1. No category

Øyvind Harding Gulbrandsen – [email protected]
IAESTE internship ved University of Tokyo, 15.06.15 – 07.08.15
Forberedelser
Da jeg ble nominert til sommerjobb i Tokyo hoppet jeg i taket av glede. Jeg hadde allerede vært på
reise i Japan to ganger, og kunne ikke vente med å dra tilbake igjen. Da jeg leste tidligere rapporter fra
andre som hadde vært i Japan, kunne det virke som om det var veldig mye papirarbeid som måtte
gjøres før oppholdet, men jeg opplevde ikke at det var noe problem så lenge du er tidlig nok ute. Det
som tok lengst tid var legesjekk og å skaffe et anbefalingsbrev fra en professor. Dersom du er i Japan
kortere enn 90 dager trenger du heller ikke et visum, noe som sparer deg en del arbeid. For min del var
det verste med forberedelsesperioden at det tok veldig lang tid før jobben min ble akseptert av
universitetet (arbeidsgiveren min i Japan). Her gjelder det å ha is i magen – jeg takket nei til en annen
sommerjobb før jeg ble offisielt akseptert av University of Tokyo. Også etter at jeg ble akseptert dukket
det opp et problem - professoren jeg skulle ansettes hos i University of Tokyo hadde fylt opp
laboratoriet med japanske elever og hadde ikke lenger plass til meg. Heldigvis skaffet de meg plass hos
en annen professor – riktignok innen et annet felt enn det jeg opprinnelig hadde søkt om. Jeg ventet
med å bestille flybilletter til jeg hadde blitt akseptert av universitetet i Tokyo, og dette var ikke noe
problem. Jeg bestilte fleksible flybilletter i tilfelle jeg ville bli i Japan lenger enn mine to
arbeidsmåneder (og det ble jeg).
Mottakelse
Alle internasjonale trainees fikk en kontaktperson fra IAESTE Japan under oppholdet som skulle hjelpe
med det praktiske under oppholdet. Jeg møtte min kontaktperson på Ueno stasjon i Tokyo, en enkel
togtur fra flyplassen, og han tok meg til min bolig og hjalp til med kontraktskriving. Jeg hadde et rom i
et ganske stort kollektiv, der omtrent 25 studenter, trainees og andre bodde. Flere andre IAESTE
trainees bodde her, men den største andelen av beboerne var japanere eller internasjonale som studerte
japansk.
Kontaktpersonen min hjalp meg videre med å skaffe et japansk SIM-kort slik at jeg kunne bruke
mobildata, noe som anbefales sterkt for å holde kontakten med venner. Møteplassene, som for
eksempel togstasjoner, er ofte så store at det er nødvendig å kontakte hverandre fortløpende for å finne
hverandre. Kontaktpersonen min hjalp meg også på min første arbeidsdag, og ellers inviterte han meg
flere ganger til sosiale arrangementer. Jeg var fornøyd med min kontaktperson, men ikke alle andre
trainees var like heldige – et par av dem møtte aldri sin kontaktperson. Likevel ordnet alltid IAESTE
Japan det slik at noen andre hentet dem fra flyplassen og tok dem til leiligheten.
Jobb
Min første arbeidsdag fikk jeg velge mellom tre ulike prosjekter som jeg kunne jobbe på, alle knyttet til
informasjonssikkerhet. Jeg valgte et prosjekt som gikk ut på å programmere en applikasjon til smartbrillene Epson Moverio. Applikasjonen skulle forenkle innlogging ved å ta i bruk sensorer på brillene,
Øyvind Harding Gulbrandsen – [email protected]
som aksellerometer, gyroskop, kamera eller lignende. Dette er første gang jeg har laget en applikasjon,
noe som betydde at jeg måtte bruke en del tid på å lære meg Android Studio og hvordan man bygger
opp et applikasjonsprosjekt. Det var utrolig lærerikt.
På mitt laboratorie var vi seks studenter, og jeg følte meg fra første dag velkommen. Første uka dro vi
på arkade for å spille videospill og spise middag. Professoren var også med, og de betalte alt for meg.
Laboratoriekameratene ble gode venner av meg, og vi dro av og til ut for å drive sport, spise middag,
synge karaoke eller lignende. Laboratoriearbeidet var svært fleksibelt – det var ingen som overvåket
hvor mye vi var der, og det var ingen bestemt starttid eller sluttid jeg behøvde å være der. Det var også
mulig å ta fridager hvis jeg følte for det. Jeg syntes prosjektet var svært spennende, så jeg arbeidet
nesten hver dag i hele internship-perioden (unntatt i helgene, selv om mine labpartnere enkelte ganger
også jobbet i helgene). Det viktigste var at vi hver uke hadde kommet videre i prosjektene våre, og hver
onsdag hadde vi en kort presentasjon av hva vi hadde gjort siden sist.
Sosialt
Allerede den første helgen ble kalenderen min fylt opp av sosiale arrangementer, det var velkomstfest
med laboratoriet, izakaya (en slags restaurant/pub der du spiser og drikker med venner) med IAESTE
Japan og BBQ med alle i huset der jeg bodde. IAESTE Japan stilte videre opp med arrangementer hver
eneste helg. Hver fredag var alle trainees velkommen til å bli med dem på deres fredagsmøte (som
foregikk på japansk) og deretter på izakaya. Lørdag og søndag var det som regel en tur i regi av
IAESTE – blåbærplukking, tur til havnebyen Yokohama, badetur til Kamakura, klatring i Mt. Fuji og
tur til strandparadiset Izu er noen av turene jeg deltok på med IAESTE Japan. Det er over 100
medlemmer i IAESTE Japan, noe som gjør at du kan bli kjent med noen nye på nesten hver eneste
utflukt.
Jeg anbefaler også å spørre de japanske IAESTE-medlemmene om å finne på ting utenom det oppsatte
programmet – mange av dem ble med meg på utflukter omkring i Tokyo etter jobb, men dette var som
regel noe jeg måtte spørre om og ta initiativ til selv. Japanere kan være noe sjenerte, men setter pris på
å bli invitert til å finne på ting. Dette er mitt beste tips for å få gode japanske venner: Invitér og
arrangér ofte. Spør gjerne om de blir med å utforske ulike bydeler som for eksempel Akihabara eller
Asakusa. De fleste japanere er også glade i izakaya og karaoke på kveldstid, men det kan være
vanskeligere å få dem med på nattklubb (dette er mer populært blant de internasjonale).
Etter jeg fullførte mitt internship på to måneder trivdes jeg så godt at jeg valgte å utsette tilbakereisen
en hel måned. Dermed kunne jeg bruke en hel måned på å reise rundt i Japan, delta på sosiale
arrangementer og generelt nyte ferien. I løpet av denne perioden reiste jeg blant annet til Kyoto og
Nara, to byer som virkelig anbefales å besøke under et opphold i Japan. Dersom du har tid etter
jobbperioden er ferdig, kan jeg virkelig anbefale å bli igjen noen uker.
Økonomisk var oppholdet et pengesluk, og jeg brukte opp pengene jeg tjente på jobben allerede to uker
før den var ferdig (jeg fikk alle pengene utbetalt første arbeidsuke). Hvis jeg hadde vært svært forsiktig
med pengene, laget mat selv (jeg spiste ute hver dag), og ikke reist så mye, så tror jeg at jeg kunne gått
i null under jobbperioden. Men hver eneste japanske yen var verdt det, og hvis jeg hadde fått
muligheten til å gjøre det igjen hadde jeg ikke vært i tvil - jeg hadde min beste sommer noensinne i
verdens kuleste land.
Øyvind Harding Gulbrandsen – [email protected]