Les hele saken
10 | Nyheter | Tirsdag 29. desember 2015 I 19 land pågår det voldelige konflikter forårsaket av religion. Slik har ekstrem religion tatt over slagmarken Terrorgruppen IS, som slåss i Irak og Syria, forfekter en ekstrem form for islam. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX ååVERDEN REIDUN J. SAMUELSEN Mens ekstreme politiske ideologier var årsak til krig på 1900-tallet, er religiøs ekstremisme ofte kilden til krig på 2000-tallet. I republikken Dagestan kjemper muslimske opprørere for uavhengighet fra Moskva. FOTO: ABDULA MAGOMEDOV, AP/NTB SCANPIX 40 væpnede konflikter i 27 land, det var fasiten ved utgangen av 2014. Fjoråret ble det mest konfliktfylte siden 1999, ifølge Journal of Peace Research. I 19 land er religiøs uenighet en viktig årsak til væpnet konflikt. I forrige århundre var det ideologier som fascisme og kommunisme som forårsaket kriger. I dag er det politisk islam, skriver Prio-forskere fra samarbeidsprosjekt om konflikttrender i et notat til UD. De tre landene hvor flest menneskeliv gikk tapt i fjor – Syria, Afghanistan og Irak – er alle muslimske land. Prio anslår at rundt 90 prosent av alle dem som omkom i voldelige konflikter i fjor, bodde i land der politisk islam er en vektig faktor. Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Kina, Egypt, Etiopia, India, Irak, Israel, Libya, Mali, Nigeria, Pakistan, Filippinene, Russland, Somalia, Sudan, Syria, Thailand, Jemen. For å komme på listen må konflikten være ekstremt voldelig og av en slik art at den undergraver landets politiske stabilitet. Ifølge Fox er det ofte flere årsaker til konflikten, men religion er en vesentlig kime til volden. Det kan være oppgjør mellom ulike religioner, som i India, Israel og Den sentralafrikanske republikk, eller voldelige konflikter mellom trosretninger innen samme religion, som mellom muslimer i Syria, Afghanistan og Irak. I afrikanske land som Mali og Nigeria er det islamske opprørere som forsøker å destabilisere regimet med terrorangrep og annektering av landområder, mens det i store land som Kina og Russland er en kamp mellom statsmakten og muslimer – som uighurene i Kina og muslimske innbyggere i de tidligere sovjetstatene i Kaukasus. Er muslimer mer voldelige? – Følelsesladet tema Det er flere årsaker til at religion fører til vold, mener professor Jonathan Fox ved Bar Ilan-universitetet i Israel. – For det første er religion et følelsesladet tema. Det å forsvare troen er i realiteten et forsvar av egen identitet og psyke og kan ikke nødvendigvis behandles rasjonelt. For det andre er religion basert på tro og absolutte sannheter, derfor er det vanskelig å inngå kompromisser ved konflikter. For det tredje kan fienden vurderes som ekstra truende fordi han oppfattes som et fordervet speilbilde av en selv, en som er ledet på villspor innen troen, skriver Fox i en e-post til Aftenposten. Fox har skrevet en rekke bøker om temaet og har satt opp listen over de 19 landene der religion er hovedårsak til konflikten. Russland og Kina på listen I denne jentas landsby, Damasak i Nigeria, har islamistiske militante i Boko Haram herjet i ukevis. FOTO: EMMANUEL BRAUN, REUTERS/NTB SCANPIX Dette er de 19 landene Jonathan Fox mener kvalifiserer til en plass på religiøs konflikt-kartet: De siste 15 årene har antallet borgerkriger forårsaket av islamske opprørsgrupper økt markant, mens andre konflikter er gått tilbake. Hvorfor er det slik? – Akkurat nå foregår det en kamp i flere muslimske land mellom dem som ønsker utvikling og modernitet, og konservative bevegelser som orienterer seg mot en islamistisk politisk ideologi. Dette er hovedsakelig en moderniseringskamp internt i muslimske land, sier professor Henrik Urdal ved Fredsforskningsinstituttet Prio. Det er sjelden store konflikter innad i stabile diktaturer og stabile demokratier. Når disse regimene faller, da kommer konflikter til overflaten. Et fellestrekk ved en del av konfliktlandene er en elendig økonomi, lite demokratisk styresett og liten respekt for menneskerettighetene. – Det er ikke grunnlag for å si at islam er en mer voldelig religion enn andre religioner. Dagens konfliktbilde er et resultat av sam- | Nyheter | 11 Tirsdag 29. desember 2015 INNVANDRING Listhaug: Opphold etter fem år Innvandrere får ikke permanent opphold før etter fem år, ifølge Regjeringens forslag. Først må de dokumentere norskkunnskaper, at de har vært i jobb i tre år og at de har bolig. RUSSLAND KINA SYRIA AFGHANISTAN ISRAEL IRAK PAKISTAN LIBYA EGYPT MALI INDIA SUDAN NIGERIA SEN.AFR. REPUBLIKK I dag setter innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i gang arbeidet med å stramme inn reglene for å få permanent opphold i Norge. Ett av tiltakene Listhaug vil presentere, er langt strengere krav for å få permanent opphold i Norge, skriver VG. Perioden for å få permanent opphold i Norge utvides fra tre til fem år. Det betyr at det vil ta mye lengre tid å få permanent opphold. JEMEN ETIOPIA SOMALIA THAILAND FILIPPINENE Integreringsprøve 0 2500 km © Kartagena / Statens kartverk Konfliktene Afghanistan Irak Pakistan Ekstreme islamister fra Taliban kriger mot det mer moderate muslimske regimet. Konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer. Forverret etter at IS tok kontroll over områder. Voldelige aksjoner fra ekstreme islamister i Taliban. Rettet mot regjering (hæren) og sivile. Den sentralafrikanske republikk Israel Russland Jøder og muslimer gjør krav på de samme hellige stedene, skaper vold og konflikter. Muslimske separatister i russiske republikker i Kaukasus-regionen gjør opprør mot Moskva. Jemen Somalia Den sjiamuslimske Houthi-militsen gjør opprør mot den sunnimuslimske regjeringen. Den militante islamistiske gruppen al-Shabaab kjemper mot den midlertidige regjeringen i landet. Kina Sudan Aksjoner og sammenstøt mellom muslimske uighurer og myndigheter i Xinjiang-regionen. Ulike grupper i Darfur gjør opprør mot regjeringen. Konflikten har (ifølge Fox) også religiøst element: kristne mot muslimer. Væpnet konflikt mellom den muslimskdominerte opprørsbevegelsen og det kristne flertallet. Egypt Militærregimets undertrykkelse av Det muslimske brorskap har gitt islamistisk opprør bl.a. på Sinaihalvøya. Etiopia Konflikt mellom konservative muslimer og den kristne regjeringen. Uenighet om landområder er en faktor. Filippinene Muslimske opprørsgrupper kjemper for selvstyre først og fremst i de sørlige delene av landet. India Religiøse konflikter mellom fortrinnsvis hinduer og muslimer i ulike delstater. funnsendringene i land der majoritetsbefolkningen er muslimske. En har også sett svært voldelige konflikter i kristne land, som i Rwanda, påpeker Urdal. Hva er religion, hva er politikk? – Det er stor uenighet blant både Libya Væpnede militser fra ulike muslimske trosretninger og klaner kjemper mot hverandre. Mali I nord kjemper opprørsgrupper og væpnede islamister mot statsmakten – og mot hverandre. Syria Flere opprørsgrupper – med konkurrerende trosretninger innen islam – kjemper mot hverandre og staten. Thailand Muslimske separatister i Sør-Thailand kjemper mot regjeringen i Bangkok. Nigeria Den islamistiske terrorgruppen Boko Haram kjemper mot regjeringen og naboland. forskere og praktikere om når religion og religiøs overbevisning faktisk kan sies å utgjøre en direkte motivasjon for bruk av voldsmakt, og når den fungerer mer som en fasade eller et retorisk grep, sier forsker og filosof Henrik Syse, som også er medlem av Nobelkomiteen. Han understreker at religion oftest bare utgjør ett av flere elementer som det henvises til som begrunnelse for konflikt og vold, og at det kan være vanskelig å skille religion fra politikk eller gruppetilhørighet. Kilder: Professor Jonathan Fox, Bar Ilan universitetet, Center for Systemic Peace, Foreign Affairs, GlobalSecurity.org © Aftenposten grafikk – Og så skal vi heller ikke glemme at religiøs tro selvsagt minst like ofte – antagelig langt oftere – utgjør en sterk motivasjon for respekt, toleranse og et ønske om å fremme fred, kommenterer Syse. [email protected] Departementet sender på høring et forslag om at det i tillegg skal innføres krav om norsk- og samfunnskunnskap, samt krav til selvforsørgelse i tre år før det gis permanent opphold. – Vi ønsker å innføre nye krav for å få permanent opphold i Norge, fordi vi mener de som kommer til Norge og som vil bo her, må vise stor vilje til faktisk å integrere seg til det norske samfunnet. Vi mener det må få konsekvenser hvis folk ikke vil integrere seg, sier Listhaug til avisen. De som ønsker permanent opphold, må også bestå en muntlig prøve i norsk. Den ferske innvandrings- og integreringsministeren vil i løpet av kort tid fremme en instruks hvor utlendingsmyndighetene blir instruert i å trekke tilbake oppholdstillatelsen dersom det blir fred eller forhold i hjemlandet som gjør at asylsøkere ikke lenger trenger beskyttelse. (NTB) VERDEN Siem Pilot reddet over 900 flyktninger I går morgen la det norske skipet Siem Pilot til land i Italia med 931 migranter om bord, ifølge Kripos. Migrantene har 30 ulike nasjonaliteter. Ingen av de bergede skal være alvorlig syke. Skipet har reddet over 10.000 båtflyktninger i Middelhavet siden juni, ifølge Kripos’ tall fra begynnelsen av desember. (NTB)
© Copyright 2024