1. No category

Kartlegging av rullestoler og rullatorer
i forbindelse med revisjon av
Byggteknisk forskrift – TEK10
Utarbeidet for Boligprodusentene
av Universell Utforming AS
20. august 2014
Innhold
1.0 Innledning .......................................................................................................................................... 3
2.0 Oppsummering .................................................................................................................................. 3
3.0 Funksjonshemming ........................................................................................................................... 4
3.1 Statistikk ........................................................................................................................................ 4
3.2 Bevegelseshemmede..................................................................................................................... 5
3.3 Fysisk tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne ................................................... 6
4.0 Regelverk ........................................................................................................................................... 6
5.0 Hjelpemidler, utvalg og utbredelse ................................................................................................... 7
5.1 Manuelle rullestoler ...................................................................................................................... 8
5.2 Elektriske rullestoler ...................................................................................................................... 9
5.3 Rullatorer ..................................................................................................................................... 10
5.4 Oversikt over antall utlånte rullestoler og rullatorer .................................................................. 10
5.5 Størrelser på rullestoler og rullatorer med tanke på snusirkler og bredder ............................... 12
5.5.1 Rammeavtaler og utvalg....................................................................................................... 12
5.5.2 Ulik begrepsbruk .................................................................................................................. 12
5.5.3 Snusirkel ............................................................................................................................... 13
5.5.4 Utprøving hos rullestolleverandør ....................................................................................... 14
5.5.5 Bredder ................................................................................................................................. 14
5.6 Minimumskrav............................................................................................................................. 15
5.7 NAVs policy for ny rammeavtale ................................................................................................. 15
5.8 Fremtidens rullestoler ................................................................................................................. 15
6.0 Erfaringer med plassbehov i boliger og leiligheter.......................................................................... 16
6.1 Intervjuer med ergoterapeuter og hjemmehjelp ........................................................................ 16
6.2 Brukskvalitet ................................................................................................................................ 17
Kildeliste ................................................................................................................................................ 19
Vedlegg .................................................................................................................................................. 22
2
1.0 Innledning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 6. juni 2014 et forslag til endringer i
Byggteknisk forskrift (TEK10) på høring (vedlegg 1). Endringsforslagene omhandler
tilgjengelighetskrav til og i boliger, i tillegg til forslag til enkelte andre endringer. Høringens formål er
å bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen (Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
2014) (Høringsnotatet ligger som vedlegg 2).
Boligprodusentene, som en av høringsinstansene, har bedt rådgivningsfirmaet Universell Utforming
AS om å fremskaffe informasjon og tekniske data om dagens og fremtidens rullestoler/rullatorer som
underlagsmateriale i forbindelse med tilbakemelding på høringsforslaget til endringer i TEK10.
Boligprodusentene er i hovedsak opptatt av krav til snusirkler, passasjebredder og korridorbredder i
boliger.
Universell Utforming AS har arbeidet med informasjonsinnhenting og utarbeidelse av denne
rapporten i tidsrommet 4.–20. august 2014. Metodisk sett har det blitt søkt i ulike kilder på Internett
(se kildeliste for detaljer), gjort telefonintervjuer med personer fra både Norge, Sverige og Danmark
med kunnskap om emnet, gjort telefonintervjuer med ergoterapeuter og rullestolprodusenter/leverandører, og gjort intervju med ergoterapeuter og hjemmehjelpere. Vi har også vært på befaring
hos en av rullestolleverandørene for å få en bedre forståelse av rullestolen og dens funksjonalitet.
2.0 Oppsummering
Det anslås at 17–20 % av alle over 16 år har en eller annen form for funksjonshemming, med økende
forekomst med høyere alder. Tilgjengelighetskrav i boliger er et komplekst tema med mange forhold
å ta hensyn til, og dagens krav i TEK10 er blant annet basert på rullestolen som
dimensjoneringsgrunnlag.
Rullestoler og rullatorer er hjelpemidler som benyttes av bevegelseshemmede. Det finnes både
manuelle og elektriske rullestoler som dekker ulike bruksområder og behov. Fra 1. januar 2006 og
frem til i dag har det blitt utlånt 81 872 rullestoler fra NAVs Hjelpemiddelsentraler i landet. Av disse
er omtrent 1/3 elektriske rullestoler og 2/3 manuelle rullestoler. Det er stor variasjon i størrelser på
rullestolene avhengig av type, tilbehør og tilpasning. Dette gir også stor variasjon i behov for
manøvreringsareal. Vi opplevde i tillegg forvirring og uklar begrepsbruk når det gjaldt hva som oppgis
som mål for manøvreringsareal for de ulike stolene. De fleste elektriske rullestolene for begrenset
utendørs bruk i NAVs rammeavtale vil ikke kunne benyttes i en boenhet utformet i henhold til
dagens krav på grunn av behov for stort manøvreringsareal. Av disse vil det stort sett kun være de
med senterdrift som er tilpasset bruk i vanlige boenheter.
Leverandørene mener at det vil bli mer vanlig med senterdrift på elektriske rullestoler, stoler med
seks hjul som kan snu rundt seg selv og dermed bruke mindre plass. Dette er trenden i USA og
Europa nå, og rullestolprodusentene tror derfor at vi vil se mer av dette i Norge også.
Det blir også mer vanlig å ha to elektriske rullestoler – én til utebruk og én til innebruk. Det er da
viktig at det finnes oppbevarings- og ladeplass til minst én av stolene i tilknytning til boligene. Denne
utviklingen vil tilsi at det vil være behov for større dimensjonerende areal ute i det offentlige rom
enn inne i boenhetene.
3
Ser man fremover, vil rullestolene de nærmeste årene muligens bli noe større grunnet økende
utbredelse av overvekt. Kroppsstørrelse og dermed setebredde og -dybde vil følge utviklingen i
livsstil som vi har her i landet. Til tross for større rullestoler, ser vi en trend der rullestolene vil bli mer
anvendelige med tanke på fremkommelighet og forsering av hindringer, som ujevne underlag og
terskler.
Ergoterapeuters erfaringer med plassbehov i leiligheter er at det fungerer godt å bruke rullestoler og
rullatorer i nyere leiligheter. I eldre leiligheter opplever de ofte problemer knyttet til små bad, høye
terskler, trapper, nivåforskjeller og smale dører.
Det er ut fra kartleggingen vanskelig å vurdere hva som vil være et fornuftig minimumskrav til
størrelser på snusirkel og bredder i boenheter. Mange rullestoler har ulike muligheter for individuelle
tilpasninger av sete, rygg og benstøtter. Plassbehovet og manøvrerbarheten basert på de tekniske
egenskapene varierer. I tillegg vil brukernes individuelle ferdigheter avgjøre hvor mye plass som
kreves. Det har ikke vært mulig å få tak i tall som viser antall og fordelingen mellom de ulike typene
utlånte rullestoler og deres manøvreringsbehov. Rullatorer krever mindre manøvreringsareal enn
rullestoler og er derfor ikke dimensjonerende.
3.0 Funksjonshemming
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) definerer funksjonshemming som «en konflikt mellom
individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlig for
etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse» (FFO, 2013).
Definisjonen viser at begrepet funksjonshemming favner vidt, og at det kan være stor grad av
kompleksitet knyttet opp til spørsmålet omkring hvem som har en funksjonshemming og hvilken
tilrettelegging og/eller hjelpemidler den enkelte trenger.
Økt forståelse for hva funksjonshemming er, og hvilke utfordringer det fører til for den enkelte, kan
bidra til bedre løsninger for de fleste. I et teoretisk perspektiv kan funksjonshemming forstås ut fra
ulike modeller (Lid, 2013): I den relasjonelle modellen er en funksjonshemmet persons muligheter
ikke bare bestemt av deres objektivt beskrivbare/målbare funksjonshemming, men like mye av
miljøet og holdninger i samfunnet. Den medisinske modellen tar utgangspunkt i enkeltmennesket,
der funksjonshemmingen er sterkt knyttet til den medisinske diagnosen. I dag praktiseres den sosiale
modellen der personer med nedsatt funksjonsevne har fått aksept for at de ikke er funksjonshemmet
på grunn av sin sykdom eller skade, men at deltakelse forhindres av fysiske, sosiale eller kulturelle
barrierer. Det er blant annet dette som er grunnlaget for krav i TEK10.
Personer med nedsatte funksjonsevner er ikke en ensartet gruppe, men individer som ofte er
avhengig av ulik utforming av omgivelsene for å kunne fungere på en likestilt måte i samfunnet.
3.1 Statistikk
Det finnes ingen entydige statistikker over mennesker med ulik nedsatt funksjonsevne i Norge da
blant annet Personopplysningsloven (2010) begrenser mulighetene for systematisk kartlegging av
dette. Statistisk sentralbyrå henter heller ikke inn informasjon fra personer som bor i institusjoner. I
tilgjengelige spørreundersøkelser definerer intervjuobjektet selv om han/hun har en
4
funksjonshemming, hva slags funksjonshemming han/hun har og hvilke hjelpemidler han/hun har
behov for. Ofte ses dette i sammenheng med hvordan omgivelsene er utformet. Tilrettelagte
omgivelser kan medføre lavere grad av opplevd funksjonshemming, og motsatt.
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2013) oppgir at det er 574.000 personer med ulike funksjonshemminger i
Norge blant 15–66-åringer, og at dette utgjør 17 % av arbeidsstyrken. I Norge er det i generell
dagligtale vanlig å snakke om at 17–20 % av alle over 16 år har en eller annen form for
funksjonshemming. Det er også slik at andelen personer med funksjonshemminger øker med
stigende alder. Overvekt og fedme er en trend som foreløpig ikke fanges opp av statistikkene med
tanke på antall eller behovet for hjelpemidler, men det forventes at behovet for hjelpemidler og
tilrettelegging vil øke for disse gruppene.
(Statistisk sentralbyrå, 2013)
Det norske tallmaterialet er sammenfallende med de tall man opererer med i EU. Der er det kalkulert
at mellom 10 og 15 % av arbeidsstyrken har funksjonshemminger. Andelen med
funksjonshemminger er høyere blant eldre arbeidstakere, og i aldersintervallet 55–65 år har 32 %
funksjonshemminger (Brynn, 2013).
Statistikk gir overordnet tallmessig informasjon som sier noe om omfanget av personer med nedsatt
funksjonsevne, brukerbehov, mv. Dette er relevant for å forstå omfang og konsekvenser av
beslutninger, som for eksempel i vurderingen av hvilke krav som skal stilles til størrelser på
snusirkler, korridorbredder, stigningsforhold, mv.
3.2 Bevegelseshemmede
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), fagorganet for barnevern, familievern, likestilling
og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner, har følgende definisjon av
bevegelseshemmede:
Gruppen bevegelseshemmede omfatter personer med nedsatt eller ingen funksjon i ben,
armer eller hender. Noen har også bevegelsesvansker grunnet ukontrollerte bevegelser.
Vanlige hjelpemidler for bevegelseshemmede er rullestol eller ganghjelpemidler som krykker,
stokk eller rullator. (Deltasentret, 2005)
5
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), som er den sentrale myndighet for det bygningstekniske
regelverket i Norge, definerer bevegelseshemmede til:
Bevegelseshemmede omfatter rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med
krykker eller gåstol, kortvokste, mennesker med revmatisme, med hjerteproblemer og med
nedsatt kraft i armer og bein. I tillegg har mange eldre redusert bevegelsesevne på grunn av
redusert evne til å bevege seg raskt, lengre reaksjonstid og redusert balanseevne. […]
Personens nedsatte funksjonsevne kan skyldes gangbesvær, hjerte- og lungelidelser o.a.
(DIBK, 2011).
Når det gjelder universell utforming og tilgjengelighet i bygg og uteområder, inngår alle personer
som får redusert sine bevegelsesmuligheter på grunn av manglende tilgjengelighet og brukbarhet i
omgivelsene i begrepet bevegelseshemmede.
3.3 Fysisk tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne
Oppfattelsen av hva som er gode løsninger er sammensatt av meninger og uttalelser fra mange
parter eller kilder: Dels gjennom beskrivelser fra personene selv, dels som innspill fra
interesseorganisasjonene, og dels gjennom krav i lovverk, forskrifter, standarder og anbefalinger.
Hva som er en tilfredsstillende løsning beskrives generelt (eksempel: tilstrekkelig med
manøvreringsplass) eller mer spesifikt (eksempel: fri gulvplass til en snusirkel med diameter på
minimum 150 cm foran toalett).
Det sentrale for å oppnå likeverdige løsninger ved prosjektering og utførelse av bygg og uteområder,
er at aktørene, i tillegg til å forstå forskrifter og regelverk, også har en grunnleggende forståelse av
hva som skal til for at den enkelte får oppleve færrest mulig hindringer og reell likeverdighet.
4.0 Regelverk
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har en viktig målsetting;
at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt og likeverdig
på alle områder. Dette gjelder blant annet tilgang til det fysiske miljøet, til transporttjenester, til
informasjon- og kommunikasjonstjenester og tjenester som er åpne og tilbys for allmenheten
(Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2006).
Prinsippene er også nedfelt i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013) som har som formål å
fremme likestilling og sikre like muligheter og rettigheter for alle, samt å hindre at diskriminering
oppstår.
Utgangspunktet for kravene i TEK10 med tanke på universell utforming av byggverk, er at
hovedløsningen skal være utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Når det
gjelder begrepet «flest mulig», kan det i sammenheng med utformingen av spesifikke krav være
relevant å vite om en bestemt gruppe mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør 1‰ eller 10% av
befolkningen. Samtidig kan ikke behovet for å skape tilgjengelighet og universell utforming alene
vurderes opp mot hvor mange individer det er i hver gruppe, da hele populasjonen består av
enkeltindivider som er ulike.
6
Grunnlaget for de tekniske forskriftene er et dimensjoneringsgrunnlag som baserer seg på grupper av
personer med ulike funksjonsevner. Det betyr at tekniske forskrifter og minimumskrav er utarbeidet
basert på «grove» kategorier av mennesker med nedsatt funksjonsevne som bevegelseshemmede,
orienteringshemmede, mv.
De første kjente forslagene til standarder for tilgjengelighet ble utarbeidet av American National
Standard i USA og stammer fra en studie ved University of Illinois utført i 1961. Standarden er senere
blitt oppdatert ved flere tilfeller og i 2009 ble den revidert for å kunne være kompatibel med det
amerikanske systemet for bygningskoder. Den amerikanske standarden og innspill fra mange aktører
i flere høringsrunder er lagt til grunn for dagens byggtekniske standard. Interesseorganisasjonene for
personer med nedsatt funksjonsevne utgjør blant annet noen av høringsinstansene.
I Norge og Danmark er kravene til snusirkel i leiligheter 150 cm, mens det i Sverige er 130 cm. I
Sverige er det i Byggverkets byggregler (BFS: 2014:3 BBR21 kapittel 3:113) krav om at leiligheter skal
være tilgjengelige og anvendbare, og at leilighetene skal dimensjoneres etter målene for manuelle
rullestoler eller små elektriske rullestoler for innendørsbruk. «Allmänt råd», som følges for å oppfylle
dette kravet, er å beregne en snusirkel på 130 cm i diameter for en elektrisk rullestol for
innendørsbruk (Boverkets författningssamling, 2014). Det overnevnte kravet i Byggverkets byggregler
er et «normalnivå», mens Svensk Standard har også et «höjd nivå» med krav om snusirkel på 150 cm.
«Höjd nivå» etterstrebes der det er behov for bedre tilgjengelighet i boliger, men kan ikke kreves av
myndighetene. Kravet i Norge er som kjent 150 cm og denne tallstørrelsen er kommet frem som et
kompromiss mellom mange aktører. For eksempel anbefaler interesseorganisasjonen Norges
Handikapforbund på generelt grunnlag at snusirkelen bør være minst 160 cm.
Høgskolen i Gjøvik har gjort en studie vedrørende størrelser på snuareal, sideplass innendørs ved
åpning og lukking av dør uten vektmotstand ved armkraft, samt plassbehov for å snu og lukke dør, og
stigningsforhold utendørs. Resultatene fra denne studien vil være svært interessant, og muligens gi
kunnskap om enkelte av dagens krav i Byggteknisk forskrift (TEK10) er over- eller
underdimensjonerte og hvilke toleranser fra dagens krav som kan aksepteres. Forskningsrapporten
fra Høgskolen i Gjøvik ble lagt ut 18. august (DiBK, 2014), under ferdigstillelsen av denne rapporten
og er derfor ikke tatt med. Vi har fått informasjon om at svenske eller danske myndigheter for tiden
ikke har noen planer om å endre regelverket, men fått opplyst at de følger aktivt med på den
pågående prosessen i Norge.
Kravene i TEK10 til snusirkel, korridorbredder, mv., er uansett basert på et dimensjoneringsgrunnlag
der det skal skapes god fremkommelighet for den største enheten – rullestolen. Minimumsstørrelser
for areal i for eksempel wc/baderom tar derfor utgangspunkt i rullestolen. Det gir mulighet for
bevegelse for rullestolbrukerne og tilsvarende er god plass i baderommet også til fordel for familier
med små barn, mv.
5.0 Hjelpemidler, utvalg og utbredelse
Hjelpemidler blir av NAV definert som «en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere
funksjonshemmedes praktiske problemer». I tillegg skal hjelpemidlene blant annet bidra til å øke
selvhjulpenheten og bedre funksjonsevnen. Hjelpemidlene kjøpes inn og eies av NAV og utlån blir
7
formidlet gjennom hjelpemiddelsentralene (NAV Økonomi, 2011). Rullestoler er en type hjelpemidler
for bevegelseshemmede, og deles inn i manuelle og elektriske rullestoler.
5.1 Manuelle rullestoler
Manuelle rullestoler deles gjerne opp i tre ulike typer: Aktiv-, komfort- og allroundrullestoler. Hvilken
rullestoltype som velges, vil være basert på hvilke behov rullestolbrukeren har, og hvilken rullestol
som best dekker disse behovene.
Aktivrullestolene er enkelt utstyrt for å være lette å kjøre og
manøvrerer på lite areal. Brukere av aktivrullestoler kjører for
det meste selv og er aktive og selvstendige personer
(Hjelpemiddeldatabasen, udatert a).
Komfortrullestoler er relativt store og robuste rullestoler med
gode støttefunksjoner og tilpasningsmuligheter. De har blant
annet vinkelregulerbar rygg og eventuelt tilt av sitteenheten,
tippesikring, vinkelregulerbare benstøtter og fotplater,
armlener, hodestøtte og sidestøtte. Grunnet de mange
tilpasningsmulighetene og tilbehør, er komfortrullestolen tung
å kjøre og blir som oftest manøvrert av en hjelper
(Hjelpemiddeldatabasen, udatert a). Brukerne er ofte gamle
og/eller svake og passive og vil da trenge et stort areal for å snu
da det i tillegg til stolens størrelse også skal være plass til
hjelperen.
Allroundrullestoler, er en mellomting av de to andre typene.
Med en allroundrullestol kan man kombinere gode
kjøreegenskaper med en god sittestilling og muligheter for
tilpasning. Brukeren kan da enten kjøre selv, eller bli kjørt av
andre. Den blir ofte brukt av eldre eller andre som har nedsatt
gangfunksjon eller utholdenhet, og trenger en rullestol til
transport over lengre strekninger. Det kan også være brukere
som av ulike grunner trenger mer støtte enn det en aktiv
rullestol gir. Snuarealet vil avhenge av om brukeren snur selv
eller har en hjelper. Av manuelle rullestoler er det
allroundrullestoler det er flest av på markedet
(Hjelpemiddeldatabasen, udatert a).
Det finnes også tilleggsfunksjoner til manuelle rullestoler som ståfunksjon, forhjulsdrift på allroundog komfortrullestoler, og drivhjul med elektrisk motor som gjør at stolen kan kjøres med mindre kraft
(Hjelpemiddeldatabasen, udatert a).
8
5.2 Elektriske rullestoler
Inndelingen av elektriske rullestoler kan være etter både styringsprinsipp og bruksområde. I dette
dokumentet deler vi inn typene etter bruksområdene innendørsbruk, begrenset utendørs bruk og
utendørs bruk (NAV Økonomi, 2011).
Elektriske rullestoler for innendørsbruk skal
være lette å forflytte seg med og manøvrere
inne i boliger, inn/ut av heis, og skal kunne
transporteres i en stasjonsvogn. Etter NS-EN
12184 er det krav om svingradius på 100 cm og
hindertaking på 1,5 cm (NAV Økonomi, 2011).
Elektriske rullestoler for begrenset utendørs
bruk er kombinerte inne- og uterullestoler som
helst benyttes inne. De kan til en viss grad
benyttes ute, men har ikke samme krav til
stabilitet og hindertaking som stoler for
utendørs bruk. De kombinerte stolene skal
likevel kunne tåle skiftende værforhold og
kunne transporteres i heis. Krav til svingradius
er 140 cm og hindertaking 5 cm i henhold til NSEN 12184. I tillegg må de kunne manøvreres i
lav hastighet (NAV Økonomi, 2011).
Elektriske rullestoler for utendørs bruk har store
krav til stabilitet og hindertaking siden den
blant annet skal kunne kjøres i hellende terreng
og over fortauskanter. Kravet til hindertaking er
10 cm etter NS-EN 12184. Rullestolen må kunne
kjøre sakte på fortau for eksempel, og ha en
maksimal hastighet på 10 km/t. Den må tåle
skiftende værforhold, og må også kunne
transporteres i heis og kjøres i offentlige lokaler
(NAV Økonomi, 2011).
9
5.3 Rullatorer
Rullatorer er en type ganghjelpemiddel som skal gi støtte og
stabilitet ved gange. Det finnes tre typer rullatorer: til innendørs
bruk, til begrenset utebruk og til utebruk (NAV, 2014).
5.4 Oversikt over antall utlånte rullestoler og rullatorer
Vi har vært i kontakt med NAV Hjelpemidler og tilrettelegging for å
få oppgitt statistikk over totalt antall utlånte rullestoler og
Rullator
rullatorer innenfor de ulike merkene. En slik oversikt finnes ikke, og
heller ikke en oversikt over det totale antallet utlånte rullestoler og rullatorer i Norge. Vi fikk opplyst
at dette skyldes at NAV innførte et nytt datasystem i 2004 og 2005. Det er først fra og med år 2006 at
NAV har fullstendig oversikt over alle utlån.
Vi har mottatt en oversikt over akkumulerte utlånstall for hovedgruppene elektriske rullestoler,
manuelle rullestoler og rullatorer i 2013, samt en oversikt over det totale utlånet fra 1. januar 2006
til 19. august 2014 for de samme hovedgruppene.
Fra landets 18 hjelpemiddelsentraler ble det i 2013 lånt ut i alt:
Manuelle rullestoler
Stk.
Manuelle armdrevne rullestoler
10 932
Manuelle rullestoler m/el. drivhjul
84
Manuelle rullestoler, hjelpemanøvrerte
8
1
Manuelle systemrullestoler
131
Sum manuelle rullestoler
11 155
Fra landets 18 hjelpemiddelsentraler ble det i 2013 lånt ut i alt:
Elektriske rullestoler
Stk.
Elektriske rullestoler m/ joystick styring
2 372
Elektriske rullestoler m/ manuell styring
1 773
(scootere, mest til utendørs bruk)
Sum elektriske rullestoler
4 145
Fra landets 18 hjelpemiddelsentraler ble det i 2013 lånt ut i alt:
Rullatorer
Stk.
Sum rullatorer
20 451
1
«System hvor samme ramme kan brukes for å sette sammen flere typer rullestoler ved å variere kombinasjoner
av hjul og sitteenhet.» (Hjelpemiddeldatabasen, udatert b)
10
Antall rullestoler og rullatorer lånt ut fra NAV
hjelpemiddelsentraler i 2013
11155 (31 %)
20451 (57 %)
2372 (7 %)
1773 (5 %)
Manuelle rullestoler
Elektriske rullestoler til kombinert inne-/ute- eller innebruk
Elektriske rullestoler til utebruk
Rullatorer
Som sektordiagrammet viser, lånes det ut flest rullatorer dersom man sammenligner rullatorer med
rullestoler. Ser man kun på rullestoler, er omtrent 1/3 elektriske mens 2/3 er manuelle. I
sektordiagrammet under, som viser det totale antallet rullestoler og rullatorer lånt ut fra NAV
hjelpemiddelsentraler fra 01.01.2006 – 19.08.2014, er det omtrent den samme prosentvise
fordelingen mellom hovedgruppene av hjelpemidler:
Totalt antall rullestoler og rullatorer lånt ut fra NAV
hjelpemiddelsentraler fra 01.01.2006 – 19.08.2014
54385 (28 %)
114043 (58 %)
16092 (8 %)
11395 (6 %)
Manuelle rullestoler
Elektriske rullestoler til kombinert inne-/ute- eller innebruk
Elektriske rullestoler til utebruk
Rullatorer
Under følger en oversikt over utviklingen av antall elektriske rullestoler per år fra 1996-2013. Tallene
fra perioden 1996–2005 er hentet fra en prosjektrapport fra Deltasenteret (2007), «Elektriske
rullestoler og fysiske omgivelser» (vedlegg 3). Det har vært en gradvis stigning i antall utlån, med en
utflating de senere årene.
11
Antall utlånte elektriske rullestoler per år fra 1996–2013
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
1996
1997
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2013
5.5 Størrelser på rullestoler og rullatorer med tanke på snusirkler og bredder
5.5.1 Rammeavtaler og utvalg
NAV har rammeavtaler med leverandører innenfor visse produktområder. Manuelle og elektriske
rullestoler er to av produktområdene, og rullestolene som er spesifisert i rammeavtalene utgjør
dermed det nasjonale sortimentet av rullestoler (NAV Økonomiavdeling, 2014). Rullatorer går under
produktområdet ganghjelpemidler som det inngås rammeavtaler for.
I parallelle rammeavtaler, der det er inngått kontrakt for flere produkter innen samme post, er de
ulike produktene rangert. Rangeringen vises i tabellene i vedlegg 4 og 5 . Ved søknader om
hjelpemidler må NAV da velge produktet med høyest rangering dersom det tilfredsstiller brukerens
behov. Der behovet ikke tilfredsstilles må produktet rangert som nummer to velges, osv. Det er plikt
til å dokumentere og begrunne hvorfor et lavere rangert produkt blir valgt fremfor et med høyere
rangering (NAV Økonomi 2011).
5.5.2 Ulik begrepsbruk
I TEK10 § 12-7, annet ledd er krav til tilgjengelige boenheter knyttet til rullestolbruk:
Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha
trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at
rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
I Norsk Standard 11001-2:2009 «Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger» Anvendes
snusirkel som begrep, og blir definert som et «område innenfor en sirkel som gjør det mulig for en
rullestol å snu 360°». For krav til manøvreringsareal bruker NAV og rullestolleverandørene begreper
som svingdiameter, svingområde, svingareal, svingradius, snuradius og venderadius. NAV bruker
svingdiameter og definerer det som følger:
Svingdiameter måles ved at rullestolen vender/snur 180 grader med én rygging. Når
svingdiameteren blir prøvet [sic], er fotstøttene (fotplatene) først innstilt slik at de er 50 mm
12
over bakken (eller så lavt som mulig for de rullestolene som ikke har fotstøtter/fotplater som
kan gå så lavt ned). Vinkelen mellom beinstøttene og setet skal være 90 grader eller så nære 90
grader som mulig. Ryggstøttet [sic] skal være i vertikal posisjon (NAV Økonomi, 2011 s. 33).
Telefonsamtaler med rullestolsleverandørene viser at det ut fra de tekniske spesifikasjonene kan
være vanskelig å finne ut hvor mye areal som må til for å manøvrere de ulike rullestolene. De fleste
viser til kravene i Norsk Standard (2014) NS-EN 12184:2014, «Elektrisk drevne rullestoler, scootere og
deres batteriladere. Krav og prøvingsmetoder» og ISO 7176-5:2008, «Wheelchairs – Part 5:
Determination of dimensions, mass and manouvering space», som beskriver hvordan de ulike
målene skal tas (International Organization for Standardization, 2008). Selv om
rullestolleverandørene henviste til disse standardene, er begrepsbruken deres ulik, og vårt inntrykk
er at ingen eller få av dem har helt oversikt over hva måleverdiene deres viser til. I tabellene i
vedlegg 4 og 5 er de ulike elektriske rullestolene for innendørs og begrenset utendørs bruk i NAVs
rammeavtaler listet opp med tilhørende verdier på størrelser i kolonnene lengst til venstre. I
kolonnene til høyre har vi satt inn de verdiene som vi mottok fra de ulike leverandørene. Vi tar her
forbehold for mulig feiltolkning grunnet den nevnte uvissheten.
5.5.3 Snusirkel
For å få en oversikt over hvor stor plass rullestolene faktisk bruker, har vi forsøkt å «oversette» og
estimere de oppgitte tallverdiene på de ulike snusirkelbegrepene (disse oversiktene ligger som
vedlegg 4 og 5).
Verdiene for diameteren i snusirkelen for
elektriske rullestoler for innendørs bruk spenner
fra 90 cm til 163 cm. For elektriske rullestoler for
begrenset utendørs bruk ligger diameteren
mellom 115 cm og 177 cm. Av disse er de fleste
for arealkrevende til å benyttes i boenheter
bygget i henhold til krav i TEK10. Det er en
tydelig forskjell mellom senterdrevne stoler og
for- og bakhjulsdrevne stoler. For å lese mer om
disse forskjellene, se faktaboks.
Ulike drivhjul – ulike egenskaper
Diameter i snusirkelen for manuelle rullestoler er
ikke oppgitt verken på NAV eller
rullestolprodusentene sine internettsider.
Manuelle rullestoler kan i prinsippet snu rundt
seg selv ved å skyve drivhjulene i hver sin retning.
De kan derfor snu på et lite areal. Diameteren i
snusirkelen vil spesielt avhenge av lengden på
stolen, type benstøtter og om det er en hjelper
som manøvrerer stolen.
Rullatorene beregnet for innendørs eller
begrenset utendørsbruk i den inneværende
Hvilke hjul som driver en elektrisk
rullestol, gir stolen ulike egenskaper.
Bakhjulsdrift har ofte bedre
retningsstabilitet og kan være lettere
å korrigere under ujevne forhold. Den
dreier med fronten, noe mange opplever
som mer oversiktlig enn forhjuls- og
senterdrevne stoler.
Forhjulsdrift innebærer at
retningsstabiliteten kan være
vanskeligere å håndtere, noe flere
produsenter kompenserer med
gyroteknologi. En fordel er at du lettere
kommer inntil for eksempel butikkhyller,
bord eller dører, men det er vanskeligere
å ha oversikt over hekken, som dreier
rundt bak deg.
Senterdrift kan rotere rundt sin egen
akse, uten at bakparten svinger rundt
som med en forhjulsdrevet stol. Men
stabiliteten oppleves gjerne dårligere enn
de to andre alternativene, siden kursen
ofte må finkorrigeres under kjøring.
Hentet fra Handikapnytt, nr 7, 2013, s. 28
13
rammeavtalen for ganghjelpemidler har snusirkel med diameter fra 79 til 87 cm (NAV, 2014).
Det er viktig å påpeke at dette er minstemål, og at det for mange kan være vanskelig å klare å snu
rullestolen eller rullatoren innenfor den oppgitte rammen. Dette avhenger selvsagt av type stol,
teknikk og erfaring.
5.5.4 Utprøving hos rullestolleverandør
Universell Utforming AS har i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten vært på befaring hos en av
rullestolleverandørene for å få en bedre forståelse av rullestolen og dens funksjonalitet. Vi
observerte en bakhjulsdreven og en senterdreven elektrisk kombinert inne- og uterullestol, en
manuell allround rullestol med motoriserte drivhjul, en manuell allround rullestol med hjelpemotor
som styres med joystick og en enkel aktivstol.
Under befaringen markerte vi en snusirkel på gulvet på 150 cm som vi testet ut å snu inni. Med lite
erfaring og muligens dårlig teknikk, var det ikke alle stolene vi lyktes å snu innenfor sirkelen. Det var
lettest med aktivstolen, den manuelle allround rullestolen med motoriserte drivhjul og den
senterdrevne kombinerte inne- og uterullestolen. De andre stolene klarte ikke å snu innenfor
sirkelen.
Aktivstol
Senterdreven el. kombi-stol
Bakhjulsdreven el. kombi-stol
Selv om det står oppgitt hvilke mål og hvor stor diameter i snusirkelen stolen har, er det ikke mulig
for alle å klare å manøvrere innenfor disse spesifikasjonene. Det finnes mange størrelser, tilbehør og
funksjoner som kan tilpasses individuelt som også påvirker stolens manøvrerbarhet. Unntaket er
kanskje aktivstolene som er enkle, og der det er færre tilpasningsmuligheter. For eksempel vil en
manuell allroundrullestol bruke mye større plass på å snu dersom fotstøttene skal være
vinkeljusterte.
5.5.5 Bredder
Totalbredden på rullestolene varierer med setebredden, utformingen og montert tilleggsutstyr. De
elektriske rullestolene for innendørs bruk har en totalbredde som varierer mellom 55 og 65 cm.
Elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk har en totalbredde som varierer mellom 62 og 67
cm. For de manuelle rullestolene varierer totalbredden for aktivstoler mellom 50 og 70,5 cm,
allroundstoler mellom 47 og 79 cm, og for komfortstoler mellom 60 og 90 cm (tallene er hentet fra
rullestolene i rammeavtalene).
14
5.6 Minimumskrav
Det er ut fra vår kartlegging vanskelig å vurdere hva som vil være et fornuftig minimumskrav til
størrelser på snusirkel og bredder i boenheter. Mange rullestoler har ulike muligheter for individuelle
tilpasninger av sete, rygg og benstøtter. Dermed vil plassbehovet og manøvrerbarheten basert på de
tekniske egenskapene variere. I tillegg vil brukernes individuelle funksjon og ferdigheter avgjøre hvor
mye plass som kreves. Et bredt spekter av rullestoler muliggjør til en viss grad valg av stol ut fra
tilgjengelig areal i en boenhet. For disse vil også brukerferdighetene påvirke hvor stort
manøvreringsareal som er nødvendig. De fleste elektriske rullestolene for begrenset utendørs bruk i
NAV sin rammeavtale vil ikke kunne benyttes i en boenhet utformet i henhold til dagens krav på
grunn av behov for stort manøvreringsareal. Det vil stort sett kun være de med senterdrift som er
tilpasset bruk i vanlig boenheter. Rullatoren krever mindre manøvreringsareal enn rullestolen.
5.7 NAVs policy for ny rammeavtale
Som beskrevet under kapittelet om rammeavtaler, er produktene man kan velge mellom begrenset
av rammeavtalene dersom man trenger en rullestol eller rullator. Dagens rammeavtale for elektriske
rullestoler gjelder frem til 15. mars 2015 (NAV Økonomiavdeling, 2014). Rammeavtalene inngås
basert på det mest økonomisk fordelaktige tilbudet, der totalkostnadene for oppdragsgiver vektes
35–45 %, mens brukervennlighet som omfatter «produktets grad av kvalitativ oppfyllelse av
brukerbehovene» vektes 55–65 %. Av dette går det frem at brukervennligheten teller mest, og dette
favoriserer til en viss grad nye modeller som stadig får bedre funksjonalitet og manøvrerbarhet.
Kriteriene i den pågående anbudsrunden om rammeavtaler med NAV fra 2015 er mer spesifikke og
inneholder flere poster enn tidligere for å gjenspeile mer spesifikke behov. Det er blant annet egne
poster for «voksne med stor kroppsstørrelse og/eller høy vekt». Det er også flere kategorier av
rullestoltyper som vil gi større valgfrihet enn i dag (Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2014).
5.8 Fremtidens rullestoler
For å vurdere trender og hvilken retning produktutviklingen av rullestoler går, har vi søkt tilgjengelig
informasjon og kontaktet en rekke rullestolprodusenter og -leverandører. Blant disse var
rullestolprodusentene Etac, Invacare, Handicare, Sunrise Medical, Hepro, Medema og Varodd.
Produsentene Permobil og Panthera var ikke tilgjengelige. Vi har også gjennomført internettsøk for å
se hva som presenteres av ny og fremtidsrettet produktutvikling av rullestoler.
Rullestolprodusentene og -leverandørene vurderte på fritt grunnlag hva som ville være typisk for
rullestoler omtrent fem år frem i tid. Her er en summarisk opplisting av deres svar:
-
-
Rullestolene vil bli større på grunn av den økende forekomsten av overvekt. Flere tror at det
kun er setene som vil bli større, men at understellet kan ha samme størrelse som i dag eller
bli mindre.
Grunnet bedre batteriteknologi kan understellet i fremtiden bli mindre. Det må likevel ikke
bli så lite at det går ut over stabiliteten og sikkerheten.
Det vil bli mer vanlig med senterdrift på elektriske rullestoler, stoler med seks hjul som kan
snu rundt seg selv og dermed bruke mindre plass. Dette er trenden i USA og Europa nå, og
rullestolprodusentene tror derfor at vi vil se mer av dette i Norge også.
15
-
-
-
-
Det er vanlig å ha to elektriske rullestoler – en til utebruk og en til innebruk. Da er det viktig
at adkomsten til boligen er tilrettelagt, og at det finnes oppbevarings- og ladeplass til minst
en av stolene.
Prisen vil gå ned med større konkurranse mellom produsentene/leverandørene for å få plass
i rammeavtalene med NAV.
Produsentene som fører elektriske rullestoler mente at snusirkelen minst burde være 150
cm, om ikke mer, for å ha plass til å manøvrere inne i leiligheter med elektrisk rullestol som
har for-, eller bakhjulsdrift.
Noen nevnte i forbindelse med at det blir flere overvektige, at det også blir viktig å lage
solide nok tak/bærekonstruksjoner som tåler vekten av en tung rullestol og en overvektig
person.
En av produsentene spådde at antallet komfortrullestoler vil øke grunnet flere eldre, flere
passive personer og flere overvektige. De trodde også at antallet aktivstoler vil ligge på
samme nivå som i dag.
Informasjon fra Internett tilsier at neste generasjons rullestoler vil ha større fokus på design, lavere
vekt og bedre funksjonalitet. Blant annet vil nye dempesystemer gjøre det lettere å forsere terskler
og hindringer med mindre kraft. Rullestolene vil også bli enklere å kjøre og manøvrere.
Eksempler på fremtidige rullestoler:
Elektrisk rullestol som kan slås sammen
Aktivstol med demping i svinghjul og tre
dempende «eiker» i drivhjulet
6.0 Erfaringer med plassbehov i boliger og leiligheter
6.1 Intervjuer med ergoterapeuter og hjemmehjelp
For å innhente erfaringer om plassbehov i leiligheter med tanke på brukere av rullestoler og
rullatorer har vi gjennomført et begrenset antall telefonintervjuer med ergoterapeuter i Nord-Norge
og på Østlandet. I tillegg ble det gjennomført et intervju med to ergoterapeuter og lederen for
hjemmehjelpene i en av bydelene i Oslo. Vi har stilt spørsmål angående deres erfaringer knyttet til
areal i rom, plass til snusirkel, bredder på dører og korridorer. Informantene syntes det var vanskelig
å tallfeste ulike mål, men delte heller sine erfaringer knyttet til praktiske problemer. Alle personene
som ble intervjuet nevnte de samme utfordringene når det gjelder plassbehov og rullestoler/
rullatorer. Etter informantenes erfaring var det en merkbar forskjell mellom gamle og nye
16
hus/leiligheter. Terskler, trapper, nivåforskjeller og smale dører er problematisk i gamle
hus/leiligheter. Videre følger en sammenfatning av intervjuene som i stor grad omhandler eldre
leiligheter.
BAD
Den første og viktigste utfordringen alle intervjuobjektene nevnte, var små bad og vansker med å
kunne snu rullestol på bad. I tillegg kunne badekar og høy terskel inn til badet skape ytterligere
problemer for forflytning med rullestol og/eller rullator. Separat bad og toalett gav ofte svært små
toalett.
KORRIDORER, YTTERGANGER OG DØRER
Smale korridorer og små ytterganger ble nevnt som utfordringer; det er mange steder vanskelig å
svinge 90° inn i en smal korridor, og å snu rullestolen i en liten yttergang. Med rullestol som
forflytningshjelpemiddel trengtes det ofte større areal og bredder på dører og korridorer for å kunne
komme seg rundt i en leilighet. Det ble påpekt at det er behov for mye større plass dersom man har
personlig assistent eller noen som triller rullestolen for brukeren.
ANDRE UTFORDRINGER
Små soverom eller kombinert soverom og stue kunne også være problematisk for tilgjengeligheten i
leiligheter. Overmøblering og tunge dører med dørpumpe ble også påpekt som et problem.
ØKONOMI
Dårlig økonomi ble trukket fram som en av grunnene til at folk ikke kan flytte til en bedre tilrettelagt
leilighet. Lederen for hjemmehjelpen mente at de opplever mer arbeid, med vanskelig forflytning og
løft grunnet at mange bor i uegnede leiligheter. Hadde de samme menneskene bodd i tilrettelagte
leiligheter hadde ikke alle hatt det samme hjelpebehovet.
TYPE RULLESTOL
Erfaringen er at de som har store elektriske rullestoler som er til kombinert inne- og utebruk bor i
livsløpsboliger eller boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Ergoterapeutene som ble
intervjuet i Oslo mente at det finnes så mange typer rullestoler på markedet. Det er ofte, men ikke
alltid, mulig å kombinere brukerens behov med leilighetens utforming og finne en passende stol.
6.2 Brukskvalitet
Kravene i Byggteknisk forskrift (TEK10) kan fungere godt på et generelt nivå, men det er viktig å være
klar over at leiligheter som tilfredsstiller kravene ikke nødvendigvis gir en god brukskvalitet for alle.
VI viser til den danske rapporten «Konsekvenser af TEK10 i små boenheter» (vedlegg 4) hvor det
konkluderes med at det er et tydelig behov for å diskutere den generelle brukskvaliteten i små
leiligheter (Ryhl & Frandsen, 2013). Uansett om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke, så har man
individuelle ønsker og sin egen individuelle tilpasning til omgivelsene. Dersom alt utformes likt for å
kunne passe flest mulig, er det likevel noen som vil falle utenfor.
Fordelene med godt tilrettelagte leiligheter kan knyttes til bevegelseshemming. Bevegelseshemming
kan være en permanent tilstand eller en kort- eller langvarig midlertidig tilstand. Kortvarige
bevegelseshemminger kan oppstå som følge av for eksempel et benbrudd, plager med graviditet osv.
Permanent bevegelseshemming kan oppstå på grunn av alderdom, skader, sykdom eller at det er
17
medfødt. De fleste vil oppleve en eller annen form og grad av bevegelseshemming i løpet av livet
(Husbanken, 2011).
På den måten kan det som er nødvendig for noen, være en gevinst for andre, og bidra til at
leilighetene er mer funksjonelle. Dessuten er det større sannsynlighet for at folk kan bo lenger i
hjemmet sitt, dersom det er tilrettelagt.
18
Kildeliste
Arbeids- og velferdsdirektoratet (2014). Åpen anbudskonkurranse (FOA DEL III) Anbud 13/7398
Elektriske rullestoler, drivaggregat og tjenester.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2006). FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Boverkets författningssamling (2014). Boverkets byggregler BFS: 2014:3 BBR21. Hentet fra
https://rinfo.boverket.se/BBR/PDF/BFS2014-3-BBR-21.pdf
Brynn, R. (2013). Improving accessibility in Europe. I T. D. Centre, Trends in Universal Design. Oslo.
Byggteknisk forskrift. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk. Hentet fra
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489
Deltasentret. (2005, mai 26). Bevegelseshemmede. Hentet fra
http://www.bufetat.no/bufdir/deltasenteret/Universell-utforming/bevegelseshemmede/
Deltasenteret (2007). Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser – prosjektrapport. Nr. 9, 2007.
Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/recruitment-of-health-workers-towardsglobal-solidarity/Publikasjoner/Elektriske%20rullestoler%20og%20fysiske%20omgivelser%20prosjektrapport.pdf
DIBK. (2011). § 12-1. Krav om universell utforming av byggverk. Hentet fra
http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-tilbyggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/12/1/
DiBK (2014) Ny rapport: Hvor mye plass trenger en rullestol? Hentet fra
http://dibk.no/no/Tema/Universell-Utforming/Nyheter-universell-utforming/ny-rapport-hvormye-plass-trenger-en-rullestol/
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (2013). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av
nedsatt funksjonsevne. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-61
FFO. (2013). FFOs definisjon av funksjonshemning. Hentet fra
http://ffo.no/Organisasjonen/Definisjon/
Handikapnytt (2013). – Fikk ikke trygghetsfølelsen. Tidsskrift for Norges Handikapforbund, 91(7), 2628. Hentet fra http://amc-foreningen.no/onewebmedia/handikapnytt%207-2013.pdf
Hjelpemiddeldatabasen (udatert a) Produktinformasjon. Manuelle rullestoler, elektriske drivhjul og
trappeklatrere 01.10.12 – 30.09.14. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/blobs/hmidocfiles/5240433.pdf
Hjelpemiddeldatabasen (udatert b) Systemrullestoler. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r4x.asp?linktype=iso&linkinfo=122289
Husbanken. (2011). Kva er bevegelseshemming? Hentet fra http://www.husbanken.no/universellutforming/bevegelseshemming/
19
International Organization for Standardization (2008). ISO 7176-5:2008: Wheelchairs – Part 5:
Determination of dimensions, mass and manouvering space. The International Organization for
Standardization.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2014) Forslag til endringer i byggteknisk forskrift høring. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/upload/KMD/BOBY/Horingsbrev_byggteknisk_forskrift.pdf
Lid, I. M. (2013). Universell Utforming. Oslo: Cappelen Damm AS.
NAV (2014). Ganghjelpemidler. Hentet fra
https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Hjelpemidler/Ganghjel
pemidler.383553.cms
NAV Økonomi. (2011). Produkt- og prisoversikt: Elektriske rullestoler og drivaggregater til manuelle
rullestoler. Hentet fra
https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Hjelpemidler/Elektrisk
e+rullestoler%2C+batterier+og+batteriladere.383552.cms
NAV Økonomiavdeling. (2014). Rammeavtaler. Hentet fra
https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Hjelpemidler/Rammea
vtaler.383545.cms
Personopplysningsloven (2000). Lov om behandling av personopplysninger. Hentet fra
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31?q=personopplysning
Ryhl, C. & Frandsen, A. K. (2013). Konsekvenser af TEK10 i små boenheter: En kvalitativ analyse af
areal og brugbarhed. Hentet fra http://www.dibk.no/globalassets/universellutforming/rapporter-og-publikasjoner/konsekvenser-af-tek10-i-sma-boenheder.pdf
Standard Norge (2014). NS-EN 12184:2014: Elektrisk drevne rullestoler, scootere og deres
batteriladere. Krav og prøvingsmetoder. Standard Norge.
Statistisk sentralbyrå. (2013). Funksjonshemmede, arbeidskraftundersøkelsen, 2013, 2. kvartal.
Hentet fra http://www.ssb.no/akutu
20
Bilder:
S. 1 og 14: Universell Utforming AS
S. 1 og 10: Handicare (udatert). Gemino 20. Hentet fra
http://www.handicare.no/Produkter/Hjelpemidler/Voksne/Ganghjelpemidler/Rollatorer/Gemino301/
S. 1 og 16: Softwheel (2012). Acrobat. Hentet fra: http://www.softwheel.co.il/%23!photo-24-06-122-09-19-pm.jpg/zoom/c1han/image6o7#!Acrobat/zoom/cghn/imagelit
S. 8: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Quickie Helium. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=37063&newsid=971&apostid=155&pdisp=
sh
s. 8: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Azalea. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=36658&newsid=971&apostid=165&pdisp=
sh
S. 8: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Breezy RubiX. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=37512&newsid=971&apostid=164&pdisp=
sh
S. 9: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Flexmobil 681 Forma. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=28957
S. 9: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Quickie Salsa R. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=28976
S. 9: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). TDX Extra. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=28978
S. 9: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Permobil X850 TS T. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=28943
S. 9: Hjelpemiddeldatabasen (udatert). Comet Alpine. Hentet fra
http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=28923
S. 16: Tuvie design of the future (udatert). Mobi Electric Folding Wheelchair by Jack Martinich. Hentet
fra http://www.tuvie.com/mobi-electric-folding-wheelchair-by-jack-martinich/
21
Vedlegg
Vedlegg 1: Forslag til endringer i byggteknisk forskrift - høring
Vedlegg 2: Høringsnotat til byggteknisk forskrift
Vedlegg 3: Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser – prosjektrapport
Vedlegg 4: Tabell med størrelsesmål og estimert svingdiameter for elektriske rullestoler for
begrenset utendørs bruk
Vedlegg 5: Tabell med størrelsesmål og estimert svingdiameter for elektriske rullestoler for
innendørs bruk
Vedlegg 6: Konsekvenser af TEK10 i små boenheter: En kvalitativ analyse af areal og brugbarhed
Bakgrunnsmateriale:
Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav i byggteknisk forskrift
Bistand til utredninger om tilgjengelighet (TEK 10 blokk 2012)
NAV: Tekniske hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne
22
I følge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
14/2354-7
06.06.2014
Forslag til endringer i byggteknisk forskrift - høring
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i
byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) på høring. Det foreslås
endringer av krav til tilgjengelighet til og i boliger. I tillegg foreslås enkelte andre endringer.
Høringen er ett av flere tiltak som skal bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen.
Høringsfrist er 1. september 2014.
Målet med endringene er å gjøre det enklere og rimeligere å bygge boliger. Det skal bli
enklere å utnytte areal på en hensiktsmessig måte i boenhet og byggeprosjekt. Samtidig skal
prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet til og i boliger ligge fast. I
forberedelsene til høringen er det gjennomført et dialogmøte hvor byggenæringen,
interesseorganisasjoner og kommuner har bidratt med innspill.
Det foreslås følgende endringer:
 To alternative forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet:
o Unntak fra tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av boenheter på 50 m2
BRA eller mindre i en bygning, eller
o Krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av
hver funksjon
 Fjerning av krav om universell utforming av felles uteareal for større boligområder.
 Redusert krav til stigningsforhold for gangatkomst til bolig.
 Redusert krav til åpningskraft for dør.
 Skjerpet krav til sikkerhetsglass i vindu og andre glassfelt.
 Endret krav til utgang fra branncelle i risikoklasse 4.
 Enkelte redaksjonelle endringer.
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Bolig- og
bygningsavdelingen
Saksbehandler
Roar Vigdal
22 24 68 49
Endringene foreslås med ikrafttredelse 1. januar 2015.
Det vises til høringsnotat om saken for en mer grundig redegjørelse av endringsforslagene.
Høringsdokumentene kan lastes ned fra departementets nettsider.
Høringsuttalelser til forslagene til forskriftsendringer sendes elektronisk som word-filer
merket sak 14/2354 til departementet på e-postadresse [email protected]
Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør legges frem for eller sendes videre til
underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten. Høringsuttalelsene
vil bli lagt ut på nettsidene til departementet.
Spørsmål kan rettes til Direktoratet for byggkvalitet på e-post [email protected], telefon
45 27 49 25.
Med hilsen
Ann Ingeborg Hjetland (e.f.)
ekspedisjonssjef
Mariann Jodis Blomli
fung. avdelingsdirektør
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Vedlegg 3
Side 2
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Høringsnotat
10. juni 2014
S.nr. 14/2354
Byggteknisk forskrift, TEK10
Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk
(byggteknisk forskrift) av 26.mars 2010 nr. 489
1
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Innledning
Regjeringen ønsker en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser. Lover og regler skal
forenkles for å skape en enklere hverdag for folk flest. Gjennom forenkling av plan- og
bygningslovgivningen vil regjeringen gjøre det enklere og rimeligere å bygge boliger.
Planleggingstiden for boligprosjekter skal reduseres. Det skal tilrettelegges for lavere byggekostnader
og økt byggeaktivitet. Dette vil gi flere mulighet til å kjøpe og eie sitt eget hjem. Plan- og
bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til for byggenæringen og folk flest. Samtidig skal loven
sikre at det bygges funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner
fremover. Utfordringer med å oppfylle tilgjengelighetskravene til de minste boligene har vært løftet
fram i debatten om økte byggekostnader. Regjeringen vil forenkle byggeforskriftene i samarbeid med
næringen og interesseorganisasjoner.
Denne høringen representerer første fase i forenklingsarbeidet med byggteknisk forskrift. Det er
særlig bestemmelsene om tilgjengelighet i bolig og uteareal som foreslås endret i denne omgang. Det
er gjort vurderinger av kravsnivå for boliger generelt og det er sett på hvilke konsekvenser kravene
har for bygging av små boliger. Videre er problemstillinger ved bygging i bratt terreng vurdert.
Endrede krav til areal og atkomst vil gi økt fleksibilitet i planlegging og utnyttelse av boenheter og
uteareal. De foreslåtte endringene i tilgjengelighetsbestemmelsene gir mulighet for
kostnadsreduksjoner i boligbyggingen. Hvor store reduksjonene vil bli, vil avhenge av hvordan
byggenæringen tilpasser seg det nye regelverket. Det er utfordrende å balansere hensynet til
tilgjengelige boliger og reduserte byggekostnader. Prinsippet om universell utforming og
tilgjengelighet til og i boliger skal ligge fast.
I forberedelsene til høringen er det gjennomført et dialogmøte hvor byggenæringen,
interesseorganisasjoner og kommuner har bidratt med innspill til veivalg.
Oversikt over gjeldende og forslag til nye krav i byggteknisk forskrift finnes som vedlegg til
høringsnotatet.
Forslag til endring av krav i byggteknisk forskrift
Departementet legger fram følgende høringsforslag om forenkling av byggtekniske krav til boliger og
boligområder:
1 - Endring av tilgjengelighetskrav i boenhet
Det foreslås to alternative endringer av tilgjengelighetskrav i boenhet.
A. Unntaksalternativet - kun for små boenheter
Unntak fra tilgjengelighetskrav for 50 prosent av de boenheter som er 50 m² BRA eller
mindre i en bygning.
B. Reduksjonsalternativet - for alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet
Krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver
funksjon.
2 - Endring av krav til uteareal
Det foreslås å fjerne kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder med
småhus der det ikke er krav om heis. Videre foreslås det å redusere kravet til stigningsforhold til
gangatkomst til bolig.
2
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
3
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
3 - Andre endringsforslag
Det foreslås en skjerping av krav til sikkerhet i bolig ved at vindu og andre glassfelt i alle etasjer i bolig
skal være sikret, og ikke kun i yttervegg og fra tredje etasje som i dag. Videre foreslås en lemping av
kravet til utgang fra branncelle for sprinklede boliger ved at øverste plan kan ha utgang via
underliggende plan. Det foreslås også en lemping av krav til åpningskraft for dør. Krav til rekkverk
foreslås presisert og i tillegg blir det gjort enkelte mindre redaksjonelle endringer i forskriften.
1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet
Det fremmes alternative forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet. Unntaksalternativet vil
kunne gi arealbesparelser og økt fleksibilitet i prosjekteringen av de minste boligene.
Reduksjonsalternativet vil også gi arealbesparelser og økt fleksibilitet ved prosjektering av større
boliger.
Generelt om boligkvalitet
Bygningsregelverket skal angi tekniske minimumskrav til kvaliteter som ivaretar sikkerhet, helse,
miljø, brukbarhet og tilgjengelighet. Byggteknisk forskrift med tilhørende veiledning fungerer til dels
også som en kvalitetsnorm for forbruker/boligkjøper. Det er mange faktorer som avgjør hva som er
god bokvalitet: beliggenhet, bebyggelsens plassering og sammensetning, planløsning, brukskvalitet,
tilgjengelighet, tekniske egenskaper, helse, miljø og sikkerhet og uteareal for å nevne noen.
Dimensjonerende krav i regelverket
Bygningsregelverket stiller krav som påvirker boligens utforming og størrelse, men det stilles ikke
krav til minimumsstørrelse på rom eller boenhet. Krav til planløsningens brukbarhet er stilt som et
generelt funksjonskrav til ”tilstrekkelig plass til fast og løs innredning”. Størrelser på moduler for
innredning og møblering, eksempelvis til kjøkken og soverom er ikke definert i forskrift eller
veiledning. Med utgangspunkt i bruk av rullestol angis imidlertid relaterte mål og størrelser til denne.
Det er i forskrift gitt mål for atkomst, passasjer, snuareal, betjening av rekkehøyder og for dører.
Dimensjonerende mål for tilgjengelighet er de eneste konkrete romlighetskravene for boenhet i
byggteknisk forskrift.
Generelt prosjekteres boenheter for det antall personer de er ment for. Antall sengeplasser/soverom
med tilhørende garderobeplass, kjøkken, antall spiseplasser og sitteplasser i stue er grunnleggende
dimensjonerende mål.
Arealbesparelser
Endringsforslagene vil gi mulighet for mer arealeffektive og rimeligere boliger. Særlig vil fjerning av
krav til sideplass ved dør ha denne effekten. Generelt vil arealbesparelser variere avhengig av ulike
fysiske forhold ved bygget, slik som etasjebredder, fasadelengder og intern planløsning i bygget. Det
er forskjellige aspekter som påvirker arealstørrelse i de ulike rom. I stue er det for eksempel antall
sitteplasser som er dimensjonerende. I soverom er det størrelse på seng og snuareal/betjeningsareal.
I entré er det sideplass for dør og snuareal for rullestol. I baderom kan krav i annet regelverk påvirke
rommets størrelse, som for eksempel avstand mellom dusjhode og vaskemaskin. 1 Fjerning av krav til
sideplass ved dør vurderes å ha større effekt på arealfordeling.
1
NEK 400-7-701:2008, Norsk elektroteknisk norm, Elektriske lavspenningsinstallasjoner, del 7-701
4
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Tilgjengelighet i boliger
Framskrivinger anslår at den samlede brukertilgangen av hjelpemidler ved hjelpemiddelsentralene og
de kommunale tjenestene vil øke sterkt som følge av befolkningsvekst og en aldrende befolkning.2
I følge SSBs levekårsundersøkelse i 2007 var 10 prosent av boligene tilgjengelige for rullestolbrukere.
Fram mot 2060 anslås tallet på brukere som årlig låner hjelpemidler å øke med 122 prosent i forhold
til 2012. Hjelpemiddelbrukere 70 år og eldre anslås i 2060 å utgjøre vel 77 prosent av disse. De
viktigste hjelpemiddeltypene er de som retter seg mot personer med nedsatt bevegelsesevne, det vil
si rullestoler, rullatorer og liknende ganghjelpemidler.3 Hjelpemidler kan sammen med andre tiltak i
boligen bidra til at brukerne kan bo lengst mulig hjemme.
De fleste som mottar omsorgstjenester bor i sin egen bolig. Mens om lag 40 000 får tjenestetilbudet
sitt i sykehjem, er det 225 000 som får omsorgstjenester i eget hjem eller i omsorgsbolig. Godt under
10 prosent av aleneboende eldre og så godt som ingen eldre par bor i ett- og to-roms leiligheter
under 50 m².4 Et unntak fra eller reduksjon av tilgjengelighetskrav for ett- og to-roms boliger under
50 m² synes per i dag i beskjeden grad å berøre personer på 67 år og eldre.
Krav til tilgjengelighet til bolig i Norge og andre nordiske land
I Norge stilles det krav om snusirkel på 1,5 m. Krav til sideplass til dør er 0,5 m ved låskant og 0,3 m
ved karmkant. Grunnlaget for norske mål er elektriske rullestoler for begrenset utendørsbruk
formidlet gjennom NAV. I baderom er det dimensjonert for rullestol/dusjstoler og plass for én
hjelper/assistent. Det er ikke dimensjonert for bruk av fastmonterte, større løftetekniske
hjelpemidler.
I Sverige er det krav om snusirkel på 1,3 m i bolig. Akseptabel sideplass ved dør er minimum 0,3 m
dersom det er tilstrekkelig fritt areal for stol. I Sverige er det definert to ulike nivåer for
tilgjengelighet, normalnivå og forhøyet nivå. Forhøyet nivå tilsvarer det norske kravsnivået i
byggteknisk forskrift for snusirkel og sideplass ved dør som gir tilgjengelighet for en stor andel av
personer med redusert funksjonsevne. I svenske forskrifter henvises det til normalnivået der
grunnlaget for dimensjonering er mål knyttet til betjening av boenhetens funksjoner ved bruk av
manuell eller liten elektrisk rullestol for innebruk. Stol for innendørs bruk forutsetter at det avsettes
areal til bytte og parkering av stol i boenheten eller i bygningen. I baderom forutsettes det at
planløsningen er tilrettelagt for hjelpere og bruk av separat dusjnisje.
Finske forskrifter tilsvarer i stor grad de svenske forskriftene for bolig. For baderom er 1,5 m snusirkel
med plass for hjelper definert som en akseptabel løsning. Finland skal snarlig vurdere eget regelverk
med hensyn på tilgjengelighetskrav.
I islandske forskrifter er hovedregelen snusirkel med diameter på 1,5 m, mens det for små boenheter
er krav om snusirkel på 1,3 m. Krav til sideplass er 0,5 m. Danske forskrifter stiller ikke krav til
snusirkel, men til trinnfrihet og atkomst for rullestol til boenhet og alle rom i boenhet. Krav til
sideplass entrédør er 0,5 m.
2
Hjelpemiddelbehov i framtida. Sigurd Gjerde, Arbeid og velferd 2-2013
3
4
Ibid
Statistisk sentralbyrå Levekårsundersøkelsen 2012
5
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Lydisolasjon i boliger
I byggteknisk forskrift er det gitt minstekrav til sikring av lydforhold i og utenfor bygning. Konkrete
grenseverdier til oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav er gitt i klasse C i NS 8175 Lydforhold i
bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. En endring av minstekravet vil kreve en ny vurdering
av grenseverdier. Lydisolasjonskravet vil måtte vurderes ut fra brukerhensyn, areal og kostnader.
Redusert grenseverdi for lydisolasjon i de minste boenhetene vil gi mulighet for å sløyfe ekstra dør til
stue/soverom fra entré, en endring som vil gi arealbesparelser.
Lydisolasjon er en sentral brukerkvalitet i bolig. Særlig for de minste boenhetene er lydisolasjon
vesentlig for å sikre søvn og hvile. I ett-roms boenheter vil soverom ikke være atskilt som eget rom. I
bygninger med mange boenheter vil støyfaktoren være større enn i bygninger med få boenheter.
Departementet vil utrede hvilke konsekvenser en endring i kravet til lydisolasjon vil få i en senere
fase av forenklingsarbeidet med forskriften. Det skal imidlertid bemerkes at det finnes arealeffektive
løsninger ved dagens kravsnivå. Eksempelvis kan lydisolasjonskravet løses ved å montere en innerdør
rett på innsiden av inngangsdøren. Den innerste døren kan også fungere som dør til garderobe, når
den står oppslått.
Forslag til endringer
Nedenfor følger forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars
2010 nr. 489.
Det er kun bestemmelser der det foreslås endringer som vises og omtales. Forslagene til endringer
framkommer i kursiv. Der ord er strøket er ordene på begge sider av tidligere tekst i kursiv.
Endringer i krav til tilgjengelighet i bolig
Departementet sender på høring to alternative forslag til nye bestemmelser. Unntaksalternativet
gjelder kun for en andel av små boliger, mens reduksjonsalternativet gjelder for alle boliger med krav
om tilgjengelig boenhet. Med unntaksalternativet vil forskriftsendringene berøre færre boliger enn
med reduksjonsalternativet. Arealbesparelsen vil totalt være større i reduksjonsalternativet.
Alternativ A – Unntaksalternativ for små boliger
Tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av boenheter på 50 m2 BRA eller mindre
§ 12-2 første ledd skal lyde:
Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet
skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i
forskriften. Det er tilstrekkelig at inntil 50 prosent av boenheter på maksimalt 50 m² BRA med ett eller
to rom for varig opphold i bygning, oppfyller kravene.
Merknader til forslaget
Departementet foreslår at det gis unntak fra § 12-2 første ledd. Denne bestemmelsen fastsetter at
boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, og videre at
inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av
bestemmelser i forskriften.
Alternativ A åpner for at det kan gjøres unntak fra tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av
boenheter på 50 m² BRA eller mindre i en bygning. Unntaket foreslås kun å omfatte boenheter med
ett eller to rom for varig opphold. Dette vil favne det meste som bygges av ett- og toroms boenheter.
For de øvrige boenhetene i bygningen vil dagens tilgjengelighetskrav gjelde.
6
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Forslaget vil omfatte alle typer bygninger med boenhet der det er krav om heis. Prosentandelen
beregnes av antall boenheter i bygningen som er maksimalt 50 m² BRA med ett eller to rom for varig
opphold. Avrunding for odde antall boliger vil skje nedad, og presiseres i veiledning. Departementet
anser at en andel på 50 prosent vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt av unntaksregelen og
samtidig ivareta målsettingen om en tilstrekkelig andel tilgjengelige boliger.
Begrepet boenhet er innarbeidet i byggteknisk forskrift. Boenhetens størrelse foreslås angitt i m² BRA
(netto bruksareal). Dette omfatter ikke andel av fellesareal utenfor boenheten. Med rom for varig
opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet.
Konsekvenser av forslaget
Endringen vil innebære redusert størrelse på boenhet og dermed også gi redusert byggekostnad.
Dette legger til rette for at flere kan komme inn på boligmarkedet, og dermed få mulighet for å eie
sitt eget hjem.
Arealmessige og økonomiske konsekvenser for en to-roms boenhet er utredet i to undersøkelser ved
en sammenlikning mellom krav i TEK07 (uten krav om tilgjengelighet) og krav i TEK10 (med
tilgjengelighet). 5 Undersøkelsene anslo at byggekostnadene ved skjerpede krav økte med ca. 50 000
kroner for en to-roms bolig på 50m2.
I perioden 2001-2011 var nesten 15 prosent av de nybygde boligene under 50 m2. Dersom denne
andelen holder seg konstant, innebærer det at inntil 7,5 prosent av de nybygde boligene blir
unntaksboliger etter denne modellen. Dette vil si 2250 boliger årlig med en nybygging på 30 000
boliger i året. I kommuner med mer enn 50 000 innbyggere var om lag 23 prosent av de nybygde
boligene i samme periode under 50 m2. Forslaget vil derfor få størst betydning i større byer. I hver
bygning vil minimum 50 prosent av de små boenhetene være tilgjengelige. I tillegg vil alle boenheter
større enn 50 m2 også være tilgjengelige.
Unntaksalternativet er et målrettet tiltak som letter byrden av tilgjengelighetskravene for de minste
boligene og øker fleksibiliteten ved bygging av små boliger. Samtidig bidrar dette alternativet til å
sikre at tilgjengelighetskravene opprettholdes i den resterende halvparten av de minste boligene.
Unntaksalternativet kan gi insentiver til å prosjektere flere boliger under 50 m2.
Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
Alternativ B – Reduksjonsalternativ for alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet
Krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon
§ 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal
§ 12-7 annet ledd skal lyde:
(2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri
tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,4 m. For rom med samme funksjon er det
tilstrekkelig at minst ett har snuareal med diameter på minimum 1,4 m. Rom skal utformes slik at
rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
5
AS Bygganalyse Kostnadsvurdering av boligblokk med kjeller, 2013
Konsekvenser av TEK10 i små boenheter – en kvalitativ analyse av areal og brukbarhet. Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet
København. 2013
7
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Merknader til forslaget
Departementet foreslår å endre kravet til tilgjengelig boenhet i § 12-7, annet ledd. Denne
bestemmelsen omfatter soverom, kjøkken, stue og gang. Det er gitt egne bestemmelser for øvrige
rom, se §§ 12-8 og 12-9 nedenfor. Forslaget til endring innebærer en reduksjon av diameter på
snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m og at det for rom med samme funksjon er tilstrekkelig at kun ett av disse
rommene er dimensjonert for bruk av rullestol.
I boenheter der det er flere soverom på inngangsplanet, vil dette eksempelvis innebære at det for ett
av soverommene må avsettes plass for betjenings - og snuareal for rullestol og sideplass ved dør. For
øvrige soverom vil det ikke være tilsvarende krav.
En stor andel av eksisterende tilgjengelige boliger – såkalte livsløpsboliger - er dimensjonert med en
tilsvarende størrelse på snusirkel på 1,4 m. Endringen vil innebære at det fremdeles vil kunne
benyttes elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk. Dette er i tråd med NAVs formidling av
rullestoler.
I tillegg er det i ordet rullestolsbruker fjernet en s slik at ordet blir korrekt skrevet.
Konsekvenser av forslaget
Reduksjonsalternativet vil gjelde alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet, og ikke kun en andel
av små boenheter som i unntaksalternativet.
For prosjekterende og utbyggere vil endringen gi større fleksibilitet i planløsning av boligtyper.
Endringen vil kunne gi reduserte byggekostnader. Dette legger til rette for at flere kan komme inn på
boligmarkedet, og dermed få mulighet for å eie sitt eget hjem.
Det vil oppnås arealbesparelser ved å redusere snuarealet fra 1,5 m til 1,4 m og ved at det kun kreves
tilgjengelighet for minst ett rom av hver romfunksjon. Fjerning av krav til sideplass ved dør i rom der
det ikke er krav om tilgjengelighet, vil gi økt fleksibilitet i arealdisponering internt i boenhet.
Endringen vil kunne gi arealbesparelser i form av redusert bredde på soverom og gang.
Generelt vil endringen medføre at det blir mindre plass i det enkelte rom og at tilgjengelighet internt
i boenhet begrenses. En snusirkel på 1,4 m vil gi noe redusert areal for rullestolbrukere, men vil gi
brukbarhet for flere enn ved en større reduksjon i snusirkel. Endringen vil særlig gi seg utslag der det
er flere soverom og flere balkonger. For stue og kjøkken vil konsekvensen være mindre.
Endring av snuareal til 1,4 m vil gi få konsekvenser for bruken av noen typer rullestoler og
hjelpemidler. Mulighet for hjelp fra hjemmetjenester på bad og soverom opprettholdes.
Alternativet vil redusere arealbehovet for de minste boligene, men effekten i forhold til
arealbesparelser vil være større for boliger der det er flere rom med samme funksjon, for eksempel
flere soverom.
Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
§ 12-8. Entre og garderobe
§ 12-8 første ledd skal lyde:
(1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til
snusirkel med diameter 1,4 m for rullestol utenfor dørens slagradius.
Merknader til forslaget
Det foreslås en endring av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m.
8
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Konsekvenser av forslaget
Endringen vil medføre en arealbesparelse, men samtidig vil det bli mindre plass i entré. En smalere
entré vil kunne gi arealmessige besparelser på boenhetens bredde som kan ha betydning for
arealfordeling i bygningens volum. For større rullestoler vil det kunne medføre at det ikke vil være
tilstrekkelig plass. Denne løsningen innebærer samtidig bedre tilgjengelighet enn svenske
byggeregler for normal tilgjengelighet.
Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
§ 12-9. Bad og toalett
§ 12-9 første ledd bokstav a skal lyde:
(1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på
minimum 1,4 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og
minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri
plass ved siden av toalett.
Merknader til forslaget
Det foreslås en endring av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m.
Konsekvenser av forslaget
Endringen vil innebære en arealbesparelse for baderom og at det generelt sett blir mindre plass i
baderom.
Ved behov for assistanse og ved bruk av større rullestol vil det kunne medføre at det vil være
begrenset plass.
Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
§ 12-11. Balkong og terrasse mv.
§ 12-11 tredje ledd bokstav b og ny bokstav c skal lyde:
(3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal
følgende være oppfylt:
b) I byggverk med krav om universell utforming skal balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for
rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.
c) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal minst en balkong, terrasse og uteplass ha fri
gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,4 m utenfor dørens slagradius.
Merknader til forslaget
I bokstav c foreslås det en endring av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m på balkong, terrasse
m.v.
Endringen innebærer at det kun er én balkong, terrasse, uteplass som skal oppfylle krav om
tilgjengelighet.
Redaksjonelt er det foreslått en ny bokstav for å differensiere krav til byggverk for publikum og
bygning med krav om tilgjengelighet.
9
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Konsekvenser av forslaget
Endringen vil generelt sett medføre en arealbesparelse. For bruk av større rullestoler vil det kunne
medføre at det ikke vil være tilstrekkelig plass.
Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
§ 12-15. Dør, port mv.
§ 12-15 fjerde ledd skal lyde:
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje
ledd bokstav a. Tredje ledd bokstav e gjelder bare for inngangsdør, dør til balkong og terrasse og for
dør til rom med krav om tilgjengelighet.
Merknader til forslaget
Bokstav e angir at det ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant
på dørens hengselside og minimum 0,3 m på dørens karmside. Kravet om sideplass ved dør skal bidra
til at rullestolbrukere og andre sikres plass til å åpne og lukke døren. Ved skyvedører er det
tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge sider.
Endringen medfører at kravet avgrenses til kun å gjelde for inngangsdør, dør til balkong og terrasse
og dør til rom med krav om tilgjengelighet.
For øvrige dører medfører endringen at det ikke avsettes sideplass ved dør for rullestolbruker.
Fjerning av krav til sideplass ved dør vurderes å ha større effekt på arealfordeling og reduksjon av
areal enn reduksjon av diameter på snuareal i enkelte rom.
Konsekvenser av forslaget
Fjerning av sideplass ved dør vil ha størst arealmessig betydning for soverom og for plassering av
utstyr. Forøvrig vil lemping av krav til sideplass gi større fleksibilitet i planleggingen. For
rullestolbrukere vil fjerning av sideplass ved dør kunne medføre at det blir mer krevende å åpne og
lukke dører.
Endringen vil ha størst konsekvenser for større boenheter.
Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
Nye tester kan gi grunnlag for ytterligere reduksjon av krav
Direktoratet for byggkvalitet har gitt Høgskolen i Gjøvik i oppdrag å gjennomføre laboratorietester
som vurderer arealbehov for snuplass og sideplass ved dør, samt stigningsforhold på gangatkomst til
bolig. Utredningen ferdigstilles i løpet av høsten. I testene benyttes rullestoler og rullatorer som
formidles gjennom NAV. Utredningen vil inngå i grunnlaget for departementets fastsetting av
forskriftsendringer. Dersom resultatene fra utredningen og innspill fra høringsinstansene tilsier at
krav til snusirkel mv. kan reduseres ytterligere, til for eksempel 1,3 m og at krav til sideplass ved dør
også kan endres, vil dette bli tatt med i betraktningen av fastsettelse av forskriften.
Redusert snuareal til 1,3 m og redusert sideplass ved dør vil kunne gi mulighet for redusert bredde i
gang. Dette kan gi økt arealutnyttelse innenfor samme bygningsvolum, samt at dette vil gi økt
fleksibilitet ved arealfordeling i boenheten. Fjerning av krav til sideplass ved dør vil ha størst
arealmessig betydning for soverom, bad og for plassering av utstyr. Bredde i gang vil kunne
reduseres.
10
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Endring/fjerning av krav til sideplass ved dør vil sammen med reduksjon av diameter på snuareal ha
effekt på arealreduksjon og fleksibilitet ved valg av planløsning.
Arealbesparelsen vil kunne gi kostnadsbesparelser. Samtidig vil redusert areal kunne gi redusert
brukskvalitet og mindre plass i hvert rom, blant annet vil det kunne redusere tilgjengeligheten for
personer med nedsatt funksjonsevne. For rullestolbrukere og brukere av rullator vil endringen
innebære at åpning og lukking av dører blir mer krevende. Sideplass ved dør har størst betydning der
det må brukes kraft for å åpne dør.
2. Forslag til endring av krav til uteareal
Målet med forenkling av krav til uteareal er å bidra til økt boligbygging og bedre utnyttelsen av
tomteareal i bratt terreng. Forslaget innebærer å fjerne kravet om universell utforming av felles
uteareal for større boligområder i § 8-2 bokstav b, samt endre kravet om stigningsforhold for
gangatkomst til byggverk, jf. § 8-6. For øvrig foreslås mindre endringer i forskriften for å få ensartede
målangivelser.
§ 8-2. Uteareal med krav om universell utforming
§ 8-2 første ledd skal lyde:
(1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) uteareal for boligbygning med krav om heis
c) uteareal for byggverk for publikum
d) uteareal for arbeidsbygning
Merknader til forslaget
Departementet foreslår at kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder
oppheves. Forslaget innebærer at bokstav b oppheves og øvrige bestemmelser rykker opp.
Kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområde i § 8-2 første ledd bokstav b
er knyttet opp til kravet om tilgjengelighet i bolig. Kravet omfatter større boligområder som kun
består av eneboliger og småhus. Hensikten med kravet er at fellesareal knyttet til småhusbebyggelse
skal gi mulighet for likestilt deltakelse på lik linje med fellesareal i boligområder i blokkbebyggelse.
Kravet gjelder kun for boligområder der det opparbeides fellesareal som lekeplass, rekreasjonsareal
med benker og ballbinger, parkeringsplasser og lignende.
Bestemmelsen har vært vanskelig å praktisere. Det er ikke gitt noen klar avgrensning av begrepet
”større boligområde”. Begrepet ”større boligområde” har åpnet for tolkningstvil og veiledning til
forskriftsbestemmelsen har ikke presisert begrepet nærmere. Antall boenheter i nye boligområder vil
variere sterkt i ulike kommuner. Det har vært vurdert å angi en minimumsstørrelse på boligområder
som omfattes av kravet, men et gitt innslagspunkt vil kunne virke tilfeldig og ikke oppfylle
intensjonen om at universell utforming nasjonalt sett skal gi likestilt bruk.
Det vurderes som en bedre løsning at den enkelte kommune planlegger dette ut fra lokale forhold og
topografi og at kommunene eventuelt legger premisser for felles uteareal for nye boligområder inn i
plan.
Felles uteareal omfatter atkomstveier, parkeringsareal og uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk.
Forslaget om å oppheve kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder, vil
berøre § 8-4 (Uteoppholdsareal), § 8-7 (Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell
11
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
utforming) og § 8-9 (Parkerings- og annen oppstillingsplass). Endringen vil ikke berøre krav om
trinnfri gangatkomst til den enkelte bolig, jf. § 8-6.
Konsekvenser av forslaget
Ivaretakelse av universell utforming av større uteområder er allerede i dag sikret gjennom
kommunale planbestemmelser. Forslaget bidrar til å gi kommunene større frihet til å finne gode
lokale løsninger til universell utforming av utearealet for større boligområder.
Forslaget innebærer en oppheving av kravet om universell utforming av felles uteareal for større
boligområder.
Forslaget antas ikke å ha særlige administrative konsekvenser. Unntaksbestemmelsen om krav til
maksimal stigning i bratt terreng, jf. § 8-7, krever dokumentasjon. Fjerning av kravet vil forenkle
byggesaksprosessen med hensyn til vurdering av bratt terreng.
For utbyggere vil endringen kunne gi reduserte kostnader ved terrenginngrep og opparbeidelse av
tomt. Endringen vil føre til større fleksibilitet ved arealdisponering av boligområder, og
søknadsprosessen vil forenkles siden det ikke lenger vil være aktuelt å fremlegge dokumentasjon
mht. bratt terreng.
For beboere kan forskriftsendringen føre til at muligheten for likestilt deltakelse ved parkering, lek,
rekreasjon og lignende reduseres. Endringen vil få størst konsekvenser ved manglende trinnfrihet og
ved bratt atkomst til felles uteoppholdsareal og der det er lang avstand til parkering.
§ 8-6. Gangatkomst til byggverk
§ 8-6 første ledd skal lyde:
(1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For
kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal
det være hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om
stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet
uten krav om heis.
§ 12-18 annet ledd skal lyde:
(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m
kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt
hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha stigning
maksimum 1:15.
Merknader til forslaget
Departementet foreslår å endre kravsnivået for stigningsforholdet for gangatkomst og rampe til
bygning med boenhet. Krav til rampe endres siden kravsnivået for maksimum stigning bør være likt
som for gangatkomst. Krav til rampe er formulert generelt for alle bygninger. I forskrift foreslås en
egen presisering av krav knyttet til inngangsparti til bygning med boenhet.
Kravet til trinnfrihet og stigningsforhold til gangatkomst til bolig er knyttet opp til kravet om
tilgjengelighet i bolig. Kravet til trinnfrihet er gitt for sikre atkomst til bolig slik at man ved redusert
funksjonsevne kan bli boende, motta besøk og delta i samfunnsaktiviteter. Kravet gjelder for alle
bygninger med boenhet.
1. januar 2012 ble kravet lempet ved at det ble gitt unntak for tilgjengelighet i bygning med boenhet
uten krav om heis der terrenget var for bratt til å oppnå maksimal stigning på 1:20.
12
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Kravsnivået foreslås endret fra maksimum 1:20 til maksimum 1:15. Krav til lengde på hvileplan
foreslås endret fra 1,6 m til 1,5 m.
Størrelse på hvileplan for gangatkomst foreslås angitt i lengdemål istedenfor lengde og bredde. Dette
vil tilsvare gjeldende angivelse for rampe.
Øvrige krav knyttet til stigningsforhold og krav til trinnfrihet foreslås ikke endret.
Forslaget vil forenkle boligbygging i bratt terreng. Endringen vil innebære at gangatkomsten opptar
mindre areal. Ved foreslått endring vil lengde på gangatkomst reduseres med ca. 23 prosent,
eksempelvis vil en veistrekning på 12 meter med 0,6 m stigning reduseres med 3 meter.
Unntaket med kortere strekning på 1:12 vil ikke gi særlig utslag på lengden, men vil bidra til enklere
terrengtilpasning og større fleksibilitet i planleggingen.
Lengde på hvileplan har størst verdi for manuelle rullestoler og for ledsagerstyrte rullestoler. Bruk av
hvileplan på rampe og gangatkomst vurderes ikke å utgjøre noen forskjell. 1,5 meters lengde på
hvileplan er tidligere ikke kommentert som for kort for ulike typer rullestoler. Det foreslås at lengde
på hvileplan reduseres fra 1,6 m til 1,5 m for gangatkomst slik at lengde på rampe og gangatkomst
blir like.
Bredde på gangatkomst er definert i forskrift. Endring til lengdeangivelse vil ikke ha materiell
betydning. I andre europeiske land er krav til maksimum stigningsforhold på gangveier til bygninger
angitt mellom 1:12 og 1:25. Kravene er bygget opp med ulike parametere på høydeforskjeller og
lengder på hvileplan og er dermed ikke direkte sammenliknbare.
Konsekvenser ved endring av krav til stigningsforhold er under utredning, og vil foreligge høsten
2014. Resultatet fra utredningen vil inngå som del av grunnlaget for departementets endelige
fastsettelse av forskrift.
Konsekvenser av forslaget
Endringen av stigningsforhold til 1:15 vil forenkle utbygging i bratt terreng. Dette vil kunne gi
reduksjon i kostnader ved mindre terrenginngrep og opparbeidelse av tomt til gangatkomst fra
parkering og vei. Endringen vil også gi større fleksibilitet til å oppnå god terrengtilpasning. Dette kan
bidra til bygging av flere boliger og reduserte boligpriser.
Kvaliteten på boligområdets uteoppholdsareal vil kunne økes ved at mindre av tomtearealet opptas
av gangveier.
For beboere og besøkende kan brattere gangveier være en ulempe. Tilgjengeligheten vil reduseres
for gående og for personer som bruker rullestol. For brukere av elektrisk rullestol antas det at
endringen vil få mindre konsekvenser.
Endringen vurderes å ligge innenfor en akseptabel ramme siden trinnfrihet fortsatt er ivaretatt.
Endringen av stigningsforholdet vil resultere i at unntaket om tilgjengelighet til bolig uten krav om
heis i bratt terreng vil være aktuelt for færre boliger. En konsekvens kan dermed bli at andelen
tilgjengelige boliger kan øke.
Forslaget vil gi reduserte driftsutgifter til vedlikehold, snømåking og lignende.
Forslaget antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser.
13
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
3. Andre endringsforslag
§ 11-13. Utgang fra branncelle
§11-13 tredje ledd skal lyde:
(3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver
etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet,
være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 med
automatisk slokkeanlegg kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan.
Merknader til forslaget
Til bestemmelsen er tilføyd siste setning: I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 med automatisk
slokkeanlegg kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan.
Risikoklasse 4 omfatter ulike typer boligbygninger, herunder også fritidsboliger samt internater og
studentboliger.
Problemstillingen er først og fremst aktualisert i treetasjes småhus-/rekkehusbebyggelse der avstand
fra underkant vindu i plan 3 (loftsetasje) til terreng overskrider 5 m. Veiledningen til forskriften angir
da at det ved utgang fra planet (rømningsvinduet) må være fastmontert stige med ryggbøyler. Er
avstanden til terreng mer enn 7,5 m angir veiledningen utvendig trapp.
Fastmontert stige eller trapp (i tillegg til at det må være brannklassifiserte ikke-åpningsbare vinduer
innenfor 2 m) er lite ønskelig sett fra utbygger, arkitekt og kjøpers side bl.a. av estetiske årsaker. En
trygg utgang fra en loftsetasje, for eksempel fra vindu i takflate og via stige til terreng, kan dessuten i
praksis være vanskelig å få til. Den kan være vanskelig å bruke for småbarn, eldre og personer med
funksjonsnedsettelser.
Å søke om dispensasjon fra kravet om utgang fra hvert plan utgjør en vesentlig prosjektrisiko for
utbygger. Det er også erfaring med at kommuner ikke gir dispensasjon fra brannkrav, uavhengig av
hvilke kompenserende tiltak som iverksettes.
Den totale sikkerheten i byggverket blir vesentlig høyere ved å installere et automatisk slokkeanlegg.
Det er også krav om automatisk røykdeteksjon. Personsikkerheten for de som oppholder seg på
øverste plan (loftet) vil derfor også bli vesentlig høyere med et automatisk slokkeanlegg i tillegg. Den
tilgjengelige rømningstiden økes vesentlig, og det anses uproblematisk å rømme via underliggende
plan.
Slik forslaget er formulert vil det også omfatte annet enn småhusboliger, for eksempel der en
eksisterende leilighet i en 4 etasjes bygning utvides til loft. Under forutsetning av at byggverket
har/får automatisk slokkeanlegg anses personsikkerheten ivaretatt også i slike tilfeller. Det anses
derfor ikke nødvendig å begrense det nye alternativet til ”småhusboliger” eller ”loftsetasje”. Dette
skyldes også at disse begrepene mangler entydige definisjoner.
Konsekvenser av forslaget
Endringen vil medføre at kommunene slipper å behandle dispensasjonssøknader knyttet til den
aktuelle problemstillingen.
Endringen gir en ny valgmulighet for ansvarlig prosjekterende. De kostnadsmessige konsekvensene
må vurderes i det enkelte prosjekt, sammen med estetiske og andre konsekvenser. I byggverk hvor et
automatisk slokkeanlegg likevel skal installeres, vil endringen være kostnadsbesparende.
14
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
§12-15. Dør, port mv.
§ 12-15. Dør, port mv. tredje ledd bokstav b skal lyde:
(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:
b) Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.
Kravet gjelder for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje
ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft på maksimum 30 N gjelder for dører i alle atkomst- og
rømningsveier.
Forslaget gjelder endring av § 12-15 om krav til åpningskraft for dør. Endringen vil omfatte byggverk
for publikum, arbeidsbygning og bolig. Målet med endringen er lavere byggekostnader ved å
redusere omfanget av dører som kravet gjelder for. Problemstillingen er aktuell for dører i atkomst og rømningsvei.
Merknader til forslaget
Det stilles krav til maksimum åpningskraft for manuell åpning av dør på 20 N i byggverk med krav om
universell utforming og i bygning med krav om tilgjengelig boenhet. Hensikten med kravet er å sikre
at personer med redusert armkraft/håndkraft kan åpne dører, og dermed sikre likestilt bruk. Kravet
til åpningskraft innebærer at det må monteres dørautomatikk når nødvendig kraft for manuell
åpning av dør overskrider 20 N. Dører med påmonterte selvlukkere/dørpumper overskrider vanligvis
kravet, og må dermed ha dørautomatikk. Dette kan for eksempel være brannklassifiserte dører.
Montering av dørautomatikk koster anslagsvis mellom kr. 20-30 000,- pr dør. I gjeldende krav er det
ikke gitt nærmere avgrensning på hvilke dører som omfattes, noe som innebærer at kravet får
anvendelse på alle dører som krever åpningskraft over 20 N. I større prosjekter kan kostnadene for
dørautomatikk dermed bli svært høye.
Grenseverdien for åpningskraft er lavere enn det som er angitt i ulike standarder fra de seneste
årene, blant annet britisk standard BS 8300:2010 og internasjonal standard ISO 21542:2011.6 Det har
også vist seg at gjeldende kravsnivå setter begrensinger for bruk av rimeligere tekniske løsninger for
dørpumper.
Det foreslås at grenseverdi for manuell åpning av dør endres til 30 N og at kravet avgrenses til å
omfatte dører som inngår i byggverkets hovedatkomst og hovedrømningsvei. For bygning med krav
om tilgjengelig boenhet vil alle dører i atkomst - og rømningsveier omfattes.
For byggverk for publikum og arbeidsbygning innebærer dette at dører til/i hovedatkomst, atkomst
fra garasje og hovedrømningsvei omfattes av kravet. Rømningsveier utenom hovedrømningsvei, for
eksempel trapperom, tekniske rom, fyrrom mv. vil ikke omfattes.
Avgrensingen til hovedrømningsvei ses i sammenheng med at det i denne type byggverk kreves
evakueringsplan og at det organiseres assistansetiltak ved rømning, jf. TEK10 §11-12 fjerde ledd.
I bygning med krav om tilgjengelig boenhet vil alle deler i byggverket som brukes av beboerne
omfattes. Dette vil omfatte hovedatkomst og atkomst fra garasje. I boligbygning vil også dører til/i
rømningsveier omfattes. Siden det ikke kan forventes assistanse i boligbygg, vil ingen dører kunne
unntas. Kravet vil ikke omfatte dører i/til tekniske rom, for eksempel fyrrom.
6
BS 8300:2009 +A1:2010 Design of buildings and their approaches to meet the needs of disabled people. Code of practice
ISO 21542:2011 Building constructions – Accessibility and usability of the built environment
15
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Konsekvenser av forslaget
Forslaget antas ikke å ha særlige administrative konsekvenser. Forslaget innebærer lavere
byggekostnader, og det vil medføre redusert fremkommelighet for personer med nedsatt
funksjonsevne.
Endring av grenseverdi til 30 N vil medføre at færre dører krever dørautomatikk og at rimeligere
løsninger kan benyttes på dørpumper. Enkelte løsninger for dørpumper har motstand som ved 2,1 kg
(ca 21 N) går over til å bli konstant. I følge forslaget til endring vil det fortsatt kreves automatikk på
de fleste inngangsdører og tunge korridordører.
En endring av grenseverdien for åpningskraft vil for bolig kunne medføre økt bruk av midler fra
folketrygden til dørautomatikk. Andel personer som ikke mestrer å åpne tunge dører vil øke, og
dermed søke NAV om montering av dørautomatikk.
Det må gjøres endringer i preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK10 § 11-13 Utgang fra branncelle
og TEK10 § 11-14 Rømningsvei slik at disse samsvarer med forskriftsendringen.
§ 12-20. Vindu og andre glassfelt
§ 12-20 første ledd og bokstav a skal lyde:
(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres
mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til
glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. Følgende gjelder uansett:
a) I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt være sikret.
Merknader til forslaget
Forslaget gjelder endring av kravsnivå for § 12-20 om vindu og glassfelt i bolig. Målet med endringen
er å sikre at personer (og husdyr) ikke får kuttskader ved sammenstøt med vindu eller glassfelt i
bolig. Endringen innebærer at det i bolig stilles krav til sikring av vindu og glassfelt i alle etasjer, ikke
kun i yttervegg fra tredje etasje som er gjeldende krav. Endringen innebærer en tilbakeføring til det
kravsnivå som gjaldt i TEK10 fra 1.7.2010 og frem til 1.1.2013. Endringen i 2013 ble foretatt fordi
kravet i perioden 2010-2013 innebar en skjerping fra TEK97 som ikke var tilsiktet eller tilstrekkelig
utredet.
Gjeldende krav til sikring i bolig er gitt i § 12-20 første ledd bokstav a. Kravsnivået er basert på risiko
for skade. Risiko vurderes generelt på grunnlag av sannsynlighet for en gitt hendelse og konsekvens
av denne hendelsen (graden av skade som kan oppstå ved knusing og fall gjennom vindu). I bolig er
sikring av skade ved fall gjennom vindu vektlagt sterkere enn sikring mot kuttskader, da
sannsynlighet for sammenstøt vurderes som relativt lav i en bolig der omgivelsene er kjente.
Endringen vil kun berøre første ledd bokstav a.
Det foreslås at kravsnivået for sikkerhet mot kuttskader i vindu og glassfelt skjerpes slik at risiko og
fare for kuttskade reduseres til et tilnærmet nullnivå. Kravsnivået for fall gjennom vindu endres ikke.
Endringen innebærer at alle vindu og glassfelt i ytter- og innervegg i boenhet som er plassert under
0,8 m skal ha personsikkerhetsrute dersom de ikke er skjermet/sikret på annen måte. For vindus -og
glassfelt mot terrasse og balkong, for innervegg og for vindu og glassfelt i yttervegg i første etasje, vil
dette innebære sikring på begge sider av vindu- og glassfelt. Personsikkerhetsrute (herdet glass) har
et bruddmønster som ikke kan forårsake kuttskader. Forslaget til endring vil tilsvare samme kravsnivå
som da TEK10 trådte i kraft i 2010. Forskriftsendringen vil i hovedsak berøre første ledd bokstav a. I
tillegg er det gitt en omformulering av tekstforholdet mellom tekst i første ledd og
bokstavpresiseringene.
16
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
Konsekvenser av forslaget
Forslaget innebærer en skjerping fra dagens krav ved at vindu og glassfelt i yttervegg i første og
andre etasje skal sikres mot kuttskader, og at vinduer i andre etasje skal sikres mot fall. Unntak om
personsikring av glassfelt i balkong/terrassedør fjernes.
Endringen vil gi en merkostnad for innsetting av personsikkerhetsrute i vindu og glassfelt som er
utført i hele flater og som plasseres under 0,8 m uten annen sikring.
Merkostnaden vil variere for ulike typer boligbygninger. For boenheter som utføres med utstrakt
bruk av glassfelt vil merkostnaden være høyere enn for tradisjonelle boenheter der de fleste vinduer
er sikret med brystning som ikke kan knuses. For skyvedører i glass mot balkong og terrasse, samt for
tradisjonelle balkongdører med brystning under 0,8 m, vil endringen innebære en merkostnad.
Merkostnad pr. m² for personsikkerhetsrute (herdet glass) ligger i følge Bygganalyse as og Nordan as
på mellom kr 235 – 260,- eks. mva. For glassfelt der det skal sikres på begge sider vil merkostnad
være mellom kr 470-520 pr m² eks. mva. Merkostnad for ulike boligtyper vil variere, eksempelvis kan
det være behov for å sikre ca. 7 m² i en alminnelig enebolig, ca. 11 m² i en treroms boenhet med to
balkonger, ca. 50 m² i bolig med utstrakt bruk av glass. Merkostnaden vil i disse eksemplene tilsvare
ca. kr 3000 til 15000,- eks. mva. Prisforskjell for en typisk terrassedør på 98 x 208 cm med bruk av
vanlig vindusglass og personsikkerhetsruter på to sider er ca. 700 kr eks mva. (pris fra nettbutikk).
Forslaget antas ikke å ha særlige administrative konsekvenser.
Redaksjonelle endringer
Følgende redaksjonelle endringer innebærer ikke materielle endringer av kravene:
§ 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal
Det foreslås å fjerne én s i ordet ”rullestolsbruker” slik at det står rullestolbruker. Se kommentar i
merknader til § 12-7.
§ 12-17. Rekkverk
Endringsforslaget er en opprydding av andre og tredje ledd for å tydeliggjøre krav til håndlist og
høyde på rekkverk til ulike funksjoner.
§ 12-17 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:
a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og
hvileplan.
b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.
(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der
nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m.
§ 13-9. Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder
Det mangler en s i ordet uteoppholdsareal i § 13-9 annet ledd.
§ 13-9 annet ledd skal lyde:
(2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at
det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.
Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder.
17
Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift
§ 15-11. Generelle krav til løfteinnretninger
Ved en inkurie henviser dagens bestemmelse til den opphevede bestemmelsen i TEK10 § 3-7.
Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk trådte i kraft 1. januar 2014 og
forskriftens § 16 er en videreføring av den opphevede bestemmelsen i TEK10 § 3-7. Dette er rettet
opp i henvisningen i første ledd.
§ 15-11 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsen gjelder for løfteinnretninger som beskrevet i forskrift om omsetning og
dokumentasjon av produkter til byggverk § 16.
18
g-t
J,
Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser
- prosjektrapport
"ta Sosial- og helsedirektoratet
Heftets tittel:
Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser –
prosjektrapport
Utgitt:
9/2007
Bestillingsnummer:
IS-1409
ISBN-nr. 978-82-8081-093-9
Utgitt av:
Postadresse:
Besøksadresse:
Sosial- og helsedirektoratet
Deltasenteret
Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo
Universitetsgata 2, Oslo
Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01
www.shdir.no
Trykket utgave kan
bestilles hos:
Sosial- og helsedirektoratet
Trykksakekspedisjonen
e-post: [email protected]
Tlf.: 24 16 33 68
Faks: 24 16 33 69
Ved bestilling, oppgi IS-1409
Elektronisk utgave:
Se www.shdir.no/deltasenteret
Forfatter:
Randi Røed Andersen
Konsulentbistand:
Toril Laberg
Guri Henriksen
Trykk:
Flisa Trykkeri AS
2
FORORD
Hovedmålet til Deltasenteret er å bidra til at mennesker med funksjonsnedsettelser aktivt
kan ta del i samfunnet på linje med andre. Arbeidet er basert på at universell utforming,
tilrettelegging av miljø, teknologi og hjelpemidler sammen bidrar til økt deltakelse og
tilgjengelighet for mennesker med redusert funksjonsevne.
I prosjektet ”Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser” har vi rettet oppmerksomheten
mot hvordan brukere av elektriske rullestoler opplever møtet med de fysiske omgivelsene i
det offentlige rom. Formålet er å bidra til økt forståelse for hva som hemmer og fremmer
muligheten til å leve et aktivt og selvstendig liv.
Målgrupper for prosjektet er Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens bygningstekniske
etat, Husbanken, Statens vegvesen, Standard Norge, hjelpemiddelsentralene og landets
kommuner. Prosjektrapporten vil også være nyttig for funksjonshemmedes organisasjoner.
Prosjektleder har vært Gunhild Synnes, Deltasenteret. Prosjektet har hatt en
prosjektgruppe, der følgende personer har deltatt:
Guri Henriksen, Norges Handikapforbund
Vibeke Aars-Nicolaysen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Kjell A. Wahl, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (vara)
Bjørn-Olav Bakken, Kongsvinger kommune
Arne Enger, Drammen kommune
Esther Broch, NAV Hjelpemiddelsentral Telemark
Jytte Jepsen, NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark
Gunn Limandvik, Arbeids- og velferdsetaten, NAV Drift og utvikling
Lisbet Koppang Telnes, Arbeids- og velferdsetaten, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat
Anne Marie Løvik, Husbanken
Inger Marie Lid, etterfulgt av Phuoc Tan Le, Deltasenteret
Toril Laberg, Deltasenteret
Randi Røed Andersen, Deltasenteret
Prosjektrapporten er skrevet av Randi Røed Andersen, med nyttige kommentarer og
innspill fra prosjektgruppen.
Vi vil takke prosjektgruppen for deres store engasjement, innsikt og kunnskap. Vi ønsker
også å rette en stor takk til de 20 personene som deltok i intervjuene og som var villige til å
bruke av sin tid til å videreformidle sine erfaringer.
Oslo, september 2007
Toril Bergerud Buene
avdelingsdirektør
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD .......................................................................................................................................... 3
INNHOLDSFORTEGNELSE............................................................................................................. 4
SAMMENDRAG................................................................................................................................ 5
SUMMERY........................................................................................................................................ 7
1 INNLEDNING................................................................................................................................. 9
1.1 Individuelle og generelle virkemidler ....................................................................................... 9
1.2 Antall brukere av elektriske rullestoler..................................................................................... 9
1.3 Prosjektets mål...................................................................................................................... 11
1.4 Prosjektets avgrensing .......................................................................................................... 11
2 METODE...................................................................................................................................... 12
2.1 Datainnsamling - litteratursøk................................................................................................ 12
2.2 Datainnsamling - brukerintervjuer ......................................................................................... 12
2.3 Metodekritikk ......................................................................................................................... 13
3 REGELVERK OG AKTØRER ...................................................................................................... 14
3.1 Folketrygdloven ..................................................................................................................... 14
3.2 Lov om helsetjenester i kommunene..................................................................................... 15
3.3 Vegtrafikkloven...................................................................................................................... 15
3.4 Plan- og bygningsloven ......................................................................................................... 15
3.5 Vegloven ............................................................................................................................... 16
3.6 Lov om offentlige anskaffelser............................................................................................... 18
3.7 Aktører................................................................................................................................... 19
4 RULLESTOLEN ........................................................................................................................... 22
4.1 Rullestoltyper og bruksområder ............................................................................................ 22
4.2 Innkjøpssystem og produktoversikt for elektriske rullestoler 2006 ........................................ 23
5 FYSISKE OMGIVELSER ............................................................................................................. 25
5.1 Tilgjengelighetsstatus publikumsbygg og uteområder .......................................................... 25
5.2 Utforming av fysiske omgivelser utover anbefalinger i veiledning til plan- og bygningsloven 26
6 BRUKERUNDERSØKELSER ...................................................................................................... 28
6.1 Resultater fra intervjuundersøkelsen..................................................................................... 28
6.2 Resultater fra andre brukerundersøkelser............................................................................. 30
7 DEMOGRAFI ............................................................................................................................... 33
7.1 Befolkningsutviklingen frem mot 2060................................................................................... 33
7.2 Fedme i befolkningen ............................................................................................................ 33
8. DRØFTING ................................................................................................................................. 35
8.1 Statistikkgrunnlaget ............................................................................................................... 35
8.2 Dimensjoneringsgrunnlaget................................................................................................... 36
8.3 Lokal kompetanse ................................................................................................................. 40
9. VIDERE ANBEFALINGER FRA PROSJEKTET ......................................................................... 42
LITTERATUR.................................................................................................................................. 43
Vedlegg 1: Antall elektriske rullestoler utlånt pr år fra hjelpemiddelsentralene, 1996 - 2005 ......... 47
Vedlegg 2: Intervjuguide - brukerintervjuene .................................................................................. 48
Vedlegg 3: Elektriske rullestoler – bruksegenskaper og anbefalinger/testkrav............................... 49
4
SAMMENDRAG
Hensikten med prosjektet ”Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser” er å vurdere i
hvilken grad utformingen av de fysiske omgivelsene tar hensyn til de mange typene
elektriske rullestoler som finnes. Problemstillingen berører flere forhold som påvirker
hverandre gjensidig. Både regelverk og aktører, produktet elektrisk rullestol, fysiske
omgivelser og demografi belyses.
Prosjektets hovedmål er:
Å studere forholdet mellom elektriske rullestoler og universell utforming ved å undersøke
bruken av elektriske rullestoler, normer for tilrettelegging av de fysiske omgivelsene og å
innhente brukerperspektivet på disse forholdene ut i fra den enkeltes mulighet til å leve et
selvstendig liv.
Prosjektet er avgrenset til å gjelde elektriske rullestoler for utendørs bruk og elektriske
rullestoler for begrenset utendørs bruk (dvs at de benyttes helst innendørs, men kan til en
viss grad brukes utendørs, for eksempel på fortau og gangveier i nærmiljøet). De fysiske
omgivelsene er avgrenset til å gjelde steder for allmenn ferdsel, både ute og inne.
Prosjektet omfatter ikke forhold inne i bolig og i private og offentlige transportmidler.
Deltasenteret har hatt stor nytte av samarbeidet med en bredt sammensatt prosjektgruppe
som har bidratt med omfattende kunnskap og brakt kildemateriell inn i prosjektet.
Datainnsamlingen for øvrig har foregått i form av litteratursøk og brukerintervjuer.
I rapporten gis en oversikt over regelverk og aktører på området elektriske rullestoler og
fysiske omgivelser. Hensikten er å sammenstille lover og regler på ulike samfunns- og
myndighetsområder som har betydning for hvordan brukeren opplever å kunne ta seg frem
med elektrisk rullestol i det offentlige rom. Regelverket, med aktuelle forskrifter og
veiledere, som omtales er folketrygdloven, kommunehelsetjenesteloven, vegtrafikkloven,
plan- og bygningsloven, vegloven og lov om offentlige anskaffelser.
En beskrivelse av produktet elektrisk rullestol gjøres ved å foreta en gjennomgang av de
ulike typene elektriske rullestoler og deres bruksområder. Det vises også til hvordan
innkjøpssystemet fungerer i Norge og produktoversikten som eksisterte per 2006 hos
Rikstrygdeverket. Det gis en kort gjennomgang av bruksegenskaper og anbefalinger/
testkrav for de to typene elektriske rullestoler med bakgrunn i aktuell europeisk standard.
For de fysiske omgivelsene gis det en beskrivelse av manglende datagrunnlag for
tilgjengelighet til publikumsbygg og uteområder. Gjennom de få undersøkelser og
kartlegginger som er gjort viser resultatene at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er
mangelfull i forhold til kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Rapporten viser
også til veiledningsmateriell som gir anbefalinger for utforming av de fysiske omgivelsene
utover minimumsytelsene i REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven
(REN). Anbefalingene i REN anses på en del områder ikke å ivareta brukere av elektrisk
rullestol.
Intervjuundersøkelsen som ble gjennomført i prosjektet presenteres og to andre
brukerundersøkelser. Alle tre brukerundersøkelsene understreker brukernes opplevelse av
nye muligheter for deltakelse ved å ta i bruk elektrisk rullestol, men påpeker samtidig
5
hvordan manglende tilgjengelighet i de fysiske omgivelsene påvirker brukernes muligheter
for bruk av den elektriske rullestolen.
Rapporten viser til prognoser for befolkningsutviklingen i Norge. Den økte andelen av
personer over 67 år frem mot 2060 vil kunne utgjøre omtrent dobbelt så mange som vi har
i dag. Det vises også til utviklingen av fedme i befolkningen de siste 40 årene. Begge disse
forholdene kan påvirke økt behov for elektrisk rullestol i framtiden.
Utgangspunktet for drøftingsdelen i rapporten er de tre områdene statistikkgrunnlaget,
dimensjoneringsgrunnlaget og lokal kompetanse. Med bakgrunn i denne gjennomgangen
gir prosjektet følgende anbefalinger for videre oppfølging:
• Sosial- og helsedirektoratet, ved Deltasenteret, tar initiativ til et møte der
representanter for aktuelle direktorater, fagmiljøer og brukerorganisasjoner inviteres
for å drøfte muligheten for å komme frem til ett dimensjoneringsgrunnlag for
utforming av de fysiske omgivelsene, som inkluderer både manuelle og elektriske
rullestoler. Målsetting med arbeidet er at det samme dimensjoneringsgrunnlaget
benyttes i all samfunnsplanlegging, på tvers av sektorer og nivåer. Arbeidet må ses
på som en del av strategien universell utforming, der flere brukerbehov og –hensyn
vurderes samlet.
• Sosial- og helsedirektoratet, ved Deltasenteret, kontakter Arbeids- og velferdsetaten
(NAV) der vi presenterer et ønske om statistikk på samme detaljeringsnivå for
elektriske rullestoler som Rikstrygdeverket har for årene 2002 – 2005. Vi ønsker
også en generell informasjon om statistikkverktøyet som benyttes, og om det ved
behov vil være mulig å fremskaffe data over for eksempel antall brukere av
elektriske rullestoler, aldersfordeling og data på fylkes- og kommunenivå.
• Sosial- og helsedirektoratet, ved Deltasenteret, tar initiativ til et møte med NAV,
brukerorganisasjonene, representanter fra hjelpemiddelsentralene og kommunene
for å vurdere behov for en større undersøkelse om brukere av elektriske rullestoler
på kommunalt nivå. Målsettingen med undersøkelsen vil være en kartlegging av
brukertilfredshet og formidlingskompetanse på kommunenivå.
• Sosial- og helsedirektoratet bør vurdere et evalueringsarbeid i samarbeid med
Statens vegvesen om hvordan et godt utbygd gang- og sykkelveinett også kan gi
økt tilgjengelighet for brukere av elektriske rullestoler.
• Sosial- og helsedirektoratet bør i samarbeid med NAV Hjelpemidler og
spesialenheter vurdere om det er behov for et systematisk kartleggingsarbeid når
det gjelder å følge utviklingen av produktet elektriske rullestoler. Eksisterer det for
eksempel utviklingstrekk når det gjelder stolenes størrelse? Vil en eventuell
utvikling i befolkningen når det gjelder personers størrelse og vekt få betydning for
stolenes konstruksjon og størrelse? Er det andre land det er naturlig å sammenligne
seg med?
6
SUMMERY
The intention of the project “Powered wheelchairs and physical surroundings” is to
evaluate to what extend the man-made surroundings takes the variety of powered
wheelchairs into consideration. The problem to be addressed involves several
circumstances that affect each other mutually. Regulations, participants, the powered
wheelchair itself, the man-made surroundings and demographics are highlighted in the
project.
The aim of the project is:
To investigate the relationship between powered wheelchairs and universal design by
analysing the use of powered wheelchairs, the regulations on adapting the surroundings
and by collecting the user experiences on the matters, all from an independent living point
of view.
The project is restricted to include powered wheelchairs for outdoor use only and for
limited outdoor use. (The latter is primarily for indoor use, and may be used outdoor to a
certain extent, for example on the pavement and pathways close to the home). The
surroundings are here restricted to include places for common use, both indoor and
outdoor. The project does not include circumstances linked to private housing nor private
or public transport.
The Delta Centre gained great benefit from cooperating with a multidisciplinary project­
group which has contributed with comprehensive knowledge and background facts
beneficial to the project. Information and data has been collected by searching published
material and by interviewing end-users.
This report gives an overview over the current regulations and involved parties in the field
of powered wheelchairs and physical surroundings. The aim is to collate the legislation in
the different areas of society and within the different authorities that influence the
experience with using a powered wheelchair in public areas. The referred laws and
regulations, including current provisions and guidelines, are the National Insurance Act,
the Act Relating to the Municipal Health Services, the Road Traffic Act, the Planning and
Building Act, the Road Act and the Public Procurement Act.
A description on the powered wheelchair is given by presenting the various models and
their intended areas of use. The system of public procurement of wheelchairs in Norway is
presented as an overview of powered wheelchairs available from the Norwegian Labour
and Welfare Organisation per 2006. The two types of powered wheelchairs (purely outdoor
use and limited outdoor use) are reviewed by presenting level of usability and
requirements for approval based on an updated European standard.
Regarding the man-made surroundings there is a lack of documentation on the status of
accessibility in public buildings and environment. The few documented studies and
investigations available reveal that accessibility for the motor impaired person is poor, and
that the law and regulations are not fulfilled. This report also refers to the guidelines based
on the legislation. The recommendations in the guidelines regarding design of the man­
made surroundings do not meet the requirements for the users of powered wheelchairs.
7
The interviews carried out are presented together with two other published user surveys.
All three surveys emphasize the user-experience of having new possibilities by utilizing a
powered wheelchair. They also point out the fact that lack of accessibility in the
surroundings limits the scope of use of the powered wheelchairs.
The report gives prognosis on the demographic trends in Norway. The estimated number
of persons 67+ will double towards 2060. The developing problem of overweight and
obesity is also addressed. These two facts may create an increase in the demand for
powered wheelchairs in the future.
The starting point of the discussion in the report is the statistics, the baseline for
dimensioning of the surroundings and the local knowledge. Based on these three areas,
the project concludes with the following recommendations for following-up:
• The Directorate for Health and Social Affairs, by the Delta Centre, will initiate a
meeting between the involved directorates, professionals and the associations of
the disabled where the aim is to agree upon which measurements and proportions
are required to meet the needs of both powered and self-propelled wheelchairs.
The aim is to agree upon measurements to be used in all public planning,
regardless of area and level of administration. This work should be based on design
for all, and hence include the requirements several user-groups.
• The Directorate for Health and Social Affairs, by the Delta Centre, will contact The
Norwegian Labour and Welfare Organisation to request statistics on powered
wheelchairs on the same level as the statistics for the period 2002-2005. We would
appreciate general information on their use of statistics and to find out whether
statistics for example on the number of users of powered wheelchairs, the age
range and geographic spread are available.
• The Directorate for Health and Social Affairs, by the Delta Centre, will initiate a
meeting between The Norwegian Labour and Welfare Organisation, the
associations of the disabled, professionals from the Assistive Technology Centres
and the municipalities for an extensive survey on the use of powered wheelchairs.
The aim of the survey would be to investigate user satisfaction and the local
competency on assessing user-needs and distributing powered wheelchairs.
• The Directorate for Health and Social Affairs should consider a joint project with The
Norwegian Public Roads Administration to evaluate how a well developed system of
pathways for walking and bicycling will increase the accessibility for the users of
powered wheelchairs.
• The Directorate for Health and Social Affairs should cooperate with The Norwegian
Labour and Welfare Organisation to consider the need of systematic evaluation on
the evolution of the powered wheelchair itself. Is there for example any
documentation on the evolution on the size of the chairs? Will the demographic
trends development regarding peoples size and weight influence the design and
size of the future chairs? Is there similar work going on in comparable countries?
8
1 INNLEDNING
Prosjektet ”Elektriske rullestoler og fysiske omgivelser” ble besluttet gjennomført av styret
for Deltasenteret. Prosjektleder har vært ansatt i engasjementstilling for perioden februar –
desember 2006.
Bakgrunnen for prosjektet var å vurdere i hvilken grad utformingen av de fysiske
omgivelsene tar hensyn til de mange typene elektriske rullestoler på markedet.
Problemstillingen berører flere forhold som påvirker hverandre gjensidig. Det ble derfor
tidlig vurdert som hensiktsmessig å belyse både regelverk og aktører, produktet elektriske
rullestoler, fysiske omgivelser og demografi.
1.1 Individuelle og generelle virkemidler
Full deltakelse og likestilling i samfunnet har vært det overordnede mål i politikken for
funksjonshemmede siden midten av 1980-tallet. Dette kan oppnås ved individuelle og
generelle virkemidler. Generelle virkemidler innebærer en tilrettelegging av samfunnet for
alle.
Universell utforming er en strategi som understreker perspektivet om et samfunn for alle,
ved blant annet å utforme bygg og uteområder som kan brukes av alle på en likestilt måte.
Begrepet blir nå brakt inn i lovgivningen, jfr. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen
(2006), Lov om offentlige anskaffelser (1999), forslag til diskriminerings- og
tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov (Justis- og politidepartementet, 2005 og
Kommunal- og regionaldepartementet, 2005).
Individuelle virkemidler fungerer som en kompensasjon for den enkeltes
funksjonsnedsettelse. Retten til hjelpemidler er regulert i trygdelovgivningen. I følge Lov
om folketrygd (1997) gis stønad til finansiering av hjelpemidler til personer som har fått sin
funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre
personens funksjonsevne i dagliglivet (§§ 10-6 og 10-7). Dette inkluderer også stønad til
elektriske rullestoler, og blir utdypet i kapittel 3.1 Folketrygdloven.
Elektriske rullestoler er utformet med tanke på ulike bruksområder. Ut fra dette deles de
inn i tre grupper:
• utendørs bruk
• begrenset utendørs bruk
• innendørs bruk
Det er de to første gruppene, elektriske rullestoler til utendørs bruk og begrenset utendørs
bruk, som får oppmerksomhet i dette prosjektet.
Elektriske rullestoler kategoriseres også etter manuell eller motorisert styring.
1.2 Antall brukere av elektriske rullestoler
Det hevdes at elektriske rullestoler ble tatt i bruk i Norge for om lag 50 år siden uten at vi
har funnet dette dokumentert. I doktorgradsavhandlingen til Brandt (2005) vises det til at
den første rapporten om elektriske rullestoler stammer fra USA i 1903, men at elektriske
9
rullestoler for alvor ble introdusert mot slutten av andre verdenskrig som et tilbud til
krigsskadde.
Det finnes begrenset statistikkmateriale som viser utviklingen i antall brukere av elektriske
rullestoler i Norge. Utviklingen må for øvrig ses i sammenheng med endringer i
folketrygdloven. Først i 1971 fikk folketrygdloven en paragraf som åpnet for å gi stønad til
tiltak for å bedre personens alminnelige funksjonsevne. Tidligere var stønaden avgrenset
mot et ervervsmessig siktemål. I 1980 ble bestemmelsene endret til også å gjelde
personer over 70 år (Rikstrygdeverket, 2006a).
Elektriske rullestoler, i likhet med andre hjelpemidler, lånes ut gjennom
hjelpemiddelsentralene. De er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke
lenger er behov for dem. Det finnes tallmateriale fra Rikstrygdeverket som angir antall
utlån per år av ulike typer rullestoler for 1996 – 2005 (vedlegg 1). I 1996 ble det innvilget
totalt 1 658 elektriske rullestoler til utendørs og begrenset utendørs bruk, med manuell
eller motorisert styring. For 1999 er tallet økt til 2 631 og for 2005 videre økt til 3 589. Se
utdrag av vedlegg 1 i tabellen under.
ELEKTRISKE RULLESTOLER
1996
1999
2005
Manuell styring, utendørs bruk
511
1064
1529
Manuell styring, begrenset utendørs bruk
258
86
59
Motorisert styring, utendørs bruk
173
365
430
Motorisert styring, begrenset utendørs bruk
716
1116
1571
Sum:
1658
2631
3589
Det foreligger tilgjengelige tall som viser årlige regnskapsførte utgifter for elektriske
rullestoler, innvilget etter folketrygdlovens stønad til bedring av funksjonsevnen, fra 1999.
For 2006 er utgiftene 541 037 000 kroner, mot 275 078 000 kroner i 1999. Inkludert i
tallene er alle typer elektriske rullestoler, også elektriske rullestoler til innendørs bruk og
hjelpermanøvrerte rullestoler (NAV, 2007a).
Det foreligger ikke oppdaterte data over hvor mange brukere av elektriske rullestoler til
utendørs bruk vi har i Norge. Det totale antall brukere registrert med elektrisk rullestol var
imidlertid 20 957 personer i 2005 (muntlig informasjon fra NAV basert på tilgjengelig
statistikk). Inkludert i dette tallet er alle typer elektriske rullestoler, også elektriske
rullestoler til innendørs bruk og hjelpermanøvrerte rullestoler. I tallmaterialet er det justert
for at enkelte personer kan ha flere rullestoler; dvs at tallet gjelder antall brukere av
elektriske rullestoler og ikke det totale antall elektriske rullestoler.
Det finnes oversikt over det totale antall personer som har lånt ett eller flere hjelpemidler pr
år. I 2006 var antallet 150 875 personer, mot 127 353 personer i 1997 (NAV, 2007b).
10
1.3 Prosjektets mål
Hovedmål
Å studere forholdet mellom elektriske rullestoler og universell utforming ved å undersøke
bruken av elektriske rullestoler, normer for tilrettelegging av de fysiske omgivelsene og å
innhente brukerperspektivet på disse forholdene ut i fra den enkeltes mulighet til å leve et
selvstendig liv.
Delmål
1. REGELVERK OG AKTØRER
Å identifisere gjeldende regelverk med relevans for bruken av elektriske rullestoler og
legge frem identifiserte problemområder knyttet til regelverk og aktører.
2. DEN ELEKTRISKE RULLESTOLEN - PRODUKTET
Å gi en oversikt over hovedtrekkene i produktsegmentet og produktutviklingen for
elektriske rullestoler. Formidle funn knyttet til brukernes preferanser ved bruk av elektrisk
rullestol.
3. FYSISKE OMGIVELSER
Å identifisere forhold knyttet til utforming av fysiske omgivelser som har betydning for
tilgjengelighet og selvstendig deltagelse for brukere av elektriske rullestoler.
4. DEMOGRAFI
Å samle inn og sammenstille hovedtrekk i demografiske forhold knyttet til bruker og
brukergrupper av elektriske rullestoler, og vurdere om det er grunner til å forvente
endringer på brukersiden.
1.4 Prosjektets avgrensing
Prosjektet er avgrenset til å gjelde elektriske rullestoler for utendørs bruk og elektriske
rullestoler for begrenset utendørs bruk (dvs at de benyttes helst innendørs, men kan til en
viss grad brukes utendørs, for eksempel på fortau og gangveier i nærmiljøet).
De fysiske omgivelsene er avgrenset til å gjelde steder for allmenn ferdsel, ute og inne.
Prosjektet omfatter ikke forhold inne i bolig og inne i private og offentlige transportmidler.
Fokus er mot de fysiske omgivelsene som brukeren av elektrisk rullestol møter i
samfunnet.
11
2 METODE
Deltasenteret har vært prosjektets eier og det ble tidlig i prosessen etablert en
prosjektgruppe som ga innspill til prosjektbeskrivelsen. Prosjektgruppen har hatt fire
møter. Gruppen har gitt innspill, bidratt med kunnskap og brakt kildemateriell inn i
prosjektet.
Prosjektarbeidet ble gjennomført av prosjektleder som organiserte og gjennomførte det
løpende arbeidet. Hun benyttet prosjektgruppas erfaringer og kompetanse, og innhentet
informasjon fra kilder utover dette. Arbeidet med gjennomføring av brukerintervjuene og
bearbeidelse av det innhentede materialet utgjorde hovedtyngden av prosjektleders
arbeid.
2.1 Datainnsamling - litteratursøk
Data knyttet til regelverk er innhentet fra nettsidene til www.nav.no, www.lovdata.no,
www.be.no, www.vegvesen.no. For data om produktet elektriske rullestoler er materiell fra
nettsiden til www.nav.no benyttet.
For brukerundersøkelser om elektriske rullestoler ble det søkt på www.kvasir.no, der
søkeordene ”brukerundersøkelse” eller ”undersøkelse” og ”elektriske rullestoler” ble
benyttet. Vi søkte også direkte på nettstedene til Hjælpemiddelinstituttet i Danmark,
www.hmi.dk og Hjälpmedelsinstitutet i Sverige, www.hi.se for aktuelle
brukerundersøkelser.
Når det gjelder prognoser for befolkningsutviklingen har vi benyttet data fra Statistisk
sentralbyrå (SSB), og nettstedet deres www.ssb.no. For data om fedmeutviklingen i Norge
har vi hatt e-postkontakt med Folkehelseinstituttet og benyttet data fra nettsidene deres
www.fhi.no.
2.2 Datainnsamling - brukerintervjuer
En viktig del av kunnskapsgrunnlaget i prosjektet er intervjuer med brukere av elektriske
rullestoler. Disse var 20 informanter, i alderen 9 - 72 år, likt fordelt på begge kjønn. Alle
benyttet elektrisk rullestol jevnlig utendørs. For å sikre variasjon i klima og andre
geografiske forhold som kyst/ innland og by/ bygd, var informantene fra de fire fylkene
Akershus, Møre- og Romsdal, Oslo og Telemark. Tilhørende hjelpemiddelsentraler og
lokallag av ulike brukerorganisasjoner bidro til å identifisere informanter. Blant de
interesserte ble det gjort et utvalg basert på å ivareta god spredning i alder, kjønn,
rullestoltype og hvor lenge vedkommende hadde benyttet elektrisk rullestol. Avtalene med
informantene var basert på at full anonymitet skulle sikres. Datatilsynet ble kontaktet og
avklaring gitt på at det ikke var nødvendig med konsesjon for den type intervjuer.
De aller fleste intervjuene ble gjennomført hjemme hos informantene. Flere hadde partner
til stede og delvis deltakende inn i samtalen. Barna som ble intervjuet hadde med seg en
eller begge foreldrene som også var aktive i samtalen.
Intervjuene var semistrukturerte, gjennomført i personlig møte med brukerne og siden
transkribert av prosjektleder. Intervjuene varte i ca 1 1/2 time. Hensikten med denne
metodiske tilnærmingen var at informantene ble stilt fritt til å beskrive forhold som
12
oppleves som vesentlige for muligheten til å delta aktivt og selvstendig på ulike arenaer i
lokalmiljøet og ellers. I tillegg ble de bedt om å kommentere tema i en intervjuguide. Se
vedlegg 2.
2.3 Metodekritikk
Tematikken i prosjektet er omfattende og i ettertid kan det drøftes om prosjektet har vært
riktig dimensjonert. Brukerintervjuer er en ressurskrevende metode og i særdeleshet bruk
av semistrukturerte intervjuer i møte med informantene. Det ville være mindre
ressurskrevende med strukturerte intervjuer og sannsynligvis mer tidseffektivt om
intervjuene ble utført via telefon. På den annen side ville en da stå i fare for å gå glipp av
viktig informasjon som har belyst prosjektets hovedmål. En kvalitativ metode har gitt viktig
informasjon og kunnskap til prosjektleder underveis. Dette har imidlertid stilt store krav til
redigering og til å knytte informasjonen til prosjektets delmål.
Metoden for utvelgelse av informanter har ikke sikret representativitet. På den annen side
er det grunn til å tro at selv om det er store variasjoner i opplevde vesentlige hindringer er
fortellingene ikke private. Erfaringene med å benytte elektrisk rullestol og møtet med
hindringene i omgivelsene har gyldighet for mange. En utvidelse av antallet ville med stor
sikkerhet ha tilført ny informasjon.
Forarbeidet, gjennomføring og transkripsjon av intervjuene har blitt tilgodesett med mye
ressurser, på bekostning av nasjonale og internasjonale litteratursøk og innsamling av
data fra andre kilder. Konsekvensen av denne prioriteringen har vært betydelig merarbeid
under utarbeidelse av prosjektrapporten. I ettertid har vi innsett at prosjektet ville vært tjent
med et bredere kunnskapsgrunnlag før brukerundersøkelsen startet opp.
13
3 REGELVERK OG AKTØRER
I dette kapitlet gis en oversikt over regelverk og aktører på området elektriske rullestoler
og fysiske omgivelser. Presentasjonen er relatert til prosjektets delmål 1. Folketrygdeloven
presenteres først, der rettigheter til stønad om hjelpemidler er hjemlet. Deretter
presenteres andre aktuelle lover, med plan- og bygningsloven som den mest
betydningsfulle for utforming av bygg og uteområder. Lovene presenteres med aktuelle
forskrifter, rundskriv og veiledere. Aktørene presenteres til slutt i kapitlet.
Hensikten med kapitlet er å sammenstille lover og regler som har betydning for brukerens
opplevelse av å kunne ferdes med elektrisk rullestol i det offentlige rom.
3.1 Folketrygdloven
I følge folketrygdelovens § 10-6 og 10-7 kan stønad til bedring av funksjonsevnen i
dagliglivet ytes når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig
nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det ytes stønad i forbindelse med tiltak som
er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet.
Stønaden kan gis i form av hjelpemidler (Lov om folketrygd, 1997).
Varighetsbegrepet er omtalt i rundskriv til folketrygdlovens kapittel 10. Med varig menes en
varighet utover 2 år (Rikstrygdeverket, 2006a).
I forskrift om stønad til hjelpemidler mv (1997), § 2 Hjelpemidler, heter det:
”Hjelpemidler lånes ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er
folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk. Det gis
ikke stønad til utredning, utprøving og opplæring i bruk av hjelpemidler. Stønad til
nødvendig opplæring i hvordan hjelpemidlet fungerer kan likevel gis av folketrygden
dersom opplæringen må gis av spesielt kompetent personell som det ikke kan
forventes at kommunen eller fylkeskommunen har”.
Det fremgår også av paragrafen at utgifter til reparasjon dekkes av folketrygden.
Elektriske rullestoler er differensiert fra motorkjøretøy i folketrygdloven. Motorkjøretøy er i
forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (2003), § 2 definert som
kjøretøy som er motordrevet og som er bestemt til å kjøre på bakken. Dette gjelder ikke
elektrisk rullestol som går under 10 km/t.
I rundskriv til § 10-6 (Rikstrygdeverket, 2006b) vises det til at stønad til hjelpemidler også
kan gis til trening, stimulering og aktivisering hos personer under 26 år, for å bedre eller
opprettholde funksjonsevnen.
I forskrift om hjelpemiddelsentralene (1997) heter det i § 1 Formål og ansvar, punkt 1:
”Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling
av hjelpemidler til funksjonshemmede. De skal bidra til likeverdig og helhetlig
problemløsing for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og
være et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har
ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer og hvor tekniske og ergonomiske
løsninger kan være aktuelt. Hjelpemiddelsentralene har en rådgivnings- og
veiledningsfunksjon overfor helsetjenesten i kommunen og fylkeskommunen på
hjelpemiddelområdet”.
14
3.2 Lov om helsetjenester i kommunene
Etter Lov om helsetjenester i kommunene (1984), § 1-3 skal kommunens helsetjeneste
omfatte medisinsk habilitering og rehabilitering.
I følge forskrift om rehabilitering og habilitering (2001), § 11 skal kommunen sørge for
formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte.
Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av
brukerens samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra Arbeids- og
velferdsetaten eller fra andre relevante instanser.
3.3 Vegtrafikkloven
Trafikkreglene (forskrift om kjørende og gående trafikk, 1986) definerer rullestol i § 1. Den
nye bokstav l) ble gjort gjeldende fra 1. september 1998 og sier følgende:
”Rullestol: Innretning, med 3 eller flere hjul og/eller belter, som er særskilt konstruert
for forflytning av en person med redusert gangevne. Innretningen må ha egenvekt
ikke over 250 kg (inklusiv eventuelle batterier), lengde ikke over 180 cm og bredde
ikke over 80 cm. Dersom innretningen er motordrevet, må den være konstruert for
en hastighet som ikke overstiger 10 km/t. Slik innretning anses ikke som kjøretøy
etter vegtrafikkloven § 2”.
Etter § 2, punkt 3, bokstav b) i trafikkreglene regnes den som fører rullestol som gående.
Trafikkreglenes § 19 angir særlige bestemmelser for gående. Det heter at gående skal
benytte gangvei, fortau eller veiens skulder. Dersom dette ikke er rimelig på grunn av
farten mv eller mulig å gjøre, kan gående benytte sykkelvei, sykkelfelt eller kjørebane.
Gående som benytter kjørebane, skal gå ytterst til venstre i gangretningen. Motsatt side av
kjørebanen kan benyttes dersom den gående ellers ville bli utsatt for fare, eller særlige
forhold tilsier det. Kjørebanen skal gående krysse i gangfelt, på gangbru eller i gangtunnel
når det finnes i nærheten. Ellers skal gående gå rett over kjørebanen og fortrinnsvis ved
vegkryss. Før kryssing av kjørebanen utenfor gangfelt skal gående forvisse seg om at det
ikke volder fare for eller unødig hindrer eller forstyrrer annen trafikk.
3.4 Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for planlegging og utforming av bygg og
uteområder.
I forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (1986) finnes et eget kapittel 10
som omfatter brukbarhetsbestemmelser. Disse skal sikre at enhver bygning kan nyttes til
sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for
orienterings- og bevegelseshemmede. Kapitlet tar også for seg utearealer nær bygning og
atkomstvei. Bestemmelsene er i hovedsak utformet som funksjonskrav og en må se til
Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven for en nærmere anbefaling og
konkretisering av kravene. Heiskravet fremkommer i teknisk forskrift. I § 10-41 heter det at
arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer skal ha heis. Og i § 10-31, punkt 3
sies det at atkomsten fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren skal
være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til arbeidsplass egnet for
orienterings- og bevegelseshemmede og til del av byggverk der publikum har adgang.
Likeledes fremgår det av § 10-32 at i publikumsbygninger skal minst ett toalett være
utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede.
15
I REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven finnes flere konkrete
anbefalinger med relevans for brukere av elektrisk rullestol i kapittel 10 Brukbarhet
(Statens bygningstekniske etat, 2003). Her nevnes spesielt:
• Parkeringsplasser for bevegelseshemmede plasseres i nærheten av byggverket.
Plassene må ha følgende minimumsmål; lengde 5,0 m og bredde 3,8 m (fra § 10­
2).
• Kort atkomstvei skal ha fri bredde 1,4 m. Dersom veien er lang, bør bredden økes til
1,8 m eller det må være møteplasser med denne bredden i maksimum 12 m
avstand. Hele veibredden bør kunne holdes fri for snø og is. Atkomstveien må være
trinnfri. Stigningen bør ikke være større enn 1:20, unntaksvis noe brattere, men ikke
brattere enn 1:12. Ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen avbrytes av
horisontale hvileplan. Kanter ved fortau anbefales ikke høyere enn 20 mm (fra § 10­
21).
• Ved inngang til bygning vil skyvedør med automatisk åpning og lukking være
hensiktsmessig. Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum
20 N (2,0 kg). For dører med automatisk åpning bør åpningstiden kunne reguleres
(fra § 10-21).
• Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 m x 1,5 m for
kommunikasjonsveier til alle deler av bygningen som skal være tilgjengelig for
publikum (fra § 10-31, punkt 3).
• Handikaptoalett dimensjoneres slik at rullestolsbrukere lett kan nå alt utstyr i
rommet, og med standard minstemål på 2200 mm x 2250 mm hvis det er ett toalett.
Minstemålet er 1800 mm x 2250 mm dersom det er to i nærheten av hverandre. I
handikaptoaletter med disse minstemålene, må utstyr plasseres slik de er beskrevet
i henvisningene (fra § 10-32).
• I heis beregnet for rullstolsbrukere må arealet på heisstolens gulv være minimum
1100 mm x 1400 mm (b x d). Dersom det er ønskelig at alle typer av rullestoler skal
kunne snu, bør stoldimensjonen (b x d) være 2000 mm x 1400 mm. Heisdørens
lysmål bør ha en bredde på minst 900 mm (fra § 10-41).
• For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de
plasseres mellom 0,9 m og 1,1 m over gulv – ikke for lavt for stående og ikke for
høyt for sittende (fra § 10-43).
• Rampe må ha bredde minst 0,9 m. Bredde fra 0,9 – 1,1 m vil være mest
hensiktsmessig. Rampe som skal kunne brukes av person i rullestol, bør ikke ha
større stigningsforhold enn 1:20, unntaksvis brattere, men maksimum 1:12. Rampe
som skal kunne brukes av person i rullestol må avbrytes med hvilerepos for minst
hver 0,6 m. Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m (fra § 10-52).
3.5 Vegloven
Vegnormalen ”Veg- og gateutforming” er utarbeidet med hjemmel i
Samferdselsdepartementets forskrifter etter veglovens § 13. Innenfor rammen av
forskriftene er Vegdirektoratet gitt ansvar for å fastsette utfyllende bestemmelser vegnormaler. Myndighet til å fravike vegnormalene innenfor forskriftenes rammer er lagt til
Vegdirektoratet for riksveger, fylkesutvalget for fylkesveger og formannskapet for
kommunale veger.
16
Forslag til ny vegnormal har vært på høring, men er ennå ikke ferdigstilt. Det vises i
teksten nedenfor til eksisterende utgave (Statens Vegvesen, 1992).
Dimensjoneringsgrunnlaget for personer med rullestol er i vegnormalen angitt med en
bredde på 0,9 meter og en lengde på 1,1 meter. For at en rullestolsbruker skal kunne
møte en gående er bredden beregnet til 1,95 m og for å møte to personer er bredden
beregnet til 2,8 meter. Se figur under fra Vegnormalen.
Figur 1.1 fra Vegnormalen. Dimensjoneringsgrunnlaget for rullestolsbrukere.
For bredde på fortau i hovedgate i tett bebyggelse angis en bredde på minst 2 meter.
Adskilt gang/sykkelbane bør være minst 3 meter bred. For fortau i samlegate i
tettbebyggelse angis en bredde på minst 2 meter, helst 4-5 meter eller mer. Bredden på
atskilt gang-/sykkelbane bør her også være minst 3 meter.
Fortau i adkomstgate i tett bebyggelse bør være minst 2 meter brede.
For frittliggende gang/sykkelveg i spredt bebyggelse anbefales en dekkebredde på 2,5 til 3
meter. For frittliggende gang/sykkelveg i middels tett bebyggelse bør dekkebredden være
3 meter.
Det anbefalte stigningsforholdet er det samme for gang/sykkelveg i spredt og middels tett
bebyggelse og fremgår av tabellen under. Det vises også til at stigninger lenger enn 200 m
bør deles opp med horisontale strekninger hver 50. meter av hensyn til
funksjonshemmede.
Stigningslengde m
Fotgjenger
Syklist
Rullestol
0-50
8%
5%
2,5%*
50-200
6%
4%
2%
>200
4%
3%
2%
*8 prosent når kortere enn 6 meter
Figur 13.3 fra Vegnormalen. Anbefalt stigning for forskjellige trafikanter
Om ramper, under gang/sykkelveg i middels tett bebyggelse, står det at rullestoler kan
forsere en stigning på 8 prosent når den er kortere enn 6 meter og en stigning på 5
prosent når den er opp til 10 meter. Mellom to ramper må det anlegges hvileplan (repos)
med lengde minst 1,4 meter.
17
Parkeringsplasser for funksjonshemmede bør være 3,8 – 4 meter brede. Ved gangfelt bør det anlegges nedsenket kantstein som utformes som vist på figuren. Figur 5.10 fra Vegnormalen Øverst: Lengdeprofil fortauskant. Nederst: Nedsenket kantstein ved gangfelt, sett ovenfra. 3.6 Lov om offentlige anskaffelser
Lov om offentlige anskaffelser (1999) ble endret fra 1. januar 2007 og blant annet ble
universell utforming inntatt i lovteksten. I lovens § 6, heter det:
”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer
skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til
livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av
anskaffelsen”.
I forskrift om offentlige anskaffelser (2006) er universell utforming omtalt i flere kapitler og
paragrafer. Alle disse forholdene relatert til universell utforming trådte i kraft 1. januar
2007. I forskriftens § 3-1 som omhandler grunnleggende krav for alle anskaffelser heter
det blant annet at oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta
hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av
anskaffelsen.
Universell utforming er i § 4-1 definert som utforming eller tilrettelegging av
hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan
benyttes av flest mulig. I § 4-3 Standarder og spesifikasjoner utdypes hva som menes med
tekniske spesifikasjoner. Disse deles inn i spesifikasjoner ved vare- og tjenestekontrakter
og ved bygge- og anleggskontrakter. Tekniske spesifikasjoner ved vare- og
tjenestekontrakter omtales som en spesifikasjon fastsatt i et dokument, som fastsetter de
egenskaper, ved en vare- eller tjenestekontrakt, som oppdragsgiver krever. I paragrafen er
18
mange forhold nevnt som eksempler på dette, blant annet universell utforming. Tekniske
spesifikasjoner ved bygge- og anleggskontrakter omtales som samtlige tekniske forskrifter,
herunder slike som fremgår av kunngjøringen, som fastsetter de krevde egenskaper for et
materiale, et produkt eller et innkjøp, og hvor disse beskrives slik at de oppfyller kravene til
den anvendelse som oppdragsgiver har fastlagt. Her nevnes også universell utforming
som en egenskap som omfattes av dette.
Både i kapittel 8 som omhandler grunnlaget for konkurransen for anskaffelser under EØSterskelverdiene og uprioriterte tjenester og kapittel 17 som omhandler anskaffelser over
EØS-terskelverdiene, heter det i henholdsvis §§ 8-3 og 17-3 at når det er mulig skal
spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for
funksjonshemmede og universell utforming.
3.7 Aktører
Brukeren
Formidling av hjelpemidler skal skje på brukerens premisser og det er brukeren som skal
ha nytte av hjelpemidlet. Brukeren selv søker om hjelpemidlet, selv om dette ofte skjer i et
samarbeid med hjelpeapparatet (Rikstrygdeverket, 2003).
Ordningen med brukerpass ble innført i hele landet fra 1. juli 2006. Dette gir brukeren en
enklere tilgang til utprøving, utskifting, service og reparasjon av hjelpemidler. Saks­
behandlingstiden blir også kortere. Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddel­
sentralen i hjemstedsfylke. Voksne hjelpemiddelbrukere og barn/ungdom med
funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte er aktuelle for ordningen. Brukerpasset
innebærer at en kan ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral ved valg av nytt
hjelpemiddel. Brukerpasset erstatter vedtak for de hjelpemiddelområdene passet gjelder
for. Det forutsettes at brukeren, evt foreldre/foresatte, har god kompetanse om eget
hjelpemiddelbehov, og er motivert til å være en aktiv medspiller (NAV, u.å.).
Kommunen
Kommunene har basisansvaret for habilitering og rehabilitering i henhold til
kommunehelsetjenesteloven. Ansvaret omfatter også formidling av hjelpemidler.
Kommunen har ansvar for at alle ledd i formidlingsprosessen kan gjennomføres på en
forsvarlig måte, og trekke inne hjelpemiddelsentralen eller andre kompetansesentre
dersom det lokale formidlingsapparatet ikke har kompetanse. Alle kommuner har inngått
samarbeidsavtaler med hjelpemiddelsentralen i fylket (Rikstrygdeverket, 2003).
Kommunen skal sørge for at de gjøremål som er lagt til plan- og bygningsloven oppfylles,
og føre tilsyn med at plan- og bygningslovgivningen overholdes. Plan- og
bygningsmyndighetene skal søke samarbeid med andre offentlige myndigheter som har
interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører
under vedkommende myndighets saksområde. Planleggingsmyndighetene i kommunen
skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet
overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten etter loven. Berørte enkeltpersoner og
grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen.
19
NAV Hjelpemiddelsentral
Hjelpemiddelsentraler finnes i hvert fylke med et overordnet og koordinerende ansvar for
hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen er en andrelinjetjeneste og et ressurs- og
kompetansesenter i hjelpemiddelformidling både for brukere og det øvrige fagapparatet i
formidlingssystemet. Den har kompetanse om hvordan hjelpemidler, tolk og ergonomiske
tiltak kan kompensere eller avhjelpe funksjonstap. Hjelpemiddelsentralen gir faglig bistand
til brukere i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere.
Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om:
• Funksjonshemninger og konsekvensen av dem
• Mulige løsninger
• Produkter som finnes på markedet
• Tilpasningsmuligheter
• Muligheter for reparasjon, vedlikehold og gjenbruk
• Tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på
skolen, i arbeid og fritid (NAV, 2007c)
Funksjonshemmedes organisasjoner
Både Norges Handikapforbund og organisasjoner i Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon har stor interesse og mye kunnskap innenfor områdene tekniske
hjelpemidler og utforming av de fysiske omgivelsene. Norges Handikapforbund har utviklet
mye nyttig informasjonsmateriell som supplerende informasjon til regelverket.
Arbeids- og velferdsetaten
NAV hjelpemidler og spesialenheter har det overordnede faglige, økonomiske og
administrative ansvaret på hjelpemiddelområdet og for hjelpemiddelsentralene.
Husbanken
Husbanken er et kompetansesenter for boligpolitikk. Både de økonomiske virkemidlene og
den kunnskap Husbanken formidler til sine brukere og samarbeidspartnere skal bidra til at
målene for boligpolitikken nås. Husbanken forvalter også finansieringsordninger for
barnehager, skoler og kirker. En av satsingene til Husbanken er universell utforming.
Husbanken skal stimulere til at antallet boliger, bygninger og boområder som utformes
etter prinsippet om universell utforming økes. Husbanken har et hovedkontor og seks
regionkontor.
Statens bygningstekniske etat
Statens bygningstekniske etat er den sentrale myndighet for det bygningstekniske
regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper
og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven.
Statens bygningstekniske etat vektlegger helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet gjennom
krav til byggverk som oppføres eller endres. Blant deres konkrete mål er bedre forhold for
funksjonshemmede.
Vegdirektoratet
Vegdirektoratet er et frittstående direktorat under Samferdselsdepartementet, og er
hovedkontor for Statens vegvesen. Statens vegvesen har ansvaret for planlegging,
bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet og tilsyn med kjøretøy og
trafikanter.
20
Etaten utarbeider også bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk,
trafikantopplæring og kjøretøy. Etaten har ansvar for ferjetilbud på riks- og fylkesveger.
I riksvegspørsmål er Statens vegvesen underlagt Samferdselsdepartementet.
I fylkesvegspørsmål er regionvegkontorene underlagt fylkeskommunene.
Under Vegdirektoratet er organisasjonen inndelt i fem regionkontor.
Standard Norge
Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon som utvikler standarder
på de fleste områder i samfunnet, bortsett fra innenfor telekommunikasjon og elektronikk.
De fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard, hvorav de aller fleste baserer seg på
europeiske standarder.
Standard Norge er Norges medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN
og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og sikrer her at norske
interesser blir ivaretatt.
Standard Norge har en handlingsplan for å fremme universell utforming i
standardiseringsarbeidet.
21
4 RULLESTOLEN
Dette kapitlet er relatert til prosjektets delmål 2. Ulike elektriske rullestoltyper og
bruksområder presenteres. Deretter vises det til Arbeids- og velferdsetatens
innkjøpssystem og produktoversikten pr 2006 for elektriske rullestoler.
4.1 Rullestoltyper og bruksområder
Teksten som presenteres frem til neste referansekilde, inkludert illustrasjonen, er hentet
fra ”Elektriske rullestoler. Et temahefte om formidling av elektriske rullestoler”
(Rikstrygdeverket, 2000).
Valg av elektrisk rullestol vil ofte medføre å sette ulike krav opp mot hverandre. Brukernes
krav til styringsprinsipp, bruksområde og tilpasningsmuligheter i sitteenheten er ofte
hovedkriterier som må oppfylles. Elektriske rullestoler grupperes etter styringsprinsippene:
• Hjelpermanøvrerte rullestoler
• Elektriske rullestoler med manuell styring
• Elektriske rullestoler med motorisert styring
Hjelpermanøvrerte rullestoler har påmontert et ledsagerbeslag bak på stolen og kjøres og
styres av en medhjelper. I de siste årene har det kommet nye
drivaggregater/hjelpemotorer som kan kobles på manuelle rullestoler, og som gjør at
bruker eller ledsager kan kjøre stolen elektrisk.
Ved manuell styring må brukeren styre hjulene med egne krefter ved hjelp av sykkelstyre
eller evt ratt (barnestol). Dette krever god hånd- og armfunksjon, men gir en presis styring
ved at hjulene påvirkes direkte. Manuell styring finnes på mange elektriske rullestoler med
tre eller fire hjul. Elektriske rullestoler med manuell styring krever ofte større svingradius
enn rullestoler med motorisert styring.
Se illustrasjon under som viser elektrisk rullestol med manuell styring til venstre og
motorisert styring til høyre. I illustrasjonen til venstre vises vrigass, mens klemgass er
vanligere i dag.
Motorisert styring er den mest brukte styremåten for elektriske rullestoler uansett
bruksområde. Motorisert styring er i praksis styring med styrespak (joystick), som styrer
22
både retning og hastighet. Denne type styring stiller små krav til brukerens krefter og
bevegelighet. Mange av rullestolene har elektronikk som kan programmere styringen ut i
fra brukerens behov, for eksempel hastighet, styrespakens følsomhet, akselerasjon og
bremsestrekning.
De elektriske rullestolene er konstruert for ulike bruksområder. For en oversikt over
bruksegenskaper og anbefalinger/testkrav for de to kategoriene elektriske rullestoler til
utendørs bruk og begrenset utendørs bruk, se vedlegg 3.
Elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk benyttes helst innendørs, men kan også
til en viss grad benyttes utendørs. Rullestolen må kunne benyttes i heis. Kravene til
stabilitet er noe mindre enn for stoler til utendørs bruk. Krav til hindertaking er 5 cm.
Stolen, inkludert elektronikken, må tåle skiftende værforbehold mht fuktighet, kulde og
varme. Den må kunne manøvreres i lav hastighet. Krav til snuplass (mellom to vegger, en
rygging) er 160 cm. Ytre anbefalte mål er maks bredde 70 cm og lengde 130 cm. Krav til
kjørelengde på en lading er minimum 25 km. Maks hastighet er 10 km/t (Rikstrygdeverket,
2006d). Elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk kan være forhjuls- eller
bakhjulsdrevne. Valg av stoltype vil avhenge av brukers behov og bruksområde.
Elektriske rullestoler for utendørs bruk skal, i tillegg til å brukes ute, kunne benyttes i heis
og kjøres inn i offentlige lokaler. Rullestolen, inkludert elektronikken, må tåle skiftende
værforhold mht fuktighet, kulde og varme. Store krav stilles til stabilitet og hindertaking.
Brukeren må kunne manøvrere rullestolen i skrånende terreng og over fortauskanter. Krav
til hindertaking er 10 cm og til snuplass (mellom to vegger, en rygging) 250 cm. Ytre
anbefalte mål er maks bredde 80 cm og lengde 140 cm. Kjørelengde på en lading skal
være minimum 35 km. Maks hastighet er 10 km/t (Rikstrygdeverket, 2006d). Elektriske
rullestoler for utendørs bruk har oftest drivhjul foran, dvs forhjulsdrift. Dette gjør
svingradius mindre og hindertaking lettere.
4.2 Innkjøpssystem og produktoversikt for elektriske rullestoler 2006
Elektriske rullestoler som kjøpes inn av Arbeids- og velferdsetaten, ved NAV
hjelpemiddelsentraler, skal være prøvet og oppfylle kravene i henhold til nasjonale og
internasjonale standarder, jfr. NS-EN 12184 Elektrisk drevne rullestoler, scootere og deres
batteriladere – Krav og prøvingsmetoder (Pronorm, 2007).
Det meste om hva som egner seg best og hva slags rullestoler de har hatt, har jeg fått vite
av andre muskelsyke. Jeg valgte denne rullestolen p g a at de har enormt rask service.
Når noe går i stykker har de lokale folk som sendes ut. Stolen er utbredt, så det er lett å få
tak i deler.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
Hjelpemidlene formidles gjennom hjelpemiddelsentralene. For produktområdet elektriske
rullestoler inngår NAV Drift og utvikling rammeavtaler med leverandører for en
toårsperiode. Anskaffelsen av hjelpemidler skjer etter prosedyrene for åpen
anbudskonkurranse i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. En referansegruppe som
har deltakere fra brukerorganisasjonene, hjelpemiddelsentralene og NAV Drift og utvikling
deltar i anskaffelsen og utvelgelsen av hjelpemidlene (Rikstrygdeverket, 2006d).
23
De elektriske rullestolene varierer sterkt i pris. For de elektriske rullestolene med manuell
styring varierer prisen fra kr 21 000 u/mva til kr 41 445 u/mva. For stolene med motorisert
styring er variasjonen fra kr 20 500 u/mva til kr 147 292 u/mva (Rikstrygdeverket, 2006d).
Det kreves en variasjon i sortiment av elektriske rullestoler for å ivareta ulike behov og
funksjonsnivå hos brukerne.
Produktoversikten for elektriske rullestoler til Rikstrygdeverket for 2006 omfatter følgende
antall av de ulike rullestoltypene:
TYPE ELEKTRISK RULLESTOL – hovedmodeller
Utendørs bruk
Elektriske rullestoler med manuell styring
Elektriske rullestoler med motorisert styring
Begrenset utendørs bruk
Elektriske rullestoler med manuell styring
Elektriske rullestoler med motorisert styring
ANTALL
19
21
4
83
Sum:
127
24
5 FYSISKE OMGIVELSER
I dette kapitlet presenteres flere forhold knyttet til utforming av de fysiske omgivelsene,
relatert til prosjektets delmål 3. Innledningsvis presenteres en tilgjengelighetsstatus over
publikumsbygg og uteområder. Deretter følger anbefalinger fra Statens bygningstekniske
etat/Husbanken og Norges Handikapforbund om ytelser på utforming av de fysiske
omgivelsene utover anbefalingene i REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og
bygningsloven.
5.1 Tilgjengelighetsstatus publikumsbygg og uteområder
Det foreligger ingen nasjonal status når det gjelder fysisk tilgjengelighet til utemiljø,
bygninger og anlegg. Anslag av hvor stor del av bygningsmassen som er tilgjengelig
varierer mellom 5 prosent og 70 prosent, noe som skyldes ulikt syn og bruk av ulike
kriterier for tilgjengelighet. Tilgjengeligheten til utemiljø, bygninger og anlegg er verken i
overensstemmelse med politiske mål eller faglige kvalitetskrav. Dette gjelder både nye og i
særlig grad eksisterende omgivelser (Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med
nedsatt funksjonsevne og Sosial- og helsedirektoratet, 2006).
I bygningslovutvalgets andre delutredning (Kommunal- og regionaldepartementet, 2005)
fremkommer det at ca 95 prosent av bygningsmassen ikke er forsvarlig med hensyn til
tilgjengelighet eller tilstrekkelig brukbar for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det
nevnes også at det synes å være på det rene at etterlevelsen av regelverket ikke ligger på
det nivå som er samfunnsmessig ønskelig – også med hensyn til regler som ivaretar
tilgjengelighet og brukbarhet.
Nå har det kommet et nytt kjøpesenter i sentrum, så nå har jo livet blitt litt kjekkere da. Der
er det tilgjengelig utenom to butikker som har trapp innvendig i butikken. Når dette nye
kjøpesentret kom, så er det mye flere rullestoler å se i sentrum, både manuelle og
elektriske. De hadde rett og slett holdt seg borte fra bysentrum fordi de ikke kunne bruke
det.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
Norges Handikapforbund har gjennomført flere undersøkelser når det gjelder fysisk
tilgjengelighet. I 2004 ble 1045 spise- og utesteder, kulturhus, butikker og andre
publikumsbygg kartlagt. Det viste seg at bevegelseshemmede var utestengt fra åtte av ti
steder (Norges Handikapforbund, 2004a). I 2005 ble 160 videregående skoler kartlagt, 32
prosent av landets 498 videregående skoler. Her fremkommer det at 95 prosent av
skolene hadde mangler i forhold til plan- og bygningsloven, opplæringsloven og
arbeidsmiljølovens krav til tilgjengelighet og brukbarhet for bevegelseshemmede (Norges
Handikapforbund, 2005a). I en annen undersøkelse ble 16 nye eller nylig rehabiliterte
barne-, ungdomsskoler og videregående skoler forskjellige steder i landet kartlagt.
Undersøkelsen ble gjennomført i forhold til kravene til brukbarhet for funksjonshemmede i
teknisk forskrift. Kun to av de 16 skolene oppfylte alle kravene (Norges Handikapforbund,
2005b).
25
Det er ingen av de utestedene jeg har brukt før som er noe for meg nå. Jeg kan spise,
men da må jeg gå på en litt større restaurant. Eller nå på sommeren når det er
uteservering og settes ut bord på flatene så kan det være greit, men inne går det ikke. Det
gjør jeg ikke lenger.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
5.2 Utforming av fysiske omgivelser utover anbefalinger i veiledning til
plan- og bygningsloven
Det finnes flere veiledninger som gir konkrete anbefalinger på utforming av de fysiske
omgivelsene utover minimumsytelsene angitt i REN veiledning til teknisk forskrift til planog bygningsloven (REN). Bakgrunnen er at en ikke anser disse anbefalingene som
tilstrekkelige for gode og funksjonelle løsninger, blant annet for brukere av elektrisk
rullestol.
Nedenfor vises det til ”Bygg for alle – temaveiledning om universell utforming av byggverk
og uteområder” (Statens bygningstekniske etat og Husbanken, 2004) og ”Tilgjengelige
bygg og uteområder” (Norges Handikapforbund, 2004b) I teksten presenteres forhold med
relevans for brukere av elektrisk rullestol der veiledningsmaterialet gir mer vidtrekkende
anbefalinger enn REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (REN).
Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder
I veiledningen ”Bygg for alle” (Statens bygningstekniske etat og Husbanken, 2004)
anbefales også ytelser utover minimumsytelsene angitt i REN. Med relevans for brukere
av elektrisk rullestol presenteres følgende forhold:
• Atkomstvei. Stigning anbefales til 1:20 eller slakere. Tverrfall bør være mindre enn
2 prosent. Hele atkomstveien bør ha en bredde på 1,8 meter. Ingen trinn med
større nivåforskjell enn 1 cm i atkomstvei. Varmekabler bør vurderes i områder med
stigning. Sprekker i overflaten bør være maks 1 – 2 cm. Vannrenner langs bakken,
rister o l. bør utformes slik at ikke rullestoler setter seg fast.
• Parkeringsplass. Bør være plasser mindre enn 25 meter fra hovedinngang. En
avstand på 25 – 50 meter kan fungere dersom atkomsten fra parkeringsplass er
tilnærmet horisontal. Minst en plass reservert funksjonshemmede bør kunne brukes
av minibuss. Størrelsen på parkeringsplass bør være 4,8 meter (bredde) x 6 – 7
meter (lengde).
• Inngangsparti. Mest mulig plant og repos på minimum 1,5 m x 1,5 m foran inngangsdør. • Kommunikasjonsveier. Fri bredde 1,5 m eller større. Fri gulvplass med diameter 1,6
meter eller mer i bygninger med mange funksjonshemmede brukere og bygninger
beregnet for mange mennesker. Trinnfritt. Terskelfrie dører. Evt
terskler/nivåforskjeller må være avfaset.
• Rom. Minst 0,9 meter brede passasjer på fri gulvplass gjennom oppholdsrom.
Snuplass for rullestol med diameter 1,5 meter ved dør, vindu som kan åpnes og ved
viktige innredninger. Ingen nivåforskjeller eller maksimum 2 cm.
• Heis. Minimum snuareal på repos foran heisdør med diameter 1,5 meter eller
større. Innvendige mål 2,0 m x 1,4 m anbefales. Alle heiser bør være brukbar for
funksjonshemmede og være godt merket.
26
• Rampe. Bredden bør være minst 1,0 meter. Maks stigning 1:20. Hvilereposer med
snuplass for rullestol på diameter 1,6 meter eller mer ved topp, bunn og for minst
hver 0,6 meter.
Tilgjengelige bygg og uteområder
I veiledningsheftet ”Tilgjengelige bygg og uteområder” fra Norges Handikapforbund
(2004b) presenteres organisasjonens krav til fysisk utforming utover det som anbefales i
REN. Nedenfor gjennomgås de kvalitetskravene som har aktualitet for brukere av
elektriske rullestoler:
• Parkering. Plasseres mindre enn 20 meter fra hovedinngang. Anlegges på plan,
fast flate. Minimumsmål: 4,5 meter x 6,0 meter (bredde x lengde). Tilgjengelighet
må sikres også om vinteren; overbygget med tak eller varmekabler.
• Uteareal og atkomstvei. Alltid trinnfrie gangveier. Minst mulig stigning, brattere enn
1:20 er ikke brukbart. Følge Vegnormalens anvisninger for gang- og sykkelveier.
Bredde minst 1,8 meter. Tosidig tverrfall, maks 2 prosent. Fast jevnt veidekke, ikke
brostein.
• Inngangsparti. Ingen nivåforskjell mellom terreng utenfor og gulv innenfor ved
nybygg. 1,6 x 1,6 meter for å kunne snu rullestol. Overbygget inngangsparti.
Skyvedør med automatisk åpning og lukking.
• Planløsning. Unngå ulike gulvnivå i samme etasje. Tilgjengelige tilskuerplasser
jevnt fordelt over anlegget. Minimum 10 prosent.
• Kommunikasjonsveier inne. Unngå ulike gulvnivå. Terskelfritt. Korridorbredde
minimum 1,8 meter.
• Hotellrom. Trinnfri adkomst til rom, bad og terrasse. Gang minimum 1,6 m bred for
å kunne svinge inn på badet. Snuplass på rommet 1,6 x 1,6 meter ved seng og
vindu.
• Heis. Lett tilgjengelig i publikumslokalene. Gulvflate i heisen 2,1 x 1,6 meter (bredde
x dybde). Automatiske dører, døråpning 1,1 meter. Heispanel minst 0,5 meter fra
hjørne.
• Rampe. Maks stigning 1:20. Sidekanter langs rampen i 10 – 15 cm høyde, som
sikrer mot utforkjøring.
• Brytere og skilt. Stor trykkflate på lysbrytere for enkel betjening.
• Toalett og bad. Rom på 2,2 x 2,5 meter (bredde x dybde) skal ha 0,9 meter plass til
rullestol på begge sider av toalettet og god plass foran. Utadslående dør. Snuareal
for rullestol 1,6 x 1,6 meter.
• Betjeningsautomater. Trinnfri adkomst uten hindringer fram til automaten. Plant
underlag, minimum 1,6 x 1,6 meter. Betjeningshøyde 0,7 – 1,2 meter.
27
6 BRUKERUNDERSØKELSER
I dette kapitlet presenteres brukerne sine synspunkter på grad av tilfredshet ved produktet
elektrisk rullestol og hvordan de opplever utformingen av de fysiske omgivelsene. Kapitlet
er hovedsakelig relatert til prosjektets delmål 2 og 3. Først presenteres resultatene fra
intervjuundersøkelsen som ble gjennomført i prosjektet. Deretter presenteres to andre
brukerundersøkelser. Den ene er en del av doktorgradsavhandlingen til Brandt (2005) og
den andre er gjennomført av to kommuneergoterapeuter i Bærum kommune (Zetterberg &
Brekke, 2004).
6.1 Resultater fra intervjuundersøkelsen
Innledningsvis kommenteres noen forhold knyttet til de 20 informantene. Som nevnt i
kapittel 2 var de i alderen 9 – 72 år. Noen av dem kunne gå korte strekninger. Noen hadde
nok styrke i armer og ben til å komme seg inn/ut av rullestolen selv. Mange brukte manuell
rullestol i tillegg til den elektriske. Alle informantene hadde benyttet elektrisk rullestol i mer
enn ett år. Ingen benyttet hjelpermanøvrert elektrisk rullestol.
Da jeg satte meg i elektrisk rullestol og ble fortrolig med det opplevde jeg at det var veldig
mye mer jeg kunne delta på sammenlignet med da jeg gikk dårlig.
Jeg har gått over til å bruke elektrisk rullestol. Jeg har brukt manuell i over 40 år og har fått
en del kroniske plager på grunn av det, så i den grad jeg kan bruke manuell rullestol, så er
det bare unntaksvis.
Uttalelser fra intervjuundersøkelsen
Det var stor variasjon i informantenes livssituasjon. Flere levde alene, noen med partner
og barn. To var alene med små barn, og noen levde sammen med foreldre og søsken.
Ingen bodde i institusjon.
Her presenteres resultatene som fremkom i forhold til produktet elektrisk rullestol:
• Driftssikkerhet og nærhet til service ble fremholdt som en av de viktigste faktorene
ved valg av rullestol. Mange var også opptatt av viktigheten av at de fikk stolen til
utprøving før de bestemte seg og at det ble gitt opplæring i bruk. Dette var spesielt
viktig ved første gangs tildeling. Andre rullestolbrukere ble trukket frem som den
viktigste kilden til kunnskap om ulike modeller og muligheter.
• Flere fortalte at det var en barriere å bytte ut manuell rullestol med elektrisk rullestol
fordi det ble forbundet med en større grad av funksjonshemning. De sa videre at
når denne barrieren først var overvunnet følte de seg mye mer selvstendige og frie
med elektrisk rullestol. Riktignok så lenge de befant seg i omgivelser som var
tilgjengelige.
• For dem som hadde noe gangfunksjon var det mulig å forsere hindringer som ellers
ville utestengt dem fra deltagelse på gitte arenaer. Det samme gjaldt for brukere av
manuell rullestol. Vekslingen mellom manuell rullestol og elektrisk rullestol styrtes
ikke av egne preferanser, men manuell rullestol i kombinasjon med personlig
assistanse/ledsager ble brukt for å kunne komme til steder som ikke var tilgjengelig
med elektrisk rullestol.
• Mange var begrenset av at de ulike rullestolene de hadde var egnet til forskjellige
formål, men at de selv var avhengig av å benytte en rullestol når de brukte bil. For
28
mange var det ikke mulig å få med elektrisk rullestol i bilen. Andre brukte elektrisk
rullestol som førersete, men opplevde å bli utestengt fra en del steder når den
samme rullestolen skulle benyttes til å komme seg frem i de fysiske omgivelsene.
Dersom rullestolen skal brukes som førersete, må dette være en elektrisk rullestol
til begrenset utendørsbruk.
Følgende synspunkter fremkom med aktualitet for utforming av de fysiske
omgivelsene:
• De fleste oppga få arenaer utenfor egen bolig hvor de kunne opptre aktivt og
selvstendig. For dem som ikke brukte manuell stol til å forsere hindringer, var det få
sosiale arenaer tilgjengelige i det hele tatt. I eldre bymiljøer er gjerne alle
forretninger og utesteder utilgjengelige fordi de har ett trinn inn. Det samme gjelder
for private boliger i småhus som har trapp inn.
• Vegtrafikklovens henvisning av elektriske rullestoler, som andre fotgjengere, til
venstre veiskulder opplevdes som uhensiktsmessig i forhold til flyt og sikkerhet i
trafikken.
• Til en viss grad har brukermedvirkning bidratt til løsninger som innfrir
utformingskravene for brukere av manuelle rullestoler. Behovene til brukere av
elektrisk rullestol har ikke kommet frem.
• Snusirkelen i Husbankens livsløpsstandard (140 cm) ivaretar ikke arealbehovene
for mange elektriske rullestolsbrukere, og innfrir dermed ikke universell utforming.
Der livsløpsstandarden har blitt brukt til å dimensjonere tilgjengelige hotellrom gir
dette ikke tilstrekkelig adkomst til baderommet og å komme rundt inne på
baderommet.
• Mangler knyttet til forekomst og utforming av handikaptoaletter ble oppgitt som en
vesentlig begrensende faktor for muligheten til å bevege seg i det offentlige rom,
ute i naturen og å reise til ukjente steder. Dette var forbundet med stor frustrasjon.
• Bygnings- og uteromselementer som ofte ble nevnt som hindringer for god
tilgjengelighet var: trapper, trinn, terskler og dører, mangelfull dimensjonering av
heiser og ramper, og lite hensiktsmessige kvaliteter i underlaget.
• Mange opplevde ingen eller dårlig tilgjengelighet til rekreasjonsområder. Det ble
spesielt trukket fram manglende tilgjengelige turveier i naturområder, muligheter for
parkering, toalett og at bommer som skal hindre ureglementert motorisert ferdsel på
skogsbilveier og turveier ofte stenger for elektriske rullestoler også.
• Innendørs parkering og snøfri overgang (tak eller varmekabler) mellom bolig og bil
er vesentlig for selvstendig mobilitet ut fra egen bolig i perioder med snø.
• Snøryddingen opplevdes ofte utilstrekkelig og uforutsigbar og ga derfor begrensede
muligheter til å bevege seg utendørs i perioder med snø. For personer som ikke
hadde pårørende til å rydde snø utenfor egen bolig, var bevegelsesmulighetene
vinterstid særdeles begrenset og uforutsigbare. I det hele tatt å komme ut av egen
bolig kunne være vanskelig.
• Vegtrafikklovens henvisning av elektriske rullestoler til fortau eller gangvei er ofte
ikke gjennomførbar på grunn av manglende nedsenking av fortauskanter og
overmøblering av fortau. Vinterstid skaper brøytekanter barrierer som stenger
adkomsten til og fra fortau eller gangvei ytterligere.
• Hindertaking og ujevnheter i dekke gir rystelser som kan være en stor påkjenning
for brukerne av elektrisk rullestol. Av denne grunn er ikke brostein eller andre harde
materialer med ujevn overflate egnet som gulv i ferdselssoner. Materialer som blir
glatte når de er våte, bør heller ikke benyttes i hellende omgivelser utendørs,
eksempelvis kan treramper være ufremkommelige i våt tilstand. Dekker som ikke er
29
•
•
•
•
pakket hardt nok kan føre til at elektriske rullestoler graver seg ned og setter seg
fast.
Selv om elektriske rullestoler for utendørs bruk skal kunne forsere trinn på inntil 10
cm, må den grunnleggende regelen være at all sirkulasjon i miljøer rettet mot
allmennheten er trinnfrie.
Som pårørende til eller som bruker av elektrisk rullestol i kommuner hvor plan- og
bygningslovens krav til tilgjengelighet ikke blir fulgt eller prioritert, oppleves det som
en belastning å selv måtte kjempe for at disse kravene blir etterlevd. Dette medfører
at man blir oppfattet av omgivelsene som ”en som meler egen kake” på bekostning
av andre. I noen småkommuner oppga noen at de var redde for å stille krav fordi de
var redd for at dette kunne skape problemer i fremtiden.
Kommunale myndigheter har i sin byggesaksbehandling og i sitt planarbeid i liten
grad prioritert målrettet arbeid for ivaretakelse av teknisk forskrifts
tilgjengelighetskrav. Det føres svært begrenset tilsyn med om tiltak gjennomføres i
henhold til lovverk og det gis i varierende grad dispensasjoner fra å overholde
lovens krav om å ivareta tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det sanksjoneres
i begrenset grad overfor brudd på regelverket.
I mange kommuner er ikke brukermedvirkning i plan- og byggesaker satt i system.
6.2 Resultater fra andre brukerundersøkelser
Vi har funnet frem til to brukerundersøkelser det er aktuelt å vise til.
Outcomes of Rollator and Powered Wheelchair Interventions. User Satisfaction and
Participation - doktorgradsavhandling
Doktorgradsarbeidet til Brandt (2005) omfatter blant annet en brukerundersøkelse om
tilfredshet med elektrisk rullestol og bruken av denne. Undersøkelsen omfatter intervjuer
med 111 brukere av elektrisk rullestol i alderen 65 – 92 år i 12 kommuner i Danmark.
Brukerne hadde hatt rullestolen i 1 – 16 år. Intervjuene fant sted hjemme hos brukerne og
det ble benyttet et strukturert spørreskjema som ble utviklet spesielt for undersøkelsen.
Studien ble utført i kommuner som var representative for Danmark både i størrelse og
geografi. I små kommuner ble alle brukerne av elektrisk rullestol innlemmet i
undersøkelsen, mens i større kommuner foretok en et representativt utvalg. Tilnærmet tre­
fjerdedeler av brukerne hadde en elektrisk rullestol av scootertypen, mens de andre
hadde en elektrisk rullestol med joystick.
Undersøkelsen viste at alle de elektriske rullestolene ble brukt, og at brukertilfredsheten
var høy. Likevel var det en del forhold de ikke var fornøyd med. Noen brukere var ikke
fornøyd med rullestolens tekniske kvaliteter, for eksempel fjæring og hastighet. Brukerne
var minst tilfreds med oppfølgingen. Det viste seg at jo eldre brukeren var, desto høyere
var deres tilfredshet. Det kommenteres at dette muligens kan tyde på at eldre generelt er
mindre kritiske enn yngre.
Brukerne benyttet den elektriske rullestolen til deltakelse i størstedelen av de ønskede
aktiviteter, men ikke til alt. De kunne i mindre grad benytte den for å komme til steder
utenfor nærmiljøet og til besøk hos familie og venner. Årsaken var først og fremst barrierer
i de fysiske omgivelsene i form av trinn og trapper. Omtrent en fjerdedel av informantene
anså trinn, trapper og fortauskanter å være et problem. Det er færre enn hva man kunne
forvente, men kan muligens forklares med at like mange sa at de tilpasset aktivitetene ved
å ferdes på steder uten disse barrierene. Undersøkelsen viste også at de personene som
klarte forflytning over i rullestolen selv, hadde størst nytte av den.
30
Det foreslås i undersøkelsen at valg av hjelpemiddelmodell i høyere grad bør baseres på
en analyse av brukerens fysiske kapasitet og det miljøet hjelpemidlet skal brukes i.
Dessuten bør det gis instruksjon i bruk og foretas oppfølging. Det vises også til at skal
brukere av elektrisk rullestol få full nytte av hjelpemidlet, må det fra samfunnets side
satses på en nedbygging av fysiske barrierer.
Eldres bruk av elektriske rullestoler – undersøkelse fra Bærum kommune
I Bærum kommune ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant 37 brukere av
elektrisk rullestol i alderen 65 – 89 år (Zetterberg & Brekke, 2004). Hensikten var å
kartlegge eldres bruk og nytte av elektrisk rullestol for å se om det samsvarte med
intensjonen da hjelpemidlet ble valgt. De fleste informantene hadde hatt elektrisk rullestol
mellom tre og ti år, noen opptil 20 år. Intervjuene fant sted hjemme hos brukerne og ble
gjennomført av de to forfatterne. Spørreskjemaet som ble benyttet, er det samme som vist
til over, utviklet av Åse Brandt for hennes undersøkelse om eldres bruk av elektriske
rullestoler. Spørreskjemaet ble oversatt til norsk av forfatterne. Utvalget av informanter ble
rekruttert gjennom kommunalt ansatte ergo- og fysioterapeuter. Hjelpemiddelsentralen i
Akershus hadde på undersøkelsestidspunktet ingen oversikt over antall elektriske
rullestoler utlånt til personer over 65 år i kommunen. Utvalgets representativitet er derfor
ikke kjent. Det var 15 ulike typer elektriske rullestoler med i undersøkelsen, omtrent totredjedeler med sykkelstyre (scootertype med manuell styring) og resten motorisert styring
(joy-stick). De fleste av de elektriske rullestolene var bare til utebruk, men seks av
informantene brukte dem alltid inne også. Tre av brukerne hadde to elektriske rullestoler.
Fire femtedeler sier elektrisk rullestol er meget viktig for dem og gir dem frihet til å komme
rundt uten å be om andres hjelp. To tredjedeler brukte sin elektriske rullestol hver dag i
sommerhalvåret. Om vinteren benyttet fem personer rullestolen minst en gang daglig,
mens elleve personer ikke brukte rullestolen på denne årstiden.
Under halvparten av informantene hadde vært med på å velge ut modellen de fikk, men
bare fem var misfornøyde med framgangsmåten. Alle, bortsett fra tre, hadde fått
instruksjon i bruk av elektrisk rullestol da den ble utlevert. Denne instruksjonen ble både
gitt fra firmaets representant og kommunens ergo- eller fysioterapeut. Like mange fikk
trening i å kjøre stolen. Denne varierte fra 15 minutter til åtte timer. Fire femtedeler var
fornøyd eller meget fornøyd med den informasjon og hjelp de fikk for å kunne bruke den
elektriske rullestolen. Mange av brukerne ønsket mer oppfølging av kommunen når det
gjaldt vedlikehold og reparasjoner av rullestolen.
Fire femtedeler av informantene var fornøyd med den elektriske rullestolen i forhold til
størrelse, sikkerhet, holdbarhet, komfort, utseende og brukervennlighet. En fjerdedel var
imidlertid misfornøyd med hastighet og mer enn en tredjedel var misfornøyd med fjæring,
mulighet for varetransport, vedlikehold og reparasjon. 27 av 37 hadde erfart problemer
eller uhell som å kjøre seg fast, gå tom for strøm, velte eller punktere. De fleste var likevel
ikke nervøse for å kjøre stolen og under halvparten hadde mobiltelefon med.
Grunnen for at brukerne av elektrisk rullestol ikke kommer dit de vil er usikkerhet på
rullestolens rekkevidde og for dårlig tilgjengelighet i miljøet, med for eksempel trapper,
bommer og bratte bakker. De fleste brukerne innretter seg slik at de ikke støter på disse
hindringene. For å komme seg til de ”utilgjengelige” stedene tok de drosje, ble kjørt av
andre eller lot være å oppsøke stedene.
31
Forfatterne konkluderer undersøkelsen med at elektriske rullestoler er en god løsning på
eldres mobilitetsproblem der de ellers ville ha brukt bena. De sier også at det er viktig å
fortsette arbeidet med universell utforming for å bedre tilgjengeligheten slik at
rullestolsbrukere faktisk skal kunne ta sin rettsmessige plass i samfunnet.
32
7 DEMOGRAFI
I dette kapitlet presenteres data med relevans for prosjektets delmål 4. Grunnet begrenset
datatilfang vises det til data fra Statistisk sentralbyrå om prognoser for befolknings­
utviklingen og antall personer over 67 år frem mot 2060. Dette er interessant med
bakgrunn i et sannsynlig ønske i den eldre del av befolkningen om en aktiv alderdom. Å ta
i bruk elektriske rullestoler kan være et mulig bidrag til dette. Det vises også kort til
utviklingstrekk for forekomsten av fedme i befolkningen. Betydelig overvekt kan føre til
nedsatt gangfunksjon og immobilitet, og derav et behov for forflytningshjelpemiddel som
for eksempel elektrisk rullestol. På dette området er det begrenset med data for den
norske befolkningen.
7.1 Befolkningsutviklingen frem mot 2060
Statistisk sentralbyrå (2006) opererer med flere alternative framskrivinger når det gjelder
utviklingen i folketallet i Norge frem mot år 2060. Prognosene gir en variasjon på mellom
4,8 og 7,5 millioner innbyggere i 2060. Den viktigste årsaken til veksten er forventninger
om høy innvandring i årene som kommer. Felles for alle alternativene er at vi vil få en
betydelig eldre befolkning enn i dag. Tallet på personer over 67 og eldre vil vokse raskt og
forventes i 2060 å være mellom 1,1 og 1,6 millioner. Ved å legge middels vekst til grunn vil
dette utgjøre omtrent dobbelt så mange personer 67 år og over enn i dag. Se figuren
under.
7.2 Fedme i befolkningen
Kroppsmasseindeks (KMI, BMI=Body Mass Index) er et uttrykk for vekt i forhold til høyde
som benyttes internasjonalt for å si noe om over- og undervekt. I følge WHOs definisjoner
benyttes betegnelsen overvekt ved en KMI på 25 – 29,9 kg/m2 og fedme ved 30 kg/m2
eller mer. Personer med kraftig overvekt og fedme har økt risiko for flere sykdommer, blant
annet hjerte-/karsykdommer, leddplager og belastningslidelser (Sosial- og
helsedirektoratet, 2000).
I Norge kan vi følge utviklingen av kroppsmasseindeks fra 1960-årene. I følge
Folkehelseinstituttet (2004) hadde norske kvinner i 1960-årene en høyere KMI enn
mennene, men kvinnene gikk ned i vekt på 1970-tallet. Mennene har gått jevnt opp i vekt
siden 1960-årene. Kvinnene har økt i vekt fra rundt 1985. Utviklingen i perioden 1963 –
2000 kan illustreres med den økende andelen av befolkningen som har fedme, dvs en KMI
33
på 30 kg/m2 eller mer. Se figuren under fra Folkehelseinstituttet. De siste
helseundersøkelsene i 2001 – 2003 bekrefter at vekten fortsetter å øke, noe som gjelder
alle aldre og grupper i befolkningen.
For å illustrere dagens situasjon kan en vise til helseundersøkelsene som ble gjennomført
i de fem fylkene Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark i perioden 2000 – 2003. I
følge Folkehelseinstituttet (2004) viste undersøkelsene at i 40- og 45-årsalderen hadde
mellom 14 og 22 prosent av mennene fedme med en KMI over 30 kg/m2. Hos kvinnene
hadde mellom 13 og 20 prosent fedme. Se de to figurene nedenfor fra Folkehelseinstituttet
som viser andelen av 40- og 45-åringer med fedme i de fem fylkene.
34
8. DRØFTING
Drøftingsdelen tar utgangspunkt i de tre hovedområdene: statistikkgrunnlaget,
dimensjoneringsgrunnlaget og lokal kompetanse.
8.1 Statistikkgrunnlaget
Prosjektgruppen har vurdert de statistiske data som fremkommer av vedlegg 1 som
nødvendig dokumentasjon for utviklingen innen området elektriske rullestoler på nasjonalt
nivå. Det viser seg imidlertid at de samme dataene har vært vanskelige å fremskaffe for
2006. Tallene vi har fra 2006 angir kun antall utlånte elektriske rullestoler fordelt på de to
hovedkategoriene ”elektriske rullestoler med manuell styring” og ”elektriske rullestoler med
motorisert styring”. Dette gjør det dessverre ikke mulig å sammenlikne 2006 med årene
tilbake til 1996.
Utviklingen viser en økning i utlån av elektriske rullestoler fra hjelpemiddelsentralene. For
årene 1996 – 2005 er økningen på 286,4 prosent for elektriske rullestoler til utendørs bruk
og på 167,4 prosent for elektriske rullestoler til begrenset utendørs bruk. Siden vi ikke
kjenner aldersfordelingen for brukere av elektriske rullestoler, har vi ikke grunnlag for å si
noe om økt utlån er relatert til bestemte aldersgrupper. Det må vurderes om dette er
interessante tilleggsopplysninger for framtiden med bakgrunn i den forventede økningen i
andelen personer over 67 år de neste 50 årene.
Statistikkmaterialet over elektriske rullestoler baserer seg på tall fra
hjelpemiddelsentralene. Det betyr at vi har datamateriale på fylkesnivå. I følge Zetterberg
og Brekke (2004) var det til deres undersøkelse ikke mulig å fremskaffe data over antall
elektriske rullestoler utlånt til personer over 65 år i Bærum kommune. Data på
kommunenivå kan være interessant for videre forsknings- og utviklingsarbeid på området.
Fra NAV opplyses det om at de er i ferd med utvikle datarapportene til å kunne brytes ned
på kommunenivå.
Det eksisterende statistikkmaterialet er basert på personer som har fått innvilget stønad fra
Folketrygden til elektrisk rullestol og der stønaden er effektuert gjennom utlån fra
hjelpemiddelsentralen. Personer har selvsagt også anledning til å gå til innkjøp av elektrisk
rullestol til utendørs bruk på egenhånd. Dette vil eventuelt ikke fremkomme i
statistikkmaterialet fra NAV. Prosjektgruppen er skeptisk til om det private salget av
elektriske rullestoler vil utgjøre en stor andel i nærmeste fremtid. Dette med bakgrunn i
rettighetene som er nedfelt i folketrygdloven og prisen på elektriske rullestoler.
Prosjektgruppen etterlyser sterkt data om tilgjengeligheten til de fysiske omgivelsene i det
offentlige rom. Datamaterialet vil være av interesse både på nasjonalt og kommunalt nivå
for å si noe om status og følge utviklingen. Dette området påpekes av mange instanser å
være mangelfullt, og det er allerede flere initiativ og arbeider igangsatt for å forbedre
situasjonen. Det vises til tre større arbeider som vil kunne få stor betydning for datatilfang
på området. Arbeidene hører inn under kategorien forprosjekter, og det er av den grunn
vanskelig for prosjektgruppen på det nåværende tidspunkt å drøfte disse, men vil
understreke betydningen av en videreføring av forprosjektene og prioritering av området.
Tre aktuelle prosjekter presenteres her kort:
35
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet har igangsatt et forprosjekt om utvikling av
indikatorer for tilgjengelighet. Bakgrunnen for arbeidet er regjeringens satsing på
økt tilgjengelighet gjennom en forpliktende tidsplan, fremleggelse av forslag til
diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne og
igangsetting av arbeidet med ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Utviklingen av
effektive og treffsikre indikatorer på tilgjengelighetsområdet uttrykkes som
avgjørende for muligheten til å måle grad av tilgjengelighet innen forskjellige
samfunnsområder og for å kunne si noe om utviklingen over tid. For å koordinere
pågående arbeider er det nedsatt en interdepartemental styringsgruppe.
Deltasenteret er bedt om å lage en prosjektplan og koordinere utviklingsarbeidet.
Prosjektplanen vil foreligge i midten av september 2007.
• Statistisk sentralbyrå (SSB) (2007) har vurdert hvordan KOSTRA (Kommune Stat
Rapportering), levekårsundersøkelsene og arbeidskraftundersøkelsene kan bidra til
et bedre datagrunnlag for å kartlegge samfunnsutviklingen med hensyn til
tilgjengelighet og universell utforming. SSB mener det er et betydelig potensial for å
utvikle KOSTRA til å gi et bedre datatilfang på området. Levekårsundersøkelsene
kan suppleres med tilleggsspørsmål om barrierer og hindringer den enkelte
opplever i hverdagen. Et fast indikatorsett kan gi en indikasjon på om tiltak kommer
den enkelte til gode i form av økt tilgjengelighet, færre hindringer i hverdagen eller i
vedkommendes nærmiljø. For arbeidskraftundersøkelsen ser SSB muligheter for å
supplere med spørsmål som vil gi mer informasjon om potensialet for økt deltakelse
i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Hos Statens kartverk foregår det et forprosjekt der en ser på hvordan
tilgjengelighetsdata kan integreres i den nye Matrikkelen. Oppdragsgiver er
Miljøverndepartementet. Matrikkelen vil inneholde tidligere data fra DEK (digitalt
eiendomskart) og GAB (grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret).
8.2 Dimensjoneringsgrunnlaget
For at en person i elektrisk rullestol skal kunne ta seg frem i det offentlige rom er det helt
sentralt at planlegging av de fysiske omgivelsene tar utgangspunkt i de faktiske
arealbehov. Mange hevder at det fremdeles er manuell rullestol som benyttes som
dimensjonerende faktor, og ikke elektrisk rullestol.
Ved å ta utgangspunkt i NS-EN 12184 Elektrisk drevne rullestoler, scootere og deres
batteriladere – Krav og prøvingsmetoder (Pronorm, 1997) ser vi at de anbefalte ytre
målene (maks. bredde x lengde) for elektriske rullestoler til begrenset utendørs bruk er 70
x 130 cm, og for elektriske rullestoler til utendørs bruk 80 x 140 cm. Som nevnt er disse
målene anbefalinger. Vi finner derfor i produkt- og prisoversikten til Rikstrygdeverket
(2006) at sju av 19 elektriske rullestoler til utendørs bruk med manuell styring overskrider
den anbefalte totallengen på 140 cm. Den største har lengde 160 cm.
Før vi drøfter disse målene opp mot anbefalinger i veiledning til eksisterende regelverk
gjentar vi også bruksområdene til elektriske rullestoler. I følge Rikstrygdeverket (2006d)
benyttes elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk helst innendørs, men kan også
til en viss grad benyttes utendørs. Rullestolen må kunne benyttes i heis. Elektriske
rullestoler for utendørs bruk skal, i tillegg til å brukes ute, kunne benyttes i heis og kjøres
inn i offentlige lokaler (Rikstrygdeverket, 2006d). Før drøftingen tar vi også med krav til
36
snuplassareal for de to typene elektriske rullestoler. For elektrisk rullestol til begrenset
utendørs bruk skal dette maks være 160 cm og for elektrisk rullestol til utendørs bruk maks
250 cm (mellom 2 vegger, 1 rygging) (Pronorm, 1997).
Videre diskusjon avgrenses til heis, snuareal/snuplass og toaletter.
Heis
I REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (REN) sies det at i heis
beregnet for rullestolsbrukere må heisstolens areal ha et minimum på 110 cm x 140 cm (b
x d). Med bakgrunn i målene som er vist til tidligere ser vi at en slik heis vil være umulig å
benytte for en person med elektrisk rullestol til utendørs bruk, og nær sagt også umulig å
manøvrere inn i og benytte for en person med elektrisk rullestol til begrenset utendørs
bruk.
Dersom heisstolens størrelse økes til 200 cm x 140 cm (b x d), som det vises til i REN for
at rullestolsbrukere skal kunne snu, vil brukere av begge typer elektriske rullestoler kunne
benytte heisen, riktignok med noe manøvreringsproblemer for den største typen. Vi ser at
for flere brukere av elektrisk rullestol til utendørs bruk vil det være umulig å kunne kjøre
rett inn i heisen grunnet begrenset dybde. I Temaveiledning om universell utforming av
byggverk og uteområder (Statens bygningstekniske etat og Husbanken, 2004) vises det
også til heisstolmålet 200 cm x 140 cm (b x d).
I veiledningsheftet til Norges Handikapforbund (2004) er imidlertid det anbefalte målet 2,1
x 1,6 meter (bredde x dybde), noe som vil gi brukere av begge typene elektrisk rullestol til
utendørs bruk god plass og manøvreringsforhold. Riktignok vil den største typen av
elektriske rullestoler til utendørs bruk ikke kunne kjøre rett inn i heisen, fordi heisstolens
dybde er lik rullestolens lengde på 1,6 meter.
De sammenstillinger av mål og dimensjoneringsgrunnlag som presenteres her ble svært
beskrivende formulert av en bruker i intervjuundersøkelsen på følgende måte:
Heiser er stort sett utformet med en grei bredde, men dybden er alltid stort sett i minste
laget. Her burde det være standardløsninger når man bygger.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
På dette området finner vi en ISO-standard som angir ulike mål og preferanser i forhold til
brukbarhet for blant annet bevegelseshemmede (Pronorm, 1999). På samme måte som i
veiledningsmaterialet fra norske myndigheter benyttes heisstolmålet 200 cm x 140 cm (b x
d) som tilstrekkelig minste manøvreringsareal for rullestolsbrukere. I standarden finnes
mange heisstolmål med utgangspunkt i ulike bygningskategorier og bruksområder, blant
annet for å ivareta båre- og sengetransport. Målene for båre er gjort med utgangspunkt i
60 x 200 cm (b x d).
Ut fra dette ser vi at ved å ta utgangspunkt i det anbefalte heisstolmålet fra Norges
Handikapforbund vil vi ved å bytte bredde- og lengdemålet, altså ved et heisstolmål på 1,6
x 2,1 meter (b x d) kunne oppnå at alle typer elektriske rullestoler vil kunne kjøre rett inn i
heisen. Elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk vil kunne snu og båretransport vil
være mulig.
37
Snuareal/snuplass
Temaet drøftes både i forhold til inne- og utemiljø. Når det gjelder atkomst til og i
publikumsbygning heter det at tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m
(Statens bygningstekniske etat, 2003). I bygninger med mange funksjonshemmede
brukere og bygninger beregnet for mange mennesker anbefales fri gulvplass med
diameter 1,6 meter eller mer (Statens bygningstekniske etat og Husbanken, 2004). Norges
Handikapforbund (2004) viser til behov for et snuareal på 1,6 x 1,6 meter. Fra
intervjuundersøkelsen gis det tilbakemelding på at Husbankens livsløpsstandard, med en
snusirkel på 1,4 meter, ikke ivaretar arealbehovene for mange elektriske rullestolsbrukere.
Med bakgrunn i anbefalingene når det gjelder krav til snudiameter for de to typene
elektriske rullestoler, er kravet fra Norges Handikapforbund i tråd med anbefalt maksimal
snuplass for elektrisk rullestol til begrenset utendørs bruk. Hvorvidt vi også i enkelte
situasjoner skal vurdere et større snuareal, jfr anbefalt maksimal snuplass på 2,5 meter for
elektriske rullestoler til utendørs bruk, må vurderes i oppfølgingen av dette prosjektet.
For uteområder er det en interessant betraktning som kommer frem gjennom intervjuene.
En person uttrykker det på følgende måte:
Her er det bra framkommelighet, og særlig fordi det er bra med sykkelveier, men det kan
være ymse i hvilken grad disse måkes om vinteren.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
Veinormalen viser til anbefalte mål for fortau, gang- og sykkelvei som går ut over anbefalte
mål for atkomstvei i REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Vi har
ikke funnet et gjennomgående mål for snuareal/snuplass for rullestol i Veinormalen, men
parkeringsarealet for rullestol benyttes som dimensjoneringsgrunnlag. Det kan imidlertid
se ut som en har benyttet manuell rullestol som utgangspunkt, siden netto lengde på
rullestolen er satt til 1,0 meter. Det er interessant at godt utbygde sykkelveier assosieres
med bra framkommelighet.
Toaletter
Fra intervjuene henter vi følgende uttalelse:
Handikaptoaletter og alt annet tar utgangspunk i manuell rullestol og det at du kan løfte
deg selv opp. Det tas ikke hensyn til elektriske rullestoler.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
I følge teknisk forskrift til plan- og bygningsloven skal minst ett toalett i publikumsbygninger
være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. I REN veiledning til
teknisk forskrift angis konkrete anbefalinger på toalettrommene med minstemålene 2,2 x
2,25 meter (b x d) dersom ett og 1,8 x 2,25 meter (b x d) dersom to toalettrom er i
nærheten av hverandre slik at utstyr kan speilvendes. Norges Handikapforbund anbefaler
toalettrom med en større dybde og en vil da kunne oppnå et snuareal med diameter 1,6
meter. De anbefalte målene ses på figurene på neste side. Henholdsvis 2,2 x 2,5 meter (b
x d) dersom ett toalettrom, figuren til venstre og 1,8 x 2,5 meter (b x d) dersom to
toalettrom er i nærheten av hverandre, figuren til høyre.
38
Illustrasjon fra publikasjonen Tilgjengelige bygg og uteområder, Norges Handikapforbund,
side 39.
Som i drøftingen vedrørende snuplass/snuareal, vil et toalettrom med disse målene også
gjøre det mulig for personer med elektrisk rullestol til begrenset utendørs bruk å benytte
toalettrommet.
Kristiansand kommune har gjort interessante erfaringer med offentlige toaletter i
friluftsområder og lagt til grunn nye arealnormer for å ivareta hensynet til brukere av
elektriske rullestoler. Deres anbefalte mål er 2,15 x 2,65 meter (b x d) (Direktoratet for
naturforvaltning, 2007). Dette betyr et avvik fra den anbefalte løsningen om 90 cm på hver
side av toalettet. Se illustrasjonene over.
Kort oppsummering:
Ved denne gjennomgangen av heis, snuareal/snuplass og toalett ser det ut til at de
dimensjonerende målene som legges til grunn for bruk av elektrisk rullestol ikke er i
overensstemmelse med de dimensjonerende forhold som legges til grunn for utforming av
de fysiske omgivelsene. Dette fremkommer både når ulikt veiledningsmateriell
sammenstilles, men blir også tydelig kommentert i intervjuundersøkelsen.
I følge Soria Moria-erklæringen ønsker den nåværende regjeringen å legge prinsippet om
samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn. Mennesker med
funksjonshemning må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige befolkning
(Regjeringen, 2005). Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for personer med
nedsatt funksjonsevne som planlegges fremlagt for Stortinget våren 2008 er ett av de
foreslåtte tiltakene. I det foreslåtte lovutkastet (Justis- og politidepartementet, 2005)
39
foreslås det at bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten som
oppføres eller ferdigstilles etter 1. januar 2009 skal være universelt utformet. Eksisterende
bygg, anlegg og opparbeidede uteområder skal være universelt utformet fra 1. januar
2019.
8.3 Lokal kompetanse
Kommunene har en viktig oppgave når det gjelder bistand og oppfølging til brukere av
elektriske rullestoler og som premissleverandør for utforming av de fysiske omgivelsene.
Gjennom intervjuundersøkelsen i prosjektet er det begrenset med data som sier noe om
det service- og kvalitetsnivå brukerne opplever i forbindelse med anskaffelse, opplæring
og oppfølging i bruken av elektrisk rullestol. Interessant er det imidlertid å få vite at
driftssikkerhet og nærhet til service er en av de viktigste faktorene ved valg av rullestol.
Også andre rullestolsbrukere utgjør en viktig rolle gjennom formidling av kunnskap om
ulike modeller og muligheter disse gir. Datatilfanget er begrenset når det gjelder kvaliteten
på tjenestene som tilbys fra kommunen i forbindelse med anskaffelse av elektrisk rullestol.
Hos Brandt (2005) og Zetterberg & Brekke (2004) viser en til generell høy
brukertilfredshet, men det er også forhold som brukerne er misfornøyd med og der det
foreslås forbedringer. Dette gjelder blant annet valg av rullestolsmodell basert på de
fysiske omgivelsene, bedre instruksjon i bruk og oppfølging. Kjøreundervisning i gruppe for
nye brukere av elektriske rullestoler, årlig vedlikeholdsholdsoppfølging fra
hjelpemiddelsentralene og økt tilgjengelighet i de fysiske omgivelsene var konkrete forslag
til forbedringer i Bærum kommune.
Prosjektgruppa har vist til eksempler som kan tyde på at det må være svært ulik praksis
rundt i norske kommuner når det gjelder formidlingsprosessen av elektriske rullestoler. Det
kan derfor være aktuelt å vurdere om det er behov for mer kunnskap om hvordan dette
arbeidet foregår og hvordan brukere og ansatte opplever kvaliteten i samarbeidet.
På skolen har de laget en regel om at vi ikke får kjøre rullestolen på full fart. Det har skjedd
at jeg har kjørt over foten til noen. Det gjelder ute også. Hvis jeg får forbud mot å bruke
stolen, så har jeg bare lyst til å reise hjem.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
Vi kan anta at arbeidet preges av flere forhold. Blant disse er kunnskap og kompetanse
hos brukere/pårørende, kunnskap og kompetanse hos kommunale formidlere, antall
brukere av elektriske rullestoler, behov for utprøving/opplæring i hjemmemiljøet,
kommunens samarbeid med hjelpemiddelsentralen i fylket. Å mestre bruk av elektrisk
rullestol krever mange og sammensatte ferdigheter. Behov for mer formaliserte rutiner og
ansvar for kjøre- og trafikkopplæring er forhold som en sannsynligvis bør se nærmere på.
Muligens er det kommuner som allerede har erfaring med dette uten at det er kjent for
prosjektet. Vi har heller ikke foretatt noen systematisk kartlegging på om slike tilbud finnes.
Muligens kan det også være aktuelt med samarbeid på tvers av kommuner. Og hvilken
ressurs kan for eksempel hjelpemiddelsentraler, veimyndigheter og leverandører av
hjelpemidler være inn i et slikt arbeid?
40
Som vi ser av forslagene fra Bærum kommune handler tiltak om forbedringer ikke bare om
forhold ved rullestolen, men også utforming av de fysiske omgivelsene. I svært stor grad
understrekes dette i intervjuundersøkelsen. I den forbindelse kan det være interessant å
se på hvordan ansatte i helse- og sosialsektoren videreformidler til planleggere og teknisk
etat i kommunen de fysiske hindringer brukere av elektriske rullestoler møter. Er dette en
praksis som er systematisert og finner sted?
Jeg er mest opptatt av at folk begynner å tenke universell utforming når det gjelder å
komme inn på offentlige kontorer, butikker osv., slik at det blir mulig å leve et selvstendig
liv når du sitter i rullestol.
Jeg vil jo at det skal være utformet sånn at jeg kan bestemme selv ut fra det behovet jeg
har den dagen eller ut i fra det jeg faktisk skal den dagen, og ikke hvordan
tilgjengeligheten er dit jeg kommer.
De svarer at det er ikke vi som eier bygningen. Du må snakke med eier/utleier, men ærlig
talt, jeg må jo snakke med den jeg skal til, ikke byggherren. Så får jo eventuelt tannlege,
legekontor eller hva det skulle være ta det med den som eier bygget.
Uttalelser fra intervjuundersøkelsen
I intervjuundersøkelsen ble betydningen av brukermedvirkning vektlagt. For kommunene
er funksjonshemmedes organisasjoner og det kommunale rådet for funksjonshemmede
viktige samarbeidspartnere. Kommunale myndigheter trenger den erfaringskompetansen
brukerrepresentantene har for å utforme gode, fysiske omgivelser for alle kommunens
innbyggere.
Etter kommune- og fylkestingsvalget 2007 trer lov om råd for personer med nedsatt
funksjonsevne i kraft. Da blir alle kommuner pålagt å ha råd eller annen
representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Tidligere har dette ikke
vært lovpålagt.
Jeg synes det skjer mye bra her i kommunen. De gikk blant annet gjennom alle
idrettsanleggene som en del av en helse, miljø og sikkerhet (HMS)-satsing. Jeg ble invitert
til å være med for å sette fingeren på forhold som kunne rettes på for å ivareta bedre
tilgjengelighet. Det er sånne ting vi lærer av. Jeg synes det er vilje til å satse på dette feltet
her i kommunen og at de er flinke til å trekke inn oss brukere i arbeidet. Til uka skal jeg
være med å se på et nytt hotell, for å finne frem til om det er ting som må rettes på der.
Uttalelse fra intervjuundersøkelsen
Arbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet er et satsingsområde i Norge. Det
er for tiden mange utviklingsprosjekter i regi av handlingsplanen for økt tilgjengelighet for
personer med nedsatt funksjonsnivå (Arbeids- sosialdepartementet og
Miljøverndepartementet, 2004). Dette vil sannsynligvis resultere i økt bevissthet og
etterspørsel, kunnskap og kompetanse for området.
41
9. VIDERE ANBEFALINGER FRA PROSJEKTET
Prosjektgruppen presenterer følgende anbefalinger for videre oppfølging:
• Sosial- og helsedirektoratet, ved Deltasenteret, tar initiativ til et møte der
representanter for aktuelle direktorater, fagmiljøer og brukerorganisasjoner inviteres
for å drøfte muligheten for å komme frem til ett dimensjoneringsgrunnlag for
utforming av de fysiske omgivelsene, som inkluderer både manuelle og elektriske
rullestoler. Målsetting med arbeidet er at det samme dimensjoneringsgrunnlaget
benyttes i all samfunnsplanlegging, på tvers av sektorer og nivåer. Arbeidet må ses
på som en del av strategien universell utforming, der flere brukerbehov og –hensyn
vurderes samlet.
• Sosial- og helsedirektoratet, ved Deltasenteret, kontakter Arbeids- og velferdsetaten
(NAV) der vi presenterer et ønske om statistikk på samme detaljeringsnivå for
elektriske rullestoler som Rikstrygdeverket har for årene 2002 – 2005. Vi ønsker
også en generell informasjon om statistikkverktøyet som benyttes, og om det ved
behov vil være mulig å fremskaffe data over for eksempel antall brukere av
elektriske rullestoler, aldersfordeling og data på fylkes- og kommunenivå.
• Sosial- og helsedirektoratet, ved Deltasenteret, tar initiativ til et møte med NAV,
brukerorganisasjonene, representanter fra hjelpemiddelsentralene og kommunene
for å vurdere behov for en større undersøkelse om brukere av elektriske rullestoler
på kommunalt nivå. Målsettingen med undersøkelsen vil være en kartlegging av
brukertilfredshet og formidlingskompetanse på kommunenivå. Undersøkelsen vil
kunne inneholde elementer av brukerundersøkelsen som ble foretatt i
doktorgradsarbeidet til Brandt (2005). Det vil også være interessant å få
synspunkter fra lokale formidlere av elektriske rullestoler og ansatte ved
hjelpemiddelsentralene. Denne metodiske tilnærmingen med intervjuer av brukere,
formidlere på kommunenivå og ansatte ved hjelpemiddelsentralene er tidligere
benyttet i en undersøkelse om hjelpemiddelformidling i kommunene som ble gjort
på oppdrag for Deltasenteret (SINTEF Helse, 2005).
• Sosial- og helsedirektoratet bør vurdere et evalueringsarbeid i samarbeid med
Statens vegvesen om hvordan et godt utbygd gang- og sykkelveinett også kan gi
økt tilgjengelighet for brukere av elektriske rullestoler.
• Sosial- og helsedirektoratet bør i samarbeid med NAV Hjelpemidler og
spesialenheter vurdere om det er behov for et systematisk kartleggingsarbeid når
det gjelder å følge utviklingen av produktet elektriske rullestoler. Eksisterer det for
eksempel utviklingstrekk når det gjelder stolenes størrelse? Vil en eventuell
utvikling i befolkningen når det gjelder personers størrelse og vekt få betydning for
stolenes konstruksjon og størrelse? Er det andre land det er naturlig å sammenligne
seg med?
42
LITTERATUR
Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet (2004). Regjeringens
handlingsplan for økt tilgjengleighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo:
Statens forurensingstilsyn
Brandt, Å. (2005). Outcomes of Rollator and Powered Wheelchair Interventions. User
Satisfaction and Participation. Doktorgradsavhandling, Medisinsk fakultet, Universitetet i
Lund, Sverige.
Direktoratet for naturforvaltning (2007). Universell utforming. [Internett]. Tilgjengelig fra:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500011158 [lest 10.07.07]
Folkehelseinstituttet (2007). Fakta om overvekt og fedme. [Internett]. Tilgjengelig fra:
http://www.fhi.no/artikler?id=44465 [lest 05.07.07]
Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001, nr 765. [Internett]. Lovdata.
Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20010628-0765.html [lest 26.04.07]
Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar, 1997, nr 323. [Internett].
Lovdata. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19970415­
0323.html [lest 08.05.2007]
Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler), 1986, nr 747 [Internett].
Lovdata. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/for/sf/sd/sd-19860321-0747.html [lest
24.04.07]
Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK), 1997, nr 33. [Internett].
Lovdata. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/cgi­
wift/wiztldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/kr/xr-19970122-0033.html [lest 24.04.07]
Forskrift om offentlige anskaffelser, 2006 nr 402. Lovdata. Tilgjengelig fra
http://www.lovdata.no/for/sf/fa/fa-20060407-0402.html [lest 11.04.07]
Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet
og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen, 1997, nr 318.
[Internett]. Lovdata. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/for/sf/ai/ai-19970415-0318.html
[lest 24.04.07]
Forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel, 2003, nr 290.
[Internett]. Lovdata. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no/for/sf/ai/ai-20030307-0290.html
[lest 24.04.07]
Kommunal- og regionaldepartementet (2005). Mer effektiv bygningslovgivning II.
Bygningslovutvalgets andre delutredning med lovforslag. Oslo: Kommunal- og
regionaldepartementet (NOU 2005:12)
Justis- og politidepartementet (2005). Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot
diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle.
Oslo: Justis- og politidepartementet (NOU 2005:8)
43
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, 2006, nr 20. [Internett]. Lovdata. Tilgjengelig
fra http://www.lovdata.no/all/nl-20060616-020.html [lest 11.04.07]
Lov om folketrygd, 1997 nr 19. [Internett]. Lovdata. Tilgjengelig fra:
http://www.lovdata.no/all/nl-19970228-019.html [lest 24.04.07]
Lov om offentlige anskaffelser, 1999 nr 69. [Internett]. Lovdata. Tilgjengelig fra
http://www.lovdata.no/all/nl-19990716-069.html [lest 11.04.07]
Lov om helsetjenesten i kommunen, 1984, nr 66. [Internett]. Lovdata. Tilgjengelig fra
http://www.lovdata.no/all/hl-19821119-066.html [lest 26.04.07]
Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne og Sosial- og
helsedirektoratet (2006). Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006. Oslo:
Nasjonalt dokumentasjonssenter og Sosial- og helsedirektoratet
NAV (2007a). Hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen. Regnskapsførte utgifter,
type hjelpemiddel. 1999-2006. 1000. Publisert 09.02.07. [Internett]. Tilgjengelig fra
http://www.nav.no/805338399.cms [lest 26.04.07]
NAV (2007b). Personer med stønad fra folketrygden og fra andre ordninger
administrert av NAV. 1997-2006. Antall. Publisert 08.02.07. [Internett]. Tilgjengelig fra
http://www.nav.no/805339173.cms [lest 09.05.07].
NAV (2007c). NAV hjelpemiddelsentral. Publisert 14.02.07. [Internett]. Tilgjengelig fra
http://www.nav.no/1073751635.cms [lest 08.05.07]
NAV (u.å.). Brukerpass. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.nav.no/1017.cms [lest
26.06.07]
Norges Handikapforbund (2004a). Storstilt NHF-aksjon mot utestengelse fra
publikumsbygg. Publisert 16. september 2004. [Internett]. Tilgjengelig fra
http://www.nhf.no/index.asp?id=34616 [lest 09.07.07]
Norges Handikapforbund (2004b). Tilgjengelige bygg og uteområder. Oslo: Norges
Handikapforbund. Tilgjengelig fra:
http://www.nhf.no/novus/upload/file/Publikasjoner/tilgjengelige%20bygg%20og%20uteomr
aader.pdf [lest 08.05.07]
Norges Handikapforbund (2005a). Aksjonerte landet rundt. Publisert 23.08.2005.
[Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.nhf.no/index.asp?id=40962 [lest 09.07.07]
Norges Handikapforbund (2005b). Fokus på skolebygg. Oslo: Norges Handikapforbund.
Tilgjengelig fra: http://www.nhf.no/novus/upload/file/Publikasjoner/NHF-skole-b.pdf [lest
08.05.07]
Pronorm (1999). ISO 4190-1:1999 Lift (US: Elevator) installation – Part 1: Class I, II, III
and IV lifts. 3. utgave. Lysaker: Pronorm
44
Pronorm (2007). NS-EN 12184 Elektrisk drevne rullestoler, scootere og deres
batteriladere – Krav og prøvingsmetoder. 2. utgave. Lysaker: Pronorm
Regjeringen (2005). Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09. Tilgjengelig fra:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/smk/rap/2005/0001/ddd/pdfv/260512­
regjeringsplatform.pdf [lest 10.07.07]
Rikstrygdeverket (2000). Elektriske rullestoler. Et temahefte om formidling av
elektriske rullestoler. [Internett] Tilgjengelig fra
http://www.nav.no/binary?id=1073749354&download=true [lest 12.04.07]
Rikstrygdeverket (2003). Hjelpemiddelformidling – en del av et større system.
Informasjonshefte om hjelpemiddelformidling. [Internett] Tilgjengelig fra
http://www.nav.no/binary/1073746261/file?download=true [lest 12.04.07]
Rikstrygdeverket (2006a). Rundskriv til folketrygdloven kap 10. Kommentarer til § 10­
7 Stønadsformer, bokstavene a, c og d [Internett]. Tilgjengelig fra
http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Rundskriv/r10/r10-d01/r10-d01-01/r10-p10-07acd­
d01?f=templates&fn=main-j.htm&2.0 [lest 02.04.07]
Rikstrygdeverket (2006b). Rundskriv til folketrygdloven kap 10. Kommentarer til § 10­
5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet [Internett]. Tilgjengelig fra
http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/rundskriv/r10/r10-d01/r10-d01-01/r10-p10-05­
d01?f=templates&fn=main-j.htm&2.0 [lest 24.04.07]
Rikstrygdeverket (2006c). Rundskriv til folketrygdloven kap 10. Kommentarer til § 10­
6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet [Internett]. Tilgjengelig fra
http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/rundskriv/r10/r10-d01/r10-d01-01/r10-p10-06­
d01?f=templates&fn=main-j.htm&2.0 [lest 02.04.07]
Rikstrygdeverket (2006d). Elektriske rullestoler. Produkt- og prisoversikt. Gjelder for
perioden 01.01.2006 til 31.12.2006. Oslo: Rikstrygdeverket
SINTEF Helse (2005). Formidling av tekniske hjelpemidler i kommunene. SINTEFrapport STF78 AO44518. Oslo: SINTEF Helse
Statens bygningstekniske etat (2003). REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og
bygningsloven 1997. 3. utgave. Oslo: Norsk Byggtjenestes Forlag.
Statens bygningstekniske etat & Husbanken (2004). Bygg for alle. Temaveiledning om
utforming av byggverk og uteområder. Oslo: Statens bygningstekniske etat og
Husbanken
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (2000). Vekt - helse. Rapport 1/2000.
[Internett]. Tilgjengelig fra http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/vekt___helse_24150
[lest 05.07.07]
Statens Vegvesen (1992). Veg- og gateutforming. Håndbok 017. [Internett]. Tilgjengelig
fra http://www.vegvesen.no/vegnormaler/hb/017/index.htm [lest 30.04.07]
45
Statistisk sentralbyrå (2006). Fortsatt sterk befolkningsvekst. Publisert 31. mars 2006.
[Internett]. Tilgjengelig fra http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/ [lest 07.05.07].
Statistisk sentralbyrå (2007). Data om tilgjengelighet for funksjonshemmede. En
kartlegging av KOSTRA, levekårs- og arbeidskraftundersøkelsene i Statistisk
sentralbyrå. Notat 2007/12. Tilgjengelig fra:
www.ssb.no/emner/00/90/notat_200712/notat_200712.pdf [lest 02.07.07]
Zetterberg, A & B. P. Brekke (2004). Eldres bruk av elektriske rullestoler. En
undersøkelse i Bærum kommune. [Internett]. Tilgjengelig fra
http://www.baerum.kommune.no/files/Rapport2_4.doc
[lest 02.05.07]
46
Vedlegg 1: Antall elektriske rullestoler utlånt pr år fra
hjelpemiddelsentralene, 1996 - 2005
1996 1997 1999 2000
2001
2002 2003 2004 2005
Elektriske
rullestoler
Hjelpermanøvrerte
Manuell styring,
utendørs bruk
Manuell styring,
begrenset
utendørs bruk
30
46
116
144
42
511
772
1064
1135
1122
258
160
86
116
58
20
15
46
18
3 hjul
346
282
304
196
4 hjul
1047
1263
1392
1333
3 hjul
43
28
20
16
4 hjul
2
51
73
43
Motorisert styring,
utendørs bruk
173
339
365
516
431
423
389
442
430
Motorisert styring,
begrenset
utendørs bruk
716
861
1116
1099
1174
1321
1222
1338
1571
Motorisert styring
innendørs bruk
309
459
492
457
399
412
391
437
518
1997
2637
3239
3467
3226
3614
3641
4052
4125
Totalt antall
elektriske
rullestoler
For 1998 finnes ikke tall over elektriske rullestoler. Fra 2002 inneholder oversikten en
inndeling i tre og fire-hjulstyper for elektriske rullestoler med manuell styring.
Kilde: Rikstrygdeverket
47
Vedlegg 2: Intervjuguide - brukerintervjuene
Brukerintervjuene vil gjennomføres som semistrukturerte samtaler, dvs. intervjuet angir
temaer og noen få store åpne spørsmål. Informanten oppfordres til å reflektere fritt på angitt
tema. Intervjuer har på forhånd laget lister over stikkord som det kan knyttes
oppfølgingsspørsmål til dersom intervjuobjektet selv ikke bringer disse på banen.
Intervjuet vil være strukturert rundt de fire temaene som er skissert i prosjektbeskrivelsen,
men temaene vil i intervjuet presenteres i omvendt rekkefølge. Tema to og tre, rullestolen og
de fysiske omgivelsene er intervjuets hovedtemaer.
4
Demografi
3
Rullestolen
2
Fysiske omgivelser
1
Regelverk - aktører
Demografi:
Forhold knyttet til denne brukeren (alder, bosted, historikk osv.) persondata (kryptert) historikk – type stol(er) – bosituasjon – bosted – arbeidssituasjon – faste aktiviteter – mer temporære/ tilfeldige aktiviteter Rullestolen – produktet:
Fortell om stolen din? Fortell om hvorfor og hvordan denne ble valgt? Hvor fornøyd er du med den? Fysiske omgivelser:
Fortell om tilgjengelighetssituasjonen din? Fortell om steder som er tilgjengelig?
Fortell om steder som er mindre tilgjengelige? Fortell om steder som er utilgjengelige? Fortell om tilgjengelighetsfaktorer? Fortell om det å ferdes på ukjente steder? Fortell om hvordan du sjekker ut tilgjengelighetsforhold i forkant av forflytning? Fortell om sesong og vær innvirkning på tilgjengelighet? Hvilke underlag? Hvilke terskler? Hvilke passasjer? Hvilke situasjoner rekkevidde? Hvilke situasjoner plass? Hvilke situasjoner lagring? Hvilke situasjoner sikt?
Ønskeliste Regelverk aktører:
I hvilken grad opplever du at regelverket ivaretar tilgjengelighet for deg?
48
Vedlegg 3: Elektriske rullestoler – bruksegenskaper og
anbefalinger/testkrav
Bruksegenskaper og anbefalinger/testkrav:
Egenskaper
Utendørs bruk
Begrenset
utendørs bruk
Kjørestrekning
35 km
25 km
Hastighet
- maks.
10 km/t
10 km/t
Bremselengde ved
maks. fart
2 meter
2 meter
Stabilitet
- statisk (stol i ro)
- dynamisk (i fart)
15 grader
10 grader
9 grader
6 grader
Forsering av hinder
10 cm
5 cm
Snuplass, maks.
(mellom 2 vegger, 1
rygging)
250 cm
160 cm
80 x 140 cm
70 x 130 cm
- 1 eller 2 hvite kjørelys.
- 1 eller 2 hvite
parkeringslys.
- 1 eller 2 reflekser foran.
- 2 røde baklys.
- 4 eller 6 orange
retningslys.
- 2 røde reflekser bak .
- 2 gule reflekser på hver
side.
Klimatest etter ISO 7176 ­
19 (tester følsomhet for
kulde, varme og fuktighet)
skal være bestått.
- 1 eller 2 hvite kjørelys.
- 1 eller 2 hvite
parkeringslys.
- 1 eller 2 reflekser foran.
- 2 røde baklys.
- 4 eller 6 orange
retningslys.
- 2 røde reflekser bak.
- 2 gule reflekser på hver
side.
Klimatest etter ISO 7176 ­
19 (tester følsomhet for
kulde, varme og fuktighet)
skal være bestått.
Ytre mål, maks. bredde x
lengde (anbefalte mål)
Lysutstyr (anbefalinger
og et kjøpskrav for
utestoler i Norge)
Klimatest
Kilde: Utdrag fra NS-EN 12184 Elektrisk drevne rullestoler, scootere og deres
batteriladere – Krav og prøvingsmetoder (Pronorm, 2007).
49
HMS art.nr Lev.
art.nr
Venderadius i cm
Svingradius i cm
Snuområde i cm
Snuareal i cm
Snudiameter i cm
Snuradius i cm
Maks hastighet km/t
Maks brukervekt kg
Vekt inkl. batteri kg
Maks helling i grader
Maks hinder cm
Klaring over underlag cm
Drivhjul
Antall hjul
Rullestolen har bestått testing etter
ISO 7176-19
Totallengde cm
Totalbredde cm
Setedybde cm
Setebredde cm
Rangering
Produktnavn
Leverandør
Estimert snusirkeldiameter i cm
122306 Elektriske rullestoler med motorisert styring
Begrenset utendørs bruk - voksne
Post 13: Enkel elektrisk rullestol med motorisert styring for begrenset utendørs bruk for voksne.
Quickie Salsa R
Sunrise Medical
AS
166610
SALR-VR2-T 41-51 41-51 62
114
Ja
4
bak
9,5 6 10 125 140 10 85
170
Post 14: Middels avansert elektrisk rullestol med motorisert styring for begrenset utendørs bruk for voksne.
1
2
3
4
5
6
7
Storm4 Extra
Invacare AS
TDX Extra
Invacare AS
Bora Extra
Invacare AS
Etac E870
ETAC AS
Balder L380
ETAC AS
Etac E875
ETAC AS
Quickie Salsa M
Sunrise Medical
AS
166854
1630130
167631
1660100
167630
1650110
168881
445219
168884
20071374
168882
445221
168399
SALM-RnetTRBL
38-53 38-53 63
110
Ja
4
bak
8,5 10 8 174 150 10
42-53 41-51 64
116
Ja
6
senter
39-53 43-55 62
116
Ja
4
bak
42-50 42-54 65
126
Ja
4
for
7
8
9 155 120 10
40-48 43-54 64
120
Ja
4
bak
8
7
9 130 120 8
42-50 42-54 65
126
Ja
4
for
7
8
9 155 150 10
41-51 41-51 60
108
Ja
6
senter
5
7
8 145 140 10 61
8
8
7,5 6
177
177
9 165 160 8
112 108,5
112
6 96
160/
163
160/
163
130 10
125
125 86 172
125
86 172
125 86 172
122
122306 Elektriske rullestoler med motorisert styring
Estimert snusirkeldiameter i cm
Venderadius i cm
Svingradius i cm
Snuområde i cm
Snuareal i cm
Snudiameter i cm
Snuradius i cm
Maks hastighet km/t
Maks brukervekt kg
Vekt inkl. batteri kg
Maks helling i grader
Maks hinder cm
Klaring over underlag cm
Drivhjul
Antall hjul
Totallengde cm
Totalbredde cm
HMS art.nr Lev.
art.nr
Rullestolen har bestått testing etter
ISO 7176-19
Produktnavn
Leverandør
Setedybde cm
Setebredde cm
Rangering
Begrenset utendørs bruk - voksne
Post 14: Middels avansert elektrisk rullestol med motorisert styring for begrenset utendørs bruk for voksne.
Permobil C400
8 Corpus Permobil
AS
Balder F380
9
ETAC AS
Permobil C500
10 Corpus Permobil
AS
168839
A2011C400118
168883
20071373
168840
A2011C500118
43-48 36-56 62
113
ja
4
for
7
7
6 160 120 7
40-48 43-54 64
119
ja
4
for
7
8
9 130 120 7
43-48 36-56 67
122
ja
4
for
7
7
6 170 150 8
66,5
125
133
86 172
71,5
143
Post 15: Avansert elektrisk rullestol med motorisert styring for begrenset utendørs bruk for voksne
1 Etac E890
ETAC AS
Etac E895
2
ETAC AS
Permobil C400
3 VS
Permobil AS
Permobil C500
4 VS
Permobil AS
Balder F390
5
ETAC AS
Levo Combi
6
Handicare AS
168885
445220
168886
445222
168841
A2011C400120
168842
A2011C500120
168887
20071377
167789
LCOE44MEL
42-50 42-54 65
126
ja
4
for
42-50 42-54 65
126
ja
4
43-48 40-55 62
111
ja
43-48 40-55 67
122
40-48 43-54 64
44
36-47 66
7
8
9 155 120 10
125 86 172
for
7
8
9 155 150 10
125 86 172
4
for
7
7
6 177 120 7
66,5
133
ja
4
for
7
7
6 188 120 8
71,5
143
127
ja
4
for
7
8
9 130 100 7
110
ja
5
senter
8
8 10 170 120 10
125
86 172
115
115
130 4,5 18 93
3,5 8
60
140 4 25 115
4
3 3
67
150 4 15 90
7,5
6 6
96
130 6 30
3,5 8
80
140 4,5 25 96
130 4,5 18 93
Estimert snusirkeldiameter i cm
71
Maks kjørelengde km
Maks brukervekt kg
4 8
Maks hastighet km/t
Vekt inkl. batteri kg
140 4,5 25 96
Maks helling i grader
75
Maks hinder cm
3,5 8
Klaring over underlag cm
Drivhjul
Antall hjul
Totallengde
Totalbredde
HMS art.nr
Lev. art.nr
Rullestolen har bestått testing etter
ISO 7176-19
Produktnavn
Leverandør
Setedybde cm
Setebredde cm
Rangering
Innendørs bruk - voksne
Post 18: Enkel elektrisk rullestol med motorisert styring
1
2
3
4
Flexmobil 681
Forma Medema
Norge AS
Real Mobil 6100
Handicare AS
Miniflex 581
Forma Medema
Norge AS
Hepro MOTO
Standard
Hepro AS
167583
N-681-30
39-60 39-46 58
167794
40-48 39-48 65
61460001
167582
N-581-30 39-60 39-46 58
15389
15004
46
42
55
82
nei
6 senter 3,5
80
nei
6 senter 4
74
nei
4 for
3,5
72
nei
4 bak
4 bak
Post 19: Avansert elektrisk rullestol med motorisert
167633
1650130
1
Bora Inne Extra
Invacare AS
2
Flexmobil Comfort 167584
Medema Norge AS N-690-913 45-50 40-61 60
3
4
Real Mobil 6100
Handicare AS
TA Indoor W
Varodd AS
39-53 43-55 62
167795
40-48 39-48 65
61460003
168662
45
40-52 57
475015
116
Ja
82
nei
6 senter 3,5
80
nei
6 senter 4
4 8
71
105
nei
4 for
5 7
102 120 5.6 22
5.5
160/
163
101
Konsekvenser af TEK10 i små boenheder En kvalitativ analyse af areal og brugbarhed
Camilla Ryhl
Anne Kathrine Frandsen
1
Opsummering
Baggrund
Der er i byggeteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven TEK10 stillet
krav om tilgængelighed til bygninger med boenheder.
Byggeteknisk forskrift trådte i kraft den 1. juli 2010 med overgangsregler
frem til 1. juli 2011. Kravene til tilgængelighed til boliger i byggeteknisk
forskrift har dermed i praksis været gældende i 3½ år.
Der har i løbet af disse år været fremsat markant kritik af kravændringer
fra TEK07 til TEK10 med begrundelse i en oplevet forringelse af planløsningens kvalitet og møbleringsmuligheder. Særligt begrænsninger mht.
små boenheder er kritiseret. Kritikken går desuden på at særligt
bad/toilet, entré og soverom kræver flere kvadratmeter pga. de dimensionerende tilgængelighedskrav og at dette resulterer i forringelse af arealet
i opholdsrummet.
Kritikken, rummer altså i nuanceringen to forskellige problemstillinger,
hhv. arealøgning (kvantitativ) og kvalitetsforringelse af planløsningen
(kvalitativ).
Der er altså behov for at dokumentere og diskutere mulige arealkonsekvenser af TEK10 i forhold til generel boligkvalitet, og dermed løfte universell utforming og tilgængelighed ud af en tankegang som separat problemstilling og ind i en generel og integreret diskussion af både arkitektonisk kvalitet og boligkvalitet.
Helt centralt i denne problemforståelse er spørgsmålet om hvorvidt kravene til snucirkler og andre dimensionerende tilgængelighedskrav forårsager arealøgning samt om en eventuel arealøgning betyder at boligens
kvalitet forringes - eller er boligerne i udgangspunktet så små og pladsen
så intensivt udnyttet at det er den generelle plankvalitet som er problematisk og ikke snucirkelen der alene problematiserer brugbarhed og møbleringsfleksibilitet?
Problemstilling
Kritikken som er fremsat siden reglerne trådte i kraft den 1. juli 2010 står
fortsat relativt udokumenteret og projektet som er beskrevet her i rapporten har derfor søgt at dokumentere udvalgte konsekvenser af TEK10 i
små boenheder under 50 m2.
Særligt de kvalitative konsekvenser af ændringerne står forholdsvis udokumenterede og sammenhængen mellem arealøgning, definition af arealog boligfunktionerne samt planløsningens muligheder og begrænsninger
bør vurderes og diskuteres i forhold til de små boenheder under TEK10.
Desuden er det relevant at dokumentere hvordan en eventuel arealøgning fordeler sig i boligen. Og om mulige ændringer i boligmodellerne er
en konsekvens af TEK10 eller hvorvidt ændringerne og mulige kvalitetstab skyldes andre årsager end TEK10, og i så tilfælde hvilke.
Projektet undersøger derfor følgende spørgsmål enkeltvist og i sammenhæng:
2
1. Kan det dokumenteres at arealet er øget i små boenheder under
50 m2 bygget efter TEK10 sammenlignet med TEK07?
2. Kan det dokumenteres at arealfordelingen mellem boligens funktionszoner er ændret i små boenheder på under 50 m2 bygget efter
TEK10 sammenlignet med TEK07?
3. Hvis det kan dokumenteres at der er sket ændringer i hhv. samlet
areal og fordeling af areal på funktionszoner, kan det da dokumenteres hvorfor?
4. Er det muligt at vurdere om små boenheder under 50 m2 opført
under TEK10 har gode kvalitative planløsninger?
Metode
Projektet er udført som en kvalitativ stikprøveundersøgelse, med både
kvantitative og kvalitative analyser af boligernes planløsninger.
Undersøgelsen er baseret på i alt 37 cases af små boenheder under 50
m2 projekteret af 5 forskellige private utbyggere under hhv. TEK07 og
TEK10. Casemateriale består af hhv. 19 cases under TEK07 og 18 cases
under TEK10.
Vurderingen af de indsamlede cases er baseret på granskning af plantegninger, foretaget med afsæt i TEK07, TEK10 og Byggforskserien og
afgrænset til at undersøge den enkelte boligs planløsning.
Undersøgelsen er en anonym stikprøveundersøgelse.
For at undersøge hhv. kvantitative og kvalitative konsekvenser af TEK10 i
små boenheder, samt forholdet mellem de to, er undersøgelsen organiseret i
tre analysemetoder:
1. Beregning af gennemsnitlig arealøgning i hhv. boligens samlede
areal og hver enkelt funktionszone.
2. Kvantitativ analyse af årsagen til arealøgning i hver enkelt funktionszone baseret på TEK10 kravene.
3. Kvalitativ analyse af arealøgningens konsekvenser for hhv. den enkelte funktionszone brugskvalitet baseret på afprøvning af alternative møbleringsprincipper, og for boligens generelle brugskvalitet baseret på analyser af plantypologi og organisering.
Fund og konklusion
Projektet viser at den gennemsnitlige arealøgning fra TEK07 til TEK10 er
2,6m2. Endvidere viser projektet at den procentvise forskydning af arealfordelingen på de enkelte funktionszoner er minimal.
Den gennemsnitlige arealøgning fordeler sig på alle funktionszonerne:
1m2 på soverum, 0,5 m2 på bad/toilet, og 0,1 m2 på entré/gang, 0,8m2 på
ophold/køkken og 0,2m2 på S-rum.
Det kan derved umiddelbart bekræftes at der er en gennemsnitligt arealøgning på hhv. bad/toilet, entre/gang og soverum, men til gengæld ikke dokumenteres at arealet tages fra opholdsrummet idet der også er gennemsnitligt
arealøgning i opholdsrummet. Denne arealøgning vurderes i øvrigt som en
kvalitet for den generelle brugbarhed af både opholdsrummet og de andre
rum.
Projektet har desuden undersøgt hvorfor arealet er øget og finder at det ikke
umiddelbart kan dokumenteres at arealøgningen skyldes kravene til tilgæengelighed (snucirkel og andre dimensionering)s i TEK10, men tegner til i
høj grad at være betinget af møblering (sanitet), organisering og dimensio-
3
nering af de enkelte funktionszoner, samt den samlede boligs overordnede
planløsning. Herunder også hvordan man kommer ind i boligen og boligens
form, begge faktorer har betydning for disponering af de enkelte rum samt
deres funktionalitet.
Projektets undersøgelse viser videre at boligerne generelt er meget små.
Der er desuden et klart mønster i at de generelt er dårligt disponerede og
har dårligt dimensionerede planløsninger, som kombineret med uhensigtsmæssig og ofte urealistiske organisering af både fast inventar som sanitet
og møbleringsplaner tilsammen resulterer i boliger med dårlig brugskvalitet.
Som ikke skyldes dimensionerende tilgængelighedskrav i TEK10.
Det er desuden bekymrende at der i originalmaterialet er fundet flere eksempler på at der er manipuleret med møbelstørrelser og anvist yderst urealistisk betjeningsareal. Denne praksis bør i byggefaglige sammenhænge betragtes som problematisk og på baggrund af denne undersøgelses fund sætte behovet for en minimumsstandard både for boligens dimensionering og
areal og for møbleringspraksis på dagsordenen før mulige konsekvenser af
dimensionerende tilgængelighedskrav i TEK10.
En anden problemstilling som projektet har konstateret er brugen af såkaldte
Lailasoverom. Undersøgelsen her sætter stort spørgsmålstegn ved værdien
af denne rumtype i forhold til brugskvalitet og fleksibilitet, ikke mindst fordi
det er vanskeligt at møblere rummet på mere end én måde uden at skulle
ændre på forudsætningerne for rummets funktion og brug.
Det generelle misforhold mellem det tegnede/projekterede og den reelle virkelighed må ligeledes siges at være problematisk på baggrund af dette projekts fund.
Projektet viser et tydeligt behov for at diskutere den generelle brugskvalitet
af de små boenheder, og muligheden for at definere kvalitetskrav til de enkelte funktionszoners udformning, organisering og størrelse. Samt hvorvidt
der bør være en minimumsgrænse i regelværket, og ikke blot i anbefalingerne, for små boenheders samlede areal, dimensionering af boligplan, proportionering af den enkelte funktionszone og møbleringsplaner.
Overordnet må projektet påpege at det ikke kan dokumenteres at krav om
snucirkel og andre dimensionerende tilgængelighedskrav i TEK10 alene er
årsag til den gennemsnitlige arealøgning som er fundet i de undersøgte cases. Årsagen må i langt højere grad findes i boligernes generelle dimensionering, plantypologi, organisering og møblering.
Projektet er finansieret af Direktoratet for Byggvalitet og udført af SBi Aalborg Universitet, København.
4
Forord
Denne rapport er resultatet af en kvalitativ stikprøveundersøgelse udarbejdet af Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet (SBi, AAU)
for Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) med det formål at dokumentere
konsekvenser af TEK10 i små boenheder i forhold til arealøgning, definition af og arealfordeling på funktionszoner samt kvalitative konsekvenser
for lejlighedens planløsning.
Projektet tager dermed afsæt i en undersøgelse af hvad der sker når en
politisk vision bliver konkretiseret i praksis og hvordan konsekvenserne
kan måles og diskuteres, samt hvilke faktorer der må tænkes med i processen og diskussionen.
Projektet peger videre på væsentligheden af at bibringe debatten en nuanceret, kvalitativ vurdering fremfor alene at diskutere kvantitative aspekter og effekter – også for at kunne videreføre tilgængelighed og universell
utforming som integreret element i både debat, værdisæt og byggeri.
Projektet er finansieret af Direktoratet for Byggkvalitet og udført af SBi Aalborg Universitet.
SBi Aalborg Universitets projektgruppe består af Seniorforsker, Professor
Camilla Ryhl og Seniorforsker Anne Kathrine Frandsen samt forskningsassistent arkitekt mnal Gunvor Bakke Kvinlog.
SBi AAU København
Afdelingen for By, Bolig og Ejendom
November 2013
Hans Thor Andersen
Forskningschef
5
Baggrund
Der er i byggeteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven TEK10 stillet
krav om tilgængelighed til bygninger med boenheder.
Baggrunden for kravene, som er stillet i forlængelse af Regeringens mål
om at øge andelen af universellt utformet boliger, er blandt andet at der
er behov for flere tilgængelige boenheder i forbindelse med det stigende
antal ældre.
Byggeteknisk forskrift trådte i kraft den 1. juli 2010 med overgangsregler
frem til 1. juli 2011. Kravene til tilgængelighed til boliger i byggeteknisk
forskrift har dermed i praksis været gældende i 3 år.
Der har i løbet af disse 3 år i flere omgange været fremsat flere påstande
og indvendinger imod kravændringer fra TEK07 til TEK10 med begrundelse i en oplevet forringelse af planløsningens kvalitet og møbleringsmuligheder. Særligt begrænsninger mht. små boenheder er kritiseret og ikke
mindst meromkostninger forbundet med opfyldelse af nye krav om tilgængelighed. Kritikken går desuden på at særligt bad/toilet, entré og soverom kræver større plads/flere kvadratmeter pga. de dimensionerende
tilgængelighedskrav og at dette reflekteres i forringelse af arealet i opholdsrummet.
Kritikken, der overordnet peger på en forringelse af små boenheder efter
at TEK10 er trådt i kraft, rummer altså i nuanceringen to forskellige problemstillinger, hhv. arealøgning (kvantitativ) og kvalitetsforringelse af
planløsningen (kvalitativ).
6
I et byggefagligt perspektiv er der endnu gået meget kort tid siden TEK10
trådte i kraft og det er derfor først nu man kan begynde at undersøge de
umiddelbare konsekvenser af kravene. Der er derfor heller ikke gennemført mange undersøgelser af selvsamme regelværk eller hvilke konsekvenser de nye krav til tilgængelighed og universell utforming i realiteten
har.
Der er dog gennemført tre nyere undersøgelser, som også er indgået i
dette projekts litteraturgrundlag, som hver for sig har benyttet hhv. kvantitative og kvalitative metoder og perspektiver på problemstillingen.
SINTEF rapporten ’Ikke så dyrt likevel’ (Christophersen og Denizou,
2010) undersøger primært kvantitativt hvorvidt kravene i TEK10 kan gennemføres uden markant ændring af arealet og peger i deres konklusion
på at kravene bør kunne gennemføres med en lille arealøgning og omdisponering af arealbruget, med mindre omkostningsøgninger til følge.
Rapporten er udarbejdet før der endnu var opført og projekteret nye boliger under TEK10.
SINTEF rapporten ’Med virkeligheden som lærebok’ (Høyland et al,
2012) undersøger gennem tre bebyggelsescases de kvalitative aspekter
af både tilgængelighed og universel utforming i boliger. Rapporten påpeger gennem kvalitative interviews at små boliger er problematiske at indrette, og selvom der er afsat plads til snucirkler erstatter disse oftest møbler og minimerer møbleringsmulighederne samt antallet af møbler. Rapporten nuancerer problemstillingen yderligere ved bla at påpege at de
små soverom er problematiske, både for beboere i og uden rullestol.
NIBR rapporten ’Små boliger – universell utforming, bovaner og brukskvalitet’ (Schmidt og Guttu, 2012) undersøger 16 boenheder i 3 forskellige byggerier i Oslo regionen gennem kvalitative undersøgelser, herunder
også interviews med beboerne, med fokus på brugskvalitet og konse-
kvenser af TEK10 for samme. Rapporten peger i sin konklusion på behovet for at sikrer at generelle brugskvaliteter i nye boliger varetages i langt
højere grad end det er tilfældet i TEK10. Det kvalitative studie påpeger
desuden at kravene til tilgængelig boenhed i TEK10 ikke sikrer brugskvalitet generelt og at brugskvaliteten er svækket ved at man er gået væk fra
Husbankens mindstestandard. Videre anbefaler Schmidt og Guttu at
TEK10 suppleres med krav til generel brugskvalitet og en mindstestandard, gerne med afsæt i Livsløpsstandarden. Denne anbefaling underbygges af deres kvalitative fund i forhold til at de fleste beboere som har
deltaget i deres undersøgelse har langt flere og mere pladskrævende
ting, møbler og udstyr generelt end det er der taget højde for og anvist i
arkitekternes tegningsmateriale. Ligesom de peger på at ændringer i beboersammensætning og livsstil i forhold til alder ikke er taget højde for i
boligernes organisering eller arealdisponering. Dette er altså brugskvaliteter som er generelle og som supplerer behovet for at kunne bo i en bolig med en rullestol.
Alle tre rapporter peger på vigtig viden og erfaringsindsamling og danner
et vigtigt videns afsæt for denne rapport, som øger antallet af cases væsentligt i forhold til de tre førnævnte rapporter.
Der er behov for at dokumentere konsekvenserne af TEK10, ikke alene
pga. den fremsatte kritik af de øgede krav, men også pga. behovet for at
undersøge om der er udviklet nye løsninger i byggeriet som konsekvens
af TEK 10 eller om eksisterende boligmodeller har kunne rumme de nye
krav blot er justeret så de er tilpasset TEK10.
Yderligere er der også behov for at undersøge og diskutere mulige arealkonsekvenser af TEK10 i forhold til generel boligkvalitet, og dermed løfte
universell utforming som faglig aspekt ud af en separat tankegang om
universell utforming som separat problemstilling og ind i en generel og integreret diskussion af både arkitektonisk kvalitet og boligkvalitet.
Helt centralt i denne problemforståelse er spørgsmålet om hvorvidt kravene til snucirkler betyder at boligens kvalitet forringes eller er boligerne i
udgangspunktet så små og pladsen så intensivt udnyttet at det er den
generelle plankvalitet som er problematisk og ikke snucirkelen der alene
problematiserer brugbarhed og møbleringsfleksibilitet?
Kritikken af TEK10 peger på at arealøgningen ligger i primært bad/toilet,
entré/gang og soverum og at konsekvensen er forringet kvalitet i opholdsrummet. Det er derfor også væsentligt at undersøge hvordan funktionszonerne var organiseret og kvantitativt prioriteret i forhold til areal før
TEK10. Samt hvordan de kvalitative brugskvaliteter var disponeret. Til
grund for de kvalitative analyser og diskussioner er det relevant at løfte
sig ud over de minimumskrav som regelværket anviser og derfor i stedet
anvende de anbefalinger og retningslinjer angivet i byggefagets generelt
vedtagne kvalitetsanvisninger i hhv. Livsløpsstandarden og Byggforskserien.
7
Problemstilling
Den kritik som er fremsat siden reglerne trådte i kraft den 1. juli 2010 står
fortsat relativt udokumenteret og projektet som er beskrevet her i rapporten har derfor søgt at imødekomme behovet for at dokumentere udvalgte
konsekvenser af TEK10 i små boenheder omkring 50 m2.
Særligt de kvalitative konsekvenser af ændringerne står udokumenterede
og sammenhængen mellem arealøgning, definition af areal- og boligfunktionerne samt planløsningens muligheder og begrænsninger bør vurderes og diskuteres i forhold til de små boenheder under TEK10. For at
kunne vurdere hvorvidt en mulig arealøgning, redefinering af rumfunktioner eller ny og innovativ planløsning har påvirket den kvalitative værdi må
kvalitetsbegrebet sætte i relation til fx funktion eller bruger.
Desuden er det relevant at undersøge om TEK10 har medført at der er
udviklet nye og innovative boligmodeller for at imødekomme kravene, eller om man i realiteten primært har modificeret eksisterende modeller.
Hvis sidstnævnte primært er tilfældet er det samtidig relevant at søge at
dokumentere hvordan en eventuel arealøgning fordeler sig i boligen.
Det må desuden også anses som væsentligt at undersøge om mulige
ændringer i boligmodellerne er en konsekvens af TEK10 eller hvorvidt
ændringerne og mulige kvalitetstab skyldes andre årsager end TEK10,
og i så tilfælde hvilke.
Projektet undersøger derfor følgende spørgsmål enkeltvist og i sammenhæng:
1. Kan det dokumenteres at arealet er øget i små boenheder
under 50 m2 BRA bygget efter TEK10 sammenlignet med
TEK07?
2. Kan det dokumenteres at arealfordelingen mellem boligens
funktionszoner er ændret i små boenheder på under 50 m2
BRA bygget efter TEK10 sammenlignet med TEK07?
3. Hvis det kan dokumenteres at der er sket ændringer i hhv.
samlet areal og fordeling af areal på funktionszoner, kan det
da dokumenteres hvorfor?
4. Er det muligt at vurdere om små boenheder under 50 m2 BRA
opført under TEK10 har gode kvalitative planløsninger?
Regelverksgrundlag for TEK07 og TEK10
Projektet undersøger konsekvenser af TEK10 og har derfor hovedvægt på
disse krav i analyserne, men beskriver herunder de primære forskelle mellem de to TEK.
8
I TEK07 er der meget få præciserede krav til tilgængelighed til og i boligen,
og de er knyttet til adkomst og mulighed for brugbart toilet. TEK07 præciserer at der skal være mulighed for tilgængeligt toilet såvel som tilgængelig
adgang til toilet rummet i alle boliger.
Kravet er formuleret som ’Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik
att det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings- og bevegelseshemmede’ (§ 10-32).
Kravet var ikke yderligere præciseret ved målkrav, men i Vejledningen til
TEK07 specificeres kravene som at ’innpassing’ kun tillades ved indvendig
ombygning som ikke går på bekostning av brukbarheten i bygningens hoveddel og ikke tilbygning, samt at innpassningen som er defineret som
snucirkel (150cm diameter) og sideplads ved dør på hhv. 30cm og 50cm ved
1
låskanten skal være muligt i toiletrummet eller i tilstødende rum .
Der er ikke yderligere krav til tilgængelighedstiltag i boligens planløsning under TEK07.
TEK10 sondrer først og fremmest mellem det der defineres som hhv. alle
boliger og ’tilgjengelig boenhed’, sidstnævnte kategori inkluderer:
- bygninger med heis
- boenheder med alle hovedfunktioner på indgangsplan. Med hovedfunktioner menes stue, køkken, soverom, bad og toilet.
TEK10 stiller flere målkrav og definerer desuden krav i flere funktionszoner
end toilet/bad når det gælder tilgængelig boenhed. Her gælder kravene alle
funktionszoner på inngangsplanet, dvs. stue, soverom, køkken, bad/toilet og
entre/gang. Og kravene skal være efterlevet når bygningen færdigstilles,
mens TEK07 gav mulighed for at tilpasningen kunne finde sted efter ibrugtagning eller ved senere ombygning. Dette er ikke muligt under TEK10.
Kravene som nu gælder alle rom/funktionszoner inkluderer i selve lejligheden:
- Snucirkel 150cm radius
- Passagebredde 90cm
- Snucirkel 150cm foran toilet
- 90cm fri plads ved siden af toilet
- 90cm fri passage frem til toilet
- Fri sideplads hhv. 30cm (karmside) og 50cm (hengselsside) ved låskant ved hængselsdøre
- Fri sideplads på 30cm på begge sider af dør ved skydedør
- Tilgængelig atkomst og snucirkel 150cm diameter på balkon/terrasse/uteplass
Kravene til fri sideplass ved døre lå i TEK07 kun i kravsteksten ift. toiletdøre,
og ellers i vejledningsteksten. De ligger nu ift. alle døre i kravsteksten i
TEK10.
TEK10 inkluderer desuden en række krav til udearealer og atkomst til bygningen, men disse er ikke inkluderet i analyserne i denne undersøgelse.
Ud over de dimensionerende målkrav som er defineret i TEK og tilhørende
vejledninger, er der i denne undersøgelse også taget afsæt i normer og anbefalinger i forhold til brugskvalitet og møbleringsprincipper. Dette er grundlaget for den kvalitative analyse og diskussion.
I 60’erne og 70’erne blev normer og anbefalinger for mindstestandarder og
møbleringsprincipper i boliger udviklet og defineret af Husbanken og Boligdirektoratet. Disse havde stor betydning for boligudvikling og særligt typehuse
i den norske kontekst. Der eksisterer i dag ingen mindstestandard, hvilket
med mellemrun påpeges af bolig- og arkitekturforskere som værende problematisk. Sidst har både Christophersen og Denizou (2010) samt Schmidt
og Guttu (2012) fremhævet dette som problematisk.
1
Se bilag for yderligere detaljer
9
Metode
Projektet er udført som en kvalitativ stikprøveundersøgelse, med elementer af hhv. kvantitative opgørelser (herunder opgørelse af arealøgning og
funktionsfordeling) samt kvalitativ vurdering af boligmodellernes planløsninger.
Undersøgelsen er baseret på i alt 37 cases af små boenheder under 50
m2 opført/projekteret af 5 forskellige private utbyggere under hhv. TEK07
og TEK10. Det indsamlede casemateriale består af hhv. 19 cases under
TEK07 og 18 cases under TEK10.
Der er foretaget en indledende litteraturundersøgelse, men projektets
primære undersøgelse er baseret på de indsamlede cases.
Vurderingen af planløsningen kvalitet i de små boenheder er baseret på
kvalitative analyser af indretningsmuligheder og funktionsdefinitioner og
tager så vidt muligt udgangspunkt i norsk fagdokumentation af problemstillingen.
Undersøgelsen er en anonym stikprøveundersøgelse men utbyggernes
navne og casenes projektdata er projektgruppen bekendt.
Afgrænsning
Projektets undersøgelse er afgrænset til at omfatte den enkelte boenheds
planløsning og der undersøges kun forhold indenfor den enkelte boenhed,
inkl. balkon. Der undersøges videre kun forhold som kan afdækkes i granskning af plantegninger
Forhold relateret til bygningen og bebyggelsen/situationsplanen er kun indgået i undersøgelsen i forhold til organisatoriske og kvalitative konsekvenser
af den enkelte enheds placering i bygning/bebyggelse.
Projektet kvalitetssikrer ikke hvorvidt de undersøgte cases under begge TEK
efterlever kravene eller ej, men undersøger hvorvidt de kan.
Overordnet analysemetode
For at undersøge hhv. kvantitative og kvalitative konsekvenser af TEK10 i
små boenheder, samt forholdet mellem de to, er undersøgelsen organiseret i
flere faser:
1. Beregning af gennemsnitlig arealøgning i boligens samlede areal
2. Beregning af gennemsnitlig arealøgning for hver enkelt
funktionszone
3. Kvantitativ analyse af årsagen til arealøgning i hver enkelt funktionszone baseret på TEK10 kravene
4. Kvalitativ analyse af arealøgningens konsekvenser for den enkelte
funktionszone brugskvalitet baseret på afprøvning af alternative
møbleringsprincipper
5. Kvalitativ analyse af forholdet mellem arealkonsekvenserne af
TEK10 og boligens gennerelle brugskvalitet baseret på analyser af
plantypologi og organisering.
De enkelte undersøgelsesfaser gennemgås mere detaljeret herunder.
10
Af hensyn til analysemetoden og muligheden for at sikre et sammenligneligt datagrundlag for at diskutere mulige konsekvenser af TEK10 er
der i den kvantitative analyse undersøgt i både TEK07 og TEK10 cases
om dimensioneringskravene fra TEK10 er mulige. Med andre ord er soverummet i begge TEK kategorier analyseret for om der er plads til
snucirkel 150cm diameter ved siden af sengen i soverummet, selvom
dette ikke er et krav i TEK07. Årsagen er analysemetodisk; hvis det fx
skal kunne dokumenteres at det er snucirkelkravet der er årsag til en
evt. arealøgning, må det først udelukkes at snucirkelen ikke kunne rummes i TEK07 soverummet. Hvis der er plads til snucirkel i både TEK07
og TEK10 soverummet, må arealøgningen sandsynligvis skyldes andre
faktorer end snucirkelkravet.
Den kvalitative analyse undersøger videre om den mulige arealøgning
eller arealmindskning har konsekvenser for den generelle brugskvalitet i
rummet; soverummet er derfor videre analyseret for mulige alternative
møbleringsprincipper til det der er anvist i utbyggernes originalmateriale.
Kan det fx dokumenteres at en mulig arealøgning i soverummet giver
mulighed for at møblere på 3 måder fremfor bare én, dokumenteres kvalitative konsekvenser af TEK10 og ikke blot kvantitative.
Det er forudsat i de kvalitative analyser at behovet for at kunne bo med
en rullestol er ét af flere brugsbehov, og de alternative møbleringsprincipper som er undersøgt, forudsætter derfor ikke en rullestol men i stedet andre livssituationer som fx et barn eller en hjemmearbejdsplads.
Den kvalitative analyse diskuterer desuden forholdet mellem kvantitative
og kvalitative faktorer, som fx at TEK10 stiller krav til snucirkel diameter
150cm i alle rom på indgangsplan, herunder også køkken, men definerer
ikke kvalitative brugskvaliteter ved andet end at ’rom skal have uttforming tilpasset sin funktion’ ( §12-7 (1)). Kan det dokumenteres at køkkenet har god brugskvalitet generelt ved at efterleve kravet om snucirkel
eller at snucirkelkravet i køkkenet har konsekvenser for brugskvaliteten
af køkkenet?
Valg af cases
De undersøgte cases efterlever følgende kriterier:
1.
2.
3.
4.
5.
bygget/projekteret indenfor rammerne af hhv. TEK07 eller TEK10.
2
3
er under 50 m2 i BRA areal
kategoriseres som ’tilgængelig boenhed’ iflg. TEK10
originalmaterialet er indhentet fra utbyggerne
originalmaterialet dokumenterer situationsplan, lejlighedsplan og
møbleringsplan og redegør for areal, herunder både samlet areal og
fordeling på funktionszoner.
Der er rettet henvendelse til 21 regionale og nationale utbyggere, og 5 utbyggere har sendt brugbart materiale tilbage. I alt er indsamlet 41 cases fra
5 nationale utbyggere, og 37 af disse cases efterlever projektets kriterier og
2
For at kunne give mulighed for at dokumentere om TEK07-cases som var lige under 50m2, kunne være øget i areal pga TEK10 har vi været åbne for at der kunne være cases som var lidt større end 50m2,
når vi har kvalitetssikret det indsendte materiale. Der er derfor medtaget 1 bolig som er 51,6 m2 under
TEK10.
Der er desuden medtaget en case på 55m2 på hvv TEK07 og TEK10 for at kunne sammenligne de kvalitative konsekvenser i en større bolig.
3
Bruksareal BRA er bruttoareal (BTA) minus arealet som opptas af yttervegger.
(Kilde: Norges Takseringsforbund (NTF)
11
er derfor indgået i undersøgelsen. De samme 5 utbyggere har leveret cases
på både TEK07 og TEK10.
Kvadratmeterbegrænsningen på cirka 50 m2 for de undersøgte cases er defineret for at kunne sikre sammenligning med tidligere undersøgelser af små
boenheder med samme kvadratmeterdefinition.
Situationsplan og bebyggelsesplan er indgået i materialeindsamlingen og foreligger som datagrundlag. Projektet fokuserer på konsekvenserne i den enkelte bo-enhed, og analyserne fokuserer derfor på de interne forhold i den
individuelle boenhed. De ydre forhold er indgået i analyserne når det har
været nødvendigt at afklare fx ankomst eller opbevaringsforhold som ikke er
tydeligt redegjort for i plantegninger af boenheden.
Bearbejdning af indsamlet materiale
Det indsamlede originalmateriale er samlet i et 5 siders grafisk A3 dokument
per case. Der er arbejdet i Revit.
Hvert casedokument redegør for:
- bebyggelsesplan
- situationsplan
- original plantegning som leveret af utbygger
- plandiagram af enhedens grundform (kvadratisk/bred facade eller aflang/kort facade)
- Revit genereret plantegning, af bo-enheden i 1:50
- Plandiagrammer der redegør for hhv. rum med dagslys, gangzoner, snucirkler og dørbredder.
- Plantegning 1:50 viser møbleringsplan som anvist i originalmateriale.
- Plantegning 1:50 redegør for funktionszoner (bad/toilet, køkken/ophold, sove, entre, opbevaring/bod og balkon/terrasse)
som defineret i originalmateriale
- Fordeling af BRA-areal på funktionszoner, vist i hhv. reelle tal og
procent vist kagediagram.
4
- Fordeling af BRA areal på hhv. P-rum og S-rum .
Alle originale plantegninger er gentegnet i Revit for at generere et sammenligneligt plantegningsmateriale. Planerne er gengivet som anvist i originaltegningerne og møbleringen er anvist som i originaltegningen.
Møblerne/tegningsikonerne referer i dimensioner til Byggforskseriens angi5
velser i forhold til planløsninger af bolig . I badeværelserne er der differentieret mellem badekabiner og badezone efter anvisninger i originaltegninger.
4
12
P-rom er bruksareal af primærdelen og S-rom er bruksareal af sekundærdelen.
P-rom er bl.a. stue, allrom, arbejdsrum, bad- dusjrom, toalett, entré/vindfang, kjøkken, soverom.
S-rom er bl.a. kott, boder, oppbevaringsrom og teknik.
Kilde: Norges Takseringsforbund (NTA)
5
Herunder bl.a. 330.211 Bolig med livsløpstandard, 361.105 Planløsning af stue, 361.411 Kjøkken i bolig, 361.121 Soverom og andre sekundære oppholdsrom i boliger, 363.110 Boligens inngangsrom,
366.110 Boligens inngangsrom og 361.216 Baderom, toalettrom og vaskerom i boliger
Arkitekturfagligt grundlag
De kvantitative analyser baseres på hhv. TEK07, TEK10 og Byggforskseriens definitioner af kvalitet i planløsningens møbleringsfleksibilitet og anvisninger til brugbar og realistisk møblering og møbeldimensionering. Byggforskserien er anvendt fordi den ofte benyttes som pre-accepteret løsning for
krav i TEK, og fordi den foreligger sammen med Livsløpsstandarden, som
også er anvendt, som arkitektfagligt anerkendt standard for brugskvalitet i
boliger.
De kvalitative analyser tager tilsvarende udgangspunkt i Byggforskseriens
anbefalinger af møbleringsprincipper i forhold til brugbarhed og kvalitet, samt
i Husbankens livsløpsstandard. Derudover indgår detaljeret tegningsgranskning som basis for grundlæggende arkitektoniske kvalitetsanalyser i forhold
til dagslys, organisering, rumlig disponering og plantypologi.
Beregning af areal
Det samlede areal (BRA) for hver enkelt boenhed er beregnet på grundlag af
oplysninger i originalmaterialet fra utbyggerne. Der redegøres i projektet for
det samlede BRA-areal i den enkelte boenhed, samt areal og procentandel
af det samlede BRA for hver funktionszone.
Derefter er det gennemsnitlige BRA areal beregnet for hhv. TEK07 og
TEK10.
Funktionszoners areal
Funktionszonerne er defineret på baggrund af materialet som er udleveret
fra utbyggerne, herunder også deres definition af de forskellige funktionszoner. Tallene inkluderer både indvendige P-rum og indvendige + udvendige
S-rum (opbevaring, teknik og bod).
Funktionszonerne er defineret som hhv.
• ophold/ køkken
• soverum
• bad/toilet
• entre/gang
• opbevaring/bod
Fordelingen af areal på funktionszonerne er derefter opgjort på hver case
ved hhv. m2 og procentvis fordeling på lejligheden samlede areal (BRA).
Den procentvise fordeling er vist ved kagediagram.
Derefter er det det gennemsnitlige areal og procentandel af funktionszonerne beregnet for hhv. TEK07 og TEK10.
13
Kvantitativ analyse af funktionszoner
Hver enkel funktionszone analyseres i forhold til kvantitative krav og specifikationer. Den kvantitative analyse af funktionszonerne indgår derefter som
del af datagrundlaget for den kvalitative analyse af den enkelte funktionszone og hele boenhedens brugbarhed, kvaliteter eller udfordringer.
For at sikre en anvendelig analyse af hvorvidt TEK10 har haft konsekvenser
for areal og kvalitet, er det nødvendigt at måle på samme parametre i de to
TEK. Det betyder at der er anvendt samme metode for registrering af kvantitative og kvalitative faktorer i begge TEK. Herunder fx også snucirkel på med
diameter på 150 cm i alle funktionszoner, selvom dette ikke er krav i TEK07.
6
Der registreres snucirkler med 150cm diameter i alle relevante funktionszoner. Når der er afprøvet alternative møbleringsprincipper til det som er anvist
i originalmaterialet, er der ikke forudsat mulighed for snucirkel, ud fra antagelsen om at der i fleksibilitetforståelsen ligger tilstrækkelig brugbarhed i at
minimum ét møbleringsprincip kan rumme snucirkel. Ligesom ét møbleringsprincip bør rumme babyseng eller arbejdsplads.
Der er også registreret sideplads ved alle døre, herunder både hængslede
døre og skydedøre.
I opholdsrummet registreres muligheden for mere end ét møbleringsprincip,
muligheden for at have middagsgæster ved spisebord til minimum 4 personer samt muligheden for snucirkel og 90cm fri passage i samme fleksibilitetsforståelse som under soverum. Altså at som minimum at møbleringsprincippet angivet i originalmateriale rummer snucirkel og 90 cm fri passage.
7
8
I køkken registreres samlet længde på køkkenbenk samt hvor meget
sammenhængende køkkenbenk (arbejdsplads) der er mellem komfur og
vask. Der registreres også mulighed for snucirkel i køkken.
9
10
I soverom registreres hvor mange møbleringsprincipper som er mulige ud
over den der er anvist på originaltegning. Standard møbleringsprincip i originaltegningerne viser en dobbeltseng med adgang fra begge sider, samt 2
skabe. Det registreres derfor om man kan møblere på anden måde og opnå
11
mulighed for fx en lille arbejdsplads eller en babyseng .
Der registreres også mulighed for snucirkel på minimum én side af sengen i
12
møbleringsprincippet anvist i originalmaterialet .
6
Snucirkel er defineret med diameter på 150cm i både TEK10 og TEK07 (vejledning)
Byggforskserien 330.211 (Bolig med livsløpstandard) anbefaler stue og kjøkken har et samellemet
nettoareal på min 30 m2.
8
Byggforskserien 361.411 (Kjøkken i bolig) anbefaler 340cm kjøkkenbenk (inklusiv vask og komfur) i alt
til 1-2 personer, samt 80cm uafbrudt kjøkkenbenk mellem vask og kokeplass per person.
9
Byggforskserien 361.121 (Soverom og andre sekundære oppholdsrom i boliger) skriver at soverom
må ikke være gennemgangsrum og bør have indgang fra neutralt rum, fx entre eller allrom.
10
Byggforskserien 361.121 (Soverom og andre sekundære oppholdsrom i boliger)soverum for to personer bør kunne møbleres med adskilt sengeopstilling og dobbeltseng, begge situationer med adkomst
fra begge sider af sengen. En seng er 90x201 per person. I det indsamlede casemateriale er ALLE
dobbeltsenge angivet som 160cm brede, og der er derfor afprøvet enkeltsenge 90cm brede, og dobbeltsenge 160cm brede.
11
Byggforskserien 361.121 (Soverom og andre sekundære oppholdsrom i boliger) anbefaler at der bør
være mulighed for fx et arbejdsbord eller en babyseng med minimum dimensioner 120x60cm
12
Byggforskserien 330.211 (Bolig med livsløpstandard) anbefaler at en rullestolsbruger må kunne anvende skabene, samt have adgang fra mindst to sider af sengen og at hvis rommet bare har plads til
snucirkel et sted må det være ved døren.
7
14
13
I entré/gang registreres muligheden for et realistisk antal garderobeskabe
med og uden snucirkel. Der registreres også forhold til bod og hvorvidt bod
14
er eller kan være et supplement til garderobe .
15
I badet registreres snucirkel samt plads foran og ved siden af toilet
Dette er formuleret som målspecifikke krav i TEK10, mens TEK07 specifice16
rer brugbarhed for bevægelseshæmmede som funktionsbaserede krav .
På balkon/terrasse er der registreret mulighed for snucirkel og realistisk
møbleringsprincip.
Der er desuden registreret generelt for fri sideplads ved alle døre.
Kvalitativ analyse af enheden
Her diskuteres forskelle, kvaliteter og mulige konsekvenser af TEK10 mellem de to TEK i forhold til den kvantitative analyse og de kvalitative parametre opstillet herunder.
Den kvalitative analyse undersøger:
1. Om mulige arealændringer fra TEK07 til TEK10 skyldes tilgængelighedskravene i TEK10 eller om der ligger andre årsager til
grund.
2. Om den generelle kvalitet af boenhederne under TEK10 er forringet eller forbedret i forhold til TEK07
3. Om mulige kvalitetsændringer fra TEK07 til TEK10 kan tilskrives
tilgængelighedskravene i TEK10 eller om der ligger andre årsager til grund.
Derefter diskuteres det i forhold til generel brugs- og boligkvalitet:
1. Hvilke kvaliteter boenheden har i forhold til plantypologi, organisering
og dagslys
2. Hvilke kvaliteter boenhedernes planløsning inkluderer i forhold til
brugbarhed samt fleksibelt brug og møblering.
De kvalitative parametre er defineret som:
Plantypologi
-­‐
Kvadratisk plan/bred facade
-­‐
Aflang plan/smal facade
-­‐
Dagslys
-­‐
Envejs belyst
-­‐
Gennembelyst
-­‐
Hjørnebelyst
13
Byggforskserien 366.101 (Oppbevaringsplasser i boliger) anbefaler min 60x60cm skabsplads per
person og samellemet garderobeskab og hyldelængde på 160cm for to personer
14
Byggforskserien 366.101 (Oppbevaringsplasser i boliger) peger på at indvendig bod kommer i tillæg
til skabsplads relateret til specifikke funktionszoner, samt at bod kan erstattes med skabsplads, men ikke omvendt.
15
I TEK10 er der krav om 90cm fri plads foran og ved siden af toilettet, samt snucirkel på 150 cm.
16
Se bilag for detaljer
15
Forholdet mellem plantypologi og dagslys hænger sammen idet dybe boliger
med smal facade kan være gennemlyste og dermed have varieret dagslys i
alle rum. De kan dog også være envejsbelyste og dermed have meget lidt
eller ingen dagslys i lejlighedens bagerste rum/zoner.
Den ikke-dybe lejlighed med bred facade tilbyder omvendt større dagslysindtag med større sandsynlighed for gode dagslyskvaliteter i lejlighedens bagerste rum/zoner. Hjørnebelyste boliger tilbyder yderligere kvaliteter af øget
og differentieret dagslys, samt udsyn.
Organisering
-­‐
Hvordan kommer man ind i lejligheden
-­‐
Hvordan fordeler man sig i lejligheden
-­‐
Hvordan er organiseringen af private og ikke-private rum (fx adgang
til toilet uden at gå gennem soverum)
-­‐
Hvordan kommer man ind i og gennem opholdsarealet i forhold til
møbleringsfleksibilitet
Forholdet mellem plantypologi og organisering hænger ligeledes sammen,
idet den dybe lejlighed med ankomst midt i enheden tilbyder større fleksibilitet i den rumlige organisering fremfor den dybe lejlighed med indgang i den
ene af de korte facader, som kræver gangzone gennem størstedelen af enheden for at sikre forbindelse mellem boligens rum.
Ligeledes har organiseringen af hele enheden samt det enkelte rum betydning for hvor fleksibel møblering er mulig, idet et opholdsrum med mange
døre i alle vægge er vanskelig at møblere, eller et opholdsrum hvor man
kommer ind midt i den brede side muliggør en zoneopdeling af rummet og
dermed større brugbarhed og flere møbleringsprincipper.
I forhold til funktionszonernes brugbarhed er der taget udgangspunkt i originalmaterialets møbleringsforslag og møblerne er dimensioneret efter anvisninger i Byggforskserien og Livsløpsstandarden.
16
Resultat
Arealøgning
Der blev i henvendelsen til utbyggerne spurgt til ’små boenheder på under
50 m2’ men ikke med andre specifikationer på kvadratmeter. De indsamlede
cases fordelte sig således:
-­‐
-­‐
De 19 cases under TEK07 er mellem 36,6 og 48,4 m2 (BRA), med
en enkelt undtagelse på 55 m2.
De 18 cases under TEK10 er mellem 38,5 og 51,6m2 (BRA), ligeledes med en enkelt undtagelse på 55 m2.
Det gennemsnitlige areal (BRA) er hhv. 43,9 m2 for TEK07 og 46,5 m2 for
TEK10. Det gennemsnitlige areal er altså øget 2,6 m2 fra TEK07 til TEK10.
Funktionszoners areal
Funktionszonernes areal (BRA) og procentvise fordeling på samlet areal af
boenheden er beregnet efter oplysninger i originalmaterialet. Da der er mangelfulde oplysninger på S-rum (opbevaring, teknik og bod) på flere cases
indgår disse ikke i tabellen. Men S-rom er med i den samlede opgørelse
over hvordan den gennemsnitlige arealøgning på 2,6 m2 fra TEK07 til
TEK10 fordeler sig.
Det gennemsnitlige areal fordelt på funktionszoner i hhv. m2 og % viser sig
således:
TEK 07 Gennemsnit af funktionszonernes areal og procentvise fordeling
Funktionszone
Ophold/køkken
Soverum
Bad
Gang
M2
22,2
9,0
4,3
4,1
%
50,6
20,5
9,8
9,2
TEK 10 Gennemsnit af funktionszonernes areal og procentvise fordeling
Funktionszone
Ophold/køkken
Soverum
Bad
Gang
M2
23,0
10,0
4,8
4,2
%
49,3
21,6
10,4
9,1
17
Det gennemsnitlige øgede areal fra TEK 07 til TEK10 som undersøgelsen
har vist fordeler sig således på funktionszoner:
Funktionszone
Ophold/køkken
Soverom
Bad/toilet
Entré/gang
S-rum (bod, teknik)
Arealøgning
+ 0,8 m2
+ 1,0 m2
+ 0,5 m2
+ 0,1 m2
+ 0,2 m2
I udgangspunktet kan det antages at arealøgningen i hhv. bad, gang og soverom muligvis kan tilskrives dimensioneringskrav til fx snucirkel eller fri
sideplads ved døren i de tre funktionszoner. Mens arealøgningen i hhv. ophold/køkken og S-rom ikke formodes at kunne tilskrives snucirkel krav pga.
hhv. størrelse og regelverk.
Det vil i udgangspunktet betyde at i hvert fald 1,6 m2 af den gennemsnitlige
arealøgning muligvis kan tilskrives dimensioneringskrav i TEK10, men problemstillingen vil blive yderligere nuanceret i den kvantitative analyse og diskuteret i den kvalitative analyse.
Kvantitativ analyse af funktionszonerne
Der har vist sig at være flere tilfælde af underdimensionerede møbler i originaltegningerne, fx sofaer som er tegnet for smalle og for korte eller skabe
der i nogle tilfælde er tegnet 40cm dybe fremfor standardstørrelsen som er
60cm dybe.
For at sikre et sammenligneligt grundlag samt et realistisk billede af møblerings- og brugbarhedsmuligheder er der altså tegnet samme standardmøbler
i samme standardstørrelser ind på alle plantegninger. Standardstørrelserne
er defineret på grundlag af Byggforskserien, med undtagelse af dobbeltseng.
På baggrund af entydig konsistens i originalmaterialet, hvor samtlige dobbeltsenge er tegnet 160cm brede, er det vurderet at dette tegner til at være
standardseng i tiden. Der er derfor arbejdet med dobbeltseng i mål
160x210m og enkeltsenge 90x210cm.
Både møbler og snucirkler er placeret som anvist i originalmaterialet.
Som beskrevet under ’Overordnet analysemetode’ er der, af hensyn til analysemetoden og muligheden for at sikre et sammenligneligt datagrundlag, i
den kvantitative analyse undersøgt i både TEK07 og TEK10 cases om dimensioneringskravene fra TEK10 er mulige.
Resultatet af den kvantitative analyse præsenteres her for hver TEK og for
hver funktionszone.
18
TEK07
Der er undersøgt 19 cases under TEK07.
Snucirkel:
funktionszone
ophold/køkken
køkken
soverum
entre/gang
bad/toilet
med snucirkel
13
13
6
10
11
uden snucirkel
6
6
13
9
8
Snucirkel 150cm diameter i undersøgte TEK07 cases
Sideplads ved dørene:
Der er registreret for fri sideplads ved alle døre i alle cases. Dimensioneringskravene tager forbehold for rullestolens arealbehov ved døråbning- og
lukning og der skal derfor være minimum 50cm fri sideplads ved låsekant på
dørens hængselsside og minimum 30cm på dørens karmside når det drejer
sig om en hængelsdør. Ved skydedøre skal der være minimum 30cm på
begge sider af døren.
Den kvantitative analyse af fri sideplads ved dørene i TEK07 ses i skemaet
herunder, og det kan registreres at der generelt er det anbefalede friplads,
men med flere forbehold for justeringer i møblering. Og i bad/toilet registreres en markant mangel på friplads ved døren i toiletrummet, hvor der kun er
30cm friplads i 5 af 19 boliger.
Videre er der også en del mangler eller forbehold ved dørene mellem ophold
og soverom og i flest tilfælde ved døren i soverummet hvor der kun er korrekt fri plads i 10 ud af 19 cases. Og det med forbehold for at fri plads kun
kan opnås ved justering i møblering i 8 af de 10 cases.
I forhold til spørgsmålet om hvorvidt arealøgning i opholdsrummet kan skyldes TEK10 krav om fri sideplads ved døre, er det registreret at der i TEK07
casene mangler fri sideplads i opholdsrummet ved dør mod gang i 5 af 19
cases (med et forbehold), dør mod soverom i 5 af 19 cases (med 1 forbehold) og dør mod balkon i 2 af 17 cases. Ved dør mod balkon skal der dog
tages forbehold for at det er nødvendigt at justere møblering i hele 7 af de
17 cases, hvis der skal være fri sideplads. Der er altså overordnet planlagt
for fri sideplads ved størstedelen af dørene i opholdsrummet i TEK07 casene.
19
TEK07: Fri sideplads ved dørene
Lejl.
Indgang
Gang/ophold
Gang/bad
Ophold/balkon
Ophold/soverum
bod
A
50/30
(50)/ ÷
50/÷
÷/÷
30/(50)
50/30
B
30/÷
÷/30
50/÷
30/50
30/(50)
C
÷/50
50/30
50/÷
30/50
30/(50)
D
30/÷
50/30
50/÷
30/50
30/(50)
F
30/÷
50/30
50/÷
30/(50)
30/(50)
G
30/50
30/30
50/÷
30/50
(30)/(50)
÷/30
H
50/30
÷/÷
50/÷
÷/50
30/÷
÷/÷
I
50/÷
50/÷
50/÷
(30) /(50)
30 / ÷
J
÷/50
30/50
50/÷
(30)/50
30/÷
÷/50
K
50/30
skydedør
50/÷
(30)/50
÷/÷
50/÷
L
50/÷
÷/÷
50/÷
(30)/50
÷/÷
÷/÷
M
50/30
÷/÷
50/÷
30/50
÷/÷
30/50
N
30/50
Ingen dør
50/30
(30)/50
30/30
O
30/(50)
30/50
50/30
(30)/50
30/(50)
P
50/30
Ingen dør
50/30
30/50
30 /÷ (sk)
Q
30/50
÷/30
50/30
(30)/50
30/÷ (sk)
R
50/30
30/50
50/30
÷/(50)
30/50
S
50/÷
30/(30)
50/÷
30/50
÷/÷
50/÷
T
50/÷
Ingen dør
50/÷
30/50
Ingen dør
Gang/ophold 50/30: 50cm friplads på gangside af dør og 30cm friplads på opholdsrummets side
af dør
50/÷: korrekt 50cm fri sideplads på den ene side af døren og ingen eller for lidt plads på den
anden side af døren
(30): der er korrekt 30cm fri sideplads, men i originalmaterialet blokerer et møbel, fx en sofa eller en seng for pladsen.
Ophold
Der er snucirkel 150cm diameter i 13 ud af 19 opholdsrum.
Der er 90cm fri passage frem til vindue, dør eller udgang til balkon i 12 ud af
17
19 opholdsrum, dog kræver det mindre justeringer i møbleringen i 5 af de
12 cases.
Der er således både snucirkel 150cm diameter og fri passage 90cm i en stor
del af TEK07 casene, på trods af at dette ikke er formuleret som krav i
TEK07. Dette kan formodes at hænge sammen med at det er en basal
brugskvalitet ved den gode bolig at man kan bevæge sig uhindret gennem
og rundt i boligen, uafhængigt af funktionsevne eller rullestol. Det er basal
god byggeskik og derfor også mulig i 12 af 19 cases (dog med forbehold for
små justeringer i 5 cases).
Køkken disponering
Der er snucirkel 150cm diameter i 13 ud af 19 køkkener, dog med forbehold
for at det kræver små justeringer i møblering i 2 af de 13 cases.
Byggforskserien anviser 2 kvantitative faktorer i forhold til køkkenets brugskvalitet, hhv. total længde på kjøkkenbenk i køkkenet (340cm inkl. vask og
komfur) og sammenhængende kjøkkenbenk/arbejdsplads mellem vask og
komfur (min 80 cm).
I de 19 boliger projekteret efter TEK 07 er der gennemsnitligt 273 cm samlet
kjøkkenbenk. Det viser sig at være 25 cm kortere end det gennemsnitlige
køkkenbenk i boligerne projekteret efter TEK 10. I boligerne projekteret efter
20
17
Med mindre jusetering menes her at man flytter en sofa eller en stol en smule.
TEK 07 er den korteste kjøkkenbenk 160 cm, hvad der kun giver mellem 40
– 60 cm arbejdsplads når vask og komfur er fratrukket. TEK07 casene er der
i 5 boliger med kjøkkenbenke på under 250 cm og der er kun 2 boliger med
den anbefalede længde på 340cm (inkl. vask og komfur) eller mere.
I 12 ud af de 19 boliger er der sammenhængende kjøkkenbenk/arbejdsplads
på mellem 20 – 140cm, hvoraf kun 5 boliger har 80 cm eller mere sammenhængende arbejdsplads mellem vask og komfur.
Af de 19 TEK07 boliger har 7 sammenhængende arbejdsplads henover et
hjørne på mellem 55 – 120 cm, heraf er der 3 der har 80 cm eller mere arbejdsplads.
Det er således fælles for alle boligerne at det både kniber med den anbefalede køkkenbenklængde på minimum total 340 cm for 1-2 personer. Og tilsvarende kniber det med den anbefalede længde på min. 80 cm sammenhængende arbejdsplads mellem vask og komfur.
Soverum
Der er snucirkel 150cm diameter i soverummet i 6 af 19 boliger, dog med
forbehold for at det kræver mindre justeringer i 2 af de 6 cases.
I 10 af de 19 boliger projekteret efter TEK 07 er soverummet indrettet som
en niche til opholdsrummet eller gangen og anvist med to indgange til rummet/nichen, en på hver side af sengen, i norsk kontekst kaldes dette et Lailasoverom. I yderligere 6 boliger er passagen for enden af sengen, mellem
sengens fodende og væggen, kun mellem 45-60 cm med problematisk mulighed for passage. Disse rum er således meget tæt på at være en nicheindretning, bortset fra at der ikke er to indgange til rummet.
Entre/gang
Der er snucirkel 150cm diameter i entre/gang i 10 ud af 19 boliger.
I TEK 07 cases er der garderobeplads i 16 ud af 19. I de 3 boliger hvor der
ikke er garderobeplads er der adgang til bod direkte.
Bad/toilet
Der er snucirkel 150cm diameter i 11 ud af 19 boliger.
Desuden er der mulighed for at opnå snucirkel i yderligere 3 boliger, hvis
18
man tager vaskemaskinen ud eller omdisponerer indretningen .
Balkon/terrasse
Der er registreret snucirkel på balkon/terrasse, samt muligheden for sidplads
ved et bord.
Der er snucirkel 150cm diameter i 15 af 19 cases. Der er 2 cases hvor der
ikke er plads til snucirkel og der er 2 cases uden balkon/terrasse eller information.
Der er siddeplads til mellem 2 og 4 personer ved et bord i alle cases.
18
I de toiletter der ikke kan rumme en snucirkel forudsættes det ifølge vejledningen til TEK 07 at man
enkelt kan sikre plads til snucirkel med en utvidelse af toiletrummet mod et sekundærrum, altså uden at
tage plads fra hoveddelen.
21
TEK10
Der er undersøgt 18 cases under TEK10.
Snucirkel:
funktionszone
ophold
køkken
soverum
entre/gang
bad/toilet
med snucirkel
15
16
18
15
18
uden snucirkel
3
2
0
3
0
Snucirkel 150cm diameter i undersøgte TEK10 cases
Sideplads ved dørene:
Der er registreret for fri sideplads ved alle døre som i TEK07 casene.
Generelt er der markant efterlevelse af kravet om fri sideplads, ligesom der
synes at være en større andel af løsninger hvor man ganske enkelt har sløjfet døren. Dette er mest markant mellem gang/entre og opholdsrum. Der er
også langt flere tilfælde af skydedøre i TEK10 casene i forhold til TEK07, og
mest tydeligt ses dette mellem soverum og opholdsrum.
I bad/toilet er kravet om fri plads ikke efterlevet i en tredjedel af casene,
nemlig 6 af 18 cases, hvilket er forholdsvis markant.
I forhold til spørgsmålet om opholdsrum og hvorvidt kravet om fri sideplads
ved døre kan være årsag til den gennemsnitlige arealøgning på 0,8m2 er
der registreret en markant efterlevelse af kravet. Det efterleves ved døre fra
opholdsrum til gang/entre i 16 af 18 cases, til soverom i 17 af 18 cases og til
balkon i 17 af 18 cases. Dog må der tages forbehold for behov for justering
af møblering i opholdsrummet ved døren til balkon i 6 af de 17 cases. Dette
tegner til at der fortsat er et problem mellem de dimensionerende krav og
realistiske møbleringsplaner i opholdsrummet i forhold til relationen til balkon/terrasse.
Lejl.
Indgang
Gang/ophold
Gang/bad
Ophold/balkon
Ophold/soverum
bod
A
50 /30
50 / ÷
50 / ÷
30/50
50/30
50/30
C
50/30
50/30
50/30
÷/50
30/50
D
50/30
30/50
50/30
30/50
30/50
E
30/÷
÷/30
50/30
30/50
30/30
F
30/50
30/50
50/30
(30)/(50)
30/30
50/30
G
30/50
30/50
50/30
30/50
30/30
50/30
H
30/50
Ingen dør
50/30
30/50
30/30
50 /30
I
50/30
Ingen dør
50/÷
30/50
30/30
50/30
J
50/30
30/50
50/30
30/50
30/÷ - ÷/÷
÷/÷
K
30/50
30/50
50/÷
30/50
30/50
L
30/÷
÷/30
50/30
30/50
30/30
M
30/50
Ingen dør
50/30
(30)/50
30/(50)
N
50/30
50/(30)
50/÷
(30)/50
30/30
30/÷
O
50/30
50/÷
50/30
30/50
÷/÷
30/÷
Q
50/30
Ingen dør
30/50
30/50
30/50
30/50
R
50/30
Ingen dør
30/÷
30/50
30/50
30/÷
T
50/30
Ingen dør
÷/÷
(30)/50
30/30
÷/÷
U
50/30
Ingen dør
50/30
(30)/50
30/50
50/30
Gang/ophold 50/30: 50cm friplads på gangside af dør og 30cm friplads på opholdsrummets side
af dør
50/÷: der er de krævede 50cm friplads på den ene side af døren og ingen eller for lidt plads på
22
den anden side af døren
(30): der er de krævede 30cm fri sideplads, men i originalmaterialet blokerer et møbel, fx en sofa eller en seng for pladsen.
Ophold
Der er snucirkel 150cm diameter i 15 ud af 18 opholdsrum, dog med forbehold for at det kræver mindre justering i møbleringen i 1 af de 15 cases..
Der er 90cm fri passage frem til vindue, dør eller udgang til balkon i 16 ud af
19
18 opholdsrum, dog kræver det mindre justeringer i møbleringen i 2 af de
16 cases.
Der er således både snucirkel 150cm diameter og fri passage 90cm i en
meget stor del af TEK10 casene. De cases hvor det viser sig problematisk at
opnår fri passage 90cm frem til udgang til balkon skyldes det primært organiseringen af rummet og ikke areal. Dermed menes at manglende efterlevelse skyldes at dørene til ophold fra hhv. gang og balkon ikke er placeret overfor hinanden så man skal diagonalt gennem rummet og dermed kompliceres
møbleringsmulighederne markant.
Køkken
Der er snucirkel 150cm diameter i 16 ud af 18 køkkener.
Byggforskserien anviser 2 kvantitative faktorer i forhold til køkkenets brugskvalitet, hhv. total længde på kjøkkenbenk i køkkenet (340cm inkl. vask og
komfur) og sammenhængende kjøkkenbenk/arbejdsplads mellem vask og
komfur (min 80 cm).
I de 18 boliger projekteret efter TEK 10 er den gennemsnitlige totale længde
på køkkenbordene 298 cm. Det korteste køkkenbord er 180 cm – hvad der
kun efterlader mellem 60 – 80 cm arbejdsplads når vask og komfur er trukket ud, det længste er 380 cm. Der er i 3 af de 18 undersøgte boliger kjøkkenbenk på under 250 cm. Derudover er der 4 boliger hvor kjøkkenbenken
har den anbefalede længde på 340 cm eller mere til.
Den anbefalede sammenhængende arbejdsplads, med en længde på 80 cm
per person placeret mellem vask og komfur, findes kun i få af boligerne. I 10
ud af de 18 boliger er der sammenhængende arbejdsplads på mellem 25 –
140 cm, hvoraf kun de 3 af boligerne har 80 cm eller mere sammenhængende arbejdsplads.
7 af de 18 boliger har arbejdsplads henover et hjørne, og af disse er der 6
der har 80 cm eller mere arbejdsplads.
Det er således fælles for alle boligerne at det både kniber med den anbefalede totale køkkenbenklængde på 340 cm for 1-2 personer og med den anbefalede længde på minimum 80 cm samlet kjøkkenbenk/arbejdsplads mellem vask og komfur.
Soverum
Der er snucirkel 150cm diameter i 18 ud af 18 soverum, med forbehold for at
det kræver mindre justering i møbleringen i 2 af de 18 cases.
Blandt de 18 boliger projekteret efter TEK 10 er 11 soverum indrettet som en
niche/Lailasoverom til opholdsrummet med to indgange til rummet, en på
hver side af sengen.
Entre/gang
Der er snucirkel 150cm diameter i 15 ud af 18 gange/entreer.
19
Med mindre jusetering menes her at man flytter en sofa eller en stol en smule.
23
I TEK 10 casene er der kun garderobe i 10 ud af de 18 boliger. I 6 af de 8
boliger hvor der ikke er garderobe er der direkte adgang til bod fra entre/gang.
Bad/toilet
Der er snucirkel 150cm diameter i 18 ud af 18 bad/toiletrum.
Balkon/terrasse
Der er plads til snucirkel 150cm diameter på balkon/terrasse i 18 ud af 18
cases.
Der er desuden siddeplads til mellem 2 og 8 personer ved et bord.
Kvalitativ analyse
Her samles de kvantitative data for hhv. TEK07 og TEK10 og nuanceres og
diskuteres i forhold til overordnede arkitektoniske parametre, som fx mulighed for alternative møbleringsprincipper, generel brugskvalitet, plantypologi,
dagslysindtag og organisation.
Desuden nuanceres de kvantitative data i forhold til både TEK krav og generel brugskvalitet.
Analysen er struktureret så de enkelte funktionszoner analyseres først og
derefter diskuteres de overordnede arkitektoniske parametre for hele planløsningen.
Ophold
Den kvantitative analyse viser at der er dimensioneret for snucirkel 150cm i
opholdsrummet i hhv. 13 af 19 (TEK07) og 15 af 18 (TEK10) cases og for 90
cm fri passage i hhv. 12 af 19 (TEK07) og 16 af 18 (TEK10) cases.
Desuden viser beregningen af den gennemsnitlige arealøgning fra TEK07 til
TEK10 er 0,8m2 i opholdsrummet.
Af skemaet herunder kan man se at der er væsentlig flere af boligerne projekteret efter TEK 10, der efterlever kravene om fri passage frem til døre,
vinduer uden for møbleringszonen og udgang til balkon end blandt lejlighederne projekteret efter TEK 07, hvor der ikke var krav om dette. Men, i to
tredjedele af lejlighederne projekteret efter TEK 07 er der fri passage på 90
cm (7 lejl) eller det kan etableres med en justering af møbleringen (5 lejl).
Dette må formodes at hænge sammen med at det er en basal funktionel
kvalitet ved en bolig at man kan bevæge sig uhindret igennem lejligheden,
uanset om man har en funktionsnedsættelse eller ej.
Ligeledes er der plads til en snucirkel 150cm diameter i to tredjedele af lejlighederne projekteret efter TEK 07.
Det kan altså ikke umiddelbart dokumenteres at krav om snucirkel 150cm
diameter og 90cm fri passage er årsag til den gennemsnitlige arealøgning
på 0,8 m2 i opholdsrummet.
24
TEK stiller ikke yderligere krav til detaljer i møbleringsmuligheder eller
brugskvalitet i forhold til beboersammenhæng og fleksibilitet. En mere nuan-
ceret gennemgang af casene i både TEK07 og TEK10 baseret på Byggforskseriens anbefalinger viser videre at forholdet mellem areal og dimensionerende krav i TEK10 ikke reflekterer eller sikrer den enkelte boligs brugskvalitet eller møbleringskvalitet.
Ser man på variationsmulighederne af møblering, så gælder det alle lejlighederne i begge TEK at der ikke er mange variationer når det gælder spisepladsen. Her er det som begrænser mulighederne ikke passageplads, men
behovet for betjeningsareal omkring møbleringen. Et betjeningsareal der sikre at man kan rejse sig fra sin stol, uden at slå stol eller sig selv ind i væggen eller uden at sidemanden må rejse sig, for at man kan komme ud. Der
er eksempler hvor man i originalmaterialet anviser en møblering som betyder at der kun er 30cm fri plads mellem spisebordsstol og køleskab, hvilket i
praksis er umuligt at fungere i uden konsekvent at skulle flytte rundt på inventar. Blandt boligerne projekteret efter TEK 10 er der lidt flere boliger hvor
der kun er plads til at spise to personer (8 cases ud af 18) end blandt boligerne projekteret efter TEK 07 (6 cases ud af 19).
Derimod er der flere møbleringsmuligheder for sofaarrangementet i lejlighederne projekteret efter TEK 10. Her er der to eller flere møbleringsmuligheder i 17 ud af 18 cases, og kun i 7 cases er der ikke plads til en lænestol i
nogle af møbleringerne. Blandt lejlighederne projekteret efter TEK 07 er der
kun mere end én møbleringsmulighed for sofaarrangementet i 11 af de 19
boliger og i 9 af boligerne er der ikke plads til en lænestol i nogle af møbleringerne. Det gennemsnitlig øgede areal på 0,8m2 ser altså ud til at øge mulighederne for indretningsmæssig variation og dermed større fleksibilitet og
brugskvalitet.
Generelt viser analyserne at der er flere mulige møbleringsprincipper i opholdsrummene i TEK10 end i TEK07 og det antages dermed at der er en
øgning i de generelle brugskvaliteter ved den lille gennemsnitlige arealøgning på 0,8 m2.
Analyserne peger dog samtidig på at de dimensionerende krav til hhv.
snucirkel og fri passage ikke alene sikrer en øget kvalitet i disponeringen af
opholdsrummets areal. Der er i begge TEK en del eksempler på at både
møbler og betjeningsareal relateret til møblerne er underdimensioneret, hvilket i realiteten betyder at den foreslåede møblering er vanskelig og i nogle
tilfælde urealistisk. Der er også flere eksempler på originalmøbleringsplaner
som anviser møbler tegnet midt i ganglinjen frem til døren til balkon, hvilket
uafhængigt af rullestolsbrug er særdeles uhensigtsmæssigt i forhold til generel brugskvalitet. Det gælder generelt i forhold til god boligkvalitet at fri passage igennem rum ikke alene en kvalitet for personer med funktionsnedsættelse men for alle.
At vurdere opholdsrummets kvalitet og brugbarhed i forhold til dimensioneringskrav alene må betragtes som problematisk for den generelle brugskvalitet og som mangelfuld i forhold til generel indikation af boligens funktionalitet.
25
Opholdsrum: efterlevelse af dimensioneringskrav samt mulige møbleringsprincipper
TEK07
spisebord
20
sofa
21
passage
snucirkel
÷ lænestol
TEK 10
spise-
snucirkel
bord
A 19
4 pers
sofa
A 19,8
4 pers
B 22,6
4 pers
C 22
4-5 pers
C 24
4 pers
D 22,5
4 pers
D 23, 1
4 pers
E 24
4 pers
F 20,5
2 pers
F 28
6 pers
G 20, 5
4 pers
G 20
(2 ) pers
H 21,8
2 pers
÷ lænestol
H 25
2 pers
I 21,8
2 pers
÷ lænestol
I 24,4
2 pers
(lænestol)
J 22,7
4 pers
÷ lænestol
J 18
(3) pers
÷ lænestol
K 20,8
2 pers
÷ lænestol
K 23, 9
4-6 pers
( lænestol)
L 24, 4
6 pers
(lænestol)
L 18
2 pers
÷ lænestol
M 20,7
2 pers
÷ lænestol
M 23
2 pers
N 17
(1) pers
÷ lænestol
N 20,3
2 pers
O 24
4 pers
÷ lænestol
O 18,3
2 pers
÷ lænestol
P 24,2
4 pers
Q 27,3
2(4)
÷ lænestol
÷ lænestol
÷ lænestol
(lænestol)
pers
Q 25
4 pers
R 27, 9
3 pers
R 26,2
4 pers
T 26,3
4 pers
S 25,3
4 pers
U 25,1
4 pers
T 20, 6
4 pers
÷ lænestol
÷ lænestol
Dimensionering af snucirkel og passage:
Grøn: snucirkel eller 90 cm passage mulig i original møblering vurderet i forhold Byggforsk
standard møbelstørrelser og anbefalet passageplads
Rød: snucirkel eller 90 cm passage ikke mulig i original møblering vurderet i forhold Byggforsk
standard møbelstørrelser og anbefalet passageplads
Lyseblå: snucirkel og passage mulig ved mindre justering
Mulig møblering:
Grå: kun 1 placering er mulig
Blå: 2 eller flere placeringer er mulig
(lænestol) : møbel kan kun være i én af møbleringsmulighederne
Køkken
Den kvantitative undersøgelse viser at der er snucirkel i cirka en tredjedel af
TEK07 casene, mens der er snucirkel i 16 ud af 18 af TEK10 casene. Arealet for køkken alene er ikke opgjort da der ikke har været adgang til denne
specifikke data og køkkenet generelt forstås og formidles som en del af opholdszonen.
Den kvalitative analyse nuancerer køkkenets brugbarhed ud over hvorvidt
der er plads til snucirkel og undersøger desuden brugbarheden af køkkenet i
forhold til kjøkkenbenk og organisering. Med udgangspunkt i grundlæggende
arkitektonisk viden om funktionalitet og brugbarhed definerer Byggforskserien nogle generelle anbefalinger til både samlet længde af køkkenbenk inklusiv vask og komfur og til sammenhængende køkkenbenk mellem vask og
20
26
passage
Antallet af personer som vurderes til at kunne sidde og spise ved spisebord er baseret på anbefalinger fra Byggforsk i forhold til møbeldimmensioner og krav til betjeningsareal i forbindelse med møbleringen.
21
Med sofa menes her sofa til 3 personer + sofabord + evt lænestol
(Ikke til køk)
komfur. Begge dele med udgangspunkt i at et godt og funktionelt køkken
som minimum må give mulighed for at 1-2 personer kan arbejde i køkkenet,
sammen eller hver for sig.
Tek10 stiller krav til snucirkel diameter 150cm i alle rom på indgangsplan,
herunder også køkken, men definerer ikke kvalitative brugskvaliteter ved
andet end at ’rom skal have uttforming tilpasset sin funktion’.
Ved den nuancerede gennemgang af hver enkelt case viser det sig at mange af casene, både TEK07 og TEK10 cases, har påfaldende mangel på
køkkenbenk og at organiseringen af køkkenet ikke øger kvaliteten eller
brugbarheden af denne funktionszone. Det er således fælles for alle boligerne i både TEK07 og TEK10 at det både kniber med den anbefalede køkkenbenklængde på 340 cm for 1-2 personer og med den anbefalede længde på
minimum 80 cm samlet arbejdsplads mellem vask og komfur.
Til gengæld er der snucirkel 150cm diameter i hhv. 13 ud af 19 og 16 ud af
18 køkkener. Der er med andre ord relativ høj efterlevelse af kravet om
snucirkel.
Der synes således ikke at være nogen sammenhæng mellem organiseringen af køkkenet og muligheden for snucirkel, der kan godt være tilpasset for
en snucirkel, men ingen brugbart arbejdsbenk i køkkenet. Det ene kvalitetskrav forudsætter altså ikke det andet. I TEK10 casene hvor der er flest køkkener der efterlever krav til snucirkel er der flere cases som kun har mellem
25 og 50 cm samlet køkkenbenk mellem vask og komfur. Der er også et eksempel hvor der 0 cm, hvilket må betegnes som uden funktionskvalitet.
Som beskrevet under ’Opholdsrum’ er der desuden også registreret mangler
og tvivlsomme møbleringsplaner i forhold til spiseplads, som primært er anvist mellem køkken og sofa. I flere tilfælde ses det at spisepladsen erstattes
med fx to barstole ved en høj køkkenbenk, hvilket må problematiseres i forhold til en realistisk brugerforståelse men også begrænsning i livsstil og mulighed for fleksibelt socialt liv. Er det tilstrækkelig at erstatte et spisebord
med en bardisk og to barstole i forhold til boligens generelle brugskvalitet?
At vurdere køkkenets kvalitet og brugbarhed i forhold til dimensioneringskrav
alene må betragtes som problematisk for den generelle brugskvalitet og som
mangelfuld i forhold til generel indikation af boligens funktionalitet.
27
Efterlevelse af anbefalet minimum 340 cm total køkkenbenk og minimum 80
cm sammenhængende køkkenbenk mellem vask og komfur, samt krav om
snucirkel 150cm diameter:
TEK07
TEK10
snucirkel
340cm
80cm
snucirkel
340cm
80cm
A
300
140
A
260
40
B
290
60
C
350
100
C
380
120
D
380
80
D
270
90
E
240
60
F
290
70
F
320
80
G
285
55
G
180
60
H
240
60
H
330
85
I
220
40
I
265
40
J
250
100
J
240
85
K
300
20
K
360
70
L
260
100
L
260
25
M
310
60
M
350
70
N
320
80
N
280
50
O
320
60
O
265
60
P
380
80
Q
370
80
Q
190
70
R
300
140
R
290
30
T
330
65
S
220
115
U
280
0
T
160
30
Grøn: efterlever krav
Rød: efterlever ikke krav
Blå: kan efterleve krav hvis der ændres en smule på møblering
Soverum
I den kvantitative analyse er det undersøgt hvor mange soverum der har korrekt snucirkel 150cm diameter i originalmaterialets anviste møblering, samt
hvor mange soverum som er reelle rum, hvor man kan gå omkring sengen
og hvor mange soverum der i virkeligheden er nicher/Lailasoverom med to
indgange fra opholdsrum (en på hver side af sengen).
Desuden viser beregningen af den gennemsnitlige arealøgning fra TEK07 til
TEK10 er 1,0 m2 i soverummet.
En nuanceret sammenligning af alle cases under de to TEK peger på at efterlevelsen af kravet om snucirkel ikke nødvendigvis er afhængigt af arealet.
Under TEK10 er der snucirkel i rum som er mellem 8,0 og 12,1 m2 store
mens der i soverum under TEK07 ikke er snucirkel i nogle rum, på trods af
at der er rum som er op til 11 m2 store. Det tegner altså til at det er et
spørgsmål om organisering og proportionering fremfor areal som er betydningsfuldt for muligheden for at skabe plads til snucirkel. Der er under
TEK07 3 rum som viser sig at kunne rumme en korrekt snucirkel, hvis originalmøbleringen var ændret blot en lille smule. Disse 3 rum er mellem 8,1 og
11,0 m2, så igen er arealet ikke af afgørende betydning.
28
Soverum: areal og efterlevelse af snucirkel i originalmøblering:
TEK07
TEK10
type
A: 10,5
Type
A: 9,5
niche
B: 10,1
C: 11,5
C: 10,3
D: 12,0
D: 10,6
E: 8,0
niche
F: 9,5
F: 9,0
niche
G: 10,4
G: 9,5
niche
H: 8,1
niche
H: 9,7
niche
I: 8,4
niche
I: 9,9
niche
J: 8,2
niche
J: 8,0
niche
K: 8,0
niche
K: 11,1
L: 7,1
niche
L: 8,6
M: 6,9
niche
M: 11,8
N: 9,0
niche
N: 9,3
niche
O: 8,7
niche
O: 11,0
P: 7,9
niche
Q: 11,1
Q: 8,2
niche
R: 11,5
R: 10,8
T: 8,6
S: 10,8
T: 5,5
niche
niche
U: 12,1
niche
Grøn: snucirkel efterleves ved original møblering
Rød: snucirkel kan ikke efterleves ved original møblering
Blå: snucirkel kan efterleves hvis der ændres i forudsætning fx mindre skabsplads
I det undersøgte casemateriale er der hhv. 10 af 19 og 11 af 18 cases hvor
soverummet reelt er en niche/Lailasoverom enten med kun 1 muligt møbleringsprincip eller som i de fleste tilfælde to indgange til nichen fra opholdsrum og gang. I udgangspunktet fastlåser denne rumorganisering møbleringen og sengen samt evt. skabe kan kun stå på en måde og minimerer dermed fleksibilitet i brugbarhed. Det er dog videre i analysen undersøgt om
fleksibiliteten i møblering stiger hvis man fx lukker den ene af de to døre og
skaber et mere reelt rum. Dette lader kun til at være tilfældet i meget få cases.
En mere detaljeret gennemgang af soverummene/nicherne i hver enkelt case har videre undersøgt om der er mulighed for flere møbleringsprincipper
end det anviste i originalmaterialet. Muligheden for flere møbleringsprincipper hænger nært sammen med generel brugbarhed og generelle kvaliteter i
forhold til variation i livsstil for beboerne (herunder behov for arbejdsplads eller behov for to enkeltsenge fremfor en dobbeltseng), samt hvis der er beboerskifte eller hvis der er forandring i beboersammensætningen (enlig bliver til
par eller omvendt, eller der kommer barn).
22
Der er undersøgt 4 alternative møbleringsprincipper :
1. kan man placere sengen et andet sted med fortsat adgang fra
begge sider
2. kan man møblere med to enkeltsenge
3. kan der placeres en babyseng eller et arbejdsbord i rummet
22
Anbefalet i Byggforskserien 361.121 (Soverom og andre sekundære oppholdsrom i boliger)soverum
for to personer bør kunne møbleres med adskilt sengeopstilling og dobbeltseng, begge situationer med
adkomst fra begge sider af sengen. En seng er 90x201 per person samt der bør være mulighed for fx et
arbejdsbord eller en babyseng med minimum dimensioner 120x60cm per person
29
4. kan man placere sengen så der kun er adgang fra én side
Herunder er i skema redegjort for de alternative møbleringsprincipper som er
mulige i soverummet/nichen i alle cases. Møbleringsprincip nr 4 er ikke inkluderet i skemaet da den mere nuancerede analyse af hver enkelt case viser at i de tilfælde hvor sengen kan placeres mod en væg og kun med adgang fra én side ændrer det ikke på rummet funktionalitet eller brugskvalitet.
Skemaet redegør desuden for hvorvidt der er snucirkel 150cm diameter i
original møbleringsplan (første kolonne).
Generelt viser analysen at der er mulighed for snucirkel i 18 ud af 18 TEK10
casene (med 2 forbehold) og i 6 ud af 19 af TEK07 casene (med 2 forbehold). Derudover viser analysen at der er markant flere møbleringsmuligheder i TEK10 casene end i TEK07 casene. Det kan derfor ikke umiddelbart
dokumenteres om det er snucirkelkravet eller øget møbleringsmulighed der
er årsag til den gennemsnitlige arealøgning på 1,0m2 i soverummet.
En mere nuanceret registrering viser at der er flere møbleringsmuligheder i
boliger projekteret efter TEK10 når det gælder mulighed for at møblere med
to enkeltsenge og for at indrette sig med en babyseng eller en arbejdsplads.
Alternative møbleringsmuligheder med adgang til sengen fra to sider er kun
muligt i ganske få tilfælde i boligerne fra begge TEK, men dog i lidt flere tilfælde i boliger projekteret efter TEK10.
Det er dog væsentligt i forhold til generel brugskvalitet at der er nærmest ingen cases samlet set som giver mulighed for alternativ møblering uden at
det kræver justering ved mindskning af fx skabsplads. Soverummene er helt
generelt i begge TEK meget små.
Analysen viser videre at nicherne/Lailasoverommene giver meget lidt møbleringsmæssig fleksibilitet da sengens placering er helt fastlåst og kun kan
ændres hvis man lukker en af dørene ind til soverummet.
Der er niche/Lailasoverom i 10 af 19 TEK07 cases og 11 af 18 TEK10 cases.
I de cases hvor der er adgang til bad eller til bod gennem soverum fastlåses
møbleringen i soverummet helt da der skal være passage til badeværelsesdøren. I flere af casene har det videre vist sig at passagen forbi sengen for
at komme til badet er 50-60 cm, hvilket må betegnes som problematisk.
Mange af soverummene har desuden ikke den de anbefalede 120 x 60cm
skab per person, hvis vi forudsætter at der skal bo 2 personer i lejligheden.
Dette er yderligere problematisk hvis man ønsker at møblere soverummet
anderledes end angivet i originalmaterialet, da de fleste cases kun giver mulighed for dette ved at man fx mindsker skabsarealet i soverummet.
At vurdere soverummets kvalitet og brugbarhed i forhold til dimensioneringskrav alene må betragtes som problematisk for den generelle brugskvalitet og
som mangelfuld i forhold til generel indikation af boligens funktionalitet.
30
Alternative møbleringsprincipper i soverom:
TEK07
TEK10
1
2
3
m²/0
1
2
3
m²/0
A: 10,5
A: 9,5
B: 10,1
C: 11,5
C: 10,3
D:12,0
D: 10,6
E: 8,0
F: 9,5
F: 9,0
G: 10,4
G: 9,5
H: 8,1
H: 9,7
I: 8,4
I: 9,9
J: 8,2
J: 8,0
K: 8,0
K: 11,1
L: 7,1
L: 8,6
M: 6,9
M: 11,8
N: 9,0
N: 9,3
O: 11,0
O: 8,7
P: 7,9
Q: 11,1
Q: 8,2
R:11,5
R: 10,8
T: 8,6
S: 10,8
U: 12,1
T: 5,5
Første kolonne/princip 0:
Grøn: snucirkel er mulig i originalmøblering eller ved mindre justering af møblering (fx skubbe
seng 20 cm) uden at ændre på forudsætninger
Rød: ikke mulig
Blå: mulig hvis der ændres på forudsætning, fx mindre skabsplads end anbefalet i byggforskserien eller anvist i originalmøblering
Følgende kolonner/princip 1-3:
Grøn: princippet er muligt
Rød: princippet er ikke muligt
Blå: Princippet er muligt hvis man ændrer på forudsætninger eller krav, fx lukker en af to døre
eller mindsker antallet af skabe
31
Entré/gang
I den kvantitative undersøgelse af entré/gang og efterlevelse af krav om
snucirkel og garderobeskab viser det sig at under TEK10 efterlever størstedelen krav om snucirkel og ca. halvdelen krav om skab. Under TEK07 er
forholdet omvendt. Samtidig viser beregningen af den gennemsnitlige arealøgning at arealet er øget med 0,1 m2 i TEK10, hvilket må betegnes som
meget lidt. Det kan altså pege på at man indenfor den generelle organisering
af entrérummet ikke lykkedes med at få plads til både snucirkel og skab, og
man derfor prioriterer det ene frem for det andet.
De gange som efterlever begge krav har areal på mellem 3,4 og 8,0 m2 under TEK07 og på mellem 3,0 og 10,5 m2 under TEK10. Det kan altså lade
sig gøre at organisere begge krav på mellem 3,0 og 3,5 m2, men samtidig
viser den mere nuancerede undersøgelse at der under TEK07 er 7 rum af
19 som kan få snucirkel til hvis man fjerner skab. Disse rum har areal på
mellem 3,2 og 4,8 m2. Det peger på behov for at fokusere på sammenhængen mellem areal, organisering og proportionering, idet det er vist at man
kan få begge krav til i et rum ned til 3,0 m2.
Samme registrering af TEK10 casene viser at 18 ud af 18 rum kunne have
snucirkel hvis man fjerner skab i 2 rum. De 2 rum er hhv. 3,5 og 4,7 m2.
Ser man begge TEK samlet betyder det at 9 af 37 gangrum kunne få snucirkel hvis man fjerner skab.
Samtidig viser en kvalitativ analyse af alle cases at skabsplads i hele boligen
i de fleste tilfælde er meget sparsom, i nogle cases er skabene i gangen kun
suppleret med 60-120 cm skab i soverum. Der er altså forbundet med store
funktionelle konsekvenser at fjerne skabsplads til fordel for snucirkel.
Det lader til at være vigtigt at overveje behovet for at øge viden om den velorganiserede entré med høj brugbarhed og hvilke krav dette stiller til rumdisponering og plantypologi. Det kan også være aktuelt at overveje mere
udbredt brug af den løsning som også er set i flere cases her; at have direkte adgang til bod (gerne større end 3m2) fra gang. Denne tilgang kunne være fleksibel ved at man enten kan anvende traditionel dør (skyde eller bladdør) eller inddrage hele boden i gangen. Under alle omstændigheder er entré/gang en funktionszone som ikke har mærkbar arealforandring fra TEK07
til TEK10, men som med fordel kan nytænkes og udvikles i forhold til brugbarhed og funktion.
32
Entré/gang: efterlevelse af snucirkel og garderobe/skab
TEK10
TEK07
M2/snucir.
skab
M2/snucir.
skab
A: 5,0
nej
A: 3,2
ja
C: 4,5
nej
B: 4,1
ja
D: 8,5
ja
C: 5,2
ja
E: 3,5
ja
D: 4,8
ja
F: 3,5
nej*
F: 4,0
ja
G: 3,5
nej*
G: 4,8
ja
H: 4,4
nej*
H: 3,8
nej*
I: 3,4
nej*
I: 5,1
ja
J: 3,0
ja
J: 3,3
ja
K:4,6
ja
K: 2,6
nej*
L: 4,8
ja
L: 4,7
ja
M: 4,4
ja
M: 2,3
nej*
N: 8,0
ja
N: 5,0
ja
O: 4,7
ja
O: 5,0
ja
Q: 0,0
ja
P: 4,3
ja
R: 0,0
nej*
Q: 3,4
ja
T: 7,0
nej*
R: 8,0
ja
U: 10,5
ja
S: 3,4
ja
T: 0,0
ja
Grøn: efterlevelse af hhv. snucirkel eller krav om skab
Lilla: krav efterleves ikke
Blå: krav om snucirkel efterleves ikke med anvist møblering men kan efterleves hvis skab fjernes eller mindskes
Nej* betyder at der ikke er skab men direkte adgang til bod fra gang
Bad/toilet
Den kvantitative undersøgelse af bad/toilet peger på hvor mange rum der
har snucirkel, og arealberegningen viser at baderummet i gennemsnit er
øget med 0,5 m2. Spørgsmålet er om det er TEK10 kravene til snucirkel og
friplads foran og ved toilet som er årsag til arealøgningen.
En mere detaljeret analyse af både areal og efterlevelse af flere TEK10
23
krav i de enkelte cases viser et mere nuanceret billede af årsagen til den
gennemsnitlige arealøgning, samt TEK10 kravenes betydning for badeværelsernes brugbarhed.
Når hver enkelt case undersøges viser det sig at fraværet af snucirkel eller
manglende 90cm fri plads foran eller ved siden af toilettet ikke nødvendigvis
skyldes manglende areal eller at arealet er afgørende for muligheden for en
snucirkel. Det viser sig i stedet at indretningen og den praktiske disponering
af inventar på badet har størst betydning for hvorvidt kravene efterleves, og
der findes derfor eksempler på baderum på 4,0 m2 som efterlever alle tre
krav, ligesom der er eksempler på baderum på mellem 5,1 og 6,1 m2 som
ikke efterlever kravene.
Under TEK07 er der flere baderum på mellem 4,0 og 5,7 m2 som efterlever
kravene, mens der under TEK10 sker efterlevelse i rum på mellem 4,0 og
6,1 m2, hvilket peger på at det ikke kun er TEK10 der afgør om man kan og
har efterlevet kravene. Det var også muligt at bygge baderum med plads til
snucirkel og friplads foran og ved siden af toilettet under TEK07. Desuden er
der mulighed for at opnå snucirkel i yderligere 3 TEK07 cases, hvis man tager vaskemaskinen ud eller omdisponerer indretningen. Det er altså møbleringsprincippet og ikke arealet der er årsag til at der ikke er plads til snucirkel
i flere af de undersøgte cases.
23
Snucirkel 150x150 cm samt 90 cm fri plads foran toilet og 90 cm fri passage frem til toilet.
33
Der er dog under TEK07 flere eksempler på baderum på mellem 2,7 m2 og
3,8 m2 som ikke efterlever kravene og det det kan være muligt at der er en
minimumsgrænse omkring 3,8m2 som realistisk areal hvis kravene skal efterleves. Men det bør overvejes om det ikke reelt er dimensioner og organisering fremfor arealstørrelse, som er afgørende for funktionaliteten.
I TEK10 casene er der plads til snucirkel på 18 bad ud af 18. Der er 7 bad
ud af 18 som ikke har friplads på 90cm ved siden af toilettet. Dette kan dog
let ændres ved omdisponering af møbleringen, fx ved at tage vaskemaskinen ud, og derved vil der være 16 ud af 18 bad under TEK10 som lever op til
kravene som er undersøgt ud over snucirkel.
Bad/toilet:
snucirkel 150cm diameter + 90cm fri plads foran og ved siden af toilet
TEK10
TEK07
A: 4,5
A: 4,6
C: 4,5
B: 4,1
D: 4,5
C: 4,1
E: 5,2
D: 4,1
F: 4,5
F: 4,0
G: 5,2
G: 5,9
H: 5,2
H: 2,9
I: 5,5
I: 2,7
J: 4,0
J: 3,4
K: 5,1
K: 4,0
L: 4,0
L: 4,0
M: 4,3
M: 4,0
N: 4,2
N: 5,0
O: 4,1
O: 5,0
Q: 6,1
P: 5,9
R: 6,1
Q: 3,8
T: 4,3
R: 5,3
U: 5,7
S: 5,3
T: 3,6
Grøn: krav efterleves
Rød: krav efterleves ikke
Blå: krav kan efterleves hvis møblering ændres, fx ved at fjerne en halvmur ved vaskemaskine
Lyserød: tvivl om efterlevelse pga. usikkerhed i data i originalmateriale
34
Balkon/terrasse
I skemaet nedenfor er det registreret om der er plads til snucirkel udenfor
balkondørens slagradius og spiseplads samt hvor mange siddepladser der
kan være ved et bord.
I lejligheder projekteret efter TEK 10 er spisepladsen vurderet efter om den
er mulig ved efterlevelse af snucirkel krav og hvor mange der kan sidde både hvis der skal være plads til snucirkel og hvis indretningen ikke behøver at
tage hensyn til dette krav.
I lejlighederne projekteret efter TEK 07 er det blot muligheden for en sideplads der er vurderet.
I begge tilfælde er Byggforskseriens anbefalinger til passageplads og betjeningsareal taget med i vurderingerne. Når det anbefalede betjeningsareal ikke har kunnet opnås, er antal siddepladser markeret med en stjerne.
Balkon/Terrasse: snucirkel og spiseplads
TEK 07
spiseplads
TEK 10
A
snucirkel
2* pers
A
2 pers
B
2* pers
C
4 pers
C
4 pers
D
4 pers
D
4 pers
E
4 pers
F
4 * pers
F
2 (4*) pers
G
4 pers
G
2 (4) pers
H
4*pers
H
2 (4*) pers
I
4 pers
I
2 (4* )pers
J
6 pers
J
3 (4) pers
K
4 pers
K
4 (6*)pers
L
4 pers
L
4*pers
M
4 pers
M
4*pers
N
4*pers
N
8-10 pers
O
4*pers
O
2(4*) pers
P
4 pers
Q
4 (10*)pers
4 pers
R
4 pers
T
4 pers
U
3 (4) pers
Q
R
Ingen balkon
S
T
snucirkel
spiseplads
4 pers
Grøn: mulig (*ved spiseplads er der kun 60 cm fra bordkant til væg/rækværk eller mindre end
90 cm passage ved siden af bord)
Rød: ikke mulig
Hvid: mangler data
Planløsningen generelt
Som beskrevet under metode er casene videre analyseret i forhold til plantypologi, dagslys og organisering, så vidt det er muligt på baggrund af plantegninger og granskning af tegningsmateriale.
De indsamlede cases fordeler sig på 2 overordnede typologier:
1. Kvadratisk plan med bred facade
2. Aflang/dyb plan med smal facade
Begge plantyper kan yderligere opdeles i forhold til om de er envejsbelyste
eller gennemlyste, samt om der er vinduer/lysindtag omkring hjørnet, hvilket
giver mulighed for et bedre lyskvalitet i boligen.
35
Skemaet nedenfor viser at der ikke er en markant tendens i forhold til entydigt valg af typologi; 11 af 19 TEK07 cases har en bred facade og dermed
mindre dybe rum/plan, mens 10 af 18 TEK10 cases har en smal facade med
dybe rum/plan.
Rumdybden har betydning både i forhold til dagslysindtag og organisering.
Den nuancerede gennemgang af alle de undersøgte cases tegner et klart
billede af at den rumlige organisering såvel som at dimensionering af rummene har stor betydning for rummenes og hele boligens brugskvalitet. Det er
vist i forhold til både bad/toilet, opholdsrum og soverum at det ikke i overbevisende grad er arealet af rummet der har betydning for om der er plads til
enten en snucirkel eller en alternativ møbleringsmulighed. Men at der i langt
højere grad er rummets dimensioner og organiseringen af rummene, altså
hvor kommer man ind i rummet, hvordan kan man bevæge sig gennem
rummet i forhold til ganglinjer til andre døre og i forhold til møblering og hvor
fleksibel er rummets organisering i forhold til varieret møblering – og realistisk møblering. Alle disse problemstillinger afgøres af rummets dimensioner
i langt højere grad end af kravet om plads til en snucirkel.
En lang smal bolig, hvor man kommer ind i den ene ende kræver en lang (og
smal) fordelingsgang gennem størstedelen af boligen, og hvis dørene i opholdsrummet til hhv. gang og balkon samtidig er placeret diagonalt modsat
hinanden i opholdsrummet, er der meget lidt fri plads tilbage i det allerede
lange smalle rum til at møblere. Og flere af de undersøgte cases viser at det
ikke blot bliver et spørgsmål om at møblere på mere en én måde, men i lige
så høj grad om blot at møblere realistisk i forhold til korrekte møbelstørrelse
og arealbrug i minimum én møbleringssituation.
Andre cases viser modsat at den nærmest kvadratiske bolig, hvor man
kommer ind fra siden midt i enheden, giver langt bedre dimensionerede rum,
og kræver arealmæssigt en mindre entre som centralt og funktionel fordelingsrum til enhedens andre funktioner. Der er langt mindre spildplads og
langt større udnytningsgrad, fleksibilitet og brugskvalitet i de resterende rum.
Ligesom dimensioneringen af det enkelte rum har betydning for brugskvalitet
og fleksibilitet, som fx et opholdsrum som er bredt nok til at der er ganglinjer
gennem rummet og plads til møblering uden at det ene blokerer for det andet eller man må begrænse mængden eller typen af møbler markant. Som
når man fx ikke har plads til en lænestol men kun en sofa eller man ikke har
plads til et spisebord men kun en bardisk og to barstole.
På baggrund af undersøgelsen tegner der sig et billede af at et opholdsrum
bør være minimum 430cm på den ene led for dermed at sikre ganglinje gennem rummet og realistisk møblering inklusiv betjeningsareal.
Når dette er sagt skal det fortsat understreges at størstedelen af de undersøgte cases er små, også på trods af en gennemsnitlig arealøgning på 2,6
m2, og at undersøgelsen understreger vigtigheden af at beherske den vanskelige arkitektfaglige disciplin at planlægge og bygge små boliger af høj
kvalitet.
36
Boligens plantypologi har videre betydning for dagslysindtaget. I denne undersøgelse er det begrænset hvad der kan registreres i forhold til faktisk
kvalitet af dagslys og udsyn, idet analyserne er foretaget på baggrund af
plantegninger, men der tegner sig dog alligevel et klart billede af at en stor
del af casene, og særligt TEK10 casene (11 ud af 18) er envejsbelyste fremfor gennemlyste. Dette kræver særlig omtanke og opmærksomhed i planløsningerne, ikke mindst i de 6 TEK10 cases som samtidig har smalle facader og stor lejlighedsdybde. Risikoen for at der ikke er god kvalitet af dagslys
i boligens bagerste rum stiger markant med rumdybden. I de fleste cases
hvor rumdybden er stor og lejligheden er envejs belyst er bad/toilet og entre
lagt bagerst i lejligheden, men i flere tilfælde gælder det også køkkenet, som
derved får tvivlsom grad af dagslyskvalitet.
Der er flere tilfælde af smalle facader og dybe planer i TEK07 som til gengæld også har hjørnevinduer og mulighed for at trække lyset længere ind i
de dybe rum.
Plantypologi og dagslys:
typologi
TEK 07
TEK 10
Bred facade
11
8
Gennem belyst
T
N, Q
Envejs belyst
B, C, D, G, M, O, R
C, D, E, G, H, K
Envejs belyst + hjørnelys
A, F, K
Smal facade
8
10
Gennem belyst
I, P, Q
M, T, U
Gennem belyst + hjørnelys
S
Envejs belyst
J, N
Envejs belyst + hjørnelys
H, L
A, F, I, J, L, O, R
.
37
Konklusion
Projektet har på baggrund af 37 indsamlede cases undersøgt hvorvidt arealet for små boenheder på under 50 m2 er øget på grund af tilgængelighedskravene i TEK10.
Den gennemsnitlige arealøgning har vist sig at være på 2,6 m2 fra TEK07 til
TEK10.
Endvidere er det undersøgt hvorvidt fordelingen af arealet på funktionszoner
har ændret sig på grund af TEK10 og projektet viser at den procentvise forskydning af arealfordelingen er minimal.
Projektet har videre undersøgt hvordan arealøgning fordeler sig på funktionszonerne og det har vist sig at øgningen er fordelt på alle funktionszoner:
1m2 på soverum, 0,5 m2 på bad, og 0,1 m2 på entré, som er de tre funktionszoner kritikken primært har peget på. Arealøgningen bliver ikke taget fra
opholdsrummet som derimod gennemsnitlig er øget med 0,8m2, en arealøgning der vurderes som en kvalitet for den generelle brugbarhed af rummet.
Projektet har desuden undersøgt hvorfor arealet er øget og finder at det ikke
umiddelbart kan dokumenteres at arealøgningen skyldes kravene til snucirkel og andre dimensioneringskrav i TEK10, men tegner til i høj grad at være
betinget af møblering (sanitet), organisering og dimensionering af de enkelte
funktionszoner, samt den samlede boligs overordnede planløsning. Herunder også hvordan man kommer ind i boligen og boligens form, begge faktorer har betydning for disponering af de enkelte rum samt deres funktionalitet.
Projektets undersøgelse viser tydeligt at boligerne er meget små og ikke
mindst ofte dårligt dimensionerede. Dette kan skyldes at de små boenheder i
flere tilfælde placeres ind mellem større boliger på etagen, evt. i ’resterende’
eller overskydende arealer i den større boligbebyggelse. Dette ændrer dog
ikke på at resultatet i mange tilfælde er dårligt disponerede og dimensionerede planløsninger, som kombineret med uhensigtsmæssig og ofte urealistiske organisering af både fast inventar som sanitet og urealistiske møbleringsplaner tilsammen resulterer i boliger med dårlig brugskvalitet. Som ikke
skyldes dimensionerende tilgængelighedskrav i TEK10.
Det er desuden bekymrende at der i originalmaterialet er fundet flere eksempler på at der er manipuleret med møbelstørrelser og anvist yderst urealistisk betjeningsareal, som fx når der i en bolig er tegnet 40cm mellem køleskab og spisebord, uden mulighed for at flytte bord og stol, da der heller ikke
er anvist tilstrækkeligt plads på den anden side af spisebordet. Der er altså i
utbyggerens anvisning af boligens mulige brug ikke realistisk mulighed for at
fungere i køkken/ophold uden konstant at skulle flytte sig selv, sine ting og
sine møbler for at kunne foretage sig noget så basalt i et hjem som at lave
mad og spise det. Denne praksis bør i byggefaglige sammenhænge betragtes som vældig problematisk og på baggrund af denne undersøgelses fund
sætte behovet for en minimumsstandard både for boligens dimensionering
og areal og for møbleringspraksis på dagsordenen før mulige konsekvenser
af dimensionerende tilgængelighedskrav i TEK10.
38
En anden tendens som synes at gælde begge TEK men som er blevet tydeligere med TEK10 er brugen af såkaldte Lailasoverom. Denne type soverom
er umiddelbart arealbesparende i forhold til et reelt soverom, men bør af
samme årsag konsekvent defineres som en zone fremfor et rom. Undersø-
gelsen her sætter stort spørgsmålstegn ved værdien af denne rumtype i forhold til brugsværdig og fleksibilitet, ikke mindst fordi det er vanskeligt at
møblere rummet på mere end én måde uden at skulle ændre på forudsætningerne for rummets funktion og brug, fx ved at mindske den allerede sparsomme skabsplads. Flere andre rapporter (Christophersen og Denizou,
Høyland et al og Schmidt og Guttu) har alle allerede påpeget det problematiske forhold mellem anvist møblering i utbyggernes tegningsmateriale og
den virkelighed de fremtidige beboere lever og møblerer sig med. Dette misforhold mellem det tegnede/projekterede og den reelle virkelighed må ligeledes siges at være problematisk på baggrund af dette projekts fund.
Projektet viser et tydeligt behov for at diskutere den generelle brugskvalitet
af de små boenheder, og muligheden for at definere kvalitetskrav til de enkelte funktionszoners udformning, organisering og størrelse. Samt hvorvidt
der bør være en minimumsgrænse i regelværket, og ikke blot i anbefalingerne, for små boenheders samlede areal, dimensionering af boligplan og proportionering af den enkelte funktionszone.
Det bør desuden overvejes hvordan man bedre kan kvalitetssikre boligens
egentlige brugskvalitet i forhold til realistisk og korrekt dimensioneret møbleringsplaner. Der er i det eksisterende regelværk formuleret krav til boligens
generelle brugsværdi og i nogle tilfælde også til de enkelte funktionszoner, fx
stilles der krav til at køkken skal være indrettet så der er plads til løs og fast
inventar. Denne undersøgelse viser dog at på trods af klare anbefalinger til
god brukskvalitet i køkken i Byggforskserien er der ikke konsekvent god
brugskvalitet i de undersøgte cases. Der er bemærkelsesværdigt mange cases som ikke har overbevisende køkkenbenksareal og som ikke er organiseret hensigtsmæssigt. Så på trods af at der findes krav til snucirkel 150cm diameter i køkkenet er det ikke ensbetydende med at det er et godt og brugbart køkken snucirkelen er dimensioneret til. At vurdere, i dette tilfælde, køkkenets kvalitet og brugbarhed i forhold til snucirkel alene må betragtes som
problematisk for den generelle brugskvalitet og som mangelfuld i forhold til
indikation af boligens funktionalitet.
Overordnet må projektet påpege at det ikke kan dokumenteres at krav om
snucirkel og andre dimensionerende tilgængelighedskrav i TEK10 alene er
årsag til den gennemsnitlige arealøgning som er fundet i de undersøgte cases. Årsagen må i langt højere grad findes i boligernes generelle dimensionering, organisering og møblering.
39
Litteratur
Barne- og likestillingsdepartementet. (2009) Norge universelt utformet 2025.
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet
2009-2013. Publikasjonskode: Q-1159 B
Byggforskserien:
330.211: Bolig med livsløpstandard
361.411: Kjøkken i bolig
361.121: Soverom og andre sekundære oppholdsrom i boliger
366.101: Oppbevaringsplasser i boliger
361.105: Planløsning af stue. Fleksible løsninger.
Direktoratet for Byggkvalitet, Byggeteknisk forskrift TEK10
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489
Direktoratet for Byggkvalitet, Byggeteknisk forskrift for TEK07
http://byggeregler.dibk.no/cms/content/uploads/20120130110218249.pdf
Christophersen, J., Denizou, K.(2010), Ikke så dyrt likevel, Konsekvenser af
TEK10 for arealbruk i småboliger, Sinteff Byggforsk
Husbanken. (1974-1978) Romdimensjonerende møbelmål og krav til
prosjektering av boliger. HB-blad nr 3207, 3208, 3209 og 3210
Husbanken (1978). Prosjektering av boliger for funksjonshemmede med alvorlige bevegelsesvansker. HB-3210
Høyland, K. et al, (2012), Med virkeligheten som lærebok, fra tilgjengelighet
for rullestolsbruker til økt brukskvalitet for alle?, Sinteff Byggforsk
Schmidt,L., Guttu, J. (2012) , Små boliger – universell utforming, bovaner og
brukskvalitet, NIBR-rapport 2012:1
40
Bilag
Tek07 krav som er inkluderet i analysen:
§ 10-21 Atkomst til byggverk
Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett
at finne, lett at bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshæmmede for:
-­‐
Boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger
-­‐
Arbeidsbygning
-­‐
Byggverk der publikum har adgang.
Har byggverk flere ligeværdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én af dem. Atkomst som er brukbar for orienterings- og
bevegelseshæmmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket.
Der det er nødvendigt av hensyn til byggverkets forutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomsten tilrettelægges for orienterings- og bevegelseshæmmede.
For boligbygning er det ikke krevet etter første eller trejde ledd at atkomsten
skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshæmmede, skal det
likevel vises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk.
§ 10-31. Planløsning og størrelse
(…)
3. Atkomst i byggverk
I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter § 10-21 skal
atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren
være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av
byggverket:
-
bolig på inngangsplanet
-
bolig i bygning der det er krevet heis
§ 10-32. Toaletter, garderobe m.v.
(…)
Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse
toalett som kan benyttes av orienterings- og bevegelseshemmede. For hybelbygning kan kommunen fastsette hvor mange hybler som dette kravet
skal gjøres gjeldende. I hver hybelbygning er det likevel tilstrekkelig at 1/10
er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der
forutsatt bruk tilsier at flere eller alle hybler er brukbare.
§ 10-33. Belysning og utsyn
Ethvert rom skal ha tilfredsstillende belysning i forhold til rommets funksjon
og brukernes behov.
Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. For enkelte rom kan dette
tilrettelegges ved tilstrekkelige åpninger mot andre rom eller ved overlys. Der
særlige forhold gjør det påkrevet kan vinduer erstattes med godt tilrettelagt
belysning.
0
Endret ved forskri forhold til 26 jan 2007 nr. 96 (i kraft 1 juli 2007).
§ 10-34. Boder og oppbevaringsplass
41
Bygning med flere boliger skal ha minst 5 m2 oppbevaringsplass for sykler,
sportsutstyr, barnevogner mm for hver enkelt bolig. For bygninger med hybler kan arealet for den enkelte hybel halveres.
I enhver bolig skal det være tilstrekkelig plass som er egnet for oppbevaring
av mat, klær, utstyr m.m.
§ 10-36. Fast innredning
Enhver bygning skal ha tilstrekkelig fast innredning for tilfredsstillende
brukskvalitet.
Bolig skal ha tilstrekkelig og samlet arbeids- og oppbevaringsplass og plass
for løs innredning i rom der dette er nødvendig.
§ 10-37. Bevegelige bygningsdeler
Bevegelige bygningsdeler, som vindu, dør, heis, rulletrapp m.v., skal være
lette å se og lette å bruke.
Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er
tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til
karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være
lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede.
Øvrige dører til rom for varig opphold skal være så brede at de ved vanlig
transport i forhold til rommets funksjon, kan passeres komfortabelt med tilstrekkelig klaring til karm og dørblad. Dør skal være lett å bruke og lett å se,
og skal kunne brukes av orienteringshemmede.
Vejledning til TEK07:
§ 10-21 Atkomst til bygning
For å oppnå tilgjengelighet for orienterings-­‐ og bevegelseshemmede utendørs, kreves tilrettelagt atkomst fra kjørbar vei til bygningens hovedinngangsdør. Kravet gjelder for boligbygninger med felles inngang til flere enn 4 boliger, arbeidsbygninger og publikumsbygninger. Kommunen har adgang til å gjøre kravene gjeldende også for andre bygninger, f.eks. omsorgsboliger. For tilgjengelighet for bevegelseshemmede vil rullestol være dimensjonerende. Tilfredsstillende diameter for å kunne snu de fleste rullestoler vil være 1,5 m. For orienteringshemmede er det viktig å tilrettelegge med farger og tekstur, le-­‐
delinjer, belysning og tydelig skilt, slik at atkomst og inngang blir lett å finne.
§ 10-31 Planløsning og størrelse
1. Generelle krav
Den generelle tilretteleggingen må ta sikte på å gi gode forhold til alle, og å
legge grunnlag for de som har behov for ytterligere tilpasninger. I
boliger vil god planløsning være en forutsetning for bl.a. rasjonelt husarbeid
og nødvendig for å unngå ulykker.
Planløsning og størrelse på byggverk generelt må ses i forhold til hva som er
formålet med byggverket. Det er bl.a. hensynet til personer med nedsatt
funksjonsevne som vil avgjøre utformingen av byggverket. Dette gjelder både fysisk tilgjengelighet som krever oppmerksomhet på høydeforskjeller, avstander og krav til styrke, samt kommunikasjon til de fysiske omgivelsene
og behovet for å kunne orientere seg og ferdes sikkert selv om en eller flere
sanser er svekket eller ute av funksjon. (…)
§ 10-32 Toaletter, garderobe etc
(…)
For bolig er det tilstrekkelig at planløsningen muliggjør enkel innpassing i ettertid. Med enkel innpassing forstås eventuell ombygging som ikke går på
bekostning av brukbarheten i bygningens hoveddel.(…)
42
§ 10-36 Fast innredning
Bestemmelsen ivaretar innredning av kjøkken, kjøkkenbenkens lengde og
skapplass.I den utstrekning bygning har fast innredning som tilrettelegges
for brukerne, må også brukskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne
ivaretas.
§ 10-37 Bevegelige bygningsdeler
Med bevegelige bygningsdeler menes dør, vindu, heis, rulletrapp o.l.
Dørers bredde
Dører skal ha slik bredde som transport gjennom døren krever. Dørbredder
er angitt i modulmål, M = 0,10 m, og gjelder dørens ytre karmmål. Kravet til
dørbredder er satt av hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne/rullestolbrukere. Følgende dører må ha minst 10 M og må kunne
brukes av orienterings- og bevegelseshemmede:
• dører i inngang til bygg nevnt i § 10-21
• dører i kommunikasjonsvei
• inngangsdører i boenhet
Dører til alle rom der en rullestolbruker kan få behov for adgang, bør være
minst 9 M. Det er passasjebredden som er avgjørende. Plassering som hindrer tilstrekkelig åpning, er derfor ikke egnet.
I bolig bør minst en dør til oppholdsrom, kjøkken, soverom og bad/toalett
være minst 9 M og kunne brukes av bevegelseshemmede.
Dørers plassering og fri sideplass
Dører som skal kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede skal
plasseres i forhold til tilstøtende og motstående vegg eller gjenstand slik at
en rullestolbruker skal kunne betjene døren. Det må ikke være hindringer
foran døren som stolper o.l. Når en beveger seg med slagretningen, må det
være en avstand på minimum 0,3 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg.
Avstanden til motstøtende vegg må være minimum 1,4 m. Når en beveger
seg mot slagretningen, må avstand mellom tilstøtende vegg og dørens låskant være minimum 0,5 m. Avstanden til motstøtende vegg må være minimum 1,8 m.
TEK10 krav som er inkluderet i analysen:
§ 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet
(1) Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på
inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med
funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskri forhold til en.
(2) Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på
bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det
følger av bestemmelser i forskri forhold til en, med mindre det i § 8-6 gis
unntak fra krav til gangatkomst.
(3) Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.
0
Endret ved forskri forhold til 9 des 2011 nr. 1323 (i kraft 1 jan 2012).
§ 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal
(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og
ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning.
(2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5
m. Rom skal utformes slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige
funksjoner på en tilfredsstillende måte.
(3) I tilgjengelig boenhet skal det i rom for varig opphold være fri passasje på
0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone.
(…)
§ 12-8. Entre og garderobe
(1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,5 m for rullestol utenfor
dørens slagradius.
(…)
43
§ 12-9. Bad og toalett
(1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en
snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m
fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved
siden av toalett.
b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone.
(…)
§ 12-10. Bod og oppbevaringsplass
(1) Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler,
barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig
2
oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m BRA. For 1-roms leilighe2
ter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m BRA eller minimum 2 løpemeter skap. Innvendig oppbevaringsplass eller bod som er i
tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, skal plasseres internt i boenhet eller internt i bygningen.
2
b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m BRA for
sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For 1-roms leiligheter kan arealet
for den enkelte boenhet halveres.
(2) Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være tilgjengelig ved bruk av
rullestol.
0
Endret ved forskri forhold til 9 des 2011 nr. 1323 (i kraft 1 jan 2012).
§ 12-11. Balkong og terrasse mv.
(…)
(3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om
universell utforming skal følgende være oppfylt:
a) Atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri
med avfaset terskel på maksimum 25 mm.
b) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir
plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.
44
§ 12-15. Dør, port mv.
(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de
ikke skader personer, husdyr eller utstyr.
(2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv
rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:
a) Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum
0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være
minimum 1,2 m.
b) Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m.
c) Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri
bredde på minimum 0,9 m.
d) Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m.
(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første
og annet ledd følgende:
a) Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4. Tilsvarende gjelder også for heis og
løfteplattform.
b) Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med
åpningskraft på maksimum 20 N.
c) Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagra-
dius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne
skal være minimum 0,5 m.
d) Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset.
e) Ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass
ved låskant på dørens hengselsside og minimum 0,3 m på dørens
karmside. Ved skyvedører er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3
m på begge sider.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje
ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a.
Oversigt over areal
TEK 10: areal (m2 og %) hele boligen samlet + funktionszoner:
Kode
BRA
Oppholdsrom
Soverom
Bad
Gang
Indre bod
m²
m²
%
m²
%
m²
%
m²
%
m²
%
A
44
19
43,3
9,5
21,5
4,5
10,3
5
11,3
3
6,8
C
45
22
48,3
11,5
25,5
4,5
10
4,5
10
D
49,5
22,5
45,5
12
24,2
4,5
9,1
8,5
17,2
E
44,5
24
54
8,5
19,1
5,2
11,7
3,5
7,8
F
48
28
58,2
9
18,8
4,5
9,4
3,5
7,3
3
6,3
G
45
20
44,5
9,5
21,1
5,2
11,6
3,5
7,8
3
6,6
H
49
25
51
9,7
19,8
5,2
10,6
4,4
9
3
6,1
I
48
24,4
50,8
9,9
20,6
5,5
11,5
3,4
7,1
3,4
7,1
J
42
18
42,9
8
19
4
9,6
3
7,1
3
7,1
K
47
23,9
50,9
11,1
23,6
5,1
10,9
4,6
9,8
L
38,5
18,4
47,8
8,6
22,3
4
10,4
4,8
12,5
M
46
23
50
11,8
25,7
4,3
9,3
4,4
9,6
N
46,5
20,3
43,7
9,3
20
4,2
9
8
17,2
1,4
3
O
40
18,3
45,8
8,7
21,8
4,1
10,3
4,7
11,7
1,1
2,7
Q
50
27,3
54,6
11,1
22,2
6,1
12,2
0
0
3
6
R
51,6
27,9
54,1
11,5
22,3
6,1
11,8
0
0
4,4
8,5
T
47
26,3
56
8,6
18,3
4,3
9,2
3,3
7
2,5
5,3
U
55
25,1
45,6
12,1
22
5,7
10,5
5,7
10,5
4,4
8
Gennemsnit
46,5
m²
23
m²
49,3 %
10 m²
21,6 %
4,8 m²
10,4
%
4,2
m²
9,1
%
45
TEK 07: areal (m2 og %) hele boligen samlet + funktionszoner:
Kode
46
BRA
Oppholdsrom
Soverom
m²
Bad
%
m²
Gang
%
m²
Indre bod
m²
m²
%
m²
%
A
43
19,8
46
10,5
24,4
4,6
10,7
3,2
%
7,5
2,4
5,6
B
44
22,6
51,4
10,1
23,0
4,1
9,3
4,1
9,3
0
C
46,5
24
51,6
10,3
22,1
4,1
8,9
5,2
11,2
0
D
44,5
23,1
52,1
10,6
23,9
4,1
8,2
4,8
10,8
0
F
40
20,5
51,3
9,5
23,8
4,0
10
4,0
10,0
0
G
47
20,5
43,6
10,4
22,1
5,9
12,6
4,8
10,2
3
6,4
H
42
21,8
52
8,1
19,1
2,9
7,0
3,8
9,0
1,8
4,3
I
41
18,3
44,6
8,4
20,5
2,7
6,6
5,1
12,4
0
J
44
22,7
51,7
8,2
18,6
3,4
7,7
3,3
7,5
3
6,8
K
41,5
20,8
50,1
8,0
19,3
4,0
9,6
2,6
6,3
3
7,2
L
46
24,4
53
7,1
15,4
4,0
8,8
4,7
10,2
2,9
6,3
M
40,1
20,7
51,6
6,9
17,2
4,0
10
2,3
5,7
3
7,5
N
39
17
42,5
9,0
22,5
5,0
12,5
5,0
12,5
0
O
49
24
49
11,0
22,5
5,0
10,2
5,0
10,2
0
P
43,9
24,2
55,2
7,9
18,0
5,9
13,4
4,3
9,8
0
Q
42
25
59,6
8,2
19,6
3,8
9,0
3,4
8,0
0
R
55,4
26,2
47,3
10,8
19,4
5,3
9,6
8,0
14,5
3,3
6
S
48,4
25,5
52,7
10,8
22,8
5,3
11,0
3,4
7,0
3,4
7
T
36,6
20,6
56,2
5,5
15,0
3,6
10,0
0,0
0
6,9
18,8
Gennemsnit
43,9
m²
22,2
m²
50,6
%
9,0 m²
20,5
%
4,3
m²
9,8
%
4,1
m²
9,2
%