Vi takker alle våre lesere, annonsører, kon
Nr. 4/2015, 30. november Vi takker alle våre lesere, annonsører, kontakter og medarbeidere for et godt samarbeid i året som har gått, og ønsker alle en god jul og et godt nyttår! Åpningstider i desember SØNDAGSÅPENT 13. OG 20. DESEMBER LANGÅPENT 14. - 22. DESEMBER 23. DESEMBER JULAFTEN 1. OG 2. JULEDAG ROMJULEN NYTTÅRSAFTEN KL. 14 - 18 KL. 10 - 21 (LØRDAG KL. 18) KL. 10 - 20 KL. 10 - 13 STENGT KL. 10 - 20 KL. 10 - 15 Matbutikker, Vinmonopol og Vitus apotek har egne åpningstider. Se vår hjemmeside for avvikende tider. HINNA VIS 30. november 2015 2 Giverglede og dugnadsånd I forbindelse med den forestående innflyttingen av 1.000 asylsøkere i bydelen, er det kommet en rekke anmodninger til folk i bydelen om å stille seg til disposisjon. Og responsen er overveldende stor. Det er kø for å bidra. Stavanger kommune oppfordret publikum til å levere inn klær til Hinna frivilligsentral torsdager frem til jul mellom kl. 17 og 20. Forventningen innad i vår frivilligsentral var kanskje ikke spesielt høy, så var overraskelsen over mengden som kom inn i løpet av de tre timene, stor. I Hinna bydel arbeides det målbevisst for å få innvandrerne integrert i samfunnet. Resultatet uteblir heller ikke – takket være en god holdning og stor innsats i foreninger, skoler og arbeidsliv. Når det nå anmodes om et løft for den store kontingenten flyktninger til bydelen, er det hjertevarmende å se slik spontan reaksjon til å bidra. Takk for innsatsen – velkommen til innsats! Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen I løpet av tre timer kom det inn et ”lass” brukte klesplagg første innleveringsdag. Hinna bydelsutvalg 2015 + de nye seks Fra venstre: Charlotte Sørås (vara for Arne Rønneberg) AP, Kristin Bade Veire V, Anne Kristin Vik Bruns KrF, Einar Sanstøl AP, Karl W Sandvig PP, Leif Christian Andersen SP, Marianne Berge MDG, Grethe Eriksen H, Rishi Khandelwal H, Eli Vareberg AP, Kristoffer Sivertsen FrP. Anne Kristin Vik Bruns KrF; opptatt av å skape møteplasser for alle generasjoner, - av å ha brukerperspektiv på alle områder. Einar Sanstøl Ap; har fokus på frivillighet, kultur og eldreomsorg. Kristoffer Sivertsen FrP; vil prioritere tilbud til barn og unge. Marianne Berge MDG; er opptatt av å gjøre friarealene mer attraktive og tilgjengelige, - av frivillighet og sosiale saker for unge og eldre. Rishi Khandelwal H; har økt fokus på frivillige organisasjoner og breddekultur. Leif Christian Andersen SP; opptatt av å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, frivillighet og eldreomsorg. HINNA VIS - www.hinnavis.no Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: 952 66 089 e-post: [email protected] Arne Rønneberg Bertha Veggeberg Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: 918 42 657 e-post: rune.hovland@stavanger. kommune.no Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b. 6033 4088 Stavanger E-post: [email protected] Nettavis: www.hinnavis.no Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: 942 92 772 e-post: [email protected] Jone Lindanger mobil: 975 39 202 e-post: [email protected] Ulf Schjølberg mobil: 902 79 821 e-post: [email protected] Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik [email protected] Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: 982 42 857 Annonsesalg: Kontakt redaksjonen Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr 6.000 + mva 1/16 side: (45x125) Kr 1.800.- + mva 1/8 side: (90x125) Kr 3.000.- + mva 1/4 side: (175x125) Kr 5.000.- + mva 1/2 side: (175x250) Kr 8.500.- +mva 1/1 side:(350x250) Kr 12.000.- + mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted -10.000 eks Regnskap: SK-Regnskap Utgivelser 2016 Nr. Innlev.frist 1 12. februar 2 22. april 3 26. august 4 25. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen Distribusjon 22. februar 2. mai 05. septembe 05. desember HINNA VIS 30. november 2015 Bydelsprofilen: I HINNAvis sin spalte “Bydelsprofilen”, vil du som leser presenteres for en person som enten bor i bydelen, har bodd her eller en som har betydd noe spesielt for Hinna bydel. Det kan være politikere, idrettsutøvere, ildsjeler eller andre. Andre profil ut er ingen lettvekter. Han er en av de mestvinnende fotballspillerne i Norge gjennom tidene. Gjennom sin fantastiske karriere i flere klubber, har han blant annet vært med å vinne seks seriemesterskap, tatt to sølv og en bronsemedalje. I tillegg har han vært med å vinne den norske cupen to ganger. Nå er han keepertrener for A-laget til Hinna Fotball, som i år sikret opprykk til 3.divisjon og ble kretsmester. HINNAvis tok en prat med den karismatiske keeperlegenden Erik “Målmann” Johannesen. Først av alt. Gratulerer med opprykk og kretsmesterskapet. Hvordan var det? Ja, det har vært en spennende høst. Vi lå ikke helt på topp når høstsesongen begynte, men vi spiste oss innpå, og gjorde det vi måtte. Opprykket ble sikret med en runde igjen, mot Sola, hjemme på Hinna stadion. Det var god stemning når det var i havn. Hva skal til for at Hinna skal overleve i 3 divisjon? Vi satser alt på å klare oss i 3.divisjon. Planleggingen for neste år er allerede i gang, og det virker ut som alle blir, men vi håper på et innskudd med nye spillere. Avslutningen på sesongen viser at vi er gode. Vi slår Eiger i KM-finalen. De hadde kun sluppet inn ni mål på hjemmebane i år. Det sier seg litt selv hvor gode vi er når vi vinner 4-0 og i tillegg brenner to straffer. Hvordan er det å jobbe med i Hinna Fotball? Det er fantastisk. Min rolle på laget er primært keepertrener, og sånn. I 2011 mistet jeg konen min i kreft. Noen dager etter begravelsen havner jeg selv på sykehus i Bergen. Jeg holdt på å ta samme vei. Jeg hadde en rift på hovedpulsåren. To måneder etter ble jeg forespurt av Jørn Øvrebø (hovedtrener for A-laget) om å være med som keepertrener. Det sa jeg ja til. Vi er en kjempe keeperfamilie på A-laget. Før var vi fire keepere, nå er vi tre. Nummer to og tre er veldig lojale, de vet hvem som er førstekeeper. Jeg må skryte dem opp i skyene. For en stund tilbake, snakket jeg med Tom Nordli (tidligere trener for Avaldsnes, Viking og Start). Jeg kjenner han fra Viking-tiden. Han spurte; “Er han god, han keeperen din?”. Da svarte jeg at jeg har ikke en, jeg har fire. Da sa han; “Det har du faen meg ikke i 4.divisjon.” Han sperret opp øynene da han innså faktumet. Jeg føler meg veldig privilegert som får jobbe med disse. Som tidligere Viking, hva synes du om årets sesong? Jeg hadde håpet på en cupfinale, og en plass i Europa, men nå ble det ikke slik. Da har Viking ikke vært gode nok. Når de ikke slår Sarpsborg 08 hjemme for å nå en cupfinale. Laget maktet ikke å vinne. Bare tanken om å spille på Ullevaal burde vært en motivasjon i seg selv. Ser du for deg at Viking kan igjen kan bli et storlag som det var på din tid? Jeg har troen på at Viking igjen kan bli et topplag. Neste år er spillerne ett år eldre, de har ett år mer erfaring. Klubben har gjort en del omrokeringer i styre og stell og apparat. Jeg ser ikke bort fra at neste år kan bli et Viking-år, hvor de er med og kjemper i toppen. Når fant du ut at det var idrett og fotball du ville drive med? Da var jeg åtte eller ni år. Jeg er født og oppvokst på Eikeberget. Vi spilte løkkefotball, og fikk spørsmål fra noen kompiser på Åsen om vi ville være med ned på Jarlabanen og trene. Litt ut i treningen ble jeg spent ned og ødela den nye treningsdrakten min. Da begynte jeg å grine. Så var det en av de større guttene som sa; “Kom deg inn i mål du.” Der ble jeg stående resten av livet. Så takk til han. Jeg hadde noen fantastiske år i Jarl, før jeg ble junior og havnet i Viking. Hvilke minner er de sterkeste fra din aktive karriere? Jeg har vært så heldig å være med å ta seks seriemesterskap. Det første tok vi i 1972 på Lerkendal. Vi trengte uavgjort 3 Erik “Målmann” Johannesen mot Rosenborg, fordi de andre resultatene ikke gikk vår vei. RBK ledet 1-0, men så scorer vi 1-1. Da var jeg 18 år med langt hår. Det å få oppleve den hjemturen, med den mottakelsen og alt som fulgte med, var fantastisk. Et annet minne er cupfinalen i 1979 mot Haugar. Det var et eventyr i seg selv. Selve opplevelsen med å gå ut på Ullevaal. Hele arenaen var dekket i hvitt og blått, ettersom Viking og Haugar har samme farger. Solen skinte, å få ta kongen i hånden og motta kongepokalen var stort. Det er gode minner. Fotballen har også gjort at jeg har fått dannet relasjoner og vennskap rundt omkring i landet. Svein Mathisen i Start, som dessverre gikk bort, var en av mine beste kollegaer i fotballen. Han besøkte jeg hvert år i Kristiansand. Vi hadde det løye sammen, uten å gå i detalj. Hva liker du å drive med på fritiden? Jeg har lagt opp livet mitt på en måte etter at konen min gikk bort at jeg har lite fritid. Jeg sier ja til det meste. Jobben min som lærer på Kristianslyst er travel. Vi trener mandag, tirsdag, torsdag og spiller kanskje kamp fredag. Ellers har jeg en datter som bor på østlandet, og en datter her i Stavanger. Vi prøver å pleie familien så ofte vi kan. Jeg har også en liten hund, en mops, som jeg går tur med. Det er veldig godt selskap. Nå når det er fotballfri, kan dagene bli litt lange, men det er deilig å slappe av også. Se en fotballkamp på TV. Ettersom jeg har begynt å bli litt eldre er det viktig å ta vare på seg selv. Ungene mine er også flinke til å ta vare på meg. Hvem var din barndomshelt? Den største helten min er han som stod i mål før meg i Viking, Sverre Andersen. En annen er Dino Zoff, en tidligere italiensk keeper. Han fikk jeg æren av å møte når jeg spilte på landslaget. Vi var på samling på italienske landslagets treningssenter i Firenze. Jeg gikk med store øyne hele tiden. Jeg hadde veldig lyst å snakke med Dino. En dag kom han bort til meg, og snakket engelsk. På den tiden hadde jeg en spesiell hanske, en svensk type han aldri hadde sett før. Vi ble stående å prate litt, før jeg sa; “Du må gjerne få ett par.” Erik Johannesen i dag (over) og i glansdagene (under). Dagen etter kom han tilbake til meg. Da hadde han med ett par av sine egne. Det var hansker med borrelås, hvor det stod Dino Zoff på. Det hadde ingen hørt om i Norge. Kan tro jeg var stor stjerne når jeg kom tilbake til Stavanger. Hvilken bok har betydd mest for deg? Jeg har lest mye bøker. Den siste var biografien til Zlatan Ibrahimovic. Jeg tror nesten jeg leste den på en kveld. Ellers leser jeg mye i mattebøker og naturfagbøker, ettersom jeg er lærer på Kristianslyst. Det er mange som spør om jeg ikke snart skal pensjonere meg, men jeg har lyst å jobbe helt til det ikke lenger er bruk for meg. Jeg stortrives å jobbe med ungdommer. Det samme gjelder for fotballen, jeg er desidert den eldste i garderoben på Hinna, men det er kjekt å være med gutten og oppleve garderobekulturen. Hva er din største form for motivasjon? Da jeg havnet på sykehuset like etter at konen min døde, var det liten sjanse for å overleve. Noen sa 40-60 sjanse, på grunn av rift på hovedpulsåren. Det var så mange tilfeldigheter som spilte min vei. Det at noen svarte når jeg ringte om hjelp, det at legehelikopteret var inne, og at kirurgen var på jobb når jeg kom til Bergen. Jeg har fått livet i gave for andre gang. Det er ikke alle som kan stå opp om morgenen. Det finnes morgener som er tunge og triste, det regner og blåser. Da er det viktig å tenke positivt, og tenke på det en har. Jeg har tre friske unger, to jenter og en gutt. Familie, en god jobb å gå til og fine gutter på Hinna. Hva gjør du når du skal skeie ut? Det blir ikke så mye av det. Jeg har blitt så gammel at jeg må tenke litt på kosten, men det blir litt rødvin og god mat. Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller i mot? Jeg ville laget et demonstrasjonstog for å informere at vi trenger mere penger i skolen. Mangel på penger har blitt en begrensende faktor i skoleverket. Denne saken ligger meg veldig nær. Det hadde også vært en ide å lage et demonstrasjonstog nede på Hinna for å få flere folk på kampene våre. Jeg vil uansett skryte av de som kommer, men hadde vi hatt hundre tilskuere på kampene, ville det vært fantastisk. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Godt humør, rettferdig og snill. Tekst: Jone Lindanger + foto privat HINNA VIS 30. november 2015 4 Pensjonisten pensjonerer seg Bydelsavisens mangeårige desk/layout, Axel H. Leversen, går av. Dette nummeret av HINNAvis er det 33. i rekken etter at bydelsavisen ble gitt ut på nytt. Bortsett fra det første nummeret av «Nuten», som avisen het den gang, har Axel Helgeland Leversen hatt ansvar for desk/layout. Sist sommer sa han opp sitt engasjement – med to numre igjen å produsere, og dette er således hans siste. Han slutter av helsemessige årsaker. Axel, du var jo handelsmann og senere hadde du ditt eget agenturfirma, og så begynner du med avisproduksjon på dine «gamle dager»? «Det var jo «bladfyk» jeg egentlig ville ha blitt. Men som den eneste i familien som kunne ta over familiebedriften, S. Leversen, i Kirkegt., var det aldri aktuelt for meg å ta noen utdannelse utover det som krevdes av en kommende handelsmann. FRIVILLIG Og som nyinnflyttet til Hinna i 1995 kom jeg etter hvert i kontakt med Frivilligsentralen, som den gang var på Frøystad gård på Gausel. Da jeg ble pensjonert, spurte daværende frivillighetsleder, Øystein Dahle – som jeg hadde blitt godt kjent med, om jeg ville påta meg å stå for den tekniske produksjonen av bydelsavisen for Hinna. Det skulle være et samarbeid med medialinjen på Hetland vgs – som produserte første utgave – og som sto for malen til avisen. Men settes ikke avisen med et nokså avansert dataverktøy? Kunne du dette fra før ettersom du ble spurt om å stå for produksjonen av avisen? fordring. Første bladet kom ut, om enn i noe redusert form, inntil Hovland fikk satt seg inn i arbeidet som ansvarlig redaktør. Men det gikk både smertefritt og raskt. Nei, InDesign som er programmet som brukes, kunne jeg ikke. Og for at jeg skulle lære meg det, fikk jeg hjelp av typografene Bakken, far og sønn. Så det ble å lære mens jeg gikk... Allerede etter få utgaver måtte jeg stole på meg selv. Ettersom Hetland vgs ikke kunne delta i produksjonen etter det første nummeret, ble det hele lagt på mine skuldre. Det ble en både lærerik og spennende tid. Det er jo flere som skriver for avisen. Det ser i alle fall ut som det er faste journalister og del faste bidragsytere. Og stoffet er aktuelt og relevant for en bydel som Hinna. ERFARING Med bakgrunn i produksjon av bedrifts- og medlemsblad var jeg som fagamatør å regne. Avisen kom ut på tiden, riktignok med et beskjedent sideantall. Redaktør Øystein Dahle involverte meg også i det journalistiske arbeidet, og jeg ble dermed en del av redaksjonen. Men nå ser det jo ut til at alt ligger i fingrene på deg, og HINNAvis ser jo helt «proff» ut – og så slutter du altså på topp..? For at lærdommen skal sitte, må det praksis til. Og det sier seg selv at med én utgave hvert kvartal ble det å hente seg inn igjen hver gang et nytt nummer skulle produseres. Etter hvert satt det i fingrene, – og vi får ros for både innhold og layout av leserne våre. REDAKTØRSKIFTE Da Dahle sluttet og ble etterfulgt av Rune Hovland som frivillighetsleder, fikk vi en ut- OPPLAGSØKNING Redaksjonen, som har vært liten, ble styrket til slik den er i dag. HINNAvis har i disse årene både hatt og følt Hinna bydel mer på pulsen, og stofftilgangen er meget bra. Men så har jo avisen også doblet seg i sideantall bare på få år – og er nå oppe i 32 sider. Økningen består i redaksjonelt stoff. Hadde den også omfattet annonsetilgangen, ville vi fort ha vært oppe i 40 sider. Du har en «lett penn», Axel, og det blir stusslig å være uten dine innlegg i avisen. Det er alltid et vemodig preg over en avslutning, men når nå helsen ikke er slik at jeg kan fortsette i layout, så vet jeg at det er kapable folk som tar over. Som journalist har jeg både lyst og ork til å fortsette, så jeg blir nok å finne i redaksjonen en stund til. Kona, Asbjørg, vil fortsatt ha ansvaret for å legge avisen på internett – hinnavis. no. TRIVSEL Vi skjønner at du har trivdes godt med dette arbeidet, og at du har tatt ansvaret «på strak arm». Kan du trekke frem noe som har vært drivkraften din i arbeidet med HINNAvis – og kanskje en spesiell historie? Jeg er svært glad og takknemlig for å ha fått ta del i både arbeidet med – og utviklingen av bydelsavisen. Leserne er fornøyde, utgiveren (Hinna bydelsutvalg) også, og det er gledelig at stadig flere firma i bydelen bruker bydelsavisen til å vise seg frem i. Arbeidet har medført mange gode menneskelige relasjoner, og skal jeg fremheve noe spesielt, må det være samarbeidet med historielaget – Jåttå og Hinna historielag. Men ingen gjemt – ingen glemt. Om jeg skulle trekke frem noe spesielt i løpet av disse åtte årene, måtte det være da vi i sluttfasen av en produksjon fikk datakrasj. Takket være intens innsats fra alle involverte, ble det meste arbeidet reddet ut av gammel PC og overført til ny – på rekordtid. Avisen kom ut i henhold til tidsplan. VEIEN VIDERE? Når du nå går av, hvilke planer har du videre? Foruten at jeg fortsetter i HINNAvis som journalist, vil jeg drive videre på med å holde «fotovandringer» - bildekåserier fra epoker i Stavangers historie; jeg har et bokprosjekt i «løse deler», og så har jeg jo ansvaret for facebook-gruppen, «Stavanger før i tiå» med sine 15 000 medlemmer, samt noen andre. Jeg er med i to kor, og jeg ønsker å ha mer tid til sangen. Og fysisk trening er en hovedoppgave for meg videre. Men først skal jeg ha tre uker til Reumasol i Spania sammen med Asbjørg ut på nyåret. HINNA VIS 30. november 2015 5 PAAHJUL i Jåttåvågen PAAHJUL AS er Kirkens Bymisjons sykkelverksted med avdelinger i Jernbaneveien 3 i Stavanger og Trollbygget i Jåttåvågen på Hinna. Dette er arbeidsplass for personer med tidligere ruserfaring på vei mot en ny hverdag. De sier selv på sin web: http:// www.bymisjon.no/Virksomheter/PAAHJUL-sykkelverksted: Vi ønsker å gi våre ansatte arbeidstrening en god forberedelse til ordinært arbeidsliv ved å gi opplæring som sykkelreparatør i et arbeidsmiljø preget av struktur, raushet, kompetanse og fleksibilitet. HINNAvis skrev i mai i år om åpningen av avdeling i Trollbygget. Dette er en liten oppfølgingsartikkel for å se om forventningene fra politikere og deltakende bedrifter gir avkastning. Arbeidsopplæring en suksess Daglig leder Thomas Stornes forteller: -Hovedoppgaven vår er selv- sagt at vi skal gi arbeidstrening i form av arbeidserfaring kompetanse og sosial trening. Vi har levert 2 motiverte folk tilbake til arbeidslivet i løpet av denne tiden. Tidsrommet fra åpningen i vår fram til nå tatt i betrakting, ser vi på nettopp det som rimelig god avkastning. Resultatet er fullt akseptabelt. Nå venter vi inn 3 eller 4 nye arbeidstakere inn til ny opptrening før jul. Vi gleder oss, og håper de også ser fram til å komme i gang. -Vi har en solid opplæring som sykkelreparatør som tar 3 til 6 måneder, deretter kan man flyttes til vår avdeling i Jernbanegata, og kanskje ha en full 2 års syklus hos oss. Vi kan dessverre ikke utstede noe fagbrev, men vi gir en utmerket og grundig dokumentasjon på alt blant annet oppmøte og arbeidsmoral. Med dette vil enhver, i utgangspunktet ufaglært, ha en langt større mulighet for å skaffe seg et fast arbeid. -Dette konseptet for arbeidstrening er også etablert i Fredrikstad, Kristiansand og Haugesund med god effekt. I disse byene heter bedriftene Pedal. Nå skal dette konseptet også implementeres i Oslo. VELKOMMEN TIL OSS! Telefon 51 58 10 00 Sykkelreparasjon og salg -Sykkelmessig er sommersesongen nå over, og aktiviteten noe lavere fra folk som vil ha utført reparasjoner. Vi oppfordrer derfor alle i Hinna bydel som har en sykkel de ikke bruker i garasje, bod eller kjeller; kom til oss med den, kanskje kan den oppgraderes, selges på nytt og gjenbrukes. Eller den kan inneholde kurante, gode deler som kan settes sammen med en annen sykkel. Dermed kan den ha en funksjon som hjelp for andre som en del av sin levetid i stedet for å bli kastet på dynga. Eller kom innom å gjøre sykkelen din vinterklar, - har piggdekk og alt annet som trengs for å få den i tipp topp stand for vintermånedene. Fornøyde kunder er viktig for oss og alle reparasjoner vi utfører er av høy kvalitet. Vi holder samme prisnivå som andre kommersielle reparasjonsverksteder. Vi selger selvsagt brukte sykler til vanlige priser, og vi har et bra utvalg. Ikke minst vi selger nye, veldig gode el-sykler. Vi ønsker å være med på å få flere folk ut i gatene og på sykkelveiene våre. Enten de bare skal trimme litt eller benytte sykkelen til og fra jobb, er el-syklene våre et meget god alternativ. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Reparasjon pågår. Øverst: Daglig leder Thomas Stornes med pensumheftet. HINNA VIS 30. november 2015 6 Aktivitetsdagen Hinna feirer 10 år På en veldig vindfull, men relativt solrik og varm sensommerdag møtte mange barn og voksne opp på Knudamyrå idrettsplass for å være med på feiringen av 10-års jubileum for Hinna aktivitetsdag. Aktivitetsdagen har fri entré, så oversikt over solgte billetter kan ikke gis, men en antakelse på at bortimot 1000 forventningsfulle besøkende møtte opp i løpet av den tiden arrangementet varte, er ikke urealistisk. To byrådsledere åpner Dette jubileet var så viktig at det måtte til hele to byrådsledere til for å åpne arrangementet, den avgåtte, Steinar Torgersen, og den sittende, Karl W. Sandvig. I aller beste politikervalgkampstil fortalte de oss i en form for samspilt «skrytesketsj» om hvilken fantastisk flott og god bydel vi bor i. Vi ble overbevist om at ingen andre i hele verden bor i et slikt paradis med et så mangfoldig og godt aktivitetstilbud. 16 stands Det meste på denne flotte, men vindfulle dagen var lagt opp til å få våre minste innbyggere i bydelen til å ønske å delta i positive fritidsaktiviteter. Ikke alle av de 16 stands som var planlagt for at de håpefulle skulle besøke for å få 16 klipp på besøkskortet sitt, virket like rekrutteringsorientert, eller kanskje jeg skal si, noen så ut som de hadde nok med seg selv, og virket ikke spesielt opptatt av å selge sin aktivitet og sitt konsept. Her er det forbedringspotensialer til nest år. De små fant fort ut hvor de var mest velkommen, og på disse lagene var det kø. Køvinneren ble etterhvert utvilsomt Vikinghest - uten at det er sikkert at de fleste av de som fikk en prøveridetur vil velge ryttersport som sin fritidssyssel. De største aktivitetene som opptar veldig mange, er gjerne fotball, håndball og speideren. Både Forus og Gausel, Hinna Fotball samt Godeset og Hinna speidergrupper har ofte figurert i HINNAvis sine spalter, og alle har helt sikkert vært deltaker på aktivitetsdagen helt side starten i 2005. Gausel- og Hinna kirker er også stor på fritidsaktiviteter av mange slag, og deres telt var godt besøkt. Der var de ikke sikker på om de hadde deltatt i arrangementet alle disse 10 årene, - kanskje de hadde misset ett år. Jeg har derfor denne gangen valgt å fokusere på de noe mindre og noe nyere aktiviteter som presenterte seg. Fredheim Aktivitetsklubben Fredheim, er som kirkene, de har en kristen formålsparagraf. – Vi og jeg, har deltatt siden starten sier leder Solveig Tjøstheim. Vi har tre aktivitetsklubber; klubb1: for de fra 3 til 6 år i Fredheim barnehage sine lokaler. Klubb 2: for 1.-7. klassinger i kjelleren på Fredheim bedehus. Og Aktivitetsklubben for 5.-7. klassinger som noen ganger gjerne går på bowling eller klatring. Veldig mange av de potensielle framtidige klubbmedlemmene prøvde gjerne deres aktiviteter. Flere opplysninger på deres Facebook side: https://www.facebook.com/ Aktivitetsklubben-FredheimHinna-282515751949118/ Hinna Friidrett var veldig populær for små «atleter» som prøvde ut både hekkeløp, lengdehopp og spydkast. Opplysninger om klubben finner man på deres webside: http://www.hinnafri.no –Medlemsskap koster kr 600 for aktive til og med 7. klasse, og 800 for de i 8. klasse og eldre. Familiekontingent er kr 1600. Dessverre er det venteliste - selv om vi kun er 140 medlemmer, vi klarer kun å ivareta så mange unge atleter på en forsvarlig måte med de antall trenere vi har, sier Atle Morten Andersen og Nina Øland til HINNAvis. Når det møter opp 80-90 unger til trening, trenger man mange til å ta seg av dem. Vi trenger ny trenere, så meld dere på friidrettsinteresserte i bydelen. Jåtten skolesjakk Sjakk er virkelig blitt en populær aktivitet og klubben har 280 medlemmer. Jeg har ikke funnet at de har egen webside, men de figurer under siden til Rogaland sjakklubb; http://rogsjakk.rogaland-sjakk. org/skole.htm og Stavanger sjakklubb ungdom; http:// www.stavangersku.no Her finner man ut at et årsmedlemskap koster kr 625,- , og at avdelingen på Jåtten skole møtes torsdager kl. 18:00 - 19:30. Jåtten skolesjakk tilbyr også undervisning for skolebarn fra og med 1. klasse t.o.m. 7. klasse. Noen få ikke sjakklubbmedlemmer prøvde seg på et parti kunne jeg se, men om noen verdensmesteremner dukket opp, vites ikke. Jåtten skolesjakk har allerede frambrakt minst en «stjernespiller», Caroline Beer Jacobsen, som deltok i 2015 i sjakk- VM for junior og som ble arrangert i Emiratene. Vaulen turn for barn fra 3 til 6 år gjorde også stor lykke på Knudamyrå. Vaulen turn driver i dag med barneparti fra 3 til 6 år, altså førskolebarn - med Kenneth Jaasund som instruktør. Han har hjelp av 2 voksne hjelpetrenere. Klubben har sine ukentlige samlinger mandager kl 17 til 18 på Vaulen skole. Semesteravgiften for å delta, er på kr 250,-. Vaulen turn har ingen web- eller facebokside. Det de imidlertid har, er en flott juleoppvisning gjennomført av de små turnerne på Vaulen skole den 7. desember kl. 1700. Der kan man helt sikkert danne seg et bilde om dette er noe dine håpefulle kan tenke seg å vær med på. Fortsettelse neste side Hinna friidrett, Atle Morten Andersen og Nina Øland. Barna likte Hinna Friidertt. Hinna skolesjakk. Hinna innebandy, HinnaParkRangers. Dagi Dreyer og Roy Karsen, fotballgolf. To byrådsledere. Under: Vendel fra Vikinghest. HINNA VIS 30. november 2015 Aktivitetsdagen fra forrige side Hinna Park Rangers man skulle ikke tro det, men det er faktisk innebandy. Hinna innebandyklubb. De har treningstider onsdag kl 19-20 og fredag kl 17-19 i Jåttåhallen. Innebandyklubben har tilbud til jenter og gutter fra 6 – 12 år. Det er bare å melde seg inn i Hinna IBK. –Kontaktinfo finnes på vår hjemmeside, forteller forteller Nils Sandmo der han sitter på ballbingegjerdet og overvåker de som prøver seg med innebandykølle. Utstyr er ikke dyrt, og vi har køller til låns. Alt man trenger er hallsko. Hjemmesiden http://hinnaibk.blogspot. no sier dessverre ikke noe om størrelsen på medlemskontingenten. Men dette er utvilsomt en raskt voksende inneidrettaktivitet. Stavanger Fotballgolf er i utgangspunktet helt gratis, - man trenger vel kun en fotball som som de fleste har. Når man så går til klubbens hjemmside, http://www.sta- vangerfotballgolf.no, viser det seg at velger du årskort, blir du automatisk medlem i Sola GK og Stavanger Fotballgolf. Da kan du spille så mye fotballgolf og golf på 9-hullsbanen du ønsker. Du kan spille når du vil så lenge banen er åpen, men det koster kr 3000-. Velger man å prøve dette ut, kan man velge dagskort. Prisene er da voksen (SFG medlem): kr 150,-, voksen (ikke SFG medlem): kr 200,- og junior (0-19år): kr 50,-. Likevel er denne merkelige sportsaktiviteten blitt godt likt på Knudamyra, og er i vekst. positiv og gir tilfredstillelse for mange, er derfor ubestridt. Kanskje er nettopp yoga noe andre etablerte idrettskvinner og -menn med fordel kan benytte for å bli enda bedre innen sin idrett. På websiden hennes, http://blossomingbutterfly. com, som er på engelsk, finnes opplysninger om alle kurs du kan delta på. Men du kan også møte opp på Gausel bydelshus på tirsdager der Melanie har yogaklasse. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Fredheim Aktivitetsklubb Gry Anette Tørring til venstre og to ledere. Blossoming Buttefly yoga ved nederlandske Melanie De Bruijn, er ikke gratis. Likevel var det mange som ble imponert over hennes oppvisning med barn på Knudamyra. Det mangler så absolutt ikke på entusiasme for yoga fra Melanie. Kroppsbeherskelse er anerkjent som vitalt innen rekker idretter, ikke minst turn, stuping og nasjonalsporten vår, skihopp. At det derfor også er en selvstående disiplin, som er meget 7 SjakkVM-deltaker Caroline Beer Jacobsen og mor Ingrid. Yogalærer Melanie de Bruin. Boligmarkedet er stadig i endring ... men vi tilpasser oss, og kan nå tilby en helt ny og unik måte å markedsføre boligen din på. Vil du vite mer? Ta kontakt for en hyggelig boligprat :) Arnfinn Høigård Eiendomsmegler MNEF t: 90 87 37 28 e: [email protected] Carl-Åge Herrem Megler MNEF t: 91 74 66 16 e: [email protected] Renate Nerheim Eiendomsmegler MNEF t: 93 29 88 42 e: [email protected] NYH Få flere ET! på vis og fler e til bu ning drund med vå r digita en le annon sepakk e. HINNA VIS 30. november 2015 8 Skogens voktere Sørmarkas venner kaller de seg, gjengen som verner om den frodige skogen. Marka regnes som det viktigste friområdet i Stavanger og omegn. Sørmarkas har en lang og interessant historie å fortelle. Marka er plassert melllom Hinna og Hillevåg, Stavanger sentrum er ikke mer enn fire kilometer unna. Den har vært et yndet turområde for Stavangers befolkning i godt og vell 100 år. I 1895 ble det blant reist et minnesmerke over slaget i Hafrsfjord ved Ullandshaugtårnet. Man kan fremdeles se restene av hva som er igjen etter okkupasjonsmaktens bombing under andre verdenskrig. 16 bautasteiner representer småkongene som var med i slaget om å samle Norge til ett rike. Sørmarka har mange brukere. Den har til og med en egen venneforening. Sørmarkas venner ble stiftet en høstdag i 1997. Stavanger kommune hadde funnet ut at byen trengte et større reservoar for drikkevann. Svaret var å ta i bruk de store forekomstene som lå inne i Ullandhaugfjellet. Metoden for å komme til, var å sprenge. “Frykten var at sprengningen ville føre til samme skjebne som i Østmarka i Oslo. Da de skulle lage Gardermobanen måtte de sprenge for å lage tunnel. Resultatet var at et helt vann ble drenert bort. Folk var redde for hva som ville skje i Sørmarka”, forteller styreleder i Sørmarkas venner, Torfinn Leikvoll. Dermed ble organisasjonen dannet, med blant annet Magne Nilsen som ivrig pådriver. Håpet er som den gang, at organisasjonen skal vokse seg stor for å kunne verne om marka og få innflytelse på politiske beslutninger. Det skal være et turområde og et sted for aktiviteter langt inn i fremtiden. Frivillig basis Sørmarkas venner har foruten alle som er støttemedlemmer, en gjeng som samles noen ganger i uken. En av hovedoppgavene deres er å rydde skog. Dette har vært en oppgave helt siden starten. De samarbeidet med parkvesenet i skogrydding etter vinterstormenes herjinger. Som takk for hjelpen fikk de beholde veden. Denne ble i neste oppgang brukt for å skape økonomiske midler. “Vedsalget var med på gi oss litt kapital. Denne brukte vi blant annet på å bygge den første gapahuken oppe på Hinnahøyden. Den har blitt veldig populær og gjorde at Sørmarkas venner ble litt mer kjent og fikk omtale i media”, forteller Leikvoll. Omtalen gjorde at flere firmaer åpnet opp øynene, og ikke minst lommeboken for innsatsen organisasjonen gjorde for Sørmarka. En av de største sponsorene er Maraton Oil. Tilskuddet gjorde at de kunne gå til innkjøp av utstyr. “Tidligere leide vi vedkløyver som kapper og kløyver ved. En slik man kobler til traktoren. I forfjor var økonomien såpass god at vi kjøpte vår egen.” Vedgjengen utgjør mellom åtte til ti mann. De møtes tirsdager og lørdager. Styreleder Leikvoll forteller om en sosial gjeng som trives i skogen. De har blant annet opprettet en tradisjon med steiking av ferske egg og servering av julegrøt når høytiden nærmer seg. Dyr og planter Tidligere var Sørmarka preget av landbruk og lynghei. Fra 1920 og frem til midten på 70-tallet skjedde det en storstilt planting av skog. I dag er Sørmarka preget av tett barskog og noe landbruk. Felling av trær har derfor vært en nødvendighet enkelte steder i marka. Dyrelivet som er registrert i Sørmarka er variert. Blant annet kattugler, rådyr, kanin og salamander bor i skogen. I tillegg finnes det enkelte rødlistede fuglearter; storspove, vipe og stær. Disposisjonsplanen for Sørmarka, utviklet av Stavanger kommune, forteller viktigheten av å ta hensyn til disse artene. Eventuelle inngrep kan i verste tilfelle være med på å endre hekke og leveområdene for artene. Særlig i områder med stor reiraktivitet. Mange som bruker marka vil nok forbinde den med salamanderen. Det finnes to dammer hvor salamanderen yngler, i den botanisk hage og i Hinnadammen. Ettersom salamanderen først yngler i dammen og deretter lever rundt på land, er det avgjørende å verne om områdene. Salamanderen er en beskyttet art i Norge. “Det er blant annet satt ut en del fuglekasser i løvtrærne. Det er også viktig at vi rensker opp i salamanderdammene i Sørmarka. Dette arbeidet ble startet i i fjor, og håpet er at vi kan fortsette med dette innen kort tid, helst før mars måned”, forteller Leikvoll. Flere bruksområder Sørmarka er et populært friområde for folk i alle aldre. Det er en arena for mange aktiviteter. Den brukes til spasering, løping, sykling, orientering og andre utflukter. Det er mulig å ta flere korte og lengre runder. Noen er mer kupert enn andre. Nylig ble marka kåret til det tredje mest populære friområdet i Stavanger, bak turveien fra Strømvig til Breivig og Store Stokkavatnet på andre plass. Den planlagte Sykkelstamveien vil gjøre det lettere for de som ferdes uten sykkel. Da vil det meste av denne trafikken legges utenom selve marka. Sørmarkas venner har blitt informert at det ikke vil bli store inngrep når stamveien skal bygges. Prosjektledelsen har involvert dem, og latt dem komme med sitt syn på prosjektet. “Jeg mener at slik som det er nå, ikke er optimalt. All sykkeltrafikken går rett gjennom marka. Syklister med høy fart kan fort komme i konflikt med andre som bruker marka, for eksempel barnehager. Vi lever godt med planene om Sykkelstamveien.” Han synes det er flott å se at flere bruker marka, i tillegg til at de har blitt flinkere å ta vare på den. “En gang i året rydder vi for søppel. Det har blitt betraktelig mindre å plukke. Vi merker blant annet at barnehager og skolefritidsordninger bruker skogen flittig. Det har til og med vært overnattinger i gapahukene. Ikke vet jeg hvordan de rigger seg til.” Han påpeker imidlertid det er rom for forbedring på enkelte områder. “Hundeeiere må tenke litt mer over hvor og hvordan de lufter hunden. Det er egne områder som må brukes. Respekter båndtvangen og plukk opp etter hunden. Det ferdes mye folk i områdene, og ikke aller er like fortrolige med hunder.” De to gapahukene som Sørmarkas venner har fått reist i samarbeid med sine partnere, blir flittig brukt. Her kan turgåere hvile beina og grille pølser på ildstedene. Den ene finner man på Hinnahøyden, mens den andre befinner seg like nedenfor Ullandhaugtårnet, på Auglendshøyden. Leikvoll forteller at dette har blitt populære tilskudd til marka, men blir litt trist med tanken på en nylig hendelse. Han oppfordrer folk til å ta hensyn. “I den ene gapahuken oppdaget vi nylig at noen hadde drevet uvettig fyring i ildstedet. Det har ført til at de ildfaste steinere har falt ut og det er dannet sprekker i veggene. Vi har brukt mye midler, og sponsorer har bidratt for å skape noe for fellesskapet. Nå må vi bruke midler som vi kunne brukt på andre ting til å fikse dette. Det kan bli kostbart.” Hopprenn I dag brukes Sørmarka daglig til idrett og annen mosjon. Det ble den også i gamle dager. Ikke mange vet at marka en gang var arena for de høye svev. Flere ganger mellom 1939 og 50-tallet ble det arrangert hopprenn i marka. Åstedet var den bratte Ullandhaugbakken, eller UHa-bakken like ved tårnet. Man kan den dag i dag se rester etter tribuner og ane konturen av bakken. Historien forteller at under hopprennet i 1939 var det rundt 10000 tilskuere som omkranset bakken. Det må ha vært skrint med snø på vestlandet, arrangøren ante ingen annen råd enn å importere den. Flere lass med snø ble fraktet helt fra Kongsberg. Det skal ha deltatt 29 hoppere i konkurransen, hvorav flere lokale. I tillegg er det verdt å nevne at selveste Birger Ruud også var med. Tekst og foto: Jone Lindanger Sørmarka. Veien er anlagt av Sørmarkas venner. Styreleder i Sørmarkas venner, Torfinn Leikvoll. Rydding av skog i marka er en av aktivitetene som Sørmarkas venner har ansvar for. HINNA VIS 30. november 2015 9 Det er mitt valg Seksuelle overgrep og krenkelse mot barn og unge vekker minner og avsky hos de fleste mennesker. Det er en kriminell handling som kan skade barnets utvikling og gi varige skader. Stiftelsen, «Det er mitt valg», har laget et undervisningsopplegg om vold og seksuelle overgrep. Dialog og arbeid på dette krever at skolene – med sine lærere – har tilgang til oppdatert informasjon og aktuelt, metodisk verktøy. Opplegget er gjort på basis av et arbeid som ble igangsatt i 2006, og som ble utvidet for ungdomsskolen i 2012. Undervisningsopplegget, «Dette er mitt valg», ble så sendt ut til landsdelene, der egne instruktører fikk ansvar for å holde informasjonsmøter for skolene med helsepersonell. Forebyggende arbeid Effektivt forebyggende arbeid må skje på ulike felt både i og utenfor skolen. Det er et ønske om å nå alle barn på bestemte alderstrinn når det gjelder kunnskap, holdning og handling. Lærerne må kunne arbeide pedagogisk med temaene – samt fange opp signaler. Opplegget bør ses på i sammenheng med deltakelse fra foreldrene, og ved hjelp av økt oppmerksomhet og åpenhet i media, også kunne føre til strengere straffereaksjoner ved domstolene. I dette informasjonsopplegget er det laget en del bøker, og blant disse vil vi trekke frem én spesielt: «De viktige årene – Hvordan kan vi hjelpe og støtte våre barn?» - som er nyttig lesing for foreldre. Denne boken har blant andre instruktøren i Rogaland, Trond Rekstad, hatt en del med å gjøre. Innholdet spenner fra det å bli foreldre, skolegang frem til myndighetsalder under mottoet: «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne». Tror det skal være sånn Barn med mishandlerbakgrunn tror at det skal «sånn». Allikevel er det ingen som snakker om dette, så opplevelsene kapsles inn om erfaringene ikke blir bearbeidet, og mishandlingen stanset. Pensjonert lærer og entusiastisk Lions-mann, Øivind Gilje fra Hinna, har gjort arbeidet med «Mitt valg» til sin hovedoppgave. - Jo tidligere mishandlingen av barn oppdages, desto større er sjansen for helbredelse, sier Gilje i samtale med HINNAvis, og fortsetter: - Hele 4% av barn utsettes for grov mishandling/vold. Men det kan være skjulte tall her. Øivind Gilje driver i dag «Mitt valg»-prosjektet her i Rogaland, og det blir sponset at Lions Club. Det beløper seg til ca. 350.000 kr årlig – et beløp som kommer fra inntektene fra Tulipanaksjonen. «Mitt valg» inngår i Lions’ forebyggende arbeid mot rus. - Stavanger er en foregangskommune i denne kampanjen, og jeg kan nevne at skoler og barnehager her i Hinna er blant de ivrigste til å delta i dette arbeidet, fortsetter Gilje, og han føyer til: - Vi driver også med opplæring i arbeidet med å få vekk mobbing i skolen. Til dette deler vi ut materiell som også blir sponset av Lions Club fra overskuddet på «Familiens dag», som vi arrangerer i bydelen hver sommer. Trygge barn i trygt miljø har mer kontroll, og med mer sosial kompetanse blir det lettere å kunne si NEI – våge å ta et valg, avslutter Øivind Gilje. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Eksempler på rikholdig informasjonsmateriell. Jåtten skole med forebyggende arbeide Det meldes om en eksplosiv økning av vold mot barn på landbasis. I forkant av et foreldremøte 29. september på Jåtten skole – klassetrinn 3 og 6 – kunne skolen presentere et foredrag i samarbeid med Hinna Lions: «Forebyggende arbeid mot vold og seksuelle overgrep.» Det var Trond Refstad som holdt sitt foredrag, «Det er mitt valg», en halvtimes orientering. Trond Rekstad er selvstendig konsulent og instruktør, med tilhold i Rogaland, og tilbyr aktivitetsbaserte kurs og seminarer til bedrifter og virksomheter. Han er utdannet lærer. Det var en lydhør forsamling foreldre/foresatte som fylte gym-salen. Rekstad kunne berette om «mørke» tall hva gjelder omfanget av vold og seksuelle overgrep i familien, og viste til en rapport fra Redd Barna/ Nova. Pådriver Øivind Gilje. mot vold og seksuelle overgrep Hvem begår slike overgrep? Over 80% begås av noen som barnet kjenner og har tillit til. Av disse igjen er det 80% menn som begår overgrepene. Ofrene er foruten jenter og gutter, utviklingshemmede. Gjennom kurs – som vil bli gjennomført på skolen – vil målene være å: - bidra til at færre barn opplever vold og seksuelle overgrep - bidra til at barn blir bevisst på egen kropp og egne grenser - bidra til at foreldre/foresatte blir bedre i stand til å beskytte sine barn - sette skolene i stand til å fange opp signaler/symptomer - motivere til å skape gode og trygge elevmiljø i et forebyggende perspektiv Veien dithen går gjennom en tydeliggjøring av at barna har rett til – - å bestemme over egen kropp - å si «nei» - beskyttelse med understreking av at det aldri er barnets skyld/ansvar når vold/overgrep skjer. Diskusjon/spørsmål Det var en engasjert foredragsholder – Trond Rekstad – som etter presentasjonen svarte på spørsmål fra salen. Både fungerende rektor, Sissel N. Bjerga, helsesøster Hilde Lien Kaisen, Lions’ representant Øyvind Gilje – samt lærerne bidro med svar og kommentarer. Rekstad avsluttet med en liten «prøve» der de fremmøtte fikk løse oppgaver, og som dannet grunnlaget for ivrig diskusjon. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Foredragsholderen, Trond Rekstad, takkes av fungerende rektor Sissel N. Bjerga. HINNA VIS 30. november 2015 10 HINNA PARK fikk Cityprisen 2015 for byutviklingen i Jåttåvågen Hinna Park kombiner næring representert med moderne kontordrift og boligutvikling i stimulerende omgivelser. Hinna Park og Stavanger kommune - sammen med en rekke andre aktører - har bygget ut et kvalitetsområde for moderne bybygging som delegasjoner fra inn og utlandet kommer for å lære mer om. Kvalitetene er et resultat av fint samspill mellom mange aktører. 50/50 kontor/bolig med gode åpne friområder og godt utbygget kollektivtilbud. Butikker, spisesteder, helsetjenester og skoler innenfor gangavstand. Cityprisen Denne prisen skal skape oppmerksomhet om vellykkede eiendomsprosjekter. Cityprisen setter fokus på prosjekter som er nyskapende, økonomisk vellykkede og slik utformet at de bidrar positivt til sine omgivelser. Cityprisen ble etablert av Huseiernes Landsforbund, og ble delt ut første gang i 1998. Prisen skulle skape oppmerksomhet om vellykkede eiendomsprosjekter. Cityprisen og Citykonferansen eies nå av bransjeforeningen, Norsk Eiendom og NE kunnskap. Litt om juryens begrunnelse: Prosjektet har oppnådd store kvaliteter i funksjonssammensetning og byrom. Prosjektet berømmes for sin langsiktige og ambisiøse strategi for å bygge en ny urban bydel. Det er et godt forbilde i lokalisering av publikumsfunksjoner, med både Viking stadion og Jåttå videregående skole knyttet til en ny jernbanestasjon. Prosjektet er også et forbilde innen loka- lisering av arbeidsplasser, med hele 8000 pr i dag, plassert ved regionens hovedkollektivåre; dobbeltsporet og bussveien. Både kontorbygg og boliger er integrert i byplanen på en god måte. Området rommer bebyggelse med høy arkitektonisk kvalitet og avanserte miljømål. Historikk Den historiske bakgrunnen kjenner vi alle. Stikkordene er: Condeep, Norwegian Contractors, Sleipner, Statfjord, Troll. Oljeplattformutbyggingen i betong startet i 1973 og varte fram til 1995. I 1998 bestemte Stavanger kommune at Jåttåvågen skulle bli en ny bydel med boliger, kontorer og offentlige tjenester. Ikke mange private utbyggere våget den gangen å satse på et slikt stort prosjekt. De som gjorde det, dannet HINNA PARK, og det neste utviklingseventyret startet i Jåttåvågen. -Daglig leder av HINNA PARK, Tore André Eide, forteller til HINNAvis at både de og Stavanger kommune, som har vært en enestående samarbeidspartner under utviklingen etter at industriområdet ble forlatt, er svært godt fornøyd med resultatet så langt. Det vi kaller «Hovedavtalen» mellom oss og kommunen, lister opp både rettigheter og plikter for begge parter under utbyggingen. Hinna Park har utviklet Jåttåvågen til et internasjonalt, moderne, fortettet nærings- og boligområde slik planen var. Målet var selvsagt å tilføre regionen noe annet enn det sentrum i byen eller Forus kunne. Bedrifter kunne selvsagt velge, - passet de ikke der, så passet de kanskje her. Dagens situasjon -Under utbyggingen av første Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring – din trygghet Tlf 51 82 00 50 www.hviding.no fase var etableringen av Viking Stadion og handlesenteret, Stadionparken, en viktig drahjelp for prosjektet. Grøntområder og lekeplasser ble bygget i tilknytning til Viking sin treningsbane. Hit kommer det stadig barnehager og skoleklasser på tur for å benytte anleggene. Friområdet strekker seg som en park ut mot sjøen ved småbåthavnen. Nå er tilbudet økt både for bedriftens arbeidstagere, og området beboere ved at det i hovedgaten langs stadion er etablert hele 4 restauranter - der man kan spise frokost, lunsj eller middag. Nevnt fra vest mot øst; Pad Thai, Pasta Pasta, Sabi Sushi og Ostehuset. Flere internasjonale firmaer ønsker å etablere seg her, og et av suksesskriteriene er at man ligger midt i «smørøyet» transportmessig. 10 minutter med toget inn til sentrum - både i Stavanger og Sandnes, og 5 minutter med buss til Forus industriområde. Nå er også Aleris sykehus og medisinsk senter på plass, og Hinna Helsepark feirer 10 år på stedet neste år. Eller for å si det på en annen måte: man har alt man trenger innenfor gangavstand. Det sist innflyttede kontorbygget er TROLL, - her vi sitter nå, er bygget som passiv hus og som et energiklasse A bygg, et av landets første kontorbygg bygget på denne måten med støtte fra Enova. Framtiden -I dag er det press på arbeidsmarkedet, men dette er kanskje bare sunt. De neste næringsbyggene som er under konstruksjon, er GULLFAKS, nær Gannsfjorden; så kommer OSEBERG innenfor det. I Gullfaks skal det tyske selskapet, Wintershall, flytte inn i august neste år. Ved skogen mot vest kommer bygget som har fått navnet, ORMEN LANGE, - og så håper vi at byggingen av Folkebadet på ytterste tippen utenfor Gullfaks snart kommer i gang. Folkebadet blir utvilsomt nok en ekstra «motor», eller drahjelp for videre utbygging av fase 2. For neste fase er det fortsatt en del usikkerheter, men sikkert er det at det blir ca. 50/50 kontor/bolig også her. Vi arbeider kanskje enda smartere i dag enn da vi startet. Vi er veldig opptatt av å få til åpne løsninger ut mot sjøen, -tumleplass for barn og unge må også Gullfaksbygget. Eksisterende- og nær framtidsoversikt. (Ill. Hinna Park AS) Trollbygget tilpasses. Her arbeider vi med et prosjekt med masse flotte ideer og løsninger for aktiviteter i bydelen som forhåpentlig er av interesse for alle Hinna bydels beboere. Hinna Park AS håper å delta i det videre arbeidet med å utvikle fase 2 på samme måte som det fantastiske samarbeidet med Stavanger kommune og byplansjef Anne Skare har forløpt i fase 1. Hinna Park AS har også fått en ny eierstruktur. Vi er nå eid av Entra Eiendom AS og Camar Eiendom AS 50/50. Dette skulle borge for en seriøs, langsiktig og sikker satsing for framtiden. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Daglig leder av HINNA PARK, Tore André Eide. HINNA VIS 30. november 2015 11 Samfunnsstøtte og kommersiell bedrift Stavanger kommune er den største eieren i Lyse med en eierandel på 42, 6 % De andre er ytterligere 15 rogalandskommuner. Bedriften - Det er ikke tvil om at Lyse er en solid og god og sikker bedrift, forteller økonomidirektør Kristine C. Hernes i Stavanger kommune. Deres forretningsmessige drift er god, og utbyttet til oss - som en av eierne er i 2015 - er på 189 millioner kroner. Utbyttet til de øvrige 15 kommunene er jo samlet sett noe større enn det siden vi eier bare i underkant av 43% av selskapet. I tillegg kommer 80 millioner i renter og tilbakebetaling av ansvarlige lån. Lyse er i tillegg en stor arbeidsgiver og bidrar med skatteinntekter både fra bedriften og de mange ansatte. Lyse er en viktig regional aktør. Som stor, lokal bedrift gir Lyse også ringvirkninger som påvirker og kreerer kontrakter også for en rekke andre bedrifter i regionen, så man kan vel si at de er en form for «lokomotiv». Kjernevirksomhet -Kjernevirksomheten til Lyse er basert på produksjon og overføring av energi fra vannkraft- verkene i Sør-Rogaland, men etter hvert har man jo beveget seg tungt inn på infrastruktur, telekommunikasjon og fiberteknologi. Energivirksomheten er selvsagt fortsatt ryggraden i bedriftens samfunnsansvar fordi de lever fornybar kraft. Sikker framføring av strøm til alt og alle i regionen er jo nøkkelen til hele vårt beredskapssystem i en eventuell krisesituasjon Samfunnsbyggeren -Med det som bakgrunn har selskapet utviklet seg til en betydelig kraft som regional utviklingspartner for kommunene. Videre er Lyse også en aktiv medspiller innen idrett og kultur. I tillegg bidrar de overfor universitet og bygging av 40 studentboliger. Lyse har jo dessuten et stort fagmiljø av spesialister og eksperter på en rekke områder som er nyttig for samfunnet. De bidrar til moderne og framtidsrettede løsninger som også kommer kommunen til gode. Innen fiber og telekommunikasjonstjenester er de jo dessuten ganske enestående - med Altibox og Smartly - fantastiske tilbud til befolkningen. -Stavanger kommune samarbeider også tett med Lyse i utvikling av velferdsteknologi og tilrettelegging av tjenester som skal bidra til at flere skal kunne klare å bo trygt hjemme lenger. Næringssjef Tone Grindland og økonomidirektør Kristine C. Hernes i Stavanger kommune. Det grønne skifte -Prosjektet Triangulum er viktig for framtiden og Det grønne skifte. Næringssjef Tone Grindland blir hentet inn som en med større oversikt over dette som kalles Fyrtårnprosjekt for Smarte byer. Dette innebærer en bedret integrering av – energi – IKT- mobilitet. Stavanger, Manchester og Eindhoven er av EU godkjent som fyrtårnbyer som skal utvikle smartby-løsninger for dette. Det regnes for øvrig som verdens største forskningsprogram og har navnet Horisont 2020. Fra Stavanger deltar kommunen, universite- tet, fylkeskommunen, Greater Stavanger og Lyse. Det deltar også tre såkalte følgebyer, Praha, Leipzig og Sabadell (Spania) skal replisere og teste ut løsningene i sine byer. Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt medlem. Dette er et prosjekt som ligger litt utenfor denne artikkelens primære fokus, derfor vil vi i HINNAvis trolig lage en artikkel om i en senere utgave. Miljøstyring og god og effektivdistribusjon av vår vannkraft er jo avgjort et godt bidrag til vært her lenge og som trekker mange besøkende. Positivt er det også at vi, for mange kunder, ligger innenfor bomringen. Spesielt hyggelig er det da å se hvor mange av de «gamle» kundene som har fulgt med hit, sier en blid og motivert butikksjef. travelheten varierer fra time til time mellom kl. 7 og 23, må vi ha ekstra mannskap inn til å ta unna toppene. Her er alle fast ansatte i prosentvise stillinger. Rett bemanning til rett tid. Kiwi Forusparken er en god tilvekst til bydelens matvarehandel. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen det grønne skiftet, dessuten er jo Lyse også en pådriver og tilrettelegger for El-bil drift. Konklusjon -Vi i kommunene er stolt av at denne bedriften; både er samfunnsnyttige og i front teknologisk noe som gjør dem til en tilrettelegger også for andre virksomheter. Offentlig eierskap bidrar til at Lyse aktivt tar samfunnsansvar i tillegg til god forretningsdrift, avslutter økonomidirektøren. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Kiwi Forusparken – som en «fugl Føniks» Mens vi opplever en del skifte av matsentereiere hos tidligere ICA på Gausel og Rimi på Forus (se HA 3/15), skjer det at Kiwi i Binnekroken (ved Kviebakken) stenger dørene etter mange års drift. Hva skjer? – kunne man spørre. For det var få av de gamle Kiwi-kundene i Binnekroken på Gausel som visste om videre planer. På området der tidligere Tou Bryggeri drev, har det dukket opp en del ny virksomhet, og her har Kiwi åpnet et helt nytt matsenter. Rasjonell drift – Ja, her har vi butikk i et helt nytt lokale som er tre ganger større enn det vi hadde i Binnekroken. Det gjør at vi kan ha bredere vareutvalg – Og større frukt- og grøntavdeling. Ferskvareavdelingen er lagt opp etter ferdig innpakkede produkter. Dermed vet vi at varen kun er håndtert én gang – mot flere håndteringer ved åpen ferskvareavdeling. I vårt konsept forekommer det derfor ingen slike. Vi kommer inn på at beliggenheten er smart ettersom det er utbygging i Forus Østområdet, og at det er en del virksomhet som har flyttet til Forusparken (2020 Park). Og at det i dette området ikke lenger fantes matvaresenter. Landsomspennende – Kiwi er en lavpriskjede som har 629 butikker i Norge. I Kiwi kan vi i tillegg tilby Trumfbonus på kjøp. Her omkring har det allerede flyttet inn flere hundre mennesker – ansatt i diverse foretak, så her får vi mange «lunsj-kunder». I tillegg har vi Leo’s Lekeland som har Sikker arbeidsplass – For min egen del vil det alltid være butikkarbeid som engasjerer. Jeg kommer fra en familie der min mor har langt «fartstid» i butikkbransjen. Selv var jeg en del år i en annen butikkjede før jeg ble ansatt i Kiwi. Her er vi sikret arbeid videre dersom en butikk legges ned eller flyttes, fortsetter Tanja. – Godt med plass er et kjempepluss, og det gir god adkomst ved varefylling og bedre arbeidsforhold, føyer hun til. Men hva med betjening? vil vi vite. – Vi har en grunnbemanning på to pluss meg. Ettersom Inngangspartiet. P-plassen foran er romslig, kan vi opplyse om. Betjeningen foran den bugnende frukt- og grøntavdelingen. Fra venstre Gonca, butikksjef Tanja og assisterende sjef Dita. HINNA VIS 30. november 2015 12 Hinna Helsepark - en ledende helseklinikk i hjertet av Jåttåvågen Hinna Helsepark ligger i tribuneanlegget til Viking Stadion. Det er en tverrfaglig klinikk med kiropraktor, massør, fysioterapeut og manuellterapeut. Helseparken satser på stor bredde og kompetanse for å gi deg som kunde den beste behandlingen. HINNAvis hadde latt seg fortelle at Hinna Helsepark er en av våre beste spesialister på idrettsskader og til å få idrettskvinner og -menn tilbake i toppform på kort tid. Derfor intervjuet vi kiropraktor Line Pettersen om virksomheten i helseparken. Master i idrettsfysioterapi, fysioterapeut Halvard Øen Grova bisto med informasjon om idrettsskade-kspertise. Dette er hva de kunne fortelle: -Våre terapeuter har både kompetanse og lang erfaring med behandling av idrettsskader. Noen av oss er spesialutdannet innen dette fagfeltet. Vi har satset stort på forebyggende tiltak, og hele det medisinske støtteapparatet er involvert i det arbeidet. De siste årene har det vært lite skader hos alags spillere i Viking. Ledere i klubben har til tider framhevet viktigheten av dette arbeidet overfor media, noe vi selvsagt setter pris på siden vi leverer alle medisinske tjenester til elitesatsingen. Vi er ydmyke når vi tilskrives gode resultater på dette feltet, og vi tilskriver dette først og fremst godt forbyggende arbeide og klinikkens høye faglige nivå. Men vi forholder oss ikke bare til eliteserieklubber som for eksempel Viking. Gjennom idrettsforsikringssystemet behandler vi mange andre fra langt lavere nivåer. Erfaringene fra eliteseriearbeidet vårt kommer forhåpentligvis disse til gode. Hinna Helsepark er slett ikke bare et tilbud for idrettsskader; vi tilbyr gode og varierte behandlingstilbud til alle pasientgrupper innenfor følgende behandlingsformer: Fysioterapi forebyggende virksomhet og behandling av sykdommer og lidelser i kroppen. Kiropraktor diagnose og behandling og forebygging av nerve, muskel og skjelettsystemet. Manuellterapi spesialkompetanse innen forebygging av problemer i muskelog skjelettsystemet. Massasje form for mekanisk påvirkning av kroppens muskler. Trykkbølgebehandling som benyttes på pasienter med kroniske senelidelser. Arbeidsplassvurdering for å forebygge sykefravær og å få sykemeldte tilbake i arbeid. Idrettens skadetelefon en forsikringsordning for alle fotballspillere som har betalt lisens i NFF. Idrettsskader behandler og rehabiliterer akutte skader og belastningskader - enten de er oppstått under konkurranseidrett på høyt nivå eller gjennom lek, friluftsliv eller andre former for fysisk aktivitet. Bedriftsavtaler tilbud på helseforebyggende tjenester som kan gjøre arbeidsdagen lettere. Lymfeødem behandling av en kronisk sykdom som gir hevelse (væskeansamling) i armer og ben. HINNAvis gjør oppmerksom på at disse definisjonene er kortet ned til et minimum av Forus Bilskade Boganesvegen 54 – 4020 Stavanger - Mob 959 89 700 Ditt bilverksted på Hinna www.forusbilskade.no plasshensyn, full oversikt over Hinna Helsepark sine behandlingsformer finner du på deres webside. Staben til helseparken består av 10 fagfolk innen disse behandlingsformene, pluss 1 dame som styrer resepsjonen og avtaler. Ytterligere opplysninger og timebestilling kan finnes på deres webside: http://www.hinnahelsepark.no/. For å forstå at dette er en meget seriøs og ambisiøs bedrift som har følgende mål – god kompetanse – skreddersydde behandlinger – fornøyde pasienter- tid til å snakke med pasientene for å finne de riktige løsninger for å få den enkelte så raskt som mulig til behandling – få pasienten tilbake til en behandligsfri hverdag, er det kanskje nødvendig med en kort introduksjon av den enkelte spesialist: Line Pettersen kiropraktor MNKF Morten Johan Jacobsen kiropraktor MNKF Ane sund fysioterapeut Arne Sture fysioterapeut MNFF Jann-Linn Oftedal fysioterapeut – master i manuellterapi Else Marie Zakariassen fysioterapeut - spes. i almen fysioterapi og inkontinensbehandling Kenneth Hammond Rosbach manuellterapeut Mirek Wiilk massør Halvard Øen Grova fysioterapeut – Master i idrettsfysioterapi Beate Løkken Stevens fysioterapeut – Master i idrettsfysioterapi/lymfødem/fysioPilates. En imponerende liste. -Noen av oss i bedriften har arbeidet for oss selv eller i andre klinikker før Hinna Helsepark ble etablert for ni år siden av 2 av oss, - nå er vi 5 eiere. -I tillegg satser vi på videreutdanning for blant annet mastergrad innen ultralyd, behandling av barn og ungdom, idrettsfysioterapi, bekkenløsning og inkontinensbehandling, forteller kiropraktor Line. Vi har snakket litt om vår kontrakt med Vikingfotball, men vi arbeider også med en rekke andre firmaavtaler - hvilket kan være viktig for en hurtig behandling. Her risikerer man ikke måneders ventetid. Innen Hinna Helsepark er det faktisk 10 smilende helsearbeidere på Hinna Helsepark slik at det er 3 som arbeider for «det offentlig», og ventelis- Vi skal klare å være flinkere enn enhver annen klinikk, derfor Kiropraktor Line Pettersen. ten kan noen ganger bli lengre der. Muligheten for den enkelte pasient er da tilstede for å betale for en time eller to privat. Det er utrolig viktig å komme fort til behandling for å unngå at en skade skal bli en kronisk tilstand. -Forebygging er viktig, vi holder gjerne foredrag for idrettslag eller andre lag og bedrifter for å belyse dette. Annen informasjon som er viktig å framheve i slike sammenhenger, er at vår ekspertise kommer tidligst mulig på «banen», eller inn i en skadesituasjon, for da er muligheten for å få pasienten tilbake til arbeidsplassen - eller ut på banen igjen - langt større. Går man månedsvis og hangler med en skade, øker sjansen betydelig for at skaden blir permanent. I slike tilfeller er det ironisk nok slik at disse menneskene kanskje hadde vært helt friske og førlige med noen få behandlinger i tide. -Vi satser på å skille oss ut. er samarbeidet med fastleger viktig for oss. God kommunikasjon med all øvrige helsetjeneste er viktig, og nøkkelen til å yte korrekt og relevant behandling til folk. Dessuten er vi meget bevisst på å henvise til spesialister, lege og sykehus der pasienter kommer til oss først, og vi ser at dette er tilfeller som ligger utenfor vår kompetanse. Her er det godt å ha et team på 10 spesialister for å kunne gi den rette informasjon og henvisning til kunden/pasienten. Vi er for øvrig også autorisert til å sykemelde om vi finner det forsvarlig. -Tilslutt en velig viktig ting for en vellykket behandling som vi tilbyr er at vi forstår hva pasienten trenger, derfor tar vi oss alltid tid til å snakke ordentlig med pasienten for å finne svaret på dette. Tekst og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 30. november 2015 13 Stadionparken 10 år - Når vi jubilerer og feirer 10 år med vekst og utvikling, er det riktig å ta med Hinna Park, sier en sprudlende opplagt senterleder, Inger Ognedal Egeland, - festantrukket og med en pikant krone på hodet. Satsing – og is i magen - Det var bare en fotballstadion, en treningsbane og et sidebygg da vi startet opp. Senterlederen var ikke selv med fra starten av. - Rundt stadion var det en eneste stor byggeplass. På tross av det satset 25 butikker fra starten, høsten 2005. Og av disse er det 15 av de opprinnelige fremdeles her! forklarer Egeland videre. Slik vi ser dagens Hinna Park, er det nå bygget ut ca. 850 boenheter – 125.000 kvadratmeter – i tillegg til Stadionparken på 11.000 kvadratmeter. Men for 10 år siden vare alt bare byggeplaner. Med tidens krav om rentabilitet må oppstarterne ha hatt en drøy porsjon «is i magen». Eneste publikumsmagnet var Vikings hjemmekamper. Så det var en del skeptiske bemerkninger til etablering av et kjøpesenter – uten «oppland» - og med hinnakunder som «alltid» hadde handlet i krossen. Senteret har arbeidet målbevisst med å bygge seg opp, være attraktive, og markedsføre seg. Dagens sammensetning av bransjen er godt og variert – alle med en forankring rundt matvarebutikker. Senteret er lyst og romslig, og det er en klar fordel at alt er på ett gulv. Suksess gir knoppskyting - Blant dagens virksomheter er det tre som med basis i etableringen i Stadionparken i dag, har spredt virksomheten sin til flere sentre i regionen: «Vesla og Broremann», «PastaPasta» og «Phad Thai», sier en stolt senterleder. - Og når vi først snakker om spisesteder, så er det på sin plass å ta med samarbeidet senteret har med «Ostehuset» og «Sabi Sushi», føyer hun til. Lys fremtid - Selv om regionen opplever nedgang for tiden, ser vi lyst på fremtiden. Hittil i år – altså før julehandelen – har vi en økning på 15%. Hinna er en voksende bydel fremfor noen i Stavanger kommune, og tilveksten består av yngre mennesker. Hinna Park vil fortsette utbyggingen i 15-20 år til, og stadig flere bedrifter ser at området er gunstig å etablere seg i, opplyser Egeland, som legger til at Tannlegesenteret Madlagården (TSMG) åpner i januar neste år, men Olavs Trafikkskole flyttet inn sist september. Vi har hatt visning på de tre ledige butikklokalene i Stadionparken, men foreløpig er ingenting avgjort. Det som slår oss mens vi tar en runde blant festballonger og glitter, er at tempoet her er rolig, og at personalet er blide og hjelpsomme. Når vi nevner dette for senterlederen, kan hun fortelle at det er en klar politikk fra ledelsen å knytte de butikkansatte sammen – og da med ukentlige sammenkomster, hver fredag morgen før åpning. På sommerstid kan det også bli anledning til piknik i det fri – i herlig morgensol! Julen står for døren At tiden nærmer seg jul, er allerede klart synlig hos de enkelte butikkene. Vi stanser opp i en koselig barnebutikk, «Linus Leker», og treffer daglig leder Eldbjørg Pettersen. Hun forteller at butikken satser på mest mulig økologiske klær, og leker produsert av naturlige materialer. Fair trade-varer er det mange av, og vi finner stor interesse i at det finnes flere forskjellige musikkinstrumenter her – og de er renstemte. Inger Egeland har satt av tre dager til jubileumsfeiringen. For å nevne noen av aktivitetene, så skal det være boksigneringer, utdeling av smaksprøver, gratis pølser, tryllekunster for barn og voksne, konkurranser med flotte premier og sangopptreden. Vi gratulerer! Stadionparkens jubileumskronede leder, Inger Ognedal Egeland, ønsker velkommen til jubeldager. Til å begynne med i 2005 var det bare en fotballbane og en byggeplass. 10 år etter er det blitt en mønsterbydel. (Foto: Stadionparken.) Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Her viser daglig leder i LINUS LEKER stolt frem et økologisk produsert barneplagg for senterleder Inger Ognedal Egeland. HINNA VIS 30. november 2015 14 Kilden - et livsløpsarena kjøpesenter Etter lange perioder med bygging, kunne Kilden kjøpesenter ønske kundene velkommen til shopping i nye flotte omgivelser. HINNAvis tok en prat med senterlederen. Torsdag 19. november markerte slutten på ett år med bygging. Nyåpningen ble behørig feiret med ordfører Christine Sagen Helgø som snorklipper. Kundene fikk utdelt gaveposer og det ble servert kake. I tillegg var det mange gode åpningstilbud. Det kjente kjøpesenteret i Hillevåg har gjennomgått en total ansiktsløftning. I tillegg til at den gamle delen har fått et nytt utseende, er senteret utvidet med en flate på 8200 kvadratmeter. Utvidelsen gjør at kundene får et større utvalg. “Byggeprosessen har vært kjempekjekk, men det har også vært travelt. Samtidig som det bygges, skal en også drifte senteret. Jeg må få takke butikkene og senterledelsen som har stått på i dette kaoset. Vi har stått sammen som et team og samarbeidet godt”, forteller en senterleder, Marianne Madland. Nye konsepter Senterlederen håper og tror utvidelsen og renoveringen vil gjøre at flere finner veien til Kilden. I planleggingsprosessen over hvilke nye tilbud og butikker som skulle inngå i senteret, har det blant annet vært gjennomført kundeundersøkelser. Det har vist seg at kundene har vært samstemte om hva de ville ha. Kilden får fem nye butikker, to av disse åpner på nyåret. Noen av de nye som blir å finne er; Jernia, Carling og Lampehuset. I tillegg kommer det flere spisemuligheter. «Jeg tror at totalen på de vi får inn og den massen vi allerede har, vil gjøre at vi blir et fullverdig senter. Det etableres et eget område som tilbyr mat av ulike slag. Tanken er at dette vil være med å styrke det sosiale som en kan oppleve på et kjøpesenter”, sier Madland. En annen nyhet blir at butikken Barnas Hus også flytter inn. Senterlederen tror dette vil bli et populært tilbud for kundene. “Vi ser at det kommer stadig nye kunder til Kilden. Det er i ferd med å skje et generasjonsskifte her i Hillevåg, noe vi ser på alle barnevognene. Når vi skulle få inn nye konsepter, var Barnas Hus et riktig valg.” De 27 eksisterende butikkene har også blitt rustet opp. Enkelte har blitt helt nye, mens andre har fått nye fasader. Den gamle delen har fått nye fliser og rekkverk. Alt er nytt. På nyåret åpnes det en egen helseavdeling ved senteret. Hillevåg legesenter flytter inn. Her kan man finne legekontor og øyekirurgi. Visjonen til Kilden og deres eiere, Citycon, er at senteret skal bli et livsløpsarena kjøpesenter. Dette innebærer at kunden kommer for å gå til legen eller tannlegen og handle litt. Det skal være en totalpakke. “Enkelte kunne nok tenkt seg flere butikker, men vi har måttet tone dette litt ned. Helsesenteret kommer ikke før neste år. Vi tenker at det har vært viktig å gi butikkene litt ro før jul, derfor åpner vi nå. De må få sjans til å leve litt igjen.” Lokal forankring I år fyller Kilden 26 år. Opprinnelig var den gamle delen av senteret Gartnerhallen i Hillevåg, helt til ANS Hilleby gikk inn og kjøpte den og etablerte et lite kjøpesenter. Senterleder Marianne Madland forteller at mye har skjedd siden den gang, også etter at hun tok over ledelsen for åtte år siden. “Kilden har vært i vekst siden dag én. Mangfoldet har blitt større, og det har kommet til flere butikker. Vi er et lokalt senter og har vært her lenge. Hillevåg er et vekstområde, det kommer stadig nye boliger og arbeidsplasser. Utbyggingen gjør at Kilden er bedre rustet til å ta i mot den veksten som kommer i Hillevåg og Paradis.” Tar man en tur rundt i senteret og besøker bakeriet, skjønner vi hva senterlederen snakker om. Hun mener man skal være stolte av Hillevåg, med mennesker som favner om det de har. “Vi ser hva senteret har betydd og ser hva det vil ha å si i fremtiden. Mange av de som kommer er lojale mot Kilden, mange bor i bydelen. Det er store gjenger som samles på bakeriet. De er så søte. Noen av dem har kommet i den alderen at har de vært på Kilden, da trenger de ikke gå til legen. Det er flotte mennesker som tar med seg barn og barnebarn til senteret.” Puster lettet ut Det har vært en lang, men lærerik prosess for de ansatte ved kjøpesenteret. Ny krav til miljøhensyn har gjort byggeprosessen mer omfattende. Standarden kalles BREEAM NOR og setter svært strenge krav for valg av byggemateriale, alt skal være miljøprodukter. Ingen produkter som brukes skal overstige en viss karakter i forhold til miljøgifter. Den daglige driften av senteret skal også BREEAM sertifiseres, i form av såkalt BREEAM In Use. Det må dokumenteres hvilke lyspærer som brukes, hvor mye avfall som kastes og hvilke vaskemid- ler som anvendes. Senteret skal driftes på en bærekraftig måte som fremmer miljø og legger til rette for lokal utvikling. Marianne Madland gleder seg over den store interessen fra publikum. “Det er beundringsverdig at selv under en byggeprosess preget av støy og støv, så kommer kundene. Tallene viser at vi tross alt matcher resultatene fra samme tid i fjord. De har sittet i kafeen med boremaskinstøy i det ene øret, og prat i det andre.” Planen har alltid vært å kom- me i mål innen fristen. Senterlederen roser samarbeidet med entreprenøren, Block Berge. “Det som ikke er ferdig, er noe vi ser, og ikke kundene. Block Berge har gjort en utmerket jobb igjen, som under forrige byggeperiode i 2007. Nå er det opp til oss og butikkene at vi knytter et lag, det er ikke nytt og gammelt. Vi skal fremstå som en enhet. Det blir spennende.” Tekst og foto: Jone Lindanger Stor aktivitet for å komme i havn med Kildens nybygg. En stolt senterleder, Marianne Madland, sammen med snorklipper, ordfører Christine Sagen Helgø. HINNA VIS 30. november 2015 15 Din Trafikkskole med ny avdeling på Hinna Trafikkskolen som satser på kvalitet, er på plass i sentrum på Hinna Etablering og vekst -Din Trafikkskole er ingen «gammel» bedrift, den ble etablert 1. januar 2003 i Sandnes. Det startet med to mann: meg selv, Martin Brekke og min kollega Bengt Ola Bolsøy. -For noen år siden etablerte vi en avdeling i litt bortgjemte lokaler på Boganesveien på Gausel, så da vi så at disse lokalene ble tilbudt midt i smørøyet her på Hinna, var ikke valget vanskelig, forteller Daglig leder Martin Brekke. Det er interessant for oss å være på et sted der det både er industri og boliger derfor er å være nabo til Jåttåvågen, boligområdene og skolene på Hinna midt i blinken. -Vi er fortsatt i vekst og har i dag 15 sjåførlærere og 2 kontoransatte som har litt forskjellige ansvarsområder - selv om en er i Sandnes og en på Hinna. Mona Tornes sitter på Hinna og tar imot alle som kommer inn døren - smilende og blid. Og om ingen er tilgjengelig til å ta telefonen på Hinna, så svarer Monika i Sandnes eller omvendt. Bilparken og sjåførlæreren -Bilparken består av Tesla, BMW, Volvo, Mercedes og Ford, men også av motorsykler og mopeder. Et av hovedpoenget med en kjøreskolebil er at den har god plass både til læreren og eleven. Det er viktig at eleven føler seg sikker og vel i en relativt moderne, ren og fin bil. Sjåførlæreryrket har også utviklet seg dramatisk de siste år. Opplæringen er nå på høyskolenivå, og hovedsete for denne utdanningen er ved Høyskolen i Stjørdal, men kommer visstnok også opp på planen i Høyskolen i Akershus nå. Kundekrets og kurssamarbeid -For de som skal ta sertifikat for første gang, har vi en rekke elever fra Jåttå videregående skole og Hetland gymnas, men mange også fra lokalbefolkningen. Det skal være kjekt, også for de som kanskje føler seg usikre før de får grepet på kjøringen. -Samarbeid med Hinna ungdomsskole for opplæring bil, motorsykkel og moped er etablert. Mopedkursene er en veldig viktig innfallsport til å kunne bli en god sjåfør. Vi satser på å tilby mopedkurs på en uke utenfor skoletiden. En teori-dag og tre praksis-dager. Det sies i vårt fagmiljø at kravet til mopedopplæringen skal vesentlig forbedres med det første, og det er sikkert en god ting for kanskje i framtiden å la mopedene få kapasitet til å følge trafikken innafor 60 km/t-sonen. Sjefen Martin og Mona Teslaen utenfor kontoret Hovedgrunnen til at mopeder i dag er plombert til maksimum 40 km/t, er at mange potensielle mopedførere kanskje ikke er trafikkmodne nok enda. Ò§¬¬ ¸« Š »´´»® ¬±³¬ · ¸¿¹»²á Û®·µ Ô¿®»²ô ¾±´·¹µ±²«´»²¬ Š ¬´ºò çèî èë îíð ر Ø»´´ª·µ Ø« ͬ¿ª¿²¹»® º·²²»® ¼« ¿´¹ó ±¹ ¾§¹¹»¿ª¼»´·²¹ò Ê· º±®¸¿²¼´»® ¾±´·¹ó ±¹ º®·¬·¼¾±´·¹»® ³»¼ «¬¹¿²¹ °«²µ¬ · ¸«ó ±¹ ¸§¬¬»µ¿¬¿´±¹»² ª;® Š ³»² µ¿² ±¹; µ®»¼¼»®§ »¬¬»® ¼·²» (²µ»® ±¹ ¾»¸±ªô ¿³¬ ¬±³¬»² °±¬»²·¿´ò Ю±¶»µ¬ ±¹ »·»²¼±³«¬ª·µ´·²¹ »® »² ª·µ¬·¹ ¼»´ ¿ª ª;® ª·®µ±³¸»¬ô ±¹ ª· »® ¿´´¬·¼ ·²¬»®»»® ¬ · ; µ±³³» · µ±²¬¿µ¬ ³»¼ º±´µ ±³ ¸¿® »·»²¼±³ ¬·´ ¿´¹ò Ø»´´ª·µ Ø« ͬ¿ª¿²¹»® ßÍ Ó¿µ·²ª»·»² îô ìðíí ͬ¿ª¿²¹»® ¬´ºò ëï çë ïç èð ©©©ò¸»´´ª·µ¸«ò²± Spesialkurs Martin Brekke forteller at de også tilbyr en del spesialkurs. Kurs for bedrifter i Lastesikring og Økonomikjørekurs; lær å kjøre slik at du sparer drivstoff - litt teori, litt kjøring – litt mer teori, og så litt mer kjøring hvor man så skal se kurs-resultatet. Nå har vi også tilbud på tilhengerkurs på én dag. Sikkerhet gir færre ulykker -I dag er det langt flere folk ute på veiene og vi har faktisk færre ulykker enn tidligere. Dette vil vi sjåførlærere gjerne ta litt av æren for. Tre ting er viktig her: - bedre veistandard - bedre kjøretøy - og langt bedre kjøreopplæring. Det siste er vårt bidrag. Kjøreopplæringer er blitt effektivisert. Vi gjør ikke som i kjøreskolevitsen; lar oss kjøre omkring i timer etter timer av en halvlært elev. Vi tjener bedre og er mer komfortabel og tilfreds med for eksempel å utdanne 4 på 100 timer en 1. Dette er gunstig for faget og til slutt vil jeg nevne en veldig viktig ting som vi er blitt utrolig bevist på i kjøreopplæringen: Det SKAL være kjekt for elevene. Det er langt bedre at de unge sjåføren føler seg verdsatt og vel under opplæringen enn om vi leverer en negativ opplevelse, forteller han. Noen år tilbake fantes det ingen trafikk eller kjøreskoler på Hinna. Nå har det i løpet av høsten kommet to sandnesbaserte skoler som har etablert nye avdelinger i sentrum av bydelen. HINNAvis ønsker begge velkommen. Kontakt eller ytterligere informasjon finner man på Din trafikkskole sin WEB side: http://www.din-trafikkskole. no Facebook adresse: https:// www.facebook.com/dintrafikkskole/info?tab=overview både på trafikkskolens web side og på Facebook kan man finne informasjons om og lett melde seg på de forskjellige kursene man tilbyr. Tekst og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 30. november 2015 16 Kultur på tvers Det skjer på bydelshuset Av Elsie Frugaard Steinsvik [email protected] mobil 47673229 Da er Gausel bydelshus omgjort til et julehus, vi er tro mot tradisjoner og onsdag 2. desember er det duket til den store Pinnakjyddfesten for ansatte og frivillige ungdommer som jobber på bydelshuset. Mandelpremie og quiz er et must. Bydelshuset tvil som vanlig være vakkert pyntet, så håper vi at våre besøkende får en god julestemning. Lørdag 5 desember kl. 12 til 15 arrangerer aleneforeningen julemarked hvor man kan møte opp og lage julepynt i samlet lag. Up and Downs som er en herlig gjeng med ungdommer som har Downs syndrom skal også arrangere sin juledisko på bydelshuset lørdag 12 desember. Ellers står arrangementene i kø, bydelshuset er fullbooket hele desember med julefester, organisasjoner og lag som har møter og avslutninger og barn fra Hinna som skal feire sine fødselsdager. Og det er slik vi vil at huset skal fungere: en storstue for bydelen, et levende hus. Irene Meling som har ansvaret for Step In, vårt ungdomsdiskotek byr på mye spennende i desember. 1. til 24. desember er det julekalender rebus som legges ut på Instagram, snap og FB hver dag kl. 14, i helger kl. 12. Så skal det være juleverksted 1. desember for ungdommer kl. 18, og 8. desember starter vi med å lage pepperkakehus. Irene og jeg er store gjenbruksentusiaster og denne idelogien ønsker vi å smitte unge folk med. Irene arrangerer gjenbruk - kurs av gamle møbler som ungdom kan få prøve seg på. På bydelshuset har vi samlet gamle møbler som kan bli flotte julegaver. Dette kurset skal gjennomføres 10 desember. 11 desember er det Nissefest og julecasino med premier og 15 desember er siste klubbkveld med mat fra et land i verden og julequiz. Året som har gått har vært travelt og det kommer stadig nye brukere. Vi må si nei til henvendelser fra Sandnes og Sola – vi prioriterer beboere fra Stavanger kommune. Samarbeidet med bydelens lag og organisasjoner fungerer veldig bra, vi treffer utrolig mange flotte ildsjeler som jobber frivillig i de ulike foreningene. Samarbeidsprosjekt som Aktivitetsdagen er et strålende eksempel på dette. Jeg ønsker også å trekke frem Hinna Bydelsutvalg som brenner for bydelens beste. Jeg er veldig glad for at de har sine møter på Gausel bydelshus slik at det blir en naturlig kontakt. Da gjenstår det å ønske alle en fredelig jul og et spennende og innholdsrikt 2016. Hinna bydelsutvalg tildelte midler 13. oktober 2015. Neste tildeling er i februar. Organisasjoner som er registrert hos elsie får tilsendt søknadskjema. Dersom du ikke er registrert, ta kontakt med meg. [email protected] mobil 47673229. Her er høstens tildelinger: Fortellerkunstner Stenerud 10.000; FGI 15.000; Hinna menighet 20.000; Vaulen skolekorps 20.000; Stavanger fotballgolf 10.000; Jåtten skolekorps 25.000; Frue gamlehjem 5.000; Våghalsene 2.000. Velkommen til Gausel bydelshus, ET LEVENDE HUS Hos oss kan du leie lokaler til fødselsdager , konfirmasjoner og åremålsdager . Fødselsdager for barn er utrolig populære, her kan man kjøpe en pakke med utlån av aktivitetsutstyr (biljard, bordtennis, fotballspill, airhokey) og også ha egen DJ i et tøfft diskotek. Lag og orginasjoner kan leie gratis til sine aktiviteter og møter, og på bydelshuset finner man et mangfold av foreninger som benytter huset. Gautesete skole har kantine hver fredag i midtimen og vi holder også åpent enkelte dager i uken i midtimen for denne skolen som er vår nærmeste gode nabo. Step In er vårt ungdomsdiskotek som samler ungdommer fredager i partallsuker på bydelshuset. I tillegg har vi ungdomsklubben åpen hver tirsdag fra 18 til 21.30, og torsdager i partallsuker kan ungdom delta på ulike kurs. Et eksempel er gjenbruk og opppussing av gamle møbler. Kom gjerne innom Gausel bydelshus for en prat og mer info eller kontakt oss på mobil Ved spørsmål om utleie: Elsie 47673229. Ved spørsmål om ungdomstiltak: Irene 90975117. Stavanger Salsaklubb ønsker alle velkommen til dans på torsdager kl. 19:30 - 22:30. Vi danser salsa, merengue, cumbia, bachata, chatango og kanskje tango og swing m.m. alt ettersom, i en hyggelig og avslappet atmosfære. Ingen aldersgrense. Vi holder ikke kurs, dette er kun for sosialt samvær, men vi gir alle nybegynnere GRATIS innføring/introduksjon i dansen. Er DU glad i å danse, så kom! Vi har godt dansegulv og god plass på Gausel bydelshus! PS! Da vi ikke selger noe å drikke, kan det være lurt å ta med en flaske til å ha vann i, eventuelt annet drikke, uten alkohol. Vi holder til i storsal ved Gausel Bydelshus. Arrangementet er gratis! Ta gjerne med deg andre danseglade venner/familie! Ingen påmelding og ingen førhånds bestilling. Barnekurs for bedre selvfølelse. Inger Marie Augestad er NLP Coach og tankefeltterapeut, og har i år tatt instruktør kurs i å holde barnekurs for bedre selvfølelse gjennom firmaet Diameta i Oslo. Inger Marie ønsker å hjelpe barn til å ha det godt med seg selv ved hjelp av å styrke selvfølelsen. Det å ha god selvfølelse er å se verdien i den man er, og akseptere seg selv. At man er god nok, for det er man alle. Å ha god selvfølelse gir glade, trygge og sterke barn. Barn som har dårlig selvfølelse og liten tro på seg selv skaper begrensninger for seg selv og har lett for å ikke tro at de er gode nok. Inger Marie mener det er viktig å starte tidlig med å lære verktøy til å takle utfordringer både på skole, blant venner og ellers. Kurset er for alle barn mellom 8 og 12 år, om de har god eller dårlig selvfølelse. For de som har god selvfølelse er det viktig at de fortsetter å ha det bra. Livet består av både opp- og nedturer og det å lære verdifulle verktøy for å håndtere nedturene og vanskelige følelser er godt å ha med seg i ryggsekken. På kurset lærer barna blant annet håndtering av stress, press, vonde følelser og utfordringer. Verktøy til å bedre selvfølelsen, det å sette seg mål, bli trygge i seg selv, tanketrening, sinnemestring og konflikthåndtering. Hensikten med kursingen er forebygging og ikke terapi. Etter hvert vil Inger Marie også tilby ungdomskurs 1318 år, minikurs for foreldre (foreldre som har eller skal ha barn på kurs) og kurs for barnehagebarn. Kursene blir lagt ut på kurskalenderen på www. diameta.no kursguiden og på Facebook siden; Diameta kursholder Inger Marie Augestad. Kursene vil bli holdt i Stavanger, går over tre ganger og varer 1,5 time hver gang. HINNA VIS 30. november 2015 17 Gjengoppgjør i Jåtten skolekorps Det går hett for seg når Jåtten skolekorps står på scenen, sist i underholdningskonkurransen Stavanger Open i november. For hvordan lage musikk når korpset splittes i to hardbarkede gjenger i innbitt kamp mot hverandre? Det hele starter med hoing og brøling fra bak i salen, intense sirener og hundeglam, graffiti, blinkende lys og krasse, flakkende figurer i rødt og grønt, ledsaget av rytmiske trommer. To gjenger velter inn på scenen fra hver sin side, rødt versus grønt, med hatske utfall og is i blikket. De røde og de grønne samles i hver sin flokk, stiller seg opp, trommeslagene ebber ut – og dirigent Clive Zwanswiniski hever dirigentstokken. Så er vi i gang for alvor! Gjennom forestillingen «Nå eller aldri» og de tre numrene «War» av Hypnotic Brass, «Killing me Softly» av Lori Lieberman og «Clash» av Simon Dobson, og foruten musikken virkemidler som rapping og sang, skuespill og dans, forteller 83 musikanter i alderen 7 til 17 år en forrykende historie om gjengoppgjør og hat, forbudt kjærlighet og endelig, mot slutten, forsoning mellom de røde og det grønne. Det holder til en flott andreplass i første divisjon brass. Dermed har gemyttene roet seg slik at korpset kan peile seg inn mot en fredelig advents- og juletid … Eufonium-duett ved Sindre Sættem og Marius Johansson, sammen med kornettist Kristin Aarrestad (t.v.) og resten av korpset. Tekst: Ane Sjøbu Foto: Felix Laate Aspirant Kevin Yang på baryton med store og små Jåtten skolekorps. Champion-prisen FLL Stavanger Bukkene Bruse fra Jåtten Teknolab vant Championprisen. Guttene og jentene på Jåtten Teknolab vant champion-prisen og deltagelse i Skandinavisk finale i Mo I Rana. For å vinne champion-prisen må de komme blant de 4 beste i robot kjøring og utmerke seg i alle de andre oppgavene. De vant i tillegg et stipend fra Statoil på kr. 5.000,-. Laget fra Jåtten Skole, Bukkene Bruse ble kåret til den lokale vinner fordi de gjorde en svært god robotkonkurranse, hadde et solid forskningsprosjekt på panteautomater og laget en informativ utstilling. Laget er derfor nå kvalifisert til å delta på den Skandinaviske finalen som blir arrangert i Mo i Rana den 28. november. Men for at laget skal kunne reise må vi nå skaffe midler til reise og opphold. Vi kontakter nå flere lokale bedrifter samt Stavanger Kommune og håper at de kan hjelpe oss å realisere at Bukkene Bruse kan forsvare Rogalands ære under finalen. Tekst og foto: Terje Løland JULETREFEST 3. januar er det Allesammen-søndag i Hinna kirke kl. 11.00 Etter gudstjenesten blir det juletrefest med gang rundt juletreet. Ute har vi bålpanna hvor vi griller pølser og steiker pinnebrød. Inne blir det medbrakte julekaker VELKOMMEN Flere plakater Se lenger bak i avisen Vaulen Turn Juleoppvisning Lederne og barnegruppen i Vaulen Turn inviterer til Juleoppvisning i Gymnastikksalen på Vaulen skole mandag 7. desember kl. 1700. Alle er velkommen, hilsen Kenneth Jaasund og Astri B. Engelsgjerd Julemesse på Boganes sykehjem Lørdag 14. november ble det arrangert julemesse på Boganes sykehjem. Dette er blitt en tradisjon for både beboere, pårørende, ansatte og nabolaget. Det var et variert utvalg av juleboder som bestod av hjemmelaget mat og håndarbeid, samt interiør og velværeprodukt. Boganes egen kafé var pyntet med julestjerner på bordene og adventstjerner i vinduene. Her kunne man smake på flere kakeslag, grøt og pølser i brød. Det var en koselig førjuls markering for både voksne og barn. Vi vil takke alle som stilte opp med juleboder og alle som trosset vær og vind for å komme innom. Tekst: Beate R. Skjerping HINNA VIS 30. november 2015 SUKSESSPROSJEKTET PÅ HINNA. ØSTER HUS GRUPPEN 18 ØSTER HUS GRUPPEN Str. på 53, 71 & 91 m2 1 - 2 soverom Parkeringsanlegg Mulighet for 2 parkeringsplasser Balkong Fra kr. 2.390.000,-* ENSIGN SELVEIERLEILIGHETER MED KORT VEI TIL ALT! ØSTER HUS GRUPPEN KLAR FOR ! ING INNFLYTT for Ta kontakt g. in sn vi at priv * +2,5% avgift til staten (av tomteverdien) I Hanna Winsnes gate, sentralt mellom Sørmarka og Hinna Park står prosjektet Dr. Martha Persen klar for innflytting. Hinna er en attraktiv bydel, med flotte turområder, kort vei til sjøen og kjøpesentre. Enten du skal inn på boligmarkedet eller dere ønsker en behagelig hverdag uten vedlikehold av stor enebolig og hage passer dette prosjektet perfekt. Få minutter til Universitet! Janne Bore 920 62 308, [email protected] Jan Einar Thesen 917 03 533, [email protected] klepphus.no Sjekk også ut østerhusgruppen.no – distriktets beste utvalg i nye boliger! HINNA VIS 30. november 2015 19 Sammen om en tryggere skolevei Nye forskrifter gjør mulig for alle aldersgrupper å sykle til skolen. Trygg Trafikk advarer på det sterkeste å holde igjen. De mener skolen og foreldre må sterkere på banen. Etter endringer i opplæringsloven, har regjeringen gjort det mulig for alle barn og unge å sykle til og fra skolen. Tidligere var det opp til hver enkel skole å bestemme hvem som fikk sykle. Forskriftsendringen gjør at det nå er helt og holdent opp til foreldrene å avgjøre. Noe av grunnlaget for den nye forskriften er et økende fokus på miljøhensyn og folkehelse. Den nasjonale satsingen sier at en økning i biltrafikken, skal tas med økt sykling, gange og bruk av kollektivtransport. Rogaland Trygg Trafikk er i utgangspunktet positive til tiltaket, men mener det kunne vært jobbet mer med forskriften før den ble satt ut i livet. “Vi er positive til at trafikken rundt skolene går ned. Faktum er at en av de største farene knyttet til skoleveien, er foreldrene selv. Når de rygger og kjører ved skoleporten. Det at flere sykler og går, er positivt, men vi mener at det ikke har vært jobbet nok med forskriften, før det endelige vedtaket. Trafikksikkerheten ble glemt litt i iveren etter å få det ut i livet. Det er derfor vi nå må ut og informere foreldre med å ta de rette valgene,” sier distriktsleder i Rogaland Trygg Trafikk, Ingrid Lea Mæland. Bekymring Mæland forteller at Trygg Trafikk har blitt kontaktet av bekymrede rektorer. De frykter for hva den nye forskriften kan føre til. Andelen drepte langs skolevei har hatt en dramatisk nedgang. Statistikken viser at årlig omkommer mellom null og fem barn på skoleveien. Sammenliknet med 70-tallet, var det rundt hundre dødsfall. “De som mister livet nå, er som regel som feilsikret passasjer i bil. Vi frykter at tallene på ulykker vil stige, når en slipper førsteklassinger ut på trafikkert vei.” Trygg Trafikk kommer med sterke anmodninger til FAU om å gå gjennom kart over skoleveiene, gjerne sammen med kommunen. De bør kartlegge risikopunkter og farlige områder. Gjennom dette arbeidet kan man finne områder hvor en ikke anbefaler å sykle. Ved Gausel skole har ledelsen, i samarbeid med skolemiljøutvalget (SMU), elevrådet og FAU kartlagt trafikken ved skolen. “Vi har blant annet kartlagt trafikkbildet ved fotgjengerfelt. Skolen og FAU oppfordrer alle elever å komme til skolen “for egen maskin”, for ikke å hindre eller redusere biltrafikken i området. I tillegg har skolen hatt en dialog med kommunen om trafikkforholdene rundt Gausel skole og den Britiske skolen”, sier rektor Brit Mæle Thuestad. Ta ansvar Tidligere har en ikke kunnet sykle til skolen før 5.klasse. Trygg Trafikk mener at barn ikke er i stand til å forstå trafikkbildet før de når tolvårsalderen. Dette begrunnes med at yngre barn ikke har utviklet et godt nok syn og sidesyn, hørsel og dybdehørsel, impulskontroll og en generell forståelse av trafikkbildet. Mæland forteller at det er avansert å sykle i samme trafikk som biler. “Ungene må lære trafikkregler og skilt. Dette kan man ikke som syvåring, da er sykling bare lek. Det er derfor viktig at foreldrene øver masse sammen med barna. På trygge områder. De må få øve på veien, stoppe opp ved krysningspunkt og spørre dem hvordan vi gjør her.” På nettsidene til Trygg Trafikk finnes det en veileder som er utarbeidet for foreldre. Veileder for sykling. Den nye forskriften har ført til at det blir en større grad av skjønnsvurdering om når barn og unge skal få sykle til skolen. Foreldre må vurdere egne barn i forhold til motorikk, trafikkforståelse og hvordan de behersker syklingen. Distriktsleder i Rogaland Trygg Trafikk, Ingrid Lea Mæland. Ny forskrift gjør at alle nå kan sykle til skolen. som trener, har hjelmen som en Selv om hovedansvaret ligger del av antrekket og opplever det hos foreldrene, har også skolene som en større risiko når de sykler sitt ansvar. Trafikksikkerhet er fort. Foreldrene er et forbilde. Unet av målene i kunnskapsløftet. gene gjør det vi gjør og ikke det I 4.klasse skal elevene kunne vi sier. Vi tenker at det er enormt trafikkreglene for gående og viktig at foreldrene går foran med syklende, mens de i 7.klasse et godt eksempel og bruker hjelm. skal kunne sykle. Trygg Trafikk Jeg oppfordrer foreldre å ta opp oppfordrer skolene å legge dette dette med barnene og på foreldreinn i årsplanen, samtidig som møter”. Det er en del av den nasjonale det legges inn i det generelle arbeidet om retningslinjene på handlingsplanen om at flere skal skolen. Retningslinjer for bruk bruke hjelm. av refleks og hjelm når de er på tur i skoletiden. Bruk hjelm En annen viktig faktor er at sykkelen må være i forskriftsmessig god stand og motivere i bruk av hjelm og refleks. Hvert år gjennomfører Statens vegvesen tellinger som forteller hvor mange syklister som bruker sykkelhjelm. 54 prosent av de som sykler bruker hjelm. Trenden er at barn er flinkest, ungdom er dårligst og menn er flinkere enn kvinner til å sikre hodet. Ingrid Lea Mæland tror det kan være mange ulike grunner til at noen velger å bruke hjelm, mens andre dropper den. Hun mener at dette må være et sentralt tema i debatten rundt sykling. Enkelte vil hevde at sykkelhjelmen er en falsk trygghet, men Mæland forteller om leger hun har snakket med og som tar i mot hodeskader. De sier at den er livreddende, og tar av for smell mot hodet, selv med fall i liten fart. Hun mener det er et paradoks at hjelm er en selvfølge i idretter som slalåm og ishockey, men ikke når en sykler. “Det er uvitenhet å tro at den ikke beskytter. Det er også en del forfengelighet inni bildet, blant annet hos kvinner. Kanskje det har blitt en vane å ikke ta den på. De Meld i fra For å skape en mest mulig sikker skolevei, er det viktig at publikum melder inn områder. Stavanger kommune har en egen tjeneste hvor en kan melde i fra om farlige punkt. Kommunen har egne team som kun jobber med trafikksikkerhet. Det er også mulig å komme med innspill til trafikksikkerhetsplanen. Den inneholder hvilke tiltak som skal gjøres i den aktuelle perioden, og i hvilke områder. Kommunen har dessuten egne midler som går til strakstiltak, tiltak som ikke inngår i de lengre planene. “Det nytter å være aktive, både for foreldre og skolene. Skolene oppfordres til jevnlig å gå igjennom risikopunkter, og melde inn hvis de opplever nestenulykker eller uønskede hendelser. Vi anbefaler at foreldre ikke kjører barna til skolen, de bør heller gå eller settes av før skoleporten. I tillegg må foreldrene passe på å holde fartsgrensene og ikke snakke i mobiltelefonen”, sier Mæland i Trygg Trafikk. Tekst og foto: Jone Lindanger HINNA VIS 30. november 2015 20 Lyse AS - energiselskapet som ble til en moderne fiber- og telekommunikasjonsleverandør. Lyse bidrar til digitalisering av Norge, er en del av ryggraden i samfunnet, er til for kundene og det er mer enn et selskap. HINNAvis møtte markedssjef for Lyse Fiber, Malin Pedersen, og kommunikasjonsrådgiver Espen Schiager i kantineseksjonen på Lyse sitt hovedkvarter på Mariero. Dette er essensen av det vi snakket om. Bakgrunn Alle våre lesere vet selvsagt at grunnfjellet i vårt lokale energi-, fiber- og telekommunikasjonsselskap Lyse A/S er fornybar energi fra kraftverkene i Ryfylke og vannreservoarene i Ryfylkeheiene. Dessuten er framføring av strøm til privatpersoner og bedrifter gjennom det som kalles Lyse Elnett vitalt for regionens bedrifter så vel som deg og meg. Det var utvilsom energisuksessen som dannet grunnlaget for å satse på ny teknologi, men framsynthet og innovasjon blant eierne og Lyses ledelse har nok også spilt en avgjørende rolle. Kritikken mot satsningen på fibernettverk var ganske massiv i begynnelsen av denne framtidsrettede nye forretningsideen. I dag er det lett å se at kritikerne tok feil. Selv om Lyse nå bygger et nytt moderne kraftverk i Lysebotn og arbeider med å fornye strømnettet til regionen for fem milliarder, er involvert i fjernvarme, naturgass og biogass, vil vi i denne artikkelen konsentrere oss om den nye teknologi som bedriften hver dag og natt leverer til firmaer og den private bruker. Dette er noe av det Malin Pedersen og kommunikasjonsrådgiver Espen Schiager fortalte om det moderne Lyse: Fiber - Da Lyse startet å legge fiberkabler her i distriktet i 2001var det ikke alle som hadde spesielt stor tro på at dette skulle bli noe annet enn en flopp. Heldigvis hadde eierne våre tro på det vi sa var en langsiktig og framtidsrettet datakommunikasjonsløsning. Målet var at man skulle få til 28 000 abonnenter. Oppkoplede kunder, inkludert bedrifter og private bare øker år for år. Noen er faktisk i Danmark, vi er også inne på fibermarkedet der. Økningsraten ligger nå på ca. 2000 ønskede tilkoplinger pr år. Hinna bydel er spesiell i denne forbindelse, bydelen er faktisk et av de best utbygde fiberområder i Europa. Hvert 12. minutt i 2014 ble det koplet opp en ny Altiboxkunde og antallet er nå mer enn 400 000. - Altibox-familien består av 36 norske og 6 danske lokale og regionale selskaper der Lyse er eneeier eller eier en stor andel av. Største av disse er Viken fiber som har godt over 110 000 kunder. Lyse er derfor Telenor sin største konkurrent på bredbånd. Flere av disse partnerne kjøper døgnåpen kundeservice av Lyse. Kundene få nå såkalt 24/7/365 service. Kundebehov og undersøkelser om hva kundene mener om oss faller fint innenfor det faktum at vi produserer og vi levere det kundene vil ha. For 6. år på rad er Altibox totalpakke kåret til beste produkt i Norge på dette området. Opprinnelig var infrastrukturen laget for å tilby internett, TV og IP-telefoner til privatkunder. Altibox sine nye nettverksplattformer har gjort at vi nå har doblet hastigheten til alle kunder i løpet av siste år. Her leverer vi blant annet mange TV-kanaler, filmutleie, mobiltjenester, speedometer (sjekk din bredbånd hastighet) og mail sever. Målet er at alle bredbåndkunder skal få tilbud om den høyeste bredbåndhastighet som til enhver tid er ønsket. Ny digitalisert strømmålere - Vi er i rute med å installere nye strømmålere til om lag 140 000 kunder. Installasjonen skal være fullført i jan 2019. Når dette skjer i ditt hjem får du også installert en Gateway eller kommunikasjonsenhet som sender avlesningsdataene, i kryptert form, tilbake til Lyse Elnett. Denne lille datamaskinen, Gatewayen, kan også være hjernen som kommuniserer med og styrer det som kalles Smarthus teknologi. Når denne kommunikasjonsenheten er installert er det også klart for å få installert full eller delvis smarthusstyring også i eldre boliger. Hittil har man satset på å installere, utprøve og promotere smarthusteknologien i nybygde hus. Kundene våre har karakterisert dette som en suksess. - Når du har fått installert den nye digitalisert strømmålingen, og gjort den tilgjengelig for deg gjennom Smartlyappen, får du også detaljert oversikt over hvordan energiforbruket ditt fordeles på ulike rom og tidspunkt. Du får da en langt bedre oversikt og forhold til forbruket ditt, noe som vil hjelpe deg å ikke bruke mer strøm enn du egentlig behøver. - Smarte hjem handler om å ta i bruk teknologi som løser folks behov. Vi satser på at det skal kunne brukes på en enkel måte. Det innebærer blant annet å sette smarte enheter, systemer og tjenester i stand til å samarbeide om å gjøre de valg som enhetene er programmert til å gjøre. Dette skal gjøre livet enklere og ikke mist tryggere for folk. Dette høres kanskje ut som tåkeprat men vi snakker her for eksempel om å styre lys, inne, ute når du måtte ønske det, varme varmtvann når strømmen er billigst i stedet for å kjøre på for fullt hele døgnet, slå av og på TV eller radio. Smartly Gateway-maskinen er koblet til internett, og kan styre boligens alarmsystemer, lysog varmekilder. Du kan med andre ord styre huset ditt fra kontorstolen på jobben eller fra ethvert sted borte fra hjemmet dersom du ha internettdekning. - Lyses Altibox alarm er eneste brannalarm som umiddelbart og automatisk varsler brannvesenet når den utløses. Lyses alarmtilbud er et tilbud som kan varme alle hjerter som er for å bekjempe store branner eller stor skalder på hus og hjem, siden brannvesenet rykker ut omtrent umiddelbart nå alarmen går. Altibox Alarm kan installeres dersom man har Lyse fibertilkopling selv om man ikke er kommet i gang med smarthusutviklingen. - Smartly kan være et byggesett. Du kan kjøpe en del av løsningen og etter hvert oppgradere med andre deler som du kanskje trenger. Desto mer du legger inn, jo smartere blir Kundeservicesenteret 24-7-365 Smartly Hjem huset ditt. Lyse sin eksperter hjelper deg med faglige råd. - Denne teknologien skal også benyttes til å bedre sikkerhet og muligheten for eldre til å bo lengre i hjemmet sitt. I 2010 startet testing av Lyse sensorteknologi i 20 leiligheter i samarbeid med Stavanger, Sandnes og Randaberg kommune. Systemet er knyttet opp til regionens sykehus og universitet, nettopp for å gjøre forsøke og hverdagen bedre for aktive, eldre og beboere med bevegelsesvansker og andre plager. Dette er altså løsninger og tjenester utvikles i samarbeid med, offentlig sektor. Sponsoren Lyse - Lyse er sannsynligvis regionens størst sponsor av idrett, kultur og samfunn. Viking FK og Stavanger Oilers er selvsagt de mest kjente klubbene som nyter godt av dette, men mange, mange andre viktige stiftelser, organisasjoner og lag mottar også støtte. Konserthuset og Malin Pedersen og Espen Schiager. Rogaland Teater er kanskje de viktigste på kulturens side. Gjennom programmet Lyse Spirer bidrar Lyse også til å stimulere det mangfoldet av organiserte aktiviteter som finnes i regionen på laveste nivå, og hvert år deles det ut rundt 4500 refleksvester til alle førsteklassinger i Sør-Rogaland Lyse Har ifølge årsrapporten for 2014 1073 ansatte hvorav 174 er nye av året, kvinneandelen er økende og er nå på 26%. Sykefraværet har gått ned til 3%. Kanskje dette er en pekepinn på at Lyse er en god arbeidsplass der de ansatte trives. Det fines en rekke positive og dokumenterte tall om selskapets overskudd og tilbakeføring til samfunnet dette kan man finne på Lyses WEB side. http://www.lyse.no/. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Altibox’ nyeste tilvekst, MATkanalen. HINNA VIS 30. november 2015 21 Bedehuset Betlehem (1876) – bygdas første forsamlingshus Desse to bileta av det gamle bedehuset Betlehem er tatt i 1979, og me ser at bygningen har hamna mitt i rundkjøringa i søre enden av Diagonalen. Vidare ser me at bedehuset blir rive, ein treng grunnen til nye vegar og meir biltrafikk. Planke for planke blir tatt ned, merka og lagra for å bli sendt til Folkemuseet på Bygdøy. Der skal huset i neste omgang byggjast oppatt og vere eit minne om bedehuskulturen som voks fram i bygde-Noreg sist på 1800-talet. Betlehem var det første bedehus og forsamlingshus som blei reist i bygda vår. Det gamle bedehuset er såleis eit verdfullt kulturminne i vår lokale historie. I tillegg til å vere bedehus for bygdefolket, blei huset også nytta som skolestove og stad for møte av meir verdsleg offentleg karakter. Også Jåtten ungdomslag blei stifta her, men ramme- ne blei for tronge for dei unge, og i 1892 flytta dei til sitt eige nybygg på Hinna, ungdomshuset Idun. På Folkemuseet på Bygdøy kan du ta turen innom det gamle bedehuset frå Jåttå og føle på atmosfæren frå den gong i 1876. Historia om «Betlehem – bedehus og kulturhus» kan du lese i Årbok 5: 2015. For interesserte i lokalhistorie: Historielaget kjem ut med årbok med cirka 20 lokalhistoriske artiklar kvart år i november månad. Den første kom i 2011. Alle bøkene kan du kjøpe hos Frivilligsentralen, Gamlevegen 53, Hinna. Tekst og foto: Inge Aarrestad Sverre Torgersen Årboken 2015 På et utvidet møte i redaksjonskomiteen for historielagets årbok deltok også lagets styre. Det er styret som har ansvar for salget av denne årvisse – og populære – boken. Årets bok er innholdsrik på artikler og foto, og den vil være salgsklar den første uken i desember. Salget før jul vil foregå på Stadionparken hver lørdag mellom kl. 11 og 15; på onsdagskvelder mellom kl. 17 og 19 på Frivilligsentralen i Gamleveien 53; på dagtid vil den også kunne kjøpes på Frivilligsentralen daglig mellom kl. 09 og 15. Den kan bestilles på mail/ mobil – se egen annonse. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Foran fra venstre: Inge Aarrestad (red.) og Inge Forus (styre) Bak fra venstre: Petter Urdal (s), Signe G. Figved (r), Jostein Jåtten (s+r), Bente Gro Olsen (r), Atle Ellefsen (s) og Tom Landa (s). To fra styret og én fra redaksjonsutvalget var fraværende. Jåttå og Hinna historielag Årbok nr. 5: 2015 Les mer om: • Jåttånutens historie og betydning • Vår kjente kunstmaler, Bernhard Hinna • Artikler om lokale krigshelter • Betlehem (1876) – bedehus og kulturhus • Gamle Hinna stasjon • Idun-amatørenes suksessrevyer under krigen • Frue Meieri – landets største meierianlegg • Nedlagte gardsbruk og barndomsminne 20 artikler og mer enn 100 spennende bilder Selges nå: Fra Frivilligsentralen, Gamleveien 53, Hinna. (Har også en del tidligere utgitte årbøker på lager) Kr 250,- Boka kan også bestilles hos: [email protected] , tlf. 91689266 [email protected] , tlf. 95771743 etter 6.desember [email protected] , tlf. 40614311 HINNA VIS 30. november 2015 22 MORGENDAGENS MEDIAFOLK Årets medialinjekull på Hetland vidergående skole skriver i HINNAvis HINNAvis har siden relanseringen hatt et nært samarbeid med medialinjen på Hetland VGS ved lærer OlavHåberg. Elevgrupper sender jevnlig inn sine arbeider – tekst og foto – til redaksjonen, og som blir plassert på et særskilt oppslag i avisen. Vågedalen sykehjem: Et sted for aktivitet Vågedalen sykehjem på Hinna har fornøyde beboere med godt aktivitetstilbud. -Før ønsket brukerne håndarbeid; i dag ønsker mange mer underholdende aktiviteter, sier spesialhjelpepleier Rose Marie Lilledal til HINNAvis. 30. oktober besøkte HINNAvis Vågedalen sykehjem. – Hvordan blir aktivitetene organisert? – Vi er sammen om å organisere de, alle som jobber her, forklarer Rose Marie Lilledal, spesialhjelpepleier på Vågedalen sykehjem. – Vi samarbeider og organiserer aktivitetene sammen med brukerne oppe på avdelingen og her på dagsenteret. Vi har utført en undersøkelse for å spørre brukerne hva de er interesserte i, og vi la opp aktivitetene ut ifra svarene vi fikk. En bruker på Vågedalen sykehjem, Karen Haarr, feiret 65 årsdagen sin samme dag vi besøkte sykehjemmet. – Jeg føler det er greit her; jeg er den yngste av alle som er her og jeg stortrives på senteret, sier Karen Haarr til HINNAvis. Visjonen til Vågedalen sykehjem er: samarbeid, omsorg, kreativitet og respekt. Karen Haarr synes at sykehjemmet lever opp til dette. – De som sitter i rullestol får hjelpen de trenger av oss andre på dagsenteret. De fleste har veldig god kontakt med hverandre. Noen av aktivitetene som blir arrangert er fredags-kafé, bingo, gymnastikk og litteraturgruppe. – Vi leser nå en bok som heter Sarahs nøkkel, sier Aagot Dugstad, en ukentlig bruker av dagsenteret. – Rose leser høyt opp for oss; vi diskuterer boken og blir bedre kjent med hverandre. Hvis det er noe vi er opptatt av, så avbryter vi og diskuterer temaet. På denne måten fungerer samholdet i gruppen godt. En annen bruker av dagsenteret, Harald Hamre, har andre synspunkter om dagsenteret: - Jeg synes det er fantastisk! En gang i uken er det noe som heter mannetreff, hvor vi menn møter hverandre og diskuterer sammen. Det er helt topp. Vi diskuterer tema fra krig, til lønning og pensjon. – Hvilken aktivitet synes du er kjekkest?” – Det er nå minuset kommer. Jeg synes det er alt for lite aktiviteter. Det kunne for eksempel blitt organisert en diskusjonsgruppe. Arbeiderne leser avisen for oss og det er som regel quiz; men det er ikke mange som deltar på dette! Jeg mener folk bør engasjere seg mer, for ellers så sitter de der og sovner, og det skjer ofte! forteller Hamre engasjert. Tekst: Amalie Lindahl og Tollef Jacobsen Foto: Amalie Lindahl Jeg stortrives på senteret, sier Karen Haarr (t. v.) som her sitter ved siden av Aagot Dugstad. Fra høyre: Rose Marie Lilledal (spesialhjelpepleier), Line Evensen Uggedal (sykepleier) og Elin Ellingsen Meldahl (serviceassistent). Bak ser dere Vågedalen sykehjems visjon: samarbeid, omsorg, kreativitet og respekt. Suksess for Hinna fotball: For en sesong! Generelt har det vært en strålende sesong for Hinna FK. A-Laget sikret seg opprykk til 3. Divisjon, men det er et lag blant ungdomsseksjonen som skiller seg ut. Gutter 2002 hadde nemlig en strålende sesong med mange høydepunkter. Vi intervjuet hovedtreneren til laget: Terje Birkenes -Hva tror du er grunnen til den suksessrike sesongen? -Laget har blitt bedre og bedre for hvert år. Vi har møtt mange gode lag, og du ser jo hva de gjør som du kan gjøre bedre. Vi har mange gode enkeltspillere, men det er ingen som slår oss som lag. Det er en strålende lagmoral innen laget. Du vil aldri se krangling eller noen som sjefer over andre. Det har vært mange jevne kamper i år. Grunnen til at vi trekker det lengste strået er fordi vi holder sammen til dommeren blåser. -Hvor mange ganger trener dere i uken? -Det varierer. Det har vært en ekstrem belastning. Mange av guttene går også på Viking håndball. Vi trener som oftest mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag morgen. Vi har leid inn en fysioterapeut til å forhindre for stor belastning. -Hva er det som motiverer deg til å trene dette laget? -Det som mange ikke ser når vi vant serien med 1er laget, er at vi vi også har hatt ekstrem suksess med 2er laget. Det er like mye engasjement i hele gruppen, og du ser at alle har det kjekt. Det er det som driver deg til å fortsette. -Hva har dere tenkt å gjøre for å gjøre neste sesong like suksessrik som denne? -Vi kommer til å hente inn flere hjelpetrenere, og vi har også hatt eliteserietrenere for å få inn nye impulser. Vi skal få inn flere trenere til å spesialisere hurtighet. Vi har veldig mange hurtige spillere, men alle kan bli litt kjappere. I fotball handler mye om hurtighet. -Har dere noen spesielle trenings/spillemetoder? -Det vi har, er en spillestil som alle forstår veldig godt. En ving vet hva en ving skal gjøre, og en back vet hva han skal gjøre. Hvis du hadde kamuflert to lag, hadde jeg kjent igjen laget mitt på måten de spiller på. Det går også mye på individuelle ferdigheter. Vi trener ofte på nærteknikk, med ball og kjegler. Fakta om Hinna Fotball Om Hinna Fotball: skal være et viktig samlingspunkt i bydelen, preget av stabilitet og kontinuitet. Hinna Fotball skal ha et miljø som bygger på trygghet og trivsel der spillere, trenere, ledere, foreldre og andre kan utvikle vennskap, selvtillit og respekt. Hva har Gutter 2002 i Hinna oppnådd i 2015? Vinner av Lyngdal Elite Cup (Januar) Vinner av Kvia Vinterserie i Rogaland Vinner av 1 divisjon pulje vår Vinner av Etne Cup Vinner av skolecupen Rogaland (første gangen et lag fra Jåtten skole har vunnet på 50 år) Sølv Dana Cup Danmark Vinner av NM Adidas Cup, uoffisiell NM for 13 åringer. Sølv Hamar talent, Norges største eliteturneringer. Slo ut mange bylag/kretslag. Vinner av Gatecupen Stavanger Vinner av eliteserie Rogaland Sør Vinner Lag 2 vant 2 divisjon. Rogaland Sør. Hinna G2002 var klar for KM finale elite Rogaland G13, første gang et Hinna guttelag har klart dette noen gang (50 års historie) Tekst: David Badell og Simen Gulliksen HINNA VIS 30. november 2015 23 Ny fritidsleder ved Gausel bydelshus Irene Meling er den nye fritidslederen ved Gausel bydelshus. Når hun begynte, hadde hun med seg mange tanker og ideer om hva hun skulle få til. I høst har de fått til blant annet et Halloween-party og Yoga-kurs. -Jeg har fått gjennomført noen av aktivitetene jeg hadde planlagt da jeg kom hit. Vi har hatt åpent en dag i uken i skoletiden hvor elever har kommet innom og spilt quiz-spillet «Kahoot». Det virker veldig populært, sier Irene. Meling har også matlaging én tirsdag i måneden hvor de lager mat fra et annet land. Så langt har de rukket å lage mat fra Latvia og Thailand. Det har også vært arrangert et Yogakurs og et Halloween-party. -Halloween-partyet kunne ikke bli så stort dessverre, men neste år blir det nok større fordi da har jeg fått tid til å planlegge et halvt år i forveien. Det har blitt lagt litt på is de siste årene, men nå prøver vi å få det tilbake igjen, sier fritidslederen smilende. Det er noen ting Irene vil gjøre annerledes en de som var leder før henne. Hun kunne godt tenke seg å gjøre kafeen litt mer ungdommelig. -Akkurat nå ser det litt ut som et sykehus hvis man ser på lampene. Hvis vi hadde fått fikset litt på det hadde det blitt bedre. Det tror jeg også ungdommen hadde satt pris på det. Tidligere fritidsledere ved bydelshuset har arrangert mer store arrangementer som skumparty ol. Meling vil gjerne at det skal komme et mindre antall mennesker på små arran- gementer hver gang, enn hundre/tohundre mennesker på et større arrangement en gang slik som på skumparty. -Arrangementene vi arrangerer er fra 8. klasse og opp. Alt som blir arrangert av kommunen er jo alkoholfritt. Men det er ikke bare kjekt å jobbe som fritidsleder, det er noen ting Irene ikke like å gjøre. Hun er ikke så glad i å sitte i møter og jobbe med papirarbeid, hun er mer den personen som liker å være kreativ. Men så klart det hun liker aller best er å være sammen med ungdommene. Tekst: Ingrid Ølberg, Birgitte Vasstveit og Rebecca Tjensvoll Fritidsleder ved Gausel bydelshus, Irene Meling. Gaming nå til dags! Unge bruker mye tid på spilling. Hvilke spill er de mest populære og hvorfor? Vi gjennomførte en undersøkelse på Hinna skole for å sjekke akkurat dette. Oskar Hegrenes, elev på Hinna ungdomsskole, er som så mange andre. Han er en gamer. Han spiller dataspillene Fifa-serien og Call of Duty. Men det er et spill som han liker bedre, Counter Strike: Global Offensive. Han sier at å spille konkurransemodus er mye kjekkere enn å spille mer avslappende spill. Han mener at skyte- og sportsspill er mer guttespill, og jenter liker mer sosiale og familievennlige spill. Vi ville finne ut hvilke spill som blir mest spilt blant ungdommer mellom 13 og 15 år. Da dro vi til Hinna ungdomsskole med en undersøkelse. Vi ga dem en uke til å svare. Når vi skulle sjekke svarene fredagen uken etter hadde vi fått inn 15. De varierte veldig, men to spill slo ut blant gutter. Det var spillserien Call of Duty og fotballspillet Fifa. Blant jentene var det kun et spill som alle skrev. Det var The Sims-serien. Litt om spillene: Call of Duty er et «first person shooter» krigsspill. Det er mange spill i serien. Det finner sted alt mellom første verdens krig til det 21 århundre, hvor du gjør alt fra å spille lag mot lag eller spiller mot spiller. The Sims er et familiespill der du starter med å lage din egen familie, man kan velge alt fra klær til utsende senere. Etter disse valgene er tatt, bygger man og innreder sitt eget hus, når alt dette er gjort er det du som har ansvaret for din Oskar Hegrenes er glad i Counter Strike: Global Offensive. karakters liv og det er du som bestemmer sosialt. Tekst og foto: Sigurd Jøssang og Mathias Sunde Ny takeaway-restaurant på Mariero Takeaway-restauranten The Shack har hatt en knallstart etter åpningen den 2. oktober 2015. -Vi har solgt flere tusen burgere, og vi har fått besøkende fra hele byen, sier en entusiastisk Rune Ludvigsen. På The Shack selger de alt fra burgere til milkshake. Det som er unikt er at ca. 90% av menyen er hjemmelaget, noe de mener skiller dem fra McDonald’s og andre konkurrenter. En ting er ihvertfall sikkert; Rune har ikke fokusert stort på markedsføring, da alt av reklame ble gjort via Facebook. -The Shack går så godt at vi nå planlegger å åpne ny restaurant på Tasta, og vi vurderer også muligheten i Stavanger sentrum. Tekst og foto: Ole Henrik Stabell og Hans Martin Kristensen Rune Ludvigsen er fornøyd etter en god start for The Shack. Trygg vei til Vaulen skole -inntrykket vårt er at det er langt flere som bruker refleks nå enn for 5-6 år siden, sier rektor Tove Steen på Vaulen skole. Rundt denne tiden av året trenger vi å være sikre på at barn kommer trygt fram til skolen uten at de skal komme inn i en ulykke på grunn av at de ikke ble sett i mørket. Det er utrolig viktig at barn bruker refleks og derfor fikk vi stilt noen spørsmål til rektor Tove Steen på Vaulen skole noen spørsmål som hva de gjør får at barn skal bruke refleks. -Hva gjør Vaulen skole for å få barn til å bruke refleks? -Lærerne snakker med elevene om hvor viktig det er å bruke refleks. Vi snakker med foreldrene om det på foreldremøter og legger ut informasjon på nettsiden og i annen kommunikasjon med foreldrene. Vi deler ut refleksvester og -bånd til elevene. Vi har årlige reflekskonkurranser, der de beste klassene får premie. Rektor er sporadisk ute i skoleområdet om morgenen og minner bl.a. om refleksbruk. Førsteklassene har årlig refleksdemonstrasjon i regi av FAU og NAF. -Har dere noen statistikk for deres skole om barn har blitt bedre til å bruke refleks gjennom årene? -Vi har ikke statistikk på dette, men inntrykket vårt er at det er langt flere som bruker refleks nå enn for 5-6 år siden. Det skyldes kanskje at vi har et godt samarbeid med foreldrene for at elevene skal bruke refleks. Vi tror også at ransler med refleksdetaljer og refleksregntrekk + bruk av litt ‘kulere’ bånd i ulike farger er gode bidrag til økt refleksbruk. - Når det er så mørkt som det er nå, er veiene til Vaulen skole trygge nok for barn? -Ja, skoleveien er trygg. Det er god belysning langs fortau og vei, det er undergrunn der de må krysse trafikkert vei. Men selvsagt må også elevene selv være aktsomme og for eksempel gå på fortau, fotgjengerfelt og bruke refleks. Tekst: John Patrick Sueoka Larsen HINNA VIS 30. november 2015 24 HERJEDALSSKJØKKEN - «butikken» som kommer til deg Hvorfor skal du farte rundt og lete etter nytt kjøkken hos alle de kjente kjøkkenprodusentene når du kan gjøre en fornyelse av ditt slitne kjøkken både lettere, enklere og ikke minst billigere ved å kontakte Herjedalskjøkken sin spesialist på Hinna, Trond Atle Øglænd? Han kommer nemlig hjem til deg. Viser deg utvalget, gir faglige råd, tar alle nødvendig mål, setter ditt nye skreddersydde kjøkken i produksjon. 6 til 8 uker senere kommer hans monteringsteam hjem til deg og får alt på plass i løpet av en dag. Herjedalskjøkken, bedriften til Trond Atle Øglænd ble etablert i 2000 og holdt først til på Vibemyren, så inne i sentrum for så å havne i Boganesveien 29. Her er han nå på plass i lyse nye lokaler etter at huseier har renovert bygget på eiendommen. Dette er kun et utstillingslokale som viser et par tre eksempler på produktene vi tilbyr. Øglænd er også en meget erfaren kjøkkenterapeut, han ha vært tilsluttet Herjedalskjøkken i 16 år og det er lengst av alle i Norge. Trond Atle er vår lokale representant og han kan fortelle at fabrikken som ligger på det lille bygdesamfunnet Funäsdalen i Jemtland og Herjedalen faktisk er Europas mest moderne kjøkkenfabrikk. De fleste ansatte er fra lokalsamfunnet, og det er en bedrift som faktisk har en 50/50 kjønnsfordeling blant arbeiderne. Her produseres i gjennomsnitt i overkant av 100 kjøkken pr uke for det norske, svenske og finske marked. Høsten er vår høysesong, da arbeider gjerne fabrikken i Funäsdalen på spreng. Forretningsideen er nettopp: Vi kommer til kunden ikke omvendt. Hvor lenge varer et kjøkken spør vi? - Levetid på et kjøkken er gjerne pluss minus 25 år. Har man stor slitasje, for eksempel om man har mange barn og derved høy bruksfaktor, regner vi gjerne 20 år. Det som slites ut og trenger oppgradering, er gjerne skuffer, hengsler, fasader og benk. Grunn-skrogene i de aller fleste kjøkken som finnes på markedet, er gode og solide nok og varer lengre. Derfor satser vi på nettopp fornyelse av de delen som slites mest og utnytter de skrogene du allerede har i kjøkkenet ditt. Det betyr ikke at vi ikke faser inn nye deler i kjøkken eller endrer tilpasninger for å integrere inn nye hvitevarer. Kjøkkeninnredningen blir slik kundene ønsker. Hvitevarer er heldigvis standardisert og våre kjøkken passer til alle modeller. Vi skreddersyr løsninger som passer alle innfor det kjøkkenrom man har tilgjengelig. Vi har en gjeng med veldig spesialiserte og flinke montører, og får ethvert kjøkken på plass i løpet av en dag. Man trenger normalt ikke en gang å flytte ut kopper Fra butikken på Hinna. En av kvinnene i produksjonen. NYTT KJØKKEN? BYTT DØRER OG SKUFFER Spis frokost i ditt gamle kjøkken, og middag i ditt nye! Vi renoverer ditt gamle kjøkken ved å skifte dører og setter inn nye moderne skuffesystemer med heldemping. Ring oss på 970 53 159 for et gratis kostnadsoverslag og en hyggelig kjøkkenprat. Velkommen innom vår butikk hver torsdag Vi kan kl. 11-17, Boganesveien 29 på Hinna bytte b enkepla Trond Atle Øglænd HerjedalsKjøkken te og by g opp til ge tak www.herjedalskjokken.no Eksempel på Herjedalskjøkken. og kar fra skapene. Vi kommer altså hjem til deg måler opp alt vi trenger for å konstruere et kjøkken som passer inn perfekt når du har bestemt deg hva du ønsker. Vi setter så kjøkkenet i bestilling og 6 til 8 uker senere ringer vi deg opp og avtaler når du ønsker at montørene skal sette alt på plass. Er Herjedalskjøkken konkurransedyktig på kvalitet og pris? – Kvalitetsmessig benytter vi det som i dag regnes som det beste kjøkkenmaterialet. Det er noe som kalles MDF, eller medium densitet fibre board, som har en spesiell folie som ytterste lag. Denne tåler meget godt både fukt og fett, og er et langt bedre kjøkkenbyggemateriale enn vanlige tremateriale. Prismessig ligger vi på 40 til 50% av hva du betaler for andre kjøkken. De eneste vi ikke kan konkurrere med for eksempel IKEA sine flatpakkeprodukter. Men velger du det, må du jo legge puslespillet selv. Garanti Hvilken garanti har man for at du får et bra kjøkken. Her er Herjedalskjøkkens eget utsagn: -Vi løser din kjøkkenrenovering enkelt, raskt og trygt. Vi på Herjedalskjøkken er en av de største selskapene i Norden når det gjelder å bytte kjøkkendører på eksisterende stamme. Det er snart 20 år siden vi startet vår produksjon i Funäsdalen, og vi har siden da bygget et solid selskap. Du som kunde kan føle deg trygg å ha oss som leverandør. Du får 5 års garanti på egenproduserte varer, og et personale som tar vare på deg fra bestilling og produksjon til levering og installasjon. Tekst og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 30. november 2015 Mestring og muligheter for personer med demens 25 Velkommen til oss! Vil du være med i forskning? Vi søker hjemmeboende personer over 65 år med demens i tidlig fase. Nytt 12-ukers kurs starter opp. Kurset gir deg kunnskap, råd og tips som kan være til nytte for deg i hverdagen. Kurset foregår i hyggelige omgivelser og varer i to timer en gang per uke. Vi hjelper til med transport om det er behov for det. Formålet med forskningen er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen. Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller [email protected] Demensskolen Quiz torsdag 3.des. og torsdag 17. des. For mer informasjon: [email protected] HEI HINNA. VI ER HER. RÅD Drømmer du om ny bolig, men er usikker på hvor du skal begynne? Skal du først snakke med banken, eller begynner du hos eiendomsmegleren? Hos oss spiller det ingen rolle. Vi hjelper deg gjennom hele prosessen, uansett hvem av oss du kontakter. Vi er lokalkjente på Hinna. Vi kan gi gode råd om boligsalg, boligkjøp, finansiering, forsikring og sparing. Kom innom oss i Hinnasvingene 55 for en hyggelig prat, eller kontakt oss for en avtale. emvest.no / 05560 spv.no / 05555 30. november 2015 HINNA VIS 2. desember NB! kl. 19.00 Julesangkveld med Sølvi Vinnes og Fartein Valen Senstad Utlodning til inntekt for kirkeringenes arbeid Pause med matservering Kaffe/te og sosialt fellesskap fra kl. 18.30 26 HINNA VIS 30. november 2015 HINNA KIRKE søndag 20. desember kl. 17.00 Jåtten skolekorps Maren Køhn, Benedikte K. Skarsgaard Hinna Speidergruppe (NSF) Prest: Arne Berge, Organist: Elin U. Kanu kollekt til musikkarbeidet i kirken 27 HINNA VIS 30. november 2015 28 Det kjem ein vinter, - veit migrantane detta? Eg tenkjer då på dei mange migrantane, som er på flykt frå terror og bombe-regn. Som me for tida oppleve å sjå på TV-skjermen. Dei let seg ikkje stoppa av politi eller fysiske sperringar. Det kryr av menneskjer i alle aldrar, som drassar på sine eigendeler over landegrensene. Storparten av dei vil unntaksvis verta avviste her oppe i Norden. Men «anker-gut» - ja, detta er namne på ein gut un- der 18 år, som på førevegen blir sendt som migrant frå sin familie, til eit nordisk land. Og så håpe dei på «familiegjenforeiningsloven» som tilleter foreldra å komme etter. Dette vert av mange kalla «kortsiktig humanisme», «godhetsposørar og «godhetstyrani», alt etter kva politisk kjepphestar forfattaren rir. Dei avviste migrantane vil møte kalde vindar både psykisk og fysisk, mens dei ventar. Eg Årboka Flott julepresang er redd den ventetida kan verta lang, før heimreisa. For mengda av dei kjem frå varmare himmelstrøk og har inga røynsle med den nordiske vinter. Dei treng ein tillitsfull ven, som opnar døra for dei, når dei bankar på i det kalde vere. Dei har mange vener, Noreg har ord på seg for å vera ein hjelpsame stat, når det gjeld kapitaloverføringar. Den såkalla «norske barmhjertelige sameritanen», vil nå bli utfordra, men dei vil knapt kunne hjelpe alle! Våre valde politikare får ein vanskelig og tung jobb, derfor er dei fleste politiske partia blitt samde om ei dugnad, for nauda er så ofseleg stor. Det synest som det er det same kva politikarane bestemme seg for, vert det gale og vil ikkje rekke til! Dei skal nærmast stå ved grensa, og der avgjere kven som skal få komma inn i varmen og kven som skal støytas ut i kulden! Eg kjem i hug eg las historia om då passasjerbåten «S/S Titanic» forliste. Det var ikkje livbåtar til alle, og kapteinen bestemte at kvinner og barn hadde fyrste retten til plass i livbåtane. I ettertid er det stilt spørsmål, kvifor dei ikkje brukte isfjelle, isflaka til midlertidig opphald for dei som der ikkje var plass til? Hjelpefartøy var då under veis! Eg synest Noreg er i same situasjon som livbåtane til Titanic, lande vårt har ikkje kapasitet til alle som ynskjer å koma til oss. Og her fell eit stort ansvar på våre politikare. Om å vera årvakne, å finna fram til framtidsretta gode løysningar, slik som isflake kunne ha redda mange av dei passasjerane som omkom. Kva i ettertid, den historiske dommen vil fella, på den måten me valde og handsama migrantane på. Og som seinare vil bli prenta i historeibøkene. Kva den vil bringe fram i lyse, er det ingen som enno veit. Tekst: Toralf Sæle Foto: Axel H. Leversen 30. november 2015 HINNA VIS Norges mest fornøyde tv– og bredbåndskunder 6 år på rad. Takk for tilliten. Telefon 51 90 80 90 (døgnåpent) Facebook 24 timer i døgnet 29 HINNA VIS 30. november 2015 30 En troskyldig beretning om innvielsen av Jåttanuten (Hovedkvarter for Flag Officer Norway) Dette er en litt bearbeidet historie skrevet av utskrevet løytnant og pressekontaktoffiser Casper Brochmann fra Marinens informasjonstjeneste under øvelse Northern Mist høsten 1954. Øvelsen markerte innvielsen av det maritime hovedkvarteret i Jåttanuten. Det offisielle statlige og forsvarts navnet har alltid vært Jåttanuten i motsetning til det lokale Jåttånuten. Derfor brukes selvsagt dette i denne teksten på samme måte som språket som ble benyttet i 1954. Headquarters Flag Officer Norway, det høres spennende. Iallfall syntes vi det som under øvelsen «Northern Mist» (23.09-03.10 1954) for første gang var innkalt til å tjenestegjøre i Marinen. Jeg tror til og med at de mer erfarne var seg meget bevisst at de skulle være med på å ta i bruk det splitter nye HQ FON. Allerede noen dager før vi satte oss på toget til Stavanger, dukket det opp et eiendommelig egennavn som ytterligere skjerpet forventningene om dette stedet som få har sett med egne øyne. «Jaså», sa de innviede. «Så du skal til JÅTTANUTEN». Og de smilte det lille vitende, jeg holdt på å si cosmisec, smilet. På toget nedover var vi meget security-minded. Bare høyere offiserer snakket om Jåttanuten. Vi andre, vår beskjedne stilling bevisst, kremtet og mumlet noe dunkelt om «Nuten» eller «Bunker ‘n». Vi ankommer En hel sovevogn med offiserer ble losset i høljeregn på perrongen i Stavanger. Men ingen av oss rant bort, og vi fikk øyeblikkelig følelsen av at de imponerende, stensilerte transportplanene vi hadde fått på forhånd hadde et sterkt grunnlag i virkeligheten. Transportoffiseren, den trauste kapteinløytnant Kristoffer Tungesvik, tok oss under sine beskyttende vinger nesten før toget stanset og ledet de første operasjoner med rungende røst og barsk humor. På Sola strandhotell gikk frokosten raskt ned, selv de mer blaserte veteraner med gull på lueskyggen viste en betydelig rastløshet etter å komme avgårde til – hm – stedet. Så satt vi i bussen igjen og kjørte for første gang de 11 kilometerne fra hotellet til Jåttanuten. Det viste seg å være en ytterst komplisert løype, gjennom Flyvåpenets porter, langs rullebaner og over humpete bygdeveier. De fleste av oss kom til å kjøre denne strekningen frem og tilbake to til tre ganger i døgnet i de kommende 12 dager, og vi fikk snart se at ruten kunne kjøres med forbløffende mange variasjoner. Vår sivile venn buss-sjåføren benyttet seg av to – tre varianter, drosjene sverget til enda mer intrikate snarveier, og Tungesviks spesielle redselstransport S-9, med en Madla-rekrutt ved rattet hadde en forkjærlighet for å komme nærmest mulig Stavangers ytre grenser. Jeg vil anta at svært få av oss, selv siste dagen, ville ha vært i stand til å finne frem fra hotellet til Jåttanuten på egen hånd. En skulle tro at det her i virkeligheten forelå en labyrint egenhendig konstruert av Avdeling II. Jåttanuten er en av de mange Sukkertoppene som særpreger geografien rundt Hafrsfjord. Og den var ikke alene om å ha antenner og mystiske anlegg på toppen. Så vidt jeg husker stritter alle nutene i dette distriktet av noe hemmelighetsfullt. Fjellet åpner seg Vi stoppet ved en dobbelt rekke av høye nettinggjerder. Innenfor indre porten lå en vaktstue bemannet av Flyvåpenet. Det gikk etterhvert opp for oss at dette også var forgården til et annet stort fjellanlegg, Flyvåpenets Sektor Operasjonssenter Vest, som var direkte forbundet med våre egne katakomber. Og flyvernes operasjonsrom hadde vært i sving døgnet rundt i lang tid allerede. Vi måtte altså straks jekke oss ned en smule. Vi trakk våre hvite adgangspass etterhvert som vi defilerte forbi luka. Den eneste som hadde noe å innvende var en blodtørstig schæfer av den skarpe typen, men den var heldigvis bundet. En kort veistump med fjellveggen på den ene siden og en låvelignende affære på den andre, så ut til å ende blindt. Men plutselig dreide den inn i fjellet, og vi var ved hulens inngang. Hundre skritt gjennom en grovt utskutt tunell, så forbi en ståldør flankert av skyteslits og vaktrom. Dermed var vi inne i den viftesurrende, neonlysende verden som skulle være vår arbeidsplass. Og det var ikke lengre spor av rått fjell, veggene var like hvite og velpussede som i et moderne kontorbygg. En eller annen førte an, og vi trasket etter i en lang korridor med en rekke dører på høyre hånd. Vi passerte en trappehall og ble ledet inn en dør og gjennom et stort signalkontor til noe som måtte være en rørpostsentral. Guiden måtte ha sans for effekter, for herfra ble vi helt uforberedt sluppet ut i et sjokk av et rom. Vi sto i Flag Officer Norway‘s plotterom, atomalderens dovregubbens hall, 2,5 etasje til taket. Utsyn fra sentrum På gulvet i operasjonsrommet dominerte det store kystplottet over Flag Officer Norway‘s område, fra Rørvik i nord og kysten rundt til svenskegrensen. Det var lagt under en glassplate på et bord som i grove trekk fulgte kystkonturen. På landsiden var plottebordet skåret inn, slik at tilskuerne kunne rusle inn til Dovre og Hardangervidda og ha god utsikt over plottet derfra – uten å komme i veien for plottelottene. Langs bordets ytterkant, fra nord til sør, var det lag inn telefonuttak med direkte forbindelse til marinekommandoene. I praksis vil da plottingen skje slik: En rød lampe lyser på kanten av bordet, f.eks. ved telefonuttaket fra MKV(Marinekommando Vestlandet). Den nærmeste lotten, forsynt med hodetelefoner og løs ledning, plugger inn og får forbindelse med Marineholmen, som her virker som samlesentral og «sil» for alle de opplysningene som kommer inn fra radar- og kystvaktstasjonene på vestavsnittet. Et periskop er siktet av en fyrassistent på Marsteinen, og lotten avsetter da posisjonen med kritt på plottet. Fiendesymbol for ubåt blir plassert på stedet – med «track» - nummer (kontakt-nummer). Samme nummer går opp på tavlen over «Enemy Forces» med angivelse av sted og tid. Imens har «Duty Commander» (forutsetningsvis) vært travelt opptatt med å varsle egne styrker. Hovedporten, inngangen til Jåttanuten. Foto: Marinenes Informasjonstjeneste. Plutselig dreiede veien inn i fjellet, og vi var ved hulens inngang. Foto: Marinenes Informasjonstjeneste. Operasjonsrommet. Øvelsen er i full gang. Duty Commander overvåker det hele inne fra sitt kontor. Foto: Marinenes Informasjonstjeneste. HINNA VIS 30. november 2015 Det eneste som ikke stemmer helt, er den røde lampen. Dette varslingsanlegget var ikke ferdig montert til øvelsen. Lotten ved sentralbordet for MKlinjene måtte selvfølgelig rope ut i salen: EM-KÅ-VE! Midt på langveggen, rett ovenfor kystplottet, hang det store havplottet fra tak til gulv- eller fra Ishavet til Dover. Svalbard er innfelt i større målestokk midt i Østersjøen, noe som det forresten for ble snakket om å forandre. Det kunne jo engang bli ønskelig å plotte Sovjet-styrkenes bevegelser på de kanter. De veldige veggflatene i Ops-rommet er ellers opptatt av store veggtavler. Med sine angivelser på engelsk i store hvite bokstaver minner de om et viktig faktum- nemlig at dette er et alliert hovedkvarter. Tavlene kan beveges opp og ned på skinner bare ved å trykke på en knapp. (Det lagde av og til en forbasket lyd.) Nærmest havplottet finner vi tre tavler som illustrerer et hovedpoeng ved moderne marinehovedkvarter som dette; det at det ikke bare opererer fartøyer, men også fly. Disse tavlene viser «maritime air», - stasjonering, oppdrag, og beredskap til enhver tid. Flyenes bevegelser og operasjonsområde plottes inn på havkartet. Hvordan lottene rekker opp når de skal sette av et nytt sweep (søkeområde) i Ishavet med ulltråd og tegnestifter? En elegant leider, med hjul og skinner, er svaret. Men er jenta pen, så kan selvfølgelig hennes arbeid på de høye bredder virke distraherende. For, som kommandør Kjeholt sa, vi er jo ikke mer enn mennesker. Å innføre slacks for plottelottene ble nevnt som en mulig reform. De øvrige tavlene er viet «Own Naval Forces», «Convoys», «Own Naval Forces in Harbour» og «Enemy Forces». Tavler og plott føres samtidig og gir til sammen et fullstendig bilde. Akvariet Men la oss snu oss til den andre langsiden og ta inn det merkeligste synet i operasjonsrommet, den «levende veggen». Gjennom krummede glassvegger i to etasjer kan vi se inn til operasjons- og stabsoffiserene i deres kontorer, som i et veldig akvarium. Poenget ved glassveggene er for øvrig det omvendte, det er de som på denne måten til enhver tid kan følge med i alt som skjer i operasjonsrommet, på plott og tavler. Og inntrykket av akvarium blir enda sterkere når man står der inne og ser ut i operasjonsrommet. Også stillheten er den samme, livet på den andre siden av glassveggen har ikke lyd - takket være utmerket isolasjon. I den underste raden av kontorer, i en mezzinen-etasje omtrent 1,70 meter over gulvet i operasjonsrommet, ligger hovedkvarterets mest utpregede nervesentrum. Her sitter Duty Commander. I dette hovedkrysningspunktet for ordrer ut og inn pulserer det døgnet rundt under en øvelse – eller krig. Duty Commander er plassert omtrent midt på langveggen, rett over kystplottet, og kontakten med ops-rommet går over høyttaler – squakbox. I kontorer på begge sider av seg har han folk han stadig må være i kontakt med. Duty Communication Officer og Duty Intelligence Officer på den ene siden, Air Controller og hans folk – de som opererer Maritime fly – på den andre. Fra Duty Communications går en liten trapp ned til «grunn-nivået». Herfra kan man smette ut i ops-rommet ved å dukke seg ned under mezzaninen («Kleppes dør»), eller man kan stikke ut i hovedkorridoren. Den første døren man kommer til her, fører til Main Signal Office og chifferkontorene. Så snart øvelsen kom i gang, ble det en tett ordonanstrafikk døgnet rundt mellom MSO og Duty Commander. Bak glassveggene på øverste dekk finner vi «the top brass». Flag Officer Norway, kontreadmiral R.K. Andersen og hans Chief of Staff kommandør Dagfinn Kjeholt okkuperer rommelige kontorer ved siden av hverandre i frontlosje. De er flankert av Air Commander på den ene siden (under øvelsen var det Wing Commander Dart, Royal Air Force Command) og Chief Staff Officer, orlogskaptein Per Lure, på den andre. Lure måtte forresten finne seg i å dele oppholdssted med Conducting Staff, de som sitter med fasiten og følger med på begge sider under en øvelse. Til gjengjeld var Wing Commander Dart aldri tilstede på sitt kontor (han holdt seg nede hos Air Controller), slik at dette kunne brukes til konferanserom for staben. Det er unødvendig å si at de her på losjeraden er en utmerket og imponerende utsikt. Jeg nevnte ordonnanser i sted. Men hadde det ikke vært for rørpostanlegget, ville det indre sambandet i Jåttanuten blitt en temmelig håpløs affære. I alle kontorene ut mot ops-rommet dundret rørposten ut og inn. I første etasje lå rørene oppunder taket, og til å begynne med var det vanskelig å motstå impulsen til å dukke hodet når en melding kom rasende og landet med et BOMP mot filtputen i INN-røret. Det hørtes som det gikk takskred hever gang, og selv om systemet er beundringsverdig effektivt, bidro det sikkert til å drive Duty Commander og lignende mennesker i retning av nervøs utmattelse. 31 Plotteoffiseren og lottene oppdaterer konsentrert alle plottene til enhver tid. Foto: Marinenes Informasjonstjeneste. Tekst: Ulf Schjølberg på bakrunn av Lt. Casper Brochmanns oversikt for Marinens informasjonstjeneste. Artikkelen - som også er blant historielaget årbok 2015 sitt innhold - avsluttes i neste nummer av HINNAvis. Historikk Noen år etter krigen slutt, bestemte forsvaret seg for å bygge ut kommandosentraler i Jåttånuten. Tyskerne hadde også planer om en utbygging i nuten, ja de startet så vidt arbeidet med utsprenging av inngangen til et fjellanlegg før de måtte reise hjem. De kom aldri lengre enn til å sprenge ut en 30 – 40 meter lang stoll og et gjennomslag ut mot nordøst som senere ble inngang til friskluftvifterommene og maskinhallen. Dette er opplysninger som kan bekreftes av en rekke litt eldre mennesker i bydelen vår som nå og da lekte i denne spennende hulen som barn. Med andre ord; det var IKKE tyskerne som bygde dette fjellanlegget, slik det påståes i enkelt oversikter og informasjonspamfletter i dag. At okkupantene hadde en militærleir nedenfor Jåttånuten under krigen, er det derimot absolutt ingen tvil om, men det er en annen sak som jeg ikke vil komme inn på her. Utbyggingen, fjellutspregningen og betongarbeidet startet sannsynligvis i 1950 og var utført av entre- Fra «admiraldekket» ser man inn i ops-rommet. Foto: Marinenes Informasjonstjeneste. prenørfirmaet; Siv.ing. T.Wallem. Stavanger. Alfred Selvikvåg var entreprenørens ansvarlig oppsynsmann og hadde den daglige oppfølging med arbeidets framdrift. Hans sønn, Olav Selvikvåg jobbet i sommerferiene som anleggsarbeider og har bistått med faktaopplysninger om arbeidet. Flinke fagfolk for utboring og fjellsprenging ble bant annet hentet fra Kvinesdal, og noen av disse bodde i det såkalte «Remba» huset like utenfor inngangen til anlegget. Dette er en del av en historie skrevet av pressekontaktoffiser Casper Brochmann under øvelse Northern Mist høsten 1954. Øvelsen markerte den første virkelige testen av det nyåpnede operative maritime hovedkvarteret i Jåttånuten. Brochmann trodde kanskje at denne historien kunne spres til lesere i landets aviser, men han tok feil. Verket hans ble stemplet HEMMELIG og kun gjort tilgengelig for sikkerhetsklarert personell i Nuten. På 80 og 90 tallet ble det meste av dette nedgradert til KONFIDENSIELT eller BEGRENSET. Etter at det nye nasjonale, og NATO hovedkvarteret kom i operativ bruk på 90 tallet fant ekspertene ut at dette materialet nå var UGRADERT. Ugradert betyr nødvendigvis ikke at materialet kan eller skal offentliggjøres, derfor ble de fleste eksemplarene av dokumentet makulert. Brochmanns historie om innvielsen av Jåttå hovedkvarteret passerte 60års sperregrense for graderingsbeskyttelse høsten 2004 og kan som historisk dokument nå gjøres offentlig. Det hele er stort sett bevart i presseoffiseren språkform, jeg har kun fortatt minimale rettelser og nedkuttinger. Rengjøring må til. 30. november 2015 HINNA VIS Vi henter avfall hjemme hos deg. Det koster ikke noe, kun at du legger avfallet klart til vi kommer. Ordningen gjelder grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy. Du bestiller henting på hentavfall.no Hilsen Miljø og renovasjon, Stavanger kommune 32
© Copyright 2024