Akustikkrapport Langmyra skole

Utvalg for musikklokaler
Rapport fra Akustikk-måling
Langmyra Skole, Gymsal
Molde kommune i Møre og Romsdal
Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011
Lagmyra skole er en offentlig grunnskole som ligger sentralt til i Molde. Skolen
har gymsal som også blir brukt til kulturelle formål, øving i ungdomskorps og
konserter og happenings i regi av skolen.
NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER
Norsk musikkråd
Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600
[email protected]
Utvalg for musikklokaler
REGISTRERINGSRAPPORT
Idnr
Dato for målingen
Oppdragsgiver
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
1502_05
19.05.2015
Norsk Musikkråd
Joachim Orvik og Jonas
Høgseth
Jon G olsen
Sign
Sign
Else Marie Outzen
Sign
Arne- Dag Gjerde
Kommune, fylke
Høyttaler type
Mikrofon type
Hus
Rom
Type
Publikumskapasitet
Sign
Molde, Møre og Romsdal
NORSONIC Nor 250
Egen basshøytaler?
m/forsterker Nor 280
Ja
X
Nei
BSWA 201
Langmyra Skole
Gymsal
Flerbrukssal
60
Antall konserter sist
år (ca)
Sjanger
Hovedbruksformål
Volum
LxBxH
Skolekonserter, korpsøving og teater.
Salen benyttes til idrett og gymtimer i grunnskolen, men også
til fremføring og konsertvirksomhet for grunnskolen. Korps
øver aktivt i salen.
773 m3
Total
17,8 x 7,9 x 5,5 m
Scene
3,2 x 4,5 x 4,2 m
Lokalet er rektangulært, med et lite siderom som ikke er
Beskrivelse av lokalet avgrenset med vegg. Siderommet er også rektangulært. Se
bilde Nedfellbar scene fra vegg. Dørene til andre lokaliteter er
ikke isolerte og lokalet er sårbart for støy.
Overflate
Etterklangstid, tom
sal
Tak er trepanel med 1cm mellomrom mellom hver panel.
Vegger er panel fra gulv opp til midten av vegg- betong fra
midten og opp til tak. Langsående vinduer på begge langsider
med motoriserte blendere av plastikk. Gulv er parkett, og antas
å ligge på spon eller liggnende. Gulv er hult.
1,24 sek
Bassfaktor
1:
0,51
Bassfaktor
2:
0,62
Side 2 av 9
Utvalg for musikklokaler
Kommentar til
etterklangtid
Bakgrunnstøy
Kommentar til
bakgrunnstøy
Kommentarer vedr
målingen
Øvrige kommentarer
34 dBA
Div matter og tjukkaser var fremme i åpent siderom under
måling.
Ingen spesielle
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA
Etterklangen i lokalet er ca 0,69 sekund ved 63Hz (bassområdet), og den stiger
jevnt til 1.19 sekund ved ca 400Hz, der vedvarer den til ca 1 kHz (mellomtone),
og fra der stiger etterklangen jevnt til 2 kHz peak og videre ned igjen til 1,20
sekund ved 4000Hz.
Bassfaktoren på henholdsvis 0,51 og 0,62 er under anbefalingen på
minimum1,3.
Bakgrunnsstøyen er ca. 41 dB ved 63Hz peak (bassområdet), og synker til 22dB
ved 1 kHz, og opp igjen til ca 24 dBA ved 2 kHz og videre gradvis ned igjen til 13
dBA ved 5000 kHz (diskant).
KONKLUSJON
Salen ligger innenfor NMRs anbefalinger om etterklangstid til korps ensembler på
ca. 30-40 personer. Dette i forhold til salens størrelse pr person og
etterklangstiden. Derimot så er bassfaktor alt for lav ( Bassf.1 0,51/ bassf. 2
0,64), dette fører til at lyden vil ha for mye mellomtone/diskant i forhold til bass.
NMR anbefaler en bassfaktor på minimum 1.3. Om dette utbedres så vil lokalet
være godt egnet til lydsterke grupper som eksempelvis korps. Selv om
bakgrunnsstøyen er litt høyere enn anbefalt maksgrense, så oppleves ikke den
som sjenerende, kun litt hørbar støy fra ventilasjonsanlegg.
Side 3 av 9
Utvalg for musikklokaler
FIGURER / DIAGRAMMER
1. Etterklang
Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens
Fig 1.2: Alle målekurver – viser spredning pr frekvens
Side 4 av 9
Utvalg for musikklokaler
FIGURER / DIAGRAMMER
2. Bakgrunnstøy
Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens
3a. Tabell etterklangstid
Frekvens
Etterklang
63
80
100
125
160
200
250
315
400
500
630
800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000
0,71
0,63
0,70
0,83
0,90
0,98
1,12
1,19
1,16
1,15
1,20
1,18
800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000
1,30
1,42
1,52
1,49
1,36
1,20
0,98
3b. Tabell bakgrunnsstøy
Frekvens
63
80
100
125
160
200
250
315
400
500
630
dBA
41
37
37
35
33
34
31
30
28
27
23
22
21
21
22
23
21
19
17
Side 5 av 9
Utvalg for musikklokaler
BILDER
Side 6 av 9
Utvalg for musikklokaler
Side 7 av 9
Utvalg for musikklokaler
TEGNINGER
Angivelse av målepunkter.
TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering
Side 8 av 9
Utvalg for musikklokaler
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for
musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt
arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser:
1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen
2. Måling av romakustikk
3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål
4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene
5. Prioritering av tiltak – lage helhetlig plan for kommunen
6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak
Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201
(IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280.
For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt dB Technologies Opera Sub 12’ basshøyttaler.
Noen sentrale begreper og generelle kommentarer
Bakgrunnsstøy
Etterklangstid
Bassfaktor 1 og 2
Lydsvake grupper
Lydsterke grupper
Forsterket musikk
Titteskapscene
Støynivå under 30 dbA anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper
anbefales 25 dbA som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dbA er
uakseptabelt.
Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået
er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden
dersom øvrige forhold er like.
Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2:
125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz – 2000 Hz). Til forsterket musikk
bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan
den gjerne være høyere.
Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer.
Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og
mindre blåsegrupper (opp til 10 personer)
Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er
skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter,
symfoniorkestre og storband.
Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og
rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp
av forsterkeranlegg (PA-anlegg)
Opphøyd scene av “tradisjonell” type, med en forholdsvis liten
sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale
både over og på begge sider.
For mer informasjon, se



“Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av
lokaler i kommunen” – utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009
“Norsk musikkråds normer og anbefalinger” for lokaler til musikkformål – utarbeidet av
Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010
www.musikklokaler.no – Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon
om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og
vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc.
NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER
Norsk musikkråd
Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600
[email protected]