Drama Drama Innhold Peer Gynt ..............................................268 Hva er historien i Peer Gynt? ................ 273 Peter Pan............................................... 277 Den gylne ormen...................................285 Markus og jentene ................................293 Guds gjøgler ......................................... 300 «Bukkerittet» av Elling Reitan Drama 266 267 Drama Drama Peer Gynt Trollheks (med en slev). Skal han lages til sodd og sø? Henrik Ibsen En annen trollheks (med retterkniv). Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte? Skuespillet «Peer Gynt» handler om den fattige gutten Peer som skryter og dikter opp utrolige historier om alt mulig. Moren hans, mor Åse, er den som må høre på det han forteller. Ofte er historiene til Peer helt usannsynlige. Derfor begynner skuespillet med mor Åses replikk: «Peer, du lyver!» En dag må Peer rømme fra bygda, og under flukten kommer han til Dovregubbens hall. Der blir han forelsket i Dovregubbens datter og ønsker å gifte seg med henne. (Dovregubbens kongsball. Stor forsamling av hofftrolle, tomtegubber og haugmenn. Dovregubben i høysetet med krone og spir. Hans børn og nærmeste slektninge til begge sider. Peer Gynt står for ham. Sterk røre i salen) Hofftrollene. Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret Dovregubbens veneste mø! En trollunge. Må jeg skjære ham i fingeren? En annen trollunge. Må jeg rive ham i håret? En trolljomfru. Hu, hei, la meg bite ham i låret! 268 Dovregubben. Isvann i blodet! (vinker sine fortrolige nærmere til seg) La oss ikke skryte. Vi er gåt til akters i de senere år; vi vet ikke mer om det ramler eller står, og folkehjelp skal en ikke fra seg skyte. Dessuten er gutten fast uten lyte, og sterkbygget med, så vidt jeg ser. Sant nok, han har kun et eneste hode; men datter min har jo heller ikke fler. Tre hoders trolle går rent av mode; selv tvehoder får en knapt øye på, og de hoder er enda kun så som så. (til Peer Gynt) Altså det er min datter du krever? Peer Gynt. Din datter og riket i medgift, ja. Dovregubben. Det halve får du imens jeg lever, og det annet halve når jeg engang faller fra. Peer Gynt. Det er jeg nøyd med. 269 Drama Drama Dovregubben. Ja, stopp, min gutt; – du har også noen tilsagn at give. Brytes ett av dem, er hele pakten brutt, og du slipper ikke herfra i live. For det første må du love at du aldri enser hva der ligger utenfor Rondenes grenser; dag skal du sky, og dåd og hver lysbar plett. Peer Gynt. Får jeg kalles for konge, så holdes det lett. Dovregubben. Dernest, – nu vil jeg i kløkt deg prøve – (reiser seg i setet) Det eldste hofftroll (til Peer Gynt). La se om du har en visdomstann som kan Dovregubbens gåtenøtt kløve! Dovregubben. Hva er forskjellen mellem troll og mann? Der ute, under det skinnende hvelv, mellem menn det heter: «Mann, vær deg selv!» Her inne hos oss mellem trollenes flokk det heter: «Troll, vær deg selv – nok!» Hofftrollet (til Peer Gynt). Øyner du dybden? Peer Gynt. Det tykkes meg tåget. Dovregubben. «Nok», min sønn, det kløvende, sterke ord må stå i ditt våpenmerke. Peer Gynt (river seg bak øret). Nei, men – Dovregubben. Det må skal du her vorde herre! Peer Gynt. Ja skitt; la gå; det er jo ikke verre – Peer Gynt. Det er ingen forskjell så vidt jeg ser. Stortroll vil steke, og småtroll vil klore; – Likeså hos oss hvis bare de torde. Dovregubben. Sant nok; vi er ens i det og mer. Men morgen er morgen, og kveld er kveld, så forskjell blir der nu likevel. – Nu skal du høre hva det er for noget; 270 271 Drama Drama Oppgave 44 L Leseoppgave a Les tekstutdraget fr fra dramaet Peer Gynt og b c d e f S T 272 gjenfortell innholde innholdet. Hvem er Peer? Hvorfor lyver Peer Peer? Hvor foregår denne scenen? Hva sier Dovregub Dovregubben er forskjellen på en mann og et troll? Forklar hva Dovregubben Dovreg mener med at «troll er seg selv – nok». Språkoppgave a Forklar ordene: orden dåret, mø, medgift, pakt, dåd, b c kløkt. Lag en rolleliste rollelis over de personene som er med i utdraget. Hva betyr det «å gå inn i en rolle»? Tekstoppgave a Lag en tegning so som passer til den første b sceneanvisningen sceneanvisningen. Dramatiser tekstutdraget. tekst Fordel roller, øv på replikker og «gå inn i rollene». Hva er historien i Peer Gynt? Siri Senje Hva handler stykket om? Henrik Ibsen så på Peer som en typisk nordmann – en mann med store drømmer og høye tanker om seg selv, men liten evne til å handle. Peer har frodig fantasi og store krefter, men greier ikke å bruke dette til noe positivt. Han pønsker ut lyssky forretninger og flykter fra både kjærlighet og ærlig arbeid. På slutten av livet er han fattig og alene. Kunne han ha brukt fantasien på en konstruktiv måte og blitt dikter i stedet? Ibsen vil kanskje ha frem hvor viktig det er å være seg selv og finne sin oppgave i livet. Vi må ikke gi opp ved den første motstand, men kjempe for å ta i bruk de talentene og mulighetene vi har fått. Da Peer Gynt ble oversatt til stadig flere språk, viste det seg at mange nasjoner opplevde Peer som «typisk» for seg. Feighet, grådighet og selvbedrag1 er nok menneskelige egenskaper som finnes overalt. Vi kan godt si at Ibsen med personen Peer Gynt introduserte det vi kaller en «antihelt», en rolletype som etter hvert ble svært populær i moderne drama. En antihelt har ikke de egenskapene vi forbinder med helter, for eksempel mot, godhet og høy moral. Likevel er det vanskelig å ikke bli glad i ham. Han gjør mye galt, han mister alt gang på gang, men han reiser seg alltid igjen med en ny drøm. Peer Gynt tar for seg et helt livsløp. Stykket har mange forskjellige temaer, og kan tolkes på utallige måter. Dette 1 selvbedrag: innbilning, dagdrøm 273 Drama Drama er en av grunnene til at moderne regissører liker å ta tak i historien om Peer og gjøre den til «sin». Hvordan ble stykket til? Ibsen skrev Peer Gynt i Italia i 1867, like etter at han hadde hatt sin første suksess med stykket Brand. Han var endelig blitt en anerkjent forfatter. Det er ikke vanskelig å se at de elleville strofene i stykket er skrevet med overskudd og glede. Ibsen skrev selv at Peers mor, Åse, var inspirert av hans egen mor, Marichen. Hun var glad i dikt, eventyr og teater. Men Ibsens far er også gjenskapt i Peer Gynt. Mor Åse snakker bittert om hvordan mannen hennes sløste bort arven sin på selskapelighet og luksus. Ibsens far, Knud, var en av de mest velstående forretningsmenn i hjembyen Skien, og hans selskaper var kjent for overdådighet og luksus. Da Henrik Ibsen var sju år, mistet familien nesten alt de eide på grunn av farens pengeproblemer. En mann ved navn Peer Gynt har faktisk bodd i Gudbrandsdalen for mange hundre år siden. Han skal ha vært glad i å gå på jakt og fortelle skrøner, og det finnes fortellinger om ham i Asbjørnsens samling av norske sagn. Om han lignet på Ibsens Peer utover dette, vet vi ikke noe om. Det vi vet, er at Ibsen brukte denne mannens navn og at han har vært inspirert av norske sagn og eventyr. (…) 274 Fakta om Peer Gynt • Peer Gynt kom ut i 1867 og ble trykket i 1250 eksemplarer. Kritikken var både god og dårlig. En kjent kritiker hevdet at verket «ikke var poesi», noe som opprørte forfatteren sterkt. Ibsens venn og konkurrent, den kjente forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, var mer positiv, men mente at Ibsens vers var «uten vellyd». • Stykket er skrevet på vers, og inneholder eventyrskikkelser og elementer av fantasi. I og med at hele teksten tar til sammen ca. fem timer å spille, oppføres ofte forkortete versjoner av de fem aktene. • Ibsen hadde skrevet stykket for lesning, ikke for teaterscenen, og kalte verket et «dramatisk dikt». Men i 1874 ba han Edvard Grieg om å skrive musikk for en sceneoppsetning. To år senere fikk stykket premiere på Christiania Theater, med Griegs etter hvert berømte musikk. Peer Gynt ble en enorm suksess på scenen. Helt fram til 1950-årene oppførte teatrene som regel bare de første tre aktene, om Peer som ung. 275 Drama Drama Oppgave 45 L S T 276 Leseoppgave ppga a Når og hvor skrev Henrik Ibsen dramaet Peer Gynt? b I teksten «Hva er hhistorien i Peer Gynt?» får du en c d e beskrivelse av hvem Peer er. Hvilke av egenskapene hans syns du er pos positive, og hvilke er negative? Hva menes med at Peer Gynt er en «antihelt»? Hvilke egenskaper har vanligvis en helt? Hva får du vite om den egentlige Peer Gynt fra Gudbrandsdalen? Språkoppgave a Hva menes m med at Peer Gynt blir kalt et «dramatisk b dikt»? Hva kjennetegner kjenneteg sjangeren drama? Tekstoppgave a Lag en collage av ulike bilder og tegninger av Henrik b c Ibsen. Bruk flere kilder. Lag et intervju m med Peer Gynt. Skriv spørsmålene du vil stille, og svarene svare du tror du får. Finn mer stoff om Henrik Ibsen. Lag en presentasjon. Peter Pan J.M. Barrie «Peter Pan» handler om den flyvende gutten som ikke vil bli voksen. Han lever et eventyrlig liv i fantasilandet Aldriland. Her bor Peter Pan sammen med feen Tingeling og de bortkomne guttene. En dag kommer Peter Pan flyvende inn i huset til familien Darling, der Wendy og brødrene hennes er alene hjemme. Peter er på veg ut vindauga. WENDY: Peter, ikkje dra. Eg har mange eventyr som eg kan fortelje. PETER PAN: Bli med da vel, kom så flyg vi! WENDY: Kan du fly? PETER PAN: Sjølvsagt! Kom da. WENDY: Men Peter, kva ville mamma seie … Og dessutan kan eg ikkje fly. PETER PAN: Eg skal lære deg. Eg skal lære deg å ri på vinden, og hoppe frå vind til vind, og korleis ein flyr gjennom tretoppane så uglene vaknar, og korleis … Å, Wendy! Skal du sove i den dumme senga di i staden for å fly med meg og leike gøymsel mellom stjernene? Det finst havfruer der óg. WENDY: Havfruer?? Med fiskehalar? 277 Drama Drama JOHN: Er det? Ja vel, da skal eg stå opp. Hei, eg er oppe. MICHAEL: Hysj, det kjem nokon. JOHN: Det er tante. Gøym dykk! Inn på badet! Tekst går over i song. WENDY: Legg putene under dyna og sløkk lyset. Eg skal lære deg å ri på vinden Segle på vinden Flyte på vinden Eg skal lære deg å dale som ei fjør, springe over tretoppar Så uglene vaknar Korleis ein hoppar frå vind til den neste Det er det beste Bort frå alt, langt der oppe Eg skal lære deg å hoppe Å, Wendy ikkje sove Fly med meg Leik gøymsel mellom stjernene med meg Kom Wendy, så skal eg lære deg Peter gjentar alt som blir sagt utan å ta situasjonen særleg alvorleg. PETER PAN: Jepp, og du kunne legge oss om kvelden … Ingen av oss har nokon gong blitt lagt før … Og sy lommer til oss. Å, som vi skulle beundre deg … Scene 2F Barnevakt 278 WENDY: Å, det høyrest veldig interessant ut … Kan du lære John og Michael å fly óg? PETER PAN: Viss du vil. WENDY: Michael! Vakn opp! MICHAEL: Det var ikkje meg … WENDY: John! Vakn opp, det er ein gut her som skal lære oss å fly! PETER PAN: Inn på badet! Sløkk lyset! Puter under dyna! WENDY: Hysj. PETER PAN: Hysj. JOHN: Inn på badet! PETER PAN: Inn på badet, hysj. Tante Millicent kjem i døra. TANTE MILLICENT: Dei søv trygt. Ikkje ein lyd, ja, ja, da var det berre noko eg drøymde. Hm, ein kan seie kva ein vil, men barn er søtast når dei søv. Tante let att døra for å gå. Akkurat når vi trur at faren er over, opnar ho døra igjen for å finte ut eventuelle luringar. Så let ho att døra. Barna kjem ut frå badet igjen. 279 Drama Drama Scene 2G Flykurs PETER PAN: Ja, og så treng du litt flygestøv frå Tingeling. Det hadde eg gløymt. Det gløymde du, ja. JOHN: OK, faren over. Du, kan du verkeleg fly? Det er jo naturstridig. JOHN: PETER PAN: Sjå. Musikk begynner og stig til Johns fall. Han flyr over senga. Peter tar tak i Tingeling og ristar henne over guten. Ho hyler og ler som om ho blir kilt. Musikken begynner igjen å byggje seg opp. JOHN: Å, jøje meg. Eg vil óg vere naturstridig. TINGELING: Hi, hi, stopp, Peter! Slepp meg! WENDY: Så søtt … PETER PAN: PETER PAN: Eg er søt! Kykeliky! Prøv no frå senga, bruk skuldrene. Tenk på no’ gøy! MICHAEL: Godteri! … Det virkar ikkje. Gutane prøver å hoppe frå senga, men det går ikkje så bra. Ingenting skjer. JOHN: Korleis gjer du det? PETER PAN: Du berre tenker nokre supre tankar, og så løfter dei deg. Sjå! JOHN: Du gjer det så lett, kan du ikkje gjere det litt langsamare. Peter gjer det langsamt og elegant, og landar rett framfor John. JOHN: Greitt, eg trur eg har det no, sjå! Supre tankar …: sverd og kanoner og Napoleon! John tek skikkeleg fart, men det går ikkje så bra. Musikken bråstansar i fallet. 280 PETER PAN: Tenk på no’ enda gøyare! MICHAEL: Julaftan! Michael sprett opp i lufta som ein rakett. JOHN: Jøje meg! WENDY: Oh! BARNA: Sjå på meg! Sjå på meg! JOHN: Kan vi fly ut? WENDY: Eg veit ikkje om det er så lurt … PETER PAN: Vi har piratar, ekte piratar! JOHN: Å, piratar! 281 Drama Drama MICHAEL: Piratar! PETER PAN: Kom bli med meg. Scene 2H Av garde Gutane flyg ut av vindauget med gledeshyl, men Wendy nøler. Musikken stansar. WENDY: Eg veit ikkje … Mor … PETER PAN: Gløym dei, Wendy. Gløym alle saman. Bli med, så treng du aldri å bry deg om vaksne ting igjen. WENDY: Aldri er veldig lenge … Vi skal lære oss å ri på vinden Segle på vinden … Flyte på vinden Vi skal lære oss å dale som ei fjør, springe over tretoppar Så uglane vaknar Korleis ein hoppar frå ein vind til den neste Det er det beste Bort frå alt, langt der oppe Vi skal lære oss å hoppe Å, Wendy ikkje sove Fly med oss Leik gøymsel mellom stjernene med oss Kom Wendy, så skal vi lære deg Peter heng utanfor vindauget og Wendy står i vindaugskarmen. Han strekker ut ei hand som ho tar, så tar ho eit steg ut i lause lufta. Andre til høgre og rett til morgongryet! Gledeshyl frå alle barna. Her kjem ei lita flyoppvisning. Huset forsvinn og dei flyg over skyene. Små hus med lys i vindauga passerer under. Songen begynner igjen, denne gongen blir den sunge av alle. Teksten går over i «vi»-form: 282 283 Drama Drama Oppgave 46 L S T 284 Leseoppgave a Les manusutdraget fra forestillingen Peter Pan og b c gjenfortell innholdet. Hvem er Peter Pan, Tingeling, Wendy, John og Michael? Hvilken naturstridig egenskap har Peter Pan? Språkoppgave a Hvilken sjanger tilhører teksten? Hva b kjennetegner denne sjangeren? Hvordan er sceneanvisningene markert i teksten? Skriv dem. Tekstoppgave a Lag en tegning som passer til en av scenene. b Dramatiser utdraget fra Peter Pan. Lag gjerne dokketeater eller skyggeteater. Den gylne ormen Ole Røsholdt Vi er i Bergen på slutten av 1300-tallet, ikke så lenge etter at svartedauden herjet i landet. Dronning Margrete av Danmark er enke etter den norske kongen Håkon 6. Magnusson. Olav 4. Magnusson, Margretes og Håkons sønn, ble utropt til konge etter farens død, men dør noen år senere under mystiske omstendigheter. Nå gjør Margrete krav på den norske kronen og ønsker å bli regjerende dronning også i Norge. Noen norske stormenn finner ut at Håkon 6. Magnusson også har en sønn med en kvinne av folket i Bergen. Gutten heter Olav Sigridsson, og han vet ikke at han er kongesønn. Han blir en brikke i et storpolitisk spill mellom Norge og Danmark. Det er dette hørespillet «Den gylne ormen» handler om. Det som tidligere har skjedd i hørespillet, er at norske stormenn nærmest har fisket småtjuven og gategutten Olav opp av rennesteinen og kledd ham i den fineste stas for å komme Margrete i forkjøpet og gjøre Olav til konge. Torfinn går i lære for å bli smed og er venn av Olav. Utdraget begynner med at vakten Sigurd kommer med Torfinn. Rolleliste: Olav Sigridsson Sigurd (vaktmann) Audun Torfinn (venn av Olav) Arne Aslak 285 Drama Drama Sigurd: Olav: Arne: Olav: Arne: Olav: Arne: 286 Her er fangen. Torfinn! Hva har de gjort med øyet ditt? – Men løs ham da! Sett fangen fri. Jeg vil være alene med Torfinn. Du er ikke lenger gategutten Olav. Du kjenner rikets hemmeligheter nå. Torfinn og jeg har aldri hatt hemmeligheter for hverandre. Jeg – jeg befaler deg – å la oss være alene! I Guds navn, da. Jeg stoler på deg. Men vokt munnen din. (Døren smeller i) Torfinn: De adlyder deg, Olav. Hva er det som skjer her? Olav: Du tror meg vel ikke, men om tre dager blir jeg Norges konge. Torfinn: Du! Olav fiske-tyv? Ikke tøys nå. Olav: Det er sant. Se på klærne mine. Torfinn: Og din far? Hvem var han? Olav: Gamle kong Håkon, sier de. Torfinn: Kong Håkon. Men sønnen hans da, kongen nede i Danmark? Olav: Du må ikke si det til noen. Men han er død. Og slottsherren her – og Fader Eiliv – de vil ta meg til konge, så ikke dronning Margreta skal sende danske menn hit opp for å styre. Torfinn: Konge! Du, Olav! Jeg tror nesten jeg drømmer. Olav: Nei! Reis deg opp da, Torfinn. Du skal ikke knele for beste kameraten din! – Enn du da? Hvordan kom du inn på slottet? Torfinn: De sa i klosteret at du var her. Og så prøvde jeg å se etter deg. Olav: Du har fått blått øye. Og så halter du. Hva gjorde de med deg? Torfinn: Å det var litt av en velkomst jeg fikk. Fire karer dro meg ned i kjelleren, og der slo de meg både med knyttnever og stoll. Olav: Jeg ser det. (Høyere) Gjør det vondt? Torfinn: Ikke så verst nå, men er jeg ikke på plass ved ambolten i morgen tidlig, banker nok Bjørn smed løs resten av beina i kroppen min. Olav: Du skal ikke gå tilbake. Du skal bli her! Torfinn: Å nei, sønnen til Holmfrid bakstekone har nok ikke noe å gjøre blant disse høynesede ridderne. Olav: Du må være her. Jeg får ikke lov å gå ut. Uten en venn å snakke med vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 287 Drama Drama Torfinn: Ja, når du ber meg, Olav, så – Olav: Sulten er jeg også. De sa de skulle komme med mat. (Roper) Sigurd! – Sigurd! – (Åpner døren) Så rart. Det er ingen her. Arne sa Sigurd skulle stå ved døren min natt og dag. Torfinn: Han må vel av og til gå et nødvendig ærend, han som andre. Olav: Ingen vakt å se! Da kan vi komme oss ut og ta en dukkert før solen går ned. Torfinn: Men du har jo ikke lov til å gå ut? Olav: Vi kommer oss ut, nå når Sigurd er borte. Jeg trenger en svømmetur. Disse finklærne strammer overalt. Ikke vær feig nå, Torfinn. Bli med. Torfinn: Jeg synes jeg fikk nok juling nede i kjelleren. Olav: Ingen våger å legge hånd på kongens venn. Kom an nå. Det er helt tomt i gangen. (Døren knirker. Skrittene deres gir gjenlyd.) Olav: Ned trappen her. Skynd deg. Torfinn: Men det er jo mørkt som natten her nede. Jeg ser ingenting. Olav: Faklene har vel sluknet. Bare gå inntil veggen, du, så faller du ikke. (Forsiktige skritt i trappen. Olav gir et lite skrik.) Olav: Ikke tøys da, Torfinn. Du behøver vel ikke sette deg ned midt i trappen. Jeg holdt på å snuble. Torfinn (hvisker): Jeg sitter vel ikke i trappen. Olav: Så kald! Torfinn. Han er død. (De springer i trappen, pustende og redde. Stanser, puster ut.) Olav: Hent fakkelen der borte! Torfinn (forferdet): Blod. Olav: Noen har stukket ham ned. 288 Torfinn: Kjenner du ham? Olav (lavt): Det er Sigurd. – Vakten min. Torfinn: Han skulle jo passe på deg, Olav! Olav: Jeg er redd, Torfinn. Hva gjør vi nå? Torfinn: Jeg springer bort i andre enden av gangen og ser om vi kan komme oss ut den veien. Gå inn i kammeret ditt igjen, du. (Lister seg bort. Døren åpnes langsomt.) Olav: Gudskjelov. Her er ingen. (Torfinn kommer løpende – døren lukkes.) Torfinn: Jeg hører skritt nede i trappen. De kommer hit! (Hektisk, hviskende samtale i det følgende:) Olav: Hvor skal vi løpe? (Redd) Vi kommer jo ikke ut. Torfinn: Best å gjemme seg. Vi har ikke en kniv engang. – Bak det store veggteppet der. Olav: Men de ser at vi står der. Torfinn: Ikke om vi trykker oss tett inntil veggen. Blås ut lysene og skynd deg nå. (Lys blåses ut.) Olav: Uh. Jeg kan nesten ikke puste i støvet. (Skritt nærmer seg.) Torfinn: De kommer. Vær stille! (Dør åpnes forsiktig.) Audun (utpreget stemme): Det er ingen her heller. Hvor har de gjemt seg? Aslak: Han skulle være her i denne fløyen. Det var her Sigurd Gyrdsson holdt vakt. Jeg sa jo at vi skulle gått sammen med Bård i sted, da han hugde ned Sigurd. Audun: Det var en feil av Bård å drepe Sigurd. Snart finner de liket. Og dermed er de på vill jakt etter drapsmannen. 289 Drama Drama Aslak: Audun: Aslak: 290 Men oss finner de ikke så lett, bare vi kommer oss ut herfra. Blir vi oppdaget her, kan det stå om livet for oss begge. Herr Erlend kjenner ingen nåde. (Forsiktige skritt på treplanker.) Så mørkt det er her inne. Det går vel ikke an å gjemme seg bak disse teppene? (Olav puster hurtig og hektisk.) Olavs stemme: Fader vår, du som er i himmelen. Audun: La oss bare komme oss vekk i tid. Aslak: Vent. Jeg stikker sverdet mitt gjennom teppet et par steder, så merker vi nok om noen har gjemt seg. (Drar sverdet. Et støt. Stoff flerres.) Aslak: Ingen her. (Nytt støt. Flerring.) Aslak: Ikke her heller. Audun: Bli ferdig. Vi må av sted. Aslak: Skjuler noen seg her, kan det bli dyrt for oss. Jeg må prøve borte i hjørnet også. Olavs stemme: Kjære Gud. Ikke her. (Støt. Flerring.) Audun: Der ser du. Nå må vi komme oss ut før vaktene våkner av dvalen. Aslak: Å, de fikk så mye sterk drikk at de sover til noen vekker dem. Audun: Da får vi prøve å finne denne kongssønnen et annet sted. (Skritt. Døren lukkes.) Torfinn: Puh! Det var nære på. Jeg var så redd jeg skulle nyse i alt det støvet. – Men de prøvde å drepe deg, Olav! – Det er noen som vil hindre deg i å bli konge. Olav: Det verste er – jeg vet jo ikke hvem de er! – Og alle vaktene er borte. Sigurd hugget ned, i trappen. – De kan komme når som helst nå. Hadde jeg stått litt lenger borte, hadde de kjørte sverdet tvers igjennom meg. Torfinn: Du har blod på skjorten! 291 Drama L Drama Oppgave 47 Markus og jentene Leseoppgave ppg Klaus Hagerup a Tekstutdraget er hentet fra Klaus Hagerups andre bok om Markus Simonsen, «Markus og jentene». Markus, Sigmund, Mona og Ellen Christine har dannet klubben «Firkløveret». De skal hjelpe hverandre i kal tykt og tynt. Den første saken «Firkløveret» skal ordne opp i, er en av de mange forelskelsene til Markus. Denne gangen er det den nye piken i klassen, Alexandra Mortensen, som får hjertet til Markus til å slå fortere. Sigmund får den gode ideen å danne en teatergruppe på skolen og sette opp teaterstykket «Romeo og Julie». Mons er faren til Markus. b c d S T 292 Hvor og når foregå foregår handlingen i hørespillet Den gylne ormen? Hvor mange personer person er med i hørespillet? Fortell litt om hver av dem dem. Gjenfortell innholde innholdet i tekstutdraget. Studer illustrasjonene. illustrasjonen Hva forteller de, som ikke teksten forteller? Språkoppgave a b Hva skiller hø hørespill fra drama på en scene? Hvordan blir de ulike lydene beskrevet i manuset? Tekstoppgave Fordel roller, og øv d dere på å framføre replikkene. Pass på stemmebruke stemmebruken: – tydelig uttale – passe tempo – pauser – innlevelse Lag lydene som er ne nevnt i sceneanvisningene. L j il musikk. ik Kanskje ønsker dere å ta Legg gjerne til hørespillet opp på en lydfil. Sigmund insisterte på å bearbeide Romeo og Julie aleine. Mona og Ellen Christine syntes det var litt drøyt at han både skulle instruere, spille Romeo og bearbeide, men han forklarte at det var sånn han pleide å arbeide. Søndag kveld var han ferdig. Foreldrene til Mona hadde gjester, så «Firkløveret» møttes hjemme hos Markus. Mons hadde ingen gjester. Da de skulle sette seg, kom han inn i stua og trakk stolen vekk under Sigmund. – Nå er vi kvitt, sa han og gikk ut på kjøkkenet. Sigmund gned seg i rumpa, satte seg forsiktig, gav de andre hvert sitt manuskript og begynte å lese. Stykket var nokså forkortet, en del av rollene var fjernet, men det var enda lettere å følge handlingen enn i originalversjonen. Både Markus og jentene var 293 Drama Drama imponert. Sigmund hadde virkelig klart å lage en versjon for sju skuespillere og en liten gutt. – Ja, sa han, da han var ferdig med å lese og hadde tatt imot applausen, – Shakespeare er en utmerket forfatter, men han prater litt for mye. Så delte han ut rollelista. Den var sånn: ROMEO OG JULIE AV WILLIAM SHAKESPEARE (oversatt av André Bjerke) BEARBEIDET AV SIGMUND BASTIANSEN VIK ESCALUS, fyrste av Verona – Turid Ytterdal PARIS, en ung adelsmann – Turid Ytterdal MONTAGUE, overhodet for montaguene – Ellen Christine Holm HANS KONE – Mona Hansen CAPULET, overhode for capuletene – Mona Hansen HANS KONE – Ellen Christine Holm ROMEO, sønn av Montague – Sigmund Bastiansen Vik MERCUTIO, slektning av fyrsten, venn av Romeo – Mona Hansen BENVOLIO, nevø av Montague, venn av Romeo – Turid Ytterdal TYBALT, nevø av fru Capulet – Ellen Christine Holm BRODER LORENZO, en fransiskaner – Bjartmar Waage JULIE, datter av Capulet – Alexandra Monsen THOMAS, Julies bror – Trym Thomas Ytterdal JULIES AMME – Markus Simonsen INSTRUKTØR – Sigmund Bastiansen Vik REGIASSISTENT – Markus Simonsen SCENOGRAFI – Sigmund Bastiansen Vik KOSTYMER – Mona Hansen, Ellen Christine Holm og Sigmund Bastiansen Vik SUFFLØR 294 – Bjartmar Waage – Noen spørsmål? sa Sigmund. – Ja, sa Mona. – Du skal altså spille Romeo, være instruktør, ha sceneografien … – Hva er scenografien? spurte Markus. – Kulissene, sa Sigmund, – men jeg skal ikke lage dem. Jeg skal bare bestemme hvordan de skal se ut. – Hvem skal lage dem da? sa Ellen Christine. – Jeg tenkte jeg skulle spørre Waage. – Jeg er ikke sikker på om Waage vil lage kulissene, sa Markur tvilende. – Nei, men han kan skaffe noen som gjør det. Ja, Mona? – Og så skal du hjelpe Ellen Christine og meg med å finne kostymer. – Neida, sa Sigmund. – Jeg skal bare bestemme hvordan de skal se ut. – Jaså, skal du det, du? sa Mona litt spisst. – Nei, jeg skal bare være med på å gi råd. – Og hvis vi ikke liker rådene dine da? – Da bestemmer jeg, sa Sigmund. Hun så på ham. – Da bestemmer dere, sa han spakt. – Det var da noe, sa Mona. – Tror du Waage vil sufflere da? sa Ellen Christine. – Hva er å sufflere? spurte Markus. – Å hviske replikkene til skuespillerne hvis de glemmer dem, forklarte Sigmund. – Åja, sa Markus. – Det er jeg sikker på at han vil. Han kan jo hele stykket utenat. – Bare han ikke sufflerer på engelsk, sa Mona. Sigmund reiste seg. – Ja, da er vi enige. Jeg innkaller til leseprøve på tirsdag, og så setter vi i gang. 295 Drama Drama – Kan vi ikke begynne med de andre prøvene nå? sa Ellen Christine. – Med Marken som Romeo og jeg som Julie. – Det haster vel ikke sånn, sa Markus, men de andre syntes det var en god idé, og Sigmund foreslo at de skulle begynne med maskeballet hos Capulet, der Romeo og Julie treffer hverandre for første gang. De satte seg rundt spisebordet, og Markus begynte å lese: – Har denne hånd uverdig fulgt sin trang og profanert et helgenskrin nu nyss … Hva betyr profanert? – At det ikke er hellig lenger, sa Sigmund – Fortsett. – La mine lepper da gå pilegrimsgang, og sone grov berøring med en kyss … skal jeg kysse henne med en gang? (...) Han så opp fra boka. – Her står det at jeg skal kysse henne. – Akkurat, sa Ellen Christine. – Skal jeg kysse henne nå? – Det er ikke nødvendig, sa Sigmund. – Dette er bare en leseprøve. – Er det ikke like greit å hoppe i det? sa Ellen Christine. – Jo, sa Mona. – Det er nok det lureste. – Okey, sa Sigmund. – Kyss henne. – Jeg vil ikke. – Ikke vær feig, sa Mona, – det er jo bare Ellen Christine. – Ja, sa Ellen Christine, – det er jo bare meg. – Kom igjen, sa Sigmund. – En gang må være den første. Markus tenkte at det hadde han rett i. Han hadde aldri kysset en jente i hele sitt liv og hadde ikke tenkt seg at første gang skulle være akkurat nå. På den annen side var det jo bare en prøve og ikke et ordentlig kyss. Han kikket bort på Ellen Christine, som så på ham med et litt sløret blikk. – Ja vel da, mumlet han og kysset henne. 296 Han hadde ment å gjøre det på kinnet, men hun snudde ansiktet mot ham, så han traff munnen hennes. Han trakk seg raskt tilbake, kikket ned i manuskriptet og hvisket: – Der lurte du min munn. Min synd svant hen. – En gang til, sa Sigmund – Nei! – Ja. Det der var ikke mye til kyss. – Jeg gjorde så godt jeg kunne, sa Ellen Christine. – Men han spratt unna. – Kyss henne! sa Sigmund myndig. – Hvorfor det? – Fordi jeg sier det. Det er jeg som er instruktør. – Men det er jeg som skal kysse. – Jeg skal hjelpe deg, sa Ellen Christine. Før Markus skjønte hva som foregikk, grep hun tak i hodet hans og trakk det inntil seg. – Gugh, sa han, da hun trykte leppene sine mot hans. Det finnes mange slags skyss her i verden: vennskapelige kyss, smellkyss, tungekyss, høflige kyss, slappe kyss, forsiktige kyss, lange kyss, korte kyss, tørre kyss, våte kyss, likegyldige kyss og inderlige kyss. Dette var en kombinasjon av et tørt, slapt kyss og et vått, inderlig kyss. Markus forsøkte å gjøre det kort. Ellen Christine forsøkte å gjøre det langt. Det ble noe midt imellom. – Bra, Ellen Christine, sa Sigmund, – men du må legge mer følelse i det, Marken. Markus tørket seg rundt munnen og ristet på hodet. Det kjentes som om det fløy en humle der inne. – En gang til, sa Sigmund. Romeo ble reddet av sin far. – Hva er det dere holder på med? sa Mons. Han var kommet inn fra kjøkkenet med smørbrød like før det andre kysset. 297 Drama Drama – Vi prøver, sa Sigmund. – På hva da? – På å kysse, herr Simonsen, sa Ellen Christine. – Jaså, sa Mons. Han visste at ungdommen hadde sine problemer, men at det skulle være nødvendig å øve seg på å kysse, forbauset ham litt. – Får dere det til da? spurte han forsiktig. – Ellen Christine er veldig flink, sa Mona. – Men Markus må nok øve mer. – Ja, sa Sigmund. – Bare øvelse gjør mester. Mons satte smørbrødfatet på bordet. – Ja, det gjør vel det. – Vi øver på Romeo og Julie, sa Markus. – Vi har starta en teatergruppe. – Og nå tar vi spisepause, sa Sigmund. Mons forsøkte å skjule hvor lettet han ble. – Så morsomt, sa han. – Er det du som skal spille Romeo, Markus? – Nei, sa Markus, – Det er Sigmund. Jeg bare prøver. – Jeg skjønner, sa Mons, som ikke skjønte noen ting. – Markus må lære seg rollen han også, forklarte Sigmund, – hvis jeg skulle bli syk, overtar han. – Lurt, sa Mons. – Man kan jo aldri vite. Sigmund smilte til ham. – Nei, herr Simonsen. Det kan man ikke. 298 Oppgave 48 L Leseoppgave a Hvilket teaterstykk teaterstykke skal klubben «Firkløveret» b c d e f S T sette opp? Hvem har skrevet d dette teaterstykket? Hva er temaet i sku skuespillet? Hvilke tre oppgaver ville Sigmund selv ha ansvar for? Hvorfor ville Ellen Christine begynne med leseprøvene med én gang? Hvor mange slags k kyss får du høre om i teksten? Språkoppgave a Hva betyr scen scenografi? b Hva menes med me kulisser? c Hva er en sufflør? Tekstoppgave a BBrukk ulike lik kilder, kild og finn ut hva skuespillet Romeo b og Julie av Willia William Shakespeare handler om. Finn ut mer om W William Shakespeare. Bruk ulike min 20 faktasetninger. kilder og lag minst 299 Drama Drama Guds gjøgler Tomie de Paola Fortellerens forord Mange har hørt den franske legenden om den lille gjøgleren og underet som hendte da han ville gi sitt talent i gave. Som barn elsket jeg Anatole Frances versjon, han er mesteren blant fortellere. Slike historier er gjennom århundrene fortalt på mange forskjellige måter, fortellerne har ofte forandret dem litt så de passet inn i deres verden. Jeg har fulgt denne tradisjonen og fryder meg over å gjenfortelle på min måte. Jeg har kalt fortellingen GUDS GJØGLER, den eldste tittel vi kjenner på denne legenden. I Sorrento for mange, mange år siden … bodde en liten gutt som het Giovanni. Han hadde verken mor eller far. Klærne hans var bare filler, maten sin måtte han tigge, og om natten sov han i portrommene. Men lykkelig var han for han kunne noe som ingen andre kunne! Hver dag stod han ved siden av boden til signor Baptista, som solgte frukt og grønnsaker. Der viste Giovanni kunstene sine. Han gjorde kunster med sitroner og appelsiner, epler og eggfrukter ja, med gresskar også. Mange mennesker kom for å se på, og da Giovanni var ferdig, handlet de hos signor Baptista. Da fikk Giovanni en bolle varm suppe av konen til signor. Det var en fin ordning. Men en dag kom et sirkus til byen. Giovanni ble ikke trett av å se på Harlekin og Colombine. De sang og danset, og så hadde de så vakre klær! 300 «Jo,» sa Giovanni til seg selv, «dette er noe for meg!» Da forestillingen var slutt, gikk Giovanni rett til sjefen for sirkuset, mesteren som de kalte ham, og snakket med ham. «Nei,» sa mesteren, «jeg har ikke bruk for en fillefrans! Gå et annet sted og tigg.» «Men det er mye jeg kunne gjøre,» sa Giovanni. «Jeg kunne hjelpe til med å pakke ned alle tingene og ta dem opp igjen. Og jeg kunne passe på eselet. Og, mester, jeg kan gjøre kunststykker også!» Mesteren så på: «Det var sannelig ikke verst,» sa han. «Hvis du holder på en stund … Men jeg gir deg ikke penger! Et sted å sove og en bolle nudler, det er alt. Du får jo være sammen med de fineste artistene i Italia!» «Flott!» sa Giovanni. «Gå og hent sakene dine. Vi reiser om en time,» sa mesteren. Så sa Giovanni farvel til signor og signora Baptista, nå skulle han reise rundt i landet med kunstene sine. Ikke lenge etter gav mesteren ham en fin drakt, som han skulle opptre i. Svært mange kom for å se på kunstene til Giovanni. Han malte seg som klovn i ansiktet, og like før forestillingen skulle begynne, sprang han fram foran sceneteppet. Han bukket dypt, åpnet en fargerik veske, rullet ut en matte, og vips var han i gang. Han sjonglerte med tryllestaver og tallerkener. Så la han tallerkenene på toppen av tryllestavene og snurret dem rundt. Køller og ringer og brennende fakler kastet han opp i luften. Til slutt kastet han med baller, en rød, en oransje og en gul. Han kastet flere baller, en grønn, en blå, en fiolett. Det så ut som om han tryllet fram selveste Regnbuen. «Og nå kommer himmelens sol!» ropte han. Han tok opp en skinnende gyllen ball og kastet den høyere og høyere, fortere og fortere. Å, hvor folk jublet! 301 Drama Drama Giovanni ble berømt, og det varte ikke lenge før han sa farvel til sirkusartistene og drog ut på egen hånd. Han reiste rundt i Italia, på kryss og tvers. Draktene hans ble finere og finere, men klovnefjeset kvittet han seg aldri med. En gang viste han kunstene sine for en hertug, en annen gang for en prins! Alltid de samme kunststykkene. Først tryllestavene, så tallerkenene, køllene, ringer og brennende fakler. Etterpå baller i alle farger – som en regnbue. «Nå kommer Solen,» sa han, og den skinnende ballen for høyere og høyere. Tilskuerne lo og klappet og jublet. En dag Giovanni var på vei fra en by til en annen, satte han seg i skyggen under et tre og spiste et måltid brød og ost. To munker kom nedover veien. «Snille gjøgler, vil du dele maten din med oss, for Guds kjærlighets skyld? Vår bror Frans skal velsigne deg!» «Sitt ned, venner,» sa Giovanni. «Her er nok til oss alle.» Mens de tre satt og spiste, fortalte munkene at de gikk fra by 302 til by, tigget den maten de trengte og fortalte om gleden i Gud. «Bror Frans, som har stiftet munkeordenen vår og kalt oss for småbrødre, sier at alt synger om Guds storhet. Slike kunststykker du gjør, synger også om Gud.» «Jo, det gjør de kanskje for menn som dere, men jeg gjør kunstene mine bare for å få folk til å le og klappe i hendene,» sa Giovanni. «Det kommer ut på ett,» sa småbrødrene. «Du ærer Gud hvis du gjør en annen glad.» «Sier dere det?» sa Giovanni, og han lo. «Men nå må jeg av gårde til neste by. På gjensyn, kjære brødre – og lykke til!» Overalt hvor Giovanni kom, fylte han luften med tryllestaver og tallerkener, køller og ringer og fakler. Til slutt sendte han opp ballene og tryllet fram Regnbuen og Solen. Alle steder Giovanni var, løste ansiktene seg opp i smil og glede og latter sang gjennom byene. Det gikk mange år. Giovanni ble gammel, og alt ble vanskeligere. Folk stanset ikke lenger for å se på ham. «Det er bare den gamle klovnen som gjør kunstene sine. Vi har sett alt sammen før,» sa de. Giovanni ble trist til sinns, likevel fortsatte han med kunststykkene sine. Men en dag glapp Solen ut av hendene på ham, og Regnbuen styrtet i bakken, og folk stod rundt ham og lo. Men de lo ikke av begeistring. Til slutt gjorde de noe grusomt: De tok grønnsaker og steiner og kastet på ham! Gamle Giovanni måtte komme seg unna så fort han orket. Nede ved stranden vasket Giovanni av seg klovnemasken. Han pakket ned tryllestaver og tallerkener, køller og ringer og baller og til slutt den fine drakten. Han skulle aldri gjøre kunststykker mer. 303 Drama Drama De få pengene han hadde, var snart brukt opp. Klærne hans ble til filler, og han tigget sitt brød og sov i portrom slik han hadde gjort som barn. «Det er på tide å gå hjem,» sa den gamle mannen trett. Han satte kursen mot Sorrento. En kald vinternatt kom han omsider fram. Vinden blåste kraftig, og regnet var iskaldt. På høyden foran seg skimtet han kirken som hørte til småbrødrenes kloster. Det var mørkt i vinduene. Våt og kald krøp gamle Giovanni inn og sank sammen i et hjørne. Om en liten stund sov han. Han ble vekket av musikk. Levende lys strålte gjennom kirken, og den var full av mennesker som sang «Gloria! Gloria!» Giovanni kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Så mye vakkert! Et langt tog av småbrødre, prester, småsøstre og folk fra byen, og alle hadde skjønne gaver i hendene. Toget buktet seg gjennom kirken. Folk la gavene sine foran en billedstøtte av en mor med barnet sitt. «Hva skal alt dette bety?» spurte Giovanni en som stod ved siden av. «Å, gamle mann, det er jo fødselsdagen til det hellige barnet,» svarte hun. «Det er prosesjonen som kommer med gaver.» Giovanni stirret forundret til sangen var over. Så ble kirken tom igjen, bare rundt moren og barnet skinte lysene. Giovanni gikk nærmere. Barnet som moren holdt, virket så alvorlig, så sørgmodig. «Å, hellige mor,» sa Giovanni. «Jeg skulle ønske jeg også hadde noe å gi. Barnet ditt ser så bedrøvet ut, enda det har fått så mange vakre gaver. Men vent litt – engang fikk jeg jo folk til å smile …» Giovanni åpnet vesken sin og tok ut den gamle drakten. Han malte seg i ansiktet, så han ble klovn igjen, bukket, rullet ut den lille matten og begynte å gjøre kunstene sine. 304 Først kom tryllestavene. Så tallerkenene. Etterpå balanserte han tallerkenene på toppen av tryllestavene. Til slutt tok han køllene og ringene … En av småbrødrene som var kirketjener, kom inn for å låse dørene. Han så hva Giovanni gjorde og ble skrekkslagen. «Hellige far,» ropte han og styrtet av gårde etter presten. «Det er noen som vanhelliger kirken! Kom med én gang!» Men Giovanni verken hørte eller brydde seg om ham. «Og nå,» sa Giovanni, og smilte opp mot barnet: «Først den røde ballen, så den oransje … Deretter den gule … Og den grønne, blå og fiolette.» Rundt i ring og opp i luften for ballene, og snart lignet de en regnbue. «Til slutt,» ropte Giovanni, «skal jeg trylle fram himmelens sol!» Den skinnende ballen for opp og rundt og rundt, høyere og høyere. Giovanni hadde aldri vært så dyktig i hele sitt liv. Høyere og høyere, fortere og fortere. Et bluss av farger fylte luften. Det var fantastisk! Hjertet til Giovanni hamret av glede! «Jeg gjør det for deg, lille barn! For deg!» ropte han. Da, plutselig, gikk det gamle hjertet i stå. Giovanni falt død om på gulvet. Presten og bror kirketjener kom inn. De bøyde seg over Giovanni og presten sa: «Den stakkars klovnen er jo død. Må hans sjel få hvile i fred.» Men bror kirketjener rykket bakover. Med vidåpen munn stirret han på billedstøtten av jomfru Maria og det hellige barn. «Å, far,» sa han og pekte: «Far, se!» Barnet satt og smilte, med den skinnende ballen i hånden. 305 Drama Oppgave 49 L Leseoppgave a Les legenden «Gud «Guds gjøgler» og gjenfortell innholdet. b Hva var det Giovan Giovanni kunne, som ingen andre kunne? c Hva slags kunststyk kunststykker viste Giovanni i sirkuset? d Hva skjedde med G Giovanni da han ble en gammel e f g S T Språkoppgave a Forklar orden ordene: legende, gjøgler, under, talent, b portrom, på ggjensyn, kloster, prosesjon. Hvem fortelle forteller historien om Giovanni? Hvor ligger synsvinkelen? Tekstoppgave a Gå sammen i gru grupper og dramatiser legenden «Guds b c 306 mann? Hvem tror du det li lille barnet og moren er? Hvordan slutter his historien om Giovanni? Hva kjennetegner een klovn? gjøgler». Tenk deg at du er tilskuer i sirkuset der Giovanni opptrer. Skriv en tekst der du forteller hva som skjer. Få fram stemning stemningen ved å bruke sansene dine. Skriv en biografi om Giovanni. Bruk det du får vite teksten og legg til opplysninger du tror kan om ham i teksten, være riktige.
© Copyright 2024