Taredyrking og multi-trofisk havbruk IMTA
Kjell Inge Reitan
Medarbeidere: Aleksander Handå, Xinxin Wang, Silje Forbord, Ole
Jakob Broch, Jorunn Skjermo, Morten Alver, Kristine Braaten
Steinhovden, Yngvar Olsen
NTNU Institutt for biologi
SINTEF Fiskeri og havbruk
Akvakultur I Norge
Dagens oppdrett:
Intensiv produksjon av laks og ørret
1400000
1200000
Tonn
1000000
Produksjon av ørret og laks 2002 - 2010
Fisk produsert (wåt vekt)
Brukt fiskefôr (våt vekt)
800000
600000
400000
200000
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Hva er Integrert Multitrofisk Havbruk ?
Illustrastratuion:
Prof. Tierry Chopin (University of New Brunswick)
15% av laksekonsesjonene i Canada er IMTA
IMTA er praktisert i Asia gjennom århundrer
Hvorfor Integrert Multi-Trofisk Havbruk I Norge?
Flere dokumenter de siste årene etterspurt IMTA
o Økt fokus på miljøeffekter av havbruk
o Vurdering av nye tekniske
løsninger for å redusere utslippene
fra fiskeoppdrett i sjø
o Effektiv og bærekraftig arealbruk I
havbruksnæringen
Norsk oppdrett av laks og ørret
Fôr
(100%N)
(100%P)
Laksenæringen
gjødsler for 6 milliarder
kroner pr. år
1-5%
Partikler
(∼18%N)
(∼52%P)
Fôr og
faeces
Respir asj on
Eskresj on
Fisk
(N∼40%)
(P∼35%)
Oppløste
næringssalter
(∼45%N)
(∼19%P)
Wang et al., 2012. Aquaculture and Environment Interactions
Større anlegg gir mere næringssalter og partikler
Kan disse næringssaltene og partiklene bli utnyttet til
vekst av f.eks blåskjell og tare
IMTA forsøk ved ACE - Tristein
Oppdrettsanlegg
Referansestasjon
8
Indusert produskjon av kimplanter av sukkertare
Saccharina latissima
1. sorus
Forbord et al., 2012.
2. Sporer
3. sporofytter
Lengde av sukkertare planter dyrket I IMTA
5 m dyp
160
Sporophyte length (cm)
140
120
100
Ved Lakseanlegg
Aug-5 m
*
Salmon farm
Reference
R2=0.99
*
R2=0.98
*
Referense
80
*
60
40
20
*
*
*
*
*
0
Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep
Handå et al. submitted
Samme effekt ser man også hos sukkertare
som er dyrket ved andre dyp
Sporophyte length (cm)
140
120
100
Aug-2 m
160
Salmon farm
Reference
R2=0.99
R2=0.99
80
60
*
40
20
*
*
140
*
*
Sporophyte length (cm)
160
120
100
Aug-8 m
Salmon farm
Reference
R2=0.97
R2=0.94
80
60
40
20
0
0
Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep
Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep
Handå et al. submitted
Kondisjonsindex hos blåskjell som er dyrket ved
fiskeoppdrettsanlegg og ved referansestasjon
Fiskeoppdrettsanlegg
A)
800
FW
FE
FE100
S3: 8
S3: 289.75
RS
* *a
a
*
*
1
a
700
*
A
2
1,2
2
DW' (mg)
600
B
Referanse
*
I
b
*
B
X
XY
II
II
XY
Y
500
**
x
III
y
400
z
z
300
200
Jun-10
Jul
Aug
Sep
Oct
Nov
Des
Jan
Feb
Mar
Apr
May Jun-11
Handå et al., 2012. Aquaculture vol. 356-357: pp. 328 – 341
Potensiale for dyrking av tare og blåskjell basert på
utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppddrettsanlegg
Wang et al., 2012. Aquaculture and Environment Interactions
Fylke
RAG
HOR
SFJ
MRO
STR
NTR
NOR
TRO
FIN
DIN
POC
tonne
tonne
350 - 1060 60 - 180
650 - 1940 110 - 330
310 - 920 50 - 160
440 - 1310 80 - 230
390 - 1160 70 - 220
310 - 930 60 - 170
630 - 1880 120 - 360
390 - 1160 70 - 210
180 - 540 30 - 100
Potentiale for tare
biomasse basert på
DIN
1000 tonn Våtvekt
56 - 168
102 - 307
49 - 146
69 - 208
61 - 184
49 - 148
99 - 298
61 - 184
29 - 86
10 - 30% av uorganisk N går til
vekst av tare
Potentiale for
blåskjell basert på
POC
tonn Våt ferskvekt
660 - 1990
1200 - 3610
590 -1780
850 - 2560
810 - 2430
610 - 1840
1300 - 3900
780 - 2330
360 - 1070
0,6-2 mill tonn
Areal som trengs
for mulig taredyrking
ha
800 – 2400
1460 – 4390
700 – 2090
990 - 2980
880 - 2630
710 - 2120
1420 - 4260
880 - 2630
410 - 1220
0,6-1,8% av organisk karbon
partikler går til vekst av
blåskjell particulate organic
16
Konklusjon: IMTA laks + blåskjell og tare
• Tare som dyrkes I nærheten til oppdrettsanlegg vokser bedre enn planter
som er dyrket ved en referansestajon som ikke er påvirket av lakseanlegget
• Blåskjell får bedre kondisjonsindex I høst og vinter når de dyrkkes I nærheten
til oppdrettsanlegget, sammenlignet med referansestasjon
• Blåskjell tar opp og utnytter fiskefôr, men til en midre grad fiskefaeces
utilized
Hvordan kan IMTA utvikles i Norge?
• Det er et stort potensiale for å dyrke tare I forbindelse med Integrert
Multitofisk Havbruk
• Blåskjell dyrkes I et veldig lavt volum I Norge
• Upskalering I forbindelse med IMTA er interesant, men markedet og
verdikjeden må utvikles
• Fjerne næringssalter og partikler fra fiskeoppdrettsanlegget vha IMTA er et
positivt miljøbidrag for en bærekraftig havbruksproduksjon
IMTA – Dyrking av den blå åkeren