1. No category

Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser
i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen for
voksne andrespråksinnlærere av norsk
Anne-Sofie Pollestad
1. Tema og problemstilling
2. ‘Four Resoursces Model’
3. Alfabetiseringsmodul, kompetansebeskrivelse
4. Læreverk, klasseromspraksis
Tema og problemstilling
Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser
i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen
‘analfabet’ - ‘alfabetisering’
‘alfabetisering’ = knekke koden, avkoding
Hvenekilde m.fl. (1996): Alfa og omega. Om alfabetiseringundervisning for voksne fra språklige
minoriteter
▪ "I leseopplæringen for analfabeter og elever uten funksjonelle leseferdigheter har det hittil, etter
prosjektgruppas vurdering vært lagt altfor stor vekt på arbeidet med å knekke lesekoden i
forhold til de andre fasene i leseopplæringen" (1996:261)
▪ "I Alfaprosjektet erfarte vi at lesekyndighet lett ble synonymt med å kunne avkode ord. Det vil
si å forbinde riktig bokstav med riktig lyd og å sette lydene sammen til ord […] Selv om avkoding
er en viktig del av det å kunne lese, er det allikevel bare ett aspekt av den komplekse helheten
som lesing er." (Alver & Lahaug, Alfabetisering – mer enn å lære bokstavene, 1999:162)
‘grundläggande litteracitet’
"Begreppet alfabetiseringsundervisning har visat sig vara alltför
begränsande,
som
beteckning
för
den
utbildning
som
kompetensbeskrivningen är underlag till och har därför genomgående
ersatts av undervisning i grundläggande litteracitet.
Det
senare
långtgående
uttrycker
kvaliteter
tydligare
som
en
de
mångfasetterade
litteracitetsutbildning
och
för
mer
vuxna
kännetecknas av.”
(Nordisk Alfaråd 2013, ’Förhållningssätt til vuxnas litteracitet’)
‘grundläggande litteracitet’
"Denna lärarkategori har tidigare allför begränsat benämnts alfabetiseringslärare ...
... men eftersom det professionella innehållsområde som ska behärskas är lång mer
omfattande än enbart kompetens att undervisa på det allra första litteracitetsstadiet ...
... så behöver även beteckningen för läraren anpassas efter detta utvidgade uppdrag
d.v.s. lärare i grundläggande litteracitet för vuxna med andramodermål än de
nordiska.”
(Nordisk Alfaråd 2013, ’Inledning’)
‘grunnleggende lese- og skriveopplæring / -ferdigheter’
▪ "Revideringen har gitt anledning til å legge sterkere
vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring […]"
▪ "Mangelen på skriftspråks- og skoleerfaring gjør at deltakerne har behov for grunnleggende
lese- og skriveopplæring før de går inn i ordinær språkopplæring på spor 1."
▪ "Målet for alfabetiseringsmodulen er at deltakerne skal kunne forstå og samtale enkelt på
norsk, og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter."
▪ "Når deltakeren kan forstå og samtale enkelt på norsk og har tilegnet seg grunnleggende
lese- og skriveferdigheter, skal deltakeren over i ordinær språkopplæring på spor 1."
Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser
i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen
Problemstilling:
Hva innebærer ‘grunnleggende lese- og skriveopplæring’ / ‘grunnleggende
lese- og skriveferdigheter’ i dagens opplæring?
‘New Literacy Studies’
Literacy – ’skriftkyndighet’, ’litterasitet’
Literacies
▪ Lese, skrive, samtale, +/▪ Ulike ’tekster’: verbale, numeriske, visuelle, auditive, multimodale, analoge, digitale ...
▪ Ulike situasjoner (aktiviteter, deltakere, settinger) og for ullike formål
▪ Ulike sosiale, kulturelle og historiske kontekster
Lese- og skrivepraksiser (’literacy as social practice')
a) Lese- og skriveaktiviteter
▪ Bruk av lesing og skriving i ulike situasjoner. ’Væremåter’
b) Oppfatninger av lesing og skriving
▪ Verdier, holdninger, følelser, normer, sosiale relasjoner. ’Tenkemåter’
Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser
i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen
Lev S. Vygotsky (1896 - 1934)
Menneskelig handling og tenkning er medierte prosesser
Medierende artefakter (Lantolf, 2006:69)
‘skriftkyndighet’
konsepter
aktiviteter
redskaper
Hva slags lese- og skrivepraksiser – aktiviteter og konsepter, ’væremåter’ og
’tenkemåter’ – medierer undervisningsmateriellet?
Undervisningsmateriell
▪ Lese- og skrivepraksiser formes også av:
▪ Materielle forhold: omgivelsene, objektene (Barlett & Holland, 2002)
▪ Diskurser om ‘skriftkyndighet’ (Papen, 2005)
▪ Hvilken rolle spiller undervisningsmateriellet i klasserommet?
(Guerrettaz & Johnston, 2013)
▪ Læremiddelsituasjonen
1960 - 1980
?
1980
1990
2000
2010
Første bok
på norsk
(1980)
"Behov for
læremiddelutvikling"
(Hvenekilde m.fl.
1996)
Emma-permen
(2000, 2001)
Ord (2010)
Alfatrinn (2000)
Godt Sagt Alfa 1
og 2 (2009)
▪ Ett av de sentrale kompetanseområder for læreren
Ord 1 og 2
(2014)
Hei! (2015)
Four Resources Model
Allan Luke og Peter Freebody, Australia (1990, 1992, 1999)
Bakgrunn
▪ "The Great Debate" – metodedebatten
"[W]e want to direct attention away from the question of 'which method affords
adequate literacy?‘ toward the larger and necessarily prior question of
‘which aspects of literacy, or indeed which "literacies“ are offered or
emphasized by various programs?’ "
(Freebody & Luke, 1990:7)
Hvilken metode?
Hvilke lese- og
skrivepraksiser?
"We wanted to shift the focus from trying to find the right method to
determining whether the range of practices emphasized in a reading program
was indeed covering and integrating the broad repertoire of textual
practices required in today's economies and cultures."
(Luke & Freebody, 1999)
Intensjon
Anerkjenne
“The intent was to both validate effective classroom literacy practices and
promote their ongoing development.” (Luke m.fl., 2011:159)
Et redskap for refleksjon og utvikling
▪ “[…] a heuristic guide for literacy educators to consider what 'literacies' are offered”
(Freebody & Luke 1990:7)
▪ “[…] a useful template for weighing up and questioning the emphases of current
classroom literacy programs” (Luke 2000:8)
▪ “[…] a framework for examining focus and balance in curriculum and instruction.” (Luke
m.fl., 2011:160)
Fire ressurser / praksiser
▪ Kodeknekking ("breake the code")
▪ Meningsskaping ("participate in understanding
and composing meaningful texts")
STILLE
SPØRSMÅL
AVKODE /
KODE
ANVENDE,
HANDLE
FORSTÅ,
SKAPE
MENING
▪ Tekstbruk ("use texts functionally")
▪ Tekstkritikk (”critically analyze and transform
texts")
Prinsipp: Nødvendig men ikke tilstrekkelig
Fire ressurser / praksiser
Kodeknekking
▪ ’knekke lesekoden’
▪ Fonemprinsippet, metaspråklig og særlig fonemisk bevissthet,
bokstavlæring, skriftforming, staving, lydering, helord, ortografisk
identitet, automatisering m.m.
STILLE
SPØRSMÅL
▪ Reflekterer over innholdet, helheten og måten, men ikke formen
(Kurvers m.fl. 2006:85). Eksplisitt undervisning er nødvendig og
effektivt (Bigelow & Schwarz 2010:14-15)
▪ Kommunikativ kompetanse: ’grammatisk kompetanse’
▪ - 1970: ’The Simple View’, lesing = avkoding og lytteforståelse
ANVENDE,
HANDLE
AVKODE /
KODE
FORSTÅ,
SKAPE
MENING
Fire ressurser / praksiser
Meningsskaping
▪ ‘leseforståelse’
▪ tekst ↔ leser, språkkompetanse – særlig ordforråd, tekstkunnskap,
bakgrunnskunnskap (‘skjema’), forståelsesstrategier m.m.
STILLE
SPØRSMÅL
AVKODE /
KODE
▪ Gode kodeknekkere, svake meningsskapere (Tranza & Sunderland
2009:9). Bokstaver danner meningsbærende enheter, bilde viser til
tekst, tekst handler om omverden og om ’meg’ (Bigelow & Schwarz,
2010:16). Vedvarende prinsipp: nærhet i innhold (Bigelow & Vinogradov
2011:124)
▪ Kommunikativ kompetanse: ’tekstuell kompetanse’
▪ 1970 - : kognitiv teori, lesing = ”psykolingivstisk gjettelek”
ANVENDE,
HANDLE
FORSTÅ,
SKAPE
MENING
Fire ressurser / praksiser
Tekstbruk
▪ ’funksjonell skriftkyndighet’, ’skriftspråkssosialisering’.
’leseoppdragelse’
▪ Ulike tekster, formål, kontekster, lesemåter,
skrifthandlinger, sjangre m.m.
▪ Økende konsensus: ’Real life’ er utgangspunktet ikke
STILLE
SPØRSMÅL
AVKODE /
KODE
sluttpunktet (Wrigley & Guth 1992:10).What Works:
”Connection to the Outside” (Condelli & Wrigley, 2002).
Høy grad av konsensus: Opplæringen må være personlig
og funksjonell (Bigelow & Schwarz 2010:14).
▪ Kommunikativ kompetanse: ’pragmatisk kompetanse’
▪ 1980 - : sosiolingvistisk teori, lesing = ’sosiale praksiser’
ANVENDE,
HANDLE
FORSTÅ,
SKAPE
MENING
Fire ressurser / praksiser
Tekstkritikk
▪ ’kritisk literacy’, ’reflektere og vurdere’ (K06)
▪ Ingen tekst er naturlig, nøytral eller ’uskyldig’
▪ Analysere, vurdere, sammenlikne, evaluere, transformere.
Utvikle en holdning til tekst.
STILLE
SPØRSMÅL
AVKODE /
KODE
ANVENDE,
HANDLE
FORSTÅ,
SKAPE
MENING
▪ Løft fram og arbeid med flertydighet, ikke bare ’entydighet’
(Franker 2007:114)
▪ Kommunikativ kompetanse: ’symbolsk kompetanse’ (Kramsh,
2006)
▪ 1990: postmoderne perspektiver, lesing = ’literacy’, tekster er
del av diskruser
"Our view is that the great debate over which
of these aspects of literacy is the true and
proper
way
to
teach
is
fundamentally
spurious.
STILLE
SPØRSMÅL
AVKODE /
KODE
ANVENDE,
HANDLE
FORSTÅ,
SKAPE
MENING
Coding, text-meaning, pragmatic and critical
practices are necessary but not sufficient
in-and-of themselves for literate participation
in a semiotic economies and cultures."
(Luke 2000:8)
"In classrooms, lessons can address these
different
dimensions
simultaneously
at
the
KRITIKK
BRUK
earliest stages of literacy education.“
MENING
KODING
(Luke 2000:8)
“Are some ways of thinking simply too hard for
beginning readers and writers? Might we in fact
disrupt and disturb beginners by the presentation
of an orientation that conflicts with that of the
text?”
(Freebody & Luke 1990:15)
Medbrakte ressurser
”[W]e deliberately have avoided suggesting a developmental or taxonomic priority of
these aspects of literacy, particulary because adults seeking literacy instruction will
arrive with a range of competencies, perhaps including ...
▪ para-literate skills in the social uses of text, or ...
▪ some rudimentary knowledge of the code, or ...
▪ background knowledge and expertise about a particular text, or ...
▪ a critical stance towards the world and the social, ...
or variations and combinations of these.
(Freebody & Luke 1990:15)
Hvilke medbrakte ressurser har deltakeren?
(Kell 1996, 2003, i: Franker 2004:696)
Lese- og skrivepraksiser / ‘skriftkyndighet’ i …
• Alfabetiseringsmodulen (2012)
• Kompetansebeskrivelsen (2013)
• Undervisningsmateriell i dagens opplæring
Alfabetiseringsmodulen
"I alfabetiseringsmodulen skal det legges spesiell vekt på arbeid med muntlig norsk,
ordavkoding, enkel leseforståelse og hensiktsmessige arbeidsmåter." (2012:12)
KODEKNEKKING
▪ Kan uttale norske lyder og kjente ord på en
forståelig måte
▪ Gjenkjenner ord som ligner og ord som rimer,
og kan høre om ord er lange eller korte
▪ Gjenkjenner lyder og stavelser i enkle ord
▪ Gjenkjenner og kan skille mellom norske
språklyder i ulike posisjoner
▪ Kan trekke lydene sammen til ord
▪ Kjenner til skrive- og leseretningen på norsk
▪ Forstår og kan bruke begreper som
omhandler skrift
▪ Kjenner til ord- og setningsskiller i skrift
▪ Kan identifisere bokstavene i alfabetet, både
i tekst og på tastatur
KODEKNEKKING (forts.)
MENINGSSKAPING
▪ Kan knytte sammen bokstav og lyd
▪ Innholdet i den forberedende
alfabetiseringsmodulen knyttes til deltakernes
hverdag og lokale miljø […].
▪ Kjenner til alfabetets funksjon
▪ Har innsikt i hvordan tale kan representeres i
skrift
▪ Kjenner til stavelser og bokstavkombinasjoner
på norsk
▪ Kan skrive enkle lydrette ord etter diktat
▪ Kan lese og forstå […]
▪ Kan bruke varierte avkodingsstrategier
▪ Kan skrive de norske bokstavene på en
forståelig måte
▪ Kan lese og forstå svært enkle tilrettelagte
tekster som er godt forberedt muntlig
▪ Kan skrive huskelister, for eksempel
handlelister og ordlister
▪ Kan skrive og sende svært enkle meldinger
på sms
TEKSTBRUK
TEKSTKRITIKK
▪ Kjenner til noen enkle teksttyper
▪ Kan lese og forstå / skrive …
▪ navn, adresse, fødselsdato
▪ tall
▪ skilt og logoer, ikoner på skjerm
▪ Huskelister, f.eks. handlelister og ordlister
▪ ?
▪ Kan motta og forstå / Kan skrive og sende
svært enkle meldinger på sms
▪ Kan bruke / Kan lese og forstå svært enkle
instruksjoner i digitale opplæringsprogrammer
som er laget for målgruppen
▪ Domener
▪ Muntlig forarbeid – og etterarbeid?
▪ ‘Muntlig språkbruk’
▪ Enkle samtaler
▪ Egne erfaringer, personlige forhold
▪ Svare og spørre
▪ Morsmål
▪ Samfunnsfag
▪ Variert, engasjerende og aktuelt lesestoff
UNDERVISNINGSMATERIELL
"For å kunne utvikle automatiserte avkodingsferdigheter må
deltakerne lese mye og ofte. Det er derfor viktig at de får tilgang til
lesestoff som tar utgangspunkt i deres interesser og behov, og som
er tilpasset deres nivå i norsk. Tidlig i opplæringen er det mulig å
bruke autentisk materiell som for eksempel reklame, skilt og korte
informasjonstekster, slik at lesingen ikke bare blir noe som hører
skolen til."
(2012:12)
Kompetansebeskrivelsen
"Undervisningen ska således ge deltagarna en resursstärkande
litteracitet och innehålla aktiviteter som...
...stimulerar deltagarnas pragmatiska textanvändning,
...betonar betydelseskapande och förståelse och
...ger in- och avkodningskompetens
...såväl som textkritisk ifrågasättande kompetens."
(Nordisk Alfaråd 2013, ’Förhållningssätt til vuxnas litteracitet’)
Läraren
o kan analysera olika typer av texter utifrån ett läsbarhetsperspektiv
o anpassar texter med hjälp av läspedagogiska metoder och principer för läsbarhet, till kursdeltagarnas aktuella nivå
o har kännedom och kunskap om lättlästa texter för vuxna
 har kunskap om hur bilder, symboler, texter, ljud och andra tecken i vardagsmiljön kommunicerar budskap och
uppfattas av deltagarna
 arbetar medvetet med bildtolkning och stöttar deltagarnas bildläsning
 använder material som deltagaren känner till från sin egen vardag i undervisningen
 kan analysera multimodala material utifrån ett flerkulturellt vuxet perspektiv
 väljer material som utmanar deltagarna och uppmuntrar till ett kritiskt och ifrågasättande förhållningssätt till texter i
olika genrer
Undervisningsmateriell
Hva slags undervisningsmateriell er i bruk?
▪ Spørreundersøkelse blant 51 lærere på spor 1, alfabetiseringsmodulen
▪ Syv kategorier av undervisningsmateriell
1.
Læreverk
2.
Digitalt
3.
Autentisk
4.
Skjønnlitterært
5.
Egenprodusert
6.
Deltakerprodusert
7.
Annet
•
•
•
•
JA / NEI
Hvor ofte?
svært fornøyd - - - svært misfornøyd
Kommentar / beskrivelse
Læremiddelsituasjonen
▪ Fornøyd med omfanget? (Finnes det nok undervisningsmateriell?)
▪ Fornøyd med kvaliteten? (Finnes det godt nok undervisningsmateriell?)
35
31
30
31
29
28
28
26
25
20
15
12
10
6
5
4
4
0
OMFANG
Svært fornøyd
Ganske fornøyd
KVALITET
Verken - eller
Ganske misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Ganske fornøyd
▪ «Jeg begynte å jobbe med alfabetisering før læreverkene kom, jeg er ikke veldig fornøyd med bøkene, men jeg
er fornøyd med at de finnes som et grunnlag :) »
▪ «Bruker læreverket "Ord". Må lage mye selv, men det er jeg veldig fornøyd med! Ettersom "Ord" har en stor
nettressurs, kan jeg klippe og lime fra den og lage oppgaver som samsvarer med innholdet i boka og gi tilpasset
undervisning.»
Verken misfornøyd eller fornøyd
▪ «Det finnes ganske mye undervisningsmateriell for alfabetiseringsundervisning, men det er allikevel ikke nok […]
som tilsvarer deres mangfoldige interesser […] Derfor må jeg lete etter tilleggsmateriell fra forskjellige kilder,
lage selv mange plakater og hjelpemidler til mine voksne elever for å få den bedre og kvalitative undervisningen.
Alt dette tar fra meg masse tid og skaper mye utrygghet. Jeg er ikke helt sikker at jeg er på riktig vei.»
Ganske misfornøyd
▪ «Det er for mye av materiellet som er for enkelt, ELLER for komplisert. Synes jeg må bruke mye tid på utarbeide
egne oppgaver for eksempel.»
▪ «Nesten alt undervisningsmateriell lager vi selv, fordi det som finnes ikke er bra nok for denne gruppa. De har
andre måter å lære på enn det lærebokforfatterne legger opp til.»
▪ «Det finnes mange forskjellige bøker, men problemet er at det er greit å bruke de helt i begynnelsen så blir
språket vanskeligere og vanskeligere etter hvert.»
Bruk av læreverk
• 96 % av lærerne bruker ett eller flere læreverk
70
63
60
50
39
40
39
31
30
20
8
10
0
Godt Sagt Alfa
Ord
Emma-permen
Alfatrinn
Første bok på norsk
Bruk av egenprodusert materiell
98 % av lærerne bruker egenprodusert materiell
▪ Fonem – grafem: bokstavbrikker, alfabet, bilde – lyd, stavelser
▪ Ord: bilde – ord, ‘flashcard’, kryssord, ord > setning, verbkort, ‘helord’
▪ Setning: bilde – setning, spørsmål – svar, korte setninger, setninger
▪ Tekst: fellestekst, tematekst, ‘cloze’, historier, tekst og bilde, oppskrifter, tekst og spørsmål
▪ Bøker / hefter: små lesehefter, lokalprodusert lærebok, bøker i BookCreator
▪ Spill: lotto, memory, bingo, domino, puslespill
▪ Skrive: avskrift, skriftforming, skrive til bilde, diktat
▪ Annet: plakater, ‘oppgaver’, grammatikk, regneoppgaver, avkrysningsoppgaver
Hvorfor egenprodusert materiell?
Læreverkene er ikke tilstrekkelige
▪ «Vi har sett på alt som finnes, derfor endte det opp med at vi lagde selv, og det er vi mest
fornøyd med»
▪ «Lager tilrettelagte oppgaver der jeg plukker litt fra ulike læreverk»
Bedre tilpasset
▪ «Hver analfabet trenger på en måte sin egen bok. De kommer fra forskjellige kulturer og de har
ulike tempoer/læringsstrategier.»
Kjent og relevant for deltakeren
▪ «Det blir nært, handler om deltakerne selv. Lager materiell tilpasset den enkelte, f.eks. egen
bok til hver enkelt»
Fornøyd med materiellet, men ikke situasjonen?
▪ «Noe fungerer utmerket. Noe fungerer dårligere. Vi prøver, lærer, forbedrer ...»
▪ «Men, det er utmattende å alltid skulle lage sitt eget materiell ...»
Bruk av autentisk materiell
96 % av lærerne bruker autentisk materiell, mange på ukentlig basis
Bruk av deltakerprodusert materiell
59 % av lærerne bruker deltakerprodusert materiell
Tekster
▪ Tekst om bilde, om aktiviteter og ekskursjoner, om dagen/gårsdagen, om seg
selv, om hjemland
▪ Handleliste, CV, beskjed, sammenlikne priser
Positive erfaringer
«Deltakerne føler nærhet og tilhørighet til stoffet»
«Positiv erfaring for alle elevene. Alle klarer å ta bilder - og sammen lager vi så "bøker" som de
kan vise til hverandre og fortelle hverandre om bildene de har tatt. Flott språkinnlæring og
samtidig god mestringsfølelse for folk som aldri har gått på skolen før!»
Øvrig materiell
Digitalt
▪ Migranorsk Alfa, 26 %
▪ Ord nettressurs, 29 %
▪ iPad, 39 % - de fleste ukentlig
▪ SMS, 28 %
Skjønnlitterært (70 %, månedlig)
▪ Sanger, dikt, rim og regler
▪ Eventyr, fabler, fortellinger, historier
▪ Barnebøker
Hvilket undervisningsmateriell er i bruk?
▪ Godt Sagt Alfa (2009)
▪ Ord (2010), Emma-permen (2000)
▪ Læreren lager mye selv
▪ Digitalt
▪ "Bringing the Outside in" – mye bruk av ‘hverdagstekster’
▪ Deltakerne er også tekstskapere
Hvorfor og hvordan brukes det? Hvilke ressurser skal utvikles? Hvilke lese- og skrivepraksiser?
Lese- og skrivepraksiser i læreverk
Hvilke lese- og skrivepraksiser kan læreverkene tilby ressurser for?
▪ For: «analfabeter, det vil si voksne som aldri har lært å lese
på noe språk»
▪ Innhold:
▪ Hver bokstav: ‘fokusside’, ‘bokstavsider’
▪ Etter to eller flere bokstaver: ‘store bokstaver’, ‘la-le-li’, ‘lang
og kort lyd’, ‘lange ord’, to lesetekster, (matematikk)
▪ Tilhørende oppgaver i skriveboka
▪ Metode: syntetisk, skille muntlig og skriftlig opplæring
▪ Mål: Lese- og skriveferdigheter som er «gode nok til å greie
seg bedre i dagliglivet, forbedre sin livssituasjon, bygge
positive nettverk og bli mer selvstendige deltakere i
samfunnet rundt seg»
▪ Men: «først LÆRE, så BRUKE», «A. Tekniske ferdigheter.
B. Funksjonelle ferdigheter»
▪ Voksent innhold, «handler om det nære, her og nå»
▪ «Ordforklaringer avsporer og forsinker alfabetiseringen!»
▪ «Varierte typer sider skal vise elevene at lesing er mye
forskjellig»
▪ Men: «funksjonelle lese- og skriveferdigheter er målet, ikke
middelet»
Godt Sagt Alfa 1,
lesebok og skrivebok
(Hanssen, 2009)
Kodeknekking
Fonemanalyse
Syntese
Konsonant-vokal-kombinasjoner
Lydstridige ord
Stavelser
Bokstavlæring: minuskel, versal
Skriftforming
Avskrift
Meningsskaping
Nonsenseord og reelle ord side om
side
Ord – bilde
"Mus-i-mur"- språk
Ingen tema
‘Enkle’ lesetekster: kjent kode, men
ukjent innhold
Før-lese: ‘lange ord’ (si + ri)
Etter-lese: forståelsesoppgave
Tekstbruk
Dekontekstualisert
Skole-litterasitet (‘school literacy’)
«varierte teksttyper»?
▪ For «analfabeter og kursdeltakere med svake lese- og
skriveferdigheter»
▪ samt deltakere som ikke er kjent med det latinske alfabetet og
deltakere med lese- og skrivevansker
▪ Innhold: 15 sider pr. bokstav
▪ 1 – 7/8: Dem «som ikke har noen lese- og skriveferdigheter».
Bokstaver og ord.
▪ 8/9 – 15: Dem «som kan bokstavene og "har knekt koden"».
Tekster og setninger
▪ Metode: syntetisk og analytisk. Muntlig grunnlag først og
underveis.
▪ Mål: Lære alle bokstavene og knekke lesekoden
▪ Og: «Lesing er noe mer enn å knekke koden, altså elementære
avkodingsferdigheter»
▪ «Forståelse er det sentrale i leseprosessen […] Å lære å lese
innebærer at man kan forstå innholdet i de tekstene man leser»
▪ «bygge på kunnskaper som vi kan anta de har med seg»
▪ «lesetekster som skal være meningsfylte og relevante»
▪ øvelser med tall, tlf.nr. personnummer, priser, personalia
Emma-permen
kopieringsoriginaler
(Novak & Berggren, 2000)
Kodeknekking
Grafemet – men ikke fonemet
Bokstav- og skriftforming
Bokstavgjenkjenning
Reelle ord, med kjente og ukjente
bokstaver
«Ord som kan by på lesetekniske
problemer»
Alfabetet
Telle ord og setninger, markere
ordskille
Meningsskaping
For de som har «lært alle bokstavene
og "har knekt koden"»
Tema: ‘familie og måltid’, ‘barn og
‘barnehage’
Utydelig bildemateriell
Kompleks språkstruktur
Deltakernes bakgrunnskunnskaper og
erfaring?
Skrive ord til bilder
Forståelsesoppgaver
‘forenklet’ (s. 8)
‘enkel’ (s. 9)
Tekstbruk
Navn, underskrift, personnummer
«Det er viktig å understreke overfor
kursdeltakerne at de i noen
sammenhenger må oppgi
personnummeret sitt, men at de ikke
bør opplyse om det i tide og utide»
Lite autentisk
Dekontekstualisert
▪ For «deltakere med liten eller ingen skolegang […] som
ikke kan lese på noe språk (analfabeter) og for deltakere
som kan lese litt på morsmålet, men som er uvante
lesere»
▪ Innhold:
▪ ‘Samtalebilde’, ‘Ord som inneholder bokstaven’,
‘Lyttebilder’, ‘Leseøvinger’
▪ Tilhørende oppgaver i arbeidsboka
▪ Metode: syntetisk og analytisk
▪ Mål: «å lære lyder, bokstaver og å lese ord og enkle
tekster», «å kunne lese og forstå ordene i læreverket»
▪ «språklig (spesielt fonologisk) bevissthet på norsk»,
«gode bokstavkunnskaper», «automatisere avkoding»
▪ «Konstruere mening i ulike tekster og medier»
▪ «lese ulike tekster på ulike måter for å finne mening»
Ord
tekstbok og arbeidsbok
(Alver & Dregelid, 2010)
Kodeknekking
Grafemet
Fonemet
Ordgjenkjenning
Ordskille
Lesøvinger
Meningsskaping
Tema: ‘i butikken’, ‘i byen/trafikken’
Muntlig ordforråd
Reelle ord, gjentatte ord
Bilde – ord
Enkeltord – fraser med ordene - tekst
‘Fri’ skriving
Deltaker bidrar med informasjon
Tekstbruk
Skrift og tekstbruk i omgivelsene
Handleliste, annonse
Lesing som underholdning
Klasseromsobservasjon
To klasser, 4 timer x 4 dager i hver.
Klasse 1
Et større voksenopplæringssenter
8 deltakere, 2 mnd. - 4 år i klassen
"rød gruppe", tre lærere
3 t. lese/skrive, 1 t. muntlig + "intro"
Godt Sagt Alfa 1
Emma-permen, Alfatrinn, Ord
Egenprodusert, autentisk, digitalt,
skjønnlitterært
Klasse 2
Et stort voksenopplæringssenter
11 deltakere, ca. ½ år i klassen
2 lærere, 1 ‘morsmålsassistent’
4 t. ‘norsk’ + "leksehjelp"
Ord
Egen- og kollegaprodusert
Autentisk, digitalt (iPad)
Deltakerprodusert, skjønnlitterært
Konklusjon
Hva er ’grunnleggende lese- og skriveopplæring’ / ’grunnleggende lese- og skriveferdigheter’ i dag?
▪ Læreplan: kodeknekking, meningsskaping, tekstbruk
▪ Kompetansebeskrivelse: kodeknekking, meningsskaping, tekstbruk, tekstkritikk
▪ Læreverk: kodeknekking, meningsskaping (Ord, Emma-permen), tekstbruk (Ord)
▪ Klasseromspraksis: kodeknekking, meningsskaping, tekstbruk, - og tekstkritikk?
Hvilken rolle spiller undervisningsmateriellet for lese- og skrivepraksiser?
▪ Semiotisk budsjett (van Lier, 2000, 2004)
▪ ”It’s about time” (Larsen-Freeman, 2014)
▪ ”... ein gløtt inn i «eit lova land».” (Skjelbred 1997:151)