ei god løysing.
I dette budsjettet er det teke strukturelle grep for å redusere kostnadene.
 Samlokalisering av tenesta for PU og rus/psykiatri
 Kommunelegesamarbeid med Evje og Hornnes kommune
I tillegg til dette har vi lagt til grunn reduksjon i utgiftene til:
 Barnevern
 Pleie og Omsorg (frå 2015)
 Bygland Oppvekstsenter – barn med spesielle behov (frå 2015)
Dersom vi gjennomfører desse tiltaka vil kostnadsnivået vere redusert vesentleg utan at tilbodet til
innbyggjarane vert vesentleg dårlegare. Etter rådmannen si meining må dette arbeidet halde fram
for å sjå etter nye områder der ein kan drive på ein meir effektiv måte.
Hausten 2013 er det gjennomført leiaropplæring i kommunen i regi av KS Agder. Det har vore
nødvendig å få fagleg påfyll i det arbeidet vi alle står i. Som ein del av denne opplæringa har vi
arbeidd fram felles verdiar for kommunen. Desse verdiane er forankra i leiinga og med dei tillitsvalde.
Verdiar:
 Stolt
 Framsynt
 Løysingsorientert
 Truverdig
 Lojal
Det er og gledeleg å sjå at sjukefråværet er kraftig redusert i kommunen. Eg vil særleg trekke fram
Byglandsheimen som har redusert sjukefråværet frå 18,7 % i 1 kvartal 2012 til 8,0 % i 1 kvartal 2013.
2
I 3 kvartal 2013 var sjukefråværet på 4,2 %. I heile kommunen var sjukefråværet 4,48 % i 3 kvartal
2013. Det er ei positiv utvikling som vi alle bør vere stolte av, samstundes som vi har fokus på å
halde sjukefråværet lågast mogeleg i tida framover.
Rådmannen opplever at Bygland kommune har eit godt tenestetilbod til sine innbyggjarar. Det er ein
engasjert organisasjon, med dyktige tilsette, som er orienterte mot utvikling. Det skjer mykje positivt,
som gir grunnlag for å halde fram arbeidet med å løfte omdømmet til kommunen og våge å vere
stolte av eigen kommune. Kommunen sin gode plassering i Kommunebarometeret og
Forbrukarrapporten er gode døme på at vi er på rett veg.
Den største utfordringa er framleis den negative folketalsutviklinga. Dette gir reduserte inntekter og
gjer det vanskeleg å oppretthalde eit godt tenestetilbod. På kort sikt er det særleg grunn til å vere
bekymra for låge barnetal i aldersgruppa 2 til 6 år. Eg er viss på at både politikarane og
administrasjonen tek denne utfordringa på alvor. Eg trur vi må utfordre kvarandre på å vere
innovative for å finne tiltak som kan snu denne negative utviklinga.
Aasmund Lauvdal
rådmann
3
INNHALD
FORORD.
2
Del I. Framlegg til innstilling.
5
1. Framlegg til innstilling – årsbudsjett 2014
5
2. Framlegg til innstilling – økonomiplan 2014 - 2017 6
Del II. Generelle kommentarar. 7
1. Formelle forhold vedk. årsbudsjett og økonomiplan 7
2. Generelle hovedliner – samandrag.
8
2.1. Den aktuelle økonomiske situasjon for kommunesektoren.
2.2. Bygland kommune – hovudliner.
8
2.3. Investeringar og avsetningar.
8
3. Folketalsutvikling.
9
4. Økonomisk ramme 2014 – 2017 - driftsbudsjettet.
4.1. Kommunen sine driftsinntekter.
10
4.1.1. Avgifter og betalingssatsar.
10
4.1.2. Skatt på formue og inntekt.
11
4.1.3. Eigedomsskatt. 11
4.1.4. Statlege rammeoverføringar.
12
4.1.5. Frie inntekter. 12
4.1.6. Andre statlege overføringar.
12
4.1.7. Konsesjonskraftinntekter.
14
4.1.8. Inntekter frå Agder Energi AS. 14
4.1.9. Asylmottak
14
4.2. Kommunen sine driftsutgifter.
4.2.1. Løns- og prisvekst
15
4.2.2. Pensjonsutgifter.
15
4.2.3. Rente- og avdrag.
16
,
4.2.4. Bompengar. 16
4.2.5. Bustadtilskot 16
4.2.6. Finansiering av investeringar
4.2.7. Ubundne investeringsfond
4.2.8. Konsesjonsavgifter
17
4.2.9. Disposisjonsfond drift 18
4.210.. Likviditetsreserven
18
10
15
17
17
5. Investeringsbudsjettet.
19
5.1. Investeringar i budsjett 2014
19
5.2. Investeringar i økonomiplanperioden.
5.3. Utlån. 22
5.4. Finansiering av investeringsbudsjettet.
Del III. kostratal 2012
8
22
23
23
Del IV. Budsjettrammer for dei einskilde resultateiningar.
Politisk styring og kontrollorgan.
26
Rådmannskontoret OG FELLSUTGIFTER
28
tenestetorg
29
ikt
30
Kyrkjelege føremål
30
pedagogiske fellestenester
31
26
4
frivilligsentralen
31
kultur, bibliotek, bygdebok og ungdomsklubb
31
samhandlingsreforma
33
Resultateining: Bygland oppvekstsenter
34
Resultateining: Byglandsfjord oppvekstsenter
36
Resultateining: nav
38
Resultateining: HELSE OG OMSORG- HELSE
40
Resultateining: HELSE og omsorg- OMSORG (BYGLANDSHEIMEN OG OPEN OMSORG)
Resultateining: HELSE og omsorg- OMSORG (pu)
44
Resultateining: drift og forvaltning
45
42
vedlegg………………………………………………………………………………………………………….
ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER………………………………………………………………………..
Budsjettframlegg frå Bygland Kyrkjelege fellesråd dagsett 31. Oktober 2013………………...
5
DEL I. FRAMLEGG TIL INNSTILLING:
1. Framlegg til innstilling – årsbudsjett 2014
Framlegg til årsbudsjett for Bygland kommune for 2014, med tilhøyrande føresetnader vert å fastsette som
Bygland kommune sitt årsbudsjett for 2014.
Skattesatsar/ marginavsetning:
Skatten for 2014 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.
For eigedomsskatteåret 2014 skal det skrivast eigedomsskatt på verk og bruk jf. Eigedomsskattelova § 3 1. ledd
bokstav c. Eigedomsskatten vert å fastsette til 7 o/oo.
Kommunale avgifter og betalingssatsar:
For 2014 vert det følgjande endringar av kommunale avgifter og betalingssatsar:
-
Årsavgift for vatn (fast og kubikkavg.)…….vert auka med 4,5 %
Årsavgift for kloakk (fast og kubikkavg.)….vert auka med 3 %
Slamavgift…………………………………..vert redusert med 8 %
Tilkoplingsavgift for vatn…………………..vert auka med 4,5 %
Tilkoplingsavgift for kloakk………………..vert auka med 3 %
Renovasjonsavgift hus……………………...vert ikkje auka
Renovasjonsavgift hytte…………………….vert ikkje auka
Feieavgift……………………………………vert ikkje auka
Andre betalingssatsar aukar i samsvar med framlegg til Gebyrregulativ dagsett 07.11.2013.
Låneopptak:
I 2014 vert det teke opp kr 17.635.000,- i lån til investeringar. Lånet er eit serielån med 30 års avdragstid.
Det vert og søkt om å ta opp eit startlån på kr 3.000.000,-.
Andre forhold:
I budsjettet er det teke atterhald om storleiken på auken i utgiftene til IKS og A/S der kommunen er deltakar.
Dette skal samordnast på rådmannsnivå og i regionrådet før endeleg løyving vert fastsett.
Generelt:
Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindande. For den einskilde resultateining gjeld reglane om delegert
budsjettmynde innafor netto driftsramme. Ut over dette viser ein til kommunen sitt økonomireglement.
Rådmannen får fullmakt til å fordele løyving til følgjande føremål ut på den einskilde resultateining:
 Løyving til lønsauke og auka pensjonsutgifter.
 Løyving til opplærings- og utviklingstiltak samt velferdsmidlar.
6
2. Framlegg til innstilling – økonomiplan 2014 – 2017
1.
Økonomiplan for perioden 2014 - 2017 vert å vedta i samsvar med rådmannen sitt framlegg.
2.
Driftsrammer og investeringsrammer i økonomiplanen for perioden 2014 - 2017 vert lagt til grunn for
planlegginga av den kommunale drifta.
3.
Enkeltsaker med økonomiske konsekvensar som kjem opp i løpet av året, skal som hovudregel ikkje
handsamast som enkeltsaker, men skal handsamast i samband med økonomiplan/ budsjett.
Del II. Generelle kommentarar
1. Formelle forhold vedk. årsbudsjett og økonomiplan
1.1. Lovmessig grunnlag for budsjett og økonomiplan
Kommunelova § 45 seier at kommunestyret innan utgangen av året skal vedta budsjett for komande kalenderår.
Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine inntekter og utgifter i budsjettåret og bruken av desse.
Budsjett- og rekneskapsforskriftene set følgjande krav til ein kommune sitt årsbudsjett:
a.
Det skal vere reelt, fullstendig og oversiktleg.
b.
Budsjettet skal vere i balanse. Det er normalt ikkje høve til å budsjettere med rekneskapsmessig
underskot.
c.
Eventuelt rekneskapsmessig underskot skal førast til dekking i budsjettet seinast to år etter at det har
oppstått.
d.
Ved behandling av budsjettet skal det vurderast spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å
tilføre midlar til kommunen sin kontantbehaldning.
Det budsjettet som vert lagt fram er eit samla administrativt forslag. Ein har forsøkt å legge opp til mest mogleg
open budsjettprosess med resultateiningane. Alle resultateiningane har kome med viktige innspel til arbeidet, og
rådmann/økonomileiar har hatt møte med alle desse.
Kommunelova § 44 gjev det lovmessige grunnlaget for økonomiplanen:
”§ 44. Økonomiplan.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.
2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.
3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en
realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i
planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.
4. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de
utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6.
5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal
integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.
6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes
på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform
skal rådet avgi innstilling som nevnt.
7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig
ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel
ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.
8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.”
Reint praktisk har ein delt denne saka i fylgjande tre dokument:
7
Dokument 1 – Rådmannen si innstilling med kommentarar til både årsbudsjett og økonomiplan.
Dokument 2 – Hovudoversikter for årsbudsjettet samt hovudoversikter for økonomiplanen.
Dokument 3 – Taksthefte dagsett 07.11.2013.
2. Generelle hovudliner – samandrag
2.1. Den aktuelle situasjonen for kommunesektoren
I budsjettframlegget frå Stoltenberg- regjeringa er det lagt opp til ein realvekst i frie inntekter til kommunane på
kr 5,2 mrd. Demografikostnadene utgjer om lag kr 3,00 mrd. og auka pensjonsutgifter utgjer om lag 1,40 mrd. På
landsbasis vil dette vere ei svak auke i dei frie inntektene.
Frå 2013 til 2014 er det på landsbasis ein nominell vekst på 4,7 % i forhold til ”RNB-nivå”. Dette vil seie ein
realvekst på om lag 1,1 %.
Dersom det vert aktuelt å utvide skattegrunnlaget for eigedomsskatt for 2014, eller seinare i
økonomiplanperioden må det handsamast som eiga sak i kommunestyret.
Samhandlingsreforma vart innført med verknad frå 01.01.12. Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes
kommunar har inngått eit samarbeid om gjennomføring av denne store reforma.
2.2. Bygland kommune – hovudliner
Bygland kommune har gjennomført store investeringar i eldreomsorg, skule, barnehage, utbygging av
reinseanlegg og nytt bustadfelt på Byglandsfjord og Bygland. Dette har ført til at kommunen sine ubundne
investeringsfond er redusert og lånegjelda er høg.
I 2014 er investeringane hovudsakleg knytt til VARF- området ( vann, avlaup, renovasjon og feiing ), bygging
av nye PU bustader og bygging av flyktningbustad.
Dei ordinære driftsrammene til resultateiningane er i økonomiplanen justert for forventa lønsauke, føringar i
statsbudsjettet og særlege forhold som er kommentert i budsjettet.
Det samla budsjettframlegget for 2014 balanserar med inntekter og utgifter på kr 133.086.000,-. I tillegg utgjer
investeringsbudsjettet kr 30.415.000,-, medan driftsbudsjettet inklusiv renter og avdrag på kommunen sine lån er
på kr 138.536.000,-.
Netto driftsresultat utgjer om lag 2,39 %. Det er tilrådd at kommunane bør ha eit netto driftsresultat på minimum
3 %.
2.3. Investeringar og avsetningar
Det er i 2014 lagt inn investeringar på kr 28,215 mill. Dei største tiltaka er bygging av PU bustader på
Byglandsfjord til kr 10,2 mill., vatn og kloakk til Neset/Grendi til kr 6,7 mill. og bygging av flyktningbustad til
5,0 mill. Utover det er det mange små investeringar. (Høgdebasseng på Ose til kr 1,2 mill.)
8
Overordna mål
Slagord:
”Med hjarta i Bygland”
Overordna mål:
Auke folketalet i Bygland kommune
Ut i frå overordna mål skisserar vedteken Kommuneplan 2011- 2022, Kommunestyrevedtak 22.02.11, vegen
vidare for å nå dette målet.
Bygland i Noreg:
- Stimulere til å vise toleranse og vere open for andre kulturar, uttrykk og tradisjonar
- Aktivt nytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi i eit nasjonalt og globalt
perspektiv
- Styrke profileringa av Bygland som ein god stad å bu
- Styrke satsinga på barn, ungdom og unge barnefamiliar
Bygland i Agder:
- Styrke busettinga i heile kommunen
- Skape tru på innovasjon og utvikling
- Arbeide for eit positivt omdøme for Bygland kommune
- Utvikle og satse på eigne ressursar, eigenart og kvalitetar
Heime i Bygland:
- Skape attraktive miljø i kommunen ved å fremje ei berekraftig utvikling
- Ha eit teneste- og servicetilbod som har særskilt merksemd på dei unge sine behov;
slik som symjehall, idrettslag og ungdomsklubb
- Satse på å få ungdommen heim att
- Sørgje for god trafikksikring i bustadområde og langs skuleveg
- Helseteneste med merksemd på behova hos familiar med barn og ungdom
Regionplan Agder 2020
Fylkestinga i Aust- og Vest-Agder har vedteke at planlegging av felles utfordringar i regionen skal skje gjennom
ein felles regionplan som erstattar fylkesplanane. I regionplan Agder 2020 er det formulera 5 hovudmål mot
2020.
«Regionplan Agder 2020 er en videreføring av Agderrådets strategiske dokument "Felles mål for
Sørlandet 2003-2010" og har erstattet denne. For å gi planen størst mulig gjennomslagskraft, er det
etablert et likeverdig samarbeid mellom de to fylkeskommunene
Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv både for bosetting og
næringsutvikling. Planen er først og fremst en prioritering av av viktige mål. For å synliggjøre dette,
beskriver planen fem målbilder for Agder 2020, som samfunnsbeslutninger kan måles opp mot:

Mål 1: Klima: Høye mål - lave utslipp
I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging
for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den
eksportrettede industrien på Agder framstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når
det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et
overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger.
9

Mål 2: Det gode livet: Agder for alle
I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn
landsgjennomsnittet. I tillegg til at vi tiltrekker oss ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, har
vi hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd, arbeidsledigheten er under
landsgjennomsnittet og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Samtidig har
andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste 10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt
ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen.

Mål 3: Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap
I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på
tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle
utdanningsnivåer – fra barnehager til universitetet. Alle som trenger barnehageplass får det,
grunnskole-resultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig
redusert og universitetet gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsingen på økt
kompetanse og samarbeid har bidratt til framvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et
næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse.

Mål 4: Kommunikasjon: De viktige veivalgene
I 2020 kan vi konstatere at åpningen av den nye firefeltsveien mellom Grimstad og Kristiansand i
august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing på Agder. Arbeidet med en sikker
motorvei gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesveiene har fått et løft, og
målrettet trafikksikkerhetsarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige
trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter og er en flyplass som dekker
regionens behov, og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt og
det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. Sikkerheten er ivaretatt ved at det
er etablert en fast slepebåtberedskap. Arbeidet med sammenkobling av Vestfoldbanen og
Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikken har hatt en markert vekst.

Mål 5: Kultur: Opplevelser for livet
I 2020 preges det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke
nye arbeidsplasser i kulturbasert
næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre
landsdelen enda mer attraktiv.
Kulturbygg som Kilden i Kristiansand og Buen i Mandal har hatt betydelige ringvirkninger i forhold
til både byutvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig
som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift og god
økonomi. De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst og både
kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i
regionen.»
Verdiar i Bygland kommune
Hausten 2014 er det gjennomført leiaropplæring i kommunen i regi av KS Agder. Som ein del av denne
opplæringa har vi arbeidd fram felles verdiar for kommunen. Desse verdiane er forankra i leiinga og med dei
tillitsvalde.
Verdiar:
 Stolt
 Framsynt
 Løysingsorientert
 Truverdig
 Lojal
10
3.0. Folketalsutvikling
Samla folketal i kommunen har utvikla seg slik dei siste åra:
01.01.01
1 341
01.01.06
1 296
01.01.07
1 272
01.01.08
1 242
01.07.09
1 247
01.07.10
1 245
01.07.11
1 236
01.07.12 02.07.13
1 214
1 198
Nedanfor følgjer oversikt som viser samansetning i folketalet:
0-5 år:
6-15 år:
16-66 år:
67-79 år:
80-89 år:
Over 90 år:
SUM:
01.01.2001 01.01.2007 01.07.2009 01.07.2010 01.07.2011 01.07.2012
90
84
76
71
63
55
181
165
159
160
158
160
844
826
822
819
816
806
134
125
120
126
137
138
81
54
53
51
46
39
11
18
17
18
16
16
1 341
1 272
1 247
1 245
1 236
1 214
01.07.2013
59
150
798
129
45
17
1 198
Med verknad frå budsjettåret 2009 vert rammetilskotet fastsett etter folketalet pr. 01.07. året før. I dette
budsjettet har ein lagt til grunn ein prognosemodell frå Telemarksforskning basert på oppdaterte folketal per
01.07.13.
For å illustrere kor alvorlig utviklinga er i Bygland kommune er har vi teke inn ein oversikt som viser
alderssamansettinga i kommunen 01.01.01 samanlikna med samansettinga i dag. Samla folketal har på 12 år gått
ned med 143 innbyggjarar. Dette er ein reduksjon på 10,66 %. Det mest alvorlige i denne oversikten er
reduksjonen i aldersgruppa 0-5 år som er redusert med 31, frå 90 til 59 innbyggjarar. Vidare er aldersgruppa
80-89 år nesten halvert, frå 81 til 45 innbyggjarar. Summen av denne endringa i demografi fører til ein kraftig
reduksjon i inntekter ( skatt/ rammetilskot ). I tillegg til dette er kommunen forplikta til å levere helsetenester og
andre kommunale tenester til om lag 80 elevar på KVS Bygland og asylmottaket som ikkje inngår i folketalet i
kommunen.
Utvikling framover:
Folketalsutviklinga i Bygland er svært usikker, og viser ei uheldig utvikling. Dette er avhengig av mange
faktorar som inn-/ utflytting, talet på fødde/ døde og tilgang/ avgang på arbeidsplassar. Det er òg viktig med
tilgang til attraktive bustadtomter i kommunen og tilgang på attraktive arbeidsplassar i regionen.
11
Kommunebarometer
Kommunebarometeret er ei rangering av alle kommunane i landet og bygger på
KOSTRA- innrapportering ( funksjonsbruk ). Barometeret er utarbeida av Kommunal
Rapport. Meininga er å gi eit oversikteleg bilete av korleis nøkkeltala til kommunen ser ut, i
forhold til resten av landet. Målgruppa er fyrst og fremst lokalpolitikarar i kommunestyret.
I 2013 blei Bygland kommune nr. 39 på landsbasis, og best i Agder. I 2011 vart Bygland
kommune nr. 230 og nr. 80 i 2012. Så dette er ein positiv utvikling.
Analysen under er basert på endelege KOSTRA- tal 2012.
Karakterane som blei gitt var frå 1 til 6, der 6 er best.
Sektor
( vekting i parantes )
Grunnskule- GS (20)
Pleie og omsorg- PO (20)
Barnevern- BV (10)
Barnehage- BH (10)
Helse- HE (7,5)
Kultur- KUL (5)
Saksbehandling- SAK (2,5)
Sosialtjenesten- SOS (5)
Økonomi- ØK (10)
Vann, renovasjon og avløp- VAR (2,5)
Nærmiljø og klima- MIL (2,5)
Enhetskostnader- ENH (5)
Brukerperspektiv- BRUK (2,5)
Karakter
2013
5,0
5,9
6,0
5,9
4,5
4,5
4,1
5,8
5,1
2,3
1,9
4,7
1,4
Dei fleste områda i kommunen kjem veldig godt ut. Årsaka til dårleg utteljing på VARområdet er små investeringar på sektoren. Tala seier ingenting om funksjonaliteten på tenesta.
Nærmiljø og klima kjem dårleg ut med tanke på energikostnader og ikkje minst leikeareal,
turstiar og maskinpreparerte skiløyper. Brukarperspektiv er resultata av ulike
brukarundersøkingar innafor omsorg, barnevern og sosialtenesta.
12
Del III. Kostra rekneskapstal 2012
Innleiing
Kostra rekneskapstal for 2012 er ein metode for å samanlikne kostnadene i ulike kommunar.
Dette talgrunnlaget er nyttig både for administrasjonen i arbeidet med budsjettet og for politikarane i den
politiske handsaminga.
I desse oppstillingane er nytta tal frå Bygland kommune, Valle kommune og Iveland kommune. I tillegg er det
sett opp kommunegruppe 6 som viser ei samanlikning med kommunar som statistisk er mest lik Bygland
kommune. Kommunegruppe 6: ”Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie
disponible inntekter”. Kommunegruppe 6 er det beste samanlikningsgrunnlaget.
I Agder, Telemark og Rogaland inngår følgjande kommunar i Kommunegruppe 6:
Fyresdal kommune, Åseral kommune, Forsand kommune, Kvitsøy kommune og Bokn kommune.
Finansielle nøkkeltal
Kostra rekneskapstal 2012
KG 06 er kommunegruppe 6 = Bygland kommune
Finansielle nøkkeltall
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter
Frie inntekter i kroner per innbygger
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
Bygland
2012
-0,9
1,2
202,4
28,2
66063
57696
Valle
2012
-0,8
3,5
188,5
36,4
62015
78033
Iveland KG06
2012
2012
-3,1
6,4
110,5
44,7
61653
5403
2
3,3
199,8
24,3
65572
58283
Kommentar:
Tabellen viser at Bygland kommune har eit dårlegare brutto driftsresultat enn Kommunegruppe 6. Netto
driftsresultat var lågt i 2012. Både Kommunegruppe 6, Valle og Iveland kommunar har eit netto driftsresultat
betre enn 3 %, som er eit tilrådd nivå for god kommuneøkonomi.
Tabellen viser vidare at Bygland kommune har høg gjeld i høve til brutto driftsinntekter. Dette er omtrent som
Kommunegruppe 6 og litt høgare enn Valle kommune. Iveland kommune ligg vesentleg lågare med 110,5 %.
Bygland kommune har 202,4 % og Kommunegruppe 6 har 199,8 %. Dette er den mest relevante samanlikninga
av gjeld mellom ulike kommunar.
Elles ligg Bygland kommune lågare enn Kommunegruppe 6 i netto lånegjeld i kroner per innbyggar.
Prioritering
Kostra rekneskapstal 2012
KG 06 er kommunegruppe 6 = Bygland kommune
Bygland
2012
Valle
2012
Iveland KG06
2012
2012
Prioritering
150723 186190 151330 125915
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager
122688
145832 148229
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger
6-15159948
år
4792
7054
2661
4443
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten
30537 32233 14903 27919
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten
1499
2709
2421
2029
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år
12344
3786
6806
9419
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten
12291 15099 13052 10624
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb.
13
Tabellen viser at Bygland kommune har høgare netto driftsutgifter til barnehage enn Kommunegruppe 6, men
lågare enn Valle kommune og Iveland kommune. Netto driftsutgifter til grunnskuleopplæring er lågare i Bygland
kommune enn i Kommunegruppe 6 og dei andre kommunane.
Netto driftsutgifter til kommunehelsetenesta er høgare enn nivået i Kommunegruppe 6. Iveland kommune ligg
lågare, medan Valle kommune ligg høgare.
Utgiftene til pleie og omsorg ligg høgare enn Kommunegruppe 6 og dei andre kommunane. Valle kommune ligg
høgare enn Bygland kommune, og Iveland kommune ligg mykje lågare.
Netto driftsutgifter til sosialtenesta ligg lågare i Bygland kommune enn i Kommunegruppe 6 og dei andre
kommunane.
Netto driftsutgifter til barnevernstenesta ligg høgare i Bygland kommune enn Kommunegruppe 6, vesentleg
høgare enn Iveland og Valle kommune.
Netto driftsutgifter til administrasjon ligg litt høgare i Bygland kommune enn Kommunegruppe 6, men lågare
enn Iveland og Valle kommune.
Dekningsgrad
Kostra rekneskapstal 2012
KG 06 er kommunegruppe 6 = Bygland kommune
Bygland
2012
Dekningsgrad
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år
Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år
Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb.
Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere
Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere
114,9
8,2
23,2
7,9
..
100
27,3
2,7
8,9
17
30
0
Valle
2012
103,2
15,3
23,5
10,4
..
100
25
3,8
2,3
157
42
0
Iveland
2012
81,3
10,4
10,8
9,7
..
100
25
4,5
8,6
31
17
0
Bygland kommune har over 100 % dekningsgrad i andel barn med barnehageplass grunna barn frå asylmottaket.
Det er verd å merke seg at Bygland kommune ikkje lenger har ein høg andel barn i grunnskulen som får
spesialundervisning.
Andel innbyggjarar over 80 år som bur på institusjon er klart høgast i Bygland kommune samanlikna både med
Kommunegruppe 6, Valle kommune og Iveland kommune. Dekningsgraden på andel plassar i einerom i pleieog omsorgsinstitusjonar er 100 % i Bygland kommune.
Tabellen synar at vi ikkje har noko årsverk i brann- og ulykkesvern per 1000 innbyggar. Dette vert likevel fanga
opp gjennom interkommunalt samarbeid på brann.
Ut over dette viser ein til tabellen.
14
KG06
2012
90
11,6
18,4
11,7
..
95
19,2
:
:
410
35
..
Produktivitet/ einingskostnader
Kostra rekneskapstal 2012
KG 06 er kommunegruppe 6 = Bygland kommune
Bygland
2012
Valle
2012
Iveland
2012
KG06
2012
Produktivitet/enhetskostnader
168945
175132
204865
164696
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage
120676 (202,
144335
147688
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss
214, 222,137430
223), per elev
14,2
14,4
14
9,1
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn
180733
238304
160636
227341
Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
838429
929182
839158
964509
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass
2649
2395
3382
3923
Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)
7024
2395
5061
3244
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
2389
3232
2731
2507
Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
..
100
..
..
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager)
90
10
55
55
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager)
81333
117667
83021
80881
Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate
Tabellen viser produktivitet/ einingskostnader på ulike område.
Økonomisk ramme 2014 – 2017
4.1. Kommunen sine driftsinntekter
In n te k te r (h e ile 1 0 0 0 k r)
2014
2015
2016
2017
D rifts in n te k te r
-2 5 2 6 3
-2 1 5 6 3
-2 1 5 6 3
-2 1 5 6 3
S k a tt p å in n te k t o g fo rm u e
-2 7 5 0 4
-2 7 7 7 6
-2 8 0 4 9
-2 8 3 2 1
O rd in æ rt ra m m e tils k o t
-5 6 4 0 1
-5 7 0 7 1
-5 7 5 7 3
-5 8 0 7 5
S k a tt p å e ig e d o m
-8 6 8 3
-8 6 8 3
-8 6 8 3
-8 6 8 3
A n d re d ire k te e lle r in d ire k te s k a tte r(k o n s v a g .k o n s k rs a l)
-8 3 6 1
-7 7 7 8
-7 5 0 5
-7 5 0 5
A n d re g e n e re lle s ta ts tils k o t
-7 0 9 1
-4 2 6 9
-4 8 3 6
-3 7 9 9
R e n te in n te k te r o g u tb y tte
-8 5 4 8
-9 2 1 4
-9 8 8 0
-9 8 8 0
-1 4 1 8 5 1
-1 3 6 3 5 4
-1 3 8 0 8 9
-1 3 7 8 2 6
S u m d rifts in n te k te r
4.1.1. Avgifter og betalingssatsar
I budsjettet for 2014 er det framlegg om å auke avgiftene på vatn og kloakk. Feiaravgifta vert ikkje auka.
Kloakkavgiftene vert auka med 3 %. Det same gjeld tilkoplingsavgift for kloakk.
Vatnavgiftene vert auka med 4,5 % for å dekke kostnadene til oppgradering av eksisterande vatnforsyning.
Det same gjeld tilkoplingsavgift for vatn.
Slamavgifta skal etter gjeldande lover og forskrifter dekke kommunen sine samla utgifter til innkøyring og
behandling av slam. Kommunen hadde ved utgangen av 2012 ei overdekning på slamordninga på kr 445.000,-.
I følgje lova må dette overskotet nyttast seinare år. Det vert derfor ei reduksjon i slamavgifta på 8 %. Det vert
ordinær slamtømming i kommunen i 2014.
Renovasjonsavgifta skal etter gjeldande lover og forskrifter dekke kommunen sine samla utgifter til innsamling
og behandling av avfall. Kommunen hadde ved utgangen av 2012 ei overdekning på renovasjonsordninga på
kr 523.000,-. I følgje lova må dette overskotet nyttast til renovasjonsordninga seinare år. Ut frå dette føreslår ein
at renovasjonsavgifta ikkje vert auka i 2014.
Når det gjeld dei andre avgiftsområda viser ein til Gebyrregulativ dagsett 07.11.13.
4.1.2. Skatt på formue og inntekt
Kommunen sine inntekter i form av skatt på formue og inntekt har utvikla seg slik dei siste åra:
15
2006
24 021 000
2007
22 473 000
2008
26 650 000
2009
27 508 000
2010
26 799 000
2011
24 589 000
2012
26 006 000
2013
26 937 000
2014
27 504 000
Skatteinngangen for 2014 er basert på prognose pr. oktober 2013. Prognosen er basert på skatteinngang 2013
(KS prognosemodell). Det var feil i skatteinngangen for 2007, dette vart retta i 2008.
Selskapsskatten er teken ut med verknad frå 2009.
Skatteinngangen i 2013:
For 2013 er det budsjettert med ein skatteinngang på kr. 26.937.000,-. Ein stor del av skatteinngangen
(om lag 20 %) i kommunen kjem frå kraftverk. Denne skatten aukar ikkje så mykje som den øvrige skatten, dette
er ein av grunnane til at kommunen sin vekst er lågare enn landsgjennomsnittet. Men ved dagens ordning
utløyser dette eit inntektsutjamningstilskot som vert overført i rammetilskotet.
Skatteanslaget for 2014:
Skatteanslaget viser ein oppgang frå 2013 utrekna etter dei siste opphavlege inntektsprognosane i budsjettet for
2013. Dette talet er alltid usikkert og er avhengig av både skatteinngangen i kommunen og heile landet.
Det kommunale skattøyre er på 11,40 %.
4.1.3. Eigedomsskatt
Når det gjeld utviklinga av eigedomsskatt i økonomiplanperioden er det fyrst og fremst to forhold ein må ta
omsyn til:
 Endringar av regelverket.
 Endringar av skattegrunnlaget.
Kommunestyret vedtek at det skal skrivast ut eigedomsskatt for året 2014 jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 2. og
vedtek kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2014 jf. esktl. § 10.
Jf. Esktl. § 3. kan kommunestyret skrive ut eigedomsskatt på anten
a) faste eigedomar i heile kommunen, eller
b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er
i gang, eller
c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller
d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller
e) eigedom både under bokstav b og c, eller
f) eigedom både under bokstav b og d, eller
g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.
For eigedomsskatteåret 2014 skal det skrivas ut eigedomsskatt på verk og bruk jf. esktl. § 3 fyste ledd bokstav c.
Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille, jf. esktl. § 11 første ledd.
Kommunestyret fastset at eigedomsskatten skal ytast i 2 -to- terminar per år jf. esktl §25
I 2010 og 2011 vart det gjennomført ei generell omtaksering i kommunen. I budsjettet for 2014 og ut
økonomiplanperioden har ein lagt til grunn ein samla eigedomsskatt på kr 8.683.000,- per år.
Maksgrensa for fastsetjing av eigedomsskatt på kraftverk er auka frå 2,47 til 2,74 kr/ kWh med effekt frå 2013.
Det er ikkje framlegg om ei ytterlegare heving for 2014. Kapitaliseringsrenta vert framleis 4,5 % i 2014.
16
4.1.4. Statlege rammeoverføringar
Det statlege rammetilskotet for 2014 er fastsett på bakgrunn av framlegg frå Stoltenberg- regjeringa. Tilskotet
inneheld følgjande hovudkomponentar:
2013
26 449 000
19 030 000
1 386 000
5 161 000
0
900 000
0
1 304 000
0
0
54 230 000
Innbyggjartilskot:
Utgiftsutjamning:
Overgangsordningar m.v.:
Småkommunetilskot:
Særskilt fordeling:
Ordinært skjønn:
Komp. nye folketal
Netto inntektsutjamning:
Bykletrekk
Selskapsskatt
Sum ramme tilskot:
2014
27 425 000
20 847 000
-74 000
5 316 000
100 000
900 000
0
1 887 000
0
0
56 401 000
Diff.
976 000
1 817 000
-1 460 000
155 000
100 000
0
0
583 000
0
0
2 171 000
Forventa rammetilskot vil nominelt bli auka med kr 2.171.000,- i høve til 2013.
Ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift vart innført att frå 2007. Arbeidsgjevaravgifta er på 10,6 % i
2014.
Kommunen får kr 900.000,- i skjønnsmidlar i 2014. Det er Fylkesmannen i Aust- Agder som fordelar desse
midlane.
4.1.5. Frie inntekter
Frå og med 2000 vart det innført eit system med løpande inntektsutjamning. Tidlegare var det slik at kommunar
som har lågare skattevekst enn landsgjennomsnittet fekk dette kompensert gjennom rammetilskotet to år etter.
Motsett ville ein kommune med høgare vekst enn landsgjennomsnittet bli trekt for dette to år etter. Dagens
system inneber at svingingar i skatteinngangen vert utjamna løpande gjennom heile året. Dette skjer gjennom det
inntektsutjamnande tilskotet i rammetilskotet. For 2014 utgjer dette tilskotet 1.887.000,-.
Frie inntekter – prognose for perioden 2014 – 2017:
Det som kanskje har mest å seie for kommunen si økonomiske utvikling i økonomiplanperioden er utviklinga i
dei frie inntektene. Tabellen nedanfor viser ein prognose for dei neste fire åra. Denne bygger m.a. på følgjande
føresetnader:




Bygland kommune vil ha same skatteutvikling som landsgjennomsnittet.
Dagens inntektssystem og oppgåvefordeling gjeld.
Innbyggjartalet i kommunen er konstant på 1198.
Skjønnsmidlane frå fylkesmannen er føresett oppretthaldne på dagens nivå (kr 900.000,-).
2014
2015
2016
2017
S k a tt p å fo r m u e o g in n te k t:
27504
27776
28049
R a m m e tils k u d d :
56401
57071
57573
58075
83 905
84 847
85 622
86 396
S u m f r ie in n t e k t e r :
28321
4.1.6. Andre statlege overføringar
I tillegg til rammetilskotet og dei øyremerka tilskota, som er ført under resultateiningane i driftsbudsjettet,
mottek kommunen enkelte andre tilskot som ikkje er øyremerka.
Tilskot til investeringar i samband med ”Grunnskolereformen – 1997”
For 2014 utgjer dette tilskotet kr 64.000,-. Dette vert gjeve som kompensasjon for utgifter til renter og avdrag i
samband med investeringar knytte til reforma.
Prognose for økonomiplanperioden er følgjande (tal i heile 1000 kr):
17
2014
2015
2016
2017
64
63
62
36
Det er lagt til grunn ei rente på 2,0 % ved utrekning av prognosen for 2014- 2017.
Kompensasjonstilskot - pleie- og omsorgssektoren
I samband med eldresatsinga, som vart vedteken hausten 1997, er det innført eit kompensasjonstilskot til dekking
av renter og avdrag i samband med investeringar innan pleie- og omsorgssektoren. Dette tilskotet, saman med
oppstartstilskot, gjer at utbyggingar innan denne sektoren i prinsippet skal dekkast fullt ut av staten.
Det er lagt inn eit anslag for 2014 på kr 289.000,Rentekompensasjon – skulebygg
Dette er ei ny kompensasjonsordning som vart innført frå og med 2003. Bygland kommune har fått tildelt ei
investeringsramme på kr 5.089.000,- som dannar grunnlaget for tilskotet. Det er lagt inn eit anslag for 2014 på
kr 98.000,-.
Momskompensasjonsordninga
Det vart frå og med 1995 innført ei momskompensasjonsordning for å dempe konkurransevridinga mellom
offentleg og privat produksjon innanfor visse bransjar, m.a. bygg og anlegg. Kompensasjonen vart inntektsført
året etter at investeringa var gjennomført.
Med verknad frå 2004 vart denne ordninga utvida, slik at det vart innført ei generell kompensasjonsordning for
meirverdiavgift til m.a. kommunar. Den nye ordninga går ut på at kommunane får refundert all moms som er
betalt til kjøp av varer og tenester, til ikkje- avgiftspliktig verksemd. Refusjonen skal utbetalast og inntektsførast
same år som kjøp av varer og tenester skjer. Formålet med utvidinga er å etablere ei ordning som kan motverke
konkurransevriding mellom privat og offentleg sektor.
I følgje lov om kompensasjon for meirverdiavgift skal kompensasjonsordninga finansierast av kommunane
sjølve. Det vil seie at kommunane blir trekte i rammetilskotet tilsvarande beløp som ein forventar at
kompensasjonskravet frå kommunane blir. Bygland vart trekt med kr 2.247.000,- i rammetilskotet for 2006.
Dette trekket er rekna ut frå rekneskapsstatistikken for 2003 og 2004 Dette fører til at det er stor uvisse om
trekket er rett, og om kommunen faktisk får tilsvarande kompensasjon av moms i 2014.
Frå 2014 skal 100 % av momskompensasjon frå investeringsrekneskapen inntektsførast i
investeringsrekneskapen. Inntektsanslaget på kr 2.500.000,- i driftsbudsjettet, og kr 3.770.000 i
investeringsbudsjettet i 2014.
I driftsbudsjettet er følgjande kompensasjon utrekna for Bygland (tal i heile 1000 kr):
2014
2015
2016
2017
2500
2500
2500
2500
Integreringstilskot – flyktningar
Kommunen får i ein 5- års periode ein fast sum for kvar flyktning som buset seg i kommunen. I budsjettet for
2014 er det sett av kr 5,0 mill. til bygging av nye flyktningbustader i kommunen, då det i dag ikkje er ledige
kommunale bustader som kan nyttast til dette føremålet. Samstundes med bygging av nye flyktningbustader vil
det bli jobba med ein plan for integrering av flyktningar. Kommunen mottek ikkje tilskot for tidlegare busette
flyktningar i 2014.
4.1.7. Konsesjonskraftinntekter
Den konsesjonskraft Bygland som utbyggingskommune har rett til å ta ut vert forvalta gjennom
Konsesjonskraftfondet for Aust - Agder. Dette er inntekter som er svært usikre.
For økonomiplanperioden har ein lagt til grunn følgjande årlege inntekt for Bygland (tal i heile 1000 kr):
(Talet for 2016 er vidareført i 2017).
2014
2015
2016
2017
5760
5178
4905
4905
Det er grunn til å merke seg at inntektene i økonomiplanperioden er svært usikre.
18
4.1.8. Inntekter frå Agder Energi A/S
Kommunen fekk i 2013 eit samla utbytte frå Agder Energi AS på kr 6.887.000,-. Dette er ut frå ein eigarandel
på 1,11 %.
Som kjent har eigarkommunane gjennomført ein omfattande salsprosess. Resultatet av denne er at Statkraft SF
har kome inn som ny eigar med 45,52 % eigarandel. Av kommunane på Agder var det 11 som valde å ikkje selje
nokon av sine aksjar. Blant desse var som kjent Bygland.
I samband med salsprosessen vart det lagt til grunn at eigarane skulle kunne pårekne eit stabilt utbytte i åra som
kjem. Dette fordelast etter eit prinsipp om 100 % dekning av dei første 500 mill. + 60 % av overskytande. Etter
ei vurdering av opplysningane på eigarmøte har vi budsjettert med eit utbytte på kr 800 mill. i 2014.
Dersom det vert endringar utover dette, vil det bli handsama som eiga sak i Kommunestyret.
Det er grunn til å merke seg at det er stor uvisse knytt til inntektsanslaget, særleg for perioden 2014- 17.
4.1.9. Asylmottak
Utgiftskompensasjonen for asylmottaket er innarbeidd i budsjettframlegget i 2014 og ut økonomiplanperioden
med kr 800.000,-.
4.2. Kommunen sine driftsutgifter.
Nedanfor har ein sett opp den enkelte resultateining sin brutto del av totalramma.
Politisk styring og kontroll
Sentral adm. og fellesutgifter
Tenestetorg
IKT
Kyrkjeleg Fellesråd
Pedagogiske fellestenester
Frivilligsentral
Kultur, bibliotek, bygdebok
Samhandlingsreform
Bygland Oppvekstsenter
Byglandsfjord Oppvekstsenter
NAV
Helse og omsorg- Helse
Helse og omsorg- Omsorg
Helse og omsorg- Omsorg (PU)
Drift og Forvaltning ekskl. VARF
Drift og Forvaltning VARF (
vann, avlaup, renovasjon og
feiing )
Andre utgifter
Sum driftsutgifter
2014
2655
7148
2632
2700
1205
1101
668
2207
2292
17764
10428
1780
10382
27877
9545
18423
7175
7220
%
2,0
5,4
2,0
2,0
0,9
0,8
0,5
1,7
1,7
13,3
7,8
1,3
7,8
20,9
7,2
13,8
2015
2805
7148
2632
2700
1205
1101
668
2207
2292
17464
10278
1780
10382
26877
7345
18348
5,4
5,4
7175
4330
%
2,2
5,6
2,1
2,1
1,0
0,9
0,5
1,7
1,8
13,8
8,1
1,4
8,2
21,2
5,8
14,5
2016
2655
7148
2632
2700
1205
1101
668
2207
2292
16914
10278
1780
10382
26377
7345
18348
5,7
3,4
7175
4330
%
%
2,1
5,7
2,1
2,2
1,0
0,9
0,5
1,8
1,8
13,5
8,2
1,4
8,3
21,0
5,9
14,6
2017
2805
7148
2632
2700
1205
1101
668
2207
2292
16564
10278
1780
10382
26377
7345
18348
2,2
5,7
2,1
2,2
1,0
0,9
0,5
1,8
1,8
13,2
8,2
1,4
8,3
21,0
5,9
14,6
5,7
3,4
7175
4330
5,7
3,5
133202 100,0 126737 100,0 125537 100,0 125337 100,0
4.2.1. Løns- og prisvekst
Regjeringa legg til grunn ein gjennomsnittleg prisauke for kommunale utgifter (inkl. lønsutgifter) på
3,0 %. Dette er den såkalla deflatoren.
Deflatoren er samansett av følgjande komponentar:
19
Lønnsvekst
Prisvekst på varer og tenester
Veid indeks
3,5 %
2,0 %
3,0 %
På lønspostane har ein lagt inn alle auka utgifter som er kjent per i dag. For å dekke lønnsauke i løpet av 2014 er
det lagt inn ein reserve på kr 2.000.000,-. Dersom denne ramma vert for liten må det resterande dekkast inn av
resultateiningane.
4.2.2. Pensjonsutgifter
Kommunesektoren har dei siste åra opplevd ein formidabel auke i pensjonsutgiftene. Frå og med rekneskapsåret
2003 kom det nye reglar for føring av pensjon. Desse reglane skal føre til at pensjonsbelastninga kan fordelast
over fleire år, slik at kommunen sine utgifter til dette vert meir stabile. I samband med dette vedtok
kommunestyret å fordele desse utgiftene på 15 år. Med verknad frå 2011 vert desse fordelt over 10 år.
4.2.3. Rente- og avdragsbelastning
Kommunen si netto lånegjeld pr. 01.01.2014. er berekna til kr 88.653.436,-.
Kommunen si lånegjeld har vore relativt stabil dei siste åra. Tabellen viser netto lånegjeld pr. innbyggar og
langsiktig gjeld i % av driftsinntektene (Kostra tal 2012) :
Bygland
2012
202,4
57696
Kostra rekneskapstal 2012
KG 06 er kommunegruppe 6 = Bygland kommune
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
Valle
2012
188,5
78033
Iveland
2012
110,5
5403
KG06
2012
199,8
58283
Kommunen sine rente- og avdragsutgifter i 2014 er budsjettert til kr 5.450.000,-. Av dette utgjer renteutgiftene
kr 2.750.000,- med 2,75 % rente. Med verknad frå 2013 er det framlegg om å redusere avdraga til
minimumsavdrag jamfør Kommunelova § 50 nr. 7. Dette gjev ei innsparing på om lag kr 2.600.000,- for 2014.
Det er budsjettert med 3,0 % rente i resten av økonomiplanperioden.
I økonomiplanperioden er det lagt opp til følgjande utgifter:
2014
Renteutgifter - ordinære lån:
Renteutgifter - nye lån:
Avdragsutgifter - eksisterande lån:
Avdragsutgifter - nye lån:
SUM:
2015
2016
2017
2 440 000
3 175 000
3 270 000
3 321 000
310 000
135 000
120 000
81 000
2 290 000
3 180 000
3 396 000
3 609 000
410 000
190 000
174 000
131 000
5 450 000
6 680 000
6 960 000
7 142 000
Det er lagt opp til å ta opp kr 17.635.000,- i ordinære lån og kr 3.000.000,- i Startlån i 2014. Utgifter til renter og
avdrag på kr 5.450.000,- er lagt inn i budsjettet. I resten av økonomiplanperioden er det lagt opp til nye
låneopptak på kr 3.020.000,- i 2015, kr 2.020.000,- i 2016 i ordinære lån. Det er i tillegg lagt opp til kr
3.000.000,- i Startlån kvart år. Det er ikkje planlagt låneopptak til investering i 2017.
4.2.4. Bompengar
Kommunestyret har vedteke ei tilskotsordning for dei som pendlar gjennom bommen på kommunegrensa til
Valle. Denne ordninga vert vidareført med kr 60.000,- for 2014.
I økonomiplanperioden er utviklinga som følgjer (i 1000 kr):
20
Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Bygland kommune
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Skatt på inntekt og formue
-27504
-27776
-28049
-28321
Ordinært rammetilskot
-56401
-57071
-57573
-58075
Skatt på eigedom
-8683
-8683
-8683
-8683
Andre direkte eller indirekte skatter(konsavg.konskrsal)
-8361
-7778
-7505
-7505
Andre generelle statstilskot
-6721
-3469
-4036
-2999
-107670
-104777
-105846
-105583
-8548
-9214
-9880
-9880
Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter
2750
3310
3390
3402
Avdrag på lån
2700
3370
3570
3740
-3098
-2534
-2920
-2738
0
0
0
0
Til ubundne avsettingar
235
118
2193
2548
Til bundne avsettingar
3100
3100
3100
3100
0
0
0
0
Bruk av ubundne avsettingar
-2965
0
0
0
Bruk av bundne avsettingar
-2270
-2270
-2270
-2270
Netto avsetting
-1900
948
3023
3378
3770
530
1110
110
-112668
-106363
-105743
-104943
108898
105833
104633
104833
0
0
0
0
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Netto finansinntekter
Til dekning av tidlegare års rekneskapsm. meirforbruk
Bruk av tidlegare års rekneskapsm. mindreforbruk
Overført til investeringsrekneskapet
Til fordelt drift
Sum fordelt til drift (frå skjema 1 B)
Meirforbruk/mindreforbruk = 0
Kommentarar:
Sum frie disponible midlar vert redusert frå kr 108.040.000,- i 2014 til kr 106.383.000,- i 2017. Utgifter til renter
og avdrag vil auke på grunn av store investeringar.
I 2014 vert det store vedlikehaldsutgifter i samband med PU bustadene på Byglandsfjord på kr 2.890.000,-. Dette
er ein eingongsutgift, som vert dekka inn gjennom bruk av disposisjonsfond.
Ved å setje i verk tiltak som føreslege i budsjettet for 2014, ser prognosane for økonomiplanen betre ut framover
og viser eit mindreforbruk i 2014 på kr 235.000,-. Mindreforbruket i 2015 er på 118.000,-. Medan det i 2016 er
på kr 2.193.000,- og i 2017 på 2.548.000,Totalt mindreforbruk i perioden 2014-2017 utgjer kr 5.094.000,-.
4.2.6. Finansiering av investeringar
Her viser ein til kommentarane til investeringsbudsjettet nedanfor.
4.2.7. Ubundne investeringsfond
21
Kommunen har i dag kr 2.517.000,- i ubundne investeringsfond . Ut over dette har kommunen
Byglandsfjordfondet på kr 15.250.000,- der ein ikkje kan nytte grunnkapitalen til investeringsføremål. Det er
ikkje budsjettert med bruk av avkastninga av fondet.
4.2.8. Konsesjonsavgifter
Kommunen har årlege konsesjonsavgifter på om lag kr 2.600.000,- i året. 01.01.2013 var det inneståande
kr 2.064.000,- på næringsfondet.
Status i Byglandsfjordfondet:
Næringsfond
Grunnkapital
Disponibelt
18 918 000
-15 250 000
3 668 000
Bruk næringsfond 2014
Tilskot til Setesdal Regionråd
1 300 000
Tilskot til reiseliv
60 000
Tilskot til Norsk Landbruksrådgiving Setesdal
25 000
Tilskot til Bygland Sikringsradiolag (avtale om driftshald)
Landbrukstilskot (eiga sak)
5 000
200 000
Kjøp av mjølkekvotar
40 000
Ose Turistheim
40 000
Fiberprosjekt
400 000
Næringsutvikling
200 000
Sum:
2 270 000
Forsøket på å få til eit interkommunalt næringssamarbeid med Evje og Hornnes kommune i 2013 førte ikkje
fram. Eit framtidig næringsapparat i kommunen må vurderast som ein følgje av dette. Inntil vidare arbeider
ordførar, rådmann og økonomileiar med næringsutvikling Det er sett av kr 200 000,- til næringsutvikling i 2014.
Det er lagt inn 400.000,- til utbygging av fiber i Bygland kommune. Det må utarbeidast eigen plan for korleis ein
vil gjennomføre dette prosjektet.
Tilskotet til landbruket er kr 200.000,-.
4.2.9. Disposisjonsfond – drift
Kommunen har per 01.01.2013 kr 11.174.000,- på disposisjonsfond. Inkludert 2.000.000,- på bygdebokfondet.
22
5. Investeringsbudsjettet.
5.1. Investeringar i budsjettet for 2014.
Kommunen sitt investeringsbudsjett for år 2014 balanserer med inntekter og utgifter på kr. 30.415.000,-.
Investeringsbudsjettet inneheld følgjande investeringar:
2014
Investeringar:
Kjøp av tomteareal - Soltun
200
Kjøle og ventilasjonssystem - Byglandsheimen
300
Bjorenhuset- mudre og mure opp innløpet
250
Høgdebasseng Ose
1200
Ny lastebil KL 1 - Uteseksjonen
300
Nærmiljøanlegg IFK plan - kommunal eigenandel (tippemiddelbasert)
300
Automatiske døropnarar - Byglandsheimen og Årdalshallen
300
Prosjekt PU bustader for menneske med psykisk
utviklingshemming og psykiske lidingar
10 200
Nøkkelsystem til kommunale einingar
300
Prosjekteringskostnad - Vatn til og avlaup frå Neset og Grendi
425
Vatn frå B-fjord til Grendi og kloakk omvendt
6700
Naudstraumsaggregat administrasjonsbygg
200
Avdrag Startlån
700
Startlån
3000
Tilbakeslagsventilar VAR - Kloakkrensing
120
Tilbakeslagsventilar VAR - Vassverksdrift
120
Flyktningbustad 2-mannsbustad
Overvakingssystem på kloakkpumpestasjonane
Prosjekteringskostnad - Fleirbrukshall/kulturbygg Bygland
Sum investeringar
5000
300
2000
31 915
Kort kommentar til dei einskilde tiltak for 2014:
Soltun – kjøp av tomtegrunn
Det er sett av kr 200.000,- til frikjøp av tomt til den kommunale bustaden Soltun, som er vedteken seld når
noverande leigetilhøve vert avslutta.
Kjøle- og ventilasjonssystem Byglandsheimen
Det er sett av kr 300.000,- til kjøle- og ventilasjonssystem på Byglandsheimen. Vernerunden Pleie og Omsorg
avdekka større problem med dette. Anlegget er gamalt.
Bjorenhuset- mudre og mure opp innløpet.
Det er sett av kr 250.000,- til å mudre og mure opp innløpet ved Bjorenhuset for å lette sjø- og landsetting av
båten. Det er også ei estetisk føremon i Byglandsfjord sentrum.
Høgdebasseng på Ose
I 2011 vart det vedteke å leggje vassleidning frå vassverket på Ose til Reiårsfossen camping. Vedtaket om
vassleidning famnar også om bygging av høgdebasseng på Ose. Talet på påkoblingar er vorten større enn
forventa og ein lyt revidere storleiken og plasseringa på bassenget m.v. Kr 1.200.000,- er sett av til
23
høgdebasseng på Ose for å følgje opp konsekvensane av utvida vassleidningsnett. Tiltaket var planlagt
gjennomført i 2013, men det vart ikkje gjennomført på grunn av mangel på kapasitet.
Lastebil Kl. 1 - uteseksjonen
Det er sett av kr 300.000,- til kjøp av ny lastebil kl. 1 på uteseksjonen. Lastebilen er frå 1987, og er moden for
kondemnering.
IFK- plan
Det er sett av kr 300.000,- til kommunal eigenandel i samband med gjennomføring av prioriterte tiltak i IFKplanen. IFK - planen vert handsama i kommunestyret som eiga sak.
Automatiske døropnarar – Byglandsheimen og Årdalshallen
Det er sett av kr 300.000,- til kjøp av automatiske døropnarar til Byglandsheimen og Årdalshallen. Dette kom
opp som innspel frå vernerunde i 2013 og i Rådet for eldre og funksjonshemma.
Prosjekteringskostnad - Bustader for menneske med psykisk utviklingshemming og psykiske lidingar
Kommunestyret vedtok i sak 70/12 å oppnemne ei plannemnd med følgjande samansetning:.
Hallstein K. Homdrum, Arild Bentsen, Kjersti Plathe, Kjell Øyvind Berg og Leif Sigurd Helle.
Mandatet til plannemnda var å planlegge bygging av ny bustad for menneske med psykisk utviklingshemming
for 3 personar i tilknyting til eksisterande bustader på Sagmoen og planlegge bygging av 3 nye bustader for
menneske med psykiske lidingar og 1 hybel med tilhøyrande fellesareal på nabotomta.
Gruppa har hatt fleire møte og kom 15.03.2013 med følgjande konklusjon:
1. Det er naudsynt å bygge 3 nye leilegheiter + eit fellesrom på Sagmoen.
2. Ein flytter verksemda i Jernbanegata gradvis over til Sagmoen.
3. Det vert gjennomført ei generell oppussing av lokala på Sagmoen.
4. Jernbanegata vert leigd ut som aldersbustader. Her er det naudsynt med noko oppussing.
5. Kåland vert gradvis omdisponert til bustader for menneske med psykiske lidingar.
Rådmannen oppretta ei arbeidsgruppe ultimo mai 2013 der mandatet var å utarbeide ein plan for Sagmoen,
Jernbanegata og Kåland. Utgangspunktet var konklusjonen til plannemnda. Arbeidsgruppa besto av: Arild
Bentsen, konstituert leiar PU, Fredrik Langfeldt, Drift og forvaltning og Wenche Sjurseth, tenesteleiar Helse.
Rådmannen har utarbeidd ei eiga sak som vil bli lagt fram for kommunestyret i 2013 og det ligg føre følgjande
innstilling i saka:
Det vert bygd nytt bygg ved Sagmoen beståande av nytt fellesareal, avlastingsbustad med 2 soverom og ei ny
ordinær leilegheit for PU innanfor ei kostnadsramme på kr 9.300.000,Eksisterande bygningsmasse/bustader på Sagmoen (5 leilegheiter) vert totalrenovert og det vert bygd nytt
sprinkelsystem for brannsikring og ventilasjonsanlegg for fjerning av radon innafor ei kostnadsramme på kr
2.115.000,- (1.215.000,- over drift og 900.000,- som investering)
Kåland med 4 separate leilegheiter vert opprusta og tilpassa brukarar innan psykisk helse innanfor ei
kostnadsramme på kr 225.000,-.
Jernbanegata med 5 leilegheiter vert opprusta og tilpassa bruk til eldrebustad innanfor ei kostnadsramme på kr
1.450.000,-.
Totalkostnad vert kr 13.090.000,- inkludert Kåland og Jernbanegata.
Kr 10.200.000,- vert rekneskapsført som investering og kr 2.890.000,- som drift.
Finansiering:
Kostnadene vert finansiert slik:
Momskompensasjon
kr
Tilskot frå Husbanken
kr
Lån
kr
Eigenkapital drift
kr
2.618.000
3.810.000
3.772.000
2.890.000
24
Samla kostnad:
kr 13.090.000
Det er knytt stor uvisse kring tilskotet frå Husbanken då dette vert tildelt etter skjønn ved søknad.
Nøkkelsystem til kommunale einingar
Det er sett av kr 300.000,- til kjøp nytt nøkkelsystem til kommunale einingar. System vi har i dag går ut av
produksjon, og tilgang på reservenøklar vil forsvinne.
Prosjekteringskostnad og utbygging - Vatn til og avlaup frå Neset og Grendi
Det er sett av kr 425.000,- til detaljprosjektering og kr 6.700.000,- til bygging av nytt system for vatn til og
avlaup frå Neset og Grendi. Målet er å setje i gong med hovudprosjektet vår/sommar 2014.
Naudstraumsagregat kommunehuset.
Det er sett av kr 200.000,- til innkjøp av nytt mobilt naudstraumsagregat på kommunehuset. Dette er nødvendig
for å sikre straumforsyning i ei eventuell krise. Det er og ei oppfølging av beredskapstilsynet hausten 2013.
Tilbakeslagsventilar vatn og kloakksystem.
Det er sett av kr 240.000,- til kjøp av tilbakeslagsventilar. Dette som oppfølging av tilsyn frå Mattilsynet på
ettersommaren 2013.
Bygging av flyktingebustad/Utleigebustad.
Det er sett av kr 5.000.000,- til bygging av flyktningbustad/utleigebustad i 2014. Det er lagt til grunn eit statleg
tilskot på kr 2.000.000,- og mva. komp. på kr 1.000.000,- Det samla låneopptaket vert dermed kr 2.000.000,- på
bustaden. Det er ikkje teke stilling til plassering av bustaden. Det er lagt opp til tilsvarande bygging i 2016.
Overvakingssystem på kloakkpumpestasjonen.
Det er sett av kr 300.000,- til kjøp av overvakingssystem på kloakkpumpestasjonane våre. Dette er ei oppfølging
av tilsyn frå Mattilsynet på ettersommaren 2013 og må sjåast i samanheng med kjøp av tilbakeslagsventilar
nemnde ovaføre.
Prosjekteringskostnad- Fleirbrukshall/kulturhus Bygland
Det er sett av kr 2.000.000,- til vidare prosjektering av fleirbrukshall/kulturbygg på Bygland. Saka vert lagt fram
for kommunestyret for endeleg handsaming så snart som råd etter at arbeidsgruppa har konkludert.
Generelle kommentarar
Når det gjeld toalettanlegg på Prestneset vil dette bli vurdert nærare etter drøftingar med Byglandsfjord
Industribygg AS, Glashytta i Setesdal AS og DFV.
Ei utfordring i høve tidlegare investeringsbudsjett er å ha arbeidskapasitet til faktisk å gjennomføre dei ulike
tiltaka. For å greie å gjennomføre alle tiltak på ein tilfredsstillande måte bør omfanget på talet prosjekt ikkje
verte for stort. Dette utifrå andre oppgåver som skal løysast i tillegg til gjennomføring av prosjekt. Det er å sjå
føre seg at dei fleste på administrativt nivå ved eininga DFV vil måtte vere delaktig i dei fleste prosjekta på
investeringsbudsjettet 2014.
Finansiering
2014
Finansiering:
Avdrag Startlån
Tidlegare avsetningar
Låneopptak
700
0
20 635
Tomtesal
1 000
Bustadsal
0
Tilkoblingsavgifter/ refusjonar
0
25
Statstilskot bustader
5 810
Bruk av fond
0
Pliktig overføring MVA komp.
3 770
Overføring frå driftsbudsjettet
0
Sum finansiering
31 915
5.2. Investeringar i økonomiplanperioden
2014
2015
2016
2017
SUM
Investeringar:
Kartverk/ Geovekstprosjektet
250
250
250
750
Kjøp av tomteareal - Soltun
200
200
Kjøle- og ventilasjonssystem - Byglandsheimen
300
300
Bjorenhuset- mudre og mure opp innløpet
250
250
1200
1 200
Ny lastebil KL 1 - Uteseksjonen
300
300
Nærmiljøanlegg IFK plan - kommunal eigenandel
(tippemiddel basert)
300
Automatiske døropnarar - Byglandsheimen og
Årdalshallen
Prosjekt PU bustader for menneske med psykisk
utviklingshemming og psykiske lidingar
300
300
10 200
10 200
Nøkkelsystem til kommunale einingar
300
300
Prosjekteringskostnad - Vatn til og avlaup frå Neset
og Grendi
Vatn frå B-fjord til Grendi og kloakk omvendt
425
425
6700
6 700
Høgdebasseng Ose
300
Prosjekteringskostnad- Renseanlegg Bygland
300
300
500
1 200
500
Vatn til og avlaup frå Landeskogen
3400
3 400
Opprusting av veg Landeskogen
1500
1 500
Toalettanlegg Reiårsforssen Camping
300
300
Toalettanlegg Dalebukta
300
300
Naudstraumsaggregat administrasjonsbygg
Avdrag Startlån
Startlån
200
200
700
800
900
1000
3 400
3000
3000
3000
3000
12 000
Tilbakeslagsventilar VAR - Kloakkrensing
120
120
Tilbakeslagsventilar VAR - Vassverksdrift
120
120
Flyktningbustad 2-mannsbustad
5000
5000
10 000
Overvakingssystem på kloakkpumpestasjonane
300
300
Prosjekteringskostnad - Fleirbrukshall/kulturbygg
Bygland
Avsetning
2000
2000
Sum investeringar
80
31 915
9 850
10 030
80
4 550
56 345
Kommentar til dei einskilde tiltak for økonomiplanperioden 2015-2017 :
26
Digitalisering av kartverk
Det er lagt inn kr 250.000,- til digitalisering av kartverk i år 2015, 1216 og 2017. Dette er eit nasjonalt
samarbeidsprosjekt med Statens kartverk som pådrivar, og som sikrar framtidige kartdata forankra i gjeldande
regelverk for kartopplysningar.
Prosjekteringskostnad – nytt renseanlegg på Bygland
Det er sett av kr 500.000,- til prosjektering av nytt renseanlegg på Bygland i 2016. Dette er for å møte framtidige
krav til avlaupstilhøva på Bygland.
Landeskogen – bygging av nytt avlaupssystem og vatnforsyning.
Det er sett av kr 3.400.000,- til bygging av nytt avlaupssystem og vatnforsyning til Landeskogen i 2015. Må
sjåast i samanheng med opprusting av veg til Landeskogen. Det er rasjonelt å leggje røyr samstundes som ein
bygger veg.
Landeskogen – opprusting av veg.
Det er sett av kr 1.500.000,- til opprusting av vegen til Landeskogen i 2015. Sjå punkt ovaføre.
Toalettanlegg Reiårsfossen Camping.
Det er sett av kr 300.000,- til bygging av nytt toalettanlegg på Reiårsfossen Camping i 2015. Ein må utarbeide
ein samarbeidsavtale med eigaren av Reiårsfossen Camping. Ein tek sikte på at tiltaket kan delfinansierast av
eksterne midlar.
Toalettanlegg Dalebukta.
Det er sett av kr 300.000,- til bygging av nytt toalettanlegg i Dalebukta i 2015. Utviklinga av hytteområdet har
midlertidig stoppa opp. Ein må utarbeide ein samarbeidsavtale med ansvarlig utbyggjar eller eigar. Ein tek sikte
på at tiltaket kan delfinansierast av eksterne midlar.
Kommentar
På nokre av prosjekta som t.d. høgdebasseng på Ose, PU bustader, flyktningbustad, vatn og kloakk til/frå Grendi,
så gjer ein merksam på at dette er kostnadsoverslag. Eksakt kostnad får ein først når prosjekta har vore ute på
anbod. Enkelte mindre prosjekt har vore inne i økonomiplanen tidlegare, men etter ei totalvurdering har dei ikkje
blitt prioritert.
5.3. Utlån
Det er framlegg om å halde fram med å låne kr 3.000.000,- kvart år i startlån frå Husbanken. Det har tidlegare
vore låneopptak på kr 2.000.000 kvart år, men det er kome ein auke i talet på søknadar etter at det kom nye
retningsliner for forsvarleg utlånspraksis for lån til bustadformål frå Finanstilsynet gjeldande frå 01.12.11.
Finanstilsynet auka kravet til minimum 15 % eigenkapital ved bustadkjøp. Det er utarbeidd retningslinjer for
tildeling av startlån i 2012.
27
5.4. Finansiering av investeringsbudsjettet
Investeringsbudsjettet er finansiert på følgjande måte:
2014
2015
2016
2017
SUM
Finansiering:
700
800
900
1000
0
0
0
0
0
20 635
6 020
5 020
3 000
34 675
Tomtesal
1 000
1 000
1 000
1 000
4 000
Bustadsal
0
0
0
0
0
Tilkoblingsavgifter/ refusjonar
0
1 500
0
0
1 500
5 810
0
2 000
0
7 810
0
0
0
0
0
Pliktig overføring MVA komp.
3 770
530
1 110
110
5 520
Overføring frå driftsbudsjettet
0
0
0
-560
-560
31 915
9 850
10 030
4 550
56 345
Avdrag Startlån
Tidlegare avsetningar
Låneopptak
Statstilskot bustader
Bruk av fond
Sum finansiering
3 400
Lånegjelda vil auke i økonomiplanperioden fram til 2017.
Inntektene frå tomtesal er budsjetterte med kr 1.000.000,- i 2014 og ut perioden. Sal av tomter på Bygland/
Byglandsfjord vil redusere lånegjelda.
28
Del IV. Budsjettrammer for dei einskilde resultateiningar
Politisk styring og kontrollorgan
Omtale av eininga:
Rammeområdet omfattar all politisk verksemd i kommunen, så som godtgjering og løn til politikarar,
reiseutgifter, utgifter i samband med møte osv. I tillegg omfattar kapittelet kommunen sine utgifter til Setesdal
Revisjonsdistrikt.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
1. Politisk styring og kontroll
0
0
0
0
0
Utgifter
2655
2805
2655
2805
10920
Netto
2655
2805
2655
2805
10920
Inntekter
Kommentar:
Utgiftene til politiske møte er budsjettert etter same møteaktivitet som i 2013. Budsjettramma er ei vidareføring
av driftsnivået i 2013. Det er lagt inn kr 102 500,- i ramma til kvart av hovudutvala. I tillegg er det lagt inn kr
81 000,- på underutvalet Vilt- og fiskenemnd. Forventa auka utgifter til kommunevalet i 2015 og stortingsvalet i
2017 er lagt inn.
Det er lagt opp til ei ordning der einingane får kompensert ekstrautgifter for tilsette som er politikarar. Denne
ordninga er avgrensa av utgifter knytte til faktisk vikarbruk.
Konto for tilleggsløyving til politiske utval er plassert på dette ansvarsområdet. For det einskilde utval er det
budsjettert med følgjande tilleggsløyvingar kvart år i perioden:
Kommunestyret:
Formannskapet:
SUM:
Kr. 100.000,-.
Kr. 100.000,Kr. 200.000,-.
I Kommunestyret 25.01.12 vart det vedteke ny godtgjersle til politikarane. Desse satsane er vidareført i
budsjettframlegget.
Det er vidare budsjettert med midlar til Agder Sekretariat og Setesdal Revisjonsdistrikt IKS.
Det er sett av kr 50.000,- til tilskotsordning til politiske parti. Kommunestyret har i eiga sak vedteke
disponeringa av desse midlane.
Det er vidare sett av kr 25.000,- til Rådet for eldre og funksjonshemma.
Overordna målsetting for kommunen som tenesteytar
Ambisjon:
I Bygland skal innbyggarane og brukarane vere i fokus, og oppleve kommunen som ein serviceorientert
organisasjon og eit truverdig forvaltningsorgan
Service og tenester:
29





Ein skal i tenesteproduksjonen ha fokus på innbyggarservice, og på å gjere brukarane nøgde med
tenestene
Informasjon og kommunikasjon skal vektleggast
Kommunen skal aktivt nytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å yte god service og gjere
tenester lett tilgjengelege
Bygland kommune skal som arbeidsgjevar nytte kompetanseheving for å utvikle verksemda, leiarane og
kvar enkelt tilsett
Økonomiske og menneskelege ressursar skal nyttast optimalt
Forvaltning:
 Sørgje for føreseieleg, konsekvent og lik handsaming av like saker
 Føre god og sakleg argumentasjon for vedtak og avgjerder
 Arbeide for kort handsamingstid og høg kvalitet ved sakshandsaming
 Gjere ei heilskapleg vurdering i alle saker, og vurdere dette opp mot føremålet i den aktuelle lova
 Sikre godt fagmiljø gjennom interkommunalt samarbeid
Desse overordna måla for kommunen si verksemd er uttrykt i ny kommuneplan. I tillegg ynskjer rådmannen for
budsjettåret 2014 å vidareutvikle arbeidet med å styre etter mål – og resultatindikatorar, og har identifisert
følgjande overordna strategiske mål for organisasjonen, for å møte identifiserte utfordringar. Dei einingsvise
måla og resultatindikatorar skal sjåast i samanheng med desse overordna måla, og vere sektorvise bidrag til å
utvikle organisasjonen heilskapleg.
Overordna strategiske mål for organisasjonen:
 Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfagleg ressursutnytting og heilskaplege tenester
 Gjennomføre kompetansetiltak for leiarar og medarbeidarar som styrker drift og utvikling av tenester
 Arbeide aktivt for å rekruttere og halde på tilstrekkeleg bemanning med rett kompetanse
 Styrke heilskapleg samfunnsbygging med vekt på førebyggjande arbeid, kulturelt mangfald og miljø
 Samarbeide lokalt og regionalt for å utnytte kommunen sine ressursar i eit større perspektiv, og løyse ut
større fleksibilitet og befolkningsvekst
30
Rådmannskontoret og Fellesutgifter
Omtale av eininga:
Stabseininga omfattar rådmannskontoret sine oppgåver innan administrasjon, leiing og økonomi.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
2. Sentraladm. og fellesutgifter
0
0
0
0
0
Utgifter
7148
7148
7148
7148
28592
Netto
7148
7148
7148
7148
28592
Inntekter
Kommentar:
På dette ansvarsområdet er det i 2014 budsjettert med løn til stab. Det vil bli ein gjennomgang av alle
arbeidsoppgåver og ressursar i heile staben for å sjå på alternative løysingar. Målsetjinga er å omdisponere
ressursar slik at det ikkje vert nødvendig å nytte heile lønsressursen.
Folkehelsekoordinator
Bygland kommune har underteikna avtale med Fylkeskommunen om å ha ein folkehelsekoordinator.
Folkehelsekoordinator skal ha fokus på førebyggjande helse på tvers av alle einingane i kommunen.
Det er budsjettert med nødvendige utgifter til drift av kontoret.
Personforsikring for alle tilsette i kommunen og kontingentar til organisasjonar som kommunen er medlem i er
også budsjettert under dette område.
Det er sett av kr 40.000,- til velferdstiltak og om lag kr 100.000,- til opplæringsmidlar for dei tilsette i
kommunen.
Overføringa til Setpro er budsjettert på om lag same nivå som i 2013.
Det er vidare budsjettert med midlar for føring av skatterekneskapen, jf. avtale med Evje og Hornnes kommune.
Kommunestyret er i eiga sak framlagt forslag om avtale om felles skatteoppkrevjing og om samordning for
Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes kommunar.
Det er sett av midlar til Setesdal Bedriftshelseteneste, Aust-Agder Arkivet og Interkommunal
Arbeidsgjevarkontroll.
Likestilling
Lover (likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og arbeidsmiljøloven)
og avtaleverk (HA) legg føringar på kommunen vedkomande likestillingsarbeidet. Her vert ansvaret òg plassert.
I Hovudavtalen står fylgjande:
§ 7 Fremme likestilling og hindre diskriminering
Arbeidet for å fremme likestilling og å hindre diskriminering lokalt tillegges de som har det overordnede ansvar
for arbeidsgiverpolitikken i den enkelte kommune/fylkeskommune. Ledere og tillitsvalgte har et særlig ansvar for
det løpende likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet.
Dei sentrale partane skriv vidare:
Det er en målsetting for partene at:
- alle arbeidstakere må gis like muligheter til arbeid og til personlig og faglig utvikling
31
- alle arbeidstakere må gis like muligheter med hensyn til tilsetting, lønn, heltidsstilling, opplæring og
avansement
- det ikke må skje usaklig forskjellsbehandling ved innskrenkninger og oppsigelse
- det rekrutteres flere kvinner til ledende stillinger
- det rekrutteres flere menn til kvinnedominerte yrker i kommunal sektor
I kap. om likestilling i personalhandboka har ein lagt vekt på likestilling mellom kjønna.
Dette kap. er no under evaluering. Likestillingsomgrepet må no utvidast til også å gjelde etnisitet, alder, legning,
funksjonsevne osv. ikkje bare kjønn.
Når det gjeld mål, tiltak, kompetanseutvikling/opplæringsplan osv. viser ein til personalhandboka.
Det er ikkje framlegg om særskilte likestillingstiltak i budsjettet men tiltak som har økonomiske konsekvensar
som t.d. prioritert kompetanseplan er vedtatt i AMU og «innbaka» i budsjettet.
Overordna personal
Fokusområde:
1.1
Tariffoppgjer og forhandlingar
I 2014 er det hovudoppgjer. Det betyr både sentrale og lokale forhandligar jf. alle 3 kap. i HTA. Ut frå KS sine
tall forventar ein ein årslønnsvekst på 4 %. Dette blir og lagt til grunn her.
1.2
Evaluering av personalverktøy:
Ein skal byrje arbeidet med evalueringa av HMS-handboka i 2014. Partssamansett gruppe vert sett ned for å
jobbe med dette.
1.3
Kompetanseutvikling:
Kompetanseutvikling er eit eige kap. i personalhandboka, men ein vil understreke at dette er ein viktig
grunnpilar for strategisk verktøy for den vidare organisasjonsutviklinga på alle nivå i kommunen, og ein vil difor
ha fokus på dette i 2014 og.
Det er sett av noko midlar i budsjettet til sektorovergripande kompetansetiltak i tillegg til det som er lagt inn på
kvar einskild eining.
1.4
Sjukefråver:
Dette blir framleis eit av hovudfokusområda i 2014. Den kvartalvise rapportering på sjukefråver vil halde fram i
2014. I 3. Kvartal i 2013 var det totale sjukefråveret i kommunen på ca. 4,5%. Gjennomsnittet hittil i 2013 er på
ca. 6,4%. Seint men sikkert har vi «krabba nedover» på skalaen dei to siste åra. Den eine sektoren som har hatt
størst utfordring knytta til sjukefråver dei siste åra, har hatt ei svært god utvikling.
Arbeidet/fokus på sjukefråver vil halde fram i 2014.
1.5
Kvalitetslosen – internkontrollsystem:
Det blei sett i gang eit forprosjekt på dette i 2012. Prosjektet heldt fram i 2013. Dersom kommunen vel å innføre
systemet for heile kommunen vil det krevje ein god del menneskelege ressursar i 2014.
32
Tenestetorg
Omtale av eininga:
Eininga omfattar løn og driftsutgifter til tenestetorget. I dette ligg det 4,05 årsverk, fordelt på 100 % leiar og
sakshandsamar, 100 % arkivleiar, 100 % sekretær/sentralbord, 60 % sentralbord og 45 % kommunal fakturering
og attestasjon.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
3. Tenestetorg
Inntekter
0
0
0
0
0
Utgifter
2632
2632
2632
2632
10528
Netto
2632
2632
2632
2632
10528
Kommentar:
Ein tar sikte på å vidareføre dagens nivå på tenesta, men vil innanfor budsjett halde fram vidareutviklinga. Ein
har den siste tida arbeidd mykje med å utvikle den nye heimesida. Ein har fått ein ny innsynsmodul for
postjournal og utvalsdokument, og sakshandsamings-verktøyet blir stadig utvikla. Dette gjer sitt til at ein får
utnytta ressursane på ein betre og meir effektiv måte.
Politisk sekretariat:
Ein har til tider opplevd at det har vore krevjande å koordinere sekretariatet i høve utvalsstrukturen. Men, ein ser
at sidan nettbrett blei innført og innsynsmodulen blei endra, har dette medført mykje mindre forarbeid for
Tenestetorget og ein har dermed fått frigjort tid til anna arbeid.
Felleskostnader:
Utfordringa med felleskostnader, er nettopp at dei er felles. Denne type kostnader gjev budsjettansvarleg visse
utfordringar i å ha den kontrollen ein ynskjer. Det er difor gjort ein del føringar/endringar, slik at ein no ser at
rekneskap og budsjett viser dei reelle kostnadane innafor dette feltet.
IKT
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
4. IKT
0
0
0
0
0
Utgifter
2700
2700
2700
2700
10800
Netto
2700
2700
2700
2700
10800
Inntekter
Kommentar:
Setesdal IKT omfattar kommunane Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland. Selskapet er organisert
som eit §27 interkommunalt samarbeid jf. Kommunelova. Samarbeidet starta opp 01.09.11. Hovudkontoret ligg i
Bykle, og det er avdelingskontor i Evje og Hornnes. Utgiftene til selskapet vert fordelt etter den vanlege
kostnadsnøkkelen ( 40% likt på kvar kommune og 60% av kostnadene fordelt etter innbyggjartal ).
Utgiftene dekker løn, kontorhald, felles lisensar og innkjøp av felles IKT utstyr. Det er vidare budsjettert med
noko sal av tenester til felles interkommunale samarbeid.
Det er sett av kr 2.200.000,- til overføring til Setesdal IKT og kr 500.000,- til IKT- utgifter i Bygland kommune.
33
Kyrkjelege føremål
Omtale av eininga:
Eininga omfattar løn overføring til kyrkjelege fellesråd og tilskot til trudomssamfunn.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
5. Kyrkjeleg fellesråd og trudomssamfunn
0
0
0
0
0
Utgifter
1205
1205
1205
1205
4821
Netto
1205
1205
1205
1205
4821
Inntekter
Kommentar:
I 2013 vart det løyvd kr 1.073.000,- . Det er framlegg om å justere det ordinære tilskotet med 3 % (deflatoren) til
kr 1.105.000,-. Det er ikkje budsjettert med kr 100.000,- til ekstra vedlikehald i 2014. Det er vidare budsjettert
med kr 50.000,- i tilskot til andre trudomssamfunn. Med verknad frå 2014 vil rekneskapsføringa for Kyrkjelege
Fellesråd og sokneråda bli overført til kyrkjeverga. For dette arbeidet er det avtala ein kompensasjon på kr
50.000,- som inkluderer både rekneskapsføring og revisjon.
Kopi av budsjettframlegget frå Bygland Kyrkjelege Fellesråd følgjer vedlagt.
Pedagogiske fellestenester
Omtale av eininga:
Eininga omfattar utgiftene til skulefagleg kompetanse i Bygland kommune og PP-tenesta.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
6. Pedagogiske
fellestenester
0
0
0
0
0
Utgifter
1101
1101
1101
1101
4404
Netto
1101
1101
1101
1101
4404
Inntekter
Kommentar:
Det er budsjettert med kr 465.000,- ( anslag ) som Bygland kommune sin andel av utgiftene til PP - tenesta i
Valle.
Med verknad frå 01.08.2014 vert stillingsressursen som skulefaglig ansvarleg auka frå 70 til 80 %.
I samband med omlegginga av finansieringsordninga for barnehagane frå 2011, vil inntak av barn busette i andre
kommunar ikkje gje same inntekter for barnehagen som tidlegare. Det er innarbeidd ei interkommunal
barnehageavtale med Evje og Hornnes kommune som blir revidert årleg. Her kan det òg kome utgifter dersom
barn frå Bygland kommune vert tatt opp i private barnehagar. Viser til heimel i forskrift om likeverdig
behandling § 11, Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner, “ kommuner som har ikkekommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til
ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er
34
bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og
kapitalkostnader fastsatt av departementet.”
Frivilligsentralen
Omtale av eininga:
Eininga omfattar utgiftene til drift av frivilligsentralen og driftsutgiftene til matombringing.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
7. Frivilligsentral
-248
-248
-248
-248
-992
Utgifter
668
668
668
668
2672
Netto
420
420
420
420
1680
Inntekter
Kommentar:
Det er budsjettert med kr 668.000,- i utgifter og kr 248.000,- i statstilskot til drift av Frivilligsentralen i
2014. Det er fremma ønske om auke av stillingsressursen til leiar frå 80 % stilling til 100 %. Rådmannen finn
ikkje rom for denne auken.
Kultur, bibliotek, bygdebok, ungdomsklubb
Omtale av eininga:
Kulturområdet har fast tilsett biblioteksjef i 60 % stilling med ansvar for hovudbiblioteket på Bygland og filial
på Byglandsfjord. I Heradshuset på Bygland er det kommunal ungdomsklubb med 25 % stilling. Det er i 2013
tilsett kulturleiar i 60 % stilling. Kulturområdet omfattar generell kulturadministrasjon, kulturvern og
kulturminne, interkommunal kulturskule i samarbeid med Evje og Hornnes, samt administrasjon av
bygdebokprosjektet Bygland Gard og Ætt, med forfattar i 100 % stilling fram til han gjekk bort sommaren 2011.
I 2013 vil ein ta stilling til korleis arbeidet skal vidareførast.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
8. Kultur, bibliotek, bygdebok m.m.
0
0
0
0
0
Utgifter
2207
2207
2207
2207
8828
Netto
2207
2207
2207
2207
8828
Inntekter
Kommentar:
Kultur
Det er budsjettert med kr 255.000,- som skal dekke kulturmidlar, kr 50.000,- per år til Bygland hornmusikk, jf.
tidlegare politisk prioritering og kr 13.000,- til fordeling etter regulativ til 17. mai komitèane. I tillegg er det
budsjettert med kr 3000 til fast avtale om Rock i Brokke jf. tidlegare politisk vedtak. Vidare er det budsjettert
med eit idrett/kulturstipend på kr 3.000,-. Det er og budsjettert med kr 25.000,- til Honorarfondet, som Bygland
kommune er delaktig i jf. tidlegare politisk prioritering.
35
Det er sett av kr 30.000,- til tilskot til vedlikehald/opprusting av ikkje-kommunal kulturbygg/forsamlingshus.
Det vil bli lagt frem eiga sak om fordeling av desse midlane. Det er sett av kr 50.000,- til bygdekino.
Det er budsjettert med utgifter til Setesdalsmuseet IKS etter vedteken samarbeidsavtale.
Ungdomsklubben
Budsjettet til ungdomsklubben er vidareført på 2013 nivå. Klubben legg opp til aktivitet på måndagar og
onsdagar.
Bygdeboka
Dei siste åra har det vore sett av kr 1.000.000,- til skriving og trykking av bygdeboka kvart år. Etter at
bygdebokskrivaren gjekk bort sommaren 2011 er kommunen ikkje lengre forplikta i eit tilsetjingsforhold.
Kommunestyret handsama vidareføringa av bygdebokarbeidet i møtet 19.06.12, og gjorde følgjande vedtak:
“Kommunestyret løyver ei samla kostnadsramme (netto) på kr 4 000 000 som skal dekke alle
utgiftene til å sluttføre arbeidet. Dette skal dekke utgiftene til løn, andre driftsutgifter og
trykking. Salsinntektene av bygdebøkene vil inngå i prosjektet som ei inntekt. Manus, tekst- og
biletmateriale og arkivmateriale må sikrast for ettertida, også elektronisk.
Prosjektet vert finansiert med kr 500 000 pr år over driftsbudsjettet (som i 2012) og kr 2 000 000
avsett til disposisjonsfond frå overskotet i 2011.
Bygdeboknemnda må saman med den nye bygdebokskrivaren legge fram ein plan for å
gjennomføre arbeidet innanfor dei gjevne kostnadsrammer. Dette må gjerast før avtale om
prosjektstilling vert inngått.”
Kommunen har engasjert Odne Fardal Klev til å kartlegge kor langt tidlegare bygdebokskrivar hadde kome i sitt
arbeid då han gikk bort i 2011. Når dette arbeidet er sluttført vil rådmannen legge fram eiga sak til
kommunestyret der dei må ta stilling til korleis arbeidet skal vidareførast og finansierast.
Det er ikkje ført opp driftsmidlar frå 2014 og ut økonomiplanperioden.
Overordna mål for verksemda:
Det overordna målet for kulturarbeidet i Bygland kommune finn vi i framlegg til ny kommuneplan:
Bygland skal vere prega av eit rikt og mangfaldig kulturliv, som saman med eit godt miljø gjev gode levevilkår.
Dette er eit overordna mål som fell saman med andre av kommunen sine overordna mål slik det er formulert i ny
kommuneplan. I kommuneplanen finn vi også dette:
Kultur og miljø
Ambisjon:
Bygland skal vere prega av eit rikt og mangfaldig kulturliv, som saman med eit godt miljø gjev gode levekår.
Vi er stolte av eit rikt kulturliv med tilbod til dei fleste. Vi satsar på å gje barn og unge identitet og røter ved å
føre vidare lokal kultur og tradisjonar. Samstundes vil vi vere opne for nye impulsar og kulturell nytenking.
I kommunen har vi hornmusikk, teaterlag, 4H, ungdomsklubb, idrettslag med aktivitetar og idrett på mange nivå,
skyttarlag, jeger- og fiskarlag, leikarring, kulturskule, bygdekino m.m.
Heilt lokalt er mykje verdfullt barne- og ungdomsarbeid knytta til dei ulike bedehusa. I tillegg har vi fleire band,
lokale musikarar og bygdekor.
Mykje skjer, stort sett heile tida for den som vil oppleve og utøve Kommunen har eigen plan for idrett, friluftsliv og kulturbygg med handlingsprogram som vert rullert kvart år.
Kommunestyret avgjer via budsjettvedtaket kva tiltak som vert finansiert.
Vegen vidare:
 Halde fram å styrke kulturlivet ved å prioritere dette i budsjettsamanheng
 Legge til rette for aktiv livstil og rekreasjon ved å betre tilgjenget til utmarka via eit ope nett av
skogsbilvegar
 Kommunen skal stimulere til, og legge til rette for at kulturlandskap og kulturmiljø skal vere viktige
ressursar for trivsel og utvikling
36
Styringsmål:
 Kulturavdelinga støttar opp om arbeidet for barn og ungdom i alle delar av kommunen
 Samarbeidet om den interkommunale kulturskulen og UKM vert vidareført
 Planen for idrett, friluftsliv & kulturbygg vert rullert kvart år med eitt ope orienteringsmøte
 Uteområdet ved Bygland museum/ Prestneset friområde samt Prestegarden/ Prestegardsløa må gjerast
ferdig, og det må leggast til rette aktivitetar som høver for området
 Planar for grendehus/ kulturhus i Bygland sentrum, og idrettsbygg ved Bygland skule må avklarast
 Storstoga på Ose bør vurderast overført til Setesdalsmusèet
 Ungdomsklubbane lyt vidareutviklast
Samhandlingsreforma
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
9. Samhandlingsreform
0
0
0
0
0
Utgifter
2292
2292
2292
2292
9168
Netto
2292
2292
2292
2292
9168
Inntekter
Kva er samhandlingsreforma?
 Viser veg framover. Gir helsetenesta ny retning.
 Førebygge framfor berre å reparere.
 Tidlig innsats framfor sein innsats.
 Få ulike ledd i helsetenesta til å arbeide betre saman.
 Flytte tenester nærare der folk bur.
 Fleire oppgåver til kommunane og pengar til å utføre dei.
 Samle spesialiserte fagmiljø som er sterke nok.
 Betre for pasientane - sterkare brukarmedverknad.
Når skal reforma gjennomførast?
 Gradvis innføring med start 01.01.2012.
 Oppbygginga av endra helsetilbod i kommunane kjem til å skje over tid.
 Kommunane i Setesdal er alt godt i gang med arbeidet.
Korleis skal vi få det til?
 Ny folkehelselov styrkar kommunane sitt ansvar for førebygging og helsefremjande arbeid i alle
samfunnssektorar.
 Ny felles lov for helse- og omsorgsteneste i kommunane.
 Ei felles lov samlar pliktene til kommunane. Det blir ein stad å klage - hos Fylkesmannen.
 Plikt for kommunar og sjukehus til å samarbeide. Kvalitet skal målast betre.
 Pasientar og brukarar får eit tilbod som er lettare å halde seg til, og som heng betre saman.
Kommunane overtek ansvaret for utskrivingsklare pasientar på sjukehus frå fyrste dag.




Ny kommunal plikt til å etablere tilbod med øyeblikkeleg hjelp- døgntilbod for pasientar som treng
akutt hjelp, eller observasjon. Plikta skal innførast i perioden 2012- 2016.
Den økonomiske ramma til kommunane skal styrkast. Ein større del av veksten i helsebudsjetta skal
kome i kommunane i åra framover.
Betre samarbeid og arbeidsdeling mellom sjukehus.
Statleg styring av sjukehusa.
37
Kva endrar samhandlingsreforma for folk flest?
 Lettare å få helsehjelp lokalt.
 Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging.
 Tilbodet i kommunane vil bli breiare.
 Oppfølging av personar med kroniske lidingar vil bli betre.
 Satsing på folkehelse og førebygging skal styrkast. Det vil bli fleire tilbod til dei som ynskjer hjelp til å
legge om levevanar som kan føre til sjukdom, t.d. å endre kosthald, kome i gong med fysisk aktivitet,
eller stumpe røyken.
 Folk vil også merke meir fokus på helsefremjande arbeid i nærmiljøet.
Kommunane Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes arbeider gjennom eit felles interkommunalt
Helseprosjekt i regi av Setesdal regionråd for å finne løysingar som skal setje kommunane i betre stand til å
handtere utfordingane som følgje av Samhandlingsreforma.
Kommunestyret slutta seg til rapporten om interkommunalt samarbeid helse og lokalmedisinske tenester
09.10.12.
Rapporten omhandlar følgjande delprosjekt:

Demens og pårørandeskule

IKT- Helse

Psykisk helse og rus

Sjukepleiedokumentasjon

Hudprosjekt

Desentraliserte spesialisthelsetenester (LMT)

Folkehelse, lærings- og mestringsarbeid
Samhandlingskoordinering vs Sørlandet sjukehus – ligg som del av LMT-prosjektet.
I tillegg vert det tilsett ein felles Samhandlingskoordinator med m.a. følgjande funksjonar / oppgåver:
 Medlem i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) arbeidsutvalg
 Sekretær Regionalt samarbeidsutval (RSU)
 Medlem i koordinerande avtalegruppe OSS
 Lede, følge opp og utvikle LMT, felles interkommunale helsetjenester for å løse Samhandlingsreformen
 Lede/delta i Helsenettverk Setesdal
 Oppfølging avtaler SSHF
 Bidra til systematisk implementering av samarbeidsavtaler i kommunene
 Strategisk samarbeid internt og eksternt
 Prosjektkoordinering/ koordinere søknader om tilskudd til samhandlingstiltak
 Søknader/rapport tilskudd
 Prosessansvarlig for evt. endring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og SSHF ( jfr
prosedyre i delavtale 1 )
 Oppfølging av prosess knyttet til delavtale 4 etablering av kommunal ø-hjelpstilbud
 Ivareta et helhetlig overblikk over utfordringer og muligheter i forbindelse med reformen på vegne av
alle kommunene
 Innhente og analysere data mht bruk av spesialisthelsetjenester
 Informasjonsarbeid
 Systemarbeid i samarbeid med Helsenettverket
 Koordinering IKT helse og satsing på velferdsteknologi i samarbeid med Setesdal IKT
 Helseovervåking i samarbeid med kommuneoverlegene
 Utarbeide felles skjematikk i samarbeid med Helsenettverket
 Utarbeide felles vedtaksmaler i samarbeid med Helsenettverket
 Bidra i utviklingsarbeid/næring; Innhente og analyserer informasjon med tanke på utarbeidelse av en
felles strategisk plan for helse- og omsorg samarbeidet i regionen .
Dei samla totale kostnadane for Bygland kommune i 2013 var kr 545.000,-. I budsjettframlegget frå
vertskommunen er det framlegg om å auke kostnadane frå kr 545.000,- til kr 671.000,- på grunn av svikt i den
statlege finansieringa av ruskonsulenten. I tillegg til denne auka kjem det husleigekostnadar på kr 32.000,-.
38
Samla utgjer dette ein totalkostnad på kr 703.000,-. Det vil bli gjennomført ei kartlegging av behov og
arbeidsoppgåver til ruskonsulenten før ein tek stilling til om stillinga skal vidareførast.
Alle overordna og prinsipielle saker vil bli lagt fram for kommunestyret til endelig avgjersle for å sikre
forsvarleg politisk forankring av denne viktige helsereforma.
Oppvekstsektoren i Bygland kommune
Innleiing:
Bygland kommune har 2 oppvekstsentra. Bygland oppvekstsenter består av ordinær skuleverksemd 1. – 10.
klasse, barnehage, skulefritidsordning (SFO), og opplæring av framandspråklege barn og vaksne.
Byglandsfjord oppvekstsenter består av ordinær skuleverksemd 1. – 7. klasse, barnehage, skulefritidsordning
(SFO), og vaksenopplæring PU.
Overordna mål for oppvekstsektoren:








Oppvekstsentra i Bygland skal gi barn og unge dei beste vilkåra for tryggleik, trivsel
samhandling og læring.
Tilby alle som søkjer ved hovudopptak barnehageplass, og vere fleksible om nokon treng plass
ved andre høve.
I skular, barnehagar og SFO skal barna ha eit forsvarleg tilsyn, slik at dei opplever tryggleik
og trivsel i lag med andre gjennom heile dagen.
Gi opplæringa ei lokal forankring gjennom bruk av kultur og natur slik at ein skaper identitet
til heimplassen.
Kvalitetssikre tilbodet i skular, SFO og barnehagar gjennom faste brukarundersøkingar, vere
opne for nytenking og innspel frå brukarane.
Stimulere og leggje til rette for fysisk aktivitet på både dag – og kveldstid.
Brukarane møter læringssituasjonar og utfordringar som er tilpassa individuelle føresetnader
og utviklingsbehov.
Varierte metodar og fleksibel organisering i opplæringa er med på å auke læringsutbytet.
Styringsmål:










Halde tildelt budsjettramme.
Arbeide for vere blant dei beste på Agder når det gjeld grunnskulepoeng.
Arbeide for å få gode resultat på nasjonale prøver.
Arbeide for at elevane skal trivast og oppleve meistring, samstundes minst mogleg mobbing
og gode resultat på den årlege elevundersøkinga.
Gjennomføre utviklingsarbeid som sikrar kvaliteten og tverrfagleg samarbeid ved
overgangane barnehage, barneskule, ungdomsskule, vidaregåande skule, vaksenopplæring,
utdanning og jobb.
Gjennomføre kompetansehevingstiltak i samsvar med vedtatt kompetansehevingsplan.
Arbeide for å halde sjukefråveret på eit minimum gjennom førebygging, oppfølging og
tilrettelegging av dei sjukemelde.
Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet ved sakshandsaming.
Godt resultat på brukarundersøkingane.
Gjennomføre medarbeidarsamtalar våren 2014.
39
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2014-2017
Resultateining: Bygland Oppvekstsenter
Inntekter
-2192
-2192
-2192
-2192
-8768
Utgifter
17764
17164
16614
16264
67806
Netto
15572
14972
14422
14072
59038
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
Resultateining: Byglandsfjord Oppvekstsenter
Inntekter
-1412
-1262
-1262
-1262
-5198
Utgifter
10428
10278
10278
10278
41262
9016
9016
9016
9016
36064
Netto
Avviksforklaring Bygland
Endringar i høve til ramma for 2013:
 Auke på løn grunna lønsvekst og pensjonstrekk
 Auka transportutgifter
 Bortfall av inntekter på gjesteelevar
 Varierande tal på flyktningbarn
 Kostnadar til kompetansehevingsprosjekt.
Elevtalsutvikling:
Tabellen under viser utviklinga i elevtalet ved skulane i planperioden:
Skuleår
Bygland oppvekstsenter, elevtal
Byglandsfjord oppvekstsenter, elevtal
2013/2014
118
46
2014/2015
115
46
2015/2016
110
45
2016/2017
110
47
Basert på erfaring, så vil prognosetala svinge gjennom skuleåret pga. til- og fråflytting, osv.
Omtale av oppvekstsentra:
Bygland oppvekstsenter:
Oppvekstsenteret har ljose og trivelege lokale, som er godt vedlikehaldne. Uteområdet derimot, er nedslite og
treng sårt ei opprusting.
Bygland oppvekstsenter har dyktige og engasjerte medarbeidarar. Vi er for tida godt dekka med kvalifiserte
pedagogar, både i skule og barnehage. Vi driv kontinuereleg vidareutdanning gjennom prosjekta “Kompetanse
for kvalitet, NY GIV, og “Ungdomstrinn i utvikling”. For tida har vi ein lærling i barne/ungdomsfag som skal
opp til fagprøve i løpet av våren.
Elevane våre presterar framleis godt. Avgangsklassen i vår oppnådde 41,1 grunnskulepoeng, noko som var nest
best i Aust-Agder fylke.
Skulen:
Satsingsområde:






Tilpassa opplæring
Lesing i alle fag/rettleia lesing.
Fagleg tyngde.
Vurdering for læring
Ny Giv skolering
Ekstra leksehjelp for alle.
40
SFO:

Ordinær SFO fire ettermiddagar i veka
Barnehagen:
Ordinær barnehagedrift med to avdelingar, som båe er fulle haust 2013. Vi har i dag 9 born frå Bygland statlege
mottak, som alle vert finansiert av UDI. Vert det utvidingar på Nesmoen, som fører til fleire born i denne gruppa,
treng vi fleire pedagogar for å etterleve normen i barnehagelova. Dette er det ikkje teke høgde for i
budsjettframlegget.
Vaksenopplæring:
Opplæringa i norsk og samfunnsfag for vaksne asylsøkjarar held til i Vonheim som tidlegare år. Det er no 12
elevar. Elevtalet varierer mykje gjennom året, grunna stort gjennomtrekk på mottaket.
Byglandsfjord oppvekstsenter:
Budsjettramma for 2014 gir rom for at alle barna ved Byglandsfjord oppvekstsenter framleis skal få eit godt og
tilrettelagt tilbod. Dei tilsette ved oppvekstsenteret er dyktige, løysingsorienterte og positive, og dei syner ein
god arbeidsmoral. Det er lågt sjukefråvere og eit godt arbeidsmiljø ved oppvekstsenteret.
Skulen:
Oppvekstsenteret satsar vidare på:




Tidleg innsats
Vurdering for læring
«Australia modellen» (stasjonsundervisning, EYLP)
Rettleia lesing.
SFO/Leksehjelp:
 Ordinær skulefritidsordningsdrift. SFO har opningstid frå 0730 – 1630 alle dagar, men er stengd i
skuletida. Det er for tida 18 elevar som brukar tilbodet.
 Det er tilbod om gratis leksehjelp to timar i veka for elevane i 1.-7.kl. Det er ca 30 elevar som brukar
tilbodet kvar veke.
Barnehagen
Det er lagt opp til ordinær barnehagedrift. Barnehagen har opningstid frå 0730 – 1630 alle dagar, og er delt i to
avdelingar med til saman 27 barn. Tre av desse barna er busett i Evje og Hornnes kommune. Barnehagen har
ikkje ventelister. I budsjettet har ein teke utgangspunkt i det barnetalet som etter planen ligg til grunn ved
oppstart 01.01.14. Ni barn går over i skulen hausten 2013, og vi tek sikte på å fylle opp dei ledige plassane igjen.
Brukarundersøkinga visar at brukarane er godt nøgde med tilbodet
Vaksenopplæring PU:
Oppvekstsenteret har ein brukar innan dette, og koordinerer verksemda med PU-tenesta i kommunen.
Resultateining: NAV
Omtale av eininga:
NAV Bygland har som formål å få fleire i arbeid og færre på stønad. Vi er også opptatt av å gjere det enklare for
brukarane - fleire kanalar inn til NAV. Tenestene skal tilpassast etter brukarane sine behov. Med dette bidreg
NAV Bygland å skape ein heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
Resultateining: NAV
0
0
0
0
0
Utgifter
1780
1780
1780
1780
7120
Netto
1780
1780
1780
1780
7120
Inntekter
41
Kommentar:
Etter at NAV Bygland blei etablert har det ført til at brukarane får eit heilskapleg tenestetilbod som er eigna til å
sikre rett yting til rett tid. Med rett bruk av verkemidla som er tilgjengelege i NAV, samt fokus på
brukarmedverknad er det stor von om å lykkast med dette arbeidet.
I løpet av 2013 har NAV fått på plass eigen kompetanse i økonomisk rettleiing samt gjeldsrettleiing. Dette har
ført til at kostnadane til eksterne konsulentar har minka betrakteleg. Ein ser og at sosialhjelps-utbetalingane har
minka. Dette kan ha fleire årsaker, men det er grunn til å tru at noko av forklåringa ligg i god økonomisk
rettleiing samt god bruk av verkemidla i NAV systemet. Ein har ingen garanti for at utgiftene til sosialhjelp vil
halde seg så låge som no, i framtida.
Etter at det kom nye retningsliner for forsvarlig utlånspraksis for lån til bustadformål frå Finanstilsynet gjeldande
frå 01.12.11, har det kome inn fleire søknadar om Startlån og tilskot til tilpassing. Finanstilsynet auka kravet til
minimum 15 % eigenkapital ved bustadkjøp. Talet på søknadar har vore stabilt på ca 10 dei siste 2 åra. Nye
retningsliner for tildeling av Startlån er etablert.
Endringar i tenesteområdet for NAV
Ein har lagt opp til å gjere ei tilpassing av oppgåvene tildelt NAV slik at vi spissar tenestene i NAV til å omfatte
økonomisk inntektssikring. Helse- og omsorgstenester, så som ansvar for støttekontakt og rus, er overført til
Helse- og omsorgseininga. NAV tok samstundes over sakshandsaminga av Husbanken sine virkemidlar.
I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen arbeidar NAV i hovudsak med
kvalifiseringsprogrammet, økonomisk sosialhjelp, økonomisk rådgjeving, føresegner om mellombels butilbod,
råd og rettleiing, individuell plan og førebygging av sosial isolasjon og ekskludering.
Flyktningetenesta
Det har dei siste åra ikkje vore tatt imot nye flyktningar i Bygland kommune. Kommunen er i dag vertskommune
for eit asylmottak med om lag 110 asylsøkjarar. Dette stiller store krav til det kommunale tenestetilbodet, særleg
på helse, undervisning og barnehage. Mange av dei kommunale bustadane er leigde ut til asylmottaket.
I budsjettet for 2014 er det sett av kr 5,0 mill. til bygging av nye flyktningbustader i kommunen, då det i dag
ikkje er ledige kommunale bustader som kan nyttast til dette føremålet. Samstundes med bygging av nye
flyktningbustader vil det bli jobba med ein plan for integrering av flyktningar. Om det vert vedteke å ta i mot
flyktningar i 2014, vil det ha innverknad på utgiftene i resultateininga.
Overordna mål for verksemda:
 Kommunen skal møte brukarane sine med profesjonalitet, respekt og toleranse
 Motivere til fysisk aktivitet og sunne livsvanar
 Førebyggjande helsearbeid, mosjon og velvære skal vere eit satsingsområde
 Vi skal vidareutvikle dei gode, trygge lokalsamfunna prega av nærleik og omsyn til fellesskapet og med
fokus på enkeltmenneske
 Målsettinga for sosiale tenester er heimla i sosialtenestelova og har som hovudmål å fremje økonomisk
og sosial tryggleik, og betre levekåra for dei som er vanskelegstilte.
 Hovudmålsetjinga for flyktningetenesta er å bistå flyktningar som kjem til kommunen med tilpassing til
det norske samfunn og i samband med dette yte bistand til opplæring, bustad, økonomi og til å skaffe
høveleg arbeid.
Styringsmål:
 Halde tildelt økonomisk ramme
 Å utarbeide ein helsepolitisk plan og medverke til at folkehelse har fokus i kommunalt planverk og
tenesteproduksjon.
 Å etablere eit tilstrekkeleg internkontrollsystem for å sikre at tildeling og utføring av tenestene er
lovmessige og forsvarlege
 Sikre vedtak om, og oppfølging av, individuelle planar
 Vidareføre utviklingsarbeid som sikrar og styrkar tverrfagleg samarbeid
 Styrke dialogen med tenestemottakarar
 Utarbeide kompetanseplan og gjennomføre tiltak i samsvar med denne
 Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet ved sakshandsaming.
 Lågt sjukefråvær gjennom førebygging, oppfølging og tilrettelegging av dei sjukmelde
42
Resultateining: Helse og omsorg- Helse
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
Resultateining: Helse og omsorg- Helse
Inntekter
-1842
-1842
-1842
-1842
-7368
Utgifter
10382
10382
10382
10782
41928
8540
8540
8540
8940
34560
Netto
Legetenesta
Ved Bygland legekontor er det tilsett 5 personar i faste stillingar. Legekontoret har 2 fast tilsette legar,
kommuneoverlege/fastlege i 100 % stilling og ein fastlege i 80 % stilling. Kommuneoverlegen er spesialist innan
samfunnsmedisin og i allmennmedisin. Det vert nytta 40 % av stillinga til samfunnsmedisinske oppgåver.
I 2012 fekk Bygland legekontor tilbake godkjenning frå Fylkeslegen i Aust-Agder til å ha turnuslege. Det er
budsjettert med lønn til turnuslege for heile 2014.
Legekontoret er i tillegg bemanna med 2 legesekretærar i 40 % og 53,3 % stilling, og ein kontorleiar i 100 %
stilling.
Per 07.11.2014 er det 1.185 som har fastlege i Bygland.
Rådmennene i Evje og Hornnes kommune og Bygland kommune har fått i oppdrag å kome med framlegg til
helse/legesamarbeid mellom dei to kommunane. Det er framforhandla framlegg til ein avtale om felles
kommuneoverlege i dei to kommunane med verknad frå 01.01.2014. Bygland kommune skal vere
vertskommune for denne tenesta. Denne saka vil bli lagt fram for politisk handsaming i begge kommunestyra i
samband med budsjettbehandlinga. For Bygland kommune er kostnadane redusert med om lag 1 mill. i høve til
budsjett for 2013. I tillegg er det korrigert for kostnadane til permisjonsordninga.
Fysioterapitenesta
Fysioterapeuten er sjølvstendig næringsdrivande med 75 % kommunal driftsavtale. Ho har også ansvar for
lovpålagte kommunale oppgåver, desse tenestene kjøper kommunen av fysioterapeuten. Det er ikkje funne rom
for å auke stillingsandelen i dette budsjettet.
Helsesystertenesta
Helsesystertenesta består av helsesyster i 100 % stilling. Helsesyster har vidareutdanning i psykisk helsearbeid
og spiseforstyrrelsar. Denne utdanninga er ein styrke for helsesyster i hennar arbeid. Barn på asylmottaket og
auka elevtal på KVS medfører større arbeidsmengde på helsesyster.
Helsesystertenesta gjev tilbod om tenester til alle innbyggjarane i kommunen mellom 0-20 år.
Helsestasjonen yter tenester i form av helsestasjon for barn 0-5 år.
Skulehelseteneste for barn og ungdom 6-20 år.
Helsestasjon for ungdom er etablert på måndagar saman med turnuslegen.
I statsbudsjettet er det sett av midlar (frie) til styrking av helsesystertenesta i kommunane. Det er diverre ikkje
funne rom for styrking av denne tenesta i budsjettet.
Jordmor
Jordmortenesta er eit samarbeid med Evje og Hornnes, der Bygland kommune er vertskommune. I den ordinære
jordmortenesta er det tilsett jordmor i 60 % stilling fordelt med 40 % til Evje og Hornnes kommune og 20% til
Bygland kommune.
I tillegg er det etablert ei ordning med 40 % stilling som skal dekke følgetenesta i Bygland kommune. Desse
kostnadane vert dekka av helseforetaket.
Det er utarbeidd eigen samarbeidsavtale for denne tenesta.
43
Psykisk helse og rus
Psykisk helse og rus består av 100 % leiar for psykisk helse og rus tenesta og 75 % stilling som psykisk
helsearbeidar. Ansvaret for oppfølging av rusavhengige er lagt til dette området.
Tenesta er organisert under avdelingsleiar for psykisk helse og rus. Styrking av ruskompetansen får tenesta
gjennom interkommunal ruskonsulent i Setesdal i 20 % stilling.
Bustader for menneske med psykiske lidingar
Det vart etablert eit bustadtilbod for 3 brukarar på Byglandsfjord i samarbeid med Evje og Hornnes kommune i
juni 2012. Kommunane inngjekk avtale med ei fordeling av kostnadane på 60/40 % og det blei etablert eit
midlertidig bustadtilbod til dei på Byglandsfjord.
Ein viser til eiga sak om framtidig organisering av denne tenesta
Barnevern
Bygland kommune gjekk inn i eit barnevernssamarbeid organisert som eit vertskommunesamarbeid i april 2011.
Det interkommunale samarbeidet omfattar Bykle, Valle og Bygland kommune. Valle er vertskommune for
Setesdal barnevern. Samarbeidet har ført til ei auke i barnevernsbudsjettet for Bygland kommune. Bygland
kommune aukar stillingsstorleiken til 100 % stilling. Denne storleiken dekkjer 1/3 av barnevernsleiar si stilling.
Det er positivt at vertskommunesamarbeidet er på plass. Kvaliteten på tenesta vil bli betre og sårbarheita mindre.
Bygland kommune har fleire barnevernssaker som krev store økonomiske ressursar. Barnevernet har i tillegg fått
ein auka aktivitet som følgje av asylmottaket. På bakgrunn av opplysningar frå barnevernstenesta har ein
redusert dei samla utgiftene til barnevern med om lag 500.000,- i høve til 2013.
Støttekontaktar og avlastning
Budsjettet for støttekontakt inneheld støttekontakt, avlasting og omsorgsløn. Etter omorganiseringa til helse og
omsorg blei denne avdelinga flytta frå sosial til helse og omsorg. Denne eininga har ansvar for sakshandsaming
etter søknader frå foreldre og brukarar. Tildelinga blir drøfta i ansvarsgruppemøte og med andre fagpersonar som
er involvert i tiltak rundt brukar.
Om ein brukar avlastning og støttekontaktar som førebyggjande tiltak vil foreldre kunne klare sine
omsorgsoppgåver over tid. Støttekontaktar ( oppdragstakarar ) vert lønna i samsvar med til ei kvar tid gjeldande
tariff løn for ufaglært ( assistent ). Avlastning vert godtgjort etter anbefalte satsar for fosterheim og avlastning.
Overordna mål for verksemda:
 Kommunen skal møte brukarane sine med profesjonalitet, respekt og toleranse
 Motivere til fysisk aktivitet og sunne livsvanar
 Førebyggjande helsearbeid, mosjon og velvære skal vere eit satsingsområde
 Vi skal vidareutvikle dei gode, trygge lokalsamfunna prega av nærleik og omsyn til fellesskapet og med
fokus på enkeltmenneske
 Barnevernet har som hovudmålsetjing å trygge og fremje barn og unge sine oppvekstvilkår og setje i
verk tiltak for å betre vilkåra for dei som har det vanskeleg. Arbeidet vert utført i medhald av lov om
barnevern
Styringsmål:
 Halde tildelt økonomisk ramme
 Utarbeide ein helsepolitisk plan og medverke til at folkehelse har fokus i kommunalt planverk og
tenesteproduksjon
 Etablere eit tilstrekkeleg internkontrollsystem for å sikre at tildeling og utføring av tenestene er
lovmessige og forsvarlege
 Sikre vedtak om, og oppfølging av individuelle planar
 Vidareføre utviklingsarbeid som sikrar og styrkar tverrfagleg samarbeid
 Styrke dialogen med tenestemottakarar
 Utarbeide kompetanseplan og gjennomføre tiltak i samsvar med denne
 Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet ved sakshandsaming.
 Lågt sjukefråvær gjennom førebygging, oppfølging og tilrettelegging for dei som er sjukemeld
 Gjennomføre medarbeidarsamtaler vår 2014
44
Resultateining: Helse og omsorg- Omsorg (Byglandsheimen og open
omsorg)
Omtale av eininga:
Hovudoppgåva til eininga er å yte tenester til eldre og uføre, men og til andre innbyggjarar i kommunen som i
periodar har behov for desse tenestene. Kommunen har alltid satsa mykje på eldreomsorg og har ein høg
standard på denne tenesta.
Det er tre avdelingar i pleie- og omsorg, Byglandsheimen, Open omsorg og PU- tenesta.
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
Resultateining: Helse og omsorg- Omsorg (Byglandsheimen og open omsorg)
Inntekter
-4262
-4262
-4262
-4262
-17048
Utgifter
27877
26877
26377
26377
107508
Netto
23615
22615
22115
22115
90460
Aktivitet:
I Agendarapporten av 3. mars 2009 går det fram at kommunen har høge dekningsgrader i institusjonsomsorga.
I forhold til eldre over 80 år var dekningsgraden 33 % i 2007. I 2012 var dekningsgraden auka til 27,3 %. Dette
er høgare enn i dei fleste andre kommunar.
Ved Byglandsheimen er det 27,1 årsverk. Av desse er om lag 19,3 pleieheimlar, per no er det ressursar i 16,4
pleieårsverk. Dette gir ein pleiefaktor på 0,85. Dette er på linje med krava til pleiefaktor i Agendarapporten.
Open omsorg og heimehjelp er det 10 årsverk, av dette er ca. 2 årsverk heimehjelp. Dette inkluderer 30 %
stilling til PLO leiar.
Det har vore ei utfordring å få kvalifisert bemanning ved Byglandsheimen. Arbeidet med rekruttering vil halde
fram.
I Agendarapporten av 3. mars 2009 står det vidare:
”En forventet reduksjon i antallet eldre over 80 år og en forventet økning i antallet eldre mellom 67 og 79 år
medfører at Bygland vil få et redusert behov for langtidsplasser i sykehjem i årene framover. Kommunens
dekningsgrader er allerede svært høye. Det er derfor behov for at kommunen foretar en strukturell endring, hvor
ressurser dreies fra institusjonstjenesten til Åpen omsorg. Samtidig bør kommunen etablere flere korttidsplasser
som er øremerket til avlastnings- og rehabiliteringsopphold.
En reduksjon i antall plasser må sees i sammenheng med den bygningsmessige utformingen av Byglandsheimen,
slik at det sikres en ressurseffektiv drift av de gjenværende plassene. Som nevnt vil det også være behov for å
styrke bemanningen ved Byglandsheimen noe. Dette for å sikre en forsvarlig bemanning og et godt helsefaglig
tilbud til beboerne.”
Kommunstyret vedtok i K.sak 27/09 følgjande:
”Bygland kommunestyre vedtek å redusere talet på sjukeheimsplassar frå 28 til 22 plassar. Inntil 4 av desse
plassane øyremerkast korttidsplassar. Det vert ei løpande evaluering av ressursomlegginga frå
institusjonsplassar til open omsorg for å ivareta eit godt tilbod til brukarane. Reduksjonen startar med verknad
frå 01.09.2009.
Frigjorte årsverk ved omlegginga vert overført til open omsorg etter kvart som reduksjonen av tal
sjukeheimsplassar vert iverksett.”
I K.sak 98/12 vart det gjort føljande vedtak
”Talet på plassar på Byglandsheimen reduserast frå 22 til 20. Bemanninga blir redusert tilsvarande.”
45
I 2011 starta prosessen med å få ned talet på langtidsplassar. Vi har per i dag redusert langtidsplassane til 19. Frå
01.01.2014 vil vi ha 4 korttidsplassar som er øyremerka til rehabilitering/ utskrivingsklare pasientar til avlasting.
Det er open omsorg som skal ha ansvar for korttidsavdelinga. På natta vil nattevakt ved Byglandsheimen ha
ansvar for korttidsavdelinga. Arbeidet med ytterlegare reduksjon av langtidsplassar held fram.
Me har også arbeidsstoge 4 dagar i veka. I 2012 starta vi opp Open dag på Byglandsheimen med tilbod til eldre i
kommunen. Dette vert eit tilbod 1 dag i veka.
Open omsorg
Open omsorg inkluderer heimesjukepleie og heimehjelp, og har eigne budsjettområde.
Open omsorg har òg ansvar for korttidsutlån av tekniske hjelpemiddel. I tillegg til dei lovpålagte tenestene har
kommunen middagsombringing til eldre og uføre, og tryggleiksalarmar til utleige.
Kommunestyret har ved fleire høve bede om ei utgreiing om nattevakt i open omsorg. Dette er løyst ved å auke
handlingsrommet i ressursramma slik at denne kan kome på toppen av den eksisterande bemanning.
Det var sett av kr 100.000,- til kjøp av tryggleikssystem og alarmar i 2013. På grunn av den tekniske utviklinga
vert ein anbefala å utsette dette til 2014.
Overordna mål for verksemda:
 I Bygland skal alle oppleve eit godt og framtidsretta pleie- og omsorgstilbod
 Kommunen skal møte brukarane sine med profesjonalitet, respekt og toleranse.
 Bygland kommune har i dag ein godt utbygd alders- og sjukeheim, omsorgsbustader, aldersbustader,
bustader for psykisk utviklingshemma samt gode heimebaserte tenester (matombringing, heimehjelp,
heimesjukepleie o.l.).
 Pleie- og omsorgstrengjande i Bygland skal gjennom hjelp til sjølvhjelp gjevast høve til å bu i eigen
heim så lenge som mogeleg.
Styringsmål:
 Halde tildelte økonomisk ramme
 Sikre ei god etablering av ei felles teneste for Byglandsheimen og Open omsorg
 Gjennomføre og sette i drift prosjekt i samsvar med interkommunalt helseprosjekt
 Etablere eit tilstrekkeleg internkontrollsystem for å sikre at tildeling og utføring av tenester er
lovmessig og forsvarleg, under dette gjennomføre forprosjekt og kome i drift med dokumentasjon i
sjukepleie
 Utarbeide kompetanseplan og gjennomføre tiltak i samsvar med denne
 Gjennomføre forprosjekt for å realisere dagsenter, og etablering av turvande lokalisering for
korttidsplassar
 Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet ved sakshandsaming.
 Lågt sjukefråvær gjennom førebygging, oppfølging og tilrettelegging av dei sjukmelde.
 Gjennomføre medarbeidarsamtaler vår 2014.
Resultateining: Helse og omsorg- Omsorg (PU- tenesta)
Omtale av eininga:
Butilbod
Det er 4 husvære i Jernbanegata i eit bygg med personalrom og fellesareal. Sagmoen består av 5 bustader i 2
tomannsbustader og 1 einebustad. Det brukast 12,13 stillingar til å bemanne bustadene.
Dagtilbod
Det vert gjeve dagtilbod til 4 (5 fram til juni 2013) brukarar på dagsenteret som ligg i ein av dei gamle
stasjonsbygningane på Byglandsfjord. Dagsenter blei frå 01.04.13 redusert frå 1,59 stilling til 1,0 stilling.
46
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
Resultateining: Helse og omsorg- Omsorg (PU)
Inntekter
-375
-375
-375
-375
-1500
Utgifter
9545
7345
7345
7345
31580
Netto
9170
6970
6970
6970
30080
Kommentar:
I budsjett 2014 er talet på stillingar tatt ned med 0.5 årsverk på butilbodet. Eininga vert belasta med 20 % stilling
av ny PLO leiar.
Det er ein ledig bustad i Jernbanegata, og ein ledig bustad på Sagmoen.
Utover dette viser ein til eiga sak om omorganisering innan denne tenesta.
Overordna mål for verksemda:
 Det overordna målet for verksemda er tryggleik og trivsel for brukarane.
 I Bygland skal alle oppleve eit godt og framtidsretta pleie- og omsorgstilbod.
 Kommunen skal møte brukarane sine med profesjonalitet, respekt og toleranse.
 Bygland kommune har i dag ein godt utbygd alders- og sjukeheim, omsorgsbustader, aldersbustader,
bustader for psykisk utviklingshemma samt gode heimebaserte tenester ( matombringing, heimehjelp,
heimesjukepleie o.l. ).
 Pleie og omsorgstrengjande i Bygland skal gjennom hjelp til sjølvhjelp gjevast høve til å bu i eigen
heim så lenge som mogleg.
Styringsmål for 2014:
 Halde tildelt budsjettramme.
 Ein skal ha tilfredse medarbeidarar og gjennomføre medarbeidarsamtalar våren 2014.
 Etablere eit tilstrekkeleg internkontrollsystem for å sikre at tildeling og utføring av tenester er
lovmessig og forsvarleg. For å nå målet vil vi m.a. ta i bruk fagprogrammet Profil.
 Lågt sjukefråvær gjennom førebygging, oppfølging og tilrettelegging av dei sjukemeldte.
 Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet ved sakshandsaming.
 Behalde og rekruttere nye medarbeidarar.
Resultateining: Drift og Forvaltning
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
Resultateining: Drift og forvaltning ekskl. VARF
Inntekter
-3248
-3248
-3248
-3248
-12992
Utgifter
18423
18348
18348
18348
73467
Netto
15175
15100
15100
15100
60475
47
Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (i heile 1000 kr.):
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
2017
2014-2017
Resultateining: Drift og forvaltning- VARF (vann, avlaup, renovasjon og
feiing)
Inntekter
Utgifter
Netto
-7175
-7175
-7175
-7175
-28700
7175
7175
7175
7175
28700
0
0
0
0
0
Kommentar:
Drift og forvaltning utøver tenesteyting på fleire nivå, både internt i organisasjonen og for kommunen sine
innbyggarar. I grove trekk er hovudoppgåvene som følgjer:
1. Drift og vedlikehald av bygg, anlegg ( VA ) og infrastruktur ( veg og grøntanlegg )
2. Sakshandsaming og oppfølging jf ca 25 ulike lovverk
3. Ulike drifts – og investeringsprosjekt
4. Personal – og økonomiansvar
Eigne faghandlingsplanar for drift, vedlikehald og fagadministrasjon er forankra i gjeven budsjettramme, lovverk
og faglege vurderingar. Saman med kommunen sine eigne vedtak utgjer desse den gyldige
styringsinformasjonen og skal forklåre handlingsmønsteret i 2014.
Ei utfordring gjennom budsjettåret er alle hendingar som ikkje kan planleggjast. Desse hendingane kan utløyse
økonomiske omprioriteringar, men også omprioriteringar i høve korleis mannskapsresursane må brukast utifrå
tilgang på lovleg arbeidstid og kompetanse. Følgjene av turvande omprioriteringar gjennom året vil medføre at
ein del andre planlagde eller ynskte tiltak ikkje vil kunne gjennomførast likevel. Dei siste åra er erfaringane at
ambisjonsnivået og ynskja om gjennomføring har vore for stor på alle nivå. Dette slit på eininga, og
helsesamtalar frå 2011 synleggjer at fleire ved eininga ikkje kjenner dei får gjort det dei ser burde vore gjort.
Over tid er dette er ein helserisiko for dei tilsette som må takast på alvor frå arbeidsgjevar si side. I 2014 er det
viktig for DFV å få eit handlingsrom til å utvikle seg på ein måte som gjer oss meir robuste til å handtere alle
oppgåver på ein god og rasjonell måte.
Styringsmål ved DFV:
 Bygland kommune sine verdiar skal leggjast til grunn for våre handlingar.
 Arbeide for å oppnå kommuneplanen sine hovudmålsetjingar.
 Halde tildelt økonomiske ramme og fokusere på arbeids – og kostnadsreduserande tiltak som gjev
trivsel og handlingsrom for framtida.
 Fokusere på forvaltningsregelverket og lovleg ivaretaking av brukarinteressene på ein måte som også
kan forklare eventuelle motsetjingar mellom brukarinteressene og kommunen på ein god måte.
 Søkje å vere i framkant med publikumsinformasjon.
 Arbeide for eit lågt sjukefråvær ved å førebygge, inkludere og følgje opp med tilrettelegging der det er
mogleg.
 Samverke internt og med andre einingar og brukarar med ei målsetjing om å «GJERE KVARANDRE
GODE».
 Drifte bygg og anlegg til beste for brukarane og innbyggjarane sitt beste
 I dei tilfella der det oppstår økonomiske og tidsmessige utfordringar så skal handlingsaktiviteten til
eininga prioritere tiltak, handsaming og drift som imøtekjem lovkrav, helse, miljø, tryggleik.
 I drifts – og vedlikehaldssamanheng på bygg og anlegg så skal ein prioritere Oppvekstsentra,
Byglandsheimen, aldersbustadane og PUH inkl Dagsenteret samt vassverka og kloakkreinseanlegga.
48
Prioriterte handlingsplanar - Drift og Forvaltning i 2014:
Raud skrift = Forslag til ikkje prioritert
Utheva skrift = tiltak me ikkje kan utsetje / prioritere bort i eit førebyggjande perspektiv og utifrå lovkrav.
Prioritert handlingsplan drift og vedlikehald
Ansvarsområde
Tiltak
Kostnad
Forankring
Merknad
Bjoren ( 3501 )
Vedlikehald / rep av
Ikkje klar pr no. Drift
Ose, Bygland og
bryggjene.
Evt ekstra sak i
Byglandsfjord.
2014.
Bjoren ( 3501 )
Innkjøp av mobilt
25 000,Drift
Det er ei utfordr. på
toalett
Bfjord. brygge
Slusene ( 3502 )
Vedlikehald
50 000,Drift
Rep av steinfeste og
ein del rep muring.
Slusene ( 3502 )
Opning av slusene på
30 000,Drift
Ofte må det
våren
rekvirerast
dykkarfirma for
steinfjerning.
Stasjonsområdet
Rehabilitering av
250 000,Drift
Kost. overslag frå
( 3503 )
«Priveten»
byggmeister føreligg
Stasjonsområdet
Rehabilitering av to
200 000,Drift
Brannforbod
( 3503 )
skorsteinar på
stasjonsbygget
Ansvarsområde
Tiltak
Kostnad
Forankring
Merknad
Stasjonsområdet
Grus til vegareala
30 000,Drift
Vegareala langs
( 3503 )
bryggjene er
nedkøyrde.
Stasjonsområdet
Ny uteplatting på
45 000,Vernerunde PUH
Mogleg nye lokale
( 3503 )
Dagsenteret
2013
på sikt på Sagmoen
Stasjonsområdet
Måling Dagsenter og
15 000,Drift
Etterslep
( 3503 )
Lok stallen
Stasjonsområdet
Ynskje om nytt belegg 65 000,Drift
Ikkje lovkrav.
( 3503 )
i Lok stallen
Ose turistheim
Diverse innvendig
15 000,Drift
Ynskje frå
( 3504 )
måling
leigetakarane.
Ose turistheim
Diverse fortlaupande
15 000,Drift
( 3504 )
vedlikehald
Ose turistheim
Rehabilitering av
1 500 000 +
Drift
Rapport laga av
( 3504 )
bygget til vanleg
Setesdalsmuseet.
vedlikehaldsstand
Kommunale bilar
Vedlikehald
25 000,Drift
Bilane vert mykje
( 3509 )
bruka.
Brannvern
Div. vedl. på Bfjord
5 000,Drift
( 3520 )
brannstasjon
Kommunale vegar
Riving av telt 15 000,Drift
Setjast opp på
( 3530 )
sandlager på Bfjord
Nesmonen ?
Ikkje lenger behov
Kommunale vegar
Innkjøp av skilt –
187 500,k-styre sak nr 7 / 13 Lovkrav å ha dette
( 3530 )
materiell til veg – og
den 14.03.2013
på plass innan
gatenamn
utgangen av 2015
Kommunale vegar
Hogst langs
25 000,Drift
Søkje samarbeid
( 3530 )
kommunale vegar.
med KVS.
Oppdemt behov
Kommunale vegar
Sommarvedlikehald
30 000,Drift
Skraping, salting og
( 3530 )
stikkrenner m v
Kommunale bygg
Rullegardin til
10 000,Drift
For filmframvising
( 3540 )
Storsalen på Ose
grendehus
Kommunale bygg
Kjøkkeninst. i kjellar
50 000,Drift
Ikkje direkte
( 3540 )
på Ose grendehus
lovkrav. Bra kjøkken
49
Måling utvendig Ose
grendehus
Måling utvendig
Åraksbø skulehus
Måling utvendig
Grendi skule
Taket på
forpaktarbustaden er
veldig dårleg
Radonsikring
15 000,-
Drift
i 1 etg
Intr. for dugnad ?
10 000,-
Drift
Intr. for dugnad ?
10 000,-
Drift
Intr. for dugnad ?
100 000,-
Drift
150 000,-
Drift
Kommunale bygg
( 3540 )
2 stk varmepumper på
Heradshuset
40 000
Drift
Kommunale bygg
( 3540 )
Dårlege
kontorfasilitetar
driftsleiar
Tiltak
Lite lagerplass
Ikkje prioritert sett
saman med alle
behov
Div. tiltak på fleire
off. bygg. Kost.
vanskeleg å seie pr
no.
I tråd med Klima –
og Energiplan, k –
sak nr 75 / 11 den
13.10.2011
Evt ombygging /
anna løysing ikkje
konkludert med
Merknad
Moglegheit å setje
opp sandlager frå
Bfjord.
Ikkje prioritert sett
saman med alle
behov
2 innbrot i 2013.
Kommunale bygg
( 3540 )
Kommunale bygg
( 3540 )
Kommunale bygg
( 3540 )
Kommunale bygg
( 3540 )
Kommunale bygg
( 3540 )
Kommunale bygg
( 3540 )
Vatn i smøregrava
Kommunale bygg
( 3540 )
Ny tjuverialarm
Nesmonen
Kommunale bygg
( 3542 )
20 000,-
Bryggja ( 3545 )
Ny oppvaskmaskin i
kantinekjøkken på
kommunehuset
Diverse
10 000,-
Vernerunde
Nesmomen 2013
( 3540 )
Forankring
Vernerunde
Nesmomen 2013
( 3540 )
Vernerunde
Nesmomen 2013
( 3540 )
Vernerunde
Nesmomen 2013
( 3540 )
Vernerunde reinhald
2013
( 3542 )
Drift
Bryggja ( 3545 )
Nytt golv innvendig
100 000,-
Drift
Byglandsfjord
oppvekstsenter
( 3546 )
Byglandsfjord
oppvekstsenter
( 3546 )
Byglandsfjord
oppvekstsenter
( 3546 )
Byglandsfjord
oppvekstsenter
( 3546 )
Byglandsfjord
oppvekstsenter
( 3546 ))
Utvendig måling og
skifting av kledning
40 000,-
Drift
Byglandsfjord
oppvekstsenter
Ansvarsområde
Kommunale bygg
( 3540 )
Kostnad
Må gjerast
grunn – og
planeringsarb
Større
dreneringsarbeid
utanomhus
20 000,-
Ventilasjon i kjellar
Drift og radonrapport
Nytt styringssystem for
ventilasjon og varme i
barnehagen
Ny dør og vindu i
kjellar
65 000,-
Drift
40 000,-
Drift
Skifting av vindu inkl
karmar ( 3 stk )
20 000,-
Vernerunde reinhald
2013
Skifting av gml belegg
i skuledelen
45 000,-
Vernerunde reinhald
2013
Gammal modell og
bruker 2-3 timar pr
vask.
Motteke ynskje om
fleire gateljos og
asfalt på utsida. Ikkje
pri.
Ikkje prioritert sett
saman med alle
behov.
Arbeidet må setjast
bort til firma.
Sjåast i samanheng
med det totale
radonsikringsarb.
Reservedelstilgangen
er vanskeleg pga
alder.
Sjåast i samanheng
med det totale
radonsikringsarb.
I tråd med Klima –
og Energiplan, k –
sak nr 75 / 11 den
13.10.2011
Søkjer å finne kost
dekning i 2015.
50
( 3546 )
Byglandsfjord
oppvekstsenter
( 3546 )
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 ))
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Gamalt
ventilasjonsanlegg i
skuledelen
Rep av dekke i
ballbingen
Ynskje om «Mumibru»
frå barnehage til skule
over Bjørnåna
Utvendig måling
( rest arb frå 2013 )
20 000,-
Vernerunde reinhald
2013
Må prosjekterast
nærmare.
Drift
Den er «frynsete».
Nytt kunstgras m m.
Drift
Ikkje prioritert sett
saman med alle
behov.
Arbeidet må setjast
bort til firma.
20 000
Drift
Nye stupekrakkar og
stigar i symjehallen
35 000
Vernerunde reinhald
2013
Nytt kjøleskåp til
reinhaldsmoppar
mv
5 000
Vernerunde reinhald
2013
Ansvarsområde
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Tiltak
Ynskje om
Sentralstøvsugar til
barnehagen
Kostnad
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Bygland
oppvekstsenter
( 3547 )
Ny moppevaskemaskin
35 000
Vernerunde reinhald
2013
Oppgradering av
uteområda
20 000
Handlingsplan mot
mobbing.
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Utskifting av
branndetektorar
Utvendig måling
75 000,-
Drift
50 000
Drift
Utvendig terrengarbeid
75 000
Drift
Renovering av rom i 2
etg over kjøkken
50 000
Drift
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Nye belegg
hovudinngang
Vedlikehald gamlaste
heisen
Lange dusjslangar
40 000
Drift
100 000
Drift
10 000
Fleire punkterte
vindauge.
50 000
Vernerunde 2013
P&O
Vernerunde 2013
P&O
Byglandsheimen
( 3548 )
Byglandsheimen
( 3548 )
Malingsslitte veggar m
v
Nye verandabord m v
på terasse sør
30 000,10 000,-
Forankring
Vernerunde reinhald
2013
( 3547 )
Vernerunde 2013
P&O
Vernerunde 2013
P&O
Rust gjer
reinhaldsarbeidet
vanskeleg
Ivaretaking av
hygienekrav
Merknad
Teknisk vanskeleg å
få til. Må evt
prosjekterast
nærmare
Gammal maskin og
større rep er venta.
Basketstativ,
fleibruksrunse og
klatrenett. Områda
blir og mykje bruka
utanom skuletid.
Del av plan som
starta opp i 2012
Arbeidet må setjast
bort til firma.
Setningsskader og
evt plass for snø
Ikkje prioritert sett
saman med alle
behov.
Ikkje prioritert sett
saman alle behov
Sårbar og byrjande
lekkasjar
Avlastar alle
Utskifting må skje
over fleire år. I tråd
med vedteken Klima
– og Energiplan, k –
sak nr 75 / 11 den
13.10.2011
Grupperom AC samt
fellesrom og stoge
51
Grøntanlegg
( 3550 )
Nytt utstyr til
leikeplass Hampefjell
40 000
Innbyggjarynskje jf
brev motteke sept
2013.
Grøntanlegg
( 3550 )
Grøntanlegg
( 3550 )
Alle
To nye framdekk til
traktor
Diverse hogsttiltak
25 000
Drift
25 000
Publikumsinnspel
Følgje opp Årshjul for
faste gjeremål
uteseksjonen
Sum prioriterte tiltak
Drift og vedlikehald
Arbeidstid og
rekvisita
Lovkrav, HMS og
omdøme
Søkje samarbeid
med KVS
Utfordringa er å ha
mannskap nok
tilgjengeleg.
1 397 500
Prioritert handlingsplan vassverk (Sjølvkostområdet)
Ansvarsområde
Tiltak
Kostnad
Vassverk
Service på UV –
40 000
( 3510 )
anlegga
Vassverk
Utskifting av kum og
150 000
( 3510 )
vassleidning til
Landeskogen
Vassverk
Rive utrangert
25 000
( 3510 )
pumpehus på Austad
Vassverk
Rep av ventil
20 000
( 3510 )
pumpehus Presteneset
Vassverk
Innkjøp av
50 000
( 3510 )
reservepumpe til
vassverk i Grendi
Vassverk
Fjerne gml vassverk på 20 000
( 3510 )
Gullsand
Vassverk
Kjøp av Geofon
10 000,( 3510 )
Vassverk
Driftsoperatørkurs
40 000
( 3510 )
vassverksdrift
Vassverk
( 3510 )
Vassverk
( 3510 )
Ikkje prioritert sett
saman med alle
behov. Anna
finansering kan vere
aktuelt
Fagbrev VA
Uavklara pr no
ADK – kurs
15 000
Sum prioriterte tiltak
vassverk
290 000
Prioritert handlingsplan avlaupsrensing (Sjølvkost)
Ansvarsområde
Tiltak
Kostnad
Avløpsreinsing
Nye pumper til
45 000
( 3513 )
kloakkpumpest
Revsnes
Avløpsreinsing
Revidering av
300 000
( 3513 )
saneringsplan
Avløpsreinsing
Feittutskilling og nye
Må prosjekterast
( 3513 )
fordelingslag Austad /
nærmare
Ose
Forankring
Drift
Merknad
I 2015
Drift
Gmlt opplegg.
Sårbart vinterstid.
Drift
Ikkje i bruk og det
forfell.
Utsett fleire år pga
økonomi
Sårbart. Vart utsett i
2013 pga anna
hending på Ose
Ikkje i bruk og det
forfell.
Lettar arbeidet med
lekasjesøk og sjekk
Ikkje kurs i Kr sand
før i 2015
Drift
Drift
Drift
Drift
Opplæringsplan
2014, AMU
27.09.2013
Opplæring
Drift ( ½ parten på
kloakk )
Forankring
Drift
Varsel om pålegg frå
FM
Drift
Ikkje alle detaljar
klarlagt enno.
Lovkrav og føremon
m o p framt prosjekt.
Merknad
Utsett i 2013 pga
havari annan stad
Alder og erfaringar
med drifta tilsei
modernisering
52
Avløpsreinsing
( 3513 )
Avløpsreinsing
( 3513 )
Avløpsreinsing
( 3513 )
Reingjering
kloakkpumpest
VA – gis prosjekt
Mattilsynet
Sjå inv budsjett
250 000
Drift
Ny kloakkpumpest. på
Ose
150 000
Vernerunde 2013
Ny påfyllings mekanisme i anlegg på
Bygland
Sum prioriterte tiltak
avløpsrensing
20 000
Vernerunde 2013
Digitalisering av VA
– nettet.
Det er farleg å jobbe
nede i kummen og
vedl. er vanskeleg
med dagens løysing.
Rampe for å utnytte
«sjølvfallprinsippet»
Avløpsreinsing
( 3513 )
Prioritert handlingsplan Ymse
Ansvarsområde
Tiltak
Planarbeid
Revidering av gml
( 37* )
detaljreguleringsplan
Byglandsfjord
Planarbeid
Detaljreguleringsplan
( 37* )
Grendi Nord
Planarbeid
( 37* )
515 000
Kostnad
150 000,-
100 000,-
Merknad
Evt bruk av
«Småkommunetilskott»
Evt bruk av
«Småkommunetilskott»
Evt bruk av
«Småkommunetilskott»
Arbeidet starta opp i
2012
K – styrevedtak 93 /
12 den 20.12.2012
Politisk
arbeidsgruppe er
nedsett i båe
kommunar.
Ynskje om
industriareal på delar
av området.
Gjerne i samråd med
Otra fiskelag.
Planarbeid
( 37* )
Revidering av
detaljreguleringsplan
Ose
Utarbeiding av
strandsoneplan
Planarbeid
( 37* )
Prosjekt vegsamband
Bygland – Åseral
Planarbeid
( 37* )
Ny reguleringsplan i
Bakkane bustadfelt
100 000,-
Publikumsynskje
Fiskebiologen
(3730)
Informasjonstiltak
20 000
Fiskebiologen
( 3730 )
Krypsivprosjekt
20 000
Ynskje om å få meir
ut av
fiskemoglegheitene i
kommunen.
Egenkapital og søk
om eksterne midlar
Fylkeskommunen i
Vest – Agder
Fiskebiologen
( 3730 )
Oppgrusing av
blekelokalitet på
Bfjord
BFK4 – Detaljplan
Bygland sentrum
30 000
Blekeprosjektet i regi
av univ i Bergen
Midla vert overført
frå Agder Energi.
( 364 000,- )
Inkludert i
totalramma til
DFV.
50 000
Nasjonalt. Eigen
søknad laga.
Øyremerkt til
plankompetanseauke
og til planprosjekt.
Beredsskapsplan
Tette avvik etter
tilsyn, kursing.
Småkommuneprosjekt
(Nytt ansvar)
Beredskap (Nytt
ansvar)
Beredsskapsoppfølging
100 000,-
Forankring
Kommunal
planstrategi 2012 –
2016
Kommunal
planstrategi 2012 –
2016
Kommunal
planstrategi 2012 –
2016
Kommuneplanen
Finanserast med
«småkommune
tilskott»
Fast overføring kvart
år.
Opplistinga inneheld fleire tiltak og kostnadar enn den totale ramma gjev rom for. Uventa hendingar vil også
skje. Nokre tiltak vil også verte rimelegare enn budsjettert, og noko kan verte dyrare. Dette gjev at her ikkje er
53
råda med å nå alle måla, men behova er kartlagde og det vert lettare å prioritere kva som skal arbeidast med
innaføre målsetjinga med rammebudsjetteringsreglementet.
I tillegg er det interne verksemdsplanar og detaljbudsjett ved eininga som gjev oversyn over faste kostnadar som
t d straum, kommunale avgifter, forsikring m v. Interne verksemdsplanar søkjer og å gjeve oversyn over dei
oppgåvene som også må løysast utifrå gyldig styringsinformasjon som krev personalresursar. Desse har også
utgangspunkt i eit søk etter å tilpasse den daglege drifta på ein så rasjonell måte som mogleg. Utfordringa er at
utviklingsarbeid kjem i tillegg til det daglege. For fagadministrasjonen er det von om at Tenestetorget kan halde
fram med den positive avlastinga som er skjedd i 2012 / 2013.
Byglandstunet AS og AS Bankbygg sitt ansvar:
- Panelovnar med tidsstyring. I tråd med vedteken Klima og Energiplan.
- Dør for universell utforming i Biblioteket. Problem for rullestolbrukarar.
- Diverse måling og liftleige til vasking av taket utvendig. Jobben blir gjort av uteseksjonen sine folk.
- El- anlegg for tilpassing til aggregatdrift på kommunehuset i beredskapssamanheng.
Desse kostnadane kan gjeve utslag på husleiga til Byglandstunet AS, som vert belasta DFV sitt budsjett.
Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Bygland kommune
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
Skatt på inntekt og formue
-27504
-27776
-28049
-28321
Ordinært rammetilskot
-56401
-57071
-57573
-58075
Skatt på eigedom
-8683
-8683
-8683
-8683
Andre direkte eller indirekte skatter(konsavg.konskrsal)
-8361
-7778
-7505
-7505
Andre generelle statstilskot
-6721
-3469
-4036
-2999
-107670
-104777
-105846
-105583
-8548
-9214
-9880
-9880
Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter
2750
3310
3390
3402
Avdrag på lån
2700
3370
3570
3740
-3098
-2534
-2920
-2738
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Netto finansinntekter
Til dekning av tidlegare års rekneskapsm. meirforbruk
0
0
0
0
Til ubundne avsettingar
235
118
2193
2548
Til bundne avsettingar
3100
3100
3100
3100
0
0
0
0
Bruk av ubundne avsettingar
-2965
0
0
0
Bruk av bundne avsettingar
-2270
-2270
-2270
-2270
Netto avsetting
-1900
948
3023
3378
3770
530
1110
110
-112668
-106363
-105743
-104943
108898
105833
104633
104833
Bruk av tidlegare års rekneskapsm. mindreforbruk
Overført til investeringsrekneskapet
Til fordelt drift
Sum fordelt til drift (frå skjema 1 B)
54
Meirforbruk/mindreforbruk = 0
0
0
0
0
Budsjettskjema 1 B - driftsbudsjettet Bygland kommune
Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1 A)
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
Fordelt slik:
2014
2015
2016
2017
Budsjett
2014-2017
1. Politisk styring og kontroll
0
0
0
0
0
Utgifter
2655
2805
2655
2805
10920
Netto
2655
2805
2655
2805
10920
0
0
0
0
0
Utgifter
7148
7148
7148
7148
28592
Netto
7148
7148
7148
7148
28592
0
0
0
0
0
Utgifter
2632
2632
2632
2632
10528
Netto
2632
2632
2632
2632
10528
Inntekter
2. Sentral adm. og fellesutgifter
Inntekter
3. Tenestetorg
Inntekter
4. IKT
0
0
0
0
0
Utgifter
2700
2700
2700
2700
10800
Netto
2700
2700
2700
2700
10800
0
0
0
0
0
Utgifter
1205
1205
1205
1205
4821
Netto
1205
1205
1205
1205
4821
0
0
0
0
0
Utgifter
1101
1101
1101
1101
4404
Netto
1101
1101
1101
1101
4404
-248
-248
-248
-248
-992
Utgifter
668
668
668
668
2672
Netto
420
420
420
420
1680
Inntekter
5. Kyrkjeleg fellesråd og trudomssamfunn
Inntekter
6. Pedagogiske fellestenester
Inntekter
7. Frivilligsentral
Inntekter
8. Kultur, bibliotek, bygdebok m.m.
55
0
0
0
0
0
Utgifter
2207
2207
2207
2207
8828
Netto
2207
2207
2207
2207
8828
0
0
0
0
0
Utgifter
2292
2292
2292
2292
9168
Netto
2292
2292
2292
2292
9168
Inntekter
9. Samhandlingsreform
Inntekter
Resultateining: Bygland Oppvekstsenter
Inntekter
-2192
-2192
-2192
-2192
-8768
Utgifter
17764
17164
16614
16264
67806
Netto
15572
14972
14422
14072
59038
Resultateining: Byglandsfjord Oppvekstsenter
Inntekter
-1412
-1262
-1262
-1262
-5198
Utgifter
10428
10278
10278
10278
41262
9016
9016
9016
9016
36064
0
0
0
0
0
Utgifter
1780
1780
1780
1780
7120
Netto
1780
1780
1780
1780
7120
Netto
Resultateining: NAV
Inntekter
Resultateining: Helse og omsorg- Helse
Inntekter
-1842
-1842
-1842
-1842
-7368
Utgifter
10382
10382
10382
10782
41928
8540
8540
8540
8940
34560
Netto
Resultateining: Helse og omsorg- Omsorg (Byglandsheimen og open omsorg)
Inntekter
-4262
-4262
-4262
-4262
-17048
Utgifter
27877
26877
26377
26377
107508
Netto
23615
22615
22115
22115
90460
Resultateining: Helse og omsorg- Omsorg (PU)
Inntekter
-375
-375
-375
-375
-1500
Utgifter
9545
7345
7345
7345
31580
Netto
9170
6970
6970
6970
30080
Resultateining: Drift og forvaltning ekskl. VARF
Inntekter
-3248
-3248
-3248
-3248
-12992
Utgifter
18423
18348
18348
18348
73467
Netto
15175
15100
15100
15100
60475
Resultateining: Drift og forvaltning- VARF ( vann, avlaup, renovasjon og feiing )
56
Inntekter
Utgifter
-7175
-7175
-7175
-7175
-28700
7175
7175
7175
7175
28700
0
0
0
0
0
Netto
Uspesifisert utgiftsreduksjon/ innføring eigedomsskatt
0
0
0
0
0
Utgifter
2890
0
0
0
2890
Netto
2890
0
0
0
2890
-3550
0
0
0
-3550
4330
4330
4330
4330
17320
780
4330
4330
4330
13770
Sum driftsinntekter
-24304
-20604
-20604
-20604
-86116
Sum driftsutgifter
133202
126437
125237
125437
510314
Netto driftsutgifter
108898
105833
104633
104833
424198
Inntekter
Andre utgifter
Inntekter(premieavvik/bomtilskot)
Utgifter
Netto
Budsjettskjema 2A - investeringsbudsjettet Bygland kommune
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
1 Investeringar i anleggsmidlar
2015
2016
2017
Budsjett
20142017
28290
6050
6050
550
40940
3000
3000
3000
3000
12000
700
800
900
1000
3400
0
0
80
0
80
31990
9850
10030
4550
56420
-20635
-6020
-5020
-3000
-34675
8 Inntekter frå sal av anleggsmidlar
-1000
-1000
-1000
-1000
-4000
9 Tilskot til investeringar
-5810
0
-2000
0
-7810
-700
-800
-900
-1000
-3400
-1500
0
0
-1500
-3770
-530
-1110
-110
-5520
13 Sum ekstern finansiering
-31915
-9850
-10030
-5110
-56905
14 Overført frå driftsbudsjettet
0
0
0
560
560
-75
0
0
0
0
-31990
-9850
-10030
-4550
-56420
0
0
0
0
0
2 Utlån og forskuteringar
3 Avdrag på lån
4 Avsettingar
5 Finansieringsbehov i året
6 Finansiert slik:
7 Bruk av lånemidlar
10 Motteke avdrag på utlån og refusjonar
11 Andre inntekter
12 MVA kompensasjon
15 Bruk av avsettingar
16 Sum finansiering
17 Udekka/udisponert = 0
57