1. No category

Rapport fra akustikkmaling
Nadderud videregaende skole, Kantine
Bærum i Akershus
Akershus musikkråd,
rapport dato: 20.07.2015
Nadderud videregående skole er en videregående skole på Bekkestua i Bærum
kommune i Akershus fylke. Skolen har ca. 590 elever og rundt 100 ansatte.
Den nye skolebygningen ble åpnet i 2004. Skolen setter hvert år opp en revy.
AKERSHUS MUSIKKRÅD
Trondheimsveien 50 E – 2007 Kjeller - Tlf 63 81 53 65 - [email protected] - www.musikk.no/akershus
INNHOLD
SAMMENDRAG ........................................................................................... 3
Hovedkonklusjon .................................................................................. 3
BAKGRUNN OG KRITERIER .......................................................................... 4
Bakgrunn for målingen ............................................................................. 4
Bruksområde for rommet ......................................................................... 4
Akustiske kriterier for rom til musikkformål ................................................ 5
Volum og romstørrelse .......................................................................... 5
Etterklangstid ....................................................................................... 5
Bakgrunnsstøy ..................................................................................... 5
Andre relevante forhold ......................................................................... 5
Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum ...................................... 6
Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling .......................... 6
RAPPORTDEL ............................................................................................. 7
Registreringsskjema ................................................................................ 7
Etterklangstid ......................................................................................... 8
Bakgrunnstøy.......................................................................................... 9
Konklusjon ........................................................................................... 10
Sammenfatning av måledata ................................................................ 10
Konklusjon ......................................................................................... 10
VEDLEGG ................................................................................................ 11
Bilder ................................................................................................... 11
Om akustikkrapportene fra musikkrådene................................................. 18
Om målingene....................................................................................... 18
Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen ............................................... 18
Måledata og figurer ................................................................................ 18
Tegninger av rommet og måleposisjoner .................................................. 19
Side 2 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
SAMMENDRAG
Akershus musikkråd har på oppdrag fra Bærum kommune målt de akustiske
forholdene i kantinen på Nadderud videregående skole. Målingen er en del av en
større kartlegging av kommunens bygninger som brukes til øving og framføring
av musikk.
Rommets volum er på 4175 m3.
Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet (500Hz-1000Hz)
er 1,41 sekunder. Etterklangstiden varierer svært lite over frekvensområdet,
kurven ligger mellom 1,3 og 1,5 sekunder fra 80 Hz til 4000 Hz. Det er i
hovedsak lite variasjon rundt i rommet.
Nivået på bakgrunnsstøyen er 39dBA, det er tydelig hørbar ventilasjonstøy. Det
er også hørbar støy fra T-banen utenfor, samt noe regnstøy.
Hovedkonklusjon
Kantinen på Nadderud videregående skole har et volum som, kombinert med en
egnet romform og romdimensjoner gjør at rommet er godt dimensjonert som
konsertrom for akustisk musikk – med en akustisk kapasitet på ca 400 personer
inkl utøvere (10 m3 pr person). Rommet er også godt dimensjonert som øverom
for lydsterke grupper (korps/orkester) - rommet har en akustisk kapasitet på
maks 100 utøvere i øvesituasjon.
Gjennomsnittlig etterklangstid er forholdsvis midt i det ønskede området som
øverom for lydsterke grupper, korps. Rommet har også er egnet etterklangstid
som konsertrom for lydsterke grupper, selv om det er ønskelig med noe lengre
klang for enkelte ensembletyper (f.eks. symfoniorkester). Etterklangstiden er
kort for konsert med lydsvake grupper (kor). Det er lite variasjon mellom
målepunktene, unntatt på galleriene.
Det er noe sjenerende ventilasjonsstøy i rommet. Det er også svak lydisolasjon
slik at det høres regnstøy og støy fra T-banen utenfor.
Scenen er middels stor og har en meget god løsning gjennom at scenefronten
kan trekkes inn på siden av scenen slik at det etableres et velfungerende
reflekterende orkesterkabinett. Det er ønskelig med en reflektor over utøverne
for å spre lyden bedre ut i salen – denne kan med fordel også gå litt ut i salen.
Scenegulvet kan bygges opp med løse elementer.
Rommet har meget godt potensiale som konsertrom for akustisk lydsterke
grupper (korps/orkester). Rommets plassering (som inngangsareal for skolen) vil
ofte være en stor utfordring som krever omtenksomhet ved konserter og som
vanskeliggjør rommets egnethet som øvingslokale. Rommet viser at det er brukt
gjennomtenkte akustiske løsninger ved planlegging og utforming.
Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014.
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 3 av 20
BAKGRUNN OG KRITERIER
Bakgrunn for målingen
Målingen er bestilt av Bærum kommune, kulturetaten som et ledd i en større
kartlegging av kommunens bygninger som brukes til øving og framføring av
akustisk musikk. Hovedprioriteringen i denne målerunde 2 i 2015 er øvelokaler
for korps. Utvalget er gjort i samarbeid med Bærum kulturråd.
Bruksområde for rommet
Hovedbruksområde for rommet i dag kantine samt diverse forestillinger for
skolen, Den kulturelle skolesekken, revyer, konserter etc. Rommet er også
skolens inngangsområde og fungerer som vestibyle og vrimleareal på skolen. Det
er ikke øvingsaktivitet for musikk i rommet i dag.
Side 4 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
Akustiske kriterier for rom til musikkformål
Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål
angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk.
Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har
forskjellige behov og kriterier:
 Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester,
strengeinstrumenter ol)
 Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband,
slagverk, symfoniorkester ol)
 Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre
grupper med forsterket musikk)
Videre deles romtypene inn i 5 grupper:
 Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere)
 Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere)
 Øvingsrom – Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere)
 Øvingsrom – Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt
kor/korps/orkester)
 Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk)
Volum og romstørrelse
Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks
antall utøvere som kan bruke rommet.
For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et
volum på minst 700 m3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret
under øving) skal være minst 50 m2 + 1,5 m2 pr utøver, dette er viktig for å
unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto
takhøyde skal være 5,0 m.
For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30
m3 pr utøver, og minst 1000 m3 for janitsjarkorps, 1500 m3 for brassband og
1800 m3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp
korpset under øving) skal være minst 120 m2 + 2 m2 pr utøver, dette er viktig
for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto
takhøyde skal være 5,0 m.
For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m3,
et nettoareal på minst 20 m2 og en minimum takhøyde på 2,4 m.
Etterklangstid
I et rom på 4200 m3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,2-1,7 sek
for øving for akustisk lydsterk musikk, for konsert 1,5-1,9 sek. Forholdet mellom
etterklangs-tidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. For lydsvak
musikk (kor) skal etterklangstiden for øving være over 1,7 sek (øving), for
konsert over 1,9 sek.
Bakgrunnsstøy
Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dBA i rom for musikkframføring.
Andre relevante forhold
Ingen spesielle kommentarer.
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 5 av 20
Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 – Akustiske kriterier for rom og
lokaler til musikkutøvelse:
Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum
Nadderud videregående
skole, kantine
1.
Konsertlokale
akustisk lydsvak
2.
Konsertlokale
akustisk lydsterk
3.
Konsertlokale
forsterket
4.
Øverom akustisk
lydsvak
5.
Øverom akustisk
lydsterk
6.
Øverom forsterket
Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum
Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling
akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk
200%
180%
160%
140%
120%
100%
80%
60%
40%
63
125
250
500
1000
2000
4000
Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling – rød strek er rapportens lokale
Side 6 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
RAPPORTDEL
Registreringsskjema
Lokalets idnr
Oppdragsgiver
Utarbeidet av
0219_52
Bærum kommune, avd kultur
Jon G. Olsen
Måledato
Kontrollert av
Roy Botten
Sign
Godkjent av
Bjørn Hansen
Sign
08.07.2015
Sign
Kommune, fylke
Hus, rom
Type bruk
Publikumskapasitet
Sjanger
Hovedbruksformål
Volum
Lengde/bredde/høyde
Beskrivelse av lokalet
Bærum, Akershus
Nadderud videregående skole, Kantine
Øving, konsert
400
Konserter sist år
Alle
Kantine, inngangsparti skole, arrangementer (konserter, revy etc)
4175 m3
Total 23,3 x 22,4 x 8,0 m
Scene
6,0x 10,4 x 8,6 m
Kantinen ligger i skolens inngangsparti - et aulaaktig stort
forholdsvis kvadratisk rom i 2 høye etasjer, med glass på begge
sidevegger. Åpent, stort, lyst rom. Scene langs en kortvegg.
Sceneveggen kan åpnes (systemvegg-moduler). Bakest midt i salen
en åpen trappe-oppgang i mur til 2. etasje - kantinekiosk under
trappa. Langs begge sider av salen (langs glassveggene) gangbruer
(glass gelender). Noe tilleggsvolum (gangvolum) i 1. etasje.
Scene: Mur scenerom bak systemfoldevegg av tre. Elementer som
trekkes inn på scenen og skaper et velfungerende orkesterkabinett.
Dog 3 m mur proscenium over sceneåpningen. Bakvegg på scenen
systemvegg (2,5 m høy) inn mot auditorium. Sceneåpning 5,6m høy
x 10,4 m bred. Dersom man monterer reflektor over ville
scenekabinettet vært tilnærmet ideelt for akustisk musikk. Ingen
tepper på scenen. Sceneområdet benyttes som lager når det ikke er
i bruk. Løse elementer til oppbygging av scenegulv.
Sceneelementene kan settes i 2 rekker slik at det blir mulig å
komme inn på scenen fra sidescenene.
Overflate / konstruksjon
Tak: Absorbent-plater (Glava Super-G el lign). Over og under
gangbuer: Spaltepanel (identisk utført) med 5 cm absorbent bak.
Vegger: Scenevegg (når ikke fratrukket): Meget harde trevegger, 10
cm tykk. Sidevegger glass. Bakvegg mur (også trappeoppgangen i
mur).
Gulv: Steingulv.
Etterklangstid, tom sal
1,41 sek
Bassfaktor 1
0,95
Bassfaktor 2
1,00
Bakgrunnsstøy
39 dbA
Kommentar til etterklangstid Rommet høres balansert og middels klangfullt.
Kommentar til
Sjenerende ventilasjonsstøy
bakgrunnsstøy
Kommentar til lydisolasjon
Hørbar støy fra T-bane utenfor.
Kommentarer vedr målingen En del stabler med harde plaststoler i rommet under målingene.
Noen få trebord langs den ene vindusveggen.
Øvrige kommentarer
Rommet oppfattes akustisk sett som et godt konsertrom for akustisk
musikk, spesielt for lydsterke grupper (korps). Noe lengre klang i
diskantområdet på galleriene. Etterklangsiden oppfattes forholdsvis
lik på scenen, i overgang scene/sal og i salen.
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 7 av 20
Etterklangstid
Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens
Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens
Tabell 1: Etterklangstid (T30)
Frekvens
Etterklang
63
80
100
125
160
200
250
315
400
500
630
800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000
1,36
1,33
1,43
1,43
1,46
1,44
1,42
1,48
1,43
1,39
1,40
1,38
Side 8 av 20
1,42
1,48
1,51
1,51
1,49
1,49
1,45
Akustikkrapport NMR0219_52
Bakgrunnstøy
Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens
Tabell 2: Bakgrunnsstøy
Frekvens
63
80
100
125
160
200
250
315
400
500
630
dBA
43
41
48
38
36
38
36
38
33
28
26
Akustikkrapport NMR0219_52
800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000
27
25
26
25
25
24
24
24
Side 9 av 20
Konklusjon
Sammenfatning av måledata
Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet (500Hz-1000Hz)
er 1,41 sekunder.
Etterklangstiden varierer svært lite over frekvensområdet, kurven ligger mellom
1,3 og 1,5 sekunder i hele frekvensområdet fra 80 Hz til 4000 Hz. Det er noe
variasjon mellom enkelte av målepunktene, spesielt i bassområdet – ellers er
målekurvene godt samlet rundt gjennomsnittet.
Nivået på bakgrunnsstøyen er 39dBA, det er tydelig hørbar ventilasjonstøy med
ventilasjonsanlegget på. Det er også hørbar støy fra T-banen utenfor, samt noe
regnstøy under målingene.
Konklusjon
Kantinen på Nadderud videregående skole har et volum på 4175 m3. Dette,
kombinert med en egnet romform og romdimensjoner gjør at rommet er godt
dimensjonert som konsertrom for akustisk musikk – med en akustisk kapasitet
på ca 400 personer for konsert (10 m3 pr person). Rommet er også godt
dimensjonert som øverom for lydsterke grupper (korps/orkester) - rommet har
en akustisk kapasitet på maks 100 utøvere i øvesituasjon.
Den gjennomsnittlige etterklangstiden er på 1,4 sekunder. Dette er forholdsvis
midt i det ønskede etterklangsområdet som øverom for lydsterke grupper, korps.
Etterklangstiden viser at rommet også er egnet som konsertrom for lydsterke
grupper, selv om etterklangstiden kan være noe kort for enkelte ensembletyper
(f.eks. symfoniorkester). Etterklangstiden er kort for konsert med lydsvake
grupper (kor). Etterklangstiden varierer lite mellom målepunktene, det er noe
ujevne akustiske forhold på galleriene.
Bakgrunnsstøyen i rommet er på 39 dBA, det er noe sjenerende ventilasjonsstøy
i rommet samt svak lydisolasjon slik at det høres regnstøy og støy fra T-banen.
Scenen er middels stor og har en meget god løsning gjennom at scenefronten
kan trekkes inn på siden av scenen slik at det etableres et velfungerende
reflekterende orkesterkabinett. Det er ønskelig med en reflektor over utøverne
for å spre lyden bedre ut i salen – denne reflektoren kunne med fordel også gå
litt ut i salen. Det er ikke tekstiler på scenen, dette er gunstig for akustisk
musikk. Scenen kan bygges opp med løse sceneelementer, som til daglig er
lagret i scenerommet.
Rommet har meget godt potensiale som konsertrom for akustisk lydsterke
grupper (korps/orkester). Rommets plassering (som inngangsareal for skolen) vil
ofte være en stor utfordring som krever omtenksomhet ved konserter og som
vanskeliggjør rommets egnethet som øvingslokale. Rommet viser at det er brukt
gjennomtenkte akustiske løsninger ved planlegging og utforming.
Side 10 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
VEDLEGG
Bilder
Fra scenen ut mot publikumsområdet. Åpent og lyst rom med gangareal langs
veggene i 2. etasje.
Fra gang/galleri ned mot publkumsområde. Hovedinngang i bakgrunnen, scenen
til høyre.
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 11 av 20
Trappeoppgang i mur bakerst i salen.
Trappeoppgang og overgang til gang/galleri i 2. etasje.
Side 12 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
Gang i 2. etasje / galleri. Sceneåpningen sees til venstre.
Detalj, flate under gangbro/galleri - flate med spilepanel med absorbenter over
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 13 av 20
Detalj, sceneåpning. Merk at sceneelementene kan skyves inn i ett av to spor –
dette muliggjør adkomst fra sidescenen til hovedscenen. Brukes kun ett spor
dannes et helt reflekterende scenekabinett.
Fra inne på scenen – merk avgrensning over scenen. Merk også elementene på
høyre side som danner orkesterkabinettet.
Side 14 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
Detalj, ventilasjonsrør som går inn i sidevegg på scenen høyt oppe.
Scene-elementene på vei inn for å danne orkesterkabinettet.
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 15 av 20
Fra salen, to sceneelementer er inne på scenen. Merk overflate inn mot salen.
De to opphengene, som gir fleksible løsninger og muliggjør adkomst inn fra
sidescene.
Side 16 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
Detalj fra tak, absorbent med ventilasjonsluke.
Tegning av rommet med tilhørende arealer i 1. etasje.
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 17 av 20
Om akustikkrapportene fra musikkrådene
Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en
rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg
for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende
prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer.
Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014.
Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1.
Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032.
Om målingene
Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon
BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276
kulehøyttaler og måleforsterker NOR280.
Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen
En del stabler med harde plaststoler i rommet under målingene. Noen føå
trebord langs den ene vindusveggen.
Måledata og figurer
Målt luftfuktighet ved målingene: 51 %.
Målt temperatur ved målingene: 23 grader.
Side 18 av 20
Akustikkrapport NMR0219_52
Tegninger av rommet og måleposisjoner
Angivelse av målepunkter.
TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy
Akustikkrapport NMR0219_52
Side 19 av 20
Om rapporten
Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens
studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte
som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser:
1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen
2. Måling av romakustikk
3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål
4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene
5. Prioritering av tiltak – lage helhetlig plan for kommunen
6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak
Noen sentrale begreper og generelle kommentarer
Bakgrunnsstøy
Etterklangstid
Lydsvak musikk
Lydsterk musikk
Forsterket musikk
Bassfaktor 1 og 2
Titteskapscene
Støynivå under 30 dbA anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dbA som
grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dbA er uakseptabelt.
Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 dB etter at
lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er
like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz.
(Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang.
Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med
strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking.
(Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer
kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med
blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien.
Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og
rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende,
der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller
lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under
forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget.
Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og
mellomtoneområdet (500 Hz – 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3.
Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere.
Opphøyd scene av “tradisjonell” type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som
gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast
materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener.
For mer informasjon



www.musikklokaler.no – Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for
musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet
nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av
lokaler etc.
“Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av
lokaler i kommunen” – utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009
“Norsk musikkråds normer og anbefalinger” for lokaler til musikkformål – utarbeidet av
Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010
NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER
Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - [email protected] [email protected]