Kommunedelplan - idrett og fysisk aktivitet 2013

Kommunedelplan
FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
2013-2017
Foto: Yngve Ask
2
Forord
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Tinn kommune 2013 - 2017 er et strategisk
plandokument som legges til grunn for videre planlegging av idretts- og friluftsanlegg og
prioriteringer i perioden. Denne planen er laget med utgangspunkt i veilederen ”Kommunalplanlegging for idrett og fysisk aktivitet” som er utarbeidet av kultur- og kirkedepartementet i
2007. Kommunen skal ha som satsingsområde å tilrettelegge for fysisk aktivitet, både som
forebyggende helsearbeid, fritidssyssel, og som profilering av Tinn som attraktiv bo- og
reiselivskommune. Kommunen skal prioritere idrett og fysiske aktiviteter for barn og unge.
Tinn har et mangfold av anlegg i kommunen og gir innbyggerne mange forskjellige tilbud
innenfor idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har satset tungt på breddeidrett og lavterskeltilbud i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggenes
tilstand, samt tilgjengelighet, ble Tinn kommune kåret til "Årets idrettskommune" i 2002,
som den aller første i Norge som fikk denne æresbevisningen.
En forutsetning for realisering av prioriterte tiltak, er oppfølging i kommunens økonomiplan
for de tiltak/anlegg som krever kommunale midler og kommunalt forskutterte spillemidler.
Sistnevnte er en tradisjon der Tinn kommune er ganske unike sammenlignet med andre
kommuner både i Telemark og Norge. Tinn kommune sin største utfordring er drift og
vedlikehold av eksisterende anlegg. Samarbeid mellom kommune, brukere og næringsliv må
videreutvikles.
Idrett og friluftsliv har både en
egenverdi og en nytteverdi.
Egenverdi i form av opplevelser som glede, mestring,
prestasjonsutvikling og ikke
minst den viktige funksjonen i
å skape sosiale felleskap,
trygge oppvekstmiljøer og
levende lokalsamfunn. Idrett
og fysisk aktivitet har også en
nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at
befolkningen driver idrett.
Forskning og erfaring viser at
det er en sammenheng mellom
det å være i god fysisk form og
det å utvikle god psykisk helse
og sosiale ferdigheter.
Idrett og fysisk aktivitet er i høyeste grad et lagarbeid.
Med ønske om et godt aktivitetsliv takker vi alle i lokalsamfunnet som har bidratt til gode
innspill til planen!
Marit Kvitne
Kultursjef
Tinn kommune
Rune Lødøen
Rådmann
Tinn kommune
Innhold
1.0
2.0
3.0
4.0
5.0
6.0
7.0
8.0
9.0
Innledning ..................................................................
Visjon, mål og delmål ................................................
Planprosessen ............................................................
3.1 Organisering av planprosessen ..........................
3.2 Medvirkning ......................................................
Offentlige føringer ....................................................
4.1 Sentrale føringer ................................................
4.2 Regionale føringer ..............................................
4.3 Lokale føringer ..................................................
4.4 Økonomiske virkemidler ....................................
Utviklingstrekk ..........................................................
5.1 Tinn kommune....................................................
5.2 Nærmiljøet og skolens rolle................................
5.3 Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor ....
5.4 Sammenheng mellom idrett og friluftsliv ..........
5.5 Idrett og friluftsliv som sosial faktor og
egenverdi ............................................................
Resultatvurdering av forrige planperiode ..............
Helsefremmende og forebyggende tiltak ................
7.1 Tilstandsrapport – fysisk aktivitet og helse
generelt ..............................................................
7.2 Helsearbeid i Tinn ..............................................
Idrett og friluftsliv, turisme og næringsutvikling
i Tinn..........................................................................
Registrering av aktivitet og anlegg ..........................
9.1 Registrering av aktivitet ....................................
Organisert idrett..................................................
Egenorganisert fysisk aktivitet ..........................
3
4
5
7
7
7
8
8
9
9
11
12
12
13
13
14
14
15
16
16
17
18
19
19
19
20
10.0
11.0
12.0
13.0
13.1
Analyse av behov ......................................................
10.1 Idrett ..................................................................
10.2 Idrettsanleggene..................................................
10.3 Skole og nærmiljø ..............................................
10.4 Friluftsliv og badeplasser ..................................
10.5 Private anlegg og aktivitetstilbud ......................
10.6 Anleggsdatabase og anleggsdetaljer ..................
10.7 Drift og vedlikehold ..........................................
Langsiktig del ............................................................
Handlingsprogram ....................................................
12.1 Idretts- og friluftsanlegg ....................................
12.2 Fysisk aktivitet ..................................................
Litteratur og henvisninger........................................
VEDLEGG ................................................................
Begreper ....................................................................
Uprioritert liste over ønsker og behov for idretts-,
frilufts- og nærmiljøanlegg ......................................
Uprioritert liste over ønsker og behov vedrørende
fysisk aktivitet ............................................................
Handlingsplan for anlegg som søker spillemidler ..
Oversikt over registrerte idretts-, og frilufts- og
nærmiljøanlegg ..........................................................
Idrettsanlegg ............................................................
Nærmiljøanlegg ......................................................
Friluftslivanlegg ......................................................
Rapport fra idrettsregistrering 2005 og 2011..........
Aktivitetstall klubbenes grupper 2011 ....................
Sti og løypeplan..........................................................
H.M. Kronprins Haakon var premieutdeler på VM i Telemark 2011. (Foto: Christian Bugge Olsen)
21
21
21
24
25
27
27
27
29
29
29
29
30
31
31
32
33
33
34
34
38
39
40
42
44
4
1.0 Innledning
Kommunedelplan for idrett og fysisk
aktivitet skal være et styringsredskap for å
oppnå Tinn kommunes målsettinger på
feltet. Kommunedelplanen er en tematisk
plan uten juridisk bindende virkning når det
gjelder disponering av arealer.
Planen danner grunnlaget for anleggsutviklingen i
Tinn kommune og skal bidra til:
• En målrettet utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk
aktivitet.
• Økt fokus på fysisk aktivitet i folkehelse
arbeidet.
• Enhetlige føringer for utvikling av anlegg og
områder for fysisk aktivitet som universell ut
forming og miljømessige konsekvenser.
• Sikring av arealer for lek, friluftsliv og
idrettsaktiviteter og samordne behovene.
• Etablering av tilfredsstillende kommunale
ressurser til drift og vedlikehold av
anleggene.
Anleggsbehovene som er synliggjort i planen, har
i planprosessen fremkommet i et samarbeid med
Tinn Idrettsråd, idrettslagene og andre frivillige
organisasjoner. I løpet av planperioden vil handlingsplanen ha en årlig statusgjennomgang og
eventuelle nye prioriteringer blir lagt inn. Planen
er delt inn i to deler hvor det ene er selve planen,
mens det andre er et vedleggs hefte.
Idrett og friluftsliv - Tinn kommune
Tinn kommune i Telemark er den sørlige innfallsporten til Hardangervidda og ligger ved foten av
Gaustatoppen, som er et godt utgangspunkt, for en
idretts- og friluftslivs kommune som Tinn er.
Tinn kommune har som mål å gi et godt og variert
tjenestetilbud innenfor ulike idretts- og friluftsaktiviteter til lokalbefolkning og tilreisende.
Idretts- og friluftsområdet er et svært spennende
og omfattende arbeidsfelt der kontakten, samarbeidet og servicen ut mot frivillige idrettslag og
foreninger er en viktig del av arbeidet. Enhet for
kultur fungerer som bindeledd mellom frivillige
idrettslag/foreninger og politikere, samt
organiserer og fordeler treningstider i kommunens
fire idrettshaller. Enheten er også saksbehandler i
søknader om spillemidler. Teknisk enhet har driftog vedlikeholdsansvar for kommunale idrettsanlegg og friluftsområder.
Rjukan Idrett på Rjukan videregående skole er
også en viktig samarbeidspartner for unge
idrettsutøvere med ambisjoner om eliteidrett.
Tinn kommune har de siste 15 årene satset sterkt
på nybygg og rehabilitering av ulike idrettsarenaer
som et trivsels- og stedsutviklingstiltak for de som
bor i Tinn, og som et lokkemiddel for de som
vurderer å etablere seg her. Idrettsanleggssituasjonen i Tinn er meget bra, men det jobbes
fremdeles med nye tanker og utvikling rundt om
blant Tinns innbyggere, som f.eks. en flerbrukshall
på Rjukan.
Gode arenaer skaper aktivitet, og takket være de
frivillige foreningers store egeninnsats, har vi
mange gode anlegg rundt om i nærmiljøet. Vel så
viktig som nyanlegg, er fokuset på drift og
vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg og
friluftsområder. Drift og vedlikehold koster, både
mannskapsmessig og økonomisk. Et mål i neste
planperiode er å få et større fokus på hvordan dette
skal løses. Det som også blir viktig i årene fremover er å få til et godt samarbeid og fordeling av
ansvar mellom kommune som anleggseier og de
frivillige som bruker og drifter.
Tinn idrettsråd
Tinn idrettsråd arbeider for en helhetlig utvikling
av idretten i kommunen og fungerer som et
bindeledd mellom idrettslag, kommunen og
fylkeskommunen. Idrettsrådet har i oppgave å utvikle rammevilkårene i kommunen, bidra til kommunalt planarbeid for idrett og fysisk aktivitet,
synliggjøre idrettens betydning i Tinn kommune,
samt gi råd om prioritering/ fordeling av midler til
anlegg og aktivitet. Hvert år mottar Tinn idrettsråd
lokale aktivitetsmidler (LAM) fra Norges Idrettsforbund. Hvor stor denne potten er, varierer fra år
til år. I 2011 fikk de ca. 180.000 kr til fordeling i
Tinn. 2/3 av disse blir fordelt på idrettslagene etter
antall medlemmer, den siste tredjedelen kan
idrettslagene søke på, og midlene skal gå til
aktivitetsskapende tiltak. Tinn idrettsråd mottar
25.000,- i årlig driftstøtte fra Tinn kommune.
2.0 Visjon, mål og delmål
Tinn kommune har utarbeidet følgende visjon:
”Tinn – Norges mest spennende idrettsog aktivitetskommune”
Idrett og friluftsliv skal være en vesentlig del av
tinndølers liv. Tinn kommune skal i samarbeid
med det frivillige organisasjonsliv og næringsliv
legge til rette for at Rjukan og Tinn kan tilby et
mangfoldig tilbud innenfor idrett og friluftsliv, slik
at dette fungerer både som trivselsfaktor, turistmagnet og tilflyttingsgrunn til Tinn kommune.
Tinn kommune har satt seg følgende hovedmål:
”Tinn kommune skal arbeide for å legge
forholdene til rette for idrett og fysisk
aktivitet for alle”
For å nå hovedmålet har kommunen utarbeidet
følgende delmål:
- Styrking av kommunale ressurser til drift og
vedlikehold
- Øremerkede kommunale midler til drift- og
vedlikehold
- Fokus på gode tilsynsavtaler, vedlikeholdsplaner og driftsbudsjetter for anleggene
- Opprette kommunal idrettskonsulent
- Videre satsing på topp og bredde gjennom
Stiftelsen Rjukan Idrett
- Større fokus på idrett for funksjonshemmede
- Større fokus på friluftsliv, sikre friluftsområder, nærfriluftsliv og universell
utforming
- Fokus på tilrettelegging av idrett og friluftsliv
overfor barn og unge
Rjukan Idrett markedsfører seg på messe.
Hvordan nå delmålene?
For at flest mulig skal bli stimulert til fysisk
aktivitet er det viktig med gode og tiltrekkende friluftsområder og anlegg som svarer
til befolkningens behov. Anlegg og friluftsområder må skilles ut som et eget driftsområde under teknisk enhet, og tilføres
øremerkede kommunale midler samt økt
bemanning på enheten.
5
Tinn kommunes ansvarsområde er å bygge,
rehabilitere og vedlikeholde anlegg og friluftsområder. Frivillige idrettslag og foreninger har
ansvar for å fylle anleggene med aktivitet, daglig
drift og tilsyn. Det skal i kommende planperiode
legges til rette for å utarbeide tilsyns- og
vedlikeholdsavtaler mellom Tinn kommune og
brukergruppene. Slike avtaler må inkludere et årlig
kommunalt driftstilskudd. Erfaring i kommunen så
langt viser at brukere av anlegg som får årlig kommunalt driftstilskudd, tar ansvar for tilsyn og daglig drift. Slike anlegg er det som blir best ivaretatt.
Idrett og friluftsliv er et komplekst fagområde,
som går på tvers av ulike enheter i kommunen. For
å stimulere til fysisk aktivitet og utvikling av Tinn
som idretts- og aktivitetskommune er det behov
for å innføre en idrettskonsulent med kompetanse
innen idrett og friluftsliv. Det er helt avgjørende at
kommunen har kompetente saksbehandlere som
ser offentlige ressurser i sammenheng med innsats
fra frivillige organisasjoner. Det er også mange
støtteordninger å hente penger fra. En idrettskonsulent med kompetanse er et nødvendig virkemiddel innenfor offentlig forvaltning og frivillig
sektor for å kunne hente inn ekstern finansiering
til prioriterte idretts- og friluftslivsformål.
Nærmiljøanlegget Rjukan Sandbane.
6
Kunnskap er også et viktig moment for å
skape aktivitet. Ved å satse på og stimulere
til kompetansehevende tiltak, vil det
medføre bedre og sterkere treningsmiljøer
og enkelte toppidrettssatsninger. I dag er
Rjukan Idrett det nærmeste en kommer
toppidrettssatsning i Tinn kommune.
Tinn er sterke på breddeidrett, og har til tider
fostret toppidrettsutøvere. Tinn har ikke hatt et
idrettsmiljø for å utdanne toppidrettsutøvere i stor
skala. De idrettene hvor det har vært høyt nivå,
relateres til sterke miljøer, og sterke trenerpersonligheter i perioder. Nå er de sterkeste miljøene
knyttet opp mot Rjukan Idrett, som er kommunens
eneste bevisste toppidrettssatsing. Tinn kommune i
samarbeid med Tinn idrettsråd bør satse på å
stimulere idrettsmiljøene til å skaffe seg gode
trenere, og være gode på å utdanne trenere lokalt.
Det er også mye midler og gratiskapasiteter å
hente fra kretser og forbund på dette området.
Etter omorganiseringen på nasjonalt plan er idrett
for funksjonshemmede noe som skal integreres i
de ulike idrettslag. I Tinn har dette ikke vært noen
suksess.
Motorsport, her representert ved Scootercross, øker sterkt i Tinn.
Det har bare vært 1 (én) registrert aktiv funksjonshemmet i Tinn-idretten etter denne omleggingen
(Ryu Jiu Jitsu), mens Rjukan ILs helsesportsgruppe er gått i dvale. Dette har medført at
sittende volleyball og boccia har forsvunnet som
aktiviteter i Tinn. På nåværende tidspunkt finnes
det tilbud for revmatikere, LHL trening og
trimtilbud for eldre.
Likevel har Tinn kommune og Tinns idrettsliv
en stor jobb å gjøre med å etablere tilbud for
funksjonshemmede.
Med Hardangervidda og gode turområder i
kommunen er det viktig for Tinn og ha et større
fokus på friluftsliv. Det er viktig at friluftsområdene er sikret for allmennheten, og ikke
minst er det viktig å sikre nærområder, som er
tilrettelagt for bevegelseshemmede eller befolkning med andre utfordringer. Å sikre universell
utforming slik at det tilrettelegges for alle til
nærfriluftsliv, vil være med å skape en aktiv og
inkluderende hverdag.
3.0 Planprosessen
3.1 Organisering av
planprosessen
Enhet for kultur har hatt ansvar for å
skrive denne planen og har ansvar for
rulleringen av handlingsprogrammet,
som har vært gjennomført hvert år siden
forrige plan ble vedtatt.
I tråd med vedtak i kommunestyret
1.12.2011 om oppstart av hovedrevisjon
for ny kommunedelplan for idrett og
fysisk aktivitet, er det satt ned følgende
arbeidsgruppe.
• Prosjektleder Marte Aksnes
• Tinn kommune,
kultursjef Marit Kvitne
• Tinn kommune, ungdomsleder
Vivian Mathisen
• Tinn kommune,
kommuneplanlegger
Eli Samuelsen
• Tinn kommune, enhetsleder for
helse og PU Merethe Skui
• Tinn kommune, fra teknisk enhet
Geir Nørstebø og Jon Martin Jøines
• Tinn idrettsråd, leder Ole Jon Tveito
Planprosessen har bestått av:
Morten og Maren etter første løp i BarneHelten.
• Anskaffe oversikt over
eksisterende tilbud
og registrering av behov
3.2 Medvirkning
• Folkemøter
Bred involvering og brukermedvirkning er en
• Evaluering/vurdering og prioritering av
forutsetning for en vellykket planprosess. Alle
inn kommet informasjon
frivillige organisasjoner og berørte aktører ble
• Utarbeidelse av handlingsprogram for
informert om oppstart og invitert til folkemøte
2013-2017
enten gjennom direkte invitasjoner eller
annonser/omtaler i ulike medier. Alle som har
Fasene går inn i hverandre i de fleste tilfeller, og
ønsket har hatt anledning til å komme med
gjennom planprosessen avklares Tinn kommunes
konstruktive innspill underveis i planarbeidet.
politikk innenfor virksomhetsområdet idrett og
Både frivillige lag og foreninger, ulike råd, utvalg
fysisk aktivitet i perioden 2013 til 2017. Planen
og privatpersoner har hatt mulighet til å sende
følger plan- og bygningslovens bestemmelser for
skriftlig inn sine innspill til denne planen. For å
denne type planarbeid, med frist for innspill til 1.
kunne sikre en god kvalitet på planen har Tinn
gangs behandling i kultur og oppvekstutvalget og
idrettsråd deltatt aktivt i hele prosessen. På denne
høringsrunde før 2. gangs behandling i Tinn
måten er kommunedelplanen og handlingskommunestyre.
programmet utarbeidet i tråd med plan og
bygningslovens krav til medvirkning.
7
8
4.0 Offentlige føringer
4.1 Sentrale føringer
”Staten har som mål å legge til rette
for at flest mulig skal kunne utøve
idrett og fysisk aktivitet.”
Utforming av statens politikk på dette feltet er
nedfelt gjennom tre departement:
- Kulturdepartementet (KUD) har ansvar for
politikkutforming på idrettsområdet.
- Miljøverndepartementet har ansvar for
utformingen av statens friluftspolitikk.
- Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar
for politikkutforming av statens helse
fremmende og forebyggende arbeid.
Mål og rammer for den statlige politikken blir formidlet gjennom ulike meldinger, retningslinjer,
rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger,
m.m. I forhold til dette plandokumentet har
følgende meldinger relevans:
Stortingsmelding nr.14 (1999-2000)
”Idrettslivet i endring”
Stortingsmeldingen understreker nødvendigheten
og behovet for kommunale og fylkeskommunale
planer for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg til å
være et krav og styringsverktøy for tildeling av
spillemidler, er det lagt vekt på at dette ikke skal
være en ensidig anleggsplan, men en strategi for
Fotball er også Tinns største idrett i antall utøvere.
at befolkningen som helhet skal få mulighet til å
drive idrett og fysisk aktivitet, både i organiserte
og egenorganiserte former.
Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001)
”Friluftsliv - En veg til høyere livskvalitet”
Her legges det vekt på at hele befolkningen skal
ha gode muligheter til å drive friluftsliv som helseog trivselsskapende aktivitet hver dag.
Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002)
”Bedre miljø i byer og tettsteder”
Denne stortingsmeldingen har som formål å verne
friluftslivets naturgrunnlag og å sikre fri ferdsel
for allmennheten, samt at mulighetene bevares for
å utøve friluftsliv.
Stortingsmelding nr. 16 (2002- 2003)
”Resept for et sunnere Norge –
Folkehelsepolitikken”
Helsedepartementet med handlingsplanen;
”Sammen for fysisk aktivitet - Handlingsplan for
fysisk aktivitet 2005-2009”. Disse går på å tilrettelegge, skape gode forutsetninger, bygge
allianser, kunne tilby lavterskeltilbud osv. i
kommuner for å skape mest mulig aktivitet.
Lov nr. 29 (2011):
”Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)”
Formålet med denne loven er å bidra til en
samfunnsutvikling som er å styrke folkehelsen og
å utjevne sosiale helseforskjeller. I denne loven får
kommunen et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Kommunen må ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og
iverksette nødvendige tiltak, gi råd, informasjon
og veiledning for å møte folkehelseutfordringer i
kommunen.
Universell utforming
I 2009 utkom ”Norge universelt utformet 2025”
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Universell utforming innebærer at produkter, byggverk, anlegg
og uteområder som er i alminnelig bruk, skal
utformes på en slik måte at alle mennesker skal
kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det
er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Alle idrettsanlegg ute og inne, har over
flere år hatt krav om universell utforming.
Imidlertid kan det være eldre anlegg som må
oppjusteres for å imøtekomme universell utforming. Kulturdepartementet gav ut veilederen
”Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg” i april 2012, som kan bidra til å finne
gode praktiske løsninger i forhold til krav om
universell utforming.
Rikspolitiske retningslinjer
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke
barn og unges interesser i planleggingen handler
bl.a. om å sikre barn et oppvekstmiljø som gir
trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
Kunnskapen om hva som er de fysiske, sosiale og
kulturelle kvaliteter i forhold til barns behov
endrer seg over tid. Dette setter krav til kommunenes planlegging, ikke minst i forhold til gode
oppvekstmiljø, og til å foreta de rette vurderinger i
saker der barns interesser kommer i konflikt med
andre hensyn og interesser. RPR for barn og unge
og RPR for samordnet areal- og transportplanlegging er viktige i tilretteleggingen av
områder og areal for barn og unge.
Tinn kommune ivaretar dette ved at kommunal
ungdomsleder er barn og unges representant i
byggesaker.
4.2 Regionale føringer
Gjennom plan- og bygningsloven er fylkeskommunen pålagt å sørge for at det innen fylkets
områder skjer en påløpende fylkesplanlegging.
I stortingsmelding nr. 41 (1991-92)
”Om idretten” står det at offentlig idrettspolitikk skal realiseres ”I et samspill
mellom kommune, fylkeskommune, staten
og de frivillige idrettsorganisasjonene på
de tre forvaltningsnivåene. Det er det
offentliges ansvar å planlegge, bygge og
drive idrettsanlegg.” Alle fylkeskommuner
har vedtatte planer for idrett og fysisk aktivitet,
herunder friluftsliv.
9
Telemark fylkeskommune har utarbeidet
”Strategiplan for idrett og friluftsliv” (20112014) hvor visjonen er ”sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet”.
Norges idrettsforbund, Telemark idrettskrets har
utarbeidet ”Handlingsplan for Telemark idrettskrets 2012–2015”. Visjonen “idrettsglede for
alle” skal prege både organisasjonsarbeidet og
aktivitetspolitikken. Idrettskretsen skal arbeide for
at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut
fra sine ønsker og behov, og være en positiv
verdiskaper for individ og samfunn.
”Regional planen for Hardangervidda 20112025”, omfatter både Buskerud, Hordaland og
Telemark kommune. Planen gir føringer for Tinns
kommunale arealplanlegging, gjennom planens
rammer og retningslinjer, som blant annet omfatter
friluftsliv.
4.3 Lokale føringer
Kommuneplan for Tinn kommune
2006-2018
Kommuneplanen har ett fokus; ”Reiselivskommunen Tinn” og to strategiområder med vekt
på næringsutvikling og kompetanse, og estetikk,
kultur og identitet.
Tinn kommunes rolle overfor det frivillige arbeid
er å være medspiller, tjenesteyter og støtte praktisk
og økonomisk ved å legge forholdene til rette for
aktivitet. Kommunens mål er å ta ansvar for
bygging og drift av kulturarenaer, mens
aktivitetene overlates til hver enkelt organisasjon.
Planen påpeker også viktigheten av frivillig
arbeid, og at Tinn har som mål å bidra positivt til
den aktiviteten som det frivillige utfører.
Arealbehov for idretts- og friluftsformål og
10
nærmiljøanlegg som dokumenteres
gjennom arbeidet med kommunedelplan for
idrett og fysisk aktivitet, må innarbeides i
kommuneplanens arealdel, som er et
juridisk bindende dokument.
Kulturplan for Tinn kommune
2009-2013
”En kraftfull opplevelse”
I kulturplanen er det tatt med et avsnitt om Plan
for anlegg og områder for idrett og friluftsliv:
Tinn kommune skal sørge for:
• at alle grupper i befolkningen får gode
muligheter til fysisk aktivitet og naturopplevelser i rimelig nærhet av der de bor.
• å ta ansvar for investeringer og drift av
anleggene, mens lag og foreninger tar ansvar
for selve aktiviteten.
• å ta ansvar for at det finnes et godt og variert
frivillig og offentlig tilbud til barn og unge, det være seg funksjonsfriske eller funksjonshemmede.
• å utvikle det enkle naturbaserte friluftsliv.
Reiselivsstrategi for Tinn
2012 - 2015 ”Grip mulighetene”
Denne strategien forsterker og bygger på det som
allerede foreligger av planer og prosesser i
kommunen. Tinn har særpregede kvaliteter og er i
mange sammenhenger i sterk utvikling som reisemål. Strategien skal bidra til at visjonen om Tinn
som ”Norges mest spennende helårige reisemål”
nås. Målet med reiselivsstrategien er å samle både
offentlige og private aktører og få konkrete
resultater som mobiliserer til videre arbeid.
Det legges vekt på at Tinn har en rekke attraksjoner, opplevelsestilbud og spektakulær natur,
som kan brukes til å få frem unike tilbud og bedre
utnyttelse av eksisterende investeringer. Der
trekkes det fram tre sentrale produktkonsepter:
Gaustaområdet, industri- og krigshistorien og
Hardangervidda. Reiselivsstrategien viser til en
gjesteundersøkelse som ble gjort av Telemark
fylkeskommune i 2010. Undersøkelsen viser at
ønsket om å oppleve natur og landskap var
desidert viktigste motiv for å besøke Tinn/Rjukan
i sommersesongen, og at Gaustatoppen, Krossobanen og Industriarbeidermuseet var de attraksjonene i Tinn som utløser størst besøk. Disse
attraksjonene hører inn under de tre hovedproduktene i Tinn som må videreutvikles for å
befeste sin posisjon i markedet. I vintersesongen
er det ski som er viktigste motiv for besøk.
Reisemønsteret er da mer resortpreget, noe som
stiller krav til et komplett opplevelses- og
servicetilbud på stedet. I vintersesongen har Tinn
også mye utenlandske gjester. Dette betyr at Tinn
fremstår som et annet kommersielt reiselivstilbud
og med helt andre gjester i hhv vinter- og
sommersesong.
Reiselivsstrategiene er i tråd med denne planens
visjon ”Tinn – Norges mest spennende idretts- og
aktivitetskommune” og Tinn har alle forutsetninger for å bli et særpreget, attraktivt og
helårig reisemål.
Tinn Idrettsråds handlingsplan 2007-2012
Tinn idrettsråd har en handlingsplan som skal
revideres hvert fjerde år. Revidert plan kommer i
Tveitoparken er den mest brukte og aktive av Rjukans parker. Her fra «Rocka vannvidd» i 2011.
2013 og blir samordnet etter revidert
kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.
Gjeldende handlingsplan er en ambisiøs plan, som
skal bidra til å bygge opp om norsk idretts hovedmål: Idrett for alle! Idrettsrådet vil arbeide for at
idrett og friluftsliv får økt betydning for flere i
Tinn. Handlingsplanen har 5 hovedmål med ulike
delmål:
1. Barn og unge – øke aktiviteten blant barn og
unge, både organisert og uorganisert.
Stimulere til økt antall medlemskap for barn
og unge i lagene.
2. Bredde, mosjon, helse og mulighet for topp
idrett – mosjons- og breddeidretten ivaretas
av idrettslagene. Stimulerer til lavterskeltilbud samt sikre gode anlegg og muligheter
for unge som ønsker å drive idrett på høyt
nivå.
3. Samarbeid idrett, næringsliv og reiseliv –
koble felles interesser. Fokusere på utviklingsmulighetene som ligger i Tinns
idretts- og friluftsliv.
4. Idrettens rammebetingelser – arbeide for at
rammebetingelsene for idrettslagene i Tinn
samsvarer med behovet idretten har, på bredt
nivå. Kartlegge idrettens anleggsbehov,
synliggjøre dette overfor kommuneadministrasjon og politikere.
5. Samarbeid og kommunikasjon – styrke samarbeid med idrettslagene og kommunen. Delta
i den offentlige idrettspolitiske debatt.
Helse og omsorgsplan i Tinn 2011-2020
Planen tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i
Tinn kommune og behovet for tjenester framover.
Beregning av antall brukere i Tinn kommune viser
en nedgang i behov for de fleste tjenester i årene
framover. Deretter vil det bli en liten økning av
behov for tjenester innen pleie og omsorg etter
2016, og en ytterligere økning først etter 2022.
Statlige føringer peker på at kommunene vil få et
større ansvar og mer ressurser til forebyggende
helsearbeid og for å utvikle tilbud som bidrar til
færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving
fra sykehus. For at kommunene skal mestre dette
arbeidet, vil det bli behov for å styrke partnerskap
med familie og lokalsamfunn og at omsorgen blir
preget av sosiale og kulturelle aktiviteter.
Hovedmål for helse og omsorgstjenestene i Tinn
kommune går på tjenester til eldre og funksjonshemmede. Viktige oppgaver for den
fremtidige kommunale helse og omsorgstjeneste omhandler samarbeid, kompetanse,
forebygging, egen mestring, behandling,
omsorg og rehabilitering.
11
4.4 Økonomiske virkemidler
Det offentlige har følgende virkemidler for å
stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet,
herunder friluftsliv i Tinn kommune:
• Spillemidler fra Kulturdepartementet. Her
under også Grasrotmidler og Lokale
Aktivitetsmidler (LAM-midler)
• Miljøverndepartementet - Midler til friluftsaktiviteter og friluftsområder
• Kommunal og regionaldepartementet ut viklingsmidler
• Miljøtiltak i landbruket
• Fylkeskommunale og kommunale midler
Telemark Utviklingsfond og Telemark
Interkommunale Næringsfond
• Momskompensasjon og momsrefusjon for
idrettslag (innført i 2010)
Andre økonomiske virkemidler som er mulige for
å stimulere til aktivitet:
• EUs Interreg.-midler
(Eks. Euromontana etc.)
• Private fond og sponsorvirksomheter
• Bedriftsidrettsrettede midler
• Dugnadsbaserte virkemidler i
lokalsamfunnet
• Sponsing fra lokalt næringsliv
Tinn kommune tilbyr fra 2011 tilgang til
”Tilskuddsportalen” for frivillige organisasjoner i
kommunen. Link til portalen ligger på Tinn kommunes hjemmeside. Lag og foreninger har nå et
nytt verktøy for å finne fram i jungelen av støtteog tilskuddsordninger der det er mulig å søke om
penger. Inne i portalen kan man:
• Få en fullstendig oversikt over tilskuddsordninger etter tema
• Foreta fritekstsøk etter tilskuddsordninger
• Lese nyheter om tilskudd og følge med på
kommende søknadsfrister
12
5.0 Utviklingstrekk
Statistisk sentralbyrå har gjennomført
levekårsundersøkelser i 1997, 2001, 2004
og 2007. Rapporten viser at befolkningen
generelt er blitt mer bevisst på at det er
viktig med fysisk aktivitet. En aktivitet som
også har økt i alle aldersgrupper siden 2001.
Tendenser viser at noe av de tradisjonelle
organisasjonsidrettene blir byttet ut med friluftsliv
og kommersielle treningssentre. Bevisstgjøring
rundt det å holde seg i fysisk aktivitet og god helse
øker, og det holdes flere informerende kurs. Det er
bekymringer om at barn og unge har et for
stillesittende inneliv. Feilernæring og mangel på
mosjon settes stadig på dagsorden.1
Levekårsundersøkelse fra 2011 om friluftsliv viser
at mange er i aktivitet. Åtte av ti nordmenn, er i
løpet av et år, på fottur i skogen eller på fjellet.
Det er studenter og mennesker med høy utdanning
som er mest aktive, og det vises også at menn og
yngre er mer aktive enn før.
Undersøkelsen viser at 81 % av befolkningen over
16 år har vært på en eller flere kortere fotturer, 54
% har vært på lengre fotturer i skogen eller på
fjellet det siste året. 71 % av befolkningen har
badet i salt- eller ferskvann, mens 42 % har vært
på sykkeltur i natur.
Folk på bygda er de som oftest fisker, jakter eller
plukker bær og sopp, mens byfolk er de ivrigste til
å gå lange skiturer.2
Tall fra 2004 og 2007 viser at fysisk aktivitet blant
barn har økt. Sammenlikninger fra 2004 og 2007
viser at barn i alderen 6-15 år er har gått fra å være
59 % til 66 % fysisk aktive mer enn 2 ganger
ukentlig, som gir en økning på 7 %. Staten,
fylkene og kommunene har hatt et fokusområde på
ungdom (16-19 år) og dette ser ut til å gi
resultater. 27 % av ungdommene var aktive 3-4
ganger i uken i 2001 mot 60 % i 2007. Voksne og
eldre derimot har færre som driver regelmessig
aktivitet, spesielt i alderen 25-45 år, hvor
aktiviteten er lav.
Selv om studier viser at befolkningen er mer
aktive nå enn før, øker samtidig også vekten blant
1
Vaage, Levekårsundersøkelse fra 1997 til 2007
Levekårsundersøkelsen 2011- Friluftsliv
2
Titusener går fortsatt opp til Gaustatoppen årlig, selv om
Gaustabanen er åpnet for persontrafikk.
folk. Dette er et tankekors. En grunn kan være at
vår hverdagsaktivitet er redusert. Det er derfor
viktig at kommunen legger til rette for dette,
gjennom blant annet gang og sykkelstier i nærområder.
5.1 Tinn kommune
Nye undersøkelser i Tinn kommune viser at det
blir en betydelig lavere nedgang i folketallet fram
mot 2020 enn tidligere antatt. Tidligere prognoser
viste en forventet nedgang på 21 personer per år,
mens nye tall viser 3 personer pr år. Dette er
meget positivt for kommunen. Stabilisering og
aller helst økning i befolkningstallet bidrar til
bedre å sikre fremtidig inntektsnivå og opprettholdelse av tjenestetilbud.
Undersøkelser viser at for antall førskolebarn er
tallene stabile, mens for antall barneskoleelever
viser nedgang. Det kan dreie seg om nedleggelser
av inntil 5 skoleklasser (grupper) dersom
hindrer utflytting og øker sjansen for
13
tilflytting. Det er ikke gjort noen undersøkelser på bruk av idrettsanleggene og
forskjell på kjønn og alder i Tinn kommune
i forkant av denne planen. Det vil i
utarbeidelse av nettstedet www.tinnidrett.no
bli lagt ut konkrete opplysninger om brukergrupper og anlegg. Brukerne av de ulike
idrettsanleggene i Tinn varierer. Et godt
vedlikeholdt anlegg har flere brukere og tiltrekker
seg flere ulike typer brukere. Et slitt anlegg brukes
ofte mer av barn, og uorganisert idrett, mens et
godt vedlikeholdt anlegg er mer attraktivt og har
flere og større brukergrupper.
Type anlegg og geografisk plassering avgjør ofte
også hvem som er brukerne. Anlegg med høyt
antall brukere i ulik alder og kjønn i Tinn er
flerbruksanleggene som Rjukanbadet, Rjukan
Stadion, Gaustablikk, samt idrettshallene og
lysløypene.
5.2 Nærmiljøet og skolens rolle
Rjukan IL fra feiringen av 100-årsjubileumet.
prognosene slår til. Ungdomskolene og
videregående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag framover.
Prognosene for eldregruppen er i tråd med
tidligere prognoser som ligger til grunn for den
nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over
80 år vil reduseres fram mot 2020, faktisk er nedgangen noe større nå enn tidligere i kommende
økonomi-planperiode (2011-2015). Tallet på unge
eldre øker i denne perioden stort sett i tråd med
tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på
institusjonsplasser avtar og at midler bør
kanaliseres fra institusjonsomsorgen til
hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den
vedtatte omsorgsplanen. Tinn står ikke overfor
noen eldrebølge før i 2020, men da vil den eldste
gruppen øke kraftig.
Det er fortsatt nedgang av innbyggere i gruppen
unge voksne 20-44 år, men tallene er noe bedre en
tidligere. Det er fortsatt fokus på at Tinn kommune
bør satse på tilbud for denne gruppen. Dette
gjelder særlig attraktive arbeidsplasser som
Utdanningsnivået påvirker helsen og aktivitetsnivået går ned i ungdomsskolealder. Kommunen
har en viktig oppgave knyttet til ansvaret for opplæring når det gjelder barns holdninger til fysisk
aktivitet. Det er viktig å tilrettelegge uteområdene
og skolehverdagen på en slik måte at det gir
muligheter for fysisk aktivitet.
Undersøkelser viser klare forskjeller på at fysisk
aktive barn har lettere for læring enn inaktive
barn. Sikring av skolens uteareal og nærmiljø til
fysisk aktivitet er derfor svært viktig og det bør
legges mye ressurser i utviklingen av gode og
utfordrende aktivitetsanlegg.
5.3 Idrett og fysisk aktivitet som
samfunnsfaktor
Tinn har ulike tiltak og anlegg for å imøtekomme
disse utviklingstrekk som planen beskriver.
Foreninger innenfor både idrett, friluftsliv og
andre organisasjoner danner grunnmuren for
aktivitetstilbudet i Tinn kommune. Anlegg og
områder for idrett og fysisk aktivitet er for frivillige lag og foreninger en forutsetning og et virkemiddel for økt fysisk aktivitet i befolkningen.
Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for
aktivitet og må i neste planperiode fokusere på å
videreutvikle fremtidsrettede anlegg som skal gi
14
befolkningen i alle aldersgrupper, i og utenfor kommunen, gode muligheter til et aktivt
og helsefremmende liv. Samtidig skal Tinn
kommune arbeide for at anlegg stimulerer
til økt tilreising fra turister, hyttefolk,
idrettslag og organisasjoner.
Aktivitetskort
Tinn kommune har for andre året på rad søkt
fylkesmannen om midler til aktiviteter. I 2011 ble
det gjennomført en rekke ulike aktiviteter for barn
og unge. Om kommunen får videreført tildeling av
midler i 2012, vil de såkalte ”Fattigdomsmidlene”
brukes til å lage et aktivitetskort for barn og unge.
Et kort man kan ønske seg til jul eller bursdag, et
kort turistene ønsker å kjøpe, og et kort NAV kan
gi ut til de som behøver det. Med kortet kan man
delta på ulike aktiviteter som bl.a. Rjukanbadet,
kino, riding, og skileik.
5.4 Sammenheng mellom
idrett og friluftsliv
Fysisk aktivitet brukes i stor grad som en fellesnevner mellom den ikke konkurransepregede
idretten og friluftslivet. Alle gå-, jogge-, ski- og
sykkelturer i naturområder samt svømming,
padling, roing, skating og klatring kan betegnes
både som idrett og friluftsliv, avhengig av
motivene til den som utøver aktiviteten.3 Store
deler av befolkningen driver ofte fysisk aktivitet
utendørs i friluftsområder. Både idretten og
friluftslivets organer driver holdningsskapende
virksomhet for å stimulere til fysisk aktivitet,
helse, trivsel og naturopplevelser.
5.5 Idrett og friluftsliv som sosial
faktor og egenverdi
Idrett og friluftsliv spiller definitivt en viktig rolle
i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner
satt inn i den rette sammenheng, er og skal være et
middel til demokratisk læring og et middel til
utvikling av ansvar og selvstendighet. Med
organisasjonene som ramme, skapes muligheter
for møte mellom mennesker, som kan føre til
identitetsdannelse og sosialisering. Dette gjelder
ikke minst barn og unge.
Idrettsgleden står sentralt, og et ønske om
mestring og opplevelse ligger i stor grad til grunn
for den omfattende deltakelsen i breddeidretten.
Mosjonister og friluftsmennesker opplever også
sosial samhørighet gjennom en økende interesse
for fellesarrangementer. I samhandling med andre
oppstår positive relasjoner og samarbeidsvilje.
Dette gir seg utslag i bl.a. tusenvis av frivillige
dugnadstimer i idretts- og friluftslivssammenheng.
3
Isklatring er en crossover mellom idrett og friluftsliv.
St. mld. nr 39 (00/01) ”Friluftsliv” og St. mld. nr. 14 (99/00)
”Idrettslivet i endring”
6.0 Resultatvurdering forrige planperiode
Forrige kommunedelplan for idrett og fysisk
aktivitet ble vedtatt 2. desember 1999 og var for
perioden 2000-2009. Handlingsprogrammet har
vært rullert årlig siden. Denne planen er fullført
og alle prosjekt har blitt gjennomført. Mange flere
prosjekt enn de som ble omtalt i forrige plan er
også gjennomført/rehabilitert/planlagt eller er i
utbyggingsfasen.
Her kan nevnes Rjukanbadet, Atråhallen,
Saaheimhallen m/klatrevegg, squashbaner og
sandbaner. Rjukan stadion m/garderobeanlegg,
fotballbane, friidrett m/kunststoffdekke og Rjukan
Sandbane. Fotballanlegget Bjørn Myhres plass på
Svadde har fått nytt kunstgress. Golfanlegg på
Miland er etablert. Utvidelse av alpinanlegg i
Gaustablikk- og Fyrieggområdet. Motor15
sportsenter på Myrefiken. Rjukanbadet med
inne- og utebasseng samt treningsrom.
Treningssenteret ”Tungtvannskjelleren”,
Friskis&Svettis har fått nye lokaler,
Bakkhusjordet skileikområdet, flere
skateramper og anlegg både i bygd og by,
BMX sykkelbane på Svadde, fire ballbinger, Rjukan Icepark, Vemork Zipline, velferdsbygg på Myrefiken, elektroniske skyteskiver på
Gaustabanen m.m.
Områder og nyanlegg for friluftsaktiviteter har
også blitt etablert, her kan nevnes Øyanområdet i
Tinn Austbygd, Maanastien, Solstien, Sandven
friluftsområde med handikaprampe, og Tinnløypa
for både sykkel- og skiaktivitet.
Rjukan Torg under starten på den største klassen i HelteRittet i TelemarkHelten.
16
7.0 Helsefremmende
og forebyggende tiltak
Nr. 29: Lov om folkehelsearbeid
(folkehelseloven)
Den nye folkehelseloven trådde i kraft på
nyåret i 2012. Her får både kommuner og
stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens
helse.
Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, og herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet
skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold, og bidra til å
forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade
eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner,
fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter
setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i
folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven
skal legge til rette for et langsiktig og systematisk
folkehelsearbeid.
Folkehelsemeldingen
Stortingsmelding. nr. 16 (2002–2003), Resept for
et sunnere Norge, heretter kalt Folkehelsemeldingen, definerer folkehelsearbeidet slik:
"Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som
medfører helserisiko, og å styrke det som bidrar til
bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene
virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser
eller drikker, eller de befinner seg i det sosiale
eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer
handler blant annet om styrkende faktorer i
miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre
nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken
grad livet oppleves å ha mening og å være
forutsigbart og håndterbart."
7.1 Tilstandsrapport –
fysisk aktivitet og helse generelt
Verdens helseorganisasjon har definert fysisk
inaktivitet som fremtidens store helseutfordring.
Motorisert transport, stillesittende arbeid- og fritidsaktiviteter har ført til at fysisk inaktivitet, hos
barn, unge og i den voksne befolkningen, er en
av vår tids største helseutfordringer. Økende
inaktivitet representerer et betydelighetsproblem
også i Norge, og derfor ønsker helsemyndighetene
å sette økt fokus på bruk av fysisk aktivitet i
forebygging og behandling. Regelmessig fysisk
aktivitet fremmer livskvalitet og gir i mange
sammenhenger positiv helseeffekt.
Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler
om å legge til rette for egenorganiserte hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer
muligheter for både friluftsliv og organisert
aktivitet. Dette betyr at alt fra arealdisposisjon,
kommunal planlegging, befolkningens kunnskap
om fysisk aktivitet i relasjon til helse, har
betydning for folkehelsen.4
Med bakgrunn fra Folkehelseinstituttets profil, så
kan en finne følgende folkehelseutfordringer for
Tinn:
- Kommunen har en høyere andel eldre over 80
år enn landsgjennomsnittet.
- Forventet levealder for menn er lavere enn
landsgjennomsnittet.
- Flere personer har grunnskole som høyeste
utdanning sammenlignet med landet for
øvrig.
- Andel uføretrygdede under 45 år er høyere
enn i landet for øvrig.
Gaustaløpet er Telemarks eldste turrenn. (Foto: Aslak Kramviken)
4
St. mld. nr. 47 (08/09) ”Samhandlingsreformen”
- Flere personer legges inn på sykehus for
personskader etter ulykker sammenlignet med
resten av landet.
- Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer ut
bredt enn ellers i landet, vurdert etter antall
pasienter behandlet i sykehus.
Folkehelseutfordringene er viktig å ta tak i. I tråd
med regjeringens ønske, skal slike spørsmål være
tverrsektorielle med et helt nytt krav om folkehelseplan tverrsektorielt. Kommunedelplanen kan
være med å løse deler av disse utfordringene. Høy
levealder, lite utdanning og personskader relatert
til ulykker er neppe noe denne planen kan løse.
Men livsstilssykdommer vet man er viktige for
levealder, og for forekomst av hjerte og
karsykdom. Økt fysisk aktivitet er en av de
viktigste virkemidler for endring av livsstil. Det er
derfor meget sannsynlig at økt fysisk aktivitet i
befolkningen generelt, og særlig en økt fysisk
aktivitet blant unge som man kan ta med seg hele
livet, vil føre til lavere forekomst av hjerte- og
karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Økt
fysisk aktivitet vil også kunne redusere forekomst
og alvorlighetsgrad av livsstilssykdommer som
blant folk som allerede har livsstilssykdommer.
Om det er en sammenheng mellom uføretrygdede
og lite fysisk aktivitet er mer usikkert og noen
direkte forbindelse vites ikke. Men det er sannsynlig at en del sykdommer vil ha lavere
forekomst ved økt fysisk aktivitet og derav lavere
forekomst av sykemeldinger/uføretrygd. For å
konkludere på dette punktet er det noe usikkert om
fysisk aktivitet vil føre til lavere målbar forekomst
av uføretrygd, men det er ikke usannsynlig.
Samtidig er det usannsynlig at økt fysisk aktivitet i
befolkningen vil føre til ØKT grad av uføretrygd,
slik sett vil man ikke kunne se negative
konsekvenser av et slikt tiltak med tanke på
uføregrad. Å etablere en frisklivssentral kan være
et tiltak retta mot levealder, hjerte-, karsykdom og
unge uføretrygda. Siden mange kun har grunnskole som utdanning, er tiltak for livsstil viktig.
Det er for eksempel klar sammenheng mellom lav
utdanning og overvekt hos barn og voksne.
ordning, psykiatritjeneste og helsestasjon.
Helsetjenesten arbeider forebyggende.
Funksjonen folkehelsekoordinator er lagt
under fysio- og ergoterapitjenesten og er en
20% stilling i Tinn kommune.
Tinn kommune kan tilby:
Ergoterapi: Hvor tjenesten inngår som en
del av kommunens tverrfaglige habilitering- og
rehabiliteringstilbud, både i sykehjem og i private
hjem.
Fysioterapi: Tjenesten inngår som en del av kommunens helsetilbud og gis i forbindelse med
forebyggende helsearbeid og ved behandling av
sykdom eller skade.
Fastlege: Fastlege er en allmennpraktiserende
lege som har inngått avtale med kommunen om
deltakelse i fastlegeordningen.
Helsestasjon: På helsestasjonen får du tilbud om
helseundersøkelse, barnevaksinasjoner, svangerskapskontroll, rådgivning om helse, barns
utvikling og kosthold med mer. Det legges vekt
på forebyggende helsearbeid.
Legevakt: Kommunen skal sørge for nødvendig
helsehjelp til alle som bor og oppholder seg i
kommunen. I dette ligger tilgang på allmennlegetjenester og øyeblikkelig hjelp 24 timer i
døgnet.
Psykiske helsetjenester: Tjenesten gir hjelp til
hjemmeboende med psykiske lidelser. Det kan
være hjelp til å finne sosiale aktiviteter, råd og
veiledning, både til den syke og til pårørende,
hjelp til medisinhåndtering med mer. Psykiatritjenesten har også et bofellesskap for personer
med alvorlige psykiske lidelser.
7.2 Helsearbeid i Tinn
Enhet for helse i Tinn kommune er inndelt i fysioog ergoterapitjenesten, legetjenesten/legevakts-
17
Fysioterapeut Erik Mowinkel utfører bølgeslagsbehandling mot
kneskade, som ellers bare gjøres på sykehus i Grenland.
18
8.0 Idrett og friluftsliv,
turisme og næringsutvikling i Tinn
Tinn kommune ønsker å være en foregangskommune i å få til et driftig samarbeid med
næringslivet, og ønsker å stimulere til
samfunnsnyttige koblinger som gir et økt tilbud til
felles interesse. Idrettslagenes tilgjengelighet i nye
anlegg og allemannsretten i uorganiserte anlegg
skal være ledesnor. I Tinn kommune satses det på
turisme i næringslivet. Idrettsanlegg og friluftsområder i Tinn kommune skal i stor grad gjøres
tilgjengelig for turister som besøker vår kommune,
så langt det er praktisk mulig å få til.
En rekke idrettsanlegg har kvaliteter som
innebærer at det kan arrangeres større mesterskap
og massemønstringer innen breddeidretten. Slike
arrangementer fører til økt attraksjonsverdi,
kompetanse, inntekter og næringsutvikling i
kommunen. Gode eksempler på dette er
TelemarkHelten, VM/Worldcup i Telemarkskjøring og NM i sandvolleyball. Det er ønskelig å
ha kompetanse og økonomiske virkemidler som
kan støtte denne type utvikling i Tinn kommune.
Dette gjelder også for idretter og friluftsaktiviteter
som ikke har behov for spesialanlegg (Norseman
Xtreme Triatlon, Gaustaløpet, Kjerringsveiven og
elvepadling i Austbygdeåa) men som likevel kan
gjennomføre store arrangementer med positive
ringvirkninger for næringslivet. Arrangementer gir
sterke miljøer og gode inntekter for
videreutvikling av idretten og friluftsaktiviteter.
Flere idrettsanlegg i kommunen er realisert som
del av reiselivssatsingen i Tinn kommune. Dette
gjelder blant annet Rjukan Golfbane, Rjukanbadet
og skianlegg i Gaustablikkområdet. Sambruk og
samlokalisering er en vinn-vinn situasjon for
frivillige organisasjoner, næringslivet og det
offentlige.
Moderne former for friluftsliv har de siste årene
vokst frem – ”ekstremfriluftsliv”. I Tinn har vi
eksempler som isklatring, frikjøring fra Gaustatoppen og tilbud som strikkhopping og zip-line på
Vemork. Slike aktiviteter tiltrekker seg spesielt
ungdom, og kan være viktig i reiseliv- næringssammenheng. Dette er en positiv utvikling og
bidrar til viktig markedsføring av kommunen.
Det tradisjonelle friluftslivet (eksempelvis jakt,
fiske, turer i skog og mark, bading, sykling), har
lite preg av organisert konkurranse og fordrer som
regel liten tilpasning. Det kreves allikevel en god
organisering og tilrettelegging for at flest mulig
skal ha rik tilgang til friluftslivsområder.
Parkeringsplasser, sanitæranlegg, skilting,
merking, rasteplasser, turveier/stier og godt
vedlikehold er en nødvendig infrastruktur som
det må settes et større fokus på i Tinn kommune.
Tinn kommune skal fortsatt tilby gratis bruk av
idrettsanlegg så langt det er praktisk mulig for
lokale organiserte lag og foreninger. Den
uorganiserte idretten kan tilbys opplegg i anlegg,
men skal ikke prioriteres på bekostning av den
organiserte idretten da det pr. dags dato er manko
på tilgjengelig treningstid. Ved idrettsarrangementer/kamper i regi av lokale idrettslag,
bedrifter eller foreninger skal det normalt ikke
kreves anleggsleie. Tinn kommunes idrettsanlegg
er ikke gratis i bruk for kommersielle arrangementer. All utleie av idrettshaller må det søkes
Tinn kommune om.
Strikkhopping er næring, turisme, friluftsliv og sport i Tinn.
9.0 Registrering av aktivitet
og anlegg
9.1 Registrering av aktivitet
Organisert idrett
I 2011 har Tinn idrettsråd registrert 14 idrettslag
og 2763 medlemmer. Denne tabellen viser alle
fler- og særidrettslag i kommunen. Tabellen viser
utviklingen av antall idrettslag, samt medlemmer, i
perioden 2008-2011. Tallene er basert på tall fra
Tinn idrettsråd og den nasjonale idrettsregistreringen.
Årstall
Antall Av disse; Flere-IL Ant. medl.
idrettslag
(og grupper)
totalt
2005
2006
2007
13
13
14
5
5
5
( 18 )
( 19 )
( 19 )
2032
2023
2039
2008
2009
2010
2011
13
14
14
14
5
5
5
5
( 23 )
( 23 )
( 22 )
( 25 )
2383
2616
2525
2763
Tabellen viser at antall lag gjennom de fire siste
årene har vært stabil, med endring av bare et lag
fra 2008 til 2009. (Ett er gått, to nye kommet!)
Endringer i idrettsbildet skjer først og fremst
innenfor grupper i fleridrettslag, med Rjukan IL og
Tinn IL i spissen. Antall grupper i fleridrettslagene
og medlemmer har steget siden 2007, og har ligget
ganske jevnt de siste 3 årene, med en liten nedgang i 2010, har den steget opp til over 2700
medlemmer i 2011. De
voksne utgjør en stor del av
økningen i medlemstall,
mye pga. Friskis&Svettis.
Det vises også at anlegg
skaper aktivitet, ved at
medlemstallene øker
spesielt i de idrettene som
har fått nye anlegg/lokaler.
Både Norges Bridgeforbund
og Norges Sjakkforbund er
tatt opp i Norges Idrettsforbund som idretter.
Bridgeklubben som har
eksistert i Tinn i en årrekke, burde vært
organisert gjennom idretten. Det er for tiden
ingen aktiv sjakk-klubb i Tinn, men også
dette var en aktiv klubb for noen år siden.
19
Bedriftsidrett
Det er i dag dessverre ingen igjen av de
store bedriftsidrettslagene. Tinn kommune
bedriftsidrett har ikke lenger aktivitet, og Norsk
Hydro Bedriftsidrettslag ble offisielt nedlagt for
noen år siden. Bare enkeltarrangementer, som
Hydromarsjen, har klart å overleve, som direkte
arrangement gjennomført av bedrifter. ”Toppturer
i Tinn” som Tinn Helsetun satte i gang i 2010 er
en stor suksess blant ansatte i Tinn kommune.
Tinn Sparebank, som den første bedrift på mange
år, har registrert seg som bedriftsidrettslag i 2012.
Dette er en positiv utvikling som en håper vil gi
ringvirkninger.
Tinn kommune oppfordrer til et tett og godt samarbeid mellom idrett, friluftsliv og næringsliv. Enhver bedrift i Tinn bør ha en strategi for at de
ansatte har god helse, og som en del av folkehelseideen, ser en gjerne at trening inkorporeres i
bedriften. Enten via felles deltagelse i treningsaktivitet eller via årlige arrangementer.
Mange bedrifter, og ikke minst statlige og
kommunale instanser i Norge har tatt inn trening
som en del av arbeidsinstruksen, også i arbeidstiden. Tinn kommune bør tilse at så vel de ansatte
i Tinn kommune, som innbyggerne har et best
mulig tilrettelagt tilbud for både kondisjons- og
styrketrening, tilpasset jobbens behov.
Tungtvannskjelleren tilbyr varierte styrketreningsmuligheter.
Idrett og
integrering
Tinn kommune er kjent
for å være gode til å ta
imot turister og innflyttere. Flere asylsøkere
og flyktninger har opphold i kommunen enten på
Mandheimen statlige asylmottak
eller i egne leiligheter. Den organiserte idretten gjennom ulike
idrettslag har bidratt til
nødvendig aktivisering og
her representert ved assistCo, Sigmund Mårdalen, sponser integreringslaget
dermed vellykket integrering av Næringslivet,
Rjukan United, og får pressedekning av RA-journalist Egil Stensrud.
alle innflyttere til kommunen,
enten de har fått opphold i kompotensial i Tinn.
munen eller er bosatt på usikker tid. Vellykket
• Futsal – egentlig innendørsfotball med
integrering via idretten betyr ofte at språk og
mykere ball, på små baner á la innebandy.
læring skjer mye raskere. Rjukan ILs ballidretter
Idretten krever relativt mye halltid i hvilken
har utmerket seg med å være gode på dette
som helst av hallene. I dag er det ikke plass
området, med fotball, volleyball og håndball
til futsal i Tinn.
spesielt. Men også andre idrettslag og grupper
• Bowling – Norges bowlingforbund ønsker å
har vist at dette er en god måte å integrere
være behjelpelig med et anlegg i Tinn.
innflyttere på.
• Curling – Norges Curlingforbund ønsker å
være behjelpelig med et anlegg i Tinn. Er sett
Idretter som ønsker
på som en typisk idrett for vintersportssteder,
å etablere seg på Rjukan
og passer godt i forbindelse med turistretting.
Tinn idrettsråd og idrettslagene blir ofte kontaktet
av idretter som ønsker å etablere aktivitet i Tinn.
Egenorganisert fysisk aktivitet
Dette er idretter som i dag enten er nye eller
I Tinn kommune bidrar ulike friluftsorganisasjoner
trendy, eller som ikke har steder for utøvelse i
som jeger- og fiskerforeninger, speiderne, Tinn og
Tinn kommune. Særforbund, kretser og Telemark
Rjukan Turlag og lignede, til mye egenorganisert
idrettskrets ønsker å gi starthjelp til disse i Tinn.
fysisk aktivitet, men også organisert aktivitet.
Felles for alle er at det er attraktive, gode og
Telemark Turistforening, som pr i dag har ca. 7
mosjonsfremmende idretter.
500 medlemmer, arrangerer turer i Tinn og
20
Oversikt over idretter som har meldt slike behov:
• Innebandy – drives i dag på bedriftsidrettsnivå i Atrå, men fra forbundshold ønsker man
å gi et tilbud både for mosjon, bedrift og
seriespill på Rjukan. Kapasitet eksisterer ikke
i dagens haller.
• Badminton – drives i dag under kummerlige
forhold i Saaheimhallen, og på svært lite
attraktive treningstider. Forbundet ønsker å gi
tilbud for trimmende og juniorer samt
inspirere til seinere elite trening.
• Bordtennis – drives i dag ikke i faste lokaler,
men har stort potensial. Heddal er Norges
beste klubb, med Modum på andreplass. Ser
omegn.5 Det som er spesielt for Tinn, er naturen
som ligger så nært. Kommunen er omringet med
sine fjell og vann, og gir en opplevelse for folk i
alle aldre, sommer som vinter.
I Tinn finnes det mange anlegg og områder for
egenorganisert fysisk aktivitet. Noen eksempler på
dette er Rjukanbadet, Gaustablikk, Sportsplassen,
ulike skateanlegg, Rjukan Sandbane, Tungtvannskjelleren, ballbinger, Rjukan Stadion og ulike
turløype-nett.
5
Turistforeningen.no/Telemark
10.0 Analyse av behov
10.1 Idrett
Følgende er basert på innmeldte behov og ønsker i
planprosessen fra innbyggere i kommunen. Det er
ikke gjort større analyser av Tinn kommunes utfordringer som grunnlag for innmeldte behov.
Behovene følger stort sett nasjonale og internasjonale trender og svingninger, både når det
gjelder idrettsgrener, friluftstrender, slanketrender
og andre faktorer. Et anlegg som blir tatt vare på,
blir brukt. Selv om det kan oppstå en pause i
bruken, vil det snart komme nye brukere, dersom
anlegget vedlikeholdes og tilfredsstiller krav til
bruk.
Prioritering av behov enten det gjelder anlegg eller
aktiviteter må ikke være basert på tilfeldige
ønsker. Tinn kommune må se på anleggsbehov
som noe som er koblet opp mot både attraktivitet,
mulighet for uorganisert aktivitet, beskaffenhet og
tilgjengelighet og flerbruks- og fleridrettspotensial. Tinn kommune må legge mer vekt på
rehabilitering og ombygging av eksisterende anlegg enn hva situasjonen tilsier i dag. For at et
planlagt anlegg skal bli vurdert må Tinn kommune
bli strengere i kravet om grundig dokumentering
(brukerundersøkelser og behovsprøving) fra
idrettslagene/søkerne. Det er en utfordring å fordele midler til anlegg på best mulig måte. Hver sin
bygd kan ikke ha alle typer anlegg og eller med
samme standard. Innbyggere i Tinn kommune må
også kunne se over kommunegrensene og benytte
de anlegg som er der. Interkommunalt samarbeid
er et viktig satsingsområde for Telemark Fylkeskommune gjennom strategiplanen for idrett og
friluftsliv. Utfordringene i Tinn kommune når det
gjelder satsing på interkommunale idrettsanlegg
ligger i store geografiske avstander. Det er i underkant av 1 time reise til Notodden og Rauland som
er de nærmeste byene.
anleggingen av Rjukanbadet på den gamle
21
grusbanen ført til fornying av området.
Samtidig ble det godkjent å bygge om den
gamle asfaltbanen til en sandbane for
kombinasjonsbruk. I dag syder stadionområdet av liv både ute og inne. Det foregår
idrettsaktiviteter hele året, og de tre
møterommene på stadion er stadig i bruk av
samtlige RILs 16 grupper, og av andre brukere
som søker seg dit. Hovedsalen er også blitt RIL
Fitness Turns viktigste treningsarena.
Rjukanbadet fikk i 2010 kr. 150.000,- i midler til
videreutvikling av stadionområdet, og politikerne
bevilget det samme beløpet i 2008 til Tinn idrettsråd for forprosjektering og behovsanalyse av en ny
flerbrukshall. Arbeidet er satt i gang og forprosjektet er forventet klart i løpet av 2012.
Ambisjonene for stadions uteområde er å lage
Tinn aktivitetspark. I tillegg til dagens aktiviteter
med fotball, friidrett, bading, sandvolleyball og
ski, ser man for seg en bedring av disse tilbudene.
Ønsket er et skileikområdet som også kan brukes
til BMX/offroad-sykling, opprettelse av to små
hoppbakker, bedret lys, bygging av en fjerde
sandbane i forhold til arrangementskrav, utvikling
av et trivelig uteområde, der et skateanlegg i
betong kan sees i sammenheng med en mulig
skatehall. Bygging av et ”friplassanlegg” som er
turn- og friidrettens svar på ballbinge. Planene om
10.2 Idrettsanleggene
I vedleggsheftet kommer det konkret fram det som
er meldt inn av ønsker og behov når det gjelder
idrett og fysisk aktivitet. Oppsummering av
enkelte innmeldte behov i uprioritert rekkefølge:
Rjukan Stadion
Stadion har de siste 10 årene fått en sterkt
fornyet interesse. Fra å være et område som mer
eller mindre bare ble brukt av fotballen, har
Rjukanbadet feiret 10 år i 2013.
22
videreutvikling av anlegg på stadionområdet ligger på skissestadiet, og tenkt
bygd ut litt og litt etter behov.
Ny flerbrukshall
Idrettens sentrale organer har den siste tiden
blitt opptatt av at man snakker fleridrettshall og ikke flerbrukshall for å sikre idretten
plass i nye haller, som får nasjonale spillemidler.
Det er imidlertid klart at behovet i Tinn er lagt til
Rjukan, der treningskapasiteten på eksisterende
haller i Rjukan er sprengt. Ønsket er en kombinasjonshall som dekker idrettens behov, samt
behov for et sted der større forsamlinger kan
holdes, der konserter og teaterforestillinger av en
viss størrelse er mulig. Flerbrukshall som kan
kombinere flere idrettsgrener/aktiviteter, større arrangementer og gjerne idrettsturisme, er også en
trend i tiden. En mer tidsriktig hall, som tar
Rjukan inn i framtida som et attraktivt turist- og
bosted. Både Rjukanhallen og Saaheimhallen er
gode treningshaller, men noe utdaterte, og med
svake publikumsfasiliteter. Atråhallen er den beste
og mest tidsriktige i Tinn, men beliggenheten
passer dårlig for byen. Hallen er med dagens bruk
bortimot fullt belagt som den er. Det ønskes en
hall man kan invitere til konkurranser og større
mesterskap i. Tinn idrettsråd, med støtte av kommunale midler, jobber med et forprosjekt på ny
flerbrukshall. Forprosjektet vil bli lagt frem for
politisk behandling i løpet av 2013.
Rjukan Stadion er Tinns idrettssentrum.
Lokale idretter som har meldt inn behovet for ny
flerbrukshall:
• Håndball Dagens hall har ikke godkjente
mål, og kamper blir spilt på dispensasjon.
Den mangler gode publikumsfasiliteter. Utdatert og ikke fungerende ventilasjonsanlegg.
Sliten 60-tallshall. Håndballen får bare halv
parten av den treningstiden de ønsker og har
behov for, for å skape gode lag.
• Volleyball mangler arrangementshall med
publikumsfasiliteter og mulighet for 4 baner.
Trenger hall med mykere gulv for å unngå
belastningsskader for de som driver med
volleyball hver dag, f.eks. på Rjukan Idrett.
• Klatring ønsker klatrevegg med internasjonale mål for mesterskap – 15 meter.
Klatring er stort på Rjukan, og har et enda
større helårig potensial enn det som er vist.
• Turnidrettene trenger mer halltid og mindre
gymsaler til diverse mindre plasskrevende id
retter. Ønsker også en moderne tumlehall.
• Fotball har for lite med halltid i vintersesongen for aldersbestemte lag. Hvilken hall
spiller mindre rolle, men de trenger mer
halltid.
• Skating holder til i midlertidige lokaler i
vinterhalvåret. Helårsløsninger må sees på i
utarbeidelse av en fremtidig flerbrukshall
eventuelt andre løsninger.
Selv med ny flerbrukshall vil det fortsatt være et
sterkt behov opprettholdelse av de eksisterende
idrettshallene, da de i dag kapasitetsmessig er fullt
belagt på kveldstid og benyttes som gymsaler for
skolene på dagtid. En ny idrettshall kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, og i en slik
sammenheng bør den lokaliseres til stadionområdet, midt i mellom Rjukans tre skolenivåer.
Ski
Det er gode skimuligheter i Tinn, for alle typer ski
grener. Best er det dekket på alpine grener og
langrenn med Gaustablikkområdet i front. Rjukan
sentrum har ikke nærmiljøanlegg for ski, noe som
blir lagt inn i de nye utviklingsplanene for stadion.
Det er ytret sterkt ønske om bedre forhold for de
uorganiserte skiidrettene (skicross, snowboard,
freeriding, twintip etc.) der forholdene i Gaustablikkområdet ikke har vært tilfredsstillende for
brukerne. Vierli-satsningen i nabokommunen
bidrar imidlertid positivt her, og en satsing på
bedre bussforbindelse over dit er stadig oftere på
ønskelisten. En slik bussforbindelse vil også øke
tilgjengeligheten til Møsvatn skipark og lysløypa i
Hylldalen.
På langrenns fronten er det i dag syv lysløyper i
kommunen, der Tinnløypa er den nyeste. Alle
løypene blir tatt godt vare på av lokale frivillige
lag og organisasjoner med en årlig driftstøtte fra
Tinn kommune. Tinnløypa er den eneste som
mangler lys. Langrenn er på full fart inn igjen etter
laber rekruttering de siste 10 årene. I tillegg er
mulighetene for å gå på langrenn i den frie natur
unik i Tinn kommune.
Sykling
Det er gode syklemuligheter i Tinn, og minst fire
lokaler er tilrettelagt med spinning-sykler. BMXbanen på Svadde, som ble til på initiativ fra
Rjukan ungdomsskole samt Tinnløypa er
tilrettelagt for terrengsykkel.
Tennis
RIL Tennis har pr. i dag ingen aktivitet. Dette
skyldes i hovedsak mangel på egnede tennisbaner.
Ildsjeler innen for denne idretten jobber med
planer om opprustning av to tennisbaner i Bråvollparken, med overgang til vedlikeholdsfritt
fastdekke. Dagens rødgrus krever daglig
vedlikehold, noe verken idretten eller kommunen
har ressurser til å påta seg. Tennisbanene i
Bråvoldparken er kommunalt, og det er Tinn
kommune sitt ansvar å prioritere å sette i stand
igjen banene og det er brukerne selv
som må påta seg daglig drift og
vedlikeholdsansvar. Tennis har stort
sett vært innendørsidrett de siste
årene, som følge av forfallet i
Bråvollparken. Parken er også sterkt
synlig i bybildet, og det er et stort
behov for rehabilitering. Området
har inneholdt tennisbane siden
Rjukans opprinnelse og er viktig sett
i lys av søknaden om å få Rjukan inn
på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Det er også en tennis
asfaltbane i Skogveien, og en
tilsvarende bane ved Miland skole.
Golf
23
Golfbanen på Miland er en 6-hullsbane og
er blitt til på privat initiativ. Det foreligger
ingen konkrete planer om å utvide denne til
12 eller 18 hull. På sikt kan 9-hullsbane
være aktuelt, men det foreligger foreløpig
bare ambisjoner om å holde 6 hull i god
standard. Det er behov for et sikkerhetsnett
ut mot veien, redskapshus og en treningsgreen.
Dette er prosjekter som det vil bli sendt søknad
om spillemidler til i 2013.
Saaheimhallen
Fungerer i dag som treningshall for Rjukan vgs.
og Stiftelsen Rjukan Idrett på dagtid, og for
organisert idrett på ettermiddagen. Hallen er i lite
bruk i perioden juni og juli.
Hallen er en flerbrukshall som inneholder en sal
som kan deles i liten og stor hall, en stor
klatrevegg på 11,5 meter, samt 2 squashbaner og
SaaheimSandhall for innendørs sandvolleyball.
Hallen har vært brukt til enkelte arrangementer,
men egner seg dårlig, da hallen mangler tilskuerplasser, kiosk, og har bare 4 garderober.
Saaheimhallen er ikke optimal med tanke på
aktivitet og konkurranser. Hallen fungerer greit til
treningsbruk, men trenger nytt gulvbelegg og
tiltak for bedring av akustikk.
Bjørn Myhres Plass
Helårsoppvarmet kunstgressbane som drives av
Rjukan ILs fotballgruppe, med gratis spillvarme
fra nabobedriften EKA Chemicals. Har i to omganger mottatt kommunal støtte for kunstgress-
Rjukan Golfbane har store fremtidige utviklingsmuligheter. (Foto: Marit Kvitne)
legging, noe som må påregnes skal legges
nytt hvert 15. år under forutsetning av godt
vedlikehold. Anlegget består i tillegg til
dette av to treningsbaner, har flomlys, kiosk
og enkelt tribuneanlegg. Anlegget har et
stort behov for garderober og toalettanlegg
da det er mye aktivitet og fotballkamper
mot tilreisende lag. Det foreligger planer
om å få til dette i 2014. Anlegget er mye i bruk i
fotballsesongen.
Gvepseborg
Er planlagt utvidet som aktivitetsområde i
kommende periode, sett i lys av at det nye kafébygget som vil stå ferdig i løpet av 2013. I dag
benyttes Ryes vei mellom øvre og nedre stasjon på
Krossobanen både som turveg, sykkelløype og på
vinteren som skiløype. Skitraseen Tinnløypa går
mellom Gvepseborg og Atrå, en trase som også
brukes av HelteRennet og HelteRittet.
Stoktveit Ridesenter
Gaustajordet på Miland er kommunens senter for
ridning. Det er godt over 100 hester i Tinn, bare
en del av dem organiseres gjennom den sterkt
aktive Rjukan og Omegn Rideklubb. Stoktveit
har stall og utendørs ridebane, mer har sterke
ønsker om utvidede forhold, deriblant en ridehall
og varmestue.
10.3 Skole og nærmiljø
24
Myrefiken
Er Tinns motorsportsområde (trial, motorsykkelcross, snøscootercross etc.) Området blir også
sentralt som base for Tinnløypa og ski-treningsområde med mulig lysløype. Reguleringsplan for
området med skitreningstrasé er under utarbeidelse. Vedtatt utbygging av servicebygg for
3 millioner, til benyttelse av både motor- og
ski/sykkelfolket. Tinns største løypemaskin
(”Tinnkraft”) skal lagres her, i tillegg blir bygget
et sentralt lager og base for TelemarkHelten og
HelteRittet.
Atråbanen og Atråhallen
Idrettsanlegg som brukes av Atrå barne- og ungdomsskole på dagtid og av idretten på ettermiddag
kveld. Atråhallen er en flott idrettshall fra 1991,
med kioskmulighet, tribuner, garderober og
trimrom. Hallen brukes til Tinnmessa og av organisert og uorganisert idrett. (Det sistnevnte er
tatt opp med Tinn IL, som bes få idretten
organisert i sitt idrettslag, dersom bruken skal
fortsette.) Det eneste som synes å mangle i
tilknytning til Atråhallen er permanent rom for
spinningaktivitet. Atråbanen er en god gressbane
med løpebane rundt.
Atråbadet
Rehabilitering av eksisterende anlegg vil være
viktig for å møte krav fra brukerne. Atråbadet er
en mye brukt trenings- og opplæringsbasseng både
for skolen på dagtid og svømmeklubben på
kveldstid, men har vært uten
vann siden våren 2010.
Prosjekt er på gang for å få
utbedret dette i løpet av
2013/2014.
Tinn Snøscooterklubb arrangerer annet hvert år ‘’Tinnmessa’’ i Atråhallen..
Rjukan Ungdomsskole
Har bra uteområde for
aktivitet, med ballbinge,
badmintonmuligheter,
fastmonterte bordtennisbord
samt Tveitoparken med
sandvolleyballbane i
umiddelbar nærhet. Skolen
har imidlertid en svært
utdatert og liten gymsal, som
ikke holder dagens krav, og
som kommunen ikke kan
være bekjent av.
En ny flerbrukshall på stadion kan gå inn og dekke
ungdomsskolenes behov. Helst i kombinasjon
med en fraktløsning, eller god planlegging av
gymaktiviteter ved skolen, som følge av 15
minutters gangavstand fra skolen til stadionområdet. (Hengebro fra Tveito). Det ønskes også
en drift og vedlikeholdsplan av skolegården og
ballbingen, for perioden utenom skoletid.
10.4 Friluftsliv og badeplasser
Behovet for tilrettelegging av friluftsanlegg i
nærmiljøet øker. Tilrettelegging og merking av turstier er en viktig del for å øke barn og unges
tilhørighet til friluftslivet.
Sandven friluftsområde
Sandven ligger i Atrå, et stykke nedenfor
Atråhallen. Anlegget er et fint og hyggelig område
i nær tilknytning til skole, skog og natur,
orienteringsløype og lysløype. Anlegget ble
nyåpnet i 2011. Utfordringen i området er manglende tilsyns- og vedlikeholdsavtaler. Brukes bl.a.
av turgåere, turister, skole og til speiderleirer.
Hardangervidda /
Nasjonalparkkommune
Tinn har blitt tildelt tittelen Nasjonalparkkommune. Deler av Hardangervidda, Norges
største nasjonalparkområde, ligger i Tinn kommune, og er et mye benyttet frilufts- og naturområde. Den Norske Turistforening har flere
turisthytter på Hardangervidda. Det er kommet inn
innspill på at dette burde brukes mer i markedsføring og en helhetlig reklame for hele Tinn.
en ide om badeplass ved Mæl.
Bademuligheten ved Sandven i Atrå er også
tilrettelagt med rullestolrampe ut i vannet.
Det tidligere strandområdet ved Sigurdsrud
er i dag ikke lengre egnet til bading etter
diverse utgravinger i området.
Tveitoparken
Parken er det største friluftsområdet i Rjukan
sentrum med Tveitotjernet som midtpunkt. Det er
tilrettelagt med bading i tjernet, sandvolleyballbane og lekestativer. Apparatene ble fjernet i 2012
pga. sikkerhet. Prosessen med nye apparater settes
i gang i 2013. Det er også et kunstig lite basseng
for de aller minste barna i parken. Dette bassenget
ble stengt i 2010. Utfordringer med drift og
vedlikehold har ført til at det ikke er vann i
bassenget. Ulike løsninger for å få vann i
bassenget igjen skal vurderes. Tveitoparken er
mye brukt av både skolen, småbarnsforeldre, barn
og unge, innvandrere og lokalbefolkning generelt.
Parken står høyt hos teknisk enhet over steder
som skal prioriteres.
Naturbasert reiseliv
Solstien er ett eksempel på hva kommunen har
bidratt til når det gjelder naturbasert reiseliv.
Sykkelrute Gvepseborg - Kalhovd ett annet. Flere
slike tiltak rundt i kommunen vil være strategisk
riktig å investere penger i.
Røyslandsbergo
På veg opp fra Atrå mot Gjøystdalbygda finner
man den tradisjonelle badeplassen Røyslandsbergo, som er svabergformasjoner i Gjøyst-elva.
Plassen har vært en mye benyttet badeplass på
høysommerstid. Etter byggingen av minikraftverket til Tinnkraft er attraktiviteten av området
sterkt redusert som følge av mindre vannføring,
noe som gjør området mer utsatt for grønske og
glatte partier. Det er ønskelig med tiltak som øker
attraktiviteten til dette badeområdet igjen.
Tinnsjøen
Tinnsjøen er en yndet badeplass om sommeren.
Det er særlig ved Sandviken i Tinn Austbygd det
er lagt til rette for dette, men det foreligger også
25
Bading i kulpene ved Røyslandsbergo er noe helt eget.
(Foto: Ove Bergersen.)
Sykkelstier
Største trasé er Tinnløypa, som da også er
bygget og driftet av Foreningen Tinnløypa i
forbindelse med arrangementet
TelemarkHelten. Traséen er åpen hele året,
og det foreligger planer om en utvidet og
enda mer turistvennlig og utsiktsspektakulær trasé. Tinnløypa er i gang med
planer for sykkel/skitrase fra Geitåsen til Daletoppen, fra Husevolldalen til Løkjin og med ny
sykkel/skitrase og lysløype på Myrefiken. Ryes
vei, Kalhovd veien og Hardangervidda er også
mye brukt.
26
Byen og kommunen ellers er ikke lagt spesielt
godt til rette for sykling langs veiene. Det er klart
behov for sykkelstier spesielt mellom Rjukan og
Miland, og mellom Atrå og Tinn Austbygd. Det
har vært flere aksjoner for å få til dette, foreløpig
resultatløst. Hovin har et veldig nett med skogsbilveier som kan være egnet for sykling. Trafikken
i Hovin er såpass liten at hovedveiene kan brukes
til en viss grad. Det har kommet inn forslag med
ulike tiltak for sykkelaktiviteter. Det arbeides med
sykkelveg ”Hardangervidda rundt”, hvor terrenget
og aktuelle stier/veger i Tinn gir utfordringer i alle
kategorier av vanskelighetsgrad.
Stier
Tinn har mange stier og løyper å tilby folket. Sti
og løypeplan er vedlagt. Utfordringene er tilsyn,
vedlikehold og merking.
Padling
Padling er for full fart inn som en allmenn friluftsgren i Norge. Svært mange eier en kano eller en
kajakk, eller leier slike for kortere perioder.
Kanoturer kan med fordel kombineres med overnatting ute og mange spennende uteaktiviteter som
f. eks. fisking, matlaging på bål og studier av
plante- og dyreliv i ferskvann. I Hovin ligger forholdene svært godt til rette for kanopadling. Det er
tilsynelatende enkel adkomst til de to best egnede
vannene Holmevatn og Sandvatn. De ligger nær
vei og i relativ nærhet til Hovin sentrum. Her er
også andre overnattingsmuligheter i området som
kan holde turister ytterligere noen dager i Hovin.
Bletunet står listet som et overnattingssted som
satser på kanopadling. Det er også kommet inn
forslag om å ha en padleguide, hvor en kan ha
med kart, overnattingsmuligheter etc.
Jaktutleie
Kommunen har store jaktressurser med
småviltjakt og jakt på alle hjorteviltartene. Med et
godt vegnett er tilgjengeligheten god. En god
eiendomsstruktur gjør også at det ligger godt
til rette for å drive jakt og jaktutleie i Hovin.
Sportsfiske
Kommunen har i tillegg til Tinnsjøen flere
vann og vassdrag som er attraktive for sportsfiske. I dag er det fiskekort til salgs i noen
vann, men det kan ikke kalles dekkende for
området. En økt tilrettelegging med et felles
fiskekort vil kunne øke attraktiviteten for innflyttere og turister. Tilrettelegging av sportsfiske gjennom felles fiskekort er et enkelt
tiltak med lave kostnader.
BarneHelten under HelteRittet 2012.
Skyting
Det har i flere år vært diskutert om en skal
bygge en tilpasset støydempet standplass på
Gaustabanen skytebane, eller om kommunen
skal legge ned banene på Rjukan og i Atrå og
vurdere en ny felles skytebane. Sistnevnte
forslag har ikke fått gehør blant kommunens
skytterlag. Problematikken rundt støydemp-
ing, kostnader og ansvar har i altfor mange år blitt
diskutert og tatt opp politisk uten at konkrete
løsninger er på plass.
Dersom det er realistisk å gå inn for et felles
skytebaneanlegg i Tinn, bør det kommunale
skytebaneutvalget, som ikke har vært i funksjon de
siste år, nedlegges, hvoretter det opprettes et nytt
utvalg bestående av representanter fra
skytterlagene i Tinn, i tillegg til kommunens
representanter.
I tillegg til utendørs skytebane i Atrå og Rjukan
fins det, innendørsbaner på Svadde, der en har
15 meter og 10 meters baner for både pistol,
luftgevær og miniatyrgevær.
Det er lite etterslep på spillemidler i Tinn kommune. Pr. 2012 hadde kommunen inne 4 søknader:
• Myrefiken velferds- og servicebygg –
fornyes på 3. året i 2013
• Gaustabanen skytebane – elektroniske skyteskiver – innvilget spillemidler i 2012
• Hovin skole – ballbinge – innvilget spillemidler i 2012
• Sportsplassen skateanlegg – innvilget spillemidler i 2012
Tinn kommune har for alle anleggene forskuttert
spillemidler når spillemiddelsøknadene ble
godkjent.
10.5 Private anlegg og
aktivitetstilbud
Tungtvannskjelleren Treningssenter
Driftes av Stiftelsen Rjukan Idrett.
Med kommunal og fylkeskommunal støtte har
Rjukan Idrett i 2010 åpnet treningssenter til bruk
for alle, mot brukeravgift i det gamle bomberommet på Rjukan videregående skole. Senteret er
tilpasset trening for idrettselever og andre som vil
trene seriøst, og har et omfattende treningstilbud,
med åpningstid fra 06.00 til 24.00 alle dager.
Senteret har barneparkeringsrom, garderober og
toaletter og har utvidelsesplaner.
Gaustablikk skisenter og
Gaustatoppen skisenter
To samarbeidende skisentre som driver bakkepreparering og heisanlegg, i Gaustablikkområdet.
Har stadige utviklingsplaner i tråd med
langtids master- og reguleringsplan for
området. Drifter også 80 km langrennsløyper til fri benyttelse.
27
10.6 Anleggsdatabase og
anleggsdetaljer
I forbindelse med utviklingen av denne nye
”Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv 20132017” har det blitt tatt initiativ til en anleggsdatabase som inneholder presentasjon og detaljer
rundt idrettsanleggene i Tinn. Tinn idrettsråd har
tatt på seg oppgaven med å drifte databasen som
har arbeidsnavnet ”Tinnanlegg”. Meningen med
basen er at alle idrettsanlegg i Tinn skal ha sin
egen nettside, som er lett tilgjengelig for alle. En
slik anleggsbase vil være av god nytte for lokale
brukere, politikere, turistnæring og innflyttere som
ønsker og orienterer seg om mulighetene i Tinn.
Link til ”Tinnanlegg” vil i utviklingsfasen (2013),
ligge under Tinn idrettsråd sine nettsider
www.tinnidrett.no.
Adressen vil bli www.tinnanlegg.no når basen er
ferdig utviklet og link vil også ligge ute på Tinn
kommunes hjemmeside og under VisitRjukan.
10.7 Drift og vedlikehold
Det viser seg på nasjonalt plan at anlegg skaper
aktivitet. Og aktiviteten er størst der anleggene er
godt vedlikeholdt. Vedlikehold er helt vesentlig og
avgjørende for bruken av anleggene. Ressurser til
drift og vedlikehold av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, lekeplasser og friområder har ikke holdt
følge med pris- og kostnadsutviklingen og
tilveksten av nye anlegg i Tinn kommune.
Konsekvensen av dette er redusert vedlikehold på
flere områder. Dersom kommunens mange anlegg
skal brukes aktivt, må de være vedlikeholdt og
utstyrt slik at folk får lyst til å bruke anleggene.
Dette stiller krav til både teknisk kvalitet,
tilgjengelighet for alle og ikke minst til godt
vedlikehold og renhold. Både estetikk, belysning
og opplevelse av god sikkerhet er viktig.
De siste årene er midler til drift og vedlikehold
stagnert i kommunen mens anleggene blir flere.
Det er ikke avsatt øremerkede midler til
vedlikeholdsoppgaver på idrettsanlegg og friluftsområder. Tilgjengelige midler blir prioritert opp
mot andre driftsoppgaver som teknisk enhet i
kommunen har. Det er et stort behov for å
øke innsatsen for å videreutvikle og
rehabilitere og holde alle kommunens anlegg i god stand. I kommende periode bør
en oversikt over drifts- og vedlikeholdskostnader til hvert anlegg/område utarbeides av Tinn kommunes tekniske etat,
i samarbeid med enhet for kultur, Tinn
idrettsråd og andre instanser som det er naturlig å
trekke inn. Skal anlegg og områder være
brukervennlige og fremstå som attraktive, må Tinn
kommune prioritere å sette av øremerkede midler
til drift og vedlikehold, i tråd med statlige krav.
28
I den neste planperioden må fokuset på drift og
vedlikehold opp på et høyere nivå enn tidligere,
noe som er i tråd med målsettinger og krav fra
sentralt hold når det gjelder anlegg som mottar
spillemidler. En viktig oppgave for Teknisk enhet i
Tinn kommune er å synliggjøre ressursbehov og
kostnader vedrørende hvert anlegg/område. I tida
som kommer vil Tinn kommune og Tinn idrettsråd
jobbe fram en plan over hvert sted, som foruten å
inneholde eier og driver, vil ta for seg vedlikehold,
utviklings- og driftskostnader. Alle anlegg, så
langt det er mulig, skal tilknyttes en drifts- eller
tilsynsansvarlig blant brukerne, gjerne gjennom en
forening, et borettslag eller en annen instans som
påtar seg daglig tilsyn og mindre vedlikehold av
anlegget. Tanken er å begynne med de store
anleggene, og så gå nedover til nærmiljøanleggene. Vedlikeholds- og tilsynsavtaler skal
være offentlig tilgjengelig gjennom anleggsdatabasen. Det er i dag avtaler på enkelte anlegg,
eksempelvis Rollbanen på Mæl, Maanastien,
lysløyper og Miland aktivitetsområde. Tinn
kommune vil spare mye på at anlegg ikke må total
Maanastien vedlikeholdes av Lions Club Rjukan i en årlig avtale
med kommunen.
rehabiliteres, men har et jevnt og godt vedlikehold. Utfordringer, som gjengroing av stier,
løyper, lekeplasser og forfall av anlegg generelt,
er størst der kommunalt tilsyn eller tilsynsavtaler
mangler.
Grunnskolens nærmiljø er det naturlig at skolen
sørger for å holde i stand, men i ferier kan ikke
skolen ha ansvar for dette. Området er i svært mye
bruk, med den slitasje det medfører. Det gir skolen
til dels store økonomiske vedlikeholdskostnader.
Det må etableres en ordning der det tydelig
fremgår hvem som har ansvar for tilsyn og
vedlikehold i skolens ferier og hvem som er
ansvarlig for reparasjoner.
Drift og vedlikehold utført av
Tinn kommune pr. 2012
Drift- og vedlikeholdsansvar for kommunale
anlegg og områder påhviler teknisk enhet.
Kommunen har i dag en blanding av nye anlegg
som fungerer godt og eldre anlegg som trenger
større vedlikehold eller rehabilitering. Det som
brukes av ressurser pr. dags dato holder bare til et
minimums vedlikehold på utvalgte anlegg:
Idrettsanlegg:
• Rjukan stadion
• Bjørn Myhres Plass
• Atrå Stadion
• Idrettshallene
Disse anleggene blir jevnlig vedlikeholdt av egne
ansatte, mens noe årlig vedlikehold blir leid inn
pga. manglende utstyr. Det utføres kun sporadisk
vedlikehold på andre kommunale idrettsanlegg,
med unntak der det er inngått vedlikeholdsavtale.
Friluftsliv:
• Parker
• Lekeplasser
• Badeplasser
• Stier
I kommunale parker og lekeplasser blir det utført
jevnlig vedlikehold og ettersyn. Mer sporadisk på
lekeplasser tilknyttet boligfelt. Sandviken badeplass skal vedlikeholdes av kommunen men det
mangler plan og midler. Røyslandsbergo badeplass
har avtale om vedlikehold med grunneier. På stier
er det kun sporadisk vedlikehold, med unntak av
Månastien fra Bråvold til kirkesvingen, der det er
inngått avtale med en frivillig organisasjon.
11.0 Langsiktig del
Planens langsiktige del (vanligvis 12 år) skal
inneholde en uprioritert liste over anleggsprosjekter og tiltak (vedleggshefte). Prosjektene er
ført opp som behov og ønsker tuftet på innspill til
planen. Når kommunen får oversikt over
kostnader, finansiering og oppstart forbundet med
de ulike anlegg i den uprioriterte listen, skal dette
føres over til den årlige rullering av handlingsprogrammet.
I tillegg til liste over nye anleggsprosjekter og tiltak skal planens langsiktige mål også ha et fokus
på det å bevare og rehabilitere idrettsanlegg og
områder for fysisk aktivitet som Tinn kommune
allerede har. Godt vedlikehold skal belønnes, fordi
det lønner seg på sikt.
Det langsiktige fokuset i Tinn kommune består av:
• Robuste og allsidige anlegg
• Drift og vedlikehold av anlegg
• Rehabilitering av anlegg og områder
12.0 Handlingsprogram
Handlingsprogrammet blir satt opp basert på de
innspill som er kommet om behov og ønsker for
anlegg og tiltak. Anlegg eller områder der folket
møtes kan være den lokale idrettsplassen, badeplasser, friområder, skolens uteområder, ski- og
turløyper.
Kommunedelplanen retter fokuset mot en bedre
helse og målet om økt fysisk aktivitet for alle. For
å få til et helseforebyggende arbeid og bedre
friluftsliv i kommunen er det viktig å sette fokus
på nærmiljø- og friluftslivsanlegg i tillegg til
idrettsanlegg. For å nå dette må kommunen utvikle
et bedre samarbeid med frivillige organisasjoner
og næringsliv. På denne måten kan en
videreutvikle og/eller etablere nye gode aktivitetstiltak.
sjoner o.a. som inngår tilsyns- og
vedlikeholds avtale med Tinn kommune på enkelte anlegg/områder.
• Opprette kommunal stilling som
idrettskonsulent.
12.1 Idretts- og friluftsanlegg
Overskuddet fra de statlige spillemidlene
blir bl.a. brukt til en tilskuddsordning for bygging
av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det kan
søkes om 1/3 av anleggskostnadene begrenset av
tak som varierer på de forskjellige anleggstypene.
Det kan også søkes om kommunalt tilskudd til
idrettsanlegg. Anleggene som står oppført i handlingsprogrammet vil bli prioritert, og skal rulleres i
egen politisk sak hvert år. Prioriteringen vil bli
gjort med utgangspunkt i det som foreligger av
konkrete søknader med tegninger, behovsutredninger, kostnadsoverslag, driftsplan og finansieringsplan. Prioriteringer gjøres i samarbeid med
Tinn idrettsråd og i tråd med tidligere vedtak i
kommunen om enkelt anlegg som skal prioriteres
ved spillemidler.
12.2 Fysisk aktivitet
Friluftsliv og folkehelse settes stadig på dagsordenen. Etterspørselen etter gang- og sykkelstier
er stor og dette er en måte å tilrettelegge for økt
hverdagsaktivitet i kommunen. Sykkelturisme er
sterkt økende globalt.
Vedlikehold av anlegg er også viktig for at den
fysiske aktiviteten skal opprettholdes. Idrettslag
får leie gratis haller og er et godt tilbud for lagene.
Det må settes av øremerkede midler til drift og
vedlikehold som gjør at anleggene og aktiviteten
opprettholdes.
Det har kommet en rekke innspill fra de frivillige
organisasjonene om forskjellige typer tiltak for
fysisk aktivitet. Fullstendig oversikt vises i
vedlegg.
For og nå ønsket mål i neste planperiode er det
nødvendig å legge til grunn følgende:
• Opprette øremerket fond/midler til
forskuttering av spillemidler.
• Opprette øremerket fond/midler til
kommunale tilskudd til nye idrettsanlegg og
områder for fysisk aktivitet.
• Opprette en tilskuddspost for drifts
midler til frivillige lag og organisa-
29
Rjukanlag ute på turnering.
30
13.0 Litteratur og kildehenvisninger
-
”Grip muligheten”, Reiselivsstrategi for Tinn
Helse og omsorgsplan 2011-2020, Tinn kommune
Idrettsanlegg.no
Kommuneplan for Tinn kommune 2006-2018
Kulturplan for Tinn kommune 2009-2013 ”En kraftfull opplevelse”
Regional plan for Hardangervidda 2011-2025
Tinn idrettråds handlingsplan
Tinnidrett.no (Tinn Idrettsråd)
Turistforeningens hjemmesider; http://www.turistforeningen.no/telemark/
Vaage, levekårsundersøkelsen fra 1997 til 2007,
http://www.ssb.no/emner/07/02/50/rapp_200915/rapp_200915.pdf
http://www.ssb.no/fritid/main.html
- Tinnanlegg.no (Nettsiden til denne planen.)
31
13.1 VEDLEGG
KOMMUNEDELPLAN FOR
IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
I TINN KOMMUNE
2013 - 2017
Begreper
Idrett
Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten.
Fysisk aktivitet
Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek.
Friluftsliv
Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og
naturopplevelser. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet.
Idrettsanlegg
I forhold til spillemiddelfordelingen bruker departementet følgende klassifisering av idrettsanlegg:
- Nærmiljøanlegg: anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig
beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. De skal være fritt tilgjengelig for egen
organisert fysisk aktivitet.
- Ordinære anlegg: De ordinære tilskudds berettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til
konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Mål og utforming tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund.
- Nasjonalanlegg: Er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for av
vikling av internasjonale mesterskap og konkurranser.
Friluftsområder og friområder
Disse blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som tilgjengelige for allmennhetens frie
ferdsel.
- Friluftsområder: Store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes
av allemannsretten. Brukes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening.
- Friområder: Er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser,
nærmiljøanlegg og badeplasser.
32
Uprioritert liste over ønsker og behov for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg
Anleggs
Utbygger
Anleggs type
Rjukan og Omegn
Rideklubb
Drenering av Ridebane
Banedekke på Ridebane
Utvidelse av ridebane
Bygge ridehall
Nybygg, skur, innhegninger
Drikkevann i innhegninger
Varmestue
Div. utskiftninger i innhegninger
Rjukan IL
Rehabilitering av tennisbaner i bråvollparken
Tennisgruppe
Rehabilitering av tennisbane på Skogveien
Rjukan Golfklubb Sikring mot riksvegen (hull 6)
Treningsgreen/puttinggreen i kunstgress
Driftsbygning til oppbevaring av maskiner
og utstyr
Stiftelsen
Utvidelse av Tungtvannskjelleren
Rjukan Idrett
Nye busser til transport
Oppgradering av klatrevegg i Saaheimhallen
Nytt gulvbelegg i Saaheimshallen - Tumlehall.
Rjukan IL
Lydanlegg i idrettshallene
Atrå Barn og Fritid Asfaltering av plass rundt skaterampe i Atrå
Rjukan Fotballgruppe Sanitæranlegg på Bjørn Myhres plass
RILSvømmegruppe
Atrå i Morgo og
Istandsettelse av Atråbadet
FAU ved Atrå barneog ungdomsskole
Tinnløypa
Sykkel/skitrase på Myrefiken
Sykkel/skitrase på Myrefiken (lysløype)
Sykkel/skitrase fra Geitåsen til Daletoppen
Service- og velferdsbygg
RIL Skategruppe
Oppvarmet hall og at uteplassen oppgraderes
fram til et helsårsanlegg blir etablert
Helårsinneanlegg for skating
Tinn idrettsråd / RIL Utvikling av Rjukan Stadion. Stimulere til
trener og instruktørvirksomhet
En sandbane til ved Rjukan Sandbane
Rehabilitering av Stadion
RIL Volleyball
Saaheim sandhall: Vanningsanlegg, to baner
til i forlengelse
Saaheimhallen: Ferdigstillelse. Bedre varme,
nytt gulv, akustikktiltak, utbedre lekkasje i tak,
Fjerne telefonstolper i Tveitoparken
Flerbrukshall
Sandvolleyballbane ved Atrå barne- og
ungdomsskole
Planlagt/
Ønsket Start
Antatt
Kostnad
01.05.2012
15.05.2012
01.04.2014
01.01.2016
01.05.2013
01.05.2012
01.05.2013
01.05.2014
Når finans.
20.000,15.000,100.000,3.000.000,20.000,20.000,30.000,40.000,1.000.000,-
Vår 2012
Vår 2012
Vår/Høst 2012
60.000,150.000,400.000,-
2014
2012 og 2014
500.000,1.000.000,-
2013
800.000,-
Merknad
Areal avklart med grunneier
Areal ikke avklart
Areal avklart
Areal avklart med grunneier
Areal avklart med grunneier
Sommer 2012 200.000-300.000
Ca. 3 000 000,2013
Snarest
Alt fra 150.000 –
5 mill.
Godkjent søknad i 2011
RIL Langrenn
Skiløypetrase og belysning ved Rjukan Stadion
Oppvarmede lokaler ved Rjukan Stadion
Lysløype på Gaustablikk
Tinn Idrettsråd
Gvepseborg - Kalhovd. Rasteplasser og
toaletter for sykkelturister
Rjukan skytterlag Elektroniske skiver
Støydemping av standplass
Hovin skole
Ballbinge
RIL Alpin
Brendstaul Lysanlegg
Skirvedalen Løypelag Skirvedalen Løypenett
Tinn Jeger og
Bade- og fiskeplass for funksjonshemmede
Fiskeforening
på Mæl
Tilsagn på spillemidler i 2012
Tilsagn på spillemidler i 2012
Ikke godkj. som søker i 2010
Uprioritert liste over ønsker og behov vedrørende fysisk aktivitet
Initiativtaker
Tiltakets art
Rjukan IL Tennisgruppe
Anlegg tilgjengelig og åpent for alle
Rjukan Golfklubb
Bidra med forutsigbarhet og tilskuddsordninger til gode prosjekter
Fysisk aktivitet for alle aldre - Lavterskeltilbud
Stiftelsen Rjukan Idrett
Bør stimulere til /gi stipend slik at Tinn ungdom kan videreutvikle trenere
Viktig med gratis treningsarenaer
En ”tilskuddsekspert” som hjelper til med søknader og tipse om muligheter
Rjukan og omegn rideklubb
Investere i en flerbrukshall
Atrå Barn og Fritid
Rekruttering av unge til alle typer grener. F.eks. ordning hvor idrettslag har 2-4
ganger med forskjellige grener i løpet av skoleåret
RIL Svømmegruppe, Atrå i Morgo og FAU
Atrå Barne- og Ungdomsskole
Utdanne ledere /instruktører
Ivareta anleggene og god vedlikehold
Igangsettelse av barneidrettsgrupper, voksenopplæring og trening
Rjukan ungdomsskole
Sesongvariasjoner i tilbudene
Ønsker oppkjørte rundløype i Tveitoparken til bruk i friminutt og skøyteis på
Tveitotjernet
Hovin Utvikling AS
Stimulere aktører til å kunne levere ”pakker” med opplevelser i kommunen for å
holde de tilreisende lengre i kommunen
Sykkelturisme er sterkt økende – større fokus på sykkelveger i Tinn
Definere antall sykkelruter, skilting
Konkret vedlikeholdsplan
Lage rasteplasser langs valgte ruter
Padlekurs på Bletunet
En padleguide, med oversikt over vann osv.
Få til et felles fiskekort
Tinn Idrettsråd
Lage fast prinsipp: kontrakt og en liten årlig sum til lag og velforeninger på
vedlikehold.
Krossobanen
Aktivitetsområde Gvepseborg
RIL - Langrenn
Mange muligheter ved samarbeid - Felles samordnet bruk av viktige og
nødvendige ressurser, så som skibussen, bruk av varmestue m.v
Opptatt av at varmestua kan bli værende i idrettslagets eie, og tjene som en
framtidig ressurs både i forhold til bruken av Hylldalsløypa og som en base for
Gaustaløpet
Enhet helse Tinn kommune/fysioterapi
Etablere Livstilssenter
Fokuserer på turstier i nærmiljø
Handlingsplan for anlegg som søker spillemidler
Rullering av handlingsplan kommer som egen politisk sak hver høst.
Allerede godkjente anlegg som skal fornye sin søknad i 2013:
• Myrefiken, velferds og servicebygg
Varslede søknader om spillemidler: 2013 - 2017
• Rjukan Golfklubb, treningsgreen, driftsbygning og sperrenett
• RIL Fotball, toalett/dusj anlegg
• RIL Alpin, lys i Brendstaul alpinbakke
• RIL Tennis Bråvoldparken tennisanlegg
• Tveitoparken – aktivitetsanlegg/klatrestativer
33
826000401 Austbygdalysløype Skianlegg
BjørvattenͲ
826000701 sandvatten
Kart
Bråvoll
826004501 tennisbaner
Tennisanlegg
Austbygdalysløype
Bjørvatten–
sandvatten
Bråvolltennisbaner
826000205 Atråidrettsplass
Austbygdaalpin
826003001 aktivitetsbakke
Atråhallen
Austbygdaalpin
aktivitetsbakk
Skianlegg
826000204 Atråidrettsplass
Tennisbane
Orienteringskart
Skiløype
Alpinanlegg
Samfunnshus
Aktivitetssal
(idrettsdelen)
Badog
svømmeanlegg Svømmebasseng
Flerbrukshall,
Flerbrukshall
normalhall
Atråsamfunnshus
Atråungdomsskole
svømmehall
82600031 Atråsamfunnshus
Skytebane(inne)
Skiløype
Friidrettgrusbane
Fotballgressbane
Fotballgrusbane
Fotballanlegg
Fotballanlegg
FriidrettsͲ
anlegg
Fotballgressbane
Fotballanlegg
82600281 Atrålysløype
Skianlegg
Atrå
82600551 miniatyrskytebane Skyteanlegg
82600022 Atråidrettsplass
Kunstgressbane
Anleggstype
Fotballanlegg
Atrålysløype
Atrå
miniatyrskytebane
AnleggsͲ
kategori
82600023 Atråidrettsplass
Tilhører
anleggsted
Aktivitetsområde
82600161 Svadde
Aktivitetsområde
82600162 Svadde
Aktivitetsområde
82600163 Svadde
AnleggsͲ
nummer
Aktivitetsområde
Svadde
Aktivitetsområde
Svadde
Aktivitetsområde
Svadde
Atråidrettsplass
fotballbane
Atråidrettsplass
friidrett
Anleggsenhet
6666600(N),
150828(Ø)
6666608(N),
150849(Ø)
6666533(N),
150886(Ø)
6667008(N),
156480(Ø)
6667661(N),
156150(Ø)
6651678(N),
168450(Ø)
6655307(N),
141168(Ø)
6666602(N),
150906(Ø)
6666538(N),
151002(Ø)
6655022(N),
145133(Ø)
6655010(N),
145028(Ø)
6654939(N),
145133(Ø)
6666588(N),
150950(Ø)
6666549(N),
150915(Ø)
KartͲ
koordinater
1979 Eksisterende
Midlertidig
1910 stengt
1979 Eksisterende
1990 Eksisterende
1997 Eksisterende
1960 Eksisterende
Midlertidig
1974 stengt
1984 Eksisterende
1970 Eksisterende
1975 Eksisterende
1974 Eksisterende
1994 Eksisterende
1994 Eksisterende
1994 Eksisterende
ByggeͲ
år
Anleggsstatus
Idrettsanlegg
Tinnkommune
BlefjellIdrettslag
TinnIL
TinnIL
Tinnkommune
Tinnkommune
Tinnkommune
AtråSkyttarlag
TinnIL
Tinnkommune
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
RjukanIidrettslag
RjukanIdrettslag
Eier
Tinnkommune
BlefjellIdrettslag
TinnIL
TinnIL
Tinnkommune
Tinnkommune
Atråsamfunnshus
Atråskyttarlag
TinnIL
Tinnkommune
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
RjukanIdrettslag
RjukanIdrettslag
Driver
Oversikt over registrerte idretts-, og frilufts- og nærmiljøanlegg
Ingen
1979:8'
1979:46'
Ingen
1972:25',1974:50'
1999:541',1999:1.709',
2000:3.250'
1961:15',1961:85'
1984:37'
1972:6'
Ingen
Ingen
1992:120',1997:264'
1996:550'
Tildeltemidleri1000kr.
1993:250',1994:890',
1995:640',1996:155',
2010:1000'
34
Skyteanlegg
Skianlegg
826000501 Flatinkollen
826005101 Gaustaskytebane
826005102 Gaustaskytebane
826005103 Gaustaskytebane
826006601 GaustaͲKvitåvatn
Haugatun
826001001 grendehus
826001401 Hjerdalen
Kart
Hovin
826002402 samfunnshus/skole Aktivitetssal
826001901 Hylldalenlysløype
826005001 Mårballøkke
826001801 Marumsrudåsen
Miland
826003701 aktivitetsområde
Miland
826003702 aktivitetsområde
826001101 Milandlysløype
826002901 Mogen
826001501 Mykletjern
Norsk
IndustriarbeiderͲ
826007101 museum
Onarheim
826002501 samfunnshus
Flatinkollen2kͲ23
Gaustaskytebane
Gaustaskytebane
Gaustaskytebane
GaustaͲKvitåvatn
lysløype
Haugatungrendehus
Hjerdalen
Hovinsamfunnshus
/skolesal
Hylldalenlysløype
Mårballøkke
Marumsrudåsen
Miland
aktivitetsområde
Miland
aktivitetsområde
Milandlysløype
Mogen
Mykletjern
Norsk
IndustriarbeiderͲ
museum
Onarheim
samfunnshus
Tennisbane
Tennisanlegg
Lokaltkulturbygg
Samfunnshus
(idrettsdelen
Kulturbygg
Aktivitetssal
Orienteringskart
Orienteringskart
Kart
Kart
Skiløype
Fotballgrusbane
Fotballanlegg
Skianlegg
Orienteringskart
Fotballgressbane
Skiløype
Orienteringskart
Samfunnshus
(idrettsdelen)
Skiløype
Samfunnshus
(idrettsdelen)
Skytebane(ute)
Skytebane100m
Skytebane200m
Hoppbakke
Fotballgrusbane
Trimrom/helseͲ
studio
Kart
Fotballanlegg
Skianlegg
Aktivitetssal
Skyteanlegg
Skyteanlegg
Skianlegg
Aktivitetssal
Fotballanlegg
826004901 DaleͲbakhus
Dølahalle
826003101 samfunnshus
DaleͲbakhus
Dølahalle
samfunnshus
6654975(N),
135955(Ø)
6659477(N),
151073(Ø)
6655618(N),
146934(Ø)
6667016(N),
155954(Ø)
6666677(N),
160352(Ø)
6657849(N),
149048(Ø)
6657849(N),
149048(Ø)
6657849(N),
149048(Ø)
6654693(N),
149879(Ø)
6664511(N),
150431(Ø)
6654550(N),
132769(Ø)
6650023(N),
165817(Ø)
6653609(N),
133128(Ø)
6655368(N),
146652(Ø)
6669870(N),
153574(Ø)
6659427(N),
151131(Ø)
6659469(N),
151122(Ø)
6659910(N),
151081(Ø)
6666320(N),
151860(Ø)
6674450(N),
159065(Ø)
RjukanSkyttarlag
RjukanSkyttarlag
TinnIL
AͲSDølahalle
Tinnkommune
1972 Eksisterende
1907 Eksisterende
1982 Eksisterende
1973 Eksisterende
1973 Eksisterende
1989 Eksisterende
1989 Eksisterende
1987 Eksisterende
1950 Eksisterende
1980 Eksisterende
OnarheimAL
Rjukanidrettslag
Norsk
IndustriarbeiderͲ
museum
TinnIL
MilandIdrettslag
MilandIdrettslag
MilandIdrettslag
RjukanIdrettslag
RjukanIdrettslag
StatskraftRegion
Øst
1979:46',1982:69'
1982:13'
1979:50',1979:150',
1980:200'
1991:250',1992:246'
2005:595'
Ingen
Ingen
Ingen
1984:38',1985:37'
Ingen
Ingen
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
Norsk
IndustriarbeiderͲ
museum
TinnIL
MilandIdrettslag
MilandIdrettslag
MilandIdrettslag
RjukanIdrettslag
1973:65',1973:35'
2007:750',2008:250'
1983:7'
1974:1'
1973:75'
Ingen
1988:132'
1987:12'
StatskraftRegionØst Ingen
LysløypasVenner
HovinFlerbrukshus HovinFlerbrukshus
1979 Eksisterende
RjukanIdrettslag
GausetBygdelag
TinnIdrettsråd
RjukanIdrettslag
GausetBygdelag
TinnIdrettsråd
RjukanPistolklubb RjukanPistolklubb
RjukanSkyttarlag
RjukanSkyttarlag
TinnIL
AͲSDølahalle
Tinnkommune
1982 Eksisterende
Eksisterende
2003 Eksisterende
1990 Eksisterende
1946 Eksisterende
1946 Eksisterende
1988 Eksisterende
1992 Eksisterende
1986 Eksisterende
35
Idrettshus
Idrettshus
Badog
svømmeanlegg Svømmebasseng
826000104 Rjukanstadion
826002201 Rollsportsplass
826004703 Saaheimshallen
826004701 Saaheimshallen
826004702 Saaheimshallen
Skinnarbu
826003901 alpinanlegg
SkinnarbuturͲog
826006501 turistkart
826006701 Skirvafjellkyrkje
Skogveien
826004801 tennisbane
Skytebane
826003201 HaukåsͲLurås
Rollhuset
SaaheimSandbane
Saaheimshallen
Saaheimshallen
Skinnarbu
alpinanlegg
Skinnarbuturkart
Skirvafjellkyrkjeog
ungdomssenter
Skogveien
tennisbane
Skytebane
HaukåsͲLurås
Lokaltkulturbygg
Tennisbane
Skytebane(inne)
Tennisanlegg
Skyteanlegg
Turkart
Alpinanlegg
Kulturbygg
Kart
Skianlegg
Klubbhus
SandvolleyͲ
ballbane
Flerbrukshall,
Flerbrukshall
normalhall
Klatreanlegg
Diverseanlegg (innendørs)
Idrettshus
AktivitetsͲ
anlegg
826002202 Rollsportsplass
Fotballgressbane
Fotballanlegg
826002601 Rjukanhallen
Rjukanhuset/
826006001 verdensteateret
826000111 Rjukanstadion
826000110 Rjukanstadion
Rjukanhallen
Rjukanhuset
kulturbygg
Rollsportsplass
fotballbane
826000109 Rjukanstadion
826000101 Rjukanstadion
Fotballgressbane
Friidret
Kunststoffbane
Fotballanlegg
FriidrettsͲ
anlegg
Idrettshus
Anleggstype
826000108 Rjukanstadion
AnleggsͲ
katogeri
Idrettshus
Tilhører
anleggsted
826002003 RjukanSkisenter
Anleggs
nummer
Badog
svømmeanlegg Svømmebasseng
Trimrom/helseͲ
Aktivitetssal
studio
Flerbrukshall,
Flerbrukshall
normalhall
Regionalt
Kulturbygg
kulturbygg
Anleggsenhet
RjukanSkisenter
varmestue
Rjukanstadion
fotballbane
Rjukanstadion
friidrett
Rjukanstadion
klubbhus
Rjukanbadet
svømmehall
Rjukanbadet,
fritidsbad/barneͲ
basseng
Rjukanbadet,
trimrom/styrkerom
6674077(N),
163599(Ø)
6655285(N),
142704(Ø)
6673340(N),
155692(Ø)
6655020(N),
142464(Ø)
6655020(N),
142464(Ø)
6655257(N),
142983(Ø)
6655310(N),
141532(Ø)
6659360(N),
153921(Ø)
6659292(N),
153849(Ø)
6655016(N),
141671(Ø)
6655016(N),
141671(Ø)
6655016(N),
141671(Ø)
6649367(N),
124242(Ø)
6649693(N),
125148(Ø)
KartͲ
koordinater
6653573(N),
133097(Ø)
6655055(N),
142357(Ø)
6655046(N),
142405(Ø)
6655006(N),
142386(Ø)
6655020(N),
142464(Ø)
Anleggsstatus
1900 Eksisterende
1916 Eksisterende
1970 Eksisterende
2001 Eksisterende
1970 Eksisterende
1993 Eksisterende
1993 Eksisterende
2006 Eksisterende
1952 Eksisterende
TinnIL
Hydro
Tinnkommune
StiftelsenSkirva
Fjellkyrkjeog
ungdomssenter
Tinnkommune
Tinnkommune
HydroEnergi
Tinnkommune
HydroEnergi
MøsvannFjellpark
AS
MælVelforening
MælVelforening
Tinnkommune
1929 Eksisterende
1952 Eksisterende
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
Tinnkommune
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
Tinnkommune
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
Eier
1960 Eksisterende
2003 Eksisterende
2001 Eksisterende
2002 Eksisterende
1956 Eksisterende
1956 Eksisterende
1956 Eksisterende
1979 Eksisterende
Bygge
år
TinnIL
Tinnkommune
TinnKommune
StiftelsenSkirva
Fjellkyrkjeog
ungdomssenter
Tinnkommune
MøsvannFjellpark
AS
Tinnkommune
RjukanIdrettslag
MælVelforening
MælVelforening
Tinnkommune
Tinnkommune
RjukanbadetKS
RjukanbadetKS
RjukanbadetKS
RjukanIdrettslag
RjukanIdrettslag
RjukanIdrettslag
RjukanIdrettslag
Driver
Ingen
Ingen
Ingen
2001:99',2002:85'
Ingen
Ingen
1994:277',1995:640'
2007:300'
1950:6'
Ingen
Tilsammen4695'
Tilsammen695'
2003:550'
2004:700'
1954:20',1987:213'
2003:2900'
2004:2900'
Tilsammen1.138'
1965:20',2000;605'
1978:100',1978:30'
Tildeltemidler
36
826003301 Vatnali
Vatnaliskiløype
Stokstad
826005201 ridesenter
Tessungdalen
826003601 hoppbakke
Tessungdalen
826000901 lysløype
Stoktveitridesenter
Tessungdalen
hoppbakkekͲ20
Tessungdalen
lysløype
Skiløype
Skianlegg
Skiløype
Hoppbakke
Skianlegg
Skianlegg
Ridebane
HestesportͲ
anlegg
6658111(N),
148974(Ø)
6681582(N),
150263(Ø)
6681758(N),
150420(Ø)
6656646(N),
169927(Ø)
1975 Eksisterende
1984 Eksisterende
1980 Eksisterende
1991 Eksisterende
BlefjellIdrettslag
FjellgutenSkilag
FjellgutenSkilag
RjukanogOmegn
Rideklubb
BlefjellIdrettslag
FjellgutenSkilag
FjellgutenSkilag
RjukanogOmegn
Rideklubb
Ingen
1982:69'
Ingen
Ingen
37
826005401
826002403
Hovinsamfunnshus/
skolehåndb.
826003705
826006801
826000112
826000113
Østkantengrusbane
RjukanSandbane1
RjukanSandbane2
Rjukanungdomsskole
ballbinge
826006802
826005301
826004301
Vestkantenballbinge
Røyskattliaballøkke
Våerballøkke
Våerballøkke
Tveitoparken
Rjukan
barneskole
RøyskattliaͲ
balløkke
826006401
826001501
Rollsportsplass
Tessungdalen
balløkke
826002203
Rjukanstadion
Rjukan
ungdomsskole
Rjukanstadion
Miland
aktivitetsområde
Rjukan
barneskole
Rollaktivitetsanlegg
Tessungdalen
balløkke
Tveitoparken
sandvolleyballbane
826006901
826003704
826003703
826002404
HovinskoleͲ
ballbinge
Miland
aktivitetsområde
Miland
aktivitetsområde
Miland
aktivitetsområde
ballbinge
826004602
Bråvollballøkke
HaukåsͲLurås
aktivitetsom.
Hovin
samfunnshus/
skole
Hovin
samfunnshus/
skole
Miland
aktivitetsområde
Miland
aktivitetsområde
Atråidrettsplass
Bakkhusjorde,
Tessungdalen
826000201
826007001
Sportsplassen
Tilhører
anleggssted
826006301
AnleggsͲ
nummer
Bakkhusjordet
Bråvollparken
balløkke
HaukåsͲLurås
aktivitetsom
Aktivitetsområde
AtråIdrettsplass
Avlastningsbane
Anleggsenhet
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
Skianlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
AnleggsͲ
kategori
AktivitetsͲ
anlegg
AktivitetsͲ
anlegg
Balløkke
Balløkke
Ballbinge
Balløkke
SandvolleyͲ
ballbane
Ballbinge
Ulike
småanlegg
Ballbane
SandvolleyͲ
ballbane
Flerbruks
sandbane
Ballbinge
Ballbane
Balløkke
Ballbinge
Ballbane
Balløkke
Ulike
småanlegg
Skianlegg
Balløkke
AnleggsͲ
type
SkateboardͲ
anlegg
6659407(N),
1510840(Ø)
6655268(N),
143046(Ø)
6655001(N),
142425(Ø)
6654991(N),
142423(Ø)
6655243(N),
1438420(Ø)
6659340(N),
153862(Ø)
6681762(N),
150461(Ø)
6655183(N),
143766(Ø)
6655224(N),
142903(Ø)
6667205(N),
155822(Ø)
6655419(N),
136352(Ø)
6650046(N),
165842(Ø)
6659407(N),
151090(Ø)
6659455(N),
151090(Ø)
6650020(N),
165856(Ø)
Kartkoordinater
6655253(N),
141908(Ø)
6666718(N),
150949(Ø)
6507687(N),
267466(Ø)
6655330(N),
141067(Ø)
6672790(N),
156102(Ø)
1950
1975
2005
2000
1991
1995
2007
2003
2003
1980
2007
1989
1989
2011
1980
1922
1910
2008
1982
1920
Bygge
Ͳår
Nærmiljøanlegg
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Planlagt
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Eksisterende
Anleggsstatus
Tinnkommune
Tinnkommune
Tinnkommune
Tinnkommune
FjellgutenSkilag
Tinnkommune
Mæl
Velforening
Tinnkommune
Rjukan
Idrettslag
Rjukan
Idrettslag
Miland
Idrettslag
Tinnkommune
Miland
Idrettslag
Miland
Idrettslag
Tinnkommune
Tinnkommune
Tinnkommune
FjellgutenSkilag
Tinnkommune
Tinnkommune
Eier
Tinnkommune
Våer
Velforening
Tinnkommune
Tinnkommune
FjellgutenSkilag
Tinnkommune
Mæl
Velforening
Tinnkommune
Rjukan
Idrettslag
Rjukan
Idrettslag
Miland
Idrettslag
Tinnkommune
Miland
Idrettslag
Miland
Idrettslag
Tinnkommune
Tinnkommune
Tinnkommune
FjellgutenSkilag
Tinnkommune
Tinnkommune
Driver
Ingen
Ingen
2005:200'
2000:100'
Ingen
1997:71.000
2003:84'
2006:119'
2007:80'
2003:166'
2006:200'
2006:200'
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
2008:200'
1990:220'
1974:50'
1975:65'
Tildeltemidleri1000kr.
38
826002301 Kalhovd
Turisthytte
826004201 Krokan
826007501 Lufsjå
Mårbu(Drammen/
OvernattingsͲ
826000801 Opplandtur)
Friluftsliv hytte
826004401 Ryesveg
826004101 Sabotørstien
826004001 Sluskedilten
826005701 Stordalsbu
KalhovdTuristhytte
Krokan
Lufsjå
Mårbu(Drammen/
Opplandtur)
Ryesveg
Sabotørstien
Sluskedilten
Stordalsbu
Friluftsliv Tursti
OvernattingsͲ
Friluftsliv hytte
Friluftsliv Tursti
Friluftsliv Tursti
Friluftsliv Tursti
OvernattingsͲ
Friluftsliv hytte
OvernattingsͲ
hytte
826005801 Helberghytta
Helberghytta
Friluftsliv
826005901 Gaustahytta
Gaustahytta
Anleggstype
OvernattingsͲ
Friluftsliv hytte
OvernattingsͲ
Friluftsliv hytte
AnleggsͲ
kategori
AnleggsͲ Tilhører
nummer anleggssted
Anleggsenhet
6690117(N),
120314(Ø)
6655525(N),
139609(Ø)
6653668(N),
133234(Ø)
6654404(N),
135931(Ø)
6678076(N),
115838(Ø)
6657840(N),
117219(Ø)
6654659(N),
134992(Ø)
6683681(N),
155931(Ø)
Kartkoordinater
6651780(N),
144891(Ø)
6661478(N),
135929(Ø)
1990 Eksisterende
1990 Eksisterende
1992 Eksisterende
1926 Eksisterende
1957 Eksisterende
Tinnkommune
DenNorske
Turistforening
Tinnkommune
Tinnkommune
Tinnkommune
DNTOsloog
Omegn
Drammenog
Opplands
Turistforening
1868 Eksisterende
1969 Eksisterende
Telemark
Turistforening
Eier
Telemark
Turistforening
DenNorske
Turistforening
1917 Eksisterende
1992 Eksisterende
1994 Eksisterende
Byggeår Anleggsstatus
Friluftslivsanlegg
Tinnkommune
DenNorske
Turistforening
Tinnkommune
KrossobanenAS
Tinnkommune
DNTOsloog
Omegn
Drammenog
Opplands
Turistforening
Telemark
Turistforening
Driver
Telemark
Turistforening
DenNorske
Turistforening
1995:4'
1994:45'
og5'
Inndratte
midler
1991:18'
Ingen
Ingen
2005:470'
Tilsammen1.552'
Ingen
Ingen
Tilsammen
110'
1994:233',1994:140'
1981:150',1982:150',
1988:250',1989:260',
1990:263',1991:20',1992:
14',1993:40',1995:41',
2003:112',2004:755',
1993:6',
2006:128',2009:72'
1995:22'
Tildeltemidler
1995:35',1997:100',
1998:178',1999:100'
39
M = Mannlige utøvere
K = Kvinnelige utøvere
Tallet etter bokstav er aldersgruppe.
Orgleddnummer
Orgleddnavn
M0Ͳ5 M6Ͳ12 M13Ͳ19 M20Ͳ25 M26Ͳ K0Ͳ5 K6Ͳ12 K13Ͳ19 K20Ͳ25 K26Ͳ MSum KSum Total
IR0826
TinnIdrettsråd
55
318
212
115 422
58
331
231
46 244 1122
910 2032
KL08260003
BlefjellIdrettslag
0
0
0
35
30
0
0
20
0
0
65
20
85
KL08260004
FjellgutenSkilag
3
4
5
8
40
4
4
6
5
25
60
44
104
KL08260006
MilandIdrettslag
10
19
3
0
39
9
20
7
0
33
71
69
140
1
KL08260007
RjukanIdrettslag* 35
251
163
47 160
38
237
142
26 137
656
580 1236
KL08260008
RjukanPistolklubb
0
0
1
0
55
0
0
0
0
4
56
4
60
KL08260013
TinnIdrettslag
4
38
20
0
12
4
33
15
0
8
74
60
134
KL08260014
RjukanogOmegnRideklubb
3
0
1
1
24
3
35
32
4
0
29
74
103
KL08260015
NMKTinn
0
0
1
0
4
0
0
0
0
0
5
0
5
KL08260016
RjukanFjellsportgruppe
0
0
4
6
20
0
0
5
5
10
30
20
50
KL08260018
RjukanDykkerklubb
0
0
0
0
7
0
0
0
0
3
7
3
10
2
KL08260020
Friskis&Svettis,Rjukan* KL08260021
RjukanGolfklubb
0
0
0
0
0
0
0
0
0
15
0
15
15
KL08260023
TinnSnøscooterklubb
0
6
11
17
23
0
0
2
5
8
57
15
72
KL08260024
TinnsjøBueskytterklubb
0
0
3
1
8
0
2
2
1
1
12
6
18
*1RjukanILerTelemarksneststørstefleridrettslag.
*2Friskis&SvettisbletattoppiNorgesIdrettsforbundi2008,ograpporterteikkei2005.
Idrettsregistreringen 2005
Rapport fra idrettsregistrering 2005 og 2011
40
Orgleddnavn
TinnIdrettsrådTOTALT
BlefjellIdrettslag
FjellgutenSkilag
MilandIdrettslag
RjukanIdrettslag
RjukanPistolklubb
TinnIdrettslag
RjukanogOmegnRideklubb
NMKTinn
RjukanFjellsportgruppe
RjukanDykkerklubb
Friskis&Svettis,Rjukan
RjukanGolfklubb
TinnSnøscooterklubb
RjukanModellflyklubb
M0Ͳ5 M6Ͳ12 M13Ͳ19 M20Ͳ25 M26Ͳ K0Ͳ5 K6Ͳ12 K13Ͳ19 K20Ͳ25 K26Ͳ MSum KSum Total
119
364
235
89
569 129
338
203
73
644
1376
1387 2763
2
5
5
2
17
2
7
7
3
15
31
34
65
9
18
10
10
53 10
18
6
9
45
100
88
188
2
25
11
1
35
1
11
9
2
28
74
51
125
90
228
133
48
112 99
218
109
25
172
611
623 1234
0
0
1
2
55
0
0
0
0
6
58
6
64
12
58
22
6
52 12
47
18
8
58
150
143
293
1
9
3
3
13
0
22
25
13
13
29
73
102
0
0
0
5
10
0
0
0
2
5
15
7
22
1
1
4
3
11
2
1
5
1
7
20
16
36
0
0
0
0
14
0
0
0
0
5
14
5
19
0
0
0
0
24
0
0
10
6
207
24
223
247
0
2
14
3
87
0
0
2
4
38
106
44
150
2
18
29
6
59
3
14
12
0
45
114
74
188
0
0
3
0
27
0
0
0
0
0
30
0
30
Oppdaterte tall finnes til enhver tid under ‘’rapporter’’ på www.tinnidrett.no. (Også tall tilbake til 2000.)
Orgleddnummer
IR0826
KL08260003
KL08260004
KL08260006
KL08260007
KL08260008
KL08260013
KL08260014
KL08260015
KL08260016
KL08260018
KL08260020
KL08260021
KL08260023
KL08260025
Idrettsregistreringen 2011
41
Orgleddnummer
IR0826
KL08260003
GR08260003420
GR08260003270
KL08260004
GR08260004420
KL08260006
GR08260006260
KL08260007
GR08260007540
GR08260007520
GR08260007480
GR08260007470
GR08260007460
GR08260007450
GR08260007420
GR08260007330
GR08260007310
GR08260007300
GR08260007270
GR08260007260
GR08260007140
KL08260008
GR08260008430
KL08260013
GR08260013420
Orgleddnavn
TinnIdrettsråd
BlefjellIdrettslag
BlefjellILͲSki
BlefjellIdrettslagͲFriidrett
FjellgutenSkilag
FjellgutenSkilagͲSki
MilandIdrettslag
MilandILͲFotballgruppe
RjukanIdrettslag
RjukanILͲSquash
RjukanILͲKampsport
RjukanILͲVolleyball
RjukanILͲVektløfting
RjukanILͲTennis
RjukanILͲsvømming
RjukanILͲSki
RjukanILͲHåndball
RjukanILͲFleridretter
RjukanILͲFitnessTurn
RjukanILͲFriidrett
RjukanILͲFotball
RjukanILͲBasketball
RjukanPistolklubb
RjukanPistolklubbͲSkyting
TinnIdrettslag
TinnILͲSki
M0Ͳ5 M6Ͳ12 M13Ͳ19 M20Ͳ25 M26Ͳ K0Ͳ5 K6Ͳ12 K13Ͳ19 K20Ͳ25 K26Ͳ MSum KSum
Total
65
309
250
68
372 100
312
272
58
482
1064
1224 2288
2
5
4
2
9
2
7
5
4
10
22
28
50
0
0
0
1
3
0
0
0
2
1
4
3
7
2
5
4
1
6
2
7
5
2
9
18
25
43
5
15
11
8
29
0
12
10
5
28
68
55 123
5
15
11
8
29
0
12
10
5
28
68
55 123
0
25
0
0
0
0
11
0
0
0
25
11
36
0
25
0
0
0
0
11
0
0
0
25
11
36
45
154
160
44
112 84
144
109
21
172
515
530 1045
0
0
2
2
4
0
0
2
4
13
8
19
27
0
18
3
2
3
0
22
0
0
0
26
22
48
0
16
74
9
13
0
12
32
0
2
112
46 158
0
0
2
2
11
0
0
0
0
0
15
0
15
0
5
2
3
0
0
0
5
3
2
10
10
20
16
43
2
0
4 16
31
1
1
13
65
62 127
1
4
11
4
31
1
7
8
3
20
51
39
90
0
15
20
8
15
0
15
45
10
10
58
80 138
0
0
0
0
3
0
0
0
0
3
3
3
6
0
0
0
0
0 35
24
0
0
109
0
168 168
28
13
0
0
2 32
8
0
0
0
43
40
83
0
40
44
14
24
0
25
16
0
0
122
41 163
0
0
0
0
2
0
0
0
0
0
2
0
2
0
0
1
2
30
0
0
0
0
2
33
2
35
0
0
1
2
30
0
0
0
0
2
33
2
35
12
86
33
0
9 12
72
20
0
0
140
104 244
12
58
3
0
0 12
47
5
0
0
73
64 137
Aktivitetstall klubbenes grupper 2011
42
Nye grupper i Rjukan IL fra 2013 er Rjukan IL Skating og Rjukan IL Badminton.
17
3
0
14
14
17
3
0
0
4
4
0
0
0
0
0
20
10
3
3
0
0
3
3
3
3
0
0
3
3
0
0
0
0
0
0
0
3
8
24
24
87
87
8
15
0
0
11
11
14
14
24
1
0
0
8
15
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
2
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
1
64
0
0
1
1
0
0
0
0
0
20
5
64
0
0
10
2
2
0
111
0
0
5
5
0
0
10
0
0
12
3
111
0
0
6
4
4
0
17
0
0
1
1
0
0
6
0
0
0
0
17
0
0
207
38
38
0
13
0
0
7
7
5
5
207
0
0
0
0
13
24
106
106
34
36
0
0
20
20
14
14
24
1
0
43
23
36
223
44
44
1
205
0
0
16
16
5
5
223
0
0
32
8
205
0
6
0
0
2
2
6
15
0
0
1
1
0
0
0
0
0
23
5
15
GR08260025370
0
0
3
0
24
0
0
0
0
0
27
Alledissetallenefinnespåtinnidrett.no,imenyenunderrapporter.Oppdateresårlig31.januar.Tallfra2000ogframtilidagliggerder.
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
TinnILͲOrientering
TinnILͲFriidrett
TinnILͲFotballgruppe
TinnILSykkel
RjukanogOmegnRideklubb
RjukanogOmegnRideklubbͲ
Ridning
NMKTinn
NMKTinnͲMotorsport
RjukanFjellsportgruppe
RjukanFjellsportgruppe
RjukanDykkerklubb
RjukanDykkerklubb
Friskis&Svettis,Rjukan
Friskis&SvettisTinnͲ
Fleridretter
RjukanGolfklubb
RjukanGolfklubbͲGolf
TinnSnøscooterklubb
TinnSnøscooterklubbͲ
Motorsport
RjukanModellflyklubb
RjukanModellflyklubbͲ
Luftsport
34
27
GR08260023500
KL08260025
GR08260020640
KL08260021
GR08260021290
KL08260023
GR08260014400
KL08260015
GR08260015500
KL08260016
GR08260016590
KL08260018
GR08260018240
KL08260020
GR08260013380
GR08260013270
GR08260013260
GR08260013230
KL08260014
27
35
27
247
150
150
35
241
0
0
36
36
19
19
247
1
0
75
31
241
43
Målestokk: 1/1:125000
Utskrift pr 05.02.2013
X 662
00
Denne planen er retningsgjevande for kommunal
sakshandsaming og ved eventuell tildeling av
kommunale midlar. Motorisert preparering og
motorisert merking av løyper kan berre skje i samsvar
med denne planen. Skal slik verksemd skje etter
andre trasear, må det sendast søknad til kommunen
på førehand.
Kvista skiløype
Kvista skiløype - fremtidig
Natursti
Skuterløype- mye brukt
Traktorslepe
Sykkelveg - nåværende
Sykkelveg - framtidig
Oppkjørt skiløype
Oppkjørt skiløype - Framtidig
Lysløype - nåværende
Lysløype - Fremtidig
X 666
Hovedturveg
Hovedturveg - framtidig
Lokalturveg
Mye brukt turveg
Tegnforklaring
Stig-og løypeplan
Tinn kommune
X 663
450000
00
462500
X 665
487500
00
00
475000
Sti- og løypeplan
500000