LO/Samfunnspolitisk avdeling/201015 KUNNSKAP, KOMPETANSE, FORSKNING - Kommentar til forslag til statsbudsjett 2016 For lite satsing på unge og kompetanse LO er glad for at Regjeringen i budsjettforslaget svarer på mange tidligere krav fra LO. Det gjelder bl.a. økt lærlingetilskudd, satsing på yrkesfaglærerne, vektlegging av utdanning og kompetanse i ungdomspakken mot økende arbeidsløshet, og videreføring av basisfinansiering samt tilskudd til strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren (UoH). Vår største innvending er at det i stedet for nær 10 mrd. i skattekutt burde vært gjort mye mer for å møte en hovedutfordring på arbeidsmarkeds- og kompetanseområdet: Økende inkluderingsutfordring, særlig blant unge og personer med svak kompetanse. Den økende målte arbeidsløsheten fanger bare opp en del av inkluderingsutfordringen. Mye tyder på at denne har vært økende lenge, og først og fremst blant unge, bl.a. som følge av økt lavlønnskonkurranse. Det LO anbefaler er særlig en egen satsing på ungdom i arbeidsformidling og utdanning. Gevinstene for samfunnet og for den enkelte av å unngå varig utestengning av unge fra arbeidslivet, forsvarer nesten enhver utgift til tiltak. På utdanningsområdet er noen av de viktigste tiltakene:  Fjerne gapet mellom ungdoms- og voksenrett til videregående opplæring (mellom 21 og 25 år).  Utvidelse av målgruppe, og vridning mot videregående utdanning i bruken av ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak.  Løft for yrkesopplæring og fagskoleutdanning. LOs forslag inngår mer detaljert i vedlegg. Nedenfor gis en nærmere omtale av enkeltområder i forslaget til statsbudsjett. Fag- og yrkesopplæring og fagskole Vi er skuffet over at det ikke gis rom til noen nysatsing på Fagskolen, verken gjennom flere studieplasser1 eller andre tiltak. Skal statusen og attraktiviteten til 1 I 2015 var det om lag 1 500 personer eller 38 % av de kvalifiserte søkerne til offentlige fagskoler som ikke fikk tilbud om studieplass innenfor fag som teknikk og industriell produksjon, havbruk og helse og oppvekst (Tall fra Samordna opptak, bearbeidet av NHO). 1 den yrkesfaglige utdanningsretningen løftes, er det helt sentralt at karriereveien framstår som attraktiv gjennom gode utviklingsmuligheter, bl.a. gjennom godt utbygde fordypings- og etter- og videreutdanningstilbud gjennom Fagskolen. Regjeringens forslag om å innføre behovsprøving av bo-stipendet for lærlinger framstår som lite gjennomtenkt. Innstrammingen kan bl.a. gå utover mobiliteten til unge for å fylle ledige læreplasser når disse ikke ligger nært hjemmet. Yrkeskonkurranser er et av flere viktige tiltak for å synliggjøre og heve statusen til yrkesfagene. Forbedringsforslag til kapittel og post som vedrører dette er nærmere omtalt i vedlegg. Regjeringen varsler utprøving av modulbasert fagopplæring for voksne der også kun deler av fag kan tas. LO viser til SRY sin behandling om saken, og ber om at modulbasert fagopplæring for voksne diskuteres mer i samarbeid med faglige råd før beslutning tas. LO er for øvrig svært fornøyd med at det foreslås etablert et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning, og at ordningen legges til NOKUT. Godkjenningssystemet må godtgjøre at utdanningene tilfredsstiller norsk standard, både i forhold til faglig kvalitet og selvstendige fagarbeidere. LO legger til grunn at skissene som har vært diskutert med bl.a. LO følges opp. Livslang læring LO er positiv til at basiskompetanse for arbeidslivet (BKA) skal kunne omfatte grunnleggende norskopplæring på arbeidsplassen. Uten styrking av midler kan det imidlertid gå på bekostning av støtte til viktige ordinære BKA-tiltak. LO forutsetter at tilskuddordningen til kompetansetillitsvalgte videreføres under VOX sin tilskuddsportefølje. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å få personer med kort utdanning til å delta i kurs og etter- og videreutdanning er å ha gode pådrivere2. Universitets- og høyskoleutdanning og forskning LO er fornøyd med at det satses på universitets- og høyskoleutdanningene og forskning. Økte bevilgninger til strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er positivt, og i tråd med tidligere innspill fra LO. En vellykket sammenslåing vil til syvende og sist også avhenge av god dialog og samarbeid med studentene og de ansatte. 2 Se bl.a. rapporten: "Læringsvilkår i arbeidslivet" (Fafo rapport nr 2015/09) 2 LO er fornøyd med at basiskomponenten i finansieringen videreføres på dagens nivå. En god grunnfinansiering er viktig for universitetene og høgskolenes muligheter til å opprettholde god kvalitet og et høyt faglig nivå på utdanning og forskning. LO støtter også innføring av en egen indikator for kandidatproduksjon og utvidelse av EU-indikatoren til å gjelde inntekter fra alle EU-prosjekter3 . Samtidig må ikke mer vektlegging av utdanningsgrader i finansieringssystemet føre til nedprioritering av videreutdanning. Finansieringssystemet må sikre gode rammevilkår for både forskningsbaserte, yrkesrettede og praksisnære studier. LO er positiv til innføring av en utviklingsavtale, som vil styrke insentivene for universitets- og høyskoleinstitusjonene til å samarbeide med arbeidslivet. Det er et klart behov for et tettere samarbeid for å sikre arbeidslivet godt kvalifiserte kandidater. Fortsatt gjelder imidlertid 10 måneders studiestøtte, der LO har tatt til orde for utvidelse til 11 mnd. LO imøteser forslaget om en ny leverkårsundersøkelse for studentene. Satsing på næringsrettet forskning er bra, men det er også behov for en større satsing på fri forskning og grunnforskning. Barnehager og grunnskole En hovedprioritering i budsjettet er "likebehandling" av private og offentlige barnehager. Det er imidlertid kun på inntektssiden det legges opp til likebehandling. Styrket finansiering følges ikke opp ved økte bemanningsnormer eller andre krav vedrørende kvalitet eller åpningstider. Det er en viktig avklaring at ny finansieringsordning for private barnehager skal ta utgangspunkt i kommunale bevilgninger. Et problem med den foreslåtte sjablong-modellen er at det per i dag er svært få private barnehager som har så høye pensjonskostnader som 13 % av brutto lønn. Dermed videreføres en for stor mulighet for at offentlige midler går rett til privat profitt. Dersom et så høyt påslag skal innføres, må det følge med en klar forventning fra Stortinget om å styrke pensjonsordningene i de private barnehagene. Skjer ikke dette, må grunnlaget for påslaget settes på et nivå som speiler de faktiske pensjonsutgiftene. 3 Forskning, utdanning og regionale prosjekter 3 Annet Kunnskapsdepartementet Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskoler Den Nordiske Folkehøyskolen i Genève har siden 1931 bidratt til å styrke kompetansen til fagforeningsmedlemmer om ILO, globale arbeidslivsutfordringer, og støttet opp om internasjonalt tre-partssamarbeid og organisert arbeidsliv. LO er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke ser nytteverdien av skolens innsats for økt kompetanse om globalt arbeidsliv og ber Stortinget gjeninnføre en tilskuddsordning til dette formålet. Norgesuniversitetet, Kapittel 280, post 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver Departementet foreslår 25,4 mill. kroner til NUV, som innebærer et kutt på 1,4 mill. kroner. Departementet varsler at det i 2016 vil vurdere om NUV kan organiseres sammen med andre aktører i sektoren, jf. strukturreformen. Vi mener det er viktig å foreta en slik vurdering, men vil samtidig understreke at Norgesuniversitetet har et særskilt ansvar for samarbeid med arbeidslivet. Vi legger til grunn at departementet vil drøfte spørsmålet om videre arbeid for å fremme fleksible og arbeidslivsrettede utdanningstilbud, med arbeidslivets parter. VEDLEGG FEM TILTAK FOR UNGDOM OG KOMPETANSE NAVS RESSURSER TIL OPPFØLGING MÅ STYRKES 1) For å få resultater av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk er det kritisk at NAVs ressurser til oppfølging av brukerne styrkes. Det er for eksempel mange gode ordninger rettet mot unge i NAV, men vi får ikke effekt av disse hvis NAV har 200 brukere per saksbehandler å betjene. 2) Arbeidsformidlingen overfor ungdom i NAV må gjenreises. Unge med fullført videregående opplæring som søker bistand hos NAV må få konkret hjelp til jobbsøknader og til kopling med arbeidsgiver. Unges om mangler videregående opplæring må hjelpes. LÆRING FRAMFOR PASSIV TRYGD 3) Dagpengeregelverket må praktiseres mer fleksibelt og legges bedre til rette for at unge arbeidsløse kan få tilbud om kurs som gjør det mulig å fullføre videregående opplæring. 4  NAV må bli mindre restriktive i forhold til å tilby kurs i regi av AMO som gjør det mulig å fullføre videregående skole (jf. forskrift om dagpenger § 4-3 første ledd).  NAV må bli mindre restriktive i forhold til å godta delfag ved videregående skole i dagpengeregelverkets unntaksbestemmelse paragraf 4.3 b). Mulighetene til å ta moduler som gir formell kompetanse i yrkesfag må tas mer i bruk.  Ordinær utdanning som i dag kan tilbys personer med nedsatt funksjonsevne, må i større grad brukes som arbeidsmarkedstiltak. De siste årene har det vært en betydelig nedgang i NAVs støtte til utdanning som ledd i attføring av funksjonshemmede, til tross for at evalueringer viser gode effekter[1]. I tillegg til å trappe opp bruken av tiltaket, må utdanningstilbudene vris mot videregående opplæring og målgruppen utvides til også unge arbeidsledige uten nedsatt arbeidsevne. Innstrammingen av aldersgrensen som kom i 2004 må reverseres tilbake til 22 år.  Mer bruk av bedriftsintern opplæring(BIO) jf. gode erfaringer bla. fra finanskrisen. GAPET MÅ FJERNES 4) Gapet mellom ungdoms- og voksenretten til videregående opplæring må fjernes. Vi må unngå at unge som ikke har greid å fullføre videregående opplæring etter ungdomsretten, blir gående passive i påvente av at voksenretten slår inn. Regelverket må bli bedre tilpasset en voksende innvandrergruppe som ikke kan nyttiggjøre seg retten til videregående opplæring. Det gjelder innvandrere med svake norskkunnskaper, eller som har videregående opplæring fra utlandet uten at det godkjennes for videre utdanningsløp i Norge. Problemstillingen er særlig aktuell for yrkesfag siden frafallet fra videregående opplæring er særlig stort, og den dominerende delen av innvandringen har blitt kanalisert til yrkesrettede deler av arbeidslivet. SATSING PÅ YRKESFAG OG FAGSKOLE 5) Den yrkesfaglige utdanningsretningen må utvikles til mulighetenes utdanning. Vi trenger en gjennomgående yrkesfagvei som starter med vektlegging av praksis i grunnskolen, via styrket kvalitet i videregående yrkesfag, til utbygging av gode tilbud for "høy" yrkesutdanning, for eksempel gjennom fagskolen og mesterbrevordningen. Det må bli bedre [1] Nova rapport 8/14 5 muligheter til å veksle mellom akademisk og yrkesfaglig utdanning (ikke bare ut av yrkesfag, men også inn). Det vil bl.a. kunne bidra til å redusere frafall og onde sirkler som starter med at elever med svake karakterer henvises til yrkesfag. Områdene arbeid, helse, sosial og utdanning samordnes i større grad enn i dag. I tillegg må det bli mer vekt på forebygging: Det må bli lettere å ta opp fag fra ungdomsskolen, elevene som er i ferd med å falle fra i skoleløpet må få tett oppfølging, de sosialfaglige ressursene i skolen styrkes, og det må fortsatt være sterk satsing på IA-arbeidet der innsats overfor ungdom er prioritert. Nærmere om Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa – Post 74 Tilskott til organisasjonar: Yrkeskonkurranser gjennom WorldSkills Norway WorldSkills Norway (WSN) er en ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. WSN har siden 1991 mottatt et offentlig tilskudd, og søker årlig gjennom Kap. 225 Post 74 som Utdanningsdirektoratet forvalter. Post 74 har en form for prioritering/ målstyring av støtte som gjør posten lite egnet til å håndtere påregnelige tilskudd. I år foreslås en ytterligere vridning og prioritering som gjør det lite sannsynlig for WSN å nå opp blant søkerne. ( Basisferdigheter og antimobbe arbeid). LO antar at denne effekten er utilsiktet. WSN har bred politisk støtte for sine aktiviteter noe som best anskueliggjøres ved statsgarantien på vel 50 mill. kroner som ble gitt i 2013 for norsk søknad om å gjennomføre yrkeskonkurransen Yrkes –EM i Norge. LO mener en god løsning vil være å føre støtten til WSN som egen post under samme kapittel, eksempelvis som "Tilskott til yrkeskonkurranser gjennom WSN" med kr. 3 350 000 kroner. Yrkeskonkurransene har økt anseelse som virkemiddel for å høyne statusen til yrkesfagene. En økning til 3 350 000 kroner vil fortsatt være et svært moderat tilskudd, men vil kunne gi noen flere fag anledning til å delta i konkurransene (offentlig tilskudd utgjør da 25% av de samlede bidragene fra arbeidslivet). Det er ikke en intensjon å redusere egenbidragene dersom den offentlige støtten øker. 6