Akustikkrapport Sangens Hus

Utvalg for musikklokaler
Rapport fra Akustikk-måling
Sangens Hus, Hovedsal 1egt
Molde kommune i Møre og Romsdal
Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011
Sangens Hus er en tidligere gammel skole, som nå benyttes av flere kor i Molde
Korforening. Huset leies også til tider ut til diverse arrangement og lukkede lag.
NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER
Norsk musikkråd
Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600
[email protected]
Utvalg for musikklokaler
REGISTRERINGSRAPPORT
Idnr
Dato for målingen
Oppdragsgiver
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
1502_03 Sangens hus
19.05.2015
Molde Korforening
Joachim Orvik og Jonas
Høgset
Sign
Jon G. Olsen
Sign
Else Marie Outzen
Arne- Dag Gjerde
Kommune, fylke
Høyttaler type
Mikrofon type
Hus
Rom
Type
Publikumskapasitet
Sign
Sign
Molde, Møre og Romsdal
NORSONIC Nor 250
Egen basshøytaler?
m/forsterker Nor 280
Ja
X
Nei
BSWA 201
Sangens Hus
Hovedsal 1egt
Øving
50
Antall konserter sist
år (ca)
Sjanger
Hovedbruksformål
Volum
Lydsvake ensembler, kor og sang
Salen benyttes til korøvinger. Hovudsakelig store kor opptil 50
personer
330 m3
Lengde/bredde/høyde Total
11,8 x 8,1 x 2,7
m
Scene
x x
m
Lokalet er vinkelformet, der den største delen benyttes til
Beskrivelse av lokalet øving. Den andre delen inneholder sittegrupper. Største delen
er rektangulær mens den minste delen er mer kvaderatisk.
Vinduer langs 2 av veggene. Se romskisse for detaljer
Overflate
Etterklangstid, tom
sal
Vegg: Tømmer på alle vegger Tak: Faspanel. Også en
bærebjelke, som stikker 42cm ned fra tak som går på langs i
rommet Gulv: Linoliumbelegg.
,58 sek
Bassfaktor
1:
1,23
Bassfaktor
2:
0,97
Side 2 av 8
Utvalg for musikklokaler
Kommentar til
etterklangtid
Bakgrunnstøy
Kommentar til
bakgrunnstøy
Kommentarer vedr
målingen
Øvrige kommentarer
Noe synkende men varierende etterklangskurve, fra 0,7
sekunder ved 63 hz, til ca 0.4 sekund ved 125 Hz, derfra stiger
den til 0.5 sekunder ved ca 200hz og holder seg jevn frem til
2khz der den synker 0,10 sekunder frem til 4khz
31 dBA
Sjenerende støy fra biltrafikk
Måling utført med alt innventar i lokalet til stede (stoler, m/
putetrekk som stod stablet)
Ingen spesielle
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA
Noe synkende og varierende etterklangskurve, fra 0,7 sekunder ved 63 hz, til ca
0.4 sekund ved 125 Hz, derfra stiger den til 0.5 sekunder ved ca 200Hz og
holder seg jevn frem til 2kHz der den synker gradvis med 0,10 sekunder frem til
4kHz. Bakgrunnstøyen er høy i bassfrekvensene fra 63Hz (36dB) men synker
gradvis til ca 18dB ved 400 Hz, før den får en ny verdi på ca 24 dB ved 500 Hz
og derfra synker gradvis igjen til ca 15 dB ved 4000Hz
KONKLUSJON
Salen har potensiale til å bli en god sal for forsterket musikk. Etterklangtiden i
bassområdet er forholdsvis kort, med en bassfaktor1 på 1,23 og bassfaktor 2 på
0,97. Norsk musikkråds norm tilsier at ingen av disse bør være over 1,3. i saler
for forsterket musikk. For kor og lydsvake ensembler har salen noe for kort
etterklangstid, og rommet er litt for lite for et kor på ca 50 personer iht Norsk
Musikkråds Normer.
Side 3 av 8
Utvalg for musikklokaler
FIGURER / DIAGRAMMER
1. Etterklang
Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens
Fig 1.2: Alle målekurver – viser spredning pr frekvens
Side 4 av 8
Utvalg for musikklokaler
FIGURER / DIAGRAMMER
2. Bakgrunnstøy
Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens
3a. Tabell etterklangstid
Frekvens
Etterklang
63
80
100
125
160
200
250
315
400
500
630
800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000
0,76
0,55
0,65
0,48
0,53
0,59
0,59
0,60
0,57
0,58
0,57
0,57
800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000
0,58
0,59
0,57
0,58
0,55
0,53
0,53
3b. Tabell bakgrunnsstøy
Frekvens
63
80
100
125
160
200
250
315
400
500
630
dBA
34
27
24
22
21
24
21
17
17
23
22
21
21
19
19
19
17
16
15
Side 5 av 8
Utvalg for musikklokaler
BILDER
Side 6 av 8
Utvalg for musikklokaler
TEGNINGER
Angivelse av målepunkter.
TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering
Side 7 av 8
Utvalg for musikklokaler
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for
musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt
arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser:
1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen
2. Måling av romakustikk
3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål
4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene
5. Prioritering av tiltak – lage helhetlig plan for kommunen
6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak
Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201
(IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280.
For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt dB Technologies Opera Sub 12’ basshøyttaler.
Noen sentrale begreper og generelle kommentarer
Bakgrunnsstøy
Etterklangstid
Bassfaktor 1 og 2
Lydsvake grupper
Lydsterke grupper
Forsterket musikk
Titteskapscene
Støynivå under 30 dbA anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper
anbefales 25 dbA som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dbA er
uakseptabelt.
Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået
er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden
dersom øvrige forhold er like.
Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2:
125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz – 2000 Hz). Til forsterket musikk
bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan
den gjerne være høyere.
Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer.
Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og
mindre blåsegrupper (opp til 10 personer)
Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er
skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter,
symfoniorkestre og storband.
Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og
rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp
av forsterkeranlegg (PA-anlegg)
Opphøyd scene av “tradisjonell” type, med en forholdsvis liten
sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale
både over og på begge sider.
For mer informasjon, se



“Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av
lokaler i kommunen” – utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009
“Norsk musikkråds normer og anbefalinger” for lokaler til musikkformål – utarbeidet av
Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010
www.musikklokaler.no – Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon
om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og
vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc.
NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER
Norsk musikkråd
Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600
[email protected]