Valg av faddere: Barnet skal ha minst to og maksimum seks faddere. Disse skal være medlemmer av Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn som godkjenner barnedåp. Fadderne skal være religiøst myndige. I Hinna sier vi også at konfirmanter kan være faddere det året de deltar i konfirmantsamlinger. Hva er lurt å tenke på? En fadder har ingen juridiske forpliktelser i forhold til barnet. Fra gammelt av var det slik at fadderne gjerne tok ansvar for barnet dersom foreldrene døde. Dette gjelder ikke i dag. Følgende blir sagt til faddere og foreldre etter dåpen: Kjære foreldre og faddere. Dere er vitner om at NN/barna er døpt i den treenige Guds navn. Sammen med vår menighet og hele kirken har dere del i et hellig ansvar: Dere skal be for NN/barna og be sammen med henne/ham/dem, la dem få møte Guds ord og delta i den hellige nattverd. Dere skal vise omsorg for dem, og så langt dere kan, hjelpe dem til å leve og vokse i den kristne tro. La oss gå sammen med NN/barna på troens vei gjennom livet. Først og fremst er fadderne vitner til at dåp til den treenige Guds navn skjer. Videre har de ansvar for den opplæringen barnet får i den troen det er døpt til – enten de bor nært eller fjernt fra barnet. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvem man tror vil forsøke å følge barnet i årene som kommer. Hvem vil vise det omsorg og ønske å gå sammen med det på den troens vei det startet på i dåpen. I samtaler med konfirmanter om dåp og faddere kommer det fram både gode og litt mindre gode fortellinger om kontakt med faddere. Noen forteller med glede om nærhet og omsorg fra en annen voksen enn mor og far, mens andre ikke engang vet hvem som er faddere og heller aldri har opplevd å bli ivaretatt av disse. Link til www.barnogtro.no