Kjell Inge Reitan
Taredyrking og multi-trofisk havbruk IMTA Kjell Inge Reitan Medarbeidere: Aleksander Handå, Xinxin Wang, Silje Forbord, Ole Jakob Broch, Jorunn Skjermo, Morten Alver, Kristine Braaten Steinhovden, Yngvar Olsen NTNU Institutt for biologi SINTEF Fiskeri og havbruk Akvakultur I Norge Dagens oppdrett: Intensiv produksjon av laks og ørret 1400000 1200000 Tonn 1000000 Produksjon av ørret og laks 2002 - 2010 Fisk produsert (wåt vekt) Brukt fiskefôr (våt vekt) 800000 600000 400000 200000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hva er Integrert Multitrofisk Havbruk ? Illustrastratuion: Prof. Tierry Chopin (University of New Brunswick) 15% av laksekonsesjonene i Canada er IMTA IMTA er praktisert i Asia gjennom århundrer Hvorfor Integrert Multi-Trofisk Havbruk I Norge? Flere dokumenter de siste årene etterspurt IMTA o Økt fokus på miljøeffekter av havbruk o Vurdering av nye tekniske løsninger for å redusere utslippene fra fiskeoppdrett i sjø o Effektiv og bærekraftig arealbruk I havbruksnæringen Norsk oppdrett av laks og ørret Fôr (100%N) (100%P) Laksenæringen gjødsler for 6 milliarder kroner pr. år 1-5% Partikler (∼18%N) (∼52%P) Fôr og faeces Respir asj on Eskresj on Fisk (N∼40%) (P∼35%) Oppløste næringssalter (∼45%N) (∼19%P) Wang et al., 2012. Aquaculture and Environment Interactions Større anlegg gir mere næringssalter og partikler Kan disse næringssaltene og partiklene bli utnyttet til vekst av f.eks blåskjell og tare IMTA forsøk ved ACE - Tristein Oppdrettsanlegg Referansestasjon 8 Indusert produskjon av kimplanter av sukkertare Saccharina latissima 1. sorus Forbord et al., 2012. 2. Sporer 3. sporofytter Lengde av sukkertare planter dyrket I IMTA 5 m dyp 160 Sporophyte length (cm) 140 120 100 Ved Lakseanlegg Aug-5 m * Salmon farm Reference R2=0.99 * R2=0.98 * Referense 80 * 60 40 20 * * * * * 0 Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Handå et al. submitted Samme effekt ser man også hos sukkertare som er dyrket ved andre dyp Sporophyte length (cm) 140 120 100 Aug-2 m 160 Salmon farm Reference R2=0.99 R2=0.99 80 60 * 40 20 * * 140 * * Sporophyte length (cm) 160 120 100 Aug-8 m Salmon farm Reference R2=0.97 R2=0.94 80 60 40 20 0 0 Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Handå et al. submitted Kondisjonsindex hos blåskjell som er dyrket ved fiskeoppdrettsanlegg og ved referansestasjon Fiskeoppdrettsanlegg A) 800 FW FE FE100 S3: 8 S3: 289.75 RS * *a a * * 1 a 700 * A 2 1,2 2 DW' (mg) 600 B Referanse * I b * B X XY II II XY Y 500 ** x III y 400 z z 300 200 Jun-10 Jul Aug Sep Oct Nov Des Jan Feb Mar Apr May Jun-11 Handå et al., 2012. Aquaculture vol. 356-357: pp. 328 – 341 Potensiale for dyrking av tare og blåskjell basert på utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppddrettsanlegg Wang et al., 2012. Aquaculture and Environment Interactions Fylke RAG HOR SFJ MRO STR NTR NOR TRO FIN DIN POC tonne tonne 350 - 1060 60 - 180 650 - 1940 110 - 330 310 - 920 50 - 160 440 - 1310 80 - 230 390 - 1160 70 - 220 310 - 930 60 - 170 630 - 1880 120 - 360 390 - 1160 70 - 210 180 - 540 30 - 100 Potentiale for tare biomasse basert på DIN 1000 tonn Våtvekt 56 - 168 102 - 307 49 - 146 69 - 208 61 - 184 49 - 148 99 - 298 61 - 184 29 - 86 10 - 30% av uorganisk N går til vekst av tare Potentiale for blåskjell basert på POC tonn Våt ferskvekt 660 - 1990 1200 - 3610 590 -1780 850 - 2560 810 - 2430 610 - 1840 1300 - 3900 780 - 2330 360 - 1070 0,6-2 mill tonn Areal som trengs for mulig taredyrking ha 800 – 2400 1460 – 4390 700 – 2090 990 - 2980 880 - 2630 710 - 2120 1420 - 4260 880 - 2630 410 - 1220 0,6-1,8% av organisk karbon partikler går til vekst av blåskjell particulate organic 16 Konklusjon: IMTA laks + blåskjell og tare • Tare som dyrkes I nærheten til oppdrettsanlegg vokser bedre enn planter som er dyrket ved en referansestajon som ikke er påvirket av lakseanlegget • Blåskjell får bedre kondisjonsindex I høst og vinter når de dyrkkes I nærheten til oppdrettsanlegget, sammenlignet med referansestasjon • Blåskjell tar opp og utnytter fiskefôr, men til en midre grad fiskefaeces utilized Hvordan kan IMTA utvikles i Norge? • Det er et stort potensiale for å dyrke tare I forbindelse med Integrert Multitofisk Havbruk • Blåskjell dyrkes I et veldig lavt volum I Norge • Upskalering I forbindelse med IMTA er interesant, men markedet og verdikjeden må utvikles • Fjerne næringssalter og partikler fra fiskeoppdrettsanlegget vha IMTA er et positivt miljøbidrag for en bærekraftig havbruksproduksjon IMTA – Dyrking av den blå åkeren
© Copyright 2024