1. No category

UTVIDELSE AV HOLE KALKVERK I VESTRE TOTEN KOMMUNE
– KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD
Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS
Prosjektansvarlig:
Utførende institusjon:
Bjørn Harald Larsen
Miljøfaglig Utredning AS
Prosjektmedarbeider(e):
Oppdragsgiver:
Kontaktperson hos oppdragsgiver:
Guni Consult/ Franzefoss Miljøkalk
Gunnar Nilsen / Hans Martin Slåtsveen
Referanse:
Larsen, B. H. 2012. Utvidelse av Hole kalkverk i Vestre Toten kommune – konsekvenser for
biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning notat 2012-48. 7 s, ISBN 978-82-8138-614-3.
Referat:
Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Franzefoss Miljøkalk og Guni Consult kartlagt
naturverdiene i et foreslått utvidelsesområde for Hole kalkverk i Vestre Toten kommune, Oppland.
Utredningsområdet består av et barskogsområde med lågurtskog, blåbærskog og intermediær
sumpskog. Skogens alder varierer fra plantefelt med 20-30 år gammel skog og ung gråorskog til
eldre granskog. Innslaget av død ved er lite. Det er potensial for rødlistede sopp knyttet til
lågurtskog/kalkskog, men det ble ikke funnet noen sjeldne eller rødlistede arter i 2012 – som var
en forholdsvis dårlig soppsesong.
I den eldre granskogen står det også noen gamle bjørker og eldre osp med gamle reirhull av
flaggspett. Disse gir hekkemuligheter for andre hullrugere, som bla. rødlistearten stær. Innenfor
utvidelsesområdet ble det også funnet et aktivt revehi.
Utvidelsen av kalkbruddet forventes å få små negative konsekvenser ut fra kjent kunnskap om
biologisk mangfold og naturtyper. Avskoging må skje utenfor hekketida for hullrugere, og
utvinningen av området ved revehiet må ikke skje mens rev har unger i hiet.
1 2 3 4 5 Innledning ........................................................................................................................................................ 2 Metoder ............................................................................................................................................................ 2 Områdebeskrivelse .......................................................................................................................................... 3 Konsekvenser for biologisk mangfold ........................................................................................................... 5 Kilder ................................................................................................................................................................ 6 1
Innledning
På oppdrag fra Guni Consult som skal utarbeide reguleringsplan for Franzefoss Miljøkalk AS i
tilknytning en utvidelse av Hole kalkverk i Vestre Toten kommune, Oppland, har Miljøfaglig
Utredning AS kartlagt naturverdier i utvidelsesområdet.
Utvidelsen er planlagt mot sørvest, i et granskogsområde som ligger inntil eksisterende kalkbrudd. Her
går det ei smal kalkåre som kalkverket ønsker å utnytte. Området ble undersøkt i felt 6.9. og
21.9.2012.
Figur 1. Undersøkelsesområdet
http://kart.statkart.no/
2
sørvest
for
eksisterende
kalkbrudd
på
Hole
kalkverk.
Kilde:
Metoder
Verdisetting og inndeling av naturtyper er gjort etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok for
dette (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Håndboka deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært
viktige (A) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for
naturforvaltning tilføyde i etterkant av håndbokarbeidets første fase.
Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:
–
–
–
–
–
Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden)
Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)
Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad)
Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)
Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt
Forekomst av rødlistearter et sentralt kriterium for å verdsette naturtypelokaliteter. Gjeldende rødliste
for arter i Norge (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCNs kriterier for rødlisting, i likhet med i de aller fleste
andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i
parentes):
RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct)
CR – Kritisk truet (Critically Endangered)
EN – Sterkt truet (Endangered)
VU – Sårbar (Vulnerable)
NT – Nær truet (Near Threatened)
DD – Datamangel (Data Deficient)
For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg
for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de
viktige trusselsfaktorer.
Undersøkelsesområdet er beskrevet med basis i den nye naturtypeinndelingen Naturtyper i Norge
(NiN). Dette er et system for heldekkende kartlegging av alt areal i landet (se bla. Halvorsen mfl.
2009).
3
Områdebeskrivelse
Undersøkelsesområdet ligger i sørboreal vegetasjonssone og i overgangsseksjonen mellom svakt
oseanisk og svakt kontinental vegetasjonsseksjon (Moen 1998). I sørboreal sone dominerer barskog,
men oreskog er også vanlig. I overgangsseksjonen er plantelivet preget av østlige trekk med enkelte
svake vestlige innslag. Dette er da også karakteristisk for denne delen av Vestre Toten kommune, som
har et småskala natur- og kulturlandskap med veksling mellom granskogsområder med boreale
lauvtrær langs vassdrag og andre fuktige områder samt på klimatisk gunstige arealer, og dyrket mark
og bebyggelse.
Berggrunnen i området består i følge NGU sitt berggrunnskart på nett av kalkstein. Mer detaljerte
undersøkelser gjort av Hole kalkverk viser mer avgrensede kalkårer mellom andre sedimentære
bergarter. Morenedekket er gjennomgående tynt i området (http://geo.ngu.no/kart/losmasse/), men
lokalt innenfor undersøkelsesområdet er det noe djupere morenemasser.
Selve utvidelsesområdet består av et 20-30 år gammelt granplantefelt (vestre del) og et areal med eldre
granskog. I den vestre delen er det også noe tett, ung gråorskog. Den eldre granskogen er stedvis
fuktig og blir delt av ei markert grøft, som har senket grunnvannstanden i skogen og tørket ut deler av
den tidligere sumpskogen. Rett nord for grøfta står et gjerde som markerer grensa for dagens
kalkbrudd, men det er ei buffersone på 10-20 meter mellom gjerdet og selve bruddet.
Ingen priorterte naturtyper etter DN-systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007) ble registrert.
Den eldre granskogen er mest interessant mht. biologisk mangfold, men har ikke store nok kvaliteter
til å kunne oppfylle kriteriene til en naturtypelokalitet. Den har innslag av enkelte gamle bjørker og
ospetrær, og ospene har flere hull etter flaggspett. Det er lite død ved i skogen, og ingen godt nedbrutte
læger.
Figur 2. Berggrunnskart over den aktuelle delen av Vestre Toten kommune. Kilde:
http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Naturtype etter NiN-systemet i utvidelsesområdet er for det meste blåbærskog (T23-1), men et større
areal i den eldre granskogen nærmest bruddet består av lågurtskog (T23-4). Mens blåbærskogen
domineres av nøysomme arter som blåbær, skogstjerne, maiblom, gaukesyre, tepperot og gullris,
kommer det inn mer basekrevende arter i lågurtskogen – bla. blåveis, trollbær, firkantperikum,
hengeaks, skogfiol, teiebær og legevintergrønn. Et lite parti sør for gjerdet i østre del har fortsatt
ganske høy grunnvannstand med naturtype intermediær myrskogsmark (V7-3). Her vokser bla.
hvitbladtistel, skogmarihand og skogsnelle.
På tross av mye nedbør hele høsten var ikke 2012 en spesielt god soppsesong, i det minste ikke i den
skogtypen som finnes i utvidelsesområdet (granskog på godt drenerte, forholdsvis grunne løsmasser).
Det ble kun registrert vanlige arter knyttet til noe rik granskog, slik som storskjellpigg, granmatriske,
blåkjøttbukkesopp og rød sildekremle. Det var flere gamle maurtuer i området som ble undersøkt
spesielt med tanke på jordstjerner, ei gruppe av røyksopp som vokser på barstrømatter og gamle
maurtuer i kalkskog, og som alle er uvanlige til sjeldne og ofte rødlistede. Sør for Holetjernet er gjort
funn av skaftjordstjerne (NT) (Artsdatabanken 2012). Potensialet for funn av denne og andre
rødlistede sopper knyttet til lågurtskog/kalkskog er derfor tilstede også i denne eldre skogen i
utvidelsesområdet.
Figur 3. Utvidelsesområdet ligger på sørsida av dagens kalkbrudd. Her ses grensa mellom ungskog og eldre
granskog i utvidelsesområdet tydelig. Foto: Bjørn Harald Larsen 6.9.2012.
I områdene rundt Hole kalkverk står det en del gammel osp, noen steder i grupper på opptil 10-20
trær. Dette er viktige hekkeplasser for hullrugende arter som kaie, stær (NT), skogdue og vendehals.
Både flaggspett, grønnspett og svartspett, og til dels også dvergspett, har lokalt gode bestander og
disse artene hakker ut reirhull, som etter en sesongs bruk kan overtas av andre arter. I selve
utvidelsesområdet ble det kun registrert noen hull etter flaggspett. Disse kan være hekkeplass for bla.
stær (NT). Undersøkelsene ble satt i gang etter hekketida for hullrugere, noe som gjorde at dette
aspektet ikke ble kartlagt. Dersom noen av de gamle ospene her blir fristilt, vil de raskt bli attraktive
som hekkeplasser for både grønnspett og svartspett. Da vil de seinere også kunne gi hekkemuligheter
for bla. skogdue.
Ved grøfta sør for gjerdet, i området med eldre granskog, ble det funnet et revehi i en løsmassehaug
(UTM: 32V 590005 6726144).
4
Konsekvenser for biologisk mangfold
Utvidelsesområdet vil ikke berøre prioriterte naturtyper eller kjente forekomster av rødlistearter.
Området med eldre granskog på kalkrik mark har et biologisk mangfold som er karakteristisk for
skogtypen i hele Oslofeltet, uten at spesielle kvaliteter eller arter ble påvist. Det forventes derfor at
utbyggingen bare vil gi små negative konsekvenser for naturtyper og flora.
Utvidelsen vil heller ikke gi mer enn små negative konsekvenser for faunaen i området. Enkelte gamle
bjørker og et par osper med reirhull etter flaggspett vil gå tapt, men dette er ikke kritisk for lokale
hullrugende arter – da det er god tilgang på eldre osp i nærheten. Et revehi vil også gå tapt, men det er
trolig godt med erstatningsområder i nærheten.
Avskogingen av området må skje utenom hekketida for spetter og hullrugere, dvs. før 10. april og etter
1. juli. Det er positivt dersom det kan bevares fristilte eldre osper innenfor bruddkanten. Utvinning ved
revehiet må ikke skje under den tiden rev har unger i hiet – dersom det fortsatt er aktivt, dvs. fra april
til august (Bjärvall & Ullström 1997).
Hole kalkverk ligger ved Holetjernet på Bøverbru. Holetjernet var tidligere en svært verdifull kalksjø
med mange rødlistede kransalger, men etter stor tilførsel av næringsstoffer fra et fellesbeiteanlegg for
storfe forsvant de fleste kransalgene på slutten av 1900-tallet. Et restaureringsprosjekt er nå i gang for
å få tilbake disse artene og heve Holetjernets verdi som kalksjø igjen. Hole kalkverk har avrenning
mot Store Bergsjøen, mens markoverflata i utvidelsesområdet drenerer mot Holetjernet. Det må
forutsettes at avrenningen fra utvidelsesområdet i driftsperioden skal styres samme veg som resten av
kalkbruddet.
Figur 4. Revehi i planlagt utvidelsesområdet for Hole kalkverk. Foto: Bjørn Harald Larsen 6.9.2012.
5
Kilder
Artsdatabanken 2012. Artskart. www.artsdatabanken.no
Bjärvall, A. & Ullström, S. 1997. Cappelens felthåndbøker. Pattedyr – Alle Europas arter i tekst og
bilde. Cappelen Fakta.
Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold.
DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: 1-258 + vedlegg.
Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A.,
Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. 2009. Naturtyper i Norge –
Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: 1210.
Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
Artsdatabanken, Norge.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.