TXT.VILLE
Fe s t i va l f o r n o r d i sk l i t t e r a t u r
P r æ s e ntatio n
K ø b e nh av n
24. t il 26. apr il 201 4
m e dvirken de
AF V Press [NO]
aglak tuq [ SE]
An d ers Abi l d ga a r d [ D K]
An d ers Johanss o n [ SE ]
An e Ny d al [NO]
At hena Farrokhz a d [ SE ]
Au dun Li nd hol m [ NO ]
Cari na Eli sabet h B e d d a r i [ NO ]
Dani ella And rea s s e n [ Fo ]
Dida Gei sl er Heilm a n n [ KN ]
Druck sache [SE]
Eksi l [Fo]
Elisabeth Frøy sl a n d [ NO ]
Erlend O. Nød tv e d t [ NO ]
Ett av Sv eri ges s tö r s ta f ö r la g [ SE ]
Eva Iv ersen [DK ]
Gla d i ator [DK ]
Glä nta [SE ]
Hans Jacob Ohld ie ck [ NO ]
He lena Fagertun [ SE ]
Ini ti ati v et Donn a W o o d [ D K]
Jessie Kleemann [ KN ]
J o hn Rogers [UK/ISL]
J o nas J. Magnu s s o n [ SE ]
J u li e Sten-K nud s e n [ D K]
Kami lla Löfström [ D K]
Kh a shay ar Nade r e h v a n d i [ SE ]
Kri sti na Ny a Gla ff e y [ D K]
Kri ti k [DK ]
Kri ti ker [SE ]
Ku lturo [DK ]
KUP [DK ]
Lars Bukd ahl [D K]
Lars Sk i nnebach [ D K]
Lin ea Maja Ernst [ D K]
Litterär Gestaltn in g [ SE ]
Maja Lee Langva d [ D K]
Majse Ay mo Boo t [ D K]
Mathi as K okhol m [ D K]
Mathi as Ruthner [ D K]
Me tte Moestrup [ D K]
Monsi eur Anti py r in e [ D K]
Morten Langela n d [ NO ]
Møl legad es Bog h a n d e l [ D K]
Nin ette Larsen [D K]
Nivi aq K orneli u s s e n [ KN ]
OEI [SE ]
OVBIDAT [DK ]
Paal Bjel ke Ande r s e n [ NO ]
Pe der Al exi s Ols s o n [ SE ]
Pe li kanen [NO]
Preben Jord al [NO ]
Rasmus Graff [D K]
Skri v ekunstakad e m ie t [ NO ]
Slagtry k [DK ]
Sp littet kjerne [NO ]
St and art [DK ]
Su sanne C hri ste n s e n [ d k /n o ]
Sø ri ne Steenhol d t [ KN ]
Tani a Ørum [DK ]
Te kstal li anse [NO ]
Trapp e Tusi nd [D K]
Trud e-K ri sti n Mj e ld e [ NO ]
Va gant [NO ]
Vild e Tuv [NO]
Virkeli g [DK ]
Vónbjørt Vang [ Fo ]
Zoltan Ará [DK ]
Og mange flere…
In trod u kt io n til TXT . VILLE
M ed d et t e hæ ft e vil v i pr æ se nt e r e TXT.VILLE - en
wor kshopba seret fest iv al f o r no r disk lit t e r at ur.
Festivalen er baseret p å d e n e t v æ r k , s o m n o r d i s k e
tidsskrifter og småfor l a g u d g ø r. D e n f i n d e r s t e d f r a
d. 24. til d. 26. april 2 0 1 4 p å N o r d a t l a n t e n s B r y g g e
i København. Progr a m m e t e r l a g t i s a m a r b e j d e
med litterære aktøre r f r a I s l a n d , N o r g e , S v e r i g e ,
Grønland, Færøerne o g D a n m a r k .
TXT .VILLE ønsker ikk e a t r e d u c e r e d e n a t i o n a l e
offentligheder til én s t o r n o r d i s k o f f e n t l i g h e d , m en
at trække linjer m e l l e m l i t t e r æ r e f æ l l e s s k a b e r
i Norden, som allere d e s l æ g t e r h i n a n d e n p å . Vi
stræber ikke efter en k o n s e n s u s i f o r h o l d t i l , h v a d
(g od ) lit t era t ur er e lle r bø r v æ r e , m e n e f t e r a t
tyd eliggøre den di versit e t , de r f inde s.
TXT .VILLE er tænkt so m e n s a m t a l e . D e f o r s k e l l i g e
workshops er åbne f o r a l l e , o g v i h å b e r, d u v i l
d eltag e. Der er fri en t r é .
TXT . VILLE a r r a n g e r e s og afvikles frivilligt af en
gru pp e t i ds s k r i f t s - o g s måfo rlag s aktive fo lk med
b a s e i K ø b e n h a v n og satellitter rundt omkring
i
Norden:
K i z aj a
U lrikk e
Routhe- Mogensen,
Kim
S i m o n s e n , C a spa r E r i c Christensen, Christina Yhma n
Ka a rs b e r g , L i v S e j r b o Lide g aard, P ablo Llambías,
S i s s a l K a mp m a n n , R agnild Lome, Lone Nikola jsen,
C a r i n a E l i s a b e t h B e ddari, Jessie Kleemann, Anna
V o g e l , M e r v i S a i n i o , Lyra Ek ström Lindbä ck , Niviaq
Korn el i u s s e n o g S ø r ine Ste e nh o ldt.
Hvad sker p å TXT . VILLE?
På txt.ville vil der væ r e w o r k s h o p s o g s a m t a l e r o m
blan d t andet hi j acke d lo lc at s, Ø y v ind Rim be r e id s
He r ba rium, eks illit t e r at ur, M e t t e M o e st r ups D ø ,
løg n , dø, radi ka liser ing o g public e r ing , int e r ne t id en tit et , bl ogrom ane r, zine s, Ann Jäde r lunds I en
c ylin d er i vattnet av v at te ng r åt, u n g g r ø n l a n d s k
litter a t ur, det perform at iv e j e g , ar k iv e r ing , t ids skriftet som udstillin g s v i n d u e , n o r d i s k a v a n t g a r d e ,
kuratorer og redaktø r e r, o r d i o p r ø r, » K a f k a f o r en
min d re l it t era t ur«, t e se r o m no r disk lit t e r at ur,
y trin gsfri hed, ra cial ise r ing , hv idhe d, Jac o b S k y g g e bjer g s Vor tids helt o g To m as Espe dals Be r g e ne r s.
S amt opl æ sninger, ko nc e r t e r, f ilm v isning e r.
DET ENDELIGE PROGRAM OF FENTLIGGØRES I
SLUTNINGEN AF MARTS .
F ølg m ed på
WWW . TXTVILLE .NET
Som en introduktion til det nordiske litterære landskab, trykker vi her en forkortet version af en tekst af
Carina Elisabeth Beddari – medlem af arrangørgruppen
f o r T X T. V I L L E 2 0 1 4 – s k r e v e t t i l d e t n o r s k e t i d s s k r i f t
K u i p e r s k o m m e n d e n u m m e r o m N o r d s v e r i g e.
F o r b u n d s u t o p ien .
Om (mangelen på) nordisk litterær offentlighet.
«Ak! Vi Nordboer forstaar saa daarligt hverandre».
Slik lød klagen da Georg Brandes talte til svenskene i
Stockholm i 1906. Situasjonen har knapt endret seg når
vi nå skriver 2014. Dersom du som nordmann stopper
en forbipasserende på gaten for å spørre om veien i
Göteborg, er det sannsynlig at vedkommende svarer deg
høflig – på engelsk. Dersom du spør etter svensk litteratur i en tilfeldig norsk bokhandel, kan du være sikker
på at betjeningen finner frem Stieg Larsson – i norsk
oversettelse.
Undersøkelser viser at vår forståelse av nabospråkene
forverres, og selv litteraturkritikere later til å kvi seg for å
lese nabospråkene i original. Svenske og danske kritikere
nikker kanskje anerkjennende til Karl Ove Knausgård
og Trude Marstein, men rister på hodet over navn som
Thure Erik Lund eller Vigdis Hjorth. Med enkelte unntak
anmeldes utgivelser nødig i nabolandene, dersom det da
ikke dreier seg om en oversettelse. Når oversettelsen skal
få sin mottakelse noen mil over grensen, er kritikerne
gjerne blinde for hva deres nordiske kolleger har ytret.
Lederartikkelen «Våre lyse, nordiske sommernetter» i
Vagant tar for seg yrkeslesernes latskap, og konkluderer
med at historiebevisste kritikere må brette ut kartet for
å spore påvirkninger over kjølen. Litteraturkritikken,
da spesielt aviskritikken, er en nasjonal affære. Norske
lesere vil lese på norsk, slik er normen. Så lenge det ikke
finnes større plattformer er det opp til enkeltpersoner –
redaktører, kritikere og andre – å bryte med konsensus.
Mindre plattformer finnes imidlertid. Dagens utopister er få og små. På 2000-tallet oppstod en rekke
aktivistiske initiativer. Kritikktidsskriftet Kritiker er
blant de som hadde en bevisst nordisk vinkling, og
Audiatur bokhandel gjør nordiske og internasjonale titler
tilgjengelige for lesern e, men det har vist seg vanskelig
å etablere kontinuitet i samarbeidet. De idealistiske
initiativene har ofte ko rt levetid, nettopp fordi de bæres
av
uavhengige
aktører.
Dette
er
mikrokretsløpenes
styrke, men også deres akilleshæl: det åpnes for økende
nordisk aktivitet og synliggjøring, men de små aktørene
kan – først og fremst av økonomiske årsaker – ikke
komme i nærheten av det store, samlende institusjoner
over tid kunne oppnådd.
Nordisk Kulturfond og Kulturkontakt Nord, som begge ligger under Nordisk Ministerråd, deler til sammen ut
27 millioner danske kroner i året til kulturelle formål som
fremmer nordisk samarbeid, men disse midlene tildeles
stort sett enkeltprosjekter. Sommeren 2013 ble det kjent
at Nordisk Råd skulle kutte fem prosent i sitt budsjet t.
Innstramningene vil gå utover kulturstøtten, ble det
slått fast i Klassekampen. Mange av de intervjuede i saken
fryktet for etablerte nordiske kultursamarbeid, som Fria
seminaret i litterär kritik (FSL) og Nordisk Sommeruniversitet. Mangelen på langsiktige støtteordninger ble
adressert av Magnus William-Olsson, som påpekte at
Nordisk Råds støtteordninger i hovedsak bevilger midler
til nye, tidsbegrensede prosjekter – også William-Olsson
etterspør en langsiktig oppbygging av en fellesnordisk
infrastruktur.
***
Hva leser vi når vi leser svensk? Nordiske lesere som
kjøper bøker fra nabolandene leser gjerne oversettelser,
og da oftest bøker forlagene har kjøpt inn etter at boken
har fått berømmelse i hjemlandet. I det litterære feltet
er den gjeveste nordiske prisen en forfatter kan få,
fortsatt Nordisk råds litteraturpris, som har blitt delt
ut siden 1962. Om prisutdelinger av denne typen fører
til at vi leser mer litteratur fra nabolandene er et åpent
spørsmål, men prisen medfører gjerne at bøkene til den
aktuelle forfatteren blir oversatt. Som Cathrine Strøm
påpekte i Dag og Tid 14.09.12, er slike oversettelser
kanskje et nødvendig onde: «Vi kan ønskje oss auka
nabospråksforståing o g lesnad av svensk litteratur i
original til vi blir blåe i fjeset, men av og til må vi innsjå
at det er ei omsetjing som skal til for at vi skal få auga opp
for blågul kvalitet». Strøm peker også på viktigheten av
en kvalifisert kontekst, og bruker Sigurd Hoels velkjente
oversettelseserie Den gule serien som eksempel på bøker
man leser fordi man stoler på utgiveren. Kanskje kunne
norske, svenske og danske forlag gå sammen om en slik
oversettelesserie?
Ser man til forfattermiljøene, virker utvekslingen
større
enn
blant
leserne.
En
gruppe
aktører
som
må tilskrives noe av æren for det, er de nordiske
skriveskolene: Skrivekunst-akademiet i Hordaland, Forfatterutdanninga i Bø og i Tromsø, Litterär Gestaltning
i Göteborg, Biskops-Arnö utenfor Stockholm og Forfatterskolen i København. Litterär Gestaltning har siden
oppstarten i 1996 hatt skandinaviske elever, og BiskopsArnö har arrangert flere seminarer, blant annet et årlig
nordisk debutantseminar, hvor de beste debutantene
fra
landene
møtes
til
tekstlesing.
Også
de
andre
skriveskolene har etter hvert åpnet for å ta inn elever
fra nabolandene.
Utdanningsinstitusjonene har slik blitt til steder hvor
nordiske forskjeller og likheter blir synlige. Studentene
blir tvunget til å lese hverandre, får tips om forfattere fra
nabolandene, og blir ikke minst bevisst på forskjellige
metoder og tradisjoner. Forfatterskolen i København
er eksempel på et sted hvor undervisningsmetoden
har ski lt seg ut; mens de fleste skolene lar studentene
forberede seg til tekstmøtene hjemme, kommenteres
tekstene direkte – en student leser opp sitt materiale,
og medstudentene må presentere sin kritikk, innspill og
lesninger med det samme. Samtidig har Jeppe Brixvold,
som har undervist ved Forfatterskolen i København,
karakterisert de norske forfatterutdanningene som «mere
håndværkspreget og pragmatisk», da han i en artikkel
i den danske avisen Information mente at det finnes
en skjult konvensjon for psykologisk realisme i norsk
prosa. Det er nettopp slike fordommer og ulikheter som
kan utprøves i et nord isk samarbeid – hvordan leser vi
hverandre, og hvorfor?
En pendant til miljøet rundt skriveutdanningene
kan man finne innenfor akademia. Under nordiskfagets
mange
grener
samles
rekker
av
forskergrupper
til
seminarer hvert år, gjerne etterfulgt av akademiske
utgivel ser. Bind I av A Cultural History of the AvantGarde in the Nordic Countries ble utgitt i 2013, som et
resultat av arbeidet til forskernettverket Nordisk Netværk
for
Avantgardestudier.
Disse
seminarene
og
utgivel sene blir likevel sjeldent omtalt i en bredere
kontekst – hovedvekten ligger her på forskningen, ikke
formidlingshensyn. Men med det økende presset på
støtten til de nordiske organisasjonene, er det håp om
at det også i akademia vil melde seg et behov for økt
synlighet.
***
Drømmen om Norden er ofte synonym med en drøm
om idyll – de nordi ske folkeslagene skulle samles
rundt midtsommerbålet, ilden skulle sprake mot den
opplyste himmelen og nordmenn, svensker og dansker skulle synge hverandres sanger, åndsbrødre i fyr
og flamme. Ingmar Lemhagen, som er grunnleggeren
av skrivelinjen på Biskops-Arnö og en nestor i det
nordiske litterære samarbeidet, advarer stadig om at
tanken om det nordiske bygger på en falsk harmoni,
senest i et innlegg i Klassekampens bokmagasin lørdag
10.11.12.
Der
kritiserer
han
bokmessen
i
Göteborg
for å fremme et generaliserende bilde av Norden:
«Norden består av usammenlignbare størrelser, og det
er det som gjør begrepet brukbart og interessant». Vi
tenker lett på benevningen av nasjonalstater når vi
hører ordet Norden, men begrepet innbefatter også en
rekke nasjonsuavhengige folkegrupper: Samer, kvener,
finlandssvensker, inuitter og så videre. Disse insentivene
er viktige når man postulerer viktigheten av nordisk
samarbeid. For å si det med en blødme: Før man danser
rundt bålet, må man tenke på hva man brenner. Hvorfor
er det nordiske så viktig?
Slagkraften i det nordiske skapes, som Lemhagen
er inne på, av områdets forskjeller, i kombinasjon med
vår mulighet til å forstå hverandre. Heller enn enhetlig
samling, må samarbeidet finne sin beveggrunn i gjensidig
erfaringsutveksling. At det krever anstrengelse å lese
de nordiske språkene er ikke til å stikke under stol,
men den ekstra innsatsen nabospråkene fordrer gjør
leseren til en bedre språkbruker og fortolker – også av
morsmålet. Det handler om utvidelse av kampsonen,
men ikke om en øko nomisk ekspansjon. En nordisk
litterær
offentlighet
skulle
kunne
åpne
for
større
spørsmål og større stridbarhet. Idet man får flere – og
fremmede – blikk på en nasjons litteratur, vil debatten
nødvendigvis også bli skarpere. Menneskene i Norden
er ikke ensartede; det som skinner i Oslo skinner
ikke nødvendigvis i København, i Stockholm, Bergen,
Akureyri eller Tromsø. Martin Glaz Serups brevveksling
med Geir Gulliksen i tidsskriftet Passages temanummer
om Norge er et fungerende eksempel. Glaz Serup mener
å finne religiøse tendenser i nyere norsk poesi, et funn
Gulliksen avviser på det sterkeste.
Fremtidshåpet er at tidsskriftene, litteraturkritikerne
og redaktørene skal kjenne på ansvaret. Tidsskriftsredaksjonene må i enda større grad se over grensene,
kritikerne må tørre å lese med nordiske ordbøker for
hånden, redaktørene m å gi naboene plass. Men også den
alminnelige leseren har makt. Flere av de store nordiske
avisene legger ut sine anmeldelser på nettet, og man
kan lett få oversikt ov er de ulike landenes debatter og
utgivel ser.
Bare gjennom aktivisme og målrettet arbeid kan
forskjeller og likheter mellom de nordiske landenes
litteratur tre tydelig frem. Formålet er ikke å bli én, men
å åpne for en større flerstemmighet. Syftet är inte att b li
en, men att öppna för en större polyfoni. Formålet er
ikke at bli en, men at åbne for en større polyfoni.
Av Carina Elisabeth Beddari
Nordatlantens Br y g g e
St rand gad e 91
Ch ri sti anshav n
1401 K øbenhav n
Kø b e nh av n
TXT . v i l le afhol d e s p å :
Nord atl antens B r yg g e
S trandgade 91 , C h r i s t i a n s h a v n
1401 K øbenhavn
fra 24. apri l ti l 2 6 . a p r il 2 0 1 4 .
Program og i n f o r m a tio n f in d e s p å :
www.t xt vi l l e . ne t
Festi v alen er s tø tte t a f :