Les hele saken

10 | Nyheter |
Tirsdag 29. desember 2015
I 19 land pågår det voldelige konflikter
forårsaket av religion.
Slik har
ekstrem
religion
tatt over
slagmarken
Terrorgruppen IS, som slåss i Irak og Syria, forfekter en ekstrem form for islam. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX
ååVERDEN
REIDUN J. SAMUELSEN
Mens ekstreme politiske
ideologier var årsak til krig
på 1900-tallet, er religiøs ekstremisme ofte kilden til krig
på 2000-tallet.
I republikken Dagestan kjemper muslimske opprørere for uavhengighet fra Moskva.
FOTO: ABDULA MAGOMEDOV, AP/NTB SCANPIX
40 væpnede konflikter i 27 land,
det var fasiten ved utgangen av
2014. Fjoråret ble det mest konfliktfylte siden 1999, ifølge Journal of Peace Research. I 19 land er
religiøs uenighet en viktig årsak
til væpnet konflikt.
I forrige århundre var det ideologier som fascisme og kommunisme som forårsaket kriger. I
dag er det politisk islam, skriver
Prio-forskere fra samarbeidsprosjekt om konflikttrender i et notat til UD.
De tre landene hvor flest menneskeliv gikk tapt i fjor – Syria, Afghanistan og Irak – er alle muslimske land. Prio anslår at rundt 90
prosent av alle dem som omkom
i voldelige konflikter i fjor, bodde
i land der politisk islam er en vektig faktor.
Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Kina, Egypt,
Etiopia, India, Irak, Israel, Libya,
Mali, Nigeria, Pakistan, Filippinene, Russland, Somalia, Sudan, Syria, Thailand, Jemen.
For å komme på listen må konflikten være ekstremt voldelig og
av en slik art at den undergraver
landets politiske stabilitet. Ifølge
Fox er det ofte flere årsaker til konflikten, men religion er en vesentlig kime til volden.
Det kan være oppgjør mellom
ulike religioner, som i India, Israel og Den sentralafrikanske republikk, eller voldelige konflikter
mellom trosretninger innen samme religion, som mellom muslimer i Syria, Afghanistan og Irak.
I afrikanske land som Mali og
Nigeria er det islamske opprørere
som forsøker å destabilisere regimet med terrorangrep og annektering av landområder, mens det i
store land som Kina og Russland
er en kamp mellom statsmakten
og muslimer – som uighurene i
Kina og muslimske innbyggere
i de tidligere sovjetstatene i Kaukasus.
Er muslimer mer voldelige?
– Følelsesladet tema
Det er flere årsaker til at religion
fører til vold, mener professor Jonathan Fox ved Bar Ilan-universitetet i Israel.
– For det første er religion et følelsesladet tema. Det å forsvare
troen er i realiteten et forsvar av
egen identitet og psyke og kan
ikke nødvendigvis behandles rasjonelt. For det andre er religion
basert på tro og absolutte sannheter, derfor er det vanskelig å inngå
kompromisser ved konflikter. For
det tredje kan fienden vurderes
som ekstra truende fordi han oppfattes som et fordervet speilbilde
av en selv, en som er ledet på villspor innen troen, skriver Fox i en
e-post til Aftenposten.
Fox har skrevet en rekke bøker
om temaet og har satt opp listen
over de 19 landene der religion er
hovedårsak til konflikten.
Russland og Kina på listen
I denne jentas landsby, Damasak i Nigeria, har islamistiske militante i Boko Haram herjet i ukevis.
FOTO: EMMANUEL BRAUN, REUTERS/NTB SCANPIX
Dette er de 19 landene Jonathan
Fox mener kvalifiserer til en plass
på religiøs konflikt-kartet:
De siste 15 årene har antallet borgerkriger forårsaket av islamske
opprørsgrupper økt markant,
mens andre konflikter er gått tilbake. Hvorfor er det slik?
– Akkurat nå foregår det en
kamp i flere muslimske land mellom dem som ønsker utvikling og
modernitet, og konservative bevegelser som orienterer seg mot
en islamistisk politisk ideologi.
Dette er hovedsakelig en moderniseringskamp internt i muslimske land, sier professor Henrik
Urdal ved Fredsforskningsinstituttet Prio.
Det er sjelden store konflikter
innad i stabile diktaturer og stabile demokratier. Når disse regimene faller, da kommer konflikter til overflaten. Et fellestrekk ved
en del av konfliktlandene er en
elendig økonomi, lite demokratisk styresett og liten respekt for
menneskerettighetene.
– Det er ikke grunnlag for å si
at islam er en mer voldelig religion enn andre religioner. Dagens
konfliktbilde er et resultat av sam-
| Nyheter | 11
Tirsdag 29. desember 2015
INNVANDRING
Listhaug:
Opphold
etter fem år
Innvandrere får ikke
permanent opphold
før etter fem år,
ifølge Regjeringens
forslag. Først må de
dokumentere norskkunnskaper, at de har
vært i jobb i tre år og
at de har bolig.
RUSSLAND
KINA
SYRIA
AFGHANISTAN
ISRAEL IRAK
PAKISTAN
LIBYA EGYPT
MALI
INDIA
SUDAN
NIGERIA
SEN.AFR.
REPUBLIKK
I dag setter innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
(Frp) i gang arbeidet med
å stramme inn reglene
for å få permanent opphold i Norge.
Ett av tiltakene Listhaug vil presentere, er
langt strengere krav for
å få permanent opphold
i Norge, skriver VG.
Perioden for å få permanent opphold i Norge utvides fra tre til fem
år. Det betyr at det vil ta
mye lengre tid å få permanent opphold.
JEMEN
ETIOPIA SOMALIA
THAILAND
FILIPPINENE
Integreringsprøve
0
2500 km
© Kartagena / Statens kartverk
Konfliktene
Afghanistan
Irak
Pakistan
Ekstreme islamister fra Taliban
kriger mot det mer moderate
muslimske regimet.
Konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer. Forverret etter at IS tok
kontroll over områder.
Voldelige aksjoner fra ekstreme
islamister i Taliban. Rettet mot
regjering (hæren) og sivile.
Den sentralafrikanske
republikk
Israel
Russland
Jøder og muslimer gjør krav på de
samme hellige stedene, skaper vold
og konflikter.
Muslimske separatister i russiske
republikker i Kaukasus-regionen gjør
opprør mot Moskva.
Jemen
Somalia
Den sjiamuslimske Houthi-militsen
gjør opprør mot den sunnimuslimske regjeringen.
Den militante islamistiske gruppen
al-Shabaab kjemper mot den midlertidige regjeringen i landet.
Kina
Sudan
Aksjoner og sammenstøt mellom
muslimske uighurer og myndigheter
i Xinjiang-regionen.
Ulike grupper i Darfur gjør opprør mot
regjeringen. Konflikten har (ifølge Fox)
også religiøst element: kristne mot
muslimer.
Væpnet konflikt mellom den
muslimskdominerte opprørsbevegelsen og det kristne flertallet.
Egypt
Militærregimets undertrykkelse av
Det muslimske brorskap har gitt islamistisk opprør bl.a. på Sinaihalvøya.
Etiopia
Konflikt mellom konservative
muslimer og den kristne regjeringen.
Uenighet om landområder er en
faktor.
Filippinene
Muslimske opprørsgrupper kjemper
for selvstyre først og fremst i de
sørlige delene av landet.
India
Religiøse konflikter mellom
fortrinnsvis hinduer og muslimer i
ulike delstater.
funnsendringene i land der majoritetsbefolkningen er muslimske.
En har også sett svært voldelige
konflikter i kristne land, som i
Rwanda, påpeker Urdal.
Hva er religion, hva er politikk?
– Det er stor uenighet blant både
Libya
Væpnede militser fra ulike muslimske trosretninger og klaner kjemper
mot hverandre.
Mali
I nord kjemper opprørsgrupper og
væpnede islamister mot statsmakten – og mot hverandre.
Syria
Flere opprørsgrupper – med konkurrerende trosretninger innen islam –
kjemper mot hverandre og staten.
Thailand
Muslimske separatister i Sør-Thailand
kjemper mot regjeringen i Bangkok.
Nigeria
Den islamistiske terrorgruppen Boko
Haram kjemper mot regjeringen og
naboland.
forskere og praktikere om når religion og religiøs overbevisning
faktisk kan sies å utgjøre en direkte motivasjon for bruk av voldsmakt, og når den fungerer mer
som en fasade eller et retorisk
grep, sier forsker og filosof Henrik Syse, som også er medlem av
Nobelkomiteen.
Han understreker at religion
oftest bare utgjør ett av flere elementer som det henvises til som
begrunnelse for konflikt og vold,
og at det kan være vanskelig å skille religion fra politikk eller gruppetilhørighet.
Kilder: Professor Jonathan Fox,
Bar Ilan universitetet,
Center for Systemic Peace,
Foreign Affairs, GlobalSecurity.org
© Aftenposten grafikk
– Og så skal vi heller ikke glemme at religiøs tro selvsagt minst
like ofte – antagelig langt oftere –
utgjør en sterk motivasjon for respekt, toleranse og et ønske om å
fremme fred, kommenterer Syse.
[email protected]
Departementet sender
på høring et forslag om
at det i tillegg skal innføres krav om norsk- og
samfunnskunnskap,
samt krav til selvforsørgelse i tre år før det gis
permanent opphold.
– Vi ønsker å innføre
nye krav for å få permanent opphold i Norge,
fordi vi mener de som
kommer til Norge og
som vil bo her, må vise
stor vilje til faktisk å integrere seg til det norske
samfunnet. Vi mener det
må få konsekvenser hvis
folk ikke vil integrere seg,
sier Listhaug til avisen.
De som ønsker permanent opphold, må også
bestå en muntlig prøve
i norsk.
Den ferske innvandrings- og integreringsministeren vil i løpet
av kort tid fremme en
instruks hvor utlendingsmyndighetene blir
instruert i å trekke tilbake oppholdstillatelsen
dersom det blir fred eller forhold i hjemlandet
som gjør at asylsøkere
ikke lenger trenger beskyttelse. (NTB)
VERDEN
Siem Pilot
reddet over
900 flyktninger
I går morgen la det norske skipet Siem Pilot til
land i Italia med 931 migranter om bord, ifølge
Kripos.
Migrantene har 30 ulike nasjonaliteter. Ingen
av de bergede skal være
alvorlig syke. Skipet har
reddet over 10.000 båtflyktninger i Middelhavet
siden juni, ifølge Kripos’
tall fra begynnelsen av
desember. (NTB)