Årsmelding og årsregnskap 2012
Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune Foto: Per Berntsen Årsmelding og årsregnskap 2012 NØKKELTALL FOR 2011 -2012 2012 2011 5 973 5 982 727 714 51 43 125 904 143 216 101% 98% 559 569,5 11,7 mill 21,3 mill Skatteinntekt 246,6 mill 238,8 mill Egenkapital 349,2 mill 377,1 mill Tinn kommune totalt Antall innbyggere 31.12 Antall bedrifter (SSB har endret reg. tidspkt.) Nyregistrerte bedrifter Overnattende turister Barnehagedekning Kommuneorganisasjonen Antall årsverk Netto driftsresultat Årsmelding og årsregnskap 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 4 2. KOMMUNAL DRIFT 9 A. Kommuneorganisasjonen Politisk organisering Administrativ organisering Kommunen som arbeidsgiver B. Økonomisk stilling og resultat Årets resultat Avvik fra budsjett Utgiftsutviklingen Investering og finansiering Balansen 11 12 15 17 36 37 39 40 44 45 C. Kostraanalyse Kostra-analyse av hovedtallene Nøkkeltall og kostra-analyse for utvalgte tjenesteområder 49 51 54 3. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 60 Rådmannen med støtte-enheter Skoler Barnehager Helse PU Pleie og omsorg – institusjon Pleie og omsorg – hjemmetjeneste Barnevern og PPT NAV Asylmottak Kultur og Bibliotek Landbruk og Plan Renhold Teknisk Brann og feiervesen 4. ÅRSREGNSKAP Hovedoversikt driftsregnskap Hovedoversikt investeringsregnskap Hovedoversikt balanseregnskap Regnskapsskjema 1A – driftsregnskap Regnskapsskjema 1B Regnskapsskjema 2A investeringsregnskap Regnskapsskjema 2B 61 72 77 79 81 82 85 87 89 91 93 95 98 99 101 103 104 105 106 107 108 109 110 Noter 111 Revisjonsberetning 130 Årsmelding og årsregnskap 2012 1. Rådmannens kommentarer I årsmeldingen ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i 2012. Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. Resultatet av kommunens drift må vurderes i forhold til vedtatte målsettinger, både i kommuneplan og budsjett/økonomiplan. I tillegg er det fastsatt resultatkrav og utviklingsmål i rådmannens lederavtale og for de ulike enhetene. I årsmeldingen ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i 2012. Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. Kommuneplanens visjon og mål I gjeldende kommuneplan 2006 – 2018 er det følgende visjon: ‖Reiselivskommunen Tinn‖ Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er behov for en revisjon av gjeldende kommuneplan. I lederavtalene angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Måloppnåelse Rådmannen mener de kommunale tjenestene i Tinn er gode og at kommunen gir sine innbyggere stor grad av behovsdekning. Når det gjelder effektivitet viser målinger at Tinn er noe dårligere enn gjennomsnittet for alle landets kommuner, men blant de bedre i Telemark. Tinn har en effektiv byggesaksbehandling og god ressursutnyttelse. Gebyrer og avgifter er imidlertid høye og effektiviteten i driften for dårlig. Disse to faktorene må trolig sees i sammenheng. Det er fortsatt utfordringer når det gjelder nyetableringer av bedrifter og arbeidsplasser. En har lykkes med å samordne dataprosjektene, men det er ennå ikke etablert virksomheter med datalagring i kommunen. Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Tinn kommune Tinn Kommune har etablert tilskuddsordning for utvikling i eksisterende næringsliv. Næringssamarbeidet med Norsk Hydro ble avsluttet i 2012. Kommunestyret har vedtatt en ny plattform og en ny modell for næringsarbeidet. Et annet sentralt tema har vært drøftinger og arbeid med eierskapet i kommunale hel- og deleide selskaper. Det ble i 2012 vedtatt eierstrategier for de kommunale selskapene. Tinn kommune ble i 2012 stevnet i 3 rettsaker. Kommunen vant en av dem, mens de to andre sakene ble trukket. Det foreligger nå ingen rettstvister som kommunen er involvert i bortsett fra et par saker i jordskifteretten. Side 4 Årsmelding og årsregnskap 2012 Folketallsutvikling Folketallet i Tinn gikk ned med 9 personer i 2012 og er nå 5973. Årsaken er et fødselsunderskudd på 28 personer, dvs. det var 28 flere døde enn fødte. Det har imidlertid vært en nettoinnflytting til kommunen på 20 personer. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 31.12.2008. De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 37 personer eller ca. 0,6 %. Innbyggere i Tinn 2008 2009 2010 2011 2012 6 010 6 022 6 037 5 982 5 973 Norske turister utgjør ca. 62 % av de besøkende. Av de utenlandske markedene er danske skiturister den største grupperingen og utgjør ca. 16 % av overnattingene. Deretter kommer sommerturister fra Nederland, Tyskland og Sverige. Ca. 43 % av overnattingene skjer i vintersesong (november-april). Gjestedøgnstatistikken viser følgende: 2009 2010 2011 2012 Gjestedøgn 141 249 149 917 143 216 125 904 Sommerstid har kommunen et stort antall dagsbesøk både fra turister som overnatter i nabokommuner som for eksempel Vinje, samt bosatte i nabokommuner. Gjennom året ble det gjennomført mange arrangementer med stor suksess. Marispelet ble tildelt Telemark Fylkeskommunes kulturpris. Reiselivskommunen Tinn Norsk Industriarbeidermuseum Det er stor reiselivsaktivitet i kommunen både når det gjelder utvikling av tilbud og besøkende. Gaustabanen hadde mer enn 20.000 besøkende, hvorav de fleste i sommersesongen. Dette kommer i tillegg til de 30.000 - 40.000 som går til Gaustatoppen. Norsk industriarbeidermuseum hadde ca. 27 000 besøkende, Krossobanen hadde ca. 60 000 besøkende, mens Rjukanbadet hadde 66 000 badende i løpet av året. Aktivitetsleverandørene hadde en god sommer med stor aktivitet på for eksempel strikkhopp, seterbesøk, snutebuss og sykkel på Hardangervidda. Overnattingsstatistikken fra SSB viser imidlertid en betraktelig nedgang i antall gjestedøgn i 2012. Nedgangen er på hotellovernattinger, mens camping og hytter har en liten økning. Eierskifte ved hotell, dårlig vintersesong 2011/2012, samt en generell nedgang i etterspørsel av hotellovernattinger i distriktene kan forklare store deler av endringen. Tinn kommune Foto: Hans Dieter Fleger Gaustabanen Det har vært stor interesse for Tinn i media, spesielt Gaustabanen og Gaustatoppen. Vi oppnådde dekning i både dagspresse, ukeblader på TV og i radio. Medieomtale er en viktig form for markedsføring av kommunen vår. Tilbudet utvikler seg stadig. I juni var det offisiell åpning av Solstien ved Gvepseborg. På Gvepseborg ble opplevelsessenteret påbegynt med planlagt ferdigstillelse 1. mai 2013. Hardangervidda Nasjonalparksenter arbeider med ferdigstillelse av ny utstilling som planlegges åpnet til sommersesongen 2013. Og det ble jobbet mye med søknaden om å komme på UNESCOs verdensarvsliste. Side 5 Årsmelding og årsregnskap 2012 Norsk Industriarbeidermuseum overtok ansvaret for Rjukanbanen. Reiselivsaktørene har også vært engasjert i ny organisering av reiselivet både regionalt i Telemark og nasjonalt basert på ny reiselivsstrategi. Rjukanbanen Foto: Ove Bergersen Gvepseborg opplevelsessenter under bygging. Åpning 1. mai 2013. Fotograf: Nancy Bundt Rjukanbanen ble overført til Norsk industriarbeidermuseum og Stiftelsen Rjukanbanen ble nedlagt. Det er kommet betydelig økte årlige bevilgninger til Rjukanbanen over statsbudsjettet. Næringsliv Tilskuddsordningene i landbruket har ført til flere framtidsretta utviklings- og investeringsprosjekter. Strategisk næringsplan for Tinn kommune ble politisk behandlet i 2010. Det er utarbeidet og vedtatt en reiselivsstrategi for Tinn. Tallet på bedrifter har gått opp i 2012. Utvikling i antall bedrifter/enkeltmannsforetak har vært slik: Formannskapet har det politiske ansvaret som næringsutvalg. Kommunestyret vedtok i 2012 en ny organisering av næringsarbeidet i Tinn kommune. Dette vedtaket innebar at næringssamarbeidet med Hydro ble avsluttet og næringsselskapene sammenslått til ett heleid kommunalt selskap – Rjukan Næringsutvikling AS. Det ble videre opprettet en ny stilling som reislivsrådgiver og vedtatt at en skal få til en samlokalisering av ansatte i næringsapparatet og i andre aktuelle enheter. I forbindelse med opphør av samarbeidet med Hydro ble det inngått en avtale der Tinn kommune vederlagsfritt overtok aksjene i kommunens næringsselskaper. Tinn kommune overtar videre en rekke parseller og tomter i Rjukan sentrum fra Hydro. Arbeidet med å få Rjukan – Notodden på UNESCOs verdensarvliste forsetter. Det er nå klart at Odda ikke blir med på denne søknaden. Søknad sendes til UNESCO i januar 2014 og avgjørelse kan ventes i 2015. Tinn kommune Antall bedrifter 2008 2009 2010 2011 2012 726 740 730 714 727 Arbeidsledigheten i kommunen er lav. Arbeidsledigheten ved utgangen av året viser følgende utvikling: 2008 2009 2010 2011 ArbeidsLedige % 2,1 1,8 2,1 2012 1,8 1,6 Til sammenligning var ledighetsprosenten i Telemark 3,3 i 2011 og 3,4 i 2012, mens gjennomsnittsledigheten i Norge var 2,5 % i 2012. Kommunale tjenester Kommunens enheter står for et godt tjenestetilbud. Kommunal Rapports kommunebarometer viser imidlertid at vi faller noe på rangeringen. Tinn gjør det bra på områdene kultur, økonomi, barnehage og barnevern. Pleie/omsorg, helse og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene. Både samfunnsenhetene og sentraladministrasjonen er viktige for infrastruktur, samfunnstjenester og utvikling av kommunen. Side 6 Årsmelding og årsregnskap 2012 Samhandlingsreformen er en retningsreform der hovedhensikten er å forebygge sykdom og redusere utgiftene til helsehjelp på lang sikt. Blant virkemidlene for å endre praksis i kommunene er det tatt i bruk to økonomiske virkemidler; betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser. Tinn kommune hadde i alt 88 ”overliggerdøgn” i 2012. For 2012 fikk Tinn kommune kr 9 800 000 til samhandling fra staten (inklusiv kompensasjonstillegget på kr 1 647 000 som bare gjelder ut 2014). Forbruket til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter for 2012 var 9 295 000. Tinn kommune har høyere forbruk av sykehustjenester og kostnader som ligger 47 % høyere enn landsgjennomsnittet, 14 % høyere enn fylkessnittet, og 35 % høyere enn kommunegruppe 12. Dette blir en utfordring fra 2015. Skoleresultatene for Tinnskolene ligger under gjennomsnittet for Telemark, gruppe 12 og landet for øvrig (Nasjonale prøver 5. og 8. klasse). Resultatene er noe dårligere enn i 2011. Resultatet fra Nasjonale prøver 9. klasse og fra eksamen 2012 ligger på snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Grunnskolepoeng ligger noe over snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Her har det vært forbedring hvert år. nærmere 40 prosjekt som Tinn kommune er involvert i, av disse noen store knyttet til tjenestesamarbeid. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Det er etablert et regionsamarbeid med Notodden og Hjartdal kommuner og Sykehuset Telemark knyttet til samhandlingsreformen. Utbyggingsoppgaver Det er investert for ca. 34,9 mill. kr i 2012. De største utbyggingsoppgavene i 2012 har vært Gvepseborg opplevelsessenter, rassikring, Kvitåvatnvegen, hengebru ved Mælandstangen, datainvesteringer og nettiltak knyttet til VA-anlegg. Gvepseborg Opplevelsessenter Foto: Willy Kittelsen Kommuneøkonomi Tinn kommune oppnådde et netto driftsresultat på 1,9 % eller 11,7 mill. i 2012. Dette er under målet på 3 %. I 2011var netto driftsresultat 3,6 % og 5,5 % i 2010. Netto driftsresultat har falt betydelig de siste årene og ligger nå under anbefalt nivå. Furuheim barnehage Tinn kommune har full dekning i forhold til etterspørsel etter barnehageplasser. Lekeplasser er blitt utbedret og det er foretatt utskifting av lekeapparater. Tilbudet ved Vesletun barnehage i Atrå er utvidet med ca. 1 avdeling og med 12 plasser ved Furuheim barnehage i Austbygde. Det har vært noe ledig kapasitet på Rjukan. Byggesakene- og oppmålingstjenestene er stort sett behandlet innenfor lovbestemte tidsfrister. Interkommunalt arbeid Det regionale samarbeidet utvikler seg stadig, både i forhold til tjenester og når det gjelder samfunnsområder. Det har vært størst aktivitet i Konsgsbergregionen. I Kongsbergregionen er det Tinn kommune Kommunens mindreforbruk i 2012 er på kr 13,5 mill. Dette mindreforbruket skyldes for en stor del god budsjettstyring i enhetene og ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomistyringen. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 307 mill. kr. Likviditeten har vært tilfredsstillende i 2012. Kommuneorganisasjonen Pr. 31.12.2012 var det 559 årsverk i kommunen mot 569,5 i 2011 (562 i 2010). Opplærings- og lærlingestillinger er ikke med. Disse 559 årsverkene var ved årsskiftet fordelt på 706 personer (hel og deltidsstillinger, samt vikarer) mot 717 i 2011 (696 i 2010). Av de 706 personene er 613 fast ansatte og 93 vikarer. I 2011 var de 583 fast ansatte av totalt 717 personer. Side 7 Årsmelding og årsregnskap 2012 Bemanningstilpasninger/årsverksreduksjoner Budsjettvedtak for 2012 er fulgt opp. Til sammen er det redusert 14 årsverk i 2012. Nyoppretta stillinger I forbindelse med utvidelse av Furuheim barnehage ble det oppretta 2,5 årsverk midlertidig. Netto bemanningstilpasning er dermed en reduksjon på ca. 12 årsverk. Status midlertidige ansettelser: Det er ryddet i bruken av midlertidige ansettelser som har medført tryggere ansettelsesforhold for flere (fra 583 - 613). Flere deltidsansatte har fått økt sine stillinger etter en gjennomsnittsberegning. Nærvær (sykefravær): Samlet sett har Tinn kommune et gjennomsnittlig nærvær på 92,1 % i 2012. Det gir en reell økning i nærværet på ca. 10 % (tilsvarende reduksjon i sykefraværet). Det samla fraværet er altså på 7,9 % i 2012 mot 8,7 % i 2011. Dvs. en reduksjon på ca. 10 % (6,8 % i 2010). ―Saman om ein betre kommune‖ Tinn kommune er med i KRDs utviklingsprogram “Saman om ein betre kommune” Hovedinnsatsen rettes mot å øke trivsel og nærvær, men en håper også at prosjektet vil medføre bedret omdømme. Prosjektleder var på plass i september. Lederopplæring/utvikling For å lykkes med flat struktur er det en forutsetning at alle enhetsledere kjenner til og er trygge på rammene som styrer virksomheten. Dette gjelder både økonomi, lover, regler, retningslinjer etc. Det er også av stor betydning at alle ledere blir trygge i lederrollen og på sine egne ferdigheter og kompetanse innen ledelse. I hele 2012 har det vært gjennomført mye lederopplæring og lederutvikling for å styrke enhetsledernes kompetanse på ledelse. De generelle kraftprisene i Tinn er relativt sett mindre gunstige enn tidligere grunnet generelt lavere markedspriser. Dette påvirker også resultatet av konsesjonskraftomsetningen som er synkende på grunn av lavere kraftpriser. Det arbeides med å få fram alternativ energiproduksjon (bioenergi, småkraftverk) i Tinn. De planlagte bioenergiprosjektene knyttet til offentlige bygninger er forsinket. NVE har sendt 5 konsesjonssøknader om bygging av småkraftverk i Tinn på høring. Det er ikke gjort vedtak om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. Det er også begrenset framdrift i arbeidet med revisjon av konsesjonsbetingelsene for Mår. Beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen er ajour i 2012. Det er etablert en administrativ beredskapsgruppe som møtes jevnlig. Det er utpekt en egen beredskapskoordinator og kommunens beredskapsplan for kriseledelsen er oppdatert. Det er etablert smsvarsling til kriseledelsen via AMK sentral. Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Tinn kommune har mange analyser og planverk på plass i dag, men det er et stort behov for en bedre koordinering og systematisering av dette organisatorisk og i kommunens planlegging. Det er utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for Tinn kommune som skal være grunnlag for en overordnet beredskapsplan. Avslutning De ansattes innsats er avgjørende for at vi kan levere gode kommunale tjenester til lokalsamfunnet. Rådmannen vil takke kommunens arbeidstakere for meget god innsats i 2012. Jeg vil også takke kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Energi og klima Det er vedtatt en energi- og klimaplan for Tinn kommune i 2009. Det har ikke vært kapasitet til å følge opp denne i 2012. Tinn kommune, mars 2013 Det er anskaffet elektriske tjenestebiler til hjemmetjenestene på Rjukan. Rune Lødøen rådmann Tinn kommune Side 8 Årsmelding og årsregnskap 2012 2. Kommunal drift Foto: Per Berntsen Tinn kommune Side 9 Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune har i dag en god basis for videreutvikling av styringssystemer som for eksempel ”overordna årshjul”. Nødvendigheten av funksjonelle styringssystemer er en prioritert oppgave både for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Overordna årshjul (les årshjulet mot venstre) 1. januar Fakta presentasjon Brukerinnspill Ansatte Kommunestyret Målbare fakta: Årsmelding Årsregnskap Evaluering/erfari nger Kommunestyret vedtar budsjett: Årsbudsjett Økonomiplan Formannskap Formannskapet: Budsjettinnstilling til kommunestyret Innspill fra brukere: Innspill fra brukere Medarbeidersamtaler Rådmannens budsjettforslag 1. mai 1. tertialrapport Dialog Dialog: Politikere – enheter avklarer retninger og prinsipp Rådmann: Budsjettforslag Budsjettarbeid i administrasjonen: Rådmannen Enheter Kommunestyret: Budsjettrullering Strategisk handlingsplan Årsregnskap Årsmelding 1. september 2. tertialrapport Rådmann – enheter Budsjettarbeid Budsjettrullering g Ferie Tinn kommune Side 10 Årsmelding og årsregnskap 2012 A. Kommuneorganisasjonen Ordfører Steinar Bergsland Rådmann Rune Lødøen Tinn kommune Side 11 Årsmelding og årsregnskap 2012 Politisk organisering fra 17.10.2011 (valgperioden 2011-2015) KOMMUNESTYRET 29 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Kontrollutvalg leder Kjetil Høstrup Djuve (SV) Oppvekst og kulturutvalg leder Bjørn Næset (A) Levekårsutvalg leder Bjørn Sverre Birkeland (H) Formannskapet 7 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Samfunnsutvalg leder Eivind Tov Ørnes (V) Administrasjonsutvalg (partsammensatt) leder Runar Espeland (H) Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2011, og for valgperioden 2011 – 2015 har kommunestyret følgende representanter. Det nye kommunestyret hadde sitt konstituerende møte den 17.10.2011. HØYRE (8) Steinar Bergsland (ordfører) Berit Dora Stormoen Runar Espeland Bjørn Sverre Birkeland Per Løitegaard Hans Røysland Gunnar Odd Hagen Arnt Over Reiten SENTERPARTIET (3) Halvor Lurås (varaordfører) Rigmor Severinsen Svein Bakka VENSTRE (2) Tor Helge Flåto Sandra Yeomans Tinn kommune FREMSKRITTSPARTIET (2) Ronny Abrahamsen Kjell Magne Teigen KRF (1) Else Hildegunn Ohren ARBEIDERPARTIET (11) SV (2) Birger Hovden Sanja Pasovic Finn Arild Bystrøm Steinar Alexander Miland Astri Klonteig Hilde Flor Jacobsen Kathrine Haatvedt Jan Olaf Opsahl Kjersti Helene Gunleiksrud Bjørn Næset Flemming Gilhauge Torunn Aarnes Gro Synnøve Brekka Representantene markert med blått, er formannskapets faste medlemmer. Side 12 Årsmelding og årsregnskap 2012 Politisk møtevirksomhet i 2012 Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Samfunnsutvalget Samfunns og miljøutvalget Oppvekstutvalget Kulturutvalget Kultur og oppvekstutvalget Levekårsutvalget Møter 2010 12 15 10 8 8 6 6 Saker 2010 170 93 32 53 33 40 12 Møter 2011 20 20 12 10 Saker 2011 204 88 38 65 7 5 6 Møter 2012 14 17 10 Saker 2012 172 128 34 9 65 10 34 6 23 15 16 16 Utvalgsstrukturen ble noe endret med det nye kommunestyret. Samfunnsutvalget er nå endret till samfunns- og miljøutvalget, kulturutvalget er slått sammen med oppvekst og heter nå kultur og oppvekstutvalget. 17 formannskapsmøter og 14 kommunestyremøter på et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er fortsatt svær politisk møteaktivitet. Hvis en holder juli, august og januar fri for politisk møtevirksomhet, betyr det i snitt ca. 1-2 (1,6) kommunestyremøter og oftere 2 enn 1 (1,9) formannskapsmøter pr. måned. Så stor politisk møteaktivitet og så mye saksbehandling til politiske møter binder opp svært mye av administrasjonens tid, og det blir lite igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Her er utfordringene akkurat de samme som de var ved fjorårets årsmelding. Ansettelsesråd Kommunestyret vedtok i møte den 22. juni 2011 å opprette et ansettelsesråd, bestående av representanter fra politisk ledelse, tillitsvalgte og administrasjonen. I praksis er dette administrasjonsutvalget og assisterende rådmann. Ansettelsesrådet skulle vurdere ledige stillinger før utlysning. Ansettelsesrådet har vært lite hensiktsmessig, og er i sin form svært byråkratisk og unødvendig. Kommunestyret vedtar i budsjettbehandlingen hvor det skal reduseres. Administrasjonens oppgave er å gjennomføre tiltak innafor vedtatte rammer. Dette gjelder også bemanningstilpasninger/stillingsreduksjoner. Ansettelsesrådet ble vedtatt nedlagt i kommunestyresak 171/12 den 18.12.2012. Det er en lettelse med tanke på rasjonalitet og effektivitet i ansettelsessaker. Møtevirksomhet i kontrollutvalget 2012 Kontrollutvalget har i 2012 hatt 5 møter og behandlet 36 saker. Ordfører har deltatt på 2 møter i 2012. Rådmannen har deltatt på 5 av 5 møter i 2012. Andre representanter fra administrasjonen har deltatt ved behov. Tinn kommune Side 13 Årsmelding og årsregnskap 2012 Spesielle hendelser i løpet av året Bildet over er tatt underavdukingen av stauten av Gunnar “Kjakan” Sønsteby den 8. mai 2012 bare 2 dager før han døde 94 år gammel. Viktige politiske saker som er behandlet i 2012 Eierstrategier for kommunale selskaper Reiselivsstrategi for Tinn Samhandlingsreformen – samarbeidsavtaler med Sykehuset Telemark HF. Lovlighetskontroll i datalagringssakene Reguleringsplan for Rjukan næringspark Avtale mellom Norsk Hydro og Tinn kommune Organisering av næringsarbeidet i Tinn kommune Opprusting av Kvitåvatnvegen og Villaveien Politivedtekter og forskrift om hundehold Refinansiering av Gaustatoppen skisenter AS Utviding av Furuheim barnehage Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Budsjett og budsjettrullering, økonomiplan Årsregnskap og årsmelding Tertialrapporter Reglement for politiske organ i Tinn kommune Ruspolitisk handlingsplan Søndagsåpne butikker hele året Tinn kommune Side 14 Årsmelding og årsregnskap 2012 Administrativ organisering (justert og gjort gjeldende fra 01.05.2012) Rådmann Stab hos rådmannen Rådmann Rune Lødøen Ass. rådmann Ingebjørg Skavlebø Kommunalsjef Gjertrud N Lien Konst. Kommunalsjef Jan Våer (rådmannsteamet) Nivå 1 Støtte-enheter Økonomi, Konst enhetsleder Kari Rongsjord Marumsrud Service Torg Nivå 2 Organisasjon Enhetsleder vakant 23 tjenesteytende enheter NÆRINGSAVDELING Næringssjef Audun Mogen PLO - INSTITUSJON, Enhetsleder Grete Olesrud BØEN BARNEHAGE Enhetsleder Maria Helland PLAN & LANDBRUK, Enhetsleder Dagfinn Jaren PLO - HJEMMETJENESTE Enhetsleder Anne Lise Lilleland RJUKAN BARNESKOLE Enhetsleder Arild Folkvang KULTUR & BIBLIOTEK Enhetsleder Marit Kvitne HELSE / PU Enhetsleder Merethe Skui RJUKAN UNGDOMSSKOLE, Enhetsleder Jorunn Dahl TEKNISK Enhetsleder Hanne Graaberg (konst) BARNEVERN & PPT Enhetsleder Jan Våer MILAND SKOLE Enhetsleder Inge Aa. Eeg FURUHEIM BARNEHAGE Enhetsleder Ann Helen B Eide ATRÅ BARNE OG UNGDOMSSKOLE Enhetsleder Kjersti F Volland RENHOLD Enhetsleder May Liavik BRANN Enhetsleder Ken Drager ASYLMOTTAK Enhetsleder Jorun Kårvand NAV – Tinn Enhetsleder Anne Sønstebø Tinn kommune DALE BAKHUS BARNEHAGE Enhetsleder Åshild Langeland. ØVERLAND BARNEHAGE Enhetsleder Jeanette Martinsen SKIBAKKESLETTA BARNEHAGE Enhetsleder Liv Jorunn Kramviken HOVIN SKOLE OG BARNEHAGE Enhetsleder Helene Hansen Bakka VOKSENOPPLÆRINGEN, Enhetsleder Ole Saugerud Side 15 Årsmelding og årsregnskap 2012 Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars/myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (iverksatt 01.01.2008). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Flat struktur beskriver strengt tatt bare organiseringen av administrasjonen. Den foreskriver delegering av myndighet fra rådmannen og nedover. Prinsippene om resultatrettet ledelse gir samtidig klare premisser for det politiske arbeidet. I en målstyrt virksomhet vil det være klart skille mellom styret og administrasjonen. Kommunestyret vedtar mål som rådmannen skal gjennomføre. Rådmannen må rapportere resultater tilbake til kommunestyret (tertialrapporten), slik at avvik kan oppdages i tide og håndteres på en ordentlig måte. Det viktigste målet med flat struktur er å flytte mest mulig daglig drift ned til de naturlige driftsenhetene. Tinn kommune Side 16 Årsmelding og årsregnskap 2012 Kommunen som arbeidsgiver Kommunene er bærebjelken i lokalsamfunnet og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom bruker og innbygger blir avgjørende. Tinn kommune har som et av sine hovedmål å være en attraktiv arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft for å kunne levere tjenestene som innbyggere og brukere har behov for. Det er viktig at våre medarbeidere er både engasjerte og motiverte i sitt daglige virke. Arbeidsgiverpolitikk handler om å utvikle tre relasjoner: Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt. Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/ bruker/partner. Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked. Lederne skal i samsvar med kommunens overordna målsettinger sette mål for egne ansvarsområder. Den politiske forankringen skjer gjennom rådmannens årlige lederavtale med formannskapet og formidles videre gjennom rådmannsteamets årlige ledersamtaler og lederavtaler med den enkelte enhetsleder. Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (såkalt 2-nivå-modell) Myndighet og arbeids- og oppgavefordelingen mellom rådmannen (rådmannsteamet) og de tjenesteytende enhetene er tydeliggjort gjennom det administrative delegeringsreglement og lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Rådmannen (rådmannsteamet) skal i hovedsak arbeide på strategisk nivå, på mål-, styrings- og rammenivå, og sørge for god kontakt med politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene. Rådmannen lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Enhetslederne er ledere for de 23 tjenesteytende enhetene og 2 støtteenheter, og er delegert totalansvaret for den daglige driften når det gjelder Tinn kommunes tjenester. Det innbefatter ansvaret for fag, utvikling av fag og tjenester, personal, økonomi og administrasjon, herunder også all saksbehandling for gjeldende enhets fagområde. Det betyr at enhetslederne håndterer den daglige driften. Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Deltar i lederforum. Rapporterer til rådmannen. Økonomisk rammestyring Fra og med 2010 ble det innført prøveordning med økonomisk rammestyring. Ordningen ble evaluert i 2011, med det resultat at rammestyringen videreføres. Det foretas noen justeringer, men dette gjelder først regnskapsåret 2012. Justeringene innebærer at fra og med regnskapsåret 2012 får enhetene videreføre 50 % av mer- eller mindreforbruk, maks 3 % av enhetens brutto driftsutgifter og maks 1 million kroner. I kommuneplanen for 2006 – 2018 er følgende overordna mål for den kommunale virksomheten nedfelt: Samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester Utvikling av fleksible og kvalitative gode tjenester Dialog med brukerne Være en kommune hvor det er lett å orientere seg, og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp Utvikling av en effektiv organisasjon Være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft Ha økonomisk kontroll og handlefrihet Tinn kommune Side 17 Årsmelding og årsregnskap 2012 I lederavtalen mellom politisk ledelse (formannskapet) og rådmannen er følgende arbeidsgiverpolitiske områder prioritert: Årlig driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunale tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet, og det skal drives tjeneste og kvalitetsutvikling i enhetene. Politiske vedtak skal gjennomføres som forutsatt Kommuneorganisasjonen skal videreutvikles og nødvendige bemanningstilpasninger gjennomføres Skoleresultatene skal forbedres Fokus på tilstedeværelse og HMS – tilrettelegging for lavest mulig sykefravær Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet til brukerne Omdømme bygging – snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted Det som er fastsatt i lederavtalen mellom formannskapet og rådmannen blir videreført og avtalt i lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Både politisk og administrativ ledelse ser behovet for å styrke omdømmet vårt og gjennomfører derfor flere tiltak når det gjelder arbeidsmiljø, rekruttering og kompetanseutvikling. Organisasjonsutvikling I 2008 var det 27 tjenesteytende enheter og 3 støtteenheter. Kommunestyret vedtok i sak 35/10 ”Evaluering av administrativ organisering” (25.03.2010) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. Organisasjonsendringer 2008 - 2012 I 2010 ble servicetorget underlagt organisasjonsenheten og enhetene plan og landbruk ble også slått sammen med en felles leder. I 2011 ble det gjennomført en endring av organiseringen innen pleie og omsorg ved å organisere enhetene i forhold til tjenesten i stedet for geografisk (bygd/by) organisering. Dette for å sikre Tinn kommunes innbyggere likest mulig tjenestetilbud på ”tvers” av geografiske grenser, og tidligere bygd/by fokus. Enhetene er nå henholdsvis pleie- og omsorg – institusjon og pleie- og omsorg – hjemmetjenester. Disse enhetene er kommunens største, både når det gjelder antall ansatte, kompleksitet i tjenester og ikke minst budsjett. Endringen ble gjort gjeldende fra 01.05.2011. Med virkning fra 01.09.2011 ble enhetene bibliotek og kultur slått sammen med en enhetsleder. Og det ble også iverksatt en midlertidig organisering av enhetene helse og PU med felles enhetsleder, da tidligere helsesjef ble innvilget to års permisjon for å ivareta samhandlingskoordinatorrollen i Øst-Telemark regionen. Pr. 31.12.2011 var det 23 tjenesteytende enheter og 2 støtteenheter. Servicetorget har fortsatt en sentral rolle når det gjelder å være kommunens ansikt utad. Pr. 31.12.2012 var det fortsatt 23 tjenesteytende enheter og 2 støtteenheter I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den 18.12.2012 ble følgende vedtatt: “Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter”. Dette vedtaket følges opp i 2013. Tinn kommune Side 18 Årsmelding og årsregnskap 2012 Lederopplæring/lederutvikling I organisasjonsenhetens/personalavdelingens budsjett avsettes det årlig midler til lederopplæring/lederutvikling. Dette gjelder både lederutvikling og organisasjonsutvikling (OU-midler fastsatt i tarifforhandlingene til 0,24 % av den totale lønnsmassen). De siste årene (2009 – 2010 og delvis 2011) har det vært svært lavt aktivitetsnivå når det gjelder lederopplæring/lederutvikling. For å lykkes med flat struktur er det en forutsetning at alle enhetsledere kjenner til og er trygge på rammene som styrer virksomheten. Dette gjelder både økonomi, lover, regler, retningslinjer etc. Det er også av stor betydning at alle ledere blir trygge i lederrollen og på sine egne ferdigheter og kompetanse innen ledelse. Fra medio 2011og i hele 2012 har det vært lagt langt større trykk på gjennomføring av lederopplæring og lederutvikling igjen. I 2011 ble følgende lederopplæring gitt: Februar - 2-dagers ledersamling med temaene: Organisasjonskultur/endringspsykologi, organisasjonsstruktur, teoretisk og praktisk betydning, flat organisasjonsstruktur – praktisk betydning for vår lederhverdag Mars/april – lederopplæring for nyansatte ledere; innføring i kommunens overordna styringsdokumenter. September – endringsledelse, kommunikasjon, konflikthåndtering Oktober – lokal praktisering av Hovedavtalen November/desember – grunnkurs HMS November/desember – internrevisjon HMS barnehagene i Tinn November – kommunenes og lokalpolitikernes rolle i det norske samfunnet (felles opplæring m/politisk ledelse) I 2012 er følgende lederopplæring gjennomført: 1. halvår: Mars – 2 – dagers ledersamling med tema beredskap, kriseledelse og krisekommunikasjon.. Mars – grunnleggende arbeidsrett for ledere (KS – arbeidsrettsadvokater) (1 dag) April – lederopplæring 1: MTM – arbeidsmiljøkartlegging (1 dag) Mai – arbeidsrettslige utfordringer med syke arbeidstakere (KS – arbeidsrettsadvokater) (1 dag) Mai/juni – lederopplæring 2: MTM – arbeidsmiljøkartlegging (1 dag) Juni – gjennomgang/informasjon om resultatet av tariffoppgjøret 2. halvår: September – AKAN grunnkurs (1 dag) m/rådgiver fra AKAN Oktober – grunnopplæring nye ledere, utvidet m/avdelingsledere (1 dag) m/Ingebjørg Skavlebø Oktober – LØFT på sitt beste (2 dagers ledersamling) m/Gro Johnsrud Langslet November – rammene for arbeidslivet, arbeidsgivers styringsrett m/begrensninger, ledelse på godt og vondt og konflikthåndtering (2-dagers lederopplæring) m/professor Ståle Einarsen og advokat Harald Pedersen Desember – opplæring i kommunal saksbehandling, offentlighetsloven og forvaltningsloven (2 – dager) m/advokat Knut Erling Nyheim fra Fagakademiet Til sammen er det gjennomført hele 14 dager m/lederopplæring innen særskilt aktuelle temaer i 2012. Lederutvikling, Helse/ Pleie og omsorg. Det ble i 2011 påbegynt prosess med lederutvikling for enhetsledere innen Helse /Pleie og omsorg. 1. samling ble gjennomført i desember 2011,og 2 samlinger ble gjennomført i perioden januar-mars 2012. Fokus var bevisstgjøring omkring egen lederatferd og egne utfordringer. Organisasjonen 2012 Også 2012 har vært et år med flere vakanser i sentrale nøkkelstillinger. I teknisk sjef stillingen har en vært konstituert i påvente av organisasjonsgjennomgang i enheten (Rambøll). Dette medfører imidlertid at andre stillinger blir stående ledige, og noen viktige oppgaver må på grunn av ressursmangel prioriteres ned. Personalsjefsstillingen var vakant hele året, og økonomisjefstillingen har vært vakant deler av året. Når det gjelder personalsjefens oppgaver har de delvis blitt gjort av assisterende rådmann, mens Kari Rongsjord Marumsrud har vært konstituert økonomisjef. Tinn kommune Side 19 Årsmelding og årsregnskap 2012 Hovedtariffoppgjøret 2012-2014 I forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2012 ble 115 av Fagforbundets medlemmer i Tinn kommune tatt ut i streik. Dette rammet kommunens postmottak, arkiv og fellestjeneste, samt servicetorg, teknisk, merkantile/saksbehandlere, teknisk vedlikehold, barnehager og SFO. Vi fikk dispensasjon for å ivareta sikkerhet, liv og helse og kommunen søkte så langt som mulig å begrense og dempe eventuelle skadevirkninger, men streiken fikk selvfølgelig konsekvenser for tjenestetilbudet og for den servicen som kommunen utøver i det daglige. Streiken varte fra 24. mai til 5. juni ca 1 ½ uke. Informasjonen og kommunikasjon med enhetene og ut mot brukere fungerte bra, det samme gjorde kommunikasjonen med Fagforbundet underveis. Resultatet en beregnet årslønnsvekst på 4,07 %. Lokale lønnsforhandlinger 2012 Resultatet av sentrale tariff-forhandlinger ble en avsetning på 1,2 % til gjennomføring av lokale forhandlinger i kapittel 4. For Tinn kommune sin del utgjorde dette ca. 2,3 mill. kr for kapittel 4 alene. I tillegg kom den lokale lønnsutviklingen for alle ansatte omfattet av forhandlingskapitlene 3.1, 3.2 og 5.2. Forhandlingene ble gjennomført i en god og konstruktiv tone. Det var ingen brudd, og en kom fram til resultater i tråd med gitte føringer. Organisasjonen forøvrig 2012 ble et særskilt tungt og krevende år for kommuneledelsen/kommuneorganisasjonen på grunn av en vanskelig personalsak. Kommunen ble på tross av flere forsøk på minnelige løsninger stevnet for retten. Saken var oppe i AustTelemark Tingrett i september 2012. Tinn kommune fikk medhold i sin behandling av saken. Med nok et år med særdeles høy politisk aktivitet/møtevirksomhet, samt flere tunge saker å håndtere, er det fortsatt en utfordring for administrasjonen å ha ressurser til å levere i samsvar med forventningene. To-nivå modellen forutsetter høy grad av delegering av enkeltsaker. Bemanningen i kommunen er tilpasset flat organisasjonsstruktur. I praksis betyr det at antall administrative stillinger ble redusert med ca. 20 % før iverksetting av ny struktur i 2008. 17 formannskapsmøter og 14 kommunestyremøter i løpet av et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er et betydelig antall møter. Så hyppig politisk møtefrekvens og så mye saksbehandling til politiske møter binder opp svært mye av administrasjonens tid, og det blir lite igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Det også innen området organisasjonsutvikling. Vi har et særskilt stort behov for å rekruttere kompetente personer til sentrale nøkkelstillinger. Det gjelder både fagstillinger og lederstillinger, og er et område vi får arbeidet for lite med. ‖Saman om ein betre kommune‖ Tinn kommune var med i KRDs kvalitetskommuneprogram fra 4. kvartal 2008. Kvalitetskommuneprogrammet ble offisielt avsluttet sommeren 2010, men erfaringene med denne måten å arbeide på var så god at det fra politisk hold ble uttrykt ønske om å bruke tre-partssamarbeidet også i den videre utviklingen av kommunen. Kommunestyret vedtok derfor i sak 41/2011(22.06.11) å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets nye utviklingsprogram ”Saman om ein betre kommune” Tinn kommune ble utvalgt som deltaker i programmet som en av de 31 første kommunene (av ca. 100 søkere). Her fortsetter kommunen trepartssamarbeidet med forskjellige prosjekter og tiltak innen områdene sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltids/deltidsproblematikk og omdømme. Prosjektleder kom på plass 3. september 2012. Tinn kommune Side 20 Årsmelding og årsregnskap 2012 Kompetanseutvikling Vi har store utfordringer når det gjelder å skaffe nødvendig kompetanse til Tinn. Kommunestyret vedtok av den grunn (2008) å bevilge ”øremerkede midler” for å bygge kompetanse lokalt. 1 mill. kr i 2008 og 500.000 kr hvert år i økonomiplanperioden blir brukt til kompetanseheving og utvikling av egne ansatte. Tiltaket var ment å stimulere egne ansatte til å bygge opp etterspurt kompetanse som sykepleiere, ingeniører, lærere, vernepleiere, spesialpedagog, etc. Det satses fortsatt i stor grad på videreutdanning av lærere for å styrke skolens kompetanse og attraktivitet/omdømme. Bruk av kompetanseutviklingsmidlene Noen har tatt desentralisert sykepleierutdanning, noen har tatt desentralisert spesialutdanning (helsesøster, psykiatri). Flere (6) er i gang med desentralisert førskolelærerutdanning, mange lærere tar videreutdanning innen prioriterte fag (matematikk/norsk/engelsk). Flere har bygget på med spesialpedagogikk og veiledning. Det er gjennomført flere kurs for superbrukere plan og rapport innen pleie og omsorg. Flere rektorer og inspektører har bygget på med masterprogram (30stp) i ledelse. Det er det også andre enhetsledere som har gjort. Andre har bygget på med bachelorprogram i kommunal ledelse. Flere barnehagestyrere har bygget på med høyskoleprogram i barnehageledelse. Innen pleie og omsorg er det flere avdelingsledere (5) som kvalifiserer seg til å møte samhandlingsreformen ved å ta helse- og omsorgsledelse i et samhandlingsperspektiv. Studiesenteret.no Administrasjonsutvalget og kommunestyret har videre vedtatt at vi i Tinn skal opprette studiesenter (www.studiesenteret.no) hvor Tinns ansatte og innbyggere kan ta desentralisert fag/høgskoleutdanning ved hjelp av nettbasert fjernundervisning. Dette er et prosjekt som har stått litt i stampe, delvis på grunn av uavklart situasjon lokalt, men også fordi studiesenteret.no ikke fungerer optimalt. Vi håper at studiesenteret vil være i funksjon seinest fra høsten 2013. Arrangement Pensjonist og jubilantsammenkomst 28. november 2012 arrangerte Tinn kommune den årlige sammenkomsten for pensjonister og jubilanter. Det var 12 av 24 pensjonister og 12 av16 jubilanter som deltok på festen. Også i år var arrangementet på Gaustablikk Høyfjellshotell, og som de siste årene var vi så heldige at Øystein Haugan stod for underholdningen. Kommunens ledelse var til stede med ordfører og rådmann, leder i administrasjonsutvalget og assisterende rådmann. Personalavdelingen er ansvarlig for arrangementet. Julebord 2012 Arbeidsmiljøutvalget hadde etter en kort kartlegging/evaluering gått inn for at det i 2012 ble åpnet for å gjennomføre enhetsvise julebord, i stedet for et stort fellesarrangement. Tilbakemeldingene fra de lokale arrangementene har vært positive. 25 års jubilanter høsten 2012 Tinn kommune Side 21 Årsmelding og årsregnskap 2012 Antall årsverk/ansatte Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret (pr. 31.12.12) var 559 mot 569,5 i 2011 (562 i 2010). Lærlingestillinger og opplæringsstillinger er holdt utenom. Antall ansatte pr. 31.12.12) 706 (hel og deltidsstillinger, samt vikarer). Av disse er 613 fast ansatte og 93 vikarer (i 2011 var det 583 fast ansatte, fordelt på 717 personer) (696 i 2010). Nyoppretta stillinger I forbindelse med utvidelse av Furuheim barnehage ble det opprettet 2,5 årsverk midlertidig for perioden september 2012 ut juli 2013. K-sak 110/2012. Bemanningstilpasninger/årsverksreduksjoner Oppfølging av budsjettvedtak 2012 orientering i K-sak 168/2012, den 18.12.2012 Det er redusert 2 årsverk innafor enhet helse (gjenstår 1 i forhold til vedtak), 2 årsverk i pleie og omsorg, 7,44 årsverk i skolene, 2 årsverk på sentralt tjenesteområde (gjenstår 0,5 i 2013). Og det er redusert 1 årsverk innen renhold. Til sammen er det redusert 14,44 årsverk i 2012. Netto bemanningstilpasning er en reduksjon på ca. 12 årsverk. Pr. 31.12.2012 var det 706 personer ansatt i Tinn kommune (faste og vikarer). Av disse er det 613 fast ansatte og 93 vikarer. Av de 613 fast ansatte er det 499 kvinner (81,4 %) og 114 menn (18,6 %). Av de 706 personene er det 121 menn (17 %) og 585 kvinner (83 %). Kommunens årsverk er fordelt som følger Majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes på de 23 tjenesteytende enhetene, med ca. 94 % av totalt årsverk. Tjenesteområdet med helse, pleie- og omsorgstjenestene er det desidert største med 255 årsverk (45,2 %) skoler og barnehager (oppvekst) 189,5 (33,5 %) tekniske tjenester (samfunn) 85,6 (15 %). Resten av årsverkene, 35 (6 %) er organisatorisk plassert innenfor sentraladministrasjonen. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på blant disse 35 årsverkene regnes også servicetorget som er en tjenesteytende avdeling med 4 årsverk. Det er 1 årsverk som har sitt arbeid direkte relatert til plan/naturforvaltning og friluftsliv, 1 årsverk med rådgiverfunksjon i forhold til skoler og barnehager, samt ½ årsverk til overformynderiet. I tillegg er det 2 årsverk direkte relatert til næringsselskapet og næringsutvikling. Det er derfor i realiteten 26 ½ årsverk (4,7 %) i administrative stillinger (Kostra’s 120-funksjon).Figuren under viser kommunens årsverk fordelt på forskjellige tjenesteområder, hvor det tydelig kommer fram at det er de mykere tjenesteområdene (pleie- og omsorg, helse, skoler og barnehager) som har hovedtyngden av kommunens årsverk. Kommunens årsverk fordelt på tjenesteområdene Tinn kommune Side 22 Årsmelding og årsregnskap 2012 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for ansatte i Tinn kommune er 46,8 år (46 år i 2011, samme i 2010, mot 48 år i 2009). Gjennomsnittsalderen er 45,3 år for kvinner (45,3 i 2011 og 45,5 i 2010) og 48,9 for menn (49,0 i 2011 og 48,5 i 2010). Gjennomsnittsalder på kvinner og menn i kommunen Tinn kommune Side 23 Årsmelding og årsregnskap 2012 Arbeidsmiljø Det ble i perioden mai- juni gjennomført en arbeidsmiljø/medarbeiderkartlegging i kommunen. Denne kartleggingen ga oss en situasjonsrapport når det gjelder tilstanden/pulsen i kommuneorganisasjonen. Sist vi gjennomførte kartleggingen (i 2009) var det 66 % som svarte. Denne gangen (våren 2012) var svarprosenten på hele 91. Med så høy svarprosent, kan vi med rimelig sikkerhet si at dette gir et riktig bilde av hvordan tilstanden oppleves blant ansatte i kommunen. Ledere og ansatte har gjort en kjempeinnsats for å oppnå så høy svarprosent. Rapporten viste at vi har en totalscore som ligger over middels i forhold til sammenligningsgrunnlaget, det er veldig bra. Vi kommer godt ut på områdene som gjelder arbeidsglede, positive utfordringer i arbeidet, mestring av arbeidet, engasjement i organisasjonen, rolleforventninger og ledelse. Totalt har vi i løpet av 2012 klart å redusere sykefraværet med ca. 10 %, noe som også bidrar til å understøtte inntrykket av at vi er på rett vei. Den største utfordringen framover blir å arbeide på en slik måte at vi klarer å opprettholde det som er bra, og samtidig klarer å ta tak i og forbedre de områdene hvor vi fortsatt har utfordringer. Slik sett fungerer arbeidsmiljøkartleggingen og resultatene av denne som et verktøy for å drive med organisasjonsutvikling. Foto: Dagfinn Lien Avslutningstur for 10 toppturer HMS Grunnkurs HMS gjennomført november/desember 2011 (2 dager) Arbeidsmiljøkartlegging – MTM gjennomført i hele organisasjonen i løpet av april/mai. Resultat/rapport av arbeidsmiljøkartleggingen ble lagt fram for AMU medio juni. IA – handlingsplan har vært evaluert/oppdatert og ble underskrevet på nytt i juni.. Internrevisjon på HMS-internkontrollområdet, gjennomført i barnehagene i november desember 2011, og i skolene i 1. kvartal 2012. I løpet av august/september 2012 har alle enhetene innen helse/PU, pleie og omsorg, barnevern/PPT og asylmottaket gjennomført internrevisjon HMS. Nå gjenstår enhetene innafor teknisk/samfunn, samt stab/støttefunksjonene, som vi planlegger gjennomført i begynnelsen av 2014. Tinn kommune Side 24 Årsmelding og årsregnskap 2012 HMS/ nærværsprosjekter I løpet av 3. tertial er det også gjennomført HMS/ nærværsprosjekter i alle barnehagene i kommunen. Nærværsutvikling - Nærværsprosenten i 3. tertial 2012 er på 92,1 % (mot 91,3 % i 2011). Nærværet har økt, og fraværet sunket med ca. 10 %. Alle ledere har som et resultatmål i sine lederavtaler at de skal arbeide med arbeidsmiljø og HMS-tiltak med tanke på å øke trivsel og nærvær i sine respektive enheter. Det har lenge vært ønskelig med større systemtrykk når det gjelder sykefraværsarbeidet i organisasjonen, noe vi nå endelig har tro på at vi kan finne gode løsninger i forhold til. Innført rammestyring medfører større frihet til å bruke ressurser på arbeidsmiljørettede tiltak i den enkelte enhet. Dette gjelder både i forhold til tilrettelegging og kompetanseutvikling. Samlet sett har Tinn kommune et gjennomsnittlig nærvær på 92,1 % i 2012. Det er en økning på 0,8 % - poeng i forhold til 2011. Det gir en reell økning i nærværet på ca. 10 % (tilsvarende reduksjon i sykefraværet). Fraværsprosenten totalt i organisasjonen i 3. tertial 2012 er på 7,9 % Det er en økning fra 2. kvartal på 0,9 % - poeng, men en gledelig reduksjon i forhold til 1. tertial hvor fraværet var på 9,1 %. I 2011 var det gjennomsnittlige fraværet (for hele året) på 8,7 % mot 6,8 % i 2010. Vi hadde håpet at vi ved utgangen av 2012 skulle klare å komme til et samla fravær på rundt 7,5 % eller under, men vi havnet altså på 7,9 %. Det er et nærvær som er 0,4 % - poeng lavere enn det vi hadde satt opp som måltall. Det betyr at vi i 2013 må øke innsatsen betraktelig for at vi i løpet av 2013 skal klare å komme opp på et nærvær høyere enn 93 %. Aller helst ønsker vi å komme opp på 94 % nærvær totalt i kommuneorganisasjonen. Tinn kommune Side 25 Årsmelding og årsregnskap 2012 Sykefraværsutviklingen fra 2005 - 2012 Figuren viser at fraværet varierer noe fra år til år, samtidig som den viser at fraværet totalt sett er synkende . Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Utvikling av sykefraværet fra 2009 - 2012 Sykefraværet fordeler seg på denne måte på de forskjellige tjenesteområdene. På sentralt tjenesteområde var fraværet i 2012 på 2,8 % (3,7 % i 2011) Det betyr en reduksjon på ca. 25 %. Gjennomsnittlig fravær i skoler og barnehager (oppvekst) var 7,3 % (8,5 % i 2011). En reduksjon på ca. 14 %. Blant de store enhetene pleie og omsorg, PU og helse (levekår) var det gjennomsnittlige fraværet på 9,6 % (10,3 i 2011) En reduksjon på ca. 7 %. Innafor området tekniske tjenester (samfunn) var det gjennomsnittlige fraværet på 6,3 % (3,9 % i 2011). En økning på 62 %. Fraværet er redusert på alle områder, bortsett fra “tjenesteområde” samfunn. Her har fraværet vært høyrere enn normalt innafor alle enheter. Tinn kommune Side 26 Årsmelding og årsregnskap 2012 Sykefraværet fordelt på de forskjellige tjenesteområdene Vi fortsetter å ha fokus på ledelse, arbeidsmiljø og nærværsfaktorer i utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune” i 2013, og håper at alle igangsatte prosjekter og tiltak vil ha positiv effekt når det gjelder nærværet i kommunen. Overtid Når det gjelder bruk av overtid er denne høyere i 3. tertial enn i 1. og 2. tertial, men hele tiden lavere enn i 2011. Utviklingen når det gjelder bruk av overtid er derfor fortsatt synkende, noe som er bra! Overtidstimene er først og å finne innen enhetene i pleie og omsorg og PU, samt teknisk og brannvesenet. Fra 2010 er overtidsforbruket redusert med 2705,4 timer, - det tilsvarer ca. 1 ½ årsverk Prosjekter for å redusere sykefraværet og redusere uønsket deltid kan fortsatt forventes å ha effekt på overtidsbruken. Overtidsbruken fordelt pr. tjenesteområde sml. 2010 – 2012 Tinn kommune Side 27 Årsmelding og årsregnskap 2012 Overtidsbruken er også i 2012 høyest innafor tjenesteområdene pleie og omsorg, PU og helse, og det er enhet pleie og omsorg institusjon som bruker overtidstimer tilsvarende ca. 2,25 årsverk. Hvis en regner i kroner vil timene tilsvare mellom 3,5 og 4 årsverk (pga. 100 % overtid). Bruk av overtid skyldes først og fremst utfordringene med å skaffe personell til ledige vakter ved sykdom og andre uforutsette situasjoner. Overtidsbruken er i 2012 redusert på alle tjenesteområdene, størst reduksjonen er det innen tjenesteområde samfunn, hvor det er teknisk og brann som noen ganger må benytte overtid for å få løst oppgavene. Overtid i prosent pr. tjenesteområde Figuren over viser hvordan overtidsbruken i organisasjonen fordeler seg i prosent pr. tjenesteområde. I 2011 var situasjonen: 56 % innen helse, PU, pleie og omsorg, 26 % innen område samfunn/tekniske tjenester, 10 % innen skole og barnehage og 8 % på sentralt tjenesteområde. I 2010 var bildet: 61 % innen pleie og omsorg m.m, 9 % innen skoler/barnehager, 6 % innen sentralt tjenesteområde og 26 % innen teknisk/brann m.m. Tinn kommune Side 28 Årsmelding og årsregnskap 2012 Likestilling1 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som trådte i kraft i 2009, innførte en aktivitets- og rapporteringsplikt for kommunen, jf. § 3. Aktivitetsplikt betyr aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å fremme lovens formål, og innebærer en positiv forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak for å fremme formålet med diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Rapporteringsplikten vil vise om kommunen har oppfylt aktivitetsplikten, og samtidig gi bedre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker av tiltak, dvs. tiltak som er planlagt, iverksatt og eventuelt gjennomført. Kommunens aktivitetsplikt Tinn kommune er som alle arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Konkret innebærer aktivitetsplikten et aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, og nedsatt funksjonsevne. I tillegg innebærer det et aktivt og målrettet arbeid for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Rekruttering Tinn kommune har nedfelt likestillingsfremmende tiltak i arbeidsgiverpolitiske plattform. ”Ved ny eller intern rekruttering skal man ha tanke på kjønnsbalanse, der hvor kvinner og menn for øvrig er likt kvalifisert. Dette gjelder både ved rekruttering til lederstillinger, fagstillinger og ufaglærte stillinger. Når det gjelder kompetanseutvikling skal medarbeiderne stimuleres til å ta utradisjonelle valg. Vi trenger for eksempel flere mannlige arbeidstakere innen omsorgs- og barne- og ungdomsarbeid, samt som lærere i grunnskolen.” Tinn kommune har en rekrutteringsprofil som innebærer å opplyse om kommunens ønske om mangfold. Kommunen oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Kommunestyret vedtok i 2010 å være mer aktiv i forhold til rekruttering, og flere rekrutteringstiltak er allerede iverksatt. 1 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven § 48 nr. 6 Tinn kommune Side 29 Årsmelding og årsregnskap 2012 Lønns- og arbeidsvilkår Tariff-forhandlingene 2010 og føringene i forhold til lokale forhandlinger på høsten var i stor grad rettet mot de store kvinnegruppene, kvinner i ledende stillinger og real/formalkompetanse. Disse føringene bidro til at vi til klarte å redusere lønnsdifferansen mellom menn og kvinner med 3000 kroner (fra 29 000 i 2009 til 25 000 i 2010). Fra 2010 til 2011 greide å redusere lønnsforskjellene ytterligere, den samme trenden fortsatte vi i 2012, men vi har fortsatt et stykke igjen, hvilket innebærer at ”likelønn” fortsatt må ha fokus ved rekruttering og lønnsforhandlinger. Det er utarbeidet seniorpolitiske retningslinjer hvor vi vektlegger bruk av individuell tilrettelegging for å beholde og rekruttere ansatte med bred kompetanse og erfaring. Forfremmelse og utviklingsmuligheter I vår arbeidsgiverpolitiske plattform står det i pkt 1.9 at ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at ansattes kompetanse blir tatt i bruk og videreutviklet og i 2.6 at vi skal legge forholdene til rette slik at alle ansatte får anledning til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen sin. Det skal utarbeides opplærings/ kompetanseutviklingsplaner på den enkelte enhet som sikrer at enhetene følger opp overordna intensjoner. Beskyttelse mot trakassering og diskriminering Kommunen har ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i organisasjonen. Lederne skal gjøres kjent med sitt ansvar for å inspirere og motivere sine medarbeidere til aktiv innsats mot felles mål. Rutiner for konflikthåndtering, samt retningslinjer vedrørende mobbing, trakassering og diskriminering er utarbeidet og lagt lett tilgjengelig på intranettet. Det er gjennomført lederopplæring i forhold til problemstillinger rundt mobbing og trakassering i 2012 m/prof. Ståle Einarsen og advokat Harald Pedersen. I tillegg er det gjennomført opplæring i generell ansettelses og oppsigelsesrett (grunnleggende arbeidsrett) v/KSadvokatene. Kommunens rapporteringsplikt Selv om det i kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er nedfelt en målsetting om å oppnå kjønnsbalanse (der hvor kvinner og menn er likt kvalifiserte) i alle stillinger og på alle nivå, er det fremdeles en skjev fordeling mellom kvinner og menn innen mange yrkesgrupper, slik det er i alle landets kommuner. Andel kvinner/menn i kommunen Det er ca. 83 % kvinner og 17 % menn i Tinn kommune (706 faste og vikarer). Av de fast ansatte (613) er kjønnsfordelingen litt bedre; 81 % kvinner og 19 % menn. Det er fortsatt en overvekt av kvinner innen skoler og barnehager (oppvekst) og pleie- og omsorg (levekår) og en overvekt av menn innen de tekniske tjenestene (teknisk, brann, plan og landbruk). Kvinner og men fordelt pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 30 Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune er en 2-nivå kommune, dvs. at enhetslederne på 23 tjenesteytende enheter har delegert totalansvar innenfor fag, utvikling, økonomi- og personalområdet i egen enhet. Andel kvinner/menn på ledernivå Ledernivå 1 består av rådmannsteamet (3 personer), 1 mann – rådmannen og 2 kvinner – assisterende rådmann og kommunalsjef (33 % menn/ 66 % kvinner). Ledernivå 2 består av lederne for tjenesteområdene og støttefunksjonene (25 personer). Her er kjønnsfordelingen 19 kvinner og 6 menn (24 % menn og 76 % kvinner). Fordeling menn/kvinner på ledernivå i % Det er størst andel kvinner også på ledernivå i Tinn kommune. Det er naturlig, ettersom det er flest kvinner i organisasjonen totalt sett. Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige ledere kan pr. dags dato ikke sies å være avhengig av hvilket tjenesteområde de er leder av. Pr. dags dato har vi for eksempel kvinnelig NAV-leder og kvinnelig teknisk sjef (konstituert) Dette er lederstillinger som tidligere har vært besatt av menn. Vi har imidlertid en stor utfordring når det gjelder å rekruttere kompetente kvinner og menn til kommunale lederstillinger. Tinn kommune Side 31 Årsmelding og årsregnskap 2012 Gjennomsnittslønn kvinner/menn – ledernivå 1 Når det gjelder lønn på ledernivå 1, så ligger den gjennomsnittlige årslønnen på kr 662 000. I rådmannsteamet (eks rådmannen kr 735 000) er snittet kr 625 000. Gjennomsnittslønn kvinner/menn – ledernivå 2 Gjennomsnittslønn kr 535 000 på nivå 2 – enhetsledernivå (kr 515 000 i 2011og kr 487 000 i 2010). Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 2 Høyeste avlønnede kvinnelige enhetsleder årslønn kr 580 000, lavest kr 482 000 Høyeste avlønnede mannlige enhetsleder årslønn kr 589 000, lavest kr 490 000 Gjennomsnittslønn kvinner/menn på ledernivå 2 hadde en differanse mellom menn/kvinner på kr 34 000 i 2007, og i 2008 lå den på kr 18 000 kroner. I 2009 ble differansen på kr 19 000 mens i 2010 var den på kr 17 000. I 2011 var lønnsdifferansen mellom kvinner og menn redusert til ca 2000 kroner i menns favør. I 2012 er det en økt differanse når det gjelder gjennomsnittet av lederlønn på nivå 2. Dette har ikke med kjønn å gjøre, men er et resultat av ulikheter når det gjelder enhetenes størrelse og kompleksitet, og derav ledernes forskjellige ansvarsområder, uavhengig av kjønn. Gjennomsnittlig årslønn Generelt i kommunen ligger den gjennomsnittlige årslønn på kroner 398 000 (kr 367 500 i 2011 og 360 300 i 2010) Gjennomsnittlig årslønn kvinner/menn Med bakgrunn i hvor i organisasjonen kvinner og menn arbeider, er det fortsatt en viss forskjell når det gjelder gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. Ulik lønnsplassering mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak ulik stillingsplassering og utdanning. Tinn kommune Side 32 Årsmelding og årsregnskap 2012 Fordelt på kjønn ser gjennomsnittslønnen i Tinn kommune pr 31.12.2011 slik ut (eks. rådmannens lønn) Gjennomsnittslønn kvinner/menn 2012 Kvinner hadde i 2012 en gjennomsnittslønn på kr 384 000 (2011: kr 364 000 og 2010: kr 356 000) Menn hadde i 2012 en gjennomsnittslønn på kr 404 000 (2011: kr 387 000 og 2010: kr 381 000) Lønnsdifferansen mellom kvinner og menn er redusert til 20 000 i løpet av 2012. I 2008 på kr 32 000, i 2009 var den på kr 29 000, i 2010 var differansen 25 000 kroner og i 2011 var den på 23 000 kroner. Sakte, men sikkert krympes lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Lønnsutvikling kvinner/menn 2007 - 2012 Figuren under viser hvordan gjennomsnittslønn kvinner/menn har utviklet seg i perioden 2007 – 2012. I tråd med både sentrale føringer og lokal lønnspolitikk har vi ved gjennomføring av lokale forhandlinger forsøkt å følge opp intensjonen om å redusere lønnsdifferansen mellom kvinner og menn (selvfølgelig hensyntatt stillingens kvalifikasjonskrav og innehavers kompetanse). Lønnsutvikling kvinner/menn 2007-2012 Tinn kommune Side 33 Årsmelding og årsregnskap 2012 Deltid/Heltid I likestillingsperspektivet er det også viktig å ha fokus på og mål om å redusere uønsket deltid, da det ofte er en problemstilling relatert til kvinnelige arbeidstakere. Ved ledighet i stillinger skal det vurderes om noen kan få økt sin stillingsstørrelse, helst opp til 100 %. I 2013 gjennomføres en kartlegging av deltidsbruken for å få en oversikt over både ønsket og uønsket deltid. Vi ønsker også å legge til rette for bruk av “utradisjonelle” turnusordninger for å få opp antallet heltidsstillinger i kommunen. Enhetene skal ha stort fokus på å redusere uønsket deltid, noe som kan medføre en striktere holdning også til ønsket deltid. I tabellen under er det tatt utgangspunkt i faste stillinger i kommunen. Tjenesteområde Del -/heltid Sentraladministrasjon Deltid 4 Skoler og barnehager 92 44,9 % PLO, Helse, PU m.m Teknisk, Plan, Landbruk m.m. Totalt 186 22 62,2 % 25,0 % 304 Kvinner Deltid % Heltid 11 % 21 Menn Deltid % Heltid 2,9 % 9 Heltid % 60 % Deltid 1 88 43, % 4 2,0 % 21 10,2 % 81 21 27,0 % 24,0 % 16 4 5,4 % 4,5 % 16 42 5,4 % 48,0 % 211 25 Heltid % 25,7 % 88 Foreldrepermisjon I Tinn kommune fordeles foreldrepengepermisjonen på den tradisjonelle måten, ved at far tar ut de lovbestemte 10 ukene (Ftrl) mens mor tar ut resten. I 2012 har vi ikke registrert fedre ansatt i kommunen som har tatt ut permisjon i forbindelse med fødsel (foreldrepermisjon). Tinn kommune Side 34 Årsmelding og årsregnskap 2012 Etikk (Kommunelovens § 48 nr. 5) Kommunestyret vedtok Tinn kommunes etiske retningslinjer første gang i 2001. De har siden den gang blitt revidert og rullert i 2003, 2006, 2008 og seinest i 2011. Ved siste gangs rullering (kommunestyresak 89/11 – 30.08.2011) ble det gjort mer omfattende endringer enn tidligere. Våre etiske retningslinjer omfatter både folkevalgte og ansatte og uttrykker blant annet følgende forventninger: ”Et levende og sunt lokaldemokrati bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom innbyggere og folkevalgte. Kommunens ansatte, som forvalter det ansvaret politikerne er tildelt gjennom valget, vil gjennom holdninger og atferd være med å bestemme den oppfatningen befolkningen danner av sin egen kommune. Både ansatte og folkevalgte i Tinn kommune må derfor være klar over hvilken rolle de spiller når det gjelder innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De må derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver form for uetisk drift eller forvaltning. Som forvaltere av lokalsamfunnets felles midler og ressurser stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdning og atferd i sin virksomhet for kommunen. Kommunens ansatte skal opptre profesjonelt og i tråd med god forvaltningsskikk. Alle innbyggere skal behandles likeverdig. Enhver ansatt eller folkevalgt i Tinn kommune, har et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre og skape etisk forsvarlig oppførsel, - og legge til rette for praktisering av dette.” Etiske retningslinjer er en del av arbeidsavtalen for ansatte, og skal gjennomgås og problemstillingene forventes diskutert og drøftet på den enkelte avdeling/enhet. Kommunestyret får etiske retningslinjer med i folkevalgtopplæringen. Administrasjonsutvalget hadde i 2012 hadde en temadag om ytringer og ytringskulturer med Kjersti Lien Holthe (som har en doktorgrad i emnet). I 2013 vil det være ytterligere fokus på emnene samspill, ytring, varsling og korrupsjon for både politisk og administrativ ledelse, samt tillitsvalgte. Kommunestyret har utviklet eierskapsstrategi i 2011og økonomireglementet er blitt oppdatert i 2012, og skal godkjennes av kommunestyret i løpet av 2013. For øvrig er det behov for mer bevisstgjøring omkring forskjellige etiske dilemmaer i hele organisasjonen. Pensjonister i Tinn kommune 2012 Tinn kommune Side 35 Årsmelding og årsregnskap 2012 B. Økonomisk stilling og resultat2 2 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven § 48 Tinn kommune Side 36 Årsmelding og årsregnskap 2012 Vi vil her gi en nærmere beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Tinn kommune ved utgangen av 2012. Formålet med en regnskapsanalyse er å belyse de bakenforliggende økonomiske forhold i kommunen. Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner, dersom ikke annet er oppgitt. Årets resultat Her er en forenklet oversikt som viser driftsresultatet i kommunen over flere år: Skatter Rammetilskudd Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinnt. 2009 -245 201 -76 539 -235 791 -557 531 2010 -249 231 -87 709 -237 095 -574 035 2011 -238 819 -130 738 -223 436 -592 993 2012 -246 592 -157 496 -208 817 -612 906 547 019 -10 798 16 442 -17 385 -22 254 4,0 % 549 395 -5 999 18 240 -19 380 -31 779 5,5 % 577 906 -6 859 21 280 -20 655 -21 321 3,6 % 609 436 -6 351 21 746 -23 615 -11 690 1,9 % Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift før bruk av tidligere års avsetninger og årets avsetninger. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Resultatet i 2012 ble 1,9 % av driftsinntektene. For å sikre formuesbevaring er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Årsaken til at netto driftsresultat “bare” er på 1,9 % for 2012 skyldes i hovedsak at fjorårets mindreforbruk (overskudd) ble tilført kommunens drift. Et resultat på 1,9 % er imidlertid for svakt til at kommunen er godt nok rustet til å møte framtidige investerings- og vedlikeholdsbehov. Premieavvik og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Man kunne også trukket ut avkastning på finansplasseringer. Det har vi foreløpig ikke gjort; den inntekten eller utgiften er et resultat av kommunens valgte risiko og ikke en følge av "tilfeldige" regler kommunen ikke kan påvirke. Kommunen har et korrigert netto driftsresultat på -0,7 %. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat – momskompensasjon for investeringer – netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Utviklingen i korrigert netto driftsresultat er også fallende: Korr. netto driftsresultat i % av driftsinnt. Tinn kommune 2009 2,4 % 2010 2,9 % 2011 2,0 % 2012 - 0,7 % Side 37 Årsmelding og årsregnskap 2012 Under ser vi utviklingen av netto driftsresultat de siste fire år. Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunens netto driftsresultat er disponert på følgende måte: Netto driftsresultat Bruk av avsetninger (fond) Avsetninger til fond Regnskapsm. mindreforbruk 2009 -22 254 -58 352 63 465 -17 141 2010 -31 779 -46 879 60 555 -18 103 2011 -21 321 -63 478 58 186 -26 612 2012 -11 690 -66 204 64 362 -13 532 Netto bruk av egenkapitalen (fond) er på 1,8 mill. kr. Alle avsetninger til og bruk av egenkapitalen er enten lovpålagte eller bestemt i kommunestyre. For 2012 er 4,2 mill. kr overført til finansiering av investeringer. Overskudd på selvkosttjenestene (VAR-området) ble på kr 227 000, og dette er avsatt til bundet driftsfond, da det i realiteten er innbyggernes penger og ikke kommunens. Regnskapsmessig mindreforbruk blir ofte kalt kommunens resultat eller “overskudd”. Denne størrelsen viser forskjellen mellom budsjett og årets faktiske resultat for kommunen. Tinn kommune avlegger et årsregnskap med et samlet mindreforbruk (overskudd) på 13,5 mill. kr eller 2,2 % av driftsinntektene. Mindreforbuket på 13,5 mill. kr er inntekter som ennå ikke er disponert. Ved behandlingen av regnskapet vil rådmannen foreslå at regnskapsmessig mindreforbruk på 13,5 mill. kr settes av til disposisjonsfond. Mindreforbruket skyldes i stor grad høyere samlede inntekter enn budsjettert. Noen inntekter er også lavere enn budsjett. Samlet utgjorde merinntektene 28,8 mill. kr. Det har vært en inntektssvikt på salg av konsesjonskraft i 2012 på 3,9 mill. samtidig som de fleste andre salgs og leieinntektene er høyere enn budsjett. Det har vært en svikt i inntekts- og formueskatten på 2,4 mill. kr, men kommunen har fått kompensert noe av dette gjennom rammetilskuddet fra staten med 2 mill. kr. Sykelønnsrefusjon (inkl. fødselspermisjonsrefusjon) budsjetteres normalt ikke, og dette utgjør 13,9 mill. kr over budsjett. Kommunen har mottatt 6 mill. kr mer enn budsjettert på refusjoner fra staten eksempelvis 1,8 mill. kr mer enn budsjettert i refusjoner til Voksenopplæringen. Tinn kommune Side 38 Årsmelding og årsregnskap 2012 Videre har kommunen mottatt 6,1 mill. kr mer enn budsjettert i andre statlige overføringer der i blant 2 mill. kr fra Riksantikvaren i tilskudd til verdensarvprosjektene. Kommunen har merforbruk på driftsutgifter på 17,9 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak lønn inkl. sosiale utgifter, som har en budsjettoverskridelse på 21,3 mill. kr. Dette må ses i sammenheng med merinntektene på sykelønnsrefusjon. Samtidig har det vært et mindreforbruk på 8,8 mill. kr på kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon og et merforbruk på 3,2 mill. kr på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Avvik fra budsjett Avvik fra budsjett kan illustreres på følgende måte: Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter -612 906 609 436 -6 351 21 746 Justert budsjett -584 093 591 501 -4 637 19 151 Avvik Forbruk -28 813 17 935 -1 715 2 595 105 % 103 % 137 % 114 % Oppsummert ble driftsinntektene betydelig bedre enn budsjettert, mens driftsutgiftene viser et overforbruk. Finansinntektene er 1,7 mill. kr bedre en budsjettert samtidig som finansutgiftene viser et merforbruk på 2,6 mill. kr. Inntektsutviklingen Skatter Overføringer/tilskudd Brukerbet/øvrige dr.innt Rammetilskudd Sum driftsinntekter 2009 245 201 118 596 117 195 76 539 557 531 2010 249 231 120 807 116 288 87 709 574 035 2011 238 819 102 258 121 178 130 738 592 993 2012 246 592 95 964 112 853 157 496 612 906 Driftsinntektene består i stor grad av skatter, i alt 40 % av totale driftsinntekter. Det er den samme prosentsatsen som i 2011. Av skatteinntektene utgjør skatt på inntekt og formue 49 %, mens resterende skatt fordeler seg med 29 % på eiendomsskatt og 22 % på øvrig skatt (kraft). Driftsinntektene er 19,9 mill. kr høyere i 2012 enn i 2011. Økningen er i hovedsak relatert til rammetilskuddet bl. som følge av samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Tinn kommune Side 39 Årsmelding og årsregnskap 2012 Driftsinntekter fordelt på inntektstype, siste 4 år. Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. På grunn av nedgang i skatteinntektene har kommunen i år fått økt rammetilskudd. Nedgangen i skatteinntektene skyldes nedgang i inntekts- og formueskatten. Rammetilskudd og skatt må ses under ett. Rammetilskuddet utgjorde 26 % av totale driftsinntekter. Overføringer/tilskudd utgjør 16 % av kommunens inntekter, og består av tilskudd fra staten, momskompensasjon, sykelønnsrefusjon etc. Øvrige driftsinntekter utgjør 18 % og består av brukerbetalinger som oppholdsbetaling i barnehage/sfo og oppholdsbetaling på institusjon samt kommunale avgifter. Utgiftsutviklingen Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Innbyggere Driftsutgifter pr innbygger 2009 2010 2011 2012 260 605 58 498 142 078 72 218 17 385 -3 765 547 019 269 318 60 404 146 266 57 049 19 380 -3 022 549 395 284 199 63 197 162 068 49 156 20 655 -1 370 577 906 301 725 67 712 161 798 56 040 23 615 -1 454 609 436 6022 91 6037 91 5982 97 5973 102 Kommunenes viktigste oppgave er å gi kommunens innbyggere gode velferdstjenester over tid. Driftsutgifter pr innbygger blir ofte betegnet som nøkkeltall for velferd pr innbygger, og gir en indikasjon på aktivitetsnivået i kommunen. Aktivitetsnivået til løpende drift i Tinn er økende, og i 2012 er driftsutgifter pr innbygger på kr 102 032. Det er viktig å være oppmerksom på at økning i driftsutgift pr innbygger også påvirkes av befolkningsnedgangen. Tinn kommune Side 40 Årsmelding og årsregnskap 2012 Driftsutgiftene fordeler seg på følgende måte pr. enhet. Ensartede enheter er slått i sammen i diagrammet, så som skole og barnehage, samt Rådmannen med støtteenheter og politisk kontor. Kommunens store avtaler og kommunens felles inntekter og utgifter er også synliggjort i diagrammet som et “kakestykke” Diagrammet viser fordelingen av kommunens frie disponible inntekter (inntektene er korrigert for netto finansutgifter og netto avsetninger, se regnskapsskjema 1 A på side 121) pr. enhet. Regnskapstallene pr. enhet finnes i regnskapsskjema 1 B på side 123. Pleie og omsorg, skole og barnehage er de største tjenesteområdene i kommunen. Slår man sammen enhetene Helse, PU og pleie og omsorg er det dette tjenesteområdet som tar den største ”biten av kaka” med hele 141,5 mill. kr. Det er en økning på 14,1 mill. fra 2011. Økningen skyldes i hovedsak samhandlingsreformen. Skole og barnehages andel er på 91,3 mill. kr. Det er en økning fra 2011 på 3,7 mill. kr. Tinn kommune Side 41 Årsmelding og årsregnskap 2012 Lønnsutgifter Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 2009 319 101 2010 329 722 2011 347 395 2012 369 437 Sum driftsutgifter 547 019 549 395 577 906 609 436 58 % 60 % 60 % 61 % Lønn inkl. sosiale utgifter i % av totale driftsutg. Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 61 % av kommunens totale driftsutgifter. Driftsutgiftene økte med 31,5 mill. kr fra 2011 til 2012 hvorav lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter utgjorde 22 mill. kr. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fastlønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Refusjon sykepenger Totalt lønn inkl ref. sykep. Regnskap 2011 231 507 48 963 3 729 31 997 31 200 -15 718 331 677 Just budsj 2012 245 478 30 939 2 748 36 568 32 369 -2 235 345 867 Regnskap 2012 243 490 54 206 3 617 35 046 33 078 -16 134 353 303 Diff B-R -1 988 23 267 869 -1 522 709 -13 899 -7 436 Fastlønn i 2012 ble 2 mill. kr lavere enn justert budsjett, mens annen lønn viser et stort overforbruk, og ligger over 2011-nivået. Annen lønn må ses i sammenheng med refusjon sykepenger. Tinn kommune Side 42 Årsmelding og årsregnskap 2012 Finansutgifter Gevinst på finansielle instrumenter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Tap på finansielle instrumenter Renteutgifter og låneomkost. Avdrag Utlån Netto finanstransaksjoner 2009 0 -10 793 -5 0 8 463 7 916 63 5 644 2010 -74 -5 915 -10 135 8 908 9 140 57 12 241 2011 -264 -6 566 -28 283 10 308 10 600 88 14 421 2012 -650 -5 618 -83 189 10 207 11 194 156 15 395 Renteinntektene har gått ned med kr 948 000 fra 2011 til 2012. Dette skyldes at rentene har vært veldig lave. Kommunen har hatt en økning på gevinst på finansielle instrumenter (obligasjoner) på kr 385 000 fra 2011 til 2012, samtidig som tapet på finansielle instrumenter har gått ned fra kr 283 000 i 2011 til kr 189 000 i 2012. Gjennomsnittlig rente på kommunens lån var på 3,38 % på fast rente og 2,79 % på flytende rente i 2012, mot 3,62 % på fast rente og 3,12 % på flytende rente i 2011. Nedenfor viser vi en tabell som sammenligner netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter med Odda kommune, gruppe 12 og landet uten Oslo. Netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter Rådmannen har fastsatt som mål for den overordnede økonomistyringen at netto finansutgifter ikke skal overstige 3 % av driftsinntektene. Dette skal sikre at ikke en for stor andel av inntektene går til å betjene gjeld. Kommunen ligger innenfor denne målsetningen alle de fire siste årene. Rente- og avdragsbelastningen vil normalt si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har, dvs. hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. På neste side viser vi nærmere hvordan investeringene er finansiert. Tinn kommune Side 43 Årsmelding og årsregnskap 2012 Investering og finansiering Investering i anleggsmidler Utlån og kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Andre inntekter Bruk av egne midler Sum finansiering Udisponert 2009 51 084 20 092 2 150 1 526 74 851 2010 90 190 5 920 1 266 426 97 802 2011 34 435 6 281 1 475 2 491 44 681 2012 34 920 15 610 1 960 136 52 625 -35 222 -19 042 -20 588 -74 851 0 -74 851 -63 081 -3 755 -32 244 -99 080 1 278 -97 802 -16 442 -6 212 -22 028 -44 681 0 -44 681 -12 856 -15 110 -24 658 -52 625 0 -52 625 Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 34,9 mill. kr i anleggsmidler i 2012, mot 34,4 mill. kr i 2011. Totalt var finansieringsbehovet i investeringsregnskapet på 52,6 mill. kr i 2012. Dette er finansiert både med bruk av lån og egne oppsparte midler (egenkapital) samt inntekter ved salg av driftsmidler og fast eiendom og diverse overføringer. Kommunen hadde både i 2011 og 2012 liten investeringsaktivitet, i forhold til de to foregående år. For å sikre økonomisk handlefrihet ønsker ikke rådmannen å lånefinansiere mer enn 30 – 40 % av investeringene. Som figuren under viser har kommunen holdt seg innenfor dette målet de to siste årene. Låneandelen i 2012 var på 20 %. Lånefinansiering av kommunens investering i anleggsmidler Tinn kommune Side 44 Årsmelding og årsregnskap 2012 Større investeringsprosjekter Nedenfor følger en oversikt over investeringsprosjektene i 2012. Det vises her prosjekter med et forbruk på over 1 mill. kr i 2012. For komplett liste over alle investeringsprosjekter i 2012 se regnskapsskjema 2B på side 127. Gvepseborg Kafe Lønn/personal/økonomisystem Konsolidert serverpark Rassikring Moe Vestre Rjukan vannverk + nettiltak Rjukan renseanlegg + nettiltak Hengebru Mælandstangen Kvitåvatnvegen Regnskap 2012 6 340 1 314 2 500 4 604 1 720 2 983 2 216 6 268 Budsjett 2012 8 200 1 315 2 325 4 870 2 000 4 000 1 800 7 000 Total regnskap 9 136 1 314 2 643 6 360 12 496 17 613 2 255 6 268 Totalt budsjett 16 218 2 000 2 469 6 626 15 773 22 200 2 500 7 000 Oversikten viser at det er få overforbruk i forhold til totalbudsjettet på investeringsprosjektene. Det er kun konsolidert serverpark som har et merforbuk på total budsjettet, samt for inneværende år. Hengebru Mælandstangen har et merforbruk for 2012, men ligger an til å holde seg innenfor den totale kostnadsrammen. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varig driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendeler. Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler 2009 1 144 583 238 634 1 383 216 2010 1 263 592 202 414 1 466 006 2011 1 269 567 207 106 1 476 673 2012 1 315 303 197 344 1 512 647 Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld 448 670 816 164 118 382 1 383 216 470 920 905 481 89 605 1 466 006 377 084 1 004 737 94 852 1 476 673 349 159 1 068 851 94 637 1 512 647 Pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelser er summen av de ansattes opptjente rettigheter, og pensjonsmidler er det kommunen har satt av til å dekke disse opptjente rettighetene. Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat (beregning) som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Tinn kommune Side 45 Årsmelding og årsregnskap 2012 Pensjonsforpliktelser inkl. avg. Pensjonsmidler 31.12 Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift 2009 558 449 499 482 2010 603 773 544 703 2011 701 001 536 301 2012 762 126 578 750 58 967 59 070 164 700 183 376 Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr 31.12.2012 er 762,1 mill. kr, mens innestående pensjonsmidler er på 578,8 mill. kr. Det vil si en underdekning på 183,4 mill. kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 18,7 mill. kr fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr. 31.12.2012 er 306,7 mill. kr. Av dette utgjør 15,3 mill. kr startlån (lån til videre utlån). Lånegjelden er betydelig og har sammenheng med store låneopptak til Atrå skolen. Lånegjelden gjør at store beløp i driftsregnskapet er bundet opp til renter og avdrag. I 2012 ble det foretatt låneopptak på 11,1 mill. kr til investeringsformål jfr budsjett og 5 mill. kr til videre utlån (startlån). Det er betalt 13,1 mill. kr i avdrag. Lånegjeld pr. 1.1. Nye låneopptak Avdrag Lånegjeld pr 31.12. Startlån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 2009 221 587 46 193 -10 065 257 715 7 138 250 577 2010 257 715 54 400 -10 406 301 708 8 750 292 958 2011 301 708 14 103 -12 075 303 736 10 525 293 211 2012 303 736 16 142 -13 154 306 725 15 316 291 409 45 % 51 % 49 % 48 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av driftsinntekter de fire siste årene. En sammenligning med andre kommuner på langsiktige gjeld (inkl. pensjonsforpliktelser) fins på side 60 i kostraanalysen. Tinn kommune Side 46 Årsmelding og årsregnskap 2012 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. 2 009 2 010 2 011 2 012 83 772 81 270 80 269 74 822 -66 542 -58 211 -63 407 -60 072 Avsatt i året 64 040 57 210 57 960 60 321 Fond pr 31.12. 81 270 80 269 74 822 75 071 Fond pr. 01.01. Bruk i året Som tabellen viser har kommunen 75,1 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av 2012. Dette er 249 000 mindre enn ved utgangen av 2011. Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, ubundne investeringsfond, bundne investeringsfond og bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 75,1 mill. kr er 49,5 mill. kr disponert ved tidligere vedtak eller bundet til spesielle formål. Til disposisjon Disposisjonsfond inkl. kraftfond Tidligere vedtak "Øremerket" næringsformål "Øremerket" MR-maskin "Øremerket" Knut Dahle statue 52 570 7 283 19 500 3 500 200 22 087 Bundne driftsfond Øremerket tilskudd 17 699 17 699 0 3 448 0 3 448 647 647 0 Ubundne investeringsfond inkl. boligfondet Tidligere disponert Bundne investeringsfond Øremerket tilskudd Sum fond til disposisjon 31.12.2012 25 535 Likviditet Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. Likviditetsgrad 2 er et likviditetstall som ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. Vi viser her utviklingen de fire siste årene for kommunens mest likvide omløpsmidler. Likviditetsgrad 2 2009 1,51 2010 1,53 2011 1,51 2012 1,28 Kommunens måltall for likviditetsgrad 2 er minimum 1. Tinn kommune Side 47 Årsmelding og årsregnskap 2012 Soliditet Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad kommunen er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til lånegiverne. Gjeldsgraden i kommunen har økt de siste årene. Egenkapitalandelen viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital. 2009 2010 2011 2012 Gjeldsgrad 67,6 % 67,9 % 74,5 % 76,9 % Egenkapital andel 32,4 % 32,1 % 25,5 % 23,1 % Tinn kommune Side 48 Årsmelding og årsregnskap 2012 C. KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STatRApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Tinn kommune Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer – viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Tynset Nome Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Årdal 14 kommuner i kommunegruppe 12 Sunndal Meløy Målselv Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger Side 49 Årsmelding og årsregnskap 2012 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene Tinn 2012 Tinn 2011 Tinn 2010 K.gr.12 2012 K.gr.12 2011 K.gr.12 2010 Odda 2012 Odda 2011 Odda 2010 51,2 48,8 1,0 5,0 11,6 3,7 6,2 54,5 10,7 7,2 5 982 51,4 48,6 0,9 4,9 11,8 3,5 6,6 54,4 10,1 7,8 6 037 51,8 48,2 0,9 4,7 12,3 3,4 6,6 54,3 9,7 8,0 49,5 50,5 1,2 5,9 13,1 4,4 8,1 53,0 9,5 4,8 … 49,5 50,5 1,1 5,9 13,4 4,4 7,9 53,2 9,3 4,8 … 49,5 50,5 1,2 5,9 13,6 4,3 7,9 53,3 9,1 4,8 6 988 50,8 49,2 1,0 4,9 11,1 3,8 8,0 52,1 11,3 7,9 6 946 50,6 49,4 0,9 4,9 11,5 4,0 7,5 52,0 11,3 7,9 6 985 50,5 49,5 0,9 4,9 11,9 3,9 7,2 52,3 11,2 7,6 … … ... ... 13,5 1,7 … … … … 10,7 2,5 … … … … 10,1 2,0 74,3 ... 70,0 67,2 … 68,2 66,8 … 66,6 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 77,8 10,2 14,9 51,2 47,9 1,7 10,3 14,7 6,7 9,8 77,8 8,9 14,5 42,6 46,0 ... ... ... ... ... 77,8 8,6 11,1 44,7 38,6 1,7 9,6 13,6 13,3 9,3 78,0 11,4 9,2 49,7 44,8 1,9 7,8 8,2 3,4 6,9 78,0 10,9 9,0 48,6 48,0 … … … … … 78,0 11,7 9,2 46,8 42,5 … … … … … 79,0 9,6 12,7 40,9 32,1 1,8 7,5 13,8 6,4 8,4 79,0 9,4 9,6 32,8 38,3 … … … … … 79,0 9,7 15,0 27,1 30,6 1,8 6,8 11,8 12,0 7,5 66,5 67,6 67,3 70,3 70,7 68,7 91,5 92,3 92,5. … ... 13,5 … … … ... … 6,8 … … 1,8 1,4 2,6 1,5 … … 2,5 1,6 2,4 1,8 … … 1,4 1,0 2,3 1,3 ... 10,8 10,8 … … … … … 10,9 Befolkningsdata pr. 31.12.2012 5 973 Folkemengden i alt Andel kvinner Andel menn Andel 0 åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 16-18 år Andel 19-24 år Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år og over som kommer frem i diagrammet nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel enslige innbyggere 80 år og over Forventet levealder ved fødsel, kvinner Forventet levealder ved fødsel, menn Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Samlet fruktbarhetstall Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrerbefolkning 1-5 år Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min. Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige 16-24 år Andel arbeidsledige 25-66 år Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning. 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen Tinn kommune Side 50 Årsmelding og årsregnskap 2012 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totale dersom kommunens formue skal bevares. ( befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l. ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgifts-utgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 1,9, % i 2012 ( korrigert for rettinger etter 15 februar). Vi ligger under målsettingen på 3-5 % .Vi har en nedgang på 1,5,% fra året 2011. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra 2009-2012. Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra 2011. Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Driftsresultatet er også under landsgjennomsnittet i 2012 som ble 2,6 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat høyere. Odda kommune har et netto driftsresultat på -2,7 % i 2012. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra 2010-2012. Pr. 31.12.2010 var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr 31.12.2012 var det 5 973. Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra 2010. Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2012 ligger på 53 621,- mens Odda ligger på kr 50 204,- pr innbygger Tinn kommune Side 51 Årsmelding og årsregnskap 2012 Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2009 til 2012 i Tinn kommune. I 2012 utgjorde den 175 %, mens i 2009 ligger den på 146 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra 2009 2012 mens at den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune har tatt opp lån til utbygging av Atråskolen i 2010. Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2012 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 209 % og gruppe 12 204 %. Tinn kommune Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2012 for Tinn kommune. I 2009 utgjorde den kr 27 123 pr innbygger, mens i 2012 ligger den på kr 38 422. Årsak til økning fra 2009 til 2010 er at Tinn kommune har tatt opp store lån til Atrå barne -og ungdomskole samt VAR – området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Pr. 31.12.2010 var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr 31.12.2012 var det 5 973. Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra 2010. Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011 og 2012. Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2012 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr 62 851, mens for gruppe 12 utgjorde den kr 56 774. Side 52 Årsmelding og årsregnskap 2012 Administrasjon og politisk styring Administrasjon og styring er imidlertid vanskelig å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet skal det kostnadsføres så mye som mulig ute på tjenestestedene – for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Årsak til økning fra 2011 til 2012 i netto driftsutgift pr. innbygger i Tinn kommune er økte kostnader innenfor administrasjon og drift av administrasjonsbygninger. Det har i 2012 vært økte kostnader til strøm, vedlikehold og spesielt konsulentbruk knyttet til IKT ved overgang til ny serverpark. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2012. I 2012 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr 6 4 73 mot kr 5 492 i 2009. Odda kommune hadde utgifter på kr 5 854 pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr 5 431 pr. innbygger i 2012. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen i hovedsak relatert til økte lønns- og pensjonskostnader. I tillegg har kommunen fra 2009 til 2011 hatt et etterslep i lederopplæring/utvikling, dette har derfor vært et satsningsområde i 2012. Det er reduksjon på kostnader når det gjelder politisk styring. Årsak til reduksjon innenfor politisk styring er at kostnader til valg 2011 ikke ligger inne i 2012. Økningen i netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra 2009-2012. Pr. 31.12.2010 var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr. 31.12.2012 var det 5 973. Dette er en nedgang på 64 innbyggere. Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Tinn kommune Side 53 Årsmelding og årsregnskap 2012 Nøkkeltall og Kostra — analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. I andre halvdel av 2012 var det en del ledige plasser i barnehagene på Rjukan. Det betyr at inntekt fra foreldrebetaling går ned og utgiften fordeles på færre barn. Økt tilskudd til de private er også grunn til økning av driftsbudsjettet. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. I 2009 vedtok Tinn kommunestyret at det skulle være søskenmoderasjon for søsken i barnehage og SFO. Moderasjonen ble lagt på barnehage. Dette medfører at kostnader til barnehage er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Kostnader til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i opplæringsloven og tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne er på 1 643 183. Dette er noe lavere enn budsjettert (2 382 000). Mindreforbruket skyldes refusjoner fra IMDI Barnehagedekning Dekningsgrad – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2012 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr 189 504 pr. barn, mot kr 167 182 i 2009. Odda kommune brukte kr 168 800 pr. barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr 157 355 pr. barn i 2012. Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2012 utgjorde 101 %. Årsaken til så høy andel, er at barn (1-4 år) i asylmottaket får ordinær barnehageplass. De teller ikke med i Tinns folketall. Barn fra mottaket (4 – 6 år) har rett til barnehageplass. Kommunen får refundert utgifter for dem fra UDI. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2011 til 2012 er blant utgifter til utvidelsen av Furuheim barnehage (brakkerigg). Tinn kommune Side 54 Årsmelding og årsregnskap 2012 Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev I 2012 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr 124 175 mot kr 121 946 i 2011. Tilsvarende driftsutgifter i 2012 for Odda kommune var på kr 127 024 pr. elev mens gruppe 12 hadde kr 115 573 pr. elev. Årsak til økte driftsutgifter til grunnskole er blant annet økte utgifter til skoleskyss og utgifter til undervisning for barn som er i fosterhjem i andre kommuner. Antall elever har gått ned med 49 (27 i 2011). 26 av dem har begynt på Tinn montessoriskole. Skolene fikk tildelt ressurser ut fra høyere elevtall. Det vil si at skolene har hatt relativt stabile budsjetter, men færre elever å fordele utgiftene på. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt økte driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2011 til 2012. I 2012 var driftsutgiftene pr. mottaker kr 212 609 mot kr 188 198 i 2011. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2012 på kr 249 781 mens gruppe 12 hadde kr 236 920 pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende er økte lønnsutgifter, økte utgifter til ressurskrevende brukere og andre. I tillegg er overskuddet fra 2011 overført til 2012. Det er også færre brukere i hjemmetjenesten. Dette gjelder spesielt i Tinn Austbygd. . Tinn kommune Side 55 Årsmelding og årsregnskap 2012 Institusjon Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Tallene for 2012 viser at et har vært økt forbruk av lønn i 2012 pga. av et kostbart lønnsoppgjør. Det har også vært merforbruk av vikarer pga. spesielle omstendigheter. Inntektene er redusert pga. at det har vært mye bruk av korttidsplasser som det blir mindre inntekter på. I kostraregistreringen er de 3 plassene på sykehuset med, men ikke utgiftene på dem. I 2012 reduserte vi med 2 årsverk. Konsekvensene av dette ble nedlegging av 4 plasser som også gir mindre inntekter. Helse Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en mindre økning av kostnader pr innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2012 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr innbygger kr 4 287 mot kr 4 182 i 2011. Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader: Samhandlingsreformen har ført til flere prosjekter og samhandling mellom kommuner og helseforetak. Vi har fått prosjektmidler inn og derfor økt aktivitet og økte kostnader ut. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere. Pr. 31.12.2010 var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr 31.12.2012 var det 5 973. Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra 2010. Tinn kommune Side 56 Årsmelding og årsregnskap 2012 Barnevern Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 12 Netto utgift pr. barn i barnevern (funsjon 244,251 og 252) I 2012 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr 101 194 mot kr 89 444 i 2011. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2012 på kr 110 716 mens gruppe 12 hadde kr 98 853 pr. barn. Årsaker til økte netto driftskostnader pr barn i barnevern er en økning i antall stillinger på kontoret. Siden 2010 har der vært en sentral satsing på kommunal barneverntjeneste som har resultert i 2 nye stillinger i Tinn kommune. Kommunen ligger nå litt over landsgjennomsnittet, men fortsatt under tilsvarende kommuner. Der har siden 2009 også vært en stigning i antall barn kommunen har under omsorg, dette er steget fra 7 – 11 barn og unge, noen som medfører økte kostnader for kommunen. Denne stigning er ikke spesiell for Tinn, men kjent over hele barnevernsfeltet i Norge. Tinn kommune Sosialtjeneste Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger 20-66 år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2012 på 3 582 mot kr 2 500 i 2011. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2012 på kr 4 219 mens for gruppe 12 utgjorde den kr 3 307. Årsakene til økning fra 2011 til 2012 er følgene: Omlegging av detaljbudsjett har medført at utgifter er ført annerledes i 2012 enn i 2011. Bosatte flyktninger har bidratt til stor del av økningen på flere poster. Vi har i 2012 hatt flere enn noen gang som har avsluttet introduksjonslønn og for en periode blitt mottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi har laget overgangsordninger mellom introduksjonslønn og kvalifiseringsprogram for å hjelpe med forutsigbar økonomi i kortere tidsrom. Statistikkene for økonomisk sosialhjelp viser likevel færre langtidsmottakere dvs. mer enn 26 uker. Siste halvår 2012 hadde vi generelt en sterk økning av korttidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi stimulerer til selvstendighet ved å hjelpe over kneiker. Nytt rundskriv til Lov om sosialtjenester krever at vi i større grad enn før foretar individuelle vurderinger – særlig der det er barn i familiene. Dette for å bekjempe barnefattigdom. Dette fører “automatisk” til økte kommunale utgifter for de kommunene som følger lovens krav. Satsene for økonomisk sosialhjelp er økt fra 2011 til 2012. Innleide konsulenter til veiledning av rusmiddelmisbruker/familier med særskilt utfordrende barn/unge har økt. Side 57 Årsmelding og årsregnskap 2012 Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Vann: Årsaken til nedgang fra 2011, er endrede regler. Tidligere ble avløp beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2012 ble det beregnet avløp ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Renovasjon: Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2012 er rapporteringssår + 1) I 2012 er vannavgiften på kr 2 337 mot kr 3 067 i 2011. Årsaken til nedgang fra 2011, er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Avløp: Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2012 er rapporteringssår + 1). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2012 på kr 3 084 mens i 2011 utgjorde årsavgiften kr 2 829. Det er en økning på 9 % fra 2011. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 2 520 i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2012 på kr 2 464. Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2012 oppgis satsen pr 01.01.13). Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for 2012. I Odda er årsgebyret på kr 3 406 mens gruppe 12 hadde 2 552 i årsgebyr. Tinn kommune Side 58 Årsmelding og årsregnskap 2012 Brann og ulykke og feiing Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 18 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger Diagram 17 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr. Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2012 var driftsutgiftene på kr 2 718 pr. innbygger, mot kr 1 701 i 2011. Utgiftene er høye hvis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr 903 pr. innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2012, som utgjorde kr 630 pr. innbygger. Årsak til økning er primært lønnsutgifter. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostratallene sammenlignet med de ulike kommunene/gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte mens de vi sammenlignes med har deltidsansatte brannmannskaper. I tillegg har rammestyring ført til overføring av “ubrukte” midler fra ett budsjettår til neste. Tinn kommune Gebyret er i 2012 på kr 302, mens i 2011 utgjorde årsgebyret kr 267. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 341 i årsgebyr mens gebyr for kostragruppe 12 ligger på kr 336. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad/feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være på 100 %, men er i denne perioden på opp i mot 60 %. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. I forhold til sammenligningskommuner/grupper ligger feieravgiften i Tinn lavt i forhold til dekningsgrad. Dvs. at feieravgiften er lavere enn hva den faktisk burde være i forhold til selvkost. For flere KOSTRA-tall se www.ssb.no Side 59 Årsmelding og årsregnskap 2012 3 Kommentarer til regnskapet Foto: Per Berntsen Tinn kommune Side 60 Årsmelding og årsregnskap 2012 Rådmannen med støtteenheter Kort om service og tjenesteutvikling Tinn kommunes organisasjon består av enheter som har totalansvar for den daglige driften herunder pålagt tjenesteproduksjon og forvaltningsoppgaver, service og kvalitet, egne ansatte og enhetens økonomi. Hovedtyngden av kommunens personalressurser ligger i disse enhetene. Det er imidlertid nødvendig å ha en administrativ ledelse på strategisk nivå. Videre må en ha noen støttefunksjoner for rådmann og enheter. Støtteoppgavene er bl.a. knyttet til personal/organisasjon, økonomi, arkiv/ikt, politisk sekretariat, skolefaglig kompetanse, saksbehandling. Støtteenhetene har ikke instruksjonsmyndighet overfor de andre enhetene. Det er også noen fellesoppgaver som må ivaretas. Rådmannsteamet Rådmannsteamet står for den administrative ledelsen av Tinn kommune og skal følge opp enhetene. I tillegg er det en liten stab med saksbehandlere knyttet til rådmannsfunksjonen. Det er etablert et lederforum for rådmannsteam og enhetsledere som møtes hver måned. Støtteenheter Støttefunksjonene er organisert i enhetene Økonomi og Organisasjon. Økonomienheten har ansvar for IKT og innkjøp ved siden av økonomifunksjonene og skatt. Fra 1. mai 2012 ble det gjort en foreløpig endring som innebar at ansvaret for IKT og innkjøp ble flyttet til rådmannskontoret. I Organisasjonsenheten ligger lønn og personal, arkivtjenesten og Servicetorget. Arkiv- og fellestjenesten retter i hovedsak sine tjenester mot kommunale ledere og saksbehandlere. Men betjener også innbyggere, politikere og pressen. Lønns- og personalkontorets oppgaver er stort sett innadrettet, mot kommunens ledere og ansatte. De skal blant annet være med å kvalitetssikre at Tinn kommune ivaretar sitt arbeidsgiveransvar i tråd med gjeldende lov og avtaleverk. Servicetorget Servicetorget skal være kommunens ansikt utad og det stedet som publikum og brukere naturlig henvender seg til. Målsettingen er at servicetorget på sikt skal kunne gi endelig svar på 80 % av alle henvendelser til kommunen og gi god og kvalifisert hjelp til innbyggere og andre som trenger kommunale tjenester. Servicetorget er organisert som en del av organisasjonsenheten. Politisk kontor Politisk kontor er sekretariat for ordfører og politiske utvalg. Verdensarvprosjektet Det ble fra årskiftet 2008/2009 opprettet prosjekt i forbindelse med arbeidet med å få Rjukan på Unesco’s verdensarvliste. Øystein Haugan er ansatt som prosjektkoordinator. Næringsavdeling: Næringsarbeidet har vært knyttet til samarbeidsmodellen med Hydro og det felles næringsselskapet Rjukan Næringsutvikling AS (RNU). I 2012 ble det besluttet at næringssamarbeidet med Hydro skulle avsluttes og næringsselskapene slåes sammen til ett heleid kommunalt selskap. Budsjettmessig blir kommunens utgifter knyttet til drift av næringsarbeidet kanalisert gjennom næringsavdelingen. Kommunen har fortsatt arbeidsgiveransvaret for næringsmedarbeiderne, men disse arbeider for RNU. Tinn kommune Side 61 Årsmelding og årsregnskap 2012 Mål Det opereres med resultatmål og utviklingsmål på to nivå. Rådmannen får fastsatt sine mål i medarbeidersamtale med formannskapet, mens ass rådmann/kommunalsjef og enhetslederne får sine mål fastsatt i årlige lederavtaler. Det er imidlertid sammenheng mellom rådmannens mål og resultatkravene i enhetsledernes lederavtaler. Rådmannen er ansvarlig for at den kommunale administrasjonen fungerer til enhver tid, at saksbehandlingen i kommunen er forsvarlig og at politiske vedtak blir iverksatt. De viktigste målene for 2012 er knyttet til følgende: Resultatmål: Årlig netto driftsresultat på 3 – 5 % av budsjettet Kommunens organisering skal så langt som mulig være oppdatert til enhver tid Skoleresultatene skal minst oppfylle kravene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn HMS – fokus på tilstedeværelse og sykefraværet skal reduseres frå 2011-nivået på 8,7 % Samhandlingen mellom enhetene skal stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukere Utviklingsmål: Utvikle nærings- og reiselivssamarbeidet i kommunen herunder nyetableringer, eksisterende næringsliv Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres Regionalt samarbeid skal utvikles Rjukan skal inn på verdensarvlista Boligbygging – regulere for boligbygging og klargjøre boligprosjekter Beredskap – innbyggere og gjester skal føle seg trygge. Tinn skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap Forbedre Tinns omdømme Tiltak mot befolkningsnedgang Oppnådde mål Tjenestenivået Kommunebarometeret (utgitt av Kommunal Rapport) gir en ekstern vurdering av tjenestekvaliteten i kommunene basert på rangeringer. Det er 429 kommuner i Norge og totalt sett kommer Tinn kommer ut blant de bedre kommunene både med og uten justering av inntektsnivå. År Plassering samlet I fylket I kommune- Uten justering for korrigert inntekt gruppa 2013 134 7 2 89 119,8 2012 2011 2010 119 136 61 7 11 6 1 1 1 60 70 33 119,8 127,0 127,0 Korrigert inntekt Selv om Tinn kommune har forbedret seg i 2012, faller en sammenlignet med andre kommuner noe på listen. Tinn er spesielt bra på områdene knyttet til barnehage, kultur og kommuneøkonomi. BærekraftsNM som NHO står bak sier noe om lokalsamfunnet. Selv om Tinn kommunes totalscore nasjonalt (nr. 281) og i Telemark (nr. 14) ligger under gjennomsnittet er det grunn til å se noe bak tallene. På noen viktige områder oppnår Tinn faktisk ganske gode resultater (arbeidsplasser, arbeidsledighet, nettoinnflytting, økonomi). Dette er områder som det må satses videre på og som representerer gode muligheter for en god (og bærekraftig) utvikling. Tinn kommune Side 62 Årsmelding og årsregnskap 2012 Så er det endel faktorer som drar ned (antall uføre, en ganske “gammel” befolkning og arbeidsstyrke og relativt lavt utdanningsnivå). Tinn vil de nærmeste årene få en “yngre befolkning” – vi står m.a.o ikke overfor en eldrebølge de nærmeste årene. Men kommunen trenger ny arbeidskraft for å kunne opprettholde befolkning og arbeidsplasser. Her trenger en innflytting evt. om en kan redusere andelen uføre. Kompetansenivået i kommunen må økes, utvikling av attraktive kompetansearbeidsplasser er nødvendig. NHO har også et EffektivitetsNM der Tinn kommunes totalscore nasjonalt (nr. 270) og i Telemark (nr. 6) er noe dårligere enn gjennomsnittet for alle landets kommuner, men blant de bedre i Telemark. Tinn har en effektiv byggesaksbehandling og god ressursutnyttelse. Gebyrer og avgifter er imidlertid høye og effektiviteten i driften for dårlig. Disse to faktorene må trolig sees i sammenheng. Kommuneøkonomi: Tinn kommune oppnådde et netto driftsresultat på 1,9 % eller 11,3 mill. i 2012. Dette er under målet på 3 %. I 2011 var netto driftsresultat er 3,6 % og 5,5 % i 2010. Korrigerer en netto driftsresultat med momskompensasjon og premieavvik får vi et korrigert netto driftsresultat på - 0,8 % i 2012. Resultatet i 2012 var imidlertid forventet da det justerte budsjettet la opp til et negativt netto driftsresultat på – 0,6 %. Resultatet er dermed bedre enn budsjettert. Det er kontroll på kommuneøkonomien, men en bør merke at netto driftsresultat har falt betydelig de siste årene og ligger nå under anbefalt nivå. Det ble innført økonomisk rammestyring fra budsjettåret 2010. Vi er nå inne i det tredje året. Av kommunens 30 budsjettansvar har 20 overskudd, mens 10 har underskudd. Tilsvarende oversikt for 2011 viste da at av kommunens 33 budsjettansvar (fordelt på 26 enheter) hadde 26 overskudd på sine budsjetter, mens bare 7 hadde underskudd. Organisasjonsutvikling Det er løpende foretatt endringer i organisasjonsstrukturen (slik kommunestyret forutsetter) blant annet ved at enheter er slått sammen og antallet resultatenheter redusert. Det har vært en betydelig satsting på lederopplæring/lederutvikling i 2012 Bemanningstilpasninger er gjennomført i samsvar med Kommunestyrets vedtak. Kommunestyret er orientert om dette i egen sak. Prosjektet “Saman om ein betre kommune” har kommet i gang med prosjektleder på plass fra september 2012. Et tre- parts kommuneutviklingsprosjekt i regi av KRD i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene. Det har vært gjennomgang av organisasjonsstruktur, kompetanse og myndighetsfordeling i teknisk enhet ved konsulentfirmaet Rambøll. Det har vært en gjennomgang av næringsapparatet med påfølgende vedtak i kommunestyret i juni. Dette har bla. resultert i at næringssamarbeidet med Hydro ble avsluttet. Skoleresultat: Skoleresultatene for Tinnskolene ligger under gjennomsnittet for Telemark, gruppe 12 og landet for øvrig. En har ikke greid å forbedre skoleresultatene i i 2012. . Tinn kommune Side 63 Årsmelding og årsregnskap 2012 Samhandlingstiltak mellom enhetene: Alle enhetsledere har fått krav om at det skal gjennomføres samhandlingstiltak mellom enhetene i sin lederavtale. Dette blir gjennomført i de fleste enhetene. Næring og reiseliv. NHO har en undersøkelse kalt NæringsNM. Denne undersøkelsen viser at næringslivet i Tinn står for en stor del av arbeidsplassene i kommunen selv dvs. det er forholdvis lite arbeidspendling. Dette har sammenheng med at Tinn er en egen bo og arbeidsregion der pendling er vanskeligere (enn f.eks. Notodden). Det er positivt at næringslivet evner dette. Næringslivet i Tinn har god lønnsomhet. Det som er bekymringsfullt er at det er for lite nyetableringer og for liten vekst i omsetning og verdiskaping i bedriftene. Dette må det tas tak i dersom en vil oppnå tilflytting/hindre utflytting – det må kort sagt skapes flere arbeidsplasser både innenfor eksisterende næringsliv og ved nyetableringer. Rjukan Næringsutvikling AS Rjukan Næringsutvikling AS (RNu) har 3 ansatte. Rjukan Næringsutvikling har sin hovedaktivitet innen næringsutvikling i Tinn kommune. Samarbeidsavtalen mellom Tinn Kommune og Norsk Hydro om næringsutvikling gjennom selskapet Rjukan Næringsutvikling er avsluttet, Tinn Kommune er fra 2012 100 % eier av Rjukan Næringsutvikling AS. Arbeidet med å legge til rette for utbygging av datasenter i Tinn kommune har fortsatt i 2012. De to datasenterprosjektene Rjukan Tecnology Center og Rjukan Mountain Hall har i løpet av 2012 slått seg sammen og etablert selskapet Nydro. Selskapet sine samlede ressurser gjør at Rjukan fremstår som en sterk og betydelig datasenterlokasjon i Europeisk sammenheng. Dette selskapet har en av verdens største masterplaner på ferdig regulerte arealer for bygging av store grønne og kostnadseffektive datasenter. Nydro arbeider med strategier og konkrete planer for utbygging på Rjukan. Rjukan Næringsutvikling bidrar i dette arbeidet på flere områder. Rjukan Næringsutvikling har fokusert sitt arbeid sammen med datasenteraktørene om å etablere kompetansenettverk og utredet mulighetene for ringvirkninger av en datasenterbygging i Tinn kommune. Formålet med arbeidet er å skaffe alliansepartnere, kompetanse og forberede Tinn kommunes muligheter for å ta en større andel av den totale verdiskaping som kommer som følge av en datasenterutbygging. Dette arbeidet er etablert i prosjektet Powered by Telemark, det er gjennomført en forstudie og et forprosjekt. Powered by Telemark er forankret i Telemark og Kongebergregionen og næringsliv, offentlig virksomhet og akademia er sterkt involvert. Forprosjektet skal avsluttes innen mai 2013 og det skal avklares videre arbeid. Powered by Telemark er finansiert av Innovasjon Norge, Telemark Utviklingsfond og Telemark Fylkeskommune med kr.740.000. Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Telemark Fylkeskommune, Telemark Utviklingsfond og Tinn kommune har fortsatt å øremerke betydelige midler til datasenterutbygging i Tinn. Det er øremerket ca. kr 38 mill. til denne satsingen. Det er også blitt arbeidet med utvikling og omstillingsprosjekter i private bedrifter samt med prosjektledelse og deltakelse i prosjekter hvor Tinn kommune har vært tungt eksponert - som for eksempel utviklingen av Rjukan som reiselivskommune. Det er i samarbeid med Rjukan Handels og Serviceforening gjennomført kompetansekurs. Serviceskolen Rjukan har hatt ca. 50-60 deltagere over 5 kurskvelder i 2012. Tinn kommune har etablert tilskuddsordning for utvikling i eksisterende næringsliv. RNu er saksbehandler for denne ordningen. Det er avsatt kr 500.000 pr. år. 6 bedrifter fikk tilskudd i 2012 og midlene ble disponert i sin helhet. Tinn kommune Side 64 Årsmelding og årsregnskap 2012 Rjukan Næringsutvikling har et godt samarbeid med Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er en aktiv utviklingsaktør og bidrar både med kompetanse og kapital. I 2012 er Rjukan Næringsutvikling og Rjukan Næringsbygg vedtatt fusjonert og prosessen er nå fullført.. Høsten 2012 ble arbeidet med å rekruttere til en prosjektstilling for reiselivsutvikling igangsatt. Det var 12 godt kvalifiserte søkere til prosjektstillingen og ny medarbeider er nå på plass. Rjukan Næringsutvikling har ansvaret for utbyggerforum for Gaustaområdet. Utbyggerforum (Ubf.) er en klynge med 20 aktører, årlig omsetning ca. kr 150-180 mill. Ubf. klyngen teller ca. 90 ansatte. Det er investert ca. 1,75 milliarder siden 2006 i Gaustaområdet. Regionalt samarbeid Det regionale samarbeidet utvikler seg stadig, både i forhold til tjenester og når det gjelder samfunnsområder. Det har vært størst aktivitet i Konsgsbergregionen. I Kongsbergregionen er det nærmere 40 prosjekt som Tinn kommune har vært involvert i, av disse noen store knyttet til tjenestesamarbeid. Fjellregionsamarbeidet med Vinje har også vært viktig. Prosjektet Vidda Vinn som er et samarbeid med Vinje har også bidratt til betydelige utviklingstiltak i Tinn. Verdensarv. For å komme på Unescos verdensarvliste må man være av ”world wide outstanding value”, - man må være interessant og verd å ta vare på for menneskeheten. Riksantikvaren, Miljøverndepartementet og Norge søker Rjukan-Notodden inn på Unescos verdensarvliste. I 2012 ble det avklart at Odda/Tyssedal ikke skal være med i denne søknadsrunden. I 2012 har Riksantikvaren sammen med Telemark fylkeskommune og Notodden og Tinn kommuner skrevet og utformet søknadsdokumentet. Det er gjennomført kulturhistoriske analyser (DIVE-analyse) av Rjukan og Notodden, Tinnosbanen er blitt fredet og det er gjennomført et større forberedende arbeid for fredning av Rjukanbanen og fabrikkområdene på Rjukan og Notodden. Verdensarvområdet m/buffersone er definert (fra Møsvann til vannfront Notodden), og verdensarvattributter og signifikante objekter er utpekt. Det er gjennomført en tilstandsanalyse av de ulike signifikante objektene. Rjukanbanen, som en viktig komponent i verdensarvsøknaden, ble pr. 1. desember 2012 overdratt til Norsk Industriarbeidermuseum (NIA)Vemork fra Stiftelsen Rjukanbanen. NIA Vemork fikk dermed ansvar for Norges største teknisk/industriell kulturminne, og de fikk økt sitt driftsbudsjett med 50 %. Verdensarvprosjektet beskriver et eksempel på den andre industrielle revolusjon med en prosessindustri basert på vannkraft omgjort til elektrisk kraft. Søknaden spisses mot framstilling av produktet kunstgjødsel og det som måtte til for å få framstille produktet og få det ut til verdensmarkedet. Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner, fabrikken med Birkeland/Eyde-metoden og Haber/Bosch-metoden, etablering av hele bysamfunn (company town) og transportåren fra fjellheimen og ut til havet (jernbane & jernbaneferjere). Det er helheten i denne fortellingen som er viktig for verdensarvsøknaden. Søknaden skal i 2013 behandles lokalt, regionalt og nasjonalt, den skal designes med foto tatt av fotograf Per Berntsen, og den skal oversettes til engelsk. Søknaden sendes fra Norge til Unesco-komiteen i Paris pr. 31.01.2014. Endelig avgjørelse om opptak på Unescos verdensarvliste er sommeren 2015. Tinn kommune Side 65 Årsmelding og årsregnskap 2012 Boligbygging Det er utarbeidet registreringer og vurdering av aktuelle steder for boligbygging i Rjukan og Tinn. Klargjøring av Billagstomta for nybygging har førsteprioritet. Det er også lagt til rette for bygging av leilighetsbygg i Sjøtveitfeltet i Tinn Austbygd. Det er innført stimuleringsordninger i form av kommunale kjøp i boligprosjekter. Befolkningsutvikling Det er et viktig utviklingsmål å stabilisere og helst øke befolkningen i Tinn. Folketallet gikk ned med 9 personer i 2012 til 5 973. Dette skyldes fødselsunderskudd på 28 personer, dvs. det var 28 flere døde enn fødte. Fødselstallene er imidlertid stabile, det er antall dødsfall som har steget, det er årlig mer enn 20 flere døde i 2011og 2012 enn i 2010. Bakgrunnen for dette er en eldre befolkning. Det har imidlertid vært en nettoinnflytting på 20 personer i 2012. Dette skyldes at innflyttingen til Tinn har vært stor i 2012, mens utflytting har ligget på et normalt nivå. Ser vi utviklingen fra 2009 under ett har folketallet blitt redusert med 37 personer. Dette skyldes ene og alene fødselsunderskudd på 81 personer. Det har faktisk vært en nettotilflytning til kommunen på 44 personer i denne perioden. Folketallsnedgangen har i de siste årene stagnert i forhold til tidligere perioder da det både var fødselsunderskudd og nettoutflytning og dermed en stor folketallsnedgang. Beredskap Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt som kom høsten 2011. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Forskriften setter krav til at kommunene skal gjennomføre/utarbeide følgende: en helhetlig risiko og sårbarhetanlyse (ROS) helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid beredskapsplan samarbeid mellom kommuner oppdateringer og revisjoner av analyser og planverk øvelser og opplæring evaluering av øvelser og uønskede hendelser dokumentasjon Tinn kommune har mange analyser og planverk på plass i dag, men det er et stort behov for en bedre koordinering og systematisering av dette organisatorisk og i kommunens planlegging. Det er utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for Tinn kommune som skal være grunnlag for en overordnet beredskapsplan. I tillegg skal det utarbeides ROS-analyser på enhetsnivå, for spesielle temaer og for arealplaner. Den overordnede ROS-analysen viser at en har mange risikoområder i kommunen. Analysen viser at de de risikofaktorene som er størst for personers liv og helse knytter seg til pandemier, uønskede naturhendelser (skred, ekstremvær, flom), transportulykker (bil, buss, fly, taubaner, skiheiser), brann, industriulykker og ulykker ved bygninger. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform der hovedhensikten er å forebygge sykdom og redusere utgiftene til helsehjelp på lang sikt. Blant virkemidlene for å endre praksis i kommunene er det i utgangspunktet tatt i bruk to økonomiske virkemidler; betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering ved sykehusinnleggelser. Utskrivningsklare pasienter: Norske kommuner ble fra 01.01.2012 pålagt å betale kr 4000 pr. døgn for utskrivningsklare pasienter som blir liggende i sykehus i påvente av kommunalt tilbud. Ved utgangen av året hadde Tinn kommune registrert i alt 88 ”overliggerdøgn” i 2012. Tinn kommune Side 66 Årsmelding og årsregnskap 2012 Kommunal medfinansiering: Samtidig med innføring av betaling for utskrivningsklare pasienter ble også kommunal medfinansiering (KMF) av medisinske DRG(Diagnose relaterte grupper) innført. Det innebærer at for hver innleggelse skal kommunen betale 20 % av kostnaden ved behandling av medisinske diagnoser i spesialisthelsetjenesten. De ulike diagnosene har en fastsatt vekting. Et DRG-poeng i 2012 utgjorde kr 38 209. Eksempel: En pasient som har en diagnose med vekting 0,15. vil koste kommunen kr 1 146 (38 209 x 0,15 x 20 % = kr 1 146) Totale kostnader for Tinn kommune til KMF i 2012 er kr 8 943 122. (Tallgrunnlag er fra Helsedirektoratet, kommunal medfinansiering 2012, siste oppdatert 14.01.2013, 1. og 2. tertial 2012 er endelige tall 3. tertial 2012 er foreløpige tall) Kostnader til innleggelser i sykehuset pr. mnd i 2012, for Tinn kommune Tabellen under viser kostnad per innbygger i 2012 og hvor mye Tinn %-vis ligger over landet, Telemark fylke og sammenlignbare kommuner: Kostnad pr innbygger Tinn sine %-vis høyere kostnader 1 495 Tinn 1 019 Hele landet: 47 % 1 312 Fylket: 14 % 1 111 Samme str.kategori: 35 % Til sammenlikning så har Notodden en kostnad pr innbygger på kr 1 536 og Hjartdal kr 1 329. En entydig forklaring til det høye forbruket av sykehustjenester er vanskelig å konkludere med. Men det syner seg at Telemarks kommunene ligger høyt i forhold til landsgjennomsnittet. Tinn ligger høyt i forhold til fylkesgjennomsnittet og høyere enn kommuner på same størrelse. Årsakssammenhengene her vil det helt sikkert bli satt fokus på i årene framover. En årsak er at Telemark har flere sykehussenger pr. innbygger med flere lokalsykehus. Det gir lettere tilgang på spesialisthelsetjenestene. For pasientene må en tro at dette har vært positivt, med forhåpentligvis kortere ventetider og kortere reiseveier. For 2012 fikk Tinn kommune kr 9 800 000 til samhandling fra staten Tinn kommune Side 67 Årsmelding og årsregnskap 2012 (inklusiv kompensasjonstillegget på kr 1 647 000). Forbruket til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter for 2012 var 9 295 000. (Da 3 tertial 2012 ikke er endelig, kan det komme mindre justeringer på endelig forbruk for 2012). Samhandlingsarbeidet mellom kommunen og Sykehuset Telemark i 2012: Det er inngått 13 avtaler mellom kommunen og STHF i 2012. Arbeidet med felles avtaler har vært tidkrevende og vil fortsatt kreve stor innsats av partene i oppfølging av avtalene og det årlige evalueringsarbeidet. Som sagt tidligere så er samhandlingsreformen en retningsreform, der det vil være et kontinuerlig samspill mellom partene i åra fremover. En har hatt følgene samarbeidsarenaer med sykehuset: Den kommunale legevakt på Rjukan sykehus Forberede etablering av Nødnett, ved den kommunale legevakta Etablering av kommunale øyeblikkelige hjelp døgnplasser for kommune. Oppstart her var 19.11.2012. Tinn kommune var den første og eneste kommunen i Telemark som starta opp i 2012. Videreføring av avtale om kjøp av rehabiliteringsplasser, 1 000 døgn i året KOLS prosjektet, et felles samhandlingsprosjekt for alle kommunene i Telemark og STHF. Oppstart her var i desember 2012. Prosjekt til å drive samhandlingsarbeidet sammen med STHF og kommunen Hjartdal, Notodden og Tinn. Budsjett for 2012 var kr 992 000, regnskap kr 978 000. Tinn sin andel av kostnadene i 2012 var kr 166 481. Rådmannens stab: Rådgiverne i rådmannens stab har oppgaven med oppfølging av energi- og klimaplan for Tinn kommune som ble vedtatt høsten 2009. De har også ansvaret for oppfølging av vegspørsmål, herunder sekretariatsarbeid for vegkomiteen. Enhetens arbeidsoppgaver er ellers knyttet til planarbeid, miljøvern herunder verneområder, motorferdsel i utmark, kraftutbygging og konsesjonsbetingelser, beredskap, oppvekst, overformynderi, skjenkebevilgninger, koordinering av innkjøp m.m. Det er som nevnt nedbemannet med en stilling i 2012 som forutsatt i budsjettvedtaket. Det ble foretatt en midlertidig endring i staben fra 1. mai 2012. Dette har ført til behov for omfordeling av oppgaver. Det har vært vakanser i denne staben i store deler av året noe som særlig har gått utover kommuneplanarbeidet, oppfølging av energi- og klimaplanen samt vegsaker. Det har vært størst innsats innenfor områdene beredskap og eiendomsforvaltning i 2012. Rådmannens stab blir i stadig større grad opptatt av driftsoppgaver og får i mindre grad tid til utviklingsoppgaver. Politisk kontor Det har vært særs stor politisk aktivitet i 2012. Kontrollutvalget har også hatt mange saker til behandling. Det har blitt arbeidet med tilrettelegging for “papirløse møter”. Økonomienheten: I tillegg til økonomiforvaltning og regnskap innbefatter Økonomienheten i utgangspunktet også skatt, IT-avdelingen og det faglige ansvaret for innkjøp. Det har vært gjort personalmessige endringer i Økonomienheten i 2012, med en midlertidig endring av ledelsen og flytting av ansvarsområder knyttet til IT og innkjøp til rådmannskontoret. Det vil bli fastsatt en permanent organisering av støtteenheten i 2013. Det har vært stor aktivitet knyttet til samarbeidet innen Kongsbergregionen, både innenfor IKT-området, men også ved å innføre nye felles IT-løsninger på lønns- og personalområdet og når det gjelder økonomisystem. Løsningene fra Visma skal benyttes framover og nye system er i drift i april 2013. Samarbeid innen IKT-drift og tjenestesamarbeid på økonomiområdet har også vært tema i 2012. Tinn kommune Side 68 Årsmelding og årsregnskap 2012 Organisasjonsenheten: Organisasjonsenheten innbefatter både lønn/personal, fellestjeneste/arkivtjeneste og servicetorg. Arkiv/post/fellestjeneste: Arkiv- og fellestjenesten retter i hovedsak sine tjenester mot kommunale ledere og saksbehandlere. Men betjener også innbyggere, politikere og pressen. Lønns- og personalkontoret: Lønns- og personalkontorets oppgaver er stort sett innadrettet, mot kommunens ledere og ansatte. De skal blant annet være med å kvalitetssikre at Tinn kommune ivaretar sitt arbeidsgiveransvar i tråd med gjeldende lov og avtaleverk. Være en kompetent, brukervennlig og informativ service/ rådgivningsavdeling overfor rådmannsteam og linjeledelsen når det gjelder arbeidsgiver-, personal- og HMS relaterte spørsmål og problemstillinger Tilrettelegging og gjennomføring av årlige lokale lønnsforhandlinger ihht hovedtariffavtalens bestemmelser Ansvar for å lage struktur og systemer for personalarbeidet i organisasjonen mv (kontinuerlig). Informasjon/opplæring vedrørende temaer på personalområdet (kontinuerlig) Av overordna styringsdokumenter er følgende rullert i 2012: Arbeidsgiverpolitisk plattform Permisjonsreglementet Etiske retningslinjer vil bli rullert etter at administrasjonsutvalget og kommunestyret har gjennomført temadager om dette i 2013 Videre vil arbeidet med Arbeidsgiverstrategi 2025 starte i 2013. Særskilte utfordringer i 2012: Hovedtariffoppgjør med brudd/konflikt mellom de sentrale partene. 115 av Fagforbundets medlemmer lokalt ble tatt ut i streik. Personalavdelingen (de seinere årene v/assisterende rådmann) er sentral i forberedelser, koordinering, informasjon og kommunikasjon i forbindelse med streik. Lokalt lønnsoppgjør. Gjennomføring av lokale forhandlinger om i overkant av 3 millioner kroner. Både forberedelse til, og gjennomføring av lokale forhandlinger er arbeidskrevende. I tillegg er det intensiv jobbing. Forhandlingene ble gjennomført uten brudd. Forhandlingene ble gjennomført av et administrativt forhandlingsutvalg som ledes av assisterende rådmann. Gjennomføring av MTM-arbeidsmiljøkartlegging i hele organisasjonen. En stor jobb gjennomført av personalkonsulenten og bedriftshelsetjenesten m/assisterende rådmann som bedriftens hovedkontakt. Internrevisjon HMS gjennomført i store deler av organisasjonen. Nytt ERP (lønns- og personalsystem) VISMA er i ferd med å implementeres. Første lønnskjøring i nytt system er planlagt i april 2013. Servicetorget skal være kommunens ansikt utad og det stedet som publikum og brukere naturlig henvender seg til. Målsettingen er at servicetorget skal kunne gi endelig svar på 80 % av alle henvendelser til kommunen og gi god og kvalitativ hjelp til innbyggere og andre som trenger tjenester. Organisasjonsenheten har hatt et tungt og vanskelig år, på grunn av en særdeles vanskelig personalsak med påfølgende rettssak. Enhetslederstillingen har vært vakant hele året. Aust-Telemark Tingrett ga kommunen medhold i sin handtering av saken og dommen var rettskraftig fra medio november 2012. Assisterende rådmann har fungert som overordna leder for enheten siden 1. mai 2012, mens det daglige lederansvaret har vært delegert til fagleder for felles postmottak/arkiv og servicetorg. Det har vært gjennomført en betydelig innsats når det gjelder organisasjonsutvikling, HMS-internrevisjoner, arbeidsmiljø/medarbeiderkartlegging MTM, lederopplæring/lederutvikling. Satsing på prosjektarbeid “Saman om ein betre kommune” Det er gjennomført reduksjon av ½ årsverk. To ansatte har gått av med pensjon. Og to nye medarbeidere har begynt. En i fast stilling som personalrådgiver og en i midlertidig stilling som prosjektleder for “Saman om ein betre kommune”. Alle ansatte i enheten har gjort en fantastisk arbeidsinnsats i et vanskelig år. Det er noe det står stor respekt av! Tinn kommune Side 69 Årsmelding og årsregnskap 2012 Samhandlingsarenaer Det foreligger en del administrative samhandlingsarenaer i organisasjonen. Det viktigste er lederforum, administrativ beredskapsgruppe, kontaktmøter mellom rådmannsnivået og skolene, barnehagene, helse/omsorgsenhetene. I tillegg er det flere samhandlingsarenaer på tvers av enhetene, f. eks skoler PP-tjeneste, NAV, barnevern, helse/PU og kultur. Rådmannen startet i 2012 et planforum bestående av representanter fra samfunnsenhetene. Det er også et kontaktutvalg for tillitsvalgte der rådmannsnivået og representantene for arbeidstakerorganisasjonene møtes. Det er også medarbeidersamtaler mellom rådmannsteamet og enhetslederne der lederavtaler blir fastlagt. Oppgavene til rådmannens stab og støtteenhetene tilsier at det er kommunikasjon på tvers av organisasjonen. Økonomisk resultat Enhet Rådmannskontoret Kommunens store avtaler Tinn Vekst Rådmannens stab Politisk kontor Økonomienheten/IT Kom felles store innt og utg ikke disp mindreforbruk Organisasjon Lærlingeordningen Regnskap 2012 2 565 702 -3 423 812 1 847 475 2 381 494 4 627 456 12 305 230 -344 975 663 Just bud 2012 2 794 975 -3 008 197 1 729 579 2 717 358 4 509 816 11 489 500 -355 936 786 -13 531 597 10 551 909 771 138 0 12 020 500 1 009 000 Oppr bud 2012 2 368 000 -1 728 600 1 724 000 2 482 000 4 589 000 11 163 000 -325 229 996 Regnskap 2011 2 143 214 -14 362 825 1 832 381 2 376 116 4 815 795 10 870 609 -305 452 703 10 656 000 1 005 000 -26 612 472 10 495 659 834 948 Forbruk i% 92 % 108 % 107 % 88 % 103 % 107 % 88 % 76 % Mer/ mindreforbruk -229 273 -415 615 117 896 -335 864 117 640 815 730 -13 531 597 -1 468 591 -237 862 Årsak til mer-/mindreforbruk Rådmannens og støttefunksjonene har et samlet mindreforbuk på 1,220 mill. kr når en ser bort fra ansvar 1011 Kommunens store avtaler og ansvar 1110 Kommunens felles store inntekter og utgifter. Tilsvarende tall i 2011 var 2,978 mill. kr. Disse to siste ansvarene som ikke er underlagt rammestyringen har mindreforbruk på til sammen 0,416 i 2012, vesentlig mindre enn i 2011 da mindreforbruket var hele 6,656 mill. kr. Kommunens store avtaler består av to underkapitler rådmannens avtaler (inkludert fellestiltak, tilskudd, omsetning av konsesjonskraft, næringsprosjekter m.m.) Denne delen har et regnskapsmessig overskudd på ca. 2,5 mill. kr. Bakgrunnen for dette er at det er en del ekstrainntekter bl.a. knytt til vertskommunetilskuddet for mottak av flyktninger, refusjon for samhandlingskoordinator mm. Dessuten er det noen tilskudd som ikke er utbetalt og som må avsettes og restbeløp på prosjektene Kompetansutvikling og “Saman om ein betre kommune” må avsettes. Kraftprisene i 2012 gikk kraftig ned, men dette ble justert i budsjettet for 2012 slik at det budsjettmessig er et mindre underskudd. Nettoinntektene ved konsesjonskraftsalget er imidlertid over 6 mill. kr lavere enn i 2011. Kraftprisene forventes å bli lave i årene framover og kanskje enda lavere enn i 2012. Dette må det tas høyde for i økonomiplanen. Fellesutgiftene for barnehager og skoler viser et stort underskudd på nærmere kr 2,1 mill. som må dekkes inn ved regnskapsavslutningen. I 2011 var dette underskuddet på ca. kr 180 000 altså en betydelig forverring i 2012. Underskuddet her skyldes større overføringer til private barnehager, høyere utgifter for elever som går på skole i andre kommuner og økte skoleskyssutgifter. Rådmannskontoret og rådmannens stab må sees under ett. Rådmannskontorets overskudd er på kr 229 273. For rådmannens stab er overskuddet kr 335 864. Disse mindreforbrukene må sees i lys av overført mindreforbruk (overskudd) fra 2011 på hhv. kr 358 000 og 383 000. Tinn kommune Side 70 Årsmelding og årsregnskap 2012 Næringskontoret (Tinn Vekst) har et underskudd på kr 117 896 noe som delvis skyldes høy aktivitet og dermed noe høyere lønnsutgifter (deriblant overtid) og reiseutgifter enn budsjettert. Utgifter knytte til studietur til Røros er også belastet næringskontorets budsjett. Politisk kontor har et underskudd på kr 117 640. Dette skyldes at de ikke klarte å dekke inn underskuddet som de dro med seg fra 2011 på kr 101 000 og tilbakeholdt tilskudd fra NORAD knyttet til Mic-prosjektet på ca. kr 20 000. Økonomienhetens regnskap må splittes på grunn av endret organisering fra 1. mai 2012. Da ble ansvaret for IKT midlertidig flyttet til rådmannens ansvar. IKT har et merforbruk (underskudd) på kr 1 110 497. Bakgrunnen for dette er stor innleie av datakonsulenter, særlig i forbindelse med flytting av servere. Økonomiavdelingen har et mindreforbruk (overskudd) på kr 294 768 i 2012. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak at de har hatt en ubesatt stilling (økonomisjef), men samtidig har de hatt et merforbruk på varer og tjenester på grunn av at de måtte leie inn ekstern hjelp for å dekke opp mangelen på personell. Men det er også kommet inn noe mer inntekter på termingebyr og purregebyr på innfordring av startlån. Organisasjonsenheten som også inkluderer servicetorget har et samla mindreforbruk på 1 468 591kroner i 2012. Enheten hadde med seg et mindreforbruk på 1 million fra 2011. 2012 har vært et år med svært høy aktivitet når det gjelder arbeidsmiljø, HMS, lederopplæring, arbeidsrettssak, pensjonsavgang, overgang til endrede arbeidsoppgaver, nytilsettinger etc. Det har imidlertid også vært vakanser i stillinger i hele og deler av året, noe som gjør at enheten kommer ut i et mindreforbruk. Noe av mindreforbruket i 2011 ble investert i lederopplæring/lederutvikling, grunnopplæring når det gjelder arbeidsrett, hovedavtale, hovedtariffavtale, organisasjonsteori/forståelse etc, da dette har vært et forsømt område over flere år (2009 -2010 og delvis 2011) Det var planlagt å investere noe av “overskuddet” fra 2011 i et spleiselag for å rehabilitere/oppgradere formannskapssalen. Det har vi dessverre ikke klart å realisere. Lærlingeordningen hadde et mindreforbruk på 237 862 kroner Årsakene til dette er sykelønnsrefusjoner, og at vi har noen lærlinger inne med økonomisk dekning fra NAV. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Økonomiavdelingen skal bruke “overskuddet” sitt til å kjøpe noen nye PCer og oppgradere noe inventar. Skal også bruke noe av midlene til å leie inn ekstern hjelp ved spesielle oppgaver der vi ser behov for det. Organisasjonsenheten ønsker å fortsette satsingen når det gjelder organisasjons- og lederutvikling. Kompetanseutvikling i egen enhet i forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem er også viktig å kunne prioritere. Vi trenger også en buffer for å kunne ha litt tid på oss i forhold til reduksjon av ytterligere et ½ årsverk i henhold til budsjettvedtak Noen midler bør kunne settes av til ”spleiselag” for å rehabilitere/oppgradere formannskapssalen, slik at dette kan bli et moderne, godt, funksjonelt og innbydende møterom med gode elektroniske hjelpemidler som til enhver tid er tilgjengelige og i funksjon (det vi ikke klarte å realisere i 2012) Lærlingeordningen Når det gjelder lærlingeordningen bør deler av (50%) mindreforbruket settes av til kompetansehevende tiltak i hele organisasjonen. Tinn kommune Side 71 Årsmelding og årsregnskap 2012 Skoler Kort om service og tjenesteutvikling Det er fem grunnskoler i Tinn med til sammen 674 elever pr. 1.10.12, en nedgang på 49 elver fra 2011. 26 av dem har begynt på Tinn Montessoriskole. Elevene skal gjennom grunnskoleopplæringen tilegne seg grunnleggende ferdigheter gjennom tilpasset opplæring. Elevene skal i tillegg utvikle samfunnsengasjement, gode vaner og sosiale ferdigheter. I henhold til kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn skal skolene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig felles profil. Skolene arbeider mot felles mål og holder høy standard. Opplæringen skal utvikle elevenes totale læringsutbytte slik at de føler mestring i hverdagen. Den enkelte skole utarbeider egen kvalitetsutviklingsplan basert på vurderinger, mål og tiltak i den kommunale planen. Tilstandsrapport for grunnskolen legges frem for kommunestyret som egen sak i henhold til § 13-10 i opplæringsloven. Elever på 1. – 4. trinn har rett til et tilbud om opphold på SFO i skoleåret (190 dager). Per 1.10.2012 var det 172 barn i SFO. Det er 66 % av elevene i 1. – 4. klasse. I 2012 gikk kommunen inn for en sats for SFO-tilbudet uavhengig av oppholdstid. Dette føret til at en del foreldre meldte barna ut av ordningen våren 2012. Ved oppstart skoleåret 2012-2013 ser det ut som de som trenger tilbudet, benytter seg av det. 281 elever (338 i 2011/12) har rett til skoleskyss på grunn av at avstand til skolen er over 4 (2) km eller på grunn av farlig skolevei. Tinn kommune dekker skoleskyss begrunnet i farlig skolevei for elever ved Tinn Montessoriskole. 80 elever har vært på leirskole. I Tinn gis det SFO-tilbud i 11 måneder, inkludert alle ferier. Krav i opplæringslova er SFO-tilbud i 190 dager. Gratis leksehjelp til elever i 1. – 4. klasse i tråd med lov og forskrift gis på alle skolene. I vedtekter for SFO heter det at leksehjelp skal gis av kvalifisert personell. I praksis vil det sis at lærere står ansvarlig for leksehjelpen. Tinn Voksenopplæring gir opplæring etter Voksenopplæringsloven, Opplæringsloven, Introduksjonsloven og 250timers norskkurs for asylsøkere. Voksenopplæringen ga i 2012 undervisningstilbud på grunnskolens område til seks mindreårige asylsøkere (16 – 18 år). Indikator og nøkkeltall (hentet fra GSI) Årsverk for undervisningspersonale Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Lærertetthet 1.-7. trinn Lærertetthet 8.-10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Tinn kommune 2010-2011 2011-2012 2012 -2013 Gr 12 Telemark Nasj 79,1 10,6 9 85,5 83,6 9,9 10 70,9 80,0 9,5 8 82,7 9,9 11,7 12,3 66,6 88,8 75,9 11,3 12,2 16,2 91,6 10,7 11,2 13,4 89,9 10,3 11,0 14,2 89,8 10,4 12,1 13,9 93,4 12,2 14,0 16,4 98,4 13,1 14,6 17,0 96,6 Side 72 Årsmelding og årsregnskap 2012 Resultatmål Resultatmål har vært å forbedre resultatene målt på nasjonale prøver og eksamen. Skolene i Tinn jobber målrettet for å gi elevene gode forutsetninger for å lykkes i videre skolegang og yrkesliv. Skolene har hatt fokus på vurdering for læring og klasseledelse som et viktig ledd i tilpasset opplæring. Det har også vært satset på tidlig innsats for å forebygge lese-, skrive- og regnevansker. Plan for leseopplæring og ressursperm er utarbeidet og delt ut til alle lærere. Avvik på 0,3 i forhold til nasjonalt snitt er å anse som signifikant (0,2 for 5. klasse). Det betyr at hvis forskjellen er på 0,1 eller 0,2 er det å anse som likt Resultatene for 5. klasse i engelsk ligger betydelig under gruppe 12, Telemark og landet (0,3 og 0,4). I lesing og regning ligger Tinn 0,2 og 0,3 under snittet for gr.12, Telemark og nasjonalt Det er liten forskjell på jenter og gutters resultater. Resultatene for 8. klasse er på samme nivå som tidligere år, men ligger noe lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet (0,3 poeng i lesing og regning). Jentene ligger på snitt med Telemark, mens guttene scorer lavere både i lesing, regning og i engelsk. For elevene i 9. klasse er resultatene på nivå med gr.12, Telemark og nasjonalt. De samme elevene scoret relativt lavt i 8. klasse, men med målretta tiltak har elevene hatt en positiv utvikling. Resultatene av nasjonale prøver for skolene i Tinn perioden 2008 – 2012 Fag 2008 2009 2010 Engelsk 5. klasse Lesing 5. klasse Regning 5. klasse Engelsk 8. klasse Lesing 8. klasse Regning 8. klasse Lesing 9. klasse 1,9 1,9 1,8 3,2 3,2 3,0 1,8 2,0 1,8 3,0 3,1 3,1 Regning 9. klasse 2011 2012 Gutter 2,1 2,1 2,9 2,9 2,9 3,2 1,6 1,8 1,7 2,8 2,9 2,9 3,3 Jenter 1,6 1,6 1,7 3,0 3,1 3,0 3,5 1,7 1,8 1,6 2,6 2,7 2.8 3,4 3,3 3,1 3,4 3,3 3,5 1,7 1,9 1,7 2,6 2,7 2,7 2,9 Resultater nasjonale prøver i Tinn, Telemark og Nasjonalt Fag Tinn Gr. 12 Telemark Nasjonalt Engelsk 5.klasse Lesing 5. klasse Regning 5. klasse Engelsk 8. klasse Lesing 8. klasse Regning 8. klasse Lesing 9. klasse 1,6 1,8 1,7 2,8 2,9 2,9 3,3 1,9 1,9 1,9 2,9 3,0 3,0 3,3 1,9 1,9 1,9 2,9 3,0 2,9 3,4 2,0 2,0 2,0 3,0 3,1 3,1 3,5 Regning 9. klasse 3,4 3,4 3,3 3,4 Eksamensresultatene for ungdomskolene våren 2012 lå stort sett på snittet i Telemark og Nasjonalt. Grunnskolepoeng for elevene i Tinn lå på 40,4 som er over snittet i kommunegruppe 12, Telemark og Nasjonalt. Tinn kommune Side 73 Årsmelding og årsregnskap 2012 Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gj.snitt 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 Kommunegr.12 Telemark 39,1 39,5 40,2 40,4 39,0 38,5 Nasjonalt Vi ser ut fra elevundersøkelsen at elevene trives på skolene i Tinn. Alle skolene er Olweus-skoler. Undersøkelser viser at det er svært lite mobbing ved skolene i Tinn. Meldinger om mobbing blir fulgt opp med tidlig intervensjon. Den kulturelle skolesekken har et fast opplegg som gir gode kulturtilbud til skolene. Dette blir organisert av kulturskolen. Midler til IKT i skolene (400 000) er fordelt. Det er et mål at skolene har en infrastruktur som fungerer, en pc-park som er dimensjonert for bruk av elever på ulike trinn og digitale tavler, som smartboard, for alle klasser. Med langsiktig satsing, vil skolene i Tinn nå målet. Per 1.10.12 var det 277 datamaskiner til bruk for elever. Oppgradering av maskinparken er nødvendig. Rjukan barneskole deltar i internasjonalt lærer-/elevsamarbeid (Comeniusprosjekt) med vekt på verdensarven. Rjukan ungdomsskole i oppstart av nytt internasjonalt samarbeid. Som ledd i entreprenørskapssatsing ble det gjennomført Birkeland og Eyde-dager for elever i 5. – 7. klasse og kurs for lærere og førskolelærere i skole og barnehage. Samarbeid med Devotek Kongsberg, Forskerfabrikken og det lokale næringsliv. Voksenopplæringen Voksenopplæringen har interaktive klasserom pluss at de er utstyrt med bærbare PCer. Lærerne har deltatt på relevante kurs og møtt i relevante nettverk. Voksenopplæringen fremstår som et godt tilbud til aktuelle brukere. Avvik Det er avvik i forhold til resultater som fremkommer i Nasjonale prøver for 5. og 8. klasse. Elevene ligger betydelig lavere enn snittet. Jentene i 8. klasse ligger på snittet, det betyr at guttene ligger betydelig under snittet. Ungdomsskolene jobber målrettet med engelsk, lesing og regning. Dette viser seg i resultatet for Nasjonale prøver i 9. klasse og grunnskolepoeng. Utviklingsmål Mål er å ha godt kvalifiserte lærere i alle fag. Per 1.10.2012 hadde skolene 80 lærerårsverk. Ca. 10 % av dem var uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på. Av de lærerne som ikke har godkjent utdanning, er det flere med utdanning på minimum bachelor-nivå, men uten pedagogisk utdanning. Noen av dem startet videre studier som kvalifiserer dem. Enhetsledere har lagt noe til rette for at de kan gjennomføre studier ved siden av jobb. Nytilsatte/nyutdannete lærere får tilbud om veiledning det første året. To lærere har fullført videreutdanning (30 studiepoeng) i henholdsvis engelsk, lesing og matematikk våren 2012. Fire lærere startet opp studier i hhv engelsk og lesing/skriving høst 2012. Staten gir støtte til utgifter til vikar (25 % for 30 studiepoeng). Kommunen må dekke noe av vikarutgiftene (12,5 %), studieavgift, litteratur og ev reiseutgifter. To lærere har fått støtte til videreutdanning innen spesialpedagogikk. Alle rektorene har deltatt på lederutviklingsprogram i regi av Kongsbergregionen. Her deltok også inspektører og representanter for plangrupper, fagleder PPT og hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet. Tinn kommune Side 74 39,9 Årsmelding og årsregnskap 2012 Høsten 2011 startet skolene i Tinn et treårig utviklingsprosjekt i samarbeid med Lillegården kompetansesenter og PPT i Tinn (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse = LP-modellen). Fokuset i denne opplæringen er tilpasset opplæring, relasjon elever og lærere, klasseledelse og vurdering for læring. Tinn samarbeider fast om felles administrativ plattform (OPPAD) og felles Fronter. Avvik Det er ingen store avvik. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS For at skolene skal kunne møte alle utfordringer i skolen og endringer som det er behov for, er en avhengig av en endringskultur og en lærende organisasjon. Skolene er derfor inne i en kontinuerlig organisasjonsutvikling. Det stiller store krav til ledelsen og alle ansatte. Alle skolene deltar implementering av LP-modellen. I tillegg til faglig utvikling som pedagog, krever den at lærere jobber sammen på en ny måte. Implementeringsmodellen krever at organisasjonen utvikler seg. Alle ansatt i SFO fikk høsten 2012 tilbud om kompetanseutvikling knyttet til egen arbeidsplass. Skolene har tatt i bruk nye hjemmesider til informasjon for elever og foreldre. De bruker OPPAD som administrativt system, og Fronter som pedagogisk plattform for kommunikasjon om fag til elevene. Alle enhetene har gjennomført HMS/velferdstiltak. Sykefraværet for skolene ligger relativt lavt over tid. Samhandling Det er utarbeidet brukeravtale som grunnlag for samhandling med teknisk enhet. Ellers samarbeider skolene med kulturskolen om kulturskatten og korps på Rjukan barneskole. Skolene samarbeider også med hverandre i forhold til sammenhenger (barnehage-skole, og barnetrinn/ungdomstrinn og ungdomstrinn/videregående skole.) Det er utarbeidet en felles plan for sammenheng/overgang barnehage og skole. Tinn kommune deltar i regionsamarbeid med Kongsbergregionen. Dette gjelder særlig i forhold til tilsyn i barnehagene (barnehagemyndigheten) og Midt-/Øst-Telemarkregionen. Økonomisk resultat Enhet Rjukan barneskole Miland skole Hovin skole og barnehage Atrå ungdomsskole Rjukan ungdomsskole Voksenopplæringen Regnskap 2012 21 369 971 6 177 699 3 935 778 20 731 090 12 283 293 478 996 Just bud 2012 22 181 468 6 249 454 3 949 154 19 922 004 11 663 578 1 889 500 Oppr bud 2012 19 541 000 5 630 000 3 840 000 19 035 000 12 065 000 740 000 Regnskap 2011 20 652 538 6 315 196 4 279 732 19 143 874 12 926 353 -1 154 762 Forbruk i% 96 % 99 % 100 % 104 % 105 % 25 % Mer/ mindreforbruk -811 497 -71 755 -13 376 809 086 619 715 -1 410 504 Årsak til mer-/mindreforbruk: Rammene til skolene ble justert i juni 2012 for å få en mer rettferdig fordeling. Modell for fordeling basert på elevtall ble tatt i bruk våren 2012. Dette førte til at budsjettene til noen av skolene ble justert opp og noen ned. Stort sett var det en omfordeling mellom Rjukan ungdomsskole og Rjukan barneskole. Rjukan barneskole har med bakgrunn i elevtall skoleåret 2013/2014 og budsjett 2014 tatt høyde for at rammene ble mindre i 2013 og 2014 slik at stillinger har stått vakante høsten 2012. Refusjoner for sykefravær og fødselspermisjoner har gitt noe inntekter. Det er økte inntekter på grunn av økte satser i SFO. Tinn kommune Side 75 Årsmelding og årsregnskap 2012 Ut fra fordelingsmodellen hadde Atrå barne- og ungdomsskole omtrent de rammene som modellen tilsa. De fikk rammer ut fra elevtall før 22 elever flyttet til Montessori. Det ble ikke gjort endringer i skolens budsjett i 2012. Skolens avvik skyldes dels behov for styrking av bemanning for særlig ressurskrevende elever, dels økte utgifter til bemanning i SFO i ferier, dels nedgang i betaling fra SFO, underbudsjettert utgifter til frukt og økte skyssutgifter på grunn av svømmeundervisning på Rjukan (ca 40 000). I tillegg gir skolen et “ventetilbud” til elever i 1. – 7. klasse mens de venter på skoleskyss. Dette er for å unngå midtskyss. Rjukan ungdomsskole hadde i utgangspunktet romslige rammer i 2012. Etter omfordelingen måtte de justere budsjettet ned ca 1 mill. Skolen hadde et underskudd i 2011 som de tok med seg inn i 2012. Overforbruket er stort sett knyttet til fastlønn og inntekter som kom inn i 2012, men bokført i 2011. Hovin skole og barnehage og Miland skole har resultater som ligger innenfor ramma. Voksenopplæringer har et overskudd som skyldes økt tilskudd fra staten. De har også gode rutiner for å søke refusjoner. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: De som har overskudd, ønsker stort sett å benytte det til IT-utstyr, læremidler, kompetanseutvikling. Voksenopplæringen skal i tillegg bruke overskuddet til etablering av Studiesenteret. Skolene som har underskudd går gjennom sine rammer og bruken av dem for ev justere antall ansatte. Det vurderes om ressurser til særlig ressurskrevende elever må holdes utenfor rammen som fordeles. Tinn kommune Side 76 Årsmelding og årsregnskap 2012 Barnehager Kort om service og tjenesteutvikling Tinn kommune er både barnehageeier og tilsynsmyndighet. Tinn kommune eier seks barnehager. I tillegg er det to private barnehager i kommunen, med kommunal støtte. Det er 216 barn i de kommunale barnehagene (88 i de private) per 15.12.2012. Barnehagene følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager (forskrift) som redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju ulike fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Det er vedtatt kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Tinn kommune. Med hjemmel i lov og forskrift lager barnehagene årsplaner for hver barnehage Resultatmål Tinn kommune har et godt og fleksibelt barnehagetilbud som i stor grad er tilpasset brukernes behov. I Tinn kommune har alle som har rett til barnehageplass, fått plass (fylt ett år før 01.09.). Det gjennomføres fire opptak fra 15. mars til 15.august. Der det har vært ledig kapasitet, har en tatt inn barn etter venteliste. Ledige plasser er fylt opp i løpet av året. Den enkelte barnehage har lagt til rette for at så mange som mulig har fått plass etter hvert som barna har blitt ett år. Det har vært ledig kapasitet for barn over tre år. Samordning av søskenmoderasjon med SFO har gitt barnehagene merkbar lavere inntekt, men alle barnehagene har klart å drive innenfor gitte rammer. Kommunen har god service overfor brukerne. Informasjon om tjenester og søknadsskjema er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Det er utarbeidet en felles plan for sammenheng/overgang barnehage og skole. Barnehagemyndighet Det er gjennomført tilsyn ved fire barnehager i 2012. Det ble avdekket mindre avvik, som nå er lukket. Vi samarbeider om tilsynet med kommunene i Kongsbergregionen. Utviklingsmål Barnehagene i Tinn skal kjennetegnes ved en tydelig og felles profil når det gjelder kvalitet. I Tinn oppnås dette gjennom: tilstrekkelig personale med kompetanse ansatte som har hovedfokus på barns opplevelse og medvirkning kontinuerlig evaluering og refleksjon over egen praksis et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem sammenheng mellom barnehage og skole Det har vært mangel på barnehagelærere i barnehagene i Tinn. Inneværende barnehageår er det gitt dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogiske ledere til ca. 6 personer (høst/vår). I tillegg mangler en barnehagelærere til spesialpedagogisk hjelp og særskilt tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Fem fast ansatte i barnehagene er ferdig utdannet barnehagelærer våren 2013. I tillegg er det flere bosatt i Tinn som er underutdanning og vil bli ferdig i løpet av to år. Barnehagene har videreført opplæringstiltak i 2012 knyttet til tema lek og identitet fra 2011. Kompetanseutvikling for alle ansatte er knyttet til væremåter/voksenrollen. Opplegget er utviklet og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Telemark. En styrer har gjennomførte våren 2012 videreutdanning innen barnehageledelse. En styrer startet videreutdanning innen spesialundervisning. Tinn kommune Side 77 Årsmelding og årsregnskap 2012 Avvik Ingen avvik. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Tinn kommune gjennomførte et utviklingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT). Temaet har vært lek og identitet med vekt på utvikling av pedagogrollen (voksenrollen). Alle ansatte har deltatt i opplæringen. I tillegg har en hatt samlinger med faglig påfyll for pedagogiske ledere. Alle styrerne har fått oppfølging i utviklingsarbeidet. I tillegg har HiT fulgt opp barnehagene med observasjoner, temamøter, og veiledning av styrer i videre utviklingsarbeid. Barnehagene i Tinn har i samarbeid med NAV gjennomført et HMS-prosjekt med vekt på arbeidsgiverrollen i et inkluderende arbeidsmiljø – ”Økt nærvær” i 2011/2012. Prosjektet har gitt styrerne generell kompetanse innenfor forebyggende arbeid og oppfølging av sykemeldte og tett oppfølging i utfordrende enkeltsaker. Prosjektet blir avsluttet med ergonomisk gjennomgang på alle enhetene i regi av Hjelp 24 våren 2012. Samhandling Barnehagene benytter nærområder og de mulighetene som ligger i det å samhandle med andre enheter i kommunen, næringslivet og med naboer. Rådmann har kontaktmøter med styrerne ca. en gang per måned. Hovedtillitsvalgt for utdanningsforbundet deltar i disse møtene. Andre enhetsledere og samarbeidsparter inviteres etter behov til disse møtene. Økonomisk resultat Enhet Regnskap 2012 4 748 393 Just bud 2012 4 796 092 Oppr bud 2012 4 252 500 Regnskap 2011 4 125 874 Forbruk i% 99 % Skibakkesletta barnehage 7 193 858 7 052 078 6 683 000 6 605 818 102 % 141 780 Dale Bakhus barnehage 4 563 271 5 007 771 4 512 500 4 465 911 91 % -444 500 Øverland barnehage 5 527 477 5 948 084 5 689 000 5 662 207 93 % -420 607 Bøen barnehage 6 374 642 7 004 165 5 771 500 5 656 835 91 % -629 523 Furuheim barnehage Mer/ mindreforbruk -47 699 Årsak til mer-/mindreforbruk: De fleste barnehagene har er betydelig mindreforbruk. Skibakkesletta som har noe overforbruk forklarer underskuddet med mindre refusjoner enn forventet. De andre barnehagene har overskudd som stort sett skyldes økte inntekter og refusjoner. De har blant annet gått med vakanser da det ikke alltid er enkelt å skaffe vikar. Det har vært vanskelig for enhetslederne å ha oversikt over refusjonene. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Enhetene planlegger å oppgradere barnehage inne og ute, innkjøp av utstyr og leker. De ønsker også å benytte overskuddet til styrking av bemanningen i perioder. Tinn kommune Side 78 Årsmelding og årsregnskap 2012 Helse Kort om service og tjenesteutvikling Enhet helse inkluderer helsestasjon, psykiatritjenesten, fysio-/ergoterapi, drift av administrative funksjoner ved legekontorene, - samt bofellesskapet Solvang. Enhet helse er slått sammen med PU som en prøveordning fra 01.09.2011. Tidligere enhetsleder for PU fungerer nå som enhetsleder for begge enhetene. Da ansvarsområdet er stort og komplekst og oppgavene er mange, er det ansatt assisterende enhetsleder i vakant stilling (etter tidligere helsesjef i permisjon). Det er ansatt kommuneoverlege som er kommunens medisinsk faglig ansvarlige. Enhetsleder har et totalansvar for enhetens daglige drift. Dette gjelder både drift og utvikling av tjenester, fag, personal og økonomi. Enhetslederen skal medvirke til at den interne styringen av kommunen blir helhetlig og samordnet. Enhetsleder har ansvar for å utvikle og utøve (drifte) gode og forsvarlige tjenester i tråd med brukere og innbyggeres behov, - og i samsvar med mål og rammer satt av sentrale myndigheter. Det skal oppleves godt og trygt å være innbygger i Tinn. Resultatmål Service og tjenesteutvikling gjennomføres i henhold til målene som er satt for enheten. Politiske vedtak følges opp og gjennomføres. Samhandlingsreformen følges opp, det tilrettelegges og implementeres. Tjenesteproduksjon er gjennomført i henhold til fastsatte mål. Avvikshåndtering og intern kommunikasjon fungerer bra, men skal jobbes videre med. Ansatte utvikler sin kompetanse og bidrar positivt i organisasjonen. Det gjennomføres faste møter med avdelingsledere, faglederne og øvrige ansatte. Det er utbredt tverrfaglig virksomhet og det arbeides videre med kvalitetsutvikling av tjenestene. Det gjennomføres jevnlige møter med de øvrige pleie – og omsorgsenhetene. Kompetanseutvikling er tema for enhetens medarbeidere på alle nivå. Enhetens ansatte deltar i flere tverrfaglige samhandlings- og utviklingsgrupper. “Gråsonebarn” har et spesielt fokus i tverrfaglig arbeid mellom flere enheter. Utviklingsmål Bidra til at kriseledelsen fungerer. Utvikle det regionale samarbeidet i Kongsbergregionen, fjellregionen, øst – Telemark, samhandlingsreform. Samhandlingsgruppa internt har fått med en person i IKT-gruppa i samhandlingsarbeidet, en annen er med i delavtalen for den akuttmedisinske kjeden. Gjennomføre to tiltak som retter seg mot ombyggedømming, gjennom gode tjenester, forventningsavklaring, god kvalitet på tjenestene, videreføring av prosjekter i kvalitetskommuneprogrammet, nå - ”Saman om ein betre kommune” Vi mener å ha god kvalitet på tjenestene våre, at det er gode tjenester og at vi har serviceinnstilte medarbeidere. Det er imidlertid ikke gjennomført brukerundersøkelser. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Følge opp vedtatte tiltak etter AGENDA Kaupangs tjenestegjennomgang med tilhørende rapport. Enhetsleder har deltatt på den interne lederopplæringen, i tillegg har enhetsleder påbegynt et masterprogram innen ledelse. Enheten tar selv ansvar for tjenesteleveranser, personal og økonomioppfølging. Flere ansatte tar videreutdanning i tillegg til at intern lederopplæring er gjennomført. Flere personer i alle avdelinger tar fagkurs, veiledning, turnuskurs etc. Enheten justerer virksomheten i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Enhet helse har redusert bemanningen med tre årsverk i 2012. Følger opp IA-avtalen i forhold til sykmeldte. Vernerunder og medarbeidersamtaler er gjennomført. Enhetsleder og verneombud har deltatt på HMS-grunnkurs i 2011. Det er gjennomført internrevisjon HMS i enheten. Her er det noe å jobbe videre med. Det er gjennomført flere dialogmøter. Fortsatt fokus på tiltak som reduserer sykefraværet. Samhandling Enhetens ulike faggrupper, fagledere, avdelingsledere og enhetsleder samhandler i utstrakt grad med andre enheter i kommunen. Med fagenheter utenfor kommunen og ikke minst med helseforetakene i forbindelse med implementeringen av samhandlingsreformen. Tinn kommune Side 79 Årsmelding og årsregnskap 2012 Økonomisk resultat Enhet Helse Regnskap 2012 41 225 554 Just bud 2012 42 686 000 Oppr bud 2012 31 167 000 Regnskap 2011 31 691 996 Forbruk i% 97 % Mer/ mindreforbruk -1 460 446 Årsak til mer-/mindreforbruk: Vakante stillinger hvor det ikke settes inn vikar. Samhandlingsmidler satt på fond. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Dekke inn underskudd på PU. Det er en svært ugunstig situasjon. Tinn kommune Side 80 Årsmelding og årsregnskap 2012 PU Kort om service og tjenesteutvikling Enhet PU består av Perrongen bofellesskap, bofellesskapet i Tveito allé 19 og arbeidssenteret. Midlertidig sammenslåing med enhet helse fra september 2011. Enhetene helse og PU fungerer bra, ansatte utvikler sin kompetanse og bidrar positivt til kommunens organisering. Tjenesteproduksjonen er gjennomført etter fastsatte mål. Enkeltvedtakene er gått igjennom og forlenget. Det er faste møteplasser mellom enhetsleder, fagledere og ansatte. Faste oppsatte personalmøter i avdelingene. Avvikshåndtering på plass, men må jobbes mer med. Politiske vedtak gjennomføres. AGENDA Kaupangs rapport følges opp. Gruppen som har kartlagt behov for tiltak rundt “gråsonebarn” er ferdige med kartleggingen. Alle fagledere har funksjonsbeskrivelser for stillingene sine. Resultatmål Sørge for at enhetene fungerer optimalt og at medarbeiderne utvikler sin kompetanse og bidrar positivt til at organisasjonen utvikler seg. Tjenesteproduksjonen gjennomføres, det sørges for god avvikshåndtering, intern kommunikasjon bra, politiske vedtak gjennomføres, samhandlingsreform planlegges og tilrettelegges og gjennomføres. Følge opp vedtatt tiltak i Agenda Kaupangs rapport. Leder på lederopplæring. Enheten selv tar ansvar for tjenesteproduksjon, økonomi, personal og fagutvikling. Mål om at sykefraværet kommer under 10 %, gjennomføre to nye HMS tiltak, med tanke på å øke trivsel og nærvær. Enheten justeres i forhold til politiske vedtak. Intern lederopplæring gjennomført. Flere ansatte på fagkurs, og videreutdanning. Innført gat soft, i startfasen med plan og rapport. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Følger IA og NAV sitt opplegg for oppfølging av sykemeldte. Flere dialogmøter, tilrettelegging. Vernerunde og medarbeidersamtaler foretatt. Det er gjennomført HMS-revisjon og MTM-arbeidsmiljø/medarbeiderkartlegging. Mange deltok på julebord. Flere langtidssykemeldte, to ansatte tilbake etter å ha hatt foreldrepermisjon. Følger opp de sykemeldte slik det er bestemt, og har fokus på tilrettelegging. Avvik Sykefravær på 12,5 % (målet er at sykefraværet skal være under 10 %) Økonomi, her er det negativt avvik på 1,4 mill. kr. Årsak er variasjoner i regulativbestemte tillegg, i tillegg til en stor etterbetaling. En sak som skulle vært håndtert annerledes og som er del av en større personalsak i kommunen. Tiltak for å hindre fortsatt overforbruk blir iverksatt. Samhandling Det gjennomføres jevnlige møter med andre enheter innen pleie og omsorg. Det er faglederfora mellom fagledere i helse, PU og bofellesskap for mindreårige flyktninger. Det er en gruppe sammen satt av enheter på tvers for å ivareta “gråsonebarn” – barn med spesielle behov. Økonomisk resultat Enhet PU Regnskap 2012 18 046 138 Just bud 2012 16 671 000 Oppr bud 2012 16 212 000 Regnskap 2011 17 336 977 Forbruk i% 108 % Mer/ mindreforbruk 1 375 138 Årsak til mer-/mindreforbruk: Det er lønnsutgifter som regulativbestemte tillegg, vikar uten refusjon, overtid, arbeidsgiveravgift. Alle vakter må dekkes opp pga. lovpålagte vedtak. En annen årsak er etterbetalingene i Tveito Alle 19, som var veldig høy. Alle avdelingene har turnusarbeid og det må alltid settes inn vikar ved sykdom. En intern omorganisering må vi se på for å kunne møte de økonomiske utfordringene, det er viktig og nødvendig. Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk: Underskuddet dekkes av enhet helse. Ikke holdbar situasjon. Det er helt nødvendig for enhet PU å se på en intern omorganisering av tjenestene slik at tildelt ramme blir holdt. Tinn kommune Side 81 Årsmelding og årsregnskap 2012 Pleie og omsorg – institusjon Kort om service og tjenesteutvikling I gjennomgang av tjenestetilbudet innen blant annet pleie og omsorgstjenestene i 2010/2011 kom det fram at tidligere organisering (i soner bygd og by) medførte at tjenestetilbudet på Rjukan og i bygdene var så forskjellig at det framsto som to kommuner (AGENDA Kaupang 2010). Det ble derfor vedtatt å endre organiseringen slik at tjenestetilbudet ble så enhetlig og likt som mulig uavhengig av hvor i kommunen en mottar tjenester, eller arbeider. Pleie og omsorg - institusjon omfatter daglig drift og utvikling av begge sykehjemmene i kommunen. Enhetens oppgave er å sørge for at institusjonene fungerer optimalt og at tjenesteproduksjon gjennomføres som forutsatt. Medarbeiderne skal utvikle sin kompetanse, er kjent med kommunens organisering, og at enhetens årlige resultat og utviklingsmål er kjent i enheten. Videre sørge for at politiske vedtak innen egen enhet gjennomføres. Enheten skal sørge for at avvikshåndtering blir ivaretatt ved å ha retningslinjer og følge disse opp i praksis i hele enheten. Enhetens rutiner og prosedyrer skal oppdateres og være i samsvar med gjeldene organisasjonsstruktur. Enheten skal sørge for å ha god kommunikasjon med brukerne og gi god informasjon til brukere og pårørende. Samhandlingsreformen gjennomføres på best mulig måte i samarbeid med øvrige enhetsledere. Resultatmål Brukere har fått tjenesten de har søkt om innen rimelig tid. Medarbeidere har gjennomført en del kurs spesielt fokusert på kompetanseøkning i forhold til demens, men det har også vært andre fagkurs. Det har vært lederopplæring både for enhetsleder og avdelingsledere hvor kommunens organisering, arbeidsgiverpolitiske plattform og etiske retningslinjer er gjennomgått. Dette forventes at enhetens avdelingsledere videreformidler til sine medarbeidere. Resultat og utviklingsmål blir gjennomgått på avdelingsledermøter. Avdelingsledere skal videreformidle informasjon til sine respektive avdelinger. Det er gjennomført nedbemanning av 2 årsverk i samsvar med politisk vedtak. Det pågår et aktivt arbeid for å øke forståelsen for betydningen av å vektlegge fakta, få på plass en felles forståelse for ståsted, oppdrag, roller og ansvar. Brukere har fått sine tjenester – vedtak om avlastnings-, korttids- og /langtidsopphold uten unødig lang ventetid. Enheten har ikke mottatt klage fra brukere/pårørende i 2012. Avvik blir behandlet og lukket der de oppstår etter gjeldene retningslinjer. Det er imidlertid dårlige rutiner for å melde avvik slik det fungerer i dag. Men det har ikke vært noen store avvik i 2012. Det arbeides med å få på plass et eget system for kvalitetskontroll i kommunen. Dette vil gjøre avvikshåndteringen enklere for alle parter. Det jobbes med å revidere internkontrollprosedyrene vedrørende tjenestetilbudet. Dette arbeidet pågår i samarbeid med andre enhetsledere. Informasjon og kommunikasjon må bli bedre innen enheten. Det jobbes nå med å etablere gode, faste møteplasser i den hensikt å skape gode arenaer for informasjonsutveksling, kommunikasjon og samhandling. Kommunikasjon og informasjon til brukere foregår mye ute på avdelingene. Det synes som dette fungerer godt da ikke enhetsleder har hatt forespørsler fra brukere eller pårørende i forhold til dette. Det er en del forespørsler fra brukere/pårørende i forhold til vederlagsbetaling. Dette blir ivaretatt. Vi har fått på plass kvalitetsutvalget som består av kommunelege og enhetsledere fra helse, pleie- og omsorg. Her blir blant annet avvik når det gjelder tjenestetilbudet gjennomgått. Flere avdelingsledere deltar i en spesial- lederopplæring som er innrettet mot ledelse i et samhandlingsperspektiv. Dette er et opplæringstilbud som blir gitt i et samarbeid mellom kommunene, Hjartdal, Notodden og Tinn. Utviklingsmål Beredskapsplanene er tatt opp med avdelingslederne. Disse må til stadighet oppdateres med nye navn og må med jevne mellomrom legges frem for de ansatte. Planer som sjelden brukes blir ofte ”glemt”. Våre ”toppturer” som skal videreutvikles med flere topper/turstier skal også brukes i forhold til turisme. Enhetsleder har faste møter med Pleie og omsorgsgruppe i Kongsbergregion ca. hver mnd., - har god nytte av samarbeidet – f.eks. i forhold til kurs. Vi arrangerer felles turnuskurs som blir mye billigere for hver kommune. Aktuelle saker som det jobbes med nå er innføring av Helsenett som skal gjennomføres i løpet av 2012-2013. Tinn kommune Side 82 Årsmelding og årsregnskap 2012 Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Dette er en stor enhet slik at det daglige ansvaret for personal, tjenestetilbud er videredelegert fra enhetsleder til avdelingslederne på enheten. Det samme gjelder økonomiansvar for lønn/vikarbruk. Avdelingslederne har fått økonomiopplæring for å kunne følge med på budsjett/forbruk for egen avdeling. Enhetsleder har gjennomført lederutdanning ved BI – et deltidsstudium over flere perioder (bachelor of management - program). 5 avdelingsledere er nå i ferd å ta en lederutdanning som er ”skreddersydd” i forhold til samhandlingsreformen Enhetsleder har kjennskap til sine oppgaver faglig ved å ha jobbet innen enheten i flere år tidligere. Får kjennskap til den administrative delen/ledelsesfunksjon ved blant annet lederopplæring i kommunen. Arbeidet med felles forståelse for fakta, roller osv. skjer via møter/formelle og uformelle samtaler med avdelingssykepleiere og møter med tillitsvalgte. Dette må jobbes med kontinuerlig. Sykefraværet har gradvis gått ned fra 11,2 % i 1. tertial til 8,1 % i 3. tertial. Sykmeldte følges opp i tråd med IAavtalen. Det er imidlertid en utfordring å tilrettelegge for den enkelte når det gjelder varige løsninger. I 2012 er det gjennomført forflytningskurs, vi har hatt HMS-internrevisjon som viser at vi mangler HMS-plan i enheten. Dette jobbes det med nå. I tillegg har vi begynt å jobbe med risikoanalyser. Vi har for øvrig godt samarbeid med både NAV og bedriftshelsetjenesten når det gjelder oppfølging av sykmeldte. Enheten deltar i flere delprosjekter i “Saman om ein betre kommune”. Både når det gjelder sykefraværsreduksjoner, kommunikasjon og kompetanse. Avvik Informasjon til nye arbeidstakere kan gjøres bedre i forhold til hvilke forventninger kommunen og enheten har til sine arbeidstakere. For dårlig rutiner for å melde avvik oppover i systemet. Dette må vi jobbe videre med og det kan bedre seg ved (nytt) elektronisk system som gjør at alle avvik automatisk går videre. Ikke ferdig med revidering av prosedyrer og stillings/funksjonsbeskrivelser. Brukerundersøkelser er ikke gjennomført. Samhandling I 2011 ble pleie og omsorg omorganisert slik at det ble en leder for hjemmetjenestene og en for sykehjemmene. Dette medfører at det er nødvendig med et tett samarbeid mellom lederne for disse enhetene. Vi erfarer også at denne organiseringen gjør at tjenestetilbudet i kommunen blir sett mer under ett og mer lik behandling. Det er også et tettere samarbeid med teknisk enhet, det er viktig i forhold til de fysiske forholdene ved sykehjemmene - noe som igjen har med trivselen til beboerne å gjøre. Vi har også i 2012 hatt regelmessige samarbeidsmøter med sykehuset i forhold til rehabiliteringsplassene vi kjøper. Det gjennomføres regelmessige samarbeidsmøter med sykehuset i forhold til samhandlingsreformen Det er også nærmere samarbeid med enhetsleder helse enn det har vært tidligere. Tinn kommune Side 83 Årsmelding og årsregnskap 2012 Økonomisk resultat Enhet Pleie og omsorg institusjon Regnskap 2012 54 626 295 Just bud 2012 53 224 030 Oppr bud 2012 50 631530 Regnskap 2011 52 537 814 Forbruk i% 103 % Mer/ mindreforbruk 1 402 265 Årsak til mer-/mindreforbruk Det er for 2012 et merforbruk på 1,4 mill. kr. Årsakene til dette er flere. Det er økte lønnskostnader. Selv om vi får kompensert for lønnsøkningen for fastlønn og faste tillegg, er det flere kontoer hvor budsjettet har vært det samme i mange år og som ikke blir økt ved lønnsøkning. Det er bl.a. lønn til bakvakt sykepleiere, vikarlønn ved ferie, vikarlønn ved opplæring, vikarlønn ved permisjoner, vikarlønn ved sykdom uten refusjon osv. Det er merforbruk på alle disse kontoene. Det er blitt mer hektisk etter samhandlingsreformen med dårligere pasienter og oftere inn og utskrivinger, slik at det trengs å være normal grunnbemanning hver dag. Det er derfor vanskelig å spare på vikarer. I saken hvor det ble vedtatt å bygge ut vaskeriet ved Tinn Helsetun lå det også en stillingsøkning på 20 % som ikke er lagt til i rammen. Overtidskostnadene er på nesten kr 850 000 som ikke er budsjettert. Det blir mye overtid pga. at det er ansatte som allerede har faste stillinger som må ta ekstra vakter, og de kommer raskt over 35,5 t/uke. En prøver først å finne vikarer som ikke utløser overtid. Økte vikarutgifter gir også økte arbeidsgiveravgifter. Vedtatt nedbemanning med 2 årsverk i 2012 greide vi ikke å gjennomføre før 01.06. Dette medførte merkostnad på ca. kr 350 000 i forhold til budsjettrammen. Det er en reduksjon i inntekter i 2012 i forhold til 2011, på ca. kr 480 000. Dette kommer blant annet av at vi etter samhandlingsreformen har mer behov for å benytte korttidsplasser (i samsvar med prognosene i Helse og omsorgsplanen) Vi får mindre inntekter av korttidsplasser, men med utfordringene vi har framover er det viktig å være “edruelige” når det gjelder tildeling av langtidsplasser, selv om det gir mer inntekter akkurat her og nå. Det er også store forskjeller i inntektene for langtidsplasser. Det kommer blant annet an på beboernes inntekt utenom pensjon, om det er hjemmeboende ektefelle osv. Det er også en reduksjon i inntekter på kr 92 000 på middagslevering til hjemmeboende i 2012 i forhold til 2011. (det betyr at hjemmeboende eldre i 2012 har hatt et betydelig mindre behov for å få ferdig middag levert fra sykehjemmet ). Planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Enhetsleder ser det vanskelig å spare mer på enkeltkontoer for å spare inn på merforbruket. En reduksjon på enkeltkontoer vil igjen føre til merforbruk. For å kunne gjøre innsparinger vil det ses på interne omorganiseringer innenfor pleie og omsorg. Dette vil kunne gjøre mer fleksibel bruk av ansatte og dermed kunne gi en innsparing av vikarer. Dette vil enhetsleder komme tilbake til. Det må gjøres en del informasjonsarbeid før eventuelle tiltak iverksettes. Tinn kommune Side 84 Årsmelding og årsregnskap 2012 Pleie og omsorg – hjemmetjeneste Kort om service og tjenesteutvikling I gjennomgang av tjenestetilbudet innen bant annet pleie og omsorgstjenestene i 2010/2011 kom det fram at tidligere organisering (i soner bygd og by) medførte at tjenestetilbudet på Rjukan og i bygdene var så forskjellig at det framsto som to kommuner (AGENDA Kaupang 2010). Det ble derfor vedtatt å endre organiseringen slik at tjenestetilbudet ble så enhetlig og likt som mulig uavhengig av hvor i kommunen en mottar tjenester, eller arbeider. Så fra å være pleie og omsorg – bygdene og pleie og omsorg Rjukan (med både institusjon og hjemmetjenester) ble det fra 01.05.2011 pleie og omsorg institusjon og pleie og omsorg hjemmetjenester. Endringen har medført at tjenestetilbudet og tjenestene er mer like uavhengig av hvor i kommunen de utføres. Pleie og omsorg - hjemmetjenester omfatter daglig drift og utvikling av alle hjemmetjenestene i kommunen, herunder drift av dagavdelingene. Kommunens tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet. Enhetens oppgave er i hovedsak å sørge for at tjenestene leveres og utvikles i samsvar med gjeldende retningslinjer og lovverk, samt i tråd med kommunestyrets forventninger uttrykt gjennom vedtak. Enheten skal sørge for at kompetansen utvikles i samsvar med lovkrav og kommunens behov. Enhetens rutiner og prosedyrer skal oppdateres og være i samsvar med gjeldene organisasjonsstruktur. Enheten skal sørge for å ha god kommunikasjon med brukerne og gi god informasjon til brukere og pårørende. Samhandlingsreformen skal gjennomføres på best mulig måte i samarbeid med øvrige enhetsledere. Resultatmål Sørge for høy kvalitet ute i tjenesten, øke fagkompetansen blant ansatte. Sørge for god avvikshåndtering, at avvik blir gjennomgått, evaluert og lukket. Det er fokus på demens, handlingsplaner, tillitsskapende arbeid og ernæring. Utviklingsmål Være aktivt deltakende i prosjekt med kjøp av rehabiliteringsplasser ved sykehuset og i gjennomføringen av samhandlingsreformen for øvrig. Det er omgjort ledig stilling til saksbehandler på Tildelingskontoret, og personen får nødvendig opplæring og kurs i bla. generell saksbehandling etter den nye helse og omsorgstjenesteloven og andre aktuelle lover. Kurs i omsorgslønn og BPA ordningen, samt andre relevante kurs. Fra 2013 blir det en saksbehandler som starter ca. april. Dette er politisk vedtatt som en prosjekt stilling i 2 år. Avvik Avvikshåndtering blir gjennomgått på avdelingen og lukket der. I tillegg er nå Kvalitetsutvalget er på plass, der rutiner og prosedyrer blir gjennomgått. Brukerundersøkelser er ikke gjennomført. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Det kreves aktivt, systematisk og kontinuerlig informasjon om det som skjer i kommunen sett i sammenheng med overordna styringsdokument og ledelsesprinsipper. Lederopplæring, lederutvikling og ledersamlinger prioriteres av enhetsleder. Sykmeldte følges opp i tråd med IA-avtalen. Alle sykmeldte er fulgt opp. Det er gjennomført kurs for ryggombud.. Fokus på HMS tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og forebygge utvikling av sykefravær. Bruker systematisk veilederen for arbeidsmiljø i hjemmetjenesten. Vi skal systematisk gjennomgå arbeidsmiljø, med blant annet fokus på tidspress, ergonomi, trusler og vold, og generelle/spesielle arbeidsmiljøvurderinger (målet er å forebygge risikoer/belastninger i arbeidet, det omfatter både det fysiske og psykiske arbeidsmiljø). Arbeidsplass vurdering og oppfølging i brukerens hjem. Samhandling Samhandler daglig med Rjukan Sykehus, og alle avdelinger på sykehjemmene i Tinn. Det er faste møter på Rjukan Sykehjem og Hjemmetjenesten på Rjukan en gang i uka og ellers ved behov, og Tinn Helsteun og hjemmetjenesten i bygda en gang i uka og ved behov. I tillegg har hjemmetjenesten på Rjukan avtalte faste møter med alle legene på legesenteret i forhold til våre brukere. Vi samarbeider tett også med Helse og Nav og andre i kommunen ved behov. Tinn kommune Side 85 Årsmelding og årsregnskap 2012 Samhandlingsreformens utfordringer: Det har vært krevende for enheten å administrere alle utskrivelser fra sykehuset, hvor pasientene er ferdigbehandlet på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Det er mye papirer som skal følges opp, daglig kontakt med sykehus og pasienten skal ha et forsvarlig tilbud med utskrivelse. Dette har blitt godt ivaretatt, men det har gått utover andre ting som er blitt utsatt, som forplanter seg i organisasjonen. Nå er tildelingskontoret på plass, slik at avdelingsleder er fritatt for arbeid i forbindelse med utskrivelser. Enhetsleder har et tett samarbeid med Enhetsleder på institusjon. Vi ser kommunen under ett og plassene blir mere fleksibelt brukt uavhengig hvor man bor. Økonomisk resultat Enhet Pleie og omsorg hjemmetjeneste Regnskap 2012 32 378 989 Just bud 2012 32 851 674 Oppr bud 2012 31 709 000 Regnskap 2011 30 582 026 Forbruk i% 99 % Mer/ mindreforbruk -472 685 Årsak til mer-/mindreforbruk Enheten har et mindreforbruk på kr 472 685. Dette til tross for at flere av postene er underbudsjettert. Omsorgslønn er underbudsjettert med 262 000. Overtid: brukt kr 470 000 til tross for nøye vurderinger. Det er helst helger ved sykdom og ferier. Kontoen for overtid er budsjettert med 0. Pensjonsinnskudd: positivt avvik. Telefontjenester. Budsjettert med kr 0, til tross for at hjemmetjenesten har mange mobiltelefoner. Brukt 19000. Her har enhetsleder sykehjem også betalt telefonregninger for hjemmetjenesten. Lisenser: dvs dataprogrammer, budsjettert kr 0. Brukt kr 12 000. Leasing går i null. Neste år er det leaset 2 elekrtriske biler, etter vedtak i kommunestyret. BPA (brukerstyrt personlig assistent)- ordningen: Underbudsjettert med kr 393 000. Vakans i stilling i 7 måneder har resultert i mindreforbruk, i tillegg til dette, er ikke overskuddet fra i fjor brukt opp. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Budsjettet for 2013 er redusert med kr 400 000 etter vedtatte føringer. Forslag til bruk – disponering: Møbler utstyr/oppussing tildelingskontor. Diverse nødvendig opplæring for tilsatte på tildelingskontoret. Evt midler til overs, går inn i budsjettet for å kunne holde rammen. Tinn kommune Side 86 Årsmelding og årsregnskap 2012 Barnevern og PPT Kort om service og tjenesteutvikling Enhet barnevern og PPT omfatter barnevern og PP-tjeneste, samt bofellesskapet for mindreårige flyktninger. Resultatmål Sørge for at enhet for barnevern og ppt fungerer optimalt, at enhetens ansatte ledes i tråd med organisasjonens mål, rammer og retningslinjer, og at de utvikler sin kompetanse og innsats i tråd med kommunens mål og satsingsområder Enhetens ansatte skal kjenne til hvordan en 2-nivå organisasjon fungerer og hva dette i praksis betyr for dem. Sørge for at administrative og politiske vedtak gjennomføres. Punktene følges kontinuerlig opp, og har særlig fokus ved nyansettelser. Sørge for at tjenesteproduksjonen i enheten gjennomføres som forutsatt. Sørge for at avvik og avvikshåndtering i forhold til enhetens eget kvalitetssystem og tilsyn fra fylkesmannen blir godt ivaretatt. Spesielt fokus på internkontroll, avvik og rutiner i samarbeid med alle andre barneverntjenester i Telemark. Det ble i 2011 søkt og innvilget penger fra fylkesmannen til at gjennomføre en todagers samling med innspill fra bl.a. statens helsetilsyn og fylkesmannen – denne samlingen ble gjennomført i mai 2012. I 2012 er der inngått et samarbeid med KS og Kongsbergregionen der mål er å bli bedre på evalueringer av tiltaksplaner og at brukeres opplevelse av tiltakene skal komme tydeligere frem. Enheten skal ha god kommunikasjon med og gi god informasjon til brukere og pårørende. Enheten skal selv ta ansvar for den daglige driften herunder tjenesteproduksjon, økonomi og personal. Enhetsleder skal for egen del gjennomføre nødvendig lederopplæring. Lederopplæring og lederutvikling skal prioriteres. Enhetsleder skal ha inngående kjennskap til oppgavene sine, dette gjelder oppgaver av både av faglig og administrativ karakter, samt ledelsesfunksjonen. At enhetens ansatte utvikler sin kompetanse og innsats i tråd med kommunens mål og satsingsområder. Brukerundersøkelser og kvalitetsutvikling Får gode råd og veiledning av lønn- og personalavdelingen og økonomiavdelingen – håndterer derved den daglige driften. Utviklingsmål Tjenesteutvikling foregår kontinuerlig, dels via sentralt tildelte midler og dels via samarbeid med resten av Kongsbergregionen og med barnevernledere i Telemark. Leder går på masterprogram i økonomi og ledelse og ansatte får løpende kompetanseheving ved kurs og videreutdanning. Avvik Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2012 da verktøyet ”bedre kommune” er blitt prøvd ut og brukt på andre enheter. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Det er gjennomført felles blåtur med fysisk aktivitet samt felles deltagelse på kurs med overnatting på hotell. Felles middager og lunsjer er også gjennomført. Sykemeldte følges opp etter IA regler og sykefravær var i 3 tertial 16,6 %. Dette grunnet flere langtidssykemeldte, ingen er arbeidsrelaterte. Der er gjennomført en internrevisjon HMS som avdekket at vi jobber med det vi skal, men ikke i de rette maler. Dvs. at HMS plan ikke er skrevet, men innholdet er behandlet i MTM oppfølgningen Samhandling Der er starer et samarbeids fora for fagledere på Perrongen, Tveito àlle, Solvang og Blågården. (bofellesskap for mindreårige flyktninger) I prosjektet fattigdomsmidler er der utarbeidet et årshjul med gratis aktiviteter i kommunen. Nav, barnevern og kultur har været aktive i dette prosjektet. Deltar i kommunens kriseteam. Deltar i informasjonssikkerhets gruppe for håndtering av personopplysninger. Fast deltagelse i nettverk med Kongsbergregionens andre kommuner. Utarbeidet prosjektskisse til samarbeid med Notodden på tiltak i barnevernet. Tinn kommune Side 87 Årsmelding og årsregnskap 2012 Økonomisk resultat Enhet Regnskap 2012 Just bud 2012 Oppr bud 2012 Regnskap 2011 Forbruk i% Mer/ mindreforbruk Barnevern og PPT 4 835 728 5 546 842 4 919 000 3 666 023 87 % -711 114 Årsak til mer-/mindreforbruk Mindreforbruk på kr 711 114 er i stor grad sykelønnsrefusjoner der det ikke har været mulig å sette inn vikar. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Det fortsettes å sette inn vikarer der det er mulig, også noe ekstra i perioder for å ta igjen det som ligger etter mye sykefravær i 2012. Vi har pusset opp et møterom i 2. etg. og der måtte settes inn en lydvegg som er oppført og betalt i 2013 også fra disse midler. Resten av overskudd ønsker vi å bruke på videreutdanning og lidt oppgradering av PC’er på enheten. Tinn kommune Side 88 Årsmelding og årsregnskap 2012 NAV Kort om service og tjenesteutvikling Det har vært to brukerundersøkelser i 2012 med gode resultater. Vedtak følges opp. Avvik er meldt når de har oppstått. NAV kontaktsenter brukes i større grad enn kommunens servicekontor pga. telefoniordningen. NAV Tinn og servicekontoret har rullert samarbeidsavtalen i 2012. Resultatmål Rammene for tjenesteyting er fulgt, men de økonomiske rammene ble overskredet. Planer er utarbeidet, vedtatt politisk og fulgt opp. Sentrale vedtak følges opp etter hvert. Oppgavefordelingen i NAV Tinn vurderes og justeres kontinuerlig med begrunnelse i oppdraget og de oppgavene som må løses til en hver tid. Tilsyn på rusområdet medførte ikke avvik eller merknader knyttet til NAV. Utviklingsmål Statlig del av NAV Tinn har kontakt med næringslivet ut fra sitt oppdrag. NAV Tinn har liten grad vært etterspurt i dette arbeidet i 2012. Det har vært enighet om å styrke dette samarbeidet med NAV Tinn gjennom å aktualisere og forankre viktige problemstillinger i topplederskapet både administrativt og politisk. NAV Tinn har oppdatert beredskapsplan for statlig område. Intern varslingsliste er oppdatert og gjelder for begge områdene. Settekontoravtale er i orden og det mangler kun gjennomgang og oppdateringer. NAV Tinn deltar aktivt i fellesskapet med alle NAV-kontor i Telemark. Enhetsleder har også deltatt i virksomhetstrategiarbeid sammen med fylkesmann, rådmenn og KS. NAV har bidratt positivt i omdømmebygging i 2012. Innenfor sykefraværsoppfølging deltar NAV både i direkte oppfølging og i strategiske møter. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS NAV Tinn har gjennomført medarbeiderundersøkelse med resultat som er det beste siden NAV Tinn ble opprettet. Opplæringsplan for NAV Tinn er fulgt opp. Organisasjonen justeres kontinuerlig i forhold til de oppgaver som må løses. Det har vært lavt sykefravær innenfor den kommunale delen av NAV Tinn i 2012. NAV Tinn har høyt fokus på åpenhet om både det som er bra og det som kan bli bedre. NAV Tinn har lagt inn 1 time til fysisk aktivitet i uke som del av IA-avtalen. Samhandling NAV Tinn har mye samarbeid med andre enheter. Avvik Informasjon om NAV Tinn er fremdeles ikke optimal på hjemmesidene Med bakgrunn i partnerskapsmøtene i 2011 og 2012 har rådmannen organiseringen av oppgavefordelingen i NAV Tinn til vurdering. Det er et stort behov for gjeldsrådgiving i Tinn kommune. Tinn kommune Side 89 Årsmelding og årsregnskap 2012 Tjenesteområdet støttekontakter og avlastning følger i stor grad opp brukere som ikke henger sammen med NAVs oppdrag for øvrig. Det anmodes om at det vurderes å legge disse tjenestene til et mer egnet kommunalt tjenesteområde av hensyn til optimal og helhetlig tjenesteyting til brukerne. Tinn kommune ville trolig fått bedre kvalitet på samhandlingen med tydeligere koordinering fra toppledelsen. NAV Tinn har ikke rukket å oppdatere hele den sosialtjenestlige delen av beredskapsplanen i 2012. Økonomisk resultat Enhet NAV Regnskap 2012 11 456 533 Just bud 2012 10 924 050 Oppr bud 2012 10 730 822 Regnskap 2011 9 750 614 Forbruk i% 105 % Mer/ mindreforbruk 532 483 Årsak til mer-/mindreforbruk Det har vært et merforbruk innenfor prosjekt “ Bosetting av flyktninger”. Budsjettposten for introduksjonslønn til bosetting av flyktninger er overskredet med nesten 1,4 mill. kr i 2012. Kommunens praksis med å gi full introduksjonslønn er fulgt opp som tidligere for familiegjenforeninger som ikke har rett til introduksjonslønn. Vedtakene er å betrakte som enkeltvedtak og kan ikke omgjøres. Denne store uforutsette utgiften medførte en overskridelse på 532 000 kr på NAV Tinns ramme. Det var usikkerhet rundt størrelsen på øremerkede tilskudd for 2012, og de siste tilskuddene kom ikke inn i budsjettet før i slutten av januar 2013. Tinn kommune har planlagt de øremerkede tilskuddene for kortsiktig. Det øremerkede statstilskuddet er differensiert med vesentlig større tilskudd de første årene etter bosetting enn de siste i 5-årsløpet. Kommunen har hatt flere år med høye tilskudd på grunn av stor andel av nylig bosatte. Budsjettet har derfor tidligere år gått i balanse, og ikke tatt høyde for at tilskuddene varierer mye samt at de øremerkede tilskuddene ikke dekker familegjenforeninger. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Merforbruket på 532 483 kr skal etter reglene, videreføres med 50 % dvs. 266 241 kr. Det vises til forklaringen over om at kommunen er forpliktet til fortsatt å utbetale introduksjonslønn inntil enkeltvedtak utløper. Dette er lovlighetssjekket med fylkesmannen som mener kommunen må følge opp vedtakene som ordinære og gyldige enkeltvedtak og det betyr at vi har utgifter til introduksjonslønn til «kan»- gruppa på nærmere 1 mill. kr i 2013. Denne utgiften er ikke vurdert ved rammetildeling til NAV Tinn i 2013, og det blir derfor svært krevende å dekke både 50 % av merforbruket for 2012 og denne kostbare forpliktelsen til familiegjenforeninger i tillegg. Det medfører at driften må effektivisere og tjenestene reduseres tilsvarende 1,2 mill. kr for å oppnå balanse i 2013. NAV ber om at dette hensyntas ved vurdering av NAVs økonomiske utfordringer i 2013. Tinn kommune Side 90 Årsmelding og årsregnskap 2012 Asylmottak Kort om service og tjenesteutvikling Det er arbeidet mye med beboermedvirkning. Personalet arbeider ellers etter internkontrollsystem med avvik og rutiner. Samarbeidsrådet på mottaket fungerer som et lite kommunestyre. UDI har sine rammeplaner for hvordan informasjon ut til beboere skal gjennomføres og dette følges opp. Det er få oppgaver som legges til servicetorget. Mottaket har bestemt og ikke ha noen hjemmeside. Resultatmål Årsplan og årsrapport til UDI er ferdigstilt innen fastsatte tidsfrister. Eget budsjett og regnskap til UDI er oversendt innen tidsfristen. Ekstratilskuddene det er søkt om fra UDI har vært innvilget og tiltakene er gjennomført. Rutinene for refusjonskrav fra UDI er gode. Utviklingsmål Mottaket har evaluering etter alle konfliktsituasjoner, i forhold til en læringsprosess og om rutiner på krisesituasjoner må endres. FN dagen feires – høstfest – fering av nasjonaldagen, ikke bare vår, men andre sin også – feiring av ulike høytider. Her får beboerne vist fram sin kultur og dette skaper godt omdømme. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Enhetsleder har nær kommunikasjon med alle ansatte. Prioriteringer som kommunes politiske styringsorganer gir utrykk for gjennom planer, enkeltvedtak, økonomiske rammevilkår og andre styringsvedtak følges opp. Medarbeidersamtaler er fulgt opp og det holdes personalmøte 1 gang i mnd. Mottakets ansatte har hatt eksterne veiledere. Det er også arrangert ulike andre kurstilbud som har vært med på heve kompetansen. UDIs styringsverktøy for driften blir fulgt. Råd og veiledning fås av lønn og personal når det er behov for dette. Kommunens og UDI sitt opplæringstilbud for ledere har vært fulgt. UDI har også andre kurs hvor det kreves at leder skal delta og dette har vært gjennomført. Oppgaveendringer fra UDI skjer stadig, viktig med kursing av ansatte slik at de mestrer sine nye oppgaver. Leder følger alle ledersamlingene i regi fra UDI. Det har vært personaltur og veiledningssamlinger for hele personalet. Det har også vært noen kveldssamlinger i løpet av året. Mottaket har i 2012 fått en ny kontorfløy. Kontorene er pusset opp og vi har også et nytt flott personalrom. Sykemeldte er fulgt opp. Det har vært tilrettelagt med fysiske hjelpemidler der hvor det har vært nødvendig. Det har vært godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten. HMS er et fast punkt på personalmøter. Det er gjennomført internrevisjon HMS, her var det ingen avvik eller merknader. Samhandling Det har vært gjennomført ressursteam med barnevern, PPT og helsestasjonen der det har blitt gitt råd og veiledning. Det er fremdeles noen enheter der det burde ha vært tettere samarbeid, dette arbeides det med å få til. Tinn kommune Side 91 Årsmelding og årsregnskap 2012 Økonomisk resultat Enhet Asylmottak - Mandheimen Regnskap 2012 -338 669 Just bud 2012 -689 230 Oppr bud 2012 -798 800 Regnskap 2011 -244 267 Forbruk i% 49 % Mer/ mindreforbruk 350 561 Årsak til mer-/mindreforbruk Mottaket har ikke klart å spare så mye som de skulle gjort. Årsaken til dette er at de blant annet har prioritert barnehage plass for barn i alderen 1 – 3 år, noe som har kostet mye. I den forbindelse er det også betalt for busskort for noen familier, fordi de har hatt barnehageplass på Dale Bakhus og Øverland. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Tiltak som de har gjort for å redusere utgiftene, er å redusere barnehageplassene på 1-3 åringen til halve plasser. Tinn kommune Side 92 Årsmelding og årsregnskap 2012 Kultur og Bibliotek Kort om service og tjenesteutvikling Kulturtjenesten skal bidra til at Tinn kommune er et trygt sted å bo og vokse opp i, bidra til trivsel- og stedsutvikling ved å skape og tilrettelegge for gode fritidsmuligheter, aktivitetstilbud, kunst og kulturopplevelser og omgivelser. Kulturtjenesten arbeider b.la. med følgende områder: Forvaltningsansvar for kulturminner og kulturvern, utviklingsog utbyggingsprosjekt innenfor områdene kultur og idrett. Driftsansvar Rjukanhuset, Rjukan Kino, Tinn Kulturskole og fritidsklubber samt nettverksarbeid (tilflyttere, involvering av hyttefolket). Bibliotekets tjenester omfatter utlån av bøker, lydbøker, filmer (DVD), musikk til kommunens innbyggere og til turister. PCer står til disposisjon for turister og andre som vil lese e-post og det er trådløst nettverk for besøkende og studenter. Biblioteket forestår innlån av bøker til innvandrere, og folk i (videre)utdanning og lesesirkler med mer. Biblioteket bistår også folk som har spørsmål om lokalhistorie, slektninger på Rjukan og lignende. Resultatmål Det jobbes kontinuerlig med forbedring og utvikling av nye og eksisterende tjenestetilbud innenfor tildelte ressurser. Bibliteket har hatt to store forfatterarrangement (Dag Solstad og Hans Olav Lahlum) samt flere mindre arrangement. Enheten har SMS løsning for melding til kulturskoleelever og foreldre. Enhetsleder sikrer at politiske vedtak følges opp med god saksbehandling i henhold til forvaltningsloven. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2013-2017 er ferdig. Lite oppgaver er ført over til servicetorget, men det er godt samarbeid på det som er. God og rask service for brukere og innbyggere vedr. tilgjengelighet via mobil og kontorbesøk. Aktuell informasjon legges ut på hjemmeside. Det er god oppdatering av internettsider for MOT, Ungdomsråd og UKM på sosiale medier. Tinn kulturskole har opprettet sin egen hjemmeside. Omfattende opprydning og kassering er igangsatt på biblioteket. Mange gode tilbakemeldinger fra publikum. Nye møbler fra overskudd er investert i ny barneavdeling, skranke og utstillingsmøbler. Mer plakatplass i hallen. Arbeidet forsetter 2013 og videre. Gode rutiner og økonomistyring, samt større fokus på søknader om eksterne midler har gjort at enhet for kultur har gått med overskudd. Kulturskolen har fått innvilget ca. kr 350.000 i øremerkede statlige midler til prosjekt og tiltak. Større investerings-og vedlikeholdsoppgaver på Rjukanhuset krever tilleggsbevilgninger da slike utgifter ikke ligger i tildelt ramme på kultur. Utviklingsmål Arbeid med revidering av beredskapsplaner på kommunalt nivå er startet, enhetsleder deltar i revisjonen. Enhet for kultur har primært ikke kontorarbeid, alle ansatte er mye ute blant lokalbefolkningen der tjenestene foregår. Alle ansatte er bevisst sin rolle og bidrar på alle måter til godt omdømme for Tinn kommune. Flere medarbeidere er med i styrer og prosjekter på regionalt og nasjonalt nivå. Avvik Brukerundersøkelser har ikke blitt gjennomført og er heller ikke noe enheten har. Det bør være mer fokus på oppgaver som kan overføres til servicetorget. Mangel på vaktmester/tilsynsansvarlig på Rjukanhuset gjør at service i forhold til brukere/leietakere er på minimumsnivå. Det bør være mer fokus på oppdatering av kommunens hjemmeside. Det kan jobbes enda mer med tilskuddsøknader – få inn eksterne midler til prosjekter og tiltak. Det er en utfordring å få kvalifiserte lærere til kulturskolen. Det er utfordringer i forhold til tilsynsoppgaver på Rjukanhuset. En mangler fortsatt samarbeidsavtale med teknisk og kultur vedr. drift og vedlikehold av Rjukanhuset. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Enhetsleder har gjennomført alle kurs i lederopplæring. Medarbeidere har deltatt på ulike kompetansehevende kurs og seminarer. Det foregår kontinuerlig kompetanseheving for flere medarbeidere både i kulturskolen og på MOT kafeen. Tinn kommune Side 93 Årsmelding og årsregnskap 2012 Kulturskolerektor videreutdannes ved Norges musikkhøyskole i faget «Gehørbasert ledelse». Enheten drives i tråd med tildelt ramme og retningslinjer. Politiske vedtak, retningslinjer og administrative vedtak som gjelder alle ansatte på kultur blir gjort kjent via personalmøter eller epost. Enhetsleder og medarbeidere er fortrolig med sine oppgaver. Alle trår til der det er behov og alle er fleksible i forhold til arbeidsoppgaver og ressurser. Ingen endringer i arbeidstokken i løpet av 2012 foruten en medarbeider i 50 % stilling som gikk av med pensjon ved årsslutt. Stillingen er i vakanse i påvente av en omorganisering med en annen stilling i løpet av 2013. Verneombud har gjennomført HMS kurs. Felles sosiale arrangement, sosiale turer og fagturer både for hele enheten kultur samt fagenheter gjennomføres årlig. Tilbakemeldinger på medarbeidersamtaler viser en høy trivselsfaktor. Lite og ingen sykefravær. Latteren sitter løst på kultur. ROS analyse og internkontroll på Rjukanhuset – er på plass. Avvik meldes fortløpende i Famac. Medisinsk yoga kurs gjennomført for ungdomsarbeiderne. HC heis på Rjukanhuset er nå i orden. Samhandling Enheten samarbeider med stort sett alle andre enheter i kommunen i diverse tverrfaglige prosjekter og daglig drift. God kommunikasjon mellom rådmann og enhetsleder og enhetsleder og fagledere. Enhetsleder møter på ca. 10 lederforum i året. Samt ca. 10 møter i Planforum. Biblioteket deltok på Hyttemesse. Økonomisk resultat Enhet Kultur og bibliotek Regnskap 2012 8 468 493 Just bud 2012 9 786 500 Oppr bud 2012 10 865 000 Regnskap 2011 3 876 547 Forbruk i% 87 % Mer/ mindreforbruk -1 318 007 Årsak til mer-/mindreforbruk Årsaken til mindreforbruket er «inntekter» som ikke ble budsjettert med, samt andre forhold som har medført til mindreforbruk på kultur: 1 mill. i overskudd fra 2011 tilført i 2012. Ikke alle planlagte tiltak er blitt gjennomført. Tinn kulturskole har i tillegg fått innvilget 3 ulike statlige tilskudd på til sammen kr 350.000. Utbetaling av spillemidler kr 40.000. Refusjon sykelønn kr 70.000. Kr 100.000 i merinntekt på kino enn budsjettert. Kr 40.000 i refusjoner på biblioteket. Resterende er noe mindre forbruk på kjøp av varer og tjenester, samt ubenyttede midler fra overskuddet. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Nye stoler i kinoen og oppgradering av biblioteket, nytt gulv, maling, persienner ol. Tinn kommune Side 94 Årsmelding og årsregnskap 2012 Landbruk og Plan Kort om service og tjenesteutvikling Enheten har bl.a. ansvar for bygdeutvikling, tiltaksarbeid og næringsstøtte innen landbruk og landbrukstilknytta virksomhet, naturforvaltning, viltforvaltning, landbruksforvaltning, forvaltning av juridiske og økonomiske virkemidler, arealforvaltning i utmark og kommuneplanarbeid og drift av kommunale utmarkseiendommer. Videre skal enheten forestå behandling av plan-, bygge- og delingssaker etter plan- og bygningsloven, utarbeiding av kommunedelplaner, stedsututvikling, eiendomsregistrering etter matrikkelloven, gjennomføring av kart- og delingsforretninger etter delingsloven, tildeling av kommunale boligtomter, administrere tilskuddsordninger knyttet til bygging av bolig, bistå publikum og andre enheter med råd og veiledning innenfor plan- og byggesaksområdet, samt deltagelse i prosjekter. Resultatmål Behandling av enkeltsaker etter det lovverk enheten forvalter er i hovedsak innafor fastsatte tidsfrister, i de fleste tilfeller med god margin.Tidligere etterslep på gamle delingssaker er ved utgangen av 2012 i hovedsak innhenta. Kompetansebygging skjer kontinuerlig; dels ved kurs og erfaringsutveksling, dels gjennom arbeid med konkrete saker innafor nye områder som krever oppdatert kunnskap. I en travel forvaltningshverdag har det vist seg svært krevende å gjennomføre større ekstraordinære prosjekter uten ekstern eller øremerka arbeidskraft. Servicekontoret utfører førstelinjetjeneste og bistår søkere i h.t. enhetens fagområder. Enheten bidrar til hjemmesidene med kvalitetssikring av tjenestebeskrivelser, kartløsning. planarkiv m.m. Tjenestebeskrivelsene med tilhørende regelhenvisninger og skjema holdes godt ajour med gjeldende lovverk og gir god informasjon og gode muligheter for selvbetjening til brukerne. Utviklingsmål Økonomistyringa i egen enhet er god. Også i tredje år med rammestyring blir overskudd pløyd tilbake i form av samfunnsnyttige tiltak. Flere framtidsretta utviklings- og investeringsprosjekt innen landbruket er gjennomført med aktiv bistand fra enheten og økonomisk støtte fra den kommunale tilskuddsordninga til driftsbygg for husdyrhold. Dette sikrer arbeidsplasser, fremmer kulturlandskapet og bidrar til en attraktiv kommune for tilreisende og fastboende. Arbeidet med Verdensarvsøknaden har i 2012 hatt svært høy prioritet i enheten. Samtidig har vi med egen kompetanse i langt større grad kunnet løfte verdernsarvfokuset inn i den ordinære saksbehandlingen bl.a. etter planog bygningsloven. Kompetanse bygges kontinuerlig opp omkring dette, vi har også benyttet studenter med relevant faglig bakgrunn til registrering, dokumentasjon og presentasjon. Enheten har også jobba mye med plan for opprusting av Austbygde sentrum, med detaljering og planlegging av konkrete tiltak i samarbeid med innbyggere og næringsdrivende. Anbudsgrunnlag vil bli utarbeidet 1. halvår 2013 med sikte på anleggsstart tidlig 2. halvår. Enheten har et særlig ansvar for å skaffe til veie best mulig data og sikrest mulig vurderinger for at utbyggingsplaner og byggeprosjekter kan gjennomføres i samsvar med gjeldende krav til skredsikkerhet. Statlig utarbeidede aktsomhetskart viser at svært mye av mulig byggegrunn i Tinn er potensielt skredutsatt. Kommunen må bruke store ressurser på å lokalisere og klarere de sikre områdene innimellom de potensielt utsatte. Enheten har gjennomført denne type tiltak når situasjonen har krevd det, i tillegg til å ha byggherreansvar for gjennomføring av konkrete skredsikringstiltak Fjellregionen: Deltatt i de faste fora. Spesielt nært samarbeid med Vinje om dette og andre tilknytta prosjekter. Regional plan for Hardangervidda: Deltatt i arbeidsgruppe for utarbeiding av planforslag. Planen blei endelig vedtatt høsten 2011 og godkjent i MD sommeren 2012. Arbeid med tilhørende handlingsplan er i gang med deltakelse fra enheten. Tinn kommune Side 95 Årsmelding og årsregnskap 2012 Samarbeid Notodden/Tinn/Hjartdal: De tre kommunene har et viltfaglig samarbeid om forvaltning av felles elgstamme. Tinn og Notodden samarbeider nært om felles søknad til UNESCOs verdensarvliste. Enhet for plan og landbruk har etter egen oppfatning bidratt positivt til kommunens omdømme gjennom faglig høyt nivå på saksbehandlingen, gjennomgående rask behandling av saker og god veiledning til våre brukere. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Etter langvarig underbemanning er enheten fra og med 2012 fullt bemannet og med svært god kompetanse i alle ledd. Det legges stor vekt på å legge forholdene til rette for at hver enkelt kan bruke og utvikle sin kompetanse og kapasitet på best mulig måte. Enhetsleder ser dermed lyst på muligheten til å kunne videreutvikle tjenestene i positiv retning for innbyggere og besøkende. Egne forventninger til en samla forvaltningsenhet for plan og landbruk er i stor grad innfridd. Både samling av formell myndighet og godt kollegialt samarbeid om oppgaveløsning legger til rette for faglig og juridisk solid saksbehandling. Det er i 2012 reetablert et samrådingsforum (planforum) for rådmannen og enhetene i den gamle samfunnssektoren som bidrar til erfaringsutveksling og bedre tverrfaglighet innafor viktige samarbeidsområder. Samtidig er det viktig å opprettholde et formelt organisasjonsmessig skille mellom Plan og landbruk og enkelte andre fagområder, f.eks kommunal eiendomsforvaltning og deler av næringsarbeidet, som ellers kunne forårsaket habilitetskonflikter. Sjukefraværet er fortsatt lågt på enheten; ca. 3 % i 2012 som er omtrent uendra fra året før. Det er godt arbeidsmiljø på begge avdelingene med stor vilje og evne blant ansatte til å ta vare på hverandre og de kontorfellesskap de er en del av, både på Torget 2 og Landbrukskontoret. En utfordring ligger i at 4 av 11 ansatte ved utgangen av 2012 er passert 60 år. Disse representerer en kompetanse som kommunen bør beholde lengst mulig. Seniorpolitiske tiltak vil være viktige problemstillinger framover. Samhandling Plan og landbruk har hatt spesielt omfattende samarbeid med Teknisk enhet bl.a. om skredsikringstiltak og ymse vegspørsmål, med Næring og visitRjukan om bygdeutvikling og reiselivsprosjekter, med kultur m.fl. og ikke minst verdensarvkoordinator om verdensarvarbeidet. Enheten har også hatt et betydelig ansvar for eiendomsforvaltningen, men må forholde seg til at en her som forvaltningsorgan lett havner i habilitetsproblem og risiko for uheldig rolleblanding. Rådmannen har i 2012 i samarbeid med aktuelle enheter tatt viktige grep i retning av en bedre løsning for organisering av egen eiendomsforvaltning. Avvik Rassikring Moe Vestre fullføres med overskridelse i forhold til bevilga midler. Det er redegjort for årsak. Tinn kommune Side 96 Årsmelding og årsregnskap 2012 Økonomisk resultat Enhet Landbruk og plan Regnskap 2012 3 079 891 Just bud 2012 4 146 532 Oppr bud 2012 3 826 000 Regnskap 2011 3 505 104 Forbruk i% 74 % Mer/ mindreforbruk -1 066 641 Enheten har over tid levert gode resultater i forhold til rammene, både på ordinær drift og prosjekter. De har sterkt fokus både på utgifter og inntekter. Vi har også funnet løsninger innafor ulike prosjekter som gir stor nytte i forhold til kostnad, bl.a. ved engasjement av studenter som ekstrahjelp eller gjennom arbeid med masteroppgaver o.l. Ved disponering av mindreforbruk på enheten har en kunnet gjennomføre foreslåtte tiltak som det ellers ikke har vært rom for i årsbudsjettet. Årsak til mer-/mindreforbruk Mindreforbruk på 1.066.641 kr skyldes i hovedsak følgende forhold: Årsoppgjør sjølkost byggesak, bruk av bundne driftsfond Refusjon av forskutterte midler til prøvebolig Hovin 2011 Resten er sum av mindre avvik (merinntekt/mindrekostnad) på drift. kr -635.000 kr -140.000 Ikke disponert bevilgning på 500.000 kr til servicebygg Synken er trekt ut av ramma og dermed hensyntatt. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Mindreforbruk som videreføres er i dette tilfellet begrensa til 3 % av brutto driftsutgift og utgjør kr 355.000. Mindreforbruk 2012 prioriteres til følgende tiltak: Andre års andel av Geovekstprosjekt 2012 – 2013, jf. enhetens budsjettforslag for 2013. Videreutvikling av FKB-kartbaser i viktige utbyggingsområder, langs veger og i skredutsatte områder m.v. Dette er et svært viktig tiltak for beredskapen i Tinn kommune. Flyfotografering og laserskanning er gjennomført i 2012, og nye data kan leveres 1. halvår 2013. Kommunens andel er 30 %, i alt ca. 560.000 kr. Av dette er 300.000 kr dekt i 2012 av mindreforbruk på Plan og landbruk 2011, jf. årsmelding 2011. Vi foreslår at ytterligare 255.000 kr brukes til langt på veg å fullfinansiering prosjektet i 2013. Tinn Sau og geit; beiteprosjekt radiobjøller. 3-årig prosjekt 2011 - 2013 jf. enhetens budsjettforslag for 2013, med formål å redusere tap av sau på beite og gi bedre dyrevelferd. Øke bruken av radiobjøller for å skaffe bedre oversikt over tapsårsaker og sette inn forebyggende tiltak. Finansiert ved dugnadsinnsats og tilskudd fra fylkesmannen og kommunen, jf. sak nr 2009/3691. Kommunen bidrog med 20.000 kr i 2011. Det søkes om 50.000 kr hvert av åra 2012 og 2013. Vi foreslår å løyve 100.000 kr av enhetens mindreforbruk. Tinn kommune Side 97 Årsmelding og årsregnskap 2012 Renhold Kort om service og tjenesteutvikling Enheten har ansvaret for renhold av alle kommunale bygg. Resultatmål Enheten skal sørge for et forsvarlig renhold på alle kommunale bygg og holde seg innenfor de rammer og de vedtak som til enhver tid blir satt. Det skal tilrettelegges slik at ansatte som ønsker det skal kunne utføre sitt arbeid innenfor normalarbeidstiden. I 2012 har enheten hatt interne kurs om ulike rengjøringssoner og bruk av maskiner. Når det gjelder fagbrev jobbes det fra leders side med å motivere ansatte til å ta dette. Leder er imøtekommende når det gjelder forespørsel om oppdrag som ønskes. Ansatte fremstår som blide, servicevennlige og løsningsorienterte. Av overskuddet gikk over halvparten tilbake til fellesskapet. Beløpet på kr 300 000 som vi etter avtale med rådmannen ønsket å få med oss, har gått til nye gulvbelegg og utbytte av slitte toalettseter ved Rjukan sykehjem. Enheten har også kjøpt inn noen nye maskiner. Utviklingsmål Enhetsleder er alltid tilgjengelig på mobiltelefon. Ved enhetsleders fravær er det alltid en stedsfortreder til å organisere. Mange gode tilbakemeldinger på effektiv behandling. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen 2012 viser at ansatte er godt fornøyd, både når det gjelder bemyndigende og rettferdig ledelse. Enheten har høy gjennomsnittsalder, og er i en fase nå med pensjonsavganger. Rekruttering av nye medarbeidere har vært enkelt hittil. Behovet for stillingens innhold og størrelse blir alltid vurdert før utlysning. Alle deltar i medarbeidersamtaler. Utstyr som kan bidra til å gjøre arbeidsdagen lettere kjøpes inn etter meldte behov. Ansatte kan trene i arbeidstiden, og får også dekket opp noen utgifter for å løse opp muskulære plager. Samhandling Ansatte i enheten arbeider tett sammen med ansatte i andre enheter, derfor er en god dialog viktig slik at misforståelser og spørsmål kan tas opp når det er behov for det. Har god erfaring med at man finner de beste løsningene ved å snakke sammen. Økonomisk resultat Enhet Renhold Regnskap 2012 11 256 975 Just bud 2012 12 127 000 Oppr bud 2012 11 514 000 Regnskap 2011 11 281 905 Forbruk i% 93 % Mer/ mindreforbruk -870 025 Årsak til mer-/mindreforbruk Mindreforbruket har ikke noen enhetlig forklaring. Vi har spart i underkant av kr 200.000 på lønn og 150 000 på drift. Det øvrige er moms og sykerefusjoner. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Konkrete tiltak i 2013 som vi ønsker å realisere er: Dekke opp 10 % økt renholdstilling på Furuheim Bytte belegg på skjerma avdeling ved Rjukan sykehjem Bytte belegg ved Furuheim barnehage, avdeling Tuss Bytte ut slitte toalettseter ved Tinn helsetun og Rjukan sykehjem Bytte ut 20/30 år gamle gardiner på begge sykehjemmene Tinn kommune Side 98 Årsmelding og årsregnskap 2012 Teknisk Kort om service og tjenesteutvikling Tekniske tjenester omfatter drift og vedlikehold av: Veier og parker/grøntanlegg Vannbehandling og –distribusjon Avløpsrenseanlegg og føring til renseanlegg Renovasjon og avfallsbehandling. Skole-, barnehage-, helse- og administrasjonsbygg I tillegg til driftsoppgaver har enheten ansvar for mange investeringsprosjekter. Resultatmål Ansatte på teknisk enhet har vist fleksibilitet for å få løst oppgaver, og finne gode løsninger. Det har vært vektlagt å gi god og tilstrekkelig informasjon om enhetens oppgaver, forpliktelser og budsjett fordeling. Nye rutiner og rapporteringer er innført som har gitt en smidigere og sterkere organisasjon. Samarbeidet med servicetorget er godt etablert og rutiner innført. Rammer for arbeidsoppgaver mellom teknisk og servicetorget er nedsatt i ”Samarbeidsavtalen.” som revideres årlig. Enheten har fortsatt mange store prosjekter som binder tid og ressurser utenfor enhetens tjenesteområde. Utviklingsmål Enheten bidrar i utforming, diskusjoner og tilrettelegging der det er naturlig og enhetens fagområde kan komme til uttrykk. Enheten bidrar aktivt til å legge til rette for alle typer av arrangementer som holdes i kommunen. Dette innebefatter også vedlikehold av utstyr og sikkerhet ved bruk. Enheten har økt egen skolering innen offentlig anskaffelser i 2012. Det legges vekt på at enhetens ansatte skal ha bred kjennskap til kommunens drift og ansvar og være fleksibel i forhold til å finne gode løsninger. Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS Enhetsleder tar ansvaret for alt som ligger innenfor personalansvar ledelse og utvikling av en framtidsretta, stabil organisasjonsstruktur. Enheten vurderer fortløpende behovet for å ansette i ledige stillinger. Dette vil henge sammen med endringer i arbeidsmengde og organisering. Det ble gjennomført en ekstern organisasjonsgjennomgang av enheten våren – høsten 2012 med konkretisering av ansvar og oppgaver. Resultatet av denne gjennomgangen følges opp i 2013. Som oppfølging av dette ble bl.a formannstittelen erstattet med driftsleder og det ble etablert en prosjektavdeling som er sidestilt med drift bygg/anlegg og drift VA. Det ble lyst ut to sivilingeniørstillinger i prosjektavdelingen. Disse er besatt med oppstart i april og juni 2013. VA ingeniøren sluttet i stillingen i desember 2012. Enheten har i 2012 og 2013 skifte av ansatte som går av med alderspensjon i 2013, i januar, mars og mai er det ansatt tre nye fagarbeidere. En på bygg, en på anlegg og en i vaktmester Eldres Hus. I tillegg til to nye siv ingeniører. Enheten har lagt vekt på forebygging av sykefravær gjennom å tilrettelegge for egen trening på Rjukanbadet. Enheten har valgt å refundere noe av egen betalingen ved bruk av fysioterapi der hvor ansatte er i jobb og trenger oppfølging av behandler. Det blir lagt opp til rullering av arbeidsoppgaver og arbeidsområdet. Det legges vekt på bygging av fagnettverk, kursing og utvikling av fagområder. Aldersfordelingen på enheten tilsier mer vekt på individuell tilpassing og tilrettelegging for større arbeidsflyt i årene framover. Oppgradering av maskinparken i 2011 og 2012 har bidratt til mindre sykefravær og mindre slitasjeskader. Det er også vektlagt å finne løsninger i hverdagen som letter arbeidet. Arbeidet med oppgradering av retningslinjer og instrukser fortsetter i 2013. Enhetsleder sammen med driftsledere har fokus på at alle nødvendige papirer/ sertifikater er på plass. Det blir fortløpende vurdert behov for kompetanseheving innenfor enhetens fagområder. Tinn kommune Side 99 Årsmelding og årsregnskap 2012 Enhetsleder har holdt rådmann informert om enhetens daglige utvikling og enhetsleders prioriteringer og målsettinger. Enhetsleder har informert rådmannen om prosjekter og tiltak og status på områder som har vært prioritert. Enhetsleder har møtt i lederforum og på ledersamlinger. Enhetsleder opplever å ha fått den myndigheten som er nødvendig for å ivareta enhetens daglige drift. Enheten har fått den støtten som har vært nødvendig i forbindelse med gjennomføring. De økonomiske rammevilkårene gir rammer for driften. Mangel på ingeniørkompetanse har begrenset evnen til å påta seg større prosjekter som har ligget utenfor daglig drift. Kompetansespørsmål og vedlikehold av kompetanse har vært vektlagt i enhetsleders medarbeidersamtale med ansatte på enheten. Det er grunnlaget for videre utvikling, og blir fulgt opp. Samhandling Enheten har jevnlig møter med brukere og enheter. Enheten samarbeider innenfor prosjekter, oppfølging av oppgaver og utarbeidelse av rutiner og samarbeidsavtaler. Enheten har fokus på Verdensarv i daglige arbeidsoppgaver og større prosjekter Økonomisk resultat Enhet Teknisk Regnskap 2012 21 046 721 Just bud 2012 25 896 800 Oppr bud 2012 25 750 400 Regnskap 2011 18 625 297 Forbruk i% 81 % Mer/ mindreforbruk -4 850 079 Årsak til mer-/mindreforbruk Mindreforbruk på kr 4 850 000 skyldes i hovedsak følgende forhold: Mindreforbruk på vedlikehold av kommunale bygg som utgjør kr 3,1 mill. Mindreforbruk på reasfaltering av kommunale veier som utgjør kr 734.000 Mindreforbruk på skifting av tak Skibakksletta som utgjør kr 300.000 Teknisk enhet har ansatt to sivilingeniører som vil tiltre stillingene før sommeren. Dette sammen med faglig styrking av bygg/anlegg og vaktmesterstaben gjør at enheten kan ivareta arbeidsoppgaver innen vedlikehold både på vei og bygg i langt større grad i 2013. Forslag til planlagte tiltak - disponering av mer- / mindreforbruket Mindreforbruket ønsket benyttet til - utbedring av raset ved Vemorkbru som kom ved flommer for snart to år siden. Foreløpig kostnadsanslag er kr 500.000, veien må reasfalteres fra nedkjøringen til Vemork og ned til brua samt at veien er undergravd og må bygges opp igjen kostnadsanslag: kr 300.000 - ventilasjonsanlegg Perrongen og sprinkel anlegg og ventilasjonsanlegg Tveitoalle 19, krav i forbindelse med for høye radonmålinger og brannkrav. - maling av Atråhallen, Marum Ullern, SFO er det skrevet kontrakt høsten 2012 for utføring sommeren 2013, beløp kr 1.100.000. De fleste prosjektene på teknisk må ut på anbud. Det vil si at det må utarbeides konkurransegrunnlag, legges ut på Doffin og gjennomføre prosessen med ankefrister. Dette er tidskrevende. For å få gode pristilbud er det formålstjenelig å gjøre en del av disse prisinnhentingene og tildelingene i oktober/november. Det vil da tilsi at teknisk enhets mindreforbruk i årsoppgjøret i realiteten er bundet opp ved at det er inngått kontraktsforhold. Tinn kommune Side 100 Årsmelding og årsregnskap 2012 Brann og feiervesen Kort om service og tjenesteutvikling Enhetsleder for brann har hovedansvarsområdet som brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende. Brannvesenet deles i to avdelinger. Beredskapsavdelingen har ansvar for å bekjempe brann og andre ulykker. Forebyggende avdeling har ansvar for tilsyn i særskilte brannobjekt og bolig for å forebygge brann og gi brannverninformasjon. Feiertjenesten ligger under forebyggende avdeling. Det utføres skorsteinsfeiing hvert 2. år og boligtilsyn hvert 4.år. Det er behovsprøvd feiing. Dvs. at brannsjef avgjør hvor ofte det er behov for skorsteinsfeiing ut i fra sotmengde i skorstein, blanksot i skorstein og fyringsmønster. Kommunestyret fastsetter feiegebyr og måte for innkreving. Brannvesenets oppgaver ligger innenfor Brann og eksplosjonsvernloven § 11. Brannvesenet skal: gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker gjennomføre brannforebyggende tilsyn gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. Kort om service og tjenesteutvikling Det er rutiner for avvikshåndtering (forbedringsmelding) ved enheten. Service er vanskelig å måle. Brannvesenet har profil på Twitter og Facebook der det informeres om brannvern og enheten. Publikum kan bruke tilgjengelige skjema på kommunens hjemmeside for å søke elektronisk når det gjelder bålbrenning, arrangement og overnatting. Resultatmål Enheten har holdt tildelte budsjettramme. Det har ikke vært noen politiske vedtak for enheten. Utviklingsmål Det har vært felles opplæring av sommervikarer i Tinn og Notodden og samarbeid med innføring av overflateredning. Brannvesenet har gjennomført temadager med relevante beredskapsutfordringer for kommunen Organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø og HMS En utrykningsleder har gjennomført grunnkurs for brannkonstabel. 2 overordnede vakter har gjennomført ELS kurs (organisering ved store hendelser). Tinn kommune Side 101 Årsmelding og årsregnskap 2012 Gjennom året har det vært pensjonsavgang og nyansatt. Det er gjort tiltak i forhold til inntjening i forbindelse med kurs og arbeidsoppgaver. Tidligere kommunal septikbil har brannvesenet overtatt og ombygget til tankbil. Dette er et resultat av rammestyring som kommer ganske klart frem i dagens 2-nivå modell. Sykefraværsoppfølging har blitt gjennomført. Det arbeides kontinuerlig med HMS i form av faste møter med de ansatte og utarbeidelse av rutinebeskrivelser som ansatte må skrive under på. Enhetsleder har tatt videreutdanning innen ledelse og det har vært gjennomført lederutviklingsopplæring for enhetsledere. Samhandling Enhet for brann samarbeider med teknisk i forhold til å utføre arbeidsoppgaver som tilsyn Såheimshallen, Tveitoparken, snømåking av trapper. Brannvesenet har besøkt kommunens barnehager i forbindelse med vårt 100 års jubileum. Brannvesenet ønsker å være en pådriver til beredskapsarbeid i Tinn kommune der flere enheter deltar. Avvik Det er ikke 100 % gjennomføring av feiing og tilsyn. Feiertjenester har to store utfordringer som dialogen med huseiere og registreringsverktøy (dataprogram). Utfordring å snu ”kulturen” for å bruke avviksrutiner. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse. Medarbeidersamtaler er ikke gjennomført 100 %. Økonomisk resultat Enhet Brann og feiervesen Regnskap 2012 10 412 772 Just bud 2012 10 750 000 Oppr. bud 2012 9 549 000 Regnskap 2011 9 126 173 Forbruk i% 97 % Mer/ mindreforbruk -337 228 Årsak til mer-/mindreforbruk Hovedgrunnene til mindreforbruk i regnskapet er: Mindre kjøp av varer og tjenester i forhold til budsjett – rammestyring og overføring av 1 mill. kr fra 2011 regnskapet utgjorde derfor et positivt avvik. Det har kommet inn mer momskompensasjon enn budsjettert og sykelønnsrefusjon. I tillegg er det positivt avvik på regnskapsmessige poster som finansutgifter- inntekter. Forslag til planlagte tiltak – disponering av mer-/mindreforbruk Forslag til planlagte tiltak ved disponering av ekstra midler: Deltidsreformen. Alle deltidsansatte skal ha samme utdanning som heltidsansatte brannmenn. I Tinn kommune er det 34 deltidsansatte og alle trenger denne opplæring. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har satt en utvidet frist at dette må gjennomføres innen 31.12.2013. Rjukan brannstasjon er fra 2003 og trenger oppussing. Det er flere vinduer som må byttes i kontor avd. gulv i vognhall må males opp og det er ikke naturlig fall i gulvet for å få vannsøl til sluk. Nødnett kommer til Telemark i 2014. Tekniske GPS løsninger i utrykningskjøretøy for å hjelpe til å finne frem til adresser i egen og nabokommune ved bistand. Å finne frem til riktige veger og husnummer i Tinn kommune kan være en utfordring hvis du ikke kjenner navn. Årsak til dette er at det enkelte områder er mangelfull merking av gatenavn/husnummer. Tinn kommune Side 102 Årsmelding og årsregnskap 2012 4 Årsregnskap Foto: Per Berntsen Tinn kommune Side 103 Årsmelding og årsregnskap 2012 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP 2012 Regnskap 2012 Just. bud. 2012 Oppr. bud. 2012 Regnskap 2011 Note DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter -19 112 552 -93 740 944 -78 880 970 -157 495 943 -16 677 421 -405 585 -119 620 947 -72 568 191 -54 403 233 -612 905 785 -18 369 000 -96 618 470 -55 017 774 -155 500 000 -10 534 500 -145 000 -122 000 000 -72 569 000 -53 339 000 -584 092 744 -18 369 000 -101 068 470 -59 387 500 -153 000 000 -11 574 500 0 -123 000 000 -72 369 000 -53 339 000 -592 107 470 -19 351 345 -101 826 344 -82 432 588 -130 737 761 -18 789 043 -1 036 539 -116 691 882 -67 855 288 -54 271 873 -592 992 663 301 724 616 67 712 376 118 008 101 43 789 510 56 040 000 23 615 280 -1 453 647 609 436 237 279 165 476 68 936 800 126 827 839 40 541 920 57 071 107 20 318 000 -1 360 000 591 501 142 269 555 472 65 529 800 117 202 248 41 145 520 64 670 426 19 240 000 -1 058 000 576 285 466 284 198 811 63 196 564 121 389 426 40 678 685 49 156 394 20 655 177 -1 369 506 577 905 551 -3 469 548 7 408 398 -15 822 004 -15 087 112 Finansinntekter Gevinst på finansielle instrumenter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter -649 717 -5 618 463 -83 191 -6 351 371 0 -4 606 784 -30 000 -4 636 784 0 -5 947 000 -30 000 -5 977 000 -264 440 -6 566 446 -27 893 -6 858 779 Finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 188 679 10 207 450 11 194 192 155 842 21 746 163 0 9 287 000 9 822 000 42 000 19 151 000 0 10 887 000 8 822 000 42 000 19 751 000 283 100 10 308 375 10 600 412 88 102 21 279 989 15 394 792 14 514 216 13 774 000 14 421 211 Motpost avskrivninger -23 615 280 -20 318 000 -19 240 000 -20 655 177 Netto driftsresultat -11 690 036 1 604 614 -21 288 004 -21 321 078 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger 12 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 16 Resultat eksterne finanstransaksjoner %-vis driftsresultat av driftsinntekter 1,9 % 3,6 % AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Tinn kommune 17 8 8 8 8 -26 612 472 -34 458 290 -5 132 879 0 -66 203 641 -26 612 472 -34 458 290 -1 436 000 0 -62 506 762 0 -9 061 000 -4 257 000 0 -13 318 000 -18 103 444 -39 927 263 -5 447 131 0 -63 477 838 4 177 555 0 56 233 260 3 951 266 0 64 362 080 4 478 888 0 56 233 260 190 000 0 60 902 148 4 000 000 0 27 595 004 3 011 000 0 34 606 004 2 717 509 0 47 814 166 7 654 769 0 58 186 444 -13 531 597 0 0 -26 612 472 Side 104 Årsmelding og årsregnskap 2012 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP 2012 Note Regnskap 2012 Just. bud. 2012 Oppr. bud. 2012 Regnskap 2011 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter -983 715 -153 453 -1 131 710 -1 500 000 -8 471 072 0 -12 239 950 0 0 -1 000 000 -1 000 000 0 0 -2 000 000 0 0 0 0 -4 000 000 0 -4 000 000 -556 955 -42 878 -169 712 -500 000 -2 495 000 0 -3 764 545 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteprod. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 60 096 5 206 31 955 827 0 3 181 913 0 -283 070 34 919 971 0 0 42 575 908 67 123 0 0 0 42 643 031 0 0 37 300 000 0 0 0 0 37 300 000 1 255 824 238 090 28 926 280 0 4 261 147 0 -246 604 34 434 737 Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 1 959 520 5 848 490 9 761 281 0 0 136 030 0 17 705 321 1 000 000 5 000 000 1 265 000 0 0 0 0 7 265 000 0 0 0 0 0 0 0 0 1 474 769 5 087 813 1 193 229 0 1 998 256 492 519 0 10 246 586 40 385 342 47 908 031 33 300 000 40 916 777 -12 856 361 -2 870 536 0 0 -4 177 555 -19 510 509 -629 513 -340 868 0 -40 385 342 -12 856 361 -3 150 000 0 0 -4 478 888 -26 793 269 -629 513 0 0 -47 908 031 -11 142 000 0 0 0 -4 000 000 -17 658 000 -500 000 0 0 -33 300 000 -16 441 759 -2 446 963 0 -1 278 119 -2 717 509 -15 484 833 -2 107 977 -439 619 0 -40 916 777 0 0 0 0 8 Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Tinn kommune 8 8 8 Side 105 Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune Side 106 Årsmelding og årsregnskap 2012 REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET 2012 Just. bud. 2012 Oppr. bud. 2012 -119 620 947 -157 495 943 -72 568 191 -54 403 233 -16 677 421 -420 765 735 -122 000 000 -155 500 000 -72 569 000 -53 339 000 -10 534 500 -413 942 500 -123 000 000 -153 000 000 -72 369 000 -53 339 000 -11 574 500 -413 282 500 -116 691 882 -130 737 761 -67 855 288 -54 271 873 -18 789 043 -388 345 846 Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån -5 618 463 -649 717 10 207 450 188 679 11 194 192 -4 606 784 0 9 287 000 0 9 822 000 -5 947 000 0 10 887 000 0 8 822 000 -6 566 446 -264 440 10 308 375 283 100 10 600 412 Sum netto finansinntekter/-utgifter 15 322 141 14 502 216 13 762 000 14 361 001 0 56 233 260 3 951 266 -26 612 472 -34 458 290 -5 132 879 -6 019 115 0 56 233 260 190 000 -26 612 472 -34 458 290 -1 436 000 -6 083 502 0 27 595 004 3 011 000 0 -9 061 000 -4 257 000 17 288 004 0 47 814 166 7 654 769 -18 103 444 -39 927 263 -5 447 131 -8 008 903 4 177 555 -407 285 154 0 393 753 558 -13 531 597 4 478 888 -401 044 898 4 000 000 -378 232 496 401 044 898 0 378 232 496 0 2 717 509 -379 276 240 0 352 663 767 -26 612 472 Regnskap 2012 Regnskap 2011 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Tinn kommune Side 107 Årsmelding og årsregnskap 2012 REGNSKAPSSKJEMA 1 B 2012 Regnskap 2012 Just. bud. 2012 Oppr. bud. 2012 Regnskap 2011 Rådmannskontoret Kommunens store avtaler Tinn Vekst (næringsavdelingen) Rådmannens stab Politisk kontor Økonomienheten Kommunens felles inntekter/utgifter Organisasjon Lærlingeordningen Furuheim Barnehage Skibakkesletta Barnehage Dale Bakhus Barnehage Øverland Barnehage Bøen Barnehage Rjukan Barneskole Miland Skole Hovin skule og barnehage Atrå barne og ungdomsskole Rjukan ungdomskole Voksenopplæringen Pleie og omsorg - institusjon Pleie og omsorg - hjemmetjenesten PU Helse Barnevern og PPT Nav -Tinn, sosialtjeneste Asylmottak Landbruk og plan Kultur og bibliotek Renhold Teknisk Brann Fjellab Fordelt til drift fra regnskapskjema 1A Tinn kommune 2 565 702 7 080 381 1 877 475 2 772 124 4 523 256 11 033 468 22 263 326 10 392 118 771 138 4 068 067 6 248 724 3 862 213 4 844 616 5 894 985 21 653 281 5 866 698 3 843 516 20 706 462 14 057 625 229 091 54 810 769 32 401 401 15 345 338 38 959 588 14 886 035 21 514 955 -310 494 5 844 176 11 623 303 11 256 975 22 616 635 10 412 772 -162 162 393 753 558 2 794 975 8 288 803 2 229 579 2 856 358 4 265 816 10 118 840 19 241 226 11 860 500 1 009 000 4 126 092 6 165 078 4 331 771 5 236 084 6 614 165 22 181 468 5 879 500 3 780 154 19 922 004 11 663 578 1 939 500 53 224 030 32 851 674 14 162 000 39 686 000 12 203 842 19 351 694 -689 230 7 652 532 13 352 065 12 127 000 31 886 800 10 750 000 -18 000 401 044 898 2 368 000 5 567 400 2 224 000 2 482 000 4 589 000 11 161 000 24 482 000 10 656 000 1 005 000 3 582 500 5 796 000 3 836 500 4 977 000 5 381 500 19 541 000 5 630 000 3 671 000 19 035 000 12 065 000 790 000 50 631 530 31 709 000 13 703 000 37 967 000 11 816 000 19 158 466 -798 800 6 277 000 11 020 000 11 514 000 26 866 400 9 549 000 -20 000 378 232 496 2 143 214 -2 690 118 1 832 381 2 449 537 5 315 700 10 945 927 12 989 357 10 493 717 834 948 3 605 001 6 064 159 3 905 033 5 135 963 5 478 241 20 882 356 6 345 562 4 066 580 19 177 300 13 657 949 -723 234 52 627 852 30 618 417 14 757 727 29 453 608 13 136 056 18 520 222 -238 420 4 758 859 12 098 646 11 171 017 24 906 675 9 130 536 -186 997 352 663 767 Side 108 Årsmelding og årsregnskap 2012 REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAP 2012 Regnskap 2012 Just. bud. 2012 Oppr. bud. 2012 Regnskap 2011 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov 34 919 971 15 609 771 1 959 520 136 030 52 625 292 42 643 031 6 265 000 1 000 000 0 49 908 031 37 300 000 0 0 0 37 300 000 34 434 737 6 281 042 1 474 769 2 490 775 44 681 323 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering -12 856 361 -983 715 -9 971 072 -4 002 246 -153 453 -27 966 847 -12 856 361 0 -1 000 000 -4 150 000 0 -18 006 361 -11 142 000 0 -4 000 000 0 0 -15 142 000 -16 441 759 -556 955 -2 995 000 -2 616 675 -42 878 -22 653 267 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av avsetninger Sum finansiering -4 177 555 0 -20 480 890 -52 625 292 -4 478 888 0 -27 422 782 -49 908 031 -4 000 000 0 -18 158 000 -37 300 000 -2 717 509 -1 278 119 -18 032 428 -44 681 322 0 0 0 0 FINANSIERING Finansiert slik: Udekket/udisponert Tinn kommune Side 109 Årsmelding og årsregnskap 2012 REGNSKAPSSKJEMA 2 B 2012 Prosjekt Salg av kommunale boliger IKT- skoler Skoleutbygging Gvepseborg Kafe Mobildekning Hovin - mast 2 Handikapgarderobe - Rjukanbadet KF Lekeutstyr - barnehagene Ny kommunal jakthytte Papirløse møter Lønn, prsonal og økonomisystem Konsolidert Serverpark - IKT Tomtesalg - planavdelingen (delesaker etc) Bosetting mindreårige flyktninger (inventar Blågården) Solspeil Trafikksikring Austbygde sentrum Rassikring Moe Vestre Generell rassikring (investering) Prosjekt bybroene Skulptur "Kjakan" Rjukan vannverk + nett-tiltak Rjukan renseanlegg + nett-tiltak Høydebasseng + vannledning Tinn Austbygd Ny renovasjonsordning Mogen bru, Hovin Hengebru Mælandstangen Mæland bru Rjukan Kapell, handikaprampe/inngang Biobrenselanlegg Atrå Ny barnehage Rjukan torg 2012 Kvitåvatnvegen Branndepot - Hovin og Teesungdalen - garasje Ny tankbil Hovin Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A Tinn kommune Regnskap 2012 2 024 869 28 048 0 131 942 6 340 397 572 241 70 169 0 14 595 492 520 1 314 640 2 500 977 33 470 261 249 363 970 0 93 555 4 604 633 88 024 24 820 965 697 1 720 975 2 983 527 766 596 539 160 108 331 2 216 214 0 283 070 56 250 0 51 625 6 268 409 0 0 34 919 971 Just. bud. 2012 1 759 907 0 0 100 000 8 200 000 227 373 950 000 200 000 15 000 500 000 1 315 000 2 325 994 0 240 000 1 494 000 0 100 000 4 870 000 300 000 41 562 966 000 2 000 000 4 000 000 1 500 000 1 000 000 44 668 1 800 000 0 283 070 590 250 300 000 300 000 7 000 000 100 000 120 207 42 643 031 Oppr.bud. 2012 0 400 000 0 0 0 0 200 000 0 0 1 500 000 0 0 0 5 000 000 600 000 6 000 000 0 300 000 0 1 250 000 3 000 000 4 000 000 0 4 000 000 0 0 1 600 000 0 0 700 000 3 750 000 5 000 000 0 0 37 300 000 Side 110 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringsransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er verdsatt til virkelig verdi, mens andre markedsbaserte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler er verdsatt etter laveste verdis prinsipp. Tinn kommune Side 111 Årsmelding og årsregnskap 2012 Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivingene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet/tatt i bruk av enheten. Avskrivningsperioden er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.) samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av denne loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med unntak av Rjukanbadet KF. Rjukanbadet KF er organiser som et kommunalt foretak og avlegger selvstendig regnskap som ikke inngår i kommunens drifts- og investeringsregnskap. Fjellab er et interkommunalt samarbeid iht. kommuneloven § 27, hvor Tinn kommune er vertskommune. Fjellab inngår i kommunens regnskaper. Det vises til note 6 og 10 for nærmere opplysninger om kommunens økonomiske forhold til disse virksomhetene. Alle tall i noteoppstillingen er oppgitt i hele tusen. Tinn kommune Side 112 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital (FKR § 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital 31.12.2012 kr kr kr 197 344 94 637 102 707 31.12.2011 kr kr kr 207 106 94 852 112 254 Endring kr Beløp Drifts- og investeringsregnskapet : (9 547) Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler kr kr kr kr 612 906 12 240 22 078 647 224 kr 647 224 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr kr kr 585 821 34 920 39 315 660 056 kr 660 056 Anskaffelse - anvendelse av midler kr (12 832) Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr kr 3 286 (9 547) Endring arbeidskapital i balansen Differanse kr kr (9 547) 0 Tinn kommune Side 113 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 4 Pensjon (FKR § 5 nr. 2) Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 10 årene. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger (§13-5): Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering KLP 5,50 % 4,50 % 3,16 % 3,16 % SPK 4,85 % 4,50 % 3,16 % 3,16 % Andre Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik (tall i hele tusen) Pensjonskostnad (F § 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse - Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Tinn kommune 2012 31 872 32 231 -28 977 1 846 36 972 51 316 -14 344 2011 29 751 29 678 -27 163 1 705 33 971 36 721 -2 750 Side 114 Årsmelding og årsregnskap 2012 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F § 13-1, E) 2012 Arb.g.avg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12. Pensjonsmidler pr. 31.12. Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12. Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr. 31.12 Spesifikasjon av estimatavvik Faktiske midler/forpliktelser (31.12. forrige år) Estimerte midler/forpliktelser (01.01. dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år (01.01. dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik 31.12 dette år Tinn kommune 2011 Arb.g.avg. 744 551 685 216 578 750 165 801 17 575 536 301 148 915 15 785 14 344 24 699 -2 328 36 715 1 520 2 656 253 4 429 2 750 24 002 -2 053 24 699 2 656 2012 PensjonsPensjonsmidler forpliktelser 520 489 700 626 Pensjonsmidler 493 224 2011 Pensjonsforpliktelser 644 910 536 301 685 216 497 048 639 223 15 812 15 410 3 824 5 687 0 0 47 654 41 111 -14 870 0 -15 410 0 -51 479 0 -46 798 0 Side 115 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 5 Kommunens garantiansvar (FKR § 5 nr. 3) Utløper dato 2025 2027 Gitt overfor - navn Atrå barn og fritid AS Atrå barn og fritid AS Adresse Atrå Atrå 2012 kr 781 kr 602 kr kr 816 396 Furubakken Borettslag Perrongen Borettslag Skomakergata Borettslag Tinnsjå Borettslag Øverlandstunet Borettslag Rjukan Rjukan Rjukan Rjukan Rjukan kr 2 059 kr 5 871 kr 1 513 kr 4 438 kr 11 602 kr kr kr kr kr 2 192 6 195 1 650 4 649 12 305 2025 2031 2023 2033 2029 IKA Kongsberg Interkom.arkiv Kongsberg kr 4 kr 6 2014 Hjerdalen Veglag Tinn Vann og Avløp AS Tinn Vann og Avløp AS Rjukan Rjukan Rjukan kr kr kr 985 4 561 6 477 kr kr kr 1 078 5 054 6 982 2021 2022 2025 Startlån Rjukan kr 19 277 kr 15 585 kr 58 170 kr 56 908 Sum garantiansvar 2011 NOTE nr. 6 Fordringer og gjeld til kommunale foretak jf. kommuneloven kapitel 11 (FKR § 5 nr. 4) 31.12. 2012 Kommunal virksomhet - navn: Fordringer 31.12. 2011 Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Rjukanbadet KF kr - kr 73 kr 4 kr 130 Sum kortsiktige poster kr - kr 73 kr 4 kr 130 Tinn kommune Side 116 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 7 Aksjer og andeler i varig eie (FKR § 5 nr. 5) Selskapets navn Tinn Energi AS Tinn Vann og Avløp AS Rjukanlys AS Hardangervidda Senteret AS Krossobanen AS Rjukan Forretningsbygg AS Rjukan Næringsutvikling AS 1) Rjukan Næringsbygg AS (Tidligere Rjukan Industribygg AS) 1) Gaustabanen AS Atrå Barn- og Fritid VisitRjukan AS Gausta-Kvitåvatn Turistservice AS Tessungdalen Turistutvikling AS Tinn Billag AS Norsk Hydro AS Norsk Skogindustri ASA Yara AS Statoil AS Norsk Bane AS Skien Dalen Skibsselskap Haukeliveien AS Kommunekraft AS Sum aksjer Tinn kommune Eierandel Eventuell Balanseført i markedsverdi Balanseført verdi selskapet 100 % 100 % 100 % 100 % 87 % 77 % 100 % 31.12.2011 kr 15 000 kr 3 000 kr 2 000 kr 5 000 kr 4 972 kr 41 kr 1 026 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 100 % 41 % 14 % 18 % 8% 8% 6% Minoritet Minoritet Minoritet Minoritet Minoritet Minoritet Minoritet Minoritet verdi kr kr kr kr kr kr kr - 31.12.2012 kr 15 000 kr 3 000 kr 2 000 kr 5 000 kr 4 972 kr 41 kr 1 878 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 9 894 1 100 140 227 30 55 3 21 52 30 10 1 43 454 2 250 1 100 140 227 30 55 3 21 52 30 10 1 34 958 Side 117 Årsmelding og årsregnskap 2012 Selskapets navn Eierandel Eventuell Balanseført i markedsverdi selskapet verdi 31.12.2012 Balanseført verdi 31.12.2011 Egenkapitalinnskudd KLP Interkommunalt arkiv for BTV IKS Telemark Kommunerevisjon IKS Telemark Kontrollutvalgssekr. IKS Telemark Interkommunalt Næringsfond Biblioteksentralen Studenthybler kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr kr kr kr kr 13 609 17 32 20 84 3 72 kr kr kr kr kr kr kr 12 344 17 32 20 84 3 72 Telemarksreiser AL AT Skog (andelsinnskudd) kr - kr kr 15 23 kr kr 15 22 Norsk Jernbaneklubb kr - kr 1 kr 1 Sum andeler kr - kr 13 875 kr 12 609 Sum aksjer og andeler kr - kr 57 329 kr 47 567 Kommunens aksjer og andeler er klassifiseres som anleggsmidler, da anskaffelsen er gjort ut i fra næringspolitiske og samfunnsmessige hensyn. 1) Aksjene er kjøpt for kr 1,00, men ifølge regnskapsforskriften skal kjøpet bokføres til anskaffelseskost i balansen. For å beregne denne størrelsen brukes sum egenkapital i fra sist avlagte regnskap (31.12.11) og ganger det med andelen som “kjøpes”. Henholdsvis 40 % i Rjukan Næringsutvikling AS og 49,85 % i Rjukan Næringsbygg AS. Kommunen kjøpte også 2 aksjer i Rjukan Næringsbygg AS av LO i Tinn for kr 25.000. Tinn kommune Side 118 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 8 Avsetning og bruk av fond (FKR § 5 nr. 6) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger kr kr kr kr 2012 60 321 60 072 75 071 249 kr kr kr kr 2011 57 960 63 407 74 822 (5 447) Disposisjonsfond Beholdning 01.01 Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsetninger til fondet Beholdning 31.12 kr kr kr kr kr 51 012 34 458 19 510 56 233 53 277 kr kr kr kr kr 58 610 39 927 15 485 47 814 51 012 Bundne driftsfond Beholdning 01.01 Bruk av fondene i driftsregnskapet Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetninger til fondene Beholdning 31.12 kr kr kr kr kr 18 880 5 133 3 951 17 699 kr kr kr kr kr 16 953 5 447 280 7 655 18 880 Ubundne investeringsfond Beholdning 01.01 Avsetninger til fondene Bruk av fondene i investeringsregnskapet Beholdning 31.12 kr kr kr kr 4 078 630 3 448 kr kr kr kr 4 188 1 998 2 108 4 078 Bundne investeringsfond Beholdning 01.01 Avsetninger til fondene Bruk av fondene i investeringsregnskapet Beholdning 31.12 kr kr kr kr 852 136 341 647 kr kr kr kr 518 493 159 852 Tinn kommune Side 119 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 9 Kapitalkonto (FKR § 5 nr. 7) DEBET Saldo 01.01 (kapital) Debetposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Salg aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler Redusert egenkapitalinnskudd KLP Avdrag på utlån driftsregnskapet Avdrag på utlån investeringsregnskapet Avskrivning på utlån driftsregnskapet Avskrivning på utlån investeringsregnskapet Bruk av lånemidler Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsmidler (reduksjon) Urealisert kurstap utenlandslån Balanse 31.12 (kapital) Tinn kommune KREDIT kr 279 996 Kreditposter i året: kr 4 485 Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler kr 34 575 kr 23 615 Oppskrivning fast eiendom/anlegg kr - kr kr kr 195 - Kjøp av aksjer/andeler Oppskrivning av aksjer/andeler kr kr 9 762 - kr - Aktivert egenkapitalinnskudd KLP kr - kr 83 Utlån - driftsregnskapet kr 156 kr 2 871 Utlån - investeringsregnskapet kr 5 848 kr Avdrag på eksterne lån kr 3 154 kr 61 125 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) kr kr kr Endring pensjonsmidler (økning) Urealisert kursgevinst utenlandske lån kr 42 449 kr - 0 kr 15 806 kr 12 856 - kr 264 904 Balanse 31.12 (underskudd i kapital) kr 385 940 - kr kr 385 940 Side 120 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 10 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 (FKR § 12 nr. 3) Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) § 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften § 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Interkommunalt tiltak jf. koml § 27 Overføring fra Tinn kommune (kontorkommunen) Overføring fra Vinje kommune Overføring fra Tokke kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Disponering av resultatet: Tilbakeført deltaker kommunene Overført til neste driftsår Udekket underskudd Fjellab kr kr kr kr kr kr kr 1 079 439 336 1 854 1 116 2 828 142 kr kr kr 142 - NOTE nr. 11 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Kommunen har bidratt til gjeldssanering og refinansiering i selskapet Gaustatoppen Skisenter AS, og har skrevet ned gjelden til kr 2 mill. som førte til at kr 15,1 mill. måtte slettes. Kommunen kjører hvert år 13-lønnskjøring for å få med seg det meste av variabel lønn for regnskapsåret. Tidligere år har vi ansett dette for å være tilstrekkelig i forhold til korrekt periodisering av lønn. Revisjon bemerket at dette ikke var korrekt bokføring i henhold til anordningsprinsippet, og kommunen har derfor valgt å anordne all variabel lønn bokført i januar og februar 2013 til årsregnskapet for 2012. Variabel lønn i januar og februar 2013 gjelder kostnader i november og desember 2012. Totalt ble dette en merbelastning i regnskapet på kr 4,3 mill. Neste års regnskap vil kun bli påvirket av endringen i variabel lønn januar 2012/2013 slik at påvirkningen kun er nå i år. Tinn kommune Side 121 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 12 Anleggsmidler EDButstyr, kontormaskiner Anskaffelseskost 01.01 Årets tilgang Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Tomteområder SUM 16 411 48 445 32 641 454 517 220 925 11747 784 686 4 655 4 229 758 13 900 6 340 4693 34 575 -4 272 0 -213 -4 485 Årets avgang 21 066 52 674 33 399 464 145 227 265 16 227 814 776 11 723 22 408 17 063 87 974 47 095 1410 187 673 0 342 2 3 008 373 2933 6 658 11 723 22 750 17 065 90 982 47 468 4 343 194 331 Bokført verdi pr. 31.12 9 343 29 924 16 334 373 163 179 797 11 884 620 445 Årets avskrivninger 2 124 3 272 1 398 11 987 4 603 230 23 614 Anskaffelseskost 31.12 Akkumulert avskrivninger 31.12 Netto akkumulert og reverserte nedskrivninger Akkumulert avskrivninger og nedskrivninger 31.12. Årets nedskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Tinn kommune 186 186 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Side 122 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 13 Investeringsprosjekter Vedtatt kostnadsramme Regnskap tidligere år Regnskap i år Årets budsjett Sum regnskap Gjenstår av kostnadsramme Prosjekt Gvepseborg Kafe Mobildekning Hovin Handikapgarderobe Rjukanbadet Ny kommunal jakthytte Papirløse møter Lønn/Personal/ Økonomisystem Konsolidert Serverpark Solspeil Austbygde Sentrum Rassikring Moe Vestre Kjakan skulptur Rjukan Vannverk +Nettiltak Rjukan Renseanlegg+Nettiltak Høydebasseng Tinn Austbygd Ny Renovasjonsordning Mogen Bro Mæland Bro Hengebro Mælandstangen Rjukan Kapell Handikaprampe Biobrenselanlegg Atrå Ny barnehage Rjukan Torg 2012 Kvitåvatnvegen Tinn kommune 16218 1227 2 796 659 6 340 572 8200 227 9 136 1 231 7 082 -4 950 250 500 0 0 0 70 14 492 950 15 500 70 14 492 880 236 8 2000 2469 5000 9000 6626 1250 0 143 244 7 1 756 0 1 314 2 500 363 93 4 604 965 1315 2325 1494 100 4870 966 1 314 2 643 607 100 6 360 965 686 -174 4 393 8 900 266 285 15773 10 776 1 720 2000 12 496 3 277 22200 14 630 2 983 4000 17 613 4 587 5000 10260 2046 2100 1 310 4 976 2 859 107 766 539 108 0 1500 1000 44 0 2 076 5 515 2 967 107 2 924 4 745 -921 1 993 2500 39 2 216 1800 2 255 245 750 625 700 3750 7000 724 35 0 0 0 283 56 0 51 6 268 283 590 300 300 7 000 1 007 91 0 51 6 268 -257 534 700 3 699 732 Side 123 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Saldo pr 31.12.2011 Aktivaklasse Obligasjoner kr 32 619 kr 32 619 kr kr Saldo pr 31.12.2012 Verdiendring 2012 Kjøp/salg 30 081 kr 3 020 30 081 kr 3 020 kr kr Avkastning i % 2012 1 744 1 744 5,25 % 5,25 % Plasseringene er gjort innenfor de rammer og retningslinjer som ligger i vedtatt finansreglement. NOTE nr. 15 Utlån til aksjeselskap og andre selskap Balanseført verdi 31.12.2012 Selskapets navn: Balanseført verdi 31.12.2011 Tinn Energi AS kr 31 000 kr 31 000 Gaustatoppen Skisenter AS 1) kr 2 044 kr 15 867 Gaustatoppen Skisenter AS kr - kr 1 272 Gaustbanen AS 1) kr 1 614 kr 1 580 Tinn Vann og Avløp AS 2) kr 1 014 kr 1 014 Rjukanlys AS kr 950 kr 1 000 Stiftelsen Rjukanbanen kr - kr 600 Rjukan Næringsbygg AS (tidl. Rj. Industribygg AS) kr 693 kr 693 Kvitåvatn Fjellhytter AS kr 883 kr 883 Sum kr 38 198 kr 53 909 1) Saldo inkl. kapitaliserte renter. 2) Tinn Vann og Avløp AS har innbetalt kr 1 mill. i januar 2013 Tinn kommune Side 124 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 16 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) § 50 nr. 7, ved å: beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml § 50 nr.1og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler Avvik (*1) kr kr kr 11 194 11 194 - *1 Et positivt avvik betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder: Lån til selvkostområdene i kommunen Vann - og vløpssektoren Andre selvkostområder Lån til kirkelige formål Startlån og formidlingslån Andre utlån Rentebytteavtaler/rente-swap Ubrukte lånemidler Sertifikatlån Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder 31.12.2012 31.12.2011 * 56 705 0 0 0 15 315 0 0 17 681 0 10 525 0 15 166 40 000 233 728 221 340 Kommunens totale langsiktige gjeld: 306 724 303 736 * Da det 2012 ble tatt i bruk felles finansering i investeringsregnskapet får vi ikke skilt ut låneopptak på vann- og avløpssektoren. Langsiktig gjeld Gjennomsnitts Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langsiktig gjeld med fast rente: Langsiktig gjeld med flytende rente: Tinn kommune 31.12.2012 kr 143 343 rente 3,38 % kr 163 381 2,79 % Side 125 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 17 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Udekket udisponert i investeringsregnskapet Posten regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger: Regnskapsår 2009 2010 2011 2012 Mer-forbruk kr kr kr kr kr - Mindre-forbruk kr 17 171 kr 18 103 kr 26 612 kr 13 532 kr 75 418 Posten udekket/udisponert fra investeringsregnskapet under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger: Regnskapsår 2011 2012 Udekket Udisponert 0 0 0 0 0 0 Investeringsregnskapet har gått i balanse i 2011 og 2012. NOTE nr. 18 Vesentlige forpliktelser Kommunen inngikk ny avtale med Jan Stenersen Transport AS 01.01.2011 om innsamling og transport av husholdningsavfall. Totale kostnader knyttet til renovasjonsordningen var i 2012 8,6 mill. kr. Tinn kommune Side 126 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 19 Selvkostområder Etterkalkyle av selvkost for betalingstjenestene vann, avløp, renovasjon, slamtømming, feiing, bygge- og eierseksjoneringssaker og oppmåling i Tinn kommune er utført i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunalog regionaldepartementet, januar 2003). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum selvkost kommune for å påse at retningslinjene etterfølges. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av de gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har dermed ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen etterskuddsvis utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostresultatet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil ikke være direkte sammenlignbare. I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt fordelte indirekte driftsutgifter (administrasjon). For kalkulatoriske avskrivninger skal det gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad er ikke et element i driftsregnskapet og skal reflektere alternativavkastningen kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Rentekostnaden beregnes med basis i investeringenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente (3-årig statsobligasjonsrente + 1 prosentpoeng). Retningslinjene fastsetter også regler for fordeling av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre bestemmer retningslinjene at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. Dette innebærer at hvis kommunen har overskudd som er eldre enn fire år så må disse i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2012 i sin helhet være disponert innen 2017. I forkant av budsjettåret må kommunen estimere drift- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode slik at kommunen er i stand til å vedta gebyrsatser som gir full inndekking av alle kostnader. Det er en rekke faktorer som kommunen ikke rår over i forhold til budsjettering. De største usikkerhetene er gjerne knyttet til hva periodens kalkylerente blir samt at antall brukere og forbruk kan variere fra år til år. Kommunens målsetting er at det over en femårsperiode skal være minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Kommunen har lagt opp til en disponering av selvkostfondene som gjør at alle overskudd/underskudd er utlignet ved utgangen av 2018. Tinn kommune Side 127 Årsmelding og årsregnskap 2012 Selvkost etterkalkyler 2012 Etterkalkyle selvkost Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,44 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,44 %) Driftskostnader +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,44 %) Resultat Kostnadsdekning i % Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2012 Etterkalkyle selvkost Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,44 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,44 %) Driftskostnader +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,44 %) Resultat Kostnadsdekning i % Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 Vann Avløp Renovasjon Feiing 7 658 986 41 685 9 711 532 79 903 11 574 912 41 724 7 700 671 9 791 435 6 278 946 2 328 782 1 418 501 97 525 29 984 11 929 6 727 847 1 819 773 1 053 597 114 367 29 984 11 941 10 165 667 -30 444 -2 495 441 75,8 % Totalt 681 738 13 976 29 627 168 177 289 11 616 636 695 714 29 804 456 11 793 858 574 751 126 431 276 814 23 510 9 541 1 077 173 0 0 8 658 0 69 25 877 824 4 723 306 2 598 529 497 364 83 478 33 481 9 757 508 12 804 905 1 085 901 33 813 981 69 685 -86 922 -4 819 -52 501 103 611 -1 275 191 -395 005 -4 062 026 100,3 % 90,7 % 64,1 % 0 2 804 127 -2 924 791 0 -120 664 -2 495 441 103 611 -1 275 191 -395 005 -4 062 026 -2 495 441 2 907 738 -4 199 982 -395 005 -4 182 690 Plansaker (private) Bygge- og eierseksj.-saker Oppmåling Slamtømming Totalt 0 0 1 628 783 82 933 1 706 606 159 628 1 181 587 1 454 4 516 976 244 016 0 1 711 717 1 866 234 1 183 041 4 760 992 0 0 0 0 0 0 2 015 972 0 229 174 272 127 773 50 049 1 920 957 0 0 70 814 42 591 16 720 818 141 212 020 49 146 -8 344 0 25 4 755 070 212 020 49 376 236 742 170 364 66 795 5 490 366 0 2 368 295 2 051 082 1 070 989 -0 21 623 -2 283 11 410 30 750 -0 -634 956 -187 131 123 462 -698 625 0,0 % 0 72,3 % 1 203 664 91,0 % 0 110,5 % 405 886 86,7 % 1 609 550 -0 -634 956 -187 131 123 462 -698 625 -0 568 708 -187 131 529 348 910 925 Etterkalkylene for 2012 er basert på regnskap per 11. februar 2013. Tinn kommune 88,1 % Side 128 Årsmelding og årsregnskap 2012 NOTE nr. 20 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret var 559, mot 569,5 i 2011. Antall ansatte pr 31.12.12 er 706. Av disse er 613 fast ansatte og 93 vikarer. Ytelser til ledende personer Rådmann Ordfører 2012 kr 738 kr 730 2011 kr 710 kr 676 Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Telemark kommunerevisjon IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 717 500. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag og rådgiving samt Tinn kirkelige fellesråd i henhold til inngått avtale. Tinn kommune Side 129 Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune Side 130 Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune Side 131
© Copyright 2024