norsk redaktørforening 73 saker fra perioden 4. feb. 2015 – 13. mars 2015 Innhold – Woje kommer «skjevt ut» (Norsk Redaktørforening) ....................................................................... Liker dårlig at mediene går av vakt klokka fire (Journalisten - Forsiden)...................................... Skadefryd (document.no - Kommentarer) .............................................................................................. Han er årets redaktør (Kampanje - Medier) ........................................................................................... Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer (Vårt Land - Forsiden) .................................................. Eirik Hoff Lysholm ble årets redaktør (Norsk Redaktørforening) ..................................................... Gjenvalg i Oslo Redaktørforening (Norsk Redaktørforening) ........................................................... Over halve Norge vil tillate aktiv dødshjelp (Vårt Land - Forsiden)................................................. Hvor går grensen? (Lindesnes Avis - Kultur) ......................................................................................... Kirurgsaken: ANs eks-redaktør fraråder anke (Journalisten - Forsiden) ...................................... Tidlegare journaliststudent fekk prestisjetung pris (Høgskulen i Volda - Nyaste Innlegg)....... VG vant Den store journalistprisen (Schibsted - Nyhetsarkiv) ......................................................... Oslo Lufthavn svarer forbundene (Oslo Lufthavn - Forsiden) .......................................................... "Historien om Odin" vant Den store journalistprisen. (Norsk Redaktørforening) ........................ Journalistpris til VG for Odin-saka (NRK - Forsiden)........................................................................... Samisk journalist hedret med Den store journalistprisen (NRK - Sapmi) ..................................... Hold inne Ctrl-tasten (Cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller - for å forminske. (Norsk presseforbund - Aktuelt) ............................................................................................ VG er vinner av Den store journalistprisen (VG Nett - Forsiden) .................................................... – Få brudd på tekstreklamereglene (Norsk Redaktørforening)........................................................ Stadig mer fellesstoff (Journalisten - Forsiden) .................................................................................... Virker volden? (Wherevent)......................................................................................................................... Ansattes ytringsfrihet er for svak (Aftenposten.no - Meninger: Leder) .......................................... Kvinnedagen - One Shade of Feminism (Nye meninger - Forsiden) ............................................. Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling (Norsk presseforbund - Aktuelt) ..................... Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling (Norsk Redaktørforening) ................................. Munnkurv i skolen (Vårt Land - Forsiden)............................................................................................... To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler (Aftenposten.no - Innenriks)...... Komplottet (Nord-Aurdal kommune - Framside) ................................................................................... «På rett side av streken» (Vårt Land - Forsiden).................................................................................. Hvor langt må vi strekke oss, for deg? (Tysvær Bygdeblad - Framsida) ...................................... Krekar varetekts- fengslet i fire uker (Dagbladet.no - Nyheter)........................................................ – Det ville vært en journalistisk forsømmelse av NRK å ikke publisere Krekar-intervju (Dagbladet.no - Forsiden) ............................................................................................................................ – Kritisk for kildevernet (Norsk Redaktørforening) ............................................................................... NRK får massiv kritikk etter Krekar-intervju (Dagbladet.no - Nyheter) .......................................... Krekar pågrepet (Nettavisen - Nyheter)................................................................................................... Kom med forslag til Årets Avistegning 2015 (Norsk Redaktørforening) ........................................ Ap må ha hjelp av kongen (Budstikka.no - Nyheter) ........................................................................... Selvmord-dokumentar ikke brudd på god presseskikk (Vårt Land - Forsiden) ........................... – Avisa Nordland-saken bør til Strasbourg (Norsk Redaktørforening) .......................................... Riksteatret med aktuelt komplott (Østlands-Posten - Kultur) ............................................................ Hva er verdien av journalistikk? (Aftenposten.no - Forsiden) ........................................................... 50 norske aviser nå bak betalingsmur (NRK - Norge) ........................................................................ 4 6 9 12 13 14 17 18 20 22 24 25 27 28 32 33 35 39 42 43 45 46 48 50 51 53 54 58 59 60 61 62 64 67 69 71 73 75 77 79 81 90 Bli med på nasjonal redaksjonell årsrapport! (Norsk Redaktørforening) ...................................... Kritiserer hemmelighold av dyrepoliti-mandat (Norsk Redaktørforening) ..................................... Diskuterer dyrepoliti i hemmelighet (Drammens Tidende - Forside) .............................................. Bleness tar affære (Hamar Arbeiderblad - Nyheter) ............................................................................ Vil gi innsyn i drapssaker (Norsk Redaktørforening) ........................................................................... Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig (Nettavisen - Nyheter) ............................................ Mandat for norsk dyrepoliti blir halde hemmeleg (Avisa Hordaland - Nynorsk pressekontor) Norsk dyrepoliti-utredning holdes hemmelig (VG Nett - Nyheter) ................................................... Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig (Aftenposten.no - Innenriks) ................................. Dyrepolitiet holdes hemmelig (NRK - Distrikt) ....................................................................................... Stort engasjement på debatt-møte om kirurgisaken (Avisa Nordland - Lokale nyheter) ......... Fra parnasset (Aftenposten.no - Kultur) .................................................................................................. Grense for ytringer (Vårt Land - Forsiden) ............................................................................................. På rundreise med debatt om presseetikk (Landslaget for Lokalaviser - Hovedsiden) ............. Strandbuen: Journalist vil bli ordfører (Journalisten - Forsiden) ...................................................... Wessel-Aas skal forvalte Dagblad-millioner (Journalisten - Forsiden) .......................................... Vil styrke pressefriheten internasjonalt (Norsk Redaktørforening).................................................. Krever mindre hemmelighold (NRK - Forsiden) .................................................................................... Reagerer på økt hemmelighold (Norsk Redaktørforening) ............................................................... Vil åpne interkommunale selskaper (Norsk Redaktørforening) ....................................................... Del med oss (Romerikes Blad - Jessheim) ............................................................................................ Kommentar: Enøyd mediekritikk (Journalisten - Forsiden) ............................................................... Conradi "kommer hjem" til Halden (Halden Arbeiderblad - Forsiden)............................................ Mobbing og sjikane er trolig mest utbredt på sosiale medier der det ikke er noen ansvarlig redaktør (Aftenposten.no - Avisinnlegg) .................................................................................................. – Ingen var mer blasfemisk enn Jesus (Adresseavisen - Kultur) .................................................... – Vi må bekjempe frykten (Stjørdalens Blad - Nyheter) ..................................................................... Se Steinfeld i fri dressur (Journalisten - Forsiden) ............................................................................... Journalistkonferansene sliter (Journalisten - Forsiden) ...................................................................... Enøyd mediekritikk (Norsk Redaktørforening) ...................................................................................... Kriminelle tjener på skjult eierskap (Transparency International Norge - Forsiden) ................. Kommentar: Kildevern i en vidunderlig tid (Journalisten - Forsiden).............................................. 92 94 96 98 100 101 102 103 105 107 108 111 112 114 116 118 120 121 123 124 125 127 129 131 133 135 136 139 142 144 147 – Woje kommer «skjevt ut» Norsk Redaktørforening - 13. mars, 21:14 Tidligere Avisa Nordland-redaktør og tidligere PFU-leder Thor Woje kommer skjevt ut, når han retter kritikk mot sin gamle avis, og samtidig fraråder anke til Strasbourg, skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i et tilsvar til Wojes kronikk. Arne Jensens innlegg sto på trykk i Avisa Nordland i dag, og lyder i sin helhet: Tidligere sjefredaktør i Avisa Nordland, tidligere leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU) og min gode kollega og venn gjennom mange år, Thor Woje, er kritisk til min anbefaling om å bringe dommen mot Avisa Nordland inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I et innlegg Avisa Nordland 10. mars begrunner han sin kritikk med at ANs dekning av den såkalte kirurgisaken hadde journalistfaglige svakheter. Wojes innlegg inviterer til en rekke kommentarer. Jeg skal nøye meg med to. Woje kommer «skjevt ut», for å bruke hans egne ord, og gjengir etter mitt syn ikke ANs innledende reportasjer korrekt. Woje skriver at « Inntrykket som festet seg hos meg som leser var at kirurger ved Nordlandssykehuset opererer friske pasienter helt uten grunn...». Det inntrykket kan han vanskelig ha fått dersom han virkelig leste avisens reportasjer lørdag 26. juni 2010. Der er begrunnelsen for operasjonen av Lillian Olsen eksplisitt oppgitt: Mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Woje går imidlertid i samme fellen som Høyesterett: Man tar et par ord fra en spisset setning i lederartikkelen mandag 28. juni og gjør den til en dekkende beskrivelse av ANs samlede nyhetsreportasjer. Det er og blir feil, og det blir ikke korrekt ved at det gjentas. Det andre punktet som må kommenteres er Wojes konklusjon om at «Saker som pressen skal kjempe for i Strasbourg bør ikke ha åpenbare faglige og etiske svakheter ved seg.» Nå mener ikke jeg at AN-saken lider av «åpenbare faglige og etiske svakheter», men uavhengig av dette: Dersom vi forfølger dette resonnementet, vil resultatet bli at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg kun slår ned på tilfeller hvor nasjonale domstoler straffer den helt plettfrie og perfekte journalistikken. Det er et livsfarlig resonnement, som vil gi et solid handlingsrom for politikere og nasjonalt rettsvesen til å straffe helt legitim og faglig fundert journalistikk. Mange av mediesakene i Strasbourg, og hvor man har fått medhold, har nettopp dreiet seg om å skaffe handlingsrom for ikke å måtte drive bevisføring for hvert enkelt ord, og aksept for at løpende nyhetsjournalistikk ikke til enhver tid kan få med seg alle potensielle forbehold. Wojes linje er et veikart tilbake til 80- og 90-tallets injurieregimer. Dit bør hverken mediene eller norsk allmennhet ønske seg. Les Thor Wojes kronikk her . Les Arne Jensen kronikk om anke til Strasbourg her . Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Dit bør hverken mediene eller norsk allmennhet ønske seg. Les Thor Wojes kronikk her . Les Arne Jensen kronikk om anke til Strasbourg her . Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo Liker dårlig at mediene går av vakt klokka fire Journalisten - Forsiden - 13. mars, 18:09 Kjersti Løken Stavrum oppfordrer redaksjonene til å legge mer vekt på den faglige verdien av å komme seg ut og dokumentere hendelser i tekst og bilder. Foto: Birgit Danneberg Årets bilde: Liker dårlig at mediene går av vakt klokka fire Norske redaksjoner gjør for mye kontorjournalistikk og satser altfor lite på nyhetsbilder, mener Kjersti Løken Stavrum. Bjørn Åge Mossin Publisert: 13. mars 2015 kl. 18:03 Generalsekretæren i Norsk Presseforbund er i likhet med juryen for Årets Bilde bekymret for nyhetsbildenes skjebne. Løken Stavrum peker på det hun oppfatter som alvorlige konsekvenser av redaksjonenes journalistiske prioriteringer i en tid med sviktende inntekter og betydelige kostnadskutt. – Det å være ute i felten har alltid sikret et fysisk nærvær til kildene. Det preger journalistikken, både det skrevne ord og fotografiene, sier hun. Under utdelingen av Årets Bilde-prisene fredag sa leder Sveinung Ystad i Pressefotografenes Klubb (PK) at juryens opplevelse er at det innsendte materialet holder høyt nivå, men at utvalget i enkelte av klassene er dårligere enn det har vært tidligere. Færre nyhetsbilder Det er ifølge Ystad færre nyhetsbilder og juryen konstaterer også at det er færre bilder innsendt i sportskategoriene. Vi skulle nok hatt inn flere bidrag – Kvaliteten er høy nok til å dele ut pris, men ikke så høy som den har vært tidligere. Vi skulle nok også hatt inn flere bidrag for å få større konkurranse. Dette var en problemstilling Ystad også luftet da det i fjor kom inn få hendelsesbilder til konkurransen. Årets jury bemerker i sin begrunnelse at det ser ut som dagspressen nedprioriterer stillbildet. Flere store innenriks nyhetshendelser er ikke representert i konkurransen. I begge sportskategoriene opplevde også juryen et snevert utvalg, vinter-OL og fotball-VM til tross. – For akademisk Løken Stavrum er opptatt av norske redaksjoners vilje og evne til å formidle hverdagsnyheter i tekst og bilder. Hun synes redaksjonene i for stor grad kopler seg ut av virkeligheten. KJERST LØKEN STAVRUM * Født 1. mars 1969. Generalsekretær i Norsk Presseforbund fra 2013. Kom fra jobben som avdelingsdirektør for Kommunikasjon og egne kanaler i NHO. * Tidligere redaktør for Aftenpostens aftenutgave Aften og featureredaktør i Aftenposten og redaktør for A-magasinet og Osloby.no. * I 2001-2004 sjefredaktør i ukebladet KK. Leder av Oslo Redaktørforening fra 2008 til 2012 og er varamedlem for Per Egil Hegge i Stiftelsen Tinius. – Min bekymring er at journalistikken blir for distansert og akademisk. Løken Stavrum mener det kan være flere grunner til at det publiseres færre bilder, for eksempel at redaksjonene har vridd innsatsen i retning av video. – Det vil i så fall veie opp mot noe av den bekymringen. Men så er det samtidig slik at det er blitt lettere for alle, også for ansatte i redaksjonene, å ta bilder. Da skulle man jo tro at det kom langt flere bilder, og flere gode bilder. Generalsekretæren oppfordrer redaksjonene til å tenke gjennom dette, samtidig som hun understreker at hennes fokus er det faglige. – Det er lett å få en fordreid virkelighet hvis man sitter på kontoret og mailer til kildene. Det å satse på fotografiet - og det å forstå dets betydning - har ikke bare en verdi ut mot leserne. Det har også en verdi for redaksjonens forståelse av virkeligheten. Kontorjournalistikk – Oppfatter du at redaksjonene befinner seg for langt unna virkeligheten i dag? – Jeg mener PK-juryen har et godt poeng, fordi jeg hører og ser at det gjøres mye kontorjournalistikk. Det er også et faktum at det gjøres lite journalistikk på det sivile samfunn etter klokka fire. Da går den profesjonelle journalistikken av vakt. Den er blitt en aktivitet knyttet til folk med kontortid. Det er flere ting som spiller sammen her, blant annet færre kvelds- og helgevakter i redaksjonene. – Hva kan redaksjonene gjøre med en slik utvikling? Dette er vel snakk om bruk av tilgjengelige ressurser? Det må også gjøres en faglig vurdering – Jeg vil ikke legge meg opp i redaksjonenes ressursbruk. Jeg har dyp forståelse for prioriteringene. Det jeg er opptatt av er den faglige forståelsen for hva fotografiet har bidratt med inn i vinkling og betoning av stoffet. Derfor må det også gjøres en faglig vurdering av journalistikken. Vinkelen blir ofte en annen når man har vært ute og møtt folk ansikt til ansikt. – Satser ikke – Hvilken utvikling ser du for deg når det gjelder tilgang og kvalitet på pressebilder? – Redaksjonene satser ikke på fotojournalistikken nå. Det er det flere grunner til. Det handler om ressurser og at man satser på video, som er en naturlig arvtaker til stillsfoto. Det er riktig og naturlig. Men fordi så mange flere har så enkelt tilgang på det å fotografere, så skulle man likevel tro at PK-juryen hadde et vell av gode bilder å velge i. – Hvorfor skjer ikke det, tror du? – Det er rett og slett et veldig godt spørsmål. Spør de som står bak Facebook-gruppen "Jævla bra fotojournalistikk". Jeg tror de kan svare bedre enn meg. Det er viktig å huske at journalistikk er en forståelse og formidling av virkeligheten i både tekst og bilder. Trefford norsk, Redaktørforening Treffsetninger 13. mars 2015 kl. 18:03 Generalsekretæren i Norsk Presseforbund er i likhet med juryen for Årets * I 2001-2004 sjefredaktør i ukebladet KK. Leder av Oslo Redaktørforening fra 2008 til 2012 og er varamedlem for Per Egil Hegge i Stiftelsen Tinius. Skadefryd document.no - Kommentarer - 13. mars, 10:59 Hans Rustad Illusjoner er én ting. De kan vise seg dyre. Norge har lenge holdt seg med illusjoner, selv etter at vi er blitt noe helt annet fortsetter vi å snakke om det trygge tillitssamfunnet. Denne krampaktighet gjør at illusjoner går over i noe annet. Det som på engelsk kalles delusion . En aktiv forestilling, en aktiv løgn. Det er mer alvorlig. Den danske forfatteren Carsten Jensen var torsdag gjest på Norsk Redaktørforenings årsmøte. Det slo meg som en megetsigende og spesiell invitasjon. Jensen er ikke lenger den kontroversielle stemmen som liver opp debatten. Etter fredag 14. februar omtales han som ekstrem. Den betegnelsen har han fått fordi han tre dager etter terroren skrev en artikkel i Politiken: I to årtier har vi målrettet styret mod konfrontationen - nu har vi fået den . Terroren var altså danskenes egen skyld. Med sin karikaturstrid og skarpe debatt har de nedkalt terroren over sine hoder. Jensen liker å gni det inn. Han kaller Danmark "den selvradikaliserte nasjon". Dette synspunkt vant ikke megen sympati. Det ville vært som om noen etter 22/7 skulle sagt at Norge selv hadde bedt om det med all innvandring og flørt med terrorbevegelser. Norsk Redaktørforening ser ikke problemet, de ser ikke at Jensen tramper på både folket og det danske demokrati. Jeg finner ingen annen forklaring enn at de liker å høre en danske som tramper på sitt eget land. De visste godt hva de fikk. Jensen har vært konsistent i sitt Danmark-hat. Etter 22/7 sa han at det Breivik skrev ikke var noe annet enn det som ukentlig blir sagt fra Folketingets talerstol. Det var drøy kost. Selv med dansk takhøyde. Nå rammet terroren danskene selv. Også da finner Jensen grunn til å sparke folk i skrittet. Slik ble det opplevd. Derfor er ikke Carsten Jensen lenger noen populær mann. Er det virkelig dette som norske redaktører finner tiltrekkende? Har de noe av den samme rem av huden? Er det dette vulgære, nederdrektige de tiltrekkes av? Synes de det er god humor? I styret sitter Harald Stanghelle som leder og Adresseavisens Arne Blix som nestleder. De må ha lest Politiken-artikkelen og funnet den god, så god at de inviterte ham opp. Hans Magnus Enzensberger snakker om sekundæranalfabeter, som betegnelse på utdannede mennesker som savner dannelse. Den som leser Jensen oppmerksomt oppdager fort at han har mistet ikke bare moralen, men også de mentale fortøyningene. Jensen bommer totalt på stemningen i Danmark i timene etter terroren. Han kaller statsminister Helle Thorning Schmidt for platt og tom. Han sier at nasjonen ikke virket overrasket. Han er ikke lenger i kontakt med det virkelige liv. Thorning Schmidt var dypt beveget og nasjonen var lammet. Til nationens borgere meddeler hun mat, at »de skal leve, som de plejer«. Efter 11. september opfordrede USA's daværende præsident George W. Bush amerikanerne til uanfægtet at shoppe videre. Er det den samme besked, Helle Thorning-Schmidt giver danskerne? Stå nu ikke i vejen for det økonomiske opsving. Fortsæt, som om intet var hændt. Sa George W. Bush at amerikanerne skulle shoppe videre? Hvis man ikke kjenner nasjonen man er en del av bedre, eller enda verre: Hvis man gir seg til å sparke den i dens mørke time, har man i realiteten sagt at man har meldt seg ut. Man er ikke lenger del av dette Danmark. Å snu terrorens vokabular mot Danmark i en slik stund, er en bevisst provoserende handling. Jensen bruker det mest sårende uttrykk han kan finne. Selvradikaliseret, vil vi måske ende med at kalde gerningsmanden. Men intet menneske er en ø, så hans motiver og inspiration kan komme mange steder fra. Kan vi selv være en af smittekilderne? Selvsagt får høyrefløyen så hatten passer. Men det er ikke bare den, det er hele det politiske miljø som han avskriver. Også Socialdemokratiet dømmer han nord og ned. Også de har solgt seg. Danmark er ubestridt det land i Europa, der i sit parlament har den stærkeste fremmedfjendtlige højrefløj, Dansk Folkeparti, der ved næste valg tegner til at blive landets største, og hvis synspunkter på fremmede deles af et flertal af Folketingets partier, herunder Socialdemokratiet. Det finnes ingen politiker som finner nåde for Jensens øyne. Han bruker honnørord som verdighet og ansvar, men hva legger han i dem når han fraskriver samtlige politikere slike kvaliteter? Men værdighed og ansvarsfølelse er det i dag nærmest umuligt at forbinde med flertallet af danske politikere. Jensen postulerer at det finnes et sivilsamfunn der ute som deler hans verdier. Som er anstendige på hans måte. Den siste rest? Meningsmålinger viser at den blå blok er nær alle for en tilstramming av asylpolitikken og den røde er delt på midten. Er det disse 25 % han taler om? Som mangler politisk representasjon? Men det tolerante Danmark adresseres ikke af nogen politikere. Det opmuntres ikke af nogen partier. Det inviteres ikke til at tale foran nogen mikrofoner. Det tolerante Danmark er i færd med at blive stumt, og fra i morgen vil det være på større afstand af mikrofonerne end nogensinde før. Carsten Jensen er blitt profet. Han minner om en norsk kollega, Jostein Gaarder, som under Libanon-krigen i 2006 sa at israelerne oppførte seg slik at de hadde mistet retten til sitt land. Han dømte dem til en ny diaspora. Jensen følger samme spor. Dvs. han later som om det er danskene som hele tiden har søkt konfrontasjonen. Da terrorattentatet fandt sted lørdag eftermiddag, var det fraværet af forbløffelse, der var det mest bemærkelsesværdige ved reaktionen på de sociale medier. Alle havde ventet det. Vi er et land, der i to årtier har styret målrettet mod konfrontationen. Nu har vi fået den. Å forsvare ytringsfriheten gjør deg altså fortjent til terror. Da har du selv bedt om det. Danskene er onde. De tenker det verste om folk. Det er et slags nasjonalt syndefall Jensen proklamerer. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Den danske forfatteren Carsten Jensen var torsdag gjest på Norsk Redaktørforenings årsmøte. Norsk Redaktørforening ser ikke problemet, de ser ikke at Jensen tramper på både folket og det danske demokrati. Han er årets redaktør Kampanje - Medier - 13. mars, 10:34 Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm ble årets redaktør i Oslo og Akershus. Under årsmøtet i Oslo Redaktørforening i går kveld, ble Eirik Hoff Lysholm kåret til årets redaktør i Oslo og Akershus. De øvrige nominerte var Per Arne Kalbakk i NRK og Helje Solberg i VG. I juryens begrunnelse heter det: «Årets redaktør er leder i et mediehus som i høy grad nyter godt av den generøse og privilegerte norske mediepolitikken. Det hindrer likevel ikke vinneren i kontinuerlig å tenke utvikling og nyskaping, ved å utnytte eksisterende produkter i stadig nye sammenhenger. (...) Årets redaktør er en ung og uredd medietoppleder som aldri hviler i sin kamp for journalistikken og avisene.» Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer. I denne kategorien var deøvrige to nominerte Frithjof Jacobsen i VG og Berit Aalborg i Vårt Land. Årets Nyskaper ble Svein-Erik Hole i Teknisk Ukeblad. Han danket ut de to andre nominerte, som var Sverre Amundsen i Aftenposten og Tove Lie i Khrono. Årets hederspris gikk til Astrid Gunnestad. Den tidligere Norsk Ukeblad-redaktøren har siden 2007 vært programleder i P4s «Oss megger imellom» sammen med Lise Askvik, og er også spaltist i VG og i magasinet Tara. I år har juryen bestått av Knut Olav Åmås fra Fritt Ord, Kjersti Sortland fra Budstikka, Rolf Johansen fra NRK, Hege Bjørnsdatter Braaten fra Ditt Oslo/Nettavisen og Ellen Arnstad, fra Se og Hør og Aller Media. Trefford norsk, Redaktørforening Treffsetninger Under årsmøtet i Oslo Redaktørforening i går kveld, ble Eirik Hoff Lysholm kåret til årets Årets hederspris gikk til Astrid Gunnestad. Den tidligere Norsk Ukeblad-redaktøren har siden 2007 vært programleder Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer Vårt Land - Forsiden - 12. mars, 22:02 Turid Sylte «Årets meningsbærer er en av de mest synlige redaktørene i Oslo og Akershus. Skriver godt og argumenterer stringent. Årets meningsbærer skiller seg ikke sjelden ut i det norske medielandskapet med sine holdninger », sier juryen i begrunnelsen,. Nett på sak Norsk redaktørforening holdt årsmøte torsdag og hadde nominert tre navn til tittelen «årets meningsbærer»: * Berit Aalborg, samfunnsredaktør i Vårt Land * Frithjof Jacobsen, kommentator i VG * Gunnar Stavrum, redaktør for nettavisen. I nominasjonsbrevet trakk juryen fram at Stavrum skriver sin egen blogg «Nett på sak» nesten daglig. Følg oss på og Delende nyskaper Teknisk ukeblads nettsjef Svein-Erik Hole ble kåret til «årets nyskaper». Juryen trakk fram at han utmerket seg med å dele kunnskap og egen erfaring til beste for bransjen. De andre nominerte var Sverre Amundsen i Aftenposten og Tove Lie i Khrono. Årets redaktør Juryen utnevnte til årets redaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen. De andre nominerte var Helje Solberg i VG og Per Arne Kalbakk i NRK. Mer å lese Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Nett på sak Norsk redaktørforening holdt årsmøte torsdag og hadde nominert tre navn til tittelen «årets meningsbærer»: Eirik Hoff Lysholm ble årets redaktør Norsk Redaktørforening - 12. mars, 21:59 Ellen Arnstad Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm ble årets redaktør i Oslo og Akershus. Årets hederspris gikk til Astrid Gunnestad. Se alle prisvinnerne her. De nominerte til Årets redaktør var, i tillegg til Lysholm, Per Arne Kalbakk i NRK og Helje Solberg i VG. Her er juryens begrunnelse for årets redaktør: Årets redaktør er leder i et mediehus som i høy grad nyter godt av den generøse og privilegerte norske mediepolitikken. Det hindrer likevel ikke vinneren i kontinuerlig å tenke utvikling og nyskaping, ved å utnytte eksisterende produkter i stadig nye sammenhenger. Det gjør Årets redaktør 2015 med en bakgrunn som mange av Norges fremste medieledere deler i dag - de ble fanget av journalistikken allerede som tenåringer og forlot den aldri siden. Årets redaktør har riktignok hatt andre roller underveis, men har aldri gitt opp skrivingen. Fra journalist, via utviklingsdirektør og administrerende direktør, så også sjefredaktør og i dag publisher i hovedavisen og i tillegg administrerende direktør for et voksende regionaviskonsern: Årets redaktør er en ung og uredd medietoppleder som aldri hviler i sin kamp for journalistikken og avisene. Årets redaktør 2015 er Dagsavisens Eirik Hoff Lysholm. Hedersprisen gikk til Astrid Gunnestad. Her er juryens begrunnelse for hedersprisen: Noen er tøffere enn andre. Noen snakker de fleste imot. Personen som får Årets hederspris kan vanskelig kalles politisk korrekt. Noen snakker mye. Og fort. Noen refser politikere, skuespillere, kongelige, kjendiser og generelt - maktpersoner. Og det gjøres med en skarp tunge. Alltid. Derfor er hedersprisvinneren elsket - og hatet. Dyrket - og latterliggjort. Dette er en person med et sterkt kritisk blikk - til alt og alle - men som også har et stort hjerte. Hedersprisvinneren har sagt om sin tidligere arbeidsgiver: «Der gjorde jeg så mye ut av meg som jeg klarte i over tretti år.» Hun snakker om rollen som reportasjesjef og deretter redaktør i Norsk Ukeblad. Siden 2007 har hun vært programleder i P4s «Oss megger imellom» sammen med Lise Askvik. Årets hederspris-vinner er en skarp spaltist både i VG og i magasinet Tara. Hun er forfatter av boken «Mild og vill». Hun har alltid heiet på og kjempet for dyktige damer, og hun er en rollemodell for godt voksne kvinner i dag. Hun har alltid vært en klar og kritisk stemme innad i Norsk Redaktørforening. Hun har frontet debatter og talt de «doble konjakkers klubb» imot. Hun har evnet å kombinere sin skarpe tunge med humor og varme. Hun er klok og har stor innsikt i samtiden. Ja, hun snakker altfor mye, altfor høyt og irriterende skingrende. Slike redaktører vil vi også ha. De alvorlige mennene får priser nok likevel. Årets hederspris går til Astrid Gunnestad! Gunnar Stavrum ble årets meningsbærer. De to andre nominerte var Frithjof Jacobsen, VG og Berit Aalborg i Vårt Land. Her er begrunnelsen for Årets meningsbærer: Årets meningsbærer er en av de mest synlige redaktører i Oslo og Akershus, har modernisert den klassiske, tydelige redaktørrollen og brakt den over på et mangfold av nye plattformer. Årets meningsbærer har bakgrunn som gravende, undersøkende journalist, skriver godt og argumenterer stringent og gjennomsiktig slik at leserne kan reflektere videre. Eller enda viktigere er det at Årets meningsbærer 2015 med sine holdninger ikke sjelden skiller seg ut i det norske medielandskapet, med andre perspektiver og andre konklusjoner. Det gjør Årets meningsbærer fra sin posisjon i et mediehus som ikke i det hele tatt kommer inn under offentlige støtteordninger. Denne avisen eier også et tiltak som i seg selv er et av de mest omfattende meningsbærende initiativer i landet, nemlig Norges største bloggsentral, blogg.no . Den har flere av landets mest leste og diskuterte bloggere tilknyttet. En av dem er Årets meningsbærer 2015. Han heter Gunnar Stavrum, sjefredaktør og administrerende direktør i Nettavisen. Svein-Erik Hole i Teknisk Ukeblad ble årets nyskaper. De to andre nominerte var Sverre Amundsen i Aftenposten og Tove Lie i Khrono. Her er begrunnelsen for årets nyskaper: Årets nyskaper har gjennom 2014 lagt vekt på å dele sine kunnskaper og erfaringer så vel i egen som overfor andre organisasjoner. Det har vinneren gjort til beste for en bransje som må etablere digitale forretningsmodeller og ta ut potensialet for sitt innhold på best mulig måte. Vinnerens uttalte motivasjon har vært at spennende journalistikk fortjener mange flere lesere. Årets nyskaper 2015 arbeider i et tradisjonsrikt fagpresseblad, som tidligere ble lest av en smal målgruppe, ingeniørene. Nå er målgruppen alle som forholder seg til teknologi i sin hverdag, og er nysgjerrig på fremskrittene - det vil si de fleste av oss. Vekst i antall digitale lesere har vært vinnerens hovedfokus siden 2012, både gjennom offensiv distribusjon i sosiale medier, søkeord-optimalisering og grundig analyse av hva leserne ønsker av teknologi-journalistikk. I 2014 utarbeidet og lanserte vinneren nyskapningen «Redaksjonelt bidragsyternettverk» - der teknologisk kyndige lesere har fått en arena for å presentere teknologiske fremskritt eller problemstillinger, bli løftet frem og diskutere i et nytt forum. Årets nyskaper 2015 er Teknisk Ukeblads nettsjef, Svein-Erik Hole. Juryen har bestått av: Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør i Budstikka Rolf Johansen, journalist i NRK og leder av Oslo Journalistklubb Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør i Ditt Oslo/Nettavisen og varamedlem i OR-styret Ellen Arnstad, sjefredaktør i Se og Hør og forlagsredaktør i Aller Media Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Hun snakker om rollen som reportasjesjef og deretter redaktør i Norsk Ukeblad. Hun har alltid vært en klar og kritisk stemme innad i Norsk Redaktørforening. Hun har frontet debatter og talt de «doble konjakkers klubb» imot. Gjenvalg i Oslo Redaktørforening Norsk Redaktørforening - 12. mars, 19:10 Ole Kristian Bjellaanes ble torsdag gjenvalgt som leder for OsloRedaktørforening. Hele styret ble gjenvalgt. Bjellaanes som er nyhetsredaktør i NTB, har vært OR-leder i ett år. Han fortsetter som leder med Frank Gander fra NRK som nestleder. Styremedlem er Silje Hovland fra TV2. Varamedlemmene ble også gjenvalgt. De er Helje Solberg fra VG og Hege Bjørnsdatter Braaten fra dittoslo.no/Nettavisen. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Faks: 22 40 50 55 Send epost Trefford Norsk redaktørforening, Redaktørforening Treffsetninger Gjenvalg i Oslo Redaktørforening Ole Kristian Bjellaanes ble torsdag gjenvalgt som Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo Over halve Norge vil tillate aktiv dødshjelp Vårt Land - Forsiden - 12. mars, 18:16 Rebekka Joswig Det er et klart flertall i befolkningen for å tillate aktiv dødshjelp: 56 prosent er for mens 31 prosent er mot. Det viser Medieundersøkelsen 2015. Den skal presenteres på Nordiske mediedager 7. mai, men har allerede nå fått tilgang til spørsmålet om aktiv dødshjelp. Blant helsepersonell er meningene motsatt. Hver fjerde lege (27 prosent) og hver tredje sykepleier (35 prosent) synes aktiv dødshjelp bør tillates. 63 prosent av legene og 55 prosent av sykepleierne sier nei. Overrasket – Jeg er litt forbauset over at tallet er så høyt, jeg hadde forventet at det lå lavere, sier Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk, til NRK. Han mener å se at yngre leger er mer positivt innstil til aktiv dødshjelp. Han tror likevel ikke Legeforeningen, som er sterkt mot slik hjelp, vil endre syn. – Nei, det har jeg vondt for å se, det har ikke vært debattert så lenge jeg har sittet i landsstyret, og jeg kjenner ikke til at det et noen som ønsker å ta det opp heller. Spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen er «Hva er din holdning til aktiv dødshjelp? Mener du det er riktig å ha mulighet til å kunne gi aktiv dødshjelp, eller mener du aktiv dødshjelp ikke skal være tillatt?» Mye oppmerksomhet Medieundersøkelsen 2015 har også kartlagt holdningen til aktiv dødshjelp blant norske journalister og redaktører. Et flertall blant journalistene er positive (53 prosent), mens tallet er 46 prosent for redaktørene. De siste ukene har det vært stor medieomtale rundt assistert selvmord. Både TV 2 og NRK har sendt dokumentarer som viser syke mennesker som har reist til utlandet for å avslutte livet. Økt bevissthet Organisasjonen Menneskeverd klaget TV 2 inn for Pressens Faglige Utvalg, men utvalget ga klagen forenklet saksbehandling og konkluderte med at kanalen da de viste programmet «Selvmordsturisten». Facebook og Twitter ! Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, skulle gjerne sett at PFU ga klagene på TV 2s omtale av filmen om aktiv dødshjelp fikk full klagebehandling. «Ikke nødvendigvis fordi jeg tror TV 2s sak ville blitt felt for brudd på god presseskikk. Men fordi jeg tror det kunne ført til økt bevissthet og debatt rundt omtale av aktiv dødshjelp i norske redaksjoner», skriver hun på . Vil hjelpe friske til å dø En fersk undersøkelse blant 1.500 nederlandske leger viser at . Studien viser også at fire av ti leger ville vurdere å hjelpe noen i et tidlig stadium av demens med å dø. Nederland har en av verdens mest liberale lovgivninger om eutanasi. I praksis kan leger bistå mennesker som ønsker hjelp til å dø, dersom lidelsene blir vurdert som så sterke at det overgår plikten til å redde liv. Mer å lese Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Facebook og Twitter ! Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, skulle gjerne sett at PFU ga Hvor går grensen? Lindesnes Avis - Kultur - 12. mars, 17:30 Espen Sand Hvor langt er man villig til å gå for en god historie og hvilke etiske problemstillinger følger med? Det skal skuespiller Kåre Conradi og Lindesnes-redaktør Fridtjof Nygaard belyse i Buen torsdag kveld. MANDAL Torsdag kveld presenterer Riksteateret teaterstykket «Komplottet» i Buen kulturhus. Stykket karakteriseres som et psykologisk maktspill, der Kåre Conradi spiller en kynisk talkshow-vert som strekker seg meget langt for å få en god historie. Teaterstykket, som er spilt på scener over hele Europa siden urpremieren på Royal Court Theatre i London i 2004, stiller også etiske spørsmål om mine og dine medievalg. Bruker ufine metoder – Teaterstykket har et urbant preg og har setting i en penthouse-leilighet. Her forgår dialogene mellom talkshow-verten og to journalister. Talkshow-verten er en fallende stjerne og bruker ufine metoder i jakten på gode historier. Forfatteren Joe Penhall har ord på seg for å være meget dyktig til å skape psykologiske maktspill som ofte overrasker og lurer publikum trill rundt. Det er litt i samme stilen som teaterstykket «Bedrag», som ble spilt i Buen tidligere, sier Leila Isaachsen Amouche, kulturkonsulent i Buen kulturhus. Rundt 200 billetter er solgt til stykket Conradi, Ulrikke Døvigen og Tov Sletta har hovedrollene i. Baksnakk om etikk Etter teaterstykket inviteres publikum til baksnakk på klubbscenen, der Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening ønsker å sette lys på Komplottets gjennomgående tema. Fridtjof Nygaard, ansvarlig redaktør i Lindesnes avis, vil lede samtalen som sirkles inn mot hvor langt pressen er villig til å gå og hvordan hver enkelt påvirker mediene gjennom sine valg og klikk på internett. – Det finnes svært mange etiske gråsoner med dagens journalistikk. Vi har et stort samfunnsansvar og det er lett å trå feil, sier redaktøren med 17 års bakgrunn i VG. – I Norge fikk man definitivt en etisk skillelinje etter Sven O. Høiby-saken og den påfølgende boken «En helt vanlig dag på jobben» av Håvard Melnæs. Den viste omfattende bruk av betalingsjournalistikk og Høiby hadde en avtale om 25.000 kroner per oppslag i Se og Hør. Det sier seg selv at et slikt forhold mellom mediet og intervjuobjektet er usunt, sier Nygaard og legger til: – I grenseland – Det er vel så viktig å diskutere metodene som blir brukt i jakten på sakene. For eksempel er reiselivs- og biljournalistikken helt i grenseland, og i mange reisereportasjer kan man spørre seg om intervjuobjektet i det hele tatt skulle på ferie i utgangspunktet. Jeg lærte mye om etikk og moral i VG, sier Nygaard. I kjølvannet av Høiby-saken mener Nygaard at mediene har roet seg. – Jeg mener det var langt verre før Høiby. Men pressen er generelt dårlig til å innrømme sine feil og mangler. I dag er det nok større bevissthet rundt problemet. Den britiske pressen bruker nok langt tøffere metoder, som å kjøpe informasjon hos kredittselskaper og flyplasser, sier han. Lite fra teaterscenen For teaterinteresserte mandalitter er «Komplottet» det eneste å glede seg til denne våren. – Det varierer hva vi får tildelt fra Riksteateret. Vanligvis får vi rundt syv teaterstykker i året, men denne våren har vi kun «Komplottet» for det voksne publikum. For barna settes «KjellAksel rocker» opp i april, opplyser kulturkonsulent Amouche. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Etter teaterstykket inviteres publikum til baksnakk på klubbscenen, der Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening ønsker å sette lys på Komplottets gjennomgående tema. Kirurgsaken: ANs eks-redaktør fraråder anke Journalisten - Forsiden - 12. mars, 14:55 Redaktørforeningens undervurderer svakhetene i dekningen når den ønsker seg en anke til Strasbourg, mener Thor Woje. KOMMENTAR: Norsk Redaktørforening (NR) ønsker å få brakt Høyesteretts fellende dom mot Avisa Nordland (AN) i kirurgisaken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Jeg er redd NR ved sin tilråding undervurderer de journalistfaglige og presseetiske svakheter ANs dekning har de første dagene. (Wojes kommentar sto først på trykk i Avisa Nordland 10.3. Vi gjengoir den med hans tillatelse.) Dommen avviker fra norsk rettspraksis fra de siste 15 årene knyttet til ærekrenkelser i mediene, mener generalsekretær Arne Jensen som utdyper dette i en kronikk 25. februar i AN. Han finner Høyesteretts kjennelse for svakt fundert, for uklar og for prinsipielt problematisk. Det er ulike syn på dekning og dom blant journalister og redaktører. På et debattmøte i Bodø ga jeg uttrykk for at AN i mine øyne kom skjevt ut helt i starten, noe jeg skal utdype her. Men først; Avisa Nordland har gjort et viktig og fortjenstfullt arbeid ved å avdekke en alvorlig systemsvikt ved Nordlandssykehuset. Både pasienthistoriene, den medisinske håndteringen, bruddet på funksjonsfordelingen og ansvaret knyttet til sykehusets ledelse har stor offentlig interesse. Så er det da heller ikke det systemkritiske søkelyset Høyesterett med juridisk blikk slår ned på, men på hvordan kirurgene og da spesielt Rastislav Kunda knyttes til kritikken på. Hovedproblemet med ANs innledende dekning er at avisa ikke tydeligere skilte mellom det kritikkverdige bruddet på funksjonsfordelingen og det medisinskfaglige grunnlaget for å foreta operasjonen. I stedet ble dette sauset sammen på en måte som satte kirurgene i et medisinskfaglig svært dårlig lys og som samtidig gjorde systemkritikken uklar. Inntrykket som festet seg hos meg som leser var at kirurger ved Nordlandssykehuset opererer friske pasienter helt uten grunn, og dermed unødvendig fjerner friske, livsviktige organer og påfører pasientene uopprettelige skader og store komplikasjoner. Ja, avisen skriver dette eksplisitt i en lederartikkel som et faktum uten noe forbehold. Sykehusledelsens håndtering av saken og kirurgenes avvisning av å gi kommentarer gjorde ikke avisas oppgave enkel. Men AN satt både med Kundas egen redegjørelse til Statens helsetilsyn og den sakkyndige vurderingen i Søreide-rapporten. Begge steder framgår det faglige grunnlaget for å foreta en slik operasjon. Denne helt vesentlige informasjonen kommer ikke til leserne. AN kunne også på egen hånd forhørt seg med fagmiljøene i Tromsø og Oslo om hvordan slike tilfeller håndteres. Da ville det kommet fram at det ikke er uvanlig å operere på dette grunnlaget, også når det viser seg at kreft deretter ikke konstateres. Saken ville da framstått slik: Det var medisinskfaglig grunnlag for å foreta operasjon. Kirurgene var kvalifisert for å operere tilfellet. Men operasjonen skulle ikke vært utført i Bodø i henhold til funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Hvilken betydning hadde bruddet på funksjonsfordelingen for operasjonen av Lillian Olsen og de komplikasjoner som oppsto i ettertid? Ville en operasjon i Tromsø gitt et annet resultat? Det ville gitt den riktige systemkritiske inngangen til en sak av stor offentlig interesse. Men da ville det ikke vært grunnlag for første dags saksvinkling: «Ødela helsa til frisk kvinne», eller uforbeholdne påstander i lederen om «friske pasienter operert uten grunn». AN gjorde også lite for å bringe fram medisinskfaglig balanserende informasjon de kommende dagene, selv etter at andre kirurger sto fram i andre aviser og viste til urimelig kritikk mot kirurgene. Så vidt jeg kan se har AN aldri på vanlig redaksjonell plass og ut fra egne undersøkelser skrevet om kirurgenes faglige grunnlag for valgte behandlingsform. Heller ikke Statens helsetilsyns granskingsrapport gjengis i mine øyne på en redelig og balanserende måte, noe også Høyesterett reagerer på. ANs sjefredaktør har kommet med innrømmelse om at avisen burde balansert saken bedre og gitt mer medisinskfaglig informasjon. Nettopp. Da hadde antakelig også startvinklingen vært annerledes og et maratonløp i rettsvesenet kunne vært unngått. Saker som pressen skal kjempe for i Strasbourg bør ikke ha åpenbare faglige og etiske svakheter ved seg. AN har brukt mye tid og flere millioner på saken så langt. Det spørs om ikke alle er best tjent med at tiden framover og nye millioner heller brukes på å få fram andre kritikkverdige samfunnsforhold enn å vente flere år på en høyst uviss EMD-konklusjon. Thor Woje er tidligere sjefredaktør i Avisa Nordland og tidligere leder av Pressens Faglige Utvalg. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger KOMMENTAR: Norsk Redaktørforening (NR) ønsker å få brakt Høyesteretts fellende dom Dommen avviker fra norsk rettspraksis fra de siste 15 årene knyttet til Andre kildereferanser Norsk Redaktørforening ........................................................................................................ 10. mars 18:17 Avisa Nordland - Hovedside ................................................................................................. 10. mars 17:15 Tidlegare journaliststudent fekk prestisjetung pris Høgskulen i Volda - Nyaste Innlegg - 12. mars, 10:55 Per Arne Brandal VG-journalistane Maria Mikkelsen og Maria Åsebø har fått Den store journalistprisen 2015 og 100000 kroner i premie. Prisen vart delt ut av Harald Stanghelle, juryleiar og til vanleg politisk redaktør i Aftenposten. Mikkelsen er utdanna journalist ved Høgskulen i Volda. Dei to VG-journalistane vann prisen for saka om den 13 år gamle Odin som vart mobba på skulen. Han tok livet sitt i mars i fjor. Det siste Odin Olsen Andersgård gjorde var å skrive ein lapp. Der stod det: «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett». Saka skapte mykje debatt. Les den prisvinnande historia her. Maria Mikkelsen (til venstre) kjem frå Drag i Tysfjord kommune, og ho har jobba for VG sidan 2012. Ho har journalistutdanning frå Høgskulen i Volda, og har tidligare jobba for NRK Dagsnytt og vore redaktør for NuorajTV. Foto: Gaute Zakariassen, NRK. Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik: – Historia om Odin skapte bevegelse. Den skapte engasjement. Hos unge. Hos eldre. Hos samfunnseliten. Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsminister. Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand og «Odinstiftelsen» er oppretta. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik: VG vant Den store journalistprisen Schibsted - Nyhetsarkiv - 12. mars, 10:16 VGs journalister Maria Mikkelsen (f.v.) og Synnøve Åsebø ble overrakt prisen av juryformann Harald Stanghelle. Foto: Trond Solberg, VG VGs journalister Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen har vunnet Den store journalistprisen for historien om Odin. VG fortalte den rystende historien om Odin Olsen Andersgård fra Aurskog i Akershus som ble mobbet på to ulike skoler. Han ble bare 13 år gammel. 19. mars i fjor tok han sitt eget liv. Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike prosjekter, enkeltjournalister og redaksjoner var nominert til journalistprisen 2015. – Årets prisvinnere har kjent og formidlet det så sterkt at også vi andre kjenner børen av journalistikkens uutholdelige tyngde. «Det nytter ikke å si ifra, for de gjør ikke noe uansett», var ordene 13 år gamle Odin etterlot seg før han tok sitt eget liv. Den nattsvarte fortvilelsen ble for tung å gå videre med i det purunge livet. På alle kanter så dørene stengt ut. Det er denne historien kveldens prisvinner har fortalt oss, og som har rystet hele nasjonen, sa juryleder Harald Stanghelle i Redaktørforeningen. Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen. Historien om Odin vekket enormt engasjement. Det ble arrangert fakkeltog mot mobbing, og Kongen tok opp temaet i sin nyttårstale. Statsminister Erna Solberg (H) uttalte at «vi må lære av Odin-saken», og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpekte at «alle alarmklokker skal gå når noen sier ifra». – Juryens viktigeste grunn med prisutdelingen er like enkel som den er avgjørende: Jo, det nytter. God journalistikk nytter. Den gjør noe med oss som menneske og nasjon. Vi trenger den sårt. Vi er stolt over å gi årets pris til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen. VG-journalistene Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen sier det er stort for dem å motta prisen. – Vi har tidligere sagt at dette er en av de vanskeligste, men den viktigste saken vi har jobbet med. Derfor betyr det mye for oss å få en slik anerkjennelse, sier de. De føler seg privilegerte som jobber i et mediehus der journalistene kan få tid og rom til å fordype seg i saker over flere måneder. – Dessuten er vi stolte av å jobbe i en redaksjon som tør å ta tak i et så vanskelig tema, påpeker Åsebø og Mikkelsen. VGs sjefredaktør Torry Pedersen var involvert i arbeidet med saken, og forteller at han er svært fornøyd med hvordan VG formidlet historien. – Et av de aller stolteste øyeblikkene jeg har hatt som redaktør, var da vi publiserte Odinsaken i november. Både fordi den er bunnsolid, men også på grunn av den måten vi taklet de etiske problemstillingene vi møtte, sier Pedersen. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Oslo Lufthavn svarer forbundene Oslo Lufthavn - Forsiden - 12. mars, 07:57 Oslo Lufthavn svarerNorskJournalistlag,Norsk RedaktørforeningogNorskPresseforbund. Fredag 6. mars 2015 mottok Oslo Lufthavn AS et brev fra nevnte instanser, med overskriften "Oslo Lufthavn AS vil hinder fri nyhetsformidling". Brevet kom som en følge av at Oslo Lufthavn 4. mars la ut en påminnelse om sine retningslinjer for filming og fotografering, med en liten revidering. Onsdag 11. mars 2015 besvarte Oslo Lufthavn AS brevet, hvor vi blant annet påpeker at våre retningslinjer ikke er ment å hindre grunnleggende prinsipper om presse- og informasjonsfrihet. Brevene samt Oslo Lufthavns historiske retningslinjer, som ble noe revidert ved påminnelse 4. mars 2015, kan lastes ned og leses under. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Oslo Lufthavn svarer forbundene Oslo Lufthavn svarer Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund. Fredag 6. mars 2015 Andre kildereferanser MyNewsdesk Norge - Finn Nyheter ................................................................................... 12. mars 07:49 "Historien om Odin" vant Den store journalistprisen. Norsk Redaktørforening - 11. mars, 23:16 Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen i VG ble tildelt Den store Journalistprisen på NJs landsmøte. – Det var en vanskelig sak å jobbe med. Men vi fikk umiddelbar respons fra leserne. Det kom hundrevis av eposter, fortalte vinnerne da prisen ble delt ut onsdag kveld. Det skriver Journalisten. – Et av de aller stolteste øyeblikkene jeg har hatt som redaktør, var da vi 8. november publiserte Odin-saken, sa VGs sjefredaktør Torry Pedersen på prisutdelingen. Her er talen til juryleder Harald Stanghelle samt juryens begrunnelse: "Vi i mediene står midt oppi den største omveltninga sidan Gutenberg oppfann trykkekunsten. Vi veit kvar vi kom i frå. Vi veit ikkje kor vi endar. Men ein ting veit vi: Kvalitet kjem aldri til å gå av moten. Innhald med nerve og substans vert aldri gamaldags. Vi i juryen for Den store journalistprisen veit noko om nettopp dette. Vi hatt til vurdering på vårt bord: det gravande prosjektet den personlege forteljinga den intense og dristige tilstedeværelsen den konsekvensfylte reportasjen den borande, analytiske og velformulerte kommentaren Og ikkje minst den journalistikken som forenar fleire av desse sjangrane. Med dette som bakgrunn kjem kveldens første gratulasjon. Den går til norske journalistar. Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen. Tusen takk for innsatsen gjennom eit turbulent 2014. Norsk journalistikk er betre enn sitt rykte. Så er det nok eit paradoks for mange, men likevel er det på mange vis sant: Faget journalistikk har aldri hatt betre kår enn no. Dei digitale verktøya har opna opp for graving og innsyn vi for få år sidan berre kunne drøyma om. Tilgangen på dokument og på dei menneskelege historiane er eventyrlege, om ein ser det med augo til ein godt vaksen redaktør. Og vi har fått moleglegheiter til å få innspel og dialogar med tipsarar, kjelder, lesarar, sjåarar, lyttarar og kritikarar på eit vis vi tidlegare ikkje hadde fantasi til å sjå for oss. Resultata av alt dette ser vi på lista over dei nominerte til den store journalistprisen for 2015. Her finn vi nokre av dei beste journalistane i kongeriket. Vi finn dei mest overraskande avsløringane. På plass i nominasjonskøen er dei historiane om enkeltskjebner som bit seg fast i sjela. Der er også viktig dokumentasjon etter årelang journalistisk innsats. Og der er samtidskommentarar av ein kvalitet som ville stått seg også i eit internasjonalt selskap. Juryen - Christian Lura, NJ, Aina Johnsen Rønning, Fagpressen, Annette Groth, NRK, Silje Hovland, TV2, Hildegunn Soldal, MBL, Kjersti Løken Stavrum, NP, samt eg frå NR - har hatt det privilegium å kunna velgja. Og juryen har kjent den plaga det er å måtte vraka. God journalistikk skal gjera inntrykk. Den skal setja fotavtrykk etter seg. Den skal overraska og leggja det uventa på samfunnsbordet. Og journalistikk er på sitt beste når det også er på dei veikastes parti. Året vi har bak oss har vist fram granskande, kloke og velformulerte journalistar som vågar gå inn i sakskompleks der tematikken er komplisert. Men der den også er så velkjent at ein like gjerne kan tenkja at «dette har vi då skrive om tidligare, dette veit vi nok om». Slik tenkte ikkje årets prisvinnarar. Vi kjenner alle kritikken mot journalistikkens letthet. Nokon vil seia journalistikkens uuthaldelege letthet. Årets prisvinnarar har kjent noko anna. Dei har kjent, og formidla det så sterkt at også vi andre kjenner børa av journalistikkens uuthaldelege tyngde. «Det nytter ikke å si fra, for de gjør ikke noe uansett,» var orda 13 år gamle Odin etterlet seg før han tok sitt eige liv. Den nattsvarte fortvilinga vart for tung å gå vidare med i det purunge livet. På alle kantar såg dørene så stengde ut. Det er denne historien kveldens prisvinnarar fortalde oss. Det er den historien som har rysta ein heil nasjon. Eit samtidsdokument over eit barns sårbarhet. Men også eit dokument over eit system som burde veta betre. Skulle evna betre. Og som skulle teke på alvor alle sine eigne handlingsplanar og mobbekampanjar. Det samme systemet har då også kjempa med nebb, klør og vikarierande argument for at historien om Odin IKKJE skulle verta fortald. Ein voldsom systemdreve motstand som to journalistar sto i mot. Det kan ikkje ha vore lett, men prisvinnarane har på eksemplarisk vis handtert eit mangfald av utfordringar. Frå den første tillitsskapande kontakten med menneske i djup sorg via eit svært krevjande gravearbeid og eit vell av samansette etiske utfordringar og til ein komplett multimedial måte å fortelja historien på. Resultatet kjenner vi: Historia om Odin skapte bevegelse. Den skapte engasjement. Hos unge. Hos eldre. Hos samfunnseliten. Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsministar. Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand. «Odinstiftelsen» er oppretta. Og «Historien om Odin» har påverka det utvalg som om kort tid legg fram sine råd for ein samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå. Juryens viktigaste grunngjeving, og på same tid ei helsing til norske journalistar med denne pristildelinga er like enkel som den er avgjerande og inntrengande: Jo, det nyttar. God journalistikk nyttar. Den gjer noko med oss som menneske og som nasjon. Vi treng den og vi treng den sårt. Juryen for Den store journalistprisen er stolt over å gje årets pris til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen for «Historien om Odin». Gratulerer!" Her er de øvrige nominerte til prisen. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Den går til norske journalistar. Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen. Her er de øvrige nominerte til prisen. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 0158 Oslo Journalistpris til VG for Odin-saka NRK - Forsiden - 11. mars, 20:59 Øystein Windstad VG og journalistane Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen fekk Den store journalistprisen. Dei fekk prisen for historia om Odin som blei mobba og tok sitt eige liv, berre 13 år gamal Prisen blei delt ut i kveld av Norsk redaktørforening på landsmøtet til Norsk journalistlag. Saka om Odin som VG skreiv sette i gang ein stor samfunnsdebatt om mobbing. Det siste 13 år gamle Odin Olsen Andersgård gjorde var å skrive ein lapp. Der stod det «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett». Satte politisk agenda Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik: – Historia om Odin skapte bevegelse. Den skapte engasjement. Hos unge. Hos eldre. Hos samfunnseliten. Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsminister. Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand. «Odinstiftelsen» er oppretta, sa politisk redaktør i Aftenposten Stanghelle og fortsette: – Og «Historien om Odin» har påverka det utvalget som om kort tid legg fram sine råd for ein samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå, sa Stanghelle som grunngjeving for prisen. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Prisen blei delt ut i kveld av Norsk redaktørforening på landsmøtet til Norsk journalistlag. Saka om Odin som VG skreiv sette i Satte politisk agenda Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening begrunna prisen slik: Samisk journalist hedret med Den store journalistprisen NRK - Sapmi - 11. mars, 20:55 Åse Pulk Historien om Odin (13) rørte hele landet. Nå hedres VG med den gjeve Journalistprisen for fortellingen om guttens korte liv. Det var den samiske journalisten Maria Mikkelsen, sammen med journalist Synnøve Åsebø, som skrev saken. De synes det er stort å motta prisen. I kveld ble det kunngjort at VG går av med seieren for historien om Odin. Det skriver VG . Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike prosjekter, enkeltjournalister og redaksjoner var nominert til Journalistprisen 2015. – Årets prisvinnere har kjent og formidlet det så sterkt at også vi andre kjenner børen av journalistikkens uutholdelige tyngde. «Det nytter ikke å si ifra, for de gjør ikke noe uansett», var ordene 13 år gamle Odin etterlot seg før han tok sitt eget liv. Den nattsvarte fortvilelsen ble for tung å gå videre med i det purunge livet. På alle kanter så dørene så stenge ut. Det er denne historien kveldens prisvinner har fortalt oss, og som har rystet hele nasjonen, sier juryleder Harald Stanghelle i Redaktørforeningen. Takknemlige vinnere Det er VG-journalistene Maria Mikkelsen og Synnøve Åsebø som har skrevet saken. De sier det er stort for dem å motta prisen. – Vi har tidligere sagt at dette er en av de vanskeligste, men den viktigste saken vi har jobbet med. Derfor betyr det mye for oss å få en slik anerkjennelse, sier de til VG. Historien om Odin vekket enormt engasjement. Det ble arrangert fakkeltog mot mobbing, og Kongen tok opp temaet i sin nyttårstale. Statsminister Erna Solberg (H) uttalte at «vi må lære av Odin-saken», og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpekte at«alle alarmklokker skal gå når noen sier ifra». Prisen deles ut på Fornebu i forbindelse med landsmøtet i Norsk Journalistlag. Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen. Hold inne Ctrl-tasten (Cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller - for å forminske. Norsk presseforbund - Aktuelt - 11. mars, 20:46 Search Den store journalistprisen 2015 går til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen for "Historien om Odin". Juryleder Harald Stanghelle delt i kveld ut prisen under NJs landsmøte. Ingrid Nergården Jortveit Nyheter:NorskPresseforbund - Publisert 11. mars 2015 og sist oppdatert 11. mars 2015. Den store journalistprisen til «Historien om Odin». VG-journalistene Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen er tildelt Den store journalistprisen 2015 for «Historien om Odin». Tildelingen skjedde under Norsk Journalistlags landsmøte i Oslo i kveld. Du kan du lese Harald Stanghelles tale og jurybegrunnelsen her: Vi i mediene står midt oppi den største omveltninga sidan Gutenberg oppfann trykkekunsten. Vi veit kvar vi kom i frå. Vi veit ikkje kor vi endar. Men ein ting veit vi: Kvalitet kjem aldri til å gå av moten. Innhald med nerve og substans vert aldri gamaldags. Vi i juryen for Den store journalistprisen veit noko om nettopp dette. Vi hatt til vurdering på vårt bord: det gravande prosjektet den personlege forteljinga den intense og dristige tilstedeværelsen den konsekvensfylte reportasjen den borande, analytiske og velformulerte kommentaren Og ikkje minst den journalistikken som forenar fleire av desse sjangrane. Med dette som bakgrunn kjem kveldens første gratulasjon. Den går til norske journalistar. Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen. Tusen takk for innsatsen gjennom eit turbulent 2014. Norsk journalistikk er betre enn sitt rykte. Så er det nok eit paradoks for mange, men likevel er det på mange vis sant: Faget journalistikk har aldri hatt betre kår enn no. Dei digitale verktøya har opna opp for graving og innsyn vi for få år sidan berre kunne drøyma om. Tilgangen på dokument og på dei menneskelege historiane er eventyrlege, om ein ser det med augo til ein godt vaksen redaktør. Og vi har fått moleglegheiter til å få innspel og dialogar med tipsarar, kjelder, lesarar, sjåarar, lyttarar og kritikarar på eit vis vi tidlegare ikkje hadde fantasi til å sjå for oss. Resultata av alt dette ser vi på lista over dei nominerte til den store journalistprisen for 2015. Her finn vi nokre av dei beste journalistane i kongeriket. Vi finn dei mest overraskande avsløringane. På plass i nominasjonskøen er dei historiane om enkeltskjebner som bit seg fast i sjela. Der er også viktig dokumentasjon etter årelang journalistisk innsats. Og der er samtidskommentarar av ein kvalitet som ville stått seg også i eit internasjonalt selskap. Juryen - Christian Lura, NJ, Aina Johnsen Rønning, Fagpressen, Annette Groth, NRK, Silje Hovland, TV2, Hildegunn Soldal, MBL, Kjersti Løken Stavrum, NP, samt eg frå NR - har hatt det privilegium å kunna velgja. Og juryen har kjent den plaga det er å måtte vraka. God journalistikk skal gjera inntrykk. Den skal setja fotavtrykk etter seg. Den skal overraska og leggja det uventa på samfunnsbordet. Og journalistikk er på sitt beste når det også er på dei veikastes parti. Året vi har bak oss har vist fram granskande, kloke og velformulerte journalistar som vågar gå inn i sakskompleks der tematikken er komplisert. Men der den også er så velkjent at ein like gjerne kan tenkja at «dette har vi då skrive om tidligare, dette veit vi nok om». Slik tenkte ikkje årets prisvinnarar. Vi kjenner alle kritikken mot journalistikkens letthet. Nokon vil seia journalistikkens uuthaldelege letthet. Årets prisvinnarar har kjent noko anna. Dei har kjent, og formidla det så sterkt at også vi andre kjenner børa av journalistikkens uuthaldelege tyngde. «Det nytter ikke å si fra, for de gjør ikke noe uansett,» var orda 13 år gamle Odin etterlet seg før han tok sitt eige liv. Den nattsvarte fortvilinga vart for tung å gå vidare med i det purunge livet. På alle kantar såg dørene så stengde ut. Det er denne historien kveldens prisvinnarar fortalde oss. Det er den historien som har rysta ein heil nasjon. Eit samtidsdokument over eit barns sårbarhet. Men også eit dokument over eit system som burde veta betre. Skulle evna betre. Og som skulle teke på alvor alle sine eigne handlingsplanar og mobbekampanjar. Det samme systemet har då også kjempa med nebb, klør og vikarierande argument for at historien om Odin IKKJE skulle verta fortald. Ein voldsom systemdreve motstand som to journalistar sto i mot. Det kan ikkje ha vore lett, men prisvinnarane har på eksemplarisk vis handtert eit mangfald av utfordringar. Frå den første tillitsskapande kontakten med menneske i djup sorg via eit svært krevjande gravearbeid og eit vell av samansette etiske utfordringar og til ein komplett multimedial måte å fortelja historien på. Resultatet kjenner vi: Historia om Odin skapte bevegelse. Den skapte engasjement. Hos unge. Hos eldre. Hos samfunnseliten. Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsministar. Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand. «Odinstiftelsen» er oppretta. Og «Historien om Odin» har påverka det utvalg som om kort tid legg fram sine råd for ein samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå. Juryens viktigaste grunngjeving, og på same tid ei helsing til norske journalistar med denne pristildelinga er like enkel som den er avgjerande og inntrengande: Jo, det nyttar. God journalistikk nyttar. Den gjer noko med oss som menneske og som nasjon. Vi treng den og vi treng den sårt. Juryen for Den store journalistprisen er stolt over å gje årets pris til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen for « Historien om Odin» . Gratulerer! OM DEN STORE JOURNALISTPRISEN 2015 Den store journalistprisen utdeles gjennom Norsk Presseforbund og skal gå til en medarbeider, eller en gruppe medarbeidere, som i løpet av siste år har gjort en særlig prisverdig innsats på journalistikkens område. Hensikten med prisen er å oppmuntre til og hedre kvalitet i journalistikken. Det kan være belønning for en enkeltstående prestasjon eller for journalistisk innsats over tid. Prisen er på 100.000 kroner og kan gå til medarbeidere i alle typer medier. Prisen finansieres av Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Den Norske Fagpresses forening, NRK og TV 2. Fjorårets vinnere av Den Store Journalistprisen var frilansjournalistene Anders Sømme Hammer og Kristin Solberg. De fikk prisen for fremragende utenriksjournalistikk i særlig farlige områder. I år er det en ny jury som har kåret vinneren. Disse er Silje Hovland (TV 2 Nyhetskanalen, ny), Annette Groth (NRK, gjenvalg) Christian Lura (Bergens Tidende, gjenvalg, oppnevnt av NJ), Hildegunn Amanda Soldal (Dagbladet, ny oppnevnt av MBL), Aina Johnsen Rønning (Advokatbladet, gjenvalg, oppnevnt av Fagpressen), Harald Stanghelle (Aftenposten, ny, oppnevnt av NR) og Kjersti Løken Stavrum (NP). Harald Stanghelle er også ny leder av juryen. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Ingrid Nergården Jortveit Nyheter: Norsk Presseforbund - Publisert 11. mars 2015 og sist oppdatert 11. mars 2015. Tildelingen skjedde under Norsk Journalistlags landsmøte i Oslo i kveld. VG er vinner av Den store journalistprisen VG Nett - Forsiden - 11. mars, 20:38 Ingeborg Huse Amundsen , Trond Solberg (foto) FORNEBU (VG) Historien om Odin (13) rørte hele landet. Nå hedres VG med den gjeve Journalistprisen for fortellingen om guttens korte liv. Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike prosjekter, enkeltjournalister og redaksjoner var nominert til Journalistprisen 2015. I kveld ble det kunngjort at VG går av med seieren for historien om Odin. Odin Olsen Andersgård fra Aurskog i Akershus ble mobbet på to ulike skoler. Han ble bare 13 år gammel. 19. mars i fjor tok han sitt eget liv. LES DEN PRISVINNENDE REPORTASJEN HER. – Årets prisvinnere har kjent og formidlet det så sterkt at også vi andre kjenner børen av journalistikkens uutholdelige tyngde. «Det nytter ikke å si ifra, for de gjør ikke noe uansett», var ordene 13 år gamle Odin etterlot seg før han tok sitt eget liv. Den nattsvarte fortvilelsen ble for tung å gå videre med i det purunge livet. På alle kanter så dørene så stenge ut. Det er denne historien kveldens prisvinner har fortalt oss, og som har rystet hele nasjonen, sier juryleder Harald Stanghelle i Redaktørforeningen. Tidligere prisvinnere 2014: Kristin Solberg og Anders Sømme Hammer 2013: Kjetil B. Alstadheim 2012: Trude Lorentzen , Eivind Sæther og Adrian Øhrn Johansen , Dagbladet for 22. julidokumentaren «Tomrommene». 2011: Odd Isungset for arbeidet med Nygaard-saken . 2010: Bernt Jakob Oksnes , Dagbladet . 2009: Per Christian Magnus , Robert Reinlund og Anne Marie Groth , TV 2 , for dokumentarfilmen Sultbløffen . 2008: Helle Aarnes , Bergens Tidende , for artikkelserie om tyskerjenter. 2007: Debattredaktør Knut Olav Åmås , Aftenposten . 2006: Redaksjonen i Typisk norsk ( NRK ). 2005: Magasinredaksjonen i Dagens Næringsliv og Roar Christiansen , Bergens Tidende . 2004: Harald Henden , VG . 2003: Åsne Seierstad , frilans. 2002: Ikke utdelt. 2001: Harald Stanghelle , Dagbladet . 2000: Inge Sellevåg , Bergens Tidende . 1999: Steinar Hansson , Dagsavisen . 1998: Anne Grosvold , NRK . 1997: Finansredaksjonen i Dagens Næringsliv . 1996: Redaksjonen i VG . 1995: Tomm Kristiansen , NRK . 1994: Fritz Breivik , Nordlands Framtid . 1993: Sissel Benneche Osvold , Dagbladet . 1992: Arne O. Holm , Dagbladet . Prisen deles ut på Fornebu i forbindelse med landsmøtet i Norsk Journalistlag. Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen. Historien om Odin vekket enormt engasjement. Det ble arrangert fakkeltog mot mobbing , og Kongen tok opp temaet i sin nyttårstale . Statsminister Erna Solberg (H) uttalte at «vi må lære av Odin-saken» , og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpekte at «alle alarmklokker skal gå når noen sier ifra» . Takknemlige prisvinnere VG-journalistene Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen sier det er stort for dem å motta prisen. – Vi har tidligere sagt at dette er en av de vanskeligste, men den viktigste saken vi har jobbet med. Derfor betyr det mye for oss å få en slik anerkjennelse, sier de. De føler seg privilegerte som jobber i et mediehus der journalistene kan få tid og rom til å fordype seg i saker over flere måneder. – Dessuten er vi stolte av å jobbe i en redaksjon som tør å ta tak i et så vanskelig tema, påpeker Åsebø og Mikkelsen. Ett år siden Odin døde VG-journalistene sier at de også tenker på familien til Odin, som nå forbereder seg på en tung merkedag. I neste uke har det gått ett år siden den dagen Odin døde. – Foreldrene til Odin møtte oss med en helt sjelden åpenhet. Selv om de sto midt i sorgen så slapp de oss inn og viste oss tillit. De hadde ett brennende ønske: At Odins død ikke skulle være forgjeves. De ville at mobbing for alvor skulle settes på dagsorden. Det motet de har vist er årsaken til at saken fikk en så stor gjennomslagskraft som den gjorde, sier Åsebø og Mikkelsen. VARSLET: Odins mamma, Katrine Olsen Gillerdalen, meldte fra til skoleledelsen gjentatte ganger om at sønnen ble mobbet. Foto: Mattis Sandblad , VG Flere bidragsytere Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen har ikke stått bak prosjektet ene og alene, og takker kolleger som har bidratt. – Det er veldig mange i VG som har vært involvert i denne saken, og vi gleder oss til endelig å kunne dele nyheten med dem. Vi vil spesielt takke redaksjonell utvikler Tom Byermoen, Natalie Remøe Hansen i VGTV og fotograf Line Møller, som jobbet tett sammen med oss, sier de. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Den store journalistprisen er en av de høyeste utmerkelsene innen norsk presse, og er blitt delt ut i over 20 år. 16 ulike Bak prisen står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK, TV 2 og Fagpressen. – Få brudd på tekstreklamereglene Norsk Redaktørforening - 11. mars, 19:24 Norske journalister anslår at kun en prosent av de journalistiske produktene rammes av reglene om tekstreklame. Det viser NJ og NRs store kvalitetsundersøkelse. Undersøkelsen viser også at norske journalister bruker mer tid på å produsere fellesstoff og mindre tid på egne ideer. De bruker også mer tid på etisk debatt sammenlignet med i 2013. Det er TNS Gallup som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Totalt svarte 1520 journalister på undersøkelsen. Svarprosenten er lavere sammenlignet med tidligere år - 30 prosent av journalistene svarte og 36 prosent av redaktørene. TNS anslår likevel at utvalget er representativt for journaliststanden og redaktørstanden i Norge. Norske journalister produserer ikke flere journalistiske produkter pr uke enn i 2013. Men andelen av arbeidstid som brukes på fellesstoff øker. Kvaliteten på journalistikken er stort sett god, mener deltakerne i undersøkelsen, og dette tallet har holdt seg stabilt over tid. Journalistene antar at det sjelden skjer brudd på reglene om tekstreklame. Bare rundt en prosent av produktene rammes av brudd på Tekstreklameplakaten, anslår de som har svart på undersøkelsen. Brudd på Vær varsom-plakaten er noe mer utbredt - rundt tre prosent. De redaksjonelle produktene evalueres ikke like ofte som i 2013. 27 prosent oppgir at det redaksjonelle produktet evalueres 1-3 ganger den siste måneden. 37 prosent anslår at det har skjedd 4-8 ganger den siste måneden, og åtte prosent at det har skjedd mer enn åtte ganger. Nettjournalistene melder om langt hyppigere evaluering enn andre. Undersøkelsen tyder på at det brukes noe mer tid på etisk debatt i redaksjonene i 2015 enn i 2013. Diskusjonn rundt etiske spørsmål er størst i radio- og tv-redaksjonene. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Det er TNS Gallup som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Totalt svarte 1520 journalister på undersøkelsen. Stadig mer fellesstoff Journalisten - Forsiden - 11. mars, 13:13 Martin Huseby Jensen, Bjørn Åge Mossin Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 er gjennomført i samarbeid mellomNorskJournalistlag,Norsk Redaktørforeningog TNS Gallup. Årets kvalitetsundersøkelse er den fjerde i rekken. Det bekymrer NJ-ledelsen at andelen som svarer på spørsmålene gradvis har gått ned. I 2011 og 2013 var svarprosenten på henholdsvis 43,5 og 40,3 prosent. Kun 29,6 prosent av de 7.964 som fikk tilsendt årets undersøkelse - 7.912 journalister og 739 redaktører - tok seg bryet med å svare. I 2010 var det også lav svarprosent, 31,8 prosent. – Er representativ TNS Gallup konkluderer med at utvalget er representativt for hele journaliststanden i Norge. – Ja, svarprosenten er lav, men TNS mener likevel at svarene er innenfor det faglig ansvarlige, sier NJs nestleder Hege Iren Frantzen. Undersøkelsen ble sendt ut den 26. januar og gikk fram til 18. februar. Av de 2.341 som svarte i år er 1.508 definert som journalister, inkludert fotografer, deskmedarbeidere eller redaktører/reportasjeledere. Det er også 12 journalister med fra redaktørutvalget i undersøkelsen, slik at den opererer med 1.520 journalister i det endelige utvalget. Noen produserer mindre Deltakerne i undersøkelsen har blant annet svart på hvor mange redaksjonelle produkter de i gjennomsnitt lager i løpet av en femdagers arbeidsuke. Redaksjonelle produkter er definert slik: artikler, reportasjer, innslag, bulletiner, notiser, film- og lydopptak. Undersøkelsen blir presentert på NJs landsmøte kl. 16 i dag. Se livesending her. I de tre undersøkelsene har snittallet ligget ganske stabilt rundt 10,5 til 11 produserte saker, med 10,6 i år. Gruppene som oppgir at de produserer flest saker i uka er deskjournalister (25,7), radiojournalister (14,8), lokalavisjournalister (14,5) og internettjournalister (14,2). Produksjonspresset varierer mellom de ulike mediekonsernene og -bedriftene. Journalistene som er ansatt i Amedia-redaksjoner svarer at de produserer 16 redaksjonelle produkter i løpet av en arbeidsuke. Antallet saker har gått gradvis ned fra toppnivået på 19 i 2010, via 17 i 2011 og 2013. Ifølge undersøkelsen har det vært en liknende utvikling i Schibsted Norge, fra 12,5 i 2010 til 9 i år. Det samme ser vi i NRK, fra 14 til 11,5 saker i gjennomsnitt per uke og i Egmont Publishing, fra 4,5 til 3,5 saker. Økt press i TV 2 I Polaris Media, TV 2, Aller Media og blant NJs frilansere er situasjonen mer broket. Polarisjournalistene har ligget rundt 16 saker i alle fire undersøkelsene, mens frilanserne vipper mellom 2 og 3 produserte saker per uke. I Aller Media produserte journalistene flest saker i 2011, 15. Dette falt til 7,5 i 2013 og økte noe igjen til drøyt 8 saker i 2015. I TV 2 produserer journalistene betydelig mer enn før, fra 14 saker i 2013 til 17 i år. Mer fellesstoff Svarene viser blant annet at journalistene bruker stadig mer av sin arbeidstid på fellesstoff og mindre på utvikling av egne idéer. Denne tendensen er spesielt tydelig for dem som jobber i nettavisene, viser kvalitetsundersøkelsen for 2015. Journalistene som har svart på årets undersøkelse oppgir at 61 prosent av stoffet de publiserer stammer fra idéer fra dem selv eller redaksjonsledelsen. Tilsvarende tall i 2013undersøkelsen var 68 prosent. En av fem saker oppstår som følge av hendelser eller omtale i andre medier, opplyser de. 2015 har mest fellesstoff i de årene kvalitetsundersøkelsen er gjennomført. Det får NJledelsen til å uttrykke bekymring. – Journalistens rolle som den som setter dagsorden, er under press, mener Frantzen. I tråd med reglene En stabil andel de siste årene, 79 prosent, oppfatter at kvaliteten på det som produseres er i tråd med Vær Varsom-plakaten. Én av ti svarer at noen få av sakene (0 til 5 prosent) ikke holder mål. Det er spesielt de som jobber i TV som mener dette er et problem i egen redaksjon. Journalistene oppfatter at det sjelden skjer brudd på reglene om tekstreklame. Bare rundt 1 prosent av produktenes rammes av dette, ifølge undersøkelsen. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger 2015 er gjennomført i samarbeid mellom Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og TNS Gallup. Virker volden? Wherevent - 9. mars, 08:55 Kristian IV's gate 7,Oslo Thursday 12 March 2015, 18:00 Organized by: Norsk Redaktørforening Er vi blitt redde? To måneder etter Paris og fire uker etter København, tar Oslo Redaktørforening debatten. Møtet finner sted på Hotel Bristol. Kl 17.00 blir det årsmøte i Oslo Redaktørforening, før den faglige debatten starter kl 18. Den danske forfatteren Carsten Jensen skrev denne kronikken: http://politiken.dk/debat/debatindlaeg/ECE2548461/i-to-aartier-har-vi-maalrettet-styret-modkonfrontationen---nu-har-vi-faaet-den/ Read more Trefford Norsk redaktørforening, Redaktørforening Treffsetninger Kristian IV's gate 7,Oslo Thursday 12 March 2015, 18:00 Organized by: Norsk Redaktørforening Er vi blitt redde? To måneder etter Paris og fire uker etter København, tar Oslo Redaktørforening debatten. Møtet finner sted på Hotel Bristol. Ansattes ytringsfrihet er for svak Aftenposten.no - Meninger: Leder - 6. mars, 21:03 Aftenposten redaksjon Ansattes ytringsfrihet har ikke gode nok kår i Norge. Mye tyder på at retten til å ytre seg om kritikkverdige forhold, internt i egen organisasjon eller eksternt, heller ikke er i nevneverdig bedring. I beste fall står vi på stedet hvil. Det gjelder særlig i offentlig sektor. Det er ille. 67 prosent av rektorene og skolelederne sier i en undersøkelse gjengitt av Aftenposten at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen. Hårreisende eksempler Det er et nedslående høyt tall. Men det er ikke overraskende. En undersøkelse blant offentlig ansatte mellomledere i Oslo og Akershus, som Norsk Redaktørforening nylig fikk gjennomført, pekte på det samme. Det gjorde også forskningsstudien "Status for ytringsfrihet i Norge" som i fjor konkluderte med at "ytringsfriheten er under press", særlig i offentlig sektor. Jevnlig får vi innsyn i hårreisende eksempler på offentlige arbeidsgivere som viser slett dømmekraft i slike saker . I Stjørdal kommune ble en rektor som engasjerte seg mot nytt kulturhus, truet med oppsigelse av rådmannen. En fastlege i Bodø som i fjor kritiserte mangel på sykehjemsplasser fikk beskjed av kommunen om at det ikke var adgang for ansatte til å bruke «mediene til å påvirke politiske beslutninger». Ifølge Dagens Næringsliv vil Spekter innføre en generell taushetsplikt om kritikkverdige forhold i nye kontrakter for legespesialister. Noe viktig går tapt Dersom ansattes rett til å ytre seg om kritiske forhold begrenses for mye, går noe viktig tapt. Det gjelder for den enkelte som har en grunnlovbeskyttet rett til ytringsfrihet. Det gjelder for samfunnet som trenger lærere og rektorer, sykepleiere og leger, politifolk og politimestre som sier ifra. De jobber i virksomheter som forvalter avgjørende goder for innbyggerne, fra barnehageplasser til sykehjemsplasser. Og de sitter ofte tettest på utfordringer vi bør få vite om. Det er verdt å minne om at svikten i beredskap 22. juli 2011 må sees i lys av en kultur i politiet for å holde kritikk for seg selv. Arbeidsgivere tar ikke på alvor Derfor er det forstemmende å se at enkelte arbeidsgivere i den tilbakevendende debatten om ansattes ytringsvilkår, bagatelliserer utfordringene. KS virker lunkne. Skolebyråden i Oslo Anniken Hauglie (H) viser til at trivselen i skolen er høy og antall konfliktsaker null. Men trivselen kan være god selv om takhøyden er for lav. Mange kan ha det fint på jobben selv om man har vendt seg til en kultur hvor man holder kjeft om noe er galt. Begynne internt ofte best Det er naturligvis slik at ytringsfrihet for ansatte i en del tilfeller skal begrenses av en sunn lojalitet til egen arbeidsplass. Det er mest av alt et lederansvar å sørge for at det er stort rom for å ta opp kritikkverdige forhold internt. Når kritikk pipler ut er det derfor ofte tegn på slett ledelse. Det beste for begge parter er gjerne om kritikk tas internt først. Men av og til er det ikke mulig. Noen ganger renner slikt bare ut i sanden. Og heldigvis har vi rektorer, som i Stjørdal, som tar seg bryet med å kritisere egen arbeidsgiver på områder som ligger utenfor kritikerens eget virke. I slike tilfeller har vi en lang vei å gå før ansattes ytringsfrihet er god nok. Les også: Aftenposten mener: Putin må tenke over sitt eget medansvar Aftenposten mener: Ikke en ytringsfrihetsdebatt Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger En undersøkelse blant offentlig ansatte mellomledere i Oslo og Akershus, som Norsk Redaktørforening nylig fikk gjennomført, pekte på det samme. Kvinnedagen - One Shade of Feminism Nye meninger - Forsiden - 6. mars, 13:59 Snart er det igjen tid for kvinnedagen, og venstresidens radikalfeministiske fanesaker skal atter fremmes. Også i år må kvinners seksualliv vernes mot pornografi, og kvinners seksuelle fantasier, som uttrykt i Fifty Shades of Grey , må byttes ut med bevissthet om overgrep mot kvinner. Tradisjonen tro skal også de som ønsker rettigheter for sexarbeidere forvises fra arrangement og tog. De får kanskje til nød lov til å stå i utkanten med sine røde paraplyer hvor de igjen kan komme til å trenge dem til beskyttelse mot spytt og ukvemsord. Sexkjøpsloven må opprettholdes, koste hva det koste vil, og motstridende meninger skal ikke stå i veien for fremstillingen av kvinnesaklig aktivisme som politisk radikal, homogen og ensrettet. I hovedstaden har allerede noen hisset seg opp over at arrangementet skal holdes på Eidsvolls plass foran Stortinget, og ikke på tradisjonsrike Youngstorget. By:Larm søkte bruk av Youngstorget først og følgelig må det være «en stakkars kommunekar» i Bymiljøetaten som står bak konspirasjonen som skviser ut kvinnesaksaktivister til fordel for «tredagersskjegg i tømmerhuggerskjorter og glade folk med øl i hånda». Det er ikke godt å vite alltid om slike innspill er ført med et aldri så lite snev av ironi. Det kan jo skje. Likevel er stadig noen mer selvhøytidelige og hissige enn andre. Kanskje tenker også hissigpropper i arbeidsutvalget til 8.marskomiteen på at de kan slenge inn en søknad tidligere til neste år, og la være å ta Youngstorget for gitt, eller dytte ansvar for egen planlegging over på andre. Det kan jo skje. Det er ellers stadig høyresiden av norsk politikk, og nå fortsatt regjeringen, det skal demonstreres mot. Årets paraplyparole er "Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter!". Om «Ja til 6 timers dag!», eller andre av 8.marskomiteens godkjentstemplede paroler, sikrer like høy oppslutning som fjorårets protest mot regjeringens rot med reservasjonsrett er vel heller tvilsomt. Da er det på sin plass at Sigrid Bonde Tusvik går ut og advarer mot «kjønnslatskapen» samtidig som hun slenger med leppa mot «høyreguccifeminister» og deres valg av kjærester. «Kjønnslatskapen» har forøvrig også tatt deg hvis du er en ivrig kommentator på «satans eget nettsted kvinneguiden.no». Fra og med 8. mars får imidlertid Satan nytt navn. Årets feminist 2014, Suzanne Kaluza , blir kvinnenes nye djevel og overtar nettstedet med 700.000 unike brukere i uken. Hun vil fremover kunne hjelpe nasjonens kvinner med valg av putetrekk slik at man ikke ser eldre ut og skrive forbrukerpopulistiske artikler med feministisk vri. Likevel vil sannsynligvis ikke Kaluza bli sett på som en forræder, men som nok en sterk kvinne i et mannsdominert landskap. Enn så lenge kan kvinnelige redaktører lene seg og sitt kvinnesaklige ansvar på at de er i mindretall - men med høy stigning av kvinner i Norsk Redaktørforening, og som ansvarlige redaktører landet rundt, krymper denne muligheten for hvert år som går. For det er like lite som tyder på at det redaksjonelle innhold i hverken venstredreid radikalfeminisme eller forbrukerorientert kvinnestoff vil endre seg med det første. Som mo- derne, norsk kvinne kan man godt kjøpe seg vaginal massasje på formiddagen - og gå i tog mot kjøp av penismassasje på ettermiddagen. Sexkjøpsloven skal håndheves, ja, men den gjelder egentlig ikke for kvinner, for litt må en frigjort kvinne få lov til å unne seg. I år har likevel den radikale venstresiden et problem. «Det vanskelige andreåret» er lite annet enn fortrengelse av kalddusjen det er å våkne opp til innsikten av at alle kvinnene som mobiliserte i fjor ikke er like venstreradikale som en selv. Mange i den voksende massen av liberale feminister kommer til å markere på annet vis eller holde seg hjemme, og flere og flere er lei av venstreradikal politisk ekskludering av meninger . 8.marskomiteens avstemmingsprosess for godkjenning av paroler, og krav til at budskap må oppfattes i tråd med hovedparoler, høster forundring og irritasjon i vår kultur der toleranse, ytringsfrihet og meningsmangfold ellers står sterkt. Vårt mer reelle norske demokrati, som også er annerledes innrettet, sikrer i større grad mangfoldet, mindretallet - og ikke minst kvinner. Liberale kvinnesaksforkjempere må likevel aldri tro at de kan kvoteres inn for å sikre mangfold på komiteens kvinnedagsarrangement. De kan markere seg andre steder enn foran Stortinget - for meningsmangfoldet kan aller helst dra dit pepperen gror. Det er Tuppen og Lillemor . Men feminister i dag anerkjenner derimot oftere at det er et mangfold av kvinner som også feminister, med et mangfold av behov, meninger og politiske ståsteder. Disse har også få problemer med gå i tog sammen med noen som har en annen tilnærming til hvordan man løser kvinnesaklige utfordringer i politikken. Politisk uenighet tolereres i dag av feminister flest, selv om de når som helst for oppnåelsen av økt likestilling og rettferdighet er klare til å fyre av en salve argumentasjon mot diametralt oppfattede meninger. Det er mange som er enige om mål, men kun uenige om verktøyet. Norsk feministisk bevegelse har i større grad modnet, blitt voksen, liberal og mer mangfoldig selv om radikale deler av den fremdeles befinner seg i trassalderen. Enn så lenge står både kvinnedag og kvinnesaklige hensyn politisk amputert igjen som taperen når Eidsvolls plass på søndag befestes med en krampaktig homogent fremstilt politisk kvinnesaksaktivisme. Derfor vil kvinnedagen fortsatt og dessverre være mindre aktuell for stadig flere. Man kan håpe på en ny feministisk vår, men den kommer ikke uten meningsmangfold eller vilje til å tolerere og inkludere flere kvinner, feminister og meninger « i vårres gård » på kvinnedagen. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Det er ellers stadig høyresiden av norsk politikk, og nå fortsatt regjeringen, det skal demonstreres mot. i mindretall - men med høy stigning av kvinner i Norsk Redaktørforening, og som ansvarlige redaktører landet rundt, krymper denne muligheten for hvert år som går. Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling Norsk presseforbund - Aktuelt - 6. mars, 11:42 NorskPresseforbund,Norsk RedaktørforeningogNorskJournalistlag mener Oslo Lufthavns retningslinjer for fotografering og filming er et uakseptabelt forsøk på å styre og hindre fri nyhetsformidling som mediene ikke bør akseptere. Foreningene har i dag sendt et felles brev til Oslo Lufthavn AS, der de stiller spørsmål ved flere av kravene for fotografering og filming . Kravene ble sendt ut på en e-post til samtlige redaksjoner denne uken, og ligger også ute på Oslo Lufthavns hjemmesider. Ifølge eposten er det et krav at alle som ønsker å filme eller fotografere ved Oslo Lufthavn må kontakte pressevakt for godkjenning med opplysninger om hvem de er, hva de vil filme/fotografere, hva som er hensikten og i hvilken sammenheng materialet skal brukes. I e-posten heter de videre at: «I lys av den pågående streiken blant pilotene i Norwegian finner lufthavnen det spesielt viktig å påpeke at man alltid skal utvise god fotoskikk, og alltid be om tillatelse til å filme ansatte på Oslo Lufthavn.» Presseorganisasjonene mener dette er helt uakseptabelt og i strid med grunnleggende prinsipper om presse- og informasjonsfrihet, og anbefaler journalister og redaktører er at man ikke aksepterer krav om forhåndsvarsling/søknad, med mindre man skal utøve journalistisk virksomhet som kan påvirke ferdsel, tilgang eller sikkerhet. All annen ordinær journalistisk virksomhet, må kunne skje uten forhåndsvarsling eller søknad og ligger innenfor den alminnelige reportasjeretten, fastslår organisasjonene. Les hele brevet til Oslo Lufthavn her. Oppdatering: Oslo Lufthavn AS opplyser på twitter at de vil besvare henvendelsen direkte til forbundene: Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag mener Oslo Lufthavns Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling Norsk Redaktørforening - 6. mars, 11:12 NorskPresseforbund,Norsk RedaktørforeningogNorskJournalistlag mener Oslo Lufthavns retningslinjer for mediene er et uakseptabelt forsøk på å styre og hindre fri nyhetsformidling. Onsdag sendte Oslo Lufthavn en e-post til en rekke redaksjoner om filming og fotografering på lufthavnen. Her krevde Oslo Lufthavn at alle som ønsker å filme eller fotografere på lufthavnen må kontakte pressevakt for godkjenning med opplysninger om hvem de er, hva de vil filme/fotografere, hva som er hensikten og i hvilken sammenheng materialet skal brukes. Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistforening ber om en begrunnelse for at Oslo Lufthavn krever disse opplysningene. I e-posten heter de videre at: "I lys av den pågående streiken blant pilotene i Norwegian finner lufthavnen det spesielt viktig å påpeke at man alltid skal utvise god fotoskikk, og alltid be om tillatelse til å filme ansatte på Oslo Lufthavn." Presseorganisasjonene understreker at de der behovet for at flyplassen har behov for å regulere adgangen til filming og fotografering på enkelte områder. Oslo Lufthavns retningslinjer går imidlertid langt utover dette ved at de gjelder generelt for hele flyplassen og ved at mediene uansett omfang på forhånd må oppgi hensikten med filming- og fotograferingen, og holde seg til det oppgitte formål ved bruk av materiale. Dette mener NP, NR og NJ er helt uakseptabelt og i strid med grunnleggende prinsipper om presse- og informasjonsfrihet. Flere av kravene er et klart inngrep i medienes mulighet til å drive fri nyhetsformidling av dagsaktuelle hendelser. NP, NR og NJ anbefaler journalister og redaktører om å ikke akseptere krav om forhåndsvarsling/søknad, med mindre man skal utøve journalistisk virksomhet som kan påvirke ferdsel, tilgang eller sikkerhet. All annen ordinær journalistisk virksomhet, må kunne skje uten forhåndsvarsling eller søknad og ligger innenfor den alminnelige reportasjeretten, heter det i brevet. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Oslo Lufthavn AS vil hindre fri nyhetsformidling Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag mener Oslo Lufthavns Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistforening ber om en begrunnelse for at Oslo Lufthavn krever disse opplysningene. Munnkurv i skolen Vårt Land - Forsiden - 5. mars, 11:50 Jon Magne Lund Kommunene tåler ikke kritikk - i alle fall ikke fra ansatte i skolen. Slik blir skolen dårligere. 801 norske rektorer og skoleledere har besvart spørsmål fra Respons Analyse om det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole. Resultatet føyer seg inn i det mønsteret som vi har sett i mange lignende undersøkelser: Ifølge Aftenposten sier 67 prosent at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for kritiske ytringer i offentligheten. Også internt er det vanskelig å ta opp kritikk. 48 prosent er helt eller delvis uenig i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt. Følg oss på og Illojale Ikke overraskende mener byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Høyres Anniken Hauglie, at det er god dialog og lav terskel for å ytre seg i skolen. Det er et synspunkt det er lett å anfekte, for eksempel ut fra undersøkelser som Oslo Redaktørforening og Norsk Redaktørforening har gjort i nær fortid. Det er en utbredt frykt i osloskolen for å gå ut med offentlig kritikk av ledelsen. På debattmøter der slike undersøkelser har vært behandlet, har vi hørt det igjen og igjen fra ansatte i skolen: Vi tør ikke gå ut med kritikk av frykt for å bli anklaget for illojalitet. Åpne diskusjoner I stedet for å bestride at det byr på problemer for rektorer, skoleledere og lærere å fremme kritikk, skulle kommunene bestrebe seg på å etablere en god og åpen diskusjonskultur - til beste for elevene og de ansatte, og skolen som institusjon. Frykt for represalier gjør skolen dårligere. Åpne diskusjoner og konstruktive samtaler gjør skolen bedre. Norsk skole har et forbedringspotensial, og det har sannelig dialogkulturen i kommune og skole også. Det er trist hvis kommunal hårsårhet skal få fortsette uforstyrret. Mer å lese Trefford Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening Treffsetninger det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole. anfekte, for eksempel ut fra undersøkelser som Oslo Redaktørforening og Norsk Redaktørforening har gjort i nær fortid. To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler Aftenposten.no - Innenriks - 4. mars, 22:26 Per Anders Johansen - Du står så sørgelig alene. Når du står opp og sier ifra, så er det bortimot umulig å bli hørt, sier rektor Oddvar Nergård. Rektoren fra Stjørdalen fikk svi da han skrev leserinnlegget «Kulturhus til besvær - eller kultur til alle?» i lokalavisen i 2012. – Selv når du kan vise at lovparagrafer brytes, kan det ties ihjel. Du stanger hodet så ettertrykkelig i veggen - så det spørs hvor lenge jeg orker å skrive mer. Rektoren var uenig i at politikerne ville bygge kulturhus for 700 millioner kroner, samtidig som skolen slet med meget trange budsjetter Nergård mente var i strid med loven. Noen dager etter avisinnlegget fikk han en skriftlig advarsel fra kommunen om at «a rbeidsgiver forventer at du i fremtiden er lojal til vedtak som fattes i kommunen og at du omtaler kommunens ledelse med respekt». « Arbeidsgiver vil understreke at lignende forhold ikke vil bli akseptert flere ganger og vil kunne føre til oppsigelse/avskjed», skrev rådmannen til rektoren. – Jeg mener ytringsfrihetens kår i Norge dessverre er begrenset. Vi snakker varmt om dette etter store terroranslag som nylig i Paris og København, men i virkelighetens verden hvor «hverdagsytringsfriheten» skulle vært brukt, står det slett ikke bra til, sier Nergård til Aftenposten. De fleste tør ikke ytre seg I løpet av de samme ukene som terroren i Paris satte ytringsfrihet på dagsordenen, svarte 801 norske rektorer og skoleledere på spørsmål fra Respons Analyse om det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole. Svarene viser at det er lang vei fra «Jeg er Charlie» til norske klasserom. 67 prosent av rektorene og skolelederne sier at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen. Rektorene sier også klart at det er heller ikke lett å ta opp kritikk bak lukkede dører. 48 prosent er helt eller delvis uenige i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt. – I hverdagen kreves det lojalitet fra statlige og kommunale politikere. De kaller det lojalitet, mens det i virkeligheten er lydighet de krever, sier rektoren fra Stjørdalen. – Og er du ikke lojal eller lydig så finnes det ulike ris bak speilet godt egnet til å skape frykt. – Skremmende at kritikk ikke er akseptert – Dette tegner et bilde av en svært alvorlig situasjon i norsk skole. Jeg er skremt over at bare 3 prosent av skolelederne mener det er stor grad av aksept for å uttrykke seg kritisk, sier Steffen Handal. Han er nestleder i Utdanningsforbundet, som har bestilt undersøkelsen. – På skolen lærer elevene å bli deltagere i vårt demokrati. Lærere og rektorer skal være forbilder. Da er det urovekkende at de så klart gir uttrykk for at arbeidsgiverne begrenser dem i å delta i en offentlig debatt, sier Handal. – Skolen ønsker å fremstå godt utad og ha best mulig omdømme. Det fører til en kultur som hemmer både intern og ekstern kritikk og ser på debatt i mediene som et onde. Dette vil elevene merke. Det er kanskje det mest skremmende Omdømme-tyranni? I Stjørdal endte refsingen av rektor Nergård med at rådmannen trakk advarselen og beklaget saken. Og Nergård har ikke gitt seg med å skrive avisinnlegg. Det har ført til at han er kalt inn på teppet til ledelsen i kommunen fire ganger, og fikk et nytt brev fra ordføreren. – Spørsmålet er om du skal være lojal til politikere eller mot ungene. Det viktigste for meg er at ungene får en best mulig skole, og som et minimum innenfor de rammene Stortinget har bestemt, sier Nergård. – Hva skjer egentlig når man kalles inn "på teppet"? – Jeg ble kalt inn til nærmeste overordnede leder. Der måtte jeg utdype hva jeg har ment, og bedt om å legge frem dokumentasjon på det du har sagt og ment. Noen ganger er det blitt krevd at jeg skulle trekke tilbake det jeg har sagt. Det kravet har jeg ikke etterkommet. – Hva tenker du om av 67 prosent av rektorene som svarer, mener det ikke er aksept for å ytre seg? – Det er forstemmende. Som lærer eller rektor kan du ikke være redd for å tale ungenes sak. Jeg mener vi har en plikt til å si fra. Hvis ikke vi som er fagpersoner og føler problemene på kroppen våger å si noe, får ingen vite hva som egentlig er situasjonen, sier Nergård. – Det personalpolitiske aspektet ved dette kan ikke jeg som ordfører kommentere, svarer ordfører Ivar Vigdenes (Sp) i Stjørdal kommune. – Jeg synes det er helt uproblematisk at rektoren gir uttrykk for sine partipolitiske preferanser. Det er lov å ha meninger. – Hvorfor sendte du da e-post til rektoren? – Velger du å delta i den offentlige diskusjonen, så må du også være forberedt på å få tilsvar. Ytringsfriheten går begge veier. Hvis du velger å ytre deg, så må du være forberedt på å få svar, sier ordføreren. Utdanningsdirektoratet: - Rektor er en viktig stemme Aftenposten spurte Utdanningsdirektoratet om man hadde noen kommentar til tallene, og om direktoratet mener resultatene gir grunn til bekymring. «Rektor har førstehånds kjennskap til skolens utfordringer og er derfor en viktig stemme i den lokale skoledebatten. En skoleeier som inkluderer rektorene tidlig i prosesser og som bruker rektorenes kunnskap om skolen, vil ha bedre forutsetninger for å lykkes med skoleutvikling», svarer divisjonsdirektør Annemarie Bechmann Hansen i Utdanningsdirektoratet i en e-post. – Svært beklagelig – Det er all grunn til å tro at resultatene er riktige. Journalister og redaktører vi er i kontakt med opplever stadig vekk at lærere og rektorer vegrer seg for å la seg intervjue, av frykt for represalier, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foreningen gjorde i fjor en tilsvarende undersøkelse som viste at mange offentlige ansatte er redde for ytre seg offentlig. Da svarte 42 prosent av lærerne at kravet til lojalitet fra arbeidsgiver førte til at de vegret seg for å delta i den offentlige debatten. – Nettopp verdien av åpne diskusjoner og uenighet er jo noe lærerne skal gi elevene forståelsen av. Da blir det et merkelig paradoks at lærerne selv ikke tør å ytre seg av frykt for reaksjoner. Oslobyråd kjenner seg ikke igjen Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H) mener det er god dialog og lav terskel for å ytre seg i skolen. «Dersom dette oppleves som et stort problem blant skolelederne i Norge, stusser jeg over at kun 36 prosent har tatt seg bryet med å svare når de inviteres til å si sin mening. Men det kan også bety at de fleste ikke opplever dette som et stort problem», skriver Hauglie i en epost. «Medarbeiderundersøkelsene våre viser stor trivsel blant både lærere og skoleleder», skriver Hauglie, som også viser til at Oslo ikke har hatt en eneste sak de siste ti årene hvor en medlem i Utdanningsforbundet er blitt kneblet eller hindret i sin ytringsfrihet. «Alle ansatte i Oslo kommune har ytringsfrihet og kan uttale seg i det offentlige rom, lærere og skoleledere inkludert, noe som følger av kommunens etiske retningslinjer». Flere saker der lærere og rektorer har fått kritikk: 1) Fikk kjeft for å kjempe mot skolenedleggelse En lærer engasjerte seg i kampen mot nedleggelse av skolen som vedkommede jobbet ved gjennom leserinnlegg og deltagelse på møter. Læreren fikk kritikk fra skoleledelsen, som mente at lærerne ikke skulle bruke «sin arbeidsplass som kamparena». «Lærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: fagforeninger eller ved engasjement i politiske partier», mente skoleledelsen. Sivilombudsmannen vurderte saken i 2007, og kom til at læreren burde fått «stort spillerom» til å ta del i det offentlige ordskiftet og ikke brøt lojalitetsplikten. 2) Skrev innlegg, fikk ikke jobb En rektor skrev to leserinnlegg i lokalavisen våren 2005, hvor han kritiserte måten oppvekstsektoren ble omorganisert i kommunen. Rektoren fikk en advarsel, og et år senere fikk han ikke en ny jobb han var innstilt til som nr. 1. Ordføreren hadde fått med seg innlegget, og mente rektorene ikke kunne virke «motiverende og samlende». Sivilombudsmannen kritiserte senere kommunen, og mente advarselen ble gitt på tvilsomt grunnlag. Ombudsmannen kom også til leserinnlegget ikke burde vært brukt mot rektoren da han søkte jobb. 3) Kritiserte konsulentbruk, fikk varsel om refs Seks lærere på Askøy skrev leserinnlegg i lokalavisen hvor de kritiserte kommunens bruk av konsulenter i skolen. En av lærerne ble kalt på teppet, og fikk varsel om refs og klar beskjed om at lærerne skadet skolens omdømme. Skoleledelsen mente lærerne brøt kommunens pressereglement, som sier at «ansatte skal opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak og ikke, når de opptrer på vegne av kommunen, gi vurderinger av politiske vedtak». Rektor ville ikke kommentere saken da Bergens Tidende skrev om den i 2012. – Det har ingenting i avisen å gjøre, sa rektoren. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole. represalier, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Komplottet Nord-Aurdal kommune - Framside - 4. mars, 13:58 Hilde Frydenlund Rabben Kåre Conradi i kritikerroste Komplottet til Kulturhuset Fagernes, mandag 23. mars kl 19.30. Kåre Conradi i glitrende psykologisk maktspill. Komplottet er skrevet av britiske Joe Penhall - en dramatiker som vet hvordan han skal overraske publikum og lure dem trill rundt. Her er det snakk om å strekke seg langt for å få til en god historie. "Conradi er fresende god (...) Morsomt, beskt og tabloid poengtert" VG "Conradi briljerer (...) Sletta imponerer (...) Døvigen... med lett og ledig spillestil" Aftenposten "Et interessant stykke (...) Kåre Conradi gjør en enormt god rolle" NRK "Baksnakk" Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviterer vi til "Baksnakk" like etter at forestillingen er slutt. Hvor langt er pressen villig til å gå? Og hvordan påvirker du mediene gjennom dine valg dine klikk Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviterer «På rett side av streken» Vårt Land - Forsiden - 3. mars, 11:16 Bjørgulv K. Bjåen Vår dokumentar balanserer på rett side av streken, meiner NRK-redaktør. Då TV 2 i januar viste dokumentaren «Selvmordsturisten» om ALS-sjuke Craig Ewert som reiste til Sveits for å døy, blei TVkanalen klaga inn for Pressens Faglege Utval (PFU). Klagarane meinte TV 2 viste eit sjølvmord i detalj for ope kamera - noko som bryt med Ver varsam-plakaten. Større merksemd PFvalde forenkla saksbehandling, noko assisterande generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, var usamd i: «Ikke nødvendigvis fordi jeg tror TV 2s sak ville blitt felt for brudd på god presseskikk. Men fordi jeg tror det kunne ført til økt bevissthet og debatt rundt omtale av aktiv dødshjelp i norske redaksjoner. Nettopp fordi slike klager svært sjelden dukker opp på PFUs bord, burde klagene fått større oppmerksomhet fra utvalget», skriv ho på verdidebatt.no. PFU gav ikkje klagarane medhald i at TV 2 braut Ver varsam-plakaten ved å vise «Selvmordsturisten». Budd på klager – Eg har lese Kjelling Nybøs innlegg, og meiner vår dokumentar om dødshjelp balanserer på rett side av streken, seier Odd Isungset, redaktør i Brennpunkt-redaksjonen i NRK. – Er du budd på å bli klaga inn? – Vi er alltid budd på klager. Isungset meiner dei har laga ein «dokumentar som handterer eit vanskeleg tema på ein god måte». Mer å lese Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger PFvalde forenkla saksbehandling, noko assisterande generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, var usamd i: Hvor langt må vi strekke oss, for deg? Tysvær Bygdeblad - Framsida - 2. mars, 08:34 Lørdag kommer Riksteateret til Tysvætunet med «Komplottet». Kåre Conradi spiller hovedrollen i stykket som tar opp en viktig medieetisk utfordring. - Hvor langt er en journalist eller et mediehus villig til å strekke seg, for at du skal bli interessert i en sak? Komplottet er et velkomponert og underholdende teaterstykke, skrevet av en dramatiker som vet hvordan han skal overraske publikum og lure dem trill rundt. Her er det snakk om å strekke seg langt for å få en god historie. Hvem som lurer hvem, vil man først få vite dersom man ser hele forestillingen. I rollen som talkshowkjendisen møter du Kåre Conradi. Med seg eller mot seg i dette komplottet har han Ulrikke Døvigen og Tov Sletta. Baksnakking Etter forestillingen inviteres publikum til «baksnakk» om dine om mine medievalg, ledet av ansvarlig redaktør Alf-Einar Kvalavåg i Tysvær Bygdeblad. «Baksnakket» er et samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger «Baksnakket» er et samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Krekar varetekts- fengslet i fire uker Dagbladet.no - Nyheter - 27. feb., 18:12 MARIUS HUSEBØ-EVENSEN Mullaen har nå vært i retten 51 ganger. (Dagbladet): NRK-intervjuet med mulla Krekar (58) har skapt sterke reaksjoner etter det ble sendt i Dagsrevyen onsdag. – Ikke sagt noe nytt I TV-intervjuet sa Krekar blant annet at personer som lager karikaturer av profeten Muhammed fortjener å dø. – Er du innstilt på å gjenta disse uttalelsene overfor media eller på annen måte? , spurte dommeren under rettssaken i dag. – Nei. Jeg har sagt dette tidligere. Jeg har ikke sagt noe nytt, svarer Krekar. Torsdag ble han pågrepet på bakgrunn av uttalelsene han kom med i intervjuet. – Mikrofonstativ Flere mener NRK var et mikrofonstativ for propaganda. Leder i Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, har ikke lest klagene, men forteller til Dagbladet at han ikke reagerte på Krekar-intervjuet. Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK å publisere intervjuet med mulla Krekar, og bringe frem informasjon om hva han står for og mener. Tidligere dømt I 2012 ble Krekar dømt til fengsel i to år og ti måneder for trusler. Samtidig ble han frifunnet for oppfordring til terror. Han ble satt fri tidligere i år etter å ha sonet i Kongsvinger fengsel. – Det er en skam at man skal gå inn i fengsel igjen rett etter at man har sonet. Det er en skam for Norge. Dette er min 51. gang i retten, sa Krekar i retten i dag. Aktor i saken, politiinspektør Vegard Rødås sa etter utspørringa av Krekar at «saken har et usedvanlig godt bevisgrunnlag all den tid han har gått ut på TV i det ganske land.» Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK å publisere – Det ville vært en journalistisk forsømmelse av NRK å ikke publisere Krekar-intervju Dagbladet.no - Forsiden - 27. feb., 15:44 Camilla Veka NRK får støtte etter omstridt innslag. (Dagbladet): NRK-intervjuet med mulla Krekar (58) har skapt sterke reaksjoner etter det ble sendt i Dagsrevyen onsdag. Torsdag ble han pågrepet på bakgrunn av uttalelsene han kom med i intervjuet. Blant annet sa han at «de som lager Muhammedkarikaturer, må dø». Flere mener NRK var et mikrofonstativ for propaganda. – Nyhetsverdien trumfer Kringkastisngrådet har til nå mottatt tre klagesaker som omhandler intervjuet. Disse vil bli behandla i Kringkastingsrådet torsdag 5. mars. Leder i Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, har ikke lest klagene, men forteller til Dagbladet at han ikke reagerte på Krekar-intervjuet. Han mener det ville vært en journalistisk forsømmelse av NRK å ikke publisere det, eller på annen måte videreformidle det Krekar sier. – Om jeg så må melde meg inhabil under behandlingen av klagene, mener jeg NRK ikke hadde noe annet å gjøre enn å publisere intervjuet, fordi nyhetsverdien trumfer andre krav man vanligvis må stille. Mer vil jeg ikke si om saken før klagene er behandla, sier Kokkvold. – Riktig av NRK Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK å publisere intervjuet med mulla Krekar, og bringe frem informasjon om hva han står for og mener. – Det var på sin plass, journalistisk viktig og interessant. Men hvor mye tid som burde vært gitt, og hvilke spørsmål som burde vært stilt kan diskuteres i denne sammenheng som med mye annet, sier Jensen til Dagbladet. Han synes også det var helt nødvendig at NRK henta inn alternative stemmer, som muslimske representanter og politikere, og kjørte debatt i etterkant av intervjuet. – Hvis et sånt intervju skulle stått på egne ben og uten innramming, ville det blitt litt spesielt, sier Jensen. – Formålet var ikke å kritisere NRK publiserte i dag en kronikk på NRK Ytring . Her forklarer nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk hvorfor kanalen valgte å publisere Krekar-intervjuet. – Mulla Krekars ekstreme holdninger må møtes åpent med debatt, analyse og motargumenter, skriver Kalbakk. Det har også kommet kritikk mot måten intervjuet er gjennomført på, og at flere lurer på hvorfor Krekar ikke fikk flere kritiske spørsmål underveis. – Formålet med intervjuet var ikke å kritisere eller konfrontere intervjuobjektet med hans holdninger og meninger - formålet var å stille undersøkende spørsmål om hva slags holdninger og synspunkter han faktisk har, understreker Kalbakk i kronikken . Krekar-selfie Det var NRK-journalisten Anders Magnus som gjennomførte intervjuet. Han sier til Journalisten at det var et poeng å få fram Krekars mening. Magnus skal ha fått intervjuavtalen i boks etter at han tok selfie av seg selv og mulla Krekar utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo tidligere i år. – Det er nok av kritiske kommentarer til det han sier, og det synes jeg er høyst betimelig. Dette har også NRK bidratt til ved å publisere slike reaksjoner med en gang etter intervjuet, sier Magnus til Journalisten. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger – Riktig av NRK Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, er enig i at det var riktig av NRK å publisere – Kritisk for kildevernet Norsk Redaktørforening - 27. feb., 08:27 Samtidig som norske domstoler har styrket medienes kildevern de siste årene, har teknologer, politi og politikere bidratt til å svekke det. Situasjonen er kritisk, skriver NRs Reidun Kjelling Nybø og Arne Jensen i en kronikk i Aftenposten i dag. Kronikken i sin helhet: Kildevernet har røtter helt tilbake til Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814, selv om det vi i dag kaller for kildevernet - altså redaktører og journalisters rett til å nekte å svare på spørsmål om kilders identitet - først ble formelt inntatt i lovverket i 1951. Et effektivt og reelt kildevern er en forutsetning for velfungerende, frie medier og dermed også for et velfungerende fritt demokrati. Kildevernet er en sikkerhetsventil, en åpning for at samfunnet kan bli kjent med viktig informasjon og vesentlige historier som ellers ikke ville bli fortalt. Derfor er redaktører (og andre redaksjonelle medarbeidere) gitt en særskilt beskyttelse mot å måtte oppgi identiteten til journalistiske kilder både i strafferettslige og sivilrettslige saker. Har styrket kjernen I løpet av de siste drøye ti årene har Høyesterett - gjennom tre ulike kjennelser - bidratt til å styrke kjernen i kildevernets innhold: Bergens Tidende skrev høsten 2002 flere artikler om dørvaktene ved enkelte utsteder i Bergen og deres tilknytning til kriminalitet og kriminelle miljøer. Politiet mente artiklene bygget delvis på lovstridige lekkasjer fra politiet og ville tvinge Bergens Tidendes journalister til å oppgi kildenes identitet. Høyesterett frikjente imidlertid avisens medarbeidere, og uttalte at når reportasjene det gjaldt var i "ytringsfrihetens kjerneområde" så er kildevernet "nær absolutt". I den såkalte Runestein-saken fra 2010 konkluderte Høyesterett med at ansvarlig redaktør for Aller Internett måtte kunne gi kildevern til en anonym person som hadde skrevet et innlegg i et kommentarfelt til en artikkel på dinside.no. Avgjørende her var at innleggene var "undergitt samtidskontroll av en ansvarlig redaktør eller hans stedfortreder". I oktober 2013 avgjorde Høyesterett at en redaksjonssjef i NRK ikke måtte oppgi identiteten til en kilde som hadde henvendt seg med et tilbud om å formidle materiale fra 22. julietterforskningen - mot betaling. NRK avslo tilbudet, og Høyesterett (førstvoterende) skrev blant annet at "Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at det - uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det - vil avleire seg et generelt inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen." Parallelt med denne utviklingen ser vi altså at teknologi, lovgivning og til dels politiet selv, undergraver det samme kildevernet, på en slik måte at Høyesteretts forsøk på å styrke det i realiteten blir forgjeves. Noen viktige momenter: Endringene i straffeprosessloven har gitt politiet utvidede muligheter for å drive kommunikasjonskontroll - også av journalister - som et ledd i en etterforskning. Innføringen av datalagringsdirektivet ble satt på vent etter EU-domstolens slutning om at direktivet er i strid med EUs charter om grunnleggende menneskerettigheter. Nå skal et tomannsutvalg vurdere om Norge likevel kan implementere et "Datalagringsdirektiv 2.0". Regjeringen har nylig fremmet et forslag som vil gi politiet muligheter til - uten forutgående domstolsvurdering - å innføre såkalte "mobilregulerte soner", hvor man både kan overvåke, avlytte og forstyrre mobiltrafikken. Forslaget har møtt massiv motstand - ikke minst fra medieorganisasjonene. Paranoia? Er motstand mot myndighetenes ønske om utvidede fullmakter et utslag av en smule paranoia? Neppe. I forbindelse med rettssaken mot advokat Sigurd Klomsæt, og hans påståtte lekkasjer av politiets bilder av Anders Behring Breivik til et utvalg medier, innhentet politiet informasjon om telefontrafikken mellom Klomsæt, hans kontor og et utvalg journalister. Hele hensikten med etterforskningen var å avdekke medienes kilder, selv om "inngangen" var via advokaten og hans kontor. Aftenposten har i vinter avslørt hvordan falske basestasjoner kan brukes til å overvåke enkeltpersoners bevegelser i Oslo sentrum. I Dagens Næringsliv 14. februar kunne vi lese om hvor enkelt det er å overvåke hvor mobiltelefoner befinner seg, kun med utgangspunkt i telefonnummeret, og i neste omgang hvordan man kan "kidnappe" samtaler og tekstmeldinger. Vi må skjerpe oss På et møte i regi av Oslo Redaktørforening og Norsk Presseforbund 29. januar fikk norske redaksjoner stryk fra Runa Sandvik. Sikkerhetseksperten i Freedom of The Press Foundation avslørte at selv krypterte tipssider er for dårlige. Hun mener norske redaktører må ta digitalt kildevern alvorlig og innse at de har et ansvar som inntrer allerede i det redaksjonene ber om tips fra publikum. I det samme møtet påpekte advokat Jon Wessel-Aas at den største trusselen mot pressefrihet i vår tid er informasjonstørke fordi kilder ikke tør å kontakte mediene av frykt for å bli avslørt. Truslene mot kildevernet må tas alvorlig. Derfor er arbeid for bedre digitalt kildevern og datasikkerhet definert som et sentralt punkt i handlingsplanen til Norsk Redaktørforening som nå sendes ut på høring. Derfor går vi også i gang med å kurse norske redaktører i dette temaet. I mange redaksjoner er det enkeltjournalister som innehar stor kompetanse på dette området. Men også de som skal lede redaksjonene trenger økt kunnskap på dette feltet. Vi skal ikke risikere at vi setter kildene i fare takket være manglende kunnskap i redaksjonene. Samtidig skal mediene bevisstgjøre folk flest om verdien av elektronisk kommunikasjon. Og videre kjempe mot forslag om økte muligheter for overvåking og kildejakt som truer den uavhengige journalistikken - og dermed også demokratiet. Trefford Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening Treffsetninger Vi må skjerpe oss På et møte i regi av Oslo Redaktørforening og Norsk Presseforbund 29. januar fikk norske definert som et sentralt punkt i handlingsplanen til Norsk Redaktørforening som nå sendes ut på høring. Andre kildereferanser Aftenposten.no - Avisinnlegg .................................................................................................. 26. feb. 22:08 NRK får massiv kritikk etter Krekar-intervju Dagbladet.no - Nyheter - 26. feb., 22:10 Mener NRK var mikrofonstativ for propaganda. Ordførerkandidat for De Grønne i Oslo, Shoaib Sultan, mener at NRK var mikrofonstativ for Krekar onsdag kveld. Samfunnsdebattant og lege Usman Rana mener at NRK overdriver betydningen av Krekar. Magnus tilbakeviser kritikken med at det kun er mulig å imøtegå Krekar når det han står for er kommet fram. Savner spørsmål Sultan frykter at Krekar kan bruke det nesten 15 minutter lange intervjuet til propaganda og for å styrke sin posisjon i Nord-Irak. – Krekar snakker til to ulike publikum. Overfor det norske publikum fremstår han nå som avkledd. Men samtidig får han bygge seg opp som en viktig stemme i miljøer i Syria, Irak og de kurdiske områdene ved at han får anledning til legge fram sitt syn uten å bli møtt med kritiske spørsmål, sier Sultan til NTB. Ville belyse NRK balanserte dekningen ved å bringe kritiske stemmer etter intervjuet. Magnus sier til Journalisten at det var et poeng å få fram Krekars mening. – Det er nok av kritiske kommentarer til det han sier, og det synes jeg er høyst betimelig. Dette har også NRK bidratt til ved å publisere slike reaksjoner med en gang etter intervjuet, sier Magnus. – Motstemmene var gode. Men problemet er at Krekar kan videreformidle intervjuet - uten motstemmene - og bruke det til sin fordel, sier Sultan. Trusler Den tidligere generalsekretæren i Islamsk Råd Norge mener også at det er problematiske sider ved det Krekar sier. – Krekar leverte en direkte drapstrussel. Han prøver seg med en variant der han legger til at det ikke er en trussel. Det er problematisk, og en sak politiet må ta stilling til, sier Sultan. Langt innslag Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle slår fast at det er «enormt lang tid» når Dagsrevyen bruker 13 minutter på Krekar-intervjuet. Selv ikke en statsminister - og knapt noen andre - kan drømme om noe tilsvarende, skriver Stanghelle i en kommentar . Også islamkommentator Mohammad Usman Rana mener Krekar fikk for stor plass. – Media bør være forsiktig med å gi en marginal ekstremist en så stor plattform og gjøre ham viktigere enn han er. Krekar står i strid med islamske autoriteter både blant sjiaer og sunnier. Hver gang en muslimsk ekstremist har noe på hjertet trenger ikke mediene bli vedkommendes PR-byrå, sier Rana til NTB. Han sier at Krekar ikke er noen anerkjent islamsk lærd. – Krekar misbruker de hellige tekstene til egen vinning, sier Rana. Aktuell person NRKs Anders Magnus svarer også på denne kritikken. – Krekar er en svært aktuell person i nyhetsbildet, men han har lenge unngått å snakke med norsk presse. Derfor er det viktig å vite hva Krekar egentlig står for, hans reelle budskap. Skal vi ha en åpen debatt, så er det viktig å vite hva vi diskuterer, sier Magnus. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har heller ikke tro på å tie i hjel meninger. – Det er viktig å få vite hva som finnes av synspunkter i alle leire. Det er journalistikkens oppgave. Det må vi klare, uten å bli en talerstol, sier Jensen til NTB. (NTB) Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger – Krekar er en svært aktuell person i nyhetsbildet, men han har lenge unngått å snakke med norsk presse. Derfor er det viktig å vite hva Krekar Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har heller ikke tro på å tie i hjel meninger. Krekar pågrepet Nettavisen - Nyheter - 26. feb., 22:09 Camilla Svendsen Najmuddin Faraj Ahmad pågrepet av Oslo-politiet. er i kveld OSLO: Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som Krekar, (58) er siktet for brudd på straffelovens § for 140, for offentlig å ha oppfordret til straffbar handling. Bakgrunnen er uttalelsene han kom med i gårdagens intervju med NRK, opplyser politiet. Her sier han at han mener at alle som spotter islam eller tegner profeten Muhammed fortjener å dø. – Vi vil vurdere å fremstille han for varetektsfengsling i morgen, sier politiinspektør Vegard Rødaas. – Fortjener å dø Shopping med annonselenker I det kontroversielle intervjuet med NRKs Anders Magnus forteller Krekar at dersom noen tegner profeten, så kan islamistene oppsøke vedkommende og sprenge seg selv i luften. – Det er ikke meg som gir tillatelse til dette, men tegneren har blitt en krigende hedning, og det er derfor tillatt å drepe ham. Det må likevel ikke brukes eksplosiver som kan ramme uskyldige, sier Krekar Magnus spør Krekar om det er greit at dette skjer på norsk jord, hvorpå Krekar svarer ja. Han sier videre at Les også: - Alle som spotter islam fortjener å dø Alive and kicking Allerede samme kveld var advokat Brynjar Meling, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen, samfunnsdebattant Lars Gule og Frps Jan Arild Ellingsen gjester i Aktuelt . Verken Meling eller Gule var overrasket over de voldsomme uttalelsene til Krekar. – Han har vært marginalisert i mange år i fengsel. Nå viser han at han er "alive and kicking", uttalte Gule. Politiet i Oslo vil ikke kommentere saken ytterligere i kveld. Les også: Frp-politiker anmelder Krekar Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger! {{item.title}} Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til [email protected] hvis du har innspill til moderatorene. Gunnar Stavrum, sjefredaktør We were unable to load Disqus. If you are a moderator please see our troubleshooting guide . Disqus er et diskusjonsnettverk Les vilkår og rettningslinjer Her er det tomt ... foreløpig. Etter hvert som du kommenterer med Disqus og følger andre brukere, vil du se varsler her, samt en personlig strøm som viser aktivitetene til deg selv og personer du følger. Så kom deg ut på Internett og delta i noen diskusjoner! Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Magnus spør Krekar om det er greit at dette skjer på norsk jord, hvorpå Krekar svarer ja. Han sier videre at Allerede samme kveld var advokat Brynjar Meling, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen, samfunnsdebattant Lars Gule og Frps Jan Arild Ellingsen gjester i Aktuelt . Kom med forslag til Årets Avistegning 2015 Norsk Redaktørforening - 25. feb., 13:29 Prisen deles ut på Medieleder 2015 i Bergen 6. mai. Frist for innsending av bidrag er 20. mars. Prisen Årets Avistegning deles ut for å synliggjøre tegningen som et eget journalistisk uttrykk i trykte medier og på nett. Prisen er innstiftet av Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Årets pris deles ut på NRs landsmøte i Bergen, onsdag 6. mai. Prisen er på 30 000 kroner. Prisen deles ut hvert annet år. Tegninger fra årene 2013 og 2014 kan delta i årets konkurranse, som er åpen for alle som har fått tegninger publisert i papir- og nettaviser i denne perioden. Årets jury ledes Klassekampen. av Bjørgulv Braanen, Fristen for innsending av bidrag er 20. mars. Bidrag (ikke original!) sendes enten elektronisk til [email protected] eller pr. post til Norsk Redaktørforening, Rådhusgaten 17, 0106 Oslo. Her er vedtektene for Årets Avistegning: 1. Prisen for Årets Avistegning er innstiftet i fellesskap av Norsk Journalistlag (NJ), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR). 2 Formålet med prisen er å understreke og markere tegningen som et eget journalistisk uttrykksmiddel i papir- og nettaviser . Prisen er tenkt som et bidrag til å befeste denne ytringsformens posisjon. 3. Prisen for Årets Avistegning er på 30.000 kroner og deles ut hvert annet år. Prisen finansieres likt mellom de tre organisasjonene. 4. Invitasjon til å delta i kåringen sendes ut senest i februar, og omfatter tegninger fra de to foregående kalenderår. 5. Prisen tildeles av en jury bestående av fire medlemmer. Hver av de tre organisasjonene nevnt i punkt 1 oppnevner én representant hver. I tillegg oppnevner Norsk Avistegnerlaug ett medlem, med varamedlem. Alle medlemmene har i utgangspunktet en funksjonstid på fire år (to tildelinger). Avistegnere som selv deltar i konkurransen kan ikke delta i juryens drøftelser. 6. Vervet som juryleder veksler mellom de tre organisasjonene som nevnt i punkt 1, med to års intervaller. NJs representant har ledervervet i 2005, deretter MBL i 2007 og NR i 2009. 7. Juryen vil i sin vurdering legge vekt på at avistegningen: er et journalistisk uttrykksmiddel er en illustrasjon til en dagsaktuell eller tidsaktuell begivenhet er en kommentar til nyhetsdøgnet eller en pågående samfunnsdebatt har et selvsten- dig meningsbærende uttrykk, gjerne i samspill med eller som utdypning av det skrevne ord er nyskapende og/eller bidrar til å stimulere til nyskapning i norsk avistegning har norsk særpreg, originalitet og kunstnerisk kvalitet Prisen kan deles ut for avistegninger innen enhver sjanger. 8. Årets Avistegning deles ut på en av de tre organisasjonenes årlige fellesmøter, slik at NJ deler ut prisen i 2005, MBL i 2007, NR i 2009 osv. Det lages en utstilling over innsendte arbeider i forbindelse med det arrangementet hvor prisen utdeles. 9. Den organisasjonen som står for det gjeldende årets utdeling har også ansvaret for de praktiske og økonomiske sidene ved kåringen, herunder innkalle juryen og legge praktisk til rette for dens arbeid. 10. Disse vedtekter er vedtatt i NJs arbeidsutvalg, MBLs hovedstyre og NRs hovedstyre og kan bare endres etter likelydende vedtak i de samme organer. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger til [email protected] eller pr. post til Norsk Redaktørforening, Rådhusgaten 17, 0106 Oslo. Journalistlag (NJ), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR). Ap må ha hjelp av kongen Budstikka.no - Nyheter - 25. feb., 12:51 Hakon Holtan Plutselig var det selveste kongen som kom i fokus da formannskapet i Asker skulle velge vararepresentant til Stiftelsen Asker og Bærums Budstikke. Mens Høyre antok at deres Per Anders Owren lett kunne gli inn i stiftelsen, var Arbeiderpartiet av en helt annen oppfatning. – Avisen skal sikres en redaksjonell frihet. Ingen representanter fra hverken Asker eller Bærum kommuner har derfor noe i stiftelsen å gjøre. Vi vil heller anbefale stiftelsen å endre sine retningslinjer om oppnevning av styremedlemmer, sa Marianne Riis Rasmussen (Ap). Kongen må på banen Men så lett er det ikke. Frode Onarheim (H), som nøye hadde lest vedtektene for stiftelsen, kunne replisere at paragraf ni i vedtektene kort og godt slår fast at vedtektene ikke kan endres av andre enn kongen. Dermed synes Aps ønske å være et langt lerret å bleke. Det var ikke bare Ap, som fikk støtte fra Venstre, som hadde betenkeligheter. Det hadde også rådmann Lars Bjerke. Selv om det i stiftelsens vedtekter står at ett medlem med varamedlem skal oppnevnes av rådmennene i Asker og Bærum, så han betenkeligheter med det og løftet derfor saken inn for de 11 politikerne i formannskapet. – Stiftelsens styre godkjenner ansettelse av ansvarlig redaktør i avisen, og dette er en ansettelse rådmannen ikke bør ha innvirkning på, hverken direkte eller indirekte, var Lars Bjerkes synspunkt. Avgåtte ordførere Stiftelsens styre velges for fem år. I dag er det tidligere Asker-ordfører Eyvind W. Wang som er styremedlem fra det offentlige og med tidligere Bærum-ordfører Odd Reinsfelt som varamedlem. Resultatet i Asker ble at varaordfører Per Anders Owren trer inn mot stemmene fra Ap og V. Han vil fra høsten ikke lenger være folkevalgt da han har frasagt seg gjenvalg på Høyres liste. Hva Bærum gjør er uvisst. Der er ikke saken satt på dagsorden foreløpig. Foruten representant fra kommunene består stiftelsen av representanter oppnevnt av redaksjonsklubben i avisen, av styret, av Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening samt av Norsk Journalistlag. Stiftelsen ble opprettet i 1994 med formål om å «sikre den redaksjonelle frihet og uavhengighet for avisen Asker og Bærums Budstikke» og skal godkjenne styrets ansettelse av ansvarlig redaktør. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Presseforbund og Norsk Redaktørforening samt av Norsk Journalistlag. Stiftelsen ble opprettet i 1994 med Selvmord-dokumentar ikke brudd på god presseskikk Vårt Land - Forsiden - 25. feb., 11:14 Rebekka Joswig 18. januar viste TV 2-dokumentaren «Selvmordsturisten», der 59-årige Craig Ewert reiste til Sveits for å ta livet sitt. Ewert inviterte et filmteam til å følge ham de siste dagene. Dokumentaren viste blant annet hvordan han døde. Generalsekretær Liv Kjersti S. Thoresen reagerte på at programmet konkret viste hvordan Edwards gikk fram. Hun mente det var en fare for at filmen kunne utløse selvmord hos andre personer, og syntes den manglet kritiske motstemmer. Tirsdag Konkluderte PFU med at TV 2 ikke brøt god presseskikk i denne saken. PFU valgte å gi klagen forenklet saksbehandling, selv om Menneskeverd i forkant klaget på denne avgjørelsen. Ifølge Presseforbundets organisasjonssekretær Kjell Nyhus var det ingen i utvalget som talte for å gi saken fra Menneskeverd full behandling. – Må øke bevisstheten Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, skulle gjerne sett at PFU ga klagene på TV 2s omtale av filmen om aktiv dødshjelp full klagebehandling. «Ikke nødvendigvis fordi jeg tror TV 2s sak ville blitt felt for brudd på god presseskikk. Men fordi jeg tror det kunne ført til økt bevissthet og debatt rundt omtale av aktiv dødshjelp i norske redaksjoner. Nettopp fordi slike klager svært sjelden dukker opp på PFUs bord, burde klagene fått større oppmerksomhet fra utvalget», skriver hun på . Kjelling har utformet veilederen om omtale av selvmord på oppdrag fra Norsk Presseforbund. Hun er også forfatter av boken «Fra tabu til tema - om selvmord i mediene». Hun mener debatten i kjølvannet av dokumentaren viser behovet for økt bevissthet rundt temaet. Thoresen i Menneskeverd og diskutere hvordan man skal forholde seg til personlige historier om aktiv dødshjelp. LES MER: «Varsom omtale» Også overlege Morten Horn ved Oslo universitetssykehus er kritisk til TV 2-dokumentaren. – Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er i strid med pressens Vær varsom-plakat, uttalte han til Vårt Land i januar. Facebook og Twitter Menneskeverd mener programmet bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4,9: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.» Fornøyd med programmet TV 2 mener på sin side at deres dekning har vært god. I etterkant av programmet påpekte nyhetsredaktør Jan Ove Aarsæther til Vårt Land at . – Dette er et fenomen som eksisterer, og det forsvinner ikke ved å late som det ikke gjør det. Vi er uenig i fortolkningen av Vær varsom-plakaten i dette tilfellet, sa han. Mer å lese Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger – Må øke bevisstheten Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, skulle gjerne sett at PFU ga Kjelling har utformet veilederen om omtale av selvmord på oppdrag fra Norsk Presseforbund. Hun er også forfatter av boken «Fra tabu til tema - om selvmord i mediene». – Avisa Nordland-saken bør til Strasbourg Norsk Redaktørforening - 25. feb., 09:12 Høyesteretts kjennelse i saken mot Avisa Nordland bør prøves hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hvorfor? Fordi den avviker franorskrettspraksis fra de siste 15 årene, skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i en kronikk i Avisa Nordland i dag. Det hetere videre i kronikken:Den rettslige tvisten knyttet til Avisa Nordlands omtale av den såkalte kirurgisaken ved Nordlandssykehuset har vakt sterke følelser. Det er naturlig. Det dreier seg om viktige spørsmål for alle involverte; pasienter, publikum, presse, sykehuset og - ikke minst - for kirurgene. For den av dem som gikk til søksmål mot Avisa Nordland- Rastislav Kunda - er saken rettslig avsluttet med Høyesteretts kjennelse. Spørsmålet er om den bør være det også for oss andre. Jeg håper ikke det. Til det er kjennelsen - etter mitt syn - for svakt fundert, og for prinsipielt problematisk. Den bryter, slik jeg ser det, med etablert norsk rettspraksis gjennom 15 år, hva gjelder ærekrenkelser i mediene. Derfor bør den sendes til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). I 1999 fikk Bladet Tromsø medhold i EMD i at staten Norge brøt den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet, da avisa ble dømt for ærekrenkelser mot mannskapet på selfangstskuta «Harmoni». Det markerte innledningen på en kraftig omlegging av norsk rettspraksis hva gjelder ærekrenkelser. Den kritiske journalistikken fikk større handlingsrom. Høyesteretts kjennelse fra 2002 i saken mot Nordlandsposten og deres omtale av visse økonomiske forhold knyttet til den tidligere treneren for håndballklubben Junkeren er et godt eksempel på den «nye tid». Å lese den kjennelsen er som å gå inn i en helt annen verden enn å lese kjennelsen i saken mot Avisa Nordland. Siden årtusenskiftet har da også norske medier blitt dømt for rettsstridige ærekrenkelser kun i et titalls saker. Høyesteretts kjennelse i saken mot Avisa Nordland avviker fra denne linjen. I stedet for å se ANs omfattende, grundige og viktige journalistikk i sammenheng, fokuserer Høyesterett på to punkter; en spisset oppsummering i en lederartikkel og en uklar henvisning til dokumenter som man åpenbart mener avisa burde sitert fra. Høyesterett ser enøyd på begrepet «uten grunn» i lederartikkelen fra mandag 28. juni og gjør det til en beskrivelse av hele ANs dekning av saken. Etter mitt syn har ikke Høyesterett dokumentert, forklart eller sannsynliggjort at historien om Lillian Olsens møte med Nordlandssykehuset og brudd på reglene om funksjonsfordeling ville vært vesentlig annerledes om Avisa Nordland hadde gjort ting slik vi - delvis basert på gjetninger - må anta at Høyesterett mener avisa skulle gjort det. Historien er fortsatt som følger: Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset. Hun hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt arbeid. Operasjonen, som flere eksperter kritiserte, medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner. Avisa Nordland tilbød i god tid det som i presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var tilbud og forespørsler som ble avslått, noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den. Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en omfattende dekning av saken) førte til at to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige endringer av rutinene. Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte betale maksimal egenandel. I likhet med flere ledende mediejurister, mener jeg dommen mot Avisa Nordland innebærer et klart avvik fra gjeldende rettspraksis og kriteriene for å bli dømt for ærekrenkelser for journalistiske reportasjer med stor samfunnsinteresse. Til tross for at dommene delvis trekker i ulike retninger, så gir dommen i den såkalte Schjenken-saken føringer i samme retning. Dette til tross for at Dagbladet ikke ble dømt for de journalistiske reportasjene, men kun for formuleringer i leder- og kommentarartikler. Dagbladet-saken er allerede sendt til Strasbourg. Den bør få følge av dommen mot Avisa Nordland. Blir de stående kan det være dårlig nytt for norsk journalistikk, norsk pasientsikkerhet og norsk helsevesen. Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Hvorfor? Fordi den avviker fra norsk rettspraksis fra de siste 15 årene, skriver NRs Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Andre kildereferanser Avisa Nordland - Hovedside .................................................................................................... 25. feb. 06:45 Riksteatret med aktuelt komplott Østlands-Posten - Kultur - 21. feb., 19:15 Per Albrigtsen Onsdag besøker Riksteatret Bølgen med forestillingen «Komplottet». I hovedrollen til dette psykologiske maktspillet, finner man Kåre Conradi Riksteatret fikk norgespremieren på Joe Penhalls velkomponerte teaterstykke «Komplottet». Underholdende og intelligent skrevet av en dramatiker som vet hvordan han skal overraske publikum og lure dem trill rundt. Her er det snakk om å strekke seg meget langt for å få en god historie. Siden urpremieren på Royal Court Theatre i London i 2004 er «Komplottet» blitt spilt på scener over hele Europa. Conradi i hovedrollen –Jeg kunne ikke si annet enn «ja takk» da Ellen Horn tilbød meg hovedrollen som talkshowkjendisen i denne britiske teatersuksessen, sier skuespiller Kåre Conradi. Dermed havnet han ut på sin første store turné med Riksteatret. Med seg eller mot seg i dette komplottet har han Ulrikke Døvigen og Tov Sletta. Stykket utspiller seg i en suite på et fem-stjernes hotell, etter opptak av TV-showet som gjør Barry (Kåre Conradi) til hele landets «Mr. lørdagskveld». Her har han allerede selskap av to journalister, som utgir seg for å være bankansatte, som vil ha ham til å opptre på en middag samme kveld. Men poenget er å få Barry på tomannshånd med Liz (Ulrikke Døvigen), og til å fordrive ventetiden ved å slukke tørsten. For Barry er på et stadie av karrieren hvor han ikke lenger har kontroll. Avsløringen av metodene til Greg og Liz, stiller seg litt i veien for et viktigere aspekt, det at det egentlig ikke spiller noen rolle for dem om det Barry forteller er sant eller ikke. Så lenge det selger, akkurat som forsidene på tabloidavisene. – Hvem som lurer hvem, får du bare se hvis du kjøper billett. Kåre Conradi kom til Nationaltheatret rett fra Statens Teaterhøgskole i 1995 og debuterte på Hovedscenen mot Espen Skjønberg i «Nathan den vise» av Lessing. Baksnakk etterpå Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviteres det til samtale. Hvor langt er pressen villig til å gå? Og hvordan påvirker du mediene gjennom dine valg dine klikk? Selve samtalen etter forstillingen varer 15 -20 minutter, og starter fem minutter etter forestillingens slutt. Samtalen ledes av nyhetsredaktør Erik Werner Andersen fra Østlands-Posten. – Jeg har ikke sett stykket, men synes det er positivt med alle kunstuttrykk som setter vårt yrke på dagsorden, sier Werner Andersen som også sier at vi ikke kan få nok av samtaler om presseetikk. – Jeg har sett mage gjengivelser av hvordan man tror vi jobber, og mange av disse bommer. Men det blir spennende å se om vi kan kjenne oss igjen her, avslutter han . Komplottet varer 1 t og 45 minutter. Neste besøk fra Riksteatret blir «Juryen» i mars. Da er spørsmålet: Hva skjer når barna får bestemme? Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Komplottet stiller etiske spørsmål om dine og mine medievalg, og i samarbeid med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening inviteres det til samtale. Hva er verdien av journalistikk? Aftenposten.no - Forsiden - 20. feb., 15:32 Dette er Aftenpostens redaksjonelle regnskap for 2014. Når vi summerer året, gjør vi det gjennom å vise frem de områder som er viktig i vårt mangfoldige redaksjonelle virke - med redaktørenes kommentarer og noen utvalgte eksempler fra alt som ble publisert i 2014. På tampen av 2014 avslørte Aftenposten at det etter alt å dømme foregår ulovlig mobilovervåking i Oslo, blant annet nær Stortinget og Statsministerens kontor. Artiklene vakte stor oppsikt både her hjemme og i utlandet. Men journalistikk koster i form av at vi gjør feil - feil som kan ramme tredjepart. Derfor redegjør vi i regnskapet også for de tre sakene hvor vi i 2014 ble felt i Pressens Faglige Utvalg. Overvåkingssaken Høsten 2014 arbeidet journalistene Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss samt webutvikler Fredrik Hager-Thoresen i flere måneder med å kartlegge mistenkelig mobilaktivitet i Oslo. Deretter samarbeidet de med sikkerhetsselskapene Aeger Group og CEPIA Technologies, som har svært presist måleutstyr for å lokalisere falske basestasjoner. På bakgrunn av dette grundige arbeidet kunne Aftenposten i desember avsløre at det høyst sannsynlig var plassert ut ulovlig overvåkingsutstyr blant annet ved Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Stortinget, Norges Bank. Aftenpostens metode for å avdekke nettet av hemmelige, falske basestasjoner i Oslo – Håkon Letvik Serie: Vold mot barn Aftenpostens journalister Håkon Letvik og Lene Skogstrøm har gått dypt inn det vonde og vanskelige temaet familievold. Da vi begynte serien 14. september 2014, var det 120 familievoldssaker som skulle behandles av norske domstoler bare de kommende to månedene, og vi håpet jo at serien vår ville løfte frem dette problemet som særlig rammer barn, sier Håkon Letvik. Mange er glad for at vi begynte å grave i dette: – Tusen takk for at dere skrev om meg og datteren min. Nå skjønner jeg at vi ikke er alene. Og det gir oss styrke, sa en ung mor som hadde blitt slått og sparket av mannen sin, også da hun var gravid. – Einar Haakaas Serie: Grå økonomi Journalistene Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas har i lang tid jobbet med å avdekke hvordan organiserte kriminelle nettverk er kommet inn på norske byggeplasser. De har dokumentere at kriminelle har hatt oppdrag med oppussing av skoler, kirker og en rekke offentlige bygg som Forsvarsdepartementet og deler av Regjeringskvartalet. Til og med Skattedirektoratet ble pusset opp av folk som er tiltalt for storstilt skattesvindel. Hvitvaskeren som forteller at hans firma hadde jobben med å male lokalene hvor kriminalteknikerne til Oslo politidistrikt holder til Norge i verden Terroristene i IS sprer frykt i Norge, russisk aggresjon i Ukraina får konsekvenser i norsk næringsliv, de billige tomatene på våre frokostbord plukkes av utnyttede innvandrere i Italia og klærne i norske motebutikker sys av lutfattige fabrikkarbeidere i Kambodsja. Vår norske hverdag preges stadig oftere av globale trender, hendelser og politikk. 2014 var i så måte intet unntak. Globale nyheter og analyser av internasjonal politikk og økonomi, er blitt nødvendig for alle som ønsker å forstå sin egen samtid her i Norge. Slike historier kan imidlertid ikke fortelles med troverdighet og innsikt fra skrivebordene i Oslo. I Aftenposten tror vi på tilstedeværelse. Derfor er vi på bakken når det kriges i Gaza, vi rapporterer fra felten under kampene i Ukraina og vi lever med de syriske flyktningene i Zaatari - flyktningeleiren som er så stor at den er blitt Libanons fjerde største by. Derfor besøker vi tomatslavenes blikkskur i Italia. Derfor sender vi tre norske ungdommer til Kambodsja for å bo, jobbe og leve med de lavtlønnede arbeiderne i klesindustrien - et møte mellom to verdener som resulterte i den prisbelønte TV-serien "Sweatshop". Gjennom tekst, bilder og video forsøker Aftenposten å forklare verden. Vi har korrespondenter i USA, Kina, Russland, Midtøsten, London og Brussel. I tillegg har vi journalister på reisefot nesten til enhver tid. Vi håper, og tror, deres journalistikk fra utlandet beriker og forbedrer den offentlige debatten i Norge. Redaksjonens reisebudsjett Aftenpostens har hatt et reisebudsjett på omtrent 7 millioner kroner i 2014 direkte knyttet til reportasjevirksomhet. Dette kommer i tillegg til utgiftene vi har for å opprettholde seks korrespondentkontorer rundt om i verden. De tre redaksjonelle avdelingene som bruker mest av reisebudsjettet, er ikke overraskende utenriks-, sports- og nyhetsavdelingen. – Per Kristian Aale Ukraina 27. februar stormet tungt bevæpnede soldater regionalparlamentet på den ukrainske halvøya Krim. Parlamentet avsatte regjeringen, valgte Sergej Aksionov til statsminister og utlyste folkeavstemning om uavhengighet fra Ukraina og tilslutning til Russland. Per Kristian Aale har jobbet med denne regionen i mange år. Han var journalist for Sankt Peterburgskie Vedomosti, St. Petersburgs største avis, han dekket området for NTB og han var Aftenpostens Moskva-korrespondent på 2000-tallet. Med aktivt kildearbeid og bruk av undersøkende journalistiske metoder kunne han dokumentere omfattende stemmefusk i Krims parlament; regimeskiftet var i realiteten et kupp i regi av prorussiske separatister og Russland. Aftenpostens avsløring av at stemmefusk sikret prorussisk flertall i Krims parlament – Eirin Hurum Nordmenn i utlandet I april 2014 viet A-magasinet en helt utgave til å presentere nordmenn som har gjort det stort i utlandet innenfor business, internasjonale organisasjoner, kultur og medier, akademia og sport. Journalist Eirin Hurum startet arbeidet med prosjektet for vel et år siden. Etter hvert ble en ekspertjury koblet inn for å vurdere hvem som burde rangeres som de 10 mest innflytelsesrike nordmennene. Senere var også 15.000 lesere med på å stemme frem sine favoritter. Vi deler meninger Vi deler ikke meninger i betydningen at vi er enige. Nei, vi deler meninger med mennesker vi kjenner. Vi oppfordrer vennene våre til å lese, og deler via sosiale medier. Vi deler det som treffer oss, på en eller annen måte. Det kan være noe vi er helt enig med, som noen setter presist ord på. Det kan være noe som provoserer oss grenseløst, som vi gjerne vil kommentere, og vise frem for andre. Eller det kan være noe vi kjenner oss igjen i. En historie som tangerer egne erfaringer, eller erfaringer til mennesker som står oss nær. I 2014 traff Lene Marlins historie oss særlig hardt. Det samme gjorde kommentaren til Aftenposten-journalist Carl Alfred Dahl. Han skrev om helsesøsteren som spurte om han slår barna sine. Vi leste - og delte - om betraktningene til en tidligere prostituert fra Danmark. I Aftenposten tror vi på meningene, og mener at dyrking av meninger er i kjernen av samfunnsoppdraget. Det vrimler av debattarenaer, og demokratiseringen av debatten har kommet langt. Vår rolle er å samle noen av de viktigste debattene på en fellesarena, der flere enn de som møtes til daglig kan bryte meninger. Vi skriver meninger selv, hver dag, på lederplass og på kommentarplass. Det er et mål å utfordre, og utløse en reaksjon eller et engasjement. Men det kan like gjerne være et mål å løfte frem nyansene i saker som fremstår svart-hvitt. Mange mener og ytrer seg i Aftenposten. Vi har hatt en god dag på jobben når vi har klart å dra i gang en debatt, utvikle en debatt, og å vise frem flere perspektiver enn de åpenbare. Kulturen og byen Uten kulturen er byen vi bor i bare et tomt skall. Et sted vi oppholder oss. Men på scenene, galleriene, barene og bibliotekene skapes Oslo. Her møtes menneskene. Her lever vi verdifulle deler av livene våre. Aldri har kulturtilbudet i hovedstaden vært større. Bare innenfor musikkfeltet arrangeres det over 5000 konserter hvert år. Og med strømmekulturen har filmer, TV-serier og musikk fått et evig liv. Vi har alt sammen tilgjengelig, her og nå, hele tiden. Derfor er en av våre viktigste oppgaver å holde oss orientert. Være til stede på flest mulig av disse arenaene, for å guide, rapportere og vurdere. Og for å gi de viktige kulturuttrykkene videre liv som en del av den store offentlige samtalen. I løpet av året som har gått anmeldte vi derfor over tusen bøker, filmer, TV-serier, kunstutstillinger og andre kulturprodukter. Og en podkast. For å fortelle deg hva du ikke må gå glipp av. Og hva du med letthet kan styre unna. Men også fordi det er her, i kulturlivet, at vi skaper byen vår, og at den store samtalen om hvem vi er og hvem vi vil være begynner. Et journalistisk snekkerverksted Aldri tidligere i vår 165 år lange historie har Aftenposten stått midt i større forandringer enn nettopp nå. Vi står usedvanlig støtt i vår tradisjonelle papirverden. Samtidig utvikler vi oss lynraskt på alle digitale plattformer der også stadig flere av Aftenpostens lesere befinner seg. Dette er en morsom, spennende og krevende prosess som det siste året har gjort Aftenpostens redaksjon om til et journalistisk snekkerverksted. Vi arbeider med journalistikk på nye måter: Eksempelvis er statsbudsjettet blitt animasjonsfilm og serien «Sweatshop» en prisvinnende vekker av vår samvittighet. Nye plattformer og ny teknologi stiller andre krav til journalistikken enn mange av oss er vokst opp med. Tekst og bilde følges nå stadig oftere av video, grafikk, animasjon. Vår journalistikk blir rikere og mer mangfoldig. Mye av dette kan virke nytt og uvant for mange av leserne våre. Noe vil kanskje bli møtt med skepsis. Det er naturlig. Men det er avgjørende for oss i Aftenposten at vi lykkes med det utviklingsarbeidet som nå foregår i et forrykkende tempo her i Akersgata. Det dreier seg om å forandre for bevare. Bevare den troverdighet og kvalitet som er våre journalistiske kjerneverdier. For vi tar med oss disse verdiene inn i en ny tid. De er den grunnmur som vår journalistikk skal bygges på uansett plattform. Slik skal det beste i Aftenposten være til å kjenne igjen i en medietid som bærer de dramatiske forandringenes merke. – Mette Bugge Digitale spydspisser/sosiale medier I takt med at du som leser endrer vaner og forventninger om hvor og hvordan du kan få tilgang til Aftenpostens innhold, blir journalistenes hverdag forandret. Vi jobber hardt med å få hele staben opp å stå på flere digitale plattformer. Det betyr blant annet å ta i bruk verktøy for å lage kart, grafer og video. Sportsjournalist Mette Bugge debuterte som videojournalist - med mobiltelefonen - da langrennsløper Therese Johaug brølte av glede under verdenscuprennet på Lillehammer i desember. – Helle Aarnes Fra Ungdommen En av Aftenpostens store multimediesatsinger i år het «Fra Ungdommen». Fotografene i Paragon Features hadde reist Norge rundt i en gammel buss, på jakt etter de gode historiene. De ville portrettere en hel generasjon. Reisen ble til 15 dokumentarer på Aftenposten TV, en flott multimediepakke, en svær artikkel i A-magasinet, en bok - og en helt annerledes førsteside på papiravisen. Det ble en av de avisene som flest har kjøpt dette året. Hva forventer du av Aftenposten i 2015? I vår journalistikk er Aftenposten opptatt av å avdekke nyheter, være en vaktbikkje i samfunnet. Men vi skal også lansere løsninger, fortelle fantastiske historier og være tett på menneskenes hverdag. Nedenfor finner du noen stikkord for temaer vi vil konsentrere oss om. Hvilke av disse ønsker du at Aftenpostens redaksjon skal prioritere sterkere i 2015? Presseetikk og jus Pressens Faglige Utvalg behandlet fem saker mot Aftenposten i 2014. I tre av sakene konstaterte utvalget brudd på god presseskikk. First House BRUDD Årets mest omtalte formulering var Harald Stanghelles «gode, men ubekreftede rykter», som han brukte i en kommentar om PR-byrået First House og det som i kommentaren ble beskrevet som en svertekampanje mot Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland. First House klaget Aftenposten inn for to brudd på Vær varsom-plakaten, kravet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, samt retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget konkluderte med at Aftenposten med formuleringen ikke brøt med de presseetiske reglene om kildekritikk, men at vi burde gitt First House adgang til samtidig imøtegåelse. Tankskipet «Nordic Fighter» BRUDD En annen sak som fikk stor oppmerksomhet, var Aftenpostens reportasje lørdag 14. desember 2013, der en rekke kilder hevdet at en jemenittisk fisker ble skutt og drept av skudd avfyrt av russiske marinesoldater om bord på det norske tankskipet «Nordic Fighter». I tilknytningen til reportasjen publiserte Aftenposten en video vi hevdet viste hendelsen. I ettertid fikk vi opplysninger fra skipets driftsselskap som viste at videoen ikke kunne vært tatt opp på «Nordic Fighter», og på det grunnlaget beklaget vi at vi hadde slått fast at videoen var tatt opp på det norske skipet. Rederiet som eier «Nordic Fighter», Nordic American Tankers i Sandefjord, klaget Aftenposten inn for ti brudd på Vær varsom-plakaten. PFU frifant oss på ni av punktene, men slo fast at vi brøt god presseskikk da vi publiserte videoen som et bærende element i omtalen av saken. Sitkagranen BRUDD Aftenposten ble også klaget inn for en artikkel om sitkagranen, som vi omtalte som pøbelgran. Klager var skogeiersamvirket Allskog SA, som mente vi ga inntrykk av det bare var denne gransorten som skulle plantes ut som miljøtiltak på store arealer de kommende 20 årene. Utvalget var enig i klagers innvendinger og felte Aftenposten for å ha brukt overskrifter og ingresser det ikke var dekning for i selve artiklene. Sweatshop IKKE BRUDD Dokumentarserien Sweatshop, som skildrer tre norske ungdommers møte med tekstilarbeidere i Kambodsja, er sett av over 800 000 og har fått stor oppmerksomhet, særlig blant unge seere og lesere. Motekjeden Hennes & Mauritz mente serien ga et forenklet og villedende bilde av tekstilindustrien i Kambodsja og at ungdommene var blitt presentert for en ubalansert virkelighet slik at de dro konklusjoner om ett spesifikt selskap, H & M. Motekjeden hevdet også at man ikke var gitt mulighet til å kontrollere faktainformasjon og at Fremtiden i våre hender fritt hadde fått øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. PFU avviste klagen og anførte at serien ikke handler om Hennes & Mauritz, men om tekstilarbeidernes arbeids- og levekår. Grå økonomi IKKE BRUDD Aftenposten har gjennom en serie reportasjer satt søkelyset på grå økonomi. I den forbindelse publiserte avisen i sommer en nettartikkel om Karlsen & Nordseth-konsernet, der det het: «Firmaet skulle boikottes av Oslo kommune. Men ansatte hos den svartelistede entreprenøren opprettet et nytt firma, og omsatte for 46 millioner mens boikotten varte». I tilknytning til artikkelen ble det også publisert en opplysningsvideo om hvordan svart arbeid finansieres. Klager hevdet at Aftenposten brøt med Vær Varsom-plakatens punkter om saklighet og omtanke og dekning i innholdet for titler og ingresser, samt at videoen bidro til et inntrykk av at klager driver med den form for arbeidskriminalitet som der ble vist. Utvalgets flertall mente Aftenposten ikke brøt med god presseskikk og avviste klagen etter en samlet vurdering. Et mindretall mente vi likevel burde fått kritikk for koblingen av videoen med artikkelen. To saker i domstolene I domstolene går det for øyeblikket to saker der Aftenposten er involvert: Idrettslederen Morgan Andersen reiste sak mot Aftenposten, med krav om erstatning for ærekrenkelse, etter at vi omtalte en avtale knyttet til den tidligere Fredrikstad-spilleren Abgar Barsom. Andersen tapte saken i tingretten i august 2013, men vant frem i lagmannsretten i september 2014. Denne avgjørelsen har Aftenposten anket, og Høyesteretts ankeutvalg besluttet i februar at Aftenpostens anke fremmes til behandling i Høyesterett. I november 2013 ble Aftenposten blankt frifunnet for ærekrenkelser i ankedomstolen i Köln, i en sak den tidligere konsernsjef i det tyske selskapet OHB System AG, Berry Smutny hadde reist. Aftenposten har publisert Wikileaks-dokumenter med referat fra samtaler han hadde i USAs ambassade. Smutny snakket nedsettende om det europeiske satellittprosjektet Galileo som hans selskap har milliardleveranser til. Publiseringen førte til at Smutny mistet sin stilling i OHB System. Aftenposten er tilkjent saksomkostninger i tysk rett, men måtte betale saksomkostningene for den delen som gikk for norsk rett. Korrigeringer Alt som står i avisen bør være riktig. Men slik er det ikke, som våre kritiske og kunnskapsrike lesere med rette jevnlig minner oss om. Om vi ikke klarer å være feilfrie, skal det i hvert fall ikke stå på viljen til å rette opp feilene vi gjør. I 2014 brakte vi 87 korrigeringer. Vi er ikke stolte over det, tvert imot, og nå ved årsskiftet gjentar vi noen av de flaueste, i kategorien «dette burde vi visst»: Største tallfeil: Oslo Nye Teater HADDE 127.491 besøkende i fjor, ikke 0, slik vi skrev i november. Sannsynligvis ble vi korrigert av en som hadde vært på en forestilling med publikum. Utfordringer med Ramadan: I Mekka er det maksimalt 13,5 timer mellom soloppgang og solnedgang, ikke 3,5, som vi påsto. Så mørkt skal vi ikke se på det. Sannheten om angrepet på Norge: Statsminister Johan Nygaardsvold betraktet luftkamp over Åndalsnes i 1945, skrev vi. Det er selvfølgelig feil, det riktige er at den tyske invasjonen av Norge skjedde i 1940, noe vi selvfølgelig burde visst, i likhet med de aller fleste av våre lesere. Punktlig presisering: Vi skrev at totalforsinkelsen for norsk luftrom og norske flyplasser de siste 12 måneder i gjennomsnitt pr. flyvning har vært på 20 minutter. Situasjonen er mye bedre, det riktige skal være 0,20 minutter, altså 12 sekunder. En kongelig presisjon, vi tok ikke mye feil, men særdeles oppegående lesere avslørte oss umiddelbart: Dansketiden varte i 434 år, fra 1380 til 1814. Årstallene er riktige, men i og med at man anser Håkon den 6. dødsdag 1. september 1380 for å være starten på dansketiden, og perioden tok slutt med Kieltraktaten 14. januar 1814, blir ikke dette fulle 434 år, men 433 år, 4 måneder og cirka 14 dager. En kongelig feil, men kanskje ikke en kardinalsynd. OM PFU Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU består av syv medlemmer: fire fra pressen og tre fra allmennheten. Utvalgets faste medlemmer i toårsperioden 01.07.2014-01.07.2016 er som følger: For journalistene: Alf Bjarne Johnsen (VG) og Øyvind Brigg (TV 2) For redaktørene: Tone Angell Jensen (Fremover) og Alexandra Beverfjord (NRK) For allmennheten: Henrik Syse (Institutt for fredsforskning), Eva Sannum (Geelmuyden Kiese) og Amal Aden (forfatter og foredragsholder) Les mer om PFUs vedtekter og hvordan du kan klage til PFU her: presse.no/pfu Fakta om Aftenposten 2014 Den store journalistprisen 2014 Den høyeste utmerkelsen i norsk presse gikk til Aftenposten-korrespondent Kristin Solberg og frilanser Anders Sømme Hammer for innsatsen de har gjort som journalister i kriger og konflikter, der virksomheten i Afghanistan ble særskilt fremhevet. Skup-prisene deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse, og Aftenposten fikk diplom for prosjektet «Forsvarskuppene», om Forsvarsbyggs salg av over 600 eiendommer. Serien ble laget av Henning Carr Ekroll, Siri Gedde-Dahl, Trond J. Strøm og Fredrik Hager-Thoresen og ble publisert i 2013. Fotograf Paal Audestad fikk den gjeveste prisen - Årets bilde - da pressefotografenes egen pris ble delt ut. Totalt tok Aftenposten åtte fotopriser. Se alle bildene her Årets gullpenn fra Riksmålsforbundet gikk til journalist Inge D. Hanssen. Hanssen ble hedret «fordi han i sine kommentarer fra retten makter å oversette rettssalenes fagspråk til et moderne avisnorsk som alle kan forstå». Heder til Aftenposten-redaktører De to aller gjeveste utmerkelsens gikk til tidligere og nåværende sjefredaktør i Aftenposten da Oslo Redaktørforening delte ut sine priser i 2014.. Sjefredaktør Espen Egil Hansen fikk prisen som årets redaktør, mens hans forgjenger, Hilde Haugsgjerd, fikk hedersprisen. Espen Egil Hansen, beskrives i begrunnelsen som «et eksempel til inspirasjon og oppmuntring» når det gjelder digital utvikling. Han får prisen for sitt redaktørvirke i VG, der han var digitalredaktør frem til han overtok som sjefredaktør i Aftenposten i desember 2013. Hilde Haugsgjerd fikk hedersprisen med begrunnelsen: «Først og fremst er det et klokt menneske som får juryens hederspris - et menneske som ikke bare har utvist mediefaglig kompetanse, men også utvist godt skjønn og mye visdom i krevende og fremskutte lederposisjoner i mer enn 30 år». European Digital Media Awards 2014 ga Aftenposten fikk hederspris for «Beste leserengasjement» i multimediaprosjektet «Hva har rikdommen gjort med oss?» Medierosen 2014: Nettserien «Sweatshop» fikk prisen for å holde frem positive verdier i mediebildet. Prisen deles ut av den felleskristne organisasjonen Familie & Medier. Aftenposten TV fikk æresprisen for serien «Sweatshop» under utdelingen av "Ikke for enhver pris" . Prisen går til en aktør som fremmer etiske aspekter ved innkjøp i offentlig sektor. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Initiativ for etisk handel (Difi) samarbeider om denne prisen. Årets Mediepriser ble delt ut av Mediebedriftenes Landsforening under Nordiske Mediedager i Bergen i mai, og Aftenposten fikk to av prisene: Magasinet «Bake» fikk prisen for årets nyskapning. Prisen for årets sportsside gikk til en dobbeltside om Jelena Välbe. Hun dominerte internasjonal kvinnelangrenn på 1990-tallet. Under ski-VM i Val di Fiemme 2013 overtok Marit Bjørgen topplasseringen med flest mesterskapsmedaljer. Mens Bjørgen passerte mållinjen, tok Välbe seg et skikkelig «magadrag» noen meter unna. Situasjonen er mesterlig fanget av våre folk på stedet: Trond Tandberg og Erlend Nesje. Best of Scandinavian News Design 2014 Best of Scandinavian News Design 2014 hedret Aftenposten med to sølvmedaljer; én for multimedieprosjektet «Norge i Afghanistan» , og én for utformingen av selve hovedforsiden aftenposten.no Prosjektet «Norge i Afghanistan» fikk også diplomet "Award of Excellence" under utdelingen av 15th European Newspaper Awards. Under åpningen av Den nasjonale Sykkelkonferansen, ga Syklistenes landsforenings sykkelpris til Aftenpostens prosjekt «Sykkelpatruljen» for den spesielle oppmerksomheten dette har gitt for sykkelforholdene i Oslo. I begrunnelsen legges det særlig vekt på at syklistene ble invitert til å delta gjennom et interaktivt kart. Det interaktive kartet er her. Trefford norsk, Redaktørforening Treffsetninger Terroristene i IS sprer frykt i Norge, russisk aggresjon i Ukraina får konsekvenser i norsk næringsliv, de billige tomatene på våre frokostbord og nåværende sjefredaktør i Aftenposten da Oslo Redaktørforening delte ut sine priser i 2014.. 50 norske aviser nå bak betalingsmur NRK - Norge - 19. feb., 18:52 Håkon Jacobsen, Martin Steinholt, Susanne Lysvold Som den siste store avisen i Nord-Norge, har Avisa Nordland i dag innført en såkalt betalingsmur på nett. - Jeg tror leserne våre blir fornøyde, sier sjefredaktør JanEirik Hanssen. Fra i dag er Avisa Nordlands nyheter på nett ikke lenger gratis. Du må være abonnent for å kunne lese flere av sakene avisen legger ut på nettsiden. Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland tror at abonnentene vil være fornøyd med denne løsningen. – En god del av de sakene vi har eksklusivt og produserer selv vil nå være forbeholdt betalende abonnenter. Fellessaker og løpende nyheter vil alle fortsatt kunne lese på an.no, sier han. Han frykter ikke at innføring av en betalingsløsning vil føre til leserflukt. – Nei, dette ser veldig bra ut. Vi har akkurat lansert tilbudet, og det tikker opp mot 6000 som har logget seg på. 50 aviser i Norge Det er om lag 50 aviser i Norge som i dag har beskyttet innholdet sitt bak en betalingsmur. Avisa Nordland er den 25. av totalt 63 aviser i Amedia-konsernet som har denne abonnementsløsningen. Det tilsvarer halvparten av Amedias lesere totalt, ifølge kommunikasjonsdirektør Stig Finslo i Amedia. Ida Pedersen som er trofast leser av Avisa Nordland tror mange vil betale for å lese nyhetene. – Det skulle jo egentlig bare mangle. Avisen må jo hente inntektene sine et sted. Når færre leser papiraviser, er dette veien å gå, sier hun til NRK. Ingen betalingsvegring Rana Blad er også eid av Amedia-konsernet, og har hatt betalt nettinnhold i omtrent to uker. Sjefredaktøren er fornøyd med at så mange velger å betale for nyheter. – Vår erfaring etter to uker at det har gått langt bedre enn vi hadde forventet. Tilfanget av digitale brukere er godt, sier Tore Bratt. – Kommet for å bli Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening skjønner at noen synes det er ubehagelig å møte et skjema som ber om innlogging når du klikker på en artikkel. – Men når avisene mister såpass mange lesere på papir, er det helt naturlig å se på andre løsninger for å finansiere journalistikken. Det koster å produsere god journalistikk, sier hun. Hun vil også bort fra ordet betalingsmur. – Vi snakker ikke om betalingsmur når vi går inn i en butikk og kjøper en vare. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening skjønner at noen synes det er ubehagelig å møte et Bli med på nasjonal redaksjonell årsrapport! Norsk Redaktørforening - 19. feb., 12:46 Nå trenger vi innhold til redaktørforeningens femte redaksjonelle årsrapport. Lever ditt bidrag seinest 6. mars. Denne uka sender NR ut en e-post til alle sjefredaktørene og oppfordrer dem til å delta på arbeidet med NRs redaksjonelle årsrapport. Også i år skal rapporten lages i både papirog digital utgave og presenteres på NRs landsmøte i Bergen 6. mai. Rapporten skal vise mange og gode eksempler på hvordan norske medier har utført samfunnsoppdraget i året som gikk. Skal NR lykkes med å vise bredden og mangfoldet i det norske medielandskapet trenger vi mange gode bidrag. Til gjengjeld får den enkelte redaksjon mulighet til vise frem det viktigste redaksjonen leverte i 2014. For å sende inn ditt bidrag er det bare å klikke her. Fyll ut med navn og e-post i skjemaet og følg instruksen videre. Da mottar du en ny e-post fra oss med en unik lenke til ditt skjema der du kan fylle ut ditt bidrag. Det er lurt å samle inn vedlegg lokalt før du laster det opp i skjemaet. Da sparer du tid. Det er viktig at du avslutter med å klikke knappen «Send inn skjema» nederst i skjemaet for å lagre ditt bidrag. Du kan fortsatt gå inn på ditt skjema og legge til eller gjøre endringer helt til innsendingsfristen går ut. Frist for innsending er fredag 6. mars NR har hatt møte med representanter for konsernene for å tilpasse vår rapport slik at den statistikken vi ber om ikke avviker mye fra det mange allerede har rapportert til sine konsern. Leser- og opplagstallene vi ber om er de samme som MBL legger fram 3. mars. Som kjent er det i år nye opplagstall. Her er kategoriene: Opplag Papir totalt: Totalt antall abonnenter og løssalgskjøpere som i snitt pr. utgave har kjøpt tilgang til avisens papirutgave Digitalt totalt: Totalt antall abonnenter og løssalgskjøpere som i snitt pr. utgave har kjøpt tilgang til avisens digitalutgave Godkjent opplag: Godkjent nettoopplag av avisens papir- og/eller digitalutgaver Lesere Antall lesere pr. utgivelse siste år for papirutgaven Antall lesere pr. dag siste år for digitale utgaver av avisen (uavhengig av plattform) Antall lesere pr. dag for mobilutgaven av avisen Samlet lesertall netto for avisen: Papir, nett og mobil Her finner du nasjonal årsrapport fra 2013. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Her finner du nasjonal årsrapport fra 2013. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum Kritiserer hemmelighold av dyrepoliti-mandat Norsk Redaktørforening - 19. feb., 11:34 Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig. Landbruks- og matdepartementet forklarer at det vil sikre en «god prosess i arbeidsgruppen». - Det vitner om svakt utviklet demokratiforståelse, sier NRs generalsekretær Arne Jensen til Nationen. Departementet har delvis hemmeligstemplet mandatet til arbeidsgruppen, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen . Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken, og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.» Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette. – Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb, sier Ørsal Johansen til Nationen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. – Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen. Han mener hemmeligholdet er i strid både med lovteksten og intensjonen i offentlighetsloven. – Begrunnelsen kan etter mitt syn umulig oppfylle de strenge kravene i offentlighetsloven. Hensynet til arbeidsgruppen er overhodet ikke et relevant argument, sier Jensen til Nationen. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum Diskuterer dyrepoliti i hemmelighet Drammens Tidende - Forside - 19. feb., 09:37 Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig. Landbruks- og matdepartementet forklarer at det vil sikre en «god prosess i arbeidsgruppen». OSLO: Departementet har delvis hemmeligstemplet mandatet til arbeidsgruppen, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen . Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken, og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.» Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette. – Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb, sier Ørsal Johansen til avisen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. – Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen. Werp: Nærpoliti - Bye: Lureri Blåveis i februar Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede et norsk dyrepoliti, holdes hemmelig. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Andre kildereferanser Østlands-Posten - Forsiden..................................................................................................... 19. feb. 09:04 Telemarksavisa - Forside ......................................................................................................... 19. feb. 07:15 Bleness tar affære Hamar Arbeiderblad - Nyheter - 19. feb., 09:12 Finn Arne Eriksrud Sjefredaktør Carsten Bleness har sett seg lei på at aksjonsgrupper og ordførerkandidater i Hamar kopierer stoff fra HA uten tillatelse og legger det ut på sosiale medier som Facebook. «Folkeaksjonen for en jernbanefri strandsone» har i to år kopiert stoff og mange av sine egne innlegg fra HA uten tillatelse og lagt det ut på sine hjemmesider. – Jeg har tatt dette opp med Folkeaksjonen og forklart årsaken. Jeg registrerer at vår anmodning er tatt til følge og det er jeg fornøyd med, sier Bleness.Folkeaksjonen er langt fra de eneste som har holdt på med en slik kopieringspraksis.Nå er det særlig ordførerkandidatene Morten Aspeli og Einar Busterud som sjefredaktøren velger å slå ned på.Einar Busterud har lagt ut sine innlegg i HA og rappet grafikk fra avisen og lagt det på sin facebookside.Morten Aspeli har kopiert ei hel førsteside om seg selv, pluss grafiske illustrasjoner, og lagt det ut i sin helhet på sin facebookside. Mangel på kunnskap Åndsverklovens (se faktaboks) paragraf 2 viser klart at en slik praksis er ulovlig: – Er dette tyveri av stoff?- Årsaken er nok mangel på kunnskap om lovens bestemmelser. Det er lov å lenke stoffet, men ikke å kopiere det for bruk på egne sider. Da overtar de også redaktøransvaret som jeg sitter med - uten å spørre om lov, sier Bleness.Han framholder at en slik praksis betyr at HA gir bort stoffet til sosiale medier som avisens abonnenter har betalt for. HA kan for eksempel ikke ta inn et dikt uten at forfatter og forlag er kontaktet og et vederlag er avtalt. Sitatrett Generalsekretær Arne Jenssen i Norsk Redaktørforening sier at det ikke er noen tvil om at eksemplene HA trekker fram er juridisk brudd på åndsverkloven og at det er erstatningsutløsende. – Det en kan gjøre er å ta utdrag og sitater. Da kan en bruke det stoffet i for eksempel debattinnlegg. Korte notiser kan gjengis i sin helhet, men da må det oppgis hvor en har tatt stoffet fra. Å gjengi større artikler uten å tilføre noe selv er åpenbart ulovlig, sier Arne Jenssen. Tar det ad notam En overrasket Einar Busterud sier at han tar utspillet fra Bleness ad notam. Ikke mindre overrasket er ordfører Morten Aspeli som sier at problemstillingen er helt ny for ham:- Men siden dette er ulovlig kommer jeg selvsagt til å slutte med det. Da får vi finne andre måter å spre våre saker på de sosiale mediene, sier Aspeli. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Sitatrett Generalsekretær Arne Jenssen i Norsk Redaktørforening sier at det ikke er noen tvil om at eksemplene HA Vil gi innsyn i drapssaker Norsk Redaktørforening - 19. feb., 09:10 Politidirektoratet hadde ikke godt nok grunnlag for å nekte Aftenposten innsyn i opplysninger om drapssaker, fastslår Sivilombudsmannen. I fjor sommer ba journalist i Aftenposten, Arild Færaas, om en oversikt over hvilke politidistrikt som har registrert drap til nå i år, samt hvor mange drap som er registrert i de angjeldende distriktene, skriver presse.no . Kripos, og senere POD, nektet å gi ut dette, og viste både til taushetsplikt og intern saksbehandling. Nå får Aftenposten støtte fra Sivilombudsmannen, som ber direktoratet vurdere innsyn en gang til. Her kan du lese hele Sivilombudsmannens avgjørelse . Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig Nettavisen - Nyheter - 19. feb., 08:14 Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig. Promotion med annonselenker Departementet har delvis hemmeligstemplet mandatet til arbeidsgruppen, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen . Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken, og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.» Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette. – Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb, sier Ørsal Johansen til avisen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. – Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen. (©NTB) Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til [email protected] hvis du har innspill til moderatorene. Gunnar Stavrum, sjefredaktør Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig Oppdraget til arbeidsgruppen Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Mandat for norsk dyrepoliti blir halde hemmeleg Avisa Hordaland - Nynorsk pressekontor - 19. feb., 08:13 Oppdraget til arbeidsgruppa som skal greie ut eitnorskdyrepoliti, blir halde hemmeleg. Landbruks- og matdepartementet forklarar at det vil sikre ein «god prosess i arbeidsgruppa». Del på e-post Departementet har delvis hemmelegstempla mandatet til arbeidsgruppa, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representantar frå Landbruks- og matdepartementet, skriv Nationen . Hemmelegstemplinga blir grunngjeven av departementet med at mandatet «er eit dokument om innhenting av råd og vurderingar om korleis departementet skal stille seg i saka, og som blir innhenta til bruk for den interne saksførebuinga. Unntaka frå offentlegheit blir sett på som nødvendige av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentleges interesser, medrekna for å sikre ein god prosess i arbeidsgruppa.» Stortingspolitikar Morten Ørsal Johansen i Framstegspartiet har lovt øyremerkte pengar til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikkje garantere dette. – Eg visste ikkje at mandatet var hemmeleg, men det er ikkje på grunn usemje rundt pengar og finansiering. Årsaka er heller at gruppa treng ro og fred til å gjere ein grundig jobb, seier Ørsal Johansen til avisa. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening seier det er høgst uvanleg å halde eit slikt mandat hemmeleg. – Mandat til offentlege arbeidsgrupper som skal greie ut moglege offentlege tiltak, lover eller handlingsplanar og liknande, skal sjølvsagt ikkje vere hemmelege. Dette er spørsmål som bør underleggjast innsyn og mest mogleg offentleg debatt, seier Jensen. (©NPK) Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Mandat for norsk dyrepoliti blir halde hemmeleg Oppdraget til Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening seier det er høgst uvanleg å halde eit slikt mandat hemmeleg. Norsk dyrepoliti-utredning holdes hemmelig VG Nett - Nyheter - 19. feb., 07:03 Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede etnorskdyrepoliti, er unntatt offentligheten for å sikre en «god prosess». Departementet har delvis hemmeligstemplet mandatet til arbeidsgruppen, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen. BAKGRUNN: Norge får dyrepoliti Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken, og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.» Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette. BAKGRUNN: Jeg har fått inn katter som er skutt med hagle – Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb, sier Ørsal Johansen til avisen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Norsk dyrepoliti-utredning holdes hemmelig Oppdraget til Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Andre kildereferanser Varden - Nyheter......................................................................................................................... 19. feb. 06:36 Dagbladet.no - Nyheter............................................................................................................. 19. feb. 05:27 Adresseavisen - Nyheter .......................................................................................................... 19. feb. 04:55 Klassekampen - Forside ........................................................................................................... 19. feb. 04:54 Romsdals Budstikke - NTB...................................................................................................... 19. feb. 04:54 Altaposten - Sport ....................................................................................................................... 19. feb. 04:54 Framtid i Nord - Nytt fra NTB: Innenriks .............................................................................. 19. feb. 04:54 Sunnmørsposten......................................................................................................................... 19. feb. 04:52 Folkebladet - Forside ................................................................................................................. 19. feb. 04:52 fvn.no .............................................................................................................................................. 19. feb. 04:49 TV2 - Innenriks ............................................................................................................................ 19. feb. 04:47 Avisen Agder (Flekkefjords Tidende) ................................................................................... 19. feb. 04:40 Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig Aftenposten.no - Innenriks - 19. feb., 06:07 Oppdraget til arbeidsgruppen som skal utrede etnorskdyrepoliti, holdes hemmelig. Landbruks- og matdepartementet forklarer at det vil sikre en «god prosess i arbeidsgruppen». Departementet har delvis hemmeligstemplet mandatet til arbeidsgruppen, som består av Mattilsynet, Politidirektoratet, Økokrim og representanter fra Landbruks- og matdepartementet, skriver Nationen. Hemmelighetsstemplingen begrunnes av departementet med at mandatet «er et dokument om innhenting av råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i saken, og som innhentes til bruk for den interne saksforberedelsen. Unntakene fra offentlighet anses nødvendige av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser, herunder for å sikre en god prosess i arbeidsgruppen.» Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet har lovet øremerkede penger til dyrepolitiet, men partifelle og landbruksminister Sylvi Listhaug vil ikke garantere dette. – Jeg visste ikke at mandatet var hemmelig, men det er ikke på grunn uenighet rundt penger og finansiering. Årsaken er heller at gruppen trenger ro og fred til å gjøre en grundig jobb, sier Ørsal Johansen til avisen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. – Mandater til offentlige arbeidsgrupper som skal utrede mulige offentlige tiltak, lover eller handlingsplaner og lignende, skal selvsagt ikke være hemmelige. Dette er spørsmål som bør underlegges innsyn og mest mulig offentlig debatt, sier Jensen. Les også: «Det er viktig å melde fra til politiet om man tror dyr lider» «Dyrepolitiet trenger din hjelp» Dyrepoliti får øremerkede penger Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Mandat for norsk dyrepoliti holdes hemmelig Oppdraget til arbeidsgruppen Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Andre kildereferanser iTromso.no - Innenriks .............................................................................................................. 19. feb. 04:53 Harstad Tidende - Innenriks .................................................................................................... 19. feb. 04:52 Dyrepolitiet holdes hemmelig NRK - Distrikt - 19. feb., 04:12 Gruppen som skal utrede et norsk dyrepoliti har startet arbeidet, men hva gruppen skal jobbe med er hemmelig, skriver Nationen. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Dyrepolitiet holdes hemmelig Gruppen som skal utrede et norsk dyrepoliti har startet arbeidet, men hva gruppen Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det er høyst uvanlig å holde et slikt mandat hemmelig. Stort engasjement på debatt-møte om kirurgisaken Avisa Nordland - Lokale nyheter - 18. feb., 23:58 Sofie Braseth Knut E. Braaten er kommunikasjonssjef i Den norske legeforening. Han grep mikrofonen flere ganger i løpet av debattmøtet. Helgeland og Salten journalistlag sto som arrangør for debattmøtet. Panelet besto av (f.v.) Nils E. Øy, Jan-Eirik Hanssen, Jon Helle og Carl-Erik Grimstad. Til høyre møteleder Anki Gerhardsen. Mange interesserte møtte opp i Litteratursalen onsdag kveld for å overvære og delta på debattmøtet. Generalsekretær Arne Jensen redaktørforening tok ordet. i Norsk Thor Woje er tidligere sjefredaktør i Avisa Nordland, og har vært leder av Pressens faglige utvalg (PFU). Han sa sin mening under onsdagens møte. Onsdag var det duket for debattmøte i Litteratursalen i Stormen bibliotek. Den såkalte kirurgi-saken var utgangspunktet for debatten, og tema var hva man kan lære av Avisa Nordlands tap i Høyesterett. I 2013 ble Avisa Nordland dømt i Salten tingrett for å ha ærekrenket kirurg Rastislav Kunda. Avisa Nordland anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, der de ble frifunnet. I desember 2014 vant Kunda fram i Høyesterett. Avisa Nordland ble dømt til å betale 400.000 kroner i oppreisning til kirurgen, samt 1,3 millioner i sakskostnader. – Hva kan vi lære? Arrangør av debatten var Helgeland og Salten journalistlag. Panelet besto av Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland, Jon Helle, leder i Overlegeforeningen og Carl-Erik Grimstad, førsteamanuensis i presseetikk ved Norges kreative høyskole. Møteleder var Anki Gerhardsen, journalist og lektor ved journalistutdanninga ved UiN. Tvil I tillegg til panelet var det mange mediepersonligheter til stede i salen. En rekke ansatte fra Avisa Nordland hadde møtt opp, i tillegg til mennesker som kommunikasjonssjef Knut Braaten i Den norske legeforening, generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk redaktørforening, og tidligere Avisa Nordlandredaktør Thor Woje. Avisa Nordlands advokat Halvor Manshaus var blant dem som tok ordet, i tillegg til tidligere Dagbladet Finnmarken-redaktør Kari Karstensen, gynekolog Kristin Skogøy og pasientombud i Nordland, Inger Marie Sommerset. Karstensen stilte ANs sjefredaktør spørsmål om hvorvidt han aldri har tvilt på at det var riktig å identifisere legene. – Avgjørelsen ble tatt på grunnlag av den kunnskapen vi hadde. Vi valgte å publisere navnene deres basert på det vi visste da. Ut fra den situasjonen var det riktig å navngi de to legene, svarte Jan-Eirik Hanssen. Sjefredaktøren fikk flere spørsmål som gikk på retten til samtidig imøtegåelse, punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: "De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger." Den retten mener Hanssen at Avisa Nordland har ivaretatt. – Vi var i sjelden god tid i kontakt med aktørene. Når det gjelder de to legene var vi i kontakt med dem fem dager før publisering. Det ble ikke sagt da at de var pålagt munnkurv. Vi var tydelige på at de kunne ta kontakt med oss, og at vi var tilgjengelige hele tiden. Vi ønsket å få kommentarer til det vi skulle publisere, sa sjefredaktøren onsdag kveld. Legeforeningens Jon Helle mente at pressen gjør seg selv en bjørnetjeneste når man ikke beklager feil i kirurgisaken. – Unyansert Thor Woje gikk hardt ut mot sin gamle avis under debatten. Han mente at Avisa Nordland kom skjevt ut fra dag én i kirurgisaken. – Jeg er ikke enig med Nils (Øy, journ. anm.) om at tittelen er å oppfatte som den er. Jeg synes det er unyansert, sa Woje og viste til ANs førstesideoppslag "Ødela helsa til frisk kvinne". – Hun var jo ikke frisk, sa Woje. Teori Pasientombud Inger Marie Sommerset forteller at hun ble kontaktet av pasienter ved Nordlandssykehuset i etterkant av ANs avsløring. – Identifiseringen av kirurgene gjorde at flere kontaktet oss. De skjønte at de ikke satt alene. Vi spurte pasientene som ringte om det var de to navngitte kirurgene som hadde operert dem, og enkelte sa ja. Noen var også operert av andre leger, sa Sommerset. Hun understreket at det blir teori å si at identifiseringen av kirurgene alene førte til at flere pasienter kontaktet pasientombudet, enn hvis kun sykehuset, og ikke kirurgene, hadde blitt identifisert. – Utrolig forstemmende Gynekolog Kristin Skogøy ved Nordlandssykehuset tok mikrofonen under debattmøtet. Hun fortalte at hun har fulgt avisoppslagene i kirurgisaken med skrekk og vantro. – Da saken gikk gjennom i Høyesterett tenkte jeg "yes". Samtidig er det forstemmende å se journalister ta så lite selvkritikk når de har fått en dom, sa Skogøy, henvendt til Jan-Eirik Hanssen. – Jeg har forståelse av at dere tar så utrolig enkelt på fakta. Dere forenkler sakene så nyansene blir helt borte. Det er utrolig forstemmende, sa gynekologen, og etterspurte journalister i Avisa Nordland med spesiell kompetanse innenfor helseområdet. – Vi gjør vårt beste for å gjøre skikkelig godt journalistisk håndverk. Vi har veldig dyktige folk, spesielt på helseområdet. At du ikke ser det er beklagelig, også for vår del, var Hanssens svar. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening tok ordet. Panelet besto av Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland, Jon Fra parnasset Aftenposten.no - Kultur - 18. feb., 20:40 Per Egil Hegge Språket vårt. Dagens spalte er et så sterkt utslag av risikoadferd, og herser slik med folk som i den grad representerer øvrigheta, at spalteredaktøren må omtale seg selv i tredje person. Det er i mange tilfeller et sikkert tegn på skvalpende selvhøytidelighet. Ikke her, selvsagt. Ingen ringere enn styreleder og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle og Arne Jensen, hadde signert en nekrolog i Aftenposten 30. januar. Der kunne vi lese om en avdød hedersmann at «han brente for journalistikken». Mange brenner for en sak, men hvis det er snakk om fortidens bedrifter, slik det gjerne er i nekrologer, blir det mest korrekt å si at de brant for den. Hvis de brente for noe, går tanken i retning av hjemmesysler som politimyndighetene i tidligere tider slo hardt ned på, særlig i Hedmark og Sør-Trøndelag. Det er visst blitt mindre av det etter hvert som folk har fått bedre råd. Fortidsformen «brente» krever objekt, og Bjørnson holdt styr på akkurat det i linjen «thi vi heller Landet brændte» i det som ble vår fedrelandssang. Huskereglen, eller gjerne huskeregelen for den del, er: «Hun brente kjærlighetsbrevet. Det brant med klar flamme.» For Bjørnson var det mer floket og komplisert enn det er i dag, fordi det på dansk fremdeles heter at «huset brændte». Men i moderne norsk må vi ha tilgang til en pyroman hvis det er snakk om en slik form: Forbryteren brente huset ned. Men hvis huset er subjekt, brant det ned. Den omtalte nekrologen handlet om en mann som hadde en velutviklet humoristisk sans, og som heller ikke var fremmed for selvironiens kunst og gleder. Følgelig er det å håpe at han fikk lese akkurat den setningen, selv om nekrologer gjerne kommer i seneste laget for slikt. For å få slutt på underholdningen: Han hengte hatten på spikeren. Da hang den der. Og han slengte plaggene på gulvet. Da lå de der og slang. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Ingen ringere enn styreleder og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle og Arne Jensen, hadde signert fremdeles heter at «huset brændte». Men i moderne norsk må vi ha tilgang til en pyroman hvis det er snakk Grense for ytringer Vårt Land - Forsiden - 17. feb., 12:28 Det er ikke lenger forbudt å håne Gud eller Allah, men hatefulle ytringer mot noen på grunn av religion kan fortsatt rammes av straffeloven. I dag vedtar byrådet i Oslo at gjennomfarten ved synagogen til Det mosaiske trossamfunn i Oslo skal midlertidig stoppes. Oslo kommune var for sene å stenge Grubbegata, som ga Anders Behring Breivik fri tilgang til regjeringskvartalet. Byrådsleder Stian Berger Røsland ønsker ingen gjentagelse, og var rask på avtrekkeren da han møte fortander Ervin Kohn på mandag. Stenging av veien har lenge vært et ønske fra norske jøder. Jødehets To dager etter myrderiene i København kom også meldingen om at det i Norge vurderes å ta ut tiltale mot en blogger som har publisert store mengder hatefulle ytringer mot jøder. Så sent som i 2013 vedtok Stortinget en lov som gjør blogging til en offentlig ytring som kan rammes av loven. Dette blir i så fall første gang loven brukes. Den mulige tiltalen på grunn av jødehets kommer overraskende på mange, fordi mange blander sammen blasfemi og hatefulle ytringer. Blasfemiparagrafen i straffeloven er i realiteten opphevet i Norge - noe mange ikke synes å være klar over. Men det betyr ikke at det er fritt fram til å si hva som helst om personer og grupper på grunn av religion. Straffeloven Straffelovens paragraf 135a, som skal videreføres som paragraf 185 i den nye straffeloven, har følgende tekst: «Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile legning, leveform eller orientering eller nedsatte funksjonsevne». Høyesterett Temaer som blasfemi og hatefulle ytringer har ikke vært gjengangere i norske rettssaler. Vi må så langt tilbake som til 1934 for å finne den siste personen som ble anklaget for brudd på blasfemiloven. Det var forfatteren Arnulf Øverland, som hadde fremført foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Oslo studentersamfunn 21. januar 1933. Han ble frikjent og førte til endringer i blasfemiparagrafen. Sommeren 2003 kom Vigrid-leder Tore Tvedt med noen sterke, jødefiendtlige uttalelser i et intervju med VG. Han kalte dem for parasitter og ble tiltalt etter straffelovens paragraf 135. Han ble frifunnet i Lagmannsretten, Deretter opphøyet Høyesterett frifinnelsen, og Tore Tvedt ble til slutt dømt. Redaktørforeningen Norsk Redaktørforening beklaget at han ble dømt. Etter angrep mot jøder i Paris og København og generell økning av hatske utfall mot jøder, skal vi være glade for at lovgiverne holdt fast på et prinsipp om ikke alt er tillatt i ytringsfrihetens navn. Og det er interessant at påtalemyndighetene ikke er innstilt på at hatparagrafen skal være sovende. Norsk redaktørforening kan gjerne igjen bli utfordret på sitt syn på dette. Mer å lese Kjøp enkeltutgaver Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Redaktørforeningen Norsk Redaktørforening beklaget at han ble dømt. er innstilt på at hatparagrafen skal være sovende. Norsk redaktørforening kan gjerne igjen bli utfordret på sitt syn på dette. På rundreise med debatt om presseetikk Landslaget for Lokalaviser - Hovedsiden - 17. feb., 10:20 Riksteatret er i desse dagar på turné med Joe Penhalls teaterstykke «Komplottet». Etter framsyninga samlast skodespelarar, publikum og lokalpressa til diskusjon om lokale tilhøve. I «Komplottet» brukar to journalistar falsk identitet for å lure ein TV-kjendis, og deretter pressar dei han til å snakke ut. foto: Fredrik Arff Siden urpremieren på Royal Court Theatre i London i 2004 er «Komplottet» spilt på scener over hele Europa. I Noreg er det Kåre Conradi, Ulrikke Døvingen og Tov Sletta som står på scena. Stykket tar opp viktige spørsmål om presseetikk. Kvar går dei etiske grensene, kva er i ålmentas interesse, kva metodar kan vi bruke for å få fram sanninga? Etter framsyninga inviterer Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening til «Baksnakk» om presseetikk, leia av ein lokal redaktør eller journalist. Då Riksteatret var i Kolvereid for to veker sidan, var det redaksjonsleiar Morten Wengstad i Ytringen som leia samtalen. – Det var berre ti-tolv som vart igjen til samtalen, så det vart ein uformell og grei samtale. Det er interessant å høyre kva folk meiner om presseetikken her i landet, seier han. Han ser ingen direkte parallellar mellom handlinga i «Komplottet» og sin eigen arbeidskvardag. – Norsk presse er ikkje like tabloid som den britiske. Det breie lag i den norske pressa er nok ganske snille. Men det er nokon som meiner at det er harde forhold også her til lands, seier han. I kveld, 16. februar, kjem stykket til Ål. Der skal redaktør Bjarne Tormodsgard i Hallingdølen leie baksnakket. Han har ikkje sett stykket, men trur at problemstillingane som vert reiste i stykket er ganske framande. – Ei lokalavis må vere skikkeleg. Du kan vere tøff og kritisk, men om du ikkje er skikkeleg er du ferdig. Det hender det stormar rundt oss også, og vi får ein og annan PFU-klage. Det er slik det skal vere. Men vi er nøydde til å opptre ryddig og halde oss til Vær Varsom-plakaten, seier han. Fleire av LLA-avisene sine redaktørar skal leia debatten på den vidare turneen til Riksteatret: Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad 27. februar, Hilde Eika Nesje i Bø blad 1. mars, Gunnar Kvassheim i Dalane Tidende 4. mars og Alf-Einar Kvalavåg i Tysvær Bygdeblad 7. mars. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Etter framsyninga inviterer Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening til «Baksnakk» om – Norsk presse er ikkje like tabloid som den britiske. Strandbuen: Journalist vil bli ordfører Journalisten - Forsiden - 16. feb., 15:17 Bjørn Åge Mossin Setter lokalavisa i en vanskelig situasjon, sier redaktøren. "Leiinga i Strandbuen misliker at ein av avisa sine journalistar stiller som ordførarkandidat. Det set lokalavisa i ein vanskeleg situasjon, både når det gjeld redaksjonell integritet og intern organisering", skriver en frustrert ansvarlig redaktør og daglig leder Gaute Henriksen i Strandbuen, i en kommentarartikkel i egen avis fredag (ikke publisert på nett). En temmelig unik sak i 2015, fastslår Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. På førsteplass Bakgrunnen for redaktørens frustrasjon er at Strandbuens erfarne journalist Roar Larsen (51) er oppført på førsteplass på Arbeiderpartiets liste til høstens kommunevalg i Forsand kommune. Det skjedde på nominasjonsmøtet i desember. Dermed er han Aps naturlige ordførerkandidat og følger i fotsporene til sin kone, som er varaordfører for Ap i dag. Larsen, som har hatt hjemkommunen som hovedarbeidsoppgave i redaksjonen, ba om betenkningstid i forhold til ordførervervet. Fristen for å innlevere valglistene går ikke ut før 31. mars. Men da Strandbuen aktet å skrive om saken i forrige uke måtte han bestemme seg raskt. Larsen avgjorde at han tar utfordringen og stiller opp i kampen om ordførervervet. Dermed er det slutt på å skrive om viktige politiske temaer. Larsen har dekket politikken i Forsand, en liten kommune med 1.250 innbyggere og Preikestolen som den suverene turistattraksjonen, i 25 år. Valget hans skaper betydelige problemer for Strandbuen, fastslår redaktør Henriksen. Han forteller at ledelsen har forsøkt å overtale Larsen og håpet på at han bestemte seg for ikke å stå på Ap-lista til kommunevalget i september. "Men Strandbuen kan ikkje nekta han det. Før i tida var det ikkje uvanleg at journalistar engasjerte seg i politikken ved å la seg føra opp på partilister og veksla mellom å vera politikar og journalist. I dag er det svært uvanleg. Når journalisten attpåtil er ordførarkandidat blir situasjonen ekstra problematisk for ei lita lokalavis", konstaterer redaktøren. Han viser blant annet til Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 (se faktaramme) om å ikke påta seg verv som kan skape interessekonflikter. Andre må trå til Strandbuen har fem skrivende journalister. "Arbeidet i redaksjonen vil bli prega av dette, og andre journalistar i avisa kan få større arbeidsbelastning når ein av journalistane ikkje lenger kan gjera dei oppgåvane han tidlegare har hatt.", skriver Henriksen. Strandbuen har søkt råd hos både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. Tilbakemeldingene har vært at slik problemstilling er høyst uvanlig i 2015. Trefford Norsk redaktørforening, norsk, Norsk Redaktørforening, Norsk Treffsetninger En temmelig unik sak i 2015, fastslår Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. På førsteplass Strandbuen har søkt råd hos både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. Wessel-Aas skal forvalte Dagblad-millioner Journalisten - Forsiden - 16. feb., 11:21 Jon Wessel-Aas har i en årrekke satt pris på Dagbladet. Nå skal han være med og sørge for at avisen har penger til tyngre prosjekter i en årrekke fremover. Foto: Birgit Dannenberg Wessel-Aas millioner skal forvalte Dagblad- – For å tjene penger må det også lages innhold som selger i massene. Som kanskje ikke er den tyngste journalistikken, men som subsidierer den. Martin Huseby Jensen Publisert: 16. februar 2015 kl. 11:18 Oppdatert: 16. februar 2015 kl. 11:19 – Det høres veldig spennende og fint ut, lyder ansatte representant Tom Stalsberg umiddelbare respons. Etter å ha vært på reise et par uker tar Journalisten ham på senga med nyheten om at advokat Jon Wessel-Aas trer inn i styret til Dagbladets stiftelse. Da stiftelsen på tampen av fjoråret solgte sine aksjer i Dagbladets tidligere eier Berner Gruppen til de øvrige aksjonærene, fikk den 40 millioner kroner på bok . Disse pengene skal forvaltes av stiftelsen for å vare i overskuelig fremtid, samtidig som det årlig skal tildeles en god slump til journalistiske prosjekter. De siste 15 årene har stiftelsen være ledet av Eivind Smith som nå trekker seg tilbake. Tilbake i styret sitter Nils Øy, Kirsten Idebøen og nå også Wessel-Aas som alle tre er oppnevnt av Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Disse har også utnevnt Henrik Langeland, An-Magritt Austenå og Finn Øystein Bergh som vararepresentanter. Tom Stalsberg representerer de ansatte i Dagbladet og sjefredaktør John Arne Markussen har fast plass gjennom sin stilling. Utsiktspunkt Wessel-Aas er partner i advokatfirmaet Bing Hodneland. Han var gjennom mange år advokat i NRK, og har de senere årene representert flere medier i retten. – Dette er jo ikke noe man gjør for å bli rik. Det gjør jeg for min egen del. Jeg har jobbet, og jobber med mediene i det daglige som advokat. Da synes jeg det er interessant å sitte på et slikt sted. Det er interessant å forvalte en slik likviditet på lang sikt og bidra til at den gravende journalistikken støttes. Det renner ikke over med penger til slike prosjekter, sier advokaten til Journalisten. Forespørselen kom i fjor høst, og han poengterer at han ennå ikke har deltatt i styremøte. Dessuten skal han heller ikke sitte og forvalte pengene alene. Rundt bordet møter han de andre styremedlemmene som han skal lytte og lære av, samt diskutere seg fram til hvordan pengene skal disponeres. – Jeg har satt pris på Dagbladet i mange år. Avisen har lenge hatt en meget bra kommentarog debattredaksjon og vært flink til å dyrke den fram. Og så ser jeg de har gode graveprosjekter innimellom. Det er jo det som er utfordringen, både klare å tjene penger på journalistikken, men også å drive med vesentlig journalistikk oppe i det hele. For å tjene penger må det også lages innhold som selger i massene og som kanskje ikke er av den tyngste journalistikken, men som subsidierer den slik at man kan få gjort begge deler, sier han. Så lenge Dagbladet eksisterer De ansattes representant, Tom Stalsberg, sier at midlene har et slags evighetspreg over seg. Forvaltningen må skje slik at de kan vare lengst mulig, samtidig som de brukes til å finansiere den tyngre journalistene. Her finner du sakene journalisten tidligere har skrevet om Dagbladets Stiftelse . Stalsberg skyter av Smiths arbeid i stiftelsens styre gjennom de 15 årene. Selv har han vært medlem og varamedlem i til sammen åtte år. For nykommeren Wessel-Aas sier han at fokus bør ligge på Dagbladets ve og vel, og den redaksjonelle uavhengigheten. Samt ha overblikk på omstillingene og å kunne holde hodet kaldt med bransjen rir endringene. – Dette ser jeg lyst på, sier Stalsberg om det nye medlemmet. Sjefredaktør John Arne Markussen har tidligere omtalt salget av aksjene i Berner Gruppen som ett gullgrep. Han er såre fornøyd med å få den profilerte advokaten inn i stiftelsen. – I en tid da det er mange utfordringer i mediebransjen oppleves det som betryggende at Stiftelsen har et styre som har så bred kompetanse. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger og nå også Wessel-Aas som alle tre er oppnevnt av Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Vil styrke pressefriheten internasjonalt Norsk Redaktørforening - 16. feb., 10:57 Kristine Foss NorskPresseforbund,Norsk Redaktørforeningog Mediebedriftenes Landsforening tok alle tre til orde for styrketnorskinnsats for internasjonal ytrings- og pressefrihet, under et høringsmøte i Stortinget fredag 13. februar. Rammevilkår, kildevern, sikkerhet for journalister, innsynsrettigheter, institutsjonsbygging og utdanning var blant temaene de tre organisasjonene tok opp i forbindelse med høringen. Høringen omhandlet den ferske stortingsmeldingen om menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Temaene, og hva Norge kan gjøre på de respektive områdene var også formulert skriftlig i brev fra henholdsvis Norsk Presseforbund og fra Norsk Redaktørforening og Mediebedriftene i fellesskap. Fra høringen i utenrikskomiteen. Fra venstre: Randi Øgrey (MBL), Kjersti Løken Stavrum (NP) og Arne Jensen (NR) (Foto: Kristine Foss, Norsk Presseforbund) Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Vil styrke pressefriheten internasjonalt Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening tok alle tre til var også formulert skriftlig i brev fra henholdsvis Norsk Presseforbund og fra Norsk Redaktørforening og Mediebedriftene i fellesskap. Krever mindre hemmelighold NRK - Forsiden - 12. feb., 22:53 Ståle Hansen NorskPresseforbund ber Stortinget sikre folk flest og pressen bedre tilgang til viktige historiske dokumenter. I går fortalte NRK at Statsministerens kontor (SMK) har hemmeligstemplet dokumenter fra den kalde krigen som har vært avgradert og åpne i over ti år. Begrunnelsen fra SMK er Norge er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter flere dramatiske hendelser i 2014. Nå reagerer Pressens offentlighetsutvalg i Norsk Presseforbund mot det de mener er en klar innstramming i tilgangen til viktige historiske dokumenter. – Åpenbar innstramming I en uttalelse i dag skriver de at de ser med bekymring på at norske myndigheter tilsynelatende forsøker å begrense tilgangen til dokumenter som kan belyse norsk utenriksog sikkerhetspolitikk. – Det er helt åpenbart at det strammes inn nå. Tidligere hadde man en prosedyre for å avgradere tidligere hemmelige dokumenter. Men nå omdefinerer man for eksempel referatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg fra vanlige forvaltningsdokumenter til regjeringsdokumenter. Da blir alt lukket og låst over lang tid, sier medlem av offentlighetsutvalget og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. – Her er det tatt et helt bevisst valg om å stramme inn - og innstrammingen begynte for nesten 10 år siden. Det er lenge før Norges sikkerhetssituasjon endret seg, slik Statsministerens kontor viser til nå, sier Jensen. – Må løftes til Stortinget Stridens kjerne er referatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg, som er det øverste organet for drøfting av sikkerhetspolitikk i Norge. I utvalget har de mest sensitive sakene som Norge har balet med under den kalde krigen blitt håndtert. – Når det blir vanskeligere å få innsyn i slike papirer blir også vår felles kunnskap om viktige trekk ved vår nære historie dårligere. Det må ansvarlige myndigheter gjøre noe med. – Hvem tenker du på da? – Dette er en oppgave for regjeringen. Men i dette tilfellet tror jeg det må løftes til stortingsnivå for en grundigere politisk diskusjon. Politikernes syn på åpenhet har en tendens til å endre seg ettersom de sitter i opposisjon eller posisjon, sier Jensen. Statsministerens kontor ønsker ikke å kommentere utspillet fra Norsk Presseforbund. NRK har publisert 80 av de tidligere topphemmelige møtereferatene fra Regjeringens sikkerhetsutvalg - de siste ble avgradert i 2002. Du kan lese alle dokumentene her: Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Krever mindre hemmelighold Norsk Presseforbund ber Stortinget sikre folk flest og medlem av offentlighetsutvalget og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Reagerer på økt hemmelighold Norsk Redaktørforening - 12. feb., 15:11 Pressens offentlighetsutvalg er kritisk til omfattende hemmelighold dokumenter som gjeldernorskutenriks- og sikkerhetspolitikk, og ber i en ny uttalelse ansvarlige myndigheter og politikere komme på banen. «Offentlighetsutvalget (OU) i Norsk Presseforbund (NP) ser med bekymring på at norske myndigheter tilsynelatende forsøker å begrense tilgangen til dokumenter som kan belyse norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette gjelder særlig utstrakt hemmelighold av protokoller fra møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Etter at SMK for 10 år siden besluttet at disse skulle bli behandlet som interne regjeringsdokumenter, har tilgangen til disse dokumentene blitt langt dårligere enn før. Mens RSU-protokollene tidligere ble behandlet som forvaltningsdokumenter underlagt vanlig innsynsrett, kan innsynskrav nå avslås automatisk i klausuleringsperioden for hver enkelt regjerings interne dokumenter, som er henholdsvis 40, 30 og 25 år. De siste 13 årene har SMK ikke gitt mediene tilgang til ett eneste nytt dokument fra RSU. Dette er bekymringsfullt og vitner om en meget uheldig utvikling på offentlighetsområdet", heter det blant annet i uttalelsen, som du kan lese i sin helhet her . Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: 22 40 50 50 Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger til omfattende hemmelighold dokumenter som gjelder norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og ber i en ny Norsk Redaktørforening Rådhusgaten 17 Postboks 624 Sentrum Vil åpne interkommunale selskaper Norsk Redaktørforening - 11. feb., 11:36 Norsk Redaktørforeningvil åpne styremøtene i de interkommunale selskapene. I forbindelse med et forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper har Norsk Redaktørforening (NR) spilt inn et forslag om at styremøtene i de interkommunale selskapene (IKS) bør åpnes, på linje med møter i folkevalgte organer. NR argumenterer blant annet med at styremøtene i de såkalte Kommunale Foretakene (KF) ble vedtatt åpnet i 2011, og at det i mange tilfeller er litt tilfeldig hvorvidt deler av den kommunale virksomheten organiseres som KF eller IKS. Dessuten, påpker NR, vil de samme unntaksmulighetene gjelde for IKS-styrene, som for folkevalgte organer, kontrollutvalg og Kommunale Foretak. Her kan du lese Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Vil åpne interkommunale selskaper Norsk Redaktørforening vil åpne styremøtene i de interkommunale I forbindelse med et forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper har Norsk Redaktørforening (NR) spilt inn et forslag om at styremøtene i de Del med oss Romerikes Blad - Jessheim - 11. feb., 09:59 Barneklubben Romba Kommer til jessheim: Kåre Conradi spiller hovedrollen i «Komplottet» som er på turné med Riksteateret. Ulrikke Døvigen bak. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Kåre Conradi om sitt forhold til pressen: – Jeg har ikke så mye å klage på ULLENSAKER: Riksteatret setter presseetikk på dagsorden når de sender Kåre Conradi ut på turné. Trine Andersen (NTB) og Elisabeth Johnsen Skriv ut Tips en venn Publisert 11.02.2015 kl 09:39 Oppdatert 11.02.2015 kl 09:54 Tips en venn på e-post: Deltar i pressedebatt: Magne Storedal, redaktør i Romerikes Blad. FOTO: ROAR GRØNSTAD Riksteatrets stykke «Komplottet» handler om en TV-vert som blir lurt trill rundt av to tabloidjournalister. Etter hver forestilling møter skuespillerne og en lokal redaktør/journalist publikum til samtale om teaterstykket og pressen. – Det er viktig å ha åpenhet om pressens arbeidsmetoder, og dette stykket reiser en del problemstillinger som det er fint vi kan få være med å diskutere, sier Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og leder i Norsk Redaktørforening. – Gjensidig avhengighet Selv sier Conradi at han ikke har så mye å klage på når det gjelder norsk presse. – Jeg har jo sett ting, og kan kjenne igjen småelementer der jeg tenker at nå er det nok. Men heldigvis har vi en ganske dannet form i Norge. Det er mer det at det kan bli sneket inn et lurt spørsmål her og der, sier Conradi. Stykket, med originaltittelen «Dumb Show», er skrevet av britiske Joe Penhall og hadde urpremiere i London i 2004. Britisk tabloidpresse er kjent for å gå langt for å få en god historie, noe som ble klart illustrert under avlyttingsskandalen som førte til nedleggelsen av søndagsavisen News of the World i 2011. – Penhall viser den gjensidige avhengigheten mellom en kjendis og pressen, som er en ganske rå relasjon, sier teatersjef Ellen Horn. Kjappe replikker De to journalistene, som utgir seg for å være noe helt annet, spilles av Ulrikke Døvigen og Tov Sletta. Selve handlingen foregår på et hotellrom, der TV-verten Barry blir mer og mer ruset og mer og mer manisk. I god britisk teatertradisjon er replikkene kjappe. – Det er virkelig mye drilling som skal til for å få dette til. Skal det gå så kjapt må du vite hvilken retning du skal, hvilke følelser som tar deg dit. Da kan du snakke veldig fort, sier Conradi. Inviterer til baksnakk Stykket spilles i Ullensaker kulturhus fredag denne uka. – Komplottet stiller etiske spørsmål som handler om dine og mine medievalg. Vi inviterer til baksnakk med redaktør i Romerikes Blad, Magne Storedal, etter forestillingen, sier kulturhusleder John Jørgen Støa. – En av teaterets viktigste funksjoner er å jo å lage innhold som genererer debatt. Vår største dramatiker Henrik Ibsen klarte dette med bravur. Prosjektet er interessant fordi det skaper en bro mellom fiksjon og virkelighet, sier Storedal. – Er det for mye kjendisjournalistikk i norsk presse? – Kjendisjournalistikken i Norge er klart i tilbakegang. Se og Hørs opplag har falt kraftig. I noen grad er kjendisjournalistikken flyttet over på nettet, men utfordringen i dag er at færre kjendiser er allemannseie. Jeg er ikke alene om å lese oppslag om kjendiser jeg ikke aner hvem er fordi jeg ikke har sett filmen, serien eller realityprogrammet. Når det er på det viset, mister mye av kjendisjournalistikken legitimitet, sier Storedal. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og leder i Norsk Redaktørforening. - Gjensidig avhengighet Selv sier Conradi at han ikke har så mye å klage på når det gjelder norsk presse. Kommentar: Enøyd mediekritikk Journalisten - Forsiden - 11. feb., 09:49 Arne Jensen Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i to kronikker i Dagens Næringsliv omtalt Avisa Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom, samt fremmet kritikk av undertegnede ogNorsk Redaktørforening Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i to kronikker i Dagens Næringsliv omtalt Avisa Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening. Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse: Grimstad og Folge er tilsynelatende overrasket over at Norsk Redaktørforening (NR) har tatt Høyesteretts kjennelse til etterretning. Den overraskelsen bør gå fort over. NR tar alle rettskraftige dommer til etterretning. NR har ikke "diskreditert" Høyesteretts kjennelse, slik de to - mot bedre vitende - har hevdet. Tvert imot, domspremissene er allerede i bruk som en del av NRs kursmateriell i mediejuss, og vil også bli behandlet i andre fora - for informasjon, læring og diskusjon. Alt dette er uavhengig av hvilket syn man subjektivt måtte ha på dommen. Personlig mente jeg, og mener jeg, nå som da dommen falt, at den er svært streng og dermed problematisk. Jeg har altså ikke "funnet ut at hans meninger fra medio desember har gått ut på dato", slik Grimstad og Folge skriver 22. januar. Samtidig kan verken NR eller undertegnede beskyldes for "å kjempe en tapt kamp i DNs spalter", slik Grimstad og Folge hevder. Jeg har ikke - før nå - skrevet ett eneste innlegg som berører realitetene i saken. Hvorfor er jeg kritisk til dommen? Jo, på grunn av disse forholdene: * Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset. De var ikke autorisert for det. Operasjonen var et klart brudd på regelverket. * Lillian Olsen hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt arbeid. Operasjonen medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner, med derpå følgende plager for pasienten. * Den medisinsk sakkyndige konkluderte med at "Jeg synes ikke det var forsvarlig" å legge opp til denne typen operasjoner ved sykehuset, og at "beslutningen om operasjon (synes) ikke å være i tråd med god praksis". (understrekningene er den medisinsk sakkyndiges egne). * Avisa Nordland tilbød i god tid før publiseringen av den første saken både de behandlende kirurger og Nordlandssykehuset samtidig å kommentere Lillian Olsens historie, det som i presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var tilbud og forespørsler som ble avslått, noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den. * Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en egen og omfattende dekning av saken) førte til at to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige en- dringer av rutinene. Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte betale maksimal egenandel. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening. Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening. Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse: Conradi "kommer hjem" til Halden Halden Arbeiderblad - Forsiden - 9. feb., 17:48 Morten Paulsen Skuespiller Kåre Conradi kommer til Halden og Brygga kultursal med "Komplottet" på torsdag. Selv om han trolig ikke har vært i Halden tidligere, bortsett fra da Harald Rønneberg giftet seg, har han Halden-aner. – Jeg opplever at stykket appelerer spesiellt til ungdom fordi det er mye svart humor i stykket og fordi innholdet vekker visse assosiasjoner til for eksempel hva som kan skje på sosiale medier, sier Conradi til HA. Kort om handlingen En talkshowvert blir lurt av to journalister som gir seg ut for å være bankfolk. De bruker skjult kamera og provoserer fram betroelser og handlinger som ellers ikke ville skjedd. Les mer om forestillingen og se trailer her – Kjenner du seg igjen i handlingen? – Nei, ikke direkte. Jeg har blitt bortskjemt av norske journalister som etter mitt skjønn har en god pressekultur. Nei, dette stykket er nok mer hentet fra hva som kan skje i England og som har skjedd der. Sier Conradi som spiller talkshowverten - som altså blir lurt. Lærer av Kultur-Norge Kåre Conradi kommer ikke alene på scena i halden men har med seg Ulrikke Døvigen og Tov Sletta. Sistnevnte spilte en rolle i filem om Nokas-ranet. – Hva møter deg på veien rundt i Norge. Dere har turnert i to uker nå? – Jeg lærer mye om engasjementet som råder blant kulturfolket i Norge. I Bjugn, for eksempel, er det nå er stort engasjement blant kulturfolk fordi drama- og musikklinjene er i ferd med å legges ned. Nå går Arve Tellefsen og Åge Aleksandersen i spissen for å redde linjene. – Det samme er i ferd med å skje her i Halden. Musikk og drama står i fare for å forsvinne fra byen. Hva sier du til det? – keg tør ikke å mene for mye konkret om det. Men generellt ser jeg hvor viktig det er å ha slike linjer for den kommende kulturgenerasjon. – Selv begynte jeg i bransjen som 4-åring i barnehagen og fikk lov å utfolde meg med musikk og drama i hele skolelivet, sier Conradi. Første gang i Halden? På spørsmål om Kåre Conradi har vært i Halden tidligere, svarer han slik: – Sist gang jeg var i Halden var da Harald Rønneberg giftet seg. Jeg tror ikke jeg har spilte noe i Halden, men skal ikke si det helt sikkert. Det kan ha skjedd. – Men det som er sikkert er at Conradi-familien hadde sitt opphav i Halden! To brødre Conradi kom fra Danmark til Halden på rundt 1750-tallet. Den ene var postmester, den andre var tollforvalter. Det er disse jeg stammer fra. Så jeg er jo litt haldenser da! Presseetikk i baksnakk Stykket er et samarbeidsprosjekt mellom Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Stykket aktualiserer presseetikk, og har fått svært gode anmeldelser. Etter stykket, som varer i 1 time og 35 minutter, skal HAs redaktør Hans- Petter Kjøge lede en 20 minutters "Baksnakk" fra scenen. – Jeg skal utfordre publikum til refleksjon på presseetikken i stykket, sier Kjøge. Kunne dette skjedd i Norge? Hva synes dere om bruke av skjult kamera? Hva synes dere om kjendisjournaloistikken? Hvilke grenser trekker Vær varsom-plakaten opp? – Slike spørsmål kommer nok i baksnakk-seansen- forteller Kjøge. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Stykket er et samarbeidsprosjekt mellom Riksteatret, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Stykket aktualiserer presseetikk, og har fått svært gode anmeldelser. Mobbing og sjikane er trolig mest utbredt på sosiale medier der det ikke er noen ansvarlig redaktør Aftenposten.no - Avisinnlegg - 6. feb., 21:59 Debatt Arne Jensen generalsekretær,Norsk Redaktørforening I et debattinnlegg i Aftenposten 5. februar tar Børre Rognlien for seg det han kaller anonym sjikane på nettet , og han kritiserer også norske redaktører. Det er prisverdig, og muligens også betimelig, selv om han nok mangler dekning for sin noe bastante påstand om at «Norske redaktører legitimerer et mobbesamfunn». Anonymitetsretten Spørsmålet om muligheten for å ytre seg anonymt er trolig litt mer komplisert enn det både Rognlien og enkelte andre debattanter fremstiller det - selv om deres mål er prisverdig: å få slutt på anonym mobbing og sjikane. Den såkalte anonymitetsretten er mer enn 200 år gammel og har i mange tilfeller vært avgjørende for at mennesker har kunnet stå frem med sine historier eller sine meninger. Demokratisert ytringsrom Nettet har demokratisert ytringsrommet og ytringsmulighetene. Etablerte medier har kunnet dyrke dynamiske sanntidsdebatter, og hvem som helst av oss kan publisere på egne blogger, Facebook, Twitter osv. Med en slik demokratisering følger også utfordringer. For norske redaktører har det blant annet bestått i å finne en balanse mellom lavest mulig terskler for deltagelse i det offentlige ordskiftet, og samtidig unngå ytringer som bryter med lov eller god presseskikk. Mye har skjedd de siste årene Norsk Redaktørforening har i mange år gitt råd til våre medlemmer om enkle tiltak for å begrense de fenomener Rognlien vil til livs. Det kan handle om alt fra å stenge kommentarfelt og debattfora til visse tider på døgnet (hvilket nå svært mange gjør), ikke åpne for kommentarer på visse saker (hvilke mange gjør), sette på ekstra moderering når man tar opp visse følsomme temaer (hvilket en del gjør), kreve registrering av alle deltagere (hvilket nesten alle gjør) og kreve at man skriver under fullt navn (hvilket svært mange gjør). Her har det skjedd mye de siste årene. Da jeg skulle gå inn å kommentere Rognliens artikkel i Aftenpostens kommentarfelt ble jeg umiddelbart avkrevd registrering og gitt beskjed om at jeg bare kan skrive innlegg med fullt navn. Mest i sosiale medier og blogger Jeg er nokså sikker på at den typen mobbing og sjikane som Rognlien tar opp ikke har sin største utbredelse i etablerte norske medier og deres kommentar- og debattfelter, men i sosiale medier og blogger hvor det ikke er en ansvarlig redaktør som har forpliktet seg på Vær varsom-plakaten. Det forhindrer ikke at vi alle kan ha godt av å reflektere rundt de viktige spørsmål han tar opp i sitt innlegg. Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler . Les også: Doremus Schafer (pseudonym): - Jeg kunne ha skrevet dette under fullt navn, men hadde det egentlig betydd noe for deg? Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger ansvarlig redaktør Debatt Arne Jensen generalsekretær, Norsk Redaktørforening I et debattinnlegg i Aftenposten 5. februar Mye har skjedd de siste årene Norsk Redaktørforening har i mange år gitt råd til våre medlemmer om enkle – Ingen var mer blasfemisk enn Jesus Adresseavisen - Kultur - 6. feb., 21:53 Morten , Smedsrud - Han drev blasfemi det virkelig luktet svidd av, sier redaktørleder. Hell: Det er én måned siden de to islamistene Saïd og Chérif Kouachi tok seg inn lokalene til det satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo i Paris og brutalt tok livet av tolv av bladets medarbeidere. Fredag kveld var Medie-Trøndelag samlet til ytringfrihetsdebatt under den årlige Hellkonferansen i Stjørdal. Massakeren i den franske hovedstaden var et selvsagt punkt på programmet. – Det var det største angrepet på ytringsfriheten i Europa siden annen verdenskrig, sier Vebjørn Selbekk. Som redaktør for det kristne tidskriftet Magazinet er Selbekk den norske redaktøren som har gått lengst i å terge på seg boktavtro islamister. Under den såkalte karikaturstriden i 2006 publiserte Selbekk en rekke karikaturer som tidligere hadde stått på trykk i den danske avisen Jyllandsposten. – Stoltenberg ga meg medansvar I dag er det bred enighet i den norske offentlighet om at religioner må tåle kritikk, også gjennom tegninger som kan oppleves som støtende. I 2006 var forståelsen for publiseringen av karikaturene langt mindre. – Det har vært en modning. Det er stor forskjell på hva andre redaktører sier om publisering av karikaturene nå, sier Selbekk som siden 2006 er blitt redaktør i avisa Dagen. – Men det er enda større forskjell på hva norske politikere sier. Den gang ga statsminister Jens Stoltenberg meg medansvaret for at ambassaden i Damaskus ble brent ned. Erna Solberg har uttalt at jeg og min avis fikk for liten støtte den gangen. Støtten varmer. – Det er veldig mennesklig å finne en stor glede og tilfredshet i å bli anerkjent. Vanskeligere er det ikke. Ytringsfrihetsspagaten Leder Arne Jensen av Norsk redaktørforening tar selvkritikk på at han ikke ga Selbekk mer støtte i for ni år siden. – Det har vært en reise fra 2006 fram til i dag. Jeg var ikke iherdig nok i å støtte Selbekk i første omgang. Redaktørforeningen var tydelige på hvor vi sto da vi ble spurt, men vi kunne vært mer frempå, sier Jensen. Han mener at redaktører i dag står foran en stor utfordring. – Det er lett for meg å sitte på kontoret mitt og si til redaktører at de må se bort fra konsekvensene av publisering. Men man kan ikke si at man skal se bort fra sin ektefelles, sine barns, og sine medarbeideres liv, sier Jensen. Det blir en nærmest umulig øvelse. – På den annen side har vi tapt hvis det blir slik at frykten styrer hva vi trykker. Ytringsfriheten er et prinspipp som handler om hele vår livsform. – Jesus, den ultimate blasfemiker Camilla Winsnes er til vanlig mer opptatt av en av verdens første trykksaker, enn å gi ut nye. Byåsen-presten ga redaktørene motstand i paneldebatten. – Jeg forundres over at det er så stort fokus på at karikaturene krenker terrorister. Man kan bli krenket som troende muslim uten å være terrorist. Det hensynet bør veie tyngre, men det er tydeligvis ikke tabloid nok, sa Winsnes. Presten pekte på en vesensforskjell mellom sin egen tro og troen til et stort antall muslimer. – Mitt ståsted er at min gud ikke kan krenkes. Men troende muslimer kan fort tenke at det er deres gud som krenkes når de ser karikaturer av Muhammed. Winsnes blir mer provosert av unyanserte fremstillinger av kristne enn av karikatuerer av Jesus. – Det berører meg mer når jeg leser at alle kristne er konservative og homofobe. Jeg bruker nemlig så mye av min tid på å fortelle at det ikke er slik, sa Winsnes. Arne Jensen påpekte at det man oppfatter som blasfemisk endrer seg over tid. – Husk at Jesus var den ultimate blasfemiker. Ingen var mer blasfemisk enn ham. Det var blasfemi det virkelig luktet svidd av. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Ytringsfrihetsspagaten Leder Arne Jensen av Norsk redaktørforening tar selvkritikk på at han ikke ga Selbekk mer støtte i for ni år siden. – Vi må bekjempe frykten Stjørdalens Blad - Nyheter - 6. feb., 20:15 Kjell-Ivar Myhr Ytringsfrihet var et av temaene på dagens Hellkonferanse ved Scandic Hell Hotel. Konferansen samler rundt 200 journalister og redaktører. – Frykten skal ikke styre våre publisistiske valg. Gjør vi det, så har vi tapt, sa leder i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. – Det er denne frykten vi føler på og som vi må bekjempe. Presset er blitt større på de ni årene som har gått. Frykten er kanskje enda større, mente Selbekk. Støttet ikke nok Arne Jensen erkjente at norske redaktører ikke støttet godt nok opp om Vebjørn Selbekk fra Meråker, da han for ni år siden trykket karikaturtegninger av Muhammed i det kristne tidsskriftet Magazinet. – Vi var ikke proaktive nok for å støtte Vebjørn Selbekk. Vi kunne vært mer aktive. Der har hver av oss vært gjennom en prosess. Jeg tror det er en annen holdning i dag, sa Jensen. Røyken har lettet Selbekk fikk mye pepper for ni år siden. Nå er tonen en annen. – Jeg tror røyken har lettet litt. De ser mer realitetene i saken nå, sa Selbekk. Han pekte på hva som hele tiden har vært hans poeng: – Som redaktører skal vi bruke nyhets- og aktualitetskriteriene når vi redigerer våre publikasjoner. Vi skal vise hva en sak handler om, sa Vebjørn Selbekk. Trefford Norsk redaktørforening Treffsetninger Gjør vi det, så har vi tapt, sa leder i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Se Steinfeld i fri dressur Journalisten - Forsiden - 6. feb., 19:41 Bjørn Åge Mossin HELL (Journalisten): En av landets mest respekterte journalister refset både journalister og redaktører for slurv, dårlig såråkjournalisters mangel på kildekritikk, og redelighet.slo til hørefset alle og enhver da han åpnet årets Hellkonferanse. Bjørn Åge Mossin Publisert: 06. februar 2015 kl. 19:39 Hans-Wilhelm Steinfeld forlot NRK i fjor , for å starte en ny karriere som ansatt i PR-byrået Corporate Communications. Journalisten intervjuet Steinfeld i fjor høst og formidlet hans råd til unge som vil følge i hans fotspor. Han fortale også om egne tabber og triumfer. Etter et knapt halvår i sin nye jobb ble utenriksveteranen invitert til å snakke i "fri dresur om dagens journalistikk og journalister". Det ble et friskt oppgjør med Steinfelds tidligere bransje. HANS-WILHELM STEINFELD * Født 29. mars 1951 i Bergen. * Journalist, historiker, forfatter og programleder. Ansatt i NRK fra 1976 til 2014. * Har hatt Russland som spesielfelt. Utenrikskorrespondent for NRK i Moskva i fire perioder: 1980-84, 1988-94, 2000-03 og 2010-14. * Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og statsminister Nikolai Rysjkov i perioden 1991-1994. * Sa opp fra NRK sommeren 2014 og startet samme høst i PR-byrået Corporate Communications. * Steinfeld har mottatt en rekke priser: Skandinaviska Journalistpriset (1989), Narvesenprisen (1990), Cappelenprisen (1990), Peer Gynt-prisen (1991), Ærespris Litauens journalistforbund (1992) og den litauiske Medaljen for 13. januar for sitt journalistiske arbeid i forbindelse med frihetsopprøret mot russerne i Vilnius i 1991. Tung meny å fordøye Møtet med med Steinfeld var første innslag på Hellkonferansen 2015, der drøyt 200 journalister fra Midt-Norge er samlet i helgen. En høyrøstet bergenser i tjukkeste Trøndelag var et lovende utgangspunkt, og Steinfeldt skuffet ikke. Men flommen av anekdoter, spissformuleringer og til dels frodige personbeskrivelser - noen av dem over grensen for gjengivelse her- ble nok en litt tung meny å fordøye for enkelte en tidlig fredags kveld. HELLKONFERANSEN * Trøndelags viktigste arena for journalistfaglig debatt, inspirasjon og kunnskapsbygging. Hvert år samles 250-300 deltakere på Rica-hotellet i Stjørdal - til det som er den eldste og største av de regionale journalistkonferansene i landet. * Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen. De tre eierne står også bak Den trønderske journalistprisen, som hver år deles ut i forbindelse med Hellkonferansen. * Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom årene. * Hellkonferansens historie startet i 1993, da snaut 50 mediefolk i Sør-Trøndelag møttes til helgesamling i Oppdal. * Hellkonferansen 2015 arrangeres 6. - 8. februar. Det ble en heftig historie- og etikktime med Steinfeld. Han minnet journalistene i salen på det han oppfatter som sentrale journalistiske verdier også i en digital og nedbemannet bransje: * En nyhet er alltid avviket fra normen. * Kildekritikk er en faghistorisk disiplin, men avgjørende viktig også i journalistikken. * Sunt bondevett er fortsatt et analyseverktøy. Vesentlighet og fakta – Vesentlighetskriteriene forfaller, tordnet Steinfeld. Han fortsatte: – Vi har et problem med kildekritikken når Google er den viktigste kilden. Også dårlig språk, spesielt i nettredaksjonene, irriterer Steinfeld skikkelig, fikk vi vite. Vi har et problem med kildekritikken Samtidig slo han fast at tilgangen på informasjon, og nordmenns hyppige reiser i utlandet, betyr at journalister ikke kan bløffe så mye med fakta som før. Steinfeld gjennomgikk en rekke etiske problemstillinger han hadde tatt stilling til gjennom sin NRK-karriere, ikke minst da han var sjef for Dagsrevyen. Både ivrige vaktsjefer, krimjournalister, kjendisreportere og portrettjournalister fikk så hatten passet. – Noen av dem har diktet så mye mye at de hører mer naturlig hjemme i Norsk Forfatterforening enn i Norsk Jornalistlag, smalt det fra scenen. Refset redaktører Enkelte redaktører Steinfeld hadde vært i klinsj med ble levnet liten ære. Bare det siste året hadde han erfaringer med Adresseavisen og Journalisten som gjorde ham rasende. Salen med hovedsaklig sindige trøndere lot seg underholde og engasjere, men enkelte ga uttrykk for at Steinfelds ordbruk var i sterkeste laget. Trefford Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening Treffsetninger * Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen. * Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom årene. Journalistkonferansene sliter Journalisten - Forsiden - 5. feb., 14:23 Bjørn Åge Mossin Antall Hell-deltakere faller for tredje år på rad. Også Skup venter fortsatt nedgang i år som følge av nedbemanningen i mediebransjen. Årets Hellkonferanse starter fredag ettermiddag, trolig med et smell når den nylig avtroppede NRK-nestoren Hans Wilhelm Steinfeldt får slippe til i fri dressur. Se hele programmet for Hellkonferansen her . * Trøndelags viktigste arena for journalistfaglig debatt, inspirasjon og kunnskapsbygging. Hvert år samles 250-300 deltakere på Rica-hotellet i Stjørdal - til det som er den eldste og største av de regionale journalistkonferansene i landet. * Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen. De tre eierne står også bak Den trønderske journalistprisen, som hver år deles ut i forbindelse med Hellkonferansen. * Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom årene. Nedgang år for år Deltakertallet på Hellkonferansen faller for tredje år på rad. Også Skup-konferansen, som arrangeres 20.-22. mars, har opplevd kraftig nedgang i antall deltakere de siste årene. Normalt har Hellkonferansen tiltrukket seg et sted mellom 250 og 300 deltakere. Konferansen satte rekord i 2008, med 330 deltakere. Seinere samme år satte finanskrisen inn for fullt og i 2009 falt antall deltakere med 30 prosent til 229. En så dramatisk utvikling ser vi ikke nå, men deltakertallet har falt jevnt de siste årene og ligger nå under nivået i kriseåret 2009. En åpenbar forklaringsfaktor er nedbemanningen i mediebransjen . Den har også rammet den trønderske journaliststanden. Passerte 200 Dagen før Hellkonferansen 2015 starter er det registrert 224 deltakere. – Ser vi bort fra ikke-betalende deltakere, som arrangører, jury, innledere og foredragsholdere, er antallet 202, sier Sivert Rossing , journalist i Trønder-Avisa og leder av Hellkonferansens arrangementskomité. Se hvem som har meldt seg på her . Regnskapene for fjorårets konferanse viser at 230 personer betalte deltakeravgift for Hellkonferansen. I 2013 var antallet 240. – Det kan komme noen til på tampen. Vi satte som mål at vi i alle fall skulle klare 200 påmeldte i år. Vi har passert den grensen, men det ser ut til å ende under fjorårets deltakertall. Det er jo en usikker tid i bransjen på grunn av nedbemanningen, sier Rossing. Samme pris For NJ-medlemmer koster det i år 3.850 kroner å delta på Hellkonferansen, inkludert hotellrom, forpleining og festmiddag lørdag kveld. – Det er samme pris som i fjor. For frilansere og studenter har vi redusert prisen noe i forhold til fjoråret. Rossing tror nedgangen i deltakerantallet kan ha flere årsaker. Han viser til mulig konkurranse fra NODA15 , den andre nordiske konferansen i datajournalistikk, som fant sted i Ålesund sist helg med 383 deltakere og innledere. Ifølge Rossing har Hell-arrangørene har fått mange positive tilbakemeldinger på årets program, men innser at det også er dem som ikke finner innholdet interessant nok. – Det kan nok også ligge en forklaring i at vi rett og slett blir færre journalister i Trøndelag. Det er mye som skjer i det trønderske medielandskapet, med kutt i NRK, nytt eierskap for flere aviser og litt for mange piler som peker nedover hos alle bedrifter. Faglig samhold Med dette som bakteppe mener Rossing at det er viktigere enn noen gang at journalistene en gang i året kan møtes for å ha det hyggelig, og for å diskutere fag. – Vi er en faggruppe som er presset både internt og eksternt, og for mange trønderske journalister er Hellkonferansen den aller beste arenaen for å føle et faglig samhold, sier Hellsjefen. Hellkonferansen mottar i år 240.000 kroner i arrangementsstøtte fra Norsk Journalistlag, samme beløp som det ble søkt om. I fjor ble det regnskapsført en tildeling fra NJ på 251.000 kroner og i 2013 bidro NJ med 247.000 kroner. I årets NJ-tilskudd er 24.000 kroner holdt tilbake og avsatt til frikjøp av komiteens leder. Det beløpet vil ifølge Rossing stå ubrukt, fordi det rent praktisk ikke har latt seg gjøre å frikjøpe ham fra arbeidstiden. Færre på Skup Fristen for å melde seg på til årets Skup-konferanse er 28. februar. Sekretariatsleder Jens Egil Heftøy i Skup bekrefter overfor Journalisten at det er ventet noen færre deltakere enn de foregående årene. – Vi har budsjettert med 425 betalende deltakere i år. I fjor budsjetterte vi med 450 og endte på 466. Vi legger oss bevisst lavere i år, på bakgrunn av den nedbemanningen bransjen opplevde i 2014, sier Heftøy. Skup kunne registrere rekord i antall betalende deltakere i 2011, med 565. I 2012 og 2013 endte det med henholdsvis 512 og 508 deltakere. Trefford Norsk redaktørforening, norsk, Redaktørforening Treffsetninger * Nord-Trøndelag Journalistlag, Trondhjems Journalistforening og Trøndelag Redaktørforening står bak konferansen. * Norsk Journalistlag er den viktigste økonomiske støttespilleren. Også Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Institutt for Journalistikk og International Reporter har bidratt gjennom årene. Enøyd mediekritikk Norsk Redaktørforening - 5. feb., 11:10 Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i to kronikker i Dagens Næringsliv omtalt Avisa Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom, samt fremmet kritikk av undertegnede ogNorsk Redaktørforening, skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i en kronikk. Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse: Grimstad og Folge er tilsynelatende overrasket over at Norsk Redaktørforening (NR) har tatt Høyesteretts kjennelse til etterretning. Den overraskelsen bør gå fort over. NR tar alle rettskraftige dommer til etterretning. NR har ikke "diskreditert" Høyesteretts kjennelse, slik de to - mot bedre vitende - har hevdet. Tvert imot, domspremissene er allerede i bruk som en del av NRs kursmateriell i mediejuss, og vil også bli behandlet i andre fora - for informasjon, læring og diskusjon. Alt dette er uavhengig av hvilket syn man subjektivt måtte ha på dommen. Personlig mente jeg, og mener jeg, nå som da dommen falt, at den er svært streng og dermed problematisk. Jeg har altså ikke "funnet ut at hans meninger fra medio desember har gått ut på dato", slik Grimstad og Folge skriver 22. januar. Samtidig kan verken NR eller undertegnede beskyldes for "å kjempe en tapt kamp i DNs spalter", slik Grimstad og Folge hevder. Jeg har ikke - før nå - skrevet ett eneste innlegg som berører realitetene i saken. Hvorfor er jeg kritisk til dommen? Jo, på grunn av disse forholdene: Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset. De var ikke autorisert for det. Operasjonen var et klart brudd på regelverket. Lillian Olsen hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt arbeid. Operasjonen medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner, med derpå følgende plager for pasienten. Den medisinsk sakkyndige konkluderte med at "Jeg synes ikke det var forsvarlig " å legge opp til denne typen operasjoner ved sykehuset, og at "beslutningen om operasjon (synes) ikke å være i tråd med god praksis". (understrekningene er den medisinsk sakkyndiges egne). Avisa Nordland tilbød i god tid før publiseringen av den første saken både de behandlende kirurger og Nordlandssykehuset samtidig å kommentere Lillian Olsens historie, det som i presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var tilbud og forespørsler som ble avslått, noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den. Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en egen og omfattende dekning av saken) førte til at to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige endringer av rutinene. Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte betale maksimal egenandel. I stedet for å se ANs omfattende, grundige og viktige journalistikk i sammenheng, fokuserer Grimstad og Folge på ett punkt: Avisen burde sitert fra den ene kirurgens egenerklæring til Helsetilsynet, altså etter at operasjonene var gjennomført, hvor han hevder at Lillian Olsen ga et informert samtykke til operasjonen. (I parantes bemerket: Kirurgens brev var fremme i så vel tingretten som lagmannsretten, og har ikke vært forsøkt holdt skjult, slik det har vært hevdet). Det Grimstad og Folge kaller "relevant faktainformasjon" er imidlertid en påstand fra kirurgens side. Lillian Olsen benektet at et slikt samtykke var gitt. Den medisinsk sakkyndige hadde kirurgens brev tilgjengelig, men konkluderte likevel med at operasjonen ikke skulle vært gjennomført, og stilte seg tvilende til fremstillingen av det påståtte samtykket. I sin kronikk 12. januar legger Grimstad og Folge, uten forbehold, kirurgens versjon til grunn. De nevner ikke at Lillian Olsen hele tiden benektet at det var gitt samtykke. Selvsagt kunne AN sitert fra, eller omtalt, kirurgens brev. Spørsmålet er om historien om Lillian Olsens møte med Nordlandssykehuset, og de derpå følgende feil som ble avslørt, da ville vært en helt annen. Det ville den trolig ikke. Et eventuelt samtykke fra pasienten ville uansett ikke gjort operasjonen mer forsvarlig, og kunne heller ikke opphevet det regelverket som Nordlandssykehuset brøt. Når det gjelder Høyesteretts kjennelse, hvor også spørsmålet om kirurgens erklæring er tatt opp, så er den etter mitt syn snevert anlagt, og svært streng, særlig med tanke på hvilken linje EMD og norske domstoler har fulgt siden rundt år 2000. Det har vært gitt aksept for et visst slingringsmonn i den løpende nyhetsjournalistikken, med hensyn til krav om å få med alle relevante påstander og fakta. Nå har Høyesterett, slik jeg ser det, strammet grepet. Vurderingene av selve reportasjene i AN-saken trekker for øvrig i en litt annen retning enn kjennelsen i den mye omtalte Schjenken-saken. I sistnevnte sak ble det nettopp gitt stort handlingsrom for den løpende nyhetsreportasjen, mens det var det kommentar- og lederartiklene som førte til fellelse. Også den dommen er urovekkende. For norske medier er dette i utgangspunktet verken særlig oppmuntrende, eller veldig oppklarende. Så vil bare tiden vise hvilke konsekvenser kjennelsen får for norsk rettspraksis og norsk journalistikk. Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening, skriver NRs generalsekretær Arne Jensen i en kronikk. Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse: Kriminelle tjener på skjult eierskap Transparency International Norge - Forsiden - 4. feb., 10:31 I et åpent brev til Næringsministeren tar en rekke personer og organisasjoner, blant annet Transparency International Norge, til orde for et åpent eierregister i Norge. –-----------------Regjeringens nye aksjonærregister vil kunne gi alle informasjon om hvem som har eierinteresser selskaper i Norge. Da må åpenheten være reell og ikke begrenses til noen få. Bare slik kan vi bekjempe økonomisk kriminalitet. Av Vegard Venli, journalist i Kommunal Rapport Siri Gedde-Dahl, Presseforbundets offentlighetsutvalg Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge Professor Guttorm Schjelderup, NHH Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network - Norge Inger A. E. Coll, leder i Norsk Øko-forum Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge Anders Folkestad, leder i Unio Mona Thowsen, generalsekretær i Publish What You Pay Professor Jan Fridthjof Bernt, Universitet i Bergen Tina Søreide, samfunnsøkonom og forsker ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen Øivind Eriksen, leder Skatterevisorenes Forening John Leirvaag, forbundleder i Norsk Tjenestemannslag Har sluttet seg til etter 26. januar: Mette Nord, leder for Fagforbundet Skjult eierskap gjør jobben enkel for de som står bak organisert kriminalitet, skattesvindel, hvitvasking eller korrupsjon. Det sorte og grå markedet kjennetegnes blant annet av at bakmenn er vanskelig å spore. Personer som vil skjule sin tilknytning til en forbrytelse vil gjøre dette gjennom kompliserte konsernstrukturer, skatteparadisselskaper og stråmenn. Pressen, velgerne, Økokrim, forvaltningen og næringslivet selv har alle et stort behov for å vite hvem som eier selskaper i Norge. G20, en sammenslutning av verdens rikeste land, har gitt alle land beskjed om å sørge for at selskaper er åpne om eierforhold og struktur. Vi øns- ker velkommen Stortingets oppfølging av sine internasjonale forpliktelser når de i høst vedtok å få på plass et offentlig tilgjengelig og digitalt aksjonærregister. Brønnøysundregistrene har på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet utredet hvordan et slikt register kan se ut. Men i deres rapport fra 4. november 2014 legges det en rekke begrensninger på offentlighetens tilgang. Dette til tross for at aksjeloven klart sier at dette skal være offentlige opplysninger. Rapporten sier det er problematisk om offentligheten skal kunne nøste opp i selskapsstrukturer. Men det er nettopp de kompliserte nettverkene av datterselskaper som gjør det tilnærmet umulig å følge pengestrømmene. 10 av verdens største utvinningsselskap har over 6000 datterselskaper mellom seg. IKEA Norge, Oljefondet, Amazon og Starbucks er eksempler på aktører som har kreative og kompliserte strukturer i skatteparadis. Rapporten sier at registeret skal vise hvem som eier aksjer i et gitt selskap. Det skal derimot ikke være mulig å finne ut hvor mange aksjer en gitt person eier i flere ulike selskap. Slik informasjon ville gjort det lettere for en offentlig eller privat innkjøper å avdekke om det er de samme personene som står bak selskaper i en anbudskonkurranse. For innbyggere i en kommune er det relevant å vite hvilke eierinteresser ordføreren og andre politikere har i lokale bedrifter. Stortinget påpekte i sitt vedtak at mediene og frivillige organisasjoner bidrar til viktige debatter om eierskap og økonomiske forhold med sine undersøkelser, og at Skattemyndighetene drar fordel av slik ny kunnskap om for eksempel skatteunndragelser. Avsløringer i media kommer ofte fra et grunnarbeid gjort av organisasjoner, eller som begrunnende tips fra enkeltpersoner. Derfor er det problematisk når rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker å begrense fullt innsyn til kun journalister og finansnæringen. Uansett blir verdien av journalisters innsynsrett begrenset når Brønnøysundregistrene ønsker å regulere hvordan mediene skal bruke aksjeopplysningene. Menneskerettsdomstolen har en rekke ganger påpekt at verken domstolene eller myndigheter kan regulere hvordan mediene skal videreformidle offentlig tilgjengelig data. Et sunt næringsliv - med reell konkurranse - er avhengig av raskt og effektivt innsyn i aksjonæropplysninger. Næringslivet må vite hvem de handler med, både for å ta kommersielt riktige beslutninger og for å kunne holde seg unna useriøse aktører. Økonomisk kriminalitet kjenner ingen landegrenser. Det blir stadig lettere å etablere selskaper i utlandet, ifølge Økokrim. Innsyn i eierskap må derfor også være global. Utenlandske registre må være søkbare fra Norge, og et register i Norge må tilsvarende kunne benyttes av utlendinger. Rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker derimot å begrense innsynet til kun nordmenn med Altinn-identitet. Norge har på flere områder tidligere gått foran med åpenhet. For eksempel er det mulig å laste ned og sammenstille nøkkelinformasjon om selskaper, og det samme skal snart skje for styremedlemmer. Vi ser ingen grunn til at det skal være mindre åpenhet om aksjonærene. Når slik informasjon blir gjort tilgjengelig og søkbar, er det mulig å forske på dataene og produsere ny kunnskap i en tid der eierforhold blir mer og mer kompliserte. Slik ny kunnskap er avgjørende for å kunne føre en opplyst samfunnsdebatt. I Norge kan utlendinger anonymt investere i aksjer i norske selskap. Norsk lovverk tillater at utenlandske aksjeeiere kjøper aksjer gjennom forvalterkontoer. 24 av forvalterne som Finanstilsynet har godkjent, er banker i Luxembourg. En fjerdedel av forvalterne holder til i land med svært strengt hemmelighold (Sveits, Luxembourg, Guernsey, Jersey og Monaco). Den norske forvalterordningen er ikke nevnt i bestillingen fra Nærings- og handelsdepartementet til Brønnøysundregistrene. Til sammenligning har Ukraina vedtatt å opprette et eierregister som krever at selskapene må oppgi de fysiske personene som eier eller kontrollerer bedriftene, noe som vil gjøre at utenlandske aksjeeiere også blir synlige. Det ukrainske registeret går også lengre enn Norge på andre områder: det skal inkludere aksjonærer, styremedlemmer og ledelse, også personer som reelt sett har kontroll i bedriften selv om personen ikke har formelle verv. Verdenssamfunnet ligger langt etter i kampen mot økonomisk kriminalitet og skjult eierskap. Et åpent register vil bidra til demokrati og hindre samfunnsundergravende virksomhet, og vil gjøre det mulig for oss å stå sammen om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vedtaket fra Stortinget er derfor et viktig steg, og anbefalingene Brønnøysund gir et utgangspunkt for diskusjon. Vil ministeren nå legge til rette for en bred prosess der også andre kan gi sine innspill? Trefford Norsk redaktørforening, norsk Treffsetninger Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag John Leirvaag, forbundleder i Norsk Tjenestemannslag Har sluttet seg til etter 26. januar: Kommentar: Kildevern i en vidunderlig tid Journalisten - Forsiden - 4. feb., 08:08 NRK protesterer mot nye muligheter til kildejakt. Programredaktør Lars Kristiansen anbefaler kryptering og fornyet innsats fra presseorganisasjonene. Internett, epost og mobiler har vært det største fremskrittet for journalistikken siden trykkpressen. Og den største trusselen mot kildevernet siden 2. verdenskrig. Da jeg reiste rundt i verden for VG for 20 år siden, var det med personsøker i beltet, småmynter i lomma, og et evig søkende blikk etter telefonkiosker. I bagen hadde vi svære Hasselblad fotosendere, og dessuten TRX80 - en slags laptop i form av et tungt, tykt tastatur med et datagrønt, trelinjers skjermvindu. Til utlandet måtte vi i tillegg ha med krokodilleklyper - koblinger vi måtte sette rett på telefonledningene der de kom ut av veggen. Vi etterlot oss en svinesti av hotellrom med istykkerskrudde telefonkontakter overalt hvor vi dro. Dette var i forhistoriske 1995. I dag er alt dette og mer til erstattet av en smartmobil og et trådløst nettverk. For journalistikken har fremtiden vært vidunderlig. Kommunikasjon har eksplodert. Og forutsigbart nok har overvåkningen av kommunikasjon eksplodert tilsvarende. I forslaget til Ekom-lov , som nå er ute på høring, gis politi og PST vide fullmakter til å etablere "mobilregulerte soner" - uten domstolskontroll. NRK protesterer i sin uttalelse, og mener fullmaktene kan brukes til jakt på medias kilder. "Alle journalister må forstå at de legger igjen digitale spor, og at sporene kan brukes til å avsløre kilder", skriver Anders Brenna i sin bok Digitalt kildevern. Det jobbes sikkert mye og godt i media med kildebeskyttelse. NRKs tipstjeneste er kryptert, vi har akkurat lansert en krypteringsmodul for epost i bedriften, jeg og en del andre journalister rundt meg har minst én krypterings-app for sms på mobilen. Vi gjør hva vi kan. Samtidig vet vi at det finnes både myndigheter og private interesser med betydelige ressurser til å utnytte hull. Og hånden i været den journalist eller redaktør i dette land som kan leve med å få så mye som en eneste anonym kilde blåst. For kildene kan det stå om både jobben, ryet og i verste fall livet. Så hva gjør vi? Norsk Presseforbund og Oslo Redaktørforening arrangerte et debattmøte om digitalt kildevern sist uke, og det kom frem mye fortjenestefullt og skremmende om kryptering og mobilovervåkning. Kryptoekspert og rådgiver for Freedom of the Press i USA, Runa Sandvik, kaller oss naive, og levner ingen tvil om at vi har mye å gå på, både teknisk og kompetansemessig. Men undres på om vi ikke samtidig bør jobbe med grunnleggende definisjonsmakt - både innen språket, og innen jussen. Runa Sandvik påpeker at kildevernet så langt er definert som redaktørers og journalisters rett til å ikke røpe kildene sine. "Kildevern, er pressens rett til å beskytte sine kilder når de under vitneavhør for retten kan nekte å oppgi navn på anonyme innsendere eller andre hjemmelsmenn for meldinger i dagspressen", står det upresist i Store norske leksikon. Noe mer presist formulert fra Wikipedia: "Kildevern er massemedienes og journalistenes rett til å ikke røpe kildene sine". Kildevernet er juridisk fastslått i "redaktørparagrafen", altså Straffelovens §125: "Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. (...) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting." Parentesen over inneholder unntaksbestemmelser, som skal åpne for at vi likevel kan pålegges å oppgi kilder. Jeg er en av flere som så sent som for et par år siden ble avhørt av Spesialenheten for politisaker, i en kildejakt-etterforskning. Det opplevdes ubehagelig, men ikke særlig vanskelig - det er jo bare å holde kjeft, hvilket Høyesterett for øvrig ga oss medhold i. Langt verre for kildevernet enn den taktiske etterforskningen, er mulighetene til teknisk etterforskning av kildeinformasjon. Etterforskende myndighet kan være i sin fulle rett, for eksempel ved mistanke om brudd på taushetsplikt. Og i slike etterforskninger er digitale spor blitt det samme for kildejakten som DNA-analyser er i andre kriminalsaker. Så her kommer, helt ukryptert og ikke engang spesielt nyskapende, to forslag til grunnarbeid tiden bør være inne for nå: Vi bør fornye innsatsen for å få lovfestet et etterforskningsforbud i kildesaker. Pressens organer har ved flere anledninger tatt til orde for å forby etterforskningsskritt som har til hensikt å avdekke medias kilder. Her har mange kolleger lagt ned mye og god jobb - så langt helt uten resultat. I Sverge er det ikke bare straffbart å oppgi anonym kilde, men også forbudt å iverksette etterforskning for å avsløre kilder (Tryckfrihetsforordningen, Kap.3,§4). Det kravet bør Presseforbund, Redaktørforening og Journalistlag samles om igjen, og fremme med fornyet aktualitet og argumentasjon, begrunnet i teknologisk utvikling. I tillegg bør vi bruke språkmakten til en utvidelse av definisjonen av kildevern, fra ikke bare å gjelde medias rett til å ikke oppgi kilder, men til også å omfatte kilders rett til å varsle anonymt. Vi kunne begynne med en tilleggsformulering til Vær Varsom Plakatens 3.4. Det blir en krevende språklig øvelse - med andre ord velegnet for journalister og redaktører. Trefford norsk, Redaktørforening Treffsetninger Så hva gjør vi? Norsk Presseforbund og Oslo Redaktørforening arrangerte et debattmøte om digitalt kildevern sist kravet bør Presseforbund, Redaktørforening og Journalistlag samles om igjen, og fremme med
© Copyright 2024