Notater/referat fra workshop om kommunereformen 29

Notater/referat fra workshop om kommunereformen 29. april 2015 – Myndigheter og systemeiere
Del 1. Adressering
Innledning ved Inger Kristiansen til delen om adressering i sammenslåtte kommuner etter den
varslede kommunereformen.
Det ble vedtatt i statsråd 24. april at kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord skal slås sammen.
Det ble stilt spørsmål om antall doble adressenavn i den enkelte kommune. I tillegg ble det stilt om
en mulig innføring av en nasjonal unik adressekode – Kartverket svarte at hvis det skal innføres en
unik nasjonal adressekode må feltet som i dag teller 5 posisjoner utvides.
En kommunesammenslåing vil få mulige konsekvenser for nødetatene, transportnæringen,
samfunnsmessige kostnader, og for den enkelte borger i landet i og med at det finnes like
adressenavn i flere kommuner. Ved omadresseringer vil det få mulige konsekvenser for bedrifter og
personer og etater ved omadressering og skilting.
Det ble lagt fram tanker for alternative løsninger og deretter åpnet for diskusjoner og innspill.
Innspill:
Det ble sagt fra en av møtedeltagerne at alle adressekoder må være unike.
En annen møtedeltager foreslo at det bør innføres adressekoder som er entydige for hele landet,
ikke bare innenfor den enkelte kommune. Kan matrikkelforskriften endres på dette punktet? Det ble
videre spurt om hvorfor det er nødvendig med sammenhengende nummerering – er det noen grunn
til ikke å tillate «hull»?
En representant utrykte at det må la seg gjøre å endre kommunenummer uten å endre
adressekoden.
Fra en annen møtedeltager ble det sagt: Verken regelverket eller systemet er spikret til
kommunenummeret i dag. Er det er problem i seg selv? Bør ha et mer fleksibelt system når det
gjelder adressekoding og kommunenummerering. Bør det innføres landsdekkende adressekoder på
samme måten som bygningsnummer? Bør i tilfelle adressekoden legges til kommunenummeret i ett
eller et todelt identifikasjonssystem?
Kartverket opplyste at adressekoder kan endres i ettertid etter sammenslåing, dersom en ønsker en
annen type kode enn det som benyttes i dag.
Diskusjonen gikk fram og tilbake om måten å lage en entydig adressekode på – litt forskjellig
oppfatning.
Adressenavn:
En av møtedeltagerne sa: Tildeling av adressenavn er en politisk prosess i kommunen som tar tid. I
forbindelse med sammenslåingen er det vanskelig å se at sentrale myndigheter overprøver
kommunene. Tror det er vanskelig å få endret på dette, i hvert fall i overskuelig framtid. Mener at
entydige navn er en viktig sak, men tror ikke det kan tvinges gjennom. Må kunne gjennomføres på
sikt, men kan ikke gjennomføres ved direkte «press».
En annen av møtedeltagerne mente at forskriften er sperren her, ikke datasystemet. Har en sak
gående med «NN» kommune om å endre vegnavnet på en veg i kommunen (2 veger med samme
navn og samme postnummer). Anbefaler ikke å legge kommunenavnet til i slutten av adressenavnet
– vil skape uklarhet, fordi kommunenavnet som regel ikke brukes ved for eksempel henvendelse til
nødetatene. Brukes heller ikke ved adressering av post. Mener en bedre løsning er å bruke
postnummeret i tillegg til adressenavnet.
Fra en annen deltager ble det sagt: Mener at også vegnavn som ligner hverandre i samme kommune
bør endres. (For eksempel Skolegata, Skolevegen)
Brønnøysundregistrene har tatt i bruk adresse-id fra matrikkelen. (Unik på nasjonalt nivå). Adresse-ID
fungerer som en entydig nummeridentifikasjon. Det kommer fram at denne koden benevnes ulikt i
de forskjellige systemene. Den kalles primærnøkkel, ID-nøkkel, osv.
SSB har utfordringer med personer som er registrert bosatt på adresser som ikke finnes i
matrikkelen.
En møtedeltager stilte spørsmålet: Hvilke krav skal stilles til de tre felleskomponentene matrikkel,
enhetsregisteret og folkeregisteret for å skape en entydig adresse-ID i de sammenslåtte
kommunene?
En møtedeltager spurte: Hvordan skal man identifisere riktig adresse i kommuner der det er flere
gater/veger med samme navn og nummer? Hva skal man velge som tilleggs-ID? Postnummer, eller
lignende?
I diskusjonen rundt dette ble det fra en møtedeltager uttrykt: sterkere kobling mellom
adressenummeret og postnummer? Postområdet er ikke en del av den offisielle adressen, slik at da
må dette i tilfelle forskriftsreguleres, fordi det er Posten som regulerer postområdene. Må ha
systemer som gir robusthet i forhold til å håndtere både like adressenavn og adressenavn som ligner
hverandre i samme kommune.
Videre ble det understreket at for Postens vedkommende er det ikke noe problem å forholde seg til
samme vegnavn i samme kommune pr. nå med forskjellig postnummer. Det kan komme lovendring i
postloven som regulerer hvem som skal overta ansvaret for omfanget av postområdene.
Lovendringene har vært ute på høring, men er ikke vedtatt enda. Det vil bli endringer i regelverket.
Bør ligge varsling i matrikkelen dersom det er flere veger/gater i samme kommune med samme navn.
En deltager stilte spørsmål ved om postnummeret kanskje ikke vil være tilstrekkelig i tilfeller der
nødetatene må rykke ut – Hvem vil huske på postnummeret i en slik situasjon?
En annen møtedeltager viste til Nordhordalandsprosjektet og spurte om nevnte rapport beskriver
noe av adresseproblematikken der det er like adresser? Mener at det må åpnes for visse friheter i en
overgangsperiode der det er/blir like adressenavn i samme kommune – minner igjen om at
adressenavn er en politisk prosess.
Atter andre møtedeltagere mente at postnummeret ikke er naturlig for folk å bruke som en del av en
adresse-ID.
En annen møtedeltager nevnte at et moment i forhold til å ha strenge regler for entydige vegnavn er
at mange kan ha problemer med å nyansere likelydende vegnavn. Må også huske på våre nye
landsmenn i denne sammenhengen
Denne utfordringen ble så fulgt opp av en møtedeltager: Mener det må kommuniseres godt ut til
kommunene om viktigheten av entydig adressering i forbindelse med kommunereformen. Mener at
ikke alle kommuner har tatt denne problematikken inn over seg til nå. Stadnamnlova regulerer
skrivemåten på vegnavn, selv om det er kommunen som avgjør selve navnet. Mener at man bør
unngå like forledd i adressenavn, For eksempel Blåbærstien, Blåbærvegen, osv. Også forskjellige
skrivemåter som uttales likt bør unngås. Eks.: Hoelsvegen og Holsveien.
Flere mener at postnummeret ikke nødvendigvis er en god nok ID-faktor som tillegg til
adressenavnet. Mange har ofte flere adresser, en bostedsadresse og en postboksadresse.
Adressetilleggsnavn, kan dette benyttes?
Det ble stilt spørsmål om synspunkter på om det er praktisk mulig å etablere en entydig landskode
innen den varslede kommunesammenslåingen 1. januar 2017, eller om man må ha midlertidige
løsninger. Posten mener dette kan bli vanskelig, og er enig med Kommunal- og
moderniseringsdepartementet i at man må ha lengre tid på seg for den store sammenslåingen, men
mener at man for de tre vestfoldkommunene vil kunne ordne det.
Nytt kommunenummer ved sammenslåing, eller beholde kommunenummer til den bestående
kommunen? Pr. nå er det SSB som er ansvarlig for tildeling av kommunenummer, og de signaliserer
at sammenslåtte kommuner som hovedregel bø få nytt kommunenummer. Det ble stilt spørsmål ved
om SSB har fått delegert denne myndigheten, eller om det er en administrativ beslutning som er
fattet og som baserer seg på sedvane.
Det ble fra en representant gitt uttrykk for at det er viktig at Kartverket kommer med forslag til
nødvendige forskriftsendringer for å håndtere dagens praksis, for eksempel i Posten når det gjelder
tildeling av adresser i sine registre. Det bør inntas i referatet hvor mange adressekollisjoner man vil få
ved sammenslåing av de tre Vestfoldkommunene.