Akustikkrapport Sangens Hus
Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Sangens Hus, Hovedsal 1egt Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011 Sangens Hus er en tidligere gammel skole, som nå benyttes av flere kor i Molde Korforening. Huset leies også til tider ut til diverse arrangement og lukkede lag. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 [email protected] Utvalg for musikklokaler REGISTRERINGSRAPPORT Idnr Dato for målingen Oppdragsgiver Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 1502_03 Sangens hus 19.05.2015 Molde Korforening Joachim Orvik og Jonas Høgset Sign Jon G. Olsen Sign Else Marie Outzen Arne- Dag Gjerde Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Publikumskapasitet Sign Sign Molde, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 Ja X Nei BSWA 201 Sangens Hus Hovedsal 1egt Øving 50 Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Volum Lydsvake ensembler, kor og sang Salen benyttes til korøvinger. Hovudsakelig store kor opptil 50 personer 330 m3 Lengde/bredde/høyde Total 11,8 x 8,1 x 2,7 m Scene x x m Lokalet er vinkelformet, der den største delen benyttes til Beskrivelse av lokalet øving. Den andre delen inneholder sittegrupper. Største delen er rektangulær mens den minste delen er mer kvaderatisk. Vinduer langs 2 av veggene. Se romskisse for detaljer Overflate Etterklangstid, tom sal Vegg: Tømmer på alle vegger Tak: Faspanel. Også en bærebjelke, som stikker 42cm ned fra tak som går på langs i rommet Gulv: Linoliumbelegg. ,58 sek Bassfaktor 1: 1,23 Bassfaktor 2: 0,97 Side 2 av 8 Utvalg for musikklokaler Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Noe synkende men varierende etterklangskurve, fra 0,7 sekunder ved 63 hz, til ca 0.4 sekund ved 125 Hz, derfra stiger den til 0.5 sekunder ved ca 200hz og holder seg jevn frem til 2khz der den synker 0,10 sekunder frem til 4khz 31 dBA Sjenerende støy fra biltrafikk Måling utført med alt innventar i lokalet til stede (stoler, m/ putetrekk som stod stablet) Ingen spesielle SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Noe synkende og varierende etterklangskurve, fra 0,7 sekunder ved 63 hz, til ca 0.4 sekund ved 125 Hz, derfra stiger den til 0.5 sekunder ved ca 200Hz og holder seg jevn frem til 2kHz der den synker gradvis med 0,10 sekunder frem til 4kHz. Bakgrunnstøyen er høy i bassfrekvensene fra 63Hz (36dB) men synker gradvis til ca 18dB ved 400 Hz, før den får en ny verdi på ca 24 dB ved 500 Hz og derfra synker gradvis igjen til ca 15 dB ved 4000Hz KONKLUSJON Salen har potensiale til å bli en god sal for forsterket musikk. Etterklangtiden i bassområdet er forholdsvis kort, med en bassfaktor1 på 1,23 og bassfaktor 2 på 0,97. Norsk musikkråds norm tilsier at ingen av disse bør være over 1,3. i saler for forsterket musikk. For kor og lydsvake ensembler har salen noe for kort etterklangstid, og rommet er litt for lite for et kor på ca 50 personer iht Norsk Musikkråds Normer. Side 3 av 8 Utvalg for musikklokaler FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver – viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Utvalg for musikklokaler FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 0,76 0,55 0,65 0,48 0,53 0,59 0,59 0,60 0,57 0,58 0,57 0,57 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 0,58 0,59 0,57 0,58 0,55 0,53 0,53 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 dBA 34 27 24 22 21 24 21 17 17 23 22 21 21 19 19 19 17 16 15 Side 5 av 8 Utvalg for musikklokaler BILDER Side 6 av 8 Utvalg for musikklokaler TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering Side 7 av 8 Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak – lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt dB Technologies Opera Sub 12’ basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Bassfaktor 1 og 2 Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Støynivå under 30 dbA anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dbA som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dbA er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz – 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av “tradisjonell” type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se “Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen” – utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 “Norsk musikkråds normer og anbefalinger” for lokaler til musikkformål – utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no – Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 [email protected]
© Copyright 2024