1. No category

norsk redaktørforening
73 saker fra perioden 4. feb. 2015 – 13. mars 2015
Innhold
– Woje kommer «skjevt ut» (Norsk Redaktørforening) .......................................................................
Liker dårlig at mediene går av vakt klokka fire (Journalisten - Forsiden)......................................
Skadefryd (document.no - Kommentarer) ..............................................................................................
Han er årets redaktør (Kampanje - Medier) ...........................................................................................
Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer (Vårt Land - Forsiden) ..................................................
Eirik Hoff Lysholm ble årets redaktør (Norsk Redaktørforening) .....................................................
Gjenvalg i Oslo Redaktørforening (Norsk Redaktørforening) ...........................................................
Over halve Norge vil tillate aktiv dødshjelp (Vårt Land - Forsiden).................................................
Hvor går grensen? (Lindesnes Avis - Kultur) .........................................................................................
Kirurgsaken: ANs eks-redaktør fraråder anke (Journalisten - Forsiden) ......................................
Tidlegare journaliststudent fekk prestisjetung pris (Høgskulen i Volda - Nyaste Innlegg).......
VG vant Den store journalistprisen (Schibsted - Nyhetsarkiv) .........................................................
Oslo Lufthavn svarer forbundene (Oslo Lufthavn - Forsiden) ..........................................................
"Historien om Odin" vant Den store journalistprisen. (Norsk Redaktørforening) ........................
Journalistpris til VG for Odin-saka (NRK - Forsiden)...........................................................................
Samisk journalist hedret med Den store journalistprisen (NRK - Sapmi) .....................................
Hold inne Ctrl-tasten (Cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller - for å
forminske. (Norsk presseforbund - Aktuelt) ............................................................................................
VG er vinner av Den store journalistprisen (VG Nett - Forsiden) ....................................................
– Få brudd på tekstreklamereglene (Norsk Redaktørforening)........................................................
Stadig mer fellesstoff (Journalisten - Forsiden) ....................................................................................
Virker volden? (Wherevent).........................................................................................................................
Ansattes ytringsfrihet er for svak (Aftenposten.no - Meninger: Leder) ..........................................
Kvinnedagen - One Shade of Feminism (Nye meninger - Forsiden) .............................................
Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling (Norsk presseforbund - Aktuelt) .....................
Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling (Norsk Redaktørforening) .................................
Munnkurv i skolen (Vårt Land - Forsiden)...............................................................................................
To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler (Aftenposten.no - Innenriks)......
Komplottet (Nord-Aurdal kommune - Framside) ...................................................................................
«På rett side av streken» (Vårt Land - Forsiden)..................................................................................
Hvor langt må vi strekke oss, for deg? (Tysvær Bygdeblad - Framsida) ......................................
Krekar varetekts- fengslet i fire uker (Dagbladet.no - Nyheter)........................................................
– Det ville vært en journalistisk forsømmelse av NRK å ikke publisere Krekar-intervju
(Dagbladet.no - Forsiden) ............................................................................................................................
– Kritisk for kildevernet (Norsk Redaktørforening) ...............................................................................
NRK får massiv kritikk etter Krekar-intervju (Dagbladet.no - Nyheter) ..........................................
Krekar pågrepet (Nettavisen - Nyheter)...................................................................................................
Kom med forslag til Årets Avistegning 2015 (Norsk Redaktørforening) ........................................
Ap må ha hjelp av kongen (Budstikka.no - Nyheter) ...........................................................................
Selvmord-dokumentar ikke brudd på god presseskikk (Vårt Land - Forsiden) ...........................
– Avisa Nordland-saken bør til Strasbourg (Norsk Redaktørforening) ..........................................
Riksteatret med aktuelt komplott (Østlands-Posten - Kultur) ............................................................
Hva er verdien av journalistikk? (Aftenposten.no - Forsiden) ...........................................................
50 norske aviser nå bak betalingsmur (NRK - Norge) ........................................................................
4
6
9
12
13
14
17
18
20
22
24
25
27
28
32
33
35
39
42
43
45
46
48
50
51
53
54
58
59
60
61
62
64
67
69
71
73
75
77
79
81
90
Bli med på nasjonal redaksjonell årsrapport! (Norsk Redaktørforening) ......................................
Kritiserer hemmelighold av dyrepoliti-mandat (Norsk Redaktørforening) .....................................
Diskuterer dyrepoliti i hemmelighet (Drammens Tidende - Forside) ..............................................
Bleness tar affære (Hamar Arbeiderblad - Nyheter) ............................................................................
Vil gi innsyn i drapssaker (Norsk Redaktørforening) ...........................................................................
Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig (Nettavisen - Nyheter) ............................................
Mandat for norsk dyrepoliti blir halde hemmeleg (Avisa Hordaland - Nynorsk pressekontor)
Norsk dyrepoliti-utredning holdes hemmelig (VG Nett - Nyheter) ...................................................
Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig (Aftenposten.no - Innenriks) .................................
Dyrepolitiet holdes hemmelig (NRK - Distrikt) .......................................................................................
Stort engasjement på debatt-møte om kirurgisaken (Avisa Nordland - Lokale nyheter) .........
Fra parnasset (Aftenposten.no - Kultur) ..................................................................................................
Grense for ytringer (Vårt Land - Forsiden) .............................................................................................
På rundreise med debatt om presseetikk (Landslaget for Lokalaviser - Hovedsiden) .............
Strandbuen: Journalist vil bli ordfører (Journalisten - Forsiden) ......................................................
Wessel-Aas skal forvalte Dagblad-millioner (Journalisten - Forsiden) ..........................................
Vil styrke pressefriheten internasjonalt (Norsk Redaktørforening)..................................................
Krever mindre hemmelighold (NRK - Forsiden) ....................................................................................
Reagerer på økt hemmelighold (Norsk Redaktørforening) ...............................................................
Vil åpne interkommunale selskaper (Norsk Redaktørforening) .......................................................
Del med oss (Romerikes Blad - Jessheim) ............................................................................................
Kommentar: Enøyd mediekritikk (Journalisten - Forsiden) ...............................................................
Conradi "kommer hjem" til Halden (Halden Arbeiderblad - Forsiden)............................................
Mobbing og sjikane er trolig mest utbredt på sosiale medier der det ikke er noen ansvarlig
redaktør (Aftenposten.no - Avisinnlegg) ..................................................................................................
– Ingen var mer blasfemisk enn Jesus (Adresseavisen - Kultur) ....................................................
– Vi må bekjempe frykten (Stjørdalens Blad - Nyheter) .....................................................................
Se Steinfeld i fri dressur (Journalisten - Forsiden) ...............................................................................
Journalistkonferansene sliter (Journalisten - Forsiden) ......................................................................
Enøyd mediekritikk (Norsk Redaktørforening) ......................................................................................
Kriminelle tjener på skjult eierskap (Transparency International Norge - Forsiden) .................
Kommentar: Kildevern i en vidunderlig tid (Journalisten - Forsiden)..............................................
92
94
96
98
100
101
102
103
105
107
108
111
112
114
116
118
120
121
123
124
125
127
129
131
133
135
136
139
142
144
147
– Woje kommer «skjevt ut»
Norsk Redaktørforening - 13. mars, 21:14
Tidligere Avisa Nordland-redaktør og tidligere PFU-leder Thor Woje kommer skjevt
ut, når han retter kritikk mot sin gamle
avis, og samtidig fraråder anke til Strasbourg, skriver NRs generalsekretær Arne
Jensen i et tilsvar til Wojes kronikk.
Arne Jensens innlegg sto på trykk i Avisa
Nordland i dag, og lyder i sin helhet:
Tidligere sjefredaktør i Avisa Nordland, tidligere leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU) og
min gode kollega og venn gjennom mange år,
Thor Woje, er kritisk til min anbefaling om å
bringe dommen mot Avisa Nordland inn for
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I et
innlegg Avisa Nordland 10. mars begrunner
han sin kritikk med at ANs dekning av den
såkalte kirurgisaken hadde journalistfaglige
svakheter. Wojes innlegg inviterer til en rekke
kommentarer. Jeg skal nøye meg med to.
Woje kommer «skjevt ut», for å bruke hans
egne ord, og gjengir etter mitt syn ikke ANs
innledende reportasjer korrekt. Woje skriver at « Inntrykket som festet seg hos meg som leser var at kirurger ved Nordlandssykehuset opererer friske pasienter helt uten grunn...». Det
inntrykket kan han vanskelig ha fått dersom han virkelig leste avisens reportasjer lørdag 26.
juni 2010. Der er begrunnelsen for operasjonen av Lillian Olsen eksplisitt oppgitt: Mistanke
om kreft i bukspyttkjertelen. Woje går imidlertid i samme fellen som Høyesterett: Man tar et
par ord fra en spisset setning i lederartikkelen mandag 28. juni og gjør den til en dekkende
beskrivelse av ANs samlede nyhetsreportasjer. Det er og blir feil, og det blir ikke korrekt ved
at det gjentas.
Det andre punktet som må kommenteres er Wojes konklusjon om at «Saker som pressen
skal kjempe for i Strasbourg bør ikke ha åpenbare faglige og etiske svakheter ved seg.» Nå
mener ikke jeg at AN-saken lider av «åpenbare faglige og etiske svakheter», men uavhengig
av dette: Dersom vi forfølger dette resonnementet, vil resultatet bli at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg kun slår ned på tilfeller hvor nasjonale domstoler straffer den helt plettfrie og
perfekte journalistikken. Det er et livsfarlig resonnement, som vil gi et solid handlingsrom for
politikere og nasjonalt rettsvesen til å straffe helt legitim og faglig fundert journalistikk. Mange
av mediesakene i Strasbourg, og hvor man har fått medhold, har nettopp dreiet seg om å
skaffe handlingsrom for ikke å måtte drive bevisføring for hvert enkelt ord, og aksept for at
løpende nyhetsjournalistikk ikke til enhver tid kan få med seg alle potensielle forbehold. Wojes linje er et veikart tilbake til 80- og 90-tallets injurieregimer. Dit bør hverken mediene eller
norsk allmennhet ønske seg.
Les Thor Wojes kronikk her .
Les Arne Jensen kronikk om anke til Strasbourg her .
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
0158 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Dit bør hverken mediene eller norsk allmennhet ønske seg. Les Thor Wojes kronikk her .
Les Arne Jensen kronikk om anke til Strasbourg her . Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo
Liker dårlig at mediene går av vakt klokka fire
Journalisten - Forsiden - 13. mars, 18:09
Kjersti
Løken
Stavrum
oppfordrer
redaksjonene til å legge mer vekt på den
faglige verdien av å komme seg ut og
dokumentere hendelser i tekst og bilder.
Foto: Birgit Danneberg Årets bilde:
Liker dårlig at mediene går av vakt
klokka fire
Norske redaksjoner gjør for mye kontorjournalistikk og satser altfor lite på nyhetsbilder,
mener Kjersti Løken Stavrum.
Bjørn Åge Mossin
Publisert:
13. mars 2015 kl. 18:03
Generalsekretæren i Norsk Presseforbund er i
likhet med juryen for Årets Bilde bekymret for
nyhetsbildenes skjebne. Løken Stavrum peker
på det hun oppfatter som alvorlige konsekvenser av redaksjonenes journalistiske prioriteringer i en tid med sviktende inntekter og
betydelige kostnadskutt.
– Det å være ute i felten har alltid sikret et fysisk nærvær til kildene. Det preger journalistikken, både det skrevne ord og fotografiene, sier hun.
Under utdelingen av Årets Bilde-prisene fredag sa leder Sveinung Ystad i Pressefotografenes
Klubb (PK) at juryens opplevelse er at det innsendte materialet holder høyt nivå, men at utvalget i enkelte av klassene er dårligere enn det har vært tidligere.
Færre nyhetsbilder
Det er ifølge Ystad færre nyhetsbilder og juryen konstaterer også at det er færre bilder
innsendt i sportskategoriene.
Vi skulle nok hatt inn flere bidrag
– Kvaliteten er høy nok til å dele ut pris, men ikke så høy som den har vært tidligere. Vi skulle
nok også hatt inn flere bidrag for å få større konkurranse.
Dette var en problemstilling Ystad også luftet da det i fjor kom inn få hendelsesbilder til
konkurransen.
Årets jury bemerker i sin begrunnelse at det ser ut som dagspressen nedprioriterer stillbildet.
Flere store innenriks nyhetshendelser er ikke representert i konkurransen. I begge sportskategoriene opplevde også juryen et snevert utvalg, vinter-OL og fotball-VM til tross.
– For akademisk
Løken Stavrum er opptatt av norske redaksjoners vilje og evne til å formidle hverdagsnyheter
i tekst og bilder. Hun synes redaksjonene i for stor grad kopler seg ut av virkeligheten.
KJERST LØKEN STAVRUM
* Født 1. mars 1969. Generalsekretær i Norsk Presseforbund fra 2013. Kom fra jobben som
avdelingsdirektør for Kommunikasjon og egne kanaler i NHO.
* Tidligere redaktør for Aftenpostens aftenutgave Aften og featureredaktør i Aftenposten og
redaktør for A-magasinet og Osloby.no.
* I 2001-2004 sjefredaktør i ukebladet KK. Leder av Oslo Redaktørforening fra 2008 til 2012
og er varamedlem for Per Egil Hegge i Stiftelsen Tinius.
– Min bekymring er at journalistikken blir for distansert og akademisk.
Løken Stavrum mener det kan være flere grunner til at det publiseres færre bilder, for
eksempel at redaksjonene har vridd innsatsen i retning av video.
– Det vil i så fall veie opp mot noe av den bekymringen. Men så er det samtidig slik at det er
blitt lettere for alle, også for ansatte i redaksjonene, å ta bilder. Da skulle man jo tro at det
kom langt flere bilder, og flere gode bilder.
Generalsekretæren oppfordrer redaksjonene til å tenke gjennom dette, samtidig som hun
understreker at hennes fokus er det faglige.
– Det er lett å få en fordreid virkelighet hvis man sitter på kontoret og mailer til kildene. Det å
satse på fotografiet - og det å forstå dets betydning - har ikke bare en verdi ut mot leserne.
Det har også en verdi for redaksjonens forståelse av virkeligheten.
Kontorjournalistikk
– Oppfatter du at redaksjonene befinner seg for langt unna virkeligheten i dag?
– Jeg mener PK-juryen har et godt poeng, fordi jeg hører og ser at det gjøres mye kontorjournalistikk. Det er også et faktum at det gjøres lite journalistikk på det sivile samfunn etter
klokka fire. Da går den profesjonelle journalistikken av vakt. Den er blitt en aktivitet knyttet til
folk med kontortid. Det er flere ting som spiller sammen her, blant annet færre kvelds- og
helgevakter i redaksjonene.
– Hva kan redaksjonene gjøre med en slik utvikling? Dette er vel snakk om bruk av tilgjengelige ressurser?
Det må også gjøres en faglig vurdering
– Jeg vil ikke legge meg opp i redaksjonenes ressursbruk. Jeg har dyp forståelse for prioriteringene. Det jeg er opptatt av er den faglige forståelsen for hva fotografiet har bidratt
med inn i vinkling og betoning av stoffet. Derfor må det også gjøres en faglig vurdering av
journalistikken. Vinkelen blir ofte en annen når man har vært ute og møtt folk ansikt til ansikt.
– Satser ikke
– Hvilken utvikling ser du for deg når det gjelder tilgang og kvalitet på pressebilder?
– Redaksjonene satser ikke på fotojournalistikken nå. Det er det flere grunner til. Det handler
om ressurser og at man satser på video, som er en naturlig arvtaker til stillsfoto. Det er riktig
og naturlig. Men fordi så mange flere har så enkelt tilgang på det å fotografere, så skulle man
likevel tro at PK-juryen hadde et vell av gode bilder å velge i.
– Hvorfor skjer ikke det, tror du?
– Det er rett og slett et veldig godt spørsmål. Spør de som står bak Facebook-gruppen
"Jævla bra fotojournalistikk". Jeg tror de kan svare bedre enn meg. Det er viktig å huske at
journalistikk er en forståelse og formidling av virkeligheten i både tekst og bilder.
Trefford
norsk, Redaktørforening
Treffsetninger


13. mars 2015 kl. 18:03 Generalsekretæren i Norsk Presseforbund er i likhet med juryen
for Årets
* I 2001-2004 sjefredaktør i ukebladet KK. Leder av Oslo Redaktørforening fra 2008 til
2012 og er varamedlem for Per Egil Hegge i Stiftelsen Tinius.
Skadefryd
document.no - Kommentarer - 13. mars, 10:59
Hans Rustad
Illusjoner er én ting. De kan vise seg dyre.
Norge har lenge holdt seg med illusjoner,
selv etter at vi er blitt noe helt annet
fortsetter vi å snakke om det trygge tillitssamfunnet.
Denne krampaktighet gjør at illusjoner går
over i noe annet. Det som på engelsk kalles
delusion . En aktiv forestilling, en aktiv løgn.
Det er mer alvorlig.
Den danske forfatteren Carsten Jensen var
torsdag gjest på Norsk Redaktørforenings
årsmøte. Det slo meg som en megetsigende
og spesiell invitasjon. Jensen er ikke lenger
den kontroversielle stemmen som liver opp
debatten. Etter fredag 14. februar omtales han
som ekstrem.
Den betegnelsen har han fått fordi han tre
dager etter terroren skrev en artikkel i Politiken: I to årtier har vi målrettet styret mod
konfrontationen - nu har vi fået den .
Terroren var altså danskenes egen skyld. Med sin karikaturstrid og skarpe debatt har de
nedkalt terroren over sine hoder. Jensen liker å gni det inn. Han kaller Danmark "den
selvradikaliserte nasjon".
Dette synspunkt vant ikke megen sympati. Det ville vært som om noen etter 22/7 skulle sagt
at Norge selv hadde bedt om det med all innvandring og flørt med terrorbevegelser.
Norsk Redaktørforening ser ikke problemet, de ser ikke at Jensen tramper på både folket og
det danske demokrati.
Jeg finner ingen annen forklaring enn at de liker å høre en danske som tramper på sitt eget
land. De visste godt hva de fikk.
Jensen har vært konsistent i sitt Danmark-hat. Etter 22/7 sa han at det Breivik skrev ikke var
noe annet enn det som ukentlig blir sagt fra Folketingets talerstol.
Det var drøy kost. Selv med dansk takhøyde. Nå rammet terroren danskene selv. Også da
finner Jensen grunn til å sparke folk i skrittet.
Slik ble det opplevd. Derfor er ikke Carsten Jensen lenger noen populær mann.
Er det virkelig dette som norske redaktører finner tiltrekkende? Har de noe av den samme
rem av huden? Er det dette vulgære, nederdrektige de tiltrekkes av? Synes de det er god
humor?
I styret sitter Harald Stanghelle som leder og Adresseavisens Arne Blix som nestleder. De
må ha lest Politiken-artikkelen og funnet den god, så god at de inviterte ham opp.
Hans Magnus Enzensberger snakker om sekundæranalfabeter, som betegnelse på utdannede mennesker som savner dannelse.
Den som leser Jensen oppmerksomt oppdager fort at han har mistet ikke bare moralen, men
også de mentale fortøyningene.
Jensen bommer totalt på stemningen i Danmark i timene etter terroren. Han kaller statsminister Helle Thorning Schmidt for platt og tom. Han sier at nasjonen ikke virket overrasket. Han
er ikke lenger i kontakt med det virkelige liv. Thorning Schmidt var dypt beveget og nasjonen
var lammet.
Til nationens borgere meddeler hun mat, at »de skal leve, som de plejer«.
Efter 11. september opfordrede USA's daværende præsident George W. Bush amerikanerne
til uanfægtet at shoppe videre. Er det den samme besked, Helle Thorning-Schmidt giver
danskerne? Stå nu ikke i vejen for det økonomiske opsving. Fortsæt, som om intet var
hændt.
Sa George W. Bush at amerikanerne skulle shoppe videre?
Hvis man ikke kjenner nasjonen man er en del av bedre, eller enda verre: Hvis man gir seg til
å sparke den i dens mørke time, har man i realiteten sagt at man har meldt seg ut. Man er
ikke lenger del av dette Danmark.
Å snu terrorens vokabular mot Danmark i en slik stund, er en bevisst provoserende handling.
Jensen bruker det mest sårende uttrykk han kan finne.
Selvradikaliseret, vil vi måske ende med at kalde gerningsmanden. Men intet menneske er
en ø, så hans motiver og inspiration kan komme mange steder fra. Kan vi selv være en af
smittekilderne?
Selvsagt får høyrefløyen så hatten passer. Men det er ikke bare den, det er hele det politiske
miljø som han avskriver. Også Socialdemokratiet dømmer han nord og ned. Også de har
solgt seg.
Danmark er ubestridt det land i Europa, der i sit parlament har den stærkeste fremmedfjendtlige højrefløj, Dansk Folkeparti, der ved næste valg tegner til at blive landets største, og hvis
synspunkter på fremmede deles af et flertal af Folketingets partier, herunder Socialdemokratiet.
Det finnes ingen politiker som finner nåde for Jensens øyne. Han bruker honnørord som verdighet og ansvar, men hva legger han i dem når han fraskriver samtlige politikere slike
kvaliteter?
Men værdighed og ansvarsfølelse er det i dag nærmest umuligt at forbinde med flertallet af
danske politikere.
Jensen postulerer at det finnes et sivilsamfunn der ute som deler hans verdier. Som er anstendige på hans måte. Den siste rest? Meningsmålinger viser at den blå blok er nær alle for
en tilstramming av asylpolitikken og den røde er delt på midten. Er det disse 25 % han taler
om? Som mangler politisk representasjon?
Men det tolerante Danmark adresseres ikke af nogen politikere. Det opmuntres ikke af nogen
partier. Det inviteres ikke til at tale foran nogen mikrofoner. Det tolerante Danmark er i færd
med at blive stumt, og fra i morgen vil det være på større afstand af mikrofonerne end nogensinde før.
Carsten Jensen er blitt profet. Han minner om en norsk kollega, Jostein Gaarder, som under
Libanon-krigen i 2006 sa at israelerne oppførte seg slik at de hadde mistet retten til sitt land.
Han dømte dem til en ny diaspora.
Jensen følger samme spor. Dvs. han later som om det er danskene som hele tiden har søkt
konfrontasjonen.
Da terrorattentatet fandt sted lørdag eftermiddag, var det fraværet af forbløffelse, der var det
mest bemærkelsesværdige ved reaktionen på de sociale medier. Alle havde ventet det. Vi er
et land, der i to årtier har styret målrettet mod konfrontationen. Nu har vi fået den.
Å forsvare ytringsfriheten gjør deg altså fortjent til terror. Da har du selv bedt om det.
Danskene er onde. De tenker det verste om folk. Det er et slags nasjonalt syndefall Jensen
proklamerer.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Den danske forfatteren Carsten Jensen var torsdag gjest på Norsk Redaktørforenings
årsmøte.
Norsk Redaktørforening ser ikke problemet, de ser ikke at Jensen tramper på både folket
og det danske demokrati.
Han er årets redaktør
Kampanje - Medier - 13. mars, 10:34
Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm
ble årets redaktør i Oslo og Akershus.
Under årsmøtet i Oslo Redaktørforening i går
kveld, ble Eirik Hoff Lysholm kåret til årets
redaktør i Oslo og Akershus. De øvrige nominerte var Per Arne Kalbakk i NRK og Helje
Solberg i VG.
I juryens begrunnelse heter det:
«Årets redaktør er leder i et mediehus som i
høy grad nyter godt av den generøse og privilegerte norske mediepolitikken. Det hindrer
likevel ikke vinneren i kontinuerlig å tenke
utvikling og nyskaping, ved å utnytte eksisterende produkter i stadig nye sammenhenger. (...) Årets redaktør er en ung og uredd
medietoppleder som aldri hviler i sin kamp for
journalistikken og avisene.»
Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer. I
denne kategorien var deøvrige to nominerte
Frithjof Jacobsen i VG og Berit Aalborg i Vårt
Land. Årets Nyskaper ble Svein-Erik Hole i Teknisk Ukeblad. Han danket ut de to andre nominerte, som var Sverre Amundsen i Aftenposten og Tove Lie i Khrono.
Årets hederspris gikk til Astrid Gunnestad. Den tidligere Norsk Ukeblad-redaktøren har siden
2007 vært programleder i P4s «Oss megger imellom» sammen med Lise Askvik, og er også
spaltist i VG og i magasinet Tara.
I år har juryen bestått av Knut Olav Åmås fra Fritt Ord, Kjersti Sortland fra Budstikka, Rolf
Johansen fra NRK, Hege Bjørnsdatter Braaten fra Ditt Oslo/Nettavisen og Ellen Arnstad, fra
Se og Hør og Aller Media.
Trefford
norsk, Redaktørforening
Treffsetninger


Under årsmøtet i Oslo Redaktørforening i går kveld, ble Eirik Hoff Lysholm kåret til årets
Årets hederspris gikk til Astrid Gunnestad. Den tidligere Norsk Ukeblad-redaktøren har
siden 2007 vært programleder
Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer
Vårt Land - Forsiden - 12. mars, 22:02
Turid Sylte
«Årets meningsbærer er en av de mest
synlige redaktørene i Oslo og Akershus.
Skriver godt og argumenterer stringent.
Årets meningsbærer skiller seg ikke
sjelden ut i det norske medielandskapet
med sine holdninger », sier juryen i begrunnelsen,.
Nett på sak
Norsk redaktørforening holdt årsmøte torsdag
og hadde nominert tre navn til tittelen «årets meningsbærer»:
* Berit Aalborg, samfunnsredaktør i Vårt Land
* Frithjof Jacobsen, kommentator i VG
* Gunnar Stavrum, redaktør for nettavisen.
I nominasjonsbrevet trakk juryen fram at Stavrum skriver sin egen blogg «Nett på sak»
nesten daglig.
Følg oss på og
Delende nyskaper
Teknisk ukeblads nettsjef Svein-Erik Hole ble kåret til «årets nyskaper». Juryen trakk fram at
han utmerket seg med å dele kunnskap og egen erfaring til beste for bransjen. De andre
nominerte var Sverre Amundsen i Aftenposten og Tove Lie i Khrono.
Årets redaktør
Juryen utnevnte til årets redaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen. De andre nominerte var
Helje Solberg i VG og Per Arne Kalbakk i NRK.
Mer å lese
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Nett på sak Norsk redaktørforening holdt årsmøte torsdag og hadde nominert tre navn til
tittelen «årets meningsbærer»:
Eirik Hoff Lysholm ble årets redaktør
Norsk Redaktørforening - 12. mars, 21:59
Ellen Arnstad
Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm
ble årets redaktør i Oslo og Akershus. Årets hederspris gikk til Astrid Gunnestad.
Se alle prisvinnerne her.
De nominerte til Årets redaktør var, i tillegg til
Lysholm, Per Arne Kalbakk i NRK og Helje
Solberg i VG.
Her er juryens begrunnelse for årets
redaktør:
Årets redaktør er leder i et mediehus som i
høy grad nyter godt av den generøse og privilegerte norske mediepolitikken. Det hindrer
likevel ikke vinneren i kontinuerlig å tenke
utvikling og nyskaping, ved å utnytte eksisterende produkter i stadig nye sammenhenger.
Det gjør Årets redaktør 2015 med en
bakgrunn som mange av Norges fremste medieledere deler i dag - de ble fanget av journalistikken allerede som tenåringer og forlot
den aldri siden.
Årets redaktør har riktignok hatt andre roller underveis, men har aldri gitt opp skrivingen.
Fra journalist, via utviklingsdirektør og administrerende direktør, så også sjefredaktør og i dag
publisher i hovedavisen og i tillegg administrerende direktør for et voksende regionaviskonsern: Årets redaktør er en ung og uredd medietoppleder som aldri hviler i sin kamp for
journalistikken og avisene.
Årets redaktør 2015 er Dagsavisens Eirik Hoff Lysholm.
Hedersprisen gikk til Astrid Gunnestad. Her er juryens begrunnelse for hedersprisen:
Noen er tøffere enn andre. Noen snakker de fleste imot. Personen som får Årets hederspris
kan vanskelig kalles politisk korrekt.
Noen snakker mye. Og fort. Noen refser politikere, skuespillere, kongelige, kjendiser og generelt - maktpersoner. Og det gjøres med en skarp tunge. Alltid. Derfor er hedersprisvinneren
elsket - og hatet. Dyrket - og latterliggjort.
Dette er en person med et sterkt kritisk blikk - til alt og alle - men som også har et stort hjerte.
Hedersprisvinneren har sagt om sin tidligere arbeidsgiver: «Der gjorde jeg så mye ut av meg
som jeg klarte i over tretti år.» Hun snakker om rollen som reportasjesjef og deretter redaktør
i Norsk Ukeblad.
Siden 2007 har hun vært programleder i P4s «Oss megger imellom» sammen med Lise Askvik. Årets hederspris-vinner er en skarp spaltist både i VG og i magasinet Tara. Hun er forfatter av boken «Mild og vill».
Hun har alltid heiet på og kjempet for dyktige damer, og hun er en rollemodell for godt voksne
kvinner i dag. Hun har alltid vært en klar og kritisk stemme innad i Norsk Redaktørforening.
Hun har frontet debatter og talt de «doble konjakkers klubb» imot. Hun har evnet å kombinere
sin skarpe tunge med humor og varme. Hun er klok og har stor innsikt i samtiden.
Ja, hun snakker altfor mye, altfor høyt og irriterende skingrende. Slike redaktører vil vi også
ha. De alvorlige mennene får priser nok likevel.
Årets hederspris går til Astrid Gunnestad!
Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer. De to andre nominerte var Frithjof Jacobsen, VG
og Berit Aalborg i Vårt Land.
Her er begrunnelsen for Årets meningsbærer:
Årets meningsbærer er en av de mest synlige redaktører i Oslo og Akershus, har modernisert
den klassiske, tydelige redaktørrollen og brakt den over på et mangfold av nye plattformer.
Årets meningsbærer har bakgrunn som gravende, undersøkende journalist, skriver godt og
argumenterer stringent og gjennomsiktig slik at leserne kan reflektere videre. Eller enda viktigere er det at Årets meningsbærer 2015 med sine holdninger ikke sjelden skiller seg ut i det
norske medielandskapet, med andre perspektiver og andre konklusjoner.
Det gjør Årets meningsbærer fra sin posisjon i et mediehus som ikke i det hele tatt kommer
inn under offentlige støtteordninger. Denne avisen eier også et tiltak som i seg selv er et av
de mest omfattende meningsbærende initiativer i landet, nemlig Norges største bloggsentral,
blogg.no . Den har flere av landets mest leste og diskuterte bloggere tilknyttet. En av dem er
Årets meningsbærer 2015.
Han heter Gunnar Stavrum, sjefredaktør og administrerende direktør i Nettavisen.
Svein-Erik Hole i Teknisk Ukeblad ble årets nyskaper. De to andre nominerte var Sverre
Amundsen i Aftenposten og Tove Lie i Khrono.
Her er begrunnelsen for årets nyskaper:
Årets nyskaper har gjennom 2014 lagt vekt på å dele sine kunnskaper og erfaringer så vel i
egen som overfor andre organisasjoner. Det har vinneren gjort til beste for en bransje som
må etablere digitale forretningsmodeller og ta ut potensialet for sitt innhold på best mulig
måte. Vinnerens uttalte motivasjon har vært at spennende journalistikk fortjener mange flere
lesere. Årets nyskaper 2015 arbeider i et tradisjonsrikt fagpresseblad, som tidligere ble lest
av en smal målgruppe, ingeniørene. Nå er målgruppen alle som forholder seg til teknologi i
sin hverdag, og er nysgjerrig på fremskrittene - det vil si de fleste av oss. Vekst i antall digitale lesere har vært vinnerens hovedfokus siden 2012, både gjennom offensiv distribusjon i
sosiale medier, søkeord-optimalisering og grundig analyse av hva leserne ønsker av teknologi-journalistikk. I 2014 utarbeidet og lanserte vinneren nyskapningen «Redaksjonelt bidragsyternettverk» - der teknologisk kyndige lesere har fått en arena for å presentere
teknologiske fremskritt eller problemstillinger, bli løftet frem og diskutere i et nytt forum.
Årets nyskaper 2015 er Teknisk Ukeblads nettsjef, Svein-Erik Hole.
Juryen har bestått av:
Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord
Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør i Budstikka
Rolf Johansen, journalist i NRK og leder av Oslo Journalistklubb
Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør i Ditt Oslo/Nettavisen og varamedlem i OR-styret
Ellen Arnstad, sjefredaktør i Se og Hør og forlagsredaktør i Aller Media
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Hun snakker om rollen som reportasjesjef og deretter redaktør i Norsk Ukeblad.
Hun har alltid vært en klar og kritisk stemme innad i Norsk Redaktørforening. Hun har
frontet debatter og talt de «doble konjakkers klubb» imot.
Gjenvalg i Oslo Redaktørforening
Norsk Redaktørforening - 12. mars, 19:10
Ole Kristian Bjellaanes ble torsdag gjenvalgt som leder for OsloRedaktørforening.
Hele styret ble gjenvalgt.
Bjellaanes som er nyhetsredaktør i NTB, har
vært OR-leder i ett år. Han fortsetter som leder med Frank Gander fra NRK som nestleder. Styremedlem er Silje Hovland fra TV2.
Varamedlemmene ble også gjenvalgt. De er
Helje Solberg fra VG og Hege Bjørnsdatter
Braaten fra dittoslo.no/Nettavisen.
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
0158 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Faks: 22 40 50 55
Send epost
Trefford
Norsk redaktørforening, Redaktørforening
Treffsetninger


Gjenvalg i Oslo Redaktørforening Ole Kristian Bjellaanes ble torsdag gjenvalgt som
Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo
Over halve Norge vil tillate aktiv dødshjelp
Vårt Land - Forsiden - 12. mars, 18:16
Rebekka Joswig
Det er et klart flertall i befolkningen for å
tillate aktiv dødshjelp: 56 prosent er for
mens 31 prosent er mot.
Det viser Medieundersøkelsen 2015. Den skal
presenteres på Nordiske mediedager 7. mai,
men har allerede nå fått tilgang til spørsmålet
om aktiv dødshjelp.
Blant helsepersonell er meningene motsatt.
Hver fjerde lege (27 prosent) og hver tredje
sykepleier (35 prosent) synes aktiv dødshjelp
bør tillates. 63 prosent av legene og 55
prosent av sykepleierne sier nei.
Overrasket
– Jeg er litt forbauset over at tallet er så høyt, jeg hadde forventet at det lå lavere, sier Svein
Aarseth, leder i Rådet for legeetikk, til NRK.
Han mener å se at yngre leger er mer positivt innstil til aktiv dødshjelp.
Han tror likevel ikke Legeforeningen, som er sterkt mot slik hjelp, vil endre syn.
– Nei, det har jeg vondt for å se, det har ikke vært debattert så lenge jeg har sittet i landsstyret, og jeg kjenner ikke til at det et noen som ønsker å ta det opp heller.
Spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen er «Hva er din holdning til aktiv dødshjelp? Mener
du det er riktig å ha mulighet til å kunne gi aktiv dødshjelp, eller mener du aktiv dødshjelp
ikke skal være tillatt?»
Mye oppmerksomhet
Medieundersøkelsen 2015 har også kartlagt holdningen til aktiv dødshjelp blant norske journalister og redaktører. Et flertall blant journalistene er positive (53 prosent), mens tallet er 46
prosent for redaktørene.
De siste ukene har det vært stor medieomtale rundt assistert selvmord. Både TV 2 og NRK
har sendt dokumentarer som viser syke mennesker som har reist til utlandet for å avslutte
livet.
Økt bevissthet
Organisasjonen Menneskeverd klaget TV 2 inn for Pressens Faglige Utvalg, men utvalget ga
klagen forenklet saksbehandling og konkluderte med at kanalen da de viste programmet
«Selvmordsturisten».
Facebook og Twitter !
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, skulle gjerne sett at
PFU ga klagene på TV 2s omtale av filmen om aktiv dødshjelp fikk full klagebehandling.
«Ikke nødvendigvis fordi jeg tror TV 2s sak ville blitt felt for brudd på god presseskikk. Men
fordi jeg tror det kunne ført til økt bevissthet og debatt rundt omtale av aktiv dødshjelp i
norske redaksjoner», skriver hun på .
Vil hjelpe friske til å dø
En fersk undersøkelse blant 1.500 nederlandske leger viser at
. Studien viser også at fire av ti leger ville vurdere å hjelpe noen i et tidlig stadium av demens
med å dø.
Nederland har en av verdens mest liberale lovgivninger om eutanasi. I praksis kan leger bistå
mennesker som ønsker hjelp til å dø, dersom lidelsene blir vurdert som så sterke at det overgår plikten til å redde liv.
Mer å lese
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Facebook og Twitter ! Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun
Kjelling, skulle gjerne sett at PFU ga
Hvor går grensen?
Lindesnes Avis - Kultur - 12. mars, 17:30
Espen Sand
Hvor langt er man villig til å gå for en god
historie og hvilke etiske problemstillinger
følger med? Det skal skuespiller Kåre Conradi og Lindesnes-redaktør Fridtjof Nygaard belyse i Buen torsdag kveld.
MANDAL Torsdag kveld presenterer Riksteateret teaterstykket «Komplottet» i Buen kulturhus. Stykket karakteriseres som et
psykologisk maktspill, der Kåre Conradi spiller
en kynisk talkshow-vert som strekker seg meget langt for å få en god historie. Teaterstykket, som er spilt på scener over hele Europa
siden urpremieren på Royal Court Theatre i London i 2004, stiller også etiske spørsmål om
mine og dine medievalg.
Bruker ufine metoder
– Teaterstykket har et urbant preg og har setting i en penthouse-leilighet. Her forgår dialogene mellom talkshow-verten og to journalister. Talkshow-verten er en fallende stjerne og
bruker ufine metoder i jakten på gode historier. Forfatteren Joe Penhall har ord på seg for å
være meget dyktig til å skape psykologiske maktspill som ofte overrasker og lurer publikum
trill rundt. Det er litt i samme stilen som teaterstykket «Bedrag», som ble spilt i Buen tidligere,
sier Leila Isaachsen Amouche, kulturkonsulent i Buen kulturhus. Rundt 200 billetter er solgt til
stykket Conradi, Ulrikke Døvigen og Tov Sletta har hovedrollene i.
Baksnakk om etikk
Etter teaterstykket inviteres publikum til baksnakk på klubbscenen, der Norsk Journalistlag og
Norsk Redaktørforening ønsker å sette lys på Komplottets gjennomgående tema. Fridtjof
Nygaard, ansvarlig redaktør i Lindesnes avis, vil lede samtalen som sirkles inn mot hvor langt
pressen er villig til å gå og hvordan hver enkelt påvirker mediene gjennom sine valg og klikk
på internett.
– Det finnes svært mange etiske gråsoner med dagens journalistikk. Vi har et stort samfunnsansvar og det er lett å trå feil, sier redaktøren med 17 års bakgrunn i VG.
– I Norge fikk man definitivt en etisk skillelinje etter Sven O. Høiby-saken og den påfølgende
boken «En helt vanlig dag på jobben» av Håvard Melnæs. Den viste omfattende bruk av betalingsjournalistikk og Høiby hadde en avtale om 25.000 kroner per oppslag i Se og Hør. Det
sier seg selv at et slikt forhold mellom mediet og intervjuobjektet er usunt, sier Nygaard og
legger til:
– I grenseland
– Det er vel så viktig å diskutere metodene som blir brukt i jakten på sakene. For eksempel er
reiselivs- og biljournalistikken helt i grenseland, og i mange reisereportasjer kan man spørre
seg om intervjuobjektet i det hele tatt skulle på ferie i utgangspunktet. Jeg lærte mye om etikk
og moral i VG, sier Nygaard.
I kjølvannet av Høiby-saken mener Nygaard at mediene har roet seg.
– Jeg mener det var langt verre før Høiby. Men pressen er generelt dårlig til å innrømme sine
feil og mangler. I dag er det nok større bevissthet rundt problemet. Den britiske pressen
bruker nok langt tøffere metoder, som å kjøpe informasjon hos kredittselskaper og flyplasser,
sier han.
Lite fra teaterscenen
For teaterinteresserte mandalitter er «Komplottet» det eneste å glede seg til denne våren.
– Det varierer hva vi får tildelt fra Riksteateret. Vanligvis får vi rundt syv teaterstykker i året,
men denne våren har vi kun «Komplottet» for det voksne publikum. For barna settes «KjellAksel rocker» opp i april, opplyser kulturkonsulent Amouche.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Etter teaterstykket inviteres publikum til baksnakk på klubbscenen, der Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening ønsker å sette lys på Komplottets gjennomgående tema.
Kirurgsaken: ANs eks-redaktør fraråder anke
Journalisten - Forsiden - 12. mars, 14:55
Redaktørforeningens undervurderer svakhetene i dekningen når den ønsker seg en
anke til Strasbourg, mener Thor Woje.
KOMMENTAR:
Norsk Redaktørforening (NR) ønsker å få
brakt Høyesteretts fellende dom mot Avisa
Nordland (AN) i kirurgisaken inn for Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen
(EMD) i Strasbourg. Jeg er redd NR ved sin
tilråding undervurderer de journalistfaglige og
presseetiske svakheter ANs dekning har de første dagene.
(Wojes kommentar sto først på trykk i Avisa Nordland 10.3. Vi gjengoir den med hans tillatelse.)
Dommen avviker fra norsk rettspraksis fra de siste 15 årene knyttet til ærekrenkelser i mediene, mener generalsekretær Arne Jensen som utdyper dette i en kronikk 25. februar i AN.
Han finner Høyesteretts kjennelse for svakt fundert, for uklar og for prinsipielt problematisk.
Det er ulike syn på dekning og dom blant journalister og redaktører. På et debattmøte i Bodø
ga jeg uttrykk for at AN i mine øyne kom skjevt ut helt i starten, noe jeg skal utdype her.
Men først; Avisa Nordland har gjort et viktig og fortjenstfullt arbeid ved å avdekke en alvorlig
systemsvikt ved Nordlandssykehuset. Både pasienthistoriene, den medisinske håndteringen,
bruddet på funksjonsfordelingen og ansvaret knyttet til sykehusets ledelse har stor offentlig
interesse. Så er det da heller ikke det systemkritiske søkelyset Høyesterett med juridisk blikk
slår ned på, men på hvordan kirurgene og da spesielt Rastislav Kunda knyttes til kritikken på.
Hovedproblemet med ANs innledende dekning er at avisa ikke tydeligere skilte mellom det
kritikkverdige bruddet på funksjonsfordelingen og det medisinskfaglige grunnlaget for å foreta
operasjonen. I stedet ble dette sauset sammen på en måte som satte kirurgene i et medisinskfaglig svært dårlig lys og som samtidig gjorde systemkritikken uklar.
Inntrykket som festet seg hos meg som leser var at kirurger ved Nordlandssykehuset opererer friske pasienter helt uten grunn, og dermed unødvendig fjerner friske, livsviktige organer
og påfører pasientene uopprettelige skader og store komplikasjoner. Ja, avisen skriver dette
eksplisitt i en lederartikkel som et faktum uten noe forbehold.
Sykehusledelsens håndtering av saken og kirurgenes avvisning av å gi kommentarer gjorde
ikke avisas oppgave enkel. Men AN satt både med Kundas egen redegjørelse til Statens helsetilsyn og den sakkyndige vurderingen i Søreide-rapporten. Begge steder framgår det
faglige grunnlaget for å foreta en slik operasjon. Denne helt vesentlige informasjonen kommer ikke til leserne.
AN kunne også på egen hånd forhørt seg med fagmiljøene i Tromsø og Oslo om hvordan
slike tilfeller håndteres. Da ville det kommet fram at det ikke er uvanlig å operere på dette
grunnlaget, også når det viser seg at kreft deretter ikke konstateres. Saken ville da framstått
slik: Det var medisinskfaglig grunnlag for å foreta operasjon. Kirurgene var kvalifisert for å
operere tilfellet. Men operasjonen skulle ikke vært utført i Bodø i henhold til funksjonsfordelingen mellom sykehusene.
Hvilken betydning hadde bruddet på funksjonsfordelingen for operasjonen av Lillian Olsen og
de komplikasjoner som oppsto i ettertid? Ville en operasjon i Tromsø gitt et annet resultat?
Det ville gitt den riktige systemkritiske inngangen til en sak av stor offentlig interesse. Men da
ville det ikke vært grunnlag for første dags saksvinkling: «Ødela helsa til frisk kvinne», eller
uforbeholdne påstander i lederen om «friske pasienter operert uten grunn».
AN gjorde også lite for å bringe fram medisinskfaglig balanserende informasjon de kommende dagene, selv etter at andre kirurger sto fram i andre aviser og viste til urimelig kritikk
mot kirurgene.
Så vidt jeg kan se har AN aldri på vanlig redaksjonell plass og ut fra egne undersøkelser
skrevet om kirurgenes faglige grunnlag for valgte behandlingsform. Heller ikke Statens helsetilsyns granskingsrapport gjengis i mine øyne på en redelig og balanserende måte, noe
også Høyesterett reagerer på.
ANs sjefredaktør har kommet med innrømmelse om at avisen burde balansert saken bedre
og gitt mer medisinskfaglig informasjon. Nettopp. Da hadde antakelig også startvinklingen
vært annerledes og et maratonløp i rettsvesenet kunne vært unngått.
Saker som pressen skal kjempe for i Strasbourg bør ikke ha åpenbare faglige og etiske
svakheter ved seg. AN har brukt mye tid og flere millioner på saken så langt. Det spørs om
ikke alle er best tjent med at tiden framover og nye millioner heller brukes på å få fram andre
kritikkverdige samfunnsforhold enn å vente flere år på en høyst uviss EMD-konklusjon.
Thor Woje er tidligere sjefredaktør i Avisa Nordland og tidligere leder av Pressens Faglige
Utvalg.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


KOMMENTAR: Norsk Redaktørforening (NR) ønsker å få brakt Høyesteretts fellende
dom
Dommen avviker fra norsk rettspraksis fra de siste 15 årene knyttet til
Andre kildereferanser
Norsk Redaktørforening ........................................................................................................ 10. mars 18:17
Avisa Nordland - Hovedside ................................................................................................. 10. mars 17:15
Tidlegare journaliststudent fekk prestisjetung pris
Høgskulen i Volda - Nyaste Innlegg - 12. mars, 10:55
Per Arne Brandal
VG-journalistane Maria Mikkelsen og Maria
Åsebø har fått Den store journalistprisen
2015 og 100000 kroner i premie. Prisen
vart delt ut av Harald Stanghelle, juryleiar
og til vanleg politisk redaktør i Aftenposten. Mikkelsen er utdanna journalist
ved Høgskulen i Volda.
Dei to VG-journalistane vann prisen for saka
om den 13 år gamle Odin som vart mobba på
skulen. Han tok livet sitt i mars i fjor.
Det siste Odin Olsen Andersgård gjorde var å
skrive ein lapp. Der stod det: «Det hjelper ikke
å si ifra, de gjør ikke noe uansett».
Saka skapte mykje debatt. Les den prisvinnande historia her.
Maria Mikkelsen (til venstre) kjem frå Drag i
Tysfjord kommune, og ho har jobba for VG
sidan 2012. Ho har journalistutdanning frå
Høgskulen i Volda, og har tidligare jobba for
NRK Dagsnytt og vore redaktør for NuorajTV.
Foto: Gaute Zakariassen, NRK.
Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik:
– Historia om Odin skapte bevegelse. Den skapte engasjement. Hos unge. Hos eldre. Hos
samfunnseliten. Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsminister.
Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand og
«Odinstiftelsen» er oppretta.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik:
VG vant Den store journalistprisen
Schibsted - Nyhetsarkiv - 12. mars, 10:16
VGs journalister Maria Mikkelsen (f.v.) og
Synnøve Åsebø ble overrakt prisen av juryformann Harald Stanghelle. Foto: Trond
Solberg, VG
VGs journalister Synnøve Åsebø og Maria
Mikkelsen har vunnet Den store journalistprisen for historien om Odin.
VG fortalte den rystende historien om Odin
Olsen Andersgård fra Aurskog i Akershus som ble mobbet på to ulike skoler. Han ble bare 13
år gammel. 19. mars i fjor tok han sitt eget liv.
Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt
delt ut i over 20 år. 16 ulike prosjekter, enkeltjournalister og redaksjoner var nominert til journalistprisen 2015.
– Årets prisvinnere har kjent og formidlet det så sterkt at også vi andre kjenner børen av journalistikkens uutholdelige tyngde. «Det nytter ikke å si ifra, for de gjør ikke noe uansett», var
ordene 13 år gamle Odin etterlot seg før han tok sitt eget liv. Den nattsvarte fortvilelsen ble
for tung å gå videre med i det purunge livet. På alle kanter så dørene stengt ut. Det er denne
historien kveldens prisvinner har fortalt oss, og som har rystet hele nasjonen, sa juryleder
Harald Stanghelle i Redaktørforeningen.
Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen.
Historien om Odin vekket enormt engasjement. Det ble arrangert fakkeltog mot mobbing, og
Kongen tok opp temaet i sin nyttårstale. Statsminister Erna Solberg (H) uttalte at «vi må lære
av Odin-saken», og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpekte at «alle alarmklokker skal gå når noen sier ifra».
– Juryens viktigeste grunn med prisutdelingen er like enkel som den er avgjørende: Jo, det
nytter. God journalistikk nytter. Den gjør noe med oss som menneske og nasjon. Vi trenger
den sårt. Vi er stolt over å gi årets pris til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen.
VG-journalistene Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen sier det er stort for dem å motta prisen.
– Vi har tidligere sagt at dette er en av de vanskeligste, men den viktigste saken vi har jobbet
med. Derfor betyr det mye for oss å få en slik anerkjennelse, sier de.
De føler seg privilegerte som jobber i et mediehus der journalistene kan få tid og rom til å
fordype seg i saker over flere måneder.
– Dessuten er vi stolte av å jobbe i en redaksjon som tør å ta tak i et så vanskelig tema,
påpeker Åsebø og Mikkelsen.
VGs sjefredaktør Torry Pedersen var involvert i arbeidet med saken, og forteller at han er
svært fornøyd med hvordan VG formidlet historien.
– Et av de aller stolteste øyeblikkene jeg har hatt som redaktør, var da vi publiserte Odinsaken i november. Både fordi den er bunnsolid, men også på grunn av den måten vi taklet de
etiske problemstillingene vi møtte, sier Pedersen.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er
blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike
Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes
Oslo Lufthavn svarer forbundene
Oslo Lufthavn - Forsiden - 12. mars, 07:57
Oslo
Lufthavn
svarerNorskJournalistlag,Norsk
RedaktørforeningogNorskPresseforbund.
Fredag 6. mars 2015 mottok Oslo Lufthavn
AS et brev fra nevnte instanser, med overskriften "Oslo Lufthavn AS vil hinder fri nyhetsformidling". Brevet kom som en følge av
at Oslo Lufthavn 4. mars la ut en påminnelse
om sine retningslinjer for filming og fotografering, med en liten revidering.
Onsdag 11. mars 2015 besvarte Oslo
Lufthavn AS brevet, hvor vi blant annet påpeker at våre retningslinjer ikke er ment å hindre
grunnleggende prinsipper om presse- og informasjonsfrihet.
Brevene samt Oslo Lufthavns historiske retningslinjer, som ble noe revidert ved påminnelse
4. mars 2015, kan lastes ned og leses under.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Oslo Lufthavn svarer forbundene Oslo Lufthavn svarer Norsk Journalistlag, Norsk
Redaktørforening og Norsk Presseforbund. Fredag 6. mars 2015
Andre kildereferanser
MyNewsdesk Norge - Finn Nyheter ................................................................................... 12. mars 07:49
"Historien om Odin" vant Den store journalistprisen.
Norsk Redaktørforening - 11. mars, 23:16
Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen i VG
ble tildelt Den store Journalistprisen på
NJs landsmøte.
– Det var en vanskelig sak å jobbe med. Men
vi fikk umiddelbar respons fra leserne. Det
kom hundrevis av eposter, fortalte vinnerne
da prisen ble delt ut onsdag kveld. Det skriver
Journalisten.
– Et av de aller stolteste øyeblikkene jeg har
hatt som redaktør, var da vi 8. november publiserte Odin-saken, sa VGs sjefredaktør Torry
Pedersen på prisutdelingen.
Her er talen til juryleder Harald Stanghelle
samt juryens begrunnelse:
"Vi i mediene står midt oppi den største
omveltninga sidan Gutenberg oppfann
trykkekunsten.
Vi veit kvar vi kom i frå.
Vi veit ikkje kor vi endar.
Men ein ting veit vi:
Kvalitet kjem aldri til å gå av moten.
Innhald med nerve og substans vert aldri gamaldags.
Vi i juryen for Den store journalistprisen veit noko om nettopp dette.
Vi hatt til vurdering på vårt bord:
det gravande prosjektet den personlege forteljinga den intense og dristige tilstedeværelsen
den konsekvensfylte reportasjen den borande, analytiske og velformulerte kommentaren
Og ikkje minst den journalistikken som forenar fleire av desse sjangrane.
Med dette som bakgrunn kjem kveldens første gratulasjon.
Den går til norske journalistar.
Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen.
Tusen takk for innsatsen gjennom eit turbulent 2014.
Norsk journalistikk er betre enn sitt rykte.
Så er det nok eit paradoks for mange, men likevel er det på mange vis sant:
Faget journalistikk har aldri hatt betre kår enn no.
Dei digitale verktøya har opna opp for graving og innsyn vi for få år sidan berre kunne drøyma om.
Tilgangen på dokument og på dei menneskelege historiane er eventyrlege, om ein ser det
med augo til ein godt vaksen redaktør.
Og vi har fått moleglegheiter til å få innspel og dialogar med tipsarar, kjelder, lesarar, sjåarar,
lyttarar og kritikarar på eit vis vi tidlegare ikkje hadde fantasi til å sjå for oss.
Resultata av alt dette ser vi på lista over dei nominerte til den store journalistprisen for 2015.
Her finn vi nokre av dei beste journalistane i kongeriket.
Vi finn dei mest overraskande avsløringane.
På plass i nominasjonskøen er dei historiane om enkeltskjebner som bit seg fast i sjela.
Der er også viktig dokumentasjon etter årelang journalistisk innsats.
Og der er samtidskommentarar av ein kvalitet som ville stått seg også i eit internasjonalt
selskap.
Juryen - Christian Lura, NJ, Aina Johnsen Rønning, Fagpressen, Annette Groth, NRK, Silje
Hovland, TV2, Hildegunn Soldal, MBL, Kjersti Løken Stavrum, NP, samt eg frå NR - har hatt
det privilegium å kunna velgja. Og juryen har kjent den plaga det er å måtte vraka.
God journalistikk skal gjera inntrykk.
Den skal setja fotavtrykk etter seg.
Den skal overraska og leggja det uventa på samfunnsbordet.
Og journalistikk er på sitt beste når det også er på dei veikastes parti.
Året vi har bak oss har vist fram granskande, kloke og velformulerte journalistar som vågar
gå inn i sakskompleks der tematikken er komplisert. Men der den også er så velkjent at ein
like gjerne kan tenkja at «dette har vi då skrive om tidligare, dette veit vi nok om».
Slik tenkte ikkje årets prisvinnarar.
Vi kjenner alle kritikken mot journalistikkens letthet. Nokon vil seia journalistikkens uuthaldelege letthet.
Årets prisvinnarar har kjent noko anna.
Dei har kjent, og formidla det så sterkt at også vi andre kjenner børa av journalistikkens
uuthaldelege tyngde.
«Det nytter ikke å si fra, for de gjør ikke noe uansett,» var orda 13 år gamle Odin etterlet seg
før han tok sitt eige liv.
Den nattsvarte fortvilinga vart for tung å gå vidare med i det purunge livet.
På alle kantar såg dørene så stengde ut.
Det er denne historien kveldens prisvinnarar fortalde oss.
Det er den historien som har rysta ein heil nasjon.
Eit samtidsdokument over eit barns sårbarhet.
Men også eit dokument over eit system som burde veta betre.
Skulle evna betre.
Og som skulle teke på alvor alle sine eigne handlingsplanar og mobbekampanjar.
Det samme systemet har då også kjempa med nebb, klør og vikarierande argument for at
historien om Odin IKKJE skulle verta fortald.
Ein voldsom systemdreve motstand som to journalistar sto i mot.
Det kan ikkje ha vore lett, men prisvinnarane har på eksemplarisk vis handtert eit mangfald
av utfordringar.
Frå den første tillitsskapande kontakten med menneske i djup sorg via eit svært krevjande
gravearbeid og eit vell av samansette etiske utfordringar og til ein komplett multimedial måte
å fortelja historien på.
Resultatet kjenner vi:
Historia om Odin skapte bevegelse.
Den skapte engasjement.
Hos unge.
Hos eldre.
Hos samfunnseliten.
Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsministar.
Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand.
«Odinstiftelsen» er oppretta.
Og «Historien om Odin» har påverka det utvalg som om kort tid legg fram sine råd for ein
samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå.
Juryens viktigaste grunngjeving, og på same tid ei helsing til norske journalistar med denne
pristildelinga er like enkel som den er avgjerande og inntrengande:
Jo, det nyttar.
God journalistikk nyttar.
Den gjer noko med oss som menneske og som nasjon.
Vi treng den og vi treng den sårt.
Juryen for Den store journalistprisen er stolt over å gje årets pris til VGs Synnøve Åsebø og
Maria Mikkelsen for «Historien om Odin».
Gratulerer!"
Her er de øvrige nominerte til prisen.
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
0158 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Den går til norske journalistar. Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen.
Her er de øvrige nominerte til prisen. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158
Oslo
Journalistpris til VG for Odin-saka
NRK - Forsiden - 11. mars, 20:59
Øystein Windstad
VG og journalistane Synnøve Åsebø og
Maria Mikkelsen fekk Den store journalistprisen. Dei fekk prisen for historia om
Odin som blei mobba og tok sitt eige liv,
berre 13 år gamal
Prisen blei delt ut i kveld av Norsk redaktørforening på landsmøtet til Norsk journalistlag.
Saka om Odin som VG skreiv sette i gang ein
stor samfunnsdebatt om mobbing. Det siste
13 år gamle Odin Olsen Andersgård gjorde
var å skrive ein lapp. Der stod det «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett».
Satte politisk agenda
Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening
begrunna prisen slik:
– Historia om Odin skapte bevegelse. Den
skapte engasjement. Hos unge. Hos eldre.
Hos samfunnseliten. Den vart resonansbotn
for nyttårstalane til både konge og statsminister. Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene
etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand. «Odinstiftelsen» er oppretta, sa politisk redaktør i Aftenposten Stanghelle og fortsette:
– Og «Historien om Odin» har påverka det utvalget som om kort tid legg fram sine råd for ein
samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå, sa
Stanghelle som grunngjeving for prisen.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Prisen blei delt ut i kveld av Norsk redaktørforening på landsmøtet til Norsk journalistlag.
Saka om Odin som VG skreiv sette i
Satte politisk agenda Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik:
Samisk journalist hedret med Den store journalistprisen
NRK - Sapmi - 11. mars, 20:55
Åse Pulk
Historien om Odin (13) rørte hele landet.
Nå hedres VG med den gjeve Journalistprisen for fortellingen om guttens korte
liv. Det var den samiske journalisten Maria
Mikkelsen,
sammen
med
journalist
Synnøve Åsebø, som skrev saken. De
synes det er stort å motta prisen.
I kveld ble det kunngjort at VG går av med
seieren for historien om Odin. Det skriver
VG .
Den store journalistprisen er en av de høyeste
utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt
delt ut i over 20 år. 16 ulike prosjekter, enkeltjournalister og redaksjoner var nominert til
Journalistprisen 2015.
– Årets prisvinnere har kjent og formidlet det
så sterkt at også vi andre kjenner børen av
journalistikkens uutholdelige tyngde. «Det
nytter ikke å si ifra, for de gjør ikke noe uansett», var ordene 13 år gamle Odin etterlot
seg før han tok sitt eget liv. Den nattsvarte fortvilelsen ble for tung å gå videre med i det
purunge livet. På alle kanter så dørene så stenge ut. Det er denne historien kveldens prisvinner har fortalt oss, og som har rystet hele nasjonen, sier juryleder Harald Stanghelle i
Redaktørforeningen.
Takknemlige vinnere
Det er VG-journalistene Maria Mikkelsen og Synnøve Åsebø som har skrevet saken. De sier
det er stort for dem å motta prisen.
– Vi har tidligere sagt at dette er en av de vanskeligste, men den viktigste saken vi har jobbet
med. Derfor betyr det mye for oss å få en slik anerkjennelse, sier de til VG.
Historien om Odin vekket enormt engasjement. Det ble arrangert fakkeltog mot mobbing, og
Kongen tok opp temaet i sin nyttårstale. Statsminister Erna Solberg (H) uttalte at «vi må lære
av Odin-saken», og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpekte at«alle alarmklokker skal gå når noen sier ifra».
Prisen deles ut på Fornebu i forbindelse med landsmøtet i Norsk Journalistlag. Bak prisen
står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes
Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er
blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike
Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen.
Hold inne Ctrl-tasten (Cmd-tasten på Mac). Trykk
samtidig på + for å forstørre eller - for å forminske.
Norsk presseforbund - Aktuelt - 11. mars, 20:46
Search Den store journalistprisen 2015 går
til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen
for "Historien om Odin". Juryleder Harald
Stanghelle delt i kveld ut prisen under NJs
landsmøte. Ingrid Nergården Jortveit Nyheter:NorskPresseforbund - Publisert 11.
mars 2015 og sist oppdatert 11. mars 2015.
Den store journalistprisen til «Historien
om Odin».
VG-journalistene Synnøve Åsebø og Maria
Mikkelsen er tildelt Den store journalistprisen
2015 for «Historien om Odin».
Tildelingen skjedde under Norsk Journalistlags landsmøte i Oslo i kveld. Du kan du
lese Harald Stanghelles tale og jurybegrunnelsen her:
Vi i mediene står midt oppi den største
omveltninga sidan Gutenberg oppfann
trykkekunsten.
Vi veit kvar vi kom i frå.
Vi veit ikkje kor vi endar.
Men ein ting veit vi:
Kvalitet kjem aldri til å gå av moten.
Innhald med nerve og substans vert aldri gamaldags.
Vi i juryen for Den store journalistprisen veit noko om nettopp dette.
Vi hatt til vurdering på vårt bord:
det gravande prosjektet den personlege forteljinga den intense og dristige tilstedeværelsen
den konsekvensfylte reportasjen den borande, analytiske og velformulerte kommentaren
Og ikkje minst den journalistikken som forenar fleire av desse sjangrane.
Med dette som bakgrunn kjem kveldens første gratulasjon.
Den går til norske journalistar.
Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen.
Tusen takk for innsatsen gjennom eit turbulent 2014.
Norsk journalistikk er betre enn sitt rykte.
Så er det nok eit paradoks for mange, men likevel er det på mange vis sant:
Faget journalistikk har aldri hatt betre kår enn no.
Dei digitale verktøya har opna opp for graving og innsyn vi for få år sidan berre kunne drøyma om.
Tilgangen på dokument og på dei menneskelege historiane er eventyrlege, om ein ser det
med augo til ein godt vaksen redaktør.
Og vi har fått moleglegheiter til å få innspel og dialogar med tipsarar, kjelder, lesarar, sjåarar,
lyttarar og kritikarar på eit vis vi tidlegare ikkje hadde fantasi til å sjå for oss.
Resultata av alt dette ser vi på lista over dei nominerte til den store journalistprisen for 2015.
Her finn vi nokre av dei beste journalistane i kongeriket.
Vi finn dei mest overraskande avsløringane.
På plass i nominasjonskøen er dei historiane om enkeltskjebner som bit seg fast i sjela.
Der er også viktig dokumentasjon etter årelang journalistisk innsats.
Og der er samtidskommentarar av ein kvalitet som ville stått seg også i eit internasjonalt
selskap.
Juryen - Christian Lura, NJ, Aina Johnsen Rønning, Fagpressen, Annette Groth, NRK, Silje
Hovland, TV2, Hildegunn Soldal, MBL, Kjersti Løken Stavrum, NP, samt eg frå NR - har hatt
det privilegium å kunna velgja. Og juryen har kjent den plaga det er å måtte vraka.
God journalistikk skal gjera inntrykk.
Den skal setja fotavtrykk etter seg.
Den skal overraska og leggja det uventa på samfunnsbordet.
Og journalistikk er på sitt beste når det også er på dei veikastes parti.
Året vi har bak oss har vist fram granskande, kloke og velformulerte journalistar som vågar
gå inn i sakskompleks der tematikken er komplisert. Men der den også er så velkjent at ein
like gjerne kan tenkja at «dette har vi då skrive om tidligare, dette veit vi nok om».
Slik tenkte ikkje årets prisvinnarar.
Vi kjenner alle kritikken mot journalistikkens letthet. Nokon vil seia journalistikkens uuthaldelege letthet.
Årets prisvinnarar har kjent noko anna.
Dei har kjent, og formidla det så sterkt at også vi andre kjenner børa av journalistikkens
uuthaldelege tyngde.
«Det nytter ikke å si fra, for de gjør ikke noe uansett,» var orda 13 år gamle Odin etterlet seg
før han tok sitt eige liv.
Den nattsvarte fortvilinga vart for tung å gå vidare med i det purunge livet.
På alle kantar såg dørene så stengde ut.
Det er denne historien kveldens prisvinnarar fortalde oss.
Det er den historien som har rysta ein heil nasjon.
Eit samtidsdokument over eit barns sårbarhet.
Men også eit dokument over eit system som burde veta betre.
Skulle evna betre.
Og som skulle teke på alvor alle sine eigne handlingsplanar og mobbekampanjar.
Det samme systemet har då også kjempa med nebb, klør og vikarierande argument for at
historien om Odin IKKJE skulle verta fortald.
Ein voldsom systemdreve motstand som to journalistar sto i mot.
Det kan ikkje ha vore lett, men prisvinnarane har på eksemplarisk vis handtert eit mangfald
av utfordringar.
Frå den første tillitsskapande kontakten med menneske i djup sorg via eit svært krevjande
gravearbeid og eit vell av samansette etiske utfordringar og til ein komplett multimedial måte
å fortelja historien på.
Resultatet kjenner vi:
Historia om Odin skapte bevegelse.
Den skapte engasjement.
Hos unge.
Hos eldre.
Hos samfunnseliten.
Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsministar.
Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand.
«Odinstiftelsen» er oppretta.
Og «Historien om Odin» har påverka det utvalg som om kort tid legg fram sine råd for ein
samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå.
Juryens viktigaste grunngjeving, og på same tid ei helsing til norske journalistar med denne
pristildelinga er like enkel som den er avgjerande og inntrengande:
Jo, det nyttar.
God journalistikk nyttar.
Den gjer noko med oss som menneske og som nasjon.
Vi treng den og vi treng den sårt.
Juryen for Den store journalistprisen er stolt over å gje årets pris til VGs Synnøve Åsebø og
Maria Mikkelsen for « Historien om Odin» .
Gratulerer!
OM DEN STORE JOURNALISTPRISEN 2015
Den store journalistprisen utdeles gjennom Norsk Presseforbund og skal gå til en medarbeider, eller en gruppe medarbeidere, som i løpet av siste år har gjort en særlig prisverdig
innsats på journalistikkens område. Hensikten med prisen er å oppmuntre til og hedre kvalitet
i journalistikken. Det kan være belønning for en enkeltstående prestasjon eller for journalistisk innsats over tid.
Prisen er på 100.000 kroner og kan gå til medarbeidere i alle typer medier. Prisen finansieres
av Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes
Landsforening, Den Norske Fagpresses forening, NRK og TV 2.
Fjorårets vinnere av Den Store Journalistprisen var frilansjournalistene Anders Sømme
Hammer og Kristin Solberg. De fikk prisen for fremragende utenriksjournalistikk i særlig
farlige områder.
I år er det en ny jury som har kåret vinneren. Disse er Silje Hovland (TV 2 Nyhetskanalen,
ny), Annette Groth (NRK, gjenvalg) Christian Lura (Bergens Tidende, gjenvalg, oppnevnt av
NJ), Hildegunn Amanda Soldal (Dagbladet, ny oppnevnt av MBL), Aina Johnsen Rønning
(Advokatbladet, gjenvalg, oppnevnt av Fagpressen), Harald Stanghelle (Aftenposten, ny,
oppnevnt av NR) og Kjersti Løken Stavrum (NP).
Harald Stanghelle er også ny leder av juryen.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Ingrid Nergården Jortveit Nyheter: Norsk Presseforbund - Publisert 11. mars 2015 og sist
oppdatert 11. mars 2015.
Tildelingen skjedde under Norsk Journalistlags landsmøte i Oslo i kveld.
VG er vinner av Den store journalistprisen
VG Nett - Forsiden - 11. mars, 20:38
Ingeborg Huse Amundsen , Trond Solberg (foto)
FORNEBU (VG) Historien om Odin (13)
rørte hele landet. Nå hedres VG med den
gjeve Journalistprisen for fortellingen om
guttens korte liv.
Den store journalistprisen er en av de høyeste
utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt
delt ut i over 20 år. 16 ulike prosjekter, enkeltjournalister og redaksjoner var nominert til
Journalistprisen 2015.
I kveld ble det kunngjort at VG går av med
seieren for historien om Odin.
Odin Olsen Andersgård fra Aurskog i Akershus ble mobbet på to ulike skoler. Han ble bare
13 år gammel. 19. mars i fjor tok han sitt eget liv.
LES DEN PRISVINNENDE REPORTASJEN HER.
– Årets prisvinnere har kjent og formidlet det så sterkt at også vi andre kjenner børen av journalistikkens uutholdelige tyngde. «Det nytter ikke å si ifra, for de gjør ikke noe uansett», var
ordene 13 år gamle Odin etterlot seg før han tok sitt eget liv. Den nattsvarte fortvilelsen ble
for tung å gå videre med i det purunge livet. På alle kanter så dørene så stenge ut. Det er
denne historien kveldens prisvinner har fortalt oss, og som har rystet hele nasjonen, sier juryleder Harald Stanghelle i Redaktørforeningen.
Tidligere prisvinnere
2014: Kristin Solberg og Anders Sømme Hammer
2013: Kjetil B. Alstadheim
2012: Trude Lorentzen , Eivind Sæther og Adrian Øhrn Johansen , Dagbladet for 22. julidokumentaren «Tomrommene».
2011: Odd Isungset for arbeidet med Nygaard-saken .
2010: Bernt Jakob Oksnes , Dagbladet .
2009: Per Christian Magnus , Robert Reinlund og Anne Marie Groth , TV 2 , for dokumentarfilmen Sultbløffen .
2008: Helle Aarnes , Bergens Tidende , for artikkelserie om tyskerjenter.
2007: Debattredaktør Knut Olav Åmås , Aftenposten .
2006: Redaksjonen i Typisk norsk ( NRK ).
2005: Magasinredaksjonen i
Dagens Næringsliv og Roar Christiansen , Bergens Tidende .
2004: Harald Henden , VG .
2003: Åsne Seierstad , frilans.
2002: Ikke utdelt.
2001: Harald Stanghelle , Dagbladet .
2000: Inge Sellevåg , Bergens Tidende .
1999: Steinar Hansson , Dagsavisen .
1998: Anne Grosvold , NRK .
1997: Finansredaksjonen i
Dagens Næringsliv .
1996: Redaksjonen i VG .
1995: Tomm Kristiansen , NRK .
1994: Fritz Breivik , Nordlands Framtid .
1993: Sissel Benneche Osvold , Dagbladet .
1992: Arne O. Holm , Dagbladet .
Prisen deles ut på Fornebu i forbindelse med landsmøtet i Norsk Journalistlag. Bak prisen
står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes
Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen.
Historien om Odin vekket enormt engasjement. Det ble arrangert fakkeltog mot mobbing , og
Kongen tok opp temaet i sin nyttårstale . Statsminister Erna Solberg (H) uttalte at «vi må lære
av Odin-saken» , og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpekte at
«alle alarmklokker skal gå når noen sier ifra» .
Takknemlige prisvinnere
VG-journalistene Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen sier det er stort for dem å motta prisen.
– Vi har tidligere sagt at dette er en av de vanskeligste, men den viktigste saken vi har jobbet
med. Derfor betyr det mye for oss å få en slik anerkjennelse, sier de.
De føler seg privilegerte som jobber i et mediehus der journalistene kan få tid og rom til å
fordype seg i saker over flere måneder.
– Dessuten er vi stolte av å jobbe i en redaksjon som tør å ta tak i et så vanskelig tema,
påpeker Åsebø og Mikkelsen.
Ett år siden Odin døde
VG-journalistene sier at de også tenker på familien til Odin, som nå forbereder seg på en
tung merkedag.
I neste uke har det gått ett år siden den dagen Odin døde.
– Foreldrene til Odin møtte oss med en helt sjelden åpenhet. Selv om de sto midt i sorgen så
slapp de oss inn og viste oss tillit. De hadde ett brennende ønske: At Odins død ikke skulle
være forgjeves. De ville at mobbing for alvor skulle settes på dagsorden. Det motet de har
vist er årsaken til at saken fikk en så stor gjennomslagskraft som den gjorde, sier Åsebø og
Mikkelsen.
VARSLET: Odins mamma, Katrine Olsen Gillerdalen, meldte fra til skoleledelsen gjentatte
ganger om at sønnen ble mobbet.
Foto: Mattis Sandblad , VG
Flere bidragsytere
Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen har ikke stått bak prosjektet ene og alene, og takker
kolleger som har bidratt.
– Det er veldig mange i VG som har vært involvert i denne saken, og vi gleder oss til endelig
å kunne dele nyheten med dem. Vi vil spesielt takke redaksjonell utvikler Tom Byermoen,
Natalie Remøe Hansen i VGTV og fotograf Line Møller, som jobbet tett sammen med oss,
sier de.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er
blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike
Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen.
– Få brudd på tekstreklamereglene
Norsk Redaktørforening - 11. mars, 19:24
Norske journalister anslår at kun en
prosent av de journalistiske produktene
rammes av reglene om tekstreklame. Det
viser NJ og NRs store kvalitetsundersøkelse. Undersøkelsen viser også at
norske journalister bruker mer tid på å
produsere fellesstoff og mindre tid på
egne ideer. De bruker også mer tid på etisk
debatt sammenlignet med i 2013.
Det er TNS Gallup som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Norsk Journalistlag og
Norsk Redaktørforening. Totalt svarte 1520
journalister på undersøkelsen. Svarprosenten
er lavere sammenlignet med tidligere år - 30
prosent av journalistene svarte og 36 prosent
av redaktørene. TNS anslår likevel at utvalget
er representativt for journaliststanden og
redaktørstanden i Norge.
Norske journalister produserer ikke flere journalistiske produkter pr uke enn i 2013. Men
andelen av arbeidstid som brukes på
fellesstoff øker.
Kvaliteten på journalistikken er stort sett god, mener deltakerne i undersøkelsen, og dette
tallet har holdt seg stabilt over tid. Journalistene antar at det sjelden skjer brudd på reglene
om tekstreklame. Bare rundt en prosent av produktene rammes av brudd på Tekstreklameplakaten, anslår de som har svart på undersøkelsen. Brudd på Vær varsom-plakaten er noe
mer utbredt - rundt tre prosent.
De redaksjonelle produktene evalueres ikke like ofte som i 2013. 27 prosent oppgir at det
redaksjonelle produktet evalueres 1-3 ganger den siste måneden. 37 prosent anslår at det
har skjedd 4-8 ganger den siste måneden, og åtte prosent at det har skjedd mer enn åtte
ganger. Nettjournalistene melder om langt hyppigere evaluering enn andre.
Undersøkelsen tyder på at det brukes noe mer tid på etisk debatt i redaksjonene i 2015 enn i
2013. Diskusjonn rundt etiske spørsmål er størst i radio- og tv-redaksjonene.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Det er TNS Gallup som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Norsk Journalistlag og
Norsk Redaktørforening. Totalt svarte 1520 journalister på undersøkelsen.
Stadig mer fellesstoff
Journalisten - Forsiden - 11. mars, 13:13
Martin Huseby Jensen, Bjørn Åge Mossin
Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 er
gjennomført
i
samarbeid
mellomNorskJournalistlag,Norsk
Redaktørforeningog TNS Gallup. Årets kvalitetsundersøkelse er den fjerde i rekken. Det
bekymrer NJ-ledelsen at andelen som
svarer på spørsmålene gradvis har gått
ned.
I 2011 og 2013 var svarprosenten på
henholdsvis 43,5 og 40,3 prosent. Kun 29,6
prosent av de 7.964 som fikk tilsendt årets undersøkelse - 7.912 journalister og 739
redaktører - tok seg bryet med å svare. I 2010 var det også lav svarprosent, 31,8 prosent.
– Er representativ
TNS Gallup konkluderer med at utvalget er representativt for hele journaliststanden i Norge.
– Ja, svarprosenten er lav, men TNS mener likevel at svarene er innenfor det faglig
ansvarlige, sier NJs nestleder Hege Iren Frantzen.
Undersøkelsen ble sendt ut den 26. januar og gikk fram til 18. februar. Av de 2.341 som
svarte i år er 1.508 definert som journalister, inkludert fotografer, deskmedarbeidere eller
redaktører/reportasjeledere. Det er også 12 journalister med fra redaktørutvalget i undersøkelsen, slik at den opererer med 1.520 journalister i det endelige utvalget.
Noen produserer mindre
Deltakerne i undersøkelsen har blant annet svart på hvor mange redaksjonelle produkter de i
gjennomsnitt lager i løpet av en femdagers arbeidsuke. Redaksjonelle produkter er definert
slik: artikler, reportasjer, innslag, bulletiner, notiser, film- og lydopptak.
Undersøkelsen blir presentert på NJs landsmøte kl. 16 i dag. Se livesending her.
I de tre undersøkelsene har snittallet ligget ganske stabilt rundt 10,5 til 11 produserte saker,
med 10,6 i år. Gruppene som oppgir at de produserer flest saker i uka er deskjournalister
(25,7), radiojournalister (14,8), lokalavisjournalister (14,5) og internettjournalister (14,2).
Produksjonspresset varierer mellom de ulike mediekonsernene og -bedriftene. Journalistene
som er ansatt i Amedia-redaksjoner svarer at de produserer 16 redaksjonelle produkter i
løpet av en arbeidsuke. Antallet saker har gått gradvis ned fra toppnivået på 19 i 2010, via 17
i 2011 og 2013.
Ifølge undersøkelsen har det vært en liknende utvikling i Schibsted Norge, fra 12,5 i 2010 til 9
i år. Det samme ser vi i NRK, fra 14 til 11,5 saker i gjennomsnitt per uke og i Egmont Publishing, fra 4,5 til 3,5 saker.
Økt press i TV 2
I Polaris Media, TV 2, Aller Media og blant NJs frilansere er situasjonen mer broket. Polarisjournalistene har ligget rundt 16 saker i alle fire undersøkelsene, mens frilanserne vipper mellom 2 og 3 produserte saker per uke.
I Aller Media produserte journalistene flest saker i 2011, 15. Dette falt til 7,5 i 2013 og økte
noe igjen til drøyt 8 saker i 2015.
I TV 2 produserer journalistene betydelig mer enn før, fra 14 saker i 2013 til 17 i år.
Mer fellesstoff
Svarene viser blant annet at journalistene bruker stadig mer av sin arbeidstid på fellesstoff og
mindre på utvikling av egne idéer. Denne tendensen er spesielt tydelig for dem som jobber i
nettavisene, viser kvalitetsundersøkelsen for 2015.
Journalistene som har svart på årets undersøkelse oppgir at 61 prosent av stoffet de publiserer stammer fra idéer fra dem selv eller redaksjonsledelsen. Tilsvarende tall i 2013undersøkelsen var 68 prosent. En av fem saker oppstår som følge av hendelser eller omtale i
andre medier, opplyser de.
2015 har mest fellesstoff i de årene kvalitetsundersøkelsen er gjennomført. Det får NJledelsen til å uttrykke bekymring.
– Journalistens rolle som den som setter dagsorden, er under press, mener Frantzen.
I tråd med reglene
En stabil andel de siste årene, 79 prosent, oppfatter at kvaliteten på det som produseres er i
tråd med Vær Varsom-plakaten. Én av ti svarer at noen få av sakene (0 til 5 prosent) ikke
holder mål. Det er spesielt de som jobber i TV som mener dette er et problem i egen
redaksjon.
Journalistene oppfatter at det sjelden skjer brudd på reglene om tekstreklame. Bare rundt 1
prosent av produktenes rammes av dette, ifølge undersøkelsen.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

2015 er gjennomført i samarbeid mellom Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og
TNS Gallup.
Virker volden?
Wherevent - 9. mars, 08:55
Kristian IV's gate 7,Oslo Thursday 12 March 2015, 18:00 Organized by: Norsk
Redaktørforening
Er vi blitt redde? To måneder etter Paris og fire uker etter København, tar Oslo Redaktørforening debatten.
Møtet finner sted på Hotel Bristol.
Kl 17.00 blir det årsmøte i Oslo Redaktørforening, før den faglige debatten starter kl 18.
Den danske forfatteren Carsten Jensen skrev denne kronikken:
http://politiken.dk/debat/debatindlaeg/ECE2548461/i-to-aartier-har-vi-maalrettet-styret-modkonfrontationen---nu-har-vi-faaet-den/
Read more
Trefford
Norsk redaktørforening, Redaktørforening
Treffsetninger


Kristian IV's gate 7,Oslo Thursday 12 March 2015, 18:00 Organized by: Norsk Redaktørforening Er vi blitt redde?
To måneder etter Paris og fire uker etter København, tar Oslo Redaktørforening debatten.
Møtet finner sted på Hotel Bristol.
Ansattes ytringsfrihet er for svak
Aftenposten.no - Meninger: Leder - 6. mars, 21:03
Aftenposten redaksjon
Ansattes ytringsfrihet har ikke gode nok kår i Norge. Mye tyder på at retten til å ytre seg om
kritikkverdige forhold, internt i egen organisasjon eller eksternt, heller ikke er i nevneverdig
bedring. I beste fall står vi på stedet hvil. Det gjelder særlig i offentlig sektor. Det er ille.
67 prosent av rektorene og skolelederne sier i en undersøkelse gjengitt av Aftenposten at det
i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til
utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen.
Hårreisende eksempler
Det er et nedslående høyt tall. Men det er ikke overraskende. En undersøkelse blant offentlig
ansatte mellomledere i Oslo og Akershus, som Norsk Redaktørforening nylig fikk gjennomført, pekte på det samme. Det gjorde også forskningsstudien "Status for ytringsfrihet i Norge"
som i fjor konkluderte med at "ytringsfriheten er under press", særlig i offentlig sektor.
Jevnlig får vi innsyn i hårreisende eksempler på offentlige arbeidsgivere som viser slett
dømmekraft i slike saker . I Stjørdal kommune ble en rektor som engasjerte seg mot nytt kulturhus, truet med oppsigelse av rådmannen. En fastlege i Bodø som i fjor kritiserte mangel på
sykehjemsplasser fikk beskjed av kommunen om at det ikke var adgang for ansatte til å
bruke «mediene til å påvirke politiske beslutninger». Ifølge Dagens Næringsliv vil Spekter
innføre en generell taushetsplikt om kritikkverdige forhold i nye kontrakter for legespesialister.
Noe viktig går tapt
Dersom ansattes rett til å ytre seg om kritiske forhold begrenses for mye, går noe viktig tapt.
Det gjelder for den enkelte som har en grunnlovbeskyttet rett til ytringsfrihet.
Det gjelder for samfunnet som trenger lærere og rektorer, sykepleiere og leger, politifolk og
politimestre som sier ifra. De jobber i virksomheter som forvalter avgjørende goder for innbyggerne, fra barnehageplasser til sykehjemsplasser. Og de sitter ofte tettest på utfordringer
vi bør få vite om.
Det er verdt å minne om at svikten i beredskap 22. juli 2011 må sees i lys av en kultur i politiet for å holde kritikk for seg selv.
Arbeidsgivere tar ikke på alvor
Derfor er det forstemmende å se at enkelte arbeidsgivere i den tilbakevendende debatten om
ansattes ytringsvilkår, bagatelliserer utfordringene.
KS virker lunkne. Skolebyråden i Oslo Anniken Hauglie (H) viser til at trivselen i skolen er høy
og antall konfliktsaker null.
Men trivselen kan være god selv om takhøyden er for lav. Mange kan ha det fint på jobben
selv om man har vendt seg til en kultur hvor man holder kjeft om noe er galt.
Begynne internt ofte best
Det er naturligvis slik at ytringsfrihet for ansatte i en del tilfeller skal begrenses av en sunn
lojalitet til egen arbeidsplass.
Det er mest av alt et lederansvar å sørge for at det er stort rom for å ta opp kritikkverdige
forhold internt. Når kritikk pipler ut er det derfor ofte tegn på slett ledelse. Det beste for begge
parter er gjerne om kritikk tas internt først.
Men av og til er det ikke mulig. Noen ganger renner slikt bare ut i sanden. Og heldigvis har vi
rektorer, som i Stjørdal, som tar seg bryet med å kritisere egen arbeidsgiver på områder som
ligger utenfor kritikerens eget virke.
I slike tilfeller har vi en lang vei å gå før ansattes ytringsfrihet er god nok.
Les også:
Aftenposten mener: Putin må tenke over sitt eget medansvar
Aftenposten mener: Ikke en ytringsfrihetsdebatt
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

En undersøkelse blant offentlig ansatte mellomledere i Oslo og Akershus, som Norsk
Redaktørforening nylig fikk gjennomført, pekte på det samme.
Kvinnedagen - One Shade of Feminism
Nye meninger - Forsiden - 6. mars, 13:59
Snart er det igjen tid for kvinnedagen, og
venstresidens radikalfeministiske fanesaker skal atter fremmes. Også i år må
kvinners seksualliv vernes mot pornografi,
og kvinners seksuelle fantasier, som
uttrykt i Fifty Shades of Grey
, må byttes ut med bevissthet om overgrep
mot kvinner. Tradisjonen tro skal også de som
ønsker rettigheter for sexarbeidere forvises fra
arrangement og tog. De får kanskje til nød lov
til å stå i utkanten med sine røde paraplyer
hvor de igjen kan komme til å trenge dem til
beskyttelse mot spytt og ukvemsord.
Sexkjøpsloven må opprettholdes, koste hva
det koste vil, og motstridende meninger skal
ikke stå i veien for fremstillingen av
kvinnesaklig aktivisme som politisk radikal,
homogen og ensrettet.
I hovedstaden har allerede noen hisset seg
opp over at arrangementet skal holdes på
Eidsvolls plass foran Stortinget, og ikke på
tradisjonsrike Youngstorget. By:Larm søkte
bruk av Youngstorget først og følgelig må det være «en stakkars kommunekar» i Bymiljøetaten som står bak konspirasjonen som skviser ut kvinnesaksaktivister til fordel for
«tredagersskjegg i tømmerhuggerskjorter og glade folk med øl i hånda». Det er ikke godt å
vite alltid om slike innspill er ført med et aldri så lite snev av ironi. Det kan jo skje. Likevel er
stadig noen mer selvhøytidelige og hissige enn andre. Kanskje tenker også hissigpropper i
arbeidsutvalget til 8.marskomiteen på at de kan slenge inn en søknad tidligere til neste år, og
la være å ta Youngstorget for gitt, eller dytte ansvar for egen planlegging over på andre. Det
kan jo skje.
Det er ellers stadig høyresiden av norsk politikk, og nå fortsatt regjeringen, det skal demonstreres mot. Årets paraplyparole er "Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter!". Om
«Ja til 6 timers dag!», eller andre av 8.marskomiteens godkjentstemplede paroler, sikrer like
høy oppslutning som fjorårets protest mot regjeringens rot med reservasjonsrett er vel heller
tvilsomt. Da er det på sin plass at Sigrid Bonde Tusvik går ut og advarer mot
«kjønnslatskapen» samtidig som hun slenger med leppa mot «høyreguccifeminister» og
deres valg av kjærester. «Kjønnslatskapen» har forøvrig også tatt deg hvis du er en ivrig
kommentator på «satans eget nettsted kvinneguiden.no».
Fra og med 8. mars får imidlertid Satan nytt navn. Årets feminist 2014, Suzanne Kaluza , blir
kvinnenes nye djevel og overtar nettstedet med 700.000 unike brukere i uken. Hun vil fremover kunne hjelpe nasjonens kvinner med valg av putetrekk slik at man ikke ser eldre ut og
skrive forbrukerpopulistiske artikler med feministisk vri. Likevel vil sannsynligvis ikke Kaluza
bli sett på som en forræder, men som nok en sterk kvinne i et mannsdominert landskap. Enn
så lenge kan kvinnelige redaktører lene seg og sitt kvinnesaklige ansvar på at de er i mindretall - men med høy stigning av kvinner i Norsk Redaktørforening, og som ansvarlige
redaktører landet rundt, krymper denne muligheten for hvert år som går.
For det er like lite som tyder på at det redaksjonelle innhold i hverken venstredreid
radikalfeminisme eller forbrukerorientert kvinnestoff vil endre seg med det første. Som mo-
derne, norsk kvinne kan man godt kjøpe seg vaginal massasje på formiddagen - og gå i tog
mot kjøp av penismassasje på ettermiddagen. Sexkjøpsloven skal håndheves, ja, men den
gjelder egentlig ikke for kvinner, for litt må en frigjort kvinne få lov til å unne seg.
I år har likevel den radikale venstresiden et problem. «Det vanskelige andreåret» er lite annet
enn fortrengelse av kalddusjen det er å våkne opp til innsikten av at alle kvinnene som mobiliserte i fjor ikke er like venstreradikale som en selv. Mange i den voksende massen av liberale feminister kommer til å markere på annet vis eller holde seg hjemme, og flere og flere er
lei av venstreradikal politisk ekskludering av meninger . 8.marskomiteens avstemmingsprosess for godkjenning av paroler, og krav til at budskap må oppfattes i tråd med hovedparoler,
høster forundring og irritasjon i vår kultur der toleranse, ytringsfrihet og meningsmangfold
ellers står sterkt.
Vårt mer reelle norske demokrati, som også er annerledes innrettet, sikrer i større grad
mangfoldet, mindretallet - og ikke minst kvinner. Liberale kvinnesaksforkjempere må likevel
aldri tro at de kan kvoteres inn for å sikre mangfold på komiteens kvinnedagsarrangement.
De kan markere seg andre steder enn foran Stortinget - for meningsmangfoldet kan aller
helst dra dit pepperen gror. Det er Tuppen og Lillemor .
Men feminister i dag anerkjenner derimot oftere at det er et mangfold av kvinner som også
feminister, med et mangfold av behov, meninger og politiske ståsteder. Disse har også få
problemer med gå i tog sammen med noen som har en annen tilnærming til hvordan man
løser kvinnesaklige utfordringer i politikken. Politisk uenighet tolereres i dag av feminister
flest, selv om de når som helst for oppnåelsen av økt likestilling og rettferdighet er klare til å
fyre av en salve argumentasjon mot diametralt oppfattede meninger. Det er mange som er
enige om mål, men kun uenige om verktøyet.
Norsk feministisk bevegelse har i større grad modnet, blitt voksen, liberal og mer mangfoldig selv om radikale deler av den fremdeles befinner seg i trassalderen.
Enn så lenge står både kvinnedag og kvinnesaklige hensyn politisk amputert igjen som taperen når Eidsvolls plass på søndag befestes med en krampaktig homogent fremstilt politisk
kvinnesaksaktivisme. Derfor vil kvinnedagen fortsatt og dessverre være mindre aktuell for
stadig flere. Man kan håpe på en ny feministisk vår, men den kommer ikke uten
meningsmangfold eller vilje til å tolerere og inkludere flere kvinner, feminister og meninger « i
vårres gård » på kvinnedagen.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Det er ellers stadig høyresiden av norsk politikk, og nå fortsatt regjeringen, det skal
demonstreres mot.
i mindretall - men med høy stigning av kvinner i Norsk Redaktørforening, og som
ansvarlige redaktører landet rundt, krymper denne muligheten for hvert år som går.
Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling
Norsk presseforbund - Aktuelt - 6. mars, 11:42
NorskPresseforbund,Norsk
RedaktørforeningogNorskJournalistlag mener Oslo
Lufthavns retningslinjer for fotografering
og filming er et uakseptabelt forsøk på å
styre og hindre fri nyhetsformidling som
mediene ikke bør akseptere.
Foreningene har i dag sendt et felles brev til
Oslo Lufthavn AS, der de stiller spørsmål ved
flere av kravene for fotografering og filming .
Kravene ble sendt ut på en e-post til samtlige
redaksjoner denne uken, og ligger også ute
på Oslo Lufthavns hjemmesider. Ifølge eposten er det et krav at alle som ønsker å
filme eller fotografere ved Oslo Lufthavn må
kontakte pressevakt for godkjenning med opplysninger om hvem de er, hva de vil
filme/fotografere, hva som er hensikten og i
hvilken sammenheng materialet skal brukes.
I e-posten heter de videre at: «I lys av den
pågående streiken blant pilotene i Norwegian
finner lufthavnen det spesielt viktig å påpeke
at man alltid skal utvise god fotoskikk, og alltid be om tillatelse til å filme ansatte på Oslo
Lufthavn.»
Presseorganisasjonene mener dette er helt uakseptabelt og i strid med grunnleggende prinsipper om presse- og informasjonsfrihet, og anbefaler journalister og redaktører er at man
ikke aksepterer krav om forhåndsvarsling/søknad, med mindre man skal utøve journalistisk
virksomhet som kan påvirke ferdsel, tilgang eller sikkerhet. All annen ordinær journalistisk
virksomhet, må kunne skje uten forhåndsvarsling eller søknad og ligger innenfor den alminnelige reportasjeretten, fastslår organisasjonene.
Les hele brevet til Oslo Lufthavn her.
Oppdatering: Oslo Lufthavn AS opplyser på twitter at de vil besvare henvendelsen direkte til
forbundene:
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag mener Oslo Lufthavns
Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling
Norsk Redaktørforening - 6. mars, 11:12
NorskPresseforbund,Norsk
RedaktørforeningogNorskJournalistlag mener Oslo
Lufthavns retningslinjer for mediene er et
uakseptabelt forsøk på å styre og hindre fri
nyhetsformidling.
Onsdag sendte Oslo Lufthavn en e-post til en
rekke redaksjoner om filming og fotografering
på lufthavnen. Her krevde Oslo Lufthavn at
alle som ønsker å filme eller fotografere på
lufthavnen må kontakte pressevakt for godkjenning med opplysninger om hvem de er,
hva de vil filme/fotografere, hva som er
hensikten og i hvilken sammenheng materialet skal brukes.
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistforening ber om en
begrunnelse for at Oslo Lufthavn krever disse
opplysningene.
I e-posten heter de videre at: "I lys av den
pågående streiken blant pilotene i Norwegian
finner lufthavnen det spesielt viktig å påpeke
at man alltid skal utvise god fotoskikk, og alltid be om tillatelse til å filme ansatte på Oslo
Lufthavn."
Presseorganisasjonene understreker at de der behovet for at flyplassen har behov for å regulere adgangen til filming og fotografering på enkelte områder.
Oslo Lufthavns retningslinjer går imidlertid langt utover dette ved at de gjelder generelt for
hele flyplassen og ved at mediene uansett omfang på forhånd må oppgi hensikten med filming- og fotograferingen, og holde seg til det oppgitte formål ved bruk av materiale.
Dette mener NP, NR og NJ er helt uakseptabelt og i strid med grunnleggende prinsipper om
presse- og informasjonsfrihet. Flere av kravene er et klart inngrep i medienes mulighet til å
drive fri nyhetsformidling av dagsaktuelle hendelser.
NP, NR og NJ anbefaler journalister og redaktører om å ikke akseptere krav om
forhåndsvarsling/søknad, med mindre man skal utøve journalistisk virksomhet som kan
påvirke ferdsel, tilgang eller sikkerhet. All annen ordinær journalistisk virksomhet, må kunne
skje uten forhåndsvarsling eller søknad og ligger innenfor den alminnelige reportasjeretten,
heter det i brevet.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag mener Oslo Lufthavns
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistforening ber om en
begrunnelse for at Oslo Lufthavn krever disse opplysningene.
Munnkurv i skolen
Vårt Land - Forsiden - 5. mars, 11:50
Jon Magne Lund
Kommunene tåler ikke kritikk - i alle fall
ikke fra ansatte i skolen. Slik blir skolen
dårligere.
801 norske rektorer og skoleledere har
besvart spørsmål fra Respons Analyse om det
er aksept for at de uttrykker seg kritisk til
norsk skole.
Resultatet føyer seg inn i det mønsteret som
vi har sett i mange lignende undersøkelser:
Ifølge Aftenposten sier 67 prosent at det i
mindre, liten eller ingen grad er aksept for
kritiske ytringer i offentligheten. Også internt
er det vanskelig å ta opp kritikk. 48 prosent er
helt eller delvis uenig i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt.
Følg oss på og
Illojale
Ikke overraskende mener byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Høyres Anniken Hauglie,
at det er god dialog og lav terskel for å ytre seg i skolen. Det er et synspunkt det er lett å
anfekte, for eksempel ut fra undersøkelser som Oslo Redaktørforening og Norsk Redaktørforening har gjort i nær fortid.
Det er en utbredt frykt i osloskolen for å gå ut med offentlig kritikk av ledelsen. På debattmøter der slike undersøkelser har vært behandlet, har vi hørt det igjen og igjen fra ansatte i skolen: Vi tør ikke gå ut med kritikk av frykt for å bli anklaget for illojalitet.
Åpne diskusjoner
I stedet for å bestride at det byr på problemer for rektorer, skoleledere og lærere å fremme
kritikk, skulle kommunene bestrebe seg på å etablere en god og åpen diskusjonskultur - til
beste for elevene og de ansatte, og skolen som institusjon. Frykt for represalier gjør skolen
dårligere.
Åpne diskusjoner og konstruktive samtaler gjør skolen bedre. Norsk skole har et forbedringspotensial, og det har sannelig dialogkulturen i kommune og skole også. Det er trist hvis
kommunal hårsårhet skal få fortsette uforstyrret.
Mer å lese
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening
Treffsetninger


det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole.
anfekte, for eksempel ut fra undersøkelser som Oslo Redaktørforening og Norsk
Redaktørforening har gjort i nær fortid.
To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske
skoler
Aftenposten.no - Innenriks - 4. mars, 22:26
Per Anders Johansen
- Du står så sørgelig alene. Når du står opp
og sier ifra, så er det bortimot umulig å bli
hørt, sier rektor Oddvar Nergård.
Rektoren fra Stjørdalen fikk svi da han skrev
leserinnlegget «Kulturhus til besvær - eller
kultur til alle?» i lokalavisen i 2012.
– Selv når du kan vise at lovparagrafer brytes,
kan det ties ihjel. Du stanger hodet så ettertrykkelig i veggen - så det spørs hvor lenge
jeg orker å skrive mer.
Rektoren var uenig i at politikerne ville bygge kulturhus for 700 millioner kroner, samtidig som
skolen slet med meget trange budsjetter Nergård mente var i strid med loven.
Noen dager etter avisinnlegget fikk han en skriftlig advarsel fra kommunen om at «a
rbeidsgiver forventer at du i fremtiden er lojal til vedtak som fattes i kommunen og at du omtaler kommunens ledelse med respekt».
« Arbeidsgiver vil understreke at lignende forhold ikke vil bli akseptert flere ganger og vil
kunne føre til oppsigelse/avskjed», skrev rådmannen til rektoren.
– Jeg mener ytringsfrihetens kår i Norge dessverre er begrenset. Vi snakker varmt om dette
etter store terroranslag som nylig i Paris og København, men i virkelighetens verden hvor
«hverdagsytringsfriheten» skulle vært brukt, står det slett ikke bra til, sier Nergård til Aftenposten.
De fleste tør ikke ytre seg
I løpet av de samme ukene som terroren i Paris satte ytringsfrihet på dagsordenen, svarte
801 norske rektorer og skoleledere på spørsmål fra Respons Analyse om det er aksept for at
de uttrykker seg kritisk til norsk skole.
Svarene viser at det er lang vei fra «Jeg er Charlie» til norske klasserom.
67 prosent av rektorene og skolelederne sier at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept
for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen
skolen.
Rektorene sier også klart at det er heller ikke lett å ta opp kritikk bak lukkede dører.
48 prosent er helt eller delvis uenige i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt.
– I hverdagen kreves det lojalitet fra statlige og kommunale politikere. De kaller det lojalitet,
mens det i virkeligheten er lydighet de krever, sier rektoren fra Stjørdalen.
– Og er du ikke lojal eller lydig så finnes det ulike ris bak speilet godt egnet til å skape frykt.
– Skremmende at kritikk ikke er akseptert
– Dette tegner et bilde av en svært alvorlig situasjon i norsk skole. Jeg er skremt over at bare
3 prosent av skolelederne mener det er stor grad av aksept for å uttrykke seg kritisk, sier
Steffen Handal. Han er nestleder i Utdanningsforbundet, som har bestilt undersøkelsen.
– På skolen lærer elevene å bli deltagere i vårt demokrati. Lærere og rektorer skal være forbilder. Da er det urovekkende at de så klart gir uttrykk for at arbeidsgiverne begrenser dem i
å delta i en offentlig debatt, sier Handal.
– Skolen ønsker å fremstå godt utad og ha best mulig omdømme. Det fører til en kultur som
hemmer både intern og ekstern kritikk og ser på debatt i mediene som et onde. Dette vil
elevene merke. Det er kanskje det mest skremmende
Omdømme-tyranni?
I Stjørdal endte refsingen av rektor Nergård med at rådmannen trakk advarselen og beklaget
saken.
Og Nergård har ikke gitt seg med å skrive avisinnlegg. Det har ført til at han er kalt inn på
teppet til ledelsen i kommunen fire ganger, og fikk et nytt brev fra ordføreren.
– Spørsmålet er om du skal være lojal til politikere eller mot ungene. Det viktigste for meg er
at ungene får en best mulig skole, og som et minimum innenfor de rammene Stortinget har
bestemt, sier Nergård.
– Hva skjer egentlig når man kalles inn "på teppet"?
– Jeg ble kalt inn til nærmeste overordnede leder. Der måtte jeg utdype hva jeg har ment, og
bedt om å legge frem dokumentasjon på det du har sagt og ment. Noen ganger er det blitt
krevd at jeg skulle trekke tilbake det jeg har sagt. Det kravet har jeg ikke etterkommet.
– Hva tenker du om av 67 prosent av rektorene som svarer, mener det ikke er aksept for å
ytre seg?
– Det er forstemmende. Som lærer eller rektor kan du ikke være redd for å tale ungenes sak.
Jeg mener vi har en plikt til å si fra. Hvis ikke vi som er fagpersoner og føler problemene på
kroppen våger å si noe, får ingen vite hva som egentlig er situasjonen, sier Nergård.
– Det personalpolitiske aspektet ved dette kan ikke jeg som ordfører kommentere, svarer
ordfører Ivar Vigdenes (Sp) i Stjørdal kommune.
– Jeg synes det er helt uproblematisk at rektoren gir uttrykk for sine partipolitiske preferanser.
Det er lov å ha meninger.
– Hvorfor sendte du da e-post til rektoren?
– Velger du å delta i den offentlige diskusjonen, så må du også være forberedt på å få tilsvar.
Ytringsfriheten går begge veier. Hvis du velger å ytre deg, så må du være forberedt på å få
svar, sier ordføreren.
Utdanningsdirektoratet: - Rektor er en viktig stemme
Aftenposten spurte Utdanningsdirektoratet om man hadde noen kommentar til tallene, og om
direktoratet mener resultatene gir grunn til bekymring.
«Rektor har førstehånds kjennskap til skolens utfordringer og er derfor en viktig stemme i den
lokale skoledebatten. En skoleeier som inkluderer rektorene tidlig i prosesser og som bruker
rektorenes kunnskap om skolen, vil ha bedre forutsetninger for å lykkes med skoleutvikling»,
svarer divisjonsdirektør Annemarie Bechmann Hansen i Utdanningsdirektoratet i en e-post.
– Svært beklagelig
– Det er all grunn til å tro at resultatene er riktige. Journalister og redaktører vi er i kontakt
med opplever stadig vekk at lærere og rektorer vegrer seg for å la seg intervjue, av frykt for
represalier, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Foreningen gjorde i fjor en tilsvarende undersøkelse som viste at mange offentlige ansatte er
redde for ytre seg offentlig. Da svarte 42 prosent av lærerne at kravet til lojalitet fra arbeidsgiver førte til at de vegret seg for å delta i den offentlige debatten.
– Nettopp verdien av åpne diskusjoner og uenighet er jo noe lærerne skal gi elevene forståelsen av. Da blir det et merkelig paradoks at lærerne selv ikke tør å ytre seg av frykt for
reaksjoner.
Oslobyråd kjenner seg ikke igjen
Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H) mener det er god dialog og lav terskel
for å ytre seg i skolen.
«Dersom dette oppleves som et stort problem blant skolelederne i Norge, stusser jeg over at
kun 36 prosent har tatt seg bryet med å svare når de inviteres til å si sin mening. Men det kan
også bety at de fleste ikke opplever dette som et stort problem», skriver Hauglie i en epost.
«Medarbeiderundersøkelsene våre viser stor trivsel blant både lærere og skoleleder», skriver
Hauglie, som også viser til at Oslo ikke har hatt en eneste sak de siste ti årene hvor en
medlem i Utdanningsforbundet er blitt kneblet eller hindret i sin ytringsfrihet.
«Alle ansatte i Oslo kommune har ytringsfrihet og kan uttale seg i det offentlige rom, lærere
og skoleledere inkludert, noe som følger av kommunens etiske retningslinjer».
Flere saker der lærere og rektorer har fått kritikk:
1) Fikk kjeft for å kjempe mot skolenedleggelse
En lærer engasjerte seg i kampen mot nedleggelse av skolen som vedkommede jobbet ved
gjennom leserinnlegg og deltagelse på møter.
Læreren fikk kritikk fra skoleledelsen, som mente at lærerne ikke skulle bruke «sin arbeidsplass som kamparena».
«Lærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: fagforeninger eller ved engasjement i politiske partier», mente skoleledelsen. Sivilombudsmannen vurderte saken i 2007,
og kom til at læreren burde fått «stort spillerom» til å ta del i det offentlige ordskiftet og ikke
brøt lojalitetsplikten.
2) Skrev innlegg, fikk ikke jobb
En rektor skrev to leserinnlegg i lokalavisen våren 2005, hvor han kritiserte måten
oppvekstsektoren ble omorganisert i kommunen.
Rektoren fikk en advarsel, og et år senere fikk han ikke en ny jobb han var innstilt til som nr.
1. Ordføreren hadde fått med seg innlegget, og mente rektorene ikke kunne virke «motiverende og samlende».
Sivilombudsmannen kritiserte senere kommunen, og mente advarselen ble gitt på tvilsomt
grunnlag. Ombudsmannen kom også til leserinnlegget ikke burde vært brukt mot rektoren da
han søkte jobb.
3) Kritiserte konsulentbruk, fikk varsel om refs
Seks lærere på Askøy skrev leserinnlegg i lokalavisen hvor de kritiserte kommunens bruk av
konsulenter i skolen.
En av lærerne ble kalt på teppet, og fikk varsel om refs og klar beskjed om at lærerne skadet
skolens omdømme.
Skoleledelsen mente lærerne brøt kommunens pressereglement, som sier at «ansatte skal
opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak og ikke, når de opptrer på vegne av
kommunen, gi vurderinger av politiske vedtak».
Rektor ville ikke kommentere saken da Bergens Tidende skrev om den i 2012.
– Det har ingenting i avisen å gjøre, sa rektoren.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole.
represalier, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Komplottet
Nord-Aurdal kommune - Framside - 4. mars, 13:58
Hilde Frydenlund Rabben
Kåre Conradi i kritikerroste Komplottet til Kulturhuset
Fagernes, mandag 23. mars kl 19.30.
Kåre Conradi i glitrende psykologisk maktspill.
Komplottet er skrevet av britiske Joe Penhall - en
dramatiker som vet hvordan han skal overraske publikum
og lure dem trill rundt. Her er det snakk om å strekke seg
langt for å få til en god historie.
"Conradi er fresende god (...) Morsomt, beskt og tabloid poengtert" VG
"Conradi briljerer (...) Sletta imponerer (...) Døvigen... med lett og ledig spillestil" Aftenposten
"Et interessant stykke (...) Kåre Conradi gjør en enormt god rolle"
NRK
"Baksnakk"
Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk
Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviterer vi til "Baksnakk" like etter at forestillingen er
slutt.
Hvor langt er pressen villig til å gå? Og hvordan påvirker du mediene gjennom dine valg dine klikk
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk
Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviterer
«På rett side av streken»
Vårt Land - Forsiden - 3. mars, 11:16
Bjørgulv K. Bjåen
Vår dokumentar balanserer på rett side av
streken, meiner NRK-redaktør.
Då TV 2 i januar viste dokumentaren
«Selvmordsturisten» om ALS-sjuke Craig Ewert som reiste til Sveits for å døy, blei TVkanalen klaga inn for Pressens Faglege Utval
(PFU). Klagarane meinte TV 2 viste eit
sjølvmord i detalj for ope kamera - noko som
bryt med Ver varsam-plakaten.
Større merksemd
PFvalde forenkla saksbehandling, noko assisterande generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, var usamd i:
«Ikke nødvendigvis fordi jeg tror TV 2s sak ville blitt felt for brudd på god presseskikk. Men
fordi jeg tror det kunne ført til økt bevissthet og debatt rundt omtale av aktiv dødshjelp i
norske redaksjoner. Nettopp fordi slike klager svært sjelden dukker opp på PFUs bord, burde
klagene fått større oppmerksomhet fra utvalget», skriv ho på verdidebatt.no.
PFU gav ikkje klagarane medhald i at TV 2 braut Ver varsam-plakaten ved å vise
«Selvmordsturisten».
Budd på klager
– Eg har lese Kjelling Nybøs innlegg, og meiner vår dokumentar om dødshjelp balanserer på
rett side av streken, seier Odd Isungset, redaktør i Brennpunkt-redaksjonen i NRK.
– Er du budd på å bli klaga inn?
– Vi er alltid budd på klager.
Isungset meiner dei har laga ein «dokumentar som handterer eit vanskeleg tema på ein god
måte».
Mer å lese
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

PFvalde forenkla saksbehandling, noko assisterande generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, var usamd i:
Hvor langt må vi strekke oss, for deg?
Tysvær Bygdeblad - Framsida - 2. mars, 08:34
Lørdag
kommer
Riksteateret
til
Tysvætunet med «Komplottet». Kåre Conradi spiller hovedrollen i stykket som tar
opp en viktig medieetisk utfordring. - Hvor
langt er en journalist eller et mediehus villig til å strekke seg, for at du skal bli interessert i en sak?
Komplottet er et velkomponert og underholdende teaterstykke, skrevet av en
dramatiker som vet hvordan han skal overraske publikum og lure dem trill rundt. Her er det snakk om å strekke seg langt for å få en god
historie. Hvem som lurer hvem, vil man først få vite dersom man ser hele forestillingen. I rollen som talkshowkjendisen møter du Kåre Conradi. Med seg eller mot seg i dette komplottet
har han Ulrikke Døvigen og Tov Sletta.
Baksnakking
Etter forestillingen inviteres publikum til «baksnakk» om dine om mine medievalg, ledet av
ansvarlig redaktør Alf-Einar Kvalavåg i Tysvær Bygdeblad.
«Baksnakket» er et samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

«Baksnakket» er et samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.
Krekar varetekts- fengslet i fire uker
Dagbladet.no - Nyheter - 27. feb., 18:12
MARIUS HUSEBØ-EVENSEN
Mullaen har nå vært i retten 51 ganger.
(Dagbladet):
NRK-intervjuet med mulla Krekar (58) har
skapt sterke reaksjoner etter det ble sendt i
Dagsrevyen onsdag.
– Ikke sagt noe nytt
I TV-intervjuet sa Krekar blant annet at personer som lager karikaturer av profeten Muhammed fortjener å dø.
– Er du innstilt på å gjenta disse uttalelsene overfor media eller på annen måte? , spurte
dommeren under rettssaken i dag.
– Nei. Jeg har sagt dette tidligere. Jeg har ikke sagt noe nytt, svarer Krekar.
Torsdag ble han pågrepet på bakgrunn av uttalelsene han kom med i intervjuet.
– Mikrofonstativ
Flere mener NRK var et mikrofonstativ for propaganda.
Leder i Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, har ikke lest klagene, men forteller til
Dagbladet at han ikke reagerte på Krekar-intervjuet.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK å
publisere intervjuet med mulla Krekar, og bringe frem informasjon om hva han står for og
mener.
Tidligere dømt
I 2012 ble Krekar dømt til fengsel i to år og ti måneder for trusler. Samtidig ble han frifunnet
for oppfordring til terror. Han ble satt fri tidligere i år etter å ha sonet i Kongsvinger fengsel.
– Det er en skam at man skal gå inn i fengsel igjen rett etter at man har sonet. Det er en
skam for Norge. Dette er min 51. gang i retten, sa Krekar i retten i dag.
Aktor i saken, politiinspektør Vegard Rødås sa etter utspørringa av Krekar at «saken har et
usedvanlig godt bevisgrunnlag all den tid han har gått ut på TV i det ganske land.»
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK
å publisere
– Det ville vært en journalistisk forsømmelse av NRK
å ikke publisere Krekar-intervju
Dagbladet.no - Forsiden - 27. feb., 15:44
Camilla Veka
NRK får støtte etter omstridt innslag.
(Dagbladet): NRK-intervjuet med mulla Krekar
(58) har skapt sterke reaksjoner etter det ble
sendt i Dagsrevyen onsdag.
Torsdag ble han pågrepet på bakgrunn av
uttalelsene han kom med i intervjuet. Blant
annet sa han at «de som lager Muhammedkarikaturer, må dø».
Flere mener NRK var et mikrofonstativ for
propaganda.
– Nyhetsverdien trumfer
Kringkastisngrådet har til nå mottatt tre klagesaker som omhandler intervjuet. Disse vil bli
behandla i Kringkastingsrådet torsdag 5. mars.
Leder i Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, har ikke lest klagene, men forteller til
Dagbladet at han ikke reagerte på Krekar-intervjuet.
Han mener det ville vært en journalistisk forsømmelse av NRK å ikke publisere det, eller på
annen måte videreformidle det Krekar sier.
– Om jeg så må melde meg inhabil under behandlingen av klagene, mener jeg NRK ikke
hadde noe annet å gjøre enn å publisere intervjuet, fordi nyhetsverdien trumfer andre krav
man vanligvis må stille. Mer vil jeg ikke si om saken før klagene er behandla, sier Kokkvold.
– Riktig av NRK
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK å
publisere intervjuet med mulla Krekar, og bringe frem informasjon om hva han står for og
mener.
– Det var på sin plass, journalistisk viktig og interessant. Men hvor mye tid som burde vært
gitt, og hvilke spørsmål som burde vært stilt kan diskuteres i denne sammenheng som med
mye annet, sier Jensen til Dagbladet.
Han synes også det var helt nødvendig at NRK henta inn alternative stemmer, som muslimske representanter og politikere, og kjørte debatt i etterkant av intervjuet.
– Hvis et sånt intervju skulle stått på egne ben og uten innramming, ville det blitt litt spesielt,
sier Jensen.
– Formålet var ikke å kritisere
NRK publiserte i dag en kronikk på NRK Ytring . Her forklarer nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk hvorfor kanalen valgte å publisere Krekar-intervjuet.
– Mulla Krekars ekstreme holdninger må møtes åpent med debatt, analyse og motargumenter, skriver Kalbakk.
Det har også kommet kritikk mot måten intervjuet er gjennomført på, og at flere lurer på hvorfor Krekar ikke fikk flere kritiske spørsmål underveis.
– Formålet med intervjuet var ikke å kritisere eller konfrontere intervjuobjektet med hans
holdninger og meninger - formålet var å stille undersøkende spørsmål om hva slags holdninger og synspunkter han faktisk har, understreker Kalbakk i kronikken .
Krekar-selfie
Det var NRK-journalisten Anders Magnus som gjennomførte intervjuet. Han sier til Journalisten at det var et poeng å få fram Krekars mening.
Magnus skal ha fått intervjuavtalen i boks etter at han tok selfie av seg selv og mulla Krekar
utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo tidligere i år.
– Det er nok av kritiske kommentarer til det han sier, og det synes jeg er høyst betimelig.
Dette har også NRK bidratt til ved å publisere slike reaksjoner med en gang etter intervjuet,
sier Magnus til Journalisten.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

– Riktig av NRK Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det
var riktig av NRK å publisere
– Kritisk for kildevernet
Norsk Redaktørforening - 27. feb., 08:27
Samtidig som norske domstoler har styrket medienes kildevern de siste årene, har
teknologer, politi og politikere bidratt til å
svekke det. Situasjonen er kritisk, skriver
NRs Reidun Kjelling Nybø og Arne Jensen
i en kronikk i Aftenposten i dag.
Kronikken i sin helhet:
Kildevernet har røtter helt tilbake til Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814, selv om
det vi i dag kaller for kildevernet - altså
redaktører og journalisters rett til å nekte å
svare på spørsmål om kilders identitet - først
ble formelt inntatt i lovverket i 1951.
Et effektivt og reelt kildevern er en forutsetning for velfungerende, frie medier og dermed
også for et velfungerende fritt demokrati.
Kildevernet er en sikkerhetsventil, en åpning
for at samfunnet kan bli kjent med viktig informasjon og vesentlige historier som ellers
ikke ville bli fortalt.
Derfor er redaktører (og andre redaksjonelle medarbeidere) gitt en særskilt beskyttelse mot å
måtte oppgi identiteten til journalistiske kilder både i strafferettslige og sivilrettslige saker.
Har styrket kjernen
I løpet av de siste drøye ti årene har Høyesterett - gjennom tre ulike kjennelser - bidratt til å
styrke kjernen i kildevernets innhold:
Bergens Tidende skrev høsten 2002 flere artikler om dørvaktene ved enkelte utsteder i Bergen og deres tilknytning til kriminalitet og kriminelle miljøer. Politiet mente artiklene bygget
delvis på lovstridige lekkasjer fra politiet og ville tvinge Bergens Tidendes journalister til å
oppgi kildenes identitet. Høyesterett frikjente imidlertid avisens medarbeidere, og uttalte at
når reportasjene det gjaldt var i "ytringsfrihetens kjerneområde" så er kildevernet "nær absolutt".
I den såkalte Runestein-saken fra 2010 konkluderte Høyesterett med at ansvarlig redaktør for
Aller Internett måtte kunne gi kildevern til en anonym person som hadde skrevet et innlegg i
et kommentarfelt til en artikkel på dinside.no. Avgjørende her var at innleggene var "undergitt
samtidskontroll av en ansvarlig redaktør eller hans stedfortreder".
I oktober 2013 avgjorde Høyesterett at en redaksjonssjef i NRK ikke måtte oppgi identiteten
til en kilde som hadde henvendt seg med et tilbud om å formidle materiale fra 22. julietterforskningen - mot betaling. NRK avslo tilbudet, og Høyesterett (førstvoterende) skrev
blant annet at "Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at
det - uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det - vil avleire seg et generelt
inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen."
Parallelt med denne utviklingen ser vi altså at teknologi, lovgivning og til dels politiet selv,
undergraver det samme kildevernet, på en slik måte at Høyesteretts forsøk på å styrke det i
realiteten blir forgjeves. Noen viktige momenter:
Endringene i straffeprosessloven har gitt politiet utvidede muligheter for å drive kommunikasjonskontroll - også av journalister - som et ledd i en etterforskning.
Innføringen av datalagringsdirektivet ble satt på vent etter EU-domstolens slutning om at
direktivet er i strid med EUs charter om grunnleggende menneskerettigheter. Nå skal et tomannsutvalg vurdere om Norge likevel kan implementere et "Datalagringsdirektiv 2.0".
Regjeringen har nylig fremmet et forslag som vil gi politiet muligheter til - uten forutgående
domstolsvurdering - å innføre såkalte "mobilregulerte soner", hvor man både kan overvåke,
avlytte og forstyrre mobiltrafikken. Forslaget har møtt massiv motstand - ikke minst fra medieorganisasjonene.
Paranoia?
Er motstand mot myndighetenes ønske om utvidede fullmakter et utslag av en smule paranoia? Neppe. I forbindelse med rettssaken mot advokat Sigurd Klomsæt, og hans påståtte
lekkasjer av politiets bilder av Anders Behring Breivik til et utvalg medier, innhentet politiet
informasjon om telefontrafikken mellom Klomsæt, hans kontor og et utvalg journalister. Hele
hensikten med etterforskningen var å avdekke medienes kilder, selv om "inngangen" var via
advokaten og hans kontor.
Aftenposten har i vinter avslørt hvordan falske basestasjoner kan brukes til å overvåke enkeltpersoners bevegelser i Oslo sentrum.
I Dagens Næringsliv 14. februar kunne vi lese om hvor enkelt det er å overvåke hvor mobiltelefoner befinner seg, kun med utgangspunkt i telefonnummeret, og i neste omgang hvordan
man kan "kidnappe" samtaler og tekstmeldinger.
Vi må skjerpe oss
På et møte i regi av Oslo Redaktørforening og Norsk Presseforbund 29. januar fikk norske
redaksjoner stryk fra Runa Sandvik. Sikkerhetseksperten i Freedom of The Press Foundation
avslørte at selv krypterte tipssider er for dårlige. Hun mener norske redaktører må ta digitalt
kildevern alvorlig og innse at de har et ansvar som inntrer allerede i det redaksjonene ber om
tips fra publikum.
I det samme møtet påpekte advokat Jon Wessel-Aas at den største trusselen mot
pressefrihet i vår tid er informasjonstørke fordi kilder ikke tør å kontakte mediene av frykt for å
bli avslørt.
Truslene mot kildevernet må tas alvorlig. Derfor er arbeid for bedre digitalt kildevern og
datasikkerhet definert som et sentralt punkt i handlingsplanen til Norsk Redaktørforening som
nå sendes ut på høring. Derfor går vi også i gang med å kurse norske redaktører i dette temaet. I mange redaksjoner er det enkeltjournalister som innehar stor kompetanse på dette
området. Men også de som skal lede redaksjonene trenger økt kunnskap på dette feltet. Vi
skal ikke risikere at vi setter kildene i fare takket være manglende kunnskap i redaksjonene.
Samtidig skal mediene bevisstgjøre folk flest om verdien av elektronisk kommunikasjon. Og
videre kjempe mot forslag om økte muligheter for overvåking og kildejakt som truer den
uavhengige journalistikken - og dermed også demokratiet.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening
Treffsetninger

Vi må skjerpe oss På et møte i regi av Oslo Redaktørforening og Norsk Presseforbund
29. januar fikk norske

definert som et sentralt punkt i handlingsplanen til Norsk Redaktørforening som nå
sendes ut på høring.
Andre kildereferanser
Aftenposten.no - Avisinnlegg .................................................................................................. 26. feb. 22:08
NRK får massiv kritikk etter Krekar-intervju
Dagbladet.no - Nyheter - 26. feb., 22:10
Mener NRK var mikrofonstativ for propaganda.
Ordførerkandidat for De Grønne i Oslo,
Shoaib Sultan, mener at NRK var mikrofonstativ for Krekar onsdag kveld. Samfunnsdebattant og lege Usman Rana mener at
NRK overdriver betydningen av Krekar.
Magnus tilbakeviser kritikken med at det kun
er mulig å imøtegå Krekar når det han står for
er kommet fram.
Savner spørsmål
Sultan frykter at Krekar kan bruke det nesten 15 minutter lange intervjuet til propaganda og
for å styrke sin posisjon i Nord-Irak.
– Krekar snakker til to ulike publikum. Overfor det norske publikum fremstår han nå som avkledd. Men samtidig får han bygge seg opp som en viktig stemme i miljøer i Syria, Irak og de
kurdiske områdene ved at han får anledning til legge fram sitt syn uten å bli møtt med kritiske
spørsmål, sier Sultan til NTB.
Ville belyse
NRK balanserte dekningen ved å bringe kritiske stemmer etter intervjuet.
Magnus sier til Journalisten at det var et poeng å få fram Krekars mening.
– Det er nok av kritiske kommentarer til det han sier, og det synes jeg er høyst betimelig.
Dette har også NRK bidratt til ved å publisere slike reaksjoner med en gang etter intervjuet,
sier Magnus.
– Motstemmene var gode. Men problemet er at Krekar kan videreformidle intervjuet - uten
motstemmene - og bruke det til sin fordel, sier Sultan.
Trusler
Den tidligere generalsekretæren i Islamsk Råd Norge mener også at det er problematiske
sider ved det Krekar sier.
– Krekar leverte en direkte drapstrussel. Han prøver seg med en variant der han legger til at
det ikke er en trussel. Det er problematisk, og en sak politiet må ta stilling til, sier Sultan.
Langt innslag
Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle slår fast at det er «enormt lang tid» når Dagsrevyen
bruker 13 minutter på Krekar-intervjuet.
Selv ikke en statsminister - og knapt noen andre - kan drømme om noe tilsvarende, skriver
Stanghelle i en kommentar .
Også islamkommentator Mohammad Usman Rana mener Krekar fikk for stor plass.
– Media bør være forsiktig med å gi en marginal ekstremist en så stor plattform og gjøre ham
viktigere enn han er. Krekar står i strid med islamske autoriteter både blant sjiaer og sunnier.
Hver gang en muslimsk ekstremist har noe på hjertet trenger ikke mediene bli vedkommendes PR-byrå, sier Rana til NTB.
Han sier at Krekar ikke er noen anerkjent islamsk lærd.
– Krekar misbruker de hellige tekstene til egen vinning, sier Rana.
Aktuell person
NRKs Anders Magnus svarer også på denne kritikken.
– Krekar er en svært aktuell person i nyhetsbildet, men han har lenge unngått å snakke med
norsk presse. Derfor er det viktig å vite hva Krekar egentlig står for, hans reelle budskap.
Skal vi ha en åpen debatt, så er det viktig å vite hva vi diskuterer, sier Magnus.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har heller ikke tro på å tie i hjel meninger.
– Det er viktig å få vite hva som finnes av synspunkter i alle leire. Det er journalistikkens
oppgave. Det må vi klare, uten å bli en talerstol, sier Jensen til NTB.
(NTB)
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


– Krekar er en svært aktuell person i nyhetsbildet, men han har lenge unngått å snakke
med norsk presse. Derfor er det viktig å vite hva Krekar
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har heller ikke tro på å tie i hjel
meninger.
Krekar pågrepet
Nettavisen - Nyheter - 26. feb., 22:09
Camilla Svendsen
Najmuddin Faraj Ahmad
pågrepet av Oslo-politiet.
er
i
kveld
OSLO: Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent
som Krekar, (58) er siktet for brudd på straffelovens § for 140, for offentlig å ha oppfordret til straffbar handling.
Bakgrunnen er uttalelsene han kom med i gårdagens intervju med NRK, opplyser politiet. Her
sier han at han mener at alle som spotter islam eller tegner profeten Muhammed fortjener å
dø.
– Vi vil vurdere å fremstille han for varetektsfengsling i morgen, sier politiinspektør Vegard
Rødaas.
– Fortjener å dø
Shopping med annonselenker
I det kontroversielle intervjuet med NRKs Anders Magnus forteller Krekar at dersom noen
tegner profeten, så kan islamistene oppsøke vedkommende og sprenge seg selv i luften.
– Det er ikke meg som gir tillatelse til dette, men tegneren har blitt en krigende hedning, og
det er derfor tillatt å drepe ham. Det må likevel ikke brukes eksplosiver som kan ramme
uskyldige, sier Krekar
Magnus spør Krekar om det er greit at dette skjer på norsk jord, hvorpå Krekar svarer ja. Han
sier videre at
Les også: - Alle som spotter islam fortjener å dø
Alive and kicking
Allerede samme kveld var advokat Brynjar Meling, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Arne Jensen, samfunnsdebattant Lars Gule og Frps Jan Arild Ellingsen gjester i Aktuelt .
Verken Meling eller Gule var overrasket over de voldsomme uttalelsene til Krekar.
– Han har vært marginalisert i mange år i fengsel. Nå viser han at han er "alive and kicking",
uttalte Gule.
Politiet i Oslo vil ikke kommentere saken ytterligere i kveld.
Les også: Frp-politiker anmelder Krekar
Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!
{{item.title}}
Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det
gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å
kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil
vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig
og respektfull! Send en mail til [email protected] hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør
We were unable to load Disqus. If you are a moderator please see our troubleshooting guide
.
Disqus er et diskusjonsnettverk
Les vilkår og rettningslinjer
Her er det tomt ... foreløpig. Etter hvert som du kommenterer med Disqus og følger andre
brukere, vil du se varsler her, samt en personlig strøm som viser aktivitetene til deg selv og
personer du følger. Så kom deg ut på Internett og delta i noen diskusjoner!
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Magnus spør Krekar om det er greit at dette skjer på norsk jord, hvorpå Krekar svarer ja.
Han sier videre at
Allerede samme kveld var advokat Brynjar Meling, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen, samfunnsdebattant Lars Gule og Frps Jan Arild Ellingsen gjester i
Aktuelt .
Kom med forslag til Årets Avistegning 2015
Norsk Redaktørforening - 25. feb., 13:29
Prisen deles ut på Medieleder 2015 i Bergen 6. mai. Frist for innsending av bidrag
er 20. mars.
Prisen Årets Avistegning deles ut for å synliggjøre tegningen som et eget journalistisk
uttrykk i trykte medier og på nett.
Prisen er innstiftet av Norsk Journalistlag,
Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes
Landsforening.
Årets pris deles ut på NRs landsmøte i Bergen, onsdag 6. mai. Prisen er på 30 000 kroner. Prisen deles ut hvert annet år. Tegninger
fra årene 2013 og 2014 kan delta i årets
konkurranse, som er åpen for alle som har fått
tegninger publisert i papir- og nettaviser i
denne perioden.
Årets jury ledes
Klassekampen.
av
Bjørgulv
Braanen,
Fristen for innsending av bidrag er 20. mars.
Bidrag (ikke original!) sendes enten elektronisk til [email protected] eller pr. post til Norsk Redaktørforening, Rådhusgaten 17, 0106 Oslo.
Her er vedtektene for Årets Avistegning:
1. Prisen for Årets Avistegning er innstiftet i fellesskap av Norsk Journalistlag (NJ), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR).
2 Formålet med prisen er å understreke og markere tegningen som et eget journalistisk
uttrykksmiddel i papir- og nettaviser . Prisen er tenkt som et bidrag til å befeste denne ytringsformens posisjon.
3. Prisen for Årets Avistegning er på 30.000 kroner og deles ut hvert annet år. Prisen finansieres likt mellom de tre organisasjonene.
4. Invitasjon til å delta i kåringen sendes ut senest i februar, og omfatter tegninger fra de to
foregående kalenderår.
5. Prisen tildeles av en jury bestående av fire medlemmer. Hver av de tre organisasjonene
nevnt i punkt 1 oppnevner én representant hver. I tillegg oppnevner Norsk Avistegnerlaug ett
medlem, med varamedlem. Alle medlemmene har i utgangspunktet en funksjonstid på fire år
(to tildelinger). Avistegnere som selv deltar i konkurransen kan ikke delta i juryens drøftelser.
6. Vervet som juryleder veksler mellom de tre organisasjonene som nevnt i punkt 1, med to
års intervaller. NJs representant har ledervervet i 2005, deretter MBL i 2007 og NR i 2009.
7. Juryen vil i sin vurdering legge vekt på at avistegningen:
er et journalistisk uttrykksmiddel er en illustrasjon til en dagsaktuell eller tidsaktuell begivenhet er en kommentar til nyhetsdøgnet eller en pågående samfunnsdebatt har et selvsten-
dig meningsbærende uttrykk, gjerne i samspill med eller som utdypning av det skrevne ord er
nyskapende og/eller bidrar til å stimulere til nyskapning i norsk avistegning har norsk særpreg, originalitet og kunstnerisk kvalitet
Prisen kan deles ut for avistegninger innen enhver sjanger.
8. Årets Avistegning deles ut på en av de tre organisasjonenes årlige fellesmøter, slik at NJ
deler ut prisen i 2005, MBL i 2007, NR i 2009 osv. Det lages en utstilling over innsendte arbeider i forbindelse med det arrangementet hvor prisen utdeles.
9. Den organisasjonen som står for det gjeldende årets utdeling har også ansvaret for de
praktiske og økonomiske sidene ved kåringen, herunder innkalle juryen og legge praktisk til
rette for dens arbeid.
10. Disse vedtekter er vedtatt i NJs arbeidsutvalg, MBLs hovedstyre og NRs hovedstyre og
kan bare endres etter likelydende vedtak i de samme organer.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


til [email protected] eller pr. post til Norsk Redaktørforening, Rådhusgaten 17,
0106 Oslo.
Journalistlag (NJ), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening
(NR).
Ap må ha hjelp av kongen
Budstikka.no - Nyheter - 25. feb., 12:51
Hakon Holtan
Plutselig var det selveste kongen som kom
i fokus da formannskapet i Asker skulle
velge vararepresentant til Stiftelsen Asker
og Bærums Budstikke.
Mens Høyre antok at deres Per Anders Owren lett kunne gli inn i stiftelsen, var Arbeiderpartiet av en helt annen oppfatning.
– Avisen skal sikres en redaksjonell frihet.
Ingen representanter fra hverken Asker eller
Bærum kommuner har derfor noe i stiftelsen å gjøre. Vi vil heller anbefale stiftelsen å endre
sine retningslinjer om oppnevning av styremedlemmer, sa Marianne Riis Rasmussen (Ap).
Kongen må på banen
Men så lett er det ikke.
Frode Onarheim (H), som nøye hadde lest vedtektene for stiftelsen, kunne replisere at paragraf ni i vedtektene kort og godt slår fast at vedtektene ikke kan endres av andre enn
kongen.
Dermed synes Aps ønske å være et langt lerret å bleke.
Det var ikke bare Ap, som fikk støtte fra Venstre, som hadde betenkeligheter. Det hadde
også rådmann Lars Bjerke. Selv om det i stiftelsens vedtekter står at ett medlem med varamedlem skal oppnevnes av rådmennene i Asker og Bærum, så han betenkeligheter med det
og løftet derfor saken inn for de 11 politikerne i formannskapet.
– Stiftelsens styre godkjenner ansettelse av ansvarlig redaktør i avisen, og dette er en ansettelse rådmannen ikke bør ha innvirkning på, hverken direkte eller indirekte, var Lars Bjerkes
synspunkt.
Avgåtte ordførere
Stiftelsens styre velges for fem år. I dag er det tidligere Asker-ordfører Eyvind W. Wang som
er styremedlem fra det offentlige og med tidligere Bærum-ordfører Odd Reinsfelt som varamedlem. Resultatet i Asker ble at varaordfører Per Anders Owren trer inn mot stemmene fra
Ap og V. Han vil fra høsten ikke lenger være folkevalgt da han har frasagt seg gjenvalg på
Høyres liste.
Hva Bærum gjør er uvisst. Der er ikke saken satt på dagsorden foreløpig.
Foruten representant fra kommunene består stiftelsen av representanter oppnevnt av
redaksjonsklubben i avisen, av styret, av Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening
samt av Norsk Journalistlag. Stiftelsen ble opprettet i 1994 med formål om å «sikre den
redaksjonelle frihet og uavhengighet for avisen Asker og Bærums Budstikke» og skal godkjenne styrets ansettelse av ansvarlig redaktør.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Presseforbund og Norsk Redaktørforening samt av Norsk Journalistlag. Stiftelsen ble
opprettet i 1994 med
Selvmord-dokumentar ikke brudd på god presseskikk
Vårt Land - Forsiden - 25. feb., 11:14
Rebekka Joswig
18. januar viste TV 2-dokumentaren
«Selvmordsturisten», der 59-årige Craig
Ewert reiste til Sveits for å ta livet sitt. Ewert inviterte et filmteam til å følge ham de
siste dagene. Dokumentaren viste blant
annet hvordan han døde.
Generalsekretær Liv Kjersti S. Thoresen
reagerte på at programmet konkret viste
hvordan Edwards gikk fram. Hun mente det
var en fare for at filmen kunne utløse
selvmord hos andre personer, og syntes den
manglet kritiske motstemmer.
Tirsdag Konkluderte PFU med at TV 2 ikke brøt god presseskikk i denne saken. PFU valgte å
gi klagen forenklet saksbehandling, selv om Menneskeverd i forkant klaget på denne
avgjørelsen.
Ifølge Presseforbundets organisasjonssekretær Kjell Nyhus var det ingen i utvalget som talte
for å gi saken fra Menneskeverd full behandling.
– Må øke bevisstheten
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, skulle gjerne sett at
PFU ga klagene på TV 2s omtale av filmen om aktiv dødshjelp full klagebehandling.
«Ikke nødvendigvis fordi jeg tror TV 2s sak ville blitt felt for brudd på god presseskikk. Men
fordi jeg tror det kunne ført til økt bevissthet og debatt rundt omtale av aktiv dødshjelp i
norske redaksjoner. Nettopp fordi slike klager svært sjelden dukker opp på PFUs bord, burde
klagene fått større oppmerksomhet fra utvalget», skriver hun på .
Kjelling har utformet veilederen om omtale av selvmord på oppdrag fra Norsk Presseforbund.
Hun er også forfatter av boken «Fra tabu til tema - om selvmord i mediene».
Hun mener debatten i kjølvannet av dokumentaren viser behovet for økt bevissthet rundt temaet.
Thoresen i Menneskeverd og diskutere hvordan man skal forholde seg til personlige historier
om aktiv dødshjelp.
LES MER:
«Varsom omtale»
Også overlege Morten Horn ved Oslo universitetssykehus er kritisk til TV 2-dokumentaren.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er i strid med pressens Vær varsom-plakat, uttalte
han til Vårt Land i januar.
Facebook og Twitter
Menneskeverd mener programmet bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4,9:
«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er
nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller
andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»
Fornøyd med programmet
TV 2 mener på sin side at deres dekning har vært god.
I etterkant av programmet påpekte nyhetsredaktør Jan Ove Aarsæther til Vårt Land at
.
– Dette er et fenomen som eksisterer, og det forsvinner ikke ved å late som det ikke gjør det.
Vi er uenig i fortolkningen av Vær varsom-plakaten i dette tilfellet, sa han.
Mer å lese
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


– Må øke bevisstheten Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun
Kjelling, skulle gjerne sett at PFU ga
Kjelling har utformet veilederen om omtale av selvmord på oppdrag fra Norsk Presseforbund. Hun er også forfatter av boken «Fra tabu til tema - om selvmord i mediene».
– Avisa Nordland-saken bør til Strasbourg
Norsk Redaktørforening - 25. feb., 09:12
Høyesteretts kjennelse i saken mot Avisa
Nordland bør prøves hos Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hvorfor? Fordi den avviker franorskrettspraksis fra de siste 15 årene,
skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i
en kronikk i Avisa Nordland i dag.
Det hetere videre i kronikken:Den rettslige
tvisten knyttet til Avisa Nordlands omtale av
den såkalte kirurgisaken ved Nordlandssykehuset har vakt sterke følelser. Det er naturlig.
Det dreier seg om viktige spørsmål for alle
involverte; pasienter, publikum, presse, sykehuset og - ikke minst - for kirurgene. For den
av dem som gikk til søksmål mot Avisa Nordland- Rastislav Kunda - er saken rettslig
avsluttet med Høyesteretts kjennelse.
Spørsmålet er om den bør være det også for
oss andre. Jeg håper ikke det. Til det er kjennelsen - etter mitt syn - for svakt fundert, og
for prinsipielt problematisk. Den bryter, slik jeg
ser det, med etablert norsk rettspraksis gjennom 15 år, hva gjelder ærekrenkelser i mediene. Derfor bør den sendes til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).
I 1999 fikk Bladet Tromsø medhold i EMD i at staten Norge brøt den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet, da avisa ble dømt for ærekrenkelser
mot mannskapet på selfangstskuta «Harmoni». Det markerte innledningen på en kraftig omlegging av norsk rettspraksis hva gjelder ærekrenkelser.
Den kritiske journalistikken fikk større handlingsrom.
Høyesteretts kjennelse fra 2002 i saken mot Nordlandsposten og deres omtale av visse
økonomiske forhold knyttet til den tidligere treneren for håndballklubben Junkeren er et godt
eksempel på den «nye tid». Å lese den kjennelsen er som å gå inn i en helt annen verden
enn å lese kjennelsen i saken mot Avisa Nordland.
Siden årtusenskiftet har da også norske medier blitt dømt for rettsstridige ærekrenkelser kun i
et titalls saker.
Høyesteretts kjennelse i saken mot Avisa Nordland avviker fra denne linjen. I stedet for å se
ANs omfattende, grundige og viktige journalistikk i sammenheng, fokuserer Høyesterett på to
punkter; en spisset oppsummering i en lederartikkel og en uklar henvisning til dokumenter
som man åpenbart mener avisa burde sitert fra. Høyesterett ser enøyd på begrepet «uten
grunn» i lederartikkelen fra mandag 28. juni og gjør det til en beskrivelse av hele ANs
dekning av saken.
Etter mitt syn har ikke Høyesterett dokumentert, forklart eller sannsynliggjort at historien om
Lillian Olsens møte med Nordlandssykehuset og brudd på reglene om funksjonsfordeling ville
vært vesentlig annerledes om Avisa Nordland hadde gjort ting slik vi - delvis basert på gjetninger - må anta at Høyesterett mener avisa skulle gjort det.
Historien er fortsatt som følger:
Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon
som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset.
Hun hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt arbeid.
Operasjonen, som flere eksperter kritiserte, medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner.
Avisa Nordland tilbød i god tid det som i presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var
tilbud og forespørsler som ble avslått, noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den.
Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en omfattende dekning av saken) førte til at
to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige endringer av rutinene.
Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte betale
maksimal egenandel.
I likhet med flere ledende mediejurister, mener jeg dommen mot Avisa Nordland innebærer et
klart avvik fra gjeldende rettspraksis og kriteriene for å bli dømt for ærekrenkelser for journalistiske reportasjer med stor samfunnsinteresse.
Til tross for at dommene delvis trekker i ulike retninger, så gir dommen i den såkalte
Schjenken-saken føringer i samme retning. Dette til tross for at Dagbladet ikke ble dømt for
de journalistiske reportasjene, men kun for formuleringer i leder- og kommentarartikler.
Dagbladet-saken er allerede sendt til Strasbourg. Den bør få følge av dommen mot Avisa
Nordland.
Blir de stående kan det være dårlig nytt for norsk journalistikk, norsk pasientsikkerhet og
norsk helsevesen.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Hvorfor? Fordi den avviker fra norsk rettspraksis fra de siste 15 årene, skriver NRs
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Andre kildereferanser
Avisa Nordland - Hovedside .................................................................................................... 25. feb. 06:45
Riksteatret med aktuelt komplott
Østlands-Posten - Kultur - 21. feb., 19:15
Per Albrigtsen
Onsdag besøker Riksteatret Bølgen med
forestillingen «Komplottet». I hovedrollen
til dette psykologiske maktspillet, finner
man Kåre Conradi
Riksteatret fikk norgespremieren på Joe Penhalls velkomponerte teaterstykke «Komplottet». Underholdende og intelligent skrevet
av en dramatiker som vet hvordan han skal
overraske publikum og lure dem trill rundt.
Her er det snakk om å strekke seg meget
langt for å få en god historie. Siden urpremieren på Royal Court Theatre i London i 2004
er «Komplottet» blitt spilt på scener over hele
Europa.
Conradi i hovedrollen
–Jeg kunne ikke si annet enn «ja takk» da
Ellen Horn tilbød meg hovedrollen som
talkshowkjendisen i denne britiske teatersuksessen, sier skuespiller Kåre Conradi.
Dermed havnet han ut på sin første store
turné med Riksteatret. Med seg eller mot seg i dette komplottet har han Ulrikke Døvigen og
Tov Sletta.
Stykket utspiller seg i en suite på et fem-stjernes hotell, etter opptak av TV-showet som gjør
Barry (Kåre Conradi) til hele landets «Mr. lørdagskveld». Her har han allerede selskap av to
journalister, som utgir seg for å være bankansatte, som vil ha ham til å opptre på en middag
samme kveld. Men poenget er å få Barry på tomannshånd med Liz (Ulrikke Døvigen), og til å
fordrive ventetiden ved å slukke tørsten. For Barry er på et stadie av karrieren hvor han ikke
lenger har kontroll.
Avsløringen av metodene til Greg og Liz, stiller seg litt i veien for et viktigere aspekt, det at
det egentlig ikke spiller noen rolle for dem om det Barry forteller er sant eller ikke. Så lenge
det selger, akkurat som forsidene på tabloidavisene.
– Hvem som lurer hvem, får du bare se hvis du kjøper billett.
Kåre Conradi kom til Nationaltheatret rett fra Statens Teaterhøgskole i 1995 og debuterte på
Hovedscenen mot Espen Skjønberg i «Nathan den vise» av Lessing.
Baksnakk etterpå
Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk
Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviteres det til samtale.
Hvor langt er pressen villig til å gå? Og hvordan påvirker du mediene gjennom dine valg dine klikk?
Selve samtalen etter forstillingen varer 15 -20 minutter, og starter fem minutter etter forestillingens slutt.
Samtalen ledes av nyhetsredaktør Erik Werner Andersen fra Østlands-Posten.
– Jeg har ikke sett stykket, men synes det er positivt med alle kunstuttrykk som setter vårt
yrke på dagsorden, sier Werner Andersen som også sier at vi ikke kan få nok av samtaler om
presseetikk.
– Jeg har sett mage gjengivelser av hvordan man tror vi jobber, og mange av disse bommer.
Men det blir spennende å se om vi kan kjenne oss igjen her, avslutter han .
Komplottet varer 1 t og 45 minutter.
Neste besøk fra Riksteatret blir «Juryen» i mars. Da er spørsmålet: Hva skjer når barna får
bestemme?
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk
Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviteres det til samtale.
Hva er verdien av journalistikk?
Aftenposten.no - Forsiden - 20. feb., 15:32
Dette er Aftenpostens redaksjonelle
regnskap for 2014. Når vi summerer året,
gjør vi det gjennom å vise frem de områder
som er viktig i vårt mangfoldige
redaksjonelle virke - med redaktørenes
kommentarer og noen utvalgte eksempler
fra alt som ble publisert i 2014.
På tampen av 2014 avslørte Aftenposten at
det etter alt å dømme foregår ulovlig mobilovervåking i Oslo, blant annet nær Stortinget og Statsministerens kontor. Artiklene
vakte stor oppsikt både her hjemme og i utlandet.
Men journalistikk koster i form av at vi gjør feil
- feil som kan ramme tredjepart. Derfor
redegjør vi i regnskapet også for de tre
sakene hvor vi i 2014 ble felt i Pressens
Faglige Utvalg.
Overvåkingssaken
Høsten 2014 arbeidet journalistene Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss samt
webutvikler Fredrik Hager-Thoresen i flere måneder med å kartlegge mistenkelig mobilaktivitet i Oslo. Deretter samarbeidet de med sikkerhetsselskapene Aeger Group og CEPIA
Technologies, som har svært presist måleutstyr for å lokalisere falske basestasjoner.
På bakgrunn av dette grundige arbeidet kunne Aftenposten i desember avsløre at det høyst
sannsynlig var plassert ut ulovlig overvåkingsutstyr blant annet ved Statsministerens kontor,
Forsvarsdepartementet, Stortinget, Norges Bank.
Aftenpostens metode for å avdekke nettet av hemmelige, falske basestasjoner i Oslo
– Håkon Letvik
Serie: Vold mot barn
Aftenpostens journalister Håkon Letvik og Lene Skogstrøm har gått dypt inn det vonde og
vanskelige temaet familievold.
Da vi begynte serien 14. september 2014, var det 120 familievoldssaker som skulle behandles av norske domstoler bare de kommende to månedene, og vi håpet jo at serien vår ville
løfte frem dette problemet som særlig rammer barn, sier Håkon Letvik.
Mange er glad for at vi begynte å grave i dette:
– Tusen takk for at dere skrev om meg og datteren min. Nå skjønner jeg at vi ikke er alene.
Og det gir oss styrke, sa en ung mor som hadde blitt slått og sparket av mannen sin, også da
hun var gravid.
– Einar Haakaas
Serie: Grå økonomi
Journalistene Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas har i lang tid jobbet med å avdekke hvordan
organiserte kriminelle nettverk er kommet inn på norske byggeplasser. De har dokumentere
at kriminelle har hatt oppdrag med oppussing av skoler, kirker og en rekke offentlige bygg
som Forsvarsdepartementet og deler av Regjeringskvartalet. Til og med Skattedirektoratet
ble pusset opp av folk som er tiltalt for storstilt skattesvindel.
Hvitvaskeren som forteller at hans firma hadde jobben med å male lokalene hvor kriminalteknikerne til Oslo politidistrikt holder til
Norge i verden
Terroristene i IS sprer frykt i Norge, russisk aggresjon i Ukraina får konsekvenser i norsk
næringsliv, de billige tomatene på våre frokostbord plukkes av utnyttede innvandrere i Italia
og klærne i norske motebutikker sys av lutfattige fabrikkarbeidere i Kambodsja.
Vår norske hverdag preges stadig oftere av globale trender, hendelser og politikk. 2014 var i
så måte intet unntak. Globale nyheter og analyser av internasjonal politikk og økonomi, er
blitt nødvendig for alle som ønsker å forstå sin egen samtid her i Norge.
Slike historier kan imidlertid ikke fortelles med troverdighet og innsikt fra skrivebordene i Oslo. I Aftenposten tror vi på tilstedeværelse. Derfor er vi på bakken når det kriges i Gaza, vi
rapporterer fra felten under kampene i Ukraina og vi lever med de syriske flyktningene i Zaatari - flyktningeleiren som er så stor at den er blitt Libanons fjerde største by.
Derfor besøker vi tomatslavenes blikkskur i Italia. Derfor sender vi tre norske ungdommer til
Kambodsja for å bo, jobbe og leve med de lavtlønnede arbeiderne i klesindustrien - et møte
mellom to verdener som resulterte i den prisbelønte TV-serien "Sweatshop".
Gjennom tekst, bilder og video forsøker Aftenposten å forklare verden. Vi har korrespondenter i USA, Kina, Russland, Midtøsten, London og Brussel. I tillegg har vi journalister på
reisefot nesten til enhver tid. Vi håper, og tror, deres journalistikk fra utlandet beriker og
forbedrer den offentlige debatten i Norge.
Redaksjonens reisebudsjett
Aftenpostens har hatt et reisebudsjett på omtrent 7 millioner kroner i 2014 direkte knyttet til
reportasjevirksomhet.
Dette kommer i tillegg til utgiftene vi har for å opprettholde seks korrespondentkontorer rundt
om i verden.
De tre redaksjonelle avdelingene som bruker mest av reisebudsjettet, er ikke overraskende
utenriks-, sports- og nyhetsavdelingen.
– Per Kristian Aale
Ukraina
27. februar stormet tungt bevæpnede soldater regionalparlamentet på den ukrainske halvøya
Krim. Parlamentet avsatte regjeringen, valgte Sergej Aksionov til statsminister og utlyste
folkeavstemning om uavhengighet fra Ukraina og tilslutning til Russland.
Per Kristian Aale har jobbet med denne regionen i mange år. Han var journalist for Sankt
Peterburgskie Vedomosti, St. Petersburgs største avis, han dekket området for NTB og han
var Aftenpostens Moskva-korrespondent på 2000-tallet.
Med aktivt kildearbeid og bruk av undersøkende journalistiske metoder kunne han dokumentere omfattende stemmefusk i Krims parlament; regimeskiftet var i realiteten et kupp i
regi av prorussiske separatister og Russland.
Aftenpostens avsløring av at stemmefusk sikret prorussisk flertall i Krims parlament
– Eirin Hurum
Nordmenn i utlandet
I april 2014 viet A-magasinet en helt utgave til å presentere nordmenn som har gjort det stort
i utlandet innenfor business, internasjonale organisasjoner, kultur og medier, akademia og
sport.
Journalist Eirin Hurum startet arbeidet med prosjektet for vel et år siden. Etter hvert ble en
ekspertjury koblet inn for å vurdere hvem som burde rangeres som de 10 mest
innflytelsesrike nordmennene. Senere var også 15.000 lesere med på å stemme frem sine
favoritter.
Vi deler meninger
Vi deler ikke meninger i betydningen at vi er enige. Nei, vi deler meninger med mennesker vi
kjenner. Vi oppfordrer vennene våre til å lese, og deler via sosiale medier. Vi deler det som
treffer oss, på en eller annen måte. Det kan være noe vi er helt enig med, som noen setter
presist ord på. Det kan være noe som provoserer oss grenseløst, som vi gjerne vil kommentere, og vise frem for andre. Eller det kan være noe vi kjenner oss igjen i. En historie som
tangerer egne erfaringer, eller erfaringer til mennesker som står oss nær.
I 2014 traff Lene Marlins historie oss særlig hardt. Det samme gjorde kommentaren til Aftenposten-journalist Carl Alfred Dahl. Han skrev om helsesøsteren som spurte om han slår
barna sine. Vi leste - og delte - om betraktningene til en tidligere prostituert fra Danmark.
I Aftenposten tror vi på meningene, og mener at dyrking av meninger er i kjernen av samfunnsoppdraget. Det vrimler av debattarenaer, og demokratiseringen av debatten har kommet langt. Vår rolle er å samle noen av de viktigste debattene på en fellesarena, der flere enn
de som møtes til daglig kan bryte meninger. Vi skriver meninger selv, hver dag, på lederplass
og på kommentarplass. Det er et mål å utfordre, og utløse en reaksjon eller et engasjement.
Men det kan like gjerne være et mål å løfte frem nyansene i saker som fremstår svart-hvitt.
Mange mener og ytrer seg i Aftenposten. Vi har hatt en god dag på jobben når vi har klart å
dra i gang en debatt, utvikle en debatt, og å vise frem flere perspektiver enn de åpenbare.
Kulturen og byen
Uten kulturen er byen vi bor i bare et tomt skall. Et sted vi oppholder oss. Men på scenene,
galleriene, barene og bibliotekene skapes Oslo. Her møtes menneskene. Her lever vi verdifulle deler av livene våre.
Aldri har kulturtilbudet i hovedstaden vært større. Bare innenfor musikkfeltet arrangeres det
over 5000 konserter hvert år. Og med strømmekulturen har filmer, TV-serier og musikk fått et
evig liv. Vi har alt sammen tilgjengelig, her og nå, hele tiden. Derfor er en av våre viktigste
oppgaver å holde oss orientert. Være til stede på flest mulig av disse arenaene, for å guide,
rapportere og vurdere. Og for å gi de viktige kulturuttrykkene videre liv som en del av den
store offentlige samtalen. I løpet av året som har gått anmeldte vi derfor over tusen bøker,
filmer, TV-serier, kunstutstillinger og andre kulturprodukter. Og en podkast. For å fortelle deg
hva du ikke må gå glipp av. Og hva du med letthet kan styre unna. Men også fordi det er her,
i kulturlivet, at vi skaper byen vår, og at den store samtalen om hvem vi er og hvem vi vil
være begynner.
Et journalistisk snekkerverksted
Aldri tidligere i vår 165 år lange historie har Aftenposten stått midt i større forandringer enn
nettopp nå. Vi står usedvanlig støtt i vår tradisjonelle papirverden. Samtidig utvikler vi oss
lynraskt på alle digitale plattformer der også stadig flere av Aftenpostens lesere befinner seg.
Dette er en morsom, spennende og krevende prosess som det siste året har gjort Aftenpostens redaksjon om til et journalistisk snekkerverksted.
Vi arbeider med journalistikk på nye måter: Eksempelvis er statsbudsjettet blitt animasjonsfilm og serien «Sweatshop» en prisvinnende vekker av vår samvittighet.
Nye plattformer og ny teknologi stiller andre krav til journalistikken enn mange av oss er vokst
opp med. Tekst og bilde følges nå stadig oftere av video, grafikk, animasjon. Vår journalistikk
blir rikere og mer mangfoldig.
Mye av dette kan virke nytt og uvant for mange av leserne våre. Noe vil kanskje bli møtt med
skepsis. Det er naturlig.
Men det er avgjørende for oss i Aftenposten at vi lykkes med det utviklingsarbeidet som nå
foregår i et forrykkende tempo her i Akersgata. Det dreier seg om å forandre for bevare.
Bevare den troverdighet og kvalitet som er våre journalistiske kjerneverdier. For vi tar med
oss disse verdiene inn i en ny tid. De er den grunnmur som vår journalistikk skal bygges på uansett plattform.
Slik skal det beste i Aftenposten være til å kjenne igjen i en medietid som bærer de dramatiske forandringenes merke.
– Mette Bugge
Digitale spydspisser/sosiale medier
I takt med at du som leser endrer vaner og forventninger om hvor og hvordan du kan få tilgang til Aftenpostens innhold, blir journalistenes hverdag forandret. Vi jobber hardt med å få
hele staben opp å stå på flere digitale plattformer. Det betyr blant annet å ta i bruk verktøy for
å lage kart, grafer og video.
Sportsjournalist Mette Bugge debuterte som videojournalist - med mobiltelefonen - da
langrennsløper Therese Johaug brølte av glede under verdenscuprennet på Lillehammer i
desember.
– Helle Aarnes
Fra Ungdommen
En av Aftenpostens store multimediesatsinger i år het «Fra Ungdommen». Fotografene i
Paragon Features hadde reist Norge rundt i en gammel buss, på jakt etter de gode historiene.
De ville portrettere en hel generasjon.
Reisen ble til 15 dokumentarer på Aftenposten TV, en flott multimediepakke, en svær artikkel
i A-magasinet, en bok - og en helt annerledes førsteside på papiravisen. Det ble en av de
avisene som flest har kjøpt dette året.
Hva forventer du av Aftenposten i 2015?
I vår journalistikk er Aftenposten opptatt av å avdekke nyheter, være en vaktbikkje i samfunnet. Men vi skal også lansere løsninger, fortelle fantastiske historier og være tett på menneskenes hverdag.
Nedenfor finner du noen stikkord for temaer vi vil konsentrere oss om. Hvilke av disse ønsker
du at Aftenpostens redaksjon skal prioritere sterkere i 2015?
Presseetikk og jus
Pressens Faglige Utvalg behandlet fem saker mot Aftenposten i 2014. I tre av sakene konstaterte utvalget brudd på god presseskikk.
First House
BRUDD
Årets mest omtalte formulering var Harald Stanghelles «gode, men ubekreftede rykter», som
han brukte i en kommentar om PR-byrået First House og det som i kommentaren ble beskrevet som en svertekampanje mot Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland.
First House klaget Aftenposten inn for to brudd på Vær varsom-plakaten, kravet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, samt retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget konkluderte med at Aftenposten med formuleringen ikke brøt med de presseetiske reglene om kildekritikk, men at vi burde gitt First House adgang til samtidig imøtegåelse.
Tankskipet «Nordic Fighter»
BRUDD
En annen sak som fikk stor oppmerksomhet, var Aftenpostens reportasje lørdag 14. desember 2013, der en rekke kilder hevdet at en jemenittisk fisker ble skutt og drept av skudd avfyrt
av russiske marinesoldater om bord på det norske tankskipet «Nordic Fighter». I tilknytningen
til reportasjen publiserte Aftenposten en video vi hevdet viste hendelsen. I ettertid fikk vi opplysninger fra skipets driftsselskap som viste at videoen ikke kunne vært tatt opp på «Nordic
Fighter», og på det grunnlaget beklaget vi at vi hadde slått fast at videoen var tatt opp på det
norske skipet.
Rederiet som eier «Nordic Fighter», Nordic American Tankers i Sandefjord, klaget Aftenposten inn for ti brudd på Vær varsom-plakaten. PFU frifant oss på ni av punktene, men
slo fast at vi brøt god presseskikk da vi publiserte videoen som et bærende element i omtalen
av saken.
Sitkagranen
BRUDD
Aftenposten ble også klaget inn for en artikkel om sitkagranen, som vi omtalte som pøbelgran. Klager var skogeiersamvirket Allskog SA, som mente vi ga inntrykk av det bare var
denne gransorten som skulle plantes ut som miljøtiltak på store arealer de kommende 20
årene.
Utvalget var enig i klagers innvendinger og felte Aftenposten for å ha brukt overskrifter og
ingresser det ikke var dekning for i selve artiklene.
Sweatshop
IKKE BRUDD
Dokumentarserien Sweatshop, som skildrer tre norske ungdommers møte med tekstilarbeidere i Kambodsja, er sett av over 800 000 og har fått stor oppmerksomhet, særlig blant unge
seere og lesere. Motekjeden Hennes & Mauritz mente serien ga et forenklet og villedende
bilde av tekstilindustrien i Kambodsja og at ungdommene var blitt presentert for en ubalansert
virkelighet slik at de dro konklusjoner om ett spesifikt selskap, H & M. Motekjeden hevdet
også at man ikke var gitt mulighet til å kontrollere faktainformasjon og at Fremtiden i våre
hender fritt hadde fått øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.
PFU avviste klagen og anførte at serien ikke handler om Hennes & Mauritz, men om
tekstilarbeidernes arbeids- og levekår.
Grå økonomi
IKKE BRUDD
Aftenposten har gjennom en serie reportasjer satt søkelyset på grå økonomi. I den forbindelse publiserte avisen i sommer en nettartikkel om Karlsen & Nordseth-konsernet, der det
het: «Firmaet skulle boikottes av Oslo kommune. Men ansatte hos den svartelistede entreprenøren opprettet et nytt firma, og omsatte for 46 millioner mens boikotten varte».
I tilknytning til artikkelen ble det også publisert en opplysningsvideo om hvordan svart arbeid
finansieres.
Klager hevdet at Aftenposten brøt med Vær Varsom-plakatens punkter om saklighet og omtanke og dekning i innholdet for titler og ingresser, samt at videoen bidro til et inntrykk av at
klager driver med den form for arbeidskriminalitet som der ble vist.
Utvalgets flertall mente Aftenposten ikke brøt med god presseskikk og avviste klagen etter en
samlet vurdering. Et mindretall mente vi likevel burde fått kritikk for koblingen av videoen med
artikkelen.
To saker i domstolene
I domstolene går det for øyeblikket to saker der Aftenposten er involvert:
Idrettslederen Morgan Andersen reiste sak mot Aftenposten, med krav om erstatning for
ærekrenkelse, etter at vi omtalte en avtale knyttet til den tidligere Fredrikstad-spilleren Abgar
Barsom. Andersen tapte saken i tingretten i august 2013, men vant frem i lagmannsretten i
september 2014. Denne avgjørelsen har Aftenposten anket, og Høyesteretts ankeutvalg
besluttet i februar at Aftenpostens anke fremmes til behandling i Høyesterett.
I november 2013 ble Aftenposten blankt frifunnet for ærekrenkelser i ankedomstolen i Köln, i
en sak den tidligere konsernsjef i det tyske selskapet OHB System AG, Berry Smutny hadde
reist. Aftenposten har publisert Wikileaks-dokumenter med referat fra samtaler han hadde i
USAs ambassade. Smutny snakket nedsettende om det europeiske satellittprosjektet Galileo
som hans selskap har milliardleveranser til. Publiseringen førte til at Smutny mistet sin stilling
i OHB System.
Aftenposten er tilkjent saksomkostninger i tysk rett, men måtte betale saksomkostningene for
den delen som gikk for norsk rett.
Korrigeringer
Alt som står i avisen bør være riktig. Men slik er det ikke, som våre kritiske og kunnskapsrike
lesere med rette jevnlig minner oss om. Om vi ikke klarer å være feilfrie, skal det i hvert fall
ikke stå på viljen til å rette opp feilene vi gjør.
I 2014 brakte vi 87 korrigeringer. Vi er ikke stolte over det, tvert imot, og nå ved årsskiftet
gjentar vi noen av de flaueste, i kategorien «dette burde vi visst»:
Største tallfeil: Oslo Nye Teater HADDE 127.491 besøkende i fjor, ikke 0, slik vi skrev i november. Sannsynligvis ble vi korrigert av en som hadde vært på en forestilling med publikum.
Utfordringer med Ramadan: I Mekka er det maksimalt 13,5 timer mellom soloppgang og
solnedgang, ikke 3,5, som vi påsto. Så mørkt skal vi ikke se på det.
Sannheten om angrepet på Norge: Statsminister Johan Nygaardsvold betraktet luftkamp over
Åndalsnes i 1945, skrev vi. Det er selvfølgelig feil, det riktige er at den tyske invasjonen av
Norge skjedde i 1940, noe vi selvfølgelig burde visst, i likhet med de aller fleste av våre
lesere.
Punktlig presisering: Vi skrev at totalforsinkelsen for norsk luftrom og norske flyplasser de
siste 12 måneder i gjennomsnitt pr. flyvning har vært på 20 minutter. Situasjonen er mye
bedre, det riktige skal være 0,20 minutter, altså 12 sekunder.
En kongelig presisjon, vi tok ikke mye feil, men særdeles oppegående lesere avslørte oss
umiddelbart: Dansketiden varte i 434 år, fra 1380 til 1814. Årstallene er riktige, men i og med
at man anser Håkon den 6. dødsdag 1. september 1380 for å være starten på dansketiden,
og perioden tok slutt med Kieltraktaten 14. januar 1814, blir ikke dette fulle 434 år, men 433
år, 4 måneder og cirka 14 dager. En kongelig feil, men kanskje ikke en kardinalsynd.
OM PFU
Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt
presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU består av syv medlemmer: fire fra pressen
og tre fra allmennheten.
Utvalgets faste medlemmer i toårsperioden 01.07.2014-01.07.2016 er som følger:
For journalistene: Alf Bjarne Johnsen (VG) og Øyvind Brigg (TV 2)
For redaktørene: Tone Angell Jensen (Fremover) og Alexandra Beverfjord (NRK)
For allmennheten: Henrik Syse (Institutt for fredsforskning), Eva Sannum (Geelmuyden Kiese) og Amal Aden (forfatter og foredragsholder) Les mer om PFUs vedtekter og hvordan du
kan klage til PFU her:
presse.no/pfu
Fakta om Aftenposten 2014
Den store journalistprisen 2014
Den høyeste utmerkelsen i norsk presse gikk til Aftenposten-korrespondent Kristin Solberg
og frilanser Anders Sømme Hammer for innsatsen de har gjort som journalister i kriger og
konflikter, der virksomheten i Afghanistan ble særskilt fremhevet.
Skup-prisene deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse, og Aftenposten
fikk diplom for prosjektet «Forsvarskuppene», om Forsvarsbyggs salg av over 600 eiendommer. Serien ble laget av
Henning Carr Ekroll, Siri Gedde-Dahl, Trond J. Strøm og Fredrik Hager-Thoresen og ble publisert i 2013.
Fotograf Paal Audestad fikk den gjeveste prisen - Årets bilde - da pressefotografenes egen
pris ble delt ut. Totalt tok Aftenposten åtte fotopriser. Se alle bildene her
Årets gullpenn fra Riksmålsforbundet gikk til journalist Inge D. Hanssen. Hanssen ble hedret
«fordi han i sine kommentarer fra retten makter å oversette rettssalenes fagspråk til et moderne avisnorsk som alle kan forstå».
Heder til Aftenposten-redaktører
De to aller gjeveste utmerkelsens gikk til tidligere og nåværende sjefredaktør i Aftenposten
da Oslo Redaktørforening delte ut sine priser i 2014..
Sjefredaktør Espen Egil Hansen fikk prisen som årets redaktør, mens hans forgjenger, Hilde
Haugsgjerd, fikk hedersprisen.
Espen Egil Hansen, beskrives i begrunnelsen som «et eksempel til inspirasjon og oppmuntring» når det gjelder digital utvikling. Han får prisen for sitt redaktørvirke i VG, der han var
digitalredaktør frem til han overtok som sjefredaktør i Aftenposten i desember 2013.
Hilde Haugsgjerd fikk hedersprisen med begrunnelsen: «Først og fremst er det et klokt
menneske som får juryens hederspris - et menneske som ikke bare har utvist mediefaglig
kompetanse, men også utvist godt skjønn og mye visdom i krevende og fremskutte lederposisjoner i mer enn 30 år».
European Digital Media Awards 2014 ga Aftenposten fikk hederspris for «Beste leserengasjement» i multimediaprosjektet «Hva har rikdommen gjort med oss?»
Medierosen 2014: Nettserien «Sweatshop» fikk prisen for å holde frem positive verdier i mediebildet. Prisen deles ut av den felleskristne organisasjonen Familie & Medier.
Aftenposten TV fikk æresprisen for serien «Sweatshop» under utdelingen av "Ikke for enhver
pris" . Prisen går til en aktør som fremmer etiske aspekter ved innkjøp i offentlig sektor.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Initiativ for etisk handel (Difi) samarbeider om
denne prisen.
Årets Mediepriser ble delt ut av Mediebedriftenes Landsforening under Nordiske Mediedager
i Bergen i mai, og Aftenposten fikk to av prisene: Magasinet «Bake» fikk prisen for årets
nyskapning.
Prisen for årets sportsside gikk til en dobbeltside om Jelena Välbe. Hun dominerte internasjonal kvinnelangrenn på 1990-tallet. Under ski-VM i Val di Fiemme 2013 overtok Marit
Bjørgen topplasseringen med flest mesterskapsmedaljer. Mens Bjørgen passerte mållinjen,
tok Välbe seg et skikkelig «magadrag» noen meter unna. Situasjonen er mesterlig fanget av
våre folk på stedet: Trond Tandberg og Erlend Nesje.
Best of Scandinavian News Design 2014
Best of Scandinavian News Design 2014 hedret Aftenposten med to sølvmedaljer; én for
multimedieprosjektet «Norge i Afghanistan» , og én for utformingen av selve hovedforsiden
aftenposten.no
Prosjektet «Norge i Afghanistan» fikk også diplomet "Award of Excellence" under utdelingen
av 15th European Newspaper Awards.
Under åpningen av Den nasjonale Sykkelkonferansen, ga Syklistenes landsforenings
sykkelpris til Aftenpostens prosjekt «Sykkelpatruljen» for den spesielle oppmerksomheten
dette har gitt for sykkelforholdene i Oslo. I begrunnelsen legges det særlig vekt på at syklistene ble invitert til å delta gjennom et interaktivt kart. Det interaktive kartet er her.
Trefford
norsk, Redaktørforening
Treffsetninger

Terroristene i IS sprer frykt i Norge, russisk aggresjon i Ukraina får konsekvenser i norsk
næringsliv, de billige tomatene på våre frokostbord

og nåværende sjefredaktør i Aftenposten da Oslo Redaktørforening delte ut sine priser i
2014..
50 norske aviser nå bak betalingsmur
NRK - Norge - 19. feb., 18:52
Håkon Jacobsen, Martin Steinholt, Susanne Lysvold
Som den siste store avisen i Nord-Norge,
har Avisa Nordland i dag innført en såkalt
betalingsmur på nett. - Jeg tror leserne
våre blir fornøyde, sier sjefredaktør JanEirik Hanssen.
Fra i dag er Avisa Nordlands nyheter på nett
ikke lenger gratis. Du må være abonnent for å
kunne lese flere av sakene avisen legger ut
på nettsiden.
Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland tror at abonnentene vil være fornøyd
med denne løsningen.
– En god del av de sakene vi har eksklusivt
og produserer selv vil nå være forbeholdt betalende abonnenter. Fellessaker og løpende
nyheter vil alle fortsatt kunne lese på an.no,
sier han.
Han frykter ikke at innføring av en betalingsløsning vil føre til leserflukt.
– Nei, dette ser veldig bra ut. Vi har akkurat
lansert tilbudet, og det tikker opp mot 6000 som har logget seg på.
50 aviser i Norge
Det er om lag 50 aviser i Norge som i dag har beskyttet innholdet sitt bak en betalingsmur.
Avisa Nordland er den 25. av totalt 63 aviser i Amedia-konsernet som har denne abonnementsløsningen.
Det tilsvarer halvparten av Amedias lesere totalt, ifølge kommunikasjonsdirektør Stig Finslo i
Amedia.
Ida Pedersen som er trofast leser av Avisa Nordland tror mange vil betale for å lese nyhetene.
– Det skulle jo egentlig bare mangle. Avisen må jo hente inntektene sine et sted. Når færre
leser papiraviser, er dette veien å gå, sier hun til NRK.
Ingen betalingsvegring
Rana Blad er også eid av Amedia-konsernet, og har hatt betalt nettinnhold i omtrent to uker.
Sjefredaktøren er fornøyd med at så mange velger å betale for nyheter.
– Vår erfaring etter to uker at det har gått langt bedre enn vi hadde forventet. Tilfanget av
digitale brukere er godt, sier Tore Bratt.
– Kommet for å bli
Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening skjønner at
noen synes det er ubehagelig å møte et skjema som ber om innlogging når du klikker på en
artikkel.
– Men når avisene mister såpass mange lesere på papir, er det helt naturlig å se på andre
løsninger for å finansiere journalistikken. Det koster å produsere god journalistikk, sier hun.
Hun vil også bort fra ordet betalingsmur.
– Vi snakker ikke om betalingsmur når vi går inn i en butikk og kjøper en vare.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening skjønner at
noen synes det er ubehagelig å møte et
Bli med på nasjonal redaksjonell årsrapport!
Norsk Redaktørforening - 19. feb., 12:46
Nå trenger vi innhold til redaktørforeningens femte redaksjonelle årsrapport. Lever ditt bidrag seinest 6. mars.
Denne uka sender NR ut en e-post til alle sjefredaktørene og oppfordrer dem til å delta på
arbeidet med NRs redaksjonelle årsrapport.
Også i år skal rapporten lages i både papirog digital utgave og presenteres på NRs
landsmøte i Bergen 6. mai.
Rapporten skal vise mange og gode
eksempler på hvordan norske medier har
utført samfunnsoppdraget i året som gikk.
Skal NR lykkes med å vise bredden og mangfoldet i det norske medielandskapet trenger vi
mange gode bidrag. Til gjengjeld får den enkelte redaksjon mulighet til vise frem det
viktigste redaksjonen leverte i 2014.
For å sende inn ditt bidrag er det bare å klikke
her.
Fyll ut med navn og e-post i skjemaet og følg
instruksen videre. Da mottar du en ny e-post fra oss med en unik lenke til ditt skjema der du
kan fylle ut ditt bidrag. Det er lurt å samle inn vedlegg lokalt før du laster det opp i skjemaet.
Da sparer du tid.
Det er viktig at du avslutter med å klikke knappen «Send inn skjema» nederst i skjemaet for å
lagre ditt bidrag. Du kan fortsatt gå inn på ditt skjema og legge til eller gjøre endringer helt til
innsendingsfristen går ut.
Frist for innsending er fredag 6. mars
NR har hatt møte med representanter for konsernene for å tilpasse vår rapport slik at den
statistikken vi ber om ikke avviker mye fra det mange allerede har rapportert til sine konsern.
Leser- og opplagstallene vi ber om er de samme som MBL legger fram 3. mars. Som kjent er
det i år nye opplagstall. Her er kategoriene:
Opplag
Papir totalt: Totalt antall abonnenter og løssalgskjøpere som i snitt pr. utgave har kjøpt tilgang til avisens papirutgave
Digitalt totalt: Totalt antall abonnenter og løssalgskjøpere som i snitt pr. utgave har kjøpt tilgang til avisens digitalutgave
Godkjent opplag: Godkjent nettoopplag av avisens papir- og/eller digitalutgaver
Lesere
Antall lesere pr. utgivelse siste år for papirutgaven
Antall lesere pr. dag siste år for digitale utgaver av avisen (uavhengig av plattform)
Antall lesere pr. dag for mobilutgaven av avisen
Samlet lesertall netto for avisen: Papir, nett og mobil
Her finner du nasjonal årsrapport fra 2013.
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
Postboks 624 Sentrum
0106 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Her finner du nasjonal årsrapport fra 2013. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17
Postboks 624 Sentrum
Kritiserer hemmelighold av dyrepoliti-mandat
Norsk Redaktørforening - 19. feb., 11:34
Oppdraget til arbeidsgruppen som skal
utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig.
Landbruks- og matdepartementet forklarer
at det vil sikre en «god prosess i arbeidsgruppen». - Det vitner om svakt utviklet demokratiforståelse, sier NRs generalsekretær Arne Jensen til Nationen.
Departementet har delvis hemmeligstemplet
mandatet til arbeidsgruppen, som består av
Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen .
Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om
hvordan departementet skal stille seg i saken,
og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet
anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig
ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.»
Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til
dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette.
– Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger
og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb,
sier Ørsal Johansen til Nationen.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et
slikt mandat hemmelig.
– Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller
handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør
underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen.
Han mener hemmeligholdet er i strid både med lovteksten og intensjonen i offentlighetsloven.
– Begrunnelsen kan etter mitt syn umulig oppfylle de strenge kravene i offentlighetsloven.
Hensynet til arbeidsgruppen er overhodet ikke et relevant argument, sier Jensen til Nationen.
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
Postboks 624 Sentrum
0106 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde
et slikt mandat hemmelig.
Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum
Diskuterer dyrepoliti i hemmelighet
Drammens Tidende - Forside - 19. feb., 09:37
Oppdraget til arbeidsgruppen som skal
utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig.
Landbruks- og matdepartementet forklarer
at det vil sikre en «god prosess i arbeidsgruppen».
OSLO: Departementet har delvis hemmeligstemplet mandatet til arbeidsgruppen, som
består av Mattilsynet, Politidirektoratet,
Økokrim og representanter fra Landbruks- og
matdepartementet, skriver
Nationen .
Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om
hvordan departementet skal stille seg i saken,
og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet
anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig
ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.»
Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til
dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette.
– Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger
og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb,
sier Ørsal Johansen til avisen.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et
slikt mandat hemmelig.
– Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller
handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør
underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen.
Werp: Nærpoliti - Bye: Lureri
Blåveis i februar
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede et norsk dyrepoliti, holdes hemmelig.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde
et slikt mandat hemmelig.
Andre kildereferanser
Østlands-Posten - Forsiden..................................................................................................... 19. feb. 09:04
Telemarksavisa - Forside ......................................................................................................... 19. feb. 07:15
Bleness tar affære
Hamar Arbeiderblad - Nyheter - 19. feb., 09:12
Finn Arne Eriksrud
Sjefredaktør Carsten Bleness har sett seg
lei på at aksjonsgrupper og ordførerkandidater i Hamar kopierer stoff fra HA uten
tillatelse og legger det ut på sosiale medier
som Facebook.
«Folkeaksjonen for en jernbanefri strandsone» har i to år kopiert stoff og mange av
sine egne innlegg fra HA uten tillatelse og lagt
det ut på sine hjemmesider.
– Jeg har tatt dette opp med Folkeaksjonen
og forklart årsaken. Jeg registrerer at vår
anmodning er tatt til følge og det er jeg fornøyd med, sier Bleness.Folkeaksjonen er langt fra
de eneste som har holdt på med en slik kopieringspraksis.Nå er det særlig ordførerkandidatene Morten Aspeli og Einar Busterud som sjefredaktøren velger å slå ned på.Einar Busterud har lagt ut sine innlegg i HA og rappet grafikk fra avisen og lagt det på sin facebookside.Morten Aspeli har kopiert ei hel førsteside om seg selv, pluss grafiske illustrasjoner, og
lagt det ut i sin helhet på sin facebookside.
Mangel på kunnskap
Åndsverklovens (se faktaboks) paragraf 2 viser klart at en slik praksis er ulovlig:
– Er dette tyveri av stoff?- Årsaken er nok mangel på kunnskap om lovens bestemmelser.
Det er lov å lenke stoffet, men ikke å kopiere det for bruk på egne sider. Da overtar de også
redaktøransvaret som jeg sitter med - uten å spørre om lov, sier Bleness.Han framholder at
en slik praksis betyr at HA gir bort stoffet til sosiale medier som avisens abonnenter har betalt
for. HA kan for eksempel ikke ta inn et dikt uten at forfatter og forlag er kontaktet og et vederlag er avtalt.
Sitatrett
Generalsekretær Arne Jenssen i Norsk Redaktørforening sier at det ikke er noen tvil om at
eksemplene HA trekker fram er juridisk brudd på åndsverkloven og at det er erstatningsutløsende.
– Det en kan gjøre er å ta utdrag og sitater. Da kan en bruke det stoffet i for eksempel debattinnlegg. Korte notiser kan gjengis i sin helhet, men da må det oppgis hvor en har tatt stoffet
fra. Å gjengi større artikler uten å tilføre noe selv er åpenbart ulovlig, sier Arne Jenssen.
Tar det ad notam
En overrasket Einar Busterud sier at han tar utspillet fra Bleness ad notam.
Ikke mindre overrasket er ordfører Morten Aspeli som sier at problemstillingen er helt ny for
ham:- Men siden dette er ulovlig kommer jeg selvsagt til å slutte med det. Da får vi finne andre måter å spre våre saker på de sosiale mediene, sier Aspeli.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Sitatrett Generalsekretær Arne Jenssen i Norsk Redaktørforening sier at det ikke er noen
tvil om at eksemplene HA
Vil gi innsyn i drapssaker
Norsk Redaktørforening - 19. feb., 09:10
Politidirektoratet hadde ikke godt nok
grunnlag for å nekte Aftenposten innsyn i
opplysninger om drapssaker, fastslår Sivilombudsmannen.
I fjor sommer ba journalist i Aftenposten, Arild
Færaas, om en oversikt over hvilke
politidistrikt som har registrert drap til nå i år,
samt hvor mange drap som er registrert i de
angjeldende distriktene, skriver presse.no .
Kripos, og senere POD, nektet å gi ut dette,
og viste både til taushetsplikt og intern saksbehandling. Nå får Aftenposten støtte fra Sivilombudsmannen, som ber direktoratet vurdere
innsyn en gang til. Her kan du lese hele Sivilombudsmannens avgjørelse .
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
Postboks 624 Sentrum
0106 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum
Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig
Nettavisen - Nyheter - 19. feb., 08:14
Oppdraget til arbeidsgruppen som skal
utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig.
Promotion med annonselenker
Departementet har delvis hemmeligstemplet
mandatet til arbeidsgruppen, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen .
Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument
om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken, og
som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet anses
nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for
å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.»
Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til
dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette.
– Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger
og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb,
sier Ørsal Johansen til avisen.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et
slikt mandat hemmelig.
– Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller
handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør
underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen. (©NTB)
Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det
gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å
kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil
vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig
og respektfull! Send en mail til [email protected] hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig Oppdraget til arbeidsgruppen
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde
et slikt mandat hemmelig.
Mandat for norsk dyrepoliti blir halde hemmeleg
Avisa Hordaland - Nynorsk pressekontor - 19. feb., 08:13
Oppdraget til arbeidsgruppa som skal
greie ut eitnorskdyrepoliti, blir halde hemmeleg. Landbruks- og matdepartementet
forklarar at det vil sikre ein «god prosess i
arbeidsgruppa».
Del på e-post
Departementet har delvis hemmelegstempla
mandatet til arbeidsgruppa, som består av
Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representantar frå Landbruks- og matdepartementet, skriv Nationen .
Hemmelegstemplinga blir grunngjeven av
departementet med at mandatet «er eit
dokument om innhenting av råd og vurderingar om korleis departementet skal stille seg i
saka, og som blir innhenta til bruk for den interne saksførebuinga. Unntaka frå offentlegheit blir sett på som nødvendige av
omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentleges interesser, medrekna for å sikre ein
god prosess i arbeidsgruppa.»
Stortingspolitikar Morten Ørsal Johansen i Framstegspartiet har lovt øyremerkte pengar til
dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikkje garantere dette.
– Eg visste ikkje at mandatet var hemmeleg, men det er ikkje på grunn usemje rundt pengar
og finansiering. Årsaka er heller at gruppa treng ro og fred til å gjere ein grundig jobb, seier
Ørsal Johansen til avisa.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening seier det er høgst uvanleg å halde
eit slikt mandat hemmeleg.
– Mandat til offentlege arbeidsgrupper som skal greie ut moglege offentlege tiltak, lover eller
handlingsplanar og liknande, skal sjølvsagt ikkje vere hemmelege. Dette er spørsmål som
bør underleggjast innsyn og mest mogleg offentleg debatt, seier Jensen. (©NPK)
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Mandat for norsk dyrepoliti blir halde hemmeleg Oppdraget til
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening seier det er høgst uvanleg å halde eit slikt mandat hemmeleg.
Norsk dyrepoliti-utredning holdes hemmelig
VG Nett - Nyheter - 19. feb., 07:03
Oppdraget til arbeidsgruppen som skal
utrede etnorskdyrepoliti, er unntatt offentligheten for å sikre en «god prosess».
Departementet har delvis hemmeligstemplet
mandatet til arbeidsgruppen, som består av
Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen.
BAKGRUNN: Norge får dyrepoliti
Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken,
og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen.
Unntakene fra offentlighet anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det
offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.»
Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til
dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette.
BAKGRUNN: Jeg har fått inn katter som er skutt med hagle
– Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger
og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb,
sier Ørsal Johansen til avisen.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et
slikt mandat hemmelig.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Norsk dyrepoliti-utredning holdes hemmelig Oppdraget til
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde
et slikt mandat hemmelig.
Andre kildereferanser
Varden - Nyheter......................................................................................................................... 19. feb. 06:36
Dagbladet.no - Nyheter............................................................................................................. 19. feb. 05:27
Adresseavisen - Nyheter .......................................................................................................... 19. feb. 04:55
Klassekampen - Forside ........................................................................................................... 19. feb. 04:54
Romsdals Budstikke - NTB...................................................................................................... 19. feb. 04:54
Altaposten - Sport ....................................................................................................................... 19. feb. 04:54
Framtid i Nord - Nytt fra NTB: Innenriks .............................................................................. 19. feb. 04:54
Sunnmørsposten......................................................................................................................... 19. feb. 04:52
Folkebladet - Forside ................................................................................................................. 19. feb. 04:52
fvn.no .............................................................................................................................................. 19. feb. 04:49
TV2 - Innenriks ............................................................................................................................ 19. feb. 04:47
Avisen Agder (Flekkefjords Tidende) ................................................................................... 19. feb. 04:40
Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig
Aftenposten.no - Innenriks - 19. feb., 06:07
Oppdraget til arbeidsgruppen som skal
utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig.
Landbruks- og matdepartementet forklarer
at det vil sikre en «god prosess i arbeidsgruppen».
Departementet har delvis hemmeligstemplet
mandatet til arbeidsgruppen, som består av
Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen.
Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om
hvordan departementet skal stille seg i saken,
og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet
anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig
ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.»
Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i
Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette.
– Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger
og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb,
sier Ørsal Johansen til avisen.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et
slikt mandat hemmelig.
– Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller
handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør
underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen.
Les også:
«Det er viktig å melde fra til politiet om man tror dyr lider»
«Dyrepolitiet trenger din hjelp»
Dyrepoliti får øremerkede penger
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig Oppdraget til arbeidsgruppen
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde
et slikt mandat hemmelig.
Andre kildereferanser
iTromso.no - Innenriks .............................................................................................................. 19. feb. 04:53
Harstad Tidende - Innenriks .................................................................................................... 19. feb. 04:52
Dyrepolitiet holdes hemmelig
NRK - Distrikt - 19. feb., 04:12
Gruppen som skal utrede et norsk dyrepoliti har startet arbeidet, men hva gruppen skal jobbe
med er hemmelig, skriver Nationen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening
sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Dyrepolitiet holdes hemmelig Gruppen som skal utrede et norsk dyrepoliti har startet
arbeidet, men hva gruppen
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde
et slikt mandat hemmelig.
Stort engasjement på debatt-møte om kirurgisaken
Avisa Nordland - Lokale nyheter - 18. feb., 23:58
Sofie Braseth
Knut E. Braaten er kommunikasjonssjef i
Den norske legeforening. Han grep
mikrofonen flere ganger i løpet av debattmøtet. Helgeland og Salten journalistlag sto som arrangør for debattmøtet.
Panelet besto av (f.v.) Nils E. Øy, Jan-Eirik
Hanssen, Jon Helle og Carl-Erik Grimstad.
Til høyre møteleder Anki Gerhardsen.
Mange interesserte møtte opp i Litteratursalen
onsdag kveld for å overvære og delta på debattmøtet.
Generalsekretær Arne Jensen
redaktørforening tok ordet.
i
Norsk
Thor Woje er tidligere sjefredaktør i Avisa
Nordland, og har vært leder av Pressens
faglige utvalg (PFU). Han sa sin mening under
onsdagens møte.
Onsdag var det duket for debattmøte i Litteratursalen i Stormen bibliotek. Den såkalte kirurgi-saken var utgangspunktet for debatten,
og tema var hva man kan lære av Avisa Nordlands tap i Høyesterett.
I 2013 ble Avisa Nordland dømt i Salten tingrett for å ha ærekrenket kirurg Rastislav Kunda.
Avisa Nordland anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, der de ble frifunnet.
I desember 2014 vant Kunda fram i Høyesterett. Avisa Nordland ble dømt til å betale 400.000
kroner i oppreisning til kirurgen, samt 1,3 millioner i sakskostnader.
– Hva kan vi lære?
Arrangør av debatten var Helgeland og Salten journalistlag.
Panelet besto av Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Jan-Eirik
Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland, Jon Helle, leder i Overlegeforeningen og Carl-Erik
Grimstad, førsteamanuensis i presseetikk ved Norges kreative høyskole.
Møteleder var Anki Gerhardsen, journalist og lektor ved journalistutdanninga ved UiN.
Tvil
I tillegg til panelet var det mange mediepersonligheter til stede i salen. En rekke ansatte fra
Avisa Nordland hadde møtt opp, i tillegg til mennesker som kommunikasjonssjef Knut
Braaten i Den norske legeforening, generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk redaktørforening, og tidligere Avisa Nordlandredaktør Thor Woje.
Avisa Nordlands advokat Halvor Manshaus var blant dem som tok ordet, i tillegg til tidligere
Dagbladet Finnmarken-redaktør Kari Karstensen, gynekolog Kristin Skogøy og pasientombud
i Nordland, Inger Marie Sommerset.
Karstensen stilte ANs sjefredaktør spørsmål om hvorvidt han aldri har tvilt på at det var riktig
å identifisere legene.
– Avgjørelsen ble tatt på grunnlag av den kunnskapen vi hadde. Vi valgte å publisere
navnene deres basert på det vi visste da. Ut fra den situasjonen var det riktig å navngi de to
legene, svarte Jan-Eirik Hanssen.
Sjefredaktøren fikk flere spørsmål som gikk på retten til samtidig imøtegåelse, punkt 4.14 i
Vær Varsom-plakaten: "De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang
til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger."
Den retten mener Hanssen at Avisa Nordland har ivaretatt.
– Vi var i sjelden god tid i kontakt med aktørene. Når det gjelder de to legene var vi i kontakt
med dem fem dager før publisering. Det ble ikke sagt da at de var pålagt munnkurv. Vi var
tydelige på at de kunne ta kontakt med oss, og at vi var tilgjengelige hele tiden. Vi ønsket å få
kommentarer til det vi skulle publisere, sa sjefredaktøren onsdag kveld.
Legeforeningens Jon Helle mente at pressen gjør seg selv en bjørnetjeneste når man ikke
beklager feil i kirurgisaken.
– Unyansert
Thor Woje gikk hardt ut mot sin gamle avis under debatten. Han mente at Avisa Nordland
kom skjevt ut fra dag én i kirurgisaken.
– Jeg er ikke enig med Nils (Øy, journ. anm.) om at tittelen er å oppfatte som den er. Jeg
synes det er unyansert, sa Woje og viste til ANs førstesideoppslag "Ødela helsa til frisk
kvinne".
– Hun var jo ikke frisk, sa Woje.
Teori
Pasientombud Inger Marie Sommerset forteller at hun ble kontaktet av pasienter ved Nordlandssykehuset i etterkant av ANs avsløring.
– Identifiseringen av kirurgene gjorde at flere kontaktet oss. De skjønte at de ikke satt alene.
Vi spurte pasientene som ringte om det var de to navngitte kirurgene som hadde operert
dem, og enkelte sa ja. Noen var også operert av andre leger, sa Sommerset.
Hun understreket at det blir teori å si at identifiseringen av kirurgene alene førte til at flere
pasienter kontaktet pasientombudet, enn hvis kun sykehuset, og ikke kirurgene, hadde blitt
identifisert.
– Utrolig forstemmende
Gynekolog Kristin Skogøy ved Nordlandssykehuset tok mikrofonen under debattmøtet.
Hun fortalte at hun har fulgt avisoppslagene i kirurgisaken med skrekk og vantro.
– Da saken gikk gjennom i Høyesterett tenkte jeg "yes". Samtidig er det forstemmende å se
journalister ta så lite selvkritikk når de har fått en dom, sa Skogøy, henvendt til Jan-Eirik
Hanssen.
– Jeg har forståelse av at dere tar så utrolig enkelt på fakta. Dere forenkler sakene så nyansene blir helt borte. Det er utrolig forstemmende, sa gynekologen, og etterspurte journalister i
Avisa Nordland med spesiell kompetanse innenfor helseområdet.
– Vi gjør vårt beste for å gjøre skikkelig godt journalistisk håndverk. Vi har veldig dyktige folk,
spesielt på helseområdet. At du ikke ser det er beklagelig, også for vår del, var Hanssens
svar.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger


Generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening tok ordet.
Panelet besto av Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Jan-Eirik
Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland, Jon
Fra parnasset
Aftenposten.no - Kultur - 18. feb., 20:40
Per Egil Hegge
Språket vårt. Dagens spalte er et så sterkt
utslag av risikoadferd, og herser slik med
folk som i den grad representerer
øvrigheta, at spalteredaktøren må omtale
seg selv i tredje person.
Det er i mange tilfeller et sikkert tegn på
skvalpende selvhøytidelighet. Ikke her,
selvsagt.
Ingen ringere enn styreleder og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Harald
Stanghelle og Arne Jensen, hadde signert en nekrolog i Aftenposten 30. januar. Der kunne vi
lese om en avdød hedersmann at «han brente for journalistikken». Mange brenner for en
sak, men hvis det er snakk om fortidens bedrifter, slik det gjerne er i nekrologer, blir det mest
korrekt å si at de brant for den. Hvis de brente for noe, går tanken i retning av hjemmesysler
som politimyndighetene i tidligere tider slo hardt ned på, særlig i Hedmark og Sør-Trøndelag.
Det er visst blitt mindre av det etter hvert som folk har fått bedre råd.
Fortidsformen «brente» krever objekt, og Bjørnson holdt styr på akkurat det i linjen «thi vi
heller Landet brændte» i det som ble vår fedrelandssang. Huskereglen, eller gjerne huskeregelen for den del, er: «Hun brente kjærlighetsbrevet. Det brant med klar flamme.» For
Bjørnson var det mer floket og komplisert enn det er i dag, fordi det på dansk fremdeles heter
at «huset brændte». Men i moderne norsk må vi ha tilgang til en pyroman hvis det er snakk
om en slik form: Forbryteren brente huset ned. Men hvis huset er subjekt, brant det ned.
Den omtalte nekrologen handlet om en mann som hadde en velutviklet humoristisk sans, og
som heller ikke var fremmed for selvironiens kunst og gleder. Følgelig er det å håpe at han
fikk lese akkurat den setningen, selv om nekrologer gjerne kommer i seneste laget for slikt.
For å få slutt på underholdningen: Han hengte hatten på spikeren. Da hang den der. Og han
slengte plaggene på gulvet. Da lå de der og slang.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Ingen ringere enn styreleder og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Harald
Stanghelle og Arne Jensen, hadde signert
fremdeles heter at «huset brændte». Men i moderne norsk må vi ha tilgang til en pyroman
hvis det er snakk
Grense for ytringer
Vårt Land - Forsiden - 17. feb., 12:28
Det er ikke lenger forbudt å håne Gud eller
Allah, men hatefulle ytringer mot noen på
grunn av religion kan fortsatt rammes av
straffeloven.
I dag vedtar byrådet i Oslo at gjennomfarten
ved synagogen til Det mosaiske trossamfunn i
Oslo skal midlertidig stoppes. Oslo kommune
var for sene å stenge Grubbegata, som ga
Anders Behring Breivik fri tilgang til regjeringskvartalet. Byrådsleder Stian Berger Røsland
ønsker ingen gjentagelse, og var rask på
avtrekkeren da han møte fortander Ervin
Kohn på mandag. Stenging av veien har
lenge vært et ønske fra norske jøder.
Jødehets
To dager etter myrderiene i København kom
også meldingen om at det i Norge vurderes å
ta ut tiltale mot en blogger som har publisert
store mengder hatefulle ytringer mot jøder. Så
sent som i 2013 vedtok Stortinget en lov som
gjør blogging til en offentlig ytring som kan
rammes av loven. Dette blir i så fall første gang loven brukes.
Den mulige tiltalen på grunn av jødehets kommer overraskende på mange, fordi mange
blander sammen blasfemi og hatefulle ytringer. Blasfemiparagrafen i straffeloven er i realiteten opphevet i Norge - noe mange ikke synes å være klar over. Men det betyr ikke at det
er fritt fram til å si hva som helst om personer og grupper på grunn av religion.
Straffeloven
Straffelovens paragraf 135a, som skal videreføres som paragraf 185 i den nye straffeloven,
har følgende tekst:
«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull
ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler.
Medvirkning straffes på samme måte.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme
hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller
etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile legning, leveform eller orientering eller
nedsatte funksjonsevne».
Høyesterett
Temaer som blasfemi og hatefulle ytringer har ikke vært gjengangere i norske rettssaler. Vi
må så langt tilbake som til 1934 for å finne den siste personen som ble anklaget for brudd på
blasfemiloven. Det var forfatteren Arnulf Øverland, som hadde fremført foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Oslo studentersamfunn 21. januar 1933. Han ble frikjent
og førte til endringer i blasfemiparagrafen.
Sommeren 2003 kom Vigrid-leder Tore Tvedt med noen sterke, jødefiendtlige uttalelser i et
intervju med VG. Han kalte dem for parasitter og ble tiltalt etter straffelovens paragraf 135.
Han ble frifunnet i Lagmannsretten, Deretter opphøyet Høyesterett frifinnelsen, og Tore Tvedt
ble til slutt dømt.
Redaktørforeningen
Norsk Redaktørforening beklaget at han ble dømt. Etter angrep mot jøder i Paris og København og generell økning av hatske utfall mot jøder, skal vi være glade for at lovgiverne holdt
fast på et prinsipp om ikke alt er tillatt i ytringsfrihetens navn. Og det er interessant at påtalemyndighetene ikke er innstilt på at hatparagrafen skal være sovende. Norsk redaktørforening
kan gjerne igjen bli utfordret på sitt syn på dette.
Mer å lese
Kjøp enkeltutgaver
Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger


Redaktørforeningen Norsk Redaktørforening beklaget at han ble dømt.
er innstilt på at hatparagrafen skal være sovende. Norsk redaktørforening kan gjerne
igjen bli utfordret på sitt syn på dette.
På rundreise med debatt om presseetikk
Landslaget for Lokalaviser - Hovedsiden - 17. feb., 10:20
Riksteatret er i desse dagar på turné med
Joe Penhalls teaterstykke «Komplottet».
Etter framsyninga samlast skodespelarar,
publikum og lokalpressa til diskusjon om
lokale tilhøve.
I «Komplottet» brukar to journalistar falsk
identitet for å lure ein TV-kjendis, og deretter
pressar dei han til å snakke ut.
foto: Fredrik Arff
Siden urpremieren på Royal Court Theatre i
London i 2004 er «Komplottet» spilt på scener
over hele Europa. I Noreg er det Kåre Conradi, Ulrikke Døvingen og Tov Sletta som står
på scena.
Stykket tar opp viktige spørsmål om
presseetikk. Kvar går dei etiske grensene, kva
er i ålmentas interesse, kva metodar kan vi
bruke for å få fram sanninga?
Etter framsyninga inviterer Riksteatret, Norsk
Journalistlag og Norsk Redaktørforening til
«Baksnakk» om presseetikk, leia av ein lokal redaktør eller journalist. Då Riksteatret var i
Kolvereid for to veker sidan, var det redaksjonsleiar Morten Wengstad i Ytringen som leia
samtalen.
– Det var berre ti-tolv som vart igjen til samtalen, så det vart ein uformell og grei samtale. Det
er interessant å høyre kva folk meiner om presseetikken her i landet, seier han.
Han ser ingen direkte parallellar mellom handlinga i «Komplottet» og sin eigen arbeidskvardag.
– Norsk presse er ikkje like tabloid som den britiske. Det breie lag i den norske pressa er nok
ganske snille. Men det er nokon som meiner at det er harde forhold også her til lands, seier
han.
I kveld, 16. februar, kjem stykket til Ål. Der skal redaktør Bjarne Tormodsgard i Hallingdølen
leie baksnakket. Han har ikkje sett stykket, men trur at problemstillingane som vert reiste i
stykket er ganske framande.
– Ei lokalavis må vere skikkeleg. Du kan vere tøff og kritisk, men om du ikkje er skikkeleg er
du ferdig. Det hender det stormar rundt oss også, og vi får ein og annan PFU-klage. Det er
slik det skal vere. Men vi er nøydde til å opptre ryddig og halde oss til Vær Varsom-plakaten,
seier han.
Fleire av LLA-avisene sine redaktørar skal leia debatten på den vidare turneen til Riksteatret:
Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad 27. februar, Hilde Eika Nesje i Bø blad 1. mars, Gunnar Kvassheim i Dalane Tidende 4. mars og Alf-Einar Kvalavåg i Tysvær Bygdeblad 7. mars.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Etter framsyninga inviterer Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening til
«Baksnakk» om
– Norsk presse er ikkje like tabloid som den britiske.
Strandbuen: Journalist vil bli ordfører
Journalisten - Forsiden - 16. feb., 15:17
Bjørn Åge Mossin
Setter lokalavisa i en vanskelig situasjon,
sier redaktøren.
"Leiinga i Strandbuen misliker at ein av avisa
sine journalistar stiller som ordførarkandidat.
Det set lokalavisa i ein vanskeleg situasjon,
både når det gjeld redaksjonell integritet og
intern organisering", skriver en frustrert
ansvarlig redaktør og daglig leder Gaute Henriksen i Strandbuen, i en kommentarartikkel i
egen avis fredag (ikke publisert på nett).
En temmelig unik sak i 2015, fastslår Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.
På førsteplass
Bakgrunnen for redaktørens frustrasjon er at Strandbuens erfarne journalist Roar Larsen (51)
er oppført på førsteplass på Arbeiderpartiets liste til høstens kommunevalg i Forsand kommune. Det skjedde på nominasjonsmøtet i desember.
Dermed er han Aps naturlige ordførerkandidat og følger i fotsporene til sin kone, som er
varaordfører for Ap i dag. Larsen, som har hatt hjemkommunen som hovedarbeidsoppgave i
redaksjonen, ba om betenkningstid i forhold til ordførervervet. Fristen for å innlevere
valglistene går ikke ut før 31. mars.
Men da Strandbuen aktet å skrive om saken i forrige uke måtte han bestemme seg raskt.
Larsen avgjorde at han tar utfordringen og stiller opp i kampen om ordførervervet. Dermed er
det slutt på å skrive om viktige politiske temaer.
Larsen har dekket politikken i Forsand, en liten kommune med 1.250 innbyggere og Preikestolen som den suverene turistattraksjonen, i 25 år. Valget hans skaper betydelige
problemer for Strandbuen, fastslår redaktør Henriksen. Han forteller at ledelsen har forsøkt å
overtale Larsen og håpet på at han bestemte seg for ikke å stå på Ap-lista til kommunevalget
i september.
"Men Strandbuen kan ikkje nekta han det. Før i tida var det ikkje uvanleg at journalistar
engasjerte seg i politikken ved å la seg føra opp på partilister og veksla mellom å vera politikar og journalist. I dag er det svært uvanleg. Når journalisten attpåtil er ordførarkandidat blir
situasjonen ekstra problematisk for ei lita lokalavis", konstaterer redaktøren.
Han viser blant annet til Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 (se faktaramme) om å
ikke påta seg verv som kan skape interessekonflikter.
Andre må trå til
Strandbuen har fem skrivende journalister.
"Arbeidet i redaksjonen vil bli prega av dette, og andre journalistar i avisa kan få større arbeidsbelastning når ein av journalistane ikkje lenger kan gjera dei oppgåvane han tidlegare
har hatt.", skriver Henriksen.
Strandbuen har søkt råd hos både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk
Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. Tilbakemeldingene har vært at slik problemstilling er høyst uvanlig i 2015.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk, Norsk Redaktørforening, Norsk
Treffsetninger


En temmelig unik sak i 2015, fastslår Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. På
førsteplass
Strandbuen har søkt råd hos både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk
Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening.
Wessel-Aas skal forvalte Dagblad-millioner
Journalisten - Forsiden - 16. feb., 11:21
Jon Wessel-Aas har i en årrekke satt pris
på Dagbladet. Nå skal han være med og
sørge for at avisen har penger til tyngre
prosjekter i en årrekke fremover. Foto:
Birgit Dannenberg
Wessel-Aas
millioner
skal
forvalte
Dagblad-
– For å tjene penger må det også lages innhold som selger i massene. Som kanskje
ikke er den tyngste journalistikken, men som
subsidierer den.
Martin Huseby Jensen
Publisert:
16. februar 2015 kl. 11:18
Oppdatert:
16. februar 2015 kl. 11:19
– Det høres veldig spennende og fint ut, lyder
ansatte representant Tom Stalsberg umiddelbare respons. Etter å ha vært på reise et par
uker tar Journalisten ham på senga med nyheten om at advokat Jon Wessel-Aas trer inn i
styret til Dagbladets stiftelse.
Da stiftelsen på tampen av fjoråret solgte sine aksjer i Dagbladets tidligere eier Berner Gruppen til de øvrige aksjonærene, fikk den 40 millioner kroner på bok . Disse pengene skal forvaltes av stiftelsen for å vare i overskuelig fremtid, samtidig som det årlig skal tildeles en god
slump til journalistiske prosjekter.
De siste 15 årene har stiftelsen være ledet av Eivind Smith som nå trekker seg tilbake.
Tilbake i styret sitter Nils Øy, Kirsten Idebøen og nå også Wessel-Aas som alle tre er
oppnevnt av Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Disse har
også utnevnt Henrik Langeland, An-Magritt Austenå og Finn Øystein Bergh som vararepresentanter. Tom Stalsberg representerer de ansatte i Dagbladet og sjefredaktør John Arne
Markussen har fast plass gjennom sin stilling.
Utsiktspunkt
Wessel-Aas er partner i advokatfirmaet Bing Hodneland. Han var gjennom mange år advokat
i NRK, og har de senere årene representert flere medier i retten.
– Dette er jo ikke noe man gjør for å bli rik. Det gjør jeg for min egen del. Jeg har jobbet, og
jobber med mediene i det daglige som advokat. Da synes jeg det er interessant å sitte på et
slikt sted. Det er interessant å forvalte en slik likviditet på lang sikt og bidra til at den
gravende journalistikken støttes. Det renner ikke over med penger til slike prosjekter, sier
advokaten til Journalisten.
Forespørselen kom i fjor høst, og han poengterer at han ennå ikke har deltatt i styremøte.
Dessuten skal han heller ikke sitte og forvalte pengene alene. Rundt bordet møter han de
andre styremedlemmene som han skal lytte og lære av, samt diskutere seg fram til hvordan
pengene skal disponeres.
– Jeg har satt pris på Dagbladet i mange år. Avisen har lenge hatt en meget bra kommentarog debattredaksjon og vært flink til å dyrke den fram. Og så ser jeg de har gode graveprosjekter innimellom. Det er jo det som er utfordringen, både klare å tjene penger på journalistikken, men også å drive med vesentlig journalistikk oppe i det hele. For å tjene penger må
det også lages innhold som selger i massene og som kanskje ikke er av den tyngste journalistikken, men som subsidierer den slik at man kan få gjort begge deler, sier han.
Så lenge Dagbladet eksisterer
De ansattes representant, Tom Stalsberg, sier at midlene har et slags evighetspreg over seg.
Forvaltningen må skje slik at de kan vare lengst mulig, samtidig som de brukes til å finansiere
den tyngre journalistene.
Her finner du sakene journalisten tidligere har skrevet om Dagbladets Stiftelse .
Stalsberg skyter av Smiths arbeid i stiftelsens styre gjennom de 15 årene. Selv har han vært
medlem og varamedlem i til sammen åtte år. For nykommeren Wessel-Aas sier han at fokus
bør ligge på Dagbladets ve og vel, og den redaksjonelle uavhengigheten. Samt ha overblikk
på omstillingene og å kunne holde hodet kaldt med bransjen rir endringene.
– Dette ser jeg lyst på, sier Stalsberg om det nye medlemmet.
Sjefredaktør John Arne Markussen har tidligere omtalt salget av aksjene i Berner Gruppen
som ett gullgrep. Han er såre fornøyd med å få den profilerte advokaten inn i stiftelsen.
– I en tid da det er mange utfordringer i mediebransjen oppleves det som betryggende at
Stiftelsen har et styre som har så bred kompetanse.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

og nå også Wessel-Aas som alle tre er oppnevnt av Norsk Presseforbund, Norsk
Redaktørforening og Norsk Journalistlag.
Vil styrke pressefriheten internasjonalt
Norsk Redaktørforening - 16. feb., 10:57
Kristine Foss
NorskPresseforbund,Norsk
Redaktørforeningog Mediebedriftenes Landsforening tok alle tre til orde for styrketnorskinnsats for internasjonal ytrings- og
pressefrihet, under et høringsmøte i Stortinget fredag 13. februar.
Rammevilkår, kildevern, sikkerhet for journalister, innsynsrettigheter, institutsjonsbygging
og utdanning var blant temaene de tre organisasjonene tok opp i forbindelse med høringen. Høringen omhandlet den ferske stortingsmeldingen om menneskerettigheter som
mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Temaene, og hva Norge kan gjøre på
de respektive områdene var også formulert
skriftlig i brev fra henholdsvis Norsk
Presseforbund og fra Norsk Redaktørforening
og Mediebedriftene i fellesskap.
Fra høringen i utenrikskomiteen. Fra venstre: Randi Øgrey (MBL), Kjersti Løken Stavrum
(NP) og Arne Jensen (NR)
(Foto: Kristine Foss, Norsk Presseforbund)
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Vil styrke pressefriheten internasjonalt Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og
Mediebedriftenes Landsforening tok alle tre til
var også formulert skriftlig i brev fra henholdsvis Norsk Presseforbund og fra Norsk
Redaktørforening og Mediebedriftene i fellesskap.
Krever mindre hemmelighold
NRK - Forsiden - 12. feb., 22:53
Ståle Hansen
NorskPresseforbund ber Stortinget sikre
folk flest og pressen bedre tilgang til
viktige historiske dokumenter.
I går fortalte NRK at Statsministerens kontor
(SMK) har hemmeligstemplet dokumenter fra
den kalde krigen som har vært avgradert og
åpne i over ti år. Begrunnelsen fra SMK er
Norge er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon
etter flere dramatiske hendelser i 2014.
Nå reagerer Pressens offentlighetsutvalg i
Norsk Presseforbund mot det de mener er en
klar innstramming i tilgangen til viktige historiske dokumenter.
– Åpenbar innstramming
I en uttalelse i dag skriver de at de ser med
bekymring på at norske myndigheter tilsynelatende forsøker å begrense tilgangen til
dokumenter som kan belyse norsk utenriksog sikkerhetspolitikk.
– Det er helt åpenbart at det strammes inn nå.
Tidligere hadde man en prosedyre for å avgradere tidligere hemmelige dokumenter. Men nå
omdefinerer man for eksempel referatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg fra vanlige forvaltningsdokumenter til regjeringsdokumenter. Da blir alt lukket og låst over lang tid, sier
medlem av offentlighetsutvalget og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
– Her er det tatt et helt bevisst valg om å stramme inn - og innstrammingen begynte for
nesten 10 år siden. Det er lenge før Norges sikkerhetssituasjon endret seg, slik Statsministerens kontor viser til nå, sier Jensen.
– Må løftes til Stortinget
Stridens kjerne er referatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg, som er det øverste organet
for drøfting av sikkerhetspolitikk i Norge. I utvalget har de mest sensitive sakene som Norge
har balet med under den kalde krigen blitt håndtert.
– Når det blir vanskeligere å få innsyn i slike papirer blir også vår felles kunnskap om viktige
trekk ved vår nære historie dårligere. Det må ansvarlige myndigheter gjøre noe med.
– Hvem tenker du på da?
– Dette er en oppgave for regjeringen. Men i dette tilfellet tror jeg det må løftes til stortingsnivå for en grundigere politisk diskusjon. Politikernes syn på åpenhet har en tendens til å
endre seg ettersom de sitter i opposisjon eller posisjon, sier Jensen.
Statsministerens kontor ønsker ikke å kommentere utspillet fra Norsk Presseforbund.
NRK har publisert 80 av de tidligere topphemmelige møtereferatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg - de siste ble avgradert i 2002. Du kan lese alle dokumentene her:
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Krever mindre hemmelighold Norsk Presseforbund ber Stortinget sikre folk flest og
medlem av offentlighetsutvalget og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
Reagerer på økt hemmelighold
Norsk Redaktørforening - 12. feb., 15:11
Pressens offentlighetsutvalg er kritisk til
omfattende hemmelighold dokumenter
som gjeldernorskutenriks- og sikkerhetspolitikk, og ber i en ny uttalelse
ansvarlige myndigheter og politikere
komme på banen.
«Offentlighetsutvalget
(OU)
i
Norsk
Presseforbund (NP) ser med bekymring på at
norske myndigheter tilsynelatende forsøker å
begrense tilgangen til dokumenter som kan
belyse norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Dette gjelder særlig utstrakt hemmelighold av
protokoller fra møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Etter at SMK for 10 år siden
besluttet at disse skulle bli behandlet som
interne regjeringsdokumenter, har tilgangen til
disse dokumentene blitt langt dårligere enn
før. Mens RSU-protokollene tidligere ble
behandlet som forvaltningsdokumenter underlagt vanlig innsynsrett, kan innsynskrav nå
avslås automatisk i klausuleringsperioden for
hver enkelt regjerings interne dokumenter,
som er henholdsvis 40, 30 og 25 år.
De siste 13 årene har SMK ikke gitt mediene tilgang til ett eneste nytt dokument fra RSU.
Dette er bekymringsfullt og vitner om en meget uheldig utvikling på offentlighetsområdet",
heter det blant annet i uttalelsen, som du kan lese i sin helhet her .
Norsk Redaktørforening
Rådhusgaten 17
Postboks 624 Sentrum
0106 Oslo
Tlf.: 22 40 50 50
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


til omfattende hemmelighold dokumenter som gjelder norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og ber i en ny
Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum
Vil åpne interkommunale selskaper
Norsk Redaktørforening - 11. feb., 11:36
Norsk
Redaktørforeningvil
åpne
styremøtene
i
de
interkommunale
selskapene.
I forbindelse med et forslag til endringer i lov
om interkommunale selskaper har Norsk
Redaktørforening (NR) spilt inn et forslag om
at styremøtene i de interkommunale
selskapene (IKS) bør åpnes, på linje med
møter i folkevalgte organer. NR argumenterer
blant annet med at styremøtene i de såkalte
Kommunale Foretakene (KF) ble vedtatt
åpnet i 2011, og at det i mange tilfeller er litt
tilfeldig hvorvidt deler av den kommunale virksomheten organiseres som KF eller IKS. Dessuten, påpker NR, vil de samme unntaksmulighetene gjelde for IKS-styrene, som
for folkevalgte organer, kontrollutvalg og
Kommunale Foretak. Her kan du lese
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger


Vil åpne interkommunale selskaper Norsk Redaktørforening vil åpne styremøtene i de
interkommunale
I forbindelse med et forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper har Norsk
Redaktørforening (NR) spilt inn et forslag om at styremøtene i de
Del med oss
Romerikes Blad - Jessheim - 11. feb., 09:59
Barneklubben Romba
Kommer til jessheim: Kåre Conradi spiller
hovedrollen i «Komplottet» som er på
turné med Riksteateret. Ulrikke Døvigen
bak. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kåre Conradi om sitt forhold til pressen:
– Jeg har ikke så mye å klage på
ULLENSAKER: Riksteatret setter presseetikk
på dagsorden når de sender Kåre Conradi ut
på turné.
Trine Andersen (NTB) og Elisabeth Johnsen
Skriv ut
Tips en venn
Publisert 11.02.2015 kl 09:39 Oppdatert
11.02.2015 kl 09:54
Tips en venn på e-post:
Deltar i pressedebatt: Magne Storedal,
redaktør i Romerikes Blad. FOTO: ROAR
GRØNSTAD
Riksteatrets stykke «Komplottet» handler om en TV-vert som blir lurt trill rundt av to tabloidjournalister. Etter hver forestilling møter skuespillerne og en lokal redaktør/journalist publikum til samtale om teaterstykket og pressen.
– Det er viktig å ha åpenhet om pressens arbeidsmetoder, og dette stykket reiser en del
problemstillinger som det er fint vi kan få være med å diskutere, sier Harald Stanghelle,
redaktør i Aftenposten og leder i Norsk Redaktørforening.
– Gjensidig avhengighet
Selv sier Conradi at han ikke har så mye å klage på når det gjelder norsk presse.
– Jeg har jo sett ting, og kan kjenne igjen småelementer der jeg tenker at nå er det nok. Men
heldigvis har vi en ganske dannet form i Norge. Det er mer det at det kan bli sneket inn et lurt
spørsmål her og der, sier Conradi.
Stykket, med originaltittelen «Dumb Show», er skrevet av britiske Joe Penhall og hadde urpremiere i London i 2004. Britisk tabloidpresse er kjent for å gå langt for å få en god historie,
noe som ble klart illustrert under avlyttingsskandalen som førte til nedleggelsen av søndagsavisen News of the World i 2011.
– Penhall viser den gjensidige avhengigheten mellom en kjendis og pressen, som er en
ganske rå relasjon, sier teatersjef Ellen Horn.
Kjappe replikker
De to journalistene, som utgir seg for å være noe helt annet, spilles av Ulrikke Døvigen og
Tov Sletta. Selve handlingen foregår på et hotellrom, der TV-verten Barry blir mer og mer
ruset og mer og mer manisk. I god britisk teatertradisjon er replikkene kjappe.
– Det er virkelig mye drilling som skal til for å få dette til. Skal det gå så kjapt må du vite
hvilken retning du skal, hvilke følelser som tar deg dit. Da kan du snakke veldig fort, sier Conradi.
Inviterer til baksnakk
Stykket spilles i Ullensaker kulturhus fredag denne uka.
– Komplottet stiller etiske spørsmål som handler om dine og mine medievalg. Vi inviterer til
baksnakk med redaktør i Romerikes Blad, Magne Storedal, etter forestillingen, sier kulturhusleder John Jørgen Støa.
– En av teaterets viktigste funksjoner er å jo å lage innhold som genererer debatt. Vår største
dramatiker Henrik Ibsen klarte dette med bravur. Prosjektet er interessant fordi det skaper en
bro mellom fiksjon og virkelighet, sier Storedal.
– Er det for mye kjendisjournalistikk i norsk presse?
– Kjendisjournalistikken i Norge er klart i tilbakegang. Se og Hørs opplag har falt kraftig. I
noen grad er kjendisjournalistikken flyttet over på nettet, men utfordringen i dag er at færre
kjendiser er allemannseie. Jeg er ikke alene om å lese oppslag om kjendiser jeg ikke aner
hvem er fordi jeg ikke har sett filmen, serien eller realityprogrammet. Når det er på det viset,
mister mye av kjendisjournalistikken legitimitet, sier Storedal.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og leder i Norsk Redaktørforening. - Gjensidig
avhengighet
Selv sier Conradi at han ikke har så mye å klage på når det gjelder norsk presse.
Kommentar: Enøyd mediekritikk
Journalisten - Forsiden - 11. feb., 09:49
Arne Jensen
Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i
to kronikker i Dagens Næringsliv omtalt
Avisa Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom, samt fremmet kritikk av undertegnede ogNorsk Redaktørforening
Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i to
kronikker i Dagens Næringsliv omtalt Avisa
Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom,
samt fremmet kritikk av undertegnede og
Norsk Redaktørforening.
Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse:
Grimstad og Folge er tilsynelatende overrasket over at Norsk Redaktørforening (NR) har tatt
Høyesteretts kjennelse til etterretning. Den overraskelsen bør gå fort over. NR tar alle
rettskraftige dommer til etterretning.
NR har ikke "diskreditert" Høyesteretts kjennelse, slik de to - mot bedre vitende - har hevdet.
Tvert imot, domspremissene er allerede i bruk som en del av NRs kursmateriell i mediejuss,
og vil også bli behandlet i andre fora - for informasjon, læring og diskusjon.
Alt dette er uavhengig av hvilket syn man subjektivt måtte ha på dommen. Personlig mente
jeg, og mener jeg, nå som da dommen falt, at den er svært streng og dermed problematisk.
Jeg har altså ikke "funnet ut at hans meninger fra medio desember har gått ut på dato", slik
Grimstad og Folge skriver 22. januar. Samtidig kan verken NR eller undertegnede beskyldes
for "å kjempe en tapt kamp i DNs spalter", slik Grimstad og Folge hevder. Jeg har ikke - før
nå - skrevet ett eneste innlegg som berører realitetene i saken.
Hvorfor er jeg kritisk til dommen? Jo, på grunn av disse forholdene:
* Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon
som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset. De var ikke autorisert for det. Operasjonen var et klart brudd på regelverket.
* Lillian Olsen hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt
arbeid. Operasjonen medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner, med derpå
følgende plager for pasienten.
* Den medisinsk sakkyndige konkluderte med at "Jeg synes ikke det var forsvarlig" å legge
opp til denne typen operasjoner ved sykehuset, og at "beslutningen om operasjon (synes)
ikke å være i tråd med god praksis". (understrekningene er den medisinsk sakkyndiges
egne).
* Avisa Nordland tilbød i god tid før publiseringen av den første saken både de behandlende
kirurger og Nordlandssykehuset samtidig å kommentere Lillian Olsens historie, det som i
presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var tilbud og forespørsler som ble avslått,
noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den.
* Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en egen og omfattende dekning av
saken) førte til at to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige en-
dringer av rutinene. Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte betale maksimal egenandel.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger


dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening. Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i
dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening. Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse:
Conradi "kommer hjem" til Halden
Halden Arbeiderblad - Forsiden - 9. feb., 17:48
Morten Paulsen
Skuespiller Kåre Conradi kommer til Halden og Brygga kultursal med "Komplottet"
på torsdag.
Selv om han trolig ikke har vært i Halden tidligere, bortsett fra da Harald Rønneberg giftet
seg, har han Halden-aner.
– Jeg opplever at stykket appelerer spesiellt til
ungdom fordi det er mye svart humor i stykket
og fordi innholdet vekker visse assosiasjoner
til for eksempel hva som kan skje på sosiale
medier, sier Conradi til HA.
Kort om handlingen
En talkshowvert blir lurt av to journalister som
gir seg ut for å være bankfolk. De bruker skjult
kamera og provoserer fram betroelser og
handlinger som ellers ikke ville skjedd.
Les mer om forestillingen og se trailer her
– Kjenner du seg igjen i handlingen?
– Nei, ikke direkte. Jeg har blitt bortskjemt av
norske journalister som etter mitt skjønn har en god pressekultur. Nei, dette stykket er nok
mer hentet fra hva som kan skje i England og som har skjedd der.
Sier Conradi som spiller talkshowverten - som altså blir lurt.
Lærer av Kultur-Norge
Kåre Conradi kommer ikke alene på scena i halden men har med seg Ulrikke Døvigen og
Tov Sletta. Sistnevnte spilte en rolle i filem om Nokas-ranet.
– Hva møter deg på veien rundt i Norge. Dere har turnert i to uker nå?
– Jeg lærer mye om engasjementet som råder blant kulturfolket i Norge. I Bjugn, for
eksempel, er det nå er stort engasjement blant kulturfolk fordi drama- og musikklinjene er i
ferd med å legges ned. Nå går Arve Tellefsen og Åge Aleksandersen i spissen for å redde
linjene.
– Det samme er i ferd med å skje her i Halden. Musikk og drama står i fare for å forsvinne fra
byen. Hva sier du til det?
– keg tør ikke å mene for mye konkret om det. Men generellt ser jeg hvor viktig det er å ha
slike linjer for den kommende kulturgenerasjon.
– Selv begynte jeg i bransjen som 4-åring i barnehagen og fikk lov å utfolde meg med musikk
og drama i hele skolelivet, sier Conradi.
Første gang i Halden?
På spørsmål om Kåre Conradi har vært i Halden tidligere, svarer han slik:
– Sist gang jeg var i Halden var da Harald Rønneberg giftet seg. Jeg tror ikke jeg har spilte
noe i Halden, men skal ikke si det helt sikkert. Det kan ha skjedd.
– Men det som er sikkert er at Conradi-familien hadde sitt opphav i Halden!
To brødre Conradi kom fra Danmark til Halden på rundt 1750-tallet. Den ene var postmester,
den andre var tollforvalter. Det er disse jeg stammer fra. Så jeg er jo litt haldenser da!
Presseetikk i baksnakk
Stykket er et samarbeidsprosjekt mellom Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.
Stykket aktualiserer presseetikk, og har fått svært gode anmeldelser.
Etter stykket, som varer i 1 time og 35 minutter, skal HAs redaktør Hans- Petter Kjøge lede
en 20 minutters "Baksnakk" fra scenen.
– Jeg skal utfordre publikum til refleksjon på presseetikken i stykket, sier Kjøge.
Kunne dette skjedd i Norge?
Hva synes dere om bruke av skjult kamera?
Hva synes dere om kjendisjournaloistikken?
Hvilke grenser trekker Vær varsom-plakaten opp?
– Slike spørsmål kommer nok i baksnakk-seansen- forteller Kjøge.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger

Stykket er et samarbeidsprosjekt mellom Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk
Redaktørforening. Stykket aktualiserer presseetikk, og har fått svært gode anmeldelser.
Mobbing og sjikane er trolig mest utbredt på sosiale
medier der det ikke er noen ansvarlig redaktør
Aftenposten.no - Avisinnlegg - 6. feb., 21:59
Debatt
Arne
Jensen
generalsekretær,Norsk Redaktørforening
I et debattinnlegg i Aftenposten 5. februar tar
Børre Rognlien for seg det han kaller anonym
sjikane på nettet , og han kritiserer også
norske redaktører.
Det er prisverdig, og muligens også betimelig,
selv om han nok mangler dekning for sin noe
bastante påstand om at «Norske redaktører
legitimerer et mobbesamfunn».
Anonymitetsretten
Spørsmålet om muligheten for å ytre seg anonymt er trolig litt mer komplisert enn det både
Rognlien og enkelte andre debattanter fremstiller det - selv om deres mål er prisverdig: å få
slutt på anonym mobbing og sjikane.
Den såkalte anonymitetsretten er mer enn 200 år gammel og har i mange tilfeller vært
avgjørende for at mennesker har kunnet stå frem med sine historier eller sine meninger.
Demokratisert ytringsrom
Nettet har demokratisert ytringsrommet og ytringsmulighetene. Etablerte medier har kunnet
dyrke dynamiske sanntidsdebatter, og hvem som helst av oss kan publisere på egne blogger,
Facebook, Twitter osv.
Med en slik demokratisering følger også utfordringer. For norske redaktører har det blant
annet bestått i å finne en balanse mellom lavest mulig terskler for deltagelse i det offentlige
ordskiftet, og samtidig unngå ytringer som bryter med lov eller god presseskikk.
Mye har skjedd de siste årene
Norsk Redaktørforening har i mange år gitt råd til våre medlemmer om enkle tiltak for å begrense de fenomener Rognlien vil til livs.
Det kan handle om alt fra å stenge kommentarfelt og debattfora til visse tider på døgnet (hvilket nå svært mange gjør), ikke åpne for kommentarer på visse saker (hvilke mange gjør),
sette på ekstra moderering når man tar opp visse følsomme temaer (hvilket en del gjør),
kreve registrering av alle deltagere (hvilket nesten alle gjør) og kreve at man skriver under
fullt navn (hvilket svært mange gjør).
Her har det skjedd mye de siste årene. Da jeg skulle gå inn å kommentere Rognliens artikkel
i Aftenpostens kommentarfelt ble jeg umiddelbart avkrevd registrering og gitt beskjed om at
jeg bare kan skrive innlegg med fullt navn.
Mest i sosiale medier og blogger
Jeg er nokså sikker på at den typen mobbing og sjikane som Rognlien tar opp ikke har sin
største utbredelse i etablerte norske medier og deres kommentar- og debattfelter, men i sosiale medier og blogger hvor det ikke er en ansvarlig redaktør som har forpliktet seg på Vær
varsom-plakaten.
Det forhindrer ikke at vi alle kan ha godt av å reflektere rundt de viktige spørsmål han tar opp
i sitt innlegg.
Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler .
Les også:
Doremus Schafer (pseudonym): - Jeg kunne ha skrevet dette under fullt navn, men hadde
det egentlig betydd noe for deg?
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger


ansvarlig redaktør Debatt Arne Jensen generalsekretær, Norsk Redaktørforening I et
debattinnlegg i Aftenposten 5. februar
Mye har skjedd de siste årene Norsk Redaktørforening har i mange år gitt råd til våre
medlemmer om enkle
– Ingen var mer blasfemisk enn Jesus
Adresseavisen - Kultur - 6. feb., 21:53
Morten , Smedsrud
- Han drev blasfemi det virkelig luktet
svidd av, sier redaktørleder.
Hell: Det er én måned siden de to islamistene
Saïd og Chérif Kouachi tok seg inn lokalene til
det satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo i Paris
og brutalt tok livet av tolv av bladets medarbeidere.
Fredag kveld var Medie-Trøndelag samlet til
ytringfrihetsdebatt under den årlige Hellkonferansen i Stjørdal. Massakeren i den franske
hovedstaden var et selvsagt punkt på programmet.
– Det var det største angrepet på ytringsfriheten i Europa siden annen verdenskrig, sier
Vebjørn Selbekk.
Som redaktør for det kristne tidskriftet Magazinet er Selbekk den norske redaktøren som har
gått lengst i å terge på seg boktavtro islamister.
Under den såkalte karikaturstriden i 2006 publiserte Selbekk en rekke karikaturer som tidligere hadde stått på trykk i den danske avisen Jyllandsposten.
– Stoltenberg ga meg medansvar
I dag er det bred enighet i den norske offentlighet om at religioner må tåle kritikk, også gjennom tegninger som kan oppleves som støtende.
I 2006 var forståelsen for publiseringen av karikaturene langt mindre.
– Det har vært en modning. Det er stor forskjell på hva andre redaktører sier om publisering
av karikaturene nå, sier Selbekk som siden 2006 er blitt redaktør i avisa Dagen.
– Men det er enda større forskjell på hva norske politikere sier. Den gang ga statsminister
Jens Stoltenberg meg medansvaret for at ambassaden i Damaskus ble brent ned. Erna Solberg har uttalt at jeg og min avis fikk for liten støtte den gangen.
Støtten varmer.
– Det er veldig mennesklig å finne en stor glede og tilfredshet i å bli anerkjent. Vanskeligere
er det ikke.
Ytringsfrihetsspagaten
Leder Arne Jensen av Norsk redaktørforening tar selvkritikk på at han ikke ga Selbekk mer
støtte i for ni år siden.
– Det har vært en reise fra 2006 fram til i dag. Jeg var ikke iherdig nok i å støtte Selbekk i
første omgang. Redaktørforeningen var tydelige på hvor vi sto da vi ble spurt, men vi kunne
vært mer frempå, sier Jensen.
Han mener at redaktører i dag står foran en stor utfordring.
– Det er lett for meg å sitte på kontoret mitt og si til redaktører at de må se bort fra konsekvensene av publisering. Men man kan ikke si at man skal se bort fra sin ektefelles, sine barns,
og sine medarbeideres liv, sier Jensen.
Det blir en nærmest umulig øvelse.
– På den annen side har vi tapt hvis det blir slik at frykten styrer hva vi trykker. Ytringsfriheten
er et prinspipp som handler om hele vår livsform.
– Jesus, den ultimate blasfemiker
Camilla Winsnes er til vanlig mer opptatt av en av verdens første trykksaker, enn å gi ut nye.
Byåsen-presten ga redaktørene motstand i paneldebatten.
– Jeg forundres over at det er så stort fokus på at karikaturene krenker terrorister. Man kan
bli krenket som troende muslim uten å være terrorist. Det hensynet bør veie tyngre, men det
er tydeligvis ikke tabloid nok, sa Winsnes.
Presten pekte på en vesensforskjell mellom sin egen tro og troen til et stort antall muslimer.
– Mitt ståsted er at min gud ikke kan krenkes. Men troende muslimer kan fort tenke at det er
deres gud som krenkes når de ser karikaturer av Muhammed.
Winsnes blir mer provosert av unyanserte fremstillinger av kristne enn av karikatuerer av Jesus.
– Det berører meg mer når jeg leser at alle kristne er konservative og homofobe. Jeg bruker
nemlig så mye av min tid på å fortelle at det ikke er slik, sa Winsnes.
Arne Jensen påpekte at det man oppfatter som blasfemisk endrer seg over tid.
– Husk at Jesus var den ultimate blasfemiker. Ingen var mer blasfemisk enn ham. Det var
blasfemi det virkelig luktet svidd av.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Ytringsfrihetsspagaten Leder Arne Jensen av Norsk redaktørforening tar selvkritikk på at
han ikke ga Selbekk mer støtte i for ni år siden.
– Vi må bekjempe frykten
Stjørdalens Blad - Nyheter - 6. feb., 20:15
Kjell-Ivar Myhr
Ytringsfrihet var et av temaene på dagens
Hellkonferanse ved Scandic Hell Hotel.
Konferansen samler rundt 200 journalister
og redaktører.
– Frykten skal ikke styre våre publisistiske
valg. Gjør vi det, så har vi tapt, sa leder i
Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
– Det er denne frykten vi føler på og som vi
må bekjempe. Presset er blitt større på de ni
årene som har gått. Frykten er kanskje enda
større, mente Selbekk.
Støttet ikke nok
Arne Jensen erkjente at norske redaktører
ikke støttet godt nok opp om Vebjørn Selbekk
fra Meråker, da han for ni år siden trykket karikaturtegninger av Muhammed i det kristne
tidsskriftet Magazinet.
– Vi var ikke proaktive nok for å støtte Vebjørn
Selbekk. Vi kunne vært mer aktive. Der har
hver av oss vært gjennom en prosess. Jeg
tror det er en annen holdning i dag, sa Jensen.
Røyken har lettet
Selbekk fikk mye pepper for ni år siden. Nå er tonen en annen.
– Jeg tror røyken har lettet litt. De ser mer realitetene i saken nå, sa Selbekk.
Han pekte på hva som hele tiden har vært hans poeng:
– Som redaktører skal vi bruke nyhets- og aktualitetskriteriene når vi redigerer våre publikasjoner. Vi skal vise hva en sak handler om, sa Vebjørn Selbekk.
Trefford
Norsk redaktørforening
Treffsetninger

Gjør vi det, så har vi tapt, sa leder i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
Se Steinfeld i fri dressur
Journalisten - Forsiden - 6. feb., 19:41
Bjørn Åge Mossin
HELL (Journalisten): En av landets mest
respekterte journalister refset både journalister og redaktører for slurv, dårlig
såråkjournalisters mangel på kildekritikk,
og redelighet.slo til hørefset alle og enhver
da han åpnet årets Hellkonferanse.
Bjørn Åge Mossin
Publisert:
06. februar 2015 kl. 19:39
Hans-Wilhelm Steinfeld forlot NRK i fjor , for å
starte en ny karriere som ansatt i PR-byrået
Corporate Communications. Journalisten intervjuet Steinfeld i fjor høst og formidlet hans
råd til unge som vil følge i hans fotspor. Han
fortale også om egne tabber og triumfer.
Etter et knapt halvår i sin nye jobb ble utenriksveteranen invitert til å snakke i "fri dresur om
dagens journalistikk og journalister". Det ble
et friskt oppgjør med Steinfelds tidligere
bransje.
HANS-WILHELM STEINFELD
* Født 29. mars 1951 i Bergen.
* Journalist, historiker, forfatter og programleder. Ansatt i NRK fra 1976 til 2014.
* Har hatt Russland som spesielfelt. Utenrikskorrespondent for NRK i Moskva i fire perioder:
1980-84, 1988-94, 2000-03 og 2010-14.
* Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og statsminister Nikolai
Rysjkov i perioden 1991-1994.
* Sa opp fra NRK sommeren 2014 og startet samme høst i PR-byrået Corporate Communications.
* Steinfeld har mottatt en rekke priser: Skandinaviska Journalistpriset (1989), Narvesenprisen
(1990), Cappelenprisen (1990), Peer Gynt-prisen (1991), Ærespris Litauens journalistforbund
(1992) og den litauiske Medaljen for 13. januar for sitt journalistiske arbeid i forbindelse med
frihetsopprøret mot russerne i Vilnius i 1991.
Tung meny å fordøye
Møtet med med Steinfeld var første innslag på Hellkonferansen 2015, der drøyt 200 journalister fra Midt-Norge er samlet i helgen. En høyrøstet bergenser i tjukkeste Trøndelag var et
lovende utgangspunkt, og Steinfeldt skuffet ikke.
Men flommen av anekdoter, spissformuleringer og til dels frodige personbeskrivelser - noen
av dem over grensen for gjengivelse her- ble nok en litt tung meny å fordøye for enkelte en
tidlig fredags kveld.
HELLKONFERANSEN
* Trøndelags viktigste arena for journalistfaglig debatt, inspirasjon og kunnskapsbygging.
Hvert år samles 250-300 deltakere på Rica-hotellet i Stjørdal - til det som er den eldste og
største av de regionale journalistkonferansene i landet.
* Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen. De tre eierne står også bak Den trønderske journalistprisen, som
hver år deles ut i forbindelse med Hellkonferansen.
* Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom årene.
* Hellkonferansens historie startet i 1993, da snaut 50 mediefolk i Sør-Trøndelag møttes til
helgesamling i Oppdal.
* Hellkonferansen 2015 arrangeres 6. - 8. februar.
Det ble en heftig historie- og etikktime med Steinfeld. Han minnet journalistene i salen på det
han oppfatter som sentrale journalistiske verdier også i en digital og nedbemannet bransje:
* En nyhet er alltid avviket fra normen.
* Kildekritikk er en faghistorisk disiplin, men avgjørende viktig også i journalistikken.
* Sunt bondevett er fortsatt et analyseverktøy.
Vesentlighet og fakta
– Vesentlighetskriteriene forfaller, tordnet Steinfeld. Han fortsatte:
– Vi har et problem med kildekritikken når Google er den viktigste kilden.
Også dårlig språk, spesielt i nettredaksjonene, irriterer Steinfeld skikkelig, fikk vi vite.
Vi har et problem med kildekritikken
Samtidig slo han fast at tilgangen på informasjon, og nordmenns hyppige reiser i utlandet,
betyr at journalister ikke kan bløffe så mye med fakta som før.
Steinfeld gjennomgikk en rekke etiske problemstillinger han hadde tatt stilling til gjennom sin
NRK-karriere, ikke minst da han var sjef for Dagsrevyen. Både ivrige vaktsjefer, krimjournalister, kjendisreportere og portrettjournalister fikk så hatten passet.
– Noen av dem har diktet så mye mye at de hører mer naturlig hjemme i Norsk Forfatterforening enn i Norsk Jornalistlag, smalt det fra scenen.
Refset redaktører
Enkelte redaktører Steinfeld hadde vært i klinsj med ble levnet liten ære. Bare det siste året
hadde han erfaringer med Adresseavisen og Journalisten som gjorde ham rasende.
Salen med hovedsaklig sindige trøndere lot seg underholde og engasjere, men enkelte ga
uttrykk for at Steinfelds ordbruk var i sterkeste laget.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening
Treffsetninger


* Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen.
* Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom
årene.
Journalistkonferansene sliter
Journalisten - Forsiden - 5. feb., 14:23
Bjørn Åge Mossin
Antall Hell-deltakere faller for tredje år på
rad. Også Skup venter fortsatt nedgang i
år som følge av nedbemanningen i mediebransjen.
Årets Hellkonferanse starter fredag ettermiddag, trolig med et smell når den nylig
avtroppede NRK-nestoren Hans Wilhelm
Steinfeldt får slippe til i fri dressur.
Se hele programmet for Hellkonferansen her .
* Trøndelags viktigste arena for journalistfaglig debatt, inspirasjon og kunnskapsbygging.
Hvert år samles 250-300 deltakere på Rica-hotellet i Stjørdal - til det som er den eldste og
største av de regionale journalistkonferansene i landet.
* Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen. De tre eierne står også bak Den trønderske journalistprisen, som
hver år deles ut i forbindelse med Hellkonferansen.
* Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom årene.
Nedgang år for år
Deltakertallet på Hellkonferansen faller for tredje år på rad. Også Skup-konferansen, som
arrangeres 20.-22. mars, har opplevd kraftig nedgang i antall deltakere de siste årene.
Normalt har Hellkonferansen tiltrukket seg et sted mellom 250 og 300 deltakere. Konferansen
satte rekord i 2008, med 330 deltakere. Seinere samme år satte finanskrisen inn for fullt og i
2009 falt antall deltakere med 30 prosent til 229.
En så dramatisk utvikling ser vi ikke nå, men deltakertallet har falt jevnt de siste årene og
ligger nå under nivået i kriseåret 2009. En åpenbar forklaringsfaktor er nedbemanningen i
mediebransjen . Den har også rammet den trønderske journaliststanden.
Passerte 200
Dagen før Hellkonferansen 2015 starter er det registrert 224 deltakere.
– Ser vi bort fra ikke-betalende deltakere, som arrangører, jury, innledere og foredragsholdere, er antallet 202, sier Sivert Rossing , journalist i Trønder-Avisa og leder av Hellkonferansens arrangementskomité.
Se hvem som har meldt seg på
her .
Regnskapene for fjorårets konferanse viser at 230 personer betalte deltakeravgift for Hellkonferansen. I 2013 var antallet 240.
– Det kan komme noen til på tampen. Vi satte som mål at vi i alle fall skulle klare 200
påmeldte i år. Vi har passert den grensen, men det ser ut til å ende under fjorårets deltakertall. Det er jo en usikker tid i bransjen på grunn av nedbemanningen, sier Rossing.
Samme pris
For NJ-medlemmer koster det i år 3.850 kroner å delta på Hellkonferansen, inkludert hotellrom, forpleining og festmiddag lørdag kveld.
– Det er samme pris som i fjor. For frilansere og studenter har vi redusert prisen noe i forhold
til fjoråret.
Rossing tror nedgangen i deltakerantallet kan ha flere årsaker. Han viser til mulig konkurranse fra NODA15 , den andre nordiske konferansen i datajournalistikk, som fant sted i Ålesund sist helg med 383 deltakere og innledere.
Ifølge Rossing har Hell-arrangørene har fått mange positive tilbakemeldinger på årets program, men innser at det også er dem som ikke finner innholdet interessant nok.
– Det kan nok også ligge en forklaring i at vi rett og slett blir færre journalister i Trøndelag.
Det er mye som skjer i det trønderske medielandskapet, med kutt i NRK, nytt eierskap for
flere aviser og litt for mange piler som peker nedover hos alle bedrifter.
Faglig samhold
Med dette som bakteppe mener Rossing at det er viktigere enn noen gang at journalistene en
gang i året kan møtes for å ha det hyggelig, og for å diskutere fag.
– Vi er en faggruppe som er presset både internt og eksternt, og for mange trønderske journalister er Hellkonferansen den aller beste arenaen for å føle et faglig samhold, sier Hellsjefen.
Hellkonferansen mottar i år 240.000 kroner i arrangementsstøtte fra Norsk Journalistlag,
samme beløp som det ble søkt om. I fjor ble det regnskapsført en tildeling fra NJ på 251.000
kroner og i 2013 bidro NJ med 247.000 kroner.
I årets NJ-tilskudd er 24.000 kroner holdt tilbake og avsatt til frikjøp av komiteens leder. Det
beløpet vil ifølge Rossing stå ubrukt, fordi det rent praktisk ikke har latt seg gjøre å frikjøpe
ham fra arbeidstiden.
Færre på Skup
Fristen for å melde seg på til årets Skup-konferanse er 28. februar. Sekretariatsleder Jens
Egil Heftøy i Skup bekrefter overfor Journalisten at det er ventet noen færre deltakere enn de
foregående årene.
– Vi har budsjettert med 425 betalende deltakere i år. I fjor budsjetterte vi med 450 og endte
på 466. Vi legger oss bevisst lavere i år, på bakgrunn av den nedbemanningen bransjen opplevde i 2014, sier Heftøy.
Skup kunne registrere rekord i antall betalende deltakere i 2011, med 565. I 2012 og 2013
endte det med henholdsvis 512 og 508 deltakere.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening
Treffsetninger


* Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen.
* Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom
årene.
Enøyd mediekritikk
Norsk Redaktørforening - 5. feb., 11:10
Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i
to kronikker i Dagens Næringsliv omtalt
Avisa Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom, samt fremmet kritikk av undertegnede ogNorsk Redaktørforening,
skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i
en kronikk.
Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk
Redaktørforening
Først litt opprydding, i og med de to er noe
upresise i sin gjengivelse:
Grimstad og Folge er tilsynelatende overrasket over at Norsk Redaktørforening (NR)
har tatt
Høyesteretts kjennelse til etterretning. Den
overraskelsen bør gå fort over. NR tar alle
rettskraftige dommer til etterretning.
NR har ikke "diskreditert" Høyesteretts kjennelse, slik de to - mot bedre vitende - har hevdet. Tvert imot, domspremissene er allerede
i bruk som en del av NRs kursmateriell i mediejuss, og vil også bli behandlet i andre fora - for
informasjon, læring og diskusjon.
Alt dette er uavhengig av hvilket syn man subjektivt måtte ha på dommen. Personlig mente
jeg, og mener jeg, nå som da dommen falt, at den er svært streng og dermed problematisk.
Jeg har altså ikke "funnet ut at hans meninger fra medio desember har gått ut på dato", slik
Grimstad og Folge skriver 22. januar. Samtidig kan verken NR eller undertegnede beskyldes
for "å kjempe en tapt kamp i DNs spalter", slik Grimstad og Folge hevder. Jeg har ikke - før
nå - skrevet ett eneste innlegg som berører realitetene i saken.
Hvorfor er jeg kritisk til dommen? Jo, på grunn av disse forholdene:
Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon
som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset. De var ikke autorisert for det. Operasjonen var et klart brudd på regelverket.
Lillian Olsen hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt
arbeid. Operasjonen medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner, med derpå
følgende plager for pasienten.
Den medisinsk sakkyndige konkluderte med at "Jeg synes ikke det var forsvarlig " å legge
opp til denne typen operasjoner ved sykehuset, og at "beslutningen om operasjon (synes)
ikke å være i tråd med god praksis". (understrekningene er den medisinsk sakkyndiges
egne).
Avisa Nordland tilbød i god tid før publiseringen av den første saken både de behandlende
kirurger og Nordlandssykehuset samtidig å kommentere Lillian Olsens historie, det som i
presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var tilbud og forespørsler som ble avslått,
noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den.
Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en egen og omfattende dekning av saken)
førte til at to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige endringer av
rutinene. Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte
betale maksimal egenandel.
I stedet for å se ANs omfattende, grundige og viktige journalistikk i sammenheng, fokuserer
Grimstad og Folge på ett punkt: Avisen burde sitert fra den ene kirurgens egenerklæring til
Helsetilsynet, altså etter at operasjonene var gjennomført, hvor han hevder at Lillian Olsen ga
et informert samtykke til operasjonen. (I parantes bemerket: Kirurgens brev var fremme i så
vel tingretten som lagmannsretten, og har ikke vært forsøkt holdt skjult, slik det har vært hevdet). Det Grimstad og Folge kaller "relevant faktainformasjon" er imidlertid en påstand fra
kirurgens side. Lillian Olsen benektet at et slikt samtykke var gitt. Den medisinsk sakkyndige
hadde kirurgens brev tilgjengelig, men konkluderte likevel med at operasjonen ikke skulle
vært gjennomført, og stilte seg tvilende til fremstillingen av det påståtte samtykket. I sin
kronikk 12. januar legger Grimstad og Folge, uten forbehold, kirurgens versjon til grunn. De
nevner ikke at Lillian Olsen hele tiden benektet at det var gitt samtykke.
Selvsagt kunne AN sitert fra, eller omtalt, kirurgens brev. Spørsmålet er om historien om Lillian Olsens møte med Nordlandssykehuset, og de derpå følgende feil som ble avslørt, da ville
vært en helt annen. Det ville den trolig ikke. Et eventuelt samtykke fra pasienten ville uansett
ikke gjort operasjonen mer forsvarlig, og kunne heller ikke opphevet det regelverket som
Nordlandssykehuset brøt.
Når det gjelder Høyesteretts kjennelse, hvor også spørsmålet om kirurgens erklæring er tatt
opp, så er den etter mitt syn snevert anlagt, og svært streng, særlig med tanke på hvilken
linje EMD og norske domstoler har fulgt siden rundt år 2000. Det har vært gitt aksept for et
visst slingringsmonn i den løpende nyhetsjournalistikken, med hensyn til krav om å få med
alle relevante påstander og fakta. Nå har Høyesterett, slik jeg ser det, strammet grepet.
Vurderingene av selve reportasjene i AN-saken trekker for øvrig i en litt annen retning enn
kjennelsen i den mye omtalte Schjenken-saken. I sistnevnte sak ble det nettopp gitt stort
handlingsrom for den løpende nyhetsreportasjen, mens det var det kommentar- og lederartiklene som førte til fellelse. Også den dommen er urovekkende.
For norske medier er dette i utgangspunktet verken særlig oppmuntrende, eller veldig
oppklarende. Så vil bare tiden vise hvilke konsekvenser kjennelsen får for norsk rettspraksis
og norsk journalistikk.
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening, skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i en
kronikk. Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse:
Kriminelle tjener på skjult eierskap
Transparency International Norge - Forsiden - 4. feb., 10:31
I et åpent brev til Næringsministeren tar en
rekke personer og organisasjoner, blant
annet Transparency International Norge, til
orde for et åpent eierregister i Norge.
–-----------------Regjeringens nye aksjonærregister vil kunne
gi alle informasjon om hvem som har eierinteresser selskaper i Norge. Da må åpenheten være reell og ikke begrenses til noen få. Bare
slik kan vi bekjempe økonomisk kriminalitet.
Av
Vegard Venli, journalist i Kommunal Rapport
Siri Gedde-Dahl, Presseforbundets offentlighetsutvalg
Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge
Professor Guttorm Schjelderup, NHH
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network - Norge
Inger A. E. Coll, leder i Norsk Øko-forum
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag
Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge
Anders Folkestad, leder i Unio
Mona Thowsen, generalsekretær i Publish What You Pay
Professor Jan Fridthjof Bernt, Universitet i Bergen
Tina Søreide, samfunnsøkonom og forsker ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
Øivind Eriksen, leder Skatterevisorenes Forening
John Leirvaag, forbundleder i Norsk Tjenestemannslag
Har sluttet seg til etter 26. januar:
Mette Nord, leder for Fagforbundet
Skjult eierskap gjør jobben enkel for de som står bak organisert kriminalitet, skattesvindel,
hvitvasking eller korrupsjon. Det sorte og grå markedet kjennetegnes blant annet av at bakmenn er vanskelig å spore. Personer som vil skjule sin tilknytning til en forbrytelse vil gjøre
dette gjennom kompliserte konsernstrukturer, skatteparadisselskaper og stråmenn.
Pressen, velgerne, Økokrim, forvaltningen og næringslivet selv har alle et stort behov for å
vite hvem som eier selskaper i Norge. G20, en sammenslutning av verdens rikeste land, har
gitt alle land beskjed om å sørge for at selskaper er åpne om eierforhold og struktur. Vi øns-
ker velkommen Stortingets oppfølging av sine internasjonale forpliktelser når de i høst vedtok
å få på plass et offentlig tilgjengelig og digitalt aksjonærregister.
Brønnøysundregistrene har på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet utredet hvordan et slikt register kan se ut. Men i deres rapport fra 4. november 2014 legges det en rekke
begrensninger på offentlighetens tilgang. Dette til tross for at aksjeloven klart sier at dette
skal være offentlige opplysninger.
Rapporten sier det er problematisk om offentligheten skal kunne nøste opp i
selskapsstrukturer. Men det er nettopp de kompliserte nettverkene av datterselskaper som
gjør det tilnærmet umulig å følge pengestrømmene. 10 av verdens største utvinningsselskap
har over 6000 datterselskaper mellom seg. IKEA Norge, Oljefondet, Amazon og Starbucks er
eksempler på aktører som har kreative og kompliserte strukturer i skatteparadis.
Rapporten sier at registeret skal vise hvem som eier aksjer i et gitt selskap. Det skal derimot
ikke være mulig å finne ut hvor mange aksjer en gitt person eier i flere ulike selskap. Slik informasjon ville gjort det lettere for en offentlig eller privat innkjøper å avdekke om det er de
samme personene som står bak selskaper i en anbudskonkurranse. For innbyggere i en
kommune er det relevant å vite hvilke eierinteresser ordføreren og andre politikere har i lokale bedrifter.
Stortinget påpekte i sitt vedtak at mediene og frivillige organisasjoner bidrar til viktige debatter
om eierskap og økonomiske forhold med sine undersøkelser, og at Skattemyndighetene drar
fordel av slik ny kunnskap om for eksempel skatteunndragelser. Avsløringer i media kommer
ofte fra et grunnarbeid gjort av organisasjoner, eller som begrunnende tips fra enkeltpersoner. Derfor er det problematisk når rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker å begrense fullt innsyn til kun journalister og finansnæringen.
Uansett blir verdien av journalisters innsynsrett begrenset når Brønnøysundregistrene ønsker
å regulere hvordan mediene skal bruke aksjeopplysningene.
Menneskerettsdomstolen har en rekke ganger påpekt at verken domstolene eller myndigheter kan regulere hvordan mediene skal videreformidle offentlig tilgjengelig data.
Et sunt næringsliv - med reell konkurranse - er avhengig av raskt og effektivt innsyn i
aksjonæropplysninger. Næringslivet må vite hvem de handler med, både for å ta kommersielt
riktige beslutninger og for å kunne holde seg unna useriøse aktører.
Økonomisk kriminalitet kjenner ingen landegrenser. Det blir stadig lettere å etablere
selskaper i utlandet, ifølge Økokrim. Innsyn i eierskap må derfor også være global. Utenlandske registre må være søkbare fra Norge, og et register i Norge må tilsvarende kunne
benyttes av utlendinger. Rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker derimot å begrense
innsynet til kun nordmenn med Altinn-identitet.
Norge har på flere områder tidligere gått foran med åpenhet. For eksempel er det mulig å
laste ned og sammenstille nøkkelinformasjon om selskaper, og det samme skal snart skje for
styremedlemmer. Vi ser ingen grunn til at det skal være mindre åpenhet om aksjonærene.
Når slik informasjon blir gjort tilgjengelig og søkbar, er det mulig å forske på dataene og produsere ny kunnskap i en tid der eierforhold blir mer og mer kompliserte. Slik ny kunnskap er
avgjørende for å kunne føre en opplyst samfunnsdebatt.
I Norge kan utlendinger anonymt investere i aksjer i norske selskap. Norsk lovverk tillater at
utenlandske aksjeeiere kjøper aksjer gjennom forvalterkontoer. 24 av forvalterne som Finanstilsynet har godkjent, er banker i Luxembourg. En fjerdedel av forvalterne holder til i land
med svært strengt hemmelighold (Sveits, Luxembourg, Guernsey, Jersey og Monaco). Den
norske forvalterordningen er ikke nevnt i bestillingen fra Nærings- og handelsdepartementet
til Brønnøysundregistrene.
Til sammenligning har Ukraina vedtatt å opprette et eierregister som krever at selskapene må
oppgi de fysiske personene som eier eller kontrollerer bedriftene, noe som vil gjøre at utenlandske aksjeeiere også blir synlige. Det ukrainske registeret går også lengre enn Norge på
andre områder: det skal inkludere aksjonærer, styremedlemmer og ledelse, også personer
som reelt sett har kontroll i bedriften selv om personen ikke har formelle verv.
Verdenssamfunnet ligger langt etter i kampen mot økonomisk kriminalitet og skjult eierskap.
Et åpent register vil bidra til demokrati og hindre samfunnsundergravende virksomhet, og vil
gjøre det mulig for oss å stå sammen om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vedtaket fra
Stortinget er derfor et viktig steg, og anbefalingene Brønnøysund gir et utgangspunkt for
diskusjon. Vil ministeren nå legge til rette for en bred prosess der også andre kan gi sine
innspill?
Trefford
Norsk redaktørforening, norsk
Treffsetninger


Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening Ina Lindahl Nyrud, advokat i
Norsk Journalistlag
John Leirvaag, forbundleder i Norsk Tjenestemannslag Har sluttet seg til etter 26. januar:
Kommentar: Kildevern i en vidunderlig tid
Journalisten - Forsiden - 4. feb., 08:08
NRK protesterer mot nye muligheter til
kildejakt. Programredaktør Lars Kristiansen anbefaler kryptering og fornyet
innsats fra presseorganisasjonene.
Internett, epost og mobiler har vært det
største fremskrittet for journalistikken siden
trykkpressen. Og den største trusselen mot
kildevernet siden 2. verdenskrig.
Da jeg reiste rundt i verden for VG for 20 år
siden, var det med personsøker i beltet,
småmynter i lomma, og et evig søkende blikk etter telefonkiosker. I bagen hadde vi svære
Hasselblad fotosendere, og dessuten TRX80 - en slags laptop i form av et tungt, tykt tastatur
med et datagrønt, trelinjers skjermvindu. Til utlandet måtte vi i tillegg ha med krokodilleklyper
- koblinger vi måtte sette rett på telefonledningene der de kom ut av veggen.
Vi etterlot oss en svinesti av hotellrom med istykkerskrudde telefonkontakter overalt hvor vi
dro.
Dette var i forhistoriske 1995. I dag er alt dette og mer til erstattet av en smartmobil og et
trådløst nettverk. For journalistikken har fremtiden vært vidunderlig.
Kommunikasjon har eksplodert. Og forutsigbart nok har overvåkningen av kommunikasjon
eksplodert tilsvarende. I forslaget til Ekom-lov , som nå er ute på høring, gis politi og PST
vide fullmakter til å etablere "mobilregulerte soner" - uten domstolskontroll. NRK protesterer i
sin uttalelse, og mener fullmaktene kan brukes til jakt på medias kilder.
"Alle journalister må forstå at de legger igjen digitale spor, og at sporene kan brukes til å
avsløre kilder", skriver Anders Brenna i sin bok Digitalt kildevern.
Det jobbes sikkert mye og godt i media med kildebeskyttelse. NRKs tipstjeneste er kryptert, vi
har akkurat lansert en krypteringsmodul for epost i bedriften, jeg og en del andre journalister
rundt meg har minst én krypterings-app for sms på mobilen. Vi gjør hva vi kan.
Samtidig vet vi at det finnes både myndigheter og private interesser med betydelige ressurser
til å utnytte hull. Og hånden i været den journalist eller redaktør i dette land som kan leve
med å få så mye som en eneste anonym kilde blåst. For kildene kan det stå om både jobben,
ryet og i verste fall livet.
Så hva gjør vi? Norsk Presseforbund og Oslo Redaktørforening arrangerte et debattmøte om
digitalt kildevern sist uke, og det kom frem mye fortjenestefullt og skremmende om kryptering
og mobilovervåkning. Kryptoekspert og rådgiver for Freedom of the Press i USA, Runa
Sandvik, kaller oss naive, og levner ingen tvil om at vi har mye å gå på, både teknisk og
kompetansemessig.
Men undres på om vi ikke samtidig bør jobbe med grunnleggende definisjonsmakt - både
innen språket, og innen jussen.
Runa Sandvik påpeker at kildevernet så langt er definert som redaktørers og journalisters rett
til å ikke røpe kildene sine. "Kildevern, er pressens rett til å beskytte sine kilder når de under
vitneavhør for retten kan nekte å oppgi navn på anonyme innsendere eller andre hjemmelsmenn for meldinger i dagspressen", står det upresist i Store norske leksikon. Noe mer presist
formulert fra Wikipedia: "Kildevern er massemedienes og journalistenes rett til å ikke røpe
kildene sine".
Kildevernet er juridisk fastslått i "redaktørparagrafen", altså Straffelovens §125: "Redaktøren
av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller
melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som
er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme
rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt
arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. (...) Bestemmelsene i
paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting
eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting."
Parentesen over inneholder unntaksbestemmelser, som skal åpne for at vi likevel kan pålegges å oppgi kilder. Jeg er en av flere som så sent som for et par år siden ble avhørt av
Spesialenheten for politisaker, i en kildejakt-etterforskning. Det opplevdes ubehagelig, men
ikke særlig vanskelig - det er jo bare å holde kjeft, hvilket Høyesterett for øvrig ga oss medhold i.
Langt verre for kildevernet enn den taktiske etterforskningen, er mulighetene til teknisk etterforskning av kildeinformasjon. Etterforskende myndighet kan være i sin fulle rett, for
eksempel ved mistanke om brudd på taushetsplikt.
Og i slike etterforskninger er digitale spor blitt det samme for kildejakten som DNA-analyser
er i andre kriminalsaker.
Så her kommer, helt ukryptert og ikke engang spesielt nyskapende, to forslag til grunnarbeid
tiden bør være inne for nå:
Vi bør fornye innsatsen for å få lovfestet et etterforskningsforbud i kildesaker. Pressens organer har ved flere anledninger tatt til orde for å forby etterforskningsskritt som har til hensikt
å avdekke medias kilder. Her har mange kolleger lagt ned mye og god jobb - så langt helt
uten resultat. I Sverge er det ikke bare straffbart å oppgi anonym kilde, men også forbudt å
iverksette etterforskning for å avsløre kilder (Tryckfrihetsforordningen, Kap.3,§4). Det kravet
bør Presseforbund, Redaktørforening og Journalistlag samles om igjen, og fremme med
fornyet aktualitet og argumentasjon, begrunnet i teknologisk utvikling.
I tillegg bør vi bruke språkmakten til en utvidelse av definisjonen av kildevern, fra ikke bare å
gjelde medias rett til å ikke oppgi kilder, men til også å omfatte kilders rett til å varsle
anonymt. Vi kunne begynne med en tilleggsformulering til Vær Varsom Plakatens 3.4. Det blir
en krevende språklig øvelse - med andre ord velegnet for journalister og redaktører.
Trefford
norsk, Redaktørforening
Treffsetninger


Så hva gjør vi? Norsk Presseforbund og Oslo Redaktørforening arrangerte et debattmøte
om digitalt kildevern sist
kravet bør Presseforbund, Redaktørforening og Journalistlag samles om igjen, og fremme
med