Kommunedelplan - idrett og fysisk aktivitet 2013
Kommunedelplan FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2013-2017 Foto: Yngve Ask 2 Forord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Tinn kommune 2013 - 2017 er et strategisk plandokument som legges til grunn for videre planlegging av idretts- og friluftsanlegg og prioriteringer i perioden. Denne planen er laget med utgangspunkt i veilederen ”Kommunalplanlegging for idrett og fysisk aktivitet” som er utarbeidet av kultur- og kirkedepartementet i 2007. Kommunen skal ha som satsingsområde å tilrettelegge for fysisk aktivitet, både som forebyggende helsearbeid, fritidssyssel, og som profilering av Tinn som attraktiv bo- og reiselivskommune. Kommunen skal prioritere idrett og fysiske aktiviteter for barn og unge. Tinn har et mangfold av anlegg i kommunen og gir innbyggerne mange forskjellige tilbud innenfor idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har satset tungt på breddeidrett og lavterskeltilbud i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggenes tilstand, samt tilgjengelighet, ble Tinn kommune kåret til "Årets idrettskommune" i 2002, som den aller første i Norge som fikk denne æresbevisningen. En forutsetning for realisering av prioriterte tiltak, er oppfølging i kommunens økonomiplan for de tiltak/anlegg som krever kommunale midler og kommunalt forskutterte spillemidler. Sistnevnte er en tradisjon der Tinn kommune er ganske unike sammenlignet med andre kommuner både i Telemark og Norge. Tinn kommune sin største utfordring er drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. Samarbeid mellom kommune, brukere og næringsliv må videreutvikles. Idrett og friluftsliv har både en egenverdi og en nytteverdi. Egenverdi i form av opplevelser som glede, mestring, prestasjonsutvikling og ikke minst den viktige funksjonen i å skape sosiale felleskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn. Idrett og fysisk aktivitet har også en nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at befolkningen driver idrett. Forskning og erfaring viser at det er en sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle god psykisk helse og sosiale ferdigheter. Idrett og fysisk aktivitet er i høyeste grad et lagarbeid. Med ønske om et godt aktivitetsliv takker vi alle i lokalsamfunnet som har bidratt til gode innspill til planen! Marit Kvitne Kultursjef Tinn kommune Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Innhold 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 6.0 7.0 8.0 9.0 Innledning .................................................................. Visjon, mål og delmål ................................................ Planprosessen ............................................................ 3.1 Organisering av planprosessen .......................... 3.2 Medvirkning ...................................................... Offentlige føringer .................................................... 4.1 Sentrale føringer ................................................ 4.2 Regionale føringer .............................................. 4.3 Lokale føringer .................................................. 4.4 Økonomiske virkemidler .................................... Utviklingstrekk .......................................................... 5.1 Tinn kommune.................................................... 5.2 Nærmiljøet og skolens rolle................................ 5.3 Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor .... 5.4 Sammenheng mellom idrett og friluftsliv .......... 5.5 Idrett og friluftsliv som sosial faktor og egenverdi ............................................................ Resultatvurdering av forrige planperiode .............. Helsefremmende og forebyggende tiltak ................ 7.1 Tilstandsrapport – fysisk aktivitet og helse generelt .............................................................. 7.2 Helsearbeid i Tinn .............................................. Idrett og friluftsliv, turisme og næringsutvikling i Tinn.......................................................................... Registrering av aktivitet og anlegg .......................... 9.1 Registrering av aktivitet .................................... Organisert idrett.................................................. Egenorganisert fysisk aktivitet .......................... 3 4 5 7 7 7 8 8 9 9 11 12 12 13 13 14 14 15 16 16 17 18 19 19 19 20 10.0 11.0 12.0 13.0 13.1 Analyse av behov ...................................................... 10.1 Idrett .................................................................. 10.2 Idrettsanleggene.................................................. 10.3 Skole og nærmiljø .............................................. 10.4 Friluftsliv og badeplasser .................................. 10.5 Private anlegg og aktivitetstilbud ...................... 10.6 Anleggsdatabase og anleggsdetaljer .................. 10.7 Drift og vedlikehold .......................................... Langsiktig del ............................................................ Handlingsprogram .................................................... 12.1 Idretts- og friluftsanlegg .................................... 12.2 Fysisk aktivitet .................................................. Litteratur og henvisninger........................................ VEDLEGG ................................................................ Begreper .................................................................... Uprioritert liste over ønsker og behov for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg ...................................... Uprioritert liste over ønsker og behov vedrørende fysisk aktivitet ............................................................ Handlingsplan for anlegg som søker spillemidler .. Oversikt over registrerte idretts-, og frilufts- og nærmiljøanlegg .......................................................... Idrettsanlegg ............................................................ Nærmiljøanlegg ...................................................... Friluftslivanlegg ...................................................... Rapport fra idrettsregistrering 2005 og 2011.......... Aktivitetstall klubbenes grupper 2011 .................... Sti og løypeplan.......................................................... H.M. Kronprins Haakon var premieutdeler på VM i Telemark 2011. (Foto: Christian Bugge Olsen) 21 21 21 24 25 27 27 27 29 29 29 29 30 31 31 32 33 33 34 34 38 39 40 42 44 4 1.0 Innledning Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal være et styringsredskap for å oppnå Tinn kommunes målsettinger på feltet. Kommunedelplanen er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. Planen danner grunnlaget for anleggsutviklingen i Tinn kommune og skal bidra til: • En målrettet utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. • Økt fokus på fysisk aktivitet i folkehelse arbeidet. • Enhetlige føringer for utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet som universell ut forming og miljømessige konsekvenser. • Sikring av arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene. • Etablering av tilfredsstillende kommunale ressurser til drift og vedlikehold av anleggene. Anleggsbehovene som er synliggjort i planen, har i planprosessen fremkommet i et samarbeid med Tinn Idrettsråd, idrettslagene og andre frivillige organisasjoner. I løpet av planperioden vil handlingsplanen ha en årlig statusgjennomgang og eventuelle nye prioriteringer blir lagt inn. Planen er delt inn i to deler hvor det ene er selve planen, mens det andre er et vedleggs hefte. Idrett og friluftsliv - Tinn kommune Tinn kommune i Telemark er den sørlige innfallsporten til Hardangervidda og ligger ved foten av Gaustatoppen, som er et godt utgangspunkt, for en idretts- og friluftslivs kommune som Tinn er. Tinn kommune har som mål å gi et godt og variert tjenestetilbud innenfor ulike idretts- og friluftsaktiviteter til lokalbefolkning og tilreisende. Idretts- og friluftsområdet er et svært spennende og omfattende arbeidsfelt der kontakten, samarbeidet og servicen ut mot frivillige idrettslag og foreninger er en viktig del av arbeidet. Enhet for kultur fungerer som bindeledd mellom frivillige idrettslag/foreninger og politikere, samt organiserer og fordeler treningstider i kommunens fire idrettshaller. Enheten er også saksbehandler i søknader om spillemidler. Teknisk enhet har driftog vedlikeholdsansvar for kommunale idrettsanlegg og friluftsområder. Rjukan Idrett på Rjukan videregående skole er også en viktig samarbeidspartner for unge idrettsutøvere med ambisjoner om eliteidrett. Tinn kommune har de siste 15 årene satset sterkt på nybygg og rehabilitering av ulike idrettsarenaer som et trivsels- og stedsutviklingstiltak for de som bor i Tinn, og som et lokkemiddel for de som vurderer å etablere seg her. Idrettsanleggssituasjonen i Tinn er meget bra, men det jobbes fremdeles med nye tanker og utvikling rundt om blant Tinns innbyggere, som f.eks. en flerbrukshall på Rjukan. Gode arenaer skaper aktivitet, og takket være de frivillige foreningers store egeninnsats, har vi mange gode anlegg rundt om i nærmiljøet. Vel så viktig som nyanlegg, er fokuset på drift og vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg og friluftsområder. Drift og vedlikehold koster, både mannskapsmessig og økonomisk. Et mål i neste planperiode er å få et større fokus på hvordan dette skal løses. Det som også blir viktig i årene fremover er å få til et godt samarbeid og fordeling av ansvar mellom kommune som anleggseier og de frivillige som bruker og drifter. Tinn idrettsråd Tinn idrettsråd arbeider for en helhetlig utvikling av idretten i kommunen og fungerer som et bindeledd mellom idrettslag, kommunen og fylkeskommunen. Idrettsrådet har i oppgave å utvikle rammevilkårene i kommunen, bidra til kommunalt planarbeid for idrett og fysisk aktivitet, synliggjøre idrettens betydning i Tinn kommune, samt gi råd om prioritering/ fordeling av midler til anlegg og aktivitet. Hvert år mottar Tinn idrettsråd lokale aktivitetsmidler (LAM) fra Norges Idrettsforbund. Hvor stor denne potten er, varierer fra år til år. I 2011 fikk de ca. 180.000 kr til fordeling i Tinn. 2/3 av disse blir fordelt på idrettslagene etter antall medlemmer, den siste tredjedelen kan idrettslagene søke på, og midlene skal gå til aktivitetsskapende tiltak. Tinn idrettsråd mottar 25.000,- i årlig driftstøtte fra Tinn kommune. 2.0 Visjon, mål og delmål Tinn kommune har utarbeidet følgende visjon: ”Tinn – Norges mest spennende idrettsog aktivitetskommune” Idrett og friluftsliv skal være en vesentlig del av tinndølers liv. Tinn kommune skal i samarbeid med det frivillige organisasjonsliv og næringsliv legge til rette for at Rjukan og Tinn kan tilby et mangfoldig tilbud innenfor idrett og friluftsliv, slik at dette fungerer både som trivselsfaktor, turistmagnet og tilflyttingsgrunn til Tinn kommune. Tinn kommune har satt seg følgende hovedmål: ”Tinn kommune skal arbeide for å legge forholdene til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle” For å nå hovedmålet har kommunen utarbeidet følgende delmål: - Styrking av kommunale ressurser til drift og vedlikehold - Øremerkede kommunale midler til drift- og vedlikehold - Fokus på gode tilsynsavtaler, vedlikeholdsplaner og driftsbudsjetter for anleggene - Opprette kommunal idrettskonsulent - Videre satsing på topp og bredde gjennom Stiftelsen Rjukan Idrett - Større fokus på idrett for funksjonshemmede - Større fokus på friluftsliv, sikre friluftsområder, nærfriluftsliv og universell utforming - Fokus på tilrettelegging av idrett og friluftsliv overfor barn og unge Rjukan Idrett markedsfører seg på messe. Hvordan nå delmålene? For at flest mulig skal bli stimulert til fysisk aktivitet er det viktig med gode og tiltrekkende friluftsområder og anlegg som svarer til befolkningens behov. Anlegg og friluftsområder må skilles ut som et eget driftsområde under teknisk enhet, og tilføres øremerkede kommunale midler samt økt bemanning på enheten. 5 Tinn kommunes ansvarsområde er å bygge, rehabilitere og vedlikeholde anlegg og friluftsområder. Frivillige idrettslag og foreninger har ansvar for å fylle anleggene med aktivitet, daglig drift og tilsyn. Det skal i kommende planperiode legges til rette for å utarbeide tilsyns- og vedlikeholdsavtaler mellom Tinn kommune og brukergruppene. Slike avtaler må inkludere et årlig kommunalt driftstilskudd. Erfaring i kommunen så langt viser at brukere av anlegg som får årlig kommunalt driftstilskudd, tar ansvar for tilsyn og daglig drift. Slike anlegg er det som blir best ivaretatt. Idrett og friluftsliv er et komplekst fagområde, som går på tvers av ulike enheter i kommunen. For å stimulere til fysisk aktivitet og utvikling av Tinn som idretts- og aktivitetskommune er det behov for å innføre en idrettskonsulent med kompetanse innen idrett og friluftsliv. Det er helt avgjørende at kommunen har kompetente saksbehandlere som ser offentlige ressurser i sammenheng med innsats fra frivillige organisasjoner. Det er også mange støtteordninger å hente penger fra. En idrettskonsulent med kompetanse er et nødvendig virkemiddel innenfor offentlig forvaltning og frivillig sektor for å kunne hente inn ekstern finansiering til prioriterte idretts- og friluftslivsformål. Nærmiljøanlegget Rjukan Sandbane. 6 Kunnskap er også et viktig moment for å skape aktivitet. Ved å satse på og stimulere til kompetansehevende tiltak, vil det medføre bedre og sterkere treningsmiljøer og enkelte toppidrettssatsninger. I dag er Rjukan Idrett det nærmeste en kommer toppidrettssatsning i Tinn kommune. Tinn er sterke på breddeidrett, og har til tider fostret toppidrettsutøvere. Tinn har ikke hatt et idrettsmiljø for å utdanne toppidrettsutøvere i stor skala. De idrettene hvor det har vært høyt nivå, relateres til sterke miljøer, og sterke trenerpersonligheter i perioder. Nå er de sterkeste miljøene knyttet opp mot Rjukan Idrett, som er kommunens eneste bevisste toppidrettssatsing. Tinn kommune i samarbeid med Tinn idrettsråd bør satse på å stimulere idrettsmiljøene til å skaffe seg gode trenere, og være gode på å utdanne trenere lokalt. Det er også mye midler og gratiskapasiteter å hente fra kretser og forbund på dette området. Etter omorganiseringen på nasjonalt plan er idrett for funksjonshemmede noe som skal integreres i de ulike idrettslag. I Tinn har dette ikke vært noen suksess. Motorsport, her representert ved Scootercross, øker sterkt i Tinn. Det har bare vært 1 (én) registrert aktiv funksjonshemmet i Tinn-idretten etter denne omleggingen (Ryu Jiu Jitsu), mens Rjukan ILs helsesportsgruppe er gått i dvale. Dette har medført at sittende volleyball og boccia har forsvunnet som aktiviteter i Tinn. På nåværende tidspunkt finnes det tilbud for revmatikere, LHL trening og trimtilbud for eldre. Likevel har Tinn kommune og Tinns idrettsliv en stor jobb å gjøre med å etablere tilbud for funksjonshemmede. Med Hardangervidda og gode turområder i kommunen er det viktig for Tinn og ha et større fokus på friluftsliv. Det er viktig at friluftsområdene er sikret for allmennheten, og ikke minst er det viktig å sikre nærområder, som er tilrettelagt for bevegelseshemmede eller befolkning med andre utfordringer. Å sikre universell utforming slik at det tilrettelegges for alle til nærfriluftsliv, vil være med å skape en aktiv og inkluderende hverdag. 3.0 Planprosessen 3.1 Organisering av planprosessen Enhet for kultur har hatt ansvar for å skrive denne planen og har ansvar for rulleringen av handlingsprogrammet, som har vært gjennomført hvert år siden forrige plan ble vedtatt. I tråd med vedtak i kommunestyret 1.12.2011 om oppstart av hovedrevisjon for ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, er det satt ned følgende arbeidsgruppe. • Prosjektleder Marte Aksnes • Tinn kommune, kultursjef Marit Kvitne • Tinn kommune, ungdomsleder Vivian Mathisen • Tinn kommune, kommuneplanlegger Eli Samuelsen • Tinn kommune, enhetsleder for helse og PU Merethe Skui • Tinn kommune, fra teknisk enhet Geir Nørstebø og Jon Martin Jøines • Tinn idrettsråd, leder Ole Jon Tveito Planprosessen har bestått av: Morten og Maren etter første løp i BarneHelten. • Anskaffe oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov 3.2 Medvirkning • Folkemøter Bred involvering og brukermedvirkning er en • Evaluering/vurdering og prioritering av forutsetning for en vellykket planprosess. Alle inn kommet informasjon frivillige organisasjoner og berørte aktører ble • Utarbeidelse av handlingsprogram for informert om oppstart og invitert til folkemøte 2013-2017 enten gjennom direkte invitasjoner eller annonser/omtaler i ulike medier. Alle som har Fasene går inn i hverandre i de fleste tilfeller, og ønsket har hatt anledning til å komme med gjennom planprosessen avklares Tinn kommunes konstruktive innspill underveis i planarbeidet. politikk innenfor virksomhetsområdet idrett og Både frivillige lag og foreninger, ulike råd, utvalg fysisk aktivitet i perioden 2013 til 2017. Planen og privatpersoner har hatt mulighet til å sende følger plan- og bygningslovens bestemmelser for skriftlig inn sine innspill til denne planen. For å denne type planarbeid, med frist for innspill til 1. kunne sikre en god kvalitet på planen har Tinn gangs behandling i kultur og oppvekstutvalget og idrettsråd deltatt aktivt i hele prosessen. På denne høringsrunde før 2. gangs behandling i Tinn måten er kommunedelplanen og handlingskommunestyre. programmet utarbeidet i tråd med plan og bygningslovens krav til medvirkning. 7 8 4.0 Offentlige føringer 4.1 Sentrale føringer ”Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet.” Utforming av statens politikk på dette feltet er nedfelt gjennom tre departement: - Kulturdepartementet (KUD) har ansvar for politikkutforming på idrettsområdet. - Miljøverndepartementet har ansvar for utformingen av statens friluftspolitikk. - Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for politikkutforming av statens helse fremmende og forebyggende arbeid. Mål og rammer for den statlige politikken blir formidlet gjennom ulike meldinger, retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger, m.m. I forhold til dette plandokumentet har følgende meldinger relevans: Stortingsmelding nr.14 (1999-2000) ”Idrettslivet i endring” Stortingsmeldingen understreker nødvendigheten og behovet for kommunale og fylkeskommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg til å være et krav og styringsverktøy for tildeling av spillemidler, er det lagt vekt på at dette ikke skal være en ensidig anleggsplan, men en strategi for Fotball er også Tinns største idrett i antall utøvere. at befolkningen som helhet skal få mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, både i organiserte og egenorganiserte former. Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) ”Friluftsliv - En veg til høyere livskvalitet” Her legges det vekt på at hele befolkningen skal ha gode muligheter til å drive friluftsliv som helseog trivselsskapende aktivitet hver dag. Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) ”Bedre miljø i byer og tettsteder” Denne stortingsmeldingen har som formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre fri ferdsel for allmennheten, samt at mulighetene bevares for å utøve friluftsliv. Stortingsmelding nr. 16 (2002- 2003) ”Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken” Helsedepartementet med handlingsplanen; ”Sammen for fysisk aktivitet - Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009”. Disse går på å tilrettelegge, skape gode forutsetninger, bygge allianser, kunne tilby lavterskeltilbud osv. i kommuner for å skape mest mulig aktivitet. Lov nr. 29 (2011): ”Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)” Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som er å styrke folkehelsen og å utjevne sosiale helseforskjeller. I denne loven får kommunen et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Kommunen må ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og iverksette nødvendige tiltak, gi råd, informasjon og veiledning for å møte folkehelseutfordringer i kommunen. Universell utforming I 2009 utkom ”Norge universelt utformet 2025” Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Universell utforming innebærer at produkter, byggverk, anlegg og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Alle idrettsanlegg ute og inne, har over flere år hatt krav om universell utforming. Imidlertid kan det være eldre anlegg som må oppjusteres for å imøtekomme universell utforming. Kulturdepartementet gav ut veilederen ”Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg” i april 2012, som kan bidra til å finne gode praktiske løsninger i forhold til krav om universell utforming. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen handler bl.a. om å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Kunnskapen om hva som er de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter i forhold til barns behov endrer seg over tid. Dette setter krav til kommunenes planlegging, ikke minst i forhold til gode oppvekstmiljø, og til å foreta de rette vurderinger i saker der barns interesser kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. RPR for barn og unge og RPR for samordnet areal- og transportplanlegging er viktige i tilretteleggingen av områder og areal for barn og unge. Tinn kommune ivaretar dette ved at kommunal ungdomsleder er barn og unges representant i byggesaker. 4.2 Regionale føringer Gjennom plan- og bygningsloven er fylkeskommunen pålagt å sørge for at det innen fylkets områder skjer en påløpende fylkesplanlegging. I stortingsmelding nr. 41 (1991-92) ”Om idretten” står det at offentlig idrettspolitikk skal realiseres ”I et samspill mellom kommune, fylkeskommune, staten og de frivillige idrettsorganisasjonene på de tre forvaltningsnivåene. Det er det offentliges ansvar å planlegge, bygge og drive idrettsanlegg.” Alle fylkeskommuner har vedtatte planer for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. 9 Telemark fylkeskommune har utarbeidet ”Strategiplan for idrett og friluftsliv” (20112014) hvor visjonen er ”sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet”. Norges idrettsforbund, Telemark idrettskrets har utarbeidet ”Handlingsplan for Telemark idrettskrets 2012–2015”. Visjonen “idrettsglede for alle” skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Idrettskretsen skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og være en positiv verdiskaper for individ og samfunn. ”Regional planen for Hardangervidda 20112025”, omfatter både Buskerud, Hordaland og Telemark kommune. Planen gir føringer for Tinns kommunale arealplanlegging, gjennom planens rammer og retningslinjer, som blant annet omfatter friluftsliv. 4.3 Lokale føringer Kommuneplan for Tinn kommune 2006-2018 Kommuneplanen har ett fokus; ”Reiselivskommunen Tinn” og to strategiområder med vekt på næringsutvikling og kompetanse, og estetikk, kultur og identitet. Tinn kommunes rolle overfor det frivillige arbeid er å være medspiller, tjenesteyter og støtte praktisk og økonomisk ved å legge forholdene til rette for aktivitet. Kommunens mål er å ta ansvar for bygging og drift av kulturarenaer, mens aktivitetene overlates til hver enkelt organisasjon. Planen påpeker også viktigheten av frivillig arbeid, og at Tinn har som mål å bidra positivt til den aktiviteten som det frivillige utfører. Arealbehov for idretts- og friluftsformål og 10 nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, må innarbeides i kommuneplanens arealdel, som er et juridisk bindende dokument. Kulturplan for Tinn kommune 2009-2013 ”En kraftfull opplevelse” I kulturplanen er det tatt med et avsnitt om Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv: Tinn kommune skal sørge for: • at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til fysisk aktivitet og naturopplevelser i rimelig nærhet av der de bor. • å ta ansvar for investeringer og drift av anleggene, mens lag og foreninger tar ansvar for selve aktiviteten. • å ta ansvar for at det finnes et godt og variert frivillig og offentlig tilbud til barn og unge, det være seg funksjonsfriske eller funksjonshemmede. • å utvikle det enkle naturbaserte friluftsliv. Reiselivsstrategi for Tinn 2012 - 2015 ”Grip mulighetene” Denne strategien forsterker og bygger på det som allerede foreligger av planer og prosesser i kommunen. Tinn har særpregede kvaliteter og er i mange sammenhenger i sterk utvikling som reisemål. Strategien skal bidra til at visjonen om Tinn som ”Norges mest spennende helårige reisemål” nås. Målet med reiselivsstrategien er å samle både offentlige og private aktører og få konkrete resultater som mobiliserer til videre arbeid. Det legges vekt på at Tinn har en rekke attraksjoner, opplevelsestilbud og spektakulær natur, som kan brukes til å få frem unike tilbud og bedre utnyttelse av eksisterende investeringer. Der trekkes det fram tre sentrale produktkonsepter: Gaustaområdet, industri- og krigshistorien og Hardangervidda. Reiselivsstrategien viser til en gjesteundersøkelse som ble gjort av Telemark fylkeskommune i 2010. Undersøkelsen viser at ønsket om å oppleve natur og landskap var desidert viktigste motiv for å besøke Tinn/Rjukan i sommersesongen, og at Gaustatoppen, Krossobanen og Industriarbeidermuseet var de attraksjonene i Tinn som utløser størst besøk. Disse attraksjonene hører inn under de tre hovedproduktene i Tinn som må videreutvikles for å befeste sin posisjon i markedet. I vintersesongen er det ski som er viktigste motiv for besøk. Reisemønsteret er da mer resortpreget, noe som stiller krav til et komplett opplevelses- og servicetilbud på stedet. I vintersesongen har Tinn også mye utenlandske gjester. Dette betyr at Tinn fremstår som et annet kommersielt reiselivstilbud og med helt andre gjester i hhv vinter- og sommersesong. Reiselivsstrategiene er i tråd med denne planens visjon ”Tinn – Norges mest spennende idretts- og aktivitetskommune” og Tinn har alle forutsetninger for å bli et særpreget, attraktivt og helårig reisemål. Tinn Idrettsråds handlingsplan 2007-2012 Tinn idrettsråd har en handlingsplan som skal revideres hvert fjerde år. Revidert plan kommer i Tveitoparken er den mest brukte og aktive av Rjukans parker. Her fra «Rocka vannvidd» i 2011. 2013 og blir samordnet etter revidert kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Gjeldende handlingsplan er en ambisiøs plan, som skal bidra til å bygge opp om norsk idretts hovedmål: Idrett for alle! Idrettsrådet vil arbeide for at idrett og friluftsliv får økt betydning for flere i Tinn. Handlingsplanen har 5 hovedmål med ulike delmål: 1. Barn og unge – øke aktiviteten blant barn og unge, både organisert og uorganisert. Stimulere til økt antall medlemskap for barn og unge i lagene. 2. Bredde, mosjon, helse og mulighet for topp idrett – mosjons- og breddeidretten ivaretas av idrettslagene. Stimulerer til lavterskeltilbud samt sikre gode anlegg og muligheter for unge som ønsker å drive idrett på høyt nivå. 3. Samarbeid idrett, næringsliv og reiseliv – koble felles interesser. Fokusere på utviklingsmulighetene som ligger i Tinns idretts- og friluftsliv. 4. Idrettens rammebetingelser – arbeide for at rammebetingelsene for idrettslagene i Tinn samsvarer med behovet idretten har, på bredt nivå. Kartlegge idrettens anleggsbehov, synliggjøre dette overfor kommuneadministrasjon og politikere. 5. Samarbeid og kommunikasjon – styrke samarbeid med idrettslagene og kommunen. Delta i den offentlige idrettspolitiske debatt. Helse og omsorgsplan i Tinn 2011-2020 Planen tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i Tinn kommune og behovet for tjenester framover. Beregning av antall brukere i Tinn kommune viser en nedgang i behov for de fleste tjenester i årene framover. Deretter vil det bli en liten økning av behov for tjenester innen pleie og omsorg etter 2016, og en ytterligere økning først etter 2022. Statlige føringer peker på at kommunene vil få et større ansvar og mer ressurser til forebyggende helsearbeid og for å utvikle tilbud som bidrar til færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving fra sykehus. For at kommunene skal mestre dette arbeidet, vil det bli behov for å styrke partnerskap med familie og lokalsamfunn og at omsorgen blir preget av sosiale og kulturelle aktiviteter. Hovedmål for helse og omsorgstjenestene i Tinn kommune går på tjenester til eldre og funksjonshemmede. Viktige oppgaver for den fremtidige kommunale helse og omsorgstjeneste omhandler samarbeid, kompetanse, forebygging, egen mestring, behandling, omsorg og rehabilitering. 11 4.4 Økonomiske virkemidler Det offentlige har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv i Tinn kommune: • Spillemidler fra Kulturdepartementet. Her under også Grasrotmidler og Lokale Aktivitetsmidler (LAM-midler) • Miljøverndepartementet - Midler til friluftsaktiviteter og friluftsområder • Kommunal og regionaldepartementet ut viklingsmidler • Miljøtiltak i landbruket • Fylkeskommunale og kommunale midler Telemark Utviklingsfond og Telemark Interkommunale Næringsfond • Momskompensasjon og momsrefusjon for idrettslag (innført i 2010) Andre økonomiske virkemidler som er mulige for å stimulere til aktivitet: • EUs Interreg.-midler (Eks. Euromontana etc.) • Private fond og sponsorvirksomheter • Bedriftsidrettsrettede midler • Dugnadsbaserte virkemidler i lokalsamfunnet • Sponsing fra lokalt næringsliv Tinn kommune tilbyr fra 2011 tilgang til ”Tilskuddsportalen” for frivillige organisasjoner i kommunen. Link til portalen ligger på Tinn kommunes hjemmeside. Lag og foreninger har nå et nytt verktøy for å finne fram i jungelen av støtteog tilskuddsordninger der det er mulig å søke om penger. Inne i portalen kan man: • Få en fullstendig oversikt over tilskuddsordninger etter tema • Foreta fritekstsøk etter tilskuddsordninger • Lese nyheter om tilskudd og følge med på kommende søknadsfrister 12 5.0 Utviklingstrekk Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser i 1997, 2001, 2004 og 2007. Rapporten viser at befolkningen generelt er blitt mer bevisst på at det er viktig med fysisk aktivitet. En aktivitet som også har økt i alle aldersgrupper siden 2001. Tendenser viser at noe av de tradisjonelle organisasjonsidrettene blir byttet ut med friluftsliv og kommersielle treningssentre. Bevisstgjøring rundt det å holde seg i fysisk aktivitet og god helse øker, og det holdes flere informerende kurs. Det er bekymringer om at barn og unge har et for stillesittende inneliv. Feilernæring og mangel på mosjon settes stadig på dagsorden.1 Levekårsundersøkelse fra 2011 om friluftsliv viser at mange er i aktivitet. Åtte av ti nordmenn, er i løpet av et år, på fottur i skogen eller på fjellet. Det er studenter og mennesker med høy utdanning som er mest aktive, og det vises også at menn og yngre er mer aktive enn før. Undersøkelsen viser at 81 % av befolkningen over 16 år har vært på en eller flere kortere fotturer, 54 % har vært på lengre fotturer i skogen eller på fjellet det siste året. 71 % av befolkningen har badet i salt- eller ferskvann, mens 42 % har vært på sykkeltur i natur. Folk på bygda er de som oftest fisker, jakter eller plukker bær og sopp, mens byfolk er de ivrigste til å gå lange skiturer.2 Tall fra 2004 og 2007 viser at fysisk aktivitet blant barn har økt. Sammenlikninger fra 2004 og 2007 viser at barn i alderen 6-15 år er har gått fra å være 59 % til 66 % fysisk aktive mer enn 2 ganger ukentlig, som gir en økning på 7 %. Staten, fylkene og kommunene har hatt et fokusområde på ungdom (16-19 år) og dette ser ut til å gi resultater. 27 % av ungdommene var aktive 3-4 ganger i uken i 2001 mot 60 % i 2007. Voksne og eldre derimot har færre som driver regelmessig aktivitet, spesielt i alderen 25-45 år, hvor aktiviteten er lav. Selv om studier viser at befolkningen er mer aktive nå enn før, øker samtidig også vekten blant 1 Vaage, Levekårsundersøkelse fra 1997 til 2007 Levekårsundersøkelsen 2011- Friluftsliv 2 Titusener går fortsatt opp til Gaustatoppen årlig, selv om Gaustabanen er åpnet for persontrafikk. folk. Dette er et tankekors. En grunn kan være at vår hverdagsaktivitet er redusert. Det er derfor viktig at kommunen legger til rette for dette, gjennom blant annet gang og sykkelstier i nærområder. 5.1 Tinn kommune Nye undersøkelser i Tinn kommune viser at det blir en betydelig lavere nedgang i folketallet fram mot 2020 enn tidligere antatt. Tidligere prognoser viste en forventet nedgang på 21 personer per år, mens nye tall viser 3 personer pr år. Dette er meget positivt for kommunen. Stabilisering og aller helst økning i befolkningstallet bidrar til bedre å sikre fremtidig inntektsnivå og opprettholdelse av tjenestetilbud. Undersøkelser viser at for antall førskolebarn er tallene stabile, mens for antall barneskoleelever viser nedgang. Det kan dreie seg om nedleggelser av inntil 5 skoleklasser (grupper) dersom hindrer utflytting og øker sjansen for 13 tilflytting. Det er ikke gjort noen undersøkelser på bruk av idrettsanleggene og forskjell på kjønn og alder i Tinn kommune i forkant av denne planen. Det vil i utarbeidelse av nettstedet www.tinnidrett.no bli lagt ut konkrete opplysninger om brukergrupper og anlegg. Brukerne av de ulike idrettsanleggene i Tinn varierer. Et godt vedlikeholdt anlegg har flere brukere og tiltrekker seg flere ulike typer brukere. Et slitt anlegg brukes ofte mer av barn, og uorganisert idrett, mens et godt vedlikeholdt anlegg er mer attraktivt og har flere og større brukergrupper. Type anlegg og geografisk plassering avgjør ofte også hvem som er brukerne. Anlegg med høyt antall brukere i ulik alder og kjønn i Tinn er flerbruksanleggene som Rjukanbadet, Rjukan Stadion, Gaustablikk, samt idrettshallene og lysløypene. 5.2 Nærmiljøet og skolens rolle Rjukan IL fra feiringen av 100-årsjubileumet. prognosene slår til. Ungdomskolene og videregående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag framover. Prognosene for eldregruppen er i tråd med tidligere prognoser som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år vil reduseres fram mot 2020, faktisk er nedgangen noe større nå enn tidligere i kommende økonomi-planperiode (2011-2015). Tallet på unge eldre øker i denne perioden stort sett i tråd med tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Tinn står ikke overfor noen eldrebølge før i 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. Det er fortsatt nedgang av innbyggere i gruppen unge voksne 20-44 år, men tallene er noe bedre en tidligere. Det er fortsatt fokus på at Tinn kommune bør satse på tilbud for denne gruppen. Dette gjelder særlig attraktive arbeidsplasser som Utdanningsnivået påvirker helsen og aktivitetsnivået går ned i ungdomsskolealder. Kommunen har en viktig oppgave knyttet til ansvaret for opplæring når det gjelder barns holdninger til fysisk aktivitet. Det er viktig å tilrettelegge uteområdene og skolehverdagen på en slik måte at det gir muligheter for fysisk aktivitet. Undersøkelser viser klare forskjeller på at fysisk aktive barn har lettere for læring enn inaktive barn. Sikring av skolens uteareal og nærmiljø til fysisk aktivitet er derfor svært viktig og det bør legges mye ressurser i utviklingen av gode og utfordrende aktivitetsanlegg. 5.3 Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor Tinn har ulike tiltak og anlegg for å imøtekomme disse utviklingstrekk som planen beskriver. Foreninger innenfor både idrett, friluftsliv og andre organisasjoner danner grunnmuren for aktivitetstilbudet i Tinn kommune. Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet er for frivillige lag og foreninger en forutsetning og et virkemiddel for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet og må i neste planperiode fokusere på å videreutvikle fremtidsrettede anlegg som skal gi 14 befolkningen i alle aldersgrupper, i og utenfor kommunen, gode muligheter til et aktivt og helsefremmende liv. Samtidig skal Tinn kommune arbeide for at anlegg stimulerer til økt tilreising fra turister, hyttefolk, idrettslag og organisasjoner. Aktivitetskort Tinn kommune har for andre året på rad søkt fylkesmannen om midler til aktiviteter. I 2011 ble det gjennomført en rekke ulike aktiviteter for barn og unge. Om kommunen får videreført tildeling av midler i 2012, vil de såkalte ”Fattigdomsmidlene” brukes til å lage et aktivitetskort for barn og unge. Et kort man kan ønske seg til jul eller bursdag, et kort turistene ønsker å kjøpe, og et kort NAV kan gi ut til de som behøver det. Med kortet kan man delta på ulike aktiviteter som bl.a. Rjukanbadet, kino, riding, og skileik. 5.4 Sammenheng mellom idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet brukes i stor grad som en fellesnevner mellom den ikke konkurransepregede idretten og friluftslivet. Alle gå-, jogge-, ski- og sykkelturer i naturområder samt svømming, padling, roing, skating og klatring kan betegnes både som idrett og friluftsliv, avhengig av motivene til den som utøver aktiviteten.3 Store deler av befolkningen driver ofte fysisk aktivitet utendørs i friluftsområder. Både idretten og friluftslivets organer driver holdningsskapende virksomhet for å stimulere til fysisk aktivitet, helse, trivsel og naturopplevelser. 5.5 Idrett og friluftsliv som sosial faktor og egenverdi Idrett og friluftsliv spiller definitivt en viktig rolle i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner satt inn i den rette sammenheng, er og skal være et middel til demokratisk læring og et middel til utvikling av ansvar og selvstendighet. Med organisasjonene som ramme, skapes muligheter for møte mellom mennesker, som kan føre til identitetsdannelse og sosialisering. Dette gjelder ikke minst barn og unge. Idrettsgleden står sentralt, og et ønske om mestring og opplevelse ligger i stor grad til grunn for den omfattende deltakelsen i breddeidretten. Mosjonister og friluftsmennesker opplever også sosial samhørighet gjennom en økende interesse for fellesarrangementer. I samhandling med andre oppstår positive relasjoner og samarbeidsvilje. Dette gir seg utslag i bl.a. tusenvis av frivillige dugnadstimer i idretts- og friluftslivssammenheng. 3 Isklatring er en crossover mellom idrett og friluftsliv. St. mld. nr 39 (00/01) ”Friluftsliv” og St. mld. nr. 14 (99/00) ”Idrettslivet i endring” 6.0 Resultatvurdering forrige planperiode Forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt 2. desember 1999 og var for perioden 2000-2009. Handlingsprogrammet har vært rullert årlig siden. Denne planen er fullført og alle prosjekt har blitt gjennomført. Mange flere prosjekt enn de som ble omtalt i forrige plan er også gjennomført/rehabilitert/planlagt eller er i utbyggingsfasen. Her kan nevnes Rjukanbadet, Atråhallen, Saaheimhallen m/klatrevegg, squashbaner og sandbaner. Rjukan stadion m/garderobeanlegg, fotballbane, friidrett m/kunststoffdekke og Rjukan Sandbane. Fotballanlegget Bjørn Myhres plass på Svadde har fått nytt kunstgress. Golfanlegg på Miland er etablert. Utvidelse av alpinanlegg i Gaustablikk- og Fyrieggområdet. Motor15 sportsenter på Myrefiken. Rjukanbadet med inne- og utebasseng samt treningsrom. Treningssenteret ”Tungtvannskjelleren”, Friskis&Svettis har fått nye lokaler, Bakkhusjordet skileikområdet, flere skateramper og anlegg både i bygd og by, BMX sykkelbane på Svadde, fire ballbinger, Rjukan Icepark, Vemork Zipline, velferdsbygg på Myrefiken, elektroniske skyteskiver på Gaustabanen m.m. Områder og nyanlegg for friluftsaktiviteter har også blitt etablert, her kan nevnes Øyanområdet i Tinn Austbygd, Maanastien, Solstien, Sandven friluftsområde med handikaprampe, og Tinnløypa for både sykkel- og skiaktivitet. Rjukan Torg under starten på den største klassen i HelteRittet i TelemarkHelten. 16 7.0 Helsefremmende og forebyggende tiltak Nr. 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Den nye folkehelseloven trådde i kraft på nyåret i 2012. Her får både kommuner og stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, og herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelsemeldingen Stortingsmelding. nr. 16 (2002–2003), Resept for et sunnere Norge, heretter kalt Folkehelsemeldingen, definerer folkehelsearbeidet slik: "Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og å styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser eller drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart." 7.1 Tilstandsrapport – fysisk aktivitet og helse generelt Verdens helseorganisasjon har definert fysisk inaktivitet som fremtidens store helseutfordring. Motorisert transport, stillesittende arbeid- og fritidsaktiviteter har ført til at fysisk inaktivitet, hos barn, unge og i den voksne befolkningen, er en av vår tids største helseutfordringer. Økende inaktivitet representerer et betydelighetsproblem også i Norge, og derfor ønsker helsemyndighetene å sette økt fokus på bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og gir i mange sammenhenger positiv helseeffekt. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å legge til rette for egenorganiserte hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer muligheter for både friluftsliv og organisert aktivitet. Dette betyr at alt fra arealdisposisjon, kommunal planlegging, befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet i relasjon til helse, har betydning for folkehelsen.4 Med bakgrunn fra Folkehelseinstituttets profil, så kan en finne følgende folkehelseutfordringer for Tinn: - Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. - Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet. - Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig. - Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig. Gaustaløpet er Telemarks eldste turrenn. (Foto: Aslak Kramviken) 4 St. mld. nr. 47 (08/09) ”Samhandlingsreformen” - Flere personer legges inn på sykehus for personskader etter ulykker sammenlignet med resten av landet. - Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer ut bredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Folkehelseutfordringene er viktig å ta tak i. I tråd med regjeringens ønske, skal slike spørsmål være tverrsektorielle med et helt nytt krav om folkehelseplan tverrsektorielt. Kommunedelplanen kan være med å løse deler av disse utfordringene. Høy levealder, lite utdanning og personskader relatert til ulykker er neppe noe denne planen kan løse. Men livsstilssykdommer vet man er viktige for levealder, og for forekomst av hjerte og karsykdom. Økt fysisk aktivitet er en av de viktigste virkemidler for endring av livsstil. Det er derfor meget sannsynlig at økt fysisk aktivitet i befolkningen generelt, og særlig en økt fysisk aktivitet blant unge som man kan ta med seg hele livet, vil føre til lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Økt fysisk aktivitet vil også kunne redusere forekomst og alvorlighetsgrad av livsstilssykdommer som blant folk som allerede har livsstilssykdommer. Om det er en sammenheng mellom uføretrygdede og lite fysisk aktivitet er mer usikkert og noen direkte forbindelse vites ikke. Men det er sannsynlig at en del sykdommer vil ha lavere forekomst ved økt fysisk aktivitet og derav lavere forekomst av sykemeldinger/uføretrygd. For å konkludere på dette punktet er det noe usikkert om fysisk aktivitet vil føre til lavere målbar forekomst av uføretrygd, men det er ikke usannsynlig. Samtidig er det usannsynlig at økt fysisk aktivitet i befolkningen vil føre til ØKT grad av uføretrygd, slik sett vil man ikke kunne se negative konsekvenser av et slikt tiltak med tanke på uføregrad. Å etablere en frisklivssentral kan være et tiltak retta mot levealder, hjerte-, karsykdom og unge uføretrygda. Siden mange kun har grunnskole som utdanning, er tiltak for livsstil viktig. Det er for eksempel klar sammenheng mellom lav utdanning og overvekt hos barn og voksne. ordning, psykiatritjeneste og helsestasjon. Helsetjenesten arbeider forebyggende. Funksjonen folkehelsekoordinator er lagt under fysio- og ergoterapitjenesten og er en 20% stilling i Tinn kommune. Tinn kommune kan tilby: Ergoterapi: Hvor tjenesten inngår som en del av kommunens tverrfaglige habilitering- og rehabiliteringstilbud, både i sykehjem og i private hjem. Fysioterapi: Tjenesten inngår som en del av kommunens helsetilbud og gis i forbindelse med forebyggende helsearbeid og ved behandling av sykdom eller skade. Fastlege: Fastlege er en allmennpraktiserende lege som har inngått avtale med kommunen om deltakelse i fastlegeordningen. Helsestasjon: På helsestasjonen får du tilbud om helseundersøkelse, barnevaksinasjoner, svangerskapskontroll, rådgivning om helse, barns utvikling og kosthold med mer. Det legges vekt på forebyggende helsearbeid. Legevakt: Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor og oppholder seg i kommunen. I dette ligger tilgang på allmennlegetjenester og øyeblikkelig hjelp 24 timer i døgnet. Psykiske helsetjenester: Tjenesten gir hjelp til hjemmeboende med psykiske lidelser. Det kan være hjelp til å finne sosiale aktiviteter, råd og veiledning, både til den syke og til pårørende, hjelp til medisinhåndtering med mer. Psykiatritjenesten har også et bofellesskap for personer med alvorlige psykiske lidelser. 7.2 Helsearbeid i Tinn Enhet for helse i Tinn kommune er inndelt i fysioog ergoterapitjenesten, legetjenesten/legevakts- 17 Fysioterapeut Erik Mowinkel utfører bølgeslagsbehandling mot kneskade, som ellers bare gjøres på sykehus i Grenland. 18 8.0 Idrett og friluftsliv, turisme og næringsutvikling i Tinn Tinn kommune ønsker å være en foregangskommune i å få til et driftig samarbeid med næringslivet, og ønsker å stimulere til samfunnsnyttige koblinger som gir et økt tilbud til felles interesse. Idrettslagenes tilgjengelighet i nye anlegg og allemannsretten i uorganiserte anlegg skal være ledesnor. I Tinn kommune satses det på turisme i næringslivet. Idrettsanlegg og friluftsområder i Tinn kommune skal i stor grad gjøres tilgjengelig for turister som besøker vår kommune, så langt det er praktisk mulig å få til. En rekke idrettsanlegg har kvaliteter som innebærer at det kan arrangeres større mesterskap og massemønstringer innen breddeidretten. Slike arrangementer fører til økt attraksjonsverdi, kompetanse, inntekter og næringsutvikling i kommunen. Gode eksempler på dette er TelemarkHelten, VM/Worldcup i Telemarkskjøring og NM i sandvolleyball. Det er ønskelig å ha kompetanse og økonomiske virkemidler som kan støtte denne type utvikling i Tinn kommune. Dette gjelder også for idretter og friluftsaktiviteter som ikke har behov for spesialanlegg (Norseman Xtreme Triatlon, Gaustaløpet, Kjerringsveiven og elvepadling i Austbygdeåa) men som likevel kan gjennomføre store arrangementer med positive ringvirkninger for næringslivet. Arrangementer gir sterke miljøer og gode inntekter for videreutvikling av idretten og friluftsaktiviteter. Flere idrettsanlegg i kommunen er realisert som del av reiselivssatsingen i Tinn kommune. Dette gjelder blant annet Rjukan Golfbane, Rjukanbadet og skianlegg i Gaustablikkområdet. Sambruk og samlokalisering er en vinn-vinn situasjon for frivillige organisasjoner, næringslivet og det offentlige. Moderne former for friluftsliv har de siste årene vokst frem – ”ekstremfriluftsliv”. I Tinn har vi eksempler som isklatring, frikjøring fra Gaustatoppen og tilbud som strikkhopping og zip-line på Vemork. Slike aktiviteter tiltrekker seg spesielt ungdom, og kan være viktig i reiseliv- næringssammenheng. Dette er en positiv utvikling og bidrar til viktig markedsføring av kommunen. Det tradisjonelle friluftslivet (eksempelvis jakt, fiske, turer i skog og mark, bading, sykling), har lite preg av organisert konkurranse og fordrer som regel liten tilpasning. Det kreves allikevel en god organisering og tilrettelegging for at flest mulig skal ha rik tilgang til friluftslivsområder. Parkeringsplasser, sanitæranlegg, skilting, merking, rasteplasser, turveier/stier og godt vedlikehold er en nødvendig infrastruktur som det må settes et større fokus på i Tinn kommune. Tinn kommune skal fortsatt tilby gratis bruk av idrettsanlegg så langt det er praktisk mulig for lokale organiserte lag og foreninger. Den uorganiserte idretten kan tilbys opplegg i anlegg, men skal ikke prioriteres på bekostning av den organiserte idretten da det pr. dags dato er manko på tilgjengelig treningstid. Ved idrettsarrangementer/kamper i regi av lokale idrettslag, bedrifter eller foreninger skal det normalt ikke kreves anleggsleie. Tinn kommunes idrettsanlegg er ikke gratis i bruk for kommersielle arrangementer. All utleie av idrettshaller må det søkes Tinn kommune om. Strikkhopping er næring, turisme, friluftsliv og sport i Tinn. 9.0 Registrering av aktivitet og anlegg 9.1 Registrering av aktivitet Organisert idrett I 2011 har Tinn idrettsråd registrert 14 idrettslag og 2763 medlemmer. Denne tabellen viser alle fler- og særidrettslag i kommunen. Tabellen viser utviklingen av antall idrettslag, samt medlemmer, i perioden 2008-2011. Tallene er basert på tall fra Tinn idrettsråd og den nasjonale idrettsregistreringen. Årstall Antall Av disse; Flere-IL Ant. medl. idrettslag (og grupper) totalt 2005 2006 2007 13 13 14 5 5 5 ( 18 ) ( 19 ) ( 19 ) 2032 2023 2039 2008 2009 2010 2011 13 14 14 14 5 5 5 5 ( 23 ) ( 23 ) ( 22 ) ( 25 ) 2383 2616 2525 2763 Tabellen viser at antall lag gjennom de fire siste årene har vært stabil, med endring av bare et lag fra 2008 til 2009. (Ett er gått, to nye kommet!) Endringer i idrettsbildet skjer først og fremst innenfor grupper i fleridrettslag, med Rjukan IL og Tinn IL i spissen. Antall grupper i fleridrettslagene og medlemmer har steget siden 2007, og har ligget ganske jevnt de siste 3 årene, med en liten nedgang i 2010, har den steget opp til over 2700 medlemmer i 2011. De voksne utgjør en stor del av økningen i medlemstall, mye pga. Friskis&Svettis. Det vises også at anlegg skaper aktivitet, ved at medlemstallene øker spesielt i de idrettene som har fått nye anlegg/lokaler. Både Norges Bridgeforbund og Norges Sjakkforbund er tatt opp i Norges Idrettsforbund som idretter. Bridgeklubben som har eksistert i Tinn i en årrekke, burde vært organisert gjennom idretten. Det er for tiden ingen aktiv sjakk-klubb i Tinn, men også dette var en aktiv klubb for noen år siden. 19 Bedriftsidrett Det er i dag dessverre ingen igjen av de store bedriftsidrettslagene. Tinn kommune bedriftsidrett har ikke lenger aktivitet, og Norsk Hydro Bedriftsidrettslag ble offisielt nedlagt for noen år siden. Bare enkeltarrangementer, som Hydromarsjen, har klart å overleve, som direkte arrangement gjennomført av bedrifter. ”Toppturer i Tinn” som Tinn Helsetun satte i gang i 2010 er en stor suksess blant ansatte i Tinn kommune. Tinn Sparebank, som den første bedrift på mange år, har registrert seg som bedriftsidrettslag i 2012. Dette er en positiv utvikling som en håper vil gi ringvirkninger. Tinn kommune oppfordrer til et tett og godt samarbeid mellom idrett, friluftsliv og næringsliv. Enhver bedrift i Tinn bør ha en strategi for at de ansatte har god helse, og som en del av folkehelseideen, ser en gjerne at trening inkorporeres i bedriften. Enten via felles deltagelse i treningsaktivitet eller via årlige arrangementer. Mange bedrifter, og ikke minst statlige og kommunale instanser i Norge har tatt inn trening som en del av arbeidsinstruksen, også i arbeidstiden. Tinn kommune bør tilse at så vel de ansatte i Tinn kommune, som innbyggerne har et best mulig tilrettelagt tilbud for både kondisjons- og styrketrening, tilpasset jobbens behov. Tungtvannskjelleren tilbyr varierte styrketreningsmuligheter. Idrett og integrering Tinn kommune er kjent for å være gode til å ta imot turister og innflyttere. Flere asylsøkere og flyktninger har opphold i kommunen enten på Mandheimen statlige asylmottak eller i egne leiligheter. Den organiserte idretten gjennom ulike idrettslag har bidratt til nødvendig aktivisering og her representert ved assistCo, Sigmund Mårdalen, sponser integreringslaget dermed vellykket integrering av Næringslivet, Rjukan United, og får pressedekning av RA-journalist Egil Stensrud. alle innflyttere til kommunen, enten de har fått opphold i kompotensial i Tinn. munen eller er bosatt på usikker tid. Vellykket • Futsal – egentlig innendørsfotball med integrering via idretten betyr ofte at språk og mykere ball, på små baner á la innebandy. læring skjer mye raskere. Rjukan ILs ballidretter Idretten krever relativt mye halltid i hvilken har utmerket seg med å være gode på dette som helst av hallene. I dag er det ikke plass området, med fotball, volleyball og håndball til futsal i Tinn. spesielt. Men også andre idrettslag og grupper • Bowling – Norges bowlingforbund ønsker å har vist at dette er en god måte å integrere være behjelpelig med et anlegg i Tinn. innflyttere på. • Curling – Norges Curlingforbund ønsker å være behjelpelig med et anlegg i Tinn. Er sett Idretter som ønsker på som en typisk idrett for vintersportssteder, å etablere seg på Rjukan og passer godt i forbindelse med turistretting. Tinn idrettsråd og idrettslagene blir ofte kontaktet av idretter som ønsker å etablere aktivitet i Tinn. Egenorganisert fysisk aktivitet Dette er idretter som i dag enten er nye eller I Tinn kommune bidrar ulike friluftsorganisasjoner trendy, eller som ikke har steder for utøvelse i som jeger- og fiskerforeninger, speiderne, Tinn og Tinn kommune. Særforbund, kretser og Telemark Rjukan Turlag og lignede, til mye egenorganisert idrettskrets ønsker å gi starthjelp til disse i Tinn. fysisk aktivitet, men også organisert aktivitet. Felles for alle er at det er attraktive, gode og Telemark Turistforening, som pr i dag har ca. 7 mosjonsfremmende idretter. 500 medlemmer, arrangerer turer i Tinn og 20 Oversikt over idretter som har meldt slike behov: • Innebandy – drives i dag på bedriftsidrettsnivå i Atrå, men fra forbundshold ønsker man å gi et tilbud både for mosjon, bedrift og seriespill på Rjukan. Kapasitet eksisterer ikke i dagens haller. • Badminton – drives i dag under kummerlige forhold i Saaheimhallen, og på svært lite attraktive treningstider. Forbundet ønsker å gi tilbud for trimmende og juniorer samt inspirere til seinere elite trening. • Bordtennis – drives i dag ikke i faste lokaler, men har stort potensial. Heddal er Norges beste klubb, med Modum på andreplass. Ser omegn.5 Det som er spesielt for Tinn, er naturen som ligger så nært. Kommunen er omringet med sine fjell og vann, og gir en opplevelse for folk i alle aldre, sommer som vinter. I Tinn finnes det mange anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet. Noen eksempler på dette er Rjukanbadet, Gaustablikk, Sportsplassen, ulike skateanlegg, Rjukan Sandbane, Tungtvannskjelleren, ballbinger, Rjukan Stadion og ulike turløype-nett. 5 Turistforeningen.no/Telemark 10.0 Analyse av behov 10.1 Idrett Følgende er basert på innmeldte behov og ønsker i planprosessen fra innbyggere i kommunen. Det er ikke gjort større analyser av Tinn kommunes utfordringer som grunnlag for innmeldte behov. Behovene følger stort sett nasjonale og internasjonale trender og svingninger, både når det gjelder idrettsgrener, friluftstrender, slanketrender og andre faktorer. Et anlegg som blir tatt vare på, blir brukt. Selv om det kan oppstå en pause i bruken, vil det snart komme nye brukere, dersom anlegget vedlikeholdes og tilfredsstiller krav til bruk. Prioritering av behov enten det gjelder anlegg eller aktiviteter må ikke være basert på tilfeldige ønsker. Tinn kommune må se på anleggsbehov som noe som er koblet opp mot både attraktivitet, mulighet for uorganisert aktivitet, beskaffenhet og tilgjengelighet og flerbruks- og fleridrettspotensial. Tinn kommune må legge mer vekt på rehabilitering og ombygging av eksisterende anlegg enn hva situasjonen tilsier i dag. For at et planlagt anlegg skal bli vurdert må Tinn kommune bli strengere i kravet om grundig dokumentering (brukerundersøkelser og behovsprøving) fra idrettslagene/søkerne. Det er en utfordring å fordele midler til anlegg på best mulig måte. Hver sin bygd kan ikke ha alle typer anlegg og eller med samme standard. Innbyggere i Tinn kommune må også kunne se over kommunegrensene og benytte de anlegg som er der. Interkommunalt samarbeid er et viktig satsingsområde for Telemark Fylkeskommune gjennom strategiplanen for idrett og friluftsliv. Utfordringene i Tinn kommune når det gjelder satsing på interkommunale idrettsanlegg ligger i store geografiske avstander. Det er i underkant av 1 time reise til Notodden og Rauland som er de nærmeste byene. anleggingen av Rjukanbadet på den gamle 21 grusbanen ført til fornying av området. Samtidig ble det godkjent å bygge om den gamle asfaltbanen til en sandbane for kombinasjonsbruk. I dag syder stadionområdet av liv både ute og inne. Det foregår idrettsaktiviteter hele året, og de tre møterommene på stadion er stadig i bruk av samtlige RILs 16 grupper, og av andre brukere som søker seg dit. Hovedsalen er også blitt RIL Fitness Turns viktigste treningsarena. Rjukanbadet fikk i 2010 kr. 150.000,- i midler til videreutvikling av stadionområdet, og politikerne bevilget det samme beløpet i 2008 til Tinn idrettsråd for forprosjektering og behovsanalyse av en ny flerbrukshall. Arbeidet er satt i gang og forprosjektet er forventet klart i løpet av 2012. Ambisjonene for stadions uteområde er å lage Tinn aktivitetspark. I tillegg til dagens aktiviteter med fotball, friidrett, bading, sandvolleyball og ski, ser man for seg en bedring av disse tilbudene. Ønsket er et skileikområdet som også kan brukes til BMX/offroad-sykling, opprettelse av to små hoppbakker, bedret lys, bygging av en fjerde sandbane i forhold til arrangementskrav, utvikling av et trivelig uteområde, der et skateanlegg i betong kan sees i sammenheng med en mulig skatehall. Bygging av et ”friplassanlegg” som er turn- og friidrettens svar på ballbinge. Planene om 10.2 Idrettsanleggene I vedleggsheftet kommer det konkret fram det som er meldt inn av ønsker og behov når det gjelder idrett og fysisk aktivitet. Oppsummering av enkelte innmeldte behov i uprioritert rekkefølge: Rjukan Stadion Stadion har de siste 10 årene fått en sterkt fornyet interesse. Fra å være et område som mer eller mindre bare ble brukt av fotballen, har Rjukanbadet feiret 10 år i 2013. 22 videreutvikling av anlegg på stadionområdet ligger på skissestadiet, og tenkt bygd ut litt og litt etter behov. Ny flerbrukshall Idrettens sentrale organer har den siste tiden blitt opptatt av at man snakker fleridrettshall og ikke flerbrukshall for å sikre idretten plass i nye haller, som får nasjonale spillemidler. Det er imidlertid klart at behovet i Tinn er lagt til Rjukan, der treningskapasiteten på eksisterende haller i Rjukan er sprengt. Ønsket er en kombinasjonshall som dekker idrettens behov, samt behov for et sted der større forsamlinger kan holdes, der konserter og teaterforestillinger av en viss størrelse er mulig. Flerbrukshall som kan kombinere flere idrettsgrener/aktiviteter, større arrangementer og gjerne idrettsturisme, er også en trend i tiden. En mer tidsriktig hall, som tar Rjukan inn i framtida som et attraktivt turist- og bosted. Både Rjukanhallen og Saaheimhallen er gode treningshaller, men noe utdaterte, og med svake publikumsfasiliteter. Atråhallen er den beste og mest tidsriktige i Tinn, men beliggenheten passer dårlig for byen. Hallen er med dagens bruk bortimot fullt belagt som den er. Det ønskes en hall man kan invitere til konkurranser og større mesterskap i. Tinn idrettsråd, med støtte av kommunale midler, jobber med et forprosjekt på ny flerbrukshall. Forprosjektet vil bli lagt frem for politisk behandling i løpet av 2013. Rjukan Stadion er Tinns idrettssentrum. Lokale idretter som har meldt inn behovet for ny flerbrukshall: • Håndball Dagens hall har ikke godkjente mål, og kamper blir spilt på dispensasjon. Den mangler gode publikumsfasiliteter. Utdatert og ikke fungerende ventilasjonsanlegg. Sliten 60-tallshall. Håndballen får bare halv parten av den treningstiden de ønsker og har behov for, for å skape gode lag. • Volleyball mangler arrangementshall med publikumsfasiliteter og mulighet for 4 baner. Trenger hall med mykere gulv for å unngå belastningsskader for de som driver med volleyball hver dag, f.eks. på Rjukan Idrett. • Klatring ønsker klatrevegg med internasjonale mål for mesterskap – 15 meter. Klatring er stort på Rjukan, og har et enda større helårig potensial enn det som er vist. • Turnidrettene trenger mer halltid og mindre gymsaler til diverse mindre plasskrevende id retter. Ønsker også en moderne tumlehall. • Fotball har for lite med halltid i vintersesongen for aldersbestemte lag. Hvilken hall spiller mindre rolle, men de trenger mer halltid. • Skating holder til i midlertidige lokaler i vinterhalvåret. Helårsløsninger må sees på i utarbeidelse av en fremtidig flerbrukshall eventuelt andre løsninger. Selv med ny flerbrukshall vil det fortsatt være et sterkt behov opprettholdelse av de eksisterende idrettshallene, da de i dag kapasitetsmessig er fullt belagt på kveldstid og benyttes som gymsaler for skolene på dagtid. En ny idrettshall kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, og i en slik sammenheng bør den lokaliseres til stadionområdet, midt i mellom Rjukans tre skolenivåer. Ski Det er gode skimuligheter i Tinn, for alle typer ski grener. Best er det dekket på alpine grener og langrenn med Gaustablikkområdet i front. Rjukan sentrum har ikke nærmiljøanlegg for ski, noe som blir lagt inn i de nye utviklingsplanene for stadion. Det er ytret sterkt ønske om bedre forhold for de uorganiserte skiidrettene (skicross, snowboard, freeriding, twintip etc.) der forholdene i Gaustablikkområdet ikke har vært tilfredsstillende for brukerne. Vierli-satsningen i nabokommunen bidrar imidlertid positivt her, og en satsing på bedre bussforbindelse over dit er stadig oftere på ønskelisten. En slik bussforbindelse vil også øke tilgjengeligheten til Møsvatn skipark og lysløypa i Hylldalen. På langrenns fronten er det i dag syv lysløyper i kommunen, der Tinnløypa er den nyeste. Alle løypene blir tatt godt vare på av lokale frivillige lag og organisasjoner med en årlig driftstøtte fra Tinn kommune. Tinnløypa er den eneste som mangler lys. Langrenn er på full fart inn igjen etter laber rekruttering de siste 10 årene. I tillegg er mulighetene for å gå på langrenn i den frie natur unik i Tinn kommune. Sykling Det er gode syklemuligheter i Tinn, og minst fire lokaler er tilrettelagt med spinning-sykler. BMXbanen på Svadde, som ble til på initiativ fra Rjukan ungdomsskole samt Tinnløypa er tilrettelagt for terrengsykkel. Tennis RIL Tennis har pr. i dag ingen aktivitet. Dette skyldes i hovedsak mangel på egnede tennisbaner. Ildsjeler innen for denne idretten jobber med planer om opprustning av to tennisbaner i Bråvollparken, med overgang til vedlikeholdsfritt fastdekke. Dagens rødgrus krever daglig vedlikehold, noe verken idretten eller kommunen har ressurser til å påta seg. Tennisbanene i Bråvoldparken er kommunalt, og det er Tinn kommune sitt ansvar å prioritere å sette i stand igjen banene og det er brukerne selv som må påta seg daglig drift og vedlikeholdsansvar. Tennis har stort sett vært innendørsidrett de siste årene, som følge av forfallet i Bråvollparken. Parken er også sterkt synlig i bybildet, og det er et stort behov for rehabilitering. Området har inneholdt tennisbane siden Rjukans opprinnelse og er viktig sett i lys av søknaden om å få Rjukan inn på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Det er også en tennis asfaltbane i Skogveien, og en tilsvarende bane ved Miland skole. Golf 23 Golfbanen på Miland er en 6-hullsbane og er blitt til på privat initiativ. Det foreligger ingen konkrete planer om å utvide denne til 12 eller 18 hull. På sikt kan 9-hullsbane være aktuelt, men det foreligger foreløpig bare ambisjoner om å holde 6 hull i god standard. Det er behov for et sikkerhetsnett ut mot veien, redskapshus og en treningsgreen. Dette er prosjekter som det vil bli sendt søknad om spillemidler til i 2013. Saaheimhallen Fungerer i dag som treningshall for Rjukan vgs. og Stiftelsen Rjukan Idrett på dagtid, og for organisert idrett på ettermiddagen. Hallen er i lite bruk i perioden juni og juli. Hallen er en flerbrukshall som inneholder en sal som kan deles i liten og stor hall, en stor klatrevegg på 11,5 meter, samt 2 squashbaner og SaaheimSandhall for innendørs sandvolleyball. Hallen har vært brukt til enkelte arrangementer, men egner seg dårlig, da hallen mangler tilskuerplasser, kiosk, og har bare 4 garderober. Saaheimhallen er ikke optimal med tanke på aktivitet og konkurranser. Hallen fungerer greit til treningsbruk, men trenger nytt gulvbelegg og tiltak for bedring av akustikk. Bjørn Myhres Plass Helårsoppvarmet kunstgressbane som drives av Rjukan ILs fotballgruppe, med gratis spillvarme fra nabobedriften EKA Chemicals. Har i to omganger mottatt kommunal støtte for kunstgress- Rjukan Golfbane har store fremtidige utviklingsmuligheter. (Foto: Marit Kvitne) legging, noe som må påregnes skal legges nytt hvert 15. år under forutsetning av godt vedlikehold. Anlegget består i tillegg til dette av to treningsbaner, har flomlys, kiosk og enkelt tribuneanlegg. Anlegget har et stort behov for garderober og toalettanlegg da det er mye aktivitet og fotballkamper mot tilreisende lag. Det foreligger planer om å få til dette i 2014. Anlegget er mye i bruk i fotballsesongen. Gvepseborg Er planlagt utvidet som aktivitetsområde i kommende periode, sett i lys av at det nye kafébygget som vil stå ferdig i løpet av 2013. I dag benyttes Ryes vei mellom øvre og nedre stasjon på Krossobanen både som turveg, sykkelløype og på vinteren som skiløype. Skitraseen Tinnløypa går mellom Gvepseborg og Atrå, en trase som også brukes av HelteRennet og HelteRittet. Stoktveit Ridesenter Gaustajordet på Miland er kommunens senter for ridning. Det er godt over 100 hester i Tinn, bare en del av dem organiseres gjennom den sterkt aktive Rjukan og Omegn Rideklubb. Stoktveit har stall og utendørs ridebane, mer har sterke ønsker om utvidede forhold, deriblant en ridehall og varmestue. 10.3 Skole og nærmiljø 24 Myrefiken Er Tinns motorsportsområde (trial, motorsykkelcross, snøscootercross etc.) Området blir også sentralt som base for Tinnløypa og ski-treningsområde med mulig lysløype. Reguleringsplan for området med skitreningstrasé er under utarbeidelse. Vedtatt utbygging av servicebygg for 3 millioner, til benyttelse av både motor- og ski/sykkelfolket. Tinns største løypemaskin (”Tinnkraft”) skal lagres her, i tillegg blir bygget et sentralt lager og base for TelemarkHelten og HelteRittet. Atråbanen og Atråhallen Idrettsanlegg som brukes av Atrå barne- og ungdomsskole på dagtid og av idretten på ettermiddag kveld. Atråhallen er en flott idrettshall fra 1991, med kioskmulighet, tribuner, garderober og trimrom. Hallen brukes til Tinnmessa og av organisert og uorganisert idrett. (Det sistnevnte er tatt opp med Tinn IL, som bes få idretten organisert i sitt idrettslag, dersom bruken skal fortsette.) Det eneste som synes å mangle i tilknytning til Atråhallen er permanent rom for spinningaktivitet. Atråbanen er en god gressbane med løpebane rundt. Atråbadet Rehabilitering av eksisterende anlegg vil være viktig for å møte krav fra brukerne. Atråbadet er en mye brukt trenings- og opplæringsbasseng både for skolen på dagtid og svømmeklubben på kveldstid, men har vært uten vann siden våren 2010. Prosjekt er på gang for å få utbedret dette i løpet av 2013/2014. Tinn Snøscooterklubb arrangerer annet hvert år ‘’Tinnmessa’’ i Atråhallen.. Rjukan Ungdomsskole Har bra uteområde for aktivitet, med ballbinge, badmintonmuligheter, fastmonterte bordtennisbord samt Tveitoparken med sandvolleyballbane i umiddelbar nærhet. Skolen har imidlertid en svært utdatert og liten gymsal, som ikke holder dagens krav, og som kommunen ikke kan være bekjent av. En ny flerbrukshall på stadion kan gå inn og dekke ungdomsskolenes behov. Helst i kombinasjon med en fraktløsning, eller god planlegging av gymaktiviteter ved skolen, som følge av 15 minutters gangavstand fra skolen til stadionområdet. (Hengebro fra Tveito). Det ønskes også en drift og vedlikeholdsplan av skolegården og ballbingen, for perioden utenom skoletid. 10.4 Friluftsliv og badeplasser Behovet for tilrettelegging av friluftsanlegg i nærmiljøet øker. Tilrettelegging og merking av turstier er en viktig del for å øke barn og unges tilhørighet til friluftslivet. Sandven friluftsområde Sandven ligger i Atrå, et stykke nedenfor Atråhallen. Anlegget er et fint og hyggelig område i nær tilknytning til skole, skog og natur, orienteringsløype og lysløype. Anlegget ble nyåpnet i 2011. Utfordringen i området er manglende tilsyns- og vedlikeholdsavtaler. Brukes bl.a. av turgåere, turister, skole og til speiderleirer. Hardangervidda / Nasjonalparkkommune Tinn har blitt tildelt tittelen Nasjonalparkkommune. Deler av Hardangervidda, Norges største nasjonalparkområde, ligger i Tinn kommune, og er et mye benyttet frilufts- og naturområde. Den Norske Turistforening har flere turisthytter på Hardangervidda. Det er kommet inn innspill på at dette burde brukes mer i markedsføring og en helhetlig reklame for hele Tinn. en ide om badeplass ved Mæl. Bademuligheten ved Sandven i Atrå er også tilrettelagt med rullestolrampe ut i vannet. Det tidligere strandområdet ved Sigurdsrud er i dag ikke lengre egnet til bading etter diverse utgravinger i området. Tveitoparken Parken er det største friluftsområdet i Rjukan sentrum med Tveitotjernet som midtpunkt. Det er tilrettelagt med bading i tjernet, sandvolleyballbane og lekestativer. Apparatene ble fjernet i 2012 pga. sikkerhet. Prosessen med nye apparater settes i gang i 2013. Det er også et kunstig lite basseng for de aller minste barna i parken. Dette bassenget ble stengt i 2010. Utfordringer med drift og vedlikehold har ført til at det ikke er vann i bassenget. Ulike løsninger for å få vann i bassenget igjen skal vurderes. Tveitoparken er mye brukt av både skolen, småbarnsforeldre, barn og unge, innvandrere og lokalbefolkning generelt. Parken står høyt hos teknisk enhet over steder som skal prioriteres. Naturbasert reiseliv Solstien er ett eksempel på hva kommunen har bidratt til når det gjelder naturbasert reiseliv. Sykkelrute Gvepseborg - Kalhovd ett annet. Flere slike tiltak rundt i kommunen vil være strategisk riktig å investere penger i. Røyslandsbergo På veg opp fra Atrå mot Gjøystdalbygda finner man den tradisjonelle badeplassen Røyslandsbergo, som er svabergformasjoner i Gjøyst-elva. Plassen har vært en mye benyttet badeplass på høysommerstid. Etter byggingen av minikraftverket til Tinnkraft er attraktiviteten av området sterkt redusert som følge av mindre vannføring, noe som gjør området mer utsatt for grønske og glatte partier. Det er ønskelig med tiltak som øker attraktiviteten til dette badeområdet igjen. Tinnsjøen Tinnsjøen er en yndet badeplass om sommeren. Det er særlig ved Sandviken i Tinn Austbygd det er lagt til rette for dette, men det foreligger også 25 Bading i kulpene ved Røyslandsbergo er noe helt eget. (Foto: Ove Bergersen.) Sykkelstier Største trasé er Tinnløypa, som da også er bygget og driftet av Foreningen Tinnløypa i forbindelse med arrangementet TelemarkHelten. Traséen er åpen hele året, og det foreligger planer om en utvidet og enda mer turistvennlig og utsiktsspektakulær trasé. Tinnløypa er i gang med planer for sykkel/skitrase fra Geitåsen til Daletoppen, fra Husevolldalen til Løkjin og med ny sykkel/skitrase og lysløype på Myrefiken. Ryes vei, Kalhovd veien og Hardangervidda er også mye brukt. 26 Byen og kommunen ellers er ikke lagt spesielt godt til rette for sykling langs veiene. Det er klart behov for sykkelstier spesielt mellom Rjukan og Miland, og mellom Atrå og Tinn Austbygd. Det har vært flere aksjoner for å få til dette, foreløpig resultatløst. Hovin har et veldig nett med skogsbilveier som kan være egnet for sykling. Trafikken i Hovin er såpass liten at hovedveiene kan brukes til en viss grad. Det har kommet inn forslag med ulike tiltak for sykkelaktiviteter. Det arbeides med sykkelveg ”Hardangervidda rundt”, hvor terrenget og aktuelle stier/veger i Tinn gir utfordringer i alle kategorier av vanskelighetsgrad. Stier Tinn har mange stier og løyper å tilby folket. Sti og løypeplan er vedlagt. Utfordringene er tilsyn, vedlikehold og merking. Padling Padling er for full fart inn som en allmenn friluftsgren i Norge. Svært mange eier en kano eller en kajakk, eller leier slike for kortere perioder. Kanoturer kan med fordel kombineres med overnatting ute og mange spennende uteaktiviteter som f. eks. fisking, matlaging på bål og studier av plante- og dyreliv i ferskvann. I Hovin ligger forholdene svært godt til rette for kanopadling. Det er tilsynelatende enkel adkomst til de to best egnede vannene Holmevatn og Sandvatn. De ligger nær vei og i relativ nærhet til Hovin sentrum. Her er også andre overnattingsmuligheter i området som kan holde turister ytterligere noen dager i Hovin. Bletunet står listet som et overnattingssted som satser på kanopadling. Det er også kommet inn forslag om å ha en padleguide, hvor en kan ha med kart, overnattingsmuligheter etc. Jaktutleie Kommunen har store jaktressurser med småviltjakt og jakt på alle hjorteviltartene. Med et godt vegnett er tilgjengeligheten god. En god eiendomsstruktur gjør også at det ligger godt til rette for å drive jakt og jaktutleie i Hovin. Sportsfiske Kommunen har i tillegg til Tinnsjøen flere vann og vassdrag som er attraktive for sportsfiske. I dag er det fiskekort til salgs i noen vann, men det kan ikke kalles dekkende for området. En økt tilrettelegging med et felles fiskekort vil kunne øke attraktiviteten for innflyttere og turister. Tilrettelegging av sportsfiske gjennom felles fiskekort er et enkelt tiltak med lave kostnader. BarneHelten under HelteRittet 2012. Skyting Det har i flere år vært diskutert om en skal bygge en tilpasset støydempet standplass på Gaustabanen skytebane, eller om kommunen skal legge ned banene på Rjukan og i Atrå og vurdere en ny felles skytebane. Sistnevnte forslag har ikke fått gehør blant kommunens skytterlag. Problematikken rundt støydemp- ing, kostnader og ansvar har i altfor mange år blitt diskutert og tatt opp politisk uten at konkrete løsninger er på plass. Dersom det er realistisk å gå inn for et felles skytebaneanlegg i Tinn, bør det kommunale skytebaneutvalget, som ikke har vært i funksjon de siste år, nedlegges, hvoretter det opprettes et nytt utvalg bestående av representanter fra skytterlagene i Tinn, i tillegg til kommunens representanter. I tillegg til utendørs skytebane i Atrå og Rjukan fins det, innendørsbaner på Svadde, der en har 15 meter og 10 meters baner for både pistol, luftgevær og miniatyrgevær. Det er lite etterslep på spillemidler i Tinn kommune. Pr. 2012 hadde kommunen inne 4 søknader: • Myrefiken velferds- og servicebygg – fornyes på 3. året i 2013 • Gaustabanen skytebane – elektroniske skyteskiver – innvilget spillemidler i 2012 • Hovin skole – ballbinge – innvilget spillemidler i 2012 • Sportsplassen skateanlegg – innvilget spillemidler i 2012 Tinn kommune har for alle anleggene forskuttert spillemidler når spillemiddelsøknadene ble godkjent. 10.5 Private anlegg og aktivitetstilbud Tungtvannskjelleren Treningssenter Driftes av Stiftelsen Rjukan Idrett. Med kommunal og fylkeskommunal støtte har Rjukan Idrett i 2010 åpnet treningssenter til bruk for alle, mot brukeravgift i det gamle bomberommet på Rjukan videregående skole. Senteret er tilpasset trening for idrettselever og andre som vil trene seriøst, og har et omfattende treningstilbud, med åpningstid fra 06.00 til 24.00 alle dager. Senteret har barneparkeringsrom, garderober og toaletter og har utvidelsesplaner. Gaustablikk skisenter og Gaustatoppen skisenter To samarbeidende skisentre som driver bakkepreparering og heisanlegg, i Gaustablikkområdet. Har stadige utviklingsplaner i tråd med langtids master- og reguleringsplan for området. Drifter også 80 km langrennsløyper til fri benyttelse. 27 10.6 Anleggsdatabase og anleggsdetaljer I forbindelse med utviklingen av denne nye ”Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv 20132017” har det blitt tatt initiativ til en anleggsdatabase som inneholder presentasjon og detaljer rundt idrettsanleggene i Tinn. Tinn idrettsråd har tatt på seg oppgaven med å drifte databasen som har arbeidsnavnet ”Tinnanlegg”. Meningen med basen er at alle idrettsanlegg i Tinn skal ha sin egen nettside, som er lett tilgjengelig for alle. En slik anleggsbase vil være av god nytte for lokale brukere, politikere, turistnæring og innflyttere som ønsker og orienterer seg om mulighetene i Tinn. Link til ”Tinnanlegg” vil i utviklingsfasen (2013), ligge under Tinn idrettsråd sine nettsider www.tinnidrett.no. Adressen vil bli www.tinnanlegg.no når basen er ferdig utviklet og link vil også ligge ute på Tinn kommunes hjemmeside og under VisitRjukan. 10.7 Drift og vedlikehold Det viser seg på nasjonalt plan at anlegg skaper aktivitet. Og aktiviteten er størst der anleggene er godt vedlikeholdt. Vedlikehold er helt vesentlig og avgjørende for bruken av anleggene. Ressurser til drift og vedlikehold av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, lekeplasser og friområder har ikke holdt følge med pris- og kostnadsutviklingen og tilveksten av nye anlegg i Tinn kommune. Konsekvensen av dette er redusert vedlikehold på flere områder. Dersom kommunens mange anlegg skal brukes aktivt, må de være vedlikeholdt og utstyrt slik at folk får lyst til å bruke anleggene. Dette stiller krav til både teknisk kvalitet, tilgjengelighet for alle og ikke minst til godt vedlikehold og renhold. Både estetikk, belysning og opplevelse av god sikkerhet er viktig. De siste årene er midler til drift og vedlikehold stagnert i kommunen mens anleggene blir flere. Det er ikke avsatt øremerkede midler til vedlikeholdsoppgaver på idrettsanlegg og friluftsområder. Tilgjengelige midler blir prioritert opp mot andre driftsoppgaver som teknisk enhet i kommunen har. Det er et stort behov for å øke innsatsen for å videreutvikle og rehabilitere og holde alle kommunens anlegg i god stand. I kommende periode bør en oversikt over drifts- og vedlikeholdskostnader til hvert anlegg/område utarbeides av Tinn kommunes tekniske etat, i samarbeid med enhet for kultur, Tinn idrettsråd og andre instanser som det er naturlig å trekke inn. Skal anlegg og områder være brukervennlige og fremstå som attraktive, må Tinn kommune prioritere å sette av øremerkede midler til drift og vedlikehold, i tråd med statlige krav. 28 I den neste planperioden må fokuset på drift og vedlikehold opp på et høyere nivå enn tidligere, noe som er i tråd med målsettinger og krav fra sentralt hold når det gjelder anlegg som mottar spillemidler. En viktig oppgave for Teknisk enhet i Tinn kommune er å synliggjøre ressursbehov og kostnader vedrørende hvert anlegg/område. I tida som kommer vil Tinn kommune og Tinn idrettsråd jobbe fram en plan over hvert sted, som foruten å inneholde eier og driver, vil ta for seg vedlikehold, utviklings- og driftskostnader. Alle anlegg, så langt det er mulig, skal tilknyttes en drifts- eller tilsynsansvarlig blant brukerne, gjerne gjennom en forening, et borettslag eller en annen instans som påtar seg daglig tilsyn og mindre vedlikehold av anlegget. Tanken er å begynne med de store anleggene, og så gå nedover til nærmiljøanleggene. Vedlikeholds- og tilsynsavtaler skal være offentlig tilgjengelig gjennom anleggsdatabasen. Det er i dag avtaler på enkelte anlegg, eksempelvis Rollbanen på Mæl, Maanastien, lysløyper og Miland aktivitetsområde. Tinn kommune vil spare mye på at anlegg ikke må total Maanastien vedlikeholdes av Lions Club Rjukan i en årlig avtale med kommunen. rehabiliteres, men har et jevnt og godt vedlikehold. Utfordringer, som gjengroing av stier, løyper, lekeplasser og forfall av anlegg generelt, er størst der kommunalt tilsyn eller tilsynsavtaler mangler. Grunnskolens nærmiljø er det naturlig at skolen sørger for å holde i stand, men i ferier kan ikke skolen ha ansvar for dette. Området er i svært mye bruk, med den slitasje det medfører. Det gir skolen til dels store økonomiske vedlikeholdskostnader. Det må etableres en ordning der det tydelig fremgår hvem som har ansvar for tilsyn og vedlikehold i skolens ferier og hvem som er ansvarlig for reparasjoner. Drift og vedlikehold utført av Tinn kommune pr. 2012 Drift- og vedlikeholdsansvar for kommunale anlegg og områder påhviler teknisk enhet. Kommunen har i dag en blanding av nye anlegg som fungerer godt og eldre anlegg som trenger større vedlikehold eller rehabilitering. Det som brukes av ressurser pr. dags dato holder bare til et minimums vedlikehold på utvalgte anlegg: Idrettsanlegg: • Rjukan stadion • Bjørn Myhres Plass • Atrå Stadion • Idrettshallene Disse anleggene blir jevnlig vedlikeholdt av egne ansatte, mens noe årlig vedlikehold blir leid inn pga. manglende utstyr. Det utføres kun sporadisk vedlikehold på andre kommunale idrettsanlegg, med unntak der det er inngått vedlikeholdsavtale. Friluftsliv: • Parker • Lekeplasser • Badeplasser • Stier I kommunale parker og lekeplasser blir det utført jevnlig vedlikehold og ettersyn. Mer sporadisk på lekeplasser tilknyttet boligfelt. Sandviken badeplass skal vedlikeholdes av kommunen men det mangler plan og midler. Røyslandsbergo badeplass har avtale om vedlikehold med grunneier. På stier er det kun sporadisk vedlikehold, med unntak av Månastien fra Bråvold til kirkesvingen, der det er inngått avtale med en frivillig organisasjon. 11.0 Langsiktig del Planens langsiktige del (vanligvis 12 år) skal inneholde en uprioritert liste over anleggsprosjekter og tiltak (vedleggshefte). Prosjektene er ført opp som behov og ønsker tuftet på innspill til planen. Når kommunen får oversikt over kostnader, finansiering og oppstart forbundet med de ulike anlegg i den uprioriterte listen, skal dette føres over til den årlige rullering av handlingsprogrammet. I tillegg til liste over nye anleggsprosjekter og tiltak skal planens langsiktige mål også ha et fokus på det å bevare og rehabilitere idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet som Tinn kommune allerede har. Godt vedlikehold skal belønnes, fordi det lønner seg på sikt. Det langsiktige fokuset i Tinn kommune består av: • Robuste og allsidige anlegg • Drift og vedlikehold av anlegg • Rehabilitering av anlegg og områder 12.0 Handlingsprogram Handlingsprogrammet blir satt opp basert på de innspill som er kommet om behov og ønsker for anlegg og tiltak. Anlegg eller områder der folket møtes kan være den lokale idrettsplassen, badeplasser, friområder, skolens uteområder, ski- og turløyper. Kommunedelplanen retter fokuset mot en bedre helse og målet om økt fysisk aktivitet for alle. For å få til et helseforebyggende arbeid og bedre friluftsliv i kommunen er det viktig å sette fokus på nærmiljø- og friluftslivsanlegg i tillegg til idrettsanlegg. For å nå dette må kommunen utvikle et bedre samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv. På denne måten kan en videreutvikle og/eller etablere nye gode aktivitetstiltak. sjoner o.a. som inngår tilsyns- og vedlikeholds avtale med Tinn kommune på enkelte anlegg/områder. • Opprette kommunal stilling som idrettskonsulent. 12.1 Idretts- og friluftsanlegg Overskuddet fra de statlige spillemidlene blir bl.a. brukt til en tilskuddsordning for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det kan søkes om 1/3 av anleggskostnadene begrenset av tak som varierer på de forskjellige anleggstypene. Det kan også søkes om kommunalt tilskudd til idrettsanlegg. Anleggene som står oppført i handlingsprogrammet vil bli prioritert, og skal rulleres i egen politisk sak hvert år. Prioriteringen vil bli gjort med utgangspunkt i det som foreligger av konkrete søknader med tegninger, behovsutredninger, kostnadsoverslag, driftsplan og finansieringsplan. Prioriteringer gjøres i samarbeid med Tinn idrettsråd og i tråd med tidligere vedtak i kommunen om enkelt anlegg som skal prioriteres ved spillemidler. 12.2 Fysisk aktivitet Friluftsliv og folkehelse settes stadig på dagsordenen. Etterspørselen etter gang- og sykkelstier er stor og dette er en måte å tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet i kommunen. Sykkelturisme er sterkt økende globalt. Vedlikehold av anlegg er også viktig for at den fysiske aktiviteten skal opprettholdes. Idrettslag får leie gratis haller og er et godt tilbud for lagene. Det må settes av øremerkede midler til drift og vedlikehold som gjør at anleggene og aktiviteten opprettholdes. Det har kommet en rekke innspill fra de frivillige organisasjonene om forskjellige typer tiltak for fysisk aktivitet. Fullstendig oversikt vises i vedlegg. For og nå ønsket mål i neste planperiode er det nødvendig å legge til grunn følgende: • Opprette øremerket fond/midler til forskuttering av spillemidler. • Opprette øremerket fond/midler til kommunale tilskudd til nye idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet. • Opprette en tilskuddspost for drifts midler til frivillige lag og organisa- 29 Rjukanlag ute på turnering. 30 13.0 Litteratur og kildehenvisninger - ”Grip muligheten”, Reiselivsstrategi for Tinn Helse og omsorgsplan 2011-2020, Tinn kommune Idrettsanlegg.no Kommuneplan for Tinn kommune 2006-2018 Kulturplan for Tinn kommune 2009-2013 ”En kraftfull opplevelse” Regional plan for Hardangervidda 2011-2025 Tinn idrettråds handlingsplan Tinnidrett.no (Tinn Idrettsråd) Turistforeningens hjemmesider; http://www.turistforeningen.no/telemark/ Vaage, levekårsundersøkelsen fra 1997 til 2007, http://www.ssb.no/emner/07/02/50/rapp_200915/rapp_200915.pdf http://www.ssb.no/fritid/main.html - Tinnanlegg.no (Nettsiden til denne planen.) 31 13.1 VEDLEGG KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I TINN KOMMUNE 2013 - 2017 Begreper Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg I forhold til spillemiddelfordelingen bruker departementet følgende klassifisering av idrettsanlegg: - Nærmiljøanlegg: anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. De skal være fritt tilgjengelig for egen organisert fysisk aktivitet. - Ordinære anlegg: De ordinære tilskudds berettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Mål og utforming tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund. - Nasjonalanlegg: Er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for av vikling av internasjonale mesterskap og konkurranser. Friluftsområder og friområder Disse blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. - Friluftsområder: Store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Brukes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. - Friområder: Er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. 32 Uprioritert liste over ønsker og behov for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg Anleggs Utbygger Anleggs type Rjukan og Omegn Rideklubb Drenering av Ridebane Banedekke på Ridebane Utvidelse av ridebane Bygge ridehall Nybygg, skur, innhegninger Drikkevann i innhegninger Varmestue Div. utskiftninger i innhegninger Rjukan IL Rehabilitering av tennisbaner i bråvollparken Tennisgruppe Rehabilitering av tennisbane på Skogveien Rjukan Golfklubb Sikring mot riksvegen (hull 6) Treningsgreen/puttinggreen i kunstgress Driftsbygning til oppbevaring av maskiner og utstyr Stiftelsen Utvidelse av Tungtvannskjelleren Rjukan Idrett Nye busser til transport Oppgradering av klatrevegg i Saaheimhallen Nytt gulvbelegg i Saaheimshallen - Tumlehall. Rjukan IL Lydanlegg i idrettshallene Atrå Barn og Fritid Asfaltering av plass rundt skaterampe i Atrå Rjukan Fotballgruppe Sanitæranlegg på Bjørn Myhres plass RILSvømmegruppe Atrå i Morgo og Istandsettelse av Atråbadet FAU ved Atrå barneog ungdomsskole Tinnløypa Sykkel/skitrase på Myrefiken Sykkel/skitrase på Myrefiken (lysløype) Sykkel/skitrase fra Geitåsen til Daletoppen Service- og velferdsbygg RIL Skategruppe Oppvarmet hall og at uteplassen oppgraderes fram til et helsårsanlegg blir etablert Helårsinneanlegg for skating Tinn idrettsråd / RIL Utvikling av Rjukan Stadion. Stimulere til trener og instruktørvirksomhet En sandbane til ved Rjukan Sandbane Rehabilitering av Stadion RIL Volleyball Saaheim sandhall: Vanningsanlegg, to baner til i forlengelse Saaheimhallen: Ferdigstillelse. Bedre varme, nytt gulv, akustikktiltak, utbedre lekkasje i tak, Fjerne telefonstolper i Tveitoparken Flerbrukshall Sandvolleyballbane ved Atrå barne- og ungdomsskole Planlagt/ Ønsket Start Antatt Kostnad 01.05.2012 15.05.2012 01.04.2014 01.01.2016 01.05.2013 01.05.2012 01.05.2013 01.05.2014 Når finans. 20.000,15.000,100.000,3.000.000,20.000,20.000,30.000,40.000,1.000.000,- Vår 2012 Vår 2012 Vår/Høst 2012 60.000,150.000,400.000,- 2014 2012 og 2014 500.000,1.000.000,- 2013 800.000,- Merknad Areal avklart med grunneier Areal ikke avklart Areal avklart Areal avklart med grunneier Areal avklart med grunneier Sommer 2012 200.000-300.000 Ca. 3 000 000,2013 Snarest Alt fra 150.000 – 5 mill. Godkjent søknad i 2011 RIL Langrenn Skiløypetrase og belysning ved Rjukan Stadion Oppvarmede lokaler ved Rjukan Stadion Lysløype på Gaustablikk Tinn Idrettsråd Gvepseborg - Kalhovd. Rasteplasser og toaletter for sykkelturister Rjukan skytterlag Elektroniske skiver Støydemping av standplass Hovin skole Ballbinge RIL Alpin Brendstaul Lysanlegg Skirvedalen Løypelag Skirvedalen Løypenett Tinn Jeger og Bade- og fiskeplass for funksjonshemmede Fiskeforening på Mæl Tilsagn på spillemidler i 2012 Tilsagn på spillemidler i 2012 Ikke godkj. som søker i 2010 Uprioritert liste over ønsker og behov vedrørende fysisk aktivitet Initiativtaker Tiltakets art Rjukan IL Tennisgruppe Anlegg tilgjengelig og åpent for alle Rjukan Golfklubb Bidra med forutsigbarhet og tilskuddsordninger til gode prosjekter Fysisk aktivitet for alle aldre - Lavterskeltilbud Stiftelsen Rjukan Idrett Bør stimulere til /gi stipend slik at Tinn ungdom kan videreutvikle trenere Viktig med gratis treningsarenaer En ”tilskuddsekspert” som hjelper til med søknader og tipse om muligheter Rjukan og omegn rideklubb Investere i en flerbrukshall Atrå Barn og Fritid Rekruttering av unge til alle typer grener. F.eks. ordning hvor idrettslag har 2-4 ganger med forskjellige grener i løpet av skoleåret RIL Svømmegruppe, Atrå i Morgo og FAU Atrå Barne- og Ungdomsskole Utdanne ledere /instruktører Ivareta anleggene og god vedlikehold Igangsettelse av barneidrettsgrupper, voksenopplæring og trening Rjukan ungdomsskole Sesongvariasjoner i tilbudene Ønsker oppkjørte rundløype i Tveitoparken til bruk i friminutt og skøyteis på Tveitotjernet Hovin Utvikling AS Stimulere aktører til å kunne levere ”pakker” med opplevelser i kommunen for å holde de tilreisende lengre i kommunen Sykkelturisme er sterkt økende – større fokus på sykkelveger i Tinn Definere antall sykkelruter, skilting Konkret vedlikeholdsplan Lage rasteplasser langs valgte ruter Padlekurs på Bletunet En padleguide, med oversikt over vann osv. Få til et felles fiskekort Tinn Idrettsråd Lage fast prinsipp: kontrakt og en liten årlig sum til lag og velforeninger på vedlikehold. Krossobanen Aktivitetsområde Gvepseborg RIL - Langrenn Mange muligheter ved samarbeid - Felles samordnet bruk av viktige og nødvendige ressurser, så som skibussen, bruk av varmestue m.v Opptatt av at varmestua kan bli værende i idrettslagets eie, og tjene som en framtidig ressurs både i forhold til bruken av Hylldalsløypa og som en base for Gaustaløpet Enhet helse Tinn kommune/fysioterapi Etablere Livstilssenter Fokuserer på turstier i nærmiljø Handlingsplan for anlegg som søker spillemidler Rullering av handlingsplan kommer som egen politisk sak hver høst. Allerede godkjente anlegg som skal fornye sin søknad i 2013: • Myrefiken, velferds og servicebygg Varslede søknader om spillemidler: 2013 - 2017 • Rjukan Golfklubb, treningsgreen, driftsbygning og sperrenett • RIL Fotball, toalett/dusj anlegg • RIL Alpin, lys i Brendstaul alpinbakke • RIL Tennis Bråvoldparken tennisanlegg • Tveitoparken – aktivitetsanlegg/klatrestativer 33 826000401 Austbygdalysløype Skianlegg BjørvattenͲ 826000701 sandvatten Kart Bråvoll 826004501 tennisbaner Tennisanlegg Austbygdalysløype Bjørvatten– sandvatten Bråvolltennisbaner 826000205 Atråidrettsplass Austbygdaalpin 826003001 aktivitetsbakke Atråhallen Austbygdaalpin aktivitetsbakk Skianlegg 826000204 Atråidrettsplass Tennisbane Orienteringskart Skiløype Alpinanlegg Samfunnshus Aktivitetssal (idrettsdelen) Badog svømmeanlegg Svømmebasseng Flerbrukshall, Flerbrukshall normalhall Atråsamfunnshus Atråungdomsskole svømmehall 82600031 Atråsamfunnshus Skytebane(inne) Skiløype Friidrettgrusbane Fotballgressbane Fotballgrusbane Fotballanlegg Fotballanlegg FriidrettsͲ anlegg Fotballgressbane Fotballanlegg 82600281 Atrålysløype Skianlegg Atrå 82600551 miniatyrskytebane Skyteanlegg 82600022 Atråidrettsplass Kunstgressbane Anleggstype Fotballanlegg Atrålysløype Atrå miniatyrskytebane AnleggsͲ kategori 82600023 Atråidrettsplass Tilhører anleggsted Aktivitetsområde 82600161 Svadde Aktivitetsområde 82600162 Svadde Aktivitetsområde 82600163 Svadde AnleggsͲ nummer Aktivitetsområde Svadde Aktivitetsområde Svadde Aktivitetsområde Svadde Atråidrettsplass fotballbane Atråidrettsplass friidrett Anleggsenhet 6666600(N), 150828(Ø) 6666608(N), 150849(Ø) 6666533(N), 150886(Ø) 6667008(N), 156480(Ø) 6667661(N), 156150(Ø) 6651678(N), 168450(Ø) 6655307(N), 141168(Ø) 6666602(N), 150906(Ø) 6666538(N), 151002(Ø) 6655022(N), 145133(Ø) 6655010(N), 145028(Ø) 6654939(N), 145133(Ø) 6666588(N), 150950(Ø) 6666549(N), 150915(Ø) KartͲ koordinater 1979 Eksisterende Midlertidig 1910 stengt 1979 Eksisterende 1990 Eksisterende 1997 Eksisterende 1960 Eksisterende Midlertidig 1974 stengt 1984 Eksisterende 1970 Eksisterende 1975 Eksisterende 1974 Eksisterende 1994 Eksisterende 1994 Eksisterende 1994 Eksisterende ByggeͲ år Anleggsstatus Idrettsanlegg Tinnkommune BlefjellIdrettslag TinnIL TinnIL Tinnkommune Tinnkommune Tinnkommune AtråSkyttarlag TinnIL Tinnkommune Tinnkommune RjukanIdrettslag RjukanIidrettslag RjukanIdrettslag Eier Tinnkommune BlefjellIdrettslag TinnIL TinnIL Tinnkommune Tinnkommune Atråsamfunnshus Atråskyttarlag TinnIL Tinnkommune Tinnkommune RjukanIdrettslag RjukanIdrettslag RjukanIdrettslag Driver Oversikt over registrerte idretts-, og frilufts- og nærmiljøanlegg Ingen 1979:8' 1979:46' Ingen 1972:25',1974:50' 1999:541',1999:1.709', 2000:3.250' 1961:15',1961:85' 1984:37' 1972:6' Ingen Ingen 1992:120',1997:264' 1996:550' Tildeltemidleri1000kr. 1993:250',1994:890', 1995:640',1996:155', 2010:1000' 34 Skyteanlegg Skianlegg 826000501 Flatinkollen 826005101 Gaustaskytebane 826005102 Gaustaskytebane 826005103 Gaustaskytebane 826006601 GaustaͲKvitåvatn Haugatun 826001001 grendehus 826001401 Hjerdalen Kart Hovin 826002402 samfunnshus/skole Aktivitetssal 826001901 Hylldalenlysløype 826005001 Mårballøkke 826001801 Marumsrudåsen Miland 826003701 aktivitetsområde Miland 826003702 aktivitetsområde 826001101 Milandlysløype 826002901 Mogen 826001501 Mykletjern Norsk IndustriarbeiderͲ 826007101 museum Onarheim 826002501 samfunnshus Flatinkollen2kͲ23 Gaustaskytebane Gaustaskytebane Gaustaskytebane GaustaͲKvitåvatn lysløype Haugatungrendehus Hjerdalen Hovinsamfunnshus /skolesal Hylldalenlysløype Mårballøkke Marumsrudåsen Miland aktivitetsområde Miland aktivitetsområde Milandlysløype Mogen Mykletjern Norsk IndustriarbeiderͲ museum Onarheim samfunnshus Tennisbane Tennisanlegg Lokaltkulturbygg Samfunnshus (idrettsdelen Kulturbygg Aktivitetssal Orienteringskart Orienteringskart Kart Kart Skiløype Fotballgrusbane Fotballanlegg Skianlegg Orienteringskart Fotballgressbane Skiløype Orienteringskart Samfunnshus (idrettsdelen) Skiløype Samfunnshus (idrettsdelen) Skytebane(ute) Skytebane100m Skytebane200m Hoppbakke Fotballgrusbane Trimrom/helseͲ studio Kart Fotballanlegg Skianlegg Aktivitetssal Skyteanlegg Skyteanlegg Skianlegg Aktivitetssal Fotballanlegg 826004901 DaleͲbakhus Dølahalle 826003101 samfunnshus DaleͲbakhus Dølahalle samfunnshus 6654975(N), 135955(Ø) 6659477(N), 151073(Ø) 6655618(N), 146934(Ø) 6667016(N), 155954(Ø) 6666677(N), 160352(Ø) 6657849(N), 149048(Ø) 6657849(N), 149048(Ø) 6657849(N), 149048(Ø) 6654693(N), 149879(Ø) 6664511(N), 150431(Ø) 6654550(N), 132769(Ø) 6650023(N), 165817(Ø) 6653609(N), 133128(Ø) 6655368(N), 146652(Ø) 6669870(N), 153574(Ø) 6659427(N), 151131(Ø) 6659469(N), 151122(Ø) 6659910(N), 151081(Ø) 6666320(N), 151860(Ø) 6674450(N), 159065(Ø) RjukanSkyttarlag RjukanSkyttarlag TinnIL AͲSDølahalle Tinnkommune 1972 Eksisterende 1907 Eksisterende 1982 Eksisterende 1973 Eksisterende 1973 Eksisterende 1989 Eksisterende 1989 Eksisterende 1987 Eksisterende 1950 Eksisterende 1980 Eksisterende OnarheimAL Rjukanidrettslag Norsk IndustriarbeiderͲ museum TinnIL MilandIdrettslag MilandIdrettslag MilandIdrettslag RjukanIdrettslag RjukanIdrettslag StatskraftRegion Øst 1979:46',1982:69' 1982:13' 1979:50',1979:150', 1980:200' 1991:250',1992:246' 2005:595' Ingen Ingen Ingen 1984:38',1985:37' Ingen Ingen Tinnkommune RjukanIdrettslag Norsk IndustriarbeiderͲ museum TinnIL MilandIdrettslag MilandIdrettslag MilandIdrettslag RjukanIdrettslag 1973:65',1973:35' 2007:750',2008:250' 1983:7' 1974:1' 1973:75' Ingen 1988:132' 1987:12' StatskraftRegionØst Ingen LysløypasVenner HovinFlerbrukshus HovinFlerbrukshus 1979 Eksisterende RjukanIdrettslag GausetBygdelag TinnIdrettsråd RjukanIdrettslag GausetBygdelag TinnIdrettsråd RjukanPistolklubb RjukanPistolklubb RjukanSkyttarlag RjukanSkyttarlag TinnIL AͲSDølahalle Tinnkommune 1982 Eksisterende Eksisterende 2003 Eksisterende 1990 Eksisterende 1946 Eksisterende 1946 Eksisterende 1988 Eksisterende 1992 Eksisterende 1986 Eksisterende 35 Idrettshus Idrettshus Badog svømmeanlegg Svømmebasseng 826000104 Rjukanstadion 826002201 Rollsportsplass 826004703 Saaheimshallen 826004701 Saaheimshallen 826004702 Saaheimshallen Skinnarbu 826003901 alpinanlegg SkinnarbuturͲog 826006501 turistkart 826006701 Skirvafjellkyrkje Skogveien 826004801 tennisbane Skytebane 826003201 HaukåsͲLurås Rollhuset SaaheimSandbane Saaheimshallen Saaheimshallen Skinnarbu alpinanlegg Skinnarbuturkart Skirvafjellkyrkjeog ungdomssenter Skogveien tennisbane Skytebane HaukåsͲLurås Lokaltkulturbygg Tennisbane Skytebane(inne) Tennisanlegg Skyteanlegg Turkart Alpinanlegg Kulturbygg Kart Skianlegg Klubbhus SandvolleyͲ ballbane Flerbrukshall, Flerbrukshall normalhall Klatreanlegg Diverseanlegg (innendørs) Idrettshus AktivitetsͲ anlegg 826002202 Rollsportsplass Fotballgressbane Fotballanlegg 826002601 Rjukanhallen Rjukanhuset/ 826006001 verdensteateret 826000111 Rjukanstadion 826000110 Rjukanstadion Rjukanhallen Rjukanhuset kulturbygg Rollsportsplass fotballbane 826000109 Rjukanstadion 826000101 Rjukanstadion Fotballgressbane Friidret Kunststoffbane Fotballanlegg FriidrettsͲ anlegg Idrettshus Anleggstype 826000108 Rjukanstadion AnleggsͲ katogeri Idrettshus Tilhører anleggsted 826002003 RjukanSkisenter Anleggs nummer Badog svømmeanlegg Svømmebasseng Trimrom/helseͲ Aktivitetssal studio Flerbrukshall, Flerbrukshall normalhall Regionalt Kulturbygg kulturbygg Anleggsenhet RjukanSkisenter varmestue Rjukanstadion fotballbane Rjukanstadion friidrett Rjukanstadion klubbhus Rjukanbadet svømmehall Rjukanbadet, fritidsbad/barneͲ basseng Rjukanbadet, trimrom/styrkerom 6674077(N), 163599(Ø) 6655285(N), 142704(Ø) 6673340(N), 155692(Ø) 6655020(N), 142464(Ø) 6655020(N), 142464(Ø) 6655257(N), 142983(Ø) 6655310(N), 141532(Ø) 6659360(N), 153921(Ø) 6659292(N), 153849(Ø) 6655016(N), 141671(Ø) 6655016(N), 141671(Ø) 6655016(N), 141671(Ø) 6649367(N), 124242(Ø) 6649693(N), 125148(Ø) KartͲ koordinater 6653573(N), 133097(Ø) 6655055(N), 142357(Ø) 6655046(N), 142405(Ø) 6655006(N), 142386(Ø) 6655020(N), 142464(Ø) Anleggsstatus 1900 Eksisterende 1916 Eksisterende 1970 Eksisterende 2001 Eksisterende 1970 Eksisterende 1993 Eksisterende 1993 Eksisterende 2006 Eksisterende 1952 Eksisterende TinnIL Hydro Tinnkommune StiftelsenSkirva Fjellkyrkjeog ungdomssenter Tinnkommune Tinnkommune HydroEnergi Tinnkommune HydroEnergi MøsvannFjellpark AS MælVelforening MælVelforening Tinnkommune 1929 Eksisterende 1952 Eksisterende Tinnkommune RjukanIdrettslag Tinnkommune Tinnkommune RjukanIdrettslag Tinnkommune Tinnkommune RjukanIdrettslag Eier 1960 Eksisterende 2003 Eksisterende 2001 Eksisterende 2002 Eksisterende 1956 Eksisterende 1956 Eksisterende 1956 Eksisterende 1979 Eksisterende Bygge år TinnIL Tinnkommune TinnKommune StiftelsenSkirva Fjellkyrkjeog ungdomssenter Tinnkommune MøsvannFjellpark AS Tinnkommune RjukanIdrettslag MælVelforening MælVelforening Tinnkommune Tinnkommune RjukanbadetKS RjukanbadetKS RjukanbadetKS RjukanIdrettslag RjukanIdrettslag RjukanIdrettslag RjukanIdrettslag Driver Ingen Ingen Ingen 2001:99',2002:85' Ingen Ingen 1994:277',1995:640' 2007:300' 1950:6' Ingen Tilsammen4695' Tilsammen695' 2003:550' 2004:700' 1954:20',1987:213' 2003:2900' 2004:2900' Tilsammen1.138' 1965:20',2000;605' 1978:100',1978:30' Tildeltemidler 36 826003301 Vatnali Vatnaliskiløype Stokstad 826005201 ridesenter Tessungdalen 826003601 hoppbakke Tessungdalen 826000901 lysløype Stoktveitridesenter Tessungdalen hoppbakkekͲ20 Tessungdalen lysløype Skiløype Skianlegg Skiløype Hoppbakke Skianlegg Skianlegg Ridebane HestesportͲ anlegg 6658111(N), 148974(Ø) 6681582(N), 150263(Ø) 6681758(N), 150420(Ø) 6656646(N), 169927(Ø) 1975 Eksisterende 1984 Eksisterende 1980 Eksisterende 1991 Eksisterende BlefjellIdrettslag FjellgutenSkilag FjellgutenSkilag RjukanogOmegn Rideklubb BlefjellIdrettslag FjellgutenSkilag FjellgutenSkilag RjukanogOmegn Rideklubb Ingen 1982:69' Ingen Ingen 37 826005401 826002403 Hovinsamfunnshus/ skolehåndb. 826003705 826006801 826000112 826000113 Østkantengrusbane RjukanSandbane1 RjukanSandbane2 Rjukanungdomsskole ballbinge 826006802 826005301 826004301 Vestkantenballbinge Røyskattliaballøkke Våerballøkke Våerballøkke Tveitoparken Rjukan barneskole RøyskattliaͲ balløkke 826006401 826001501 Rollsportsplass Tessungdalen balløkke 826002203 Rjukanstadion Rjukan ungdomsskole Rjukanstadion Miland aktivitetsområde Rjukan barneskole Rollaktivitetsanlegg Tessungdalen balløkke Tveitoparken sandvolleyballbane 826006901 826003704 826003703 826002404 HovinskoleͲ ballbinge Miland aktivitetsområde Miland aktivitetsområde Miland aktivitetsområde ballbinge 826004602 Bråvollballøkke HaukåsͲLurås aktivitetsom. Hovin samfunnshus/ skole Hovin samfunnshus/ skole Miland aktivitetsområde Miland aktivitetsområde Atråidrettsplass Bakkhusjorde, Tessungdalen 826000201 826007001 Sportsplassen Tilhører anleggssted 826006301 AnleggsͲ nummer Bakkhusjordet Bråvollparken balløkke HaukåsͲLurås aktivitetsom Aktivitetsområde AtråIdrettsplass Avlastningsbane Anleggsenhet AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg Skianlegg AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg AnleggsͲ kategori AktivitetsͲ anlegg AktivitetsͲ anlegg Balløkke Balløkke Ballbinge Balløkke SandvolleyͲ ballbane Ballbinge Ulike småanlegg Ballbane SandvolleyͲ ballbane Flerbruks sandbane Ballbinge Ballbane Balløkke Ballbinge Ballbane Balløkke Ulike småanlegg Skianlegg Balløkke AnleggsͲ type SkateboardͲ anlegg 6659407(N), 1510840(Ø) 6655268(N), 143046(Ø) 6655001(N), 142425(Ø) 6654991(N), 142423(Ø) 6655243(N), 1438420(Ø) 6659340(N), 153862(Ø) 6681762(N), 150461(Ø) 6655183(N), 143766(Ø) 6655224(N), 142903(Ø) 6667205(N), 155822(Ø) 6655419(N), 136352(Ø) 6650046(N), 165842(Ø) 6659407(N), 151090(Ø) 6659455(N), 151090(Ø) 6650020(N), 165856(Ø) Kartkoordinater 6655253(N), 141908(Ø) 6666718(N), 150949(Ø) 6507687(N), 267466(Ø) 6655330(N), 141067(Ø) 6672790(N), 156102(Ø) 1950 1975 2005 2000 1991 1995 2007 2003 2003 1980 2007 1989 1989 2011 1980 1922 1910 2008 1982 1920 Bygge Ͳår Nærmiljøanlegg Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Planlagt Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Eksisterende Anleggsstatus Tinnkommune Tinnkommune Tinnkommune Tinnkommune FjellgutenSkilag Tinnkommune Mæl Velforening Tinnkommune Rjukan Idrettslag Rjukan Idrettslag Miland Idrettslag Tinnkommune Miland Idrettslag Miland Idrettslag Tinnkommune Tinnkommune Tinnkommune FjellgutenSkilag Tinnkommune Tinnkommune Eier Tinnkommune Våer Velforening Tinnkommune Tinnkommune FjellgutenSkilag Tinnkommune Mæl Velforening Tinnkommune Rjukan Idrettslag Rjukan Idrettslag Miland Idrettslag Tinnkommune Miland Idrettslag Miland Idrettslag Tinnkommune Tinnkommune Tinnkommune FjellgutenSkilag Tinnkommune Tinnkommune Driver Ingen Ingen 2005:200' 2000:100' Ingen 1997:71.000 2003:84' 2006:119' 2007:80' 2003:166' 2006:200' 2006:200' Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen 2008:200' 1990:220' 1974:50' 1975:65' Tildeltemidleri1000kr. 38 826002301 Kalhovd Turisthytte 826004201 Krokan 826007501 Lufsjå Mårbu(Drammen/ OvernattingsͲ 826000801 Opplandtur) Friluftsliv hytte 826004401 Ryesveg 826004101 Sabotørstien 826004001 Sluskedilten 826005701 Stordalsbu KalhovdTuristhytte Krokan Lufsjå Mårbu(Drammen/ Opplandtur) Ryesveg Sabotørstien Sluskedilten Stordalsbu Friluftsliv Tursti OvernattingsͲ Friluftsliv hytte Friluftsliv Tursti Friluftsliv Tursti Friluftsliv Tursti OvernattingsͲ Friluftsliv hytte OvernattingsͲ hytte 826005801 Helberghytta Helberghytta Friluftsliv 826005901 Gaustahytta Gaustahytta Anleggstype OvernattingsͲ Friluftsliv hytte OvernattingsͲ Friluftsliv hytte AnleggsͲ kategori AnleggsͲ Tilhører nummer anleggssted Anleggsenhet 6690117(N), 120314(Ø) 6655525(N), 139609(Ø) 6653668(N), 133234(Ø) 6654404(N), 135931(Ø) 6678076(N), 115838(Ø) 6657840(N), 117219(Ø) 6654659(N), 134992(Ø) 6683681(N), 155931(Ø) Kartkoordinater 6651780(N), 144891(Ø) 6661478(N), 135929(Ø) 1990 Eksisterende 1990 Eksisterende 1992 Eksisterende 1926 Eksisterende 1957 Eksisterende Tinnkommune DenNorske Turistforening Tinnkommune Tinnkommune Tinnkommune DNTOsloog Omegn Drammenog Opplands Turistforening 1868 Eksisterende 1969 Eksisterende Telemark Turistforening Eier Telemark Turistforening DenNorske Turistforening 1917 Eksisterende 1992 Eksisterende 1994 Eksisterende Byggeår Anleggsstatus Friluftslivsanlegg Tinnkommune DenNorske Turistforening Tinnkommune KrossobanenAS Tinnkommune DNTOsloog Omegn Drammenog Opplands Turistforening Telemark Turistforening Driver Telemark Turistforening DenNorske Turistforening 1995:4' 1994:45' og5' Inndratte midler 1991:18' Ingen Ingen 2005:470' Tilsammen1.552' Ingen Ingen Tilsammen 110' 1994:233',1994:140' 1981:150',1982:150', 1988:250',1989:260', 1990:263',1991:20',1992: 14',1993:40',1995:41', 2003:112',2004:755', 1993:6', 2006:128',2009:72' 1995:22' Tildeltemidler 1995:35',1997:100', 1998:178',1999:100' 39 M = Mannlige utøvere K = Kvinnelige utøvere Tallet etter bokstav er aldersgruppe. Orgleddnummer Orgleddnavn M0Ͳ5 M6Ͳ12 M13Ͳ19 M20Ͳ25 M26Ͳ K0Ͳ5 K6Ͳ12 K13Ͳ19 K20Ͳ25 K26Ͳ MSum KSum Total IR0826 TinnIdrettsråd 55 318 212 115 422 58 331 231 46 244 1122 910 2032 KL08260003 BlefjellIdrettslag 0 0 0 35 30 0 0 20 0 0 65 20 85 KL08260004 FjellgutenSkilag 3 4 5 8 40 4 4 6 5 25 60 44 104 KL08260006 MilandIdrettslag 10 19 3 0 39 9 20 7 0 33 71 69 140 1 KL08260007 RjukanIdrettslag* 35 251 163 47 160 38 237 142 26 137 656 580 1236 KL08260008 RjukanPistolklubb 0 0 1 0 55 0 0 0 0 4 56 4 60 KL08260013 TinnIdrettslag 4 38 20 0 12 4 33 15 0 8 74 60 134 KL08260014 RjukanogOmegnRideklubb 3 0 1 1 24 3 35 32 4 0 29 74 103 KL08260015 NMKTinn 0 0 1 0 4 0 0 0 0 0 5 0 5 KL08260016 RjukanFjellsportgruppe 0 0 4 6 20 0 0 5 5 10 30 20 50 KL08260018 RjukanDykkerklubb 0 0 0 0 7 0 0 0 0 3 7 3 10 2 KL08260020 Friskis&Svettis,Rjukan* KL08260021 RjukanGolfklubb 0 0 0 0 0 0 0 0 0 15 0 15 15 KL08260023 TinnSnøscooterklubb 0 6 11 17 23 0 0 2 5 8 57 15 72 KL08260024 TinnsjøBueskytterklubb 0 0 3 1 8 0 2 2 1 1 12 6 18 *1RjukanILerTelemarksneststørstefleridrettslag. *2Friskis&SvettisbletattoppiNorgesIdrettsforbundi2008,ograpporterteikkei2005. Idrettsregistreringen 2005 Rapport fra idrettsregistrering 2005 og 2011 40 Orgleddnavn TinnIdrettsrådTOTALT BlefjellIdrettslag FjellgutenSkilag MilandIdrettslag RjukanIdrettslag RjukanPistolklubb TinnIdrettslag RjukanogOmegnRideklubb NMKTinn RjukanFjellsportgruppe RjukanDykkerklubb Friskis&Svettis,Rjukan RjukanGolfklubb TinnSnøscooterklubb RjukanModellflyklubb M0Ͳ5 M6Ͳ12 M13Ͳ19 M20Ͳ25 M26Ͳ K0Ͳ5 K6Ͳ12 K13Ͳ19 K20Ͳ25 K26Ͳ MSum KSum Total 119 364 235 89 569 129 338 203 73 644 1376 1387 2763 2 5 5 2 17 2 7 7 3 15 31 34 65 9 18 10 10 53 10 18 6 9 45 100 88 188 2 25 11 1 35 1 11 9 2 28 74 51 125 90 228 133 48 112 99 218 109 25 172 611 623 1234 0 0 1 2 55 0 0 0 0 6 58 6 64 12 58 22 6 52 12 47 18 8 58 150 143 293 1 9 3 3 13 0 22 25 13 13 29 73 102 0 0 0 5 10 0 0 0 2 5 15 7 22 1 1 4 3 11 2 1 5 1 7 20 16 36 0 0 0 0 14 0 0 0 0 5 14 5 19 0 0 0 0 24 0 0 10 6 207 24 223 247 0 2 14 3 87 0 0 2 4 38 106 44 150 2 18 29 6 59 3 14 12 0 45 114 74 188 0 0 3 0 27 0 0 0 0 0 30 0 30 Oppdaterte tall finnes til enhver tid under ‘’rapporter’’ på www.tinnidrett.no. (Også tall tilbake til 2000.) Orgleddnummer IR0826 KL08260003 KL08260004 KL08260006 KL08260007 KL08260008 KL08260013 KL08260014 KL08260015 KL08260016 KL08260018 KL08260020 KL08260021 KL08260023 KL08260025 Idrettsregistreringen 2011 41 Orgleddnummer IR0826 KL08260003 GR08260003420 GR08260003270 KL08260004 GR08260004420 KL08260006 GR08260006260 KL08260007 GR08260007540 GR08260007520 GR08260007480 GR08260007470 GR08260007460 GR08260007450 GR08260007420 GR08260007330 GR08260007310 GR08260007300 GR08260007270 GR08260007260 GR08260007140 KL08260008 GR08260008430 KL08260013 GR08260013420 Orgleddnavn TinnIdrettsråd BlefjellIdrettslag BlefjellILͲSki BlefjellIdrettslagͲFriidrett FjellgutenSkilag FjellgutenSkilagͲSki MilandIdrettslag MilandILͲFotballgruppe RjukanIdrettslag RjukanILͲSquash RjukanILͲKampsport RjukanILͲVolleyball RjukanILͲVektløfting RjukanILͲTennis RjukanILͲsvømming RjukanILͲSki RjukanILͲHåndball RjukanILͲFleridretter RjukanILͲFitnessTurn RjukanILͲFriidrett RjukanILͲFotball RjukanILͲBasketball RjukanPistolklubb RjukanPistolklubbͲSkyting TinnIdrettslag TinnILͲSki M0Ͳ5 M6Ͳ12 M13Ͳ19 M20Ͳ25 M26Ͳ K0Ͳ5 K6Ͳ12 K13Ͳ19 K20Ͳ25 K26Ͳ MSum KSum Total 65 309 250 68 372 100 312 272 58 482 1064 1224 2288 2 5 4 2 9 2 7 5 4 10 22 28 50 0 0 0 1 3 0 0 0 2 1 4 3 7 2 5 4 1 6 2 7 5 2 9 18 25 43 5 15 11 8 29 0 12 10 5 28 68 55 123 5 15 11 8 29 0 12 10 5 28 68 55 123 0 25 0 0 0 0 11 0 0 0 25 11 36 0 25 0 0 0 0 11 0 0 0 25 11 36 45 154 160 44 112 84 144 109 21 172 515 530 1045 0 0 2 2 4 0 0 2 4 13 8 19 27 0 18 3 2 3 0 22 0 0 0 26 22 48 0 16 74 9 13 0 12 32 0 2 112 46 158 0 0 2 2 11 0 0 0 0 0 15 0 15 0 5 2 3 0 0 0 5 3 2 10 10 20 16 43 2 0 4 16 31 1 1 13 65 62 127 1 4 11 4 31 1 7 8 3 20 51 39 90 0 15 20 8 15 0 15 45 10 10 58 80 138 0 0 0 0 3 0 0 0 0 3 3 3 6 0 0 0 0 0 35 24 0 0 109 0 168 168 28 13 0 0 2 32 8 0 0 0 43 40 83 0 40 44 14 24 0 25 16 0 0 122 41 163 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 2 0 2 0 0 1 2 30 0 0 0 0 2 33 2 35 0 0 1 2 30 0 0 0 0 2 33 2 35 12 86 33 0 9 12 72 20 0 0 140 104 244 12 58 3 0 0 12 47 5 0 0 73 64 137 Aktivitetstall klubbenes grupper 2011 42 Nye grupper i Rjukan IL fra 2013 er Rjukan IL Skating og Rjukan IL Badminton. 17 3 0 14 14 17 3 0 0 4 4 0 0 0 0 0 20 10 3 3 0 0 3 3 3 3 0 0 3 3 0 0 0 0 0 0 0 3 8 24 24 87 87 8 15 0 0 11 11 14 14 24 1 0 0 8 15 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 64 0 0 1 1 0 0 0 0 0 20 5 64 0 0 10 2 2 0 111 0 0 5 5 0 0 10 0 0 12 3 111 0 0 6 4 4 0 17 0 0 1 1 0 0 6 0 0 0 0 17 0 0 207 38 38 0 13 0 0 7 7 5 5 207 0 0 0 0 13 24 106 106 34 36 0 0 20 20 14 14 24 1 0 43 23 36 223 44 44 1 205 0 0 16 16 5 5 223 0 0 32 8 205 0 6 0 0 2 2 6 15 0 0 1 1 0 0 0 0 0 23 5 15 GR08260025370 0 0 3 0 24 0 0 0 0 0 27 Alledissetallenefinnespåtinnidrett.no,imenyenunderrapporter.Oppdateresårlig31.januar.Tallfra2000ogframtilidagliggerder. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 TinnILͲOrientering TinnILͲFriidrett TinnILͲFotballgruppe TinnILSykkel RjukanogOmegnRideklubb RjukanogOmegnRideklubbͲ Ridning NMKTinn NMKTinnͲMotorsport RjukanFjellsportgruppe RjukanFjellsportgruppe RjukanDykkerklubb RjukanDykkerklubb Friskis&Svettis,Rjukan Friskis&SvettisTinnͲ Fleridretter RjukanGolfklubb RjukanGolfklubbͲGolf TinnSnøscooterklubb TinnSnøscooterklubbͲ Motorsport RjukanModellflyklubb RjukanModellflyklubbͲ Luftsport 34 27 GR08260023500 KL08260025 GR08260020640 KL08260021 GR08260021290 KL08260023 GR08260014400 KL08260015 GR08260015500 KL08260016 GR08260016590 KL08260018 GR08260018240 KL08260020 GR08260013380 GR08260013270 GR08260013260 GR08260013230 KL08260014 27 35 27 247 150 150 35 241 0 0 36 36 19 19 247 1 0 75 31 241 43 Målestokk: 1/1:125000 Utskrift pr 05.02.2013 X 662 00 Denne planen er retningsgjevande for kommunal sakshandsaming og ved eventuell tildeling av kommunale midlar. Motorisert preparering og motorisert merking av løyper kan berre skje i samsvar med denne planen. Skal slik verksemd skje etter andre trasear, må det sendast søknad til kommunen på førehand. Kvista skiløype Kvista skiløype - fremtidig Natursti Skuterløype- mye brukt Traktorslepe Sykkelveg - nåværende Sykkelveg - framtidig Oppkjørt skiløype Oppkjørt skiløype - Framtidig Lysløype - nåværende Lysløype - Fremtidig X 666 Hovedturveg Hovedturveg - framtidig Lokalturveg Mye brukt turveg Tegnforklaring Stig-og løypeplan Tinn kommune X 663 450000 00 462500 X 665 487500 00 00 475000 Sti- og løypeplan 500000
© Copyright 2024