1. No category

«Organizational crimes»
«Total Institutions»
og
«The Heart of Darkness»
Apropos Clegg et.al.(Chap. VI),
Bauman, du Gay & Weber
Torben Hviid Nielsen
Okt. 2015
«Organizational crimes»
- iflg. Clegg et. al.
«In a science devoted to understanding
how organizations do what they do, the
organizational crimes of the century
remain largely a black hole, a vast
empty space, a void of intellectual
nothing…» (181)
Motto og lærdom
- ifg. Clegg et. al.
Metodisk motto
«Extremes serve to
demonstrate that
interruptions to normalcy
and taken-for-granted
assumptions are not some
deviation from normal but
regular, albeit unpredictable,
occurrences» (143)
Lærdom
«Power over»:
1. Destroy the possibility of
concerted action
2. and the capacity to resist
diminishes
3. and domination fills the
near horizon» (183)
Outline
1.
2.
3.
Clegg et. al. om magt og totale institution
- I forlængelse af:
a)
Gofmann om asyl og Foucault om panopticon
b)
Hannah Arendt om Eichman og «banale ondskab»
Bauman om Holocaust som total institution. Et
tankekort
i.
ii.
iii.
4.
5.
6.
Tre ”organisasjonsformer”
To ”mekanismer”
Barrierer og forhindringer
Summary: Clegg om 20 Techniques of power
Paul du Gays kritik og alternativ
Tre gange Weber: Idealtypen, teknisk overlegenhed og
bureaukratiets jernbur.
1. Total institutional power
- Clegg et al. Chap 6.
Total institutional power
Holocaust as total
institution.
The uniqueness of the Holocaust
is that it was organized and
industrialized mass murder,
not pure hate, hysteria or
collective vengeance and
”cleansing” (164)
The same mode of organization
(e.g. bureaucracy) can assist
the perpetrators as well as the
victims (164)
Fig 6.1, 161
(1. Den «falske» syntese:
Cleggs polemik. «Power over» as «power to»)
Tysk modernitetskritik:
Power OVER



Macht: the possibility of
imposing one’s will upon
the behavior of other
persons
Herrschaft: the propability
that a command … will be
obeyed
Betoner konflikt
Amerikansk
funktionalisme: Power TO

Power as mean to
efficiency

Herrschaft oversættes
ofte som Authority
(myndighed)
Betoner konsensus

Holocaust som eksempel på magt som «magt OVER» , hvad
bureaukrati, autoritet, effektivitet etc. også kan bruges til.
2. - I forlengelse av asylums og panopticons
Goffman on action:
Asylums
A natural experiment on
what can be done to the
self
Habits constructed through
symbolic interactions
Foucault on design:
Panopticons
Ex.:
- professional army
- boarding schools
- retreats
- punitive organizations
Clegg et. Al. : 144-151
An inspecting gaze which each
individual under its own weight will end
by interiorising to the point that he is
his own overseer
2. I forlengelse av ”banale ondskap”
Eichmann
Hannah Arendt om
Eichmann
•
•
•
•
•
”Banal ondskap”
Ikke noe uhyre av
umenneskelighet
”En lovlydig borgers plikt”
Ingen motiver, bortsett fra en
overordentlig omsorg for sin
personlige fremgang
Tankeløshet kan volde større
fordervelse enn alskens onde
instinkter
2. Arendt om «en lovlydig
borgers plikter» (Kap. 8)
Eichmann «gjorde sine plikt, som han
stadig gjentok til politiet og i retten; han
adlød ikke bare ordre, han adlød også
loven» (139).
«I «det tredje rike» hadd det onde mistet
den karakter som får de fleste til å dra
kjensel på det, nemlig karakteren av
fristelse» (152)
2. Arendt om «jødenes
medvirkning».
Kap. 7.
«De jødiske ledernes rolle ved
tilintetgjørelsen av deres eget folk er for en
jøde det mest dystre kapitel i hele denne
dystre historie» (124)
«Med få unntak var (det) den jødiske
administrasjonen som sørget for å navngi
dem som skulle sendes i døden» (126)
«.. Det totale moralske sammenbruddet …
ikke bare blant dem som drev forfølgelsen,
men også blant ofrene» (131)
3. Bauman:
- Holocaust, en moderne blanding av
ingeniørkunst og makt?
”Denne morderiske blandingen var
sammensatt av:
- en typisk moderne ambisjon om
sosial planlegging og
ingeniørkunst,
- ispedd en typisk moderne
konsentrasjon av makt, ressurser
og organisasjonstalent”
Bauman, 2005: 121
3. Holocaust:
- Fra pogrom over stormtropper til Auschwitz
”Pøbelvelde”:
Krystalnatten
Face-to-face:
SS-stormtropper
Bureaukratisk
-industrielt:
Auschwitz
Fire andre «totale
institutioner»,»organizational crimes»
- iflg. Clegg et. al
1.
2.
3.
4.
The Magdalene Laundries (166-168)
The Stolen Generation (168-172)
German Democratic Republik (172-175)
Abu Ghraib (175-176)
3. Holocaust som mulig «lærebok i
vitenskapelig bedriftsledelse»?
- iflg. Bauman
”Historien om organiseringen av Holocast kunne
uten vanskeligheter brukes som lærebok i
vitenskapelig bedriftsledelse.
Hvis det ikke hadde vært for den moralske og
politiske fordømmelse av formålet som ble
pålagt verden ved gjerningsmennenes militære
nederlag, ville den blitt en lærebok.
Det ville ikke ha manglet fremragende
akademikere som ville ha kappes om å forske
og å generalisere erfaringen til beste for en mer
avansert organisering av menneskelivet”.
(2005: 202)
3. - Holocaust som «biprodukt»,
”uforutset konsekvens”
”Holocaust som:
- et biprodukt av den moderne trang til en
fullt planlagt, fullt kontrollert verden som
oppstår så snart denne trangen er helt ute
av kontroll og går amok
- en ”uforutsett konsekvens” av ”fornuftens
tiltagende enevoldsstyre som Weber
identifiserte som modernitetens sentrale
kjennetegn…»
(2005: 138 & 44).
3. Utfordringen fra Holocaust
- Iflg. Bauman
Vi vet nu at vi lever i den samme type samfunn som gjorde
Holocast mulig, og som ikke hadde noen mekanismer
som kunne hindre Holocast i å finne sted.
Tankeprosesser som ved sin egen indre logikk kan føre til
genocidale prosjekter, og de tekniske ressurser som
tillater at slike prosjekter blir satt ut i livet, har ikke bare
vist seg a være fullt i samsvar med den moderne
sivilisasjon, men er betinget, skapt og forsynt av den.
Hele det kompliserte nettverk av vekter og motvekter,
barrierer og hindre som sivilisasjonsprosessen har
opprettet, og som vi håper og tror skal beskytte oss mot
vold og forpurre all overærgjerrig og hensynsløs
maktutfoldelse, har vist seg ineffektive” (2002: 132)
3. Utfordringen fra Holocaust
- iflg. Bauman
”Politiske og juridiske reaksjoner på
naziforbrytelsene førte til et behov for å
legitimere at et stort antall mennesker som
trofast hadde fulgt sitt eget samfunns normer,
ble dømt for umoralske handlinger”
”Etter Holocaust har juridisk praksis, og derfor
også moralteorien, måttet vurdere muligheten
for at moral kan vise seg som ulydighet mot
sosialt aksepterte prinsipper og i handlinger
som åpent trosser sosial solidaritet og
tilslutning”
2005 (1989): 233-234.
3 a. Et tankekort:
«The social nature of evil»
Byråkrati
Teknologi
Ideologi
Autorisert
handling
Handling
som rutine
Lydighetens
etikk
Holocaust
Relative
privilegier
Avhumaniserer
ofre
Cruelty correlates with certain patterns of social interaction much
more closely than it does with personality features or other
individual idiosyncrasies of the perpetrators. Cruelty is social in its
origin much more than it is characterological (1989: 166)
3a. Baumans argumenter:
- tre forutsetninger
1.
2.
3.
Volden bliver autorisert (ved offisielle
ordrer som kommer fra lovlig hold)
Utøvelsen er rutinemessig (ved å
følge fast praksis og nøyaktig angitte
roller)
Ofrene bliver avhumanisert (ved
hjelp av ideologiske definisjoner og
indoktrinering)
(2005: 58, cf. Kelman)
3 a. Tre ”organisationsformer”
Byråkrati – og den autoriserte vold
Eichmann om livet etter 8. mai
1945:
”Jeg følte at jeg heretter måtte
leve uten fører, et vanskelig
liv som individ. Jeg ville ikke
motta direktiver fra noen,
ingen ordrer og befalinger
ville lenger bli overbrakt
mig, der ville ikke lenger
være noen bestemte
retningslinjer å følge”
Arendt 1965 (1963): 47
Befehlsempfänger:
3 a. Tre ”organisationsformer”
Teknologien - og rutine
Det som holdt drapsmaskinene
gående, var utelukkende dens
egen impuls og rutine
Den overordnedes velvilje blir stilt
opp mot det frastøtende ved
virkningene
Å erstatte moralsk med teknisk
ansvar ville vært utenkelig uten
en nitid funksjonell dissekering
og adskillelse av oppgavene
2005 (1989): 146 & 152
3 a. Tre ”organisationsformer”
”Ideologien” - og avhumanisering
”Jøden”: prototypen og
arketypen for all
nonkonformitet,
heterodoksi, anomali og
avvik (78)
Selve ideen om en
Endlösung var et resultat
av den byråkratiske kultur
(51)
Jødene var forbildet for
Simmels fremmede (94)
3 b. To ”mekanismer”:
i. Lydighetens etikk – Milgram (VI)
Grusomhet korrelerer svakt med
gjerningsmennenes
personlighetstrekk, mens det korrelerer
meget høyt med forholdet mellom
autoritet og underkastelse (206)
Når relasjonene blir rasjonalisert og gjort
teknisk mer fullkomne, øker
kapasiteten og effektiviteten for sosialt
produsert umenneskelighet (207)
3 b. To ”mekanismer”:
i. Lydighetens etikk
– The Lucifer Effect.
1971:
Stanford
2004:
Abu Ghraib
2007
www.prisonexperiment.org
3 b. To ”mekanismer”:
ii. Relative privilegier (V)
Om å få ofrene til å samarbeide
 Spillet om å ”redde det som reddes
kan”
 Jødiske organisajoners medansvar
 Individuell rasjonalitet i den kollektive
ødeleggelses tjeneste
 Selvoppholdelsens rasjonalitet

Et tankekort: «The social
nature of evil»
Byråkrati
Teknologi
Ideologi
Autorisert
handling
Handling
som rutine
Lydighetens
etikk
Holocaust
Relative
privilegier
Avhumaniserer
ofre
Cruelty correlates with certain patterns of social interaction much
more closely than it does with personality features or other
individual idiosyncrasies of the perpetrators. Cruelty is social in its
origin much more than it is characterological (1989: 166)
3 c.Barrierer og forhindringer:
- i. demokrati og sivilt samfunn (IV)
”Om vi spør hvilken arvesynd det var
som lot dette skje, virker demokratiets
sammenbrudd (eller ikke-frembrudd)
som det mest overbevisende svar”
158
3 c. Barrierer og forhindringer:
- ii. Afstanden og «nærhetens etikk»
(VII)
Emmanuel Levinas
Nærhet innebærer ansvar, og ansvar er
nærhet (241)
Ansvaret blir bragt til taushet når
nærheten uthules: det kan til slutt bli
erstattet av motvilje når et
medmenneskelig subjekt forvandles til
en Annen (241)
Kap VII.
ii. Afstanden. To andre eksempler.
- 1945. Strategic bombing og Feuersturm
ii. Afstanden. To andre eksempler.
- Droner, clean war og collateral
damage
4. Summary: «Twenty ways of
constructing total institutional
power relations»

Table 6.1 (177-179)
4. A Natural history of Evil:
- Three tracks according to Bauman 2011
1.
2.
3.
Behavioural conditioning (Holocaust)
Individual character
Nagasaki syndrome: ”Once a
contraption allowing the separation of
technological capability from moral
imagination is put in place, it
becomes self-propelling, selfreinforcing and self-reinvigorating”
Bauman, ”Collateral Damage”, 2011: 128-149.
(4. Moral (un)luck?)
Bernard Williams
Kontrolprincippet og
intentioner:
Thomas Nagel
«…morally at the mercy of
fate»
«Just as, in the realm of
character, it is motive that
counts, not style, or power,
or endowment, so in action
it is not changes actually
effected in the world, but
intention»
Fire typer moral luck:
1. Causal
2. Resultant
3. Constitutive
4. Circumstantial
1981: 20-21
1979
5. Paul du Gays kritik:
a)
b)
c)
Historisk: Nazi-bureaukrati var ikke
modern
Teoretisk: Ingen principiel
modsætning mellem instrumentel
rationalitet og moralsk vurdering
Alternativ:
i.
ii.
In Praise of Bureaucracy
The Bureaucratic Ethos
5. Paul du Gay’s kritik:
a. Historisk: Nazi-tyskland som
government without adminisyration
Ifølge Gay var Nazi-Tyskland en udvikling
* «from administration without government…»
(Webers kritik af Wilhelminske system)
* «…to government without administration» (Gays
karakteristik af Nazi).
«While Bauman argues that the Nazi bureaucracy was the
very epitome of «modernity», the Nazis themselves looked
… back to pre-modern times to characterize the conduct
they required of state officials … The political discourse of
Nazism was cast in the mold of (pre-modern) organic theory
of society in which each part expresses the essence of the
whole» (51)
5. Paul du Gay’s kritik:
b. Teoretisk: Weber ikke «instrumental
rationality» versus «moral evaluations»
«… the dissociation of instrumental rational
criteria from moral evaluations of the ends the
serve» er hverken korrekt læsning af Weber
eller god historieskrivning.
* Hviler på romantiske «assumptions about
personhood that are totally devoid of historical
specificity» (42)….
* «conclusions concerning the ethical and
moral emptiness of bureaucratic conduct are
the very antithesis of Weber’s own» (41).
5 Paul du Gay‘ s alternativ:
i. In Praise of Bureaucracy
Bureaucratic conduct is:
• neither «inherently unethical» (the
humanist critic, MacIntyre & Bauman),
• nor «outmoded, anachronistic and
irrelevant» (the contemporary
managerial discourse, OECD) (ix).
5. Paul de Gay’s alternativ:
ii. The bureaucratic Ethos
«Representative democracy still needs
the bureaucratic ethos»:
«… the possession of enough skill,
status and independence to offer frank
and fearless advice about the
formulation and implementation of
distinctive public purposes and to try to
achieve purposes impartially,
responsible and with energy if not
enthusiasm» (146)
6. Tre gange Max Weber
a)
b)
c)
Idealtypen: Det moderne bureaukratis
særlige funktionsmåde
Ethos: Bureaukratiets «rent tekniske
overlegenhed»
Kritikken: «Bureaukratiets jernbur».
Tre gange Weber:
a. Idealtypen. Det moderne
bureaukratis særlige funktionsmåde
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Faste kompetenceområder fastsat
gennem regler
Embedshierarki, højere myndighed
fører tilsyn med lavere
Skrevne akter og kontor
Forudsætter normalt faglig skolering
Beslag på al embedsmandens
arbejdskraft
Embede i overensstemmelse med
regler
II, 63-65
Tre gange Weber:
b. Ethos. Bureaukratiets «rent
tekniske overlegenhed»
«Præcision, hurtighed, entydighed,
aktkundskab, kontinuitet, diskretion,
ensartethed, streng underordning,
reduktion af friktion samt fagige og
personlige omkostninger»
«De helt stor moderne kapitalistiske
foretagender er selv normalt
uforlignelige modeller af streng
bureaukratisk organisation»
II, 81 & 82
Tre gange Weber:
c. «bureaukratiets jernbur»
«Hvor bureaukratiseringen
af forvaltningen er blevet
fuldstændigt gennemført,
er der skabt en form for
herredømmerelation, der i
praksis er så godt som
ubrydelig. Den enkelte
embedsmand kan ikke sno
sig du af det apparat, som
han er spændt fast i»
II, 95
««Fremtidens socialisme»
er en frase, der dækker
over rationalisering af
økonomien gennem
yderligere
bureaukratisering,
kombineret med forvaltning
ved hjælp af
interesseorganisationer»
I, 178
Summary
1.
2.
3.
Clegg et. al. om magt og totale institution
- I forlængelse af:
a)
Gofmann om asyl og Foucault om panopticon
b)
Hannah Arendt om Eichman og «banale ondskab»
Bauman om Holocaust som total institution. Et
tankekort
i.
ii.
iii.
4.
5.
6.
Tre ”organisasjonsformer”
To ”mekanismer”
Barrierer og forhindringer
Summary: Clegg om 20 Techniques of power
Paul du Gays kritik og alternativ
Tre gange Weber: Idealtypen, teknisk overlegenhed og
bureaukratiets jernbur.