Havnar Bridgefelag 75 Veitsla á Hotel Hafnia Menu: Forrættur: Haddock, steamed in white wine with sugar peas, carrot chips and truffle/ cauliflower foam Høvuðsrættur: Leg of lamb roasted with herbs served with squash, broccoli, parsley pure and cream sauce Dessert: Creme brulé with blueberries served with blueberry ice cream and fruit foam Drykkjuvørur: Wine of the best.... 1. september 2012 Molly Malone In Dublin's Fair City Where the girls are so pretty I first set my eyes on sweet Molly Malone As she wheel'd her wheel barrow Through streets broad and narrow Crying cockles and mussels alive, alive o! Chorus Alive, alive o!, alive, alive o! Crying cockles and mussels alive, alive o! She was a fishmonger But sure 'twas no wonder For so were her father and mother before And they each wheel'd their barrow Through streets broad and narrow Crying cockles and mussels alive, alive o! Vælkomin Chorus Lag: So vakrar moyggjar She died of a fever And no one could save her And that was the end of sweet Molly Malone But her ghost wheels her barrow Through streets broad and narrow Crying cockles and mussels alive, alive o! Vælkomin øll tit - so veitsluklødd, vælkomin hvør ein genta - drongur. Vælkomin myrkt, ljóst og gránað høvd, vælkomin ljóða skal vár songur, vælkomin hjólbeint eins og kálvakníggj, vælkomin smá - og tey, sum høgt til skýggj, gamalt sum ungt, lætt eins og tungt, lat okkum her í kvøld nú dansa. Chorus Vælkomin øll tit - sum sita her, lat lagið verða av tí besta. Her eingin nevndur - og gloymdur er, lat okkum her í kvøld nú festa. Ein góðan bita okkum fáa fyrst, og sløkkja tostan, um vit eru tyst, ljóða skal her, vælkomin ver, og veitslu góða vit fáa. Eli Zachariassen. Kirstin Rasmussen og Einar Larsen. 2 I am the greatest ... For snart 50 år siden blev jeg for første gang inviteret til Færøerne, hvor vi afholdt en række kurser om klubledelse, mesterpoint, turneringsledelse, undervisning osv. Det hele sluttede så med en barometerturnering. En stor succes, syntes jeg – I am the greatest! Undervejs spillede vi en privat turnering hos tandlæge Magnus Jensen, der var formand dengang. Der var 11 runder, husker jeg, og efter hver runde gik snapseflasken rundt. Det var før jeg lærte at bide en snaps over, og min makker, Reimar, lærte mig det ikke, så jeg blev hønefuld, kan I forstå. I am the greatest ... ja, den største ... fulderik! Siden har jeg været på besøg mange gange, men det er aldrig lykkedes mig at blive den største i bridge, så da Mortan for et stykke tid siden fortalte om turneringen, der skulle spilles ved Havnens BF’s 75-års jubilæum, slog jeg til. Jeg skulle vise de dersens føringar! Som opvarmning spillede Mortan og jeg i klubben i torsdags, og det så overkommeligt ud – kun 3 borde, så chancen var der for at brillere. Det gik også ganske fint til hen imod slutningen, men så tog jeg denne hånd op: DB2 32 8 7 6 5 D 7 3 2 Morstanderne, Helgi og Øssur, meldte frejdigt 1– 1, 3– 4ut, 5, 6ut. Mortan spillede 9 ud, og bordet kom ned med T3  KD4 D 2 E K B T 9 4 Helgi gik over på K, lagde en taber på E, spillede D, hvor Mortan kunne tage E, men så kunne Helgi lægge ned for rest på hånden. I am the greatest ... fool! Men i aften vil jeg lægge Tórshavn for mine fødder ... Tak for mange dejlige oplevelser! Og tillykke med fødselsdagen!!! Ib 3 PS Sum sæst er ikki talan um eitt Vienna Coup. Við svørtum liti út (ella lítlum hjartara) vinnur kontraktin altíð, tí vestur verður skvisaður. Hon fer bert niður, um rútari kemur út - ella hj ess og skift til rútara. Reimar Isaksen 4 NÚ LIGGUR VEL Á MÉR Calle Schewens Vals Stína var lítil stúlka í sveit, stækkaði óðum, blómleg og heit. Hún fór að vinna, varð margt að gera, lærði að spinna, látum það vera. I Roslagens famn på den blommande ö, där vågorna klucka mot strand och vassarna vagga och nyslaget hö det doftar emot oss ibland, där sitter jag uti bersån på en bänk och tittar på tärnor och mås, som störta mot fjärden i glitter och stänk på jakt efter födan, gunås. Svo var hún úti sumar og haust, svona gekk lífið, strit endalaust. Samt gat hún Stína söngvana sína sungið með hárri raust. Själv blandar jag fredligt mitt kaffe med kron till angenäm styrka och smak och lyssnar till dragspelets lockande ton, som hörs från mitt stugogemak. Jag är som en pojke, fast farfar jag är, ja rospiggen spritter i mig! Det blir bara värre med åren det där med dans och med jäntornas blig. Nú liggur vel á mér... Gaman fanst Stínu að glettast við pilt, gaf hún þeim auga, var oftast stillt. Svo sá hún Stjána, það vakti þrána, hann kom á Grána út yfir ána. Sæl var hún Stína, saklaus og hraust, svo fór hún burtu koldimmt um haust. Samt gat hún Stína söngvana sína, sungið með hárri raust. Se, måsen med löjan i näbb, han fick sitt! Men jag fick en arm om min hals! O, eviga ungdom, mitt hjärta är ditt, spel opp, jag vill dansa en vals. Det doftar, det sjunger från skog och från sjö, i natt ska du vara min gäst! Här dansar Calle Schewen med Roslagens mö och solen går ned i nordväst. Nú liggur vel á mér... Nú er hún Stína gömul og grá, getur þó skemmt sér danleikjum á. Situr hún róleg, horfir á hina, hreyfast í takt við dansmúsikina. Då vilar min blommande ö vid din barm, du dunkelblå, vindstilla fjärd och juninattsskymningen smyger sig varm till sovande buskar och träd. Min älva, du dansar så lyssnande tyst och tänker, att karlar är troll. Den skälver, din barnsliga hand, som jag kysst, och valsen förklingar i moll. Alltaf er Stína ánægð og hraust, aldrei finnst henni neitt tilgangslaust. Enn getur Stína söngvana sína sungið með hárri raust. Nú liggur vel á mér... Men hej, alla vänner, som gästa min ö! Jag är både nykter och klok! När morgonen gryr, ska jag vålma mitt hö och vittja tvåhundrade krok. Fördöme dig skymning, och drag nu din kos! Det brinner i martallens topp! Här dansar Calle Schewen med Roslagens ros han dansar till solen går opp! ? og Manbjørn Mortensen, Begga Joensen og Jákup Sverri Joensen. 5 Dyrd á vík og vág Orð: Jens Dam Jacobsen · Lag: Gunnar Mikkelsen. Dyrd á vík og vág Rúmdin føgurblá. Snjóhvítt summardáalak um eingir. Grasið leiftrar frítt. Lotið kennist lýtt. Mýrisnípan spennir sínar veingir. Rodna rók og røð. Búnast blómubløð. Smálomb spæla sær á grønum slætta. Ornar uðragrót. Haran fim og fljót spelar sum eitt fok á reyni bratta. Niels Nielsen handar Petur S. Rasmussen eina gávu frá Bridgedeild Kaggans til Havnar Bridgefelag. Aftan fyri hómast Robert McBirnie, ið var komin at undirhalda. Unglingar og sprund virka nú við skund. Hann við líggja, hon við síni rívu. Hennar' brá og bros hansar' skemt og tos ber bert boð um tvey, íð líka lívið. Det var du som sa’ nej Fagra, fjálga stund! Silvitni um sund. Fróir flúgva fuglar millum fjalla. Teirra káta mál berst um vall og vál. Gævi dagur aldri fór at halla. Du havde købt ringe til dig og til mig oh, lyklige dage jeg vented med dig men om vor forening forandred’ du mening skyld ikke på mig, det var du som sa’ nej. Men nu er det for sent min ven at gøre det godt igen Jeg blåser i dig, det var du som sa’ nej. Jeg tro’de på løfter, du lovet engang om lyklige dage med dans og med sang. Før var jeg så føjlig, nu er jeg ubøjlig skyld ikke på mig, det var du som sa’ nej. Men nu er det for sent min ven at gøre det godt igen Jeg blåser i dig, det var du som sa’ nej. Hvad hjælper og gråte og angre det nå jeg finder en måte og glemme dig på, jeg går ud med andre og danser med andre skyld ikke på mig, det var du som sa’ nej. Men nu er det for sent min ven at gøre det godt igen Jeg blåser i dig, det var du som sa’ nej. Marjun og A. G. Nielsen, Ása og Finn Winther. 6 Det var en lørdag aften Meg minnist eina mynd : Det var en lørdag aften, jeg sad og vented dig,: :du loved mig at komme vist, men du kom ej til mig! : Meg minnist eina mynd - eg var lítil tá, tó fagrari mynd eg aldri sá; tað var lítil bygd, fram við vatn hon lá, og húsini vóru so fitt og smá. : Jeg lagde mig på sengen og græd så bitterlig, : : og hver en gang, at døren gik, jeg troede, det var dig, : Í bønum á blik løgdu gentur løk, og roykurin rak yvir grasgrøn tøk. Hvør klettur sum skarlak litaður var, og krúnu av támi tindurin bar. : Jeg stod op søndag morgen og flettede mit hår, : : så gik jeg mig til kirken hen og om den kirkegård, : Ein drongur við tráðu sat vatni hjá, ein áarløkur rann skamt har frá. Ein tjóðraður hestur í beiti stóð. Í lofti kvað fuglur sítt kvøldarljóð. : Men du kom ej til kirke og ej i kirken ind, : : for du har fået en anden kær og slaget mig af sind,: Alt átti so friðarligt hvíldarlag kvøldarhvíld eftir stravnan dag. Sólin var farin um fjallaskarð, Tó enn stóð glæman og lýsti har. : Jeg gik mig hjem så ene henad den kirkesti, : : og hvert et spor, på stien var, der faldt min tåre i, : Ein føgur, ein yndislig summarmynd við sólseturglæmu um høgan tind Og eg kann minnast, eg ynskti mær, at mær mátti unnast at búgva har. : De røde bånd og skønne, som du engang mig gav, : : dem bærer jeg ret aldrig mer, jeg stunder mod min grav, : Tó aldri eg enn slíkt stað havi sætt, og einki havi eg frá tí frætt; og myndin er burtur - skrødd ella brend, og eina mynd av mær, ongum øðrum kend. : Hvor kan man plukke roser, hvor ingen roser gror, : : Hvor kan man finde kærlighed, hvor kærlighed ej bor, : : Jeg ville roser plukke, jeg plukker ingen fler, : : Jeg elsked dig så inderlig, jeg elsker ingen mer, : Henny Egholm, Børge Egholm og Ingibjørg Restorff. 7 My Bonnie My Bonnie lies over the ocean My Bonnie lies over the sea My Bonnie lies over the ocean Oh, bring back my Bonnie to me REFRAIN: Bring back, bring back Bring back my Bonnie to me, to me Bring back, bring back Bring back my Bonnie to me Høgni Jacobsen, Salomon Johansen, Dánjal Pauli (skeinkjari) í góðum kvinnuselskapi og .. Last night as I lay on my pillow Last night as I lay on my bed Last night as I lay on my pillow I dreamt that my Bonnie was dead REFRAIN Oh blow the winds o'er the ocean And blow the winds o'er the sea Oh blow the winds o'er the ocean And bring back my Bonnie to me Nú nemur náttin við smærur Nú nemur náttin við smærur. Nú dimmi í blánandi líðum. Nú hoyrist so náttarvarur ein meldur av ljóðligum íðum. REFRAIN The winds have blown over the ocean The winds have blown over the sea The winds have blown over the ocean And brought back my Bonnie to me Og áin um midnáttartíma slær doyvandi ljóð út um fløtur. Og fólk eins og skuggar rýma um tún og um døggvátar gøtur. Og fjallið hvílist í kvirru. Bert dunið frá dimmilunda. Nú durvar eitt hav í kyrru. Til bóla seyðirnir stunda. Nú blunda blóma og smæra. Nú skýmir um røkur og líðir. Ein varligur dráttur í tara ... Nú náttin um oyggjarnar sígur. Arnleyg Mikkelsen, Carl Mikkelsen, Annika Højgaard og Kjartan Kristiansen. Chr. Matras/J. Waagstein 8 Ein tubbakstáttur. Lag: Lítla Elsa....... Roykjarar sum eg, vit fáa ikki frið at liva, fúlar eru søgurnar, sum “fólk” um okkum skriva. Sita vit í stovu ella ganga vit í býnum, verða vit forfylgdir eins og jødar undir krígnum. Jákup simonsen og Jens Pauli Ellendersen við frúum. Óttasligin hampafólk seg undan okkum førka, vilja ikki villast inn í tungan tubbaksmjørka. Innast inni eru hesir stóru tápulingar øvundsjúkir, tí teir ikki kunnu blása ringar. Eg á ungum aldri kom í holt við nikotinið, eingin her í verðini kann møta betri vini. Kenni eg meg troyttan ella trongan undir hjarta, eru bestu ráðini at balla eina svarta. Mangan eg á morgni havi andaneyð og astmu, men tann fyrsti guvurin kann geva mær orgasmu. Ongantíð eg leggi av, hvat enn tað so man kosta, fyrrenn bæði lunguni eg havi úr mær hostað. Kjartan Nielsen, Bodil Nielsen og Jens Kruuse. Ikki løgið, at eg havi virðing fyri abba, læknin júkar um, at hann kann fáa lungnakrabba. Hetta skítur abbi á og treiskur sum eitt esil, roykir hann um dagin sínar fimmogtjúgu Cecil. Áh, um eg var Lina, sum býr einsamøll í húsi, nøsin er so stór, at hon kann roykja undir brúsu. “Allar sigarettirnar, eg royki” sigur Lina, “høvdu rokkið hiðani og hálva leið til Kina” Petur Sigurð Rasmussen, Hanneba Olsen og frú. Størsta fyrimyndin er mín góði vinur Torstein, trúgvi ikki, nakar hevur sæð ein slíkan “skorstein”. Hóast hann so ofta orkar illa nokk at anda, blæsur hann ein royk á alla læknapropaganda. Roykjarar, vælsignað latið ongan okkum lumpa, potið vatt í oyruni og drívið á at pumpa. Einki ráð frá konu míni hesa støðu vikar, gákurin í henni riggar best til øskubikar. Samson Niemeyer. 9 Eitt sunnukvøld í plantasjuni Marin Rasmussen, Jóannes Mouritsen, Borghild Isaksen og Jens Peter Egholm. Ein miðalhampamaður Eitt sunnukvøld í plantasjuni, har sita tvey lið um lið. Ein genta og ein drongur, nei, nú orki eg ikki longur. Eg aftan fyri tey lá eitt sunnukvøld í plantasjuni. Tey tosa um stjørnur og mána sita eina løtu og gána, men so loypa tey upp við ein hvøkk - tað var nakað, sum gjørdi tey kløkk. Hetta aftan fyri tey lá eitt sunnukvøld í plantasjuni. O góða, o góða, kom og set teg her hjá mær! O góða, o góða, kom nú, meðan slett eingin sær Her er so góður friður, so tú kanst seta teg niður, :,: her er so gott og so hugnaligt, tí tú ert mær so fitt so fitt :,: Eg eri bert ein miðalhampamaður, mítt hár er hvørki skitið ella sítt, hvønn sunnudag tá gangi eg í slipsi, eg kenni mun ímillum títt og mítt. Eg eri hvørki kommunistur ella provo, eg brúki Dimmu ei sum skoynisopp, eg blaki ei við borðiskum á tingi, og tá tey roykja hash, eg sigi stop. Hvønn mikudag eg hoyri kvøðuljómar, eg eigi fýra fitt og nosslig børn, í Gundadali haldi eg við HB, og Føroya besta skald er Óðin Ódn. Eg fjaldur undir greinunum lá fyri tey meg ei skuldu sjá, men so kom eg til at bróta eina grein, so tað runt um plantasjuna hvein. Tað var hetta sum gjørdi tey kløkk eitt sunnukvøld í plantasjuni. Birni Dam Í stovuni eg eigi eina sofu, av teaktræ eru bæði stól og borð, millum menn, sum hava besta skilið, eg telji bæði Leif og Kjartan Mohr. Baptistarnir teir eru alt ov grammir, nei bispurin hann hevur meira stíl, eg berjist heldur ei á hvítusunnu, eg eigi allar Varðarnar hjá Míl. At framamenn teir eru psykopatar, so greitt tað er, tað síggja kann hvør kleyv, studentarnir, sum nassa upp á statin, teir skuldu fingið homluband um reyv. Á Ólavsøku eina lítla kenning, annars drekki eg bert mjólk og te, so kenni eg ein mann, sum eitur Henning, og hann er hampuligur eins og eg. Eivind Akraberg Hansen, Amanda Hansen, ?. Vagnar Olsen og Jancy Mouritsen 10 Her nógv er at gera Her nógv er at gera, ein fær ikki frið, Á landsbygd at vera nú leiðist mær við; At sópa undan neytum og til at kryvja seið Og bera tøð og tara, o nei! Og nei! O nei! Men Havnin, men Havnin, tann deiliga havn! So fegin eg gevi meg inn í tín favn; Tú vermir mítt hjarta, eg verði so fjálg; Á landsbygd alt stinkar av livur og tálg. Til Havnar vit fara við tráð' og við nál; At seyma vit læra og til at taka mál, Vit seyma um dagin, um kvøldið eru frí' So út at "spasera" runt um tann heila bý. Ása Klein í Gerðinum, Jákup í Gerðinum, ? , Kári Thomasen, Turid. Seks og sjey um kvøldið fer maskinan undir lás; So fara vit í handlarnar at keypa okkum stás Og tyggja sjokulátu, piparmúnt og bombom; Á landsbygd tey eta sýrulegg og hvonn. Á landsbygd har brúka teir kubbarnar enn; Í havn ganga unglingar klæddir sum menn Við hvítum mansjettum og gullknøppum í, Á landsbygd! Á landsbygd, á fý! Fý! Fý! Fý! So møtast vit, so heilsast vit og biðja góðan dag; Um "fýrin" á borðuni - so "snakka" vit um tað; Teir víða hava farið, teir vita alt so væl, Og lagaligir eru teir í orð og í tal'. Á keiini hjá Østrøm har síggja vit tá Øll skipini, sum duffa á vestaru vág; Skipsmennirnir teir ferðast við bátum út og inn, Tá ræður um, tá ræður um at halda seg svinn. So lið um lið vit fara ígjøgnum býin tá, Har lyktirnar tær lýsa í myrkastu vrá; "butikkirnar" um kvøldarnar tær skína sum sól, Í mínum hjarta er tað, sum altíð tað var jól. Ja, eru vit við handlarnar, vit biðja góða nátt, So áarvegin taka vit, har vakurt er og gott, Við Havnarskansa hvíla vit, tað "úndiga" stað, Vit sita har so fegin til alljósan dag. So seyma vit, so tæna vit, vit gera ditt og datt, Vit gera einki annað, enn hvat vit finna rætt, So hopa vit, so gleðast vit - tann sak er jú klár, Vit sjálvar verða "frúur" um eini tvey, trý ár. Ja, mínir tankar flúgva, teir flúgva víða fram, Eg veit so víst, eg fái alt verðsins stás og kramm, Ja, perlur og blomstur at seta í mítt hár Og smáar spælidukkur hvørt einasta ár. Hans Egil Joensen og Heðin Mouritsen 11 Í góðum veðri hann dyrgdi So róði hann sær til Havnar, og mamman fekk silkistakk. Ja, so gera slíkir stavnar, sum sigla og liggja bakk. Hann húsini bræddi og girdi, so vøkur tann lonin er. – Í góðum veðrið hann dyrgdi har uppi við Eystfalssker. Í góðum veðri hann dyrgdi heilt uppi við Eystfalssker; og heima sat mamman og syrgdi, so boysin tann pilturin er. Men seinni hann fór út at trola og legði so langt út á hav, har stórir sjógvar teir skola og snýsa so mangt omanav. Hans Andrias Djurhuus Í Skotlandi seldu teir fiskin, har fekk hann ein góðan vin, hon stóð har og flenti við diskin har suðri í Aberdeen. Tá átti hann peningar nógvar, og hartil var lyndið lætt, og henni keypti hann skógvar og hartil ein reyðan hatt. Eins og áarastreymur rennur Men brátt mundi gentan hann narra, tað tók honum dygt og tætt. Á havinum ryturnar karra og flúgva úr ætt í ætt. Tá var tað hann skifti hýru at slíta tey trongu bond og sigldi við Óla á Mýru heilt suður í onnur lond. Eins og áarstreymur rennur vallar´hugurin hjá mær, og í barmi mínum brennur longsil út um bygdargarð. Eg vil skoða villar víddir, eg vil njóta sól og vind! Fagurt hagin nú er skrýddur, lætt fer lot um fjallatind. So var tað ein dagin, teir lógu við brúnna í Singapore, eina føroyska skútu teir sóu, og skiparin kom umborð. Tá stóð hann og longdist og syrgdi, so lítil var vorðin verð. Hann mintist til drongin, sum dyrgdi har uppi við Eystfalssker. Felagar, tit pjøkan takið, kom í hagan burt við mær, vendið bygdini so bakið móti okkum sólin lær. Hoyrið fuglaljóð í haga, síggið seyðafylgi mong, dýr og menniskju seg gleða: Trív tí í ein vallarasong! Har frammi teir gjørdu eitt gildi, og har fór mangt glasið í sor; men tá ið teir heim aftur hildu, var drongurin við umborð. Teir bógvaðu gjøgnum monsunin, og ofta var ódnin hørð; men altíð so áttu teir munin og komu á Skálafjørð. Tá ið eftir dagsins hita kaldligt lot um víddir fer, snípan letur okkum vita, at tað hvíldarstund nú er, og tá fara vit í tjaldið, og vit sova sælan blund, inntil náttin missir valdið á tí snimmu morgunstund. 12 Eg liti ljósi blátt Eg liti ljósi blátt liti sól á mína gátt. Eydnuvón mítt hjartað floymir og eg vetrarmyrkrið gloymi. Hóast ódn, um vár eg droymdi. Eg liti ljósið blátt. Eg litið ljósið gult. Firvaldssólin flýgur dult, setir seg á hendur mínar. Tungir, vátir dagar dvína. Mai nú kvøður vísu sína. Eg litið ljósið gult. Eg litið ljósið reytt gevi lív tí, ið er deytt. Henti hóp av baldursbráum. smæru, hvonn og summardáum. Livi nú í løtum smáum. Eg litið ljósið reytt. Eg litið ljósið grønt, djúpt og kølið, fløskugrønt. Tendrið ljós, tá myrkri sígur, gloymi rukkur elli býður. Vóni, at mín spegil lýgur. Eg litið ljósið grønt. Eg litið ljósið hvítt. Úlvatíð, tú kravdi títt. Keypti russiskar melónir fyri mínar síðstu krónur og Vivaldi spælir tónar. Eg litið ljósið hvítt. Eg litið ljósið bjart, liti ljós, har fyrr var svart. Nú eg havi úr at gera. Veturin so vátan beri, hann til teirra hongdur verður. Eg litið ljósið bjart. Vilt tú elska meg, tá stundir líða Orð: H. A. Djurhuus Lag: Varför vil ni tvinga mig at sjunga Vilt tú elska meg, tá stundir líða, elska meg, tá sólin summarbjørt sendir yvir heimin ljósið blíða. Vilt tú elska meg, tá náttin svørt breiðir sínar veingir yvir dalar, vísir sálum ljósan himnaveg; og tá lívsins álvar' til mín talar, sig mær, góða, vilt tú elska meg? Elska meg, og tá eg kenni megi, verðin verður meira ljós og blíð. Elska meg, so livnar upp mín gleði, elska meg um aldur, alla tíð. Elska meg, so verður tankin høgur, elska meg í morgin sum í dag, og tá hvør ein hjartastrongur kvøður ljómandi og treyst eitt gleðilag. Vilt tú elska meg, tá stundir líða, og eg fái lívsins stóra boð, tá vil eg so treystur frámá stíga, tankin fær eitt høgt og fagurt flog. Lat so lívsins bylgjur bróta brattar, fíggindar í flokki fylkja seg. Allar tungar byrðar verða lættar, tá eg veit, tú góða elskar meg. Hvat kann styrkja mann í tungum stríði, gera ljósa áður myrka sál? Hvat kann ala upp tær kenslur blíðu, vísa veg til fagurt endamál? Tað er kærleiks reina, blíða yndi, yndið títt, tú givið hevur mær, tá tú elskhug mær í barmi kyndi. Lat meg altíð hvíla meg hjá tær. 13 Rúsdrekkakannan Tygum verður hervið álagt, uppá standandi fót ella sitandi afturparti at vera við í niðanfyristandandi rúsdrekkakannan, við ávísing til lóg nr. 4711 frá 1. apríl 198?, um avmarkan av ørvitisskapi, orsakað av rúsdrekka. Sangurin skal syngjast við nógvari ferð. Lag: Havnarmarsjurin. Um tú skalt kontrollera, um tín heili er av stál, so skalt tú bara nýta várt kæra móðurmál. Tú brettir tær og ger nú klárt, tín tunga fer á rull, :/: um eina løtu síggja vit, um tú ert vorðin full.:/: Men lat nú okkum royna, hvussu ið tit megna slíkt, og lat tað ganga skjótt, tí várt móðurmál er ríkt. Tá flugufríir fløtabollar flúgva frítt í flokk, :/: fær flugufangarin hjá frúnni Fíu frían brokk.:/: Tá fiskimaður Frits til kundan teskar "leska fisk" og setir fýra fløt føt á diskin, fiskin fyrst. Og fær sær eina stráskrá upp í skuffuna, men tá :/: í klistripottum, plásturkassum, bispsins slips hann sá.:/: Tá kappin klappast, knappast, kappast regn og kavaæl, á klappjakt, taktfast klappast bróta brot so líkasæl. Fær prestur gestir, lestur festur fast á fótablað, :/: Rapport kort puha ba ba, pa puhababa er tað.:/: Fý fyllibyttur, her ein enda henda vísa fær, og hóast fløkt og illa røkt várt móðurmál tú sær. So lyft tú glasið upp, mín vinur, skála bert við lit, :/: í baklás tungan fara kann, um tú ei ert so skít.:/: 14 Kríggspensionisturin Lag: Kalle Katt Tíðin rennur grána hár og kvirt er undir lon síðar hanga rukkurnar á míni gomlu skon knøini tey eru veik og brendar eru tenn men annars riggar kroppurin so nøkulunda enn. Ryggurin er hoyknaður og hovin stóratá eg datt um einar tuflur og økslin hon er blá eg taki tríggjar panodil og svølgi tær í senn men annars riggar kroppurin so nøkulunda enn. Danny Danielsen, Súsanna Dam og Johannes Skårup Ein dagin mitt á gólvinum eg fekk eitt heksaskot so stríddist delluklíparin hvønn dag við sveittabrot hann segði víst eg aftur skuldi teljast millum menn men annars riggar kroppurin so nøkulunda enn. Eg var hjá kiropraktori ein geiðsla fekk eg beint migrenan er so tolulig men gø í hond er meint í gjár eg trekti fýra rotnar jakslar út í senn men annars riggar kroppurin so nøkulunda enn. Ein morgun árla eg fór fram og dróg mær brók á lær eg vildi illa pissa út á W C leiðin bar ein skelk eg fekk eg gleið á eini sápu tað-veit-denn men annars riggar kroppurin so nøkulunda enn. Jóna Grunnveit, Oddmar Danielsen, Símin Lassaberg og Henriette Svenstrup Eitt kvøldið eg fór út ein túr men gloymdi endurskin tað seinasta eg minnist er eitt ljós og bremsukvin nú liggi eg á átta millum aðrar brotnar menn men annars riggar kroppurin so nøkulunda enn. Tað er ringt at vera gamal nú kríggið liðugt er eg sigldi mangan brattan millum minur, ódn og sker teir lovaðu mær kríggspensión eg sigi ríð og renn á mína bók er ikki nakað oyra komið enn. HJP 15 Laila Niclasen og Jórun Johannesen Í øðrum londum teir hava spælt har eru ymsir leikir farnir, væl kann tað sigast har vóru teir í vunnum leikum heldur sparnir. Teir ferðaðust um Íslands jøkulsstrond og suðurá til Danmarks fløtu lond suður og norð løtt vóru spor, teir komu heim í heilum skinni. Tá eg var 25 Lag: A kjøra vatten... Væl siti gestir og veitslufólk á hesum mínum minnisdegi. Eg eri ungt enn, bert tjúgu fimm og sinnið mítt er lætt og fegið. Teir góðu fittu menn meg minnist væl, ið settu meg á stovn alt viå sítt spæl, stuttligt var har tað tykist mær, ja, sjálvt nú ár eru liðin. Men lat oss skemta á hesi nátt sum monnum sømir sær til gaman, tí væl teir tekkja eitt hægri mið sum kvøld um kvøld her koma saman. Eins og nú ta næstu fjórðingsøld so fjølmentir at samlast her hvørt kvøld. Ynskið er mítt, leingi og frítt má eg sum felag tykkar liva. Eg sá og hoyrdi í fjórðingsøld alt tað sum finst í kortaspæli, og so alt prátið um stórt og smátt eg haldi ei tað var so galið; um fjandan sagt at tað var sera rárt sum aðrir menn hann dugdi spæla kort, aldri á gátt dag ella nátt, mót mínum monnum tordi spæla. Um illa gekst teim eitt spælikvøld teir fingu vána bløð um hendi, og um enn alt sýntist høpileyst ja, eins og eydnan frá teim vendi, so fóru teir so spakuliga fram og fingu sær ein pinkulítlan dramm søgdu tað skal muna so væl at fáa betur kort í hendi. Høgni Hansen og Einar Ellingsgaard Var lukkan við teim og gekst teim væl, teir vóru ikki alt ov tryggir, tí ástareydnan er honum best sum alt í stórum tapi liggur, teir hildu bara fram við sama lag, so spakuliga fóru teir avstað, stigu so fram, tóku ein dramm, ið góður er í øllum førum. Føroyskur dansur í Bridgehúsinum 16 Meldisangur Lag: Mikkjal í Søldarfirði Eg ein sang nú syngja má sum eg her skal siga frá tí at makkarin er ringur til at passa fær hann ikki ess og kong verður opningin so trong at hann dregur ikki boð úr meldikassa. Seytjan hevði eg poeng so tað gekk ei løta long til at opna hetta spæl við einum sangi síðan hendi bara tað trinni passmeld øll á rað gjørdi at eg ikki gloymdi spælið leingi. Frá vinstru: Vagnar Olsen, Jógvan Andreasen, Høgni Jacobsen, Eli Zachariasen, Finn Ougaard og Petur Sigurð Rasmussen. Føroyameistarar fyri lið í 1987. Ja, teir góvu okkum krút tóku fýra stikk í rút síðan kleyvar ess, kong, frúgv, ja denkanfari nú fór sangurin í sor meðan eitt hvørt annað borð meldar game og vinnur 10 stikk í spari. Nakkalangur heim til hús verðin hon fór øll í grús fór í song, men eygu fekk eg ikki lukkað las í bók um meldiblað meðan náttin stóð í stað onki stuttligt tá tú sjálvur blívur rukka. Bjarki Johannesen, Hansen, Jenny Petersen, og Mortan Rasmussen. Oddmar Daielsen, Hans Jacob Petersen og Jógvan Juel Rasmussen. Edmund Joensen og Danny Danielsen. 17 Villegubbens makker Pauli brugte hermanseske svar. Mens en anden, skønt lidt tovli´ let vandt storeslem i spar, så man, hvor de sad og sled me´ fire træk i sans atout. :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: Der er no´en, som sku´ ha´ reb om så de aldrig kom til bord´t, bridge har Adler ej begreb om, men trods det han vinder stort fra os, og det bli´r han ved me´ det gør Veyhe gram i hu. :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: Adler Olsen var saman við beiggja sínum Hanneba við á stovnandi aðalfundinum hjá Thorshavn Bridgeforening tann 13. november 1937. Hann bar orð fyri at vera av bestu leikarum og spældi bridge í Havnar Bridgefelag, til hann var komin væl til árs. En er doven, en ihærdig, en er klog, og en er gal, en er gnaven, en elskværdig, se på ærkebiskop Dahl, han gi´r Sigfried tit besked me´ ord som æsel, ko og gnu. :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: Ved Havnar Bridgefelags 25 års jubilæumsfest 22. november 1962 Mel: Her er liv og glade dage Der er no´en, der smiler skinsygt, der er no´en, der bare ler der er no´en, der griner sindsygt, kan i gætte, hvem det er? Hvor vi andre altså led ve´ Gua´s hyl: ”hir, hir, hu, hu” :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: Havnar Bridgefelag blev dannet under stort besvær og kval først af Rolant, så blandt andet begge Olsen´s, Skaale, Dahl. De som stiftelsen var med ve´ husker bridge af rædsom gru, :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: 25 år er få år målt med evighedens mål, lad os få en lille påtår for at drikke klubbens skål snapsen si´r vi altså ned me´, der kan være fler endnu. :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: Dengang ku´ du damen knibe, for da var du ung og fræk. Nu må du til endplay gribe for at få et ekstra træk. Hvergang klubben du gik ned te, hvem besøgte da din fru? :/: Det var galt i 37, det er meget værre nu :/: 18 Gestaríma Havnar Bridgefelags 1962 Lag: Saar er min haand af den brynje. Velkommen være I Gæster syv fra Danemark Mænd og Qvinder, haaber sig alle i Kortenspil paa Færøer vel befinder - endnu som før i Tiden. I gamle Dage de Høvdinge af Skæg og Haar saa laadne, legte Guldtavl ved breden Bord som nu forlængst ere raadne. - Kortenspil var ej moderne. Nisse Jensen, Ib Lundby, Jógvan Nolsøe, Edvard Hermansen, Bent Keith Hansen og Gunnar Zabel. Men Bridgeej kendte de noget til, som senere Tider det gjorde; hørte man om en Bridgeaften saa drog hver Mand af Gaarde - spilled til lyse Morgen. De satte i Pant baade Hus og Jord, om Qvinder de Kort monne spille Sejerherren Pokalen fik, hvadenten om den ej vilde. - Nu er det ikke Cotyme. Mod Landsmænd Olger danske vi spiller Bridge om Stunde, vi Frænderne stærke Venskabsbaand i Kortenspil nu grunde, - spiller ej mere om Qvinder. Sólrun Joensen, Lillan Joensen og Steinbjørn Zachariasen Her er vundet og her er tabt, der sørges paa begge Sider, - lader os faa en munter Kvæld før Gæster af Landet udride. - Lykke med Sejre og Tabe. Hilser de danske Gæster vi, tømmer de Drikkekare, ønsker dem bliden Bør paa Hav nu hjemad de atter fare: - Heilir og sælir á heimferð! Heri Mohr, Marita Mohr, Hannis Jacobsen og Myrna Jacobsen 19 Ein heilsan til Havnar Bridgefelag á 60 ára degnum. i eið vh a Til minnis um stovnararnar. llið ll r gu í hø Hesir vóru sambært gerðabók felagsins á stovnandi aðalfundi: Í Klubba sótu mætir menn – høvdu sær at gamni kortini í hásæti – bridge æt spælið av navni. - Grani bar gullið... Bankdirektør Th. Petersen Sagfører Christensen Johannes Olsen Købmand Lauritsen Konditor Sigfried Skaale Bogholder Einar Dahl Adler Olsen Bogholder Roland Hansen Har vóru eisini aðrir menn – teir bert forstýraðu spælið tí vóru onnur ráð at taka – hetta var alt ov galið. Og konufólkið bannlýst var – ja heilt upp í okkara dagar tað var jú ikki ein og hvør – ið kundi fara hagar. Parnassið var so vælegnað – tá summarið var í nánd og Gyldenspjæt var harrarættur – tað gekk so væl í hond. Á íslandsferðum miklum – teir ikki á knøum óku keflavíkingum bastu væl – teir steypini við sær tóku. Hin trettanda november – í árinum tríatisjey á aðalfundi mikla – teir sluppu úr hesari neyð. Í einsemi í áravís – teir spældu væl fyri tað men áhugin vaks og stovnað blivu – feløg rað á rað. Har bankastjóri Petersen – hann gjørdi so mangt eitt hál honum við lið var Christensen – hann førdi sakarmál. So FM heiti í rúgvuvís – til Havnar teir við sær førdu tað sáttliga og siðiliga – ei fyri skommum sær gjørdu. Bókhaldarar vóru teir báðir tveir – hr. Dahl og so hr. Hansen væl bøkur førdu og rokniskap – so har var ongin vansi. Nú allir undir grønutorvu – tann tíð teir reystir stóðu og bridge varð sett í hásætið – tann førning teir okkum góvu. Hr. Lauritsen var keypmaður – hann mangar vørur seldi Skaale var konditari – hann góðar køkurnar telgdi. Nú allir undir grønu torvu – vit æra teirra minni og takka fyri avrik góð – sum dvølja í okkara sinni. Og Sam hann átti synir tveir – so væl teir dugdu at spæla Adler itu og Hanneba – tað er ikki um at tala. Nú skipað væl bleiv kortspælið – so trúgvir teir um tað stóðu og Thorshavns Bridgeforening – tað navn teir felagnum góvu. a r ni b dansu a r :G ur Lag Glim a ell - Grani bar gullið... 20 Jeg en elsker … Af Ib Lundby Mel.: Jeg elsker den gamle, den vaklende rønne … Jeg elsker FØROYA – naturen og folket Men sproget jeg fatter mig slet ikke på. Hvert eneste ord skal jeg have fortolket For det kan en dansker slet ikke forstå. Jeg elsker min BRIDGE – en vidunderlig hobby Omend jeg går ned i en slem af de små. Jeg kommer til kort, når min bridge jeg går op i For Gorens system kan jeg ikke forstå. Jeg elsker en DANS – og når kæden jeg træder Så stiger humøret – man er højt på strå, Mens vægten den falder de rigtige steder, Det trænger jeg til, kan vel alle forstå. Jeg elsker en TOP – særlig toppen på fjeldet, Den top jeg erobred´ på må og på få - lidt sværere er det med toppen i spillet, men det kan en færing nok ikke forstå. Jeg elsker et HOLD, der har orden i psyken Et hold af de stærke, der alle kan slå. Men selv må jeg nøjes med holdet i ryggen, Og det kan min makker nu sagtens forstå. Jeg elsker en DAME – nej fire af slagsen På skift bli´r de skviset og knebet på skrå. Man er vel på højde med ham Don Juan´en Men det kan I piger vel også forstå. Jeg elsker at SKÅLE… og skåle… og skåle… Man mærker det ikke før dagen derpå. En enkelt endnu tror jeg nok, jeg kan tåle, Og det er vist noget, enhver kan forstå. 21 BRIDGE VEITSLAN 5.nov.2005 Nú vit hittast her í høll, og vit syngja øll so hvøll, vil eg koma her við onkrum lítlum pirki. Tó tað ringt at velja er, hvør ið nevndur verður her, av tí fjøldini, ið spælir Bridge við styrki. Zacharis kann sperra høgt, tá at dobla ei er gløgt, tí á borðið Salamon við fullum lessi, har fer toppurin á glið, borðið kemur niður við fýra lit í trumfi, singleton og essi. Enn Í Bridge tað eru menn, sum ei skilt tað hava enn, hví at knípa tað so ofta gongur galið, um tú eftir fýra spøl rennur út at drekka øl, er tað sjálvandi at galið endar spælið. Til Hetlands fóru vit ein dag spældu bridge í vinalag, men hjá einum gekk tað málsligt heldur striltið, tá hann spurdi um tú vil leggja Queen of Windows til, sat tann hetlendska og púra einki skilti. Arnleyg er so still í sinn, men í heilum meldar inn. Marjun undrast, hví hon ikki ger sum hini. Hon kann ikki halda sær, tá íð hon ein langan fær, kann hon ikki steðgast undir fimta trini. Bridge tað skapar lív og lit skerpir hugflog sál og vit, tað til álvara og gaman øllum bjóðar. Bridge er fínt tað siga tey, tak nú glasið og sig hey!! fyri spælinum, íð okkum øllum hóvar. - Hey!!! Bogi dugir nokkso væl, um tað kiksar okkurt spæl, makkarin fær tá pá ein verbalan máta, vita at hann galið ger, og at hann dementur er, hvar hann fær tað frá, tað er mær enn ein gáta. Nr 23 S/A     Arnbjørn Pedagogur er, dialogur er hans verð, tá hann spælir best, hann sorlar allar sundur, skvisar, alt sum fyri er, men viðhvørt í dreymaverð, tá hann finna kann uppá at stinga undur.     KQ62 Q75 KQ7642     AJ10753 AKJ9732     V 94 10 J1098 Q108654 N Hans J Petersen Oddmar fuppar sum eitt ørt, Einar hevur øran gjørt, so hann ofta noyðist royta seg í hárið. Oddmar ei at steðga er, fuppar fegin fleiri ferð, um tann eina toppin reypar hann alt árið. 1kl 3sp 5hj pass pass 8 AKJ986432 A53 - E S Arnbjørn Sivertsen 1ru pass pass D 1hj 4ut 7hj pass 3ru pass pass pass Útspæl: kleyvari. Heðin Mouritsen sat Norðan við hitt borðið. Vit vóru í Bonn og spældu her liðdyst móti einum sterkum fronskum liði. Heðin dugir betur at greiða frá, hvat hendi :) 22 What´s in his hand? Stig Werdelin og Per Kallsberg hittast í NM dysti í Reykjavík 1988. The hostess of a bride got a last minute call from one of the players that she was sick. Unable to get a replacement on such short notice, she drafted her husband, a mediocre player with an attitude. During the game, he got up and went to the bathroom, leaving the door slightly ajar. Everyone listened as he urinated into the toilet. Embarrased, his wife called out, “John, would you please close the door!” John´s partner said, “Never mind, it´s the first time since we started playing that I´ve known what the man has in his hand!” http://www.pattayabridge.com/BridgeJokes.htm Nevndararbeiði í Havnar Bridgefelag í 1997. Heðin arbeiðir og tosar, Arnbjørn fær sær ein lúr. http://www.pattayabridge.com/BridgeJokes.htm 23 Nevndin í Havnar Bridgefelag: Danny Danielsen formaður Jens Midjord peningarøkil Heiðurslimir í Havnar Bridgefelag: Arnbjørn Sivertsen kappingarleiðari Mortan Rasmussen Nevndin í FBS: Húsanevndin: Heðin Mortensen Jákup Sverri Joensen Høgni Hansen Øssur Winthereig formaður Símin Lassaberg kappingarleiðari Connie Thomsen peiningarøkil Sumt úr bridgesøguni 1937: Havnar Brigdefelag verður sett á stovn. Spælt verður í ymsum hølum í býnum, fyri tað mesta í Tórshøll. Byrjað verður at spæla í Havnar Klubba 196? Skipað verður á fyrsta sinni fyri FM kapping.... Felag móti felag. 1954: Lið úr Havnar Bridgefelag fer til Íslands at spæla..... 198? Danska landsliðið vitjar. 1967 Føroya Bridgesamband verður stovnað . Reimar Isaksen og Róland Hansen vóru initiativtakarar. 197unum verður spælt í Havnar Klubba, tá flest limir vóru í Havnar Bf, táttaði í 100. Spælt varð í trimum røðum. 1992 Bridgefeløgini í Havn keypa hús í Gundadali. 1994 Húsini verða tikin í nýtslu. Høvdingar hittast. Mortan Rasmussen og Kristen Clausen Salsomaggiore EM 2002. 24