1. No category

Riksadvokatembetet
V/riksadvokat Tor-Aksel Busch
[email protected]
12.12.2014
Vår referanse: 14-886
Prioritering for straffesaksbehandlingen i politiet og
påtalemyndigheten – vern journalister og redaktører mot trusler
og vold
For femte år på rad sender Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ)
et fellesbrev til Riksadvokatembetet for å uttrykke bekymring for bruken av trusler og
vold for å hindre omtale i mediene.
Riksadvokatens Rundskriv nr. 1/2013 «Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen», kap. V punkt 1 «Sentrale og landsdekkende prioriteringer» siste avsnitt,
har som kjent hatt følgende tekst om dette temaet:
«Fra tid til annen blir representanter for pressen utsatt for trusler og vold. I et
demokratisk samfunn er det av grunnleggende betydning å sikre en fri og
uavhengig presse. Påtalemyndigheten har ansvar for å bidra til å sikre dette
vernet ved å sørge for at adekvat etterforskning iverksettes og ved nedleggelse
av strenge påstander for domstolene. De enkeltpersoner i pressen som utsettes
for slik kriminalitet har, etter riksadvokatens syn, krav på den støtte som ligger i
at arbeidsgiver tar belastningen med å anmelde og kreve påtale, og det er således
intet krav om at den forulempede selv inngir anmeldelse, Dette vil også gjelde
ved overtredelse av straffeloven § 228, idet allmenne hensyn normalt vil
foreligge.»
NR og NJ ber om at angrep mot informasjons- og pressefriheten tas like alvorlig i
2015. Vårt generelle inntrykk er at truslene mot pressefolk blir stadig mer massive,
blant annet som følge av at det virker lettere for folk å mobilisere trusler over en lengre
tidsperiode gjennom Facebook, Twitter og tekstmeldinger. Det synes som om
terskelen for hva som anses som akseptable ytringer senkes på de sosiale mediene.
Slike trusler har etter vårt syn til hensikt å skremme til taushet, ikke å fremme en
opplyst samtale om aktuelle temaer.
Journalister som har dekket internasjonale konflikter har vært særlig utsatt i året som
har gått. Det samme gjelder pressemedarbeidere som har hatt fokus på de
ekstremistiske miljøene i Norge. Også forbrukerjournalistikken er blitt møtt med
brutale ordelag.
«Aktive journalister skal trues til å gå på gummisåler», skrev redaktør og styreleder i
redaktørforeningen Harald Stanghelle i en kronikk i Aftenposten 1. februar i år med
tittelen «Fryktens sirkel». «De skal trues til forsiktighet der konfrontasjon er mer på sin
plass. Og nærgående journalistikk skal tvinges i kne slik at den ufarliggjøres», fortsatte
han. Vi kan legge til at slik kriminalitet ofte også rammer familie og kolleger. Vår
bekymring er i så måte at represaliene mot journalistene blir så belastende, at de vil
kunne ha en nedkjølende effekt («chilling effect») på journalistikken, idet journalister
velger å forlate sine stoffområder. Prisen for å drive kritisk journalistikk i landet vårt
må aldri bli for høy.
Hatmeldingene haglet i sommer mot flere av de norske journalistene som dekket
konflikten i Midtøsten. Den høylytte og harde krikken mot deres journalistikk var til
dels godt organisert, noe vi for øvrig ser som et økende problem. Det ble for eksempel
opprettet en gruppe på Facebook som hadde som formål å fjerne utenriksreporter
Sidsel Wold i NRK. Utenriksreporter Fredrik Græsvik i TV2 fikk over 2000
hatmeldinger om sin dekning fra krigssonen. Det var en enorm påkjenning for dem å
motta slike meldinger samtidig som de rapporterte fra Gaza.
Tidligere talsmann for grupperingen Profetens Ummah ble i rettskraftig dom av Oslo
tingrett 7. februar i år dømt for overtredelse av straffeloven § 227 første straffalternativ
for trusler mot Nina Johnsrud i Dagsavisen og en journalist i Aftenposten.
Straffeskjerpende i denne saken var at truslene hadde medført frykt hos begge
journalistene, som i perioder hadde bodd hjemmefra.
I en fersk tingrettsavgjørelse fra Bergen tingrett 28. november i år var det
forbrukerjournalistikken som stod i fokus. En reiseoperatør ble i henhold til
straffeloven § 390 a dømt for blant annet hensynsløs atferd mot fire journalister i
henholdsvis VG, Haugesunds Avis og Bergensavisen. Alle hadde skrevet kritiske saker
om mannens virksomhet.
En undersøkelse av 9. desember i år, gjennomført av Arbeidsforsknings-instituttet
(AFI) i samarbeid med NR og NJ, viser at 44 prosent av journalistene og 52 prosent av
redaktørene har blitt utsatt for sjikane, hets, krenkelser eller trakassering de siste fem
årene. Når det gjelder trusler i samme periodene, viser undersøkelsen at 25 prosent av
journalistene og 35 prosent av redaktørene har vært utsatt for dette. Resultatene
bekrefter funnene som ble gjort i den første undersøkelsen om dette temaet. (Grimsmo
og Heen, 2013).
Vi oppfordrer derfor riksadvokaten til igjen å sette trusler og vold mot journalister og
redaktører på prioriteringslisten ved iverksettelse og gjennomføring av etterforskning
for året 2015.
Norsk Journalistlag, Postboks 8793 Youngstorget, 0028 Oslo
Side 2
Det bør være arbeidsgiver som tar belastningen med å anmelde forholdet og kreve
påtale, i samråd med den eller de som er direkte truet. AFI-undersøkelsen forteller oss
at svært få fremdeles anmelder slike saker. 8 prosent av de som har opplevd sjikane,
trakassering, trusler og vold har anmeldt dette. Av de som oppgir at de har blitt utsatt
for vold i samme periode, er andelen 10 prosent.
Adekvat etterforskning av slik kriminalitet er også svært viktig, og slike saker må aldri
henlegges. Dessverre viser årets AFI undersøkelse at hele 52 prosent av de anmeldte
forholdene er blitt henlagt. Dette er etter vår mening noe Riksadvokaten må følge opp.
Vi ber avslutningsvis om at domstolenes straffeskjerpende hensyn ved
straffeutmålingen ved lovbrudd mot pressefolk og journalistisk virksomhet, jf. Rt 2002
s. 1202, Rt 2002 s. 1217 og Innst.O. nr. 73 (2008-2009) s. 29, også denne gangen
gjenspeiles ved at påtalemyndigheten har ansvar for å nedlegge strenge påstander.
Påtalemyndigheten må reise strenge tiltaler for domstolene der anmeldelser av slike
saker foreligger. I tråd med dette mener vi at når den omtalte reiseoperatørens advokat
har bebudet anke, bør påtalemyndigheten vurdere å omsubsumere enkelte av
tiltalepostene (særlig tiltalepunkt IV a og b og tilleggstiltalepunkt II f) vedrørende
journalistene til å falle innunder straffeloven § 227, jf. Høyesteretts ankeutvalgs
beslutning HR-2012-940-U.
Hvis det er ønskelig, tar Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag gjerne et møte
med Riksadvokaten om dette temaet.
Med vennlig hilsen
for Norsk Redaktørforening
for Norsk Journalistlag
Norsk Journalistlag, Postboks 8793 Youngstorget, 0028 Oslo
Side 3