1. No category

A r t sm angfold og nat ur t yper
Lene Buhl-Mor t ensen
MAREANO – 4 år med tokt, 7 måneder på havet
432 videotransekter (~350 km) og 85 innsamlingsstasjoner
Budsjett og leveranser for MAREANO
År
2006
2007
2008
2009
SUM
Budsjett (mill. NOK)
23,6
32,6
32,6
51,5
~150
6,0
8,1
8,1
8,2
Kartelggingsbehov (km2)
14260
34382
37162
35047
Sjømålt (km2)
4600
5000
24300
13700
~50000
Geologi & Biologi (km2)
3200
13000
16000
16000
48200
Budsjett biologi (ekskl. tokt)
~31 (20%)
Kartlegging av naturtyper og artsmangfold 2006-2009
48 200 km2: 11 000 km2 dypere enn 1000 m
Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8
Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som
omfattes av forvaltningsplanen.
Gi økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og
svampforekomster.
Gi innspill til systematiske vurderinger av hvilke marine naturtyper i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten som bør ha status som truete eller sårbare.
Kartlegging av havbunnen, inkludert sårbare bunndyrsamfunn
MAREANO-programmet skal ha som mål å kartlegge og gjennomføre
grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og
systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder.
Arealdatabasen gjøres fortløpende tilgjengelig på internett gjennom MAREANOweb.
Kartlegging i særlig verdifulle og sårbare områder
MA REA N O-pr odukt er
• Detaljert topografisk kartlegging av havbunnen
• Detaljert informasjon om bunntyper og geologiske
ressurser
• Miljøstatus for sedimenter
• Informasjon om diversitet av bunndyr, bunndyr-samfunn,
biologisk produksjon og naturtyper
• Systematisert informasjonen i en marin areal-database
MAREANO sammenstiller informasjon fra Norskehavområder og
gjør den tilgjengelig gjennom www.m ar eano.no
Kar t leggingsst r at egi
1. Mult ist r ålekar t legging > finskala t opogr afikar t
2.Tolking av m ult ist r ålesignaler > indikasjon på
bunnt ype
3. Infor m asjon fr a 1 og 2 br ukes for plasser ing av
innsam lingsst asjoner
4.Video dokum ent asjon og pr øvet aking av bunnfor hold
og fauna > sedim ent -, biom anfold- og nat ur t ypekar t
Kar t legging av bunndyr m ed fokus på
nat ur t yper og ar t sm angfold i for hold t il bunnm iljø
1. Video-transekt: Dekker 1500-3000 m2 (700 m transekt).
Fordeling av bunntyper og ”megafauna” (> 2 cm) samt spor etter fiskeredskap både på
fauna og bunn.
2. Box-corer: 0,1 m2.
Partikkelsammensetning og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr.
3. Grabb: Dekker 0,5 m2 .
Forekomsten av mindre organismer (0,5 - 5 cm) som lever i bløtbunn. ”infauna”
4. Epibenthisk-slede: Dekker 300-400 m2.
Forekomst av krepsdyr ”hyperbenthos” som lever i den øverste delen av sedimentet
eller svømmer rett over bunn.
5. Bomtrål: Dekker 500-800 m2.
Forekomst av makro- og megafauna, større dyr som lever i øvre delen av sedimentet.
R-P slede
Et viktig redskap for
innsamling av
hyperbenthos,
bevegelige krepsdyr som
er en viktig del av den
bentisk-pelagiske
koplingen
van Veen grabb (0,25 m2)
Egnet for sedimenttyper uten større stein
Bomtrål
Egnet for epibenthos, spesielt
de største organismene
(megabenthos)
Boxcorer
Egnet kun for
bløte sedimenter
Videre analyse av video transekter
Video-sekvenser:
Video transekt delt i sekvenser:
gjennomsnitts lengde = 12 m
• Individer og kolonier telles
• Gravespor etter dyt telles
100 m
• Bunnsubstrat karakteriseres som %
dekning av ulike bunntyper
• Mengden fiskeriskader indikeres av
Mortensen, P.B., and L. Buhl-Mortensen. 2004. Distribution of deepantall:
water gorgonian corals in relation to benthic habitat features in the
Referanser:
Northeast Channel (Atlantic Canada). Marine Biology 144: 12231238.
Mortensen, P.B., L. Buhl-Mortensen, D.C. Gordon Jr., G.B.J. Fader, D.L.
McKeown and D.G. Fenton. 2005. Effects of fisheries on deepwater gorgonian corals in the Northeast Channel, Nova Scotia.
Proceedings of the Symposium on Effects of Fishing Activities on
Benthic Habitats: Linking Geology, Biology, Socioeconomics, and
Management. November 12-14, 2002, Tampa, Florida.
− spor etter trål
− veltede og eller knuste dyr
− påtreff av tapt fiskeredskap
Fr am gangsm åt e for kar akt er iser ing
og prediksjon av nat ur t yper
1) Multivariate analyser av artsdata fra videoopptak fra havbunnen for å identifisere
grupper av lokaliteter som er like i artsammensetning
2) Identifisering av miljøvariabler (f.eks. dyp, sedimentsammensetning, topografi, etc) som
best forklarer artsammensetningen
3) Sammenlikning av forklaringsstyrken av variabler avledet fra flerstråledata (MBE) og
parametre målt ved visuell inspeksjon
4) ”Supervised” GIS analyse basert på klassifisering av områdenes“miljø-proxies” med
full arealdekning
5) Beskrivelse av artsmangfold for naturtyper basert på artsammensetning i prøver
innsamlet med ulike innsamlingsredskaper
Kalk-foraminifera. Aplysilla. Geodia
2
Sandige og slam r ike sedim ent er, m ed isfjellpløym er ker og svam p
Pelosina Asbestopluma.
1
Slam holdige sedim ent er i basseng, m ed pockm ar ks
4
3
Gr usholdige og sandige
sedim ent er i slake
skr åninger
Sandige sedim ent er, i flat e
om r åder
Aphrodite, Stylocordyla
6
Gr usholdige og sandige sedim ent er m ed st ein og
blokk, på m orener ygger
Polymastia. Antho
Bolocera. Sticopus
5
Gr usholdige og sandige sedim ent er og st ein, m ed
isfjellpløym er ker
Brachiopoda. Phakellia
Trom søflaket
Naturtype
1
2
3
4
5
6
Totalt antall arter
148
172
197
289
372
177
Kun i en naturtype
19
9
10
44
105
15
Produksjon (kJ m-2 y-1)
4,69
6,05
19,49
10,37
12,70
0,12
Produktivitet P/R y-1
1,36
1,33
1,53
1,16
1,20
2,73
1027,20
724,15
1307,14
9584,20
6915,45
Biomasse (BT) ww (g 1000 m-2)
Naturtypeprediksjon for Tromsøflaket vestre del
med modell utviklet fra østre del. Resultater viser 85% samsvar.
1 – Mud in bassain, wit h pockm ar ks
2 – Sandy m ud, wit h iceber g ploughm ar ks
3 – Sand/m ud, on level bot t om s
4 – Gr avelly and sandy sedim ent s in gent ly sloping areas
5 – Gr avelly and sandy sedim ent s, wit h iceber g ploughm ar ks
6 – Gr avelly and sandy sedim ent s, wit h boulder on m or ainic r idges
MA REA N O har under søkt 176 lokalit et er i N or dland VII
104
102
103
108
100
99
98
97
105
101
106
107
N ykar t legging i Trom s II våren 2007
96
H øst t okt 2007 før st e del, Malangsgr unnen og Sveinsgr unnen
N or dland VII kor t avst and 10-25 km fr a 60 m t il 2700 m dyp
100m
400m
900m
2200m
2700m
St or e t em per at ur spr ang
på skr åningen
TEMPERATUR
-2
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
1100
1200
1300
1400
1500
1600
1700
1800
1900
0
2
4
6
8
10
NAW
Overgangslag
NSAIW
Dyphavsvann NSDW
12
Biom angfold m ed dyp (ant all ar t er obs
Eggakanten
Tromsøflaket
0
10
20
30
40
0
100
100
150
200
250
300
300
350
400
400
450
500
500
Dyp (m)
Dyp (m)
200
600
700
800
900
1000
1100
10
20
30
40
Gr unne banker (50-200m )
A ndøy
H ola
St r øm r ik renne (200-300m )
Bleiksdjupet
Skr åning (1000-1500m )
Skr åning (1500-2000m )
Kor aller i Vest er ålen
330 Lophelia rev i Hola og
gass oppkomme som
danner karbionatskorper og bakterie tepper
Korallhabitat i Hola
Sjøtre på Lophelia rev
Deler av Lophelia rev
Lange på Lophelia grus
Risengrynskorall på Lophelia grus
U vanlige dyr og
m er kelig geologi
2000 m i N LVII
Sjelden hydroide Candelabrum sp..
På st ore dyp i A r kt isk vann
ut enfor N or dland VII
Rhizocrinus lofotensis
Elpidia sp.
Saduria sp.
Caulophacus arcticus
Bythocaris leucopis
Pourtalesia
Kolga hyalina
H øst en 2009 ble
Eggakant en
kar t lagt
Før st e habit at kar t fr a Eggakant en
Radicipes sp.
enest e best and i N or ge
Bløtbunns korallskog
(A fot isk løs bunn)
700 - 900 m dyp
Radicipes sp.
Radicipes sp.
Naturtyper på dypt vann
“Det vi ikke vet at vi ikke vet”
• Få eksisterende kategorier for dypere vann
• Misforstått bilde av dyphavet som homogent!
• Mange nye naturtyper
• Hvordan definere?
Oversikt over naturtyper identifisert av M AREANO.
Betegnelser i NiN-systemet er skrevet med fet skrift,
mens naturtypene som M AREANO har identifisert er skrevet i kursiv.
NiN nivå
LANDSKAP
MAREANO kartleggingsområder
NATURSYSTEM
Korallskogsbunn
EGGAKANTEN
TROMSØFLAKET
Hardbunnskorallskog
TROMS II
NORDLAND VII
Hardbunnskorallskog
Hardbunnskorallskog
Konsoliderte
sedimenter
Konsoliderte
sedimenter
Bløtbunnskorallskog
Kontinental-skråning
Fast afotisk
saltvannsbunn
Mellomfast afotisk
saltvannsbunn
Løs afotisk
saltvannsbunn
Konsoliderte sedimenter
Grusbunn med
blomkålkoraller
Grusbunn med
blomkålkoraller
Jevn dyphavsleireskråning
Jevn dyphavsleireskråning
Jevn dyphavsleireskråning
Sjøfjærbunn
Sjøfjærbunn
Sjøfjærbunn
Kald havkildebunn
Fjord- og dallandskap
Løs afotisk
saltvannsbunn
Kald havkildebunn
Sjøfjærbunn
Fast afotisk
saltvannsbunn
Mellomfast afotisk
saltvannsbunn
Løs afotisk
saltvannsbunn
Annen fast eufotisk
saltvannsbunn
Sjøfjærbunn
Korallrev
Korallrev
Hardbunnskorallskog
Hardbunnskorallskog
Morenerygger
Morenerygger
Morene blokkbunn
Morene blokkbunn
Dypt sokkelbasseng med
leire
Korallrev-bunn
Korallskogsbunn
Slettelandskap
Sjøfjærbunn
Morenerygger
Morenerygger
Grusig sand
Steinete bunn
Grusig sand
Steinete bunn
Grusig sand
Steinete bunn
Grusig sand
Steinete bunn
Svampspikelbunn
Svampspikelbunn
Svampspikelbunn
Svampspikelbunn
Sand på slett bunn
Sand på slett bunn
Sand på slett bunn
Sand på slett bunn
Morene blokkbunn
Morene blokkbunn
Sårbare habitater
-
Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning
Lav regenereringsevne
Verdifulle habitater
-
Opprettholder høyt biomangfold
Essensielle for sårbare og/eller sjeldne
arter
Viktige for opprettholdelse av ”sunne”
økologiske prosesser
Sår bare nat ur t yper
For deling av
sår bare nat ur t yper
Nye og lite kjente arter
I MA REA N Os dat abase er det t ot alt r egist r er t 1500 for skjellige t axa
(1005 på ar t snivå).
Mange av disse er nye for om r ådet , noen er nye for nor sk sokkel, her i
blant en kor all og noen er ubeskr evne .
MA REA N O har dokum ent er e ny ut br edelse for 103 ar t er på sokkelen
sam m enliknet m ed opplysninger i Br at t egar d og H oldt e (1997)
Med unnt ak for 5 ar t er er gr ensen flyt t et lengr e m ot nor d for disse.
Nye eller lite kjente arter
Amphiura otteri
Doridoxa ingolfiana
Fungiacyathus fragilis
(Slangestjerne, Nordlig art, Tromsøflaket, ny for Norge)
(Nakensnegle, tatt i Bleiksdjupet, ny for Norge)
(Tallrik i enkelte områder, få registreringer tidligere)
Doridoxa ingolfiana
Saduria cf. megalura
Amphiura otteri
Fungiacyathus fragilis
Nymphon helleri , Nymphon longimanus
Noen nye arter i Norge
”Ansvarsart”
Begrepet foreslås av DN å inneholde :
de internasjonale konvensjonsartene,
- Norske arter på den globale rødlista og
arter med en vesentlig bestandsandel (>50
%) i Norge i forhold til Europa, herunder
endemiske arter.
Liponema multicornis
Sørøysund/Stjernsund ,475 m
Radicipes sp.
Bjørnøyaraset, ca 670 m
Effekter av tråling på bunn og bunndyr
Regist rer ing av m er ker et t er t r ål
Spor fr a bunnen av t r ål
Mer ke et t er t r åldør
Sedim ent lagt igjen
et t er t r ål
Svam pene på Trom søflaket ligger oft e i st r iper langs bunnen og er
dekket m ed sedim ent . Det t e er m uligens et result at av t r åling.
Video-observasjoner av trålspor
Eggakant en
Tetthet av spor var 2,3 spor
per 100 m med maksimalt
11 trålspor per 100 m
Trom søflaket
4,2 trålspor pr 100 meter
filmet bunn men med et
maksimum av 10 spor pr
100m.
N or dland VII
Den høyeste tettheten som
ble observert var 4,9
trålspor pr 100 m filmet
bunn og ble funnet på 620 m
Tr ålspor dybdefor deling
Dybdefor delingen indikerer t o
ulike fisker ier
Den øvre t oppen på 100- 400 m
er relat er t t il t r åling et t er hvit fisk
Toppen på 600-700 m st am m er
fr a fiske et t er blåkveit e
På Eggakant en og i N or dland VII
fant es spor ned t il 800-900 m
VMS dat a over
bunnt r ålingsakt ivit et
(dat a fr a sat ellit t spoing
i 2005).
Resultater fra MAREANO brukes i:
• Faglig forum og Overvåkingsgruppen for Forvaltningsplan
Barentshavet
• Utredning av MPA Stjensund/Sørøysund og Andfjord
• Modellarbeid for verdi- og sårbarhetsvurdering (DN)
• Artsdatabankens beskrivelser av naturtyper i Norge
• Artsprosjektet ledest av Artsdatabanken. Mareano kan bidra med
verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene.
• Internasjonalt leveres rådene primært til ICES (WGDEC, WGMHM,
BEWG), EUNIS og OSPAR.
• Utvikling av norsk standard for visuell kartlegging. Utredes nå for bruk
i EU
• Diverse prosjekter: MESMA, HERMIONE, Nordisk-nettverk for
habitatkartlegging , OBIS database,
Takk for oppmerksomheten!
Koraller i Stjernsundet