2 leder Oslostudenten nummer 2-2007 Uprofesjonelt av klagenemda OSLOSTUDENTEN kan i dette numme- ret fortelle om andreårsstudentene på bachelorstudiet i økonomi som må ta eksamen i Stats- og forvaltningsrett på nytt. Dette skjer etter at en elev har klaget på at løsningsforslaget til oppgaven tidligere var brukt i undervisningen på utdanningen – og at studentene dermed kunne ha brukt denne i besvarelsen. LEDELSEN VED avdeling for samfunns- fag mente i utgangspunktet at man ikke skulle gi elevene ny eksamen, fordi besvarelsen av den aktuelle eksamen bare skulle telle ti prosent av totalkarakteren i faget. Klagenemnda ved høgskolen er imidlertid av en annen oppfatning, og har vedtatt at alle studentene nå skal gjøre eksamen på nytt. STUDENT ARIANE PETERS vil ta klage- nemndas vedtak videre til Sivilombuds- mannen. Hun mener det er uakseptabelt at et helt kull må ta om igjen eksamen fordi høgskolen har gjort en formell feil. Ledelsen på både Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI har i lignende saker utvist skjønn – og ikke latt skolens eksamensrot gått ut over studentene. – Vi konkluderte med at når skolen gjør en tabbe, er det en grense for hvor mange studenter man kan la det gå utover, sier leder Inge Unneberg i klagenemda ved BI. DEN KONKLUSJONEN kom klagenemn- da ved Høgskolen i Oslo ikke fram til. Oslostudenten mener det er beklagelig. Det er trist at klagenemnda går imot anbefalingen til avdelingen. Men vi mener også det er trist at klagenemnda i denne saken har vist at de ikke er kompetent nok til å behandle saker de skal være kompetente nok til å behandle: Studentens eksamener. La bekken leve! Utidig angrep fra Oslostudenten kan ikke aksepteres debatt 3 Oslostudenten nummer 1-2007 Vidar Holum Fem påVi gjør oppmerksom på at Frydenlund Valgleder av Bisletbekken EkstremRaftelag Det var med forundring og skrekk jeg åpnet nummer 1 av Oslostudenten og fant nyhetsredaktør Trelleviks leder om vann til forskjellig bruk – utvortes og innvortes. Men å trekke inn Bisletbekken som alternativt sparetiltak for å realisere ressurser til allmenn vannlating, er uhørt. Som valgt leder av Bisletbekken EkstremRaftelag finner jeg det riktig å gjøre alle ansatte og studenter oppmerksomme på den ressurs Bisletbekken er – både rekreativt, energimessig og sportslig. Når søkelyset oftere og oftere settes på miljø og global oppvarming, er det viktig å verne om de få vassdragene vi har innenfor Ring 2. Det neste blir vel at Oslostudenten foreslår å slå av Akerselva for å dekke Oslos vannbehov til urinaler og annet. Her må vi stå sammen og ikke la nok et vassdrag gå i rør. vassdraget i århundrer skaffet vann til Spikersuppa. De dannet seg et naturlig drag ned mot Piberviken, som ble et naturlig hekkeområde alt på slutten av den attende århundre. Fornøyd med gratisposene? Dan Aspen (27), velferdsfag – Den var bra, mye nyttig i den. Eneste jeg ikke hadde bruk for var bind. ILLUSTRASJON: Cecilie C. Ø. Aslagsen Ikkje vatn? Det stinkar jo! Alle som hAr lAtA vAtnet ståande, veit at lukta vert verre når vatnet forsvinn. Steng heller av tullebekken som renn gjennom skoleplassen om målet er å spare vatn, skriv nyheitsredaktør Amund Trellevik. eit firmA frå mAlvik i Sør-Trøndelag har utvikla ein heilt ny og revolusjonerande type urinal; ein urinal som ikkje spyler vatn etter at ein har lata vatnet. Det er denne urinalen som har fått høgskolens blåruss til å bli våte i munnen. For denne urinalen kan ifølgje professor Oddbjørn Sjøvold ved avdeling for ingeniørutdanning spare høgskolen for mykje pengar, fordi «de (urinalane) ikke trenger vanntilkopling, og de forbruker ikke vann til spyling når de er i drift», står det å lese på høgskolens eigne informasjonssider på internett. Sjøvold er, for ordens skuld, mannen som har undersøkt kva som er den beste metoden for reinhald av spylefrie urinalar. For å unngå lukt, sjølvsagt. heime hos oss lærte vi at vi skulle sitje når vi skulle på do. Å stå var noko som ikkje fans. Eg har derfor ikkje i vaksen alder heilt klart å venne meg til å stå ved sidan av andre menn og late vatnet, sjølv om det ofte er den kjappaste måten. Men ein ting har eg lært: Ikkje kødd med vatnet. For utan vatn, kjem lukta. Gjennom den nesten 4000 teikn lange skrivne internettannonsen for vatnfrie urinalar får professor Sjøvold ganske ukritisk skryte av dette meisterverket frå Trøndelag. Riktig nok har det snike seg inn ein liten kritisk merknad til den vatnlause urinalane: «Den beste scoren for lukt isolert sett får imidlertid vanlig vannspylt urinalt rengjort bare med vann, selv om forskjellene ikke er store.» Der Sjøvold i den føljande setninga igjen argumenterer for den vatnlause. «Men her er det viktig å ta i betraktning «Men ein ting har eg lært: Ikkje kødd med vatnet. For utan vatn, kjem lukta. » de mye lavere installasjons- og driftskostnadene ved spylefrie urinaler, og også at man unngår avleiringer og forsteininger i avløpsrørene. Samlet sett er derfor spylefrie urinaler klart å foretrekke, argumenterer Sjøvold.» Problemet er at han ikkje argumenterer med andre enn seg sjølv. sjølvsAGt kAn vi ArGumentere med at mykje vatn vert sløsa bort i spyling av urinalar kvart år, at dette kostar høgskolen mykje pengar som dei kunne brukt på andre ting og betre studietilbod og velferd for studentane og eit betre klima i verda og så vidare. Det er derfor interessant at høgskolen ser seg råd til å ha ein «bekk» rennande gjennom plassen på skolen, i tider der det byrjar å gå inflasjon i bruken av omgrepa kostnadseffektivitet og budsjettinnsparing. For det dei færraste er klar over, er at denne «bekken» gjennom plassen på høgskolen er laga fordi nokon tykkjer det hadde vore fint å ha ein bekk rennande gjennom plassen på skulen. Ein bekk med vatn som vert pumpa rundt og rundt. Kva dette kostar i straumutgifter kvart år, er ikkje godt å vite. Men at det er nok straum til å halde ein stakkars urinal med vatn, er heva over kvar tvil. om høGskolen trenG hjelp til å finne andre måtar å tene pengar på, kan det kanskje vere å innføre kvote på toalettpapir. Skal du drite meir enn normalt eit semester, må du kjøpe ny kvote på Penelope. Amund Trellevik nyhetsredaktør FAKSIMILE: Oslostudenten 1-2007 Kampen mot vannet. For på midten midten av 1850 oppstod det flere flommer i Bisletbekken som har sin kilde på Ullevål-jordene. Derfor ble vassdraget lagt i rør. Kampen mot Bisletbekkens til dels store vannmasser måtte temmes, siden det mot slutten av 1800-tallet ble mer og mer bebyggelse og industri langs Bisletbekken vannløp. Imad (20), bibliotekog informasjonsfag – De fikk jeg ikke, men de pleier å være bra og et godt tilskudd til husholdningen. Hvor var pressen? Bisletbekken EkstremRaftelag gjennomførte sommeren 2006 en vellykket prøverafting med Bigsethbåten i den nedre del av vassdraget mellom P48 og forbi P46. Arrangementet samlet mange deltakere, men hvor var pressen da. I OL-år lider nasjonale arrangementer ofte over mangel på oppmerksomhet. Laget har også i flere år kjempet en forgjeves kamp for å få Bisletbekken med på oversikten over badetemperaturer i Nitimen. De har fra 2006 gjennomført et rigid registreringssystem hvor man må rapportere temperaturen direkte til et firma i Bergen, noe som har vist seg å være et sjansespill. Bli med til sommeren, dere, og ring inn til Nitimen. Kenneth Korsvold (29), bibliotekog informasjonsfag – Jeg så det var noe styr på plassen her, men jeg var ikke engasjert nok til å få den med meg. Håvard Therkelsen (22), journalistikk – Jeg er ikke fornøyd, jeg fikk en jentepose med bind, og stiller spørsmål om likestillingen har gått for langt. Madeleine Bjørnebye (24), journalistikk – Det var litt bedre innhold enn i høst. Det beste var pakken med bind, men egentlig liker jeg ikke studentposene. Det er masse ting man kan fikse selv hvis man trenger. Oslostudenten www.oslostudenten.no Postadresse: Oslostudenten, Høgskolen i Oslo, Postboks 4 St. Olavs Plass, 0130 Oslo er en avis av og for studenter ved Høgskolen i Oslo. Oslostudenten er partipolitisk uavhengig, og vil drive kritisk og uavhengig journalistikk. Oslostudenten jobber etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Tips oss! [email protected]. Ønsker du å annonsere? [email protected]. Debatt- og kronikkinnlegg sendes [email protected] Oslostudenten LA BEKKEN LEVE: Det neste blir vel at Oslostudenten foreslår å slå av Akerselva for å dekke Oslos vannbehov til urinaler og annet. Her må vi stå sammen og ikke la nok et vassdrag gå i rør en gang til, skriver artikkelforfatteren. Bisletbekken EkstremRaftelag planlegger et nytt stevne i 2007. I løpet av vinteren har det skjedd en stor utvikling i båter, og vi satser på en brukerbåt for å holde kostnadene nede på utvikling og produksjon. Siden vi opplevde flere dramatiske kantringer, i 2006 arbeides det mye med materiale båten bygges av. Så kjære leser av Oslostu- denten: Bli med på vernet av Bisletbekken som en HiO-ressurs. Ikke la pressens til tider utbyggingskåte oppfordringer bli virkeliggjort. Jeg oppfordrer derfor, sammen med Kariann Bigseth, Lene Leikvoll og Berit Mathisen: La Bisletbekken leve. [email protected] Ansvarlig redaktør Korrekturansvarlig Nyhetsredaktør Redaksjonen dette nummer: Amund Trellevik [email protected] 41 44 05 65 Kristian Mykleset (konst.) 47 61 96 27 Kulturredaktør Ole-Tommy Pedersen [email protected] 93 61 11 07 Herman Prein Moestue [email protected] 90 80 45 59 Erik Brandsborg, Martin Wright, William Graham, Ida Dahl Sæter, Hilde Marie Tvedten, Trine Saugestad Hatlen, Martin Lerberg Fossum, Anne Victoria Frogner Bøen, Tonje Finvold Lacher, Cecilie Aslagsen og Knut Eirik Braaten.
© Copyright 2024