1. No category

gandonasjon Parkering
Torsdag 2. juli 2015
Jeg blir så stressa av å parkere. Det er så mye å tenke på,
og så mye som kan gå galt.
Tankeprosessen starter i lang tid før jeg når reisemålet.
Da må en vurdere hvor det er rimelig å parkere, hvor det
sannsynligvis er ledig plass og hvor en kan parkere uten å
måtte gå milevis for å komme dit en egentlig skal. I Bodø
er parkering nærmest umulig. Da jeg var sommervikar i
Avisa Nordland parkerte jeg fast utenfor Bodø spektrum
eller Bankgata skole. Jeg kunne like gjerne sykler til jobb
eller tatt bussen. Mosjon fikk jeg i allefall, og der var det
trygt, gratis og ikke fullt.
Men av og til kommer man i kjipe situasjoner hvor man
ikke kjenner til byen. Da vet man jo ikke hvor parkeringsplassene er. På vei til Oslo, med bil for første gang, var
det et sted jeg visste med sikkerhet at jeg kunne parkere:
parkeringshuset ved Oslo S. Det gikk greit, men dersom
jeg skulle stått der 24/7 i halvannet år ville det blitt så
dyrt at jeg like greit kunne leid privatsjåfør. Dette innebar at jeg måtte lete i gate etter gate. Og da kommer alle
disse reglene inn. Du må lese skilt. Der står det når du
kan parkere, hvor lenge og om du kan stå der eller ikke.
Noen steder er det til og med enveiskjøring. Klok av skade
parkerer jeg nå i riktig vei i en enveiskjørt gate. Av og til
er gatene stengt på grunn av snømåking eller for å fjerne
støv. I tillegg, etter å ha lett langt om lenge, og du finner
en liten flekk av ledig plass helt ytterst på kanten, spør
du deg: hvor langt er det unna gangfeltet eller veikrysset?
Og hvor stor avstand var det igjen man kunne parkere?
En, to eller tre meter? Det fører til at jeg enten a) ringer en
venn, b) spør publikum eller c) kjører videre.
En del av byparkeringsopplegget er en annen «favoritt»:
lukeparkering. Da må en bruke speil og full konsentrasjon. I hode hører jeg kjørelærerens kompliserte instruksjoner. Sist dette skjedde spurte jeg noen snille personer
på gata om de kunne hjelpe med å se slik at jeg ikke ville
treffe bilene bak og foran meg. Til slutt endte det opp med
at en av dem hev seg i bilen og parkerte for meg.
Jeg er så glad at parkeringssituasjonen på Stokmarknes
er enklere.
Anja
Norge på langs for organdonasjon, på Sortland møtte de ildsjelen Kamilla Fossem. Foto: Sanne Slåtten
KART: Halvbrødrene viser Kamilla sykkelruta. Foto: Sanne Slåtten
3