DYSLEKSI
NORGE
Råd til voksne
Muligheter og utfordringer
Side 2
DYSLEKSI
NORGE
FORORD
I dagens samfunn stilles det høye krav til lese- og
skriveferdighet. I dette heftet vil vi forsøke å si noe om
hvilke muligheter man har.
1. Selvfølelse og selvtillit
2. Muligheter for utdanning
3. Hjelpemidler i dagliglivet
4. Hjelp på arbeidsplassen
Dysleksi Norge, februar 2011
Råd til voksne dyslektikere
Side 3
1: Selvfølelse og selvtillit
Dysleksi er en lese- og skrivevanske. Men det er ikke det samme som å aldri kunne
bli flink! Det finnes teknikker så man kan bli bedre, og verktøy som kan gjøre det
enklere. Men viktigst av alt er det å ha det bra med seg selv.
For noen er det å få en dysleksi-diagnose en stor lettelse. Det er en forklaring på
de tingene man har funnet vanskelig. Noen føler at de endelig kan akseptere sine
vansker uten å måtte føle seg dum og utilstrekkelig hele tiden.
For andre igjen kan det være vanskelig å takle en dysleksi-diagnose. Noen vil
kanskje tenke at det betyr at de ALDRI vil lære seg å lese og skrive skikkelig.
Mestring påvirker våre tanker om oss selv. Mestring er med på å påvirke både
selvfølelsen og selvtilliten vår. Selvfølelse og selvtillit er to begreper som henger
nøye sammen.
Det kan være fornuftig å skille de to begrepene når forholdene skal legges til rette
for læring. Selvfølelse beskrives ofte som den grunnleggende følelsen vi bærer
med oss om oss selv. Å være trygg på seg selv er en viktig indikator på god
selvfølelse. Er du trygg på deg selv er det lettere å bære at du ikke mestrer ulike
arbeidsoppgaver. Hvis hele oppfatningen av deg selv er knyttet opp mot at du må
mestre, blir alt du ikke får til en trussel mot din egen verdi. Mennesker som hele
livet har hørt så flink du er, kan ofte utvikle dårlig selvfølelse. De tror at de bare har
verdi når de klarer oppgaver.
Hvis du aldri mestrer derimot, er du i en situasjon som er farlig både for selvfølelse
og selvtillit. Vi vet at mange med dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit ofte mangler
kontroll over sin egen situasjon. Når de får en oppgave vet de rett og slett ikke
hva de skal gjøre for å løse oppgaven. De som mestrer oppgaver har derimot ofte
kontroll over egen læresituasjon. De reflekterer over egen måte å lære på. De vet
hvilke strategier og hvor mye innsats som må settes inn for å klare ulike oppgaver.
Side 4
DYSLEKSI
NORGE
2:Muligheter for utdanning
Det finnes muligheter for utdaning. Enten om du har jobbet som ufaglært en stund,
vært utenfor arbeidslivet, eller om du ønsker å omskoleres. For mange virker det
utenkelig å sette seg ned på skolebenken igjen.
Voksenopplæring (grunnskole)
Alle over 16 år som ønsker fornyet opplæring i basisferdigheter som for eksempel
lesing, skriving, og regning, har krav på det.
Alle elever i voksenopplæringen har krav på en opplæring som er tilpasset deres
evner, og deres måte å lære på.
Retten til opplæring omfatter de fagene man trenger for å få fullført
grunnskoleopplæringen. Opplæringen skal tilpasses behovene til den enkelte.
Elever i voksenopplæringen som ikke har, eller kan få, et tilfredsstillende utbytte av
det ordinære opplæringstilbudet har krav på spesialundervisning.
Opplæringen og undervisningsmaterialet er gratis. Elever i voksneopplæringen har
også rett til rådgivning for å kartlegge hvilket tilbud den voksne har behov for.
Retten til opplæring gjelder selv om man har fullført grunnskolen før.
Råd til voksne dyslektikere
Side 5
Voksenopplæring (videregående opplæring)
Dersom du ikke har fullført videregående før, kan du søke om rett til videregående
opplæring gjennom voksenopplæringen.
Fra det året du fyller 25 år har du etter søknad rett til videregående opplæring i
voksenopplæringen. Ta kontakt
med fylkeskommunen for å søke.
Opplæringen skal tilpasses behovet
til den enkelte. Opplæringen i
offentlig skole elle lærebedrift er
gratis. Det er fylkeskommunens
ansvar å holde elevene med
lærebøker, digitalt utstyr og annet
læremateriell.
Fylkeskommunen kan pålegge
voksne som får videregående opplæring å holde seg med indivduelt utstyr som
opplæringen gjør det nødvendig å ha. Utover det kan ikke eleven pålegges å dekke
utgifter som følger av opplæringen.
Du har rett til at deres realkompetanse vurderes, og de har rett til kompetansebevis.
NB! Elever som tar videregående opplæring hos
voksenopplæringen har ikke rett til spesialundervisning, og
dermed heller ikke utredning for dysleksi. Elevene HAR derimot
rett på tilpasset opplæring.
Dysleksi Norge anbefaler på det sterkeste at elevene utredes for
sine vansker selv om ikke dette er en rett de har.
DYSLEKSI
Side 6
NORGE
Universitet/Høyskole
Det finnes muligheter for deg som ikke oppfyller de
kravene som stilles. Det kan være fordi du mangler
studiekompetanse, eller fordi du har for dårlige karakterer.
Her er en rask oversikt.
Søkere som har generell studiekompetanse kan søke
på spesiell vurdering. Den ordningen er til for at skolene
skal ha muligheten til å slippe inn studenter som ikke
oppfyller kravene. I søknaden bør du argumentere for at
du kommer til å gjennomføre studiene på en god måte,
og forklare hvorfor du ikke oppfyller kravene.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse:
Hvis du er under 25: dispensasjonsøknad, følger de samme formkravene som
spesiell vurdering,
Hvis du er over 25: realkompetansevurdering betyr at du kan få godkjent
arbeidserfaring som realkompetanse, og søke deg inn på det grunnlaget.
23/5 søkere: Personer som har 4 års heltids praksis, eller annen skolegang i
tillegg til de seks obligatoriske fagene. Praksisen må ha sammenheng med den
utdannelsen man søker seg inn på. Relevant: En pleieassistent som søker seg inn
på sykepleierutdanningen, eller en vekter som søker seg inn på politihøgskolen.
Avklaringspenger (attføring)
I 2010 ble regelverket endret for de som er arbeidsledige, eller på attføring. Du
kan nå få hjelp av en attføringsbedrift som har tiltakene Avklaring og APS. Denne
hjelpen kan være kartlegging av dine lese-/ skrive- ferdigheter, eller opplæring som
kan hjelpe deg til å bli en bedre leser. Opplæringen i disse bedriftene baserer seg
på anerkjente pedagogiske metoder, samt opplæring og trening i bruk av digitale
hjelpemidler. Ønsker du mer informasjon om denne typen bistand kan du enten ta
kontakt med NAV-veilederen din, eller kontakte en av attføringsbedriftene direkte.
Råd til voksne dyslektikere
Side 7
Karrierevalg
I Dysleksi Norge opplever vi at mange er
veldig usikre på hvilket yrke som passer
best for dem. De fleste yrker i dagens
samfunn krever noe lesing og skriving. Vi
anbefaler at du tenker grundig igjennom
hva du har lyst til og hva du er flink til. Alle
mennesker har noe de er flinke til, men det
er ikke alltid så lett å se selv HVA DET ER!
Snakk med de som kjenner deg godt. Kanskje NAV har noen gode råd? Eller
kanskje en karriereveileder?
Hjelp til gjennomføring
Som nevnt er det mange som kvier seg for å starte med utdanning igjen. For
mange skyldes det svært dårlige minner fra tidligere skolegang. Da kan det være
lurt å huske på at tidene forandrer seg svært fort. Bare de siste årene har det vært
en eksplosjon i tekniske hjelpemidler. Du kan se en oversikt over noen av disse i
kapittelet hjelpemidler i dagliglivet.
Hjelpemidler er utvilsomt svært nyttig for mange. Men det finnes mye annet man
kan gjøre også. For eksempel studieteknikker.
Side 8
DYSLEKSI
NORGE
3. Hjelpemidler i dagliglivet
Det finnes en rekke gode hjelpemidler for oss med lese- og skrivevansker.
Det vanligste og mest kjente er antagelig stavekontroll. Hvis du er interessert i
stavekontroller, bør du bestille heftet “oversikt over hjelpemidler”. De vanligste
stavekontrollene heter:
LingDys er en dialektbasert stavekontorll på norsk.
LingRight er tilsvarende som LingDys, men på Engelsk.
Textpilot er en avansert stavekontroll med ordprediksjon.
CD-ord er en stavekontroll som er oversatt fra dansk.
C-pen 20
C-penn er rett og slett en skanner, som er på størrelse med en markeringstusj. Den
finnes med bluetooth, og ledningstilkobling. Den fungerer rett og slett slik at du drar
den over en setning på papiret, som da skannes inn på datamaskinen din. Det kan
væree flere fordeler ved dette. For eksempel hvis du leser i en bok, avis, magasin
etc og kommer over etr vanskleig ord, eller en vanskelig setning - da kan du få det
opplest ved hjelp av n talesyntese. En C-pen er blant annet fantastisk til å skanne
inn KID-nummeret på regninger!
(For flere smarte skannerløsninger, se www.activium.no)
Voxit Budgie Pro
Voxit er en talesyntese. Det er et program som du kan installere på maskinen din,
slik at du kan få all tekst opplest. Da kan du for eksempel få lest opp tekst fra en
nettavis, mailen din, og alt annet på maskinen din. Hvi du har en skanner, kan du
skanne inn brev og annet og få lest opp det også.
Mobile Notes
Mobile Notes er en penn som lagrer håndskrevne notater som du senere kan
Råd til voksne dyslektikere
Side 9
konvertere til redigerbar tekst på PC. Fantastisk for deg som ofte finner deg selv i
situasjoner der du må ta notater!
RecorderPEN
Den digitale pennen RecorderPen gir lyd til papir. Pennen snakker når du markerer
en bokside eller en plakat som er aktivert for bruk med pennen.
Støtte til disse programmene?
Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver skal tilrettelegge. Programvare av denne
typen vil regnes som arbeidsgivers ansvar. Send en skriftlig henvendelse til sjefen
din og be om det. Henvendelsen trenger ikke å være lang. Forslag til hva som kan
stå i brevet:
Att: “arbeidsgivers navn”
Tilrettelegging på arbeidsplassen
Jeg, --------, søker herved om å få tilrettelagt min
arbeidshverdag ved at bedriften går til innkjøp av _______.
Undertegnede har lese- og skrivevansker (dysleksi).
Vennlig hilsen
_____________
Side 10
DYSLEKSI
NORGE
4. Hjelp på arbeidsplassen
For mange med lese- og skrivevansker vil
det vær fornuftig å få noe tilrettelegging
på arbeidsplassen. Hva slags
tilrettelegging det bør være, varierer
selvsagt MYE avhengig av hvilken jobb
du har. En sekretær vil for eksempel ha
helt andre tilretteleggingsbehov enn en
blomsterdekoratør, og en journalist vil ha
helt andre behov enn en sykepleier.
Mange av de hjelpemidlene som ble nevnt i forrige kapittel, vil kunne være veldig
nyttige for deg på arbeidsplassen også. Ifølge arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver
å tilrettelegg for deg så langt det er mulig og rimelig. Tenk på hvilke behov du har,
og snakk med sjefen din. Det er lov å komme med kreative forslag! Hvis det du
synes er vanskelig er å skrive referater kan du kanskje spørre om du kan få lese
det inn og levere det som mp3-fil istedenfor? Eller kanskje du kan spørre etter en
“mobilenotes”-penn? Hvis du er yrkessjåfør og har problemer med å lese kart kan
du kanskje be om en gps?
DET ER LOV Å SPØRRE!
For arbeidsgiver:
Gi den ansatte oppgaver som er utfordrende og realistiske. Å legge ned nivået
på oppgavene til de som har vansker kan være drepende for selvfølelsen.
Oppgavene bør imidlertid ikke være så utfordrende at den ansatte ikke vil kunne
klare den. Nederlag er selvsagt også negativt for egen mestring. Undersøk hvilke
tilretteleggingsmuligheter som finnes. Det finnes mange hjelpemidler som kan lette
arbeidet til den ansatte. For mange med lese- og skrivevansker er datahjelpemidler
en nøkkel til selvtillit. Det kan gjøre dem selvstendige, motiverte, de slipper å be
Råd til voksne dyslektikere
Side 11
om hjelp til alt. Dersom den ansatte jobber på et kontor med typiske lese- og
skriveoppgaver, kommer man langt med spesialtilpassete stavekontroller og
talesynteser. For ansatte som jobber under andre forhold, eks på et verksted, i
transport, innen helse etc, finnes det mange verktøy som kan benyttes. Eksempler
kan være tradisjonelle båndopptagere, skannerpenner (kan skanne inn enkeltord,
evt lese dem høyt), notatpenner som lagrer all håndskrift i minnet som så kan
overføres til en maskin for rapportering etc.
For arbeidstager:
Vær tydelig med arbeidsgiver om hvilken hjelp du trenger. Hvis du synes det
er vanskelig å snakke med sjefen din om slike ting, bør du ta det opp med
verneombudet. Prøv å tenke på hvilke ting som er mest utfordrende for deg. Er det
lesing som er det store problemet? Er skriving vanskeligst?
Mange voksne mennesker bærer på vonde minner fra skolegang. For noen
har psykiske tilleggsvansker blitt så omfattende at de kan være et større
hinder i hverdagen enn lese- og skrivevansken selv. Det skal ikke være et
nederlag å oppsøke hjelp.Hjelp kan gis på flere måter. Noen bedrifter har egne
bedriftspsykologer. Her er noen andre ting man kan gjøre
Ring Arbeidslivstelefonen 815 44 544 for å “snakke ut”
Selvhjelpslitteratur på lydbok (kontakt NLB, 22 06 88 10)
Hjelpetelefonen (døgnåpen lavterskel telefon- og nettjeneste for alle som trenger
noen å snakke eller skrive med. Hjelpetelefonen driftes av interesseorganisasjonen
Mental Helse) Telefon: 116 123
KONTAKT OSS:
[email protected]
22 47 44 50
Dysleksi Norge
Pb 8731 Youngstorget
0028 OSLO
DYSLEKSI
NORGE