1. No category

Den norske adelens comeback ­ VG+
UNDER DRONNINGENS BLIKK: Vallø stifts grunnlegger i 1727, dronning Sophie Magdalene, betrakter den første heilnorske stiftsdame Sophie Huitfeldt .
– Historien blir levende her på Vallø, sier Sophie. Foto: KRISTER SØRBØ.
Den norske adelens comeback
I Norge ble adelskap avskaffet ved lov i 1821. Men i Danmark har Sophie Huitfeldt (20) ført arven videre – som første norske adelsfrøken ved Vallø slott.
Av Jon H. Rydne, Krister Sørbø 7. august 2015
Sophie Huitfeldt tar av seg skinnjakken. Finner frem den midnattsblå kjolen. Får hjelp til å anbringe det røde ordensbåndet med bryststjerne. Ti unge adelsfrøkner er
samlet i det vakre værelset på Vallø slott utenfor København. Ni er danske, men Sophie er norsk. I rommet ved siden av venter dronning Margrethe.
En time senere sitter den 20 år gamle norske studenten og prater med Danmarks dronning, som første heilnorske stiftsdame ved Vallø – «en kongelig og mild
frøkenstiftelse for ugifte døtre av den danske adel».
Nei, den norske adelen er slett ikke død, selv om grunnlovsgutta på Eidsvoll avskaffet den med et pennestrøk i 1814, og Stortinget lovfestet det i 1821.
DEKANESSE­HJELP: Dekanesse Marianne Bardenfleth hjelper Sophie med ordensbåndet. Flere av Bardenfleths formødre var også dekanesser på Vallø slott.
Foto: KRISTER SØRBØ
– Det var nok det å få møte dronningen som gjorde at jeg sa ja, da pappa spurte om jeg kunne tenke meg å bli stiftsdame på Vallø. Det var en en­gang­i­livet­
mulighet. Jeg må nok innrømme at det føltes litt kunstig – det har jo ingen praktisk funksjon, bortsett fra at jeg får borett til leiligheter på slottet, som kan hende blir
nyttig en gang, sier Sophie.
Men hvordan endte en ung, norsk kvinne på et dansk slott med Danmarks dronning og en flokk adelsdamer? For å finne svaret på det må vi foreta en times reise til
et annet – og enda mektigere – slott, i Kongens by København.
Første norske adelsmann
For samtidig – en strålende vårsøndag – toger blomsten av Danmarks adel inn i den praktfulle Alexandersalen på Christiansborg slott – grever, grevinner, baroner
og komtesser. Men en av dem er norsk: Sophies pappa, Carl Huitfeldt (58). Nå skal han ta plass rundt styrebordet i Dansk Adelsforening, som første norske
adelsmann noensinne.
Stadig finnes det 21 norske adelsslekter, som står oppført i «Danmarks Adels Aarbog». Til sammen utgjør de 580 personer mellom 20 og 80 år, per 2014.Og en av
dem med lengst tradisjoner, som regnes blant uradelen, er Huitfeldt.
Slektens berømte forfedre teller blant andre sjøhelten Iver Huitfeldt og obersten Tønne Huitfeldt. Iver reddet den dansk­norske flåten fra å bli knust i slaget i Køge
bukt i 1710 under den store nordiske krig. Han ofret sitt eget skip, «Dannebrog», og ofret med det livet sammen med mannskapet på 600 mann. Tønne var
kommandant på Fredriksten festning og ledet i 1659–60 det vellykkede forsvaret av Halden mot en overlegen, svensk hær.
NYGAMMEL UNION: Dansk og norsk adel sammen i Alexandersalen på Christiansborg slott i København. – Med Carl på laget skal styret i Dansk Adelsforening
arbeide for å rekruttere flere nordmenn som medlemmer, sier formann Anna von Lowzow. Foto: KRISTER SØRBØ
Ved de praktfulle dørene inn til Alexandersalen blir Sophies foreldre, Carl og hans hustru Iljen, møtt av Adelsforeningens påtroppende formann Anna von Lowzow.
Også Anna skriver historie: Hun er første kvinne som leder foreningen – født komtesse Lerche­Lerchenborg, nå gift med hoffjegermester Klavs von Lowzow.
I Danmark er hun kjendis – som producer i Nordisk Film og ekspertkommentator i dansk TV 2 på kongelige begivenheter. Det var Anna som sto bak
dokumentarserien om den danske kongefamilien, «En kongelig familie» fra 2003.
– Velkommen, Carl! Det er en stor glede at vi endelig får en representant for den norske adel inn her i foreningen.
­ Adel er nærmest tabu
– Hvorfor ville du ha Carl inn i styret for Dansk Adelsforening?
– Jeg har samarbeidet med Carl i arbeidet med «Danmarks Adels Aarbog», som Adelsforeningen gir ut, og så har jeg lest Carls glimrende storverk om familien
Huitfeldt. Jeg ble så glad for å oppdage en norsk adelsmann som skrev om sin familie og var stolt av sin herkomst.
SPEILING: – Det er dessverre sjelden man skriver om adelen i Norge, sier den nye formannen i Dansk Adelsforening Anna von Lowzow til Carl Huitfeldt, i den
praktfulle Alexandersalen på Christiansborg slott. Foto: KRISTER SØRBØ
– I Norge er det jo helt greit å skryte av hyttepalasser og digre biler, men å snakke om at man er adelig, det er nærmest tabu. Jeg kjenner jo mange norske adelige, og
de er klare der: – Nei, Anna, hysj, det der kan vi ikke snakke om … Jeg forstår det s'gu ikke, sier Anna og rister oppgitt på hodet.
– Men nå skal vi få en slutt på dette, ler hun. – Med historiebevisste Carl, som er stolt av sin familiebakgrunn, i styret skal vi arbeide for å rekruttere flere nordmenn
som medlemmer.
Anna må hilse på flere ankommende adelsfolk, men så er hun tilbake, ivrig og insisterende:
– Det dere nordmenn synes å glemme, er at alle de viktigste Eidsvollsmennene i 1814, hovedarkitektene bak Grunnloven og det norske demokratiet, var adelige: de
Falsen, Anker­brødrene, Wedel Jarlsberg, Løvenskiold! Jeg er jo i familie med de Falsen, for øvrig, smiler Anna.
– Ja da, jeg vet at de Falsen frasa seg de­en og adelskapet sitt på Eidsvoll, men det var jo en symbolsk handling den gang, i en opphetet politisk situasjon, sier Anna.
GREVERÅD: Henrik greve Holstein (t.h.) prater historie med Carl. – Jeg er opptatt av om adel egentlig er noe som staten kan avskaffe med et pennestrøk. Jeg
mener nei, sier greven. Foto: KRISTER SØRBØ
Vil ikke ha statlig innblanding
I salen vrimler det av mennesker med tradisjonstunge navn, som det suser dansk­norsk historie av: Ahlefeldt­Laurvig, Wedell­Wedellsborg (Wedel), Holstein,
Moltke, Rosenkrantz, Iuel.
Det norske, nybakte styremedlemmet slår av en prat med Henrik greve Holstein, som er jurist.
– Jeg er opptatt av om adel egentlig er noe som staten kan avskaffe med et pennestrøk. Jeg mener nei, sier greven.
–For det første er jo norsk adel også dansk adel, og adel er ikke avskaffet i Danmark, selv om alle privilegier og rettigheter ble fjernet i henholdsvis 1849 og 1919.
For det andre er adel en befolkningsgruppe, som er definert gjennom sin avstamning og visse kulturelle trekk, og det kan jo ikke staten forandre på! forklarer greven
til VG.
– Norsk adel er altså nordmenn, som på mannssiden nedstammer fra dansk­norske adelsslekter som før 1821 var bosatt i Norge, slår Holstein fast.
I DE HØYE HALLER: Norsk adelsmann i Christiansborgs hvelvede saler. Her holder Danmarks parlament Folketinget, Høyesterett og Statsministerens kontor til.
Dessuten benytter kongehuset fortsatt flere deler av slottet. Foto: KRISTER SØRBØ
­ Viktig for identitet og tilhørighet
– Det betyr mye for meg at hele familien er med meg her på dette vakre stedet, som har vært maktens sentrum i mer enn 600 år. For dette dreier seg om
slektstradisjoner. Jeg tror det å ha røtter og være del av en slekt er særlig viktig i dag, i et samfunn preget av rotløshet, sier Carl Huitfeldt (58).
I tillegg til Iljen og Sophie har også Carls sønner Christopher (27) og Peder (25) tatt turen til Danmark for den høytidelige anledningen.Selv er han medlem av flere
organisasjoner som arbeider med slektshistorie.
– Da Anna ringte og spurte om jeg ville være med i Bestyrelsen i Adelsforeningen, kom det veldig overraskende, forteller Carl.
– Jeg har jo vært medlem av foreningen i mange år, men å sitte i styret er noe annet. Vi få av adelig slekt i Norge ligger lavt, vet du; sånt snakker man ikke om i
dagens Norge. Det er jo dem som mener at slekt er noe man bør motarbeide, fordi det konserverer klassesamfunnet. De glemmer betydningen det har for identitet og
tilhørighet.
Carl er statsviter av utdannelse og har arbeidet i Næringsdepartementet i nærmere 20 år. I dag er han forfatter og driver C. Huitfeldt Forlag, som hans far Claus
Huitfeldt grunnla.
HJEMMETS LUNE BOKTEMPEL: – Jeg trives best i godstolen i biblioteket, sier Carl. Her blar han i sin egen bok om slekten Huitfeldts historie hjemme i huset i
Oslo. Foto: KRISTER SØRBØ
– For meg handler dette om historie. Foreningen gir ut «Danmarks Adels Aarbog» hvert tredje år. Boken feirer i år utgivelse nr. 100. Første bok kom i 1884. Blant
historikere regnes den som et av de viktigste slektshistoriske kildeverkene vi har, ikke minst siden slektene i boken har hatt sentrale posisjoner i Danmark­Norges
historie gjennom mange hundre år. Å få arbeide med denne boken er hovedgrunnen til at jeg sa ja til vervet, forklarer han.
Familie­adel
Å være adelig betyr i dag først og fremst å være bevisst sin nedstamming fra en gammel slekt, og å være ansvarlig for en historisk arv, enten den er et gods eller
bare en familiefortelling, mener Carl.
– Historien er levende i vår slekt, og vi har stadig mange gamle ting som omgir oss og minner oss om de som kom før oss, forteller han.
I løpet av årene har gårdene og godsene forsvunnet ut av familien, som Hafslund, Elingaard og Tronstad og flere gods eller slott i Danmark og Sverige.
– Huitfeldtene har aldri vært så flinke med økonomi, ser du, så det eneste vi har igjen nå, er slektens jordiske levninger. Derfor betyr det huitfeldtske gravkapell på
Hurum mye for hele familien. Det tar vi godt vare på, sier Carl.
GRAVKAPELLET: I Det huitfeldske gravkapell på Hurum ligger slektens medlemmer i sine kister. Sentralt står de to krigsheltene Tønne og Iver Huitfeldts kister.
– Vi var aldri så gode med gods og gull, og i dag er slottene og herregårdene slekten engang hadde, gått ut av familien. Men gravkapellet har vi ennå! Det rommer
slektens felles hukommelse og er vårt nervesentrum og kraftkilde også i dag, sier Carl Huitfeldt. Foto: FRODE HANSEN
Det er det største private gravkapellet i Norge. Her hviler heltene Iver og Tønne Huitfeldt blant sine slektninger. – Det er vi stolte av, sier han.
Mange av medlemmene av dagens adelsslekter i Norge er i familie, nært eller fjernt. For eksempel er Wedel Jarlsberg, Anker og Løvenskiold nært knyttet til
hverandre, også til Huitfeldtene litt lenger tilbake i tid. Noen prester finner du ikke blant huitfeldtene. De militære dominerer totalt.
– Vi har nok vært krigerske skeptikere opp gjennom årene, sier Carl og ler.
Første helnorske adelsfrøken
Fem mil unna, på det eventyrlige Vallø slott, sitter altså Iljen og Carls datter Sophie og konverserer med dronning Margrethe. For også den yngste generasjon
Huitfeldter skriver historie denne aprildagen. Sophie er nemlig blitt stiftsdame på Vallø slott, og bærer som første heilnorske adelsfrøken noensinne Valløordenen
med bånd og bryststjerne.
Det er en tradisjon at dronning Margrethe gir alle de nye stiftsdamene audiens. Under audiensen bærer stiftsdamene den eksklusive ordenen. I år var det ti unge,
adelige frøkner som fikk møte Margrethe.
DRONNING MED ADELSFRØKNER: I midten vår første heilnorske adelige stiftsdame, 20 år gamle Sophie Huitfeldt – rett bak dronning Margrethe. Foto: RUDY
HEMMINGSEN/VALLØ STIFT
– Det var en spesiell opplevelse. Det er jo ikke så mange norske jenter som får en slik mulighet, forteller Sophie.
– Vi var spente alle sammen, der vi sto på rekke i stuen. Dronningen kom inn og tok alle i hånden. Vi neiet og ble presentert for dronningen av en lakei. Jeg var
nervøs, for man skal neie skikkelig ballerina­dypt for Danmarks dronning, ikke bare et kort jentekniks. Men jeg holdt balansen, ler Sophie.
– Så gikk vi inn i et annet rom og ble kalt inn til audiens alene med dronningen, en etter en.
– Hva snakket dere om?
– Dronningen ville vite hva jeg drev med, mine studieplaner og dagliglivet i Norge. Jeg var kjempenervøs før jeg gikk inn, men dronning Margrethe var så rolig og
avslappet, så det smittet over.
Familien Huitfeldt er samlet på Huitfeldt kro ved Køge bukt da Sophie forteller om dronningmøtet sitt. Her sto det berømte slaget i 1710, som gjorde Huitfeldt til et
heltenavn i Danmark­Norge. På bordet står det bajer og erkedanske hakkebøffer. På veggen henger portrettet av Iver Huitfeldt, som kroen er oppkalt etter. Et
steinkast utenfor krodøren kneiser minnesmerket over sjøhelten.
KJENDISER: Huitfeldt­navnet er berømt i Køge, der Iver Huitfeldt i 1710 ga sitt liv og reddet den dansk­norske flåten fra å bli ødelagt av svenskene. Her poserer
familien med eieren av Huitfeldt restaurant. Foto: KRISTER SØRBØ
­ Et nyttig nettverk
Ved jubileet for fem år siden var det stor festivitas her, med dronning Margrethe i spissen og familien Huitfeldt som æresgjester.
–Jeg overbrakte en gave fra pappa, boken om Huitfeldt­slekten gjennom 600 år. Hun husket at hele familien hadde vært her til jubileet. Iver Huitfeldt er jo en
skikkelig helt her i Danmark! Dronningen takket for boken, og så snakket vi om 17. mai, som hun var med og feiret i 1814­jubileumsåret i fjor. Hun fortalte at hun
hadde hatt det «meget nemt» i lag med den norske kongefamilien, forteller Sophie og blir tankefull.
– Det var litt uvirkelig, det hele. Vallø­ordenen er jo bare et symbol i dag, en gammel, historisk tradisjon. Det er spesielle regler for når man kan bære den. Blant
annet kan den bæres i brylluper og til galla, men jeg tror neppe det blir så aktuelt for meg i Norge, ler Sophie.
Til daglig studerer Sophie realfag på Universitetet i Oslo for å samle studiepoeng. Planen er å studere medisin – kanskje her i København. Selv om det føltes litt
kunstig å bli stiftsdame, ser hun flere fordeler enn å få møte dronningen.
– I tillegg blir jeg kjent med mange danske adelsjenter, og får et spennende, potensielt nyttig nettverk for fremtiden.
UNDER DRONNINGENS BLIKK: Vallø stifts grunnlegger i 1727, dronning Sophie Magdalene, betrakter den første heilnorske stiftsdame Sophie Huitfeldt . –
Historien blir levende her på Vallø, sier Sophie. Foto: KRISTER SØRBØ
­ Ingen praktisk betydning
Sophie har møtt dem til noen arrangementer før også.
– De er hyggelige og høflige, kan du si – vant til å konversere, så samtalen går greit, men de er nok litt stivere og mer formelle enn vi er vant til i Norge. Og så er de
mer bevisst sin posisjon enn vi er. Tross alt er jo ikke adelen avskaffet i Danmark, selv om privilegiene for lengst er borte, reflekterer Sophie.
– Hva tenker du selv som ung kvinne om det å være adelig i dag?
Sophie tenker seg om. Tar en slurk Carlsberg.
– Tja … jeg har alltid visst det, men det gjør jo ingen forskjell til daglig. Pappa er ekspert på slektshistorie, så alle i familien har et sterkt forhold til dette med slekt
og familietradisjoner. Og det er klart at historie blir ganske spennende å lese om når dine egne slektninger spiller viktige roller, reflekterer Sophie.
PÅ EN BENK I SLOTTETS HAVE…: – Hadde jo ikke vært så ille å bo her en stund … ler en laid back Sophie på benken utenfor majestetiske Vallø slott.
Selv har hun bidratt i boken med å tegne ut collager av våpenskjold.
– Vet vennekretsen at du er adelig?
– Jo, de vet jo det, men det er ikke noen stor greie. Det har ingen praktisk betydning overhodet, så du får ingen spesiell kred i miljøet for det. Da må du nok være
kjendisbarn eller ha styrtrike foreldre eller noe sånt, ler Sophie.
Norsk adels lave profil
– De få gjenværende, norske adelsfamiliene har valgt å holde en svært lav profil i Norge, som Huitfeldt, Wedel Jarlsberg og Treschow, sier historiker Carl
Emil Vogt.
Han skrev i fjor biografi om greven, Eidsvoldsmannen og senere stattholder i Norge Herman Wedel Jarlsberg.
De fleste familiene har også fjernet adelskjennetegnene, som von eller de foran navnet. På Eidsvold fjernet jo Christian Magnus Falsen de­en foran Falsen og frasa
seg sitt adelskap.
Vogt mener det er et tankekors at flere av de viktigste Eidsvold­mennene, de som la grunnlaget for det moderne, demokratiske Norge, alle var adelsmenn: de Falsen,
grev Herman Wedel Jarlsberg, Løvenskiold og Anker­fetterne.
– Diskresjonen skyldes nok at man har opplevd negative reaksjoner og er engstelig for å bli satt i bås som antidemokrater eller snobber. Særlig var jo dette en faktor
på 70­tallet, da radikalismen blomstret i mange miljøer i Norge.
Vogt mener at vi i dag har et mye mer avslappet forhold til slike ting.
– Og aldri før har vel nordmenn vært mer opptatt av slektshistorie! Se bare på NRKs slektshistorie­program «Hvem tror du at du er?» med skyhøye seertall eller
VGs slektssøk i fjor «Er du i slekt med en eidsvoldsmann?», som hadde over en million søk, reflekterer historikeren.
VÅPENSKJOLD: Familien Huitfeldts våpenskjold. Foto: FRODE HANSEN
Fakta om Vallø Stift
■ Vallø Stift er en selveiende institusjon (ervervsdrivende fond), som ble opprettet i 1737 av Christian VIs gemalinne, dronning Sophie Magdalene.
■ Vallø er et av Danmarks største gods, med ca. 4200 hektar dyrket mark.
■ Det overordnede formål med stiftelsen var å hjelpe en gruppe i samfunnet som hadde vanskelige kår.
■ Vallø var «en kongelig og mild frøkenstiftelse for ugifte døtre af den danske adel – Gud til ære, og fyrstelige, grevelige og adelige personer til hjælp».
■ Utviklingen har ført med seg at målgruppen ikke lenger er i denne situasjon. De innskrevne stiftsdamene har i dag mulighet for å leie en av leilighetene på slottet
til redusert leie.
■ Ved fylte 18 år får stiftsdamene Valløbåndet med bryststjerne, og Hennes Majestet Dronningen mottar dem i audiens. Audiensen gjennomføres normalt
annethvert år på Vallø slott.
■ Ugifte kvinner som tilhører den danske adel kan la seg innskrive.
■ Dekanessen, Marianne Bardenfleth, holder det daglige oppsyn med slottet og stiftsfrøknene.
■ Pr. i dag er 80 stiftsdamer innskrevet ved Vallø.
■ Tre adelige stiftsdamer bor der fast i dag.
AUTOGRAF: Carl skriver autografen sin under portrettet av forfaderen, sjøhelten Iver Huitfeldt. Foto: KRISTER SØRBØ
Fakta om Dansk adelsforening
■ Enhver person tilhørende dansk adel kan være medlem av Dansk Adelsforening, uansett hvor vedkommende bor.
■ Foreningens viktigste oppgave er å utgi «Danmarks Adels Aarbog», et register over alle nålevende familier av dansk adel. Boken utgis hvert tredje år.
■ Foreningen skal etter omstendighetene yte støtte til personer eller foreninger som beskjeftiger seg med eller eier kulturelle verdier med tilknytning til den danske
adel.
■ Foreningen skal forestå arrangementer som styrker samholdet mellom medlemmene.
■ Foreningen har en egen avdeling for unge adelige, hvorfra det dannes internasjonale nettverk. Når de unge reiser til utlandet, er det alltid en adelsforening hvor de
raskt kan få kontakt med andre unge.
ANEGALLERI: Om ikke lenge skal Sophie Huitfeldt i audiens med dronning Margrethe. Fortidens kongelige følger med fra veggene i Valløs galleri. Foto:
KRISTER SØRBØ
Fakta om Norges adel
■ 21 norske adelsslekter står oppført i «Danmarks Adels Aarbog».
■ Pr. 2014 talte de til sammen ca. 580 voksne personer. 40 av dem er medlemmer i Dansk Adelsforening.
■ Slektene er, i alfabetisk rekkefølge: Anker, Aubert, de Falsen, Galtung, Huitfeldt, Iuel, Knagenhielm, Koefoed, de Linde, Leunbach, Lowzow, Løvenskiold,
Munthe af Morgenstierne, Munthe­Kaas, Rosenvinge, Ross, Scheel, Treschow, Wedel Jarlsberg, Werenskiold, de Wibe, Wleugel.
■ I Store Norske Leksikon defineres adel som «samfunnsklasse med lovfestede, arvelige politiske og sosiale forrettigheter; forekommer fra de eldste tider i de fleste
kulturer.»
■ I dag har adelen med noen få unntak mistet ethvertprivilegium eller særrettighet i alle land.
■ Ordet betyr opprinnelig «egentlig, uforfalsket», men fikk snart betydningen «best» eller «riktigst».