Everket i hundre år
Everket i hundre år Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes Everket i hundre år Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes Everket i hundre år Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes Trykt på 150 gr MultiArt silk papir Satt med Georgia 11,5 pkt. Opplag: 500 Utgiver: Orkdal Energi AS Layout/oppsett: Alldesign AS Trykk: Orkla Grafiske AS ISBN 978-82-999891-1-4 Innhold Forord..................................................................................... s. 7 Hilsen fra ordføreren...................................................s. 9 «Og det ble lys...»......................................................... s. 11 Pionértida i Orkdal..................................................... s. 19 De harde mellomkrigsåra......................................s. 39 Gjenreising og utvikling.......................................... s. 53 Kraftstasjoner.................................................................s. 63 Fra monopol til fritt marked................................ s. 75 Orkdal Energi A/S.......................................................s. 85 Fordelingsnettet........................................................... s. 97 Litt tå kvart.................................................................... s. 107 Kunder...............................................................................s. 137 Helse miljø sikkerhet............................................. s. 145 Styr og stell.....................................................................s. 153 Orkdal Energi i dag................................................. s. 163 De neste 100 år............................................................ s. 177 Kilder.................................................................................. s. 181 6 Forord Orkdal Energi AS er 100 år. Selskapet har i løpet av disse 100 årene hatt en god utvikling, og fremstår i dag som et av de mest veldrevne og effektive energiselskapene i Midt-Norge. Styret i selskapet har helt siden 1915 bidratt til at historien om "everket" også er historien om et selskap og et lokalsamfunn som har gått hånd i hånd, og hvor abonnentene blir satt i fokus. Så vel enkeltmennesker, næringsliv og det offentlige blir med dagens samfunnsutvikling mer og mer avhengig av en sikker strømtilførsel. Som styreleder er det derfor svært tilfredsstillende at vårt selskap har en meget høy leveringssikkerhet og en av landets laveste nettleier. Dette kommer våre abonnenter til gode. Våre målinger på kundetilfredshet er blant de aller beste i Norge, uavhengig av bransje. Dette er et resultat vi har oppnådd i flere år, og de ansatte utfører en fantastisk jobb for å kunne gjenskape dette år etter år. Kraftnæringen i Norge står overfor ei krevende tid framover med store investeringer, strukturelle endringer og skjerpede myndighetskrav. Styret i Orkdal Energi AS er opptatt av å posisjonere selskapet for den nye framtida. I dette arbeidet vil vi fortsatt ha fokus på leveringssikkerhet og pris til det beste for våre abonnenter. Med disse ord vil jeg gratulere Orkdal Energi AS med de 100 år. Aage Schei Styreleder i Orkdal Energi AS 7 8 Hilsen fra ordføreren Orkdal Energi AS har i 100 år levert strøm til fornøyde kunder i Orkdal Kommune. Et relativt lite kraftselskap har gjennom disse årene vært i stadig utvikling og vekst. Stabilitet har preget styre og ledelse. Nøkternhet og dyktige medarbeidere har preget selskapet. En sunn og god økonomi har etter hvert blitt bygget opp. I 75-årsberetningen beskrives Everket som svært godt rustet til å møte 90-årene og det nye årtusenet. Denne spådommen har gått i oppfyllelse. Luftledninger er gravd ned og fjernavlesning av forbruk er på plass. Fjernvarme er i drift og skal utvikles videre. Selskapet har i jubileumsåret Midt-Norges laveste nettleie. Entusiastiske og stolte ansatte har vist enestående evne til å mobilisere ved brudd i nettet, og sykefraværet er svært lavt. Det er ikke uten grunn at Everket er høyt verdsatt blant innbyggerne i kommunen. Selskapet er også ved dette jubileet godt rustet til å møte fremtiden. Det skjer stadige endringer i myndighetenes rammebetingelser, og kommunereform kan føre til at Orkdal blir en del av en ny og større kommune. Dette kan medføre endringer i selskapet. Uansett nye strukturer vil det være behov for dyktige fagfolk til både vedlikehold, utbygging og beredskap. Med den sentrale beliggenheten i regionen og de beste fagfolkene i markedet står Orkdal godt rustet til å betjene en stor region. Gunnar H. Lysholm Ordfører 9 Utsikt over Orkdal, foto Arnfinn Sæthre. 10 «Og det ble lys...» 11 ELEKTRISITETEN BLIR OPPDAGA Elektrisiteten har vært kjent helt siden oldtiden. En gresk filosof ved navnet Thales fra Miles var opptatt av å bevise, med praktiske forsøk, de ideer han hadde filosofert seg fram til. Under sine forsøk oppdaga han en mystisk og merkelig egenskap hos et naturstoff kalt rav. Når han gnidde på dette stoffet med en klut så fikk det en kraft som det ikke hadde før. Dess mer han gnidde, dess sikrere ble han på at han hadde gjort en stor oppdagelse. Og det hadde han. Han hadde oppdaga elektrisiteten! Thales fra Miles Rav er forsteina harpiks (ofte kvae fra bartrær). For at rav skal dannes må harpiksen ende i havet og ligge der i flere millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen og under trykk, forandrer plantesafta seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. Det greske navnet på slik forsteina harpiks er rav. 12 På 1600-tallet ble det gjort forsøk som viste at en rekke stoffer hadde den samme egenskapen som rav, mens andre ikke endra seg i det hele tatt. Den viktige forskjellen mellom elektriske ledere og isolatorer var oppdaga. Etter dette kom flere store oppdagelser som har ført fram til den kjennskapen og nytten vi har av denne krafta i dag: - I 1672 kunne den tyske fysikeren Otto von Guericke demonstrere et apparat som laga elektrisitet i litt større målestokk. Han fant ut at det var en lett sak å la denne energien flyte gjennom ledninger av metalltråd. Han kom også fram til at det var to slags elektrisitet – en type kunne trekke til seg ting, en annen støtte dem fra seg. Dette kom til å bli grunnleggende oppdagelser av de egenskaper den nye krafta viste seg å ha. - I 1745 demonstrerte tyskeren Ewald Georg von Kleist en beholder som han samla og lagra elektrisitet på. Dette var forløperen til det som vi i dag gjenkjenner som elektriske batterier i rikelige utvalg. - I 1821 offentliggjorde den danske fysikeren Hans Christian Ørsted sin epokegjørende oppdagelse av den elektriske strømmens magnetiske virkninger. Dette ble grunnlaget for en rekke oppdagelser og oppfinnelser, bl.a. elektromotoren. - Ved slutten av århundreskiftet var elektrisiteten i ferd med å vinne innpass som lyskilde både i industrien og i private hjem, og som kraft til å drive maskiner, transport og til oppvarming. DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON Den industrielle revolusjon er navnet som er gitt på den massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen som ble innledet med utviklingen av arbeidseffektiviserende maskiner. Ett av de mest kjente eksemplene på slike maskiner er den engelske oppfinnelsen av den hånddrevne spinnemaskinen «Jenny». Den spant like mye som 20 – 30 arbeidere før hadde kunnet på hver sin rokk. 13 Lokomobil - N.J Kvernmo Sagbruk, Geitastrand. 14 «Spinning Jenny» var den første spinnemaskina som kunne brukes industrielt. Den ble oppfunnet i 1764 av James Hargreaves. Denne maskina var en av de viktigste oppfinnelsene i den industrielle revolusjonen, og førte til at tekstilindustrien vokste raskt. DAMPMASKINA Virkelig fart i sakene ble det da en kunne gå over fra manuell kraft til maskinell – i første omgang representert med oppfinnelsen av dampmaskina. En tradisjonell dampmaskin er en stempelmotor som blir drevet av damp som er satt under trykk. Når vann varmes opp, utvider det seg, før det blir så varmt at det går over i damp. Når denne dampen avkjøles, går den tilbake til vann igjen. Oppvarmings- og avkjølingsprosessen skjer på hver side av et stempel plassert i en sylinder, slik at stempelet blir drevet fram og tilbake. Dampmaskina blir drevet med organisk materiale som kull, koks eller trevirke. STASJONÆRMOTOR – GLØDEHODE - DIESEL Stasjonærmotoren er en forbrenningsmotor som blir benyttet til stasjonær drift. Disse motorene var sterkt utbredt både innen jordbruk og industri, og i Orkdal var det i sin tid stasjonærmotor på mang en gard. Stasjonærmotorer blir fortsatt benyttet der elektrisk energi ikke er tilgjengelig som f.eks. ved polare forskningsstasjoner. På glødehodemotorene ble det opprinnelig brukt billig råolje. Men her som ellers har motorene blitt forbedret på flere måter, og i dag har dieselmotoren overtatt. FOSSEKRAFT Møller. Så langt tilbake som til 1600-tallet er det kilder som omtaler såkalte «bekkekverner» som ble drevet av fossekraft. Dette var små møller som ble brukt til maling av korn for et bruk eller ei lita grend. Bekkene ble demt opp, og i flomtider kunne de gi kraft til å drive kvernkall og møllesteiner. Ved elver ble det bygd større møller – noen med helårsdrift. 15 Sagbruk. I tidligere tider var det vanlig med handskjæring av tømmer til trelast av ulike dimensjoner. Da brukte de «oppgangssaga» som ble betjent av to handsterke karer. Det var et stort framskritt da en kunne ta i bruk fossekraft (vasshjulet) til å drive oppgangssaga. Denne ble forresten fort avløst av runde sagblad – en stor forbedring. ELEKTRISK KRAFT I 1867 kunne Werner von Siemens i Berlinerakademiet meddele prinsippet for sin dynamo-elektriske maskin, som med ett slag åpna veien for framstilling av billig elektrisk strøm. For å drive disse dynamoene kom fossekrafta virkelig til sin rett. Den praktiske anvendelsen av elektrisk energi er uløselig knyttet til ett navn, Thomas Alva Edison. Det var hans oppfinnelse av en brukbar glødelampe i 1879 som åpnet for elektrisitetens inntog på Fra kongevogna på Thamshavnbanen 16 alle områder i samfunnet. Det er med disse nyvinninger at historia til Orkedals Kommunes Elektriciteringsverk starter. TEKNOLOGISKE NYVINNINGER Teknologiens høvdinger som James Watt med dampmaskina eller Thomas Alva Edison har fått liten plass i historien sammenliknet med store statsmenn og krigere. For ikke å snakke om alle de navnløse menn som i eldre tider oppfant og utviklet en rekke revolusjonerende nyskapninger som gjorde livet mye bedre og lettere for alle mennesker. Jeg tror det er grunnlag for å si at teknologiens nyskapninger i stor grad har endret menneskenes livsvilkår. (Ragnvald Fergestad). Produksjon av lyspærer ble etter hvert en stor industri. Dette var et produkt som hadde en viss levetid før det måtte skiftes ut. Men det finnes unntak hvor slike pærer ser ut til å ha «evig liv». Ved en brannstasjon i California har ei og samme lyspære lyst kontinuerlig i 110 år. Produksjonsfeil, sier OSRAM. I Kongevogna på Thamshavnbanen finnes ei lyspære som har skaffa lys siden 1908. Produksjonsfeil det også? 17 18 Pionertida i Orkdal 19 KONSESJONSPLIKT OG HJEMFALLSRETT Etter unionsoppløsningen i 1905 var Stortinget opptatt av å sikre nasjonal kontroll over naturressursene. Flere hadde merka seg at utenlandske investorer ivret etter å sikre seg rettighetene til norsk vasskraft. De norske politikerne ville ha seg frabedt en slik utvikling, og de innførte både konsesjonsplikt og hjemfallsrett til staten. LOKALE UTBYGGINGER I Orkdal var det landbrukslaget, Orkedals Sogneselskap, som tok opp spørsmålet om kjøp av vassfallsrettigheter med tanke på utbygging til produksjon av elektrisk kraft. Nå var elektrisitetens muligheter allerede for fulle demonstrert i Orkdal på den tida. Salvesen & Thams hadde allerede i 1904 kjøpt fallrettighetene til Skjenaldfossen for utbygging og kraftproduksjon. I 1906 leverte stasjonen i Skjenaldfossen 400hk. Kraften ble bl.a. brukt til å drive Thamshavnbanen – Norges første elektriske jernbane som var i drift fra 1908. På bygda fantes vitebegjærlige bønder som sammen med oppfinnsomme mekanikere, så mulighetene i å bygge ut et lite fall i en bekk eller ei elv. Vanligvis var behovet å skaffe lys til eget bruk og kanskje til noen naboer. Rundt århundreskiftet dukket det således opp et lite gårdskraftverk på Svorkmo (Elden), og i 1912 ett på Lefstad-By. 20 Skjenaldfossen 1910. 21 I ukebladet «Kårstugu hans K. M. Elda» er følgende innlegg om elektrisitetsverk tatt inn i nr. 25.-26. 1942: I 1901 såg eg i bladet «Trønderen» ei lysing frå ein insjenør i Nidaros – han hadde ein dynamo til seljings for under halv pris! Dette synte eg Vehjelm og sa: Her er noko for oss å tenkje på – du fær fara inn til byen og få nermare greie! Jau, det fall i hans smak. Frå byen telefonera han so: Dynamoen står i Sorkstadkjellaren og er til sellings no, etter at byen har fått elektrisk kraft frå Leirfossen – og kostar 500 kr. - Ja, så fær du vel berre ta han med deg heim da, svara eg. Alle ledningar og pærer, apparatbrett m.v. fekk han attpå. Alt detta løyste han ned og pakka i kassar, og fekk med seg eit par byslarkar til hjelp med å draga dynamoen opp kjellartroppa og på ei vogn uti gata, og heile «flyttinga» kom om bord i «Orkla». Og så var det heile komen åt Engom om inga ria. Erik Sjølbørn hjelpte til å dra dynamoen inn i prenteverket. Han var sterk, men vart meinlikt kor klepptung denne maskina var! Og så bar det til med Vehjelm å laga millomaksling og reimdrag for å få dynamoen i gang. Han hadde fått fullgod greie på kor stor kringgonga skulde vera og laga hjula deretter, og om ikkje lenge snurra dynamoen rundt au. Men å montera apparatbrettet attåt m.v. laut han få ein elektrikar frå Nidaros til å gjera. Og så ein hausteftan, eg kom heim frå skulen, skein det blankt frå 5 – 6 lampor i prenteverket. Dette var det fyrste elektr.anlegg i Trøndelagsbygdom. – I «Dagsposten» stod det eit par år etter om eit lite nyanlegg på Kystad innmed Nidaros, at det var det fyrste elektr.anlegget her på bygdom, men Svorkmoanlegget var bygd ei god tid fyre Kystad. Når Vehjelm hadde set innleggsmåten i prenteverket, lagde han sjølv inn ljøs i alle roma, så heile lånna stråla vidt i myrke vinternatta. Og når klokkar Jørum kom nedover dalen her ein kveld og spurde kvar han kunde finna meg, fekk han til svar: det er der det er ljøst! – Det er rett mykje til ljosbragd – sa han Jon Gastgivargard – det lyser alt nedi Plassvegen, så eg ser skuggen min på snøå. – Og i prenteverket var det ljost i kvar ei krik og krå – eitt ansleis enn lampeskinet. 22 Hausten 1902 hadde Svorkmo Handelssamlag møte i Engom for å sjå korleis det tok seg ut med elektr. ljosbragd, og skjyna på om samlaget au skulde få det. Jau, aktieeigarane gjord samstelt vedtak om å få straum til ljos frå Engom. Men då karane gjekk heim om kvelden var det nok dei som sagde: «Å ja, hadde ikkje møtet vore i Engom, så hadde ikkje fleirtalet gått med på å tinge dette ljøset!» 8. oktober 1902 skreiv eg så detta i «Orkdølen»: Elektrisk ljøs er det no innlagt frå Orkedølens prenteverk ogso i Svorkmo Handelssamlag. Kraftledningen er lagt i bein line frå Engan over Svorka og «Plassen» og Orkla åt Voldøyann og ned over åt handelssamlaget – 630 meter langt. Det er innlagt 10 lampor i samlaget: 3 på krambua, 2 i pakkbua, og 1 på kvart rom i jarnbua, oljebua, kontoret, «smørstuggu» og i telefonsentralen. Det heile skal utgjera 7 gonger for 16 normalljøs og for dette skal samlaget betala 50 kronor året. Svorkmo handelssamlag er nok det einaste handelshuset her i bygdom som hev elektrisk ljøsbragd, og folk tykkjer det er moro å sjå innum um kveldane. Alle vil gjera seg ærend dit for å sjå «ljøset» kan ein vita – og handlar so litt med det same. Det er dei mange bekkjer små som er den store å i eit handelshus og det må vel kallast klokt å stella seg slik, at folk gjerne vil sjå innum. På den måten kan ein ta att det ein kostar på – i godt mål og, veit du. Elektrisk ljøs ja, det er ret eit herlegt ljøsbragd. Når det tek åt å skjøme um kvelden, so veit ein ikkje ordet av fyrr det ljøsnar gjennom alle roma. Stilt, men blankt og strålande kjem det so myrke lyt burt frå alle krær; det er trivleg når myrker lyt røme for ljøset. Og so er ein fri for å dalke med parafinolje og pusse sotutte glas, husa blir ikkje full av lampos og stram oljedåm og lampeglasa smell ikkje sund. Store lampor øydelegg livslufta inne i værelsom. Det er ikkje meir av den enn at me treng ho vel til å ande inn, og når me hev elektrisk ljøs, så er ho spard. Ljøst og reinsleg er det elektriske ljøsbragdet, og med tia må det vel bli til det, at det kan koma inn i dei fleste heimane frammed dei fossefulle elvom i Norig. 23 24 ORKDAL SOGNESELSKAP Orkdal sogneselskap vedtok i styremøte 28. november 1908 kjøp av vassfallrettigheter i Leirbekken. Siktemålet var i første omgang å sikre seg kraft til nyttige formål som frørenseri, teglverk og mølle. Etter et møte med rettighetseierne fikk selskapet håndgitt kontrakt på kjøp til utgangen av 1909. Senere ble håndgivelsen forlenget, og 22.april 1910 vedtok sogneselskapet å kjøpe rettighetene. Nødvendige kontrakter ble inngått. Som eksempel her vises kontrakten med Kjelstadgardene. Sogneselskapet tenkte opprinnelig å danne et aksjeselskap, men tanken om at verket burde være kommunalt slo igjennom. I 1912 kom derfor Orkdal kommune inn i bildet da herredsstyret ba sogneselskapet om å foreta en sakkyndig undersøkelse av flere vassdrag i bygda med midler som var stilt til disposisjon av Orkedals Sparebank. Banken var nemlig også blant de institusjoner som forsto betydningen av å være godt forsynt med elektrisk kraft. Banken var også eier av et fall som var på tale som utbyggingsobjekt – Munklifallet. Ekspertise ble leid inn for å beregne utbygging av flere aktuelle vassdrag i kommunen. Brevhode: Orkedals kommunale Elektricitetsverk Følgende prosjekter ble det utarbeidd planer og beregninger for: - Kvamsbekken ble undersøkt med sikte på to særskilte utbygginger, et øvre fall med inntak fra Strømtjønna, og et nedre fall med inntak fra Bernt Munklis sagbruk. - Sola med utbygging av Asphjellfossen. - Svorka, der undersøkelsene omfattet fallene ved Sæter, ved Skjølberg og ved Bredesen Sagbruk, det siste i to alternativer. 25 - Vorma ble undersøkt i flere alternativer for nedslagsfeltet ovenfor Rye sagbruk og ovenfor Brattli. Med det mest omfattende alternativet ville en kunne oppnå 540 Hk. - Leirbekken ble også undersøkt i flere alternativer. Med det mest omfattende alternativet ville en kunne oppnå 566 Hk. - Skjenaldelva ble undersøkt med oppdemming ved Orkdal Aktiesnedkeri. 1 hestekraft tilsvarer 735 W. 1 lyspære bruker 30 W. Stavelifossen i Svorka. ELEKTRICITETSKOMITÉ Da beregningene fra ekspertene forelå, oppnevnte Orkdal formannskap i juni 1913 en egen komité som skulle arbeide videre med saken. Medlemmene i denne komiteen var: P.A. Sommervold, Ole Richter, Vehjelm Elden, Søren Eldevik og lærer O. Nilsen. (Nilsen ble senere avløst av Ole J. Holthe.) 26 Elektricitetskomitéen For at man skulle kunne ha noenlunde rede på energiforbruket, ble det satt i gang en bindende abonnementstegning. Det ble her antydet en pris på kr. 3,00 pr år for ei normallyspære og kr. 70,00 pr år for leie av en Hk. Det ble tegnet abonnement på 3000 normallyspærer – noe som til sammen tilsvarte 119 Hk. (Antallet abonnenter økte til vel 4000 pærer innen verket ble satt i gang.). Beregninger som ble foretatt kom fram til at en i første omgang hadde behov for 456 Hk for å dekke behovet for kraft til gårdsbruk og industrielle bedrifter og for tap i overføringslinjene. Parafinkanna sikrest. En mann ville ikke tegne abonnement da han hørte at ledninger skulle føre fram lys til over 3000 lamper. De tynne ledningene som var ført opp kunne da umulig føre fram nok parafin til alle disse lampene, mente han. Helst trolig hadde han ikke noe særlig kjennskap til denne elektrisiteten. 27 LEIRBEKKEN ELLER VORMA? Komitéen luket fort ut flere av de tidligere alternativene, og sto til slutt igjen med to: Leirbekken eller Vorma. Her var komitémedlemmene ikke enige. Tre, og dermed flertallet i komitéen, gikk inn for Leirbekken. De ga som grunn at utbygginga her kunne skje i to etapper. Første utbygging ville gi 344 Hk, men med påbygging av dammen ved Sika og et nytt aggregat i kraftstasjonen ville dette gi 566 Hk. Mindretallet hevdet at vassføringen og nedslagsfeltet for Vorma var tre ganger større enn i Leirbekken. De pekte også på at man kunne foreta en videre utbygging av dette vassdraget ved å forlenge rørledningen fra Håggådammen til Ryafallet og øke produksjonen i anlegget til 1200 HK. HERREDSTYREVEDTAK OG ETTERDØNNINGER I herredstyremøtet 30. desember 1913 ble utbyggingsalternativene ivrig diskutert. Valget falt til slutt på Leirbekkenalternativet. Dette fikk 16 stemmer mens det ble avgitt 11 stemmer for Vorma. Men det var ikke slutt med dette. I dagene, ukene og månedene etter, gikk diskusjonene livlig der folk møttes. Spesielt i øvre deler av bygda var man misfornøyd med valget av Leirbekken. Det ble skrevet dikt og viser, og i lokalavisa verserte leserinnlegg for og mot Leirbekken. En av de varme forsvarene for Leirbekken møtte sine pessimistiske motstandere med det argument at han «skoill bårrå opp det vatnet som ble for lite i ei skrepp». 28 I avisa «Orkdølen», februar 1914 skriver psevdonymet «Sme» følgende dikt: I Orkedals herred skal settes i gang et kommunalt anlæg for første gang. Efter at skjøn og beregning er taget blir Vorma den bækken som passer til faget, som på billigste vis kan skaffe lys og kraft i massevis; men de vise profeter har gjort en ny opfindels de vi skaffe lys og kraft om vatn ei findes. Ta i aa dra i kommunen da, naar beslutningen er taget er alt vel og bra. Naar en dag i Siken der blir mangel paa vand da æ Vorma saa stor at ho gaar grøn over land. Inni Leirbækken finns it ein einaste skvætt, det va merkele rart skoll de it slaa te med «læt». Der staar dem aa kjike aa sjer op i skjya de kjem it ein einaste draapa i brya. Ta i aa dra i turbinen da! Og slik maa dem gjørraa for aa faa han te ga. 29 Leirbekken Kraftstasjon. Byggeår 1914-1915. 30 ANLEGGSPERIODEN Politisk vedtak om utbyggingsalternativ var fattet. Den nedsatte komité fortsatte sin oppgave. Ole Richter ble valgt som formann, og Vehjelm Elden ble tilsatt som oppsynsmann for anlegget. Nødvendig faglig ekspertise ble innleid, og det ble inngått kontrakter med forskjellige firma for levering av maskiner og materiell. AEG Trondheim skulle levere og montere høgspentlinjer og samtlige transformatorer. Bygging av lågspenning fordelingsnett og husinstallasjoner ble utført delvis med leiehjelp og delvis med egne krefter. Nils Langeland ble i april 1914 tilsatt som tilsynsmann, installatør og reparatør. I 1915 ble han daglig leder av elektrisitetsverket, en bedrift han skulle lede i 35 år. Tidlig på året i 1914 begynte man med damarbeidet ved Vasslivatnet og tok samtidig fatt på selve utbyggingsarbeidene. Nils Langeland Krafthungeren i kommunen var stor og allerede i 1916 måtte man skaffe mer kraft. Det ble vedtatt å kjøpe inn ny generator, og denne kunne tas i bruk allerede i 1917. LINJENETTET Fra kraftstasjonen ble det bygget en sørgående og en nordgående kraftlinje med en spenning på 7500 volt. Den nordgående fikk en avgreining ved Solhus som fortsatte utover Ustjåren og Gjølmesørene, mens hovedlinja fortsatte fram til Orkedalsøren. Den sørgående fikk ei avgreining ved Øyum i ei sidelinje til Hongslo og Monset og ei sidelinje ved Vormdalsvolden til Aune. Hovedlinja fortsatte oppover dalen til Kvikne ved grensa til Meldal. 31 Det ble bygget 41 km høgspenningslinje, hvorav 460 meter jordkabel. Det ble samtidig satt opp 26 transformatorer hvor spenningen ble satt ned til 230 volt. Det lågspennings fordelingsnettet ble samtidig bygd ut, samt installasjon hos de som hadde bestilt. En oppfinnsom kar hadde abonnert på kun ei glødelampe. Det fikk holde, mente han. Om kvelden hang lampa i en ledning oppi taket og lyste opp i det store stuekjøkkenet. Det var der folket holdt til. Ved siden av lampa hadde han skåret et hull i taket. Når det var på tide å gå til sengs, dro han lampa opp gjennom hullet for å få lys på soverommet. Smart løsning, for elektrisk lys var dyrt. Kraftverket på Lefstad. GÅRDSKRAFTVERK Ragnvald Fergestad 32 På bygda var det svært ofte gårdbrukere med teknisk interesse og innsikt, som sammen med oppfinnsomme mekanikere, så muligheten i å bygge ut et lite fall i ei elv eller en bekk. Det første kraftverket i Orkdal ble bygd ut i Svorka i 1901. Vehjelm Elden bygde et kraftverk som forsynte et område på Svorkmo, som kalles Plassen, med strøm. Dette kraftverket var i drift helt fram til 1958, og krafta ble på slutten brukt til mølledrift. På gården Lefstad ble det i 1912 bygd et lite kraftverk i Lefstobekken kalt Lefstad og By electrisitetsverk. Dette forsynte 10 – 12 husstander med strøm. I 1916 ble dette verket solgt til Orkdal kommune og underlagt kraftstasjonen i Leirbekken. Orkdalingen Ragnvald Fergestad har skrevet bok om disse og andre gårdskraftverk. By og Lefstad Elektricitetsverk og Orkdals kommunale Elektricitetsverk har indgaat saadan overenskomst 1) Orkdals kommunale Elektricitetsverk overtar av By og Lefstad Elektricitetsverk: a)Kraftstationen med 1 turbin for 32 hk, 1 dynamo paa 20 kw, 1 regulator, samt alle apparater og verktøi. b) De til anlegget hørende rør – mindst 240 meter – med pakning. Rørene opptakes og oplægges ved stationen av By og Lefstad E/V. c) Alle ledninger – regnet til de indtak som vil bli benyttet som saadanne med stolper, isolatorer, beslag, krydsningsanordninger, barduner og lign. til fri disposisjon saaledes at Orkdals komm. E/V kan bibeholde dem, eller flytte dem, eller legge ny ledning (se skisse av 20/9-16). 1. Al nødvendig grund skaffes gratis og erstatningsfrit for ulemper. 2. Alle lavspendtstolper maa godkjennes av Orkdals komm. E/V. 3. Damret og oppdemmingsret av Byavand og Mjovand, forsaavidt disse rettigheter tilhører interessentene i By og Lefstad E/V, samt vandret i bakken, som gaar at av Mjovand kan erverves av Orkdals komm.E/V mot erstatning bestemt av et skjøn bestaaende av 4 mand hvorav Orkdals herredstyre opnevner 2 og grundeierne 2. Disse oppnevner opmanden utenfor de valgte eller i tilfelde uenighet opnævnes han av Sorenskriveren. Begge parter har adgang til overskjøn. 4. By og Lefstad E/V skaffer Orkdals komm. E/V garanti for et mindste abbonement for strøm til lys og fabrikmotorer av kr. 1300,33 5. Orkdals komm. E/V betaler herfor til By og Lefstad E/V kr. 12000,00, tolv tusen kroner, som erlægges med ½ del naar By og Lefstad E/Verks abonenter overgaar til Orkdals komm E/V som abonnenter og resten 3 – tre – maaneder senere. 6. Orkdals komm E/V gjør al mulig forgang med forandringen. Orkedalen 15. november 1916. For By og Lefstad E/V For Orkdals komm. E/V S. L. Garberg Sivert Lefstad A. O. Kvaale A. O. Sæther Ole Richter Søren Eldevik P. A Sommervold Inne i Leirbekken kraftstasjon. ANDRE SMÅKRAFTVERK I 1926 bygde Marius Solem et kraftverk i Kvamsbekken. Dette forsynte gårdsbruket «Bekka» med strøm. Verket var i drift fram til midten av femtiåra. 34 Under andre verdenskrig var det problemer med å skaffe parafin, og det ble bygd to vasskraftverk på Geitastrand – ett på Halsen og ett på Kjøra. Begge anlegg var i drift fram til krafta kom i 1953. I tillegg ble det på samme tid bygd vindkraftverk med to vindmøller på Geita. Disse ga elektrisk lys til Arnstu og Legarden. På Halsen ble det bygd kraftverk i en liten bekk. Vasstilførselen var så liten at en måtte stenge strømmen om dagen. I tørketider kunne spenningen være så lav at lyspærene oppi taket mest av alt så ut som appelsiner, forteller Johs. Halsen. LOKAL OPPFINNELSE Det begynte med at en driftig gårdbruker, Johannes E. Landrø, leide Melandfossen i Lensvika og bygde mølle der. I 1916 bygde han så en kraftstasjon på 5 kW. Denne generatoren hadde tydeligvis ingen regulator som kunne holde turtallet konstant. Landrø konstruerte da en turbinregulator som han tok patent på. Han gikk så til et bygdeverksted, Ingvald Fergestad Mekaniske Verksted i Orkdal. Der ble idéen utformet til en praktisk brukbar regulator og produsert til et visst antall småkraftverk rundt om i distriktet. GRUNNAVSTÅELSER MJOVATNET OG BYAVATNET I forbindelse med oppdemmingen av Mjo- og Byavatnet med en bestemt høyde på 4 meter, ble det i 1918 inngått avtaler med berørte grunneiere om erstatning for grunnavståelser. INVESTERINGER – REGNSKAP Elektrisitetskomitéen la fram sitt endelige regnskap i 1920. Investeringene i kraftstasjon, dammer, rørledninger, høg- og lavspenningslinjer fikk en samlet prislapp på 664.627,- kroner, som tilsvarer over 11 millioner idag. 35 Selve utbygginga av vassdraget, reguleringa og stasjonsbygginga, stemte sånn noenlunde overens med beregningene. Men det var en kraftig «budsjettsprekk» i forhold til utbygginga av linjenettet. Årsaken var grei – det var beregnet ca. 40 km linje, men utbygd hele 88 km. Dessuten gikk prisen på ledningstråd rett til værs som en følge av første verdenskrig. Stikking av linje til Svorkbygda. Dambygging. 36 Bildetekst Leirbekken kraftstasjon. Rørgata til Leirbekken kraftstasjon. 37 Vorma kraftstasjon 38 De harde mellomkrigsåra 39 HARDE TIDER Det er tida mellom første og annen verdenskrig, 1918 – 1940, som har fått betegnelsen mellomkrigsåra. Rent teknologisk var det ei framgangstid. Nye produkter som sykler, radioer, støvsugere, biler og elektriske komfyrer ble masseprodusert slik at prisene ble billigere og flere kunne kjøpe. Samtidig var de økonomiske problemene store. Det var sterk prisstigning, bankkrakk, mange tvangsauksjoner og stor arbeidsledighet. Mange familieforsørgere ble stående uten arbeid og måtte gå på forsorgen (fattigkassa) eller ta nødsarbeid. Nødsarbeid ble satt i gang av kommunene. Det kunne være veiarbeid, vedhogst, steinplukking o.l. De som tok nødsarbeid fikk lavere lønn enn andre. Krakket på New York-børsen i 1929 hadde negative ringvirkninger også her i landet. By og land – hand i hand I 1935 ble det inngått to viktige avtaler her til lands som la grunnlaget for arbeid og framgang: 1. Hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet (arbeidstaker og arbeidsgiver). 2. Kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Bred politisk plattform med handlekraft. Valuta. Ett eksempel på at den norske krona sank i forhold til utenlandsk valuta: En dollar som vi i 1917 kunne kjøpe for kr. 2,80 var høsten 1921 oppe i kr. 8,50. Utviklinga av elektrisitetsverket i mellomkrigsåra må sees mot dette historiske bakteppet. Utfordringene var mange. 40 KOMMUNEDELING – NY STYRINGSORDNING Elektricitetskomitéen av 1913 tjente som styre for Orkedals Kommunale Elektricitetsverk fram til 1920. I denne perioden var komitéen direkte underlagt herredstyret i Orkdal. I 1920 ble Orkdal kommune delt inn i tre mindre kommuner, og elektricitetskomitéen ble avløst av et nytt styre oppnevnt av herredstyrene i Orkland, Orkdal og Orkanger. Dette styret ble igjen underlagt et overstyre på 12 personer hvorav kommunene oppnevnte fire personer hver. Styreformenn Ole Richter P. A. Sommervold Knut K. Holte 1920 – 1925 1926 – 1946 1947 – 1967 Lover for Orkedals Kommunale Elektr. verk. 41 42 ØKT KRAFTBEHOV Sjøl om det var krisetider med stor prisstigning og arbeidsledighet så hadde behovet for elektrisk energi bare økt. Skulle behovet dekkes, måtte det skaffes til veie mere kraft. Et eksempel på rasjonering av kraft kommer fram i styrets vedtak i sak 3, 18. oktober 1919: «Andragende fra Anton Øien paa vegne «Øien treskelag» om kraft til tresking imøtekommes paa følgende betingelser: Laget bruker bare 1 motor og kun for tresking og hakkelsskjæring. Laget maa undersøke naar der brukes motorer paa de andre gaarde som hører til samme transformator og til disse tider ikke bruke motoren videre maa den ikke brukes uten mellom kl 9 og 3 og ikke i maanedene december og januar. Prisen bestemmes til kr. 210,- under forutsetning av at laget ikke blir bestaaende av flere end 14.» Både styret og overstyret var sterkt opptatt av kraftmangelen, og Vorma kom inn i bildet igjen som et aktuelt utbyggingsprosjekt. Et annet alternativ var utbygging av Sølbergfallene i Skjenaldfossen. Ingen av disse prosjektene ble det noe av den gangen. Et tredje alternativ var å bygge en fem meters høg dam i Sika, men her gjorde Vegvesenet innsigelser. Enden på visa ble at man tok kontakt med Salvesen & Thams om leie av kraft. Kontrakt med selskapet ble inngått i 1921. Skjenaldfossen 1910. 43 ØKONOMISKE PROBLEMER I tjueåra sto de økonomiske problemene i kø. Det ble dyrtid, og pengeverdien sank i forhold til utenlandsk valuta. Mange banker fikk økonomiske problemer, og renta steig. Økning i renta hadde direkte innvirkning på verkets økonomi da det var flere store lån som skulle betjenes. Krisa ramma også mange bedrifter og enkeltpersoner som hadde store låneopptak. REDDENDE ENGEL? I åra etter første verdenskrig ble det dyrtid og stor arbeidsledighet. Ungdommen flykta fra bygdene og inn til byer og sentrale strøk for å få seg arbeid. Noen dro til og med til Amerika. Amtmann i Romsdal og statsråd (proviantieringsminister) Oddmund Vik mente at denne trenden kunne snus med elektrisitet til bygdene. Han sa det slik: «Fosseljøs i gard og grender, Fossekrafti straumen vender» For Orkdal Kommunale Elektrisitetsverk ble det stadig vanskeligere å få inn betaling for elektrisk kraft i rett tid. Dette førte til at en rekke abonnenter ble frakoblet hvert år, enkelte år faktisk flere enn nye som ble tilkoblet. Så tidlig som i 1925 hadde verket 1189 abonnenter mens det åtte år senere hadde sunket til 1169. I årsberetningen for 1925 sies bl.a.: «Det er i årets løp gjort adskillige forsøk på å få ned restansene. Foruten mange kontordager, som kassereren i årets løp har avholdt på de forskjellige steder i distriktet, har montørene flere gange vært utsendt med innkrevingslister, og har da også denne fremgangsmåte, til dels efter flere gangs besøk, vist seg ikke å være forgjeves. I betraktning de vanskelige tider har vi til dels fundet å måtte strekke oss længst mulig med avdragene, dog har vi for enkelte abonenters vedkommende måtte gå til frakobling.» Det samme forholdet er også beskrevet i årsmeldingen for 1929: «Det har fremdeles vist seg vanskelig for flere abonenters 44 Eiendomskjøp. 45 vedkommende å svare sine forpliktelser så vel hvad angår de løpende avgifter, som renter og avdrag på ældre restanser. Abonnenttallets tilbakegang skyldes i første rekke tvungne frakoblinger på grunn av gjeld……» På tross av de økonomiske vanskelighetene som verket opplevde i mellomkrigstida, maktet man å skape en stabil drift. Det ble også foretatt en del utbygginger i den grad økonomien tillot det. MASKINISTBOLIG For å sikre god og stabil drift ved Leirbekken kraftstasjon ble det tilsatt maskinist. I tillegg til maskinistjobben, skulle han også føre tilsyn bl.a. med dammer og rør. Det var viktig at maskinisten var lett tilgjengelig, og småbruket Baklykkja ble derfor i 1922 innkjøpt som maskinistbolig. Maskinisten ved Leirbekken kraftstasjon hadde ingen 9 – 4 jobb. Han måtte være tilgjengelig døgnet rundt om det skulle skje strømbrudd i stasjonen eller skade på dammer og rørgater. Dammen i Sika lå forholdsvis nært til, men det kunne være baske nok å komme seg fram til de andre vinters tid, uten veg og med mye snø. Ola Hagetrø 98 år. I 1947 ble Ola Hagetrø tilsatt som maskinist. Han hadde tidligere arbeidet som montør for Everket. Ola var en praktisk mann og konstruerte et varslingsanlegg mellom stasjonen og boligen. Skjedde det noe galt i stasjonen så ringte klokka i maskinistboligen. En gang hadde ei mus klart å komme seg inn i hovedbryteren. Der fikk den flere tusen volt gjennom seg, og slo ut anlegget. For Ola var det å slå på igjen, men musa var det ikke mye igjen av. Ola bygde også bilvei opp til stasjonen. Vinters tid holdt han den fri for snø med en selvlaget snøfreser. Motoren henta han fra en Fordson lastebil som Ljøsverket (Everket) eide. 46 Arbeidslag ved rørgata 47 VEDLIKEHOLD OG FORBEDRINGER Da strømnettet i Orkdal ble bygd ut, skjedde det på samme måte som i de andre kommunene. Som stolpemateriell ble det brukt uimpregnerte stolper av gran eller furu. Levetiden for slike stolper er meget kort, og everket fikk fort store utfordringer med å skifte ut stolper etter hvert som de «råtna på rot». KRAFTBEHOV Etter hvert som linjenettet ble utvida hadde abonnementstallet økt. I første omgang var det behov for lys, men etter hvert som de teknologiske nyvinningene med elektrisk drevet utstyr kom på markedet, økte etterspørselen. Dette gjaldt både industrien og folk flest. Sjøl om verket fra 1921 leide inn kraft fra Salvesen & Thams hadde en knapt nok til å dekke etterspørselen. Mere kraft måtte skaffes. VORMA Allerede på slutten av 1920-tallet var misforholdet mellom etterspørselen og tilgangen på kraft så stor at en måtte gå til forholdsvis strenge rasjoneringer. Det ble både nattutkoblinger og utkobling noen timer midt på dagen. Til tross for denne til dels store kraftmangelen skulle det ta mange år før overstyret og styret for Orkedal Kommunale Elektricitetsverk torde legge fram forslag om å gjennomføre videre kraftutbygging. Dette skyldtes nok først og fremst økonomiske krisetider her til lands, som så ble forsterka med krakket på New York-børsen. I 1936 forelå nye planer for utbygging av Vorma. Utbygginga skulle etter planene koste vel 300.000 kroner, og anlegget skulle kunne produsere 640 Hk til en kW-pris på 55 kroner. Stavelifossen i Svorka ble også utredet, og de sentrale tall der var en utbyggingskostnad på 260.000 kroner og en produksjon på 405 Hk. 48 Opp gjennom 30-åra hadde det vært veldig vanskelig å få banklån til kraftutbygging. Men endelig lyktes det – med statsministerens godkjenning. Brev fra Johan Nygaardsvold. Vorma ble deretter vedtatt utbygd. AVTALER OG SKJØNN I forbindelse med utbygginga måtte Everket inngå avtaler på flere områder med berørte grunneiere. Avtalene dreide seg om alle forhold i tilknytning til utbygginga som f.eks. grunnavståelser, fallrettigheter, 49 rettigheter til framføring av turbinrør, damfeste, kraftgate o.s.v. For strekningen Hostovatnet og fram til kraftstasjonen ble det i 1938 gjennomført skylddelingsforretning med grunneierne. Erstatningsbeløp ble fastsatt og skjøte utstedt. I 1940 ble det holdt frivillig skjønn for ny regulering av Hosto- og Ringavatnet. Det ble fastsatt erstatning for skade ut over det som tidligere regulering hadde medført. Reguleringsgrense er: Øvre kote 196,9 Nedre kote 195,4 Reguleringshøyde 1,5 m UTBYGGING OG MONTERING Utbygginga kom i gang høsten 1938, og takket være gunstige værforhold ble de bygningsmessige arbeidene som var overlatt til A/S Trondhjems Cementstøberi fullført innen årets utgang. Deretter fulgte montering av maskiner og utstyr. 30. april 1939 kunne det nye kraftanlegget settes i drift. Anlegget fikk en kapasitet på ca. 950 kVA, og ved en senking av Ringavatnet og Hostovatnet med 1,5 meter en årgangskapasitet på 3,94 mill. kWh. Ved årets utgang var det til selve anlegget, grunnerstatninger og høgspenningslinjer brukt 356.324 kroner. Dette tilsvarer ca. 11 mill. kr. i dagens pengeverdi. Allerede i 1942, tre år etter at Vormautbygginga var fullført, var produksjonskapasiteten ved de to anleggene fullt utnytta med til sammen vel 6 mill. kWh. Behovet for elektrisk kraft bare økte, og fra 1943 måtte man leie en god del kraft fra Trondheim Everk for å dekke behovet. KRIGEN De fem okkupasjonsåra 1940 – 45 førte til stagnasjon i den utviklinga som landet var inne i på slutten av 30-tallet. Det ble rasjonering på en rekke forbruksvarer, samt energi som kull og olje. Etterspørselen etter elektrisk kraft var økende. 50 Dammrettigheter Vorma (1809). 51 52 Gjenreising og utvikling 53 DET NORSKE SAMFUNNET Da freden i 1945 var et faktum, starta arbeidet med å reparere eller fornye det som var nedslitt eller ødelagt i krigsåra. Samtidig var det viktig å få alle samfunnsfunksjoner i gjenge igjen. For folk flest var første bud å få tak over hodet, arbeid, mat og klær. Arbeidsledigheten gikk ned, og mange kom i arbeid. Det var rasjonering på en rekke forbruksvarer helt fram til 50-tallet, og flere bønder dreiv naturalhushold for å produsere det de trengte til eget behov. Landbruksprodukter kunne ofte kjøpes direkte hos produsenten i stedet for hos kjøpmannen. Fra midten av 50-tallet og i tiåra framover skjedde mange store samfunnsendringer som kort kan beskrives slik: Fra jordbrukssamfunnet til industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet (tjenesteyting). Kraftlinje med strøm fra Aura. 54 PV, TV, WC Under krigen hadde svenskene vært nøytrale og lå på mange områder foran oss i samfunnsutvikling. De var på full fart inn i industrisamfunnet og hadde utvikla et skoleverk som var tilpassa dette. «Svenskingeniør» var et kjent begrep. Mange norske ungdommer reiste over grensa for å skaffe seg slik utdanning. Velstandsutviklinga i Sverige ble ofte karakterisert med følgende stikkord: PV, TV, WC. Volvo PV var den svenske folkevogna som var økonomisk tilgjengelig for mange. TV-nettet ble raskt utbygd, og det skulle være WC i det nye svenske folkehemmet. Her til lands var dette samfunnsgoder en bare kunne drømme om. Men i 1960-åra tok det av: Rasjoneringa av biler ble oppheva. Landsdekkende TV ble realisert, og Husbanken tegna inn WC i sine typetegninger. «LJØS» I BYGD OG GREND Etter krigen hadde myndighetene store ambisjoner om en omfattende kraftutbygging. Mangelen på kraft hadde, så langt, vært en hemsko for ønskelig samfunnsutvikling. Det var derfor nødvendig å satse på dette området. Det hadde i mange år vært stor avstand mellom tilbud og etterspørsel, og rasjonering hadde vært løsningen både med nattutkobling og utkobling flere timer på dagtid. Nå ble det planlagt og gjennomført utbygging av mange fossefall, og linjer ble strekt ut til bygder og grender som så langt ikke hadde fått strøm. AURA Et av de store anleggene som Staten bygde ut var Aura. Anlegget ble bygd ut i Sunndalen, men skulle også forsyne nabofylket, SørTrøndelag med strøm. 55 Everket i Orkdal måtte nå bygge ut og tilpasse nettet sitt etter dette. Den ene store oppgaven gikk på å strekke linjer til mørklagte grender som Laksøybygda, Solsjøbygdaa, Svorkbygda og Dorodalsgrenda. Geitastranda ble samtidig bygd ut av Byfjorden kraftlag. Den andre store oppgaven var å foreta en utvidelse og restaurering av overføringsnettet. Aurakrafta ble tilkobla nettet 26. oktober 1953. Aura kraftverk er et vasskraftverk ved Sunndalsøra. Kraftverket består av to kraftstasjoner – Aura og Osbu. Hovedmagasinet for kraftverkene er Aursjøen som reguleres mellom 856 og 828 m.o.h. Aursjøen er demt opp med en steinfyllingsdam som er nær en kilometer lang og har en høyde på 40 meter. 56 BARNESYKDOMMER I startfasen var det ikke bare suksess med den nye kraftressursen fra Aura. Det oppsto ofte feil på den nye linja – noe som medførte strømbrudd og utkoblinger. Til tider kunne det være flere på en og samme dag. Noe av dette skyldtes en rekke uhell ved Blåsmo trafostasjon. Men etter hvert som feil ble retta opp, fikk vi en stabil og etterlengta strømtilførsel. VEKST OG UTVIKLING Etter at Aurakrafta kom og en hadde fått større tilgang på elektrisk energi, vokste behovet sterkt på mange områder i bygda. I kortform kan følgende utvikling nevnes: Vanlige husholdninger: Flere lyspunkter, utelys også, elektrisk komfyr, kjøleskap, dypfryser, vaskemaskin, oppvaskmaskin, varmtvannsbereder, en rekke kjøkkenmaskiner – alt fra miksmaster til kaffekoker. Far i huset ordna seg kanskje hobbyrom med et utall av elektriske hjelpemidler. Mange gikk over fra olje- eller vedfyring til elektrisk oppvarming. Behovet økte også i takt med omfattende boligbygging i etterkrigsåra. Nye boligfelter så dagens lys. Av de første kan nevnes Rømmesmoan og Rømmesbakkan. Her var det hus på rekke og rad – alle med behov for strøm. Minkfarm. Ei bestemor fra Agdenes hadde en dag med seg et barnebarn på busstur til Orkanger. Oppå Nordgjerdsbakken i Råbygda stoppa bussen for å ta på passasjerer. Barnebarnet var mest interessert i «det forjettede land», Orkanger, og oppdaga alle boligene som hadde kommet opp borti Rømmesbakkan. Der lå de tett i tett på rekke og rad. Dette var stort, og han ropa ut: «Bessmor, bessmor, sjå den store minkfarmen borti der!» 57 INDUSTRIEN BLOMSTRER Orkla Grube-Aktiebolags smelteverk på Thamshavn var basert på svovelkisforekomster fra Løkkenområdet. Da gruva ble nedlagt måtte også smelteverket innstille. Verket ble så ombygd for framstilling av ferrosilisiumprodukter. Ei tid var det aktuelt å lokalisere Jernverket til Orkdal, men Stortinget bestemte til slutt at det skulle bygges ut i Mo i Rana. Fra 1960 og i åra framover skjedde det en betydelig industriutbygging i kommunen. I stikkords form nevnes noen av disse: Orkla treforedlingsindustri «Sponplaten», Orkla Exolon, OTI, Vigor, Orkel m.fl. Etableringa av det store industriområdet på Grønøra var meget vellykket, og mange virksomheter har etter hvert vokst opp der. En ting hadde alle disse etableringene til felles: De hadde behov for elektrisk energi. Å tilfredsstille dette behovet har vært en stor utfordring for Everket. SAMKJØRING Med flere enn en kraftkilde var det nødvendig å samkjøre leveransene for å dekke markedet best mulig. Avtalen i 1921 med Salvesen & Thams om leie av kraft var starten på det hele. I 1939 kom Vorma inn i bildet, og det var daglig kontakt mellom kraftstasjonene for best mulig samkjøring. Når det var full utkobling på det kommunale nettet, var det innført en nødløsning for de som måtte ha strøm. Ved Orkdal Sanitetsforenings Sykehus kunne de, i slike tilfelle, med et enkelt håndgrep koble seg inn på kraft fra Salvesen & Thams. 58 Skikkelig orden på sakene ble det i 1970 da Sør-Trøndelag Kraftselskap (S-TK) ble oppretta som en medlemsbedrift for kommunene i Sør-Trøndelag. S-TK hadde som formål å dekke kraftbehovet i medlemskommunene. Selskapet skifta i 1997 navn til TrønderEnergi. RASJONALISERING Fra starten av hadde Everket hovedkontor på Fannrem og avdelingskontor både på Orkanger og Svorkmo. Etter hvert som kommunikasjonene ble bedre var en slik ordning både upraktisk og kostbar, og i løpet av 60-åra ble avdelingskontorene nedlagt. Dette skjedde ved naturlig avgang, Svorkmo i 1961 og Orkanger i 1970. Det var egen installasjonsavdeling ved Everket. Gjennom etterkrigsåra viste det seg etter hvert vanskelig å drive denne lønnsomt. I 1973 ble det derfor fremmet forslag om å legge ned denne virksomheten. Dette var en sak som engasjerte, og det var forholdsvis harde diskusjoner om hva som var det beste – legge ned eller satse videre. Endeliktet ble at kommunestyret med 29 mot 12 stemmer vedtok nedlegging. Flere installasjonsfirma hadde da etablert seg i kommunen så folk ble ikke «opprådd». 59 60 61 Damvokter Henrik Hoston 62 Kraftstasjoner 63 I 1912 gikk Orkdal herredstyre inn for å få foretatt en sakkyndig vurdering av flere vassdrag i bygda med tanke på bygging av kraftverk. Firmaet «Kuløy og Gravrok» ble engasjert til dette arbeidet, og i begynnelsen av 1913 forelå beregninger av hel eller delvis utbygging av Kvamsbekken, Sola, Svorka, Vorma, Leirbekken og Skjenaldelva. Ingeniører i arbeid. LEIRBEKKEN Som kjent ble det vedtatt å bygge ut Leirbekken, og et omfattende arbeid ble satt i gang. I nedslagsfeltet ble det bygd demninger ved sentrale vannmagasiner. Ved utløpet av Vasslivatnet ble det bygd en reguleringsdam i tømmer. Den bestod av tre meter høge tømmerkasser – fylt med stein. Inntaksdammen som ble bygd like nedafor den gamle Sikadammen, ble oppført i betong i 5 meters høgde. Fra denne dammen ble det lagt rørledning ned til kraftverket. 64 Sika – et vakkert vannmagasin. Leirbekken kraftstasjon. 65 Øverste del av rørledningen ble bygd som trerør med en indre diameter på 82 cm. Nederste del av ledningen ble bygd av klinka jernrør med en noe mindre diameter. Selve kraftstasjonen ble oppført i vanlig bindingsverk på betongfundament. Ved stasjonen ble det montert en Pelton-turbin, og denne ble satt i forbindelse med en elektrisk generator som utvikla 256 kW trefasa vekselsstrøm. Det var satt av plass til nok en generator dersom det skulle bli behov for det. Kraftverket ble satt i drift lørdag 23. januar 1915. Søndre Trondhjems Amtstidende 26. januar 1915: «Vi ønsker Orkedalen til lykke med det færdige verk og haaber det maa bli til gagn for bygden paa mange maater. Det som det nu gjelder, er tiltak og «krafthunger», evne til at nytte ut hver hestekraft, saa man inden kort tid kan faa gaa til næste utbygging – en stubb av rørledningen peker nedover under kraftstationen som en paamindelse om at verket ikke er ferdig før». Redaktøren i Søndre Trondhjems Amtstidene hadde så rett, så rett, og allerede i 1917 ble nok en generator på 256 kW montert. For å sikre stabil vasstilførsel, ble det i 1918 igangsatt oppdemming av Mjo- og Byavatnet. Det ble deretter bygd en reguleringsdam i tømmer ved utløpet av Mjovatnet. Håggådammen. 66 VORMA Mellomkrigsåra var prega av sterk prisstigning, bankkrakk, mange tvangsauksjoner og stor arbeidsledighet. Sjøl med en slik dyster bakgrunn økte etterspørselen etter elektrisk kraft – et registrert behov som langt fra kunne imøtekommes. Overstyret for Everket hadde allerede i 1936 bestemt utbygging av Vorma, men det sto på manglende finansiering. Vassdragsvesenet stilte bl.a. som betingelse at de tre eierkommunene skaffet til veie et innenbygds lån på 100.000 kroner, og kommunestyrene i Orkland, Orkdal og Orkanger gikk med på å stille seg som låntakere for et obligasjonslån på denne størrelse. Etter lang tid lyktes det endelig å oppnå et lån på til sammen 350.000 kroner i Norges Kommunalbank og Den Nordenfjeldske Kreditbank. I september 1938 startet arbeidet. Utbygginga av Vorma var et stort prosjekt, og flere firma ble engasjert for å bistå både med oppbygging av anlegg og leveranse av det utstyr som måtte til: - A/S Trondhjems Cementstøberi tok på seg de bygningsmessige arbeider som stort sett ble fullført innen årets utgang. - Kverner Brug fikk leveranse av turbin og jernrør. - A/S Norsk Elektrisk & Brown Bovery leverte generator- og apparatanlegg. Inntaksdam for kraftverket ble bygd ved Vormdalsvollan (Håggådammen), og fra denne gikk det rør ned til turbinen. Anlegget fikk en årgangskapasitet på 3,94 mill. kWh eller ca. 1,7 mill. kWh mer enn det anlegget i Leirbekken kunne yte. Kraftverket ble satt i drift 30. april 1939. Det ble tilsatt maskinist ved kraftstasjonen og damvokter på deltid ved Hostondammen. 67 Lekkasje rørgate Vorma/Brattlia. VEDLIKEHOLD OG TILSYN De to kraftverkene surra og gikk, til vanlig døgnet rundt, og maskinistene hadde daglig tilsyn med maskinene, samt løpende vedlikehold. Tilsyn med rørgatene og dammene var også en del av jobben. Det måtte muskelkraft til for å få regulert damlukene, og dette var et tungt arbeid. Vinters tid med streng kulde la det seg is på rørgatene, og denne måtte bankes bort før den gjorde skade på rørene. Ingenting varer evig – heller ikke tilførselsrørene til kraftstasjonene. Trerør råtna og jernrør rusta. Etter hvert som behovet for nødvendig vedlikehold økte, ble det også lagt planer for forbedringer – bygging av nye dammer og rør. STØRRE FORBEDRINGER DAMMER Ved Vasslivatnet ble den opprinnelige dammen av tømmerkasser reparert i 1952 og forsterka med impregnert materiale. Den opprinnelige tømmerdammen ved Mjovatnet ble i 1969 erstatta av en ny dam – oppført i betong. Reguleringsdammen ved Hostovatnet er blitt utbygd og forbedret flere ganger. 68 Vasslidammen. RØR Gjennom mange år ble det foretatt nødvendige reparasjoner av rørsystemet. På jernrørene ble det sveisa på bøter på utsatte steder, og på trerørene ble det skifta ut råtne bord. Dette var et arbeidskrevende vedlikehold. Rundt 1980 gikk verket over til å skifte ut rørsystemet med glassfiberrør. Dette var et stort framskritt. Lossing av glassfiberrør til Vorma kraftverk 2009. 69 KRAFTSTASJONENE Tidlig på 80-tallet ble det foretatt en omfattende renovering av Leirbekken kraftstasjon. Turbinrøret ble ombygd, og det ble satt inn et helt nytt og moderne koblings- og styringsanlegg for stasjonen. På 90-tallet ble det satt inn ny maskin samtidig som at stasjonen ble fullt oppdatert. Etter et havari i mai 2014, ble det installert en ny generator ved årsskiftet 2014/2015. Ny maskin i Leirbekken. Tidlig på 70-tallet ble hele maskineriet på Vorma revidert med unntak av generatoren. Det ble også satt inn ny styrepult for regulatoren, og stasjonen ble gjort klar for fjernstyring. I perioden 2009 – 2011 ble stasjonen i Vorma renovert både med tilbygg og utvendig kledning av eksisterende bygg, samt nødvendig isolasjon. Maskinene fra 1939 ble utskifta, og rørgata opp til inntaksdammen ble utskifta til glassfiberrør. Inntaksdammen ble påstøpt og rehabilitert. Årsproduksjonen i Vorma økte med dette 45%. FJERNSTYRING OG AUTOMASJON I 1988 ble vannstandsregulering og fjernstyring installert. 70 Nye Vorma kraftstasjon. 71 RETTSTVISTER Utbygging av kraftverk medfører inngrep på naturen. Dette kan skape splid og tvister mellom utbyggeren og grunneiere. Som regel klarer man å rydde opp i kontroversene på kammerset, men noen ganger havner konfliktene i rettssystemet. Også Orkdal Energi har opplevd dette. Den dypeste tvisten handlet om regulering av Hostovatnet og Ringavatnet – og pågikk i åtte år. Ni grunneiere gikk i 1990 til sak fordi de mente at Elverket ikke regulerte Hostovatnet og Ringavatnet som forutsatt i konsesjonen og reglementet for manøvrering av vannet. De krevde også erstatning for skade som de mente var påført deres eiendommer. Hovedspørsmålet handlet om den høyeste regulerte vannstand og den såkalte kotehøyden (høydenivå i terrenget). Grunneierne mente at everket nærmest hadde manipulert kotesystemet, noe everket avviste. Dommen i Orkdal herredsrett fra 1992 ga everket medhold i spørsmålet om kotene og høyeste vannstand, men mente everket hadde vært uaktsom og foretatt en feilmanøvrering. Everket ble derfor dømt til å betale erstatning til grunneierne etter skjønn. I 1992 anket syv grunneiere dommen til Frostating lagmannsrett og fikk et stykke på vei medhold for sitt syn angående kotehøyder. Everket anket dommen til Høyesterett, med påstand om at herreds rettens dom måtte stadfestes. Grunneierne motanket med påstand om at høyeste vannstand måtte senkes med 30 cm og ikke 18 cm slik lagmannsrettens kom til. Men i 1995 avviste Høyesterett saken. Året etter opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg deler av lagmannsrettens dom. Syv grunneiere krever da at saken gjenopptas. Fem trekker seg. Saken for de to siste starter høsten 1997, men fører ikke frem. Høyesteretts kjæremålsutvalg fastslår i 1998 at lagmannsrettens dom står ved lag. Parallelt fremmes saken hvor 16 grunneiere krever erstatning for skade på eiendommene som følge av vassdragsreguleringen. Det handler i hovedsak om erosjon og skade på dyrket mark som følge av forsumping. 72 Everket dømmes til å betale fra 1500 til 50000 kroner til hver av grunneierne, samt advokatutgifter. Ni av grunneieren krever overskjønn. I lagmannsretten i 1998 fikk noen av dem forhøyet erstatningen. I 1986 oppstod en rettstvist om oppdemmingsrett. 12 grunneiere går til sak mot everket fordi de mener reguleringen av Vasslivatnet er i strid med den lovlige reguleringshøyden. I Orkdal herredsrett dømmes everket til å fjerne et hus over damluke ved Vasslivatnet og til å gjenopprette vannstand/avløp til en av saksøkerne. Everket frifinnes på de andre punktene. Saken ankes til Frostating lagmannsrett, men partene blir enige om et forlik og huset fikk stå. Dammen ved Vasslivatnet. 73 Ringavatnet 74 Fra monopol til fritt marked 75 Fram til 1991 hadde energiverkene enerett til å selge strøm til husholdninger og næringskunder innen sitt område. Orkdal Elverk drev da som en kommunal forvaltningsbedrift og formålet var «å levere kraft til best mulig kvalitet til lavest mulig pris». Det ble laget budsjett hvor inntekter og utgifter balanserte. Den strømmen everket ikke klarte å produsere sjøl, måtte kjøpes hos Sør-Trøndelag Kraftselskap. Dette selskapet foretok i 70- og 80-åra store kraftutbyggingsprosjekter, og krafta ble følgelig kostbar. Dette førte til at krafta i landkommunene i Sør-Trøndelag var forholdsvis høg. At Orkdal Elverk måtte kjøpe kraft fra S-TK viste seg etter hvert å bli veldig positivt for Orkdal kommune. Gjennom en voldgiftsdom ble eierskapet til S-TK fastsatt etter hvor mye kraft den enkelte kommune hadde tatt ut. Dette førte til at Orkdal kommune i dag er nest største eier i TrønderEnergi med en eierandel på 11,99%. Gjennom 1980-tallet hadde myndighetene lagt ned mye arbeid i å få laget en energilov hvor en kunne få en mere rasjonell utnyttelse av kraftressursene. Løsningen var å åpne for en markedsorientert omsetning av kraft på linje med andre varer og tjenester. Det betydde fri konkurranse på kraftproduksjon og kraftomsetning i Norge. Energiloven, lov av 29. juni 1990, omhandler produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. Loven åpnet for et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en energiutbygging som er mer markedsstyrt og mindre avhengig av energiprognoser og politiske vedtak. Loven plasserte Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til liberalisering og frislipp av elektrisitetsomsetningen. Energiloven pålegger det lokale energiverket leveringsplikt, mens abonnenten selv kan velge strømleverandør. Loven har også bestemmelser angående fjernvarme, og den åpner for å gi konsesjon for eksport og import av elektrisk energi. 76 Da energiloven trådte i kraft kunne alle forbrukere fritt velge hvilken leverandør de ville ha. Realiteten var likevel at det kostet så mye å skifte leverandør at det bare lønte seg for store kunder. Først i januar 1997 ble dette gratis. TrønderEnergi som hadde mye nybygd kraft, og følgelig store kostnader, ble svært opptatt av å skaffe seg leveringskontrakter med de everkene de tidligere hadde levert til. Dette førte til at de fleste inngikk to avtaler, en 5-års og en 10-årsavtale. TrønderEnergi var redd for at kraftprisen ble så lav at de fikk økonomiske problemer, og det ble forhandlet fram en avtale som Orkdal Elverk kunne akseptere. Sjøl om energiloven gjorde slutt på monopolet for omsetting av kraft, er det fortsatt et regulert monopol for nettvirksomheten. Strøm kan nå kjøpes fra hvilket som helst kraftselskap uansett hvor en bor, men fortsatt har netteieren leveringsplikt, også av kraft, til de som er tilknyttet deres nett. NETTREGULERING Ved Orkdal Elverk ble det ikke utarbeidet egne tariffer for nettdrift før i 1993, og i regnskapet er ikke omsetning av kraft og nettinntekter adskilt før i 1995. Det var mye fram og tilbake i starten, men omsider kom det noen retningslinjer fra NVE. Forskrifter om måling, avregning, inntektsrammer og tariffering kom ikke før i 1999. Nittiåra var således en overgangsperiode for å tilpasse virksomheten til den nye loven. Nettleie, også kalt overføringstariff, er den pris som betales til eier av kraftnettet for overføring av elektrisk kraft fra kraftstasjon og inn til den enkelte kunde. Tariffene fastsettes av det enkelte everk og beregnes slik at netteier når opp til fastsatt inntektsramme av NVE. Denne inntektsrammen skal dekke de kostnader selskapet har til drift og vedlikehold av nettet samt dekning av nettap. I tillegg gir inntektsrammen netteier en rimelig avkastning på den kapitalen som 77 er investert i nettet dersom nettet drives effektivt. Det vil verken være samfunnsøkonomisk riktig eller estetisk ønskelig med konkurrerende strømnett på samme måte som når det gjelder strømleverandører. Nettdrift er derfor det vi kaller et naturlig monopol. Nettariffen er vanligvis bygd opp av et fastledd og et variabelt ledd. Det faste leddet er fast pr. år og det variable leddet fastsettes i øre/kWh. I nettariffene inngår i tillegg til egne kostnader også kostnader for overliggende nett - det vil si kostnader til det landsomfattende nettet, og regionalnettet som i Sør-Trøndelag eies og driftes av TrønderEnergi. Av 125 energiverk i Norge, har Orkdal Energi den 10. laveste nettleia, og er billigst i Midt-Norge. FORRETNINGSSTRATEGI FOR ORKDAL ELVERK Som tidligere nevnt tok det flere år før energiloven av 1991 slo til for fullt. Først måtte det store omstillinger til på flere områder, og gamle avtaler med lange tidsfrister måtte respekteres eller reforhandles. Slik kan en si at konkurransen i kraftmarkedet ble innført over tid. Orkdal formannskap nedsatte tidlig i 1997 ei arbeidsgruppe som ble gitt følgende mandat: «Arbeidsgruppens mandat er å fremme framtidig forretningsstrategi for Orkdal Elverk innenfor rammen av kommunens energipolitiske målsettinger og rammer. Arbeidsgruppen skal vurdere om Orkdal Elverk drives innenfor rammene av gjeldende lover, og eventuelt fremme forslag for å rette på forhold som ikke følger lovverket.» Strategiplanen ble vedtatt av kommunestyret med slike tillegg: 1. For å kunne utvikle de mere risikobetonte områder innen utbygging, kjøp/salg av kraft i markedet etableres et eget aksjeselskap. Eksterne eiere, private eller offentlige gis mulighet til å delta. 78 2. Orkdal Elverk skal gjennom energiøkonomisering motvirke sløsing med naturressurser og tilrettelegge for energisparing i lokalsamfunnet. Kommunestyrevedtaket ble fulgt opp med omgjøring av Orkdal Elverk til aksjeselskap. Stiftelsesprotokoll og vedtekter for ORKDAL ENERGI AS ble vedtatt. Energiselskapet hadde en aksjekapital på 10 mill. kroner med Orkdal kommune som eneeier. Montører i arbeid. 79 HVEM SKAL EIE? Ut fra overskrifter i blad og aviser ser det ut til å ha vært en heftig debatt omkring eierskapet til Orkdal Energi AS omkring tusenårskiftet. Diskusjonene rundt salg av everket førte ikke til noen endringer. Orkdal kommune var fortsatt eneeier og tok ut årlig utbytte av sine investeringer i virksomheten. 80 FRAMTIDSANALYSE Orkdal Energi AS hadde i 2005 sammen med eier startet en omfattende strategiprosess som skulle munne ut i et felles mål- og strategidokument som skulle gi selskapet klare føringer på satsing for framtida. Som grunnlag for strategiarbeidet ønsket Orkdal Energi å utarbeide en analyse av dagens virkelighet og hvordan framtida for en liten aktør i energimarkedet sannsynligvis ville komme til å bli. Framtidsanalysen hadde som formål å gi selskapets styre og eier en forståelse av utviklingstrekk og drivkrefter innen energibransjen som grunnlag for nødvendige strategiske grep. Det ble engasjert konsulenthjelp til dette arbeidet. Oppsummering: Analysen viser at det var NVEs reguleringsregime fra 2007 som var den viktigste drivkraften som påvirker Orkdal Energis framtidige posisjon. Selskapet lever først og fremst av de årlig fastsatte inntektsrammene, og er sårbar for negative endringer i rammebetingelsene på dette området. Analysene viser videre viktigheten av avklaring av eiers krav til selskapet, og at mindre selskaper må finne en balanse mellom eierkrav, effektivisering og forsvarlig drift av nettanleggene. Orkdal Energi er av interesse for andre energiselskaper, både på grunn av beliggenhet og den lave nettleien i området. En prosess med sammenslutning av selskaper i Trøndelag er sannsynligvis ikke nært forestående, men når den kommer vil de lokale eiere settes under press i forhold til videreføring av sitt engasjement i kraftsektoren. 81 EIERS BESLUTNING I 2007 kom det to bud på Orkdal Energi AS. Ett fra Trondheim Energiverk og ett fra TrønderEnergi. I kommunestyremøte 28.06.2007 vedtok kommunen å videreføre sitt eierskap innenfor energisektoren i Trøndelag med følgende hovedmålsettinger for eierskapet: • Effektiv energiproduksjon og høy leveringssikkerhet • Konkurransedyktig nettleie • God avkastning på investert kapital • Nærings- og samfunnsutvikling i regionen • Lokale arbeidsplasser innenfor energiområdet • Størst mulig innflytelse i de selskaper hvor vi deltar PUNKTUM satt for eierskapsdiskusjonen så langt. En pust i bakken ved rørgata. 82 Kraftstasjonen ved Skjenaldfossen. Hostondammen. 83 Gammelosen Orkanger, foto Arnfinn Sæthre. 84 Orkdal Energi A/S 85 AKSJESELSKAP Overgangen fra kommunalt forvaltningsorgan til aksjeselskap skulle gi bedriften større muligheter til å aksjonere i et fritt kraftmarked. Eier vedtok følgende formål for virksomheten: Selskapets formål er produksjon, overføring, omsetning av energi, samt annen forretningsmessig virksomhet og tjenester knyttet til dette. Selskapet skal drives på sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping. Virksomheten kan også drives i samarbeid med, eller med deltakelse i, andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. Etter overgangen til ny selskapsform fortsatte virksomheten med utvikling av lokalnettet, drift av egne kraftstasjoner, samt formidling – kjøp og salg av energi. I samsvar med vedtatt målsetting, ble det også satsa på andre relaterte virksomheter: BREDBÅND Et nytt område som selskapet engasjerte seg i, var utbygging av bredbånd datanett. Enitel som ble starta i 1996 av en gruppe energiverk, hadde som filosofi å utnytte det svært godt utbygde kraftforsyningsnettet til også å kunne bære fiberoptiske datakabler. I samarbeid med Enitel starta denne utbygginga i 1999 med første kabelføring fra Blåsmo trafostasjon til Orkdal Sanitetsforenings Sykehus. Etter dette gikk bredbåndsutbygginga slag i slag, og i 2007 var den så godt som ferdig med nærmere 100% dekning, enten med fiberkabler, ADSL eller radioforbindelse. Senere er den blitt utbedret og forlenget etter behov. Orkdal Energi eide 35% av aksjene i Bredbånd i Trøndelag fram til 2007. Selskapet har senere endret navn til Get Loqal, som overtok Orkdal Energis bredbåndsnett i 2013. 86 Elkem Thamshavn fjernvarmesentral. 87 FJERNVARME Selskapet Orkdal Fjernvarme AS ble stifta i år 2000 i samarbeid med Chr. Salvesen & Chr. Thams’ Comm. Aktieselskab og Vigor AS. Prosjektet var initiert med bakgrunn i tilgjengelig spillvarme fra Elkem Thamshavn. Konsesjon for utbygging og støtte til investeringen ble blant annet gitt av NVE samme år. Selskapet ble restrukturert i 2004 ved at TrønderEnergi AS kom inn på eiersiden. Anlegget ble bygd i 2007 med fjernvarmenett for nedre del av dalføret. Levering av fjernvarme starta i mai 2008 med varmeproduksjon i en biokjel og en gasskjel. Nettet var utbygd på strekningen Strandheim – Sykehuset – Domus - Rådhuset – Grønøra. I 2009 ble det oppstart med levering av energi fra Elkem Thamshavn inn på fjernvarmenettet. Varmesentralen basert på biobrensel og gass ble da reserveanlegg. Leveransene i 2009 var på ca. 8,2 GWh. På grunn av store investeringer har virksomheten hatt en stram økonomi. Økonomien er nå i bedring og i 2011 overtok Orkdal Energi alle aksjene. I 2013 endret virksomheten navn til Orkdal Energi Varme AS. Gasstank Thamshavn. 88 GASS Industrikraft Trøndelag og interesseforeningen MidGas arbeidet for å bygge gassrør fra Tjeldbergodden inn Trondheimsfjorden til Fiborgtangen i Skogn. Orkdal Energi var sterkt delaktig i arbeidet med å sikre et grenrør inn til Orkanger for å utnytte gassen industrielt til produksjon av såkalt Carbon Black og energi. I 2002 ble planene om gassrørledning inn Trondheimsfjorden utsatt på ubestemt tid. I 2008 ble Nærgass Trøndelag AS etablert. Selskapets formål var distribusjon og salg av propangass i bolig- og næringsmarkedet, gjerne tilknytta levering av gassrelaterte produkter og tjenester. Orkdal Energi var største eier med ca. 60 %. De øvrige eierne var Leif Hastadklev AS og Fosenkraft AS med ca. 20 % hver. Selskapet har møtt sterk konkurranse og har slitt med marginene, og i 2013 ble Orkdal Energis aksjer overdratt til Leiv Hastadklev AS. Knutepunktet i bredbåndsnettet. 89 SMÅKRAFTVERK Allerede i 1912 forelå det en oversikt over vassdrag og fossefall i Orkdal som kunne utbygges for produksjon av elektrisk kraft. Av disse ble som tidligere nevnt Leirbekken og Vorma utbygd i h.h.v. 1915 og 1939. Utbygging av Svorka var aktuelt allerede på 1930-tallet som alternativ til Vorma. Senere har det vært gjort flere framstøt for utbygging av dette vassdraget. I 2001 ble de fleste alternativene for utbygging av Åmot kraftverk i Svorka omklassifisert til høyeste kategori i samlet plan og arbeidet med konsesjonssøknad ble satt i gang. Nå viste det seg at Svorkavassdraget var tatt inn i vurderinga ved supplering av «Verneplanen for vassdrag», og utarbeidelse av konsesjonssøknaden ble foreløpig lagt på is. Utbygginga av Stavelifossen i Svorka var beregnet til å bli et meget lønnsomt prosjekt - uten store naturinngrep. Men her var det tydelig nok uenighet mellom fagetat og eier om hva som var viktigst – produksjon av rimelig energi eller verneinteressene. Orkdal Energi har opp gjennom åra engasjert seg i arbeidet med å etablere småkraftverk rundt om i Orkdal. Allerede i 1915 var det snakk om å bygge ut Jamtåsbekken, men av ulike årsaker ble det ikke aktuelt igjen før de senere år. Utbyggings- og driftsselskapet Sundlikraft AS ble etablert, og Orkdal Energi eier nå omtrent 20 prosent av dette selskapet. Resten eies av et 10-talls lokale fallrettshavere. Byggingen av anlegget ble startet i april 2014, og ventes å være ferdig vinteren 2015. Investeringen er på rundt 20 millioner kroner. Det er Orkdal Energi som vil stå for den daglige driften av anlegget. Produksjonen vil ligge på 5,2 Gwh. Det er omtrent på linje med kraftproduksjonen ved Vorma og Leirbekken. 90 Fra anleggsarbeidet ved Jamtåsbekken sommeren 2014. Eirik Jørum, Jarle Tuflått og Steinar Røhme. 91 Kabellegging. Bygging av rørgate. 92 ”Kabelarbeid”. Mange menn og kjøretøy krevdes for å legge kabel. 93 Blant underlagene for tvistesak Vasslivatnet. Flommer og oversvømmelser kan ikke alltid unngås. 94 Driftsavdelingen på everket rundt 1990. Lars Haukli i Leirbekken kraftstasjon. 95 96 Fordelingsnettet 97 DET FØRSTE NETTET I forbindelse med utbyggingen av kraftanlegget i Leirbekken ble det fra starten av bygd ut et høgspennings ledningsnett på 42 km med 25 transformatorer. Lågspenningsnettets utstrekning var 53 km. Spenningen på høgspenningsledningene var 7500 volt som ble transformert ned til 230 volt på lågspenningsnettet. Som kjent økte etterspørselen etter kraft raskt, og i 1917 ble kraftstasjonen utvida med nok en generator slik at kapasiteten økte til det dobbelte. Samme år ble det oppført reguleringsdam i Mjovatnet – noe som førte til at magasinkapasiteten for hele verket da økte til ca. 10 mill. kubikkmeter. Mjovatnet 98 Bestyrer Nils Langeland: «Hvad angår ledningsnettet nevnes at dette ved første utbygging for det meste omfattet de mere centrale strøk. Men krav om elektrifisering meldte seg meget snart også fra opsittere i periferien, og som resulterte til at verket i stor utstrekning måtte efterkomme dette. Da disse utvidelser for en meget stor del ble utført under høykonjunktur – under og like efter verdenskrigen – med kobberpriser opp til kr. 7,00 pr. kg. Samt forholdsvis tilsvarende prisstigning på transformatorer, jern og øvrig materiell etc. måtte disse utbygginger bli en kostbar affære.» Her følger noen av de linjer som ble bygget i denne tida: Linjen Løftamo – Svorkmo « Sølberg – Asbjørnslett « Aune – Hoston – Viken – Groeggen og Lium – Vassli « Grøtte – Sveeggen « Gisvold – Sundli « Kvåle – Ljøkel Med disse utvidelser var høgspenningsnettet økt til ca.75 km, lågspenningsnettet til ca 116 km. Antall transformatorer økt til 61. I 1921 ble det inngått avtale om kjøp av kraft fra Salvesen & Thams. Eget nett ble oppført for å ta imot dette. TEKNISKE FORBEDRINGER Som ved de fleste øvrige kraftverk ble det satt opp stolper av uimpregnert gran eller furu. Levetiden for slikt materiell er imidlertid meget kort. Dette førte til at det i 1932 ble satt i gang en planmessig ombygging av høgspenningsnettet hvor en tok i bruk impregnerte furustolper. Det ble samtidig tatt i bruk nye mastebeslag med langt 99 større faseavstand enn de gamle. Dette for å få linjene så driftssikre som mulig og at spenningen senere kunne økes. Høgspenningsarbeid. Arbeidet med forbedring av høgspenningsnettet ble sluttført i 1937. Deretter ble utskifting av stolper i lågspenningsnettet prioritert. Opprinnelig var det brukt både jerntråd og kobbertråd. Nå ble all jerntråd skifta ut med kobber. KAPASITET OG ETTERSPØRSEL I starten var det stor usikkerhet om hvor mye kraft folk kom til å bestille fra «Ljøsverket». Det var «ljøs og ljøspærer» det dreide seg om de første driftsåra. Kraftmangelen var ett av kjennetegna på de harde mellomkrigsåra, og det var plett umulig å få lån til finansiering av nye anlegg. Først mot slutten av 30-åra letna det noe, og i 1939 kunne Vorma kraftverk settes i drift. Med dette ble kapasiteten mer enn fordobla. 100 Kontinuerlig arbeid for å skaffe fram kraft. 101 Tilskuere ved rørgata. Store arbeidslag måtte til. 102 2. VERDENSKRIG Da anlegget i Vorma var kommet opp i full produksjon, brøt 2. verdenskrig ut. Vi fikk oppleve fem harde år bl.a. med streng rasjonering av importert energi. Kull og olje ble mangelvare, og det oppsto et skrikende behov for elektrisk energi til oppvarming, drift av maskiner og lys. I 1943 ble det, etter et par vintrer med kraftmangel, tatt opp til vurdering kjøp av kraft fra Trondheim Elektrisitetsverk. Leveransen fra Trondheim ble viktig, og i driftsåret 1946/47 måtte verket leie en kraftmengde tilsvarende årsproduksjonen i Leirbekken. Gjennom etterkrigsåra økte dette kraftkjøpet år for år inntil Statens store utbygging av Aura var realisert, og linjer ført fram til Orkdal. 103 UTBYGGING AV FORDELINGSNETTET Lokalt ble fordelingsnettet på same tid utbygd slik at «alle skulle få strøm» uansett hvor de bodde. Lokalnettet måtte også utvides kraftig for å kunne betjene en sterkt økende etterspørsel etter kraft – noe som skyldtes både omfattende boligbygging og industrireising i nedre del av kommunen. I stor grad ble høgspenningsnettet i dette området erstatta med jordkabler, og nye moderne transformatorer ble reist. Samtidig ble det vedtatt å skifte fra 7,5 kV til 22 kV i høgspenningsnettet for å redusere spenningstapet og øke kapasiteten på overføringslinjene. Hele høgspenningsnettet var ombygd til 22 000 volt i 1988. KABEL, KABEL, KABEL Erfaringene med kabellegging i sentrale strøk var meget gode, samtidig som behovet for vedlikehold ble sterkt redusert. Kabel var også en sikrere måte å føre fram strøm på – upåvirka som en var av vær og vind. Etter hvert som høgspenningsnettet ble lagt i kabel, nye transformatorer ført opp og spenningen økt til 22 000 volt, kunne lågspenningsnettet legges i kabel. Dette var et arbeid som gikk over mange år. Kabeltrekking. I perioden 1988 – 2010 ble det hvert år lagt kilometervis med kabel: Høgspenningskabel ca. 96 kilometer Lågspenningskabel ca. 404 kilometer. 104 Luftspenn er det nå kun på høgspenningslina som går oppover dalen på øst- og vestsida av elva, samt enkelte luftspenn med lågspenning i grisgrendte strøk. Store kabeltromler måtte håndteres. FJERNSTYRING Hele høgspenningsnettet har siden 1989 vært fjernstyrt. Fra luftnett til kabel. Kurs i nedfiring av skadd arbeidskamerat. 105 Administrasjonsbygget 2004 106 Litt tå kvart 107 ADMINISTRASJONSBYGGET Everket hadde de første 53 åra tilhold i et gammelt hus på Fannrem. Administrasjonen hadde kontorer både i 1. og 2. etasje, vedfyring var vel den mest brukte oppvarmingsmåten. Utearbeiderne hadde forholdsvis kummerlige forhold i bygget med et lite skifterom for inntil 15 mann. Det var det hele. Går en tilbake til 1915 så var dette vanlige forhold for arbeidsfolk flest. En flidde seg til helga, og matpakke ble spist der hvor en var i arbeid. I etterkrigsåra, med velstandsutvikling i hele landet, ble det etter hvert stilt krav til et godt arbeidsmiljø. Dette omfatta bl.a. krav til sanitære forhold som tilgang til spiserom, dusj og toalett. I det gamle ljøsverksbygget var det kun ett toalett til deling på inntil 21 personer, så noen måtte sikkert ordne seg på annet vis. Ved kommunesammenslåinga i 1963 hvor Orkanger, Orkdal, Orkland og Geitastrand ble slått sammen til storkommunen Orkdal, ble det diskusjon både om hvor sentrum skulle ligge og om bygging av nytt kommunehus. Plass til det kommunale everket var med i denne diskusjonen. Diskusjonen om nytt kommunehus gikk over år, men i 1966 fikk Everket endelig fullmakt av kommunestyret til å realisere sine planer om eget nybygg. Ved årsskiftet 1968/69 sto bygget klart til innflytting. Det var bygd så stort at det hadde også plass til følgende leietakere: Orkdal sparebank, Urmaker Størseth og Orkdal kommunekasse. Med bakgrunn i den teknologiske utviklinga og kjøp av maskiner og utstyr, ble det etter hvert behov for garasjer og mere lagerplass. I 1983 ble det derfor ført opp et tilbygg på 500 kvm. med garasjer i utgravd kjeller, samt verksted, vaskehall og større lager på hovedplanet. 108 Moderne gardiner på vei opp. Administrasjonsbygget slik det var før påbygging. 109 Gisvollhallen. For å få alt utstyr og hjelpemidler under tak, ble det på 90-tallet inngått en avtale med Orkdal Sag & høvleri om kjøp av «Gisvollhallen». I denne er det lagret stolper, trafokiosker, kabler og rør, samt utstyr som tilhengere og snøscootere m.v. Etter at Orkdal kommunekasse flytta over til rådhuset i 1982, leide Næringsmiddeltilsynet seg inn i de ledige lokalene. Dette var en næring i vekst, og først på 2000-tallet hadde de behov for større lokaler. Dette ble løst ved en avtale mellom partene som resulterte i at det ble bygd en ny etasje på Administrasjonsbygget. I jubileumsåret har Orkdal Regnskapskontor overtatt i 3. etasje sammens med advokat Krogstad. I 1.etasje leier DesignTrykk, Orkla Bygdeservice, Arcon, Mattilsynet og Orkdal Sparebanks minibank. LAGERET Å ha et skikkelig og godt oppdatert lager er absolutt nødvendig for den virksomheten som Everket driver. Her er det snakk om å ha tilgang til alle hjelpemidler og deler som skal til for å løse de 110 utfordringer som en til enhver tid står ovenfor. Sjøl om verket først ble satt i drift i 1915 så måtte «elektricitetskomitéen» før den tid skaffe til veie mye materiell og utstyr både til utbygginga av Leirbekken, oppføring av høgspennings- og lågspenningslinjer, samt installasjonsmateriell til hus og heim bl.a. til å få lys i ca. 4000 lyspærer. Slik kan man vel si at lageret fikk en «flying start», og etter at verket ble satt i drift, venta nye utfordringer. Behovet for kraft var sterkt økende. Nye linjer ble reist, og flere «la inn ljøset». I ei slik tid var det viktig å ha et lager hvor det til enhver tid var tilgang på de varene en hadde behov for. LAGERMANN Yrkestittelen lagermann har fulgt den lageransvarlige ved Everket gjennom hundre år. Hva som ligger i en lagermanns oppgaver er så levendegjort gjennom Wesensteens humoristiske sketsj – «Doble fustasjeopphengsforkoblinger». Når ekspeditøren og butikksjefen sto i beit måtte de hente inn gamle Karlsen på lageret. Han visste både hva og hvor. Han var en ekte lagermann. Everket hadde de første årene kallenavnet «Ljøsverket», for det var elektrisk lys alle først og fremst ønska seg. De elektriske glødelampa ga et mye klarere lys enn den gamle parafinlampa som hadde vært enerådende i alle år. Den var også mye lettere å bruke. Nå var det slutt på pussing av lampeglass, påfylling av parafin, tenning og slukking, samt justering av veiken. Etter hvert ble det snakk om å ta i bruk elektrisk energi til andre formål. Noe av det første som kom var små elektromotorer som f.eks. kunne dra ei kjøttkvern, en separator eller ei kinne. Elektrisitet til koking sto også høgt på prioritetslista, og elektriske komfyrer ble fort en etterspurt vare. Her var nye utfordringer for everket som måtte skaffe varer til veie. Deretter salg og montering rundt om i heimene. 111 BATTERILADER I åra etter siste verdenskrig var det mange som skaffa seg bil her til lands. Samtidig ble det større og større behov for service til denne økende bilparken. Batterilader var ikke allemannseie den gangen, men Everket hadde. Leverte du inn et tomt batteri en dag kunne du få det tilbake fullada dagen derpå. Dette var et tilbud mange benytta seg av i mange år. Lenge hadde everket hatt tilhold i forholdsvis kummerlige lokaler ved Megarden. Kontorlokalene var i et gammelt hus, mens lagerlokalene var i et uisolert tilbygg hvor det var like varmt/kaldt inne som ute. Det var derfor et stort framskritt da verket i 1968 kunne flytte inn i nye lokaler i Megardsvegen 1. Da ble det mye lettere å kunne betjene både egne montører og publikum. Lagermannen som fulgte verket over i nye lokaler var Knut Eggen. Han ble ansatt vel 15 år gammel og sto i stillinga til han fylte 70 år! Etter at Knut ble ansatt tok han montørsertifikat og dreiv de første åra stort sett med installasjon i hus. Senere fikk han, i tillegg til jobben som montør, ansvaret for lageret og ble på sitt område verkets ansikt utad mot publikum. Tok du kontakt med Knut ble det alltids ei rå. Kunne ikke gjøre folk opprådd. Han var en munter person, full av historier, og et par gamle montører husker spesielt disse: Det var en gang en mann som ripte i ei fyrstikk for å se om bensintanken var tom. Begravelsen foregikk på en fredag. En mann tok i ein elektrisk leiar for å sjå om strømmen var slått av. Han fikk ikke nyttiggjøre seg flere erfaringer. Samtidig som Eggen gikk av i 1973 ble det vedtatt å legge ned installasjonsavdelinga og å slutte med salg av elektrisk utstyr. Denne virksomheten hadde, over tid, ikke vist seg å være regningssvarende. Samtidig hadde flere installatører etablert seg i kommunen slik at folk ikke ble opprådd uansett. 112 Knut Eggen Nils Arne Eggen Far. Det osa tilhørighet av far min. Han var elektriker ved Orkdal Elverk, og det var han i 54 år. Jeg har fortsatt everket som nærmeste nabo. Vi gjorde mye rart heime hos oss, men to ting var bannlyst: - Det ene var å så tvil om Det norske Arbeiderparti! - Det andre var å si noe galt om Orkdal kommunale Elverk. Der gjorde man ingen feil, sjøl om lyset til stadighet var borte på 1950-tallet – før Aurautbygginga etter hvert kunne supplere de små kraftverkene oppi Leirbekken og Vorma med nok kraft i ledningene. Far var alltid elektriker Eggen, med absolutt tilhørighet til everket. Han tok et personlig ansvar for kollektivets prestasjon og stilte alltid opp, til alle døgnets timer, uansett hva abonnentene hadde funnet på. Slik opplevde jeg forresten alle som jobba der. Da jeg var stor nok, søkte jeg far om å være fast grindåpner på hans daglige oppdrag til de mange grendene i den vidstrakte Orkdalsbygda. Nils Arne 113 Lagermannen fikk likevel nok å gjøre. En overgang fra luftspenn til kabel førte med seg mye arbeid for montørene, og andre lagervarer måtte være på plass. Samtidig skjedde det en modernisering og overgang til fjernstyring av kraftstasjonene og dammene. Dette ga en effektivisering av virksomheten slik at jobben som lagermann kunne kombineres med stillingen som maskinist for kraftstasjonene. ”Kraftkar” Lars Haukli I 1985 skjedde det en ny stor utbygging av lageret. I kjelleren ble det garasjeplass for biler og andre kjøretøyer. På hovedplanet ble det bygd vaskehall, smørehall, avfallslager, dusj- og garderobeanlegg, samt lager etter et selvbetjeningsprinsipp med kontrollrutiner. Lars Haukli var maskinist til sommeren 2014. Han førte tilsyn med de to kraftverkene Leirbekken og Vorma. Samtidig hadde han ansvaret for everkets lager både hva angår maskiner, materiell og utstyr. 114 Alt slikt har sin faste, anviste plass på lageret og suppleres før det oppstår manko. I tillegg til å være en ordensmann som alltid vet hvem, hva og hvor, førte Lars dagbok – ei ny bok for hvert kalenderår. Hver arbeidsoppgave og tiltak blir daglig loggført i stikkords form. Flere ganger er «Orakelet på lageret» blitt kontaktet for å få bekreftet både når hendelser har skjedd og hva som skjedde. Lars har svaret. Magne Kirkholt i lagerhallen med foreskrevet verneutstyr. HJELPEMIDLER OG UTSTYR Utviklinga av everkets virksomhet i hundre år gjenspeiler på mange måter den enorme teknologiske utviklinga som har skjedd i samfunnet i denne tida. Her blir det for omfattende å gjengi dette i detalj, men bare gitt noen smakebiter for å vise utviklinga. I starten kan en si at muskelkrafta var enerådende. Som regel måtte «apostlenes hester» brukes for å komme seg på jobb. På tjuetallet kom trampsykkelen på markedet. Den var dyr, men ble etter hvert det vanlige framkomstmiddelet inntil bilen overtok mange år senere. Lysstolper ble satt opp med handmakt, og samme makt ble brukt til å 115 dra ut tråder. Det mest kjente hjelpemidlet var stolpesko – om enn i en mere primitiv utgave enn dagens. Virksomheten fikk sin første automobil i 1939. Det var en FIAT 508C. Den ble oftest brukt av montører til å frakte ut utstyr både til heimene og linjene. FIAT 508 C Orkdal Energis elektriske bil. I etterkrigsåra økte maskinparken jevnt og trutt med lastebiler, gravemaskiner, og etter hvert spesialutstyr som for eksempel kran og lift. Dagens uteseksjon har i dag tilgang til det meste når det gjelder teknologisk utstyr til arbeidet sitt. En av de siste nyanskaffelsene er en elektrisk bil. Skulle forresten bare mangle at everket ikke hadde det. På kontorene var den gamle manuelle skrivemaskina enerådende sammen med regnemaskin drevet med handmakt. Skulle du ha kopi av noe var det å skrive med gjennomslagspapir. Senere kom det elektriske maskiner, samt kopimaskiner som raskt utvikla seg fra spritduplikatorer til rene trykkerimaskiner. 116 På 1980-tallet kom en inn i dataalderen – en revolusjon i forhold til tidligere arbeidsmetoder. KOBBERBROM BLE TIL DATA I forbindelse med utskifting av linjer og overgang til jordkabler, ble linjenettet av kobber plukka ned og lagt på lager. I 1983 ble lageret av kobberbrom solgt. Salget ga en inntekt på 437.000 kroner. Dette ga muligheter til nødvendig innkjøp av dataanlegg, samt system for avregning og regnskap. Kommunikasjonsmessig var telefonen i starten eneste hjelpemiddel. Telefonselskaper hadde mange små sentraler rundt i kommunen, og det kunne ta tid for å komme fram til rette vedkommende. I 1968 gikk verket til innkjøp av et radiotelefonianlegg, og dette ble et nyttig redskap for everkets folk. Etter dette gikk utviklinga med telekommunikasjon slag i slag på flere områder, og med dagens mobiltelefoner har en mange muligheter. Ansvarlige for måling og avregning anno 1990. 117 118 STRØM PÅ VILLE VEIER Det er en kjensgjerning at noen av oss er fargeblinde. Andre ser ikke forskjell på mitt og ditt. Atter andre har gjort mindre prisverdige forsøk på å stjele strøm fra fellesskapet. Her finner vi både høg og låg - det ser ikke ut som at sosial status betyr noe. Oppfinnsomheten har vært varierende – alt fra enkel tilkobling direkte på trådene til å bore seg inn med skjult tilkobling eller å stoppe tellehjulet i sikringsskapet. Reaksjoner når tyvene er blitt avslørt har vært forskjellig – alt fra å love bot og bedring til å svare med sinne eller trusler. Mulighetene til å kunne stjele strøm er blitt redusert opp gjennom årene med en rekke tiltak. Huff tytti strømskap TYVERI Sitat fra styreprotokoll for 1950/51: «Et tilfelle av strømtyveri, fusk med sikringer og forskriftsstridig tilkobling ble anmeldt. Vedkommende fikk 24 dagers fengsel.» 119 HESTER DREPT Den 1. juni 1954 ble to hester drept på Tronvoll i Orkland. På stedet der det skjedde var lågspenningslinja forsterka med en ekstra ledning. En av ledningene hadde gått av og hang helt ned til jorda uten at strømmen ble brutt. Under pløying kom hestene borti ledningen og ble drept. «Storebrand» erstattet hestene etter takst. HUMOR PÅ ARBEIDSPLASSEN Ved Everket har det alltid vært god lagånd og trivsel. Dette har gjort at fantasien har fått god grobotn, og replikkene kunne være nokså treffende når ting ble kommentert. Her følger noen «historiske smakebiter»: HOGGORM Det skulle reises ny høgspenningspåle ved Osbrua. De skulle stå på skogbotn. Plutselig skvatt en montør til – han hadde lagt den ene handa på en hoggorm. Men han var kjapp i hodet, grep fatt i halen på ormen og svingte den rundt i lufta. Som en sleggekaster sikta han seg inn mot everksbilen som sto nede på veien. Der landa den like foran en kollega som skvatt til og kom seg unna med noen unevnelige ord. Ormen endte livet sitt denne dagen, men ble med tilbake til everket hvor en oppfinnsom sjel tredde en metalltråd gjennom den og kveila den opp slik at det såg ut som den var klar til hogg. Neste morgen var den diskret plassert i forsetet på en av lastebilene. Det var flere øyne som fulgte sjåføren da han satte foten på stigbrettet for å sette seg inn i bilen. Han åpna bildøra, satte i et brøl, og kasta seg rundt. Og latteren runga fra utkikkspostene. ARTIUM I forbindelse med utbygging på Orkdal landsgymnas (Follo) hadde montører fra everket fått oppdrag med installasjon. 120 Arbeidet dro ut i langdrag, og everkssjefen syntes det gikk lovlig seint. Han lurte på om noen hadde misforstått oppdraget: «Har du tenkt å ta artium, kanskje?» KABELLEGGING Linjenettet på Orkanger skulle legges om med jordkabel, og hver sommer ble det gravd adskillige meter med kabelgrøft. Everket hadde satt sin ære i å rydde fint opp etter gravinga slik at folk skulle bli fornøyd. En sommer skulle de grave ned kabel i Richters gate. De grov langs ene veikanten, la ned kabel, og sletta over bl.a. med fin grus. Ei dame som bodde på andre sida av veien tok kontakt og mente at de også måtte gjøre det like fint på hennes side der hvor det vokste både løvetann og gras. Montørene mente at da måtte hun henvende seg til kommunen som rettmessig eier av veien. Veikantrydding i Richters gate sto ikke på kommunens prioritetsliste, og dermed ble det litt sjau. LET’N HENG Det var opparbeidd ei flystripe på Fannremsmoen, og i helgene var det forholdsvis stor trafikk der, bl.a. med mye fallskjermhopping. Dette var utøvere som kunne lande hvor som helst – både i åker og eng, på plener og i blomsterbed. Everkssjefen fikk helgefreden noe forstyrra av dette da trafikken gikk rett over hustaket hans. En søndag ringte de vakta fra Aunemoen og fortalte at det hang en fallskjermhopper oppi lågspenningsledningene. Vakta ringte sjefen og ba om råd. «Let’n heng», svarte en sjef i galgenhumør. Sjølsagt stilte everket opp og hjalp stakkaren ned. SAU Everket var ofte ut på kontroll når noe var galt. Ved heimebesøk hos en strømkunde ble det stilt spørsmål om eieren hadde kontrollert sikringene. Svaret var greitt og konsist: «Tru du æ e ein sau, Haugset?» 121 Etterpå viste det seg at det nettopp var sikringene det var noe galt med. DET GÅR SEG TE I forbindelse med noe arbeid ute ved Sika, ble det leid inn ekstra arbeidsfolk. En av disse var Olaus Sørum. Daglig gikk han fra Sveegga, over Forvebrua og ut til arbeidsplassen. En dag kom han hinkende på jobb. Det var tydelig at han hadde vondt i den ene foten. Hva var det som sto på? Jau, han hadde fått en spiker inni den ene skosålen. Arbeidskameratene mente at den skulle de hjelpe han med å få ut. Sørum takka nei til tilbudet: «Det her går sæ da sekkert te utover da’n.» OM SPONSORVIRKSOMHETEN Everket har i alle år bistått lokale lag og foreninger med støtte til arrangementer og anleggsutvikling, det være seg med arbeidshjelp, billig strøm og med pengegaver. Spesielt er det nok kjent at det har vært et tett samarbeid mellom Orkdal Energi og skimiljøet til Orkdal IL i Knyken. De senere års effektivisering av virksomheten har ført til mindre rom for å bidra med arbeidskraft, og stadig strengere regelverk vanskeliggjør subsidiering av strøm og nettleie, slik at everkets bidrag nå i hovedsak er i form av pengegaver. Målet med sponsorvirksomheten i dag er å spre den på et større antall organisasjoner, og hovedfokus er aktiviteter for barn og unge innenfor idrett og kultur. Elektrisk lys ble fort et ønske for de som stelte i Knyken. Etter godt dugnadsarbeid og velvilje fra Orkdal kommunale everk, og noen av deres ansatte montører, kunne idrettslaget holde lysfest i lagshytta 8. april 1940! Fra jubileumsskrift Orkdal I-L- 1903-2003 9. april ble det mørkt i hele Norge. 122 Stor sponsoravtale med Orkdal IL på 90-tallet. Her verdensmester Bjørn Myrbakken. Faksimile Avisa Sør-Trøndelag. Everket har alltid vist stor velvilje overfor Knykenmiljøet. 123 Bør Børson, foto Thor Nielsen 124 Faksimile Avisa Sør-Trøndelag 2. juli 1993. 125 Kraftkarer bak samarbeidsavtalen. Faksimile Avisa Sør-Trøndelag. Olav Tronvoll randoneeutøver, foto: Daniel Kvalvik. 126 Klatrehallen. 127 Faksimile Avisa Sør-Trøndelag. 128 Arvid Espen (til høyre), en lovende bowlingutøver. De nye hoppbakkene i Knyken. 129 Maleri Inga Dalsegg, Gnistprismotiv. 130 Vinner av Orkdal Energis gnistpris i 2013, Sophia Maric. Orkdal Energi gjor stas på frivillige i Orkdal, jula 2013. 131 132 - Vi bygge læll Han har mange historier om Everket, gammelsjefen Sigmund Haugset, som ledet selskapet fra 1954 til 1989. Ikke alle egner seg på trykk. Den unge Oppdalingen Sigmund Haugset var ingeniør innen geofysisk malmleting da han fikk tilbud om driftsassistentjobb i Orkdal Elverk i 1951. Egentlig var planen at han skulle fortsette karrieren innen malmleting, men der var det bare jobb å få i sommerhalvåret, og det ble for lite. Han takket ja til jobben i Orkdal, og innrømmer at han angret mange ganger de første årene. Det var tidlig etterkrigstid og strøm var ingen selvfølgelighet. Arbeidsforholdene for karene i everket var under enhver kritikk, minnes han. 22 mann, elendige lokaliteter, utedo og ingen håndvask. De som jobbet ute i felten måtte ofte sykle ut på oppdrag, i all slags vær. Selskapet hadde et utdatert 11 kV strømnett som de slet med i flere år, mange strømbrudd og mye nattarbeid. NETT OG NYE LOKALER I sitt 93. år er han fortsatt kvikk i hodet og husker mye fra tiden i Everket. I 1954 tok han over sjefsstolen og startet en møysommelig oppgave med å modernisere selskapet. Han ledet an i prosessen med oppgradering av nettet slik at da han gikk av i 1989 hadde hele kommunen 22 kV. Han fikk gjennom bygging av nytt everksbygg, med betydelig bedre fasiliteter, selv om det da som nå var strid om lokalisering. I et formannskapsmøte på begynnelsen av 60-tallet var Haugset og styreleder Knut K. Holte invitert til å legge fram byggeplanene. Ordfører Kolbjørn Larsen la fram krav om at bygget skulle stå på Orkanger. Tospannet fra everket hadde imidlertid andre planer. De ville bygge på Fannrem. På veien hjem fra møtet sier Holte ”Vi bygge læll”. Og bygget på Fannrem står der den dag i dag, riktignok med en ekstra etasje som var ferdig i 2005. Den har han imidlertid ikke sans for, den tidligere sjefen. - Passer ikke inn i forhold til øvrig bebyggelse, sier han bestemt. Bygget var kostnadsberegnet til 1,4 millioner den gangen. Regnskapet viste 1,2 millioner. 133 YRKESSTOLTHET Arbeidsmiljøet var enestående minnes han, det var ikke noe forskjell på sjef og ansatt. En ettermiddag var det snakk om streik, men alle møtte på jobb dagen etter. - Hørte aldri noe mer om sånt. Han skryter av de dyktige ansatte som la sin ære i at folk skulle ha strøm om det var hverdag eller helg. Selv var han ofte ute i felten for å rette feil – tidlig og seint. Tyveri av strøm var utbredt på 50- og 60-tallet. Det ble ofte oppdaget, men noen påtale ble det sjelden. Høy og lav på samfunnsstigen var representert blant tyvene, husker han uten å utdype dette nærmere. GODT LIV I ORKDAL Flere ganger var han inne på tanken om å finne på noe annet, søkte seg flere jobber i andre deler av landet – noen av dem fikk han endog tilbud om. Men med kone fra Orkdal, og etter hvert fire barn med sterk tilhørighet til heimbygda, ble det aldri til at han takket ja. Han har alltid likt å være oppdatert på teknologi, og har mye av æren for at selskapet etter hvert ble liggende i forkant av utviklingen. På nattbordet har han nettbrettet liggende, og PC´n bruker han bl.a til slektsgransking. En vond fot setter ham litt tilbake fysisk for tiden, men planer om å dra til hytta på Skarvatnet har han, friluftsmannen Haugset. Han vil gjerne delta på Orkdal Energis 100-årsfest i januar. Festen som ble arrangert til 50-årsjubileet, husker gammelsjefen godt. Strømmen gikk! Ryktene ville ha det til at det var en sabo tasjeaksjon fra noen som ikke var invitert. Det ble aldri bevist, humrer han. Tekst: Steinar Larsen 134 Hovedinngangen på everket. Driftsingeniør Rolf Jensvold. 135 Gjølme bru Orkanger, foto Arnfinn Sæthre. 136 Kunder 137 OG SÅ KOM LYSET Eli Kvam (f. Garberg) var født på Kjellgården 12. mars 1913. Ho var knapt to år da «Ljøsverket» kobla på og sendte lyset inn i mange heimer. Minnene fra denne tida er vage, men lys fikk de. I 1917 flytta familien til Mobakk, og ho husker at de hadde både lys og telefon. Elektriske husholdningsapparater kan ho ikke huske at noen hadde før etter andre verdenskrig. Eli ble gift med Birger Kvam og ble gardkone på Volden. Dette var en stor gard med ca. 30 melkekyr, samt anna bufe. Det var mye kroppsarbeid og lite bruk av elektrisk kraft. I 1953 kjøpte ho seg sin første elektriske komfyr. Da var det «salg» på komfyrer, og ho betalte ett hundre kroner for sin. Etter denne tiden ble det kjøpt inn elektriske husholdningsartikler i tur og orden basert på behov og tilbud. Eli kan ikke minnes at det ble kjøpt inn elektromotorer til gardsdrifta – i alle fall ikke før etter krigen. Sønnen, Edvin Birger, som tok over gården forteller at de fort gjorde seg helt avhengig av elektrisk kraft. Her er det nok å nevne melkemaskin, kjøling på melka, silograbb og foring til ca. 100 naut. Hvis strømmen kom bort, ble det fort krise både med hensyn til melking og foring. Everket var imidlertid flinke til å informere og spørre seg for hver gang før de kobla ut strømmen for Eli Kvam kortere tid for reparasjoner o.l. Der ble det tatt tilbørlige hensyn. Det har han satt pris på. I dag er det imidlertid slik at flere har skaffa seg aggregat til bruk i nødstilfelle. 138 STOR STRØMKUNDE Bredero Shaw Norge, Thermotite har tilhold på Grønøra industriområde i Orkanger. Bedriften driver med behandling av rør for olje- og gassindustrien. Produksjonen går på korrosjonsbeskyttelse og termisk isolasjon av ulike typer stålrør. I denne prosessen har en et tett samarbeid med «naboen», Technip Norge AS, Orkanger Spoolbase, som besørger sammensveising av stålrør. Bredero Shaw, vår største strømkunde. Sturla Fagerholt ved Bredero Shaw. Bredero Shaw Norge AS er ledende på norsk sokkel, men er også inne flere steder på verdensmarkedet. Viktige samarbeidspartnere på det norske markedet er f.eks. Shell, Statoil og Hydro. Til den prosessen som foregår ved bedriften på Grønøra er en avhengig av rikelig og stabil tilgang på elektrisk energi. Orkdal Energi er strømleverandør, og bedriften er veldig godt fornøyd med den servicen som ytes, sier vedlikeholdsleder Sturla Fagerholt. Everket stiller kjapt opp. Aldri ventetid eller nei. 139 STRØM TIL DEN SISTE UTPOST Gårdene i Solsjøbygda var blant de siste som fikk strøm i Orkdal. Det skjedde i 1954. Det var Aurakrafta som skulle forsyne disse ”mørkebygdene” med strøm. I Dagsavisa 9. september 1954 beskrives begivenheten i maleriske vendinger. Det er everkets konstituerte bestyrer Sigmund Haugset, som kjører avisas utsendte ut til det som beskrives som Orkdalsbygdas ensomme, idylliske utpost. Vel fremme intervjues Skjetleinagronomen og bonden Peder Grendal. Journalisten spør hvordan de liker ”det nye”. -Ja, nå er et lenge følt savn avhjulpet – selv prisforhøyelsen på strømmen er intet skår i gleden, sier han. Det arbeidssparende ved elektrisk lys blir særlig fremhevet. 11 bruk her ute har fått strømmen og den blir kjærkommen også som drivkraft for sagbruk og trøskeverk etc. Den første melkemaskina er allerede bestilt til grenda. Like imponert er ikke Grendal-kona. ”Å, e hi no sjitt de` fær” – var hennes kommentar. Familien hadde nemlig kommet flyttende fra Meldal tre år før og der hadde de hatt strøm ei stund. Likevel kunne hun fortelle at man første kvelden etter at strømmen kom besøkte hverandre i Solsjøbygda, de fingret litt med bryterne og hadde lysfest. Sønnen og dagens bonde, Ola Grendal, var bare 7 år den gang og han husker ikke så mye av det. Men han minnes at kapasiteten var dårlig i starten. I begynnelsen var det stort sett bare ei vifte på veggen som var i bruk og det tåltes ikke for mye lys. Men etter hvert ble kapasiteten bedre og det rant inn med elektriske apparater. En elektrisk komfyr kom ganske raskt til gården og også en elektrisk motor til sagbruket. En nabo fikk tidlig fryser, en annen melkemaskin. Utover 60-tallet økte det på. Da kom den moderne tid for fullt med kjøleskap, vaskemaskin og ikke minst fjernsynet. 140 141 100 ÅR MED ELTILSYN Samtidig som elektrisiteten kom ble det krav om at det skulle utføres et tilfredsstillende eltilsyn. Denne viktige oppgaven er det de lokale everkene, også Orkdal Energi, som selv har drevet i alle år. I dag er denne virksomheten underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb), som sender ut kravspesifikasjoner og sjekklister til everkene. Alle strømkunder kontrolleres – alt fra vanlige private hjem og gårder til industri og kontorbygg. Kundene deles inn i fire risikogrupper. Hvilken risikogruppe de tilhører avgjør hvor ofte det er kontroll. Det varierer fra hvert 5. til hvert 30. år. Hytter tilhører den siste kategorien, mens verneverdige bygg og medisinske enheter undersøkes hvert 5. år. Orkdal Sykehus (St. Olav) følges opp spesielt med assistanse fra dsb. Dagens leder for eltilsynet hos Orkdal Energi, Morten Solem, har sett litt av hvert opp gjennom årene – blant annet endel ”skrekkabinetter” av noen sikringsskap. Ofte er dette privatpersoner som selv har satt opp det elektriske anlegget i huset. Dette er absolutt ikke å anbefale – og ikke minst forbudt. Dette er en jobb for fagfolk. Jordfeil og vanngang i stikkontaktene er de vanligste feilene han møter på under inspeksjonene. Solems arbeidsoppgaver er ellers varierte. Den ene dagen underviser han skolelever på 6. og 9. trinn om elsikkerhet. Den neste dagen kan det være at han hjelper politiet med brannetterforskninger. Noen ganger kan nemlig en brann skyldes feil på det elektriske anlegget. 142 Skrekk-kabinett Morten Solem 143 144 Helse miljø sikkerhet 145 146 ARBEIDSMILJØLOVEN Orkdal Energi AS har organisert sin virksomhet innenfor Arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Bedriften har fulgt opp loven med et systematisk arbeid på området. Det er utarbeidd et internkontrollsystem som er nedfelt skriftlig og gjort tilgjengelig for alle. Hvert år blir dette revidert i samarbeid med alle ansatte. Arbeidsmiljøutvalget ved everket har fire årlige møter hvor også hovedverneombudet og bedriftshelsetjenesten deltar. Det er stor stabilitet i arbeidsstokken og nesten ikke sykefravær – noe som skulle borge for et godt arbeidsmiljø. Ved 25 års tjenestetid blir ansatte honorert med gullklokke – og den blinker etter hvert på mange armer ved bedriften. Med liftbil skiftes gatelyspærer på en trygg måte. 147 Når det gjelder sikkerheten for de ansatte er det to hovedområder som har sterk fokus: fallulykker og kontakt med strømførende ledninger. I tillegg må nevnes at i forbindelse med kabellegging skjer dette ofte ved sterkt trafikkerte veier. Nødvendig verneutstyr er påbudt. Everket har en fastlagt vaktordning hvor det er folk på vakt 24 timer i døgnet – ørk som helg. De har egen utrykningsbil med nødvendige hjelpemidler for bistand i en krisesituasjon. Everksbil HMS-PRIS 2014 Orkdal Energi ble i 2014 tildelt årets HMS-pris av HMS Tjenesten Orkladal, for godt og systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. 148 149 ULYKKER Uansett vernetiltak og god internkontroll har det ikke vært å unngå store og små ulykker. John Meås fra Svorkbygda var linjemontør ved everket. Sommeren 1967 var han med på et oppdrag ved Orkdal vidaregåande skole. Det var ei lågspenningsline som skulle demonteres. Da siste tråden ble løsna, viste det seg at den stolpen John hadde klatra opp i ikke var sikra slik at den begynte å falle. Han ble med stolpen ned og døde momentant. John Meås ble 51 år gammel. John hadde i sine yngre år kommet levende fra ei anna tragisk ulykke. Sammen med broren Litj-Lars skulle han frakte ved over Søvatnet i ei pram. Ute på vatnet velta farkosten. John berga seg i land, men broren drukna. Denne dødsulykka er den eneste i everkets hundreårige historie når det gjelder egne ansatte, men flere har blitt skadd ved fall opp gjennom åra. Strømførende linjer og kabler kan være livsfarlige å komme i kontakt med. Dette er en kunnskap som bør tas på største alvor. Men ulykka kan være ute slik som på Ustjåren 28.juni 1987. Ulykka skjedde da en ungdom fra Agdenes, Olaf Lein, skulle hente noen rundballer som var lagra på Ustjåren. Ballene skulle lastes på en lastebil ved hjelp av kran. På en eller annen måte hadde krana kommet i berøring med høgspenningslinja som gikk over stedet. Olaf Lein ble drept momentant. 150 REFERAT FRA ULYKKE Den 18. august inntraff en ulykke i en transformatorkiosk i Røhmesmoene. Kiosken var oppført av Org. Todt, og i denne kiosken hadde everket midlertidig en transformator i drift. Ulykken krevde heldigvis ikke menneskeliv, men vedkommende person, som for øvrig var utenbygds, hadde brutt seg inn gjennom en dør, klatret opp en skillevegg mellom cellene og kommet i berøring med de spenningsførende 7,6 kV-ledningene. En mann som bor i nærheten ble tilfeldigvis oppmerksom på forholdet og fant vedk. liggende bevisstløs og noe forbrent. Lege ble straks tilkalt hvoretter vedk. ble innlagt på Orkdal Sjukehus til videre behandling. Lykken var denne gang bedre enn forstanden. Han kom så vidt jeg vet fra affæren uten varig men. 151 Styret i Orkdal Energi. 152 Styr og stell 153 154 KJÆRT BARN – MANGE NAVN Offisielle: 1. Orkedals kommunale elektricitetsverk 2. Orkedal kommunale elektrisitetsverk 3. Orkdal Elverk 4. Orkdal Energi AS Kallenavn: «Ljøsverket» «Everket» STYREFORMENN Ole Richter Paul.A. Sommervold Knut K. Holthe Aasmund Øberg Øyvind Wergeland Kjell Solem Kåre Gjønnes Lars B. Gangås Jarle B. Tuflått Jorodd Asphjell Tore Henriksen Aage Schei 1920 – 25 1925 – 46 1946 – 67 1968 – 71 1972 – 75 1976 – 83 1984 – 87 1988 – 94 1995 – 00 2000 – 06 2006 – 07 2007 - Ved inngangen til jubileumsåret 2015 arbeider følgende i styret: Aage Schei, Marit Mjøen, Marith Størseth, Sidsel Rian, Joar Syrstadeng, Torbjørn Evjen og Svein Olav Gjerstad (valgt av de ansatte). 155 ADMINISTRASJON OG LEDELSE Nils Langeland ble den første bestyreren ved «elektricitetsverket». Han ble ansatt som elektromontør allerede i 1914 og fikk ansvaret for framdrifta av utbygginga for hele anlegget. Han ble bestyrer da everket ble satt i drift i 1915. Vehjelm Elden ble engasjert som oppsynsmann for anlegget. Han hadde god erfaring med praktiske detaljer fra sitt eget kraftverk på Svorkmo. Da Leirbekken kraftstasjon skulle settes i drift i 1915 måtte noen føre tilsyn med dette. De første årene var flere innom, men i 1918 ble det tilsatt fast maskinist ved stasjonen, Svend Kurås. Han hadde tidligere praksis fra Kuråsfossen ved Glåmos. Nils Langeland sørga etter hvert for å knytte til seg montører og installatører som kunne arbeide ute i felten, samtidig som han etter hvert bygde opp sin egen stab bl.a. med kasserer og materialforvalter. Ansatte 1946 156 Da Langeland slutta i 1951 ble Finn Johnsen tilsatt som bestyrer. Han ble allerede i 1954 avløst av Sigmund Haugset som siden 1951 hadde stått i stillinga som driftsassistent. Med Haugset gikk everket inn i en ny tidsalder med tilgang av nok kraft fra Aura. Jobben nå var videre utbygging, samt oppgradering av linjenettet. Nytt tidsmessig administrasjonsbygg ble også reist i hans tid. Haugset gikk av med pensjon i 1989, og Frank Brønstad ble tilsatt i stillinga. Nye utfordringer sto for døra – ny energilov skulle følges opp. Samtidig skulle linjenettet erstattes med kabel – en stor utfordring. Frank Brønstad døde i 1999 og ble avløst av Per Rønning. Everket hadde nå blitt aksjeselskap og det var om å gjøre å finne flere bein å stå på – gass, fjernvarme og telekommunikasjon. Per Rønning slutta i 2012 og ble avløst av Eirik Jørum. SLIK GÅR NO DAGAN Ved 100-års jubileet 23. januar 2015 er det gått 36 525 dager siden strømmen ble satt på for første gang. I løpet av denne tida er det levert store mengder energi. I første omgang til «ljøs», men etter hvert også til elektriske apparater i heimene og som drivkraft i industrien. Den første everkssjefen, Nils Langeland, bygde opp virksomheten med mannskaper det var behov for – alt fra kasserer og lageransvarlig til linjearbeidere, montører og installatører. Opp gjennom årene har mye endret seg, og arbeidsstokken har vært nødt til å ta mange ting «på strak arm». De måtte være som poteten – slik at de passet til det meste. Et godt eksempel. En orkdaling hadde kjøpt seg ei oppvaskmaskin av everket og forutsatte at de kom og monterte den for han. Klart de gjorde det! En snekkerkyndig montør skar ut plass i kjøkkenbenken, tilpassa 157 maskina til vatn og avløp og monterte riktig stikkontakt. (Snekker, rørlegger og elektriker). Den lykkelige oppvaskmaskineier kunne bare lese bruksanvisninga og deretter trykke på startknappen. Enkelt og greit! Opp gjennom åra har de ansatte tilpassa seg nye utfordringer og krav. De har tatt de nødvendige sertifikater som krevdes. I tillegg har erfaringer gjennom «livets skole» gitt en trygg og god ballast. Filosofi. John Dewey var en amerikansk filosof, pedagog og psykolog. Han var professor ved Columbia University i New York fra 1904. Han ble verdensberømt for sin filosofi om læring gjennom arbeid: «Learning by doing» (arbeidsskole) «Learning by living» (livets skole) Dewey ble æresdoktor ved Universitetet I Oslo I 1946. Da hadde everket allerede praktisert hans filosofi i flere tiår! Etter at Aurakrafta kom, og det ble rikelig med strøm, skjedde det en rivende utvikling på mange områder. Og everket måtte følge med. Tekniske hjelpemidler som spade og spett, øks og nåvår, ble avløst av maskiner og moderne verktøy. Lokalnettet ble også lagt om slik at det meste i dag er lagt i kabel – noe som både er besparende og gir større sikkerhet mot naturkreftene. På kontoret ble penn og blekk, skriver og regnemaskin avløst av datateknologien – først med punching gjennom IBM, senere ved bruk av eget dataanlegg. Det er også tatt i bruk automatisk måleravlesning – tidsbesparende når en har nær 7000 kunder. Everket har i dag tilhold i moderne lokaler på Fannrem. Lagerplass for materiell, maskiner og utstyr er sikra i tilknytning til eget bygg og i Gisvollhallen. 158 Pensjonistene samlet til julelunsj 2013. Olav Berbusmel, på vei inn i dataalderen. 159 Kraftverksrørene kontrolleres før bruk. Bygging av inntak til Vorma kraftstasjon. 160 Stolpereising, Kjell Ekseth og Ståle Mjøen. Hanne Hanssen og Ingeborg Aannerud, kontormedarbeidere rundt år 2000. 161 Ansatte ved Orkdal Energi idag. 162 Orkdal Energi i dag 163 VED ET VEISKILLE Per i dag har Orkdal Energi har i dag 19 ansatte, hvorav 8 montører og 4 som kan betjene driftssentralen. Det er til enhver tid 2 personer på vakt, som rykker ut i tilfelle det skjer noe med strømnettet. I forkant av jubileumsfeiringen har Orkdal Energi kommet til et veiskille hvor framtidas strategi stakes ut. Våren 2014 kom en rapport som konkluderte med at det er for mange nettselskaper i Norge. Sammenslåing med andre everk er aktuelt. Det vil bli en diskusjon om stordriftsfordeler på den ene siden og høy lokal beredskap på den andre. ANSATTE I ORKDAL ENERGI PER OKTOBER 2014: 164 Håvard Aftret Svein Olav Gjerstad Eirik Jørum Markedsleder Nettingeniør Daglig leder Asbjørn Belsvik Atle Heggem Magne Kirkholt Målerinspektør Nettsjef Nettingeniør Mari Elisabeth Lian Ildri Ustad Silja Borgvatn Kundebehandler Økonomisjef Renholder Steinar Snøsen Erik Åsløkk Kåre Kurås Overmontør Montør Målerinspektør Kurt Sørum Håvard Belsvik Ståle Mjøen Fjernvarme Driftsansvarlig kraftverk Montørformann 165 Håkon Ramstad Per Arve Søyseth Montør Montør/sjåfør Bård Skjølberg Montør 166 Morten Solem Bård Skjølberg Tilsynsleder Montør EN DAG PÅ EVERKET På morgenen dagen før høstferien starter i Orkdal er stemningen rolig og avslappet i de hyggelige lokalene på Fannrem. Det er ikke så mange inne, noe som blant annet skyldes at noen av de ansatte er sendt ut med helikopter for å reparere skader på strømnettet på et ulendt sted i nærheten av Hostovatnet. Skadene skyldes lyn og torden noen dager tidligere. De som har fått merke dette mest er Telenors mobilkunder. Dette fordi teleoperatøren ikke hadde koblet basestasjonen til nødstrømsanlegg. TRIVES I MANNSDOMINERT MILJØ To av de tre kvinnelige ansatte, Ildri Ustad og Mari Elisabeth Lian, er imidlertid på plass. Det er som regel en av dem som tar telefonen og yter service når kunder og andre ringer inn. Ildri Ustad holder styr på papirer og økonomi. 167 Ildri, som har vært ansatt i 12 år, har også hovedansvaret for økonomi og andre administrative oppgaver. Og Mari Elisabeth hjelper til. Begge trives i et mannsdominert miljø, liker godt den direkte litt tøffe tonen – og noen grove vitser i ny og ne tåler de godt. Likestillingen råder forteller de. Karene må ta sin del av den daglige kaffekokingen og vaffelstekingen på fredager. Både Ildri og Mari Elisabeth roser arbeidsmiljøet og er stolte av arbeidsplassen sin, men de er også både spente og litt bekymret for framtida. De er usikre på hva som vil skje hvis Orkdal Energi fusjonerer med andre everk, men velger å se positivt på det og håper at det uansett vil være jobb til dem. NYE KOMMUNIKASJONSFORMER De senere årene har det vært en rivende utvikling i kommunikasjonsformer. Kundene tar ikke lenger kontakt bare pr telefon, men like gjerne på e-post eller via selvbetjening på “Min side” på everkets internettsider. Også gjennom Facebook er det mange som holder kontakten med everket. At strømmålerne leses av automatisk har ført til mange færre kundehenvendelser enn tidligere, men noen kommer fremdeles innom kontoret for å betale strømregningen eller for å slå av en prat. Det blir stadig færre som ønsker strømregningen på papir i posten. Det er mer miljøvennlig og effektivt med regning direkte i nettbanken, på e-post eller sms. En veldig populær tjeneste everket tilbyr er å sende sms til kunder som berøres av planlagte strømbrudd i forbindelse med vedlikehold av strømnettet. 168 Mari Elisabeth Lian yter service til kunder som ringer inn. Everkets internettside, www.orkdalenergi.no 169 KURÅSKLANEN At Orkdal Energi er en trivelig arbeidsplass kan også Kåre Ola Kurås bekrefte. Vi er som en familie, her tar vi vare på hverandre, sier veteranen. Kurås er målerinspektør og er derfor mye ute hos kundene. Kåre er tredje generasjon Kurås som jobber på everket. Bestefar Svend var med helt fra oppstarten i 1915. Faren Sverre og broren Eivind har også hatt sin arbeidsplass her. Når Kåre trolig pensjonerer seg til neste år er epoken over for ”Kurås-klanen” på everket. Kåre Kurås er tredje generasjon Kurås ved everket. STRØMBRUDD Utpå formiddagen går alarmen i lokalene. Strømbrudd! Da er det bare å hive seg rundt. En hektisk nettingeniør Magne Kirkholt er raskt på plass ved driftssentralen. Han ser raskt i hvilket område feilen er. Det er i en av kablene i nærheten av Hostovatnet, men klarer ikke å lokalisere nøyaktig hvor det er. Kirkholt kikker på oversikten over strømnettet som henger på veggen i håp om å forstå mer. Nettingeniør Svein Olav Gjerstad kommer til. Denne feilen 170 er ikke lett å finne ut av. Nå kommer også målerinspektør Asbjørn Belsvik. Dette er virkelig ei nøtt. Sjefen selv, Eirik Jørum, titter inn. Diskusjonen går høyt. Må de sende ut folk, kanskje rekvirere helikopter på nytt for å finne ut av dette? På søken etter sannsynlig feilsted. UVÆR ET ØKENDE PROBLEM Strømnettet er sårbart for naturens luner – som sterk vind som river med seg trær slik at de faller over høyspenningslinjene, lynnedslag, ras og lignende. Klimaendringene gjør at uvær i framtida trolig vil bli en enda større utfordring for everkene – stormer vil trolig forekomme hyppigere, og de vil være kraftigere. Orkdal Energi er av dem som har hatt minst skader som følge av uvær – sammenlignet med naboverkene. Årsaken er at linjenettet står langsetter dalen hvor vinden ikke får så godt tak. Kvaliteten på nettet er også bra, og det er lagt mye jordkabel. I tillegg har man også prioritert skogrydding rundt linjenettet. Men likevel, heller ikke Orkdal Energi har sluppet helt unna de voldsomme naturkreftene. 171 NYTTÅRSSTORMEN Verst var nyttårsstormen som raste ved årsskiftet 1991/1992. Aldri har uvær gjort så store skader som da. Stormen bygget seg opp natt til 1. nyttårsdag og var i perioder oppe i orkan styrke. Enorme mengder med skog blas ned, flere hus fikk skader og mange trær falt over høyspenningsmastene – noe som tok strømmen fra et stort antall kunder. De første timene var det så sterk vind at det ikke var forsvarlig å sende ut mannskaper for å rydde opp – risikoen for personskader var for stor. Strømmen datt ut stadig vekk også etter at vinden hadde løyet såpass av man turte å sende ut folk. Mannskapet fikk ei stri tørn med å ordne opp, men i løpet av 2. januar hadde alle strømløse fått tilbake strømmen. HILDE OG IVAR Normalt takler strømnettet høst- og vinterstormer. Men høsten 2013 var igjen stormene langt sterkere enn normalt. I tillegg hadde været vært mildt og vått, noe som gjorde at trærnes røtter hadde svakt feste. Det begynte med den kraftige stormen Hilde i midten av november, deretter kom to runder til med krevende uvær. Dette skapte litt problemer, men da ekstremværet Ivar slo inn i 12. desember på ettermiddagen ble det mer kritisk. Kraftige vindkast førte til at 2030 store grantrær veltet over høyspenningslinjene. 2500 kunder ble strømløse. Alt tilgjengelig mannskap ble sendt ut for å lokalisere og rette feil. Ved midnatt var trærne fjernet, men utbedringene fortsatte utover natta. Etterpå måtte 4 mann ofre julebord og helg for å hjelpe TrønderEnergi med utbedringer av feil i Trondheim. I ettertid sier Orkdal Energi seg godt fornøyd med hvordan beredskapen fungerte, men måtte se at Ivar medførte kostnader på 850 000 kroner. Dette til tross for at man ikke trengte å betale kompensasjon til kundene. Det skjer først når strømmen er borte mer enn 12 timer i strekk. Kun 200 kunder var strømløse i mer enn 6 timer – ingen over 12 timer. Oppryddingen etter stormen Ivar høsten 2013 var krevende. 172 173 RAS OG SKRED Men også ras og skred har skapt utfordringer for Orkdal Energi. En romjulskveld i 1975 raste det ut en skråning på Rabban på Ljøkel og tok med seg noen høyspenningslinjer. Det var mye snø og lite tele i jorda, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige for mannskapet fra everket. Noen måtte forlate gammeldansen på Grøtte og rykke ut til Rabban. De rammede strømkundene fikk strømmen tilbake dagen etter. I januar 2012 gikk et snøskred ved Gimshøgda, som tok med seg flere høyspenningsmaster på tur nedover. Få kunder mistet strømmen, men mobilsender, internsamband og TV-sender ble rammet. Et nødstrømsaggregat ble imidlertid raskt satt i drift, så problemene for kundene ble ikke store. Utbedringene ble likevel krevende. Man fryktet for nye ras og var usikre på om det var forsvarlig å sende inn folk for å rydde opp. Det ble hentet inn råd fra en skredekspert og mannskapet ble utstyrt med skredsøkere. Det gikk bra. LYNNEDSLAG Lyn og torden kan også skape problemer. Ettermiddagen 18. juni i 2003 startet med tordenskrall og påfølgende lynnedslag. Det førte til store ødeleggelser i strømnettet. 8 transformatorer ble rammet, høyspentsikringer gikk og en trafokiosk på Fossflata eksploderte. Flere var strømløse i perioden, men man fikk etterhvert i drift et dieselaggregat som forsynte rammede kunder med strøm til man hadde rettet feilen. 174 Ivar herjet stygt med kraftledningene. Trefall kan ofte være årsaken til strømbrudd. 175 176 Orkdal Energi i dag og i de neste 100 år Det var framsynte mennesker som for temmelig nøyaktig 100 år siden tok initiativ til å bygge kraftstasjon i Leirbekken og infrastruktur som sørget for elektrisk lys til hjem og gårdsbruk i dalføret. Dette la grunnlaget for etablering av et av de første elektrisitetsverkene i landet utenfor de største byene, og fra første stund var krafta i offentlig eie. Også i vår tid er det i det norske folk bred oppslutning om at vannkraften skal eies av kommuner, fylker eller Staten. Det er et paradoks at en kraftutbygging den gangen kunne gjennomføres på bare ett år, selv om det meste av arbeidet ble gjennomført med manuell arbeidskraft. I dag vil et kraftverk på tilsvarende størrelse ta flere år å få realisert, ikke minst på grunn av krav til en søknadsprosess der tekniske og miljømessige forhold blir grundig vurdert. Selskapsutviklinga gjennom 100 år har vært sterkt påvirket av samfunnsutviklinga generelt. De første åra måtte det bygges linjer fra kraftstasjonen til forbrukerne, og everket bisto også med installasjon av elektriske anlegg i husa og salg av lys og andre husholdningsartikler for å øke elektrisitetsforbruket. Etter hvert ble det behov for enda en kraftstasjon, mens det ble utviklet et privat marked for hvitevarer og elektroinstallasjoner som everket senere trakk seg ut av. I etterkrigstida har det vært en enorm samfunnsutvikling og vekst, med et kontinuerlig behov for utbygging av strømnettet. Det er lagt milevis med kabler i tettbygd strøk, og store hytteområder er bygd ut med innlagt elektrisitet som en selvfølge. De to kraftstasjonene 177 våre bidrar i dag ikke mer enn til det elektriske tapet i alle strømledningene til sammen. Orkdal Energi har i tillegg til strømforsyning også hatt minst en finger med i spillet når det gjelder utbygging og drift av bredbåndsnett og fjernvarme i kommunen. Også gassforsyning var det planer om, ikke minst i forbindelse med planer om gassrørledning inn Trondheimsfjorden. I dag framstår Orkdal Energi, i motsetning til mange andre e-verk, som et relativt rendyrket strømnettselskap. Av de 18 årsverkene i selskapet ved 100-årsjubileet, kan 15 relateres direkte eller indirekte til strømnettet. Disse står for utbygging, vedlikehold, drift og beredskap, til Midt-Norges laveste nettleie og en forsyningssikkerhet også blant de beste selskapene. De øvrige virksomhetsområdene våre er drift av de moderniserte kraftverkene i Leirbekken og Vorma, salg av strøm til kunder i Orkdal og utbygging, samt drift av fjernvarmenettet som strekker seg fra Thamshavn til Orkanger, Bårdshaug, Follo og Grønøra. Hvilken utvikling vil vi så kunne forvente de neste 100 år? Det var nok ingen av de framsynte kraftverksbyggerne for 100 år siden som kunne se for seg hvordan samfunnsutviklingen skulle bli fram til i dag. Det som vi imidlertid kan si med ganske stor sikkerhet at det vil være bruk for energi i Orkdal også om 100 år. I hvilken form energien vil utnyttes er derimot ikke enkelt å spå. Vi er også stolte av å ha installert automatisk strømmålere til alle våre kunder, som en av de første everk i Norge. Vi er inne i en voldsom energiteknologisk utvikling. Klimaendringene vi nå opplever fører oss inn i “fornybarsamfunnet”, det vil si at all energi vi forbruker skal være produsert av fornybare energikilder som vind, sol, bølger, vann osv. Vi ser begynnelsen på dette i dag, ved at hustak dekkes av solcellepaneler og at vindmøller skyter opp i stor hastighet i hele Europa. Kanskje ser vi ei framtid der hver husstand produserer nok energi til sitt eget strømforbruk? I Norge 178 ser vi utvikling av en “karbonfri” bilpark, med stor vekst i antall elektriske biler. Alt dette vil kreve ny kompetanse og omstillingsevne i kraftbransjen. En annen utvikling som ser ut til å ta fart mens vi i Orkdal feirer 100-årsjubileum, er resultatene av myndighetenes ønske om å splitte strømnettvirksomheten, som er en monopolaktivitet, fra everkenes øvrige aktiviteter. Dette kan føre til at Orkdal Energi må splittes i to adskilte selskaper, med hver sine styrer og ledelse, med de økonomiske konsekvenser dette måtte medføre. I forbindelse med rendyrking av strømnettmonopolet, ønsker myndighetene å redusere antallet selskaper. I Sør-Trøndelag er det fremdeles et relativt stort antall everk, og her er det et stort potensial for oppkjøp og fusjoner de nærmeste årene. Om Orkdal Energi skal bestå som et selvstendig selskap de kommende 10-årene er helt avhengig av hva vår eier Orkdal kommune ønsker. Så langt har vi overlevd ved å tilby innbyggere og næringsliv en lav nettleie, ved å opprettholde en god beredskap, ved å utvikle infrastruktur i tråd med samfunnets behov og ved å levere gode økonomiske resultater til glede for kommunens innbyggere. Som nevnt er vår bransje på vei inn i en brytningstid energiteknologisk og strukturmessig, og også Orkdal kommune går spennende tider i møte i forbindelse med kommunereformen som nå er iverksatt. Det behøves ingen stor spåmann for å forutse at de kommende årene vil bli en skjebnetid for Orkdal Energi som vi kjenner det i dag. Eirik Jørum Daglig leder, Orkdal Energi AS 179 180 Kilder SKRIFTLIGE KILDER Nils Langeland: 25-års beretning Olav S. Gullvåg: Orkdal Elverk 50 år. Morten Wolden: Orkdal Elverk 75 år. Arkiver, protokoller og bildearkiv fra everket. Ragnvald Fergestad: Teknologi og utvikling, Gardskraftverk. Diverse avisutklipp Kajsa Selnes, Alldesign AS har stått for grafisk layout. Det hadde ikke vært mulig å få laget denne boken uten hjelp av og samtaler med en rekke personer. Dette er noen av de muntlige kildene: Tor Wolden, Målfrid Lefstad, Nils Arne Eggen, Ola Grendal, ansatte og pensjonister En spesiell takk til Bjørn Husdal som har gjort en stor jobb med å hjelpe til med å finne fram kildemateriale til boka. Takk også til mange andre som har bidratt på ulikt vis til jubileumsboka. Selv om dere ikke er nevnt er dere ikke glemt. Hilsen fra forfatterne Jon Haugnes og Gunhild M. Haugnes 181 Ansatte ved 50-årsjubiléet 1965. 182 183 Svein Olav Gjerstad er stolt av arbeidsplassen sin. Det vil alltid være behov for dyktige energimontører. 184
© Copyright 2024